hÅlandsdalen leirskole - bergen · leirskolen ligger på holdhus i hålandsdalen i fusa kommune....

2015 -2016

Praktisk informasjon om leirskoleuken

__________________________________________________________________________________________

Hålandsdalen leirskole - informasjonshefte 2015 - 2016

2

Innhold

Læring for livet! 3 Hvor ligger leirskolen? 4 Hålandsdalen er vakker 4 Leirskole året rundt 5 Bemanning ved leirskolen 5 Leirskolens rammefaktorer 5 En pedagogisk visjon for uken 6 Mine elever er dine elever! 7 Oppgavefordeling leirskole – brukerskole 8 Timeplanen for leirskolelærerne varierer 9

Bokmål – nynorsk 9 Arbeidsgruppene 10 Måltidene 10

Arbeidsgruppene – skjema for utfylling/innsending 11 Hvem skal ligge hvor? Oversikt på rommene – liste skal sendes inn 12-13 Skjema – hvem skal ligge hvor? – skal sendes inn 14 Plassering av bord i spisesalen 15 Utstyrsliste – skal formidles elever/foresatte- kan kopieres og deles ut 16 Ordensregler – skal formidles til elever/foresatte – kan kopieres og deles ut 17 Tilrettelagt mat/dietter 18 Tilrettelagt mat/dietter – skjema for utfylling/innsending 19 Sykdom, allergi og funksjonshemninger 20 Utstyr til utlån 20 PC – trådløst nett på leirskolen 20 Praktiske opplysninger – bestilling og betaling mm 21 Avtale, kostnader og betaling for opphold 21 Refusjonskrav for andre kommuner enn Bergen 21 Skjema for refusjonskrav – skal sendes inn av andre enn Bergen kommune22 Forsikring 23

Skade på inventar og gjenstander 23 Reisen – bestilling av buss 23 Vikar for kontaktlærer 23 Lommepenger og verdisaker 23 Fritid 24 Mobiltelefon for elever? 24 Mobiltelefon – reglement 25

Undervisningstema 26-30 Ukeprogram høst eller vår 31 Juleleirskole 32-33 Ukeprogram jul 34 Ukeprogram mørketid og vinter 35 Mørketid og vinter 36 Opplæringsloven og leirskole 37-38 Lønn til medfølgende klasselærer 39-40 Retningslinjer for forvaltning og tilskudd 40-41

Tilskudd til leirskoleopplæring 2015 42 Egne notater 43 Kart over Hålandsdalen 44

__________________________________________________________________________________________


3

Læring for livet! Hålandsdalen leirskole har en tydelig visjon med dobbel betydning.

Vi ønsker at leirskoleuken:

Skal være så gøy at elevene husker den hele livet Skal gi elevene kunnskap som følger dem hele livet

Leirskolens mål Hålandsdalen leirskole er Bergen kommunes egen leirskole. Til enhver tid følger

leirskolen de mål og strategier som settes fra Fagavdeling barnehage og skole.

Men leirskolen tar i særlig grad utgangspunkt i læreplanens generelle del,

samtidig som det legges vekt på å tilpasse undervisningen til de tema som er

aktuelle i henhold til fagplanene på 6. og 7. trinn.

For skoleåret 2015-2016 vil leirskolen fortsette sitt strategiske arbeide med å

sette fokus på elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Vi legger særlig vekt på de

kompetansemål leirskoleoppholdet kan gi basert på flerdøgnsoppholdet. I tillegg

vil vi arbeide målrettet mot at skolene innarbeider undervisning- og

læringsmålene i leirskoleoppholdet i sine egne strategiske planer. Leirskolen skal

utfylle og utvide de kompetansemål skolene har for sin undervisning.

Uansett er det leirskolens mål at elevene skal få kunnskap om natur og kultur

slik at de blir i stand til å se sammenhengene i sitt livsmiljø og sette disse i et

videre perspektiv.

Leirskole hele året – undervisningshefte for hver årstid Uansett når elevene kommer på leirskole, enten det er høst eller førjulstid,

vinter eller vår, er mulighetene så mange og så varierte at det ikke skal mangle

på tilpasning av opplegget for den enkelte skole, klasse og elev! Leirskolen har

utviklet undervisningshefter for de ulike årstidene. Utdrag av disse finnes på

leirskolens hjemmeside, og de fleste skolene har et eksemplar av alle heftene.

Ta kontakt med oss om dere ønsker heftet tilsendt før dere får det i hende på

skolebesøket som leirskolen foretar på alle skolene i god tid før leirskoleuken.

Informasjonshefte og hjemmeside – og fjesbok Informasjonsheftet gir svar på de praktiske spørsmål dere har om leirskoleuken.

Her står det meste om det meste, og informasjonen i heftet vil øke utbyttet av

leirskoleuken. Heftet er tilgjengelig på leirskolens hjemmeside.

Hjemmeside:https://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/halandsdalen

https://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/halandsdalen

__________________________________________________________________________________________


4

Leirskolehilsen Anne Martinsen, rektor

Hvor ligger leirskolen - ? Leirskolen ligger på Holdhus i Hålandsdalen i Fusa kommune. Bergen kommune eier og

driver leirskolen som ligger ca.1 1/2 timers reisetid sørøst for Bergen. Det er fra høsten 2015

svært god vei med gul stripe hele veien fra Bergen via Arna/Tysse over vei 48. Alternativt kan

en bruke ferge Hatvik-Venjaneset for å reise til leirskolen som ligger på Håland midt i dalen.

Hålandsdalen leirskole har dette skoleåret 40-års jubileum. Allerede i 1972 kjøpte Bergen

kommune eiendommen for å drive leirskole og feriested for funksjonshemmede. Vinteren

1975 kom de første elevene på leirskole. Leirskolen ble første gang utvidet i 1988 da dagens

bygning med spisesal og kjøkken kom til sammen med flere soverom med bad.

Skoleåret 2012-13 ble en ny milepel nådd! Det gamle internatbygget ble revet, og et helt nytt

bygg ble reist på den gamle tomten. Samtidig ble kjøkkenet og spisesalen utvidet, og hele

bygget ble universelt tilpasset. Alle soverommene er store og har egne bad. Sommeren 2015

er alle badene i gamlebygget bygget nye i samme stil som i nybygget. Det betyr at det er

store muligheter for fleksible løsninger for hvordan elevene skal bo i huset.

Hålandsdalen er vakker

__________________________________________________________________________________________


5

Hålandsdalen er vakker! Her er høye fjell, dype daler og store fiskevatn. Hålandsdalen gamle

kirke og Holdhus gamle skole er naboer til leirskolen. Leirskolen ligger midt mellom

skiløypene på Holdhus og Bygdastølen. Løypen på Holdhus er asfaltert for rulleski og gir

derfor gode muligheter for turer til skogs med rullestol og sykkel. Veldyrkede marker og

gammelt kulturlandskap et ypperlig grunnlag for skileik og engasjerende undervisning.

Leirskole året rundt - i regn og slaps, sol og snø, lys og mørke

I Hålandsdalen kan du være på leirskole året rundt! Om vinteren har vi godt skiføre med

utgangspunkt Bygdastølen som ligger 5 km unna via god vei. Her frakter vi evt. elevene til

fjells med buss, og skiløypene starter der bilveien slutter. Sikker is og snø rundt leirskolen,

kan det derimot være mer usikkert med. Bakover i heftet finner du informasjon om spesielle

leirskoleuker i forbindelse med tiden før jul og mørketiden i januar og februar. Med andre

ord: Været har aldri siste ord! Det normale mønsteret er slik:

HØSTLEIRSKOLE fra skolen begynner i august til midten av november

JULELEIRSKOLE fra midten av november til juleferien starter (4-6 uker)

MØRKETID OG VINTER januar, februar og fram mot påske, variasjoner med snø

VÅRLEIRSKOLE fra påske til sommerferien starter

Bemanning ved leirskolen Leirskolen har 6 lærerstillinger i tillegg til rektor for å kunne gjennomføre det pedagogiske

opplegget. I tillegg er avdelingsleder, miljøarbeider og de ansatte på kjøkkenet og i internatet

delaktige i deler av det pedagogiske opplegget. Leirskoleåret er som et normalt skoleår i

lengde, og dette gjør at det pedagogiske personale sammen står for opplegget for de

besøkende skolene. Vi gjør også bruk av lokale ressurser for å gjøre undervisningen mest

mulig virkelighetsnær for elevene.

Leirskolens rammefaktorer Leirskoleuken har sin lovhjemmel i ulike lover og forskrifter. Dette er:

K06 - Kunnskapsløftet

Opplæringsloven

Statlige retningslinjer og statsbudsjettet

Kommunale rammefaktorer – faglig og økonomisk

Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet er styrende for undervisningsopplegget ved leirskolen. I tillegg arbeider

leirskolen etter føringer gitt av Bergen kommune, men de lokale undervisningsmulighetene og

leirskolens egen strategiske plan med tiltak som grunnleggende styringsdokument. Leirskolen

vil utvikle og utdype læringsstrategier som er nødvendige og gode for å møte målene om

sosial og kulturell kompetanse i Kunnskapsløftet.

Flerdøgnsoppholdet og elevenes psykososiale arbeidsmiljø

Flerdøgnsoppholdet gir særlig gode forutsetninger for å gi hver enkelt elev gode

arbeidsforhold. Det er et mål å utvikle elevenes sosiale kompetanse og legge til rette for at

__________________________________________________________________________________________


6

elevene i arbeidet med fagene og ellers får øve seg i ulike former for samhandling og

problem- og konflikthåndtering. Læreplanens mål om at elevene skal utvikle seg som

selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for egne handlinger,

kan det i særlig grad arbeides med på leirskolen.

