Geologi og petrografi på Nord-Karmøy(Geology and petrology on northern Karmøy)

Av Hans-Peter Geis.

Summary

The author gives a description of rocks and tectonics on the norrhern andcentral part of the island of Karmøy, West-Norway, 2nd concludes with aninrerprerarion of the observationH and a geologic history of the area.

The following rocks are described, proceeding from the youngest to theoldest, that is from the north to the south:

(3^ss«/c>b^^ original!^ tuff, a slaty greenish rock, consisting of oligoclase,quartz, chlorite and biotite-

Lava greenstone. The main type is a more massiv greeaish rock with albiteoligoclase and actinolite as the main component and quartz, biotite, chlorite,calcite and ore as accessories. There are typical lava structures to be foundBucn as r>ißo^vB and orner proof of lava flow. The megascopic picture of therock varies, holocrystalline, epidote-rich and quartz-rich types are to be found.Greenschist, quartzite and quartz-keratophyric rocks occur as concordant layers.

Amphibolite, 2 coarse rock, consisting mainly of albite-oligoclase and actinolite, appears lowest in the sequence. The coarse rock is always intercalated withrocks of the lava greenstone type, with the coarse constituent as layers, lumpsand veins-

These rocks are intruded byepidiorite, 2 rock similar to amphibolite but with granitic texture and

sharp, disconcordant contacts,Prondhjemite, dikes and lumps of a greyish-white rock consisting mainly

of albite and quartz with intersertale texture. Accessories are epidote, actinolite, chlorite, ilmenite, leucoxene, pyrite, limonite, biotite-

Concordant deposits of pyrite, sphalerite, chalcopyrite, pyrrhotite and magnetite are interpreted as submarine-exhalative. One deposit is exhausted,anotner one is mined, both consisting of pyrite with sphalerite and chalcopyrite. The other deposits are of no commercial value-

Youngest is the quarternary till: boulders, sand and clay.

109

The recronic proceBBeB have given rise to a syncline that in general followsthe eastern skore line of Karmøy, with NNW-plunge. West of the synclinethe strike is northwesterly with increasing dip angle vestover. East of thesyncline rke strike is northerly- The lineation of the rocks goes parallel withthe above mentioned syncline (B-lineation), another one (B') goes obliqueto the B-lineation.

Ikere are luptules rdac Btlike N-S with more or less horizontal movementsand others with strike NW-SE that are overrkrus^. Vork of them have tosome extent formed the topography.

All of the rocks are lnetarnorpkoseci in the "greenschist-facies". The koilo^-

ing local facies types have been observed from the north to the south:1. albite/oligoclase - quartz - chlorite - biotite - epidote2. albite/oligoclase - actinolite - epidote (quartz - biotite - chlorite)3. same as 2, but coarBe crystalline.

It is not difficult to interpret the Zreen3ckiBr and the lava-ZreenHrone as tuffand lava, reBpecrivelv. The epi6iorire3 are small inrruBiveB. Ir is more difficultto sive an inrerpreration of the anipkiboiire- Other piaces in Norway theserocks are interpreted as intrusions. The author is of the opinion that there islittle proof for such an interpretation on Karmøy. He rkin^B rkar rkev arehigher metamorphosed lava greenstones and the trondhjemite might be amobilisate in connection herewith.

aZe ok rke rocl(s i8Lower or6ovician.

I. Overblikk over Karmøy på grunnlag av tidligere publikasjoner

Karmøy i sin keiker er tidligere bare undersøkt en eneste gang. Det var avReusch, og han skriver om dette i sin bok "Bømmeløen og Karmøen med omgivelser". Reusch påviste denne gang ar bergartene på øya stryker i NV-retning. Han inndelte bergartene ia) en sone med forskjellige ZneisderZarrer i SVb) i midten et belte med "dioritiske bergarter"c) i nordøst på Karmøy og det tilstøtende fastland et område med "grønne,

krystallinske skifere" (på fastlandet igjen omgitt av gneis)d) på nordspissen av Karmøy "BorraliriZ og grå lerZlimmerslciker"e) i sør ligger et "polygent konglomerat" på gneisene-

Senere laget Goldschmidt (1922) følgende inndeling i Stavanger-området:Sedimentbergarter (konglomerat) på Karmøy (muligens vovvnron)Avdeling av de grønne skifere (Overordovicium til Silur)Fylittavdeling (Kambrium og Underordovicium).

"Saussuritgabbroen" på Karmøy har etter hans oppfatning tydelig karakter2v en 6xpberZ2rc.

110

I M>lonitt (ifilge Stadheim)

I\\

XXvKXvrKw

1 I

Hnrm Gr*nnskifer

L i Lava-grdnnsten

&^S Amfibolitt

ESS Gneis

—— Visnes skiferhorisont

Grdnnskifer med kvartslag" Mineraliserte soner

? ! ? 3 AKm

.UG, 5

>,nr»

IIII

VISNI

II

Wv\— ,>AV {

— v

N=A— - - <-*¦^s -\—\\\ — — — — V—\v

\vK< — — — N

MIKARMØY -L_-_\=

KOPERVIK

111

I konglomeratet som inneholder rullesten av de andre bergarter på Karmøy,fant Isachsen 1939 noen fossiler (Broch, Isachsen, Isberg & Strand 1940). Pågrunnlag av disse ble konglomeratets alder fastslått til overgrensen for Ordovicium.

Holtedahl (1953) innordner grønnstenene på Vestlandet lavere enn Goldschmidt, nemlig Underordovicium.

Endelig foreligger det et upublisert kart av Stadheim fra NGU's bergarkiv.Han utførte i 1940-arene geologisk kartlegging av ec mindre område vest forVisnesvann i målestokk 1 : 5000.

Kolderup (1931) beretter ganske kort om noen observasjoner fra Karmøy,deriblant nevner han en synklinal på østsiden av Karmøy-

11. Kartleggingen

De mest inngående undersøkelser ble av forfatteren utført i området omkringVisnes og omkring den gamle Søfstokke-gruve S for Kopervik, hvor det bleutført kartlegging på flyfoto i målestokk 1 : 5000-

(?ienBen mellom lava-gl^nnBten og amkibolitt ble kartlagt pa llvkoro over

keie Xarm^x, 6ec samme gjelder grensen mellom lava-grFnnsten og gr^nn-Bkiler. I amtibolicr-omra^et ble 6et utlært noen ovelBiktBbelalinger og 6ensUgg-glenBe ble kartlagt i 1 : )0 000. Ln innleiring pa I.an6e ble kartlagt, enannen i lorvasta6 (Lj^rgene) ikke. av gr^nnskikeren ble overtatt etter keusck (1888).

Fig. 1. Geologisk kart over Nord-Karmøy samt tilstøtende fastland (foregående side).(7ec»/c>F/cH/ map of wo^//be^n Karmøy and the «eH^i»)' mainland.

grønnskifer greenschistlava-grønnsten lava greenstonearnfibolitt ¦ amphibolitegneis gneissVisnes skifer Visnes schistgrønnskifer mcd kvartsårer ' greenschist with quartz veinsmineraliserte soner mineralised zones

I Visnes malmsone Visnes ore zoneA. Gamlegruben Old mineB. Rødklev grube Rødklev mine

II malmsone ore zone

Haugesundsynken — Patmos — Klevensynk111 malmsone ore zoneore zone

Våge — BukkøyIV malmsone ore zone

Vikingstad — StoresundV Dale malmsone DalDale ore zone

Dale synker Dale shafts

112

Fig. 2. Frisk veiskjæring i grønnskifer. Riksvei 14 øst for Torvastad.New road cut in greenschist. Highway 14 east of Torvastad.

