hubro 2/2011

2011 ● 18. årgangMagasin fra Universitetet i Bergen2

Pop og bunkers s.14 Raude tal for naturen s.26 Antropologen Kittang s.41

Ekstreme styrkeprøver s.32 forskeren skriver Beskjeden stjerne s.38 Tilbakeblikk

Sarkozys snublende retorikk s.48 kronikk

Er det plass til alle?KLODENS BEFOLKNINGSVEKST ER EKSPLOSIV. ZOOLOGEN HARALD KRYVI MENER AT VI KUN ER OPPTATT AV MENNESKEARTENS OVERLEVELSE OG GLEMMER DYRENE.

bEVAR MEG VELTROPISKE SKOGAR BLIR HARDT BRUKT. I NEPAL SER BERGENSKE FORSKARAR PÅ BEST MOGLEG VERN.

KVEITA ER EIN KATTMENS TORSK OG LAKS GÅR RETT PÅ, SIT KVEITA I BAKHALD.

hubro

. 2 / 2011

innhold

befolkningsvekstenEr mennesket en egoistisk art som bare tenker på

seg selv, eller en god strateg som alltid finner nye

måter å overleve på? Vi spør. Tre forskere svarer.

side 18Til Himalaya med juristar og biologarSkogen i Nepal er under

sterkt press.

side 8

Full gass mot stupet?Til alle tider har

menneska brukt

ressursane hardt.

side 26

Klimaforsking til tropaneside 34

Lærebok frå og til Afrika side 7

Unge sinte menn i Kenya side 36

A-ha! For en brilliant idé!side

24Nytt fagfelt leser sigaretteskerside 14

Eit litteratur- menneskeAtle Kittang har fylt

sytti, men har ingen

planar om å slå av

mac'en.

side41

Ekspedisjonens øyneFør var kunstnere uunnvær

lige på vitenskaplige ekspedi

sjoner. Nå er kunsten på vei

inn igjen i vitenskapen.

side 44

nr.2 2011

FAsTE spALTER:

NyHETER 4 å dyRKE sEG sELV

UIb I VERdA 16 KRyssER sINE spoR

FoRsKEREN sKRIVER 32 MENTAL sTyRKEpRøVE TIL NoRdpoLEN

TILbAKEbLIKK 38 MANNEN soM byGdE sTATsVITsKApEN

posTKoRT FRA FELTEN 43 UNGdoMMENs bRøL

KRoNIKK 48 sARKozys UHELdIGE TALE

I MosEN 54 dIREKTE sTøTENdE HUBR

O Nr

2/2

011

Mag

asin

fra

Univ

ersi

tete

t i B

erge

n. /

RED

AKSJ

ON A

nsva

rlig

red

aktø

r:

Inga

r M

ykin

g /

Reda

ktør

: Hild

e K.

Kva

lvaa

g,

hild

e.kv

alva

ag@

uib.

no /

Jour

nalis

ter i

det

te n

r:

Gudr

un U

rd S

ylte

/ W

alte

r N. W

ehus

/ K

jers

tin

Gjen

geda

l/ J

ens

Ådna

nes

/ Te

resa

Grø

tan

/ DE

SIGN

Blæ

st d

esig

n /

Lars

O. H

aahe

im /

La

yout

og

prod

uksj

on:

Lars

O.

Haah

eim

/

Chri

stia

n Ba

kke,

Kom

mun

ikas

jons

avde

linge

n,

UiB

/ RE

DAK

SJO

NSR

ÅD

prof

esso

r M

ette

Ande

rsso

n /

prof

esso

r To

re F

urev

ik /

pro

-fe

ssor

Ole

Did

rik

Læru

m /

for

sker

Ton

e H

elle

sund

/ p

ostd

okto

r Jø

rn J

acob

sen

/ pr

ofes

sor

Gro

Mje

ldhe

im S

anda

l / f

orsk

er

Eiliv

Vin

je /

ADR

ESSE

Nyg

årds

gt 5

, 50

15

Berg

en,

tlf:

55

58 6

9 00

/ B

esøk

sadr

esse

: N

ygår

dsgt

5 /

E-p

ost:

hub

ro@

uib.

no /

Ab

onne

men

tet

er g

rati

s /

OPPL

AG 1

9 40

0 /

Tryk

k: B

odon

i / F

ram

side

foto

: Ge

ofys

isk

inst

itutt

/ U

nive

rsite

tet i

Ber

gen

har c

a. 1

4 50

0

stud

ente

r og

3 20

0 an

satt

e /

Rekt

or: S

igm

und

Grøn

mo

/ Un

iver

site

tsdi

rekt

ør:

Kari

Tov

e El

vbak

ken

/ IS

SN 1

503-

9919

/ F

or a

nnon

ser,

kont

akt r

edak

sjon

en

UiB

er

med

lem

av

Wor

ld U

niv

ersi

ty N

etw

ork

(ww

w.w

un

.ac.

uk)

, og

Coi

mbr

a-gr

upp

en (w

ww

.coi

mbr

a-gr

oup.

eu),

en s

amli

ng

av t

radi

sjon

srik

e eu

rope

iske

un

iver

site

ter.

Hu

bro

(lat

.: B

ubo

bu

bo),

den

stø

rste

av

ugl

ene

våre

. Den

er

en t

ypis

k ve

stla

nds

fugl

, og

en t

ruet

dyr

eart

. Hu

broe

n e

r kl

arsy

nt o

g kl

ok, o

g er

kje

nn

eteg

net

i U

niv

ersi

tete

t i B

erge

n s

in lo

go.

I 1968 spådde Paul Ehrlich, professor i befolkningsstudier ved Stan-

ford University i California, at i år 2000 ville Storbritannia ikke lengre

eksistere som stat, men være en fattig øy med 70 millioner inn byggere.

Han har seinere sagt at han står ved spådommene sine, men at ut-

viklingen ble utsatt på grunn av oppfinnelser han ikke kunne forutse.

I dag er Ehrlich enda mer pessimistisk, og i februar i år sa han til The

Guardian at vi burde grøsse ved tanken på hvor mye som må gjøres for

at verden fremdeles skal være et levelig sted å være i 2050. Folketallet

på jorda ventes å øke til ni milliarder i 2050, før det vil begynne å falle,

i følge FN-prognoser. Mange forskere mener imidlertid at kloden fint

kan håndtere et slikt antall mennesker, problemet er først og fremst den

store økningen i konsum. Som klodens klimaverstinger har for eksempel

en gjennomsnittlig amerikaner samme klimaavtrykk som 250 etiopiere

(med de letteste fotavtrykkene).

Bærekraftig bruk av naturen er en annen stor utfordring, og i denne

utgaven av Hubro har vi reist til Nepal for å se på skogsforvaltning.

Vi har også spurt tre forskere om hvordan en voksende befolkning og

kamp om ressursene kan håndteres. Og hvem er det vi sloss for, når vi

sloss for planeten? Er det menneskene vi kjemper for? Zoologiprofessor

Harald Kryvi mener at det er på tide å begrense tallet på barn som set-

tes til verden, og at vi ødelegger naturen fordi det er for mange av oss.

Leder for UiB-global, Gro Lie, mener på sin side at overbefolkning er et

komplekst spørsmål som også handler mye om makt. Økonomiprofessor

Sigve Tjøtta er mer optimistisk på vegne av fremtiden og peker på at vi

har levd med dommedagsprofetier i flere hundre år, men at det stadig

finnes opp ny teknologi som gjør at mennesket klarer seg forbausende

godt. Mennesket bruker ikke bare ressurser, det er også en ressurs.

EN oVERbELAsTET pLANET

bergen og bysanTsKonstantinopel er kanskje ikke det første man

forbinder med middelalderbyen Bergen, men det gamle Bysants, som Konstantinopel også ble kalt, har påvirket mange aspekter ved dagliglivet i Norden. Først og fremst var det myntene som de nordiske landene kopierte, men også kirker som Apostelkirken, som tidligere stod der Håkonshallen

står i dag, og Nikolaikirken som stod på Nikolaikirkeallmenningen, var inspirert av østromerske kirker. Mens Sigurd Jorsalfar var på reise var nemlig broren hans travelt opptatt med å bygge Bergen, inspirert av den østromerske keiseren. Dette kan du få vite mer om på Utstillingen «Fragment fra fortida» på Bergen Museum.

alkohol gjør skaden verreHar du drukket alkohol og skader ryggmargen,

er sjansene fire ganger så store for at du får hjerneskade. Dette ifølge et forskningsprosjekt ved UiB, som viser at rundt halvparten av dem som har ryggmargsskade har akutt hjerneskade i tillegg. Det er berusede menn over 30 som topper denne statistikken, og de skades gjerne som følge av beruselse i trafikken, melder UiBs nettavis På Høyden. Skade på ryggmargen kan i seg selv føre til fullstendig lammelse, mens hjerneskaden kan føre til for tidlig død eller nedsatt livskvalitet hos

pasienten. Forskerne tror det er en stor underrapportering av slike hodeskader.

hvor er anTimaTerien?I teorien skulle det eksistere like mye anti

materie som vanlig materie i universet. Men store deler av antimaterien forsvant noen sekunder etter Big Bang. Nå vil forskere finne ut hva som har skjedd, og ved CERN skal det utføres eksperimenter med antimaterie og vanlig materie. Tidligere i år var rundt 20 antimaterieforskere samlet på

Foto:Cern

Foto: Jo Høyer

Mennesker har et håp om at vi gjør moralske valg basert på gode argumenter og rasjonelle tanker. Men når vi kjenner på magefølelsen at noe er rett eller galt, er det egentlig gamle opplevelser av nytelse eller smerte vi knytter til handlingen, ifølge en ny doktorgrad fra Institutt for filosofi og førstesemesterstudier.

Stipendiat Ivar Labukt forteller til universitetets nettavis På Høyden at det derfor ikke finnes noen grunn til å handle annerledes enn det som gir deg selv mest mulig nytelse. I argumentasjonen støtter han seg både på moderne nevrovitenskap, kognitiv vitenskap og moralpsykologi. Tidligere eksperiment har nemlig vist at mennesker ikke er klar over i hvor stor grad nytelsesmekanismer spiller inn på vår normative tenkning.

Labukt kan likevel berolige våre lesere med at hedonistisk egoisme ikke vil få dramatiske konsekvenser i samfunnet. Han forteller at de fleste mennesker har opplevd at det på lengre sikt gir mest nytelse å være grei og engasjere seg i velferden til sine medmennesker.

I forsvar for nytelsenEt nytt doktorgradsarbeid slår et slag for hedonistisk egoisme.

Foto: Colourbox

nyheTer

4 nr.2 ▶ 2011hubro.

Chlamydomonas noctigama – merk deg navnet, denne algen kan bli en superstjerne. I alle fall om den lever opp til forventningene som har blitt vekket av et nytt doktorgradsarbeid ved UiB. I forsøkene fikk algene lite næring, noe som gjorde at de sluttet å vokse. For å kvitte seg med energien produserte de istedet hydrogen, et stoff som kan

brukes som miljøvennlig drivstoff. I forsøkene døde algene etter en stund, men biomassen foreslås utnyttet til slike ting alger gjerne brukes til: helsekost, medisiner, gjødsel, kosmetikk, fargestoffer og så videre. Dette melder forskning.no.

En alge for fremtiden

en workshop ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiB. Forskere her jobber med å utvikle en detektor som skal måle gravitasjonen til antimaterien, skriver UiBs nettavis På Høyden. Om antimaterien oppfører seg annerledes enn vanlig materie, er det mulighet for at relativitetsteorien eller kvantefysikken må endres.

håndleddsbrudd i faresonenMed den kalde og glatte vinteren friskt i minne

kan vi komme med følgende opplysning: Om du er over femti år og har knekt håndleddet i et fall, kan det være et tegn på at du har beinskjørhet. En studie fra UiB viser nemlig at 64 prosent av kvinnelige og 49 prosent av mannlige håndleddsbruddpasienter hadde osteoporose de trengte behandling for. Tidligere har det gjerne vært hoftebrudd som er indikatoren på osteoporose, men håndleddsbrudd forekommer tidligere i livet og forskerne mener det da er viktig å sjekke pasi

entene for beinskjørhet. Det skriver universitetets nyhetsavis På Høyden, som også opplyser at for å redusere faren for beinskjørhet er det viktig med nok vitamin D og kalsium, men også trening mens man er ung.

kjøper seg likesTillingLøsningen ut av tidsklemmen for mange norske

småbarnsfamilier er å skaffe seg en au pair. Men selv om både mor og far er i jobb, henger fremdeles

husarbeidet igjen i gamle mønstere. Dermed blir au pairen først og fremst en avlasting for mor, ifølge stipendiat Mariya Bikova ved Sosiologisk institutt ved UiB. Hun har skrevet boken Global Care Work om au pairpraksisen. Hun har funnet at den typiske au pairbruker er velutdannede, urbane middelklassekvinner med god råd. I København legger man ikke fingrene imellom, og kaller rett og slett au pairene for «likestillingsmedarbeidere».

barn kan lære førstehjelpFire- og femåringer kan lære grunnleggende førstehjelp, viser et pilotprosjekt ved UiB.

I en nødsituasjon lar mange være å gi førstehjelp av frykt for å gjøre noe galt. Nettopp derfor er det så viktig at man blir opplært i dette allerede i barnehagen, mener stipendiat Georg Bollig ved Institutt for kirurgiske fag ved UiB.

I et pilotprosjekt lærte han opp en barnehage i fem viktige punkter ved førstehjelp: Se på per

sonen, snakk til henne, prøv å vekke henne til bevissthet, ring nødtelefonen, og legg personen i stabilt sideleie til ambulansen kommer.

Forsøket viste at ikke bare kunne barna lære dette, de fikk i tillegg økt empati og gikk mer aktivt inn for å hjelpe andre etter opplæringen.

Denne algen er like mye verdt død som levende.

Foto: ColourboxFoto:Colourbox

Foto:DartmoutH eleCtron miCrosCope FaCility

Foto:Colourbox

5nr.2 ▶ 2011 hubro.

smugvandring på neTTeTAlle bergensere har vel vandret gatelangs og

undret over hvilke historier som ligger bak husene rundt seg. Et knippe tidligere masterstudenter i historie fra UiB tok undringen så langt at de

opprettet et eget nettsted. På dingate.no kombinerer de data fra gamle folketellinger med UiBs billedsamling og utdrag fra eldre tekster. Ved å knytte opp personlige historier og lite kjente fakta til husene er håpet at byen skal bli mer levende for innbyggerne. Så langt kretser prosjektet rundt den historiske bykjernen rundt Bryggen. Et skoleprosjekt og en stedsbasert applikasjon til mobiltelefon er også i arbeid.

parforhold er normenAlle voksne personer skal leve i et heterofilt

forhold. Slik er normen over hele Europa, enten vi snakker om Norge, Bulgaria, Portugal eller England. Forskningsprosjektet FEMCIT ved UiB har kartlagt hvordan mennesker lever utenfor den tradisjonelle kjernefamilien, og funnet kollektive boformer, single, homofile, og dem som har partnere de ikke bor sammen med. Nå tar forsker Tone Hellesund til orde for at de faktiske levemønstrene også bør få

konsekvenser i omsorgspolitikken. Kjernefamilien kan ikke være det eneste utgangspunktet når fremtidens sosialpolitikk skal kartlegges, sier Hellesund til UiBs nettsider..

Foto: Colourbox

Foto: Colourbox

TeksT og redigering WalTer n. Wehus

Flere nyheter på uib.no/aktuelt

Nils Klim-prisen til Uib-forskerHvert år går prisen til en lovende, ung forsker. I år gikk den til Jørn Jacobsen.

Nils Klimprisen deles ut hvert år i forbindelse med Holbergprisen. Mens sistnevnte går til et etablert navn innen fagområdene humaniora,

samfunnsvitenskap, juss og teologi, går Nils Klimprisen til en yngre, nordisk forsker.

Jørn Jacobsen fikk prisen blant annet for doktor

gradsarbeidet sitt «Fragment til forståing av den rettsstatlege strafferetten» som han forsvarte ved UiB i 2008. Han har også gitt ut bøker som ifølge juryen bak Nils Klimprisen er av høy vitenskapelig verdi. Prisen på 250 000 kroner vil bli delt ut i Bergen under Holbergseremonien den 8. juni.

– Jeg har gjerne tilnærmet meg fagfeltet mitt på en måte som ikke er så vanlig i Norge, og derfor er det fint å få en slik bekreftelse, sier Jacobsen selv til studentavisen Studvest.

Årets pris markerer første gangen en Nils Klimvinner er tilknyttet Universitetet i Bergen. Holbergprisen 2011 går til den tyske professoren Jürgen Kocka.

Foto: Hans Jørgen brun

JUridisk Tenker: Jørn Jacobsen er postdoktor ved Det juridiske fakultet, og er Universitetet i Bergens første Nils Klim-prisvinner.

6 nr.2 ▶ 2011hubro.

illustrasJon: ellinor molDeklev HoFF/Foto-og tegneseksJonen, uib

Utgir første afrikanske lærebok i nevrologiDå nevrologen William Howlett ikkje fann lærebøker som medisinstudentane hans i Tanzania kunne kjenne seg att i, bestemte han seg for å skrive si eiga. TeksT kjersTin gjengedal

dette vil sikkert overraske deg,

men det finst ikkje eingong ei

lærebok om aids i Afrika, 25

år etter at epidemien braut ut. Det

same gjeld tuberkulose og malaria,

og mange andre sjukdommar som

er vanlege i afrikanske land.

Det skriv William Howlett på

epost frå Tanzania. Howlett er irsk,

men har brukt store delar av yr-

keslivet sitt som lege og lærar for

pasientar og medisinstudentar ved

sjukehuset Kilimanjaro Christian

Medical Center i Tanzania. Han

oppdaga raskt at dei einaste til-

gjengelege lærebøkene var skrivne

for medisinstudentar i vestlege land

med høg levestandard.

Bok til fri nedlasting– Standardlærebøkene i indremedi-

sin og nevrologi er gode bøker, men

på visse område strekk dei ikkje til

her. Det gjeld mellom anna klinisk

praksis i ein afrikansk kvardag, og

visse nevrologiske sjukdommar som

er særleg utbreidde i Afrika. Eg be-

stemte meg for å lage eit kompen-

dium for studentane mine her, og

det har etter kvart utvikla seg til ei

lærebok, fortel Howlett.

Det var viktig for Howlett at boka

skulle vere gratis og lett tilgjengeleg

for studentar og helsepersonell. Der

kunne UiB hjelpe. Universitetet Ber-

gen driv småskala forlagsverksemd

og publiserer skriftseriar og bøker

under namnet BRIC. Ved å publisere

boka på BRIC-forlaget, sikrar UiB seg

rettane til også å publisere manus-

kriptet på det opne forskingsarkviet

BORA. Derifrå vil kven som helst

kunne laste ned boka gratis.

Forskar i afrikansk helsekvardagWilliam Howlett har samarbeidd

med UiB heilt sidan forskarar ved

Senter for internasjonal helse kom

til sjukehuset ved Kilimanjaro for å

studere utviklinga av aids-epidemien

i Tanzania. Howlett hadde då i fleire

år som klinikar samla systematiske

data om sjukdomen. Saman med

ein kollega gjorde han dei første

karakteriseringane av hiv-viruset i

Tanzania. Han og kona kunne også

sette UiB-forskarane i samband med

lokale nettverk og ressurspersonar.

– Han har ei fagleg breidde og

kapasitet som gjorde inntrykk på oss,

og vi såg dessutan at han sat med så

mykje data at det nesten berre var

å skrive det ut til ein doktorgrad.

Vi inviterte han til Bergen, og her

forsvarte han seinare doktorgraden

basert på møtet hans med hiv-epide-

mien, seier Rune Nilsen, instituttleiar

ved Senter for internasjonal helse.

Sidan har UiB hatt stor glede av

samarbeidet med Howlett, og til

hausten blir «Neurology in Africa»

publisert.

sAMLA dATA: Som klinikar samla William Howlett inn nok systematiske data kring aids-epidemien til å ta doktorgraden basert på dette. No publiserer han bok med UiB som forleggar. Foto: privat

7nr.2 ▶ 2011 hubro.

