grønn maritim presentasjon av foreløpige bereginger · • i figuren til høyre viser vi hvordan...
TRANSCRIPT
NOTAT: SYSSELSETTINGSEFFEKTER AV OLJE- OG GASSNÆRINGEN I 2017, MED PROGNOSER
FOR 2018 OG 2019
Menon-publikasjon XX/2019
Av Sveinung Fjose og Jonas Erraia
Menon-notat 61/2019: Av Sveinung Fjose, Per Fredrik Forsberg Johnsen, Frikk Medalen og Jonas Erraia
• Innledning og oppsummering s 3
• Kapitel 1: Ringvirkningsanalyser s 8
• Kapitel 2: Populasjonsbaserte analyser s 18
• Kapitel 3: er olje- og gassnæringen viktig for mindre sentral strøk s 28
• Vedlegg: Fylkesvise oversikter s 33
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 2
• I dette notatet gjennomgår Menon de mest brukte analysene av sysselsettings- og verdiskapingseffekter av norsk olje- og gassnæring. Analysene består i hovedsak av to typer analyser:
- Ringvirkningsanalyser. I disse analysene beregner man effekten av operatørenes drifts- og investeringskostnader i hele verdikjeden, ofte i 10-12 ledd bakover.
- Populasjonsbaserte analyser: I disse summeres sysselsettings- og verdiskapingseffekter kun blant operatørene og leverandørindustrien til olje- og gassnæringen. En stanser altså å beregne effekt etter ledd to i analysen.
• I figuren til høyre illustreres forskjellen på de to analysene.
• Fordi verdiskapingsanalysene stanser med å måle effekt etter ring 2, er de totale effektene målt i verdiskapingsanalyser naturligvis mindre enn det som måles i ringvirkningsanalyser.
• Populasjonsbaserte analyser egner seg til å fortelle noe om hvordan en næring er geografisk spredt i regioner, mens en ringvirkningsanalyse er best egnet til å vurdere en nærings totale betydning for sysselsetting og verdiskaping i ulike ledd i verdikjeden.
• I en ringvirkningsanalyse fant Menon at sysselsettingseffektene av olje- og gassnæringen var på om lag 220 000 i 2017.
• I en verdiskapingsanalyse for Nærings- og fiskeridepartementet fant Menon at sysselsettingen i olje- og gassnæringen, inkludert leverandørindustrien, var på om lag 137 000 sysselsatte.
INNLEDNING OG OPPSUMMERING
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 3
Operatører Operatører
Ring 1: leverandører Ring 1: Leverandører
Ring 6-12: Lite spesialiserte
leverandører/generelt norsk næringsliv
Ring 3: mindre spesialisert leverandører
Ring 2: leverandører Ring 2: leverandører
Ring 4: mindre spesialisert leverandører
Ring 5: Lite spesialiserte leverandører
Populasjonsbaserte analyser Ringvirkningsanalyser
• Notatet er utarbeidet i dialog med Olje- og energidepartementet.
• Notatet er utarbeidet innenfor en ramme av 40 timeverk, og baserer seg i stor grad på arbeid Menon har gjennomført i andre prosjekter.
• Notatet inneholder først en presentasjon av ringvirkningsanalysene for olje- og gassnæringen. Deretter viser vi resultater av populasjonsbaserte analyser. Avslutningsvis drøfter vi hvorvidt olje- og gassnæringen er overrepresentert i mindre sentrale deler av Norge.
• I vedlegg til rapporten viser vi resultater av populasjonsbaserte analyser på fylkesnivå. I vedlegget presenterer vi også lister over største bedrifter innen olje- og gassnæringen for hvert fylke.
INNLEDNING OG OPPSUMMERING
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 4
Kapittel 1: Ringvirkningsanalyser av olje- og
gassnæringen
• I dette kapittelet vil vi gjennomgå:
- Hva er grunnlaget for beregning av sysselsettingseffekter?
- Hvilke modeller en har for beregning av sysselsettingseffekter?
- Hvilke resultater SSB og Menon har beregnet for 2017?
- Estimater på sysselsettingseffekter i 2018 og 2019.
BESKRIVELSE AV DE ULIKE RINGVIRKNINGSMODELLENE
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 6
Kapitel 1.1
Kilder til ringvirkninger av olje- og gassnæringen
• I hovedsak er det fire kilder til sysselsettingsvirkninger av olje- og gassvirksomheten, hvorav tre av dem er knyttet til aktiviteten på norsk sokkel:
• Lønnskostnader til ansatte blant operatørene
• Operatørenes kjøp av varer og tjenester i forbindelse med drift
• Operatørenes kjøp av varer og tjenester i forbindelse med investeringer
• Leverandørindustriens leveranser til drift og investeringer på andre lands sokler
Data om effekter fra norsk sokkel
• Data om totale drifts- og investeringskostnader på norsk sokkel produseres jevnlig av SSB og Oljedirektoratet. SSB (2018) og Menon (2019) har basert seg på SSBs anslag på drifts- og investeringskostnader, presentert i SSB-tabellene 09183 og 09170.
- Disse dataene skiller seg fra dataene presentert av Oljedirektoratet på norskpetroleum.no ved at også investeringer i petroleumsrelaterte bygg på land er inkludert.
- I figuren til høyre viser vi omfang av produktinnsats (tilsvarende driftskostnader) og investeringer i perioden 2010 til 2018-
HVA SKAPER RINGVIRKNINGER I OLJE- OG GASSNÆRINGEN?
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 8
Effekter fra norsk sokkel
Effekter andre sokler
-
100
200
300
400
500
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Mill
iard
er k
ron
er
Produktinnsasts
Investeringer
• Som det går frem av figuren har samlede drifts- og investeringskostnader først økt markant frem mot 2015, for deretter å falle markant. Det er i særlig grad investeringene som fluktuerer, mens driftskostnadene er relativt stabile
Figur 1: Produktinnsats og investeringer på norsk sokkel iperioden 2010 til 2018 i løpende priser. Kilde: SSB 2019
Data om eksport til andre lands sokler
• I de ringvirkningsmodeller som benyttes for å beregne sysselsettingseffekter av drift og investeringer på norsk sokkel, trekker man ifra den delen av drifts- og investeringskostnadene som retter seg mot utenlandske aktører, altså importen
- Gjennom import legger altså olje- og gassvirksomheten i Norge grunnlag for betydelig sysselsetting og verdiskaping også i andre land.
