havyard fisk 2010

24
HAVYARD FISK - av fiskere for fiskere

Upload: cann-as

Post on 22-Mar-2016

252 views

Category:

Documents


4 download

DESCRIPTION

 

TRANSCRIPT

Page 1: Havyard Fisk 2010

H AV YA R D F I S K- a v f i s k e r e f o r f i s k e r e

Page 2: Havyard Fisk 2010

!"#$"%&'()*+,-'./Havyard GroupDiv. Ship Design & EngineeringP.O.Box 215 - 6099 Fosnavaag, NorwayTel +47 70 08 45 50 Fax +47 70 08 45 51www.havyard.com

!"#$%&"'( !)*+)',%-.-

!"#$%&"'(

!

02

gunnar larsen

F & B kommunikasjon

HaVYarD grouP

cann as

ottar anDré anDerson

Per smÅDal

oDDBjØrn monsen

gunnar FlusunD

cann as

HaVYarD grouP

egsetViketrYkk

ansvarlig redaktør:tekst:

konsept og design:foto:

illustrasjon:

trykk:

Page 3: Havyard Fisk 2010

innhOld

04

06

10

12

14

18

20

22

23

H AV YA R D F I S K- a v f i s k e r e f o r f i s k e r e

Leder

SMArAGd

HAVYArd SHIP SerVICeS

MAGNe SÆVIK - ArTUS

dIVISJON FISK

FISKeBÅT deSIGN

FreMTIdeNS reKeTrÅLer

HAVYArd 583 - BLøGGe/BrøNNBÅT

LøNNSOM OMBYGGING

Page 4: Havyard Fisk 2010

En ny gEnErasjOn fiskEbåtEr04

I det stille har vi i Havyard Group gjort oss klare til å møte

fornyelsen av fiskeflåten i Norge, som vi og mange andre

ser for oss komme. Vårt mål var å ligge i forkant av denne

utviklingen. Den dagen fiskebåtrederne bestemte seg for å

starte fornyingen av fiskeflåten skulle vi være klare med de

mest avanserte designene innen de viktigste fartøy-typene.

Det gleder meg å kunne si følgende til ambisiøse

fiskebåtredere: Havyard Group er der vi skal være! Vi har, som

dette bladet vil vise, kommet veldig langt i å skape en helt ny

generasjon fiskebåter.

Båter som er kostnadseffektive med hensyn til forbruk av

drivstoff; båter som reduserer mannskapskostnadene; båter

som på en helt ny måte sikrer en kvalitet på råstoffet som

ingen tidligere fiskebåt har kunnet; båter som er designet slik

at de gjør arbeidsdagen lettere for de som står om bord.

Jeg vet, og dere vet, at det å designe og bygge fiskebåter ikke

er som å designe og bygge andre båter. Det finnes flere titalls

bortimot identiske supply-skip, men av fiskebåter finnes det

nesten ikke to som ligner hverandre. Der andre redere ser

etter standardløsninger, ser dere fiskebåtredere etter skred-

dersøm. Ingen er født god skredder. Det er et håndverk som

må læres over tid, og som læres best

gjennom praktisk arbeid.

Jeg er veldig glad for at vi i Havyard Group

har særdeles lang og suksessrik historie

med å bygge skreddersydde fiskebåter.

Gjennom historien har Havyard Tomre-

fjord, eller Solstrand verft som det før

het, tegnet og bygget 75 fiskebåter. Ikke

mange verft i Norge har merittliste som Havyard Tomrefjords

på dette området. I tillegg har Havyard Design, som er tuftet

på Leine Maritime designet flere fiskebåter og Havyard Leirvik

bygd flere.

Det er på skuldrene av den kompetansen som ble bygget

gjennom tidligere år, vi nå står. Men nye tider krever nye

løsninger. De siste to årene har vi utviklet absolutt alle

sider ved vårt engasjement innen fiskerier. Vår design, våre

løsninger, skapes nå for å møte morgendagens utfordringer.

“Jeg er veldig glad for at vi i Havyard Group

har særdeles lang og suksessrik historie med

å bygge skreddersydde fiskebåter.”

Øyvind Sævik

Page 5: Havyard Fisk 2010

05

Det skapes nå – og det skapes sammen med fiskebåtredere som

har ”tjuvstartet” og har kommet langt i utformingen av nye

fartøy. Vi vet av erfaring at nettopp vår evne til å kommunisere

med dere fiskebåtredere er helt avgjørende for hvorvidt et

prosjekt skal ende godt eller dårlig.

Et fortrinn vi i Havyard Group har, er at vi har eiere både med

lang historisk fartstid innen fiskeri og med et ungdommelig,

brennende engasjement for bransjen. Det er ingen klisjè å

hevde at vi og våre eieres suksess er tuftet på fiskerier gjennom

mange ti-år. Vi kan dialog med fiskebåtredere. Vi vet hvordan

det tenkes.

Dette er våre fortrinn: Eiere og ansatte med spesiell kompetanse

og lang fartstid, verft som har lang og innholdsrik historie innen

skreddersøm, og unge, dynamiske designere som allerede

både er meritterte med flere suksess-design bak seg og – ung

alder til tross – har lang fartstid allerede innen skipsdesign. Men

kanskje det viktigste er at vi er lyttende og fleksible. Du skal

kunne bygge den båten du vil ha, med det utstyret du ønsker,

på det verftet du velger. Og vi støtter deg i hele prosessen fra

design til skipet er i drift.

Etter hvert som du blar deg bakover vil du bli presentert for

våre nyvinninger i mer detalj.

Avslutningsvis vil jeg vise til ”Smaragd-reder” Petter Geir Smådals

lille hjertesukk på side 8 i bladet. Han og mange med ham er

opptatt av å få landets myndigheter til å se på finansierings-

ordningene rundt nybygg av fiskebåter, og ønsker seg konkret

bedre ordninger for 2. prioritetslån: ”Foreløpig har vi talt for

døve ører. Det virker som at myndighetene er mer opptatt av

nye regler, foreskrifter og avgifter enn å få bedre drift i denne

næringen. Vi får håpe at det kan endre seg.”

