Interesssekonflikter

Habilitet

Korrupsjon er først og fremst assosiert med påvirkningshandel, nepotisme og bestikkelser, viser stordataanalyse.

Side 3

Store korrupsjonssaker som rystet NorgeSide 8–15

Tjue års kamp mot korrupsjonAv Hans Petter Graver, styreleder TI Norge.

Side 19

Pris: Gratis, men vipps gjerne ønsket beløp til 505237

Desember

2019

ESSAYKONKURRANSE: elever fra Lofsrud ungdomsskole, les vinnerbidraget side 18

2

TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGE 20 ÅRLEDER

Leder

KorrupsjonskampenTransparency International Norge markerer i år sitt 20-årsjubileum. Denne jubileumsav-isen viser noe av det vi har oppnådd, og de utfordringer vi står foran.

Av Guro Slettemark, generalsekretær Transparency International Norge

orrupsjonssaker som har rystet Norge har ofte kommet frem takket være

dyktige journalister. Vi viser noen av de store etterforskningene som startet med medieoppslag. Jannik Lindbæk senior var en av grunnleggerne av TI Norge, og ble ad-vart om to forhold: «Du kommer til å høre at korrupsjon er et problem for de andre, og ikke oss, og at korrupsjon gjelder privat sektor og ikke offentlig.» Begge deler viste seg å være feil. Aftenpostens avsløring av vannverksaken viste for alvor at storstilt korrupsjon i kommunal sektor forekommer. Senere har vi hatt alvorlige saker innenfor kommunale etater som plan- og bygg og innenfor kommunale anskaffelser.

I jubileumsavisen vises både et utvalg av saker som har ledet til domfellelse, og saker der mistanke om korrupsjon har stått sentralt i etterforskningen. Eksemplene ill-ustrerer hvordan korrupsjonsrisikoen gjør seg gjeldende i hele bredden av det norske samfunnet.

TI Norges kanskje største oppgave er å arbeide med bevisstgjøring og holdninger. Til tross for et stort mangfold av avsløringer, er det fremdeles en utbredt holdning i Norge at «det skjer ikke hos oss» –i vår virksomhet eller i vår kommune. Vi vet også at korrup-sjon handler om langt mer enn sedler i en brun konvolutt under bordet for å sikre opp drag. De siste ti årene har vi derfor

lagt vekt på å utvikle gode verktøy både for bedrifter, kommuner, bistandsorganis-asjoner og journ alister. Disse er kunnskaps-baserte, slik at vårt arbeid kan være mest mulig målrettet mot de områdene hvor risiko for korrup sjon er størst. «Norges in-tegritetssystem – ikke helt perfekt?» er vår mest omfattende kartlegging av korrups-jonsrisiko, og brukes av mange. Kunnskaps-formidling og bevisst gjøring skjer også i form av kurs, foredrag og deltagelse i det offentlige ordskiftet. De siste fem årene har TI Norge holdt om lag 350 foredrag i ulike fora, og bidratt med et stort antall art-ikler i fagtidsskrifter og andre medier. Den årlige Antikorrupsjons konferansen som TI Norge arrangerer sammen med ØKOKRIM og advokat firmaet Selmer, er også blitt en viktig arena for kunnskapsdeling og bevisst-gjøring.TI Norge har helt siden starten vært en-gasjert i antikorrupsjonsarbeidet innenfor bistand og bærekraftig utvikling. Gjennom et aktivt internasjonalt samarbeid med TI avdelinger i andre land og med støtte både fra Norad og UD har vi gjennomført flere prosjekter som har hatt til formål å fore-bygge korrupsjon og misligheter i bistanden.

Interessen for TI Norges arbeid er høy, men vi skulle gjerne sett et større engasje-ment fra universiteter og høyskoler for å ta korrupsjonsproblematikk inn som en del av undervisningen. Det finnes lysende unntak. NHHs kurs innenfor temaet på masternivå er et av disse.

Mange av sakene som er avdekket de siste årene, angår norske kommuner. Til tross for at TI Norge har fått mange komm-uner som medlemmer, gjenstår det mye før hele kommunesektoren deltar og bidrar i et

systematisk antikorrupsjonsarbeid. Jubileumsavisen tar også for seg noen

sentrale rettspolitiske temaer. Siden 2014 har Redaktørforeningen, Presseforbundet, Kom-munikasjonsforeningen, Norsk journalist-lag og TI Norge arbeidet for større åpen-het i lobbyvirksomhet. Hensikten er økt gjennom siktighet i demokratiske prosesser, og åpenhet om hvem som søker å påvirke disse. Åpenhet i eierskap er et annet tema som har stått på agendaen i flere år. Etter store avsløringer som Panama Papers, Para-dise Papers og Lux Leaks, burde det være nokså åpenbart at tiden er overmoden for å etablere full åpenhet om de som faktisk eier selskaper.Det å lykkes krever bred delt-agelse i korrupsjonskampen. Det vi kan stille opp med er kunnskap og verktøy for å bekjempe korrupsjon. Det vi trenger er enda flere allierte som erkjenner størrels-en på problemet, og inviterer oss med for å håndtere risiko og hindre spredning av korrupsjon.

Bildetekst:Medias rolle. Korrupsjonssaker som har rystet Norge har ofte kommet frem takket være dyktige journal ister, skriv-er Guro Slettemark, general sekretær i Transparency International Norge. Foto: Jon Aamodt/N247

Dette er Transparency International NorgeKorrupsjon truer rettssikkerheten, demokrati-et og menneskerettighetene, undergraver godt styresett og sosial rettferdighet, virker konkurransevridende og hindrer økonomisk utvikling.

ransparency International Norge er en medlemsbasert forening, etablert

i Norge i 1999. Foreningen er en selvstendig akkreditert avdeling av den verdensom-spennende organisasjonen. TI Norge har opparbeidet betydelig kompetanse i arbei-det mot korrupsjon og for åpenhet og in-

tegritet i alle virksomheter, Transparency International driver koalisjonsbygging mot korrupsjon, og har et nasjonalt og internas-jonalt nettverk av eksperter innenfor ulike felt. TI Norge er partipolitisk uavhengig. Sekretariatet har kontor i Oslo.

Takk til alle medieredaksjonene for tillatelse til bruk av faksimiler

Takk til Zynk for pro-bono arbeid med avisen

Takk til Børge Lund for bruk av Lunch-stripe

Utgitt av Transparency International Norge

Opplag 300

Grafisk design og trykk 07 Media

K

T

3

TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGE 20 ÅR STORDATAANALYSE: PÅVIRKNINGSHANDEL, NEPOTISME OG KORRUPSJON

Påvirkningshandel, nepotisme og bestikkelserKorrupsjon er først og fremst assosiert med påvirkningshandel, nepotisme og bestikkel-ser, viser stordataanalyse.

nalyse- og rådgivningsselskapet Zynk as har analysert omtalen på norske

nettsider knyttet til «korrupsjon» og «Trans-parency International», gjennom sitt stor-dataverktøy Zentiment.

