gjeldsbrevetAksjon Slett U-landsgjelda – nr 3. oktober 2002

ArgentinaVerdenstoppmøtet JohannesburgÅrsmøter i Verdensbanken og IMF

2 Gjeldsbrevet 2002

Quo Vadis? Kalte Slug i Bergen sitt seminar om FN´sVerdenskonferanse om Miljø og Utvikling som ble holdt iJohannesburg i månedsskiftet august/september. Det er nokmange som stiller seg det spørsmålet etter at resultatet harblitt karakterisert som en fiasko av flere. Ikke kom det noenklare svar på dette under arrangementet i Bergen heller,men debatten var livlig og noen mente at WSSD faktiskhadde ført verden et skritt videre i riktig retning.Sammenlikner man årets resultater med det som kom ut avRio konferansen i 1992 er det tydelig at Johannesburg ikkelevde opp til forventningene. I Bergen ble det pekt på atRio konferansen var banebrytende i det begrepetBærekraftig utvikling ble etablert og man fokuserte påsammenhengen mellom miljø og utvikling. I Johannesburghadde man ikke noen tilsvarende tekst å bygge på.Skandalen var at man ikke kom noe nevneverdig lengremed noen handlingsplan, ut i fra det Rio konferansen lagrunnlaget for. I Bergen var det rimelig stor enighet om atden store utfordringen ligger i å løfte diskusjonen rundt fat-tigdomsproblematikken til et annet nivå slik man gjordemed miljøspørsmålet i 1992. Else Øyen, professor vedUniversitet i Bergen, påpekte at SLUG og Gjeldsslette-kampanjen antakelig har kommet lengst med dette.

SLUG jobber videre og tiltrekker seg stadig flere interesserteaktivister og aktører. Det er klart at flere organisasjoner ogsåønsker å uttale seg om saken. Både Attac og Changemakerhar valgt å fokusere på kampen for Gjeldsslette i år. Detteer positivt for saken og vi satser på et fortsatt godt samar-beid med disse to organisasjonene.

SLUG er dessuten i ferd med å utbedre samarbeidet meddet nordiske nettverket. I fellesskap utformet vi en uttalelsei forbindelse med Verdensbanken og IMF`s årsmøte iWashington nylig. I forkant av Eurodads årsmøte som hol-des i København 2.-3.november skal vi møtes igjen og seom vi kan utforme videre samarbeide også i en kampanjeom illegitim gjeld.

Silje HagerupKoordinator i SLUG

leder

Utgitt avAksjon Slett U-landsgjelda (SLUG)ForUMs arbeidsgruppe om gjeld og utviklingSLUG, Storgata 11, 0155 OSLO tlf 23 01 03 17slug@forumfor.nowww.forumfor.no

Gjeldsbrevet kommer ut fire ganger i året.Dette er nummer 3/2002 og det 26.Gjeldsbrevet noensinne. Dersom du ønsker åabonnere på gjeldsbrevet ta kontakt medSLUG. Det er gratis! Bidrag, synspunkter, leser-brev, ros og ris mottas med takk.

Ansvarlig redaktør: Silje Hagerup

Redigering: Silje HagerupKjetil G. Abildsnes

Layout: Kjetil G. Abildsnes

Bidragsytere: Gweneth BergeTone HagerupToril HalvorsenHans Morten HaugenBjørg HauerIngrid StolpestadTor Brynjar Welander

Trykk: Grafisk Senter Grøset ASTakk til laboremus prepress as!Redaksjonen avsluttet: 8. oktober 2002

Forside: Illustrasjon av Heidi Ring/DIPP

Klart vi kan slette gjeldaAv Ingrid Stolpestad, Changemaker

Gjeldsslette og veien videre etterJohannesburgAv Gweneth Berge, Kirkens Nødhjelp

Johannesburg:Alt kunne gått så mye verre....Av Toril Halvorsen, SLUG

Quo Vadis? JohannesburgAv Tor Brynjar Welander, SLUG

Argentina - oppdatertAv Tone Hagerup, student Buenos Aires

Verdensbanken og IMF: ÅrsmøterAv Silje Hagerup, SLUG.

Gjeldsstyring innenfraAv Hans Morten Haugen, stipendiat NIHR.

Protestbevegelsen i USA Av Silje Hagerup, SLUG

Veien Tønsberg - Oslo for gjeldssletteAv Bjørg Hauer

Seminar: Illegitim gjeld – TysklandAv SLUG

innhold 3

4

5

6

8

10

11

12

14

15

Gjeldsbrevet 2002 3

Changemaker ble tidlig en del av Aksjon Slett U-landsgjelda, og var aktivt med i underskriftskampan-jen til SLUG i 1998 og Jubilee 2000-kampanjen. Envesentlig del av Changemakers arbeid med u-lands-gjeld har vært å spre informasjon om gjeldskrisa ogmulighetene for gjeldsslette, både innad iChangemaker ved å avholde seminarer med gjeldsom tema, og gjennom kampanjer rettet utad.

SLUG er og har vært en av Changemakers aller vik-tigste samarbeidspartnere i arbeidet for å forandreverden. Ikke minst har SLUG fungert som en kjem-peressurs for Changemaker, da spesielt som en utro-lig stor og innholdsrik kunnskaps- og idebase. Viønsker å kunne være en ressurs for SLUG også, ogen av Changemakers fremste styrker er de mangfol-dige og aktive lokallagene spredt rundt omkring ilandet. Ved å slå sammen Changemakers og SLUGsressurser kan man få til utrolig mye!

På sommerens årssamling ble u-landsgjeld valgt somChangemakers hovedtema for de to kommendeårene, det vil si fra og med høsten 2002 til somme-ren 2004. Dette innebærer at Changemakere bådesentralt og i distriktene ønsker å fokusere ekstra myepå u-landsgjeld i løpet av disse to årene. Målet med

arbeidet vil være å spre informasjon både innad ibevegelsen og til andre, å holde kampanjer forgjeldsslette, og ikke minst være en synlig aktør i dis-kusjon om gjeldsslette i media og samfunnsliv.Spesielt ønsker Changemaker, som SLUG, å foku-sere på illegimitetsbegrepet i forbindelse med u-landsgjeld. 18. - 20. oktober arrangererChangemaker et helgeseminar på Grefsen Skole iOslo der målet vil være å lære om og diskutere net-topp illegitim gjeld, i tillegg til å jobbe for å skapeen kampanje på dette tema. Denne høsten ønskerChangemaker også å delta i arbeidet frem motGjeldstribunalen under Globaliseringskonferansen inovember - og vi tror det blir utrolig spennende! Itillegg ønsker Changemaker å lære om økologiskgjeld og vi gleder oss til å være med å utvikle dettetema.

Changemaker ser frem til å jobbe tett med AksjonSlett U-landsgjelda for åpen og rettferdig gjeldsslet-te, og håper at vi kan bruke av hverandres ressurserså mye som overhode mulig. Klart at vi kan slettegjelda!

Ingrid Stolpestad er temaansvarlig for U-landsgjeld iChangemaker.

Changemaker og u-landsgjeld – klart vi kan slette gjelda!

Changemaker består av ungdom som står sammen med mottoet: Klart vi kanforandre verden! Siden bevegelsen startet opp i 1992 har formålet vært åsette spørsmål ved den skjeve fordelingen av ressurser i verden, og å spørrehvilke grunnleggende årsaker til denne skjevheten som ligger hos oss her iNord. På grunn av dette er det naturlig at Changemaker også fokuserer på u-landsgjeld som et av sine viktigste satsingsområder. Changemaker ser på u-landsgjelda som et av de viktigste hindrene til utvikling i Sør og stiller segbak SLUG sine krav om gjeldsslette.

