hca idlisen-nnegh - tidwirinn (said abdelli)
TRANSCRIPT
Said ABDELLI (Imani ANNAG)
Tidwirin Ammud isefra
Asqamu Unnig n Timmuzɣa 2009
Tidwirin
6
TAZWART
SAID ABDELLI : Son apparition dans les médias
Les premières présentations du poète dans la presse sont dues à ses multiple activités, à savoir : membre du jury lors des concours de poésie, animateur de plusieurs galas à Alger notamment celui de Cherif Kheddam en 1992 et celui de Matoub Lounes, à la salle Atlas en 1993 et de multiples passages sur les ondes de la chaîne II. Et c’est suite à toutes ses apparitions sur la scène publique que plusieurs journaux lui ont consacré des pages pour le faire découvrir au public. Quant à la première notice sur le poète Abdelli Said, elle a été faite par Y. Nacib (1993) «L’anthologie de la poésie kabyle». Puis une autre publication de ses poèmes est apparue dans la revue «Awal» N°15 en 1997.
Son enfance
Saïd est né 1949 à Tawrit Amrouche commune de Tifra, Daïra de SidiAiche. Il a passé son enfance à Tawrirt jusqu’au 1957. Pendant la révolution 19541962, avec la politique française de déplacement et de regroupement de la population, le village a été bombardé, son père tombé au champ d’honneur, sa famille se réfugia alors au village de Tifra puis à Tinebdar, chez son oncle maternel. C’est à Tinebdar, 1963 1964, qu’il a fréquenté pour une courte durée l’école primaire dite «école de ramassage» du fait qu’on constituait des classes hétéroclites avec des élèves de tout âge. Après l’indépendance, ne pouvant vivre au village et avec l’aide d’un proche, la famille se déplaca à Alger où elle vit jusqu’à ce jour.
Tidwirin
7
Ses préoccupations
Amoureux de la Kabylie, il ne peut s’en éloigner pour une longue période. En effet, il effectue des va et vient sans cesse entre Alger et Tawrirt ou il aime se ressourcer et amenuiser un peu sa nostalgie. Actuellement, en retraite, après avoir exercé comme agent du bureau à O.P.U (Office des Publications Universitaires) à Alger, il consacre son plus grand temps libre à la composition, recherche à la jeunesse. A cette jeunesse, il rend un hommage pour son sacrifice et son courage, pendant «le printemps noir» de la Kabylie, dans un long poème dont le refrain est :
Tarwa n yimesdurar Les jeunes montagnards I dǧǧan leɛruc Fils dignes des ârouchs S yifassen d ilmawen Avec des mains nues Ttqabalen akarṭuc Affrontent les balles
Il croit fermement que s’il y a quelque chose d’utile à faire, c’est uniquement à destination de cette jeunesse qu’il faut protéger de l’intégrisme rampant et de l’oisiveté. Il se donne alors corps et âme pour elle. Pour les uns, ce sont des encouragements dans le cadre de la poésie ou de la musique, pour les autres c’est un encadrement sportif car, en dépit de ses 58 ans, il fait toujours partie de l’équipe de football du village. En effet, chaque été, il est impatiemment attendu pour mettre sa touche d’ambiance au village natal et ses environnants. Par dessus tout il aime être présent et actif partout où quelque chose se fait pour la culture amazighe.
Son entrée dans l’arène poétique
On ne peut parler de Saïd Abdelli sans se référer, en même temps, à sa famille. D’abord sa grandmère Faiza Amrouche et son frère cadet qui a commencé précocement la composition. Son initiation à la rime la doit, dès son enfance, à sa grandmère paternelle Faiza. Mais Saïd a laissé cogiter cette muse pendant des années. Il attendait, il réfléchissait, il
Tidwirin
8
observait et se posait moult questions : peutil se mesurer à tous les ténors de l’époque qu’il fréquentait à Alger ? Estce que tout n’a pas été dit ? Comment pouvaitil poser sa propre pierre dans cet édifice gigantesque de la poésie kabyle ? Autant de questions ressassées qui, au départ, l’avaient sclérosé à chaque fois qu’il tente de composer, d’autant plus qu’il ne pouvait se laisser emporter par les thèmes battu et rebattus et autres clichés relatifs à l’amour, à l’émigration, etc.
Il faudra attendre l’année 1979, date à laquelle les prémisses de la revendication Amazighe se font sentir de manière plus au moins manifeste, dans tous les milieux artistiques et universitaires, pour que la poète brise sa coquille et surmonte tous ses doutes qui l’ont jusqu'à là inhibé. Il fait alors son entrée sur le terrain de la poésie. Sa grande impulsion, il la doit surtout à sa jalousie pour sa culture et à son identité qui s’estompent de plus en plus. Cette crainte pour son identité s’agrandit d’autant plus que, vivant à Alger, il y constate, aussi bien qu’en Kabylie même, que tant de Kabyles d’antan n’ont plus aucune existence effective. Il lui arrive même de s’adonner à des calculs arithmétiques très simples : combien de mots archaïques connus et usités disparaissent en un laps de temps très court et se font supplanter par des emprunts ? Combien de familles kabyles ont complètement perdu tout attache avec leur origine et n’étant relié par aucun fibre à leur culture, tant que le phénomène de l’acculturation se répand à une vitesse vertigineuse ? Combien de mariage sont à l’origine de la perte du terrain de la langue kabyle ? Autant d’indices qui montrent comment la culture et l’identité se meurent. Le poèmeclé dans lequel il traite de ce phénomène est celui de Taqbaylit, thème qui constitue son souci majeur et qu’on retrouve en filigrane dans ses compositions. Et c’est aussi pour cette raison qu’il passe de longs moments avec des personnes âgées et monolingues pour glaner un lexique, des proverbes, etc., encore enfouis dans leurs mémoires, à l’effet de quoi il prête l’oreille attentivement aux vieillards. Voilà également la raison pour laquelle la plupart des journalistes qui l’ont interviewé l’ont présenté comme un poète chercheur.
Tidwirin
9
Ses compositions
Ces compositions consistent en de longs poèmes font généralement le tour du thème choisi. Sa poésie se caractérise aussi par une recherche pointue des archaïsmes et de tous les mots qui, à ses yeux, risquent de tomber à jamais dans l’oubli. Depuis qu’il a commencé à composer, Saïd n’a cessé de le faire. Mais comme le poète ne court pas après la gloire, ses premières compositions n’étaient connues que d’un cercle restreint de proches et d’amis. Toutefois, cet état n’a pas entamé sa motivation. Qui peut mettre un frein à la muse tant que le poète a gros sur le cœur, touché par ce qu’il voit disparaître de jour en jour ? Contre tous ces «virus culturels» pour s’en immuniser il porte un burnous qu’il met toujours et dont il se sert comme un rempart : un symbole à multiples fonctions qui lui fait prendre le pseudonyme Bu ubernus.
Mise en chanson de sa poésie
En 1985, il rencontre à Alger Timlilit, un groupe de jeunes musiciens pour lequel il composera des poèmes, convaincu que le vent a tourné et que le moment était venu de faire connaître son art poétique et de transmettre ainsi son message. Malheureusement le groupe ne résiste pas longtemps, et disparaît après avoir organisé quelques galas et avoir enregistré un album. Pour Said Abdelli, c’est le premier espoir mais aussi la première déception. En 1987 il rencontre un jeune chanteur de Boghni, Sehnoun Ali, dont le style musical sied bien au Verbe du poète, ils constituent alors un duo de deux talents qui a donné naissance à un album, d’abord connu à la chaîne II puis commercialisée. Apres cette union, il a composé pour le groupe «Imuɣal». Actuellement, à Alger, avec d’autres artistes, ils essaient de donner une assise solide à un groupe constitué de deux jeunes. Ce groupe s’est donné comme nom GAM, nom est composé des initiales des membres du groupe, à savoir : G de Gareche Lounis compositeur, A de Abdelli Said poète enfin M de Mokhdani Farid et Fateh, deux frères interprètes.
Tidwirin
10
Said le «Poètothérapeute»
Enfin, Said Abdelli, tout dévoué qu’il est pour la poésie, découvre à celleci une autre vertu, il s’agit bel et bien d’une fonction thérapeutique, conçue par lui comme poètothérapie. Car ditil : «Un poète peut servir de rempart et d’arme contre tout oppression, de thérapie contre l’angoisse et le désespoir». Enfin, on ne peut terminer sans rappeler les trois pamphlets qu’il rappelle à chaque occasion et déclamer ses poèmes :
Le premier, qu’il utilise comme introduction en guise de présentation :
Seg Ukfadu i duɣeɣ aẓar Kkiɣd seg Tewrirt Ɛemruc
Amezruyiw yesɛa azal Yessen kra degs Si Ɛmiruc Ma heḍreɣ yecbeḥ wawal
Yewzen, yemsel deg uqemmuc
J’ai pris source de l’Akfadou De Tawrirt, sont mes racines
Mon histoire a sa valeur Bien connue de Amirouche
Je dis et le Verbe, beau Pesé, sied aux lèvres
Le second pour rendre hommage aux militants du mouvement culturel :
Aṭas i trebjem degsen Wid akken i ssexdamen allaɣ
Zunit tessetḥam yissen Teqqarem ur llin segneɣ
Taggara tɛuzzemten Teqqaremasen n tmurtnneɣ
Tidwirin
11
Vous avez hargneusement troublés Ceux qui élisent vie à la pensée
Vous les trouvez de vous indignes Vous les avez chassés de votre clan
A la fin vous louez leur mérite et leur labeur Et vous dites qu’ils sont de cheznous
Zahir M.
TIMETTI
mi ksteqsan leḥbabik anda ara trezfeḍ assa
ma tessetḥaḍ s tmurtik wehhiyasen ɣer lqebla
