hjerteposten nr.2 - 2011.pdf

NSF-LKS’ hjemmeside: http://www.sykepleierforbundet.no/lks

nr. 2 - 2011 - 13. årgang

Fagtidsskrift for NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

LKS på

Fra kongress og GF i Drammen4. – 6. mai 2011

sidene 13 - 21

Pacemakerbehandling kurs 2, Universitetet i Lund:

CRT-behandling for hjertesviktpasienter

sidene 22 - 24

Vårens stipendmottakere

side 8

Hjerteposten nr 2 - 2011 Hjerteposten nr 2 - 20112

ANNONSE: Mills/Vita . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 2

Innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 3

LEDER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 4

Nye i styret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 5

Styrets adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 5

Har du under 5? En folkeopplysningskampanje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 6-7

Vårens stipendmottakere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 8

Litteraturtips: Atrieflimmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 9

BOKANMELDELSE: Helsemoral og umoral . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 10

BOKANMELDELSE: Hjertebank og hjerteklapp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 11

INTERNASJONALT HJØRNE: Abstract presentert av Carina Alm på EuroPrevent 2011 s 12

Referat fra NSF-LKS’ kongress og GF 2011 i Drammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 13-21

Pacemakerbehandling – kurs 2 ved Universitetet i Lund, Sverige . . . . . . . . . . . . . . . s 22-24

Evidensbasert behandling ved STEMI forbedrer overlevelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 24

ANNONSE: NSF-LKS’verveannonse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 25

LOKALGRUPPENE: En hilsen fra Rogaland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 26-27

LOKALGRUPPENE: Temakveld LKS Oslo og Akershus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 28-29

LOKALGRUPPENE: Hordaland – Fagseminar på Haukeland Universitetssykehus . . . . . . s 30

LOKALGRUPPENE – adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 30

Kongresskalender – Medlemsregisteret – dato for kongress i Molde 2011 . . . . . . . . . . s 31

ANNONSE: Nasjonalforeningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s 32

3

Innhold

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiereNSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

Evidensbasert behandlingved STEMI forbedrer overlevelsen

Side 8

• Artikler og leserinnlegg kan le-veres til Tidsskriftet Hjertepostensredaksjonskomité eller styremed-lemmene i NSF-LKS. • Manuskript leveres elektronisk,fortrinnsvis skrevet i MicrosoftWord. Om annen programvarebenyttes oppgi hvilken. • Manuskriptet bør ikke overskride7 A4 sider med bruk av TimesNew Roman skriftstørrelse 12 ogenkel linjeavstand. • Ved bruk av innrykk i tekst, bruktabulator, og ikke mellomrom. • Hjerteposten ser gjerne at detfølger med tabeller, bilder ellerillustrasjoner til manuskriptene. Dekan legges direkte i teksten, ellerleveres på separate filer, angi i så fall plasseringssted og eventuellbildetekst. Det er viktig at illustra-sjoner er tydelige. • Oppgi også referanseliste der-som det er benyttet. Redaksjonenforbeholder seg retten til å redi-gere og bearbeide manuskriptersom skal trykkes. • Overskrifter og undertitler tarredaksjonen seg av. • Tidsskriftet Hjerteposten samar-beider nært med nettsiden til fag-gruppen av LKS for elektroniskpublisering av aktuelle artikler ogutvalgt fagstoff. Artikkelforfattere som ønsker å re-servere seg mot evt. publisering pånettsiden, må oppgi dette ved inn-sending av manuskript til Hjerte-posten. Nettadressen til NSF-LKS: www.sykepleierforbundet.no/lks

Veiledning for artikkelforfattere i tidskriftet Hjerteposten

HjertepostenISSN 1891-0114

Fagtidsskrift for NSF-LKS

Kontaktopplysninger for Hjerteposten:

Berit GravrokEpost:

[email protected] [email protected]

mobil: 901 20 565

Utgivelse 3 ganger årlig.Opplag 1050.

Neste nummer november 2011

Medlemmer i NSF-LKS fårHjerteposten fritt tilsendt.

Sats og layout: Høgskoleavisa Grafiske AS

Sukkerhuset, E.C.Dahls gt. 2, 7012 Trondheim

E-post: [email protected]: 73 55 92 32

Telefaks: 73 55 92 33Trykk: Teto Grafiske. [email protected]

Side 6-7

Lokal-gruppe-nyttSidene 26-30

Har du under?

Det er ikke lett å se forskjell på høyt og lavt kolesterol

Men hjertet ditt merker det.

Reduserer kolesterolet med 10 % på 3–4 uker!

FØR:NÅ:

Flertallet av voksne nordmenn har kolesterol over det anbefalte nivået på 5 mmol/l . Høyt kolesterol er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer. Vita Proaktiv inneholder naturlige plantesteroler,

kolesterol, anbefales det å bruke Vita Proaktiv. Har du et godt kolesterol-nivå og ønsker å holde det nede, anbefaler vi Vita hjertego’ margarin. Les mer på vitahjertego.no

* I følge Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer fra 2009, er under 5,0 et tilfredsstillende nivå.

*

Anbefales av


NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

5

Offisiell adresse:NSFs landsgruppe av kardio-logiske sykepleiere NSF-LKSPostboks 465 Sentrum, 0104 Oslo

Leder:Siv OlsenNordre Skogveien 4a 5057 BergenTlf: 975 90 038e-mail: [email protected] Hjerteavdelingen,Hjerteintervensjon Haukeland Universitetssykehus

Styremedlemmer:Hilde Kristin Korbøl2110 SlåstadTlf: 924 56 577e-mail: [email protected] /[email protected] Medisinsk poliklinikkSykehuset Innlandet Kongsvinger

Aase ErvikKroppanmarka 133, 7075 Tillere-mail: [email protected] /[email protected]: 996 17 805Klinikk for hjertemedisinSt. Olavs Hospital

Irene DrotningsvikNordre Drotningsvik 265179 GodvikTlf. 477 56 439

e-mail: [email protected] /[email protected] Universitetssykehus

Unni Kleppe HaukelandLangåsen 36, 5114 TertnesTlf arb.: 55 97 36 31Mobil: 915 84 963E-mail priv: [email protected] E-mail arb.: [email protected], Hjerte post 4,thoraxkirurgisk seksjonHaukeland Universitetssykehus

Berit GravrokHjalmar Johansens gate 96 E,9007 TromsøMobil: 901 20 565E-post a: [email protected] p: [email protected] LungeklinikkenHjertemedisinsk sengepost ogutredningspostUniversitetssykehuset Nord-Norge

Varamedlemmer:Marit Inderhaug HusbyDybdahls v 15d, 7051 TrondheimTlf: 928 57 038e-mail:[email protected] Klinikk for hjertemedisinSt. Olavs Hospital

Tone AarhusRødhettestien 1, 9010 TromsøTlf: 911 32 508E-mail: [email protected] /[email protected] avdelingUniversitetssykehuset i Nord-Norge

Valgkomite:Tone M. Norekvål (leder)Tangen, 5177 BjørøyhamnTlf: 56 32 99 00Mobil: 99 04 46 35E-post:[email protected]

Guri Gundersen Alosavegen 137600 LevangerMobil: 41 64 06 [email protected]

Marit Mørkved LarsenNils Bays vei 57 C, 0855 OsloMob: 92 26 87 06E-post: [email protected]

Autorisert regnskapsfører: Økonomiavdelingen NSFPostboks 465 Sentrum, 0104 Oslo

Statsautorisert revisor:BDO NorauditPostboks 1704 Vika, 0121 Oslo

Internasjonalt samarbeid:Council on CardiovascularNursing and Allied Professions(CCNAP) of the European Society of Cardiology (ESC)

Tone M. Norekvål:Member Advisory Committe,Member Editorial Board, Euro-pean Journal of CardiovascularNursing, Member UNITE

Siv Olsen :Member of National SocietyCommittee

Glenys Hamilton:Member of Programme Committee

Arbeidsgruppe for kardio-logiske sykepleiere i Norden:

Marianne Sætrang HolmKristofer Jansonsvei 145089 BergenTlf.: 90 55 58 09E-post: [email protected]

Øivind KristensenSelvbyggerveien 214, 0591 OsloTlf.: 93 22 88 95E-post p: [email protected]

Medlem HjertesviktforumMerete Gulbrandsen NordstadStoråsveien 23, 1169 OsloE-post: [email protected]: 901 13 669

Siv Olsen, leder i NSF-LKS


Styret i NSF-LKS 2011:

Kjære LKS-medlemmer!

Det er med skjelvende penn, menmed smil om munnen, at jeg skrivermin første leder i Hjerteposten. Jegmå takke medlemmene for tillit jeghar fått, og gleder meg til å ta fatt påvervet som leder av en så flott ogvelorganisert faggruppe. I tillegg måjeg takke for at jeg får samarbeidemed dyktige styremedlemmer. Jegtror at vi sammen skal klare å fort-sette den positive utviklingen somNSF-LKS har hatt siden gruppen bleetablert. Jeg må også takke ØivindKristensen, Carina Alm og KirstenSeivaag som trer ut av styret. Derehar vært en styrke for faggruppenog har gjort en kjempejobb.

Nå har vi nettopp avsluttet tre dagermed NSF-LKS kongress i Drammen.Det er helt klart årets høydepunktfor meg som NSF-LKS medlem, menogså som kardiologisk sykepleier. Vivar 300 deltagere som fikk oppleveet spennende program og en trive-lig Kongressfest. Lokalgruppen iBuskerud har gjort en stor innsats.De meldte tidlig sin interesse for åarrangere kongressen, de har hattgode innspill til programmet ogalene stått for arrangementet avKongressfesten. Mitt ønske er atNSF-LKS kongressen skal kunnekonkurrere med de internasjonalekongressene, og det mener jeg vi

klarer. Programmet er variert medbåde faglige repetisjoner, oppdate-ringer, men også presentasjon av nykunnskap. Nytt av året er at vi eva-luerer kongressen, nettopp for at defremtidige arrangementene skalvære i tråd med hva dere medlem-mer vil ha. Denne utgaven av Hjerte-posten vil inneholde tilbakeblikk påkongressen, slik at det er mulig fordere som ikke var tilstede å få etinnblikk fra dagene i Drammen.

Til neste år skal kongressen være iMolde 25.-27. april. Sett av dageneallerede nå, få dem inn i turnusen,spar avspaseringsdager, søk stipendog vær ute i god tid med å søke per-misjoner. Vi kan love at det blir enkongress som er verdt å få med seg.Det gjenstår å bestemme hvor kon-gressen i 2013 skal arrangeres. Herkommer en oppfordring til lokal-gruppene: kanskje er det aktuelt åsøke den til ditt nærområde?

Jeg vil også benytte anledningen tilå oppfordre alle våre medlemmer tilå melde seg inn i Council on Car-diovascular Nursing and Allied Pro-fessions (CCNAP). Det er den euro-peiske organisasjonen for syke-pleiere innenfor kardiologi. CCNAPer organisert under European So-ciety of Cardiology (ECS). Medlems-

skapet er gratis. For mer informa-sjon sjekk:http://www.escardio.org/commu-nities/councils/CCNAP/Pages/membership.aspx

Det nye styret skal møtes i løpet avførsommeren. Her skal vi legge pla-ner for året. Vi skal evaluere åretskongress og ta opp innspillene frageneralforsamlingen. Det ble be-stemt under budsjettgjennomgan-gen at vi skal vurdere å overførefondkapitalen vår til høyrentekonto.Lokalgruppen i Oslo/Akershusfremmet et forslag om at NSF-LKSskal jobbe for at alle sykepleieremed videreutdanning i kardiologiskal få spesialsykepleierlønn. Detteble vedtatt og vi starter å jobbe meddet allerede nå. I tillegg må vi lageny Strategiplan for 2012-2015. Vistarter også planleggingen av nesteårs kongress.

Da gjenstår det å ønske dere alle enriktig god sommer! Håper vi sees påtemakvelder og andre NSF-LKS akti-viteter til høsten.

