hitlers dødelige testament av hans-joachim schilde
DESCRIPTION
I februar 1945 ble Hitlers ubåt U–864 på vei til Japan senket utenfor Fedje – stappfull av gift, bl.a. 65 tonn kvikksølv og uranoksyd. Denne thrilleren forteller historien om U–864 – en tikkende miljøbombe med ubehagelige forbindelseslinjer til norsk samtidspolitikk.TRANSCRIPT
Hans-Joachim Schilde
Hitlers dødeligetestament
© CAPPELEN DAMM AS 2010ISBN 978-82-02-32341-71. utgave, 1. opplag 2010
Omslagsdesign: Ingrid SkjæraasenOmslagsfoto: Deutsches u-boot-Museum
Forfatterportrett: Petter NyqvistSats: Type-it AS, Trondheim
Trykk og innbinding: Lavonia Print Sia, Latvia 2010Satt i Sabon 12,5/19 og trykt på 100 g Munken Premium Cream 1,3
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovensbestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver
eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekningdet er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan
for rettighetshavere til åndsverk.Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og
inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
www.cappelendamm.no
Til Grete, Martin, Hasse og Ingrid
Innhold
Historisk drama – og nåtidsdrama
DEL 1 – Torpederingen
To skipssjefer
Forspill
Glücksburg
To dager før
Vannsøylen
Den siste torpedoen
Kryssende linjer
Jinnos sønn
DEL TO – Kvikksølvet utenfor Fedje
Offiseren og ingeniøren
Motstridende interesser
Fiskeriministerens ansvar
Krigsgrav på havbunnen
Mannen fra Fedje
Lauensteins bilder
9
19
21
27
45
65
83
91
103
109
117
119
131
143
151
157
169
Sannhetens mange ansikter
Vinter på Fedje
Tillegg
Kilder
Bildeliste
175
190
193
205
207
HITLERS DØDELIGE TESTAMENT
Historisk drama– og nåtidsdrama
Hans-Joachim Schilde ringte fra Gardermoen en kveld
på forsommeren 2005. Han kom fra Bergen og trengte
noen å snakke med. Møtet han hadde vært med
på, dreide seg om filmrettighetene til historien rundt
U-864. Han satt med en underlig følelse av uvirkelig-
het i kroppen. Fire menn, to briter, en norsk offiser i
full uniform, og han selv, tysk journalist, hadde sittet
og diskutert en fjernsynsfilm om en sunket ubåt som
lå som en tikkende miljøbombe på havbunnen rett
utenfor kysten. De snakket om penger og rettigheter
og avtaler. Det var som om hele saken var kokt ned
til et forretningsanliggende.
Etter hvert som han snakket, forsto jeg forvirringen.
Historien var burlesk. Ubåten er en potensiell kata-
strofe. Så å si i morgen den dag kan dødelige mengder
flytende kvikksølv lekke ut av vraket. Det vil ødelegge
fiskestammene i Nordsjøen for generasjoner fremover,
medføre død og misdannelser for tusenvis av mennes-
ker, nå og i fremtiden. Seks år hadde gått siden lasten
9
ble kjent. Ennå var det ikke tatt avgjørende skritt for
å hindre det. Og her satt man altså og diskuterte sam-
arbeid om en kommersiell fjernsynsfilm, som om alt
bare dreide seg om fiksjoner.
Schilde kjente saken fra en annen side. Han var
orientert av en annen kilde like før møtet i Bergen. Den
tyske forsvarsattacheen i Oslo hadde brutt stillingsin-
struksen sin og vist ham en bunke dokumenter. Slik
den tyske diplomaten oppfattet norske myndigheter,
hadde de mer eller mindre latt alt skure og gå – til
tross for at de for lengst var blitt klar over hva vraket
inneholdt. Kvikksølvflaskene var laget av dårlig stål.
De kunne ryke når som helst. Attacheen følte det som
en moralsk plikt å si ifra.
De britiske fjernsynsfolkene i Bergen representerte
ITN, et av de største TV-selskapene i verden, og pro-
sjektet deres hadde en svimlende ramme. Den andre
parten var en kommandørkaptein i det norske Sjøfor-
svaret som hevdet at han personlig hadde full dispo-
sisjonsrett over vraket. Det gikk frem av samtalen at
han allerede hadde gitt ITN filmrettighetene, men det
var uklart hvem han hadde gjort det på vegne av. Han
sa selv at hans del av inntektene skulle gå uavkortet
til ubåtforeningen «Periskopet».
