handlingsplan for godt psykosoialt miljØ...handlingsplan for godt psykososialt miljø aspervika...

Handlingsplan for godt psykososialt miljø skoleåret 16/17

HANDLINGSPLAN

FOR GODT PSYKOSOIALT

MILJØ

Handlingsplan for godt psykososialt miljø Aspervika skole 16/17 2

Forord av rektor

Et godt læringsmiljø.

Aspervika skole ønsker å fremme et læringsmiljø som er preget av trygghet og trivsel. Vi

ønsker oss kloke og glade elever som er i modus for læring.

På skolen skal det være tydelig at det er eleven som er i fokus. Vi er bevisste på at alle elever

er våre. Forskjellighet skal møtes med respekt og raushet. Det hviler et særlig ansvar på de

voksne i skolemiljøet å vise vei i så måte.

Skolen har et klart ansvar for at elevene skal oppleve å være en del av et godt psykososialt

miljø preget av trygghet og tilhørighet. I arbeidet for å skape og opprettholde dette er vi

avhengig av godt samarbeid med foreldre/foresatte, nærmiljøet for øvrig samt eksterne

instanser. Det skal, som kjent, en hel landsby til å oppdra et barn.

Med denne handlingsplanen som utgangspunkt ønsker Aspervika skole å være på offensiven

når det gjelder å ta godt vare på den enkelte eleven. Vi ønsker først og fremst å være i forkant;

å jobbe for et godt psykososialt miljø. Men om og når mobbing skjer, så har vi gode verktøy

for å avdekke den, og vi har tiltaksplan som vi iverksetter når vi må bekjempe mobbing.

Denne planen skal ha en årlig gjennomgang i skolens organer, og den skal tilpasses og

revideres når det oppstår endringsbehov.

Vi forutsetter høy grad av lojalitet mot planen. At den er utarbeidet i samarbeid med både

elevråd, FAU, personal og ledelse, gjør at vi tror at alle parter har et eierforhold til det som

her er fremkommet.

Vi står sammen om et læringsmiljø uten mobbing!

Gro Slåttelid

- rektor -


Innholdsfortegnelse 0. Lovgrunnlag, mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Avdekking

Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Vakt og tilsynsordninger Ved mistanke om mobbing Kommunikasjon lærer – elev – foreldre

2. Problemløsing Skolens prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket Samarbeid med andre instanser ved mobbing Arbeid i etterkant av en mobbesak – elevarbeid Arbeid i etterkant av en mobbesak – organisasjonsarbeid/læring Lærere som mobber

3. Forebygging Relasjon lærer – elev Relasjon lærer - klasse/gruppe Relasjon elev – elev Relasjon lærer – foresatte Skolens samarbeid med hjemmene Skolestart Klasse/gruppestart Overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag Sikring av arenaer som skolegård, gymnastikkfløy, SFO og skolevei

4. Kontinuitet

Ansvarskjede Faste tiltak i et årshjul Årlig gjennomgang og revisjon av planen

Den faglige substansen malen bygger på, er å finne i heftet ”Mobbing i skolen – en lærerveiledning” utgitt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 1996. Den er oppjustert nå i forbindelse med mobbeprogrammet av 2003, Zero og finnes elektronisk på nettstedet http://lom.ls.no , http://www.statped.no, www.his.no/saf og www.spespedtorget.no .

http://lom.ls.no/

http://www.statped.no/

http://www.his.no/saf

http://www.spespedtorget.no/


§9a i opplæringsloven tar for seg elevene sitt skolemiljø.

§9a-1 Generelle krav.

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som

fremjer helse, trivsel og læring.

§9a-3 Det psykososiale miljøet.

Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.