Hjertelig hilsen Siv Olsen

Unni Kleppe Haukeland

Bakgrunn:Fagutviklingssykepleier/ass.avd.sykepleier, intensivsyke-pleierArbeidssted: HaukelandUniversitetssykehus,Hjerteavdelingen, Hjerte post 4,Thoraxkirurgisk seksjonVerv i styret: Kasserer

Tone Aarhus

Bakgrunn: Jeg ble ferdig sykeplei-er i 1995. Før sykepleierutdannin-gen studerte jeg psykologi vedUniversitetet i Oslo.Arbeidssted: Hjertemedisinsksengepost og utredning,Universitetssykehuset i Nord-Norge.Verv i styret: Varamedlem

Marit Inderhaug Husby

Bakgrunn:Jeg har videreutdanning i intensiv-sykepleie og veiledningspedago-gikk. Har nå stilling som fagutvik-lingssykepleier. Arbeidssted:Sengeenhet i Klinikk forHjertemedisin, St. Olavs Hospital. Verv i styret: Varamedlem

Presentasjon av tre nye styremedlemmer i NSF LKS

7

NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

Hjerteposten nr 2 - 20116



Ved Carina Alm, Nasjonalforeningen for folkehelsen

Kampanjens hovedbudskap:1) Hjerte- og karsykdommer er den største dødsårsakeni Norge. Men det er en dødsårsak det er mulig å gjørenoe med. Selv små endringer kan gi gevinst.2) 1100 mennesker i arbeidsfør alder (< 64 år) dør avslike sykdommer hvert år.3) WHO estimerer at 80 prosent av disse sykdommenekan unngås med gode levevaner alene.4) Alle voksne bør kjenne sitt kolesterolnivå.5) «Har du under 5?»-kampanjen handler om mulig-hetene som ligger i forebygging, hvor riktig kolesterol-nivå er en av flere viktige faktorer. Vi ønsker å inspirerefolk til å få generelt bedre levevaner; spise hjertesunnmat, mosjonere, stumpe røyken og være bevisst sinfamiliehistorie.

Støttebudskap:1) Kolesterol er, sammen med blodtrykk og røyk, de vik-tigste påvirkningsfaktorene for god eller dårlig hjerte-helse. Du bør kjenne dine egne verdier!2) Får vi ned gjennomsnittskolesterolet, forbedres nord-menns hjertehelse.3) Høyt kolesterol synes ikke utenpå, og man kjennerdet ikke på kroppen. Kun en blodprøve gir deg kunn-skap om ditt nivå.4) Kolesterolets betydning er nytt for mange; spesieltunge. Forebygging er viktig; barn i dårlig form risikererhjertetrøbbel, og overvektige barn har økt risiko forhjerte- og karsykdommer i voksen alder.5) 5-tallet er en forenkling – som er nødvendig i folke-opplysningsarbeid – men i alt underlag som følger kam-panjen, er det en mer helhetlig tilnærming med mangenyanser. 5-tallet er på ingen måte absolutt, det er flerefaktorer som avgjør risiko.

Kampanjen fant sted de to første ukene i mai, medannonser i aviser og magasiner, radiospotter med rekla-me og en egen nettside med mer informasjon;www.under5.no Folk ble oppfordret til å sjekke sittkolesterol gratis på et Boots-apotek i perioden.

Helseangst?Nasjonalforeningen for folkehelsen, som den enesteikke-kommersielle aktøren i kampanjen, ble møtt medkritikk fra Norsk forening for allmennmedisin. Kritikkenomhandlet dels navnet på kampanjen, det vil si 5-tallet,og dels samhandlingen med kommersielle aktører.Allmennlegeforeningen advarte om faren for helseangstog fryktet en strøm av mennesker til legekontorene.

Nasjonalforeningen mener at Norsk forening for all-mennmedisin har misforstått intensjonen med kampan-jen og synes det er skuffende at de ikke ser verdien aven slik anledning til å opplyse om risikofaktorer og mu-ligheter for forebygging ved hjelp av gode vaner.

Intensjonen med kampanjen har ikke vært å skapehelseangst eller skremme unødvendig. Nasjonalforenin-gen for folkehelsen mener tvert imot at kunnskap girtrygghet, og at en slik holdning er å undervurdere detnorske folks evne til å håndtere helseinformasjon. Allinformasjon til de som har fått målt sitt kolesterol haromhandlet totalrisikobegrepet, og at det er mange for-hold man må ta i betraktning før en kolesterolverdi vur-deres som for høy eller i orden. Alle har fått gode råd om hvordan man kan forbedre sin hjertehelse ogbeskjed om å ringe til Nasjonalforeningens Hjertelinjehvis de ønsket mer informasjon eller hadde spørsmål.Kun de med klart forhøyet kolesterolverdi (<7,8) blesendt videre til legen for ytterligere sjekk.

Når det gjelder samhandling med kommersielle aktø-rer har Nasjonalforeningen for folkehelsen ingen pro-blemer med samarbeidet i denne kampanjen. Alle sam-arbeidspartnere er enige om kampanjens helsefagligeformål; å inspirere til sunnere levevaner. Nasjonalfore-ningen for folkehelsen er glad for muligheten til å lageen godt synlig og landsomfattende kampanje somnådde ut til det brede lag av befolkningen. Som en fri-villig organisasjon avhengig av innsamlede midler, har viikke ressurser til et slikt opplegg alene.

Det er for tidlig å si noe om kampanjens endeligeresultat, men foreløpig er det ingen helseangst ellerstrøm til legekontorene å spore. Mange mennesker harmøtt opp på apotekene for måling, og tilbakemeldin-gene til nå er at dette har vært et flott tiltak.

Har du under?

Kall det gjerne en forenkling, men det er kanskje akkurat det som må til.

* Kilde: Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer fra 2009

Til deg som er lege

Hjerte- og karsykdommer er den største dødsårsaken i Norge. Men det er en

dødsårsak det er fullt mulig å gjøre noe med. Gjennomsnittsnordmannen har

et kolesterolnivå på 5,8 mmol/l, mens et tilfredsstillende nivå er å ha under 5,0*.

Får vi ned kolesterolet, forbedres nordmenns hjertehelse. Så enkelt er det.Vi vet man bør fordype seg i LDL-kolesterol og HDL-kolesterol, men vi mener likevel

at den første utfordringen er å få folk opptatt av totalkolesterolet. Og hvordan de

som har for høyt, kan redusere det.

Det er derfor vi våren 2011 setter i gang kampanjen «Har du under 5?». Den skal

få folk interessert i kolesterol, bli opptatt av å kjenne sitt eget nivå og skjønne

hva som påvirker kolesterolverdien. Kan vi klare det, har vi kommet langt.

Nå starter en stor kampanje som setter søkelys på kolesterol og hjertesunne levevaner.

Har du under 5?Du kan mange tall, men kanskje ikke det viktigste?Sammen med Vita hjertego’, Boots apotek, Grete Roede og Elixia, arrangerte Nasjonal-foreningen for folkehelsen i mai kampanjen «Har du under 5?». Dette var en folkeopplys-ningskampanje med mål å bevisstgjøre nordmenn til å kjenne sin kolesterolnivå, og motivere dem til å lære mer om hjertesunne levevaner.

Informasjonsmateriell til leger om «Har du under 5»-kampanjen.

9





NSF-LKS Medlemsstipend og UtdanningsstipendNSF-LKS tilbyr medlemmene stipendier for å stimuleretil aktivitet innenfor kardiologisk sykepleie. Stipendiene tildeles sykepleiere som:• skal presentere egne prosjekter eller holde foredrag

ved norske/utenlandske seminarer/kongresser. • ønsker å delta på seminarer/kongresser• ønsker støtte til eget faglig prosjekt/utviklingsarbeid

(ikke utdanning)• ønsker hospitering ved sykehus/institusjoner innen-lands/utenlands.

DiacorstipendI tillegg til egne stipendier deles også ut et stipend fraDiacor på kr. 10 000,- til sykepleier som ønsker opplæ-ring/videreutdanning innen temaet hjertesvikt.

I år er det delt ut følgende stipendier:

Fra NSF-LKS:Kvalitetssikring i helsevesenet, Amsterdam i april:Bjørg Myrengen Bjoneroa, Hønefoss

Hospitering ved atrieflimmerpoliklinikken, Tønsberg:Margaretha Israelsson, Levanger

LKS kongress i Drammen i mai:Gunn Eva Hovland, BodøElin Amrud, Lillehammer

Guri Holmen Gundersen, LevangerAnne Stormyr Eirheim, OsloOddrund Østgård, LevangerAnne Berg, Levanger

World Congress of Cardiology Dubai april 2012:Merete G Nordstad

Pacemakerutdannelse i Lund:Turid Rolfsen Ask, Oslo

Fra Diacor:Hilde Kristin Korbøl, Kongsvinger

Generelle kriterier for tildeling: • Medlemskap i NSF-LKS siste to år• Medlemskontingent for siste og inneværende år skal

være betalt • Reiseregning med originalbilag leveres NSF-LKS etter

gjennomført reise• Rapport fra seminar/kongressdeltakelse utarbeides av

stipendmottaker i etterkant i samråd med redaktør i Hjerteposten. Noen av referatene kan leses andre steder i dette nummer av Hjerteposten.

Beslutning om tildeling av egne stipend treffes avstyret i NSF-LKS.

Blant vårensglade stipend-

vinnere finnervi Margaretha

Israelsson ogGuri

Gundersen,begge fraLevanger.

Vårens stipendmottakere 2011


Årsaken er uregelmessige, elektriske impulser med sittopphav rundt pulmonalisvenene og i atriene, som kanfyre opp til 300 slag i minuttet. Dette gjør at atrieneskontraksjonsevne avtar og faren for blodansamling ogtrombedannelse i atriene øker.

Mennesker med atrieflimmer har fire til fem gangerstørre risiko for hjerneslag og man sier at 15 til 20 pro-sent av alle slag skyldes denne rytmeforstyrrelsen.

Atrieflimmer er vanligere hos eldre. Ca 4 prosent avde over 60 år, og ca 10 prosent av de over 80 år har flimmer. Andre faktorer som øker faren for atrieflim-mer er AMI, høyt blodtrykk, diabetes, hjertesvikt og klaffefeil. Vanlige symptomer er palpitasjoner, kortpus-tethet, tretthet, svimmelhet og brystsmerter.

Frem til år 2000 var behandlingsmetodene avgren-set til medisiner som med mer eller mindre hell, blok-kerte signalene over AV-knuten (rytmekontroll), medi-kamenter som regulerte frekvensen (frekvenskontroll)og elektrokonvertering for å prove og oppnå omslag til sinusrytme. I tillegg marevanbehandling for å for-hindre hjerneslag og forsøk på å kirurgisk fjerne «uro-sentrene» i atriene, ved hjelp av Maze-teknikk.

AblasjonDe siste tiårene er ablasjonsteknikken blitt utviklet istor grad uten at man er enig om én universell, «bestemetode». Det er mange forskjellige sentra rundt om iEuropa og USA som har like gode resultater, men bru-ker «sin egen» metode. I denne sykepleierartikkelen (1)kan man få en oversikt over feltet og lese om hvordanman gjør det i Oklahoma.

Blogg om atrieflimmerFor sykepleiere som er opptatt av atrieflimmer vil jegogså anbefale Dr John Mandrolas blogg (2). Mandrola er

en syklende kardiolog med atrieflimmer som selv drivermed elektrofysiologi og ablasjoner. Han er godt oppda-tert på feltet og skriver med en god penn.

Atrieflimmer hos yngreLone atrieflimmer, eller flimmer uten kjent årsak/bakenforliggende hjertesykdom, rammer ofte yngre.Men er det en helt klar grense for hva slags flimmer somer hva? (3) I denne reviewartikkelen går man godt inn ilitteraturen.

MarevanerstatningDabigatran eller Pradaxa, som erstatter for marevan påsikt, får mye oppmerksomhet i andre land. Foreløpig erpreparatet ikke godkjent på denne indikasjonen i Nor-ge, men de fleste mener at det bare er et tidsspørsmål.Alle går og venter på noe som skal kunne gjøre anti-koagulasjonsbehandlingen lettere (slippe unna INR-kontrollene). I Sverige har man gjort en vurdering avkunnskapen vi har til nå og oppsummert den i en SBU-rapport som kan lastes ned på nettsiden til StatensCenter for utvärdering av nya metoder innan hälso- ochsjukvården (4).

Referanser:

1. Atrial fibrillation ablation, Johnson, Thomas W. PA-C; Jadick, Emily Anne BSN,RN; Knippers, Lynn MS, RN, AJN, American Journal of Nursing: february 2011 -Volume 111 - Issue 2 - pp 58-60. doi:10.1097/01.NAJ.0000394296.70824.4e2. http://www.drjohnm.org/ 3. Lone atrial fibrillation: what is known and what is to comeT. S. Potpara, G. Y. H. Lip, Int J Clin Pract, April 2011, 65, 4, 446–4574. Dabigatran för att förebygga stroke vid förmaksflimmer. sbu alert-rapport nr 2011-04, www.sbu.se/alert

Litteraturtips:

Atrieflimmer

Atrieflimmer er den vanligste rytmeforstyrrelsen i Norge som i resten av den industriali-serte verden og man regner med at ca 50- 70 000 nordmenn er rammet.

