gatelangs - natteravnene · rundt holdningsskapende verdier. de spør om ting knyttet opp mot...

GatelangsNatteravnene - Gatelangs siden 1990Nummer 3 - september 2012 - 11. årgang

NORWAY CUPPOLITIKERE BESØKTE SLETTA

3

NY STUDENTBLI NATTERAVN

Tema:Overganger

2050 – valget er dittHva vil du prioritere for å skape et godt samfunn i fremtiden? Er gode skoler vik-tigere enn flere sykehjemsplasser?Bør vi sende soldater til utlandet, eller brukemer penger på trafikksikkerhet?Valget er ditt!

2050 – valget er ditt er Stortingets tilbud til ungdomsskolen. Elevene får en omvisning i Stortinget og deltar i et prioriteringsspill. Det kan gis reisestøtte for de som har langt å reise.

Informasjon om reisestøtten og bestilling påwww.stortinget.no, telefon 23 32 31 [email protected].

Tollbugt. 11 - 0152 Oslo

Tlf 22 40 57 00www.skb.no

3www.natteravnene.no Gatelangs - 03-2012

GatelangsANSVARLIG REDAKTØR:Lars Norbom [email protected]

REDAKTØR: Anette [email protected]

DESIGN OG PRE-PRESS:Vinceweb.no

TRYKK:Zoom Grafisk, Drammen

ANNONSER: Norske Publikasjoner as Telefon: 22 90 71 90

BESØKSADRESSE: Storgata 28, 0184 OSLO

POSTADRESSE: Natteravnene Oslo, Pb 9402 Grønland, 0135 OSLO Telefon: 23 00 21 20

[email protected] www.natteravnene.no www.facebook.com/natteravnene1twitter.com/ravnene

Trykksak

241 501

Det var en gang en sommerSommeren 1982 var jeg på hytta i Sandefjord med familien, akkurat som de 16foregående somrene. Det meste var med andre ord som vanlig, med unntak av envesentlig ting. Grunnskolen var over og jeg skulle begynne på videregående til høsten.Tusen spørsmål kvernet rundt i hodet, hvilke gamle skolekamerater kom inn påsamme skole, hvilken linje skulle jeg velge og ikke minst den gryende fornemmelsenav at jeg for første gang måtte ta stilling til min egen fremtid. Høsten kom og duften av nybonet linoleum på Ulsrud videregående skole med den.Litt mer frihet fulgte også med – vi kunne skrive egenmelding når vi var syke, måvite.

Overgangen fra barn til voksen har ikke blitt mindre siden 1982 og valgmulighetenesannsynligvis flere. Vi fant det derfor passende å ha overganger som tema fordenne utgaven. I denne utgaven kan du lese mer om hvordan vi opplever overganger og litt omhvordan man som foreldre kan være en best mulig støtte for sine håpefulle i en sårbar, men spennende tid. Og fortvil ikke – er du rådløs finnes det sparringpartnere på området. Anette ogLaila i foreldrecoachen.no gir deg råd. Et annet tips er at du som forelder snarest bør melde deg på vandringer i dittnærmiljø. Få ting gir deg bedre innsikt i miljøet dinebarn ferdes i.

God vandring!

Zoom Grafisk,Drammen, har rett til å benytte svanemerket på sine trykte produkter.

4 Gatelangs - 03-2012 www.natteravnene.no

Et utstillingsvindu for frivilligheten 6En fargerik utfordring 8Ung student i byen 10Bekymringssamtaler hjelper 15Fra oppdrager til veileder 16Et ærefullt oppdrag 20Fri flyt 21Politikere på vandring 22Rosa suksess 27Har en stor omsorgsrolle 28Fra arkivet: Den gode samtalen 31Ungdommens stemme 34

Innhold

Neste Gatelangs kommer i desember.Frist for innspill er 1. november

Foto: Anette Haugen

Tips oss!Skjer det noe i ditt nærmiljø eller i din natteravngruppe

som Gatelangs bør skrive om? Tips oss!

Send en mail til [email protected]


Natteravner landet rundt...

AskimStortingsrepresentant Ulf Leirstein (Frp)skryter på sin blogg av Natteravnene etterå ha blitt invitert til å gå natteravn av LivAndresen i Askim. Han skriver blant annet:«Jeg må si jeg ble imponert! Her stiller enrekke menn og kvinner opp hver enestehelg, og med ett mål for øye; gjøre sen-trum og gatene tryggere. Helt uten noenform for betaling eller gevinst – utover detå kunne hjelpe andre mennesker. Dette erfrivillighet i praksis!»

RørvikNatteravnene i Rørvik i Nord-Trøndelag måtte be politiet omassistanse under Rørvikdagene i slutten av juli, melder bådeNamdalsavisa og Trønder-Avisa. Det endte med at fire ungemenn ble kjørt til arresten, mens en politimann ble skadet.

FredrikstadDen erfarne natteravnen Leif Gjerdsbakkpensjonerer seg fra Natteravnene iFredrikstad etter å ha vært aktiv siden1992 og leder for gruppen siden 1993,melder Demokraten.no. Gjerdsbakk harogså vært leder for Natteravnrådet og blei 2008 tildelt Lions høyeste utmerkelse«Melvin Jones» for sitt arbeide for natte-ravnene i Fredrikstad.

KyprosI sommer har den norskeSjømannskirken for førstegang sendt Natteravner tilsyden, nærmere bestemt tilfesthovedstaden Ayia Napapå Kypros. Fire norske ogsvenske medarbeidere fraSjømannskirken har vært påplass fra 9. juli til 19.august. Den Svenske Kirkenhar sendt «Nattevandrere»til byen siden 2009. Kilde:NRK.no.

HolmestrandUnder årets kulturfestival i Holmestrand i slutten av juni, gjorde de tre natteravnene Nanna Bergan, Kjell Antonsen og Marianne Helgesen en heltemodig innsats og reddet et liv, melder nettavisen.no. De tre oppdaget en guttsom lå og sov på en krakk. Det så førstuskyldig ut, men da de gikk nærmere for-sto de at han hadde tatt mye sterkerestoffer enn alkohol. Da de ikke selv greideå få liv i ham, kontaktet de AMK og guttenble reddet.

Nesttun/BergenLeder i Natteravnenes Nesttun-avde-ling, Erling Birkeland, jublet ikke likemye som det lokale næringslivet dabystyret i Bergen i sommer vedtok nyskjenkelovgivning. Den vil gjøre detlettere å servere alkohol i bydelene.Birkeland kommenterer til Fanapostenat om det blir flere steder som servereralkohol på kveldstid på Nesttun, vil detrenge langt flere natteravner enn dehar i dag, minst 20 nye – helst langtflere.


Tema – overganger

Norway Cup feiret i år 40-årsjubileum.Like lenge har Frode Kyvåg (66) værtengasjert i det som etter hvert har blittverdens største fotballturnering forbarn og unge. Selv om generalsekretæ-ren nærmer seg pensjonsalder har hanlikevel ingen planer om å gi seg. Hanhar tvert imot nettopp tegnet en ny tre-årskontrakt. Frode Kyvåg understreker at han er stoltover å få være en del av denne enormeturneringen som har betydd så mye forså mange. Men for å få det hele til å gårundt, er Norway Cup-ledelsen, på liklinje med andre, helt avhengig av frivilli-ge som stiller opp. – Bare medlemmer av BækkelagetSportsklubb legger årlig ned 50–60 000timer i turneringen alene. I tillegg kom-mer alle de andre frivillige, somFrivillighetssentralen, Røde Kors,Natteravnene og mange flere. NorwayCup er et fantastisk utstillingsvindu forfrivilligheten i Norge. Det er den som fårsamfunnet til å gå rundt, fastslår han.

En fin klubbkulturFrode Kyvågs første møte med frivillig-heten, som ligger så godt forankret iBækkelagets klubbkultur, var for 60 årsiden. Den gang arrangerte klubbenGuttenes Holmenkollrenn i tre hoppbak-ker i skråningen fra Nylænde påLambertseter ned mot der E6 går i dag.For å få hoppbakkene fine, husker hanat de lempet haugevis av striesekkermed snø.Etter hvert forsvant hoppbakkene, mennå var neste stor dugnadsprosjekt Oslo

Cup i håndball. Mange timer og myeglede ble lagt ned i Oslo Cup før klub-ben fant ut at de også ville prøve segmed en fotballturnering. Året var 1972og Norway Cup var et faktum. I år bleden 40. cupen arrangert med en rekord-oppslutning på 1 600 deltakerlag.– I utgangspunktet har vi et tak på 1 300 lag, men noe av det vanskeligste idenne jobben er å si nei til lag som vildelta. Det er ikke moro å skuffe de unge.Derfor ville vi gjerne strekke oss littlenger nå i jubileumsåret. Men det erklart det er en utfordring å få organisertalt fra logistikk til sikkerhet på en for-svarlig måte, medgir Frode Kyvåg.