Av Ingrid Stolpestad

4 Gjeldsbrevet 2002

Kirkens Nødhjelp var bekymret for signa-lene fra de forberedende møtene før konfe-ransen om at gjeld ville falle ut av agenda-en. Målene for Kirkens Nødhjelps arbeidmed gjeld på toppmøte var:

• å holde gjeldslette oppe på den offisielledagsorden. • å bygge allianser, særlig med partnere fra sør, for å få politisk fokus på illegitimgjeld.

Erfaringene fra Johannesburg viser hvilkeutfordringer vi vil stå overfor i arbeidet forå løse gjeldskrisen.

Under forhandlingene på den offisiellekonferansen, var det tydelig at man la tilgrunn at gjeldsproblematikken var ferdig-behandlet på FN konferansen om finansie-ring for utvikling i Monterrey. Det er der-med ikke overraskende at toppmøtet ikkega oss noe nytt i forhold til gjeldsproble-matikken eller nye måter å finansiereutvikling på. Gjeld er omtalt i et av de 3offisielle dokumentene fra toppmøtet, Planof Implementation, Chap. IX Means ofImplementation, para.83. Teksten viser tilMonterrey konsensus og er i hoved sakbare en gjentakelse av det man ble enigeom der.

Det er skuffende at verdenslederne ikkebrukte anledningen i Johannesburg til å tanoen virkelige modige beslutninger omgjeldslette. I dag er HIPC det internasjona-le samfunnets eneste tilnærming til gjelds-krisen. Så langt har HIPC imidlertid slettetfor lite gjeld, for sakte og i for få land forvirkelig å bidra til å løse det globale fattig-domsproblemet. HIPC-initiativet er hellerikke innrettet mot å løse de grunnleggendeårsakene til at de aller fattigste land så velsom en rekke middelinntekts- og postkon-fliktland, har en uhåndterbar gjeldssitua-sjon. Likevel finner man at i de land derHIPC har ført til gjeldsslette av betydninger det mulig å se en økning i midler tilhelse og utdanning (jmf. rapporten ”ReliefWorks” by Jubilee Research (www.jubilee-research.org)

Det er behov for å sette søkelyset påreglene for å gi internasjonale lån, og særligpå kreditorenes ansvar. Det synes imidler-tid å være lite interesse blant myndigheter irike land til å se nærmere på «illegitimgjeld», og dermed å sette kreditorenesansvar på dagsorden.

Det var også skuffende at gjeld ikkesyntes å være et viktig tema for de interna-sjonale NGOene som var til stedet iJohannesburg. De store NGOene og nett-verkene fra Nord hadde nedprioritertarbeid med gjeld til fordel for tema som”Corporate accountability” og ”Type 2Partnerships” . Det gjenstår å se om disseog andre tema, som for eksempel handel,fortsatt vil å få høyere prioritet enn gjelds-spørsmål blant NGOer nasjonalt og inter-nasjonalt, i det langsiktig arbeidet medkampanjer og politisk påvirkning.

Når det gjelder alliansebygging virkerdet som kløften som er vokst frem underJubilee 2000 mellom NGOer i nord ogsosiale bevegelser i sør, er større enn noens-inne. Mens NGOene i Nord har satt depraktiske implikasjonene ved ”corporateaccountability” og handel høyt på dagsor-den, er organisasjoner i sør opptatt av enbredere, moralsk agenda basert på begre-pene «økonomisk og økologisk rettferdig-het».

Diskusjonen om gjeld i Johannesburg iregi av Global Peoples Forum, som varhovedkonferansen for organisasjoner fradet sivile samfunn i Johannesburg, varvinklet mot begrepet ”økologisk gjeld”.Dette er et begrep som organisasjoner i sørhar utviklet i etterkant av Jubilee 2000kampanjen. Det er et spennende og omfat-tende begrep som er tuftet på en analyse avden historiske utbyttingen av menneskeligeog naturressurser i fattige land. I dette reg-nestykke har Nord åpenbart en ”nettogjeld” til Sør. Diskusjonen om «økologoskgjeld» inneholder utfordringer relatert tilbærekraftig livstil, miljøproblemer så velsom de mer tradisjonelle spørsmål omgjeld.

I slutterklæringen fra Global Peoples

Forum sies følgende om gjeld: ”We believethat mulitnationals and governments whohave benefitted from the exploitation of thehuman and natural resources in under-deve-loped and developing countries are morallybound to repay the economic, social and eco-logical debt that has been accumulated as aresult.” Erklæringen legger opp til enmeget bred agenda som vil være vanskelig åomsette til politisk handling i nær fremtid.

Kirkens Nødhjelp reiste tilJohannesburg for å bidra til å holde gjelds-problematikken oppe på dagsorden til detinternasjonale samfunn. Erfaringene fraJohannesburg viser at organisasjonene somer opptatt av gjeld må intensivere arbeidetfor å holde gjeldsproblematikken oppe påden internasjonale politiske agendaen. Denye analysene fra sør om sosial og økolo-gisk gjeld er et klart signal om at rettferdig-hetsprinsippet må legges til grunn for detvidere politiske arbeid i nord med dissespørsmålene. HIPC er ikke tilstrekkeligsom «løsning» på de grunnleggende årsake-ne til gjeldskrisen. Initiativet bygger kun på”kan ikke betale” prinsippet, og stiller ikkespørsmål ved legitimiteten av de fattigelands gjeld.

Videre arbeid med illegitim gjeld børkunne samle organisasjonene i nord og isør om en agenda som er både rettferdig-hetsbasert og mulig å omsette i politiskhandling. Begrepet «illegitim gjeld» kom-mer fra sør. Det er gjort et stort arbeidfor å omsette diskusjonen om illegitimgjeld til politisk handling. Det er viktig atorganisasjonene i sør og i nord forenerkrefter for å få illegitim gjeld anerkjentinternasjonalt. Det er viktig at vi enes omsamarbeid, strategi og rolle fordeling.Kirkens Nødhjelp ønsker å legge til rettefor og delta i denne diskusjonen. Vårt nyehefte ”Defining illegitimate debt – and lin-king its definition to economic justice”, vilvære et nyttig redskap for å skape forståelsefor begrepet og mulighetene til å operasjo-nalisere dette.

Gweneth Berge, Kirkens Nødhjelp

Av Gweneth Berge

Gjeldslette og veien videre

Refleksjoner etter FN toppmøte om miljø og utvikling

Kirkens Nødhjelp prioriterte å arbeide med to viktige temaer undertoppmøtet i Johannesburg – vann og gjeld.

Gjeldsbrevet 2002 5

etter Johannesburg

FNs toppmøte om bærekraftig utviklingmarkerte at det har gått ti år siden FNstoppmøte om miljø og utvikling i Rio. Rio-møtet ble et tidsskille i internasjonal miljø-politikk og har hatt stor betydning forinternasjonalt miljøarbeid de siste ti åra.Under WSSD i Johannesburg var målet å fåvedtatt et handlingsprogram som gjør detmulig å sette ut i livet flere av målene somble enstemmig vedtatt i Rio i 1992. Manhadde som mål å forene utvikling og øko-nomisk vekst med miljøhensyn. Medøkende krav om mat, vann, ly, sanitæring,energi, helse tjenester og økonomisk sikker-het er det viktig at dette ikke går på bekost-ning av planetens naturressurser.Toppmøtet fant sted i Johannesburg, SørAfrika med en sultkatastrofe i det sørligeAfrika – delvis forårsaket av klimaendring-er som bakteppe.