Analysen finner at nordmenn først og fremst assosierer korrupsjon og Transpar-ency med nepotisme, påvirkningshandel, og bestikkelser. Grov korrupsjon havner på en 4. plass.

-At nepotisme, det vil si favorisering, slår såpass sterkt ut, er interessant fordi ofte karakteriserer man korrupsjon på norsk nettopp som «vennskap og kjennskap», sier Guro Slettemark, leder for Transparency International Norge.

Data fra millioner av nettsiderZentiment baserer seg på Googles maskin-læringsalgoritmer, som Zynk og samarbeids-partneren Enin, har trent til å forstå det nor-ske språk. Algoritmen henter data fra opptil 40 millioner norske websider. Gjennom en Word2vec-modell i Zentiment, som gjør ord om til matte, og deretter beregner avstanden mellom ord og begreper, er det mulig å si noe om hvilke begreper som er tettest forbundet med hverandre. Dette gir en god indikasjon på hva man assosierer med ulike begreper, organisasjoner og tematikker.

I analysen har Zynk sett på i hvilken grad «korrupsjon» og «TI Norge» assosieres med ulike tematikker. Generelt kan man si at styrken på tilknytningsgraden indiker-er følgende: 0-0,2 (ingen eller svak tilkny-tning), 0.20-0.40 (moderat tilknytning), 0.40-0.70 (sterk tilknytning), 0.70-0.90 (svært sterk tilknytning), og alt over 0,9 indikerer «synonym land» (altså at man måler omtrent det samme, f.eks. ordene godt og bra).

A

I Figur 1 har vi sett på tilknytningen mellom korrupsjon og en rekke ulike korrupsjonsformer. Figuren viser at nordmenn først og fremst assosierer korrupsjon med påvirkningshandel, nepotisme og bestikkelser. Grov korrupsjon havner på en 4. plass.

Figur 2 viser at påvirkningshandel også er «top of mind» assosiasjon knyttet til Transparency International Norge.

Figur 3 viser at Transparency International Norge er noe tettere knyttet til bistand og næringsliv, enn til det offentlige.

«Vennskap og kjennskap»- Det at noen typer korrupsjonsformer er mer framtredende, kan ha sammenheng med hvilke saker som debatteres i media, sier Guro Slettemark i en kommentar til analysen.

Analysen finner at nordmenn først og fremst assosierer korrupsjon og Transpar-ency med nepotisme, påvirkningshandel, og bestikkelser. Grov korrupsjon havner på en 4. plass.

- Nepotisme er det å gi slektninger urett-messige fordeler, for eksempel ved tildeling av stillinger eller kontrakter. En slik praksis kan i grove tilfeller betegnes som en form for diskriminering eller korrupsjon og vil i slike tilfeller være lovstridig eller straffbart, sier Slettemark.

Påvirkningshandel forbindes også med korrupsjon.

- Korrupsjon har mange former og fa-songer, også i vårt samfunn. Påvirknings-handel er på lik linje med korrupsjon reg-ulert i straffeloven. Man skiller mellom aktiv og passiv påvirkningshandel. Aktiv påvirkningshandel er når en person gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel for å påvirke utføringen av stilling, verv eller oppdrag. Passiv påvirkningshandel er når noen «for seg eller andre krever, mottar eller aksept-erer et tilbud» av samme type som ovenfor, sier Slettemark.

Også i offentlig sektorAnalysene viser at nordmenn assosierer «TI Norge» med omtrent det samme som «korrupsjon»: Påvirkningshandel seiler opp som «top of mind» assosiasjon for TI Norge. Dette viser at Transparencys arbeid på disse områdene gir utslag, ifølge Zynks analyser. Samtidig fremgår det av analysen at TI Norge er noe tettere knyttet til bistand og næringsliv, enn til det offentlige. Samtlige sektorer er viktige samarbeidspartnere for TI Norge. For TI Norge kan dette være en indikasjon på at det er behov for økt opp-merksomhet rundt faren for korrupsjon i offentlig sektor.

- Selv om avstanden ikke er veldig stor, er antikorrupsjonsarbeidet minst like vik-tig for offentlig sektor og kanskje spesielt for kommunene. Vi ser at mange korrup-sjonssaker oppstår nettopp der privat sektor møter offentlig, sier Slettemark.

Påvirkningshandel

4

TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGE 20 ÅRINTERVJU LINDBÆK SR OG BORGEN

«Alle gjorde det»

- «alle» gjorde det. Smøring var et utbredt virkemiddel i internasjonalt næringsliv for å sikre lisenser og kontrakter i mange land. Norske selskaper som investerte i utlandet var intet unntak. Helt opp til 90-tallet var det ikke uvanlig å betrakte smøring som både legalt og legitimt, sier Jan Borgen, tid-ligere leder for Transparency Internationals norske avdeling.

TI Norge ble etablert i 1999 av Jannik Lindbæk (bilde). Jan Borgen og Guro Slette-mark har vært generalsekretærer i hen-holdsvis seks og ti år. Her forteller de tre om hvordan TI Norge har jobbet gjennom de 20 årene som den norske avdelingen har eksistert.

Frem midten av 90-takket fikk nor-ske bedrifter skattefradrag for utgifter til smøring og bestikkelser utenfor landet. Smørekulturen i norsk næringsliv bloms-tret frem til 2003. Da fikk Norge en ny og strengere korrupsjonslovgivning. Fra da av var det ikke lenger greit med smøring og bestikkelser. Det var faktisk ulovlig.

Men det skulle en stor norsk skandale til før det ble tatt et skikkelig oppgjør med den etablerte smørekulturen.

En forsiktig startHistorien om det som skulle bli Transparen-cy International Norge startet på 1990-tallet. Nordmannen Jannik Lindbæk ble kjent med tyskeren Peter Eigen, da begge jobbet for Verdensbanken i Washington. Eigen ville ha et sterkere trykk i kampen mot korrupsjon, og etablerte i 1993 organisasjonen Transpar-ency International med hovedsete i Berlin. I løpet av få år fikk organisasjonen avdelinger i flere titalls land. Dette inspirerte Lindbæk. I 1999 arrangerte han sammen med Eigen et seminar om korrupsjon i Norge.

- Jeg husker jeg syntes det var spennende om det ville komme 40 mennesker eller 140 mennesker, forteller Lindbæk.

Han ble overrasket.- Det kom bortimot 200 personer. Det var

stor interesse for dette temaet, sier Lindbæk.Det ble startskuddet til etableringen

av en norsk avdeling av Transparency In-ternational. De første årene ble avdelingen

drevet på frivillig basis. Etter et par år fikk de støtte fra Hydro, Statoil og Telenor. Jan Borgen, som hadde vært leder for Amnes-ty International Norge, ble ansatt som TI Norges første generalsekretær.