neɣ ma tendemmeḍ di rrayik ayɣer i tluleḍ di ǧreǧra
Tidwirin
14
Ccix Muqran (1986)
lmuluk ad ḥarben fellak ay uzyin a ccix Muqran aqlaɣ nunezak neknayak rquyaɣd kra n waman aylanneɣ merra d aylak kkes kan lehlak ma tumneḍ jmaɛ liman
ccix yeddemd abuqal yeɣra fellas ddemyaṭi yernayas yiwen wawal qul aɛudu lfalaqi ssmex yura deg wuffal amuḍin yekker yettazzal fiḥel ṭṭbib fiḥel ddwawi
ma d tin yebɣan ad tezweǧ ad tzur s wul taxelwit ǧebrin yiss ad iɛerreǧ gar lmeɣreb d tmeddit aɛudiwis iserreǧ Rebbi fellas iferreǧ azekka ad teddu d tislit
ccinnneɣ d afeḥli win tyebɣan yessen axxamis fiḥel ṭṭbib fiḥel ddwawi tudertnneɣ deg ifassenis d acul aman n Rebbi netta yettḥibbi win yewwin tarzeft deg ifassenis
Tidwirin
15
Xuyleɣd (111986)
mmektaɣd yiwet tteswira ugadeɣ a wenttidweṣfeɣ walaɣ ḍelqeɣ di tesga aṭṭan di lebden yessaɣ ssumteɣ irebbi n yemma degs alleniw ara tennedleɣ
xuyleɣd asmi akken i dluleɣ ur ɛad ṭṭiḍeɣ burkeniyid teɣzi n leɛmer s ubeckiḍ aɛbar yeffeɣ lqaɛa tessaɣ a kyeg Rebbi d aneɣmar
ɛeddan leɛwam meẓẓiyeɣ kra ur tssineɣ gmiɣd ad yecbeḥ wexxam mmuten akk widen ḥemmleɣ di tmeqbert ḥedreɣ mi senyerra ugelzim ṭṭlam griɣd imaniw sṭelwiḥeɣ amek ara xedmeɣ a baba mmik yenneɛdam
ɛeddan wagguren d lesnin nettu ass uḥzin zewǧeɣ ad yecbeḥ wexxam yemma tettu tiqucḍin fukent tfawtin tɣil ad tefreḥ s dderyas tesrefd tablaḍt yuddin terratid ɣer din leḥzen win yellan d aylaw
Tidwirin
16
xuyleɣd yiwen wass di tesga yemma mi tenna ruḥet xebbret leḥbabis mmi dayen ad yemmet assa tewweḍd ssaɛa ad ifak aḥbak wulis fellas dayen lzeɣ tura imi akka i yura anef ad ggujlen warrawis
leḥbab mi djban s amnar rriɣd s lexbar ufand mazal degi rruḥ leɛmer yettali yeṭṭar qqureɣ am wesɣar nnudmeɣ am wegrud di dduḥ ay atma i wumi ddemmar ɣas faket aɛeṭṭar ruḥet heggitd lluḥ
a wid ara yidyeslen ɛfut felli ma ḥeḍmeɣ igemmuten d irgazen ur yelli d ayen i ksaneɣ tudert akka i sttgezmen zwareniyid ad zwireɣ
Tidwirin
17
Teqqur teɛwint (051987)
teqqur teɛwint iseg dsessen dayen a ttqqaren lwaɛd akka i wenijerred ad ixib lqimnwen ad tettwaḥecdem imi aẓarnwen iṣedded
teḍra yidwen am yir ameksa mi yewweḍ ɣer lexla yettu akken ad yeḍfi lmalis deg wemrij wessiɛen i yeksa iqeggel i rreṣṣa lada yebɛed webridis mi dyuki yekker ɣer tuẓẓga taɣaṭ ɣas terwa yufatt dayen iṭṭeḍitt mmiṣ
terǧam a teččem lfakya di tebḥirt umi ur tgim targa qim a laẓ ar yeww lexrif am akken ad teww s tirga neɣ s txatemt n lqedra a terwet yerna a tifif win ur ttnekriz di ccetwa ur yessemsed tagersa iheggi ikufan i ṣṣif
teḍra yidwen am werǧeǧǧin yezgan ɣef tɣaltin i yiṭij yeḥma yiferris tudertis d tizemmarin s ufella n tɣaltin ur iḥebber i tmedditis asmi iruḥ ɣur tweḍfin yessutur aɛwin tessnem merra tamɛaytis
Tidwirin
18
tamɛayt akka i ttidnemsel tban tecba adfel yal wa ifhemitt akken yebɣa ur teɛna mmis n laṣel winna d lefḥel ẓid am tament n tzizwa teɛna win nehren s wenzel yefka tamgerḍt i ddel ččaretas lemdawed d tuga
Tidwirin
19
Yir ccetla (051988)
zik leqqḍenken s yiwen assa tenzam s ujemmal a tiferɣi n tferɣinwen ay axnac yeddem uḥemmal tefsim am ideflawen neɣ aẓar yeǧǧa wakal d lḥiḍ i d rrkiznwen neɣ d taɛekkazt n wuffal
xxah xxah fellawen a wid ur nesɛi iẓuran laɛqulnwen d ilmawen tettabaɛem am yiḍan kksend amkan garawen nutni wissen wi tenilan am iqerman sninken wi dyusan ad yeẓiẓen
am akken amenzu imenzak am akken ur kdyeǧǧi wara yeǧǧayakd siwa lehlak segs ur tḥelluḍ ara tegreḍd wis sin ɣer tferkak iṭṭefas agelzim merra mi stezzakneḍ taɣermak s ssmax izzlegak tira
wi dyusan ad akimel a kyini zelmeḍ afusik akken ad tenǧuḍ seg uderɣal i lmus efkd tamgerḍtik ɣef uyeffusis ur ttkel d azelmaḍ i d ccahedik ddemd tagertilt ɣiwel ma ulac ddnub i yirik
Tidwirin
20
netta yemɣid seg wakal ma d kečč wissen ansi dtemɣiḍ Rebbi fellas i yettkel i sdyenna a tyini i wiyiḍ jeddis s weɛmam d amellal ma d jeddik yebges lxiḍ ccetlas d ccetla n leḥlal ccetlak d tafawet uceṭṭiḍ
ammer yella cwiṭ n leɛqel ammer a nmeyyez d acuyaɣ lewṣaya ɣef tidak fiḥel Rebbi ixleqaɣd yesɛedlaɣ ma d win yexleq yedderɣel i zeyyedastid deg wallaɣ ɣer tidak lemmer a ɣteqqel anwa akka a dikken nnigneɣ
Tidwirin
21
Yir aẓar (1988)
a win ibeddlen aẓar fellak amek ara teḍru teddiḍ s tḥeǧǧalt deg uḍar tbeddleḍ axxam s utemmu telsiḍ talaba n lɛar tzedɣeḍ tajwert ubandu am tceṭṭiṭ deg yeɣẓer neɣ lɛecc n bururu
mi ksteqsan leḥbabik anda ara trezfeḍ assa ma tessetḥaḍ s tmurtik wehhiyasen ɣer lqebla neɣ ma tendemmeḍ di rrayik ayɣer i tluleḍ di ǧreǧra
aru lkkaf ɣef tuyatik d taɣanimt tečča twekka
a tuqqiṭ i dakyersen amek i ttezmumug wudemik yiss ḥedd yeɛlem ḥedd wissen yuɣal i ḥlaluc yisemik mi ara tkecmeḍ garasen at ubernus d atmatenik s umacahu mi dneṭqen kečč tcuffu leḥnakik
tbeddleḍ amgud s weḥriq tebriḍ deg ufus terǧiḍ lɣar yewwik umeddaḥ d acewwiq si lmejra tuɣeḍd aẓar si lissaɛ teqqleḍ ɣer ddiq targa tefkak i yeɣẓer anwa ara tesɛuḍ d arfiq xerṣum ammer yerxes weɛbar
Tidwirin
22
a tawaɣit n twuɣa n win ur neɣri ɣer lkanun amek ara iqabel azekka mi ara tidmmagren lehmum ad yeqqel i medden d taḍṣa ad yefk annuz i unezgum mi stenniḍ ɣez aẓekka netta a kidyenher d aserdun
ma yekkad wejgu deg umagraman isɣersif ad yewwet agejdur ad mudden medden laman wi mmuten ad yekker s lebxur ad inin anwa i dyennan ḥzen a m imezran Busɛada igezzem amzur
Tidwirin
23
A ḥeq tawenza... (061994)
a ḥeq tawenza neɣ anyir akken i wenyehwa semmitas fellawen ma yettixir ɣef tuyatiw nekk ɛebbittt ar ttemyif lmut axir sletd ad awenmleɣ tidet
ur qqaret yeffeɣ uḍar i webrid nesleb dayen aqlaɣ a medden s leɛder yeswa umayeg seg imeṭṭawen wis ma d tasɣart neɣ d zzher qqarettt kenwi nekk dayen
nella nezmumeg am wiyiḍ neḍṣa i medden ḍṣanaɣ nessen i wazal nessen i yiḍ nefreḥ leḥbab ferḥenaɣ a deɛwessu ansi i dtekkiḍ wi mdyemlan tawwurtnneɣ
yebɣa wuliw ad dyini i tgerjumt yeḥṣel wawal ɣer daxel yeqber dayenni yesbur tebrek d axellal ɣas ḥeznen medden d tirni tiyitaw nekk tessewḥal
mi qemceɣ allen ay aḥbib yiwen wemkan i ttwaliɣ d taɛacurt neɣ d lɛid d awezɣi ad dtkakiɣ d wa i d anyir ay aḥbib akka seg wasmi dcfiɣ
Tidwirin
24
taqsiṭiw ur ɛad tebda waqila akka ara ttfakeɣ awal ur szmireɣ ara qqaretas a medden ttɣaḍeɣ d wid ɛzizen ɣef tasa di yiwwas i tenneṭlen
ay aḥbib awal fiḥel awal n ṣṣber i wumi tiyita teččiḍ tedɣel ẓriɣtt ɣas fiḥel nnhati amek armi i kdyeqqim leɛqel amek armi yeḥbes imeṭṭi
ay aḥbib ur iyidssehdar ur iyidsmektay ɣef imeṭṭi zdatwen mi ara nhedder d leḥya i nettetḥi s axxam mi yiyefka wemnar imir asd waliyi
ay aḥbib ihi ad kiniɣ di ddunit ɣas sserwet wid tesɛiḍ neɣ wid sɛiɣ laɛqubansen akk yiwet kečč teẓriḍ nekkini ẓriɣ yiwen uɛekkaz iss nettwet
ihi ad ttnfak s wakka ad neǧǧ tamsalt i babis ddunita d timerka qessiḥit tsuqqasis yidk awal dayen berka nessaweḍittid ɣer lḥeddis
Tidwirin
25
Taɣribtik (19061995)
ɣef welqim i ǧǧiɣ aylaw ǧǧiɣ wid i yiyefka lḥal cerrgeɣ lebḥur d tegnaw tenza temẓiw bla azal nerhen di ssuq i tiǧǧaw deg nurar n lhemm neklal
bennuɣ timura n medden ferḥeɣ mi ṭṭfeɣ aṣurdi ttuɣ tamurtiw dayen tazeggart degs temɣi iseggasen ttɛeddayen mi ara ncab i dnettmekti
da taglimt yulitt ṣdid ssirideɣtt mi ara yawḍeɣ tcebbiḥeɣtt s wejdid am zun akken ur nḥafeɣ nekk ula d iḍes ɣef wejlid ula d win wis ma ad tafeɣ
Mesyu s’il vous plait yezga ɣas akken wis ma ad dɛeddiɣ axeddimiw di terga ɣef tuyat zzbel ad tɛebbiɣ imi d nekk i d ssebba ɛuhdeɣ aḥ! ur tidnniɣ
ur iyinɣaḍ ur iyinerzi siwa tin ur dnettuɣal ẓriɣ teẓramtt d tirni fiḥel tugget n wawal am nekk win umi truḥ temẓi qbel ad yemmet ikcem akal
Tidwirin
26
ad dkecmeɣ wexxret akkin yusad sid n yergazen ad gluɣ s tbalizin rriḥa d wayen nniḍen ad inint tǧiratin amaqwa n tin i tyuɣen
i tura mi ara duɣaleɣ acu nekk neɣ aɣerrus ula ma bɣiɣ ad ḍṣeɣ ifuk deg yimiw uɣennus teggrayid teẓgi ad ttkecmeɣ din ara mmteɣ d amurḍus
Tidwirin
27
I tettru tizyaw cwiṭ (21071993)
d kečč kan i yiyesɛedlen d medden ay iṭij ayɣer tawwurt felli i nedlen si temẓi armi d temɣer lexyuḍiw xerben cudden ttlawiɣ tarwiḥt s ṣṣber
tebḍa ddunit d iḥricen yal wa tewweḍit tunetit wa d tazmert wa d iḥbiben yal wa akken i syura deg yixefis nekk aylaw mi sdsmaren yeqqers ɣer lqaɛ wecwiris
ay iṭij i dicerqen s tagut ɣum amuriw ur dteffɣeɣ gar medden dayen ur ttwalin udemiw a win i tuzya iferqen ekk timeqbert sers isemiw ttidiren s usirem medden nekk dayen yeffeɣiyi win umi sellawet ileqqem nekk seg uẓariw terkayi wis ma d mmis n Adem wissen ma kkiɣd seg yebki
ayen tettru tizyaw cwiṭ nekk zeggireɣt i taḍṣa yesruḥ i yiɣes taqeṭṭiṭ yeqqel i wakal d tagersa ayen i truḍ jmeɛit a tiṭ ssihel yess taɣuzi i uẓekka
Tidwirin
28
siwel a tarwiḥt i medden suter laɛfu tazwara wid akken ara kemirefden ɣef tuyat ɣas d tamara ɣurem iniyasen ssefhemiten zelget udemiw ɣef lqebla
Tidwirin
29
Tiyita i tečča tewrirt (05111997)
tiyita i tečča tewrirt am Lezayer neɣ akter teɣli terreẓ si tgecrirt ur cukkeɣ ara ad tekker argaz i tesɛa tezwit ur tettaf wa sdyerren ttar
yewwetitt maras s iẓuran tidertis yeččatt ccluc amalah at zik a zzman d lmersem n Si Ɛmiruc ɣer nnger wid it tyefkan imezwura d At Ɛemruc wid it tyefkan i twaɣit tbur ctaqenas aman ziknninsen d tanaṣlit ttgallan s jmaɛliman xxah fellam a tawrirt teggujleḍ gar At Ɛetman