Forfatteren vil ner takke Metallgesellschaft AG. ved Dipl.lng. Reddehasesamt A/S Vigsnes Kobberverk ved direktør Leiv Løvold for den velvilje deviste under arbeidet og for tillatelsen til å publisere resultatene. Prof Chr-Oftedahl og statsgeolog M. Gustavson takkes for kritisk gjennomsyn av tekstenog noen kommentarer.

111. BergartsbeskrivelserDen overveiende del av forfatterens undersøkelser ble utført innenfor de

bergartene som Reusch kalte for "dioritisk bergart" og bare i mindre utstrekning i de "grønne, krystallinske skiferes" område. På alle de andre bergarteneble det kun utført oversiktsbefaringer. Den av Kolderup (1931) nevnte glimmerskifer i Torvastad ble således ikke skilt ut. Da undersøkelsene måtte utføres

meget nøyaktig i forbindelse med malmletingsoppgaver, var det av oppdragsgiveren på forhånd bestilt flyfotografier i målestokk 1 : 5000.

Det vesentligste resultat av undersøkelsene er ar det ble utført en todelingav Reusch's "dioritiske bergarter", nemlig i

OrMnFten med lava-strukturer (Lava-grønnsten) ogAmfibolitt.

En bergart med liknende egenskaper som amfibolitten opptrer tydelig diskordant i lava-grønnstenen. Den ble kalt "epidioritt". Med hensyn til den areal

113

Fig. 3. Horisont med konkordante kvartsårer i grønnskifer. Gloppe.Layer with concordant quartz veins in greenschist. Gloppe.

mesBige fordeling av I)elgartBtvt)ene nenvises til liZ. 2 i <^e4B (196))

I det følgende skal det gis en beskrivelse av de forskjellige bergarter samtderes innleiringer-

a) Grønnskifer (Reusch's "grønne, krystallinske skifere").Dette er de yngste bergartene i vårt område. De ligger over lava-grønn

stenen, Grønnskiferen har en Zl^lnnZla farge og er rvni^lcitliZ og rvnnpiattiZ(fig. 2). I motsetning til lava-grønnstenen lar den seg kløve og man får glatteog jevne bruddflater. I uforvitrete blotninger er det lett å holde de to grønnstenene fra hverandre. Men dette kan være meget vanskelig hvor bergarteneer forvitret eller polert av isen-

Grensen mellom dem er ikke alltid skarp. På Skeie f.e- har man inntrykketav at de veksellagrer slik man venter det i grenseområdet mellom lava ogtuff. Grensen ble i dette tilfelle tegnet hvor vedkommende bergartstypeoverveier.

Det finnes kvartsittiske innleirinZer av samme type som de som lenger nedevil bli beskrevet fra lava-grønnstenen. Fra Skeisvoll over Våge til Gloppe gåren horisont med konkordante årer av kvarts (fig. 3). Den viser meget pentlagenes ombøyning og den flatere aksestilling på østsiden av Karmøy. I dens

114

99 epidotisert 16.0 < 1 5 —11,2 0,025x0,006 25(An 10)lava-grønnsten

29 holokryst. 20,3 < 1 30 —18.4 1,5 x 0,5 60

forlengelse mot NV er kvartsen mer kompakt anriket og inneholder mm-tykkepyrittbånd som tidligere ga anledning til en del skjerpevirksomhet-

Bortsett fra de nevnte innleiringer viser selve grønnskiferen nord for gården Visnes visse variasjoner- Her opptrer tildels en sterk epidotisering somdelvis har ført til dannelsen av epidot-biotitt-gneis.

Tynnslipene av grønnskifer viser en fin parallelltekstur med vekslendemengder kvarts og plagioklas (oligoklas 11 An). Bånd av kloritt og biotitt ogårer av Zranc»bi2BtiBlc kvarts og plaZic>lci2B gir det hele også en makroskopiskparallellstruktur.

03 p ss!o .s i ni en si

Slipnr. Bergart ZAc størrel"e

(mm)

Amfibol

zlipX/V (010) størrelse

(mm)

Plagioklas

3iip3032

lava-grønnsten 17,0 0,04 x 0,5 35

17,721,0

0,1250,5 x 0,125

9025

— 9,4(An 12)

4260 — 14,7

(An 5)— 13,8(An 6)

6

172 3

91 lava-grønnstenkeratofyrisk

ingen — 14,4 1,5 x 0,5

lava-grønnsten22 Viznesllcller — 17.7

(An 0)0,5 x 0.025 80

48112

17,520,2

0.025x0.1250.007 x 0,1

1525 — 18,6

(An 0)50

83 kvartskerato-fyr i lava-grønnsten

16.6 0,05 xZ — 22,6(An 0)

'0

71 grønn-skifer

ingen — 10.6(^,n 11)

0.025 60

6 epidioritt 20.6 1,5 x 2,5 25 — 12,4(An 8)

ikke muligå identifisere

50

36 ¦ 16,2 1.5 — 2.5 70

11 amfibolitt 12.6 5 x 10 50 — 11,0(An 11)— 15,3(An 3)— 17.0(An 0)

20

14 17,8 5 x 10 60 za34 19,8 2 — 2,5 50 40

95 trond-hjemitt

10.2 1 x 0.25 5 — 24,9(An 0)

85

115

Fig. 4. Lava-grønnsten med putestrukturer. 200 m nord for Visnes havn.Lava greenstone with pillow structures. 200 m N of the barbour of Visnes.

Epidot-biotitt-gneisen består makroskopisk av biotitrlag i en grunnmassemed skitten-gul farge. Under mikroskopet ser man at grunnmassen består avkvarts med fin granoblastisk tekstur, heri er anriket slirer av epidot og noefibrig aktinolitt.

Grønnskifer av en liknende type som på Karmøy har Strand (1958) beskrevet fra Helgeland.

b) Lava-grunnsten.

Dette er den bergarten som ble studert mest inngående. Heri ligger Visnesmalmsonen med de mest betydningsfulle malmforekomster på Karmøy. Bergarten dekker den nordøstlige del av Reusch's "dioritisk bergart". Den danneret NV-SO-gående belte av 500-1000 m bredde over størsteparten av Karmøy(se også avsnittet "Tektonikk og metamorfose"). Den nar en rettlinjet grensemot grønnskiferen i hengen (NO) og en buktet og meget uklar begrensningmot amfibolitten .

Bergarten er masseformet med ujevne brudd- og avsondringsflater. På forvitret overflate er fargen grålig, på friskt brudd grønngrå. Bergarten er tett,stedvis med anrikninger av små biotitt- eller klorittflak. Også kalkspatårer seesleilighetsvis. Bergarten forvitrer slik at flytestrukturer som i flytende lava blir

116

BvnliZ. Ks lor Vi3neB navn kan man i vei3kjXrinZen noen 3te6er 8e pureBtrukmrer (kig. ?urene «c imi6lerri6 lanZstrakc eiter nove6lol6ninZ3ak3en oZ erikke 52 Karakteri3ti3k 80M ke- i I.akn.vill-omra6e,r i I^vBklan6.

Ve6kjelp av paralleliBtruktulen Bom Bamri6iZ er skikriZneten er 6ec muliga oppdage kol6eBtrukturel.