Schilde var i tvil om hva han skulle gjøre. Han
trengte et råd. Jeg sa jeg syntes han burde følge instink-
10
HITLERS DØDELIGE TESTAMENT
tene og gjøre det som er naturlig for folk i vår bransje,
nemlig å grave frem mest mulig fakta og gjøre dem
kjent.
Jeg formelig hørte ham ta en beslutning et sted ute
i samtalen.
Hans-Joachim Schilde er teolog og kom til Norge som
prest i et kirkelig norsk-tysk forsoningsprogram i slut-
ten av 1960-årene. Etter hvert begynte han å arbeide
med journalistikk, først som nyhetskorrespondent for
tyske aviser og kringkasting, etter hvert som produ-
sent av fjernsynsprogrammer om historie og kultur
over hele kloden. Han har beveget seg i spenningsfelt
de fleste ville kviet seg for å tre inn i. Filmene hans
har vært vist for millioner av seere i Tyskland, Norge
og mange andre land. Han er på fornavn med tidli-
gere stats- og regjeringssjefer fra alle himmelstrøk, og
er hedret med det tyske svaret på Kongens fortjenes-
temedalje, Bundesverdienst Kreuz.
Det er ett gjennomgående trekk i virksomheten
hans: Han er seg bevisst det ansvar han har som repre-
sentant for den tyske etterkrigsgenerasjonen, og føler
et personlig ansvar for å rette opp nazitidens misgjer-
ninger. Det var det som lå til grunn for at han kom
til Norge; det er det som utgjør de moralske og prin-
sipielle perspektivene han styrer etter i dag.
11
HISTORISK DRAMA – OG NÅTIDSDRAMA
Schildes opplysninger om ubåten, lasten, interesse-
konfliktene og konsekvensene var uten tvil en stor
og viktig nyhetssak. Da han fortalte meg om det, var
jeg programleder i Dagsrevyen, NRK, og hadde ingen
mulighet til å arbeide videre med stoffet selv. Men jeg
varslet umiddelbart min egen nyhetsredaksjon, og det
ble satt en erfaren reporter på saken. Schilde gav ham
alt sitt materiale. De to fortsatte å holde kontakt og
kunne dermed kvalitetssikre det videre arbeidet ved å
sammenligne resultatene sine. Begge kontrollerte alle
relevante data med to og flere uavhengige kilder.
Samarbeidet førte til flere nyhetsreportasjer i Dags-
revyen. De ble fulgt opp og utdypet ved NRKs
lokalkontor i Bergen. Schilde på sin side hentet inn
billedmateriale fra Tyskland og andre kilder, og laget
etter hvert en halvtimes featurereportasje for Brenn-
punkt-redaksjonen i NRK. Dessuten hadde han kon-
takt med Spiegel-TV i Tyskland. Samarbeidet endte
med at det tyske selskapet produserte enda en større
TV-reportasje. Også den ble vist i NRK.
Etter møtet i Bergen hadde ITN etter hvert truk-
ket seg fra prosjektet. Schildes og Spiegels reporta-
sjer hadde en vesentlig mer beskjeden ramme enn det
britene hadde planlagt. Men nå var nyheten ute, og
ITNs krav om eksklusive rettigheter var underminert.
Schilde selv mente stoffet hadde så store dimensjoner
12
HITLERS DØDELIGE TESTAMENT
at det ville være helt umoralsk å monopolisere det.
Derfor delte han alt han kom over med sine kolleger,
og nøyde seg altså med å sammenfatte det han hadde
av materiale i det formatet han normalt arbeidet i,
nemlig reportasjeprogrammer.
Min videre befatning med saken besto i at jeg ble
bedt av Brennpunkt-redaksjonen om å bearbeide og
lese inn den norske teksten i begge reportasjene, altså
først Schildes, deretter det fra Spiegel-TV.
