12

Ingenting kan vel være bedre for en båteier enn å sitte underen palme på en fjern atoll og se på båten sin.

HOLO.bok1 04-05-07 13:18 Side 12

Planlegging av langturseilas

Du har lest alle artiklene i båtbladene. Om folksom er ute og seiler på de syv hav, artikler som

får deg til å drømme om at en gang skal du også gjøredet samme. Dessverre forteller artiklene lite om hvasom egentlig skal til for å realisere denne drømmen.Hva kreves av båten, hvilket utstyr kreves, hvordanskal jeg holde kontakt med omverdenen, hvilken ruteskal jeg velge, hvilke vaksiner må jeg ta på forhånd,og ikke minst hva koster eventyret? Jeg håper at dissebøkene kan gi deg svar på noen av spørsmålene somdukker opp før du drar ut på langtur og gir deg enpekepinn på hvor du kan finne utfyllende informa-sjon.

Grunnlaget for det du nå skal gjennom, er erfaringjeg har tilegnet meg etter å ha planlagt og gjennom-ført en tur til Vestindia i 1991-92 og ikke minst plan-leggingen og erfaringene fra en 4 års jordomseilingmed S/Y IMPETUS, som startet sommeren 1997 og(dessverre) tok slutt i 2001.

Impetus er en C&C 38 fra 1978. Hun var, da viovertok henne i 1992, vedlikeholdt på vanlig vis frabåten var ny, men trengte store oppgraderinger for åkunne takle alle utfordringene som en jordomseilingmedfører. I løpet av den 4 år lange seilasen var detundertegnede og kona som utgjorde stammenombord og var med på hele turen. Vi var i tidligtredveårene da vi dro, og etter å ha planlagt i et parår, sa vi opp jobbene våre, leide ut leiligheten og droav sted. De første 2 årene hadde vi med venner på

13

HOLO.bok1 04-05-07 13:18 Side 13

kortere og lengre strekk, i alt fra 14 dager til 9 måne-der. Fra Fiji og hjem, greidde vi oss bra alene. Alle 17som totalt var med på prosjektet hadde vært med påplanleggingen og arbeidet som måtte gjøres på båtenfør vi dro. Selv om vi kjente hverandre fra før, gjordeplanleggingsarbeidet til at vi alle ble bedre kjent, atalt som skulle gjøres faktisk ble gjort før vi dro, ogikke minst fikk alle et mentalt eierskap i prosjektet.Det siste er viktig for at det ikke skal danne seg et Aog B lag ombord, noe som er et velkjent problem påmange langturbåter som tar med seg mer eller mindreukjente folk.

Jeg har fått spørsmål om man må være ingeniørfor å dra på langtur, men selv om det er mange tingå sette seg inn i og å lære seg, er det selvfølgelig ikkenødvendig. Stå på vilje, kreativitet, ønske om å setteseg inn i og leve en annerledes hverdag og ikke minsteventyrlyst er desidert det viktigste. Og det at mann-skapet går godt sosialt sammen er mye viktigere ennat alle kan skifte olje på motoren eller måle spen-ningsfallet over hovedstrømsbryteren! Av de vi seiltemest sammen med på andre båter, var det blant annetet par jurister, noen økonomer, en persiennemontør,en jernbanevognreparatør og en og annen ingeniør,men de var definitivt ikke i flertall.

Denne boken ble til som et resultat av all vår plan-legging før avreise, alt vi lærte underveis og ting somvi har lært oss i ettertid. Når du nå skal i gang medditt prosjekt, kan denne boken være et greitt opp-slagsverk, men hadde det vært meg som skulle utigjen, hadde jeg begynt med å lese boken fra A til Å,for deretter å bruke den som et oppslagsverk. Kanskje

14

HOLO.bok1 04-05-07 13:18 Side 14

det er emner du vil fordype deg mer i, og da må duover på mer spesial litteratur for akkurat det emnet.Gjør slik du synes det passer deg, og vær sikker på atdet ikke finnes noen bøker på norsk som har all denneinformasjonen samlet mellom fire permer.

