Joar Nordtug

Regionsenter Trondheim

Funksjon i et regionalt perspektiv

NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer

2000

Tittel : REGIONSENTER TRONDHEIM – FUNKSJON I ET REGIONALT

PERSPEKTIV

Forfatter : Joar Nordtug

NTF-arbeidsnotat : 2000:5

Prosjektnummer : 1272

ISSN : 1502–0762

Prosjektnavn : Funksjonen til Trondheim i et regionalt perspektiv

Oppdragsgiver : Trondheim kommune

Prosjektleder : Joar Nordtug

Referat : Arbeidsnotatet dokumenterer sammenstilt materiale om Trondheim/Trøndelag, med fokus på regionsenter-funksjonen og Trøndelag som en funksjonell region.

Emneord : Regionsenter, Funksjonell region, Trøndelag

Dato : Juni 2000

Antall sider : 63

Pris : 50,-

Utgiver : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon 74 13 46 60 telefax 74 13 46 61

i

FORORD I forbindelse med oppstart av kommuneplanprosessen har Trondheim kom-mune valgt å inkludere det regionale perspektivet som grunnlag for dette arbeidet.

Dette arbeidsnotatet utgjør en sammenstilling av eksisterende kunnskap om utviklingstrekk i Trøndelag. Arbeidsnotatet utgjør grunnlag for et foredrag om temaet som ble holdt for Trondheim kommune.

Kommunaldirektør Magnus Heide Westerberg har vært kontaktperson hos oppdragsgiver, der også Arnt Ove Okstad har bidratt til utformingen av pre-sentasjonen. Hos Nord-Trøndelagsforskning er arbeidet utført av Joar Nordtug.

Vi takker for et positivt og givende samarbeid i forbindelse med gjennom-føringen av arbeidet.

Steinkjer juni 2000

Joar Nordtug prosjektleder

iii

INNHOLD

side

FORORD i INNHOLD iii FIGURLISTE v TABELLER vi

1. Innledning og bakgrunn 1

2. Funksjonell region 3

3. Mulighetens region 7

4. Arbeidsplasser og bosetting 11

5. Det nye arbeidslivet 15

6. Funksjon til regionsenter 17

LITTERATUR 21

VEDLEGG: Utskrift av lysark (PowerPoint) 22

v

FIGURLISTE

Figur side

1: Deler av Trøndelagsregionen med regionsenteret Trondheim 1 2: Fordeling av godstransportmengder til/fra Nord-Trøndelag 4 3: Fordeling av personreiser til/fra Nord-Trøndelag 4 4: Beregnet sysselsettingseffekt som følge av planlagte tiltak på

Fiborgtangen (Westeren 1999) 8 5: Beregnede muligheter for økt verdiskapning innenfor fiskeri og

havbruk (Arbeidsgruppen for havbruk 1999) 8 6: Kart som viser strategi for å oppnå en reisetid på en time med tog

mellom Steinkjer og Trondheim (Nordtug og Sand 2000) 10 7: Sammenstilling av endring i sysselsetting og antall innbyggere

etter regiontype for perioden 1980-1995 11 8: Sammenstilling av bopreferanser i 1967 og 1992 (Hansen og

Selstad 1999) 12 9: Sammenstilling av bopreferanser til personer som er misfornøyd

med nåværende bosted (Hansen og Selstad 1999) 13 10: Skissemessig framstilling av infrastruktur i IT-byen Steinkjer

(Kilde: IT-byen Steinkjer) 16

vi

TABELLER

Tabell side

1: Sammenstilling av karaktertrekk ved gårsdagens og fremtidens arbeidsplass (Roland (red.) et al. 2000) 15

1

1. Innledning og bakgrunn Det er fokusert på utviklingen i Trøndelag sett under ett i flere sammenhenger den senere tid. Både muligheter og utfordringer i regionen gir grunnlag for denne tilnærmingen. Innholdet eller grunnlaget for fokus varierer fra konkrete samarbeidsløsninger som for eksempel Trondheimsfjorden Havn, til disku-sjoner om administrative eller organisatoriske tilpasninger på kort og lang sikt ("Stor-Trøndelag"). I disse diskusjonene formuleres ikke grunnleggende spørsmål ved om Trondheim er regionsenter, men hva denne funksjonen inne-bærer framstår som uavklart.

