fremtidens utdanningsbehov innenfor jordbruk 7.5.18... · studentaktiv læring for bærekraftig...

1

FORORD OG INNHOLD

FREMTIDENS UTDANNINGSBEHOV INNENFOR JORDBRUK

EN UTREDNING FOR HØGSKOLEN I INNLANDET (HINN)

MAI 2018

3

FORORD OG INNHOLD

Forord

Etter opprettelsen av Høgskolen i Innlandet (HINN) i januar 2017 ble det satt i gang et prosjekt for å vurdere hvordan man på lang sikt kunne sikre et robust fagmiljø knyttet til hele bredden av landbruket (skogbruk, jordbruk og utmark) i innlandet. Rapporten fra dette prosjektet ble presentert 22. august 2017 – «Hvordan kan man best sikre et robust landbruksfaglig (skogbruk, jordbruk og utmark) miljø på lang sikt i Høgskolen i Innlandet?» Den 29. August 2017 fattet høgskolestyret ved HINN følgende vedtak:

Styret ber rektor legge frem en utredning innen mai 2018 om hvordan HINN kansvare på framtidas utdanningsbehov innenfor jordbruk. Utredningen bør bygge påHINNs faglige styrkeområder og økonomiske realiteter, og ses i sammenheng medandre eksisterende tilbud.

Styret ønsket eksterne aktører til dette arbeidet. Oppgaven med å lede utredningen ble gitt til Anna Gudrun Thorhallsdottir, professor fra Landbruksuniversitetet i Island. De andre medlemmene i utvalget har vært Geir Lieblein, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet i Ås, Vibeke Langer, professor ved Københavns Universitet og Ryan Galt professor ved University of California i Davis.

Utvalget har hatt felles møter med høgskolestyret, ansatte og studenter ved Avdelingen for økologi og landbruk (AØL) på Blæstad og på Evenstad den 5. og 6. april. Møtene med studentene og de ansatte ga nyttig informasjon og interessante synspunkter. Studentene la også frem rapporten «Blæstad-studentenes vurdering av jordbruksutdanningen ved HINN». Under utredningsarbeidet har utvalget også hatt kontakt via internett for å diskutere utformingen av rapporten og de konkluderende anbefalinger. Største delen av arbeidet er imidlertid utført av utvalgslederen. Takk till Margaret Eide Hillestad, spesialist hos AgroAnalyse, for bidrag med informasjon og aktuell statistikk for norsk jordbruk og til Fil.dr. Ann Norderhaug, tidligere forskningsleder for kulturlandskap i Bioforsk for sekretærarbeid. Bjørn Thorsteinsson, professor utførte layout-en og takkes for hjelp og støtte. Under utredningsarbeidet har utvalgslederen hatt kontakt og diskutert «fremtidens utdanningsbehov innenfor jordbruk i Norge» med mange personer, både sentrale aktører innenfor landbruket og andre representanter innen landbruket. Takk til dem alle for at de har bidratt med informasjon og synspunkter, som har vært til god hjelp i arbeidet med utredningen. En liste med navn på disse bidragsyterne finnes i vedlegg. Takk også til alle andre som på forskjellig måte har støttet arbeidet med utredningen.

Reykjavik 6. mai 2018Anna Gudrun Thorhallsdottir

Ås 6. mai 2018 København 6. mai 2018 Davis, California 6. mai 20Geir Lieblein Vibeke Langer Ryan Galt

5

FORORD OG INNHOLD

INNHOLD

1. INNLEDNING .................................................................................................................................7

2. MANDAT NY JORDBRUKSUTDANNING .................................................................................11

3. STATUS AV JORDBRUK I NORGE .............................................................................................153.1. Gårdsbrukene over hele landet - færre og større bruk. ......................................................173.2. Antall gårdsbruk med husdyr, grovfordyrking og bruk av utmark ..................................183.3. Økologisk areal og produksjon ..........................................................................................203.4. Etterspørsel etter økologisk mat........................................................................................ 213.5. Litteratur............................................................................................................................. 22

4. RAMMEBETINGELSENE I SEKTOREN – UTDANNING ..........................................................234.1. Målet med høyere utdanning ...............................................................................................254.2. Hvilke utfordringer ligger i fremtiden .................................................................................264.3. Hva må legges vekt på i utdanningen ..................................................................................274.4. Hvilke kompetanse skal studentene ha for fremtiden .........................................................284.5. Hvilke ansvar har universiteter og høyskoler .....................................................................294.6. Samarbeid mellom institusjoner .........................................................................................304.7. Samarbeid med arbeidsliv og samfunn ...............................................................................314.8. Statens ansvar ......................................................................................................................324.9. Bygg og støtteordninger ....................................................................................................334.10. Studenttid og studentinnsats ..............................................................................................344.11. Studentaktiv læring ............................................................................................................35

5. RAMMEBETINGELSENE I SEKTOREN – JORDBRUK ...........................................................375.1. Jordbruk over hele landet ....................................................................................................395.2. Bærekraftig jordbruk ...........................................................................................................405.3. Klima- og miljøvennlig jordbruk .........................................................................................415.4. Økologisk jordbruk ..............................................................................................................425.5. Matsikkerhet og bruk av utmark .........................................................................................435.6. Jordbruk, kulturlandskap og biodiversitet .........................................................................445.7. Flerbruk, reiseliv, naturveiledning, lokalmat ....................................................................455.8. Bioøkonomi .........................................................................................................................465.9. Jordbruk og teknologi ........................................................................................................475.10. Enteprenørskap og innovasjon ..........................................................................................48 5.11. Landbruksrådgivning .........................................................................................................495.12. Jordbruksutdanning ............................................................................................................50

6. UTDANNINGSTILBUD PÅ HØGSKOLE OG UNIVERSITETSNIVÅ I NORGE ....................536.1. NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås ............................................556.2. Nord universtetet i Steinkjer ................................................................................................556.3. INN –Høgskolen i innlandet på Blæstad .............................................................................56

7. JORDBRUKSUTDANNINGEN PÅ BLÆSTAD I DAG ..............................................................577.1. Rekruttering til studiene, antall studenter og utdannete kandidater ......................................597.2. Studentenes syn på studiene på Blæstad ............................................................................607.3. Studietid og studentinnsats ....................................................................................................62

6

8. FREMTIDENS KOMPETANSEBEHOV FOR JORDBRUK I NORGE ......................................658.1. Hvilke utfordringer står jordbruket overfor .........................................................................678.2. Hvilken kompetanse trenges for et bærekraftig jordbruk .....................................................688.3. Jordbrukskandidater for et bærekraftig jordbruk må bl.a. ha følgende kunnskap ...............688.4. Jordbrukskandidater for et bærekraftig jordbruk må bl.a. ha følgende ferdigheter ............688.5. For en bærekraftig utvikling må det i undervisningen legges vekt på ................................698.6. Studentaktiv læring for bærekraftig utvikling kjennetegnes av et skifte ............................69

9. FREMTIDENS JORDBRUKSUTDANNING VED HINN- Høgskolen i Innlandet .....................719.1. Innledning .............................................................................................................................739.2. Større fleksibilitet kan gjøre studiene mer fremtidsrettede .................................................749.3. Styrkeområder ved hinn og AØL – avdelingen for anvendt økologi og jordbruksfag ............759.4. Adgangskrav til jordbruksstudiene ......................................................................................769.5. Samarbeid med næringen og andre universiteter ...............................................................769.6. Master i jordbruk – en nødvendig kompetanse for undervisning og rådgiving ...................77

10. ANBEFALINGER OG KONKLUSJON ......................................................................................79

11. VEDLEGG ....................................................................................................................................83

7

1. INNLEDNING

INNLEDNING

9

1. INNLEDNING

INNLEDNING

På oppdrag av høgskolestyret ved Høgskolen i Innlandet presenteres i denne rapporten en utredning om fremtidens utdanningsbehov innenfor jordbruket. Retningslinjene for fremtidens jordbruk formes av landbrukspolitikken og ser ut til å være en bred politisk enighet om de store retningslinjene. De to siste landbruksmeldingene Meld. St. 9 (2011–2012) og Meld. St. 11 (2016–2017) har de samme fire overordnede målsettingene: matsikkerhet, landbruk i hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser.

I et så geografisk og økologisk variert land som Norge må disse målene sies å være ambisiøse, men ikke urealistiske. Norge er et land med et mangfold av ressurser i natur og utmark, som i lang tid har utgjort grunnlaget for landbruk over hele landet. Utnyttelsen av disse ressursene må gjøres der ressursene finnes og de kan bety mye for matsikkerheten. Bruken av norske ressurser til matproduksjon bidrar også til et bærekraftig jordbruk ved å redusere importen av utenlandske produkter. Potensialet for næringsutvikling som ligger i å tilby også andre varer og tjenester basert på landbruket, må utnyttes for økt verdiskaping. Disse mulighetene ligger ikke minst i landbrukets produksjon av miljøverdier som kulturlandskap og biologisk mangfold.

For å oppnå de overordnede målene for norsk landbruk trengs god kunnskap og kompetanse. I følge Meld. St. 9 (2011–2012) er rekruttering av kompetente kandidater, som kan bidra til at mangfoldet av landbrukets ressurser blir utnyttet, en av de viktigste utfordringene fremover. Viktige retningslinjer for utforming av fremtidens jordbruksutdanning er synliggjort i Meld. St. 16 (2016 – 2017). I følge denne stortingsmeldingen vil universitetenes og høyskolenes viktigste bidrag til verdiskapingen i jordbruket være å utdanne kandidater, som har ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å bidra til en bærekraftig jordbruksutvikling. Utdanningen må være relevant og fremtidsrettet. Den må baseres på forskning og ny kunnskap. --I dag finnes det ikke noe utdanningstilbud på høgskole- og universitetsnivå som legger til rette for disse overorda målene i landbrukspolitikken og utdanningspolitikken. For en bærekraftig utvikling av jordbruksnæringen trengs et utdanningstilbud som har som hovedmål å utdanne kandidater med en kunnskap som gjør at de kan bidra til dette. Disse kandidatene må først og fremst ha kunnskap og kompetanse for å se helheten; jordsmonn, planter, dyr, miljø og klima. Det er fremtidens grunnleggende utdanningsbehov innenfor jordbruket. I denne utredningen forklares behovet for utvikling av jordbruksutdanningen i Norge grundigere og det gis anbefalinger for hvordan en slik utvikling kan gjennomføres.

11

2. MANDAT NY JORDBRUKSUTDANNING


13


UTREDNING OM FREMTIDENS UTDANNINGSBEHOV INNENFOR JORDBRUK

Bakgrunn

Høgskolestyret fattet den 29.08.17 følgende vedtak:

Styret ber rektor legge frem en utredning innen mai 2018 om hvordan HINN kansvare på framtidas utdanningsbehov innenfor jordbruk. Utredningen bør bygge påHINNs faglige styrkeområder og økonomiske realiteter, og ses i sammenheng medandre eksisterende tilbud.

Vedtaket ble fattet på bakgrunn av styrets behandling av sluttrapporten (HS 53/17) for høgskolens utredningen «Hvordan kan man best sikre et robust landbruksfaglig (skogbruk, jordbruk, og utmark) miljø på lang sikt i Høgskolen i Innlandet?»

Rapporten undersøker jordbruksstudiene ved Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL) i forhold til ulike faktorer, særlig rettet inn imot kvalitetskriterier og økonomi. Rapporten viser at Bachelor utdanningene i jordbruk på Blæstad drives med et underskudd som dekkes av aktiviteten på Evenstad. Det er blitt vanskeligere å foreta slike interne overføringer med Høgskolen i Innlandet (HINN) sin universitetsstrategi, som medfører behov for styrking av fakultetets doktorgrad i anvendt økologi. Rapporten viser at HINN sine jordbruksutdanninger kommer dårlig ut når det gjelder publiseringer, eksterne forskningsinntekter og internasjonal orientering, men studentrekrutteringen til studiene har vært økende, og studenttilfredsheten er høy (rapporten følger vedlagt).

Mandat for utredningen Det skal gjennomføres en utredning som beskriver framtidas utdanningsbehov innenfor jordbruk.

Styret ønsker eksterne aktører i dette arbeidet, gjerne fagpersoner fra aktuelle kompetansemiljø i Norden som f.eks. Sveriges landbruksuniversitet (SLU), Aarhus Universitet (AU), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Nord Universitet (NU). Analysen må forholde seg til dokumenter som utgjør rammebetingelsene i sektoren, som Universitets- og høgskoleloven (UH-loven), Kunnskapsdepartementet (KD) sine kvalitetskriterier og Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) sine akkrediteringsregler. I tillegg må HINNs universitetsambisjon innreflekteres, samt HINNs faglige styrkeområder innenfor dette feltet og de økonomiske rammebetingelsene.

Robusthetsvurderingen skal ta utgangpunkt i de strategiske føringene som har vært lagt til grunn for faglig utvikling av landbruksfagene ved HINN (Utdrag fra avdelingens faglige profil):

• Studier: bærekraftig bruk av jordbruksarealer• Forskning: bærekraftig forvaltning, produksjon og bruk av biologiske ressurser • Innovasjon: bærekraftig og ansvarlig kommersialisering og bedriftsutvikling knyttet til

primærnæringene.

Det skal gis anbefalinger ned på studieporteføljenivå.

14

Kontakt mot politisk nivå

Høgskoleledelsen vil ta initiativ til møter med Kunnskapsdepartementet (KD), Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Fylkeskommunene underveis i prosessen. På møtene skal utfordringene belyses, og partene skal diskutere mulighetene for å sikre- og styrke jordbruksutdanningene i høgskolen inn i fremtiden – som forskningsbaserte og robuste høyere utdanninger.

Medbestemmelse

De hovedtillitsvalgte skal løpende involveres gjennom informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter (IDF) i hele perioden som prosjektet pågår, og det skal legges opp til presentasjoner og diskusjoner med ansatte og studenter på avdelingen underveis.

Kostnader

Alle kostnader knyttet til utredningen dekkes av HINN sentralt.

Ferdigstillelse

Utredningen skal ferdigstilles innen 1. april 2018.

Deretter sendes utredningen ut på høring i HINN og til aktuelle landbruksfaglige miljøer.

15

3. STATUS AV JORDBRUK I NORGE


17


3. NOEN PUNKTER OM STATUS AV JORDBRUKET I NORGE I DAG

FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) har beregnet at utfra forventet befolkningsvekst skal ni milliarder mennesker brødføs i 2050. Det kan føre til at verdens matproduksjon ikke lengre i hovedsak vil handle om et fordelingsproblem, men isteden vil verdenssamfunnet kunne oppleve både et fordelingsproblem og et forsyningsproblem med en reell matknapphet. FAO har anslått at hvis kloden skal brødfø verdens befolkning må produksjonsvolumet økes med rundt 70 prosent i løpet av den neste tiårs periode dersom det skal være tilgang på nok mat til å dekke etterspørselen til verdens befolkning (FAO 2009).

3.1. Gårdsbrukene over hele landet - færre og større bruk. Det er jordbruksvirksomheter i nesten alle av landets kommuner, men det blir stadig færre bruk i hver kommune. Over halvparten av landets kommuner har under 100 gårdsbruk, og litt flere enn en tredjedel har under 50 gårdsbruk igjen. De største jordbrukskommunene har over 500 gårdsbruk, det er Ringsaker og Steinkjer, mens Vardø, Torsken og Skjervøy kun at 3 aktive gårdsbruk igjen.

Det var 40 269 gårdsbruk i Norge i 2017, en nedgang på ca. 40 prosent fra år 2000, og trenden med avvikling av gårdsbruk ser ut til å fortsette.

Samtidig med nedgangen i antall jordbruksbedrifter, øker produksjonen av matvarer i Norge. Avlinger av grønnsaker har økt fra år 2010 med om lag 30 000 tonn, kornavlingene har økt med 120 tonn, og kjøttproduksjonen har økt med om lag 22 000 tonn i perioden.

Det totale jordbruksarealet har falt fra 10,4 millioner dekar i år 2000 til 9,8 millioner dekar i 2017. Tallene viser også at mer av jordbruksarealet ligger i de store brukene. I 2017 var det 37 prosent av arealet som lå hos bruk med 500 dekar eller mer. I 2000 var det kun 11 prosent av arealet som lå hos bruk med 500 dekar eller mer.

FIGUR 3.1 STØRRELSE AV JORDBRUKSAREAL OG ANDEL BRUK I HVER STØRRELSE. Kilde: SSB

Det er fortsatt flest familiedrevne gårdsbruk i Norge, men andelen upersonlige foretak øker (aksjeselskap o.l). I 2000 var det 894 foretak uten personlig eier, mens i 2017 var tallet 2053 (foreløpig tall fra SSB).

18

3.2. Antall gårdsbruk med husdyr, grovfordyrking og bruk av utmark

I 2000 var det 72 prosent av alle gårdsbruk som hadde husdyr, i 2017 var det 71 prosent. For en stor del av disse brukene er produksjonen basert på grovfor og beite.

TABELL 3.1 ANTALL JORDBRUKSBEDRIFTER I ALT OG ANTALL MED HUSDYR SAMT ANDELEN MED HUSDYR. (Kilde: SSB)

Jordbruksbedrifter i alt Jordbruksbedrifter med husdyr Andel med husdyr2007 49 935 35 741 72 %2008 48 825 34 545 71 %2009 47 688 33 830 71 %2010 46 624 33 055 71 %2011 45 612 32 275 71 %2012 44 794 31 655 71 %2013 43 726 31 079 71 %2014 43 022 30 498 71 %2015 42 018 30 048 72 %2016 41 121 29 748 72 %2017 40 269 28 647 71 %

Kartet under viser hvor det dyrkes grovfôr i Norge, og der kan man se at det er på Jæren, i Gudbrandsdalen og i Trøndelag at det dyrkes mest grovfôr.

FIGUR 3.2 GROVFÔR I NORGE. Kilde: AgriAnalyse og Landbruksdirektoratets tilskuddsstatistikk

19


Antall grovfôr etende dyr i Norge har holdt seg ganske stabilt på rund 3,4 millioner dyr de siste 10 årene.

FIGUR 3.3 ANTALL GROVFÔRETENDE HUSDYR I NORGE. (Kilde: SSB tabell 5984)

Dyr på beite i utmarka bruker det lokale produksjonsgrunnlaget og holder kulturlandskapet i hevd. Tallene viser at det er flere dyr på beite i 2016 enn året før, og at andelen dyr som er på utmarksbeite også har økt fra 2015. (Resultatkontrollen 2018). Samtidig med økt matproduksjon og flere dyr på utmarksbeitene viser undersøkelser gjort av NIBIO (Bryn, mfl. 2013) at kulturlandskapet gror igjen, at matjord går ut av produksjon (SSB) og at det biologiske mangfoldet som opprettholdes gjennom aktivt jordbruk, reduseres (rødlistearter.no).

TABELL 3.2 ANTALL DYR PÅ BEITE I UTMARKA (Kilde: Landbruksdirektoratet)

20

Dyr på utmarksbeite

Sau > 1 år

Lam < 1 år

Geiter Kyr Andre storfe

Hest

Gjennomsnittlig beitetid

100 100 84

60

Andel av fôropptak %

25 % 41 % 2 % 14% 18 % 1%

Med de over 2 millioner sauer og lam, mer en 250 000 storfe og nesten 60 000 geit på utmarksbeite årlig høstes det fôr til en verdi av i underkant av 1 milliard kroner hvert år. Om lag 40 prosent av norske gårdsbruk slipper dyr i utmarka (Rekdal 2008).

TABELL 3.3 BEITETID OG KALKULERT FÔROPPTAK PÅ BEITE I HELE LANDET, 2016. (Kilde: Landbruksdirektoratet og Hegrenes & Asheim, 2006)

Dersom vi ser på fôrsammensetningen til melkekyr viser det seg at stadig mindre andel av fôropptaket kommer fra beite. I løpet av de 10 siste årene har andelen surfôr til melkeku på energibasis per år holdt seg relativ stabil, fra 43 til 45 prosent, mens det har vært en jevn økning i andelen kraftfôr, fra ca. 37 prosent i 2003 til ca. 43 prosent i 2013. Beite er fortsatt en del av fôrseddelen, men andelen er synkende og har gått ned fra litt over 16 prosent i 2003 til nær 10 prosent i 2013 (Fjellhammer &Thuen 2017).

FIGUR 3.4 FÔRSAMMENSETNINGEN TIL MELKEKYR. (Kilde: Fjellhammer &Thuen 2017)

3.3. Økologisk areal og produksjon

Det er liten utvikling i økologisk landbruk i Norge. Tallene viser at det økologiske arealet har økt litt fra 2006 til 2016. Det har vært spesielt satsing på økologiske grønnsaker, frukt og bær.

TABELL 3.4 ANDEL ØKOLOGISK PRODUKSJON I NORGE 2006 OG 2016. (Kilde: Landbruksdirektoratet)

21


FIGUR 3.5 SATSER FOR EKSTRA AREALTILSKUDD FOR ØKOLOGISK JORDBRUK I 2005-2017, KR PER DEKAR (Kilde: Knutsen mfl. 2016)

3.4 Etterspørsel etter økologisk mat

Omsetningen av økologiske varer i dagligvarehandelen øker jevnt. I 2016 ble det omsatt økologiske matvarer for 2 482 mill. kroner. Dette utgjorde 1,8 prosent av den totale matvareomsetningen. Etterspørselen etter økologiske matvarer utgjorde 1,8 prosent av den totale etterspørselen etter matvarer målt i kroner i 2016Etterspørselen etter økologisk barnemat øker mest, deretter øker etterspørselen etter økologisk egg, frukt og grønt, og meierivarer, mens etterspørselen etter økologisk kjøtt er liten.

FIGUR 3.6 OMSETNING AV ØKOLOGISKE MATVARER I DAGLIGVAREHANDELEN PER HALVÅR 2009-2017, MILL. KRONER (Kilde: Knutsen mfl. 2016)

22

3.5. Litteratur

Bryn, A., Flø, E., Daugstad, K. Dybedal, P & Vinge.H.(2013): Cultour -et forskningsprosjekt om reiseliv, kulturminner og gjengroing. Ruralis og NIBIO, sluttrapport. Ås FAO 2009: Feeding the world 2050http://www.fao.org/tempref/docrep/fao/meeting/018/k6021e.pdf

Fjellhammer, E. % Thuen, A. (2017): De lavthengende fruktene er høstet. Løsdrift i norsk storfehold. AgriAnalyse. Rapport 1-2017 (Oslo)

Hegrenes, A., & Asheim, L. J. (2006). Verdi av fôr frå utmarksbeite og sysselsetting i beitebaserte næringar (Notat 2006-15). NILF.

Knutsen, H., Haukås, T., Kårstad, S. & Milford, A (2016): Økonomien i økologisk landbruk. NIBIO Rapport 124/2016, vol.2 (Ås)https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2423615/NIBIO_RAPPORT_2016_2_124.pdf?sequence=3

Landbruksdirektoratet, Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag; Notat fra arbeidsgruppe (2018): Bidrag til strategi for økologisk jordbruk. (Oslo)

https://www.landbruksdirektoratet.no/no/dokumenter/publikasjoner?q=%C3%B8kologisk&status=ready&servicekey=&y=2018&type=

Rekdal, Y. (2008). Utmarksbeite – kvalitet og kapasitet. Skog og landskap. http://www.skogoglandskap.no/filearchive/glimt_08_08_utmarksbeite.pdf

Rødlistearter finnes på artsdatabankens hjemmeside:https://www.artsdatabanken.no/Rodliste

Statistisk sentralbyrå (SSB) (2018): tabell 05984 Husdyr, etter husdyrslag 1969-2017https://www.ssb.no/statbank/table/05984?rxid=38d29511-f021-4713-8b2c-fe8b718c42ce

23

4. RAMMEBETINGELSENE I SEKTOREN – UTDANNING


25


4.1. Målet med høyere utdanning

Overordnede mål for Kunnskapsdepartementet er kunnskap for ny erkjennelse, samfunnsutvikling og konkurransekraft, samt kompetanse, utvikling og aktiv deltakelse i samfunnet.

