glu1-7 dr studplan 2014-2018 (eldre...studieprogrammet har tydelig progresjon gjennom...

Studieplan

2014-2018

Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn

Kull 2014

HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7035 3007 Drammen

HBV – Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap

GLU1-7 Drammen

Gjelder for studieåret 2014 – 2018

Side 2/70 STUDIEPLAN

Filnavn: GLU1-7 Dr Studplan 2014-2018 Dato: 2014-04-28 Sign: Tone Strøm

Dato Sign Endring 2014-04-28 Tone Strøm Opprettelse av studieplan GLU1-14 Drammen

Innholdsfortegnelse Studieplanen

Innledning .................................................................................................................................... 4

Utdanning for flerkulturell kompetanse, menneskerettigheter og inkludering ........................ 4

Læringsutbytte bachelorgrad (1.syklus) ..................................................................................... 5

Opptakskrav ................................................................................................................................. 7

Kvalifikasjoner ............................................................................................................................. 7

Internasjonalisering .................................................................................................................... 7

Læringsutbytte for internasjonal aktivitet i lærerutdanningen: ................................................ 8

Informasjonskompetanse ............................................................................................................ 8

Prinsipper for utdanningen ......................................................................................................... 8

Skikkethetsvurdering .......................................................................................................................... 8

Språk ..................................................................................................................................................... 9

Studielitteratur .................................................................................................................................... 9

Læringsplattform ................................................................................................................................ 9

Krav om deltakelse .............................................................................................................................. 9

Progresjon .......................................................................................................................................... 10

Læringsformer ................................................................................................................................... 11

Vurderingsformer .............................................................................................................................. 11

Karaktersystem .................................................................................................................................. 11

Studieinnhold ............................................................................................................................. 12

Studiemodell ....................................................................................................................................... 12

Praksisopplæring ............................................................................................................................... 12

Tverrfaglige perspektiver og temaer ............................................................................................... 13

Arbeid med grunnleggende ferdigheter........................................................................................... 13

Fritaksbestemmelser ......................................................................................................................... 14

Studiekvalitet og studentmedvirkning ....................................................................................... 14


GLU1-7 Drammen




Emneplanene

Praksisopplæring for 1. – 7. trinn ............................................................................................. 16

Pedagogikk og elevkunnskap .................................................................................................... 28

PEL1: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling .................................................. 29

PEL2: Elevens faglige, sosiale og personlige læring og utvikling .................................................. 33

PEL3: Lærerens profesjonelle rolle i skolen som organisasjon .................................................... 37

PEL4: Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode ................................................... 40

Norsk 1 for 1.-7. trinn ................................................................................................................ 43

Matematikk 1 ............................................................................................................................. 48

Religion, livssyn og etikk 1 ........................................................................................................ 54

Norsk 2 for 1.-7. trinn ................................................................................................................ 60

Matematikk 2 for 1.-7.trinn ....................................................................................................... 66


GLU1-7 Drammen




Innledning

Grunnskolelærerutdanning for 1. – 7. trinn (GLU1-7) er en 4-årig profesjonsutdanning som utgjør 240 ECTS/studiepoeng. Utdanningen er et heltidsstudium som omfatter obligatorisk praksisopplæring alle fire studieår.

Programplanen for grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn (GLU 1-7) bygger på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og Nasjonale retningslinjer for grunn-skolelærerutdanningen 1.-7. trinn. Studentene skal gjøre seg kjent med programplanen ved studiestart og ved oppstart av det enkelte semester for å se programplanen i sammenheng med det enkelte fag, praksis og profesjonsstudiets progresjon.

GLU1 gir undervisningskompetanse for grunnskolens 1. – 7. trinn og legger vekt på arbeid med begynneropplæring og kontaktlærerfunksjonen. Studenten skal bli god i fag og god til å undervise, slik at alle barn opplever faglig, sosial og personlig utvikling. Studiet er en integrert lærerutdanning, der de enkelte fagstudier i tillegg til å gi faglige kunnskaper har ansvar for å utvikle studentenes identitet som lærer. For å få et faglig og sosialt godt studium kreves aktiv deltakelse på alle læringsarenaer.

Utdanningen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), skal utdanne klasselæreren og kontaktlæreren, som skal lære alle barn å lese, skrive og regne. Vår grunnskolelærerprofil gir derfor solid profesjonskompetanse med ledelse av læringsprosesser i studieprogrammets fag og med vekt på mangfoldet i grunnskolen.

Læreren skal ivareta det enkelte barns utvikling i de fem grunnleggende ferdigheter - lesing, skriving, muntlig, regning, digital kompetanse - fra nybegynneren 1.-4. trinn til den mer viderekomne på 5.-7- trinn – for læring i skolen og i personlig, faglig og sosial utvikling.

I praksisopplæringen gis konkrete øvingssituasjoner med tett oppfølging primært fra praksislærer og faglærer /profesjonsveileder. Kunnskap om grunnskolens læremidler og ferdigheter i variert læremiddelbruk er sentrale kompetanser i klasserommet. I mange tilfeller knyttes grunnleggende ferdigheter til læremiddelbruk, slik at elevens faglige utvikling kobles til utvikling av grunnleggende ferdigheter.

Studieprogrammet har tydelig progresjon gjennom profesjonsfaget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) og praksis.

Programplanen må sees i sammenheng med planene for det enkelte fag og for praksis.

Utdanning for flerkulturell kompetanse, menneskerettigheter og inkludering

HBVs grunnskolelæerutdanning for 1. – 7. trinn i Drammen legger vekt på å kvalifisere lærere for en flerkulturell skole i et samfunn som preges av mangfold og endring.

Studentene lærer å forstå forskjellige uttrykk for mangfold (f. eks. etnisitet, kjønn, funksjonsevne og sosial bakgrunn) og se dem i politiske, kulturelle, juridiske og strukturelle perspektiver. Studentene skal utvikle evne til å anerkjenne, respektere og gi rom for ulike uttrykk for mangfold i klasserommet og i samfunnet, og evne til å skape et inkluderende læringsmiljø som legger til rette for den enkelte elevs læring og utvikling.

Studentene lærer om menneskerettigheter og spesielt barns rettigheter i profesjonsetisk sammenheng. Gjennom refleksjon, kunnskap og forståelse for mangfold i samfunnet, i utdanning og i individet, skal studenten utvikle ferdigheter og holdninger som kan skape et godt grunnlag for god kommunikasjon med barn og foreldre. Dette innebærer et aktivt og bevisst arbeid for barnets rettigheter i skolen.

I tillegg til at disse perspektivene skal trekkes fram og drøftes som en naturlig del av alle fag i utdanningen, skal studentene delta i obligatoriske seminarer/verksteder som trekker fram ulike sider ved mangfold og inkludering i utdanning.


GLU1-7 Drammen




Disse omfatter:

FL1. Kulturkompetanse, mangfold og identitetsdannelse

FL2. Verdipluralisme og verdiformidling i skolen

FL3. Systematisk og helhetlig arbeid mot mobbing, rasisme, og diskriminering på bakgrunn av elevers etniske, religiøse eller kulturelle tilhørighet

FL4. Konflikter og konflikthåndtering mellom elever

FL5. FNs barnekonvensjon, urbefolkning og minoriteters rettigheter, og skolens forpliktelser

FL6. Mangfold og medborgerskap

Læringsutbytte bachelorgrad (1.syklus)

Læringsutbyttet fra grunnskolelærerutdanningen skal danne fundamentet for lærerens arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling i læreryrket. En nyutdannet lærer fra HBV skal etter endt lærerutdanning dokumentere eget læringsutbytte til en kommende arbeidsgiver – både når det gjelder faglig, sosial og personlig utvikling, og når det gjelder egne ferdigheter for tilrettelegging for den enkelte elevs læring. Den nyutdannede lærerens kjennskap til egne vekstområder og utfordringer vil også være viktig.

Rammeplanforskriften for grunnskolelærerutdanningene spesifiserer hvilket læringsutbytte utdanningen skal gi. Forskriften danner utgangspunkt for følgende læringsutbyttebeskrivelse som er særskilt for GLU for 1.-7. trinn:

En nyutdannet lærer

• har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk, norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i fagene og i lesing, skriving og regning

• har kunnskap om arbeid med grunnleggende ferdigheter i å utrykke seg muntlig og skriftlig, lesing og regning, samt i å bruke digitale verktøy i og på tvers av fag

• kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av disse ferdighetene tilpasset elever på 1.–7. trinn

• har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn

Læringsutbyttet skal ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter rettet mot 1.-7. trinn

KUNNSKAP

Kandidaten har

• kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever i en flerkulturell skole

• kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter og læringsressurser og om sammenhengen mellom innhold, arbeidsmåter og elevenes forutsetninger

• har demokratiforståelse, kunnskap om demokratisk deltakelse og forståelse for betydningen av kritisk refleksjon

• kunnskap om mangfoldet i barns og unges oppvekstmiljøer, om likestilling og om identitetsarbeid

• kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster

• kunnskap om menneskerettigheter og spesielt barns rettigheter i profesjonsetisk sammenheng

• kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

• kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon


GLU1-7 Drammen




• kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet og om skolens formål, verdigrunnlag, lovgrunnlag, gjeldende læreplaner og ulike elevers rettigheter

• kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen

• kunnskap om hvordan egen sosiokulturelle bakgrunn og personlige kommunikasjons- og samspillmønstre innvirker på elevenes utvikling, læring og modningsprosess, og på etablering av læringsmiljøer med plass for alle

FERDIGHETER

Kandidaten

• kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap

• kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer

• kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse

• kan tilpasse opplæringen til ulike elevers behov, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene

• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring

• kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål

• mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

• kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater i læringsarbeidet, og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid

• kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere spesielle behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak

• kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids- og samfunnsliv involveres i opplæringen

• evner å anerkjenne, respektere og gi rom for ulike uttrykk for mangfold i klasserommet og i samfunnet, og på bakgrunn av dette skape et inkluderende læringsmiljø som legger til rette for den enkelte elevs læring og utvikling

• kan arbeide aktivt og bevisst for barnets rettigheter i skolen

GENERELL KOMPETANSE ETTER FULLFØRT STUDIUM

Kandidaten

• kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform

• kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn

• kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk

• kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket

• er bevisst hvordan egen sosiokulturelle bakgrunn og personlige kommunikasjons- og samspillmønstre innvirker på elevenes utvikling, læring og modningsprosess, og på etablering av læringsmiljøet

• innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole

• har forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling

• forstår forskjellige uttrykk for mangfold (f. eks. etnisitet, kjønn, funksjonsevne og sosial bakgrunn) og kan betrakte dem i politiske, kulturelle, juridiske og strukturelle perspektiver


GLU1-7 Drammen




Opptakskrav

Det er krav om generell studiekompetanse for opptak til studiet. I tillegg kommer karakterkrav:

• Minimum 35 skolepoeng (karakterpoeng og eventuelle realfagspoeng)

• Minimum gjennomsnittskarakter 3 i norsk og matematikk Norsk: Gjennomsnitt av hovedmål, sidemål og muntlig, standpunktkarakter og eksamen. Matematikk: Gjennomsnitt av alle matematikkurs som står på vitnemålet, standpunktkarakter og eksamen.

Alle studenter må ved semesterstart første og fjerde studieår legge fram politiattest for å kunne delta i utdanningens praksisopplæring. Attesten må ikke være eldre enn tre måneder ved oppstartsdato. Attesten er kun gyldig i tre år fra og med studiestart, og ny attest må derfor leveres før fjerdeårspraksis.

Godkjent utdanning fra andre læresteder kan innpasses i grunnskolelærerutdanningen etter søknad. Utdanning som skal innpasses må ha klar relevans til pedagogisk arbeid i grunnskolen. Søknad om godkjenning sendes etter at tilbud om studieplass er mottatt. Se avsnitt om fritaksbestemmelser.

Kvalifikasjoner

Ved fullført 4-årig utdanning oppnår studenten tittelen «Grunnskolelærer for 1.-7. trinn» og får da formell undervisningskompetanse for grunnskolens småskole- og mellomtrinn.

Etter fullført bachelorgrad har studenten mulighet til å gå over til en mastergradsutdanning. De forskjellige masterutdanningene har forskjellige opptakskrav med hensyn til fagsammensetning og fagenes omfang i bachelorgraden. Studentens fagvalg de første tre årene vil derfor avgjøre hvilke mastergradutdanninger det blir mulig for vedkommende å få opptak på i fjerde studieår. Det er selvsagt også mulig å ta en mastergradsutdanning etter fullført grunnskolelærerutdanning.

Det kan også bygges videre på lærerutdanningen, som kan være aktuell i ulike yrker og på mange felt i arbeidslivet. Noen grunnskolelærere velger å arbeide med kurs- og opplæringsvirksomhet for voksne, informasjon, personaloppgaver, fagpolitisk arbeid eller innenfor skoleadministrasjon.

Internasjonalisering

Flerkulturelle, globale og internasjonale perspektiver er viktige elementer grunnskolelærerutdanningene i Drammen. Bruk av engelskspråklige forelesninger og engelskspråklig litteratur i ulike emner skal forberede studenten til å se norsk skole i internasjonalt perspektiv, og forberede til utenlandsopphold. Det legges også aktivt til rette for et internasjonalt semester høsten 4. studieår.

Planleggingen for et internasjonalt semester bør begynne senest ett år før planlagt utenlandsopphold. Utenlandsoppholdet bør være relevant i forhold til studentens valg av faglig fordypning eller tematisk fokus. Faglærere og studieleder kan bistå i valg av egnet studiested ut fra studentens faglige mål-settinger. Internasjonal koordinator vil være behjelpelig med veiledning når det gjelder utvekslings-ordninger, stipend, og finansieringsordninger.

Innen enkelte fag og emner i lærerutdanningen kan obligatoriske studieturer til utlandet forekomme. Disse er nærmere beskrevet i emneplaner og semesterplaner.

En av praksisperiodene i 3. eller 4. studieår kan gjennomføres ved internasjonale skoler i Norge eller en grunnskole i utlandet. Praksis i utlandet skal planlegges og godkjennes på forhånd, og skal gjennomføres ved en skole Høgskolen i Buskerud og Vestfold har samarbeidsavtale med, eller ved en skole som er praksisskole for en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet.


GLU1-7 Drammen




Studenter som ønsker å søke om en slik praksisplass må ha bestått tidligere praksisperioder i utdanningen, ha normal studieprogresjon i både fag og praksis, og gjennomsnittskarakter C eller bedre i alle fag.

Læringsutbytte for internasjonal aktivitet i lærerutdanningen:

Studenten

• tenker globalt og inkluderende, og kan drøfte saker og problemstillinger i lys av forskjellige perspektiver

• forstår hvilken betydning lokale beslutninger og handlinger kan ha i internasjonal og global sammenheng

• har forståelse for norsk skole og utdanning i et internasjonalt og komparativt perspektiv

• ser betydningen av internasjonale og globale perspektiver i egen yrkesutøvelse

• har kritisk bevissthet om dimensjoner i egen kulturell identitet

• verdsetter språklig og kulturelt mangfold, og forstår hvordan disse kan utnyttes positivt i utøvelsen av læreryrket

Informasjonskompetanse

Studenten må kjenne til aktuelle informasjonskilder, både elektroniske og trykte, for fagene i egen utdanningsplan og kunne vurdere disse kildene kritisk. Studenten må vite hvilke krav som stilles til siteringer og annen bruk av kildene og kunne oppgi kildeopplysninger korrekt i skriftlige fremstillinger i henhold til de kravene som stilles i utdanningen.

I løpet av de første årene i utdanningen forventes det at studenten, gjennom undervisning, oppgave-skriving og veiledning, tilegner seg kompetanse i å bruke søkestrategier og kilder. Utdanningen samarbeider med høyskolebiblioteket om en progresjonsbasert opplæring i litteratursøk og kildekritikk (se obligatoriske emner i studiemodellen).

Prinsipper for utdanningen

I grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn skal studentene gjennomgå dannelsesprosesser som fører til at de blir faglig og didaktisk kompetente og reflekterte praktikere.

Deltakelse i forskjellige læringsfellesskap og på forskjellige læringsarenaer fremmer den individuelle lærings- og dannelsesprosessen. Studiet forutsetter derfor tilstedeværelse og aktiv deltakelse av den enkelte student. Med tanke på virke i grunnskolen, legger studiet opp til læringsformer basert på stor grad av samarbeid og også noe tverrfaglighet. Kompetanse i arbeid med grunnleggende ferdigheter ivaretas i alle fag.

Gjennom egen deltagelse er studentene ansvarlige for å bidra til et åpent og trygt læringsmiljø som fremmer en analytisk og kritisk reflekterende holdning til teori og praksis.

Skikkethetsvurdering

Grunnskolelærerutdanningen er underlagt skikkethetsvurdering i henhold til Forskrift om skikket-hetsvurdering i høyere utdanning av 30.juni 2006 (www.lovdata.no). I følge forskriftens § 2 skal det foregå løpende skikkethetsvurdering av alle studenter gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Ved begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethets-vurdering.


GLU1-7 Drammen




Ved studiestart informerer studiekoordinator nye studenter om skikkethetsforskrift og høgskolens skikkethetsprosedyrer. Alle studenter plikter å sette seg inn i skikkethetsforskriften.

Språk

Undervisningen i de fleste fag, bortsett fra engelsk, foregår primært på norsk. Det kan likevel forekomme i alle emner at enkelte forelesninger eller større deler av et emne blir gitt på engelsk eller et av de andre skandinaviske språkene.

Alle fag vil ha noe litteratur på engelsk.

For å åpne studiet for studenter og forelesere fra andre land, kan enkelte emner i sin helhet gis med engelsk som undervisningsspråk. Dette vil da fremgå av emneplanen.

Studielitteratur

Litteraturlister i det enkelte emne skal være oppdatert ved undervisningsstart. Konkrete sidetall/kapitler vil bli oppgitt i litteraturlisten. I noen tilfeller fastsettes litteraturen i emnet i samarbeid med studentene.

Litteraturomfanget er omtrent 100 sider per studiepoeng i teoretiske emner, noe varierende med litteraturtype og fagets egenart. For eksempel kan emner med mye skjønnlitteratur ha et litteratur-omfang på mer enn det dobbelte av emner med kun faglitteratur. I tillegg er forelesninger og ekskursjoner å anse som pensum.

Studielitteraturen vil primært være på norsk, både bokmål og nynorsk, men også dansk-, svensk- og engelskspråklig litteratur kan oppgis på litteraturlistene.

Det forutsettes at studenten skaffer til veie og leser studielitteraturen i takt med studieprogresjonen, slik at aktiv deltakelse i undervisning og andre læringsprosesser blir mulig.

Læringsplattform

Grunnskolelærerutdanningen benytter Fronter som læringsplattform og informasjonskanal. Det er den enkelte students plikt å holde seg daglig oppdatert på den informasjon som publiseres i studentens Fronter-rom.

Det forutsettes at studenten har egen bærbar PC som er egnet til studiebruk og daglig Internettilgang.

Krav om deltakelse

Grunnskolelærerutdanningen har ansvaret for å fremme studentens dannelse til yrket og for å foreta løpende skikkethetsvurdering av studenten. Dette forutsetter at studenten er til stede i undervisningen og deltar aktivt i læringsfellesskapet. Det er derfor obligatorisk for alle studenter å delta i all semester-planlagt undervisning/læringsaktivitet. Gyldig fravær er egen og barns sykdom, samt innvilget velferds-permisjon.

Studenten plikter å benytte seg av faglig veiledningstilbud og å møte til andre veiledningssamtaler det innkalles til.