Natteravnene på lagEn av turneringens mange frivillige med-spillerne de siste 10–12-årene erNatteravnene. Norway Cups generalse-kretær bekrefter at deres tilstedeværel-se har betydd mye. Når du samler barnfra alle verdens kanter, med ulike kultu-rer og ulik bakgrunn, så skaper det eks-tra utfordringer. Da tenker han stort settpå det som skjer utenfor fotballbanen. – Det er sjelden annet enn hyggelig nåren fotballspiller fra Peru treffer en fra eibygd i Norge, men Norway Cup trekkerogså til seg ungdom fra miljøer i Oslosom ikke er så gode. Det kan komme tilkonfrontasjoner på skolene eller etterkonserter. Her er Natteravnene ogUteseksjonen gode medspillere å hamed på laget, understreker Kyvåg.– Selv om politiet er i nærheten, spillerden synbare, første kontakten medNatteravnene en stor rolle. Ikke minst er

Et utstillingsvindu 1 2 3 4 5 6

I 40 år har Frode Kyvåg vært levende engasjert i Norway Cup. For ham erdette verken en jobb eller en hobby, men en livsstil. Han er svært takknemligfor at han gjennom fotballturneringen får lov til å bidra til å gjøre noe posi-tivt for barn og ungdom.

Tekst og foto: Anette Haugen


Tema – overganger

det preventivt. Men heldigvis er det lite som skjermed tanke på at 30 000 ungdom er samlet, fast-slår den engasjerte mannen, som ikke selv harfunnet tid til å gå natteravn, men som var i tjenes-te for Uteseksjonen for mange år siden. Fint,meningsfylt, en ålreit, men sterk opplevelse, erkommentaren til den tiden.

SamfunnsansvarDet fargerike fellesskapet er blitt et viktig begrep iNorway Cup. Å hente over og sponse lag fra fatti-ge strøk i andre verdensdeler har blitt en stor ogmeningsfylt oppgave. For 25 år siden hadde klub-ben en større diskusjon på om de skulle fortsettemed å bruke så store ressurser på dette. Da varFrode Kyvåg klar på at det var en viktig samfunns-oppgave de og idretten hadde. Det ville være uan-svarlig å si nei. Heldigvis var flertallet enig.– Det er lettere for idretten enn for skoleverket åinkludere. Det er mer synlig og lettere å avsløreting for oss, mener den entusiastiske idrettslede-ren, som ikke liker ordet integrering. Det er teknikk.Ordet inkludering går derimot på følelser og hold-ninger. Han synes videre det er fantastisk å sehvordan folks holdninger er endret de siste årene:– Vi reiser rundt i landet på presseturneer, derogså ledere og foreldre dukker opp. Før i tidengikk spørsmålene vi fikk på regelverk og praktisketing rundt turneringen. Nå stiller folk spørsmålrundt holdningsskapende verdier. De spør om tingknyttet opp mot rusmisbruk og hverdagsproble-mer. Denne endringen gleder oss og gjør ossydmyke.

OvergangsfaserVed å bringe fattige barn som normalt lever pågata til Norge og vise dem vår rike kultur, bidrarNorway Cup til de grader til en omveltning i ung-dommens liv. Men hva da med overgangen når dekommer hjem igjen? Er dette noen Frode Kyvåg erbekymret for?– For de aller fleste er det å få delta i Norway Cupkun en positiv opplevelse. Det gir dem en mulighettil å få oppleve et fantastisk felleskap og til å

for frivilligheten1 2 3 4 5 6

En livsstil: Frode Kyvåg føler seg heldig som får jobbe meddet fargerike fellesskapet i Norway Cup. Det er både given-de og spennende. To arbeidsdager er aldri helt like.


Tema – overganger

skape egne meninger for livet videre.Hvis det er slik at én prosent får ennegativ opplevelse i forbindelse medknuste drømmer når de kommer hjem,velger jeg å fokusere på de 99 andre,lyder svaret.Når det er sagt, så er tross alt turne-ringen også en stor møteplass for barnog unge i vårt eget land. Det er ikke fåsom har kommet hjem fra Norway Cupmed nytt håp og nye drømmer, bådemed tanke på idrettsglede og helt uten-omsportslige faktorer. – Vi har fått mange telefoner av typen:«Kan dere hjelpe meg, jeg glemte å fånummeret til han høye, mørke på lagetmed grønn drakt som bodde på denskolen.» Så mange treffer hverandre påEkebergsletta. Nå i sommer giftet to fotballdommere seg i pausen mellom tofinalekamper. De traff hverandre her. Såmye skjer, bekrefter Kyvåg.

Alle er medTilbake til frivilligheten og dugnads -ånden, så er det heller ingen forskjellpå barn og etablerte toppidrettsutøverei Bækkelaget. De yngste får lov åbegynne i rydde- og sykkeltjenesten frade er seks år. Da rydder de søppel ogsamler inn dommerkort. Frode Kyvågsegne tvillingdøtre, som nå er elleve år,kunne knapt vente til de fikk lov. Etter hvert, fra de er ti år, kombinerermange dugnadsjobben med selv å spillefotball. Deretter venter nye utfordringerog oppgaver i forhold til alder, tid oglyst. For alt er tross alt frivillig. Noen avde profilerte idrettsutøverne har likevelmed i kontrakten at de skal stille pådugnad under Norway Cup.– Carl Waaler Kaas, som er verdens-mester i orientering, tok sine fem skiftsom parkeringsvakt og da vi signerteKjerst Grini på elitelaget i håndball, stohun få dager etter på sletta som campingsjef. Her er det helt naturlig,fastslår Norway Cup-generalen, somskulle ønske politikerne ville prissettefrivilligheten bedre og ikke ta den somen selvfølge. Om det ikke er et direktesærnorsk fenomen, er det i hvert fallnoe helt spesielt.

Hver sommer under Norway Cup for-vandles Ekebergsletta i Oslo fra etfredelig tur- og idrettsområde til eninternasjonal smeltedigel. Denne bråog utfordrende overgangen ivaretasimidlertid godt av en erfaren arran-gør og alle de frivillige medhjelper-ne.


Selv om Oslo er en storby, blir det noenekstra utfordringer å ivareta når 1 600unge fotballag fra 56 nasjoner medulike kulturer og tradisjoner besøkerhovedstaden. Med den rekordstore del-takelsen i årets Norway Cup, regnet

arrangøren – Bækkelaget Sportsklubb –med at rundt 50 000 mennesker villesamle seg på Ekeberg og de øvrigekampfeltene.Gjennom turneringens 40 års lange his-torie har det imidlertid skjedd svært fåalvorlige episoder, når man tar ibetraktning hvor mye folk som faktiskhar vært samlet på denne internasj -onale arenaen. Det samme gjaldt forårets turnering. Et godt samarbeid mellom arrangøren,en rekke andre frivillige aktører – deri-blant Natteravnene – og politiet sørgerfor at det som kan begynne å ulme, istor grad blir tatt hånd om før det fårutviklet seg. De vet med andre ord hvor-

1 2 3 4 5 6

En fargerik

Politimester Bastian: Politiinspektør Steen NielsenDalgaard er Ekebergslettas «PolitimesterBastian». Her i samtale med natteravnene JohnJohnsen og Kjartan Mølmen.


Tema – overganger

dan de skal takle overgangen fra det åvære et lokalmiljø på Ekeberg til å bli eninternasjonal smeltedigel.

Kamp på sidelinja– I forhold til det antall mennesker somer samlet, skjer det lite. Det er noe tyve-ri, men heldigvis ikke av overfallstypen.Det som rapporteres fra skolene hargjerne sammenheng med at noen harvært litt uforsiktige og latt vinduer stååpne, forteller politiinspektør SteenNielsen Dalgaard (62), den eldstepatruljerende politiinspektøren i landetvårt. Som vanlig var han på plass påEkebergsletta i uke 31, der han stortri-ves.

– Det er så koselig å være her. Deter mye hyggelig mennesker,understreker han. Akkurat dennedagen kunne han rapportere omat de om morgenen fikk inn enmelding om en begynnendeslåsskamp mellom noen overivri-ge foreldre fra et russisk lag somkom i klammeri med foreldre fraet annet lag. Men før de nåddefrem, hadde det roet seg ned.