Figur 1: Deler av Trøndelagsregionen med regionsenteret Trondheim

Trondheim kommune ønsker å bidra til å konkretisere regionsenterfunksjonen, og vil gjennomføre en intern diskusjon om aktuelle muligheter og tilpasninger i forbindelse med oppstart av kommuneplanarbeidet.

Med dette utgangspunkt har det vært hensikten å belyse følgende problem-stillinger i arbeidet:

• Hvilke utviklingstrekk er av stor betydning for regionsenterfunksjonen? • Hvilke forskjeller i tilpasninger av forholdet region og regionsenter må

foretas innenfor henholdsvis bosettingsmønster og næringsstruktur?

2

• Hvilke forventninger er knyttet til funksjonen som regionsenter? Er det samsvar mellom forventninger fra regionsenteret og fra regionen?

• Hvilke tilpasninger krever regionsenterfunksjonen? Er det konflikter mellom "eksterne" (regionale) og "interne" (kommunale) behov?

Med utgangspunkt i disse problemstillingene er det foretatt en fokusering av utviklingstrekk i regionen og forhold som er av stor betydning for utviklingen framover. Forholdet mellom regionsenteret Trondheim og regionen er gjennomgående tema i presentasjonen.

3

2. Funksjonell region Funksjonelle regioner betegner områder som er definert ut fra ett eller flere saksområder for samarbeid, basert på en regional arbeidsdeling (St.meld. nr 33 (1992-93)).

Regionbegrepet er etter hvert benyttet i så mange betydninger at det er nød-vendig å presisere betydningen. Ifølge Selstad (1999) er det viktigste skillet mellom funksjonelle og homogene regioner. De homogene regionene er ens-artede med hensyn til en eller flere variable, og de funksjonelle regioner er av-grenset etter et funksjonalitetsprinsipp. I tillegg utgjør perseptuelle regioner en egen type som er bestemt av folks mentale bilder og følelser av det geografiske rommet. I dette arbeidsnotatet benyttes region utelukkende i betydningen funk-sjonell region.

Samarbeid mellom Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag har vært formalisert for enkelte virksomhetsområder (Fiskerisjefen, Kystverket, Luftfartsverket, NSB/Jernbaneverket), men de senere år er det tydelige tegn på utviklingen av en funksjonell region ved at samarbeidet utvides med flere tema, samtidig som det intensiveres innenfor det enkelte samarbeidsområde. Forslag til nye fylkes-planer som er lagt fram i begge fylkene nå har vært gjenstand for mer om-fattende koordinering enn tidligere. Eksempler for øvrig på konkrete og om-fattende samarbeidsløsninger finner vi innenfor helsesektoren (Helseregion 4), og i forbindelse med utarbeidelsen av lokale utfordringsdokument til Nasjonal transportplan. Kommunikasjonene viser hvordan innbyggerne i regionen til-passer seg i forhold til eksisterende rammebetingelser. Med utgangspunkt i at transport utgjør en kostnad for å oppnå nytte, kan transport benyttes som en indikator på samarbeid og samspill innenfor nærings- og samfunnsliv for øvrig.

Figur 1 og 2 nedenfor viser at transporten mellom de to Trøndelagsfylkene er dominerende i forhold til andre eksterne person- og godstransporter. Aksen Steinkjer - Trondheim kan derfor betraktes som en hovedpulsåre i Midt-Norge:

4

NORD-NORGE

SØR-TRØNDELAG

VEST-LANDET

ØSTLANDET UTLANDET

BILBANE

SJØLUFT

0

500

1 000

1 500

2 000

TON

N P

R Å

R

BIL BANE SJØ LUFT

Figur 2: Fordeling av godstransportmengder til/fra Nord-Trøndelag (Statens vegvesen i Nord-Trøndelag1998)

NORD-NORGE

SØR-TR.LAG VEST-LANDET

ØST-LANDET

VEG

BANESJØ

LUFT

0

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

PER

SON

REI

SER

I 10

00

VEG BANE SJØ LUFT

Figur 3: Fordeling av personreiser til/fra Nord-Trøndelag (Statens vegvesen i Nord-Trøndelag1998)

5

Figur 2 og 3 viser også at bil er fullstendig dominerende som transportmiddel både for godstransport og persontransport. Tilsvarende hovedinntrykk er også beskrivende for reiser til/fra Sør-Trøndelag.