i ẓidit lehdurnsen fellam at wul yuli ṣṣḍid ɛzizeḍ aṭas ɣer ɣursen ibedd win yeslan di ttewḥid nutni d aylam kemm nsen freḥ a tawrirt s At Sɛid
wid iɣezzan bɣanam fellasen fak asteqsi teɣli lḥerma ssaramenam ɣef uẓar ad thuddeḍ d tirni i usedrem ssulin lekmam lefḥul dǧǧan At Qasi
wid i kemyefkan ɣer keflas kemmlen i tissi teclexd
Tidwirin
30
wwtenkem huddenam lsas tarwamdegm tessakedd fellam ur yettali wass kemm i dyeǧǧan At Mḥend
ttwaliɣkem si lbeɛd cubaɣ am akken iẓrim inehqed udemim yekmec dayen yettwaɣ leɛyubim wwḍen ɣer lḥedd ayen ǧǧan wid dbedreɣ kemmlenasid Wat Xaled
awaliw qbel ad tfakeɣ fehmet a wid ara sdyeslen nekk d lxir i wenssarameɣ d tegmat i watmaten ma d wid dyennan skaddbeɣ ɣer lewqam cqerweɣten
Tidwirin
31
Tekrez tidet
anef i tidet ad tekrez ma yemɣid lekdeb d mmis deg irebis ara tteḥrez yids ara tkemmel ussanis mi ttyeṭṭef isumatt ad ttiffeẓ ad yesfeḍ s ijifaris fellas tallit ma tgerrez ad tidtaf s idisanis
tidet ur tzeddi ur tbeṭṭu ur tettissin tuccerka teddem lmaɛun d tgersa ur tzelleg aḍref di tferka tasirt umi yerreẓ usegru ad teǧǧ iẓid i twekka sletas initas d aɣurru cabit lberj s aẓekka
tidet tuɣal i lmendad deg wawal yefra ssuqis terra liqin s aḥeddad s ddkir icebbeḥas udemis tefra dayen ur ttettagad ɣas yemɣid lekdeb d mmis yids dayen temɛahad yal wa yeddem tunetis
yuɣal mi ɛeddan wussan yeǧǧatt teggujel i beṭṭu tagersa d yemɣis rɣan seg ujeǧǧig yebdatt rekku tellems attan tettraǧu tasirt dayen ǧǧantt wussan tagrest tuɣal d anebdu s axxam rnand iseɣwan
Tidwirin
32
Afus din allaɣ wissen
serreḥ i ufus ad yaru yessuter allaɣ yugiyas amek akken i dddmeɣ imru wissen d acu i d lmeɛnas seg wawal yeffeɣd usefru fellas qqleɣ d aɛessas asmi akken i tyeddem waḍu i ẓriɣ bniɣt bla lsas
am win yeddmen s tazzert segs d acu ara dyawi neɣ win yundin tasennart lexyuḍines d ilegwi tesref teblaṭ ɣef temnart ur dteṭṭif ur dtettawi ṭṭerḥaw teǧǧatt tazart rriɣ di dderb akufi
ay abujad am nekki yesseɛyuyen izgaren takerzak ur dtettawi tewwiḍ aḍref ɣef usawen ageffur mi ara dyeɣli ad kdyessali idemɣen ad kidsebḥent lefraki d tjernaṭ n ifellaḥen
serreḥ i ufus ad yaru ur yeẓri anida i stedda allaɣ yugi ad yessefru zunit yufatt d ssebba tajwert yerna daɛwessu ur yerbiḥ ur ttyufa taggara iḍesis deg utemmu fsin leqyud i tlufa
Tidwirin
33
ur teddiḍ d yemsewwqen ur terbiḥeḍ taguni anda sbran i yeqqen ur yekkat ur yettrami mi dɛeddan s iseɛlaqen mudd afus ɣef wudem n Rebbi i wammas cudd aseqwen amagraman i tfidi
ur deɛɛu ur qqar amin ur kkat ur ttḥuddu amurik ad kidawin deg uqelmun ara dyeddu win akken ara kidawin anez suddenas aqerru i kyefnan d timedlin wamma tudert d aɣurru
ur iḥedder wallaɣiw ur kyettɛawan deg isefra ur ttruẓuɣ aqerruyiw ur dyeggri degs wayra ad lḥuɣ d tudertiw tura mi zelgent tira ad rreɣ aɣbel s afusiw wissen netta ma ad dyini kra
ayen umi sliɣ yerḥayi am taẓẓelt igezmen aẓru tagelzimt afus degi deg uẓar tekkat tetsuddu ttewteɣ ẓraniyi ǧǧaniyi bla aḥuddu isem yidk yeccerkiyi assa s tesɣart ad tnebdu
Tidwirin
34
muqleɣ meyyzeɣ di ddunit akken ad ttaruɣ d asefru nniɣas ruḥeɣ s talwit ad ttidẓdeɣ d asaru ziɣ xuṣṣeɣ di teqbaylit tuffalt nwiɣtt d asegru leqḍeɣd taḥdurt ɣer tcacit i uqerruy sburreɣ aylu
ṭṭfeɣ afus i uderɣal immaliyid ansi ara kkeɣ neǧreɣd lmaɛun s wuffal rǧiɣ ccetwa ad kerzeɣ ur ssineɣ d senṣal ur ẓriɣ akal i kerzeɣ azger ma yell s uxelxal neɣ s wemttattal ara tqqneɣ
steqsaɣ widak yessnen ufiɣ yerkebiten lḥir wissen amek akken i yidsellen ad kemmleɣ neɣ dayen a xir rnantiyi ɣer tid yumsen lfeṭṭa tuɣal d ddkir aẓeṭṭa wi tyesɣersen yels abernus d alemsir
greɣ afusiw s asegres jebdeɣd yeddad usegru rriɣt d asaɣay i tmess yerɣa yuɣal d asafu ssaɣayeɣd tijujar yess mi tensa rniɣ azaglu qqaretas a tiferɣiines yura izelleg asefru
Tidwirin
35
asefrunni yellan d aqdim tlafaɣ fellas assa rriɣt ɣer terkent yeqqim am akken ur yesɛi lmeɛna yuɣal ixlefd si lqim asmi akken i tthuzz znezla imdanen yiwen ur yefhim ttemyizwaren ɣer trewla
asefru ǧǧiɣ di ttnaṣfa d netta i yidyessawlen ad tkemmleɣ ɣef ddunita d widak yettmettaten ur ɛad ibedd uẓeṭṭa gezmenaɣttid d iɣrisen leṭwafen ɣer dduḥ tuṭḍa d lbumbat i sendssawḍen
wissen amek ara ttkemmleɣ taluft tugar asefru deg igenni ttmuquleɣ d wayen umi diberru ɣef tudertiw zik i lzeɣ mi ẓriɣ dayen yeddemitt waḍu ɣef leṭwafen i ugadeɣ d aldun ara ččen d seksu
nnan jeddik tazwara ur yerbiḥ ur tyemmuger yernad babak taggara yeddem abeckiḍ isufer tewweḍd nnubaw tura yemmugeriyid yir ssfer ugadeɣ mmi azekka ad stibrik tudert akter
am win iɛebban s lmil i cubaɣ ddunita
Tidwirin
36
afus ma yekkes i uyazil yettaǧǧa ccqayeq deg uẓeṭṭa akken yebɣu yiwen yektil s tmehrazt neɣ s lgelba a win umi yeqqers uzembil kkesasd tafawet si tbarda
ddunit d ddunit kan dayen nniḍen yebnatt wallaɣ cubaɣtt s aqerrum yerkan aweṭṭuf degs yezdeɣ ma nnand nekkad seg yebkan neɣ d addem id jedditneɣ nekk ayen i yiyecqan d talwit mi ara ttafeɣ
ay irfiqeniw di tira kenwi ad tfehmem timsal yecceḍ yimru di ttnaṣfa mi lliɣ ttaruɣ awal ḥusseɣ mi thuzz lqaɛa nwiɣ dayen ur nettemlal ziɣenni ddunita tebna ɣef waḍu rkiz d uffal
uɣaleɣd abrid nniḍen d allaɣ i yidyessakin ihedderiyid ɣef watmaten wid akken ur ɛad ukin bḍanaɣ am ibawen ḍṣan yeɛdawen ttceffin i nugad d tazzla idammen deg wawal medden ad ɣawin aṭas i nerǧa assa nekreh ad dnadder iḍelli snesla tegzem di ttnaṣfa tin akken i ɣicudden imi fɣentaɣ tirga mxalfa
Tidwirin
37
lɛahed i nmudd ur snecfi awal dǧǧan imenza heddreɣ i Mḥend yeslad Wakli
nemyuṭṭaf afus di ṭṭlam mi dneffeɣ ɣer tafat dayen i iɛeddan ur nennecham atmaten qqlen d iɛdawen akka i d ccetla n waleggam tbeɣɣu win ttyettdeqqimen yir tawriqt yura qessam i nekni umi ttidferqen
nhedder nugi ad nefhem nesserwet ɛebban wiyiḍ nezdemittid nqerrem ẓẓiẓinen nekni i usemmiḍ i ɣyeḍran wissen ma neɛlem yewwetaɣ qawsas d uzeǧǧiḍ sel i ɛemmik izeddem nnant at zik wissen ma tecfiḍ
abernus yiwen uqelmun s icuḍaḍ yesdaray sin lejdudik qublen leqrun ijenwiyen d terṣasin i gmak teɣɣazeḍas amdun ay abujad ur nessin ma zzman yerrak d aɛeggun ẓer kan lemwas d temqessin
Tidwirin
38
Ɛemmi lḥaǧ (21101996)
aha kan a ɛemmi lḥaǧ teǧǧiḍd tarwa d iferraǧ nutni ad xedmen fellak kečč rennu ttɛawad zzwaǧ
aḥeq lkaɛba ccrifa tin umi dzziɣ yeffus d wayen teddam i leḥfa akken i wenggulleɣ ar ixuṣ asmi drniɣ ɣef Ḥnifa ar d ulis ayen i tḥus wamma ayen yeɛnan ṣṣifa am nettat di Lezzayer drus
aḥeq lbir n zemzem aḥeq nniya yeṣfan ma skaddbeɣ ad iyiileǧǧem ar d tidet dayen kan asmi drniɣ ɣef Ṭiṭem ar d aɛefrit it tyeblan wamma akken tebɣu texdem ur tttufam di Marikan
aḥeq lɣar n ḥira aḥeq ttesbiḥ deg ufus ma skaddbeɣ rniɣd kra ɣas qqaretas d amenḥus asmi drniɣ ɣef Xira rruḥis ar d amurḍus wamma ur ttixuṣ wara ur tttufam ula di Rrus
aḥeq Lquds zeddigen d wadrar n ɛarafa ma skaddbeɣ Rebbi ad iyiyegzem yernuyi tirɣi n isufa
Tidwirin
39
ɣef lǧal n iderwicen i drniɣ ɣef Ṣaliḥa wamma anwa i ttikesben lemmer ur txuṣ di ṣṣeḥa
ggulleɣawen s settin ḥizeb widak i ɣriɣ ziknni ma skaddbeɣ Rebbi ad iyiyeqleb neɣ ɣas d ibki yerriyi daɛwessu i tewwi Zineb imani tettaǧǧayi wamma zik teṣfa am ddheb neɣ lfeṭṭa n At Yanni
ma fkiɣ awal ssarmeɣ dayenni tfehmem tura ayen i zzwaǧ ttɛawadeɣ teẓram terrayi tmara wamma ula d nekk kerfeɣ d tawwurt ǧǧant tsura taneggarut i dxeḍbeɣ ahat felli i tura
Tidwirin
40
A ɣlullu (27071983)
tewwit tgerit deg yiferris uɣal yedda deg wafriwen zzintas nettat d yellis cucfentas s isemmaḍen lwihna tewwet allaɣis d ih neɣ d tasusmi i yessen
ula d awal ur yessin ihayen anɛam a lalla ɛebbiyas tiyelwatin nettat d cnaq sufella ad sdteḥku tiqulhatin yiniyas di lḥadit yella
am uɛekkur areḍban i yuɣal teḍra yids ttɣanfint ula d iḍan yeẓḍa d takurt uxunfes rrantas isɣi d areqman akk d tbarda d asegres
jbed seg umeẓẓuɣ s addaynin ad yekf llwi i tuqqna fiḥel azduz d tɛekkzin fiḥel taqlaḍt d ṣṣrima yettxayald tiwkilin tid akken i sdtebna Ḥlima
yettɛelliq di leḥnakis ayen i sdnnat dayen kan ḥader ad dyadder tamurtis neɣ widak i sttidyeǧǧan di taddart yenfa yisemis iḥerremitt ula deg waman
Tidwirin
41
iɣil di rrbeḥ i yedder a tuqqiṭ n twaɣitis ṣṣerbek kan d abendayer sseḥmuyas kan taglimtis xah fellas di tmurt yenger yemɣid mejjir deg wexxamis
a ɣlullu gleb aqelmun ilik d argaz yiwen wass ur ttḥezzib i diḍerrun wwetitt rreẓitt seg wammas neɣ qqenitt ɣer userdun awitt erritt i yemmas
Tidwirin
42
Timcubbak (1992)
ur ttekkiɣ di temcubbak fhemitt kan deg wallaɣik ma trekbeḍd ameḥbak mabruk ma d aɛudiwik
ceyyɛeɣ tidet d azagu tuɣaliyid d tirṣaṣin win umi d ssiɣ asaku inǧeriyid timedlin zzid tasirt s usegru taggara erritt s addaynin
tella di tedyant n ugezzar mmis n bu ikerciwen tagmat yebɣa ad ttyessenger yeggul ur yeǧǧi yiwen nekni akka zik tuddar taḍrayaɣ am wakniwen
teḍṣa taɣaṭ tin yuzan ɣef tin ur ɛad yemmezlen i ccuka ngezzem igeḍman wid ara yettwaleqqmen aḥeccad garaneɣ ad diban deg ifergan i ttemɣayen
tiɣsi i ttyenɣan d idammenis at zik akka i dnnan muqlet kan deg yiffis yenta i gmas d asennan win umi zeddig wawalis ẓḍanastid s wusran
Tidwirin
43
A lmut (2000)
a lmut sawemd ad taɣeḍ terxeṣ terwiḥt irehnen ssuma ara dtefkeḍ i tɣuzi cchud d lekfen ad miliɣ ad iyitḥadreḍ d arfiq i cchada n medden win uɣur ara dtrezfeḍ ad tɛiwneɣ deg imeṭṭawen