å bevare Himalayas bratte skogar

Tema

Vitenskapshistorie

Nepal sine steile skogar blir saumfart av bergenske botanikarar. Samstundes jobbar juristar for å finne den beste måten å verne skog.

8. desember 2010. Me går i

marsjhøgde kring 10 000

meter over bakken. Sidan

me letta i Abu Dhabi har me kryssa

Omangulfen og Pakistan. I det fjerne

tronar ei fjellkjede. Gjennom det

vesle runde glaset kjem den nærare

og nærare. Det er Himalaya.

Framleis er landskapet under oss

flatt. Eit slettelandskap, med dyrka

mark og elvar som slyngar seg sør-

over og nedover. Ein stad under oss

går grensa mellom India og Nepal.

Slettelandskapet går over i eit kupert,

irrgrønt og frodig område. Det er

dei såkalla «Middle Hills», eit folda

landskap med åskammar på kring

2 000–3 000 meter over havet, med da-

lar på kring 1 000 m.o.h. Ein av dalane

er Kathmandudalen. Den er dekka

av ei tjukk brungrå skodde. Om me

skulle rangere verdas byar etter rei-

naste luft, ligg nok Kathmandu i feil

ende av skalaen.

Simbhanjyang 2 488 m.o.h. Ei gruppe botanikarar frå Nepal og

Noreg ruslar ein tur i det som ein

gong var eit frodig landskap. Det som

var ein skog ser no meir ut som eit

kultivert parklandskap med gras på

bakken, og god plass mellom tre og

buskar. På åskammen står ei rekke

snauklipte tre.

I Nepal har folketalet lenge vakse

kraftig. Opp mot 70 prosent av dei vel

29 millionar innbyggjarane lever av

skogbruk, og landet er rekna for å

vere eit av dei fattigaste i verda. Fol-

ket som bur i Simbhanjyang bruker

skogen til dagleg virke. Lauv blir fôr

til dyra, bladstrø frå skog botnen,

kvistar og greiner blir til dekke for

dyra og seinare naturgjødsel til

åkrane.

– Dette er noko folk i Nepal har

gjort til alle tider. Men når det stadig

vert fleire folk og alle tar litt og litt

kvar dag, kjem ein til eit punkt der

det ikkje er meir å ta. Skogen klarar

ikkje å fornye seg. Dette vert kalla

kronisk skogsredusering og er eit

generelt problem i dei fleste sub-

tropiske og tropiske skogsstrøk. Sær-

leg kring Kathmandu er trykket stort.

Det seier Inger Elisabeth Måren,

planteøkolog og postdoktor ved

Uni Bjerknessenteret. Ho er med i

forskingsprosjektet HimaLines, eit

samarbeidsprosjekt mellom UiB,

Uni Research og Tribhuvan Univer-

sity i Kathmandu. Vigdis Vandvik,

professor i biologi og Ernst Nord-

TeksT og foTo gudrun urd sylTe

Snart blir ein baby fødd og jordas folketal rundar 7 milliardar. Ei stadig voksande befolkning aukar presset på ressursane, med svolt og energikrise som trugande scenarier. Hurtige løysingar på vekst i folketalet har imidlertid vore eit heitt tema sidan den engelske samfunnsforskaren Thomas Malthus ropa varsku i 1798. Han hevda at menneskets evne til å auke i antal er langt større enn jordas evne til å fø desse folka. I dag ser vi at muligheten til å produsere mat har auka enormt. Presset på naturen er udiskutabelt, men om vi faktisk er for mange, er det delte meiningar om.

8 nr.2 ▶ 2011hubro.

Befolkningsvekst og pressa natur | Å bevare Himalayas bratte skogar

tveit, professor i juss, leier det tverr-

vitskaplege prosjektet.

På den juridiske sida spør ein kva

effekt ulike eigarformer og regule-

ringar har innanfor og utanfor dei

verna områda.

– Me skal analysere verknaden

av ulike rettssystem og rettsleg re-

gulering i forhold til utvikling av

biodiversitet, særleg i forhold til

skog. Me ser på forholda mellom

lokalforvalta skogsallmenningar,

skogsområda som er forvalta av

innbyggarar, statsskog og privatskog,

seier Nordtveit, som også er leiar

for forskargruppa for naturressurs,

miljø- og utviklingsrett.

Allmenningens tragedieI Nepal finnest det fleire typar vern

og forvaltingssystem for skog. Ein

har strengt bevokta nasjonalparkar,

ein har privatskog, heilag skog, statsskog, skog som er

drifta av lokalbefolkninga, og skog som ikkje er verna

i det heile.

I 1968 vart essayet «The Tragedy of the Commons»

av naturvitaren Garret Hardin publisert i Science. Kort

sagt meinte Hardin at naturressursar som er opne for

alle vil bli øydelagt. Skal ein bevare ein ressurs, må den

privatiserast eller regulerast statleg.

Eit døme på dette kan vere overfisket som førte til

kollaps i sildebestanden ved Norskekysten mot slutten

av 1960-talet, eller reindriftsnæringa på Finnmarks-

bLåLiLLA bær: Lila Sharma (til Høgre) ved Tribhuvan University kjenner den nepalesiske naturen godt, og finn nokre spiselige blålilla bær, Myrsine semiserrata. Inger Elisabeth Måren (til venstre) og Liv Shelby tar ein smak. Foto: guDrun sylte

sTYVA Tre: Eit styva tre er hausta for kvist og lauv, som blir fôr til husdyra. I denne høgda på 2 000 til 3 000 meter over havet kjem vel 40 prosent av fôret nettopp frå skogen. Dette var vanleg å gjere også i Noreg tidlegare. Landbruket i Nepal er på mange måtar som i Noreg for hundre år sidan, der ein nyttar utmarksressursane på ein effektiv måte. Foto: guDrun sylte

kATMAndUdALen: 2011 er nasjonalt turistår i Nepal, regjeringa har lagt seg i selen for å ta i mot mange turistar dette året. Dei kjem for å oppleve den spektakulære naturen og kulturen ved foten av verdas høgaste fjell. Foto: guDrun sylte

9nr.2 ▶ 2011 hubro.

Befolkningsvekst og pressa natur | Å bevare Himalayas bratte skogarTema

vidda. Skogen ved Simbhanjyang

er eit anna døme. Folk er fattige og

hentar av skogen for å overleve frå

dag til dag. Den kortsiktige vinsten

som inneber overforbruk er viktigare

enn det faktum at alle vil tape på

overforbruket på lang sikt.

Elinor Ostrom, som fekk Nobels

minnepris i økonomi som første

kvinne i 2009, har i si forsking under-

søkt påstandane om allmenningens

tragedie. Ostrom si forsking går mot

Hardin sin påstand om allmennin-

gens tragedie, og viser med fleire

døme at kollektiv forvaltning av

ressursar kan fungere godt. I sitt

arbeid tok Ostrom utgangspunkt

nettopp i Nepal si ordning med Com-

munity Forestry, ei ordning der den

lokale befolkninga får eit forvalt-

ningsansvar for eit skogsområde

rundt landsbyane som normalt er

statseigd. Skogen vert då forvalta av

lokalbefolkninga, kjent som «Forest

User Groups» – skogbrukargrupper.

Suksesshistoria frå Nepal– Community Forestry er ei suksess-

historie frå Nepal. Den viser at det

går an å forvalte skog gjennom

lokalt styre, eit allmenningstyre til

felles beste. Slik Ostrom har vist, er

almenninga ei forvaltingsform som

fungerer, innan gitte rammer, seier

Inger Elisabeth Måren.

Me har køyrt frå Kathmandu

tidleg om morgonen. Jeepen kla-

trar oppover bratte skråningar. Ein

kjerre veg i tørr sand og stein er

kutta inn i den bratte fjellsida litt

sør for Kathmandu. Sakte passerer

jeepen hårnålssvingar, lirkar seg

forbi bilar, små bussar og mopedar

som krabbar nedover mot storbyen.

Me kjem høgare og høgare over

Kathmandu dalen, kjenner lufta bli fa k Ta

HimaLines•Eit samarbeidsprosjekt mellom fagområda juss, biologi, og geo-

grafi ved UiB og Tribhuvan University - det statlege universitetet i Kathmandu, samt Oxford University og Royal Botanic Gardens Edinburgh, Storbritannia.

•Det biologiske mangfaldet i Himalayaregionen er svært rikt grunna:

1) Nepal famnar om ei enorm høgdeskilnad, frå 60 meter og opp til 8848, med plantevekst opp til 6000 meter. Det er også ei enorm variasjon i nedbørsmengdene frå sør til nord.

2) Sørsida av Himalaya har eit subtropisk, nedbørsrikt klima. Dei skogkledde Middle Hills ligg i overgangssona mot dei høge fjella og har eit variert klima. Det tibetanske platå ligg i regnskugge og har ein meir ørkenprega alpin flora.

3) Nepal grensar til seks floraregionar; den sentralasiatiske i nord, sinojapanske i nordøst, den sørøst asiamalaysiske i sørøst, den indiske i sør, den sudanozambiske i sørvest og den iranturranske i vest. Alle desse faktorane til saman gjer at vi finn ein særs rik artsrikdom i Himalayaregionen.

•I prosjektet vert skogsområde med tre ulike typar vern undersøkt. Det er skog som er verna av styresmaktene, skog utan vern, og skog som er forvalta av dei lokale landsbyane. Feltlokalitetane ligg i områda kring Annapurna, i Kathmandudalen og i Langtang.

•Sidan tidleg 1990-tal har UiB hatt eit forskingssamarbeid med Tribhuvan University, det offentlege universitetet i Kathmandu. Dette samarbeidet har famna om ei rekkje fagfelt som biologi, geografi, antropoplogi, arkologi, medisin og psykologi. Særlig har det naturfag-lege samarbeidet vore halde i hevd over lang tid. Gjennom HimaLines vert det no utvida til også å gjelde juridiske fag.

Kjelde: HimaLines

ein JAk, To JAk, i sikk sAkk: Ein sherpa fører jakflokken sin høgt til fjells i Sagarmatha National Park, ved foten av Mt. Everest, eller Chomolungma som det eigentleg heiter. Dyra er tilpassa høgda og vert brukt som transport-middel for varer i det kjente turistområdet. Foto: inger elisabetH måren

TerrAssAr: Store deler av landsbygda i Nepal er dominert av jordbruk i bratte skråningar. Her vert det dyrka mais, kveite og potet i rotasjon året gjennom utan kunstig vatning. Her frå landbruk inne i verneområdet Annapurna Conservation Area. Foto: inger elisabetH måren

10 nr.2 ▶ 2011hubro.


for sekretariatet har vore leiar sidan

skogsbrukargruppa vart oppretta for

nitten år sidan.

Sekretariatet bestemmer kor store

ressursar som kan hentast ut, dei

bestemmer kva for tre som kan fel-

last og kven som kan få eit tre. Slik

passar ein på at ein ikkje tar for

mykje av skogen. No og då kjem

representantar frå styresmaktene

innom, for å følgje opp om gruppa

styrer etter føresetnadane.

Skogen ved Toplang er eit av fleire

gode tilfelle der systemet med lo-

kalforvalta skog fungerer godt med

tanke på bevaring eller reduksjon

i avskoging. Kritikken mot denne

forvaltningsforma er klassisk, den

går på at det gjerne er personar med

mykje makt som styrer, og som tar

ut mest ressursar frå skogane.

– I Nepal, der kastesystemet fram-

leis står sterkt og likestilling ikkje har

kome særleg langt, er det kvinner og

dei marginaliserte, fattige lavkastane

som er taparane, seier Måren.

Ny konstitusjonI Nepal vart kong Gyanendra kasta

i 2006, og sidan valet i 2008 har ein

hatt republikk styrt av ei overgangs-

regjering. I løpet av dette året skal

landet få ny grunnlov. Som eit av dei

første landa i verda er omsynet til

naturen med som eit utgangspunkt

for den nye konstitusjonen. Her hei-

ter det at ein skal bevare naturen for

seinare generasjonar.

– Nepalesisk konstitusjon går

langt i å framheve naturressursar

som basis. Det er ikkje mange land

som har gått så langt som dette, men

brATT, sMALT og sVingeTe: Det er typisk for vegstandarden i Nepal og Middle Hills-området. Foto: guDrun sylte

skogsbrUkArgrUPPA: Norske og nepalesiske forskarar får svar på spørsmål frå leiinga av skogsbrukargruppa ved Toplang. Foto: guDrun sylte

HArdT HAUsTA: Skogen ved Simbhanjyang er forvalta av tre lokale skogsbrukargrupper. På grunn av dårleg styring dei imellom har ein her ikkje klart å halde igjen bruk av skogen. Foto: guDrun sylte

klårare, reinare, ser Himalaya med

sine spisse kvite toppar reise seg

i nord.

På toppen, Toplang, som ragar

2 300 meter over havet, er skogen

ein lokalforvalta skogsallmenning,

forvalta av den lokale skogsbrukar-

gruppa. Sekretariatet, eller rådet

for skogsforvaltinga, er vald blant

medlemmene i landsbyen. Leiaren

1 1nr.2 ▶ 2011 hubro.

så er dette ei moderne og ny grunn-

lov, seier Ernst Nordtveit.

I utkastet til den nye grunnlova er

naturen også framheva som økono-

misk verdi på grunn av turistmark-

naden. Folk reiser hit for å oppleve

naturen, mange jobbar som sherpaer.

2011 er Nepals nasjonale turistår, den

midlertidige regjeringa har lagt seg i

selen for ei supersatsing på turisme.

Medan botanikarane i Hima-

Linesprosjektet undersøker kva

menneskeleg aktivitet som kan vere

skadeleg for skogen, prøver juristane

å seie noko om korleis ein rettsleg

kan eller bør styre denne aktivite-

ten. Nordtveit viser til eit generelt

dilemma ved miljøproblem, dei er

ofte usynlege inntil dei har blitt eit

problem. Og då kan det vere for seint

å reagere.

– Miljømessig skade er ofte eit

resultat av uskyldige hendingar iso-

lert sett, men som samla har større

effekt. Det gjer det vanskeleg for

den einskilde å sjå konsekvensane

av handlingane sine. Det er viktig

å ha eigedomsordningar som gjev

borgarane rette insentiv. Eit anna

problem er at økosystema ofte er

grenseoverskridande. Det fører til

at me på global skala treng nye

reguleringar og kanskje nye inter-

statlege lovreguleringar, til dømes

i Himalayaregionen. På alle desse

nivåa trengs det meir forsking på

kva for modellar som fungerar best,

og prosjektet tek sikte på å bidra

til å kunne seie noko om det, seier

Nordtveit.

Monsunen kjem seinareLandsbyen ved Toplang klorar seg

fast i ei bratt skråning. Øvst oppe

har vegen rasa ut, men ein smal sti

gjer det framleis farbart for gåande.

I landsbyen blir me servert dahl

bath med kylling, den tradisjonelle

retten med linser og ris som dei fleste

nepalesarar et kvar dag. Sekreta-

riatet for den lokalforvalta skogen

møter opp til ein samtale med dei

norske og nepalesiske forskarane.

– Folk er stort sett nøgde, men

det blir små konfliktar innimel-

lom. Rådet driv konfliktløysing og

administrasjon av skogen. Og folk

respekterer avgjerdene me tar, svarer

leiaren på spørsmål frå forskarane.

Sekretariatet har fått ei utfor-

dring dei siste åra, med det dei

meiner skuldast klimaendringar.

Monsunen har vorte forsinka. Van-

legvis kjem den i mai/ juni, men no

kjem den først i august. Det har ført

til at vasskjeldene har gått tomme.

Samstundes ser dei ser endring i

blømingstida for visse artar. Rodo-

dendron byrjar å bløme tidlegare og

blømer lengre. Syklusen er endra, dei

ser også endringar i nyttevekstene

dei dyrkar, som frukttre som ikkje

set frukt.

UrbaniseringI to månader i haust sat juristen Liv

Shelby på ei høgde i utkanten av

Kathmandu og jobba med doktor-

gradsprosjektet sitt tilknytt Hima-

Lines. Shelby undersøker det retts-

lege rammeverket for konservering

av skogsressursar i Nepal.

– Regjeringa her har mange mål

for biodiversitet og skogsbevaring.

På same måte som Noreg har også

Nepal ein lang tradisjon for nasjo-

nalparkar, seier Liv Shelby.

Shelby undersøker såkalla «legal

transplant», det vil seie å implemen-

tere ein rettskultur frå ein stad til

HeiM frå skogen: Ei kvinne og to barn ber ei bør lauva bladfôr heim til gards. Foto: inger elisabetH måren

HiMALines: Ein bukett forskarar med Himalaya i bakgrunnen. Khem Raj Batthari, botanikar ved The National Herbarium, Lila Sharma, botanikar ved Tribhuvan University, Inger Elisabeth Måren, postdoktor i biologi ved Uni Bjerknes, John-Arvid Grytnes, førsteamanuensis i biologi ved UiB og Liv Shelby, ph.d.-student i juss, UiB. Foto: guDrun sylte

Befolkningsvekst og pressa natur | Å bevare Himalayas bratte skogarTema

12 nr.2 ▶ 2011hubro.


fa k Ta

Nepal•Subtropisk. Frodig, kaldare opp mot fjella.

•Befolkning: 29 millionar. Folkeveksten har dei seinare åra har minka og ligg no på 1,4 prosent. Til samanlikning har Noreg ei befolkningsvekst på 0,3 prosent.

•Nepal har 5,8 millioner hektar skog, noko som utgjer omtrent 40 prosent av det totale arealet. Berre 2 360 hektar er privateid.

•Kathmandu ligg i det såkalla Middle Hills-området, eit område med bratte åskammar kring 2000–3000 meter over havet, med dalbotnar på kring 500–1000 m.o.h. Kathmandudalen ligg på 1325 m.o.h. sentralt i Nepal.

•Annapurna Conservation Area er det eldste verneområdet som inkluderer lokalbefolkinga i landet, verna frå 1986. Dette inkluderer mange av dalsidene sør for dei mektige Annapurnafjella. I dette området går mange kjente turist-ruter for dei som vil vandre fjellturar som til dømes The Annapurna Circuit. Ein kan og gå dagsturar frå byen Pokhara. Den eldste nasjonalparken er Chitwan, etablert i 1973.

•I Nepals historie har kongen hatt varierande politisk makt. Det har vore forsøk på demokrati med politiske val ved fleire høve sidan det første demokratiske valet i 1959. Etter folkeopprøret i 1989–1990 har Nepal opplevd femten ulike regjeringar. Kong Gyanendra kom til makta etter eit statskupp i 2005, men vart tvungen til å gå av året etter.

•I 2008 var det val for ny nasjonalforsamling. Denne forsamlinga er i ferd med å utforme ei ny grunnlov for Nepal. Arbeidet med den nye grunnlova er utsett fleire gonger, fristen for arbeidet er sett til 28. mai i år.

Kjelde: FN-sambandet / www.globalis.no

ein annan. Det krev som oftast ei

tilpassing til lokal skikk og sedvane.

Slik får den nepalesiske retten sin

eigenart, sjølv om den er inspirert

av britisk rett og vestleg tankegang.

Sjølv om Nepal har vore gjen-

nom ei reformering i tildeling av

jordbruksområde, er det framleis

eit komplekst system for bruksrett

til land. Trass i at Nepal fram til i

dag har har vore eit land med sterk

befolkningsvekst, ligg likevel mange

jordstykke i provinsen brakk. Nokre

landsbyar er nærast fråflytta.

ArbeidskrafteksportPå Tribhuvan International Airport

står kvar dag lange rekker med unge

menn i kø framom innsjekkings-

skrankane. Ein reknar med at to

millionar nepalesarar til ei kvar tid

arbeider i oljenæringa i Gulf statane.

Kring fem millionar nepalesarar

arbeider i India.

Sidan livet på landsbygda er en-

kelt - ofte utan straum og innlagt

vatn, er eit slikt gamaldags jordbruk

og levesett lite fristande for dei unge

som har fått smaken på eit meir mo-

derne liv. Det er Ole Reidar Vetaas,

førsteamanuensis i geografi ved UiB,

som peiker på dette.

– Dei nepalesarane som har pen-

gar til det, sender barna sine til kost-

skular i Kathmandu eller i utlandet.