Reisemønsteret i regionen (Innherred- Trondheim) har endret seg de senere år. Tidligere er det registrert en inndeling i to pendlingsområder: Stjørdal/Trond-heim og Innherred (Steinkjer/Levanger/Verdal/Inderøy). Utviklingen de senere år viser at dette skille er mindre tydelig, og at regionen er i ferd med å bli ett arbeidsmarked. I kombinasjon med IKT-løsninger innebærer dette en funk-sjonalitet som gir helt nye rammebetingelser for næringsvirksomhet og bo-setting i regionen. Mulighetene kan utvides ytterligere ved investeringer i infrastruktur.

Utgangspunktet for dette arbeidsnotatet er at regionen Innherred - Trondheim er viktig både for Nord- og Sør-Trøndelag i dag, og at registrerte utviklingstrekk tilsier at funksjoner innen dette området vil bli ytterligere styrket i årene framover. Dette omfatter også formalisert administrativt samarbeid, men i denne sammenheng er arbeids- og bosettingsutviklingen i regionen av størst interesse. Dette arbeidsnotatet vil ikke berøre spørsmål vedrørende administrativ inndeling.

7

3. Mulighetens region Regionen er betegnet som mulighetenes region, noe som er dokumentert og begrunnet i flere sammenhenger, blant annet i nylig framlagte forslag til Strategisk næringsplan for Trondheim. I dette dokumentet er begrep "Trond-heim og Trøndelag", Trøndelagsregionen og Trondheimsregionen uttrykk for samspillet i Midt-Norge sett fra Trondheim. Perspektivet for næringsutvikling i Trondheim er derfor i stor grad basert på muligheter i regionen.

Det foreligger dokumentasjon på en rekke konkrete tiltak og utviklingstrekk i regionen som hver for seg innebærer vesentlige endringer. Listen nedenfor viser noen eksempler på viktige momenter ved vurdering av utviklingen fram-over:

• Investeringer i PM4 og returfiberanlegg på Skogn • Planer for bygging av gassrørledning og kraftvarmeverk på Skogn • Utbygging av RIT 2000 • Potensiale for økt verdiskaping innenfor fiske/havbruk • Økte andeler av investeringer, drift og vedlikehold av installasjoner på

Midtnorsk sokkel • Omstilling ved Aker Verdal

Listen overfor er eksempler på viktige faktorer når trekk ved utviklingen i Midt-Norge skal beskrives. Flere av de forhold som er nevnt vil berøre og være av betydning for store deler av regionen. Naturressursene er lokalisert i om-landet, og det foreligger eksempler på at effektene av industrietableringer ett sted i regionen kan gi betydelige ringvirkninger i andre deler. Ett eksempel på dette er planlagte tiltak på Fiborgtangen ved PM4, gasskraftledning, gass-kraftverk og tilhørende aktiviteter. Westeren (1999) viser at ringvirkningene av denne etableringen i Nord-Trøndelag er størst i Sør-Trøndelag. Figur 4 neden-for viser fordelinger av virkninger og ringvirkninger uttrykt ved antall årsverk som følge av planlagte etableringer på Fiborgtangen.

8

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

ANTA

LL S

YSSE

LSAT

TE

Aktiviteter Ringvirkninger NT Ringvirkninger ST

Figur 4: Beregnet sysselsettingseffekt som følge av planlagte tiltak på Fiborgtangen (Westeren 1999)

Arbeidsgruppen for havbruk, som ble oppnevnt av oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskapers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi, har dokumentert hvilke muligheter som foreligger for å oppnå verdiskapning innenfor fiskeri og havbruk:

MR

D. K

R

2000 2010 2020 2030

Tradisjonell fiskerinæringNye arterFór, høyproduktive havomr.

Laks og laksefiskBiokjemikalier, energibærereUtstyr og kompetanse

0

50

100

150

200

250

Figur 5: Beregnede muligheter for økt verdiskapning innenfor fiskeri og havbruk (Arbeidsgruppen for havbruk 1999)

9

Eksemplene som er framstilt i figur 4 og 5 gir grunn til å anta at det funk-sjonelle samarbeidet innen regionen vil bli enda viktigere i årene framover.