ɣas lajeliw ur ɛad dyewwiḍ i tudert gezmeɣ layas awid ad iyiihenni yiḍ winna rriɣ d aḥbib yal ass temlel berriket i ttterriḍ tectaqeḍ azmumeg i tuɣmas ad kemzzmeɣ ma ur dterziḍ tarwiḥt si zik cehhdeɣas
awiyi qbel ad mmteɣ mi dyewweḍ lajel uɣald sin iberdan ara mmteɣ mi syeqqel i uɣesmar cced d arfiq ad kemtsaɛafeɣ ɣur win umi teččur ad nbedd s aylaw ur kemttrafaqeɣ assen ad dlhuɣ d umeǧǧed
a lmut steɛfu yiwwas ad hennin medden d tirni ad yeḥbes waṭan d rrṣas ɣas akka drus maḍi i umuḍin kra weǧǧelas neɛya ɛyu daɣ kemmi i tmeqbert tawwurt ɣleqas yeḥfa ugelzim si tɣuzi
Tidwirin
44
wissen ma ad tesɛuḍ assim ad tjerrbeḍ ma drusikem ad dtas lmut ɣer rruḥim ad thetter degm ad tjeqqem ayen akk ixdem ufusim assen ad myuɣal i kemm ddunit i Rebbi ad dteqqim mi nfuk nekni zdeɣitt kemm
Tidwirin
45
A Rebbi ḥareb ɣef rruḥ (30031993)
a Rebbi ḥareb ɣef rruḥ di lbabur n zzman nruḥ
atta ddunit m leɛyub atna wussan berriken ur nednib ur newwi ddnub acu n daɛwessu i ɣyuɣen
ur nečči aɛwin n medden ur netthuddu leǧwameɛ ɣas nelluẓ ɣas nemmuɣben nettqissi aquddimnneɣ
yeɛreq wass xerben wuḍan nectaq ad nili labas tiyersi i ɣicudd zzman tesseḥfa ifadden d tuɣmas
ay aḥnin ay ajebbar cebbeḥaɣ ussan berriken seḥlu amuḍin di sbiṭar cafeɛ wid yettumelken
necba tirect n uzemmur di lḥuḍ rǧantt iɣuraf iciwi n ṣṣber yeččur nerɣa deg yirij d akanaf
nemger s ufus ayeffus yenta usennan i uzelmaḍ aḍar yelsad aɣerrus neččat semmum d asemmaḍ
ay axellaq ixellqen ṣeggemasd i ugujil ussan fak tajwert ɣef yeɣriben fak ɣef txelqit iɣeblan
Tidwirin
46
Tamdint n tmara (1997/98)
tamdint n tmara ideg yenza yiɣefiw tudert s nnmara yekkaw lmuxiw dayenni tura yenǧer webridiw ṭṭfet tisura rebḥet deg wemkaniw
nnan zik zeddiget yettreqriq wudemis ur tttif yiwet gar tezyiwinis tecbeḥ mellulet meɛnen warrawis afus iss tettwet yemɣid deg uẓariw
s iɣẓer n ccetwa i icuba wudemis yejmeɛ tiregwa yelta s rreksis s lmil i tɛebba yeqqers ṭṭferis d yir tabarda i ddment tuyatis
d taylut n uɛeṭṭar qeḍran d uwermi ungif d uṣemṣar qqimenasd deg irebbi fkantt ɣer nnger truḥ d tirni wis ma ad tesɛu ẓẓher neɣ ma dayenni
Tidwirin
47
ad ttfakeɣ tura ma txuṣ kemmletas wissen tafrara ma ad dtali fellas fellas i yura izleg tawenzas teṭṭefaɣ d tamara d fula n tuɣmas
Tidwirin
48
Iserreǧ rrexs (10102001)
ad yexdeɣ Rebbi aserwal yettaṭṭafen ɣef yal ammas ruḥ a zzman yuɣal wawal ɣer win iɣef txeddem yemmas wwet ad tekker ay aderɣal lbaz lqerb iɛreqas
yeddukel rrexs d trugza ɣef lqaḍi ad mxṣamen tedda tecmat i cchada tennad awal garasen asennalus bu tfenza yekkat deg wid i tyifen
qqaren lɛar ur ineq wamma anwa ara dyeggrin afeḥli yezza ifelleq ɣur lmiḥlal yezwar ṭṭḥin s ubeḥlaluz d uḍerḍaq s wayes keḥlent tulawin
a tawaɣit n ddunit ungif yattaɣ yeznuzu win yekkren yenna s taqbaylit si Bgayet ɣer TiziWezzu talɣa tezzuzenit tdelit igen s lebxur n usefru
iserreǧ rrexs isewweq yerkeb tabarda n walim yegla s lɛar d amrafeq ɣer ssuq ad aɣen aglim i lefḥel yekfa lmenṭeq alamma rranas timedlin
Tidwirin
49
yuɣal wawal i leɛrur babis yerfed tasɣartis itellem ilesis i lehdur bu wallaɣ deg uɛebbuḍis rrxas cuffenas aqendur yettafitenid s idisis
Tidwirin
50
Asluffeẓ (27012002)
anwa wa ifehmen lemtul ma s teqbaylit aqlaɣ da kksenas lhiba i wewtul rrantt i mmis n tsedda tarikt yellan n weɣyul ɣef uɛudiw i tedda yehder yesluffeẓ weɣyul yerra zzan d tabuda
yiwen yugaden awalis s amkanis ur yettaweḍ neɣ yettkukru lexyalis ad tiẓer ula di lkaɣeḍ yeqqelak ukerra d absis nefhemik qbel ad dtneṭqeḍ d bu tarfa deg wawalis i tekkateḍ ad tttfehmeḍ
kkesas i uḍadik imru ḥres tagest ɣef wammas mi ḍṣan medden kečč ttru ssali lqermud qbel lsas hedder i umeslub s usefru i uderɣal tafat kkesas qqaras wwiɣ daɛwessu bnantt wiyiḍ qerseɣas
nadi lemtelik di targit din ahat ad ttafeḍ ɣef tecḍaḍtik sɣimit err imanik teɛɛuggneḍ ad kyini ma s teqbaylit yekfa lmidad d lkaɣeḍ ruḥas i tsedda s talwit gar warrawis ad ttteṭṭḍeḍ
Tidwirin
51
ayen i dteslam d asxertem di temda yerba yixefis degwan yiwen ur ifehhem d iẓuran neɣ d iferris yenṭeq win akken i leǧǧem bu tbaɛrurt deg wallaɣis ma d ibki i d bunadem nekk d yiwen seg warrawis
Tidwirin
52
Tamurtnneɣ la dtessawal (1993)
ǧǧet i wid yebɣan ccwal nekni d lferḥ i nebɣa tamurtnneɣ la dtessawal teɛya di lehmum tura yelsa abernus amellal tezziyasd tegmat merra
yeffeɣd ṣṣut seg idurar yeḥzen win ur nelli din tamurtnneɣ tetturar tekkesas aɣbel i wuḥzin ɣer lxir i nettemyezwar negla s tirrugza d aɛwin
terrad lferḥ s ulnneɣ amkan n iɣeblan akin i tecbeḥ tmurtnneɣ s yelmeẓyen d telmeẓyin iswi yiwen iɣef nettnaɣ tugdut d wezref n tlawin
ccetwa anebdu tezha ɛlay aṭas wazalis seg ukeffadu ɣer ǧerǧer amezruy yessen arrawis amsebrid mi diɛedda teǧǧat yettargu la Swis
Tidwirin
53
Yidwen yekfa leḥsabiw (23112002)
a wid akk yettu lmuxiw ad wenǧǧeɣ ddunit awit ɣas temzalgem gar walleniw tassaranwen d tissegnit yidwen yekfa leḥsabiw ay at nnif n twaɣit ad srreɣ lqid i uḍariw d tdukla d tarwa tḥerremit
a widak yenwan Rebbi tamezduɣtis di tkufit ɣurwen yeqqim deg irebbi tesguɣuccemt di tfuḥli di leḥsan ad weniɛebbi ad kenyeṣṣer ineǧǧu di ddunit d kenwi i yettḥibbi ad wenyerr timess d akufit
a widak s afrag meqqren i wefras ma ad dyesteqsi lmexzen n tirrugzanwen yegmad d akufit yefsi tsettem di tbardanwen i wendǧǧan d inisi ad telɣemt d isennanen teǧǧamt yeǧǧad iɣisi
temɛafarem d leǧdari aqeccaḍ ur stezmirem tenwam tewwḍem s igenni kenwi deg ugudi i tefrurxem lemmer ur tettum iḍelli d wid trekbem i keninehren tenwam yeṣṣeriken utelli yefsi wedfel s deg i tefɣem
Tidwirin
54
terram Rebbi d ṭṭabla am zun d acrik fellawen temɛafaren d lgelba rrabuɛ ur stezmirem yekkesawen agus d tlaba tband tfidinwen yeqqelawen ddheb d tabuda yewwet ssix di luḍanwen
a win i ttyundin tesref teṭṭefit yeffeɣas di temnart ziɣen d aɣerda i sdteṭṭef d ayagi i sdtefka tesɣart tkerrec degk teskunṭef tacmat tsak di tɣerɣert takusmtik tewwa teknef yeččatt weslem di tsennart
ajririk ɣezzif meqqer yugar taɣaza n tweḍfin i wudemik ttarra aɛeǧǧar mi ara tkecmeḍ ɣer tudrin xerṣum teffer isemik meqqar ma faqen nǧer timedlin tennuɣeḍ tɣelbeḍ lɛar yugadik rrexs d win
Tidwirin
55
Afetasd babis tura
afetasd babis tura i urektinni ǧǧan waman ad wendǧǧeɣ tisura nekk ad ruḥeɣ di laman siwletasd mi ara teḥṣel qqarenas d lɛib ma tcekkel i dnnan imezwura tbeddlem amgud s weḥriq ad kenyesɛed ad kenihenni d ungif i terram d arfiq ceḍḥetasd ad aweniɣenni qqarenas ṣṣfer n iberriq mi yufeg yemmečč deg igenni
iḍebber wungif yeftel teččam di nɛi n tferɣinwen netta di texmirt yewḥel ɣer ɣurs ijebbediken am useɣwen yellem yemttuttal ad dyezzi i tmegraḍnwen
am lmal yelḥan ɣer zdat yeḍfer babis s uwehhi yesraḥ aɛeqqa n tazart wehhi kan ad yefk lwi azaglu i wenyerra ɣef tuyat cfut ad dyeǧǧ ccwami
teḍfim tibkit s ubuqal tuzzlem ɣurs ɣer tuẓẓga tenwam ad yeǧǧ aqlaqal weɣyul s tukksa n tbarda s ubeḥlaluz d wuffal teqqnemd abẓiẓ i tkerza
Tidwirin
56
rrxas nzan s leɣla win ɣlayen yenza s wulac axunfes gar tberra yettban d ddheb bu tmenṭac erras agus i Ḥlima ad dtezzi tuddar leɛrac
yella akka di lemtel n umezruy n teqbaylit anwa izellun d lefḥel win yufraren di tqeḍɛit i wawal teɣzi fiḥel ad dnemmektit tameddit
Tidwirin
57
Ziɣen argaz d idrimen (15091992)
ziɣen argaz d idrimen tirrugza d leqraya ɣas deg wallaɣ d ilmawen d nutni i d imezwura lemmer ṭṭarend yilsawen n wid txuṣ tirrugza yili ddan d iɛeṭṭaren s teqlaḍt ɣer rreḥba
yewɛer win yennumen ṭṭlam di tafat yewwetit butellis iɛac yugi ad yennecham yettu wi yeddmen taẓeytis zikis iceḥet asemmam assa s tcacit deg yidis gar medden iferres deg wuglan yerna aṣurdi i lgazis
win i direbba iciwi tiɣimitis zik ɣer rrif di leǧyub i syettawi iqcer asemmaḍ n lḥif tura yerbeḥ dayenni deg wawal s uɣerbal i ssif yenna i Rebbi xali yettu tifidi s adif
argaz ur yelli di teɣzi neɣ ma hrawit tuyatis nnant at zik deg yinzi anez i win yeǧǧan si lḥeqqis yiwen ma d afenṭaẓi ɣer berra yeswa yisemis gar medden gmas ma yeɣli din ara dtban tezmertis
TAGMAT
aḥeq imeṭṭi i dyengin win akken i mdyeɣlin
i msefḍeɣ s tmucwartiw aḥeq ilmeẓyen yeɣlin
iɣef rran timedlin timdelt i dyeggran d amuriw
ar ttemyafeɣ d tirṣaṣin ara yiidawin
ad mdǧǧeɣ d ilem amkaniw
Tidwirin
60
Ur beddleɣ fellam (21051993)
ur beddleɣ fellam ɣas ur nemsefham ur wwiɣ abrid wis sin ṭṭafarent degi wallen nekk d udemim i dttmektiɣ
ziɣ tayri tecba s adfel mi dyecreq yiṭij yefsi tawenzaw tennad fiḥel yessebɛedikem zzman felli yekmec wudemiw dayen yennṣel timessiw d iɣed teqqel terriḍ timedlin felli
d tacriḥt i myuɣal wuliw terriḍt ɣaf yirij yerɣa tesseknafeḍ deg leɛḍamiw tessendageḍasen isufa ma tzemreḍ qerrebd lajeliw sumḥeɣam di ddunitiw ad fakent felli tlufa
mazal lexyalim ɣuri mazal asmekti n yiwwas tettruḍ tessumteḍd ɣuri i tziri yefkayaɣ wass anwa i sɛiɣ d inigi d tamucwart i dteǧǧiḍ ɣuri mi ttruɣ ufiɣtt heddreɣas
uɣaleɣ i medden am lexyal mi ara dttmektiɣ udemim yiwen mi ara dyessawal d isemim i selleɣ deg yisemiw allen yifiyi uderɣal
Tidwirin
61
iɣesiw terriḍt d uffal d ssem i dteǧǧa tayriw
ad mdawin lexbar yiwwas kemm ad tiliḍ s lḥenni ad heddren medden fellas anwa yemmuten assagi taddart fellas ad tuɣwas ad mdyeǧǧ leḥzen di lǧerras ssebbas d kemmini