For å få adgang til å fremstille seg til vurdering et semester, må studenten ha deltatt i minst 80 % av semesterplanlagte økter i studiet generelt og i det enkelte fag. Studenten har selv ansvar for å få sin tilstedeværelse registrert og for å holde oversikt over eget fravær. Studenten skal ta kontakt med studieleder, trinnleder og faglærere ved langvarig fravær. For øvrig bør studenten varsle den ansvarlige faglærer også ved kortere fravær.

Ved dokumentert langvarig sykdom eller andre særskilte forhold som vil føre til at tilstedeværelsen synker til under 80 %, kan studenten søke høyskolen skriftlig om å få beholde eksamensretten eller å få endret utdanningsplan. Slike søknader behandles individuelt.


GLU1-7 Drammen




I tillegg til undervisning som har et generelt tilstedeværelseskrav, vil noen økter være merket spesielt som obligatorisk på semesterplanen, dette gjelder også praksis. Slike økter må gjennomføres. Ved dokumentert gyldig fravær på slike økter i et fag, kan studenten søke skriftlig om å få anledning til å «ta igjen» økten ved å gjøre et ekstra arbeidskrav, slik at studieprogresjonen kan opprettholdes.

Studiet har også noen tverrfaglige seminarer som ligger som obligatoriske emner i utdanningsplanen og som fremgår av overordnet semesterplan. Disse kan ikke tas igjen ved ekstra arbeid, men studenten kan ved dokumentert gyldig fravær søke skriftlig om å få anledning til å delta neste studieår. Unntak fra dette er førstehjelpskurs, som må avvikles før høstpraksis første og tredje studieår.

Ved dokumentert gyldig fravær i praksis får studenten mulighet til å fullføre ved å ta igjen tapte dager (se plan for praksis).

Progresjon

Studiemodellen viser hva som er forventet progresjon for kullet. Hvert studieår består av 60 studiepoeng og praksisopplæring. Ved spesielle behov kan en student søke om å få utarbeidet en utdanningsplan som avviker fra studiemodellen, for øvrig skal studenten delta i undervisning og fremstille seg til vurdering til de tider studiemodellen spesifiserer.

Krav ved overgang til nytt studieår

2. studieår Første praksisperiode må være fullført og bestått før studenten kan begynne på sitt andre studieår. Studenten må også ha fulgt undervisning og fremstilt seg til vurdering i PEL1 og undervisningsfagene fra første studieår.

3. studieår Emnene fra første studieår og praksis fra andre studieår må være bestått før studenten kan begynne på sitt tredje studieår. Studenten må også ha fulgt undervisning i og fremstilt seg til vurdering i emnene fra andre studieår.

PEL4 Bacheloroppgaven

Studenten må ha fullført alle emner fra første og andre studieår, samt ha fulgt undervisning i og fremstilt seg til vurdering i PEL 3 og undervisningsfaget høsten tredje studieår for å kunne fremstille seg til vurdering i PEL4.

4. studieår Studenten må ha fullført minst 150 studiepoeng, tredjeårspraksis og ha levert bacheloroppgave til vurdering for å kunne begynne på 4. studieår.

Studenter som uten dokumentert gyldig grunn unnlater å fremstille seg til vurderinger i henhold til utdanningsplanen, må påregne minst ett års permisjon fra studiet for å komme à jour før de kan gå videre med studiet.

Praksisopplæring og fag henger sammen i utdanningen. En spesielt tilrettelagt utdanningsplan med nedsatt fagprogresjon, vil derfor også få innvirkning på når studenten får gå ut i praksisopplæring. Studenter som slutter å følge undervisning i et fag, kan ikke regne med å få følge eller fullføre praksis-opplæringen samme studieår.

Ved ikke bestått praksisperiode må studenten gjøre et nytt forsøk påfølgende år, men kan da ikke gå videre med hverken fagstudier eller nye praksisperioder. Dette innebærer at studenter som ikke består praksis må ta ett års permisjon fra utdanningen for å gjøre et nytt forsøk på å bestå praksisperioden.

En student som tar permisjon, vil få overgang til nytt kull ved gjenopptakelse av studiene og må følge dette kullets program- og emneplaner. Uansett årsak til permisjon, kan HBV ikke garantere at studenten kan følge samme utdanningsplan eller få samme fag ved gjenopptakelse av studiet. Studenten risikerer ved permisjon å få forsinkelser og endringer i utdanningen pga endringer i studiemodell, emnesammen-setning og/eller fagtilbud.


GLU1-7 Drammen




Læringsformer

I løpet av studiet vil studentene opparbeide seg inngående kjennskap til forskjellige læringsformer de kan benytte seg av som lærere i grunnskolen.

Studentene vil gjennom studiet møte varierte læringsformer, fra sterkt lærerstyrte til meget studentaktive, fra selvstudium og individuelle arbeider til læringsfellesskap og gruppearbeider.

Læringsformene vil omfatte bl.a. forelesninger, seminarer, reflekterende dialoger, skriftlige og muntlige gruppearbeid, selvstudium, litteraturstudier, mappearbeider, oppgaveløsning, prosjektoppgaver og fordypningsoppgaver, fremlegg av eget arbeid, praksisopplæring, erfaringsdeling, veiledning og deltakelse i forskningsprosjekt i grunnskolen.

Vurderingsformer

Studentene vil møte varierte vurderingsformer, både som underveisvurdering og sluttvurdering. Vurderingen vil i mindre grad basere seg på individuelle, skriftlige prøver og i stedet legge mer vekt på mappevurdering og gruppearbeider der dokumentasjon, refleksjon og læring står sentralt. Muntlig høring, praktiske prøver og praksisrelaterte vurderingsformer benyttes også.

Studentene skal gjennom studiets vurderingsformer og utarbeidelse av vurderingskriterier bli kjent med aktuelle vurderingsformer og arbeid med vurderingskriterier i grunnskolen. Samarbeid mellom faglærerne og studentene vil gjøre at studentene også får innflytelse på ulike deler av vurderings-ordningene og vurderingskriteriene i de ulike fagene. Det framgår av fagplanene for hvert enkelt fag hvilke konkrete vurderingsformer som benyttes.

Arbeidskrav blir gitt i alle fag. Et emnes arbeidskrav må være levert innen angitt frist og godkjent av faglærer før studenten får adgang til vurdering i emnet. Studentens rett til vurdering i emnet inndras dersom ett eller flere arbeidskrav ikke leveres innen fristen, eller ikke godkjennes.

Grunnskolelærerutdanningen skal fremme studentens evne til refleksjon, danning, egen vekst og læring. Studentene har krav på veiledning i tilknytning til praksis, det enkelte fag og studiet som helhet. Studentene har plikt til å ta i mot veiledning i de situasjoner og det omfang som emneplanene fastsetter.

Utdanningen er forpliktet til å sikre at kandidatene mestrer norsk på en kvalifisert måte i profesjons-sammenheng. Dette gjelder muntlig, samt både bokmål og nynorsk skriftlig. Alle fag vil derfor vektlegge studentens språklige fremstillingsevne ved vurdering i faget.

Karaktersystem

I henhold til eksamensforskriften ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold kan vurdering gis i form av karakteren Bestått/Ikke bestått eller gradert karakter fra A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått.

Karakter Betegnelse Generell beskrivelse av vurderingskriterier

A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.


GLU1-7 Drammen




Studieinnhold

Rammeplanforskriften fastsetter at studenten, i tillegg til PEL (60 stp), normalt skal ha minst fire undervisningsfag hvorav minst ett har et omfang på 60 stp. Det er også mulig å ta et skolerelevant fag på 30 stp i stedet for et undervisningsfag fjerde studieår.

Studiemodell

* I stedet for å fortsette på fjerde studieår, kan studenten etter fullført tredje studieår og bachelorgrad velge å gå over til et mastergradsstudium som vil gi lektorkompetanse. Det første året i mastergraden vil erstatte fjerde studieår i grunnskolelærerutdanningen, forutsatt at 30 stp undervisningsfag og praksisopplæring inngår i mastergraden.

* Overgang til mastergradsstudium

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL, 60 stp) undervises hvert semester de tre første årene. Norsk 1 (30 stp) undervises i begge semestre første året, Matematikk 1 (30 stp) undervises begge semestre andre året og RLE (30 stp) undervises alle semestre de to første årene. I tredje studieår kan studenten i tillegg til PEL velge 30 stp påbygning i norsk (kan ikke ha hatt fritak for nynorsk i Norsk1) eller matematikk. Studenter som ønsker andre fag enn norsk og matematikk tredje studieår, må sannsynligvis overflytte til en annen høyskole.

I fjerde studieår åpner rammeplanen for at studenten kan ta to fag på 30 stp hver, hvorav ett kan være skolerelevant, eller ett undervisningsfag på 60stp. Fagtilbudet i Drammen for fjerde studieår vil være klart senest høsten 2016. Studenter som da ønsker fag som ikke tilbys ved HBV, vil ha mulighet til å overflytte til andre lærerutdanningsinstitusjoner.

Det tilrettelegges også for internasjonal utveksling i fjerde studieår

Praksisopplæring

Læring og danning i grunnskolelærerutdanningen foregår knyttet til både teori og praksis. Praksisfeltet generelt, og praksisopplæringen spesielt, skal være en læringsarena for studentene på lik linje med høyskolens forelesninger.

I løpet av de fire studieårene skal studentene ha veiledet, vurdert og variert praksisopplæring på til sammen 100 dager. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap har partnerskoler i Drammen og nabokommunene Lier og Nedre Eiker. Praksisopplæringen foregår på disse partnerskolene.

1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår*

1. sem høst

2. sem vår 3. sem høst 4. sem

vår 5. sem høst

6. sem vår

7. sem høst

8. sem vår

Praksis 30 dager i småskolen

10 timer leksehjelp

Praksis 30 dager på mellomtrinnet Praksis

20 dager i småskolen

Praksis 20 dager på

mellomtrinnet «Demokratipraksis» Skoleover-

takelse

PEL 1 (15 stp)

Mate-matikk 1 (15 stp)

Matematikk 1 (15 stp)

PEL 2 (15 stp)

PEL 3 (15 stp)

PEL 4 (15 stp)

Bachelor-oppgave Fag IV Fag V

Norsk 1 (15 stp + 15 stp)

RLE (15 stp + 15 stp)

Norsk2 el. Matematikk2 (15 stp + 15 stp)

FL1:Kultur og identitet Førstehjelp

FL2:Verdi-pluralisme

Trafikk-opplæring

FL3:Mobbing Barn i krise

FL4: Konflikt-håndtering

Entreprenør-

skap

FL5:Barne-konvensjonen

Syn&hørsel

Førstehjelp FL6: Demokrati og medborger-skap


GLU1-7 Drammen




Studenten blir utplassert på en ny skole og et nytt årstrinn på småskole- eller mellomtrinnet hvert studieår. Studentene settes sammen i grupper og får én eller flere praksislærere som har kompetanse til å veilede i gruppens studiefag. Gruppesammensetningen skifter også fra år til år. Praksisperiodene består av 30 dager fordelt på høst og vår de to første årene, 20 dager de to siste årene.

I tillegg til 100 dager veiledet praksisopplæring skal studenten i løpet av studiet ha praksis i form av aktiv deltakelse i leksehjelp, en skoleovertakelse og et utviklingsprosjekt i praksis knyttet til demokrati og medborgerskap.

Praksis har egen emneplan som beskriver organisering og læringsutbytte av praksisopplæringen i tråd med nasjonale retningslinjer. Tidspunktene for de forskjellige årskullenes praksisperioder fastsettes for ett år av gangen i samarbeid med partnerskolene, og nedfelles i årsplan for praksis.

Tverrfaglige perspektiver og temaer

Det er flere tverrfaglige perspektiver og temaer som behandles gjennomgående av alle fag i utdan-ningen. Dette gjelder blant annet flerkulturelle og internasjonale perspektiver, tilpasset opplæring, vurdering, grunnleggende ferdigheter som definert i Kunnskapsløftet og bruk av IKT som pedagogisk verktøy.

I tillegg kommer enkelte tverrfaglige temaer som ligger som obligatoriske emner i studentens utdan-ningsplan. Temaene bearbeides gjennom forelesninger, seminarer eller kurs:

• Mangfold og flerkulturalitet – 6 seminarer (se s.3)

• Førstehjelpskurs

• Trafikkopplæring

• Barn i krise

• Entreprenørskap

• Samiske forhold og samiske elevers rettigheter

• Elever med nedsatt syn og hørsel

For å få et emne godkjent, må studenten ha deltatt aktivt i det aktuelle seminaret og gjort de tilhørende arbeidskravene på en måte som tilfredsstiller de kriterier som blir gitt.

Arbeid med grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter omfatter muntlighet, lesing, skriving, regning og å kunne bruke digitale verktøy. Elevene i grunnskolen skal i arbeidet med fagene tilegne seg de grunnleggende ferdighetene, som er forutsetninger for videre utvikling og læring. Elevenes nivå i de fem ferdighetene må stige i takt med økende faglige krav i skoleløpet.

Utdanningen skal gjøre studentene bevisste på de grunnleggende ferdighetenes betydning for læring, og kompetente til å vurdere og å høyne elevenes kompetanse i disse ferdighetene i alle grunnskolefag og på alle trinn fra 1. – 7. Alle fag i utdanningen har ansvar for å ivareta dette.

Arbeid med grunnleggende ferdigheter i studiet skjer i alle fag gjennom alle fire studieår, med størst omfang de to første årene. Arbeidet kan foregå både i tverrfaglige seminarer og i det enkelte fag.

For å bli lærere som er kompetente til å arbeide med de grunnleggende ferdighetene, kreves det at grunnskolelærerstudentene gjennom studiet arbeider aktivt med å høyne sitt eget ferdighetsnivå i lesing, skriving, muntlig fremføring, regning og bruk av digitale verktøy. Alle lærerutdannere er derfor ansvarlige for å gi studenten tydelig tilbakemelding hvis ferdighetsnivået på et område synes for lavt.


GLU1-7 Drammen




Fritaksbestemmelser

Studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående skole kan gis fritak fra prøve i en av målformene i emnet Norsk 1. Søknad om fritak må vedlegges vitnemål fra videregående skole eller eventuell annen dokumentasjon. Et slikt fritak utelukker studenten fra å ta Norsk 2.

Tidligere utdanning som ikke er grunnskolelærerutdanning kan gi grunnlag for fritak for emner eller fag dersom de omfatter fagdidaktikk og praksisopplæring. Søknad om innpasning av tidligere utdanning sendes etter at tilbud om studieplass er mottatt. Fritakssøknader behandles individuelt ut fra disse retningslinjene, kombinert med rammeplanforskriftens krav til utdanningens sammensetning.

Fritak føres på vitnemålet. (Jfr.rammeplanforskriften av 1.3.2010)

Studiekvalitet og studentmedvirkning

Studentene blir vanligvis organisert slik:

Kullet/Trinnet: alle studentene som går samme studieår på studieprogrammet GLU1-7 Praksisgruppe: gruppe på fire studenter fra samme kull som gjennomfører praksis sammen.

Praksisgruppene endres hvert år. Arbeidsgrupper: studentene kan inndeles i større eller mindre arbeidsgrupper for faglig arbeid, disse

kan variere fra fag til fag, eller fra oppgave til oppgave.

Alle studenter er medansvarlige for å utvikle studiekvaliteten ved å bidra aktivt i undervisning, være i dialog med faglærere og studieledelse, samt delta i evaluering av emner, læringsmiljø og praksis-opplæring.

STUDENTREPRESENTANTER

Trinnet velger hvert år to tillitsvalgte til å representere hele kullet overfor fakultetet og i studentrådet, og i tillegg to fagkontakter for hvert fag de har undervisning i. De tillitsvalgte deltar i trinnmøter og fagkontaktene i fagutvalg (se neste side).

TRINNMØTER

1 - 2 ganger i semesteret skal det holdes et trinnmøte der trinnleder, faglærere og studentrepresen-tanter/tillitsvalgte deltar. Studiekoordinator og praksisrådgiver skal inviteres.

Formålet med trinnmøte er å evaluere undervisningen underveis i semesteret og sørge for kontinuitet i planlegging, gjennomføring og videreutvikling av studiet.

Aktuelle arbeidsoppgaver for årstrinnsmøtet er: Generell informasjon, medansvar for samordning, samhold og trivsel på årstrinnet; for- og etterarbeid i forbindelse med praksis og generell studie-evaluering. Studentrepresentantene referatfører trinnmøtene, referatet godkjennes av trinnleder.

Tillitsvalgte kan selvsagt også be om møte med studieleder og/eller trinnleder utenom de fastlagte møtene for å ta opp forhold som berører hele kullet.

FAGUTVALG

Minst én gang i semesteret skal det holdes fagutvalgsmøte der faglærerne i det aktuelle faget møter fagkontaktene for å evaluere undervisningen. Fagutvalgsmøter bør avholdes når omtrent en tredel av semesterets økter i faget er gjennomført, slik at man har et godt grunnlag for evaluering av under-visningen og muligheter til å gjøre endringer for resten av semesteret.

Fagkontaktene referatfører møtene i fagutvalget, referatene godkjennes av fagansvarlig før utsending.


GLU1-7 Drammen




TILLITSVALGTMØTER

Ledelsen ved HUT, normalt representert ved studiekoordinator og instituttleder for programmets vertsinstitutt, holder jevnlig møter med alle studentrådsrepresentantene fra GLU for å drøfte generelle forhold rundt studieprogrammene. Studiekoordinator er ansvarlig for å kalle inn til disse møtene.


GLU1-7 Drammen


Side 16/70 PRAKSIS


G1PRAK100 G1PRAK101 G1PRAK102 G1PRAK103 G1PRAK104

G1PRAK200

G1PRAK201 G1PRAK202 G1PRAK203

Praksisopplæring for 1. – 7. trinn 1. årspraksis - 30 dager i småskolen 2. årspraksis - 30 dager på mellomtrinnet 3. årspraksis - 20 dager i småskolen 4. årspraksis - 20 dager på mellomtrinnet

Annen praksis

10 timer leksehjelp første studieår Skole-/Klasseovertakelse med entreprenørskap 2. år FoU-praksis med vekt på demokratiopplæring

0 Studiepoeng 1. år høst/vår 2. år høst/vår 3. år høst/vår 4. år høst/vår

1. år høst/vår 2. år vår 4. år høst/vår

Praksis i grunnskolelærerutdanningen er en læringsarena på lik linje med undervisning ved høyskolen. I praksis skal studenten få innsikt i alle sider ved yrket og utvikle forståelse for hva en helhetlig lærerrolle innebærer. Studenten skal i praksis inngå i arbeids- og læringsfellesskap som bidrar til profesjons-danning gjennom felles planlegging, erfaringsutveksling, analyse og refleksjon.

100 dager av praksisopplæringen er veiledet. I tillegg kommer andre praksisformer som gir et utvidet læringsutbytte.

Det kreves gyldig politiattest for studenter som skal ha praksis i grunnskolen. En student som har normal progresjon i studiet skal levere politiattest ved semesterstart første og fjerde høstsemester.

VALG AV PRAKSISSKOLE

Studentene må være innstilt på å akseptere praksisplass ved hvilken som helst av høgskolens praksisskoler.

Studenten skal så langt mulig ikke plasseres på en skole hvor han/hun har vært ansatt, har barn, foreldre eller annen nær tilknytning som kan gi problemer i forhold til objektivitet i praksissituasjonen. Det er studentens ansvar å gi høgskolen beskjed om slike forhold ved studieårets begynnelse.

I løpet av de fire veiledete praksisperiodene skal den enkelte student være i praksis på fire forskjellige praksisskoler, veiledes av minst fire forskjellige praksislærere og så langt mulig ha vært på to forskjellige trinn innenfor småskoletrinnet og tilsvarende innenfor mellomtrinnet.