Leirskole er ikke spesifikt nevnt i Kunnskapsløftet. Men både i læreplanens generelle del og i

de enkelte fagplanene framkommer det arbeidsmåter og kompetansemål som leirskolen vil ta

tak i for 6. og 7. klassetrinn. Det er likevel hjemmeskolen som må legge leirskoleoppholdet

bevisst inn i sine strategiske planer med tiltak for å utnytte oppholdet maksimalt. Vi utfordrer

dere til å stille krav og fremsette ønsker til oss om innhold, tema og organisering.

Opplæringsloven Loven gir i § 2.3 det formelle grunnlaget for leirskoleuken. Det heter: “ --Ein del av

undervisningstida kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til

leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen”.

En leirskoleuke er med andre ord ordinær grunnskoleundervisning i regi av hjemmeskolen.

Statsbudsjettet Staten yter tilskudd til elever som skal på leirskole. I 2015 er det øremerkede tilskuddet til

undervisning på leirskolen kr. 553 pr. time, jfr. info fra Utdanningsdirektoratet (vedlegg s.

42).

En pedagogisk visjon for uken Vi har et ønske og en idé med leirskoleuken! Vi ønsker å lage en leirskoleuke som DERE har

bruk for! Derfor vil vi at dere skal være med å prioritere tema for uken slik at undervisningen

på leirskolen føyer seg naturlig inn i de behov skolen har når det gjelder fordypning og

emnevalg. Leirskolen skal være med å skape en helhet for undervisningen på egen skole.

Uansett hvilke emner og hvilken fokusering vi velger, er hovedmålsettingen at elevene

gjennom undervisningen skal få forståelse for livsmiljøet og de problem som knytter seg til

menneskets bruk og forbruk av naturen. Leirskoleuken skal hjelpe elevene til å utvikle

ansvarsfølelse for miljøet og motiveres til aktiv medvirkning og handling i arbeidet med å ta

vare på naturen og forvalte ressursene rett.

Vår undervisningsidé - fortid, nåtid og framtid

Undervisningsopplegget ved leirskolen tar utgangspunkt i bygdemiljøet i Hålandsdalen i

fortid og nåtid. Vi er overbevist om at elever som har kunnskap om og forståelse for hvordan

vi lever i dag, bedre vil være i stand til å ta de riktige avgjørelsene for morgendagen. Uansett

årstid vil vi derfor bruke bygdemiljøet aktivt og gi elevene en egenopplevelse (bl.a. gjennom

rollespill) av hvordan folk levde og livnærte seg ved selvberging på slutten av 1800-tallet,

altså før mekaniseringen av landbruket gjorde det mulig å ”beherske” naturen.

Skal elevene få lyst til å verne naturen, er vi overbevist om at de må ha bruk for naturen!

Undervisningen fokuserer derfor mye på trivsel og opplevelser utendørs som matlaging og

friluftslivsteknikker. Friluftsliv er en metode på leirskolen, men også et mål uansett tema:

Leirskole er uteskole!

PLASSEN og ungdomshuset Solvang "Gardstunet" som er bygget opp på leirskoleområdet kalles PLASSEN. Her står stove, eldhus,

__________________________________________________________________________________________


7

stabbur, stall, smie og bakstehus, samt drengestove og utedass. PLASSEN tar ikke mål av seg

å være en korrekt modell av hvordan en tradisjonell vestlandsk husmannsplass var. Til det er

husene bygget for tett og størrelsesforholdet mellom husene som helhet er misvisende.

PLASSEN er et undervisningsmiljø der elevene lærer levekår og arbeidsmåter i en tid da alle

måtte være selvhjulpne.

Ungdomshuset Solvang gir en flott ramme for undervisningen, underholdning og dans, men

det skal også være en viktig ramme for å formidle kunnskap om det sosiale livet i dalen enten

det er basar, møte på bedehuset eller bygdekino. Dessuten gir det enda flere og bedre

muligheter for undervisningen generelt eller et personalseminar.

Mine elever er dine elever! Leirskolen mottar bare elever fra Bergen kommune. I tillegg avvikler vi en uke for Fusa

kommune sine elever og ønsker velkommen fådeltskoler fra andre kommuner. Elevene vil

uansett organiseres som en enhet, noen ganger som en gruppe, men oftest i flere grupper med

tilpasset lærerressurs. Skolenes ønsker for opplegg, tilpasset opplæring og sikkerhet er

styrende for organiseringen av uken. Dette forutsetter samarbeid og god planlegging både

mellom leirskolen og brukerskolene, men også mellom de skolene som skal være sammen

gjennom leirskoleuken.

Nødvendig forarbeid Det er nødvendig å gjøre forarbeid til uken både i forhold til leirskolen og de(n) klassen(e) en

skal være sammen med. Et godt forarbeid gir de beste forutsetninger for en vellykket uke.

Samarbeid leirskole - brukerskole

Samarbeidet mellom leirskolen og hjemmeskolen skjer i hovedsak på to måter:

Skolebesøk. En lærer fra leirskolen vil besøke skolen/elevene i forkant av oppholdet.

Dette vil skje 2-3 måneder før leirskoleuken. Ønskes besøket tidligere så ta kontakt med

leirskolen slik at dette kan avtales. Dersom svært spesielle forhold i elevgruppen tilsier at

leirskolen bør være tilstede på et foreldremøte, så ta direkte kontakt med rektor om dette.

Fortløpende kontakt. Leirskolen er avhengig av informasjon vedrørende spesielle behov

hos elevene, f.eks. dietter, sengevæting, lån av utstyr som ski etc

Samarbeid brukerskole - brukerskole På leirskolen er elevene fra de ulike elevgruppene tett på hverandre. Dette er en viktig grunn

__________________________________________________________________________________________


8

til at vi har valgt å organisere skolehverdagen på tvers av grupper/skoler slik at de samlet

utgjør en elevgruppe gjennom uken. I klartekst betyr dette at dine elever er mine elever!

Det er ønskelig at skolene etablerer kontakt seg i mellom både på lærersiden og elevsiden. En

vellykket leirskoleuke krever godt forarbeid. Følgende må uansett planlegges:

Lærerkontakt er nødvendig med henblikk på:

avtale om hvordan soverommene skal fordeles mellom klassene (side 12-13)

gruppering av elevene i 9 arbeidsgrupper på tvers av klasser og kjønn (side 11)

valg av undervisningstema

kveldsprogram - hver skole/gruppe er normalt ansvarlig for å bidra med noe organisert

transport - felles transport er økonomisk gunstig og praktisk på mange vis (side 23)

elever med spesielle behov - skal det tas hensyn, f.eks ved rom-/gruppesammensetning?

Elevkontakt er sterkt ønskelig med henblikk på:

hvem skal vi være på gruppe med? - navn, interesser, hva driver du med ...

ved behov: etablering av leirskolens elevråd - de tillitsvalgte utgjør leirskolens råd

Kontakten på forhånd kan skje på mange vis. Først og fremst er det en god mulighet til å

utnytte elevenes digitale kompetanse. Leirskolen har en både hjemmeside og facebookprofil.

Foresatte kan gjerne bruke disse aktivt for informasjon om leirskolen.

Leirskolens hjemmeside og hjemmeside for Fusa kommune/Bygdeboken Undervisningen krever ikke noe direkte pedagogisk forarbeid. Men det er en absolutt fordel at

elevene er bevisst sitt eget nærmiljø og har et bilde av hvordan de lever i dag.

Leirskolens egen hjemmeside inneholder mye informasjon som både elever og foresatte vil ha

nytte av å kjenne: https://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/halandsdalen

Forøvrig er det flott jo mer de kan om Hålandsdalen og Fusa kommune før de kommer. Fusa

kommune gav høsten 2005 ut bind 3 av bygdeboken ”Heilt andre tider – Fusa 1900-2000. Her

er mye stoff, - og mye stoff ligger også på nettet. Søk på Fusa kommune:

http://www.fusa.kommune.no

Undervisningsheftene for årstidene Det er vårt mål at leirskoleuken skal gi klassene faglig kunnskap så vel som sosial gevinst å

spinne videre på. Hver elev får utdelt et undervisningshefte som inneholder det faglige stoffet

de har arbeidet med i løpet av uken. Heftet inneholder mye stoff som er ypperlig grunnlag for

etterarbeid hjemme. Samtidig vet vi at det kan være vanskelig å ta igjen alt fra leirskolen

hjemme. Alle tema blir derfor avsluttet på leirskolen slik at etterarbeid ikke er en absolutt

nødvendighet. Det finnes smakebiter av undervisningsheftene på leirskolens hjemmeside.

Oppgavefordeling leirskole - brukerskole Statsbudsjettet gir de økonomiske rammer for leirskolevirksomheten. Hver klasse får et

tilskudd på 27,5 timer når de er på leirskole. I Hålandsdalen får klassene også dette timetallet

når de er på 4 -dagers leirskole.


http://www.fusa.kommune.no/

__________________________________________________________________________________________


9

Vi har valgt å fordele timene over hele dagen, fra kl. 09.30 til kl. 22.00. På morgenen og om

kvelden vil en leirskolelærer ha ansvar for undervisningen med alle elevene, mens det i løpet

av dagen vil være inntil 6 lærere som forestår undervisningen.

Det vil alltid være noen av de tilsatte ved leirskolen som er sammenhengende tilstede hele

dagen mellom 07.00 og 22.00. Syke elever kan derfor være på leirskolen på dagen med tilsyn.

Kontaktlærer (brukerskolen) er ansvarlig for disse oppgavene:

Opplæringsloven sier leirskole er undervisning i regi av hjemmeskolen. I praksis betyr dette at

uken er et samspill mellom brukerskolen og leirskolen. Leirskolens ansatte er ansvarlig for

den faglige og praktiske gjennomføringen av undervisningsopplegget, mens kontaktlærer har

hovedomsorgen for elevene og noen presiserte arbeidsoppgaver som hvilende nattevakt,

rominspeksjon og ledelse av noen få måltider. Utbyttet av uken er avhengig av at kontaktlærer

følger opp og motiverer elevene gjennom hele oppholdet.

