hammeren – kulturminnefaglig dokumentasjonsrapport

Hammeren kraftverk Rapport kulturminnefaglig dokumentasjon

Christine Snekkenes

16.12.2014

Rørgaten ved Hammeren kraftstasjon i Maridalen byttes ut etter 114 års drift. Ettersom anlegget er regnet som et kulturminne med nasjonal verdi, lages det en kulturminnerapport som dokumenterer Hammeren kraftverks historie og endringer som er blitt gjort under utskiftningen av rørgaten.

Hammeren kraftverk – Kulturminnefaglig dokumentasjonsrapport

2

Innhold

Innledning ................................................................................................................. 4

Oslo Lysverker ........................................................................................................ 5

Metode og lagring ...................................................................................................... 6

Hammeren kraftverk – historikk ................................................................................ 6

Prosjekt utskiftning av rørgate Hammeren kraftverk ..................................................... 6

Tekniske tegninger og fotodokumentasjon................................................................... 6

Historikk ................................................................................................................... 7

Hammeren kraftverk – under planlegging.................................................................... 7

Oppkjøp av vannrettighetene i Skjærsjøelva og Bjørnsjø ............................................... 9

Beskrivelse av anlegget – 1900 ................................................................................... 10

Overføringsanlegg .................................................................................................. 12

Rørgata ................................................................................................................. 12

Arkitektur .............................................................................................................. 13

De første driftsårene ............................................................................................... 15

Ombygging og modernisering...................................................................................... 15

Rørbrudd og sprekkdannelser ................................................................................... 16

Modernisering i 2009-2010 ...................................................................................... 17

Ny rørgate Hammeren kraftverk .................................................................................. 21

Beskrivelse av prosjektet ......................................................................................... 21

Prosjektorganisering ............................................................................................... 23

Konsulentbistand - forprosjekt .................................................................................. 23

Tillatelsesprosessen - Lover og retningslinjer ................................................................. 24

Oppsummering saksbehandling ................................................................................ 24

Uttalelser fra annen myndighet: ............................................................................... 25

Bymiljøetaten ...................................................................................................... 25

Oslo kommune – Vann- og avløpsetaten ................................................................. 25

Maridalen Landskapsvernområde og Oslomarkvassdragene ........................................ 25

Markaloven ......................................................................................................... 26

Naturmangfoldloven ............................................................................................. 26

Regionkontor landbruk ......................................................................................... 26

Byantikvaren - kulturminneverdi ............................................................................. 26

Vannforsyning – berørte husstander .......................................................................... 28

Prosjekt rørgate ........................................................................................................ 29


3

Materialvalg ........................................................................................................... 29

Entrepenør/Leverandører ......................................................................................... 30

Riggområder .......................................................................................................... 31

Informasjons-/kommunikasjonsarbeid ....................................................................... 32

Rydding av skog og klargjøring for anleggsarbeid ........................................................ 34

Beskrivelse av anleggsfasen ........................................................................................ 34

Byggemøte 1-6 (06.03 – 27.05.2014) ....................................................................... 34

Uforutsette utfordringer ........................................................................................ 35

Utført arbeid ....................................................................................................... 35

Byggemøte 7-10 (16.06 – 16.09.2014) ...................................................................... 38


Utførte arbeider ................................................................................................... 38

Byggemøte 11-15 (22.09 – 26.11.2014) .................................................................... 39


Utført arbeid ....................................................................................................... 39

Sluttarrondering .................................................................................................. 40

Sluttbefaring 4 desember og oppsummering ............................................................... 40

Litteraturliste ............................................................................................................ 42


4

Innledning

HTTP://AT,1, -52,0,0,KILDEATLAS-51,0,0,&

Skjærsjødammen

Til venstre: Utsnitt Norgeskart,

16.12.2014, Vassdraget fra Bjørnsjøen til

Skjærsjøen og Maridalsvannet.

Under: Kartutsnitt som viser rørgate og

omkjøringsvei ved Hammeren kraftverk.


5

Hammeren kraftverk ble satt i drift i 1900, etter en byggeperiode på ca. to år. Anlegget ligger

ved Hammeren, ved Skjærsjøelvens utløp i Maridalsvannet og utnytter fallet på 110 meter.

Maksimal vannføring er 6,8 m³/s. Anlegget består av magasiner, dammer, flomavledning,

inntak, vannveier og kraftstasjon med maskineri.1 Hammeren kraftverk er et kulturminne med

nasjonal verdi og er et av de utvalgte anleggene i NVEs temaplan Kulturminner i norsk

kraftproduksjon(2006). Kraftverket er det eldste i Norge som fortsatt er i drift og var Oslo

kommunes første vannkraftverk. I dag drives det som et småkraftverk. På grunn av flere

rørbrudd de siste årene ønsker Oslo Lysverker en utskiftning av de to rørledningene fra 1900

til ett nytt GRP-rør. Tiltaket medfører at den gamle rørgaten må graves opp og fjernes. I

tillegg til at rørene fjernes vil ventiler i nedre ventilhus bli fjernet, og kommunikasjon mellom

inntak i Skjærsjøen og selve kraftstasjonen bli modernisert. NVE har anmodet en

kulturminnefaglig dokumentasjon for å sikre at historie og kunnskap om objekter og anlegg

som ikke lar seg bevare rent fysisk blir samlet og bevart.2

Oslo Lysverker

Kristiania fikk kommunalt elektrisitetsverk i 1892. Det kommunale elektrisitetsverket skiftet

navn til Oslo Lysverker i 1930, som igjen skiftet navn til Oslo Energi AS i 1991. Oslo Energi

ble i 1996 delt i to selskaper; Oslo Energi Nett AS med datterselskaper, og Oslo Energi

Holding AS med sine datterselskaper.3

Flere av datterselskapene ble mellom 1996 og 2006 solgt eller integrert i holdingselskapet E-

CO energi Holding og ligger under Oslo kommune. Oslo Lysverker ligger i dag som et

datterselskap under E-CO Energi Holding som er eier av Hammeranlegget, mens E-CO Energi

AS (gjennom Solbergfoss kraftverk), står for driften av anlegget.4

1 NVE (2013) Kulturminner i Norsk kraftproduksjon, revidert, 97. 2 NVE, 26.02.2014, Saksnr: NVE 201306275-5, «Hammeren kraftverk-utskiftning av rørgate-dokumentasjon av kulturminnerverdier». 3 E-CO Energi, http://www.E-CO.no/Norsk/Forside/Om_E-CO/Historikk/ , oppsøkt: 12.12.2014. 4 Brennhovd, Ringerike og Tønnessen, 1998, «Turbin og generator», Del 1: 2.

I forbindelse med rørgateprosjektet ble det laget en Oslo Lysverker logo basert på eldre tegninger.

http://www.e-co.no/Norsk/Forside/Om_E-CO/Historikk/


6

Metode og lagring Rapporten inneholder en historisk oversikt over anlegget, samt en detaljert beskrivelse av

«Prosjekt rørgate Hammeren kraftverk 2013/2014». Det er utenfor denne rapporten å gi en

detaljert oversikt over anleggets 114-årige historie. Her er kun viktige hovedtrekk tatt med.

Rapporten inneholder fotodokumentasjon fra anleggsarbeidene ved utskiftningen av rørgata,

samt tekniske tegninger og annen viktig dokumentasjon i en egen vedleggsrapport.

Hammeren kraftverk – historikk

Historisk del er skrevet ved hjelp av arkivkilder fra 1897 og frem til i dag. Mesteparten av

arkivmaterialet ligger lagret under Oslo Lysverker i uordnet arkiv, i bokser ved Oslo Byarkiv.

Her finnes de fleste kontrakter og korrespondanse som beskriver den politiske prosessen frem

til vedtak av byggingen av Hammeren kraftverk, samt vedlikeholdsarbeider fram mot 1970-

tallet. Ved Nasjonalbiblioteket finnes eldre utgaver av Teknisk Ukeblad tilbake til 1883.

Rapporten har tatt i bruk utgaver fra 1897 til 1912. Historien om Hammeren er blitt godt

dokumentert i Oslo Lysverkers jubileumsbok I støtet; Oslo Energi gjennom 100 år, 1892-

1992, skrevet av Finn Erhard Johannessen og jubileumsheftet Hammeren kraftverk 75 år

skrevet av Lars Ljøgodt. Videre har NVEs temaplaner Kulturminner i norsk kraftproduksjon

(2006, 2013 revidert versjon) og Kraftoverføringens kulturminner (2010) tilført god oversikt

over tekniske beskrivelser, arkitektur og historisk sammendrag.

Prosjekt utskiftning av rørgate Hammeren kraftverk

Prosjektet er godt dokumentert gjennom offentlig saksbehandling med de ulike offentlige

instansene, samt Oslo Lysverkers interne prosesser. De fleste dokumenter fra denne

saksgangen ligger lagret på E-CO Energi sitt digitale arkiv IFS. Dokumenter fra

saksbehandlingsprosessen er også å finne i NVE og i Oslo kommunes arkivsystemer. Noe av

det viktigste kildematerialet ligger i «Rapportnr. 121326 for trykkrør kontroll 28-29.10.2010»

og «Rapport om modernisering 2009-2010», «Forprosjektrapport april 2013» av Vegard

Kristiansen, Multiconsult, Byggesaksmøter og korrespondanse med offentlige etater.

De fleste kildene er offentlig tilgjengelige eller kan fremskaffes ved forespørsel til de aktuelle

etatene.

Tekniske tegninger og fotodokumentasjon

Historiske fotografier er i sin helhet hentet fra Oslo Lysverkers samling hos Oslo byarkiv. Det

er derfor Oslo byarkiv som har lisensrettigheter på disse bildene og må kontaktes ved videre

bruk eller publisering.5 Når det gjelder foto fra rørgateprosjektet, er det fra byggestart

kontinuerlig blitt tatt bilder for å skape grunnlag for en helhetlig fotodokumentasjon. Både

deponier, anleggsarbeider, oppgraving, nedlegging av nye rør og ferdig igjenfylling har stått

sentralt i fotodokumentasjonen. Fotografiene er tatt av prosjektleder Sverre Knutsen, Fagsjef

Halvor K. Halvorsen, informasjonssjef Per Storm-Mathisen og sivilingeniør Knut-Erik Madsen.

Tekniske tegninger finnes ved alle nevnte arkiver; både Oslo Byarkiv, Nasjonalbiblioteket –

Teknisk Ugeblad, E-COs historiske arkiv og IFS.

5 Ved spørsmål vedrørende historiske bilder ved Oslo byarkiv, ta kontakt med fotoarkivar Heidi Voss-Nilsen ved

denne etaten.


7

Historikk

Nordmarkavannene ble regulert med dammer allerede på midten av 1600-tallet og ble brukt

til fløting og sagbruksdrift. Skjærsjøelvens nedre løp ble derfor tidlig et industriområde

ettersom skog og vannkraft gjorde området gunstig for bygging av sagbruk og møller. Eier

Peder Anker fraktet i 1792-93 en jernhammer opp til stedet som i dag kalles Hammeren og

fløtet ved for trekullproduksjon ned fra Nordmarka. Ankerveien fra Fossum til Maridalen ble

bygget, og boliger for 24 familier ble oppført. Virksomheten var stor og ble etter Ankers død

overført til hans svigersønn grev Herman Wedel Jarlsberg.6

Bildet til venstre: Herman Wedel Jarlsberg, malt av den danske portrettmaleren Christian Hornemann ca. 1805. Bildet i midten: Baron Harald Wedel-Jarlsberg, malt av norske Asta Nørregaard ca 1870. Kilde: Oslo Museum. Bildet til høyre: Carl Otto Løvenskiold, Xylografi av et fotografi tatt av Ludwik Szacinski. Kilde: Verdens gang 03.05.1884. De tre bildene er nedlastet fra Wikipedia Commons 27.11.2014 og er allment tilgjengelig.

Jernhammeren var i drift i 80 år etter at Jarlsberg tok over, før virksomheten ble lagt ned.

Hans sønn baron Harald Wedel Jarlsberg, den siste mann bosatt i Norge som hadde rett til å

bære norsk adelstittel, overtok eiendommene og skogkomplekset i 1853 og hadde disse til sin

død i 1897.7 Deretter tok hans nevø Carl Otto Løvenskiold over eiendommene, frem til sin død

i 1916. Carl Otto Løvenskiold var norsk statsminister i Stockholm i 1884 og høyrepolitiker.