- Vi satte straks søkelyset på smøring og korrupsjon i norske selskapers investeringer i utlandet, forteller Borgen.

Så kom den første store korrupsjons-skandalen.

Statoil-smøring i IranDet ble avslørt at Statoil hadde betalt en iransk tjenestemann millionbeløp for å sikre seg utbyggingskontrakter. Tjenestemannen var sønn av Irans tidligere president. Intern-revisjonen i Statoil reagerte, men ledelsen foretok seg ikke noe før Dagens Næringsliv begynte å skrive om saken. Da startet også Økokrim etterforskning.

Høsten 2003 måtte både Statoils styre-leder Leif Terje Løddesøl og konsernsjef Olav Fjell gå av.

Transparencys styreleder Jannik Lind-bæk ble spurt om å bli styreleder i Statoil. En krevende rolle, siden han var styreled-er for et selskap som var under etterforsk-ning for korrupsjon, og styreleder for en organisasjon som arbeidet mot korrupsjon. I 2006 trakk Lindbæk seg som styreleder for Transparency, med følgende begrunnelse: «Jeg ønsker at det ikke skal kunne reises tvil om TI Norges integritet».

Vannverkssjef med viltfarmStatoil Horton-saken endte med at Statoil høsten 2007 inngikk et forlik med amerikan-ske konkurransemyndigheter og vedtok en bot på 140 millioner kroner.

- Statoil Horton-saken illustrerte behovet for å ta smørekulturen i norsk næringsliv opp til debatt. I Transparency var vi verken gravejournalister eller domstol. Vår oppgave var å vise at smøring, bestikkelser og kor-rupsjon er et samfunnsproblem, og å kon-frontere næringslivet og myndighetene med deres ansvar for å stoppe det, sier Borgen.

- Det var nødvendig å diskutere åpent en ømtålig praksis man til da ikke hadde snakket høyt om. Vi engasjerte oss i opp-

lysningsarbeid og i kursing av norske bedrift-er, og satte også søkelyset på bevisst gjøring innen offentlig sektor, forteller Borgen.

I offentlig sektor møtte TI Norge liten forståelse for at det også der kunne fore-komme korrupsjon.

- Det var sterk uvilje mot å ta opp risikoen for korrupsjon i utviklingsbistand. Det samme gjaldt kommunal virksomhet, der man så lem-feldig på uformelle kontakter og vennetjenest-er. Det var åpenbart mye grums i kommunale anskaffelser og ansettelser, sier Borgen.

Aftenpostens avsløring av vannverk-skandalen i Nedre Romerike Vannverk, der den tidligere sjefen hadde underslått flere millioner kroner og fått bygget en viltfarm i Afrika, ble en vekker. Avsløringen endte

Jannik Lindbæk senior. Foto: privat.

Guro Slettemark Foto: TI Trinidad Tobago.

»

Da den norske avdelingen til Transparency International ble etablert for 20 år siden, var smøring og bestikkelser noe som mange norske selskaper i utlandet praktiserte – men som ingen snakket høyt om.

5

TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGE 20 ÅR TEMASAKER VARSLERNES ROLLE

Temasaker:Jan Borgen. Foto: privat.

Varslernes rolleDet er mange elementer som må være på plass for at samfunnet som helhet skal være best mulig rustet mot korrupsjon. Vi har valgt to temaer som TI Norge har arbeidet med de siste årene. Det dreier seg om gode varslingsrutiner både i privat og offentlig se-ktor, og åpenhet om eierstrukturer. I tillegg til antikorrupsjonsarbeidet som er rettet mot norsk næringsliv, har TI Norge de siste årene jobbet særlig med bistandssektoren og kommunesektoren.

BelastendeKorrupsjon er særlig samfunnsskadelig og kan være svært vanskelig å avdekke. Derfor er gode varslingsrutiner et effektivt bidrag til å forebygge, forhindre og avdekke kor-rupsjon. Dessverre ser vi for ofte av varsling-sprosesser blir belastende og kompliserte for de som varsler.

med at vannverkssjefen, hans sønn og en person til ble dømt for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap.

Varslernes rolleI dag er 65 norske kommuner og fylkeskom-muner medlemmer i TI Norge, og det er la-get en egen antikorrupsjonshåndbok for kommuner. Fortsatt er det likevel i kom-mune-Norge at Transparency opplever an-itkorrupsjonsarbeidet som lavt prioritert. Guro Slettemark, som overtok som gener-alsekretær etter Borgen i 2009, sier de had-de ønsket seg et større engasjement i kom-munene.

- Det er vanskeligere å mobilisere kom-mune-Norge til kursene og foredragene våre, sammenlignet med det private nærings-livet. Vi har sett flere tilfeller av korrupsjon i kommuner, særlig knyttet til plan, bygg og anskaffelser. Her trengs det politisk vilje, mener hun, og legger til at det finnes gode unntak med eksempler på kommuner som arbeider seriøst med antikorrupsjonstiltak.

Slettemark er også opptatt av at varslere må få bedre beskyttelse enn det de har i dag.

- Gjennom vårt arbeid har vi fått god kjennskap til flere varslersaker som har falt uheldig ut. I Unibuss- saken, der flere ledere ble dømt for grov korrupsjon i Oslo kommunes busselskap, var det en varsler som hadde forsøkt å si ifra i flere år. Han ble ikke hørt. Vi har også sett eksempler på varslersaker som har kommet inn i feil spor, der media har blitt mer fokusert på hvem varsleren er, i stedet for saken som det varsles om, sier Slettemark.

- Her må arbeidstakerorganisasjonene sterkere på banen, oppfordrer hun.

- Hva er neste store mål for TI Norge?- Det er vanskelig å peke ut ett konk-

ret mål, men en sektor vi jobber inn mot er universiteter og høyskoler. Vi skulle gjerne skulle sett antikorrupsjon som en del av undervisnings tilbudet integrert i flere fag-områder. Vi har også tatt til orde for en nas-jonal risikovurdering av korrupsjonsrisiko i alle sektorer i samfunnet. I Storbritannia gjør man denne øvelsen jevnlig. Norge bur-de gjøre det samme, mener Slettemark.

«Det viktigste en bedrift kan gjøre med antikorrupsjon er å anerkjenne at dette ikke er et engangstiltak men noe man må arbeide kontinuerlig med.»

Gunn Wærsted, styreleder i Telenor

6

TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGE 20 ÅRTEMASAKER MANGEL PÅ ÅPENHET

Mangel på åpenhet i eierskapHemmelig eierskap er et sentralt element i mange alvorlige korrupsjonssaker. Begrens-ninger i adgangen til opplysninger om reel-le eiere gjør det vanskelig å bekjempe kor-rupsjon, hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet. Flere rapporter og utredninger publisert både nasjonalt og internasjonalt understøtter dette.