Ved hver skole skal det nå være et skolemiljøutvalg, og en ny tilføying i opplæringslovens §11-1a lyder: ..Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet,

dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal. Hensikten med dette utvalget er å gi elevene og de foresatte økt innflytelse over skolehverdagen. Skolemiljøutvalget er i tillegg til allerede eksisterende rådsorganer i skolen, og arbeider med saker som gjelder skolemiljøet, jf. kapittel 9a i opplæringsloven. Medlemmer i skolemiljøutvalget ved Aspervika skole skoleåret 2016/2017: Kjersti Bergsåker-Aspøy; leder av FAU, SU og SMU Helge Dragsund, foreldrerepresentant Mari Anne Næsheim Hall, kommunerepresentant Torhild Nødland, ansatt, Lise Anja Aasheim, andre tilsatte Emil Vebenstad, elevrådsleder Thea R Årdal, nestleder i elevrådet Gro Slåttelid, rektor og sekretær

Skolemiljøutvalget skal holdes orientert om hendelser, planer og vedtak som vedrører skolemiljøet, og har rett til å uttale seg i alle slike saker. Skolens ledelse har ansvar for å informere om saker som kan være av betydning og interesse for utvalget.


Skolens arbeid mot mobbing

Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for

mobbing på skolen

Definisjon: ”Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid.” (Roland og Sørensen Vaaland, i ”Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning”, 2003 ).

Definisjon til bruk overfor elever: ”Vi kaller det mobbing eller plaging når en eller flere (gjentatte ganger) er uvennlige og ubehagelige mot en annen, som ikke så lett kan forsvare seg. Dette kan for eksempel være at hun/han blir sparket, slått eller dyttet. Det er også mobbing når hun/han blir mye ertet eller utestengt fra de andre.” Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan. Planen bygger på fire prinsipper:

Avdekking av mobbing

Problemløsning av mobbesaker

Forebygging

Kontinuitet i arbeidet Den faglige substansen malen bygger på, er å finne i heftet ”Mobbing i skolen – en lærerveiledning” utgitt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 1996. Den er oppjustert i forbindelse med mobbeprogrammet av 2003, Zero, og finnes elektronisk på nettstedet http://lom.ls.no , http://www.statped.no, www.his.no/saf og www.spespedtorget.no .

http://lom.ls.no/





1. Avdekking av mobbing

Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket Skolens prosedyrer for å avdekke eventuell mobbing av og blant elever. I tillegg til prosedyrene settes det opp hvilket ansvar ulike aktører har i denne sammenhengen. Aktuelle aktører kan være: ledelse, lærere, assistenter, andre ansatte, elever og foreldre.

1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen

1. Avdekking av mobbing 1. Prosedyre ved den årlige undersøkelsen: 1.1 Fra første oktober kan de eldste elevene svare på Den nasjonale elevundersøkelsen. Før den tid anbefaler vi alle klasser å gjennomføre sosiogram (uke 40-44) og arbeide med trivselsfremmende tiltak. Ansvar: Kontaktlærer og inspektør: Inspektør har alltid innledning med elever før de går i gang med å svare digitalt.. Her legger vi vekt på nøye gjennomgang av begrep i klassene forut for undersøkelsen. Viktig at trinnet analyserer resultatet – og setter i verk tiltak som kan forbedre situasjonen. Spespedgruppa får tilbakemelding fra inspektør når svarene foreligger.. Oppfølging: Kontaktlærer evt. samarbeid med Spes. ped gruppa/sosiallærer 1.2 Vakt og tilsynsordning: Sjekkpunkt for vakt og tilsynsordninger Alle som har vakt bærer refleksvester. Ytterlige konkretisering: Uteområdet er delt inn i vaktsoner. Vaktsoner: Se oversikten som henger på gangen!

Ansvar : Inspektør og det enkelte vaktlag Ytterligere konkretisering: Ved begge lekeplassene og kunstgrasbanen er det alltid voksne tilstede. Ansvarlig: Inspektør og vaktlaget. Den enkeltes ansvar ved vakt: Se til at elevene har det greitt, framelske prososial atferd og se til at alle overholder skolens regler.


1.3 Kommunikasjon lærer – elev – foresatte – (Hva foresatte kan gjøre? Sjekk heftet fra Foreldreutvalget for grunnskolen,FUG:Stopp mobbing,gode råd til foreldre, FAU sin hjemmeside). Sjekkpunkt: Den enkelte elevs arbeidsmiljø som utgangspunkt for eventuell avdekking av mobbing: 1. Mobbing tas opp på hver utviklingssamtale med elever og foresatte. Ytterligere konkretisering: 2 ganger årlig. Ansvarlig: Kontaktlærer. 2. Mobbing tas opp i faste elevsamtaler Ytterligere konkretisering: Forut for hver Utviklingssamtale. Ansvarlig: Kontaktlærer. 3. Mobbing er tema på trinnforeldremøter Ytterligere konkretisering: Mobbing tas opp som tema hver høst. Ansvarlig: Kontaktlærer 4. Mobbing som tema tas opp overfor alle foreldrene ved skolen med jevne mellomrom. Ytterligere konkretisering: Skolen ved FAU arrangerer stormøte om våren Ansvarlig: FAU leder og Rektor