- Menon (2019) har beregnet disse effektene for Norsk olje- og gass. Analysen vil publiseres høsten 2019
• Gjennom krevende leveranser til norsk sokkel har norsk leverandørindustri utviklet unik teknologi. Denne teknologien legger grunnlag for en betydelig eksport
- På samme måte som vi trekker fra drifts- og investeringer som går til import ved beregning av effekt fra norsk sokkel, er det naturlig å legge til den effekt som kommer som følge av norsk leverandørindustris eksport til andre sokler
- At teknologien som eksporteres i hovedsak er utviklet gjennom leveranser til norsk sokkel taler ytterligere for dette
- Menons (2019) analyse skiller seg fra SSBs (2018) ved at effektene av eksport er tatt med i Menons analyse, mens den er utelatt i SSBs
• Data om eksport fra offshore leverandørindustri publiseres ikke av SSB. Rystad (2015, 2016, 2017, 2018 og 2019) og Menon (2014, 2015, 2016, 2017, 2018 og 2019) har imidlertid over lengre tid kartlagt eksporten fra offshore leverandørindustri
- Menons har noe høyere estimat på eksport fra offshore leverandørindustri enn Rystad. Bakgrunnen for høyere estimater ligger i at Menon har definert med av eksporten av maritim utstyrsleveranser som olje- og gassrelatert.
• I figuren på siden vises anslag på eksport fra offshore leverandørindustri i 2017
EKSPORT FRA ANDRE LANDS SOKLER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 9
-
10
20
30
40
50
60
70
80
Mill
iard
er k
ron
er
Figur 2: Eksport fra offshore leverandørindustri fordelt på undernæringer i 2017. Kilde: Menon Economics regnskapspopulasjon 2019
Kapitel 1.2
Modeller for beregning av ringvirkninger av olje- og gassnæringen
• Gjennom kjøp av varer og tjenester har èn bedrifts aktivitet effekt på andre bedrifter. Hvor stor denne effekten er, kommer an på omfanget av kjøp av varer og tjenester, samt i hvilken grad kjøpene rettes mot innenlandsk bedrifter eller forekommer ved import.
• Gjennom å benytte SSBs kryssløpsmatrise er mulig å matematisk beregne de totale effektene av en bedrifts eller en nærings kjøp av varer og tjenester. SSBs kryssløpsmatrise viser hvordan 64 ulike næringer kjøper og leverer varer og tjenester til hverandre, samt i hvilket omfang hver enkelt av disse næringene importerer fra utlandet. Gjennom bruk av kryssløpsmatrisen byttes såkalte ringvirkningsmodeller
• For olje- og gassnæringen er det i stor grad fire modeller som benyttes. - En illustrasjon av egenskapene ved modellene er vist i tabellen på siden
- På neste side har vi en tekstlig beskrivelse av modellen
HVILKE MODELLER BRUKES FOR Å BEREGNE EFFEKTENE?
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 1 1
SSB Menon SINTEF
KVARTS MODAG ITEM NOREG PANDA
Bygger på kryssløpået √ √ √ √ √
Langsiktig likevekstmodell? X √ X √ X
Beregner regionale effekter X X √ √ √
Tar med konsum- eller velferdseffekter?
X X X/√Fleksi-bel. Som regel ikke
X X/√Fleksi-bel
- SSBs modeller. SSB har i hovedsak to modeller som benyttes for beregning av økonomiske effekter:
- KVARTS: Dette er en modell for beregning av kortsiktige effekter. Modellen bygger på kryssløpet. Uten at dette er eksplisitt oppgitt av SSB, antar Menon at modellen er brukt ved beregning av nasjonale effekter av samlet olje- og gassvirksomhet i Norge.
- MODAG: Dette er en langsiktig økonomiske likevektsmodell. At modellen er langsiktig medfører at den har innebygget økonomiskemekanismer som gjør at økonomien alltid vil bevege seg mot en likevekt. Modellen ble brukt for beregning av økonomiske effekter på lang sikt av en åpning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for olje- og gassvirksomhet.
- Menons modeller:
- ITEM: dette er en modell som ligner KVARTs ved at den bygger på kryssløpet. I likhet med KVARTs antar modellen tilnærmet full sysselsetting, og tar derfor ikke med effekt av konsum.
- NOREG: dette er en langsiktig likevektsmodell som ligner MODAG. Menons modell er imidlertid noe mindre omfattende, men har den styrke at den i motsetning til MODAG makter å beregne effekt på regionalt nivå.
- PANDA-modellen: Denne modellen bygger på kryssløpet, og er i stor grad bygget opp på samme måte som KVARTS og ITEM. Modellen har mulighet for at en også tar med effekt av konsum, samt effekt av økt skatteinngang på sysselsetting. Beregninger foretatt med PANDA kan derfor komme ut med vesentlig sterkere effekt på sysselsetting enn hva som er tilfellet ved bruk av KVARTS eller ITEM.
BESKRIVELSE AV MODELLENE
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 1 2
Kapitel 1.3
Resultater av beregning av ringvirkninger i 2017
NASJONALE SYSSELSETTINGSVIRKNINGER FOR FOR OLJE- OG GASSNÆRINGEN I 2017
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 1 4
• For 2017 har Menon (2019) og SSB (2018) beregnet sysselsettingsvirkninger av drift og investeringer på norsk sokkel. Resultatene av beregningene vises i figuren til høyre.
• Begge beregninger har benyttet SSB-tabellene 09183 og 09170 som grunnlag for drifts- og investeringskostnader. Menon har imidlertid også tatt med effekten av eksporten fra norsk leverandørindustri.
• Da grunnlaget som Menon (2019) beregner sysselsettingseffekter av er høyere enn hva SSB bruker, finner Menon naturligvis sterkere effekt enn SSB.
- Menon finner totale effekter på 224 250 sysselsatte
- SSB finner totale effekter på 170 200 sysselsatte
• Samtidig må det understrekes at Menon i sin analyse finner noe lavere sysselsettingseffekt enn SSB for drift og investeringer på norsk sokkel.
- For drift og investeringer på norsk sokkel fant Menon en samlet sysselsettingseffekt på 153 000 sysselsatte.
- Menons anslag for norsk sokkel er 10 prosent lavere enn tilsvarende for SSB.
