Norges BankHovedstyret

SentralbanksjefSvein Gjedrem

VisesentralbanksjefJan F. Qvigstad

Norges BankPengepolitikk

Økonomisk avdeling

Pengepolitisk avdeling

Markeds-operasjons- og

analyse-avdelingen

Forsknings-avdelingen

Internasjonal avdeling Stab

Norges BankFinansiell Stabilitet

Norges BankKapitalforvaltning

(NBIM)

Norges BankAdministrasjon

1

Pengepolitikk og modeller

Kjersti Haare MorkaPengepolitisk avdeling, Norges Bank

For UiO, 5. november 2009

Hva kan pengepolitikken påvirke på lang sikt?

Over tid bestemmer pengepolitikken det gjennomsnittlige nivået på inflasjonen

Produksjonen bestemmes av tilgangen på kapital, arbeidskraft og teknologi

3

På kort og mellomlang sikt kan pengepolitikken bidra til å jevne ut konjunkturene

Faktisk BNP og trend-BNP i Fastlands Norge. Mrd. kr. 1983-20081)

600

800

1000

1200

1400

1600

1983 1988 1993 1998 2003 2008

Faktisk BNPTrend BNP

Produksjonsgap. 1983-20081)

4

1) Anslag for 2008

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

-4

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

5

1983 1988 1993 1998 2003 2008

Produksjonsgap

Pengepolitikken

Regjeringen har fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge

Det operative målet er en vekst i konsumprisene over tid på 2½ prosent

5

Hvem fastsetter renten?

Styringsrenten fastsettes av Norges Banks hovedstyre

Hovedstyret vurderer styringsrenten i et eget møte hver sjette uke

Hovedstyret består av 7 medlemmer – 5 eksterne og 2 interne – oppnevnt av Kongen

6

Påvirker også forventningene

Pengepolitikk er ”management of expectations”

”For not only do expectations about policy matter, but (…) very little else matters””[T]he current level of the overnight interest rates as such is of negligible importance for economic decisionmaking”

(Woodford 2005)

7

Hvordan virker renteendringer?

KonsumInvesteringer

Inflasjon

ArbeidsmarkedLønn

Marginer

Valuta-kursen

Importertprisvekst

NorgesBanks

styrings-rente

Markeds-renter

Inflasjons-forventninger

8

Fleksibel inflasjonsstyring – teori

Tapsfunksjon:

L = (π – π*)2 + λ(y – y*)2

Fleksibel: λ > 0Streng: λ = 0

9

Produksjonsgap og KPI-JAE

-2

-1

0

1

2

3

4

-2

-1

0

1

2

3

4

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

KPI-JAE

Produksjonsgap

10

Produksjonsgap og KPI-JAE

-2

-1

0

1

2

3

4

-2

-1

0

1

2

3

4

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

KPI-JAE

Produksjonsgap

11

Streng

Produksjonsgap og KPI-JAE

-2

-1

0

1

2

3

4

-2

-1

0

1

2

3

4

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

KPI-JAE

Produksjonsgap

12

Streng Fleksibel

Fleksibel inflasjonsstyring

Sikrer at økonomien har et nominelt anker

Bidrar til at pengepolitikken jevner ut svingninger i produksjon og sysselsetting

13

Sentralbankens rolle:Bringe økonomien tilbake til likevekt!

14

Constant Interest Rate Movie

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32THE END

Constant Interest Rate Movie

33

Modeller brukes til…

1. Analyser av nåsituasjonen og identifikasjon av sjokk

2. Anslag/fremskrivninger

3. Politikkanalyse og analyser av risiko og usikkerhet

4. Kommunikasjon

“The aim is as much to understand the economics of theprojections as to produce quantitative estimates” (BoE, March2004)

34

35

Krav til en kjernemodell

Liten

Politikkrelevant

På linje med konsensus syn om pengepolitikk

Pengepolitikken er nøytral på lang sikt

“Top-down” perspektiv.

36

Modeller i Norges Bank

SAM Korttidsanslag

NEMO DSGE-modell

(Model 1aLiten makromodell)

Diverse mindre modeller

36

Modell 1a(1) Produksjonsgapet avhenger av

Renter (korte og lange) ValutakursInternasjonal konjunktursituasjonSjokk

(2) Inflasjonen avhenger av ProduksjonsgapValutakurs og utenlandske priserInflasjonsforventninger- Tidligere inflasjon- Inflasjonsmål

- Modellbaserte anslag

Sjokk

(3) Valutakursen avhenger avRentedifferanseKursforventningerSjokk (risikopremie)

