geologisk fagrapport hestnestunnelen - bane nor · 2016. 3. 4. · det er beregnet...

Utbygging Eidsvoll – Hamar (UEH)

Dovrebanen (Eidsvoll) – Hamar

Kleverud – Sørli

Geologisk Fagrapport Hestnestunnelen

En del av InterCity utbyggingen

01B Komplett detalj- og reguleringsplan 27.11.2015 AEB KBO SMS

00A Første utgave 70 % 25.09.2015 AEB TJO SMS

Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av

Tittel:

Dovrebanen (Eidsvoll) – Hamar

Kleverud - Sørli

Geologisk Fagrapport Hestnestunnelen

Antall sider: 54

Produsent: Dr.Ing. A.Aas-Jakobsen AS

Prod.tegn.nr.:

Erstatning for:

Erstattet av:

Prosjektnr.: 960303 Dokument-/tegningsnummer: Revisjon:

Parsell:

Entreprise:

30

UEH-03 UEH-30-A-55346 01B

FDV-dokument-/tegningsnummer:

NA

FDV-rev.:

NA

Intercity Venjar - Sørli

Geologisk Fagrapport

Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

2 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015

UEH-30-A-55346_01B_Geologisk Fagrapport Hestnestunnelen

Innhold

SAMMENDRAG ...................................................................................................................................................... 4

1. INNLEDNING ............................................................................................................................................... 5

FAKTA-DEL ............................................................................................................................................................ 6

2. UTFØRTE FORUNDERSØKELSER ........................................................................................................... 6

2.1 INGENIØRGEOLOGISK KARTLEGGING ......................................................................................................... 7

2.2 GRUNNBORINGER ..................................................................................................................................... 7

2.3 GEOFYSISKE UNDERSØKELSER ................................................................................................................. 9 2.3.1 Refraksjonsseismikk ............................................................................................................................... 9 2.3.2 Resistivitetsmålinger ............................................................................................................................ 10

2.4 RESULTATER FRA KJERNEBORINGER ....................................................................................................... 10 2.4.1 Kjerneborhull BH-4 ............................................................................................................................. 10 2.4.2 Kjerneborhull BH-5 ............................................................................................................................. 11

2.5 VANNTAPSMÅLINGER .............................................................................................................................. 11

2.6 ANALYSER PÅ SLEPPEMATERIALE ............................................................................................................ 12

2.7 RESULTATER FRA KVALITETSANALYSER AV STEINMATERIALER .................................................................. 12

2.8 SPESIELLE LOKALE HENSYN .................................................................................................................... 16 2.8.1 Brønner ................................................................................................................................................ 16 2.8.2 Kryssing under E6 ................................................................................................................................ 16 2.8.3 Påhuggsområdene ................................................................................................................................ 16

3. E6 ESPATUNNELEN – FORUNDERSØKELSER/REGISTRERINGER UNDER DRIVING ...................... 17

4. GRUNNFORHOLD .................................................................................................................................... 19

4.1 TOPOGRAFI, LØSMASSER OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD ...................................................................... 19

4.2 HYDROLOGISKE OG HYDROGEOLOGISKE FORHOLD .................................................................................. 20

5. BERGGRUNNSGEOLOGI ......................................................................................................................... 21

5.1 BERGARTER ........................................................................................................................................... 22 5.1.1 Granittisk gneis/øyegneis ..................................................................................................................... 22 5.1.2 Amfibolitt/hornblendeskifer, metasandstein og kvartsitt ...................................................................... 24

5.2 STRUKTURGEOLOGISKE FORHOLD ........................................................................................................... 26

6. VALG AV GEOTEKNISK KATEGORI ....................................................................................................... 28

TOLKNINGSDEL .................................................................................................................................................. 28

7. UTFØRT GEOFYSIKK ............................................................................................................................... 28

7.1 REFRAKSJONSSEISMIKK.......................................................................................................................... 28

7.2 RESISTIVITETSMÅLINGER ........................................................................................................................ 30

8. INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER .............................................................................................. 31

8.1 INGENIØRGEOLOGISK BESKRIVELSE AV TUNNELTRASEEN ......................................................................... 31

8.2 PÅHUGGSOMRÅDENE ............................................................................................................................. 33 8.2.1 Påhugg sør ........................................................................................................................................... 33 8.2.2 Påhugg nord ......................................................................................................................................... 34

8.3 TVERRSLAG ........................................................................................................................................... 34 8.3.1 Tverrslag sør ........................................................................................................................................ 35 8.3.2 Tverrslag nord ...................................................................................................................................... 35

8.4 TRYKKUTJEVNINGSSJAKTER .................................................................................................................... 35



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

3 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


8.5 BERGMASSEKLASSIFISERING – Q-VERDIER .............................................................................................. 36

8.6 SIKRINGSPROGNOSE .............................................................................................................................. 37

8.7 ANVENDELSE AV TUNNELSTEIN ............................................................................................................... 40

9. OMGIVELSER ........................................................................................................................................... 40

9.1 INNLEKKASJEKRAV OG INJEKSJONSBEHOV ............................................................................................... 40

9.2 INJEKSJON ............................................................................................................................................. 41

9.3 VIBRASJONER OG LUFTSTØT VED UTTAK AV BERG .................................................................................... 42

9.4 BYGNINGSBESIKTIGELSE OG SETNINGSNIVELLEMENT ............................................................................... 43

10. BEMANNING OG KOMPETANSE ............................................................................................................ 44

11. GJENNOMFØRBARHET ........................................................................................................................... 44

12. REFERANSELISTE ................................................................................................................................... 45

Tegninger/vedlegg:

Nr. Tittel

UEH-30-V-57101 Hestnestunnelen, geologi. Oversikt tegninger

UEH-30-V-57102 Hestnestunnelen, geologi. Km. 93,800-94,000, målestokk 1:2000





UEH-30-V-57107 Hestnestunnelen, geologi. Tverrslag sør. Profil 0-439, målestokk 1:2000

UEH-30-V-57108 Hestnestunnelen, geologi. Tverrslag nord. Profil 0-486, målestokk 1:2000

UEH-30-V-57111 Hestnestunnelen, geologi. Påhugg sør. Km. 93, 900-94, 100, målestokk 1:1000

UEH-30-V-57112 Hestnestunnelen, geologi. Påhugg nord. Km. 96,750-96,950, målestokk 1:1000

Vedlegg 1 Borlogg fra kjerneborhull BH-4

Vedlegg 2 Borlogg fra kjerneborhull BH-5



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

4 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


Sammendrag

I forbindelse med utarbeidelse av detalj- og reguleringsplan for IC Venjar-Sørli har Geovita as

utarbeidet geologisk fagrapport for Hestnestunnelen på delstrekningen Kleverud-Sørli.

Det er gjort en rekke forundersøkelser i området, både til Hestnestunnelen og til Espatunnelen på ny

E6 i området. Forundersøkelsene består av feltarbeid, grunnboringer, refraksjonsseismiske

undersøkelser, resistivitetsmålinger og kjerneboringer. I tillegg er det utført en del tester på

bergartenes egenskaper. Denne rapporten oppsummerer tidligere grunnundersøkelser og rapporter

utarbeidet til tidligere faser.

Til denne fasen er det utført supplerende grunnboringer i nærheten av påhuggene til Hestnestunnelen,

samt 2 dager feltarbeid langs traseen.

Hestnestunnelen vil bli drevet i ulike typer metamorfe bergarter. Disse kan grovt deles inn i to

bergartsgrupper. Den ene gruppen består hovedsakelig av granittiske gneiser og øyegneis, den andre

består hovedsakelig av amfibolitt/hornblendeskifer og metasandsteiner, bl.a. rød kvartsitt.

Det er registrert total fem sprekkeretninger i bergblotninger langs Hestnestunnelen. Det opptrer 2-3

sprekkesett samtidig, hvorav det ene er foliasjon/lagningen. Basert på refraksjonsseismiske

undersøkelser, kjerneboringer og feltkartlegging er det tolket flere svakhetssoner langs traseen til

Hestnestunnelen. Flere av disse følger bekkedrag på tvers av tunnelen, og er sannsynligvis sterkt

oppsprukne soner. Det kan forekomme leire på sprekkeplanene, mulig også svelleleire.

Bergartene langs tunnelen er klassifisert ved beregning av Q-verdier. Q-verdiene varierer mellom 0,1-

12, som tilsvarer svært dårlig bergmasse (0,1) til lite oppsprukket bergmasse (12). Om lag 40 % av

tunnelen antas å ha Q-verdier mellom 1-4, som tilsvarer tett oppsprukket bergmasse.

Basert på beregnede Q-verdier er det utarbeidet en antatt fordeling av bergmasseklasser mellom B og

E med tilhørende anbefalt bergsikring. Det er videre utarbeidet sikringsprognoser for hovedløp og

tverrslagene til Hestnestunnelen. Sikringen vil i all hovedsak bestå av radielle bergbolter og

fiberarmert sprøytebetong. I påhuggsområdene og ved svakhetssoner er det antatt behov for forbolter

og armerte sprøytebetongbuer. Betongutstøping anses ikke nødvendig.

Det finnes en rekke private grunnvannsbrønner for drikkevann langs tunneltraseen. Det er i hovedsak

sårbarhet i forhold til disse som er lagt til grunn for et lekkasjekrav på 10 liter/minutt/100 meter

tunnel. Løsmassemektigheten langs traseen varierer i hovedsak mellom 1-10 m, men er også registrert

opp til 17 m. Ved innlekkasje i tunnelen kan dette medføre setninger på bebyggelse fundamentert helt

eller delvis på løsmasser. Dette er også tatt hensyn til ved vurdering av innlekkasjekravet. For å oppnå

lekkasjekravet antas det at ca. 60 % av hovedløpet vil ha behov for systematisk injeksjon. I resten av

tunnelen vurderes injeksjon basert på utlekkasje fra sonderhull. I tillegg antas det at ca. 40 % og ca. 25

% av henholdsvis tverrslag sør og nord bør tettes ved hjelp av injeksjon.

Det er beregnet vibrasjonsgrenser fra sprenging, pigging og anleggstrafikk basert på NS8141:2001.

Vibrasjonsgrensene varierer avhengig av fundamenteringsforhold (berg/løsmasser). Det bør i tillegg

utføres bygningsbesiktigelse langs traseen. Setningsnivellement bør også vurderes på grunn av til dels

store løsmassemektigheter.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

5 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


1. Innledning

I forbindelse med prosjektet nytt dobbeltspor for Intercity på strekningen Eidsvoll-Hamar, har Dr. Ing.

A. Aas-Jakobsen AS fått i oppdrag å lage reguleringsplan og teknisk detaljplan for parsellene Venjar-

Langset og Kleverud-Sørli. Geovita as er engasjert for å utarbeide geologisk rapport for

Hestnestunnelen på parsellen Kleverud-Sørli.

I tillegg til å oppsummere tidligere utførte forundersøkelser omhandler denne rapporten beskrivelse av

geologi og grunnforhold, samt ingeniørgeologiske vurderinger i forbindelse med Hestnestunnelen

mellom Kleverud og Espa, se figur 1.1.

Hestnestunnelen planlegges som en dobbeltsporet jernbanetunnel med lengde på i underkant av 3000

m i berg. Det vil bli ca. 50 m og ca. 100 m lange støpte portaler i hver ende. Tunnelen stiger fra sør

mot nord med 0,42 % og vil bli drevet med et teoretisk sprengningsprofil på ca. 125 m2. For drift og

rømning skal det bygges 2 tverrslag med teoretiske sprengningsprofil på ca. T4 og T8-8,5. Det

nordligste tverrslaget får 2 adkomster til hovedtunnelen på grunn av krav til maksimum avstand på

1000 m mellom rømningsutgangene. I drivefasen skal kun det sørlige tverrslaget benyttes til transport

ut og inn. Det skal etableres 2 trykkutjevningssjakter i nærheten av hver ende av tunnelen. Som for

jernbanetunnelene på Fellesprosjektet E6-Dovrebanen skal tunnelen vann- og frostsikres med

prefabrikkert membran med filtduk. Membranen monteres mot et avretningslag av sprøytebetong, og

det støpes utenpå membranen med uarmert betongstøp med minimum tykkelse 300 mm.

Figur 1.1: Oversiktskart Hestnestunnelen.

Denne rapporten er utarbeidet av Ann Elisabeth Bøyeie (AEB) og kontrollert av Knut Boge (KBO),

begge i Geovita as. Geologiske tegninger er utarbeidet av Geovita v/Leif Egil Friestad (LEF). Rapport

og tegninger er godkjent av prosjekteringsleder hos ViaNova Stein Slåttseen (SMS).



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

6 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


Fakta-del

Denne delen av rapporten inneholder måleresultater og faktiske observasjoner.

2. Utførte forundersøkelser

Det er utført en rekke forundersøkelser i området, både i forbindelse med E6 Espatunnelen, som er

ferdig drevet (11.06.2013) og åpnet, og til reguleringsplan for Hestnestunnelen.

I forbindelse med ingeniørgeologisk og hydrogeologisk rapport utarbeidet av Norconsult i februar

2010 /1./ til reguleringsplan for Hestnestunnelen og ingeniørgeologisk rapport utarbeidet av Sweco i

april 2010 /2./ til reguleringsplannivå for E6 Espatunnelen er det utført følgende undersøkelser:

Geologisk og ingeniørgeologisk feltkartlegging både av Norconsult (2009) og Sweco (2007)

Refraksjonsseismiske undersøkelser (Rambøll 2008 /3./, GeoPhysix sommer 2009 /4./,

GeoNova høsten 2009 /5./)

Geotekniske undersøkelser av løsmasser og dybder til berg i påhuggsområdene til både

Hestnestunnelen og Espatunnelen (utført av Statens vegvesen i 2007, 2008 og 2009)

2 stk. kjerneboringer, BH-4 og BH-5 (utført av GeoDrilling i mai 2009, BH-4 logget av

Norconsult /1./, BH-5 logget av Sweco /2./ og /6./)

På kjerneprøver fra BH-4 er det utført en rekke tester på bergmekaniske egenskaper (bl.a. enaksiell

trykkfasthet, UCS), røntgendiffraksjonsanalyse (XRD) på bergartsprøver og sleppemateriale, samt

differensialtermisk analyse (DTA) for bestemmelse av kismineralinnhold. Testene er utført av

SINTEF Byggforsk, Geologi og Bergteknikk høsten 2009 /7./.

Etter 2009 er det utført følgende supplerende forundersøkelser og test av bergmaterialer:

Supplerende sprekkekartlegging (NGI, 2011)

Bergkontrollboringer (utført av Statens vegvesen i 2011)

Refraksjonsseismiske undersøkelser (utført av Rambøll i 2010, rapportert i 2011 /8./)

Resistivitetsmålinger (utført av Rambøll i 2010 /8/)

Resultatene herfra, som gjelder Espatunnelen, er oppsummert i ingeniørgeologisk rapport til

byggeplan E6 for Espatunnelen /9/.