Under mikroskopet ser man i det vesentlige en parallelltekster av plagioklaslister (albitt-oligoklas 5-1 1 An) og av fibrig aktinolitt. Det hele er strøddover av epidotkrystaller. Aksessorisk finnes: kvarts, kloritt, biotitt, kalsitt, erts.Årer av kalsitt eller epidot og kvarts trekker seg gjennom det hele. Såvel biotitt som kloritt er helt frisk og ofte intenst sammenvokset med aktinolitt.

Bergartens sammensetning og utseende varierer innenfor temmelig videgrenser. Dette gjelder spesielt for gehalten av aktinolitt. Den kan utgjøre hovedmengden, men den kan også forsvinne nesten fullstendig, slik at det oppstår en skifer med keratofyrisk til kvarts-keratofyrisk karakter slik den finneset stykke vest for Rødklevgruven-

Den normale lava-grønnsten kan vise et mikroskopisk bilde forskjellig fradet ovenfor beskrevne. En slik variant ble spesielt funnet nord for veien fraVisnesvann til Visnes havn. Det eneste makroskopisk påfallende er små epidotflekker av noen mm diameter. Under mikroskopet viste det seg at bergartenoverveiende består av meget finkornet plagioklas (albitt 10 An) og mindrekvarts med granoblastisk texstur. Det hele er gjennomsatt av en masse småepidotkorn. Kloritt og biotitt som tildels er intenst sammenivokset, dannerslirer og flekker. Mellom alt skyver seg bittesmå aktinolittfibrer. Disse dannerdelvis også større slirer. Aksessorisk opptrer: større aktinolittkrystaller, leukoksen, erts, allanitt (etter bestemmelse av Dr. Stam)- Plagioklas- og kvartskorneneinneholder vanligvis jevnt fordelt bittesmå inneslutninger som ikke har lattBeZ bestemme. Om aktinolitt og plagioklas se også tabelL

Den bergarten N for gamle Visnes gruve, som av Reusch (1888) ble betegnet som "konglomerat" hører også til denne type. Den særpreges av storeklumper og slirer av epidot med kvarts. Disse står frem når bergarten forvitrer og gir den et visst konglomeratliknende utseende (fig. 5). Ved en sammenlikning med de ekte konglomeratene på Sør-Karmøy og pa Bømlo oppdagerman snart at det her må dreie seg om noe annet, nemlig en spesiell type

epidotisering. Dessuten er også den muligheten tilstede at det dreier seg omet agglomerat.

I en annen varietet er nesten hele bergarten erstattet med kvarts i granoblastisk tekstur- Innimellom sitter det små mengder med stråleformet plagioklas.

Magnetittkrystalier er strødd over det hele. Forøvrig er både det opprinneligemakro- og mikrobilde bevart. Mandelsten-hulrom er fylt igjen med litt groveregranoblastisk kvarts.

117

Fig. 5. Utvitrete epidotrike partier i lava-grønnsten. 400 m NO for Visnes havn.Epidote concentrations in lava greenstone which are more resistant to weathering.

400 m NE of the harbour of Visnes.

Videre finnes det slireaktig og gangaktig bolokrystallinske partier somunder mikroskopet består av plagioklas (albitt 0 An) og alcrinoiirc i interzerraitekstur- Det finnes alle overganger fra en fibrig aktinolitt-kloritt- substans —hvor konturene av en porfyroblast såvidt kan skimtes — til tydelig intersertaltekstur. Plagioklaskrystallene er som oftest fylt med små epidotkorn. Det er påfallende at plagioklasene i tydelig holokrystallin-intersertale partier inneholdermindre epidot, og her er også ilmenitt anriket. Delvis er denne omvandler tilleukoksen. Leukoksenen opptrer også uten synlig sammenheng med ilmenitt.Aksessorisk finnes: kloritt, kalsitt, kvarts.

Det finnes også en rekke konkordante innleiringer- Først og fremst månevnes tynnskifrige grønne bergarter (Visnesskifer). I disse ligger gamle Visnes- og Rødklev-gruvens malmleier. Under mikroskopet viser disse bergarterplagioklas (albitt 0 An) og kloritt med parallell til granoblastisk tekstur. Jevntfordelt over det hele> opptrer epidot, mens aktinolitt bare foreligger i megetsmå mengder- Aksessorisk finner man dessuten Icalsitt, kvarts, leukoksen. Omkring de ro gruvene er innenfor den samme sone også andre bergarter representert som bare ble observert på liggsiden av malmen. Det er hovedsakelighvite til lysegrå skifere som består av meget finkornet kvarts samt kloritt i

118

parallell anordning, dette er gjennomsatt av noen årer med grovere kvaitskorn(aksessorisk pyritt, leukoksen, epidot). Innleiringer som likner på lapillkuffble iakttatt. Under mikroskop viste de lapilli-liknende stedene seg å bestå avplagioklas-aggregater som tildels er sterkt kalsittisert og epidotisert.

En annen gruppe av innleiringer er meget kvartsrike og disse må vel tydessom sedimentære dannelser, muligens delvis kjemiske utfellinger på havbunnen. Det kan ikke sies noe om utgangsproduktene er tilført hydrotermalt ellerom de ble anriket i sjøvannet på annen måte- Bergarten kalles vanligvis for"blåkvarts", mens Reusch (1888) kalte den for "kvartsit". Den har blågråfarge og finnes hovedsakelig langs med kysten omkring Visnes; mot SO erden sjeldnere. Da det opptrer en del slike linser omkring malmforekomsteneble de tidligere brukt som "ledehorisonter" under malmletingen. Som tynnslipene viser, er blåkvartsen omkring malmleiene faktisk rene kvartsbergarter,mens en stor del av de utenforliggende er av kvartskeratofyrisk sammensetning.Under mikroskop kan man se jevne overganger fra den ene til den andrevariant- Det er mulig a stille opp en rekke som begynner med en bergart sombare består av granoblastisk kvarts med antydet paralleltekstur, overstrøddmed noen bittesmå magnetittkrystaller; aksessorisk sees epidot. Rekken førervidere over bergarter som består av finkornet granoblastisk kvarts og plagioklas(Albitt 0 An) med vekslende kloritt- og epidotgehak og med noen årer avgrovere kvarts. Rekken slutter med en bergart av fint sammenfiltret kvartsplagioklas-grunnmasse med isprengt aktinolitt, epidot, biotitt og erts (magnetitt og pyritt). Aksessorisk ligger heri titanitt og rutil. Den siste type viseren viss likhet med kvartskeratofyriske ganger sør for Visnes. Disse er imidlertid makroskopisk tette og av hvit farge med noen klorittiske slirer-

I lavagrønnstenens område opptrer grønnsten også gangaktig. Både makroog mikroskopisk er det en stor likhet med de før nevnte grønnstensvarianter.£n unntakelse er en lagergang N for Visnes som det var mulig å følge over600 m lengde. Grunnmassen i denne er fullstendig erstattet med meget finkornet granoblastisk kvarts samt licc epidot og aktinolitt. Som innsprengningeropptrer feltspatkrystaller som er delvis fortrengt av epidot og granoblastiskkvarts- Konturene av disse er både makro- og mikroskopisk godt synlige.

c) Epidioritt.Noen steder ble det observert holokrystallinske bergarter som støter dis

kordant mot de omgivende bergarter, man må altså anta at de er av intrusivopprinnelse. Bergartene ble funnet på følgende steder: V for gamle Visnesgruve, NV for Rødklev-gruive, 700 m NV for gamle Visnes-gruve og 300 m Sfor Rødklev-gruve. Sørgrensen av epidioritten NV for Rødklev-gruven ble på

119

Fig. 6. Slirig-lagig amfibolitt. Kvalavåg.Amphibolite, consisting of coarse grained and fine grained layers. Kvalavåg.

truffet på 40 m- og 150 m-etasjene i gruvens Vestkis-parti. Den samme bergartfinnes også på etasje 150 og 210 i gruvens jZzrlcig parti-

Jevn granktisk tekstur, skarpe grenser mot de omgivende bergarter ogmassiv avsondring er karakteristisk for epidioritten. Dette utgjør også densforskjell fra amfibolitten (som skal omtales i neste avsnitt). I randsoneneforeligger ofte sterk forskifring.