- Forskjell i resultater kan skyldes at Menon bruker nasjonalregnskapstall for 2017, mens SSB baserer seg på nasjonalregnskapstall for 2015. 0
50000
100000
150000
200000
250000
Menon SSB
Syss
elsa
tte
Ringvirkinger eksport andre sokler
Ringvirkinger norsk sokkel
Direkte
Totalt 224 250
Totalt 170 200
Figur 3: Beregnede sysselsettingseffekter i Menon (2019) og SSB (2018) av olje- og gassvirksomheten. Kilde: Menon Economics(ringvirkninger) (2019) og SSB (2018)
• Menons beregninger inneholder i motsetning til SSB en beregning av effekter på kommune- og fylkesnivå.
• Beregning av effekter på fylkes- og kommunenivå er gjort på bakgrunn av Menons populasjon av offshore leverandørindustri. I populasjonen har Menon alle regnskapstall for alle bedrifter innen offshore leverandørindustri. For å spre effektene har vi først distribuert de effekter vi finner i første og andre ledd etter omsetning i kommune. I kapitel 3 viser vi hvordan offshore leverandørindustri fordeler seg på fylker.
• Effektene fra 3. ledd og bakover er spredd etter en mekanisme hvor størrelse og avstand til næringsliv i nærliggende kommuner er avgjørende for effekten.
• I figuren til høyre viser vi hvordan sysselsettingseffektene sprer seg på norske fylker.
- Som det går frem av figuren er effekten sterkest i Vestlands-fylkene Rogaland og Hordaland, mens de er svakest i innlandsfylkene, Troms og Finnmark.
• Hvor stor effekt olje- og gassvirksomheten har i hvert fylke er imidlertid også en funksjon av størrelsen på næringslivet i fylket. I figur 5 har vi derfor vist hvor stor andel av sysselsettingen i privat sektor i hvert fylke som kan forklares med olje- og gassvirksomheten. Beregningen er gjort ved å dividere totale sysselsettingseffekter for hvert fylke med total sysselsetting i privat sektor i fylket.
- Som det går frem av figuren er andelen av sysselsetting som kan forklares med olje- og gassnæringen suverent størst i Rogaland, med Møre og Romsdal og Hordaland som nummer to og tre. De fylkene med lavest andel er Oslo, Hedmark og Troms.
FYLKESVISE SYSSELSETTINGSVIRKNINGER AV OLJE- OG GASSNÆRINGEN I 2017
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 1 5
-00 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000 80 000 90 000
Ro
gala
nd
Ho
rdal
and
Ake
rsh
us
Osl
o
Mø
re o
g R
om
sdal
Trø
nd
elag
Bu
sker
ud
Ves
t-A
gder
Ves
tfo
ld
Øst
fold
Tel
emar
k
No
rdla
nd
Au
st-A
gder
So
gn o
g Fj
ord
ane
Op
pla
nd
Hed
mar
k
Tro
ms
Fin
nm
ark
Syss
elsa
tte
Figur 4: Sysselsettingseffekter av norsk olje- og gassvirksomhet i 2017 fordelt på fylker Kilde: Menon Economics (ringvirkninger) (2019)
0%5%
10%15%20%25%30%35%40%45%
Figur 5: Andel av sysselsetting i næringslivet som kan forklares med olje- og gassvirksomheten. Kilde: Menon Economics (ringvirkninger) (2019)
Kapitel 1.4
Estimater av beregnet effekt for 2018 og 2019
• I figuren til høyre viser vi beregnede sysselsettingseffekter for 2017, 2018 og 2019.
• Beregningene baserer seg på SSBs anslag for investeringer på norsk sokkel, presentert i tabellene 09183 og 09170. Videre baserer de seg på anslag for investeringer i 2019, presentert av SSB 28 mai 2019*.
• Beregningene er gjort under følgende forutsetninger:
- Eksport følger samme utvikling som investeringer på norsk sokkel.
- En produktivitetsvekst på 0,5 prosent i 2018 og 1,5prosent i 2019. Tallene er hentet fra tabell 2.5 i RNB for 2019
- Produktivitetsveksten bidrar til å redusere behovet for arbeidskraft tilsvarende produktivitetsveksten.
- Som det går frem av figuren anslår Menon at sysselsettingseffekten av norsk olje- og gassvirksomhet vil øke marginalt fra 2017 til 2019. I 2019 antas sysselsettingseffekten å stige markant. Sysselsettingseffekten stiger imidlertid mindre markant enn investeringene som følge av antatt produktivitetsvekst.
HVA ER SYSSELSETTINGSEFFEKTENE I 2018 OG 2019?
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 1 7
Figur 6: Beregnet sysselsettingseffekt av olje- og gassvirksomheten i 2018 og 2019 basert på beregninger av effekt i 2017 Kilde: Menon Economics (ringvirkninger) (2019)
* Artikkel tilgjengelig på: https://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-
publikasjoner/oppjustert-anslag-for-oljeinvesteringene-i-2019
224230
267
0
50
100
150
200
250
300
2017 2018 2019
Tuse
n s
ysse
lsat
te
Aksetittel
Kapittel 2: Populasjonsbaserte analyser av olje- og gassnæringen
• I dette kapitelet vil vi illustrere betydningen av olje- og gassnæringen basert på populasjonsbaserte regnskapsanalyser. Analysene baserer seg på Menons regnskapsdatabase, hvor alle selskaper er kategorisert etter hvilke verdikjeder de leverer til. Kategoriseringen er basert på undersøkelser av hjemmesider, samt spørreunder og intervjuer med bedriftene. Arbeidet med populasjonene har foregått over 10 år, og startet ved at Menon bistod professor Torger Reve i sitt arbeid med forskningsprosjektene «Et verdiskapende Norge» og «Et kunnskapsbasert Norge».
• Populasjonsbaserte analyser skiller seg fra ringvirkningsanalyser ved at vi kun summerer opp verdiskaping og sysselsetting i de bedrifter som har spesialiserte leveranser til næringen. De populasjonsbaserte analysene skiller seg ytterligere fra ringvirkningsanalysene ved at ringvirkningsanalysene tar med effekten gjennom hele verdikjeden, ikke kun de effekter som oppstår blant de mer spesialiserte bedriftene. En illustrasjon på forskjellen vises i figuren til høyre.
• Olje- og gasspopulasjonen er utarbeidet i samarbeid i IRIS. Olje og gasspopulasjonen deles gjerne inn i to hovedgrupper; operatører og leverandører.