Om forfatteren: Andreas Holo (født 1965) er fraBærum og har feriert i båt i hele sitt liv. Han kjøptesin første seilbåt i 1979 for konfirmasjonspengene,og har siden gått gradene og er nå eier av en Bavaria44 sammen med sin kone Rikke Willums Holo.Interessen for seiling og ikke minst langturseiling,fikk han fra han var liten, og det er ikke få skolepulteropp gjennom barneårene som har fått fantasifulle teg-ninger av drømmebåten. Av utdanning er han sivil-ingeniør fra NTH, og har jobbet som frilance journalistfor SEILmagasinet fra 1998.

15

HOLO.bok1 04-05-07 13:18 Side 15

16

HOLO.bok1 04-05-07 13:18 Side 16

1. Sett en dato

Det viktigste valget du gjør i forbindelse med plan-legging av en langturseilas, er å bestemme når

du skal dra. Tidspunktet for avreisen bør være realis-tisk og ikke for langt frem i tid. Det er mye bedre åjobbe mot en konkret dato, enn å ha et mål om å dra«om noen år». Du har på denne måten laget en for-pliktelse til deg selv, og du bør prøve å holde dennedatoen. Det er nok av dem som utruster og utrusterbåten, men likevel stadig må ha mer utstyr. Ellertrenger mer penger. Faktum er at med mindre du haren uuttømmelig bankbok og skal ta med deg allebekvemmelighetene fra landlivet, så greier du seggodt uten en del av dagens såkalte «nødvendigheter».La oss starte med et par alternativer for reiserute.

17

HOLO.bok1 04-05-07 13:18 Side 17

18

Det er et utall av m

ulige seilruter rundt jorda. Uansett hvilken rute D

U velger, er det lurt å planlegge til hvilke tider

du har tenkt å være de forskjellige stedene. D

et er ikke sikkert du kan unngå dårlig vær, m

en du kan uansettm

inimalisere risikoen ved å planlegge fornuftig.

HOLO.bok1 04-05-07 13:18 Side 18

2. Reiserute

Hvor skal du dra, ja hvor vil du egentlig dra, oghvor lang tid har du til rådighet? Det er ikke så

lett å finne på noe som andre ikke har gjort før deg.Men hvorfor skal du det? Alle reiser er unike, ogingen verken har fått eller vil få akkurat dine er-faringer. I prinsippet er det de store værsystemenesom bestemmer når du bør være på de forskjelligestedene i verden, for ikke å snakke om når du ikkebør være der (se neste side). Utallig litteratur er skre-vet om dette. «World cruising routes» av JimmyCornell gir en god oversikt, og er vel verdt hundre-lappene. Hvis du kompletterer med «World cruisingguide» av samme forfatter, har du også en kortfattetoversikt over landene du seiler til. Oppdateringer avbøkene finnes på Jimmy Cornells hjemmesidewww.noonsite.com.

Nå kan du begynne å planlegge.

19

HOLO.bok1 04-05-07 13:18 Side 19

20

Tidsrom

met for orkansesong. Sensom

meren er en typisk tid for kraftige lavtrykk.

Væ

r klar over at du kan få orkan andre steder enn dette, og også til andre tider enn angitt.

HOLO.bok1 04-05-07 13:18 Side 20

21

De

stor

e væ

rsys

tem

ene

med

lavt

rykk

ved

ekv

ator

og

rund

t 60

gra

der,

og h

øytr

ykk

mel

lom

, gir

opp

hav

til d

e st

ore

linje

ne i

være

t. R

undt

ekv

ator

har

vi d

e de

ilige

pas

satv

inde

ne, m

ens

vi p

å vå

re b

redd

egra

der

har

ofte

re f

ølin

g m

ed e

nkj

ølig

ere

luft

strø

m f

ra v

est.

Vin

dom

råde

ne p

å sk

isse

n vi

l var

iere

med

års

tide

ne, b

åde

i sty

rke

og p

lass

erin

g.