Overgangen fra en ressurs-basert til en mer kunnskapsbasert økonomi, økende globalisering og teknologisk utvikling gir økt etterspørsel etter arbeidskraft med høy kompetanse og evne til å mestre endring og usikkerhet. Universitetene og høyskolenes viktigste bidrag til verdiskapingen er å utdanne kandidater til arbeidslivet.

Høyere utdanning og forskning skal bidra til å skape selvstendig tenkende, åpne, kunnskapsorienterte, problemdrøftende og emosjonelt modne mennesker som myndig deltar i demokratiet som aktører og opinionsdannere.

…. fleste yrkene i 2020 vil kreve kompetanse som ikke regnes som avgjørende i dag. I et arbeidsmarked som i stadig større grad preges av et høyere kompetansenivå og mindre rutinearbeid, er det behov for fagfolk som kan utøve etisk refleksjon, kreativ problemløsning og kritisk tenkning, og som kan håndtere kompleks og tvetydig informasjon samt samarbeide på tvers av geografiske, faglige og kulturelle grenser.

Utdanningen må bidra til at studentene utvikler ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å bidra til en bærekraftig utvikling, og til å se seg som globale medborgere.

Meld. St. 16 (2016 – 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning s 15





Målet med høyere utdanning er å utdanne kandidater for det fremtidige arbeidslivet i alle sektorer av samfunnet. Bærekraftsutfordringene som landbruket står overfor er globale og det er behov for å utdanne mennesker med god kunnskap om miljøet, økosystemene, jordsmonnet, plantene og dyrene som er involvert. I en verden i rask endring kreves det ikke bare faglig kunnskap, men også evnen til omstilling og kreativ fornying for å gjøre landbruket mer bærekraftig. I en verden som oversvømmes av informasjon av varierende kvalitet er evne til kritisk tenkning sentral. Disse generiske kompetansene er i godt samsvar med universitetenes klassiske dannelsesidealer.

26

4.2. Hvilke utfordringer ligger i fremtiden

Tap av natur har på verdensbasis skjedd i stort omfang i lang tid. Tap av naturmangfold er, ved siden av klimaendringer, den største utfordringen for miljøet og menneskers mulighet til å bruke av det naturen produserer. For å møte denne utfordringen trenger vi bedre forståelse av økosystemene og hvordan vi kan sikre at samfunnsutviklingen skjer innenfor bærekraftige rammer.

Vi trenger større innsikt i hvordan klimaendringene vil påvirke økosystemer og ulike næringer, herunder primærnæringene.

Godt fungerende økosystemer er nødvendige for å kunne møte klimaendringene, og bevaringen av dem er derfor en viktig del av løsningen.

De globale utfordringene påvirker alle områder i samfunnet, også høyere utdanning. Dette er store og komplekse samfunnsutfordringer og må møtes med kunnskap fra ulike områder både i forskningen og utdanningen.

Mer enn noensinne er det behov for en godt utdannet befolkning med evne til å resonnere og analysere, identifisere relevante spørsmål og bruke vitenskapelige metoder og tenkemåter for å løse problemer og vurdere holdbarheten av informasjon og argumenter. Utdanningen må bidra til at studentene utvikler ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å bidra til en bærekraftig utvikling, og til å se seg som globale medborgere. Dagens studenter vil i årene som kommer oppleve effektene av de høye karbondioksidnivåene i atmosfæren, havforsuringen og tapet av bio-mangfold som vi bare ser konturene av i dag. Det vil kreve innsats å demme opp for å håndtere konsekvensene av klimaendringene..

Jordbruksvirksomhet; matproduksjon og transport av innsatsfaktorer og produkter, er en av de store faktorene som påvirker økosystemene, naturmangfoldet og klimaet. Till gjengjeld blir jordbruksproduksjonen selv påvirket av klimaendringene. En grunnleggende forståelse av denne sammenhengen, mellom de store globale utfordringene og jordbruket, er viktig for framtidens matsikkerhet. Disse utfordringene må møtes i den høyere utdanningen. Her må det legges vekt på å utdanne kompetente studenter som har kunnskap, ferdigheter og holdninger som kan bidra til en bærekraftig utvikling av samfunnet. Bærekraftig jordbruk er en av de viktige konseptene i denne utviklingen. Forskning og utdanning for kunnskapsbasert bærekraftig jordbruk over hele landet for mat, matsikkerhet og miljø i Norge er derfor en av de store utfordringene for fremtiden.

Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024 side 21



Meld. St. 16 (2016 – 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning side 11


27


4.3. Hva må legges vekt på i utdanningen

Bredden av realfag er nødvendig for å forstå sammenhengen i klodens klima- og karbonkretsløp, men omveltningene løfter også etiske, filosofiske, økonomiske og juridiske problemstillinger.

Det trengs nye kilder til mat og nye bærekraftige måter å produsere mat på. Det er behov for grunnleggende endringer systemene for produksjon og forbruk dersom Europa skal leve innenfor jordens økologiske grenser.

I en utdanning av høy kvalitet må det legges vekt på:Læringsutbytte: Studentene skal lære kunnskap, ferdigheter og analytisk forståelsesramme som er spesifikke for faget de studerer, men også at de skal utvikle mer generiske ferdigheter, som evne til kritisk tenkning, analytisk vurdering og kontinuerlig læringRelevans: Utdanningene må være relevante, slik at studentene blir forberedt til den arbeidshverdagen de vil møte og samfunnet de er en del av, og evner å bruke sin faglige kompetanse i arbeidslivet. Viktig erfaring sikres gjennom praksis og samspill med arbeidslivet. Like viktig er det langsiktige perspektivetGjennomføring. Gode utdanninger lykkes med å motivere og engasjere studentene slik at flest mulig gjennomfører på normert tid.

Motiverte studenter som reflekterer over lærestoffet og diskuterer med undervisere og medstudenter, utvikler evnen til å ta i bruk kunnskap og ferdigheter til å mestre utfordringer, løse oppgaver, og til kritisk å vurdere og analysere problemstillingene de står overfor.

Utdanningen bør være basert på kunnskap om hvordan studentene best lærer og stadig være under utvikling. Gode utdanninger utvikles i samarbeid med arbeidslivet, og internasjonalisering bør være en naturlig del av utdanningene.

..studentene i løpet av avtalt tid skal få et læringsutbytte som holder høyt faglig nivå, og som samtidig er relevant for et yrkesliv preget av livslang læring.

Regjeringen venter at .. alle studieprogrammer på bachelor- eller masternivå gir studentene innsikt i hvordan ny kunnskap utvikles og valideres i de ulike fagene som inngår i studieprogrammet, og hva som kjennetegner anerkjent akademisk og vitenskapelig praksis i de relevante fagdisiplinene.

Studiene skal nå beskrives gjennom krav til læringsutbytte, det vil si hva slags kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse studentene skal tilegne seg gjennom studiet. Vekten legges dermed på læring fremfor undervisning, det vil si hva kandidaten kan ved avslutning av utdanningen, fremfor hva kandidaten har vært gjennom for å komme dit.






NOKUT Kvalitetsområder for studieprogram 2016 side iMeld. St. 16 (2016 – 2017)

Kultur for kvalitet i høyere utdanning side 23


For å utvikle bærekraftig jordbruk for fremtiden trengs forståelse av sammenhengen mellom klima- og karbonkretsløp, økosystemer, biodiversitet, forurensning og matproduksjon. For denne forståelsen er ikke bare grunnleggende kunnskap i realfag nødvendig, men det trengs også etiske og samfunnsøkonomiske innsikt. Omstillingen til et bærekraftig jordbruk krever også utvikling av generiske ferdigheter og en analytisk evne til problemløsning samt evne til å utvikle seg i et samfunn i forandring, herunder hvordan man utvikler og bruker ny kunnskap. Innenfor et fagområde som jordbruk går praktisk kunnskap og praktiske løsninger hånd i hånd med teoretisk kunnskap.

28

4.4. Hvilke kompetanse skal studentene ha for fremtiden

Mer enn noensinne er det behov for en godt utdannet befolkning med evne til å resonnere og analysere, identifisere relevante spørsmål og bruke vitenskapelige metoder og tenkemåter for å løse problemer og vurdere holdbarheten av informasjon og argumenter. Utdanningen må bidra til at studentene utvikler ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å bidra til en bærekraftig utvikling, og til å se seg som globale medborgere. Hva kan de gjøre for å sikre at studentene uteksamineres ikke bare med den kompetansen som etterspørres på arbeidsmarkedet i dag, men også med evnen til å omstille og fornye seg? Svaret vårt i meldingen er at studieprogrammene må baseres på forskning og utvikles i tett samarbeid med arbeidslivet og studentene selv.

Overgangen fra en ressurs basert til en mer kunnskapsbasert økonomi, økende globalisering og teknologisk utvikling gir økt etterspørsel etter arbeidskraft med høy kompetanse og evne til å mestre endring og usikkerhet.

Ifølge rapporten The Future of Jobs vil de fleste yrkene i 2020 kreve kompetanse som ikke regnes som avgjørende i dag. I et arbeidsmarked som i stadig større grad preges av et høyere kompetansenivå og mindre rutinearbeid, er det behov for fagfolk som kan utøve etisk refleksjon, kreativ problemløsning og kritisk tenkning, og som kan håndtere kompleks og tvetydig informasjon samt samarbeide på tvers av geografiske, faglige og kulturelle grenser.

Studiene skal nå beskrives gjennom krav til læringsutbytte, det vil si hva slags kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse studentene skal tilegne seg gjennom studiet. Vekten legges dermed på læring fremfor undervisning, det vil si hva kandidaten kan ved avslutning av utdanningen, fremfor hva kandidaten har vært gjennom for å komme dit.

Regjeringen innfører mastergradsutdanning for grunnskolelærere fra og med høsten 2017. Det vil bli tilbud om grunnskolelærerutdanninger med master i alle skolefag. Utdanningene skal ha høyere ambisjoner og gjøre kandidatene bedre rustet til å etterspørre og bruke forskningsbasert kunnskap.

Kunnskapsgrunnlaget er allikevel tilstrekkelig til å vise at det er uønsket variasjon i utdanningskvaliteten og det er et bekymringsfullt gap mellom læringsutbyttet i mange utdanninger og samfunns- og arbeidslivets behov i fremtiden. Fra høsten 2019 innføres krav om avlagt mastergrad for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning. Begrunnelsen er at regjeringen ønsker flere lærere med utdanning på mastergradsnivå i skolen.


Meld. St. 16 (2016 – 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning side 4-5






Regjeringen legger stor vekt på den kompetansene som trengs for fremtiden og på at det i høyere utdanning legges til rette for den. Det påpekes at dagens relevante kompetanseområder sannsynligvis ikke er de samme som de som trengs i framtiden. I en verden i forandring må det legges vekt på å utdanne studenter som kan handle, samordne og løse kompliserte oppgaver. De må kunne arbeite under forandringer og usikkerhet, bruke kompleks informasjon og forskningsbasert kunnskap på en kritisk måte, og jobbe på tvers av geografiske og kulturelle grenser. Det er også viktig at det i utdanningen gis et tilstrekkelig bredt grunnlag for å kunne jobbe tverrfaglig. Slike kompetanser krever en ny tilnærming til undervisningen på universitets- og høgskolenivå hvor vekten må legges på studentaktive og case-baserte læringsformer. Dette vil kreve mer av dem som underviser, ikke bare på høyskole- og universitetsnivå, men også på andre skoletrinn.

29


4.5. Hvilke ansvar har universiteter og høyskoler

Med akademisk frihet følger et akademisk ansvar. Det innebærer at universitetene og høyskolene har ansvar for å identifisere samfunnets behov og respondere på disse behovene, kombinert med et kontinuerlig kritisk blikk på kvaliteten og relevansen i egen virksomhet.

Regjeringen forventer .. at styrene ved universitetene og høyskolene legger vekt på å utvikle utdanninger først og fremst der de har en tilstrekkelig forskningsbase

Universitetene og høyskolenes viktigste bidrag til verdiskapingen er å utdanne kandidater til arbeidslivet .

Ett av hovedmålene med denne meldingen er at studentene får en utdanning som er relevant for arbeidslivet. Hva kan de gjøre for å sikre at studentene uteksamineres ikke bare med den kompetansen som etterspørres på arbeidsmarkedet i dag, men også med evnen til å omstille og fornye seg? Svaret vårt i meldingen er at studieprogrammene må baseres på forskning og utvikles i tett samarbeid med arbeidslivet og studentene selv.

Styrene ved universitetene og høyskolene skal sørge for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet, og for at utdanningsinstitusjonene dimensjonerer studieprogramporteføljen i dialog med samfunns- og arbeidslivet.

Universitetene og høyskolene skal gi god utdanning som tilfredsstiller fastsatte standarder og krav til kvalitet, og som de kontinuerlig søker å utvikle og forbedre. Begreper som har blitt benyttet, er «rammekvalitet», «inntakskvalitet», «prosesskvalitet», «programkvalitet», «resultatkvalitet», «undervisningskvalitet», «styringskvalitet» og «relevanskvalitet».

Universitetene og høyskolene skal utvikle systemer for å verdsette gode undervisere, fremme den akademiske karrieren deres og heve utdanningens status. Studieprogrammer skal vurderes av fagfeller i større grad enn i dag.









Universitetene og høgskolene har ansvaret for å identifisere samfunnets behov for å respondere på disse. Høgskolene og Universitetene må respondere med relevante undervisningstilbud. I uttalelser fra jordbruksnæringen, næringsutøvere, den offentlige sektor og i utredninger har det kommet frem at det er manglende rekruttering til landbruket og at det er ønske om en bred og allsidig jordbuksutdanning med praktisk tilnærming for å bidra til målet for et klimavennlig, bærekraftig jordbruk over hele landet. Regjeringen har videre påpekt at utvikling av studietilbud skal skje i samarbeid med arbeidslivet for å etablere utdanningstilbud som er relevante. Samtidig har universitetene og høyskolene ansvaret for studiekvaliteten, og at studiene er forskningsbaserte. Universitetene og høgskolene har også ansvaret for kvaliteten på undervisningen, og for at undervisningen og læringsaktivitetene baseres på forskning om hva som gir god læring. De skal videre heve utdanningsstatusen ved på forskjellig vis å belønne gode undervisere. Målet er å gi undervisningen samme status som forskning.

30

4.6. Samarbeid mellom institusjoner

Regjeringen forventer… en god dialog og tydelig forventningsavklaring mellom videregående opplæring, fagskoler, universiteter og høyskoler for å sikre gode utdanningsvalg og overganger mellom utdanningsnivåene.

Enkelte universiteter og høyskoler har inngått avtale med fagskoler om overgang fra én eller flere fagskoleutdanninger til ett eller flere definerte studieprogram ved høyskolen eller universitetet. Dette gir fagskolekandidater som ønsker videreutdanning, en forenklet fritaksvurdering og dermed et mer forutsigbart studieløp for å oppnå bachelorgrad på studieprogrammene omfattet av avtalen.

Samtidig ønsker regjeringen en mangfoldig sektor som tydelig prioriterer fremragende miljøer med potensial til å delta og hevde seg, også i samarbeid med sterke fagmiljøer i andre land.

Kvalitetsarbeidet må forankres tydelig fra styre og rektorat og gjennom hele institusjonen til det enkelte studieprogrammet .

Regjeringen forventer .. vesentlig mer forskning på egen utdanning og mer samarbeid og deling av læringsressurser på tvers av universiteter og høyskoler.

Regjeringen forventer .. at institusjonene har ambisiøse mål for studentutveksling i studieprogrammene, og følger opp disse ambisjonene i praksis.

Innføringen av utviklingsavtaler mellom det enkelte universitet og den enkelte høyskole og Kunnskapsdepartementet skal bli et redskap for bedre kvalitet i utdanning og forskning og god arbeidsdeling mellom institusjonene.








Undervisning i jordbruk skjer på flere nivåer i Norge i dag. På 23 videregående skoler i landet finnes det en studieretning i naturbruk, som legger vekt på landbruk. Disse skolene gir yrkesfaglig videregående opplæring. Fagskoler i landbruket tilbyr korte og yrkesrettede utdanninger, vanligvis ett års full tid, som bygger på videregående opplæring. Innenfor jordbruksstudier på høgskole og universitetsnivå er det kun tre institusjoner som gir bachelor og/eller master grader i fagfelter innenfor jordbruket. Disse er NMBU, Nord Universitet og Høgskolen i Innlandet. Av disse er det bare Høgskolen i Innlandet som gir utdanning i allsidig jordbruk på bachelornivå.

Mange utdanningsinstitusjoner tilbyr de samme eller lignende utdanninger, selv om de hver for seg har relativt små fagmiljøer og sliter med å rekruttere nok studenter. Regjeringen forventer mer åpenhet og diskusjon om utvikling av god utdanning innad i fagmiljøene og på institusjonene og mer samarbeid på tvers av universiteter og høgskoler og venter økt studentutveksling i studieprogrammene.

31


4.7. Samarbeid med arbeidsliv og samfunn

Gode utdanninger utvikles i samarbeid med arbeidslivet, og internasjonalisering bør være en naturlig del av utdanningene.

Regjeringen venter .. at universitetene og høyskolene har god samhandling med samfunns- og arbeidsliv både på studieprogram- og institusjonsnivå, og at studieprogrammene og læringsutbyttebeskrivelsen utformes i samarbeid med arbeidslivet.

Forskning og utdanning sikres relevans gjennom systematisk kontakt med aktuelt arbeidsliv ved praksis, gjensidig hospitering, forsknings- og studentprosjekter, etter- og videreutdanning med videre. Slik kontakt gir samtidig arbeidslivet verdifull og oppdatert kompetanse.

Et gjensidig forpliktende samarbeid mellom profesjonsutdanninger og praksisfeltet bidrar til utvikling av et kunnskapsbasert arbeidsliv og forskningsbaserte, praksisnære utdanninger.

Studentenes kontakt med arbeidslivet har betydning for studiegjennomføringen og betyr mye for en vellykket overgang fra studier til arbeid. Jo mer relevant arbeidserfaring kandidatene opparbeider før og under studietiden, jo kortere tid bruker de på å få en relevant jobb etter studiene.

For å sørge for arbeidskraft til regionalt arbeidsliv må vi også i fremtiden ha et godt utbygd nettverk av utdanningsinstitusjoner.

Kontakt og utveksling mellom akademia og arbeids- og næringsliv kan stimulere til nyskaping og nytenkning. Motivasjonen for å samhandle med samfunns- og næringsliv kan være faglig utvikling og å bidra til at studenter får kontakter i arbeidslivet som kan medføre relevante studentoppgaver.

Etablert næringsliv investerer gjerne i forskning og utvikling ut fra behov for å forbedre egne produkter og prosesser.






Meld. St. 18 (2014 – 2015) Konsentrasjon for kvalitet –strukturreform i universitets- og høyskolesektoren side 18

Meld. St. 18 (2014 – 2015) Konsentrasjon for kvalitet –strukturreform i universitets- og høyskolesektoren side 20

Meld. St. 7 (2014 – 2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024 side 36

I alle stortingsmeldingene om forskning og høyere utdanning fra nåværende regjering, Meld. St. 7 2014-2015; Meld. St. 18 2014-2015 og Meld. St. 7 2016-2017, samt forrige regjering Meld. St. 18 2012-2013, legges det stor vekt på godt samarbeid mellom akademia, samfunnet og næringslivet. Det legges vekt på relevant praksis under studiene for gjensidig utbytte. Utdannede studenter skal ha arbeidserfaring og oppdatert kompetanse for arbeidslivet. Dette er særlig relevant for landbruket hvor praktisk erfaring er grunnleggende for å forstå yrkesutøverne og deres utfordringer med hensyn til helheten og samspillet i gårdsdriften. Det er viktig at den praktiske erfaringen gir bedre forståelse for de enkelte fagområdene innenfor landbruksproduksjonen og effekten av disse på natur, klima, miljø og samfunn. Det er også viktig at utført praksis utvider studiene i retning av mer kunnskapsbaserte løsninger og utvikler kultur for entreprenørskap innenfor landbruket, bl.a. gjennom forsknings- og studentprosjekter. Jordbruksnæringen, både lokalt og nasjonalt, må innse hvor viktig godt og nært samarbeid med undervisningsinstituttene i jordbruket er og støtte opp om disse. Etablert næringsliv investerer gjerne i forskning og utvikling ut fra behov for å forbedre egne produkter og prosesser. Dette gjelder også og ikke minst for jordbruket.

32

4.8. Statens ansvar

De ulike departementene har ansvar for kompetanse- og kunnskapsbehov innenfor sine ansvarsområder. Departementene tar sin del av ansvaret gjennom å synliggjøre behov for økt kapasitet i høyere utdanning innenfor sine områder i dialog med utdanningsmyndighetene. Analyser og kartlegginger av det fremtidige behovet for studieplasser gjennom fremskrivninger kan være retningsgivende.

Kunnskapsdepartementet mener det er økt behov for kandidater med høyere utdanning innenfor energi, miljø og klima fram mot 2020. Departementet mener også at det er viktig å forhindre at studietilbud og kompetansemiljøer som er viktige for landbruksnæringen og samfunnet, bygges ned ytterligere som følge av periodevis svak rekruttering til de relevante utdanninger

Meld. St. 7 (2014 – 2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024 side 12

Kunnskapsdepartementet. (2010). Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020. Oslo: Regjeringen, Kunnskapsdepartementet side 66

2009 kom det ut rapporten Framtidig behov for landbruksakademikere fra Landbrukets Utredningskontor og i 2013 rapporten Framtidas landbruksakademikere: Flere, grønnere og mer klimatilpassede fra AgroAnalyse (Rapport 4). I rapporten fra 2013 siger det:

«Framtidas landbruksakademikere står overfor store oppgaver når de skal bistå jordbruk og næringsmiddelindustri med å øke produksjon av mat til et voksende nasjonalt marked. Økt produksjon skal håndtere klimaendringer som følge av økning i den globale gjennomsnittstemperaturen, og med større kamp om og fokus på både energi- og jordbruksressurser framover. Dersom landbruket skal kunne møte disse utfordringene, kreves det kunnskap. Derfor må næringen selv, samt institusjonene rundt landbruket, ha folk med den nødvendige kompetansen. Det kreves at utdanningssektoren utdanner folk med kompetanse på matproduksjon tilpasset de nye utfordringene»

Rapporten konkluderer med det trenges om lag 4600 landbrukskandidater i de neste ti årene, eller omtrent 460 kandidater årlig. Det påpekes at dette sannsynligvis er for lavt anslag. Rapporten dokumenterer med at det er behov for landbruksnæringen for å intensivere arbeidet med å få studenter til å søke seg til de landbruksfaglige studiene og fullføre dem, på ettårige studier, bachelor, master, Ph.D samt etter- og videreutdanning. Det ble spesielt påpekt at de er mangel på faglig kompetanse på miljø og klima og kunnskap om bærekraftig produksjon basert på biologiske prosesser under endrende klimatiske forhold. Det er grunn til å anta at denne rapporten fremdeles er relevant.

«Analyser og kartlegginger av det fremtidige behovet for studieplasser gjennom fremskrivninger kan være retningsgivende» og «det er viktig å forhindre at studietilbud og kompetansemiljøer som er viktige for landbruksnæringen og samfunnet, bygges ned ytterligere».

