Fra Lyderhorn til Greenwich

Etableringen av en felles nullmeridian i Norge i perioden 1770-1970

Fra Lyderhorn til Greenwich

Etableringen av en felles nullmeridian i Norge i perioden 1770-1970

Kartverket

Lokale geomatikkdager28.01.2020Anne C. LienFylkeskartsjef

Fylkeskart fra Nord-Norge, 1918 (Kartverket)

Universitetet i BergenInstitutt for geografi

BakgrunnBakgrunn• Forskningsområde: Historisk kartografi,

motiver bak kart, hvordan kartografiske elementer ble brukt som politisk instrument

• Tidsperiode: 1700- og 1800-tallet. Store omveltninger. Norge i union med Danmark og deretter med Sverige

Universitetet i Bergen. Foto: EIA, UiB

GradnettetGradnettet• Breddegrader:

• Sirkler parallelt med ekvator

• Blir mindre og mindre jo lengre man kommer fra ekvator

• Lengdegrader:

• Linjer fra pol til pol

• Alle linjene er like lange

• Deler kloden som en appelsin i båter

• Kalles også meridianer

PosisjonsproblemerPosisjonsproblemer• Oppdagelsestiden fra 1400-tallet: Stor utvikling

• Breddegrader: Lett å finne ved observasjon

• Lengdegrader: «Umulig» i mange århundrer

• Mange forlis

• 1714: Britene utlovet dusør

• Urmakeren John Harrison: Skipskronometeret, 1759

Hvor er null?Hvor er null?• Kun 1 horisontal referanselinje med 0 grader: Ekvator

• Uendelig mange potensielle vertikale 0-linjer: Meridianene

• Politisk og praktisk valg

Breddegrader og lengdegrader (lpc1.clpccd.cc.ca.us)

Tid og sted (Anne C. Lien)

Historiske nullmeridianerHistoriske nullmeridianer• Ptolemeus: ca. år 100-170 e.Kr.: Nullmeridian på Kanariøyene:

• Ferro (=El Hierro): «Kanten av verden», det vestligste punktet

• 25 forskjellige nullmeridianer i flere hundre år:

• Azorene

• Pico (de Teide, Tenerife)

• Amsterdam

• Roma

• St. Paul’s Cathedral i London

• Nôtre Dame-katedralen i Paris

Ptolemeus med en armillarsfære, av Joos van Ghent og Pedro Berruguete, 1476, Louvre, Paris (Wikimedia Commons)

Nullpunktet i Paris (Anne C. Lien)

Ferro/den lille Kanariøyen El Hierro (Google Maps)

Forsøk på standardiseringForsøk på standardisering• Stor forvirring p.g.a. de mange nullmeridianene

• 1634: møte i Frankrike

• Ferro ble valgt som felles nullmeridian

• Påbudt gjennom kongelig dekret i 1634

• Fortsatt mange forskjellige meridianer i bruk

«Nullmeridian fastsatt til øyen Ferro, etter dekret fra Kong Ludvig XIII»

Jean-Claude Dezauche – Carte d’Europe/Mapof Europe, 1789(Wikimedia Commons)

MaktkampMaktkamp• Politisk og symbolsk valg av

nullmeridian

• Nasjonale nullmeridianer – nasjonal selvbevissthet

• Observatorier med nullmeridianer i Paris og Greenwich på slutten av 1600-tallet

• Amerikanske nullmeridianer som reaksjon på europeisk kartografisk dominans

Abel Buells kart over United States of North America, 1783 (Library of Congress)

Tid og stedTid og sted• Nullmeridianen er utgangspunktet

• Kl. 12.00 = solen i senit

• 1 time = 15 lengdegrader, 4 minutter = 1 lengdegrad

• Greenwich kl. 12.00 = Norge kl. 13.00

• Lokal soltid i flere hundre år

Lengdegrader og tid (academic.brooklyn.cuny.edu)

Lengdegrader/meridianer (krygier.owu.edu)

Kronometer (skipsur) på Oslo Observatorium (Arthur Sand)

Raskere kommunikasjonerRaskere kommunikasjoner• Teknologisk utvikling

• Telegraf: Funnet opp av Morse i 1837, kom til Norge i 1855

• Første offentlige jernbane i Norge: Oslo-Eidsvoll 1854

• «Jernbanetid»: 1840/1880 Storbritannia

• Bergensbanen: Vossebanen åpnet 1883

• 1895: Norge innførte jernbanetid

• Fortsatt: Ulike lokale tidssoner

Stasjonsklokken på Paddington, Central London, UK (Wikipedia), og på Jernbanestasjonen i Bergen (Anne C. Lien)

«Oversigtskart over Vossebanen og dens Omgivelser» 1886 (Nasjonalbiblioteket)