Tegnene var tydelige – lenge før selvetoppmøtet fant sted. USA satte seg på bak-beina og det virket som om man kunne fåen implementeringsplan uten reelle forplik-telser og tidsrammer. Dette slo i stor gradtil og etter at det hele er over sitter jeg igjenmed en ambivalent følelse. ”Vi er rimeligfornøyde” sa statsministeren ”det helehadde kunne gått så mye verre”. Ja selvføl-gelig kunne det ha gått mye verre, men detkunne gått så mye bedre også. For ti årsiden i Rio var stemningen preget av opti-misme. De som var der hadde følelsen av åvære med på noe viktig – av å drive verdenfremover. Nå satt alle (det vil si alle fra detsivile samfunn) igjen med en rekke frustra-sjoner og en implementeringsplan som ikkebringer arbeidet med bærekraftig og rett-ferdig utvikling nevneverdig videre.Statsministerens uttalelse undergraver deviktige slagene som ble kjempet – og taptblant annet av Norge. Avtalen som bleunderskrevet er håpløst utilstrekkelig for åmøte verdens miljø- og fattigdomsproble-mer, og den er heller ikke i tråd med norskemyndigheters egne ambisjoner for denneprosessen.

Men hva med gjelda da?Dagen før toppmøtet var over og alle pak-ket sammen sa Tony Blair i en uttalelse tilSør Afrikansk TV at den viktigste forutset-

ningen for bærekraftig utvikling var gjelds-slette. Flott tenkte jeg, dette beviser atarbeidet som blir gjort faktisk bærer frukter.Men når man titter litt nærmere på hvasom faktisk ble gjort på spørsmålet omgjeld i Johannesburg så er det ikke så impo-nerende. ”Redusere den ikke-bærekraftiggjeldsbyrden”, ”implementere HIPC rasktog effektivt”. Kjente toner for alle som harfulgt kampen for gjeldsslette en stund.Verdensbanken og IMF har nylig sett på enrapport for hvordan gjennomføringen avHIPC har gått. Konklusjonen er at pro-grammet ikke er tilstrekkelig og at en rekkeu-land fortsatt sliter med ikke bærekraftiggjeld. Utviklingslandene ville at de industri-aliserte landene skulle forplikte seg til åredusere gjeldsbyrden ytterligere, men hersa USA og Japan nei. Et forslag fraStorbritannia og de nordiske landene ommindre endringer i HIPC ble avvist.Paradokset her er at uten ytterligere gjelds-slette vil ikke de gjeldstyngede landeneklare å gjennomføre den implementerings-planen som ble underskrevet iJohannesburg.

Et annet stridsspørsmål var finansieringfor bærekraftig utvikling, hvor internasjonalbistand var det sentrale temaet. Her ville u-landene at de industrialiserte statene skulleforplikte seg til å nå målet satt av FN om at

0,7 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI)skulle brukes til bistand. Det er i dag kunfem land i verden (deriblant Norge) somper i dag oppfyller dette. Heller ikke pådette punktet klarte man å få til en konkretforpliktelse – kun en utvannet uttalelse omat man oppfordret i-landene til å nå dettemålet.

Ved FNs konferanse om finansiering avutvikling i Mexico tidligere i år, lovte ame-rikanske myndigheter og øke den ameri-kanske bistanden med ca 5 milliarder dol-lar. Dette klarte man etter stort press fraland i både Nord og Sør å få med i denendelige avtalen –til tross for at USA gikk imot det. Det er positivt at USA har lovetøkt bistand og at dette kommer fram ihandlingsplanen. Men beløpet er så altforlite. Økningen vil bringe amerikanskbistand opp fra lave 0,1 til 0,12 prosent avBNI, og er ikke et tilstrekkelig bidrag for åkunne sette handlingsplanen ut i livet.Dessuten har amerikanerne satt en rekkepolitiske betingelser for bistanden, beting-elser som kan innebære at økningen på 5milliarder per år aldri blir utbetalt.

Sør-Afrikanske NEPAD-demonstranter i bydelen Alexandria under Verdenstoppmøtet iJohannesburg. Foto: Kirsti Svenning.

Alt kunne gått så mye verre... Av Toril Halvorsen

6 Gjeldsbrevet 2002

I år er det 10 år siden FN avholdt konferansen ommiljø og utvikling i Rio de Janeiro. FN besluttet atdet skulle arrangeres en oppfølgingskonferanse iJohannesburg, Sør Afrika i månedsskiftet august-sep-tember i år. I 1992 var delegatene enige om at det ernær sammenheng mellom miljøhensyn og utvikling;og at føre-var-prinsippet må gjelde når det er fare forstore eller uopprettelige miljøødeleggelser.

Koblingen mellom miljø og utvikling var noenytt og politisk lite etablert.Brundtlandkommisjonens rapport om bærekraftigutvikling brakte nye opplysninger på bordet og detgjorde det lett å slutte seg til en felles erklæring omat dette måtte vi gjøre noe med. Der man i Rio deJaneiro nøyde seg med å lage politiske erklæringer,skulle man i Johannesburg konsentrere seg om hvor-

dan ord skulle omdannes til politisk handling. Storvar skuffelsen da vi oppdaget at det man satt og for-handlet om i Johannesburg var hvorvidt man skulleholde på det man hadde blitt enige om for ti årsiden.

Fra Johannesburg til BergenSiden mai i år har Bergensgruppa konsentrert innsat-sen sin omkring oppfølging av Verdenstoppmøtet iJohannesburg. Toril Halvorsen representerte SLUGunder selve Verdenstoppmøtet og kom sliten, ogkanskje litt skuffet hjem. Hjemme i Bergen har vi isamarbeid med en rekke andre studentorganisasjonerarrangert helgeseminar 13.-15. september med fokuspå resultater og oppfølging av forpliktelsene fra for-

handlingene i SørAfrika.

Oppfølging påmange planGrunnene ble derformange til å spørre seghvor veien nå går –quo vadis?Forpliktelsene fraVerdenstoppmøtet hartråder fra den globalearena der stormaktenespiller sitt spill, til detlokale nivå der du ogmeg er hovedaktører.Dette ønsket vi å gjen-speile i seminaret ogprogrammet haddederfor form som entretrinnsrakett. Fra englobal fredag, bevegetvi oss til det nasjonaleansvaret lørdag og

Av Tor B. Welander

Quo Vadis? – Veien f

”To skritt fram og tre tilbake?” spurte vi på oppfølgingsseminaret omVerdenstoppmøtet i Johannesburg her i Bergen. Godt spørsmål, menikke helt slik jeg oppfatter det, svarte Morten Eriksen, leder i Forum forMiljø og Utvikling. Jeg vil heller kalle det ”Krisemøte på IKEA”.

Økologisk mat og uortodoks boksekasting på bærekraftig torg i Bergen.Foto: Tor Brynjar Welander

grunn til å være misfornøyde med resultatene, skjøntGlette var programforpliktet litt mindre misfornøydenn de andre. Ros må imidlertid gis for lydhørhetoverfor varierte forslag til myndighetenes oppfølging.

Workshop på illegitim gjeldTil seminaret hadde vi som nevnt tidligere gleden av åfå besøk av Lidy Nacpil, koordinator for gjeldsslettebe-vegelsen i Sør (Jubilee South), fra Filipinene. Sidenseminarets deltakere ikke bare var slug’ere, hadde vibedt henne om å holde et foredrag om begrepet illegi-tim gjeld, der hun presenterte Jubilee Souths argumen-tasjon. I den påfølgende workshopen ble vanskeligepunkter som økologisk gjeld og historisk gjeld fraNord til Sør drøftet, samt at man utvekslet erfaringerrundt kampanjer på illegitim gjeld. Nacpil fastholdt atman ikke må miste det moralske perspektivet i sinsøken etter oppnåelige mål! Man må våge å gripe destore og vanskelige moralske spørsmålene for å nåbredt.

Bærekraftig handel på byens torgHelgeseminaret fikk søndag formiddag en knallendeavslutning i strålende solvær på Fisketorget i Bergensentrum. Her var det bazarlignende tilstander medballkasting på WTO, Verdensbanken og IMF, bytte-bord, økologiske smaksprøver, rettferdig handlede pro-dukter og Changemaker sin merkelappkampanje. Altfor å illustrere bærekraftig handel og handling iBergensk kontekst.