Desse ungane kjem sjeldan tilbake

UTsikT soM Tek PUsTen i frå deg: I midten tronar verdas høgste fjell, Mt. Everest eller Chomolungma, med ei høgd på 8 850 meter. Til høgre ser vi det karakteristiske Ama Dablam på «berre» 6 812 moh. Foto: inger elisabetH måren

til landsbygda. Men fordi dei likevel har eit nostalgisk

forhold til heimområdet sitt, er det mange som likevel

ikkje sel den jorda dei eig. Dermed vert jordbruksland

lagt brakk, seier Vetaas, som i UiB og nepalsamanheng

er ein veteran.

– Før såg nepalesarane seg sjølve som bønder. Dette

er i ferd med å endre seg, det er få unge menn att på

landsbygda i Nepal, seier Liv Shelby.

1 3nr.2 ▶ 2011 hubro.

Imellom pop og bunkersEt relativt ferskt fagfelt har fått et enda ferskere tidsskrift. Visuell kultur er alt fra tegneserier til advarselen på sigarettesker, og det nordiske kraftsenteret blir redigert fra Bergen. TeksT og foTo WalTer n. Wehus

på en forblåst strand i Nord-

jylland i Danmark dukket det i

2008 opp et tysk bunker anlegg

fra andre verdens krig. Etter stor

medieoppmerksomhet ble anlegget

tildekket av sand igjen.

I New York sitter serietegneren

Adrian Tomine og lager en illus-

trasjon av en blå skrivemaskin på

oransje bakgrunn. To hender skriver

på den, og opp kommer et hvitt ark.

På arket vil det stå «Hva er visuell

kultur?»

På en tv-skjerm ikke så langt

unna deg spiller Helen Mirren den

britiske dronningen i filmen The

Queen. Den er bare en av mange

biografiske filmer som har kommet

de siste årene.

Kunst på nye måterDe er tilsynelatende adskilte, men

disse fenomenene har noe til felles.

For det første er de alle eksempler

på visuell kultur, og for det andre har

de dukket opp i tidsskriftet «Ekfrase»

som blir redigert fra Universitetet i

Bergen (Adrian Tomine sin tegning

var på omslaget til første nummer).

Bladet tar mål av seg til «å orien-

tere seg pluralistisk mot det estetiske

feltet». Det finnes få slike tidsskrift i

nordisk sammenheng, mener post-

doktor ved Institutt for informasjons-

og medievitenskap på UiB, Øyvind

Vågnes, som er redaktør sammen

med professor Asbjørn Grønstad.

– Det skjer en veldig stor beveg-

else i det estetiske feltet, og vi er in-

teressert i artikler som fanger dette.

De enorme teknologiske endringene

preger måten kunst blir laget på,

forteller Vågnes.

Den vanskelige popkulturenVisuell kultur oppstod som fagfelt på

90-tallet, og Øyvind Vågnes kaller det

for den mest vitale teoretiske nyori-

enteringen etter poststrukturalismen.

Under paraplyen visuell kultur kan

for eksempel filmvitere, antropologer

og historikere komme sammen og

diskutere tegneserier, medisinske

illustrasjoner eller filmopptak som

er gjort av misjonærer i felten. Det

er et bredt felt, og rommer mye mer

enn populærkultur.

Men det populære er også en del

av den visuelle kulturen, og er kan-

skje spesielt vanskelig å unngå for

Vågnes og Grønstad som blant annet

har en bok om platecovere bak seg

(« Coverscaping: Discovering Album

Aesthetics»). For tiden arbeider han

med en artikkel om serietegneren

Joe Sacco, som lager dokumentariske

tegneserier fra krigsområder.

– Saccos arbeid reiser mange

spørsmål om dokumentarisme.

Arbeidene hans har en høy grad

av filtrering og subjektivitet, men er

den høyere enn for et journalistisk

verk? spør Vågnes.

Henger etter tegneserieneHan mener akademikerne henger

etter på tegneseriefeltet, som han

kaller et unikt medium. På veggen

bak ham henger illustrasjoner serie-

tegneren Chris Ware har laget for

The New Yorker.

– Ware har en helt egen måte

å organisere bladsidene på, som

PoP På ALVor: – Det er viktig at populær-kulturelle uttrykk blir møtt med like kritisk blikk som tradisjonelle uttrykk, mener Øyvind Vågnes. Han er redaktør for det nye tidsskriftet Ekfrase sammen med Asbjørn Grønstad.

14 nr.2 ▶ 2011hubro.

fa k Ta

Visuell kultur•Oppstod i USA tidlig på 1990-tallet.

•En sammensmeltning av kunsthistorie, film- og medievitenskap, antropologi, filosofi, litteraturvitenskap og nye medier.

•Særlig utbredt i amerikanske, britiske, tyske og hollandske forskningsmiljø.

•Ekfrase fremhever viktigheten av et tidsskrift for visuell kultur på de nordiske språkene.

Vel, jøsses, Jim ... Da skjer det vel, da ... det er du som vinner vedde-målet ... selv om du er den yngste av ... oss ... Herrejesus, og jeg var ...

Vil du hjelpe meg da, Amos? Du hjelper megsom vi sa, ikke sant?

Hei! Mister ... Hei!! Vil du ha noe å spise eller

ikke?

Å ... jeg beklager ... jeg be-klager ... Hva kan jeg velge ... hva var det du sa ...

Fruktkurv med kli-muffins eller kjøtt-puddingburger

Noe å drikke, sir?

Noe å drikke, ma'am?

Fruktkurv kli-muffinkjøttpuddin

Lastebilen, Amos ... Laste-bilen! Jeg spørte deg hvor

lastebilen er, ditt naut!

far!

Hei! Mister!

Fruktkurv med kli-muffins eller kjøtt-puddingburger, sir ...

Du burde ikke spise det der, vet du ... Du har ikke godt av det

Kj-kjøttpuddingkurv? Å ... kj-kjøttpuddingburger ... ha ha. Ja, det vil jeg gjerne ha ... tror jeg

Jimmy1-96.indd 27 9/24/10 9:33:30 AM

skaper nye måter å tenke kausalitet

og temporalitet på. Blant annet

bruker han bygninger som ram-

mefortellinger, sier Vågnes.

Han forteller at tegneseriene til

Ware er en blandingsestetikk som

gjør seg gjeldende også i film- og

kunstfeltet, og som krever tenk-

ning på tvers av de estetiske fel-

tene. Også Sacco står for en slik

hybrid som Vågnes ser behovet

for å forske mer på i en nordisk

sammenheng.

Og hvor skal man sette grensen

for hva som er verdt å forske på?

Hva med advarsler på sigarett-

esker? Ekfrase har ikke svarene,

men Vågnes sier de vil være med

på diskusjonen.

kreVer nY Tenkning: Chris Ware sine tegneserier er eksempler på en tverr estetisk hybrid som Ekfrase-redaksjonen mener det trengs mer forskning på i Norden. illustrasJon Fra «Jimmy Corrigan», no ComprenDo press 2010.

1 5nr.2 ▶ 2011 hubro.

Uib –I VERdA

USA, Washington DC:

Samarbeid over Atlanteren

Under Transatlantic Science Week i Washington D.C i desember 2010 inngjekk professor i medisinsk e t ikk O le Fr id t jo f Norheim og bergenske forskarkollegaer ei samarbeidsavtale om prosjektet Disease Control Priorities. Avtala vart gjort med ei framståande forskargruppe ved University of Washington. Institute of Health, Metrics and Evaluation i Seattle har stor påverknad på prioriteringar innan global helse, ifølge

Norheim. Det er relativt nytt med etiske omsyn innan helseforsking, og Norheim leiar ei tverrfagleg forskargruppe i medisinsk etikk ved UiB som består av forskarar innan filosofi, økonomi og medisin. I mars reiste Norheim til Seattle for vidare diskusjonar om prosjektet.

USA, Texas:

Fattiges kår i Latin-Amerika

I begynnelsen av februar arrangerte UiB Global og forskningsprogrammet CROP (Comparative Research Programme ion Poverty) konferansen ”Social Movements” sammen med University of South Florida i Tampa, Texas. Fra

UiB var Asuncion St. Clair, professor ved institutt for sosiologi og Håvard Haarstad, postdoktor ved institutt for geografi med i planleggings komiteen. Dette var den første konferansen av sitt slag som samlet akademia, frivillige organisasjoner og folkebevegelser for å diskutere nye styringsformer på fremmarsj i Latin Amerika, og hvordan dette påvirker den fattige delen av befolkninga, melder UiB Global.

Puerto Rico, San Juan: Bortimot eit para-digmeskifte

Dei fire marinbiologane Mikal Heldal, Gunnar Bratbak, Øivind Bergh og Knut Ynge Børsheim hadde i 1989 ein artikkel i Nature som viste at ein liter sjøvatn inneheld 10 milliardar virus. Før hadde ein trudd at det berre fantes nokre tusen virus i ein liter sjøvatn. Funnet vakte oppsikt den gongen, og no tjue år seinare fekk dei fire forskarane John Martin Award. Prisen går til forfattarar av artiklar som representerer noko bortimot eit paradigmeskifte. Arikkelen til dei fire UiBforskarane vart grunnlaget til opprettinga av eit nytt fagfelt innan mikrobiell økologi, nemleg virusøkologi. I midten av februar vart prisen delt ut i San Juan, Puerto Rico,

av ASLO, American Society for Limnology and Osceanography.

Storbritannia, Glasgow:

Skotsk-norsk master

I sommar inngjekk Det juridiske fakultet ved UiB ein samarbeidsavtale med University of Glasgow i Skottland. Avtalen inneber at studentar ved det juridiske fakultet her kan reise til Glasgow for å ta ein ettårig master i juss. Uteksaminerte stu

dentar vil då både få mas

ter frå Glas gow og frå UiB. Den

første søknadsfristen for dette var 1. februar, og til hausten sender UiB dei to første studentane til Glasgow gjennom denne avtalen.

Belgia, Brussel:

Prestisjepris i Brussel

Professor Jostein Gripsrud ved Institutt for informasjons og medievitenskap tilbringer denne våren i 10 000 Brussel. I desember ble han tildelt den prestisjefylte International Franqui Chair

16 nr.2 ▶ 2011hubro.

ved Vrije Universiteit Brussel, Universitetet i Gent og Université Libre de Bruxelles. Den internasjonale prisen går til forskere i alle disipliner, det er første gangen prisen tildeles en norsk forsker. Blant tidligere mottakere finner man nobelprisvinneren og matematikeren René Thom og humanisten Michel Foucault.

Sverige, Stockholm:

Hugdahl og Öhman kryssar sine spor

Professor Kenneth Hugdahl har eit utstrakt samarbeid med Karolin

ska Institutet i Stockholm og psykologen og nevrovitaren Arne Öhman. Både Hugdahl og Öhman har via si vitskaplege interesse til nevrovitskap og Hugdahl etterfulgte også Öhman som professor her på Universitetet i Bergen ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi. Arne Öhman var professor ved UiB frå 1976–1982, han var også professor i Uppsala og rettleiar for Kenneth Hugdahl då sistnemnde i si tid var student der. I bryjinga av februar reiste Hugdahl til Stockholm for å vere vitskapleg ordførar på ARNEkonferansen ved Karolinska institutet. Konferansen var til ære for Öhman som gjekk av med pensjon i 2010, og ARNE er også

eit akronym for det vitskaplege namnet på konferansen: «Affective Regulation and the Neuroscience of Emotion».

Russland, Moskva:

Russisk juridisk utveksling

I midten av mars vitja ein delegasjon frå Det juridiske fakultet det prestisjefylte National Research University – Higher School of Economics i Moskva. Her signerte partane ei intensjonsavtale om framtidig samarbeid, deriblant studentutveksling, forskingssamarbeid og lærarutveksling. Allereie den

kommande hausten vil Det juridiske fakultetet sende dei tre første utvekslingsstudentane til Moskva. Ved fakultetet blir det opplyst at ein ser føre seg auka samarbeid med Russland i åra som kjem.

Japan, Tokyo:

Japansk polarfors-kning

Prorektor ved UiB Berit Rokne besøkte i februar de japanske nasjonale instituttene for polarforskning, romfart og industriell

vitenskap og teknologi. UiB ble invi

tert til å delta under forskningsminister Tora Aaslands besøk til Japan. Målet var å styrke Norges forskningssamarbeid med japanske institusjoner. I 2003 undertegnet Japan og Norge en forsknings og teknologiavtale, og det er et ønske om å øke utvekslingen av studenter mellom Norge og Japan.

Sør-Sudan, Juba:

Gjenreiser krigs-herja universitet

Universitetet i Juba er nedslete etter krigen i Sudan, og i eit sam

arbeidsprogram er UiB med i å gjenreise universitetet. I midten av februar reiste professor i molekylærbiologi Dag E. Helland med fleire til Sudan for å oppsummere arbeidet i 2010 og planlegge arbeidet frametter. Prosjekta UiB er med i, omfattar både med oppbygging av naturvitskapleg utdanning med laboratorium og feltstudium, oppbygging av bibliotek og bibliotekarutdanning, gjenreising av laboratorium og gjestehus. I tillegg har ulike naturvitskaplege miljø ved UiB starta ein jordskjelvstasjon, ein meteorologisk stasjon og ein fysikkstasjon for overvaking av UVlys.

TeksT og redigering ▼gudrun urd sylTe

1 7nr.2 ▶ 2011 hubro.

det tok omtrent 200 000 år å bli 1 milliard mennesker...

Dagens voksne kan regne med å oppleve at verdens befolkning dobler seg i løpet av deres levetid, fra fire milliarder i 1975 til åtte milliarder i 2025. Hva gjør det med jorda? Vi har bedt tre forskere komme med sine synspunkt. TeksT kjersTin gjengedal TALL & grAfikk gudrun sylTe og lars o. haaheim

Er det fullt snart?

Jeg synes klimadiskusjonen er

litt kvalmende i sin menneske-

sentrisme, sier biologiprofessor

Harald Kryvi.

– De som diskuterer klima, har

hengt seg opp i temperaturstigning.

Det er imidlertid ikke noe stort pro-

blem verken for dyr eller planter.

For fem tusen år siden var det ingen

isbreer her i landet. Var det en katas-

trofetid? Nei, det var en helt fin tid.

Flomkatastrofer, tsunamier, stigende

eller synkende havnivå – naturen

tåler alt sammen. Det som ligger

bak folks såkalte miljøbevissthet,

er altså ikke hensynet til naturen,

men til oss selv.

Kryvi mener klimadiskusjonen stjeler

oppmerksomhet fra det underliggende

problemet: Overbefolkning.

– I dag øker verdens befolkning

med 220 000 mennesker per døgn.

Da kan hvem som helst se at det

vil gå galt. Jeg tenker ikke først og

fremst på menneskene, for de har

dummet seg ut og må ta skylden

selv. Men det går veldig dårlig med

dyr og planter. Finnes det en plan

for disse 220 000 ekstra menneskene?

De skal jo ha mat, hus, vann, arbeid

og energi. Svaret er selvsagt nei, det

finnes ingen plan. Det burde lages

internasjonale konvensjoner som

påla hvert enkelt land å beregne hvor

mange mennesker det kan brødfø, og

deretter redusere fødselstallene for å

komme ned på det nivået. Men ver-

ken politikere eller religiøse ledere

tør å ta opp problemet.

– Er det riktig å nekte mennesker å

få barn i land der barn er den eneste

pensjonsforsikringen folk har?

– Det er nok et eksempel på

menneskets egoisme. Tenk deg at

et ektepar i løpet av et liv klarer å

akkumulere en viss rikdom – et hus

eller en hageflekk. Så skal dette deles

mellom barna. Har de ti barn, blir

det veldig lite på hver. Har de to, går

det bedre. Istedenfor å få mange barn

til å hjelpe en selv i alderdommen,

burde man heller tenke på framtiden

for disse barna.

– Bør vi ikke heller arbeide for å bedre

folks livsvilkår? I land med høy leve-

standard får jo folk færre barn.

– Men det gjelder sannelig ikke

alle, og hvis vi skal satse på det i

Befolkningsvekst og pressa natur | Er det fullt snart?Tema

Harald Kryvi Professor ved Institutt for biologi

« Det som ligger bak folks såkalte miljøbevissthet, er altså ikke hensynet til naturen, men til oss selv. »

18 nr.2 ▶ 2011hubro.

1 mrd. 1804

2 mrd. 1927

9 mrd. 2045*

8 mrd. 2025*

7 mrd.2011*

6 mrd.1999

5 mrd. 1987

4 mrd. 1974

3 mrd. 1961

* prognoser (kilde: FN)

Befolkningsvekst og pressa natur | Er det fullt snart?

framtiden, vil det forlengst ha gått

utfor stupet. Bare Kina kan skryte av

at de har tatt tak i problemet. I flere

afrikanske land får kvinner fortsatt

mer enn seks barn i gjennomsnitt,

og det er en bestilling på sultkata-

strofe. I Norge får man barnetrygd

for hvert barn som fødes. Hva er det

for slags destruktiv politikk? Den bur-

de stanses etter de to første barna.

Økonomer og statistikere hevder at

vi trenger stadig flere mennesker,

ellers er det ikke noen til å ta seg

av de gamle. Det er mulig det stem-

mer, men det vil i så fall bare vare

en periode, til folketallet er gått ned

og vi er i balanse. Det virkelige pro-

blemet er at vi ødelegger naturen i

mellomtiden.

– Er ikke den nylig vedtatte na-

turmangfoldloven et eksempel på

at naturens egenverdi er viktigere

enn før?

– Det stemmer til en viss grad.

Norge er på mange måter et fore-

gangsland. Men det som er synd,

er at vi har fått ordet klima, og at

det har tatt over diskusjonen. Alt

handler om temperaturstigning.

Men det er bagatellmessig i forhold

til det virkelige problemet: At det er

for mange av oss.

1800 1850 1900 1950 2000 2050

34 år 13 år 13 år 12 år 12 år 14 år 20 år

= en milliard

... det tok 123 år til før vi ble to milliarder

1 9nr.2 ▶ 2011 hubro.

Vi merker befolkningsveksten

når vi jobber i fattige land

over tid, ved at hele infra-

strukturen i samfunnet blir presset,

sier professor ved Det psykologiske

fakultet og leder for UiB Global, Gro

Therese Lie.

– Skolevesenet i Tanzania, som

en periode var ganske sterkt, er nå

under sterkt press fordi det er altfor

mange elever i hver klasse. Samtidig

har aids-epidemien rammet mange

lærere. Et presset skole- og helseve-

sen får negative konsekvenser for en

av de viktigste faktorene som kan

bremse befolkningsveksten, nemlig

utdanning og helse for jenter og

kvinner. Fra vårt arbeid vet vi at

det å gi unge kvinner utdannelse er

med på både å forskyve giftealder og

å redusere antallet barn de får. Det

samme gjelder styrking av kvinners

tilgang til et skikkelig helsestell. Ikke

bare må helsetilbudet være tilgjen-

gelig og økonomisk overkommelig å

bruke, men jenter og kvinner må ha

frihet og rett til å ta beslutningen om

å oppsøke det. Globalt sett vet vi at

kvinner generelt har mindre makt

over egen hverdag og livsplanlegging

enn menn, og at når kvinner får

mer makt over eget liv, går antallet

barnefødsler ned, selv i land hvor

religion og tradisjoner tilsier mange

barn. Italias lave fødselsrate viser for

eksempel at katolisismens betydning

varierer enormt.

– Så befolkningsøkning kan repro-

dusere seg selv?

– Nettopp, man kan havne i en

ond sirkel. En annen faktor er at

vi har fått økt urbanisering i hele

verden. I den fattigere delen av

verden gjør dette det vanskelig å

få tilstrekkelig mat fram til de store

byene, enten det finnes nok mat eller

ikke. Igjen ser vi hva infrastrukturen

betyr. Miljø ødeleg gelser og klima-

forandring betyr at det kan bli enda

vanskeligere for fattige mennesker

å brødfø seg lokalt, som igjen fø-

rer til urbanisering og migrasjon.

Migrasjons mønsteret til våre land

er et helt annet enn for bare 20 år

siden, og vi må regne med å få mye

større migrasjonsbølger i framtiden.

– Hva er grunnen til at noen land får

en så stor befolkningsøkning?