Selskapet Løvenskiold-Vækerø/ COL står fortsatt som eier av eiendommene i dag. Bedriften

regnes som et av Norges eldste med en virksomhet som i dag konsentrerer seg om handel og

eiendom.8

Hammeren kraftverk – under planlegging

Før det ble bestemt at Kristiania by skulle satse på vannkraft som elektrisitetsforsyning, var

byen fullbelyst gjennom gass og elektrisitet fra dampkraftverket i Rosenkrantzgate.

Elektrisiteten ble hovedsakelig brukt til gatebelysning og til industri. Elektrisitetsforsyningen

til Kristiania kommune hadde eksistert i åtte år før Hammeren kraftverk ble satt i drift.

Denne elektrisiteten kom fra kullfyrt dampkraftverk i Rosenkrantzgate, som var svært dyr og

kun forbeholdt gatebelysning og bedrifter. Byens kommunale dampkraft gikk på likestrøm,

noe som betydde at det bare kunne leveres strøm i en radius av 1200 meter, et økende

6 Ljøgodt, Lars, 1975, «Hammeren kraftverk 75 år», Oslo Lysverker, Soelberg Trykk A/S: Oslo, 6. 7 Bratberg, Terje, 2009, «Wedel Jarlsberg», I Store norske leksikon, http://snl.no/Wedel_Jarlsberg, oppsøkt: 31.07.2014. 8 Løvenskiold-Vækerø, http://www.lovenskiold.no/Konsern/Organisasjon/, oppsøkt: 09.12.2014.

http://snl.no/Wedel_Jarlsberg

http://www.lovenskiold.no/Konsern/Organisasjon/


8

problem da tilflytningen til byen gjorde bysentrum større og områder utenfor bygrensen også

ønsket strøm.

Slutten av 1800-tallet førte med seg store diskusjoner om hvorvidt man skulle holde seg til

den trygge dampkraften, eller om man skulle benytte seg av den nye vannkraftteknologien

som flere land hadde tatt i bruk de senere årene.9 Noen mindre vannkraftanlegg var opprettet

i Norge, Hammerfest fikk for eksempel gatebelysning i 1891, men vannkraften var fortsatt i

sin spede begynnelse. Dampkraft var dyrt i drift, men velkjent teknologi. Vannkraften hadde

man lite erfaring med, men den var billigere i drift, noe som gjorde at man nølte med å legge

om hele elektrisitetsproduksjonen til vannkraft.10 A/S Kristiania elektriske sporvei, som kom i

gang i 1894, kjørte med strøm fra sin egen dampstasjon. Kristiania Sporveier ville legge om

til elektriske sporveier, men dampstasjonen hadde ikke nok ytelse til elektrisk drift.

Diskusjonen om bruken av vannkraft kom for fullt i Kristiania

siste halvdel av 1890-tallet, som også var

gjennombruddstiden for kraftoverføringer både i Europa og

USA. Det nye var at man satset på vekselstrøm for

kraftoverføring over lengre avstander. Elektrisitetskomiteen,

som blant annet bestod av direktør for Christiania

Elektricitetsværk, Thomas Norberg-Schulz, foreslo for

myndighetene i 1897 at man skulle gå over fra damp til

vannkraft og at det skulle innhentes tilbud på fallrettigheter til

bygging av et kraftanlegg som skulle forsyne Oslo kommune

og Sporveiene11.

9. mars 1898 foreslo Norberg-Schulz, sammen med

direktøren for den kommunale sporveien at det skulle

bygges en kraftstasjon ved Hammeren, mellom Skjærsjøen

og Maridalen, ca. åtte kilometer fra byen. Det var helt

tydelig at vannkraft var fremtiden, men man regnet med at

det ville ta noe tid før forbruket i Kristiania ville bli så stort

at det kunne begrunne et større kraftoverføringsanlegg over

relativt store områder. Norberg-Schulz hadde også sett

muligheter for kraftproduksjon i Bjørnsjøelva lenger nord og det kommunale

elektrisitetsverket fikk derfor kjøpe vannrettighetene til både denne elva og Skjærsjøelva av

eieren, statsminister Løvenskiold. Kjøpesummen skulle være 400 000 kroner.

I 29. juni 1898 besluttet bystyret å bevilge disse pengene, samt ca. 1,3 millioner kroner til

selve anlegget.12 Hammerenanlegget var altså tenkt som et mellomstadium mellom damp og

de virkelige store vannkraftanleggene og som et første trinn i Kristianias vannkraftutbygging.

Man ville i tillegg høste erfaringer fra Hammeren-anlegget, som kunne forbedre senere

utbygginger.13

9 Ljøgodt, Lars, 1975, 9. 10 Ljøgodt, Lars, 1975, 9. 11 Johannessen, Finn Erhard, 1992, I støtet: Oslo Energi gjennom 100 år, 1892-1992. Ad notam Gyldendal: Oslo, 50. 12 Christiania Electricitetsværk, 1894, Beretning om Christiania Elektricitetsværks drift 1893-1901. Christiania, J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri: Christiania, 4. 13 Johannessen 1992, 50.

Foto: Oslo Museum, nedlastet fra Wikipedia commons 27.11.2014. Thomas Norberg-Schulz var elektroingeniør og den første bestyrer av Christiania Elektricitetsværk. Senere ble han Elektrisitetsdirektør i Norges vassdrags- og elektrisitetsverk. Han hadde en rekke verv i tekniske foreninger og offentlige institusjoner.


9

I korrespondanse mellom Nordberg Schulz, Kristiania kommune, Magistrat14 Christie og

statsingeniør O.M. Andersen fra 1898 ble det beskrevet en tretrinns byggeprosess der

Hammeren kraftverk var første trinn, og utbygging av et kraftverk ved Bjørnsjøelvas utløp var

tenkt som en senere utbygging. Et kraftverk ved Bjørnsjøen ble anslått til å produsere 10%

mindre enn Hammeren, men ville også være rimeligere å kjøpe opp. Det ble foretatt

forundersøkelser og detaljerte omkostningsoverslag for et inntak i Bjørnsjøen med en 2005 m

lang tunnel med to rør ned til en kraftstasjon ved øvre del av Skjærsjøen.15 Oppkjøpet ble

foretatt og Oslo Lysverker eier fremdeles tomt for kraftstasjon, damvokterbolig og

fallrettigheter for en slik utbygging av Bjørnsjøelva.

«Naar der senere er samlet Erfaringer ved Driften av Hammerstationen vil – paa Grundlag af

disse – ikke alene den hensigtsmæssigste Plan, men ogsaa det rette Tidspunkt for

Bjørnsjøelvens Udnyttelse kunne bestemmes.»16 Utbygging av Bjørnsjøvassdraget ble aldri

gjennomført, men forslag for utbygging ble reist også i 1918 og i 1936.17

Oppkjøp av vannrettighetene i Skjærsjøelva og Bjørnsjø

Rettighetene til fallene i Bjørnsjøen og Skjærsjøen ble ervervet i 1898, jfr. Kommunestyresak

nr. 97 (1898). Grunnlaget for avtalen var et kontraktutkast utarbeidet av advokat A.C.

Bonnevie på vegne av daværende statsminister Løvenskiold. I kontraktutkastet ble det

spesifisert at Oslo kommune, Elektrisitetsverket (i dag Oslo Lysverker), hadde rett til å bygge

Hammeren kraftanlegg og de nødvendige bygninger for drift, vannfallsrettigheter til drift av

anlegget, samt bruk av veier til bygging og vedlikehold.18 Noen endelig avtale ble imidlertid

ikke ferdigstilt eller tinglyst før i 1926/27. I denne avtalen står det som en del av punkt 9:

Skulde kommunen vilde avhende de her overdragne rettigheter, i hvilken henseende bemerkes, at samtlige disse rettigheter (Fra Bjørnsjøen til Maridalsvandet) med de samme tillagte grundstykker betraktes som en enhet, der av Kommunen blot kan avhendes under ét – skal eieren av gno. 67, bno. 1, Nordmarken eller, i tilfælde at nogen del fraskilles denne eiendom, eieren av det gjenværende hovedbøl ha forkjøpsrett.19

Med dette menes det at eieren av Nordmarka vil kunne gjøre sin forkjøpsrett gjeldende

dersom man prøver å avhende noen av de ervervede rettigheter og at forkjøpet da omfatter

alle eiendommer og rettigheter. Dette er også grunnen til at man beholdt navnet Oslo

Lysverker, men gjorde det om til et AS, under reorganiseringen av Oslo Lysverker.20 I avtalen

fra 1926/1927 ble det også presisert at eiendommene tilknyttet eieren kunne ta i bruk

vannforsyning til sine boliger, og at vannkraftproduksjonen kun skulle stoppe vannleveringen

under korte perioder ved reparasjon, og helst ikke begge vannrørene på samme tid.21

14 En magistrat var i 1898 det man i dag vil kalle borgermester. Magistrat-embetet ble opphevet i 1922, da

man gikk over til titlene borgermestere og rådmenn. 15 Ljøgodt, 1975, 25. 16 Prosjektering og beskrivelse av vannfallene i Skjærsjøen og Bjørnsjø 22.05.1898. Oslo Lysverkers samling, Oslo Byarkiv. Oslo Lysverkers korrespondanse og tegnearkiv. 17 Ljøgodt, 1975, 25. 18 Oslo Lysverkers samling, Oslo byarkiv. April og februar 1898, Bonnevie og Seip, «Kontraktutkast til Herr Direktör Norberg Schulz», OL- A-10129-D-L0054. 19 Avtale med Løvenskiold 1926/27 20 Notat av Johan Fredrik Ziesler, 02.11.2010, E-CO Energi. 21 Notat av Johan Fredrik Ziesler 02.11.2010, E-CO Energi.


10

I Teknisk Ugeblad fra januar 1901 er de mest vesentlige punktene fra direktør Norberg-Schulz

sitt foredrag i Dansk Ingeniørforening skissert. Her omtaler han planene for

vannkraftutbyggingen i Oslo-området. I foredraget beskriver han hvorfor det lønner seg å

bygge ut Skjærsjøvassdraget:

Overfor Maridalsvandet i en høide af ca. 260 meter ligger Skjærsjøen. Afstanden mellem Skjærsjøen og Maridalsvandet er 2335 meter. Atter ovenfor Skjærsjøen ligger Bjørnsjøen i en høide af ca. 337 meter og i en afstand fra Skjærsjøens nordre ende af 2635 meter. Da vandet for Skjærsjø-faldenes vedkommende ved rørledninger udtappes lige fra Skjærsjøen og udnyttes ved Maridalsvandets nordre

ende, danner altså sjøerne naturlige akkumulatorer for vandmasserne.

Det var ifølge Norberg-Schulz påtenkt at man skulle sprenge en tunnel gjennom fjellet i en

lengde på 2005 meter og derfra legge rør til kraftstasjonen ved Skjærsjøens nordre ende.

Norberg-Schulz fremhever at det høye fallet og den lange rørgata vil vekke en «særegen

teknisk interesse» rundt utbyggingen.22

Beskrivelse av anlegget – 1900

Kraftverket ble bygget i løpet av 1898 og 1899, med en teknisk stab på en driftsbestyrer og

en assistentingeniør. Elektrisitetsverket måtte derfor støtte seg til andre kommunale etater

for å løse arbeidsoppgavene, og all kontakt med myndighetene gikk gjennom Magistraten i

formannskapet. Administrasjonsforholdene ved Hammeren var ikke utbygget og kraftverket

22 Teknisk Ugeblad, 07. februar 1901, nr. 6, «Kristiania kommunes elektricitetsværker» – sammendrag av foredrag avholdt i Danske ingeniørforening av direktør Norberg-Schulz, 67.

Hammeren kraftstasjon, 1900. Oslo Lysverkers samling, Oslo Byarkiv.


11

hadde ikke et eget styre.23 Det fantes ingen store fossefall i Skjærsjøelva. Hammeren

kraftstasjon skulle derfor bygges nederst i den 2,8 km lange elva, med en fallhøyde på 110

meter. Planen var å legge rørgata ved Skjærsjøens utløp og ned til kraftstasjonen, slik at det

meste av den store fallhøyden kunne utnyttes (Hammerfest hadde bygd ut på lignende måte,

men fallhøyden der var bare 40 meter).24 Hammeren var en teknologisk nyvinning på grunn

av den lange rørgaten. En rørgate som strakk seg over hele 2400 meter hadde ikke blitt gjort

i Norge før og bød derfor på spesielle utfordringer. Hammerens overføringsavstand på 8 km

derimot var derimot ikke en utfordring, ettersom flere kraftanlegg innen den tid var blitt

bygget med betydelig lenger avstand.