For de andre praksisformene, leksehjelp, skoleovertakelse og FoU-praksis, vil organisering og avtaleinngåelse i større grad være den enkelte students ansvar.


GLU1-7 Drammen


Side 17/70 PRAKSIS


LÆRINGSUTBYTTE Læringsutbyttet i de ulike praksisperiodene må vurderes ut fra at studiet er en progresjonsbasert grunnutdanning. En nyutdannet grunnskolelærer vil ha behov for å videreutvikle sin lærerkompetanse gjennom å praktisere i yrket, samarbeide med kolleger og delta i veiledning av nyutdannede.

1. årspraksis

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om lærerens rolle i en mangfoldig og flerkulturell kontekst

• har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer som er utviklingsstøttende for alle elever

• har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring

• har kunnskap om observasjonsmetoder

FERDIGHET

Studenten

• kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i mangfoldige elevgrupper

• kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæring

• kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter

• kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset småskoletrinnet

• kan med utgangspunkt i relevant teori velge og bruke aktuelle kartleggingsverktøy i opplæringen

• kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering

• kan observere og lede alle elevers læringsarbeid

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle, yrkesetiske og flerkulturelle perspektiver

• kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning

• kan håndtere ulike typer tilbakemeldinger fra veileder

2. årspraksis

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om elevenes utvikling og kulturelle og livssynsmessige bakgrunn som utgangspunkt for læring

• har kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring

• har kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet

• har kunnskap om kommunikasjon, konflikt, samhandling og gruppeprosesser


GLU1-7 Drammen


Side 18/70 PRAKSIS


FERDIGHETER

Studenten

• kan utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse, og kan gjøre dette i samarbeid med elevene

• kan møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring

• kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap

• kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og forståelse av fagkunnskap

• har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse

• har innsikt i egen utvikling som lærer

• kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov

• kan identifisere og reflektere over egne fordommer og samspillmønstre i møte med mangfoldige elevgrupper

3. og 4. årspraksis

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om kvalitetssystemer som verktøy for læring og skoleutvikling

• har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå

• har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen

• har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon

FERDIGHET

Studenten

• kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse

• kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæring

• kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder

• kan planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever

• kan delta i lokalt læreplanarbeid

• kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen

• kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing, trakassering og rasisme, og drøfte måter dette kan håndteres på

• kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø


GLU1-7 Drammen


Side 19/70 PRAKSIS


GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet

• har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse

• har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver

• har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse

• har utviklet innsikt i egne samspillmønstre basert på forståelse av egen kulturell og personlig bakgrunn

• har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører

INNHOLD ALLE PRAKSISPERIODER I alle praksisperioder skal

� hver studentgruppe utarbeide og inngå en gruppekontrakt basert på medlemmenes forventninger og ønsker for gruppearbeidet

� hver enkelt student og praksislærer skal inngå en individuell praksiskontrakt som regulerer gjensidige forventninger basert på studentens ønsker for perioden

� studentgruppen gjøre seg kjent med elevene og klassemiljøet gjennom observasjon før de får ansvaret for undervisningsplanlegging og -gjennomføring

� det være progresjon fra planlegging sammen med praksislærer til mer selvstendig arbeid, både gruppevis og individuelt, fra undervisning for enkeltelever/elevgrupper til undervisning i fulle klasser

� studentene hver uke observere medstudenters, praksislærers og andre læreres undervisning

� reflektere over observasjoner og erfaring i veiledningssamtaler og knytte erfaringene opp mot teori

� studentkullet ha erfaringsdelings- og refleksjonsdager på høyskolen, jfr årsplan for praksis

� studentgruppe og praksislærer være seg bevisst elevmangfoldet i klasserommet og benytte forskjellige former for flerkulturelt perspektiv i veiledningssamtalene

� studentene – sammen med praksislærer, i gruppe og individuelt – utarbeide skriftlige didaktiske planer for undervisning med utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen. Didaktisk relasjonsmodell levers til praksislære i god tid før avtalt veiledning


GLU1-7 Drammen


Side 20/70 PRAKSIS


1. årspraksis G1PRAK101: 30 dager i småskolen

I første studieår er hovedtemaet for praksisopplæringen lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring av fag for 1.-7.trinn. Dette omhandler:

• Utvikling av egen læreridentitet

• Lærerarbeidet i møte med elever på 1.-7. trinn, elevgrupper og klasser

• Læringsledelse i møte med elever; ledelse av, rutiner og regler for læringsarbeidet

• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

• Læringsrettet vurdering

• Aktuelle kartleggingsverktøy

I FØRSTE PRAKSISUKE skal studenten, for å gjøre seg kjent med læreryrket, blant annet

• systematisk observere praksislærer(e) og elevgruppen, og reflektere over observasjonene i dialog med praksisgruppe og praksislærer

• bli kjent med elevgruppen og enkeltelever

• gjøre seg kjent med rutiner og regler for læringsarbeidet ved skolen

• få se forskjellige sider av lærerarbeidet utenfor undervisningsrommet

I RESTEN AV HØSTPRAKSIS skal studenten blant annet

• sette seg inn i skolens planer for perioden (semesteret)

• samarbeide med praksisgruppen og praksislærer om å planlegge praksisopplæringen

• legge vekt på å skape relasjoner til elevene

• observere medstudenter, delta aktivt i veiledning og gi tilbakemeldinger til hverandre

• planlegge undervisning gruppevis og sammen med praksislærer ved bruk av den didaktiske relasjonsmodellen

• reflektere systematisk over erfaringer og teori

• gjennomføre undervisning gruppevis og evaluere undervisningen sammen

I VÅRPRAKSIS skal studenten blant annet

• delta aktivt og vise engasjement i praksisfellesskapet gjennom å gi tilbakemeldinger, bidra i planlegging og forberedelser, bli kjent med lærerkollegiet og reflektere gruppevis over erfaringer, teori, verdier og holdninger.

• systematisk observere medstudenter, praksislærer og andre lærere ved praksisskolen

• planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning: Studenten skal sammen med gruppen utarbeide didaktiske planer for all undervisning. Studenten skal ha ansvar for å tilrettelegge noe læringsarbeid hver dag, gjerne sammen med gruppen og for små elevgrupper. I løpet av vårpraksis skal studenten ha individuelt ansvar for minst én læringsøkt i uken.

• i egen/gruppens undervisning tilrettelegge for elevenes arbeid og progresjon med grunnleggende ferdigheter i alle fag med utgangspunkt i læreplanene

• få erfaring med å vurdere elevarbeid og gi tilbakemeldinger med vekt på elevenes fremtidige læring

• videreutvikle relasjoner til elevene, veilede og vise omsorg

• delta i alle arbeidsoppgaver i og utenfor klasserommet, som rydding, organisering av dagen, inspeksjon, konfliktløsning, m.m.

• diskutere og reflektere over mangfoldet i klasserommet, og over hvordan man kan tilrettelegge undervisning med utgangspunkt i dette

• se, diskutere og få erfaring med ulike kartleggingsverktøy som skolen benytter, med sikte på å få erfaringer til teorigjennomgang andre studieår


GLU1-7 Drammen


Side 21/70 PRAKSIS


2. årspraksis G1PRAK102: 30 dager på mellomtrinnet

Hovedtemaet for praksisopplæringen i andre studieår er eleven i 1.–7. trinn, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Dette omhandler:

• Elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling i 1.–7. trinn

• Inkluderende læringsfellesskap

• Variert og tilpasset opplæring, ulike arbeidsmåter

• Lærerarbeid og læringsledelse i flerkulturelle klasserom og i møte med elever med spesielle behov

I HØSTPRAKSIS skal studenten blant annet

• systematisk observere elever, medstudenter, praksislærer(e) og andre lærere

• gjøre seg kjent med elevgruppen og enkeltelever, være bevisst egen kommunikasjonsmåte i relasjonsbygging med elevene

• sette seg inn i skolens planer for perioden (semesteret) og gjøre seg kjent med rutiner og regler for læringsarbeidet ved skolen

• gjøre seg kjent med læringsarbeidet på mellomtrinnet

• delta aktivt i praksisfellesskapet for å bli kjent med elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling på mellomtrinnet, og vektlegge dette i veiledning og refleksjon

• planlegge og gjennomføre læringsarbeid tilpasset elevmangfoldet i klassen

• bruke lærerplanmålene (LK06) aktivt i undervisningsplanlegging, kunne bryte dem ned i konkrete mål for elevenes læring og ut fra disse vurdere elevenes måloppnåelse

• arbeide med tilrettelegging av elevenes progresjon i grunnleggende ferdigheter i alle fag for å støtte opp under elevenes forståelse av egne læringsprosesser

• gi læringsrettede tilbakemeldinger

I VÅRPRAKSIS skal studenten blant annet

• gjøre seg kjent med skolens arbeid med elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring

• få erfaring med utarbeidelse av en individuell opplæringsplan (IOP)

• sammen med elevene sette mål for og utarbeide vurderingskriterier for læringsarbeidet

• planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning med utgangspunkt i analyse av elevenes læringsstrategier og vurdering av elevenes læringsutbytte

• bruke varierte arbeidsmåter i opplæringen

• bruke forskjellige læringsarenaer i undervisningen, eks. klasserom, grupperom, korridorer, bibliotek, utendørs, idrettshall, muséer, m.m.

• arbeide med å være tydelig klasseleder for alle elever, i både store og små grupper

• sammen med praksislærer og praksisgruppen skal studenten reflektere over egen kommunikasjons- og relasjonskompetansen av egen utvikling som lærer


GLU1-7 Drammen


Side 22/70 PRAKSIS


3. årspraksis G1PRAK103: 20 dager i småskolen

Studentene arbeider i tredje praksisperiode videre med hovedtemaene fra første og andre studieår. Et nytt hovedtema for praksisopplæringen tredje studieår er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Dette omhandler:

• Lærerens rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap

• Skole- og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter

• Samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører

• Kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling

• Samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap

• Overganger mellom trinnene

• Forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og utvikling i skolen

• Lokalt læreplan- og utviklingsarbeid

• observere, bli kjent med skolen, elevene og kollegiet.

• gjøre seg kjent med regler og rutiner for skolen

• gjøre seg kjent med regler og rutiner for trinnet/klassen

• gjøre seg kjent med skolens arbeid med mobbing og konflikthåndtering

• Gjøre seg kjent med skolens rutiner for overgang mellom trinnene og for å sende elever til ungdomstrinnet.

• Planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning

• delta i skolens utviklingstid og sette seg inn i lærerens rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap

• bli kjent med skole- og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter, og hvis mulig, observere under elevrådsmøter, elev- og foreldresamtaler.

• gjøre seg kjent med skolens rutiner for samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører

• bli kjent med skolens kvalitetssystem og hvordan dette brukes som verktøy for læring og skoleutvikling

• gjøre seg kjent med lokalt læreplan- og utviklingsarbeid og legge dette til grunn for egen undervisningsplanlegging.

• bli kjent med skolens samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap

• innhente data til bacheloroppgaven

G1PRAK104: 4. ÅRSPRAKSIS - 20 DAGER PÅ MELLOMTRINNET

I fjerde studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra de foregående studieårene med vekt på å ha større ansvar for planlegging og undervisning over en lengre sammenhengende periode.

Praksisopplæring og veiledning skal i størst mulig grad knyttes til de undervisningsfag studenten studerer dette studieåret, men studenten kan i tillegg observere og undervise i alle sine fag fra de tre første studieårene.


GLU1-7 Drammen


Side 23/70 PRAKSIS


Leksehjelpspraksis G1PRAK201: 10 timer leksehjelp første studieår

Elever på 1.-4. trinn har rett til gratis leksehjelp. Utover dette er leksehjelpsordninger en frivillig, sam-funnsnyttig tjeneste. I tillegg til grunnskoler er det flere private og ideelle organisasjoner som tilbyr leksehjelp for elever i grunnskolen.

Ved deltakelse i leksehjelpsordningen gir studenten et samfunnsnyttig bidrag, samtidig som deltakelsen gir studenten mulighet til å få et utvidet innblikk i hvordan lekser gis og hvordan forskjellige elever er i stand til å mestre forskjellige vanskelighetsgrader og leksemengde. Studenten oppfordres derfor, hvis mulig, til å bidra ved en leksehjelpsordning som ikke hører til en skole, eller i det minste ved en annen skole enn praksisskolen for førsteårspraksis.

Studenten skal i løpet av første studieår aktivt delta minst 10 timer i en leksehjelpsordning for småskole og/eller mellomtrinn. Studenten står selv fritt til å velge hvor og har selv ansvaret for å inngå avtaler og sørge for å gjennomføre leksehjelpspraksis innen vårens eksamensperiode starter.

VURDERING

Studenten leverer skriftlig dokumentasjon på fullført deltakelse til praksisrådgiver i mai første studieår. Aktuelle dager og siste frist for dokumentasjonsinnlevering vil fremgå av vårens semesterplan.

Hvis G2PRAK201 ikke fullføres i sin helhet innen dokumentasjonsfristen første studieår, blir emnet vurdert til «Ikke bestått» og studenten må gjennomføre hele leksehjelpspraksis andre studieår.

Skoleovertakelse G1PRAK202: Skoleovertakelse / trinnovertakelse andre studieår

I andre studieår skal studentkullet ta ansvaret for driften av en skole, eventuelt et trinn i tre-fem sammenhengende dager. Skoleovertakelsen kan finne sted i samarbeid mellom 2.årskullene fra GLU1 og GLU2.

Utnevning av en ledergruppe skjer ved en søknads- og intervjuprosess som er praksisskolens ansvar. Organisering og tilrettelegging av selve overtakelsen skjer i samarbeid mellom studentenes ledergruppe og praksisskolens ledelse.

På høyskolen organiseres forberedelse til og oppsummering av skoleovertakelsen som et tverrfaglig prosjekt. Entreprenørskap skal være tema for deler av overtakelsen for alle studenter.

Detaljert ansvarsfordeling og retningslinjer for skoleovertakelser er beskrevet i «Håndbok for skoleovertakelser». Denne og informasjon om hvert studieårs skoleovertakelse publiseres i egen mappe i Praksisrommet på Fronter.

ARBEIDSKRAV:

Studenten må ha deltatt på seminardagene om entreprenørskap. Arbeid med entreprenørskap under overtakelsen er også arbeidskrav for emnet. Både deltakelse og undervisningsopplegg må være godkjent for at dette emnet skal kunne bestås.

Demokratipraksis G1PRAK203: FOU-praksis med vekt på demokrati

I sitt fjerde studieår skal studentene gjennomføre et utviklingsprosjekt med vekt på demokratiopplæring i grunnskolen. Det er egne arbeidskrav knyttet til emnet som må godkjennes. Emnet vurderes til Bestått/Ikke bestått på bakgrunn av deltakelse og godkjente arbeidskrav.


GLU1-7 Drammen


Side 24/70 PRAKSIS


LÆRINGSAKTIVITETER I praksisopplæringen skal studenten lære ved å delta i alle aktiviteter som ligger i lærerhverdagen og i tillegg aktiviteter som er knyttet til lærerstudentrollen, bl.a.:

• observasjon

• planlegging

• undervisning

• vurdering og evaluering – bl.a. elevvurdering, egenevaluering, evaluering av medstudenter og av praksisperioden

• refleksjon muntlig og skriftlig

• møtedeltakelse – både på praksisskolen og på høyskolen

• veiledning – som veisøker, men også delta i veiledning av medstudenter

• praksisoppgaver gitt i tilknytning til studiefag

• samarbeid med kolleger, foreldre og eksterne interessenter

• utedager og ekskursjoner

• inspeksjon

FORKUNNSKAPSKRAV Praksis er progresjonsbasert, det innebærer at en student ikke kan gå videre til neste praksisperiode uten å ha bestått den foregående:

• 1.årspraksis: Ingen forkunnskapskrav

• 2.årspraksis: Bestått 1.årspraksis



DELTAGELSE All praksis og tilhørende møter og seminarer er obligatoriske. Gyldig fravær er sykdom, barns sykdom eller innvilget velferdspermisjon. Gyldig fravær må dokumenteres med legeerklæring eller liknende. Alt annet fravær er ikke gyldig fravær.

For å få bestått praksis må studenten ha gjennomført det antall dager som studieårets praksis omfatter. Kun gyldig fravær gir rett til å «ta igjen» tapte praksisdager. Ved skoleovertakelser er det ikke mulig å ta igjen tapte dager, ved fravær fra denne typen praksis må studenten ta hele overtakelsen på ny neste studieår.

Fravær som ikke er gyldig (se over) medfører at praksisperioden må vurderes til ikke bestått.

Fravær fra obligatoriske møter i forbindelse med praksis

• Ved fravær fra praksisforberedelser og/eller praksisoppsummering vil studenten måtte levere et skriftlig arbeid etter nærmere retningslinjer fra praksisrådgiver for å få praksis godkjent.

• Dersom studentene har gyldig fravær fra praksisforberedelser, må studenten selv sørge for å innhente informasjon om praksisperioden, og selv oppsøke praksisskolen før praksis begynner.

• Ved ikke gyldig fravær, kan praksis vurderes til ikke bestått.


GLU1-7 Drammen


Side 25/70 PRAKSIS


Fravær i praksisperioden

Fravær meldes umiddelbart av studenten til praksislærer - eller til annen person etter avtale med praksisskolen. Legeattest leveres til praksisskolen med kopi til praksisrådgiver på høgskolen.

Ved gyldig fravær vil studenten få rett til utsatt praksis. Praksisrådgiver legger til rette for ny praksis, fortrinnsvis i neste ordinære praksisperiode.

Ved kortere fravær kan student og praksisskole gjøre avtale om å ta igjen fraværet etter endt praksisperiode. Praksisrådgiver på høgskolen må få beskjed om dette fra praksislærer.

VURDERING All praksis vurderes med karakteren Bestått/Ikke bestått. Ved ikke bestått praksis, må studenten gjennomføre samme praksis på nytt neste studieår. Det andre forsøket må bestås for at studenten skal kunne fortsette profesjonsutdanningen.

Arbeidskrav

• Førstehjelpskurs må være gjennomført før praksisstart 1. og 3. studieår. Studenter som har deltatt på førstehjelpskurs i løpet av de siste seks månedene før praksisstart, kan ved å fremlegge dokumentasjon få fritak for deltakelse på utdanningens førstehjelpskurs.

• Ved hver praksisoppsummering skal studenten i gruppe gjennomføre skriftlig evaluering.

Underveisvurdering og midtveisvurdering

Studenten har krav på løpende formativ vurdering i løpet av praksisperioden. Denne kommer til uttrykk muntlig under veiledning.

Midtveis i perioden skal studenten få midtveisvurdering basert på innholdet i praksiskontrakten, for-ventet generelt læringsutbytte for studiet og forventet læringsutbytte for den aktuelle praksisperioden. Midtveisvurderingen skal gis som en individuell samtale og studenten skal få en skriftlig oppsummering.

I alle praksisperioder skal praksislærere og faglærere være særskilt oppmerksomme på studentens:

• arbeidsinnsats og engasjement

• vilje til læring

• kontakt med barn og unge

• kontakt og samarbeid med praksislærer, medstudenter og høgskolens faglærere

• ansvarsfølelse og selvstendighet

• yrkesetisk holdning

• evne til selvstendighet og overblikk i undervisningen (stigende krav gjennom studietiden)

• evne til å resonnere og begrunne pedagogisk arbeid i spenningsfeltet mellom teori og praksis

• evne til selvrefleksjon og vilje til egenutvikling

Når praksislærer er i tvil om studenten kommer til å klare å bestå praksisperioden, skal studenten snarest få skriftlig varsel om at der er «fare for ikke bestått» ved avsluttende vurdering.