Gjeldsbrevet 2002 7

endte seansen på søndag med bærekraftig handling pålokalt nivå.

Krisemøte på IkeaMorten Eriksen, leder for Forum for Miljø ogUtvikling, var en av de mange i den norske delegasjo-nen som dro til Johannesburg. Vi utfordret ham på ågi en oppsummering av resultatene fra toppmøtet ogspurte ham om forhandlingene i Sør Afrika var etframskritt eller et tilbakeslag? Svaret vi fikk var kan-skje ikke så negativt som vi hadde ventet, men gikkmer i retning av at jo det er små framskritt...men skalvi være fornøyd med det? Forhandlingene fremsto forham, ikke som et konstruktivt møte der man leggeropp linjene for klodens fremtid, men snarere som et”krisemøte på Ikea” der man diskuterer hvorvidtWTO’s regelverk skal stilles over internasjonale miljø-avtaler der det er konflikt. I sin ytterste konsekvenskan dette tolkes som et spørsmål om å stille WTO oghandelsinteresser over FN og miljø- og utviklings-spørsmål.

Selv om brorparten av ansvaret for oppfølgingenav Verdenstoppmøtet ligger hos statene i fellesskap,ligger en annen del av ansvaret for den globale oppføl-gingen arrangøren av denne gigantiske konferansen.Vi utfordret derfor Ragnhild Imerslund fra UNDPNorden (FN’s utviklingsprogram) til å gjøre rede forhvordan FN og særlig UNDP skal følge opp forplik-telsene fra Verdenstoppmøtet. Imerslund vektla sterktde frivillige organisasjonenes rolle som pådrivere for atoppfølgingen skal lykkes og sa at UNDP satser stortpå koordinering av en kampanje som har til mål åoppnå milleniumsmålene.

Lidy Nacpil fra Jubilee South bidro i foredragsrek-ken med sørlige perspektiver på Verdenstoppmøtet iJohannesburg og fremhevet sterkt at det svake resulta-tet må tolkes i lys av maktstpillet mellom de rike lan-dene i Nord og de fattige landene i Sør.

Nasjonal agendaI lørdagens program ble fokuset skiftet mer mot ossselv og på vår nasjonale forpliktelse til å følge oppresultatene fra Johannesburg. Livlig, men kanskje littspringende debatt mellom Henrik Glette nestleder iBergen Venstre, Steinar Lem fra Fremtiden i VåreHender, Else Øyen fra Senter for internasjonal fattig-domsforskning og Espen Edvardsen fra Attac tok oppdette temaet. Her var det stor enighet om at vi har

a Johannesburg

Debatt under Bærekraftfestivalen i Sommer.

IMF har nylig opprettet og sendt en forhandlings-gruppe til Buenos Aires for å evaluere situasjonen.Forhandlingsprosessen utviklet seg i staren med krys-sende og kvessede kommentarer. IMF utga for littsiden, på sin egen internettside, et ”working paper”med navn ”Bancrupcy procedures for sovereigns: ahistory of ideas, 1976-2001 (1) Nylig ble det nedsatten komitee bestående av eksperter innen økonomiskpolitikk. Den 15. oktober staar neste betalingsforfallfor tur (med 30 dagers overskridningsmulighet) ogklimaet er tydelig opphetet; blir det enighet eller”default”. På grunn av den forvirrende informasjo-nen som kommer ut i mediene er det vanskelig å sihva slags avtale det forhandles om. Folket har litenmulighet for å forstå hva som foregår mellom regje-ringen og IMF og dette skaper motstand mot enhveravtale.

Politikken i dag Den midlertidige presidenten Duhalde har fram-skyndet presidentvalget til mars 2003 (opprinneligoktober 2003) og inviterte alle med innehavendeverv til å fornye mandatene ved et generelt valg.Dette fordi folket hevder at en stor andel av de somsitter i folkevalgte verv ikke lenger har legitimitetsom representanter for dem. Men de fleste provin-sene som utgjør føderalstaten, og den lovgivendemakten, har ikke godtatt forslaget om et genereltvalg. De eneste som godtok forslaget var opposi-sjonspartiene på venstresiden. De tok til seg folketsspontane opprop om at ”alle må gå” (den 19.des.01)og gjorde det til sin kampsak. ”Caserolazoen” (2) har utspilt sin rolle og har etterhvert forsvunnet. ”Piqueteros” (3), de ”bestjålte små-sparerne” (4) og enkelte andre smågrupperinger (fag-forenginger o.l.) forsetter likevel med protester men idelte grupper. De siste massive protestene har værtmot økningen i vold og forbrytelser i samfunnet.

Det som foregår i Argentina for tiden er nytt iden nyere politiske historie. Samtidig med den øko-

nomiske krisen eksisterer det også en juridisk krise.Folket har siden mars måned bedt om høyesterettsavgang fordi de værner om politikernes lovbrudd .Duhalde ga derfor oppstarten til en politisk prosessmot høyesterett. Rundt 40 punkter beskriver institu-sjonens fusk for å beskytte politisk korrupsjon. Menfor å ”anklage” høyesterett trengs det først 2/3 avstemmene blandt de nasjonale folkerepresentantene,så 2/3 av stemmene blant senatorene for å utføreprosessen (5). Høyesterett lagde mye bråk da de så atde kunne bli anklaget. Så nå forsøker derforDuhalde å gå tilbake på forslaget om politisk prosess

8 Gjeldsbrevet 2002

Av Tone Hagerup

Argentina oppDet er ni måneder siden Argentina erklærte seg uten evne til å betale utenlands-gjelda. Fremdeles er regjeringen i stadige forhandlinger med IMF om betaling avden andel av lån som tilhører dem. Men det er ikke bare til IMF at Argentina skylderpenger. Overfor de private kreditorer, eller bonusholdere, har regjeringen erklært segkonkurs og sluttet helt å betale. Overfor de internasjonale institusjonenen som IMF,Verdensbanken og den Interamerikanske Utviklingsbanken er situasjonen under dis-kusjon. Den hardeste diskusjonen foregår nå med IMF.

Demonstrasjoner under urolighetene i Argentina ivinter. Foto: Pål Vegard R. Hagesæter

Gjeldsbrevet 2002 9

datert

Av Tone Hagerup

Den neoliberalistiske modellens krise iArgentina og utfordringene for de sosialebevegelsene i forbindelse med denne krisenvar hovedtemaet som ble tatt opp underarrangementet, i tillegg til den lokale kam-panjen mot ALCA.

Blant de mange inviterte var kokabøn-denes leder og tidligere presidentkandidatEvo Morales (Bolivia), nobelpris-vinner ilitteratur Adolfo Perez Esquivel (Arg.), del-tagere fra Movimiento Sem Terra (Brasil),intelektualisten Emir Sader (Brasil), redak-tøren av bladet “Chiapas”, Ana Esther

Ceceña (Mexico), tidligere borgermester iPorto Alegre, Raúl Pont (Brasil) og en helrekke politiske-og sosiale aktivister fraLatin-Amerika, Europa, Thailand, Sør-Afrika og USA.

I tillegg til det offesielle arrangementetvar det over 270 aktiviteter arrangert avassosierte organisasjoner rundt om i stor-byen. Det var det debatter, filmvisning, tea-ter og workshops. Nobelprisvinner i økono-mi Joseph Stieglitz var invitert avØknomisk Fakultet ved Universitetet iBuenos Aires og holdt foredrag om etikken

rundt utenlandsgjeld og nasjonale konkur-ser for en overstappfull sal.

Ellers er det sant å si at i en millionbysom Buenos Aires med store politiske ogøkonomiske problemer som idag, gikk helearrangementet stille forbi. Liten mediadek-ning og få deltagere på åpningsmarkeringenførte til at arrangementet på linje medandre folkelige markeringer var glemt idetdet var over. Desverre.