Etter en anbudskonkurranse fikk Myrens Verksted, en av de største leverandørene i Norge,

jobben med å levere stålrør og turbiner, samt elektroteknisk utstyr gjennom sveitsiske Cie de

L’Industrie Electrique.25 Arbeidet kom snart i gang, under ledelse av kommunal byggekomité

der Nordberg Schultz og sporveisdirektør Talén var representert.26 I kraftstasjonen ble det

planlagt seks aggregater, men det ble foreløpig bygget bare fire, hver med generatorytelse på

400 kW. Aggregatene var bygget med horisontal aksel for 375 omdreininger pr. minutt. Det

ble anvendt aksjonsturbiner, radiale Girardturbiner med innvendig pådrag, hver med

hydraulisk regulator. Tilløpsrøret til hver turbin var tilknyttet begge hovedrørledningene

utenfor maskinsalveggen og forsynt med sluseventiler med stenging for hånd.

Bygningsarbeidene ved inntaket i Skjærsjøen, planering for rørgaten, graving og sprenging

for kraftstasjonen med avløpskanal samt veiarbeider, ble utført av C. T. Melbye.27

23 Ljøgodt, 1975, 15. 24 Johannessen, 1992, 51. 25 Johannessen, 1992, 51 og Oslo byarkiv, Oslo Lysverker, J.Jhr. Gundersen Bogtrykkeri, «Anbudene paa kraftoverføringsanlegget Hammeren-Kristiania 1899». 26 Johannessen, 1992, 51. 27 Løgodt, 1975, 19.

Arbeiderne ved oppføringen av Hammeren kraftverk. Trolig fra 1898. Oslo Lysverker, Oslo byarkiv.


12

Overføringsanlegg

Til tross for at trefaset vekselstrøm nå var det vanligste, valgte man på grunn av

vanskeligheter med patenter, i tillegg til å kunne bruke det samme systemet som Sporveiene,

å produsere tofaset vekselstrøm.28 Strømmen ble overført til en sekundærstasjon, som ble

bygget ved Ankerløkken. Her ble vekselstrømmen omformet til likestrøm, som sporveien

benyttet. Luftledningen på ca. 7,7 km lengde strakte seg forbi Tåsen og Nordre gravlund til en

kiosk i Kingosgate, 160 m ovenfor Waldemar Thranes gate. Herfra ble det lagt to kabler ned

til sekundærstasjonen ved Østre Elvebakke, en strekning på ca. 1,35 km. Luftledninger ble

utført med trestolper av 12,5m lengde og med minst 20 cm toppdiameter i ca. 32 m

avstand.29 Det ble montert to ledningssett, hvert med fire kobbertråder, hvorav to med 8,2

mm og to med 6,9 mm diameter. Over ledningene ble det lagt to ståltrådliner som

beskyttelse mot lynnedslag. Stolpene ble reist av elektrisitetsverket, mens levering og

montasje av ledninger, beslag og isolatorer gikk inn i J. & A. Jensen og Dahls kontrakt.30

Rørgata

En av utfordringene ved byggingen av Hammeren kraftverk var den lange strekningen med

rørgate og faren for rørbrudd. Man ville utnytte hele Skjærsjøelvas fallhøyde på 110 meter.

Ved Skjærsjøen ble det oppført en dam av granitt med to inntakskamre. Muren ble konstruert

slik at det var muligheter for å forhøye vannstanden med 5 meter.31 Fra dammen ved

Skjærsjøen ble det lagt to rørgater med hver 2400 m lengde ned til kraftstasjonen. Grunnen

til at det ble valgt to rør var av reservehensyn i tilfelle rørbrudd på en av rørene. Fra

turbinene er det et kort utløp til Skjærsjøelva like oppstrøms elvas utløp. Fallhøyden ble

derfor på brutto 108 meter. 32

J. &. A. Jensen og Dahl,

Myrens mekaniske

Værksted stod for levering

av rørgatene, etter planer

utarbeidet av vannverkets

overingeniør A. Brodtkorb.

For å bedre rørenes

sikkerhet ble det bestilt

stålplater av skipskvalitet,

Siemens-Martinstål, levert

av datidens største

valseverk i Storbritannia

David Colville & Sons,

Scotland etter Engelsk

Lloyds og Norsk Veritas

sine anbefalinger.33 Det ble

anvendt klinkede rør, da

denne utførelsen var

28 «Prosjektering i Skjærsjøen og Bjørnsjø 22.05.1898» og Johannessen, 1996, 52. 29 Ljøgodt, 1975, 18. 30 Ljøgodt, 1975, 18. 31 Teknisk Ugeblad,3. november 1898, No. 44, 154. 32 Bjørsvik, Elisabeth, Nynäs, Helena og Faugli, Per Einar, 2013, 97. 33 Ljøgodt, 1975, 16.

Nylagt rørgate ved Skjærsjødammen, ca 1900. Oslo Lysverkers samling,

Oslo byarkiv.


13

billigere enn sveisede rør som også ble tilbudt for den nedre del av rørgata, laget av malm fra

Bilbao i Spania.34 Platetykkelsen var på 6 mm øverst og økte gradvis til det dobbelte nederst.

Innvendig rørdiameter er 1,16 m over hele lengden. Klinkingen ble utført ved hjelp av to

hydrauliske maskiner, samt en klinkemaskin som var luftdrevet. Hver maskin klinket 1700

nagler pr. døgn, altså tilsvarende 50 m. rør. Mens rørene lå tomme og ubeskyttede,

observerte man rykkvise bevegelser i en ekspansjonsmuffe på opptil 100 mm der avstanden

mellom muffene var ca. 500 m. De ble derfor dekket med sand og grus for å beskyttes mot

sollys og frost som kunne medføre ekspansjon av stålet.35 På fyllingen over rørene ble det ved

enkelte punkter anlagt vei. Rørene ble lagt i rørtrasé, gjennomført av entreprenøren C. T.

Melbye. Under transport av rørene ble det transportert 2-3 tonn av gangen og den samlede

vekten på hele leveransen var 1200 tonn.36 På hver rørstreng ble det montert 5 luft- og

vakuumventiler, 6 ekspansjonsordninger, selvlukkende trottelventiler, og sluseventil ca. 100

m ovenfor kraftstasjonen. Det ble også lagt en rørbruddsventil litt nedenfor inntaket. Rørene

skulle etter kontrakten strykes en gang innvendig og to ganger utvendig med rusthindrende

blymønje eller «siederosten».37

Arkitektur

Myrens Verksted skal ha tegnet to

varianter av stasjonsbygningen i

tradisjonell form, men byggherren

var åpenbart ikke tilfreds og

engasjerte arkitekt I. O Hjorth.

Hammeren kraftverk blir regnet som

det første arkitekttegnede kraftverket

i Norge. Fasaden som vender mot

veien har relieff med motiv fra

byvåpenet St. Halvard, kronet av en

slakk bue. På taket er det et lite,

pagodeaktig tårn for de utgående

høyspentkablene. Maskinsalen har

høye rektangulære vinduer.38 Den

arkitektoniske løsningen var

uortodoks, både i materialvalg og utforming med nærmest flatt tak. I.O. Hjort tegnet også

transformatorstasjonen for kraften fra Hammeren i Hausmannsgate 16 (I dag Norsk Design-

og Arkitektursenter DoGA).

34 Teknisk Ugeblad, 1898, 154. 35 Johannessen 1992, 52. og Teknisk Ukeblad, 1899 nr. 12,155 og 1901, nr. 6, 67-78. 36 Teknisk Ukeblad, 1899 nr. 12,155. 37 Ljøgodt, 1975, 16. 38 Bjørsvik, Nynäs og Faugli, 2013,71.

Tegning Oslo Byarkiv, OL 32 Rådhusgt. 19 MP 298/214

Myrens Værksted project for Hammeren for Baron Harald

Wedel-Jarlsberg 1896.


14

Slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var en brytningstid innen alle

kunstformer i Norge. Man søkte en nasjonal stil, men tiden er preget av flere forskjellige

stilretninger. Den mest populære under byggingen av Hammeren var jugendstilen, men

denne ser vi kun spor av på fasaden som vender mot veien, samt tårnet. De andre tre

fasadene kan karakteriseres som inspirert av nyklassisismen, for eksempel ved bruk av

gesims og med den symmetriske inndelingen av vinduer og inngangsparti. De stramme

vinduene og det flate taket gir et protofunksjonalistisk preg.39

Nedre ventilhus er lukket med en rødmalt smijernsport med lynmotiv. Denne porten er ikke

original, men er blitt hentet fra en trafostasjon på Tonsen som skulle bygges om i nyere tid.

Porten passet til dørmålene på ventilhuset og beskytter samtidig ventilhuset mot innbrudd.

Motivet på porten er typisk symbol på elektrisitet fra mellomkrigstiden og har elementer fra

Oslo Lysverkers gamle logo.40 Tonsen transformatorstasjon er en av NVEs utvalgte

kulturminner i temaplanen Kraftoverføringens kulturminner fra 2010.41

39 Bjørsvik, Nynäs og Faugli, 2013,71. 40 Samtale med Knut-Erik Madsen 04.12.2014 41 Riibe, Sissel og Weyergang-Nielsen, 2010, Kraftoverføringens kulturminner, NVE rapport 2010:17. NVE:Oslo, 284.

Nedre ventilhus med

smijernsport hentet fra

Tonsen

transformatorstasjon.

Hammeren kraftverk, Foto:

NVE, 2014.

Foto venstre: Hammeren kraftverk. Fasaden ut mot elva er inspirert av nyklassisismen med symmetrisk

inndeling av vinduer. Eco-Energi, 2002.

Foto høyre: Gavlen med motiv fra byvåpenet, St.Hallvard. NVE, 2014.


15

De første driftsårene

Allerede før driften av Hammeren ble satt i gang hadde elektrisitetsverket utvidelsesplaner for

anlegget. Den voksende bruken av elektrisitet i hovedstaden gjorde det nødvendig med

ekstra kapasitet. Norberg-Schulz la fram forslag til en bestilling av ytterligere to aggregater

24. desember 1900, som stod klare 21. desember 1901, bare 8 måneder etter bystyrets

vedtak.42 Stasjonen ble også utbygget med to turbiner á 670 hk og to generatorer á 570 kW.

Installasjonen var da fem maskiner og to små turbiner for magnetisering, som i alt leverte

2000 kW, og var landets totalt nest største stasjon. Installasjonen hadde et komplisert

maskineri som krevde stor betjening og et kontinuerlig og omfattende vedlikehold. I

sekundærstasjonen ble det satt inn to likestrømsaggregater a 320 kW ytelse, en utvidelse av

selve sekundærstasjonen med en ny akkumulatorbygning og ett nytt akkumulatorbatteri med

280 elementer, 3721 amp. Timer. Som følge av disse utvidelsene ble det i 1903-1904 bygget

ytterligere en luftledning mellom Hammeren og Kingos gate. Kraftanlegget var imidlertid et

46,6 perioders 2-fasesystem, noe som sammen med en generell lav total virkningsgrad for

anlegget etter hvert presset på for videre modernisering.43

Hammeren kraftverk sikret byens fulle strømforsyning noen år etter igangsettingen. Tilgangen

de første årene etter utvidelsen i 1901 var så god at strøm kunne stilles til disposisjon til

forskningsformål. Professor Kristian Birkeland som senere førte til dannelsen av A/S Norsk

Hydro, eksperimenterte med en elektrisk kanon med strømmen fra Hammeren kraftstasjon.

Forsøkene førte til hans oppfinnelse «Funkeløse elektriske strømavbrytere». Forsøkene ble

delvis utført på Ankerløkken. Birkeland hadde også fungert som fagkonsulent ved

utbyggingen av Hammeren. Allerede innen 1904 var elektrisitetsbehovet blitt så stort at det

ikke lenger var rom for eksperimentering med strømmen som Hammeren produserte.