I forbindelse med Fellesprosjektet E6-Dovrebanen ble det i 2008 innhentet eiendomsinformasjon fra

hver enkelt grunneier i området. Det ble innhentet informasjon om bl.a. type bolig, fundamentering og

brønner. I forbindelse med driving av Espatunnelen ble flere av brønnene erstattet med nye. NGU

utførte i 2010/2011 en detaljert logging av utvalgte brønner i bl.a. Espa-området /10./. Hensikten med

loggingen var å kartlegge fjellkvalitet langs deler av tunneltraseen med hensyn på stabilitet og

vannproblematikk. I områdene Espa nord og sør ble det totalt logget 15 stk. brønner. På geologiske

tegninger til denne rapporten er brønner som ligger inne i NGU sin grunnvannsdatabase GRANADA

/11./ vist.

For å undersøke bergartenes brukbarhet til ulike formål, som betongtilslag, vegbygging,

underbygning, ballastpukk mv., er det utført en rekke undersøkelser på bergmekaniske egenskaper til

bergartene bl.a. på strekningen langs Hestnestunnelen (/12./, /13./ og /14./).



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

7 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


Til denne planfasen er det i forbindelse med Hestnestunnelen utført supplerende grunnboringer.

Grunnboringene er utført ved påhuggene, se kapittel 2.2.

I tillegg er det innhentet informasjon fra drivingen av E6 Espatunnelen, bl.a. geologisk sluttrapport

/15./ og utskrifter fra Novapoint Tunnel som inkluderer geologisk kartlegging og utført bergsikring.

Det er også utført geologisk feltkartlegging langs traseen til Hestenestunnelen til denne rapporten.

Feltarbeidet ble utført 15. – 16. september 2015 i regn og rundt + 100C.

2.1 Ingeniørgeologisk kartlegging

Det er tidligere utført kartlegging til reguleringsplan /2./ og byggeplan /9./ til Espatunnelen og til

reguleringsplan til Hestnestunnelen /1./.

Geologisk feltkartlegging til denne rapporten er utført i tidsrommet 15.09-16.09.2015. Langs store

deler av Hestnestunnelen er det tilkomst til traseen via lokalveger i området. Mye av traseen er dekket

av skog og dyrket mark. Det meste av kartleggingen er derfor utført i bergskjæringer langs

lokalvegene i nærheten av tunneltraseen.

Langs ny E6 i området er det en del friske bergskjæringer. Disse er ikke tilgjengelige pga. viltgjerder

og mye trafikk, og er derfor ikke befart. I tillegg er noen av bergskjæringene langs gamle E6 i området

fyllt igjen.

Bergarter og strukturobservasjoner (foliasjon/lagning, sprekker og svakhetssoner) blir nærmere

beskrevet i kapittel 5, og er vist på vedlagte geologiske tegninger i plan og snitt, UEH-30-V-57102 –

57108.

2.2 Grunnboringer

Grunnboringer er utført av Statens vegvesen i flere omganger i perioden 2007-2011, både for

Hestnestunnelen og Espatunnelen (/1./, /2./ og /9./).

Til Ingeniørgeologisk og hydrogeologisk rapport til reguleringsplan for Hestnestunnelen /1./ ble det i

2009 boret 22 stk. totalsonderinger ved påhugget i sør og 8 stk. totalsonderinger ved påhugget i nord.

Plassering av de fleste borhullene er vist på geologisk kart og profil av påhuggsområdene, tegningene

UEH-30-V-57111 og -57112 (borhull 770-774 er ikke vist). Resultatene følger i tabell 2.1.

Tabell 2.1: Totalsonderinger utført i 2009 og 2010 til Hestnestunnelen – påhugg nord og sør /1./.

Hullnr. Påhugg Løsmasse-

mektighet (m)

Total

bordybde (m)

Merknad

770 Sør 2,20 4,50

771 0,30 3,50

772 0,60 4,00

773 0,00 Fjell i dagen

774 4,00 7,00

775 0,60 4,00

776 1,10 5,50


778 Fjell i dagen

779 0,50 3,50

780 0,10 3,50



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

8 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


781 1,10 4,50

782 0,90 4,00


784 1,20 4,50



800 Ingen info - ikke boret?

801 0,43 3,20

802 0,87 3,81

803 1,02 3,80

804 3,48 Fjell i dagen?

790 Nord 5,40 8,50

791 3,20 6,50

792 3,10 6,50

793 4,90 8,00

794 5,80 9,00

795 2,60 6,00

796 3,10 6,50

797 0,30 3,50

I denne fasen av prosjekteringen er det utført supplerende boringer sør for km. 93,800

(totalsonderinger KS5-KS20). Dette er et stykke sør for påhugg sør til Hestnestunnelen, og blir ikke

gjengitt her.

I påhuggsområdet til Hestnestunnelen i nord er det til denne fasen boret 12 stk. totalsonderinger

mellom km. 96,900 – 97,150 (KS1001-1007 og KS90-91). Boringene er utført i 2015 av Norconsult

Fältgeoteknik, og resultatene følger i tabell 2.2. Boringene nærmest påhugg nord (KS1001-KS1003)

viser dybde til berg på mellom 0,72-1,70 m, se tegning UEH-30-V-57112.

Tabell 2.2: Totalsonderinger utført i 2015 mellom km. 96,900 – km. 97,150

(ved påhugg nord)

Hullnr. Løsmassemektighet (m) Total bordybde (m)

KS1001 1,70 4,83

KS1002 0,72 3,65

KS1003 1,67 4,82

KS1004A 17,6 20,6

KS1004B 25,0 28,0

KS1004C 17,5 20,5

KS1005A 8,3 11,3

KS1006 9,1 12,2

KS1007 7,7 11,2

KS90 2,7 5,7

KS91 3,8 6,8

KS92 6,7 9,7

For ytterligere informasjon vedrørende grunnboringer vises det til Geoteknisk fagrapport Kleverud-

Sørli (UEH-30-A-55345).



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

9 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


2.3 Geofysiske undersøkelser

Dette kapittelet gir en oversikt over utførte geofysiske undersøkelser, refraksjonsseismikk og

resistivitetsmålinger. Tolkning av undersøkelsene er beskrevet i kapittel 7. Alle geofysiske

undersøkelser i nærheten av Hestnestunnelen er vist i plan på tegningene UEH-30-V-57102 – UEH-

30-V-57108. Enkelte av de refraksjonsseismiske profilene oppgitt i tabell 2.3 ligger for langt unna til å

vises i plan på de geologiske tegningene.

2.3.1 Refraksjonsseismikk

Totalt er det utført 7755 m med refraksjonsseismikk i området mellom Kleverud og Labbdalen.

Undersøkelsene er utført i flere omganger. Tabell 2.3 gir en oversikt over refraksjonsseismiske

undersøkelser utført i området rundt Hestnestunnelen og Espatunnelen, med henvising til gjeldende

geologiske plantegninger. Seismiske linjer er angitt med heltrukne blå linjer på tegningene. Ikke alle

linjene er med på geologiske plantegninger. Dette fordi de ligger utenfor området plantegningene

viser.

Tabell 2.3: Oversikt over refraksjonsseismiske undersøkelser, ref. /3./, /4./, /5./ og /8./

Profil Lengde

(m)

Utført av/år Tolkning Merknad/Henvisning til

tegning

MJØ1 361 Rambøll/2008 2D/Tomografisk UEH-30-V-57102 og -57103

MJØ2 167 Rambøll/2008 2D/Tomografisk UEH-30-V-57103

ESP1 285 Rambøll/2008 2D/Tomografisk UEH-30-V-57106



ESP4 130 Rambøll/2008 2D/Tomografisk Øst for traseen, ikke vist


ESP6 190 Rambøll/2008 2D/Tomografisk Vest for traseen, ikke vist

P1/09 225 GeoPhysix/2009 2D Espatunnelen/Vest for traseen

P2/09 115 GeoPhysix/2009 2D Espatunnelen/UEH-30-V-57105



P5/09 115 GeoPhysix/2009 2D UEH-30-V-57106

P6/09 115 GeoPhysix/2009 2D UEH-30-V-57106

Tangen3 115 GeoNova/2009 2D UEH-30-V-57104




ESPE1seis 469 Rambøll/2010 2D/Tomografisk Espatunnelen/Tverrslag nord

UEH-30-V-57112

ESPE2seis 229 Rambøll/2010 2D/Tomografisk Espatunnelen/Nær tverrslag nord,

UEH-30-V-57112

ESPE4seis 112 Rambøll/2010 2D/Tomografisk Espatunnelen/Nær tverrslag nord

Hestnestunnelen

ESPE5seis 112 Rambøll/2010 2D/Tomografisk UEH-30-V-57106

ESPE6 seis 110 Rambøll/2010 2D/Tomografisk UEH-30-V-57106

HEST1 seis 278 Rambøll/2010 2D/Tomografisk UEH-30-V-57103 – 57104

HEST2 seis 224 Rambøll/2010 2D/Tomografisk UEH-30-V-57104

HEST3 seis 143 Rambøll/2010 2D/Tomografisk Tverrslag sør Hestnestunnelen

UEH-30-V-57111



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

10 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


HEST4 seis 228 Rambøll/2010 2D/Tomografisk UEH-30-V-57103 + tverrslag sør,

UEH-30-V-57111






HEST10seis 114 Rambøll/2010 2D/Tomografisk Hestnestunnelen tverrslag nord,

UEH-30-V-57112

HEST11seis 434 Rambøll/2010 2D/Tomografisk UEH-30-V-57105 - 57106

HEST12seis 169 Rambøll/2010 2D/Tomografisk UEH-30-V-57106



HEST15seis 157 Rambøll/2010 2D/Tomografisk Nord for påhugg nord

Det vises til kapittel 7.1 for tolkninger av de refraksjonsseismiske profilene.

2.3.2 Resistivitetsmålinger

Det er i alt utført 5200 m resistivitetsmålinger fordelt på 6 linjer langs Hestnestunnelen.

Plassering av linjene, angitt med heltrukne røde linjer, er vist på geologisk tegninger, se

henvisning i tabell 2.4.

Tabell 2.4: Resistivitetsmålinger langs Hestnestunnelen /8./.

Profil Lengde Utført av/år Tolkning Henvisning til tegning

HEST4mep 775 m Rambøll/2010 2D UEH-30-V-57104

HEST5mep 2137 m Rambøll/2010 2D UEH-30-V-57103 - 57106





Det henvises til kapittel 7.2 for tolkning av resistivitetsmålingene.

2.4 Resultater fra kjerneboringer

Det er utført 2 stk. kjerneboringer i området, BH-4 og BH-5. Plassering er vist på geologiske

tegninger, henholdsvis UEH-30-V-57103 og UEH-30-V-57106.

2.4.1 Kjerneborhull BH-4

Kjerneborhull BH-4 er ca. 80 m langt og er boret med et fall på 49o fra ca. km. 94,545 og i sørvestlig

retning, se tegning UEH-30-V-57103. Kjernen ble boret for å innhente informasjon om en antatt

svakhetssone ved ca. km. 94,510. Boringen ble utført av Geo drilling våren 2009, logget av Norconsult

AS og beskrevet i rapport ref. /1./. Kjerneloggen for BH-4 er vedlagt rapporten (vedlegg 1). Nivå på

Hestnestunnelen er mellom dybde 50-66 i borhullet.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

11 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


Bergartene i borhullet veksler mellom gneis og metagabbro/amfibolitt med varierende tekstur og

farge, med og uten lyse årer og striper. Det er også innsalg av dioritt, granitt og kvartsitt /1/.

Bergkvaliteten er generelt god, med RQD-verdier stort sett varierende mellom 60-100.

En ca. 3 m bred svakhetssone er registret mellom 25-28 m. Kjernen er i dette området sterkt

oppsprukket og forvitret, og det ble registrert flere 5-7 cm bred sprekkefylling med myk leire,

oppknust berg og sand- og leirpartikler. Det er utført laboratorietester på sleppemateriale, se kapittel

2.6.

2.4.2 Kjerneborhull BH-5

Kjerneborhull BH-5 er 80 m langt, boret vertikalt ned fra høydekote +214 ved km. 96,500 og er boret

med kjernediameter 46 mm, se tegning UEH-30-V-57106. Kjerneboringen er utført av Geo drilling i

mai 2009 og logget av Sweco samme år /6./. Kjerneloggen til BH-5 er vedlagt rapporten (vedlegg 2).

På logg over RQD og vanntap er det oppgitt «Omtrentlig nivå på vegtunneler per 01.09.2009». Dette

er nivå for Espatunnelen. Hestnestunnelen befinner seg i nivå/dybde mellom 64-75 i borhullet.

Kjernen er boret nær området der Hestnestunnelen krysser under E6 Espatunnelen.

Bergartene i dette borhullet er hovedsakelig granittisk gneis og øyegneis, samt amfibolitt og andre

bergarter /6./. Bergkvaliteten er generelt god, idet 2/3 av total kjerneprøve har RQD-verdier høyere

enn 83.

Det er kun registrert få og relativt små (maks. 20 cm) oppsprukne/oppknuste soner /6./.

Sprekkematerialet er hovedsakelig kalsitt. Det er kun registrert små mengder leire og forvitring langs

sprekkeflatene.

2.5 Vanntapsmålinger

I forbindelse med boring av kjerneborhull BH-4 og BH-5 er det utført vanntapsmålinger.

Vanntapsmålingene utført for BH-4 er oppgitt på vedlagte kjernelogg for dette borhullet (vedlegg 1).

Vanntapet er målt i hele borhullets lengde, bortsett fra et området mellom 43-47 m hvor kjernen er

oppgitt å være oppsprukket og oppknust.

For BH-4 viser vanntapsmålingene ingen eller små vanntap utenfor dagfjellsonen /1./ Av kjerneloggen

går det fram at det ikke er registrert vanntap etter 17 m.

Vanntapsmålingene i BH-5 er registrert mellom 3,3 – 18,3 Lugeon fra 4 m ned i borhullet til ca. 33 m

/6./. Videre ned mot dypet er det ikke registrert vanntap, se vedlegg 2. Det høyeste vanntapene (18,3

L) er registrert mellom ca. 18 – 22 m. I dette området er RQD-verdiene mellom 60-90. Det er

registrert en oppknust sone på 14 cm i dette området. Det er ikke registrert leire langs sprekkeplanene,

kun kalsitt.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

12 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


2.6 Analyser på sleppemateriale

Det er foretatt testing av sleppemateriale fra kjerneborhull BH-4 for å undersøke sonematerialets

karakter. Sleppemateriale er hentet mellom 25,2 m - 25,5 m, og ble testet ved hjelp av XRD-analyse.

XRD-analysen ble utført ved SINTEF på 2 prøver i angitte område og påviste det potensielt svellende

mineralet smektitt, sammen med leirmineralene kaolin og illitt /7./. Glykolbehandling av leiren viste at

prøvene inneholder svelleleire. Det ble ikke gjort analyser av hvor aktiv svelleleiren var.

I forbindelse med driving av Espatunnelen, ble det tatt ut to leirprøver fra sleppesoner (pelnr. 8906 i

nordgående løp og pelnr. 8917 i sørgående løp). Leirprøvene ble testet med hensyn på frisvelling og

fritt svellevolum. Resultatene fra testene ga frisvelling på henholdsvis 140 % og 120 % og fritt

svellevolum på henholdsvis 367 og 300. Dette tilsvarer moderat aktiv leire ifølge tabell 2.5.

