fyret.skagerakenergi.no · web viewbarduner skal ha bardunisolator, uansett type linje (belagt...

Standardiseringer distribusjonsnett, ByggestandardGodkjent av Geir KaasaDokumenteier Ellen Strøm Juliussen Dok. Id F-11763Revisjonsansvarlig Yabai Li Sist

endret27.06.2019

Byggestandard Distribusjonsnett

ENDRINGSLOGGDato Punkt Endring Endret

av26.01.2018

3.8.2 1000kVA er lagt inn Ellen S Juliussen

26.01.2018 3.1.1

Labank endres fra klasse B til klasse A Ellen S Juliussen

27.04.2018

Alle Oppdatert font og visuell stil Yabai Li

15.05.2018

3.3.2 Lagt til krav om nettstasjonsovervåkning Yabai Li

25.05.2018

5.5 Revidert med hensyn til sying og tilkoblinger Yabai Li

27.08.2018

Alle Endret tekstens disposisjon. Yabai Li

20.09.2018

1.8.3 "Dokumentasjon jording" skilt ut fra 1.8.1 som eget kapittel

Yabai Li

23.10.2018

4.6 Presisert SNs krav til krympeskritt for LV kabler. Yabai Li

20.12.2018

2.2.1 Lagt til begrensning for bruk av AUS klemmer i henhold til REN 1701

Yabai Li

23.01.2019

2.4 Lagt til figurer for leggeanvisning av kabler med avstander. Omformulert avsnitt for grunne kabelgrøfter slik at det er i henhold til vårt standard krav til overdekning

Yabai Li

23.01.2019

3 Lagt inn krav til risikovurdering av lysbueutblåsning og bruk av lysbuesikker kabelromsavdekning for bryteranlegg

Yabai Li

23.01.2019

1.8 Lagt inn instruks om SNs utførelse av impulsjord i fjell.

Yabai Li

01.02.201 3.6 Nedbygging av maste arrangement med Yabai Li

Side 1 av 37

STANDARDSKAGERAK NETT

9 nettstasjon på bakken er omformulert til å gjelde vanlig transformatorer (ikke TPC)

15.02.2019

5.3.2 Spesifisert forlegning av stikkledning på fjell ved forsyning fra luftnett

Yabai Li

21.02.2019

3.66.2.2

Presisert hvordan koblingsanlegg for høyspent målte kunder skal bestykkes

Yabai Li

27.03.2019

4.7.1 Presisert hvilket kortslutningsvern Ik2min skal dimensjoneres for

Nicholai Fearnley

03.05.2019

4.4 Omformulert og tatt inn bruk av spikerfester Bjørn Einar Håkestad

10.05.2019

3.3 Lagt til krav til plass for ekstra sikringslist på lavspent tavle i nettstasjon

Bjørn Einar Håkestad

13.05.2019

3.1.1 Presisert standard fundamenterings metode for NS

Yabai Li

13.05.2019

3.1 Lagt til krav om bruk av standard materiell for NS og fjerning av gammelt redundant NS utstyr

Yabai Li

13.05.2019

3.8, 3.9 Tatt inn 2000 kVA transformatorer for 400 V nett

Yabai Li

20.05.2019

2.2.1 Strammet inn på at kun lastskillebrytere skal benyttes i luftnett

Yabai Li

21.05.2019

4.6.1 Opprettet ny del kapittel 4.6.1 om fordeling fra stolpe og samlet innholdet fra avsnitt 4.4 og 5.5.1.

Ivan Schytte

Side 2 av 37


INNHOLDEndringslogg..................................................................................................................1Innhold........................................................................................................................... 2Forkortelser: Definisjoner og uttrykk..............................................................................5Innledning...................................................................................................................... 61. Generell del................................................................................................................6

1.1 Byggestandardens formål og avgrensninger....................................................61.2 Overordnede planleggingskriterier...................................................................7

1.2.1 Spenningssystem..........................................................................................71.3 Prosjektering og SHA-plan................................................................................71.4 Dokumentasjon av prosjektering......................................................................71.5 Dokumentasjon i Nettinformasjonssystem (NIS)...............................................81.6 Forelegging av planer ovenfor myndigheter og andre interessenter................81.7 Tiltak mot magnetfelt (elektromagnetiske felt)................................................81.8 Jording, standard utførelse, måleprosedyre og protokoll..................................8

1.8.1 Global jord.....................................................................................................91.8.2 Gjennomgående jordledning.........................................................................91.8.3 Impulsjord og dokumentasjon jording...........................................................9

2. Høyspent nett (ledninger og kabler)...........................................................................92.1 Dimensjoneringskriterier- Belastningsgrad høyspenning..................................9

2.1.1 Ved nytt nett...............................................................................................102.2 Høyspent luftnett............................................................................................10

2.2.1 Materiell og tverrsnitt..................................................................................102.3 Høyspent kabelnett........................................................................................10

2.3.1 Materiell og tverrsnitt..................................................................................102.4 Legging av kabel (HS og LS)...........................................................................10

2.4.1 Grunne kabelgrøfter....................................................................................122.4.2 Sjøkabelanlegg............................................................................................13

3. Nettstasjoner og bryteranlegg..................................................................................133.1 Nettstasjoner- generelt...................................................................................13

3.1.1 Fundamentering nettstasjon.......................................................................133.1.2 Nettstasjonsdører og ventilasjonsrister.......................................................133.1.3 Koblingskabler og skinner i nettstasjoner....................................................13

3.2 Høyspenningsdel............................................................................................14

Side 3 av 37


3.2.1 Kortslutningsindikator.................................................................................143.2.2 Overspenningsavleder på høyspenningssiden............................................14

3.3 Lavspenningsdel.............................................................................................143.3.1 Overspenningsvern på lavspenningssiden..................................................153.3.2 Nettstasjonsovervåkning og AMS................................................................15

3.4 Frittstående nettstasjoner..............................................................................163.5 Nettstasjoner i bygg.......................................................................................163.6 Nettstasjon med delt drift...............................................................................163.7 Transformatorarrangement med betjeningsplattform....................................173.8 Fordelingstransformatorer..............................................................................17

3.8.1 Belastningsgrad transformatorer................................................................173.8.2 Størrelse, trinn og koblingsgrupper.............................................................173.8.3 Treviklingstransformatorer..........................................................................18

3.9 Transformators høyspenningssikring/–relévern og lavspenningstilkoblinger..183.10 Standard spenning ved idriftsettelse av nettstasjon.......................................19

3.10.1 Fasing mot bestående nett (lavspenning)................................................193.10.2 Fasing mot bestående nett (høyspenning)..............................................20

3.11 Arbeid under spenning (AUS)..........................................................................204. Lavspent nett...........................................................................................................20

4.1 Belastningsgrad lavspenning..........................................................................204.2 Lavspenning nettsystem.................................................................................204.3 Kablingsgrad ved reinvestering......................................................................204.4 Lavspent luftnett............................................................................................20

4.4.1 Materiell og tverrsnitt..................................................................................214.5 Lavspennings kabelnett..................................................................................21

4.5.1 Materiell og tverrsnitt..................................................................................214.6 Fordelingsskap - bestykning...........................................................................224.7 Dimensjonering av lavspentnett og nødvendig nettstyrke.............................22

4.7.1 Dimensjonering av kortslutningssikringer...................................................224.7.2 Spenningsfall...............................................................................................224.7.3 Spenningssprang og flimmerintensitet........................................................22

4.8 Optimalt tverrsnitt / antall forbindelser..........................................................245. Kundetilknytning- fra stikkledning og frem til kundens installasjon.........................25

5.1 Hovedregler ved tilknytning av kunde............................................................255.2 Behandling av meldinger, lavspenningsinstallasjoner....................................25

Side 4 av 37


5.3 Stikkledning; dimensjonering og forlegning....................................................255.3.1 Dimensjonering av stikkledning..................................................................255.3.2 Forlegning...................................................................................................25

5.4 Unntak fra NEK 399........................................................................................265.4.1 Ved mindre endringer i installasjonen.........................................................265.4.2 Inntak ved kabling av luftnett, bestemt av SN............................................26

5.5 Skageraks praktisering av NEK 399 og REN 4100...........................................275.5.1 Eneboliger og frittliggende fritidsboliger.....................................................275.5.2 Rekkehus og vertikaldelte flermannsboliger...............................................275.5.3 Flermannsbolig, boligblokk og næringsvirksomhet (forretningsgård).........27

6. Måling og avregning.................................................................................................296.1 Lavspent måling og avregning........................................................................29

6.1.1 Skagerak Netts rutiner................................................................................296.1.2 Fellesmåling av sluttkunder........................................................................296.1.3 Overgang til individuell måling og avregning..............................................29

6.2 Høyspent måling og avregning i distribusjonsnett..........................................306.2.1 Overordnet bestemmelse høyspent måling og avregning...........................306.2.2 Krav til kundens høyspent anlegg...............................................................30

6.3 Overgang fra lavspent til høyspent måling og avregning...............................316.4 Overgang fra høyspent til lavspent måling og avregning...............................31

Side 5 av 37


FORKORTELSER: DEFINISJONER OG UTTRYKK

Forkortelse Forklaring

360 ArkivsystemAMS Avanserte måle- og styresystemerAUS Arbeid under spenningCPP Prosjekteringsverktøyet i nettinformasjonssystemet (inkl.

kostnadsestimater)DLE Det lokale elektrisitetstilsynEBL Energibedriftenes Landsforening – nå: Energi NorgeFEF Forskrifter for Elektriske ForsyningsanleggKILE Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energiLCC Life Cycle Cost: System for Beregning av livssykluskostnaderLosen KvalitetssystemNEK Norsk Elektroteknisk KomiteNIS NettinformasjonssystemNLM NettledermøteREN Rasjonell Elektrisk NettvirksomhetSHA Sikkerhet, helse og arbeidsmiljøSN Skagerak Nett ASTrimble NIS Nettinformasjonssystem fra Trimble

Side 6 av 37


INNLEDNINGVed dannelsen av Skagerak Energi AS i 2001 ble det besluttet å lage en felles byggestandard for distribusjonsnett i Skagerak Nett med utgangspunkt i de standarder som hadde vært benyttet i de tidligere selskapene. Etter hvert har stadig mer av Byggestandarden blitt basert på anbefalinger fra REN, noe som krever en jevnlig oppdatering etter hvert som RENbladene endres. Den siste tiden har utviklingen i REN-bladene vært svært god, slik at disse dekker store deler av vår byggestandard.

Dermed er denne nye versjonen av byggestandarden preget av flere henvisninger til REN og noe mindre tekst. Det som er viktig å få fram er de tilfeller der vår byggestandard avviker fra RENs anbefaling, eller der REN presenterer flere valgmuligheter og vi har foretatt et valg som gjelder hos oss.

Samtidig har flere oppdrag i distribusjonsnettet blitt satt ut til eksterne aktører. Dette gjør det også viktig å holde Byggestandarden oppdatert til enhver tid og sørge for at nødvendige endringer blir gjennomført snarest mulig.