Med hensyn til de siterte målsetningene ovenfor og AgroAnalyse rapporten fra 2013 er det viktig at eksisterende studietilbud og kompetansemiljøer i landbruket ikke bare opprettholdes, men også styrkes og utvides i den retning som rapporten viser att fremtidige behovet ligger. Disse studietilbudene og kompetansemiljøene er ikke bare viktige for landbruksnæringen men også for samfunnet som helhet. «Departementene har ansvar for kompetanse- og kunnskapsbehov innenfor sine ansvarsområder». Dette må også gjelde for landbruksstudier og kompetansemiljøer innenfor landbruket.

33


4.9. Bygg og støtteordninger

Funksjonelle bygg og utstyr kan bidra til å øke kvaliteten i høyere utdanning og forskning og skape gode studie- og arbeidsvilkår. I Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 vektlegger regjeringen betydningen av moderne og hensiktsmessig bygg og infrastruktur som viktige forutsetninger for å utvikle fremragende fagmiljøer. Det er behov for nye bygg, oppgradering av eksisterende bygg og mer oppdatert vitenskapelig utstyr.

Regjeringen vil…. be alle institusjoner som blir berørt av ny struktur utarbeide planer for god og effektiv bruk av campus, bygg og utstyr i samsvar med institusjonens faglige prioriteringer.

Det er et stort behov for investeringer i undervisnings- og forskningsbygg, og spesielt for statlige universiteter og høyskoler. Den viktigste grunnen er at det er behov for fornyelse.

Moderne og hensiktsmessige bygg og det fremste av forskningsinfrastruktur er viktig for å utvikle verdensledende fagmiljøer. Det er også viktig for å være attraktive samarbeidspartnere for næringslivet.

Regjeringen vil utvikle et overordnet system for analyse og formidling av kompetansebehov i arbeidslivet som kan gi bedre grunnlag for dimensjonering av utdanningstilbud og for å gi bedre informerte utdanningsvalg. Dersom det er behov for å øke utdanningskapasiteten på enkelte områder, bør ikke oppskalering skje uten at det følger med en plan for etablering av praksisplasser, veilednings- og forskningskapasitet, utstyr og bygg som kreves for å opprettholde eller styrke utdanningskvaliteten.

Regjeringen forventer .. i samarbeid med institusjonene og organisasjonene vurdere å ta i bruk en stilling som «praksisprofessor

For mange forskningsmiljøer ved universiteter og høyskoler har gaver vært viktig for å finansiere langsiktig, grunnleggende forskning. … Regjeringen ønsker å bidra til at institusjonene som driver grunnleggende forskning skal ha et sterkere insentiv for å skaffe seg gaver fra private. ... Et sentralt grep vil være å sikre at de offentlige midlene som følger gaven skal finansiere vitenskapelig utstyr, infrastruktur eller stipendiatstillinger.

Meld. St. 18 (2014 – 2015) Konsentrasjon for kvalitet – strukturreform i undervisnings- og høyskolesektoren side 25

Meld. St. 18 (2014 – 2015) Konsentrasjon for kvalitet – strukturreform i undervisnings- og høyskolesektoren side 58

Meld.St.7 (2014-2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024 side 14



Meld. St. 16 (2016 – 2017 Kultur for kvalitet i høyere utdanning side 24

Meld. St. 18 (2012-2013) Lange linjer – Kunnskap gir muligheter s.108

Regjeringen anerkjenner at det er behov for nye bygg, oppgradering av eksisterende bygg og mer oppdatert vitenskapelig utstyr, spesielt for statlige universiteter og høgskoler. I Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 vektlegger regjeringen betydningen bygg og infrastruktur som viktige forutsetninger for å utvikle fremragende fagmiljøer men påpeker at hvis det er behov for økt utdanningskapasitet på enkelte områder så bør den ikke skje uten plan for oppbygging av fasiliteter og annen kapasitet. Det er registrert økt kompetansebehov i jordbruket og spesielt for utviklingen av bærekraftig jordbruk (AgroAnalyse 2013). Etablert næringsliv investerer gjerne i forskning og utvikling ut fra behov for å forbedre egne produkter og prosesser. Det har vert og er sterk tilknytning mellom jordbruksnæringen i Norge og den offentlige sektor og landbruk i Norge har sterke støtteordninger fra staten. Med det registrerte behovet for kompetanseheving innenfor jordbruket er det vigtig å undersøke om ikke jordbruksnæringene kan bidra og støtte opp om økt kompetanse innenfor allsidig jordbruksutdanning med god tilknytning til selve næringen med å finansiere infrastruktur, vitenskapelig utstyr eller enkelte stillinger og langsiktig forskning for utviklingen av et bærekraftig jordbruk i Norge.

34

4.10. Studenttid og studentinnsats

Målene for denne meldingen er at: • alle studenter skal møte krevende og engasjerende studier• alle studenter skal møtes som ansvarlige deltakere i egen læring og

integreres godt i det sosiale og akademiske fellesskapet• studieprogrammene skal ha tydelige læringsmål og god helhet og

sammenheng• alle studenter skal møte aktiviserende og varierte lærings- og

vurderingsformer, der digitale muligheter utnyttes• studieprogrammene skal utvikles i samarbeid med arbeidslivet• alle studenter skal møte undervisere med god faglig og utdanningsfaglig

kompetanse• utdanning og undervisning skal verdsettes høyere i akademia

Studenter ved flere utdanninger får gode karakterer til tross for relativt lav tidsbruk og svake inntakskarakterer, og studentene bruker i gjennomsnitt mindre tid på studiene enn normert. Det er videre store variasjoner i karaktersetting mellom institusjoner og mellom fag, noe som tyder på ulike faglige standarder. Studentaktive læringsformer brukes ikke i stor nok grad. Plenumsforelesninger og tradisjonelle eksamensformer dominerer … digitale verktøy er viktige hjelpemidler i studiehverdagen, men bare halvparten mener at verktøyene bidrar til at de lærer bedre.

Fleksible utdanningstilbud er særlig viktige for studentgrupper som ikke kan flytte på seg på grunn av familiesituasjon, arbeid eller andre forhold. Flertallet av de statlige høyere utdanningsinstitusjonene tilbyr i dag fleksibel utdanning, enten desentralisert på studiesentre eller over nett med studiesamlinger.

Den sterke sammenhengen mellom hvor kandidatene utdanner seg og hvor de siden arbeider, har betydning for lokalisering av studiesteder. .. For å sørge for arbeidskraft til regionalt arbeidsliv må vi også i fremtiden ha et godt utbygd nettverk av utdanningsinstitusjoner.

NOKUTs studiebarometer for 2014 viser at studentenes ukentlige studieinnsats i gjennomsnitt ligger på 34,1 timer. Studentene sier de bruker 16 timer per uke på organiserte læringsaktiviteter og 18,1 timer per uke på egenstudier. ..Data fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser ingen tendens til at studenter på fag med lav tidsbruk har høyere strykprosent eller oppnår lavere karakterer enn studenter på fag med høyere tidsbruk. Dette tyder på at det er for lave forventninger og ambisjoner på studentenes vegne ved flere studier.



Meld. St. 18 (2014 – 2015) Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren side 19

Meld. St. 18 (2014 – 2015) Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren side 18

Studiebarometeret: Rapport 1-2018 Vedlegg 5: Tidsbruk blant studenter på heltidsprogrammer i 2017

For å heve kompetansen jordbruket så kreves det gode og engasjerende studier, og undervisere med god faglig og utdanningsfaglig kompetanse som bruker aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer. Studiene må holde tilstrekkelig faglig nivå og studentomgivelsene må være tilfredsstillende. Det er veldig viktig med god kontakt med, erfaring fra og praksis i næringen under studiene men praksisen må ha bestemte målsetninger og være en gjennomtenkt del av hele studiet og skal være en del av de organiserte studiene. For å støtte opp om gjenvekslingen og samspillet med jordbruksnæringene er det viktig å tenke på lokaliseringen av studiene og se på muligheter for fleksibel utdanning. Dette kan skje enten med desentralisering av studiene en del av studietiden, bruk av flere studiesteder for å tilpasse studiene til mulighetene for erfaring og praksis eller over nett med studiesamlinger. Den er ofte en sterk sammenheng mellom hvor kandidatene utdanner seg og hvor de siden arbeider. Derfor er det veldig viktig at høgere utdanning i jordbruk finnes på flere enn en plass i landet og ved flere enn ett universitet. Fordi disse fagmiljøene er små og for at den faglige virksomheten og studietilbudet skal holde tilstrekkelig faglig nivå at er det viktig med et godt utbygd nettverk og samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene som har utdanningstilbud i jordbruk.

35


4.11. Studentaktiv læring

For kunnskap er ikke en vare som skal formidles og konsumeres. Det er noe som oppstår og utvikler seg når underviser og studenter kommer sammen.

Det må legges til rette for dybdelæring og transformativ læring der studentene gjennom å tilegne seg nye perspektiver utvikler kvalitativt ny forståelse av fenomener og sammenhenger, og utvikler kunnskapsbasert og kritisk evaluerende skjønn.

Læring er en subjektiv prosess som skjer gjennom aktivitet og refleksjon i møtet mellom studenter og undervisere, og ikke ved at studentene passivt mottar kunnskap. Ulike studentaktive under visningsformer og studentaktiv forskning har vist seg å gi gode resultater.

Studentaktive læringsformer brukes ikke i stor nok grad. Plenumsforelesninger og tradisjonelle eksamensformer dominerer. Under visning, veiledning og vurdering er noe av det som får lavest skår av studentene i Studiebarometeret.

Regjeringen forventer at a) at lærings- og vurderingsformene som benyttes, understøtter dybdelæring og er egnet for at studentene skal oppnå det fastsatte læringsutbyttet.

Forskningsbasert utdanning innebærer videre at undervisningen og læringsaktivitetene er basert på forskning om hva som gir god læring, og at de faglig ansatte bruker sin forskerkompetanse til å utvikle og forske på studieprogrammene, undervisningen og studentenes læring. De faglig ansatte bør teste om under visningsmetodene de bruker har ønsket effekt på studentenes læring.

Læring er en aktiv prosess som skjer i samspill og samproduksjon mellom studenter og undervisere og studenter imellom, og ikke ved at studentene passivt mottar informasjon. Det viktigste bidraget til studentenes læring kommer følgelig fra studentene selv.

Selv om forelesninger kan fungere godt, er de ikke alene spesielt godt egnet for dybdelæring. Dette taler for at forelesningen i større grad bør erstattes eller kombineres med under visningsformer der studenten selv spiller en mer aktiv rolle.... Studentaktive undervisningsformer, som problembasert læring, case-basert læring, prosjektbasert læring og utforskende læring, er særlig godt egnet til å engasjere og aktivisere studentene og stimulere dybdelæring.

Regjeringen forventer at fagmiljøene i mye større grad enn i dag bruker undervisningsformer hvor studentene har en aktiv rolle, ...

Meld. St. 16 2016 – 2017 Kultur for kvalitet i høyere utdanning Forord

Meld. St. 16 2016 – 2017 Kultur for kvalitet i høyere utdanning side 16








Et skifte i retning av mer studentaktiv læring står sentralt i arbeidet for å løfte kvaliteten i høyere utdanning i Norge. Dette krever i utgangpunktet et «mindshift» i synet på kunnskap, fra å være en vare som kan leveres fra de som har den til de som ikke har den, til noe som oppstår i møtet mellom underviser og studenter. Bruken av forelesninger bør reduseres sterkt og erstattes av læringsarenaer der studenten selv spiller en aktiv rolle. Case-basert læring er viktig for å engasjere og aktivisere studentene og stimulere dybdelæring, som videre vil danne et grunnlag for livslang læring. Regjeringen forventer at fagmiljøene i mye større grad tar i bruk slike undervisningsformer, som vil kunne styrkes gjennom et samspill mellom forskning, utdanning og praksisfeltet. Gjennom etablering av egnede læringsarenaer kan undervisere/forskere, studenter og ressurspersoner i samfunnet møtes og lære av hverandre. Akademiske profesjonsinstitusjoner har et særlig godt utgangspunkt for å utvikle et slikt samspill, men dette vil kreve en grundig gjennomgang av eksisterende undervisningsformer i lys av et syn på kunnskap som et resultat av en aktiv prosess.

37

5. RAMMEBETINGELSENE I SEKTOREN – JORDBRUK


39


5.1. Jordbruk over hele landet

Jordbrukets samfunnsoppdrag er lønnsom og trygg matproduksjon i tråd med forbrukernes interesser, produksjon av fellesgoder og bidrag til sysselsetting og verdiskaping i hele landet Regjeringen vil ta vare på det unike ved norsk matproduksjon som lav medisinbruk, høy dyrevelferd og en lang verdikjede.

Regjeringen ønsker et sterkt og konkurransedyktig landbruk i alle deler av landet. Norsk jordbruk er mangfoldig. Mangfoldet er en forutsetning for, og et resultat av landbruk over hele landet, og det er derfor viktig at alle bruk utnytter sitt potensial

Regjeringen vil stimulere til større mangfold ved å øke satsingen på geografisk opprinnelsesmerking og spesialitetsmerking.

Regjeringen vil:– Sikre grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen– Legge til rette for økt bruk av norske fôrressurser, herunder utmarksbeite

…det bør satsast på alternativ næringsutvikling for å gje grunnlag for ein meir framtidsretta landbruksproduksjon over heile landet.

Politisk plattform 14. januar 2018 s. 34

Meld. St. 11 (2016–2017) s. 9


Meld. St. 11 (2016–2017) s. 76

Meld.St.31 (2014-2015) s. 5

Norge er et langstrakt land med store forskjeller i de økologiske betingelsene fra sør til nord, fra øst til vest og fra lavland til fjell. De forskjellige naturgitte forholdene gir stor variasjon i produksjon og ressursutnyttelse i de ulike delene av landet. Det legges vekt på å legge til rette for landbruk over hele landet med sikte på matproduksjon, verdiskaping og bosetting. Arealer kan ikke flyttes, og for å utnytte dem må det bo folk der. De ulike forholdene legger grunnen for en variert bruksstruktur og et mangfold som krever et sett av forskjellige kompetanser. Dette må det tas hensyn til i utdanningstilbudene som gis innenfor landbruket. Landbrukets ressurser består av menneskelige ressurser og naturressurser og dette må det også tas hensyn til i utdanningen. Det må finnes utdanningstilbud som gir kompetanse for å utnytte naturressursene i hele landet og de ulike menneskelige ressursene for å utvikle et fremtidsrettet landbruk. Næringsutviklingen i landbruket bygger på produksjon i hele landet og for å få til dette må alle ressurser tas i bruk. I hvilken grad dette store potensialet blir utnyttet i femtidens bærekraftige landbruk i Norge beror på rekruttering og kunnskapsutvikling. Å rekruttere kompetent ungdom som kan utnytte dette mangfoldet av ressurser vil avgjøre i hvilken grad det store potensialet bli utnyttet.

40

5.2. Bærekraftig jordbruk

Bærekraftig jordbruk er ett av de fire hovedmålene i norsk jordbrukspolitikk, hvor ivaretakelse av miljøhensyn i arealbruk og ressursutnyttelse er forutsetningen for produksjon av norske jordbruksprodukter.

Bærekraft har en økonomisk, sosial og miljømessig dimensjon. Den økonomiske og sosiale dimensjonen ligger i målene om matsikkerhet og økt verdiskaping. Et miljømessig bærekraftig landbruk innebærer ivaretakelse av jordbrukets varierte og mangfoldige kulturlandskap med kulturverdier, naturmangfold og tilgjengelighet for allmennheten. Videre er redusert forurensning til vassdrag, reduserte utslipp av klimagasser, økt lagring av karbon og gode klimatilpasninger sentrale forutsetninger for å kunne oppnå et miljømessig bærekraftig jordbruk.

Klimaendringer, spredning av miljøgifter og tap av naturmangfold er vår tids største miljøutfordringer. Disse utfordringene må løses gjennom tiltak lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Naturen har gitt grunnlag for norsk velstand og vekst, men bruken av naturressursene må være bærekraftig.

Jordbruket må bidra til den grønne omstillingen Norge skal gjennom. Politikken skal legge til rette for kostnadseffektiv og bærekraftig matproduksjon

Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon. Regjeringen legger stor vekt på produksjonsmålet, og mener at effektiv matproduksjon skal veie tungt i forhold til andre hensyn, men produksjonen må være bærekraftig.

God agronomi vil kunne bidra til auke husdyrproduksjon og avling, og kan òg gi betre kvalitet i produksjonen. For å nå måla regjeringa set for berekraftig produksjon av nok og trygg mat er det nødvendig med auka kunnskap knytt til betre agronomi, klimatilpassingar og miljøomsyn hos den enkelte bonden og i heile apparatet rundt norsk matproduksjon. Denne kunnskapen vil òg kunne auke den landbaserte produksjonen av mat i tråd med etterspørselen frå den veksande befolkninga. Kompetanseauken på desse områda blir kombinert med auka kunnskap om korleis klimagassutslepp som følgje av matproduksjon, kan haldast så låge som mogleg.

Bærekraftig jordbruk «imøtekommer dagens behov for matproduksjon uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov». Det er et grunnleggende prinsipp for bærekraftige jordbruk å vedlikeholde produksjonskapasiteten over tid. Et bærekraftig jordbruk tar vare på naturen og tilfredsstiller også både sosiale og økonomiske forhold. For å kunne bevege seg mot bærekraft i jordbruket trengs det forståelse for det komplekse samspillet mellom disse faktorene. Gården og matproduksjonen må sees på som en helhet som er noe mer enn summen av enkeltdelene. Kunnskap om helhetlige og tverrfaglige sammenhenger trengs. Landbruksaktivitet og matproduksjon gir ofte negative miljøeffekter og for å minske disse kreves god kompetanse i både agronomi og økologi. De sosiale og økonomiske forholdene legger også grunnlaget for matproduksjonen, og god agronomi støtter opp om en kostnadseffektiv matproduksjon. Bygging av kompetansen for en bærekraftig matproduksjon kan skje gjennom gode utdanningstilbud innenfor jordbruket, utdanningstilbud som gir forståelse av helheten i jordbruksproduksjonen, sammenhenger og samspillet. Dette gjøres med et tilbud om en allsidig jordbruksutdannelse på bachelornivå som også legger en helhetlig grunn som for spesialisering for bærekraftig utvikling på høyere utdanningsnivå.

Meld. St. 11 (2016–2017) s. 123

Meld. St. 11 (2016–2017) s. 10


Meld. St. 11 (2016–2017) s. 9

Meld. St. 11 (2016–2017) s. 12

Prop. 1 S (2017-2018) s. 159..

41


5.3. Klima- og miljøvennlig jordbruk

Klimaendringene og press på ressursgrunnlaget utgjør en trussel mot målet om økt matproduksjon. Disse utfordringene krever gode tilpasninger i landbruket

Klimaet er avgjørende for jordbruksproduksjonen og endret klima vil påvirke jordbruket. Tilpasning til klimaendringene er avgjørende for å forebygge og begrense skadene fra både ekstremvær og mer gradvise endringer, og er samtidig en forutsetning for å kunne utnytte muligheter som følger av et endret klima

Landbrukssektoren skal bidra til å redusere Norges utslipp av klimagasser, jf. Meld. St. 13(2014–2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EUNorsk jordbruk står overfor både muligheter og utfordringer som følge av klimaendringene

Regjeringen vil føre en politikk som gir insentiver til mindre utslipp og nødvendige klimatiltak i landbruket.

Klimautfordringene i landbrukssektoren er komplekse og det er påvist betydelige kunnskapsbehov. Bruk av ny kunnskap og teknologi vil være sentralt for å få ned klimabelastningen fra landbruket.

Den løpende utviklingen hvor ny forskning, teknologi og kunnskap tas i bruk er blant de viktigste tiltakene som kan gjennomføres for å få ned klimabelastningen fra landbruket.

I Stortingsmeldingen om jordbruket Meld. St. 11 (2016–2017) blir det varslet at regjeringen vil prioritere kunnskapsoppbygging og forskning knyttet til jordbrukets muligheter til å redusere sine utslipp, om potensialet til lagring av karbon i jord og hvordan jordbruket kan tilpasse seg et klima i endring.

Regjeringen vil tillegge klimahensyn større vekt i kommende jordbruksoppgjør. Regjeringen styrker også klimainnsatsen i jordbruket gjennom etableringen av et system for klimarådgivning på gårdsnivå.

Meld. St. 11 (2016–2017) s. 10

Meld. St. 11 (2016–2017) s. 135

Meld. St. 11 (2016–2017) s. 126


Kjente ressurser - uante muligheter. Regjeringens bioøkonomistrategi s. 56

Landbruk og klimaendringer rapport fra arbeidsgruppe avgitt 19. februar 2016

Meld.St.41 (2016-2017) s. 79

Meld. St. 11 (2016–2017) s. 8

Jordbruk er en viktig kilde til klimagassutslipp i Norge. I 2016 utgjorde utslippene fra jordbruket litt mer enn åtte prosent av de totale klimagassutslippene. Målet for jordbruket i et lavutslippssamfunn er å produsere nok mat på en effektiv og bærekraftig måte som gir lavest mulig utslipp av klimagasser. Det trenges sterke og målrettede virkemidler for å nå både målet for matproduksjon over hele landet og for å redusere klimautslippet. De globale klimaendringene kan føre til svekkede økosystemer, natur og ressurser. For å møte disse miljøutfordringene må landbruket utforme tiltak for å ivareta miljøverdier og økosystemtjenester samtidig som driftsformene må gjøres mer klimavennlige. Dette forutsetter god kompetanse ikke bare i agronomi og økologi, men også i ny teknologi og i tillegg kreativitet og entreprenørskap. Økologisk jordbruk kan bidra til å fremme et mer miljøvennlig jordbruk generelt. Norge har veldig varierte jord- og klimaforhold. Det er derfor viktig med lokaltilpassing av jordbruksdriften for å oppnå mest mulig klima- og miljøvennlig jordbruksproduksjon. Dette krever en helhetstilnærming i jordbruksutdanningen og forskningsbasert kunnskap om klimaendringene og jordbrukets miljøpåvirkning må hele tiden tas inn i den grunnleggende utdanningen i jordbruket.

42

5.4. Økologisk jordbruk

I økologisk produksjon settes det ekstra krav til miljøhensyn og dyrevelferd, og økologisk produksjon kan dermed også bidra til at norsk jordbruk blir mer miljøvennlig og bærekraftig ved at erfaringer fra økologiske driftsformer kan overføres til konvensjonelt jordbruk.

Satsingen på økologisk jordbruk er blant annet begrunnet i at det tas ekstra miljøhensyn i produksjonen. Kunnskap og erfaringer fra økologisk jordbruk blir benyttet i den øvrige jordbruksproduksjonen, og økologisk jordbruk kan dermed også bidra til utviklingen av et mer miljøvennlig jordbruk generelt.

NIBIO har i sin rapport Økologisk landbruk sin spydspissfunksjon2 fra 2015 belyst økologisk jordbruks rolle som læringsarena, korrektiv og spydspiss i arbeidet for å gjøre norsk jordbruk mer miljøvennlig og bærekraftig. Rapporten viser til at økologisk og konvensjonelt jordbruk som ulike driftskonsepter, har mye å lære av hverandre. Økologisk produksjon er en kunnskapsintensiv driftsform som krever at den enkelte gårdbruker har god innsikt i agronomi og tilpasser driften til lokale forhold. .

Økologisk produksjon bidrar til økt matmangfold og til at forbrukerne får tilgang på produkter de etterspør

Forbrukarane etterspør i aukande grad økologiske produkt.

Regjeringen vil stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet.