Svelletrykk ble ikke målt.

Tabell 2.5: Klassifisering av «fri svelling» og «svelletrykk» /16./

Klassifisering Fri svelling i % av tørt

materiale

Svelletrykk (MPa)

Lite < 100 < 0,1

Moderat 100 - 140 0,1 – 0,3

Stort 140 - 200 0,3 – 0,75

Meget stort > 200 > 0,75

2.7 Resultater fra kvalitetsanalyser av steinmaterialer

I forbindelse med boring av kjernehull BH-4 ble det tatt ut bergartsprøver for bestemmelse av

enaksiell trykkstyrke (UCS) og innhold av kismineraler (DTA), ref. /1./ og /7./. Det ble testet på

bergartene amfibolitt, granittisk gneis og kvartsitt fra henholdsvis 28,7-28,85 m, 48,62-48,88 m og

59,65-59,85 m. Resultatene er vist i tabell 2.6. XRD-analysen på bergartsprøvene viste høyt innhold

av plagioklas og amfibol og kun små mengder andre mineraler. Kun små mengder svovelkis ble funnet

ved DTA. Enaksiell trykkfasthet kan karakteriseres som høy for granittisk gneis og amfibolitt og

meget høy for kvartsitt.

Tabell 2.6: Enaksiell trykkstyrke og tolking av DTA (kismineraler) for prøver fra BH-4 (ref. /1./

og /7./).

Hull nr. Seksjon Bergart UCS DTA

H4 28,7 - 28,85 m Granittisk gneis 92,7 MPa 0,85 % svovelkis

H4 46,62 – 48,88 m Amfibolitt 98,6 MPa 0,24 % kan være magnetkis

eller en kombinasjon av ulike

kistyper

H4 59,65 – 59,85 m Kvartsitt 235,6 MPa Ingen målbare utslag på kis

Det er også foretatt testing av bergmekaniske egenskaper på bergartsprøver fra kjernehull BH-5 /14./.

Prøvene besto av amfibolitt (prøve 1-1) og granittisk gneis (prøve 2-1). Prøvene er testet i forhold til

enaksiell trykkfasthet (σc), bruddvinkel, E-modul (E), Poisson’s forhold (ν), lydhastighet (υp), densitet

og strekkfasthet ved punktlast (σt). Resultatene følger i tabell 2.7.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

13 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


Tabell 2.7: Resultater på testing av bergmekaniske parametere på prøver fra kjernehull BH-5

(ref. /14./).

Prøve Bergart σc

(MPa)

Brudd-

vinkel

E

(GPa)

ν υp

(m/s)

Densitet

(kg/m3)

σt

(MPa)

1 – 1 Amfibolitt

180 210 90,8 0,212 5970 2805 10,1

2 - 1 Granittisk

gneis

154 210 72,7 0,158 5467 2721 9,9

I forbindelse med planlegging av utvidelse av E6 til firefelts motorveg fra Minnesund til Stange ble

det i 2001 tatt ut prøver av bergartene på denne strekningen for en grov oversikt over bergartene og

deres antatte brukbarhet /12./. Prøvene aktuelle for Hestnestunnelen er nummerert med 14 og 15 på

figur 5.1.

Prøve 14 er i /12./ beskrevet som en middels- til grovkrystallinsk rød øyegneis med mørk grunnmasse

av biotittglimmer og hornblende. Fallprøver angir at denne bergarten havner i steinklasse 2 og 3.

Bergarten er sprø, og inneholder i tillegg parallellorientert glimmer som gir bergarten en skifrig

karakter og svekket slitestyrke. Bergarten er i tillegg mylonittisk. Mylonittbergarter kan ofte være

svært slitesterke /12./.

I henhold til /12./ består prøve 15 av en rekke forskjellige bergarter (granittisk gneis, kvartsrik gneis,

glimmer- og kvartsrik gneis, kvartsskifer og øyegneis) som ved fallprøver havner i steinklasse 1 og 2.

Det blir kommentert i rapporten at de kvartsrike bergartene trolig har gode mekaniske egenskaper, og

at disse bergartene kan ha god slitestyrke.

I forbindelse med Fellesprosjektet E6-Dovrebanen ble det høsten 2010 tatt ut prøver fra totalt 20

lokaliteter mellom Minnesund og Skaberud. Av disse er 4 bergartsprøver tatt ut i området langs

Hestnestunnelen. Prøvene ble tatt ut for å vurdere egenskaper i forhold til tunneldriving og mulige

bruksområder for bergartene. Prøvelokalitetene er vist på figur 2.1. Prøvene er tatt ut med tanke på

bruk som tilslag i betong, ballastpukk og vegoppbygging. For vegoppbygging er prøvene testet med

tanke på ny E6 med ÅDT > 15 000, noe som er lite aktuelt for dette prosjektet. Resultatene er allikevel

tatt med.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

14 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


Figur 2.1: Beliggenhet av bergartsprøvene BM-17, BM-18, BM-19 og BM-20 tatt ut i området

langs Hestnestunnelen for test på mekaniske egenskaper. Beliggenhet av kjerneborhull BH-5 er

også vist (utsnitt fra tegning i /13./).

Tabell 2.8 viser resultater fra laboratorieanalysene utført av Norsk betong- og tilslagslaboratorium AS

(LBTL) på bergartene fra lokalitet BM-17, BM-18, BM-19 og BM-20. Tabell 2.9 gir en oversikt over

brukbarheten av de 4 prøvene fra området langs Hestnestunnelen.

Tabell 2.8: Resultater fra laboratorietester på steinmaterialer fra prøvelokalitetene langs

Hestnestunnelen /13./.

Bergartstype &

Type undersøkelse

BM-17 BM-18 BM-19 BM-20

Bergarts-

beskrivelse

(prosent glimmer i

parentes)

Grå og rød

finkornet glimmer-

holdig gneis,

granitt

(10 %)

Mørkgrå finkornet

foliert metagabbro

– amfibolitt og

biotittbergart

(56 %)

Grå og rød fin til

middelskornet

foliert gneis-granitt

(4 %)

Grå og rød fin til

middelskornet

gneis – granitt og

grå tett-finkornet

bergart (8 %)

Sprøhetstall (S20,

11,2-16,0)

41,5 (middels) 28,2 (ekstremt lav) 32,3 (meget lav) 35,2 (lav)

Flisighet 1,38 1,27 1,35 1,32

Pakningsgrad 1 2 0 0-1

Densitet g/cm3 2,73 2,96 2,77 2,80

Sievers’J (SJ) 16,1 (middels) 40,7 (høy) 2,7 (meget lav) 14,1 (middels)

Slitasjeverdi (AV) 15,5 (middels) 2,0 (meget lav) 7,0 (lav) 7,0 (lav)

Los Angeles verdi

(LA – krav < LA15)

18,8 15,1 14,3 14,6

Mølleverdi

(AN – krav < AN7)

14,9 28,0 11,0 12,1



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

15 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


Tabell 2.9: Oppsummering av brukbarhet for bergartsprøvene tatt langs Hestnestunnelen

(brukbarhet til vegformål fra Statens vegvesens håndbok N200 og trafikkmengde

ÅDT > 15 000) /13./

Prøvenummer BM-17 BM-18 BM-19 BM-20

Tilstandsklasse

(KLIF)

1 3* 1 1

Kloridinnhold Nei Ja Nei Nei

Alkalireaktivt Nei Nei Ja Ja

Jernbaneballast Ja Nei Ja Ja

Veidekke Nei Nei Nei Nei

Bærelag Ja Nei Ja Ja

Øvre

forsterkningslag

Ja Nei Ja Ja

Nedre

forsterkningslag

Ja Nei Ja Ja

* Prøve BM-18 faller i KLIF’ s tilstandsklasse 3 på grunn av overskridelse av normverdier ved

prøving for elementene kvikksølv, arsen, kobber, sink, bly, nikkel, kadmium og krom III.

Bergartsprøvene er også testet og beregnet med hensyn på borsynkindeks (DRI) og borslitasjeindeks

(BWI). Resultatene er gjengitt i tabell 2.10 for prøvene gjeldende bergarter langs Hestnestunnelen, og

tabell 2.11 klassifiserer verdiene for DRI og BWI.

Tabell 2.10: Beregnede verdier for borsynkindeks (DRI) og borslitasjeindeks (BWI) /13./

Prøve DRI BWI

BM-17 44 42

BM-18 35 34

BM-19 26 60

BM-20 37 44

Tabell 2.11: Klassifisering for borsynk (DRI) og borslitasje (BWI) /13./

Kategori DRI BWI

Ekstremt lavt ≤ 25 ≤ 10

Meget lavt 26 - 32 11 - 20

Lav 33 - 42 21 - 30

Middels 43 – 57 31 – 44

Høy 58 – 69 45 – 55

Meget høy 70 – 82 56 – 69

Ekstremt høy ≥ 83 ≥ 70

De testede gneisbergartene har meget lav til middels borsynkindeks og middels til meget høy

borslitasjeindeks. Amfibolitt-bergarten (BM-18) har lav borsynkindeks og middels borslitasjeindeks.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

16 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


2.8 Spesielle lokale hensyn

2.8.1 Brønner

NGU utførte sommer/høst 2011 en omfattende logging av totalt 27 stk. grunnvannsbrønner i området

mellom Minnesund og Espa /10./. 15 av disse brønnene ligger i nærheten av Hestnestunnelen, og er

hovedsakelig private drikkevannsbrønner. Det er ikke kommunal vanntilknytning i området. I

forbindelse med driving av Espatunnelen har en rekke drikkevannsbrønner blitt erstattet med nye, og

flere er på trappene. Dette skyldes bl.a. at brønnene har fått redusert vannkvalitet etter sprenging

(grumsete vann), redusert kapasitet og/eller at det var fysisk konflikt mellom brønn og anlegget.

Brønnene vist på geologiske tegninger UEH-30-V-57102 – 57108 er brønner som er registrert i

NGU’s grunnvannsdatabase GRANADA /11./. Dette er trolig kun en brøkdel av brønnene i området.

I forbindelsen med Fellesprosjektet E6-Dovrebanen ble det i 2008 utført en omfattende

eiendomsregistrering bl.a. i området rundt Espa. Det bør før oppstart av Hestnestunnelen gjøres en ny

gjennomgang av disse dataene, gjennomgang av hvilke brønner som er/skal erstattes i forbindelse med

ny E6 og Espatunnelen, og eventuelt utføre en ny registrering av brønner. Registrering av brønner bør

gjøres i belte på minimum 100 m til hver side av Hestnestunnelen.

Det må antas at brønner i nærheten av Hestnestunnelen, i et belte på anslagsvis 50 m til begge sider av

tunnelen, vil kunne bli påvirket at injeksjon og sprenging i tunnelen, og må erstattes med nye.

2.8.2 Kryssing under E6

Hestnestunnelens hovedløp vil krysse under E6 Espatunnelen i området mellom km. 96,510-96,585.

Avstanden mellom hengen i Hestnestunnelen og sålen i Espatunnelen er ca. 25 m.

Tverrslag nord vil krysse under E6 mellom profil 150-180. Avstanden mellom hengen i tverrslag nord

og dypsprengt nivå på E6 er i dette området ca. 10 m.

I sør krysse Hestnestunnelens hovedløp under E6 mellom km. 94,160-94,300. Avstanden mellom

hengen i Hestnestunnelen og E6 er her rundt 15 m.

Det må påregnes restriksjoner på sprengingen og stopp i all trafikk på E6 ved sprenging i

Hestnestunnelen der den krysser under E6. Det bør også vurderes inspeksjon i Espatunnelen og av

eventuelle høye skjæringer langs E6 i dagen etter hver salve.

2.8.3 Påhuggsområdene

Nærhet til jernbane i drift, E6 og Fv.229 ved påhugget i sør vil medføre krav til sprenging i togfrie

perioder (hvite tider) og god dekking for å unngå sprut fra salver på veger og jernbanetekniske

installasjoner. I tillegg er det relativt liten bergoverdekning fra påhugget i sør og ca. 100 m inn i

tunnelen. Dette medfører forsiktig sprenging (korte og delte salver) og tung bergsikring (armerte

sprøytebetongbuer).



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

17 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


Påhugget i nord ligger ut mot Labbelva/Labbdalen uten veger og tog i umiddelbar nærhet. Det vil bli

restriksjoner på vibrasjoner fra sprenging på bebyggelsen i nærheten, som for øvrig langs traseen, og

også behov for dekking for i størst mulig grad å unngå sprut og luftstøt.

3. E6 Espatunnelen – forundersøkelser/registreringer under driving

I forbindelse med ny fire-felts motorveg på Fellesprosjektet E6-Dovrebanen er det på delparsell FP3

Strandlykkja-Kleverud/Labbdalen bygget en to-løps tunnel mellom Grønvoll/Solli og Labbdalen –

Espatunnelen. Espatunnelen er ca. 675 m lang, med 562 m og 507 m lange bergtunneler og resten

betongkonstruksjoner. Tunnelene er drevet med tverrsnitt T9,5 med økning til T12,5 i havarinisjene.

Espatunnelene er drevet parallelt fra nord mot sør. Hestnestunnelen krysser under Espatunnelen

mellom ca. km. 96,510-96,590, se tegning UEH-30-V-57106. Avstanden mellom tunnelene er i

krysningspunktet ca. 25 m.

Det er utført geologisk kartlegging etter hver salve i Espatunnelen. Geologiske registreringer ble

fortløpende lagt inn i Novapoint, sammen med bergsikring.

Ifølge den geologiske sluttrapporten for Espatunnelen /15./ stemmer registreringene underveis i

drivingen godt overens med den ingeniørgeologiske rapporten utarbeidet til byggeplan /9./.

Hovedbergartene registrert i Espatunnelen, ifølge opptegning i Novapoint, er gneis, øyegneis og

amfibolittisk gneis med en del innslag av diabas og noe pegmatitt. Det er også registrert et lite felt med

gråvakke i sørgående løp. Den markerte bergartsgrensen mellom gneis/øyegneis og

glimmerskifer/metagråvakke/hornblendeskifer/amfibolitt angitt i rapport til byggeplan ble ikke

registrert.

Ifølge geologisk sluttrapport ble det kartlagt flere svakhetssoner langs traseen, i form av markerte

sprekker som ga ustabil kontur. Tynne leirrike sprekkebelegg og tynne kalsittårer ble registrert på

sprekkene. Leirens svelleegenskaper ble testet i 2 tilfeller, se avsnitt 2.6 (moderat aktiv svelleleire). De

fleste registrerte svakhetssonene er oppgitt å være smalere enn 1 m, kun et par soner er markert å være

bredere enn 1 m.

De laveste Q-verdiene i Espatunnelen er hovedsakelig registrert i forbindelse med påhuggsområdene.