– Dette spørsmålet er komplekst

fordi det også handler om hvordan

makt er fordelt i et samfunn. Det å

reprodusere seg ligger dypt i men-

nesket. Men i fattige land er det kan-

skje sterkere knyttet til overlevelse:

Barn kan ta vare på foreldrene, ar-

beide for familiens livsopphold, og

gi sikkerhet og status i livet. Men

på det området er kulturer i sterk

endring. I fattige land er det også alt

for mange barn som dør, og mange

barnefødsler blir en gardering mot

høy barnedødelighet.

– Hvordan håndteres høy befolknings-

vekst politisk?

– Det varierer veldig. I Zambia

har det for eksempel vært satset mye

på utdanning og hiv-forebygging, og

vi ser klar nedgang i hiv-forekomst,

og antall barn, samt økt giftealder.

Overbefolkning er et politisk spørs-

mål, men jeg vil ikke dermed si at

alle bør gjøre som Kina. Det er snakk

om komplekse årsaksforhold som

varierer innen regioner, og det hand-

ler ikke bare om politikk, men om

hvordan folk personlig og kollektivt

handler og tenker og planlegger. Det

er ikke enkle koblinger mellom de

valgene man tar i egen familie og de

større globale virkningene.

Gro Therese Lie Professor ved HEMIL-senteret og leder for UiB Global

« I fattige land er mange barn knyttet til overlevelse, de kan ta vare på foreldrene i alderdommen, arbeide for familiens livsopphold, høy barnedødelighet sikrer at i alle fall noen vokser opp »


20 nr.2 ▶ 2011hubro.

Kalorier per innbygger per dag i 2007

prosent underernærte mennesker per 2007

prosent av befolkning Ingen data

5%< >20% 35%

1999: 26001964: 2000 2030: 2800


SKEIV FORDELING: Folk i Nord-Amerika, Sentral-Europa og Norge har et konsum på over 3400 kalorier per dag. I det sentrale Afrika lever innbyggerne på under 2000 kalorier dagen. Det er også her det er flest underernærte folk på jorda. Ifølge John Sulston, nobelprisvinner og professor ved University of Cambridge, er det en myte at det ikke er

nok mat til å møte folkeveksten, det er tvertimot systemendringar som må til. Sulston peker på at man i den vestlige verden kaster en tredjedel av maten, mens omkring halvparten av maten i utviklingsland blir ødelagt, på grunn av dårlig transport, dårlig lagring og spekulasjon på matvarepriser, ifølge forskning.no.

Kalorier/person/dag Ingen data1800 2000 2200 2400 2600 2800 3000 3200 3400< >

sannsynlig utvikling av daglig konsum i verden:

Kalorier/person/dag

kilDe: Fao- Fns matvare og lanDbruksorganisasJon. kart gJengitt meD tillatelse Fra Fao.

2 1nr.2 ▶ 2011 hubro.

sigve Tjøtta Professor ved Institutt for økonomi

« I 1882 var de gjenværende oljereservene beregnet til åtte års forbruk. I 1919 regnet man med 20 års reserver, i 1956 14 år. »


den engelske presten og økono-

men Thomas Malthus hevdet i

et essay fra 1798 at befolknin-

gen vil øke raskere enn matproduk-

sjonen, og derfor vil mesteparten av

befolkningen alltid leve på eksistens-

minimum. Men hadde han rett? spør

professor ved Institutt for økonomi,

Sigve Tjøtta. Og svarer selv:

– Foreløpig har han ikke det. De

siste 200 år har verdens befolkning

økt fra én til seks milliarder. Samtidig

har det totale forbruket økt sterkt

per individ, selv i fattige land. Det

samme gjelder forventet levealder:

Tidlig på 1800-tallet var den rundt 26

år for verden som helhet, i 2000 var

den 66 år. En så enorm utvikling har

aldri før skjedd i historien.

– Har dette skjedd på bekostning av

miljøet?

– Jeg tror ikke det. I vestlige land

har forurensningen gått betydelig

ned. Og jeg tror ikke folks innemiljø

var bedre den gangen store familier

delte boligen sin med husdyrene.

Unicef og WHO anslo i 2000 at rundt

halvparten av verdens befolkning

hadde innlagt rent vann i huset. Det

var nok ikke tilfelle for 100 år siden.

– Hvor tok Malthus feil?

– Han hadde nok rett i at det lig-

ger i menneskets natur å formere

seg. Det er nok heller sånn at pro-

duksjonen av varer så langt har mer

enn holdt tritt. Selvfølgelig bruker

hvert menneske ressurser, men de

er jo også ressurser, med potensiale

for å skape. Olje var ikke en ressurs

før noen fant på å bruke olje til lys

og varme. Gode institusjoner er sen-

tralt for innovasjon, og jeg mener at

demokrati og markedsøkonomi er

de beste strukturene til å håndtere

endring og usikkerhet. Verden er

jo usikker, og vi vet ikke alltid hva

som er riktig å gjøre. Da må man

prøve seg fram, og risikere å feile.

Markedsøkonomi og demokrati er

bedre til å tilpasse seg usikkerhet

enn alternativene – sentralstyrt

økonomi og en autoritær stat. Ki-

nas ettbarnspolitikk mener jeg er et

dårlig forslag, hver enkelt bør selv

bestemme. Jeg tror dessuten at i et

demokrati vil politikere som går inn

for slike løsninger, aldri bli valgt.

– Men vil ikke ressursene før eller

siden ta slutt?

– I 1882 var de gjenværende olje-

reservene beregnet til åtte års for-

bruk. I 1919 regnet man med 20 års

reserver, i 1956 14 år. Når det blir

mindre av en ressurs, stiger prisen,

og man begynner å bruke ressursen

mer effektivt, og å se etter alterna-

tiver. Bilene som lages i dag er helt

annerledes enn de som ble laget for

40 år siden. Slik innovasjon skjer

hele tiden, men det merkes ikke så

godt, og derfor er det lett å overse

den. Når det gjelder olje, har vi ikke

gode alternativer ennå. Men jeg tror

andre løsninger vil komme, hvis vi

har institusjoner som tillater oss å

utvikle dem, og hvis oljen får en

riktigere pris, som informerer oss

om at det er på tide å finne på noe

annet. Jeg vet ikke om ressursene

vil ta slutt, men jeg tror heller ingen

andre vet det. Derfor tror jeg det er

viktig med gode institusjoner som

gjør endring mulig.

22 nr.2 ▶ 2011hubro.


de ti største matvareprodusentene i verden etter størrelse

20%

30%

10%

Kin

a

U

SA

Ind

ia

B

rasi

l

In

don

esia

Ru

ssla

nd

F

ran

krik

e

M

alay

sia

C

anad

a

Nig

eria

HØY PRODUKSJON: Befolkningsveksten i verden fram til 2050 vil øke med 34 prosent. Likevel må verdens matproduksjonen økte med 70 prosent for å brødfø ni milliarder mennesker i 2050, i følge FAO, FNs mat- og landbruksorganisasjon. Det er fordi en befolkning med økende velstand også vil konsumere mer. Fra 1990 til 2006 økte verdens matvareproduksjon med 39 prosent, og uten at større

landområder ble tatt i bruk, økte den totale kornmengden produsert i verden med 19 prosent fra 1996 til 2007. Landbruksindustrien effiktiviseres stadig, men må også gjøres mer enda mer effektivt og i tillegg til å bli mer bærekraftig. Landbruket er nemllig også en stor miljøsynder, som står for nesten all avskoging på kloden. tall og Fakta er Hentet Fra Fao.org

Prosent av den totale matvareproduksjon i verden.Prosent av det totale matvarekonsum.Produksjon større enn konsumKonsum større enn produksjon

Kina er det landet som står for den største prosentdelen av matvareproduksjon i verden. I 2006 produserte Kina 18,3 prosent av den totale matproduksjonen, fulgt av USA med 13,4 prosent og India med 9,6 prosent. Men USA eksporterer

også mye mat, innbyggerne her konsumerte 6,4 prosent av all mat konsumert i verden. Motsatt stod Kina og India for et prosentvis konsum på henholdsvis 21,9 prosent og 14,6 prosent. De to landene konsumerte altså mer enn de produserte.

tall Hentet Fra Fns syvenDe verDensomspennenDe matunDersøkelse 2006

2100millioner tonn

200millioner tonn

470millioner tonn

3200millioner tonnkornproduksjon

kjøttproduksjon

Fra 1996 til 2007 økte kornmengden produsert i verden totalt med

19 %Total produksjon i verden 19791981:

1574millioner tonn

136millioner tonn

Fra 1990 til 2006 økte matproduksjonen i verden totalt med

39 %Total produksjon i verden 2010:

For å brødfø 9 milliarder mennesker må matproduksjonen opp med

70%Total produksjon i verden2050:

2 3nr.2 ▶ 2011 hubro.

Eureka!Etter å ha tenkt på et problem i dagevis, står plutselig løsningen foran deg som et lynnedslag. Men selv om ahaopplevelsen virker overbevisende riktig, kan den like gjerne være feil. TeksT og foTo WalTer n. Wehus

Arkimedes la seg i badekaret

og utbrøt «Eureka!». I Andeby

tar Petter Smart på seg ten-

kehatten og får den ene glimrende

ideen etter den andre.

Historien om den franske mate-

matikeren Henri Poincaré er kanskje

litt mer ukjent: Etter å ha arbeidet i

ukevis med et teoretisk problem, la

han det til side for å dra på en geo-

logisk ekskursjon. Idet han skulle til

å gå på bussen, slo det ham:

«Akkurat da jeg satte foten på

trinnet, kom ideen til meg, selv om

ingenting jeg hadde i tankene da

kunne forberedt meg på det. Jeg

testet ikke ideen, men følte meg

med ett sikker på at jeg hadde

løsningen», skriver han i boken

Science et methode.

Som mange store tenkere hadde

Poincaré flere slike øyeblikk, og

han beskrev ankomsten deres som

konsise, plutselige og ledsaget av

umiddelbar sikkerhet. Ja, øyeblikkene

var nærmest estetiske.

Disponert for innsikt?Det har vært gjort mange eksperi-

menter for å finne ut av hva nøyaktig

som skjer i hjernen når man får

en plutselig innsikt, eller en aha-

opplevelse. Blant annet har de to

amerikanske forskerne John Kounios

og Mark Beeman tatt i bruk både

EEG og fMRI-skannere for å se hva

som fysisk skjer i hjernen før og

under en slik opplevelse. Funnene

deres kan tyde på at enkelte personer

er mer disponert for slike opplevelser

enn andre.

– Om man kan trene opp hjernen

til å få riktige innsikter, er derimot

noe vitenskapen ikke kan svare på

ennå, forteller professor Rolf Re-

ber ved Institutt for biologisk og

medisinsk psykologi.

Forskere definerer gjerne innsikt

ut fra hvordan innsiktsopplevelsen

oppleves – den kommer plutselig,

er positiv, og man føler at man har

funnet

lø snin-

g e n . S å

l a n g t h a r

d e t l i ke v e l

vært forsket lite

på nettopp opplevel-

sen av innsikt. Sascha

Topolinski ved Uni-

versitetet i Würzburg

og Rolf Reber ved

Universitetet i Ber-

gen har gjort ekspe-

rimenter for å lære

mer om fenomenet.

Kan være feil– Vi hører ofte

a n e k d o t e r

hvor perso-

ner har fått

aha-opple-

velser som

har vist seg

å være riktige.

Men man vet at

intuitive bedømmel-

ser som dette kan være

feil, sier Reber.

For å finne ut hvordan dette kan

ha seg, satte de forsøkspersoner for-

fa k Ta

å forske på aha•Eksperimentene startet i 2008, og har blitt gjennomført i Tyskland

og i Bergen. Eksperimentene fortsetter ut over våren 2011 for å sikre at funnene kan generaliseres.

•Arbeidet er støttet med midler fra Småforskordningen og et Leiv Eiriksson mobilitetsstipend

•Artikkelen «Gaining insight into the "Aha" experience» ble trykket i Current Directions in Psychological Science.

©Disney

24 nr.2 ▶ 2011hubro.

an en dataskjerm. Først viste den

navnet på en by, deretter navnet

på et land. Forsøkspersonene skulle

så avgjøre om det var riktig at byen

lå i landet de hadde sett, eller ikke.

Uten at forsøkspersonene visste

det, varierte forsinkelsen mellom

byene og landene på skjermen med

enten 50 eller 150 millisekunder.

Når forsinkelsen var på 50

millisekunder, virket det

mye mer åpenbart

for forsøksperso-

nene at svaret

var riktig.

– Dette skulle

simulere plutse-

ligheten som en

innsikt kommer til

oss med. Uavhengig

av om det var riktig

eller ikke syntes for-

søkspersonene det var mer

sannsynlig at løsningen var

riktig når forsinkelsen bare var

på 50 millisekunder, sier Reber.

Hvorfor det er slik, kan ikke for-

skerne svare på ennå. En teori er at

hjernen får inntrykk av at informa-

sjonen kan behandles lettere når det

går kort tid mellom spørsmål og svar.

Ideen må ha flytReber forteller at det er fire aspekter

som kjennetegner en aha-opplevelse,

og plutselighet er bare den første av

dem. De andre er at informasjonen

må være lett å prosessere i hjernen

(en lignende undersøkelse har vist

at når et svar skrives på hvit bak-

grunn med henholdsvis mørkeblå

og lyseblå skrift, virker det mørkeblå

riktigere), opplevelsen må være po-

sitiv, og man må få en følelse av at

svaret er riktig.

VAnskeLig: – Man har ingen god forklaring på hvordan innsikt fungerer. Det er lite forsket på, for det er vanskelig å utføre eksperimenter, forteller professor Rolf Reber, ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi.

den fØdTe idÉMAnn?: Petter Smart er et oppkomme av gode ideer. Forskere strides om evnen til aha-opplevelser er medfødt eller kan læres. ©Disney

I en ny artikkel skriver Reber og

Topolinski at prosesseringsflyt er

det som knytter aspektene i aha-

opplevelsen sammen. Om noe pas-

serer lett gjennom hjernen, følger

det med både en positiv følelse og

tillit til at informasjonen er korrekt.

– Men man får ingen slik opple-

velse om man skal løse to pluss to.

Det må være en matematisk gåte

eller lignende for at man skal få en

innsiktsopplevelse, forteller Reber.

Eksperimentet han og Topolin-

ski gjorde med byer og land på en

skjerm, simulerer bare én av inn-

siktsopplevelsens fire aspekter. De

arbeider nå med å samle innsikts-

opplevelser fra mennesker med alle

slags bakgrunner, innenfor alt fra

idrett, konfliktløsning, politiske over-

bevisninger, til når noen fant ut at

de ville bli vegetarianere. Kanskje

vil det føre til flere aha-opplevelser

for forskerne.

2 5nr.2 ▶ 2011 hubro.

Befolkningsvekst og pressa natur | Naturen held pustenTema

26 nr.2 ▶ 2011hubro.

Gjennom historia har ei rekke samfunn marsjert rett i undergangen fordi dei brukte opp ressursane sine. Presset mot naturen er no hardare enn nokon gong.

TeksT kjersTin gjengedal iLLUsTrAsJon/grAfikk lars o. haaheim TALL hilde k. kvalvaag

Naturen held pusten

Mot slutten av 1800-talet var

Noreg nær kollaps. Det var

ikkje meir dyrkbar jord att

til å skaffe mat til det stadig aukande

folketalet. Kvar flekk var dyrka opp,

inkludert dei smale fjellhyllene høgt

over dei vestlandske fjordane.

Heldigvis fanst det eit Amerika

som kunne ta imot dei det ikkje

var plass til. Ein reknar med at om

lag 800 000 nordmenn utvandra til

Amerika frå 1825 til 1925. Etter kvart

gjorde omlegging av jordbruket og

moderniseringa av samfunnet, med

arbeidsplassar i nye næringar, at

presset på arealet vart mindre.

Kollaps eller overleving I dag er det ikkje så lett å sjå saman-

hengen lenger, iallefall ikkje for oss

vestlege tenesteproduserande mid-

delklassemenneske, men framleis

må maten vi et og kleda vi har på

oss kome frå ein stad. I boka “Col-

lapse” (2005) viser Jared Diamond,

som opphavleg er fysiolog, korleis

samfunn til ein viss grad kan velje

kollaps eller overleving gjennom

måten dei forvaltar naturressur-

sane sine på. Då innbyggjarane på

den isolerte stillehavsøya Påskeøya

hogg ned det siste treet sitt, dømde

dei samstundes seg sjølve til å gå

under. Og då klimaet på Grønland

vart kaldare i seinmiddelalderen,

gjekk vikingkolonien under fordi

dei ikkje greidde å leggje om til ein

meir bærekraftig livsstil. Inuitane,

som levde på ein måte som var betre

tilpassa den grønlandske naturen,

overlevde.

I dag er mennesket si evne til å

påverka naturen mykje større enn

i middelalderen. Men spørsmålet

er om kunnskapen vår har auka

tilsvarande.

Skog blei til hei– I Noreg har vi brukt naturressur-

sane på land og sjø til alle tider, men

det har skjedd på ulike måtar opp

gjennom historia, seier professor i

geografi, Anders Lundberg.

For 6000-7000 år sidan var heile

landet dekt av skog, heilt ut i havga-

pet og opp til den alpine tregrensa.

På Vestlandet oppdaga folk at ved å

rydde skogen vart landskapet dekt

med lyng, som var vintergrøn og

kunne beitast heile året. Det gav

grunnlag for større buskapar, som

igjen gav vekst i folketalet.

– Dei nakne kystlandskapa på

Vestlandet, som mange tenkjer på

som naturlege, er altså ein land-

skapstype som vart skapt med vitan-

de og vilje. Men det var samstundes

ei bærekraftig ressursutnytting. Sko-

gen forsvann, men dei halvnaturlege

lyngheiene kom istaden, og som

brensel nytta ein torv istadenfor

ved. Lyngheilandskapet er

eit fleire tusen år gammalt

kulturlandskap som var

bærekraftig fram til midt på

1900-talet, seier Lundberg.

Allmenningens tragedie1,6 milliardar menneske

er avhengige av skog for å

overleve, ifølgje FN som har

erklært 2011 som Det inter-

nasjonale skogåret. Vi blir

mint om at 80 prosent av verdas

landbaserte biologiske mangfald finst

i skogane. Likevel minkar skogarealet

jamnt og trutt på verdsbasis. Kvifor

er det så vanskeleg å ta vare på ein

felles ressurs som alle forstår at ein

er avhengig av?

– Dei største utfordringane ved

forvalting av det biologiske og fy-

siske miljøet vårt, er nettopp knytt til

« Då innbyggjarane på Påskeøya hogg ned det siste treet sitt, dømde dei samstundes seg sjølve til å gå under. »

Befolkningsvekst og pressa natur | Naturen held pusten

2 7nr.2 ▶ 2011 hubro.

at mange

ressursar

kan betrak-

tast som all-

menningar, i den

forstand at dei ikkje er

underlagt privat eigedomsrett, seier

førsteamanuensis i sosialantropogi,

Ståle Knudsen.

Han hevdar at i mange småsam-

funn har sameksistens og idear om

rettferd ført til at allmenningar er

blitt beskatta på ein bærekraftig

måte. Men dette blir vanskelegare

i større og meir varierte samfunn.

– Fiskeri er eit døme. I forskinga

mi på fiskeri i Svartehavet har eg

f u n n e

døme på

bærekraftig

lokal allmen-

ningsforvalting av

avgrensa ressursar. Men

når det er snakk om fiskeri i stor

skala, kapitalintensive fiskeri der

båtane går over store område, fun-

gerer ikkje den typen forvalting. Då

blir politikkens og kunnskapens rolle

viktigare. Ikkje all kunnskap blir

oppfatta som gyldig i alle saman-

hengar. Fram til omlag 1930 hadde

ein til dømes ikkje havforskarar i

Tyrkia. Den kunnskapstypen var

ikkje relevant for fiskeriforvaltinga,

som snarare var eit spørsmål om

skattar og privilegie. Det viser at

det slett ikkje er opplagt at dei for-

ståingsrammene vi har i dag, er dei

enaste moglege, meiner Knudsen.

