hØstlØv nr.1...diacor as leverer utstyr innen hjerte-, lunge-, anestesi., intensiv- og...

NSF-LKS’ hjemmeside: http://www.sykepleierforbundet.no/lks

nr. 1 - 09 - 11. årgang

Fagtidsskrift for NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

KONGRESS OG GF I OSLO 5. - 7. MAI 2009

«Empati og teknologi –mangfold i kardiologi»

sidene 17 - 20

HØSTLØV– en pasienthistorie

sidene 14 og 15

10-årsjubileum forLokalgruppe Hordaland

sidene 10 - 12

Styreti Lokal-gruppeHorda-

land.

Foto

: Gu

nn

ar S

trø

m/v

isit

.osl

o

Hjertesviktforum 2008 sidene 28 og 29

DIACOR AS LEVERER UTSTYR INNEN HJERTE-, LUNGE-, ANESTESI., INTENSIV- OG NUKLEÆRMEDISIN SAMT NEVROLOGI

SCHILLER AT-10plus

DIACOR AS Postboks 179 Alnabru, 0614 OSLO, Telefon: 22 90 53 00, Faks: 22 90 53 01, E-post: [email protected] • www.diacor.no

- Hvile EKG

- Arbeids EKG

- Spirometri

- Strekkodeleser

- Trådløs overføring

til sykehusets

nettverk

DIACOR AS leverer:

Hvile EKG - Arbeids EKG - Holter EKG - Spirometri - 24 t BT

Hjerteposten nr 1- 2009 Hjerteposten nr 1 - 20092

ANNONSE: DIACOR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 2

LEDER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 4

ISSN-nummer for Hjerteposten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 5

Styrets adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 5

TEMA: HLR - Nasjonale kompetansekrav til helsepersonell ved behandling av hjertestans s 6

BOKANMELDELSE: «Det brustna kvinnohjärtat» av Karin Schenck-Gustafsson . . . . . . . . s 7

Rapport fra stipendmottaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 8

Samarbeidsmøte i Tromsø mellom videreutdanninger i kardiologisk sykepleie . . . . . . . . . s 9

LOKALGRUPPENE: 10-årsjubileum i Hordaland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 10-12

LOKALGRUPPENE: Temamøte i Hordaland – Hjertekirurgi i praksis . . . . . . . . . . . . s 12-13

Høstløv – en pasienthistorie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 14-15

ANNONSE: Nasjonalforeningen for folkehelsen - Hjertelinjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 16

NSF-LKS’ kongress og GF 2009 i Oslo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 17-20

ANNONSE: Orion Pharma - Simdax . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 21

ANNONSE: Verveannonse LKS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 22

Nasjonale retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer . . s 23

Tromsø – kull 1 avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 24-25

Norsk hjertesviktregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 26-27

Hjertesviktforum 2008 i Trondheim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 28-29

ANNONSE: First Joint Scandinavian Conference in Cardiothoracic Surgery, Stockholm s 30

STIPENDUTLYSNING: DIACOR-stipend . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 31

LOKALGRUPPENE - adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 31

STIPENDUTLYSNING: Astra-Zeneca - stipend til ESC-kongressen i Barcelona . . . . . . . . . . s 32

Kongresskalender - etterlysning e-postadresser - dato for kongress i Oslo 2009 . . . . . . s 33

ANNONSE: Merck - preparatomtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 34

ANNONSE: ANNONSE: St. Jude . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 35

ANNONSE: Merck . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s 36

3

Innhold

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiereNSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

Avslutningfor kull 1i Tromsø

Sidene 24-25

• Artikler og leserinnlegg kan le-veres til Tidsskriftet Hjertepostensredaksjonskomité eller styremed-lemmene i NSF-LKS. • Manuskript leveres elektronisk,fortrinnsvis skrevet i MicrosoftWord. Om annen programvarebenyttes oppgi hvilken. • Manuskriptet bør ikke overskride7 A4 sider med bruk av TimesNew Roman skriftstørrelse 12 ogenkel linjeavstand.• Ved bruk av innrykk i tekst, bruktabulator, og ikke mellomrom. • Hjerteposten ser gjerne at detfølger med tabeller, bilder ellerillustrasjoner til manuskriptene. Dekan legges direkte i teksten, ellerleveres på separate filer, angi i så fall plasseringssted og eventuellbildetekst. Det er viktig at illustra-sjoner er tydelige. • Oppgi også referanseliste der-som det er benyttet. Redaksjonenforbeholder seg retten til å redi-gere og bearbeide manuskriptersom skal trykkes. • Overskrifter og undertitler tarredaksjonen seg av. • Tidsskriftet Hjerteposten samar-beider nært med nettsiden til fag-gruppen av LKS for elektroniskpublisering av aktuelle artikler ogutvalgt fagstoff. Artikkelforfattere som ønsker å re-servere seg mot evt. publisering pånettsiden, må oppgi dette ved inn-sending av manuskript til Hjerte-posten. Nettadressen til NSF-LKS: www.sykepleierforbundet.no/lks

Veiledning for artikkelforfatterei tidskriftet Hjerteposten

HjertepostenISSN 1891-0114

Fagtidsskrift for NSF-LKS

Kontakttelefon for Hjerteposten:Carina Alm

mobil: 900 75 402Epost:

[email protected]

Utgivelse 3 ganger årlig.Opplag 1050.

Neste nr. juni 2009

Medlemmer i NSF-LKS fårHjerteposten fritt tilsendt.

Sats, layout og trykk: Høgskoleavisa Grafiske AS

Sukkerhuset, E.C.Dahls gt. 2, 7012 Trondheim

E-post: [email protected]: 73 55 92 32

Telefaks: 73 55 92 33Trykk: Teto Grafiske. [email protected]

Høstløv- en pasient-

historie

Sidene 14 og 15

Norsk hjertesviktregister Sidene 26-27

Hjerteposten nr 1 - 2009 Hjerteposten nr 1 - 20094

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

5

Offisiell adresse:NSFs landsgruppe av kardio-logiske sykepleiere (NSF-LKS)NSF-LKSPostboks 465 Sentrum0104 Oslo

Leder:Øivind KristensenHjerterehabiliteringenAker Universitetssykehus HFTrondheimsveien 2350514 OsloTlf a: 23 03 45 20Mob: 93 22 88 95Tlf p: 22 72 09 71E-post a:[email protected] p: [email protected]

Styremedlemmer:Carina S. AlmNasjonalforeningen for folkehelsenPostboks 7139, Majorstuen0307 OsloTlf a: 23 12 00 39Tlf p: 22 61 19 07Mob: 90 07 54 02E-post: [email protected]

Guri Holmen GundersenAlosavegen 13, 7600 LevangerHjerteovervåkningen

Sykehuset LevangerTlf p: 74 08 21 84Mob: 41 64 06 01E-post:[email protected]

Irene DrotningsvikHjerteavdelingenHaukeland UniversitetssykehusJonas Lies vei 65, 5021 BergenTlf a: 55 97 22 20Tlf p: 55 26 66 35Mob: 47 75 64 39E-post a:[email protected] p:[email protected]

Hilde Kristin Korbøl2110 SlåstadMedisinsk poliklinikkSykehuset Innlandet KongsvingerTlf p: 62 96 71 30Tlf m: 92 45 65 77E-post p: [email protected] a: [email protected]

Maj NorumFuruveien 24, 7650 VerdalHjerteovervåkningenSykehuset LevangerMob: 90 83 85 83E-post p: [email protected]

Varamedlemmer:Anita IsaksenHaukeland UniversitetssykehusHjerteavdelingen post 1Mob: 41 21 88 36E-post: [email protected]

Anne DahlumTunneltoppen 24, 2080 EidsvollKardiologisk overvåkningsenhetFeiringklinikken A/STlf p: 63 96 56 18Mob: 47 64 04 46E-post:[email protected]

Valgkomite:Nina Fålun (leder)Postboks 385, 5203 OsTlf. p: 56 30 25 [email protected]

Kari Hanne GjeiloHaldensgt 26B, 7014 TrondheimTlf a: 73 86 70 26 / 70 00Mob: 41 61 73 30E-post a: [email protected] p: [email protected]

Lene Rognmo Langset PeersenSørheia 32, 4640 RogneMob: 97 79 51 75E-post: [email protected]ørlandet sykehus, Kristiandsand

Autorisert regnskapsfører: Magne BrekkeTlf. a. 55 30 34 22Statsautorisert revisor:Helge Frosta A/SPostboks 118, Sentrum5804 Bergen

Kontaktpersonfor de hjertekirurgiskesykepleierne:[email protected]

Internasjonalt samarbeid:CCNAP Council onCardiovascular Nursingand Allied Professionsof the European Society ofCardiologyChair: Tone M. NorekvålTangen, 5177 BjørøyhamnTlf: 56 32 99 00Mob: 99 04 46 35Epost:[email protected]

Core Committee of CCNAPMember: Øivind Kristensen

Arbeidsgruppe for kardiologiske sykepleiere i Norden:Medlemmer:Nina FålunTone M. Norekvål

Øivind Kristensen, leder i NSF-LKS


Kjære LKS-medlemmer!

Styret i NSF-LKS 2008/2009:

Sykepleiere har hatt direkte pasient-kontakt på poliklinikker i mange åruten å kunne ta takst for det. De harvært avhengig av at en lege kominnom i løpet av konsultasjonen.Blant kardiologiske sykepleiere hardette i første rekke vært et problemfor de som arbeider på hjertesvikt-poliklinikker.Nå i desember kom engladmelding fra statsråd BjarneHåkon Hanssen. Som en del av sam-handlingsreformen vil sykepleie tilpasienter med hjertesvikt, diabetesog KOLS (pasienter med kroniskelidelser) også utløse refusjon. Ord-ningen som trådte i kraft 1. januar,omfatter også sykehjem og hjemme-sykepleie. Dette vil være med på ålette arbeidet og sikre videre drift.Gratulerer.

LønnJeg får av og til spørsmål fra med-lemmer angående lønn. Ved fleresykehus blir ansatte som har envidereutdannelse tilsvarende 60 stu-diepoeng lønnet som spesialsyke-pleier, mens andre sykehus gir noenekstra lønnstrinn. NSF-LKS er en faggruppe og har ikke noen påvirk-ning på lønnsforhandlinger. Lønns-spørsmål kan en enten ta opp medsin lokale ledelse (arbeidsgiver)eller tillitsvalgtsapparatet. For at etmedlem skal kunne påvirke lønns-oppgjøret må en først delta på NSFsmedlemsmøte lokalt og eventueltbli valgt til delegat. På den måtenkan en være med på å påvirke ta-riffoppgjøret. Jeg oppfordrer allekardiologiske sykepleiere som viljobbe for bedre lønnsvilkår til ådelta på medlemsmøte lokalt i NSF.

Hjerteposten og nettsidenBåde Hjerteposten og nettsiden erunder stadig utvikling til det bedre.Begge deler er noe vi kardiologiskesykepleiere kan være stolte av. For å gjøre disse enda bedre er viavhengige av stoff fra medlemmene.Både lokalt stoff, men også artiklerønskes velkommen. Hjertepostengir en fin anledning i å trene seg påå skrive for kolleger. Jeg oppfordrerderfor alle i NSF-LKS til å bidra medstoff til Hjerteposten og nettsiden.

GeneralforsamlingenGeneralforsamlingen nærmer segraskt,og til de av dere som har tenktå melde saker er fristen 15. mars2009. Saker skal meldes skriftlig tilstyret. Jeg oppfordrer alle medlem-mer av NSF-LKS som deltar på kon-gressen i Oslo til å delta på General-forsamlingen onsdag 6.mai.

Forslag til vedtektsendringerForslagsstiller: styret i NSF-LKS

Varighet av ledervervForslag til vedtak: Leder blir per-sonlig valgt for 2 år.Begrunnelse: For å sikre en bedrekontinuitet i faggruppen.

Retningslinjer for valgkomitéStyret har på styremøte 10.juni2008 revidert retningslinjene tilvalgkomitéen.Forslag til vedtak: De nye retnings-linjene blir vedtatt av generalfor-samlingen.Følgende endringer er gjort:1. Funksjon: Nominasjonskomitéener erstattet med valgkomitéen.

3. Sammensetning: valgkomitéenvelges av generalforsamlingen for 3år og ikke 1 år.

7.3 Kandidater til valg, er lagt til føl-gende tekst: «Ledere av lokalgrup-per kan stille til valg i sentralstyret,men må fratre ledervervet i lokal-gruppen hvis de blir valgt inn.»Begrunnelse: På et par punkter vardet misforhold mellom vedtektenefor NSF-LKS og retningslinjer forvalgkomité. Det var også skrivefeilog uklare setninger. Enkelte har hattønsker om å sitte i styret både ilokalgruppa og landsgruppa.

ValgUnder generalforsamlingen skal detigjen holdes valg. I innstillingen tilvalgkomitéen skal det blant annettas hensyn til geografisk fordelingog ulik fordeling av klinisk fagfelt.Styret har de siste årene stort settbestått av medlemmer fra Oslo/Akershus, Hordaland og Trøndelag.I tillegg har styremedlemmene hattkompetanse fra medisin og polikli-nikk. Styret i NSF-LKS utfordrer der-for spesielt kirurgiske sykepleiereog sykepleiere utenfor de nevntefire fylker til å stille til valg. Alleandre som har motivasjon ogønsker det,kan selvfølgelig også stil-le. Kandidater meldes til leder avvalgkomité Nina Fålun.

Vi sees i Oslo i mai.

Gratulerer hjertesviktsykepleiere

ISSN-Norge opplyser:«ISSN er et internasjonalt standardnummer som til-deles periodiske dokumenter,dvs. tidsskrifter,årbø-ker, ukeblader, rapportserier, notatserier, tegneseri-er o.l. Kriteriet for tildeling av ISSN er at doku-mentet har en fellestittel, samt at det er numme-rert.

Også elektroniske periodika får ISSN. Dersomdet finnes både elektronisk utgave og papirutgave,får de ulike utgavene hvert sitt ISSN.

Vi har tildelt ISSN 1891-0114 til tittelenHjerteposten.

Nummeret kan tas i bruk umiddelbart.