• I tabellen på neste side viser vi hvordan vi har delt olje- og gassnæringen inn i ulike undernæringer.
FORSKJELLEN PÅ RINGVIRKNINGSANALYSER OG POPULASJONSBASERTE ANALYSER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 1 9
Operatører Operatører
Ring 1: leverandører Ring 1: Leverandører
Ring 6-12: Lite spesialiserte
leverandører/generelt norsk næringsliv
Ring 3: mindre spesialisert leverandører
Ring 2: leverandører Ring 2: leverandører
Ring 4: mindre spesialisert leverandører
Ring 5: Lite spesialiserte leverandører
Populasjonsbaserte analyser Ringvirkningsanalyser
INNDELING AV OLJE- OG GASSPOPULASJONEN I UNDERNÆRINGER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 2 0
Undernæring Eksempler på bedrifter
Operatører: De som leter etter og utvinner olje og gass, samt SDØE Equinor, Lundin Norge, Aker BP, Vår Energy
Boring og brønn: Varer og tjenester direkte knyttet til lete- og utvinningsaktivitet; Seismikk, reservoar, boring, brønnservice og tilhørende utstyrsleveranser.
Schlumberger, Halliburton, Baker Hughes
Plattformer og landanlegg: Prosjektering, bygging, oppgradering og vedlikehold av on- og offshore produksjonsanlegg, samt tilhørende utstyrsleveranser.
Aker Solutions, Aibel, Kværner
Maritim virksomhet: Offshorerelaterte delen av maritim-næring: offshorerederier, riggselskaper, utstyrsleverandører og skipsverft.
Solstad Offshore, Havila, Dof
Subsea produksjonsanlegg: Prosjektering, bygging, oppgradering og vedlikehold av subseaproduksjonsanlegg, samt tilhørende utstyr.
Technip FMC, Aker Solutions Subsea, Subsea 7 Norway
Støttefunksjoner: Underleverandører til de over; generelle utstyrleverandører, baser/logistikk og støttetjenester.
Aarbakke, NorSea, Sodexo etc
Operatører
Leverandører
(tilsvarer ring 1 og 2 på figur på forrige side)
• I kapitelet illustrerer vi først olje- og gassnæringen størrelse i form av sysselsetting og verdiskaping i 2017. Vi viser først effekter på nasjonalt nivå for 2017. Deretter viser vi utvikling i sysselsetting og verdiskaping i ulike undergrupper av olje- og gassnæringen. Sist i kapitelet viser vi olje- og gassnæringens størrelse i forhold til andre havnæringer.
• I vedlegg til notatet viser vi utvikling sysselsetting og verdiskaping for undernæringene for alle fylker, samt en opplisting av de største bedriftene i hvert fylke.
BESKRIVELSE AV INNHOLD I RAPPORTEN
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 2 1
Kapitel 2.1
Hvor stor var olje- og gassnæringen i Norge i 2017? Hvor stor var olje- og gassnæringen i Norge
sammenlignet med andre havbaserte næringer i 2017?
• I figur 7 og 8 på siden viser vi henholdsvis verdiskaping og sysselsetting i olje- og gassnæringen i 2017 fordelt på olje-og gassnæringens undernæringer.
• Som det går frem av figuren hadde olje- og gassnæringen en total verdiskaping på 649 milliarder kroner i 2017, mens den totale sysselsettingen var på 136 600.
• Operatørene (inkludert SDØE) er den undernæringen som har desidert størst verdiskaping med totalt om lag 500 milliarder kroner. Nest størst verdiskaping har maritim virksomhet med en verdiskaping på nær 60 milliarder kroner
• Om vi ser på antall sysselsatte, ser vi imidlertid at det er maritim virksomhet som har flest sysselsatte, etterfulgt av plattformer og landanlegg.
• Om vi ser på forholdet mellom verdiskaping og sysselsetting, som er et uttrykk for arbeidskraftsproduktiviteten, ser vi en betydelig forskjell mellom de ulike undernæringene. Dette er vist i figuren på neste side.
VERDISKAPINGS- OG SYSSELSETTINGSVIRKNINGER PÅ NASJONALT NIVÅ AV OLJE- OG GASSNÆRINGEN I 2017
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 2 3
-
20 000
40 000
60 000
80 000
100 000
120 000
140 000
Sysselsatte 2017
Syss
elsa
tte
Subsea produksjonsanleggBoring og brønnPlattformer og landanleggStøttefunksjonerMaritim virksomhetOperatør
Totalt 649 milliarder kroner Totalt 137 600 sysselsatte
Figur 7: Verdiskaping i olje- og gassnæringen i 2017 fordelt på undernæringer. Kilde: Menon Economics (Regnskapsdatabase) (2019)
Figur 8: Sysselsetting i olje- og gassnæringen i 2017 fordelt på undernæringer. Kilde: Menon Economics (Regnskapsdatabase) (2019)
-
100
200
300
400
500
600
700
Verdiskaping 2017
Mill
iard
er k
rno
er
Subsea produksjonsanleggBoring og brønnPlattformer og landanleggStøttefunksjonerMaritim virksomhetOperatør
• I figuren til høyre viser vi verdiskaping per ansatt for de ulike undernæringene.
• Som det går frem av figuren, har operatørene naturlig nok en betydelig høyere verdiskaping per ansatt enn leverandørindustrien.
• I figuren har vi også lagt inn gjennomsnittlig verdiskaping per ansatt i Fastlands-Norge. Som det går frem av figuren, er verdiskapingen per ansatt i leverandørindustrien enn i Fastlands-Norge, selv om det er betydelig variasjon mellom de ulike undernæringene.
- Verdiskaping i næringslivet ekskludert olje- og gassnæringen var i 2017 på om lag 900 000 kroner
- Det innebærer at verdiskapingen per ansatt var om lag 50 prosent høyere for leverandørindustrien enn for norsk næringsliv utenom olje og gass.
VERDISKAPING PER ANSATT I UNDERNÆRINGER AV OLJE- OG GASSNÆRINGEN I 2017
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 2 4
Figur 9: Verdiskaping per ansatt i undernæringer i olje- og gassnæringen i 2017. Kilde: Menon Economics (Regnskapsdatabase) (2019)
19,64
1,34 1,43 1,55 1,03 1,62 1,07
0,00
5,00
10,00
15,00
20,00
25,00
Mill
on
er k
ron
er
Næringslivet ekskl. olje- og gassnæringen
Kapitel 2.2
Hvordan har utviklingen i verdiskaping og sysselsetting vært i perioden 2013 til 2017 i olje- og gassnæringens
undernæringer?