Meld. St. 11 (2016–2017) s.149

Meld. St. 11 (2016–2017) s.151

Meld. St. 11 (2016–2017) s. 151

Meld. St. 11 (2016–2017) s.12

Prop. 1 S (2017-2018) s. 182


Økologisk jordbruk er en viktig driftsform i norsk landbruk, både i et miljøperspektiv og for en mer bærekraftig matproduksjon. Under betegnelsen økologisk jordbruk finner vi de mest bærekraftige driftsmåtene vi kjenner i dag. Økologisk jordbruk skal være en pådriver i arbeidet med å gjøre jordbruket mer miljøvennlig og bærekraftig og er viktig som kunnskapskilde ved siden av det konvensjonelle jordbruket. Økologisk jordbruk sikrer også mangfold i matproduksjonen for forbrukene. For å drive økologisk produksjon trenger en god kunnskap om de grunnleggende prinsippene i agronomi og kunnskap om hvordan en kan tilpasse driften til lokale forhold. Økologisk og konvensjonelt landbruk, som to ulike driftskonsept, har mye å lære av hverandre. Grunnleggende biologisk kunnskap er viktig for begge driftsmåtene. Derfor ville det være viktig å utvikle et utdanningstilbud som gir kunnskap fra begge driftsformene.

Tydelig og kunnskapsbasert formidling av spydspissrollen vil kunne bidra til å øke kunnskapen om og interessen for økologisk produksjon og forbruk. De beste eksemplene på spydspissrollen finnes ute på gårdene. Derfor er det viktig at undervisningen i økologisk jordbruk har et godt samarbeid med gårdbrukere som har lykkes med god økologisk drift og at studentene får praksis på gårder med økologisk jordbruk. Det er stor innovasjonskraft i det økologiske jordbruket når det gjelder nye omsetningsformer. En grunn til dette kan være behovet for å kommunisere om produksjonsmåten direkte med forbrukerne, og utvikle mer lokale og oversiktlige verdikjeder for mat. Siden økologisk jordbruk er avhengig av vekstskifte vil “økologisering” av jordbruket kunne gi oss et mer variert kulturlandskap.

43


5.5. Matsikkerhet og bruk av utmark

Bare 3 pst. av Norges areal er jordbruksareal, og av dette er om lag en tredjedel kornareal. Norge er et grasland hvor store jordbruksarealer bare er egnet for produksjon av gras eller annet grovfôr. Utmarksbeite er også en stor ressurs.

Beiting på innmark og utmark er en bærekraftig utnytting av nasjonale naturressurser. Beiting i utmark er eneste måte å utnytte fôrressursene til matproduksjon og er viktigste fôrressurs i lammekjøttproduksjonen. Beiting bidrar også til vedlikehold av et åpent og artsrikt kulturlandskap på gjødslede arealer og har god effekt på dyrevelferden. NIBIO har beregnet at under halvparten av nyttbart utmarksbeite til husdyr i Norge blir utnyttet i dag.

Regjeringen vil…– Legge til rette for økt bruk av norske fôrressurser, herunder utmarksbeite -Utnytte beiteressursene med vekt på bruk av Utmark

Sterkare utnytting og berekraftig bruk av utmarksressursane i tilknyting til landbrukseigedomen kan gje grunnlag for auka omsetnad og sysselsetting på det enkelte gårdsbruk.

Selvforsyningsgraden er et mål for hvilken markedsandel matsektoren har her hjemme, og ikke et mål på forsyningsberedskapen. For matsikkerheten er handel og ivaretagelse av produksjonsressursene også avgjørende

Fortsatt økt matproduksjon krever at virkemidlene legger til rette for at de mest produktive arealene i stor grad brukes til produksjon av planteprodukter til mat, som matkorn, poteter og frukt, bær og grønnsaker. Samtidig må det grasbaserte husdyrholdet økes i grasområdene, med vekt på bedre grovfôr og bedre utnytting av beitearealer i inn- og utmark. Skog- og utmarksressursene kan spille en viktig rolle i bioøkonomien. Regjeringen vil derfor følge opp bioøkonomistrategien.

Meld. St. 11 (2016–2017) s. 11

Meld. St. 11 (2016–2017) s. 30

Meld. St. 11 (2016–2017) s 82

Meld. St. 31 (2014–2015) s 12

Meld. St. 11 (2016–2017) s 72.

Meld. St. 11 (2016–2017) s 73


Norge har lite jordbruksareal sammenlignet med mange andre land og enda mindre areal som er kornareal. Disse naturgitte forholdene må være sentrale i arbeidet med å videreutvikle undervisningstilbudene i jordbruket. Disse naturgitte forutsetningene må også stå sentralt i diskusjonen om matsikkerhet. Norge har store arealer som bare egner seg til grasbasert produksjon av mat, både i inn- og utmark. Beiting i inn- og utmark som bruker de ugjødslede ressursene er en økologisk bærekraftig produksjon av matvarer med høy kvalitet som er etterspurt av forbrukene. Denne produksjonen er også velig viktig i forhold til matsikkerhet fordi den ikke er avhengig av import av kraftfor m.m. Disse importvarerne er forholdsvis billige i dag, men det kan lett forandre seg i fremtiden. Derfor er det viktig å opprettholde produksjonsgrunnlaget i utmarka for matsikkerheten for fremtiden. Det finnes ikke noe utdanningstilbud i dag som legger vekt på kunnskaps for bruk av beite for matproduksjon og bruk av inn- og utmarksbeiteressursene.

44

5.6. Jordbruk, kulturlandskap og biodiversitet

Aktiv drift i landbruket utvikler kulturlandskapet og holder det ved like slik at ressursgrunnlaget, naturtyper og areal med høyt naturmangfold også blir ivaretatt. Riktig bruk av og vern om arealressursene er en forutsetning for å nå produksjonsmålet

Landbruket produserer ikke bare mat og fôr, men også fellesgoder som matsikkerhet, kulturlandskap, naturmangfold, vannmiljøer, bosetting og karbonfangst i jord. Disse fellesgodene produseres samtidig med produksjon av jordbruksvarer, og jordbrukspolitikken brukes derfor også til å motvirke markedssvikten i produksjonen av slike goder. I en samfunnsøkonomisk sammenheng skal også effekter som ikke er verdsatt i kroner vurderes.

Andre sentrale bidrag fra jordbruket, i tillegg til matproduksjon, er samfunnsgoder som blant annet biologisk mangfold, reiseliv, opplevelser, velferdstjenester, verdiskaping i hele landet, kulturlandskap, kulturminner og kulturmiljøer. Dette gir grunnlag for næringsutvikling og vekstkraftige distrikter over hele landet.

Det er sentralt å finne løsninger som kan bidra både til å beholde et åpent og levende jordbrukslandskap generelt og til å ivareta de spesielt verdifulle områdene og elementene i kulturlandskapet. En nøkkelfaktor er å stimulere til fortsatt jordbruksdrift i hele landet. Erfaring viser dessuten at ivaretakelse av de spesielt verdifulle områdene forutsetter kunnskapsbaserte prioriteringer, motiverte grunneiere og stimulans til den driften som skaper kulturlandskapsverdiene.

Gjengroing av kulturlandskap og vegkantar er ei aukande utfordring mange stader i Noreg. Gjengroing er ei ulempe for landbruket, og kan svekke grunnlaget for reiselivet. I eit forskingsprosjekt frå 2012 blei det mellom anna konkludert med at dersom kontrastar og variasjonar i landskapet forsvinn, saman med spor etter folk og busetting, forsvinn også store delar av det turistane refererer til som det særeigne med det norske kulturlandskapet som grunnlag for næringsaktivitet og verdiskaping.

Meld. St. 11 (2016–2017) s. 10

Meld. St. 11 (2016–2017) s. 45

Meld. St. 11 (2016–2017) s 45

Meld. St. 11 (2016–2017) s 9

Meld. St. 11 (2016–2017) s 125

Meld. St. 31 (2014–2015) s 41

Det biologiske mangfoldet er grunnen for menneskehetens eksistens og for at livet på jorden skal kunne utvikle seg videre. Norges varierte naturgeografiske forhold kombinert med ulike driftsformer fra sted til sted har skapt et rikholdig kulturlandskap med mange ulike naturtyper. Noen av Norges mest artsrike biotoper finnes i det ekstensivt drevne jordbrukslandskapet men i dag står alle kulturmarkstypene på rødlista og likeså mange av artene som er knyttet til disse naturtypene. Historisk bruk og utnyttelse av utmarksressurser har ofte vært meget omfattende. Kjennskap til denne historikken er viktig for å forstå kulturlandskapet og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for den vegetasjonen og de verneverdiene som finnes i dag. Ivaretakelse av biologisk mangfold knyttet til kulturlandskapet er ensbetydende med fortsatt bærekraftig og riktig bruk og det trenges kunnskap for å forvalte disse verdiene. Det dvs. kulturlandskapet med kulturverdier og biologisk mangfold, økosystemtjenester, resiliens, m.v. kan sees som et sekundær produkt som på mange måter er like viktig som primærproduktene (dvs. mat, fôr og fiber). Det vil bl.a. ha meget stor betydning som grunnlag for næringsutvikling og for framtidig bygdeutvikling, men det forutsetter at det gis undervisning om hvordan det ivaretas og hvordan det kan utnyttes.

45


5.7. Flerbruk, reiseliv, naturveiledning, lokalmat

Næringsvirksomhet utenom tradisjonell jordbruksproduksjon er viktig som grunnlag for et mer fremtidsrettet jordbruk. Regjeringen vil legge til rette for at næringsutøvere i landbruket i størst mulig grad skal kunne utnytte de totale ressursene på landbrukseiendommen innenfor en bærekraftig ramme. Landbrukseiendommen kan være utgangspunkt for produksjon av en rekke ulike varer og tjenester, som det er en økende etterspørsel etter i samfunnet. Denne typen næringsvirksomhet utgjør et viktig bidrag til landbruk over hele landet.

Garden som ressurs – marknaden som mål synliggjør hvordan landbrukets ressurser i hele landet kan bidra til sysselsetting og verdiskaping på både store og små bruk. De siste 10 årene har det skjedd en markant endring i nordmenns forhold til mat, norske råvarer og matkultur. Forbrukernes engasjement og bevissthet om hvor maten kommer fra, hvordan den er produsert og hva den inneholder, øker. Det viser blant annet økningen i omsetning av lokalmat de senere årene. Nordmenn viser økt interesse for mat med nasjonal identitet og stolthet over norske produkter.

Veksten i reiselivet skjer først og fremst innen de såkalte opplevelsesnæringene, hvor landbruks- og utmarksbasert reiseliv inngår. Opplevelsesnæringene har hatt en positiv utvikling etter tusenårsskiftet, og verdiskapingen vokser raskest av alle reiselivsbransjer.

Norsk landbruk har lange tradisjoner for å tilby et mangfold av varer og tjenester utover matproduksjon. Slike næringer inkluderer leiekjøring, utleie av jakt og fiskerettigheter, energiproduksjon, lokalmat- og drikkeproduksjon, reiselivsprodukter og velferdstjenester som Inn på tunet. Bevisst satsing over tid har bidratt til en positiv utvikling av slike landbruksbaserte næringer.

Bygdeturismekampanjen bidrar til å synliggjøre bygdeturisme og til å øke kunnskapen og kjennskapen om mulighetene innenfor landbruks- og utmarksbasert reiseliv.

Til liks med reiselivsnæringa elles, er hovudvekta av det landbruksbaserte reiselivet per i dag små og mellomstore familiebedrifter. Dei er ofte sesongbaserte, og ofte eit tillegg til gardsdrifta. Det vanlegaste tilbodet frå desse verksemdene er knytt til gardsmat, overnatting, servering, samt andre opplevingar og aktivitetar med utgangspunkt i landbrukseigedomen.

Meld. St. 11 (2016–2017) s. 9

Meld. St. 31 (2014–2015)

Meld. St. 11 (2016–2017) s 19

Meld. St. 11 (2016–2017) s. 41

Meld. St. 11 (2016–2017) s. 41

Meld. St. 11 (2016–2017) s 122

Landbruks- og matdepartementet 2017. Opplevingar for enhver smak. Strategi for reiseliv basert på landbruket og reindrifta sine ressurser s. 11

Næringsvirksomhet utenom tradisjonell jordbruksproduksjon er viktig som grunnlag for et mer fremtidsrettet jordbruk og regjeringen legger stor vekt på «Gården som ressurs» for utvikling av varer og tjenester som gir bidrag til den tradisjonelle jordbruksproduksjonen. Det er lange tradisjoner for mange norske gårder å tilby varer og tjenester utover matproduksjon. Denne «sekundære» produksjonen har vært og er et viktig bidrag til verdiskapingen og inntekten på gårdene. Det er også økende etterspørsel i samfunnet etter landbruks- og utmarksbasert reiseliv, opplevelser og aktiviteter med grunnlag i landbruksegendomen og gårds- og nisjemat. Det er mange utfordringer knytte til utbygging av varer og tjenester som gir bidrag til den vanlige produksjonen på gården. Det trenges kunnskap, kompetanse og innovasjon innenfor det området som det satses på og fortløpende profesjonalisering. I dag finnes det ikke noen undervisningstilbud som gir bakgrunn og kunnskap for å drive en slik kombinasjonsbruk.

46

5.8. Bioøkonomi

Norge trenger mer effektiv, lønnsom og bærekraftig produksjon, uttak og utnyttelse av bioråvarer. Vi må bruke våre biologiske ressurser smartere og utvikle nye produkter, som er mindre ressurskrevende og mer klima- og miljøvennlige

Følgende overordnede prinsipper bør gjelde for en verdiskapende og bærekraftig utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene: Befolkningens grunnleggende behov for mat kommer først

Kompetanseheving i næringene med hensyn til effektiv, klimasmart og bærekraftig produksjon og uttak

Jordbrukets produksjon av biomasse utgjør sammen med biomasse fra skog og fisk basisen i bioøkonomien. All produksjon og verdiskaping i bioøkonomien skjer med utgangspunkt i disse tre næringene. Regjeringens nasjonale bioøkonomistrategi, Kjente ressurser – uante muligheter, peker på potensialet i en samlet satsing for bedre utnyttelse av biologiske ressurser. Bioøkonomien skal bidra til næringsutvikling og et grønt skifte. Norge trenger mer effektiv, lønnsom og bærekraftig produksjon, uttak og utnyttelse av bioråvarer. Vi må bruke våre biologiske ressurser smartere og utvikle nye produkter, som er mindre ressurskrevende og mer klima- og miljøvennlige.

Kunnskap er òg berebjelken i bioøkonomien, der dei mange biologiske ressursane frå landbruk, skogbruk, havbruk og fiskeri blir produsert og utnytta meir berekraftig og effektivt. I tråd med regjeringa sin bioøkonomistrategi, Kjente ressurser – uante muligheter, skal forskingsinnsatsen innan bioøkonomi bidra til auka verdiskaping i biobaserte næringar gjennom ei marknadsorientert og berekraftig utnytting av bioressursane på tvers av sektorar og næringar.

Overgangen til eit grønt samfunn med ein effektiv bioøkonomi fordrar eit breitt spekter av fagkompetanse, både innanfor og utanfor det som kan definerast som biobaserte fag. For at landbrukssektoren skal vere ein del av løysinga på klimautfordringane er det difor òg nødvendig å sikre kompetanse innanfor andre relevante fag.

Meld. St. 11 (2016–2017) s 11


Kjente ressurser - uante muligheter. Regjeringens bioøkonomistrategi s.11

Meld. St. 11 (2016–2017) s. 11

Prop. 1 S (2017-2018) s. 54

Prop. 1 S (2017-2018) s. 170

I regjeringens nasjonale bioøkonomistrategi legges det vekt på potensialet som ligger i bedre, ny og innovativ utnyttelse av biologiske ressurser. Jordbruket er sentralt i denne satsingen. For å kunne bruke de biologiske ressursene innenfor jordbruket smartere og utvikle nye, mindre ressurskrevende og mer klima- og miljøvennlige produkter trengs et bredt spekter av fagkompetanse og kunnskap innen bio-baserte fag. I tillegg trengs det fagkompetanse innenfor en rekke andre fag som teknologi, innovasjon og entreprenørskap samt økonomi. Evne til å jobbe tverrfaglig har også avgjørende betydning. Det finnes i dag ikke tilstrekkelig kompetanse eller tilpasset utdanningstilbud innenfor jordbruket for denne næringsutviklingen og for å bane vei for det grønne skiftet.

47


5.9. Jordbruk og teknologi

Biobaserte næringer bør innrettes mot mer effektiv og bærekraftig produksjon og uttak av ressurser, og på foredling av ressursene mot produkter som gir høy avkastning. Ny kunnskap og teknologi gjør det mulig å utnytte ressursene mer effektivt, bærekraftig og lønnsomt. Kunnskapsoppbygging og investeringer i forskning og innovasjon er derfor en viktig forutsetning for å utvikle en moderne bioøkonomi.

Presisjonsjordbruk ved hjelp av blant annet robotisert ugrasfjerning, sprøyting og gjødsling vil kunne redusere kostnader, gi mindre belastning på miljøet og gi større avlinger Presisjonsjordbruk er et strategisk satsingsområde både for forskningsmiljøene og for leverandører av utstyr til jordbruket.

Gjennom forskning og teknologiutvikling blir det avdekket nye muligheter for automatisering og effektivisering av ressurskrevende arbeidsoppgaver.

Forskning og utvikling har, sammen med nasjonal produksjon av nye landbruksmaskiner, vært viktig for at norsk jordbruk har vært innovativt og i stor skala har tatt i bruk ny teknologi. Norsk landbruk er sterkt mekanisert i verdensmålestokk.

En undersøkelse utført av NIBIO viser et betydelig potensial for å øke konkurransekraften innen grøntsektoren gjennom automatisering av manuelle oppgaver siden arbeidskraft utgjør en betydelig kostnad.

Økt konkurransekraft innen grøntsektoren i Norge gjennom automatisering av manuelle, ressurskrevende oppgaver – behov og muligheter.

Det er fortsatt et stort behov for kunnskap om hvilke løsninger som vil være best egnet for norske forhold og norske behov. Dette gjelder både eksisterende teknologi og nyvinninger. Jordbruket må i økende grad forholde seg til den internasjonale utviklingen innen sektoren og bruk av ny teknologi og nye produksjonsmåter er avgjørende for å styrke konkurransekraften i næringen.

Regjeringen vil legge vekt på teknologi- og produktutvikling som grunnlag for økt matproduksjon og konkurranseevne i jordbruk og industri samt kunnskap som bidrar til å redusere jordbrukets klimagassutslipp og at miljø- og klimahensyn blir ivaretatt i samsvar med nasjonale og internasjonale mål og forpliktelser.


Meld. St. 11 (2016–2017) s. 46

Meld. St. 11 (2016–2017) s. 46

Meld. St. 11 (2016–2017) s 45

Meld. St. 11 (2016–2017) s 46

NIBIO Rapport Vol.: 2, Nr.: 10.

Meld. St. 11 (2016–2017) s 46

Meld. St. 11 (2016–2017) s 51

Teknologi har alltid vert et viktig element innen jordbruksproduksjonen og ført den fremover i retning av økt effektivitet og produksjon. Fra siste verdenskrig har den tekniske utviklingen i jordbruket først og fremst dreid seg om mekanisering hvor traktorer og utstyr i stor grad har blitt utviklet basert på samme grunnlag som i begynnelsen av mekaniseringen. Dette har imidlertid forandret seg i de senere år med utviklingen av digitalisering, automatisering, stordata, robotisering, smarte sensorer, skytjenester, tingenes internett m.m., som gir muligheter for en helt ny utvikling innenfor landbruksteknikken. Presisjonsjordbruk er betegnelsen, som blir brukt for denne utviklingen. Den gir grunnlag ikke bare for reduserte kostnader, men også for bedre avlinger med mindre miljøkostnader. Det er viktig for norsk jordbruk å utvikle seg i retning av mest mulig presisjonsjordbruk. For det trengs god, allsidig agronomikunnskap, som kan legge grunnen for teknologiutviklingen. Presisjonsjordbruk er komplisert. Derfor trengs det også mer tverrfaglig kunnskap for å utvikle den enn for dagens landbruksteknikk.

48

5.10. Enteprenørskap og innovasjon

Jordbruket må, som et bidrag til det grønne skiftet og som en av tre basisnæringer i bioøkonomien, videreutvikle det potensialet som ligger i produksjonen av biomasse både til tradisjonelle og nye produkter.

Tilgang til kunnskap er en forutsetning for utvikling og innovasjon i landbruket, men den store utfordringen er å ta kunnskapen i bruk og endre atferd i praksis.

Regjeringa arbeider for at det samla ressursgrunnlaget til landbrukseigedommen skal utnyttast betre, og vil stimulere til auka vekst og verdiskaping innan andre landbruksbaserte næringar utanom tradisjonelt landbruk.

Kunnskap, kompetanse og innovasjon er viktige konkur¬ransefaktorar for auka profesjonalisering, produktivitet og lønsemd. Dette gjeld særleg for land med høge kostnadsnivå.

Stimulering til gründerskap, vekst og innovative næringsmiljø i landbruket leggje til rette for kompetanseutvikling i heile verdikjeda gjennom relevante studie-, etter- og vidareutdanningstilbod.

Innenfor annen landbruksbasert næring er det behov for å stimulere til mer entreprenørskap og økt lønnsomhet og sysselsetting.

Utvikling og utnytting av kunnskap, enten ved at bedriftene maktar å kople kjent kunnskap, innhente ny kunnskap, eller nytte kunnskap på nye måtar, er kjenneteikn på innovative næringsmiljø. Gode koplingar mellom næringsliv, forsking, kunnskapsmiljø og offentleg sektor er naudsynt for å nå nasjonale mål om auka verdiskaping og konkurransekraft også innanfor landbruket.

Gründerar kjem med nye idear, produkt og prosessar som gjer at næringa utviklar seg vidare. Bedrifter med større vekstambisjonar medverkar til å sikre vidare utvikling, tilstrekkeleg lønnsemd og sysselsetting. Vi treng både dei som går føre med nye idear og dei som etterkvart har musklar og kapasitet til å lyfte bedrifta mot nye høgder produksjonsmessig og økonomisk.

Behov for samarbeid, deling av kunnskap og auka profesjonalisering er gjennomgåande områder det bør satsast på for å i endå større grad gjere dei landbruksbaserte næringane verdifulle i marknaden.

Meld. St. 11 (2016–2017) s 43

Driftsledelse i norsk landbruk NILF NOTAT 2015-10 s.25

Prop. 1 S (2017-2018) s. 19

Landbruks- og matdepartementet 2017. Opplevingar for enhver smak. Strategi for reiseliv basert på landbruket og reindrifta sine ressurser s. 17

Meld. St. 31 (2014–2015) s 10

Meld. St. 11 (2016–2017) s 10

Meld. St. 31 (2014–2015) s 11

Meld. St. 31 (2014–2015) s15

Meld. St. 31 (2014–2015) s17

Regjeringen legger stor vekt på entreprenørskap og innovasjon innenfor jordbruket og for å ta i bruk «alle» ressursene på gården, for økt lønnsomhet og sysselsetting. Det er imidlertid ikke enkelt å være en Gründer. For å lykkes trenger Gründeren å koble sin egen kunnskap med ny kunnskap, legge til innovative løsninger, ta denne kunnskapen i bruk og endre atferd i praksis. Han/hun trenger kunnskap om hele næringskjeden og om administrasjon, ledelse, økonomi m.m. Gründeren må også kjenne sitt ressursgrunnlag godt for å se mulighetene for innovasjon og finne nye løsninger.