Ombygging og modernisering

I 1921 sprang en sluseventil og man fikk

oversvømmelser i stasjonen. Dette

fremhevet svakhetene ved anlegget og var

noe av grunnen til at en ombygging av

stasjonen ble planlagt i 1926 og påbegynt i

januar 1927. Det opprinnelige anlegget

utnyttet dårlig energien i

Skjærsjøvassdraget.44 Nesten 28 år hadde

gått siden oppføringen av anlegget og mye

hadde skjedd innen norsk utvikling av store kraftverk, turbiner og elektrisitetsforbruk. 45

De seks gamle aggregatene ble fjernet og erstattet med en horisontal-akslet Francisturbin på

6370 hk med 500 o/min og automatisk regulator. Turbinens maksimale virkningsgrad ble ved

42 Ljøgodt, 1975, 23. 43 Ljøgodt, 1975, 23. 44 Ljøgodt, 1975, 27. 45 Bjørsvik, Nynäs og Faugli, 2013, 26-28.

Maskinsalen under utbygging i 1927. Oslo

Lysverker, Oslo byarkiv, 1927.


16

overtagelse målt til 86,5% mot ca 74% ved de gamle turbinene.46 En polhjulet maskin med

12 spoler ble levert som generator av A/S Norsk Elektrisk & Brown Boveri og har en ytelse på

5000 kW med 500 o/min. Generatoren leverer fortsatt i dag trefaset vekselstrøm med

spenning 5500 V sammen med turbinen.47 Det eneste som ble beholdt under denne

moderniseringen var rørgate, inntak, bygninger og kraftstasjon.48

Etter utbyggingen ble de to separate rørgatene sammenkoblet like før inntaket til turbinen.

Sugerøret for turbin måtte tilpasses den nye turbinen. Dette førte til at avløpskanalen ble

utdypet og utbedret med steinlagt bunn og sider helt frem til utløpet i Skjærsjøelven.49

Ombyggingen i 1927 var et meget gunstig tiltak. Det er siden ombyggingen i 1927 utført få

ombygninger av anlegget, med unntak av utskiftning av turbinhjul i 1992, generelt

vedlikehold og en modernisering i 2010.50

Rørbrudd og sprekkdannelser

Sprekkdannelser i øvre halvdel av rørene og ringsprekker i bruddventilenes støpejernshus har

blitt oppdaget og revidert, blant annet i 1947-50 og i 1974.51 Årsaken synes å være en

46 Ljøgodt, 1975, 27. 47 Brennhovd, Ringerike og Tønnessen, turbiner, 1998: Del 1, 2. 48 Lars Semb 1942, Elektroteknisk Tidsskrift, «Oslo Elektrisitetsverks 50 års jubileum: 12. desember 1892-12.desember 1942», Særtrykk nr. 34, 3. 49 Brennhovd, Ringerike og Tønnessen, Vannveier, 1998: Del 1, 2. 50 Oslo Lysverker AS. 2010, Rapport: «Ombyggingsarbeider 2008-2010 Hammeren kraftstasjon», OL, doknr: 1065909, 28.05.2010. 51 Oslo Byarkiv, diverse reperasjoner og vedlikeholdsarbeider korrespondanse (uordnet) og Ljøgodt, 1975, 29.

Foto av maskinsalen slik den så ut etter ombyggingen i 1927, da turbinene ble byttet ut. Dato

uvisst. Oslo Lysverker, Oslo byarkiv.


17

Reparasjon av rør med

rustdannelser 2002, Hammeren

kraftverk. Foto: E-CO-Energi,

2002.

kombinasjon av fundamentsetninger og manglende bevegelighet i ekspansjonsmuffene. Etter

montasjen i 1974 ble rørgata igjen overdekket med fylling i hele sin lengde. Det innvendige

vedlikeholdet har alltid vært omhyggelig utført, og «overflaten» var på den tiden ikke skadet

av rust. En fullstendig inspeksjon av ytterflatene har ikke latt seg gjøre på grunn av

overdekkingen, men stikkprøver synes å vise at også ytterflatenes tilstand har vært god.

Historisk sett har revisjon av rør og pusteventiler i rørgata blitt utført med 10 års syklus for

hvert enkelt rør. Revisjonssyklusen for hvert enkelt rør er forskjøvet slik at man får revisjon

av ett rør hvert 5 år.52 «Ved tidligere revisjoner har man skrapet slam og rust av det enkelte

røret innvendig ved hjelp av skrape og stålbørste. Deretter ble røret malt innvendig for hånd

med rulle eller kost.»53 I nyere tid så man imidlertid at innvendig rustfjerning og maling fikk

en høyere sum enn utskiftning til nytt rør, og vedlikeholdet innvendig har derfor ikke vært

utført med mindre man har oppdaget skader på utsiden.

Etter hvert ble det, til tross for godt vedlikehold, oppdaget flere mindre rørbrudd og lekkasjer

blant annet i 2002, 2005, 2010 og 2012.54 I 2002 ga grunnen etter i en sving og klinkingen i

et av rørene gikk fra hverandre. Det ble derfor utført reparasjoner og utvendig malingsarbeid

på begge rør på et begrenset område. Det ble i 2010 anbefalt ved en teknisk inspeksjon at

rørgata burde skiftes for å opprettholde driftssikkerhet. En oppsummering av anleggsdriften i

2011 slo fast at anlegget frem til 3. oktober hadde hatt 190 driftsdøgn det året, tilsvarende

69% av oppetid. Av de 89 døgn maskinen hadde vært ute av drift skyldtes ca. 77 døgn

lagerfeil/-reparasjon.

52 Brennhovd, Ringerike og Tønnessen, Vannveier, 1998:Del 1, 6. For oversikt over flere feil og skader ved anlegget, se samme rapport s.5-8. 53 Brennhovd, Ringerike og Tønnessen, Vannveier, 1998: Del 1, 7. 54 E-CO N120830 notat Rørbrudd Hammeren, 30.08.2012.


18

Før reparasjon av rørgate 2002, Hammeren kraftverk. Rørene er gravd opp for å utbedres. Foto: E-CO

Energi, 2002.

Etter reparasjon av rørgate 2002, Hammeren kraftverk. Foto: E-CO Energi, 2002.


19

Modernisering i 2009-2010

Under en inspeksjon i 2009 ønsket man i første omgang å undersøke anleggets

bygningsmessige standard, før man satt i gang med større tiltak. Løsningen ble å bygge om

eksisterende aggregat, slik at maskineriet på innsiden møtte dagens krav, mens utsiden

beholdt det estetiske utseende til et kulturminne fra begynnelsen av 1900-tallet. I tillegg til

dette var et av de viktigste tiltakene å innføre fjernmålingsutstyr for overføring av data til Gol,

hvorfra det er mulig å regulere og stoppe aggregatet.55 Oppgraderingen resulterte i

fullautomatisert drift, på linje med nye anlegg.56

Under en rapport utarbeidet etter kontroll av rørledningene i 2010 ble det anbefalt å snarest

starte opp prosjektering av ny rørgate. Konklusjonen oppsummerte:

Stort driftstap kan bli resultat om rørbrudd skulle oppstå medførende store skader. Fortsatt drift med den eksisterende rørgaten kan bli nektet av NVE på grunn av sikkerhetsmessige årsaker. Start prosjektering av rørgaten og få en godkjennelse til utskiftning og en teknisk plan godkjent av NVE. Arbeid med utskifting av rørgaten kan dermed starte raskt om noe uventet skjer. Utskiftning av

rørgate kan utsettes noen år og tidspunkt med minst mulig driftstap kan dermed velges.57

Det kom helt klart fram i rapporten at rørgaten måtte inspiseres jevnlig for å oppdage

eventuelle lekkasjer, og det ble anbefalt opprydning av planter og trær i rørtrasèen, samt

maling av rør på steder med dype korrosjonsangrep uten maling.

I 2012 ble det registrert nye rørbrudd som oppstod på grunn av maskineri som krysset over

rørgata i forbindelse med skoghogst. Det ble nå klart at noe måtte gjøres for å sikre rørene

slik at ikke større rørbrudd skulle oppstå.

55 Oslo Lysverker AS. 2010, Rapport: «Ombyggingsarbeider 2008-2010 Hammeren kraftstasjon», OL, doknr: 1065909, 28.05.2010. 56 Oslo Lysverker, 15.03.2010, Innkalling til generalforsamling Oslo Lysverker AS. For nærmere beskrivelse av turbin og generator, samt oversikt over tidligere vedlikeholdsarbeider på disse: se vedlikeholdshåndboken Brennhovd, Ringerike og Tønnessen, turbin og generator, 1998. 57 Bragge, Ivar, 2010, Rapport trykkrør kontroll, rapportnr: 121326, utarbeidet av Multiconsult AS, 29.10.2010.

Rørbrudd i 2010. Foto: E-CO Energi,

2010.


20

Rørbrudd 2012, større mengder vann skapte potensiell risiko. Foto: E-CO Energi 2012.

Rørbrudd og lekkasje i 2012. Foto: E-CO Energi, 2012.


21

Ny rørgate Hammeren kraftverk

Etter 113 års drift ble det fastslått flere grunner til at full utskiftning av rørgaten var

nødvendig for videre drift av Hammeren kraftverk. Under styresak fremmet 09.11.2010 ble

det foreslått et forprosjekt som skulle redegjøre for hvilke restriksjoner som er knyttet til

landskapsvernområdet, tidsaspekt for en utskiftning av rørgaten, kostnader, tapt produksjon

og ulemper en utskiftning av rørgaten ville ha for allmennheten.58 Den tekniske tilstanden på

dagens rørgate var så dårlig at rørbrudd lett kunne oppstå, noe som sist skjedde august

2012, rett før prosjektet ble satt i gang. Det ble slått fast at et mulig krav til utfasing av

klinkede rørgater kunne komme fra myndighetene i nærliggende fremtid. Det var også fare

for at alvorlig rørbrudd kunne oppstå, slik at man mistet evnen til å produsere og brukte

lenger tid på utskiftning enn hvis det var planlagt. Et fullstendig rørbrudd kunne også

potensielt skadet gående og syklende som beveget seg langs Nordmarksveien, i tillegg til at

rørgaten passerer to av Løvenskiolds boliger kun meter fra veggen, noe som gjør de ekstra

utsatt. Det ble understreket at gjentatte rørbrudd ville måtte betraktes som et brudd på

kravene i Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften). Ved å skifte

ut rørgaten vil man tilfredsstille dagens sikkerhetskrav til moderne rørgater.59

Arbeidet med Hammeren kraftstasjon innebærer en spesiell type vedlikeholdsarbeid ettersom

selve kraftstasjonen og tilhørende bygninger er regnet som kulturminner og står på

Byantikvarens gule liste. I tillegg er kraftverket plassert i Nordmarka og omfattes av en rekke

verneforskrifter knyttet til drikkevann og miljø, som må godkjenne oppstart av prosjektet.

Beskrivelse av prosjektet

Rørgaten er klassifisert i konsekvensklasse 2 ettersom den passerer tett opptil to bolighus og

det er dermed krav om automatisk styrt rørbruddsventil. Det vil legges kommunikasjonskabel

opp til lukehuset med tanke på dette og sikrere kommunikasjon til vannstandsmåler.60 Ny

58 Oslo Lysverker, 09.11.2010, doknr:1108677, «styresak xx-2010-Hammeren-Rørledning knyttet til Hammeren kraftverk.» 59 Det er blitt orientert om rørgateprosjektet i styremøter fra planleggingsstadiet av i 2012. Referater finnes i

Oslo Lysverkers arkiv 2012-2014. 60 NVE, 11.01.2013, saksnr: NVE 201208152-2, «Klassifisering av trykkrør -vedtak».

Rørgata passerer rett utenfor Kudalshytta. Eksponerte rør. I bakgrunnen ser vi kraftstasjonen og nedre

ventilhus. Foto: E-CO Energi, 2014.

Foto: E-CO Energi, 2014.


22

rørgate vil følge eksisterende trasé, men dagens to rør vil bli erstattet med ett.61 Øvre

ventilhus har i dag ingen funksjon og ventilene her er låst. Selve utstyret i ventilhuset fjernes

helt, og rørgaten vil kun passere på utsiden her. I nedre ventilhus sitter dagens

hovedstengeorgan. Dette utstyret fjernes og erstattes. Det vil komme én ny spjeldventil til

erstatning for dagens to spjeld- og to sluseventiler. Dagens to rør fortsetter inn i stasjonen og

er innstøpt i gulvet helt frem til et bukserør rett før turbinens tromme. Denne biten vil fortsatt

være urørt da det vil være alt for krevende å ta opp dette. Det vil derfor bli et bukserør ved

inntaket til stasjonsbygget. Tilsvarende vil det bli et bukserør ved de to inntakene i

dammen.62 Prosjektoppstart var i mai 2013 og selve anleggsarbeidet startet opp mars 2014.