VAKT

Vaktområder Klassetrinn Bygg Uteområde

1

1.-4. klasse

Bygg A og B

Opp mot bygg A + Opp mot bygg B

2 5.-7. klasse Bygg E og D Opp mot bygg D + Opp mot bygg E

+ Stor skolegård og paviljong

3 Alle Stor skolegård og paviljong

+ Basketball- og fotballbane

4 1 - 4. Klasse Bygg A og B Lekeplass bygg A, og rundkjøring bygg B

5 Bygg D og E Lekeplass bygg D, og grusbane


1.4

VED MISTANKE OM MOBBING PROSEDYRE NÅR MISTANKE OM MOBBING ER TILSTEDE: 1.Informasjonsinnhenting gjennom observasjon Ytterligere konkretisering: Ved mistanke om mobbing skal kontaktlærer ha skriftlig beskjed. Ansvarlig: Den som har mistanken. 2.Informasjonsinnhenting gjennom samtale med antatt offer. Ytterligere konkretisering: Kontaktlærer, eller en eleven har tillit til foretar denne samtalen. Ansvarlig: Kontaktlærer

2. Problemløsing av mobbesaker

Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen

Skolens fellesstrategi skal sikre at lærere eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om.

Ved mistanke/påstander om lærere som mobber : Se 2.5

Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket

Den faglige substansen malen bygger på, er å finne i heftet ”Mobbing i skolen – en lærerveiledning” utgitt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 1996. Den er oppjustert nå i forbindelse med mobbeprogrammet av 2003, Zero og finnes elektronisk på nettstedet http://lom.ls.no , http://www.statped.no, www.his.no/saf og www.spespedtorget.no . Skolens prosedyrer ved en mobbesak er :

1. Undersøkelser for å sikre faktainformasjon

Konkretisering: Samtale med den som har meldt eller avdekket mobbingen.

Ansvarlig: Kontaktlærer og spes. ped. gruppa ved sosiallærer.

2. Første samtale med offer: 1. Si at du vet eleven blir mobbet. 2.Gi eleven støtte 3.La eleven fortelle uten å presse 4.Fortell i grove trekk hva som skal gjøres og at rektor er informert. 5.Si at du skal informere videre. 6.Avtal nytt møte. 7. Kontakt elevens foresatte Ansvarlig: Kontaktlærer og spes. ped. gruppa ved sosiallærer.

3. Første samtale med mobberne.

Ytterligere konkretisering: Møtet med plager/plagerne i individuelle samtaler med hver av dem fortløpende, uten at de får anledning til å snakke med hverandre før alle har snakket med læreren. De individuelle samtalene, og en

http://lom.ls.no/





gruppesamtale med alle plagerne samlet, skal gjennomføres fortløpende i en skoletime eller dobbeltime, mens en annen lærer har klassen.

Individuelle samtaler 1. konfrontere plageren med alvoret i den faktiske situasjonen. Bruk: ”Jeg

vet at du”. 2. Si klart og bestemt at du og skolen ikke aksepterer det og at rektor er

informert. 3. Spør om eleven vil si noe (lytt og ikke gå inn i diskusjon) 4. Gjenta at mobbingen skal ta slutt umiddelbart. 5. Du kan så invitere plageren til samarbeid, eks.vis ved å spørre om

han/hun har sett at andre plager mobbeofferet. 6. Dersom ja, spør hva eleven kan bidra med. 7. Avslutt og gå med eleven til klassen. Hent ut neste elev

Gruppesamtaler 1. La siste elev vente, og hent de andre- 2. Si hva du og hver enkelt har snakket om og hva som var konklusjonen. 3. Gi en anerkjennelse om mulig. 4. Gjenta at mobbingen tar slutt straks og at du vil følge nøye med. 5. Si at rektor vil bli informert- 6. Si at de foresatte blir kontaktet (dette siste gjøres vanligvis til slutt)- 7. Evt forespeiling av problemer som vil oppstå. 8. Avtal nytt møte om ca 3 dager. 1-2 slike gr.møter i tillegg er vanligvs nok

Ansvarlig: Kontaktlærer og spes. ped. gruppa ved sosiallærer.