UTVIKLING I SYSSELSETTING OG VERDISKAPING PÅ NASJONALT NIVÅ FOR UNDERNÆRINGER I PERIODEN 2013 TIL 2017
-
50 000
100 000
150 000
200 000
250 000
20
13
20
14
20
15
20
16
20
17
Syss
elsa
tte
Subsea produksjonsanleggStøttefunksjonerPlattformer og landanleggOperatørMaritim virksomhetBoring og brønn
• I figurene til høyre viser vi utvikling i verdiskaping og sysselsetting i perioden 2013 til 2017. Som det går frem av figuren, har verdiskapingen i perioden fluktuert betydelig, hovedsakelig drevet av endringer i verdiskaping blant operatørene. Fluktasjonen henger naturligvis sammen med betydelige svingninger i oljepris i perioden
• Menon gjør oppmerksom på at vi i denne leveransen har tatt med bidragene fra SDØE, som ikke var tatt med i vår leveranse til Nærings- og fiskeridepartementet i 2019
• I tråd med lavere aktivitetsnivå har også sysselsettingen i næringen blitt redusert. Mens det var nær 200 000 sysselsatte i næringen frem mot 2014, har antall sysselsatte må blitt redusert til i underkant av 140 000.
Figur 10: Verdiskaping i olje- og gassnæringen i perioden 2013 til 2017 fordelt på undernæringer. Kilde: Menon Economics(Regnskapsdatabase) (2019)
Figur 11: Sysselsetting i olje- og gassnæringen i perioden 2013 til 2017 fordelt på undernæringer. Kilde: Menon Economics (Regnskapsdatabase) (2019)
-
100
200
300
400
500
600
700
800
900
1 000
Mill
iard
er k
ron
er
Subsea produksjonsanlegg
StøttefunksjonerPlattformer og landanlegg
Operatør
Maritim virksomhetBoring og brønn
• I figuren på siden viser vi utvikling i verdiskaping per ansatt i 2013 og 2017.
• Til tross for en lavere oppdragsmengde, ser vi at undernæringer som «støttefunksjoner» og «plattformer og landanlegg har økt verdiskapingen per ansatt, mens «subseaproduksjonsanlegg» ligger stabilt. «Operatører» og «maritim virksomhet» har opplevd en reduksjon.
UTVIKLING I VERDISKAPING PER SYSSELSATT I 2013 OG 2017
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 2 7
Figur 12 : Verdiskaping i olje- og gassnæringen i perioden 2013 til 2017 fordelt på undernæringer. Kilde: Menon Economics (Regnskapsdatabase) (2019)
-
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
Mill
ion
er k
ron
er
VS per ansatt 2013VS per ansatt 2017
Kapitel 2.2
Olje- og gassnæringen inngår i havbaserte næringer
OLJE- OG GASSNÆRINGENS ANDEL AV TOTAL SYSSELSETTING OG VERDISKAPING I HAVBASERT NÆRINGSLIV
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 2 9
-
100,0
200,0
300,0
400,0
500,0
600,0
700,0
SjømatMaritim
Olje oggass
Mill
iard
er k
ron
er
-
50 000
100 000
150 000
SjømatMaritim
Olje oggass
Syss
elsa
tte
Figur 13 : Verdiskaping i havnæringene i 2017. Kilde: Menon Economics(Regnskapsdatabase) 2019
Figur 14 : Sysselsetting i havnæringene i 2017. Kilde: Menon Economics(Regnskapsdatabase) 2019• I en dataleveranse og et bakgrunnsnotat om de havbaserte
næringer, som Menon leverte til Nærings- og fiskeridepartementet i 2019.
• I figurene på siden viser vi hvordan verdiskaping og sysselsetting fordeler seg mellom de ulike havnæringene. Som det fremgår av figur 13 dominerer olje- og gassnæringen fullstendig total verdiskaping. Verdiskapingen innen olje- og gassnæringen er mer enn fem ganger så stor som maritim næring, som er den nest største havnæringen målt i både verdiskaping og sysselsetting
• Også med hensyn til sysselsetting er olje- og gassnæringen desidert størst blant havnæringene, med en samlet sysselsetting på 137 600
• At olje- og gassnæringen ikke har tilsvarende høy sysselsetting som verdiskaping, skyldes at olje- og gassnæringen er har høyere verdiskaping per ansatt enn de andre havnæringene. Dette er vist i figur 15
• Vi viser for øvrig til notat om finansielle nøkkeltall, samt datamaterialet overlevert til Nærings- og fiskeridepartementet, hvor vi gjennomgår størrelse på næringene, definisjonen av hver næring og omfanget av overlapp mellom næringene. I forhold til leveransen til Nærings- og fiskeridepartementet har vi i denne analysen tatt med bidragene fra SDØE -
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
Sjømat Maritm Olje og gass
Mill
iion
er k
ron
er
Figur 15:Verdiskaping per sysselsatt i havnæringene i 2017. Kilde: Menon Economics(Regnskapsdatabase) 2019
Kapitel 3: Er olje- og gassnæringen viktig for mindre sentrale strøk
• I dette kapitelet analyserer vi sammenhengen mellom olje- og gassrelatert sysselsetting og SSBs sentralitetsindeks. Hensikten er å vurdere hvorvidt olje- og gassnæringen er en næring som i hovedsak er konsentrert i de største byene.
• For vurdere dette har vi gjennomført en regresjonsanalyse basert på Menons olje- og gasspopulasjon og SSBs sentralitetsindeks. Videre har vi utført tilsvarende regresjon for en rekke andre næringer i Menons regnskapsdatabase. Resultatene av regresjonsanalysen er vist på neste side.
ER OLJE- OG GASSNÆRINGEN OVERREPRESENTERT I RURALE STRØK?
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 3 1
• I figuren på siden viser vi koeffisienten i en regresjonsanalyse mellom sysselsetting og SSBs sentralitetsindeks. Dersom koeffisienten er positiv, indikerer dette at næringen er overrepresentert i mer sentrale strøk.
• I analysen har vi skilt mellom operatører og leverandører.
