fremtidens by - mediaplanetdoc.mediaplanet.com/all_projects/9564.pdfsom allerede går og sykler....

Lysende besparelser Effektivisering av lysbruk i byen

Smart Skolevarme 100 prosent fornybar energi

Elektrisk miljøsatsing Hvordan planlegger Oslo en by for el-biler?

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

FREMTIDENS BY

FO

TO

: S

HU

TT

ER

STO

CK

Sverre Tiltnes BREEAM for utvikling av byer og tettsteder

Gunhild Stordalen Det handler om å legge til rette for de riktige valgene

Bærekraftig Byplanlegging

Energieffektivisering BREEAM

Grønn Transport

Fornybar Energi

Erik Soheim, Miljø- og utviklingsminister

SENTRUM ER VIKTIG FOR BYENS LIV OG BÆREKRAFT

FO

TO

: JE

TO

N K

AC

AN

IKU

2 · DETSEMBER 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

UTFORDRINGER

Byens sentrum må være attraktivt

Nesten 80 prosent av Norges befolkning bor i byer. Andelen øker. Derfor har det stor betydning hva byene gjør for å redusere sine klimagassutslipp. Erfaringene fra arbeidet i de største byene har også stor overføringsverdi til mindre byer og kommuner.

De tretten største byene, staten og næringslivet sam-arbeider i det na-sjonale program-met Framtidens byer. Hensikten

er å legge til rette for bedre byplanlegging slik at klimagass-utslippene går ned. At nærings- livet deltar i arbeidet med Framti-dens byer er helt nødvendig for å lykkes. De store næringsorganisa-sjonene og mange av deres med-lemsbedrifter er offensive og vil gjerne gå i bresjen.

Byene er for mennesker som arbeider, bor og tilbringer sin fritid der. Heldigvis gir mange av de gode tiltakene som reduserer klima- gassutslippene også positive effek-ter på bymiljøet. Greier vi å legge byene til rette slik at flere får lyst til å gå, jogge, sykle og bruke offentlige transportmidler, oppnår vi mye. Det vil gi færre biler på veiene og dermed lavere klimagassutslipp, mindre støy og sve-vestøv. Kanskje blir det også færre trafikkulykker. Samtidig bidrar det til bedre helse, og ikke minst triveligere forhold for de som allerede går og sykler.

Bevisst bruk av grønne tak, regnbed og beplantning er gunstig for å ta opp de økende nedbørs-

avdekket 80 000 kvm ledig gulv- areal i Skien sentrum. Her er det utviklingsmuligheter.

Gjennom Framtidens byer støtter Miljøverndepartementet og tre andre departementer en rekke gode utviklingsprosjekter og tiltak. Slik kan vi prøve ut nye løsninger i praksis. Framtidens byer er en viktig arena for samarbeid, utprøving, læring og erfaringsoverføring.

“Dagens globale miljø- og ressurs- krise presser frem et gjennomgripende skift i retning av en mer miljøvennlig, ressurseffektiv og klimarobust utvikling.”

Heidi Brovold Principal Consultant, Econ Pöyry

Rasmus Reinvang Head of Sustaina- bility Services, Econ Pöyry

VI ANBEFALER

SIDE 8

SIDE 8

Erik SolheimMiljø- og utviklingsminister

FREMTIDENS BY, 5. UTGAVE, DESEMBER 2011

Prosjektleder: Terje DybdahlTelefon: 22 59 30 00 E-post: [email protected]

Adm.dir.: Joanna HanssonRedigerer: Asbjørn EngdahlDesign: Lii TreimannKorrektur: Rett og slett, Storslett

Distribueres med: Finansavisen Trykk: Media Norge Trykk Oslo

Kontakt MediaplanetTelefon: 22 59 30 00Faks: 22593001E-post: [email protected]

Vi hjelper våre lesere til å lykkes!

Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med suksess.

til å utarme sentrum og gjør det vanskeligere å opprettholde denne kraften. Det er derfor viktig å ar-beide for å hindre at byen sprer seg uten styring og samtidig gjøre sentrum mer attraktivt. Mosaikk i Skien er et godt eksempel på by-miljøtiltak som gjør byen levende og attraktiv. Her har kommunen og næringsdrivende aktivisert gårdsrom og lokaler som tidligere lå mer eller mindre brakk. Det ble

“At næringslivet deltar i arbeidet med Framtidens byer er helt nød-vendig for å lykkes. De store nærings-organisasjonene og mange av deres medlemsbedrifter er offensive og vil gjerne gå i bresjen.”

mengdene. Samtidig er de grønne løsningene trivelige innslag i by-bildet. Parkområder, bekkedrag og turstier legger til rette for økt fy-sisk aktivitet og lek. Åpningen av Ilabekken i Trondheim med parker rundt har gitt et hyggelig område som ivaretar toppene i nedbørs-mengde på en elegant måte.

Sentrum er viktig for byens liv og bærekraft. Kjøpesentre og andre trekkplastre utenfor byen bidrar

Passivhus prosjektering

Certified Passivhaus Designer

(Passivhaus Institut, Tyskland)

St. Olavs gt. 28, Oslo 0166 www.hrtb.no

Kongsberg

“Kultur og Kunnskap”

Kongsberg Kommune

Fremtidsrettet byutvikling

Rådhuskvartalet

Urban transformasjon

Kristiansand Kommune

Framtidens Byer

Hatlane

Passivhusstandard Omsorgssenter

Ålesund Kommune

Passivhus prosjektering

Eureka Kunnskapsparken

Arendal

Entra Eiendom

BREEAM miljøsertifisering

HRTB Arkitekter har erfaring

og miljøkompetanse innen:

BREEAM

Licensert BREEAM Revisør

Norwegian Green Building Council

HRTB Arkitekter har erfaring og kompetanse

innen alle arkitektfaglige områder:

utredninger, reguleringsplaner

masterplannning

konkurranser, prosjektering i alle faser

ide- og konseptutvikling

gjennomføring av komplekse byggeprosjekter.

A r k i t e k t e r

M N A L

Datek lysstyringssystem administreres via en web-applikasjon og gir status på alle tilkoblede enheter ved bruk av trådløs kommunikasjon. Kommunen ser positive økonomiske resultater ved bruk av eksisterende løsning.

Ensartet tenning og slukking og fj ernovervåking av anlegget gir kommunen økt kontroll og oversikt på anlegget. Service personell tenner og slukker lys ved bruk av mobiltelefon, og sammen med eieren blir de varslet på SMS eller E-post dersom det oppstår feil på elektriske anlegget.

INTELLIGENT STYRING Skedsmo kommune har nå besluttet å videreutvikle samt utnytte fasilitetene i systemet, til også å implementere intelligent styring av enkel armaturer i en helt ny og rehabilitert veistrekning i Lillestrøm – Alexander Kiellandsgate.

Foreløpig har man installert 74 nye Datek styringsenheter (LCU). Enheten er plassert i armaturene sammen med en 150 w lyskilde. Anlegget kan dimmes trinnløst helt ned til 35 % og all

logging og datainnsamling foregår i vår styringsenhet.

DIMMESTRATEGI Kommunen har valgt å innføre en dimmestrategi hvor de dimmer helt ned til 40 % av den totale eff ekten etter midnatt. På investert lysstyringsmateriell oppnår kommunen en tilbakebeta-lingstid på ca 3 år gjennom reduserte energi og driftskostnader!

I tillegg oppnår man lengre levetid på lyskildene, og systemet varsler på SMS eller E-post dersom en lampe slutter å lyse.

TRÅDLØS KOMMUNIKASJON Løsningen benytter seg av trådløs kommunikasjon hvor man ikke er avhengig av å kommunisere over strømnettet eller via styrekabel. Man kan styre og overvåke enheter helt uavhengig av hvilken strømkurs / strømnett enhetene er tilkoplet. Dette gir kommunen en unik mulighet til å tilby sine innbyggere en ensartet styring av lys i utemiljøet, der all utendørs belysning vil kunne følge en felles plan for tenning, dimming og slukking av lys.

Der hvor fl ere eiere/ansvarlige benytter samme strømkurs kan man enkelt igjennom en strømmåler i styringsenheten (godkjent av Justervesenet), skille ut strømfor-bruket til den enkelte.

Våre løsninger ivaretar også mulighetene for energieff ektivisering i lysløyper, idrettsbaner og styringen kombineres enkelt i den samme plattformen.

Potensielle kunder som velger Datek lysstyringssystem går en lys fremtid i møte!

DATEK LYSSTYRING, GIR SMART GATELYS

Datek Wireless AS Besøksadresse: Instituttveien 6 2007 Kjeller Telefon: +47 92 03 80 00 Mail: [email protected] URL: www.datek.no

Skedsmo kommune har installert et

nytt gatelysanlegg i Lillestrøm. Datek

lysstyringsenheter er innmontert i

samtlige armaturer og ved bruk av trådløs

kommunikasjon og en web-applikasjon kan

lyskildene ved behov dimmes ned til 35% av

den totale eff ekten (150W)

DIMMER GATELYSET OG REDUSERER

ENERGIFORBRUKET MED 50 PROSENT

Asplan Viak står for kvalitet. For å skape optimale løsninger har vi de beste fagfolkene. Vi arbeider aktivt for en god og tett dialog med kundene våre, slik at vi sammen kan definere oppgaven og drøfte ulike løsningsforslag. Vi tilbyr tverrfaglig rådgivning og problemløsning, og gjennom bredt sammensatt kompetanse er vi en naturlig samarbeidspartner ved komplekse oppgaver.

www.asplanviak.no

Arkitektur By- og arealplanlegging Bygg og anlegg Geoinformasjon og visualisering

Landskapsarkitektur

Samferdsel Samfunnsanalyse Samfunnsplanlegging Vann- og miljøteknikkTekniske installasjoner

Asplan Viak kan energi og miljø

For mer informasjon kontaktMiljø Bente Haukland Næss tlf: 90 76 09 50Energi Fritjof Salvesen tlf: 40 40 78 53

NS-EN ISO 14001Nasjonal fagkoordinator i Framtidens byerGodkjent BREEAM-assessor


BREEAM har vist seg å være et ef-fektivt verktøy for byggebransjen. Verktøyet finnes også i en versjon tilrettelagt for utvikling av byer og tettsteder. En relativt ny sertifiseringsversjon er BREEAM Communities tar sikte på å vur-dere alle aspekter av et lokal- samfunn, underforstått helhetlige områder, opp mot kriterier for økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft.

