SØKNAD OM FLYTTING GODKJENT

GÅ UT NYTT03-2015

NYE SKOLELOKALER

MØT DEN NYE GUS-STABEN

2

MYGGEN

Vi ba to av årets GUS-studenter om å fortelle om hva som var det beste med skoleåret de har hatt.

Kjellaug SKrettinglandDet beste med Gå Ut Senteret var å få bo 4,5 måneder i Paraguay, bli godt kjent med folka der, og være med i den lokale

menigheten.

Sigrid Buhaug KlucKDet beste med GUS var å få muligheten til å dra ut i verden og leve i en annen kultur i 4,5 måneder, og å komme tilbake til venner

som har gjort det samme.

ÅRETS STUDENTER OM GUS

REKTORS HJØRNE

SOMMeren er i anmarsj og du har kanskje allerede begynt å irritere deg

over en og annen mygg? Dette blir avslutningshilsen fra ”rektors hjørne”. I dag vil jeg ta utgangspunkt i et sitat av Dalai Lama.

“hViS du trOr at du er for liten til å bety en forskjell, da har du ikke prøvd å sove i samme rom som en mygg”.

Vi Blir OFte opptatt av våre begrensninger, og at det vi holder på med er ubetydelig og lite. Jesus møtte mange mennesker som samfunnet og de religiøse lederne rundt så på som ubetydelige og ikke særlig egnet for åndelige relasjoner, langt mindre aktuelle for åndelig arbeid. Mygg.

et aV diSSe menneskene formidlet sin opplevelse av et personlig møte med Jesus. Med sitt vitnesbyrd gav kvinnen menneskene rundt brønnen et lite stikk (Joh. 4). Snart klødde hele byen.

Vi SKal iKKe nødvendigvis irritere folk med ”Jesus-prat”, men vi skal vite at våre personlige erfaringer med Gud kan få stor betydning for andre mennesker. Derfor er utrustning til tjeneste i misjon det viktigste vi kan være med på!

Kai OVe BergREKTOR

3

UTDANNINGSDIREKTORATETFLYTTESØKNAD GODKJENT

da SKOlenS ÅrSMØte vedtok å søke Utdanningsdirektoratet om flytting av skolen i desember i fjor, var det en enkel søknads-prosedyre som ble forespeilet.

Ved tidligere flyttinger av bibelskoler hadde skolene meldt fra til Utdanningsdirektoratet og fått grønt lys etter kort tid. Sist gang i 2012, da søknadsbehandlingen tok beskjedne tre uker.

For Gå Ut Senteret skulle historien imidlertid bli annerledes. Den ene uka etter den andre gikk og direktoratet ville ikke svare på hvor lang tid behandlingstiden kunne bli.

I mellomtiden fikk søkerne tilbud om skoleplass med forbehold om direktoratets behandling og rekruttering av nytt personale måtte vente.

Etter en rekke purringer og henvendelser både direkte og via Kristne friskolers forbund, havnet saken til slutt på kunnskapsministerens bord og i Stortingets protokoll etter et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Anders Tyvand (KrF).

Fredag 29. mai kom endelig brevet fra Utdanningsdirektoratet med bekreftelse på at Misjonsskolen Gå Ut Senteret kan starte skoleåret i Trondheim til høsten.

Etter fem måneders ventetid kom endelig avklaringen som neste års studenter har ventet på. Skolens søknad om flytting er godkjent.

i 1982-1983 ble det samlet inn omtrent 10 millioner kroner til etableringen av Gå Ut Senteret. Med dagens kroneverdi tilsvarer dette ca 25 millioner kroner. Skolen har alltid hatt trofaste og rause støttespillere.

I forbindelse med flyttingen av skolen fra Hurdal til Trondheim har skolen som mål å samle inn én million kroner i løpet av 2015. Og vi er godt på vei!

PÅ VEI MOT ÉN MILLION KRONER

hjertelig taKK til alle dere som allerede har bidratt til milliongaven. Hittil er det gitt over 190 000 kr. Du kan være med å gi ved hjelp av giroen som er vedlagt dette bladet. Kampanjen pågår i hele 2015.

19%

3

Ørjan tinnen

i hØSt starter Ørjan Tinnen i jobben som rektor ved Misjonsskolen Gå Ut Senteret.

Ørjan jobber nå som studentpastor i Salem menighet i Trondheim. Det siste halve året har han vært prosjektleder og tilrettelegger for Gå Ut Senteret i Trondheim. Tidligere har Ørjan bl.a. etablert og drevet eget konsulentselskap, jobbet i Laget og som ungdomsarbeider på Kristen VGS Trøndelag. Han er gift, bor i Trondheim og fikk sitt første barn i

mars i år.

4

GUS-STABENHØSTEN 2015Skolen har ansatt nye medarbeidere. Dette er staben som starter høsten 2015.

ragnhild KriStenSen

FØrSte MØte med misjon for Ragnhild Kristensen var som misjonærbarn i Thailand.