Korrupsjon i humanitær bistandTI Norge er opptatt av skadevirkningene av korrupsjonen i bistanden. Det er de svak-este som rammes hardest når ressursene ikke kanaliseres dit de skal. Krisesituasjon-er forsterkes og det kan være dramatisk for de personene, familiene og landsbyene som rammes. Problemet har også andre negative virkninger for hjelpeorganisasjonenes effe-ktivitet og deres gode navn og rykte. Det er også et problem for giverne og deres forp-liktelser til at skattepengene blir brukt til det formålet de er budsjettert for.

TI Norge har lagt stor vekt på det forebyggende arbeidet, blant annet med e-læringsprogrammet «Preventing Corrup-tion in Humanitarian Operations» som ble laget i samarbeid med Røde Kors i 2015. Det har nådd ut til mer en 17 000 bistandsar-beidere.

2004STATOIL-HORTON-SAKEN

2006ONNINEN-SAKEN

2007SINTEF-SAKEN

For handlinger begått før 2003 og ikrafttredelsen av de nye korrupsjonsbestemmelsene, ble eldre korrup­sjonslovgivning og utroskapsbestemmelsene i straffeloven anvendt på korrupsjonshandlinger.

7

TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGE 20 ÅR TEMASAKER KORRUPSJON I KOMMUNER

«Den aller viktigste utviklingen som har skjedd i korrupsjonsarbeidet i kommunene er mer synliggjøring rundt det. At kommunesektoren har satt ned et eget etikkutvalg hvor vi jobber med å øke bevisstheten.

Tora Aasland, leder for Kommunesektorens Etikkutvalg

Korrupsjon i kommuner Kommuneinstitusjonen i Norge har ansvar for nesten all grunnleggende offentlig tje-nesteproduksjon og myndighetsoppgaver innenfor en rekke viktige lovområder. Tillit-en til systemet hviler på at lokaldemokrati-et fungerer godt og at forvaltningen av de kommunale oppgavene går riktig for seg. Noen av de største og mest alvorlige kor-rupsjonssakene i Norge har skjedd i kom-munesektoren. TI Norge har derfor utviklet verktøy og tatt initiativ til aktiviteter som kan fremme antikorrupsjon i kommuner og fylkeskommuner. Dette arbeidet må drives kontinuerlig for å forhindre at kommunein-stitusjonen korrumperes.

2008UNDERVISNINGSBYGG-SAKEN

2008AGDER ENERGI-SAKEN

2009M-I SWACO-SAKEN

«I den private sektor er man avhengig av å få lønnsomme prosjekter som kan betale renter og avdrag og penger til aksjonærer, så der er det en innebygget kontroll ved at pengene ikke brukes til gale ting. Derimot i den offentlig sektor er ikke denne kontrollen like god. Rådet jeg fikk var at jeg også måte engasjere meg i hva som skjedde i den offentlige sektor. »

Jannik Lindbæk, grunnlegger av TI Norge

8

TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGE 20 ÅRALVORLIGE KORRUPSJONSSAKER STATOIL-HORTON-SAKEN

2006 – 2010ULLEVÅL-SAKEN

2010VANNVERK-SAKEN

2011STORE NORSKE-SAKEN

Alvorlige korrupsjons­saker i Norge:

Statoil-Horton-saken Rettskraftig avgjort ved vedtak av forelegg for ulovlig påvirkningshandel utstedt av Økokrim i 2004. Statoil inngikk senere forlik med amerikanske myndigheter i forbindelse med Horton-avtalen. Selskapet måtte betale en bot på 140 millioner kroner, med fradrag for boten Økokrim.

Saken gjaldt en avtale mellom Statoil og et iransk selskap, Horton Investment Ltd. Avtalen innebar at Horton skulle utføre konsulenttjenester for Statoil i forbindelse med Statoils engasjement i Iran. For konsu-lenttjenestene skulle Statoil etter avtalen betale til sammen 15,2 millioner dollar til Horton over en periode på 11 år. I realiteten innebar avtalen såkalt ulovlig påvirkning-shandel etter straffeloven § 276c.

«Bestikkelseskorrupsjon er et av de største utfordringsområdene med tanke på å nå FNs bærekraftsmål om å utrydde fattigdom.»

Helge Kvamme, administrerende direktør i Kvamme Associates

9

TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGE 20 ÅR ALVORLIGE KORRUPSJONSSAKER VANNVERK-SAKEN

2012VIMPELCOM-SAKEN

2012NORCONSULT-SAKEN

2014ELEKTROINSTALLASJONS-SAKEN

Vannverk-saken På bakgrunn av avsløringer i Aftenposten ble en av norgeshistoriens største korrups-jonssaker avdekket. Det hadde foregått om-fattende økonomiske misligheter i de to in-terkommunale selskapene Nedre Romerike Vannverk AS og AS Sentralrenseanlegget RA-2. Tidligere administrerende direktør for selskapene hadde sammen med sin sønn og to ledere av forretningsforbindelser til selskapene, samt entreprenørfirmaet Peab AS, over en årrekke tappet vannverket og renseanlegget for betydelige verdier. Med utbyttet av de straffbare handlingene byg-get administrerende direktør blant annet opp et privat jaktparadis bestående av ni farmer i Sør-Afrika. Han fikk i lagmanns-retten en straff på fengsel i syv år og seks måneder for de omfattende korrupsjons- og utroskapshandlingene, samt ett tilfelle av forsikringsbedrageri. Han ble også dømt til å tåle inndragning av de faste eiendom-mene i Sør-Afrika som han hadde ervervet med utbyttet av de straffbare handlingene.

«Mediene har spilt en viktig rolle i vannverkssaken. De har bidratt til å opplyse, og jeg er sikker på at skandalen får folk til å endre atferd, og bli mer bevisste på korrupsjon, både i offentlige og private organisasjoner», sier Borgen.

Romerrike Blad

«Vi avdekket vannverksaken på Romerike. Dette var en «game-changer» i synet på korrupsjon i Norge. Det ble en bevisstgjøring om hva som kunne skje i kommunesektoren hvor vi tenkte det var god kontroll.»

Siri Gedde­Dahl, journalist i Dagbladet

10

TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGE 20 ÅRALVORLIGE KORRUPSJONSSAKER STORE NORSKE-SAKEN

2015NAV-SAKEN

2015NIGERIABÅT-SAKEN

2016UNIBUSS-SAKEN

Store Norske-saken Ved fire anledninger mellom 2006 til 2008 overførte tidligere styreleder i Kristian Jeb-sen Rederi AS til sammen nesten fire mil-lioner kroner til tidligere administrerende direktør i Store Norske Spitsbergen Grube-kompani AS, et selskap som Jebsen-konser-net hadde løpende avtale om frakt av kull med. Etter rettens mening tilsa direktørens handling i seg selv fengsel i tre år, men ret-ten la i formildende retning vekt på hans tilståelse som tilsa at straffen skulle redus-eres med en tredjedel. Straffen ble satt til fengsel i to år, og beløpet på i underkant av fire millioner kroner som han hadde mottatt ble inndratt. Rederiet vedtok et forelegg for foretaksstraff for grov korrupsjon.