HOLO.bok1 04-05-07 13:18 Side 21

22

HOLO.bok1 04-05-07 13:19 Side 22

2.1 Melkeruta t/r Karibia

Dra fra Norge innen slutten av juli, og over Biscayafør 15. august. Statistisk sett er perioden 15.8 til

1.10 den tiden på året hvor de verste stormene harvært i Biscaya. Etter å ha tuslet nedover Portugal ogSpania-kysten drar du over til Madeira i starten avoktober (bruk god tid på Madeira, for det er en fan-tastisk øy) og derfra ned til Kanariøyene. Overfartentil Karibia bør ikke begynne før i siste halvdel avnovember for å unngå høststormene i Atlanteren,skjønt selv i starten av desember har det vært kraf-tige stormer i disse områdene. Du kan dra nedovermot Kapp Verde øyene eller direkte over til Karibia.Flere og flere drar nå til Brasil før de tusler oppovertil Karibia. I Karibia kan du være frem til juni senest,for da begynner orkansesongen og dermed er detusikkert å forbli der. De fleste som drar hjem igjen,gjør dette i april/mai og drar mot Azorene entendirekte eller via Bermuda. Derfra går turen mot Irlandog Storbritannia før Norge igjen dukker opp i hori-sonten etter omlag et år. Et annet alternativ er å dranordover langs østkysten av USA og Canada iapril/mai, og kanskje en avstikker over til Grønlandfor de tøffeste, men du skal være klar over at returentil Europa nå kan bli røffere og du vil befinne deg iAtlanteren godt ut i orkansesongen. Disse alternati-vene blir rundt 10.000 nautiske mil.

23

HOLO.bok1 04-05-07 13:19 Side 23

24

Det er et stort nett av vannveier gjennom

Europa. D

u kan her komm

e deg til og fra Middelhavet på flere m

åter. Den

største begrensningen er dybden, for stikker båten din mer enn 1,85 m

eter, må du nok belage deg på å seile rundt.

HOLO.bok1 04-05-07 13:19 Side 24

2.2 Kanalfart i Europa

Den største begrensningen for kanalfart gjennomEuropa, er dypgåendet. Stikker båten din mer

enn 1,85 m, kan du få store problemer med å kommedeg frem.

1. Den vanligste ruten går nordfra gjennom en kom-binasjon av kanaler og småelver i Tyskland og/ellerNederland, gjennom Belgia og inn i Frankrike ned-over Rhône og ut i Middelhavet litt vest forMarseille. Motsatte veien går vi opp Rhône ogSaône og gjennom kanaler til Moselle, Mosel ogRhinen hvor du derfra kan velge mellom forskjel-lige steder i Tyskland og Nederland som exit punkt.En distanse på rundt 2000 km og rundt 200 sluser.Beregn minimum 4 uker på turen, men bruk helstmer.

2. En mye kortere rute er å gå Canal lateral a laGaronne og Canal de Midi som skjærer gjennomsydenden av Frankrike. Strekket er rundt 600 km,men det er store problemer om dypgåendet er merenn 1,60 m.

3. En tredje mulighet er å gå Rhinen opp, gjennomMain-Donau kanal og tusle nedover Donau og uti Svartehavet, et strekke på rundt 3.200 km, menselv om dypgåendet i det meste av veien er godtover 2,5 m, er et strekke i Tyskland helt ned mot1,5 m på sensommeren.

25

HOLO.bok1 04-05-07 13:19 Side 25

• Masten må selvfølgelig ned alle steder, og makshøyde varierer fra 2,5 til 3,5 m.

• Husk at maksimal dybde er i senter av kanalen, ogkommer det en stor lekter forbi er det du som måholde til siden, og der kan det være grunnere. Detrapporteres også om en del umerkede grunner ikanalene.

• Strømmen i elvene varierer voldsomt med sesongenog nedbøren. Den kan mange steder komme opp i8-10 knop om du er riktig uheldig.

• Sjekk på forhånd om kanalene du skal gå gjennomer stengt for vedlikehold!

• Kanalfart er ikke så dyrt. For den vanligste rutenkommer en gjennomfart på rundt 2.000 kroner,men i tillegg kommer havneutgifter på 15-20 Europr natt om du benytter deg av det.

• Skaff deg alle kart og bøker på forhånd. De er ikkelette å få tak i når du først kommer dit. Boken«Handbok för kanalfarare» av Carl Erik Tovåssammen med hans hjemmeside www.algonet.se/-~carlto er et godt utgangspunkt for planlegging.Siden oppdateres jevnlig. Kompletter med kartet«Inland waterways» fra Euromapping og du haroversikt over alle kanaler i Europa. Regelverketfor kanalfart finner du i «EuroRegs for InlandWaterways» fra RYA.