• Som det går frem av analysen, er leverandørene noe overrepresentert i sentrale strøk, på linje med næringene kunnskapstjenester og IKT. Operatørene er imidlertid i langt mindre grad overrepresentert i sentrale strøk. Bakgrunnen for dette er trolig at operatørene har driftsorganisasjoner i en rekke mindre byer i nærheten av petroleumsaktiviteten. Vi ser at maritim næring, som er en betydelig andel av leverandørindustrien, er blant de næringer som er mest tilstede i mindre sentrale strøk.
ER OLJE- OG GASSNÆRINGEN OVERREPRESENTERT I RURALE STRØK?
-0,0003
-0,00025
-0,0002
-0,00015
-0,0001
-0,00005
0
0,00005
0,0001
Ko
effi
sien
t
Figur 13 Koeffisienter i regresjonsanalyse mellom sentralitet og tilstedeværelse av sysselsetting i utvalgte næringer. Kilde: Menon Economics (Regnskapsdatabase) (2019)
Vedlegg: Fylkesvise oversikter
• I dette vedlegget vises verdiskaping og sysselsetting basert på Menons regnskapspopulasjon for alle fylker
• Videre viser vi de største bedriftene i fylkene basert på sysselsetting
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 3 4
Akershus
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 3 5
Akershus
-
2 000
4 000
6 000
8 000
10 000
12 000
14 000
16 000
18 000
2013 2014 2015 2016 2017
An
tall
syss
elsa
tte
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
-
5 000
10 000
15 000
20 000
25 000
30 000
35 000
40 000
2013 2014 2015 2016 2017
Ver
dis
kap
ing
(MN
OK
)
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 3 7
Fylkets største aktører innen olje-og gassvirksomheter
AKERSHUSABB ASADECCO SOLUTIONS ASAIBEL ASAKER BP ASAAKER SOLUTIONS ASCOGNIZANT OIL AND GAS CONSULTING SERVICES NORWAY ASDNV GL ASEQUINOR ASAEUREKA PUMPS ASFMC KONGSBERG SUBSEA ASINSTITUTT FOR ENERGITEKNIKKKVÆRNER ASLUNDIN NORWAY ASNES ADVANTAGE SOLUTIONS ASNEXANS NORWAY ASSCHLUMBERGER INFORMATION SOLUTIONS ASTECHNIP NORGE ASWÄRTSILÄ GAS SOLUTIONS NORWAY ASWESTERNGECO ASWILHELMSEN SHIPS SERVICE AS
Aust-Agder
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 3 8
Aust-Agder
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 3 9
-
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500
4 000
2013 2014 2015 2016 2017
An
tall
ansa
tte
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
-
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500
4 000
4 500
2013 2014 2015 2016 2017
Ver
dis
kap
ing
(MN
OK
)
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 4 0
Fylkets største aktører innen olje-og gassvirksomheter
AUST-AGDERAPL NORWAY ASAS NYMOCSUB AS
DEEP SEA SUPPLY MANAGEMENT AS
GARD ASHERNIS SCAN SYSTEMS ASMACGREGOR NORWAY ASMAGNORA ASA
NORAC AS
NORSAFE ASORIGO SOLUTIONS ASOSM MARINE CREW ASOSM OFFSHORE ASOSM PEOPLE NORWAY ASPANTERRA ASSCANMATIC ASSUBSEA 7 NORWAY ASTEAMTEC ASTRATEC KOAB AS
Buskerud
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 4 1
Buskerud
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 4 2
-
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
7 000
8 000
9 000
2013 2014 2015 2016 2017
Ver
dis
kap
ing
(MN
OK
)
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
-
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
7 000
8 000
2013 2014 2015 2016 2017
An
tall
syss
elsa
tte
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 4 3
Fylkets største aktører innen olje-og gassvirksomheter
BUSKERUDABB AS
AKER SOLUTIONS AS
CARBOLINE NORGE AS
DRESSER-RAND AS
ELCOR AS
FMC KONGSBERG SUBSEA AS
FREUDENBERG OIL & GAS TECHNOLOGIES AS
HTS MASKINTEKNIKK AS
KONGSBERG GRUPPEN ASA
KONGSBERG MARITIME AS
MAMMOET NORGE AS
MRC GLOBAL NORWAY AS
PRYSMIAN GROUP NORGE AS
SEMCON NORGE AS
TESS LOGISTIKK AS
TRELLEBORG OFFSHORE NORWAY AS
UVDAL MASKINFABRIKK AS
WESTAD INDUSTRI AS
Finnmark
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 4 4
Finnmark
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 4 5
-
200
400
600
800
1 000
1 200
1 400
1 600
1 800
2013 2014 2015 2016 2017
An
tall
syss
elsa
tte
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
-
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
7 000
2013 2014 2015 2016 2017
Ver
dis
kap
ing
(MN
OK
)
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 4 6
Fylkets største aktører innen olje-og gassvirksomheter
FINNMARKAIBEL ASBILFINGER INDUSTRIER NORGE ASBRISTOW NORWAY ASCARL STAHL ASEQUINOR ASAFINNMARK RESSURSSELSKAP ASFRYDENBØ INDUSTRI HAVØYSUND ASGAGAMA ELEKTRO ASHAMMERFEST ENERGI NETT ASHAMMERFEST ENTREPRENØR ASHAMMERFEST INDUSTRISERVICE ASIKM TESTING ASKIMEK ASLARSEN MASKIN & TRANSPORT ASNOR LINES KIRKENES ASPOLARBASE ASSAR ASTHERMOGLASS AS
VÅR ENERGI AS
VIGGO ERIKSEN AS
Hedmark
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 4 7
Hedmark
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 4 8
-
50
100
150
200
250
300
350
400
2013 2014 2015 2016 2017
An
tall
syss
elsa
tte
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
-50
-
50
100
150
200
250
2013 2014 2015 2016 2017
Ver
dis
kap
ing
(MN
OK
)
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
HEDMARK
CHSNOR AS
INDUSTRIGATA 22 AS
JON LINDMAN AS
MOLSTAD MODELL & FORM AS
NORSE METAL ELVERUM AS
NORSK STÅL AS
NORSKE BACKER AS
STRUKTURPLAST AS
THUNE PRODUKTER AS
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 4 9
Fylkets største aktører innen olje-og gassvirksomheter
Hordaland
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 5 0
Hordaland
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 5 1