Ytterligere informasjon om ISSN finnes her:(http://www.nb.no/sn/html/issn.html)

Nasjonalbiblioteket registrerer periodikautgitt i Norge i databasen Norsk periodikaforteg-nelse (http://www.nb.no/baser/norper/) samt defleste trykte utgaver også i BIBSYS, et felles datasy-stem for Nasjonalbiblioteket, universitetsbibliote-kene og de fleste høgskolebibliotekene i Norge(http://ask.bibsys.no/ask ).

Ta gjerne kontakt hvis noe er uklart.Tlf. 23 27 61 00 eller e-post: [email protected]»

Hjerteposten har fått ISSN nummer(Internasjonalt standardnummer for periodika)

Hjerteposten nr 1 - 2009 Hjerteposten nr 1 - 20096 7


I sykehusAlt sykehuspersonell skal kunne:- gjenkjenne hjertestans- alarmere umiddelbart- starte basal HLR innen ett minutt etter erkjent hjerte-stans

Alt helsepersonell med pasientkontakt skal dess-uten kunne: - defibrillere (DHLR) innen tre minutter etter erkjenthjertestans

Alle leger med akuttansvar og alt overvåknings-personell skal: - kunne utføre AHLR etter gjeldende retningslinjer

Alle sykehus bør dessuten ha: - interne utrykningsteam med definerte oppgaver, pro-sedyrer og tidskrav (internasjonal målsetning er defi-brillering innen 3 min.) - system for dokumentasjon av behandlingsresultater

(Utstein-registrering for hjertestans i sykehus)

Utenfor sykehusAlt helsepersonell skal kunne:- gjenkjenne hjertestans- alarmere umiddelbart- starte basal HLR innen ett minutt etter erkjent hjerte-stans

Alt helsepersonell med pasientkontakt skal dess-uten kunne: - defibrillere (DHLR) innen tre minutter etter erkjenthjertestans

Alle leger i primærvakt og ambulansepersonellmed videreutdanning skal kunne: - utføre AHLR etter gjeldende retningslinjer

Alle utrykningsenheter bør dessuten ha:- definerte oppgaver, prosedyrer og tidskrav (interna-sjonal målsetning er defibrillering innen 5 min. fra vars-ling)- system for dokumentasjon av behandlingsresultater

(Utstein-registrering for hjertestans utenfor sykehus)

Kompetanse i behandling av hjertestans skal dokumen-teres og vedlikeholdes. Adekvat trening skal dokumen-teres minst hver sjette måned. - Jfr. NRRs retningslinjerfor vedlikehold av kompetanse som godkjent DHLR- ogAHLR-utøver (se www.nrr.org).

Lesetips fra redaktøren:Trends from 1987 to 2004 in sudden death due to coro-nary heart disease: The Atherosclerosis Risk inCommunities (ARIC) study. Ni H, Coady S, Rosamond W,Folsom AR, Chambless L, Russell SD, Sorlie PD.Am HeartJ. 2009 Jan;157(1):46-52. Epub 2008 Oct 26

Nasjonale kompetansekravtil helsepersonell ved

behandling av hjertestans

– Hva er status på dinarbeidsplass?

Inger Bolsø, Spesialsykepleier i Kardiologisk sykepleie

Om forfatteren

Karin Schenck-Gustafsson er professor og overlege ikardiologi på Karolinska universitetssjukhuset iStockholm. Hun leder også Centrum for Genusmedisinved Karolinska instituttet.

Hvem er boken egnet for?Boken henvender seg til helsepersonell, men også tilpersoner som ikke er helsefaglig utdannet. I boken fin-nes en ordliste der medisinske ord og utrykk forklares.Boken kan anbefales for sykepleiere i Kardiologiskvidereutdanning søm ønsker å fordype seg i temaetkvinner og hjertesykdom. Boken har ikke henvisningeri teksten, men bakerst i boken finnes referanser og lit-teraturforslag som er organisert i forhold til hvertenkelt kapittel i boka.

Innholdet i bokaI boka får vi en innføring i de ulike hjerte- og karsyk-dommene. Symptomer, diagnostisering og behandling

blir beskrevet. Forfatteren benytter pasientcase, og fan-ger på den måten leserens interesse. Boka tar for seg derisikofaktorene som finnes for å utvikle hjerte- og kar-sykdommer, men også gode tips for hvordan man kanforebygge sykdom. I tillegg til risikofaktorer som «Detmetabolske syndromet», høyt blodtrykk, diabetes, over-vekt, røyking og stress blir spesielle risikofaktorer forkvinner beskrevet. Tidlig klimakterium og polycystiskovarie-syndrom er blant disse faktorene.

Brustet hjärta-syndromEt av kapitlene i boka omhandler «Brustet hjärta-synd-rom» eller «Broken Heart Syndrome». Et syndrom somble beskrevet i Japan på begynnelsen av 1990 tallet.Senere har det vært rapportert flere tilfeller blant anneti Europa. Syndromet er en alvorlig akutt reaksjon medhjertesvikt som for det meste rammer kvinner somutsettes for sterkt psykologisk stress. (Se også julenum-meret av Legetidsskriftet Nr. 24/18.desember. TidsskrNor Legeforen 2008; 128:2836-8)

Bokanmeldelse

Det brustna kvinnohjärtat- om kvinnors hjärt-kjärlssjukdommar

Av Karin Schenck-Gustafsson

Karin Schenck-Gustafsson 2008Prisma, StockholmOmslag: Miroslav SokcicIllustrasjoner: Jeanette EngqvistTryckt av GGP Media GmbH,Tyskland 2008ISBN: 978-91-518-5017-7



8

Ved Rigmor Holten Bøen

Etter tre år på hjertesviktpolikli-nikk føltes behovet sterkt for fag-lig påfyll. I 2007 var jeg så heldigå få tildelt Diacor stipend på10.000 kroner. Det ga meg etspark bak til å søke på hjerte-sviktkurs ved Sahlgrenska univer-sitetssjukhuset i Göteborg, noe jeg forøvrig hadde tenktpå en god stund.

Kurset ble startet allerede for 16 år siden og harsiden den gang blitt holdt en gang i året.Til å begynnemed var det et 5 poengskurs, men etter hvert har detblitt påbygd for nå å gi 15 poeng. Sverige har vært etforegangsland når det gjelder sykepleierdrevne hjerte-sviktpoliklinikker. Da hjertesviktpoliklinikkene i sin tidble opprettet her hjemme var det med mal fra Sverige.En gruppe med sykpleiere fra Norge dro da bl.a. tilSahlgrenska for å lære om hjertesvikt.

I september dro jeg så av sted (med litt sommerfug-ler i magen må jeg si).Vi var i alt 26 kursdeltagere. Defleste kom fra Sverige,men vi var to fra Norge.I løpet avfire samlinger på i alt 16 dager, fikk vi en grundig innfø-ring i hva hjertesvikt er. Det hele ble belyst fra flerevinkler. Foreleserne var alle som én svært flinke.

Kurset inneholdt i store trekk:- Anatomi og fysiologi- Dignostikk og klinisk bilde ved hjertesvikt- Utredning og undersøkelser- Farmakologisk behandling- Spesielle metoder ved utredning og behandling avhjertesvikt- Ernæring og malnutrisjon- Omsorg og etikk. Palliativ behandling.- Spesielle former for hjertesvikt, inklusive pulmonellhypertensjon- Pacemakerbehandling- Behandling av hjertesvikt ved intensivavdeling, hjerte-sviktpoliklinikk og primærhelsetjenesten

Primus motor for kurset er Bert Andersson og LillianCarlson. Bert Andersson er lektor, docent og overlege ikardiologi ved Sahlgrenska og er medisinsk kursansvar-lig.Lillian Carlsson er sykepleier og sykepleielærer.

I begynnelsen av andre samling hadde vi eksamen ipatofysiologi. Deretter fulgte case-study oppgave. Enmåned etter endt kurs leverte vi inn hjemmeeksamen. Iettertid så ser jeg tilbake på noen travle, men sværtinteressante måneder. Jeg angret ikke et øyeblikk på atjeg begynte på kurset og anbefaler det på det varmestetil dem som måtte tenke på det. For meg med arbeids-plass på hjertesviktpoliklinikk var det midt i blinken.

Hjärtsvikt i öppen och sluten vård

Rigmor Holten Bøen brukte sitt Diacor--stipend på ethjertesviktkurs ved Sahlgrenska universitetssjukhuset iGöteborg

RAPPORT FRA STIPENDMOTTAKER

Etter initiativ fra Høgskolen i Tromsø, ble detarrangert et møte i forbindelse med LKS-kon-gressen i april i år for å se på samarbeidsmulig-heter mellom de ulike Høgskolene som utdannerkardiologiske sykepleiere. På møtet deltok repre-sentanter fra LKS-styret, Høgskolen i Akershus,Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Tromsø.

I høst tok Høgskolen i Akershus initiativ til et nytt sam-arbeidsmøte, hvor de overnevnte deltakere ble invitert.Dette ble avviklet 30.oktober på Høgskolen i Akershus.Representanter fra Akershus og Tromsø deltok påmøtet. Ut fra sakslisten ble ulike temaer knyttet til stu-dienes innhold,praksis og pedagogiske utfordringer dis-kutert. I tillegg ble muligheter for samarbeid mellom deto videreutdanningene diskutert. Samarbeidet vil spesi-elt knytte seg til utveksling av studenter i hospiterings-praksis, gjesteforelesere, pensum og sensurering av for-dypningsoppgaver. Et annet tema som ble diskutert, varhvordan videreutdanningene kan legge opp studiet slik

at temaer og studiepoeng akkrediteres mot et master-studium for de studenter som ønsker dette.

Hensikten med møtene er troen på at samarbeidmellom videreutdanningene vil bidra til å styrke spe-sialsykepleieres spesielle kompetanse i møte med men-nesker som rammes av hjertesykdom.

Det var enighet om et nytt samarbeidsmøte til våren2009. Denne gangen er det Høgskolen i Tromsø sominviterer Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Akershus ogLKS-styret til samarbeidsmøte.

Tromsø 9. desember 2008

Sidsel Christensen, høgskolelektorHøgskolen i Tromsø

Monica Kvande, høgskolelektor,Høgskolen i Tromsø

Heidi Jerpeseth, høgskolelektor,Høgskolen i Akershus

Heidi Lunde Elstad høgskolelærer,Høgskolen i Akershus / Feiringklinikken

Samarbeidsmøtemellom videreutdanninger i kardiologisk sykepleie

Foto: Bård Løken, Destinasjon Tromsø



Hjertepasienten fra A til Å

Vi hadde lyst til å bruke tidligere foredragsholdere somhadde levert flotte innslag på temakveldene våre, og viville ha et varierende program.Vi hadde et stramt bud-sjett for dagen, men ønsket likevel å servere varm lunsjog feire med jubileumskake. Tittelen på dagen blebeskrivende nok: ”Hjertepasienten fra A til Å”.

Programmet ble nesten for ”godt til å være sant”.Vimøtte kun positive tilbakemeldinger fra de forespurteforedragsholderne,og det var kjempeflott med tanke påat de fikk ingen lovnader om betaling.Til tross for bud-sjettkutt og trange tider i foretaket, klarte vi å få hele 75deltagere. Flere betalte av egen lomme og brukte frida-gen sin. Det var deltagere fra sengepostene, postopera-tiv, poliklinikk, hjemmesykepleien, sykehjem, legevaktog sist, men ikke minst kom det en flott gjeng både fraStord og Levanger. Lederen av NSF-LKS, ØivindKristensen møtte også opp. Det var hyggelig at sentral-styret så verdien av å feire lokalgruppen sin. Øivind gra-tulerte oss med dagen og overrekte en gratis deltager-avgift til LKSs kongress i Oslo 2009.

Det var med sommerfugler i magen og en liten por-sjon stolthet vi ønsket alle sammen velkommen.Innledningen bestod også av et lite resymé av historientil LKS Hordaland.

Historisk tilbakeblikkDen første lokalgruppen av NSF-LKS som ble etablert,var lokalgruppen i Hordaland. De dannet et interimssty-re i 1998 etter initiativ fra årsmøtet i Trondheim.Formålet med å danne en lokalgruppe var å fremme detfaglige miljøet i distriktene. Gruppen fikk støtte av NSF

sentralt, og ønsket å være en foregangsgruppe for opp-rettelsen av tilsvarende lokalgrupper ellers i landet. Idag er LKS Hordaland en av 11 lokalgrupper som er for-delt rundt om i landet.

I interimsstyret satt representanter fra flere syke-pleiegrupper som arbeidet med kardiologiske pasien-ter. Der var sykepleiere som jobbet på operasjonsavde-linger, barnekardiologisk avdeling, hjertemedisinskavdeling, hjertepoliklinikk og hjertekirurgisk avdeling.Interimsstyret som ble dannet bestod av seks medlem-mer. Disse var:

Leder: Janne K. (Rasmussen) Nilsen, Hjerteavd. HUSNestleder: Anita Lyssand, Hjerteavd. Haraldsplass diako-nale sykehus.Sekretær: Siri Nøsdal, Barneklinikken, HUSKasserer: Berith Hjellestad, Hjerteavd. HUSStyremedlem: Britt Mørner Grindheim,Operasjonsavdelingen, HUS Styremedlem: Nina Fålun, Hjerteavd. HUS

Prehospital akuttbehandlingDen første foredragsholderen var anestesilege RuneAalvik. Han tok for seg «Behandling av den prehospitaleakutte hjertepasienten». Han fortalte om viktigheten avtidlig defibrillering.Vi fikk en gjennomgang av hvordanAHLR bør gjennomføres. Riktig elektrodeplassering,gode kompresjoner, minimal hands off-tid, gode over-ganger og korrekt dybde. Han gikk også inn på admi-nistrering av medikamenter og luftveisbehandling.Tilslutt fortalte han om Luftambulansens organiseringved hjertestans.

Pårørende tilstede ved gjenoppliving?Neste tema ble presentert av Tone Norekvål. «Familienstilstedeværelse under HLR på sykehus». Hun tok for segpositive og negative sider ved å ha pårørende tilstede.Mange problemstillinger ble presentert. Kan det føre tiløkt stress i teamet? Begrenset fysisk plass. Brudd påtaushetsplikten? Kan familien blande seg inn i behand-lingen? Vil det være en trygghet for pasienten? Kan detbidra til at pårørende får en bedre sorgprosess? Hunavsluttet med at det bør bli en debatt rundt dette tema-et, og at temaet bør tas med i HLR-kursene.