Brukerskolen er ansvarlig for disse oppgavene: NATT

tilsyn med elever fra 22.00 – 07.00

ring rektor ved leirskolen evt. annen oppgitt bakvakt om det er behov for assistanse

ved brannalarm skal gjennomgått branninstruks følges

MÅLTIDER

rektor/leirskolelærer leder alle måltider, bortsett fra middag tirsdag og torsdag

klasselærer starter og avslutter disse middagene i løpet av uken

ROMINSPEKSJON

rominspeksjon utføres 2 ganger daglig, kl.07.50 & 19.00

inspeksjon på alle rom skjer felles, (1. dag ved alle medfølgende lærere)

målet er trygge rammer, trivsel, tørt tøy, rene rom (allergi)

KVELDSPROGRAM

hver skole/gruppe er ansvarlig for program til en kveld, (juleleirskole er annerledes)

omfang og karakter av programmet er avhengig av årstid og elevgruppenes behov

trivsel er nøkkelen

en leirskolelærer avslutter de enkelte dagene og informerer om neste dag

UNDERVISNINGEN

vi ønsker at klasselærer følger opp det faglige slik at etterarbeid er mulig

vi tar gjerne imot tanker, ideer og deltagelse fra de som vil og kan!

Vi tar gjerne imot innspill og bestilling på hvilke tema dere ønsker at det skal

undervises i når dere er på leirskole!

Timeplanen for leirskolelærer varierer Leirskoleukene varierer mer enn noen aner. Dette betyr igjen at leirskolelærerne må variere

tema og timeplan flere ganger i løpet av året. Eksemplene på ukeprogram på side 31, 34 og 35

gir derfor bare eksempler på hvem som kan undervise hva gjennom uken.

__________________________________________________________________________________________


10

Bokmål - nynorsk Hålandsdalen leirskole bruker bokmål og nynorsk om hverandre i undervisningen.

Undervisningsstoffet for de enkelte ukene er samlet i undervisningshefter som elevene får.

Tekstene i heftene veksler mellom språkformene. Dette fungerer!

Arbeidsgruppene Dagene på leirskolen følger et fast mønster. Sentralt i dette er arbeidsgruppene. Elevene skal

samlet fordeles på 9 arbeidsgrupper. I løpet av leirskoleuken veksler gruppene mellom ulike

arbeidsoppgaver avhengig av årstid. Det er ønskelig at skolen(e) bruker tid på gruppenes

sammensetting. Ulike egenskaper hos elevene kan tilsammen styrke gruppehelheten.

Eksempel: Faste gruppeoppgaver -NB: temaene varierer med årstiden Arb.oppg.&

oppmøtested

MANDAG

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

17.30 07.50 17.30 07.50 17.30 08.00 17.30 08.00

Værmelding - v/ tavla i gangen

1

9

8

Flagget - v/ gang nede

2

1

9

Logg - bak i matsal

3

2

1

Mopping i gang/trapp - v/ heis underetg

4

3

2

Orden ute - v/ballkassen

5

4

3

Orden i garderobe - i garderoben

6

5

4

Orden i tørkerom - i tørkerom

7

6

5

Orden i stue /fellesrom - i stuen

8

7

6

Kjøkken-tjeneste - i matsalen

9

8

7

Måltidene Elevene spiser frokost og middag på leirskolen. Frokost serveres kl. 08.15 og middag serveres

kl. 18.00. Midt på dagen spiser vi lunsj, enten som servert lunsj eller matpakke ettersom vi

organiserer dagene og aktivitetene.

NB: Ved ankomst 1. dag får elevene enten boller eller frukt som et mellommåltid før det

serveres stor lunsj med koldtbord kl. 13.00.

NB: Gruppene skal helst settes sammen av elever fra de ulike klassene på tvers av kjønn.

Det er derfor lurt å samarbeide med de(n) andre gruppene(e) om gruppeinndelingen i

god tid før leirskolen. Elevene skal føle trygghet og trivsel på gruppen!

__________________________________________________________________________________________


11

ARBEIDSGRUPPER Tidspunkt:

Skole(r):

GRUPPE 1:

- Helst 8 elever

- Maks 10 elever

GRUPPE 2:

- Maks 8 elever

GRUPPE 3:

- Maks 8 elever

GRUPPE 4:

- Maks 7 elever

GRUPPE 5:

- Maks 10 elever

GRUPPE 6:

- Maks 10 elever

GRUPPE 7:

- Helst 8 elever

- Maks 10 elever

GRUPPE 8:

- Maks 7 elever

GRUPPE 9:

- Maks 7 elever

NB: Arbeidsgruppene sitter ved samme bord hele uken igjennom. Det er viktig

at skolene/kontaktlærer har planlagt i god tid hvem som skal være på gruppene!

Det ska

l alltid

bru

kes 9 g

rup

per ved

bo

rden

e. Læ

rerne u

tgjø

r det 1

0.b

ord

et/gru

pp

en

[Skriv inn

inn

ho

ld fo

r sidesto

lpe. E

n sid

estolp

e er et frittståen

de tilleg

g til h

oved

do

kum

entet. D

en er o

fte justert m

ot ven

stre eller hø

yre side a

v side, eller

pla

ssert øverst eller n

ederst. B

ruk ka

tego

rien T

ekstbo

ksverktøy fo

r å en

dre fo

rma

tering

en a

v tekstbo

ksen fo

r sidesto

lpe.

Skriv inn

inn

ho

ld fo

r sidesto

lpe. E

n sid

estolp

e er et frittståen

de tilleg

g til h

oved

do

kum

entet. D

en er o

fte justert m

ot ven

stre eller hø

yre side a

v side, eller p

lassert

øverst eller n

ederst. B

ruk ka

tego

rien T

ekstbo

ksverktøy fo

r å en

dre fo

rma

tering

en a

v tekstbo

ksen fo

r sidesto

lpe.]

__________________________________________________________________________________________


12

Hvem skal ligge hvor?

1.e

tg: 4

4 elev-

senger

2-3

læ

rerrom

På denne og motstående side finner dere plan over soverommene på leirskolen.

Følgende hovedprinsipp bør legges til grunn for plassering av elever og lærere i leirskoleuken:

* Elevene skal ligge på rom med elever fra egen skole * Det skal ligge minst en lærer i hver soveromsfløy

* Alle senger på hvert rom må brukes så langt det er mulig * Minst 3 lærere må ligge i hovedbygget

* Mange på rommet inkluderer alle og fungerer godt * Lærere kan gjerne dele rom framfor å ligge i Løbergshuset

*

På side 14 finner dere et skjema med

oversikt på rommene med navn og

antall senger.

Vi ber dere fylle ut, helst sammen

med den/de andre skolene og sende

dette til oss 2 uker før oppholdet.

TV

EIT

A

6 S

EN

GE

R

GA

RD

ER

OB

E

BA

D

TØ

RK

ER

OM

__________________________________________________________________________________________


13

2.e

tg: 3

8 elevsen

ger

1 læ

rerrom

Rommene Bolstad og Haugen er spesielt tilrettelagt for rullestol ved at badene er særlig

store. På Bolstad er det en seng som står som enkeltseng og er 90cm bred. Denne kan i

tillegg bygges høyrere dersom det er behov for dette.

Merk også at rommet Eide i 1. etasje har en mer skjermet del som kan være egnet for

elev/er som skal dele rom, men likevel vil ha glede av litt avstand mellom seg.

Lærerrommene har 3 senger;

- En enkeltseng, 90 cm

- Etasjeseng, 75 cm H

eih

ilder

7 se

nge

r

__________________________________________________________________________________________


14

Hvem skal bo hvor?

1.etasje: UKE: SKOLE:

Tveita

- 6 senger

Håland

- 8 senger

Kjønn

- 10 senger

Haugarvoll

- lærerrom

Hammersland

- 8 senger

Gjøn

- 4 senger

Eide

- 8 senger

Skjelbreid

- lærerrom

2.etasje

Berge

- 6 senger

Holdhus

- 6 senger

Berhovde

- 6 senger

Heihilder

- 7 senger

Haugen - 6 senger Handicaptoalett

Bolstad - 7 senger

Handicaptoalett

Rød

- lærerrom

__________________________________________________________________________________________


15

__________________________________________________________________________________________


16

Utstyrsliste Utstyrslisten er en hjelp når du skal pakke til leirskoleuken. Husk at det viktigste er å kunne

være varm og tørr gjennom uken. Men noen ting må du ha med deg til alle årstider, og enkelte

andre ting er avhengig av årstiden. Derfor må du lese godt og planlegge lurt.

Dette må du ha med på leirskolen uansett årstid

Sengetøy Laken, dynetrekk og putevar

Toalettsaker Håndkle, såpe og toalettsaker

Tøy Vanlige klær for en uke, samt tøyskift. I tillegg må du ha med:

Lue, votter, skjerf, stillongs (lang strømpebukse uten fot), tjukk genser

og tjukke sokker, NB! alt i ull (evt. fleece)!

Skotøy Gode fjellsko (impregnerte), utesko og innesko

Regntøy Bukse og jakke, gjerne av den kraftige "oljetøy"- typen

Tursekk Dagstursekk som rommer nødvendige klær og utstyr til en dag ute

Diverse Kopp til turbruk, gjerne drikkeflaske og noen plastbæreposer til å pakke tøy i

på regnvåte dager.

Til undervisningen: skrivesaker

På vinterleirskole må du dessuten ha med deg

Tøy Vindtett jakke og bukse. Ekstra votter, skjerf og lue, NB! Ull er best!

Skiutstyr Turski og staver (skismurning og skifeller om du har)

Skisko med ullsåler, rommelige nok til tjukke sokker

På juleleirskole må du dessuten ha med deg

Til julaften Pakke som helst er en gammeldags

julepresang

Om du kjøper, skal det være billig

Fine klær, gjerne gammeldagse.

Til arbeidet Forkle og saks

Dette kan det være lurt å ha med

Solbriller, solkrem og myggmiddel

Lommelykt når det er jul og mørkt

En bok eller blader til å lese litt på sengen

NB! Sko og tøy må merkes. Dersom du

mangler noe av utstyret på listen kan

du kanskje låne av noen du kjenner.