Hjerteposten nr 2 - 2011 Hjerteposten nr 2 - 201110 11

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiereNSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

Anmeldelse ved Berit Gravrok, spesialsykepleier i kardiologisk syke-pleie, Universitetssykehuset i Tromsø

Forfatter: Knut RasmussenSidetall: 196Universitetsforlaget 2010, ISBN 978-82-15-01572-9

Forfatteren av boken, Knut Ras-mussen, har jobbet 47 år som lege.Mesteparten av sin karriere, i 35år, har han jobbet som ledendelege ved Hjertemedisinsk avdelingved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. Han er en nestorinnen norsk hjertemedisin, harinnehatt en rekke verv og ble i2005 slått til rider av 1. klasse avDen Kongelige Norske St. OlavsOrden. Hans ønske med å skrivedenne boken var å belyse grense-sonen som finnes mellom etikk,medisin og samfunnet, med fokuspå helsevesenets dilemmaer ogmedisinsk etikk. Rasmussen har valgt å skrive boken utfra sitt eget ståsted og betegner dette selv som et«mellom barken og veden»- perspektiv.

OppbyggingBoken starter med et forord. Den er videre oppdelt i tre hoveddeler som igjen er delt inn i kapitler og un-derkapitler. Språket i boken er en blanding mellom all-ment og fagterminologi. Som illustrasjon til temaer somblir tatt opp i boken, er det brukt en del tegninger oggrafer. Bakerst i boken finnes det referanser og stik-kordsliste.

PrioriteringHoveddel 1 av boken heter: Prioritering i teori og prak-sis. Denne er igjen delt inn i fem kapitler. Dette er nokbokens tyngste del. Her belyses prioriteringsdilemmaetog prioriteringsprinsippene som det norske helsevese-net står ovenfor fra ulike vinkler.

PasientenHoveddel 2: Pasienten i sen-trum. Individrettet etikk, ervidere delt inn i fire kapitler.Denne delen sier noe om hvil-ke pasienter som bør velgesut til videre utredning og hvil-ken viktig rolle og medansvarlegestanden har for at ressurs-bruken blir dratt i den riktigeretningen. Det er også vietegne kapitler som omhandlerde gamle og døden. Forfat-teren belyser også temaet kli-nisk forskning og hvor viktigdette er for videre utvikling.

UtviklingHoveddel 3: Samfunn, yrkes-roller og etikk. Er inndelt ifem kapitler. Bokens sistehoveddel tar for seg utviklin-gen som helsevesenet harhatt innenfor økt pasientauto-nomi og at helsepersonell

redegjør for hva som skjer med pasienten. Forfatterenmener dette er en endring med mye godt i seg.Pasienten er mer i fokus, feilbehandlinger meldes og vier mer høflige. Det blir også tatt opp dårlige og godesider ved yrket og viktigheten av empati. Boken avslut-tes med kapitlet «Ønskedrømmer og konklusjoner» –hvor forfatteren oppsummerer sitt ønske med boken ogsine konklusjoner.

Gjennom hele boken kommer forfatteren med selv-opplevde eksempler og pasienthistorier. Dette er medpå å gjøre boka mer levende, lett å lese og det gjør detogså enklere for leseren å sette seg inn i de temaenesom blir tatt opp. Da Knut Rasmussen har jobbet innen-for hjertemedisin er de fleste av historiene han brukerhentet fra dette fagfeltet.

Boken anbefales til alle typer helsearbeidere,da den tar opp og belyser viktige temaer som enofte kommer borti og som det er bra å ha kunn-skap om.

Anmeldelse ved Hilde Kristin Korbøl, spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie, Kongsvinger sykehus

Forfatter: Karin Køltzow og Liv HopenTegninger og omslag: Karin KøltzowSidetall: 124JAS forlag, Norge 2010. ISBN 978-82-998459-0-8.

PasientperspektivEkstrasystoler og atrieflimmer har økt i omfang de sisteårene. I fagmiljøene har vi lengtet etter et breiere utvalgi fagstoff for å kunne hjelpe arytmipasientene. Det varderfor kjærkomment at det kom ut flere bøker om at-rieflimmer høsten 2010.

Forfatterne av denne boka sier selv at deres eksper-tise ligger i pasientrollen.

MestringMed boka Hjertebank og hjerteklapp ønsker forfatterneå gjøre hverdagen lettere for mennesker med urolighjerterytme. Med hjelp av den salutogenetiske tankentar de tak i hva som bringer helse og hva pasienten mes-trer. Liv Hopen gir av sin lange erfaring innen helsepe-dagogikk fra lærings- og mestringssentre. De presisererat det er viktig å fokusere på det en mestrer og ikke detman ikke greier. Forfatterne binder dette opp mot egneerfaringer med atrieflimmer og noen pasienthistorierfra andre.

Karin Køltzow er kunstner, forsker og forfatter. Medhjelp av morsomme strektegninger og små dikt, ønskerde å få fram menneskets vakre indre univers uten at detetter min mening har nær sammenheng med teksten.Den anatomiske beskrivelsen og tegningene av hjerteter ikke spesielt presis. Men tegningene gir en morsomog tiltalende layout.

Møte med helsevesenetI møte med behandler legger forfatterne vekt på atbehandler må ta seg god tid, lytte og få tak i pasientensevner til å ta tak i egen situasjon. De lister opp spørsmålsom legen trolig vil spørre om, og de kommer med rådtil pasienten om hva de kan forberede seg på før møtemed legen. Slik som oversikt over medisinene, spørsmål

som de vil ha svar på og symptomer som beskriver pla-gene.

Lekmanns beskrivelseForfatterne har fokus på ekstrasystoler, atrieflimmer og– flutter. De avdramatiserer ekstraslagene. Beskrivelsenav behandlingen er ikke systematisk eller utførlig. Bokagir en innføring i behandling av atrieflimmer men kom-mer ikke inn på medikamenter for rytmekontroll. Dediskuterer ikke indikasjon og bruken av blodfortyn-nende. Ablasjonsbehandling omtales, men de berørerikke risikoen ved prosedyren.

Boka omtaler de vanligste undersøkelsene EKG,arbeids-EKG, Holtermonitorering, ekkodoppler-under-søkelse og angiografi.

Verken pasienthistoriene eller den medisinske kunn-skapen i boka er knyttet opp mot forskning. Noenutsagn er upresise. For eksempel er det i dag ingenkjent dokumentasjon på at te og kaffe gir arytmi. Selvom noen pasienter opplever at det har sammenheng.

Boka er ment som en hjelp til pasienter medurolig hjerte, og er ikke rettet mot helsepersonell.Som spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie vil jeganbefale boken til pasienter med hjertebank. Tror despesielt kan ha glede av mestringsdelen. For de som eropptatt av det medisinske er andre bøker mer presise.Jeg oppfatter ikke dette som noen fullstendig lærebok,noe den heller ikke gir seg ut for å være.

Bokanmeldelse Bokanmeldelse

«Helsemoral og umoral»Hjertebank

og hjerteklappKunnskap og råd ved arytmier

Hjerteposten nr 2 - 2011 13


«Sykepleie og kardiologi – det kan vi»

Referat fra NSF-LKS konferanse og GF4. - 6. mai 2011 i Drammen

I år var kongressen lagt til elvebyenDrammen. Vi ankom til vakkertvårvær og det var endelig en mulig-het for oss fra nord å få på som-merkjolene. Vi var over 300 syke-pleiere som gledet oss til fagligpåfyll og sosialt samvær.

Mona Lisa Lieng åpnet kongressenmed vakker sang. Først HansLyngbakks «Vårsøg» fra 1945, ogderetter Rolf Løvlands «Jeg vildanse mot vår».

Øivind Kristensen, leder av NSF-LKS ønsket oss deretter velkommen.

Mona Lisa Lieng



C. Alm1, N. Warmbrodt2, T-O. Klemsdal2, I. Holme2

(1) Norwegian Health Association, Oslo, Norway (2) Department of Preventive Cardiology, Centre of PreventiveMedicine, Oslo University Hosp.Ullevål , Oslo, Norway

Purpose: The aim of this study was to evaluate amodel for screening of cardiovascular risk-factors in acommunity setting (work-places and other public are-nas). Could this be a model to find people from «hard toreach» sector of the population?

Methods: Nurses in cooperation with local bran-ches of the Norwegian Health Association (a non go-vernmental organisation working with cardiovascularprevention in Norway) offered screening at work-pla-ces, malls and community centers. The screening con-sisted of a questionnaire about lifestyle habits, medica-

tions and family history of cardiovascular disease(CVD), blood tests (total-cholesterol, triglycerides, glu-cose), blood pressure, height, weight, BMI and waist-line measurements. A second questionnaire was sent tothe participants 4-6 months after the intervention.

Results: Screening data were available for 857 par-ticipants with mean age 50 (SD +- 11) years where of54,5 % were male. The prevalence of selected cardio-vascular risk factors that suggested need of furthermedical attention were 25,5 % smokers, 31,5 % withsystolic hypertension (>140 mmHg) and 19,4 % withdiastolic hypertension (>90 mmHg) and 8,8 % withblood glucose > 7,0 mmol/l.

The absolute risk of cardiovascular death was calcu-lated according to the NORRISK formula, a national sys-tem similar to the SCORE system. The proportion ofsubjects that fulfilled the criteria for intervention defi-ned by the new National Guidelines (2009) was calcu-lated in three different age groups: We identified 19 %with age 40-49 and Norrisk Score >1 % (240 partici-pants), 4 % with age 50-59 and Norrisk Score > 5 % (226participants), but none with risk >10 % in the group > 60 years (211 participants), which may relate to thatmost participants in this age group were just passed 60years and smoking prevalence was only 8 %.

CONCLUSIONS: Nurses at work places and in com-munity settings can provide a CVD risk assessment ser-vice which attracts also high risk people. This modelcan be helpful in identifying people at high risk fordeveloping cardiovascular disease, especially in ages 45-55 years. 95 % of the participants wanted to recom-mend such a screening for other people.

Carina Alm presenterte sin poster under Euro-PRevent iGeneve.

Prevalence of cardiovascular disease risk factors in a norwegian population at work-places

and community meeting places

Abstract

1514

NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiereNSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere


Onsdag formiddag 4. maiReferat ved intensivsykepleier Gunn-Eva Hovland,Nordlandssykehuset, Bodø

PasienterfaringBibbi Barbor Brannås, 46 år var første foredragshol-der. Hun fortalte oss en sterk og gripende historie. Huner en dame som alltid har vært i god form, og vært stortsett frisk frem til hun var rundt 40 år. Da følte hun athun gradvis ble i dårligere form og var trøtt og sliten.Fastlegen mente det var stress og foreslo mer mosjon.Men hun ble stadig dårligere, og inn til fastlegen igjender det ble konstatert høyt blodtrykk, noe som mestsannsynlig var «legestress; white coat syndrome». Raskpuls hadde hun også, hun hostet og noen mente at hunmuligens hadde utviklet astma, og det ble spekulert iom hun hadde pneumoni.

Etterhvert ble hun innlagt på hjerteavdelingen derdet ble konstatert dilatert kardiomyopati. Hun fikkmange medisiner og ble etterhvert avhengig av Simdax-infusjoner.

Ennå hadde hun ikke forstått hvor alvorlig syk hunvar. Hun mente selv at hun var i en tilstand som hunsnart ville bli frisk av. Først da de begynte transplanta-sjonsutredning forstod hun hvor alvorlig det var. Hunfølte seg fengslet i sin egen kropp med tap av identitet.Hun kunne ikke være den mammaen, elskerinnen elleryrkeskvinnen hun ønsket å være. Hun ble stadig merglemsk og var redd for at hun har fått alzheimer i tillegg.Hun ville ikke akseptere at hun skulle dø. Ville ikke for-late alt som betydde noe for henne. Begynte å skriveblogg, noe som var til stor hjelp for henne. Lyttet tilmusikk. Fikk lov til å være hjemme og fikk hjelp der helttil hjemmesykepleierne sa stopp. I forhold til transplan-tasjon skjedde det fortsatt ingenting og hun begynte åplanlegge begravelse. Men så kom plutselig telefonenhun ventet på og transplantasjon var et faktum. Derhun står, sterk, frisk og vakker, dog med brukket fot, kanvi ikke annet enn å beundre denne kvinnen som har fåttlivet sitt tilbake.