Anleggsarbeidet skal etter planen ferdigstilles november 2014 og prosjektet i sin helhet

inkludert beplantning og opprydding tidlig i 2015.63

61 Oslo Lysverker, 15.03.2014, doknr: 1146875, «NVE vedtak - Hammeren kraftverk i Oslo kommune. Tekniske planer for nytt nedgravd GRP-trykkrør.» 62 Oslo Lysverker, 22.04.2013, doknr: 1108366, «Investeringsforslag – Ny rørgate Hammeren kraftverk». 63 Oslo Lysverker, 03.12.2013, doknr: 1146941, «Oversikt over leverandører ny rørgate Hammeren.» og Oslo Lysverker, 07.02.2014, doknr: 1145400, «Kontrakt avtale rørgate og ventiler, Brødrene Dahl leverandør.»


23

Prosjektorganisering

Prosjektorganiseringen har forandret seg noe siden oppstart i begynnelsen av 2013. Se

vedleggsrapport for organiseringsstruktur tidlig i prosjektet.

Konsulentbistand - forprosjekt

Forespørsel om konsulentbistand til utarbeidelse av en forprosjektrapport ble utarbeidet med

tilbudsfrist 06.12.2012.64 Saken hadde da blitt lagt i bero fra 2010 på grunn av

kapasitetsproblemer.65 E-CO Energi mottok tilbud fra Norconsult, Sweco Norge og

Multiconsult. Multiconsult ble tildelt jobben basert på best kvalitet og leveringsevne, samt

lavest timespris, gode referanser fra tidligere markaarbeider og god kapasitet.66 Forprosjektet

ble utført av Vegard Kristiansen og stod ferdig 22.04.2013.67 Rapporten konkluderte med en

anbefaling om utskiftning av rørledningene med nytt rør i GRP DN 1600/1400.

Kostnadsestimatene til prosjektet ble satt til 34-36 millioner kroner, uten medregnede

kostnader for driftsstans i anleggsperioden. Anleggsperioden ble antatt å skulle vare i 11

mnd. med rivearbeider, grøftearbeider og driftsstans i kraftstasjon.

64 E-CO Energi, 07.11.2012, doknr: 1101763, «Forespørsel nr 141-Ny rørgate Hammeren» og Oslo Lysverker, 22.11.2012, doknr: 1102464, «notat-tilleggsopplysninger forespørsel konsulent Hammeren». 65 Oslo Lysverker, 29.09.2011, doknr: 1108679, «Styresak xx/2011 – Hammeren – Rørledning tilknyttet Hammeren kraftverk.» og Oslo Lysverker, 22.04.2013, Dok: 1108366 OL, Notat til Styringsgruppe og Investeringskomiteen, Investeringsforslag Ny rørgate Hammeren kraftverk. 66 Oslo Lysverker, 18.12.2012, doknr: 1103584, «Tilbudsprotokoll: Forespørsel 141 – Ny rørgate Hammeren.» 67 E-CO Energi, 07.11.2012, doknr: 1101763, «Forespørsel nr 141-Ny rørgate Hammeren».


24

Tillatelsesprosessen - Lover og retningslinjer Rørgateprosjektet ved Hammeren kraftverk er et tiltak som krever flere godkjenninger fra

myndighetsinstanser.68 Kraftverket ligger innenfor Maridalen Landskapsvernområde, som ble

opprettet ved Kongelig resolusjon i 2001. Oslomarkvassdragene er i tillegg vernet gjennom

«Verneplan for vassdrag», noe som gjør det mulig å modernisere eksisterende kraftverk, men

ikke bygge ut eller bygge nye kraftverk.69 Under tillatelsesprosessen for utskiftning av

rørgaten ved Hammeren kraftverk har Oslo Lysverker hatt flere utfordringer i

saksbehandlingsprosessen med offentlige instanser, en prosess som ble satt i gang allerede

ved utløpet av 2012. Utfordringen har vært uttalelser og godkjennelser fra de mange etatene

som har hver sin godkjennelsesprosess. Dette har vært ressurskrevende og har bidratt til å

forskyve startdato for anleggsarbeidene.

Oppsummering saksbehandling

I november 2013 oppstod det problemer med tillatelsesprosessen. NVE avklarte opprinnelig

under planleggingsfasen at tiltaket ikke var søknadspliktig etter markaloven og plan- og

bygningsloven, da det var et tiltak som kunne behandles etter vassdragslovgivningen. Dette

ble bekreftet av både Fylkesmannen i Oslo og Akershus, samt Oslo kommune ved Plan- og

bygningsetaten. Søknad til NVE ble derfor sendt inn på normal måte i august 2013, og man

satt i gang med anbudskonkurranse for byggentreprise og rørleveranse i begynnelsen av

oktober. I oktober fikk Oslo Lysverker beskjed fra NVE om at tiltaket likevel ikke kunne

behandles av NVE, men var søknadspliktig etter Plan- og bygningsloven, ettersom Hammeren

kraftverk er konsesjonsfritt. Hammeren kraftverk er eldre enn konsesjonslovgivningen som

kom i 1917, noe som betyr at anlegget ikke har konsesjon. Vanlig praksis er at anlegg som er

eldre enn konsesjonslovgivningen oppfattes å ha en evigvarende konsesjon så lenge installert

slukeevne ikke endres.70 Konsesjonsbehandling etter vannressursloven var derfor utelukket og

man måtte sette i gang en ny saksbehandlingsprosess mot Plan- og bygningsetaten for å

avklare om man måtte søke på nytt.

Man begynte nå å nærme seg planlagt byggestart i januar 2014 og så sent som 5.november

fikk man avklart at tiltaket er søknadspliktig etter Markaloven og Plan- og bygningsloven. På

grunn av feil i saksbehandlingen ble Oslo Lysverker lovet prioritert saksbehandling i Oslo

kommune og hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Oslo Lysverker sendte så inn

dispensasjonssøknad til Plan- og bygningsetaten for tiltaket i forhold til reglene i Markaloven.

Her presiseres det at byggearbeidet er et nødvendig vedlikeholdstiltak. I

saksbehandlingsprosessen krevdes det også en avklaring fra fylkeskommunenes avdeling for

kulturminner i forhold til kulturminneloven og potensialet for funn av fornminner i

tiltaksområdet. På dette tidspunktet ble det klart at anleggsarbeidene ikke kunne starte etter

planlagt oppstartdato, og oppstarten ble derfor utsatt til begynnelsen av mars. Man holdt fast

ved planen om å fullføre tiltaket innen slutten av 2014.71

68 Oslo Lysverker, 08.03.2013, doknr: 1106540, «Prosess mot myndighetene». 69 Verneplan I St.prp 4, 1972-73 og Verneplan III St.prp. 89, 1984-85. 70 Vegard, Kristiansen, 2013, Rapport: «Forprosjekt Hammeren kraftverk ny rørgate», utarbeidet av Multiconsult AS. OL, doknr: 1108365, 20. 71 Oslo Lysverker, 06.12.2013, «Status prosjekt rørgate», ref: 09/2013, styremøte i Oslo Lysverker AS Fredag 13. desember.


25

20. desember 2013 ble søknaden som omfattet dispensasjon fra Markaloven, samt riving av

øvre ventilhus godkjent fra Plan- og bygningsetaten, men ikke etter Plan- og bygningsloven,

som først kom 14.02.2014.72 Byggesøknaden var blitt justert og riving av øvre ventilhus

kansellert etter at Byantikvaren ønsket å beholde øvre ventilhus av kulturhistoriske årsaker.

Plan- og bygningsetaten ga i dette godkjennelsesbrevet dispensasjon for at tiltaket kunne

gjennomføres etter Plan- og bygningsloven §19-2.73 Vannressurslovens bestemmelser om

sikkerhet, tilsyn, erstatning og hvem som kan utøve rådighet gjelder likevel, og NVE har hatt

tilsyn og ansvar for sikkerhet etc. Dette innebar at teknisk plan for vedlikeholdsarbeidet måtte

godkjennes av NVE.74 Denne godkjennelsen kom 15.03.2014.75

Uttalelser fra annen myndighet:

Bymiljøetaten

Aksepterte i en forhåndsuttalelse tiltaket den 16.01.2014, med forutsetninger om at det ble

gjort tiltak for å forhindre forurensing av Skjærsjøelva. De anbefalte også at traseen som

vender mot elva ble sikret mot uønskede tiltak og at landskapet ble tilbakeført til en naturlig

tilstand som forhindrer fremtidig erosjon og tilføring av løsmasser til elva.76

Oslo kommune – Vann- og avløpsetaten

VAV og Mattilsynet håndhever drikkevannsforskriften og denne er særlig relevant i

anleggsperioden for rehabiliteringen. De stilte seg positive til utskiftningen av rørgata i en

forhåndsuttalelse av 29.01.2014 77, dersom tiltakshaver fulgte miljøtiltakene som er

beskrevet i Landskaps- og miljøplanen. 78 VAV opplyste om at det må innhentes

utslippstillatelse fra VAV for a rense avløpsvann i eget renseanlegg, og at dette gjaldt bade for

grå- og svartvann. Utslippstillatelse må søkes ved alle utslipp av avløpsvann til grunn eller

vassdrag, ved utslipp av avløpsvann til tett tank, ved vesentlig utvidelse/ endring av

eksisterende utslipp, samt når eksisterende utslipp ikke tilfredsstiller gjeldende rensekrav.

Arbeidene ved Hammeren ville medføre en viss risiko for forurensning av gråvannet. Det

gjaldt først og fremst avrenning, men også uhell med maskiner. Prosjektet har derfor stilt

strenge krav til entreprenør på dette området for å minimere risiko og ha gode rutiner dersom

uhellet først er ute.

Maridalen Landskapsvernområde og Oslomarkvassdragene

Maridalen landskapsvernområde er vernet for å bevare et helhetlig vakkert kulturlandskap,

med særpreg som viser tidligere tiders bruk. Biologiske, geologiske og kulturhistoriske

elementer bidrar til områdets karakter. Kraftverket ligger i Maridalen landskapsvernområde

72 Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 20.12.2013, saksnr: 201315675-4, «Godkjennelse Markaloven» og Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 14.02.2014, saksnr: 201316446-8, «Rammetillatelse – Hammeren kraftverk.» 73 Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 14.02.2014, saksnr: 201316446-8, «Rammetillatelse – Hammeren kraftverk.» 74 Oslo Lysverker, 15.02.2013, doknr. 1106544, «Brev – Svar2: Anmodning om prosessmessige avklaringer». 75 NVE, 25.02.2014, NVE 201208152-9 tbd/ros, «Tekniske planer for nytt nedgrav GRP-trykkrør – vedtak.» 76 Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 14.02.2014, saksnr: 201316446-8, «Rammetillatelse – Hammeren kraftverk.» 77 Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 14.02.2014, saksnr: 201316446-8, «Rammetillatelse – Hammeren kraftverk.» 78 Oslo Lysverker, 10.02.2013, doknr: 1149150, «Miljøplan Hammeren».


26

og omfattes derfor av Forskrift om vern av Maridalen landskapsvernområde, FOR-2001-08-

31-978, som forbyr inngrep som vesentlig kan forandre naturmiljøet eller landskapets art.

Oslo Lysverker søkte imidlertid om dispensasjon etter Verneforskriften kap V nr. 4 som

fastslår at forskriften ikke er til hinder for: «Vanlig vedlikehold av eksisterende hus, veier og

anlegg, herunder drift og vedlikehold av jernbanens infrastruktur med tilgrensende

stasjonsområder, samt vassdrags- og energianlegg og hydrologiske målestasjoner.» NVE

uttalte i epost 15.02.2013 (dok.nr 1106544-2) at de hadde oversett at kraftverket lå innenfor

Maridalen landskapsvernområde og at vassdraget er vernet av Oslomarkvassdragene. Dette

betyr at konsesjonsbehandling etter vannressursloven var utelukket, og at Fylkesmannen er

vassdragsmyndighet, noe som innebar søknad til Plan- og bygningsetaten som beskrevet

tidligere.