GLU1-7 Drammen


Side 26/70 PRAKSIS


Avsluttende vurdering

Vurdering av veiledet praksis

Praksislærer skriver ved slutten av praksisperioden en sluttvurdering som beskriver studentens oppnådde læringsutbytte i hht praksisplanens forventede utbytte for praksisperioden og studentens praksiskontrakt. Vurderingen uttrykker også studentens skikkethet.

Sluttvurderingen presenteres for studenten i en individuell veiledningssamtale ved praksisperiodens slutt og underskrives av alle deltakende parter. Originalen skannes og sendes høyskolen på mail. Studenten og praksisskolen får en kopi hver.

Et viktig formål med vurderingen er at den skal motivere til videre engasjement og læring, samt sikre kvalitet og progresjon i det videre praksisløpet. Studenten vil derfor ved ny praksisperiode ta utgangspunkt i tidligere vurderinger ved utforming av praksiskontrakt og alltid overlevere kopi av tidligere vurderinger til ny praksislærer.

Praksisperioden sensureres til Bestått/Ikke bestått på bakgrunn av gjennomføring/godkjenning av arbeidskrav og deltakelse knyttet til det enkelte emnet, samt praksislærers sluttvurdering.

VURDERING AV ANDRE PRAKSISFORMER

Andre praksisformer vurderes til Bestått/Ikke bestått på bakgrunn av dokumentert deltakelse og gjennomføring/godkjenning av eventuelle arbeidskrav knyttet til praksisemnet.

Vurderingsuttrykk

Bestått/Ikke bestått

LITTERATUR Litteratur knyttet til praksis vil fremgå av de forskjellige fagenes pensum.

Organisering

De to første årene har hver praksisperiode 30 dagers varighet, fordelt på høst- og vårsemesteret. Tredje studieår og fjerde studieår er praksisperiodene på tjue dager, disse dagene kan fordeles på høst- og vårsemester eller legges sammenhengende.

Skoleovertakelser skal vare fra tre til fem dager. I tillegg kommer obligatoriske planleggingsmøter og forberedelsesdager både på høyskolen og på praksisskolen. Studenten skal individuelt eller i gruppe skrive en reflekterende tekst med innlevering og tilbakemelding fra praksisrådgiver. Skoleovertakelsen vurderes til bestått/ikke bestått.

Det utarbeides hvert år en egen årsplan for praksis hvor omfang og tidsfastsettelse for de forskjellige praksisemnene fremgår.

Praksisperm

Studenten skal gjennom studiet samle alle sine praksisrelaterte dokumenter i en mappe/perm eller digitalt. Dokumenter som skal inn er praksiskontrakter, gruppekontrakter, sluttvurderinger, evt. skriftlige midtveisvurderinger, logger og refleksjonsnotater m.m.

Sluttvurdering skal alltid vises til ny praksislærer, men kan også forlanges fremlagt for faglærere og andre representanter for høgskolen ved behov.


GLU1-7 Drammen


Side 27/70 PRAKSIS


Internasjonal praksis

3. eller 4. årspraksis kan gjennomføres ved en av HBV`s samarbeidende grunnskoler i utlandet. Det kan også søkes om å få praksisplass ved en internasjonal skole i Norge som HBV har praksisavtale med. Studenter som ønsker dette, må søke innen 15. mars året før utveksling og kunne dokumentere normal studieprogresjon med gjennomsnittskarakter C i alle fag.


GLU1-7 Drammen

Gjelder for studieårene 2014 – 2017

Side 28/70 Pedagogikk og elevkunnskap


G1PEL100 Pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng G1PEL101 PEL1: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling 15 stp G1PEL102 PEL2: Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling 15 stp G1PEL103 PEL3: Lærerens profesjonelle rolle i skolen som organisasjon 15 stp G1PEL104 PEL4: Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode 15 stp

Norsk Grunnskolelærerutdanning 1-7 kull 2014

HØST/VÅR 2014-2017

PEL er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen. Faget skal være samlende og utgjøre den lærerfaglige plattformen i grunnskoleutdanningen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen. Faget skal gi et grunnlag for praktisk-pedagogisk virksomhet og være et kulturfag som kopler perspektiv på historie, kultur og politikk med oppdragelse, utdanning og danning. Faget skal synliggjøre de spenninger og den kompleksiteten som finnes i læreryrket. Forankring i forskningsbasert kunnskap og vitenskapelig tenkning er en forutsetning for alle emnene i faget. I GLU1-7 vil tema som vedkommer begynneropplæring stå sentralt.

Grunnskolelærerutdanningen for 1.– 7. trinn ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold legger vekt på å kvalifisere lærere for en flerkulturell skole i et samfunn preget av mangfold og endring. Dette perspektivet gjenspeiles også i fagplanen for pedagogikk og elevkunnskap. Internasjonalisering av samfunns- og arbeids liv forutsetter språk- og kulturkunnskap og internasjonale erfaringer. Lærere må ha forståelse for det flerkulturelle samfunn. Det innebærer oppmerksomhet om kulturelle forskjeller og ferdigheter i å håndtere disse som en positiv ressurs. PEL skal gi kompetanse i arbeid med barn og ungdom i en skole med språklig og kulturelt mangfold slik at studentene har gode forutsetninger for å tilrettelegge skolens pedagogiske virksomhet på dette feltet med et ressursorientert perspektiv på de ulike utfordringene i den felleskulturelle skolen og skape et læringsmiljø som fremmer inkludering og toleranse.

Studentene skal ha kunnskaper om lærende lek og lek som metode i skolen for de minste barna. Her vil faget gi en innføring i leketeori og estetisk- og aktivitetsbasert undervisning med fokus på de minste barnas forutsetninger og grunnleggende læring.

PEL skal gi innsikt i skolens oppgaver, organisasjon, formål og mandat, samt det normative og kunn-skapsmessige grunnlaget for læreres virksomhet. Faget skal bidra til kandidatenes forståelse av de grunnleggende ferdighetene som sentrale elementer i elevenes læring. Faget skal handle om lærerens ferdigheter i å lede klasser og undervisningsforløp slik at alle elever har utbytte av læringsarbeidet. Faget skal gå inn på sentrale spørsmålsstillinger som gjelder undervisningens mål, form og innhold og de konkrete praktiske utfordringene i læreryrket.

Forskningsmetoder relevante for lærere ligger i planene for PEL1, PEL2 og PEL 3 som forberedelse til bacheloroppgavenoppgaven i PEL 4. I PEL 1 er det observasjon og spørreskjema som metode, i PEL2 er det intervju som metode og i PEl 3 dokumentanalyse.

Lærerstudentene skal når de er ferdig utdannete kunne skrive en rapport. Dette øves gjennom hele utdanningen ved å skrive arbeidskrav med økende fram mot bacheloroppgaven.

For å kunne søke litteratur med økende nivå for vitenskapelig kvalitet tilbys ulike kurs i litteratursøk og i referanseprogrammet EndNote. I PEL 1 gjennomføres et kurs i søk i bibsys og på biblioteket. Det gjennomføres også et obligatorisk kurs i EndNote. I PEL 2 skal studentene gjennomføre et kurs i søk i norske tidsskriftsdatabaser. I PEL 3 skal studentene gjennomføre et obligatorisk kurs i søk i engelske databaser og når studentene skriver bacheloroppgaven på PEL 4 skal det fremgå med minst en relevant artikkel på engelsk og norsk at studentene behersker søketeknikk.


GLU1-7 Drammen

Gjelder for studieåret 2014-2015

Side 29/70 PEL 1


G1PEL101

PEL1: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

15 stp

Norsk Grunnskolelærerutdanning for 1. - 7. trinn Kull GLU1-14

HØST 2014

LÆRINGSUTBYTTE

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om klasseledelse og varierte arbeidsmåter og vurderingsformer i skolen

• har kunnskap om didaktisk arbeid, læring og læreprosesser

• har kunnskap om begynneropplæringen for ulike elevgrupper

• har kunnskap om de grunnleggende ferdighetene som basis for læring og hvordan disse kan utvikles

• har kunnskap om bruk av digitale verktøy

• har kunnskap om sammenhenger mellom lærerens ledelse av læringsarbeid, utvikling av et godt læringsmiljø og et inkluderende læringsfellesskap

• har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet og om utfordringer som ligger i realiseringen av intensjonene i dem

• har kunnskap om grunnleggende profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer som regulerer undervisning og læring i skolen

• har kunnskap om systematisk observasjon av elevenes læringsarbeid

• har kritisk bevissthet om hvordan egen kulturelle identitet og personlige bakgrunn spiller inn i undervisning og veiledning av elever

FERDIGHETER

Studenten

• kan planlegge, lede, variere og vurdere ulike typer læringsarbeid

• kan legge til rette for progresjon i elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter

• kan forklare relasjoner mellom faglig innhold, arbeidsmåter og vurdering

• kan legge til rette for læring og vurdering for læring i elevfellesskapet

• kan vurdere ulike læremidler og reflektere over didaktiske muligheter med bruk av IKT

• kan gjennomføre læreplananalyse med vekt på de grunnleggende

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan veilede og gi omsorg til den enkelte elev

• kan gi ulike typer tilbakemeldinger og vurderinger til den enkelte elev

• kan legge til rette for gjensidig ansvar og utholdenhet i læringsarbeidet

• kan forstå sammenhenger mellom relevant forskning og muligheter i pedagogisk praksis

• kan delta i og forstå egen læring med utgangspunkt i kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser

• kan forstå sammenhenger mellom egen væremåte og elevenes væremåte i klasserommet

• har evne til selvrefleksjon og kritisk vurdering av egne læringsprosesser


GLU1-7 Drammen


Side 30/70 PEL 1


INNHOLD Emnet setter søkelyset på læreres arbeid i møte med eleven, elevgruppen og lærestoffet. Hovedfokus er planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet. Betydningen av læreres handlinger for å lede, stimulere, variere, aktivisere og gi læringen retning for alle elever på 1. -7. trinn står sentralt, og er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen.

Arbeid med de grunnleggende ferdighetene i alle fag fra 5. til 10. trinn blir tematisert på tverrfaglige dager (profesjonsdager) gjennom året, slik at undervisningen i alle fag vektlegger den samme ferdigheten i en periode. Det første året er disse dagene i stor grad lærerstyrt.

Flerkulturelle perspektiver på grunnskolen inngår i alle læringsaktiviteter.

LÆRINGSAKTIVITETER Lærerutdanningen har en rekke læringsarenaer, bl.a. undervisning på høyskolen, praksisopplæring, læringsfellesskap av medstudenter, forskende fellesskap i grunnskolen og studier på egenhånd. Alle temaer som læringsutbyttet beskriver, behandles ikke nødvendigvis på alle arenaer, men det legges til rette for at erfaringer fra alle arenaer skal knyttes sammen.

Undervisningen på høyskolen er eksemplarisk i den forstand at vi søker å drive variert undervisning som også kan egne seg i skolen. Dette gir studentene mulighet til å få erfaringer med ulike læringsaktiviteter, og ikke bare lære om ulike læringsaktiviteter. Seminarundervisning og forelesninger vil utgjøre fundamentet for undervisningen, men det vil også være aktuelt med mer verkstedsorienterte arbeidsmåter, ekskursjoner, drama og rollespill. Studentene vil arbeide både gruppevis og individuelt med kunnskapsstoff og utvikling av ferdigheter i faget med veiledning av faglærere og øvingslærere.

Den viktigste ressursen i læringsarbeidet er alltid den enkelte student, derfor er det sentralt å arbeide slik at studentens motivasjon og egenaktivitet stimuleres. Refleksjon over egen praksis er en sentral kilde til økt kompetanse, og det vil legges til rette for arenaer hvor studentene kan bistå hverandre i dette arbeidet.

Vi legger opp til at studentene utover i studiet i samarbeid med faglærere tar et stadig større ansvar for å utvikle arbeidsmåtene i faget.

IKT er et selvsagt verktøy for studenter og lærere og som læremiddel i undervisningen.

DELTAGELSE Det er krav om 80 % tilstedeværelse ved undervisning i emnet (se programplanen). Enkelte økter kan fremgå av semesterplanen som særskilt obligatoriske. Fravær på disse må tas igjen etter avtale med faglærer.

VURDERING

Vurdering gjennom studietiden

Vurdering gjennom studietiden skjer i tilknytning til studentens arbeid med kunnskapsstoff og ferdigheter i faget. Gjennom veiledning og oppfølging av studentens selvstendige arbeid vurderes studentens faglige, pedagogiske og personlige utvikling, i tilknytning til ferdigheter og kompetanseområder i faget. Herunder faller også vurdering av skikkethet.


GLU1-7 Drammen


Side 31/70 PEL 1


Kunnskap om vurdering er et sentralt kompetanseområde for lærere. Studentene tar del i vurderings-arbeidet i faget for å få forståelse og innsikt i ulike aspekter ved vurderingsarbeidet i skolen.

Arbeidskrav

Emnet har følgende arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til avsluttende vurdering :

• Studentene skal gruppevis i løpet av emnet presentere litteraturen fra leseplanen for minst én økt og være opponenter for minst én annen økt. Det oppfordres til kreative presentasjoner.

• Alle studenter skal delta i felles utvikling av vurderingskriterier for praksisrapportene.

• Alle studenter skal delta i pedagogisk verksted for felles utvikling av tiltak for praksisperioden i den perioden PEL utgjør en hoveddel, om mulig i samarbeid med praksislærere. Tiltak gjennomført i praksis skal bearbeides på praksisoppsummeringen (f.eks. gjennom praksisfortellinger, filosofisk samtale, kollegaveiledning, muntlig presentasjon).

• Praksisrapporter leveres både høst og vår (jf. emneplan for praksis). Disse handler om å planlegge, gjennomføre og reflektere systematisk over tiltak i praksis. Rapportene skal være knyttet opp mot relevant pedagogisk teori og utformet etter gitte kriterier. Systematisk observasjon som metode skal være benyttet.

Skriftlige arbeidskrav må være innlevert innen angitt frist og utført i henhold til kriteriene for å kunne godkjennes. Arbeidskrav som gjennomføres i undervisningsøkter forutsetter tilstedeværelse og må tas igjen ved for eksempel individuell presentasjon på senere tidspunkt hvis mulig, eventuelt kompensatorisk skriftlig arbeid.

Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen.

Studentene er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister og datoer for obligatoriske aktiviteter. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist.

Når arbeidskrav som er levert/utført innen fristen ikke blir godkjent, har studenten anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste studieår.




G1PEL101:Individuell muntlig eksamen (15 stp), gradert karakter: A-F

Vurderingsuttrykk

Avsluttende vurdering etter karakterskala A – F.


GLU1-7 Drammen


Side 32/70 PEL 1


LITTERATUR Litteraturliste vil bli presentert ved semesterstart.

Viktige grunnlagsdokumenter og nettadresser:

Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) Oversikt over læreplanverket

http://www.udir.no/Lareplaner/ Generell del av planen

http://www.udir.no/Lareplaner/Generell-del-av-lareplanen/ Prinsipp for opplæringa, inkludert læringsplakaten

http://www.udir.no/Lareplaner/Prinsipp-for-opplaringa/ Fastsatte læreplaner for fagene i grunnskole og videregående skole

http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/ Grunnleggende ferdigheter for grunnskolen:

http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=2

Kunnskapsdepartementet (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa

(opplæringslova). http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html


GLU1-7 Drammen


Side 33/70 PEL 2


G1PEL102

PEL2: Elevens faglige, sosiale og personlige læring og utvikling

15 stp


VÅR 2016

LÆRINGSUTBYTTE

KUNNSKAP

Studenten • har kunnskap om mangfoldet i familieformer og barns og unges oppvekst, utvikling og læring i

ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster

• har kunnskap om variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser

• har kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter skolen står over for når det gjelder elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring

• har kunnskap om elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn

• har kunnskap om teorier om moralsk utvikling og utvikling av kritisk tenkning

• har kunnskap om barn i sorg og krise, overgrep mot barn og andre vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i

• har kunnskap om medias påvirkning av barn og ungdom og om barn og unges aktive deltakelse i ulike mediesamfunn

• har kunnskap om verdier, interesser og normer i ulike ungdomskulturer og den betydning dette har for ungdoms identitet

• har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter støtter opp under elevenes forståelse av egne læringsprosesser og blir viktige redskap i elevenes strategier for læring

• har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale nasjonale og internasjonale reguleringene som gjelder elever og deres rettigheter

• har kunnskap om hvordan lærerens egne erfaringer og forestillinger virker inn på elevenes læring og utvikling, og på utvikling av læringsmiljø

• har kunnskap om kommunikasjon, konflikt, relasjoner og samspill

FERDIGHETER

Studenten • kan formidle og anvende kunnskaper om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske

konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen

• kan bidra til at alle elever får utvikle sine grunnleggende ferdigheter i muntlig, lesing og skriving for å gjøre dem i stand til å møte skolens og samfunnets utfordringer

• kan legge til rette for elevenes læring med utgangspunkt i kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser

• kan analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av ulike vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen

• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene

• kan gjennomføre læringsrettet tilbakemelding

• kan analysere populærkulturelle medieuttrykk og knytte dette opp til barn og unges identitetskonstruksjon

• Kan bidra til at alle elever får utvikle seg sosialt og personlig gjennom skolens aktiviteter

• kan legge til rette for moralsk utvikling og kritisk refleksjon hos elevene


GLU1-7 Drammen


Side 34/70 PEL 2


GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• har forståelse for betydningen av skolens rammefaktorer når det gjelder elevenes læring

• kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling

• har forståelse for betydningen av å framstå som en trygg og støttende voksenperson i møte med elever i krevende livssituasjoner

• har forståelse for betydningen av å utøve sensitivt, klokt og rettferdig pedagogisk lederskap, der alle elevene får god nok oppfølging både faglig, personlig og sosialt

• kan lede dialogprosesser i kulturelt og livssynsmessig mangfoldige og sammensatte elevgrupper

INNHOLD Emnet har den lærende eleven i sentrum. Hovedfokuset er tilrettelegging av læringsprosesser for enkeltelever innenfor et stort elevmangfold der hver enkelt elev med sine unike personlige, sosiale og kulturelle forutsetninger for læring, er en del av skolens fellesskap.

Arbeid med de grunnleggende ferdighetene i alle fag fra 5. til 10. trinn blir tematisert på tverrfaglige dager (profesjonsdager) gjennom året, slik at undervisningen i alle fag vektlegger den samme ferdigheten i en periode. Det andre året er disse dagene i stor grad studentstyrt.

Flerkulturelle perspektiver på grunnskolen inngår i alle læringsaktiviteter, men emnet vektlegger spesielt flerspråklighet som et område i lærerens tilrettelegging av opplæringen.

Eksistensielle og etiske temaer som omhandler møtet med barn som lever i belastende livssituasjoner, sorg og krise, inngår i emnet.

Utfordringene som elevmangfoldet gir for undervisning og læring er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen.

LÆRINGSAKTIVITETER Lærerutdanningen er eksemplarisk i den forstand at vi søker å drive variert undervisning som også kan egne seg i skolen. Dette gir studentene mulighet til å få erfaringer med ulike læringsaktiviteter, og ikke bare lære om ulike læringsaktiviteter. Seminarundervisning og forelesninger vil utgjøre fundamentet for undervisningen, men det vil også være aktuelt med mer verkstedsorienterte arbeidsmåter, ekskursjoner, drama og rollespill. Studentene vil arbeide både gruppevis og individuelt med kunnskapsstoff og utvikling av ferdigheter i faget med veiledning av faglærere og øvingslærere.

Vi legger opp til at studentene utover i studiet i samarbeid med faglærere tar et stadig større ansvar for å utvikle arbeidsmåtene i faget.