netta abridis dayen yenǧer iruḥ rrekba ɣef tuyat i zzwaǧim ur iḥedder dayen ad thenni tmeqbert kemm am yirẓig uɛeǧǧar i rrekba ad myergagi uḍar ad tesbelɛeḍ tasennart
aḥeq imeṭṭi i dyengin win akken i mdyeɣlin i msefḍeɣ s tmucwartiw aḥeq ilmeẓyen yeɣlin iɣef rran timedlin timdelt i dyeggran d amuriw ar ttemyafeɣ d tirṣaṣin ara yiidawin ad mdǧǧeɣ d ilem amkaniw
Tidwirin
62
Tudert d tegmat
teswiḍ kan éǧǧ din taqbat i wiyiḍ akken ad swen mi ara theddreḍ ɣef tegmat ḥader tesɛa isennanen
udemis icuba tadwat mi dtenɣel d ayen nniḍen
tagmat tesɛa isennanen wid ur teẓriḍ di temẓi fellas medden ma hedren tesseɣlayd imeṭṭi ma teɛreqak ẓerd imɣaren ad kidǧawben s nnhati
win yebɣan tagmat ad ttyeḥrez yeddem tamas deg uzaglu i wawalis imeyyez d wayen iss ara dyeglu azeǧǧiḍ ma yettwakmez babis d aṭan i dirennu
d gmak neɣ d wayeḍnin d wa neɣ d nekkini ur dilul yiwen deg waddaynin wayeḍ iluld deg igenni win yellan ɣef gmas d aḥnin ur sijebbed taduli
ddunit d tardast ma kter ad tzid s yimi n wuccen tettqissiyaɣd teɣzi n leɛmer s waggur neɣ s iseggasen yal wa yiwwas ad yenher s ifassenines d ilmawen
Tidwirin
63
awal d nekk i yeɛna yeɛna win akken i sdyeslan ur qqar sliɣt di ccna sliɣt ɣur win yessefran babis mi akken i tidyenna yefka lehna yeddem urfan
TAYEMMAT
aha kan a mmi ṣber qrib ad kǧǧeɣ lissaɛ
ma zgiɣakd aqli s amnar neɣ awiyi ɣer lǧameɛ
ṣṣer leɛyubiw ffer wissen degk ma ad dicafeɛ
Tidwirin
66
A yemma ɛfuyi (mars1991)
ttxilm a yemma ɛfuyi ma d kemmini i yiyedɛan felli teɛkes dayenni ggraniyid yir ussan
ur ččiɣ ayla n medden ur ɛṣiɣ lwaldiniw ayɣer d tawriqt berriken ideg ufiɣ yura yisemiw
ur lliɣ ur ttiliɣ ur suyleɣ di ddunita ggriɣd di medden ttwaliɣ sruḥuyeɣ di tsuta
am zun huddeɣ leǧwameɛ nekk ula d tazmert xuṣṣeɣ anezgum degi yettabaɛ di yir tudert i ḥeṣleɣ
ɣef usennan i bdiɣ tikli yentayi kkseɣtid s gmas talwit ɣef tizyaw d tirni nekk mi bniɣ yerdem ɣef lsas
a mmi nekk ur akdɛiɣ smaḥ i ɛettbeɣ fellak aqli ɣer Rebbi ttɛenniɣ ad stafeḍ i ddunit leslak
Tidwirin
67
Ayenni dayenni (022001)
ayenni dayenni i tgezmeḍ yidi awal tayrinni n ziknni dayen truḥ ur dtettuɣal awalim igzemiyi asmi akken yella d uzzal lexyalim yezga yidi ama d iḍ ama d azal
Ref. ziɣen tkellxeḍ felli teǧǧiḍd tasaw tennehzal seg wulim tekkseḍiyi teqqdeḍ uliw ur yuklal
ayɣer tesɛerqeḍ lehdur i win zeddigen ur yumis ayɣer tteǧǧiḍ di leɣrur yettkukru tizyiwinis
ayɣer terriḍ timedlin ɣef wawalim zeddigen ulim yellan zik d aḥnin terriḍt seg wid berriken
ad myuɣal lemri ɣef sin din udemiw degs ad yezdeɣ ɣas tesxedmeḍ tiwkilin gar wallenim ur ttixxireɣ
ayɣer aḍar iss dtelḥiḍ ɣer deffir yerra tikli mazal tabrat i dturiḍ tesbezgeḍttid s imeṭṭi
ayɣer tessaẓdeḍ tayriw
Tidwirin
68
asmi akken i tettruḍ fellas tessumteḍd ɣer tayetiw i tziri yefkayaɣ wass
awaliw aneggaru ulim ad tyesferqiqes ɣas di targit deg wusu ɣurm ad dyas ad kemiwanes
Tidwirin
69
Tindemmit (22051996
a baba ayen i txedmeḍ i babak cfu fellas nekk ɣuri ara dtafeḍ awal zeddig d afessas ḥulfaɣ am zun tnedmeḍ assa mi kɣlint tuɣmas
yekmec wudem ɣlint tuɣmas teṭṭefit terkent dayenni awal n jeddi cfuyas daɛwessus degk temɣi am akken thuddeḍ aɛessas imi ur tgiḍ d aweɛni
am akken ur yuzzil fellak am akken ur yewwi ccḥani iɣesis yeččat lehlak udemis yekmec d ccwami amek armi teqqur tasak assa tnekreḍt dayenni
yeṭṭef tarkent yeggujel deg wexxam yebna ufusis yettwali mmis yedderɣel yesruḥ leɛqel d rrayis a baba ulik yedɣel jeddi d babak kečč d mmis
imudd afus ɣer medden wid tyectaqen ziknni yerrak d argaz garasen s yisemis i teldiḍ imi assa lxir i tyuɣalen d talemsirt i tguni
Tidwirin
70
netta abridis dayen inǧer aẓekka ijmeɣ iɣsanis yeǧǧakid kečč di leqher ad dtettmektayeḍ awalis s axxam ad kyirẓig wemnar d ilem ad tafeḍ amkanis
jmeɛ aɛekkaz iss yettwet i laxert heggit d aɛwin win i kyessamnen yeḥnet ɣas yessexdam tiwkilin afusik i yesserwet yess ad tneǧreḍ timedlin
a baba nekk ɛfiɣak d awezɣi ad kyaweḍ ufus am yizir teṭṭḍeḍ si yemmak isemik ur yettexnunus kečč d lqebla nekk kniɣak neɣ ad iyiyeḥqer ubernus
Tidwirin
71
Yir ccfawat (22081998)
ɣas akken ẓriɣ ur nwiɣ ɣef wallen ad tɣibeḍ yiwwas di lmulkik ɣas ttraǧiɣ fellak ad nellez i layas yewweḍd wassen rgagiɣ
timdelt mi kttrriɣ tafekkaw gezmentt lemwas
truḥeḍ ur dyeggri wayra yeqqim wexxam d aṣemmaḍ di lkaɣeḍ d tteswira ttwaliɣk am zun teddreḍ muqleɣ s amkanik yexla tewwetiyi dderḥa tewwḍeḍ s anda ur dtettuɣaleḍ
ɛeddan lesnin d tsuta hettrenk akk tettumerteḍ yeṭṭefik wusu d tsumta ɣef tneqqalt i dteṭṭallayeḍ tegzer udemik lmerta d azgen i kteǧǧa ad ttwerten wid i dtxelfeḍ
yugi leɛqel s amkanis ad yuɣal ad yethenni iḍ azal yettefriwis yekkes asirem dayenni iɣefiw ẓẓayet taɛkemtis yenfufed lhemmis yuǧewd iɣeblan d tirni
hubaɣ akalik yerban allen ad bezrent fellas agelzinnni i kyeɣzan
Tidwirin
72
kesneɣ ad ẓreɣ ṣṣifas ixefiw ayen akk i tyeblan yugar iɣeblan yugar lhemm d lweswas
ur yuzzil yimi s wawal ur yell fellak d asefru tiyita ɣer daxel i tuɣal s tissas kan i nteddu ad kneǧǧ dayen yeǧǧak lḥal ṣṣber d lmuḥal ɛuhdeɣk i lebda ur knettu
Tidwirin
73
Aha kan a mmi aha (071993)
aha kan a mmi aha i txedmeḍ cfu fellas tettezzi ddunita yal wa ad dtas nnubas yiwwas ad kterr dderya ttar mi ara ɣlint tuɣmas
wwet kan a mmi rnu jmeɛ aɛekkaz iss ttewteɣ assinek la diteddu ma ddreɣ yiwwas ad sḥedreɣ ma mmuteɣ i knniɣ cfu s aẓekka asd ma ad ksemmḥeɣ
wwet ka rnu qejjem cfu ɣef temẓi ma ad ktdum am wesɣar degi qeccem sserɣ rnu udem yennum ur yewwi ɣef yiwen wudem si zik weḥbul n weɣrum
aɣaref izeggir gmas anwa i d amezwaru win yeǧǧan aɛeqqa ikemmelas win yellan d aneggaru imɣi i tuga yekkesas amkanis ddaw utemmu
aha kan a mmi ṣber qrib ad kǧǧeɣ lissaɛ ma zgiɣakd aqli s amnar neɣ awiyi ɣer lǧameɛ ṣṣer leɛyubiw ffer wissen degk ma ad dicafeɛ
Tidwirin
74
At wawal «Lemsiyyeḥ» (08071997)
aḥeq at znad d awal wid yečča wakal yiwen am nekk ar fehmeɣken wid yerran ddkir d uffal iferrun timsal iseɣ tissas d aylansen yiwwas ad yettwakkes cckal s tarwa n leḥlal wid yessnen azalnwen
ḥulfaɣ mi kenidmmektiɣ di yir tallit i lliɣ a win yiyufan garawen dayenni ṭṭeglelliɣ ɣer yir tamda ɣliɣ n lewḥuc d iwaɣezniwen iḥun weḥnin mi ssaẓiɣ taɛkemt i ttɛebbiɣ ssifsuseɣtt s isefranwen
ma nennad s usefru drus ma nehder ixuṣ i wakken ad tidnweṣṣef allaɣ ireffed ur yesrus leɛqel yedduqqus si tyersi i nettwaṭṭaf aḥeq lɛezz n ubernus felli ẓid fessus winna ɣef temdelt tesref
nwittt am zun yella wid akk i ɣdyeǧǧan awal tirrugza d tfuḥlit ɣas ddaw tmedlin rkan ayenn akken i yuran ad tnettaf di yal tallit
Tidwirin
75
ur ttuɣalen d imerhan at laṣel ur nuhwan wid ileqqmen taqbaylit
dayen awaliw ad tfakeɣ akka ara kenǧǧeɣ ɣas ɣezzif wawal yemleḥ win akken iɣef ssefraɣ segs i dleqqmeɣ ma zuxeɣ cenna yecbeḥ asalu i dyebda ad skemmleɣ ɛuhdeɣt ar taɣeɣ abrid yenǧer Lemseyyeḥ
TAYRI
rriɣ lqid i uḍarim rriɣt seg wid icebḥen
kkseɣam tagut ɣef wallenim sefḍeɣkem seg wambuxen
i tlisa yeffeɣ uḍarim ferǧend degneɣ yemdanen a truḥeḍ a teǧǧeḍ axxamim
d abrid s ussan berriken
Tidwirin
78
D tameɣra n taddartnneɣ (1993)
tameɣra di taddartnneɣ iḍa anezgum ulac tiziri aggurnneɣ sseḥmut urar ay arrac
ssergagayent taqaɛet s igerzan rdif rnu ammas yebges tawizet yeḥzen wefrux mi tcennu
yernad ṭṭbel i umeqyas mi dtekker akken ad tezzi tullas afus sseḥmumtas teǧǧat yeḥzen ilemẓi
attan tejbad tziri d abrid s aggur wexxretas s lbarud yewweḍ igenni iqeffafen s ibernyas
sseḥmumt afus ad tsedder huzzemt agerz ifassen ɣer lḥara mi dtger aḍar fellaɣ d aseɛdi wassen
ceɛlemt i ṭṭbel isufa d lḥenni yeǧa waggur tameɣra wer ɛad tekfa uqbel ad asgezmen amzur
yuli wass tban tafat i wassa yekfa wurar mazal lxir ɣer zdat ɣef tarwa n imesdurar
Tidwirin
79
Imeṭṭi n lmutiw (09101990)
ttrud d imeṭṭi n lmutiw ɣas akka mazal ddreɣ fteld ad ččeɣ di nneɛiw a kemidwajhen a ssleɣ heggid timdelt i yixefiw kemm qissd nekk ad ɣzeɣ
ttrud imeṭṭi n lmutiw tayseḍ tidet ad tili rrejrej ɣer igenni s yisemiw ɣuri ad teɛjel tikli ma yugi ad yeffeɣ rruḥiw ṣeddeq tazemmurt felli
ttrud imeṭṭi n lmutiw yiss ad ssweɣ aẓekkaw d awemmus jmeɛ lqecciw heyyi lekfen i tfekkaw si lḥiḍ kkesd tteswiraw gzem ɣef sin tasumtaw
ttrud imeṭṭi n lmutiw tekkseḍ isemiw seg yimim ma zgiɣamd deg wexxamiw ad ffɣeɣ wi bɣun yeqqim ma tzemreḍ qerrebd lajeliw heyyiyasd babas i mmim
ttrud imeṭṭi n lmutiw ɣas ulim daxel yetṣaḍṣa ɣef sin gzem tsaweriw udemiw sserɣit s isufa d awemmus heyyi lqecciw i umattar d ṣṣadaqa
Tidwirin
80
Aylainu, aylainu (14101990)
aylainu aylainu a xir tabrat n Lpari wala lmanda n Lyu aylainu aylainu
yekker weɛziz ad iruḥ yettru mi dyeddem tteẓdam yenna ɛuhdeɣ lfuruḥ imi tawenzaw n ṭṭlam i wakken ad ttuɣ leǧruḥ xersum awid tteswiram
yekker weɛziz ɣer ssfer d rrayis yettemxemmam yennad amek ara neṣber anwa ara dǧǧeɣ deg wexxam ssarameɣ teɣzi n leɛmer a massa a dzziɣ ɣurm
ay aɛziz iseggasen ɛeddan ur ẓriɣ udemik s kra n win i dyuɣalen steqsaɣt ɣef lexbarik tfuk tezmertiw dayen ur ṭṭifeɣ tabratik
a taɛzizt ula d nekki nnigm ur telli yiwet yefka afus zzher felli ẓriɣ tawenzaw tecmet i iqedder fellam felli yiwen uɛekkaz iss nettwet
werǧin ur nwiɣ beṭṭu ur nwiɣ ad tejreḥ tasa a taɛzizt ur ttlummu
Tidwirin
81
sslef i wudemim taḍṣa ɣur bab igenwan deɛɛu yidm ad mlileɣ am assa