Markaloven

Markaloven tillater kun inngrep i Marka for å fremme naturopplevelser og friluftsliv, samt

idrett. Loven skal likevel ikke være til hinder «bærekraftig bruk til andre formål». Bygge- og

anleggstiltak er i utgangspunktet forbudt i §5. Det måtte derfor søkes om unntak fra dette til

vedlikehold av offentlig infrastruktur.79 Plan- og bygningsetaten ga godkjennelse av

Markaloven og dispensasjon til vedlikeholdsarbeidet, forutsatt at hensynet til naturopplevelse,

friluftsliv og idrett ble best mulig ivaretatt.80

Naturmangfoldloven

Det er ikke avdekket sårbare naturtyper i anleggsområdet, så det forventes ingen problemer i

forhold til dette. Det måtte likevel påregnes å gjøre en del avbøtende tiltak i forbindelse med

anleggsperioden, for eksempel å redusere avrenning til elven o. l. Dette har ikke vært til

hinder for planene og er tatt hensyn til i byggeperioden.

Regionkontor landbruk

Regionkontor landbruk har uttalt at de ikke har innvendinger mot at tiltaket gjennomføres,

forutsatt at dette ikke avviker fra det som tidligere er behandlet etter Markaloven.81

Bydelsutvalget i Nordre Aker v/ Miljøplan- og samferdselskomitéen slo i møte 27.01.2014 fast

at de ikke har innsigelser til at det gis rammetillatelse for utskiftning av rørgate ved

Hammeren kraftverk. Innstillingen ble vedtatt i møte 13.02.2014.82

Byantikvaren - kulturminneverdi

Området rundt Hammeren kraftverk er preget av sterk kulturminneverdi, og har

industrihistorie som stammer tilbake til 1600 tallet. I tillegg er det flere områder med

fornminner å ta hensyn til.

Alle bygninger tilknyttet Hammeren kraftverk med unntak av øvre ventilhus stod på gul liste

hos Byantikvaren under prosjektstart. Oslo Lysverker søkte derfor om riving av dette bygget,

ettersom ventilhuset ikke lenger var nødvendig for driften av anlegget.

79 Kristiansen, 2013, Rapport: «Forprosjekt Hammeren kraftverk ny rørgate», OL, doknr: 1108365, 21. 80 Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 20.12.2013, saksnr: 201315675-4, «Godkjennelse Markaloven». 81 Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 14.02.2014, saksnr: 201316446-8, «Rammetillatelse – Hammeren kraftverk.» 82 Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 14.02.2014, saksnr: 201316446-8, «Rammetillatelse – Hammeren kraftverk.»


27

Forprosjektrapporten avdekker at den nye traséen legges i den eksisterende, og derfor ikke

vil komme i konflikt med eventuelle ukjente fornminner. Dispensasjon fra Markaloven,

jf.saksnummer 201315675, for rivning av øvre ventilhus, ble gitt 20.12.2013 av Plan- og

bygningsetaten. Den opprinnelige søknaden ble så trukket ettersom Byantikvaren, på grunn

av ventilhusets kulturminneverdi, ønsket at det ble bevart.83

«Alle de eldre bygningene med unntak av øvre ventilhus er oppført på Byantikvarens gule liste. Dette

er en feil vi har oppdaget nå og øvre ventilhus vil nå bli oppført på listen. Tiltaket medfører at alle de

83 Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 17.02.2014, saksnr: 201316446-19, «Igangsettingstillatelse – Hammeren kraftverk.»


28

eldre stålrørene vil bli skiftet ut. Disse har på samme måte som resten av anlegget kulturminneverdi,

men Byantikvaren har forståelse for at disse må skiftes ut for å opprettholde driften av kraftverket.»84

I tillegg ble riggområde 3 etter befaring av Byantikvaren 04.12.2013 ansett som et område

med potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner(fornminner). Byantikvaren ønsket

ikke en arkeologisk registrering av området, under den forutsetning at man bevarte matjord

og unngikk inngrep i bakken under bruk av riggområdet.85

Vannforsyning – berørte husstander

Hus/Gård Eier

Nordseter Gård (Ullevålseterveien 41) Bymiljøetaten (leietaker Tor-Arild Albrigtsen)

Nordmarkveien 9, 11, 15(ubebodd), 17(hytte) Løvenskiold

Nordmarkveien 2(Lysverkshytta) og 6

(kraftstasjonen), Gamle Maridalsvei 2

Oslo Lysverker

Gamle Maridalsvei 1 Oslo Vann- og Avløpsetat

Før anleggsarbeidet ved Hammeren kraftverk ble igangsatt, ble det gjort en avtale med

Løvenskiold om å sikre uavhengig vannforsyning til de berørte boligene. Det ble derfor avtalt

at Oslo Lysverker skulle stå for etablering av brønn. Dette ble også avtalt for Nordseter gård,

eid av Bymiljøetaten.86Løvenskiold-Vækerø hadde i tillegg til tinglyste vannrettigheter fra de

84 Oslo kommune, Byantikvaren, 21.01.2014, saksnr: 201400014-4, arkivkode: B Hammeren, «Hammeren i Nordmarka-Renovering av rørgate og riving av ventilhus-Byantikvarens uttalelse». 85 Oslo kommune, Byantikvaren, 21.01.2014, saksnr: 201400014-4, arkivkode: B Hammeren, «Hammeren i Nordmarka-Renovering av rørgate og riving av ventilhus-Byantikvarens uttalelse». 86 Oslo Lysverker, 18.09.2013, doknr: 1114089, «Notat vannforsyning berørte Hammeren».

Øvre ventilhus. Foto: Under befaring med NVE, 2014.


29

gamle rørledningene også krav om begrensning av anleggstraseer og riggarealer. Det blir

derfor utarbeidet tinglyste reviderte rettigheter etter ombyggingen.

Prosjekt rørgate

Materialvalg

I forprosjektrapporten foreslås det å bytte ut de to eksisterende rørene med ett rør i større

dimensjon. Kostnaden anslås da til å bli betydelig lavere. Det ble anbefalt å bruke

glassfiberarmert plastrør (GRP), som er rimeligere enn duktile støpejernsrør og stålrør. I

tillegg er GRP-rør lettere og dermed billigere å frakte. Forskjellen i pris mellom GRP-rør og

duktile støpejernsrør anslås til å være nesten 5,5 millioner kroner i forprosjektrapporten. Det

ble foreslått å bruke en teleskopløsning på rørdimensjonen, der DN1600 ble brukt øverst på

rørgaten, og Dn1400 ble brukt på nedre halvdel. På denne måten kunne man transportere rør

i rør og spare inn transportkostnader.87

87 For kostandsestimering av komponenter i rørgateprosjektet, se Kristiansen, 2013, Rapport: «Forprosjekt Hammeren kraftverk ny rørgate» OL, doknr: 1108365, 14-15.

Rør som fraktes i hverandre. Her på

lagring ved dokkplass ved

Tjuvholmen i Oslo.Foto: E-CO Energi,

2014.


30

Entrepenør/Leverandører

Under tilbudsutlysningen for leverandører og entreprenør var det tre forskjellige pakker som

kunne gis tilbud på.

Pakke 1 - GRP rør og ventiler

Brødrene Dahl

APS Norway

Encono LTD

Pakke 2 - Bukserør+stålrør

Spetals Verk AS

Scandic Energy

Brødrene Dahl

MPENERGI AS

Pakke 3 - Sandblåsing og maling

Østfold Metallisering

Procorr AS

Solid Vedlikehold

Uniprotect

Pakke 4 - Bygg NCC Construction AS

Brødrene Dokken AS

KF Gruppen

Håkanes Maskin

Isachsen Gruppen AS

Under tilbudsrunden på sandblåsing og maling av rør ble Østfold Metallisering valgt for

rimeligste tilbud.88 For levering av bukse- og ventilrør for ny rørgate ble Brødrene Dahl valgt

ettersom de kunne tilby en totalpakke på komplett leveranse av hele rørgaten med kontrakt.89

For bygg- og anleggsarbeider anbefalte Multiconsult å gå i dialog med 3 entreprenører som

pekte seg ut i positiv retning mhp. pris, referanser og gjennomføringsevne; Isachsen, KF-

gruppen og Brødrene Dokken. Brødrene Dokken ble valgt etter levering av deres reviderte

tilbud 10.02.2014.90 De er et maskinentrepenørfirma fra Bagn i Valdres som ble etablert av

Jan Dokken i 1982. Firmaet startet opp anleggsarbeidet ved Hammeren kraftverk februar

2014 etter at Løvenskiold-Vækerø hadde hugget ut og ryddet skog i anleggstrasèen.91

88 Oslo Lysverker, 03.12.2013, doknr: 1146941, «Oversikt over leverandører ny rørgate Hammeren.» og Oslo Lysverker, 09.12.2013, doknr: 1146897, «Evaluering - overflatebehandling av rør – hammeren kraftverk, Østfold metallisering.» 89 Oslo Lysverker, 12.12.2013, doknr:1146901, «Evaluering – leveranse av stålrør og bukse, Hammeren kraftverk – Br. Dahl.» og Oslo Lysverker, 07.02.2014, doknr: 1145400, «Kontrakt avtale rørgate og ventiler, Brødrene Dahl leverandør.» 90 Oslo Lysverker, 14.02.2014, doknr: 1145401, «Kontrakt avtale bygge- og anleggsarbeider Hammeren kraftverk», Brødrene Dokken. 91 Brødrene Dokken, http://brodr-dokken.no/, oppsøkt: 09.12.2014.

http://brodr-dokken.no/


31

Brødrene Dokken AS er oppført som utførende foretak med sentral godkjenning. Jan Dokken

er utpekt som anleggsleder og montasjeleder, Eivind Hovin fra Norsk Grønnkraft er utpekt

som ansvarlig kontrollør og Arne Vegar Langmo fra Hafslund Nett er utpekt som assisterende

kontrollør. I tillegg er det mottatt sentral godkjenning for Brødrene Dahl AS, som skal stå for

leverandør av de nye trykkrørene.92

Beskrivelse av arbeidene 25.02.2014.

- Vegetasjonsrydding

- Oppgraving og rivning av eksisterende rør ekspansjonshus og muffehus

- Opparbeidelse for rørlager og mottagelse av rør

- Boring, sprenging og oppgraving av grøft

- Montering av bukserør ved kraftstasjon

- Legging av GPR rør med fundament

- Forskaling og støping av bukseinnstøping og forankringsklosser

- Omfylling, legging av drensrør og trekkerør, igjenfylling

- Pynting og arrondering av hele anleggsområdet

En insentivavtale ble opprettet for Brødrene Dokken. Sluttdato for prosjektet ble satt til ca.30

november, og det ble planlagt normal produksjon fra 10. desember 2014. Brødrene Dokken

ville motta en godtgjørelse for all kraft produsert før 10.12.2014 kl.07:00, hvis de ferdigstilte

rørgate for fylling før 30. november 2014.93

Riggområder

I forbindelse med lagring av rør til rørgaten ble det opprettet tre riggplasser, der riggplass 3

like ved Hammerenhytta er blitt omtalt under avsnitt om kulturminner og fornminner.

Riggplass 1 og 2 ligger plassert langs rørgatas trasé. Riggområder skal framstå som ryddige

og være til minst mulig sjenanse for omgivelsene.

92 NVE, 25.02.2014, NVE 201208152-9 tbd/ros, «Tekniske planer for nytt nedgrav GRP-trykkrør – vedtak.» 93 Oslo Lysverker, 01.04.2014, doknr: 1147293, «Insentivavtale med Br. Dokken».

GRP-rør plassert på en av riggplassene langs rørgata. Foto: E-CO Energi, 2014.


32

Informasjons-/kommunikasjonsarbeid

I forbindelse med utskifting av rørgaten har informasjonsavdelingen hatt en sentral rolle i

prosjektet. Det er lagt betydelig innsats i informasjonsarbeidet rettet mot berørt publikum,

både mot turgåere og syklister, og beboere i området. Prosjektet har medført redusert

fremkommelighet på veien opp til Skjærsjøen, og i perioder har den vært stengt. En del

anleggstrafikk har også opptatt veien fra Brekke og inn i Maridalen til Hammeren, og særlig

på veien mellom Hammeren og Skjærsjøen.