Her er det beregnet Q-verdier ned mot 0,17 (bergmasseklasse E – svært dårlig). De lave Q-verdiene

ser ut til å ha sammenheng med liten bergoverdekning, ned mot 1,8 m. Det er også påpekt at

forholdene var preget av forvitret dagfjell ned til 5-6 m under bergoverflaten, noe som førte til ustabile

bergforhold i vederlag og heng. For øvrig fordelte Q-verdiene seg som angitt i tabell 8.1 i avsnitt 8.5.

Bergsikringen er utført med ordinære sikringsmidler som sprøytebetong med og uten fiber, radielle

bolter, forbolter og armerte sprøytebetongbuer. Med hensyn på bolter ble 91 % av bergboltene satt

som permanent sikring ved stuff. Til dette ble det brukt kombinasjonsbolter (CT-bolter). 9 % av

boltene ble satt bak stuff. Det ble da benyttet fullt innstøpte, ordinære kamstålbolter. Boltelengden

fordeler seg med 73 % 3 m lange bolter og 27 % 4 m lange. Hestnestunnelen vil ha et betydelig større

tunneltverrsnitt enn Espatunnelen. Dette vil medføre større andel av lengre bolter og flere bolter pr. m.

I Espatunnelen ble det boltet i snitt 8,8 stk. bolter/m gjennom tunnelene (variasjon fra 3-19 bolt/m).



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

18 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


Ingeniørgeologisk rapport til byggeplan angir 8 stk. bolter/m i bergklasse C, D og E. Hele

Espatunnelen er registrert å være i bergklasse C, D og E (se tabell 8.1).

Det er totalt montert 50 stk. armerte sprøytebetongbuer i Espatunnelen. Foruten 3 stk. buer ved

påhuggene i nord er resten satt fra påhuggene i sør. Svært dårlige bergforhold, dagfjell og liten

overdekning er oppgitt som årsakene til utstrakt bruk av tung sikring med forbolter og armerte

sprøytebetongbuer i sør. Til armering av sprøytebetongbuene ble det brukt gitterdragere type Pantex

Lattice Girders/3 bars, 95/22/32. Buene er satt med senteravstand 1,5 – 4,0 m. Det ser ikke ut til å

være noen umiddelbar sammenheng mellom Q-verdier/bergklasser og avstand mellom buene. Det er

satt buer i områder med bergklasse D og områder med bergklasse E er uten bue-sikring.

Det ble brukt kun 35,5 % av kontraktens mengde med sprøytebetong. Hovedårsaken til dette skyldes

at kontraktens mengde inkluderer bergavretting med sprøytebetong i forbindelse med kontaktstøpt

betonghvelv med membran. Mengden sprøytebetong i kontrakten ble ikke redusert selv om denne

løsningen ikke kom til anvendelse. (Tunnelen er vann- og frostsikret med betongelementer i hvelv og

vegger.) Av totalt forbruk sprøytebetong ble 11,5 % uten fiber brukt til sikringsbuer. Til sikring av

berg var ca. 30 % i energiabsorpsjonsklasse E700 og ca. 70 % var E1000. Med hensyn på utført antall

m3/m sprøytebetong i forhold til antatt mengde pr. m tunnel /9/, så ligger utført mengde i bergklassene

C, D og E mellom 10-47 % høyere enn antatt mengde. Dette oppgis å skyldes at 20 % av

Espatunnelens lengde har tunnelprofil T12,5 i forbindelse med havarinisjer, og ikke gjennomgående

T9,5 som ble lagt til grunn for mengdeberegning av sikring. I tillegg var det behov for utvidelse av

tunnelprofilet i forbindelse med tung sikring (hovedsakelig de første 70-75 m ved påhugget i sør).

Tabell 3.1 viser forholdet mellom antatt og utført mengde sprøytebetong pr. m tunnel.

Tabell 3.1: Utført og antatt mengde sprøytebetong i Espatunnelen /15./

Bergklasse A/B C D E F G

Utført mengde sprøytebetong

m3/m

- 4,6 5,4 7,2 - -

Antatt mengde sprøytebetong

m3/m

2,6 3,3 4,9 4,9 5,7 -

Det ble anbefalt et innlekkasjekrav i Ingeniørgeologisk rapport til byggeplan /9./ på maksimalt tillatt

samlet innlekkasje på 20 l/min/100 m for begge tunnelløpene. Det er flere private grunnvannsbrønner i

området. Målinger i disse viser at grunnvannet for det meste står mindre enn 5 m under

terrengoverflaten. Ved søndre påhugg er grunnvannstanden ca. 1-2 m under terreng. Dette sammen

med resultater fra vanntapsmålinger i kjerneborhull BH-5 gjorde at prosjekterende antok at

Espatunnelen kunne påtreffe en god del vannførende sprekker og at nærliggende brønner ville gå tapt.

Siden bergoverdekningen over tunnelen er relativt liten, hovedsakelig mellom 10-25 m, ble det antatt

at innlekkasjen av vann ville være svært avhengig av, og variere med, nedbørsmengde. I tillegg ble det

antatt at grunnvannsnivået i tørre perioder var så lavt at det meste av setningspotensiale i massene

(«Mjøsmorene» med høyt finstoffinnhold) allerede er tatt ut. Ifølge rapport til byggeplan så ble det

planlagt systematisk injeksjon i søndre del av tunnelen. Erfaringene herfra skulle legges til grunn for

om det skulle utføres systematisk eller behovsprøvd injeksjon i den nordlige delen av tunnelen.

Ifølge geologisk sluttrapport ble innlekkasjekravet oppfylt. Det ble sonderboret forholdsvis

kontinuerlig gjennom begge løpene, og innlekkasjen fra sonderhullene ble målt til opptil 50 l/min fra 4

stk. Ø61 mm, 20 m lange borhull. Om det ble satt grense for innlekkasje fra sonderborhull med hensyn



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

19 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


på om det skulle injiseres eller ei, er ikke beskrevet i sluttrapporten. Tunnelen er drevet fra nord mot

sør, så erfaringer fra systematisk injeksjon i søndre del anbefalt i Ingeniørgeologisk rapport for

byggeplan kom ikke til utførelse. Utskriftene fra Novapoint angir at det ble utført injeksjon, noe

systematisk, mest spredt, fra ca. 15 m inn fra påhugget i nord og sørover til ca. 200 m før utslaget i sør.

Områdene inn fra påhugget i sør, med liten bergoverdekning og lave Q-verdier er ikke injisert.

Det ble boret 24 hull for injeksjonsskjerm ved tunnelprofil på T9,5 og 30 hull der tunnelprofilet var

utvidet til T12,5. Opptegning av skjermene i Novapoint angir at skjermene er ca. 20 m lange (trolig 21

m). Injeksjonstrykket ble variert mellom 35-65 bar avhengig av overdekning. Det ble kun injisert med

mikrosement. Totalt forbruk av sement i begge tunnelene var 370 710 kg fordelt på 29 skjermer.

Forbruk pr. skjerm varierte mellom 5185 – 24 848 kg.

Det ble under driving observert at innlekkasjen varierte med nedbørsmengden, og at det skyldes liten

bergoverdekning. Det oppgis også at noen av drikkevannsbrønnene langs traseen måtte erstattes med

nye.

4. Grunnforhold

4.1 Topografi, løsmasser og fundamenteringsforhold

Terrenget i området rundt Hestnestunnelen stiger svakt fra Mjøsa i vest (vannflate på ca. kote +123) til

opp mot ca. kote + 300 om lag midt på tunneltraseen. Ved påhugget i sør ligger terrenget på ca. kote

+145 og stiger slakt til kote + 158 ved kryssing under E6 rundt km. 94,280. Herfra stiger terrenget noe

brattere nordover til ca. kote + 284 ved km. 95,490. Herfra og ca. 50 m nordover slaker terrenget ut,

før det igjen stiger til høyeste nivå på kote + 289 ved km. 95,580. Etter km. 95,580 avtar

terrenghøyden jevnt ned til kote + 162 ved påhugget i nord nær Labbdalen.

Hestnestunnelen går hovedsakelig parallelt med eller med en liten vinkel til høydekotene. Med unntak

av bekkedrag på tvers av traseen er det ikke registrert markerte søkk i terrenget som kan tyde på

kryssende svakhetssoner.

Det er utført grunnboringer ved påhuggene i nord og sør, samt en god del boringer i forbindelse med

ny trase for E6 og Espatunnelen på Fellesprosjektet langs Mjøsa. Boringer aktuelle for

Hestnestunnelen og tverrslag sør og nord er vist på tegningene UEH-30-V-57107 og -57108

(tverrsalgene) og UEH-30-V-57111 og -57112 (påhugg sør og nord).

Ved påhugget i sør er det en del berg i dagen samtidig som totalsonderinger i området angir inntil 1,2

m løsmasser (UEH-30-V-57111). Ved påhugget i nord er det ikke registrert berg i dagen. Over

tunneltraseen er det registrert inntil 5,8 m løsmasser (UEH-30-V-57112). Fra påhugget og nordover

mot Labbdalen/Labbelva øker løsmassemektighetene. Det vises for øvrig til Geoteknisk fagrapport

Kleverud-Sørli, UEH-30-A-55345.

Det er registrert berg i dagen i skjæringer langs lokalveger flere steder i området rundt

Hestnestunnelen. Seismiske undersøkelser viser at over øvrige deler av Hestnestunnelen og

tverrslagene, der det er lite bergblotninger, varierer løsmassemektigheten over berg mellom 1-10 m



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

20 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


over relativt korte avstander /8./. Det er registrert helt opp i 17 m løsmassemektigheter ved km. 95,100

(HEST2seis).

Løsmassene i området består hovedsakelig av et tynt lag morenemateriale samt noe breelvavsetninger

/1./. I de øvre lagene kan det være grusige masser, mens det over berg kan være 0,8-3,0 m fast morene

/2./. Boringer ved det nordlige påhugget for Espatunnelen ble det funnet 1,4-6,8 m grusige masser /2./.

For øvrig er det en del skog/skogbunn og jordbruksjord langs traseen.

Det er spredt bebyggelse langs store deler av traseen, med noe fortetting mot Labbdalen i nord.

Bebyggelsen består hovedsakelig av eneboliger, gårdsbruk og fritidsboliger/hytter. Der det er registrert

berg i dagen er nærliggende bebyggelsen trolig fundamentert på berg. I områder med lite synlig berg

kan bebyggelsen være helt eller delvis fundamentert på løsmasser.

4.2 Hydrologiske og hydrogeologiske forhold

Grunnvannstanden i området ble nivåmålt i 2009, og ble da registrert å ligge hovedsakelig < 5 m under

terrengnivå /2./. Grunnvannet vil ha en overordnet strømningsretning fra høydedragene i øst til Mjøsa i

vest.

Det er en rekke private drikkevannsbrønner langs og til siden for traseen til Hestnestunnelen. De som

er registrert i NGU’s brønndatabase /11./ er vist på geologiske tegninger. Dette er trolig bare en liten

del av antallet drikkevannsbrønner. Logging av brønner utført av NGU i 2012 /10./ gir vannspeil i

brønner i området Espa på mellom 2-12 m under terreng. Dybden på disse brønnene er 22-136 m.

Brønnskjema for erstatningsbrønner etter driving av Espatunnelen tyder på at de nye brønnene er boret

hovedsakelig dypere enn de NGU logget i 2012. Dybdene på brønnene varierer mellom 81-201 m, og

de har god kapasitet etter 18-120 m. Dette indikerer at det er vannførende sprekker i området, selv på

store dyp.

Hestnestunnelen vil ha en overdekning på mellom 4-150 m, og det er registrert flere sett med relativt

steile sprekker i området, i tillegg til antatte svakhetssoner/sprekkesoner som er tolket til å gå ned til

tunnelnivå. Sprekker og sprekkesoner vil være drenskanaler ned i tunnelen og kan gi en traktformet

drenering av et relativt bredt området over tunnelen. Ved sprenging av tunnelen kan disse sprekkene

åpne seg nær tunnelprofilet.

Det er utført vanntapsmålinger i 2 kjerneborhull, BH-4 ved km. 94,540 og BH-5 ved km. 96,500. Det

ble ikke målt vanntap i tunnelnivå i noen av kjerneborhullene, se vedlegg 1 og 2.

Erfaring fra Espatunnelen var at innlekkasjen av vann i tunnelen varierte med nedbørsmengden /15./.

Espatunnelen har en overdekning på mellom 10-25 m. Nedbørsavhengig innlekkasje kan også

forekomme i de første ca. 400 m fra påhugget i sør og de siste 50-100 m mot påhugget i nord i

Hestnestunnelen.

I henhold til gjeldende reguleringsplan for området /17./ er det ingen spesielt sårbare områder langs

tunnelen, bortsett fra Labbelva som er en naturtypelokalitet av høyeste verdi. Lekkasjer i

Hestnestunnelen vil ikke kunne påvirke Labbelva. Landbruksarealet er vurdert å ha liten – middels

verdi /17./



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

21 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


Senkning av grunnvannsnivå kan medføre mindre vann tilgjengelig for vegetasjon på overflaten /17./.

Senkning av grunnvann i løsmasser kan føre til setninger på bebyggelsen. Dette kan være tilfelle for

bygninger fundamentert helt eller delvis på løsmasser.

Det er i hovedsak sårbarhet i forhold til grunnvannsbrønner for drikkevann i området som legges til

grunn for behov for injeksjon og fastsettelse av lekkasjekrav (se kapittel 9.1). Setninger på bebyggelse

fundamentert helt eller delvis på løsmasser, som følge av drenering av vann inn i hovedtunnel og

tverrsalg, er også tatt med i betraktningen.

5. Berggrunnsgeologi

Området med Hestnestunnelen ligger innenfor Solørkomplekset og Romerikskomplekset i det sør-øst

norske grunnfjellsområdet, nær grensen til de kambro-siluriske bergartene i Oslo-feltet. Området

tilhører den sørøstnorske mylonittsone, Mjøsa-Magnor mylonittsone, som strekker seg fra Mjøsa mot

Kongsvinger og videre til Vänern i Sverige. Bergartene er mellom 900-1800 mill. år gamle, og ble

utsatt for deformasjon og omdanning under den gotiske fjellkjedefoldinge for 1500-1700 mill. år siden

og senere under den svekonorvegiske fjellkjedeforldingen for 900-1150 mill. år siden /1./.

Berggrunnen i området sør for Labbdalen består av middels- til grovkrystallin rød granittisk gneis og

øyegneis, som stedvis er mylonittisk, vekslende med fin- til middelskrystallinske metamorfe

sedimentbergarter (glimmerskifer, kvartsitt, arkose o.a) /12./. Sammen med de metamorfe

sedimentbergartene finnes også amfibolitt/hornblendeskifer. Bergartsfordelingen er vist på figur 5.1,

hvor ca. beliggenhet av Hestnestunnelen er skissert inn.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

22 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


Figur 5.1: Bergartene langs Hestnestunnelen. Beliggenheten til Hestnestunnelen er skissert inn

på originaltegning fra ref. /12./.

5.1 Bergarter

Observasjoner og bergartsbeskrivelser i dette kapittelet er basert på feltarbeid utført i september 2015,

og gjengitt på geologiske tegninger til rapporten, UEH-30-V-57102 - 57108.