26

HOLO.bok1 04-05-07 13:19 Side 26

• Det hersker en del forvirring om nordmenn trengeret Kanaltillatelse, det vil si et sertifikat for å ferdespå kanalene og elvene. Det er for tiden ikke noesystem for å ta dette sertifikatet i Norge. Bestemulighet for å finne ut av dette er igjen på Tovås’hjemmeside.

• Ha store og kraftige fendere.

• Diesel kan være et problem å få tak i når du trengerdet, så ta med ekstra kanner og bunkre når du harmulighet. En tralle til å ha kannene på er en godinvestering.

27

HOLO.bok1 04-05-07 13:19 Side 27

28

Beste

Orkan

Dom

inerendeStrekning

periodesesong

vindretningA

vstandT

idspunkt

De vanligste rutene

for et års tur:

Karibia:

Norge - E

nglandSom

mer

-V

-NV

- variabel700

Somm

erB

iscayaM

ai - 15. aug.-

Variabel

500Før 15. aug.

Spania - Portugal-

N300

Sept.M

adeiraM

ai - okt.-

N-N

Ø450

Okt.

Kanariøyene

Mai - okt.

-N

-NØ

300N

ov.A

tlanteren15 nov.-m

aiJuni-nov.

ØN

Ø2.700

Des.

Karibia

Des.-m

aiJuni-nov.

ØN

ØA

ntigua - Azorene

Mai-Juni

Juni-nov.Ø

-SØ-SV

, stille2.200

Mai

IrlandJuni-juli

Juni-nov.N

Ø-stille, V

1.200juni

Norge

-

Alternativ 1:

Kapp V

erdeO

kt.-mai

-N

Ø850

Des.

Brasil

Nov.-m

aiJuni-nov.

Stille, NØ

2.200D

es.K

aribiaN

ov.-mai

Juni-nov.

Alternativ 2:

Antigua - N

ord-Am

erikaM

ai-juni/juliJuni-nov.

Variabelt-SV

1.600M

aiN

ord-Am

erika - Europa

Juni-Aug.

Juni-nov.V

ariabelt-SV2.800

Juli

Middelhavet:

Gibraltar - B

aleareneM

ai-juni-

V, N

V, stille

500Juni

Malta

April-okt.

-N

V500

JuliH

ellasA

pril-mai, okt.

-V

ariabel, N500

JuliM

altaJuni-aug.

-V

ariabel, N500

Juni, året etterG

ibraltarA

pril-mai, okt.

-N

V1.000

JuliPortugal

Mai-aug.

-N

500Juli

Biscaya

Før 15. aug.-

N, variabelt

500Juli

Norge

Somm

er-

Variabelt

700A

ug.

Kilde: W

orld Cruising R

outes av Jimm

y Cornell

HOLO.bok1 04-05-07 13:19 Side 28

29

Beste

Orkan

Dom

inerendeStrekning

periodesesong

vindretningA

vstandT

idspunkt

De vanligste rutene

for et års tur:

Karibia:

Norge - E

nglandSom

mer

-V

-NV

- variabel700

Somm

erB

iscayaM

ai - 15. aug.-

Variabel

500Før 15. aug.

Spania - Portugal-

N300

Sept.M

adeiraM

ai - okt.-

N-N

Ø450

Okt.

Kanariøyene

Mai - okt.

-N

-NØ

300N

ov.A

tlanteren15 nov.-m

aiJuni-nov.

ØN

Ø2.700

Des.

Karibia

Des.-m

aiJuni-nov.

ØN

ØA

ntigua - Azorene

Mai-Juni

Juni-nov.Ø

-SØ-SV

, stille2.200

Mai

IrlandJuni-juli

Juni-nov.N

Ø-stille, V

1.200juni

Norge

-

Alternativ 1:

Kapp V

erdeO

kt.-mai

-N

Ø850

Des.

Brasil

Nov.-m

aiJuni-nov.

Stille, NØ

2.200D

es.K

aribiaN

ov.-mai

Juni-nov.

Alternativ 2:

Antigua - N

ord-Am

erikaM

ai-juni/juliJuni-nov.

Variabelt-SV

1.600M

aiN

ord-Am

erika - Europa

Juni-Aug.

Juni-nov.V

ariabelt-SV2.800

Juli

Middelhavet:

Gibraltar - B

aleareneM

ai-juni-

V, N

V, stille

500Juni

Malta

April-okt.