I forbindelse med syklister som ikke har tatt hensyn til advarselskilt om anleggsvirksomhet er

det blitt satt opp ekstra advarsler og skilt, ettersom ulykker lett kan oppstå når syklistene

ikke tar hensyn til pågående anleggsarbeid med kjørende maskineri. Det ble også hengt opp

infoskriv om prosjektet ved Maridalen skole og bussholdeplass. Det blir utført trening og

ferdsel med hest i området, og Politiet trener også hester her. Politiet og gårder i området ble

derfor kontaktet for å informere de respektive og be de finne andre områder til dette i

anleggsperioden. Berørte grupper og interessenter har vært:

• Styringsgruppe

• Oslo Vann og Avløpsetat

• Grunneier - Løvenskiold

• Myndigheter:

• NVE

• Oslo Kommune PBE

• Fylkesmannen Oslo

• Idrettsforeninger:

• Skiforeningen

• Nydalen Skiklubb

• Sykkelklubben Kjelsås

• Sykkelklubben Rye

• Berørte naboer:

• Maridalens Vel

• Berørte naboer ved Hammeren

• Berørte beboere i marka

• «Bymiljøetaten Nordseter gård «

• Sekundær målgruppe: Media

• Nordre Aker Budstikke

• Aften


33

Informasjonsskilt for gående og syklende. Foto: E-CO Energi 2014.

Informasjonsskilt langs vei inn mot Hammeren kraftverk. Foto: E-CO Energi, 2014.


34

Rydding av skog og klargjøring for anleggsarbeid

Beskrivelse av anleggsfasen

Byggemøte 1-6 (06.03 – 27.05.2014)

- Brødrene Dokken kjørte på plass brakkerigg og startet klargjøring av riggområde.

Situasjonen rundt hogst for fremkomst av maskiner var noe uklart.

- E-CO Energi foretok rivning og fjerning av hydraulikkaggregat og eksisterende kabler

til utstyr som skal fjernes den 10.03.2014.

- Det ble bestemt at Brødrene Dokken skulle ha en mappe liggende tilgjengelig med

oversikt over godkjenninger av maskiner og utstyr som benyttes, samt oversikt over

personell.

- Byantikvaren var på befaring 31. mars for å se på mulighetene for å kunne rive øvre

ventilhus, da det ikke er forsvarlig å passere huset med ny rørgate. Dette fordi

ventilhuset står på ringmur av stablet stein som sannsynligvis vil falle fra hverandre

ved inngrep. 21. mai ble det bestemt at rørgata skulle legges på utsiden av bygget.

Dette burde ikke medføre ekstrakostnader mot Brødrene Dokken. Området oppstrøms

Løvenskiold-Vækerø stod for rydding av skog før anleggsarbeidene startet. Rørgata sett fra nedre

ventilhus og opp mot Kudalshytta. Foto: E-CO Energi, 2014.


35

ventilhuset prioriteres avdekket slik at man kan få sett grunnforhold og lekkasje fra

elv.

- Oppdatert tegning for nedre ventilhus.

- Det ble utført et leggekurs for rør 24.04.2014. Brødrene Dokken har kjørt ut 2 tonn

med salt.

- Alle rør og deler ankom kaia og ble losset. Transport til anlegget ble påbegynt. Rør

leveres kontinuerlig på riggplass 2. Meldes om lite plass. Komprimering av masser

sjekkes ut litt nærmere da det er spørsmål om 30cm lag er for lite med aktuell pukk.

- Det benyttes fiberduk over omfyllingen i hele rørgatas lengde for å forhindre

inntrengning av finpartikler.

- Det må vurderes bruk av leirpropper i grøfta for å stoppe evt. vann dersom bekker

skulle endre løp og følge grøft.

- Det ble funnet skader på 4 rør, som etter hvert ble friskmeldt. Det var noen avvik i

epoxyens overflate. I tillegg har ett rør med skadet muffe fått ny. Skaden håndtert

rutinemessig ved leveranse til kai. Rutiner for mottakskontroll måtte sjekkes opp med

Brødrene Dahl.

Uforutsette utfordringer

- Skade på vannledning i nedre ventilhus

- Skade på hydraulikk rør ved utstyr for rørbrudd

- Rør mot inntaket ved Skjærsjøen.

- Ikke dekket til rør etter avsluttet arbeid i nedre ventilhus.

- Ras i grøft – ingen skade, lukkes ved omfylling av rør.

- Syklist som havnet i grøft – ingen skade, syklist holdt for høy fart. Skilting forventes å

bedre situasjonen og ser alt ut til å gi effekt. Skrenter sikret. Sak er lukket.

Utført arbeid

- Kappet rør ved kraftstasjon og inntak, rev rør, la 800 mm rør ved bekkekrysning

oppstrøms nedre ventilhus.

- Påbegynt boring og klargjort grøft for rørlegging opp til og forbi Kudalshytta, samt fylt

igjen ved Kudalshytta og et godt stykke videre.

- Lagt på plass stålrør oppstrøms i nedre ventilhus. Stålrør nedre ventilhus vatret opp,

noe riving og utkjøring av gammel rørgate.

- Krysset veien ved Hammerenhytta. Grøft ferdig til øvre veikrysning, rør snart fremme.

- Generelle grøftearbeider

- Klart for støping av forankringskloss i nedre ventilhus.

- Pukken som benyttes rundt røret er i stor grad selvkomprimerende. Dvs. man kan gå

opp på lagtykkelsen her. Det understrekes viktigheten av å komprimere massene

utenfor pukken, dvs. i hele gjenfyllingssonen.


36

Graving av området rundt kraftstasjonen. Foto: E-CO Energi, 2014.

Fjerning av rørgate opp mot Kudalshytta Foto:E-CO Energi,2014.


37

Rør klar for stålovnen. Utsikt mot Kudalshytta. Foto: E-CO Energi, mars 2014.

Oppgraving av gamle rør, midtre del av trasè. Foto: E-CO Energi mars 2014.


38

Byggemøte 7-10 (16.06 – 16.09.2014)

- Skilt ble satt opp for å hindre syklister og gående i å ferdes på veien når

anleggsarbeidet pågår. Skiltene tas ned etter arbeidstid og settes opp før arbeidstid.

Forbudsskiltet flyttes frem til det første skiltet.

- Det har vært litt rot og søppel. Dette har vært i en periode hvor man ikke har

disponert hjullaster. Brødrene Dokken skal sortere avfall, kanskje bør det kjøres inn

flere containere og man må ta vare på kvitteringer for levert avfall.


- Arbeider går på rør, sklir og faller ned. Uhell uten skader. Økt oppmerksomhet

nødvendig ved slik ferdsel.

- Syklist presser seg forbi graver på veien uten å ha kontakt med maskinfører.

Risikoatferd. Tydeligere skilting nødvendig.

- Syklist presser seg forbi anleggsbil på vei nedover i normal hastighet. Risikoatferd.

Tydeligere skilting nødvendig.

- Hærverk i form av tagging innvendig rørgate. Noen har tatt seg inn bak plate som skal

hindre adkomst til rørenden. Bedre sikring med gravemaskingrabb inntil plate.

- Graver skadet nedlagte rør. Utbedring er planlagt.

Utførte arbeider

- Krysset vei med rørgate

- Støpt forankringskloss ved nedre ventilhus

- Generelle grøftearbeider og legging av nytt rør

- Ferdig sprengt, rørgate lagt og overdekket fram til ca PEL 1200, samt mellom

stasjonen og nedre ventilhus.

- Ingen riving og utkjøring av gammel rørgate.

- Østfold Metallisering har påbegynt rigging for sandblåsing og maling.

- Øvre ventilhus: Løsning prosjektert for å legge rundt ventilhuset, tegninger sendt ut.

Grøfta renskes slik at man ser hvor grunnfjellet går. Sprenging bør unngås.

Oppgraving av rør ved rørinntak nedre ventilhus. Foto: E-CO Energi, mars 2014.


39

- Alle gamle rør er gravd opp.

- Nedre ventilhus: ventil montert. Det legges separat vannrør (DN40 PN16) fra nedre

ventilhus til kraftstasjonen.

Området oppstrøms ventilhuset prioriteres avdekket slik at man kan få sett grunnforhold og

lekkasje fra elv. Dette må gjøres for å få prosjektert en skikkelig løsning i dette området. Det

er lagt rør frem til ca. pel 800. Ellers generelle grøftearbeider. Litt sprengningsarbeider.

Gravd ut for bend 4. Hvis ikke det kompliserer arbeidet forøvrig ønsker byggherren at rørene

helt øverst avdekkes for å sjekke innsig av vann i grøfta.

Fortløpende legging av rør.

Byggemøte 11-15 (22.09 – 26.11.2014)


Nedre bukse er noe utfordrende. Uavklarte ting

Kan støpe buksa i to trinn?

Vurdere behovet for sikring mot oppdrift ved to trinns støp

Generell sikring mot oppdrift

Det er en mindre lekkasje i den ene luka i dammen. E-CO vil forsøke å tette dette midlertidig

og har nødvendig materiell for «mauring». Dumper rev ned flere ledninger fra spennet som

krysser rørgata mellom nedre ventilhus og kraftstasjon. Telefon, fiber og gatebelysning måtte

festes på nytt/skjøtes.

Utført arbeid

- Sveiset bukserør ved stasjonen

- Montert ventil

- Generelle grøftearbeider og legging av rør

- Noe tid har gått med på mer sprenging enn forventet

- Nedre ventilhus: ventil oppstrøms rør montert, samt nedstrøms rør. Nedstrøms vegg

er ferdig støpt og det er klart for omfylling, igjenfylling og ferdigstilling av området.

- Øvre ventilhus: Tettet lekkasje fra mur mot elva med undervannsbetong. VAV holdt

elva nede i to døgn i forbindelse med arbeidene. Det er lagt Ø800mm rør gjennom

veifylling i overkant av nedre ventilhus. Innløpet ligger noe høyere enn utløpet av

bekkekrysningen. Dette gir et lite vannspeil i dumpa. I praksis vil dette sige ned i

grunnen og dreneres vekk dersom tilsiget er lite.

- Forskalet og armert bend 1

- Ingen utkjøring av rør

- 10.november: Rørgate lagt på hele strekket fra kraftstasjon og til inntaksdammen.

Omfylling og igjenfylling rimelig komplett frem til overgang 1400/1600. Ellers delvis

ferdig på øvre strekk.

- Knuseverket har tatt unna det meste av tilkjørt masse. Så langt i underkant av 8000

tonn


40

Sluttarrondering

Rørgata ble lagt ferdig og overfylt innen 20.november. Det må også utføres kontroll slik at

den blir godkjent for vannfylling så snart som mulig etter dette. Sluttarrondering vil pågå så

lenge været er OK. Entreprenør sikter på å avslutte arbeidene innen jul.

- Det er tidligere påpekt at to kumlokk ved Løvenskiolds formesterbolig ble ødelagt ved

sluttarrondering. Disse leveres nye av Brødrene Dokken.

- Skogsmaskinkrysninger må anlegges slik at det er plass til å manøvrere maskin for

krysning av rørgaten. (Svinger) Det bør også vurderes å anlegge flere adkomster der

det likevel er praktisk. Avtales med byggherre og Løvenskiold.

- Det etableres en parkeringslomme på nedsiden av Hammerenhytta. Denne må være

dyp nok til at snømåking av vei kan foregå uten at evt. biler blir brøytet helt ned. (Her

kan det også anlegges en liten nedkjøring til skogsområdet. Etter nærmere avtale.)-

- Overskuddsrør lagres i parken ved kraftstasjonen (riggplass 3) til de blir fjernet, helst

innenfor gjerdet der man tidligere har lagret rør.

- Riggplass tilbakestilles til førtilstand i henhold til tillatelsene for jobben. Grunneier er

informert.

- Det må avtales en overtagelse og det formelle rundt dette. Byggherre kommer tilbake

til dette. Det er foreslått to datoer for sluttbefaring, 4. eller 11. desember.

Sluttbefaring 4 desember og oppsummering

Følgende var til stede:

Jan Dokken – Brødrene Dokken (entreprenør)

Sverre Dahl Knutsen – Oslo Lysverker/E-CO Energi (byggherre)

Øystein Rafoss – E-CO Energi (byggherre)

Eivind Hovind – Norsk Grønnkraft (kontrollør)

Vegard Kristiansen – Multiconsult (prosjekterende)

Roar Sivertsgård – NVE (saksbehandler)

Unn Yilmaz – NVE (Museumsordningen)

Hele traséen ble gått fra dammen og ned til stasjonen.

Generelle kommentarer:

- Alle stikkrenner og bekkekrysninger skråskjæres for å bedre estetikken av disse.

- Det skal vurderes til våren om det er behov for plastring med større stein rundt inn og

utløp på bekkekrysninger for å hindre utvasking.

- Bekkekrysninger over rørgaten kan med fordel utføres uten rør, men som åpne

krysninger hvis mulig.