Bergartene langs Hestnestunnelen kan deles inn i 2 bergartsgrupper. Bergartsgruppe 1, angitt med rosa

farger på geologiske tegninger, består hovedsakelig av granittisk gneis og øyegneis. Bergartsgruppe 2,

angitt med grønn farge på geologiske tegninger, består hovedsakelig av amfibolitt/hornblendeskifer,

metasandsteiner (metamorfe sedimentbergarter) og rød kvartsitt. Glimmerskifer ble ikke observert.

Det er skarpe grenser mellom hver enkelt av de ulike bergartene, men grensen mellom bergartene i

gruppe 1 og 2 er mer gradvise og ikke så skarpe som angitt på geologiske tegninger. I overgangen

mellom bergartsgruppe 1 og 2 veksler bergartene relativt hyppig over korte avstander. Det ble

registrert lag mellom dm til flere meters tykkelse med amfibolitt/hornblendeskifer, metasandstein og

rød kvartsitt inne i områder der det hovedsakelig ble registrert øyegneis/granittisk gneis, og omvendt.

5.1.1 Granittisk gneis/øyegneis

De granittiske gneisene og øyegneisen registrert langs traseen er hovedsakelig røde, middels- til

grovkornet med en mørk grunnmasse. I øyegneisen er feltspatøynene for en stor del 1-3 cm store, se

foto 5.1. Stedvis er bergarten mylonittisk, se foto 5.2.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

23 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


Foto 5.1: Øyegneis. Foto tatt i skjæring langs Stensbyvegen, der tverrslag sør krysser

Stensbyvegen.

Foto 5.2: Mylonittisk øyegneis. Foto tatt vest for Falletvegen 37, i nærheten av der

Hestnestunnelen krysser under E6 ved km. 94,3.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

24 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


5.1.2 Amfibolitt/hornblendeskifer, metasandstein og kvartsitt

Amfibolitten registrert i felt er massiv, hovedsakelig finkornig og har svart farge, se foto 5.3.

Amfibolitten er registrert å være spesielt finkornet mot grensen til granittisk gneis/øyegneis. Stedvis

finnes bergarten med hvite spetter i en svart grunnmasse (hornblendeskifer), se foto 5.4.

De metamorfe sandsteinene (metasandsteinene) er fin- til middelskornige, relativt kompakte og

massive. Med unntak av rød kvartsitt er ikke metasandsteinene inndelt ytterligere. Foto 5.5 viser rød

kvartsitt. Metasandsteinen registrert i blotninger langs Hestnestunnelen i sør har lagvis vekslende lys

til mørk grå og hvit farge. Lengre mot nord er bergarten registrert også med røde/rosa lag vekslende

med grå farge, i tillegg kan den være småfoldet, se foto 5.6. I området rundt km. 95,6 er det registrert

opptil 50 cm brede linser og lag med kvarts i metasandsteinen.

Foto 5.3: Amfibolitt. Foto fra skjæring ved Mikkel Saxhundsveg 11, ca. 70 m vest for

km. 96,68.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

25 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


Foto 5.4: Hornblendeskifer. Foto tatt vest for/nedenfor Machè-kroa på Espa.

Foto 5.5: Rød kvartsitt. Foto tatt i skjæring ved Shell-

stasjon (Bolleland) på Espa.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

26 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


Foto 5.6: Småfoldet metasandstein. Foto fra rett nord for Nilsbergvegen 140, ca. 25 m

vest for km. 95,58.

5.2 Strukturgeologiske forhold

Registrering av strøk og fall på sprekker og foliasjon/lagning langs Hestnestunnelen utført i september

2015 ga 5 sprekkeretninger langs hele traseen, se sprekkerose i figur 5.2. Typisk opptrer ikke mer enn

2-3 sprekkesett samtidig på samme sted, hvorav en av sprekkeretningene er foliasjon/lagning i

bergartene. I tillegg til sprekkesettene opptrer det som regel sporadiske sprekker.

Foliasjonen/lagningen i bergartene er registrert å opptre hovedsakelig i 2 retninger, NNV-SSØ med

fall mellom 29-800 mot Ø og tilnærmet Ø-V med fall mellom 35-680 mot N. Foliasjon med NNV-

SSØ-retning er registrert i blotninger langs hele tunnelen. Foliasjon med strøkretning ca. Ø-V er

hovedsakelig registrert sør for ca. km. 95,3 og kan der opptre sammen med NNV-SSØ-retningen i

større blotninger. Grensen mellom bergartene følger foliasjonen/lagningen i bergartene, og er flere

steder det dominerende sprekkesettet. Bergartsgrensene kan også være sammenvokste.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

27 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


Figur 5.2: Sprekkerose basert på 53 stk. målinger av strøk og fall på sprekker og foliasjon langs

Hestnestunnelen. Rett strek i NNØ-SSV retning angir gjennomsnittlig retning på

Hestnestunnelen.

Med hensyn på hvor de ulike sprekkeretninger opptrer er det ikke mulig å skille områder fra hverandre

hvor det/de sprekkesettene dominerer. Sprekkeretningene varierer langs hele traseen, og det er

vanskelig å forutse hvilke retninger som kan opptre i områder uten bergblotninger.

Bortsett fra langs bekkedragene gir ikke terrengformene i området noe bilde av om det er

svakhetssoner i berget. Bekkedragene faller flere steder sammen med lavhastighetssoner fra

refraksjonsseismikken.

Antatte svakhetssoner med tolkede retninger er angitt i plan og snitt på geologiske tegninger, UEH-30-

V-57102 - 57108.

I forbindelse med beregninger av Q-verdier i kapittel 8.5 finnes mer om sprekker og foliasjon.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

28 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


6. Valg av geoteknisk kategori

Med utgangspunkt i NS-EN 1997-1 Eurocode 7; Geoteknisk prosjektering /20./ skal det sammen med

registrert bergkvalitet fra geologiske undersøkelser velges geoteknisk kategori for alle faser i et

prosjekt. Hver geoteknisk kategori har et tilhørende kontrollomfang/kontrollnivå og et tilhørende

omfang av geologiske undersøkelser.

Geoteknisk kategori velges på bakgrunn av risiko, enten risiko i grunnen/vanskelighetsgrad eller

prosjektets vanskelighetsgrad. Kontroll etter Eurocode 7 deles inn i 3 geotekniske kategorier med

tilhørende kontrollnivå.

Ifølge Statens vegvesens håndbok N500 /24./ skal alle tunneler i utgangspunktet ligge i geoteknisk

kategori 3. Hvis forundersøkelsene viser godt og forutsigbart berg kan det være aktuelt å benytte

prosjektklasse 2.

På grunn av stedvis liten blotningsgrad av berg langs traseen, stedvis komplisert geologi samt nærhet

til høytrafikkerte veger (E6), lokalveger og jernbane i drift, bør Hestnestunnelen ligge i geoteknisk

kategori 3.

Tolkningsdel

7. Utført geofysikk

Tabell 7.1 og 7.2 i de to neste kapitlene beskriver kort tolkningen av de geofysiske målingene utført i

området rundt Hestnestunnelen. Det vises også til tabell 2.3 og 2.4. Kun de profilene som ligger i

nærheten av, og påvirker forholdene i, Hestnestunnelen beskrives.

7.1 Refraksjonsseismikk

Av totalt 38 refraksjonsseismiske profiler i området rundt Hestnestunnelen beskrives 28 av disse i

tabell 7.1. Resten av profilene ligger et stykke unna tunneltraseen og tverrslagene. Ikke alle soner med

lav seismisk hastighet kan finnes igjen på tegningene. Dette er fordi profilet strekker seg utenfor

området som dekkes av tegningene. Løsmassemektigheter/dybde til berg er ikke verifisert ved

boringer. På tegningene det henvises til i tabell 7.1 er de seismiske profilene angitt med heltrukne blå

linjer. Lavhastighetssonene er markert med tykkere blå felt på linjene, og har enten kryss eller linjer

som skravur. Felt med kryss-skravur er tolkede svakhetssoner. Eventuelle tall som står over eller under

de tykkere feltene med kryss-skravur angir seismisk hastighet i m/s, f.eks. 3500. De tykkere feltene

med linje-skravur er mulige/usikre svakhetssoner.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

29 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


Tabell 7.1: Oversikt over tolkning av refraksjonsseismiske undersøkelser, ref. /3./, /4./, /5./ og /8./. Kun linjer som er aktuelle for Hestnestunnelen inkl. tverrsalg er tatt med.

Profil Lengde

(m)

Løsmasse-

mektigheter

Tolkede

lavhastighetssoner

Henvisning til

tegning

MJØ1 361 0,5 – 6 m 3 stk. lavhastighetssoner, 15-

25 m brede, 3600-3900 m/s

UEH-30-V-57102 og -57103

MJØ2 167 0 – 6 m 2 stk. lavhastighetssoner, 5-

15 m brede, 3500 m/s

UEH-30-V-57103

ESP2 182 4 – 10 m 3 stk. lavhastighetssoner, 20-

30 m brede, 2700-3000 m/s

UEH-30-V-57106

ESP5 274 2 – 8 m 2 stk. lavhastighetssoner, 10-

20 m brede, 3700-3800 m/s

UEH-30-V-57106

P5/09 115 1 – 7 m Ingen lavhastighetssoner UEH-30-V-57106

P6/09 115 2 – 8 m 1 stk. 25 m bred

lavhastighetssone, 3800 m/s

UEH-30-V-57106

Tangen3 115 2 – 7 m 1 stk. 20 m bred

lavhastighetssone, 2500 m/s

UEH-30-V-57104

Tangen4 240 5 – 6 m Ingen lavhastighetssoner UEH-30-V-57105

Tangen5 230 1 – 10 m 4 stk. lavhastighetssoner, 11-

18 m brede, 2500-3200 m/s

UEH-30-V-57105

Tangen6 230 1 – 8 m 1 stk. lavhastighetssone, 20

m bred, 3000 m/s

UEH-30-V-57105

ESPE1seis 469 0 – 8 m 3 stk. lavhastighetssoner, 10

– 17 m brede, 3500 m/s

UEH-30-V-57108

ESPE2seis 229 0 – 4 m 1 stk. lavhastighetsone, 10 m

bred, 2500 m/s

UEH-30-V-57108

ESPE5seis 112 8 – 10 m 1 stk. lavhastighetssone, 20

m bred, 2500 m/s

UEH-30-V-57105 - 57106

ESPE6 seis 110 15 – 18 m 3 stk. lavhastighetssoner, 4-8

m brede, 3500 m/s

UEH-30-V-57106

HEST1 seis 278 2 – 10 m 2 stk. lavhastighetssoner, 10-


UEH-30-V-57103 – 57104



UEH-30-V-57104

HEST3 seis 143 3 – 8 m 1 stk. lavhastighetssone, 7 m

bred, 3500 m/s

UEH-30-V-57107



UEH-30-V-57104 og

UEH-30-V-57107

HEST5 seis 262 0 – 10 m 1 stk. mulig svakhetssone, 9

m bred, hast. ikke oppgitt

UEH-30-V-57104

HEST6 seis 209 3 – 10 m 1 stk. lavhastighetssone, 8 m

bred, 3800 m/s

UEH-30-V-57104

HEST7 seis 217 0 – 8 m 1 stk. lavhastighetssone, 20

m bred, 3350 m/s

UEH-30-V-57105

HEST8 seis 282 5 -12 m 2 stk. meget usikre

svakhetssoner. Ikke tegnet.

UEH-30-V-57105 og

UEH-30-V-57108

HEST9 seis 100 8 – 12 m 3 stk. lavhastigetssoner, 8-23

m brede, 3700 m/s

UEH-30-V-57105 og

UEH-30-V-57108

HEST10seis 114 7 – 12 m 2 stk. lavhastighetssoner, 5-8

m brede, hast. ikke oppgitt

UEH-30-V-57108



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

30 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


HEST11seis 434 5 – 8 m 2 stk. usikre svakhetssoner.

Ikke tegnet.

UEH-30-V-57105 - 57106

HEST12seis 169 2 – 10 m 1 stk. lavhastighetssone, 12

m bred, hast. ikke oppgitt

UEH-30-V-57106

HEST13seis 174 2 – 10 m 4 stk. lavhastighetssoner, 7-

30 m brede, 3100-3450 m/s

UEH-30-V-57106

HEST14seis 149 3 – 6 m 3 stk. lavhastighetssoner, 8-

19 m brede, hast. ikke

oppgitt

UEH-30-V-57106

Refraksjonsseismiske undersøkelser, linjene Tangen 3-6, utført av GeoNova i 2009 /5./ angir

løsmasseoverdekninger på mellom ca. 1-10 m langs disse linjene. Løsmassene er tolket til å være

morene med seismisk hastighet på 1500 m/s under grunnvannsnivå. Grunnvannsnivå er tolket til å

befinne seg mellom 0,5-2 m under terreng.

7.2 Resistivitetsmålinger

Alle resistivitetsmålingene utført av Rambøll i 2010 /8./ er utført langs (HEST5mep) eller på tvers av

Hestnestunnelen.

Resistivitet er et materiale sin evne til å lede elektrisk strøm. Lav resistivitet kan være vannmettet jord

eller leirfylte svakhetssoner, høy resistivitet kan være massivt berg. Målingene blir påvirket av bl.a.

rør, kabler og ledninger i grunnen. I rapporten til Rambøll /8./ er det generelt utført lite tolkning av

resistivitetsmålingene, og tolkede soner med lavere resistivitet enn omkringliggende berg, er både vår

og Rambøll sin tolkning. På tegningene det henvises til i tabell 7.2 angir heltrukne røde linjer profilene

som er undersøkt med resistivitetsmålinger. Soner med lav resistivitet er markert med tykkere røde felt

langs linjene. Der tolkede soner med lav resistivitet ikke korresponderer med lavhastighetssoner fra

seismikken, eller observasjoner i felt, er de ikke opptegnet/tolket som svakhetssoner på tegningene.

Ikke alle soner med lav resistivitet kan finnes igjen på tegningene. Dette er fordi profilet strekker seg

utenfor området som dekkes av tegningene. Løsmassemektigheter/dybde til berg er ikke verifisert ved

boringer.

Tabell 7.2: Resistivitetsmålinger langs Hestnestunnelen /8./.

Profil Lengde Løsmasse-

mektigheter

Tolkning – soner med

lav resistivitet

Henvisning

til tegning

HEST4mep 775 m 0 – 10 m 3 stk. – en korresponderer

med lavhastighetssone fra

HEST4seis

UEH-30-V-57104 og

UEH-30-V-57107

HEST5mep 2137 m 0 – 10 m 5 stk. – alle korresponderer

med lavhastighetssoner fra

seismiske profil

UEH-30-V-57103 – 57106

og UEH-30-V-57107 -

57108

HEST6mep 758 m 0 – 6 m 1 stk. – markert,

korresponderer med

lavhastighetssone fra

HEST6seis og sone med lav

resist. fra HEST5mep

UEH-30-V-57104



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

31 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


HEST8mep 575 m 2 – 8 m 2 stk. - en korresponderer

med lavhastighetssone fra

HEST9seis, Tangen 5, samt

sone med lav resist. fra

HEST5mep

UEH-30-V-57105 og

UEH-30-V-57108

HEST12mep 565 m 0 – 6 m 2 stk. – ingen

korresponderer med

lavhastighetssoner/soner

med lav resist.