Foro Social Tematico, ArgentinaDen 22. til 25. august gikk dette forum av stabelen i Buenos Aires, Argentina.

og foreslår for folkerepresentantene å stemme medpersonlig samvittighet. Det betyr at de ikke er bundetav partiet de tilhører og antaglig da vil stemme mot enslik anklage der de selv kan være involvert.

DagliglivetDet er mye forvirringog usikkerhet rundt depolitiske hendelsene idagens Argentina.Folk flest har helt mis-tet troen på politiker-ne og hele det statligesystem. Korrupsjonene kommer så å tydelig fram atmange hevder den neste veien ut er å endre hele syste-met. Media er som nevnt med på å øke forvirringenog det hele oppleves til tider som et stort sirkus. Midt i det hele står folket. Med devalueringen har fat-tigdommen kommet opp i 50% og arbeidsledighetenbefinner seg på rundt 30 %. I Buenos Aires gater kanman se hele familier lete i søpla etter papir for å tjenenoen små kroner på å levere til resirkulering. ”Loscirujas” kalles de og kommer samlet i lastebiler fraslummen inn til sentrum. Dette er fattige som tidli-gere i det minste hadde til mat og klær, men som i dagikke har noenting. Byen som var kjent som

Latinamerikas Paris er idag full av tiggere og fattigegateselgere som forsøker å overleve som best de kan.Rundt om i bydelene kjemper folk for sikkerhet forfamilien, fra vinningsforbrytelser og politivolden somhar økt drastisk de siste månedene. Med så mye konflikt og forvirring i det politiske bilde,og det forestående valget, er det vanskelig å se alle hen-delsene klart. Og det gjør situsjonen vanskeligereinnen økonomien også. Det er umulig å forutsi veienvidere, den kan gå hvilken som helst retning.

Tone Hagerup er student og bor i Buenos Aires på andre året.

(1) http://www.imf.org/external/pubs/cat/longres.cfm?sk=15993.0(2) Middelklassens protestform der de masjerer i gatene og lagerlyd og leven med kasseroller. 19. Des. 01 var et slikt caserolazo.(3) Arbeidsledige som stenger av viktige ferdselsårer rundtbyene for å manifestere mot regjeringen og ber om pengestøtte,rettferdighet og verdighet som borgere.(4) Disse har nå ”organisert” seg og har som frontfigur en kjentkomiker, Nito Artazar, som bl.a. personlig har vaert i møte medIMF for å snakke småsparernes sak.(5) Argentina har et føderalt system, i likhet med USA, et tokam-mersystem med folkets representater i det ene og representan-ter for provinsene i det andre (senatorene).

Det som foregår i Argentina for tiden ernytt i den nyere politiske historie.Samtidig med den økonomiske kriseneksisterer det også en juridisk krise.

10 Gjeldsbrevet 2002

HIPCUnder vårmøtene i april 2002, la Verdensbankenfrem en rapport der de innrømmet at HIPC-initiati-vet ikke har oppnådd ønskede resultater, mye pågrunn av vel optimistisk beregnede prognoser foreksportinntektene til de 42 landene som kvalifisererfor initiativet. Av de 19 landene som opprinnelig varforventet å nå ”completion point” innen utgangen avdette året, vil minst 11 av disse landene ikke oppfylleforventningene. 13 av 20 som har oppnådd mellom-stadiet i initiativet har kommet ut av kurs med sineIMF programmer og får dermed utsatt gjeldssletten,og dessuten avvist gjeldslette i mellomtiden. Alt i altvil HIPC kun fungere for mellom 7 til 10 av de i alt42 landene, selv med IMF/Verdensbankens ”smaledefinisjoner”, melder Jubilee Research.

Som et plaster på såret, åpnet 15 kreditorland,under årsmøtet, pengekassen og bidro med til sam-men 1 milliard US$ i gjeldslette i tillegg til tidligereforutsett pris på HIPC initiativet. Til tross for atdette ifølge Wolfensohn ville gi ham bedre natte-søvn, kan Jubilee Research konstatere at dette dess-verre heller ikke er nok. Dette tillegget i gjeldslette ertilført kun av bilaterale kreditorer og vil dessutenbare fungere som en erstatning for den letten sommultilaterale kreditorer som VB/IMF opprinneligskulle tilføre.

Beløpet som opprinnelig ble regnet for å dekkeHIPC initiativet var beregnet ut fra gjeldsbyrde måltopp mot eksport inntekten, hvilket vil si at jo høyereeksport som er forventet, jo mindre ville et land habehov for gjeldslette. Problemet er at VB/IMF heleveien har brukt usannsylig høye eksport prognoserfor de landene som har vært inkludert i HIPC.

Jubilee Research har nå regnet ut at det er behovfor så mye som $2.3 - $2.8 milliarder tilleggslettebasert på en forventning om at gjelden må kommened på 150% av eksporten før tilleggslette blir over-veid og ikke etter slik det er gjort opprinnelig.

Da IMF hadde styringsmøte 5.september komdet signaler om at de til tross for sine innrømmelserikke ville gå inn for en dypere og bredere gjeldsslettei forbindelse med årsmøtene. Som en protest ogreaksjon på disse signalene produserte Jubilee USA

en rapport der de ber IMF/VB om å ta sine egnerapporter alvorlig og begynne å finne andre muligeløsninger for å hjelpe land til bærekraftig gjeldsnivå.Med bakgrunn i Jubilee Research sin rapport om atgjeldslette faktisk virker, krever Jubilee USA at man idagens situasjon er nødt til å gi HIPC landene100% gjeldsslette. Organisasjonene Cafod, Oxfam,Christian Aid og Eurodad ga og ut en felles rapport iforbindelse med årsmøtene der de argumenterer medat gjeldslette er et viktig alternativ og kanskje ogsåden mest effektive måten å finansiere utvikling på.Deres krav at man må gå inn for 100% gjeldsslettefor HIPC landene dersom man overhodet skalkunne nå Tusenårsmålene.

På bakgrunn av disse rapportene valgte ogsåSLUG å utforme en uttalelse, i samarbeid med detnordiske nettverket. Vi avventer nå et offisielt svarfra Utviklingsministeren i etterkant av årsmøtene.

SDRM – FTAPEt annet hett tema under årsmøtet var IMFs sjefsø-konom Anne Kruegers lansering av Sovereign DebtRestrucutring Mechanism (SDRM) som kom i aprili år. Dette er en forhandlingsmekanisme hvor landsom ikke er i stand til å betale gjelden sin skal kunnereforhandle gjeldsnivået sitt med sine kreditorer.IMF har satt i gang prosessen med å utrede tiltaketspesielt etter erfaringen med Argentina tidligere i år.

Noen av hovedtrekkene i IMF sitt forslag er atdet er det forgjeldede landet selv som tar initiativ tilå sette i gang en prosedyre og kun når det er heltklart at landets gjeld ikke er bærekraftig. Det er nød-vendig med midlertidig kontroll av valuta transaksjo-ner for å forhindre at kapital forsvinner ut av landet.Et kvalifisert flertall av kreditorene avgjør under hvil-ke forutsetninger restruktureringen skal foregå og forå få til dette juridisk bindene måte for minoritetskreditorene, må man sikre såkalte ”collective actionclauses”, dvs. juridiske klausuler som knytter mino-ritets kreditorene til de avgjørelsene som majoritetener enig om.

Under et åpent møte om SDRM med bl.a Anne

Møte med Verdensbanken

Av Silje Hagerup Høsten årsmøte i Verdensbanken og IMF gikk av stabelen 27.-29.september. I løpetav torsdag, fredag og lørdag var Verdensbanken og IMF sine lokaler åpne for NGOrepresentanter med akkreditiering for deltakelse under en rekke seminarer og dis-kusjoner. Temaene gikk på PRSP, HIPC, Gjeldsforhandlingsmekanismer, handel og eteget diskusjonsmøte med NGO´ene om SAP (Strucural Adjustment lending Policy).