Hjerte og nyrerTrond Jensen, professor ved Universitetssykehuset iTromsø og overlege ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, var neste foredragsholder. Han snakketførst generelt om nyrene og anatomi. Deretter om atden viktigste årsaken til nyresvikt i Norge er hyperten-sjon og arteriosklerose (nefrosklerose) og som en godnr. 2 kommer diabetes. Overvekt øker også belastnin-gen på nyrene. Nyresviktpasientene kan ha uttalt koro-narsykdom uten symptomer, spesielt de med diabetes.Koronarangiografi gjøres derfor bestandig som en delav utredningen før en nyretransplantasjon.

Jensen snakket også litt om medikamenter i forhold

til nyresvikt og at medikamentkombinasjoner er mesteffektive.

Nyrene har autoregulering avhengig av systemblod-trykktrykk (BT).

Ved proteinuri eller økt kreatinin har nyrene mistetsin autoregulering.

Han hadde noen huskeregler:

1. Når nyrene svikter, svikter også autoreguleringen inyrene, og kroppens BT stiger. BT-senkning må gjøres,og helst til under 130/80 mm Hg. 2. Det som er viktig ved behandling av nyreskade er åholde BT nede med flere medikamenter. 3. Proteinuri er skadelig for nyrene, og ikke bare et sig-nal på nyreskade. Det gjelder altså å holde proteinurienpå et lavt nivå. 4. Vi må huske at mye av nyrefunksjonen er tapt før kreatinin stiger i blodet. For å vurdere nyresvikt, nyre-skade er det ønskelig å se GFR-verdi (lab.verdi). GFR-verdi er «inn» og kreatinin er «ut». 5. Det er viktig å blokkere eller hemme renin/angioten-sin/aldosteron-systemet, men en må hele tiden passe påat det ikke blir for mye.

Han mente også at urinsamling ikke lenger er gull-standard, da den er lite spesifikk.

Så var det klart for en fantastisk lunchbuffet.

Onsdag ettermiddag 4. maiReferat ved hjertesviktsykepleier Anne Stormyr Eirheim,Diakonhjemmet, Oslo

De nye kostrådeneRune Blomhoff er professor ved avdeling for ernæ-rings-forskning ved universitetet i Oslo. Han ga oss eninnføring i metodene som er brukt i utarbeidelsen av denye kostrådene, og et innblikk i hvordan tilstanden er iNorge i dag. Blomhoff sier at metodene som er brukt erstrengere enn hva man tidligere har basert kostanbefa-linger på. Det er omfattende krav til studiene, ingenenkelt studie, men sammensatt av resultater fra mangestudier. Vi kan dele studiene i mekaniske studier, befolk-ningsstudier, og behandlingsstudier. Et viktig kriteriumer at funnene skal være objektive og reproduserbare.Funnene må ikke være basert på synsing, og må værereproduserbare flere ganger, flere steder. Kostrådene måbasere seg på tilgjengelig kunnskap, og være vitenska-pelig basert. Leser vi hva media mener om et sunt kost-hold er det mye «støy». Avisene motsier seg selv ofte, ogdet de skriver inneholder kun et snev av sannheten. Detfører bare til forvirring.

Blomhoff går videre og snakker om hvordan detstår til med Norge i dag?

Dødeligheten i alderen 45-64 år (for tidlig død) harsunket dramatisk i årene fra 1950 til 2007. Dette gjelderspesielt død pga hjerteinfarkt. Forventet levealder harsteget, og stiger fortsatt. I 1826 var levealderen under 50år, i 2008 var den over 80 år. Endringer i levevanene desenere årene bidrar til denne utviklingen. Vi røyker min-dre, spiser mindre totalt fett, mindre sukker, og mer

frukt. Men vi spiser også mindre fisk, mer rødt kjøtt, vigår opp i vekt, og driver mindre fysisk aktivitet. I landeter det også større sosiale helseforskjeller generelt nåenn tidligere. Fedmeepidemien, den nye folkesykdom-men, reduserer forventet levealder, gir mer sykelighetblant yngre og middelaldrende. Dette må det gjøres noemed.

Nasjonalt råd for ernæring har som mål å forebyggekroniske sykdommer. Når får vi en alvorlig sykdom?Våre levevaner er med på å påvirke om de kommer i 40-50 årene, eller 70-80 årene. Sykdomsutviklingen er enlangsom prosess, og den påvirkes av mange risikofakto-rer. Risikofaktorene er mange: kosthold (25.000 bioakti-ve substanser), fysisk inaktivitet, passiv/aktiv røyking,soling, +++ og tilfeldigheter. Videre må også genenevåre tas med i risikovurderingen. Genene våre kan spil-le inn både 2 og 3 generasjoner bakover i tid. Dette kal-les Epigenetic.

Så hva er nytt med kostrådene som kom i2011? Blomhoff oppsummerer rådene slik: De er langtmer kunnskapsbasert, det er brukt en systematisk meto-de, rapportert de vanligste kroniske sykdommer, matva-rebasert, mer detaljert, tydelige råd.

De nye kostrådene har 13 hovedpunkter. Men underhvert punkt ligger det flere undergrupper. I forskjell fratidligere hvor det kun ble nevnt matvarer, kommer ogsåmengden frem nå, dvs hvor mange gram eller porsjonerosv. For å lese mer om de nye kostrådene kan en gå innpå www.helsedirektoratet.no, klikke på ernæringog kostråd.

Tilslutt: Det er viktig å ta vare på matglede og densosiale betydningen av måltidet.

Seksualitet ved hjertesykdom Berit Rimstad er lege ved Vormsund legekontor, menarbeidet tidligere ved Feiringklinikken. Der hadde hunblant annet ansvar for samtaler rundt seksualitet vedhjertesykdom. Rimstad snakket om hvorfor det ikke eret enkelt tema å ta opp for mange. Både helsepersonellog pasienter vegrer seg ofte for å ta opp spørsmål rundtseksualitet. Hjertesykepleieren føler ofte at det er van-skelig å ta opp temaet. Hvorfor er det vanskelig? Er detfor intimt? For personlig? Er man redd for å tråkke overen grense? Hvordan vil pasienten reagere? Kunnskaps-nivået er varierende, og behovet for økt kunnskap er tilstede. Tidspress er en annen faktor. Mange utsettertemaet så lenge, bevisst eller ubevisst, at tiden ikkestrekker til. Som sagt er det mange grunner til at det ervanskelig.

Berit Rimstad brukte heftet utarbeidet av LHL somheter «Hjerte i lyst og nød». Dette heftet er et godt hjel-pemiddel for hjertesykepleiere, i samtaler med pasien-ter med hjertesykdom. Der kan en finne svar på mangeav spørsmålene pasienten og pårørende sitter innemed. Er det farlig å gjenoppta samleie? Generelt sett ersvaret nei. Det er en meget lav risiko hos en stabil pasi-

Professor Trond Jensen hadde hjerte og nyrer som temai sitt foredrag.

Berit Rimstads foredragstema var «Seksualitet ved hjer-tesykdom».

16 Hjerteposten nr 2 - 2011

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

17Hjerteposten nr 2 - 2011

ent. Det er mange årsaker til at en pasient får en hjerte-sykdom, men Rimstad tok for seg den mest vanlige, somer arteriosklerose. Angst for å utløse en ny hendelse erstor hos både pasienten og pårørende. Dette kan føre tildårligere selvbilde og endret kroppsopplevelse.

Hva kan vi som hjertesykepleiere gjøre for å tørre ta opp temaet? Vi må normalisere temaet. Økt kunnskap gjør det let-tere. Vi må planlegge ved å beregne god tid. Under sam-talen er det viktig å kartlegge behovet. Brosjyren delesut, og man kan sammen gå gjennom den. Noen pasi-enter ønsker å snakke om problemene alene, andreønsker at partneren er med. Det anbefales at partnerener med, da det er viktig at begge er trygge i situasjonen.Videre er hjertesykepleieren bindeleddet mellom pasi-enten og legen som kan eventuelt skrive henvisning tilspesialist eller skrive ut resept på medisiner. Viktig:Viagra kan ikke brukes sammen med Nitroglyserin!

En oppsummering: Økt kunnskap, beregn tid, værsaklig og konkret, vær oppmerksom og ta hensyn tilpasientens reaksjoner, VIS RESPEKT, Bruk brosjyren«Hjerter i lyst og nød».

Torsdag formiddag 5. maiReferat ved Elin Amrud, spesialsykepleier i kardiologisk syke-pleie, Sykehuset Innlandet HF, divisjon Lillehammer

SatelittsymposiumPå torsdagens frokostsymposium i regi av MSD, fikk viet innblikk i det store apparatet som er i sving, samt denlange prosessen som må til, før et nytt medikamentkommer på markedet. I sitt foredrag «The role of thestudy nurse in clinical trails» understreket Mrs CarolKnott, internasjonal sykepleierkoordinator i MSD, syke-pleiernes betydning for vellykkede studier. Studiesyke-

pleiernes kompetanse og koordineringsevne er avgjø-rende for firmaene. Hun oppfordret de i forsamlingensom ikke var eller hadde vært engasjert i slike studier, til å ta muligheten om den skulle by seg. Hjertesyk-dom er et stort helseproblem med høy dødsrisiko. Me-dikamenter som «angriper» tilstanden fra flere hold erallerede på markedet. Men det er fremdeles behov fornye, og utprøving av medikamenter for å øke HDL-kolesterolet er en av de nyeste studiene MSD har satt igang.

Det offisielle kongressprogrammet torsdag varviet frie foredrag. Hovedinntrykket fra en slik dag er atdet er utrolig mange dyktige og engasjerte sykepleieremed høy kompetanse og stort engasjement for hjerte-pasientene rundt i landet. Mange sykepleieres fagligenysgjerrighet har ført til spisskompetanse på både småog store deler av kardiologien. Alt like viktig for denenkelte hjertepasient som rammes.

Ressursorientert pasientsamtale som helsefremmende tiltak i hjerteomsorgen

Først fikk vi høre spesialsykepleier i kardiologisk syke-pleie, Hilde Netland fortelle om hvordan de på Hjerte-avdelingen ved Haukeland Universitetssykehus har sattfokus på pasienters subjektive opplevelse, muligheterog ressurser i forbindelse med utskrivningssamtalen. Idette pasientsentrerte samtaleprosjektet, hvor de hardybdeintervjuet 20 pasienter som har gjennomgått hjer-teinfarkt, er sykepleiernes kommunikasjon preget av ensalutogen tankegang. Vissheten om at livsstilsendring erkomplisert og ikke mulig uten at hovedpersonen selv,den hjertesyke, er aktivt med i prosessen, var bakgrun-nen for at de ønsket å bedre sykepleiernes helsepeda-gogiske kompetanse. I utgangspunktet var det fokus påutskrivingssamtalen, men Netland fortalte at dette prin-sippet nå er gjennomsyrende i all kommunikasjon vedavdelingen. I Tidsskriftet Sykepleien nr 4/2011 kan enlese mer om resultatene fra prosjektet.

Søvnapné ved hjertesvikt –Hva kan sykepleieren bidra med?

Deretter ga spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie,Christina Holt fra Kardiologisk overvåking Rikshospi-talet, et interessant foredrag angående problematikkenrundt søvnapnoe hos hjertesviktpasienter. Med 80 pro-sent underdiagnostisering er det stort forbedringspo-tensiale for denne pasientgruppen. Symptomene for-veksles ofte med forverring av sviktsymptomene ogapnoen forverrer svikten. En ond sirkel det krevesbevisstgjøring og sykepleiekompetanse for å bryte.Sykepleierne kan gjøre viktige observasjoner og bidratil diagnostisering. Mange av disse pasientene får bedret

livskvaliteten ved bruk av nattlig ventilasjonsstøtte, mas-kebehandling med for eksempel CPAP eller BIPAP.

Med tobakk og hjertehelse på timeplanenAv Ingebjørg Svalebjørg, spesialsykepleier i kardiolo-gisk sykepleie ved Telemark Rehabiliteringssenter,Sykehuset Telemark, fikk vi høre hvordan de på hennesarbeidsplass hadde satt tobakk og hjertehelse på time-planen. Med bakgrunn i at røykeslutt er det viktigstesekundærforebyggende enkelttiltaket etter en koronarbypassoperasjon (ACB), ønsket de å kvalitetssikre hjelptil røykeslutt ved å øke kompetansen hos de ansatte,samt benytte seg av et flytskjema. De hjerteopererte haret 14 dagers rehabiliteringsopphold ved senteret, forvidere oppfølging henvises de som ønsker det tilRøyketelefonens oppfølgingstjeneste. Røyketelefonenkan gi gratis veiledning inntil ett år.