UEH-30-V-57106

HEST14mep 390 m 0 – 2 m 3 stk. – en korresponderer

med lavhastighetssoner fra

ESP5 og HEST4seis.

UEH-30-V-57106

8. Ingeniørgeologiske vurderinger

Sikringsomfanget vil i hovedsak være avhengig av overdekning og nærhet til svakhetssoner samt

oppsprekkingsgrad og karakter av sprekker. Under bygging vil utførelse av sprengningsarbeidene og

omfang av injeksjon kunne påvirke sikringsomfanget.

Bergmasseklasse og sikringsklasse er i henhold til tabell 6.1 i Statens vegvesens håndbok N500

(høringsutgave 2015) /24./.

Svakhetssonene vist på geologiske tegninger er antatt ut fra tidligere rapport /1./, refraksjonsseismikk,

resistivitetsmålinger og vurderinger etter feltarbeid utført i september 2015, se tegningene UEH-30-V-

57102 – 57108. Svakhetssonene er tolket som sprekkesoner og antas hovedsakelig å ha retning ned

mot tunneltraseen parallelt med den NNV-SSØ-lige strøkretningen i bergartene. Enkelte av

svakhetssonene er tolket å være vertikale. Dette er fordi de er tolket tilnærmet vertikale i rapporten de

er hentet fra /1./.

Bekkedrag faller flere steder sammen med lavhastighetssoner fra seismikken, og det kan derfor tyde

på at det er svakhetssoner/sprekkesoner i tunnelen der bekker krysser traseen. Det er i felt observert at

det er mer oppsprekking i bergartene rundt bekkedrag enn i bergartene for øvrig. I felt er det ikke

registrert noe som kan tyde på at Hestnestunnelen vil krysse store, oppknuste soner med tykke lag med

svelleleire som krever sikringsstøp eller egen dimensjonering av bergsikringen. Det er registrert tynne

leirlag på sprekkeplan i sterkt oppsprukne soner ved kjerneboringer (se kapittel 2.4).

8.1 Ingeniørgeologisk beskrivelse av tunneltraseen

Etter en ca. 130 m lang forskjæring kan påhugg sør for Hestnestunnelen etableres på km. 93,932.

Påhugget i nord er prosjektert på km. 96,920. Bergtunnelen blir dermed 2988 m lang.

Forholdene fra påhugget i sør ved km. 93,932 og nordover til km. 94,300 er beskrevet i kapittel 8.2.1.

Ved km. 94,300 er bergoverdekningen ca. 25 m. Det er i dette området registrert berg i dagen og

bergskjæringer langs ny E6. Herfra bør det utføres sonderboring for å avgjøre om det skal forinjiseres

eller ei. Ifølge tegning UEH-30-V-57103 krysser tunnelen en bergartsgrense ved ca. km. 94,360.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

32 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


Tunnelen vil her gå fra å bli drevet i hovedsakelig granittisk gneis og øyegneis til mer innslag av

amfibolitt/hornblendeskifer og metasandsteiner. Bergartsgrensen vil sannsynligvis ikke skape større

utfordringer i tunnelen. Som beskrevet i kapittel 5 er grensene mellom bergarter i bergartsgruppe 1 og

2 ikke så skarpe som angitt på tegningene. Det er en gradvis overgang med hyppig veksling mellom de

ulike bergartene.

Langs seismisk profil MJØ2 er det tolket 2 lavhastighetssoner. Disse antas å være svakhetssoner med

Q-verdi mellom 0,2-1, og vil trolig krysse i tunnelnivå ved km. 94,410 og km. 94,510. Sonen ved km.

94,510 kan i tillegg se ut til å korrespondere med en oppsprukken sone i kjerneborhull BH-4.

Drivemessig vil trolig ikke disse svakhetssonene skape større problemer, men de bør sprøytes godt inn

og boltes systematisk i henhold til gjeldende bergmasseklasse i ref. /24./

Svakhetssonen som antas krysse tunnelen rundt km. 94,540 følger et bekkedrag. Sonen korresponderer

med oppsprukket/oppknust sone i kjerneborhull BH-4. Det ble ved logging av kjernen registrert leire

på sprekkeplanene. Det kan bli behov for forbolting og armerte sprøytebetongbuer i området der denne

sonen krysser tunnelen. Tilsvarende soner krysser trolig tunnelen rundt km. 94,630 og km. 94,710.

Sonen ved km. 94,630 er tolket på bakgrunn av en lavhastighetssone registrert i seismisk profil

HEST1seis. Sonen ved km. 94,710 kan også korrespondere med en lavhastighetssone i samme

seismiske profil. I tillegg følger denne sonen et bekkedrag.

Geofysiske profil i området km. 94,700 har tolket løsmassetykkelser på ca. 10 m. Tunnelen har en

bergoverdekning på ca. 30 m i dette området. Bergartene går også her trolig over fra hovedsakelig

amfibolitt/hornblendeskifer og metasandstein til hovedsakelig granittiske gneiser og øyegneis.

Videre nordover avtar løsmassemektigheten fra 10 m rundt km. 94,700 til ca. 4 m ved km. 94,900.

Samtidig øker bergoverdekningen, og det er registrert berg i dagen i området rundt km. 94,950. Det er

tolket svakhetssoner fra geofysiske profil som trolig vil krysse Hestnestunnelen ved ca. km. 94,805,

km. 94,900 og km. 95,045.

Innslaget til tverrslag sør er prosjektert ved km. 94,850 i Hestnestunnelen. Kapittel 8.3.1 omhandler

tverrslag sør.

Langs seismisk profil HEST2seis, som er skutt om lag rett over tunneltraseen, se tegning UEH-30-V-

57104, er det tolket å være opptil 17 m løsmasser nær km. 95,100. Det er registrert berg i dagen

nordvest for traseen. Seismisk profil Tangen 3 har tolket løsmassene i området til å være ca. 7 m

tykke. Dette tyder på store variasjoner i løsmassetykkelse over korte avstander.

Ved ca. km. 95,135 krysser trolig en svakhetssone med Q-verdi rundt 0,1. Denne sonen har retning om

lag Ø-V der den krysser tunneltrassen, i motsetning til de fleste andre tolkede svakhetssonene langs

traseen. De fleste svakhetssonene er tolket å ha retning NV-SØ og fall i samme retning som

foliasjonen/lagningen i bergartene. Sonen ved km. 95,135 har et usikkert vertikalt fall. Passering av

sonen vil trolig kreve forbolting og sprøytebetongbuer, og er registrert som lavhastighetssone eller

sone med lav resistivitet i flere geofysiske profiler (Tangen 3, HEST5mep, HEST4seis og

HEST4mep). En sone med tilsvarende lav Q-verdi opptrer trolig i tunnelen ved ca. km. 95,365. Denne

er registrert i geofysiske profiler HEST5mep, HEST6mep og HEST6seis. I dette området er det i

tillegg en antatt bergartsgrense med gradvis overgang fra bergartsgruppe 1 til 2 (se kapittel 5.1).



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

33 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


Videre nordover er det ved feltarbeid registrert berg i dagen flere steder, se tegning UEH-30-V-57105.

De seismiske profilene i området viser også at det kan være grunt til berg. Ved km. 95,580 har

tunnelen sin største bergoverdekning på ca. 140 m.

I området mellom km. 95,800 – 95,970 antas 4 svakhetssoner i tunnelnivå. Her kan det bli behov for

forbolter og sprøytebetongbuer over lengre strekninger. I dette området er også innslagene til tverrslag

nord.

Innslagene til tverrslag nord er prosjektert ved km. 95,850 og km. 95,950 i Hestnestunnelen. Kapittel

8.3.2 omhandler tverrslag nord.

Langs et bekkedrag som krysser tunnelen ved km. 96,075 er det tolket en svakhetssone med usikkert

vertikalt fall ned mot tunnelen. Nord for denne sonen er det trolig 5-8 m løsmasser over berg

(HEST5mep, HEST11seis), og mulig opptil 10 m ved km. 96,300 (HEST12seis). Tunnelen har uansett

god bergoverdekning på rundt 70 m i dette område. Det er tolket 2 svakhetssoner mellom km. 96,400

og fram til kjerneborhull BH-5 ved km. 96,500, se tegning UEH-30-V-57106. Begge korresponderer

med lavhastighetssoner langs seismiske profiler i området. Sonen ved km. 96,445 kan også finnes

igjen mot slutten av BH-5 med RQD-verdier ned mot 33. Bergartsgrensen i dette området er også

registrert i BH-5. Det er logget granittisk gneis og øyegneis i øvre del av borhullet. Videre ned er det

logget «amfibolitt + andre b.a».

Mellom km. 96,510 – 96,590 krysser Hestnestunnelen ca. 25 m under begge løpene til Espatunnelen.

Det må påregnes restriksjoner ved vibrasjoner fra sprenging på grunn av tekniske installasjoner i

Espatunnelene, stans i trafikken gjennom tunnelen i det salven fyres av og grundig inspeksjon av

Espatunnelen, minimum en gang etter at Hestnestunnelen er drevet forbi.

I granittisk gneis og øyegneis fram mot påhugget i nord er det antatt 5 svakhetssoner basert på

lavhastighetssoner tolket langs seismiske profil i området (tegning UEH-30-V-57106). Langs seismisk

profil HEST13seis, som er skutt over tunneltraseen mellom km. 96,550 – 96,720, er

løsmassemektigheten tolket til å variere mellom 2-10 m. Grunnboringer rundt km. 96,850 viser

løsmassemektigheter mellom 0,30-3,10 m i dette området (tegning UEH-30-V-57112).

Området fra km. 96,900 til påhugg nord ved km. 96,920 er beskrevet i kapittel 8.2.2.

8.2 Påhuggsområdene

8.2.1 Påhugg sør

Påhugget i sør for Hestnestunnelen er prosjektert på km. 93,932. Det vil her være en teoretisk avstand

fra teoretisk sprengningsprofil og til trauet for Fv. 229 Espavegen på ca. 5 m og ca. 4 m

bergoverdekning vertikalt over senter heng i tunnelen, se tegning UEH-30-V-57111. Tunnelen vil ha

omlag 4 m bergoverdekning inn til ca. km. 94,000, og økende avstand til Fv. 229. Fra km. 94,000 øker

bergoverdekningen slakt mot NV og inn under E6.

Ved uttak av berg fra påhugg og innover i tunnelen må det påregnes forsiktig sprenging med korte og

delte salver, samt suksessiv sikring av berget. På grunn av begrenset bergoverdekning bør ikke lengre

enn 3 m lange bolter benyttes. Det må påregnes forbolting rundt tunneltverrsnittet i påhuggsflaten og



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

34 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


anslagsvis hver 3. meter inn til bergoverdekningen øker på (inn til ca. km. 94,000). I samme området

bør den permanente sikringen være armerte sprøytebetongbuer med senteravstand 3 m. Dette krever

utvidelse på ca. 30 cm av tunneltverrsnittet for å få plass til buene. Boltelengder på 4 m bør brukes når

bergoverdekningen blir 5 m og mer.

På grunn av liten bergoverdekning og fare for å tette dreneringen langs ny E6 vurderes det som ikke

tilrådelig med injeksjon i tunnelen før etter at tunnelen har passert E6, dvs. etter km. 94,300. Det er

registrert berg i dagen flere steder fra påhugget og forbi km. 94,300. Det antas derfor at hus og

fritidsboliger i området er fundamentert på berg. Det vil dermed ikke være noen fare for

setningsskader på bebyggelsen selv om grunnvannsnivået reduseres som følge av lekkasjer i tunnelen.

Fra km. 93,800 til påhugget ved km. 93,932 vil det blir til dels relativt høye forskjæringer, spesielt på

sørøst siden av traseen. Høyden på forskjæringene vil kunne komme opp i høyder på 15-16 m i

nærheten av påhugget. Berguttak av forskjæringen må foregå forsiktig og med god dekking for å

unngå sprut på eksisterende jernbane og E6 i området. Det bør vurderes å settes opp

beskyttelsesskjermer mot infrastruktur med trafikk. Det må påregnes uttak av berg i flere

etapper/paller. Største pallhøyde bør ikke overskride anslagsvis 5-6 m. Berget i skjæringene sikres

med bolter og eventuelt bånd og/eller sprøytebetong.

8.2.2 Påhugg nord

Påhugget i nord for Hestnestunnelen er prosjektert på km. 96,920. Tunnelen vil her ha en teoretisk

vertikal bergoverdekning på ca. 6 m, se tegning UEH-30-V-57112. Fra km. 96,910 og sørover i

tunnelen øker bergoverdekningen jevnt, og vil være ca. 14-15 m ved km. 96,900.

Det må påregnes forbolting, forsiktig berguttak og suksessiv sikring av de første meterne av tunnelen.

Boltelengden for radielle sikringsbolter kan ha lengde på 4 m ved påhugget. Det må også her påregnes

permanent sikring med armerte sprøytebetongbuer med senteravstand 3 m, anslagsvis 3-4 stk. fra

påhugget og innover i tunnelen. Injeksjon bør utføres fra påhugget.

Forskjæringen i nord vil være ca. 50 m lang og vil ved påhugget ha sin største høyde på ca. 16-17 m.

Boringer i området ved km. 96,920 viser løsmassemektigheter på drøyt 3 m. Det er grusige,

vannførende løsmasser i området /2./. Berguttak av forskjæringen bør foregå forsiktig og med god

dekking for å unngå sprut til omgivelser og på bebyggelsen i området. Det må påregnes uttak av berg i

flere etapper/paller. Største pallhøyde bør ikke overskride anslagsvis 6-8 m. Berget i skjæringene

sikres med bolter og eventuelt bånd og/eller sprøytebetong.

8.3 Tverrslag

Det skal etableres 2 tverrslag for rømning ut i dagen fra Hestnestunnelen. Det sørlige tverrslaget skal

også benyttes til all massetransport og annen trafikk ut og inn i tunnelen i driveperioden. Det sørlige

tverrslaget er derfor prosjektert med et teoretisk sprengingsprofil på ca. 62 m2. Det nordlige tverrsalget

er prosjektert med et teoretisk sprengingsprofil på ca. 21 m2.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

35 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


8.3.1 Tverrslag sør

Nord og vest for Stenbyvegen er det i dag en fylling. Det er registrert berg i dagen i skjæring langs

østsiden av Stenbyvegen ved feltarbeid til denne rapporten. Tidligere rapporter viser berg i dagen også

videre NV for Stenbyvegen, se tegning UEH-30-V-57107. Seismisk profil HEST3seis, som går 6-20

m NV for tverrslaget mellom profil 0-110, og viser løsmasseomektigheter på mellom 4-6 m. Dette

profilet er skutt før oppfyllingen i området. I området der HEST3seis krysser HEST4mep, ved profil

100 for tverrsalg sør, er løsmassedybden tolket å være ca. 4 m. Herfra avtar løsmassemektigheten i

retning vest og det er tolket berg i dagen etter 12-13 m vestover fra krysset med HEST4mep, dvs. ved

ca. profil 88-89. I dette området tyder fargekoder og oppgitte hastigheter på det seismiske snittet på at

det like gjerne kan være 5-6 m løsmassemektighet. Det er utført en kontrollboring til berg ved profil

10. Denne angir dybde til berg etter 7,6 m. Boring nær enden på HEST3seis angir løsmassemektighet

på 3,6 m, noe som tilsvarer tolket dyp til berg på ca. 4 m på det seismiske profilet.