Gjeldsbrevet 2002 11

SLUG har hvert år mottatt Utenriks-departementets informasjonsmidler omNord-Sør. I år skal det særlig fokuseres påerfaringer fra enkelte land med gjelds-styring innenfra. Hovedhensikten med stu-dien er å framlegge konkret informasjonom at sentralt initierte fattigdomsreduk-sjonsstrategier (PRSP) ikke er den enesteveien å gå.

SLUG har kritisert PRSPene ut fra tohovedmomenter. For det første kan en eks-ternt initiert og eksternt godkjent strategidirekte undergrave landenes egne mulighe-ter til å få et reelt eierskap til sin egenutviklingsprosess. En viss endring er muligå spore ved at Parlamentene i mange u-land velger å ta mer aktivt del i denne pro-

sessen, og knytter andre initiativer tildenne prosessen. Fortsatt kan imidlertidstyringen fra Verdensbanken ogPengefondet legge betydelige føringer, noesom svekker tilliten til nasjonale demokra-tiske prosesser og institusjoner.

For det andre kan u-landenes gjeldsslettingutsettes fordi slik sletting bare kan skjeetter at PRSPene er godkjent av styret iVerdensbanken. Verdensbankens interesseer å sikre at prosessen med utforming avslike strategier er faglig og deltakelsesmes-sig forsvarlig. Imidlertid blir det konkreteutfallet at planlagte prosjekter og satsingermå utsettes eller avvikles fordi fortsattgjeldsbetjening binder ressursene.

Det er et ønske at utviklingen av heftetskal skje i tettest mulig kontakt med gjelds-kampenjer i land i Sør. Særlig har det tidli-gere vært tette kontakter med land somTanzania og Uganda, men også med land iDet sørlige Afrika. Alle som er interessert iå bidra til et spennende faglig arbeid, opp-fordres til å kontakte SLUG-kontoret.

Vi ønsker å motarbeide at gjelda fortsattbrukes som en fjernkontroll av land i Sør.Gjeldsstyring innenfra er et realistisk ogdemokratisk alternativ.

Hans Morten Haugen er NFR-stipendiat ved Instituttfor menneskerettigheter.

Gjeldsstyring innenfra – nytt SLUG-prosjekt

Krueger i panelet, kom problemet meddisse klausulene i søkelyset. En representantfor Paris Klubben, Stephane Pallez, menteat det nye forslaget til Krueger allerede låinnenfor rammen for hvordan Paris klub-ben fungerer i dag, og at det ville bli van-skelig å inkludere nye medlemmer av kredi-torer inn i denne prosessen.

Direktøren for Globalisation Reformproject ved Open Society Institute, ThomasPalley, USA, representerte NGO synspunk-ter i panelet. Han la vekt på at AnneKrueger i sitt forslag, ikke har tatt hensyntil folkets deltakelse i prosessen, noe hanmente burde være i IMF sin interesse så velsom i det forgjeldede landets interesse.

Dette er også essensen i NGO´enes kri-tikk av Anne Kruegers forslag. Flere organi-sasjoner som Jubilee Research (UK),Ehrlassjahr (Ty) og SLUG ikke minst harlenge jobbet for å opprette en såkalt åpenog rettferdig gjeldsforhandlingsmekanismeogså kalt FTAP (Fair and TransparentArbitration Process), hvor rammen skalvære rettferdighet overfor både debitor ogkreditor, hvor menneskerettigheter skal

inkluderes, og sist men ikke minst må detvære rom for folkets røster.

I forkant av møtet nevnt over ble detarrangert en diskusjon mellom NGO ogIMF, i regi av IMF og Center of Concern(et Washington basert Katolsk forsknings-senter), om SDRM versus FTAP. En inter-essant kommentar under dette møtet komfra en representant for privat sektor, sommente at IMF ikke kunne ha en rolle som”arbitrator” (voldgiftsmann) fordi de ikkeville kunne opptre nøytralt. Dette utsagnetkorresponderer også med NGO`enes kri-tikk av SDMR, slik det er fremlagt i dag.

Diskuajon om SAPMed bakgrunn i SLUG sinFjernkontrollkampanje var det interessant åfølge med i en diskusjon rundtVerdensbankens struktutilpasnings politikk.Til tross for at de bedyrer at de har gåttbort fra denne politikken er det nå satt igang en omfattende runde med diskusjonerog samtaler med sivilsamfunnet om dette.Dette var nummer to i rekken av flere som

planlegges holdt på forskjellige steder i ver-den i tiden fremover. Foreløpig går samta-len rundt et ”Issue paper” som utvikler segetter hvert som diskusjonen forløper ogsom vil danne grunnlaget for et ”policypaper”. Det ble stilt spørsmål fra NGOsiden om denne prosessen virkelig utviklerBanken i retning av en mer åpen diskusjon,og et mer uttalt standpunkt i så måte bleetterlyst.

Dette diskusjonsmøtet opplevde jegsom en karikatur av dialogen mellomNGO´ene og VB. Det var som om bankensansatte gjentatte ganger ”misforsto” innleggog spørsmål fra NGO representantene.Basert på resultatene av diskusjonen vedHIPC og SDRM, kan man stille spørsmålved nytten av dialogen og lobbyvirksomhe-ten. Vil man noen gang komme på bølge-lengde? Svaret på det er nok dessverre nei.Men etter å ha opplevd “Washington con-sensus” på hjemmebane anser jeg det likevelsom viktig å følge med i VB/IMF sinebevegelser også fra innsiden, om ikke annetså hvertfall av diplomatiske hensyn.

på ”hjemmebane”!

Av Hans Morten Haugen

12 Gjeldsbrevet 2002

Under konferansen ”End Corporate rule” var mangeog varierte røster fra sør representert. Fra Argentinakom Nora Cortiñas og fortalte om mødrene fraPlaza de Mayo som fremdeles leter etter sønner ogdøtre som ble borte under Junta regimet som endtepå 80-tallet . De gir ikke opp å finne ut hva somskjedde, og fremdeles har de håp om at noen er ilive, så fremt ikke det motsatte blir bevist. ChieAbad fra Philipinene forlot hjemlandet sitt for åtjene til livets opphold og havnet i en av de ”berøm-te” Sweatshops som produserer klær til motebransjeni vesten. Hun måtte jobbe 14 timer hver dag, 7dager i uken mot en minimal inntekt og hadde så åsi ingen rettigheter og minimal inntekt. På miraku-løst vis kom hun seg ut av slaveriet og reiser nårundt og forteller om sin erfaring. Stella Iwuagawusfra Nigeria forteller om hvordan gresset i Afrika sta-dig blir tørrere, det vil si folk blir fattigere og stadigmer avmagret, det er ingen beviser på at Afrikautvikler seg i riktig retning. Jo tørrere gresset bli jomer blir man klar over at man ikke har finnes”brannslukkingstjenester” i Afrika. Problemene måløses gjennom forebyggende arbeide og helst ved sys-temendring.

Jeg får høre om alt det fæle som foregår rundtomkring i verden, historier som jeg er mest vant til ålese om og høre om og se bilder fra i media. Jeg vetat disse menneskene er levende beviser, men likevelblir jeg ikke mer grepet; jeg har hørt det før!

Disse stemmene fra Sør er samlet i Washington ianledning årsmøtet til Verdenbanken og IMF. De erhentet til landet for å fortelle sin historie og for åinspirere amerikanske borgere til å ta opp kampenfor dem på deres vegne, men også for å minne folkom at vi alle står likt i forhold til de ”store styggeulvene” som i stor grad står bak elendigheten: IMF,Verdensbanken og USA med sitt finansministeriesom ligger vegg i vegg med President Bush Palass.