Det var under dette arbeidet jeg for alvor forsto hvil-
ket dramatisk materiale som lå gjemt i foldene av
historiens bakteppe – ikke så mye i det som skjedde
i Norge, men i den fantastiske og absurde prosessen
som hadde drevet utviklingen frem mot torpederingen
av U-864 utenfor Fedje, kl 12.12 den 9. februar 1945.
En åpenbart forstyrret Adolf Hitler hadde pønsket ut
et prosjekt som skulle sikre Tyskland og Japan atom-
våpen, raketter og en ny generasjon av kampfly, dre-
vet av jetmotorer. Naziregimets forskere sto praktisk
talt på terskelen. Men krigsutviklingen hadde tvunget
Hitler til å la det siste skrittet bli tatt hos sin allierte
i øst.
Et paradoksalt aspekt er at nazistenes groteske hold-
ning til jødene hadde blokkert utviklingen i Tyskland.
Med Albert Einstein i spissen var hele sjiktet av Tysk-
13
HISTORISK DRAMA – OG NÅTIDSDRAMA
lands beste hjerner jøder. De ble drevet i landflyktig-
het eller endte som ofre for «herrefolkets» industrielle
utryddelsesprosess. En av forklaringene på at de
kjernefysiske fusjonsprosessene ikke var tilstrekkelig
utviklet, var altså at jødiske forskere var renset ut av
de vitenskapelige miljøene.
Schildes arbeid med de tyske kildene åpnet stadig
nye dører i fortidens kjellerrom. Det lå et enormt mate-
riale i krigsarkivene. Beskyttelsesklausulene var etter
hvert fjernet og stoffet frigitt. Dagbøker, møterefera-
ter, mannskapslister, korrespondanse – alle disse kil-
dene ga et levende bilde av hva som hadde foregått.
De avdekket ikke bare fakta og kronologiske hendel-
ser. Like mye bar de bud om stemning, atmosfære,
håp, angst og tvil. Og de formidlet et bilde av tonen
i det som var igjen av et diktatorisk, dødsdyrkende
lederskap i Det tredje rike.
Det er på denne bakgrunn Hans-Joachim Schilde
har skrevet det som antagelig kan betegnes som et
dokudrama om Hitlers Operasjon Cæsar. Det levende-
gjør et dramatisk element av den nazistiske bestialite-
tens nederlag. På den måten fyller det ut vår kunnskap
og forståelse.
Boken består av to deler – den historiske og den
nåtidige. Første del slutter med torpederingen; andre
14
HITLERS DØDELIGE TESTAMENT
del slutter egentlig ikke med noe. Problemet er ikke
løst. U-864 ligger der den ble liggende etter Jimmy
Launders’ fulltreffer. Lasten er antagelig intakt. I minst
elleve år har sentrale instanser i Norge visst om den.
Uklare beslutningsstrukturer, motstridende interesser,
byråkratisk treghet og varierende grad av poli-
tisk lederskap har gjort at trusselen blir stadig mer
overhengende. Lokalbefolkningen på Fedje lever med
usikkerheten 24 timer i døgnet. I resten av Norge ser
interessen ut til å gå i bølger, opp og ned.
I mellomtiden fortsetter nedbrytingen av de 1857
flaskene med 65 tonn flytende kvikksølv. Prosessen er
nådeløs. Leserne vil oppleve at det vokser frem et spri-
kende misforhold mellom trusselens omfang på den
ene siden, og fraværet av ansvar og relevant handling
på den andre.
Og så, etter mer enn ti år med utsettelser, forsinkel-
ser, feilgrep, beslutninger og ombestemmelser, pluss
et enormt og til tider meningløst forbruk av penger,
bestemmer regjeringen seg til å utsette alt – på ube-
stemt tid. Avgjørelsen ble tatt i Statsråd fredag 5. mars
2010.
I de tiårene jeg har arbeidet som journalist, har trenden
i nasjonal og internasjonal nyhetsformidling forandret
15
HISTORISK DRAMA – OG NÅTIDSDRAMA
form på flere måter. Pressen er blitt mer kommersiali-
sert. Graden varierer. Men viktige terskler er uansett
flyttet. Profittmotivet har fått høyere preferanse i de
fleste redaksjoner. Nye medier har økt presset. Beho-
vet for å kverne ut nye, salgbare oppslag hver dag har
påvirket bransjen dramatisk.