49


5.11. Landbruksrådgivning

Forsking, innovasjon og teknologiutvikling skal danne grunnlag for effektiv og berekraftig produksjon og utnytting av fornybare biologiske ressursar. Tett kopling mellom forsking og næringsliv vil vere sentralt for å utnytte potensialet. Landbruks- og matforskinga må følgjast opp med målretta formidling slik at ny kunnskap på ein rask og effektiv måte når ut til aktørane som kan ta kunnskapen i bruk. God rekruttering av fagpersonar med rett kompetanse er viktig for å sikre eit aktivt landbruk, verdiskaping og busetjing i heile landet.

Som grunnlag for innovasjon og utvikling er det viktig å få ei god spreiing av relevant kunnskap frå universitet og institutt. For å få dette til må det leggjast til rette for at fleire aktørar saman kan bidra i formulering av kunnskapsbehov og finansiering.

I Stortingsmeldingen om jordbruket Meld. St. 11 (2016–2017) blir det varslet at regjeringen vil etablere et effektivt system for klimarådgivning på gårdsnivå for å bidra til at kunnskap om klimatiltak blir satt ut i praksis så raskt som mulig.

Norsk Landbruksrådgiving har en sentral rolle i formidling av forskningsresultatene til næringsutøvere, rådgivere, forvaltning, forskere og samfunnet

Tilbudet av landbruksfag, med relevans for driftsledelse, er relativt beskjedent i Norge. Det finnes en del emner i videregående skole og på fagskoler, men svært lite på høgskole- og universitetsnivå. Rådgivningstjenesten i landbruket er likevel omfattende både i innhold og antall tilbydere.

Når det gjelder bøndenes behov for rådgivning, nevnes også kunnskap om bedriftsstyring. Dette går på alle former for ledelse og styring av gårdsbruket som bedrift. Økonomistyringen vil være sentral, og her gjelder det spesielt at rådgivningen må bidra til å styrke bondens evne til å utøve bedriftslederfunksjonen. Kravene til ledelse og styring går både på langsiktig planlegging og på styring av den daglige produksjonen. Viktige oppgaver i dette arbeidet er registrering, analyser, planlegging og beslutningstaking. Rådgivningen må legges opp til at bonden selv har oversikt og kontroll over drifta og har mulighet til å fatte de løpende beslutningene

Prop. 1 S (2017-2018) s. 21

Prop. 1 S (2017-2018) s. 169

Meld.St.41 (2016-2017) s. 79

Meld. St. 11 (2016–2017) s 50

Driftsledelse i norsk landbruk NILF NOTAT 2015-10 s.1

Driftsledelse i norsk landbruk NILF NOTAT 2015-10 s. 35

Fremtidens jordbruk skal være bærekraftig, klimasmart og miljøvennlig. Det skal drives jordbruk i hele landet og jordbruket skal gi den norske befolkning matsikkerhet. En utvikling mot et bærekraftig, klimasmart og miljøvennlig jordbruk forutsetter at det finnes folk med helhetskompetanse – kunnskap og evne til å se helheten framfor delene og kunnskap til å hente, tolke og bruke nye forskningsresultater. Dagens landbruk må ta mer hensyn til miljøet og det forutsetter også bedre kunnskap om gårdsdriften i sin helhet og kunnskap om ny, miljøvennlig teknologi. En rådgiver i landbruket må ha denne kompetansen og i tillegg evne til å presentere kunnskapen på en måte, som gjør den forståelig og praktisk brukbar. Landbruksrådgivingen spiller en nøkkelrolle i utviklingen av et klimasmart, miljøvennlig og bærekraftig landbruk. Det finnes imidlertid tegn på at det er mangel på rekruttering av fagfolk til rådgivingstjenesten med en slik kompetanse. Næringen peker også på at den demografiske situasjonen i rådgivingstjenesten i dag viser at det vil være et stort rekrutteringsbehov i de kommende 10-20 årene.

50

5.12. Jordbruksutdanning

Regjeringen vil styrke landbruksutdanningen og iverksette kompetanserettede tiltak for å stimulere til rekruttering i næringene.

Det er viktig å utvikle og sikre et attraktivt og godt utdanningstilbud innen landbruk i det ordinære løpet. Det må også legges til rette for fleksible ordninger som er tilpasset de som vil etablere seg i næringen og som har en annen utdanning fra før, eller de som ikke har anledning til å følge ordinært utdanningsløp innen landbruk.

I Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning vises det til at kunnskap og kompetanse er blant de viktigste konkurransefaktorene Norge har, og at en kunnskapsbasert tilnærming er vesentlig for blant annet omstilling av landbruket til grønn vekst tilpasset fremtidige klimaendringer.

Utvikling av nye teknologier og produkter basert på jordbrukets ressurser vil være avgjørende for å ta ut næringens potensial i bioøkonomien og øke verdiskapingen. Både næring og myndigheter må satse på forskning og kompetanseutvikling som et konkurransefortrinn til norsk jordbruksbasert næringsmiddelindustri

Rekruttering av kompetente næringsutøvere forutsetter at det finnes attraktive utdanningstilbud med høy kvalitet både innen grunnutdanningen i landbruket, innen etter- og videreutdanningstilbudet, og for andre kompetansebyggende tilbud som er tilpasset bønders livssituasjon. Utvikling av relevante utdanningstilbud er i hovedsak statens ansvar, men forutsetter et godt samarbeid med næringen. Kompetansebehovet i landbruket har endret seg i takt med modernisering og utvikling i næringen. Landbruksdrift krever god kunnskap om bedriftsledelse, økonomi, teknikk og agronomi.

Naturbruksskolene gir en grunnleggende kunnskap i landbruksfag som grunnlag for yrke i primærlandbruket eller som studieforberedende for videre høgskole- eller universitetsstudier. Fagmiljøene på naturbruksskolene er viktige kompetansesentra for å formidle kunnskap til næringen.

Det er nødvendig å sikre rekruttering av relevant kompetanse til næringen ved å tilby attraktive og forskningsbaserte utdanningstilbud. Videre er det viktig å samarbeide om utdanning og forskning mellom institusjonene. Høyskolesatsingen ved Høgskolen i Hedmark og Nord Universitet (tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelag), i samarbeid med NMBU, er et eksempel på dette. Et annet eksempel er det gode samarbeidet NMBU og de landbruksrelevante forskningsinstituttene har når det gjelder doktorgradsproduksjon. Søkertallene til høyere utdanning for 2016 viser at det var 20 pst. flere som hadde landbruksstudier som sitt førstevalg sammenlignet med 2015.

Utvikling og utnytting av kunnskap, enten ved at bedriftene maktar å kople kjent kunnskap, innhente ny kunnskap, eller nytte kunnskap på nye måtar, er kjenneteikn på innovative næringsmiljø.


Meld. St. 11 (2016–2017) s 12

Meld. St. 11 (2016–2017) s. 51

Meld. St. 11 (2016–2017) s 51

Meld. St. 11 (2016–2017) s. 118

Meld. St. 11 (2016–2017) s. 118

Meld. St. 11 (2016–2017) s. 119

Meld.St.31 (2014-2015) s. 19

51


Landbruk er ei kompetansekrevjande næring. Forventingar om auka produksjon, betre lønsemd og evne til gründerskap krev rett kompetanse. Eit godt tilbod av landbruksfagleg utdanning og etter- og vidareutdanning av god kvalitet er difor svært viktig. Det trengst fleire kandidatar med kompetanse som landbrukssektoren etterspør frå alle utdanningsnivå, både frå yrkesfagleg opplæring, fagskolar og høgskole/universitet. Rekruttering av kompetente næringsutøvarar til landbruket er viktig. For å styrkje kompetansehevande tiltak i landbruket som sikrar fagleg kvalitet og fleksibel tilrettelegging, er det vedteke å etablere ein nasjonal modell for eit tilbod om agronomopplæring for vaksne, vaksenagronomen.

Klimaendringar, den raske teknologiutviklinga og krav om høgare effektivitet og klimakutt i jordbruket, gjer at framtidas matproduksjon må bli enda meir kunnskapsbasert enn i dag. Det er difor viktig å leggje til rette for auka kompetanse i næringa gjennom fleksible og gode tilbod av etter- og vidareutdanning for bønder. Samstundes må det leggjast til rette for utdanningstilbod av høy kvalitet på alle nivå slik at ein får dekt kompetansebehovai heile verdikjeda.

Det er universiteter og høyskoler som bestemmer hvilke utdanningstilbud de vil gi og det faglige innholdet i tilbudene. Det er viktig at utdanningsmiljøene har god kontakt med relevante aktører slik at faglig innhold og dimensjonering hele tiden tar hensyn til behov i arbeidslivet. Samtidig må utdanningstilbudene være nært knyttet til nasjonal og internasjonal forskning av høy kvalitet på området. Det største bidraget til forskningsbasert kunnskap og innovasjon får næringslivet nettopp gjennom strømmen av nyutdannede med kompetanse basert på oppdatert forskning.

Kunnskap og kompetanseutvikling er viktige verkemiddel for auka innovasjon og gründerskap i landbruksbaserte næringar.

Regjeringa vil .. – støtte opp om gründer- og vekstbedrifter på landbruksområdet og verdikjeda gjennom relevante studie-, etter og vidareutdanningstilbod.

Prop. 1 S (2017-2018) s. 14

Prop. 1 S (2017-2018) s. 18


Meld. St. 31 (2014–2015) s. 11

Prop. 1 S (2017-2018) s. 15

For de forandringsbehovene som jordbruket i Norge står overfor – å utvikle et mer bærekraftig, klima- og miljøvennlig jordbruk - er det behov for solid, grunnleggende kunnskap på bachelornivå. Økt kunnskapsbehov betyr også at det trengs flere studenter som går videre med påbyggende studier etter bachelornivået. Det er bl.a. registrert behov for flere rådgivere innenfor landbruksrådgivningen. En landbruksrådgiver trenger både bred og god kunnskap innen landbruksfag og kunnskap om rådgivning. Det er også understreket at det er mangel på rekruttering til lærerstillinger innenfor landbruksskoler og naturbruksskoler. I dag er det krav om avlagt mastergrad for å undervise på videregående skoler. Lærere ved fagskolene innenfor landbruk og naturbruk trenger derfor både grunnutdanning i jordbruk og påbyggende utdanningskompetanse for undervisning med en avlagt mastergrad. Utviklingen av den kompliserte teknologien, som presisjonsjordbruket bygger på, forutsetter god grunnleggende kunnskap i agronomi med påbyggende kompetanse i teknologi. Rapporten Fremtidens landbruksakademikere fra 2013 gir en god oversikt over kunnskapsbehovet på universitetsnivå innenfor jordbruket i de kommende årene. Det er viktig at dette kunnskapsbehovet også inkluderer målsettingen om landbruk over hele landet og hva det betyr når det gjelder kunnskapsbehov tilpasset varierende ressursgrunnlag og økologiske forhold (arktisk landbruk og fjellandbruk). Alle disse ulike behovene for jordbruksutdannelse kan oppnås ved at det legges til rette fleksible undervisningsordninger og godt samarbeid med høgskoler og universiteter som har undervisningstilbud og kompetanse som kan benyttes i deler av undervisningstilbudet på Høgskolen i Innlandet, både i grunnutdanningen på bachelornivå i jordbruket og ikke minst i undervisningen i påbyggende kompetanse på masternivå. Regjeringen legger stor vekt på samarbeid om utdanningstilbud innenfor høyskole- og universitetssektoren.

53

6. UTDANNINGSTILBUD PÅ HØGSKOLE OG UNIVERSITETSNIVÅ I NORGE


55



I dag finnes det kun fem bachelorutdanninger innen jordbruk i Norge, to ved NMBU, en ved NORD og to ved INN Høgskolen i innlandet.

6.1. NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Jordbruksstudiene på Ås har en lang historie, fra 1859. Norges landbrukshøgskole NLH ble opprettet i 1897, med utvidelse til flere fagfelt som skogbruk, hagebruk og meieri. Statens skole for småbrukslærere ble innlemmet i NLH i 1963. I mellom- og etterkrigstiden ble det lagt stor vekt på praktisk utdanning på Ås. Lenge hadde landbruksfag sin hovedbasis i utdanningstilbudet på Ås, men landbruksfag har etter hvert kommet i bakgrunnen av nye utdanningstilbud. Nye samfunns- og planleggingsrettete grønne studieretninger ble først tilføyet og siden ble utdanningstilbudet også utvidet med mer grunnvitenskapelige fagområder, spesielt etter at NLH ble omdannet til universitet i 2004, først som UMB og siden som NMBU. (https://www.nmbu.no/om/historier/landbrukshistorie/historie).

NLH hadde helt frem til slutten av 1980-åra undervisningstilbud i allsidig jordbruk. Mange av de som i dag sitter i jordbruksrelaterte stillinger i fylke og kommuner eller i landbruksrådgivningen, er kandidater fra denne allsidige jordbrukslinjen. De siste kandidatene fra denne studieretningen ble utdannet i 1978. I dag har NMBU to studieprogram på bachelornivå som har landbruksproduksjon som hovedmål; plantevitenskap og husdyrvitenskap. Siden 2000 har NMBU hat et engelskpråklig masterprogram i agroøkologi.

Innenfor plantevitenskap finnes det to studieretninger på bachelornivå (180 studiepoeng); Jord- og hagebruk og Grøntmiljø. Studieretning Urbant landbruk er under utarbeiding. Innenfor studieretning Jord- og hagebruk, som har mest relasjon til landbruket, er det 5 obligatoriske studiepoeng i Husdyrbiologi og produksjon, og 15 helt valgfrie vekter. Anbefalte emner for disse valgfrie vektene er enten naturvitenskapelige emner eller emner innenfor samfunnsfag.

Husdyrvitenskap har som mål å «gi en bred innføring i relevante grunnfag og de områder innen husdyrvitenskap som er basis for et masterstudium. Dette omfatter innføring i husdyrbiologi og -produksjon, dyrefysiologi, generell husdyravl, generell husdyrernæring, husdyretologi og dyrevelferd, biokjemi, foretaksøkonomi og statistikk, og kjemiske analyser i matproduksjonen.» Den har tre studieretninger; Hest, Husdyr og Fiskeoppdrett. Valgfriheten i studiene er innenfor fiskeoppdrett- og husdyrrelaterte emner.

6.2. Nord universtetet i Steinkjer

Ved NORD Universitetet i Steinkjer i nord Trøndelag finnes et landbruksrelatert studieprogram på bachelornivå, Husdyrfag – velferd og produksjon. Målet med studiene er å gi «tilfredsstillende yrkesutdanning for husdyrbrukere som planlegger å drive et økonomisk forsvarlig husdyrhold basert på god dyrevelferd». Studiet har innslag av driftsledelse, økonomi, husdyrbygg og landbrukspolitikk. Av de 180 studiepoeng som kreves for bachelor er det 15 valgfrie emner som kan tas fra andre bachelor studieretninger, som naturforvalting eller økonomi og ledelse. På hjemmesiden siges det at «studiet

56

kvalifiserer for ulike stillingskategorier på konsulent- og mellomledernivå der det er behov for teoretisk kompetanse og praktisk innsikt i spørsmål om husdyrhold» og «studiet gir muligheter til videre studier på norske eller utenlandske universitet eller høgskoler. Studiet er egnet med tanke på videre studier ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) fram til en mastergrad i husdyrvitenskap. En annen mulighet er mastergradsstudier i utlandet».

6.3. HINN –Høgskolen i innlandet på Blæstad

Jordbruksutdannelsen ved HINN Høgskolen i Innlandet gis på Blæstad i Hamar kommune. På Blæstad ble Hedmark småbrukerskole opprettet i 1918. Den var fra begynnelsen agronomisk og teknisk innrettet. I 1967 ble Statens Landbruksmaskinskole opprettet på Blæstad. I 1989 ble Blæstad gjort om til høgskole, først som distriktshøgskole, siden som Høgskolen i Hedmark og fra 2017 som institutt for landbruksfag på Blæstad innenfor Fakultetet for anvendt økologi og landbruksfag (AØL) ved Høgskolen i Innlandet. Fakultetet har også to andre institutter, skog- og utmarksfag på Evenstad og bioteknologi på Hamar. Det gis to bachelorstudieprogrammer på Blæstad, agronomi og landbruksteknikk. Fra 1996 til 2014 ble det også gitt bachelorundervisning i økologisk jordbruk. Dette fagområdet dekkes nå av et nett- og samlingsbasert årsstudium i økologisk jordbruk. I dag er Blæstad det eneste studiestedet i Norden som gir bachelorundervisning i landbruksteknikk og økologisk landbruk og det eneste i Norge som har tilbud om allsidig jordbruksutdannelse

57

7. JORDBRUKSUTDANNINGEN PÅ BLÆSTAD I DAG


59



7.1 Rekruttering til studiene, antall studenter og utdannete kandidater

Jordbruksstudiene på Blæstad og Blæstad som studiested har hatt både opp- og nedgang i de siste tiårene. Studiene holdt på å bli avskrevet i 1990-årene på grunn av manglende studiesøknader. I 1998 ble bachelor i økologisk jordbruk opprettet og den hadde god rekruttering i mange år, men fikk en nedgang og ble endret til et nettbasert årsstudium i 2005. Dette ettårige studiet i økologisk jordbruk har hatt sterk økning i søkertallet de siste årene, spesielt fra 2013. De andre studieretningene har også hatt et økende antall førstevalgssøkere de siste årene (Tabell 7.1). Fra 2017 til 2018 er det særlig søkertallet til Agronomistudiene som øker (Tabell 7.2)

TABELL 7.1. SØKERTALL TIL STUDIENE PÅ BLÆSTAD 2009-2016 (kilde: Andreassen & Dietrichs 2017)

TABELL 7.2. SØKERTALL TIL STUDIENE PÅ BLÆSTAD 2017 OG 2018I følge samordna opptak (https://www2.samordnaopptak.no/tall/2018/mai/so45/april) er det 224 studenter som har satt Agronomistudiene på Blæstad på sin søkerliste; av disse er det 46 som har satt dem som førstevalg. Det er 218 som har satt årsstudium i Agronomi på listen og 40 av dem som har det som første valg. For Landbruksteknikk er det 88 søkere til bachelor og 31 som har det som første valg. 82 er søkere til Landbruksteknikk årsstudium, men bare 9 har satt årsstudium på første plass. Det er oppgitt at det er planlagt 25 studieplasser i Agronomi bachelor, 10 i Agronomi årsstudium, 20 i Landbruksteknikk bachelor, 10 i Landbruksteknikk årsstudium og 70 i Økologisk jordbruk. Det er derfor flere førstevalgssøkere til alle studieretningene enn planlagte studieplasser. Institutt for jordbruksfag på Blæstad har de siste tiårene hatt ca. 60% av alle søkerne til jordbruksfaglig utdanning, NMBU 25% og NORD 15%.

Hvert år har det vert mange av dem som blir tatt opp til årsstudiene, som bestemmer seg for å fortsette med bachelor. Våren 2017 søkte 4 av de 6 studentene (66%) på årsstudiet i Agronomi seg videre på bachelor i Agronomi, og alle studentene, 9 av 9 (100%), på årsstudiet i Landbruksteknikk søkte seg videre på bachelor i Landbruksteknikk. Per i dag, 01.05. 2018, er 14 av 17 studenter (82%) på årsstudiet i Agronomi søkere til 2. og 3. året på bachelor graden i Agronomi og 3 av 3 studenter (100%) på årsstudiet i Landbruksteknikk har også søkt seg videre. Årsstudiene ser derfor ut til å være gode

60

rekrutteringsstudier til bachelorstudiene. I og med at årstudiene i Agronomi og Landbruksteknikk er identiske med førsteårene i de respektive bachelorgradene, så medfører ikke dette behov for ekstra tilpasninger av utdanningsplanene.

Tabell 7.3 viser antall registrerte studenter i perioden 2009 til 2016l. På bachelorstudiet er det ca. 18 studenter i Landbruksteknikk i hvert årskull og ca. 17 i Agronomi. Antall studieplasser per år oppgis å være 25 på bachelorstudiet i Agronomi og 20 i Landbruksteknikk. For årsstudiene er det oppgitt å være 10 plasser på hver studieretning.

TABELL 7.3. REGISTRERTE STUDENTER PÅ BLÆSTAD 2009-2016 (kilde: Andreassen & Dietrichs 2017)

Hvis man ser på antall utdannede kandidater, så ser man at det er ganske stor forskjell mellom antall førstevalgssøkere og det antall kandidater som blir utdannet. Det er også forskjell mellom antall registrerte studenter og antall studieplasser (Tabell 7.4). I 2013 var antall førstevalgssøkere på Landbruksteknikk bachelor 33, men det var bare 13 som ble ferdig utdannet i 2016. Tilsvarende tall for Agronomistudiene er 27 og 12. Av de 30 som søkte opptak til bachelorstudier i Landbruksteknikk og de 26 som søkte på Agronomi i 2015, ser det ut til å være 16 og 14 som er avgangsstudenter våren 2018. Det er med andre ord kun sirka 50% av de som søker Blæstad som førstevalg, som blir utdannet til kandidater. Som nevnt ovenfor er det mange av dem som blir ferdige med årsstudiene som søker seg videre. Det utgjør en ekstra rekruttering andre året, som burde øke antallet avgangsstudenter med bachelor i Agronomi og Landbruksteknikk.

TABELL 7.4. BACHELOR OG MASTERKANDIDATER PÅ BLÆSTAD 2012-2016 (kilde: Andreassen & Dietrichs 2017)

De totale antallet kandidater våren 2017 var 12 med bachelor i Agronomi, 20 med bachelor i Landbruksteknikk samt 4, 7 og 22 fra årsstudiene i Agronomi, Landbruksteknikk og Økologisk jordbruk. Våren 2018 er det 14 avgangsstudenter med bachelor i Agronomi, 16 med bachelor i Landbruksteknikk samt 17, 3 og 22 fra årsstudiene i Agronomi, Landbruksteknikk og Økologisk jordbruk. Det er viktig å finne ut både hvor i studieperiodene bortfallet skjer og hvorfor.

7.2 Studentenes syn på studiene på Blæstad

På et møte som studentrådet på Blæstad hadde med utredningskomitéen i april, ba de om å få anledning til å redegjøre for studentenes syn på studiene på Blæstad. Studentrådet satte ned en arbeidsgruppe som innhentet informasjon ved hjelp av semi-strukturerte gruppeintervjuer, med et utvalg på totalt 19

61


informanter. Det utgjør ca. 21 % av studentmassen på campus Blæstad. Antall deltakere i gruppene varierte fra to til åtte. Informantene ble rekruttert gjennom et tilfeldig utvalg, med kriterium om å ha informanter fra begge studieretninger og representanter fra hvert årstrinn. Undersøkelsen og rapporten er laget av arbeidsgruppen på bestilling av Studentrådet ved Blæstad og skrevet i samarbeid med Studentorganisasjonen i Innlandet (Stinn). Per dato har den ikke vært behandlet i noen av Stinns formelle organer, men den er gjennomgått og kvalitetssikret av flere sentrale personer i organisasjonen. Nedenfor presenteres noen av resultatene i rapporten «Blæstad-studentenes vurdering av jordbruksutdanningen ved HINN» (se også vedlegg).

I kapittelet «Studiekvalitet – ønske om et mer framtidsrettet innhold» gir studentene sine synspunkter på kvaliteten av nåværende studieprogram. Synspunktene fra Agronomi- og Landbruksteknikkstudentene er behandlet under ett. I rapporten gis viktige synspunkter på studiekvaliteten i dag:

• En stor andel av studentene nevnte praktisk anvendelig undervisning som en vektig grunn for hvorfor de valgte å studere på Blæstad.

• Kombinasjonen mellom praktisk og teoretisk undervisning gir studentene en god faglig tilnærming, og er avgjørende for studiekvaliteten.