Å være ektefelle til en pasient med akutt hjerteinfarktÅ være ektefelle til en pasient med akutthjerteinfarktkan være utfordrende. Anny Norlemann Holme,intensivsykepleier og høgskolelektor, Høgskolen Stord/Haugesund, hadde en gjennomgang av funn fra en kva-

litativ studie som omhandlet pårørendes opplevelser ogerfaringer den første tiden etter sykehusoppholdet.Studien avdekket to hovedfunn. Den pårørendes opple-velse av akuttfasen på sykehuset spiller en rolle forhvordan vedkommende takler den første tiden hjemmei etterkant. Uklarhet knyttet til pårørenderollen på syke-huset og ubalanse i parforholdets kjønnsrollemønster irehabiliteringsfasen var det andre hovedfunnet.

Hvordan kan sykepleiere forebygge delirium etter hjertekirurgi?Ved å jobbe med hjertekirurgiske pasienter fattet spe-sialsykepleier i kardiologisk sykepleie Elisabeth Gag-nes, Thoraxkirurgisk avdeling, OUS Rikshospitalet,interesse for hvordan sykepleiere kan forebygge deli-rium etter hjertekirurgi. Hele 30 prosent av de somgjennomgår hjertekirurgi utvikler delirium. Studierviser at det er mulig å forebygge 30 – 40 prosent av til-fellene. For å forebygge kreves det kompetanse om risi-kofaktorer og hvilke tiltak en kan iverksette. Selve syke-husmiljøet kan også ofte være en utløsende faktor.Viktig i denne sammenheng er screeningmetoder avkognitiv funksjon både ved innleggelse og underveis iforløpet.

Alle bidragsyterne til torsdagens frie foredrag.

CarolKnott er

inter-nasjonal

sykepleier-koordina-tor i MSD.

NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

18 Hjerteposten nr 2 - 2011 19Hjerteposten nr 2 - 2011

Forekomst av risikofaktorer i den norske befolkning ved frivillig fremmøteHjertelinjen har vært på turné og intensivsykepleierCarina Alm, Nasjonalforeningen for folkehelsen, lafrem tall fra en studie som viser at oppsøkende virk-somhet kan fange opp høyrisikoindivider for utviklingav hjerte- og karsykdom. Bare et fåtall av de som deltoki studien kjente sin kolesterolverdi og blodtrykk på for-hånd. Det stilles fra flere hold spørsmål om hvorvidtoppsøkende virksomhet er skremselspropaganda ellerhelsehjelp. Carina kunne vise til at kunnskap gir trygg-het og 95 prosent av de som deltok i studien oppgir atde vil anbefale slik screening til andre. Noe som viser atbefolkningen oppfatter dette mer som hjelp enn trus-sel.

Torsdag ettermiddag 5. maiReferat ved sykepleier Oddrun Østgård, Levanger sykehus

Lystbetont rådgivning? Siv Olsen, spesialsykepleier i kardiologisk sykepleieved Haukeland Universitetssykehus, presenterte resul-tater fra en spørreundersøkelse om seksualundervis-ning til hjertepasienter. Bakgrunnen for undersøkelsenvar å se hvor utstrakt seksualrådgivning er blant syke-

pleiere som jobber med hjertepasienter. Det var ogsåfokus på hvor trygge sykepleierne føler seg som rådgi-vere, og meninger om egne kunnskaper om temaet.

Spørreskjema ble delt ut til alle deltagerne på lands-kongressen for NSF-LKS i Trondheim i mai 2010. 78 pro-sent svarte på spørreundersøkelsen.

Sykepleierne som svarte har i gjennomsnitt lang er-faring med hjertepasienter. Nær halvparten av de somsvarte har videreutdanning, og nær en femtedel har del-tatt på kurs i emnet. De mener selv de har gode kunn-skaper om seksualitet og hjertesykdom. Likevel viserundersøkelsen at det er få av de spurte som tar initiativtil slik rådgivning til hjertepasienter. Dette på tross av at flertallet mener dette er en sykepleieroppgave, og at de føler seg komfortable i en slik rolle. Det er ogsåliten praksis med å henvise pasienter til annet fagper-sonell.

Undersøkelsen viser at seksualundervisning av hjer-tepasienter ikke er godt nok implementert i praksis,selv om det er enighet om at dette er en sykepleier-oppgave.

Kartlegging av praksis ved telemetriovervåking Tone M. Norekvål presenterte en pilotstudie om praksisved telemetriovervåking av hjertepasienter. Bakgrunnfor studien var betydningen telemetriovervåking har forriktig diagnostisering og behandling av hjertepasienter.

Sykepleier har en sentral rolle for at overvåkingen skalbli best mulig, og har ansvar for påkobling av elektro-dene og riktig håndtering av telemetrien.

Studiens hensikt var å undersøke I) om elektrode-plassering ved telemetriovervåking var korrekt utført,II) om kvaliteten på elektrodefeste var tilfredsstillende,III) om hygieniske forholdsregler var ivaretatt ved å be-nytte telemetripose, IV) og om pasienten hadde fåttnødvendig informasjon om hensikten med overvåkin-gen.

Konsekvens av dårlig kvalitet på slik overvåking kanføre til feil diagnose og behandling av pasienten.

Pilotstudien som ble presentert er en del av en stør-re studie, og ble i løpet av to uker gjennomført på tohjertemedisinske sengeposter. Et eget registreringsskje-ma utviklet for denne studien ble tatt i bruk. 64 prosentav alle pasientene som ble telemetriovervåket i detaktuelle tidsrom ble inkludert. Den «typiske» telemetri-pasienten er menn innlagt med brystsmerter.

Denne undersøkelsen viste at 30 prosent av elektro-dene var plassert feil. Barbering var utført hos 9 pasien-ter, selv om det var behov for barbering hos 21. Likevelble det registrert tilfredsstillende elektrodefeste hos 78prosent av pasientene. Telemetripose ble benyttet i 71prosent av tilfellene, og 76 prosent av pasientene haddefått informasjon om overvåkingens hensikt. Bare to pasi-enter hadde fått informasjon om at mobilbruk kanpåvirke telemetriovervåkingen.

Konklusjonen av studien blir at det er behov forbedre opplæring og klarere retningslinjer for sykeplei-erne for å bedre rutinene i forhold til gjennomføring avtelemetriovervåking.

Alle deltakerne på årets kongress fikk utdelt et spør-reskjema angående telemetriovervåking, og vi håpersvarprosenten på dette ble høy.

Ny prosedyre for smertelindring ved atrieflimmerablasjonTorhild Tollefsen startet med å takke de som hadde hjul-pet til med utviklingen av den nye prosedyren. Dettearbeidet ble startet på grunnlag av observasjoner avpasientene under behandlingen, der det var synlig at deikke var godt nok smertelindret. Pasienters tilbakemel-dinger bekreftet også dette. Det var tidligere ikke fastpremedikasjon til disse pasientene, de fikk eventueltdiazepam per os før prosedyren startet. Morfin ble gittunderveis i behandlingen, og ofte ble det vanskelig åkomme fram til riktige doser, med fare for overdosering.Følgene ble ofte kvalme og vasovagale reaksjoner hospasientene.

I samråd med anestesilege og kardiolog ble det utvik-let en ny prosedyre. Denne skal sikre at pasientene fåren grunnsedering, hindre topper med ubehag og smer-ter, og dermed redusere behov for sentralt virkendeanalgetika.

Nå gjennomføres pilotstudien, hvor pasientene fårperifert virkende analgetika før og under inngrepet.Pasientene får også kontinuerlig morfin på sprøyte-pumpe, og bolusdoser ved behov. Midazolam gis intra-venøst ved operasjonsstart. Det er sykepleier nær pasi-enten under hele inngrepet. For å evaluere den nye pro-sedyren, er det utviklet et registreringsskjema sombenyttes under og etter operasjonen.

Hittil viser dette blant annet at pasientene nå har detbedre under inngrepet, har mindre smerter og er merstabile sirkulatorisk. Det er også bedre arbeidsforholdfor legen når pasienten har det bra. Godt samarbeidrundt pasienten er viktig, slik at sykepleier er forberedtpå når det er forventet mest smerter hos pasienten.

Videre viser det seg at ingen av pasientene var kval-me under inngrepet, og det var lite smerter postopera-tivt. Kommentarer fra pasienter forteller at god kontaktmed personalet under operasjonen er positivt, og nær-het til sykepleier betyr mye. Det blir også gitt uttrykkfor at inngrepet var mer smertefullt enn forventet. Detjobbes med å optimalisere prosedyren.

Generalforsamling ble avholdt med godt oppmøte og uten de store sakene.

Stemningsrapport etter festmiddagen

For lokalgruppen i Drammen: Else Marie Christiansen og Ingebjørg Mikaelsen

For første gang ble «bli kjent kveld» og festmiddag slåttsammen til ett arrangement, noe som ga lokalgruppa iDrammen større økonomisk frihet.

Bak valg av sted og underholdning lå mye omtanke,og vårt mål var at det skulle bli en hyggelig kveld hvorStemning i salen

Torhild Tollefsen snakket om smertelindring ved atrie-flimmerablasjon.

21




20 Hjerteposten nr 2 - 2011

sosiale kontakter ble knyttet. Vi ønsket et uformelt stedhvor vi kunne nyte en avslappende kveld med utsiktover vårt varemerke – Drammenselva. Valget falt påUnion scene som er et av landets mest særpregede loka-ler, og holder hus i de gamle papirhallene.

Den unge og lovende trompetisten Henrik Falangfikk æren av å åpne festen med noen smektende toner.Leder av lokalgruppen, Katrhine Buun Lyngaas, ønsketvelkommen. Resten av kvelden geleidet vår toastmasterStein Hoff oss igjennom. I tillegg til å være en god ogsosial kollega, lever han et spennende liv hvor hanpendler mellom jobben på sykehuset og livet i båt, noesom nok preget kvelden.

Ut fra vårt ønske om en uformell kveld, valgte vi vel-komstdrikk fra den lokale Egge gård i Lier, som mat bledet tapas som vi synes matcher lokalet. Jonas Fjeld ogBjørn Eidsvåg sto på ønskelisten for valg av underhold-ning, men ut fra de økonomiske rammer falt valget påSykehusrevyen. Deres seks innslag var lett gjenkjenne-lige, og ble nok kveldens høydepunkt.

Vi håper deltagerne hadde en hyggelig kveld og atnyttige kontakter ble knyttet. Ut fra støynivået tror vi atdette var tilfellet.

Et råd for neste kongressarrangør er at evt. drikke-bonger leveres til hver enkelt deltager ved inngangen.

Fredag formiddag 6. maiReferat ved Guri Gundersen, spesialsykepleier i kardiologisksykepleie Levanger sykehus

Første foredrag fredag ble holdt av lege Christian Eekved hjertemedisinsk avdeling ved Buskerud HF. Tit-

telen på foredrage var «NSTEMI – hvordan finne desykeste pasientene? Bruk av ekkokardiografi iakuttfasen».

Infarktstørrelse er en svært viktig prognostisk mar-kør etter hjerteinfarkt. Akutt reperfusjonsbehandlingreduserer infarktstørrelsen og bedrer overlevelsen etterST-elevasjonsinfarkt (STEMI), men tilbys sjelden pasien-ter med non-ST-elevasjonsinfarkt (NSTEMI). En sub-gruppe av NSTEMI-pasienter (ca 25 prosent) har okklu-derte kar og utvikler store infarkter. Disse pasientene vilantagelig profitere på akutt reperfusjonsbehandling. Peri dag benyttes EKG som verktøy for å differensiere pasi-enter i akuttfasen. ST-forandringene i EKG korrelererdårlig med infarktstørrelsen. Den har lav sensitivitet forakutt okklusjon. Per i dag har NSTEMI-pasientene dårli-gere prognose enn STEMI-pasientene.

Eek presenterte data fra sin doktorgradsavhandling(Str-Acs-studien), hvor ekkokardiografi i akuttfasen visteat det er god sammenheng mellom hjertemuskelfunk-sjon målt ved ekko i akuttfasen og forekomsten av okk-luderte koronarkar. Denne metoden muliggjør dermedtidlig oppstart av behandling, og bedrer prognosen fordenne pasientgruppen.

Tittelen på neste foredrag var «Akutt koronar-syndrom». Foredragsholder intensivsykepleier TuridWold Larsen ved medisinsk intensiv, SykehusetBuskerud.

Dette foredraget omhandlet pasienter med ustabilangina, NSTEMI og STEMI. Hun minnet om at det er vik-tig å plassere EKG-elektrodene riktig. Hun poengterteat brystsmerter skal behandles som hjerteinfarkt til detmotsatte er bevist. «Tid er muskel». Hun repeterte stan-dard behandlingsregime for denne pasientgruppen.

Drammen, 6. mai: – Hva synes du om årets kongress?