Ragnhild går over til Gå Ut Senteret fra sin stilling som misjons- og rekrutteringskonsulent ved internasjonal avdeling på Normisjons hovedkontor. Gjennom jobben har hun hatt 30%

av arbeidstiden sin på Gå Ut Senteret i Hurdal. Hun er utdannet teolog og har bl.a. jobbet i NMS U, Acta og Den norske kirke. Ragnhild gifter seg og flytter til Trondheim like før skolestart i august.

BarBrO dragSjØ

engaSjeMentet for misjon er én av grunnene til at Barbro Dragsjø melder overgang til Gå Ut Senteret.

Barbro er utdannet sykepleier fra Diakon-hjemmet, videreutdannet i pedagogikk og jobber i dag som lærer på Kristen VGS Trøndelag. Hun har studert alle bibelens bøker ved Univeristy of the Nations på Hawaii og driver deltids lederskole i Salem menighet. Hun har vært en del av lederskapet i menigheten og forkynner ofte i ulike sammenhenger i Normisjon. Barbro

bor i Trondheim og har tre barn.

Vidar BØrjeSSOn

KOntinuitet er en av Vidar Børjessons store styrker ved flytting av Gå Ut Senteret.

Vidar fortsetter i sin lærerstilling ved skolen og skal ukependle til Trondheim fra sitt hjem på Eidsvoll. Han har lang erfaring som pastor og lærer. Vidar har tidligere undervist på Hedmarktoppen folkehøgskole og deretter på Gå Ut Senteret i Hurdal. Neste skoleår vil han veilede teamet i Paraguay og Peru, hvor han selv har har hatt ansvar for den norske skolen. Vidar er gift og har tre barn.

BERG PRESTEGÅRDHIT FLYTTER GÅ UT SENTERET

Vi har tatt turen like utenfor Trondheim sentrum - eller “Midtbyen” blant lokale - over Elgeseter bru, forbi Studentersamfundet og like ved universitetscampusen NTNU Gløshaugen. I enden av aléen med staselige løvtrær ligger eiendommen som skal bli skolelokale og samlingssted for studentene på Gå Ut Senteret fra høsten.

Den hvitmalte bygningen ligger tilbaketrukket og skjermet fra trafikk, med fotballøkke og stor hage utenfor klasseromsdøra. Selve huset tas vare på av Trondheim kristelige studentlag, som har festet eiendommen i Jonsvannsveien 45 siden 1977.

Selve gården er meget gammel og er nevnt i Sverres saga. Dagens bygning er fra 1800-tallet og består av undervisningsrom, grupperom, kjøkken, kontorer og sosiale soner. På kveldstid

har studentlaget tilholdssted her, men på dagtid har lokalene for det meste stått tomme. Det blir det endring på nå.

Det måtte en tidligere GUS-student til for å komme på idéen med Berg prestegård som skolelokale etter flytting. Det måtte være perfekt, mente hun - både med tanke på lokalisering, uteområder og fasiliteter.

Derfor ble også dette alternativet soleklart førstevalg da skolen begynte husjakten før juletider. Tidlig i mai godkjente fylkesmannen eiendommen som skoleanlegg og nylig ble leieavtale med studentlaget signert. Skolen skal i første omgang leie lokalene i ett år, med mulighet for forlengelse dersom begge parter ønsker det.

Det er ikke hvilket som helst lokale som skal huse Gå Ut Senteret i Trondheim. Velkommen til ærverdige Berg prestegård!

6

PROJETO AMARet innblikk i et annet liv

«tiiiiiiia!!» 15 små barn i alderen 6-7 år, kommer springende mot meg med åpne armer før de nesten krasjer inn i med og klamrer seg fast. Jeg befinner meg plutselig midt i en flokk av barn

som smålig knuffer i hverandre for å komme nærmest mulig. For første gang i mitt liv stod jeg med ett ønske om å ha 15 armer slik at jeg kunne holde rundt dem alle samtidig. Siden

dette helt klart var umulig å innfri, måtte jeg til slutt slå meg til ro med at dette bare var den første dagen, og at jeg i løpet av de neste fire månedene ville få nok av tid til å være med hver enkelte en av dem.

Projeto Amar er et dagsenter som ligger i det fattige strøket utenfor Goiânia. Av sikkerhetsmessige grunner bor vi ikke i dette strøket, men hos en dame i byen. Vi tar bussen ut der hver morgen og dette tar oss mer eller mindre en time hver vei. Prosjektet er grunnlagt for å hjelpe barn med fattige, fraværende, vanskeligstilte, alkoholiserte eller fengslede foreldre. Alt arbeidet går gjennom den Presbetirianske kirka Maranatha.

Det funger slik: folk utenfor kan «adoptere» ett eller flere barn og deretter betale for deres opphold på prosjektet. Alle barna har et sted å bo og sover hjemme om natten, men de tilbringer dagene med oss på senteret. Barna er i alderen 2-14 år og er delt opp i 5 grupper etter alder.