Runder på skoleneOgså Natteravnene bidrarunder Norway Cup. De har værttil stede på Ekebergsletta hvertår siden 1999 og går sine dag-lige runder både rundt baneneog i skogen bak sletta. De erfarne ravnene KjartanMølmen og John Johnsen kan for-telle at de i tidligere år noen gang-er oppdaget blottere, men det pro-blemet tok heldigvis slutt. Nå fårde mest spørsmål om hvor deulike banene befinner seg.Serviceinnstilte som de er, har demed seg kart de deler ut. Noenmorsomme vitser om at «de hartatt feil av klokka når de natte-ravner om dagen» hender detogså de får, men bråk er det hel-digvis lite av.Daglig leder Lars Norbom for-klarer ellers at Natteravnenehar overlappingsmøter hver dagsammen med politiet og utekon-takten. Der får de informasjonom hva som skjer rundtomkring – og om det er behovfor runder om kvelden. I så fallkjører de ut til de skolene derdet har vært tilgang til bråk.Stort sett gjelder det da lokalungdom som tar seg inn påskolene. Med Natteravnenestilstedeværelse pleier det raskt å roe seg.

1 2 3 4 5 6

utfordring Andre frivillige: Norsk Folkehjelp stiller også på Ekebergslettahvert år. Martine Rundgren Simonsen (19) fra Moelv (t.h.) harallerede sin sjette sesong her. Hun er nærmest født inn i NorskFolkehjelp og synes det er flott å bidra. Håkon André Knudsen(17) fra Haugesund er på plass for første gang og trives medden nye erfaringen.

Gått rundene: Jacob Hellberg (17) spiller håndball i BækkelagetSportsklubb. Det er sjette året han stiller til dugnad underNorway Cup. Han startet som så mange andre i ryddegjengen da han var liten og har siden bidratt på ulikt vis. I år er det kiosken og hamburgersteking som gjelder. Han har vokst opp med dette og trives på sletta.


Tema – overganger

Studenter inviteres til vandring i Oslo sentrum. Studenter, som bru-kere av byens uteliv, bør også ta ansvar for sin egen by.

Av Ole Myrvold

Hver høst kommer et nytt kull med studenter til Oslo by. Innflyttingen skjerfra hele landet og for mange er dette det aller første møte med «storbyen»Oslo. Du blir tidsnok kjent med både byliv og uteliv, men Natteravnene ønsker åinvitere studentene til vandringer, for å se byen gjennom våre øyne. Her vildu lære byen å kjenne, se effekten av (altfor) tung festing og ikke minst

plukke opp tips om hvordan du kan gjørr din egen bytur litttryggere for deg selv og dine.

Natteravnene kan bidra med forsiktig holdningsarbeid foranmøtet med et usminket byliv og dets utfordringer. Ønsket

er å skape en bevisstgjøring for egen sikkerhet sombybruker, men også å vise at med enkel tilstedeværel-

se kan også du som student gjøre stor nytte i gulvest.

Vandringer som klasseromFlere studieretninger har direkte linker til

Natteravnenes virke. Politistudenter ogsykepleierstudenter har allerede vært med

og tatt direkte lærdom av vandringene. Natteravnene vurderer også å lage

vandringsbevis til ditt CV, slik at dukan få litt ekstra belønning for inn-

satsen – foruten god samvittig-het. Ved å bli med som natte-

ravn i Oslo sentrum lærer dumye om viktigheten av fri-

villighet, om hvordan for-skjellige etater jobber

sammen, om enklekonfliktsløsninger

og mye mer.Bonuslisten er

lang!

1 2 3 4 5 6

Billigere bytur skaldu lete lenge etter

Nye nettsiderNatteravnene har i løpet av sommeren fått helt nye og oppdaterte nettsider.

Sjekk dem ut på www.natteravnene.no. Har du kommentarer eller innspill til sidene,

må du gjerne sende en mail til [email protected]. På de nye sidene legges for øvrig også en pdf av Gatelangs

ut. Foreløpig finner du alle utgavene fra 2010

og framover.


Tema – overganger

1 2 3 4 5 6

Overgangen fra barne- til ungdoms-skolen er en av fasene i livet der til-værelsen kan føles litt utrygg. Etetablert muljø brytes opp og nyebekjentskaper knyttes. For noen kandet ende med at de havner litt på«skråplanet». Da kan en bekym-ringssamtale hjelpe.

Av Anette Haugen

For ti år siden, i første nummer avNatteravnenes magasin som den ganghet Respekt, presenterte bladet en artik-kel med tittel: «Den gode samtalen».Den handlet om at politiet innkalte tilbekymringssamtaler med ungdom somde anså å ligge i faresonen for å havne iet kriminelt miljø. (Du kan lese hele

artikkelen i spalten «Fra arkivet» påside 31.)Konseptet ble utformet på slutten av90-tallet av politioverbetjent Bjørn ErikØvrum ved forebyggende avsnitt påManglerud politistasjon og har sidenblitt en modell for hele landet. Ogsåpoliti i utlandet, blant annet i Sverige,har vist interesse. På Manglerud under-streker de at samtalene er minst like vik-tige i dag som da de startet opp.

Viktig verktøy– Bekymringssamtalene er et av de vik-tigste verktøyene vi har i vårt forebyg-gende arbeid. Vi fokuserer på alders-gruppen 12–18 år, men har hatt samta-ler med barn helt ned i 10–11-årsalde-ren. Det skjer også at vi innkaller noen

over 18, sier DagHarald Drevsjø, politi-overbetjent ogavsnittsleder ved fore-byggende avdeling påManglerud politista-sjon.Samtalene skjer etterat politiet først harkontaktet foreldrene.Det kan være de harfått en bekymrings-melding fra skolen, fraandre instanser ellerkanskje foreldreneselv har ringt.Forebyggende avde-ling følger også nøyemed på ungdom somhavner i registrenederes for aller førstegang, kanskje pågrunn av naskeri, ska-deverk eller rus.

– Da ber vi ungdommen komme inn tiloss sammen med foreldrene for en prat.Hvis noen vegrer seg for å komme tilpolitistasjonen, kan vi også ta det hjem-me hos dem eller på skolen. Vi haranledning å hente dem inn om de ikkevil komme frivillig, men det har jeg ikkeopplevd har vært nødvendig siden jegfikk ansvaret i 2008, forklarer Drevsjø.

Stadig flere samtalerSamtidig med at antallet bekymrings-samtaler har økt med årene, har talletpå registrert kriminalitet gått ned. Detser Dag Harald Drevsjø som et sværtpositivt tegn. I 2009 innkalte de 152ungdom til bekymringsamtaler og 13 tiloppfølgingssamtaler. I 2010 var tilsva-rende tall 153/46 og i 2011 var såmange som 209/37 inne til samtaler.Under samtalene forekommer det atpolitiet gir både de unge og foreldrenederes noen arbeidsoppgaver de måjobbe videre med. Er det snakk om rus-problemer henvises det til hjelp og opp-følging av helsevesenet og noen kallessenere inn til en ny prat.Det hender for øvrig at de avventer åinnkalle til en bekymringssamtale hviskontakten med foreldrene viser at dehar god oversikt og følger opp. I andretilfeller kan det være nødvendig å sendeen bekymringsmelding til barnevernet.Kan ikke foreldrene være med på samta-lene, kan også en annen voksen ung-dommen har tiltro til stille opp.– Vi får nesten bare positive tilbakemel-dinger både når vi ringer og underveis iprosessen. Vi opplever også at ungdomsom har vært inne hos oss ringer tilbakenoen år senere og takker for hjelpen defikk. Det er hyggelig, forteller politiover-betjenten.

Bekymringssamtaler hjelper


Tema – overganger

1 2 3 4 5 6

I trivelige lokaler på Høvik utenfor Osloholder foreldrecoachen.no til, et litefirma som drives av Anette ForsénBache (52) og Laila Ryvænge (45).Begge er mødre, begge har lang og all-sidig arbeidserfaring og ikke minst harbegge erfaring med å forsøke å kombi-nere en krevende foreldrerolle med enkrevende yrkeskarriere.

De to møttes da de tok utdannelse innenMetacoaching. Begge ønsket å gjøre noefor barn og ungdom, samtidig visste deav egen erfaring at da er det viktig ogsåå nå fram til foreldrene. Slik ble ideenom foreldrecoaching sådd. Siden i fjor høst har de tilbudt coachingtil ungdom og foreldre som trenger littveiledning i en til tider tøff hverdag – ogogså til arbeidsgivere som vil prøve åtilrettelegge for at arbeidstakere skalkunne kombinere familie og jobb på engod måte.