DELTAGELSE Det er krav om 80 % tilstedeværelse på undervisning i emnet (se programplanen). Enkelte økter kan fremgå av semesterplanen som særskilt obligatoriske. Fravær på disse må tas igjen etter avtale med faglærer. Studenter som ikke fullfører obligatoriske arbeidskrav (f eks innlevering av oppgaver) eller som ikke tilfredsstiller minimumskrav til deltakelse mister retten til avsluttende vurdering i emnet inntil disse delene er gjennomført.


GLU1-7 Drammen


Side 35/70 PEL 2


VURDERING

Arbeidskrav

Det settes opp arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til avsluttende vurdering i emnet.

• Studentene skal gruppevis i løpet av emnet presentere litteraturen fra leseplanen for minst én økt og være opponenter for minst én annen økt. Det oppfordres til kreative presentasjoner.

• Alle studenter skal delta i felles utvikling av vurderingskriterier for praksisrapportene.

• Alle studenter skal delta i pedagogisk verksted for felles utvikling av tiltak for praksisperioden i den perioden PEL utgjør en hoveddel, om mulig i samarbeid med praksislærere. Tiltak gjennomført i praksis skal bearbeides på praksisoppsummeringen (f.eks. gjennom praksisfortellinger, filosofisk samtale, kollegaveiledning, muntlig presentasjon).

• Alle studentene skal delta i reflekterende dialoger med utgangspunkt i sentrale begreper og temaer i pedagogisk teori og praksis.

• Praksisrapporter leveres både høst og vår (jf. emneplan for praksis). Disse handler om å planlegge, gjennomføre og reflektere systematisk over tiltak i praksis. Rapportene skal være knyttet opp mot relevant pedagogisk teori og utformet etter gitte kriterier. Intervju som metode skal være benyttet.




VURDERING GJENNOM STUDIETIDEN Vurdering gjennom studietiden skjer i tilknytning til studentens arbeid med kunnskapsstoff og ferdigheter i faget. Gjennom veiledning og oppfølging av studentens selvstendige arbeid vurderes studentens faglige, pedagogiske og personlige utvikling, i tilknytning til ferdigheter og kompetanseområder i faget. Herunder faller også vurdering av skikkethet.


G1PEL102: Individuell muntlig eksamen (15 stp)

Studentene forbereder et undervisningsopplegg som de forsvarer og begrunner i pedagogisk teori i den muntlige eksamen. Undervisningsopplegget må leveres inn senest 1 uke før muntlig eksamen.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes gradert karakterskala A – F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått.


GLU1-7 Drammen


Side 36/70 PEL 2



Viktige grunnlagsdokumenter og nettadresser:

Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) Oversikt over læreplanverket

http://www.udir.no/Lareplaner/ Generell del av planen

http://www.udir.no/Lareplaner/Generell-del-av-lareplanen/ Prinsipp for opplæringa, inkludert læringsplakaten

http://www.udir.no/Lareplaner/Prinsipp-for-opplaringa/ Fastsatte læreplaner for fagene i grunnskole og videregående skole

http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/ Grunnleggende ferdigheter for grunnskolen:

http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=2

Kunnskapsdepartementet (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa

(opplæringslova). http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html


GLU1-7 Drammen


Side 37/70 PEL3


G1PEL103

PEL3: Lærerens profesjonelle rolle i skolen som organisasjon

15 stp


HØST 2016

LÆRINGSUTBYTTE

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om skolen som kompleks organisasjon, rammebetingelser og styringsstruktur, om samarbeidet med kommende kolleger i skolen, elever, foresatte og relevante instanser utenfor skolen og betydningen det har for elevenes læring og utvikling

• har kunnskap om sosialt, språklig, kulturelt og religiøst mangfold for å støtte elevenes læring i en inkluderende skole preget av dialog, toleranse og respekt for den enkelte

• har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med elevenes kulturelle og livssynsmessige bakgrunn

• har kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser

• har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres

• har kunnskap om overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn og ungdomstrinn og videregående skole

• har kunnskap om sentrale faser og strategier i skolens historiske utvikling, og om skolens og utdanningens mandat og funksjon til ulike tider i Norge

• har kunnskap om demokrati, dannelse og utvikling av identitet, og betydningen dette har for skolens virksomhet i en internasjonalisert verden

• har kunnskap om skolen som institusjon i samfunnet, og forstår samarbeidsprosesser på ulike nivå for best mulig å legge til rette for elevenes læring

FERDIGHETER

Studenten

• kan ut fra kunnskap om sosiale systemer kritisk analysere samhandlinger i klasser og grupper av elever og fatte beslutninger som stimulerer elevenes læring

• kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg

• kan drøfte og vurdere skolens formål i et flerkulturelt danningsperspektiv

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler

• kan reflektere over didaktiske, fagdidaktiske og skolefaglige spørsmål knyttet til elever med ulik bakgrunn i lys av arbeidet med de grunnleggende ferdigheter

• kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse

• kan nyttiggjøre seg lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læreprosesser

• kan forebygge og håndtere konflikter og mobbing

• kan skape gode flerkulturelle læringsmiljøer gjennom langsiktig og planmessig arbeid

• kan bidra positivt i elevers identitetsutvikling og livsmestring


GLU1-7 Drammen


Side 38/70 PEL3


GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre samarbeidspartnere

• kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold gjennom langsiktig og planmessig arbeid

• har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn

• er bevisst lærerens ansvar overfor barn og unge både som veileder i læringsprosesser, som rollemodell og som barns og unges beskytter

• Har innsikt i hvordan egen kulturelle og sosiale identitet virker inn på ens utforming av lærerrollen, og ens relasjoner til elevene

INNHOLD Emnet bygger på de to første emnene og omhandler endringer i lærer- og elevrollen i et historisk, filosofisk, samfunnsmessig og internasjonalt perspektiv. Emnet har fokus på lærerens egenutvikling og egenlæring, og på det å utvikle en personlig fundert og ansvarlig profesjonell læreridentitet. Hvordan bli en lærer som besitter pedagogisk takt og klokskap? Dette innebærer kunnskap om skolen som organisasjon, profesjonelt utviklingsarbeid og profesjonsetisk bevissthet som grunnlag for læreres samarbeid med kolleger, foresatte og ulike instanser. Dette er også hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen.

LÆRINGSAKTIVITETER Lærerutdanningen er eksemplarisk i den forstand at vi søker å drive variert undervisning som kan egne seg i skolen. Dette gir studentene mulighet til å få erfaringer med ulike læringsaktiviteter, og ikke bare lære om ulike læringsaktiviteter. Seminarundervisning og forelesninger vil utgjøre fundamentet for undervisningen, men det vil også være aktuelt med mer verkstedsorienterte arbeidsmåter, dialog kafeer, ekskursjoner, drama og rollespill. Studentene vil også arbeide både gruppevis og individuelt med kunnskapsstoff og utvikling av ferdigheter i faget med veiledning av faglærere og øvingslærere. Når studentene har kommet til PEL 3, har kunnskap om barn som lærende elever og voksne som legger til rette for undervisning, denne kunnskapen skal trekkes inn også i PEL 3. Dette kan gjøres ved å relatere skolen som organisasjon til begrep, metoder, signalord og programmer som er aktuelle i tiden og som studentene har møtt i praksisperiodene. Slike begrep kan være uteskole, PALS, Olweusprogrammet, lek i læring. Disse skal også i samarbeid med studenter og faglærere være med på å utvikle arbeidsmåtene i de fagene.

Vi legger også opp til at studentene utover i studiet i samarbeid med faglærere tar et større ansvar for å utvikle arbeidsmåtene i faget.

DELTAGELSE Det er krav om 80 % tilstedeværelse på undervisning i emnet (se programplanen). Enkelte økter kan fremgå av semesterplanen som særskilt obligatoriske. Fravær på disse må tas igjen etter avtale med faglærer.


GLU1-7 Drammen


Side 39/70 PEL3


Studenter som ikke fullfører obligatoriske arbeidskrav (f eks innlevering av oppgaver) eller som ikke tilfredsstiller minimumskrav til deltakelse mister retten til avsluttende vurdering i emnet inntil disse delene er gjennomført.

VURDERING



Arbeidskrav

• Dokumentanalyse av utdanningspolitiske dokumenter og andre styringsdokumenter med fokus på temaene i læringsutbyttet. Funnene fra dokumentanalysen skal presenteres for medstudenter. Nærmere informasjon om dokumentanalysen.

• Et individuelt skriftlig krav som opplæring til eksamen gjerne knyttet til demokrati, dannelse og utvikling av identitet.





G1PEL103: Individuell skriftlig eksamen, 5 timer (15 stp)

Vurderingsuttrykk

Det benyttes gradert karakterskala A – F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått.



GLU1-7 Drammen


Side 40/70 PEL4


G1PEL104

PEL4: Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode

15 stp


VÅR 2017

LÆRINGSUTBYTTE

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger i utdanningsforskning

• har innsikt i sentrale spørsmål knyttet til forskningsmetoder med relevans for studier av virksomhet i og omkring skolen

• har kunnskap om sentrale praktiske, faglige og pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet som er utviklet gjennom bacheloroppgaven

• har inngående kunnskap om det emnet som den enkelte har fordypet seg i gjennom bacheloroppgaven

FERDIGHETER

Studenten

• kan kritisk analysere relevant forskning om læringsarbeid og hvilken betydning denne kan ha for undervisningen og for alle elevers læring

• kan planlegge og delta i utviklings- og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse i etterkant

• kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av en egen bacheloroppgave

• har tilegnet seg ferdigheter i akademisk skriving

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan vise et faglig engasjement i viktige spørsmål om skole og opplæring, og på et forskningsmessig grunnlag kunne analysere og formidle et sammensatt fagstoff på en overbevisende måte

• kan selvstendig forholde seg til forskningsetiske problemstillinger

INNHOLD

BACHELOROPPGAVE, VITENSKAPSTEORI OG FORSKNINGSMETODE

Bacheloroppgaven skal være et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid der kandidatene skal formulere og svare på en valgt problemstilling. Oppgaven skal knyttes til praksisopplæringen eller andre sider ved skolens virksomhet. Det innebærer at problemstillingen skal reflektere sentrale praktiske, faglige og/eller pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet. Hensikten med oppgaven er å gi en helhetlig og sammenhengende framstilling og refleksjon om sentrale spørsmål i profesjonsutøvelsen.


GLU1-7 Drammen


Side 41/70 PEL4


LÆRINGSAKTIVITETER Hoveddelen av arbeidet med emnet vil være knyttet til studentenes selvstendige arbeid med bachelor-oppgaven, med regelmessig veiledning fra oppnevnte veiledere, men det vil også være undervisning i vitenskapsteori og forskningsmetode.

Det tilbys ulike arbeidsseminarer der studenten deltar med utgangspunkt i egen problemstilling. Studenten må delta på minimum 2 arbeidsseminarer.

DELTAGELSE Det er krav om 80 % tilstedeværelse på undervisning i emnet (se programplanen). Enkelte økter kan fremgå av semesterplanen som særskilt obligatoriske. Fravær på disse må tas igjen etter avtale med faglærer. Studenter som ikke fullfører obligatoriske arbeidskrav (f eks innlevering av oppgaver) eller som ikke tilfredsstiller minimumskrav til deltakelse mister retten til avsluttende vurdering i emnet inntil disse delene er gjennomført.

Arbeidet med bacheloroppgaven gjøres normalt individuelt eller i grupper på 2 personer. Studentene etablerer selv grupper ut fra egne faglige interesser

VURDERING

Arbeidskrav

Kriterier for bacheloroppgaven leveres ut senest i første del av sjette semester.

• Studentene må levere en skisse av oppgaven som inneholder valg av tema og begrunnelse for dette, forslag til faglitteratur, problemstilling og disposisjon. Dette skal leveres tidligst mulig og senest 1. februar. Skissen skal godkjennes av veileder.

• Dokumentert deltakelse på minst 2 arbeidsseminar.

• Oppgaven presenteres muntlig for medstudenter og lærere.

• Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen.



Vurdering i løpet av studietiden

I løpet av prosessen med utarbeiding av bacheloroppgaven skal studentene presentere sitt arbeid med oppgaven for medstudenter og veiledere i et 10-15 minutters framlegg. Formålet med presentasjonen er å formidle hvordan studenten har arbeidet med oppgaven, og vise sammenheng mellom mål, teorier, metode og forståelse og analyser av eventuelle funn.


GLU1-7 Drammen


Side 42/70 PEL4


Studenten skal:

• presentere sine problemstillinger og erfaringer på en informativ og inspirerende måte i løpet av tilmålt tid

• synliggjøre sin evne til refleksjon over ulike faser i prosessen

Vurdering av presentasjonen skjer av et lærerteam bestående av lærere fra både pedagogikk og fordypningsenheten. Presentasjonen skjer i forkant av innlevering slik at erfaringene fra presentasjonen kan tas hensyn til i den skriftlige bacheloroppgaven.

Framlegget vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Hvis et framlegg ikke blir godkjent, skal studenten få anledning til å prøve på nytt innen 2 uker.

Gjennomført og godkjent presentasjon er en forutsetning for å få den skriftlige bacheloroppgaven endelig vurdert, men presentasjonen er ikke en del av vurderingsgrunnlaget for bacheloroppgaven. Presentasjon skal skje i god tid før innlevering av oppgaven.


G2PEL104: Bacheloroppgave (15 stp), gradert karakter: A-F

Bacheloroppgaven skal leveres til frist angitt i undervisningsplanen.

Den skriftlige bacheloroppgaven blir vurdert av to sensorer, normalt en pedagog og en fra fordypningsenheten.

Merk at det gis bare ett ekstra forsøk på bacheloroppgaven, med levering senest påfølgende semester (jfr. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved HiBV, §5-4 (5).)

LITTERATUR Størstedelen av litteraturen i emnet vil være knyttet opp mot bacheloroppgaven og vil være selvvalgt. Studentene leverer egen litteraturliste etter nærmere angitt frist.

Oppgitt litteratur vil være knyttet til vitenskapsteori og forskningsmetode og vil bli avklart før emnet starter.


GLU1-7 Drammen


Side 43/70 Norsk 1


G1NOR100 G1NOR101 G1NOR102

Norsk 1 for 1.-7. trinn Grunnleggjande språk- og tekstkunnskap Grunnleggjande lese- og skriveopplæring

30 Studiepoeng (15 stp) høst (15 stp) vår

Norsk Grunnskolelærerutdanning 1-7 HØST/VÅR 2014-2015

Norskfaget i GLU 1 – 7 er eit lærarutdanningsfag som består av 60 stp, Norsk 1 (30 stp) og Norsk 2 (30stp). Norsk 1 er obligatorisk i studieprogrammet, medan studenten kan velja Norsk 2 som fordjupingsfag tredje studieåret. Norskfaget i GLU1-7 har nokre gjennomgangstema i heile faget: grunnleggjande ferdigheiter, mangfaldsperspektiv, demokratiperspektiv og praksisnærleik.

LÆRINGSUTBYTTE

G1NOR101 «Grunnleggjande språk- og tekstkunnskap i eit profesjonsperspektiv»

KUNNSKAPAR

Studenten

• har kunnskap om korleis barn utviklar språk og omgrep, munnleg og skriftleg

• har brei kunnskap om språket som system og språket i bruk og noe innsikt i tilhøvet mellom talemålsvariasjon og skriftspråksnormering

• har kunnskap om fleirspråklegheit, fleirspråkleg praksis og om det å lære norsk som eit andrespråk

• har kunnskap om den gjeldande læreplanen for skolens norskfag

• har kunnskap om læring, læreprosessar, arbeidsmåtar, læremiddel og vurderingsformer i norskfaget

FERDIGHEITER

Studenten

• kan observere, planleggje, gjennomføre og vurdere norskundervisning i praksis frå 1. til 7. trinn og grunngi faglege val

• kan bruke ulike vurderingsmåtar i norskfaget

• kan leggje til rette for at elevane kan skrive i ulike sjangrar og medium

• kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse av, respons på og vurdering av skriftlege elevtekstar for å fremje læring, også for elevar som ikkje har norsk som morsmål

• kan formidle norskfaglege innsikter og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper

• kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering og bidra til å utvikle lokale læreplanar

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing

• kan nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon

• kan arbeide sjølvstendig, og saman med andre, med elevars læring og utvikling i faget og på tvers av fag

• viser innsikt i korleis dei grunnleggjande aktivitetane lese, skrive, lytte og tale er viktige reiskapar for opplevingar og sjølvinnsikt, reiskapar for læring og for aktiv deltaking i samfunnet


GLU1-7 Drammen


Side 44/70 Norsk 1


G1NOR102 «Grunnleggjande lese- og skriveopplæring»

KUNNSKAPAR

Studenten

• har kunnskap om lese- og skriveteoriar og om ulike teoriar innan lese- og skriveopplæring, med særleg vekt på begynnaropplæringa

• har kunnskap om lese- og skrivestrategiar og om dei ulike funksjonane lesing og skriving kan ha for elevars utvikling og læring, med særleg vekt på begynnaropplæringa

• har kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og samansette tekstar; fiksjonstekstar og sakprosatekstar i ulike sjangrar og medium

• kjenner til sentrale og relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske omgrep og perspektiv

• har gode kunnskapar om barnelitteratur i ulike sjangrar og god forståing for korleis denne litteraturen har utvikla seg over tid.

• har kunnskap om litteratur frå nyare tid som rettar seg mot ungdom og vaksne lesarar

• har kunnskapar om ulike typar tekstar, spesielt samansette tekstar som lærebøker og andre læringsressursar og språket i ulike fag, slik at elevane kan lære å utnytte lesing, logisk resonnement og problemløysing som reiskap for læring

FERDIGHEITER

Studenten

• kan vurdere og bruke ulike undervisningsmetodar i lese- og skriveopplæringa og skriftforming frå 1. til 7. trinn, både for elevar med norsk som førstespråk og andrespråk, og for elevar som skriv på bokmål og elevar som skriv på nynorsk

• kan bruke ulike vurderingsmåtar i norskfaget

• kan kartleggje lese- og skriveferdigheiter, setje i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring og oppdage lese- og skrivevanskar

• kan leggje til rette for og stimulere elevar til variert munnleg bruk av språket

• kan nytte retoriske kunnskapar i arbeid med munnlege og skriftlege tekstar

• kan leggje til rette for at elevar les ulike typar tekstar i tradisjonelle og moderne medium, utviklar leselyst og gode lesestrategiar og blir stimulerte til vidare lesing

• kan reflektere over tekstars kvalitet og bruksområde

• kan leggje til rette for, gjennomføre og vurdere samtaler om litteratur tilpassa elevens alder, kjønn, kunnskapar og kulturelle bakgrunn

• kan analysere og tolke ulike typar tekstar og formidle litteratur på varierte måtar

• kan leggje til rette for møte med tekstar på dansk og svensk, både munnlege og skriftlege, og samiske og utanlandske tekstar i omsetjing

• kan vurdere ulike typar norskfaglege læremiddel ut frå ulike kriterium og med tanke på læringsutbyttet til elevane

• kan ta i bruk ulike digitale verktøy i norskopplæringa og skape og vurdere digitale, samansette tekstar

• kan stimulere den estetiske sansen til elevane

• kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet i norskfaget i praksis


GLU1-7 Drammen


Side 45/70 Norsk 1


GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• er sikker munnleg språkbrukar og stø i skriftleg bokmål og nynorsk

• kan leggje til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevane og oppmode dei til aktiv deltaking i det offentlege liv

• kan diskutere undervisning og læring, norskfaget og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiv

• kan vurdere eigen og andres praksis i norskfaget med referanse til teori og forsking

INNHOLD Norsk 1 består av to emne (15 + 15 stp) og inneheld desse delemna:

G1NOR101

• Norsk grammatikk og tekstlingvistikk i eit komparativt og didaktisk perspektiv

• Analyse og vurdering av elevtekstar og pedagogiske tekstar, også samansette tekstar

• Norskplanen i Kunnskapsløftet (Læreplan i norsk og planen «Grunnleggjande norsk for språklege minoritetar»)

• Vurdering og kartlegging

• Skrivepedagogikk

G1NOR102

• Lese- og skriveopplæring (1- 7. trinn) med vekt på begynnaropplæringa

• Grunnleggjande tekst- og sjangerteori

• Barne- og ungdomslitteratur

• Litteraturteori og litteraturdidaktikk

• Samtale og retorikk i teori og praksis

LÆRINGSAKTIVITETAR Arbeidet med faget vil veksle mellom forelesingar, seminar, kollokviearbeid, skriftlege øvingar, obligatoriske munnlege framføringar og rettleiing knytte til obligatoriske arbeid.