Det antas ut fra seismisk profil i området at det er ca. 4 m løsmassemektighet ved profil 100. Ved å

legge påhugget på profil 100 blir bergoverdekningen snaut 4 m. Dette lar seg gjennomføre med

forbolter, delte salver og sikring med sprøytebetongbuer.

Det anbefales å utføre flere boringer ved påhuggsområdet til byggeplan.

8.3.2 Tverrslag nord

Det antas at E6 og lokalvegen ligger på dypsprengt berg. Boringer øst for E6 angir

løsmassemektigheter på mellom 0,3-1,1 m ved profil 170-190, se tegning UEH-30-V-57108. Ved

profil 120 er overdekningen over tverrslag nord ca. 10 m.

I den sørvestlige enden av seismisk profil HEST10seis i området, se tegning UEH-30-V-57108, er dyp

til berg tolket å være ca. 2 m. Dette er ved profil 170. Videre NØ langs HEST10seis øker

løsmassedybden til 6-8 m.

Ved profil 110 vil overdekningen (berg og eventuelt løsmasser) være drøye 6 m. Ut fra tolkning av

seismikk, boringer og beliggenheten av traseen til tverrslaget er det valgt å legge påhugget for

tverrsalg nord ved profil 110. Påhugget vil da kunne etableres selv om det skulle vise seg at det er

opptil 2 m løsmasser.

Det anbefales å utføre flere boringer ved påhuggsområdet til byggeplan.

8.4 Trykkutjevningssjakter

Avventer beregninger fra Ingenia. Prosjekteres i forbindelse med byggeplan.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

36 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


8.5 Bergmasseklassifisering – Q-verdier

Bergmasseklassifisering ved hjelp av beregnede Q-verdier fra feltkartlegging utført til denne

rapporten, tidligere rapporter (/1./, /9./ og /15./) og tidligere utførte kjerneboringer (/1./ og /6./) er

sammenfattet nedenfor og estimert i tunnelnivå.

Q-verdien er beregnet ut fra formelen Q= RQD/Jn x Jr/Ja x Jw/SFR /18./

Parameterene i Q-systemet varierer som følger:

Oppsprekkingstall, RQD – Svakhetssoner registrert ved kjerneboring angir laveste RQD-

verdier på mellom 10-33. Bergarten for øvrig antas å ha en RQD-verdi i tunnelnivå på mellom

50-100. Det er registrert RQD-verdier på mellom 33-100 i tunnelnivå i kjerneborhull BH-5

ved km. 96,5. I kjerneborhull BH-4 er det registrert RQD-verdier mellom 10-100 i de siste 40

metrene av borhullet (i tunnelnivå).

Antall sprekkesett, Jn – Det er totalt registrert 5 sprekkesett samt sporadiske sprekker i tillegg

til foliasjon i 2 retninger. På samme lokalitet opptrer mellom 2 og 3 sprekkesett, hvorav ett er

foliasjon/lagning, samt sporadiske sprekker. Dette gir Jn-verdier på henholdsvis 6 og 12.

Sprekkeruhet, Jr – Sprekke- og foliasjonsplan er hovedsakelig plane og ru. Dette gir en Jr verdi

på 1,5. Metasandstein kan stedvis ha bølgete og glatte foliasjonsplan. Dette tilsvarer Jr-verdi

på 2.

Sprekkeomvandling, Ja - Det er i felt stedvis registrert et tynt leirlag på foliasjonsplanene. Det

er også registrert tynne leirlag i forbindelse med sterkt oppsprukne soner ved kjerneboringene.

Dette er vurdert til å gi Ja-verdi på 4. Sprekkene er hovedsakelig uten innfylling, har kun

brunt, svart eller rødt belegg eller har en tynn innfylling av kalsitt. Dette tilsvarer Ja-verdier på

0,75 – 1.

Vannfaktor, Jw – det antas at restlekkasjen etter injeksjon kan tilsvare en vannfaktorverdi på

mellom 0,66-1, der 0,66 kan være reelt i områder med større sprekkesoner.

Bergspenningsverdier, SRF – Det er ikke utført spenningsmålinger i berget. Nær påhuggene, i

områder der bergoverdekningen er mindre enn spennvidden i tunnelen, er SRF-faktoren satt til

5. Der bergoverdekningen er mindre enn ca. 50 m, samt for antatte svakhetssoner i områder

med mer enn 50 m overdekning, er SRF-verdien 2,5 benytte. For øvrige deler av tunnelen er

SRF på 1 brukt.

Q-verdier langs Hestnestunnelen er beregnet til å variere mellom ca. 0,1-12. Prosentvis fordeling av de

ulike Q-verdiene er vist i tabell 8.1, sammen med fordeling av bergmassekvalitet fra tidligere

kartlegging langs Hestnestunnelen og Espatunnelen.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

37 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


Tabell 8.1: Antatt prosentvis fordeling av bergmasseklasser A-G i henhold til Statens vegvesens

håndbok N500, tabell 6.1 /24./ i Espatunnelen og Hestnestunnelen. (Bergmasseklasse E er delt i 2

i Høringsutgave 2015 av håndbok N500. I N500 fra 2010 er bergmasseklasse E samlet.)

Tunnel A/B C D E F G

Q = 10-100 Q = 4-10 Q = 1-4 Q = 0,1-1 Q = 0,01-

0,1

Q < 0,01

Espatunnelen

2012 /9./

5 % 10 % 50 % 25 % 10 % 0 %

Espatunnelen

2014* /15./

0/0 % 23/19 % 57/54 % 20/27 % 0/0 % 0/0 %

Hestnestunnelen

2010 /1./

0 %/45 % 43 % 1 % 11 % 0 % 0 %

Bergmassekl. A/B C D E1 / E2 F G

Q-verdier 10 - 100 4 - 10 1 - 4 Q1 = 0,2-1

Q2 = 0,1-

0,2

0,01-0,1 < 0,01

Hestnestunnelen

2015

25 % 20 % 40% 5 % / 10 %

0 % 0 %

Tverrslag sør

2015

62 % 0 % 12 % 14 % / 12

%

0 % 0 %

Tverrslag nord

2015

0 % 75 % 0 % 10 % / 15

%

0 % 0 %

*) Prosentvis fordeling er oppgitt for Nordgående løp/Sørgående løp

Det antas at ca. 40 % av Hestnestunnelens hovedløp vil bli drevet i bergmasseklasse D. 15 % av

tunnelen kan ha svært dårlig bergmassekvalitet (E1 og E2). De resterende 45 % av tunnelen vil bli

drevet i lite til moderat oppsprukket bergmasse (klasse A/B og C).

Tverrslagene antas hovedsakelig å bli drevet i lite til moderat oppsprukne bergmasser. I

påhuggsområdene og der antatte svakhetssoner krysser traseen antas mellom 10-15 % i

bergmasseklasse E (Q-verdier mellom 0,1-1).

8.6 Sikringsprognose

Jernbaneverket setter krav til at vegetasjonsrensk fra topp skjæring/forskjæring og bakover skal utføres

i et belte med bredde 5 m. Området utenfor topp skjæring bør også spylerenskes, for å unngå nedfall

av stein/jord etter at anlegget er satt i drift.

Bergskjæringene/forskjæringene bør også spylerenskes etter spettrensk. Spylerensk har gitt gode

resultater langs skjæringer på Fellesprosjektet E6-Dovrebanen.

Ved beregning av sikringsmengder for Hestnestunnelen er det lagt til grunn at det skal drives ett

tunnelløp på ca. 3000 m med teoretisk sprengingsprofil på 125 m2. I tillegg skal det drives 2 stk.

tverrslag på henholdsvis 340 m i sør og 380 m + 132 m i nord («hovedtunnel» + avgreining mot nord).

Tverrslaget i sør er planlagt med et teoretisk sprengingsprofil ca. 62 m2 og tverrslaget i nord

planlegges med teoretisk sprengningsprofil på ca. 21 m2.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

38 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


Sikringsestimat basert på Q-verdier og en prosentvis fordeling av bergmasseklasser som angitt i tabell

8.1, er angitt i tabell 8.2.

Tabell 8.2: Sikringsmengder pr. meter tunnel for de ulike sikringsklassene ved tunneltverrsnitt

på 125 m2

Bergmasseklasse - Sikringsklasse

Sikringsmiddel A/B-I C-II D-III E-IV F-V G-VI

Bolter (stk/m) 4,5 7 9 12 Ikke

aktuelt

(x)

Sprøytebetong(m3/m)* 3,2 3,2 4,0 6,1 +

4,2***

Ikke

aktuelt

(x)

Forbolter (stk/m) - - 24** Ikke

aktuelt

(x)

Sprøytebetongbuer

(stk/m)

- - 0,4** Ikke

aktuelt

(x)

Utstøpning (x) (x) (x)

(x) – Driving og permanent sikring er vurderes og dimensjoneres spesielt.

* Inklusiv faktor på 1,5 for ujevn bergoverflate og prelltap.

** Gjelder bergmasseklasse E2.

*** Sprøytebetong til bergsikring (fiberarmert) + sprøytebetong til buer (pr. stk. uten fiber)

Tabell 8.3: Sikringsmengder pr. meter tverrslag for de ulike sikringsklassene ved

tunneltverrsnitt på 62 m2



Bolter (stk/m) 3,4 5,3 6,9 9,3 Ikke

aktuelt

(x)


3,2***

Ikke

aktuelt

(x)


aktuelt

(x)

Sprøytebetongbuer

(stk/m)

- - 0,4** Ikke

aktuelt

(x)




** Gjelder bergmasseklasse E2.




Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

39 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


Tabell 8.4: Sikringsmengder pr. meter tverrslag for de ulike sikringsklassene ved

tunneltverrsnitt på 21 m2



Bolter (stk/m) 2,0 3,1 4,0 5,5 Ikke

aktuelt

(x)


1,9***

Ikke

aktuelt

(x)


aktuelt

(x)

Sprøytebetongbuer

(stk/m)

- - 0,2** Ikke

aktuelt

(x)




** Forbolter og buer aktuelt i forbindelse med påhugget


Basert på tabellene 8.2 - 8.4 viser tabell 8.5 et overslag over totalt behov for sikring i Hestnestunnelen

inklusiv tverrslag.

Tabell 8.5: Antatte sikringsmengder i Hestnestunnelen inklusiv tverrslag

Prosess Hovedtunnel Tverrslag nord og

sør

Total mengde

Rensk 400 t 50 t 450 t

Radielle bolter 28 000 stk. 3 800 stk. 31 800 stk.

Forbolter 7 200 stk. 1 600 stk. 8 800 stk.

Sprøytebetong* 13 000 m3 2 300 m3 15 300 m3

Sprøytebetongbuer 120 stk. 30 stk. 150 stk.

Betongutstøpning 0 m 0 m 0 m

* Kun til bergsikring inkl. sprøytebetongbuer. Eventuell utjevning i forbindelse med vann- og

frostsikring er ikke medtatt.

Boltelengden i Hestnestunnelen bør være minimum 4 m og ha en kapasitet tilsvarende Ø25 mm

kamstål, der ikke annet er oppgitt. Ved utfall og utvidet profil vil lengre boltelengder være aktuelt.

Forboltene skal være Ø32 mm og bør være minimum 6 m lange. 8 m lange forbolter kan bli

nødvendig. I tverrslag sør kan hovedsakelig 3 m lange bolter benyttes, mens i nord kan lengden være

2,4 – 3 m.

For bergmasseklassene A/B og C kan sprøytebetongen ha energiabsorpsjonsklasse E700. Fra og med

bergmasseklasse D skal sprøytebetongen tilsettes fiber slik at den oppnår energiabsorpsjonsklasse

E1000. Til innsprøyting av buer skal det benyttes sprøytebetong uten fiber.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

40 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


8.7 Anvendelse av tunnelstein

Det skal tas ut totalt ca. 405 000 m3 berg fra hovedløp og begge tverrsalgene til Hestnestunnelen.

Bergmassene vil bestå av en blanding av øyegneis, granittisk gneis, amfibolitt, hornblendeskifer og

metasandsteiner (inkl. rød kvartsitt).

Det vurderes at alle typer bergarter registrert ved feltarbeid til Hestnestunnelen kan brukes til

oppfylling opp til traubunn. Når det gjelder anvendelse til filterlag, frostsikringslag og forsterkningslag

setter Jernbaneverkets tekniske regelverk krav til største steinstørrelse i forhold til lagtykkelse, at

massene skal være velgraderte, godt drenerende og ikke telefarlige. Til disse formålene må det

påregnes bearbeiding av sprengsteinen i sorterings- og knuseverk.

Som beskrevet i kapittel 2.7 er det utført ulike tester på prøver av gneiser og en amfibolitt fra området

langs Hestnestunnelen. Brukbarhet til ulike formål er sammenstilt i tabell 2.9.

Til bruk som betongtilslag er lavt innhold av alkaliereaktivt materiale og kloridinnhold avgjørende.

Kun 3 typer gneis og en foliert metagabbro-amfibolitt er testet (se tabell 2.8). Av disse er en av

gneisene og metagabbro-amfibolitt testet å være alkalireaktive. Amfibolitten inneholder i tillegg

klorider. De er derfor uegnet som betongtilslag.

Det stilles strenge krav til ballastpukk. Tabell 2.9 angir at gneisene kan anvendes til jernbanepukk,

mens metagabbro-amfibolitt ikke kan det. Dette er motsatt av hva man kunne anta, siden de granittiske

gneisene (og øyegneisene) registrert ved feltarbeid har et relativt høyt innhold av mineralene kvarts og

feltspat, som gjør bergarten sprø. Amfibolitt-bergarten har et høyt glimmerinnhold og meget lav

slitasjeverdi. Dette kan være årsakene til at denne ikke kan benyttes som ballastpukk. Som beskrevet i

kapittel 5 kan de ulike bergartene langs traseen veksle relativt raskt over korte avstander.

Metasandsteinene registrert ved feltarbeid er ikke testet med hensyn på bruk som ballastpukk, og

variasjoner i glimmerinnhold kan påvirke egnetheten som ballastpukk. For å unngå sortering av

sprengstein fra tunnelen anbefales det at all ballastpukk tas fra pukkverk med stabil tilgang av

godkjent bergmasse.

Det bør utføres flere tester på egnethet til betongtilslag, og eventuelt jernbanepukk, på flere av

bergartene langs Hestnestunnelen.

9. Omgivelser

9.1 Innlekkasjekrav og injeksjonsbehov

Forutsetning for fastsettelse av innlekkasjekrav er å begrense senkning av grunnvannstanden for å

unngå skader på bygninger, natur og omgivelser. På bakgrunn av dette settes det krav til maksimal

innlekkasje i liter/minutt/100 m tunnel. Kravet til innlekkasje vil styre opplegget for injeksjon.