Helheten– Hvor går grensen mellom arbeidsplas-sen og det private? Mange arbeidsgiverevil gjerne tilrettelegge slik at det ermulig å kombinere jobb med et godtfamilieliv, men det er ikke alltid lett åvite hvor langt inn i den private sfærendu kan gå. Hva gjør du for eksempel omdu ser at en arbeidstaker er frustrertfordi et av barna sliter, sier AnetteForsén Bache.Hun understreker at en god leder må sehelheten til hver enkelt ansatt – og daer det viktig å huske på at mange ansat-

te også er foreldre. Som coach prøverhun å hjelpe til med å trekke noen gren-seganger for hva sjefen kan gjøre for åbli en god støttespiller. Et av rådene kangå på å trekke inn familien om arbeids-plassen gir goder som turer og annet.Men uansett om sjefen er aldri så flinktil å tilrettelegge, vil det alltid være tøftå holde fokus på jobben om du vet atbarnet ditt har det vondt og blir mobbetpå skolen. En annen, svært viktig del avforeldrecoachingen, går derfor ut på åha samtaler med foreldre alene, ung-dom alene eller familien samlet. Her erdet ingen mal, for alle har ulike behov.

Samtaler med barnet– Noen foreldre tar kontakt med ossfordi de har en ungdom som har lavselvfølelse, som kanskje ikke spiser ellersom sliter på andre måter. De spør om vikan snakke med barnet deres. Da gjør videt for å lytte og komme nærmere pro-blemet. Andre ganger kan det være søs-ken som kommer eller hele familier, for-klarer de to familiecoachene.

Det kan naturlig nok være mange ulikesituasjoner og ikke minst vanskeligeovergangsfaser i et barns liv som gjør atdet sliter. Et ikke uvanlig eksempel erunge som nekter å akseptere at forel-drene skal skilles. Da må de to forklareat det dessverre ikke er alle ting et barnkan bestemme. De har flere gladhistori-er å fortelle her, der barnet har fått enflott hverdag så snart han eller hun harakseptert den vanskelige situasjonen.

Den krevende overgangenDet er imidlertid ikke bare barna somtrenger råd og veiledning. Det gjør devoksne også. Å være foreldre er ensvært krevende jobb. Du skal gjennomen rekke faser i barnas liv, der mange avgrenseovergangene er vanskelige. Iløpet av 18–19 år skal du gradvis gåfra å være en oppdrager til en veileder.Det er ikke enkelt.Det er dette coachene gjerne illustrererved den lille babyen du får i armene.Først er den helt avhengig av deg. Såslipper du barnet ned på gulvet. Detbegynner å gå og du må tre litt tilbake.Fra å ha full kontroll skal du etter hvert

Fra oppdrager til veilederEn liten baby ligger i armene dine. Den er helt avhengig av deg. Så står duder for å feire tenåringens avslutning på videregående. Nå skal «barnet»klare seg selv. Gradvis har du gått fra å være oppdrager til veileder. Det erikke lett, kanskje trenger du hjelp underveis.



Tema – overganger

1 2 3 4 5 6

stå med armene på ryggen og barevære en god veileder/støtte. Når barneter 19 år skal han eller hun ta alle valgselv. – I følge familieterapeut Jesper Juul erdin rolle som oppdrager ferdig når bar-net er 12–14 år. Da vet barnet hvaansvar betyr og hva som er riktig oggalt. Fra nå er jobben din å veilede bar-net til å gjøre de rette valgene.Selvfølgelig er alle barn forskjellige, sådet vil alltid være variabler her, men deter utgangspunktet, sier Anette ForsénBache, som selv er sertifisert for å holdesåkalte Jesper Juul-seminarer.

Lytt til barnaFor å bli en god veileder/støtte er detviktig å lytte aktivt til barna. De tofamilie coachene gir foreldrene noenverktøy til å fikse dette. I tillegg til å gicoaching én-til-én, stiller de gjerne opppå skoler eller i andre sammenhengerfor å inspirere og gi råd. Her er noen:– Fjern all støy som mobiltelefoner, PCog TV når du skal snakke med barnadine. Se på dem og lytt til det de sier ogogså det de ikke sier. Der ligger det myeinformasjon. Legg samtidig bort dinegen agenda. Hva du vil de skal si erikke viktig. Nullstill deg. Vær til hjelp og

støtte, ikke vær dømmende. Vær ogsåærlig. Det er lov å svare at dette synesjeg er vanskelig. Spør samtidig hva demener om saken, råder Laila Ryvænge.– Husk også at vi som foreldre ikke haralle løsningene. Vi vet ikke alltid hvasom er best. Mine døtre er voksne. Vi hari ettertid hatt samtaler om oppvekstenderes – om hva som fungerte og hvasom ikke fungerte. Der må jeg bare innseat noen av valgene de gjorde litt motmin vilje, faktisk var de rette, kommente-rer Anette Forsén Bache.

Vis tillit– Gi barnet ansvar for ting innenfor denalderen de har, råder Anette ForsénBache, men samtidig vet hun at detteikke alltid er like lett. Noen foreldre fort-setter i oppdragerrollen for lenge. Andregir slipp for tidlig. Et eksempel kan være om det kommernye barn inn i familien mens barna er påvei inn i puberteten. Da kan ansvaret blifor stort for tidlig, og resultatet kan blidropout fra skolen, spiseforstyrrelse,flørting med rus eller at barna isolererseg fra venner og kanskje har for storedeler av sitt sosiale nettverk via nettet.

– Foreldrenes oppgave er å gi barnaden tilliten de trenger for å fikse nyeoppgaver selv. Du trenger for eksempelikke følge 13-åringen inn på kinoen nårhun skal møte vennegjengen. Det kanvære flaut og det greier hun selv. Be deunge si fra om de synes du blander degog maser for mye, sier Laila Ryvænge.– Det er også viktig å tenke på språketdu bruker. Gi spesifikk ros helt fra de ersmå. Ikke bare si «du er flink». Kritiserheller aldri barnet om det gjør noengalt, gi beskjed om at handlingen vargal. Husk også at en følelse aldri kanvære gal eller riktig. Hvordan du forhol-der deg til følelsene er noe helt annet,påpeker Anette Forsén Bache.

Vil du vite mer om Metacoaching og omvirksomheten og bakgrunnen til AnetteForsén Bache og Laila Ryvænge, sjekknettsiden: foreldrecoachen.no

Foreldrecoacher: Anette Forsén Bacheog Laila Ryvænge gir barn, ungdom,foreldre og arbeids ledere noen verktøytil å takle utfordringer rundt oppvekstog foreldrerollen. Hunden Alex er oftemed på samtalene. Spesielt mangebarn slapper bedre av når de kan tasmå pauser og kose med den snillehunden.

18

Tema – overganger

Gatelangs - 03-2012 www.natteravnene.no

1 2 3 4 5 6

Ungdomstiden er en periode medstadig nye omveltninger og utfor-dringer. Ny skole, nye venner, kan-skje flytting og nye aktiviteter.Gatelangs spurte noen ungdom vitraff på Ekebergsletta om deresfremtidsplaner – og litt om erfaring-ene fra Norway Cup.


Ørjan Bergheim (16)Bosted: Hammerfest, spiller fotball på HIF/Stein.– Jeg er på Norway Cup for annengang. Det er en flott opplevelse åvære her, derfor kommer jeg igjen!Aller best er kampene. – Til høsten begynner jeg på studie -spesialisering på Hammerfest vide-regående skole. Jeg blir boendehjemme. Jeg vurderte å søke påidrettslinja i Alta, men fant ut at detble for mye stress å flytte hjemme-fra. Det blir spennende med ny skoleog hvilke krav de setter. – Etter videregående tar jeg nok et«friår» i militæret, så finner jeg velut hva jeg skal gjøre videre da.

Steffen Sjøveian (16)Bosted: Hammerfest, spiller fotball på HIF/Stein– Dette er mitt første Norway Cup.Det er morsomt og sosialt, både åspille kamper og møte jenter.– Jeg begynner på elektrofag påHammerfest videregående om fåuker. Jeg gleder meg. Det er alltidmorsomt å begynne på en ny skole.Vi bor på et lite sted, så jeg kjennerlikevel de fleste. – Jeg vurderte aldri å flytte i år,men planlegger å gå på college iUSA senere. Det blir en spennendeovergang.

Malin Hovland (16)Bosted: Bømlo, deltar ikke selv på Norway Cup, men har deltatttidligere.– Jeg kommer til Oslo og NorwayCup med foreldrene mine og ei venn-inne for å treffe nye folk, møte gut-ter, gå på tivoli og ha det gøy. – Etter sommerferien begynner jegpå studiespesialisering på Bømlo.Det var litt vanskelig å bestemmeseg. Jeg søkte på idrettslinja påStord, men kom ikke inn. Egentlig erdet like greit, for da slipper jeg åflytte. Jeg hadde lyst, men det erdyrt med studielån.– Nå planlegger jeg i stedet for åflytte til neste år, for å begynne påen privat skole i Haugesund. Det blirlitt skummelt, ikke minst med nyeklasser.