Jeg er enig med Smådal. Det bør komme endringer i ramme-

betingelser som vil stimulerer rederne til å investere i nye båter.

Det vil selvsagt være bra for verftene. Men det viktigste er at

det vil være bra for fiskeriene og for lokalsamfunnene langs

norskekysten!

Havyard Group posisjonert seg for å ta teten. Vi gleder oss til

fort-settelsen. Og vi gleder oss til å vise deg hva vi kan få til!

HOME PORT

HAVYARD 555

Page 6: Havyard Fisk 2010

06 smaragd

- Ny båt? Petter Geir Smådal tygger litt på det. Kikker ut av

vinduet. Bort på familierederiets smaragdgrønne ringnot-båt,

som er kai-lagt under 100 meter fra hans privathus.

- Tja… Du vet vi er slik laget at med en gang vi får en ny båt, så

begynner vi å tenke på den neste. Men ny båt… Vi er i alle fall

veldig fornøyde med den vi har. Da den forrige båten vi hadde

var like gammel som denne, var snart hele båten ombygget.

Det er 11 år siden Smådalfamilien fikk levert dagens ”MS Smaragd”

fra Solstrand verft i Tomrefjord; nå en del av Havyard-konsernet.

Båten er den femte i rekken for rederiet som hører til på Leinøya

i fiskeri- og offshore-kommunen Herøy. Den er 68,10 meter lang,

12,60 meter bred og laster 1600 tonn. Hovedmotoren er en MaK

på 5870 hk.

Familiens første båt ble kjøpt i 1967 – og siden har det gått slag

i slag med stadig større og bedre fartøy. Petter Geir Smådal

mener det er en veldig viktig forskjell mellom fiskebåter bygget

ved årtusenskiftet og eldre båter. Den båten de har og dens

”jevnaldrende” er dimensjonert for det de skal brukes til. Han

kaller det en ”kolmule-drevet utvikling” i retning av større båter,

større kapasitet på vinsjene osv.

Den siste tiden har ”Smaragd”-rederiet knyttet seg sterkere til

Havyard-gruppen gjennom å bruke Havyard Ship Services sine

tjenester på innkjøps og administrasjonssiden.

- Små familierederier, som vårt eget, har ikke behov for egen

innkjøpsavdeling og store administrasjoner. Det er en stor fordel

for oss å kunne nytte Havyards kompetanse og gode relasjoner

til viktige leverandører. De er storkunder og kan derigjennom

oppnå priser vi ikke klarer å få. Vi bruker dem til service og

delekjøp og slikt. Gjennom Havyards storkundestatus sparer vi

en god del penger på innkjøpssiden – og det er vi selvsagt godt

fornøyde med, understreker han.

”MS Smaragd” har nettopp vært igjennom sin største ombygging

siden den ble levert fra veftet. De har kostet på båten et nytt

renseanlegg for NOX. ”Miljø er in for tiden,” er rederens refleksjon.

- Dessuten: Grønn båt forplikter.

Han humrer litt over eget poeng. Så forteller han at dette faktisk

er den første ”Smaragd” som har en farge som passet til navnet.

Den forrige var rød; den før det igjen var oransje.

- Første gang jeg tenkte over dette, var en gang jeg var med

den oransje båten til Ålesund. På kaien der ble jeg stoppet av

en eldre, fin Ålesunds-frue. Hun spurte meg om jeg ikke var klar

over hvilken farge en båt med smaragd-navnet måtte ha. Da

jeg svarte nølende og litt unnvikende, kom fruen med hånden

og viste meg en smaragd-ring hun hadde på fingeren. ”Slik skal

fargen være,” fastslo hun. Det modnes litt over tid at neste gang

vi bygger ny båt, så skal fargen være grønn. Når vi så bestemte

oss for ny båt, dro vi selv og mikset den riktige fargen – og sikret

oss eneretten til den.

- Havyard-konsernets største eier, Per Sævik, sa nylig i et

intervju at dagens ringnot-redere er vår tids adel. Føler du deg

adeligheten tynge?

- Sa han det? Nå ja, han ligger vel ikke akkurat dårlig an selv…

Alvorlig talt, vi er optimister. Vi ser store fiskebestander som har

vært forvaltet på en god måte, og som vi forhåpentligvis vil klare

å fortsette å forvalte godt. Fisk er sunn mat – og flere og flere

er opptatt av at det de spiser skal være sunt. I prinsippet kan vi

høste av disse ressursene til evig tid.

- Ingen mørke skyer i horisonten?

- Jeg vet ikke om jeg vil kalle det mørke skyer, men det er

klart at det er krevende å drive virksomheter i et ekstremt

høykostland som Norge. Dette kostnadsnivået har tvunget frem

en kontinuerlig rasjonalisering av driften. Da jeg selv begynte i

1989 drev vi nesten kontinuerlig hele året. Likevel fisket vi mindre

da enn vi nå gjør med halvparten av driftstiden. Båtene har blitt

større med større lastekapasitet, mottaksanleggene i land har

mye større kapasitet til å motta fangsten, teknologien har gjort

det mulig å frakte fisken med god kvalitet over lengre distanser.

Dette, i tillegg til mye fisk i havet, som gjør det lettere å få fatt i

råstoffet, gjør ting lettere nå enn før, forteller han.

Petter Geir Smådal (37) - Optimistisk Leine-reder. tekst: F & B kommunikasjon foto: ottar anDré anDerson & Per smÅDal

Petter Geir Smådal og Per Smådal

Page 7: Havyard Fisk 2010

07

Bygget ved Havyard Tomrefjord AS i 1999

Lengde 68,1 m

Bredde 12,6 m

Maskin 4320 KW

1775 GT

SMArAGd

Page 8: Havyard Fisk 2010

- Det er uvanlig å høre fiskere være så fornøyde med tilværelsen.