Veldig bra! Oppleves sominspirerende. Godt medfaglig påfyll og det er sværtinspirerende i videre jobb.Det er gledelig å se at kon-gressen er blitt så stor.Flott og imponerende å seat det jobbes så mye medfagutvikling rundt om i lan-det – det er bra!

Kongressen er bra for nett-verksbygging. En får snak-ke med andre fra andresykehus også blir det tidfor sosialt samvær. Åretskongress har også værtviktig da vi i Trondheimskal starte opp med videre-utdanning i kardiologisksykepleie fra høsten.

Irene InstenesHjertepost 1 og 2, Haukeland sykehus

Veldig bra! Godt gjennom-ført faglig, god bredde oggode forelesere. Kjekt å seså mange flinke kolleger.

Thomas SolheimHjertemedisinsk lab., UNN,Tromsø

Bra! Godt med faglig oppdate-ring. Fint å få treffe andre somjobber med det samme. Sidendet er en kardiologisk sykepleie-kongress er alle foredragenerelevante. Kongressen gir romfor hyggelige sosiale lag.

Intensivsykepleier og Ph D Irene Lie fra thorax-kirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevålholdt foredraget «Koronar bypassopererte i tidligrehabiliteringsfase». Første måneden etter utskri-velse fra sykehus er rapportert som spesielt stressfyltfor bypassopererte hjertepasienter. Hun viste til sin dok-torgradsavhandling «Implementation of a home-basedpsychoeducative intervention in the early rehabilitationafter coronary artery bypass graft surgery. A randomisedcontrolled trial focusing on anxiety, depression andhealth quality of life».

Arbeidet ble utført ved Oslo Universitetssykehus,Ullevål, der 185 pasienter deltok i studien. Hjemme-besøkene til de 93 i intervensjonsgruppen ble gjennom-ført i Helse Øst-området. Målet med den psykoeduka-tive intervensjon var å utforske og vurdere den hjerte-opererte sine symptomer og symptomhåndtering, og gihelseinformasjon og psykologisk støtte. Postoperativsmerte var det symptom som var hyppigst rapportertved hjemmebesøk 2 og 4 uker etter operasjonen. Pasi-entene hadde behov for forbedring av informasjon ogstøtte i utskrivningsfasen fra sykehus, og pasientenehadde behov for et utvidet tilbud fra spesialisert helse-personell for fysiske og psykologiske symptomer ogbehov første måned etter hjerteoperasjonen for å dekkeden manglende kontakt med sykehuset. Funnene idenne studien viser at denne pasientgruppen harbehov for utvidet oppfølging i den tidlige rehabiliteringi fremtiden. Studier viser at 20 prosent færre kvinnerenn menn får tilbud om rehabilitering, og at 12 prosentav kvinnene som blir med trekker seg underveis. I frem-tiden bør vi ha ekstra fokus på kvinnene. Kanskje erkvinnespesifikke rehabiliteringer en idé?

Fredag ettermiddag 6. maiSteinar Madsen fra Statens legemiddelsverk lærte ossat veldig mange naturpreparater påvirker hjertemedisi-ner på den ene eller andre måten. Stikkord er marevan(påvirkes lett av mye) og Johannesørt (påvirker veldigmange medisiner). Det viktigste for oss kardiologiskesykepleiere er å fortelle våre pasienter at de ALLTID måfortelle legen hva de tar av slike preparater, samt infor-mere dem om at det kan være veldig skummelt å blandehelsekostprodukter med hjertemedisiner.

Lokalgruppen i Møre og Romsdal klarte å selge innneste års kongress i Molde slik at alle fikk lyst å dratil Rosenes by i 2012. Sett av 25. – 27. april allerede nå!

Avslutningsvis tok Marco Elsafadi oss med inn ivårt indre for bevisstgjøring av hva som egentlig betyrnoe. Hans foredrag om «Å reise seg igjen» satte dypespor hos oss alle. Hvordan opptrer du overfor dem duhar kjær? Hvor sjenerøs er du overfor andre? Hvor til-stedeværende er du? Hvem får dine gode sider og dinedårlige sider? De fleste av oss ble sannsynligvis flinkeretil å skru av mobiltelefon og være helt til stede litt oftere– i alle fall for en periode.

Så var vi kommet til slutten av årets LKS kongress. Iår blir kongressen evaluert med evalueringsskjema forførste gang. Styret gleder seg til å se alle tilbakemel-dingene og kanskje få noen tips til neste år.

Alle stipendmottakerne som har bidratt i dette fyl-dige referat takker LKS for stipendet som gjorde detmulig å delta på årets kongress i Drammen.

LKS-kongressen er ett av årets høydepunkter medfaglig påfyll og nettverksbygging.

Mange benyttet seg av tilbudet om trim under kyndig ledelse av Carina Alm.

Bodil GlasøDagenhet/ 5 døgn post,

St. Olavs Hospital

23





Turid Rolfsen Ask, Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Februar til april i år har jeg gått påPacemakerbehandling kurs 2. Ut-danningen er knyttet til Universi-tetet i Lund, Sverige og gir 7,5 stu-diepoeng.

Mens kurs 1 (beskrevet i Hjerteposten 2010) har hoved-fokus på generell pacemakerbehandling, vektleggerdenne delen ICD- og CRT-behandling. Det er første gangdette kurset holdes i Sverige. Vi var to fra Norge som har fått gå på utdanningen. Intensivsykepleier Rita Karl-sen fra Bodø sykehus og undertegnede som er intensiv-sykepleier fra Pacemaker- og ICD-senteret på Ullevålsykehus.

Forutsetning for å delta var tidligere gjennomføringav kurs 1. Kurs 1 skal gå om igjen høsten 2011. Kursetkoster 11000 Skr + moms forutsatt at det er fulltegnetmed deltagere. I tillegg kommer reise og opphold. Minarbeidsgiver så nytten av kompetanseutvikling og betal-te kursavgift. Reise og opphold har blitt dekket av NSFpå kr 3000 og stipend fra LKS på kr 8000. Jeg er sværttakknemlig for støtte fra arbeidsgiver og kardiologiskfaggruppe. Uten dette ville det vært vanskelig for meg ågjennomføre utdanningen.

Dette kurset la vekt på ICD- og CRT-behandling. Deter skrevet mye om ICD-pasienten, ikke så mye om hjer-tesviktpasienten som trenger CRT-behandling.

Nye guidelinesNye guidelines fra ECS kom høst 2010. (Bygger på trestudier: RAFT, MADIT-CRT og REVERSE) De åpner for aten større andel av hjertesviktpasientene kan få CRT-Peller CRT-D. CRT-P er en biventrikulær pacemaker ogCRT-D er en biventrikulær hjertestarter. CRT-D leggesinn hos hjertesviktpasienter med indikasjon for primær-profylaktisk/evt. sekundærprofylaktisk ICD. Det er utvi-det indikasjonsområde for pasienter med milde hjerte-sviktsymptomer dvs. NYHA klasse II. Pasienter med at-rieflimmer er nå også tatt med. Det er ikke lengre kravtil at venstre ventrikkel skal være dilatert.

Ikke alle er kjent med disse retningslinjene ennå. Det

er viktig at hjertesviktpoliklinikker, hjerteavdelinger ogleger i primærhelsetjenesten kjenner disse nye kriteri-ene.

ESC Guidelines 2010 on device therapy in heart failure

NYHA IIDet forutsettes optimal medisinsk behandling. Pasien-ten må ha SR.

Sinusrytme LVEF ≤ 35% QRS ≥ 150 ms Anbefalt cl IA

Sinusrytme LVEF ≤ 35% QRS < 120ms Anbefalt cl IIb C+ PM indikasjon cl I

NYHA III-IVDet forutsettes optimal medisinsk behandling. Pasientermed uttalt hjertesvikt, NYHA IV skal være ambulatorisk,altså i prinsippet komme hjemmefra. Forventet levetidminst 1 år.

Sinusrytme LVEF ≤ 35% QRS ≥ 120 ms Anbefalt cl IA

Sinusrytme LVEF ≤ 35% QRS ≥ 120 ms Anbefalt cl 1B+ PM indikasjon cl I

Sinusrytme LVEF ≤ 35% QRS < 120 ms Anbefalt cl IIa C+ PM indikasjon cl I

Atrieflimmer LVEF ≤ 35% QRS ≥ 130 ms

Anbefalt CRT etter HIS-ablasjon Anbefalt cl II a B

Eller ved ventrikkelpacing 95% Anbefalt cl II a C

CRT betyr Cardiac Resynchronisation Therapy ellerpå norsk biventrikulær pacemakerbehandling. Grunn-tanken bak CRT behandling er å resynkronisere hjertethos pasienter med venstre grenblokk hvor hjertet ikkelenger trekker seg sammen synkront. Ved pacing ogoptimale innstillinger kan hjertet få en synkron aktive-ring. Pasienten får bedre preload, slagvolum og somresultat optimal cardiac output i hvile og arbeid. Dettevil minske hjertesviktsymptomer. Hjertesviktpasientenkan ha en mekanisk (pumpesvikt)- og/eller elektrisk

(ledningsforsinkelse) som gir en dyssynkron kontrak-sjon av ventriklene. Høyre og venstre ventrikkel kontra-heres ikke samtidig dvs interventrikulær dyssynkroniog/eller en intraventrikulær dyssynkroni der venstreventrikkel ikke kontraheres som en helhet. Det kanvære forlenget AV-tid(PQ-tid) og breddeforøket QRS,dvs. venstre grenblokk. Ved CRT behandling vil pasien-ten få resynkronisering via pacing, helst 100 %.Programmering av AV-tid og VV-tid (høyre-og venstreventrikkel) vil gi god timing for hjertets systole og dia-stole. Ikke alle responderer på CRT behandling selv omindikasjon er oppfylt.

CRT-anleggSystemet består av en pulsgenerator, elektroder (led-ninger) og programmerer.Pulsgenerator:Det kan være et CRT-P system eller et CRT-D system.CRT-P (biventrikulær pacemaker)CRT-D (biventrikulær hjertestarter)

CRT-P:Batterivarighet er avhengig av programmering, men ca5 – 8 årPacemakeren veier ca 70 g.Lagrer informasjon om hjerterytme/arytmi, paceandel,væskeoppsamling i thorax, dvs tegn på stuvning (ikkealle CRT kan samle denne informasjonen).Resynkroniserer hjertets kammer.

Elektroder:Er plassert i høyre atriet, høyre ventrikkel og sinus coro-narius, samlevenen fra hjertets blodforsyning.

Ved permanent atrieflimmer er det ikke behov for at-rieelektrode.Tynne ledninger som forbinder hjertet med generato-ren.Formidler signaler fra hjertet til generatoren.Sender elektriske impulser til hjertet.Er fiksert i hjerteveggen med en liten skrue.

Programmereren:Brukes for å kommunisere med generatoren.Via programmereren kan man hente ut informasjon frapacemakerens minne.Via programmereren kan man gjøre målinger.Via programmereren kan man programmere og foran-dre på innstillinger.

CRT-systemet legges inn på venstre side av brystet.Pasienten får lokal bedøvelse. Det legges et snitt underkragebenet. Lomme til generator lages. Elekrodene leg-ges inn via vena axilaris, vena subclavia eller vena jun-gularis. Atrieledningen plasseres i aurikkelen, høyre ven-trikkelledningen i apex/septum og den venstre ventrik-kelledningen føres inn via sinus coronarius og ut i enåregren på laterale siden av hjertet. På den måten blirogså venstre ventrikkel pacet og det er mulig å synkro-nisere høyre og venstre side. Under operasjon gjøresmålinger som indikerer om elektrodene er plassert rik-tig. Når operatøren er fornøyd, kobles pacemakeren tilledningene. Det kan være vanskelig å få god plasseringav sinus coronarius- (SC-)elektroden. Operasjonen tarderfor ca 2-3 timer. Hvis ikke det er mulig å legge innSC-elektroden transvenøst, kan den legges epicardielt.Dette krever en annen operasjonsteknikk og utføres avthoraxkirurgene. Elektroden legges da med en patchutenpå hjertet.

En CRT-pasient krever oppfølging postoperativt. PåUllevål har vi 2 uker-, 3 mnd.- og etter dette 6 mnd.- kon-troller. Kontrollene gjøres av sykepleier med spesiellopplæring i samarbeid med lege. Under kontrollenobserveres flere data og det gjøres tester og målinger.