Nigeriabåt-sakenDagbladet avslørte i 2014 hvordan Fors-varets marinefartøy ble solgt til en tidligere krigsherre i Nigeria. Mannen som håndterte salget ble dømt til fire år og tre måneders fengsel for grov korrupsjon grov utroskap, grovt underslag og brudd på eksportkon-trolloven. Mannen måtte i tillegg betale Fors-varet vel 2,7 millioner kroner i erstatning, og fikk inndratt ca en million kroner. Dommen ble rettskraftig i 2019.

11

TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGE 20 ÅR ALVORLIGE KORRUPSJONSSAKER VIMPELCOM-SAKEN

2017YARA-SAKEN

2017OSLO KOMMUNE/BOLIGBYGG-SAKEN

2017JOTUN-SAKEN

VimpelCom-saken Våren 2014 ble det kjent at VimpelCom ble etterforsket internasjonalt for store pengeo-verføringer til et postkasseselskap som var eid av venninnen til den usbekiske presi-dentdatteren Gulnara Karimova. Pengene skulle være oppgjør for telelisenser i Us-bekistan. VimpelCom var delvis eid av Tel-enor (33 prosent). I forbindelse med saken, innkalte Stortingets kontroll- og konstitus-jonskomité til høring to ganger. TI Norge ble innkalt, og stilte til begge høringene. Økokrim startet etterforskning av selska-pets norske administrerende direktør, men den ble senere henlagt. I februar i 2016 inn-rømmet VimpelCom å ha betalt bestikkel-ser til Karimova i perioden 2006 til 2011, og vedtok en bot på 795 millioner dollar i et forlik med amerikanske og nederlandske myndigheter. Telenor har senere solgt seg helt ut av VimpelCom (som nå har byttet navn til Veon).

– Det er vanskelig å sette seg til doms over hva folk burde og kunne ha gjort i denne sak-en. Denne saken viser imidlertid at selskapene må ha klokkeklare rutiner. Det kan ikke være noen tvil om hvor ansvaret ligger, slik det ser ut til å ha vært her, sier Slettemark. Dette er veldig alvorlige anklager som man selvfølgelig må komme til bunns i. Det er naturlig at disse påstandene blir tema i etterforskningen.

Romerrike Blad

12

TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGE 20 ÅRALVORLIGE KORRUPSJONSSAKER UNIBUSS-SAKEN

2017CAPPELEN JENSEN-SAKEN

2018TINE OG TETRAPAK-SAKEN

2017/2018BYGGESØKNADER I DRAMMEN-SAKEN

Unibuss-sakenEn tidligere busselektriker og tillitsvalgt i Unibuss, varslet i over ti år om en rekke kritikkverdige forhold i Unibuss (tidligere Sporveisbussene). Varslingen gjaldt flere tilfeller av korrupsjon, herunder grove over-faktureringer, betalte smøreturer og inn-kjøpsavtaler inngått med personernært knyttet til ledelsen. Skog ble aldri hørt. Til sammen åtte personer ble i dømt for ko-rrupsjon i tilknytning til den omfattende Unibuss-saken. De ble i 2013-2018 dømt til fengselsstraffer på mellom 20 dager og fem år for korrupsjon av henholdsvis Oslo tin-grett, Borgarting lagmannsrett og Høyes-terett. De domfelte var tre tidligere Uni-buss-ledere, anleggsansvarlig i Unibuss, én tidligere salgssjef for det tyske busselska-pet Man i Norge, lederen for et byggefirma, salgsdirektør hos en bussleverandør til Uni-buss og administrerende direktør i et annet firma som leverer busser til Unibuss.

«Fremover vil den økende internasjonaliseringen og ny teknologi øke risikoen for korrupsjon. Det setter oss på prøve.»

Tor Dølvik, spesialrådgiver i TI Norge

13

TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGE 20 ÅR ALVORLIGE KORRUPSJONSSAKER YARA-SAKEN

2018NORGESGRUPPEN

Yara-sakenForelegg utstedt av Økokrim vedtatt i jan-uar 2014. Dom i Oslo tingrett juli 2015, Bor-garting lagmannsrett januar og Høyesterett september 2017. Økokrim ila kunstgjødsels-selskapet Yara et forelegg på 295 millioner kroner for bestikkelser overfor høytstående offentlige tjenestemenn i både Libya og In-dia, samt bestikkelser overfor en leverandør i Russland. Yara erkjente at vilkårene for straffeansvar var oppfylt, og vedtok i 2014 forelegget. Lagmannsretten frifant tre av i alt fire tiltalte i saken. Tidligere juridisk direktør ble idømt 7 års ubetinget fengsel for bestikkelser overfor høytstående tje-nestemenn i Libya og India i forbindelse med forhandlinger om samarbeidsavtaler. Korrupsjonen som fant sted i Libya gjaldt avtale om overføring av et beløp tilsvarende 27 millioner kroner til Libyas oljeminister.

«De siste 20 årene har vi hatt en eksplosjon i forskning på korrupsjon. Alt fra økonomer, jurister, antropologer, statsvitere jobber med korrupsjonsspørsmål».

Tina Søreide, professor ved NHH

14

TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGE 20 ÅRALVORLIGE KORRUPSJONSSAKER BYGGESØKNADER

Byggesøknader i Drammen-sakenTo byggesaksbehandlere i Drammen kom-mune ble tiltalt for 16 tilfeller av grov kor-rupsjon. Den ene (A) ble tiltalt for 14 tilfeller av grov korrupsjon og 20 tilfeller av doku-mentforfalskning. Hun hadde mottatt rundt 1,2 millioner kroner for å gi byggetillatels-er som ellers ikke ville blitt gitt. Den andre byggesaksbehandleren (B) satte utbyggerne i kontakt med A. Han mottok til sammen omlag 115 000 kroner for sine tjenester. A ble i Borgarting lagmannsrett dømt til fem år og seks måneders fengsel samt inndrag-ning på kr 1.200.500,- . B ble dømt til to år og seks måneders fengsel og til inndragning av kr 125.000,- Begge anket til Høyesterett som avviste anken.

I alt ble 27 utbyggere etterforsket i saken, siktet for grov korrupsjon eller medvirkning til det. De fleste ble frifunnet.