Tabell 9.1 angir typiske innlekkasjekrav hentet fra norske tunnelprosjekter.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

41 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


Tabell 9.1: Typiske innlekkasjekrav /25./.

Strenge krav Middels krav Moderate krav

Tillatt innlekkasje 5 l/min/100 m 10 l/min/100 m 20 l/min/100 m

Funksjonskrav Sensitive omgivelser Moderat sensitiv Anleggsavhengig

Som nevnt i kapittel 4.2 er det i hovedsak sårbarhet i forhold til grunnvannsbrønner for drikkevann i

området som legges til grunn for behov for injeksjon og fastsettelse av lekkasjekrav. Fordi det ikke er

kommunal vanntilknytning i området, finnes det et stort antall private brønner. Ved å tette berget rundt

tunnelen ved hjelp av injeksjon kan influensområdet for drikkevannsbrønner reduseres, noe som

videre medfører at færre brønner må erstattes.

Det kan være noe av bebyggelsen langs Hestnestunnelen som er helt eller delvis fundamentert på

løsmasser. Løsmassemektigheten langs tunnelen varierer relativt mye over korte avstander (kap. 7.1

og 7.2), og det vil derfor trolig være potensielt setningsfare på noe av bebyggelsen. Dette er også tatt i

betraktning ved vurdering av krav til innlekkasje.

Funksjonskravet til Hestnestunnelen ansees å være moderat sensitiv, og det anbefales derfor et

innlekkasjekrav på 10 l/min/100 m tunnel. For å oppnå dette antas det at snaut 60 % av

Hestnestunnelen vil ha behov for systematisk injeksjon. De resterende 40 % vurderes på bakgrunn av

utlekkasje fra sonderborhull (behovsprøvd injeksjons) eller injiseres ikke (se kapittel 8.2.1).

Tilsvarende antas at 40 % av tverrslag sør og ca. 25 % av tverrslag nord bør tettes ved hjelp injeksjon

(behovsprøvd).

9.2 Injeksjon

Avhengig av bergoverdekning, vanntrykk, geologi og injeksjonsmateriale bør injeksjonstrykket ligge i

størrelsesorden 35-80 bar, men justeres ned i områder der det er kritisk i forhold til grunnvannsbrønner

og erfaring underveis (utganger i dagen o.l.).

Det forutsettes bruk av sementbaserte injeksjonsmidler og bruk av stabiliserende og plastifiserende

tilsetningsstoffer. Det kan bli behov for styrt herdig i områder med liten overdekning eller store

innganger, og fare for utgang av injeksjonsmasse i dagen.

For Hestnestunneles hovedløp med tverrsnitt på 125 m2 antas følgende:

- Skjermgeometri med 42 hull i skjerm

- Ekstra hull ved liten overdekning

- Hull-lengde 21 meter

- 15 meter mellom skjermene ved systematisk injeksjon, ved lekkasjer i området der

skjermene overlapper bør avstanden reduseres til 10 m

- Antatt masseforbruk på 20 000 kg pr. skjerm

- Antatt tidsforbruk pr. injeksjonsskjerm er anslått til 20 timer ekskl. boring

- Antatt antall injeksjonsskjermer er 115 stk. i hovedløp Hestnestunnelen.

For tverrslag sør med tverrsnitt 62 m2 antas følgende:

- Skjermgeometri med 30 hull i skjermen

- Hull-lengde 21 m


- Antatt tidsforbruk pr. skjerm er anslått til 12 timer ekskl. boring



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

42 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


- Antatt antall injeksjonsskjermer i tverrslag sør er 10 stk.

For tverrslag nord med tverrsnitt 21 m2 antas følgende:

- Skjermgeometri med 18 hull i skjermen

- Hull-lengde 21 m


- Antatt tidsforbruk pr. injeksjonsskjerm er anslått til 8 timer ekskl. boring

- Antatt antall injeksjonsskjermer i tverrslag nord er 8 stk.

Antatte totale mengder boring, injeksjonsmateriale, pakkere og tid i forbindelse med

injeksjonsarbeider i hovedtunnel og tverrslag er vist i tabell 9.2.

Tabell 9.2: Oversikt antatte mengder knyttet til injeksjon i hovedløp og tverrslag.

Hestnestunnelen

hovedløp

Hestnestunnelen

tverrslag sør

Hestnestunnelen

tverrslag nord

Totale

mengder

Borlengde 102 000 m 6 300 m 3 100 m 111 400 m

Injeksjonsmasse 2 300 000 kg 100 000 kg 40 000 kg 2 440 000 kg

Injeksjonstid 2 300 t 120 t 60 t 2480 t

Pakkerplassering 4 850 stk. 300 stk. 150 stk. 5 300 stk.

Injeksjonsopplegget bør være fleksibelt slik at justeringer kan utførers underveis etter hvert som det

tilkommer erfaringer. Det bør etableres et system for kontroll av om utført injeksjon er tilstrekkelig.

Dette kan f.eks. gjøres ved å måle vannmengden over terskler støpt til berg i sålen.

9.3 Vibrasjoner og luftstøt ved uttak av berg

I forbindelse med kryssing under E6 må det påregnes restriksjoner på krav til vibrasjoner fra sprenging

i Hestnestunnelen og tverrslag nord, spesielt med hensyn på tekniske installasjoner i Espatunnelen.

Det må i tillegg påregnes at E6 må stenges korte perioder ved avfyring av salver i tverrslag nord og i

hovedløpet.

Nærhet til jernbane i drift ved påhugget i sør vil også kreve restriksjoner i forhold til vibrasjonskrav på

elektriske installasjoner og sporkonstruksjoner. I tillegg setter jernbanetekniske installasjoner

restriksjon i forhold til at det ikke skal bruke elektriske tennmidler. Ikke-elektriske og elektroniske

tennere kan benyttes.

Før oppstart sprenging, pigging og anleggstrafikk bør det kartlegge om det finnes utstyr i bygninger og

tunneler, samt langs veger og jernbane i nærheten som kan være spesielt ømfintlige for vibrasjoner.

Eier av utstyr må skaffe informasjon om tillatte vibrasjoner. Ut fra dette må det vurderes behov for

vibrasjonsdempende tiltak.

Tabell 9.3 viser oversikt over beregnede vibrasjonskrav ved driving av Hestnestunnelen. Kravene er

basert på NS8141:2001 /26./, og er ikke korrigert med hensyn på avstand mellom vibrasjonskilde og

bygninger ved fundamentering på løsmasser.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

43 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


Tabell 9.3: Oversikt vibrasjonskrav for Hestnestunnelen basert på NS8141:2001 /26./.

Konstruksjon Vibrasjonskrav

sprengning

[mm/s]

Vibrasjonskrav

pigging

[mm/s]

Vibrasjonskrav

anleggstrafikk/peling

[mm/s]

Bolighus/hytter på berg

40 32 40

Bolighus/hytter på

løsmasser

16 13 16

Driftsbygninger og

industribygg på berg

50 40 50

Driftsbygninger og

industribygg på

løsmasser

20 16 20

E6/Espatunnelen*

10 8 8

Jernbaneinstallasjoner*

10 8 8

* Erfaringsmessige vibrasjonskrav. Må sjekkes med Jernbaneverket og Statens vegvesen.

Ved etablering av påhugg og driving av tunnel de første ca. 100 m kan det oppstå skader på

nærliggende bebyggelse i form av luftstøt. For å redusere dette trykket bør det monteres skytematter

ved påhuggene og/eller bruke skyteskjold eller annet dekningsmateriell foran påhugget. Begge

påhuggene vil være i en byggegrop, slik at lufttrykket her vil ledes langs byggegropen. Berguttak i

forbindelse med forskjæringene skal det skytes små salver og god dekning for å redusere rystelser og

unngå sprut.

9.4 Bygningsbesiktigelse og setningsnivellement

Bygninger i området rundt Hestnestunnelen, samt rundt tverrslag sør og nord, bør besiktiges før

anleggsstart.

For byggverk fundamentert på berg anbefales at det utføres besiktigelse i en avstand på 50 m til hver

side av tunneltraseen /26./. Ved byggverk fundamentert på løsmasser bør denne avstanden økes til 100

m.

Siden løsmassemektighetene varierer relativt mye på korte avstander langs Hestnestunnelen, anbefales

det at det tas sikte på bygningsbesiktigelse i en avstand på rundt 100 m til hver side av tunnelen.

Av samme grunn bør det vurderes å sette inn nivelleringsbolter i grunnmuren på bygninger som kan

bli påført setninger som følge av poretrykksfall i løsmassene på grunn av lekkasjer inn i tunnelen.

Samtidig som det etterspørres informasjon om brønner, se kap. 2.8.1, bør det etterspørres informasjon

om fundamenteringsforhold for bygningene på eiendommene.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

44 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


10. Bemanning og kompetanse

Det bør i den tid det pågår drivearbeider i tunnelen være en representant fra byggherren tilstede,

fortrinnsvis med geofaglig bakgrunn, for oppfølging og avklaring ved sonderboring og injeksjon,

kartlegging av berg etter hver salve og avklaring rundt bergsikring (metode og omfang).

11. Gjennomførbarhet

Basert på en betydelig mengde grunnlagsmateriale og befaring langs traseen er det ikke noe som tyder

på at driving av Hestnestunnelen skal støte på store overraskelser med hensyn på svært dårlig

bergkvalitet og behov for spesiell tung sikring. Forbolting og enkeltarmerte sprøytebetongbuer antas å

være den «tyngste» sikringen.

Sprengning må utføres forsiktig ved påhuggsområdene, med tilpassende salvestørrelser god dekking.

Ved kryssing av E6, enten som veg i dagen eller i tunnel, må det påregnes stans i trafikken i korte

perioder idet salvene går. Inspeksjon av Espatunnelen og eventuelt høye bergskjæringer langs E6 i

dagen etter sprengning bør vurderes. Krav til vibrasjoner skal overholdes.

Ved påhuggene til tverrslagene er det lite grunnboringer. Plassering av disse er hovedsakelig basert på

geofysiske undersøkelser. Endelig plassering av påhuggene bør avklares etter noe supplerende

grunnboringer til byggeplan, evt. etter avdekking og innmåling av berget ved anleggsstart.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

45 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


12. Referanseliste

/1./ Norconsult (2010) Rapport UEH-20-A-40560 Reguleringsplan Hestnestunnelen.

Ingeniørgeologisk og hydrogeologisk rapport, datert 04.02.2010.

/2./ Sweco (2010) Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplannivå. E6 Kleverud-Labbdalen,

Espatunnelen. Rapport nr. 248903.02, datert 26.04.2010.

/3./ Rambøll (2008) Refraksjonsseismiske undersøkelser for fellesprosjektet E6-Dovrebanen,

strekningen Langset-Kleverud. Rapport nr. 847330A, datert 24.07.2008.

/4./ GeoPhysix (2009) Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Parsell: Kleverud-Labbdalen. Rapport

Refraksjonsseismikk. Prosjekt nr. 09202, datert 04.09.2009.

/5./ GeoNova (2009) Seismisk mätning, fellesprosjektet 2009. Datert 05.12.2009.

/6./ Sweco (2009b) E6 Kleverud-Labbdalen. Logging av kjerneborhull for fjelltunnel. Datert

25.09.2009.

/7./ SINTEF (2009) Bestemmelser av enaksiell trykkfasthet (UCS) og mineralogi til 6

bergartsprøver samt mineralogi til 3 sleppeprøver fra E6 Dovrebanen. Rapport nr. 09040IG,

datert 29.09.2009.

/8./ Rambøll (2011) Refraksjonsseismiske undersøgelser. Fellesprosjektet E6-Dovrebanen.

Eidsvoll-Espa. Rapport nr. 2008/00325, datert 11.01.2011.

/9./ NGI/COWI (2012) FP3 Strandlykkja-Kleverud/Labbdalen. Ingeniørgeologisk rapport for

Espatunnelen. Byggeplan E6. Notat nr. UEH-26-A-50120_02B, datert 30.01.2012.

/10./ NGU (2012) Logging av grunnvannsbrønner på strekningen Espa-Minnesund, Stange og

Eidsvoll kommune. Rapport nr. 2012.037, datert 31.05.2012.

/11./ http://geo.ngu.no/kart/granada/

/12./ Rapport, Oppdrag D-175A, rapport nr. 1. Kartlegging av steinmaterialer langs Ev6

Minnesund-Uthuskrysset. Statens vegvesen, Vegteknisk avdeling, 2001.

/13./ NBTL (2011) Jernbaneverket Utbygging. Undersøkelser av steinmaterialer Minnesund-

Skaberud. Rapport nr. 10266, datert 28.02.2011.

/14./ SINTEF (2011) Bestemmelse av bergmekaniske egenskaper til 5 prøver fra E6-Dovrebanen.

Rapport nr. 11008BM, datert 18.02.2011.

/15./ Statens vegvesen (2014) E6 HP01 Espatunnelen. Geologisk sluttrapport. Sørgående løp:

profil 8875-9384. Nordgående løp: profil 8825-9387, datert 21.08.2014.

/16./ Norsk Bergmekanikkgruppe (1985) Ingeniørgeologi Berg Håndbok.

/17./ Asplan Viak AS (2010) UEH-30-A-30211_00C Reguleringsplan med bestemmelser

(detaljregulering) for E6 Akershus grense – Labbdalen. Dovrebanen Akershus grense – Espa.

Planbeskrivelse. Vedtatt av kommunestyret 03.11.2010. Datert september 2010.

/18./ NGI (2013) Using the Q-system. Rock mass classification and support design, April 2013

/19./ NTNU (2001) Bergmekanikk. Forfatter Arne Myrvang. Institutt for geologi og

bergmekanikk, NTNU Trondheim, oktober 2001.

/20./ Norsk Standard NS-EN 1997-1:2004 + NA:2008 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering-Del

1: Almenne regler + NS-EN 1997-2:2007 + NA:2008 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering-

Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver.

/21./ Norsk Standard NS-EN 1990:2002 + NA:2008 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av

konstruksjoner.

/22./ Statens vegvesen (2014) Håndbok N200 Vegbygging. Datert juni 2014.

/23./ NGI (2013) Handbook. Using the Q-system. Rock mass classification and support design,

datert april 2013.

http://geo.ngu.no/kart/granada/



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

46 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


/24./ Statens vegvesen (2015) Håndbok N500 Vegtunneler. Høringsutgave 2015, datert

26.06.2015.

/25./ NFF (2010) Praktisk berginjeksjon for underjordsanlegg. NFF Håndbok nr. 06, datert juli

2010.

/26./ Norsk Standard NS 8141:2001 Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning

av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk.



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

47 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015


Vedlegg 1 Borlogg BH-4 (side 1 av 2)



Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

48 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015





Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

49 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015





Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

50 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015





Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

51 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015





Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

52 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015





Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

53 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015





Hestnestunnelen

Side:

Dok.nr:

Rev.:

Dato:

54 av 54

UEH-30-A-55346

01B

27.11.2015



geologisk fagrapport hestnestunnelen - bane nor · 2016. 3. 4. · det er beregnet...

Documents