Det vil variere hvor raskt pasienten merker forskjellpå sin fysiske tilstand etter CRT-operasjonen. Enkeltemerker bedring etter noen timer, mens hos andre kom-mer forskjellen etter flere uker. Noen pasienter får min-

Pacemakerbehandlingkurs 2, Universitetet i Lund, Sverige

CRT-behandling for hjertesviktpasienter

Hjerte medCRT-anlegg

CRT-D med elektroder CRT-P Programmereren

25





dre respons, det kan være pga atrieflimmer, postinfarkt-sequele eller høyre grenblokk.

Ved poliklinisk kontroll tar vi opp anamnese. Vi vur-derer data som CRT har lagret: Har pasienten atrieflim-mer/andre arytmier, høy ventrikkelfrekvens, væskean-samling i kroppen? Hvor mye er denne pasienten pacet?Trengs det medisinforandringer? EKKO? Er CRT innstiltoptimalt ift pasientens hjertesvikt?

På Ullevål på Pacemaker- og ICD-senteret, har vifjernovervåkning av pasienter med ICD og CRT-D. Vedhjelp av en monitor hjemme hos pasienten kan vi avle-se bl.a. arytmier og paceandel hos pasienten. Det erflere ulike systemer, men felles for alle er at sykepleierpå vår avdeling kan innhente data via av en hjemmesi-de på internett. Hvis det er avvik, kan pasienten kon-taktes. Dette er et system poliklinikker også kan skred-dersy til sitt behov.

Mange pasienter opplever subjektiv bedring av livs-kvalitet. Studier viser bedring i hemodynamisk funksjon

(minsket venstre ventrikkelvolum og økende EF).MADIT-CRT studien viser at primært endepunkt mor-talitet eller første hjertesvikthendelse er redusert med34 %.

Dette en svært takknemlig gruppe å jobbe for. CRThar økt livskvaliteten og pasienten kjenner at kroppenfungerer bedre. I Norge legges det inn færre CRT ennf.eks i Danmark. Det kan være flere årsaker til dette.Men med økt kjennskap til de nye studiene og ret-ningslinjer, kan flere hjertesviktpasienter få tilbud omCRT-behandling i Norge.

Kilder: Tom Kenny: Cardiac Recynchronization Therapy. 2009Utbildningsgramprogram for dig som ska få CRT-D system, Sykehuset i LundHjerteforum nr 4/2010Hjerteforum nr 1/2010European Heart Journal aug 2010


Et landsomfattende register i Sverige kan rede-gjøre for omfattende data av utviklingen i be-handlingen av ST elevasjonsinfarkter og resulta-ter/prognose.Mange rapporter og studier har beskrevet behand-lingstrender og resultater hos pasienter med hjertein-farkt, men få har inkludert «hele populasjoner». Van-ligvis i studier er det selekterte grupper og mange blirikke tatt med grunnet alder, kjønn eller tilleggsdiag-noser.

Det er viktig å kunne se at forskningsresultatenefungerer like godt i «real-life»-setting når alle blir inklu-dert i behandlingsopplegget. Det er én av grunnene tilat det er så viktig å ha gode landsomfattende syk-domsregister som også er personentydige (slik at mankan følge pasienter over tid og ved flytting fra et hel-seforetak til et annet).

I denne studien fokuserer man på trender i be-handlingen og mortalitet hos over 60 000 pasientermed sitt første STEMI på overvåkingsavdelinger vedsvenske sykehus fra 1997 til 2007.

I studieperioden ble mean-alder redusert fra 71 til69 år. Andel som røykte og hadde høyt blodtrykk ved inklusjon økte. Det samme gjorde andelen somsto på statiner, ACE-hemmere og ARBs. Fibrinolytiskbehandling minsket fra 66 prosent i 1997 til 7 prosent

i 2007. Samtidig økte bruk av angiografi fra 12 til 93prosent og PCI-behandling fra 12 til 61 prosent.

Bruken av medikamenter i henhold til retningslin-jer som ASA, betablokkere, Plavix, ACE hemmere, ARBsog statiner, økte signifikant over tid og forskjellenmellom de forskjellige sykehusene minsket.

Ettårsmortaliteten minsket fra 19 prosent i 1996 til11,2 prosent i 2007 etter at man hadde korrigert forforskjeller i pasientkarakteristika ved inklusjon.

Denne registerstudien fra en uselektert svensk po-pulasjon, avdekket en markert nedgang i dødelighetsamtidig som man tok i bruk evidensbasert behand-ling og retningslinjer ved ST-elevasjonsinfarkter.

Dette er en observasjonsstudie og man kan ikkeutelukke at faktorer som ikke er målt eller kontrollertfor, har spilt en rolle. Likevel må bedre behandling ogetterlevelse av retningslinjer, ha spilt en betydeligrolle for bedret prognose i denne pasientgruppen.

Det faktum at åtte av 100 pasienter behandlet i1996 som døde, kunne ha overlevd hvis de hadde blittbehandlet 10 år senere, styrker betydningen av syste-matisk forbedrings- og kvalitetssikringsarbeid for å tilenhver tid kunne tilby riktig behandling til riktigSTEMI-pasient til riktig tid.

Referanse:Jernberg T et al. for SWEDEHEART/RIKS-HIA. JAMA 2011 Apr 27; 305:1677Mukherjee D. JAMA 2011 Apr 27; 305:1710

Evidensbasert behandling ved STEMI forbedrer overlevelsen

Medlemsfordeler:• Som medlem får du tre nummer i året av vårt eget fagtidsskrift, Hjerteposten

• Du får muligheter til å søke stipend

• Du får muligheter til å søke prosjektmidler fra NSF via NSF-LKS

• Du får rimeligere seminaravgift på vår årlige kongress

• Du møter et nasjonalt og internasjonalt nettverk avsykepleiere som jobber med hjertepasienter

• Du får støttemedlemskap i Norsk Cardiologisk Selskap(NCS) www.hjerte.no

• Du kan abonnere på Hjerteforum, tidsskriftet til NCS,for 200,- per år

Med mange medlemmer får vi større tyngde i mange fora; fagpolitisk i NSF, mot politikere, i media og i samfunnet ellers. Både enkeltmedlemmer og lokallag kan verve nye medlemmer!

For å melde deg inn trenger vi følgende informasjon:• Navn • Fødselsdato • Medlemsnummer i NSF• Postadresse • Telefon • E-post• Arbeidssted • Stilling • Vervet av

Sendes til NSF-LKS via e-post til: [email protected] meld deg inn på vår nettside www.sykepleierforbundet.no/lks NB! All korrespondanse skjer via e-post

Medlemskontingenten er kr 300,- pr. år.

Medlemskap i NSF-LKS forutsetter at du også

er medlem i NSF.

Verv ti medlemmer og vinn tur til kongress i Molde!

Du som allerede er medlem jobber kanskje sammen med noen som ikke er det?

Verving av 10 medlemmer gir deg:

Fri deltageravgift neste års kongress

i Molde25. - 27. april 2012

Nå er NSF-LKS også på

27


26


Hjerteposten nr 2 - 2011Hjerteposten nr 2 - 2011

Ved Torhild Solli og Trude Fjeld

Fagkvelden var denne gang i Haugesund men flere fraStavanger tok turen.

Kardiolog Reinert Rød fra Haugesund Hjertepraksishadde foredrag om atrieflimmer. Pasienter med diagno-sen atrieflimmer øker, og vil derfor ta flere ressurser frapoliklinikker og sengeavdelinger ved sykehus. I tillegger det også blitt større krav fra pasientene om å få ut-videt behandling på grunn av ubehaget med å ha atrie-flimmer og/ eller grunnet bivirkninger fra medikamen-tene.

Guidelines for behandling av atrieflimmer skillermellom pasienter som er hjertefriske fra tidligere ogdem som har en underliggende hjertesykdom. Hvilkepasienter som har størst risiko for tromboemboliskehendelser og dermed økende indikasjon for Marevan-behandling blir vurdert ut fra en egen poengskala.

Lungeveneisolering er det lang ventetid på i Norge, ogpasientene blir derfor vurdert etter strenge kriterier.Prosedyren er ca. 70 prosent vellykket og enkelte pasi-enter må gjennom to, endog tre prosedyrer.

Reinert Rød presiserte at en ikke må glemme at deter pasienten og ikke primært rytmen som skal behand-les. Det er et stort spenn fra de som ikke merker noe avsitt atrieflimmer til de som har stort ubehag og dårliglivskvalitet.

Vi var så heldige å få sykepleier Karin Ausen fra syke-huset i Vestfold, Tønsberg til å fortelle om sykepleier-drevet atrieflimmerpoliklinikk. Atrieflimmerpoliklinik-ken ble startet i mai 2006 i Tønsberg. Sykepleierne had-de spesielt opplevd i forbindelse med 24-timers holtermonitorering, at mange pasienter med atrieflimmerstrevde med dagliglivet. Legene fikk mange telefoner fraengstelige pasienter med problemer i tilknytting til at-rieflimmer.

To sykepleiere, den ene hjertesviktsykepleier, villejobbe videre med denne pasientgruppen og de fikkpositiv tilbakemelding både fra kardiologene ogledelsen. Opplæringen av sykepleierne ble utført av kar-diologene på samme arbeidsplass. I tillegg tok sykeplei-erne en helsepedagogisk utdannelse hvor de skrev opp-gave om pasienter med atrieflimmer. I fortsettelsen harde også knyttet til seg en sykepleier som tar kardiolo-gisk spesialutdannelse med atrieflimmer som spesial-felt. Tilbudet på atrieflimmerpoliklinikken blir også utvi-det til en arytmipoliklinikk, for å gi et tilbud til pasien-ter med SVT, WPW o.s.v.

Formålet med atrieflimmer poliklinikk er:• Optimalisere behandlingen. Sykepleierne har tettsamarbeid med kardiologene siden de ikke doserermedisiner på egen hånd.• Hindre utvikling av hjertesvikt, tromboemboliskehendelser og evt. ny debut av atrieflimmer.• Øke livskvaliteten

Telefonkontakt blir hyppig brukt av pasientene.Mange av disse samtalene har hindret nye sykehusinn-leggelser, eller fått til avtale med pasientene når de kankomme til sykehuset ved behov for elektrokonverteringved gjennombrudd av atrieflimmer. Andre oppgaver forsykepleierne er tett oppfølging av pasienter som skal haplanlagt elektrokonvertering både før og etter prosedy-ren. Pasienter som ikke våger å trene grunnet angst foratrieflimmer kan bli henvist til fysioterapeut. Poli-klinikken vil også starte å føre atrieflimmerdagbok sam-men med pasientene. Innholdet vil være: Mulig utlø-sende faktor for gjennomslag av atrieflimmer. Hva gjor-de at atrieflimmeret gikk over? For eksempel tok enekstra Tambocor. Forklaring på hvorfor en medisin blestoppet til fordel for en annen medisin. Hvilke sympto-mer har pasienten ved atrieflimmer?

Til slutt fortalte Karin Ausen om atrieflimmerskolensom blir holdt en dag per måned. Temaet denne dagenvarierer ut fra hva som er viktig for den aktuelle grup-pen. Eksempler på innhold er anatomi/ fysiologi, symp-tomer på atrieflimmer, behandling og medikamenter(Marevan spesielt).

Siden starten av atrieflimmerpoliklinikken i 2006,har det vært en «oppvåkning» om atrieflimmer i Norge.Fokus har vært på for dårlig kapasitet innen ablasjons-behandling, men det er også å håpe at erfaringene fraTønsberg kan inspirere sykepleiere til å gi et nytt ogbedre tilbud til atrieflimmerpasientene. Karin Ausen

mente også at det er stort behov for sykepleieforskninginnen dette feltet.

Vi var også så heldig at Merethe Bolme, spesial-sykepleier i kardiologisk sykepleie, presenterte fordyp-ningsoppgaven sin for oss:

«Mestring av hjertestans – kaos eller kontroll» SAMMENDRAGBakgrunn: En hjertestanssituasjon er preget av stress,redsel, angst og er en av de alvorligste hendelsene somsykepleiere deltar i. Sykepleiere på en kardiologiskavdeling har gitt utrykk for at de ønsker å få en bedremestringsfølelse enn de har under en slik situasjon.

Metode: Data ble samlet inn ved bruk av litteratur-søk, egen erfaring og distribuering av et spørreskjema.Spørreskjemaet ble delt ut til 54 sykepleiere, og 44(81,48 %) returnerte besvarelse.

Resultat: Det er obligatorisk for sykepleiere åkunne håndtere en hjertestanssituasjon med nødvendigkunnskap, holdninger og ferdigheter for effektivt åhåndtere en slik situasjon på en strukturert og syste-matisk måte. Teorikunnskapene er uendret etter femmåneder, mens HLR-kunnskapene ser ut til å svekkes såtidlig som to uker etter øvelse. For å mestre en hjerte-stanssituasjon bedre, viser litteraturen og resultatet fraspørreundersøkelsen, at man må kunne og vedlikehol-de teori og ferdigheter innen HLR.