Den terminale ICD pasientenIngvild Morken fortalte om «Elektrisk storm hos dendøende ICD-pasienten». Denne pasientgruppen erøkende. Hun fortalte om pasientenes frykt for innslagav ICDen og hvordan pasienter opplever innslag.Triggere av elektrisk storm kan være mange, for eksem-pel ny eller økende hjertesvikt, iskemi, hypokalemi,feber og psykisk stress.Videre presenterte hun pasient-historier der problemstillingen rundt avslåing av ICD-funksjonen hos den døende pasienten ble belyst. Hun

tok for seg viktigheten av pasientens og pårørendesmedbestemmelse i prosessen.

Marion Hammer hadde et innlegg om «Sykepleie tilPCI-pasienten». Det korte møte med pasienten krevermye av sykepleieren. Pasienten er i en krise og er oftelite mottakelig for informasjon. Det er mye tekniskutstyr rundt pasienten som kan virke skremmende.Hunpåpekte viktigheten av å være oss bevisst all kommuni-kasjon, også den nonverbale.

Eldre og kirurgi«Hjertekirurgi til den eldre pasienten» var neste fore-drag på programmet. Det ble presentert av Ass. LegeThomas Geisner. Han fortalte at gevinsten er stor vedoperasjon av Aortastenose hos den eldre hjertepasien-ten. Hele 80 prosent av de som ikke blir operert dørinnen 2 år. 80 prosent av de som blir operert lever etter5 år. Så her er det gode prognoser ved operasjon. BlantBypass-pasientene er også gevinsten stor, men her månytten vurderes hos den enkelte. Denne pasientgrup-pen har samme livskvalitet som sine friske jevnaldrendeetter 2 år.

Lokalgruppene

10-årsjubileum i Hordaland

Det var med stor entusiasme vi i lokalgruppa i LKS Hordaland begynte å planlegge vårt 10-årsjubileum som skulle feires den 12. november. Vi var alle enige om at dagen skullefeires med en heidundrende fagdag.

Styret i Hordalands lokalgruppe fra venstre: Gerd-Karin Tvedt, Siw Thorsen, Kristin Ane Steinsland Kvinge, John ToreValand og Torill Christensen. Foran: Irene Drotningsvik og Siv Jorunn Olsen

1312

NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiereNSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere


Ved Siw Nordgaard Thorsen, Spesialsykepleier i kardiologisksykepleie, Hjerteavdelingen Haukeland universitetssykehus

9. september arrangerte styret i Hordalandsgruppen avLKS temakveld.Vi arrangerer temakveld to til tre gangeri året.Temaet denne gangen var Hjertekirurgi i praksis.Vi hadde fått inn gode foredragsholdere og var fornøydmed fremmøtet.

Første foredragsholder var kirurg Thomas Geis-ner. Han fortalte om Angina og Bypass operasjoner.

Han sendte rundt kirurgisk utstyr som vi fikk gjøreoss kjent med og fortalte om koronararterienes anato-mi, diagnostikk og hvilke kriterier som gjelder for at enpasient skal bli akseptert for ACB operasjon. Han opp-daterte oss også på nyere forskning på området.

Aortaklaffelidelser og aortaventiloperasjonerHer forklarte Geisner om aortastenoser (AS) og kriteri-er for operasjon.Ved alvorlig AS dør 80 prosent av pasi-entene innen et år hvis de ikke blir operert. Han tok forseg hvordan AS blir diagnostisert og gradert og under-viste oss om de forskjellige klaffetypene som blir brukt.Han hadde med en mekanisk aortaklaff som ble sendtrundt i salen.Vi fikk også se bilder som var tatt under enventiloperasjon. Han forklarte oss om de forskjelligeoperasjonsteknikkene som blir brukt i dag.

Andre foredragsholder var kirurg Rune Haaver-stad. Han underviste om Pectusplastikk.

Pectusplastikk vil si operasjon av «innover bryst» og«utspilt bryst», også kalt fuglebryst.

Etter lunsj hadde professor og allmennlege EivindMeland et innlegg med tittelen: «Hjertepasienten i pri-mærhelsetjenesten – hvem er det?» Han presenterteulike problemstillinger allmennleger møter under diag-nostiseringen av hjertepasienten.Hvilke verktøy kan all-mennlegen benytte seg av for å stille rett diagnose?

Pasienten med atrieflimmerNeste mann ut var Ass.lege Eivind Solheim fra HUS. Hanhadde et godt foredrag om Atrieflimmer. «Fra pilletril-ling til høyteknologi – behandling av atrieflimmerpasi-

enten». Han fortalte om atrieflimmer, årsak, symptomerog behandling. Dette med gode illustrasjoner og enhumoristisk tone.

Vi var så heldig at vi hadde fått Elin Elvsaas fra like-mannstjenesten til å fortelle om opplevelser hun harhatt opp gjennom årene som hjertepasient. «En hjerte-pasients historie». Med glimt i øyet beskrev hun sittmøte med helsevesenet på godt og vondt.

Verdig avslutningSiste foredrag ble holdt av Marianne Holm. «Det sistestell» presenterte resultatet av et prosjekt som medi-sinsk overvåkning og intensiv på Haukeland Universi-tetssykehus har hatt. Denne avdelingen har mangedødsfall og de har derfor sett på hva de kan gjøre for åfå en verdig avslutning for den døde. Foredraget skapteettertanke og ble en flott avslutning på en lang og inn-holdsrik fagdag.

Vi vil benytte anledningen til å takke deltagerne,foredragsholderne, annonsørene og alle som kom medgode tips i planleggingsfasen.

På vegne av styret i LKS HordalandSiw Thorsen, Irene Drotningsvik og Siv Olsen

Unni HaukelandKleppe og ØivindKristensen i sam-tale i en av pau-sene.

Lokalgruppene

Hjertekirurgi i praksisDette er en tilstand som 1 av 1000 har i dag. Den er

hyppigst hos menn. Diagnosen blir gitt allerede sombarn. Tilstanden forverrer seg etter hvert som barnetvokser. Denne defekten er hovedsakelig kosmetiskbetinget, men kan gi fysiske og psykososiale problemer.Det kan gi plassproblemer og forskyvninger av intrato-rakale organer.Videre underviste og illustrerte han ope-rasjonsteknikker og mulige komplikasjoner.Det blir sattinn bøyler for å korrigere og stabilisere brystkassen.

Tredje foredragsholder var spesialsykepleierHege Andersen Amofah.

Hun la frem fordypningsoppgaven sin fra videreut-danningen i kardiologisk sykepleie.

Temaet var «Kan en bremse utviklingen av livsstils-sykdommer etter koronar kirurgi?»

Hun tok for seg underdiagnostisering av diabetes.Ser pasienten sammenhengen mellom diabetes og hjer-tesykdom? Hun skisserte tre case som viste at vi ikke erflinke nok til å følge opp DIA/Hjertepasienter etterkirurgi. Dette arbeidet bør begynnes allerede før inn-

leggelse. Mange pasienter har dårlig innsikt i egen syk-dom. Videre kom hun med faktorer som påvirket pasi-enten i dagliglivet. Kan vi som sykepleiere hjelpe dem åbedre livsstilen ved strukturert oppfølging etter opera-sjon og på den måten bremse videre utvikling av syk-dommen?

Fjerde foredragsholder var spesialsykepleier RitaÅretun.

Hun presenterte også sin fordypningsoppgave fravidereutdanningen i kardiologisk sykepleie.

Temaet var «Hjertekirurgi til pasienter over 80 år:alder ingen hindring?»

Hun fortalte om forskjellige måter å se på aldring, ogtok for seg flere aldringsteorier. Kan forskjellige måter åse aldring på,gi sykepleier bedre forståelse for det kom-plekse mennesket bak den høye alderen? Ikke bare al-deren spiller inn om en pasient skal bli akseptert forkirurgi.Hun viser også til at kirurgien i dag er på et myehøyere nivå enn det var for noen tiår siden. Det er vik-tig å se mennesket i et helhetlig perspektiv.

I pausen serverte vihjertekost,druer, nøtter,gulrøtter,samt te og kaffe.

15

NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere



Jeg hater Odd Nordstoga.Akkurat da jeg slår på mobil-telefonradioen klokka seks for å høre litt beroligendemusikk, synger han: «Du skal aldri komme heim». Det var ikke det jeg trengte den dagen da jeg skulle leggemeg ned på en operasjonsbenk, og la legen skjære opppulsåren for å stikke slanger opp i hjertet. Det ER natur-stridig for meg at man kan stikke slanger inn i hjertet.Akkurat som at en jumbojet med 400 passasjerer klarerå lette.

– Rent rørleggerarbeid, trøstet fastlegen min.Det varhan som sendte meg av gårde to dager før med ambu-lanse. – Jeg vil ikke ha deg her, sier han og ser alvorligpå meg over brillene da jeg sitter på kontoret hans. I firedager hadde jeg kjent smertene i brystet. Det begynteetter at jeg hadde spist frokost hjemme hos min mor;Vi var på besøk i Trøndelag. Magesyre, tenkte jeg, mensmertene kom og gikk utover dagen. Og igjen etter fro-kost neste dag. Og neste dag da jeg måtte gå lange trap-per i losjen på vei til en konsert. Tilbake på jobb skal jeg bare gå en handletur i lunsjen,men da gir ikke smer-tene seg. Bare en halvtime senere sitter jeg i ambulan-sen. – Ikke blålys! Det blir bare verre, sier jeg til ambu-lansefolkene. – Nei da! Hva heter du? Har du vondt nå?Du sier ifra dersom du blir verre, ikke? Personnummer?

BrystsmerterJeg blir plassert på en seng. Det er fullt. «Br.sm.» står det på tavlen. Brystsmertene er der fortsatt. Det klem-mer over hele brystet, svir liksom. Ikke som om noenstår oppå meg, som jeg har hørt folk snakke om. Menubehagelig ekkelt og vondt nok til å minne meg omlivets utgang. Den kommer for alle. Kommer den formeg nå? 55 år gammel?

Under skoen har det klebret seg fast et høstblad. Jegtar det av, og legger det i lommeboken. Bak bildet avbarna, da de var små. Vet ikke hvorfor. Tenker at dethadde jeg med meg inn på sykehuset, og overlever jeg,skal jeg ha det med ut igjen. Det døde bladet blir formeg lenken mellom sykehuset og livet utenfor. Lenkentil livet.

Jeg er lenket til sengen.– Men du kan få gå på do,sier

sykepleierne. Jeg føler meg ikke spesielt dårlig. – Menhjertemarkørene stiger fortsatt. Det betyr at infarktetikke er stabilt, ta det med ro! smiler de unge, energiskeenglene i hvitt. – Det er fisk til middag i dag, stråler deog ser på magen min som de siste tyve årene har fått alt-for mye kjøtt. Sikkert også for mye vin. I hvert fall formye whisky. – Sånt legger seg på magen, sier legen.

Jeg puster ikke tungt.Smertene er borte, jeg får nitro-glyserin i slange fra posen over hodet mitt. Blodtrykketer på vei mot en bedre verden etter at det var 190 på136 da jeg kom inn. Jeg må ligge stille. Utenfor vinduetstår paradoksene: Fire-fem stykker hutrer i høstkuldenunder skiltet «Røykeplass». Bak vinduene ligger hjerte-pasientene. Jeg kjenner at jeg blir sinna,men det skal jegikke. Ikke med det blodtrykket.

Angiografi til musikk«Du skal aldri komme heim» synger Nordstoga. Jeg skjelver slik på fingrene at jeg ikke klarer å bytte til«Alltid Klassisk» på mobilradioen. Angsten velter seg.Om tre-fire timer skal en vilt fremmed person skjæreopp hånden min og sende plastledninger inn i hjertetmitt. Ingen vet hvordan det ser ut, men noe er galt.Ultralyd av hjertet dagen før ga meg godt håp: Ingen sår kunne vises. Jeg ser hjertet mitt som pumper påskjermen. Det ekleste er lyden. «Sjoooo-swish, Sjoooo-swish, Sjooooo-swish». Legen trykker på knapper, sierikke et ord. Klart det ikke skal si «Sjooooo-swish», det ernoe galt med klaffene? – Neida, «sjempebra!» sier legenfra Vietnam.– Du kom tidlig til oss.Det var nok lurt, fort-setter han.

– Har du noen barn? Bak brillene ser jeg to snille,smilende øyne. Legen som skal inn i hjertet mitt prøvernok å roe meg ned, der de taper fast høyrehånden tilbenken. Han blir engasjert da jeg forteller at begge søn-nene driver med musikk. – Skru opp radioen! beordrerhan da jeg forteller at den yngste spiller fiolin iOperaorkesteret. – Nei, enda høyere! Sier han og gjør etsnitt i hånden min. – Hva er dette, da? Spør han.

– Svanesjøen, Tsjajkovskij, svarer jeg og kjenner atdet kribler i armen når han dytter slangene gjennom

pulsåren. – Se her ja, sier han og kikker inn i røntgen-skjermen som jeg heldigvis ikke kan se. – Kransarteri-ene er åpne og fine, men en av de små årene under ertett.Nå skal vi blokke ut og legge inn en stent, et lite rørsom blodet skal gå gjennom. Du, tenk om vi hadde levdpå den tiden da Tsjajkovskij skrev dette, sier han enga-sjert til radiografen fra Kristiansund. – Er det ikke ihjembyen din at det er så mye opera, fortsetter legen.

Utskrivingsklar«Bra». Står det på rapporten fra Ullevål. For meg en klarS! Meget bra! En åre har fått et rør, en annen er blokketut. Inngrepet var akkurat så lite ubehagelig som jeg varblitt fortalt av andre. Varme når kontrastvæsken blirsprøytet inn, kribling i halsen, rumling når slangene blirdratt ut. Og jeg har møtt en ny Gud, en som kan se inni muskelen som har pumpet liv i meg i 55 år. Han sierlykke til bak brillene,vinker adjø med de gule hanskenesom er sølete av blodet mitt før han forsvinner ut.