I tillegg foreligger utviklingstrekk som ikke er spesifikke for regionen, men som i større grad kan betegnes som felles utviklingstrekk for flere regioner. Overgangen fra kapitalintensiv til kunnskapsintensiv produksjon er ett eksempel på slike trender. Økt mobilitet i kombinasjon med større muligheter innenfor IKT er et annet eksempel. Innenfor den aktuelle regionen er det også spesiell betydning knyttet til at bindingen mellom tilstedeværelse av en natur-resurs og næringsvirksomhet stadig blir svakere. Hansen og Selstad (1999) peker på at industrien ble betraktet som den store distriktsutbyggeren i Norge fram til slutten av 70-tallet. Etter at industriveksten avtok bidro vekst innenfor tjenesteyting til distriktsutvikling, ikke minst som resultat av den offentlige tjenesteytingen. Denne veksten har også avtatt, nesten før disse næringene har blitt betraktet som distriktsutbyggere. Signalene som registreres nå er økt effektivisering og stagnasjon/reduksjon av den offentlige tjenesteytingen (Årstale Norges Bank 17.2 1999). Regional utvikling framover vil derfor inne-bære omstilling også innenfor tjenesteytende næringer, slik vi har sett det i en rekke år innenfor industrien.

Det ligger en utfordring i å konkretisere hvilke effekter disse tiltak og utviklingstrekk vil få for næringsliv og bosetting. Dernest er det naturlig å fokusere på hvilken betydning disse forhold må tillegges ved utforming av til-tak og tilpasninger på kort og lang sikt. Momentene ovenfor har vært grunnlag for arbeidet i prosjektet "Steinkjer Trondheim på en time" (Nordtug og Sand 2000). Det er lagt fram forslag til en muligheter for en omfattende satsning og hvilke effekter dette innebærer i regionen.

10

: HØGSTANDARD, DOBBELSPOR: HØGSTANDARD, NY BANE: HØGSTANDARD, MODERNISERT: TVANGSPUNKT / TILTAK

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

##

#

#

#

#

#

#

#

Hell

Hommelvik

Vikhammer

Melhus

Skatval

Åsen

Skogn

Bergsgrav

Røra

SparbuMære

Muruvik

Ronglan

STEINKJER

VERRAN

INDERØY

VER

MOSVIK

LEVANGERLEKSVIK

FROSTA

MERÅKERSTJØRDAL

TRONDHEIMMALVIK

KLÆBU

Meråkerbanen

Nordlands banen

Trønderbanen

3000 0 3000 6000 9000 12000 15000 18000 Kilo

Riks- og fylkesveg

FergeHurtigrute

Jernbane

Ñ Flyplass

Stasjon - befolkning# 100 - 2000# 2001 - 15000

# 15001 - 130000

Kommunegrense

Trondheim Værnes

Stjørdal

Levanger

Verdal

Steinkjer

Figur 6: Kart som viser strategi for å oppnå en reisetid på en time med tog mellom Steinkjer og Trondheim (Nordtug og Sand 2000)

Satsningen på infrastruktur og kommunikasjoner betraktes som et virkemiddel for å oppnå bedre funksjonalitet i regionen. Skisserte tiltak er derfor begrunnet i framtidige behov og utviklingstrekk som er skissert tidligere i dette arbeids-notatet. Kommunikasjonene må tilpasses utviklingstrekk og behov i regionen. Videre i dette arbeidsnotatet vil det bli fokusert på rammebetingelser for næringsvirksomhet, med hovedvekt på samspill og fleksibilitet i regionen.

11

4. Arbeidsplasser og bosetting Det er ikke påvist noen entydig sammenheng mellom befolknings- og syssel-settingsutvikling. Hansen og Selstad (1999) påpeker tvert i mot at det fore-ligger mange varianter av sammenhenger, og at manglende sammenheng ikke skyldes bare demografiske forhold.

Det er derfor en myte at opprettelse av en arbeidsplass automatisk fører til befolkningsvekst i en region. Hansen og Selstad (1999) har også foretatt under-søkelser av befolknings- og sysselsettingsutvikling i ulike regiontyper der inn-delingen er foretatt etter sentralitet:

-4

-2

0

2

4

6

8

10

12

Stor

byre

gion

er

Småb

yreg

ione

r

Bygd

ebyr

egio

ner

Smås

ente

rreg

ione

r

Uten

sen

tre

END

RIN

G I

%

Arbeidsplasser Folketall

Figur 7: Sammenstilling av endring i sysselsetting og antall innbyggere etter regiontype for perioden 1980-1995

Befolkningsutviklingen i disse regionene samsvarer med en intuitiv forvent-ning om befolkningsøkning i de mest sentrale delene, og befolkningsnedgang i de minst sentrale stedene. Endingen av antall arbeidsplasser følger imidlertid ikke dette mønstret. Uttrykt som endring i prosent for perioden 1985-1995 har også mindre sentrale regioner en betydelig økning av antall arbeidsplasser (Hansen og Selstad 1999).