Tine og TetraPak-sakenTo tidligere ledere i hhv. Tine Meierier (B) og TetraPak (A) ble begge dømt til ett års fengsel for korrupsjon. Innkjøpssjefen i Tine ble påspandert flere goder av en leder i kar-tongselskapet TetraPak. Retten fant det bev-ist at det hadde foregått påspanderinger i 49 tilfeller, for en samlet verdi av 200 000 kroner. Begge de tiltalte innrømmet forhol-det, og saken gikk som tilståelsessak. Den påspanderte lederen (B) ble i tillegg dømt til inndragning av 200 000 kroner. TetraPak ble ilagt et forelegg på 3 millioner kroner. TetraPak erkjente ikke straffeskyld, men vedtok likevel forelegget.

«For Hydro er korrupsjonsbekjempelse viktig, riktig og et fundament for et mer bærekraftig samfunn. TI Norge er en viktig samarbeidspartner for Hydro i vårt antikorrupsjonsarbeid. Vi ser også at kunder, investorer, myndigheter og andre interessenter i stadig større grad forventer dette av oss.»

Hilde Merete Aasheim, adm.dir Hydro

15

TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGE 20 ÅR ALVORLIGE KORRUPSJONSSAKER SKATTEPARADIS-LEKKASJENE

Skatteparadis-lekkasjeneTre store lekkasjer fra journalistnettver-ket International Consortium of Investi-gate Journalists (ICIJ). Nettverket består av drøyt 250 journalister fra rundt 90 land. I Norge har Aftenposten vært sentral bidrag-syter.

Lux LeaksJournalister tilknyttet ICIJ avslørte i 2014 hemmelige, lekkede dokumenter som viste hvordan et revisjonsselskap i flere år had-de bistått klienter med skattetilpasning i Luxembourg.

Panama-dokumentenePanama Papers er tidenes største doku-mentlekkasje. Dokumentene, som ble lekket våren 2016, viste angivelig at advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama hadde bistått et stort antall kjente og velstående person-er verden over med plassereing av penger og eierskap i såkalte skatteparadiser. En varsler lekket dokumentene til to tyske jour-nalister, som delte de med ICIJ. «Jeg håper avsløringene vil bidra til å bevisstgjøre om Norges rolle, for eksempel via Oljefondets investeringer i Luxembourg og Delaware som indirekte bidrar til å legitimere skatte-paradisene.» Guro Slettemark

Paradise Papers Høsten 2017 kom dokumentlekkasjen som har fått navnet Paradise Papers, igjen var det Consortium of Investigative Journalists som sto bak lekkasjen. Dokumentene som ble lekket kom fra advokatfirmaet Appleby og forvalteren Asiaciti Trust i Singapore, og var fra en tidsperiode på over 60 år.

16

TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGE 20 ÅRARTIKLER VIL FIFA STOPPE KORRUPSJONEN?

Vil FIFA stoppe korrupsjonen?

De nye lovene som er vedtatt er antagelig viktigere enn valget av president akkurat nå.

Tor Dølvik, Spesialrådgiver i Transparency International Norge

en ekstraordinære Fifa-kongressen vedtok i dag nye reformer og velger ny

president senere i dag. Det skjer i en skjeb-netid der organisasjonen er rammet av en omfattende korrupsjonsskandale som har brakt Fifa i vanry og satt den internasjonale fotballens framtid på spill.

Hele 69 prosent av verdens fotballtil-hengere oppgir nå i en undersøkelse Trans-parency International har vært med på å gjennomføre, at de ikke har noen tillit til Fifa. Og et betydelig flertall av fansen sier også at de ikke ønsker noen av kandidatene til presidentvervet.

Både presidentvalg og reformer er avg-jørende for å gjenreise organisasjonens tro-verdighet. Men forklaringen på Fifas etiske og idrettspolitiske fallitt må søkes like mye i Fifa-systemet som i persongalleriet. Der-for er valget av nye reformer i systemet an-takelig viktigere enn valget av ny president akkurat nå.

Uten reformer vil nyvalgte og framtidige ledere på nytt kunne bringe organisasjonen ut i det samme uføret som den nå står i, mens nye lover derimot vil kunne begrense skadeomfanget som selv en ny president med et frynsete rykte eventuelt kan påføre organisasjonen.

Vidåpen for maktmisbrukFifas systemkrise er resultat av at den grun-nleggende styringsmodellen nærmest har vært uendret de siste 40 årene, siden den gang Fifa var en liten organisasjon med tolv ansatte, enkle styringsprinsipper og skran-tende økonomi. I tiårene etter har virksom-heten generert et raskt voksende milliardo-verskudd, oppnådd stor politisk innflytelse og rekruttert mange nye medlemsland.

Selve gullgruven har vært sluttspillet i fotball-VM hvert fjerde år, med enorme sponsor- og TV-inntekter. Den uendrete sty-ringsmodellen i en voksende og stadig mer kompleks virksomhet, har skapt et formida-belt underskudd på styringsevne, kontroll

D

og demokrati, noe som har åpnet døren for maktmisbruk og korrupsjon.

Fifa-skandalen er nok en bekreftelse på den gamle innsikten om at den som har makt er tilbøyelig til å misbruke den. Godt styresett krever at makten tøyles gjennom spilleregler som bidrar til at folkene i makt-posisjoner tjener det felles beste. Fifas makt har ikke vært holdt tilstrekkelig på plass av slike reguleringer.

Mye penger og lite kontrollResultatet er at noen relativt få tillitsval-gte og ansatte har fått ukontrollert stor in-nflytelse over gedigne pengestrømmer og beslutninger av stor politisk rekkevidde. Innflytelsen er oppnådd i bytte mot økono-miske goder (kontrakter, gaver, overføringer, tildelinger mm) kanalisert gjennom skjulte nettverk av bindinger, lojalitet og bekjent-skaper.

Historien er dessverre ikke enestående: Vi kjenner den igjen fra land der svake insti-tusjoner leder til dårlig styresett og korrups-jon som gir den politiske eliten mulighet til å berike seg selv, uten at befolkningen ny-ter godt av verdiene eller har demokratisk adgang til å forhindre maktmisbruket. Vi kjenner også situasjonen igjen fra private konsern som ikke etterlever egne regler eller staters lovgivning, for å oppnå utilbørlige fordeler gjennom korrupsjon.

Opprydningen handler hver gang om å gjennomføre reformer og organisasjon-sendringer som reduserer sårbarheten for maktmisbruk, i tillegg til å skifte ut tidligere ledere som har vært involvert i korrupsjo-nen.

Hva betyr så dette for Fifa nå? Kan den ekstraordinære kongressen markere ven-depunktet og innlede snuoperasjonen? Hva innebærer egentlig «reform»?