På leirskolen får du låne nødvendig utstyr til undervisningen.

Utstyr som flytevest, termos og kniv skal du derfor ikke ta med deg til leirskolen

__________________________________________________________________________________________


17

__________________________________________________________________________________________


18

Spesielle behov – tilrettelagt mat og dietter Mange som kommer på leirskole har behov for tilrettelagt mat. Dette er krevende

arbeidsmessig og forutsetter både kunnskap, innkjøp og forarbeid fra kjøkkenet sin side.

Leirskolen er helt avhengig av presise beskjeder i god tid forut for leirskolen – helst innen 2

uker. Nedenfor er en huskeliste for hva vi på leirskolen trenger informasjon om. Vi ber om at

all informasjon (husk de voksne!) samles og sendes som et dokument fra klassen/skolen.

Maten på leirskolen Det meste av maten lages fra bunnen av, og menyen er basert på retter elevene er begeistret

for samtidig som det legges vekt på næringsinnhold, variasjon og utseende. Den generelle

erfaringen er at elevene gleder seg til måltidene og sier maten er kjempegod.

Måltidene

Det er tre store måltider om dagen:

1. Frokost kl. 08.15 med rikholdig koldtbord med hjemmebakt brød og grøt

2. Lunsj kl. 13.00/12.00 enten som koldtbord eller varm mat , alternativt med lunsjpakke ute

3. Middag kl. 18.00 med hovedrett og alltid dessert

I tillegg får elevene bolle/frukt ved ankomst mandag, og frukt eller lefser om kvelden.

Tilrettelegging av medisinske årsaker

Leirskolen vil alltid tilrettelegge maten for den enkelte elev eller lærer som måtte ha behov for

det av medisinske årsaker. Om nødvendig vil leirskolen be om legeattest for at tilrettelegging

er påkrevet. Det er ikke tilstrekkelig at det meldes at noen ikke spiser eller liker det og det.

Det er i denne sammenhengen nødvendig å vite om nivået på allergien. Eksempel kan være:

kan en spise mat med melkeproteiner når en ikke tåler å drikke melk

spiser diabetikeren ordinær mat, men trenger bare flere måltider?

er allergien for gluten så alvorlig et en må ha helt egen mat i egne kjørler?

spiser vegetarianeren fisk, fugl?

kan allergien for egg eller citrus være så alvorlig at egg/appelsin ikke kan være i rommet?

nøtter er helt forbudt for alle!

Tilrettelegging for tro og overbevisning

Leirskolen vil også alltid ta hensyn til tro og overbevisning som krever spesiell tilrettelegging.

Nøyaktige beskjeder om hva en spiser eller ikke spiser er helt nødvendig for at kjøkkenet kan

tilrettelegge måltidene. Leirskolen serverer f.eks. ikke halalslaktet kjøtt, og elever som bare

spiser dette får heller alternativer som fisk og vegetarvarianter. Dette må vi vite om:

eleven ikke spiser svin, vil da eleven spise annet kjøtt selv om det ikke er halal?

eleven ikke spiser kjøtt i det hele, spiser eleven da fisk og fugl?

vegetarianeren vil spise fisk og fugl?

På neste side finner dere et skjema som vi ber dere bruke for å kunne gi oss de rette opplysningene

om hvilke behov vi skal tilrettelegge for. Vi ber om at dere fyller ut og sender skjemaet til oss innen 2

uker før oppholdet finner sted. Vi tar ikke hensyn til at elever ikke liker matvarer, men dersom det

underbygges faglig at eleven ikke kan eller skal spise spesielle matvarer, tilrettelegger vi for dette.

Husk å spesifisere om matvaren ikke tåles i ren form eller om eleven også reagerer om matvaren er

bearbeidet i mat. Vi trenger ikke opplysninger om matvareallergi dersom eleven tar medisiner som

gjør at matvarene tåles.

__________________________________________________________________________________________


19

Skjema - tilrettelagt mat og dietter,

Skjema kan brukes for hver elev, men samleskjema må lages

og sendes leirskolen minst 2 uker før oppholdet NAVN Eleven/lærer

Årsak til behov for tilrettelegging

Sett kryss

Dette trenger vi svar på. Ja/nei Mer info

Gluten Har eleven cøliaki?

Er eleven hyper-allergisk?

Melkesukker (laktose)

Tåler eleven melk som er tilsatt i små mengder i bearbeidet mat som pølser etc. ?

Er det behov for melkefritt alternativ når maten er tilsatt større mengder melk?

Bruker eleven laktosefri melk?

Melkeprotein

Tåler eleven melk som er tilsatt i små mengder i bearbeidet mat som pølser etc. ?

Er det behov for melkefritt alternativ når maten er tilsatt større mengder melk?

Bruker eleven erstatningsmelk, om ja hvilken type?

Diabetes Har eleven spesielle behov i forhold til mat utover det å ha tilgang til mat hele døgnet?

Nøtter Tåler eleven matvarer som er merket med spor av nøtter? (Nøtter er forbudt!)

Egg Tåler eleven egg som er bearbeidet og eller tilsatt egg i mat

Tåler eleven matvarer som er merket: «kan inneholde spor av egg».

Citrusfrukter (spesifiser)

Kan eleven spise mat som inneholder citrus?

Annen frukt (spesifiser)

Hva er eleven allergisk for?

Fisk (spesifiser)

Kylling Kan eleven spise kylling?

Svinekjøtt Dersom eleven ikke spiser svinekjøtt, spiser han i så fall annet kjøtt?

Dersom eleven ikke spiser noe kjøtt, spiser eleven i dette tilfellet fisk?

Dersom eleven ikke spiser verken kjøtt eller fisk, spiser han i dette tilfellet kylling?

Spiser eleven mat som inneholder gelatin?

Storfekjøtt Spiser eleven storfekjøtt?

Vegetarianer (spesifiser)

Spiser eleven fisk og bruker melkeprodukt?

Veganer (MÅ utdypes!)

Annet

__________________________________________________________________________________________


20

Sykdom og funksjonshemninger Vi ønsker å legge til rette for at elevene skal få maksimalt ut av sin leirskoleuke! Det er derfor

ønskelig og ofte helt nødvendig, at vi blir gjort kjent med om det i klassen er elever som det

skal tas hensyn til eller legges spesielt til rette for i forbindelse med f.eks:

samvær med dyr (på leirskolen har vi hund og hester)

allergier

funksjonshemninger – fysisk/psykisk

sykdom – diabetes, epilepsi

lærevansker som lesevansker eller lignende som leirskolen bør vite om

sengevæting.

For at uken skal gå godt for alle elever, trenger vi å vite om noen er/kan være sengevætere.

Dobbelt sett make sengetøy skal da medbringes, og de tilsatte i internatet følger opp med

bytting og vasking av sengetøy når dette er aktuelt å skifte. Dersom elever er

funksjonshemmet på en slik måte at det trengs særlige hjelpemidler, må disse tas med til

leirskolen. Likedan er det greit å vite om det er særlige forhold ved det enkelte barn vi må vite

knyttet til for eksempel adferd, lærevansker etc. Jo mindre vi vet, jo greiere er det!

Kontakt med lege, ambulanse Leirskolen samarbeider godt med kommunelegen i Fusa. Ved behov vil vi i løpet av kort tid

få kontakt med vakthavende lege. Det er også ambulansestasjon med kort vei til leirskolen. På

leirskolen har vi et alminnelig godt lager av førstehjelpsutstyr. Elever som blir lettere syke,

kan godt være på leirskolen og delta på det meste av aktivitetene. Sykere elever reiser hjem

etter avtale mellom kontaktlærer/hjemmet. Elever som er avhengig av medisiner regelmessig

skal være kjent for kontaktlærer. Oppbevaring av medisiner kan skje i kjøleskap i eget låsbart

rom på leirskolen. Utdeling av ikke reseptbelagt medisin må avklares med foresatte av

kontaktlærer. De tilsatte ved leirskolen vil ikke dele ut noen medisiner.

Kontaktlærer må ha med elevenes kontaktopplysninger til leirskolen.

Utstyr til utlån Leirskolen har en del utstyr til utlån for elever som trenger dette. Dette gjelder særlig utstyr

som ski, staver og skistøvler. I særlige tilfeller har vi også regntøy og gummistøvler, stillongs

og varme klær. Undervisningsutstyr, flytevester og redningsvester har leirskolen til alle.

Dersom vi får vite i forkant av oppholdet, hva som trengs, greier vi det meste.

Vi vil gjerne ha disse opplysningene på en samleliste i forkant av leirskoleuken:

ski (oppgi kroppshøyde på eleven)

staver

skistøvler (skonummer?)

sengetøy

annet

PC/NETT på leirskolen! Leirskolen har nå fått eget møterom for lærerne med stasjonær pc. Det kan likevel være nyttig

å ha med egen pc. Vi har tilgang til Bergen kommunes administrative

Nettverk. Dette betyr at alle tilsatte i Bergen kommune kan logge seg

på som seg selv med eget brukernavn og passord. Trådløst gjestenett er

åpent for alle. Det er flott om det legges inn noe stoff på skolens hjemmeside i løpet av uken.

__________________________________________________________________________________________


21

Praktiske opplysninger

Avtale om opphold Følgende prosedyrer benyttes for avvikling av leirskoleopphold i Hålandsdalen:

1. Skolen tar kontakt med leirskolen og ber fast avtale for leirskoleopphold.

(Skoler som ikke ønsker dette, kan selvsagt spørre om det finnes ledig uke fra år til år.

Muligheten for å få plass er naturlig nok mindre sikker på denne måten.)

2. Leirskolen sender oversikt og påmeldingsskjema med tidspunkt til skolen seinest året i

forveien for oppholdet. Skolene kan få samleoversikt om ønskelig fra leirskolen.