-
5 000
10 000
15 000
20 000
25 000
30 000
35 000
40 000
2013 2014 2015 2016 2017
An
tall
syss
elsa
tte
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
-10 000
-
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
2013 2014 2015 2016 2017
Ver
dis
kap
ing
(MN
OK
)
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 5 2
Fylkets største aktører innen olje-og gassvirksomheter
HORDALANDABB ASAIBEL ASAKER SOLUTIONS AS
BEERENBERG SERVICES ASBERGEN ENGINES ASCCB MONGSTAD AS
DEEP SEA MANAGEMENT ASDOF SJØ ASEIDESVIK MARITIME ASEQUINOR ASAFMC KONGSBERG SUBSEA ASFRAMO FUSA ASKCA DEUTAG DRILLING NORGE AS
KCA DEUTAG MODU OPERATIONS AS
KVÆRNER ASLEIRVIK AS
ODFJELL DRILLING MANAGEMENT AS
ONESUBSEA PROCESSING ASSTS GRUPPEN ASWARTSILA NORWAY AS
Møre og Romsdal
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 5 3
Møre og Romsdal
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 5 4
-
2 000
4 000
6 000
8 000
10 000
12 000
14 000
16 000
18 000
20 000
2013 2014 2015 2016 2017
An
tall
syss
elsa
tte
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
-
5 000
10 000
15 000
20 000
25 000
30 000
35 000
40 000
2013 2014 2015 2016 2017
Ver
dis
kap
ing
(MN
OK
)
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 5 5
Fylkets største aktører innen olje-og gassvirksomheter
MØRE OG ROMSDALA/S NORSKE SHELLBRUNVOLL ASBRUNVOLL VOLDA ASEQUINOR ASA
HAVILA SHIPPING ASA
I P HUSE AS
ISLAND OFFSHORE CREWING AS
ISLAND OFFSHORE MANAGEMENT ASKLEVEN MARITIME CONTRACTING ASKLEVEN VERFT ASLINJEBYGG ASMULTI MARINE ASMYKLEBUST VERFT ASOLYMPIC CREWING AS
REM-POL RESOURCES NORWAY AS
ROLLS-ROYCE MARINE AS
ULSTEIN VERFT ASVARD ELECTRO ASVARD GROUP ASVESTBASE AS
Nordland
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 5 6
Nordland
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 5 7
-
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500
2013 2014 2015 2016 2017
An
tall
syss
elsa
tte
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
-
500
1 000
1 500
2 000
2 500
2013 2014 2015 2016 2017
Ver
dis
kap
ing
(MN
OK
)
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 5 8
Fylkets største aktører innen olje-og gassvirksomheter
NORDLAND
Aker BP
AKER SOLUTIONS AS
Coast senter Base
ELEKTRO BODØ AS
Equinor
HELGELAND INDUSTRIER AS
MOMEK PERSONNEL AS
MOMEK SERVICES AS
NEXANS NORWAY AS
Nexans
Norlense
ØSTBØ AS
RAPP BOMEK AS
RAPP MARINE AS
SECORA AS
SELØY UNDERVANNSSERVICE AS
SINTEF MOLAB AS
Vår Energi
Oppland
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 5 9
Oppland
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 6 0
-50
-
50
100
150
200
250
300
350
2013 2014 2015 2016 2017
Ver
dis
kap
ing
(MN
OK
)
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
-
50
100
150
200
250
300
350
400
450
500
2013 2014 2015 2016 2017
An
tall
syss
elsa
tte
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 6 1
Fylkets største aktører innen olje-og gassvirksomheter
OPPLAND
DOKKA FASTENERS AS
EAB ENGINEERING AS
INTEK ENGINEERING AS
JEMTLAND AS
PROTOMEK AS
RAPP BOMEK AS
SINTEF MANUFACTURING AS
Oslo
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 6 2
Oslo
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 6 3
-
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
7 000
8 000
2013 2014 2015 2016 2017
An
tall
syss
elsa
tte
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
-5 000
-
5 000
10 000
15 000
20 000
25 000
2013 2014 2015 2016 2017
Ver
dis
kap
ing
(MN
OK
)
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 6 4
Fylkets største aktører innen olje-og gassvirksomheter
OSLO
4SERVICE OFFSHORE AS
ABB AS
AF OFFSHORE DECOM AS
BW OFFSHORE NORWAY AS
DFIND AS
DNO ASA
HYDRO ENERGI AS
LLOYD'S REGISTER CONSULTING - ENERGY AS
NEMKO AS
NEXANS NORWAY AS
PGS GEOPHYSICAL AS
POINT RESOURCES AS
PON POWER AS
RYSTAD ENERGY AS
SPIRIT ENERGY
TERRATEC AS
Rogaland
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 6 5
Rogaland
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 6 6
-
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
70 000
80 000
2013 2014 2015 2016 2017
An
tall
syss
elsa
tte
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
-
100 000
200 000
300 000
400 000
500 000
600 000
2013 2014 2015 2016 2017
Ver
dis
kap
ing
(MN
OK
)
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 6 7
Fylkets største aktører innen olje-og gassvirksomheter
ROGALANDAIBEL ASAKER BP ASAAKER SOLUTIONS ASARCHER ASBAKER HUGHES NORGE ASBILFINGER INDUSTRIER NORGE ASCONOCOPHILLIPS NORGEEQUINOR ASAHALLIBURTON ASKAEFER ENERGY ASMAERSK DRILLING NORGE ASNATIONAL OILWELL VARCO NORWAY ASOCEANEERING ASROSENBERG WORLEYPARSONS ASSCHLUMBERGER NORGE ASSOLSTAD SHIPPING ASSONGA OFFSHORE SERVICES ASSUBSEA 7 NORWAY ASTRANSOCEAN OFFSHORE (NORTH SEA) LTD NORSK AVDELING AV UTENLANDSK FORETAKVETCO GRAY SCANDINAVIA AS
Sogn og Fjordane
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 6 8
Sogn og Fjordane
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 6 9
-
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
2013 2014 2015 2016 2017
An
tall
syss
elsa
tte
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
-
500
1 000
1 500
2 000
2 500
2013 2014 2015 2016 2017
Ver
dis
kap
ing
(MN
OK
)
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 7 0
Fylkets største aktører innen olje-og gassvirksomheter
SOGN OG FJORDANE
EQUINOR ASA
FJORDPIPE AS
HAVYARD PRODUCTION SP Z O.O.