Byggestandarden skal etterleves med samme profesjonalitet av både interne og eksterne utførere. Det er derfor viktig at alle føler tilhørighet og eierskap til standarden, og at alle følger vedtatte rutiner.

Ansvaret for oppdatering av standarden ligger hos Netteier. Det er pekt ut en gruppe for dette arbeidet med representanter fra både Netteier og Nettproduksjon; "Gruppe for materiell og byggestandard i distribusjonsnettet". Sammen skal de sørge for at det blir utarbeidet gode standardløsninger, sørge for at disse blir tatt i bruk og at en oppdatert versjon av standarden alltid er tilgjengelig i Losen.

Feil, mangler eller uklarheter som oppdages kan meldes til [email protected]

1. GENERELL DEL

1.1 Byggestandardens formål og avgrensningerByggestandarden beskriver hvordan nettet skal utformes, og hvilke metoder og prinsipper som legges til grunn for valg av nettløsninger. Den skal ivareta gjeldende forskriftskrav (FEF 2006) og krav til driftssikkerhet og lønnsomhet (NEK 399-1, NEK 400 og NEK 440). Den avviker fra RENs anbefalinger på enkelte punkter. I disse tilfellene gjelder Skagerak Netts byggestandard.

Byggestandarden skal legges til grunn ved valg av materiell som skal legges til i standard varekatalog. Valg av materiell bestemmes i "Gruppe for materiell og byggestandard i distribusjonsnettet". Samordning med andre systemer som berøres av endringer i byggestandard og varekatalog, slik som CPP, ivaretas også av "Gruppe for materiell og byggestandard i distribusjonsnett".

Side 7 av 37


mailto:[email protected]

Byggestandarden beskriver ikke prosessene for prosjektering, montasje, dokumentasjon og kontroll. Den inneholder heller ikke alle tilhørende dokumenter, skjemaer og sjekklister. Prosesser og tilhørende dokumenter finnes i Losen, i 360 og retningslinjer i Trimble. Prosessene for vedlikehold og nettservice er heller ikke beskrevet i Byggestandarden, men som hovedregel gjelder at Byggestandarden også skal legges til grunn ved utskifting av komponenter 1:1. FEF (forskrift om elektriske forsyningsanlegg) regulerer hvordan anlegg skal prosjekteres, utføres, driftes og vedlikeholdes slik at de sikkert ivaretar den funksjon de er tiltenkt uten at det oppstår fare for liv, helse og materielle verdier.

De anbefalte løsningene som Byggestandarden beskriver skal ivareta HMS på beste mulig måte. Ved utvidelser/endringer av eksisterende anlegg må personsikkerheten for montasje og drift vektlegges sterkt. Det skal gjøres en risikovurdering av det utstyret som er tenkt benyttet mht. personsikkerhet. Risikovurderinger skal gjennomføres både i prosjekteringsfasen og i utførelsesfasen.

1.2 Overordnede planleggingskriterierVed planlegging av nettsystemer tas det hensyn til følgende faktorer:

Personsikkerhet og forskrifter Investeringskostnader Drifts- og vedlikeholdskostnader Tap Avbrudd (leveringssikkerhet) Fleksible løsninger Miljø

Under planlegging sees hele nettsystemet i sammenheng. Det vil si at mulige løsninger i distribusjonsnettet blir vurdert mot mulige løsninger i regionalnettet, nabonettene og underliggende lavspentnett. Ved valg av løsning skal kostnadene i alle nettnivå tas med i betraktningen. Kostnadseffektive løsninger velges mht. drift, vedlikehold, utbygging og finansiering slik at nettets spesifikke kostnader og nettap er på nivå med, eller under, sammenlignbare nett. Med kostnader menes de samfunnsmessige kostnadene.

1.2.1SpenningssystemSystemspenningsnivå for høyspenning er 12 og 24 kV og for lavspenning 230 og 400 V. Det er en overordnet målsetting å øke andelen nett med systemspenning på henholdsvis 24kV og 400 V gjennom kommende reinvesteringer og nyinvesteringer. Det skal derfor som hovedregel benyttes 24kV materiell på høyspenning og 400 V materiell på lavspenning både ved bygging av nyanlegg, reinvesteringer og vedlikehold.

1.3 Prosjektering og SHA-planSkagerak Netts prosesser for prosjektering er modellert og beskrevet i Losen. Prosjektering baseres på Byggherreforskriften og anbefalinger fra REN innenfor forprosjektering og prosjektering, risikovurdering, samt utarbeidelse av SHA-plan.

Side 8 av 37


Dersom Skagerak Nett er byggherre skal Skagerak Nett utarbeide en SHA-plan. Denne planen skal inneholde minimum 4 punkter:

Organisasjonskart Framdriftsplan Risikovurdering av spesifikke farer knyttet til prosjektet Rutiner for håndtering av avvik

Dersom Skagerak Nett ikke er byggherre, men deltar i et prosjekt, skal Skagerak Nett sørge for en risikovurdering forbundet med eget arbeid. Denne skal gjennomføres av plan- og prosjekteringsavdelingen i felleskap, og innlemmes i byggherres SHA-plan. Videre skal det fremlegges et organisasjonskart til de som deltar i prosjektet fra Skagerak Nett.

Veiledning til SHA-plan finnes i RENblad 1100

1.4 Dokumentasjon av prosjekteringDokumentasjon av prosjektering skal bli gjort i henhold til RENblad 8062 (veiledning), og skjemaet i RENblad 8061 (sjekkliste) skal benyttes. Samsvarserklæring og Overtagelsesprotokoll skal arkiveres i 360, og et unikt saksnummer skal bli opprettet i 360 for hver enkelt nettstasjon,

Annen prosjektdokumentasjon (idriftsettelsesprotokoll, resultater fra megging, kappetest, SHA plan, eventuelle endringsmeldinger) skal lagres i en prosjektmappe.

1.5 Dokumentasjon i Nettinformasjonssystem (NIS)NIS-systemet må til enhver tid være oppdatert. Høy datakvalitet er svært viktig, blant annet for å sørge for riktig rapportering til myndigheter, grunnlag for beregninger og nettutvikling, og for at de som drifter nettet, og våre mannskaper, til enhver tid skal ha oversikt over nettanleggene, også med tanke på elsikkerhet/HMS.

Alle nyanlegg og endringer skal måles inn og dokumenteres i NIS etter gjeldende retningslinjer og standarder. Det er viktig å opprettholde kvaliteten og tidsfristen for dokumentasjonen i NIS etter gjennomførte enderinger. Retningslinjene og standardene finnes tilgjengelig i Trimble NIS under SN brukermeny > Veiledning og standard.

Ved bygging av nyanlegg eller endring på bestående nett skal høyspentanlegg i nettstasjoner, lavspenttavler og fordelingsskap fotograferes og legges inn i NIS, se beskrivelse i "Retningslinjer Trimble NIS basis". Gamle bilder av tidligere anlegg skal fjernes og erstattes av nye bilder av endret anlegg.

Den som prosjekterer endringer i nettet er ansvarlig for at dokumentasjonen utføres etter gjeldende retningslinjer. Dette gjelder både internt i SN og eksternt hos entreprenørene.

1.6 Forelegging av planer ovenfor myndigheter og andre interessenter

Elektriske anlegg som er regulert av energiloven er gitt unntak fra en rekke av plan- og bygningslovens byggesaksbestemmelser. Fordelingsnett opp til 24 kV utbygges

Side 9 av 37


etter områdekonsesjon og ett av vilkårene er at kommunen, fylkesmann, grunneiere og andre berørte skal være forelagt planene og gitt anledning til å uttale seg. I tillegg er teleoperatører, jernbaneverket, luftfartsverket, kystverket, vannverket og vegvesenet, etater og instanser som kan bli berørt og som skal ha fått forelagt våre planer. Ved vesentlige innvendinger mot anlegget skal saken forelegges NVE til avgjørelse.

HO-1/2006 Elektriske anlegg og kraftledninger, beskriver hvilke typer anlegg og tiltak som skal forelegges. HO-1/2006 er en temaveiledning fra BE, Statens bygningstekniske etat, om forholdet mellom energiloven og plan- og bygningsloven.

REN (jfr. RENbland 8005, 8090, 8091) har beskrevet prosedyre og standardbrev for forelegging som Skagerak Nett bygger sin framgangsmåte på. Fylkesmannen i Vestfold har krevd noen mindre endringer i disse rutiner. Fylkesmannen ønsker ikke å få forelagt tiltak som er i henhold til en godkjent reguleringsplan. Ved en dispensasjonssøknad skal denne først behandles i kommunen før den sendes fra kommunen til Fylkesmannen for uttalelse. Den endelige behandling/tillatelse gis av kommunen etter at fylkesmannen har gitt sin uttale til saken.

Av sistnevnte grunn er det viktig å få med foreleggingspliktige elektriske anlegg i reguleringsplaner. Ikke bare tar saksbehandlingen lang tid, men medfører også ekstra gebyrkostnader ved søknad om dispensasjon. Forelegging skal være gratis hos kommunen, ved fakturering av saksbehandling gebyr skal det søkes om annullering av gebyret (jfr. RENblad 8093).

1.7 Tiltak mot magnetfelt (elektromagnetiske felt)RENblad 8014

1.8 Jording, standard utførelse, måleprosedyre og protokoll

Skagerak nett sine jordingsanlegg skal prosjekteres, plasseres og bygges i henhold til FEF 2006, REN blader og SN byggestandard.

For prosjektering og utførelse av jordingsanlegg gjelder RENblad 8010 og 8011.

1.8.1Global jordVed alle nettstasjoner i NIS skal det ligge informasjon om nettstasjonen er en del av global jord eller ikke (frie attributter). Ved etablering av nye nettstasjoner skal dette feltet fylles som en del av NIS dokumentasjonen. Sjekk nabo-nettstasjonen eller kontakt plan-ingeniøren om du er usikker på om nettstasjonen er global eller ikke.

Ved utvidelser av mindre kabelnett som i dag ikke er definert som global jord skal det gjøres en vurdering om global jord skal tilknyttes.

1.8.2Gjennomgående jordledningRENblad 8010

Side 10 av 37


Som gjennomgående jordledning i høy- og lavspenningsgrøfter benyttes 50 mm² Cu. I stikkledningsgrøft legges ikke jordledning, bortsett fra stikkledninger forsynt fra luftlinje via fordelingsskap (også skap montert på stolpe), se NEK 399. Kundens jord og elverkets jord sammenkoples i inntaksskap eller gjennom stikkledningskabel. Ved all skjøting av jordleder i grøft må det benyttes godkjent skjøtemetode for blank jordleder (for eksempel C-press). Jordledninger skal ikke gå igjennom bryter i kabelskap, men skal tilkobles ubrutt gjennomgående med en godkjent avgreningsmetode. Jordledning som føres inn i fordelingsskap og nettstasjon skal være isolert den siste meteren.