Læringsutbyttet i faget skal dokumenterast i ei digital arbeidsmappe. Studentane skal meistre både nynorsk og bokmål, med same krav til begge målformer. Det inneber at studentane må produsere om lag like mye tekst på kvar målform. Studentar som ikkje oppfyller kravet om lik fordeling mellom målformene, kan ikkje rekne med å få arbeidsmappa godkjent. Sjå meir om dette i Programplan 1-7.

Tekstlesing og tekstproduksjon er sentralt i studiet. Her skal studenten få varierte lese- og skriveerfaringar og -opplevingar. Dei skal få trening i å analysere og vurdere ulike typar skjønnlitteratur og sakprosa, gi og ta i mot rettleiing i ein skriveprosess, legge til rette for gode skrivesituasjonar, bruke skriving i eigen læreprosess og i utforskande arbeid med faget. Studentane skal skrive både individuelle tekstar og gruppetekstar. Tekstproduksjon skjer gjennom bruk av digitale verktøy, og publisering kan skje både i lukka og opne rom på Internett.


GLU1-7 Drammen


Side 46/70 Norsk 1


FORKUNNSKAPSKRAV

Kravet til opptak i studiet er generell studiekompetanse og minimum 35 skulepoeng og karakteren 3 i norsk. Det er forventa at studentane har god kompetanse i grunnleggjande litteratur- og sjangerteori og grammatikk. Det er og forventa at studentane meistrar både bokmål og nynorsk.

DELTAKING For at studentane skal kunne gå opp til eksamen i dei to emna, må dei ha ei godkjent arbeidsmappe. Arbeidsmappa består av ulike skriftlege og munnlege arbeid. Omfanget av arbeidsmappa blir fastsett i semesterplanen, men alle studentane skal ha gjennomført eitt obligatorisk munnleg framlegg pr emne. I emne 1 vil framlegget vere i gruppe, i emne 2 vil det vere individuelt. For at studentane skal kunne gå opp til eksamen, må praksisoppgåvene til kvart emne vere godkjent. Praksioppgåva i emne 2 må vere godkjent av praksislærar og faglærar i samarbeid. Praksisoppgåva kan vere eit samarbeid mellom PEL og norsk.

Studenten må delta i minst 80 % av undervisninga for å kunne gå opp til eksamen, sjå programplanen for utdanninga.

VURDERING For at studentane skal få framstille seg til avsluttande vurdering, må alle arbeidskrava knytta til vurderingseininga eller vurderingskombinasjonen vere godkjent.

Arbeidskrav

G1NOR101 HAUST:

• Arbeidsmappe Studenten må ha ei godkjent arbeidsmappe. Arbeidsmappa består av ulike skriftlege og munnlege arbeid. Omfanget av arbeidsmappa blir fastsett i semesterplanen.

• Munnleg framlegg Alle studentane skal ha gjennomført eitt obligatorisk munnleg framlegg i gruppe.

G1NOR102 VÅR:

• Arbeidsmappe Studenten må ha ei godkjent arbeidsmappe. Arbeidsmappa består av ulike skriftlege og munnlege arbeid. Omfanget av arbeidsmappa blir fastsett i semesterplanen.

• Munnleg framlegg, individuelt.

• Arbeidsoppgåve som vert godkjent i praksis I praksisopplæringa i vårsemesteret skal ei økt med undervisning verte planlagt, gjennomført, evaluert og reflektert over. Undervisningsopplegget skal verte gjennomført med praksislærar og faglærar til stades, og praksislærar og faglærar skal i fellesskap godkjenne opplegget.

Avsluttande vurdering

Norsk 1 er eit fag på 30 studiepoeng, sett saman av to delemne på 15 studiepoeng kvar. Båe delemne må vere bestått for at faget skal vere bestått og kunne nyttast som del av grunnskolelærarutdanninga. Det vert gitt ein samla karakter i faget når båe delemne er bestått.


GLU1-7 Drammen


Side 47/70 Norsk 1


G1NOR101 Skriftleg eksamen, 15 stp, Bestått/Ikkje bestått

Ved slutten av det første semesteret, skal studentane ha ein 6 timars skriftleg skoleeksamen i grunnleggjande grammatikk- og tekstkunnskap. Eksamenen blir vurdert som bestått/ikkje bestått. For å få karakteren «bestått» må kandidaten få karakteren D eller betre.

G1NOR102 Vurderingskombinasjon, 15 stp, A-F

Vurderingskombinasjonen er sett saman av to vurderingseiningar, ei presentasjonsmappe som tel 60% av karakteren, og ein munnleg eksamen som tel 40%. Studiepoeng og ein samla karakter for kombinasjonen gis når båe vurderingseiningar er bestått.

• Presentasjonsmappe, 60% Ved slutten av det andre semesteret skal studenten levere presentasjonsmappe med ein metatekst og eit utval arbeidskrav frå tema som er gjennomgått både haust og vår. Studentane får kriterium for presentasjonsmappa omlag ei veke før innleveringsfrist. Presentasjonsmappa blir vurdert med gradert karakter, A-F.

• Munnleg eksamen, 40% Studenten skal også ha ein munnleg eksamen med faglærar og intern eller ekstern sensor. Munnleg eksamen vil ta utgangspunkt i presentasjonsmappa og i tema frå heile året. Dei første 8 – 10 minutta skal studenten presentere svar på ei problemstilling med utgangspunkt i eitt av produkta frå presentasjonsmappa. Resten av tida får studenten spørsmål frå faglærar og evt sensor. Spørsmåla kan ta utgangspunkt i arbeida i mappa og i tema frå heile året elles. Munnleg eksamen blir vurdert med gradert karakter, A-F.

Hjelpemiddel til eksamen

Skriftlig: Nynorsk ordbok og læreplan for norskfaget i LK06

Munnleg: Til den første delen av eksamenen, der studenten skal presentere eit produkt frå arbeids-mappa, kan studenten ha med ein powerpoint-presentasjon eller eit tilsvarande hjelpemiddel. Til båe delar av eksamenen kan studenten ha med seg sjølvvalde primærtekstar.

Vurderingsuttrykk

Det vert gitt bokstavkarakter på en skala fra A-F, hvor A er beste karakter og E er lågaste ståkarakter.

LITTERATUR Emne 1: Ca 900 sider obligatorisk litteratur. I tillegg kjem eit utval primærtekstar til analyse).

Emne 2: Ca 800 sider obligatorisk litteratur og ca 100 sider sjølvvalt (som skal knytast til studenten sitt framlegg på munnleg eksamen). I tillegg kjem eit utval primærtekstar til analyse (ca. 15 verk).

Litteraturlister vil bli presentert ved semesterstart.


GLU1-7 Drammen

Gjelder for studieårene 2014-2016

Side 48/70 Matematikk 1


G1MAT100 G1MAT101 G1MAT102

Matematikk 1 for 1.-7. trinn Muntlig eksamen Skriftlig eksamen

30 Studiepoeng (15 stp) (15 stp)

Norsk Grunnskolelærerutdanning 1-7 Kull 2014

VÅR/HØST 2015

INNLEDNING Matematikklærere skal legge til rette for helhetlig matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan. Dette krever ulike typer kompetanse. For eksempel skal lærerne kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver, og kunne evaluere og velge materiell til bruk i matematikkundervisningen. De må kunne se på matematikk som en skapende prosess og kunne stimulere elevene til å bruke sine kreative evner.

Gjennom matematikkfaget for trinn 1-7 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. Dette innebærer at de må ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Videre kreves matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Slik kunnskap omfatter, i tillegg til selv å kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, også å kunne analysere slike som foreslås av andre med tanke på å vurdere deres holdbarhet og eventuelle potensial.

Undervisningskunnskap innebærer også å ha didaktisk kompetanse som gjør at studentene kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulik kulturell og sosial bakgrunn på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever.

Emnet omfatter matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer som er viktige for alle som skal undervise i matematikk på trinnene 1-7. Dette innebærer arbeid med alle aspekter ved tall og tallbehandling; det grunnleggende tallbegrepet hos små barn, utvikling av tallbehandling fra et uformelt nivå til å bli mer systematisk, og posisjonssystemets betydning i den forbindelse. Arbeid med algoritmer knyttes til kunnskap om additive og multiplikative strukturer. Videre arbeides det med utvikling av tallfølelse gjennom eksperimentering og generalisering med tall, og hvordan dette leder til algebraisk tenking. Det arbeides med utvidelsen av tallmengdene, særlig vil aspekter ved brøk og desimaltall behandles grundig. Sentralt i emnet er også arbeid med begrepsutvikling i geometri og måling, herunder spesielt arbeid med å utvikle god forståelse for begrepene lengde, areal og volum.

LÆRINGSUTBYTTE

KUNNSKAPER

Studenten

• har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet, særlig tallforståelse og regning, geometri og måling, overgangen fra aritmetikk til algebra, med et spesielt fokus på begynneropplæringen

• har kunnskap i algebra, geometri, funksjoner, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning og kan knytte denne kunnskapen til lærestoffet på barnetrinnet

• har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk

• har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning


GLU1-7 Drammen




• har kunnskap om den betydningen semiotiske representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer

• har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag

• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget

• har kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og på ungdomstrinnet og om overgangene barnehage/skole og barnetrinn/ungdomstrinn

• har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn

• har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk

• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer

FERDIGHETER

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever i trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis

• har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene

• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis

• kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov

• kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap

• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring

• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling

• har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig

• har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn

INNHOLD Læreryrket krever matematikkunnskap som går ut over det å kunne det samme som elevene skal lære. Læreren må blant annet kunne finne gode eksempler, oppgaver og aktiviteter, ha et egnet ordforråd, kjenne forklaringer som er forståelige for barn og kunne vurdere barns matematikkforståelse. Mye av arbeidet med kurset vil gå med til å utvikle slik undervisningskunnskap knyttet til de ulike temaene i skolematematikken:


GLU1-7 Drammen




G1MAT101:

TALL OG ALGEBRA:

Regning i historiske tallsystemer og i andre tallsystemer samt andre kulturers måte å uttrykke tall og tallregning på. Utvikling av tallbegrepet med ulike representasjonsformer for tall og overgangen mellom disse formene med fokus på begynneropplæringen. Oppbygging av posisjonssystemet. Utvidelser av tallmengder fra naturlige tall til de reelle tallene. De fire regneartene med fokus på additive og multiplikative strukturer. Hoderegning – ulike strategier. Overgang aritmetikk – algebra: eksperimentering og generalisering av figurtall og andre tallmønster. Bruk av regneark: lage enkle formler og bruke ferdiglagde formler. Enkel tallære: partall, oddetall, primtall, faktorisering.

FUNKSJONSLÆRE:

Funksjonsbegrepet. Lineære funksjoner, proporsjonalitet og omvendt proporsjonalitet. Funksjoner knyttet til praktiske situasjoner.

G1MAT102:

GEOMETRI OG MÅLING:

Egenskaper ved to – og tredimensjonale figurer. Enheter og sammenheng mellom enheter. Avbildninger og symmetri med passer og geometriprogram. Perspektivtegning med passer/linjal og geometriprogram. Areal – og volumbegrep; utlede arealformler. Beregning av sider og vinkler i mangekanter ved Pythagoras’ setning og formlikhet.

BEVIS OG ARGUMENTASJON:

Hensikten med bevis. Bevis av generelle påstander. Intuitive bevis. Visuelle bevis, Algebraiske og formelle bevis. Generiske bevis. Implikasjoner. Bevis av at noe er umulig. Bevisdidaktikk. Bevis i geometri.

STATISTIKK:

Ulike diagrammer: blant annet søyle, stolpe, linje og sektor. Sentralmål: utregning av gjennomsnitt, typetall og median i klassedelt og ikke- klassedelt materiale. Spredningsmål: variasjonsbredde og betydning av standardavvik.

SANNSYNLIGHET:

Kombinatorikk og sannsynlighetsregning. Teoretisk og empirisk sannsynlighet. Subjektiv sannsynlighet. Tilfeldige forsøk. Simulering. Store talls lov. Sannsynlighetsmodeller. Erfaring, språk og læring knyttet til sannsynlighet. Sammensatte forsøk. Mengder og sannsynlighet. Betinget sannsynlighet. Rekkefølger. Ordnende og uordnede utvalg med og uten tilbakelegging. Binomisk og hypergeometrisk fordeling.enkel sannsynlighetsregning knyttet til spill og lotteri.

Gjennom arbeidet med alle temaene skal studentene lære om og erfare ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet trinn 1 – 7.

Selv om det faglige nivået i statistikk, sannsynlighetsregning, kombinatorikk og funksjonslære ligger over nivået studentene skal arbeide på, skal de se betydningen av disse emnene i barnetrinnets stoffutvalg.

Til alle de faglige emnene skal det knyttes fagdidaktikk. Det betyr blant annet at emnene tilknyttes barneskolens matematikk, at studentene oppdager elevenes tenkemåter og feilmønstre, at studentene får erfaring med kartleggingsmateriell, hjelpemidler, konkretiseringsmateriell.


GLU1-7 Drammen




Didaktiske emner inkluderer, men er ikke begrenset til, følgende:

G1MAT101:

DIGITALE VERKTØY/IKT Bruk av Excel (eller tilsvarende) med vekt på variable, Notebook (Smartboard), en viss introduksjon til Geogebra.

GJELDENDE LÆREPLAN

Læreplanhistorie. Gjeldende læreplan og rammeverk med vekt på trinnene 1-7. Prinsipper for matematikkopplæringen. Grunnleggende ferdigheter. Å kunne regne i andre fag.

Matematikklærerens kompetanse

Ulike aspekter ved matematisk kompetanse. Matematikklærerens kompetanse.

DIDAKTISK KOMPETANSE

Diagnostisk undervisning med eksempler fra 1.-7. trinn. Kartleggingsprøver. Vurdering i matematikk. Læringsteorier. Utforming av undervisningsopplegg. Tilpasset opplæring i matematikk. Undersøkelsesbasert læring. Matematikkvansker. Lesing og skriving i matematikk. Overgang fra barnehage til skole og fra barneskole til ungdomsskole med fokus på tall og algebra.

SPRÅK, REPRESENTASJON OG KOMMUNIKASJON

Semiotikk. Læring av tegn og begreper. Representasjoner. Visualisering og konkretisering. Det flerkulturelle aspektet.

G1MAT102:

DIGITALE VERKTØY/IKT

Bruk av Excel (eller tilsvarende) med vekt på variable og statistikk, Notebook (Smartboard), Geogebra.

GJELDENDE LÆREPLAN

Læreplanhistorie. Gjeldende læreplan og rammeverk med vekt på trinnene 1-7. Prinsipper for matematikkopplæringen. Grunnleggende ferdigheter. Å kunne regne i andre fag.

MATEMATIKKLÆRERENS KOMPETANSE

Ulike aspekter ved matematisk kompetanse. Matematikklærerens kompetanse.

DIDAKTISK KOMPETANSE

Vurdering i matematikk. Lesing og skriving i matematikk. Læringsteorier. Utforming av undervisningsopplegg. Tilpasset opplæring i matematikk. Problemløsning. Problembasert læring. Læringsarenaer. Matematikkvansker. Overgang fra barnehage til skole og fra barneskole til ungdomsskole med fokus på tall og algebra.

SPRÅK, REPRESENTASJON OG KOMMUNIKASJON Semiotikk. Læring av tegn og begreper. Representasjoner. Visualisering og konkretisering. Det flerkulturelle aspektet.


GLU1-7 Drammen




LÆRINGSAKTIVITETER Studentene skal møte varierte arbeidsformer: forelesninger, oppgaveregning med ulike typer oppgaver, diskusjoner, arbeid med konkreter og utforskende arbeidsmåter. IKT skal inngå som en sentral del av matematikkstudiet og brukes som et redskap for læring og veiledning.

Studenten skal tilegne seg kunnskap, ferdigheter og kompetanse gjennom følgende aktiviteter:

• Lesing av litteratur • Arbeid meg øvingsoppgaver • Praksis • Deltagelse i forelesninger • Evaluering av medstudenter

Studentene skal lære å formulere, analysere og vurdere faglige og metodiske problemstillinger gjennom

• framlegg av aktuelle tema knyttet til matematikk i skole og samfunn • oppgaver i forbindelse med praksisperiodene • fagdidaktiske oppgaver

DELTAGELSE Studenten må delta i minst 80 % av undervisningen for å kunne fremstille seg til vurdering i emnet (jfr. programplan for utdanningen).

VURDERING

Vurdering gjennom studietiden - arbeidskrav

I løpet av semesteret vil det bli kunngjort et antall oppgaver som studenten må levere innen angitt frist og få godkjent. Disse vil deles inn i to arbeidskrav i hvert semester. Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne fremstille seg til eksamen. Deler av det ene arbeidskravet i 1.semester vil være en prøve i grunnleggende matematikkferdigheter under tilsyn hvor det kreves om lag 80% skåre for å bestå.

Både oppgaver, artikkelomtaler, fremføringer og obligatorisk tilstedeværelse, kan samles i arbeidskravene som kan danne grunnlag for eksamen. Arbeidskravene må tas vare på til senere semester ettersom arbeidskrav fra 1.semester kan danne grunnlag også for eksamensoppgaver i slutten av 2.semester.





GLU1-7 Drammen





1. semester G1MAT101 Vurderingskombinasjon, (15 sp), gradert karakter: A-F, (50 %)

Det er to vurderingsenheter i kombinasjon som begge må bestås for at emnet skal være bestått og gi karakter og studiepoenguttelling:

Presentasjonsmappe som teller 40 % av karakteren i G1MAT101, karakter A-F

Mot slutten av andre semester skal hver student lage en presentasjonsmappe som inneholder et nærmere spesifisert utvalg av oppgaver som studenten har arbeidet med i løpet av semesteret. Faglærer gir informasjon om hva presentasjonsmappen skal inneholde kort tid før fastsatt leveringsfrist for presentasjonsmappen.

Muntlig eksamen som teller 60 % av karakteren i G1MAT101, karakter A-F

Kandidanten presenterer et oppgitt arbeid fra presentasjonsmappen. Alle deler av pensum og alle arbeidene i mappen kan bli gjenstand for spørsmål fra eksaminator og sensor. Når alle vurderingsenheter er bestått, inngår de i en samlet karakter i Matematikk 1.

Godkjente arbeidskrav fra begge semestre må medbringes til muntlig eksamen.

2. semester G1MAT102 Skriftlig eksamen, 5 timer, (15 sp), gradert karakter: A-F, (50 %)

I den skriftlige eksamenen kan studentene også prøves i pensum fra G1MAT101.

Hjelpemidler til eksamen

Standard. (Skrivesaker. Ikke kalkulator.)