- Vi er selvsagt ikke fornøyde med alt – men mye ser veldig bra

ut. Den neste store forbedringen, slik jeg ser det, er knyttet til

drivstofføkonomi: Hvis vi får til å øke farten uten at det koster

skjorta i form av økte drivstoffpriser, har vi kommet et langt skritt

videre. Dessuten må vi fortsette å utvikle nye og bedre systemer

for kjøling og oppbevaring av fisk om bord, mener Smådal.

Det blir ifølge Smådal mer og mer klart at ’miljø’ er stikkordet

for fremtiden. Det begynner å bli dyrt å forurense, og det er

en villet utvikling blant flertallet av våre politikere at forurenser

skal betale.

- Utviklingen går nok mot en fornying av flåten i løpet av ikke

altfor lenge. Skal vi komme videre på disse viktige områdene er

nok det nødvendig.

- Så det blir ny båt, altså?

- Ny båt? Tja… Situasjonen de siste årene har vært at det er blitt

bygget mange supply-skip og få større fiskebåter. De viktigste

grunnene til at det er bygget få fiskebåter har nok sammenheng

med høye verftspriser og lange leveringstider. Du kan jo ikke

akkurat sette deg selv i en situasjon der du blir båtløs mens en

ny båt bygges. Nå er køene i ferd med å bli borte. Så får vi se

om det høye prisnivået har satt seg ved verftene. Jeg registrerer

at to Herøy-rederier nå bygger nytt i Danmark. Jeg håper at de

norske verftene i tiden fremover vil vise seg konkurransedyktige

på pris. De er tross alt spesialister på å bygge spesialskip også

innen fiskeri. Eller skreddersøm, som de kaller det.

Han humrer. Fyller på med kaffe. Kikker ut av vinduet.

”Ringnottettheten” er betydelig. Deres egen ”Smaragd” troner

ved kai mellom ”MS Rogne” og ”MS Leinebjørn”.

- Er det først og fremst pris som holder igjen?

- Ja, jeg tror du kan si det. Prisen på nybygg ved norske verft

er foreløpig i høyeste laget. En god del rederi har vært ute og

sjekket priser på ny båt det siste året. Interessen er der.

Leine-rederen mener imidlertid at landets myndigheter også

kan bidra til å få i gang denne prosessen. Næringen har forsøkt

å få myndigheten til å få i stand en ordning for billigere 2.

prioritetslån ved nybygg. Rederne opplever at bankene stiller

krav til øket egenkapital, og med en slik ordning som rederiene

har foreslått ville dette kravet blitt redusert.

- Foreløpig har vi talt for døve ører. Det virker som at

myndighetene er mer opptatt av nye regler, foreskrifter og

avgifter enn å få bedre drift i denne næringen. Vi får håpe at det

kan endre seg, understreker han.

I mellomtiden er det sommerferie for Petter Geir Smådal og

familie. Sørlandet med lune viker og varme svaberg. Kanskje er

det slikt som skal til for å få en Herøy-reder tent på været vest av

Irland. Med ny båt?

08 >> smaragd

Page 9: Havyard Fisk 2010

09

Page 10: Havyard Fisk 2010

Etter 2 års drift av Havyard Ship Services så har vi bevist for

oss selv og fiskerinæringen at vi kan tilby konkurransedyktige

tjenester til næringen. Vi har gradvis økt vår andel av leveranser

til fiskerinæringen på søre Sunnmøre og tilbakemeldingene

fra rederiene er at vi leverer kjente merkevarer til en lavere

pris enn de normalt klarer å få selv. Grunnen til at vi kan klare

å fremskaffe slike gode betingelser til dette markedet er flere,

men de viktigste grunnene er at fiskerinæringen tradisjonelt sett

ikke har hatt spesielt gode rammeavtaler mot de leverandørene

som de er avhengige av. Siden Havyard Group benytter mange

av de samme leverandørene, så kan vi videreføre Havyard sin

storkundefordeler til denne næringen. Vår målsetting er at vi

til en hver tid skal kunne levere alle typer deler og servicer til

vedlikehold og drift, til markedets beste priser. I tillegg til dette

har vi vakttjeneste som vil svare på spørsmål fra våre kunder hele

døgnet.

Vi ser fortsatt muligheter for å kunne assistere våre kunder i større

grad enn tidligere. Et område vi mener har et stort potensial er

grundigere forberedelser før større vedlikeholdsoppdrag. Dette

varierer svært mye fra rederi til rederi. Mange rederier har hatt

for vane å sette bort slike oppdrag mer eller mindre i sin helhet

til lokale skipsverft.

Mange av Havyard Ship Services ansatte har bakgrunn fra

offshore-bransjen og vi ser at her kan fiskebåtrederne kan ha mye

å lære. Et offshore rederi planlegger vedlikeholds oppdragene

sine i god tid, og de begynner gjerne så lenge som 1 år før

selve vedlikeholdet skal gjennomføres. Den regelen offshore

rederiene jobber etter, er at de selv kjøper inn nødvendige

reservedeler og service tjenester til de større skipssystemene,

nettopp for å holde nede vedlikeholdsutgiftene så mye som

mulig. I motsetning til å sette vekk dette innkjøpet til det lokale

reparasjonsverftet.

VÅRE PRODUKT OG TJENESTER

• SkipSbyggingSteknologi

• innkjøpStjeneSter

• HavyardlifeCyCleportal

SKIPSByGGINGSTEKNOLOGI

”Skipsbyggingsteknologi” er et begrep på Havyards total-

kompetanse innen skipsbygging. Dette ønsker vi å kunne

tilby fiskerinæringen i hele Norge. Noen eksempler på vår

kompetanse er: Design, engineering , innkjøp, byggeinspeksjon,

elektro, prosjektledelse etc.