1.8.3 Impulsjord og dokumentasjon jordingEtablering av impulsjordinger skal følge RENblad 8011. Med unntak av etablering i fjell der flg. standard skal følges:

Det bores 4 hull med dybde 5 meter og diameter 50 mm Avstanden skal mellom de skal være 7,5 meter (1,5 x spydlengden) Hver hull fylles med elektrodemasse

Ved etablering av nye impulsjordinger i linjenettet skal det ikke monteres skilleklemmer, men brukes c-press. Verdien på ny impulsjord måles og dokumenteres før det presses sammen. Skisse/bilde av hvordan ny impulsjord er forlagt skal foreligge i prosjektdokumentasjonen.

Ved måling av overgangsmotstand følges retningslinjer i RENblad 8028, avsnitt 7.3, 9-punkt med tilbakemåling. Måling dokumenteres i Trainors database: https://maling.trainor.no/maaling

Jordingsanlegget merkes i henhold til Driftsmerking distribusjonsnett og RENblad 8032.

2. HØYSPENT NETT (LEDNINGER OG KABLER)

2.1 Dimensjoneringskriterier- Belastningsgrad høyspenningVed tilknytning til eksisterende nett skal beregning av belastningsgrad på komponenter, gjøres i Trimble NIS med et påslag på 20 % (vekstfaktor 1.2) Påslaget benyttes fordi erfaring viser at lastprofilene som benyttes i Trimble generelt gir for lav dimensjonerende last.

Når vi regner på hvor mye som kan tilknyttes dagens nett, tillater vi inntil 70 % belastningsgrad på ledninger og kabler ved normaldrift. Når vi regner på reserver (etter feil og omkoblinger) kan vi tillate 100 % belastningsgrad. Kapasitet i begrensende komponenter i nettstasjoner (strømtrafoer o.l.) må sjekkes.

2.1.1Ved nytt nettVed nytt nett (dvs. ny avgang fra transformator stasjon) bør i utgangspunktet belastningsgrad ikke overstige 40 % på kabler ut av stasjonen. Forlegning og reduksjonsfaktor med og uten legging i rør bør tas med i vurderingen.

Side 11 av 37


I REN 9118 finnes reduksjonsfaktorer basert på innbyrdes avstand og antall kabler i grøften, samt justering for legging i rør.

2.2 Høyspent luftnettDet bygges normalt ikke nytt høyspent luftnett uten at det kan dokumenteres gjennom en nåverdiberegning at de totale kostnader, inkl. drift og vedlikehold, er lavere for luftnett enn for tilsvarende høyspent kabelnett.

2.2.1Materiell og tverrsnittBelagt ledning (f.eks. BLL) eller hengekabler (Universalkabel Excel eller Axces) benyttes. Blank ledning FeAl 25-50-95 benyttes kun unntaksvis, f.eks. ved fjordspenn eller spesielt værutsatte områder. Tverrsnitt og type oppgis i bestilling.

I høyspenning luftnett skal kun lastskillebrytere benyttes ved nybygging eller fornyelse. Lastskillebrytere i mast skal minimum ha en lastbryter evne på 400 A. Ved fjernstyring i luftnettet benyttes gas isolerte effekt- og lastskillebrytere. Ved tilkobling av brytere i luftnett skal det benyttes TF-AUS klemme. TF-AUS klemme skal også brukes når kabel kobles direkte til linje uten bryter. NB! Dersom kablene er over en vis lengde skal det ikke til- og frakoples kabel med AUS klemmer, det må settes inn en lastbryter (se REN 1701 avsnitt 17.8.4).

Barduner skal ha bardunisolator, uansett type linje (belagt eller blank). Ved bardunering i fjell skal det benyttes minimum 800 mm bolt m/ gysemasse. Se egen prosedyre i Losen (HMS arbeidsinstruks- Prosedyre- innfesting og materialvalg ved etablering av bardunbolter i fjell 11113).

2.3 Høyspent kabelnettHøyspenningsnettet bygges normalt med 24kV kabler med tverrsnitt 240 mm²Al. Som standard legges det TSLF 3x1x400 mm² ut fra transformatorstasjon til første avgreining (nettstasjon eller mast). Man må ta hensyn til hvorvidt tilkobling lar seg fysisk gjennomføre i nettstasjonen.

Ved utredning og planlegging av nytt nett, reinvesteringer og kabling av luftnett, skal det unngås unødvendige tverrforbindelser.

I landdistrikter med 24 kV kan redusert tverrsnitt 95 mm²Al benyttes for radialer, etter behovsvurdering.

2.3.1Materiell og tverrsnittStandard: TSLF 3x1x95 mm² Al, TSLF 3x1x240 mm² Al, TSLF 1x400 mm² Al.

Ved lange kabeltraséer kan lengder bestilles på 3 enkle tromler. Tverrsnitt og type oppgis i bestilling.

2.4 Legging av kabel (HS og LS)RENblad 9000 mfl.Ved legging av kabler og plassering av annet materiell for distribusjonsnett skal det sjekkes om det foreligger særlige regler i kommunen hvor det planlegges arbeider.

Side 12 av 37


SN krever minimum 0,6 m overdekking av kabler forlagt i jord, med unntak: Stikkledning iht. NEK 399 der 0,4 m overdekking aksepteres og rør skal

benyttes I jordbruksarealer skal det minimum graves 1,4 m dyp grøft, med 1,2 m

overdekning

Figur 1. Skisse for HS kabelforegning tettbygd strøk og veiI tettbygd strøk og ved vei, skal kabelbeskyttelse legges over ledningssonen og kabelmarkering legges 30 cm over denne.

Side 13 av 37


Figur 2. Skisse for HS kabelforegning jordbruksarealI jordbruksareal skal kabel markeringen legges på minimum 0,65 meters dybde.

For utførelse av kapptest og megging henvises det til Retningslinjer kappetest og isolasjonstesting, der nå er krav til måleinstrumenter med 10 kV testspenning. Dokumentasjon for utført arbeid legges i prosjektmappen.

2.4.1Grunne kabelgrøfterRENblad 9008.Grunne kabelgrøfter er forlegning med jordoverdekning mindre enn 0,6 meter. Dette gjelder både HS og LS kabler, og omfatter også forlegning uten overdekning.

SN ønsker normalt ikke grunne kabelgrøfter, men kan i spesielle tilfeller akseptere denne løsningen, men det forutsettes da kabelforlegning utføres på korrekt måte og dekker FEF §4-4 (HS) og §5-5 (LS), samt at NEK 399 følges.

Side 14 av 37


I spesielle tilfeller kan kabler lagt på fjell og lignende ha mindre jordoverdekning enn 0,6 m. Da skal kabler beskyttes med sterke halvrør eller tilsvarende (jfr. RENblad 9008). Kabler kan også legges i kabelkanal med lokk uten jordoverdekning.

Forlegning av kabel i grunn kabelgrøft skal være avtalt og godkjent av plan-ingeniøren.

2.4.2SjøkabelanleggVed kryssing av sjøområder benyttes vanligvis sjøkabel som forlegges og sikres forsvarlig. Alle kryssinger av sjøområder skal forelegges Kystverket og/eller lokal havnemyndighet.

Nye krav til skilt er fastsatt. Eget RENblad Håndbok for driftsmerking og anleggsmerking gjelder fra mars 2015, RENblad 8032. Ved korte kryssinger av elver/ vann vurderes bruk av standard jordkabel.

For spesielle og kostnadskrevende anlegg skal drift og vedlikehold avtales særskilt med kunde. Til enkeltstående hytte og mindre forbruk (fyrlykt) kan tilknytningspunkt avtales/defineres på land. Kunde bygger og har ansvar for drift og vedlikehold av anlegget herfra.

3. NETTSTASJONER OG BRYTERANLEGG3.1 Nettstasjoner- genereltNettstasjonene i SN skal bygges etter byggestandarden for å redusere variasjonen i anleggene. Unntak fra standard materiell skal begrunnes i prosjektdokumentasjon og godkjennes av planingeniøren.

For å opprettholde ryddighet i NS skal gammelt redundant utstyr (f.eks. instrumenter, måletrafo, etc.) fjernes ved fornyelse, oppgradering, bruksendring eller avvikling av NS komponenter.

3.1.1Fundamentering nettstasjonRENblad 6028Standard fundamentering for NS hos Skagerak Nett skal være etter RENblad 6028 prinsipp 4: «Etablering av byggegrop med isolasjonsplate som isolerer for grunnmassene under platen – ved bruk av labank direkte på grunnmasser». Det skal fortrinnsvis benyttes labanker med dimensjon 2'' x 6'' og disse skal være i klasse A. I spesielle tilfeller, med vanskelig grunnforhold, støpes platefundament (RENblad 6028 prinsipp 2).

Det skal ikke benyttes grunnmursplast ved oppføring av prefabrikkerte nettstasjoner slik det beskrives i RENblad 6028.

3.1.2Nettstasjonsdører og ventilasjonsristerRENblad 6002, 6018

Side 15 av 37


Ved valg av dører må det tas hensyn til transport av maks transformatorstørrelse ut og inn i nettstasjon.

Ventilasjon i nettstasjon skal sikre at temperaturen i rommet ikke overstiger temperaturen som transformator og andre komponenter er dimensjonert for. Metalliske komponenter (ventilasjonsrister, dører mm) i nettstasjon skal ha potensialutjevning, RENblad 6017 (minimum 16 mm² Cu, gul/grønn).

3.1.3Koblingskabler og skinner i nettstasjoner Høyspennings trafokabel, se RENblad 6017, 6020

Lavspenning, se RENblad 6020. For dimensjonering se avsnitt 3.9 "Transformators høyspenningssikring/–relévern og lavspenningstilkoblinger".

Standard: Halogenfri kabel 1x 240 mm² Cu, 1x 300 mm² Cu eller 1x400 mm2 Cu

Fra transformatorens 0-punktsgjennomføring til 0-punktsavleder (Disneuter) i IT-anlegg følges RENblad 8011 (generelt 50 mm2 Cu)

3.2 HøyspenningsdelI Skagerak Nett skal det benyttes full bryterbestykning i nettstasjoner, med brytere på alle avganger (inn, ut og transformator) jfr. RENblad 8043.

For transformator avgang i nettstasjoner benyttes følgende brytertyper: Effektbrytere eller sikringslastbryter

For kabelavgang benyttes: Lastskillebrytere med SF6, eventuelt luftisolert bryter

Nye bryteranlegg må være forriglet slik at frontdeksel for høyspent-/kabelrom ikke kan fjernes før jordslutter er lagt inne. Dersom det er gamle anlegg der dette ikke lar seg gjøre må tilfredsstillende merking påføres.

Av HMS hensyn skal nye bryteranlegg som standard ha lysbuedreper, mens lysbuesikker kabelromsavdekninger skal risiko vurderes i forhold til fare for skade på tredjepart. Unntak fra dette må begrunnes og dokumenteres i prosjekt dokumentasjonen.

Spenningsindikator (VDS) skal monteres på kabelavgang, ikke samleskinner. På eksisterende nettstasjoner hvor det er montert høyspentanlegg med spenningsindikering på samleskinne må disse anleggene merkes meget godt slik at man blir gjort oppmerksom på at det er spenning på innkommende kabel selv om spenningsindikatoren ikke viser dette.