Natur inn i rekneskapenVi veit at mennesket påverkar øko-

systema i havet gjennom fiske og

forurening. Men svært ofte kjen-

ner vi ikkje samanhengane mel-

lom økosystema og menneskelege

aktivitetar, og difor kjem kostnadane

ved å øydeleggje naturressursar

heller ikkje fram i nasjonale økono-

miske rekneskapar. Dei siste par åra

er omgrepet «økosystemtenester»

kome inn i norsk og internasjonal

naturforvalting. Økosystemtenester

er den økonomiske nytten vi har

av naturen, slik som produksjon av

fisk, reint vatn og tre, eller hjelp frå

insekt til å pollinere nyttevekstar. I

aukande grad får slike tenester no

ein prislapp, slik at den økonomiske

nytteverdien av dei kan takast med

i politiske avgjerder.

– Den viktigaste forandringa vi

treng når det gjeld naturressursar

og miljøforandringar, er å innsjå at

det vi gjer, faktisk påverkar naturen,

seier professor i samfunnsgeografi

ved UiO, Karen O'Brien. Saman med

mellom andre Asun St. Clair ved UiB

gav ho i fjor ut boka Climate change,

ethics and human security.

– Historisk kan kollapsar ha

skjedd fordi det var vanskeleg for folk

å vite kva framtidige konsekvensar

handlingane deira ville få. I dag veit

vi meir om dette. Vi er ikkje lemen

som går blindt utfor stupet. Men det

krev at vi stiller spørsmål ved våre

eigne forestillingar. Vi i Vesten går

gjerne ut ifrå at vår rolle er å vere

leiarar for resten av verda. Men vi

må hugse at vi ikkje berre kan skape

miljøforandringar og overlate til fat-

tigare land å tilpasse seg. Eg trur den

store utfordringa ikkje ligg i korleis

vi forvaltar naturressursar, men hel-

ler i korleis vi handterer endringar.

Naturindeks Noreg har slutta seg til FN sitt tu-

senårsmål om å redusere tapet av

biologisk mangfald så mykje som


fa k Ta

•Globalt blir 35 prosent av landarealet og 70 prosent av ferskvatnet på jorda nytta til matproduksjon. Presset på desse ressursane vil auke med aukande folketal.

•Totalt bruker innbyggjarane i Europa dobbelt så mykje ressursar som dei produserer.

•45 prosent av dei kommersielle fiskebestandane i Europa ligg under biologisk trygge nivå på grunn av forureining, overfiske, klimaend-ringar og havforsuring.

•Alle landbaserte økosystem i Noreg er i dårlegare forfatning i dag enn for 20 år sidan, med tilbakegang frå 4 prosent (fjell) til 12 prosent (ope kulturlandskap).

•Økonomisk prissetting på økosystem og biologisk mangfald er på veg inn i naturforvaltinga.

28 nr.2 ▶ 2011hubro.

råd. For å få dette til, presenterte

Direktoratet for naturforvalting i

fjor Naturindeks for Norge, ei samla

framstilling av utviklinga for det

biologiske mangfaldet i dei store

økosystema. Indeksen viser at alle

økosystem på land er i dårlegare

forfatning i dag enn for 20 år si-

dan. Det opne kulturlandskapet med

slåtte- og beitemarker og lyngheier,

er den landskapstypen vi står i størst

fare for å miste i dag, fordi land-

skapstypen krev driftsmåtar som

ikkje lenger er i bruk. Sidan det opne

kulturlandskapet er menneskeskapt,

kan ein hevde at det mest «natur-

lege» ville vere å la det gro att og

la skogen ta over. Samstundes har

denne landskapsforma tillete eit

stort antal plantar, fuglar og insekt

å overleve og etablere seg, artar

som snart vil bli utkonkurrert om

landskapet blir overlate til seg sjølv.

Indeksen slår likevel fast at vi i

dag ikkje har god nok kunnskap til

å vite kva som er det største trugs-

målet mot det biologiske mangfaldet.

Kva natur vil vi ha?Ståle Knudsen er spesielt oppteken

av korleis den moderne diskusjonen

om biologisk mangfald legg føringar

på ressursforvaltinga.

– Det kjem særleg til uttrykk i

spørsmålet om introduserte artar.

Mange av dei er introduserte av

kommersielle årsakar, til dømes

kongekrabben, som vart introdu-

sert av russarane og vandra inn i

norske farvatn. Då får ein forval-

tingsdilemma. I Svartehavet finst

ein sjøsnigle som vart introdusert

ved eit uhell, men som seinare viste

seg å ha kommersiell verdi. Den

internasjonale diskursen går ut på

at den representerer ei menneskeleg

forandring og bør fjernast, i samsvar

med ideen om at naturen bør vere

mest mogleg rein og upåverka.

Men dei lokale fiskarane er

meir opptekne av at han

er ein viktig marin res-

surs. Til samanlik-

ning er kongekrab-

ben ei heilt anna

historie. Der

har båe per-

spektiv vore

med i disku-

sjonen heilt

frå starten,

og løysinga

e r b l i t t å

dele utbrei-

ingsområdet

og oppfatte

krabben som

ein ressurs på

den eine sida av

streken, og som ein

farleg, invaderande art

på den andre sida.

– Eg trur det er viktig å

bestemme seg for kva for eit No-

reg vi vil ha, seier Anders Lundberg.

– Vil vi ha skog overalt i Noreg,

kan vi berre la naturen gå sin gang,

så får vi det. Men dersom vi vil ha

ein regional variasjon i naturtypar

og kulturlandskap, så må ein inn

med tiltak for å drive eit lokalt basert

jordbruk i Noreg. Vi må prioritere,

og det er ein kamp som vil halde

fram i all framtid.


2 9nr.2 ▶ 2011 hubro.

Datamangel: 792 artarNær trua: 1 284 artar

Sårbare: 1 250 artar

Sterkt trua: 872 artar

Kritisk trua: 276 artar

Utdøydd i Noreg: 125 artar

Prosent rødlista av vurderte artar i Noreg

Rødlista artar i Noreg fordelt på kategoriar

biller

sommarfuglar

33%

33%

30%sopp

Artsgruppe

22%

pattedyr

24%

Datamangel: 1Nær trua: 107Sårbare: 149Sterkt trua: 144Kritisk trua: 47Utdøydd i Noreg: 14





fuglar

Norsk rødliste er ei vurdering av artar sin risiko for å dø ut. 21 000 av dei ca. 40 000 fleircella artane som er registrert som naturlege i Noreg er vurdert. 4599 artar er rødlista totalt for Noreg inkludert havområde.

Alle (4 599) rødlista artar i Noreg fordelt på kategoriane:


30 nr.2 ▶ 2011hubro.

Datamangel: 7 532 arter

Nær trua: 2 866 artarSårbare: 4 821 artar

Sterkt trua: 2 857 artar

Kritisk trua: 1 940 artar

Utdøydd: 707 artar

Prosent rødlista av vurderte artar i verda

Rødlista artar i verda fordelt på kategoriar

insekt

reptil

43%

23%

66%anemonar og korallar

Artsgruppe

31%

pattedyr

55%

Datamangel: 526Nær trua: 189Sårbare: 288Sterkt trua: 200Kritisk trua: 106Utdøydd: 20





fuglar

Internasjonal rødliste for trua artar er utarbeidd av The International Union for Conservation of Nature (IUCN). Rødlista blei først etablert som eit verkty for overvaking av artsmangfaldet i verda i 1963, men har særleg sidan 1994 blitt meir vitskapleg og objektiv. Lista er den mest anerkjente oversikta over tilstanden til dyr og planter på jorda.

Alle (20 757) rødlista artar i verda fordelt på kategoriane:


3 1nr.2 ▶ 2011 hubro.

polfarerens mentale styrkeprøvePolfareres psykologiske mestring har fått langt mindre oppmerksomhet enn den fysiske kraftprøven de gjennomgår.

«Så lenge jeg kan huske har jeg øn-

sket å være en eventyrer. Jeg reiser

med kano, til fots, med hundeslede

eller ski. Jeg liker å leve tett på na-

turen, med de fysiske og mentale

utfordringene det å være tett på

elementene betyr. Mine feil har der

en umiddelbar effekt på min

evne til å leve – og overleve.»

Ordene er hentet fra Eric Lar-

sen. Sammen med en kamerat

gjennomførte han i 2009 den

første amerikanske ekspe-

disjonen til nordpolen uten

støtte utenfra. Ekspedisjoner i

polare strøk kan være fareful-

le. Under utfordrende klima-

tiske forhold, mye fysisk slit

og fare forbundet med dype

bresprekker, settes deltakerne

på harde prøver. Deltakerne

må tåle å leve trangt, med en

sterk gjensidig avhengighet,

borte fra sitt vanlige sosiale nettverk.

Grundige forberedelser, også mentalt,

ligger oftest i forkant. Likevel kan

ekspedisjonen møte uforutsette van-

sker underveis. Det kan være sterk

vind, kulde, skader og defekt utstyr.

Psykologisk robusthetFor mange mennesker kan det virke

uforståelig, egoistisk og uansvarlig

å være villig til å investere krefter,

helse, tid og penger på å realisere

slike prosjekter. I et kapittel i Norsk

Polarhistorie hevder Matti Goksøyr

at polarferder av i dag har slektskap

med den delen av idrett og sport som

handler om kraftprøver. Ønske om å

utforske egne grenser kan like mye

handle om å teste psykologisk mot-

standskraft som fysiske krefter. Når

medlemmer av polarekspedisjoner

inviterer psykologiske forskere til

å måle psykiske funksjoner under

veis, handler det kanskje mye om

nysgjerrighet på egen psyke. For

psykologiske forskere innenfor feltet

er det av interesse å finne ut hvor-

dan mennesker klarer å holde oppe

motivasjon og håp over tid til tross

for fare, motgang og store fysiske

hindringer.

Vinner over angstenHva er det som kjennetegner men-

nesker som er robuste og motstands-

dyktige når de utsettes for store på-

kjenninger og kommer styrket ut av

krevende situasjoner?

Gjennom psykologiske målein-

strumenter, intervjuer og tilgang til

dagboknotater fra polarekspedisjoner

kan vi identifisere noen mekanismer.

Når vi studerer endringer i psykolo-

giske reaksjoner over tid, finner vi at

deltakerne ofte har et høyt angstnivå

i begynnelsen av ekspedisjonen. Det

er altså ikke slik at mennesker som

drar på polarekspedisjoner er im-

mune mot angst eller motløshet selv

om de trolig har høyere terskel enn

folk flest. Derimot synes det som at

de bruker strategier for ikke å la seg

lamme av angst eller motløshet. En

strategi er å tvinge tankene over på

andre spor ved selektivt å rette opp-

merksomheten mot sider ved situa-

sjonen som ikke er utløser negative

følelser. Liv Arnesen fortalte i boken

forskeren skriver

nordpolen: For den amerikanske eventyreren Eric Larsen, som i 2009 gikk til Nord-polen, er den mentale utfordringen ved vanske-lige ekspedisjoner en motivasjonsfaktor. Foto: eriC larsen

Gro Mjeldheim sandal er professor i psykologi ved Universitetet i Bergen. Hun har over mange år forsket på mestring hos mennesker i ekstreme miljøer, blant annet polare ekspedisjoner og romfart.

« Deltakerne har ofte et høyt

angstnivå i begynnelsen av ekspedisjonen. Det er ikke slik

at mennesker som drar på

polarekspedisjoner er immune

mot angst. »

32 nr.2 ▶ 2011hubro.

«Snille piker går ikke til Sydpolen»,

at hun var uforberedt på synet av

de store områdene med opp til to

meter høye isskavler. Det var umulig

å komme over dem med skiene på,

og hun så for seg dager med slit. Et-

ter hvert aksepterte hun at terrenget

var slik og fokuserte på estetikken

i landskapet. «Skal jeg gå her og

forbanne hver skavl, vil det ikke bli

en hyggelig tur, da er det bedre å se

det positive i formasjonene».

«Flyt»Evnen til la seg absorbere eller

oppsluke av naturen eller fortape

seg i mentale bilder framstår som

egenskaper som bidrar til mestring.

Innenfor moderne psykologi omta-

les ofte denne sinnstilstanden som

«flyt», et betegnelse fra den ungar-

ske psykologiprofessoren Mihaly

Csikszentmihaly. «Flyt» er ledsaget

av perseptuelle forandringer. Det

skjer en kraftig nedsatt sensitivitet

for sansestimuli, blant annet smerte.

Tidsopplevelsen forandres. En delta-

ker beskriver hvordan han tilbakela

store avstander på ski «på et blunk»

når han kom inn i en flyttilstand. En

annen fortalte at hun søkte tilflukt i

en fantasi hvor hun forestilte seg at

hun konstruerte et komplisert bygg-

verk av tre. Når hun fokuserte på

hvordan hun skulle få på plass ulike

biter, klarte hun å fortrenge ytre

ubehag og tretthet. De vanskeligste

dagene under ekspedisjonen var de

gangene hun ikke følte seg i stand

til å lede tankene ut av situasjonen

– når hun var «mentalt nummen»,

som hun selv kalte det.

Nærvær av mennesker«Endelig alene», skriver Liv Arnesen

om den første dagen på sin ekspedi-

sjon til Sydpolen. Å takle langvarig

ensomhet kan imidlertid være en

psykologisk påkjenning under lang-

varige polarekspedisjoner. Psykolo-

giske målinger viser, kanskje ikke

overraskende, at hjemlengsel øker

over tid. Deltakere på polarekspedi-

sjoner har fortalt at de midt i isødet

kunne oppleve et sterkt nærvær av

mennesker som har hatt betydning

for dem i livet. En polfarer fortalte

at han opplevde en tilstedeværelse

av sin for lengst avdøde mor og at

hun beskyttet ham under de mest

farefulle delene av ekspedisjonen.

Egentlig var han bevisst der og da

om at dette ikke var tilfelle. Likevel

følte at han at tanken var en stor

trøst og støtte for ham i vanskelige

faser av ekspedisjonen.

StoisismenEn annen fortalte at hun følte nær-

været av sin avdøde bestemor. «Hun

var en tøff gammel ørn som dukket

opp i vanskelige perioder og gav

meg tydelige meldinger om at dette

klarer du». Videre fortalte hun at

«noen ganger når jeg så tre skyer,

kunne jeg tenke på dem som mine

tre kvinnelige mentorer som for

lengst er borte. Skyene lignet på en

måte på dem. Når skyene kom til-

bake, kunne jeg tenke, der er dere

igjen, passer dere på meg?» Når ek-

spedisjoner består av flere medlem-

mer, kan andre deltakere fungere

som gode støttespillere. Samtidig

vil den gjensidige avhengigheten

bidra til sårbarhet for problemer og

spenninger innad i gruppen. En av

de stoiske filosofene, Epictus, hevdet

for to tusen år siden at mennesker

ikke plages av hendelser i seg selv,

men måten man betrakter dem på.

Dette er en av antakelsene som ligger

til grunn for kognitiv terapi som er

blitt en etterspurt behandlingsme-

tode for mennesker med psykiske

vansker. Sentrale elementer er å

hjelpe personen til å identifisere og

endre uhensiktsmessige fastlåste

tankemønstre.

EkstremlaboratoriumStudier av polfarere kan gi gode

illustrasjoner på hvordan konstruk-

tive og støttende indre samtaler og

mentale bilder kan bidra til mestring

og motivasjon. Også ved trening

av personell som arbeider i andre

ekstreme miljøer kan erfaringer fra

polekspedisjoner ha nytteverdi. For

eksempel bruker de store romfarts-

organisasjonene studier av polferder

som grunnlag for utforming av tre-

ningsprogram for astronauter som

skal delta på lange operasjoner i

verdensrommet. Når polare pionerer

har vært gjenstand for heltedyrkelse

gjennom historien, har ofte fokuset

vært på de fysiske påkjenninger. At

deres erfaringer også kan gi verdi-

fulle bidrag til psykologien har fått

mindre oppmerksomhet.

ANTARKTIs: For ikke å miste motet ved synet av ende-løse snøskavler på vei til Sydpolen, brukte Liv Arnesen mentale strategier for å kontrollere negative følelser Foto: sCanpix

Kilder:Arnesen, L. (1995). Snille piker går ikke til Sydpolen. N.W. Damm & Sønn a.s.

Atlis, M., Leon, G.; Sandal, G.M. & Infante, M. (2004). Decision processes and interactions during a two woman traverse of Antarctica. Environment and Behaviour, 36:402-423

Matti Goksøyr: «Kappløp i gamle spor», i Norsk polarhistorie, bd. 1 (47 s.)

Leon, G.R., Sandal, G. M., Fink, B., Ciofani, P. (2010). Positive Experiences and Personal Growth in a Two-Man North Pole Expedition. Environment and Behaviour. In press.

Sandal, G.M., Bergan, T., Warncke, M., Vaernes, R.J. & Ursin, H. 1996. Psychological reactions during polar expedi-tions and isolation in hyperbaric chambers. Aviation Space and Environmental Medicine 67: 227-234.

3 3nr.2 ▶ 2011 hubro.

Trappar opp i tropaneKlimaendringar i Asia er det nye satsingsområdet til Bjerknessenteret for klimaforsking. – Ein får eit anna perspektiv når ein arbeider med dei områda som vil bli hardast råka, seier professor Tore Furevik. TeksT kjersTin gjengedal

det er ein skjebnens ironi at dei

landa som har gjort minst for

å framkalle menneskeskapte

klimaendringar, både er dei som vil

få merke dei hardast, og som har

minst ressursar til å førebu seg på

dei. Bjerknessenteret er no i ferd

med å etablere prosjekt i fleire land

i søraust-Asia, område som er sterkt

utsette for endringar som kjem av

global oppvarming.

– Først og fremst handlar det om

endringar i nedbør. Kvar blir det tørra-

re, kvar blir det våtare, og får vi fleire

ekstremepisodar? spør Furevik.

Etter reiser i Asia har Bjerknes-

senteret no starta samarbeidsprosjekt

med forskingsinstitutt i Bangladesh,

Vietnam og Thailand. Frå før sam-

arbeider senteret med institusjonar

i India og Kina.

Bidrar med betre dataMed utgangspunkt i Bjerknessenteret

sin globale klimamodell, blir det pro-

dusert modelldata i høg oppløysing

for dei aktuelle regionane, supplert

eksTreMePisodAr: Forskarane spør seg kvar det vil bli tørrare og kvar det vil bli våtare. Bildet er frå Vietnam i monsuntida. Foto: istoCkpHoto

Befolkningsvekst og pressa natur | Trappar opp i tropaneTema

34 nr.2 ▶ 2011hubro.

med informasjon

frå lokale feltstudiar.

Kunnskapsoverføring

og opplæring i bru-

ken av klimamodel-

len er ein viktig komponent i alle

prosjekta. Forskar Michel d. S. Mes-

quita har vore i India for å lære opp

samarbeidspartnerar i bruken av

klimamodellen, og skal halde kurs

både i Thailand og India til hausten,

der ein vil invitere deltakarar frå

fleire land i Asia.

– Globale modellar har grov

oppløysing og kan ikkje gje detalj-

informasjon om mindre område som

Bangladesh eller Nepal. Men med

hjelp av regionale modellar med

høgare oppløysing kan vi sjå korleis

ArkTis AsiA: Tropisk klima er eit nytt fag-område på Bjerknessenteret. Foto: miCHel mesquita

PLAnLegging: Regionale klimamodellar kan gjere det lettare å seie noko om monsunsesongen og utvikling av skysystem. Dermed kan politika-rane lettare planlegge jordbruk og vassressursar. Foto: miCHel mesquita

ZooMAr inn På AsiA: . Etter reiser i Asia har Bjerknessenteret no starta samarbeidsprosjekt med forskingsinstitutt i Bangla-desh, Vietnam og Thailand. Foto: istoCkpHoto

monsunsesongen og skysystema vil

utvikle seg, og det gjer det lettare for

landa å planlegge politisk når det

gjeld slikt som jordbruk og vatnres-

sursar, seier han.

Dette er verdifull informasjon, for

mykje tyder på at monsunsesongen

vil endre seg og at ekstremepisodane

vil bli meir ekstreme i framtida.

Understudert felt – Vårt geografiske fokus til no har

vore Nord-Atlanteren og Arktis. Tro-

pisk klima er eit nytt fagfelt som vi så

langt har hatt liten kompetanse på,

men no byrjar det å endre seg. Vi har

fått ei ny stilling i tropisk meteorologi

ved Geofysisk institutt, og før som-

maren vil det vere fleire nye tilsette

ved UNI Research som vil arbeide

med klimaendringar i tropane. Her

i Noreg vil klimaendringane bli små

og ha relativt liten effekt. Tropane

er mykje meir sårbare, og no ser vi

at senteret vårt er klar til å gå meir

inn i dei globale problemstillingane,

meiner Furevik.