For våre kunder som ønsker å benytte våre tjenester, skal kundens

ønsker være det som til en hver tid styrer sammensetningen av

våre tilbudte tjenester og produkter. For eksempel dersom en

kunde vil ha en forlenging/ombygging av et skip i Norge, ved et

Havyard verft eller andre verft, så skal vi kunne assistere kunden

med dette. Vi kan også hjelpe kunden med å gjennomføre

oppdraget ved et av våre samarbeidsverft i utlandet.

INNKJøPSTJENESTER

Pr. juni 2010 har Havyard Ship Services avtaler om å gjøre alt

innkjøp til totalt 16 fiskeri og brønnbåter som har tilhørighet på

søre Sunnmøre. Dette er en populær tjeneste og vi har derfor

besluttet å ansette flere innkjøpere for å utvide våre tjenester til

flere kunder etter sommeren 2010.

Tilbakemeldingen fra kundene som benytter disse tjenestene er

typisk:

”vi sparer litt med å handle hos dere”

”det er oversiktlig og ryddig å handle med dere”

”det er enkelt å gjøre mannskapsbytte og raskt få en oversikt

over hva som er iverksatt av avtroppende mannskap med tanke

på innkjøp/leveranser og vedlikehold”.

Ved å benytte Havyard Group sine storkundefordeler som

skipsbyggere i Norge, med et årlig innkjøpsvolum i størrelses-

orden 1.5 milliarder kroner, så får vi også svært gunstige

betingelser på service og reservedeler fra mange av de maritime

leverandørene. Det er noen av disse fordelene vi prøver å

videreformidle til fiskerinæringen.

Alle kunder av Havyard Ship Services vil få tildelt en egen dedikert

kontaktperson som er ansvarlig for å ivarata kundens behov.

Alle kunder av Havyard Ship Servicesvil få tildelt en egen dedikert kontaktperson som

er ansvarlig for å ivarata kundens behov. tekst: HaVYarD grouP foto: ottar anDré anDerson

10 tjEnEstEr i hElE båtEns livsløp

Håvard Notøy

Page 11: Havyard Fisk 2010

HAVyARD LIFE CyCLE PORTAL

Dette er en webside (internett) som våre fiskerikunder hoved-

sakelig kan benytte til følgende oppgaver:

• Generellehenvendelser

- Forespørseler

- Bestillinger

• Tekniskbibliotek

- Manualer

- Servicerapporter

- Sertifikater

• Vedlikeholdsmodul(To-Do)

- Aktiviteter på plan

- Aktiviteter forsinket i forhold til plan

Et viktig element med denne applikasjonen er at den er gratis

for alle Havyard Ship Services sine kunder.

Vi håper dere fiskebåtredere finner våre tjenester interessante

og vi kommer gjerne på besok for å informere om og

demonstrere hva vi kan tilby i mer detalj. Vi er sikre på at vi

kan tilby dere produkt og tjenester som kan være med og øke

lønnsomheten deres.

11

Page 12: Havyard Fisk 2010

12 magnE sÆvik

Magne Sævik (71) er i gang med et nytt ny-båt-prosjekt.

Hvilket nummer i rekken er ikke godt å si. Det har blitt mange – men

ikke for mange.tekst: F & B kommunikasjon foto: ottar anDré anDerson

Aldrende? Javisst. For gammel? Aldri.

Magne Sævik er som stolte, gamle skuter: Det knirker litt her, det

drysser litt der. Men si opplagsbøye og hvile – og det rykker hardt

i fortøyningene.

Ikke han. Ikke nå i alle fall. Kanskje en gang… Forresten ikke!

Magne Sævik (71) er i gang med et nytt ny-båt-prosjekt. Hvilket

nummer i rekken er ikke godt å si. Det har blitt mange – men

ikke for mange.

”Det er ikke mye annet å holde på med enn det som er sjø-rettet.

Du vet, båter er det som står i hodet på oss. Det er et godt og

meningsfullt liv; en grei måte å leve på for oss som har det på

denne måten. Livet skal ha et innhold, vettu. Noe å styre med.

For meg – eller for oss – betyr det båt og fiske, det,” sier han.

”Oss” – det er antageligvis han og brødrene. Til sammen åtte

brødre, og en søster, vokste opp i Sævikane i årene like før og

etter Den andre Verdenskrig. Selv er han nummer to i rekken.

Alle valgte sjøen som levevei, som livsstil – født som de var inn

i en fiskerfamilie. Etter hvert skulle familiens ene fiskebåt bli til

tre rederier med tre betydelige fiskebåter i norsk sammenheng.

For Magne ble det Artus. En, to og tre. Nå skal det bygges

kystfiskebåt på 150 fot. Nyskapende og dristig igjen, slik de

var det da de tok det store steget fra de gamle båtene over til

havgående millioninvesteringer og millionbedrifter.

”Jeg har 45 år på fiskebåt bak meg. Skulle jeg valgt på nytt ville

jeg gjort det på samme måten. Det har vært et godt liv, et liv med

mye innhold. Et liv der en har fått brukt det lille en skulle ha av

evner på best mulig måte.”

Han ser tvers gjennom landkrabben med blokk og blyant. Ut over

sjøen. Mot Stadhavet, som bader i sollys og stille:

”Havet er en fascinerende arbeidsplass. En får naturen fra alle

kanter. Det fineste fine, det hardeste harde. Heldigvis slapp jeg

sjøverken. Da kan du nyte det.”

Nei, han har ikke glemt den gangen han var fem år og fulgte

familiens fiskeskøyte ”Ragnhild” til Ålesund. På hjemveien satte

de seil. Det ble for mye for en femårs-mage. Fem år gammel

krøp han på land i Sævikane sjuk og redd.

”…mer redd,” kommer det stille. ”Mer redd?”

”Jeg har vært mer redd enn hatt sjøverk. Det sies at en ikke får

sjøverk om en er redd. Det kan hende det var det som var min

skjebne.”

”Du har vært med på forlis?”