Mobbeofferet og plagerne Alternativ 1: Partene bringes sammen etter en tid, f.eks etter 1-2 møter med plagerne. Begge parter må forberedes. Læreren deltar på fellesmøtet. Alternativ 2: Partene bringes sammen alt ved slutten av første møtet med plagerne. Mobbeofferet må da vite dette på forhånd og være forberedt. Læreren må også kort forberede plagerne.

De foresatte til mobbeofferet 1. Forklar grunnen til møtet. 2. Spør hvordan de oppfatter situasjonen (du får da

vite hvor mye de vet). 3. Gi støtte, ikke gå i forsvar! 4. Marker at skolen har regien og si generelt hva som er gjort og hva som skal gjøres 5. Si at rektor er informert.

De foresatte til plagerne

2.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing

Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen er: Helsesøster, Altona Skole og Ressurssenter – Atferdsteam, PPT, Barneverntjenesten og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).


Prosedyrer for samarbeid med parter utenfor skolen: Innkalling til møte i Tverrfaglig gruppe. Ansvar for å følge opp prosedyrene: Kontaktlærer og spes. ped. gruppa ved sosiallærer.

2.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak - elevarbeid Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: Mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene seinere. Prosedyrer for jobbing i etterkant med enkeltelever og trinn/gruppe: Oppfølgings-samtaler med offer / mobbere. Klassemøter med tema ” tilskuerrollen”. Ansvar for arbeidet: Kontaktlærer og spes. ped. gruppa ved sosiallærer

2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak - organisasjonsarbeid Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Prosedyrer for jobbing i etterkant – med fokus på organisasjonen:

1. Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer godt nok.

Ytterligere konkretisering: Kontaktlærer og spes. ped. gruppa ved sosiallærer har en samtale med involverte foreldre ( hver for seg )og får tilbakemelding på hvordan den konkrete saken har vært håndtert fra skolens side. Kontaktlærer lager et notat med evaluering av prosessen – også med tanke på hvordan han/hun har opplevd systemet internt på skolen.

Ansvarlig: Rektor og spes. ped. gruppa ved sosiallærer 2. Informasjon til andre ansatte basert på det som kommer fram i prosedyrens

punkt.1

Ytterligere konkretisering: Gjennomgang på fellestid – der det presenteres konkrete forslag til forbedringer internt.

Ansvarlig: Rektor og spes. ped. gruppa ved sosiallærer 2.5 Lærere som mobber Det hender dessverre at lærere oppleves som mobbere. Undersøkelser viser at mange elever har opplevd at læreren mobber dem. De har følt seg uthengt, nedvurdert, blitt gjenstand for ironiske og spydige bemerkninger, blitt bevisst


oversett, ringeaktet eller trakassert. Det sier seg selv at slik form for mobbing fra en som skulle være en omsorgsperson blir en ekstra sterk belastning for dem som blir utsatt for det. Tiltak :

Administrasjonen undersøker saken og foretar kartleggende samtaler med elev, lærer og foreldre

Lærer blir påminnet sitt ansvar som omsorgsperson, og alvoret i den oppståtte situasjonen. Det blir lagt vekt på å få læreren til å innse hvordan han eller hun med ord, handlinger og/eller kroppsspråk kan ha forårsaket en forståelse hos eleven av at vedkommende blir mobbet. Samtidig søker man å gi læreren innsikt i hvordan atferden kan endres.

Ved særlig alvorlige tilfeller blir situasjonen rapportert til kommunaldirektør som bestemmer videre saksgang.

Elever som har opplevd seg utsatt for mobbing fra lærer blir gitt omfattende personlig støtte og hjelp til å bygge opp et skadet selvbilde

3. Forebygging

Mål: Alle elever skal oppleve et miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

3.1 Relasjon lærer - elev

Lærer er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til

Det betyr: Læreren er en trygg og god rollemodell, som er smidig, klar og konsekvent. Møter eleven med respekt og er samtidig tydelig på grenser/regler, og slik ivaretar voksenrollen. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til enkeltelever pågår kontinuerlig og har høy kvalitet:

Ser hver enkelt elev i løpet av dagen. Øyenkontakt.