Jovisst er det fint å treffe folk fra Sør som haropplevd historiene på kroppen og jovisst er det fint åoppleve at vi har noe til felles til tross for adskilteerfaringer, og oppleve at vi har et globalt nettverk og

en alternativ Globalisering. Men dette til tross følesdet mindre inspirernde at det nettopp bare er vi somer samlet i denne kirken denne kvelden. Vi ville gjer-ne at vår erfaring og våre opplevelser skulle kommeut til et bredere lag i befolkningen. Til de som fort-setter å tro at IMF jobber for rettferdig fordeling, atVerdensbanken jobber for å avskaffe fattigdom og atUSAs president ønsker fred og fordragelse i verden.

Media er mest interessert i å formidle om hvormange demonstranter som oppfører seg agressivt,hvor mange de har arrestert, hvor godt de er forbe-

Protestbevegelsen

Paralellt med møtene og seminarene i Verdensbanken og IMF sine lokaler, ble detogså holdt alternativkonferanse i regi av ”50 years is enough”, ”Movement for GlobalJustice” og ”Jubilee USA”. Disse ble holdt i forskjellige kirkelokaler rundt omkring iWashington og programmet ble stramt for å kunne følge med begge steder.

Av Silje Hagerup

Fra demonstrasjonene under Verdensbankens ogIMFs årsmøter. Foto: Silje Hagerup

Gjeldsbrevet 2002 13

i USA

redt, hvor stort politi-oppbudet er og hvor-dan det oppleves å værepoliti.

End Corporate Media, roper demonstrantene ogCNN får fingern, noen jenter tar av seg på overkrop-pen og prøver seg på Nigerianske kvinners protestmetode for å skremme vekk politiet med skamfølelse.Problemet her er at de ikke er mange nok og ingenamerikansk TV stasjon vil filme noe sånt. De innserdet kjapt og tar på seg toppene igjen. En slik handlingvitner derimot om stemningen i protestbevegelsen ogom hvordan noen lar seg rive med for sakens skyld!

I det vi går forbi Treasury Fund (USAFinansministerie) ser vi noen byråkrater stå på fortaueti dress og slips. Det er bra at de står der og følger medog opplever folkets protester, men det er synd å vite atgrunnen til at de faktisk kan stå der uberørt er at detstår en rekke med politi ved siden av og passer på.Demonstrantene oppfører seg eksemplariske, roperSHAME når de går forbi, men fortsetter videre utenhint til å ville foreta seg noe. Folk som kommer litt utav toget og tilfeldigvis litt for langt inn på fortauet oglitt for nærme en politimann får fort merke hvor lan-det ligger. De kan minne mer om en springmadrassder de står anonyme og polstrede i blått og svart.Sheriffene ligner mer på svarte marshmellow menn ála Michelin enn de som vi kjenner igjen fra NYPDblue. Foran 16th street som leder opptil det HviteHus, (og som allerede har vær avskjermet forgjennomgangstrafikk siden en stakkars amatørpilotnødlandet på gressplenen utenfor for et par år siden),står de tett i tett i tett, med skjold og ansiktsvern iskuddsikkert glass, kroppsholdningen deres vitner omat de er kampklare. Musklene strutter og buler utunder de heldekte nylondraktene, som på mangemåter får dem til å ligne riddere i rustning men utenhelte aura. Ved demonstrasjonens slutt blir det helepatetisk da jeg oppdager at et hundretalls politimennstår oppstilt i tre rekker foran hverandre for å blokkereet par sidegater, slik at demonstrantene blir innringet

mellom bygningene. Foran dem på asfalten spiller ettitalls ungdommer ”Twister” i fred og fordragelighet.

Politiet gjorde en god jobb i å adskille demonstran-ter fra resten av verden, i løpet av disse to dagene iWashington. Det er sant at mediebilder av aktivedemonstranter ble sendt verden over, og kanskje mestav alt fikk verden vite at politiet arresterte 600 demon-stranter som var kommet til Washington for anled-ningen. At de aller fleste av disse ble tatt da de satt fre-delig i en park og sang og spilte gitar, kom nok dårli-gere frem, og enda færre vet at omtrent halvparten avdisse fremdelse satt i forvaring et døgn etter. Likevelvar det få av Washingtons innbyggere som så noe tildemonstrantene der byen så å si var folketom i løpetav helgen.

Vel, mye kan sies om demonstrasjoner nå til dags,kanskje har de utspilt sin rolle ved at de får en formfor oppmerksomhet i media som går på sakens bekost-ning? Kanskje er det en gammeldags måte å få frembudskapet og at vi må tenke annerledes i dagens glo-bale samfunn? Uansett hva man måtte mene, skal ikkedet være til hinder for at folk må få muligheten til åmanifestere sine meninger om våre politikere og deansvarlige institusjonene i gater og på bytorg.

For protestbevegelsen er det verdt å merke segRalph Naders bud-skap under avslut-ningskvelden tilarrangementet ”EndCorporate Rule” hvorhan påpekte at

demonstranter trenger å utvide sin horisont og sittpublikum. Gå ikke for langt i å bare prate med hveran-dre men inkluder flere i nærmiljøet når du snakker omsystemendring. Det neste skrittet er å få flere folk med ibevegelsen. Det enkle budskapet er: ”Kapital er ikkepenger! Kapital er et rikt liv for folket!”

Sheriffene ligner mer på svarte marsh-mallow menn á la Michelin enn de somvi kjenner igjen fra NYPD blue.

”Kapital er ikke penger! Kapital er et riktliv for folket!”

Mottoet for turen ble “utvikling krever sletting avillegetim gjeld”. I forkant ble det sendt informasjonom vandringen og den illegitime gjelda til ganskemange. I første runde til ansatte rundt kirkene viskulle besøke. Det ble mange stabsmøter som tokopp saken, og tilbakemeldingene var positive til opp-legget. Neste utfordring var å få med oss så mangesom mulig på de enkelte etappene, og innbydelser,samt info om saken, ble spredd vidt omkring til folklangs ruta. På denne måten ble dette den største ogbredeste informasjonskampanjen vi i Vestfold harstått for, og det ser vi på som en viktig del av heleopplegget. Dessuten fikk vi bra medie-oppmerksom-het fra aviser, radio og TV. Budskapet nådde demdet var ment å nå.

Hvor skulle vi gå? Det er ingen oppmerket leddenne veien. Etter kontakt med Pilegrimskontoret,fikk vi et forslag, og det ble veivalget for oss. Vi fulg-te stort sett lite trafikkerte veier, men mesteparten avdem var asfalterte. Unntaket var Tønsberg - Løvøy(ved Horten). Der er det gode veier/stier i skog ogmark. Et hovedpoeng var å gå om middelalderkir-kene. De fleste er fra 1200-tallet. I sin enkle, klassiskvakre stil plassert på utsøkte steder, fikk de oss til åbøye hodet ekstra for den tids arkitek-tur og bygge-kunst. Ved å gå fra kirke til kirke, ble de som perlerlangs veien, hver med sin egenart. Vi hadde avtalerved de fleste av kirkene, slik at vi fikk se dem inn-vendig, og der kunne vi sette oss ned og for-nemme800 års atmosfære og bruke “gjeldsslette-bønnen” vihadde med oss fra Genova.

Ved to av kirkene ble det arrangert gudstjenesterfor rettferdighet. Det var i Løvøy kapell og i OsloDomkirke. Den ene ved vandringens begynnelse, ogden andre etter endt løp. Kirkebesøkene ble selvetråden i solidaritets- / pilegrimsvandringen.

Hvordan ble turen ellers? Det ble en flott van-dring. Å gå gjennom bygdene langs Oslofjorden vedSt.Hanstid er en vakker opplevelse. De bølgende

åkrene i grønt og gult, de skogkledde åsdragene, sjø-ene, kultur-landskap med velholdte gårdstun og ikkeminst, alle blomstene i veikanten. De ulike arteneutfoldet seg i de mest raffinerte sammensetninger.