12

Registreringer av bopreferanser (Hansen og Selstad 1999) viser at småbyen står sterk når vi skal velge bosted. Det har vært en utvikling de senere år som har forskjøvet preferansene i retning det mer urbane, men storbyen er fremdeles ikke betraktet som et førstevalg hos særlig mange. I figur 6 er resultatene fra to undersøkelser (henholdsvis 1967 og 1992) sammenstilt:

05

101520253035404550

AN

DEL

I %

Storby Forstad Småby Småsted Spredt

Ønsket bosted 1992 Ønsket bosted 1967

Figur 8: Sammenstilling av bopreferanser i 1967 og 1992 (Hansen og Selstad 1999)

Storbyen betegnes som ønsket bosted av 7,2 % av de som ble spurt. I denne sammenheng kan det også tilføyes at 38,4 % av de som bodde i storby da de ble spurt, betraktet dette som ønsket bosted. Reduksjonen i ønsket bosted er mest tydelig for gruppen "spredt", og andelen som ønsker å bo i "småby" har økt betydelig i perioden fra 1967 til 1992.

Dette inntrykket forsterkes også ved å sammenstille opplysninger for de som var misfornøyd med sitt nåværende bosted da de ble spurt. Figur 7 viser en oversikt over boønsker til disse respondentene:

13

0

5

10

15

20

25

30

35

Spredtbygd Tettsted Småby Forstad Storby

AND

EL I

%

15-24 år alle

Figur 9: Sammenstilling av bopreferanser til personer som er misfornøyd med nåværende bosted (Hansen og Selstad 1999)

Også for denne gruppen er småbyen, eller "det litt urbane" et prioritert valg for et klart flertall. Det er også sammenstilt opplysninger for hele gruppen med de unge. Dette viser at ungdommen er klart mer urbant innstilt en hele gruppen sett under ett.

Både bopreferanser og sysselsettingsutviklingen som er presentert ovenfor gir grunnlag for å påstå at både sentrale og mindre sentrale regioner, og deler av regioner, har viktige funksjoner i et samspill.

15

5. Det nye arbeidslivet Boken Horisont 21 – scenarier ved et nytt årtusen (Roland (red.) et al. 2000) presenteres tre scenarier for utviklingen framover:

• SKIPPERTAKET • MANGFOLD • FORVALTNING

Det vil føre for langt å gå inn på hvert av disse scenariene i denne sammen-heng, men som basis for utviklingen av disse framtidsbildene er det foretatt en beskrivelse av GULLALDEREN, som omfatter viktige særtrekk ved ut-viklingen fram til i dag, inkludert status i år 2000. Beskrivelsen i dette kapitlet bygger på denne beskrivelsen.

Det nye arbeidslivet er preget av raske skiftninger og omstillinger. Lang og tro tjeneste er ikke betraktet som et kvalitetstrekk ved arbeidstakere i samme grad som tidligere. I dag verdsettes mobilitet og nye utfordringer, og forventningene til arbeidstakerne i denne forbindelse samsvarer med kravene i næringslivet. Hvert år bytter hver femte nordmann jobb (Roland (red.) et al. 2000), og det er rimelig å forvente at denne andelen vil øke.

Tabell 1: Sammenstilling av karaktertrekk ved gårsdagens og fremtidens arbeidsplass (Roland (red.) et al. 2000)

I FREMTIDEN:

AllsidigMåles i ansvarMotivasjonOppfinner oppgaverFlat organisasjonBehov: Utvikling

I GÅR:

EnsformigMåles i tidKontrollTildeles oppgaverHierarkiBehov: Forfremmelse

Endringene som er skissert ovenfor favoriserer byene, og det er de urbane delene som gir de beste rammebetingelse for hyppig omstilling og tilpasning. Mulighetene for mindre urban lokalisering eksisterer, og disse mulighetene

16

forbedres kontinuerlig. Det er dermed rimelig å anta at disse endringene vil føre til større fleksibilitet og til at byene relativt sett blir mindre attraktive enn i dag. Steinkjer satser på IT som en viktig strategi for å oppnå ønsket utvikling i kommunen og byen.