Nesttun stasjon før 1890 (Nasjonalbiblioteket)

Globale tidssonerGlobale tidssoner• Vanskelig overgangsperiode mot nasjonal standardtid

• 5 tidssoner i Norge? 1 t 47 min forskjell

• 1879: Forslag om 24 globale tidssoner, 1 time/15 lengdegrader mellom hver

• Forutsetning: En global nullmeridian som utgangspunkt

Verdens tidssoner (shipstraffic.net) 15 grader øst, der lokal soltid = norsk standardtid (lahistoriaconmapas.com)

Global nullmeridianGlobal nullmeridian• Internasjonale geografikonferanser

• Forslag til global nullmeridian:

• Ferro, Kheops, Betlehem, Jerusalem, Beringstredet, midt i Atlanteren, etc.

• Reflekterte nasjonenes interesser og politiske makt

• Greenwich ble anbefalt i Washington DC i 1884

• Suksess for globalisering

• Fortsatt nye forslag i flere tiår

• Kom svært sent i bruk på norske kart

Nullmeridianen i Greenwich (National Maritime Museum, London)

Situasjonen i Norge på 1700-talletSituasjonen i Norge på 1700-tallet

• 400 år i union med Danmark frem til 1814

• Nullmeridian gjennom København

• Mange kart manglet koordinater

• Internasjonale nullmeridianer som Ferro

• En rekke lokale nullmeridianer som var knyttet til lokal soltid:

• Bergen: Nullmeridian gjennom Domkirken

• -og Lyderhorn nullmeridian, ca. 1790

S. Thodal’s kart over Bergen og omgivelser, med nullmeridianen gjennom fjellet Lyderhorn. Fra ca. 1790 (Kartverket) Bergen domkirke, der den lokale

nullmeridianen gikk (Morten Dreier)

To typer nullmeridianerTo typer nullmeridianer• Noen nullmeridianer var «geografiske» = innmålte

• Noen var «observerte» = nøyaktig utregnet etter astronomiske observasjoner (som Greenwich, Paris, København, Uppsala, etc.)

• Den første observerte nullmeridianen i Norge: Trondheim (ca. 1790)

• Deretter Bergen (1791) og Kristiansand (1795)

Observatoriet i Bergen, 1897 (Universitetsbiblioteket)

En nasjonal nullmeridianEn nasjonal nullmeridian• Bedre infrastruktur knyttet landet

sammen

• 1779: Kongsvinger nullmeridian

• Grenseområdene i fokus

• Flaggstang, ikke noe astronomisk observatorium

Kongsvinger festning med flaggstangen, «nullpunktet» (Forsvarsbygg)

C.H.P. Lunds veikart over Sør-Norge, 1830 (Kartverket)

Sverige

Norge

Forvirrende mangfoldForvirrende mangfold• Til sjøs: Internasjonale meridianer

• Kart fra 1791 med 4 nullmeridianer: Paris, Pico (de Teide/Tenerife), Greenwich og Copenhagen

• «for sjømannens bekvemmelighet»

C.F. Groves kart over nord-vestkysten av Norge, 1791 (Kartverket)

Urolige tiderUrolige tider• Napoleonskrigene: Danmark mistet

Norge ved freden i Kiel i januar 1814

• Håp om norsk selvstendighet

• Grunnlovsdagen 17. mai 1814

• Kort krig med Sverige juli-august

• Ny union Sverige-Norge 1814-1905

17. mai (Store Norske Leksikon) Unionskart over Norge og Sverige, 1847 (wikiwand.com)

Det svenske og det norske flagget, med unionsmerket («sildesalaten») i øverste venstre hjørne (learn.learn.net)

Felles kartografi i unionen?Felles kartografi i unionen?• Norsk nasjonalfølelse og ønske om kartografisk

selvstendighet

• Sverige: Astronomisk observerte nullmeridianer i Stockholm og Uppsala

• Unionens regent: Den svenske kronprins Karl Johan (konge fra 1818)

• Sverige ønsket felles kartografi i unionen

Det gamle observatoriet i Stockholm (astronomiskungdom.se)

Kong Carl Johan/Jean-Baptiste Bernadotte, malt av Gérard (snl.no)

Observatoriet i Uppsala (Anne C. Lien)

Forsøk på kartografisk selvstendighetForsøk på kartografisk selvstendighet• 1815: Den norske professor Hansteen etablerte et observatorium ved

Akershus festning i Christiania (Oslo)

• Formål: En ny nasjonal nullmeridian gjennom hovedstaden

• Motstand fra kronprins Karl Johan

• Norske planer om en nasjonal kartlegging ble stoppet

Oslo, tidligere Christiania/Kristiania (Google Maps)