Bryteranlegg i nettstasjoner skal være dimensjonert for kortslutningsstrømmer på 16kA i 24kV-nettet og 20kA i 11 kV-nettet.

Side 16 av 37


3.2.1KortslutningsindikatorKortslutningsindikator monteres på samtlige kabelavganger. Dette er i henhold til RENs anbefaling. Standard innstilling: 1000 A. For nett med stor utstrekning sjekkes alternativ innstilling ved beregning av minste kortslutningsstrøm.

3.2.2Overspenningsavleder på høyspenningssidenRENblad 8012, 8020I fugleutsatte områder kan gnistgap byttes ut med avledere for å unngå uønsket tenning og bryterutkobling i nett uten jordslutningsspole.I utsatte luftnett beskyttes åpne last- og effektbrytere (i normaldelingspunkter) med avledere på begge sider.

3.3 LavspenningsdelDet skal være digitalt universalinstrument (nettanalysator) for strøm og spenning. Nettanalysatoren skal ha hukommelse i 15 min. med maksimalverdi for strømmåling, og den skal ha RS485 kommunikasjon for tilkobling til AMS konsentrator. Dette gjelder også dersom det kun er en kunde som forsynes direkte fra trafo med kabler eller strømskinne. Ved montering av 3-viklingstrafo er det også krav om nettanalysator for måling av strøm og spenning.

Strømtransformatorer monteres i alle 3 faser og dimensjoneres etter transformatorstørrelsen det er plass til i nettstasjonen.

Som standard benyttes en 400 A sikringslist pr utgående kabel. Opsjoner er: 630 A, 800 A, og 1260 A for parallelle utgående kabler. Ved parallellkobling av kabler og det er behov for større sikringer enn 1260 A, skal det fortrinnsvis benyttes strømskinne direkte fra trafo til lavspent hovedtavle. Ved ny etablering av lavspenttavle skal det minimum settes av plass for en ekstra sikringsmodul (10 cm).

NB! Når det ettermonteres sikringslister i tavler, skal lister festes både til tavlestativet og deretter tilkoples strømførende skinner. Når det parallellkobles mer enn 2 kabler må fasene på hver sikringsdel laskes sammen (leveres ferdig montert fra fabrikk).

3.3.1Overspenningsvern på lavspenningssidenRENblad 8011 mfl.På alle transformatorer, både i mast og i nettstasjon, som forsyner lavspennings luftnett skal det i forbindelse med nyanlegg og trafoskifte, monteres varistorer (overspenningsavleder) på lavspenningssiden av transformatoren i tillegg til eventuelle tidligere monterte avledere i høyspenningstilførsel. Type avleder, se RENblad 8020 HS og 8021 LS.

Side 17 av 37


Figur 3. Overspenningsavleder på lavspent siden av transformator

3.3.2Nettstasjonsovervåkning og AMSNettstasjoner skal ha nettstasjonsovervåkning for å dekke forskrift om elektriske forsyningsanlegg § 5-2. Utførelsen gjøres etter RENblad 6025 der SN skal følge prinsippskisse RT3 (jfr. RENblad 6025 kap. 4.1.3.3). For Skagerak Nett skal slik overvåkning innføres for:

Alle nye nettstasjoner Endret nettstasjoner. Gjelder ved utskiftning av vesentlige komponenter som

bygning, transformator, LS-tavle og nullpunktsikring Utvidelse av underliggende LS-nett. Gjelder ved etablering av nye

stikkledninger eller matekabler

For IT-nett overvåkes jordfeil og avbrudd av nettanalysator. I tillegg skal nullpunktssikringen overvåkes.

I TN-nett skal jordfeil bli utkoblet av overstrømsvern.

En AMS konsentrator med IO-modul (Aidon) skal være installert i nettstasjoner med overvåkning og AMS datainnsamling. Rapportering av overvåkete parametere i nettstasjon blir sent til konsentratoren som sørger for kommunikasjon inn til sentral server og videre rapportering til driftssentral. Konsentrator skal installeres i AMS-rom eller i AMS-skap med egen tilgang på utsiden av nettstasjonen med "blå nøkkel".

3.4 Frittstående nettstasjonerType nettstasjon og bestykning velges ut fra transformatorstørrelse og antall avganger. Dette skal være ivaretatt gjennom leverandørens prosjekterings- og bestillingsverktøy. (NESPRO)

Utvendig og innvendig betjente: RENblad 6000, 6020 mfl (prefabrikkerte nettstasjoner)

Side 18 av 37


Bryteranlegg i frittstående nettstasjoner skal være utstyrt med lysbueslukker. I tettbygde strøk skal også lysbuesikker kabelromavdekning for bryteranlegg benyttes.

Alle frittstående nettstasjoner skal leveres med AMS rom Størrelsen på nettstasjon skal vurderes ut ifra kjente / sannsynlige utvidelser Ved nettstasjoner med transformatorstørrelse inntil 315 kVA benyttes utvendig

betjent nettstasjon. Ved nettstasjoner med transformatorstørrelse over 315 kVA benyttes innvendig

betjent nettstasjon. Det skal være avsatt plass til utvidelse med alternativ transformator med minimum 1250 kVA kapasitet

For transformatorstørrelser mindre eller lik 315 kVA/ 12 kV og 500 kVA/ 24 kV benyttes sikringsbryter og sikring

For transformatorstørrelse over 315 kVA/12 kV og 500 kVA/ 24 kV benyttes effektbryter

3.5 Nettstasjoner i byggNettstasjon i bygg skal ligge på gatenivå og ha dør direkte ut i det fri for adkomst og transformatorskifting. RENblad 6000 og RENblad 6002 (figur 1-RT6040 Løsning A og B) mfl. Der rom er stilt til rådighet for Skagerak Nett AS skal dører og ventilasjonsrister, inklusive montering, bekostes av utbygger. Skagerak Nett AS bestemmer utforming av nettstasjon (dimensjonering, plassering mm). For beregning og dimensjonering av ventilasjon og trykkavlastning benyttes RENblad 6018.

Byggherre leverer og bekoster lavspenningsskinner eller kabel inn i nettstasjonen frem til transformator eller lavspenningstavle, og sørger for og bekoster nødvendig branntetting av vegg-gjennomføring. Ved direkte tilkobling til transformator må det benyttes strømskinner, dobbeltisolerte enlederkabler eller enlederkabler kortslutningssikkert forlagt. Fra skinneanlegg til lavspenningsgjennomføringer på transformator benyttes dobbeltisolert koblingskabel eller fleksibler.

Nye bryteranlegg skal være utstyrt med lysbueslukker. I tillegg skal en risikovurdering av lysbue-utblåsning skal gjøres for installasjonen, og lysbuesikker kabelromsavdekninger skal benyttes ved risiko for skade på tredjepart.

For transformatorstørrelser mindre eller lik 315 kVA/ 12 kV og 500 kVA/ 24 kV benyttes sikringslastbryter.

For transformatorstørrelse lik 500 kVA og større benyttes effektbryter.

3.6 Nettstasjon med delt driftFor høyspentmålte kunder kan det være aktuelt med nettstasjoner med delt drift. Høyspent kunden skal fortrinnsvis eie og drifte nettstasjonsbygget. Kun SN skal ha tilgang til avgrenset rom for sitt høyspent anlegg, Høyspent rommet skal være stort nok til at SN minimum kan sette inn et 4-felts koblingsanlegg. Det er også krav til AMS-rom/skap med tilgang fra utsiden av nettstasjonen.

Side 19 av 37


Lavspentforsyning for driftsutstyr tas fra kundes lavspente anlegg. Ved behov for større effekt på lavspent forsyningen til andre formål (f.eks. varme) må det opprettes et kundepunkt i nettstasjon.

SNs koblingsanlegg skal fortrinnsvis være et 3-felts lastbryter anlegg med ringforbindelse og egen radial avgang for høyspent kunden. Hvis høyspent kunden etableres med avtale om fleksibelt forbruk skal avgangen til kunden bestykkes med fjernstyrt utkobling.

Se ellers avsnitt 6.2.2 Error: Reference source not foundfor krav til kundens høyspente anlegg

3.7 Transformatorarrangement med betjeningsplattformRENblad 6000, 6012, 6050, 6015

NB! Det skal ikke bygges nye transformatorarrangement i mast.

Ved nedbygging av mastetransformatorer er det valgt to løsninger for å tilfredsstille forskriftene. I begge tilfelle skal det benyttes AUS bøyle og TF klemmer.

1. Nettstasjon med sikringsbryter settes på bakken. Høyspentkabel festes med TF klemmer til HS linje, kabelen tilkobles så sikringsbryteren i nettstasjon. Fra sikringsbryter brukes igjen høyspentkabel for tilkobling på trafoklemmene til transformatoren i mast.

2. Den andre løsningen er med TPC transformator (med sikringer under lokk) i mast. Det skal monteres lastbryter med avledere på transformator i mast, alternativt kan separate avledere montert på egen travers. Lavspenttilførsel føres ned til LS kabelskap plassert på stolpe. Kabelkanal med plass til 6 stk. LS kabler (17-42 mm) skal benyttes, disse må tettes i toppen. I LS kabelskap skal det monteres nullpunktsikring og NSO-modul med nettanalysator.

3.8 Fordelingstransformatorer

3.8.1Belastningsgrad transformatorerTransformatorer skiftes normalt ikke før ved ca. 20 % overlast (vinter) eller ved 100 % last = merkelast (sommer). Ved nybygging (for eksempel nye boligfelt) skal transformator dimensjoneres for ca. 70 % lastuttak. Tilkobling og vern dimensjoneres etter ventet overlast.

3.8.2Størrelse, trinn og koblingsgrupperSN skal benytte følgende transformatorstørrelser: 100, 200, 315, 500, 800, 1000, 1250, 1600, 2000 kVA Disse kan være mulig å omkoble. Omkoblebare trafoer velges alltid i områder der det er planer for overgang til 24kV.

Spenning primær

Spenning sekundær

Maks Ytelse

Trinn Koblingsgruppe

Side 20 av 37


11000 240 V 1250 kVA +2-4x2,5 % Kobling Yyn011000 415 V 2000 kVA +2-4x2,5 % Kobling Dyn1122000 240 V 1250 kVA +2-4x2,5 % Kobling Yyn022000 415 V 2000 kVA +2-4x2,5 % Kobling Dyn11

Samtlige transformatorer leveres med pluggbare høyspenningstilkoplinger og tilkoplingsklemmer med tildekkingshetter på lavspenningssiden. For transformatorer med ytelse på 1000 kVA eller høyere er det tilkoblingsfaner på lavspentsiden. Transformatorer til og med 200 kVA skal være varmegalvaniserte. Større transformatorer skal være Epoxymalt (315 kVA og større). Transformatorer som settes inn i plassbygde nettstasjoner og nettstasjoner i bygg skal ha hjul påmontert. 2000 kVA transformatorer begrenset til bruk for bedriftskunder som forsynes direkte via skinnepakke. Transformatorens oljevolum skal ikke overstige 1000 liter.