« Her i Noreg vil klimaendringane bli små og ha relativt liten effekt. Tropane er meir sårbare. » Professor Tore Furevik

Befolkningsvekst og pressa natur | Trappar opp i tropane

3 5nr.2 ▶ 2011 hubro.

FRUSTRERTE: I Nord-Kenya finnes det et stort antall av unge, sinte menn som føler seg forbigått, sier Broch-Due. Foto: privat

– Forenklet fortelling om fattigdomDet er ingen enkel kopling mellom befolkningsvekst og fattigdom, mener Vigdis BrochDue, professor i sosialantropologi. Derimot kan befolkningen være en nasjons største ressurs.

ordet «befolkningsvekst» har

fått en klangbunn av katas-

trofe, kaos, konflikt, og na-

turødeleggelse i media. Løsningen

kan synes like enkel, ved å stagge

befolkningsveksten stagger vi fat-

tigdom og overforbruk av natur-

ressurser, sier Vigdis Broch-Due,

professor i sosialantropologi.

Hun mener at dette er en fortel-

ling med begrenset forklaringskraft

og peker på at flere administrative

ordninger gjennom tidene har fått

store konsekvenser. I Afrika for

eksempel tvangsflyttet de britiske

kolonialistene store folkegrupper,

noe som skapte traumer og større

sårbarhet for klimatiske svingninger.

Etter frigjøringen fra koloniherrene

flyttet mange tilbake.

– Men konfliktnivået har økt og vol-

den har blitt mer dødelig og ødeleg-

gende med moderne våpen som

florerer i området. Våpenflommen

inn i Nord-Kenya fra omkringlig-

gende land med militære konflikter

er et annet eksempel på hvordan

internasjonal politikk påvirker dy-

namikken lokalt, sier Broch-Due.

Eksluderende etnisk spillBroch-Due mener at befolknings-

vekst i et annet distrikt eller land

dermed får ringvirkninger. Politiske

beslutninger får likevel størst kon-

sekvenser.

– Press på dyrkbar mark i det

tett befolkede kenyanske høylandet

medfører at overforbruk av vann fra

elvene ender med mangel på vann

i lavlandet, som også opplever økt

innflytting og press på landressurser.

Den mest dramatiske trusselen er

effekten av politiske beslutninger

tatt av etiopiske myndigheter, uten

konsultasjon med nabolandene, om

å demme opp Omoelven, som er

livsblodet i hele regionen. Uten el-

TeksT jens helleland ådnanes

Befolkningsvekst og pressa natur | Forenklet fortelling om fattigdomTema

36 nr.2 ▶ 2011hubro.

vens vannmasser som tømmes ut i

Turkanasjøen, vil hele det enorme

slettelandet forvandles til ørken.

Levevis som har utviklet seg her over

årtusener vil forsvinne, sammen

med det særegne savannelandskapet.

Vestlige drømmer skaper konfliktInternasjonale miljøorganisasjoner

er opptatte av å bevare habitat for

afrikanske villdyr. Her spiller økono-

misk gevinst en regulerende rolle i

forholdet mellom folk og ressurser.

– Europeere og amerikaneres

drømmer om uberørt natur, fauna

og eksotiske folkeslag er en «mel-

keku» for investorer som kjøper

opp store landområder for å utvi-

kle øko-turisme i luksuriøs drakt.

Neo-liberalismen har også åpnet

for andre næringsinteresser i olje og

mineraler, sier sosialantropologen.

Likevel skaper ikke de nye kildene

til profitt en bekjemping av lokal

fattigdom.

– Nomadene mister sine beite-

marker og skvises sammen på min-

dre områder, væpnende konflikter

øker og naturgrunnlaget utarmes. De

som presses ut bosetter seg i nær-

heten av turistdestinasjonene som

igjen fører til blant annet avskoging,

overbeiting og blokkering av migra-

sjonskorridorene for elefanter.

Sinte, unge mennDet økte presset på naturressurssene

og lokalbefolkningen skjer uten en

befolkningsvekst, mener Broch-Due.

– Kenya har generelt en ung

befolkning, og i det perifere Nord-

Kenya finnes det et stort antall av

unge, sinte menn som føler seg

forbigått – og har få muligheter til

utdanning og lønnsarbeid. Mye av

økningen i volden i Nord-Kenya og

nabolandene er knyttet til man-

glende muligheter spesielt for unge

menn, – men her er det et komplekst

samspill av faktorer som vi er i ferd

med utforske.

Gjennom sitt forskningsprosjekt,

finansiert av Norges Forskningsråd,

ser Broch-Due på effektene av mar-

ginalisering og vold på den psyko-

sosiale helsen til folk og hvordan

dette kommer til utrykk i deres eget

kulturelle repertoar.

– Jeg undersøker hvordan intim-

sfæren og det personlige, folks erfa-

ringer og minner, påvirker forholdet

mellom mennesker og ressursgrunn-

laget.

Befolkningen er en ressursBroch-Due mener at forholdet mel-

lom folk og ressurser ikke utelukken-

de trenger å skape et negativt utfall.

På 1700-tallet mente engelskmannen

Thomas Malthus at befolkningen

ville øke raskere enn ressursene.

– Marx kritiserte Malthus, og

påpekte at befolkningen er en

nasjons største ressurs som under

adekvate leveforhold, utdanning og

utfoldelsesmuligheter nettopp vil

kunne skape rikdom for nasjonen. I

virkelighetens verden eksisterer det

ikke en entydig og empirisk kopling

mellom befolkningsvekst og fattig-

dom. Det er bare ved å gripe fatt i

kompleksiteten at vi har mulighet

til å formulere tiltak som faktisk

kan bedre naturmiljøet og bekjempe

fattigdom. Men da må vi være villige

til å gi opp de enkle og stuerene for-

tellingene om forholdet mellom folk

og ressurser, sier Vigdis Broch-Due.

KAMP OM RESSURSER: Vigdis Broch-Dues forskning i Nord-Kenya de siste tiår har fokusert på ressurskonflikter. Foto: privat

Befolkningsvekst og pressa natur | Forenklet fortelling om fattigdom

3 7nr.2 ▶ 2011 hubro.

SATTE DYPE SPOR: Da European Consortium for Political Research ble opprettet etter initiativ fra Stein Rokkan, ble også den tradisjonelle kongress-strukturen endret fra få talere til workshops og sessions, der mange forskere, ikke minst de yngre, kom til orde i mindre fora. Foto: ub billeDsamlingen

sTein rokkan

38 nr.2 ▶ 2011hubro.

Grunnsteinen RokkanGrunnleggeren av sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, Stein Rokkan, var større enn studentene skjønte. TeksT Teresa grøTan

Varm, sjenerøs, upretensiøs.

Ekstremt kunnskapsrik. Ka-

rakteristikkene kommer fra

tre av studentene på det aller første

kullet i samfunnskunnskap grunn-

fag ved UiB i 1967. De nåværende

professorene Stein Kuhnle, Frank

Aarebrot og Lars Svåsand – samme

årgang, samme utdanning, samme

stillinger – er alle sterkt inspirert av

Stein Rokkan.

– Vi skjønte først ikke hvor stor

han var internasjonalt, forteller Stein

Kuhnle.

Men:

– Under en stor kongress i

München i 1970 avbrøt ord styrer

en av hoved talerne for å opplyse at

Stein Rokkan hadde kommet inn i

rommet. Hele forsamlingen reiste seg

og klappet, forteller Frank Aarebrot.

Æresdoktor uten doktorgradStein Rokkan er verdenskjent innen

det samfunnsvitenskapelige miljøet

for å utvikle et begrepsapparat for

å sammenligne politiske strukturer.

Begreper som «sentrum-periferi»,

«valgkanalen», «den korporative

kanal» og uttrykket «stemmer tel-

ler, men ressurser avgjør» kan alle

tilskrives Rokkan.

Rokkan var gjesteprofessor ved

seks universitet i Europa og USA,

blant dem Yale og London School

of Economics. Han hadde fire

æresdoktorat (men tok aldri selv

doktorgraden), han var president

eller formann for fem europeiske

statsvitenskaplige organisasjoner,

og sto selv bak opprettelsen av to av

de viktigste institusjonene for sam-

funnsvitenskapene, Norsk samfunns-

vitenskapelig datatjeneste (NSD) og

European consortium for political

research. Han ga dessuten ut opptil

flere bøker årlig, som forfatter, re-

daktør eller medredaktør.

– Vi hadde usedvanlig griseflaks

som var Steins studenter, fastslår

Frank Aarebrot.

Mer kompetent enn lærerenStein Rokkan ble født i Vågan i Lofo-

ten 4. juli 1921, men flyttet tidlig med

foreldre og en yngre søster til Narvik.

15 år gammel analyserte han John

Stuart Mills On Liberty i en skolestil,

med det resultat at læreren ikke følte

seg kompetent til å vurdere den.

I 1939 dro han til Oslo for å stu-

dere. Han kom i kontakt med Arne

Næss, som overbeviste filologi-stu-

denten (Han fikk 1.4 på fransk grunn-

fag) om å begynne å studere politisk

filosofi. Ved siden av studiene jobbet

Rokkan på universitetsbiblioteket

– men han gjorde visstnok en slett

jobb, fordi han ikke klarte å låne ut

bøker han selv ikke hadde lest.

Han slapp unna tyskernes studen-

taksjon i 1943 og bodde en periode i

dekning i Lofoten. Magisteravhand-

lingen i 1948 førte til at Arne Næss

engasjerte ham som forskningsas-

sistent til et UNESCO-prosjekt han

drev i Paris. Men Rokkan utviklet

sine faglige preferanser i en an-

nen retning, og brøt med Næss. Han

studerte i USA og England før han

vendte hjem igjen til Norge og Oslo

Tilbakeblikk

3 9nr.2 ▶ 2011 hubro.

der han var tilknyttet Institutt for

samfunnsforskning som stipendiat

og forskningsleder. Etter å ha tapt

konkurransen om et dosentur i stats-

vitenskap ved UiO, reiste Rokkan i

raseri til Bergen.

– Han bannet på at han aldri mer

skulle søke en stilling i Oslo, forteller

Aarebrot.

Dét var heldig for Bergen.

Alltid tid til studenteneI Bergen ble han forskningsleder ved

Chr. Michelsens Institutt, der han i

årene 1958-1966 videreførte arbeidet

sitt om valgforskning. I 1966 ble han

utnevnt som den første professoren i

sosiologi ved UiB, med hovedansvar

for bygge opp faget sammenliknende

politikk.

– Han hadde alltid tid til studen-

tene sine, og vi var alle på fornavn

med ham, forteller Stein Kuhnle.

Selv oppdaget han Rokkan en

valgnatt i 1965, da Rokkan sammen

med Henry Valen kommenterte

valget på TV. Han hadde fått vite at

Rokkan hadde fått et professorat ved

UiB, og der og da bestemte Kuhnle

seg for å studere i Bergen, og ikke

i Oslo. Sammen med Aarebrot og

Svåsand begynte Kuhnle på grunnfag

i samfunnskunnskap.

– Han kastet oss tidlig ut i verden,

det var både en prøvelse og et privi-

legium. Vi ble introdusert for hans

kolleger, og fikk slik tidlig bygget

våre egne nettverk, forteller Kuhnle.

For Frank Aarebrot ble en

utenlandsreise med Rokkan helt

avgjørende for hans videre karriere.

– Jeg reiste til verdenskongressen

i München i 1970 for å assistere

Rokkan. Jeg hadde skrevet et

forsknings notat som han hadde ut-

videt, og uten å fortelle meg det,

satt meg opp som medforfatter. På

flyplassen fant jeg en lapp der det

stod at jeg måtte ringe Rokkan. Han

fortalte da at han skulle velges til

president i International Political

Science Association, og at jeg der-

for måtte presentere paperet – 20

minutter senere. Der sto jeg, som

mellomfagsstudent, på talerstolen

foran hele eliten i statsvitenskap i

Europa. Der og da ble jeg kurert for

enhver form for sceneskrekk, for-

teller Aarebrot og ler.

– Men det verste, fortsetter han,

var at da jeg kom ned fra talerstolen,

var det en annen som reiste seg, og

det var Stein Rokkan! Han hadde

vært der hele tiden.

Fascinert av datateknologiRokkan var fascinert av data-

teknologi og hvilke muligheter det

ga til arkivering og sammenligning

av store mengder informasjon. Han

var initiativtaker til opprettelsen av

Norsk samfunnsvitenskaplig data-

tjeneste (NSD) i 1971, en institusjon

med sete i Bergen, og som i dag er

et verdens største forskningsarkiv.

De siste fire årene han levde,

delte han stilling som vitenskapelig

leder for NSD med Bjørn Henrichsen,

som også var en tidligere student.

Henrichsen er i dag administrerende

direktør samme sted.

– Han var fantastisk å jobbe

sammen med. Han var usnobbet,

sjenerøs og ga folk stor tillit. Han

hadde en unik kombinasjon av

enorm kunnskap og godt humør,

forteller Henrichsen.

Disse fire årene var Rokkan al-

vorlig syk. Likevel fortsatte han å

arbeide intenst.

21. juli 1979 døde Stein Rokkan, 58

år gammel, og bare måneder etter å

ha blitt utnevnt til Kommandør av St.

Olavs Orden. Han var midt i planleg-

gingen av et nytt forskningsprosjekt.

Han ble begravd på hjemplassen

Narvik .

Kilder:Muntlige kilder: Intervju med Frank Aarebrot, Stein Kuhnle, Lars Svåsand og Bjørn Henrichsen. Skriftlige kilder: Kronikk av Stein Kuhnle i BT: «Samfunns-vitenskapenes statsmann» 10.05.2009, «Min inspirasjons-kilde» av Stein Kuhnle i På Høyden 24.03.2009, artikkel av Bernt Hagtvet i Store norske leksikon, hjemmesiden til Institutt for sammenliknende politikk, UiB.

TilbakeblikksTein rokkan

stein Rokkans plass31. mars ble Stein Rokkans plass avduket i Narvik under den tradisjonelle

Vinterfestuka. For første gang ble det arrangert en egen Rokkan-konferanse i hjem-byen. Fra Bergen deltok Stein Kuhnle, Frank Aarebrot og Lise Rakner.

INKLUDERENDE: Stein Rokkan var en mester i å holde folk informert. Han sendte gjerne ut 10–12 kopier av brev ved å bruke gjennomslagspapir. Slik nøt studentene godt av Rokkans korrespondanse med forskere over hele Europa og USA. Foto: bergens tiDenDe

40 nr.2 ▶ 2011hubro.

oPen, UndrAnde: Ein må sette sine koffertar med verdipreferansar på gan-gen, når ein skal forske på litteratur, meiner Atle Kittang. No går Noregs første professor i allmenn litteraturvitskap av som pensjonist.

sin eigen sjangerHan har då klart seg greitt, seier han. Etter 45 år ved Universitetet i Bergen takkar professor i allmenn litteraturvitskap, Atle Kittang, for seg. TeksT og foTo Teresa grøTan

det er fredag formiddag, og

barnebarnet på ni månader

har nettopp forlate kontoret

saman med faren, ein av Kittang

sine to søner. Ute er det marsdagen

grå. Professoren er i godt humør.

– Det er vel ein eigen sjanger

dette, avskjedsintervju, seier Atle

Kittang.

Ja? Det er første gong eg gjer det, i

så fall.

Eg òg. Då er vi i same båt, seier

Kittang og ler.

For 37 år sidan blei den 33-årige

Atle Kittang tilsett som den første

professoren i allmenn litteraturvit-

skap i Noreg. Instituttet var nyopp-

retta, og den unge professoren fekk

hovudansvaret for å bygge det opp.

Kittang har sidan skrive og redigert

eit 20-tals bøker, vore aktiv innan

universitets- og forskingspolitikk og

som undervisar, føredragshaldar og

offentleg debattant, og har dessutan

mottatt pris for forskinga si. No går

ein av Noregs fremste humanvit-

skaplege forskarar av med pensjon.

Korleis kjennest det å skulle forlate

universitetet etter 37 år?

Eg har vore professor i 37 år, men

på løningslistene her i 45. Det er

mange år. Ein del av meg seier at no

er det nok, og så er det ein annan

del som synest at det er litt leit. Det

er ei psykologisk greie, kanskje, det

markerer at no, no er eg i all fall

ikkje ung lenger. Men eg har håp

om å fortsette med fagleg arbeid

som emeritus.

Professor og småbarnspappa– Korleis blei du professor i litteratur-

vitskap? Har du alltid vore interessert

i litteratur?

– Eg har vel eigentleg det. Då eg

var gutunge, var eg ein lesehest. Då

eg byrja å studere blei det filologi

med fransk og tysk. Det var først og

fremst litteraturen som interesserte

meg. Så var eg innom filosofi, før eg

tok magistergraden i litteraturvit-

skap. Og korleis eg blei professor i

allmenn litteraturvitskap? Det var

ved å søke på ei stilling som blei

etablert for faget.

– Du var jo veldig ung, den gongen.

– Ja, eg var 33 då eg blei professor,

og det er klart, det var ungt. Eg har

4 1nr.2 ▶ 2011 hubro.

ofte tenkt på at det kanskje var litt

i yngste laget.

– Spøkte du då du sa at du kanskje

var for ung?

Nei, eg har tenkt på det. Eg fekk

hovudansvar for eit fag som var

under oppbygging samtidig som eg

var småbarnspappa, så... Livsfasen

var temmeleg tett.

Men som du seier, så har du jo klart

deg.

– Det gjekk jo greitt, ja.

Ein ekte antropologDå du fekk Forskingsrådets pris for

framifrå forsking i 2003, hevda juryen

at du var ein «ekte humanist». Kva

legg du i det?

I det legg eg at det som opptar

meg djupast sett, er å finne ut noko

om kva det vil seie å vere menneske.

Og dei tematiske vala eg har tatt

som litteraturforskar, heng saman

med det. Mennesket har alltid fa-

bulert og fantasert og har laga det

vi i moderne tid kallar for kunst og

litteratur, som regel til inga praktisk

nytte. Og da kan det store human-

vitskaplege spørsmålet vere: Kvifor

i all verda driv menneske på med

det? Kva slags behov er det uttrykk

for? Men i staden for å snakke om

å vere humanist, vil eg gjerne hente

inn igjen det gode, gamle ordet an-

tropolog. I dag snakkar ein om ein

antropolog som ein sosialantropolog.

Men antropologi er eit atskilleg vi-

dare omgrep, antropos på gresk tyder

jo menneske. Men antropologi er eit

atskilleg vidare omgrep, antropos på

gresk tyder jo menneske.

Det er eit like godt uttrykk, for

til humanist kleber det til at du skal

representere visse menneskelege

eller moralske verdiar.

– Ja, den tydinga du no snakkar om,

er gjerne den vi nyttar i dagleg tale.

Men når Forskingsrådet bruke om-

grepet i si grunngjeving, må det jo

vere meint meir i den tydinga du

først snakka om.

Ja, eg håpar jo det. Forsking skal

ikkje vere diktert av verdipreferansar,

men av fagleg nysgjerrigheit.

Universitas, det heile– Kva vil du seie er det viktigaste

du har oppnådd i di lange karriere?

Skal eg vere heilt ærleg, så går

eg ikkje rundt og stiller meg slike

spørsmål. Først og fremst føler eg

meg privilegert som har fått jobbe

med allmenn litteraturvitskap i ein

periode då dette faget har hatt inn-

verknad og gjennomslagskraft. Og

så har eg laga nokre bøker som har

stått seg.

– Nokre du vil trekke fram?

Eg fekk ei honoraravrekning frå

Universitetsforlaget for eit par dagar

sidan. Der gjekk det fram at boka

om lyrikk, Lyriske strukturer, som

Asbjørn Aarseth og eg ga ut i 1968,

den sel framleis. Og det er på mange

måtar heilt utruleg, vi hadde ingen

tankar om at den skulle slå inn som

den gjorde. Elles er eg nøgd med dei

tre store monografiane om Rimbaud,

Hamsun og Ibsen. Sjølv om dei to

siste har vekt ein del debatt og kri-

tikk, synest eg vel at der er eg om lag

på høgde med meg sjølv. Og så har

eg fått bidra i universitetspolitiske

samanhengar lokalt og nasjonalt, og

har slik hatt høve til å lære andre

fagområde å kjenne. Det er ei erfa-

ring eg set ualminneleg stor pris på.