Skillet mellom fiksjon og virkelighet har også end-
ret seg. Moderne samfunnsfilosofer peker på at dagens
mennesker endrer selvbilde og identiteter i helt annen
grad og omfang enn gårsdagens. Begrepene er blitt mer
flytende. Mens krig, død, nød og lidelse rykker sta-
dig nærmere, blir virkelighetsforståelsen påvirket av
et bombardement av dramatisert uvirkelighet. Skillet
mellom virkelighet og fiksjon blir oppløst.
Effekten er at det generelle nyhetsbildet mer og mer
får form av et kinesisk nyttårsfyrverkeri. Nyhetene
eksploderer mot himmelen så tilskuerne gisper. Etter
noen sekunder dør de og blir borte. Neste nyhetsrakett
eksploderer med smell og farger og kveler den forrige.
Og så kommer en ny. Og en ny. Sentraldeskene arbei-
der med høyt omdreiningstall for å overdøve den for-
rige sensasjonen med den neste. Omløpshastigheten
øker. Stoffmengden overskrider evnen til kontempla-
tiv fordøyelse.
Utviklingen har endret premissene for samfunns-
debatten. Politikere har mer og mer justert språket
16
HITLERS DØDELIGE TESTAMENT
sitt inn mot tidens tone. Moderne markedsføring har
funnet veien inn i den politiske driften. Regjerings-
medlemmer, direktoratsledere, partiledere og andre
offentlige personer bruker profesjonelle metoder for å
forklare seg og forsvare seg. I mange tilfeller blir kon-
fliktenes innhold kvalt i tåketepper av bortforklarin-
ger. En strøm av konstruerte klisjeer bedøver evnen
til å forstå.
Stilt overfor alle disse profesjonelle grepene blir
offentligheten gradvis sløvet. Derfor er det antagelig
både viktig og riktig å gjøre det Hans-Joachim Schilde
har gjort, nemlig sammenfatte stoffet sitt i bokform.
Boken blir ikke borte når neste nyhetsfyrverkeri flerrer
over himmelen. Den er morgendagens hukommelse.
Jeg kjenner ikke historien ut over det jeg har lest
og blitt fortalt. Men jeg vet at forfatterens drivkraft
har vært et genuint ønske om å bidra til løsning på et
overhengende problem – et problem som i sin histo-
riske dimensjon ble påført Norge av Hitlers forrykte
krigsmakt. Det har gitt fortellingen nerve. Dette er
spennende lesning.
Oslo, mars 2010
Christian Borch
HISTORISK DRAMA – OG NÅTIDSDRAMA
del 1
Torpederingen
To skipssjefer
Barrow-in-Furness, mai 1943
Det blåste friskt over Irskesjøen. James Launders
– Jimmy blant venner – trakk pusten dypt. Lukten av
hav hadde alltid vekket sterke lengsler i ham. Han
var utålmodig etter å komme i gang. Men foreløpig
sto han med beina godt plantet på kaien ved Vickers
Armstrong-verftet og så ut over Morecombe-bukten.
Den mørkeblå marineuniformen hadde løytnants dis-
tinksjoner. På brystet bar han en orden, DSO (Dis-
tinguished Service Order), en av de høyeste britiske
utmerkelsene, som svært få personer på hans alder var
tildelt.
Foran ham lå HMS Venturer, den siste tilveksten til
den britiske marinens undervannsflåte. Båten var 63
meter lang, førte åtte torpedoer og var bestykket med
en 76 millimeters dekkskanon. Den var konstruert for
å utfordre die grauen Wölfe, nazistenes uhyggelig slag-
kraftige ubåtflåte som de siste årene hadde senket flere
hundre allierte krigsskip og handelsfartøyer i konvoier
over Atlanterhavet hver måned. Igjen og igjen hadde
21
De grå ulvene dukket opp der ingen hadde ventet dem;
igjen og igjen hadde de rammet med treffsikre torpe-
doer, miner og kanonskudd og sendt skipsmannskap
på skipsmannskap til en brå død. De kom ut av dypet,
angrep og forsvant. De allierte eskortefartøyene som
fulgte handelsskipene for å beskytte dem, var for det
meste helt maktesløse.
HMS Venturer skulle bli vendepunktet. Og det
skulle bli Launders’ oppgave å vise hva den nye klas-
sen var god for. Han var akkurat i ferd med å ta kom-
mandoen som båtens første skipssjef.