– BREEAM Communities måler samme kvalitetsområder som BREEAM, men andre parametre kommer inn i tillegg. Det er et sterkt fokus på å danne områder hvor folk trives, sier daglig leder Sverre Tiltnes i Norwegian Green Building Council. – Verktøyet fokuserer blant annet på stedsut-vikling i forhold til sosial kontroll, effektivitet i området, gode bygg, lekeplasser, grøntarealer og sikkerhet.

BærekraftigI Sverige har man allerede startet opp med BREEAM Communities

i fem byer. 9.–10. februar skal det avholdes en nordisk konferanse i Oslo der erfaringer fra feltet vil bli utvekslet.

– Verktøyet brukes først og fremst som en indikator på bære-kraftighet i byutviklingen, og ikke så mye i forhold til sertifisering. Det brukes som et kvalitetspro-gram, som en veileder, sier Tiltnes.

BREEAM Communities er ikke oversatt til norsk fra den engelske versjonen. – Denne versjonen kan brukes slik den foreligger, og foreløpig har det ikke vært behov for å lage en norsk versjon.

Klare kriterierSverre Tiltnes mener BREEAM Communities virker å ha samme kvalitet som BREEAM for bygg. – Det er gjennomarbeidet med bra kriteriesett. BREEAM Communities virker sterk i forhold til å ivareta et helhetsperspektiv. Jeg har ikke tidligere sett miljø-oppfølgingsprogrammer som er like gjennomarbeidede som dette.

Han tror verktøyet kan lette planleggingsarbeidet, slik at man får med viktige faktorer på en rasjonell måte. – BREEAM Com-munities er veldig konkret. Det er klare kriterier som er lette å sjekke. Dette både fascinerer og motiverer aktørene, spesielt de private.

BREEAM-NOR er en norsk til-pasning for nybygg. Verktøyet er blitt godt mottatt på grunn av at det er så konkret. Det sørger for at utbyggerne kan ligge i forkant, det skaper fortgang i planprosessen og sørger for mer kostnadseffektiv bygging.

– BREEAM er mest effektiv i veien mot målet. Men lønnsomhe-ten må være der hele tiden. Ingen prosjekter som satser miljøvenn-lig vil være der langsiktig dersom ikke lønnsomheten også er der, sier Tiltnes.

NYTT VERKTØY FOR UTVIKLING AV BYER

RAGNAR LERFALDET

[email protected]

■ Spørsmål: Hvordan kan man ved planlegging av byer og tettsteder sørge for bære-kraftig utvikling?

■ Svar: Verktøyet BREEAM Communities er svært konkret, og sørger for at bære-kraftige løsninger stimuleres på en kostnadseffektiv måte.

NYHETER

”Verktøyet brukes først og fremst som en indikator på bærekraftighet i byutviklingen.”

Sverre TiltnesDaglig leder i Norwegian Green Building Council.

FORNEBU SKLP Eiendom utvikler Fornebu Senter som skal oppnå BREEAM ”Outstanding”. ILLUSTRASJON: EVEIMAGINE PÅ GRUNNLAG

AV TEGNINGER FRA AMB ARKITEKTER AS

BREEAM er verdens eldste og Europas ledende

miljøklassifi seringsverktøy.

BREEAM sertifi sering hever kvaliteten på hele

byggeprosjektet.

BREEAM sertifi sering er høyt ansett og vil bety

mye for eier og leietakers miljøprofi l.

Sertifi sering fører til tiltak som sikrer et

miljøvennlig og bærekraftig bygg.

Vi sertifi serer alle typer bygg og kan også være

rådgiver underveis i prosessen.

Oslo, tlf: 22 57 48 00,

www.hjellnesconsult.no transnova.no

Støtter prosjekter innen transportsektorensom reduserer CO2-utslipp. Følg med hva som skjer - meld deg på vårt nyhetsbrev på www.transnova.no

DESEMBER 2011 · 5DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Ved nye prosjekter kan gjerne miljøambisjonene være vidløftige. Men for å få de resultatene bestille-ren ønsker, må alle involverte par-ter være delaktige i en tidlig fase.

– Det er en fordel med aktive eiere eller utviklere som stiller klare krav. Det er viktig å ha et godt bestillerledd, sier Anders Nohre-Walldén. Han er BREEAM-revisor og rådgiver for miljø i Asplan Viak. I tillegg holder han kurs for NGBC og har skrevet deler av BREEAM NOR-manualen.

Høye miljøambisjonerNohre-Walldén mener miljøam-bisjonene må testes så tidlig som mulig. – Ved å gjøre dette i en tidlig fase, kan man få prosjektorganisa-sjonen til å dra i riktig retning og tenke ut av boksen.

Dersom alt legges tidlig til rette og alle parter bidrar med in-formasjon inn i BREEAM NOR, kan man unngå mye ekstraarbeid og ekstrautgifter underveis og se-nere i byggeprosessen. – Dette er en av BREEAM NORs styrker. Når man setter denne informasjonen sammen, vil utbygger se hvilken klassifisering man kan oppnå.

Utbygger ser hvor godt fundamen-tert miljøambisjonene er. Det er hele tiden oppdragsgiver som be-stemmer hvor godt bygget skal bli i forhold til miljøet.

Tidlig analyseDet er to faser for klassifiseringen: designfasen og etter at bygget er oppført. Men før disse foretar man ofte en tidlig analyse av byggepro-sjekter.

– For å oppnå en mellomfase-klassifisering, skal man designe og dokumentere etter eksplisitte krav. Da får man poeng. Avhengig av antall poeng, oppnår man en av de fem klassifiseringsnivåene. Dette skjerper alle.

God design gir godt byggGjennom BREEAM NOR oppnår deltakerne tidlig en felles forståel-se for prosjektet og at overgangene mellom fasene i et prosjekt blir så klare som mulig.

– I neste fase skal det bygges etter designet. Når bygget står fer-dig, kommer en sluttrevisjon og endelig klassifisering. Her går vi inn og ser etter om det som det er sagt skal bygges faktisk er blitt bygget. Dersom designet er godt og verifisert gjennom en revisjon som BREEAM NOR, er sjansene store for at bygget også blir bygget som designet og at kvaliteten på det ferdige produktet blir bedre, sier Nohre-Walldén.

Ved overdragelse til bruker vil man gjennom å benytte BREEAM NOR kunne overrekke et veldoku-mentert og etterprøvd bygg med hensyn til de ni miljøkategoriene.

Anders Nohre-WalldénBREEAM-revisor og rådgiver for miljø i Asplan Viak.

PILOTPROSJEKTNohre-Walldén ser at BREEAM NOR har medført tidlig involve-ring fra alle parter i designfasen for Sandstuveien 70. LLUSTRASJON: LUND HAGEM ARKITEKTER AS

Godt verktøy er viktig for miljøet

RAGNAR LERFALDET

[email protected]

BREEAM NOR er den eneste helhetlige klassifiserings-metoden og -verktøyet som er norsk, konkret og har ob-jektive kriterier. Brukes det riktig, sikrer man at miljø-kvalitetene i bygget ivaretas i alle fasene av prosjektet.

Miljøvennlig bygg med BREEAM

Sandstuveien 70 utvikles av Linstow for Schneider Electric for innflytting i 2013. Her brukes REEAM NOR for at bygget skal få en meget god miljøprofil. Byggestart er satt til mars 2012. Innflytting skal skje i oktober 2013. Byggets energimerke vil bli A.

– Det er kjørt en tidligfase plan-legging og det er kjørt kurs for deltakerne, sier Anders Nohre-Walldén i Asplan Viak.

Schneider Electric, som i dag er spredt på fire steder i Oslo -området, samles under ett tak i et nytt bygg som blir et av Norges mest energieffektive. Bygget skal etter planen BREEAM NOR-sertifiseres. BREEAM er en internasjonal merkeordning tilpasset norske forhold som tar i betraktning en totalvurdering av bygget med hensyn til energi og miljø.

AnsvarliggjøringNohre-Walldén ser at BREEAM NOR har medført tidlig involve-ring fra alle parter i designfasen for Sandstuveien 70. – Siden alle parter er blitt tidlig involvert, har de også tatt kravene på alvor i en tidlig fase, sier han.

– Nøkkelen til et godt miljø-bygg er tidlig involvering i tillegg til å få opp kompetansen til alle parter. BREEAM NOR er et godt verktøy for å ivareta miljøambi-sjonene i alle fasene av prosjek-tet. Det er miljøfokus hele veien og alle ansvarliggjøres. Alle må levere ut fra hva utbygger har bestilt. Dette skaper også synergieffekter, avslutter Nohre-Walldén.

RAGNAR LERFALDET

[email protected]

FRITJOF NANSENS VEI 14For å sikre best mulig miljøfokus benyttes BREEAM. For bygget er det ambisjoner om nest høy-este score ”excellent”.ILLUSTRASJON: DARK ARKITEKTER AS

NTNU VIDERE Hent ny kunnskap der den skapes

Møt framtidens utfordringer innen eiendom; Mastergradsprogram i eiendomsutvikling og -forvaltning

Se www.ntnu.no/videre eller www.metamorfose.ntnu.noSøknadsfrist 25. mai 2012, kursstart september 2012.

E-post: videre@

Masterprogram på deltid for deg som arbeider med utvikling av bygg og eiendommer eller som har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold. Det tverrfaglige konseptet Facilities Management er sentralt i utdanningen.

Øk din kompetanse innen:


Det er mange visjoner om fremti-dens by. Men det er få som har tatt inn over seg hva som må til for å skape en by som ivaretar inn- byggernes helse og samtidig har en bærekraftig miljøprofil. Her kreves det både et helikopterper-spektiv og tverrfaglig samarbeid.