Eg trur at om universitetsforskarar

hadde hatt betre vilkår for å lære

andre fag å kjenne, hadde vi vore

nærare idealet om kva eit universitet

skal vere, nemleg universitas – ein

heilskap og eit fellesskap.

Surrealisme og poesi– Har du nokre konkrete forskings-

eller bokplanar i tida framover?

Eg har to planar. Den eine er å

vende tilbake til mitt spesiale frå

unge dagar, fransk surrealisme.

Den andre er å samle saman ein

del tekstar og idéar og lage ei bok

med poesilesingar, både fordi poesien

har lege mitt faglege hjarte nærast,

og fordi den er så undereksponert i

dagens litterære rom.

Så du høyrer ikkje til dei pensjonis-

tane som skal tilbringe tida på hytta,

i båten, på fjellet...

Det å gå i fjellet har eg alltid gjort.

Men når du jobbar som forskar og

universitetsmenneske så blir det ein

livsstil i atskilleg større grad enn om

fa k Ta

Atle Kittang •Født 20. mars 1941 i Florø

•Andre gongs gift, to søner, fire barnebarn

•Dr. philos ved UiB i 1973

•Universitetsstipendiat og lektor ved UiB i fransk litteratur 1966-1974

•Første professor i allmenn litteraturvitskap ved UiB i 1974

•Fekk som første innan humaniora, Forskingsrådets pris for framifrå forsking i 2003

•Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Det Norske Videnskaps-Akademi og Vetenskapssocieteten i Lund

•Hatt ei rekkje verv lokalt, nasjonalt og internasjonalt, mellom anna i Det akademiske kollegium, i NAVF/Rådet for humanistisk forskning og i The Standing Committee for the Humanities

•Professor II ved NTNU (1997-2002) og ved Senter for Ibsenstudier ved UiO (2002-2009)

42 nr.2 ▶ 2011hubro.

Ungdommane på Al-Manara

Ramallah blir ofte omtala som ei boble. Her er fine restaurantar, dyre bilar og blanke dressar. Folk som bur andre stader på Vest-breidda seier gjerne at innbyggjarane i Ramallah ikkje veit kva det vil seie å leva under okkupasjon og korleis det eigentleg er å vera palestiner. Jau, har ein råd kan ein nok leva det gode liv, men dei gamle konene som sel sjølvplukka urter på gata eller dei gråhåra gatefeiarane som tolmodig soper opp boss frå fortaua når ikkje dit.

Og dei unge? Det er ikkje sant at dei berre tenkjer på seg sjølve og på å tene nok pengar til eit sutalaust liv. Natt til måndag 14. mars sette ti unge karar seg ned ved al-Manara, plassen i sentrum av byen, for å sveltestreike. Det var fire gradar og sur vind. Ka-rane pakka seg inn i tynne teppe. Dei var fortroppane. Tysdag 15. mars byrja den lange demonstrasjon som berre skal avsluttast om krava blir etterfølgde. Ungdommane krev at det må bli ein slutt på spliden mellom palestinarane. Då meiner dei ikkje, som ein kunne tru, spliden mellom Hamas og Fatah, men mellom alle palestinarar, både dei som lever i det okkuperte området, i flyktningleirane i nabolanda, og dei i Israel. Dei krev og at det skal haldast nye val. Ikkje til sjølvstyresmaktene, men til den lovgjevande forsamlinga til frigjeringsrørsla, PLO. Dei meiner at berre eit reformert PLO som representerer heile det palestinske folket kan driva kampen for eit fritt Palestina vidare, for sjølvstyresmaktene har for lengst spelt fallitt.

Tysdag var en fin dag. Slagorda ljoma over al-Manara, vinden reiv i flagga, det var musikk og song og det var varmt og trongt om plassen, me var om lag 3000. Seinare på kvelden vart det kaldare att, og bråmakarane kom. Det er mogeleg dei var Fatah sine bøller. Heldigvis roa det seg etter kvart. Berre tretti ungdommar overnatta på plassen, men utover onsdagen vaks mengda til 300 framleis glø-dande tjueåringar. Rett nok er dei trøtte og håse av alle slagorda, men dei held likevel fram med å ropa. Eg håper nokon høyrer dei.

postkort fra feltenHilde Grønås Kjøstvedt Stipendiat ved CMI og institutt for sosialantropologi UiBFeltarbeid, Vestbreidda

Foto: privat

AnTroPoLogen: Det som djupast sett interesserer meg som forskar, er kva det vil seie å vere menneske, seier Atle Kittang. Sjølv om han no vert professor emeritus, har han ingen planar om å legge det faglege arbdeidet på hylla. Planen for ny poesibok er klar.

du jobbar ni til fire. Sjølvsagt er det mange pensjonistar

blant oss som seier at nok er nok og flyttar på hytta

eller til Spania, men det er forbløffande mange som

held koken.

Får du behalde kontoret?

Eg får behalde det ut semesteret. Så blir eg nok

plassert saman med andre emeriti i Frieles gate, der

fakultetet har ei slags «geriatrisk avdeling». Det synest eg

er leit, fordi emeriti burde ha høve til å halde kontakten

med fagmiljøet. Eg beklagar at universitetet ikkje har

manna seg opp til å lage ein skikkeleg seniorpolitikk, og

at dei ikkje ser kva slags gode og billege ressursar som

finst i den kategorien eg no skal tilhøyre. Vi blir ikkje

demente i den augneblinken vi må gå for aldersgrensa.

4 3nr.2 ▶ 2011 hubro.

Kunstnere på toktFør kameraene ble oppfunnet var kunstnere en viktig del av vitenskapelige ekspedisjoner. På 2000tallet er kunstnerne igjen blitt en del av forskernes følge. TeksT WalTer n. Wehus

FIsK på RIKTIG VIs: «De har laget en riktig pen torsk,

men det er akkurat slik De ikke skal tegne en fisk for

vitenskapelig bruk.» Thorolv Rasmussen kom rett fra

kunstutdanning i Berlin da han søkte seg om bord på

Michael Sars og et tokt i Nordatlanteren i 1910. Han ble

satt på prøve på Fisketorget i Bergen, og fikk beskjed

om at torsken hans var for kunstnerisk. Først da han

omhyggelig tellet alle stråler i finnene og brukte lupe

for å få med alle detaljer, ble resultatet så bra at han

fikk dra på det fire måneder lange toktet ledet av Sir

John Murray og Dr. Johan Hjort. Koldnålsraderingene

hans i naturlig størrelse er vakre eksempler på kombi-

nasjonen kunst og vitenskap. Ingen av disse fiskene er

for øvrig torsk, men derimot blant annet en Platyberyx

opalescens (til Høyre) og en Dibranchus atlanticus (Den

taggeDe til venstre).

44 nr.2 ▶ 2011hubro.

KUNNE bLITT MALER: Georg Ossian Sars grunnla den

moderne fiskeribiologien, men hadde så stort kunstnerisk

talent at onkelen Johan Sebastian Welhaven mente han

burde sendes til Düsseldorf for å bli kunstmaler. I stedet

ble han forsker, og sin egen illustratør. Det ble sagt at

han kunne se detaljer som vi i dag har prob lemer med å

skjelne i avanserte mikroskop. Noen av de mest berømte

illustrasjonene hans er fra funnene han gjorde i 1864,

hvor han oppdaget at torsken hadde egg som flyter fritt

i vannmassene. Talentet for illustrasjon var noe G.O.

Sars delte med Fridtjof Nansen, som også lagde vakre

tegninger fra funnene sine.

KUNsTHåNdVERKEREN: Miranda Bødtker var en av få kvinnelige kunstnere som ble

med forskere på tokt. I dette tilfellet dreide det seg ikke om sjøreiser, men 1920-tallets

botaniske innsamlingsferder over hele Norge. Bødtker laget rundt 5 000 botaniske

illustrasjoner, og illustrerte blant annet standardverk som Norsk Flora. Akvarellen

av mørk høstmorkell (over) var tiltenkt dette verket, men forfatter og botaniker Rolf

Nordhagen hadde ikke råd til en slik trykk. Dermed lagde Bødtker også tusj tegninger

som denne vintereiken (til venstre).

4 5nr.2 ▶ 2011 hubro.

FRA FANTAsI TIL FAKTA: Lenge var malerier med motiver

fra fjerne land basert på annenhåndskunnskap eller i verste

fall kunstnerens frie fantasi. Fra tidlig i det 18. århundre ble det

vanlig at vitenskapelige ekspedisjoner tok med kunstnere på tokt

for å dokumentere funnene og rettferdiggjøre utgiftene overfor

sponsorene. Vel hjemme igjen bidro bildene til å skape blest

om ekspedisjonen og de vitenskapelige funnene. Da korvetten

La Recherche la ut fra Le Havre på vei opp norskekysten og til

Svalbard i 1838, var det med den franske salongmaleren Auguste

Mayer og fire andre kunstnere om bord. Siden det finnes så lite

visuell informasjon fra denne tiden, er Mayers litografier en

unik dokumentasjon av landskap, fortidsminner, bygninger og

folkeliv, som denne scenen fra hovedgaten i Hammerfest, eller

Observatoriefjellet i Bellsund (til venstre).

46 nr.2 ▶ 2011hubro.

Kilder:Nils M. Knutsen og Per Posti: «La Recherche: En ekspedi-sjon mot nord».Peter Boyle: «Life in the Mid Atlantic»Dagfinn Moe (red.): Miranda Bødtker 1896–1996Sir John Murray og Dr. Johan Hjort: «Atlanterhavet»Årbok Bergen Museum 2010

FREM MEd pENsELEN: Etter å ha blitt avløst av kamerautstyr

utover 1900-tallet, fikk kunstnerne en ny rolle på vitenskape-

lige ekspedisjoner på starten av 2000-tallet. I 2009 ble fire

kunstnere med «Jan Mayen» på tokt i Arktis, og kunstneren Ørnulf Opdahl ble med da skipet G.O.

Sars skulle utforske livet langs fjellkjedene i Atlanterhavet i 2004. Toktet ble koordinert av Hav-

forskningsinstituttet og Universitetet i Bergen, og Mar-Eco-prosjektet fikk flere formidlingspriser

blant annet på grunn av Opdahl sine malerier. Kunstneren fant at det var blyant og vannfarger

som egnet seg best om bord, og han lagde over 250 verk fra toktet – I den samme impresjonistiske

stilen som Thorolv Rasmussen hadde fått påpakning for nesten hundre år tidligere.

4 7nr.2 ▶ 2011 hubro.

Med litt over et år igjen til Frankrikes neste president-

valg, er Nicolas Sarkozy en sjeldent upopulær presi-

dent. Hans utspill har skapt bølger blant skoleelever

og universitetsansatte, blant bønder og fotballspillere.

Stilen hans representerer også i høy grad et brudd med

den alvorlige verdigheten tidligere presidenter omga

seg med – Sarkozy er for øvrig gift med modellen og

popsangeren Carla Bruni, og går under kallenavnet

«Président Bling-Bling». Sarkozys stil kan altså

oppfattes som konfronterende og brautende, men

i hvilken grad kan dette spores i det han faktisk

sier, i talene og retorikken hans?

Gufs fra kolonitidenEn av Sarkozys mest omstridte offentlige opptrede-

ner er en tale han holdt til senegalesiske studenter

ved Universitetet i Dakar kort tid etter at han ble

innsatt som Frankrikes president i 2007. I denne

talen drøftet han Frankrikes forhold til Afrika,

og uttalte blant annet følgende om kontinentets

problemer (vår oversettelse):

«Afrikas ulykke består i at det afrikanske men-

nesket ikke i stor nok grad har deltatt i historien.

Den afrikanske bonden, som i årtusener har levd

med årstidene, og hvis ideal er å leve i harmoni

med naturen, kjenner bare tidens evige gjenkomst,

styrt av de samme gestene og de samme ordene som

regelmessig gjentar seg. I disse forestillingene, hvor alt

bestandig gjentar seg, er det ikke plass til menneskets

driftighet eller ideen om fremskritt.»

Talen vakte sterke reaksjoner, ikke bare i Senegal,

men også i resten av Afrika, hvor den ble oppfattet

som nedsettende og med klare rasistiske undertoner.

Mange afrikanske politikere og intellektuelle så på

talen som et uttrykk for de samme forestillingene som

hadde vært med på å rettferdiggjøre fransk kolonia-

lisme i Afrika på 1800- og 1900-tallet, men som man

håpet skulle forsvinne med frigjøringen av koloni-

ene på 1950- og 1960-tallet. Professor Achille Mbembe

ved Witwatersrand University i Sør-Afrika, mente for

eksempel at Sarkozys holdninger hørte hjemme på

1800-tallet, og kommenterte videre: «Hvem ga ham ret-

ten til å snakke om Afrika og afrikanere som om han

var en herre som har for vane å mishandle slaven sin?»

Tanker og følelserTalen i Dakar er derfor et godt eksempel på hvordan en

taler kan feilbedømme sitt publikum, og hvordan den

kommunikative hensikten, nemlig å skape en felles

fransk-afrikansk identitet mislyktes. For å forstå hvordan

dette skjedde kan vi gå nesten 2 500 år tilbake i tid, til

antikkens retorikk. På 300-tallet f.Kr. utviklet Aristoteles

retorikken, læren om midler for overtalelse. For Aris-

toteles bestod denne læren av tre komponenter som gir

en virkningsfull troverdighet: Logos, ethos og pathos.

Logos angår logikken, tankegangen og konstruksjonen

av argumentasjonen, det man kan kalle den «rasjonelle»

delen av talen.

Ethos gjelder formidling av talerens personlighet, at

hun er troverdig og har greie på det hun snakker om.

Pathos angår deler av talen som vekker emosjoner

og følelsesaffekter hos tilhørerne.

Hver for seg og sammen kan disse tre bidra til å

overbevise tilhøreren: Logos gjennom tankegang, pathos

gjennom emosjoner og ethos gjennom identifikasjon, dvs.

at tilhøreren kan identifisere seg med den troverdige

taleren. Vi kan dermed skille mellom logikken på den

ene siden (logos) og det følelsesmessige på den andre

siden (pathos/ethos).

Når Sarkozys taler har ført til polemikk og diskusjon,

er det selvsagt først og fremst på grunn av det faktiske

innholdet, men det er også rimelig å tro at noe henger

Talen i SenegalDa Frankrikes president Nicolas Sarkozy talte til senegalesiske studenter ved Universitetet i Dakar, snublet han retorisk. Talen ble mottatt som et gufs fra kolonitiden, ikke bare i Senegal – men også i resten av Afrika.

siri Lima (f.v.), Masterstudent i fransk

øyvind Gjerstad, førstelektor i fransk, Institutt for fremmedspråk

Anje Müller Gjesdal, førstelektor i fransk, Institutt for fremmedspråk

kronikk

« Hvem ga ham retten til å

snakke om Afrika og afrikanere

som om han var en herre som

har for vane å mishandle slaven

sin? » Professor

Achille Mbembe,

Witwatersrand

University, SørAfrika

48 nr.2 ▶ 2011hubro.

sammen med bruken av pathos og ethos. Talen preges

i stor grad av ethos og pathos, mens den rent rasjonelle

argumentasjonen for en stor del kommer i bakgrunnen.

Fransk litteraturarvSarkozys ethosbygging understreker særlig hans vil-

jestyrke og rollen som «handlingens mann», gjennom

utsagn som Frankrike vil kjempe sammen med Afrika.

Han spiller også på en slags speilingseffekt, hvor talerens

og tilhørerens identiteter speiler hverandre og smeltes

sammen, og her er vi over i pathos, fordi det er tilhøre-

rens følelse av identifikasjon med taleren som står på

spill. En slik identifikasjon skapes gjennom ytringer som

[...] unge Afrika, jeg kom hit for å se på vår felles historie

sammen. Sarkozy identifiserer seg også med den store

dikteren og frigjøringshelten Léopold Senghor gjennom

sitater fra Senghors poesi og understreker dermed sin

gode vilje overfor Afrika. Mye av denne identifikasjonen

PresidenT bLingbLing: Stilen til Nicolas Sarkozy representerer et brudd med den alvorlige verdigheten tidligere franske pre-sidenter har omgitt seg med. Foto: epa/Caroline blumberg

skjer imidlertid på Frankrikes premisser, i den forstand

at den går via det franske språket og den franskspråklige

litteraturarven. Sarkozy viser til den franske dikteren

Rimbaud, men også til Senghor og Camara Laye, kjent

franskspråklig forfatter fra Ekvatorial-Guinea. Hentyd-

ninger til Senghor og Laye trekker veksler på en felles

franskspråklig litteraturarv som deles av Frankrike og

mange afrikanske land, og bidrar dermed til identifi-

kasjonen mellom taler og tilhører.

Kontrast til afrikanske språkDenne identifikasjonen basert på det franske språket

kan imidlertid bli problematisk når den kontrasteres

med afrikanske språk, som når Sarkozy siterer Senghor:

«Frankrike har gitt oss sine abstrakte ord i gave -

som er så sjeldne i våre morsmål (...) Hos oss er ordene

naturlig omgitt av en strålekrans av sevje og blod; de

franske ordene stråler som tusen lys, som diamanter.

Fyrverkerier som lyser opp vårt mørke.»

Selv om målet skulle være å skape et identitetsfel-

lesskap, kan det diskuteres om det tjente Sarkozys

kommunikative hensikt å sitere dette foran studenter

ved Universitet i Dakar i 2007, og det kan hevdes at kon-

struksjonen av ethos og pathos slår feil. Dette er alvorlig

for talens overtalelsesmuligheter, fordi Sarkozy i denne

talen søker å overbevise gjennom fellesskap og felles

identitet, til dels på bekostning av den mer rasjonelle og

faktabaserte delen av argumentasjonen. Affekt, emosjon

og identifikasjon har dermed en ledende rolle. Selv om

historien har vist oss at en slik strategi i mange tilfeller

kan lykkes, tyder nok Sarkozys eksempel på at den også

kan slå tilbake på taleren selv, om han feilvurderer sitt

publikum. Det vil bli spennende å se om denne tenden-

sen holder seg frem mot presidentvalget til neste år.

4 9nr.2 ▶ 2011 hubro.

Kveita er ein kattNår kveita jaktar, ligg ho på lur nett som ein katt. Laks og torsk derimot, går i direkte angrep.

Lenge trudde vi at kveita var

dum, at den ikkje kunne lære

nokon ting. Det seier Anders

Fernø, professor i akvatisk åtferds

økologi ved UiB.

– Men det var jo vi forskarane

som var dumme. Vi la ikkje merke

til reaksjonen, fortset han.

Ein kald novemberdag drar

Hubro saman med Fernø til Hav

forskingsinstituttet sitt forskings

laboratorium i Matredal. I den nye

miljø hallen sym 1 200 laks rundt

og rundt fordelt i seks kar. Svoltne

laksar er sett på skule benken, no i

første omgang skal dei lære at når

lampa over karet byrjar å blinke,

kjem det mat.

Dei siste åras forsking på fiske

åtferd hos laks, kveite og torsk, har

ført til at Fernø saman med Jonatan

Nilsson og andre bergenske for

skarar frå UiB og HI har oppdatert

kapitlet om rekkjevidda av fisken

sine læringsevner i akvakultur,

havbeite og fiskeri i læreboka Fish

Cognition and Behavior, som blir

utgjeven på ny i september i år.

Forventing om matI Matredal møter vi dei to unge

forskarane Ole Folkedal og Jonatan

Nilsson, begge post doktorar ved Hav-

forskings instituttet. I Miljø hallen har

Ole Folkedal sitt forskingsprosjekt

gåande i det nye tilbygget til Hav-

forskings instituttet innerst i Mas-

fjorden.

På kontrollrommet utanfor Miljø

hallen kan Folkedal overvake det

som føregår i tankane. Kamera

filmar aktiviteten i tankane, gjen

nom eit dataprogram kan han

styre mellom anna temperatur, lys

og fôrmengde.

Klokka er eit par minutt før el

leve. Det er ro i tankane, laksen

står jamt fordelt i vasstraumen.