Figur 10: Skissemessig framstilling av infrastruktur i IT-byen Steinkjer (Kilde: IT-byen Steinkjer)

Satsningen i Steinkjer har vært vellykket og gitt grunnlag for opprettelse av et betydelig antall arbeidsplasser. Det foreligger flere eksempler på at etableringer utenfor de store byområdene er både mulig og hensiktsmessig for enkelte virksomheter.

I kunnskapssamfunnet er arbeidet og (hjerne)kapitalen samlet hos kunnskaps-arbeideren, og det er bedriftenes samlede tilgang på hjernekapital som avgjør om de skal lykkes eller ikke. Dette forholdet innebærer også endringer av maktforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidsgiver tilbyr og krever mer, samtidig som arbeidstaker forventer mer frihet. Det oppstår et gi og ta forhold i et arbeidsliv som er preget av mindre fast arbeidstid, færre med fast kontor og mindre kontroll.

Bedriftene fungerer mer og mer som enheter i nettverk, og bedrifter etableres og avvikles i et økende tempo. Forskningsmiljøene generer ny virksomhet, og har en viktig funksjon i samspill med næringslivet.

17

6. Funksjon til regionsenter Funksjonen til regionsenteret kan defineres både ut fra et formelt (administra-tivt, politisk) og et "folkelig" (perseptuelt) perspektiv. De formelle omfatter offentlige funksjoner, administrasjon m.v, og de folkelige omfatter for eksem-pel tjenesteyting og kultur. De formelle og folkelige regionene er sjelden sammenfallende, men begge bidrar til å gi et sted senterstatus. Innenfor begge disse perspektivene tillegges regionsenteret en service eller vertskapsfunksjon i forhold til omlandet. Tradisjonelt har slike funksjoner hatt en hierarkisk opp-bygging.

Begge fylkesplanene legger stor vekt på utvidet samarbeid i Midt-Norge. Det er bred enighet om at forutsetningene er tilstede, og følgende sitat fra respek-tive fylkesplaner (dialogdokument for Sør-Trøndelag) illustrerer oppfatningene slik de kommer til uttrykk:

Som det er vektlagt i kap. 3.1 (Overordna mål for den regionale politikken) bør det ligge ytterligere potensialer for vekst og utvikling gjennom en utviding av Trøndelagsperspektivet, både i bredden og dybden. (Nord-Trøndelag – et fylke i utvikling, Fylkesplan 2000-2003, Nord-Trøndelag fylkeskommune, s. 87)

Det felles Trøndelagsperspektivet står helt sentralt, både ut fra historie, kultur, bystruktur og næringsliv er de to Trøndelags-fylkene så tett innvevd i hverandre, at samarbeidet må bli ytter-ligere utbygd og forsterket framover. (Dialogdokument Fylkes-planen 2000-03 (2011), Sør-Trøndelag fylkeskommune s. 57)

Begge fylkesplanene vektlegger det funksjonelle perspektivet, og det foreligger en felles oppfatning om Trondheim som tyngdepunkt i regionen. Det er imidlertid få holdepunkter i fylkesplanene som gir grunnlag for å konkretisere samarbeidet ut over etablerte løsninger som er nevnt tidligere. Ved utarbei-delsen av næringsplan for Trondheim utgjør også Trøndelag som region et viktig fundament for arbeidet. Den bærende ide i planen er at økt velferd kan oppnås ved større verdiskaping basert på tre hovedpilarer:

• Produksjon av energi og spin-off fra denne produksjonen • Fiskeri- og havbruksvirksomhet og relaterte aktiviteter • Kommersialisering av nyskapinger og spin-off fra kompetansemiljøene

Disse hovedpilarene er basert på en regional verdiskaping, der Trondheim har en visjon om å være en viktig motor for næringsutvikling i Trøndelags-regionen. Dette betraktes som en erkjennelse av at næringsutviklingen i Trond-heim er avhengig av utviklingen i regionen omkring og et samspill med denne.