(4) Renten avhenger av Inflasjonsanslag Produksjonsgap

37

Pengepolitikk – to tilnærminger

Enkel renteregel

Optimal politikk: minimerer en tapsfunksjon

tttt ygapri βππαπ +−++= )( ***

21

22* )()( −−++−= titygapt iiygapL λλππ

38

Pengepolitikk – to tilnærminger

Enkel renteregel

Optimal politikk: minimerer en tapsfunksjon

tttt ygapri βππαπ +−++= )( ***

21

22* )()( −−++−= titygapt iiygapL λλππ

39

Modell 1a(1) Produksjonsgapet avhenger av

Renter (korte og lange) ValutakursInternasjonal konjunktursituasjonSjokk

(2) Inflasjonen avhenger av ProduksjonsgapValutakurs og utenlandske priserInflasjonsforventninger- Tidligere inflasjon- Inflasjonsmål- Modellbaserte anslagSjokk: Øker inflasjonen med 0,2 prosentpoeng i et kvartal

(3) Valutakursen avhenger avRentedifferanseKursforventningerSjokk (risikopremie)

(4) Renten avhenger av Inflasjonsanslag Produksjonsgap

40

41

0 5 10 152.45

2.5

2.55

2.6

2.65

2.7

2.75Inflation q/q

0 5 10 15-0.2

-0.15

-0.1

-0.05

0Output gap

0 5 10 155

5.05

5.1

5.15

5.2

5.25

5.3

λi=0.2λygap=0.3

Interest rate

0 5 10 15-0.4

-0.3

-0.2

-0.1

0Real exchange rate

Inflasjonssjokk

Pengepolitikk – to tilnærminger

Enkel renteregel

Optimal politikk: minimerer en tapsfunksjon

tttt ygapri βππαπ +−++= )( ***

21

22* )()( −−++−= titygapt iiygapL λλππ

42

43

0 5 10 152.45

2.5

2.55

2.6

2.65

2.7

2.75Inflation q/q

0 5 10 15-0.5

-0.4

-0.3

-0.2

-0.1

0Output gap

0 5 10 155

5.2

5.4

5.6

5.8

λi=0.2λygap=0.3

Interest rate

λi=0.2λygap=0

0 5 10 15-1

-0.5

0

0.5Real exchange rate

Flexible inflation targetingStrict inflation targeting

Inflasjonssjokk: Streng vs. fleksibel inflasjonsstyring

Modell 1a(1) Produksjonsgapet avhenger av

Renter (korte og lange) ValutakursInternasjonal konjunktursituasjonSjokk

(2) Inflasjonen avhenger av ProduksjonsgapValutakurs og utenlandske priserInflasjonsforventninger- Tidligere inflasjon. Høyere vekt- Inflasjonsmål- Modellbaserte anslag. Lavere vektSjokk: Øker inflasjonen med 0,2 prosentpoeng i et kvartal

(3) Valutakursen avhenger avRentedifferanseKursforventningerSjokk (risikopremie)

(4) Renten avhenger av Inflasjonsanslag Produksjonsgap

44

45

0 5 10 152.45

2.5

2.55

2.6

2.65

2.7

2.75Inflation q/q

0 5 10 15-0.6

-0.4

-0.2

0

0.2Output gap

0 5 10 155

5.5

6

6.5Interest rate

0 5 10 15-1.5

-1

-0.5

0

0.5Real exchange rate

Model-consistent expectationsbackward-looking expectations

Inflasjonssjokk: Bakoverskuende forventninger

Modell 1a(1) Produksjonsgapet avhenger av

Renter (korte og lange). Effekten reduseres ValutakursInternasjonal konjunktursituasjonSjokk

(2) Inflasjonen avhenger av ProduksjonsgapValutakurs og utenlandske priserInflasjonsforventninger- Tidligere inflasjon- Inflasjonsmål- Modellbaserte anslagSjokk: Øker inflasjonen med 0,2 prosentpoeng i et kvartal

(3) Valutakursen avhenger avRentedifferanseKursforventningerSjokk (risikopremie)

(4) Renten avhenger av Inflasjonsanslag Produksjonsgap

46

47

0 5 10 152.45

2.5

2.55

2.6

2.65

2.7

2.75Inflation q/q

0 5 10 15-0.2

-0.15

-0.1

-0.05

0Output gap

0 5 10 155

5.1

5.2

5.3

5.4

5.5Interest rate

0 5 10 15-0.8

-0.6

-0.4

-0.2

0Real exchange rate

Benchmark, δ1 = 0.15

lower real interest rate elasticity, δ1 = 0.075

Inflasjonssjokk: Lavere effekt av renten på produksjonsgap

Virtuell tour

48