-N

V500

JuliH

ellasA

pril-mai, okt.

-V

ariabel, N500

JuliM

altaJuni-aug.

-V

ariabel, N500

Juni, året etterG

ibraltarA

pril-mai, okt.

-N

V1.000

JuliPortugal

Mai-aug.

-N

500Juli

Biscaya

Før 15. aug.-

N, variabelt

500Juli

Norge

Somm

er-

Variabelt

700A

ug.

HOLO.bok1 04-05-07 13:19 Side 29

30

90% av alle jordom

seilere følger de stiplede alternativene vestover rundt jorda. Med god planlegging kan du seile

disse rutene på to år, men det er bedre å bruke tre eller fire for å kunne se litt m

er enn bare hav og samtidig

tilbringe mer tid på perlene som

ligger på rad og rekke underveis.

HOLO.bok1 04-05-07 13:19 Side 30

2.3 Melkeruta rundt jorda

De som fortsetter rett frem i Karibia og bevegerseg mot Panama, bør ikke gå gjennom før i siste

halvdel av mars, ettersom orkansesongen i den syd-lige delen av Stillehavet varer ut mars. Da har duperioden frem til november på å krysse dette verdensstørste hav. Et klassisk rutevalg er Panama-Galapagos-Marquesas og så videre vestover til du dreier sørvest-over mot New Zealand i løpet av november. I maibegynner det å bli sjeldnere mellom de kraftige lav-trykkene, og du kan tusle oppover igjen mot vestredelen av Stillehavet som for eksempel Salomonøyeneog Indonesia. Når du har passert nordsiden avAustralia i slutten av august, to år etter avreise hjem-mefra, kan du sakte men sikkert enten jobbe deg motRødehavet eller mot Sør-Afrika. Fra Rødehavet gårdu gjennom Suez og inn i Middelhavet og er hjemmeigjen sommeren tre år etter at du dro. Velger du åseile rundt Afrika, kan du seile fra Sør-Afrika til Sør-Amerika i desember-januar og treffe de som dro hjem-mefra 2 år etter deg i Karibia og slå følge med demhjem. Du kommer deg altså rundt kloden på tre år,men du bør ha mye mer tid, for med rundt 35.000nautiske mil blir det mange døgns seiling, faktiskrundt 300 om du regner 120 nautiske mil pr dag —1/3 av reisen! I tillegg kommer tid til vedlikehold ogreparasjoner og det er vel ikke bare derfor du ønskerdeg ut?

31

HOLO.bok1 04-05-07 13:19 Side 31

32

Strekningperiode

sesongvind

Avstand

2 år3 år

4 år

Til Panam

aA

pr.-Mai,

Juni-nov.Ø

NØ

Feb.-mar.

Apr.-m

aiA

pr.-mai

Galapagos

Feb.-juni-

Vari.

900M

arsA

pr.-mai

Apr.-m

ai

Marquesas

Apr.-sept.

Des.-m

arsØ

SØ3.000

Apr.

Mai-juni

Mai-juni

TahitiM

ai-sep.D

es.-mars

ØSØ

750Juni

Aug.

Aug.

TongaM

ai-sep.D

es.-mars

ØSØ

1.400Juli

Sep.Sep.

New

Zealand

Okt.-nov.

Des.-m

arsØ

SØ1.100

-N

ov.N

ov.

FijiA

pr.-juliD

es.-mars

ØSØ

1.100Juli

Mai

Mai

Vanuatu

Apr.-okt.

Nov.-m

arsØ

SØ600

-Juni

Aug.

New

Caledonia

Apr.-nov.

Des.-m

arsØ

SØ300

--

Okt.

Brisbane

Apr.-nov.

Des.-m

arsØ

SØ800

--

Nov.

Cairns

Mai-sep.

Des.-apr.

ØSØ

Aug.

JuliM

ai

Darw

inM

ai-sep.D

es.-apr.Ø

SØ1.300

Sep.A

ug.Juli

SingaporeM

ai-sep.D

es.-apr.Ø

SØ2.000

Nov.

Nov.

Nov.

Thailand

Okt.-nov.,

-N

Ø550

Nov.

Nov.

Nov.

april

Sri Lanka

Jan.-mars

Mai-nov.