bɣiɣ ɣurm ad uɣaleɣ d acu teɣlebiyi leḥya ɣef tɛekkazt ara dbeddeɣ ad inin medden anwa wa ɣer taddart mi ara dkecmeɣ ad mmteɣ bla dderya
Tidwirin
82
Tisselbiw «ass n lemḥasba» (26111989)
yewweḍd wass n lemḥasba ɣas ur ɣyehwi ara yal wa ad imudd leḥsabis am win yelsan s ṭṭlaba d yir talaba i yettawi ɣef yiris necba deg cekban n truka asmi i tenyezdi uẓeṭṭa mi ifuk yal wa yeṭṭef abridis
ad bduɣ deg yimaniw ad ɣreɣ tabratiw ula d nekk sɛiɣ ddnub wissen ahat yecceḍ uḍariw sliɣt ɣur leḥbabiw mi yiyessawalen ameslub nekk deg wexxam zerɛeɣ temẓiw temɣid gar walleniw ur zmireɣ i uqamer d leɛyub
mi rriɣ awal ɣer tisselbiw ad afeɣ deg yimaniw d acu i yiyekksen si lissaɛ nnand imussnawen qbeliw assa tewweḍd s iɣefiw win irekben ad yesrabaɛ ẓḍiɣd tamrart s ufusiw tezzid i temgerḍtiw am zun huddeɣ leǧwameɛ
kkseɣd si tmussniw kra d wayen yenna win yesseḥsaben i uneznaz qbel ad tsewwqeḍ ɣer rreḥba neɣ a kyizid kra qim alamma yenɣak laẓ
Tidwirin
83
sliɣt zik ssneɣt tura ur teffreɣ ara truḥiyi lhiba n wergaz
greɣd tirgit ɣer uqelmun nwiɣ yiss ara ḥmun ifadden yeẓẓaẓnen tajwert ugadeɣ kra i diḍerrun ad ttččeɣ s waldun abridiw ɣer tmeqbert ḥkut a wid iceffun i wid i diteddun aqli sbelɛeɣ tasennart
nniɣd di lhiba xuṣṣeɣ aya ẓriɣt ɛemmdeɣ d tirrugza iyiicudden afus zzerriɛanni akken zerɛeɣ d ixulaf leqqmeɣ fellasen i ugadeɣ ammus si tgecrirt i nneqsafeɣ ma ndemmeɣ ur ttafeɣ i wammas yezzid wagus
ugadeɣ tarbuyt ideg wwteɣ ad qqleɣ ad ttmecḥeɣ mi ttseggran wiyeḍnin ad ndemmeɣ ur ttttafeɣ ad ttwaqeccmeɣ ad iyiɣunfunt tmedlin ɣas s ufusiw i ttewteɣ ɣef tirrugza wwteɣ ɣrettt tura di tewriqin
d atemmu sniɣ tilufa ɛebbaɣ lmerta ɣef tuyatiw iɛekfen ssenseɣ s imeṭṭi lmeḥna
Tidwirin
84
ddiɣ i leḥfa i wegris d isennanen mi fkiɣ amayeg i tiyita i nnan medden iwata nnantid wid ɣyezwaren
ḍefreɣ leḥlal ǧǧiɣ ccac ggriɣd gar warrac akka i dnniɣ ziknni fernen di daddac qimmac timdinin laɛrac nekki asummetiw d ini tasirtiw terreẓ deg leryac tamegraw d aḥbac frutt ay amɣar azemni
ḥebbret a medden i ttelqim yyaw a neqqim ad nxiḍ acerrignneɣ netta d yellis kemm d mmim ur yelli deg uɣanim i dnegmer dderyanneɣ i iɛeddan kra ur ɣyechim
am zun deg walim i temɣaɣed tmessnneɣ
ugadeɣ tafenṭaẓit ad ɣtefk i twaɣit a ttyeḥku ijider i yefker a ttidnemger tameddit s usegru n tindemmit ɣer ulemsir tasirt a dtger lḥif a ɣyerbu talwit a nerǧu targit yal wa i yezreɛ ad tyemger
Tidwirin
85
a ḥeqq ayen ur nettwali netta yettili tettawimt deg yedmarennwen yif iṭij akk d tziri ma ulac tilelli ur dtettili garawen s tmessis yesserɣiyi a bab n igenni s iccumar d igujilen
sɣezfeɣ abrid i uḍariw serrḥeɣ i yilesiw i dnniɣ ur uḥtameɣ ɣef tidkent fesreɣ lesrariw yugiyi wuliw ɣurs akken ad tenjemɛeɣ d rruḥ ula d rruḥiw am tezyiwiniw ccḍen medden aqliyi ccḍeɣ
Tidwirin
86
Asfel (071991)
tecbiḍ tiqcert n lewdek d wayen teffer ɣer daxel i tmegḥelt yeḥṣel lemdek aldun ɣer daxel i syewḥel seddremkem ayen bniɣ nekk ma ad thenniḍ nekk d asfel
rriɣ lqid i uḍarim rriɣt seg wid icebḥen kkseɣam tagut ɣef wallenim sefḍeɣkem seg wambuxen i tlisa yeffeɣ uḍarim ferǧend degneɣ yemdanen a truḥeḍ a teǧǧeḍ axxamim d abrid s ussan berriken
tzuxeḍ i tezyiwinim tufiḍd tili i uqeyyel tɛerḍeḍtentid ɣer lferḥiw qedcent kemm yeffeɣikem ccɣel lḥenni yeqqen ufusim assa a myuɣal d adfel mi ara yefsi gar wallenim ṣṣuram a tcabi s iɣlel
zikim trekbeḍ aɛari deg webrid tekniḍ i ukermus abridim yezzi yuli d aqfal i mdyezzin d agus asmi akken i dtewwḍeḍ ɣuri rrekba tarikt d llbus tugiḍ a tḥemdeḍ Rebbi qabel tamɛict uwemmus
nehleɣd tayriw seg wulim kkseɣas cced s tuɣmas
Tidwirin
87
dayen ameslay ur dyeqqim tesdermeḍ i bniɣ ɣef lsas ruḥ mḥasab d rrayim anwa i ttyefkan ɣer leflas d wemɣar kemmel ussanim ɛahed lemri d umeqyas
Tidwirin
88
Tizzelgi (22071991)
ruḥ kan tura dayenni garaneɣ ameslay d aluḍ ur dtekki segm wala segi itayri gezmen lexyuḍ nekk asif ɣas yewwiyi kemm lmektub ad teɛnuḍ ur nettemxaṣam s inigi tasumta ḥader ad tttettuḍ
ifuk wawal aẓidan ifuk uhuzzu n ccfer yerreẓ ubuqal n waman win akken ideg tsesseḍ tawriqt i yura zzman wertel d uzzal d lkaɣeḍ agama akk i sttfkan mi tuliḍ lazem ad dtṣubbeḍ
ur dttmektay ur qqar tayri yellan garaneɣ ruḥ kan ad txedmeḍ leqrar nekk s isefra ad mferḥeɣ ad mqqleɣ d abuɛemmar si tegnawt ad kemidẓreɣ mi trekbeḍ xlefd aḍar ɣef trekkiṭim ad rseɣ
ur ttrejrij ur nekki ur iyittarǧu deg wuḍanim muddasend udem lɛali zmumegd i yimawlanim ad iyiyeḍfer leḥzen nekki ad yezdeɣ ul deg wemkanim ma mmuteɣ ttezzewreḍiyi ad amtidǧǧeɣ d amwanes
Tidwirin
89
nṭṭel sseriw di tsumta ɣurem win i sdisellen tessut ttarratt ɣer lqebla i yiṭij i diḍallen awi yidm tisura i uẓekkaw zzweritent akka ara nemyuǧǧ tura yemceḥ tarbut win i degs yewwten
Tidwirin
90
Ini kan akka (061991)
win i kenyebɣan dayen ttut ul yebɣa allaɣ yugiyas gar wallenim udemiw nfut fak asirem si lǧihas
ur dtekki segi wala segm ziɣ tayri am tezwawaḍt mi ɛeddan wussan teqdem thud tedrem d taɣalaḍt ruḥ ma tufiḍ zzhu kemm nekk ad srreɣ i wul tablaḍt
am ass i ɣyessemlalen am ass ideg ara nemsebḍu ḥemmleɣ ad medleɣ allen ttwaliɣkem deg uɣummu bɣir ccwal lehna i kemm sniyid urfan d atemmu
tayri iss dbanen wuglan yiss nezmumeg nettaḍṣa terra tawwurt ɣef iɣeblan tesbedd rrebg i tlisa assa mi zelgen wussan yerreẓ ufeggag i uẓeṭṭa
ruḥ tura akk d wis sin wissen amek ara mteḍru nekk tayriw am temqessin tura rrẓent dayen acuddu glu s imeṭṭiw d aɛwin ad mtidǧǧeɣ d asefru
Tidwirin
91
Tawenza (13111992)
ur kttafeɣ di tɣaza ur kidbennuɣ s wakal teǧǧiḍd tasaw tezza tewwik lɣerba ur nuklal dayen tezleg twenza yellemjej wudemiw meɛlal
taxatemtnni ɛellqeɣ dayen yekmec weglim fellas asmi akken yidk i zewǧeɣ ssarmeɣ ad iliɣ labas ziɣen targit i yurgaɣ ẓerreɣk abrid i useggas tura d weɣbel nnumeɣ dayen ɛuhdeɣ ameqyas
timqessin iss gezmeɣ amzur yulitent ṣṣdid dayenni ẓerreɣt abrid i waggur sswayeɣtent s imeṭṭi xerṣum lemmer ay nbur zzwaǧ ur tidnettmekti imi dgriɣ di leɣrur mi ttruɣ nekk zhu kečči
ssdaq iss ferḥeɣ yiwwas yuɣal ɣer texzant yeqqim mi nwiɣ ad dtas nnubas simmal yettuɣal d aqdim ad stiniḍ huddeɣ aɛessas ṣṣuraw tecba aɣanim yefkayi lbext i leflas deg wudemiw la yettjeqqim
ur tecbiḥ felli taḍṣa ur yiyefna ddheb ad tlseɣ
Tidwirin
92
ttarraɣ ẓẓerb i tlisa qasseɣ aḍar mi ara tserseɣ amwanesinu d tasumta s imeṭṭi i ttssebzageɣ yiwwas deg wussan am assa ma nemlal ad kttidmleɣ
ur ttraǧumt ad srnuɣ d ayen i dteslamt iss ara tfak ur yelli d ccna i cennuɣ wissen ma ad asdtafemt leslak s umeslay kan i dehhuɣ ɣer daxel i yuɣal lehlak xerṣum kennemti ad kentnhuɣ ɣurwamt ad kenttemcubbak
Tidwirin
93
Ffɣeɣ i yiberdan fellam (27122002
ffɣeɣ i yiberdan fellam ǧǧiɣ wid i yidyeǧǧan sseɛdaleɣ iṭij d ṭṭlam talwit ttarraɣtt d iɣeblan
ssibrikeɣ i mellulen mi ara ttawaliɣ udemim imeṭṭi dttrunt wallen ttafeɣ degs tiẓeḍtim tabrat dturiḍ s idammen ttafeɣ degs lesrarim tenniḍ ha wi ttyeɣɣaren ma ulac ad teglu s yiɣefim
fellam iɣab uyeffus yeɛreq yuɣal d azelmaḍ ula d tafzimt i wagus ttarraɣtt deg yidis mi dtwalaḍ talɣa ttarraɣtt d nnaqus igmir ttarraɣt d agemmaḍ i txedmeḍ rnu ma drus dayen uliw d asemmaḍ
tḥerrmeḍ i tiṭ naddam kerheɣ tasumta ad ttwaliɣ i ẓiden ččiɣt d asemmam shetrifeɣ ṭṭeglelliɣ i yimiw terriḍ aleggam d ayen i tkerheḍ i yebɣiɣ terriḍiyi iṭij d ṭṭlam wah a tasa dayen ɛyiɣ
yugi yiccer ad icerreg tteswira dteǧǧiḍ ɣuri ssummuteɣtt i umayeg ssebzageɣtt s imeṭṭi
Tidwirin
94
sal ulim ad mdiched natta ahat yettameniyi ma mmuteɣ arud ɣef ccwahed ndemmeɣ dayen ɛfuyi
awaliw wis ma ad tfakeɣ neɣ wissen ad yeglu yisi deg usefru ssiɣzifeɣ ahat ad kemidyesmekti tabrat n sser ad ttfesreɣ anda yiwen ur ttyettwali ddaw tmedlin ad meḍleɣ ad ttidyessebzeg imeṭṭi
ad ttidyessebzeg imeṭṭi ɣef cchud ad yaru tayrim ad ttthabiḍ i tmuɣli ad yernu lǧerḥ i lǧerḥim mi ara dtiniḍ semmeḥiyi erras leǧwab i leɛmerim ma d nekk rkiɣ dayenni yerka yiɣes yefsi weglim
Tidwirin
95
Tuzzma (021988)
ruḥ fak leḥsab d rrayim mi ttekfiḍ zzem lmektub mḥasab d yimanim anwa i dyebdan leɛyub teɣzeḍ tasraft i yiɣefim ccama ad mdteqqim ɣas semmḥeɣam merra ddnub
yurad wudemim s useɣwen mi teẓriḍ ɣuzzeɣkem kemm tenwiḍ d tiɣmert n lsas s aẓar n wul qqneɣkem ulac nnigm d kemm i d ajegu alemmas ruḥ d rrayim ǧǧiɣkem fak degi aqejjem aṭas iɣef yerra umeqyas
teḍliḍ lexrif i wudemim ṣebreɣ i lemmim ɣileɣ ad teɣreḍ tabratiw tetsiffiḍ degs lesrariw tfesreḍ tidkentiw ɣef lqermud n lǧiranim leḥsab fukeɣt d rrayiw yidm ur yidyuǧiw imi tarbut yeffeɣ urektim
tesluɣeḍ tamda n tayriw yexreb leɛqeliw aglafiw ur ihedden tekkseḍ talaba ɣef yiriw yumes ubernusiw deg umejriw ɛefsent medden
Tidwirin
96
rnud lhemm i lhemmiw zreɛ leɛyubiw nekk ad tenssweɣ s idammen
yeffeɣ uḍarim i tlisa ilesim d tagersa ikerrez deg wallaɣiw yezziyas am tlafsa ikfen ur yesteɛfa terniḍd lhemm i lhemmiw ih axir ad kemǧǧeɣ assa ugadeɣ azekka ad frurxen leɛyubiw
Tidwirin
97
Kker ay amɣar (1998)
kker ay amɣar d keččini i yestafen zzi dewwer huzz tuyatik garasen
kkes iɣeblan ttu ccib yessaɣen ɣef uqerruyik d wayen akk i kyuɣen ḍes i wussan assa d lferḥik ayen d ayen yelhan ara kidyettmagaren
fares tagnit huzz tuyat huzz taqaɛet rwitt zwitt yeḥma ṭṭbel teḥma tferret d tawizet di sser tugar taḥemret win yebɣun yawitt d taqbaylit yerna d tidet