– Det handler om å legge til rette for de riktige valgene, sier Gunhild A. Stordalen, MD/PhD, turnuslege og styreleder i GreeNudge. – Der-som vi gjør det lettere å leve både miljøvennlig og sunt, tror jeg flere

vil velge det. Det forutsetter hel-hetlig og tverrfaglig planlegging, påpeker hun.

– Arkitekter og ingeniører må snakke med helsepersonell, miljørådgivere, sosiologer og andre fagfolk for at fremtidens bymiljø skal fungere på fremti-dens premisser. Vi bør designe by-rommet slik at det blir enklere for folk å bruke beina eller sykkelen på en trygg og komfortabel måte. Mindre bilkjøring i bykjernen gir også bedre luft og mindre støy. Når man tegner nye bygg, bør man ten-ke mer på hvordan man plasserer trappa i forhold til heisen. Kan vi inspirere flere til å ta trapp fremfor heis, får vi en dobbel gevinst: Mosjon bedrer helsen vår på sikt og i tillegg sparer vi energi, under-

streker hun.Livsstilssykdommer som hjerte

-karlidelser, diabetes, kreft og lungesykdommer har gått forbi infeksjonssykdommer som den vanligste dødsårsaken på verdens-basis, samtidig som over halvpar-ten av jordens befolkning bor i byer. – Når vi vet at 80 prosent av klima-gassutslippene er relatert til byer og at mange livsstilssykdommer kan forebygges med mer fysisk aktivitet og riktig kosthold, er det åpenbart at byutvikling er en viktig nøkkel for fremtiden, sier Stordalen.

– Livsstilssykdommer og klima- endringer har til felles at det er enklere og billigere å forebygge fremfor å behandle. Mange klima-tiltak vil gi gunstige helseeffekter,

slik som renere luft og mer aktiv transport som gåing og sykling. Smart byplanlegging må baseres på begge deler, sier hun.

– Om biltrafikken i byene erstat-tes med mer aktiv transport og el- og hydrogenbiler, vil vi også oppleve en nedgang i luftveis-sykdommer. Dessuten vil antallet alvorlige trafikkulykker gå dramatisk ned. Å tilrettelegge for alternative transportmetoder som el-biler, sykkelveier og byrom beregnet på fotgjengere, er en vinn-vinn-løsning for fremtiden, sier hun til slutt.

Til tross for påkjenningen for både miljøet og byen vi bor i, tar mange av oss bilen til og fra jobb. I Trondheim kommune legger Miljøpakken til rette for fotgjen-gere, kollektivtrafikk og syklister. Miljøpakken skal bidra til at CO2-utslippene fra transport går ned med 20 prosent innen 2018.

– Det vi har sett er at hvis vi for eksempel får et bedre busstilbud, går flere over fra bil til buss, sier reiserådgiver Turid Innstrand i Trondheim kommune. Innstrand har vært parkeringssjef i Trond-heim i 15 år, men jobber nå for at

folk skal sette igjen bilen hjemme.Gjennom Miljøpakken har

kommunen, fylket og Statens Vegvesen iverksatt flere tiltak – både pisk og gulrot. Bomavgift med høy-ere avgift under rushtiden har redusert biltrafikken, og samtidig går en stor del av bompengene til bedre kollektivtilbud, sykkelveger og fortau i tillegg til bedre veier. Kommunen har også satt opp parkeringshus med lavere avgift enn for gateparkeringen.

Helhetlig grep– Utgangspunktet er at bystyret i 2008 bestemte seg for å lage en helhetlig transportplan, som i dag kalles for Miljøpakken. Trondheim kommune har troen på at et helhetlig grep er hva som må til for å få ned utslippene, og resultatet er blant annet at kollektivtranspor-ten i kommunen har hatt en økning på 10,6 prosent og hele

26,6 prosent for pendlere mellom byen og nabokommunene.

– Vi ønsker å oppfordre til å velge alternative transportformer, spesi-elt til og fra jobb, enten det er buss, sykkel eller å gå, forteller Inn-strand og utdyper: – Reduksjon av støv og støy er også en del av det hele, og vi får en by med mindre trafikk og støy både i sentrum og ved innfartsårene, sier hun.

Miljøpakken gjør Trondheim til en av Norges modigste klimabyer, og det investeres syv milliarder på nye veier og miljøvennlig trans-port. Miljøpakken har blant annet bidratt til bedre og mye billigere buss, noe som motiverer kommu-nens innbyggere til å la bilen stå om morgenen.

Motiverer til miljøvennlig transport

NYHETER

ASBJØRN ENGEDAL

[email protected]

TOM AMRIATI LØVÅS

[email protected]

■ Spørsmål: Hva må til for å få en fremtidig by bygget for både miljø og helse?

■ Svar: Et overordnet perspek-tiv på helse og miljøfaktorer må ligge i bunnen.

■ Spørsmål: Kjører du bil til jobb?

■ Svar: Ved å velge mer miljø-vennlige transportløsninger, vil du bidra til et bybilde med mindre støv og støy samtidig som du er en bidragsyter til å få ned CO

2-utslippene.

DET STORE BILDET

”Dersom vi gjør det lettere å leve både miljøvennlig og sunt, tror jeg flere vil velge det.”

Gunhild A. StordalenMD/PhD, turnuslege og styreleder i GreeNudge

GRØNN TRANSPORTVi ønsker å oppfordre til å velge alternative transportformer, spesielt til og fra jobb, enten det er buss, sykkel eller å gå.FOTO: MILJOPAKKEN.NO

Turid Innstrand Reiserådgiver i Trondheim kommune

FO

TO

: H

AN

S K

RIN

GS

TA

D

FO

TO

: JE

TO

N K

AC

AN

IKU

Nå er det enda lettere å være på lag med miljøet når du reiser. Vi investerer for

fremtiden med fl ere hybrid-, hydrogen og biogassbusser, alle med det siste innen

miljøteknologi. Les mer på ruter.no

VELG MILJØ. DET HAR VI GJORT.

Foto: CatchL

ight Fotostudio AS


FAGLIG INSIKT

Fremsynte strategier og helhetlig planlegging

I fremtiden må utfordringer som økende knapphet på ressurser og klimaendrin-ger løses på tvers av fagområder og sektorer. Dette krever fremsynte strategier og helhetlig planlegging.

Dagens globale mil-jø- og ressurskri-se presser frem et gjennomgripende skift i retning av en mer miljøvenn-lig, ressurseffektiv

og klimarobust utvikling. Ressurs-forvaltning og klimahensyn går på tvers av sektorer og krever lang-siktighet og helhetlig tenkning for å finne bærekraftige løsninger. Fremtidsbildene for Norge innen energi, transport og havbruk viser at det er nok å ta tak i for dagens planleggere og forretningsutvi-klere når fremtidige løsninger skal være bærekraftige på kort og lang sikt.

Befolkningstilvekst, stadig større krav til mobilitet, økt øko-nomisk aktivitet og større han-delsvolum øver press på et sys-tem der vi nå er totalt avhengig av fossile energikilder. Den mest ressurs- og formålseffektive ener-gikilden innen transport er elek-trisitet. Store deler av dagens vei-transport vil i fremtiden flyttes

over på skinner, i form av metro og trikk i byer og jernbane til gods og

langtransport. Samtidig vil digita-lisering og kommunikasjonstek-nologi realisere nye løsninger som

opphever mange av dagens trans-portbehov.

Vi kan forvente store endringer i dagens energisektor. Petroleums-utvinningen på norsk sokkel vil på sikt oppleve reduserte markeds-muligheter når løsninger innen fornybar energi blir stadig mer konkurransedyktige. Samtidig vil teknologisk utvikling og øken-de integrasjon av kraftmarkeder gjøre at norsk vannkraft og norsk gass blir kandidater til å spille en økende rolle som balansekraft i EUs energisystem. Norge er et land som er rikt på relativt billig og ren vannkraft, og så snart en global pris på karbon blir en realitet, vil kraftkrevende industri igjen ha bedre kår her enn mange andre steder.

Havbruksnæringen blir stadig mer industrialisert, og økt behov for proteinkilder globalt gjør det-te til en lovende vekstnæring i et langsiktig perspektiv. Hvis det ful-le oppskaleringspotensialet skal realiseres, krever det imidlertid at næringen klarer å løse utfordrin-

gene knyttet til miljø- og bære-kraft og at næringen evner å gjø-re sine industrielle erfaringer re-levante for også andre fisketyper enn laks.

En fremsynt og risikoreduse-rende strategi for et land som Nor-ge vil være en strategi som søker å bygge bro mellom dagens næ-ringer og fremtidens krav og mu-ligheter. Samtidig vil bærekraftig utvikling sette stadig høyere krav til integrert planlegging på tvers av sektorer, forståelse av verdien av naturkapital og integrering av langsiktige miljøkostnader.

“Befolknings-tilvekst, stadig større krav til mobilitet, økt

økonomisk ak-tivitet og større handelsvolum

øver press på et system der

vi nå er totalt av-hengig av fossile

energikilder.”

Heidi BrovoldPrincipal ConsultantEcon Pöyry

Rasmus ReinvangHead of Sustainability Services

Econ Pöyry

Et eksempel på spørsmål som stilles er: Skal vi fôre oppdretts-fisken med fiskeressurser fra havet, eller skal disse ressur-sene brukes til menneskeføde direkte?

Hva som har vært be- stemmende for bruken av den enkelte ressurs har til nå vært styrt av markedet, mens selve ressurstilgangen i praksis nærmest har vært behandlet som uendelig. I takt med res-surs-nedgangen vil kravet til ressurs- og energieffektivitet samt nettoenergi øke i fremti-den. Dette vil resultere i endrede prioriteringer av ressurser til de formålene der ressursen kan utnyttes best gitt den totale tilgangen på hver ressurs. Ressurseffektivitet for et sys-tem som helhet maksimeres når hver ressurs benyttes til det for-mål der den gjør størst relativ nytte. I prinsippet bør den prosessen som klarer å skape størst verdiskaping per res-sursenhet vinne retten til å disponere ressursen (hvis den er begrenset).