– Nå skal du til Aker for en utskrivingssamtale og såskal du hjem! Du skal være glad du kom så tidlig.Du harfått et skrubbsår i hjertet, du bør tenke over livsstilendin. Gjør du det, kommer dette til å gå veldig bra. Lykketil. Legen på Ullevål tar meg i hånden og går opp påsparkesykkelen. Forsvinner ned korridoren. Hjem! Jegskal hjem! Tårene presser på, nervene ligger langt uten-på huden min. Jeg har sovet dårlig de siste dagene.Enten fordi det er for varmt på sykehuset, eller fordi dublir vekket til nye prøver. Eller som i natt på Ullevål dajeg delte rom med en nyoperert, ung gutt. Han haddeledninger ut og inn av kroppen og fikk besøk av legerog sykepleiere hele natten. Jeg får et par timer søvn påtv-stuen. Klarer ikke å ligge på rommet og høre at gut-ten har det vondt.

– Reise hjem? Nei. Her på Aker har vi som rutine atalle infarktpasienter er en dag ekstra etter at de kommerfra hjerteangiografi, sier sykepleieren. Men ikke ti villesykepleiere kan stanse meg nå. Jeg skal hjem. Hjem forå sove. Jeg kjenner at jeg hisser meg opp, og tenker forførste gang på blodtrykket mitt. – Få måle blodtrykketditt, sier sykepleieren og jeg skjønner at jeg har tapt.190 på 110 igjen. – Men skjønner dere ikke at blodtryk-ket mitt ikke blir lavere når jeg er her og ikke får hvilemeg skikkelig? Jeg vil vekk fra sykehuset! Jeg er frisk!

Det tok 30 minutter å komme seg inn på sykehuset.Jeg bruker halve dagen på å krangle meg ut.Til slutt skri-ver jeg under på at jeg forlater stedet på egen risiko. Jegfår litt medhold i at jeg ikke har smerter, og at kanskjeblodtrykket faller når jeg kommer hjem. Om kroppenikke har vondter, er det verre med følelsene. Ute påsykehustrappen blir jeg nesten sint når jeg ser røyker-ne. Bildet av en av dem som er på besøk er limt inn ihukommelsen: Han gumler på en baconpølse i bilen,mens den andre hånden holder en sigarett ut av vindu-et. En pasient tråkker sneipen i asfalten og snubler i sta-tivet med intravenøst på vei inn igjen. Jeg grøsser og gårut i det kalde høstregnet. Jeg er på vei ut. Jeg er på veihjem.

Hjemme henger det et lite bilde på veggen. Inne irammen ligger et lite høstblad.

Det ligner på et hjerte.

Bengt Røsth

Høstløv – en pasienthistorieEn novemberdag i fjor kom Bength Røsth hjem fra Aker Universitetssykehus med stent ogutblokket åre og tusen spørsmål: Hva nå? Mange av svarene fant han på Nasjonalforeningens hjemmeside, og han brukte e-post-adressen til [email protected] flitttig. Her er hans historie slik han skrevden ned med det samme han kom hjem fra sykehuset.

16


Hjerteposten nr 1 - 2009

Foto: Gunnar Strøm/visit.oslo

Oslo: KONGRESS 20095. - 7.mai

Generalforsamling 20096. maiSamfunnssalenArbeidersamfunnets plass, Oslo

«Empati og teknologi – mangfold i kardiologi»

Nasjonalforeningens Hjertelinje er et telefon-tilbud for hjertesyke, deres pårørende og andre med spørsmål om hjerte- og karsykdom.

Nasjonalforeningens Hjertelinje er ikke en medisinsk eller diagnostisk tjeneste, og kan derfor ikke erstatte besøk hos lege.

Hjertelinjen formidler også Nasjonalforeningens ti hjertebrosjyrer om ulike temaer knyttet til hjerte- og karsykdommer.

Hjertelinjen er betjent av helsepersonell med taushetsplikt. De svarer på spørsmål om kosthold, trening, mentale reaksjoner og samliv i forbindelse med hjerte- og karsykdom.

Telefontjenesten er gratis, innringer betaler bare vanlig lokaltakst.

Hjertelinjen er åpen man-fre 10.00 - 14.00.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som arbeider for å bedre folkehelsen gjennom forskning, opp-lysning og praktiske tiltak. Nasjonalforeningens hjerteforskning og forebyggende arbeid finansieres av innsamlede midler, uten statstøtte.

Hjerneslag2005.indd 21

Hjerte og karHjertesvikt

Bytt til sunt fettVi gir deg de hjertevennlige alternativene

Hva er atrieflimmer?

Kongress 2009

«Empati og teknologi – mangfold i kardiologi»Velkommen til kongress i Oslo 5. - 7. mai

TIRSDAG 05.05.0908:30-10:00 Registrering / utstilling / kaffe

10:00-10:30 Åpning NSF-LKS Kongress 2009 Ved forbundsledelsen i NSFMøteledere: Irene Drotningsvik og Anita Isaksen

10:30-11:15 Revmatoid artritt og hjertesykdom Overlege dr. med Anne Grete Semb

11:15-12:45 Lunch / Utstilling

12:45-13:30 Vil fedmeepidemien føre til Høgskolelektor, stipendiatein infarktsunami? John Roger Andersen

13:30-14:15 Stress som risikofaktor for hjerte- Professor dr. med Stein Knardahlog karsykdom

14:15-15:00 Kaffe /Utstilling

15:00-15:45 Skreddersydd behandling – bør Sykepleier Merete G. Nordstad oghjertesviktpasienter gentestes? Cand pharm, dr. scient Espen Molden

15:45-16:15 Kaffe /Utstilling

16:30-17:30 Tren med Carina Carina Alm

19:00 Bli-kjent-kveld på Café Christiania Lokalgruppen Oslo/Akershusved leder Rolf Arne Steine

ONSDAG 06.05.09Frie foredrag Møteledere: Hilde Kristin Korbøl

og Anne Dahlum

09:00-09:20 Validering av instrumenter som måler compliance Høgskolelektor Heidi Jerpsethhos pasienter med hjertesvikt. En pilotundersøkelse

09:20-09:40 Analyse/evaluering av informasjon til pasienter Kardiologisk sykepleier/med akutt koronarsyndrom Intensivsykepleier Siv Osdal

09:40-10:00 Does telephone follow-up after discharge for AMI have long term effects? A randomized controlled trial Stipendiat Tove Aminda Hanssen

10:00-10:30 Kaffe / Posterutstilling

10:30-10:50 Er et blodtrykk kun et BT? Kardiologisk sykepleier Anne Dahlum

10:50-11:10 Sykepleiere har begrenset kunnskap om Kardiologisk sykepleierdagliglivets utfordringer hos ICD pasienter Kirsten Seivaag

11:10-11:30 Hjertelig håndtrykk Spesialsykepleier (intensiv/anestesi/kardiologi) Bengt Lidfors

11:30-13:00 Lunsj / Utstilling

13:00-13:20 Hvordan kan sykepleieren fremme fysisk aktivitet Kardiologisk sykepleier hos inaktiv pasient etter debut av hjertesykdom? Marit V Grønlund

13:20-13:40 Pasienter med type 2 diabetes – Kan en bremse Sykepleierutviklingen av livsstilssykdommer etter koronarkirurgi? Hege Andersen Amofah

13:40-14:00 Stress og kvinnehjerter Kardiologisk sykepleier Kirsti Løken Sandsmark

14:00-14:30 Utstilling

14:30-16:30 Generalforsamling NSF-LKS 2009

19:30 Festmiddag Styret

TORSDAG 07.05.09Foredrag Møteledere:

Maj Norum og Guri Gundersen

09:00-09:45 Hvordan og hvorfor jobbe i kunnskapsbaser? Overlege Dr. Med. Per OlavPresentasjon av Helsebiblioteket Vandvik

09:45-10:30 Kaffe / Frukt / Utstilling

10:30-11:15 Atrieflimmer – vår mest forsømte arytmi Professor dr. med Knut Gjesdal

11:15-12:45 Lunsj

12:45-13:30 Sosial ulikhet ved røyking og bruk av snus – Generalsekretær Legeforeningen helsemessige konsekvenser Geir Riise

13:30-14:15 Sykehusbehandling etter hjertestans Overlege dr. med Kjetil Sunde

14:15-15:15 Arbeidsglede – hva fremmer og hva hemmer? Cand.san, forfatter og daglig Fokus på kommunikasjon og samspill leder Anne Gerd Samuelsen

15:15-15:30 Velkommen til NSF-LKS Kongress - Trondheim 2010 Nord- /Sør-Trøndelag

Vel hjem

21


Hjerteposten nr 1 - 2009

Innkalling til generalforsamling i NSF-LKSOnsdag 6. mai 2009, Samfunnssalen, Arbeidersamfunnets plass, Oslo

Generalforsamlingen er NSF-LKS sitt øverste besluttende organ. Her kan både enkeltmedlemmer og lokalgrupper melde inn saker.

Frist for innsending av saker er 15. mars 2009.Sakene skal sendes til styret ved Øivind Kristensen: [email protected]

Forslag på kandidater til valg skal sendes valgkomitéen v/ Nina Fålun: [email protected] Kandidaten må ha sagt seg villig til å stille til valg og skal presenteres med navn, stilling, arbeidssted, utdan-ning og arbeidserfaring. Kort begrunnelse for ønsket valgdeltakelse skal vedlegges. Frist 15.mars 2009

Sakspapirene til generalforsamlingen sendes kun elektronisk og finnes til nedlasting fra NSF-LKS internettside. Husk å printe ut før du reiser!

Møt opp på generalforsamlingen og bidra til at NSF-LKS forblir en aktiv og levende landsgruppe!

NSF-LKS kongress 2010 blir i Trondheim. Hold av 4. – 6. mai, så møtes vi der.Vær med og bidra til at NSF-LKS forblir en aktiv og levende landsgruppe!

Orion Pharma AS Postboks 4366 Nydalen, 0402 OSLO Telefon: 4000 4210 | www.simdax.no

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE 2,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Levosimendan 2,5 mg, povidon 10 mg, vannfri sitronsyre 2 mg, vannfri etanol til 1 ml. Indikasjoner:Korttidsbehandling av akutt dekompensert alvorlig kronisk hjertesvikt (ADHF) i situ-asjoner hvor konvensjonell terapi ikke er tilstrekkelig og ved tilfeller hvor inotropisk støtte er hensiktsmessig. Dosering: Skal fortynnes før administrering. Kun til intra-venøs bruk via perifer eller sentral infusjon. Dosering og varighet av behandlingen bør titreres individuelt ut i fra pasientens kliniske tilstand og respons. Administrering bør startes med en ladningsdose på 6-12 μg/kg kroppsvekt i løpet av 10 minutter fulgt av en kontinuerlig infusjon på 0,1 μg/kg/minutt. Nedre ladningsdose anbe-fales til pasienter som samtidig får intravenøse vasodilatorer eller inotrope substan-ser, eller begge deler, i starten av infusjonen. Pasientens reaksjon bør vurderes ved ladningsdosen eller innen 30-60 minutter etter dosejustering. Hvis responsen synes for kraftig (hypotensjon, takykardi), kan infusjonshastigheten settes ned til 0,05 μg/kg/minutt eller avbrytes. Hvis den initiale dosen tolereres og en økt hemodynamisk effekt er ønsket, kan infusjonshastigheten økes til 0,2 μg/kg/minutt. Til pasienter med akutt dekompensering av alvorlig kronisk hjertesvikt er det anbefalt at infus-jonen varer i 24 timer. Ingen tegn på utvikling av toleranse eller «rebound»-effekt er observert etter avbrytelse av infusjonen. Se doseringstabellen som er vedlagt om infusjonshastigheter for ladningsdosen og kontinuerlig infusjon av en 0,05 mg/mlinfusjonsoppløsning. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for levosimendan eller hjel-pestoffene. Alvorlig hypotensjon og takykardi. Uttalt mekanisk obstruksjon som påvir-ker ventrikkelfylling/-tømming, alvorlig lever-/nyresvikt (kreatininclearance <30 ml/mi-nutt). Tidligere «torsades de pointes». Forsiktighetsregler: Anvendes med forsiktighetved mild til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Bør anvendes med forsiktighet ved lavt systolisk eller diastolisk blodtrykk ved baseline, og ved risiko for hypotensjon. Et mer konservativt doseringsregime anbefales i slike tilfeller. Bør også anvendes med forsiktighet ved takykardi eller atrieflimmer med rask ventrikulær respons, eller poten-sielle livstruende arytmier. Alvorlig hypovolemi bør korrigeres før administrering. Ved uttalte endringer i blodtrykk eller hjerterytme bør infusjonshastigheten reduseres eller infusjonen stanses. Ikke-invasiv overvåking i minst 3 dager etter avsluttet infusjon, el-ler inntil pasienten er klinisk stabil anbefales. Ved mild til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon anbefales overvåkning i minst 5 dager. Brukes med forsiktighet og under overvåking av EKG til pasienter med pågående koronar ischemi, langt QTc-intervall el-ler når det gis samtidig med legemidler som forlenger QTc-intervallet. Forsiktighet bør utvises ved ischemisk kardiovaskulær sykdom og samtidig anemi, da medikamentell behandling av hjertesvikt kan etterfølges av fall i hemoglobin- og hematokritverdier. Levosimendan kan forårsake et fall i kaliumkonsentrasjonen i serum, og nivået av ka-lium i serum bør overvåkes i løpet av behandlingen. Lave konsentrasjoner av kalium bør korrigeres før administrering av levosimendan. Begrenset erfaring med bruk ved akutt hjertesvikt relatert til en nylig oppstått tilstand av ikke kardialt omfang, vesentlig forverring av hjertesvikt etter kirurgi, eller alvorlig hjertesvikt hos pasienter som venter på hjertetransplantasjon. Begrenset erfaring med gjentatt bruk. Bør ikke anvendes til barn og unge under 18 år. Interaksjoner: Det foreligger kun begrensede data for ad-ministrering av vasoaktive midler, inkl. inotrope substanser (unntatt digoksin) sammen