”Ja. Da familiens båt Anders Liaaen gikk rundt. Det var nå et pent

forlis, det da. Jeg har nok dessverre sett verre ting enn det.”

Temaet er oppbrukt. Han har ikke lyst til å huske. Har ikke tid til å

mimre. Engasjementet er for stort. Irritasjonen over ”byråkratene

i Oslo,” han spytter det ut, for stor.

”De ville ikke la oss bygge stor nok båt til å få inn det utstyret

som skal til for å få en slik båt til å bli lønnsom! Hvorfor skal

en kystfisker gjøre det dårligere enn en som driver havfiske?

Hvorfor skal den som har den hardeste jobben ha det økonomisk

dårligere enn de som har en langt lettere jobb? Vi sa at vi må

ha minst 50 meter lang båt. Byråkratene var skeptiske. Vi sa: Vi

nekter å godta at den som har den hardeste arbeidsplassen skal

ha minst penger. Kystfiskere skal tjene minst like mye som sine

kollegaer i havfiskeflåten. Byråkratene nektet å godta det.”

Det kommer ild i den gamle mannens øyne. Eller er det den

solblanke sjøen som et øyeblikk speiler seg?

”Ja, ja. Det ble nå 50 meter båt, da.”

Båten. Det er båten som skal være i fokus. Båten og de som skal

være mannskap. Ikke han. I alle fall ikke han.

Han legger i vei om innfrysing av innfrysing av hyse. Om

vinterfiske på Finnmarkskysten. Sild og makrell resten av året.

Frysekapasitet. Altfor store begrensninger på lastekapasitet til

kystfiskebåtene til at de kan levere der hvor markedet gir best

pris.

”Byråkratene… Det er byråkratene, det. I Oslo.”

”Dramatisk forskjellsbehandling.” ”Himmelvid forskjell.” ”Byrå-

krater i Oslo; de forstår ikke hvordan man skal få best mulig pris.”

”En kan mistenke at det en viktig suksessfaktor for dere er at

dere er flinkere enn konkurrentene å krangle?”

”Krangle? Neida, vi krangler ikke, vi. Men vi er stae. Veldig stae.

Vi sa til dem: ”Dere forsøker å bestemme at vi skal ha en så

ulønnsom båt som mulig. Det skal vi ikke ha.” Sa vi.”

Han løfter blikket. Ser igjen igjennom han med blokk og blyant.

”Vi har måttet være stirrige med oss selv, med vær og vind, for

å få resultater. Vi er gamle nok til å tørre å tillate oss det. Å være

stae. Det må sannsynligvis en liten revolusjon til for å få dem til å

høre. Vi kan godt fortsette a være stae, vi.”

Så da vet dere det, byråkrater…

Page 13: Havyard Fisk 2010

Bygg nr 90 på Havyard Tomrefjord

Havyard 515 design

Loa. 49,82 m

Bredde. 12.00 m

rSW kapasitet 299 m3 / Fryserom 125 m3

designet for snurping og snurrevad, der det fokuseres på funksjonelle

løsninger, økonomisk drift, og gode sjøegenskaper.

I tillegg til rSW, er fartøyet rigget for transport av levende fisk.

ArTuS

13

Page 14: Havyard Fisk 2010

14 divisjOn fisk: stOltE tradisjOnEr – mOdErnE dEsign

”Til tross for at det bare er to år siden vi bestemte oss for å kjøre

i gang vår ”Divisjon Fisk”, bygger satsningen på sterke historiske

tradisjoner. Havyard Tomrefjord, eller Solstrand verft som det het

før, tegnet og bygget 75 fiskebåter,” forteller øyvind Sævik.”

”Og så må vi ikke glemme at andre Havyard-verft også har styrt

med fiskebåter; at Leine Maritime, som ble Havyard Design,

hadde bred kompetanse på dette – og at våre viktigste eiere

har et helt spesielt forhold til fisk og fiskerier,” supplerer Kjetil

Myren, ”Fiskeriene har vært avgjørende for samfunnsutviklingen

vår, og uten krevende fiskebåtredere hadde vi nok ikke hatt den

maritime klyngen som vi kan slå oss på brystet av i dag. Dette

forplikter!”

Konkret er de nå i gang med bygging av en 50 meter lang

fiskebåt ved verftet i Tomrefjord. Båten det er snakk om er en

stor kystbåt av typen Havyard 515, som er designet for fiske med

ringnot og snurrevad. Det spesielle er at fartøyet blir utrustet for

å ta om bord og føre levende torsk som fanges med snurrevad.

Torsken blir holdt levende om bord til den leveres i mærde ved

mottaksanlegget. For øvrig innebærer det nye designet en ny

hverdag for mannskap og rederi. Størrelsen på fartøyet gjør

det mulig å designe et sikrere, mer drivstofføkonomisk og mer

fleksibelt fartøy enn det som hittil har vært vanlig i kystflåten.

Det er også utviklet et 40 og et 45 meters design i denne

fartøyklassen som de har store forhåpninger til.

I tillegg lanserer de nye skipsdesign av større ringnotsnurpere/

trålere, samt spennende line- og garnbåter. Parallelt jobbes det

med et større utviklingsprosjekt for å få frem et nyskapende

hekktrålerdesign.

”Når det gjelder linebåt-designene skjer det nå en stor

utvikling mellom annet med hensyn til fangstbearbeiding og

fangsthåndtering. Man søker å forenkle prosessene om bord

mellom annet ved at man forsøker å automatisere større deler

av driften, som også kan minke mannskapskostnadene. En ser

mellom annet på utstyr for mekanisert transport og stabling av

fangst i fryserommene. I tillegg jobbes det med løsninger rundt

såkalt ”dragebrønn” eller ”Moon Pool”, hvor man får til draging

av line og garn uten åpning i skutesiden – med de fordeler det

medfører,” fortsetter Myren.