Presidenten må få mindre maktGrunnleggende sett må reformene etablere mekanismer som kan sikre maktbalanse og -kontroll innenfor organisasjonen kombin-ert med åpenhet, innsyn og medvirkning utenfra. Kongressen skal nå ta stilling til reformforslag som nettopp handler om å innføre klare skiller mellom den politiske valgte ledelsen (rådet under ledelse av pres-identen) og en profesjonell administrasjon

under ledelse av generalsekretæren.Presidenten og den øvrige politiske

ledelsen skal ikke lenger kunne styre løpende forretningsmessige disposisjoner eller avtaleinngåelser, men avgrense seg til å fastlegge mer overordnete strategiske spørsmål. Interessekonflikter og rolleblan-ding skal unngås gjennom uavhengige in-tegritetstester av kandidater til verv og det skal innføres tidsbegrensede valgperioder.

Uavhengig kontroll og revisjon sammen med åpenhet om lønns- og inntektsforhold skal sikre innsyn og gi mulighet til offentlig kontroll av økonomiske disposisjoner og pengestrømmer. Felles demokratiske styr-ingsprinsipper skal innføres innenfor alle konføderasjoner (kontinentale forbund) og nasjonale forbund.

Kan redde fotballens æreTransparency International har tatt til orde for slike endringer i flere år og anser dem som helt nødvendige skritt i riktig retning. Transparency Internationals direktør Cobus de Swardt skrev i forordet til vår rapport om korrupsjon innenfor idrett: «As fans we have a love affair with our favourite game. When our teams win we are ecstatic; when they lose we are devastated. When results – of games, of contests to host events or of elections to run sports bodies – are deter-mined not by fair competition but by cor-ruption, however, we feel betrayed. Cleaning up sport is therefore essential, not only for the good of the game but for the good of society as a whole»

FIFA må rett og slett innføre styrings- og ledelsesprinsipper som for lengst er stand-ard i enhver demokratisk organisasjon eller ansvarlig bedrift. I årene framover blir det i tillegg helt avgjørende at den politiske og administrative ledelsen stiller seg i spissen for å gjennomføre og etterleve reformene.

Det er nødvendig, for det handler om å redde fotballens mulighet til å være en pos-itiv kraft og kilde til glede i menneskers liv verden over også i framtida.

Kronikken ble publisert på Nrk.no/Ytring den 26. februar 2016 og gjenspeiler noen sentrale perspektiver på korrupsjon innenfor idrett, et område som også opptar Transparency International.

Tor Dølvik, Spesialrådgiver i Transparency International Norge

17

TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGE 20 ÅR ARTIKLER STORTINGET – EN ROLLEMODELL MED RIPER I LAKKEN

E

Stortinget – en rollemodell med riper i lakken

uroparådets antikorrupsjonsorgan (GRECO) har evaluert regelverket til

de europeiske parlamentene, og en endelig rapport om Norge foreligger nå. Norge får ros for å ha oppfylt anbefalingene, som blant annet har ført til endringer i Stortingets etiske retningslinjer og regelverk for regis-trering av representantenes verv og økono-miske interesser. Norge framheves som en rollemodell til inspirasjon for andre GRE-CO-medlemmer.

Det er veldig bra at Norge leder an i dette forebyggende arbeidet med nye bestemmel-ser for åpenhet og antikorrupsjon, men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene.

Svindel med reiseregninger til flere stortingsrepresentanter det siste året står i grell kontrast til skrytet fra GRECO, og det kommer derfor ytterligere krav til reg-ulering og kontroll fra flere hold. Revisor-foreningen foreslår et reiseregningssystem som baseres på faktiske kostnader med do-kumentasjon. På den måten får man ikke refundert kostnader for reiser som ikke har funnet sted. Det burde være selvsagt.

At mulighetene for å jukse gjøres så små som mulig, er nok en fordel for alle, også for de folkevalgte. Samtidig er det skuffende å se at et system som må være basert på tillit, slår sprekker. Det forventes at repre-sentanter som er valgt til tillitsverv med privilegier som vanlige arbeidstakere ikke har, opptrer med en høy grad av integritet

og god rolleforståelse.Media har spilt en viktig rolle i avslørin-

gene av reiseregningssakene, og Stortingets politianmeldelser har sendt viktige signaler om grensesetting. Innskjerping av refus-jonsrutiner og kontroll er nødvendig, og partiene må ta den jobben på alvor. Samti-dig bør man kunne forvente etterlevelse av regelverk også når man ikke blir kontrollert, og dette gjelder spesielt for stortingsrepre-sentanter.

Høy grad av tillit forutsetter lav grad av korrupsjon, og åpenhet er kanskje det viktigste forebyggende tiltaket. Åpenhet er derfor et gjennomgangstema for GRE-COs anbefalinger som Stortinget nå har gjennomført.

I tillegg burde Stortinget innføre større åpenhet om hvem representantene møter og dermed hvem som påvirker utformin-gen av politikken deres. Det har i årenes løp vært gjort mange forsøk på å etablere et lobbyregister på Stortinget der det regis-treres kontaktinformasjon og hvilke inter-esser lobbyistene har. Så langt har ikke dette lykkes, og det er underlig at det skal være så vanskelig i et land som tar mål av seg til å være best i klassen på åpenhet. Det gode skussmålet fra GRECO burde gi inspirasjon til å etablere et slikt register.

Kommentaren stod på trykk i NY TID 3. juni 2019

REGELVERK: Åpenhet er kanskje det viktigste forebyggende tiltaket mot korrupsjon

Gro Skaaren-Fystro, Spesialrådgiver i Transparency International Norge

Gro Skaaren-Fystro, Spesialrådgiver i Transparency International Norge

«I Norge har mye skjedd de 20 årene TI har eksistert. Det har vært et kjempeløft i næringslivet hvor store selskaper jobber på en helt annen måte en tidligere. I Økokrim har vi fått en helt annen dialog på forebygging.»

Trond Eirik Schea, Tidligere sjef i ØKOKRIM

18

TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGE 20 ÅRESSAY VILDE MECKELBORG

Hva kan ungdom bidra med i kampen mot korrupsjon?

Elever i 10. klasse fra Lofsrud ungdomsskole har i høst hatt korrupsjon på timeplanen i valgfaget «Demokrati i praksis».

I anledning TI Norge sitt 20. årsjubileum ble elevene invitert til å skrive essay om «Hva kan ungdom bidra med i kampen mot kor-rupsjon?». Vi fikk ti interessante bidrag til vurdering og vinneren av konkurransen ble Vilde Meckelborg.

«Korrupsjon er å bestikke eller motta bes-tikkelser, for at en person i en maktrolle skal gi en annen person fordeler utenom reglene» (Wikipedia). Korrupsjon er blitt et stort, in-ternasjonalt problem som fører til enorme tap av penger. Globalt koster korrupsjon omkring 1,5-2 billioner dollar årlig. Alle kan bidra til å bekjempe korrupsjon, også ung-dom. Men hva er det egentlig vi ungdom kan bidra med i kampen mot korrupsjon?