FREMTIDENS SAMFUNN

Ressurs- og formålseffektivitetI fremtidens samfunn vil ressurseffektivitet måtte stå helt sentralt og for-stås helhetlig. Den enkelte ressurs kan ha mange bruksområder innen produksjon av blant annet energi, materialer, mat eller fôr.

HEIDI BROVOLD OG

RASMUS REINVANG

Econ Pöyry

HEIDI BROVOLD OG

RASMUS REINVANG

Econ Pöyry

Kontakt Union Norsk Næringsmegling AS på telefon 23 11 69 00www.kvaernerhallen.no

��

Med topp moderne kontorer i Kværners tidligere industrihall, skapes det et unikt miljø å jobbe i.

En fin miks av kontorer, bolig, butikker og serveringssteder gir et pulserende byliv, hele uken.

Med kontorlokaler i Kværnerhallen er alt tilrettelagt for et attraktivt totalmiljø for ansatte og besøkende.

Fra 1 300 til 15 000 m2

OBOS FORRETNINGSBYGG AS


Spørsmål: Hvilke faktorer spiller inn når energi-forbruket i fremtidens by skal formes?Svar: Lys er en energikilde som spiser merkbart av strømforbruket til en by som Oslo.

Det er i det siste etablert et klart fokus på å eff ektivisere lys og lysbruk i byen. Både styringssystemer, energigjerri-ge armaturer og belysningsplaner er med på å forme fremtidens lysby.

– Akkurat nå skifter vi ut tenn-strukturen i veibelysningen, sier Tom Kristoffersen, seksjonssjef for Bymiljøetaten i Divisjon Samferdsel i Oslo kommune. – I dag tennes lyset av fi re fotoceller som sender tennsigna-lene gjennom et ganske gammelt ka-belsystem. Dette systemet er utdatert og svært energikrevende. Derfor har vi nå satt i gang arbeidet med å im-plementere nye styringsbokser som åpner for dynamisk belysning på veinettet i byen, sier han.

– Når det gjelder dynamisk belys-ning er vi svært tidlig ute i verdens-sammenheng med et slikt system. I dag har vi 10 000 armaturer som kan styres sentralt. Både tenningstids-punkt, lysstyrke på gitte tidspunkter av døgnet og slukketid kan legges inn i profi ler defi nert etter lysbehovet på

stedet. Dette systemet gir 62 prosent mindre strømforbruk kontra gamle anlegg, forklarer han.

Grønn byDet er en politisk målsetting om at Oslo skal være en grønn og energi-eff ektiv by. Her er belysning et område med betydelig sparepotensiale.

– Ja, det er mye å hente på belys-ning, sier Kristoff ersen. – Et eksempel er gamle armaturer med kvikksølv-baserte pærer som i dag regnes som energisluk. Slike pærer vil forsvinne fra markedet i 2016, og vi må derfor uansett skifte ut disse armaturene med et mer energieff ektivt alternativ. Med 20 000 armaturer står vi foran en stor oppgave som ikke kan løses uten ekstra investeringsbevilgninger, slår han fast.

– Det er også et spørsmål om tid, fordi anskaff elsesprosessen må følge regler for off entlige anbud. Det må dessuten beregnes tid for å skifte ut titusenvis av armaturer, og alt dette kan først iverk-settes etter at bevilgningene er gitt fra politisk hold, poengterer han.

– Et annet eksempel er belysnings-planen for sentrum som nå er vedtatt, sier Kristoff ersen. – I denne planen ligger store utskiftninger av lyskilder. Mange av de gamle armaturene med gul belysning skal erstattes av et hvi-tere lys. Her er også gamle armaturer en energisynder som vi skal gjøre noe med. Det blir snakk om å skifte rundt 10 000 armaturer.

– I tillegg ser vi på parkbelysningen, der debatten om den gamle og særegne ”oslolampen” nå går i fagkretser. Denne lampen er særegen for byen, men lyser kanskje ikke optimalt etter vår moderne standard med sin ukon-trollerte lysspredning. Noen kaller den en lysforurenser, sier han.

– Den nye belysningsplanen vil gibedre belysning enn i dag, og med riktig valg av styringssystemer og energigjerrige armaturer vil vi se en forbedring både på lyssituasjonen i sentrum og på strømforbruket, av-slutter Kristoff ersen.

Lysende besparelser

TOM AMRIATI-LØVÅS

[email protected]

LYS

OSLO

INSPIRASJON

”Når det gjelder dynamisk belysning er vi svært tidlig ute i verdens-sammeheng med et slikt system”Tom Kristoffersen, seksjonssjef for Bymiljøetaten i Divisjon Samferdsel i Oslo kommune

Proxll forenklmed fokus

Styring av offentlig belysning��Spart energi med økt komfort -

kontroll og styring som gir store energibesparelser

��Web-basert system for online overvåking og styring

�� Kontroll av grupper og enkeltarmaturer

�� Kompatibelt med eksisterende utstyr

Vi gjør Oslo til en miljøby

Styring av offentlig belysning i Oslo kan gi mer ��$�%��!��


En el-bil er det mest miljøvenn-lige alternativet om du trenger en bil i by. – Oslo kommune jobber for at det skal være enkelt og billig å velge el-bil, sier Marianne Mølmen, fungerende seksjonsle-der for Planseksjonen i Bymiljø-etaten ved Divisjon trafikk i Oslo kommune.

– Dette er fordi el-bilen er svært energieffektiv og dessuten bruker fornybar strøm fra norsk vann-kraft. I tillegg gir el-bilen bedre bymiljø fordi bilene tar mindre plass i byen, lager svært lite støy og sparer oss for store utslipp av par-

tikler og lokal forurensning. For oss er det spennende å få være med på å tilrettelegge for denne delen av fremtiden, sier hun.

Hvis flere bytter ut bensinbilen med el-bil, får byen et bedre miljø og mindre utslipp. Derfor kan el-biler parkere gratis og kjøre gjennom bomringen uten å betale. I tillegg ønsker Oslo kommune å kjøpe og lease flest mulig klima-nøytrale el-biler til egen drift.

– For å støtte bruk av el-bil i byen, har Oslo kommune nå satt opp 400 ladestasjoner rundt omkring i byen. 30 av disse er inne i parkeringshus. På disse ladestasjo-nene får el-bilene gratis strøm og parkering. Strømuttakene er låst og parkeringsplassene reservert for el-kjøretøy, forteller hun.

– Vi er glade for at vi har klart å oppfylle bystyrevedtaket om å etablere disse plassene innen fristen, sier hun. Med disse plasse-ne er det nå totalt 668 ladepunkter for el-bil i Oslo, et svært høyt tall om vi sammenligner med andre byer i

Europa.– Det er riktig at denne satsingen

er helt unik, sier Mølmen. – Det er også litt spesielt i og med at Norge ikke er et land som er spesielt geografisk egnet for el-biler. Likevel ser vi jo at behovet for slik infrastruktur øker, og allerede nå er det etterspørsel etter flere ladestasjoner i Oslo. Jeg tror vi bare har sett begynnelsen på denne trenden.

– Det er en slags høna-eller- egget-utfordring fordi noen sier at flere vil velge el-bil om det kommer flere ladestasjoner, mens andre sier at flere el-biler vil tvin-ge frem etableringen av ladepunk-ter. I vårt tilfelle valgte vi å bygge infrastrukturen først, og vi ser jo nå at det var en riktig strategi. Jeg er ikke i tvil om at våre 400 ladepunkter har bidratt til veksten av el-biler i Oslo, slår hun fast til slutt.

Elektrisk miljøsatsing ■ Spørsmål: Hvordan plan-

legger Oslo for en fremtid med økt bruk av el-biler?

■ Svar: Det er nå etablert 400 offentlige ladestasjoner i byen!

Søk om støtte til å sette opp ladestasjon!

■ Gratis offentlige ladestasjo-ner er en velsignelse for deg med el-bil. Men hva om disse ladestasjonene ikke er i nærhe-ten av der du bor eller jobber? Enøketaten og Trafikketaten har etablert en egen støtteordning til borettslag, sameier, bedrifter, butikksentra o.l. som ønsker ladestasjoner for el-biler. Støtten gis ikke til privatperso-ner, men legger opp til at mange kan bruke ladestasjonen.

Tilskuddet er på inntil kr 10 000,- per parkeringsplass. Tilskuddet kan ikke overskride kostnaden ved etablering av ladepunktet. Du kan både byg-ge en ladestasjon for bedriftens eller borettslagets egne el-biler eller leie ut plassene til andre brukere så lenge plassen er reservert for el-biler.

Søknadsskjema finner du hos Enøketaten. Oslo kommune ønsker flere el-kjøretøy, og bo-rettslag og sameier, offentlige aktører og bedrifter oppfordres til å søke om støtte!

!Her finner du informa-sjon og søknadsskjema

for støtte til ladestasjoner:www.enoketaten.oslo.kom-mune.no/tilskudd

!Her finner du mer infor-masjon om el-biltilbu-

det i Oslo:www.trafikketaten.oslo.kom-mune.no/elbilTOM AMRIATI LØVÅS

[email protected]

Marianne MølmenSeksjonsleder for Planseksjonen i Bymiljøetaten ved Divisjon trafikk i Oslo kommune.

NYHETSGLIMT

FO

TO

: H

AN

S K

RIN

GS

TA

D

EL-BILOslo kommune jobber for at det skal være enkelt og billig å velge el-bilFOTO: BYMILJØETATEN, OSLO KOMMUNE

ler hverdagen s på miljø

www.proxll.no

Ladestasjon for elbil � ��

��

��

��

��

y - hvor grønn er din by?

�� !��"��!�#��


Med et stadig større fokus på energi og besparelser, har klassifi-seringene lagt seg stadig nærmere en energinøytral verdi.

– Ja, vi må huske at det tradisjo-nelt har vært fokus på kostnad per kvadratmeter, sier Erik A. Hammer, leder i Grønn Byggallianse. – Den-ne trenden har i de senere årene dreiet mer over på driftskostnader, og her kommer energiforbruk inn som en betydelig faktor.

