AvF. Lager »Ny Dag«, Stockholm.

'FINNLAND OG DEN SVENSKE UTENRIKSPOLITIKKEN.

,',."\*> ;: ",..p. '.N A S ,~.. 0 N ALE .~·Ito N'T.

Mar s '1944 .r -

'{i;.AnG:: A,~I;~~~6F ,0 'R~i .'6. "',.;';~.,

!

,.Under hf.Je k~gen har Svt;J'ige stet- riksstyre har Faledes gjort ain lilletet detreak.sjonler~regimei"Finnland. in,nsats for at dt'n ty~ke:nyordnio'gen])~Dneharvre~t.tilfordelfor den tyske skulle bli virkelighet i' Europa. ,De

~ l!.ftzisD1e ogtils~adefor Sverige~ folk. som har ansvaret for d('tte, kommer,N~r ~art riksstyre vinteren 1939-40 uten tviJ til en g8ng a bli trukke.t tiit~~te- t-oydepilter'og arsenaler for a ansvar for sine haridlinger. .

,»l:,telpe« 'F!nnfand, var dette direkte Den politikk som. er fO,r:t.<overforj':(yskernes,' mteresse. Dels hja]p det Finnland, har vrert og erJi~hapenbar

aitl~rstrQ tjenete i Vinnland til a skada for vart land.Dette·~·t:rerkan­.fere krig~n'motSovjetSamve1det,som skje klarest fram om ent~nker seg

_' Hitl~~ogFaden~ng het!aJ{~e! _sQ~.. hvilke nye utsikter 80m apn~r seg foreilframtid~gfiepde,en pote~8iell fien-var' forsyning~8sitliasjo-ri~for.itu8sjO.

'de,. dels svekket det Sverig.es mot- nen pa vArt arbeidsmaJked og for mu­standskraft mot tysk penetrasjon, lighetenetil agjore en inneats i kaw­e'V~iltuelt 'okkupasjon. Hjelpen til pen mot nyordningen, dersom Finn­Finn'land,; fortsatte etter at vinter- land kunne trekkel ut avkri"en ogkl'igel) 'v~r slu,tt. I en artikkel i del: inntradte en regime-egdring der»KielerZeitung« i de@ember 1943 er· slik at det finske folketfikk Jett tilkla:ert~ denfinske minieter i Berlin, a ra i sitt eget land•

.Kivimaki, at umiddelbaltetter maTS- Fred i Finnland ville for det fersteff'filen t'okFinnland til med a ruste'for gjere tyskernes stilling i Norge over­r~vansiekrig. Sve~ige hjalp til i denne ordentHg vanskelig, kan henae sA van­opprustriingen. Duller den andre fin- skeligat den tyske overkommando8k,~: krlg Dlot Sovjet-Samveldet har sa srg tvunget til en<by forntforkort- .. ­S_v,~rige for~satt a'gi stette. I nov- ning mrd evakllering av'Nor~e. Dette

o em<ber 1943 hIe 460 millioner kroner kan en likevel ikke vite D(Je sikkert om.8venske ti~godehavender i Finnland 'Fred i Finnland ville for det andreoffisielt regnskapsfert som »riedliden~ ,ytterli~ere eke truseleD mot lie tyske

'de«. 'Summen harsteget siden dentroppene i Baltikum og. helt aprie~~.n~})I. a. med en ny kreditt pa 5 Fins~ebu~ta '. for svenske ~g russiskeIIp!hQn~r, 80m hIe yttden 17. desem- fartey. \" .'ber{19~~'.! .'. ..... '. '.. Fredi.~mnland vil.le fordet tredje

J.Jf~:D.":Qens"ens~~hjelpe ville Tysk- innebrer~~tdet~~lln,~~pnese~j~~~..iJ~a;i~~:~~)~~t¥lt~~ig S.i . "0 ..j ·i. j •..i · · i>tlS~'Vj~./.. ." .

~~1~~ta7~gld~~~tI~A:l1Jr~lig~fta-'Y"'llv·-si .!. ~d@t,~"~~~~~~,~fte,~k~IJ).~ ,.<,d,! .,.~lr·oiU·lti()tj:S9v:j,et~S~;myeldet.Sveriges ,handel ogXareut~~ksli~g;\111~a'~9vjet-·

::C,--~>-:'-)_<~'~-.<'.. ".' '~_.·-~~-·-·,cO',~<-__ -_<c:_:-->->_·'.--:~'·'-- '...- - _,;" - ''.--....,-,.,',">';'.,'<,,-./--- ,.-"~-,,.;_; -_: :~-_-_ '--~---:_:>'~','_,f:~----·:~,;\'-·",~~·'.~ . .. ,

]

1

I1

~~'!f?[al~ltitt~\~~Et~~~t~~~~:~:8~tJ,t~ti~}!·."~,t ~:.' .".·>l!'~tt, :f)~~~.8~tr\"etJ,tmU,:kredittglyplng .fiQetpl;1'SoVJ et';Samyeld~tJ_~l~,,)~at!'J-

'QJ,;~(;);!j~k~~ttlyeldet _.-"- i .motse. Ding gang, besekte uteDrikl~inisterGiin.;t~·(il<:~edit~~ntil FiDnland - og Tysk- t~er Helsinki.."Hvagjord.epander?