”Målet er å utnytte vår egen verdikjede enda bedre. Med eget

designselskap kan vi tilby rederne å bygge ved vårt verft, eller

at de bygger vårt design ved et eksternt verft. Kompetansen

vi har om hele verdikjeden tilfører merverdi i begge tilfelle,”

understreker Sævik.

Han er ganske så sikker på at vi nå ser frem i en tid der trolig store

deler av fiskeflåten skal fornyes. De nyeste trålerne i Norge er

rundt 10 år gamle; de nyeste linebåtene er over 10 år. I tillegg er

det åpnet opp for langt større båter innen kystfisket. Kystbåtenes

tidligere lengdebegrensinger på 90 fot har blitt opphevet, slik at

man har fått muligheten til å benytte langt større fartøyer. De er

også et generelt behov for effektiviseringer inne hele fiskeflåten.

”Opphevelsen av lengdebegrensingen innenfor kystflåten er

positivt. Tidligere måtte man bygge båter som inneholdt så

mange kompromisser at det gikk på bekostning av funksjon,

mellom annet var de ikke særlig drivstofføkonomiske og mange

hadde svært uheldige bevegelseskarakteristikker. Nå kan man

ha mer anvendelige og fleksible båter, slik at effektiviteten og

lønnsomheten generelt stiger”, sier Myren.

”Jeg tror ikke at man kommer utenom en generell flåtefornying

dersom vi skal beholde posisjonen vår som en verdensledende

fiskerinasjon. I den situasjonen er vi svært godt posisjonert til å

være med.”

”Vi jobber også med flere rederier for å utvikle større

ringnotsnurpere/trålere. På dette området skjer det veldig mye.

Det jobbes med løsninger for hvordan fisken blir lastet om bord,

hvor fisken suges inn og ikke, som nå, pumpes om bord. En

har forhåpninger til at dette systemet kan tilføre en merverdi i

form av høyere kvalitet på fisken. I tillegg ser vi på løsninger med

innebygde notbinger, som mellom annet forenkler håndtering

av not i dårlig vær, samt at mannskapet får jobbe beskyttet for

vær og vind,” forteller Myren.

“Vi jobber nært sammen med nåværende og potensielle kunder for å

komme frem til ”deres” konsept. Vi blir mer ”Skips-skreddere” enn

tradisjonelle båtbyggere”tekst: F & B kommunikasjon foto: ottar anDré anDerson

Page 15: Havyard Fisk 2010

15

Page 16: Havyard Fisk 2010

16

Skipsbygging i dagens marked handler ikke om masseproduksjon

og ferdig-vare:

”Det handler om skreddersøm for hvert enkelt prosjekt. Vi

jobber nært sammen med nåværende og potensielle kunder for

å komme frem til ”deres” konsept. Vi blir mer ”Skips-skreddere”

enn tradisjonelle båtbyggere,” understreker øyvind Sævik. ”Felles

for alle fartøytypene gjelder det at en søker å forbedre skrog

og fremdriftsløsninger for å hente økonomiske og miljømessige

gevinster. Løsninger med hybrid fremdrift, ren diesel-elektrisk

fremdrift samt ulike oppsett med gassmotordrift må vurderes

opp mot mer konvensjonelle løsninger for å finne ut hva som er

hensiktsmessig for hvert enkelt fartøydesign,” sier Kjetil Myren.

Når det gjelder hekktråler-designet jobbes det med utradisjonelle

løsninger både hva angår skrog og fremdrift. Mellom

annet ser man også her på mer eller mindre automatiserte

løsninger for lasthåndtering, noe som bedrer sikkerheten

og arbeidsforholdene for mannskap, og som også kan gi

en ikke ubetydelig kostnadsgevinst. Havyard 555 er ca 80

m lang og har et innovativt design, der hovedformålet er at

man skal optimalisere i forhold til båtens drift. Myren trekker

spesielt frem et nytt baugdesign, som skal gjøre fartøyet mer

økonomisk å operere under tauing av trål i sjøgang. Fokus på

bevegelseskarakteristikker har også ha mye å si for hvor effektivt

bunntrålen fisker.

”Vårt designarbeid har som mål at vi gjennom forskning og

utvikling skal tilføre rederne og samfunnet merverdi når

fiskeflåten skal fornyes. Innovasjon er et populært begrep i denne

bransjen, men et nytt skipsdesign kan ikke kalles innovasjon før

det er realisert og skaper merverdi. I utviklingsprosjektet for

det nye hekktråler-designet ser vi veldig store muligheter for

å kunne komme opp med løsninger som med rette kan kalles

innovative,” avslutter Kjetil Myren.

>> divisjOn fisk: stOltE tradisjOnEr – mOdErnE dEsign

Page 17: Havyard Fisk 2010

17

Senior Designer

Utdannet Ingeniør ved Høgskolen i Ålesund

1991-1996 : Skipsdesigner i Marin Teknikk AS

1996-2004 : Skipsdesigner i Leine Maritime AS

2004-2008 : Designer i Rolls-Royce Marine AS,

dept. Ship Technology Offshore

Siden januar 2009 :

Senior Designer i Havyard Design AS

kjetil mYren

Leder salg av fiskebåter

Har arbeidet med båter hele livet

Har erfaring fra:

Ledelse av verft, operasjon av supplybåter, operasjon

av fiskebåter, tilsyn ved bygging av fiskebåter

Har drevet:

Ringnotfiske, reketråling, fisketråling

Er utdannet maskinsjef

ØYVinD sæVik

Page 18: Havyard Fisk 2010

Loa: 45.0 m

Bredde: 12.5 m

RSW kapasitet: 500 m3 (inkl. 180 m3 RSW/fryse rom)

HaVYarD 514 – snurPer / snurreVaD

Loa: 49.5 m

Bredde: 12.7 m

Fryse rom: 780 m3 (inkl. 110 m3 last/agn)

HaVYarD 526 – lineBÅt

18

- a v f i s k e r e f o r f i s k e r e

Page 19: Havyard Fisk 2010

Loa: 73.9 m

Bredde: 15.0 m

RSW kapasitet: 2000 m3

HaVYarD 535 – ringnot / trÅl

Loa: 80.0 m

Bredde: 16.0 m

Fryse rom: 1500 m3

HaVYarD 555 – Hekk trÅler

1919

illustrasjon: gunnar FlusunD & cann

- a v f i s k e r e f o r f i s k e r e

Page 20: Havyard Fisk 2010

20 rEmøy havfiskE

Kyst og havfiskeflåten i Norge har et sterkt behov for

fornying på grunn av stigende gjennomsnittsalder på

båtene, omstruktureringer, krav til effektivisering og bedre

driftsøkonomi, bedre arbeidsmiljø for fiskerne og strengere

miljøkrav.