Akershus festning i Oslo (Tomasz Sienicki)

• 1816-diskusjoner

• Svenske forslag:

• Stockholm: Svenskene var villige til å gi den opp

• 5 grader vest for Stockholm: Geografisk sentral unionsmeridian

• Norske forslag:

• Kongsvinger: Den norske nasjonale nullmeridianen

• 10 grader øst for Paris: Ikke vitenskapelig innmålt

• Oslo: Ikke akseptert p.g.a.selvstendighets-symbolikken

Fem nullmeridianer i unionenFem nullmeridianer i unionen

Kart over Sverige og Norge (Kristian Aune)

• Strategisk kamp om kartografien i Norge og Sverige

• 1817: Kongelig svensk påbud om felles kartografi i unionen

• Ble aldri akseptert av Norge

• Permanent astronomisk observatorium i Oslo på 1830-tallet

• Ny svensk ordre om felles kartografi i 1834

• Ny norsk nasjonal nullmeridian etablert i Oslo i 1848

• Kalt Christiania-meridianen til ca. 1880, Kristiania-meridianen til 1925, og Oslo-meridianen fra 1925

• Hovedstadmeridianen ble hyppig brukt på norske kart i mer enn 100 år

Påbud og ulydighetPåbud og ulydighet

Observatoriet i Oslo (Anne C. Lien)

101 kart undersøkt101 kart undersøkt• Ca. 1770 – 1970

• Lokale nullmeridianer:

• Lyderhorn (i Bergen)

• Fuglenes (i Nord-Norge)

• Norske nasjonale meridianer:

• Kongsvinger

• Christiania/Kristiania/Oslo

• Internasjonale meridaner på norske kart:

• København

• Pico (de Teide, Tenerife)

• Paris

• Ferro

• Greenwich Utsnitt fra fylkeskart over Finnmark fra 1888, med den lokale nullmeridianen gjennom Fuglenes (like ved Hammerfest, vest for Nordkapp), i tillegg til den internasjonale meridianen Ferro (Kartverket)

FunnFunn• Lokale meridianer: Kun brukt i en kort periode

• Internasjonale meridianer:

• København: Bruken sluttet samtidig som unionen med Danmark i 1814

• Pico de Teide og Paris: Brukt fra tid til annen

• Ferro: Dominerende på 1800-tallet

• Greenwich: Kun på sjøkart, frem til 1900-tallet

• Nasjonale meridianer:

• Kongsvinger: På enkelte kart, + referert til frem til ca. 1930

• Christiania/Kristiania/Oslo: Erstattet Ferro som den dominerende meridianen ca. 1870

Rektangelkart over Hønefoss fra 1880, med referanse til avstanden fra Kongsvinger, og med Kristiania (Oslo) nullmeridan (Kartverket)

Gradvis globalisertGradvis globalisert• Nullmeridianen gjennom Greenwich ble anbefalt i 1884

• Greenwich ble brukt på norske topografiske kart fra ca. 1920

• En svært lang overgangstid

• Doble nullmeridianer ble brukt frem til ca. 1970

• Deretter: Kun Greenwich

Generalkart over Møre og Romsdal fra 1897, med både Paris og Kristiania (Oslo) som likestilte nullmeridianer (Kartverket)

Kommunekart over Sør-Norge fra 1967, et av de første topografiske kartene i denne undersøkelsen som hadde kun Greenwich som nullmeridian (Kartverket)

Fylkeskart over Hordaland fra 1936 med Oslo som nullmeridian, men med referanse til Greenwich (Kartverket)

Symbolsk kartografiSymbolsk kartografi• Hovedstadsmeridianens viktige

posisjon:

• Nevnt allerede i 1823

• Brukt på et kart i 1844

• Offisielt etablert i 1848

• Omfattende bruk i 100 år

• Voksende norsk nasjonalfølelse

• Nullmeridianen som kartografisk selvstendighetssymbol

Fylkeskart over Akershus fra 1844, som fokuserer på det nye observatoriet, og med den nasjonale hovedstadsmeridianen brukt for første gang (Kartverket)

‘Lengde fra Observatoriet’

Politisk instrumentPolitisk instrument• Ingen svensk –eller unions- nullmeridian på norske kart

• Kartografi som politisk instrument

Deler av Norgeskart fra 1829, med den internasjonale nullmeridianen Ferro, men også med referanse til nullmeridianene gjennom Christiania (Oslo) og København (Kartverket)

Takk for megTakk for meg• Spørsmål?

• www.uib.no

• www.kartverket.no

• anne.lien@kartverket.no

Datteren min ved nullmeridianen i Greenwich i 2011, én fot på den østlige og én på den vestlige halvkule (Anne C. Lien)