Elevsamtaler jevnlig gjennom skoleåret

Mange intelligenser ”styrke sterke sider”

Turdag og A-dag

Kontaktlærers avsatte tid til elevoppfølging

3.2 Relasjon lærer - klasse/gruppe

Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppa oppleves som et trygt sted for alle elevene

Det betyr: Klare grenser, varme relasjoner, medbestemmelse og struktur. Elevene møtes på ulike måter (Mange intelligenser).


Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til klassen/gruppen har høy kvalitet:

Ukentlige klassemøter

God klasseledelse

Felles ståsted og forutsigbarhet gjennom felles regler/klasseregler.

God organisering av undervisning og turdag.

”Zippy”, Det er mitt valg og RESPEKT

3.3 Relasjon elev - elev

Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt.

Det betyr: Fokus på empati og personlig utvikling. Viktig å være en god venn. Bevissthet om tilskuerrollen. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at de voksnes stimulering av positive relasjoner mellom elevene pågår kontinuerlig og har høy kvalitet:

vennegrupper/besøksgrupper

felles aktiviteter som turer og opplevelser

fadderordning

Trivselsleder – 4-7.trinnselever med oransje vester hvert matfriminutt man-tor tilrettelegger for god lek og at alle som vil får være med

A-dag – aldersblanda grupper en dag i uka.

godt skole – hjem samarbeid

Zippy, Det er mitt valg

Klok bruk av sosiogram

3.4 relasjon lærer - foresatte Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje.

Det betyr: Læreren har et grunnleggende ansvar for å etablere et tillitsforhold mellom skole og hjem. Viktig med samarbeidsvilje, respekt og ydmykhet. Målet er en åpen dialog som er gjensidig forpliktende.


Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærernes arbeid med å bygge gode relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig og har høy kvalitet:

Årlige spørreundersøkelser til lærere og foresatte

Minst 2 Utviklingssamtaler pr. år

Trinnforeldremøter

God kommunikasjon med hjemmet

Godt samarbeid med FAU

3.5 skolens samarbeid med hjemmene

Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe.

Det betyr: Avklaring av forventninger. God informasjon fra skolen. Aktivt FAU. Fokus på skole – hjem samarbeid. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at skolens samarbeid med hjemmene har høy kvalitet og bidrar best mulig til utvikling av gode læringsmiljø for elevene:

Trinnforeldremøte

Felles foreldremøte (”Folkemøte”)

Hjemmeside

Avklare felles språkbruk

3.6 skolestart Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse. Det betyr: Tidlig og god informasjon til foresatte. Etablert fadderordning. Fokus på ønsket atferd. Tidlig etablering av personlig kontakt med foresatte og elev. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god skolestart for enkelteleven:

Foreldremøte i forkant av første skoledag om våren

Erfaringsoverføring fra forrige år

Fadderkurs for 4 klassinger

3.7 klasse/gruppestart

Lærer møter klassen/gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse, ivaretakelse som basis for gjensidig tillit og respekt. Det betyr: Læreren er trygg på seg selv, og godt forberedt. Felles retningslinjer – klare grenser. Positivt elevsyn. Klare forventninger til hvordan en vil ha det i klassen. Bevisst struktur på timene.


Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god årlig start for klasser/grupper:

Tydelige voksne

Ordens- og klasseregler

Fokus på klasseledelse

3.8 Overganger mellom barnehage - skole og mellom skoleslag

Overganger mellom barnehage og skole og mellom skoleslag oppleves som forutsigbart og trygt for elevene.

Det betyr: At elever og foresatte får tidlig og god informasjon om overgangen slik at denne kjennes trygg. Forventninger om godt samarbeid fra skolens side. Elevene får tilbud om skolebesøk før skolestart.

Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god overgang for enkelteleven: 1. Klasse Tilbud om besøksdag til alle nye 1 klassinger. Ansvarlig: 1. trinnslærerne og sosiallærer. Fadderordning. Foreldremøte i forkant av innskolingsdag. God dialog med barnehager, SFO og skolens helsesøster. Skole – skole Rask kontakt etter flyttemelding. Ny kontaktlærer på Aspervika tar kontakt og tilbyr skolebesøk. Barneskole - ungdomsskole Uke 43-44: Sosiallærer fra Øygard informerer om skolen og forskjell mellom barneskole og ungdomsskole Uke 1: Sosiallærer fra Øygard sender ut info ang.prosedyrer for klassesammen-setning. Barneskolen klargjør mappa for overføring og avtaler tid for foreldremøte. Uke 7: Skjema for ønske om tilvalgsfag på 8 trinn Uke 11: Besøk av sosiallærer Øygard. Ønskeskjema for klassesammensetning. Tilbud til 7.trinn om å se forestillingen ”Øygardsrevyen”.

3.9 Sikring av arenaer som skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei

Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei oppleves som trygge steder.

Det betyr:

Gode vaktrutiner ( se pkt. 1. 2 )


Vaktene ser til at elevene overholder friminuttsreglene

Dusjvakter

Skolens ledelse har faste møter med SFO og FAU.

Tiltak skolen iverksetter for å oppnå trygg skolegård, trygge toaletter, trygg gymnastikkfløy og trygg skolevei for enkelteleven:

Se pkt. 1.2 om vaktrutiner

Friminuttsreglene gjenomgås og slås opp i alle klasserom

Dusjvakter som ser til at alle barna er ute av garderobene, og låser

4. Kontinuitet

Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing

foregår kontinuerlig. 4.1 Ansvarskjede

Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå, men at lærere vet når saker skal meldes videre, og vet hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Det vil altså være som en trapp, der problemene søkes løst lavest mulig, men der en går lenger opp i trappen når nødvendig. Ved avdekking av mobbesaker skal rektor utforme enkeltvedtak jmf Opplæringsloven. Enkeltvedtaket skal beskrive tiltakene som settes inn og når det skal evalueres. Oversikt over hvem som har ansvar for hva som gjøres når det gjelder mobbing:

4.2 Faste tiltak i et årshjul

For å sikre kontinuitet i tiltak for å forebygge og avdekke mobbing settes faste tiltak på skolen inn i skolens årshjul.

Ref.nr Faste tiltak

Tidspunkt Ansvar

1.1 Sosiogram med tiltak 40 – 44 Kontaktlærer

1.1. Elevundersøkelsen Fra oktober Inspektør/kontaktlærer

1.2 Vakt og tilsynsordning Skolestart Inspektør / vaktlag

Rektor

Sp.gr. v/sos.lærer

Kontl / foreldre

Lærer


1.3 Samarbeidsmøte med elever og foresatte

Faste elevsamtaler

Klasseforeldremøte

Stormøte

Uke 40-45 Før samarbeidsmøte Uke 38-40 12

Kontaktlærer Kontaktlærer Kontaktlærer FAU og ledergruppa

3.2 Klasseregler Innen uke 37 Kontaktlærer

3.3 Initiativ til vennegrupper Fadderkurs 4. klasse

Foreldremøte Innen uke 18

Kontaktlærer Sosiallærer

3.4 Årlig spørreundersøkelser lærere og foresatte

Innen uke 10 Rektor / FAU

3.7 Gjennomgang av klasse og ordensregler

Innen uke 37 Kontaktlærer

3.8 Brev om besøksdag og innskoling nye 1. klassinger

Overgang til u-skole

Innen uke 12 Se pkt 3.8

Rektor- sosiallærer- 1. klasselærere.

7 kl.lærere+Øygard

3.9 Dusjvakter Timepl.l vår Lagleder

4.3 Gjennomgang og plan - revisjon

Uke 1-10 Rektor, Lagledere, FAU, sosiallærer og skolemiljøutvalget

4.3 Ansvarlig for gjennomgang og revisjon av planen

For å gjøre planen til et aktivt verktøy i organisasjonen, vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende eller om det er nødvendig med revisjon.

a) Tidspunkt for årlig gjennomgang av planen : Vi setter av tid på fellestid, Lagtid og i Elevrådet samt FAU og SU i uke 1-10 hvert år.

b) Ansvarlig for at årlig gjennomgang av planen gjøres: Rektor og sosiallærer.

handlingsplan for godt psykosoialt miljØ...handlingsplan for godt psykososialt miljø aspervika...

Documents