GLU1-7 Drammen


Side 54/70 RLE 1


G1RLE100 G1RLE101 G1RLE102

Religion, livssyn og etikk 1 Religioner og livssyn - muntlig eksamen Religioner og livssyn, filosofi og etikk – presentasjonsmappe


Norsk

Grunnskolelærerutdanning 1-7 kull 2014

HØST/VÅR 2015-2016

FAGPROFIL De overordnede mål for lærerutdanningen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Drammen er at studiene skal styrke studentenes interkulturelle kompetanse. Utdanning for et samfunn og en skole preget av ulike verdisyn, og kulturelt og religiøst mangfold er underliggende i alle RLE-fagets delemner. Utvikling av profesjonalitet i møte med verdimangfold, religiøst mangfold og kulturelt mangfold i klasserommet er derfor sentralt i RLE-faget. Barnets perspektiver og utvikling, medvirkning og rettigheter står sentralt.

Faget har både et dannende og et RLE-faglig sikte. Studiet skal bidra til utvikling av evne til selv-refleksjon, åpenhet og profesjonalitet i lærerens møte og samarbeid med alle elever og foreldre, og kolleger. Det skal også legge faglig grunnlag for god og faglig reflektert RLE-undervisning på barne- og mellomtrinnet. Faget skal styrke studentenes vurderings- og handlingskompetanse, og deres evne til å reflektere over egne holdninger og egen praksis.

Undervisningen legges opp med praksisfeltet som horisont og sikte. Samtidig trener undervisningen studentene i kritisk refleksjon rundt innholdet og verdimålsettingene for faget i skolen i grunnskolelærerutdanningen.

Emneplanen må ses i sammenheng med nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning for 1.- 7.trinn.

LÆRINGSUTBYTTE

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om noen teorier om kultur og religion, verdier og etikk og hvordan de kan tenkes i forhold til hverandre.

• har kunnskap om mangfold og teorier om kulturelt, religiøst og etnisk mangfold.

• har kunnskap om religioner i faget herunder spesielt:

o religiøst mangfold og mangfold innen religionene med vekt på hovedretninger og mangfold i Norge, og med utvidet kunnskap om kristendom og islam,

o religionenes opprinnelse, utvikling og utbredelse (i hovedtrekk),

o trosinnhold og estetiske uttrykk,

o praksis og etikk,

o barns stilling og rettigheter,

• har kunnskap om hellige tekster: hovedinnhold, historisk bakgrunn og sentrale fortellinger.


GLU1-7 Drammen


Side 55/70 RLE 1


• har kunnskap om humanisme som filosofisk perspektiv og som livssyn, herunder

o virkelighetsforståelse, menneskesyn og etikk

o humanistisk livssynspraksis i Norge (markeringer og seremonier)

o Kunst og fortellinger som uttrykk for humanisme

• har kunnskap om vestlig filosofihistorie, herunder spesielt

o sentrale filosofer i antikken (Sokrates, Platon, Aristoteles) og deres menneskesyn og etikk

o utviklingen av et humanistisk menneskesyn og syn på menneskers (inkludert kvinners og barns) rettigheter fra renessansen og fram til i dag (rasjonalisme, empirisme, utilitarisme, senmodernitet, feminisme)

o filosofiske perspektiver på barndom

• har kunnskap om etiske teorier

• har kunnskap om ulike tilnærminger og metoder i filosofiske samtaler med barn

• har kunnskap om menneskerettighetene og FNs barnekonvensjon og skolens ansvar og forpliktelser i forhold til disse.

• har kunnskap om grunnskolefagets historie i hovedtrekk: begrunnelse, innhold og formål,

• herunder også menneskerettslige aspekter

• har kjennskap til debatt om religions- og livssynsundervisning på 1.-7. årstrinn.

• har kunnskap om teorier om moralsk utvikling og utvikling av kritisk tenkning

FERDIGHETER

Studenten

• kan drøfte og vurdere skolens formål i et flerkulturelt danningsperspektiv og RLE-fagets innhold, muligheter og begrensninger i denne sammenheng (også i tilknytning til debatt om religionsundervisning i skolen, særlig på de laveste årstrinnene).

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere RLE-undervisning på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte, med kritisk bevissthet i forhold til

o mangfold

o tilpasset opplæring,

o grunnleggende ferdigheter (lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig, bruke digitale verktøy)

o barns rett til medvirkning,

o elevers ulike bakgrunn (herunder verdier, tro og livssyn), og

o arbeidsmåter og tilgjengelige læremidler

• kan bruke sentrale arbeidsmåter i RLE, spesielt i sammenheng med høytider, fortellinger og estetiske uttrykk

• kan bruke metoder for filosofiske samtaler med barn, der blant annet barnas tanker og forestillinger omkring livet og ulike livssituasjoner, og religiøse og filosofiske spørsmål kommer til uttrykk.

• kan samarbeide med andre lærere, elever og hjemmet om faget,

• kan kombinere kravet om objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i RLE med varierte, elevaktive og engasjerende arbeidsmåter med tilsvarende vurderingsformer.


GLU1-7 Drammen


Side 56/70 RLE 1


GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• er bevisst forskjellige typer mangfold, og samfunnsmessige spørsmålsstillinger knyttet til religiøst og kulturelt mangfold og majoritets-/minoritetsforhold i skole og undervisningssammenheng.

• har evne til å motivere og stimulere mangfold i klasserommet samt elevers bidrag til et positivt læringsmiljø

• har kritisk bevissthet om dimensjoner ved egen kulturell identitet.

• kan legge til rette for samarbeid mellom hjem, skole og lokalmiljø

• forstår, kan formidle og anvende regler for fritak fra aktiviteter i opplæringen

• kan arbeide tverrfaglig på 1.-7. trinn og trekke inn relevant kunnskap og ferdigheter fra RLE der det er naturlig, blant annet i arbeid med høytider og høytidsmarkeringer og i samtaler med barn om ting som opptar dem

• har evne til å skape et trygt læringsmiljø for alle elever, preget av åpenhet, respekt og forståelse for hverandres verdier og normer

• er bevisst lærerens ansvar overfor barn både som veileder i læringsprosesser, som rollemodell og som barns beskytter

• har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med religiøse og livssynsmessige tradisjoner

INNHOLD Religion, livssyn og etikk (RLE) bygger på fagtradisjoner som berører hvordan individ og samfunn tar form, og hvorfor vi tenker og handler som vi gjør. Menneskelig mangfold og skolens plass og rolle i et mangfoldig samfunn er sentrale forutsetninger for faget. Faget skal gi kunnskap om religioner og livssyn, bidra til forståelse for religiøst og livssynsmessig mangfold, og til elevers rett til religions og samvittighetsfrihet. Kunnskap om religioner, etikk og filosofi forbereder lærerstudenten på å kunne skape læringsmiljø der elevene lærer å gi uttrykk for egne overbevisninger og å diskutere innenfor trygge rammer. Emnet henter stoff og perspektiv fra religionsvitenskap, filosofi og idéhistorie, men også fra andre samfunns- og kulturfag, samt pedagogikk.

Ved GLU Drammen er emnet organisert under to kunnskaps- og kompetanseområder: 1) Religioner og livssyn; og 2) Filosofi og etikk.

Utdanning for et samfunn og en skole preget mangfold, der ulike verdisyn, kulturelle- og religiøse tradisjoner kommer til uttrykk, er underliggende i alle RLE-fagets delemner. Fagdidaktiske, profesjonsetiske og dannelsesperspektiver preger undervisningen gjennomgående.

Nærmere beskrivelse av kunnskapsfeltene

RELIGIONER OG LIVSSYN (15 STUDIEPOENG)

Kunnskapsfeltet omfatter emnene kristendom, jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, humanisme, sikhisme. Med utgangspunkt i religionsvitenskapelige teorier og metoder, drøftes forholdet mellom religion, kultur, etikk og grunnleggende verdier. Aspekter ved religiøst liv, verdier, og praksis berøres, samt hvilken betydning disse kan ha i et barns liv. Religiøst mangfold og mangfold innen religionene vektlegges også. Det arbeides spesielt med religionenes tro, etikk og praksis, og hvordan disse formidles gjennom fortellinger, høytider og estetiske uttrykk. Barns stilling og rettigheter i ulike


GLU1-7 Drammen


Side 57/70 RLE 1


religioner og livssyn drøftes. Humanisme som livssyn settes i historisk og filosofisk kontekst, med vekt på etiske og menneskerettslige perspektiver.

Delemnet tar opp RLE fagets historie i grunnskolen, og sentrale spørsmål forbundet med religions- og livssynsundervisningens plass i norsk skole. Kunnskap om grunnskolefagets historie i hovedtrekk, begrunnelse, innhold og formål er en viktig del av dette delemnet, samt juridiske og menneskerettslige aspekter ved religionsundervisning i skolen.. Det arbeides med grunnleggende ferdigheter, vurdering, så vel som sentrale arbeidsmåter i arbeidet med religioner og livssyn i 1.-7.årstrinn. Det legges vekt på inkluderende og saklig undervisning om ulike religioner. Betydningen av religions- og livssynskunnskap i skole-hjem samarbeid, og i utvikling av profesjonell bevissthet og interkulturell kompetanse drøftes.

FILOSOFI OG ETIKK (15 STUDIEPOENG)

Innen emnet filosofi og etikk legges vekt på antikkens filosofer, samt tiden fra renessansen og fram til i dag (med vekt på utvalgte sentrale filosofer). Kunnskapsforståelse, menneskesyn og etikk vektlegges. Emnet behandler også menneskerettighetenes virkningshistoriske og filosofiske opphav. Spesielt fokus har barns rettigheter. FNs barnekonvensjon drøftes, og hva den innebærer for barns liv og lærerens ansvar overfor barn både som veileder i læringsprosesser, som rollemodell og som barns beskytter. Utvikling av kritisk tenkning og moralsk bevissthet drøftes og metoder for filosofiske samtaler med barn diskuteres og prøves ut i praksis. Etisk bevissthet, lærerens rolle og forpliktelser i profesjonsetisk sammenheng berøres. Det legges vekt på utvikling av kritisk bevissthet i forhold til egen praksis og kulturelle identitet, skolens verdigrunnlag, og fagets innhold.

Det arbeides med grunnleggende ferdigheter og vurdering i faget, så vel som sentral arbeidsmåter i arbeidet med etikk og filosofi i 1.-7. trinn. Betydningen av profesjonsbevissthet og etisk kompetanse i skole-hjem samarbeid og utvikling av interkulturell kompetanse drøftes under dette emnet.

LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen består blant annet av forelesninger og veiledning i tilknytning til praksis, obligatoriske framlegg og skriving. Studentenes læringsaktiviteter er varierte og kan blant annet bestå av, drama- og rollespill, observasjon, undervisning og andre praksisrelaterte aktiviteter, ekskursjoner. En del av disse aktivitetene kan være obligatoriske. Undervisning og læringsaktivitet kan også komme til å skje i samarbeid med praksislærer. Hvordan undervisning, veiledning og øvrige læringsaktiviteter blir organisert, fremgår av aktuell semesterplan.

Studentene arbeider selvstendig med kunnskapsstoff og utvikling av ferdigheter i faget, i grupper eller individuelt, under veiledning av faglærer og øvingslærer. Skriftlige arbeidskrav er en del av studentens arbeid med kunnskapsstoffet i fagetFaglærer veileder studenten faglig i skriveprosessen.Veiledning skjer både i grupper og individuelt.

DELTAGELSE Retten til å fremstille seg til vurderingen forutsetter deltakelse i minst 80 % av undervisningen (jfr programplanen).

Ekskursjoner er en del av undervisningen og er obligatoriske.

Som en del av arbeidet med kunnskapsstoff i faget skal studentene utarbeide minst to skriftlige arbeidskrav i faget. Studenten skal delta på obligatoriske veiledninger i forbindelse med disse arbeidskraveneVeiledningen kan skje individuelt eller i grupper, og skal sikre en god skriveprosess. Faglærer fastsetter veiledningsform, antall arbeidskrav og frister.


GLU1-7 Drammen


Side 58/70 RLE 1


VURDERING

Vurdering gjennom studietiden (Formativ vurdering)

Vurdering underveis/formativ vurdering foregår i forbindelse med den faglige veiledning som skjer i tilknytning til studentens arbeid med kunnskapsstoff og ferdigheter i faget. Gjennom oppfølging av studentens selvstendige arbeid veiledes studenten i sin faglige, pedagogiske og personlige utvikling i tilknytning til ferdigheter og kompetanseområder i faget. Herunder faller også vurdering av skikkethet. Faglærer og øvingslærer godkjenner sammen undervisningsopplegg som gjennomføres i praksis. Studenten skal bestå enkelte arbeidskrav som må godkjennes ført studenten melder seg opp til eksamen.

Arbeidskrav

GENERELT OM ARBEIDSKRAV

Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Med godkjent menes at arbeidskravet er levert/utført i henhold til de krav som er stilt. Det er ingen sammenheng mellom godkjenning av arbeidskrav og endelig vurdering i faget. Et arbeid som er godkjent kan derfor i sluttvurdering vurderes til enten bestått eller ikke bestått.

Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen.



ARBEIDSKRAV SOM GODKJENNES I TILKNYTNING TIL PRAKSIS

Studenten skal gjennomføre en individuell praksisoppgave i RLE praksis. Studenten planlegger, gjennomfører, evaluerer og reflekterer over en undervisningsøkt i faget. Undervisningsopplegget skal gjennomføres med praksislærer og faglærer til stede. Undervisningsopplegget skal godkjennes av praksislærer og faglærer i fellesskap.

ARBEIDSKRAV SOM GODKJENNES I TILKNYTNING TIL UNDERVISNING

Deler av undervisningen foregår som seminarer og workshops. I denne sammenheng skal studentene utføre muntlige arbeidskrav i tilknytning til hvert delemne. Studentene skal individuelt eller i grupper forberede og presentere kunnskapsstoff, eller utføre oppgaver, som dokumenterer arbeid med konkrete kunnskapsområder og ferdigheter i faget. Arbeidskravene (også muntlige presentasjoner) godkjennes og kommenteres skriftlig av faglærer, der både utvikling av faglig innhold og praktiske ferdigheter berøres.

KUNNSKAPSPRØVER

Studentene skal ha to korte kunnskapsprøver i faget, som dekker kunnskapsstoffet i hvert delemne. Kunnskapsprøvene godkjennes av faglærer.


GLU1-7 Drammen


Side 59/70 RLE 1


FORDYPNINGSOPPGAVER.

Studentene utarbeider i forbindelse med faget minst to skriftlige arbeidskrav, ett i tilknytning til hvert delemne:

• Religioner og livssyn.

• Filosofi og etikk

De skriftlige arbeidskravene skal til sammen dokumentere faglig kunnskap, evne til drøfting og refleksjon, samt yrkesetisk og didaktisk refleksjonsevne.Faglærer veileder og godkjenner arbeidskravene.

Faglærer fastsetter frist for innlevering av arbeidskravene.

Avsluttende vurdering i faget (summativ vurdering)

G1RLE101 Muntlig eksamen i religioner og livssyn (15 stp) A-F, 50 %

Delemnet religioner og livssyn avsluttes med en muntlig eksamen. Den har form av en muntlig presentasjon som kombinerer kunnskapsstoff fra emnet og ferdighetsmål i faget. Oppgaver er formulert av faglærer og sensor i samarbeid og offentliggjøres tre dager før eksamen. Muntlig eksamen teller 50% av endelig karakter i faget.

For å avlegge eksamen må skriftlige arbeidskrav knyttet til emnet ”religioner og livssyn” være godkjent av faglærer.

G1RLE102 Presentasjonsmappe (15 stp) A-F, 50 %

Avsluttende vurdering i Religion livssyn og etikk 1 er skriftlig, og er basert på skriftlige arbeidskrav gjennom studiet. Faglærer bestemmer hvilke(t) arbeidskrav som skal leveres som skriftlig eksamen og kunngjør kriterier for innlevering cirka én uke før den skal leveres. Omfang av presentasjonsmappen skal være på maks 5000 ord (Times New Roman 12, linjeavstand 1,5). Det gis bokstavkarakter som teller 50% av endelig karakter.

For å få adgang til å avlegge eksamen, må studenten ha levert alle arbeidskrav og fått dem godkjent av faglærer.

Vurderingsuttrykk

Det gis bokstavkarakter på en skala fra A-F, hvor A er beste karakter og E er laveste ståkarakter.

LITTERATUR Litteraturomfanget i faget består av ca 2000 sider.

Religioner og livssyn (15 stp) 1000 sider

Etikk og filosofi (15 stp) 1000 sider.

Litteraturliste vil bli presentert ved semesterstart.


GLU1-7 Drammen


Side 60/70 Norsk 2


G1NOR200 G1NOR201 G1NOR202

Norsk 2 for 1.-7. trinn Individuell fordypningsoppgave Muntlig eksamen


Norsk Grunnskolelærerutdanning for 1. – 7. trinn Valgfag 3. studieår

HØST/VÅR 2016-2017

Norskfaget i grunnskolelærerutdanningen er delt inn Norsk 1 (30 studiepoeng) og Norsk 2 (30 studiepoeng). Faget er basert på nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen, som angir læringsutbytte for studiet. Norsk 1 går over to semester (første studieåret) og Norsk 2 er valgfag.

LÆRINGSUTBYTTE

KUNNSKAPER

Studenten

• har inngående kjennskap til teorier om lesing og skriving, særlig knyttet til den andre lese- og skriveopplæringen

• har kunnskap om språklige endringsprosesser, i fortid og samtid, om normeringsspørsmål i moderne norsk og om sentrale kjennetegn ved norske dialekter

• har kunnskap om hvilke funksjoner lesing og skriving har hatt og har i kulturen vår og om hva som kjennetegner språklig kommunikasjon i ulike medium

• har utvida kunnskap om muntlige og skriftlige sjangrer og innsikt i hvordan elever frå 1. til 7. trinn utvikler kunnskap om disse og kan bruke dem i eget tekstarbeid

• har kunnskap om flerspråklighet, flerspråklig praksis og om det å lære norsk som et andrespråk

• har litteraturhistorisk oversikt, kunnskap om sentrale verk i norsk fiksjonslitteratur og sakprosa og kjennskap til teorier om sammensatte tekster

• har kunnskap om hva som skjer når en barnelitterær tekst blir overført fra et medium til et annet (adaptasjon)

FERDIGHETER

Studenten

• kan organisere og drive tilpasset lese- og skriveopplæring for 1. til 7. trinn etter faglig grunngitte prinsipp, også for elever med norsk som andrespråk

• kan bruke språk- og tekstkunnskap aktivt i rettleiing av elever i lese- og skriveprosessen

• kan vurdere og reflektere omkring ulike slags prøver i lesing og skriving og nytte resultatet av dem til faglig utvikling for elevene

• kan legge til rette for den muntlige språkutviklingen til elevene

• kan veilede i arbeidet med tekster slik at elevene kan utvikle seg selv, skaffe seg kunnskap og forberede seg for aktiv deltaking i offentlige rom og samfunnet som en helhet

• kan sammenlikne tekster skrevet for barn med hensyn til innhold, form og funksjon

• kan sette sentrale norske tekster inn i en historisk sammenheng, tolke dem og se dem i lys av nordisk og annen internasjonal litteratur

• kan lese, analysere, tolke og vurdere sammensatte tekster og sette dem inn i en større kulturell og offentlig sammenheng


GLU1-7 Drammen


Side 61/70 Norsk 2


GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan vurdere egen praksis som norsklærer og begrunne vurderingene

• har innsikt i norskfaget ut fra forsking og i forhold til fagets historie, og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå et historisk perspektiv på faget

• er bevisst i forhold til hvordan samtalen mellom lærer og elever, og samtalen elevene imellom, kan fungere som redskap for læring

INNHOLD Norsk er et kunnskaps- og danningsfag, et estetisk fag, et språkfag og et praktisk profesjonsfag. Å studere norsk som en del av grunnskolelærerutdanningen handler om å skaffe seg kunnskaper om norsk språk og norsk tekstkultur og om didaktiske teorier knyttet til norskopplæring. Arbeid med faget skal utvikle studentenes teoretiske og didaktiske kompetanse knyttet til norskopplæring i et flerkulturelt samfunn.