ur dyettuɣal wassa fellak ma tecfiḍ azekka akal d ayen igerrzen i tewwiḍ assa s wazal yeɛmer wexxam i tebniḍ s zzhu teklal ṣṣut n ṭṭbel d ubeckiḍ
s lkamanǧa d ṣṣut n ujewwaq aḥnin di lferḥ nerǧa arrac irgazen d tlawin
Tidwirin
98
ass am assa wissen fellas tuɣalin i lhemm nenǧa inǧer abridis akin
Tidwirin
99
Zzwaǧik a Wembarek yumayen Rebbi ad ibarek (021993)
a tin umi dnnan xeḍbenkemid assa anwa wa i myennan ur kemyettaǧǧa ara
d amɣar d aciban ay sliɣ heddren ggranasd sin wuglan ad sɣlin ɣurm
tqebleḍ ur teẓriḍ amek i tga ṣṣifas asmi ara ttwaliḍ ɣlintas tuɣmas
a tin umi dnnan mebruk zzwaǧim anwa i myebɣan lferḥ deg wexxamim
yefka tijuɛal fellam ad kemyesɛu mi kemifut lḥal qqar wwiɣ daɛwessu
ɣas ruḥ yids ddu akken yebɣu yili
ssarameɣam zzhu d wussan lɛali
Tidwirin
100
A yemma yemmani (082003)
a yemma yemmani terrat d abudali aqcic xerbenas lumur fellas icerreg lpaspur a yemma yemmani
a yemma yemmani yetṣubu yettali yettraǧu ṭṭaq ad yeldi s wemzur ad sdterr tili a yemma yemmani
a yemma yemmani i syura ur sdterri nettat terrad taduli netta i usemmiḍ d webruri a yemma yemmani
a yemma yemmani yesleb d abudali yekfa ugarru s rrfaɛi i yesɛedday lyali a yemma yemmani
a yemma yemmani lfeṭṭa dehbani i yebɣu yehder yini ɣur yelliz ad yethenni a yemma yemmani
a yemma yemmani lecɣal xerben d tirni ɣer deffir i yettwali mi iger aquddim yeɣli a yemma yemmani
Tidwirin
101
Assa d lferḥiw (052000)
assa yennecraḥ wuliw yerra iɣeblan akin yeffeɣd ṣṣut n tadartiw n yelmeẓyen d telmeẓyin yeǧǧuǧǧeg yezha lxaṭeriw nekk d leḥbabiw slilwemt a tulawin
yejbad yiṭij d tziri tesdukelaɣ tayri a Rebbi s teɣzi n leɛmer anwa wa d gma ayenni leḥbabiw d tirni mi djban axxam yeɛmer a tamɣart heggi lḥenni ad dyekcem yesli mmagremt a tullas s amnar
sseḥmumt ṭṭbel i wurar ṣṣut s idurar ad inadi yal amkan tejbad teslit n wenẓar d tiziri n wedrar i simudd win i syefkan amzur teɣzi d imurar mi dtekcem tufrar yecbeḥ wexxam i ttyesɛan
farṣemt urar a tullas iḍagi cfumtas d lferḥ s teɣzi n leɛmer isli garaɣ d alemmas gret ibernyas fellasen sser d acercer
Tidwirin
102
kkremt yal ta s nnubas s rrdif d umeqyas timlilit yidneɣ lefjer
awid afusik afus ayeffus siwel i leḥbabik i at ubernus
awid afusik afus azelmaḍ siwel i watmatenik yessen i tcebbḥeḍ
Tidwirin
103
Yeffeɣ leɛqel (29052000)
a tizya yeffeɣiyi leɛqel ma ttuɣ ttuba lasmaḥ zzinis yecba iḥiqel s umeslayis yessefraḥ
yeffeɣiyi leɛqel mi tẓriɣ yeqqel uzelmaḍ d ayeffus awal akken ad astidiniɣ ɣas d tayri ɣuri drus
usmeɣ fellas di targit ḥemmleɣt kan i nekkini ɣuri yiwet ur ttidǧǧit yehder win yebɣan yini ɛedremtiyi a tullas tewwet degi tin ur tnessin fkiɣ tarwiḥtiw fellas ɣas s akal ddaw tmedlin
sneɣ tayri d lemɛani ɣur tayetis mi ssumteɣ yids ṭṭlam d tiziri s wuliw s ulis mi kecmeɣ
ɛfumt a tizya felli leɛqel dayen iruḥ yehmel yeɛreq ṣṣwab i yimi idac yedda d win ḥemmleɣ
Tidwirin
104
A taqcict («d anelmad di tesdawit») (052000)
d anelmad di tesdawit a taqcict awit uqbel lvisa n lpari s leḥmala n wul ḥaderit deg irebbim errit ma ula nndama ad mdteggri a tawaɣit
d anelmad deg llisi fellas ttweṣṣi ḥader tewɛer ddunit ɣurm fellas steqsi ḥader ad yetruzi sersit ɣurm ɣas jmeɛit a taqbaylit
d anelmad di lakulat ur yesɛi tuyat dayen yeɛya di ddunit dduklentasd lmeḥnat snint ɣer lmertat cebbḥentasd udem am teslit a tindemmit
d anelmad dayen ijemmel ɣas yerwa leɛqel yiwwas ad yeǧǧ tamurta ḥaderit ma ulac ad myerwel gar wallen ad myentitel ad ttectiqeḍ di tirga a tiwuɣa
ḥaderit s afusim cuddit anda truḥeḍ awit am umeqyas deg ufusim
Tidwirin
105
dayen yeɛya di ttemrit tamurt tɣurrit ad mdyerr taxatemtim a tawaɣit
TASERTIT
yeɛreq wawal i usefru waqila akka ara ttfakeɣ tasirt mi ttyeǧǧa usegru
fiḥel ad wentidsfehmeɣ tamurt yeḥkem bururu
tewwi daɛwessu yess nekk dayen ur ttamneɣ
Tidwirin
108
Tiɣri
ssutreɣk ay allaɣ ḥessd i teɣriw errd ssefhemiyid di lquma win umi teɛreq deg wass lḥed mi yerǧa ulaḥed yenwa a ttyaf deg wass lǧemɛa tizyas mi twehha teddemd tament tenḥeld netta yeṭṭes di trakna qbel a ttyebnu tegrarebd ɣef lsas tedremd yecceg ucekkub i truka i yeẓḍa ffɣend d iɣrisen leǧyubis qqersen yeddem aɛekkaz i tteṣrif yessenz akk iyaẓilen ddan ifeggagen ar assa mazal kifkif a lwexda yidneɣ iṣaren nerɣa am yesɣaren truḥ Lezzayer di tnifift
Tidwirin
109
A nerǧu Lezzayer ad tṣeggem (11061991)
a nerǧu lezzayer ad tṣeggem fellaneɣ ad ifak lḥif ur neɣɣar ur nxeddem laẓ a ɣyerǧu a dyeww lexrif lfakya si Birxadem timẓin a dnemger si Ṣṭif
a nerǧu lezzayer ad terbeḥ ad terr i tarwas lxir a snceɛlet lemṣabeḥ a ttyenǧu Rebbi seg yegmir a dnelhu d tẓallit d ccḍeḥ lɛula a dtekk si wadɣir
a nerǧu lezzayer ad tegmu ad terr lxir i tarwas nekni ad nerr aɣummu yeɣlid yiḍ neɣ yali wass zzit si Tizi Wezzu lgaz si Ɛin amennas
a nerǧu lezzayer ar timɣur ad tagar merra Lafrik a snseddeq s lbabur lgaz nneɛma d lefrik sleɣitt a Ḥlima teččur s ččina n Bufarik
a teǧǧuǧǧeg lezzayer yiwwas a nerwu lerbaḥ nekni a snewwet abendayer lḥaǧ a dyers ɣer ccḍeḥ ma terwi merra tenger a nqabel s wad ucayeḥ
Tidwirin
110
a tegmu lezzayer am tiyiḍ a dmɣin merra yigran nekni a snessali aceṭṭiḍ si Ɛennaba ɣer Wehran anda terwi ma tettɣiḍ s txutam n Sulayman
a tegmu lezzayer yiwwas a ttnessali s igenni a tagar merra tizyas ad asment segs d tirni winna yellan d axemmas a tnerr ad yezdeɣ leɛli
Tidwirin
111
Taǧǧalt ɣurwen (18111994)
teqqimd d taǧǧalt ɣurwen yiwen ur asiga leqrar yettwečč lḥeqqis garawen targa tefkatt i yeɣẓer idammen ur ɛad kkawen swan iɣeẓrawen terram taɣzut d aqerqar
teǧǧad dderya n leḥram tura ixab lqimis wid akken akk zik i stemɣam ara irefden tiɛdiltis abrid iɣer tttewwim d ṭṭlam tɛemmdem teẓram ur yessufuɣ webridis
zik ɣas tenḥaf tessaǧew tuli tfalla deg nuraris wi ffuden degs ad isew teṣṣer laẓ n warrawis ɣurwen tura mi tezdew tebdattid teslew dayen rkan iẓuranis
tugi ad temmet s uselqef ɣas rebjentt igerfiwen terɣa tsax tettwajerref ɣurs ur digir yiwen teddem taylut i uṣerref terreẓ tettwaɛkef a nndama n wid simmuten
tiggujelt tuǧǧla d ṭṭlam almi ḍṣant tǧiratin zik s yess i sɛant ccan qesdentttid s tyelwatin
Tidwirin
112
assa teččat d asemmam d tarwa n leḥram i sdineǧren timedlin
yeɛreq wawal i usefru waqila akka ara ttfakeɣ tasirt mi ttyeǧǧa usegru fiḥel ad wentidsfehmeɣ tamurt yeḥkem bururu tewwi daɛwessu yess nekk dayen ur ttamneɣ
Tidwirin
113
Ttrud a yemma ttrud (04031996)
ttrud a yemma ttrud akken ara ḍṣen warrawim ma mazal imeṭṭi rnud uqbel ad tfak tezmertim iɣesim dayen ihudd i ɣdyeggran d imeṭṭawenim
seg imeṭṭim i ɣdyekka lferḥ mi ara tettruḍ i nettaḍṣa mi ara dtnehqeḍ i nferreḥ d kemm kan i nettɛassa degm ulamek nsemmeḥ nerra di teylut tagersa
ɣas imeṭṭim d aberkan yuǧewd irden mellulen inudad mkul amkan idel wid i dyettlalen ɣas iɣsanim dayen rkan yessen i ddren igujilen
ɣas akken irebbim hraw ɣas wessiɛit ifaddenim neddem taylut i tiǧǧaw lexlaṣis s imeṭṭawenim i yecbeḥ yejdi d tignaw lemmer rranam lxirim
xerṣum lemmer nesselitt tyemmat iseg dnteṭṭeḍ s tezdeg d tlaba nesselsitt yir afus ur ttyettaweḍ ziɣ i wesgugel neḍfitt mi ngen nekkerd ad ttneṭṭeḍ
Tidwirin
114
ɣas akken ur amzmireɣ i ṭṭḍeɣ segm werǧin ttuɣ nekki s imeṭṭim i dddreɣ d idammen n baba i tsummuɣ deg wuliw ad kemzedɣeɣ lxirim i lebda ad scfuɣ
Tidwirin
115
Win umi tebra Ḥlima (1993)
win umi tebra Ḥlima d gmas i ttidixeḍben iqeffafen kkrend merra ččan tarbut n nnɛinsen lqaḍi mi yestenya nutni kkrend ad ceḍḥen ɣef taddart yekfa usigna a tiyita degs yersen
am zun xuṣṣen inexḍaben am zun fuken warrawis am zun ulac irgazen am zun ur tettaf babis ɣef lluḥ ruḥen am ibawen wa di Marikan wa di La Swis a tiyita degs yersen tebra i cciṭan tuɣ iblis
s lbarud yewweḍ igenwan nugad kra ad dyennulfu aṭas n wid i yenwan zunit assa i d cessezlefeu ferḥen ula d lexwan awid kan ur siberru ǧahennama n cciṭan tif lǧennet i sennettmuddu
ǧǧanastid imenza sɣur gmas yewwi lmitaq asmi stṣeggem twenza yectaq taxxamt n uberwaq win umi fellas i tezza tasas yebɣa ad yeṭṭerḍeq yellis n yizen d tsedda assa yuɣitt wemnafeq
Tidwirin
116
tedda teslit dayenni yekfa ṭṭbel tekfa tmeɣra yestenya lmir d lqaḍi ɛinani ulac tuffra mmaren waman deg urekti tura mi sdyestufa wwet ad tekker ay azzayri teɣliyas tesmirt teḥfa
awaliw aneggaru ma mmuteɣ cfut fellas cfut asmi ara sdyebru anwa ara ttyaɣen daɣ d gmas lǧifa ɣer bururu zeddiget yessemsedas tuɣmas mi ttyeṭṭef ulac din berru d ta i d tasadit n babas
Tidwirin
117
Dayen a tamurtiw (2001)
dayen a tamurtiw dayen yekfa usiremiw lemmer ara teḥluḍ ad muddeɣ idammeniw
yiwen yeǧǧa arrawis wayeḍ iruḥ yenger mazal idammenis ar assa deg yeɣẓer tazmert n temẓis truḥ ɣef Lezzayer seg wasmi neṭlen udemis dayen ur yettwabdar
a ṣṣutiw aweḍ s aẓekka hderas i win iyiyeǧǧan yemmut ḥedreɣas tamurt tettwaweḍ leɛrur sebbenas dayen iɣedis semmeḍ fkantt ɣer leflas
ɣlin yizmawen ɣellten imeɛfan ggrand igujilen ɣer lḥebs i tenrran garasen yiwen d argaz ur diban wid akken i ɛuhden xedɛen di laman yeḥnunef yiseɣ ṣebrent tulawin ɣef tmurtnneɣ nečča tirṣasin ɣer lehna neffeɣ
Tidwirin
118
leǧnas ttwalin ziɣen nettwaxdeɛ tuǧǧla d tifawtin
lɛahed i mudden i yergazen yeɣlin ɣef warrawnsen di lɛezz ad ilin lxir i tenyeqlen d acifun d temṣelḥin d tulawinnsen i rran d taklatin