med levosimendaninfusjon. Slik administrering kan derfor ikke anbefales, og fordel/risiko vurderes individuelt. Eliminasjonen av den aktive metabolitten er ikke fullstendig kartlagt, og ev. interaksjoner kan ikke forutsies. En interaksjon kan føre til mer uttalt og forlenget effekt på hjertefrekvensen. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Tok-sisk effekt på reproduksjonen er observert i dyrestudier. Bruk til gravide bør begrenses til tilfeller der fordelene veier tyngre enn den mulige risikoen for fosteret. Overgang i morsmelk: Ukjent. Bivirkninger: Svært hyppige (>1/10) bivirkninger er hodepine, ventrikulær takykardi og hypotensjon. Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, forstoppelse, diaré. Metabolske: Hypokalemi. Neurologiske: Svimmelhet. Psykiske: Søvnløshet. Sirkulatoriske: Ekstrasystole, atrieflimmer, takykardi, ventrikulærekstrasystole, hjertesvikt, myokardischemi. Laboratorieverdier: Reduksjon av hemoglo-binnivået. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Hypotensjon og takykardi. Høye doser (>0,4 μg/kg/minutt) og infusjon over 24 timer øker hjertefrekvens og er i blant forbundet med forlengelse av QTc-intervallet. Økt plasmakonsentrasjon av den aktive metabolitten som følge av overdosering, vil føre til mer uttalt og forlenget effekt på hjertefrekvensen. Behandling: Støttende behandling (vasopressorer, intravenøs væske). Kontinuerlig overvåking av EKG, elektrolyttnivået i serum og invasiv hemodynamikk. Egenskaper: Klassifisering: Kalsiumsensitiserer med positiv inotrop og vasodilate-rende effekt hos hjertesviktpasienter. Virkningsmekanisme: Øker kontraksjonskraften, samt gir en reduksjon av både «preload» og «afterload» uten negativ påvirkning av den diastoliske funksjonen. Øker den koronare blodsirkulasjonen etter hjertekirurgi, og forbedrer myokardperfusjon ved hjertesvikt. Dette oppnås uten at oksygenforbru-ket i myokard øker signifikant. Forsterker sensitiviteten for kalsium i de kontraktile proteinene gjennom en kalsiumavhengig binding til kardialt troponin C. Åpner ATP-sensitive kaliumkanaler i vaskulær glatt muskulatur som induserer vasodilatasjon av systemiske og koronare arterielle motstandskar, og systemisk venøse kapasitetskar. Proteinbinding: 97-98%, primært til albumin. 40% for den aktive metabolitten. For-deling: Distribusjonsvolum ca. 0,2 liter/kg. Halveringstid: Ca. 1 time. Ca. 75 timer for metabolittene. Hemodynamisk effekt varer minst 24 timer, 7-9 dager for den aktive metabolitten. Clearance 3 ml/minutt. Metabolisme: Metaboliseres fullstendig, hoved-sakelig ved konjugering. Ca. 5% i tarm. Terapeutisk aktiv metabolitt (OR-1896) dannes ved reabsorpsjon og acetylering av metabolitt i tarm. OR-1896 har hemodynamiske effekter tilsvarende levosimendan. Maks. plasmakonsentrasjon for den aktive metabo-litten oppnås 2 dager etter avsluttet infusjon. Acetyleringsgraden er genetisk bestemt. Utskillelse: 54% i urin, 44% i fæces. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares kaldt(2-8 °C), må ikke fryses. Fortynnet infusjonsvæske skal anvendes umiddelbart. Ved fortynning under tilfredsstillende aseptiske forhold kan infusjonsvæsken oppbevares inntil 24 timer. Andre opplysninger: Tilberedning: Til konsentrasjonen 0,025 mg/ml fortynnes 5 ml 2,5 mg/ml konsentrat med 500 ml glukoseinfusjonsvæske 50 mg/ml. Til konsentrasjonen 0,05 mg/ml fortynnes 10 ml 2,5 mg/ml konsentrat med 500 ml glukoseinfusjonsvæske 50 mg/ml. Følgende legemidler kan gis samtidig med Simdax via sammenkoblede infusjonsslanger: Furosemid 10 mg/ml, digoksin 0,25 mg/ml, gly-seroltrinitrat 0,1 mg/ml. Fargen på konsentratet kan under lagring endres til oransje. Dette påvirker ikke egenskapene. Rekvireringsregel: Bør kun brukes i sykehus der til-strekkelig overvåkingsutstyr og ekspertise for bruk av inotrope legemidler er tilgjenge-lig. Utlevering: Til sykehus. Pakninger og priser: 1 × 5 ml kr 7335,80, 4 × 5 ml kr 29240,10. Sist endret: 12.01.2007

MT-innehaver Abbott

C Simdax Kalsiumsensitiserer. ATC-nr.: C01C X08

Visste du at

Simdax-behandlingkan redusere antall liggedøgn på sykehus for dine hjertesviktpasienter?*Mer informasjon om Simdax og behandling ved akutt dekompensert hjertesvikt finner du på www.simdax.no

* Cleland JGF, Freemantle N, Coletta AP, et al. Eur J Heart Fail 2006;8:105-10.

«Empati og teknologi – mangfold i kardiologi»

Operaen i OsloFoto:Matjaz Intihar / visit.oslo

22


Hjerteposten nr 1 - 2009 23Hjerteposten nr 1 - 2009


For å melde deg inn trenger vi følgende informasjon:• Navn• Fødselsdato• Medlemsnummer i NSF• Postadresse• Telefon• E-post• Arbeidssted• Stilling• Vervet av

Verv ti medlemmer og vinn tur til neste års kongress!

Medlemsfordeler:• Som medlem får du tre nummer i året av vårt eget fagtidsskrift, Hjerteposten

• Du får muligheter til å søke stipend

• Du får muligheter til å søke prosjektmidler fra NSFvia NSF-LKS

• Du får rimeligere seminaravgift på vår årlige kon-gress

• Du møter et nasjonalt og internasjonalt nettverk avsykepleiere som jobber med hjertepasienter

• Du får støttemedlemskap i Norsk CardiologiskSelskap (NCS) www.hjerte.no

• Du kan abonnere på Hjerteforum, tidsskriftet tilNCS, for 200,- per år

• Du kan få gratisabonnement på Lipidforum

Vervepremier deles ut i forbindelse med vårtårlige seminar eller sendes pr. post for de som ikkeer til stede.

Verving av:3 medlemmer - reisemappe/visittkortmappe5 medlemmer - badehåndkle10 medlemmer - fri deltageravgift på kongresseni Oslo 5. - 7. mai 2009.

Du som allerede er medlem jobber kanskje sammen med noen som ikke er det? Vet du at det er flotte vervepremier å vinne? Med mange medlemmer får vi større tyngde i mange fora; fagpolitisk i NSF, mot politikere, i media og i samfunnet ellers.

Både enkeltmedlemmer og lokallag kan verve!

Sendes til NSF-LKS via e-post til: [email protected] meld deg inn på vår nettside www.sykepleierforbundet.no/lks NB! All korrespondanse skjer via e-post

Medlemskontingentener kr 300,- pr. år.

Medlemskap i NSF-LKS forutsetter at du også

er medlem i NSF.

Ved Carina Almseksjonsleder Nasjonalforeningen for folkehelsen

I november 2004 ble det satt ned en arbeidsgruppe iregi av Helsedirektoratet for å utarbeide faglige anbefa-linger for individuell primærforebygging av hjerte- ogkarsykdommer. Norge har vært et av få land som ikkehar godkjent og tatt i bruk den europeiske SCOREmodellen for primærprevensjon. Som vi tidligere harskrevet i Hjerteposten har noe av begrunnelsen vært atSCORE modellen bygger på gamle data fra en tid dadødeligheten i Norge var betydelig høyere enn i dag. Itillegg vil bruk av SCORE modellen bety behov formedikamenter til en stor andel norske menn over 60 år.

Arbeidet, som har tatt lang tid, har vært ledet av pro-fessor Ole Frithjof Norheim og arbeidsgruppen harbestått av avdelingsoverlege Tor Ole Klemsdal, fastlegeog professor Eivind Meland, seksjonsoverlege og pro-fessor Sverre Kjeldsen, fastlege og universitetslektorBjørn Gjelsvik, professor Serena Tonstad, professorInger Njølstad, avdelingsoverlege Steinar Madsen ogbrukerrepresentantene Stein Narvesen og Frøydis Ulvinfra landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

Individuell primærforebygging retter seg mot perso-ner med forhøyet risiko uten kjent eller etablert hjerte-og karsykdom. Retningslinjen som er ute til høring erbasert på en systematisk kunnskapsoppsummering.Man har også sett på hvilke økonomiske og helsepoli-tiske konsekvenser de forskjellige tiltaksgrensene vil fånår de tas i bruk.

Formålet med arbeidet har vært å etablere en likmåte å risikovurdere og behandle forhøyet risiko forhjerte- og karsykdom både i primær og spesialisthelse-tjenesten. Videre at en samlet vurdering av personensulike risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer skalligge til grunn for beslutninger knyttet til behandlings-tiltak. Det vil si at den totale risikoen skal avgjøre omnoen får sitt høye blodtrykk eller høye kolesterolnivåbehandlet, ikke en enkelt høy verdi. Det er tatt i brukforskjellige aldersrelaterte grenser for intervensjon.Dette skal bedre ivareta yngre mennesker med høy rela-

tiv risiko, men lav absolutt risiko og samtidig unngå atsvært mange eldre, i kraft av alder og kjønn, vil trengeforebyggende medikamenter.

Retningslinjen som er på høring tar ikke for seg an-befalinger knyttet til befolkningsrettede tiltak ved pri-mærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Helse-direktoratet understreker likevel at slike tiltak er grunn-leggende ved primærforebyggingen av hjerte og kar-sykdommer. Det vil si tiltak som retter seg mot hele be-folkningen som bevisst prispolitikk, helseopplysnings-tiltak, kampanjer, fjerning av transfett i margarin etc.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetje-nesten har drøftet høringsutkastet i møte 24.november.De gir sin tilslutning til at alle personer med forhøyetkardiovaskulær risiko bør tilbys kartlegging, livsstilsvei-ledning og medikamenter ved behov. De ber også om at alle som skal gi høringssvar, tar stilling til om det ernok å tilby kartlegging til de som møter opp på lege-kontoret på eget initiativ, eller om det skal etableresnoen form for screening som sikrer at alle kan bli fang-et opp.

Styret i NSF – LKS ønsker disse retningslinjene sterktvelkommen og vil avgi høringssvar på vegne av de kar-diologiske sykepleierne.

Frist for høringsinnspill er: 15.02.2009

Retningslinjerute på høring

Nasjonale Retningslinjer for individuell primærforebygging

av hjerte- og karsykdommer

Nasjonale retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommerKortversjon

24 Hjerteposten nr 1 - 2009 25Hjerteposten nr 1 - 2009


Kull 1,Tromsø

Videreutdanning i klinisk sykepleie

med fordypning i kardiologisk sykepleie,

Høgskolen i Tromsø. Kull 1, 2006-2008

Ved lokalgruppeleder i NSF-LKS Troms, Unni Lorentzen

Første kull fikk sine vitnemål utdelt fredag 12.desember2008.

13 sykepleiere har gjennomført deltidsstudiet overto år ved Høgskolen. Studiet har vært modulbasert oghar et omfang på 60 studiepoeng. Modul 1 - 15 studie-poeng, er en felles modul med andre studenter vedVidereutdanningen i klinisk sykepleie, modul 2 - 30 stu-diepoeng,er knyttet til kardiologisk sykepleie og modul3 - 15 studiepoeng er knyttet til fordypningsoppgaven ikardiologisk sykepleie. Arbeidsmetodene er forelesnin-ger, seminarer, hospiteringspraksis og gruppearbeidbåde med og uten veileder.

Avslutningen ble høytidelig markert i Høgskolenslysgård.

Studieleder Ellinor Beddari ønsket velkommen. Hunrettet en stor takk til de entusiastiske lærerne SidselChristensen og Monica Kvande, og til prodekan TorilAgnete Larsen.

Deretter fikk vi en forelesning ved førsteamanuensisÅshild Fause med tittelen «Utgått på dato? Sykepleie-tjenesten i et historisk perspektiv».

Hun utfordret oss alle til å tenke på sykepleierensrolle i dagens helsevesen. Er sykepleien blitt for akade-misert? Har vi mistet noe på veien? Har vi med ossgrunnverdiene i sykepleie?

Etter en kort pause fikk vi hilsningstale fra prodekanToril Agnete Larsen. Hun beskrev studentene som enga-sjerte og utholdende. Å være første kull i et nytt stu-dium er ikke alltid like enkelt. Hun utfordret de nye spesialsykepleierne til å gå videre med fordypnings-temaene sine og skrive artikler. Hun håpet også å semange igjen når masterstudiet er klart.

Videre fikk vi hilsningstale fra ass. direktør vedUniversitetssykehuset Nord-Norge, Marit Lind, og fra tidligere oversykepleier Bente Christensen. Sistnevntevar en av ildsjelene for oppbyggingen av studiet.

Oversykepleierne fra Hjerte-Lungeklinikken vedUNN overrakte en rose og en liten gave som gratulasjon

Bak fra venstre:Høgskolelektor Monica Kvande,

prodekan Toril Agnete Larsen.Kardiologiske sykepleiere Rikke Lohne,

Katrine Vollen, Marina Nilsen,Lena Schødt Andreassen,

Marianne Solstad, Irina Erlandsen,Grethe Svendsen,

høgskolelektor Sidsel Christensen.

Foran fra venstre:Veronica Sandvik, Ragnhild Jonassen,

Sonja Berglund, Hanne-Marit Johnsen,Berit Gravrok.

Monica Johansen er ikke med på bildet.

til de kardiologiske sykepleierne. Det ble uttrykt storstolthet fra lederne, og sykepleierne ble utfordret til ådele kunnskapen sin når de kom tilbake til praksis.

Tilslutt var det hilsning fra dekan Arnfinn Andersen.Han var stolt over de nyutdannede spesialsykepleierneog den nye videreutdanningsmodellen som nå er utvik-let. Han understreket at fordypningsoppgavene til stu-dentene holdt et høyt nivå og oppfordret de nyutdan-nete spesialsykepleierne, å frigi oppgavene sine til bib-lioteket.

Stolte sykepleiere feirer!Vitnemålsutdeling, taler, blomster, kaffe og kaker bidrotil en flott markering av studentenes avslutning. Detskal også nevnes at 17 spesialsykepleiere innenforinfeksjon-, lunge- og akuttsykepleie fikk sine vitnemålutdelt ved samme tilstelning.

Nå er Høgskolen i gang med å utdanne et nytt kullmed kardiologiske sykepleiere.