Ny skole – nye utfordringer


Tema – overganger

1 2 3 4 5 6

Amalie Aasheim (16)Bosted: Bømlo, spiller ikke fort-ball selv, men besøker Oslo pågrunn av Norway Cup.– Det er min første gang her.Norway Cup er kjekt og sosialt. Flerelag fra Bømlo deltar.– Jeg har valgt studiespesialiseringtil høsten. Jeg søkte også idrettslinjepå Stord, men det er helt fint å blihjemme på Bømlo. Det blir uansettspennende. Kanskje blir det vanske-lig og sikkert mye å gjøre. Men jeggleder meg også.

Silje Gran, Maja Sandvik, Maria Øien, Sofie Smedsrud, Astrid Sivderud,Emma Ytterås (alle 14)Bosted: Ranheim, spiller fotball på jenter 14 i Ranheim IL.– Vi deltar alle på Norway Cup for første gang, med unntak av Silje. Hun er medfor tredje gang. Til nå har vi vunnet én kamp og tapt én. Det er selvfølgelig mestgøy å vinne. Norway Cup er topp på alle måter. Det er kjempegøy å bli kjentmed nye folk, spille kamper og treffe gutter.– Vi begynte alle på ungdomsskolen i fjor høst. Det var en del nye å bli kjentmed, for elever fra tre barneskoler ble samlet på en skole. Det var spennende åbegynne i helt nye klasser, men alle fikk velge tre venner de ville gå sammenmed, slik at vi kjente noen.– Med nye klasser er du litt redd for å dumme deg ut og så var det litt skummelti starten med karakterer. Men det er jo fint å få dem også, for da vet du hva duskal jobbe videre med. Overgangen har gått ganske greit.

Ny skole – nye utfordringer


Første natteravn

Natt til 1. mai 1990 la den aller første gruppen med natteravner ut påvandring i Oslo sentrum. Naweed Khawar var blant dem som var med. Iettertid føler han det som en stor ære at han fikk være med på dennelitt historiske natteravningen.


Gatelangs møter Naweed Khawar – en av våre aller første natteravner – påOslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, der han har jobbet i ulike stillingersiden midt på 70-tallet. I dag er han undervisningskonsulent ved øre- nese-og halsavdelingen, med ansvar blant annet for legestudenter i Oslo og diver-se interne kurs og opplæring av ansatte.Etter at han gikk sin første runde som natteravn, har det blitt noen flere van-dringer, men dessverre ikke så veldig mange. Tiden har ikke strukket helt tilfor den engasjerte mannen, som både har flyttet en del på seg, vært lokal -politiker i Bærum og vært svært aktiv i det som nå heter Pakistanforeningen iNorge.

Invitert på møte– Jeg husker godt at jeg ble invitert til Forebyggende tjeneste ved OsloPolitikammer. Jeg mener det var i regi av politiinspektør Ellen HolagerAndenæs, avdelingssjef Gudmund Johansen og førstebetjent Dag Halgard,forteller Naweed Khawar, som den gang selv var generalsekretær i det somda het Pakistan Workers Welfare Union. Det de skulle snakke om på dette møtet, der også flere andre var til stede,var natteravning. Fenomenet eksisterte i utlandet og nå ville man prøve det iNorge.– Vi fikk beskjed om at de trengte hjelp fra vår forening, som den gang fun-gerte som et slags bindeledd mellom innvandrere fra Pakistan og statlige ogkommunale etater. Personlig skjønte jeg ikke med en gang helt hva dette gikkut på. Det gjaldt flere. Hva ble vår rolle? Skulle vi stoppe slåsskamper? Oghva ville effekten av vandringen bli? Dette var ting vi lurte på da vi møtte opptil vår første natteravning, minnes han.

StoltNaweed Khawar husker ikke helt antallet, men mener de var rundt ti stykkerfra Pakistan Workers Welfare Union som stilte opp på den første ravningennatt til 1. mai. Flere andre møtte samtidig, så kanskje var de rundt 30 voksnenatteravner den kvelden. De delte seg inn i mindre grupper og fikk raskt avklart sin rolle, blant annetat de ikke skulle bryte inn i slåsskamper, men observere og tilkalle politi omdet ble nødvendig. – I dag ser jeg det som en stor ære å ha fått lov til å være med på den allerførste natteravningen i Oslo. I ettertid ser vi jo klart hvor stor effekten avdette har blitt. Nå finnes det jo grupper nesten over hele landet, kommente-rer Naweed Khawar og legger til:– Om jeg ikke går så aktivt selv, synes jeg det er flott å se at så mange frivillige voksne gjør dette for samfunnet. Jeg bor nå på Holmlia, der det er en stor og aktiv gruppe. De er godt synlige i lokalmiljøet og den positive effekten er utvilsomt stor.

Et ærefullt oppdrag

Blant de første: Naweed Khawar var med på den aller første natteravningen i Oslo. Det er han stolt av. Han følger fremdeles

nøye med på Natteravnenes virksomhet, ikke minst i sitt eget nabolag, på Holmlia i Oslo.


Et tryggere uteliv

Hva skjer når en beruset gjest ønskerå bestille øl i en bar? Får hun serve-ring? Eller blir hun nektet? Hvordanreagerer bartenderen på gjestensatferd?

Av Anette Haugen

Dette ønsket SIRUS (Statens institutt forrusmiddelforskning) å se nærmere på iforbindelse med det pågående prosjek-tet SALUTT (Sammen gjør vi utelivettryggere).De sendte fire skuespillere ut på byen.Resultatet ble nedslående. I hele 93prosent av tilfellene fikk de serveringselv om de helt åpenbart burde værtnektet. De prosjektansvarlige i SIRUS,Bergljot Baklien og Kristin Buvik, under-streker imidlertid at de ut i fra dette eneprosjektet ikke kan si noe generelt omomfanget av overskjenking totalt sett,og at de heller ikke kan generalisere tilandre utesteder i Oslo sentrum. Det er viktig å ta i betraktning at i deresforsøk ble kun utelivssteder i et sværtbegrenset område av Oslo sentrumbesøkt, samtidig som hundre prosent avde som ble «kontrollert» framsto somdritings. Det er jo ikke normalsituasjo-nen. Slik oppsummerer de selv sin rap-port: «Fri flyt – bartenderes møte medberusede gjester»:

Sammendrag Rapporten presenterer resultater fra enkartlegging av overskjenking på uteste-der i utvalgte deler av Oslo sentrum.Den viktigste datakilden er testkjøp, sominnebærer at skuespillere spiller berusetmens de bestiller øl på serveringssteder.Hensikten er å skape en situasjon sometter alkoholloven skal føre til serve-ringsnekt.Til sammen er det utført 89 testkjøp for-delt på 39 ulike serveringssteder i toområder i Oslo sentrum. Det var langtmellom serveringsstedene som nektet

en gjest som viste flere tegn på åpenbarpåvirkning. 83 av kjøpsforsøkene (93prosent) resulterte i at testkjøperen fikkservering – det vil si at bare seks kjøps-forsøk (sju prosent) endte med serve-ringsnekt.Det kan være flere forklaringer på denhøye andelen servering. Kanskje mang-ler noen bartendere tilstrekkelig kunn-skap om alkoholloven og om hvordan deskal håndtere en beruset gjest.

Arbeidsforholdene er ikke alltid tilrette-lagt for å sikre bartendere gode vurde-ringsmuligheter, og i en stresset situa-sjon er det kanskje lettere å serveregjesten en øl enn å ta konfrontasjonensom eventuelt vil oppstå ved avvisningav gjesten. Iblant kan kanskje økonomis-ke motiver påvirke serveringsutfallet –en serveringsnekt kan føre til mindreinntjening og tap av tips.Det kan også se ut som om det er enansvarsfraskrivelse fra bartendere tilordensvakter, ved at ansvaret for kon-troll av gjestenes beruselsesnivå tilleg-ges vaktene. Det kan også være slik atmotivasjonen for å følge alkoholloven erliten, ettersom det er små sjanser for åbli tatt. Forklaringen på den høye ande-len overskjenking finner vi trolig først ogfremst i drikkekulturen, der det eksiste-rer en kollektiv aksept av beruselse påutestedene. Så lenge gjester, bartende-re og bevillingshavere, og kanskje ogsåkontrollører og de som sanksjonerer, erpreget av den samme aksepterendealkoholkulturen, vil det være vanskelig åfå til en endring.

Veien videre– Dette første prosjektet, som ble utførti oktober 2011, ble gjort for å se påsituasjonen ved oppstarten av SALUTT-prosjektet, før kursing og andre tiltakvar igangsatt. Vi vil utføre to tilsvarendestudier høsten 2012 og høsten 2013,for å se om tiltakene har hatt noeneffekt, forteller Bergljot Baklien, lederfor prosjektet «Fri flyt». Hun utdyper:– Rapporten fungerer samtidig som ensituasjonsbeskrivelse og en del avbegrunnelsen opp mot Helse direkt o -ratet, andre instanser og utelivet selv,for hvorfor SALUTT-prosjektet er viktig.Vi håper jo at etter kursing og annenbevisstgjøring blant de som jobber i ute-livet, så vil vi se en nedgang i den storeoverskjenkingen neste gang.