• Bredden i studieplanen, med flere emner som er unike nasjonalt sett, gjør at studentene får en helhetlig forståelse for nordisk jordbruk.

• De er stort sett fornøyde med foreleserne, både de som underviser fast og de eksterne.• Studentene er jevnt over fornøyd med at undervisningen gir både basis-, bredde- og

dybdekunnskaper.• Spørsmålet som studentene stiller er hvorvidt de grunnleggende kunnskapene bør komme når

man er på høgskolenivå.• Flere informanter mener at undervisningen er for grunnleggende, og kunne ønsket at studiene

er mer framtidsrettet og holder en større faglig dybde enn de gjør i dag.• Det er viktig at utdanningen til enhver tid holder minst samme faglige nivå som næringa, for

med nytt utstyr, kreves ny kunnskap. Undervisningen bør ligge et hakk foran og ha en større faglig dybde enn snittet i jordbruksnæringa.

• Ettersom det kun er krav til studiekompetanse for opptak til jordbruksstudiene ved Høgskolen i Innlandet, oppleves det at studentene ofte er på et ulikt faglig nivå innad i klassene.

• Et forslag fra informantene for å heve undervisningsnivået, er å tilby forkurs før oppstart av studiet.

• For å kunne forsvare at dette er studier som hører hjemme på en høgskole/universitet, bør undervisningen være på et noe høyere nivå enn det man kan forvente etter treårig videregående agronomutdanning, fagskoleutdanning eller tilsvarende.

• Ved å sette krav til grunnleggende kompetanse vil det være lettere å bygge videre på kunnskaper fra videregående utdanning, det vil gjøre det mulig å stille strengere krav til studentene, få frigjort en del tid som i dag blir brukt til grunnleggende undervisning og fylle den med mer spesialisert og forskningsbasert vitenskap om jordbruk.

• En høyst aktuell løsning for å bygge videre på breddekompetansen fra bachelornivå er å tilby en jordbruksfaglig master, hvor studentene kan spesialisere seg innen et spesifikt område.

I konklusjonen sier studentene at resultatene sannsynligvis har overføringsverdi, dvs. at den kan sees som representativ for resten av studentmassen og kanskje også for fremtidige søkerkandidater. De understreker imidlertid at det vil være riktig å teste denne undersøkelsens resultater kvantitativt gjennom en spørreundersøkelse for å forsikre seg om overføringsverdien.

Kapitlet om kvaliteten på nåværende studier har overskriften «Studiekvalitet – ønske om et mer framtidsrettet innhold». Studentene er fornøyde med at studiene gir både basis-, bredde- og dybdekunnskaper, men mener at de kan bli bedre og nå et høyere nivå ved at det settes krav til grunnleggende kompetanse ved opptak til studiene. Studentene mener at breddekompetansen som

62

oppnås ved studiene er viktig og at den burde kunne bygges videre på med en jordbruksfaglig master. 74% av informantene svarte at de ville vurdere å ta en mastergrad i jordbruksfag ved Høgskolen i Innlandet hvis dette ble mulig.

7.3 Studietid og studentinnsats

Det er oppgitt at studentinnsatsen på Blæstad er 22.4 timer i uken på Agronomistudiene og 30.6 timer i uken på Landbruksteknikk (Andreassen & Dietrichs 2017, side 2). I følge NOKUT ligger studentinnats per uke i Norge i gjennomsnitt på 34.1 timer eller mellom 28-48 timer (Figur 7.1).

FIGUR 7.1. Totalt faglig tidsbruk per uke blant heltidsstudenter - utdanningstyper med laveste og høyeste verdier (kilde: Studiebarometeret 2017: hovedtendenser. Studiebarometeret: Rapport 1-2018 side 43)

Studentinnsatsen på Blæstad ligger i dag under gjennomsnittet i landet. Spesielt ligger tidsbruken i Agronomistudiene lavere enn i andre registrerte studier. I følge Studiebarometeret (Studiebarometeret: Rapport 1-2018) blir studentenes studieinnsats sett på som en viktig indikator for studentenes læring. Høy studieinnsats er en forutsetning for at studentene skal få et godt læringsutbytte (side 49).

FIGUR 7.2. Tidsbruk for heltidsstudenter (studenter registrert på heltidsprogrammer). (kilde: Studiebarometeret 2017: hovedtendenser. Studiebarometeret: Rapport 1-2018 side 50)

I følge St. Meld. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet så har «Gode utdanningsinstitusjoner høye ambisjoner på studentenes vegne og stiller krav til innsats og læring. En analyse viser at studentene arbeider mer med studiene der de faglige utfordringene oppleves som størst, og der er de også mest fornøyd med utdanningen. Videre fører høye forventninger til bedre prestasjoner». Man antar også

63


at «studentenes rapportering av studieinnsats tyder på at flere utdanninger stiller for lave krav til studentene» (Konsentrasjon for kvalitet side 27). Det henvises til data fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) som viser «ingen tendens til at studenter på fag med lav tidsbruk har høyere strykprosent eller oppnår lavere karakterer enn studenter på fag med høyere tidsbruk. Dette tyder på at det er for lave forventninger og ambisjoner på studentenes vegne ved flere studier» (Konsentrasjon for kvalitet side 27).

Den lave studentinnsatsen per uke som rapporteres fra Blæstad kan tyde på for lave ambisjoner og forventninger ved nåværende jordbruksstudier ved INN. Synspunktene som studentene gir i Blæstad-rapporten kan også tyde på dettet, fordi studentene har et ønske om at det skal stilles strengere krav til dem og til at det skal gis mer spesialisert og forskningsbasert undervisning i jordbruksvitenskap. For at studiene skal være tilfredsstillende må de holde tilstrekkelig høyt faglig nivå. På møte med ansatte og studenter på Blæstad den 6. april 2018 kom det frem at en stor andel av studentene på Blæstad jobber ved siden av studiene (se vedlegg - møterapport). De fleste har sidejobber innenfor næringen, på gårder eller i landbruksfirmaer i området. Det finnes ikke internat på campus Blæstad og mange av studentene bor på gårder i området. Studentene påpeker i sin rapport at «Skolens «optimale plassering» gjør det også mulig for studentene å få yrkesrelevant arbeidserfaring ved siden av studiene». Det er viktig med praksis og erfaring og det er også viktig å ha god kontakt med næringen under studiene, men at en så stor del av studentene har jobb ved siden av studiene kan også være et tegn på for lave krav og forventninger til studentenes studieinnsats.

65

8. FREMTIDENS KOMPETANSEBEHOV FOR JORDBRUK I NORGE


67



8.1 Hvilke utfordringer står jordbruket overfor

Det er et overordnet mål i Norge å ha bærekraftig, miljø- og klimavennlig jordbruk over hele landet som gir matsikkerhet og økt verdiskaping. Det er i dag jordbruksvirksomhet i nesten alle landets kommuner. Produksjonsmålet er viktig, men produksjonen må være bærekraftig (se side 40). I Norge er det større variasjon i ressursgrunnlaget enn i de fleste andre land. Norge strekker seg fra fjære til fjell hele veien fra nord til sør. Det gir stor variasjon og bredde i produksjonsforholdene innenfor landbruk og matproduksjon. For å opprettholde landbruk og matproduksjon over hele landet trengs det ikke bare kunnskap om disse ulike regionale produksjonsforholdene, men også om den store variasjonen lokalt. Det er derfor en utfordring å opprettholde og formidle kunnskap, forskning og utdanning, som ivaretar de ulike produksjonsforholdene.

Kun en liten del av jordbruksarealet i Norge er korndyrkingsareal, større delen er bare egnet til grovfôrproduksjon. I tillegg er utmarksbeite en viktig ressurs. I 2017 hadde over 70% av alle gårdsbruk husdyr og disse baserte seg i større eller mindre grad på grovfôr og utmarksbeite (se side 18). En slik produksjon trenger mindre tilført/importert fôr og er mer miljø- og klimavennlig og dermed økologisk bærekraftig enn mer kraftfôrkrevende produksjon (se side 42). Utmarksbeite motvirker gjengroing og opprettholder kulturlandskapsverdier som biodiversitetn og har god effekt på dyrevelferden. Bruken av utmarksbeite holder også det nasjonale produktsjongrunnlaget vedlike og øker matsikkerheten. I tillegg bidrar utmarksbeite til økt mangfold i råvarer og matkultur og legger et godt grunnlag for reiseliv og landskapsopplevelser samt annen næringsvirksomhet på gården. Regjeringen legger stor verkt på utvikling av næringsvirksomhet utenom den tradisjonelle jordbruksproduksjonen med basis i utmarksressursene (se side 43). For å opprettholde og videreutvikle bruken av utmarken som næringsgrunnlag trengs allsidig jordbrukskunnskap om jordsmonn, planter, dyr, økosystemer og i tillegg kunnskap og kompetanse i økonomi, teknologi og innovasjon. Undervisningstilbud innenfor jordbruket, som kan dekke dette behovet, er derfor viktig.

Klimautfordringene i landbrukssektoren er komplekse. Det trengs derfor god tverrfaglig kunnskap og kompetanse for å nå målet å gjøre norsk landbruk mer klimavennlig. I rapporten Landbruk og klimaendringer ble det påvist betydelige kunnskapsbehov (se side 41). Regjeringen vil styrke klimainnsatsen i jordbruket gjennom etablering av et system for klimarådgivning på gårdsnivå. Det trenges kompetente rådgivere til denne satsingen. Allsidig jordbruksutdanning på bachelornivå kan gi grunnleggende tverrfaglig kompetanse, som siden kan bygges på med mer spesialisert utdanning på høyere nivå.

Det fremheves nå at økologisk jordbruk kan spille en viktig rolle som læringsarena, korrektiv og spydspiss i arbeidet for å gjøre norsk jordbruk mer miljøvennlig og bærekraftig (se side 42). Økologisk jordbruk bidrar også til økt mangfold i produkter til forbrukerne. Det har vært lite utvikling i økologisk jordbruk de siste årene og økningen i økologisk jordbruksproduksjon går sakte, mens det er en sterk økning i etterspørselen av økologiske matvarer (se side 21). Det er derfor behov for å satse mer på økologisk produksjon. Det eneste utdanningstilbudet i økologisk jordbruk på bachelornivå, som finnes i dag, er årsstudiene ved Høgskolen i Innlandet på Blæstad. Hvis økologisk jordbruk skal være en spydspiss i arbeidet for å gjøre norsk jordbruk mer miljøvennlig og bærekraftig, må denne utdanningen styrkes og økologisk jordbruk bli en mer integrert del i jordbruksutdanningen.

68

Presisjonsjordbruk har som mål å bruke ny teknologi for å gjøre jordbruksproduksjonen mer miljøvennlig og bærekraftig. Utvikling av presisjonsjordbruk bygger på god kunnskap om jordbruksproduksjonen og de driftssystemene som skal utvikles ved hjelp av teknikken. Allsidig jordbruksutdannelse på bachelornivå danner et godt grunnlag for videre påbygging og spesialisering innen teknikk m.m. og den kunnskap som trengs for å løse de mange problemstillingene som presisjonsjordbruket står overfor.

8.2 Hvilken kompetanse trenges for et bærekraftig jordbruk

Det er viktig at jordbruksstudiene tar hensyn til de utfordringene som jordbruket står overfor og utdanner studenter som kan gå i spissen for et mer bærekraftig og klimavennlig jordbruk. Det forutsetter en generell tilnærming til bærekraft i undervisningen. Bærekraft har både en miljømessig, økonomisk og sosial dimensjon og krever en «helhetstilnærming» i utdanningen. For en bærekraftig jordbruksutvikling trengs kandidater som har bred naturfaglig kompetanse, så at de bl.a. skjønner den komplekse sammenhengen mellom jordbruk, karbonsirkulering og klima. De trenger god kompetanse i økologi og grunnleggende biologiske fag som danner grunnlaget for jordbruket; jordsmonn, planter og dyr. Men de trenger også innsikt i etiske, filosofiske og økonomiske forhold og evne til innovasjon og problemløsning. De må ha evne til kildekritikk og til å rasjonalisere og de må kunne analysere problemstillinger og finne løsninger. De må også ha god forståelse for forskning og kvalitet på vitenskapelig arbeid, god trening på å lese forskningsbaserte resultater og kunnskap til å formidle disse.

8.3 Jordbrukskandidater for et bærekraftig jordbruk må bl.a. ha følgende kunnskap

• god kunnskap til generell agronomi • generell økologi og geografi• kunnskap i klima og klima-tilpasninger i jordbruket inkl. det grønne skifte• miljøomsyn og forurensning• bruk av utmark, biologisk mangfold og naturvern• økologisk jordbruk• kunnskap til ny teknologi og presisjonsjordbruk• driftsledelse og økonomi

8.4 Jordbrukskandidater for et bærekraftig jordbruk må bl.a. ha følgende ferdigheter

• Kunne se på en situasjon fra bondens perspektiv – uten å være bonden• kunne agere profesjonelt i den “indre supportkrets rundt bonden” (maskinfirmaer,

bondeorganisasjoner etc.)

69


• være innovativ og entreprenørorientert – på tvers av fag og profesjoner • kunne bygge bro mellom universitet og arbeidsliv • være business-orientert • Kunne knytte teori til konkrete situasjoner i felten • kunne håndtere sin egen læringsprosess (‘learning to learn’)• være praktisk orientert og interessert• ha evnen til å se hele bildet og til å se forbindelsen mellom de enkelte deler • ha evnen til å plukke opp det som ligger rett bak horisonten • evnen til å kunne vurdere nytten av et tiltak• være en god kommunikator

8.5 For en bærekraftig utvikling må det i undervisningen legges vekt på

• høyere utdanning bør bidra til utvikling av ferdigheter og holdninger som vil bidra til studentens evne til å bidra til en bærekraftig utvikling

• studentene må være forberedt på å samarbeide på tvers av profesjoner og de må ha de nødvendige ferdigheter for å håndtere kompleksitet og forandring.

• forskningsbasert utdanning innebærer videre at undervisningen og læringsaktivitetene er basert på forskning om hva som gir god læring, og at de faglig ansatte bruker sin forskerkompetanse til å utvikle og forske på studieprogrammene, undervisningen og studentenes læring.

• det må legges vekt på dyp og transformative læring med en sterk og god tilknytning til arbeidslivet.

• myndighetene vil tilrettelegge for samarbeid i sektoren for høyere utdanning• det er behov for et skifte fra en forelesnings- og teori orientert undervisning til en studentorientert

og studentaktiv tilnærming i høyere utdanning. En slik studentaktiv utdanningsprosess vil være avhengig av at læring finner sted på en arena hvor studenter, lærere og ressurspersoner i samfunnet møtes og samhandler.

8.6 Studentaktiv læring for bærekraftig utvikling kjennetegnes av et skifte

• fra forelesningssal til et mangfold av læringsrom• fra forelesning til ”etterlesning” og ”peer learning”• fra pensum til støttelitteratur/flere kunnskapskilder• fra lærebok til et mangfold av læremidler• fra skriftlig eksamen til et mangfold av vurderingsformer

71

9. FREMTIDENS JORDBRUKSUTDANNING VED HINN- Høgskolen i Innlandet

9. FREMTIDENS JORDBRUKSUTDANNING VED HINN-

Høgskolen i Innlandet

73



9.1. Innledning

I januar 2018 presenterte regjeringen sitt syn på norsk jordbruk og matproduksjon og hvordan jordbruket bør utvikles for framtiden. I den Politiske plattformen 14. januar 2018 står det at «Jordbrukets samfunnsoppdrag er lønnsom og trygg matproduksjon i tråd med forbrukernes interesser, produksjon av fellesgoder og bidrag til sysselsetting og verdiskaping i hele landet» (side 34).

Det er fortsatt jordbruksvirksomhet i nesten alle landets kommuner, men det blir stadig færre bruk. I 2017 var det 40.269 gårdsbruk i Norge. Det er en nedgang på ca. 40 prosent fra år 2000 og trenden med avvikling av gårdsbruk ser ut til å fortsette. Regjeringens målsetting er å legge til rette for landbruk over hele landet med sikte på matproduksjon med økt bruk av norske fôrressurser, inkludert utmarksbeite. Regjeringen legger også vekt på økt verdiskaping med alternativ næringsutvikling for å støtte grunnlaget for landbruksproduksjonen og bruken av naturressursene (Meld. St. 11 2016-2017). Med dette skal bosettingen i hele landet sikres. Disse målsettingene for fremtidens jordbruk i Norge må reflekteres i jodsbruksutdanningen. Hvilken kunnskap og kompetanse som trengs for å nå de overordnede målene er diskutert i kapittel 8 Fremtidens kunnskaps -og kompetansebehov. Det trengs kunnskap ikke bare i agronomi, men også i naturfag, presisjonsjordbruk og økonomi; det trengs evne til å bruke teori i praksis, til å se helheten i kompleksiteten og muligheter for å løse problemer og til å være innovativ og entreprenørorientert for alternativ næringsutvikling – på tvers av fag og profesjoner. Dagens jordbruksutdanning gir kun i begrenset grad den kunnskap og kompetanse som trengs for fremtiden. Utdanningstilbudene på NMBU og NORD er spesifikke, enten plantevitenskap eller husdyrvitenskap uten eller med lite undervisning i økologi, biodiversitet og klima.. De rommer ikke heller noen omfattende praksis. Disse studiene gir en sterk spesialisering og et godt grunnlag for arbeid, forskning og utvikling innenfor «sine» fag. For utvikling av et bærekraftig, miljø- og klimavennlig jordbruk trengs imidlertid en bredere kompetanse og evne til å se helheten – sammenhengen mellom jord, planter, dyr og miljø. Her tilbyr NMBU et masterprogram i agroøkologi, med ein helhetlig orientering som omfatter både gårds- og matvaresystemet. Utdanningstilbudet ved Høgskolen i Innlandet på Blæstad har en annen profil enn utdanningstilbudene ved NMBU og NORD. Utdanningen har en agronomisk tilnærming, med undervisning om både planter og dyr, teknologi og økonomi. Den ligger derfor nærmest den kompetanse som trengs for fremtidens jordbruk. Det er imidlertid behov for forandringer og forbedringer.

I diskusjonene med sentrale aktører innenfor landbruket og representanter for landbruksorganisasjonene, som Utredningskomitéen har hatt, kom det tydelig frem at de mener at praktisk jordbrukskunnskap mangler hos mange av dagens jordbrukskandidater. Dette gjelder spesielt kandidater fra NMBU som har en mer teoretisk utdannelse. Mange understreket at styrken i utdanningen ved Blæstad er kombinasjonen av teori og praksis. Men det ble også nevnt at studentene fra Blæstad trenger bedre teoretisk kompetanse for å få ledende jobber i næringen. Utfordringene for en utdanning for et bærekraftig, miljø- og klimavennlig jordbruk ligger i å utvikle en jordbruksutdanning som både gir god teoretisk kunnskap i agronomi og naturfag, tilstrekkelig praktisk erfaring og kompetanse som kan bidra til utvikling og innovasjon.

I sin rapport om studiene på Blæstad i dag sier studentene at «Det er viktig at utdanningen til enhver tid holder minst samme faglige nivå som næringa, for med nytt utstyr, kreves ny kunnskap, og da er vi nødt til å være oppdaterte. Dersom studentene skal tilføre noe nytt til næringa, bør undervisningen, etter vår

74

oppfatning, ligge et hakk foran og ha en større faglig dybde enn snittet i jordbruksnæringa». I Meld. St. 16 2016-2017) om høyere utdanning legger regjeringen vekt på at «at studieprogrammene må baseres på forskning og utvikles i tett samarbeid med arbeidslivet og studentene selv» (side 4).

HINN Høgskolen i Innlandet med Blæstad er den eneste i landet som har en agronomisk utdanning som gir faglige bredde, en kompetanse som trengs for utvikling av et bærekraftig jordbruk. Avdelingen på Blæstad er også den eneste i landet som har undervisningstilbud på bachelornivå i økologisk jordbruk, som er tildelt en viktig rolle i utviklingen av en mer bærekraftig jordbruksproduksjon. Der er derfor mye som tilsier at det ikke bare er viktig å opprettholde jordbruksstudiene på Blæstad, men også å videreutvikle utdanningen i den retning som regjeringen legger vekt på – (se kapitel 5. Rammebetingelsene i sektoren- jordbruk). Jordbruksstudiene ved HINN – Høgskolen i Innlandet bør med andre ord opprettholdes og utvikles videre for å møte fremtidens utdanningsbehov for jordbruket i Norge.

9.2. Større fleksibilitet kan gjøre studiene mer fremtidsrettede

Høgskolen i Innlandet har i dag to studieprogram på bachelornivå, Agronomi og Landbruksteknikk. Av 180 studiepoeng er 67.5 spesielle for hver sin studieretning. Et kurs på 7.5 studiepoeng skiller de to studieretningene første året, basiskurs i fysikk for Landbruksteknikkstudentene og basiskurs i biologi for Agronomistudentene. Andre året er undervisningen forskjellig med spesialiserende fag i begge studieprogrammene, mens tredje året består av felles kurser og studiepoeng.

Studieprogrammene har i dag fast struktur, hvor alle kurs er obligatoriske. Det begrenser dynamikken i studiene. Målet med en allsidig jordbruksutdannelse til bachelorgrad må være å gi studentene kompetanse til å operere både innenfor og i forkant av næringen og næringsutviklingen. Den skal være relevant og gi kredibilitet. Utdanningen bør bidra til at studentene utvikler ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å delta i en bærekraftig utvikling i norsk jordbruk. HINN bør satse på en utdanning som ikke blir gitt av andre undervisningsinstitusjoner i dag – på kunnskap som gir det helhetssyn som trengs for utvikling av et bærekraftig jordbruk. En allsidig jordbruksutdanning på bachelornivå vil da være grunnleggende. Innenfor denne treårige utdannelsen kan det være fruktbart å åpne opp for en mer fleksibel struktur, hvor den enkelte student kan bidra til sin egen utvikling ved å velge fag i retning av en bestemt fagprofil med valgfrie vekter. Dette kan enten gjøres med «bunden» valgfrihet, med bestemte fagprofiler, eller med helt valgfrie vekter, som bare trenger godkjenning fra instituttet. Med en slik ordning blir studentene mer ansvarlige for sine studier og kommer tidligere i kontakt med de fagområder som de er mest interessert i. Det kan føre til at flere fortsetter studiene.

Utdanningstilbud i Landbruksteknikk på bachelornivå fantes tidligere ved flere høgskoler og universiteter, bl.a. ved NLH på Ås. Landbruksteknikkstudiene på Blæstad ser imidlertid ut til å være den eneste Landbruksteknikkutdanningen på bachelornivå i Norden, som fortsatt finnes. Den mekaniske kunnskapen om landbruksutstyr, traktorer og andre landbruksmaskiner eller verkstedarbeid og mekanisk konstruksjon, gis i dag vanligvis ikke på høgskole- eller universitetsnivå, men på fagskolenivå. Teknologi og tekniske løsninger innenfor jordbruk vil imidlertid spille en veldig viktig rolle i en mer klima- og miljøvennlig og bærekraftig matproduksjon. Utviklingen av presisjonsjordbruk er i denne sammenheng spesielt viktig. Kunnskap og kompetanse som trengs for å støtte opp om en slik utvikling for fremtiden – for å ligge et hakk foran – må være god kunnskap om de biologiske mulighetene og om begrensningene som det naturlige ressursgrunnlaget legger samt påbygningsutdanning i retning av teknologi/ingeniør. En slik ordning kunne gi sterk kompetanse og nødvendig kunnskap for teknologisk utvikling av et klimasmart og bærekraftig jordbruk. Med en fleksibel struktur på bachelornivå skulle studenter, som ønsker å utdanne seg i retning av teknologi og presisjonsjordbruk, kunne ta valgfrie vekter i retning av landbruksteknikk og siden bygge på den kunnskapen med masterutdanning i retning av teknologi/ingeniør.