Under mikroskop viser det seg at bergarten har en intersertaltektstur avfrisk aktinolitt og fullstendig gjenfylte plagioklaskrystaller (albitt 8 An).Fyllmassen er en uklar blanding av titanitt, epi6ot, kvarts, Icalsitt, aktinolitttrevler, kioritt, apatitt. Større aktinolittaggregater består i sitt indre delvisav Gloritt.

De forskifrete partiene ser under mikroskop prinsipielt like ut. Men dethele er her gjennomsatt av fintrevlet aktinolittsubstans og aktinolittkrystalleneer mer trevlete.

d) Amfibolitt.

Lava-grønnstenens ligg-grense er ikke skarp, men mot liggen opptrer detflere og flere grovkrystallinske partier i linse- og slireform. I dem ser manmed det blotte øye uregelmessige aktinolitt-individer i en hvit, uklar feltspat

120

Fig. 7. Breksjert lava-grønnsten med trondhjemittisk kittsubstans. 2 km vest for KopervikBrecciated lava greenstone, cemented by trondhjemite. 2 km W of Kopervik.

mellommasse- Aktinolittkrystallenes størrelse varierer mellom noen mm og3 cm. I hele amfibolitt-området forekommer partier av lava-grønnsten-type ilike stor mengde som grovkrystallinske partier. Større arealer med bare grovkrystallinsk amfibolitt finnes ikke. Grensen ble på kartet trukket hvor det ikkebare opptrer enkelte, men mange grovkrystallinske partier. De grovkrystallinske og de tecre partier danner for det meste tydelig avgrensete lag som alternerer med hverandre (fig. 6). Men det er heller ikke sjeldent at grovkrystallinske partier Zjennamvever de tette i form av slirer og uregelmessige klampersom ser ut som lateralsekresjoner. Enkeltkrystallenes størrelse er over heleområdet meget variabelt, d.v.s. teksturen kan på hver plass variere mellommeget tett og sterkt grovkrystallinsk uten noen generell økning av kornstørrelßen mot Uggen-

Det er denne bergart Bvm av (-ol6Bcnmi6t (1922) ble kalt "BauBBuritZabbro".

Liknende bergarter opptrer ogBa andre Bte6er i Xaleclonidene og omtaleB underBamme navn. ?a X^arm^v BvnteB jeg imidlertid ikke der var riktig a bruke derre

navner da man med gabbro mener en bazizk dvpbergarr. KlineralBammenBer

ningen viBer ac der er en intermediZer bergart, og jeg tolker den neller ikkeBom en dvpbergarr. Det nenvizeB i denne lorbinde^e ril der Bom er ank^rtnedenkor savner "amkibolirr" paBBer etter min mening bedre, iallkall er detn^vcralr med nenBvn cil bergartens darineiBe.

121

Fig. 8. Amfibolaggregater som svever i trondhjemitt-substans, har omriss av drevjebruddstykker. 2 km vest for Kopervik.

Aggregatet of amphibole — with contours similar to the brecciated lava greenstone —cemented by trondhjemite. 2 km W of Kopervik.

Den grovkrystallinske amfibolitt i egentlig forstand har en temmelig grovsubofittisk tekstur (Tyrrell 1926) i hvilken plagioklas (albitt-oligoklas 0-11 An)og aktinolitt er nesten grafisk sammenvokset. Begge to er tydelig vokset gjennom hverandre og det er ikke mulig å avgjøre aldersforholdet. Aktinolittenviser pleolcroizme og er ofte vokset sammen med og fylt med kloritt og kalsittslik at den ved studium med en nikol ser ut som et enhetlig individ. I akrinolittsubstansen sitter små epidotkorn i mindre antall. Også rester av ilmenitt,som er omgitt av leukoksen, sitter ofte i hornblenden- Feltspatene er vanligvisfriske med tydelig tvillinglamellering, men en stor del er også fylt med småmineralkorn. Disse består overveiende av epidot, dernest aktinolitt, fine aktinolitt-trevler, apatitt og rutil. Epidotinneslutningene synes selv å ha inneslutninger som imidlertid ikke kunne bestemmes.

Meget interessante er noen iakttakelser fra grenseområdet mellom amfibolittog lava-grønnsten. For det første finnes her trondhjemittene som skal omtalesi nesre kapittel- For det andre ble det noen plasser i lava-grønnstenen iakttattfeltspatporfyroblaster i grønngrå grunnmasse. Endelig er — spesielt V forKopervik — lava-grønnstenen i grenseområdet breksjert (fig. 7) og binde-

122

Fig. 9. Trondhjemittganger. 350 m sør for Visnes havn.Trondbjemite veins. 350 m S of the harbour of Visnes.

midler består av rrondnjemirrBubBtanB. Litt lenger borre kinner man en bergartmed anrilcninger av grovlilxstallinBl< amkibol i trondkjemicc-grunnmane. DiBBeanrilcninger kar karmen av Blilce brelcsie-bruddsr^lilcer (kig. 8).

Mikroskopisk består grunnmassen i lava-grønnstenen med feltspatporfyroblaster av aktinolitt og feltspatkrystaller som nesten fullstendig er fyk igjenmed epidot og aktinolitt-trevler i intersertal- eller parallell anordning. Dertilkommer større mengder leukoksen og litt fri epidot. Som innsprengninger sitterheri feltspatporfyroblastene som imidlertid er nesten fullstendig fylt meder>i6c>t.

Den breksjerte lava-grunnsten består av granoblastisk aktinolitt og plagioklas, overstrødd med leukoksen, litt epidot og spor av Prutil. Bindemiddel erfinlamellert, frisk plagioklas med grov granoblastisk tekstur samt noe epidotog litt aktinolitt, ilmenitt og leukoksen-

Til slutt skal det nevnes ac grønnsten av lavatypen tydelig gjennomsetteramfibolitten gangaktig, særlig godt sees dette pa nesset V for Visnes. Et slipfra en slik gang viser plagioklas med grove tvillinglameller i intersertal anordning, med trevlete aktinolittbiter av blågrønn farge imellom. Det hele erstrødd over med epidotkorn og -aggregater. Aksessorisk kommer leukoksen til.

e) Trondhjemitt-

Som allerede nevnt i det foranstående kapittel, opptrer det i grenseområdetmellom amfibolitt og lava-grønnsten en nesten hvit, sur bergart. Den danneruregelmessige ganger, slirer og klumper fra noen m til 100 m lengde meddiskordante grenser og hvis strøkretning er subparallell med de øvrige bergarter (fig. 9). Fargen skyldes forvitringen, på friskt brudd er bergarten avmiddelsgrå farge.