Tema på fordypningsoppgavene til de kardiolo-giske sykepleierne:• Teknologi og trygghet. Hva kan hjemmemonitoreringbety for pasienter med ICD, og hva kan jeg som syke-pleier bidra med for å skape trygghet under oppføl-gingen?• Kvinner og hjertesykdom• Hjertesvikt og åndenød ved hjertesvikt• Hvordan hjelpe pasienter til å leve videre med ICDetter en hjertestans?• Trygghet og teknologi. Oppfølging av pasienter medICD og innføring av Carelink.• Informasjon til pasienter med hjertesvikt• Hjertesvikt og seksualitet• Elektiv ventetid.• Hvordan kan sykepleieren forebygge postoperativatrieflimmer etter hjertekirurgi?• «Så lenge det er liv, er det håp» – Sykepleie til pasien-ter som utredes til hjertetransplantasjon.

27Hjerteposten nr 1 - 200926 Hjerteposten nr 1 - 2009


BakgrunnPå slutten av 1990-tallet ble det startet opp flere hjerte-sviktpoliklinikker her i landet. De ble startet for opp-trapping av legemidler (fremfor alt ACE-hemmere ogBetablokkere) til pasienter, og for å gi disse pasienteneinformasjon og råd om hvordan man best kan leve medsin sykdom.

For å kvalitetssikre vårt arbeid (diagnostikk ogbehandling) startet arbeidet i 1999 av tre (senere fire)leger (kardiologer) og med AstraZeneca som støttespil-ler, for å opprette et hjertesviktregister. Målet var å fåmed ti norske sykehus med hjertesviktpoliklinikk.Allerede i år 2000 var det 11 sykehus som registrertepasienter i hjertesviktregisteret.

Leger og sykepleiere ble enige om hva som skulleregistreres. Og med noen endringer er det de sammeparametere som registreres i dag.

Viktig forumVi prøver å ha ett årlig møte med representasjon fra allesentre i registeret (en sykepleier og en lege) for å dis-kutere praktiske problemer, lytte på forelesere, se hvaregisteret er brukt til i løpet av året og hva vi skal tenkepå i neste periode. Disse møtene er et utmerket forumfor å utveksle erfaringer og komme med uformellespørsmål om sviktpoliklinikker og hjertesvikt.

RegistreringDe sykehus som er med i hjertesviktregisteret skal mini-mum registrere 25 pasienter pr. år. Pasientene registre-res ved tre besøk. Signert samtykke til deltakelse i hjer-tesviktregisteret er nødvendig.Første besøk: Her noteres status når pasienten innrul-leres.Andre besøk: Her fyller man i de data man har nårpasienten er ferdig justert medikamentelt og informert

(overlates til primærlegen). Antall besøk pasienten hargjort ved hjertesviktpoliklinikken kan variere stort frapasient til pasient.Oppfølgingsbesøk: Dette er en rutinemessig kontrollseks måneder etter at pasienten hadde sitt «Andrebesøk» ved hjertesviktpoliklinikken.

Hvilke parametre registreres?Ved første besøk registreres et basisskjema som inne-holder opplysning om alder, kjønn, lengde, varighet avsvikt, basis for sviktdiagnosen, hovedårsak til hjerte-svikt, ejektionsfraksjon (EF) og hvem som har henvistpasienten.

I tillegg registreres om pasienten røyker, bor alene,vekt, blodtrykk, hjertefrekvens og rytme, utvalgte blod-prøver (Natrium, Kalium, Kreatinin, Hb, Urat, Kolesterolog BNP eller ProBNP). Videre registreres hvilke svikt-medisiner og i hvilken styrke de brukes. NYHA-klasseregistreres samt komorbiditet. Antall sykehusinnleg-gelser og sykehusdøgn siste seks måneder noteres og tilsist registreres et livskvalitetskjema (Minnesota-skjemabrukes).

Livskvalitetskjemaet registreres ikke ved andrebesøk. Ellers er registreringen ved første besøk, andrebesøk og oppfølgingsbesøk ganske lik, men ved oppføl-gingsbesøk registreres antall kardiovaskulære innleg-gelser og sykehusdøgn for de neste seks måneder etter«Andre besøk».

Registreringene er ikke tidskrevende. De gjøres påpapirark som senere legges inn i databasen. Tiden forbåde papirregistrering og punching på data tar mindreenn fem minutter. Under de åtte år jeg har bedt om å fålegge inn pasientene i hjertesviktdatabasen for registre-ring, er det få som ikke har signert samtykke.

Arbeidsoppgavene foruten selve registreringen, er årette på feil i senterets egen registrering og en årlig opp-datering av dødsfall hos de pasienter som ligger inne idatabasen.

Dagens status I løpet av årene som har gått har flere sykehus startetmed registrering i hjertesviktdatabasen. Samtidlig harnoen få sykehus sluttet. I dag er det 21 aktive sentre.To sentre er på gang til å starte opp. De sentre som ikke er aktive prøver vi å få frem mortalitetsdata frahvert år. I dag (01.01.2009) er det cirka 5300 pasienterregistrert. Data fra sviktdatabasen er presentert (oralpresentasjon) ved de to siste ESC-kongressene iBarcelona 2006 og München 2008. Norges register erblant registrene som startet tidlig og har mange pasien-ter. Flere studier med utgangspunkt fra materialet i

registeret er underveis. Det er dog en forutsetning atman er med som senter, for å få ta del i materialet ogkunne bruke det til forskning.

Fremtid Det er i dag «in» med forskjellige register. Styrings-gruppen i Norsk hjertesviktregister er interessert i å fåmed flest mulige sykehus i registreringen av hjerte-sviktpasienter fra poliklinikkene. Materialet finnes ogdet er mye i det som både leger og sykepleiere kanbruke til egne prosjekt.

Hvis det finnes interesse for å starte opp med regis-trering av hjertesviktpasienter ved hjertesviktpolikli-nikk og «bli en i familien», kontakt meg for mer infor-masjon. De nye sentrene som starter opp, får informa-sjon og hjelp om hvordan de kan komme i gang.

Selv har jeg vært med i dette arbeidet siden startenog arbeider nå en del med sviktregisteret som «moni-tor». Det er veldig morsomt å se hvordan registeret harøkt i omfang og bruk gjennom årene og hvor mye nyt-tig informasjon som finnes. Deltakelse i registeret hjel-per oss til å kvalitetssikre behandling av sviktpasienten,slik at han kan leve bedre med sykdommen.

Ved hjertesviktsykepleier Mikael German Lillehammer sykehus

Hjertesviktpoliklinikken, Medisinsk Poliklinikk2629 Lillehammer

[email protected]

Norsk hjertesviktregister

Lillehammer sykehus

2928



å «luke ut» non-responderne. Dette er allikevel et viktigbehandlingstilbud til pasientgruppen med dyssynkronvenstre ventrikkel. Dersom man «treffer» med behand-lingen, påvirker dette i stor grad livskvalitet med bedretEF og NYHA-klassifisering og økt VO2 max. Man harogså sett nedsatt remodellering i venstre ventrikkel.

PasienthistorierSykepleier og avtroppende leder i NHF sitt styre AnneGrethe Vågen fra Volda sykehus, presenterte to ulikeCRT-kasuistikker. Dette gjorde hun på en utrolig flottmåte,og «traff» de fleste i salen.Tror ikke det var ett tørtøye etter dette innlegget. Det er ikke alltid en behand-ling går like smertefritt og uten komplikasjoner, selv omresultatet tilslutt blir bra. Dette fikk vi et godt innblikk ived disse ulike pasienthistoriene.

HjertesviktregisteretOverlege Morten Grundtvig fra sykehuset innlandetpresenterte det foreløpige materialet som er bearbeidetfra det nasjonale hjertesviktregistret. Her er et kjempe-arbeid lagt ned, idet det er et stort materiale med mangesykehus og pasienter innlemmet. Og allerede er detpåbegynt flere artikler ut fra de foreløpige data (les merom hjertesviktregisteret annet sted i Hjerteposten)

.Tverrfaglig samarbeidFarmasøyt Trude Giverhaug fra Universitetssykehuset iNord Norge/ UiT hadde et inspirerende innlegg som kli-nisk farmasøyt på sykepleierdrevet poliklinikk, og gaveksempler på det tverrfaglige samarbeidet. Det er godkvalitetssikring når man kan gå nøye gjennom pasien-tens ulike medikamenter i forhold til de ulike diagno-sene de har,og i forhold til gjeldende retningslinjer (gui-delines). Problemløsning på sykepleier/ farmasøyt nivåer tidsbesparende for kardiologen, dog gjøres alle fore-skrivelser selvfølgelig av kardiolog. Dette samarbeidethever kompetansenivået hos alle parter ble det hevdet.

MarkørerLege Torgeir Sand Aas ved St. Olavs hospital hadde inn-legg om BNP (brain natriuretic peptide) og den praktis-ke relevans på hjertesviktpoliklinikkene. Dette er etpeptid som stiger ved hjertesvikt. Det finnes ulike pep-tider ANP, BNP Nt Pro-BNP. Effekten ev disse peptideneer mange, blant annet natriuretiske, vasodilaterende, dehemmer RAAS systemet, sympaticus og endotelin,og debeskytter mot kollagen-akkumulering. Stimuli for sekre-sjon av BNP er blant annet wall-stress, takykardi ogischemi. Endediastolisk veggstress korrelerer best motBNP utslipp. Systolisk svikt disponerer for høyere

utslipp og verdier. Noe å ta med i betraktningen er atovervektige ofte kan ha «falskt» lave BNP verdier, uten at vi fikk noe nærmere forklaring på det.Motsatt gjelderfor nyresvikt, det kan gi høye BNP verdier.

Statiner og hjertesviktLege Ole Christian Mjølstad fra St.Olavs hospital haddeseminarets siste innlegg,hvor han la frem prinsipper formedikamentell behandling av hjertesvikt. Nye guideli-nes ble presentert, og det ble gått igjennom de ulikemedikamentgruppene. De som jobber på hjertesviktpo-liklinikker er nok godt oppdatert på den biten, men detman ikke helt kan enes om er statin-behandling av dissepasientene. Dette sett i lys av Corona studien som komnegativt ut, kanskje noe overraskende, men her stridesde lærde. Konklusjonen må bli at vi må bruke sunn for-nuft og det vi har lært i forhold til pasienter med koro-nar hjertesvikt og ta forhåndsregler i den grad det fin-nes annen risikoprofil hos den aktuelle pasient.

Det var to flotte dager med spennende oppdateringinnenfor de fleste felt når det gjelder behandling avhjertesviktpasienter. Mange gode tilbakemeldinger blegitt fra deltakerne, så dette er et forum som er høytverdsatt, og burde vært «obligatorisk» som enkelte avdeltakerne hevdet. Nå kan vi bare glede oss til nesteseminar som vil avholdes i Oslo 5.-6. november 2009.Merk av i kalenderen allerede nå! Nærmere sted og pro-gram kommer vi tilbake til.

ÅrsmøtetEtter årsmøtet og valg av nye representanter, ser styret iNHF litt annerledes ut. To fantastiske ildsjeler har gåttav, forhenværende leder Anne Grethe Vågen og AudHiller. De to nye representantene som ble valgt inn erHilde Haug fra Nord-trøndelag og undertegnede,MereteG Nordstad, fra Lovisenberg Diakonale sykehus.Sistnevnte er oppnevnt fra NSF-LKS (sitter også i lokal-gruppestyret i Oslo og Akershus). Disse ble ønsket vel-kommen inn i det nye styret. De gjenværende styrere-presentantene er Marit Aarønæs (stipendiat/legeRikshospitalet), Brage H Amundsen (forsker/ lege vedSt.Olavs) og Birgitta B Nilsson (stipendiat/ fysioterapeutved Ullevål universitetssykehus).Styret vil konstituereseg på det første styremøtet som vil avholdes 20.01.09i Oslo.

Av Merete G Nordstad

Ett år er gått, og i november var det igjen tid for det årli-ge Hjertesviktforum. Her møtes leger, sykepleiere ogfysioterapeuter som arbeider med eller er interessert ihjertesviktpasienten til et to-dagers fagseminar.

Dette årlige seminaret er vi mange som gleder oss tilhvert år. Her får vi masse godt faglig påfyll med inspire-rende foredragsholdere og spennende tema rundt hjer-tesvikt. For ikke å glemme den sosiale biten. Det er all-tid hyggelig å møte igjen kolleger fra andre sykehus, ogå knytte nye kontakter. Nettverksbygging er viktig.

I år var seminaret lagt til TrondheimOg trønderne stilte som aldri før. Til sammen var detrundt 80 påmeldte og seminaret ble holdt på HotellAugustin. Et hyggelig hotell som er plassert midt i byen.Programmet i år var som alltid meget bra og variert.Første dagen var det stort fokus på trening og denseffekter på hjertesvikt.

Trening er bra!Fysiolog og post doc. Morten Høydal ved NTNU fortal-te oss hvorfor og hvordan trening virker ved hjertesvikt.Om mekanismene helt ned på cellenivå. Dette ble littkomplisert, men han fikk allikevel formidlet dette på enforståelig måte. Konklusjonen er som vi vet, at treninger bra! Trening bedrer energiomsetningen ved hjerte-svikt, og kalsiumreguleringen i cellene normalisererseg, slik at kontraksjon og relaksasjon tar seg opp igjen.Hjertecellene forbedres simpelthen.

Vi fikk vite at det ikke er likegyldig hva slags treningman bør tilby pasientgruppen, da det er forskjeller i for-hold til hva vi oppnår ved ulike treningsformer.Man harsett at intervalltrening gir en mye bedre effekt ennmoderat trening. Videre har man sett tilbakegang avhypertrofi og bedret systolisk funksjon spesielt etterintervalltrening. Det samme gjelder for BNP (brain natriuretic peptide = hjertesviktmarkør) som man harsett reduksjon på inntil 40 prosent. I dyreforsøksstudiermed mus har man sett at metabolske mus går ut avmetabolsk syndrom etter intensiv trening.

Trening bedrer sjansen ved,og hever terskelen for VF(ventrikkelflimmer) på grunn av redusert kalsiumlekka-sje som disponerer for arytmi. Mye forskning gjenstårnår det gjelder å kunne si noe om dose-respons og hvil-ken type trening man skal anbefale.

MultisenterstudieOverlege Asbjørn Støylen ved St. Olavs hospital, pre-senterte en kommende hjertesviktstudie fra NTNU/

St. Olavs hospital. En multisenterstudie av trening vedhjertesvikt. Man har sett at kondisjonstrening bedrer EF(ejeksjonsfraksjon), og at dette har noe med intensitet å gjøre. O2-opptaket øker ved intervalltrening og manser positive effekter på hjertemuskelcellene, spesieltved høyintensitetstrening. Trening gir hypertrofi medbedret ventrikkelfunksjon, som igjen bedrer hjertetsslagvolum.