I mastearrangement benyttes overgangsisolatorer, på pluggbare høyspenningstilkoblinger. Ved lavspenningstilkopling benyttes klemmer og tildekkingshetter, skru- eller presskabelsko.

Transformatorer med uvanlig spenning, koblingsgruppe eller ytelse (inklusiv eventuell reserve) eies og bekostes av kunde.

RENblad 6017 benyttes vedr. maks kortslutningsstrøm på 50 kA 230 V og 30 kA 400 V. Disse er i henhold til en anbefaling, ikke noe krav. Hvert enkelt tilfelle må vurderes i henhold til maks kortslutningsstrøm, og vern, sikringer og komponentvalg justeres deretter.

NB! Parallellkoblede transformatorer skal normalt ikke benyttes. Dersom det skal settes opp parallellkobling, må ikke transformatorer som har koblingsgruppe Dyn11 eller Dyn5 for 240 V parallellkobles i nettstasjon eller gjennom lavspenningsnettet, verken kortvarig eller kontinuerlig, med transformator med koblingsgruppe Yyn0 eller Dd0 for 240 V.

3.8.3Treviklingstransformatorer 3-viklingstransformator er ment som en midlertidig løsning i områder som får 2 forskjellige driftsspenninger inntil ombygging av bestående nett til 400V gjennomføres. Maksimal transformatorstørrelse på treviklingstransformatorer er 1250 kVA

Samtlige transformatorer leveres med pluggbare høyspenningstilkoplinger og tilkoplingsklemmer med tildekkingshetter på lavspenningssiden.

Normal koblingsgruppe Dyn11yn11, disse kan være omkoblingsbare.

Hver av lavspentviklingene skal hver for seg kunne belastes 100 % i henhold til transformatorens merkeverdi, for eksempel:

Ytelse 315 kVA/315 kVA/315 kVA Maks last 400 V: 315 kVA

Side 21 av 37


Maks last 230 V: 315 kVA Sum last 230 V og 400 V = maks 315 kVA

3.9 Transformators høyspenningssikring/–relévern og lavspenningstilkoblinger

Sikringsbrytere med høyspentsikringer skal bare brukes på transformatorer opptil 500 kVA. Dimensjonering av høyspentsikringer skal gjøres i henhold til transformator kapasiteten og sikring leverandørens anbefaling.

NB! VED SIKRINGSBRUDD SKAL ALLE 3 SIKRINGER SKIFTES SAMTIDIG. Alle sikringene som skiftes ut, skrotes (knuses eller merkes defekt).

For transformator ytelser over 500 kVA skal effektbryter med relevern brukes. Relevern skal stilles inn i henhold til trafostørrelse og leverandørs anvisning. Skagerak Nett anser releets hovedfunksjon som kortslutningsvern, men kan i fleste tilfeller også ha overbelastningsbeskyttelse i tillegg. Releet skal stilles inn i henhold til trafostørrelse og leverandørs anvisning. For å sørge for at vernet ikke løser ut for tidlig, må man sjekke om man må endre den releinnstillingen som er satt av leverandøren. Tabell i betjeningsveiledningen fra leverandør over reléinnstillinger er som regel basert på at vern skal tjene som overbelastningsbeskyttelse med utløsing etter ca. 80 sek ved 20 % overlast.

Ved valg av tverrsnitt på transformatorkabler skal tabellen nedenfor som er basert på RENblad 6020 kap. 8 Vedlegg 3 Hovedkabler (halogenfrie) fra transformator. Dersom det senere blir nødvendig å øke antall kabler på lavspenningssiden av transformatoren, må det passes på at alle kablene på samme fase er så like (lange) som mulig, og at alle kabelskoene på samme fase er presset på samme tid med samme kabelpresse. Ved forsterking fornyes en eller to faser og bestående ledere flyttes over til de andre fasene.

Ved montasje av omkoblebar transformator 230 / 400 V, Δ- koplet, i 230 V IT- nett, skal nøytralpunktsavleder tilkobles en av lavspenningsfasene, fortrinnsvis fasen merket c (som er lasket sammen med gjennomføringen b1). For 3-viklingstransformator er fasen merket w.

PEN-leder for transformatorer dimensjoneres likt som faseledere.

Transformator – størrelseSpennin

g-Tverrsni

tt

50kVA

100kVA

200kVA

315kVA

500kVA

630kVA

800kVA

1000kVA

1250kVA

1600kVA

2000 kVA

HS Strøm (A)

12 kV 3 5 11 17 26 33 42 53 66 84 10524 kV 1 3 5 8 13 17 21 26 33 42 52

HS Sikr (A) 12 kV 16 16 25 40 IS** IS** IS** IS** IS** IS** IS**24 kV 10 10 16 25 IS** IS** IS** IS** IS** IS** IS**

HS Tverrsnitt

forbindelse (A)

Al 3x1x50mm² 3x1x95mm2*Cu 3x1x25mm² 3x1x50mm2*

LS Strøm (A)

415 V 70 139 279 439 696 877 1114 1393 1741 2229 2786240 V 12 240 482 759 1204 1517 1927 2408 3011 3854 IA

Side 22 av 37


0LS

Tverrsnitt forbindelse

transf.-tavle, samt

PEN

415 VCu

1x50

1x50

1x95 1x240 2x240

1x300

2x240

2x300

1x400

2x240

2x300

2x400

3x240

2x300

2x400

Skinner

3x2403x3002x400

Skinner

4x2403x3003x400

Skinner

5x2404x3004x400

240 VCu

1x95

1x95

1x240

2x240 2x240

3x240

3x300

2x400

4x240

3x300

3x400

4x240

4x300

3x400

Skinner

6x2405x3004x400

Skinner

6x3005x400

IA

*Høyspenningskabel fra HS bryter til transformator skal være halogenfri og enten 50 mm2 Al eller 25 mm2 Cu. Ved bruk av effektbryter som overstrømsvern av kabel skal det anvendes 3x1x95Al, hvis ikke leverandør kan dokumentere at effektbryter løsningen også beskytter 50 mm2 Al eller 25 mm2 Cu.

** Ikke standard, trafobryter med rele skal benyttes (effektbryter) for transformatorer.

3.10 Standard spenning ved idriftsettelse av nettstasjon

3.10.1 Fasing mot bestående nett (lavspenning) Spenningen på transformatorens lavspenningsside og dreieretning (dreieretning både før og etter en ombygging), skal alltid måles før det settes spenning på utgående kabler fra en nettstasjon. Dreieretningen skal måles før idriftsetting av nye nettstasjoner, og merkes i henhold til driftsmerking distribusjonsnett.

Ved idriftsettelse av nettstasjon skal transformator trinnes slik at utgangsspenning i nettstasjon ved tomgang er mellom hhv 405-415 V eller 236- 244 V. I tillegg skal spenningen hos kundene tilknyttet trafoen ved etablering av nytt nett være nominell spenning, 230/400 V, +/- 6 %.

NB! Kun transformatorkretser med samme klokkeposisjon på koblingsgruppene må sammenkobles.

Ved fasing av transformatorer mot annen transformatorkrets ved 230V IT anlegg, bør metoden med å kortslutte nøytralpunktsavleder på transformatorene før fasing ikke benyttes. Dette gjelder spesielt der ∆- koplet transformator skal fases mot annen transformator. Det måles ut med voltmeter hvilken fase på de to transformatorkretsene som har minst spenningsforskjell kretsene i mellom. Disse to fasene forbindes, og det måles deretter ut hvilke andre faser som er i fase med hverandre.

3.10.2 Fasing mot bestående nett (høyspenning)Ved fasing skal benyttes normert godkjent faseutstyr. Det er ikke tillatt å fase med høyspenning og tilhørende faseutstyr på åpne ender i kabelgrøft, eller ikke ferdig montert kabel i koblingsanlegg i nettstasjon.

Side 23 av 37


3.11 Arbeid under spenning (AUS)AUS skal være første valget når nett planlegges og arbeidet skal utføres. Arbeidsmetoder er ikke beskrevet i denne byggestandarden, men det henvises til RENblad 1701 og 2011.

4. LAVSPENT NETT 4.1 Belastningsgrad lavspenningLavspentnett dimensjoneres utfra kortslutningsytelse og krav til spenningskvalitet og sikker utkobling. Dette beskrives i avsnitt 4.7. Tverrsnitt velges utfra standard materiell. Økonomisk tverrsnitt benyttes når kravene i 4.7 er oppfylt og man står ovenfor valg mellom tverrsnitt eller antall kabler. Dette er beskrevet i avsnitt 4.8

4.2 Lavspenning nettsystemI lavspenningsnettet benyttes 230 V IT, 1000 V IT eller 400 V TN-C1. Nytt kabelnett bygges som, eller forberedes for, 400 V TN-C. Nye boligområder og næringsområder som krever ny nettstasjon forsynes med 400 V.

Vesentlige utvidelser i etablerte områder med 230V (over 10-12 boenheter) skal vurderes forsynt med 400V. Det kan da benyttes treviklingstransformator i eksisterende nettstasjon, i påvente av ombygging til 400 V. Dersom det opprinnelig er færre enn ca. 10 boenheter som forsynes med 230 V fra nettstasjonen, bør ombygging av bestående anlegg til 400 V vurderes, og 400 V transformator monteres.

Nettselskapet har rett til å endre systemspenning. I så fall skal nettselskapet bekoste nødvendig omlegging av installasjoner, jf. Standard vilkår om tilknytting § 4 - 6. Annen ombygging av installasjoner i næringsbygg til 400V bekostes av anleggseier.

4.3 Kablingsgrad ved reinvesteringPå lavspenningsnett skal det ved ny-/reinvestering legges jordkabelanlegg dersom prosjektet foregår i tettbygde strøk. Tettbygde strøk defineres som:

Alle husgrupper med minst 200 innbyggere Avstand mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter Det tillates naturlige gap i bebyggelsen i forbindelse med parker, veier, dyrket

jord m.m. Avgrensing av tettsteder gjøres uavhengig av kommune- eller fylkesgrenser.

Utenfor tettbygde strøk skal det som hovedregel bygges luftnett.

Dersom det er andre nytteverdier med jordkabelanlegg i forhold til luftnett, eller en tredjepart dekker merkostnaden, kan det avvikes fra hovedregelen beskrevet over. Nytteverdien skal vurderes i alle prosjekter med valget mellom kabelnett og luftnett.

4.4 Lavspent luftnettRENblad 5010, 5011 mflI utenfor tettbygde strøk med vanskelig terreng og mye fjell eller der kabelnett medfører uforholdsmessig store kostnader, vurderes lavspennings luftnett. 1 690 V kan benyttes i spesielle tilfeller, begrunnet ut fra kundens behov

Side 24 av 37


Luftlinjer skal fortrinnsvis strekkes som 1 stk. hengekabel på en stolperekke utover annen fellesføring. Stikkledning skal normalt ikke bygges med luftledning, jfr. RENblad 4100.