123

Allerede med det blotte øye er det mulig å skjelne mellom to typer: enkvartsrik type og en i hvilken man ikke kan se kvarts. Undersøker man bergarten i tynnslip så iakttar man i der vesentlige et intersertalt flettverk avplagioklas (albitt 0 An) i hvilket der sitter kvarts-granoblaster- Ofte har maninntrykk av at de har fortrengt plagioklasen, men på en hel rekke stederforeligger der kvarts og plagioklas med grafisk implikasjonstekstur Bom altsåtyder på samtidig utkrystallisering. Hvor man med det blotte øye ikke kan 3ekvarts, finner man under mikroskop også vesentlig mindre mengder av dettemineral.

Plagioklasene er alle av lik sammensetning. De ser friske ut, er ofte lamellert og inneholder vekslende mengder med innesiutninger- Disse består hovedsakelig av epidot, dessuten aktinolittnåler og noe kloritt. Også kvartsen erofte uklar p.g.a. innesluttede epidotkorn. Aksessorisk opptrer følgende mineraler i trondhjemitten: epidot, aktinolitt, kloritt, ilmenitt med leukoksen,pyritt med limonitt, biotitt-

/)Hovedformålet med forfatterens arbeide var en undersøkelse av malmfore

komstene. Det skal her gis et kort overblikk (sml. også Geis 1961 og 1965).Hovedforekomstene er, resp- var, gamle Visnes-gruve og Rødklev-gruve.

Begge ligger i den ovenfor nevnte Visnesskifer-horisonten. Gamle Visnesgruve like ved Visnes navn var i drift fra 1866—1894 og produserte i dettetidsrom ca. 1.364.500 t- råmalm med i gjennomsnitt 1,66 % Cu (Foslie nevneri "Norges svovelkisforekomsetr" et lavere tall som antakelig er en addisjonav tallene i Norges Bergverksdrift; der er imidlertid for tiden 1866—1883den produserte mengde salgsprodukt oppgitt). Gruven ble drevet på sekssteiltstående malmstokker og nådde et dyp på 732 m. All drivverdig malmer utdrevet. Ved undersøkelser i de senere ar ble det heller ikke funnet nvmalm. Beskrivelser foreligger fra Reusch (1884, 1888), Dittmarsch-Flocon(1875), Helland (1871), Knudsen (1885), Vogt (1894, 1910), Foslie (1926).

li.^dlclev Aluven 3om liZZer ca- )()() m 30 kor den Zamle Zruven, nar vserti drikt Biden 1904 med noen avbr^tel3er i arene 1929—1924. Iter opptrer detmalm pa to sider av Vi3neBvann-lollcaBrninZen, "VeBtlciBen" oZ "j3Btlcisen".Vestl(iBen Ican lialleB kor en linjal med en reldce folt/lcliel3er oZ lorZreninZer.j)srliiBenB opprivZninZ er mer liompliBerr. Ln relclce korl(aBrninZel nar 3lc)^vetden Bammen ne3ten 3om er trelclc3pill. ?rodu!cB)onen i 1959 var 49979 c ramalm med 23,48 A 3 oZ 9,45 s^> du. (Gruven nar nådd et dyp pa, 375 m.Ve3tlcisen er rieBlclevec av ?o3lie (1926).

mineraliBerinZer opptrer pa Visnessliikel-Bonen j^3r oZ veBt kor Zruven.

124

Grover den nevnte noriBonren opptrer krigende mineraliserte Boner 3om er

uten betvdning:I>inderotBvnlcel - slopliinB gruve - I^uelva II - slutte gruve - Kolst^l (svovel-

Icis og magnetlcis),Itaugesund^nlcen - parmos grrive - Kleven svnlc (svovellcis og magner!ciB),

I>andaneB - 3lceiBvoll - Vage - Z^rveide - (sloppe - LulclcOv (BvovellciB, magnerlcis, magnetitt),

Vikingstad - Hauge (magnetitt, svovelkis),Dale (magnetkis),Klostein gruve (svovelkis, kobberkis),Sørstokke gruve (svovelkis, kobberkis, har produsert tilsammen 7300 t rå

malm med 0,5 % du),Gåsvannet - Vttraianci (svovelkis, Icor>I)elIci8) -?orelcom3tene anta3 a vXle ciannet Bui)M2linr-eli3lial2tivt.

IV. Kvartæravsetninger

Sen paleosoiske, mesosoiske og tertiære bergarter mangler i arbeidsområdet-Av yngre avsetninger opptrer bare istids- og muligens alluviale dannelser.Istidsavleiringene består av sand med rullesten av forskjellige størrelser, noensteder også leire som danner råmaterialet til et teglverk på Avaldsnes. Rullestenene er overveiende fremmede bergarter. Det dreier seg vel overveiende ombunnmorene. Dens mektighet øker fra vest til øst på Karmøy. Landskapetgjenspeiler dette: vestkysten er bergfull og meget tynt befolket, østkystenderimot flat, med godt jordsmonn og av den grunn tett befolket. Istiden harogså gitt fjellknausene og forhøyningene sin nåværende form, det er rundeog ovale koller.

6annelBer er vel Btenurene ved noen bratte Icanter, 0A corvrnvrene30M man Kjerne iinner i mangelfullt drenerte omrader.

V. lektoiukk og metamorfosea) Storstilet foldning-

?a lcarter (lig. 1) er der inntegnet en relclce innleiringer i lava-Zr^nnBtenenog i gljsnnBlcikelen, som g^enBpeiler Btr^lc og iall av lagdelingen. Denne vi3e3meger godt av den allerede av V.eu3cn (1888) IconBtarelte grense mellom lavagrunnsten og gr^nnBlciker ("dioritiBic bergart" og "granne !crvBtallinBlce s^lcilere")-

?a styredelen av Xarm^ er 3tl^lclerningen SIV-3O med steilt kall (ca.60° og en steil stupning av foidning3aliBene i nordlig retning,

Icvsren blir koldningsalcsenes stupning BulcseBBivt mye ilatere. 3amcidig b^^err>erg2lcBgrensene seg lra I^V-3O over 0-V i 3V-IVO-retning, viser altBa der

125typiske bilde av en synklinal. Synikiinalstrukturen blir allerede nevnt av kviderup (1931). Ombøyningen ble ved hjelp av tektoniske spesialundersøkelserfunnet så langt sør som ved Sørstokke-gruve, hvorfra den forløper i NNVretning mot nordspissen av Karmøy.

Bergartene, spesielt grønnskifrene, er ved østkysten stuet sammen til nestenisoklinale folder. Av den grunn får man her strøkretning ca- N-S. Svakerelokalfoldning forekommer også andre steder- Den er bl. a. antydet i Visnesskiferens forløp, dessuten i mineraliseringssonen Hopkins- - Patmos-gruve -Haugesundsynken og endelig i kvartsittenes forløp vest for den sistnevnte sone.

Den tektoniske oppbygning på fastlandet er likedan som på Øst-Karmøy,d.v.s. strøkretning N-S med en meget svak stupning av foldningsaksene mot N.Liknende strukturforhold som på Vest-Karmøy finnes på Feøy-

b) Småfoldning ("makroskopiscbes Gefuge")Foruten foldene med km- og 100 m-utstrekning finnes også folder av

mindre dimensjoner. Det ble iakttatt både Breilt3raen<le og kla«liZZen6e folder.Særlig lett er dette a se i grønnskiferen like NO for grensen til lava-grønngrenen, men også i V.^6^lev-Zluven. Her er både kontakten mellom malmenog sidebergarten, malmens bånding, innleiringer i malmen og i tynne malmbånd småfoldet. Lengdeaksene av tynne aktinolittnåler i malmen og dens omgivelser forløper parallelt med de lokalt fremtrende hovedfoldningsaksene.