3. Skolen returnerer utfylt påmeldingsskjema med rektors påtegning tilbake til leirskolen.

4. Oppsigelse av avtale om opphold kan ikke endres på kortere varsel enn 2 år verken fra

hjemmeskolen eller leirskolen.

5. Skoler utenfor Bergen kommune må også returnere bekreftet refusjonsgaranti, se s.21

Kostnader for leirskoleopphold Prisene justeres årlig i samsvar med budsjettet for Bergen kommune. Eget skriv sendes fra

leirskolen til den enkelte skole med opplysninger om kostnader i starten av hvert kalenderår.

Leirskolen dekker opphold for inntil 2 medfølgende lærere pr. 22 elever.

Medfølgende voksen utover dette belastes for oppholdskostnader.

Betaling Betaling for leirskoleoppholdet skjer etter at oppholdet har funnet sted. Internfaktura/faktura for oppholdet sendes ut like i etterkant av besøket. Det fakturers i

samsvar det tall på elever som faktisk er elever i klassen/på trinnet.

Betaling for elever fra Bergen kommune Betaling av leirskoleopphold for elever fra Bergen kommune skjer på internfaktura. Denne

sendes ut elektronisk fra Lønns- og regnskapssenteret etter opplysninger fra leirskolen.

Leirskolen vil i alle sammenhenger nytte oppgitt ressursnummer ved den enkelte skole.

Skolen påfører utgifts kontering, attesterer og anviser ordren. Ansvarlig for anvisning er

skolens rektor. Utgiftsart for betaling av leirskoleopphold er 112030 Kjøp av tjenester

Betaling for elever fra andre kommuner Betaling for opphold for elever fra andre kommuner skjer etter regning fra Lønns- og

regnskapssenteret (LRS) i Bergen kommune etter opplysninger fra leirskolen.

Refusjonskrav for andre kommuner enn Bergen LRS i Bergen kommune sender refusjonskrav til hjemkommunen for de skolene som kommer

fra andre kommuner enn Bergen. Skolesjefen/etatsansvarlig i hjemkommunen må deretter

refundere kravet i samsvar med gjeldende retningslinjer og refusjonsgaranti til Bergen

kommune. Samtidig må skolesjefen kreve inn det tilsvarende beløp som refusjon for 1.

gangsopphold fra Fylkesmannen/utdanningsavdelinga i eget fylke (se vedlegg side 38).

Skjema for refusjonsgaranti skal følge som vedlegg for påmeldingen til Bergen kommune /

Hålandsdalen leirskole (skjema s.21). Private skoler må selv dekke undervisningskostnadene.

__________________________________________________________________________________________


22

Skjema for refusjonsgaranti

__________________________________________________________________________________________


23

Leirskoleoppholdet og gratisprinsippet Leirskole skal være gratis for elevene. Det gis øremerket tilskudd til undervisningskostnadene

på leirskolen. I 2015 er tilskuddet på kr.553,- pr. undervisningstime (27,5t/60min.) som skal

dekke kostnaden til undervisning på leirskolen (jfr. refusjonsgarantien). Hålandsdalen

leirskole gir mer enn 27,5 timer undervisning på alle uker – også 4-dagers, jfr. ukeplanene.

Forsikring Elevene må være forsikret for hele den tiden de er på leirskole. Bergen kommune har tegnet

egen forsikring for de elever som er på skole/leirskole. Forsikringen dekker reisen til og fra

leirskolen samt ulykke som måtte ramme elevene under oppholdet. Skoler som kommer fra

andre kommuner, må forvisse seg om at elevene er dekket for slik skade under leirskole-

oppholdet og reisen. Eventuell reiseforsikring må elevene/foresatte tegne selv.

Eventuelle skader på inventar og gjenstander Det er ytterst sjelden at det forekommer skader på inventar eller gjenstander som følge av

bevisst hærverk og brudd på alminnelig god orden og oppførsel (ordensreglene s. 17).

Dersom det vurderes at noe bør erstattes, vil saken bli diskutert med kontaktlærer/rektor på

hjemmeskolen før noen reaksjon fattes. Det er rektor ved hjemmeskolen som må fatte formelt

vedtak om reaksjon evt. utvising av eleven fra leirskolen. Ordensregler samt adresse/telefon

og utstyrsliste bør kopieres og sendes til alle hjem i forkant av oppholdet.

Leirskolen er ikke ansvarlig for skade som blir gjort på personlig utstyr som elevene har med

til leirskolen, f.eks. ski som brekker, ødelagte fotoapparat eller rift i egen oljebukse.

Reisen - bestilling av buss Skolen må selv bestille buss. Prisen for denne er IKKE inkludert i prisen forøvrig! Leirskolen

har ingen avtale med noe busselskap. Det kan være gunstig å samarbeide med den andre

skolen om felles buss til leirskolen. Det er flere selskap som har så store busser at alle kan

reise i samme buss. Prisene varierer, og vi vil anbefale at en tar kontakt med flere selskap for

det beste tilbud. Ved bestilling av buss må følgende tider oppgis:

Ankomst til leirskolen er beregnet til MANDAG kl. 10.00

Avreise fra leirskolen er beregnet til FREDAG kl. 13.00

Vikar for kontaktlærer En lærer kan også bli syk. Det er derfor viktig at denne problemstillingen er diskutert på

hjemmeskolen FØR leirskoleoppholdet finner sted. Kontaktlærer må:

gjøre administrasjonen på skolen kjent med hvilke avtaler som er gjort

avtale med administrasjonen hvem som reiser som vikar til leirskolen

dersom dette skulle bli nødvendig (dette er særlig viktig der elevene følges av en lærer

på leirskolen - lærer for annen klasse eller leirskolelærer kan ikke gå inn som vikar)

Lommepenger og verdisaker Elevene skal ikke betale for noen ekstra kostnader på leirskolen. Leirskolen har ikke kiosk.

Elevene skal ikke ha med seg noen former for snop. De får rikelig med god mat og frukt

serveres daglig. Rommene kan ikke låses. Vi ønsker derfor at elevene ikke har med dyre

gjenstander/klær (jevnfør ordensreglene side 17).

__________________________________________________________________________________________


24

Eleven kan om det er ønskelig bruke penger på

kjøp av leirskolekrus (kr 90,- eller 100,-), T-skjorte (kr 150,-), eller buff (kr 40,-)

Vi har tannbørster/såpe/håndkle/sengetøy uten kostnad om noen har glemt dette

Fritid Elevene kan disponere sin fritid som de selv ønsker det innenfor leirskolenes område. Innen-

dørs har leirskolen bordtennis, spill, musikkanlegg, filmanlegg og noe lesestoff. Ute er det

mulighet for ballspill, badminton osv. Om vinteren er det fristende med en runde eller to i

lysløypen når mørket har falt på. Ønskes dette eller en fisketur til vannet må besøkende lærer

være med. Ellers er det flotte akebakker rett ved leirskolen.

Mobiltelefon for elever? Elevene skal normalt ikke ha med egen telefon til leirskolen. Dette begrunnes med følgende:

Kontaktlærer/leirskolen må ha et forsvarlig tilsyn med elevene

Leirskoleuken fokuserer på fellesskapet mellom elevene som er tilstede på leirskolen

Se for øvrig ytterligere begrunnelse i skriv fra Fagavdeling barnehage og skole neste side

Telefon og e-post til leirskolen

Hålandsdalen Leirskole

5640 EIKELANDSOSEN

Kontor 53 03 54 60

Kjøkken 53 03 54 57

E-mail [email protected]

Hjemmesider https://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/halandsdalen

Foresatte som trenger å gi beskjeder til sine barn, må gjerne benytte epost til leirskolen. Vi vil

så formidle beskjeden videre. Kontor og kjøkkentelefon kan benyttes

for å gi beskjeder som skal formidles til elevene. Dersom det er absolutt

nødvendig å snakke med eget barn, ber vi om at denne kontaktes etableres

via kontaktlærer.

E-mail adresser til de tilsatte

Anne Martinsen (rektor) [email protected]

Anne-Grethe Gjerdevik [email protected]

(stedfortredende rektor)

Marit Tangerås Grønevik [email protected]

(avdelingsleder kjøkken)

Karen Elise Hansen (konsulent) [email protected]

Inge Gjerdevik (lærer) [email protected]

Eli-Karin Nerhus (lærer) [email protected]

Melinda Hjelm Hatletveit (lærer) [email protected]

Hans Bertin Hjortland (lærer) [email protected]

Vidar Øvredal (lærer) [email protected]

Rune Samnøy (miljøarbeider) rune.samnø[email protected]

Alle spørsmål om bestilling/betaling [email protected]

mailto:[email protected]










mailto:rune.samnø[email protected]


__________________________________________________________________________________________


25

Mobiltelefon - reglement

__________________________________________________________________________________________


26

Undervisningstema Undervisningsmulighetene er mange og allsidige, uansett årstid. Det er nødvendig å velge

mellom det ene eller andre. Noen tema er likevel fast for å gi elevene en helhet i opplevelsene.

Faste tema, uansett årstid Nedenfor finner dere en beskrivelse av tema som er faste gjennom uken. Videre viser vi til de

ukeprogrammene som er skissert på side 31, 34 og 35. Disse gir et godt bilde av uken og

hvordan klassens valgtema kan fylles inn. Mye er mulig, men været kan vi vanskelig rå med!

Hålandsdal gamle kirke - Holdhus kirke Holdhus kirke eies av Fortidsminneforeningen. Her får

elevene danne seg et bilde av menneskene og familie-

strukturene rundt århundreskiftet 1900 gjennom rollespill. Hva

het de, hvor bodde de, hvem var de og hvor satt de i kirken?

Samarbeidsaktiviteter

Leirskole er samarbeid! De fleste leirskoleuker inneholder

derfor en økt med øvelser i samarbeid. Elevene blir presentert

for ulike “konstruerte” problemer som skal løses ut fra regler

og tidsbruk som medfører lytting og kreativitet. Det er gøy!