75


Ved jordbruksavdelingen på Blæstad er det i dag årsstudium i økologisk jordbruk. I mange år fantes det også et undervisningstilbud i økologisk jordbruk bachelor. I rapporten «Økologisk landbruk sin spydspissfunksjon» utgitt av NIBIO 2015 understrekes det at «økologisk jordbruk sin rolle er å være læringsarena, korrektiv og spydspiss i arbeidet for å gjøre norsk jordbruk mer miljøvennlig og bærekraftig og økologisk og konvensjonelt jordbruk har mye å lære av hverandre». Det er derfor viktig at den kompetansen i økologisk jordbruk som i dag finnes på Blæstad blir benyttet i en allsidig jordbruksutdannelse. Økologisk produksjon er en kunnskapsintensiv driftsform som krever at den enkelte gårdbruker har god innsikt i agronomi og tilpasser driften til lokale forhold. Et mer fleksibelt allsidig jordbruksstudieprogram på bachelornivå ville gi plass for utdannelse som gir kunnskap og kompetanse i både konvensjonelle og økologiske driftsformer rettet mot en mer miljøvennlig matproduksjon.

I nesten alle diskusjonene om fremtidens kompetansebehov innenfor jordbruket, som lederen av Utredningskomitéen har hatt, har det blitt understreket hvor viktig det er med en kombinasjon av teori og praksis i jordbruksutdanningen. Det ble stadig framhevet at det er det som gjør Blæstad studiene så spesielle. Kombinasjon av teori og praksis er særlig viktig i jordbruket hvor praktisk erfaring er grunnleggende for å forstå yrkesutøverne og deres utfordringer med å håndtere helheten og samspillet i gårdsdriften. Dette blir også pekt på i studentenes rapport; «Kombinasjonen mellom praktisk og teoretisk undervisning gir studentene en god faglig tilnærming, og er ifølge vårt utvalg avgjørende for studiekvaliteten». Det er viktig at den praktiske erfaringen som gis gir god forståelse for resultatene av ulike tiltak på landbruksproduksjonen og effekten av dem på natur, klima, miljø og samfunn. Det er også viktig at praksis utvider studiene i retning av mer kunnskapsbaserte løsninger og dermed utvikler en kultur for entreprenørskap innenfor landbruket, bl.a. gjennom forsknings- og studentprosjekter. Man bør også undersøke om deler av den praktiske undervisningen kan gjennomføres i virksomheter eller på bedrifter, hvor nye idéer, teknologi og fasiliteter utnyttes. Dette kan gjøres enten som separate kurs eller som deler av enkelte kurs eller moduler. Turnus eller internship med akademiske læringsmål og aktiviteter som veiledes og avsluttes med relevante eksamensaktiviteter (porteføljer, skriftlige og muntlige presentasjoner etc.) er også en viktig del av en organisert praksis. Dette gir studentene en mulighet til å utvikle en selvstendig fagprofil (jf. ovenfor) samtidig som prinsippet om praksiskompetanse opprettholdes.

Regjeringen legger vekt på studentaktiv læring for å løfte kvaliteten av høyere utdanning i Norge. En endring i retning av studentaktiv læring innebærer, i tillegg til god kombinasjon av teori og praksis, en endring fra forelesningssal til et mangfold av læringsarenaer; en endring fra forelesning til «etterlesning» og peer-læring”; fra pensum til flere kunnskapskilder; fra lærebok til et mangfold av læremidler og fra skriftlig eksamen til et mangfold av vurderingsformer.

Plasseringen av jordbruksstudiene på Blæstad legger godt til rette for studieaktiv læring og Blæstad kan sees på som en «læringsarena» omgitt av næringsutøvere og annen næringsrettet aktivitet, av mangfold i bruk og produksjon. Plasseringen legger også til rette for bruk av flere kunnskapskilder og et mangfold av læremidler. Dette er viktig å tenke på når plasseringen av jordbruksstudiene blir diskutert. Flere har pekt på at Blæstad ligger «midt i smørøyet» og at de naturlige forholdene og bruksstrukturen som finnes rundt Blæstad ikke representer de mange ulike forholdene og utfordringene som jordbruket i Norge har. Samarbeid med utmark- og skogstudiene på Evenstad kan imidlertid gi en viktig læringsarena for utvikling av naturbasert utnyttelse av «gården som ressurs» (se nedenfor). Samarbeid med andre næringsutøvere og næringsvirksomhet rundt omkring i landet kan på samme måte utnyttes for å skape «læringsarenaer» for andre typer jordbruk og spesielt for satsingen på bruk av utmarksressursene.

9.3. Styrkeområder ved HINN og AØL I mandatet fra høgskolestyret står det at «Utredningen bør bygge på HINNs faglige styrkeområder og

76

økonomiske realiteter, og ses i sammenheng med andre eksisterende tilbud».

Regjeringen legger vekt på næringsutvikling med gården som ressurs, ved siden av den tradisjonelle jordbruksproduksjonen. Utmark blir spesielt fremhevet som en stor ressurs som skal utnyttes bedre. På campus Evenstad finnes god kompetanse som kan utnyttes for å utvikle studier i den retningen. I dag gis det en bachelorgrad i utmark på Evenstad. Det finnes også en bachelorstudieretning i skogbruk og tidligere har det funnes en studieretning i naturveiledning. Det finnes med andre ord ved AØL etterspurt kunnskap og kompetanse i jordbruk og naturbruk – i bruk av innmark og utmark. Med en mer fleksibel oppbygging av jordbruksstudiene (se ovenfor) kunne bachelorstudentene utdanne seg i retning av naturbruk/utmarkssatsing med de valgfrie vektene som gis. Det er allerede en satsing på innovasjon og entreprenørskap på Evenstad og denne satsingen bør også brukes i videreutvikling av jordbruksstudiene i retning av næringsutvikling med gården som ressurs. Denne satsingen kunne utnyttes som en modul innenfor jordbruksstudiene som dermed kan bidra til den næringsutvikling som regjeringen ønsker.

På samme måte kan bioteknologiundervisningen innen AØL på Hamar bidra til en bioøkonomisk/bioteknologisk utdanningsretning for noen studenter fra studieprogrammet i jordbruk. En slik kombinasjon kan gi kompetanse som kan være viktig for utvikling av bioøkonomi på gårdene eller på kommunenivå.

Ved HINN, på andre avdelinger og studieplasser (campuser), finnes flere andre studietilbud/kurser som studenter ved et fleksibelt studieprogram for jordbruk skulle kunne velge å ta. Her kan nevnes Økonomi og administrasjon, Serviceledelse og markedsføring, Grønt entreprenørskap på campus Rena; Mat og helse (med tradisjonelle måter å utnytte matressurser fra naturen) på campus Elverum; Turisme (markedsføring og ledelse av turismeopplevelser og reiselivsledelse) og Kommunikasjonsrådgiver på campus Lillehammer; og nettbasert tilbud ved HINN i Landbruksregnskap. Disse og flere andre undervisningstilbud skulle kunne brukes innovativt sammen med en fleksibel allsidig jordbruksutdanning for å gi god og tilpasset kompetanse for en alternativ næringsutvikling.

9.4. Adgangskrav til jordbruksstudiene

Ved begynnelsen av jordbruksstudiene har studentene både forskjellig teoretisk bakgrunn og forskjellig praktisk grunnlag. Ved opptak til både husdyr- og plantevitenskap ved NMBU stilles krav om realfag kompetanse. I motsetning stilles det kun krav om generell studiekompetanse for jordbruksstudiene ved HINN på Blæstad og det samme gjelder for opptak til Husdyrproduksjon og velferd ved Nord Universitetet på Steinkjer.

I sin rapport om studiene på Blæstad i dag påpeker studentene at de opplever «at studentene ofte er på et ulikt faglig nivå innad i klassene». De påpeker videre at dette kan være grunnen til at noe av undervisningen ligger nærmere videregående eller fagskolenivå enn høgskolenivå. Ved å sette strengere opptakskrav kunne det også stilles strengere krav til studentene. Strengere opptakskrav kan og vil sannsynligvis føre til at en del studenter som ønsker å ta allsidig jordbruksutdannelse ikke blir tatt opp på grunn av manglende grunnkompetanse. Det blir derfor foreslått å overveie alternative opptakskrav som tar hensyn til at ikke alle trenger realfagkompetanse for å studere jordbruksfag og at praktisk kunnskap og kompetanse også er et viktig grunnlag for jordbruksstudier. Studentene foreslår at det skal man skal tilby forkurs før oppstart av studiet. Et forkurs som omfatter teoretisk og praktisk grunnkompetanse på videregående nivå kan utvikles i samarbeid med landbruks- og naturbrukslinjer ved allerede eksisterende studietilbud på videregående skoler. Denne modellen var tidligere brukt, med god erfaring, til mange studieretninger på daværende Norges Landbrukshøgskole, NLH på Ås.

77


9.5. Samarbeid med næringen og andre universiteter

Som nevnt ovenfor foreslår vi at fleksibiliteten i jordbruksstudiene økes slik at mulighetene for utvikling av faglige profiler blir større. En slik ordning kan samtidig brukes for å bygge opp samarbeid med andre institusjoner og næringen, både for den enkelte student og på instituttnivå. Bacheloroppgaver og andre individuelle oppgaver kan utføres i samarbeid med godkjente veiledere fra næringen eller eksterne forskningsinstitutter, som f.eks. NIBIO. En slik ordning ville også fungere som en oppfølging av regjeringens forventninger om mer samarbeid mellom akademia og samfunn og på tvers av universiteter og høgskoler. Særoppgaver som en del av studiene vil kunne gi studentene en mulighet for å bli kjent med og oppnå kompetanse innenfor andre fagmiljøer og/eller andre jordbruksområder. Disse forbindelsene, med næringen og andre høgskoler, universiteter, fag- og forskningsmiljøer rundt omkring i landet er viktig for oppbygging av relevante masterstudier som kan støtte opp om målsettingen om jordbruk og næringsutvikling i hele landet.

Det understrekes at allsidige jordbruksstudier er et utdanningstilbud som er viktig hvis man skal utvikle et bærekraftig og klimavennlig jordbruk i hele landet. Det kan imidlertid ikke være HINN sitt ansvar alene å opprettholde og utvikle slike jodsbruksstudier som i dag trenger finansstøtte fra andre avdelinger og studieretninger ved høgskolen. I Meld. St. 7 (2014 – 2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024 står det at «De ulike departementene har ansvar for kompetanse- og kunnskapsbehov innenfor sine ansvarsområder. Departementene tar sin del av ansvaret gjennom å synliggjøre behov for økt kapasitet i høyere utdanning innenfor sine områder i dialog med utdanningsmyndighetene» (side 12). I rapporten Framtidas landbruksakademikere: flere, grønnere og mer klimatilpassede (AgroAnalyse Rapport 4-2013) fremkommer det at det er mangel på rekruttering av «grønne og klimatilpassede landbruksakademikere». Det ser ut som om behovet for økt kapasitet for den typen høgere utdanning, som denne utredningen omhandler, allerede er godt synliggjort.

På møtet som utredningskomitéen hadde med den lokale landbruksnæringen på Blæstad i april fremkom det at de ser det som en del av deres ansvar å sikre fremtiden for og kvaliteten på jordbruksstudiene ved Høgskolen i Innlandet. I Meld. St. 18 (2012-2013), Lange linjer – Kunnskap gir muligheter, handler et kapittel om Gaveforsterkning (side 108). Med en slik ordning kunne samarbeid med eksterne interesser og landbruksnæringen gi forskjellige muligheter for støtte og bidrag i form av investeringer i fasiliteter og stillinger. De kan rettes mot forskning og /eller utvikling som tilfredsstiller behov for å forbedre virksomhetenes egne produkter og prosesser, samtidig som de bidrar til forskningsbasering og kvalitet på utdannelsen. Oljeindustrien fremholdes som tidligere modell for denne ordningen. Det vises til en ordning med praksisprofessor som kan være av spesiell interesse for jordbruksnæringen (Meld. St. 16 (2016 – 2017 Kultur for kvalitet i høyere utdanning side 24).

9.6. Master i jordbruk – en nødvendig kompetanse for undervisning og rådgiving

Mange utdanningsinstitusjoner har relativt små fagmiljøer, begrenset forskningskapasitet og sliter med å rekruttere nok studenter. Dette gjelder til en viss grad jordbruksstudiene innenfor Høgskolen i Innlandet som har et lite fagmiljø og derfor trenger forsterking for å ha nok kapasitet for et masterprogram. Fra årene 2014 til 2016 var mastergrad i bærekraftig jordbruk et utdanningstilbud ved jordbruksavdelingen på Blæstad. I 2014 hadde dette studietilbudet 6 internasjonale masterstudenter, 12 i 2015 og 18 i 2016. Totalt hadde studieretningen 10 studenter i 2014, 17 i 2015 og 19 i 2016. Det er interesse for å videreføre masterprogrammet i jordbruk ved HINN. Studentene på Blæstad sier i sin rapport (Studierapport side 5) at «En høyst aktuell løsning for å bygge videre på breddekompetansen fra bachelornivå er å tilby en jordbruksfaglig master, hvor studentene kan spesialisere seg innen et spesifikt område. 74% av våre informanter svarer at de ville vurdert å ta en mastergrad i jordbruksfag ved Høgskolen i Innlandet hvis dette ble tilbudt».

78

I dag er det krav om mastergrad for mange stillinger, bl.a. i undervisningssektoren på videregående nivå – på fagskoler, landbruks- og naturbruksskoler. Studieretningen Allsidig jordbruk, som var et tilbud på NLH frem til 1980-åra var et 5 års studium som ga rett til sivilagronomtittelen. Mange av de som var utdannet fra denne studieretningen ble og er rådgivere i landbruket i dag. De finnes i jordbruksstillinger i fylker og kommuner og i undervisningsstillinger. I samtaler med folk innenfor næringen (se vedlegg) var det mange som pekte på at denne 5 års allsidige jordbruksutdanningen var et godt grunnlag for disse stillingene. Konklusjonen i AgriAnayse-rapporten fra 2014 er at det trengs 400-500 landbrukskandidater per år de neste 10 årene for bl.a. landbruksrådgiving, lærere i fagskoler i landbruket og naturfagskoler og i offentlig sektor. I flere av de samtalene med ansatte i næringen, som Utredningskomitéen hadde, ble det også påpekt at det allerede er mangel på rekruttering til landbruksrådgivingen og fag- og landbruksskolelærere. Det er også klart at det for utvikling av et mer miljø- og klimavennlig og bærekraftig jordbruk trengs mange kandidater med mer kunnskap og kompetanse enn en bachelorgrad i allsidig jordbruk. Det trengs kompetanseheving innenfor jordbruket og et tilbud om en mer spesialiserende master som påbygning på en bred allsidig bachelor er derfor viktig.

Det trengs mer forskningsaktivitet innenfor jordbruksavdelingen på Blæstad for å støtte opp om masterutdanningen. Forskningsaktiviteten kan aktiveres gjennom samarbeid med andre avdelinger innenfor HINN og andre institutter. En master i jordbruk kan være sammensatt av vitenskaps- og forskningsteori som obligatorisk for alle studenter, 60 studiepoeng med spesialkurser, som kan tas ved andre avdelinger ved HINN eller andre institutter, og en 45 studiepoeng masteroppgave, med veiledning av godkjente fageksperter i HINN, andre fagmiljøer, forskningsinstitutter, høgskoler eller universiteter. Det resulterer i samarbeid med andre fagmiljøer og næringen slik målsettingen er fra regjeringens side. En student som ønsker å utdanne seg i til landbruksrådgiving kan for eksempel ta rådgivingskurser ved HINN på Lillehammer og spesialkurser i husdyrfag eller plantevitenskap ved NMBU og ha samme tema i sin masteroppgave. Andre kan spesialisere seg i landbruksteknisk retning ved å ta valgkurser i landbruksteknikk som del av bachelorgraden, ta ingeniørkurser som en del av masterutdannelsen og gjennomføre forskningsoppgaver i samarbeid med NIBIO på Apelsvoll. Et tredje eksempel på mastergradsutdannelse kan være å spesialisere seg i arktisk jordbruk i samarbeid med NORD Universitetet og/eller NIBIO på Holt i Troms. En slik organisering av mastergraden er fleksibel og bruker eksisterende utdanningstilbud og ikke minst kunnskap og kompetanse innenfor jordbrukets ulike fagmiljøer. Sammensetningen av kurser og oppgaver under mastergradutdannelsen sammen med den brede grunnleggende jordbruksutdanningen på bachelornivå gir masterkandidatene en profil som er spesiell og som spiller en viktig rolle for målsettingen om et miljø- og klimavennlig bærekraftig jordbruk i hele landet. Det bør spesielt overveies, om og hvordan en utviklingsavtale mellom NMBU og HINN om masterstudier i jordbruk, med en god arbeidsdeling mellom institusjonene, kan bli et redskap for bedre kvalitet i utdanning og forskning for i fremtidens landbruk.

79

10. ANBEFALINGER OG KONKLUSJON


81



• Meld. St. 11 (2016-2017), Politisk plattform 14. januar 2018, Meld. St. 31 (2014-2015) m.fl.utredninger viser at det er viktig at jordbruksstudiene ved HINN – Høgskolen i Innlandet blir utviklet videre for å møte fremtidens utdanningsbehov for et bærekraftig, miljø- og klimavennlig jordbruk og utvikling av alternative jordbruksrelaterte næringer i hele landet.

• HINN bør satse på en utdanning som ikke blir gitt av andre undervisningsinstitusjoner i dag – på kunnskap som gir det helhetssyn som trengs for et bærekraftig jordbruk. Det anbefales å satse på et grunnleggende utdanningstilbud i allsidig jordbruk.

• Innenfor studietilbudet bør det legges vekt på begge driftsformer, økologisk og konvensjonelt jordbruk.

• Utdanningstilbudetbørfåenmerfleksibelstrukturmedmervalgfrihetslikatdenenkeltestudenten

medsinevalgfrievekterkanbidratilsinegenutviklingvedåvelgeiretningavenbestemtfagprofil. • Det bør utføres en spørreundersøkelse blant tidligere og nåværende studenter så at man får et bedre

bilde av studentenes syn på studiene og hvilken retning de burde utvikles.

• Det anbefales at undervisningen i landbruksteknikk utvikles i retning av presisjonsjordbruk med grunnleggende utdanning i allsidig jordbruk og påbygnings utdanning i retning av teknologi/ingeniør.

• Det bør legges vekt på studentaktiv læring og videreutvikling av praksis, bl.a. i form av turnus med bestemte akademiske læringsmål.

• Utredningskomitéen mener at plasseringen av jordbruksstudiene på Blæstad legger godt til rette for studentaktiv læring og at Blæstad med sin plassering kan sees som en «læringsarena» omgitt av næringsutøvere og annen næringsrettet aktivitet, av mangfold i bruk og produksjon.

• UtredningskomitéenunderstrekeratdetfinnesstoreutviklingsmuligheterspesieltinnenAØL,menogså sammen med andre avdelinger på HINN. Det foreslås at innenfor utvalgte emner utvikles “blended courses” med en felles e-læring del og en lokal fysisk kursdel. Denne modellen er velegnet till emner som har felles teoretisk kjerne og med studenter fra forskjellige disipliner, ss. naturbruk, skogbruk eller jordbruk.

• Det bør vurderes å sette strengere opptakskrav til studiene og/eller utvikles forkurskrav i samarbeid med noen skoler på videregående nivå med jordbruk-naturbrukslinjer.

• Det bør utvikles et godt samarbeid med jordbruksnæringen, høgskoler og universiteter og forskningsinstitutter på områder som kan støtte opp om jordbruksstudiene og jordbruksforskningen hos HINN.

• Utredningskomiteen understreker, at etablert næringsliv må gjerne investere i forskning og utvikling for å forbedre egne produkter og prosesser, og henviser til gaveforsterkningsorden som regjeringen har foreslått. En ordning med praksis-professor er av spesiell interesse for jordbruksnæringen.

• Utredningskomiteen anbefaler at en master i jordbruk blir opprettet ved jordbruksavdelingen ved HINN. Det bør undersøkes, om og hvordan en utviklingsavtale mellom NMBU og HINN om masterstudier i jordbruk, med en god arbeidsdeling mellom institusjonene, kan bli et redskap for å forbedre kvaliteten på utdanning og forskning for et mer bærekraftig, miljø- og klimavennlig jordbruk i Norge i fremtiden.

83

11. VEDLÆGG

11. VEDLÆGG

85

11. VEDLÆGG

11.1 MØTEREFERATER 5. OG 6. APRIL 2018FREMTIDENS UTDANNINGSBEHOV INNENFOR JORDBRUKET

Fylke, kommune og næringen

Gjennomsnitt 20% fra naturbruk på videregående skolen.

Vanskelig å finne kandidater som har både praksis og teori. Det mangler sånn utdanning. Har hatt gott samarbeid med Blæstad

Landbrukskandidaten er mange sak. Mange typer studenter på Blæstad. Agronomi er omsorg. Teknologi er mere robust. Jobber med anlegg og teknologi som har mange nivåer.

Bachelor har hatt grundig gjennomgang og passer godt kvalitetskrav. Men er ikke så forskningsvirksomhet her på Blæstad. Økt rekvirering siste årene og jobber med næringslivet i dag. Studentoppgaver med næringen. Bachelor treffer veldig godt i dag. Trenger med presisjonsjordbruk fordi det kommer. Master har hatt litt for mange utenlandske studenter. Etterspørsel fra næringslivet og også fra offentlig forvaltning for studenter fra Blæstad. Trenger Master i bærekraft og også konvensjonelt jordbruk. Mer kunnskap.

Trenger å ha brett kunnskap, ledelse, økonomi, praktikk, evnen til å lære og ta ting ut. Evne til å tilpasse seg. Entreprenørskap. Bioøkonomi. Næringslivet og studiene må jobbe tett sammen. Forskningsprosjekter i samarbeid. Studier som har nytte.. Klimaendringer. Bli kvitt vannet på jorda! Analysere og tolke \ evnen til å lære og tilpasse seg. Og skape næringsliv. Kandidaten må se helheten. Og utvikle næringslivet. Også drive alternativt (økologisk) og nytte det sammen med det tradisjonelle landbruket.

Mulighet til å spesialisere seg. Regionen har fått bioøkonomi-oppgaven - potensialet er at høgskolen har det sterke næringslivet rund og synliggjøre samarbeidet med høgskolen og næringslivet for å bli attraktivt studie. Etterspørsel etter innovasjon med kobling tvers på disipliner og teknologi med kobling med andre fagfelt. Finansering av forskning

Kontakten mot næringen. Mye muligheter i området. Praksis og anvendt kunnskap i studiene – forberede studenter for arbeidslivet. Teori til praksis I studiene. Bredden i landbruksnæringen her og innovative muligheter som utvikles sammen.. Samarbeid må resultere i publikasjoner. Mange muligheter. Tilbud med det om etterspørres. Viktig med gode etter- og videreutdannings- muligheter. Små moduler i samarbeid. Kunnskap hos bonden. Bygge opp kompetanse. Næringen er sulten på kunnskap. Modulbasert. Kontakt med næringsutøvere. Viktig lære av hver andre.