J~9~_~--k~g'-J~~je utenyisiko. " Det er Av og fiI er det spersmal ~litt stiltlieIJ~r iklle-utelrikket at Sovjet Sam- i pressen, og iAret8 remissd'ebatt hIe

.yeld.etk~unelevere varer som er vik- det rettet til herr Giintherpersonligti.geJo1()S8](o)je,. forkaker) ogsa un- av. riksdagsmannen Sven Linderot.derde Davrerende forhold. Herr Giinther satt..-> pa' sin .»enk og ~.

H va det ville innebrere for Sverige tidde. Visse antydninger er alt somom_vi altpii dette tidspunkt kunne har lekket ut gjennom utenriksdepar­)tomme "i kommersiell kontakt med tementets blendingsgardiner. Og dis­Sovjet-Samveldet og dets veldige mar- se ant ydninger sier at herr Giintherked,kan ikke overvurderes. Sverige »trodde alt for mye pa Finnlandsville komm~ foran mange andre og evne og vilje til a ~olde fast vedkUllne,: allerede under krigen foreta neytralitetspolitikken«.1 Av denileforberedel6er til utvidede handelsfor- opplyslling kan en-.--tI~~ke folgendebiridelier." slutninger: 1) SV~!!,~8 utenriks..

Fred i cFionland ville for det fjerde minister diskuterte,,:ie;t finske riks...'poe det lille pustehull mot verdens- styres' n0ytralitetsv,:aj~~.med finneneliavene som Petsamo utgjer. Dersomsjel i feraten av maFT~41. 2)' Herrden medferte tysk evakuering av Gunther fikk en forsikring om at Finn­N_orle, ville d.etogsA innehrere fri veg land ilke ville slutte segtH Ty!klands .til Atlanterhavet over Narvik. Lei- krigstog og godtok dlsse forsikringer.defartene betydningviJle bli redusert Er dette riktig, m~ en si at herri tilsvarende grad, og' [var posisjon Gunther har vist en slik godtroenhet,overfor Tysklaud ville bli forbedret. for ikke a si noe verr~,"at Tn umjd-

H vorfor gjor en _da fra offisiel\t delbart burde fjernes f:ra sin laburett.8vensk holp ingenting for a trekke Det er utelukket at resten av stats-'FinnIand u't av krigen? Ja, si det.. radet ville ha neydd segmed en uten~Er vart riksstyre kanskje m~dansvar- riksminister sam sa tydelig haddelig'i at Finnland tradte inn i krigen dokumentert sin udugelighet-: Imid-SOlD Hitlers forhllndsfelle? - Oppmun- lertid skjedde det ikke noe med herrtret vart riksstyre det, finske riks-' Giinther etter beseket i Helsinki.styretil en slik krig? I denne .sam- Hvorfor? Utehl~forholdsreglenekan­menheng er det av interesse a miDne .skje av den grunn at riksstyret aUe-om visse ,tjqg. . rede "da var kommet til den overDe- "

I nlai maned 1941 holdt den tyske visning at »nyordningen{{ ville seire,krigsheae pa med a gi sine vupen -en og at Sverige bare hadde a'»tilpasse

Ir. -8istefinpuss foran overfallet pa Sov·' seg- til de~ nye tingenes tilstand«., jet-Samveldet.Overfallet var da he- .(Allan Vongt)? Dette er en rimcUg

sl:Uftet, og overt'llskomsten ~ed va.. f~rkl~'ing. For un~~r slik~ omste-g~-. "1sall~tatene - blant andre -Flnnland dlghet~ var det hkegyldlg Om~.Il1

,i.>"a~ klar. Ty~ke tropper hadde· hadde et menneske:ell~r en trebukk ]~___~alripntattsin.e stillinggr pi! finskjQrd .... · eIlriksnlW;u';u~""""~._~.1:4¥,~~-:-:-;:~~~~ti~~._~:-!-1'!,,~H~~<!-~::.~k~~!!'!..!_~_~~.~Jg!k!lip-i~_~_eJl~_.~ ~pingeIl~~fo~utsat te~ai-.J{ihb:@; -.~::~:::-~_- • -.- ,~:C;-F ~. --,