Havyard Group har gjennom Havyard Design og Havyard

Tomrefjord (tidligere Solstrand) lang erfaring og gode referanser

på design og bygging av kyst- og havfiskebåter. Når vi i tillegg

ligger midt i grautfatet i forhold til fiskefeltene, fiskebåtredere,

skipsverft og utstyrsleverandører er det helt naturlig at Havyard

satser tungt på utvikling av nye og moderne fiskebåtdesign.

Havyard Design, avdeling fiskebåt har utviklet en rekke nye design

for pelagisk fiske, bunntrål og line. Ett av de mest spenstige

prosjektene er utvikling av framtidens reketråler i samarbeid

med Remøy Havfiske.

Rekefiske er i dag et marginalt fiskeri med små marginer og

strenge krav til effektiv drift.

Rekeflåten har store utfordringer:

• Dårlig inntjening både i fangst og foredlingsleddet

• Få norske aktører igjen som driver aktivt

• Energikrevende drift med periodisk meget høye drivstoff-

priser

• Strengere miljøkrav

• Stor slitasje på fartøy og utstyr som krever regelmessig

fornying

• Få aktører i foredlingsleddet gir liten konkurranse og lite vilje

/ evne til innovasjon

• Ensrettet produkt (mye industri)

• Lave priser på produktet

Reke er imidlertid et attraktivt produkt i et attraktivt segment

(skalldyr) som gjør at det er potensial i å hente ut mer også

på markedssiden gjennom høyere priser for et bedre produkt

gjennom mer effektive markedskanaler.

Prosjektet har som målsetning å utvikle en reketrålerdesign som

effektiviserer fangst og behandling av rekene og som legger til

rette for å hente maksimalt ut av markedet gjennom å levere

topp kvalitet produkt.

Fokus vil være på:

• Drivstofføkonomi og miljø

• Arbeidsmiljø og sikkerhet for mannskap

• Optimal fiskeriteknologi

• Effektiv produksjon og lasthåndtering

• økning av verdiskapning om bord

• Utvikling av verdikjeden fra fangst og foredling om bord fram

til konsument

Framtidens reketråler har fått designnavnet Havyard 555.

Prosjektet er finansiert av Havyard Group og Remøy Havfiske

med støtte fra Innovasjon Norge. Planen er at konklusjoner

og rapporter skal være klare våren 2011 og det vil da også bli

besluttet om prosjektet skal realiseres gjennom å starte bygging

av det nye konseptet.

Kjetil Myren, senior designer ved Havyard Design AS ønsker ikke å

røpe detaljer vedrørende dette innovasjonsprosjektet, men han

sier at de jobber med alt fra skrogform og framdriftsløsninger

til fabrikklayout og lasthåndtering for å nå målsetningene som

er lagt til grunn.

Innovasjon blir ofte forbundet med noe helt nyskapende og av

og til resulterer dette dessverre i en design-gimmick som kan gå

på bekostning av funksjonalitet. Dersom en ikke klarer å tilføre

reder merverdi gjennom designutviklingen kaller vi det ikke

innovasjon.

Med merverdi mener vi for eksempel reduserte drivstoffutgifter

og miljøbelastning. Arbeidsmiljøet om bord og sikkerheten for

mannskapet vil bli prioritert, mellom annet ved å utvikle en

design som har andre bevegelseskarakteristikker og ved å utvikle

nye løsninger og utstyr på dekk, i fabrikken og i fryserommet.

Om en i tillegg kan effektivisere fangsting og behandling /

foredling av fangsten, uten at alt dette gir vesentlige negative

”bivirkninger” så har vi tilført stor merverdi.

Skipsdesign handler om å inngå en rekke kompromiss. Om en

utvikler en egenskap, så går det ofte på bekostning av en annen.

Å si at en har utviklet et ”optimalt” skrog er da det samme som

å si at en har nedprioritert én egenskap på bekostning av andre.

Kunsten er å gjøre de rette prioriteringene og da er det viktig

Havyard Group utvikler framtidas reketråler i samarbeid med Remøy Havfiske.tekst: HaVYarD grouP illustrasjon: gunnar FlusunD

Page 21: Havyard Fisk 2010

å ha en tett dialog med bruker, slik at rammebetingelsene og

driftskondisjonene kan bli definert og vektet.

Vi ser en stor fordel i å jobbe så tett med en reder som driver

aktivt rekefiske med eksisterende teknologi. Rederen gir

verdifull input til mulige forbedringer og kan raskt evaluere

og tilbakemelde om forslag til ny teknologi kan ha livets rett.

Den teoretiske kompetansen og erfaringen til Havyard Design,

sammen med den praktiske erfaringen og kunnskapen til Remøy

Havfiske gir de beste forutsetninger til å lykkes med dette

prosjektet mener Kjetil Myren.

Olav Remøy, administrerende direktør i Remøy Havfiske har stor

tro på at Havyard 555 vil bli en framtidsrettet design som kan sikre

bærekraftig og lønnsom høsting av den fantastiske ressursen

reker er. Reker blir fisket og spist verden rundt, ressursene er

store og markedet omfattende. Problemet i dag er at prisnivået

og driftskostnadene gjør dette fisket meget marginalt. Med en

mer effektiv og miljøvennlig reketråler, et enda bedre foredlet

produkt og enda bedre markedsapparat vil det bli mulig å

bedre rammebetingelsene for rekefiskeriet og gjøre det mer

attraktivt for rederne å drive med dette. Det vil igjen kunne føre

til større nybygging av båter og økt aktivitet for norske verft og

utstyrsleverandører.