Allerede Reusch (1888) skriver at malmlinjalenes lengdeutstrekning (i gamle Visnes-gruve) faller sammen med bergartenes strekningsretning. Den østerrikske geolog Dr. F. Karl viste i en spesialundersøkelse (Karl, 1956) at lineagjonene (fine striper) på planstrrckrurene (lagdeling og BlciiriKner) i og omkringRødklev-gruve går parallelt med hovedfoldningsaksene og at det utover dettebestår visse relasjoner mellom foldningsaksene og malmlinjalenes lengdeakser.

Dr. Karl viste at de nevnte småstrukturene omkring Visnes til ca. 1 kmSO for Rødklev-gruve stuper steilt mot NO. Ved Jordan-gruve allerede blir deresstupning flatere og går i retning N til NNV. Disse målingene ble av forfatteren siden ført videre over neie det her omtalte område på Karmøy- Resultatene stemmer godt overens med de under "Storstilet foldning" nevnteobservasjoner.

Omkring den gamle Sørstokke-gruve var der overhodet ikke mulig å se lagdelingen eller noe tilsvarende. Av den grunn ble det her utført en liknendeundersøkelse som av Dr. Karl på Visnes. Diagrammene av planstrukturenetyder her på en liknende synklinalstruktur som på Nord-Karmøy. Anordningenav mer eller mindre lagergangaktige innleiringer av amfibolitt tyder på detBamme. I.ineaB)onene Btuper overveiende i nordliZ retning.

126

Målingene av lineasjonene i amfibolitt-området viser en ganske stor likheci deres forløp 82mr en likhet med lineasjonenes forløp omkring Visnes. I enrekke tilfelle ble det også iakttatt at de makroskopiske lengdeakser av hornblendekrystaller forløper parallelt med den lokalt herskende lineasjon. Av dettekan man slutte at lineasjonene i og utenfor amfibolitten ble preget samtidig.Paralleliteten av hornblendenes lengdeakser med lineasjonen tyder også på atdannelsen av lineasjonen og omkrystallisasjonen skjedde — iallfall delvissamtidig-

Men det finnes ikke bare de typiske B-akse-lineasjoner parallelt med foldningsaksenes stupning, men også en BMineasjon*) som i alminnelighet stårloddrett på den første, bare sjeldent står de skjevt til hverandre. BMineasjonener vanligvis uten større betydning, bare i Rødklev-gruven synes den å gjøreforholdene enda litt mer komplisert, ac-sprekker står vanligvis ikke helt loddrett på B-lineasjonen resp. foldningsaksene.

Mange steder opptrer det små kvartsganger av noen cm tykkelse og noen dmlengde langs etter hovedstrøkretningen, som selv er foldet. Jeg antar at deter sprekker som er oppstått i de tidligste faser av foldningen og som i detvidere forløp av foldningen selv ble foldet-

c) Bruddtektonikk.

De første antydninger til bruddtektonikk ble allerede nevnt i forbindelse

med de foldete små kvartsganger. Den neste fase representeres vel av dm-tykkekvartsganger som imidlertid er svært sjeldne.

N-S-gående bruddsoner oppfattes som de yngste dannelser som — etterkartet 2 dømme — er av en viss betydning også utenfor Karmøy. Her skalbare nevnes: Karmsund, Grindefjord, Ålfjord- I arbeidsområdet er de representert ved den med sikkerhet påviste Visnesvann-forkastning, Karmsund-forkastningen og den antatte Fiskåvann-forkastning. Det er meget vanskelig åbestemme størrelsen av forskyvningene. For Visnesvann-forkastningens vedkommende var det mulig. Her er østpartiet skjøvet 75-100 m nordover.

Visnesvann-forkastningen er morfologisk meget utpreget. Det er en påfallende forsenkningssone med bratte fjellvegger på begge sider- Heri liggerVisnesvannet og 750 m lenger S enda et vann.

Ved Fiskåvannet begynner også en forsenkningssone med noen vann, somfortsetter 4 km i sørlig retning. Av likheten med Visnesvann-sonen kan det

*) Ifølge Sander (1948) opptrer det utenom den vanlige B-akse-lineasjon som gårparallell med foldningsaksene, på de samme flatene ofte også en lineasjon mer ellermindre loddrett på B. Denne lineasjon kaller han B'.

127

ant2B 2c der der dreier Bcg om en liknende lork2BtningBBone. ?.g 2. overdekningmed morene, vann og m^r er det imidlertid ikke mulig a påvise derre medBikkerner.

Sikkert påvist er Karmsund-forkastningen ved Bukkøy fyr. Her ser man enBprekk i 1 m bredde som er fylt igjen med limonittiserte bruddstykker avgrønnskifer som er kittet sammen av en kaolinliknende substans. Den forløper170°/70° V.

Mindre N-S-gående forskyvninger ble observert mellom Rødklev-gruve oggamle Visnes-gruve-

Bortsett fra disse N-S-gående forkastninger kunne det p.g.a. lederhorisontenesog de geologiske grensenes forløp sluttes på OV-forkastninger- Det ser ut tilat deres N-partier er sunket ned. De har dessuten bevirket horisontale forskyvninger på 50-200 m. Mer kan det ikke sies om dem. Det dreier seg antakeligvis ikke om tverrsprekker ril de flate foldningsaksene ved vestkysten, dade også opptrer i områder med steile akser.

Til slutt skal jeg komme inn på forkastninger langs etter strøket. En rekkeav dem ble observert i Rødklev-gruvens Østkis-parti. De faller vanligvis noeslakere (55°) enn lagdelingen (65 °)- Etter observasjonene å dømme er deeldre enn Visnesvann-forkastningen. I ethvert tilfelle er hengpartiet forskjøvetnedover i forhold til liggpartiet. Hvilken utbredelse disse forkastningene har iterrenget er det vanskelig å avgjøre. Spesielt på vestkysten finnes der et stortantall små daler og forsenkninger i terrenget som går parallelt med bergartenesstrøkretning, men ingen steder finner man entydige beviser (f-e. glidespeil,breksje) for at det er forkastninger. Alderen av disse forkastninger er vanskeliga avgjøre. På den ene siden er der mulig at de er paradeformative (i forholdtil foldningen) da de følger bergartenes strøkretning. På den andre siden erder like så godt tenkelig ar de er av postdeformativ alder og delvis har benyttetseg av planstrukturene som dannet svakhetssoner.

Ln pekepinn pa der innbyrdes alderskornold mellom de tre iorkasrnings-BVstemer kar vi av iakttakelser i kOdklevgruven. 3ma sprekker viste ner dennealdersi^lge:

I) NV-50 2) 0-V Z.) N-5.

d) Metamorfose.3om allerede anrvder s^nes der a vlere sammenneng mellom rektoriikk og

met2Molkose. omnandles av den grunn sammen med tekronikken-

Lergarrene i der område som ble karrlagt rilnjsrer grMnzkikerkasies og kvartsalbicc-epidor-biocitt.subfasies som deiinert av surner sc Vernoogen (1960).3elv om 82mtlige bergarter tilnz^rer den Bamme met2Molie lasies kan man dog

128

merke en økning av den metamorfe påvirkning fra NO til SV. Av de tidligerebeskrivelser fremgår det at de følgende lokalfasies følger hverandre i dennevnte retning:

1.) liloriti-bioritt-epidor.2.) . kinlcrvBt2llinBlc.

5 ) Bamme miner2lBammen3erning 3om 2., men grovkrvnallinzli.som en variant av 1.) opptrer

1 2.)