Tidwirin
119
Yehlek wezger... (031993)
yehlek wezger qqden aɣyul a lwexdak ay ul lexsen zik yefra uzemni yuɣal i wefɣul
llah lḥedd a yiwen rsentt yemnayen tarikt tuɣal i weɣyul kkawen yimawen
zik ikerrez i leḥfa imgeritt d taffa yersasd wejrad yessaffitt yeǧǧad akerfa
llah lḥedd a ɛaǧaba aqlaɣ nebbehba nedda di teqlaḍt am lmal nenza di rreḥba
llah lḥedd kfan lehdur kecmentt at leɛrur taɣzut zik yerwan irden rrantt i uhucur
Tidwirin
120
Tenherwal (18052000)
tenherwal a dda Qasi tcudd ur tefsi yella Rebbi ad dyerr talwit tamurt truḥ di tɣersi llsentt am tiɣsi tensa berriket am tirgit
tenherwal a dda Leḥlu dayen ur tḥellu yella Rebbi ad dyaf iɣefis tamurt yeḥkem ǧeɣlellu tewwi daɛwessu s ttmam nzan lerbaḥis
tenherwal a dda Ḥmimi tsax d tirni yella Rebbi ad dyaf ddwa tamurt truḥ dayenni d atemmu tesni tedda d tḥemmalt n ccetwa
tenherwal a dda Mbarek Rebbi ad ibarek s uɛuzzu d teɣzi n leɛmer tamurt dayen tettwamlek nekni ula amek win yelluẓen isebbeḥ idekker
tenherwal a dda Lbacir tuɣal ɣer deffir d taneggarut di tmura teɣli terreẓ deg ugecrir teɛɛudder ur tekkir i fellas Rebbi yura
Tidwirin
121
tenherwal a dd Rabeḥ tugi ad terbeḥ a Rebbi teɣzi n leɛmer d tasa n tarwas i tejreḥ wayeḍ ad sdiceṭṭeḥ yesserhenitt yefkatt s iɣẓer
tenherwal a dda Lmexttar truḥ deg uxeṣṣar tsax tawriqtis teqleb yefkatt wungif ɣer yeɣẓer anwa ara sdyerren ttar i syeḍran yecba lekdeb
tenherwal a dda Ḥmadac ctaqen warrac tixeddimt d leqraya tewḥel taduṭ deg uqerdac tifratis ulac i ṣebren ma drus aya
tenherwal a dda Meẓyan kkawen iɣeẓran wamma taɛwint err akin tamurt tuǧewd s iyelwan wid ttidiḥellan la rekkun ddaw tmedlin
Tiẓrigin n Usqamu Unnig n Timmuzɣa Editions du Haut Commissariat à l'Amazighité
oOo
Collection “Idlisennneɣ” 01 Khalfa MAMRI, Abane Ramdane, ar taggara d netta i d bab n timmunent, 2003
(Tasuqelt Abdenour HADJSAID d Youcef MERAHI ) 02 Slimane ZAMOUCHE, Uḍan n tegrest, 2003. 03 Omar DAHMOUNE, Bu tqulhatin, 2003. 04 Mohand Akli HADDADOU, Lexique du corps humain, 2003. 05 Hocine ARBAOUI, Idurar ireqmanen (Sophonisbe), 2004. 06 Slimane ZAMOUCHE, Inigan, 2004. 07 S. HACID et K. FERHOUH, Laṣel ittabaɛ laṣel akk d : Tafunast igujilen, 2004. 08 Y. AHMED ZAYED et R. KAHLOUCHE, Lexique des sciences de la terre et
lexique animal, 2004. 09 Lhadi BELLA, Lunǧa, 2004. 10 Antoine de St EXUPERY, Le Petit Prince, 2004 (Tasuqelt Habib Allah
MANSOURI, Ageldun amecṭuḥ ) 11 Djamel HAMRI, Agerruj n teqbaylit, 2004. 12 Ramdane OUSLIMANI, Akli ungif, 2004. 13 Habib Allah MANSOURI, Amawal n tmaziɣt tatrart, édition revue et augmentée,
2004. 14 Ali KHALFA, Angal n webrid, 2004. 15 Halima AIT ALI TOUDERT, Ayen i ɣdnnan gar yetran, 2004. 16 Moussa OULD TALEB, Mmis n igellil, 2004 (Tazwart : Youcef MERAHI) 17 Mohand Akli HADDADOU, Recueil des prénoms amazighs, 2004. 18 Nadia BENMOUHOUB, Tamacahut n Basɣar, 2004. 19 Youcef MERAHI, Taqbaylit ass s wass, 2004. 20 Abdelhafidh KERROUCHE, Teɣzi n yiles, 2004. 21 Ahmed HAMADOUCHE, Tiɣri n umsedrar, 2004. 22 Slimane BELHARET, Awal ɣef wawal, 2005. 23 Madjid SI MOHAMEDI, Afus segm, 2005. 24 Abdellah HAMANE, Merwas di lberj n yiṭij aḥric I, 2005. 25 Collectif, Tibḥirt n yimedyazen, 2005. 26 Mourad ZIMU, Tikli, tullisin nniḍen, 2005. 27 Tayeb DJELLAL, Si tinfusin n umaḍal, 2005. 28 Yahia AIT YAHIATENE, Faḍma n Summer, 2006. 29 Abdellah HAMANE, Merwas di lberj n yiṭij aḥric II, 2006. 30 Lounes BENREJDAL, Tamacahut n bu yedmim, 2006. 31 Mezyan OU MOH, Tamacahut n umeksa, 2006. 32 Abdellah ARKOUB, Nnig wurfan, 2006. 33 Ali MAKOUR, Ḥmed n ugellid, 2006. 34 Y. BOULMA & S. ABDENBI, Am tmeqqunt n tjeǧǧigin, 2006. 35 Mohand Akli SALHI, Amawal n tsekla, 2006. 36 O. KERDJA & A. MEGHNEM, Amawal amecṭuḥ n ugama, 2006. 37 Ali ELHADJEN, Tudert d usirem, 2006. 38 Hadjira OUBACHIR, Uzzu n tayri, 2007. 39 Djamel BENAOUF, Di tmurt uɛekki, 2007. 40 Akli OUTAMAZIRT, Targit, 2007. 41 Mohamed Salah OUNISSI, Tametna n umenzu, 2007.
42 Ramdane ABDENBI, Anagi, 2007. 43 Ramdane LASHEB, Ccna n tlawin ɣef ṭṭrad 54/62, 2007. 44 Said CHEMAKH, Ger zik d tura, 2007. 45 Said IAMRACHE, Timenna n Saɛid Iɛemrac, 2007. 46 Mohamed MEDJDOUB, Baba Carlu, 2007. 47 Nadia BENMOUHOUB, Tafunast igujilen, 2007. 48 Ali MOKRANI, Agama s tugniwin, 2007. 49 Fatma ELKOUCHA, Tamedyazt n Yasmin, 2007. 50 Naima HADJOU, Amennuɣ n tudertiw, 2007. 51 Hocine LAOUES, Gar umqadmu d umnelti, 2007. 52 Omar KHAYAM, Rubaɛiyyat, 2007 (Tasuqelt Abdellah HAMANE) 53 Ferdinand DUCHENE, Tamilla, 2007(Tasuqelt Habib Allah MANSOURI) 54 Slimane ZAMOUCHE, Agellil akk d ineffuten yelhan, 2007. 55 Djamel HAMRI, Anadi di tmedyazt, 2007. 56 Khaled FERHOUH, Ḥkuyaɣd tamacahut, 2007. 57 Lhadi BELLA, Awal d usefru, 2007. 58 Omar DAHMOUNE, Agu, 2007. 59 Yahia AIT YAHIATENE, Untigun, 2007. 60 Tiddukla Yusef U Qasi Si Muḥend U Mḥend, Tafaska n tmedyazt, 2008. 61 Sadi DOURMANE, Abrid n tudertiw, 2008. 62 Dahbia AMOUR, Tudert s tmedyazt, 2009. 63 TANASLIT, Akli n tayri, 2009.
Actes de colloques 01 Actes des journées d'étude sur La connaissance de l'histoire de l'Algérie, mars
1998. Actes des journées d'étude sur L'enseignement de Tamazight, mai 1998. Actes des journées d'étude sur Tamazight dans le système de la
communication, juin 1998. 02 Actes des journées d'étude sur Approche et étude sur l'amazighité, 2000/2001. 03 Actes du colloque sur Le mouvement national et la revendication amazighe,
2002. 04 Actes du colloque international sur Tamazight face aux défis de la modernité,
2002. 05 Actes des séminaires sur la formation des enseignants de Tamazight et
l'enseignement de la langue et de l'histoire amazighe, 2003. 06 Actes des colloques : Identité, langue et Etat / La permanence de l'architecture
amazighe et l'évolution des cités en Algérie, 2003. 07 Actes des stages de perfectionnement pour les enseignants de tamazight, mars
2004. 08 Actes du stage de perfectionnement des enseignants de la langue amazighe,
30/31 mars 2004. 09 Actes du Colloque : Le passage à l'écrit des langues et cultures de tradition orale,
le cas de Tamazight, 2004. (Voir Timmuzgha N°13) 10 Actes du Colloque : La littérature amazighe : de l'oralité à l'écrit, 2005 (Voir
Timmuzgha N°14) 11 Actes du Colloque : Tamazight dans les médias et à l'école : hypofonctionnalité
et usages du lexique, 2006 (Voir Timmuzgha N°15) 12 Actes du colloque sur Le patrimoine culturel immatériel amazigh, 2006.
13 Actes du colloque sur Le libycoberbère ou le Tifinagh ; de l'authenticité à l'usage pratique, 2007.
Revue « Timmuzgha » Revue d'études amazighes du Haut Commissariat à l'Amazighité : N° 1, avril 1999, N° 19, août 2008.
N°10, octobre 2004, Spécial Mohya, Entretien. N°12, décembre 2006, Tajmilt i Si Muḥend U Mḥend. N° spécial en Tamazight :
. N°16, janvier 2008.
. N°17, avril 2008.
. N°19, août 2008.
Revue « Tamazight tura » Revue en Tamazight du Haut Commissariat à l'Amazighité : N° 1, janvier 2009.
Autres publications 01 Chafik MOHAMED, Aperçu sur trente trois siècles de l'histoire des imazighènes,
1997. 02 Annuaire des associations culturelles amazighes, 2000. 03 Idir ElWatani, L'Algérie libre vivra, 2001. 04 Mohand Oulhadj LACEB, La phonologie générative du kabyle : l'emphase et son
harmonie. Tome1, Histoire et fondements d'un débat argumentaire, 2007. 05 Mohand Oulhadj LACEB, La phonologie générative du kabyle : l'emphase et son
harmonie. Tome2, Analyse et représentation phonologique, 2007. 06 Collectif, Mouloud FERAOUN, Evocation, Actes du Colloque, 2008. 07 Catalogue des publications du HCA, 2008.
Consultings 01 Kamel BOUAMARA, Nekni d wiyiḍ, 1998. 02 Mouloud FERAOUN, Ussan di tmurt, 1999 (Tasuqelt Kamel BOUAMARA) 03 Nora TIGZIRI Amar NABTI, Etude sur « L'enseignement de la langue amazighe:
bilan et perspectives », 2004. 04 Iddir AMARA, Les inscriptions alphabétiques amazighes d'Algérie, 2006. 05 Kemal STITI, Fascicule des inscriptions libyques gravées et peintes de la grande
Kabylie, 2006. 06 Mohand Akli HADDADOU, Dictionnaire des racines berbères communes,
2006/2007. 07 Abdellah NOUH, Glossaire du vocabulaire commun au Kabyle et au Mozabite,
2006/2007. 08 Sadaq BENDALI, Awfus amaynut n tutlayt tamaziɣt, 2007. 09 M'hammed DJELLAOUI, Tiwsatin timensayin n tesrit taqbaylit, 2007. 10 Kamel BOUAMARA, Amawal n tunuɣin n tesnukyest, 2007. 11 Moussa IMARAZENE, Manuel de syntaxe berbère, 2007. 12 M'hammed DJELLAOUI, Tiwsatin timensayin n tmedyazt taqbaylit, 2007. 13 Moussa IMARAZENE, Timɛayin n leqbayel, 2007. 14 Nora BELGASMIA, L'expression écrite en tamazight, 2007. 15 Mouloud LOUNAOUCI, Projet de création d’un Centre de terminologie
amazighe, TERAMA, 2007.
16 Zahir MEKSEM, Isuraz n usezdi tenmeẓla taḍrisant n tmaziɣt : Asnekwu d tesleḍt, 2008.
17 Mohammed Brahim SALHI, La tariqa Rahmaniya : De l’avènement à l’insurrection de 1871, 2008.
18 Fakihani TIBERMACINE, Tanast u kajjuf, 2009.
Cet ouvrage est publié dans le cadre de la collection “Idlisennneɣ”
Initiée par la Direction de la promotion culturelle du Haut Commissariat à l'Amazighité
© Tous droits réservés
Conception et PAO :
Dépôt Légal : 15922009 ISBN : 9789947865255
Achevé d'imprimer sur les presses de Les Oliviers
TiziOuzou Tel : 026210719 Fax : 026219540