– I Grønn Byggallianse er vi med i flere prosjekter som fokuserer på ulike sider ved energivennlige bygg. I den forbindelse har vi laget en veileder som er en guide for ulike tiltak for å gå fra dagens forskriftskrav (C) til et A-hus. Vi skal jobbe med en veileder hvor vi viser tiltak for å gå fra A til energi-bygg. Her er det større utfordrin-ger med eksisterende bygg enn for nybygg. Bare tenk deg alle bygg fra 1880-tallet og fremover som ble bygget med helt andre preferanser til energiforbruk. Her er det fort-satt mye arbeid som gjenstår før vi har bærekraftige løsninger, og nullvisjonen på energibruk i disse tilfellene er kanskje ikke mulig, fremholder han.

Ifølge Hammer ble det et skifte i

fokus omkring 2007 da klimatrus-selen ble satt på dagsordenen for alvor. – Mange av våre medlemmer fikk nok en tankevekker på den tiden, sier han.

I dag er det en kombinasjon av

de merkbare klimaendringene og et ønske om å bedre bunnlinjen ved hjelp av energisparing som er hoveddrivkraften for mange av de store utbyggerne der ute. – Vi må ikke glemme at tiltakene vi skal implementere må være bærekraf-tige også i et økonomisk perspek-tiv. For å lykkes med dette må vi ta med hele byggets levetid i kal-kylene for investeringene i for-kant. Dette er kjente tanker, og jeg tør påstå at vi i nær fremtid vil se bygg som ikke bare er energinøy-trale, men som faktisk har et ener-gioverskudd som kan utnyttes av nærområdene. Vi ser en rask ut-vikling av materialer som både samler energi fra sol og varmeut-veksler varme/kulde, og som kan magasinere denne energien i form av strøm eller varme. Her snakker vi virkelig om fremtidens bygg, og fremtiden er spennende, avslutter han.

Ta bygget ditt fra C til 0

NYHETER

TOM AMRIATI LØVÅS

[email protected]

Spørsmål: Hva er energimålene for fremtidens bygg?Svar: Visjonen om energinøytrale bygg kan bli en realitet om få år.

ENERGI FRA SOLADe viktigste fordelene med solceller er driftssikkerhet og at teknologien lett kan tilpasses et gitt behov i alt fra svært små systemer (brøkdeler av W for eksempel til klokker) til svært store anlegg (MW). Kilde: www.fornybar.noFOTO: SHUTTERSTOCK

”Vi må ikke glemme at til-takene vi skal implementere må være bære-kraftige også i et økonomisk per-spektiv.”

Erik A. HammerLeder i Grønn Byggallianse

FO

TO

: IN

GE

TR

ON

DS

EN

Energieffektiv styring av solskjermingVi kan styre deres solskjerming etter de faktiske værforhold. For å tilfredstille de aktuelle energikrav, bør dere velge et intelligent styresystem fra Somfy.

For en rådgivende informasjon ta kontakt med Somfy ([email protected]).

www.somfyarchitecture.com


NYHETER

Ljan skole har takket være et nytt varmesystem gått fra å være 100 prosent oppvarmet av oljefyring, til å være en skole som i dag kun bruker fornybar energi. Det nye systemet vil i lengden spare både miljøet og penger, og er et steg på veien mot oljefri fyring i Oslo- skolene, som nå vil bli faset ut.

-Systemet er nytenkende i sammensetningen av tekno-logi, og det er i tillegg en veldig driftssikker og energiøkonomisk

løsning, sier Karen Bruusgaard, prosjektleder i Undervisnings-bygg. Hun kjemper for at olje- fyringen skal ut av skolene, og erstattes med innovative løsin-ger som Terralun og ”Smart Skole-varme” på Ljan skole. - Man får en god energibesparelse i forhold til alternativene som på Ljan skole er olje, fordi du trekker ut fire deler gratis energi fra bakken i form av solenergi, forklarer hun.

Bakgrunnen for ”Smart Skole- varme” og Terralun var en idé-konkurranse for Oslo Kommune i 2009, der de ba om nye innovative løsninger på total varmeforsyning til skolene i Oslo. Terralun, som er utviklet av Asplan Viak, er et energisystem som kombinerer solvarme og energilagring, og ble raskt løsningen de ønsket.

Et enkelt tiltak for å redusere utslippOm sommeren varmes vannet i bakkesolfangeren under skole-plassen opp før de pumpes ned i brønnene hvor de avgir varme til grunnfjellet. Om vinteren hentes varmen ut og føres inn i skolens oppvarmingssystem. Per Da-niel Pedersen, prosjektleder for Terralun i Asplan Viak, utdyper; -Det er også et ganske avansert styringssystem, som gjør at du kan kjøre varmepumpa direkte fra solfangeren tidlig på høsten. Man merker jo når man går på asfalt i solskinn at den er veldig varm, og da kan vi hente ut energi direkte fra det som kommer inn fra solen og sende det direkte til var-mepumpa, forklarer han, og vekt-legger at det har blitt bygget

mange slike oppvarmingssyste-mer tidligere, men at det er selve kombinasjonen av utnyttelse av solvarme og sammensetning av de forskjellige komponentene som gjør det unikt. Det har kun vært en oljekjele på Ljan Skole til nå, og man erstatter da mesteparten av den energien oljekjelen har levert med en varmepumpe.

Ved bruk av denne type kom-binasjonsløsninger er det gode muligheter for å fase ut oljefyring i tiden fremover, og det gir en betydelig miljøgevinst. - Å fase ut oljefyring er et veldig enkelt tiltak for redusere utslipp, sier Pedersen.

Miljøvennlig fyring

ASBJØRN ENGDAHL

[email protected]

■ Spørsmål: Hvorfor er det viktig at skolene går over til nye varmesystemer?

■ Svar: Å fase ut oljefyring er et enkelt tiltak for å redusere utslipp, samtidig som nye var-mesystemer har en stor gevinst både for miljøet og økonomisk.

■ Avansert styring skal sørge for et dynamisk samspill mellom de ulike komponentene i energi-systemet Terralun, dvs. solfan-gerne, energilageret og varme-pumpen som får en avgitt effekt på 200 kW ved Ljan skole.

■ En varmepumpe skal løfte temperaturen fra borehullene til ønsket distribusjonsnivå ved skolen. Varmepumpen skal også brukes for å heve temperaturen i vannet fra bakkesolfangerne.

■ Bakkesolfangerne varmes opp av solenergi gjennom en svart absorberende asfalt.

■ Disse kan gi et utbytte som ligger i området 145-240 MWh pr. år

■ Energibrønnarken ved Ljan skole består av 24 energibrønner hver a 200 meter.

■ Lagret solvarme fra forrige sommer hentes ut fra borehullene om vinteren.

FAKTA

TERRALUNTerralun varmesystem på Ljan skole med bakkesolfanger under asfalten på skole-plassen, grunnvarmelager under oppkjørsel til skolen. Varmepumpe og styring i kjeller på bygget. Terralun erstatter minst 3/4 av innkjøpt energi med solenergi og reduserer utslippet av CO2 med minst 80 tonn pr år.ILLUSTRASJON: ASPLAN VIAK AS

Karen BruusgaardProsjektleder i Undervisningsbygg

Per Daniel PedersenProsjektleder for Terralun i Asplan Viak

Spar på strømmen og miljøet!Spar opptil 70% av oppvarmingsutgifter med energiboring og varmepumpe! En energibrønn er også et miljøvennlig

alternativ fordi den genererer kraft uten utslipp.

Å bore en brønn og installere et varmepumpesystem innebærer dessuten svært små inngrep i naturen. Man kan benytte

varmesystemet til vannbåren varme, radiatorvarme eller oppvarmet luft. Vi borer et energihull og installerer kollektorslange

med kjølemiddel. Dette installert med en varmepumpe gir deg et stillegående og energisparende system som i tillegg til

oppvarming kan brukes til avkjøling i sommerhalvåret.

Vi har stor erfaring med utregninger i forhold til behov pr. kvm. Vår ekspertise er deres trygghet.

Gratis befaringVi tilbyr alltid gratis og uforpliktende befaring for å avdekke ditt behov. Våre erfarne fagfolk

kommer og sjekker grunnforholdene, brønnplassering, gjennomgang av boreprosessen etc.

Kraft Energi & Brønnboring AS

Telefon: 69 20 84 04

Mobil: 950 25 813

Vålerveien 157, 1599 MOSS

PB 779, 1509 MOSS

[email protected]

Kontakt info:


Viktig at BREEAM implementeres riktig

Det er viktig at det gjennomfø-res en BREEAM-tidligfaseanalyse (preanalyse) før prosjekteringen av et bygg starter. – Preanalysen angir hvilke klassifisering som er mulig og på hvilket nivå man kan legge målsettingen. Det er avgjø-rende for en god prosess at denne er forankret hos byggherren, sier Anders Fylling, seksjonsleder for energibruk og bygningsfysikk i Multiconsult.

Prosjektet bør involvere en BREEAM AP (Akkreditert Profesjonell) i utarbeidingen av preanalysen for å bidra til å sette gode mål og vurdere hvordan disse skal implementeres i prosjektet.

Strengere kravEtter preanalysen fordeles ansvaret for de forskjellige

BREEAM-kriteriene ut i prosjekte-ringsgruppen. Det må være klare ansvarsforhold hos de involverte partene. Så må de settes i stand til å håndtere ansvaret de er tildelt.

– Dersom det er behov for det, bør partene gjennom et todagers grunnleggende kurs i BREEAM. Første dagen kan være en generell innføring slik at alle får en forstå-else av systemet. Den andre dagen kan det holdes et mer prosjektret-tet kurs der man ser på hva dette betyr for det enkelte fag. Her er det viktig å ha med kompetente folk, gjerne en AP med erfaring fra til-svarende prosjekter, sier Fylling.

De forskjellige fagdisipline-ne vet godt hva de vanligvis skal levere, men de må bli bevisste på hva som kreves spesielt i forhold

til BREEAM. – Det er mye som ikke skiller seg fra hva vi vanligvis gjør, men kravene til dokumentasjon i BREEAM er strengere og mer kon-krete. Videre stilles det for mange kriterier krav til tettere samarbeid mellom disipliner enn det vi er vant til.