Hver alderesgruppe har aktiviteter, lekser, skole, bibelundervisning og leker basert på hvilken alder de er i. Barna dusjer, pusser tennene, spiser og leker på senteret og en buss kommer midt på dagen for å hente barna som skal på skolen og kjører dem tilbake igjen etterpå.

Det jeg syns er mest utrolig er at mange av barna har det virkelig tøft hjemme og sitter på tunge og vanskelige opplevelser med mye smerte. Men på tross av dette stoler de 100% på alle arbeiderne på senteret, bare de aller minste på 2-3 år er litt smålig skeptiske helt i begynnelsen. Men det tar ikke mange minuttene før de også er ivrig med å leker. Barna kjente oss ikke en gang første dagen, men kom likevel springende til oss i full tillit og kalte oss «tia» som betyr tante. Det er så godt at de vet helt sikkert at de kommer til å bli behandlet godt av alle som kommer dit, uansett hvem. Denne blinde og barnlige tilliten kan de ikke bruke hverken hjemme eller ute på gatene, men her på prosjektet kan de igjen få bli de bekymringfrie og tillitsfulle barna som de var ment til å være.

Da jeg kom til prosjektet så jeg for meg at vi skulle komme til med hjelp, men jeg oppdaget raskt at det var ikke akkurat slik. Det ble totalt motsatt. Barna hjalp meg dag for dag. Fireåringene lærte meg språket, toåringene lærte oss sanger, syvåringene lærte meg å skrive ordene riktig, niåringene lærte meg å lage smykker og armbånd og de alle lærte meg å se glede i alle folkene rundt meg hver dag. De lærte meg at gleden i Gud er den samme uansett hvor du er, og at barn er like rampete i Brasil som i Norge. De lærte meg

«Lær den unge den veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel».

aV charlOtte lauritZen

7

respekt for de eldre som de bare kaller ved «Hr» og «Frue». De lærte meg fryktløshet og ansvar der de leide sine små søsken hjemover i gatene hvor vi vanligvis ser oss rundt i smålig frykt. De viste meg kjærlighet i alle de små tingene de gjorde og klamret seg til meg. De adopterte oss rett og slett og leide oss rundt mens de viste og forklarte. Mang en gang har de knist inn i hånden sin når jeg fortvilet har prøvd å prate portugisisk, men etter kjærlig korreksjon er rosen aldri langt unna. Begeistringen og gleden de får av å lære oss ting, er utrolig rørende.

Man kommer så tett innpå disse barna, og vi får se på nært hold alt de de mener, føler, tenker og opplever i hverdagen. Vi får være sammen med dem når de ler av vitser, vi får holde rundt dem når de er redde for tordenværet utenfor, vi får tørke håret deres når regnet kommer for brått på og vi får sove på siden av dem på gulvet når det er sovetid. De beste øyeblikkene jeg har hatt her på prosjektet har vært når et barn kommer krypende opp på fanget for at jeg skal holde det. Det er bare jeg og barnet som i stille tillit til hverandre bare eksisterer sammen. Det trengs verken ord eller handliger, bare at jeg holder dem inntil meg og gir dem av tiden min. Dette er de mest dyrebare øyeblikkene for meg.

Noen barn kommer til prosjektet med sår og merker. Noen har blitt mishandlet og behandlet galt. Noen er blitt forlatt av foreldre og andre igjen har vært vitne til at foreldrene har blitt drept. Men alle får muligheten til å lege sårene og tilbringe tiden sin sammen med alle dem som jobbe på senteret. De kan få føle seg trygge og beskyttet av folk som virkelig bryr seg om dem og som ønsker det aller beste for deres liv. Vi har en mulighet til å vise barna at livet kan leves på en alternativ måte, gi dem undervisning i bibelen og vise hvordan de kan leve et liv fylt med kjærlighet og tillit. Vi er de som kan lede dem vekk fra rus og alkoholmiljøet som er så sterkt i disse områdene. Vi kan lære de unge den veien de skal gå slik at de ikke viker ifra den når de blir gamle. Det er det vi ønsker å gjøre.

Jeg er stolt av å si at jeg kjenner disse barna og jeg kan med sikkerhet si at de har forandret meg og mitt liv. Jeg har lært mer enn jeg noensinne kunne drømt om. Om du får sjansen til å oppleve noe lignende, så grip den! Det er det livet som kristen handler om: å lede andre og å selv bli ledet nærmere Gud og hans vilje.

Returadresse: c/o Salem menighet, Prinsens gate 22b, 7012 TRONDHEIM

GÅ UT NYTT utgis av: Misjonsskolen Gå Ut Senteret, Prinsens gate 22b, 7012 Trondheim e-post: post@gus.no Web: www.gus.no Kontonr. 3000 16 91100 Opplag: 2800 Forsidebilde: Berg prestegård trykk: Østfold Trykkeri AS

OPPLEV VERDEN MED OSS