Ved omlegging av inntak / stikkledning fra luftstrekk til jordkabel må det sjekkes at stolpe blir riktig bardunert etter at luftstrekk er fjernet. Inntak / stikkledning skal ikke fungere som bardun for øvrige linjer. Alternativ til bardun kan være bruk av streve eller A-mast jfr. RENblad 5010.

Ved oppføring av kabler i stolpe, føres kabelen i kabelkanal langs stolpen som anbefalt i RENblad 5010. Se også bestemmelser for fellesføringer i RENblad 5011. Kabel skal alltid føres i kabelrør/kanal opptil minimum 1,5 meter over bakken. Dersom det oppføres kun en kabel (maks 50 mm2) i stolpen kan det benyttes avstandsspiker. Ved andre tverrsnitt eller flere kabler benyttes avstandsfester med plass til flere kabler. Eksisterende kabler skal legges på nytt felles avstandsfeste når det monteres ny kabel i stolpe. Kabelkanaler skal tettes i toppen. Dette for å hindre at vann renner ned i skap montert på stolpe, og for å hindre at fugler faller ned i disse. Ved stolpeskift (vedlikehold eller fornyelse) skal kabler legges i kabelkanal eller på avstandsklammer.

Lavspent luftlinje (ikke stikkledning) skal normalt forsynes med en TFXP 4x240 Al fra fordelingsskap eller nettstasjon.

4.4.1Materiell og tverrsnittRENblad 8041Ved bygging av luftnett benyttes EX 3x95 mm2 som hovedlinje og EX 3x25 eller 3x50 mm2 som stikkledning. EX 4-leder benyttes kun ved 415 TN-C. EX 2-leder benyttes ikke.

Barduner skal ha bardunisolator, uansett type linje (belagt eller blank). Ved bardunbolter i fjell, se egen prosedyre i Losen (HMS arbeidsinstruks- Prosedyre- innfesting og materialvalg ved etablering av bardunbolter i fjell 11113).

4.5 Lavspennings kabelnettNytt lavspennings fordelingsnett bygges normalt som radielt kabelnett. I nett med stort innslag av næringsvirksomhet eller andre områder med krav om høy leveringssikkerhet, vurderes nettet bygget ut som ringnett (primært i bysentrum). Ved reinvesteringer bør det normalt ikke graves egen grøft for bare lavspenningskabler for å oppnå dette, da grøftekostnader i by sentrum normalt er større enn nytteverdi hensyn tatt til evt. fremtidig KILE kostnad på dette spenningsnivå. Fordelingsskap eid av SN skal ikke plasseres på boligvegg, da erfaringer viser at vegg bak skap råtner.

For legging av kabel, grunne kabelgrøfter og sjøkabel anlegg, se avsnitt 2.4

4.5.1Materiell og tverrsnittRENblad 8041.

Side 25 av 37


TFXP: 4x 50 mm² Al, 4x 95 mm² Al, 4x 240 mm² Al, kun Elverkskabel.

Som hovedkabel benyttes kun 240 mm². Ved skjøting av 4 leder med 3 leder + jord skjøtes faselederne innbyrdes og jordtråder (skjerm) skjøtes med PEN leder.

4.6 Fordelingsskap - bestykningTilkoblinger i fordelingskap skal gjøres etter hva slags kundegruppe som ligger i nettet.

I nett med næringsvirksomhet benyttes lastbrytere på samtlige matekabler i fordelingskap

I nett med bolig-/ jordbrukslast benyttes lastbrytere kun på utgående kabel, og direktetilkobling på innkommende kabel

På øvrige fordelingskabler benyttes lastbryter på utgående fordelingskabler der disse forsyner flere fordelingsskap, og direktetilkoblingsmodul på innkommende kabel

Sikringsmoduler skal benyttes på flg. steder: Samtlige stikkledningskabler, når kortslutningsvern funksjonen ivaretas av

kabelfordelingsskapet For luftlinje som forsynes fra kabelskap Byggestrømskap som tilkobles en avgang før kabel legges inn i bygget

Ved dimensjonering av fordelingsskap skal det settes av plass til minimum en ekstra sikringsmodul (5 cm).

Det skal monteres snømarkør på alle frittstående kabelfordelingsskap.

Det skal ikke benyttes krympeskritt på kabler i skap. Krympeskritt på kabel skal risiko vurderes i forhold til vanninntrenging. Olje- og massekabel skal ha krympeskritt/-slange. Dette er et unntak fra REN anbefaling.

Jordleder som tilkobles fordelingsskap skal være isolert den siste meteren inn i skapet (50 mm² gul/grønn).

4.6.1Fordeling fra stolpeNår nye tilknytninger, eller omlegging fra luftlinje til jordkabel skal utføres, og disse skal tilknyttes luftlinje skal det ved første anledning plasseres et fordelingsskap ved stolpe dersom sannsynligheten for ytterligere tilknytninger er tilstede. Skapstørrelsen vil avhenge av hva som kan komme av ytterligere tilknytninger innen rimelig tid. Fra luftlinje til fordelingsskap kan TFXP 4x95 Al eller TFXP 4x240 Al benyttes avhengig av sannsynlig antall tilknytninger og belastning.

Ved montering av SLKU/KSE skap (skap for montering på stolpe) skal det benyttes K95 (ABB Fastline) for tilkobling av innkommende kabel. Det skal ikke monteres større skap på stolpe enn 350 mm, og matekabel skal være TFXP 4x95 mm². Utvendig merking av skap skal ha driftsmerking (LS …) plassert i den øverste utsparingen. Det er kun tillatt å benytte vedtatt merkesystem, se merkestandard. Ved behov for større fordelingsskap, eller større tilførsel skal skapet plasseres frittstående med avstand fra

Side 26 av 37


stolpe (avstand fra stolpe må være så stor at det ikke er mulig å falle fra stolpe og ned på skap, minimum 1,5m).

For kabel tilkoblet luftnett skal det normalt (iflg. NEK 399) ikke monteres sikringer på stolpe der kabel tilkobles. Det skal fortrinnsvis plasseres skap på stolpe eller frittstående skap ved stolpe som beskrevet over. Unntaksvis kan det benyttes stolpesikringer for inntil 1 kabel som tilkobles luftnett. Dette avgjøres av SN, men da skal sannsynligheten for ytterligere tilknytninger fra stolpe være svært liten. Uisolert jordtråd skal legges i stikkledningsgrøft i disse tilfeller. Ved ytterligere behov for tilkobling av kabel til luftnett i samme stolpe skal løsningen utbedres/endres med etablering av stolpeskap eller frittstående skap slik at kravet overholdes.

4.7 Dimensjonering av lavspentnett og nødvendig nettstyrke

4.7.1Dimensjonering av kortslutningssikringerVed valg av sikringsstørrelse for kortslutningsvern må det tas hensyn til kabeltverrsnitt og kortslutningsstrømmen i leveringspunktet. Beregning og dokumentasjon er påkrevet.

Kortslutningsstrøm (Ik2min) ved inntak må minimum være 5 ganger foranliggende kortslutningsvernets sikringsstørrelse. Med foranliggende kortslutningsvern så er det ment sikring i mast (stolpesikring), kabelskap eller nettstasjon.

4.7.2SpenningsfallNår nye anlegg eller eksisterende som er fornyet/forsterket settes i drift, så skal spenningsfallet ikke være større enn 5 % av nominell spenning (må innfris).

4.7.3Spenningssprang og flimmerintensitetFor å sikre at start av alminnelige husholdningsapparater ikke forårsaker spenningssprang eller flimmerintensitet, utover det som er definert i "Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystem", er det etablert følgende anbefaling for dimensjonering av forsyning til husholdningskunder:

Anbefalt kortslutningsytelse i husholdningskundens tilkoblingspunkt (Ik2min)

For nye anlegg og eksisterende anlegg som kun fornyes/forsterkes av Skagerak Nett AS*

≥ 950 A for 230 V IT≥ 800 A for 400 V TN

Normalt for nye anlegg, tilstrebes hvis eksisterende anlegg fornyes / forsterkes.

500 – 950 A Aksepteres hvis nettkundens behov dekkes og en høyere ytelse krever betydelige investeringer.

< 500 A Kan aksepteres hvis nettkundens behov dekkes og en høyere ytelse krever urimelige investeringer.

Saksbehandler legger inn et notat i ELsmart-

Side 27 av 37


meldingen hvor begrensninger spesifiseres.*I tilfeller hvor ekstern utbygger skal bekoste utbyggingen (anleggsbidrag) vil leveringsvilkår og forskrifter måtte følges. Ekstern kunde kan ikke pålegges å betale ekstrakostnader knyttet til økte kortslutningsverdier.

For andre nettkunder enn husholdning vurderes tilstrekkelig kortslutningsytelse individuelt. Nivået avhenger av kundens behov og styrke til omliggende nett. Kortslutningsytelsen kan være lav (IK2min < 500A) for spesielle anlegg som gatelys, fyrlykter, m.m.

I tabellen under er det illustrert hva normal dimensjonering av kortslutningsytelse betyr for lavspentnettets utstrekning (i meter). Dvs. utstrekning bør ikke overstige verdiene i tabellen, da det vil gi for svake nett.

Systemspenning(V)

Transformator merkeytelse(kVA)

Matekabel(TFXP 4x240 Al)Lengde(m)

Stikkledning(TFXP 4x50 Al)Lengde(m)

Ik2min(kA)

230 200 380 30 1,1

230 315 430 30 1,1

230 500 440 30 1,1

400 200 1180 30 0,8

400 315 1190 30 0,8

400 500 1230 30 0,8Tabell 1. Dimensjonering av LS nett med TFXP4x50Al

Systemspenning(V)

Transformator merkeytelse(kVA)

Matekabel(3-4x95 EX)Lengde(m)

Ik2min(kA)

230 200 130 1,1

230 315 135 1,1

230 500 140 1,1

400 200 450 0,8

400 315 465 0,8

400 500 487 0,8Tabell 2. Dimensjonering av LS nett med 3-4x95EX

Side 28 av 37


4.8 Optimalt tverrsnitt / antall forbindelserVed valg mellom løsninger som alle tilfredsstiller de tekniske kriteriene (4.7.2 - 4.7.3) bør en sikte mot økonomisk optimalt tverrsnitt / antall forbindelser.

Optimale strømtettheter er beregnet basert på følgende forutsetninger; ingen årlig lastendring, representative brukstider for tap2, Skagerak Netts avkastningskrav samt forventninger for investeringskostnader, tapskostnader og økonomisk levetid3. Det er ikke tatt hensyn til ekstrakostnaden som uttak av en ekstra enhet påfører total systemet (f.eks. 1 kW mer last eller tap).

Økonomisk optimalt tverrsnitt eller optimalt antall forbindelser inn mot et område fastsettes ved å ta utgangspunkt i strømmen som skal overføres, og føringene fra følgende tabell:

Optimal strømtetthet for maksimal last (A/mm2)

Brukes ved

0,6 Valg av kabeltverrsnitt for alm. forsyning.