NØ

1.100Jan.

Jan.Jan.

Maldivene

Jan.-mars

-N

Ø400

Feb.Feb.

Feb.

Om

anJan.-m

arsM

ai-juni,N

Ø,

1.100M

arsM

arsM

ars

Okt.-nov.

stille

Eritrea

Jan.-mars

Mai-juni,

NØ

-V1.100

Apr.

Apr.

Apr.

Okt.-nov.

Egypt

Mars-apr.

-N

V1.100

Apr.

Apr.

Apr.

HOLO.bok1 04-05-07 13:19 Side 32

33

Beste

Orkan

Dom

.T

idT

id T

id

Strekningperiode

sesongvind

Avstand

2 år3 år

4 år

Til Panam

aA

pr.-Mai,

Juni-nov.Ø

NØ

Feb.-mar.

Apr.-m

aiA

pr.-mai

Galapagos

Feb.-juni-

Vari.

900M

arsA

pr.-mai

Apr.-m

ai

Marquesas

Apr.-sept.

Des.-m

arsØ

SØ3.000

Apr.

Mai-juni

Mai-juni

TahitiM

ai-sep.D

es.-mars

ØSØ

750Juni

Aug.

Aug.

TongaM

ai-sep.D

es.-mars

ØSØ

1.400Juli

Sep.Sep.

New

Zealand

Okt.-nov.

Des.-m

arsØ

SØ1.100

-N

ov.N

ov.

FijiA

pr.-juliD

es.-mars

ØSØ

1.100Juli

Mai

Mai

Vanuatu

Apr.-okt.

Nov.-m

arsØ

SØ600

-Juni

Aug.

New

Caledonia

Apr.-nov.

Des.-m

arsØ

SØ300

--

Okt.

Brisbane

Apr.-nov.

Des.-m

arsØ

SØ800

--

Nov.

Cairns

Mai-sep.

Des.-apr.

ØSØ

Aug.

JuliM

ai

Darw

inM

ai-sep.D

es.-apr.Ø

SØ1.300

Sep.A

ug.Juli

SingaporeM

ai-sep.D

es.-apr.Ø

SØ2.000

Nov.

Nov.

Nov.

Thailand

Okt.-nov.,

-N

Ø550

Nov.

Nov.

Nov.

april

Sri Lanka

Jan.-mars

Mai-nov.

NØ

1.100Jan.

Jan.Jan.

Maldivene

Jan.-mars

-N

Ø400

Feb.Feb.

Feb.

Om

anJan.-m

arsM

ai-juni,N

Ø,

1.100M

arsM

arsM

ars

Okt.-nov.

stille

Eritrea

Jan.-mars

Mai-juni,

NØ

-V1.100

Apr.

Apr.

Apr.

Okt.-nov.

Egypt

Mars-apr.

-N

V1.100

Apr.

Apr.

Apr.

HOLO.bok1 04-05-07 13:19 Side 33

34

Beste

Orkan

Dom

.T

idT

id T

id

Strekningperiode

sesongvind

Avstand

2 år3 år

4 år

Alternativt rundt

Sør-Afrika:

Darw

inA

ug.Juli

Juni

Christm

as IslandM

ai-sep.D

es. - apr.Ø

SØ1.500

Sep.A

ug.Juli

Chagos

Mai-sep.

Nov. - apr.

SØ2.000

Okt.

Sep.A

ug.

Mauritius

Mai-juni,

Nov. - apr.

SØ1.100

Okt.

Okt.

Okt.

sep.-okt.

Sør Afrika

Okt.-nov.

Nov. - apr.

Vari.

1.500Jan.

Jan.Jan.

Brasil

Nov.-m

ars-

SØ3.500

Feb.Feb.

Feb.

Resten som

et års ruter på forrige sideK

ilde: World C

ruising Routes av Jim

my C

ornell

HOLO.bok1 04-05-07 13:19 Side 34

2.4 Tur-regatta

For dem som ønsker å seile i et organisert felles-skap rundt om i verden, er det flere organisasjo-

ner som arrangerer tur-regattaer over store havstrekk.World Cruising Club (www.worldcruising.com) ernok den mest kjente, som arrangør av blant annetARC-regattaen over Atlanterhavet.

35

HOLO.bok1 04-05-07 13:19 Side 35