(Aktivitene brukes vanligvis ikke på juleukene).

Værmelding Gjennom observasjoner av vind og temperaturer, trykk og

skyformasjoner varsler arbeidsgruppene etter tur hvilket vær

vi får de neste 12 timene. Vi bruker både gamle værmerker/

værtegn så vel som den digitale værstasjonen. Grunnlaget for

denne kunnskapen får eleven 1. dag på leirskolen.

Bygdedag og besøk på Plassen En dag i uken (vanligvis onsdag) har vi “Bygdedag”. Denne

dagen får elevene anledning til å oppleve ulike aktiviteter i

mindre grupper.

Hver enkelt elev får oppleve en aktivitet basert hvilke tema som

kan gjennomføres i den enkelte uke. Seinest kvelden før bygdedagen blir dagens ulike emner

presentert og elevene kan ønske hva de helst vil ta del i. På mørketidsukene etter nyttår får

elevene ofte oppleve to aktiviteter. Værforholdene setter rammer for disse ukene helt spesielt.

Dagen blir som regel avsluttet med et besøk i Gamlestova om kvelden for alle elevene. Dette

besøket hos en “familie” i dalen rundt 1900 er uforglemmelig for elevene! Rammen for

bygdedagen er Plassen og de gamle husene.

I tillegg bruker vi Holdhus skolemuséum, og tidvis ulike gardsbruk samt Eidegrend

klyngjetun.

Alle temaene har en varighet på 2-3 timer.

__________________________________________________________________________________________


27

Bygdedagstema

Gamlestova

I Gamlestova bor familien på Plassen. Far, mor og hele

familien er tilstede. Hvem gjør hva av de ulike arbeids-

oppgavene i familien, hva spiser de og hvilken dagsrytme

følger de enkelte i familien?

Smia I smia får elevene prøve seg med hammer og glødende

jern. Hvordan var det å være selvhjulpen med det meste,

og hvor kom jernet fra? Hvordan kan dette gi kunnskap

om begrensede ressurser i dag?

Bakstehuset Bakstehuset er det rommet på PLASSEN hvor elevene

kan få bake lefser og flatbrød på gamle- og nyemåten.

Hva var hemmeligheten med et godt produkt, hvilken

ved var nødvendig og hvordan skulle lefsene steikes?

Når ble de spist, og hvor lenge kunne maten lagres?

Stabburet

Stabburet var kanskje det viktigste huset på gårdene.

Dette var lagerplassen for maten gjennom hele året, og jo

større stabbur du hadde jo mer velstående var

du. Vi bruker huset mest til jul til pølselaging og

lysedypping.

Røyking av fisk/pølser

Å røyke mat var en vanlig konserveringsmetode på

gårdene. Oftest foregikk dette i eldhus. Hos oss kan

elevene røyke fisk som en selvstendig aktivitet eller

som del av arbeidet i gamlestova. Egenproduserte pølser

til julekvelden er et høydepunkt!

Stall-loftet og snekkerverkstedet

På toppen av stallen er det lagerplass for hesteutstyr

samt et stort verksted. Her er det fint å drive med

skinnarbeid. Alt måtte de greie seg med selv, og hva var

f.eks. råvarene til seletøyet til hesten?

På snekkerverkstedet på garasjeloftet er det å bruke kniv

som verktøy det sentrale temaet. Å spikke er en øvelse for

noen hver enten det er håndtak eller leker som er målet.

Arbeid med hest

På denne aktiviteten får elevene stifte nærmere

bekjentskap med hesten og bruken av hest i det gamle

landbruket. Hesteutstyr, gjødsel og vedhogst kan være

tema på denne gruppen. Å kjøre tospann med hestene eller

kanefart om forholdene tilsier det er en stor opplevelse på

slutten av arbeidsaktiviteten.

__________________________________________________________________________________________


28

Gardsbesøk I Hålandsdalen er det i dag noen få garder som fortsatt driver produksjon av melk og

storfékjøtt. Derimot er det flere som driver med kjøttproduksjon av storfe og sau. Leirskolen

har kontakt med flere garder med tanke på gardsbesøk.

Eidegrend klyngjetun "Eide, det liggje i allfarveje" heter det i en gammel

bygderegle. De to gardsbrukene på Eide danner et klyngetun

som forteller hvordan folk bygde tett og sparte innmark.

Samtidig forteller tunet hvordan det var nødvendig med hus

til ulike formål. Byggeskikk er spennende kulturhistorie!

Holdhus skolemuséum I 1876 ble det bygget skole på Holdhus. Denne står slik den

dag i dag og er en trivelig ramme rundt en skoledag

rundt 1900. Hvilke fag var viktige, hvilke klær var skoleklær

og hvilke unnskyldninger var akseptable når

leksene ikke var gjort?

Friluftsaktiviteter Onsdag ettermiddag etter at vi har spist lunsj inne på leirskolen, får elevene tilbud om å ta del

i ulike friluftsaktiviteter. Disse strekker seg over 3 klokketimer utover ettermiddagen og ledes

av leirskolelærerne. Hver elev kan ta del i en aktivitet. Elevene får prioritere aktivitet i forhold

til egne ønsker. Antall aktiviteter avhenger av det totale elevtallet. Aktiviteter kan være:

Fiske og bruk av robåt

Vengsvatnet er en flott ramme for å prøve fiskelykken. Her har leirskolen båter og det er

rikelig med ørret og røye. Leirskolen har fiskestenger og otere til låns. Garn kan også nyttes.

Kajakkpadling Å padle kano handler om teknikk og kunnskap. Å lære å padle og derved oppleve gleden ved

å mestre en kajakk kan leirskolen bidra til å oppleve.

Klatring

Å klatre handler også om å mestre, - ikke bare det tekniske, men også om å lære seg selv å

kjenne og kanskje overvinne egne grenser. Leirskolen har et eget lite klatrefelt å øve i.

Riding

Å ri på en stor hest er en mektig opplevelse. Men det handler om kommunikasjon med hesten

så vel som mestring. Å lære å "samtale med hesten" er tema på denne aktiviteten.

Sykling

De siste par årene har vi på leirskolen forsøkt å bruke interessen for sykling som friluftsliv.

Både rulleskiløype og flere skogsveier er egnet for å oppleve gleden med å ferdes ute slik.

Matlaging

Gleden ved å ferdes i naturen forsterkes ved å ta i bruk mange sanser. Enten vi har med mat ut

eller lager mat av det naturen selv kan by på der og da, er det utrolig kjekt å sitte rundt bålet!

__________________________________________________________________________________________


29

Natur- og kulturlandskapstema To dager i leirskoleuken er vi normalt ute hele dagen. På mørketidsukene i januar-mars kan

det hende vi snur på det om været er helt ulagelig. På disse utedagene kan programmet for

dagen være ønsket av skolene som deler av det faglige innholdet i leirskoleuken. Dette kan

være tema knyttet til vatn og vassdrag i Hålandsdalen, til skogs- og fjellområdene eller rett og

slett til det menneskeskapte landskapet. Kulturlandskapet er en fabelaktig undervisningsarena,

og dersom vi skal forstå menneskets bruk av naturen, er landskapformer en viktig kilde til

kunnskap. Geologi, og i særlig grad isen og vannets arbeide, vegetasjonsformer og ulike

biotoper i Hålandsdalen gjør at vi har mange muligheter og innfallsvinkler til undervisningen.

På “Vanndring” langs vatn og vassdrag Hålandsdalen er kjent for sine mange og fiskerike vatn. Undervisningsmulighetene er mange

og varierte og spenner fra fisking til padling på de lange og gamle ferdselsveiene. I praksis

kan vi gjennomføre 4 helt ulike undervisningsdager knyttet til vatn og vassdrag, men og

sjøen: Fiske- og ferskvannsøkologi i Vengsvatnet (gjerne i kombinasjon med padling),

padling til Kikedalen hvor geologi og bosettingen før svartedauden er tema samt padling på

den gamle “riksvegen” i Hålandsdalen fra Skogseidvatnet gjennom Drageidkanalen til

Henangervatnet. Padling på Eikelandsfjorden i kombinasjon med vandring langs Koldalselven

er et ypperlig padlealternativ når isen har lagt seg i dalen.

Sikkerhet er et nøkkelbegrep når vi driver undervisning på og ved sjø og vann. Vi har vester

til alle i mange fasonger, og vi har selvsagt båt med motor som en nødvendig sikkerhetsgaranti

når vi padler. Kursen er dessuten en sikkerhetsfaktor: Vi padler langs land og krysser når veien

er kort og forholdene egnet.

Fiske og ferskvannsøkologi Hålandsdalen har noen av de beste fiske-

vatnene i Hordaland. Men skal det være

fisk, krever det og riktig forvaltning og

kunnskap om økologi og fiskens levekår

i ferskvatn. Hva spiser fisken og hvilken

kondisjonsfaktor har den fisken vi får?

Leirskolen har båter til fisking i

Vengsvatnet, og her er det fint å

fiske med mange typer redskaper

året rundt. Ikke noe smaker så godt

som steikt røye!

Padling på Gjønavatnet Ingen steder er det så flott å padle som

i Hålandsdalen! Gjønavatnet er 7 km

langt, og “vanndringen” langs de steile

fjellsidene i kano en opplevelse av natur

og samarbeid med hverandre!

Her kan vinden ta hardt!

__________________________________________________________________________________________


30

Målet for turen er Kikedalen som hadde fast bosetting

fram til svartedauden. Landskap og vegetasjon forteller

om høsting og driftsteknikker, og de gamle hustuftene er

lett å se for et øvet øye. Landskapsformene gjør

Kikedalen til et fabelaktig undervisningsområde for

kvartærgeologi med delta, terrasser og skuringsstriper.

Du glemmer aldri opplevelsen! Særlig ikke i regnvær!