HAVYARD SHIP TECHNOLOGY AS
LUSTER MEKANISKE INDUSTRI AS
LUSTER MEKANISKE INDUSTRI AS
MULTI MARITIME A/S
NBN ELEKTRO AS
RAMCO NORWAY AS
SAGA FJORDBASE AS
SAR AS
STRUKTURPLAST AS
STRYVO STRYN AS
WALCON INSTALLATION AS
WEST INDUSTRI CONTRACTING AS
WEST INDUSTRI SERVICE AS
WESTCON YARD FLORØ AS
Telemark
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 7 1
Telemark
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 7 2
-
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500
2013 2014 2015 2016 2017
An
tall
syss
elsa
tte
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
-
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500
4 000
4 500
2013 2014 2015 2016 2017
Ver
dis
kap
ing
(MN
OK
)
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 7 3
Fylkets største aktører innen olje-og gassvirksomheter
TELEMARKABB AS
BANDAK AS
BERGET AS
DNH A/S
EMERSON PROCESS MANAGEMENT AS
EQUINOR ASA
GASSNOVA SF
HYDRO ENERGI AS
ISONOR INDUSTRIER AS
KRANRINGEN AS
NLI GRENLAND AS
NORWARD AS
QMATEC DRILLING AS
RTC OFFSHORE AS
SCANA SKARPENORD AS
TECHNOGARDEN ENGINEERING RESOURCES AS
TS GROUP OPERATION AS
VARD GROUP AS
VARD OFFSHORE BREVIK AS
Troms
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 7 4
Troms
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 7 5
-
200
400
600
800
1 000
1 200
1 400
1 600
1 800
2 000
2013 2014 2015 2016 2017
An
tall
syss
elsa
tte
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
-
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
2013 2014 2015 2016 2017
Ver
dis
kap
ing
(MN
OK
)
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
TROMS
AIBEL AS
AKER BP ASA
ARCOS AS
EQUINOR ASA
HARSTAD MEK VERKSTED AS
KONGSBERG SATELLITE SERVICES AS
NORBASE AS
NORDIC CRANE NORD AS
NORSK STÅL AS
POLARKONSULT AS
SEAWORKS MANAGEMENT AS
TEKNOR AS
TROMS OFFSHORE MARINE AS
TROMSØ MEKANISKE AS
VANN & VARME AS
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 7 6
Fylkets største aktører innen olje-og gassvirksomheter
Trøndelag
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 7 7
Trøndelag
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 7 8
-
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
7 000
8 000
9 000
10 000
2013 2014 2015 2016 2017
An
tall
syss
elsa
tte
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
-
2 000
4 000
6 000
8 000
10 000
12 000
14 000
16 000
2013 2014 2015 2016 2017
Ver
dis
kap
ing
(MN
OK
)
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 7 9
Fylkets største aktører innen olje-og gassvirksomheter
TRØNDELAG
AKER BP ASA
AKER SOLUTIONS AS
AQS AS
ELECTROMAGNETIC GEOSERVICES ASA
EQUINOR ASA
FOSDALEN AS
KONGSBERG MARITIME AS
KONGSBERG SEATEX AS
KVÆRNER AS
SERVI AS
SHAWCOR NORWAY AS
SINTEF ENERGI AS
SINTEF OCEAN AS
SINTEF PETROLEUM AS
STENA DRILLING AS
TEEKAY PETROJARL OFFSHORE CREW AS
TEEKAY PETROJARL PRODUCTION AS
VITEC AS
Vest-Agder
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 8 0
Vest-Agder
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 8 1
-
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
7 000
8 000
2013 2014 2015 2016 2017
An
tall
syss
elsa
tte
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
-2 000
-
2 000
4 000
6 000
8 000
10 000
12 000
14 000
2013 2014 2015 2016 2017
Ver
dis
kap
ing
(MN
OK
)
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 8 2
Fylkets største aktører innen olje-og gassvirksomheter
VEST-AGDERAF AERONMOLLIER AS
AIR PRODUCTS AS
ANDERSEN MEK VERKSTED AS
CAMERON SENSE AS
EINAR ØGREY FARSUND AS
FLEKKEFJORD ELEKTRO AS
KRISTIANSANDS SKRUEFABRIKK & MEK VERKSTED AS
MACGREGOR NORWAY AS
MARITIME PROTECTION AS
MHWIRTH AS
NATIONAL OILWELL VARCO NORWAY AS
OCEANEERING ROTATOR AS
ON & OFFSHORE SERVICES AS
ONECO SERVICES AS
OPS COMPOSITE SOLUTIONS AS
PARAT HALVORSEN AS
SIEM OFFSHORE CREWING AS
TRATEC NORCON AS
Vestfold
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 8 3
Vestfold
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 8 4
-
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500
4 000
2013 2014 2015 2016 2017
Ver
dis
kap
ing
(MN
OK
)
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
-
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500
4 000
4 500
2013 2014 2015 2016 2017
An
tall
syss
elsa
tte
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 8 5
Fylkets største aktører innen olje-og gassvirksomheter
VESTFOLD
AGILITY SUBSEA FABRICATION AS
BAGGERØD AS
IKM INSPECTION AS
IKM INSTRUTEK AS
INDUSTRI MEKANIKK AS
KONGSBERG MARITIME AS
KONGSBERG NORCONTROL AS
MANPOWER FRAMNÆS INSTALLASJON AS
MARINE INSTALLASJON AS
MHWIRTH AS
NATIONAL OILWELL VARCO NORWAY AS
NLI ELEKTROSYSTEMER AS
NOTECH AS
SLAGEN RØR OG SVEISESERVICE AS
WOOD GROUP NORWAY AS
Østfold
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 8 6
Østfold
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 8 7
-
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
2013 2014 2015 2016 2017
An
tall
syss
elsa
tte
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
-500
-
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
2013 2014 2015 2016 2017
Ver
dis
kap
ing
(MN
OK
)
Subseaproduksjonsanlegg
Støttefunksjoner
Plattformer oglandanlegg
Operatør
Maritim virksomhet
Boring og brønn
VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER
1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 8 8
Fylkets største aktører innen olje-og gassvirksomheter
ØSTFOLD
AKER SOLUTIONS AS
HANSEN PROTECTION AS
INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK
JOTNE MEKANISKE VERKSTEDER AS
KROHNE NORWAY AS
KYMAR AS
MARITECH ENGINEERING AS
MJØRUD AS
NEXANS NORWAY AS
NOBLE INSTALLATION AS
SIGUM FAGERBERG AS
TEKNOTHERM MARINE AS
WÄRTSILÄ MOSS AS