Fri flyt

Bakgrunn

• Oslo kommune har iverksatt prosjektetSALUTT (Sammen lager vi utelivet tryggere).Målet er å minske alkoholrelatert vold og ska-der på utesteder og å utvikle en kultur sommotvirker overskjenking og servering til min-dreårige. Prosjektperioden er 2011–2016.

• Gjennom situasjonsbeskrivelser vil SIRUS gien forståelse av hvilken virkelighet SALUTT-prosjektet forholder seg til ut fra ulike aktørersvirkelighetsoppfatninger. Instituttet vil gi etbilde av drikkekulturen på utestedene i pro-sjektområdet, samtidig som de ser på hvor-dan alkoholloven overholdes, spesielt når detgjelder overskjenking.

Kilder: www.sirus.no og www.salutt.oslo.kommune.no


Politikere på vandring

– Frivilligheten har en enorm betyd-ning. Den skaper «limet» i samfun-net, kommenterte stortingsrepresen-tant Arild Stokkan-Grande, da hansammen med flere representanter fraArbeiderpartiet stilte opp på en avNatteravnenes dagvandringer underNorway Cup.


Sammen med stortingsrepresentanteneAnette Trettebergstuen og TrulsWickholm, og tre medarbeidere fraArbeiderpartiets stab, stilte ArildStokkan-Grande fra Familie- og kultur-komiteen opp til natteravning på dagtidunder Norway Cup. Målet var todelt. Ålære litt om Natteravnenes arbeid, samtå møte barn og unge på Ekebergsletta.– Jeg er full av beundring for alle somdriver med frivillighet. Det skulle baremangle at vi også stiller opp, påpektehan og la til:– Når det gjelder Natteravnene tror jegde kan møte de unge på en litt annenmåte. Mange oppfører seg annerledesog tøffer seg kanskje ikke like mye nårde treffer naboen til en venn som når demøter politiet på gata. Dessuten er detgodt for barna å se at de voksne bryrseg, samtidig som det gir trygghet. Forde voksne er det en fin måte å få et inn-blikk i hva som rører seg der ute, for deter ikke lett å være ung i dag.

Samhold og tillitArild Stokkan-Grande sitter også i en avtre grupper som jobber inn mot Apslandsmøte i 2013. Den har fått navnet«samhold og tillit» og ledes av JonasGahr Støre. Også her står frivillighetensentralt, derfor er hans engasjementekstra stort på feltet. De to andre politikerne som var med påvandringen, Anette Trettebergstuen og

Truls Wickholm, føler også et stortengasjement for frivilligheten.Sistnevnte har tidligere vært med påordinær natteravning og begynner å blien erfaren ravn. Det ble en hyggelig runde på

Ekebergsletta. Populært var det også atBirgit Røkkum Skarstein, kjent fra TV-serien «Ingen grenser» var med på run-den. Hun jobber nå som trainee påStortinget.

– Full av beundring

Klare for vandring: Fra venstre: Anette Trettebergstuen, Ole Myrvold, Stine Nordahl Pedersen, ArildStokkan-Grande, Truls Wickholm, Kjetil Vevle og Birgit Røkkum Skarstein.

– Jeg er full av beundring for alle som driver med frivillighet.

Arild Stokkan-Grande


En tryggere by

Både passasjerer, sjåfører, initiativ-tagere og andre involverte er strå-lende fornøyd etter at en rosa jente-taxi med løsvipper har bragt mangekvinner trygt hjem fra byen i som-mer.

Av Anette Haugen

Fra midten av juni og ut juli måned haren flott rosa jentetaxi vært i aksjon hvernatt fra onsdag kveld til søndag morgeni Oslo sentrum. Taxien har vært gratisog målet har vært å kjøre jenter trygthjem fra byen. Det har ikke vært mulig åbestille den, men jentene har kunnetpraie bilen på veien og meldinger omhvor den befant seg ble lagt ut påFacebook.

Initiativtager har vært det felles sam-funnsengasjementet «Vi bryr oss» i regiav SpareBank 1 Oslo Akershus og P5. Tosjåfører fra Christiania Taxi har veksletpå å kjøre, mens Natteravnene har værten god samarbeidspartner. Daglig lederi Natteravnene, Lars Norbom, roser initi-ativet og bemerker at: «Et hvert tiltaksom kan redusere risikoen for voldtekter viktig.»

Vellykket– Dette har vært et kjempevellykket pro-sjekt. Informasjonen spredte seg raskt.Vi fikk kjapt 5 500 medlemmer påFacebook og antallet som var innomsiden eksploderte. Vi har fått gode til -bake meldinger om at dette er bra og atbehovet for en jentetaxi absolutt er der,

oppsummerer Svein Ødegård, ansatt iSparebank 1 og prosjektleder for «Vibryr oss». Han kan videre fortelle at jentetaxienhadde cirka 30 turer per kveld.Sjåførene roser selv opplegget. Det varmannlige sjåfører og Ødegård medgir atde har fått noen reaksjoner på det, menhan har kunnet garantere for beggesdyktighet og redelighet.Om vi vil få se flere jentetaxier i byensenere vet ikke prosjektlederen ennå. Deskal evaluere opplegget nå i etterkantog har bedt om kommentarer og innspillpå Facebook. Noen bemerker at de gjer-ne vil ha egne jentetaxier selv om de måbetale. Han påpeker dessuten at andreaktører er mer enn velkomne til å ta oppstafettpinnen.

Rosa suksessGir trygghet: Også for Natteravnene har det vært godt å vite at en egen jentetaxi har fraktet jenter trygt hjem i sommer.


Portrett av en gruppe

Det kan være mye folk og stort trøkkpå brygga i Tønsberg om sommeren,men det blir ikke nødvendigvis merbråk av den grunn. Natteravnene ibyen har mye godt å si både om som-mergjestene og sin egen ungdom.Mye av rollen deres blir faktisk åvise omsorg.

Av Anette Haugen

Natteravnene i Tønsberg startet sinevandringer i 1998, siden har de gåttsine runder i byen nesten hver lørdag. Ien periode var de så mange som 50 nat-teravner som vekslet på å gå. Så faltinteressen ganske dramatisk rundt2004–2005, slik at de ikke greide å gåhver helg. Nå er de imidlertid tilbakeigjen for fullt – og har vært det noen år.– Vi har nå rundt 25 natteravner på lis-ten, i tillegg til at vi har fått i gang etsamarbeid med AUF på Borgheim ung-domsskole på Nøtterøy. Derfra har vifått en liste med 85 navn, der de garan-terer å stille med tre per vakt. Foreløpiggjelder det ut august, men vi har fåttsignaler om at de vil fortsette, sierMarianne Bøe fra Kirkens Bymisjon.

Flott med frivilligeI Tønsberg er det nemlig KirkensBymisjon som organiserer Natteravnene.Det har de gjort siden 1998. Året før bledet tatt et initiativ fra Røde Kors somønsket å starte opp natteravning. Deoverleverte en liste med 25 navn tilKirkens Bymisjon, som fikk det hele igang. Siden 1999 har det værtMarianne Bøes ansvar å sette opp tur-nus for gruppen.– Å rekruttere og organisereNatteravnene er en veldig ålreit del avjobben min. Jeg synes det er flott at vihar frivillige foreldre og også bestefor-eldre som stiller opp for ungdommen.

Det er en fin holdning, som også gir stortroverdighet blant de unge. Det betyr atde voksne virkelig er ute og ser hva somskjer, kommenterer Marianne Bøe.Hun vet at mange av ungdommen rea-gerer svært positivt når de hører hva devoksne gjør for dem helt frivillig og utenbetaling. Videre er selvfølgelig den fore-byggende effekten av natteravningenav stor betydning. Hun tror det er myesom ikke skjer, fordi de voksne med deblå og gule jakkene er ute og observe-rer.

Et godt overblikkEn som har gått natteravn i Tønsberg i

ti år nå, og som ikke har tenkt å gi segmed det første, er Steinar Strand. Hanforteller at det var litt tilfeldig at hanbegynte. Han var nyinnflyttet til byenog jobbet på Kemnerkontoret i Tønsbergda han fikk høre om ordningen. Han bleinteressert både av private og jobbmes-sige årsaker.– Mine egne barn, som nå er 14, 18 og22 år, var da litt under målgruppen. Jegfikk likevel lyst, også av arbeidsmessigeårsaker, til å se nærmere på hva somrørte seg i sentrum om kvelden, fortellertenåringsfaren, som fra første stundsyntes det var både hyggelig, sam-funnsnyttig og givende å gå natteravn.