Skogseidvatnet og Drageidkanalen

I Hålandsdalen kom det seint veier fordi vatnene var de sentrale ferdselårene. Drageidkanalen

mellom Skogseidvatnet og Henangervatnet ble bygget for at Hålandsdølene lettvint skulle

kunne komme til sjøen med varer som siden skulle fraktes til Bergen. Kanalen førte til

veiutløsing for 70 gardsbruk og var i bruk fra rundt 1890 og fram mot krigen da bilvegen kom

til Sævareid.

Den dag i dag er kanalen i god stand, og turen fra meieriet på Kleivo i Øvredalen via holmene

gjennom Kanalen til Henangervatnet er en kulturhistorisk “vanndring” langs flomsikre naust,

forbi veiløse og nedlagte gardstun. Strekningen kan varieres, og ofte legger vi fra land i

Eidestøo og raster på en av holmene. Uansett er padleturen vanligvis rundt

7 km.

Koldalsfossen og Eikelandsfjorden

Kommunevåpenet for Fusa betyr “strømmer sterkt” og kan tolkes som

3 jettegryter der vannet virvler rundt. Jettegrytene som er formet i

Koldalselven er noen av de største i Norge. En “vanndring” langs elven

er en opplevelse av hvordan kreftene i vannet har forandret landskapet.

I like stor grad er det dessuten en fortelling om hvordan vannet gav

kraft. Her finnes det rester av mye,- kvernhus, oppgangssag, kassefabrikk,

margarinfabrikker, dunke- og snellefabrikk. Dessuten kraftverk som gav

kraft til folket langs elven lenge før alle andre fikk

elektrisk lys.

Hålandsdølene vandret langs elven til Eikelandsfjorden

for å selge og kjøpe varer. Men òg for å fiske.

Mange hadde eget naust ved fjorden, og når vi legger ut

våre båter og padler langs fjorden mot vest, går ferden

forbi saltebuer og tønnefabrikker til trebåtbyggeriet til

Saueholmen. Tankene går til Skottehandel,

sildefiskerier og trelasthandel.

__________________________________________________________________________________________


31

Ukeprogram høst eller vår- eksempel (deles ikke ut)

__________________________________________________________________________________________


32

Juleleirskole Fra midten av november og fram mot jul har vi juleleirskole i Hålandsdalen. Elevene inviteres

til god og gammeldags julefeiring der leirskoleuken blir en gjennomgang av høsten og de siste

dagers forberedelse fram mot julekvelden. Tiden rundt 1880-1900 er rammen for uken. Da var

naturalhusholdningen fortsatt enerådende i Hålandsdalen, og folk måtte hjelpe seg selv som

best de kunne. Dessuten var gamlekirken fortsatt i vanlig bruk, og folk levde slik stova på

PLASSEN er utformet. Uken er et eneste langt rollespill.

Juleleirskolen starter med at bygden og dalen presenteres med navn og rollespill i

gamlekirken. Tirsdagen symboliserer førjulstiden med arbeidet som måtte være gjort, og

maten som skulle være ferdig. Lillejulaften har vi på onsdagen. Juletreet skal hentes, og

familien skal bli reine i stampen. Torsdag er julaften med siste hånd på verket. Heimen må

pyntes, finklærne skal på og den store julemiddagen skal fortæres. På julekvelden får alle

pakke, og vi går seinere enn vanlig til sengs. Juledagsmorgen er det frokost og kirkegang.

Praktisk informasjon om uken Juleleirskolen følger i utgangspunktet den mal for uken som ellers er vanlig. Uken skiller seg

på et vesentlig punkt ved at bare en dag nyttes til fots i skog og mark. Denne dagen samler vi

dessuten materialer til dekorasjoner. To hele dager nyttes til verksteder. Arbeidsgruppene er

de samme, men oppgavene kan variere/avvike litt de enkelte dagene i forhold til hvor mange

elever som er på leirskole.

Verksteder Verkstedsdagene er delt med verksteder formiddag og ettermiddag. Hver elev kan ta del i to

aktiviteter hver dag, dvs. en aktivitet om formiddagen og en annen aktivitet om

ettermiddagen. Elevene ønsker selv hva de vil prioritere mandag kveld. NB: Verkstedene er

under stadig utvikling og kan avvike fra den som er listet nedenfor.

Førjulstiden (tirsdag) Førjulstiden (tirsdag)

MAT SOM SKAL LAGES ARBEID SOM SKAL GJØRES * lammerull, sylte * toving

* lefser og tørre vafler * lysestøping

* juleknask * vedhogst med hest

* røyking av fisk * smiarbeid

* småkaker * skinnarbeid

* krydder * spikking

* ost og smør

* pølser og leverpostei

* eplesaft Julaften (torsdag)

PYNTING - JULEKVELDEN

Julaften (torsdag) * lage program for julekvelden

JULEPYNT * lage julemiddag

* Papir og spon * pynte bord

* Treverksted * pynte juletre

* Stoffverksted * lage gløgg

* Halm og natur * fyre i ovner

__________________________________________________________________________________________


33

Kveldsprogram Kveldene er spesielle på juleleirskolen. I første rekke gjelder dette onsdag som er dagen for

det store julebadet og torsdagskvelden som er julaften. Tirsdagen er en åpen kveld som er

godt egnet for “vanlig” program, mens mandagen er ”bli kjent kvelden” med innspill både til

rammer og rutiner på leirskolen samt innledning til juleleirskolen spesielt.

Mandag Fast opplegg ledet av leirskolen. Ikke plass til elevinnslag.

Tirsdag Kvelden for lettere underholdning som leker, sketsjer etc. Et eventuelt

diskotek eller dans på lokalet må legges til denne kvelden. Samlet lengde på

elevenes konsentrasjonsprogram bør nok ikke overstige tre kvarter. Vi har

dessuten muligheten til en tur i mørket om været er lagelig. En tur til lavoen i

mørket er spennende og gøy. Egen lommelykt er kjekt!

Onsdag/ Vi trenger en familie som vil bade i stampen. Denne kvelden

lillejulaften ønsker vi å fokusere på rensligheten i hjemmene og autoriteten til de eldste i

familien. Hvem badet først og hvem badet sist? Teksten til skuespillet er

skrevet ferdig, og alt vi trenger er 5-6 skuespillere som vil stille opp i

gammeldags undertøy. Gjerne tøy de selv har med seg.

Torsdag/ Pakke skal alle få på julekvelden. Det betyr at alle må ha med en gave som de

julaften selv skal gi bort. Det er flott om dette kan være gammeldagse gaver, fra

glansbilder til sokker. Verdien skal være liten! Innpakningen kan det gjøres

mye ut av og pakken skal ikke ha avsender, men kanskje et kort med hilsen

”til en jente med langt lyst hår”. Gjerne noe en har laget selv.

Programmet for kvelden settes sammen torsdag ettermiddag. Elevene blir

fordelt på smågrupper. Gruppene får ulike ansvarsoppgaver til kvelden, se

forrige side under pynting – julekvelden.

Det viktigste av alt: Vi lærer om hvordan juleskikkene ble til.

Kirkegang på juledag i Holdhus kirke Holdhus kirke er lagt inn i juleleirskoleprogrammet to ganger. Mandagen ønsker vi å sette

bygden i fokus,- hvem levde i dalen, hvilke yrker hadde de og hvordan var bygdesamfunnet

organisert? Fredagen er kirken samlingssted for juledagsfeiringen med høytid og fest.

Elevene skal delta i programmet i kirken. Det er flott om en gruppe eller alle i klassen øver

inn en salme til å synge som kor. Kanskje kan en eller flere spille på blokkfløyte eller fiolin.

Det ville dessuten vær bra om noen kunne lese den gamle inngangs- eller utgangsbønnen,

samt at juleevangeliet godt kan deles på tre lesere. Liturgien har vi laget og vi har ikke prest

med oss. Skal noen ikke delta, er det mulig å se på fra galleriet eller vente på leirskolen.

Alternativt er det mulig å få informasjon om kirken via 3 filmer på you tube der en må søke

«Holdhus og madonna» i 2 ord

Utstyr Juleleirskolen krever noe spesielt utstyr slik som det er skissert over, - pakke, juleklær,

gammelt undertøy, forkle og lommelykt. Se forøvrig utstyrslisten på side 14.

__________________________________________________________________________________________


34

Ukeprogram jul – eksempel (skal ikke deles ut)

__________________________________________________________________________________________


35

Ukeprogram mørketid- vinter- eksempel (deles ikke ut)

__________________________________________________________________________________________


36

Mørketid og vinter

I Hålandsdalen er det nesten alltid snø om vinteren! Kanskje ikke alltid hele vinteren rundt

husene på leirskolen, men det er kort vei til Bygdastølen ski- og tursenter. Her er det de siste

årene bygget vei til fjells, og det er utviklet et fantastisk flott skianlegg med 5 km preparerte

skøyteløyper og ikke minst er det lagt til rette for skileik både gjennom preparering og

innkjøp av skileikelementer som hopp, kuler og orgeltramp.

Et veldyrket jordbrukslandskap ved leirskolen skaper bakker og områder som er velegnet for

skileik selv med lite snø. Dessuten har vi en egen lysløype i bygden med preparerte spor. Som

regel er det også is på vannene. Det gir oss muligheter til isfiske og kanskje skøyter enkelte

uker. Forholdene ligger til rette for en variert uke på leirskolen om vinteren.

Menn og kvinners gjøremål gjennom vintermørket Men vinteren kan også være regn, mørke og vindfulle dager. Den årstiden som er vanskeligst

å planlegge for oss på leirskolen er nettopp mørketiden. Men de pedagogiske mulighetene er

likevel mange. Vi kan derfor gjerne tilrettelegge for en mørketidsopplevelse som tar opp i seg

det meste av hva juleleirskolen er. På side 35 ser du et eksempel på hvordan en slik uke kan se

ut. Uansett skal elevene ha med seg ski hele vinteren. For kommer det snø, skal vi bruke

ski! For disse ukene må vi avtale flere alternativer for gjennomføring av opplegget.