0,7 Valg av antall TFXP 240 mm2 Al kabler for alm. forsyningValg av luftledningstverrsnitt for alm. forsyning

0,8 Valg av stikkledningstverrsnitt for alm. forsyning

+ 0,1-0,2 Justering av optimal strømtetthet fra alm. forsyning til hytter og hyttefelt med reduserte brukstider. En økning på 0,1 er representativ for moderne hytter med innlagt vann mens en økning på 0,2 er representativ for enkle hytter.

Det skal korrigeres for avvikende forutsetninger. Ved en planlagt lastøking, så bør anlegget dimensjoneres etter en lavere strømtetthet. Hvor mye lavere avhenger av lastøkingen som forventes og hvor lenge det er til denne kommer.

Ved sterkt avvikende brukstider for tap så må det beregnes nye optimale strømtettheter. Økt brukstid for tap gir redusert optimal strømtetthet.

2 For fordeling til alminnelig forsyning er det benyttet en brukstid for tap på 2300 t, og for stikkledninger til alminnelig forsyning er det benyttet en brukstid for tap på 1400 t. Verdiene stammer fra Planbok for kraftnett. Brukstider for tap for hytter og hyttefelt (moderne hytter med innlagt vann, m.m.) er konservativt anslått til å være 25 % lavere enn tilsvarende for alminnelig forsyning. 3 Levetiden er 20 % kortere enn nivået fra LCC analysene i 2011, og Skagerak Netts reelle avkastningskrav ble revidert våren 2012.

Side 29 av 37


5. KUNDETILKNYTNING- FRA STIKKLEDNING OG FREM TIL KUNDENS INSTALLASJON

5.1 Hovedregler ved tilknytning av kundeNEK 399 og RENblad 4100 gjelder ved tilkobling av nye kunder og ved større endringer i installasjonen. Bestemmelsene gjelder for fritidsboliger, eneboliger, flermannsboliger, rekkehus og blokker. De gjelder ikke for næringsbygg.

Ved mindre endringer i installasjonen, eller kun ved bytte fra luftstrekk til jordkabel er man fritatt fra å følge NEK 399 (RENblad 4100).

Unntak fra NEK 399 beskrives i avsnitt 5.4 og hvilke valg man da står ovenfor. Avsnitt 5.5 oppsummerer hvordan man tilknytter i hht. NEK 399, med spesiell oppmerksomhet på de områder der Skageraks standard avviker fra RENs anbefalinger.

5.2 Behandling av meldinger, lavspenningsinstallasjonerVed behandling av Elsmart-meldinger for lavspentinstallasjoner skal nettselskapet oppgi:

Nettsystem Ikmaks og Ikmin i kA samt cos φ Jordfeilstrøm for IT-nett Type kortslutningsvern og merkeverdi for kortslutningsvern i kabelskap.

Standard kortslutningsvern er høyeffektsikring Om det skal legges uisolert jordleder i grøft ved kabelnett

5.3 Stikkledning; dimensjonering og forlegningDet leveres som hovedregel en stikkledning til hvert gårds- og bruksnummer.

For utførelse av stikkledning gjelder RENblad 4100 Lavspenningsnett- Kundetilknytning- Boliginstallasjon/Fritidsbolig- Utførelse, samt RENblad 9000 LS Kabelforlegging for stikkledning/inntakskabel. RENbladene oppfyller kravene i NEK 399-1:2014 som beskriver tilknytning av boligbygg til distribusjonsnettet. For nye boliger gjelder NEK 399 fullt ut i henhold til NEK400.

5.3.1Dimensjonering av stikkledningUtgangspunktet for dimensjonering er forventet last ved idriftsettelse og eventuell sikker kunnskap om fremtidige lastendringer, og tilfredsstillende spenningsfall og Ik2pmin verdi. Se for øvrig avsnitt 4.7 om dimensjonering av lavspentnett.

5.3.2ForlegningKabel skal forlegges iht. RENblad 4100 og 9000.

Det skal benyttes dekkbord over stikkledning i tettbebygd strøk, alternativt kan godkjent rør (type SN8 se RENblad 9010) benyttes. SN aksepterer at det minimum benyttes 75 mm rør i stikkledningsgrøft der TFXP 4 x50 Al kabel benyttes. Større kabler legges i 110mm rør eller større. Dette gjelder hovedgrøft der stikkledning legges sammen med matekabler (ofte veigrunn).

Side 30 av 37


Rør i vegg skal være minimum 75 mm kraftrør (rødt).

I tilfeller der kabel av forskjellige grunner er for kort ved endelig forlegning inn til målepunkt, skjøtes kabel av el-entreprenør for byggherres regning.

For enkel stikkledning fra luftnett uten stolpe-/kabelskap brukes dobbelt isolert kabel i rør, og ingen uisolert jordtråd. Kabelen skal isoleres bort fra jordpotensiale i begge ender.

Fra stolpe-/kabelskap på fjell legges stikkledning i rør hele veien. En separat uisolert jordleder legges sammen med røret, men jordlederen skal legges ved siden av selve røret. Både rør med kabel og jordleder støpes over der de ligger på fjell. Jordlederen knyttes sammen med jordingen tilhørende installasjonen slik det er fastsatt i NEK 399. Ringjord ved stolpeskap etableres der berøringspenning uten ringjord overstiger 75 V. Dersom det ikke etableres ringjord skal overgangsmotstanden dokumenteres. Ringjord skal støpes til fjellet på samme måte som kabelrør og jordleder.

5.4 Unntak fra NEK 399NEK 399 (og REN 4100) gjelder i utgangpunktet for alle nyanlegg (se avsnitt 5.5). Ved unntak fra NEK399 skal alle aktuelle tiltak fremlegges og godkjennes av netteier.

Ved mindre endringer i installasjonen, eller ved bytte fra luftstrekk til jordkabel der man ikke ønsker følge NEK 399, må unntak dokumenteres i installatørens samsvarserklæring. Nærmere beskrivelse er gitt av DSB i Elsikkerhet 86 og i avsnittet nedenfor.

Stikkledning som tilkobles luftnett skal ha stolpesikring selv om ikke NEK 399 følges.

Kortslutningssikring for kunden skal til enhver tid være tilgjengelig for SN. Der det ikke er egnet for inntaksskap (hovedtavle) kan hovedsikringer til anlegget plasseres i allment tilgjengelige rom (aksepteres ved boligblokk og næringsvirksomhet mfl). Plassering av hovedtavle/tilknytningsskap og utførelse av stikkledning må godkjennes av netteier.

Felles tilknytningspunkt kan benyttes i næringsbygg med flere leietagere, jfr. kontrollforskriften § 14-3. Dette må godkjennes av netteier i hvert tilfelle..

5.4.1Ved mindre endringer i installasjonenFor full utnyttelse av metodene i normen NEK 399 må all infrastruktur samles i grensesnittet, noe som en har mulighet til under etableringsfasen ved nye installasjoner. Prinsippet i normen bør også benyttes ved ombygging av elektriske installasjoner i bolig hvor det utføres totalrehabilitering, inkludert etablering av ny stikkledning i koordinering med andre infrastruktur eiere.

Ved rehabilitering av bolig må det gjøres en totalvurdering i hvert enkelt tilfelle om det må etableres nytt tilknytningsskap utendørs eller etasjefordelere i boligblokker. Dersom hele det elektriske anlegget skal bygges nytt vil krav til elsikkerhet i gjeldende

Side 31 av 37


NEK 400, og derfor også NEK 399, komme til anvendelse. Dersom bare deler av anlegget byttes ut må totalvurderingen avgjøre om det er relevant å endre. Dette må sees i sammenheng med krav fra andre myndigheter samt privatrettslige krav fra SN. Valgt løsning må dokumenteres. Hvis kunden selv ønsker det kan selvfølgelig NEK 399 anvendes.

5.4.2 Inntak ved kabling av luftnett, bestemt av SNVed fornyelse gis kunde tilbud om følgende alternativer:

1. Skagerak Nett setter kortslutningssikringer i sitt skap, legger kabel opp utvendig på vegg og kobler kabel sammen med bestående inntakskabel.

2. Kunden sørger for legging innvending frem til bestående sikringsskap. Annet innvendig tverrsnitt enn 50 mm² Al og eventuelt skjøting bekostes av kunden. (Skageraks besparelse ved alternativ b i forhold til pkt. a, gjennomsnittlig kr 6000,- kan godskrives kunden).

5.5 Skageraks praktisering av NEK 399 og REN 4100Dette kapitlet omtaler Skageraks standard i de tilfeller der NEK399 og REN 4100 gjelder (i hovedsak nye tilknytninger). Tabellen i slutten av avsnittet gir en oversikt over hvor det er avvik mellom RENs anbefaling og Skageraks standard, eller der REN angir flere muligheter og Skagerak har valgt ett prinsipp.

5.5.1Eneboliger og frittliggende fritidsboligerRENblad 4100 Lavspenningsnett – Kundetilknytning – boliginstallasjon

Eneboligprinsippet følges som hovedregel. Det vil si en kortslutningssikret stikkledning per bolig/boenhet og tilknytningsskap. Ved eneboliger med hybel eller andre utleieformål, der felles leveringspunkt ikke er tilgjengelig til enhver tid, må kortslutningssikringer for hver kundes inntakskabel plasseres utvendig på grunnmur i skap som er satt opp og eies av byggherre. Byggherrens el-entreprenør sørger for inntakskabel og kortslutningssikring av denne.

For eneboliger tillates unntaksvis sying til ett tilknytningsskap, så lenge det begge tilknytningsskapene tilhørere samme bolig (installasjonen tilhører en eier), typisk utomhus (garasje) eller utleie leilighet/hybel som er en del av boligen. Syingen av kabel mellom tilknytningsskap må dokumenteres i Trimble. Dette unntaket tillates kun ved særlig vanskelige grunner til og ikke kunne legge en stikkledning per tilknytningsskap.

5.5.2Rekkehus og vertikaldelte flermannsboligerRENblad 4100 Lavspenningsnett – Kundetilknytning - boliginstallasjon

Eneboligprinsippet følges som hovedregel også her. Det vil si en kortslutningssikret stikkledning per bolig/boenhet og tilknytningsskap. Utbygger setter normalt opp utvendig inntaksskap. Hybel eller andre utleieformål skal ha tilgjengelig leveringspunkt for Skagerak Nett.

Side 32 av 37


Alternativt kan blokkprinsippet benyttes med en stikkledning til tilknytningsskap med hovedfordeling til hver boenhet. Forutsetningen er da at et sameie eller borettslag tar eieransvar for den interne fordelingen fra hovedfordelingen til hver boenhet. Sying mellom boenheter tillates ikke.

El-entreprenør sørger for at inntakskabler er lagt, merket og kortslutningsikret før tilkopling skal utføres..

5.5.3Flermannsbolig, boligblokk og næringsvirksomhet (forretningsgård)

Blokkprinsippet benyttes og SN leverer en kostslutningssikret stikkledning til hvert gårds- og bruksnummer eller frittstående bygning. Gårdeier(e) sørger for den interne fordeling, jf. § 433.2 i NEK 400:2010. Felles tilknytningspunkt må godkjennes av netteier i hvert tilfelle.