Det vil være naturlig at AP i tillegg til å bidra ved preanalysen og fordeling av ansvar, følger opp de enkelte fagdisiplinene under-veis frem mot ferdig bygg.

Krav til samarbeidBREEAM (BRE Environmental Assessment Method) ble utviklet i Storbritannia av BRE (Building Research Establishment) og lan-sert første gang i 1990. En rekke land, deriblant Norge, har tilpasset

eller er i ferd med å tilpasse BREEAM til nasjonale forhold. Anders Fylling mener BREEAM øker sannsynligheten for flere gode byggeprosjekter.

– BREEAM forenkler miljøopp-følgingen. Verktøyet ivaretar det man trenger å tenke på rundt miljø på en mer helhetlig måte enn noe tidligere verktøy.

BREEAM setter klare krav til samarbeid mellom partene i et byggeprosjekt. Forutsetninger for suksess med systemet er å komme i gang tidlig, sette klare mål, øke kompetansen og utvikle et godt samarbeid og tydelig kommunika-sjon i prosjektet. Dette øker sann-synligheten for at et godt planlagt og prosjektert bygg kommer helt i mål og faktisk blir et godt bygg når det står ferdig.

”BREEAM forenkler miljø-oppfølgingen.”

Anders FyllingSeksjonsleder for energibruk og bygningsfysikk i Multiconsult

BREEAM OUTSTANDINGBREEAM bidrar til å gjøre Fornebu Senter ekstra miljøvennlig gjennom å sette fokus på å velge løsninger som er miljømessig bidragsgivende. ILLUSTRASJON: EVEIMAGINE PÅ GRUNNLAG AV

TEGNINGER FRA AMB ARKITEKTER AS

NYHETER

RAGNAR LERFALDET

[email protected]

■ Spørsmål: Hvordan kan BREEAM implementeres i et prosjekt på best mulig måte?

■ Svar: Det er viktig med god kompetanse hos hele prosjekt-gruppen, det må settes tydelige mål og gjøres en klar ansvarsfordeling.

FAGLIG INNSIKT

Fornebu Senter skal bli et sen-trum for Fornebu, Snarøya og Lysaker. Kjøpesenteret skal klas-sifiseres som ”outstanding” i henhold til BREEAM-NOR og tilfredsstille klasse A etter Ener-gimerkeordningen. Prosjektet skal gjennomføres så skånsomt som mulig med hensyn til naturmiljø, utslipp til luft, vann og lysforurensning. Ulemper for omgivelsene og tredjeperson i utførelsesfasen skal begrenses så mye som mulig.

– Bygget skal være verdens mest miljøvennlige kjøpesen-ter. Besøkende skal inspireres til miljøriktig atferd og samtidig oppleve et komfortabelt og attraktivt handlesenter i har-moni med dagens samfunn, sier prosjektleder Harald Augestad i KLP Eiendom.

Ni miljøtemaerBREEAM er det mest brukte miljøklassifiseringssystemet for bygninger. BREEAM NOR er den norske versjonen av den engelske modellen. Denne har vært sentral i prosjekteringen av Fornebu Senter.

– En egen BREEAM AP (Akkre-ditert Profesjonell) i prosjektet har fulgt opp de enkelte prosjek-terende for alle fag for å sikre at løsninger og dokumentasjon ble gjort i henhold til BREAAM-krav, sier Augestad.

BREEAM bidrar til å gjøre Fornebu Senter ekstra miljø-vennlig gjennom å sette fokus på å velge løsninger som er miljømessig bidragsgivende. Hele ni miljøtemaer dekkes i BREEAM, hvilket sikrer en hel-hetlig tilnærming til miljø i prosjekter. Harald Augestad sier samarbeidet mellom de for-skjellige fagene har gått bra ved implementeringen av BREEAM i prosjekteringen av Fornebu Senter.

– Mye var nytt for alle, noe som har resultert i mange ekstra run-der i forprosjektet. Forhåpentlig er det til det beste for å få frem et godt kjøpesenter som kan leve opp til visjonen for bygget, sier han.

BREEAM

Fornebu Senter fremst på miljø

KLP har visjoner om å byg-ge et grensesprengende bygg når det gjelder miljø og energi. Fornebu Senter skal bli verdens mest mil-jøvennlige kjøpesenter.

RAGNAR LERFALDET

[email protected]

PILOTPROSJEKT

TrondheimMOT EN GRØNNERE FRAMTID

El-bilen: En Tesla - Sporty el-bil ved Green highway.

Foto: Trondheim kommune

Bussene: Miljøpakken gir busstrafi kken et løft.

Foto: Trondheimsregionen

Brøset: En visjon for den grønne bydelen Brøset.

Illustrasjon: COWI AS

VERDENS LENGSTE EL-BILVEG

STARTER I TRONDHEIM

Det visste du kanskje ikke. Green highway er 447 km og går

til Sundsvall. Her fi ns 85 ladestasjoner med 326 ladepunkt

for fossilfrie kjøretøy. Flere kommer.

Prosjektet er et samarbeid mellom Sundsvall, Østersund

og Trondheim. Vegen viser verden at vi kan bygge

infrastruktur for biltrafi kk på strøm. I juni går Zero Rally fra

Østersund til Trondheim. Du kan kjøre kjapt på batteri. Les

mer på greenhighway.nu.

228 el-biler er registrert i Trondheim. 35 tilhører Trondheim

kommune. Byen har en av landets raskest voksende

el-bilfl åter.

I TRONDHEIM SETTER FOLK IGJEN BILEN

De tar buss i stedet. I år har kollektivtrafi kken fått mer enn

to millioner fl ere passasjerer. Inne i byen er kollektivveksten

11 prosent. Fra pendlerkommunene har bussbruken økt

med 27 prosent.

Denne stille revolusjonen er utløst av Miljøpakken for

transport. Miljøpakken henter inn penger fra bomstasjoner

og investerer en stor del av dem i bedre kollektivtrafi kk,

bedre bymiljø, fl ere sykkelveger og tryggere trafi kk.

Pakken gjør byen grønnere og køene kortere.

Bomstasjonene åpnet våren 2010. Miljøpakken satte ned

prisen på bussbilletter med inntil 50 prosent. Miksen

av pisk og gulrot virker: Biltrafikken falt med ti prosent -

bussbruken tok av.

Trondheim har nå 174 nye gassbusser og ti hybridbusser.

Les mer på miljopakken.no.

BRØSET – EN BYDEL FOR FRAMTIDA

Brøset ligger fi re kilometer fra sentrum. Her planlegger

Trondheim kommune en bydel for inntil 5 000 innbyggere

med minimale utslipp av klimagasser. Brøset er et

pilotprosjekt i programmet Framtidens Byer.

Brøset skal lære oss å bygge byer som stopper den globale

oppvarminga. Hvor energivennlige må husene være? Hvor

tett skal de ligge? Kan alle ha bil? Vil folk dyrke litt av maten

sin selv?

Trondheim leter etter svarene. Les mer på trondheim.

kommune.no/gronnbybroset

Dette er Trondheim; miljøby og teknologiby.

I teknologibyen Trondheim springer grønne bedrifter ut av kunnskapsmiljøene ved NTNU og SINTEF. Ny viten hjelper verden i møtet med

klimatrusselen. Byens politikere har bestemt at utslippene av klimagasser skal radikalt ned også lokalt. Målene er ambisiøse,

men mulige å nå. Det skjer i samspillet mellom hjernekraft, handlekraft og pionerånd - og via prosjekter som

Miljøpakken for transport og Framtidens Byer.


NYHETER

ØKO-KUBENKontorbygningens hovedgeometri er stram, men fasadene brytes visuelt opp av store halvklimatiske soner som plasseres i forhold til solforhold og utsikt. ILLUSTRASJON: A-LAB

På oppdrag fra UNION Eiendoms-kapital AS har A-lab arkitekter laget en mulighetsstudie for nytt bygg i Lørenveien 68 på Økern. UNION Eiendomskapital AS kjøpte i 2006 eiendommen som ligger i Storebrand Eiendomsfond AS. – Vi synes Økern er et spennen-de område, og tomten fortjener et spennende bygg, sier Are Duus Carlsen i UNION.

Hvordan oppdraget for Løren-veien 68 til slutt blir, er ennå ikke klart. Men Carlsen liker ideen til A-lab med en øko-kube. – Vi er fort-satt i en tidlig fase, så mye er ikke avgjort ennå samt at eiendommen

er leid ut på lang kontrakt. Men det har vært stor interesse for dette prosjektet fra både inn- og utland. Imidlertid må markedet være på plass først, forteller Carlsen. Han ser for seg at bygningen kan bli leid ut til en eller noen få store ak-tører, gjerne internasjonale.

Bærekraftig arkitektur– Tomten er nær sentrum i et om-råde som er i transformasjon. Den ligger også ved et knutepunkt, sier partner Odd Klev i A-lab arkitekter.

Øko-kuben skal ha mange ser-vicefunksjoner og fl ere grønne lunger. Kontorbygningens hoved-geometri er stram, men fasadene brytes visuelt opp av store halv-klimatiske soner som plasseres i forhold til solforhold og utsikt.

Bygget skal nå tegnes som BIM-modell (Building Informa-tion Model). ECO BIM skal sørgefor bærekraftig arkitektur. Ved hjelp av ECO BIM analyseres

konsekvensene av de forskjellige formene på bygningen. Arkitek-ten får opp et visuelt bilde av kon-sekvensene, blant annet for ener-giforbruket.

– Miljøanalysen er så bruker-vennlig at alle muligheter kan ses med en gang, og derfor er det lettere å prøve ut mange forslag. ECO BIM gir en ny dimensjon som dette prosjektet kan egne seg for. Med ECO BIM kan det bygges mest mulig energioptimalt, sier Klev.

Klart under designfasenAre Duus Carlsen tror at stadig fl ere selskap blir opptatt av å leie miljøvennlige bygg. – Vi opplever at de internasjonale leietakerne er svært opptatt av miljøprofi len på eiendommene de er leietakere i. Dette er et typisk prosjekt der vi kan få en kunde som er meget opp-tatt av energiforbruk.