18

Innen EU er tilnærmingen av forholdet mellom arealbruk og næringsutvikling samlet innenfor ESDP (European Spatial Development Perspective). Målene med dette perspektivet er:

♦ Økonomisk og sosial samhørighet ♦ Bærekraftig utvikling ♦ Avbalansert konkurranseevne

Disse målene søkes realisert ved:

Utvikling av et avbalansert og polysentrisk urbant system Tilgang til infrastruktur og kunnskap Vern/forvaltning av natur og kulturarv

ESDP fjerner oppmerksomheten fra den tradisjonelle hierarkiske oppbygging til fordel for nettverkstankegang. Regionene har nøkkelfunksjonene i en slik tilpasning.

Utviklingen de senere år er betegnet ved et klart urbaniseringspreg, og end-ringer i forhold til dette vil være å betrakte som et klart trendbrudd. Samtidig innebærer denne utviklingen kostnader, for eksempel uttrykt ved dagens bolig-priser i Oslo-området. I ekstreme tilfeller er kostnadene ved sentralisering slik at de fortrenger virksomhet. Dette er for eksempel registrert som en betydelig mekanisme for omfattende flytting av næringsvirksomhet fra Los Angeles til Seattle på vestkysten av USA. Med fokus på bosetting i Trøndelag registreres også en sentralisering, men småbyen står fortsatt sterkt som preferert bosted. Tilgangen til hensiktsmessig arbeidskraft vil samtidig være et konkurranse-fortrinn for næringslivet, og det vil være behov for et allsidig bosettingstilbud. Det må samtidig påregnes betydelig økt mobilitet og pendling internt i regionen i framtida.

Ved å kombinere perspektivet i næringsplan for Trondheim og polysentrisk vekst innenfor regionen, består hovedoppgaven framover i å definere arbeids-deling og funksjoner til de ulike delene. Trondheim utgjør tyngdepunktet, og bør videreutvikle vertskapsfunksjonen for regionen. Denne funksjonen må imidlertid ikke utvikles på bekostning av regionen for øvrig, men etter prinsip-pene om en flerkjernet funksjonell region. Dette samsvarer med Trondheim kommunes og Sør-Trøndelag fylkeskommunes behandling av fylkesdelplanen "Ny giv for Trondheimsregionen", hvor "desentralisert konsentrasjon" er lagt til grunn for framtidig regionalt utbyggingsmønster. Dette innebærer at arbeidsdelingen innen regionen må tillegges større vekt, og prioriteres til fordel

19

for intern konkurranse i lokaliserings- og etableringsspørsmål. Dette vil også medføre behov for en annen bruk av arealene enn om interne forhold betraktes isolert sett. Det regionale perspektivet må fremheves, noe som innebærer økt vektlegging av mobilitet og fysiske tilpasninger som legger forholdene til rette for dette.

For å realisere og utnytte mulighetene til suksess er det nødvendig at regionen og regionsenteret har et felles målbilde som grunnlag for samhandling. I dette utviklingsarbeidet er det nødvendig å fokusere på fleksibilitet, samtidig som det legges til rette for en arbeidsdeling mellom de ulike delene av regionen.

21

LITTERATUR Arbeidsgruppen for havbruk (1999): Norges muligheter for verdiskapning

innen havbruk. Utredning fra arbeidsgruppen for havbruk oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskapers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Trondheim: Det Kongelige Norske Videnskapers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi

Hansen, Jens Christian og Tor Selstad (1999): Regional omstilling – strukturbestemt eller styrbar? Oslo: Universitetsforlaget

IT-byen Steinkjer (1999): Internettpresentasjon på www.it-byen.steinkjer.net

Nordtug, Joar og Roald Sand (2000): Regional utvikling ved hjelp av bedret jernbanenett. Steinkjer-Trondheim på 1 time. NTF-notat 2000:2. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning.

Roland, Kjell (red.) (2000): Horisont 21 – Scenarier ved et nytt årtusen. Oslo: Aschehoug

Statens Vegvesen i Nord-Trøndelag (1998): Utfordringsdokument for Nord-Trøndelag. Nasjonal transportplan 2002-2011. Steinkjer: Jernbaneverket Region Nord, Kystverket 3.distrikt, Luftfartsverket Trøndelag, Statens Vegvesen i Nord-Trøndelag

Western Knut Ingar (1999): Samfunnsmessige konsekvenser ved etablering av kraftvarmeverk og tilknyttede aktiviteter på Skogn. NTF-rapport 1999:5. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning

23

VEDLEGG: Utskrift av lysark (PowerPoint)

24