Aktiviteter når det er snø og is

Skileik Skileik er gøy! Dessuten er det en effektiv måte å lære skiteknikk

på. Orgeltramp og kulekjøring engasjerer i timesvis. Skinstruksjon

gir vi derfor gjennom leik og vel tilrettelagte aktiviteter enten det er

på telemarksski eller langrennsski. Drømmen er å kjøre telemark!

Snø og skred Trivsel i natur handler mye om kunnskap om hvordan vi skal

ferdes. En dagstur på fjellet vil alltid gi tid og anledning til å

demonstrere snøprofiler, graving av legroper og nødbivuakker

samt søking etter en forulykket i skred. Dessuten er utsikten

flott, og muligheten til å kjøre telemark er suveren på veien hjem.

Isfiske Har du fisket røye en gang på isen, blir du lett inspirert til å

gjøre det igjen. Det er en opplevelse å ligge på isen og kanskje

se fisken bite på kroken! Røyen gyter på denne tiden og er

skinnende rød i buken. Kvitugg heter den i dalen.

Garnsetting under isen er en av leirskolens spesialiteter

om vinteren. Hvordan du gjør det, bør oppleves framfor å få

det fortalt. Til sjuende og sist skal fiskes spises….

Kanefart Knirkende snø og dombjeller kan du kanskje få oppleve

på leirskolen om vinteren. Javisst er det kaldt, men for en følelse

når hestene drar av gårde med slede!

__________________________________________________________________________________________


37

Opplæringsloven og leirskole

Dato LOV-1998-07-17-61

Departement Kunnskapsdepartementet

Sist endret LOV-2015-06-19-75 fra 01.08.2015, LOV-2015-06-19-76 fra 01.08.2015

Ikrafttredelse 27.11.1998, 01.08.1999, skoleåret 1999/2000

Korttittel Opplæringslova - oppll.

§ 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

§ 1-3.Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning.

§ 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa Grunnskoleopplæringa skal omfatte kristendom, religion, livssyn og etikk, norsk, matematikk, framandspråk, kroppsøving, kunnskap om heimen, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring. Ein del av undervisningstida etter § 2-2 kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen. Kommunane avgjer sjølv korleis timar ut over minstetimetalet gitt i forskrifter etter § 2-2 skal brukast.

Grunnskolen er delt i eit barnetrinn og eit ungdomstrinn. Barnetrinnet omfattar 1.-7. årstrinn og ungdomstrinnet omfattar 8.-10. årstrinn.

Departementet gir forskrifter om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av opplæringa. Departementet gir forskrifter om aktivitetar som ikkje er opplæring i fag. Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar og privatistar og om klage på vurderinga, om eksamen og om dokumentasjon.

Elevane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med § 1-1 og forskrifter etter § 1-5.

Etter søknad frå kommunen kan departementet gi ein skole løyve til avvik frå første leddet og frå forskrifter om læreplanar dersom kravet til opplæringa samla ikkje blir mindre. Før slikt løyve blir gitt, må det liggje føre fråsegn frå samarbeidsutvalet.

§ 2-10. Bortvising Kommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar på årstrinna 8-10 som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga i inntil tre dagar, og at elevar på årstrinna 1-7 kan visast bort frå undervisninga for enkelttimar eller for resten av dagen.

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

https://lovdata.no/lov/2015-06-19-75

https://lovdata.no/lov/2015-06-19-76

http://www.lovdata.no/index.html

__________________________________________________________________________________________


38

Rektor sjølv vedtek bortvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Før det blir gjort vedtak, skal ein ha vurdert å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak. Foreldra til elevar på årstrinna 1-7 skal varslast før det blir sett i verk bortvising for resten av dagen.

Med mindre kommunen fastset noko anna, kan rektor bestemme at lærarane skal ha mynde til å ta avgjerd om bortvising frå eiga undervisning for ei opplæringsøkt, avgrensa til to klokketimar

§ 2-15.Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa.

§ 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.

Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen.

§ 9a-3.Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.

Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.

Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

§ 10-3.Personell ved leirskolar Undervisningspersonalet ved leirskolar med fast pedagogisk bemanning skal vere tilsett i den kommunen der leirskolen ligg. Departementet kan gi forskrifter om kompetansekrav for personalet ved faste leirskolestader.

Lønn til medfølgende klasselærer(utdrag)

Følge av pasient/klient/elev (SGS 1010) Avtale for perioden 1.1.2015 - 31.12.2016

1 - Hjemmel

Denne særavtalen er inngått med hjemmel i Hovedavtalen del A § 4-3 og Arbeidsmiljøloven (aml)

kapittel 10.

Hovedtariffavtalens (HTA) bestemmelser og sentrale særavtaler gjelder med mindre noe annet er

regulert i denne avtalen.

2 - Avtalens omfang, ikrafttreden og varighet

Avtalen omfatter bl.a. overnattingsturer og ferieturer for brukere i helse- og omsorgstjenesten,

psykisk helsevern, barnevern, barnehage, kulturskole og skole samt reise til sykehus, institusjon

o.l. Avtalen gjelder for turer både ved bemannede og ubemannede institusjoner.

Særavtalen gjelder for arbeidstakere omfattet av HTA/ HTA for konkurranseutsatte bedrifter.

Avtalen har egne bestemmelser for undervisningspersonale for reiser med elever til/fra og opphold

på bemannede leirskoler (del II A), samt ved utenlandsturer (del II B).

Avtalen gjelder for perioden 01.01.15-31.12.16.

Særavtalen må sies opp skriftlig minst én - 1 - måned før utløpstid. Dersom avtalen ikke er sagt

opp av en av partene innen fristens utløp, fornyes avtalen for ett år av gangen med samme

gjensidige oppsigelsesfrist.

__________________________________________________________________________________________


39

3 - Arbeidsplan

Det skal på forhånd utarbeides en arbeidsplan for turen.

For undervisningspersonalet skal arbeidsplanen og arbeidstiden være i samsvar med de aktuelle

bestemmelser i SFS 2213.

4 - Lokal tilpasning

For å dekke behovet for særlige tilpasninger i forhold til ulike typer opphold og tjenestebehov, kan

det lages lokale tilpasningsavtaler. De lokale avtalene skal være i tråd med bestemmelsene i HTA

og aml.

De lokale parter finner de løsninger som er mest hensiktsmessig for det enkelte oppholdet.

Dersom særlige behov gjør det nødvendig å fravike amls bestemmelser om arbeidstid pr. uke

og/eller hviletidsbestemmelsene, vises det til aml kap. 10.

Der hvor det er lokal enighet, kan også andre grupper tilknyttet skolen omfattes av

undervisningspersonalets godtgjøringsbestemmelser, jfr. del II A og B.

For undervisningspersonalet kan det inngås lokale tilpasningsavtaler med hjemmel i denne avtale.

Del II -

Del II - A

6 - Bestemmelser for undervisningspersonale ved reise til/fra og opphold ved

bemannet leirskole

6.1 - Omfang

Bestemmelsene regulerer arbeidstid og godtgjøring for reise til/fra og opphold ved bemannet

leirskole for grunnskolen etter opplæringsloven og gjelder undervisningspersonale som har ansvar

for og deltar sammen med elevene, både under reisen og oppholdet.

Det kan ikke kreves godtgjøring etter andre tariffbestemmelser for denne type reise og opphold.

6.2 - Arbeidstid

Medfølgende lærer godskrives 9 timer av arbeidstid på skolen for hvert hele døgn reisen/oppholdet

varer, regnet fra reisens start. For deler av døgn utover dette, tillegges et forholdsmessig timetall.

Godskriving av undervisningstid innenfor oversikt/plan over arbeidstiden fastsettes lokalt, dog slik

at dette minimum tilsvarer vedkommendes gjennomsnittlige undervisningsplikt.

6.3 - Godtgjøring

I tillegg til godskriving av arbeidstid tilstås medfølgende undervisningspersonale en daggodtgjøring

for eventuelt arbeid utover godskrevet tid, ansvar, ulemper m.v. som følge av reisen og oppholdet.

Daggodtgjøring pr. døgn/del av døgn over 3 timer eller mer, regnet fra fremreisens start til

hjemreisens slutt:

Ordinære hverdager (mandag - fredag): kr. 1170

Lørdager, søndager, helligdager og offentlige fridager: kr. 1450

6.4 - Kostgodtgjørelse

Medfølgende undervisningspersonale omfattes av kostgodtgjørelse i henhold til SGS 1001 for

reisen til og fra leirskolen og for eventuell diett som ikke blir dekket på leirskolen.

6.5 - Avspasering

I stedet for godtgjøring i henhold til pkt. 6.3 kan det på den enkelte skole fastsettes tid til

avspasering. Slik fastsetting forutsetter enighet mellom skolens rektor og den enkelte lærer som

har krav på godtgjøring i henhold til punkt 6.3, om den tid som skal avspaseres.

__________________________________________________________________________________________


40

Tilskudd til leirskoleopplæring -

Retningslinjer fra 1.januar 2012 (utdrag)

__________________________________________________________________________________________


41

__________________________________________________________________________________________


42

Tilskudd til leirskoleopplæring 2015

Endelege satsar 2015 - tiltak i grunnopplæringa

Oversikt over satsar for 2015:

Kap. Post Ordning Forvaltar Sats i 2015

225 66 Leirskoleopplæring

Eit leirskoleopphald skal ha minst 3

overnattingar. Det blir gitt tilskott for 5,5

timar pr dag. Dersom leirskoleopplæringa er

under 27,5 klokketimar (5 dagar) skal

statstilskottet reduserast tilsvarande.

Alle embeta Kr 553,- per

klokketime per

gruppe i maksimum

27,5 klokketimar.

http://www.utdanningsdirektoratet.no/

__________________________________________________________________________________________


43

Egne notater

__________________________________________________________________________________________


44

Informasjonsheftet er utarbeidet og revidert i august 2015 av Anne Martinsen.

hÅlandsdalen leirskole - bergen · leirskolen ligger på holdhus i hålandsdalen i fusa kommune....

Documents