A-lab satser hardt på å være tid-lig ute med ECO BIM. Alle som er

involvert i prosjektet må legge inn sine data i modellen så tidlig som mulig.

– Det er viktig for oss å ha ECO BIM som verktøy i en tidlig fase. Vi må legge mer ressurser i starten,men så vil den neste fasen bli

mindre ressurskrevende. Mest mulig av bygget skal være klart allerede under designfasen, sier Klev.

Ny teknologi gir mer miljøvennlige bygg

RANGAR LERFALDET

[email protected]

■ Spørsmål: Hvordan kan det bygges i fremtiden for at arkitekturen skal være bære-kraftig?

■ Svar: Pilotprosjektet Øko-kube på Økern viser hva som er mulig å få til med ny ECO BIM-teknologi.

FAKTA

■ Prosjektets navn er Løren Eco-Cube og byggherre er UNION Eiendomskapital AS. Adressen er Lørenveien 68.

■ Arkitekt er A-lab (Arkitektur Laboratoriet AS). De har tegnet bygget som en mulighetsstudie på oppdrag fra UNION Gruppen. Kontor-kuben er et pilotprosjekt for A-lab innenfor ECO BIM-teknologi.

■ Tomten er på ca. 12 500 kvm, mens prosjektstørrelsen er på 31 400 BRA.

■ Det planlegges 12 etasjer på ca. 2600 kvm.

■ Antall arbeidsplasser i bygget er beregnet til rundt 2400, ca. 13 kvm per arbeidsplass.

■ Lørenveien 68 er tenkt å fungere som et visuelt og funk-sjonelt bindeledd mellom det nye Økernsenteret og Lørenbyen.

■ Bygningen ”puster” gjen-nom grønne buffersoner som ligger mellom fasade og atrium, og de forener bygningens sosiale soner med bygningens miljøprin-sipper: kompakt bygg, naturlig ventilasjon/oppdrift, dobbeltfa-sadeteknologi og eksponert termisk masse.

Odd Klev Partner i A-lab arkitekter

Are Duus Carlsen Asset Manager i UNION

ventilert

buffersone

forvarming

av luft

buffersone

buffersone

brukt luft

brukt luft

naturlig ventilasjon

skorsteinseffekt

atrium

“termisk masse

i dekker & kjerner

(betong)”Miljø - dobbelt fasadeteknologi

CSR-kompetansenettverk tar bærekraftig utvikling som utgangspunkt for innovasjon og verdiskapning!

Næringsliv, kunnskapsorganisasjoner og myndighetsorganer vil sammen med akademia skape synergier og legge til rette for bærekraftig innovasjon og verdiskapning. Nettverkets mål er å kombinere faglig kompetanse og praktisk erfaring for å heve ambisjonsnivået og stimulere til forskningsbasert innovasjon rundt CSR i norsk næringsliv.

Seminarer våren 2012: 16.02.2012: CSR og innovasjon i SMBer15.03.2012: Verdikjedeinnovasjon – en CSR tilnærming10.05.2012: CSR i styrerommet – Strategibygging

Andre aktiviteter annonseres fortløpende på vår hjemmeside www.csr-region.noTa kontakt for å bli registrert på vår epostliste!

NTNU inviterer alle bedrifter til å delta!For påmelding: [email protected], Tlf: 73593117, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU

CSR kompetansenettverk – for innovasjon og verdiskapning

Grønne lunger

VI SATSER PÅ KLIMAVENNLIGE OG ENERGIEFFEKTIVE BYGG!

Klima- og energifondet gir støtte til privathusholdninger, borettslag og næringsbygg for å

kutte energibruken i Oslo.

Oslo kommune har vedtatt at alle nye bygg skal bygges med passivhusstandard fra 2014. Et

passivhus er en bygning med svært lavt energibehov til oppvarming (lavenergihus).

Satsingen på passivhus er også nedfelt i FutureBuilt – et tiårig program som skal utvikle

klimanøytrale byområder og bygninger. Både private og kommunale utbyggere inviteres til

å delta i programmet.

På Ljan skole skal fornybar energi varme opp skolen om vinteren; skolen går dermed fra 100

prosent oljefyring til 100 prosent fornybar energi! Innen utgangen av 2012 skal Oslo avslutte

bruk av fossil olje til oppvarming av kommunale bygg. futurebuilt.no

VI TILRETTELEGGER FOR ELBILER!

Elbil er det mest miljøvennlige alternativet hvis du trenger en bil i byen. Hvis flere bytter

ut fossilbilen med elbil, får Oslo et bedre bymiljø og lavere klimagassutslipp!

Elbiler kjører gratis gjennom bomringen og parkerer gratis. Kommunen har vedtatt at

400 nye ladestasjoner med gratis strøm og parkering skal settes opp innen 2011. Oslo

har en egen økonomisk støtteordning for etablering av nye ladestasjoner, og det skal

etableres 100 nye ladestasjoner hvert år fremover.

Vi har etablert et prosjekt for å teste hvor godt elbiler fungerer i daglig profesjonell bruk.

Oslo kommune er storforbruker av biler, og ønsker å ta i bruk nullutslippsteknologi i sin

egen bilpark.

VI GJØR KOLLEKTIVTRAFIKKEN KLIMANØYTRAL!

Oslo ønsker å fase ut bruken av fossil energi i kollektivtrafikken innen 2020, og prøver ut

klimanøytrale drivstoff i stor skala. Biogass, bioetanol og biodiesel er allerede tatt i bruk.

I 2010 ble 14 nye biogassbusser satt i drift, og Ruter vil satse på langt flere biogassbusser

fremover. Oslo kommune produserer biogass fra vannrenseanlegget på Bekkelaget, og

vil produsere biogass fra husholdningenes matavfall. Biogass er 100 prosent

klimanøytral.

I 2012 tas fem ikke-kommersielle hydrogenbusser i bruk. Oslo er også blant de første

byene i verden som har innført etanolbusser i stor skala. Etanolen er produsert på basis

av norsk trevirke.

VIL GJØRE OSLO OLJEFRI!

En tredel av Oslos klimagassutslipp kommer fra oljefyring. Å bytte ut oljefyren kan spare

byen for unødvendig forurensning av klimaet. Det finnes mange miljøvennlige løsninger

når du skal bytte ut oljefyren med fornybar energi.

Oslo kommune, Hafslund og Naturvernforbundet samarbeider om å gjøre Oslo oljefritt i

en kampanje der målet er å få flest mulig til å bytte ut oljefyren med fornybar energi.

Oslo kommune skal fjerne oljefyring i alle kommunale bygg innen 2012. Hafslund vil

produsere fossilfri fjernvarme i Oslo innen 2016. Naturvernforbundet har laget nettsiden

oljefri.no med forslag til fornybare energiløsninger tilpasset ditt behov.

Oslo – en Framtidens miljøbyOslo skal være framtidens miljøby. Vi skal få på plass enda flere gode miljøløsninger, og har allerede vedtatt å halvere

utslippet av klimagasser innen 2030. Målet er å bli en internasjonalt ledende miljøhovedstad, sier Oslos nye miljøbyråd,

Ola Elvestuen.

Målene er ambisiøse, men mulige å nå, og skal skje i samarbeid mellom Oslo kommune, næringslivet, byens

befolkning og Staten.

For å nå byens klimamål er vi avhengig av å få med oss næringslivet i arbeidet, og inviterer til aktiv deltakelse i

nettverket Næring for klima (www.naeringforklima.oslo.kommune.no). I samarbeid med næringslivet får vi satt våre

prosjekter for bedre klima i Oslo ut i livet, sier Elvestuen.

Mer informasjon om Oslo kommunes miljø- og klimaarbeid: www.miljo.oslo.kommune.no

Elbil: Søk om støtte til å sette opp ladestasjon.

Oljefri: Søk om støtte for å bli oljefri. Foto: Terje Heiestad.

Bjørnsletta skole: Et forbildeprosjekt i FutureBuilt.

Illu

stra

sjo

n: L

2 A

rkit

ekt

er

AS

Biobuss: Biogass er 100 prosent klimanøytral. Foto:Ruter

Ola Elvestuen,

Miljøbyråd, Oslo kommune

Foto

: Bår

d E

k


INSPIRASJON

Bak Demo Steinkjer står The Norwegian Smartgrid Centre –

en nasjonal satsing etablert etter initiativ fra SINTEF og NTNU – og NTE som er et av landets største e-verk, både som kraftprodusent, kraftomsetter og netteier.

– Det er de nye målerne, gjerne kalt AMS (avansert måle- og sty-ringssystem), som legger til rette for denne utviklingen, forklarer Bjerkan. – De nye målerne er star-ten på et mer fleksibelt system, der energiforbruket styres smartere slik at vi lettere unngår forbruks-topper og flaskehalser.

Åpent samarbeidNorges vassdrags- og energidirek-torat (NVE) har besluttet at det skal installeres 2,5 millioner nye strømmålere innen 2016. Dette er bare starten på en omfattende modernisering av strømnettet i hele Norge.

– Også energiselskapene vil kunne tjene på dette på lengre sikt, mener Bjerkan. – Vi ønsker å bygge en plattform der leverandø-rene kommer hit for å konkurrere. Vi mener det er usunt når ener-

giselskapene gifter seg med én leverandør. Vi ønsker et åpent samarbeid, ikke et lukket.

Automatisk avlesningDe nye målerne erstatter strøm-måleren i sikringsskapet og sen-der automatisk en avlesning til nettselskapet hver time. I tillegg vil den orientere om priser, sørge for automatisk styring av appara-ter, vise forbrukshistorikk og åpne for kommunikasjon med datamas-kin og smarthus (og mobil på sikt).

– Dette vil gi kunden bedre kon-troll over sitt eget strømforbruk, sier Bjerkan. – Når strømmen er dyr, kan han for eksempel velge å utsette oppvasken eller skru av

varmtvannsberederen i et par timer. Slike ting vil kunne skje automatisk i fremtiden.