Ved nyanlegg og utvidelse av eksisterende inntak med overstrømsvern over 1250A skal det fortrinnsvis benyttes prefabrikkerte skinnepakker ved overføring mellom SN og kunde. Det forutsettes da at traforom er integrert i bygg, med direkte føringsvei til kundes hovedtavle. Kapittel i REN4100 Valg av løsning

REN Skagerak Nett (SN)Forsyning fra kabelnett via kabel

Standard løsning i nettselskapet

Enebolig

Enebolig med utleie - standard

Risikovurdering av KV/OV. Ett tilknytningsskap, beregnet for 2 målere, kan benyttes.

Enebolig med utleie - sying Det anbefales kun å sy videre til ett tilknytningsskap

SN tillater sying videre til ett tilknytningsskap, under forutsetning at begge skap betraktes som en del av boligen. Ringjord tilkobles skapet med maks 1 m. avstand.

Enebolig – med forsyning utomhus

Det må gjøres en risikovurdering ved bruk av KV/OV vern i tilknytningsskap

SN tillater sying videre til ett tilknytningsskap, under forutsetning at begge skap betraktes som en del av boligen. Ringjord tilkobles skapet med maks 1 m. avstand.

Rekkehus Det anbefales ikke å bruke sying Etablere frittstående tilknytningsskap for hver enhet. Alternativ ved en stikkledning, det skal etableres skap som hovedfordeling til tilknytningsskap. Blokkprinsippet benyttes! Det tillates ikke sying

Flermannsbolig Det anbefales å bruke frittstående skap Etablere skap som hovedfordeling til tilknytningsskap. Blokkprinsippet benyttes!

Forsyning fra luft via kabelskap

Samme kommentarer som fra kabelnett, pluss følgende:

Side 33 av 37


EneboligHusk etablering av jording i grøft som tilkobles tilknytningsskap.

Forsyning fra luftnett legges ned til skap og kabel fremføres. Jord fra luftnett fremlegges til tilknytningsskap og termineres.

Enebolig med utleie - standardEnebolig med utleie - syingEnebolig - utomhusRekkehusFlermannsboligForsyning fra luft direkte til tilknytningsskap

Samme kommentarer som fra kabelnett, pluss følgende:

Enebolig Det anbefales å sette opp kabelskap.Enebolig med utleie - syingEnebolig - utomhusForsyning fra luft via husvegg til tilknytningsskapEnebolig Ikke anbefalt løsning. Avvik etter NEK 399,

og må dokumenteres.Unntaksvis løsning. Det skal etableres stolpesikring.

Prinsipp blokk forsyningBlokk Etasjefordeler plasseres i etasjer.Flermannsbolig Etasjefordeler kan plasseres på felles plass

ved små avstander.Enebolig med utleie Etasjefordeler kan plasseres på felles plass

ved små avstander.

6. MÅLING OG AVREGNING6.1 Lavspent måling og avregningKontrollforskriften § 13-1 bokstav h) krever at den enkelte boenhet eller fritidsbolig skal avregnes hver for seg. Netteier kan på forespørsel tilby måling og avregning pr felles inntaksledning når måling og avregning etter § 13-1 bokstav h) gir urimelige merkostnader.

I tillegg gjelder § 6 i standard avtale for tilknytning, ved tvils tilfeller rundt plassering skal tilknytningspunktet godkjennes av netteier..

6.1.1Skagerak Netts rutinerDet etableres lavspent målepunkt hos alle sluttbrukere.

Summasjons- og subtraksjonsmåling benyttes ikke, dette fordi det ikke i tilstrekkelig grad kan sikre måleverdikvaliteten. Ved melding om installasjonsarbeid på anlegg med summasjons- / subtraksjonsmåling skal disse målerarrangement omgjøres og erstattes med måleroppsett som er i henhold til dagens retningslinjer.

Høyspent måling med lavspentavregning kan unntaksvis forekomme der anlegget er av en slik art at det ikke er mulig med lavspentmåling (for eksempel høyspent sekundærside). Avgjøres i hvert enkelt tilfelle.

Side 34 av 37


6.1.2Fellesmåling av sluttkunderNettselskapet vurderer om fellesmåling er i henhold til gjeldende retningslinjer. Hvis etablering av fellesmåling ikke kan godkjennes, begrunnes dette skriftlig.

Fellesmåling forutsetter at sluttbrukere opptrer enhetlig, som én nettkunde. Det skal foreligge samtykke gjennom skriftlig oppsigelse fra alle omfattende nettkunder. Dvs. hvis det skulle være aktuelt at en installasjon med mange anlegg kan få fellesmåling, så må alle nettkunder som har et aktivt kundeforhold si opp skriftlig.

Næringsbyggets eier må stå som ansvarlig nettkunde og inngå forpliktende nettleiekontrakt for det fellesmålte anlegg.

Ved flere transformatorer eller flere spenningsnivå må det etableres en måling pr. tilknytning. Maks transformatorytelse er normalt 1250kVA 230V og 2000kVA 400V. Ønskes det etablert en høyspent fellesmåling for slike tilfeller må kunden eie høyspenningsanlegg, transformatorer og inneha egen anleggskonsesjon. Nettselskapets anlegg avhendes normalt ikke.

6.1.3Overgang til individuell måling og avregningEn overgang til individuell avregning kan godkjennes. I slike tilfeller må nettkunden i det fellesmålte tilknytningspunkt sende en skriftlig oppsigelse eller endring av nettleieforholdet.

El-entreprenør sender standard meldeskjema, vedlagt oppsigelse fra eksisterende nettkunde og bestilling fra nye nettkunder.

Nettselskapet vurderer om individuell måling er i henhold til gjeldende retningslinjer. Hvis etablering av individuell måling ikke kan godkjennes, begrunnes dette skriftlig.

Før fellesmålingen kan opphøre må hver enkelt sluttbruker inngå ny nettleieavtale. I tillegg må måleutstyr for individuell avregning være satt opp av nettselskapet. Alle kostnader ved en opprettelse av individuell måling må dekkes av bestiller. Nettselskapet bekoster målerutrustningen og fjerner fellesmåleren.

6.2 Høyspent måling og avregning i distribusjonsnettRENblad 4010, 4011, 4012

6.2.1Overordnet bestemmelse høyspent måling og avregningAlle henvendelser med ønske om høyspent tilknytning skal avklares på nettledermøte. Som hovedregel gjelder følgende bestemmelser:

1. Denne type anlegg må konsesjons søkes av utbygger/eier jfr. Energiloven § 3-1 2. NVE praktiserer i enkelte tilfeller konsesjonsfritak. Dette kan være aktuelt

dersom det i eksisterende næringsbygg er, eller etableres, høyspenningsanlegg og disse kun brukes av bedriften selv og ikke påvirker omgivelser eller andre strømkunder.

3. Høringsuttalelser fra SN skal gjenspeile en restriktiv holdning. Kun større anlegg til industri som har egen ekspertise bør godtas. Enkeltstående nettstasjoner skal

Side 35 av 37


i utgangspunktet avvises. Dette kan gjøres med begrunnelse i vår områdekonsesjon. NVE er den som fatter endelig beslutning. Dersom det finnes svært gode grunner til å fravike dette, skal en utenforstående eiet nettstasjon aldri sløyfes inn på våre ringforbindelser. Det er kun akseptabelt med radialer som kan frakoples

4. Unntak kan gjøres for provisoriske nettstasjoner som eies av andre for midlertidige oppdrag (f.eks. E18 veiutbygging)

Kunden kan i henhold til overordnede bestemmelser unntaksvis gis høyspenttariff når nettkunden eier og bekoster høyspentanlegget. Det kreves anleggsbidrag i henhold til retningslinjer for nettselskapets investeringer ved nettilknytning.

6.2.2Krav til kundens høyspentanleggTilknytningspunktet er normalt på høyspentkablenes tilkoblingsklemmer i kundens koblingsanlegg, dette blir også grensesnittet mellom nettselskapet og nettkunden. Nettkundens inngående felt skal være en effektbryter og bestykkes med vern for jordfeil, overstrøm og kortslutning. Innstillingsverdiene for vernet skal være selektivt i forhold til vern hos Skagerak Nett. Informasjon om dette hentes fra Elsmart. Etableres det to atskilte tilknytningspunkter, skal hvert tilknytningspunkt ha et eget abonnement. Nettselskapet skal ikke ha transitt gjennom nettkundens anlegg.

Det kreves at det er montert høyspent energimåling etter kundens inngående effektbryter. Nettselskapet eier og bekoster måler med eventuelt fjernavlesningsutstyr som monteres i Skagerak Netts del av nettstasjonen. Måletransformatorer med utstyr skal stå i høyspent målfelt i nettkundens del av nettstasjonen. Måletransformatorene må bekostes av nettkunden og skal tilfredsstille normerte krav til nøyaktighet (klasse 0,2s for strømtrafo og 0,2 for spenningstrafo). Fleksibelt uttak (tidligere utkoblbar tilknytning) må ha eget høyspent målepunkt og abonnement. Summasjons- og subtraksjonsmåling tillates ikke fordi dette ikke i tilstrekkelig grad kan sikre måleverdikvaliteten. Ved melding om installasjonsarbeider på anlegg med summasjons - /subtraksjonsmåling skal disse målerarrangement omgjøres og erstattes med måleroppsett som er i henhold til gjeldende retningslinjer.

Nettkunden må ha tillatelse/konsesjon til å eie og drifte høyspentanlegget selv, og det må opprettes en koblingsavtale med Skagerak Nett. For drifting av anlegget kan nettkunden inngå driftsavtale eksternt. For øvrig gjelder Nettleievilkår for næringskunder.

6.3 Overgang fra lavspent til høyspent måling og avregningDette gjelder både for høyspentanlegg som kunden eier eller som SN eier, der kunden avregnes med lavspenttariff.

Nettselskapet vurderer om høyspent måling er i henhold til gjeldende retningslinjer. Anlegget og ansvarsforhold må tilfredsstille punktene som beskrevet i avsnitt 6.2. Nettselskapets høyspente koblingsanlegg og transformatorer kan kun unntaksvis avhendes til nettkunden. Det kan ikke etableres høyspent fellesmåling for flere nettstasjoner som er en del av nettselskapets høyspente fordelingsnett (ring).

Side 36 av 37


Hvis etablering ikke kan godkjennes begrunnes dette skriftlig.

6.4 Overgang fra høyspent til lavspent måling og avregningNettselskapet prioriterer endring av denne type tilknytning slik at nettselskapet enten overtar høyspentanlegget eller etablerer ett nytt, og at det etableres lavspent måling og avregning i anlegget, jfr. avsnitt 6.1.

Nettselskapet vurderer om en overgang til lavspent måling og avregning er i henhold til gjeldende retningslinjer. Alle kostnader, materiell og arbeid, med etableringen av lavspent måling dekkes av nettkunden. Nettselskapet bekoster måler og montasje av denne.

Hvis endringen ikke kan godkjennes begrunnes dette skriftlig.

Side 37 av 37


fyret.skagerakenergi.no · web viewbarduner skal ha bardunisolator, uansett type linje (belagt...

Documents