- Skraping av vei og nytt toppdekke utføres til våren.

Ellers ble det kommentert 33 punkter med spesielle kommentarer som utbedres før

anleggsarbeidet anses som ferdigstilt. Oppstart av produksjon ventes i januar 2015.


41

Ny rørgate lagt og gjenfylt. Foto: E-CO, november 2014

Rørgate lagt rundt øvre ventilhus for at ventilhuset skal kunne bevares i henhold til gul liste.

Foto: E-CO, november 2014


42

Litteraturliste

Publikasjoner og rapporter Bjørsvik, Elisabeth, Nynäs, Helena og Faugli, Per Einar (red.)2013, Kulturminner i norsk kraftproduksjon, NVE rapport 2013:53. Revidert utgave av NVE rapport 2006:2, NVE: Oslo. Bragge, Ivar, 2010, Rapport trykkrør kontroll, rapportnr: 121326, utarbeidet av Multiconsult AS, 29.10.2010. Brennhovd, Sverre, Ringerike, Arvid og Tønnessen, Sven M. 1998, «Vedlikeholdsanvisning for Regionalnett; Turbin og generator v/ Hammeren kraftverk», Viken Energinett. Del 1-3. Brennhovd, Sverre, Ringerike, Arvid og Tønnessen, Sven M. 1998, «Vedlikeholdsanvisning for Regionalnett; Vannveier v/Hammeren kraftverk», Viken Energinett. Del 1-3. Christiania Electricitetsværk, 1894, Beretning om Christiania Elektricitetsværks drift 1893-1901. Christiania, J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri: Christiania – E-CO Energi, historiske arkiv. Johannessen, Finn Erhard, 1992, I støtet: Oslo Energi gjennom 100 år, 1892-1992. Ad notam Gyldendal: Oslo. Kristiansen, Vegard, 2013, Rapport: «Forprosjekt Hammeren kraftverk ny rørgate», utarbeidet av Multiconsult AS. OL, doknr: 1108365, 16.04.2013. Kristiansen, Vegard, 2013, Rapport: «Hammeren kraftverk ny rørgate, Landskaps- og miljøplan», utarbeidet av Multiconsult AS. OL, doknr:1142129, 23.11.2013. Ljøgodt, Lars, 1975, «Hammeren kraftverk 75 år», Oslo Lysverker. Soelberg Trykk A/S. Oslo Lysverker AS. 2010, Rapport: «Ombyggingsarbeider 2008-2010 Hammeren kraftstasjon», OL, doknr: 1065909, 28.05.2010. Oslo Lysverker AS. 2013, Rapport: «Hammeren – utskiftning av rørgata, prosjekthåndbok», OL, doknr: 1112603, 06.08.2013. Riibe, Sissel og Weyergang-Nielsen, 2010, Kraftoverføringens kulturminner, NVE rapport 2010:17. NVE:Oslo. Semb, Lars, 1942, Elektroteknisk Tidsskrift, «Oslo Elektrisitetsverks 50 års jubileum: 12. desember 1892-12.desember 1942», Særtrykk nr. 34. (Finnes i E-CO Energi, historiske arkiv). Stortinget, Verneplan I St.prp. 4, 1972-73. Stortinget, Verneplan III St.prp. 89, 1984-85. Østgård, Idun, 2013, Rapport: «Teknisk plan for ny rørgate, Hammeren kraftverk», utarbeidet av Multiconsult

AS. OL, doknr: 1114604, 17.09.2013.

E-CO/Oslo Lysverkers arkiv (IFS) Oslo Lysverker, 1898, doknr: 1109025, «Avtale kjøp av Skjærsjøelva – Bjørnsjøelva og overføring av kraft 1898». Hammeren historie. Oslo Lysverker, 1909, doknr: 1109026, «Avtale kontrakt om elveforbygging langs kraftstasjonen 1909.» Hammeren historie. Oslo Lysverker, 1926, doknr: 1080637, «Skjøte gjenpart Oslo gnr 39 bnr54 gnr 47 bnr 36 gnr 61…» (27.04.2011). Oslo Lysverker, 1950, OP, doknr: 1082128, «Overenskomst mellom Oslo kommune og Carl O og Harald Løvenskiold..» (07.06.2011). Notat av Johan Fredrik Ziesler, 02.11.2010 Oslo Lysverker, 15.03.2010, Innkalling til generalforsamling Oslo Lysverker AS. Oslo Lysverker, 09.11.2010, doknr:1108677, «styresak xx-2010-Hammeren-Rørledning knyttet til Hammeren

kraftverk.»


43

Oslo Lysverker, 29.09.2011, doknr: 1108679, «Styresak xx/2011 – Hammeren – Rørledning tilknyttet Hammeren kraftverk.»

Notat Rørbrudd Hammeren, 30.08.2012, ref: N120830 Rørbrudd Hammeren. Oslo Lysverker, 07.11.2012, doknr: 1101763, Anskaffelser E-CO Energi. Forespørsel nr 141 – tilbud på konsulentbistand, ny rørgate Hammeren kraftverk. E-CO Energi, 07.11.2012, doknr: 1101763, «Forespørsel nr 141-Ny rørgate Hammeren:» Oslo Lysverker, 22.11.2012, doknr: 1102464, «notat-tilleggsopplysninger forespørsel konsulent Hammeren». Oslo Lysverker, 18.12.2012, doknr: 1103584, «Tilbudsprotokoll: Forespørsel 141 – Ny rørgate Hammeren.» Oslo Lysverker, 10.02.2013, doknr: 1149150, «Miljøplan Hammeren». Oslo Lysverker, 15.02.2013, doknr. 1106544, «Brev – Svar2: Anmodning om prosessmessige avklaringer». Oslo Lysverker, 08.03.2013, doknr: 1106540, «Prosess mot myndighetene». Oslo Lysverker, 19.03.2013, doknr: 1107135-1, «Anlegg for overføring eller omfordeling av elektrisk energi som nevnt i energiloven § 3-1».

Oslo Lysverker, 22.04.2013, Dok: 1108366 OL, Notat til Styringsgruppe og Investeringskomiteen, Investeringsforslag Ny rørgate Hammeren kraftverk. Oslo Lysverker, 22.04.2013, doknr: 1108366, «Investeringsforslag – Ny rørgate Hammeren kraftverk». Oslo Lysverker, 06.08.2013, doknr: 1112601, «Prosjektorganisasjon – rørgateprosjekt Hammeren.» Oslo Lysverker, 06.08.2013, doknr: 1112600, «Kommunikasjonsplan – rørgateprosjekt Hammeren.» Oslo Lysverker, 18.09.2013, doknr: 1114089, «Notat vannforsyning berørte Hammeren». Oslo Lysverker, 03.12.2013, doknr: 1146941, «Oversikt over leverandører ny rørgate Hammeren.» Oslo Lysverker, 06.12.2013, «Status prosjekt rørgate», ref: 09/2013, styremøte i Oslo Lysverker AS Fredag 13. desember. Oslo Lysverker, 09.12.2013, doknr: 1146897, «Evaluering - overflatebehandling av rør – hammeren kraftverk, Østfold metallisering.» Oslo Lysverker, 12.12.2013, doknr:1146901, «Evaluering – leveranse av stålrør og bukse, Hammeren kraftverk – Br. Dahl.» Oslo Lysverker, 12.12.2013, doknr: 1146900, «Evaluering – leveranse av rørgate og hovedventil – Hammeren kraftverk – Br. Dahl.» Oslo Lysverker, 07.02.2014, doknr: 1145400, «Kontrakt avtale rørgate og ventiler, Brødrene Dahl leverandør.»

Oslo Lysverker, 14.02.2014, doknr: 1145401, «Kontrakt avtale bygge- og anleggsarbeider Hammeren kraftverk», Brødrene Dokken. Oslo Lysverker, 15.03.2014, doknr: 1146875, «NVE vedtak - Hammeren kraftverk i Oslo kommune. Tekniske planer for nytt nedgravd GRP-trykkrør.» Oslo Lysverker, 01.04.2014, doknr: 1147293, «Insentivavtale med Br. Dokken». Oslo Lysverker, 09.04.2014, doknr: 1147645, «Avtale mellom Løvenskiold Vækerø som grunneier og Oslo Lysverker som tiltakshaver og eier av Hammeren kraftverk».

Byggemøter

Oslo Lysverker, 08.03.2014, doknr: 1147001, Referat byggemøte 1.




http://ecoap02.eco.local/b2e/secured/docmaw/DocumentPortal.page?__ID=987309&SEARCH=Y&DOC_CLASS=OL-C003&DOC_NO=1107135&DOC_SHEET=1&DOC_REV=1


44











Oslo Lysverker, 26.11.2014, doknr: 1156996, Referat byggemøte 15. Oslo Lysverker, 05.12.2014, doknr: 1157428, Sluttbefaring entrepenør.

Andre arkiver Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 10.10.2013, saksnr: 201303214-4, «Vedrørende henvendelse (prosessmessig avklaring) Hammeren kraftverk.» Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 20.12.2013, saksnr: 201315675-4, «Godkjennelse Markaloven». Oslo kommune, Byantikvaren, 21.01.2014, saksnr: 201400014-4, arkivkode: B Hammeren, «Hammeren i Nordmarka-Renovering av rørgate og riving av ventilhus-Byantikvarens uttalelse». Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 14.02.2014, saksnr: 201316446-8, «Rammetillatelse – Hammeren kraftverk.» Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 17.02.2014, saksnr: 201316446-19, «Igangsettingstillatelse – Hammeren kraftverk.» NVE, 11.01.2013, saksnr: NVE 201208152-2, «Klassifisering av trykkrør -vedtak».

NVE, 13.11.2013, saksnr: NVE 201306275-2, «Hammeren kraftverk, Oslo kommune - Landskaps- og miljøplan for utskifting av rørgate.» NVE, 25.02.2014, NVE 201208152-9 tbd/ros, «Tekniske planer for nytt nedgrav GRP-trykkrør – vedtak.»

NVE, 26.02.2014, Saksnr: NVE 201306275-5, «Hammeren kraftverk-utskiftning av rørgate-dokumentasjon av kulturminnerverdier».

Historiske arkiver Teknisk Ugeblad,3. november 1898, No. 44. s 602. Teknisk Ugeblad, 23. mars 1899, nr. 12, «Kraftanlegget Hammeren», foredrag av verkseier A.W. Jensen, fra Den norske ing. Og arkitekt-forening 21.02.1899, med tekniske tegninger, s. 154-155. Teknisk Ugeblad, 19. april, 1900, nr. 16, «Om vandkraften i Kristianias omegn». Av kanaldirektør G. Sætren, s. 237.

Teknisk Ugeblad, 07. februar 1901, nr. 6, «Kristiania kommunes elektricitetsværker» – sammendrag av foredrag avholdt i Danske ingeniørforening av direktør Norberg-Schulz. Om anlegget med tekniske tegninger, s. 67-78. Teknisk Ugeblad, 21. februar 1901, nr. 8, forts. «Kristiania kommunes elektricitetsværker – sammendrag av foredrag avholdt i Danske ingeniørforening av direktør Norberg-Schulz». Sekundærstasjonen og strømoverføring, s. 67-78. Oslo Lysverkers samling, Oslo byarkiv. April og februar 1898, Bonnevie og Seip, «Kontraktutkast til Herr Direktör Norberg Schulz», OL- A-10129-D-L0054 Oslo Lysverkers samling, Oslo Byarkiv. 1899, «Indberetning angaaende Anbudene paa kraftoverføringsanlægget Hammeren-Kristiania», dokumentnummer 38, J. Chr. Gundersens bogtrykkeri: Kristiania.


45

Oslo Lysverkers samling, Oslo Byarkiv. Oslo Lysverkers korrespondanse og tegnearkiv.

Nettsider Bratberg, Terje, 2009. «Wedel Jarlsberg», I store norske leksikon, http://snl.no/Wedel_Jarlsberg, oppsøkt: 31.07.2014. Løvenskiold-Vækerø, http://www.lovenskiold.no/Konsern/Organisasjon/, oppsøkt: 09.12.2014. Brødrene Dokken, http://brodr-dokken.no/, oppsøkt: 09.12.2014.

http://snl.no/Wedel_Jarlsberg

http://www.lovenskiold.no/Konsern/Organisasjon/

http://brodr-dokken.no/

hammeren – kulturminnefaglig dokumentasjonsrapport

Documents