Konklusjon: Teori og HLR-øvelser bør gjennomfø-res hver tredje til sjette måned, i tillegg til selvstudie, forå vedlikeholde kunnskapene og ferdighetene. Disse til-takene gir sykepleierne en bedre mestringsfølelseunder en hjertestanssituasjon.

Lokalgruppene

En hilsen fra RogalandEtter en vellykket fagkveld i februar fikk vi ny inspirasjon for arbeid i lokalgruppen. Vi er fire fra Stavanger og fire fra Haugesund i styret. Vi møtes med jevne mellomrommen det er ikke alltid like lett. Vi er nesten alle turnusarbeidende og avstanden gir ossnoen utfordringer. I året som gikk hadde vi fokus på å verve medlemmer, og det garesultater. Vi har i dag 90 medlemmer og er veldig fornøyd med det, men vi har plass tilmange flere.

Karin Ausenfortalte omsykepleier-drevet atrie-flimmer-poliklinikk i Tønsberg.

Trude Fjeld og Ellen Hokholt.

29


28


Hjerteposten nr 2 - 2011Hjerteposten nr 2 - 2011

Lokalgruppene

Vår nye lokallagsleder Laila Flohr ønsket velkommen til68 deltakere og en svært engasjert forsamling.

TAVIDen første foreleseren var Bjørn Bendz (seksjonsleder,kardiologisk overvåkning) som foreleste over temaet«TAVI – en ny form for klaffekirurgi«. TAVI (transcatheteraortaklaffimplantasjon) er en ny form for klaffekirurgisom kan tilbys pasienter med alvorlig aortastenose hvoråpen hjertekirurgi er kontraindisert på grunn av storrisiko forbundet med inngrepet. Denne form for inn-grep startet opp i Norge i 2008 på Feiringklinikken og

gjøres i dag også ved Oslo universitetssykehus. I dagføres stenten opp via aorta femoralis, men ved vanske-ligheter kan den også føres transapikalt. Mortaliteten erfra 8 til 25 %. Det er risiko forbundet med inngrepethvor hjerneslag er en av de mest alvorlige komplikasjo-ner i tillegg til tung mobilisering og lang rekonvalesens.Det er da også de pasienter med store helsemessigeutfordringer som får dette tilbudet i Norge i dag. I frem-tiden, vil en kanskje tenke seg å utvide tilbudet til pasi-enter som ikke har så stor komorbiditet knyttet til høyalder.

Hjertebarn og ny kirurgiBrith Andresen (sykepleier og Phd-stipendiat) forelesteom sin forskning hvor hun undersøker hvordan barn ogderes pårørende har det i etterkant av PercutanPulmonal ventilimplantasjon. Dette er en ny type kirur-gi som benyttes på barn som har medfødt hjertefeil. INorge er det ca. 500-600 barn som blir født med hjerte-feil hvert år.

Ved hjelp av denne type kirurgi er liggetiden påsykehus i forbindelse med inngrepet redusert til 2døgn, og etter 7 døgn har de fleste barna et normaltaktivitetsnivå. Når det gjelder komplikasjoner somstentfraktur, er dette betydelig redusert ved ny typeutstyr.

Foreldre opplever den korte liggetiden og den korterekonvalesensen som svært positivt.

To hjertepumper samtidigGro Sørensen (sykepleier og VAD-koordinator ved tho-raxintensiv, Rikshospitalet) fortalte om innleggelse av tohjertepumper. To pumper samtidig er foreløpig prøvdut på to pasienter i Norge, hvor én døde etter innleg-gelse i forbindelse med store komplikasjoner. Den andrepasienten lever og er hjemme i påvente av transplanta-sjon. Pumpene har hatt en enorm utvikling de senere år,og en pumpe veier nå kun 140 gram. Pumpene brukeshos pasienter med svært alvorlig hjertesvikt og er et til-bud som benyttes som en bro i påvente av transplanta-sjon, for å ta en videre avgjørelse eller fortsette å leve

Temakveld LKS – Oslo og AkershusLKS – Oslo og Akershus hadde temakveld 15. februar på Oslo universitetssykehus

(Rikshospitalet). Temaet var hjertekirurgi.

Marianne Holther og Irene Lie

Gro Sørensen

med en permanent pumpe. Komplikasjoner knyttet tilinnleggelse av hjertepumpe er spesielt infeksjonsfareog trombosefare, blødning, hemolyse, arytmier.

Hvordan går det med ACB pasienten etter hjemkomst?Irene Lie (sykepleier, Phd, Thoraxkirurgisk avdeling,OUS seksjon Ullevål) «Tidlig rehabilitering etter ACB-operasjon») Irene Lie har forsket på hvordan pasienterhar det hjemme etter etter ACB operasjon. Pasienteneble intervjuet i hjemmet 2 og 4 uker etter operasjonen.Overlevelse de første fem år etter operasjonen er på 90 %. Hennes studie tyder på at mange av pasienteneplages av angst, stress og smerte etter hjemreise. Dettegjelder spesielt de første månedene etter operasjonen. I

tillegg opplever mange at de sendes hjem uten at dekjenner seg trygge på hvordan de skal håndtere situa-sjoner som for eksempel sårsmerter, administrering avmedisiner, fysisk aktivitet. Flere av pasientene plagesmed søvnløshet, irritabilitet og impotens i den førstetiden etter operasjonen. Etter fire uker svarte 28 % at de skulle ønske at de hadde mulighet til å ta kontaktmed sykehuset hvor operasjonen ble utført.

Temakvelden ble avsluttet med en påminnelse om atvårt lokallag er 10 år i år og det må markeres og feirestil høsten.

Hilsen Heidi Jerpseth

3130

NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere


KONGRESSKALENDER

Velkommen til NSF-LKS kongress og GF i Molde 25. - 27. april 2012

Tid og sted Kongress, seminar, symposium og møter Internettadresse med abstraktfrist

27. - 31. august 2011 ESC Congress 2011 www.escardio.org/congresses/Paris

9. - 12. oktober 2011 Venice Arrhythmias 2011 http://venicearrhythmias.org/Venezia

21. - 22. oktober 2011 Høstmøte i ekkokardiografi [email protected]ønsberg

23. - 26. oktober 2011 9th (ICCAD) International Congress http://www2.kenes.com/icad2011/pages/home.aspxVenezia on Coronary Artery Disease

30. okt. - 1. nov. 2011 7th International Meeting www.isas.co.il/cardiac-care2011/ Tel Aviv Intensive Cardiac Care

12. - 16. november 2011 AHA, Scientific Sessions 2011 http://scientificsessions.americanheart.org/ Orlando portal/scientificsessions/ss/

7. - 10. desember 2011 Euroecho 2011 www.escardio.org/congresses/Budapest

12. - 21. april 2012 World Congress of Cardiology 2012 www.world-heart-federation.org/congress-and-events/Dubai world-congress-of-cardiology-scientific-sessions-2012/

13. - 16. juni 2012, Nice Cardiostim 2012 http://www.cardiostim.fr/

25. - 29. august 2012 ESC Congress 2012 www.escardio.org/congresses/ München

20. - 23. oktober 2012 Acute Cardiac Care Congress 2012 www.escardio.org/congresses/acute-cardiac-care-2012/Istanbul Pages/welcome.aspx


Vi vil ha e-postadressen din!

NSF-LKS TromsLeder: Marianne [email protected] [email protected] i Nord Norge Hjerte-, lunge- karkirurgi. avd. Sengepost

NSF-LKS NordlandLeder: Stina [email protected]@hotmail.comJentoftsletta 8, 8010 BodøTlf: 952 61 763

NSF-LKS Nord-TrøndelagLeder: Bente [email protected] Matbergveien 9, 7600 LevangerTlf: 909 81 851

NSF-LKS Sør-TrøndelagLeder: Monica [email protected]: 477 56 140

NSF-LKS Møre og RomsdalLeder: Berit Hustad [email protected]. Dørumsgt. 4, 6413 MoldeTlf: 975 19 863

NSF-LKS HordalandLeder: Margaret Bjå[email protected] SeimTlf: 992 45 734

NSF-LKS RogalandLeder: Trude [email protected] 7,5534 HaugesundTlf: 970 80 618

NSF-LKS Aust- og Vest-AgderLeder: Kai Rune Glomså[email protected] 63, 4628 KristiansandTlf: 909 77 127

NSF-LKS Oslo/AkershusLeder: Laila [email protected] SykehusMedisinsk poliklinikkTlf: 224 54 800

NSF-LKS Hedmark og OpplandLeder: Berit Tryland Sørlie [email protected] KirkenærTlf: 481 35 945

NSF-LKS BuskerudLeder: Katrine Buun Lyngå[email protected] Buskerud HF, Medisin 1 v/Katrine Buun LyngåsDronninggata 28, 3004 DrammenTlf. jobb: 32 80 41 06 / 926 53 982

Kontaktpersoner i fylker som ikke har lokalgruppe:

ØstfoldSissel SolbergSykehuset Østfold HF, Peer Gynts vei 781535 MossTlf: 698 66 934/[email protected]

VestfoldGrethe SkarLindholmveien 63133 Duken Tlf: 992 34 [email protected] i Vestfold

Medlemmer som ønsker å etablere lokalgrupper – ta kontakt med Irene Drotningsvik på e-post: [email protected]

Det er utarbeidet egen «Håndbok for hjelp til etablering av nye lokalgrupper».

Oversikt over etablerte lokallag NSF-LKS: Lokalgruppene

Anna Elisabeth Danielsen, på vegne av styret LKS Hordaland

12 april arrangerte LKS – Hordaland fagseminarpå Haukeland universitetssykehus, med tittelen«Når hjerte svikter».

Det var stort oppmøte i Birkhaugsalen og ekstrakjekt var det at så mange fra videreutdanningen i kar-diologi var representert. Vi er heldige som kan velgemellom så mange og flinke foredragsholdere.

Spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Guri Hol-

men Gundersen fra Levanger sykehus hadde et flottinnlegg om akutt hjertesvikt – årsak og behandling.

Videre hadde overlege Håvard Keilegavlen fra hjerte-avdelingen på HUS et interessant og lærerikt foredragom biventrikulær pacemaker som behandling ved alvor-lig hjertesvikt.

Til slutt fortalte Gunn Norevik sin gripende historieom det å ha pulmonal hypertensjon og utvikle hjerte-svikt, for så til slutt å bli lungetransplantert.

Det ble servert pizza, brus og kaffe.

Fagseminarpå HaukelandUniversitets-

sykehus

Spesialsykepleier Guri H Gundersen

fra Levanger

MedlemsregisteretEn viktig forutsetning for at medlemsregisteret skal fungere optimalt, er at det enkelte medlem har oppdaterte kontaktopplysninger (mobilnummer og e-postadresse). Det gjør det mulig å sende SMS og e-post til alle med få tastetrykk.

Bruk følgende framgangsmåte:• Gå inn på www.sykepleierforbundet.no og • Klikk på lenken til høyre der det står «Oppdater mine medlemsopplysninger». • Logg inn, og registrer mobilnummer og e-post.

BPORTO BETALT

VEDINNLEVERINGA

P.P

NORGE / NOREG

Nasjonalforeningens Hjertelinje er et telefon-tilbud for hjertesyke, deres pårørende og andre med spørsmål om hjerte- og karsykdom.

Nasjonalforeningens Hjertelinje er ikke en medisinsk eller diagnostisk tjeneste, og kan derfor ikke erstatte besøk hos lege.

Hjertelinjen formidler også Nasjonalforeningens ti hjertebrosjyrer om ulike temaer knyttet til hjerte- og karsykdommer.

Hjertelinjen er betjent av helsepersonell med taushetsplikt. De svarer på spørsmål om kosthold, trening, mentale reaksjoner og samliv i forbindelse med hjerte- og karsykdom.

Telefontjenesten er gratis, innringer betaler bare vanlig lokaltakst.

Hjertelinjen er åpen man-fre 10.00 - 14.00.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som arbeider for å bedre folkehelsen gjennom forskning, opp-lysning og praktiske tiltak. Nasjonalforeningens hjerteforskning og forebyggende arbeid fi nansieres av innsamlede midler, uten statstøtte.

Hjerneslag2005.indd 21

Hjerte og karHjertesvikt

Bytt til sunt fettVi gir deg de hjertevennlige alternativene

Hva er atrieflimmer?

RETURADRESSE:Aase ErvikKroppanmarka 1337075 Tiller

hjerteposten nr.2 - 2011.pdf

Documents