Selv om det er knallhard jobbing å sørge for tilstrekkelig

inntjening i denne bransjen har vi stor tro på framtida. Det er

dette vi ønsker å holde på med og derfor er dette prosjektet så

viktig for oss og andre som ønsker å drive med dette sier Olav

Remøy.

Søskenene Olav og Kristin remøy står bak

selskapene remøy Havfiske og Fosnavåg Shipping.

remøy Havfiske eier reketråleren remøy

som ble bygget i 2001.

Eier også kystvaktfartøyet KV Aalesund

gjennom selskapet Fosnavåg Shipping AS.

rEMØY HAVFISKE

21

Page 22: Havyard Fisk 2010

Båten kan designes som ren brønnbåt med levendefisktanker eller som bløggebåt med RSW og blodoppsamlingstanker. Båtstørrelse,

kapasiteter, etc. må sees på som veiledende, og vil kunne endres i tråd med reders eller oppdragsgivers ønsker.

HoVeDDimensjoner

Lengde over alt : 64,1 m

Lengde mellom perpendikulær : 58,2 m

Bredde på spant : 15,0 m

Dybde til hoveddekk : 6,0 m

Dypgående, design : 5,0 m

Dypgående, dimensjonerende : 5,5 m

Spanteavstand : 600 mm

Ved et dypgående på 5,0 m og 0 m trim er fartøyets dødvekt estimert til ca. 1400 Tonn.

tankkaPasiteter

RSW (6 tanker) : ca. 800 m3

Blodvann (2 tanker) : ca. 150 m3

Vaskevann (2 tanker) : ca. 100 m3

Lensevannstank forut : ca. 35 m3

Brennolje : ca. 160 m3

Ferskvann : ca. 55 m3

Teknisk ferskvann : ca. 150 m3

Vannballast : ca. 300 m3

Urea : ca. 30 m3

Maskin : 2000 KW.

Lugarer : 16 personer.

Havyard 583 - Bløgge/Brønnbåt

22

Page 23: Havyard Fisk 2010

I slutten av januar gikk Paul Senior ut på fiskefeltene igjen etter

en større ombygging ved Havyard Tomrefjord AS. Erfaringene

til rederiet er meget gode og fartøyet fungerer nå enda mer

effektivt og lønnsomt enn før ombyggingen.

Havyard Tomrefjord vant konkurransen om ombyggings-

oppdraget og Paul Senior kom til verftet siste uken i oktober 09.

Den omfattende ombyggingsjobben bestod av:

• Forlengingmidtskipsmed6m.

• Nyhekksomer1,6mlengre.

• OmarrangeringavRSW-rom.

• Nyelukertilalleromogdekk.

• Installasjonavnysidepropelliforskipet.

• Monteringavnydekkskrantilfiskepumpe.

• InstallasjonavnyttRSW-anlegginyttrompåshelterdekk.

• Utvidet overbygg på shelter dekk med nyinnredet messe,

bysse og proviantkjølerom.

• Installertnyfabrikkløsningtilmottakavsild,makrell,sei,torsk

og lodde.

• Installert regulerbar deling i notbinge for operasjon med

mindre not i tillegg på seifiske.

• Sandblåsingogmetalliseringogkomplettoppmaling.

Rederiet melder tilbake til oss at de er veldig godt fornøyde med

ombyggingen og erfaringen med båten etter at den er satt i drift

igjen. Evalueringen av den ”nye” båten etter sildesesongen er en

båt som er rolig i sjøen og mye bedre / mer effektiv å arbeide på.

Båten har også større lastekapasitet, større fart i lastet kondisjon

og bruker mindre drivstoff.

Paul Senior ble bygd ved Havyard Tomrefjord (den gang

Solstrand) i 1983 til rederiet Aandahl. Da var den 75 for og uten

shelter dekk. I 1992 fikk verftet i oppdrag å forlenge båten til 90

fot og å sette på shelter dekk. I 2003 bygget verftet om båten

med nytt overbygg og nye lugarer, samt satt på bulb baug.

At vi har trofaste kunder som kommer tilbake er den beste

attesten for kvaliteten på arbeidet vi leverer. Solstrand og nå

Havyard Tomrefjord er merkenavn med godt renommé innen

fiskeri, som borger for gode produkt og fornøyde kunder.

Havyard Tomrefjord er en del av Havyard Group, noe som også

styrker evnen til å gjennomføre avanserte nybyggings- og

ombyggingsoppdrag. I tillegg til kompetansen på eget verft kan

Havyard Tomrefjord trekke veksler på kompetansen som finnes i

gruppen ellers. Det betyr at vi kan ta kontroll på og ansvar for alle

kritiske prosesser i krevende prosjekt, fra design og tegninger

til igangkjøring og testing av skipssystemene. Gjennom vår

erfaring og kompetanse mener vi å være ledende innen å tilby

nybygg og ombygginger, spesielt til fiskeflåten sier øyvind Sævik,

administrerende direktør ved Havyard Tomrefjord.

Lønnsom ombygging av Paul Senior ved Havyard Tomrefjord

23

Page 24: Havyard Fisk 2010

!"#$"%&'()*+,-'./Havyard GroupDiv. Ship Design & EngineeringP.O.Box 215 - 6099 Fosnavaag, NorwayTel +47 70 08 45 50 Fax +47 70 08 45 51www.havyard.com

!"#$%&"'( !)*+)',%-.-

!"#$%&"'(

!

addi

ng va

lue

HaVYarD grouP asP.O.Box 2156099 Fosnavåg, NorwayPhone: +47 70 08 45 50Fax: +47 70 08 45 51www.havyard.com