Arbeidsdeling, MBU har grunnforskning men Høgskolen her utdannet uten mye forskning. Må også tenke stort. Bruke nærmiljø. Bruke de nye fakultetet. Bra å ha alle sammen i det nye fakultetet. Komplett verdikjede her. Jønsberg her også men ikke blande undervisnings nivåer - Ikke videregående blandet med høgskole og universitet

Jordbruk er veldig brett felt og finne noe som passer høgskolen som er mulig å utvikle .. Ikke ta alt men finne hva passer og ha solid fakultet. Basere på forsking. Ikke blande fagskole og høgskole men må jobbe sammen. Kompetanseutvikling fleksibel utdanningsmuligheter

Ta ut mer hva man har allerede på høgskolen i Innlandet. Bruke det mer. Det er det potensiell for det

86

Ansatte og studenter

Norge ligger bak .. må bruke vitenskapelige metoder. Bruke tyske forsøk og teste dem i Norge – det er rollen til INN. Bygge bru med andre Agr. Universiteter.. må ta og gå i spissen av jordbruk forskning og utdanning Trenger god vitenskapelig bakgrunn (science background) og praktisk kunnskap

Må ha praksis og teori kunnskapBre og faglig grunnleggende teori i botnen og så praksis

Need for many people to develop their own company. Need knowledge and skills for knowing what is good for the environment. Produce food and consequences for the environment. Farming in big or small scale and the environment. More niche products for the future. Knowledge about the consequences of the way things are produced. Green and ecological production. Important to know scientific methods to update themselves and to develop in time.

Master og bachelor er etterspurt i mange forskjellige arbeidsplasserMaster trengs mer i offentlige stillinger. Det finnes ikke nok studenter med master

Må ha både bachelor og master programsMaster for å utvide og danne forskningsmiljø og øke forskningen og med tiden blir det mer etterspørsel etter masterstudenterBlæstad er forskjellig fra NMBU – må ha studiene her. Bruke næringen og gårdene rundt. Jønsberg samarbeid. Må ha mer med klima og biodiversitet i landbruket

Candidates bring eco and traditional farming together. More efficiency into eco farming and vice versa . Ecology into traditional farming. Develop a new primary production system. Technology. New systems. Business minded candidates with sustainable solutions to drive bio-economy. Here would the students know as much about ecology and agriculture. Get ecology and agriculture together – combine these. Much inter-disciplinary basic knowledge then they can better meet all kinds of futures. Here in Evenstad is difficult to produce food so it is like so many places in Norway. Good placement. Students from all around in the country. What breeds that have been used earlier. And locally adapted. Focus on these animals here in Evenstad. The state should come in here for small scale agriculture. Know the laws. Need the political help and have the skills for that. And the skill of making money and healthy food. Know the business og producing food.

Fin teori og praksis her. Kunnskap om agronomi men trenger mer økonomi. Det blir stadig større og større krav til bonden.

Kunnskap, praksis og erfaring viktig. Må sette mer inn av landbruk i grunnstudiene (barneskolen, videregående) for å gjøre jordbruksstudiene mere attraktive og spennende.

Praksis med forsøk og teoretisk kunnskap, entreprenørskap, klimateoriStudiene må ligge i jordbruksstrøk Need to be many sited agri-business. And farming. Background for ecological agriculture. Combine farming, many different things to adjust for combination farming. Dynamics. Farmers do many things today and the education needs to reflect that. Things change so the education has to be general and flexible. Process transferable education. Broader studies for ecosystem services.

Praksis og erfaring med forståelse er viktig

87

11. VEDLÆGG

God basiskunnskap i bunnen for å se sammenhengen i jordbruket. Biologi og jordsmonn. Storskala og småskala jordbruk. Småskala jordbruk skal ha samme status og vitenskap som de storeLokalmat, gårdsmat, kulturlandskap, god mat for befolkningen, innovasjonSe helheten i bildet – husdyr og planter – alt henger sammen Må kunne se på kompleks bilde i jordbruket

Viktig med forbindelse med næringen rundt. Læring for helheten i jordbruket. Samspill og dialog med innenfor og utenfor næringen.

Må ha både praksis og teoriMå gå lengere med studiene her – vi er her for fremtiden. Må være på topp – hva er nytt. Trenger flere Master og mer forskning og veiledning.

Økonomi er viktig. Har mangfold i undervisningen. Praksis og teori. Mer teknologi i fremtiden og mer innovasjon

Many different disciplines for the education. Food production, tourism, business, forestry. Innovation. Broad education inter-disciplinary approach. Future near bye. Production closer to the consumer. Self-sufficiency. Small classes more sustainable for the university to have a broad general first year and then get more specialized further into the studies. Make new ways to make farming. And contribute to the development. Inter-disciplinary skills are important for the future.

Skolen må ligge på Blæstad .. ser sammenhengen når man har praksis

Praksis og teori. Utvikle master

Nivåene, etter og videreutdanning viktigBiologisk og teknologisk kandidatPlanter og dyr og kandidat som kjenner teknologiNy teknologiØkonomi og ny løsningerKjenne verdikjedenNasjonal rolle – ikke bli kopi af NMBU men tillegg praksis Satse på jordsmonnpunkter fra sentrale aktører og representanter

Kombinasjonsjordbruk i landbruket Presisjonsjordbruk JordsmonnFjellandbruk og landbruk over hele landetKulturlandskap og småskala kombibrukBlæstad har en posisjon i landet og landbruketDårlig utnytta bygder – husdyr i øvre dele av landet – matproduksjon ved utnytting av utmarkRådgivningen trenger rekrutteringMangler lærere til landbruksskoleneMangler folk med grunnleggende agronomi kunnskap for arbeide innenfor forskningenPresisjonsjordbruk trenger grunn fra agronomiTrenger fagfolk som kan se sammenhengen mellom jordbruk, miljø og klimaTrenger mer økonomiBærekraftig jordbruk

88

Punkter fra sentrale aktører og representanter

• Kombinasjonsjordbruk i landbruket • Presisjonsjordbruk • Jordsmonn• Fjellandbruk og landbruk over hele landet• Kulturlandskap og småskala kombibruk• Blæstad har en posisjon i landet og landbruket• Dårlig utnytta bygder – husdyr i øvre dele av landet – matproduksjon ved utnytting av utmark• Rådgivningen trenger rekruttering• Mangler lærere til landbruksskolene• Mangler folk med grunnleggende agronomi kunnskap for arbeide innenfor forskningen• Presisjonsjordbruk trenger grunn fra agronomi• Trenger fagfolk som kan se sammenhengen mellom jordbruk, miljø og klima• Trenger mer økonomi• Bærekraftig jordbruk• Mangler fagfolk som har praktisk kunnskap• Trenger alternativ til Ås. Ikke alt på samme plass. Komplimenterende utdanning til Ås• Kobling med teori og praksis er målet• Landbruket på NMBU blitt veldig svakt• Utdanningstilbud med bredde • Arktisk og fjellandbruk må komme in• Mer helhet• Ikke alle skal til forskning .. trenger rekruttering til rådgivningen• Undervisningstilbud på flere plasser en Ås

89

11. VEDLÆGG

SENTRALE AKTØRER INNENFOR LANDBRUKET OG REPRESENTAN-TER FOR FLERE LANDBRUKSORGANISASJONER SOM BLE KONTAK-TET OG DISKUTERTE MED OM «FREMTIDENS UTDANNINGSBEHOV INNENFOR JORDBRUK I NORGE» .

• Øystein Holand, NMBU, Ås• Trond Børresen, NMBU, Ås • Ragnar Eltun, NIBIO • Jørgen Todnem, NIBIO• Tor Lunnan NIBIO• Audun Korsæth NIBIO• Oddvar Austbø, Storsteigen Landbruksskole• Jorunn Stubsjøen, Fylkesmannen i Hedmark• Sveinung Sandberg, Landbruksrådgivningen og student (Blæstad 2013)• Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving• Leif Forsell, Landbruksdepartementet• Harald Velsand, Bondelaget• Frøydis Haugen, Bondelaget• Ann Merete Furuberget Bonde- og Småbrukerlaget• Gustav Fystro, Jordbrukssjef, Øystre Slidre • Margaret Eide Hillestad AgriAnalyse Oslo• Ann Norderhaug NIBIO emeritus

Blæstad-studentenes vurdering av jordbruksutdanningen ved HINN RAPPORT 2018

Arbeidsgruppe for Blæstad-saken,

Ved studentrådet på Blæstad

Side 2 av 8

Denne rapporten er laget av Arbeidsgruppe for Blæstad-saken på bestilling fra Studentrådet ved Blæstad og skrevet i samarbeid med Studentorganisasjonen i Innlandet (Stinn). Rapporten har per 24.04.2018 ikke vært behandlet i noen av Stinns formelle organer, men den har blitt gjennomgått og kvalitetssikret av flere sentrale personer i organisasjonen.

Arbeidsgruppe for Blæstad-saken er en komite satt ned av Studentrådet på Blæstad for å fremme studentenes interesse i

forbindelse med planleggingen av fremtidens jordbruksutdanning ved Høgskolen i Innlandet.

Kontakter:

Torje Martnes +47 98667482 [email protected] studentrådsleder

Siri Josefine Mo +47 94849490 [email protected] leder for arbeidsgruppa

Side 3 av 8

Innledning Denne rapporten er ment å gi et innblikk i hvorfor studentene ved studiested Blæstad valgte å studere jordbruk ved Høgskolen i Innlandet (tidl. Hedmark), og ikke ved konkurrerende institusjoner. Med utgangspunkt i problemstillingen «Hvorfor valgte dagens studenter å studere ved studiested Blæstad», rettes fokuset mot hva studentene opplever som bra med dagens studietilbud innenfor jordbruk. Rapporten tar også for seg de forbedringsområder som studentene legger merke til samt refleksjoner rundt hvordan disse kan løses. I lys av særs gode resultater fra trivselsundersøkelser (Studiebarometeret) samt et stigende søkertall de siste årene, er det interessant å kartlegge hva som er bakenforliggende årsaker til den positive utviklingen for studiested Blæstad.

Metode og fremgangsmåte Man oppfattet nevnte problemstilling for å legge en avgrensing til dagsrelevant informasjon om hva studentene mente. Det har blitt gjort få undersøkelser om temaet, men det kan likevel være aktuelt å ha kunnskap om dette i en situasjon der tilbudet til HINN skal vurderes. Med utgangspunkt i at det finnes lite litteratur på dette ble det gjennomført en kvalitativ eksplorativ undersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført som casedesign ettersom man rettet fokuset mot hva dagens studenter mener. Informasjonen ble innhentet gjennom semistrukturerte gruppeintervjuer, med et utvalg på totalt 19 informanter som utgjør ca 21 % av studentmassen på studiested Blæstad. Gruppene varierte mellom 2-8 deltagere pr gruppe. Informantene ble rekruttert gjennom et tilfeldig utvalg, med kriterium om å ha informanter fra begge studieretninger og representanter fra hvert årstrinn. Man gjennomførte intervjuer til det ikke lenger ble innhentet ny informasjon. I forkant av intervjuene ble det utformet en intervjuguide. Det ble stilt tre nøkkelspørsmål samt relevante oppfølgingsspørsmål: «Hvorfor valgte du å studere på Blæstad», «Hva synes du om studiekvaliteten», «Kunne du tenke deg å studere jordbruksfaglig masterutdanning». Det ble på forhånd også laget en bank med oppfølgingspørsmål som kunne benyttes under intervjuene. Eksempler på disse er «Kan du utdype dette nærmere», «hva mener du når du sier…», «hvordan synes du … burde vært», «forstår jeg deg riktig når du sier…». Det ble skrevet referat fra intervjuene. I ettertid av intervjuene ble referatene analysert, sammenlignet og kodet, og det var et stort fokus på å se etter fellesnevnere. En generell svakhet ved kvalitative undersøkelser og intervju er at oppfølgingsspørsmålene vil variere fra informant til informant. Strategien ved undersøkelsen var at spørsmålene oppfordret informantene til å forklare og reflektere over sine erfaringer, og i stor grad ble informantene styrt til å oppgi relevant informasjon gjennom improviserte oppfølgingsspørsmål. Dette gir en svakhet i undersøkelsens reliabilitet, og det er derfor planlagt å sjekke undersøkelsens resultater kvantitativt gjennom en spørreundersøkelse i ettertid. Begrepsvaliditeten oppleves som god. Det ble brukt et enkelt språk, og både spørsmålsutformerne og informantene hadde samme fagkulturelle bakgrunn. Med utgangspunkt i dette ble den generelle validiteten også opplevd som god, spesielt med tanke på at dette ble gjennomført med et casedesign.

Side 4 av 8

Funn Studiekvalitet Ønske om et mer framtidsrettet innhold Studentene rapporterer om et godt studiemiljø hvor det er lett å bli kjent med studenter og ansatte. En av informantene mente at det er positivt at Blæstad er et lite studiested, for da blir det et mer personlig miljø og studentene har en felles interesse. Dette gjør at det blir gode faglige diskusjoner mellom studentene, både på skolen og i fritiden. Et godt sosialt miljø er viktig for både trivsel og læring. En stor andel av studentene som vi pratet med nevnte praktisk anvendelig undervisning som en vektig grunn for hvorfor de valgte å studere på Blæstad. Kombinasjonen mellom praktisk og teoretisk undervisning gir studentene en god faglig tilnærming, og er ifølge vårt utvalg avgjørende for studiekvaliteten. «Man er først i klasserom og får vite ‘hvorfor’, så går man ut på jordet og lærer ‘hvordan’.» Informantene mener at det er viktig å få se hvordan ting fungerer i praksis. Emnene i landbruksteknikken som delvis foregår i skolens verksteder, blir trukket fram som et godt eksempel på hvordan teori og praksis kan kombineres for å gi et best mulig læringsutbytte. Bredden i studieplanen, med flere emner som er unike nasjonalt sett, gjør at studentene får en helhetlig forståelse for nordisk jordbruk. Informantene uttrykker at de er veldig fornøyde med foreleserne, både de som underviser fast og de eksterne. Foreleserne oppfattes i stor grad som dyktige og engasjerte. At de som underviser har god faglig kompetanse, er avgjørende for at de evner å formidle både teorien og hvordan ting gjøres i praksis. Studentene er jevnt over fornøyd med at undervisningen gir både basis-, bredde- og dybdekunnskaper. «De faste underviserne er gode på de statiske kunnskapsområdene og gir oss grunnleggende kompetanse, mens de eksterne bidrar på de dynamiske områdene og gir oss oppdatert, forskningsbasert læring.» Det kom fram i intervjuene at denne balansen er god, ettersom man er nødt til å ha en grunnleggende forståelse for å kunne forstå utviklingen som skjer i jordbruket. Spørsmålet som studentene stiller er hvorvidt de grunnleggende kunnskapene bør komme når man er på høgskolenivå. Flere informanter mener at undervisningen er for grunnleggende, og kunne ønsket at studiene er mer framtidsrettet og holder en større faglig dybde enn de gjør i dag. «Det er mye som er bra med studiekvaliteten, men faglig sett har Blæstad fortsatt et potensial», sier en av informantene. Det er viktig at utdanningen til enhver tid holder minst samme faglige nivå som næringa, for med nytt utstyr, kreves ny kunnskap, og da er vi nødt til å være oppdaterte. Dersom studentene skal tilføre noe nytt til næringa, bør undervisningen, etter vår oppfatning, ligge et hakk foran og ha en større faglig dybde enn snittet i jordbruksnæringa. Dagens studenter har en varierende bakgrunn; noen er allerede utdannet agronom, andre kommer fra gård og har mange års erfaring fra jordbruket, mens enkelte igjen ikke har noen jordbruksfaglig bakgrunn. Ettersom det kun er krav til studiekompetanse for opptak til jordbruksstudiene ved Høgskolen i Innlandet, oppleves det at studentene ofte er på et ulikt faglig nivå innad i klassene. Dette

Side 5 av 8

kan gjøre det vanskeligere å oppfatte sammenhengen mellom teori og praksis. Det er en utfordring å finne en god balanse mellom grunnleggende og viderekommende undervisningsopplegg. Likevel er studentene selv ansvarlig for egen læring, og på høgskole-/universitetsnivå skal det kreves en del av studentene. Et forslag fra informantene for å heve undervisningsnivået, er å tilby forkurs før oppstart av studiet. For å kunne forsvare at dette er studier som hører hjemme på en høgskole/universitet, bør undervisningen være på et noe høyere nivå enn det man kan forvente etter treårig videregående agronom-utdanning, fagskole-utdanning eller tilsvarende. Ved å sette krav til grunnleggende kompetanse vil det være lettere å bygge videre på kunnskaper fra videregående utdanning. Dersom dette blir innført, vil man kunne stille strengere krav til studentene, få frigjort en del tid som i dag blir brukt til grunnleggende undervisning og fylle den med mer spesialisert og forskningsbasert vitenskap om jordbruk. Med en slik modell kan man sikre et økt læringsutbytte og ferdigutdannede studenter vil trolig utfylle næringas behov i større grad enn i dag. «På den annen side kan det være dristig å stille slike krav, for da kan man støte fra seg de som kommer fra andre steder, som bare har interessen for norsk jordbruk. Vi trenger ferskt blod fra byene, og nye impulser» En høyst aktuell løsning for å bygge videre på breddekompetansen fra bachelor-nivå er å tilby en jordbruksfaglig master, hvor studentene kan spesialisere seg innen et spesifikt område. 74% av våre informanter svarer at de ville vurdert å ta en mastergrad i jordbruksfag ved Høgskolen i Innlandet hvis dette ble tilbudt. Utdanningens relevans for næringslivet Mange av de spurte understreket at muligheten for jobb raskt etter endt studie, var en av hovedårsakene til at de valgte jordbruksstudium ved Høgskolen i Innlandet. «Jeg har flere venner som har gått her, og de har fått gode stillinger med en gang», forteller en av informantene, og legger til at det var en av grunnene til at han søkte et jordbruksstudie. Ved å knytte kontakter i nærmiljøet under studiene, samt ekskursjoner/utferder til aktuelle jordbruksaktører i området arrangert av skolen, legger man grunnlaget for et stort nettverk og kontakter med mulige arbeidsgiver og samarbeidspartnere i et allerede økende grønt arbeidsmarked. En students tanker om fremtidig arbeidsgiver: «Her har vi Geno, Norsvin, Graminor og NLR omtrent vegg i vegg – du får det ikke nærmere. De driver med høy-teknologi, og vi skal til de arbeidsplassene.» Ved å styrke samarbeidet, vil jordbruks-studenten ha enda større grunnlag for å påvirke norsk jordbruk i en riktig og bærekraftig retning. En annen student, valgte jordbruksstudie for å «komme seg inn i jordbruksmiljøet i Norge». Dette skjer både gjennom de nevnte utfluktene, i tillegg til interaksjon med medstudenter, forelesere og gjesteforelesere. Mange påpeker riktignok skolens forbedringspotensial når det kommer til samarbeid med bedrifter i nærheten, både generelt, men spesielt når det kommer til forskning og å innhente fremtidsrettet kunnskap/informasjon. Informantene tror både de selv og jordbruksnæring har nytte, og bør ta nytte av hverandre.

Side 6 av 8

Lokalisering «En jordbruksskole bør være plassert i en jordbrukskommune» Plasseringen av Blæstad gir mange fordeler som studentene ser på som uunnværlige for en jordbruksutdanning på høyere nivå. Synergier med det omkringliggende næringslivet er allerede nevnt. Kort avstand til flere større aktører innen jordbruk er en stor fordel for å hente inn både eksterne forelesere, prosjekter samt traktorer og maskiner til bruk i undervisningssammenheng. «Gjennom avtaler med lokale aktører, får vi tilgang til det nyeste av utstyr», forteller en informant, og legger til at dette gjør studiet enda mer inspirerende og motiverende. Vårt utvalg påpeker at lokalitet er avgjørende for å opprettholde studiekvaliteten. Plasseringen ligger godt til rette for en utdanning innenfor jordbruk. I tillegg til at dette er et must for å gjennomføre praktisk rettet undervisning, er det mulig å gjennomføre forsøk på skolens arealer. Ved at skolen er plassert i et av Norges beste jordbruksområder, er det enkelt å organisere høyaktuelle utferder, ekskursjoner og gårdsbesøk. Det finnes bønder med alle slags produksjoner innenfor kort avstand, som gir god forutsetning for å kunne tilegne seg inngående kunnskap om både husdyr, grønnsaker, gras, korn og mer til. Skolens «optimale plassering» gjør det også mulig for studentene å få yrkesrelevant arbeidserfaring ved siden av studiene. Flere av informantene mener at Blæstad «ligger midt i Norges matfat». Studentene påpeker at dersom det skal være mer forskning innenfor jordbruk ved Høgskolen i Innlandet, så bør man basere seg mer på det som allerede finnes i nærområdet. Igjen vil økt samarbeid med næringa være en viktig faktor for å fremme forskningsmiljøet innen fagfeltet. I tillegg til at skolen befinner seg i et næringsrikt område, er det også kort vei til viktige fartsårer som knytter regionen med både inn- og utland. Skolen er sentrumsnær, og har god dekning av kollektivtransport.

Side 7 av 8

Originalitet «Blæstad har en unik utdanning med en nasjonal verdi» I dag finnes det ingen studier i Norge innenfor høyere utdanning som dekker det samme kompetanseområdet som det dagens bachelorløp ved Blæstad gjør. «En bachelorgrad fra Blæstad er unik og kan ikke sammenlignes med andre studier i Norge», sier en av informantene. Dagens undervisningsopplegg er originalt og kombinasjonen mellom teori og praktisk læring er enestående for Blæstad. Informantene mener at skolens særpreg er viktig både for rekrutteringen til studiene og for at man skal komme seg inn i arbeidsmarkedet etter endt utdanning. Jordbruksutdanningen ved Høgskolen i Innlandet er godt kjent utad i jordbruksmiljøet, og Blæstad har over mange år opparbeidet seg et godt rennomme. Man hører ofte snakk om at utdanningen ved Blæstad er en ‘merkevare’ og at våre kandidater stiller sterkt ved søking til en rekke jobber innenfor næringa. Vårt utvalg frykter at studietilbudet skal bli for likt det som tilbys ved konkurrerende institusjoner dersom vi mister den praktiske tilnærmingen eller den faglige bredden, og at rekrutteringen kan svekkes som en følge av det. Med studenter fra nesten alle fylker i Norge, er det tydelig at vårt rykte når utenfor distriktets grenser. Vi har inntrykk av at Blæstad utdanner kompetent arbeidskraft som er av stor nasjonal verdi.

Side 8 av 8

Konklusjon Vår undersøkelse viser at studiekvalitet, lokalisering, originalitet og utdanningens relevans for næringslivet er hovedgrunnene for at dagens studenter valgte å starte sitt studium ved Høgskolen i Innlandet. Kombinasjonen mellom teoretisk og praktisk undervisning sammen med bredden i studieplanen legger grunnlaget for god studiekvalitet. Informantene mener at lokalisering er avgjørende for å opprettholde studiekvaliteten. For studentene er det viktig å kunne knytte bånd til aktører i næringa allerede tidlig i utdanningsløpet, med sikte på framtidig ansettelse. Dagens studenter uttrykker bekymring for at vi vil miste vår identitet dersom undervisningsopplegget blir for likt det som finnes ved konkurrerende institusjoner, og at det kan ha en negativ effekt på rekrutteringen. Ved endringer i studieprogrammene innen jordbruk som tilbys ved Høgskolen i Innlandet, bør nevnte faktorer tas hensyn til for å sikre rekruttering til studiene samt kvalitet i utdanningen, også i framtiden. Våre resultater har sannsynligvis overføringsverdi til å gjelde resten av studentmassen, og kan også gjelde for fremtidige søkerkandidater. Det vil være aktuelt å teste denne undersøkelsens resultater kvantitativt gjennom en spørreundersøkelse for å påse overføringsverdien.

fremtidens utdanningsbehov innenfor jordbruk 7.5.18... · studentaktiv læring for bærekraftig...

Documents