..... j;~:;;;;!~~~:1iii)\~f$~")i);/f' .·...:.. ,.;(.i: 'y.;:jC::'

~r~1~i11l~~i~~e,~~t~8~ '·~i;;:£ge~~rre!~~e~j,T~~.;~:~2.·pen;~~e~~~~·hjelpen· tn-Fi~hI~ Hanlso·nseller~CliijsiianCii*~ei·8t()~·

bar sA~~de!F~t!~r var 'Iilen~~1l:~it til tjerie-'te at nyord'ningen ikke'ble vi~ke•..Arsak at¢.n·.i!f0!sttebende ·el1er·god- lighet. Tapre russiske, ultr8in~ke,

vjJ~ig hara~~~pyitt.entysk eur6peisk tsjerkes8iske, sibirske gutter=pA ,e8t­.nY(),rdning.:I!et:er den eneste rime- fronten, dedsforaktede hriter og,ka:na- ~

lige (Qrklating-~pa.eli poJitikk sa blot· diere ved EI Alamein, ainerikanlske. tetfor··suhn -sans og fornuft som' vi gutter j de flygende festningene o~pA

•. har' opplevd. _ .' Sicilia, modne og fram~te bol~je-".De't· bo~' .ogsa til slutt sies at de viker og demokratieke statsmenn hin­

80m. engaIig' har. gjort seg' fortrolig dret nyordningen, hvis regler en imed,n~ziherredommet og som i tanke Sverige alt var i ferd' med og htJyeog handling' har innrettet seg etter seg for. Det finnes likevel ett plussdet regime. som hrerer Hitlers ogpa Sveriges' konto. "Arbeidtrne. ogHiIllmh~rs signatur, dermed i hey grad visse lag av de intellektuelle, de somhar komptomittert seg og diskvalifi- blir kalt »usvenske«, kjempet motsert seg somledere for vart folk.Det riksstyret den' gang det var i ferdhlir'''eIf n-y-tffdfiin.g idet gamle Europa. med a prisgi var {rihet. De gjordeFolkeIie vats9rg~ for de~. Men denne motsta~d og hIe' derved d.~ti rett-'nye ."ordning< 'kOmmer ikke til 'a ha ferdige somden straffend4f~igud for-noeJ1: ]>las~ :jfor:c~denL som fortletter a gjeves sokte i SodoIDa og Gomona.tjene den tyske oeller finskenazismefrivillig ..

STREIK MOT ARBEIDSMOBILISERINGEN.Den norske radioutsending i Londonmelder:

»Mobilisering. - Da Quisling ved statsakten i 1942 framstiHet seg forfolket '8om leder av en nasjonal regjering erklrerte' han at den viktig~te opp­gave val' a sIlltte fred ined Tyskland og sette aile krefter inn ikampenmot 'Norges og \!Tysklands fiender. Det var en mobiIiseIing han siktet til.Nil £oreligger det etterretning om at Quisling under et mete med Hitleri 1944tilhed Hitler 3 divitdoner norske tropper. Samtidig ble det offentlig­gjort et forsIng fra Rishes om a mobilisere 5 arsklasser av norsk ungdomtil .11je,lpetropper pa 0stfronten. Nylig er det pabudt opprettelse av riks­utskrivningsvesen. Ogsa registreringen av borgervakten foetsetter til tross _ ~

for: at borg~rvakten er ·innstillet. Dette er alt tegn pa at tahken'om mo­bilisering et levende innen N. S. og meget aktuell og det ,er klart at tysker~e ..nul' fole. segtiltalt av tanken pa en norsk mobilisering. De har et skrikendebehov for··,leietropper.·, Vedsiden herav ville det vrere en betryggelse fortys'kerne om den stridsdyktige ungdom var sendt ut av landet i tiifelJet aven ·invasjon. Trwslen om mobilisering er derfor dfJdsens alvor. En.mobiliser-

~:~~i:~r~~;:~eP:;;'~:' ei=~:: :::~~:: :fI~eIanre~ ~~~~e~?t~taa~t·fo~~I~~. unj~er~~yRkere nlo~·de aHierte. Det vet vi? det vetN. S. og detyettysker~e.Det.~:r;'tl~rforsanl1synligat mohiliseringen blir kamufuJert. .De~.k:111ettest._ ..j~ienn0n1.~lbeidstjermgtensom<manlllffil harpetI'aKtersomelIl1skyldig •.. .\