James Launders gjorde en kometkarriere i den britiske marinen. Hanvar bare 24 år gammel da han som løytnant fikk kommandoen på HMSVenturer.
22
HITLERS DØDELIGE TESTAMENT
Bak Launders sto mannskapet på 37 oppmarsjert.
Mange sendte den unge skipssjefen tvilende blikk. Rik-
tignok hadde han utmerket seg flere ganger, og riktig
nok utstrålte han betydelig selvtillit der han sto i hvi-
lestilling. Men han var urovekkende ung, bare 24 år.
Mens marinemusikken spilte Britannia Rules the
Waves, gikk Jimmy Launders’ tanker tilbake til red-
selsdøgnet i Sør-Kina-havet for syv måneder siden.
Han tjenestegjorde som offiser om bord på den britiske
slagkrysseren HMS Repulse. Uten forvarsel var ski-
pet angrepet av en sverm japanske krigsfly. I tette for-
masjoner bombet de også slagskipet Prince of Wales,
som lå like i nærheten. Luftartilleriene om bord hadde
HMS Venturer var konstruert for hurtige angrep mot fiendtlige fartøy,her fotografert 18. august 1943.
23
TO SKIPSSJEFER
skutt ned fly på fly, men de fortsatte bare å komme,
som om det ikke var noen ende på dem. Til slutt opp-
nådde japanerne det ingen i det britiske admiralitetet
hadde trodd var mulig. De senket det svære slagski-
pet. Det gikk til bunns med 1300 personer om bord.
Bare noen få kom fra det med livet.
Jimmy Launders hadde startet sin karriere i den bri-
tiske marinen i 1938 og var midshipman på Repulse
da krigen brøt ut. Krysseren overlevde angrepet som
senket Prince of Wales, og Launders ble stående om
bord til april 1941. Deretter ble han kommandert til
tjeneste på ubåt og deltok i kampene om Atlanterha-
vet resten av krigen. Da han fikk sin første kommando
som sjef på HMS Venturer, hadde han utmerket seg på
flere måter, først og fremst med stort mot, men også
med en egen evne til å tenke matematisk. Ifølge hans
biografer satte denne evnen ham i stand til å beregne
fart, kurs og avstander på en slik måte at båtenes treff-
sikkerhet ble tilnærmet optimal. Hjernen hans fun-
gerte nærmest som en moderne datamaskin.
«Det var åpenbart for alle at Launders lå langt
foran andre marineoffiserer, både når det gjaldt mot,
taktiske vurderinger og beregninger, og det var aldri
grunn til å stille spørsmål ved hans beslutninger. Hans
autoritet hvilte på grunnfestet respekt,» skrev en av
hans kolleger.
24
HITLERS DØDELIGE TESTAMENT
Forventningene til det han skulle utrette med HMS
Venturer banket i brystet på Jimmy Launders, der
han sto på kaien. Med kraftig røst stemte han i med
Land of Hope and Glory sammen med mannskapet
og verftsarbeiderne ved Vicker’s.
Omtrent samtidig var en annen ubåtsjef i ferd med
å overta kommandoen over en vesentlig større og
tyngre undervannsbåt enn HMS Venturer. Den bar det
mindre heroiske navnet U-864, kunne gå 200 meter
dypere og førte 14 flere torpedoer. Dessuten var håpet
at ubåten med nye snorkler skulle kunne seile uopp-
daget omtrent halve kloden rundt.
U-864 var siste tilvekst til De grå ulvene. Ved over-
leveringen fra verftet i Bremen i Nord-Tyskland tok
korvettkaptein Ralf-Reimar Wolfram kommandoen
over den 87,5 meter lange ubåten. Wolfram var syv
år eldre enn sin britiske kollega Jimmy Launders. Selv
om krigslykken hadde begynt å snu i nazistenes dis-
favør, var Wolfram trygg og optimistisk. De tyske
ubåtene kommuniserte med basene sine gjennom det
ultrahemmelige krypteringssystemet Enigma. Britene
hadde langt på vei løst gåten. Men tyskerne levde ennå
i troen på at systemet var ugjennomtrengelig.
TO SKIPSSJEFER