Ifølge Barth (1952) opptrer liknende bergarter i Sulitjelma-området, og deroppfattes disse mineral-kombinasjoner å tilhøre samme metamorfosegrad, medintrusivbergarter som utgangsmateriale for 1.) og sedimentbergarter for 1 a.).

Det skal også bemerkes at grensene mellom metamorfosegradene av Vogt(1927) i Sulitjelma ble trukket litt annerledes. Etter ham hører våre lokalfasies 2.) og 3-) til

"epi^ot-amkioolitt-kazies")hvilken av Turner & Verhoogen er opptatt i grønnskifer-fasies.

VI. Tydning ay de petro3rHtiBk-3eol«3»Bke observasjoner

Vi kan anta at grønnskiferen er en metamorf tuff, muligens med noenmindre mellomliggende strømmer av tynnflytende lava, men dette kan vanskelig avgjøres i dag-

Vi har sett at lava-grønnstenen inneholder delvis ganske gode reliktstrukturer som tyder på en effusiv dannelse. Innenfor lava-grønnstenen iakttok vismå stokkformete partier av en jevn krystallinsk bergart som ble kalt for"epidioritt" og som har skarpe begrensningslinjer. Ved disse to egenskaper —jevnheten i krystalliniteten og skarpe grenser — skiller den seg tydelig ut fraamfibolitten. Amfibolittens karakteristika er som tidligere beskrevet denvanligvis uskarpe grense mot lava-grønnsten og den slireaktige blanding avtette og forskjellige mer grovkrystallinske partier.

I avBnirrer "^leramorloze" 82 vi ar metamorko3eZla6en Olcer Zr^jnn3i(iker

over lava-Zr^nnBcen ril amlil)olitc, Bvm 6anner tre rrinn i arr>ei6BoMla6erBmetamorioBe. (ineiBomra6er pa 3V-I^2lm^v banner et l)er6e trinn.

Amfibolitten og gneisene pa SV-Karmøy støter — som Reusch's kartleggingog egne resultater viser — med en rett grense mot hverandre. Denne grenseforløper samtidig subparallell med bergartenes alminnelige strøkretning slikden kommer til uttrykk f. eks. i grensen mellom lava-grønnsten og grønnskifer. Vest for Buasdalsvann (V Sørstokke) ble det foretatt noen målingersom viser at gneisen faller under amfibolitten- Lineasjonsmålingene viste megetgod overenstemmelse med målingene ved Sørstokke gruve. Det ser altså ut til

129

at oelg2ltBglenBene el primZere og at det dreier 3eg om en i det veBentligekonkordant i2gk^lge nvi3 alder og meramorkoBegl2d avtar ila 3V til

Bortsett fra amfibolitten er det ikke vanskelig a gi en tydning av bergartene. Dette er i en viss utstrekning allerede skjedd i kapitlet "Bergartsbeskrivelse". Amfibolitten kan imidlertid være oppBt2tr på 2 forskjellige måter. For det første kan det opprinnelig ha vært en basisk intrusivstokk. For detandre kan det være en omkrystallisert effusivbergart. Av Goldschmidt's benevnelse "Saussurit-gabbro" synes det a fremgå at han oppfattet den som enintrusivbergart. Tilsvarende bergarter på Stord ble av Kvale (1937) kalt for"gabbro"- Oftedahl (1961) påpeker at man i de fleste kaledonske gabbromassiver i Norge finner liknende forhold som de som her ble beskrevet fraNord-Karmøy. Han antar at det ble ekstrudert store lavamasser hvis dypestepartier hadde lengre tid å krystallisere og ble grovkrystallinske-

Etter min mening finnes det en hel rekke argumenter som taler imot enintrusiv opprinnelse og imot Oftedahls forklaring. Vi så for det første forskjellen mellom de små epidioritt-stokkene og amfibolitten. Man savner denskarpe grense og en jevn krystallinitet som man ellers er vant til i det indreav et slikt kompleks. At ligg-grensen går parallelt med bergartenes lagdelinger for en intrusivbergart også høyst ualminnelig. I de sentrale deler finner mandessuten bånding og sliring som har en viss liknet med granittiseringen, spesielt slik den opptrer øst kor Haugesund, bare med den forskjell at årene ogbåndene i arbeidsområdet ikke er så skarpt avgrenset fra resten av bergarten.Men det kan ha sin grunn i at granitt-migmatittene tidligere har værtsedimentbergarter med godt utpreget lagdeling, noe som ikke er tilfelle medpillow-lava. Ofte er man fristet til å snakke om en slags injeksjonsmetamorfose.Under mikroskop ser man heller ikke leliktBtrukturer etter basiske dypbergarter, men helt overveiende kriBke, fylte og jevnt oppbyggete plagioklas- ogaktinolittkrystaller som er vokset sammen på en slik mate at man må antaen samtidig dannelse. Eskola (1939) nevner som de viktigste kjennetegn påden metamorf-krystalloblastiske tekstur bl- a.:

Bamtlige mineraler er dannet omtrent xamtidig,utvikling av klV3tallklater er zjelden.

palallellrekBtul ved ar komponentene korrrinnsvis volder i en retning,Bonarbvgning av komponentene mangler,

innezlutningene kviger vanligviB ikke 80nalbvgningen,berg2ltene er kompakte, ikke amvgdaloicle el.

Nettopp diB3e kjennetegn kinner vi igjen i amkibolitten. antar av dengrunn at amkibolittene er Bterkr metamorkoBerre lavabergarter 2v 52mme eller

130

liknende type som utgangsproduktet for lava-grønnstenen. En støtte for denneoppfatning finner man hos Harker (1950), Bom skriver om metamorfose avbasiske lava-bergarter: "In most of the exampleB which have keen cited, evenin the lowest grades of metamorphism, the original fabric of the igneous rock(gabbro, dolerite or basalt) had been completely broken down".

Hvordan skal vi nå forestille oss gangen i denne metamorfosering-omkrystallisasjon? En pekepinn gir observasjonene som før er meddelt fraKopervik: Her fantes innenfor lava-grønnsten-området en breksje av lavagrønnsten med trondhjemitt som kittsubstans. I grenseområdet mot amfibolitten finner man på samme sted liknende bilder, bare med den forskjellen at"bruddstykkene" her består av aktinolitt og plagioklas i grov subofittisk anordning. I andre prøver fra samme sted ser man at disse strukturene er mer utvisket og etter hvert går over i rent granittiske teksturer.

Det ser ut ar vi her har nøkkelen til forklaringen på de trondhjemittiskegangene ved amfibolittens henggrense: jeg tyder dem som en slags "migmatitt-front". Ifølge Harker blir det frigjort kvarts ved omvandlingen avaugitt til hornblende, og Eskola viser at det blir frigjort SiO og A12O3 vedomvandling av anortitt til epidot. Forklaringen på opprinnelsen til den høyeNa-gehalten i de na foreliggende plagioklaser byr på visse vanskeligheter- Mendette gjelder i like stor utstrekning for de andre bergarter i arbeidsområdet.Man står overfor de samme problemer nar man skal forklare diabasenes spilittisering- Også i dette tilfelle ma man anta Na-tilførsel på en eller annen måte(Lzlcola 1939, jfr. også Geis 1962 a og b).

av de grove amkiboiittparriene Blcjedde Bilclcerr ilclce urav en Bmelce, men vi Ican med Lgicola anta en mer eller mindre meta3omaciBlc,

intergranular Btoiivandring. ven okre ialcrracre anordning av diBBe partiene

langB planBtrulctulene rvder pa ac oppladningene eventuelt kar drulcc veier Bomde celcconiBlce nendeiBer nar korrieledt kor dem.