Foreløpig mangler ennå data på: 1. Effekt på non-iskemisk hjertesvikt2. Reproduserbarhet av resultater i en multisenterstu-die når det gjelder

a.VO2 maxb.Venstre ventrikkelfunksjonc. Compliance

3. Safety av HIT (høyintensitetstrening). For MIT (mode-rat intensitetstrening) er sikkerheten veldokumentert4.Varighet etter kort intervensjon5. Effekt på kliniske endepunkter

Gruppebasert rehabiliteringStipendiat og fysioterapeut Birgitta Blakstad Nilsson vedUllevål universitetssykehus/ UiO presenterte langtids-effekter av gruppebasert rehabilitering hos pasientermed kronisk hjertesvikt. Hun har gjort en stort og spen-nende studie som hun har fått publisert i AmericanJournal of Cardiology. Hovedfunn i disse dataene somviser langtidseffekter av trening, er signifikante forskjel-ler som vedvarer utover 6 måneder etter endt trening.Forskjeller som går på fysisk yteevne og livskvalitet. Ogigjen kan det konkluderes med at Trening er bra!!

KardiomyopatierNeste dag innledet overlege Jan Pål Loennechen ved St.Olavs hospital om temaet kardiomyopatier;diagnostikk,behandling og oppfølging. Han tok primært for seg dediastoliske og de hypertrofe kardiomyopatiene. Hansnakket om sykdomsforståelse bak myopatiene, bådeanatomisk og på celleulær nivå. Mange av kardiomyopa-tiene er genetisk betinget, og det finnes om lag 65 ulikekardiomyopatier.

ResynkroniseringsbehandlingNeste foredrag omhandlet CRT (cardiac resyncronisati-on therapy), og ble presentert av forsker og lege BrageH Amundsen ved NTNU/ St. Olavs hospital. Metoder forselektering til CRT-behandling ble skissert, og vi fikkvite mye om årsaker til og konsekvenser av dyssynkro-ni. Og at 20-30 prosent av pasienter som får CRT ikkehar optimal effekt av behandlingen, slik at det er viktig

Hjertesviktforum 2008Referat fra Norsk Hjertesviktforum i Trondheim 6. og 7.november 2008

3130



StipendHerved utlyses 1 stipend på kr. 10 000,-til sykepleiere som ønsker opplæring/videreutdanning innen hjertesvikt.

Stipendmottager må være medlem av NSF-LKS. Etter endt stipendperiodeforventes et innlegg i Hjerteposten eller annet NSF-LKS forum.

Det søkes på eget søknadsskjema. Dette finnes på vår nettside: www.sykepleierforbundet.no/lks.

Søknadsfrist: 1. april 2009

NSF-LKS TromsLeder: Unni [email protected]@hotmail.comDalv. 4, Ersfjordbotn, 9100 KvaløyslettaTlf: 952 42 913Vikar: [email protected]

NSF-LKS NordlandLeder: Stina [email protected]@hotmail.comHellåsvn 7A , 8011 BodøTlf: 952 61 763

NSF-LKS Nord-TrøndelagLeder: Bente [email protected] Matbergveien 9, 7600 LevangerTlf: 909 81 851

NSF-LKS Sør-TrøndelagKontaktperson:Monica Singstad JohansenTlf: 477 56 140

NSF-LKS Møre og RomsdalLeder: Berit Hustad [email protected]. Dørumsgt.4, 6413 MoldeTlf: 975 19 863

NSF-LKS HordalandLeder: Siv Jorunn Storli [email protected] 35, 5063 BergenTlf: 975 90 038

NSF-LKS RogalandLeder: Ellen [email protected]årdsvn.6, 5500 HaugesundTlf: 474 09 535

NSF-LKS Aust- og Vest-AgderLeder: Kirsten [email protected]@online.noLian Platå 16, 4638 KristiansandTlf: 990 48 239

NSF-LKS VestfoldLeder: Ann Merete [email protected]. 91, 3142 VestskogenTlf: jobb 33 34 34 90Mobil: 970 86 054

NSF-LKS Oslo/AkershusLeder: Rolf Arne [email protected]@broadpark.no

NSF-LKS Hedmark og OpplandLeder: Elin Amrud [email protected] Ragnhildsvei 62618 LillehammerTlf: 959 13 798

Kontaktpersoner i fylker som ikke har lokalgruppe:

BuskerudElse Marie ChristensenSykehuset i Buskerud, [email protected]: 32 80 34 37

ØstfoldSissel SolbergDaghospitalet, hjertepoliklinikkenSykehuset Østfold HF, [email protected]: 698 66 9 32

Medlemmer som ønsker å etablere lokalgrupper – ta kontakt med Irene Drotningsvik på e-post: [email protected]

Det er utarbeidet egen «Håndbok for hjelp til etablering av nye lokalgrupper».Denne sendes ut på forespørsel.

Oversikt over etablerte lokallag NSF-LKS:Lokalgruppene

• The Right Heart with lectu-res and discussions on postope-rative pulmonary hypertension,evaluation of right ventricularfunction, and indications for tri-cuspid valve surgery.• Transcatheter Valve Im-plantation with a fresh updatein this rapidly evolving field,which might change our every-day practice.• Cardiogenic Shock in Myo-cardial infarction with lectu-res and discussions on indicati-ons and techniques for revascu-larization and mechanical sup-port alternatives for these criti-cally ill patients.• Humanitarian Work in Car-diac Surgery with a presentati-on on the impact of cardiovas-

cular disease and ongoing pro-jects in cardiac surgery in lessdeveloped countries.• During the SCANSECT sessi-ons there will be a symposiumon Weaning from Long TermMechanical Assist Support, acomplicated and maybe contro-versial issue.• During the SATNU sessionsthere will be lectures and pre-sentations in the field of car-diothoracic nursing (topics TBD)• There will also be abstract ses-sions (both oral and posters)and we specifically invite ouryoung colleagues, surgeons,anesthesiologists, nurses andperfusionists to submit ab-stracts.

Please keep visiting this website for updates on the scientific pro-gramme: http://www.sats2009.org/?type=static&id=1&mo=1

AUGUST 20-22,2009 | STOCKHOLM SWEDEN

First Joint ScandinavianConference in Cardiothoracic Surgery

Invited lectures:

Professor Gerald Buckberg, UCLA,will give the annual ClarenceCrafoord lecture which usually isarranged during the Swedish annualmeeting. Professor Buckberg was the2007 Recipient of the AmericanAssociation for Thoracic SurgeryScientific Achievement Award. He haspublished a large number of impor-tant articles in the fields of myocardi-al protection and left ventricularreconstruction.Associate professor AnelechiAnyanwu, Director of Heart andHeart-Lung Transplantation at theMount Sinai Medical Center, NewYork, will give a lecture on «How toread the surgical literature». His pre-sentation might be considered as afollow-up to the very successful SATSpostgraduate course in Copenhagen2008, «From methodology to clinicalevidence based decision making».

Welcome to Stockholm!Dear Colleagues and Friends

On behalf of the local organizing committee for this«First Joint Scandinavian Conference in Cardiothoracic Surgery» you are cordially invited to Stockholm August 20-22, 2009.

This Conference is a joint venture between;

The Scandinavian Association for Thoracic Surgery (SATS)The Scandinavian Society for Extracorporeal Technology (SCANSECT)The Scandinavian Association for Thoracic Nurses (SATNU)The Swedish Association for Cardiothoracic SurgeryThe Swedish Association for Cardiothoracic Anesthesiology and Intensive Care

Scientific topics during the meeting:

32


Hjerteposten nr 1 - 2009 33Hjerteposten nr 1 - 2009

KONGRESSKALENDER

Styret i NSF-LKS ved medlemsansvarlig ønsker å ha en oversikt over alle medlem-menes e-postadresser, slik at styre kan sende ut informasjon raskt og billig.Send e-postadressen din til medlemsansvarlig: [email protected]

NB! Varsle oss ved endring av e-postadressen.

Vi vil ha e-postadressen din!

Velkommen til NSF-LKS kongress og GF i Oslo 5. - 7. mai 2009

Tid og sted Kongress, seminar, symposium og møter Internettadresse med abstraktfrist

24. – 25. april 2009 9th Annual Spring Meeting on Cardiovascular Nursing www.escardio.orgDublin, Irland Abstraktfrist 01.12.08

5. – 7. mai 2009 NSF-LKS- kongress www.sykepleierforbundet.no/lks

6. – 9. mai 2009 EuroPRevent 2009 www.escardio.orgStockholm, Sverige Abstraktfrist 19.11.08

19. – 22. mai 2009 Euro PCR 2009 www.europcr.comBarcelona, Spania Abstraktfrist 30.01.09

30. mai – 2. juni 2009 Heart Failure Congress 2009 www.escardio.org Nice, Frankrike

03. – 05. juni 2009 Nordic – Baltic Congress of Cardiology www.congress.isReykjavik, Island

18. – 20. juni 2009, Tromsø NCS Vårmøte 2009 www.kongress.no

21. – 24. juni 2009 EUROPACE 2009 www.europace.orgBerlin, Tyskland Abstraktfrist 22.01.09

20.- 22. august 2009 First Joint Scandinavian Conference www.sats2009.org/Stockholm in Cardiothoracic Surgery

29. august – 2. september 2009 ESC congress 2009 www.escardio.org Barcelona, Spania

08. – 10. oktober 2009 PACS 2009 - International Symposium www.aimgroup.eu/2009/pacs/index.htmlRoma, Italia on Progress in Acute Coronary Syndromes Abstraktfrist 22.01.09

11. – 14. oktober 2009 ICCAD 2009 - 8th International Congress www2.kenes.com/cad/pages/home.aspxPraha on Coronary Artery Disease Abstraktfrist 30.06.09

25. – 27. oktober 2009 The 6th International Meeting On Intensiv Cardiac Care www.isas.co.il/cardiac-care2009Tel Aviv, Israel Abstraktfrist 01.05.09

9. – 12. desember 2009 EUROECHO 2009 www.escardio.orgMadrid, Spania

StipendESC-kongressenBarcelona, 28. august - 2. september 2009

I samarbeid med AstraZeneca AS utlyses ett stipend på kr. 10 000,-til sykepleiere som ønsker å delta på den årlige ESC-kongressen(www.escardio.org).

Etter kongressen skal det skrives en rapport/artikkel som kan benyttes avAstraZeneca AS og publiseres i Hjerteposten.

For nærmere opplysninger/vedtekter, se våre nettsider www.sykepleierforbundet.no/lkseller kontakt LKS v/ [email protected]

Søknad med CV og begrunnelse for søknad, samt anbefaling/godkjenning fraleder sendes: Marie Birketvedt, AstraZeneca [email protected] og merkes «Stipend».Stipendstyret består av to leger og en representant fra NSF-LKS.

Søknadsfrist: 1. april 2009

ID: Hjerte 219-08


35Hjerteposten nr 1 - 2009Hjerteposten nr 1 - 200934

Emconcor «Merck»Emconcor CHF «Merck»Betablokker ATC-nr.: C07A B07T: 12.TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg og 10 mg: Emconcor :Hver tablett inneh.: Bisoprololfumarat 5 mg, resp. 10 mg,hjelpestoffer. Fargestoff: 5 mg: Gult jernoksid (E 172), titandiok-sid (E 171). 10 mg: Gult jernoksid(E 172), rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Med de-lestrek.TABLETTER, filmdrasjerte 1,25 mg, 2,5 mg, 5 mg, 7,5mg og 10 mg: Emconcor CHF: Hver tablett inneh.: Bisoprolol-fumarat 1,25 mg, resp. 2,5 mg, 5 mg, 7,5 mg og 10 mg,hjelpestoffer. Fargestoff: 1,25 mg og 2,5 mg Titandioksid (E171). 5 mg og 7,5 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E171). 10 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid(E 171).Indikasjoner: Emconcor: Hypertensjon. Angina pectoris. Emcon-cor CHF: Behandling av stabil moderat til alvorlig kroniskhjertesvikt med nedsatt systolisk ventrikkelfunksjon (ejeksjons-fraksjon ≤35%, basert på ekkokardiografi) som tillegg til ACE-hemmere og diuretikum og ev. hjerteglykosider.Dosering: Tablettene bør tas om morgenen og kan tassammen med mat. Tablettene bør svelges sammen medvæske og bør ikke tygges. Eldre: Ingen dosejustering er nød-vendig. Barn: Det finnes ingen erfaring fra behandling med biso-prolol hos barn, og behandling kan derfor ikke anbefales.Emconcor: Voksne: For begge indikasjonene er normaldosen 1tablett (5-10 mg) pr. dag som tas som engangsdose. Om 5 mgbisoprolol ikke gir ønsket effekt kan dosen økes til 10 mg pr.dag eller i spesielle tilfeller til 20 mg pr. dag. Dosen bør tilpassesindividuellt og justeres slik at bradykardi unngås. Ved hypertonikan Emconcor kombineres med diuretika om tillfredstillendeeffekt ikke oppnås. Det er spesielt viktig for pasienter medischemisk hjertesykdom at behandlingen ikke avbrytes bråttettersom angina problemet ellers kan forverres med risiko forhjerteinfarkt. Dosen bør reduseres gradvis under 1-2 uker. Em-concor bør seponeres minst 48 timer før et kirurgiskt inngrep,utenom i spesielle tilfeller, f.eks. ved tyreotoksikose og feokro-mocytom. Nyre- eller leverinsuffisiens: Normalt behøves ingendosejustering for pasienter med lett til moderat nedsatt nyre-eller leverfunksjon. Hos pasienter med alvorlig nyresvikt (krea-tininclearance <20 ml/minutt) eller hos pasienter med alvorligleversvikt bør dagsdosen ikke overskride bisoprolol 10 mg. Em-concor CHF: Pasientene bør ha en stabil kronisk hjertesvikt utenakutt svikt i de siste 6 ukene og i hovedsak en uendret grunnbe-handling i de siste 2 ukene. De bør behandles med en optimaldose ACE-hemmer (eller en annen vasodilator i tilfelle intoler-anse for ACE-hemmere) og et diuretikum, og ev. hjerteglykosider,før bisoprololbehandling startes. Behandlende lege bør ha erfar-ing i behandling av kronisk hjertesvikt. Behandling av stabil kro-nisk hjertesvikt med bisoprolol startes med en titreringsfase ihht. til følgende skjema: 1,25 mg 1 gang daglig i 1 uke. Hvisdosen tolereres godt, økes den til 2,5 mg 1 gang daglig i denneste uken. Hvis dosen tolereres godt, økes til 3,75 mg 1 gangdaglig i ytterligere 1 uke. Hvis dosen tolereres godt, økes til 5mg 1 gang daglig i de neste 4 ukene. Hvis dosen tolereres godt,økes til 7,5 mg 1 gang daglig i de neste 4 ukene. Hvis dosen tol-ereres godt, økes til 10 mg 1 gang daglig som vedlikeholdsbe-handling. Etter initialdosen, 1,25 mg, skal pasienten observeres iløpet av de første 4 timene etter tablettinntaket (spesielt når detgjelder blodtrykk, hjertefrekvens, ledningsforstyrrelser og tegnpå forverret hjertesvikt). Maks. anbefalt døgndose er 10 mg.Forekomst av bivirkninger kan forhindre alle pasienter i å bli be-handlet med den høyest anbefalte dosen. Hvis nødvendig kan op-parbeidet dose reduseres gradvis. Behandlingen kan omnødvendig avbrytes og gjeninnsettes ved senere anledning. Hvishjertesvikten forverres eller ved intoleranse under titrerings-fasen, anbefales først reduksjon i bisoprololdosen, eller umiddel-bar stopp i behandlingen (i tilfelle alvorlig hypotensjon,forverret hjertesvikt med akutt lungeødem, kardiogent sjokk,symptomatisk bradykardi eller AV-blokk). Behandling av stabilkronisk hjertesvikt med bisoprolol er vanligvis en langtidsbehan-dling. Bråstopp av bisoprolol anbefales ikke fordi dette kan ledetil en forbigående forverring av svikten. Hvis seponering er nød-vendig, bør dosen gradvis reduseres ved ukentlig halvering avdosen. Nyre- eller leverinsuffisiens: Det mangler informasjon ombisoprolols farmakokinetikk hos hjertesviktpasienter med nedsattnyre- eller leverfunksjon. Dosetitrering bør gjennomføres medekstra forsiktighet hos disse pasientene.Kontraindikasjoner: Akutt hjertesvikt eller under perioder medkompensert hjertesvikt der i.v. inotrop behandling er nødvendig.Kardiogent sjokk. AV-blokk II og III uten pacemaker. «Sicksinus»-syndrom. Sinoatriell-blokk. Bradykardi med <60 slag/minutt før behandlingsstart. Hypotensjon (systoliskt blodtrykk<100 mmHg). Alvorlig bronkial astma eller alvorlig obstruktivlungesykdom. Sene stadier av perifer okklusiv arteriesykdom ogRaynauds syndrom. Ubehandlet feokromocytom. Metabolskacidose. Kjent overfølsomhet for bisoprolol eller noen avhjelpestoffene.