Ungdom kan ikke gjøre noe direkte for å bekjempe korrupsjon, men vi har stor på-virkningskraft som vi kan bruke til å påvirke de rundt oss, både unge og eldre. For eksem-pel kan vi påvirke de med stemmerett til å stemme på partier som jobber mot korrups-jon. Vi har også muligheten til å støtte ulike organisasjoner som jobber mot korrupsjon, for eksempel Transparency International, ved å donere penger, og vi kan påvirke an-dre til å gjøre det samme. Et annet lite tiltak, men som vil gjøre stor forskjell i samfun-net, er å ta eget initiativ til å lære mer om hva korrupsjon er og hva konsekvensene av dette kan være. Dette kan man gjøre på for-skjellige måter, for eksempel ved å lese seg opp på nettet eller spørre voksne og lærere rundt tema. Fordi korrupsjon skjer i all hem-melighet, bak lukkede dører er kunnskap og åpenhet korrupsjonens største rival, og det er derfor kunnskap om korrupsjon vil være til stor hjelp.

En annen måte man kan være med på å forebygge korrupsjon som ungdom, er

ved å være politisk engasjert. Det er flere måter man kan være dette på, for eksempel kan man melde seg inn i ungdomspartier og organisasjoner. På denne måten kan man for eksempel påvirke til at partier setter mer fokus på korrupsjon og programfester kampen mot korrupsjon, for det er faktisk mange partier som ikke har korrupsjon som en del av partiprogrammet sitt. Noe annet man kan gjøre er å melde seg inn i elevrå-det på skolen, slik at man etter hvert kan bli med på viktigere møter som UBM. Her kan man være med på å bestemme ulike saker, for eksempel kan det være å få korrupsjon inn i skolepensum. Disse sakene tas videre til byrådet og politikere og på denne måten kan man for eksempel få korrupsjon inn som en del av skolepensum. Å ha korrupsjon som en del av skolepensum ville vært et effek-tivt og nyttig tiltak fordi elevene da hadde blitt informert om hva konsekvensene av korrupsjon kan være.

Som vi ser er det ikke bare voksne som kan være med å forebygge korrupsjon, vi ungdom kan også gjøre mye og det er viktig at det blir gjort! Korrupsjon et stort problem i verden i dag som må gjøres noe med. De voldsomme pengesummene som tapes til korrupsjon årlig kunne vært med på å gjøre verden til et bedre sted ved å for eksempel brukes til forskning på verdensproblemer som blant annet klimakrisa eller sykdom-mer. Derfor er det veldig viktig at man gjør det man kan i kampen mot korrupsjon.

Marianna Poppitz - urbanvisualizer.com

««Fordi korrupsjon skjer i all hemmelighet, bak lukkede dører er kunnskap og åpenhet korrupsjonens største rival, og det er derfor kunnskap om korrupsjon vil være til stor hjelp.»

19

TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGE 20 ÅR KOMMENTAR HANS PETTER GRAVER

TI Norge har fått til mye de tjue årene vi har eksistert, men mye gjenstår. Vi fortsetter kampen mot korrupsjon, manglende åpenhet i eierskap i norske selskaper og vi vil jobbe for bedre vern av varslere.

For tjue år siden var mange former for ko-rrupsjon lovlig i Norge. Vi hadde straffe-bestemmelser mot korrupsjon av offentlige tjenestemenn. I bedrifter og andre forhold utenfor offentlig tjeneste var det bare såkalt utroskap som var straffbart, forsømmelsen av bedriftens anliggender eller handlinger mot bedriftens tarv. Det betyr at det ikke var straffbart for ledere og ansette å betale bestikkelser på bedriftens vegne, så lenge man ikke forsøkte å bestikke offentlige tje-nestemenn.

Norge ratifiserte OECD-konvensjonen om korrupsjon i 1998, og i 1999 undertegnet Norge Europarådskonvensjonen som gjelder korrupsjon. I 2003 fikk vi de nåværende ko-rrupsjonsbestemmelsene. Det brakte norsk lovgivning i tråd med internasjonale forp-liktelser.

Det er likevel betegnende for holdnin-gen til bekjempelse av korrupsjon at straf-felovrådet i arbeidet med lovgivningen ut-talte at «Rådets forslag kan ikke antas å bringe med seg nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser».

Mye har skjedd de siste tjue årene. Det er ikke mange år siden kjøp av norske varer og tjenester var en viktig del av myndighetenes politikk ved tildeling av konsesjon til uten-landske selskaper til å drive leting og utvin-ning av petroleum på norsk sokkel, samti-dig som det også ble lagt vekt på i hvilken grad selskapene ga støtte til norsk kultur og samfunn. Utgifter til smøring i utlandet var fradragsberettiget for norske selskaper i Norge. Mange tok det mer eller mindre som gitt at lokalpolitikere favoriserte kjente i lokalmiljøet ved tildeling av offentlige tilla-telser og kontrakter.

Men mye gjenstår. Stortinget behand-let nylig regjeringens forslag om åpenhet om eierskap i norske selskaper. TI Norge er sterkt kritisk til at reglene ikke bidrar til full åpenhet om hvem som eier aksjer norske selskaper. Vi mangler fortsatt gode regler for varsling som ligger utenfor ar-beidsmiljølovens bestemmelser, og regler for åpen rapportering av selskapers inntekter og skattebetaling i de landene de har virk-

Tjue års kamp mot korrupsjonsomhet i, er stort sett ikke-eksisterende.

TI Norge er en medlemsorganisasjon. Ni børsnoterte selskaper, 16 ikke-børsnoterte, 12 offentlig eide selskaper og virksomheter, 20 interesseorganisasjoner og ideelle organ-isasjoner og 65 kommuner og fylkeskom-muner, og i tillegg en rekke privatpersoner er medlemmer av TI Norge. Organisasjonen er helt ut finansiert av medlemmene, men søker også økonomisk støtte for å iverksette konkrete prosjekter.

Med beskjedne midler har TI Norge en stor aktivitet og er en viktig aktør i det hold-ningsskapende arbeidet mot korrupsjon i Norge og i norske bedrifters virksomhet i utlandet. TI har utviklet kursmateriell og dilemmasamlinger både for næringslivet, kommunene og for humanitære organis-asjoner i Norge og internasjonalt. Gjen-nom foredrag og som medarrangør av den årlige Antikorrupsjonskonferansen sørg-er TI Norge for at korrupsjonen og dens skadevirkninger er høyt oppe i den offent-lige bevisstheten.

De tjue årene som har gått har vist hvor viktig det er at vi har en organisasjon som TI Norge. Det er ikke mindre viktig i de tjue årene som kommer.

Hans Petter Graver, styreleder TI Norge.

Foto: privat

Vi står sammen med Transparency International Norge i arbeidet mot korrupsjon