Norsk 2 bygger på Norsk 1. I Norsk 2 står sammenhengen mellom språk og tekst i fortid og samtid sentralt. Studentene skal arbeide med et bredt spekter av arbeidsmåter og på den måten få en utvidet forståelse av sammenhengen mellom fag, fagdidaktikk og praksis. Studentene skal se faget i et dannelsesperspektiv. Norsk 2 er delt inn i tre hovedområder:

LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING PÅ 1.-7.TRINN

• Lese- og skriveopplæring på 1.-7.trinn for elever med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk

• Elevveiledning og vurdering

• Sidemålsopplæring

• Kildebruk

SPRÅKLIGE EMNER

• Språkendring

• Talemålsvariasjon og språklige endringsprosesser

• Gjeldende normering

LITTERÆRE EMNER

• Ulike litteraturteoretiske perspektiver

• Muntlige og skriftlige sjangre i ulike medier

• Litteraturhistorie

• Sammensatte tekster

• Barne-/ungdomslitteratur og litteratur for voksne


GLU1-7 Drammen


Side 62/70 Norsk 2


LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningen vil veksle mellom forelesning, gruppeaktiviteter og at studentene selv legger fram stoff. Det vil bli gitt ulike arbeidsoppgaver (arbeidskrav) i løpet av året både individuelt og i gruppe. Det vil framgå av semesterplanene hva slags oppgaver dette vil være. I tillegg må studentene regne med mye selvstudium og selvstendig arbeid i faget.

Rammeplanen forutsetter at studentene deltar aktivt i ulike læringsforløp hvor de utvikler kunnskap og innsikt ved å arbeide med teksttolking, tekstproduksjon og tekstformidling.

Sentrale læringsaktiviteter i faget er arbeidsmåter som muntlige dialoger, framføringer, prosessorientert skriving og didaktiske refleksjoner. Mange av læringsaktivitetene knytter seg til arbeid i basisgruppe, men også individuelt arbeid og selvstudium står sentralt i faget. Studentene skal også delta i kollokviegrupper/arbeidsgrupper.

Skriveaktivitet skal ha en sentral plass i studiet. Her skal studentene få varierte skriveerfaringer og skriveopplevelser, de skal få trening i å gi og motta veiledning i en skriveprosess, legge til rette for gode skrivesituasjoner, bruke skriving i egen læreprosess og i utforskende arbeid med faget. De skal skrive både individuelle og kollektive tekster. I tekstproduksjon brukes digitale verktøy, og tekstene publiseres dels i lukkede rom og dels i åpne rom på Internett, i tråd med krav i undervisningsplanen.

Utvikling av digital kompetanse vil også stå sentralt i studiet. Studentene skal gjennom studiet få kompetanse i og erfaring med ulike digitale verktøy til bruk i norskfaget.

Gjennom arbeidet med norskfaget i praksis, vil studentene få erfaringer med norskundervisningen i grunnskolen.

FORKUNNSKAPSKRAV Kravet til opptak i studiet er generell studiekompetanse/realkompetanse og minimum 35 skolepoeng og karakteren 3 i norsk. Norsk 2 forutsetter også bestått Norsk1. Det forventes at studentene har kompetanse som tilsvarer minst studiekompetanse når det gjelder grunnleggende litteratur- og sjangerteori og grammatikk. Det forventes også at studentene behersker både bokmål og nynorsk. Dersom studentene har hatt fritak for vurdering i nynorsk i Norsk 1, må studentene avlegge opptaksprøve som dokumenterer nynorskkunnskaper. I Norsk 2 gis det ikke fritak for vurdering i nynorsk.

DELTAGELSE Deltakelse i 80 % av fagets undervisning er en forutsetning for adgang til vurdering i faget det enkelte semesteret (jfr programplanen).

Noen av forelesningene vil kreve særskilt obligatorisk frammøte. Hvilke temaer dette gjelder, vil bli presentert ved semesterstart og presisert i semesterplanene. En del av deltakelsen i gruppearbeid og i felles veiledningstimer er også obligatorisk etter nærmere avtale mellom studentgruppen og lærerteamet. All aktivitet knyttet til praksis er obligatorisk. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke kan delta i obligatoriske opplegg, må regne med å gjøre alternative oppgaver.


GLU1-7 Drammen


Side 63/70 Norsk 2


Alle studentene skal skrive en fordypningsoppgave om et valgfritt emne innenfor et tema som er relevant for faget. Det vil foreligge en egen framdriftsplan med nærmere retningslinjer for arbeidet med fordypningsoppgaven. På fordypningsoppgaven gis det veiledning fra faglærer. Det gis veiledning på problemstilling, og deretter en hovedveiledning. Faglærer veileder ikke fram til ”ferdig tekst”. Fordypningsoppgaven skal skrives på nynorsk.

Norskfaget inngår også i praksisperiodene både med oppgaver og samarbeidsopplegg. I noen av praksisperiodene defineres norsk inn med et spesielt ansvar, og studentene skal da skrive ulike typer tekster som dreier seg om norskundervisning, elevprestasjoner og refleksjoner omkring læring i skriving og lesing, lytting og tale.

VURDERING Det gis to former for vurdering; underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurdering er den fortløpende tilbakemeldingen og veiledningen som gis på muntlige og skriftlige arbeider. Sluttvurdering gis i slutten av hvert semester.

Retten til å gå opp til eksamen forutsetter deltakelse i undervisning og godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen.


Vurdering gjennom studietiden - arbeidskrav

I tilknytning til undervisning vil studentene få arbeidskrav som skal utføres individuelt eller i grupper. I norsk 2 gis det noen mindre og noen større arbeidskrav. Det er fire arbeidskrav hvert semester.

Arbeidskravene vil være spesifisert i kursets semesterplan. Arbeidskrav kan være enten muntlige eller skriftlige, individuelle eller i par/gruppe. I skriftlige arbeidskrav brukes begge målformer, og dette spesifiseres nærmere i kursets semesterplan. Arbeidskrav skal i stor grad løses ved bruk av digitale verktøy.

Arbeidskrav skal være levert innen fastsatte frister som framgår av semesterplanen. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke kan levere arbeidskrav innen fristen, kan i avtale med faglærer få utvidet innleveringsfrist. Dette må avtales før opprinnelig innleveringsfrist.

Arbeidskrav blir «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som innen fristen leverer arbeidskrav som ikke blir godkjent får mulighet til én ny innlevering. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste studieår.


GLU1-7 Drammen


Side 64/70 Norsk 2



Det gis to karakterer i Norsk 2. Når alle vurderingsenheter er bestått, gis det en samlet karakter i faget «Norsk for 1. – 7. trinn» hvor karakterene fra begge enheter vektes likt inn.

Høst: G1NOR201 Individuell fordypningsoppgave (15 stp), A-F, 50%

I høstsemesteret skal studentene skrive en individuell fordypningsoppgave etter retningslinjer gitt ved semesterstart. Fordypningsoppgaven skal skrives på nynorsk. Oppgaven blir vurdert med gradert karakter, A-F.

Vår: G1NOR202 Muntlig eksamen med presentasjon av didaktisk emne (15 stp), A-F, 50%

Eksamen i vårsemesteret er en muntlig eksamen. Eksamen er todelt. I den første delen vil studenten få en didaktisk oppgave og to dager til å forberede en muntlig besvarelse av oppgaven. Den andre delen vil være eksaminasjon i emner fra fagplanen. Prøven vurderes med gradert karakter, A-F. Nærmere retningslinjer for muntlig eksamen vil foreligge ved semesterstart.

Vurderingsuttrykk

Gradert karakterskala A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått.

LITTERATUR

Obligatorisk litteratur

PRIMÆRLITTERATUR

Tekster for barn og ungdom

• En film for barn/unge som er laget med utgangspunkt i en bok

• Fem barne- og ungdomsbøker

Tekster for voksne

• Et utvalg lyrikk (20 dikt)

• Et utvalg noveller for voksne (10 noveller)

• Et utvalg sakprosatekster for voksne (5 tekster)

• En saga

• Fem romaner for voksne

• To drama for voksne

• En film som er laget med utgangspunkt i en tekst

Noe av primærlitteraturen vil være felles, mens noe vil være individuelt. Primærlitteraturen skal inneholde litteratur på nynorsk og bokmål, av mannlige og kvinnelige forfattere – og skrevet til ulike tider. Både norske og oversatte tekster vil inngå i utvalget. Også litteratur på dansk og svensk, samt oversatt samisk litteratur kan inngå i utvalget. Nærmere krav til primærlitteratur blir gitt ved semesterstart.


GLU1-7 Drammen


Side 65/70 Norsk 2


SEKUNDÆRLITTERATUR

Teoripensum utgjør ca 3000 sider. Noen av bøkene i kursets sekundærlitteratur er pensum i sin helhet, for andre bøker er utvalgte deler pensum. Nærmere opplysninger om dette vil bli gitt når de aktuelle bøker skal brukes. Det vil ikke bli forelest i alt som står på litteraturlisten, studentene er selv ansvarlige for å sette seg inn i all oppgitt litteratur.

Læreplaner/veiledninger:

Læreplan i norsk: http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1001576

Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk: http://www.udir.no/kl06/NOR3-03/Hele/

Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter: http://www.udir.no/kl06/NOR7-01/Hele/

Kartleggingsverktøy: http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Grunnleggende-norsk/Grunnleggende-norsk/Grunnleggende-norsk/Hoyremeny/Kartleggingsverktoy-og-veileder-til-lareplaner-for-minoritetsspraklige/

Veiledning – språkkompetanse i grunnleggende norsk: http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Grunnleggende-norsk/Grunnleggende-norsk/Grunnleggende-norsk/

Litteraturliste vil bli presentert ved semesterstart.


GLU1-7 Drammen




G1MAT200 G1MAT201 G1MAT202

Matematikk 2 for 1.-7.trinn Tall, tallteori, funksjoner og fagdidaktisk forskning Statistikk, geometri og fagdidaktisk forskning


Norsk Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn Valgfag 3.studieår, kull 2014

HØST/VÅR 2016-2017

INNLEDNING Matematikklærere skal legge til rette for helhetlig matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan. Dette krever ulike typer kompetanse. For eksempel skal lærerne kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver, og kunne evaluere og velge materiell til bruk i matematikkundervisningen. De må kunne se på matematikk som en skapende prosess og kunne stimulere elevene til å bruke sine kreative evner. Gjennom matematikkfaget for trinn 1-7 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. Dette innebærer at de må ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Videre kreves matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Slik kunnskap omfatter, i tillegg til selv å kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, også å kunne analysere slike som foreslås av andre med tanke på å vurdere deres holdbarhet og eventuelle potensial. Undervisningskunnskap innebærer også å ha didaktisk kompetanse som gjør at studentene kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulik kulturell og sosial bakgrunn på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever. I dette emnet fordyper studenten seg i noen av temaene fra Matematikk 1. Fokus er her mer konsentrert og forskningsrettet enn i Matematikk 1.

LÆRINGSUTBYTTE

KUNNSKAP

Studenten

� har kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring på barnetrinnet

� har inngående undervisningskunnskap knyttet til progresjonen i matematikkopplæringen gjennom grunnskolen: begynneropplæring, overgangen fra barnehage til skole, og overganger mellom trinnene i skolen

� har undervisningskunnskap i og om matematisk teoridannelse knyttet til den systematiske oppbygningen av matematiske emner, blant annet plangeometri og tallteori

� har kunnskap om hvordan viten i matematikk utvikles gjennom undersøkelser og eksperimenter og påfølgende bevisføring

� har kunnskap om ulike typer matematiske bevis, argumentasjonsformer og modeller innen blant annet algebra, funksjonslære og statistikk

� har kjennskap til kvantitative og kvalitative metoder som er relevante i matematikkdidaktisk forskning


GLU1-7 Drammen




FERDIGHETER

Studenten

� kan formidle spesialkunnskap innen et utvalgt matematikkdidaktisk og/eller matematikkfaglig emne relevant for trinn 1-7

� kan bruke kvantitative og kvalitative forskningsmetoder til å gjennomføre matematikkdidaktiske undersøkelser

� kan arbeide teoriforankret og systematisk med kartlegging av matematikkvansker og opplæring tilpasset elever som har matematikkvansker, for eksempel gjennom strategiopplæring

� kan bidra i lokalt læreplanarbeid

� kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring

� kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen erfaring, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter

� kan tilrettelegge undervisning i elevgrupper med en flerspråklig og flerkulturell bakgrunn

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

� kan initiere og lede lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning

� kan delta og bidra i FoU-prosjekter og andre samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets praksis

INNHOLD Matematiske emner behandles for å oppnå en dyp forståelse og for å få kjennskap til undervisningsmetoder. Matematikken på de neste trinnene i utdanningssystemet skal forstås for å kunne sette matematikken for trinn 1-7 i en større sammenheng.

Emner inkluderer, men er ikke begrenset til de som er listet opp i de følgende avsnittene.

G1MAT201 og G1MAT202

• Matematikkdidaktisk forskning: Studenten skal kunne lese, drøfte, vurdere og kunne gjennomføre både kvalitativ og kvantitativ forskning. Viktige hjelpemidler her vil være statistikk og funksjonslære for å vurdere den kvantitative forskningen.

- Forskning på matematikklærerens kompetanse

- Oppgaveskriving i matematikk.

- Samtalen som didaktisk verktøy.

- Vurdering og dynamisk kartlegging.

- Tilpasset opplæring

- Forskning på dyskalkuli/matematikkvansker

- Kartlegging og vurdering

- Nasjonale og internasjonale prøver og matematikkonkurranser for 1.-7. trinn.

- Matematikk som kulturbærer.


GLU1-7 Drammen




- Kvantitative og kvalitative undersøkelser i matematikkdidaktikk.

- Forskningsbasert begynneropplæring i matematikk

- Forskjellige angrepsvinkler på de ulike matematiske temaer.

• Ulike læringsarenaer:

- Problemløsning som metode

- Problembasert læring

- Uteskole

- Andre arbeidsformer

G1MAT201

• Tall og tallteori: Tallteori brukes som eksempel på bevis og argumentasjonsformer, og hvordan viten i matematikk utvikles gjennom undersøkelser og eksperimenter og påfølgende bevisføring. Innholdet i tallteoridelen inneholder både avanserte eksempler samt eksempler som grunnskoleelever på 1.-7. trinn kan ha nytte av. Studenten skal kunne formidle spesialkunnskap innenfor tallteori.

- Naturlige tall, hele tall, rasjonale tall, irrasjonale tall. Primtall, Euklids delingsalgoritme.

- Etterfølgerprinsippet, velordningsprinsippet.

- Kongruens, kongruenslikninger.

- Bevis av delelighetsregler i skolematematikken.

- Feiloppdagning ved hjelp av kongruensregning.

- Diofantiske likninger med eksempler fra matematikken i grunnskolen.

- Fibonacci-tallene. Eksempler fra naturen.

• Funksjoner: Funksjoner brukes for matematisk modellering, samt for å bevise og argumentere for svært mange av resultatene som brukes i skolematematikken. Innholdet vil fokusere på funksjoner som hjelpemiddel både for grunnskolematematikken samt innenfor statistikk.

- Eksempler på funksjoner

- Polynomdivisjon. Sammenhengen mellom polynomdivisjon og divisjonsalgoritmen i grunnskolematematikken. Utvidelser av divisjonsalgoritmen i grunnskolen. Bevis og bruk av nullpunktsetningen for polynomer.

- Grenser, kontinuitet, asymptoter

- Areal under graf

G1MAT202

• Statistikk:

Denne delen skal gjøre studenten i stand til å gjennomføre egne analyser av eget og andres datamateriale, samt å forstå statistiske metoder som brukes i didaktisk forskning. Studenten skal også kunne se begrensningene i en statistisk analyse.

- Statistiske mål, varians, standardavvik

- Stokastiske variable.

- Kovarians og korrelasjon

- Sannsynlighetsmodeller: Binomisk modell, hypergeometrisk fordeling, normalfordelingen


GLU1-7 Drammen




- Hypotesetesting. Konfidensintervaller.

- Enkle regresjonsmodeller

• Geometri: Innenfor geometri vil blant bevis fra Euklids Elementer tas som eksempel. Det vil også legges vekt på å gi en dypere forståelse av geometrien i grunnskolematematikken og å vise hvordan den geometrien som undervises i grunnskolen utvikles på de neste trinnene i utdanningssystemet.

- Plangeometri og romgeometri

- Kongruensavbildninger

- Symmetri og symmetrigrupper

- Trigonometri

- Det gylne snitt

FORKUNNSKAPSKRAV Studenten må ha fulgt Matematikk 1 for grunnskolelærere 1-7 eller tilsvarende. Grunnskolelærerstudenter må ha fremstilt seg til eksamen i både G1MAT101 og G1MAT102 å kunne begynne på emnet. Matematikk 1 må være bestått for at studenten skal kunne få avsluttende vurdering og karakter i Matematikk 2.

LÆRINGSAKTIVITETER Studenten skal tilegne seg kunnskap, ferdigheter og kompetanse gjennom følgende aktiviteter:

- Lesing av oppgitt litteratur, både obligatorisk og støttelitteratur - Arbeid med øvingsoppgaver - Praksis - Deltagelse i forelesninger - Evaluering av medstudenter - Innsamling av datamateriale for analyse og vurdering, for eksempel i forbindelse med

vurdering av elevers forståelse av brøk.

Studentene skal lære å formulere, analysere og vurdere faglige og metodiske problemstillinger gjennom

- framlegg av aktuelle artikler knyttet til matematikk i skole og samfunn - oppgaver i forbindelse med bruk av datateknologi i matematikk

DELTAGELSE Emnet har krav om deltakelse i 80 % av undervisningen som forutsetning for adgang til eksamen.

VURDERING Underveisvurdering Det gis veiledning og tilbakemelding på gitte oppgaver som fremgår av undervisningsplanen. Tidspunkter og veiledningsform angis nærmere av ansvarlig faglærer. Arbeidskrav I løpet av semesteret vil det bli kunngjort et antall oppgaver som studenten må levere innen angitt frist og få godkjent. Disse vil deles inn i to arbeidskrav i hvert semester. Både oppgaver, artikkelomtaler, fremføringer og obligatorisk tilstedeværelse, kan samles i arbeidskravene som kan danne grunnlag for muntlig eksamen.


GLU1-7 Drammen




Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister og datoer for obligatoriske aktiviteter. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist. Når arbeidskrav som er levert/utført innen fristen ikke blir godkjent, har studenten anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste studieår. Avsluttende vurdering Høst: G1MAT201 Skriftlig eksamen, 5 timer (15 stp), gradert skala: A-F, (50%) Vår: G1MAT202 Vurderingskombinasjon (15 stp), gradert skala: A-F (50%)

Skriftlig eksamen (40%), A-F Muntlig eksamen (60 %), A-F Godkjente arbeidskrav fra begge semestre må medbringes til muntlig eksamen.

Vurderingsuttrykk Gradert karakter fra A-F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Hjelpemidler til eksamen Standard. (Skrivesaker. Ikke kalkulator.)


Artikler og annet som legges ut på Fronter eller som deles ut i klassen inngår i obligatorisk litteratur eller fagstoff som kan bli gjenstand for eksaminasjon. Det samme gjelder oppgaver og undervisning.

glu1-7 dr studplan 2014-2018 (eldre...studieprogrammet har tydelig progresjon gjennom...

Documents