Forsiktighetsregler: Må brukes med forsiktighet ved hjerte-svikt (se Kontraindikasjoner og Emconcor CHF Indikasjoner). Måbrukes med forsiktighet ved: Bronkospasmer (bronkialastma ogobstruktiv lungesykdom). Behandling med inhalasjons anestetika.Diabetes mellitus med store svingninger i blodsukkernivået, et-tersom symptomer på hypoglykemi kan maskeres. Streng faste.Pågående desensibiliseringsterapi. AV-blokk I. Prinzmetals ang-ina. Perifer okklusiv arteriesykdom (intensivering av symptomer,spesielt i begynnelsen av behandlingen). Ved bronkial astmaeller annen kronisk obstruktiv lungesykdom som kan gi symp-tomer, bør bronkodilaterende behandling gis samtidig. I enkeltetilfeller kan økt resistanse i luftveiene hos astmapasienter kunnekreve en økning av beta2-agonistdosen. Bisoprolol kan øke bådefølsomheten for allergener og alvorlighetsgraden av anafylak-tiske reaksjoner. Behandling med adrenalin gir ikke alltid forven-tet terapeutisk effekt. Pasienter med psoriasis eller psoriasis ifamilien skal kun gis betablokkere (f.eks. bisoprolol) etter nøyenytte/risiko vurdering. Til pasienter med feokromocytom måbisoprolol først gis etter alfareseptorblokkade. Symptomer påtyreotoksikose kan maskeres. Initiering av bisoprololbehandlingkrever regelmessig kontroll. Seponering bør ikke skje brått medmindre det er klart påkrevd (se Dosering).Interaksjoner: Bisoprolol anbefales ikke kombinert med føl-gende: Kalsiumantagonister (negativ innflytelse på kontraktilitet,AV-overledning og blodtrykk), klonidin (økt risiko for «rebound»hypertensjon, samt reduksjon i hjertefrekvens og hjertetsledning-sevne) og monaminoksidasehemmere (ikke MAO-B-hemmere),som kan gi økt blodtrykkssenkende effekt av betablokkere, menogså hypertensiv krise. Bisoprolol bør brukes med forsiktighet ikombinasjon med følgende: Klasse I antiarytmika (f.eks. disopy-ramid, kinidin), da effekt på atriell overledningstid kan for-sterkes og den negative inotrope effekten kan øke. Klasse IIIantiarytmika (f.eks. amiodaron), da effekt på atriell overled-ningstid kan forlenges. Parasympatomimetika, da atrioven-trikulær overledningstid kan forsterkes. Andre betablokkere(inkl. øyedråper), da disse har additiv effekt. Prostaglandinsyn-tesehemmere, da disse kan gi redusert hypotensiv effekt. Ergota-minderivater, da disse kan føre til forverring av perifer sirkula-sjonsforstyrrelse. Trisykliske antidepressiva, barbiturater, fenti-azider og andre antihypertensiva, da disse gir økt blodtrykks-senkende effekt. Narkosemidler, da reflekstakykardi svekkes ogrisikoen for hypotensjon øker. Fortsatt betablokkade redusererrisikoen for arytmier under induksjon og intubasjon. Anestesile-gen må informeres hvis pasienten står på bisoprolol. Kombi-nasjon med insulin og orale antidiabetika kan gi økt blodsukker-senkende effekt og symptomer på hypoglykemi (f.eks.takykardi)kan maskeres. Digitalisglykosider gir redusert hjertefrekvens ogøkt atrioventrikulær overledningstid og bør brukes med forsik-tighet i kombinasjon med bisoprolol. Kombinasjon med sympa-tomimetika kan redusere effekten av begge legemidlene. Høyeredoser av adrenalin kan være nødvendig ved behandling av aller-giske reaksjoner. Rifampicin gir ubetydelig reduskjon i halver-ingstiden for bisoprolol. Normalt er dosejustering ikkenødvendig. Kombinasjon med meflokin kan gi økt risiko forbradykardi og kombinasjonen bør overveies.Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Bisoprolol har far-makologiske effekter som kan forårsake skadelige effekterunder graviditet og/eller på fosteret og det nyfødte barnet.Generelt gir betablokkade redusert placentaperfusjon, hvilketkan gi vekstretardasjon, fosterdød, abort eller for tidlig fødsel.Bivirkninger (f.eks. hypoglykemi og bradykardi) kan opptre hosfoster og nyfødt barn. Bør ikke brukes ved graviditet med min-dre behandling er absolutt nødvendig. Hvis behandling ansesnødvendig, må placentafunksjon og fosterets vekst overvåkes.Hvis uønskede effekter på graviditeten eller fosteret oppstår,skal alternativ behandling vurderes. Det nyfødte barn måovervåkes nøye. Symptomer på hypoglykemi og bradykardi opp-trer vanligvis i løpet av de første 3 dagene. Overgang imorsmelk: Ukjent. Preparatet bør ikke brukes under amming.Bivirkninger: Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme,brekninger, diaré, konstipasjon. Sentralnervesystemet: Tretthet,utmattelse, svimmelhet, hodepine. Disse symtomene opptrer spe-sielt i begynnelsen av behandlingen. De er vanligvis milde ogforsvinner som regel i løpet av 1-2 uker. Mindre hyppige:Luftveier: Bronkospasme hos pasienter med bronkial astma ellertidligere obstruktiv luftveislidelse. Sentralnervesystemet: Søvn-forstyrrelser, depresjon. Sirkulatoriske: Bradykardi, AV-overled-ningsforstyrrelser, forverret hjertsvikt, ortostatisk hypotensjon,følelese av kulde eller nummenhet i ekstremitetene. Øvrige:Muskelsvakhet og kramper. Sjeldne (<1/1000): Hud: Overføl-somhetsreaksjoner (kløe, rødme, utslett). Hørsel: Nedsatt hørsel.Lever: Økning i leverenzymer (ALAT, ASAT), hepatitt. Luftveier:Allergisk rhinitt. Metabolske: Økning av triglyserider. Sentral-nervesystemet: Mareritt, hallusinasjoner. Syn: Redusert tårepro-duksjon (må vurderes ved bruk av kontaktlinser). Urogenitale:Potensforstyrrelser. I tillegg er følgende svært sjelden sett: Kon-junktivitt. Betablokkere kan provosere frem eller forverre psori-asis eller indusere psoriasislignende utslett, alopeci.Overdosering/Forgiftning: Det er ingen erfaring fra over-dosering med Emconcor CHF hos pasienter med stabil kronisk

hjertesvikt. Symptomer: Vanligst ved overdosering avbetablokkere er bradykardi, hypotensjon, bronkospasme, akutthjerteinsuffisiens og hypoglykemi. Til nå er det rapportert et få-tall tilfeller av overdosering med bisoprolol (maks. 2000 mg) hospasienter med hypertensjon og/eller koronar hjertesykdom, ogde har vist bradykardi og/eller hypotensjon. Alle pasientene errekonvalesert. Det er en stor interindividuell variasjon i følsom-heten av en høy enkeltdose bisoprolol og pasienter med hjerte-svikt er sannsynligvis meget følsomme. Det er derfor obligatoriskå begynne behandling hos disse pasientene med gradvis opptrap-ping av dosen, se Emconcor CHF Dosering. Behandling: Bisopro-lolbehandlingen skal avbrytes og støttende og symptomatiskbehandling gis. Begrensede data tyder på at bisoprolol knappester dialyserbart. Følgende generelle tiltak vurderes hvis de erklinisk begrunnet: Bradykardi: Atropin i.v. Ved utilstrekkelig svarkan isoprenalin eller et annet middel med positive kronotropeegenskaper gis med forsiktighet. Behandling med temporærpacemaker kan være nødvendig. Hypotensjon: Intravenøs væs-ketilførsel og vasokonstringerende middel skal gis. Glukagon i.v.kan være nyttig. AV-blokk (II eller III): Pasienten bør overvåkesnøye og behandles med isoprenalininfusjon eller ved midlertidiginnsetting av pacemaker. Akutt forverring av hjertesvikt: Intra-venøs administrering av diuretika, inotrope substanser, vasodila-toriske substanser. Bronkospasmer: Bronkodilaterende terapi somisoprenalin, beta2-sympatomimetika og/eller aminofyllin. Hypo-glykemi: Glukose intravenøst.Egenskaper: Klassifisering: Selektiv beta1-adrenoreseptor-blokker uten egenstimulerende og relevant membranstabilis-erende effekt. Virkningsmekanisme: Viser kun svak affinitet tilbeta2-reseptorer i glatt muskulatur i bronkier og blodårer, samtbeta2-reseptorer involvert i metabolsk regulering. Bisoprololpåvirker i liten grad luftveismotstand og beta2-medierte meta-bolske effekter. Beta1-selektiviteten hos bisoprolol strekker segutover det terapeutiske doseringsintervallet. Ved akutt admini-strering til pasienter med koronar hjertesykdom uten kroniskhjertesvikt reduseres hjertefrekvens og slagvolum, og dermedogså hjerteminuttvolum og oksygenbehov. Ved kronisk admin-istrering reduseres den initialt forhøyede perifere resistansen.Absorpsjon: Biotilgjengelighet på ca. 90%. Emconcor: Maks. ef-fekt oppnås etter 3-4 timer. Maks. antihypertensiv effekt oppnåssom regel etter 2 uker. Proteinbinding: Ca. 30%. Fordeling: Dis-tribusjonsvolum er 3,5 liter/kg. Totalclearance er ca 15 liter/time. Halveringstid: 10-12 timer og gir 24 timers effekt etterdosering 1 gang pr. dag. Emconcor CHF: Hos pasienter med kro-nisk hjertesvikt (NYHA klasse III) er plasmakonsentrasjonenhøyere og halveringstiden forlenget sammenlignet med friskepersoner. Maks. plasmakonsentrasjon ved «steady state» etterdaglig dosering av 10 mg er 64 ± 21 ng/ml og halveringstidener 17 ± 5 timer. Utskillelse: 50% metaboliseres i lever til inak-tive metabolitter og utskilles deretter via nyrene. Resterende50% utskilles uforandret gjennom nyrene. Det er ikke nødvendigmed dosejustering hos pasienter med redusert nyre- eller lever-funksjon.T:12g

Sist endret: 12.10.2006

CC

T

T

Pakninger og priser (CHF)

1,25 mg enpack: 20 stk kr 48,20


5 mg enpack: 100 stk kr 201,20


10 mg enpack: 100 stk kr 292,00

Luhrtoppen 2 - 1470 LørenskogTlf + 47 67 90 35 90Fax + 47 67 91 14 32www.merck.de Produktannonsen

står på siste side

BPORTO BETALT

VEDINNLEVERINGA

P.P

NORGE / NOREG

β1-selektivitet er viktig

www.emconcor.com

MERCK deg: www.cibis3.info

1,25 mg 5 mg

7,5 mg 10 mg

2,5 mg

Emconcor® (bisoprolol) var den første betablokkeren, som i kontrollerte studier viste redusertdødlighet hos hjertesvikt pasienter (34%). Uansett årsak til hjertesvikt (CIBIS II studien).

CardioMetabolic Care

RETURADRESSE:Hilde Kristin Korbøl, Medisinsk poliklinikk, Sykehuset Innlandet HF, Kongsvinger2226 Kongsvinger

Godkjent preparatomtale fra Felleskatalogen, se side 34

hØstlØv nr.1...diacor as leverer utstyr innen hjerte-, lunge-, anestesi., intensiv- og...

Documents