'lil Blutt kan vi na Bammenkatte re3ulratene og kor^lce a tegne cc bilde uv

dendeiseBkorl^per.

I begynnelsen ble det avsatt mer eller mindre klastiske avleiringer. Derpåbegynte temmelig abrupt den basiske initial-vulkanisme. Den begynte medog besto i sin første fase av submarine effusjoner med etter hver effusjonfølgende tuffavleiring. I sin annen fase besto den vel nesten utelukkende avtufferupsjoner — grønnskiferens plattig-lagige karakter tyder iallfall pa dette-I forbindelse med denne vulkanisme ble det også sedimentert annet materiale,f. eks- blåkvarts som muligens kan tydes som ekshalasjoner av kiselsyre. Likedan rvdeB forekomstene av svovelkis, magnetkis og magnetitt. Tydningen avde keratofyriske "ganger" er ikke så lette P.ga. de metamorfe forandringer.

131

Der kan f. eks. være episodiske sure effusjoner eller — hvis man tyder blåkvartsen som et sediment — metamorfe sedimentbergarter, muligens også"welded tuffs"- Endelig er det ikke umulig at det er metamorfe mobilisasjonsprodukter.

Som det tredje ledd opptrer igjen sedimentbergarter, denne gang rene leirsedimenter som man finner på nordspissen av Karmøy.

Lagfølgen viser en viss likhet med den i Trondheimsfeltet omkring Berkåk.Her ble denne hglølge observert:

fyllittertynnplattig-skifrig grønnsten

lava-grønnsten

En stund etter at de nevnte bergartene på Karmøy var kommet på plassfulgte vel først metamorfosen; det ble konstatert at metamorfoseringen i detstore og hele opptrer etasjeformet, det vil 8i at metamorfosegraden avtar parallelt med bergartenes alder. Grensen mellom amfibolitt og lava-grønnsten viserdette ganske godt. Men i amfibolitten er hornblende-krystallene lokalt orientert parallelt med hovedfoldningsretningen. Dette tyder på en samtidig metamorf og tektonisk virksomhet. Antakelig begynte den tektoniske deformasjoni en senere fase av metamorfoseringen.

Vi forsøker så å ordne vårt område inn i det geologiske helhetsbilde: Vi måanta ar det fantes en del-geosynklinal i hvilken de grønne bergartene og fyllitten ble avsatt. Del-geosynklinalen ser ut til a strekke seg fra området nordfor Stavanger over Karmøy - Bømlo - Stord - Tysnes - Ølve - VaraldsØy inn iHardangerfjorden. Mot dypet er bergartene sterkere metamorfosert og dannersåledes en naturlig overgang til de enda sterkere metamorfosene partiene Østog vest for del-geosynkli nålen- Ifølge Sørbye (1946, 1954) er også dette kaledonske bergarter. Dette bilde virker for meg mer naturlig enn a anta entynn, plateformet intrusjon av "saussurittgabbro" som strekker seg fra Karmøyog helt ril Hardangerfjorden.

LitteraturBarth, T. F. W.: Theoretical petrology. New York & London 1952Broch, O. A., hachsen, F., Isberg, 0., Strand, T., Bidrag til Skudesnes-sedimentenes

geologi. — NGU 155. Oslo 1940.

Dittmarsch-Flocon: Qder die ZeoloLi-cken un6 mineluloZizcken Velkaltnisze von ViZsnas auf Karmoe in Norwegen. — Abh. Sitzungsber. Isis in Dresden 1875

Eskola, P.: Die metamorphen Gesteine. In: Barth-Correns-Eskola: Die Entstehung derGesteine s. 263-407. Berlin 1939.

Foslie, S.: Norges svovelkisforekomster. — NGU 127. Oslo 1926.

132

Geis. H.-P.: Fruhorogene Sulfidlagerstatten. - Geol. Rdsch. 50, 8. 46-52. Stuttgart1961 (a).

— Strukturelle iakttagelser ved noen norske kisforekomster. — NGT, 5. 173-196.Bergen 1961 (b).

_ Zur Spilitbildung. — Geol. Rdsch. 51, 5. 375-384, Stuttgart 1962 (a).— Aus dem tJbergang vom Oberbau in den Unterbau. Ein Beispiel aus West-

Norwegen. — Geol. Rdsch. 52, s. 184-188. Stuttgart 1962 (b).— 100 Jahre Vigsnes Kobberverk. — Tidsskr. k. Kjemi, Bergvesen, Metall. 8-9

(1965), s. 194-202, Oslo 1965.Goldschmidt, V. M.: Die Injektionsmetamorphose im Stavanger-Gebiete. — Vidsk. Selsk.

Skr., I. Mat.-nat. kl. 1920, no. 10. Kristiania 1922.Harker A.: Metamorphism. 3. cd. London 1950.Helland, A.: Ertsforekomster i Søndhordland og paa Karmøen. — Nyt Mag. f. Nat. 18,

8. 225. Christiania 1871.Holtedahl, O.: Norges geologi, bd. I. — NGU 164. Oslo 1963.Karl, F.: Die Kieslagerståtten von Vigsnes auf Karmoy, Norwegen. Upubhsert rapport

til Metallgesellschaft (1956).Knudsen, £.: Nogle Bemærkninger om Ertsforekomsten ved Vigsnæs Grube. — Nyt

Mag f. Nat. 29, 8. 306. Christiania 1885.Kolderup, N. H.: Oversikt over den kaledonske fjellkjede på Vestlandet. — Bergens

Museums Årbok 1931, mat.vid. rekke nr. 1. Bergen 1931.Kvale, A.: Et kaledonisk intrusiv- og effusivfelt på Stord. — Bergens Museums Årbok

1937 nat.vid. rekke no. 1. Bergen 1937.Oftedahl, C: On the genesis ot the gabbroic rock bodies of the Norwegian <lTiecjonicieB.

— Bull. Geol. Inst. Univ. Uppsala 40, s. 87-94. Uppsala 1961.Reuscb Hr Fjeldbygningen ved Viksnes Kobbergrube paa Karmøen. — Nyt Mag. k.

Nat. 28, Christiania 1884.— Bømmeløen og Karmøen med omgivelser. — Kristiania 1888.

Sander, B.: Einfiihrung in die Gefiigekunde der geologischen Korper, I. — Wien undInnsbruck 1948. ....

Strand, T.: Greenschists from the south-eastern part of Helgeland, Norway, their chemical composition, mineral facies and geologic setting. — NGU 203. s. 112-129.Oslo 1958. .

s>^e R C: Geological studies in the north-eastern part of the Haugesund peninsula,Western Norway. — Univ. i Bergen Årbok 1948. nat.vid. rekke no. 6.Vergen 1930.Xale6oni6ene i nor6-Mre og pa Naugesnn^nalv^va. — 3).5. 234238. Vergen 1954.

Turner, F. J. & Verhoogen, /.: Igneous and metamorphic petrology, 2nd. ed.New York 1960. .

Vogt } H L- ttber die Kieslagerstatten vom Typus Roros, Vigsnås und Sulitjelma «iNorwegen und Rammelsberg in Deutschland. - Z. pr. Geol. 1894, 8. 41-50,117-134, 173-181. ....i Beyschlag-Krusch-Vogt: Die Lagerstatten der nutzbaren Minerallen undGesteine. I. Bd. Stuttgart 1910.

I/N5/. T'.: 3ulitjelmatelcets geologi og petrograti. — NQU 121. oslo 1927.