Har en stor omsorgsrolle

Veteraner på tur: Et trekløver, der to har lang nat-teravnerfaring, passer på både ungdom og som-mergjester i Tønsberg. Fra venstre: BjørnNordstrand, Bent Liverød og Steinar Strand. (Foto: privat)



Har en stor omsorgsrolle

Det hadde også flere fordeler:– Jeg ble kjent med nye folk, jeg fikk etoverblikk over hva som skjedde – ogsamtidig var det en flott måte for megsom innflytter å bli kjent med mitt nyebosted på.

Fine sommermånederSteinar Strand anslår at de som står pålista i snitt går fra tre til sju vandringerhver i året. Vanligvis blir du satt opp påturnus, men du kan bytte om det ikkepasser. De har avtale om at de alltidskal gå minst to sammen. Møter det oppfire eller flere, deler de seg i grupper påto eller tre i hver.

I juli og august er naturlig nok mangepå ferie, men de prøver å holde ordning-en i gang likevel. De som er hjemme ogønsker å gå, melder selv fra når de kan.Tønsberg er jo en typisk sommerby, derfolk strømmer til ikke minst fra sjøveien.Slik sett er det viktig å være synlig daogså. Likevel betyr ikke mye folk auto-matisk mer bråk. – Det kan bli mye trøkk på brygga omsommeren, men båtfolket er ofte ganskevoksne, over 20 år. Vi prøver primært åta oss av de yngste. Men selvfølgelig ervi der for alle som trenger hjelp. Når vigår ut har vi med førstehjelpsutstyr, sådet hender vi stripser og plastrer – eller

legger i stabilt sideleie om folk er over-stadig beruset. Det siste gjør vi i påven-te av at politi eller ambulansepersonellkan komme til stedet, forteller Steinar.Slåsskamper blander de seg ikke inn i,men de observerer og kontakter politietom nødvendig. De har god dialog medpolitiet, som pleier å være godt synlig igatene både vinter og sommer. Av andrespesielle ting som skjer i Tønsberg som-merstid er festivalen på Slottsfjellet. Dehar egne vakter, med Natteravnene plei-er likevel ta en sveip innom.

Lite behov i bydeleneOm det er ungdommen Natteravnene iTønsberg føler størst ansvar for, følerSteinar Strand ikke at de har et spesieltstort «ungdomsproblem» i byen, tvert imot. Når det gjelder de helt unge, desom ikke er gamle nok til «å gå påbyen», har de flere ganger vurdert omdet er et behov for å gå natteravn merlokalt, i bydelene.– Jeg har selv en datter i 8. klasse, dervi på skolen har diskutert om det finneset slikt behov. Det føler vi ikke at det erakkurat nå. Vi har prøvd å gå natteravni enkelte bydeler før, men det haddeminimal funksjon fordi det ikke var noesærlig ungdom ute.

Natteravnene i Tønsberg� Natteravnene i Tønsberg startet opp i1998. De er organisert av KirkensBymisjon, som blant annet rekrutterer ogsetter opp turnus. De møtes i lokalene tilKirkens Bymisjon hver lørdag kl. 22.30 oggår til cirka 03.00, litt avhengig av hvasom skjer.

� Vil du å gå natteravn i Tønsberg? KontaktMarianne Bøe hos Kirkens Bymisjon påmail [email protected] eller per tlf 92 0192 99. De har også egen side påFacebook.



– Vår erfaring er at de yngre ikke rekerså mye rundt, men stort sett holder seghjemme hos hverandre. De litt eldre ermer mobile og forflytter seg ofte litt utog inn av lokalmiljøet sitt, slik at noenvil trekke inn til Tønsberg sentrum iløpet av kvelden eller natten, sier ten -åringsfaren.Han er imidlertid klar over at dette erting som fort kan endre seg. Ny ungdomkommer til, så det er viktig å følge medogså i bydelene. Skjer det ting, må detrå til – og ikke minst ønsker politiet tipsom trender og tendenser i ungdomsmil-jøene.

Litt mer ungdom i sentrum blir det dess-uten når politiet av og til gir tillatelse tilungdomsdiskotek. Da trekker også deunder 18 ut, og det kan være mye sinn-stemninger og hormoner å passe på. Idet hele tatt er det mye tårer og ogsåsorg som trer fram blant fulle folk.Omsorgsrollen til Natteravnene er der-for stor. Å trøste er en del av oppgaven.

Positive tilbakemeldingerAt Natteravnene har et veldig positivtomdømme i Tønsberg, er verkenMarianne Bøe eller Steinar Strand i tvilom. «Jeg vil gå natteravn når jeg fårbarn i den alderen», er kommentarer deofte får. Både unge og voksne vinker ogsmiler – og ikke minst skjerper de segnår de «blå og gule natteravnene» viserseg.– Selvfølgelig har jeg i løpet av mine tiår som natteravn opplevd episoder ibyen som ikke har vært like hyggeligeog der politiet har måttet gripe inn. Menofte ser vi at venner selv får roet nedkamerater og rydder opp slik at slåss-kamper ikke utvikler seg. Vi bidrar ved åvise oss – og så ordner de opp selv. Deter flott å se, sier den mangeårige natte-ravnen, som også har vært i Oslo for åhente litt inspirasjon:– Jeg har gått natteravn i Oslo en gangog planlegger å gjøre det igjen sammenmed Marianne Bøe. Det er sevfølgelighelt andre forhold i Oslo, men det er fintå se hvordan andre håndterer ting for åfå nye impulser. Noe vi blant annet gjørher, foruten å observere, er å fjerne

glassflasker for å forhindre at de knu-ses og brukes som våpen.

Stor eng≤asjementMen hvem er det egentlig som går nat-teravn i Tønsberg? Er det småbarnsfor-eldre, tenåringsforeldre, pensjonistereller hvem?

Steinar Strand tror mange av natterav-nene i Tønsberg er tenåringsforeldre.Det gjelder selvfølgelig for alle som stil-ler via samarbeidet med Borgheim ung-domsskole, men også for de andre.

Noen slutter når barna blir eldre, noesom blant annet førte til at de ble sværtfå en periode, men heldigvis fortsetterflere videre. Ulike yrkesgrupper er også godt repre-sentert i natteravnenes rekker. Blantannet har de med en lærer på laget.Han er populær – alle kjenner ham oghilser på gata. Det er også betryggendeå ha med seg flere som jobber i helseve-senet. I tillegg går ordføreren i Andebunatteravn, så her er det et stort og flottengasjement fra alle kanter.

Nå også dagravningDagravningen på Grønland/Tøyen ble startet opp i mai i år etter initiativfra frivillige, SaLTokoordinator i bydel Gamle Oslo og forebyggendeavdeling ved Grønland politistasjon.

Tanken bak vandringene er å ha synlige voksne i områder hvor barn og ungeoppholder seg etter skoletid, for å skape økt trygghet og forebygge russalgog annen kriminalitet. På bildet ser vi natteravnene Kristian, Kjartan og KnutErling i aksjon, sammen med en reporter fra P1 og en lokal gatemusikant.

(Foto: Stine Nordahl Pedersen)

Det finnes råd når tenåringen leggertil seg dårlige vaner, venner og hold-ninger. Manglerud politistasjon iOslos bekymringsamtale er blitt malfor hvordan barn i faresonen kansnakkes på rett kjøl.