Vandringen Tønsberg - Oslo ble kalt den letteveien. Ikke så rart med såpass slakt terreng. Jeg bruk-te sju dager og gikk mellom to og tre mil de fleste avdem. Starten måtte bli Mikaelskirkeruinene på

14 Gjeldsbrevet 2002

Veien Tønsberg – Oslofor gjeldsslettesaken

Noen ganger får en til en god kombinasjon av ulike ting en er opptatt av.Pilegrimsvandring for en solidaritets-sak ble helhetstenkning på det beste for oss. U-landsgjeldsproblematikk har vært et engasjement i mer enn ti år for Nøtterøy-grup-pa. De siste åra har vi vært med på store demonstrasjoner i europeiske byer. Menutviklingen har vært skremmende. Noens vold tar fokuset og blir kanskje en unn-skyldning for ikke å ta de fredelige aktørene på alvor. For oss var tiden inne for åaksjonere på en annen måte når Verdensbanken skulle diskutere økonomisk utvik-ling under ABCDE konferansen i Oslo 24.-26. juni i år. Tanken om å gå fra Tønsberg tilOslo, for å understreke kravet om gjeldsslette, virket forlokkende.

Av Bjørg Hauer

Etter en ukes pilgrimsferd til fots fra Tønsbergankom Bjørg Hauer hovedstaden med et enkeltkrav. Slett gjelda!

Postkort - fjernkontroll GRATIS

Gjeldsbrevet - tema Illegitim gjeld GRATIS

Bok: Finansielle rammebetingelser Kr. 60,-

X-bilag: Finansielle rammebetingelser GRATIS

Abonnement på Gjeldsbrevet, SLUG GRATIS

Flere Gjeldsbrev GRATIS

Temahefte: Løsninger på Gjeldskrisen GRATIS

Rollespill om gjeldskrisen: skolehefte; klassesett (30 stk.) Kr. 200,-

Aksjon Slett U-landsgjeldaStorgata 110155 OSLO

Porto

Navn:Adresse:Postnr.:

Ja, takk! Jeg ønsker å bestille følgende:sett ønsket antall i boksen

Slottsfjellet i Tønsberg. Veien gikk omLøvøya, Våle, Botne, Sande, Skoger,Røyken, Asker, Haslum og Oslo.

Pilegrimsvandring har en enkelhet i segsom står i kontrast til nåtidens konsume-rende samfunn. Med bare det aller nødven-digste i sekken for en uke, blir turen enliten utfordring i det å greie seg i forholdtil det mini-male, til været og egen uthol-denhet. En kan bare ane hvordan detkunne være for pilegrimen for mange hun-dre år siden.

Fellesskap ble en viktig del av det hele.Mange var oppfordret til å følge med etstykke på veien, og i alt var det fjorten somfulgte med en eller to etapper. Organiseringav overnatting for et ukjent antall personerfant vi vanskelig. Bare undertegnede gikkhele turen og overnattet “langs veien”. På

forhånd hadde jeg spurt om overnatting imenighetshus i tilknytning til kirkene jegbesøkte, men det ble stort sett til at folkbad meg med hjem. Jeg tok i mot tilbudeneog opplevde gjestfriheten som en egendimensjon underveis. Å få overnatte, spisekvelds, frokost og smøre matpakke hos nye,ukjente familier en hel uke, var ganskeflott. Fordi jeg gikk for en sak, var det ikkevanskelig å ta imot. Dessuten ble det infor-masjonsspredning om en høyaktuell sak ogknytting av nye vennskapsbånd.

En tilfeldig stilte spørsmålet: “ Tror dudet blir noe gjeldsslette av det her da ? ” Ja,si det. Vil en være “en stemme” i tiden, erdet helt naturlig å understreke sine mening-er med handlinger. Hva som får maktha-vere til å endre ståsted eller handlingsmøn-ster, er det få gitt å vite. Bare ved å arbeide

på mange plan kan en ha håp om å påvirke.Visjonen er at alle gode krefter må forenes iforsøket på å hindre de store konfrontasjo-nene for menneskeheten i framtida.Urettferdighet er og vil alltid være som enverkebyll.

Pilegrimstankens appell til mennesker idag, kan være at den rører ved helheten imennesket. De estetiske, fysiske, åndeligeog sosiale sidene blir tatt i bruk, samtidig.Enkelheten og roen gir dessuten en mot-vekt til det kompliserte og rastløse i vår tid.Vandringen gir mye til den enkelte. Måtteden også inspirere og kunne brukes i til-knytning til det store men-neskelige felles-skaps fornyelse og beste.

Ehrlassjahr – den tyske kampanjen forgjeldsslette holdt helgen 21.-23.juni i årseminar om Illegitim gjeld. Hovedideenmed seminaret var å introdusere begrepet tilsine 1000 medlemsorgnisasjoner og disku-tere hvordan man kan knytte en eventueltkampanje opp til Ehrlassjahrs hovedarbeids-område som er Fair and TranspartentArbitration Process (FTAP).

Til seminaret var Patricia Adams, forfat-ter av ”Odious Debts” og blant andre Lidy

Nacpil fra Jubilee South invitert.Den tyske gjeldsslettekampanjen ser det

ikke som kontroversielt i sin egen kampanjeå inkludere begrepet Illegitim gjeld, mensetter arbeidet med FTAP som første prio-ritet. De argumenterer blant annet med atdersom en FTAP prosess blir vel gjennom-ført er det ingen ting i veien for at det kanlede til en dom om at gjelden i seg selv erillegitim. Derfor ser de FTAP prosessensom et viktig instrument for å oppnå forstå-

else for begrepet illegitim gjeld.Foreløpig ser Ehrlassjahr for seg en

kampanje for å introdusere sine egne og detgenerelle publikum til begrepet, ved åpublisere en rapport fra seminaret i sittmedlemsmagasin ”Kampagnenkurier”.Neste steg er å etablere en arbeidsgruppe påillegitim gjeld som skal jobbe videre medspørsmålet.

Seminar om illegitim gjeld i Tyskland

Organisasjonene bak SLUGAlternativt nettverk, Arbeidernes Ungdomsfylking, Caritas Norge, Changemaker, De Grønne, Delta Internasjonalt, Diakonhjemmets Internasjonale Senter, Det NorskeMisjonsselskap, Det Norske Misjonselskaps Ungdom, Elfenbenskystenforeningen, Europeisk Ungdom, Fellesrådet for Afrika, Foreningen for internasjonale vann- og

skogstudier, FORUT, Framtiden i våre hender, Frikirkenes globale informasjon, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, Kirkens Nødhjelp, KRFU, Kvekerne,Kvinnefronten, Latin-Amerikagruppene, Den norske kirke, Natur og ungdom, Norges fredslag, Norges KFUK/KFUM, Norges kriste-

lige studentforbund, Norges naturvernforbund, Norges sykepleierforbund, Norges unge katolikker, Norsk Folkehjelp, Norskmisjonsråds bistandsnemd, Norsk målungdom, Norsk lærerlag, Norsk studentunion, Norsk sykepleierforbund, Norske katolikkers

kvinneforbund, Operasjon Dagsverk, PRESS, Psykologer for fred, Redd barna, Ressursforeningen, Rød ungdom, SAIH,Senterungdommen, SOS rasisme, Sosialistisk opplysningsforbund, Sosialistisk ungdom, Strømmestiftelsen, TenDenS, Unge høyre,

Unge venstre, Utviklingsfondet, Venner av Uganda, World View Rights

FORUM FOR UTVIKLING OG MILJ

Store demonstrasjoner under Verdensbankens ABCDE-konferanse i Oslo i sommer.