""p~'bL'~l'-~~~;iencll()'1ll~'~d;ellIfe=lFa-l"~S~"raL~=-inn:ffillei(7de<nii~~te=n-v=cre,=arsKlasser.-:-'~=-:

-l)I;;;~-t~~ t¥d~~pl~~at man kao, v~llt.l"!,~.~t·tij.g~latid(leSte,meo 8Metc-l9r~bH@c--Ble?-41t&liJ:!-¥ , ,9th -­

I i.dJe.l"ti<l ~ verken btfal eller utstyr til 30000 ~ann. 'gerfQr.~r

}.tj(leagj..,re slutt pa arbeidstjenesten Man mav~re kl~r over ateren..'mann forst inn~ f arbeidstjeoesten er b~nikke lengel" herre over sinegenskjeooe. 3 avdelinger av arbeidstjenesten er nO. satt i arbeideipo.'Hade.moen fi~Bla8s ved Flisa. En arheidsleir kaD pA ,et eieblikk forvandles tilfangdeirog da kanungdommcn ek~portcres som slaktekveg: n e I" for :S t,~ e ik mot arb ~~ ids f j e n est e n. Des 0 m i k k e h a I" m eJd t 8 e g

.., 8 k'a'l i k keg j 9 red e t . De tel" ens tor f 0 r-,d eli k k e a s ta..i I" u 11 e n e. I n g e 0 8 k a I met e til s e s jon. For I an de togdin e g e n sk y I d, f 8 I g par 0 len. « _

0ksnevad gil" folgende kommentar: Slik lyder dagens parole~ Det erferst og framstrettet til dem som star i fare for a bli ntskrevet. Men fora {aslutt pa arbeidstjeneiten rna hele den norske front ta del. Ingen rnAmete fram til arbeidstjeneste og ingen 'rna ta imot hjelp fra den. Denneparole ma aUe bender merke Beg. Si nfi til den tvangsutskrevne arbeids­kraft pa garden. Hold deg til arbeidshjelpen fra frie norske menn og kvinner.Den kvinnelige arbeidstjeoesten er allerede f0r blilt blokert og denne blokadema opprettbolde!. Fra N. S. hold hal" det i det siste vrertantydet en ut­videhe av den kvinnelige arbeidstjeneste. Det meldes at~lskalutskrives

20~o()O~"kvinner ved sideoav de 30000 menn. Truslen ommobilisering e1'idag dBdsens alvor. En apen mobiliseringsordre ville vrere ensbetydende me,dat hver nordmann s8tte seg til motverge. Men i samsvar med detle gjerheimelrontensledelse oppmerksom pa at mobiliseringen kan kamufleres~

Det gjelder A mote denne faren mens det enna er tid. M,ed held opptoklI)an kampen mot borgervakten. Deter allerede appelert til hedriftelie-aavvise skjemaene og den siste parole li~ger i samme plan, meo den gArlangt videre~Deter en kraftpreve, en solidaritetspreve av st0rste betydningman star\.foran. Slutt mannjevnt opB fra dette eyeblikk om hejmefrontensledelse.· Gi dermed heimefrontens ledelse visshet for at po. veienvidere?fram vii fr,entell vise disiplin i hver fase av frihetskampen. Jo st0rre sam­hold, jo mer er fiendens planer demt til a strande.

«Utgis avsentralkomiteen for det kommunistiske pa"rti.«

DEN TIDLIGERE norske offiserQuist har oPPJYst at tre hirdregimen­ter og en hirdstab har forelagt sitthovedkvarter til Trondheim.· Det ny­oppr~ttede bedriftsvern skal innord­nes under sarrime organisasjonsinstans80m. hirdregimenten$' D~tte. sakaltebedrIftsvern er en organlsaSJon somska~beskytte de krigsviktige hedriftermotsa1;>otasje. At detna skal sortere

UNDER DE SISTE angrep mot Bel'· under samme instans som hirden, erlin kastet- eogels-kmennene -BOO, '., ' getu viktiguopplysuing. .·c.I:aslQneriugsKol;t~Jou;\-~·h~akte.-stor..:for-~-¥iserccCt¥aeligatde 'skal vrere h jel'pe-virring i byena matforsyning. tropper for' Quisling., '

" ,- ~ -. - ,. - - - - -" --

yE UNGARSKE friskarer hal' gjen­nom frie ungarere i London krevdopprettet eo nasjonalkomite i Ungarn,men dette ma oppretteg av den un­garske motstandsbevegelse i Ungarnsjol. De finsk-russiske forhandlingerhal' gjort et dypt innlrykk i Ungarn,og den ungarske motstandsbevegelseer understettet av fo'ket.