Av Pål Nedregrotten

Mangleruds modell gir kort sagt risi-koutsatt ungdom og deres foreldremuligheten til å gjøre noe med egensituasjon. I samtale med en polititjene-stemann blir ungdommens situasjonklarlagt på en strukturert måte, haneller hun får veiledning i forhold tilskole, arbeid og fritid, og innsatsenvidere blir planlagt.Fra en beskjeden start som et verktøyfor å hindre rekrutteringen til høyreek-streme miljøer skal bekymringssamtalensnart stå modell for samtlige av landetspolitidistrikter. For samtalen mellomungdommen, foreldre og politi nytter,forteller politiavdelingssjef MariBollingmo, som leder stasjonens fore-byggende arbeid.I fjor gjennomførte Manglerud politista-sjon flere bekymringssamtaler med ung-dom i faresonen enn for de som alleredestår i politiets registre, og det er enutvikling Bollingmo synes er gledelig.Hun tolker det som at politiet når fram.– Jeg vil påstå at bekymringssamtalenhar vært viktig for å stoppe rekrutte-ringen til det høyreekstreme miljøet påBøler, sier hun. Og selv om samtalenalene ikke kan ta æren for utviklingen,er den et viktig redskap for å få kontaktmed ungdom i faresonen.– Erfaringene er gode, men vi har ikkeskyhøye forventninger om at en samtalealene skal få en skakkjørt ungdom pårett kjøl. Samtalen er et redskap som iførste omgang skal få ungdommeneselv og foreldrene til å ta grep om sin

egen situasjon, sier hun.Mangleruds erfaringer tilsier at tiltaketblir svært godt mottatt og at mangefaktisk opplever en alvorsprat med poli-tiet på politistajonen velkomment.– For ikke lenge siden fikk jeg en telefonfra en far som sa at bekymringssamta-len ble vendepunktet i hjemmet. Dentvang familien til å innse at de hadde etproblem, sier Bollingmo. Selv de samta-lene som politiet føler ikke var vellykkethar en effekt, fordi de setter i gang enprosess. – Når du blir innkalt til en bekymrings-samtale er det et tegn på at politiet set-

ter ned foten, sier hun, og viser til at18–19-åringe lovbrytere ofte spør hvor-for ingen stoppet dem da de var i ferdmed å gli ut på skråplanet.– Foreldre tar faktisk kontakt med ossfor å bestille bekymringssamtaler, ogdet gjør meg ydmyk, sier Bollingmo.Samtalen er frivillig, men Bollingmo sierdet aldri har vært et problem. Hun kanikke huske noen som har takket nei til åstille. Mange opplever nok også samta-len som en slags ventil der de får snak-ket ut om sine problemer og frustrasjo-ner, tror hun.


Fra arkivet

Gatelangs dykker ned i arkivet og

presenterer artikler somsto på trykk ti år tilbake i

tid, den gang bladet het «Respekt». Artikkelenunder er hentet fra det

aller første bladet som ble utgitt,

nr. 1 i juni 2002.

Den gode samtalen

32

Ung info

Alle har behov for svar på sine spørsmål, men det er ikke alltid lett å spørre noen du kjenner. Det finnes flere telefon-tjenester og nettsider hvor du kan finne god informasjon og hvor du har mulighet til å stille anonyme spørsmål. Dissesidene kan også være til hjelp for foreldre og andre voksne som lurer på hva de unge er opptatt av.

Trenger du noen å snakke med?

Gratis nødtelefon for barn og unge.Holder åpent når barneverntjenes-ten er stengt. Man–fre kl. 15–08. Helgene:Døgnåpent. www.116111.no

Alarmtelefon for barn og unge

116 111For alle under 18 år som trenger envoksen å snakke med. Tlf: Man–fre kl. 14–20. Chat:Tirs–tors kl. 17–20.

www.korspahalsen.no

Røde Kors-telefonen for barn og unge

800 333 21

Gir informasjon og tips om alt rundtbarn og medier, dataspill, tryggnettbruk, digital mobbing, person-vern mm.

www.medietilsynet.no

Medietilsynet

Svarer på alle type spørsmål frabarn og unge under 18 år.Tlf: Man–fre kl. 09–15.Nettjenesten: Klar melding ellerFacebook. www.barneombudet.no

Barneombudet

22 99 39 50Hjelper foreldre til å delta aktivt ibarnas mediehverdag gjennom åformidle nyansert informasjon,gode råd og nyttige verktøy.

www.barnevakten.no

Barnevakten.noGir informasjon om nettvett, barnog overgrep, barnefattigdom, asyl-og flyktningebarn, barns rettighe-ter mm.

www.reddbarna.no

Redd Barna

Unge svarer unge på spørsmål omseksualitet, legning og identitet. Åpent: Søn–fre kl. 18–22.

www.ungdomstelefonen.no

Ungdomstelefonen

810 00 277

For voksne som har bekymringereller spørsmål rundt barn og unge.Tlf: Man–fre kl. 09.30–14.30.Nettjeneste: Døgnet rundt.

www.bekymring.no

Bekymringstelefonen voksne for barn

810 03 940

Tilbyr gratis samtaler og rådgiv-ning om alt som har med graviditetå gjøre.Åpent: Man–fre kl. 08–20.

www.amathea.no

Amathea

815 32 005

Informasjonstjeneste om helse, for-hold og familie, rusmidler og seksu-alitet, med primærmålgruppe unge ialder 10–30 år. Har egen spørre -side. www.klara-klok.no

Klara Klok

Gratis krisetelefon for alle somtrenger noen å snakke med, uansetthva det er.Tlf: Døgnåpent. Chat: man–tors kl.18.30–22.30. www.kirkens-sos.no

Kirkes SOS

815 33 300

Gratis hjelpetelefon for incest- ogseksuelt misbrukte i alle aldre ogav begge kjønn.Døgnåpent. www.incest80057000.no

Telefon for incest- og seksuelt misbrukte

800 57 000

Informasjons- og diskusjonskanaldrevet av Barne-, ungdoms- ogfamiliedirektoratet.Gir svar på alt du lurer på, har egenspørreside. www.ung.no

Ung.no

Gratis og anonym informasjonstje-neste for alle med spørsmål omdoping.Åpent: Man–fre kl. 09–15.

www.dopingtelefonen.no

Dopingtelefonen

800 50 200

Svarer og gir råd på alt rundt rus-problematikk. Du kan være heltanonym.Tlf: Man–søn kl. 11–19.Chat: Man–fre kl. 14–17.

www.rustelefonen.no

RUStelefonen

08588

Kryssord / suduko

33

Løsning 02-12

OVER 2 MILLIONER

KRONERFORDELT PÅ

32.000PREMIER

Jackpot!Vinn inntil

5.000eller merhver

måned

Bestill lodd påwww.quicklodd.no

eller ring24 10 25 50

VINN 5 QUICK-LODD!Løs kryssordet - send løsningsordet (gul gate) til

[email protected] innen 25. oktober. Vi trekkerut 2 vinnere som hver får tilsendt 5 Quick-lodd!

Rett løsning i forrige nummer var:

«En råtten ravn irekkene»

Vinnere:

Merete Almli,Orkanger og RandiH. Samuelsen, Våle

Lodd er sendt!

Suduko

www.natteravnene.no Gatelangs - 03-2012

Løsning på neste side

Velg samfunnsnyttig, sier noen. Følghjertet, sier resten; voksne som prø-ver å dytte meg i rett retning, medsin private definisjon av rett.

I Norge har vi en streng definisjon avhva det vil si å være noe her i livet. Detmå helst være et yrke som du harutdannet deg til og ikke minst med fastelønninger. I dette fantastiske samfunnetfinnes det en plass for alle og enhver,og alle kan følge drømmen sin. Mangejubler, mens slike som meg prøver åbegrave drømmer og gro nye. Hittil erprosjektet dødfødt, og jeg begynner åtro at slikt ikke går an, at man bare mågodta den drømmen man har uansettom den tilfredsstiller kravene.Karakterene mine inviterer meg til å blihva som helst, fra lege, ingeniør, fysiker

og biolog, til norskprofessor, lærer, gra-fiker eller historiker. Det burde sikkertvære herlig å kunne velge akkurat detman ønsker seg – men jeg ønsker megingen av disse yrkene. Enten er mittfremtidige yrke et jeg ikke har hørt om iløpet av mine 20 år, eller så er det ikkeallment regnet som yrke her til lands.Jeg har nemlig tre hobbyer som pregermeg sterkt og lar meg drømme i vei. Jegtegner, skriver og synger. Er det noeNorge har lært meg så er det at sam-funnet ikke trenger flere kunstnere, uan-sett sjanger. Særlig understrekes det atjeg ikke kan leve av disse hobbyene,ettersom inntekten vil variere veldig, ogkanskje utebli. Greit, sier jeg, selv om jegkanskje føler og tenker noe annet.Den 14. august begynner jeg på univer-sitet i Tromsø, nærmest i mangel på noe

bedre å gjøre. Jeg liker jo å lære, menjeg liker også å jobbe mot et mål og tilslutt oppnå mestringsfølelsen. Håpetom å oppdage en ny drøm hviler nok imeg uansett, og kanskje finner jeg denlettere om jeg studerer. Kanskje ser deremeg i rekkene av samfunnsnyttigeobjekter om noen år likevel, eller, kan-skje ikke.

Innlegget er skre-vet av Kristin H.Aagaard (20) ogsto første gangpå trykk i Aften -posten 30. juli2012, på ung-dommens side, Si ;D.

Ungdommens stemme


Løsning Sudoko

Drømmen om å oppfylle den

Drømmer: – Er det noe Norgehar lært meg så er det atsamfunnet ikke trenger flerekunstnere, uansett sjanger,skriver Kristin H. Aagaard.

Vi støtter Natteravnene!

Returadresse:Natteravnene OsloPb 9402 Grønland0135 OSLO

B–bladGatelangs

gatelangs - natteravnene · rundt holdningsskapende verdier. de spør om ting knyttet opp mot...

Documents