Første trinn i Demo Steinkjer skal gjennomføres hos 772 kun-der i et område som ligger mellom Guldbergaunet og Byafossen på Steinkjer. De fleste er vanlige hus-holdninger, men herunder sorte-rer også tre skoler, flere titalls be-drifter av ulik størrelse samt et kraftverk. Senere blir det aktuelt å utvide området til større deler av Steinkjer, sier Bjerkan.

Bedre forsyningssikkerhetLike før jul bevilget Forsknings-rådet midler til et stort prosjekt som involverer Demo Steinkjer og

Smart Energi Hvaler. Prosjektet heter DeVID, og er en forkortelse for ”Demonstrasjon og verifika-sjon av intelligente distribusjons-nett”.

Bak DeVID står et landslag innen energiselskaper, leveran-dører og forskningsmiljøer. The Norwegian Smartgrid Centre har sammen med Nord-Trøndelag Energiverk (NTE) og Fredrikstad Energi (FEAS) stått bak initiativet, som er en viktig del av koordiner-te demonstrasjonsaktiviteter som går under navnet Demo Norge.

– Fremtidens energisystem handler om å kombinere ulike energikilder på smidig vis, sier Bjerkan. Han viser blant annet til småkraft, bioenergi, solenergi og vannkraft: – Det gir samfunnet bedre forsyningssikkerhet i tørre og kalde år, og på sikt også klimagevinster fordi vi bruker energi mer effektivt.

Pionerprosjekt i Steinkjer

HÅVARD NYHUS

[email protected]

– Demo Steinkjer er et na-sjonalt pilotprosjekt der vi skal finne innovative løsnin-ger for fremtidens energi-system, sier Eilert Bjerkan, leder for Nord-Trøndelag Elektrisitetsverks (NTE) pro-gramsatsing innen smarte nett som blant annet inne-holder prosjektet Demo Steinkjer.

■ For det første slipper du å lese av strømmåleren din; infor-masjonen går direkte til nettselskapet.

■ Det er heller ingen fare for at du taster inn feil forbruk, så fakturaen blir alltid korrekt. Du

kan følge strømprisene fra time til time, og automatisk flytte for-bruk til perioder når prisene er på det laveste. Dette kan du etter hvert styre via et kontroll-panel hjemme, og på sikt direkte fra mobiltelefonen din.

HVA BLIR MINE GEVINSTER SOM PRIVATKUNDE?

Fremtidens energisystem bygges i Nord-Trøndelag.

Forbedret økonomi og ressursutnyttelse gjennomaktiv involvering av forbruker

Enfo Energys drifts– og systemløsninger omfatter et sentralt drifts-senter med effektive og sikre kommunikasjonsløsninger. Løsningene �� sekunder.

�� energiforbruk kan inntas i planlegging og drift av kraftsystemet.�� !

"�� #$%�$&$%�'$$&��(��!�!

)��)�� drift av kraftnett og distribuert kraftproduksjon. Som ledende nordisk aggregator av energiforbruk og ��)��)��energiforbruker, energiselskaper, miljø og samfunn.

*+��gjennom innovative smart grid-løsninger

Foto

: Woo

dley

won

derw

orks

Foto

: Sta

tnet

t

Eilert Bjerkan Leder for Nord-Trøndelag Elektrisitets-verks (NTE) programsatsing innen smarte nett som blant annet inneholder prosjektet Demo Steinkjer.

20 GODE MILJØGRUNNER FOR Å BYGGE I STÅL

1 - RESIRKULERBARTStål er 100% resirkulerbart, noe som fører til lavere uttak av naturressurser og mindre påvirkninger på miljøet. Stålproduksjon basert på resirkulert stål reduserer utslipp av CO2. 2 - MULTISIRKULERBARTStål er ikke bare resirkulerbart. Det er også 100% multisirkulerbart. Stålet kan brukes igjen og igjen i det uendelige med minst like god kvalitet. 3 - GJENBRUKVed å konstruere med hensyn på effektiv montering og demontering, kan stålkom-ponenter enkelt gjenbrukes. Behovet for ny stålproduksjon kan dermed reduseres kraftig. 4 - MINDRE TRANSPORTStål har en meget høy styrke i forhold til vekt, noe som gjør det til et lett materiale. Vektbesparelsen fører til mindre tung-transport og mindre belastning på miljøet. 5 - ENERGIEFFEKTIV MONTERINGByggeprosessen påvirker miljøet min-dre fordi stålets lette vekt øker kranens rekkevidde. For samme spennvidde kan entreprenøren bruke mindre kraner og annet løfteutstyr. 6 - NØYAKTIG MONTERINGPrefabrikkerte stålelementer med høy kvalitet og små toleranser gir en nøyaktig konstruksjon som sikrer en rask montering og fører til minimale eller ingen tilpas-ninger av tilstøtende byggematerialer. 7 - STILLE BYGGEPLASSRask montering minimerer støy og forstyr-relser i byggetiden og reduserer faren for forsinkelser pga værforhold. Dette gir en mer forutsigbar framdriftsplan.

8 - REN BYGGEPLASSStål er et støvfritt materiale som ikke forurenser. Prefabrikkerte stålelementer levert i rett tid for montering minimaliserer behovet for lagringsplass og bidrar til en ryddig og sikker byggeplass. 9 - MINDRE AVFALL Avfall fra fabrikasjon og montering av stålkomponenter er redusert til et mini-mum og er for det meste resirkulerbart. 10 - BESTANDIGEn stålkonstruksjon er eksepsjonelt bestandig, med lite eller ingen behov for vedlikehold. Dette fører til minimale miljøpåvirkninger i konstruksjonens levetid. Stål er dessuten et ubrennbart og flammesikkert materiale som ikke trekker vann, sveller, krymper, sprekker eller vrir seg.

11 - TILPASNINGSDYKTIGEn stålkonstruksjon kan tilpasses ethvert krav til termisk og akustisk isolering og kan enkelt tilpasses nye funksjonskrav gjen-nom byggets levetid. 12 - FLEKSIBELTLange bjelkespenn fører til søylefrie arealer som er fleksible for bruksendringer. Med stål er det enkelt å utføre forsterkninger og ombygninger. Lette stålkonstruksjoner kan enkelt bygges oppå eksisterende bygninger uten å overbelaste fundamen-tene.

13 - BRA FOR HELSENStål krever ingen bekjempelsesmidler eller andre kjemikalier mot skadedyr, mugg eller råte ettersom det er et uorganisk og tørt materiale. Stålprodukter avgir ingen gasser, flyktige kjemikalier eller radon og binder ingen andre helsefarlige eller allergifremkallende stoffer.

14 - LETT ER ENERGIVENNLIG Lette stålkonstruksjoner reduserer be-hovet for store fundamenter. I kalde klima-soner vil bygninger med lette materialer og liten termisk masse forbruke mindre energi til oppvarming. 15 - TETTE BYGGFasader av isolerte stålkassetter og stålplatetak, samt samvirkedekker av stål og betong, er bestandige og har en høy isoleringsgrad og tetthet. 16 - LITE VARMETAPKaldformede tynnplateprofiler i vegger og tak gir mye mindre varmetap som kuldebro enn andre materialer på grunn av perforeringer i steget. 17 - ENERGIEFFEKTIV DESIGNMed energieffektiv design kan energifor-bruket reduseres. Stål er meget fleksibelt og formbart og egner seg godt til utven-dige sjalusier, pergolaer, doble fasader (naturlig ventilasjon) og installasjoner for solceller, vindmøller etc... 18 - MINDRE VOLUMIntegrerte dekkebjelker i etasjebygg fører til mindre etasjehøyder og dermed mindre volum å varme opp eller kjøle ned. Det gir også mindre veggareal. 19 - MINDRE MATERIALBRUK I en samvirkekonstruksjon er de ulike materialkomponenter koblet sammen på en slik måte at man får en kostnadseffektiv konstruksjon. 20 - BRA MOT JORDSKJELVEn lett stålkonstruksjon får mindre lastpåvirkninger fra jordskjelv enn en tung konstruksjon. Stål er også best egnet mhp design og løsninger av duktile knutepunk-ter og avstivninger som vil bedre sikker-heten, miljøet og økonomien i prosjektet.For mer informasjon se: www.stalforbund.com

Foto: lester_burnham/photocase.com

veien til smart strøm

Smart strøm i NorgeEn av tre smarte målere i Skandinavia er utstyrt med

avanserte teknologier fra Landis+Gyr*, og er basert

på vår plattform for smart måling og Landis+Gyr

Gridstream AIM programvaresuite.

Landis+Gyr Gridstream – en komplett og integrert

løsning som sikrer kontinuerlig og sømløs datainn-

samling, og som muliggjør personlig energistyring

og intelligent driftsstøtte.

For å lære mer besøk www.landisgyr.eu

Kontaktinformasjon

Landis+Gyr AS

Nye Vakåsvei 12, 1395 Hvalstad

Sentralbord: 66 98 39 50

Epost: [email protected]

* I Finland, mer enn 1 million målepunkter av totalt 3 millioner.

Aiming

OUTSTANDING Grensesprengende

helhetsplanlegging basert på kunnskap og engasjement

Klima- og miljøriktige løsninger Lokal tilpasning

Vi planlegger fremtidens by i dagMange av de viktigste og mest synlige endringsprosessene i samfunnet skjer der folk bor og arbeider. Langsiktig planlegging og utvikling er en forutsetning for at disse endringene skal oppleves som positive - både for innbyggere, arbeidstakere og for samfunnet som helhet. Et av Norges ledende miljøer innen byutvikling består av tre selskaper som med hvert sitt perspektiv utgjør et helhetlig kompetansesenter innen by- og samfunnsutvikling.

LINK arkitektur, Analyse & Strategi og Multiconsult jobber nært sammen for å tilby offentlige og private aktører et bredt spekter av tjenester – fra planer for tettstedsutvikling, transportanalyser, reguleringsplaner, prosjektering, livsløpsanalyser til ressursgjenvinning.

For mer informasjon om oss, se linkarkitektur.no, analysestrategi.no og multiconsult.no

fremtidens by - mediaplanetdoc.mediaplanet.com/all_projects/9564.pdfsom allerede går og sykler....

Documents