Klokka blir heil, og lyspæra ved

fôrings punktet byrjar å blinke i faste

inter vall. Eit sekund på, to av. Fisken

kvepper til med det same. Etter eit

halvt minutt blinking ploppar fôret

ned i tankane. Og etter to vekers

opp læring på denne måten, vil lak

sen lære seg at lysblink betyr mat

og stille seg i matkø ved lyset.

– Det går to veker før me er sikre

på at dei forstår, seier Folkedal.

Denne novemberdagen har fis

ken enno ikkje heilt vant seg til

blinkinga. Lyssignalet er framleis

oppfatta som noko skremmande.

Men når laksane har gått gjennom

læringsprosessen er frykta for ly

y Sjå filmen «Laks på skulebenken» på link.uib.no/?laks

TeksT gudrun urd sylTe foTo frode ims/gudrun urd sylTe

LYsPærA Ved fôrings PUnkTeT: Forskarane har lukkast i å lære fisken opp til å vente i foringsområdet i opp til to minutter etter lysblinket.

Figuren viser at kveita vert aktiv i det lysblinket startar. Men dei strøymer ikkje til fôringspunktet, dei ligg jamnt fordelt i karet - men dei skiftar stadig posisjonar.

75%

50%

25%

Pros

ent

kvei

te v

ed f

ôrin

gs pu

nkte

t

0 10 20 30 40 sekunder

100%

4

2

Repo

sisj

oner

ing

per

5 se

kund

6

lysblink

50 nr.2 ▶ 2011hubro.

fa k Ta

Kveita kan bli opp til 300 kilo, 3,5 meter lang og 50 år gammal. Sidan dei første forsøka med kveiteoppdrett på 1970-talet, fin-nest det i dag ei rekke oppdrettsanlegg for kveite.

Torsk i Nordsjøen (Gadus morhua) kan bli opptil 1 meter lang, 20 kilo og 15 år gammal. Sidan byrjinga av 1980-talet har det vore interesse og forsøk på oppdrett av torsk. Dette har likevel ikkje blitt ein kommersiell suksess, bransjen har hatt store tap grunna sjukdom. Frå statleg hald i Fiskeri- og Kystdepartementet har det i mange år vore satsa på torskeoppdrett.

Atlantisk laks (salmo salar) kan bli opptil 1, 5 meter lang, 40 kilo og åtte år gammal. Laks egnar seg godt til oppdrett, sidan ein byrja med oppdrett på 1970-talet har næringa vakse seg stor. Oppdrettslaksen er avla fram frå ei rekke norske villaksstammer. I 2007 vart det produsert 700 000 tonn oppdrettslaks i Noreg. Internasjonalt er Noreg den største produsenten av atlantisk laks.

Laksen er ein anadrom fiskeart. Det vil seie ein fisk som lever sitt vaksne liv i saltvatn, men som går opp i elva for å gyte. Den europeiske ålen er motsett, når den er kjønnsmogen, går den ut i saltvatn for å gyte. Slike fiskeartar vert kalla katadrome

Åtferdsøkologi er læra om kvifor dyr gjer som dei gjer.

Habituering vil seie å lære seg til eit stimuli som ikkje betyr noko positivt eller negativt, som ikkje gir løn eller straff. Til dømes er byduer habituert til å ikkje reagere på menneske. Bymenneske er habituert til biltrafikk og motorstøy. Ville dyr i afrikanske nasjonalparkar er habituert til safaribilar.

set snudd til ei positiv forventing

om mat. Dei vert habituerte til lys

signalet, og lærer at lys signalet tyder

mat. Det er dette fiskeforskarane

kallar forventingsåtferd.

Laksen svararAnders Fernø minner om at både

menneske og dyr har ein motivasjon

for å få dekka sine naturlege behov,

som ernæring og tryggleik.

– Eit dyr som er redd, stressa

eller ikkje har det bra, har ikkje

matlyst, det går ikkje til matskåla,

forklarar Fernø.

Med denne bakgrunnen kan

forventingsåtferda vise kor stor

motivasjon fisken har til å ete og

fortelje oss noko om fiskens velferd.

Dersom Folkedal til dømes køyrer

temperaturen i vatnet opp eller ned,

vil det stresse fisken. Kor stressa dei

er kan vurderast ut frå reaksjonen

og prioriteringa til fisken, i kor stor

grad dei stiller seg i matkø eller ei.

I doktorgradsarbeidet jobba Fol

kedal med ein metode der han i

forsøk brukte denne kunnskapen

om forventingsåtferd som ein måte

å stille laksen eit spørsmål på, for så

å måle i kor stor grad fisken stima til

fôringspunktet. Tradisjonelt har ein

brukt måling av fysiologiske reak

sjonar, som mengde stresshormon i

blodet og liknande, for å kunne seie

noko om fiskens stressnivå. Men den

75%

50%

25%

Pros

ent

tors

k ve

d fô

ring

s pun

ktet

lysblink

0 10 20 30 40 sekunder

100%

KONTROLLROMMET: Ole Folkedal kan styre slikt som lys, foringstid, temperatur i vatnet i laksekaret over internett, frå kor som helst i verda.

På skULebenken: I det våte og runde klasserommet i Matredal bruker den unge laksen to veker på å fullt ut kople lysblink med foringstid. Dei siste åras forsking har utvida kunnskapen om alt det ein fisk kan lære seg.

Torsk strøymer like til fôringspunktet når lysblinket startar, torsk og laks jaktar ikkje i bakhald slik kveita gjer. Grafane er henta frå boka Fish Cognition and Behaviour. Second edition, med løyve frå forlaget Blackwell Publishing.

FiskeillustrasJonar Frå WikimeDia Commons

5 1nr.2 ▶ 2011 hubro.

PLAsTPerLe: Kvar einaste vesle laks har fått ei lita grøn, raud eller nøytral plastperle på ryggen, alt etter mengde pigmentflek-kar på skinnet.

nye metoden er mindre krevjande,

meir praktisk og gir ei meir direkte

tilbakemelding.

Den subtile kveitaForsøka med å lære fisken opp til

å forbinde lyssignal med mat, har

pågått ei stund. For to år sidan av-

slutta Jonatan Nilsson sitt doktor-

gradsprosjekt, eit prosjekt som viste

at kveita har ein heilt annan jakt-

strategi enn laks og torsk.

Som med torsk og laks, venta

forskarane seg at kveita skulle stime

bort til lyset og fôringspunktet, for å

vente på mat. Men kveita berre låg

der på botnen av karet, sjølv med

gjentekne lysblink. Dei reagerte først

då fôret vart sluppen i karet. Først

tolka forskarane dette som ingen

reaksjon, at kveita ikkje kunne lære

seg å kople lysblink med fôr.

– Tilfeldigvis oppdaga me at kvei

ta reagerte likevel. Då me kjørte

videoopptaka i høg fart, såg me at

kveita reagerte, men det var berre

ørsmå reaksjonar. Me hadde sett

etter andre reaksjonsformer, men

kveita er ein predator som jaktar i

bakhaldsangrep. Då stimar ho ikkje

fram mot matingsplassen, forklarar

Nilsson.

Nilsson samanlikna torsk og

kveite i forsøka sine. Begge fiske

artane kunne lære seg å kople lys

blink med mat, til og med med to

minuttars opphald mellom lysblink

og fôring. Torsken stima til fôrings

punktet og venta her til det kom

mat, medan kveita førebudde seg

på matfest på sin meir subtile måte.

Passeleg med utfordringarEtter kvart som kunnskapen om fis-

kens sosiale liv og kjensleliv utviklar

seg, gjer også dei etiske krava for

fiskevelferd seg gjeldande. I opp-

drettsnæringa har fiskevelferd også

Flekkete laks har mest maktLaksen sym med facebookprofilen sin på skinnet, meiner Øyvind Øverli, forskar ved Universitetet for miljø og biovitskap på Ås.

Laksane Ole Folkedal har gåande i

kar i Matredal, er alle saman sortert

etter kor mange pigmentflekkar dei

har på skinnet. Kvar einaste vesle

laks har fått ei lita grøn, raud eller

nøytral plastperle på ryggen, alt etter

mengde pigmentflekkar på skinnet.

– Dei femti som er merka med

raudt og grønt er ytterpunktane av

dei fiskane med mest og minst pig-

mentflekkar. Me testar no for å sjå

om dette kan korrespondere med

personligheten til fisken, seier Ole

Folkedal, postdoktor ved Havfor-

skingsinstituttet.

Fisk med personlegdomHypotesen er at fisken med mest

pigmentflekkar, også skal vere den

mest aggressive fisken. I alle popula-

sjonar finnest det individ med ulike

personlegdomstrekk. Det er dei som

er frampå og raskast hoppar i noko

nytt, og dei som held seg litt meir i

bakgrunnen.

– I løpet av forsøket vil me un-

dersøke om fisken med den eine

TeksT gudrun urd sylTe

52 nr.2 ▶ 2011hubro.

Uib og HAVforskingsinsTiTUTTeT: Både Jonatan Nilsson (til venstre) og Ole Folkedal (høgre) hadde Anders Fernø, professor i åtferdsbiologi ved UiB, som rettleiar under doktorgradsar-beidet. I dag er dei begge postdoktorar ved Havforskingsinstituttet. Fernø set stor pris på samarbeidet mellom UiB og HI. – Det er eit godt og nyttig samarbeid mellom UiB og Havfor-skingsinstituttet. Saman utgjer me ei stormakt i fiskeriforskinga i verda. Det er Havforskings-instituttet som har storskala forskingsfasilitetane og ofte jobbane etterpå, medan UiB står for utdanninga og rettleiinga til doktorgraden. Dei forskingsfasilitetane Havforskingsinstituttet har, er formidable, seier Fernø.

ei praktisk side. Ein fisk som opplever

god velferd, vil både vekse og takle

utfordringar best mogleg.

Det er ein del faktorar som kan

stresse fisken i oppdrettsnæringa,

til dømes brå miljøendringar i form

av endra temperatur. I motsetnad

til fisk i naturen kan ikkje fisken i

merdane rømme frå høg temperatur

eller låge nivå av oksygen, men er

tvungen til å handtere situasjonen

gjennom fysiologiske og åtferdsmes

sige justeringar. I tillegg vil fisk i

oppdrettsanlegg møte utfordringar

ved å bli handtert ved transport

og vaksinering, samt oppleve ei

brå endring frå eit liv i kar til store

merdar der andre vilkår gjeld.

– Samstundes må laksen ha eit

par utfordringar for å trivast i kvar

dagen. God fiskevelferd vil seie pas

seleg med utfordringar, men ikkje

for mykje, seier Anders Fernø.

eller andre fargen utmerkar seg i

læringsforsøka, seier Folkedal.

Det er Øyvind Øverli, forskar ved

Universitetet for miljø og biovitskap

på Ås som står bak eksperimentet.

Arveleg panikkTidlegare studiar på regnbogeaure,

har vist at fisken arvar eigenskapar

for kor stressfølsame dei er. At ein

fisk er stressfølsam, kan ein sjå på

åtferdstrekk som at fisken lettare

får panikk.

No viser det seg at ein også kan

kjenne att fiskar som er stress følsame

på at dei har lite pigment flekkar på

skinnet. Mot sett har dei fiskane som

ikkje så lett lar seg stresse, mange og

store flekkar. Desse er sosialt domin-

ante, og gjerne meir aggressive.

– Dette er individuelle åtferds-

trekk som er arvelege. Me har begynt

å bruke begrepet personlighet om

fisk. Me menneske signaliserer kva

slags personar me er gjennom klede,

åtferd, gjenstandar, eller til dømes

gjennom facebookprofilar. Sidan

pigmentflekkane fortel om person-

ligheten, kan ein jo seie at fisken har

facebookprofilen sin klistra utanpå

kroppen, seier Øverli.

Født sånn eller blitt sånn?Det forskarane no prøver å finne ut

av, er om pigmentflekkane er opp-

daterte i forhold til det laksen sjølv

opplever. Med andre ord prøver ein

å finne ut av om pigmentflekkane

kan endrast.

– Me veit at laksen vert fødd med

få pigmentflekkar, men spørsmålet er

også om ein kan bli sånn? Vil talet på

prikkar auke eller minke dersom viss

personlegdomen endrar seg? Også

aggressive fiskar kan bli skeptiske

dersom den opplever mange stressa

situasjonar, seier Øverli.

Dersom det er tilfelle at prikkane

Kilder:Arnesen, L. (1995). Snille piker går ikke til Sydpolen. N.W. Damm & Sønn a.s.

Atlis, M., Leon, G.; Sandal, G.M. & Infante, M. (2004). Decision processes and interactions during a two woman traverse of Antarctica. Environment and Behaviour, 36:402-423

Matti Goksøyr: «Kappløp i gamle spor», i Norsk polarhis-torie, bd. 1 (47 s.)

Leon, G.R., Sandal, G. M., Fink, B., Ciofani, P. (2010). Positive Experiences and Personal Growth in a Two-Man North Pole Expedition. Environment and Behaviour. In press.

Sandal, G.M., Bergan, T., Warncke, M., Vaernes, R.J. & Ursin, H. 1996. Psychological reactions during polar expedi-tions and isolation in hyperba-ric chambers. Aviation Space and Environmental Medicine 67: 227-234.

sosiALT doMinAnTe: Dei fiskane som ikkje så lett lar seg stresse, har mange og store flekkar.

sTress fØLsAMe: Dei har lite pigment flekkar på skinnet. begge Foto: øyvinD øverli

endrar seg i forhold til det fisken

har opplevd, vil dette kunne ha ein

potensiell nytteverdi i oppdrettsnæ-

ringa. Ein er opptatt av fiskevelferd,

og dersom prikkane endrar seg, kan

dette fortelje noko om korleis fisken

har det.

5 3nr.2 ▶ 2011 hubro.

stryk du ein oppblåst ballong

mot genseren, stel ballongen

elektron frå genseren og får ei

tiltrekkjande kraft. Denne elektro-

statiske krafta er sterk nok til å

motverka tyngde krafta. Men det er

ei lekkasje av ladning, det gjer at

ballongen vil detta ned til slutt. Det

kan få meir dramatiske konsekvensar

om du stryk katten over pelsen ein

kald kveld. Særleg når du når øyrene

kan det slå gneistar, og det er jo ikkje

alltid så populært, seier Kjartan Jh

Olafsson, førsteamanuensis i fysikk

ved Universitetet i Bergen.

– Statisk elektrisitet oppstår når to

stoff som leier elektron svært dårleg,

kjem i kontakt med kva randre. Det

er ei overføring av elektron, positive

og negative. Då vert det ei spenning

mellom stoffa når me tek dei frå

kvarandre, av og til kan det oppstå

gneistar.

– Kva er dei gunstigaste tilhøva

for at statisk elektrisitet skal oppstå?

– Tørr luft. Då er det mindre

lekkasje av ladning. Ein varm ovn

gjer gjerne fuktigheita i lufta endå

mindre. I kaldt og tørt ver merkar ein

det ekstra godt. Om du har sete i ein

varm bil ein kald dag, skal stiga ut

og tek i dørhandtaket, då kan det slå

ganske kraftige gneistar. Trikset er å

halda i nøkkelen i tenninga medan

ein opnar døra, då har du jorda deg

og slepp å få støt.

Kan det same trikset brukast for å

unngå flygehår og statisk elektrisitet

når ein tek av seg ein ullgenser, til

dømes?

– Nei, det er nok litt vanskelegare.

Dreg du genseren over hovudet er det

ikkje så lett å jorda seg. Ein kan i det

minste trøysta seg med at ladningen

i håret ditt lekk ut, og at håret legg

seg ned att etter kvart.

Er det visse stoff som skapar statisk

elektrisitet betre enn andre?

– Ja, særskilt stoff med forskjel-

lige elektronkonfigurasjonar. Det er

forskjellige skal i atomkomposisjonar,

nokre har eitt elektron i det ytste ska-

let, andre har det ikkje. Stoffet uten

elektron vil prøva å stela elektronet

frå det andre, og då skjer det ting.

Ein fleecegenser vil eigna seg veldig

bra for å generera statisk elektrisitet,

den er laga av eit slags plaststoff som

leier straum svært dårleg.

Kan statisk elektrisitet vera farlig?

– Det kan oppstå situasjonar

der det kan vera farleg, ja, særleg

Hår som står rett opp når du tek av deg genseren. Plutselege gneistar når du kjem borti noko. Det kan vera irriterande nok, men statisk elektrisitet kan i verste fall føra til eksplosjonar.

TILTREKKJANdE KRAFT - SOM SLÅR GNEISTAR

i mosen

TeksT jens helleland ådnanes iLLUsTrAsJon Tank/jens

54 nr.2 ▶ 2011hubro.

Folket tvilerFor vitenskapen er det et problem når stadig flere avviser akademisk kunnskap.

Tyskland - hvor ble du av Interessen for tysk språk og kultur har lenge vært dalende. Radikale tiltak må til.

Meld deg som abonnent du også!Send en e-post til: [email protected]

nesTe nummer:

i omgjevnader med organisk støv

eller gassar. Om ein til dømes syg

opp korn med pumpe og brukar ein

plastslange utan jording kan det

oppstå ei spenning mellom korn og

slange. Oppstår det gneistar då, kan

kornstøvet ta fyr og ein kan rett og

slett få ein eksplosjon.

Noko liknande kan skje om ein

pumpar olje. Om tuten ikkje har vore

i kontakt med påfyllingsrøyret kan

statisk elektrisitet skapa gneistar som

tenner fyr på oljedampen. Eg hugsar

at bilar som pumpa fyringsolje i

Reykjavik alltid la ein kjetting frå

bilen til bakken for å jorda og sikra

seg mot slikt.

Er det mogeleg å bruka statisk

elektrisitet til noko nyttig?

– Jadå, til dømes i luftrenseanlegg.

Der er det vanleg å setja positiv spen-

ning på ei metallplate som tiltrekk

seg støv med negativ lading. Det er

ein slags elektrostatisk støvsugar.

Det er noko av det same som skjer

når ein brukar ein fjørkost til å tørka

støv. Støvet vert trekt inn i kosten.

Så dette er noko ein har nytta lenge,

eigentleg utan å vita det.

Kan ein nytta statisk elektrisitet til å

utvinna kraft?

– Nei, ein må tilføra meir energi

enn ein skapar. Det er i alle fall ikkje

ein veldig effektiv måte å skaffa seg

kraft på, energimengda som vert

skapt er svært låg.

Tema for neste nr.:Rettsleggjering av samfunnet Stadig fleire områder av samfunnet blir regulert av rettsreglar. Dette kan gjere samfunnet tryggare, men kan det også underminere det moralske ansvaret?

Foto Fra WikimeDia Commons

Foto: istoCkpHoto

Foto: paul-erik rosenbaum

5 5nr.2 ▶ 2011 hubro.

HTTP://www.istockphoto.com/stock-photo-4848999-center-of-attention.php

B-bLAdRETURAdREssE: KommunikasjonsavdelingenUniver sitetet i BergenNygårdsgt. 5N5015 BERGEN

Eit nytt observatorium på havbotnen i Norskehavet vil gje forskarane sann-tidsdata rett inn på kontoret. Observatoriet kan fylle kunnskapsgap om havet for fleire fagdisiplinar. TeksT gudrun urd sylTe

Havbotnen er den

store uoppdaga

verda. Havbotnen

er mindre kjent enn over-

flata på månen, seier Pe ter

M. Haugan, professor i

oseanografi ved UiB og

prosjektleiar for COSMOS.

COSMOS står for Cabled

Observatories for Monito-

ring the Ocean System, og

er eit planlagt havobserva-

torium der ein plasserer

plattformar med mange

ulike sensorar ut på hav-

botnen. Desse sensorane

er forbunde til ein land-

stasjon via kabel, og kan

sende data kontinuerleg.

Gjennom desse sensorane

kan ein få observasjonar

frå både biologiske, geo-

logiske og geokjemiske

prosessar på havbotnen,

i tillegg til det som skjer i

vassøyla, heile døgnet og

heile året rundt.

Sidan 2007 har NOON-

nettverket jobba for å få til

eit kabelbasert havobser-

vatorium. NOON står for

Norwegian Ocean Obser-

vatory Network, og består

av Universitetet i Bergen,

Uni Research, Universitetet

i Oslo, Universitetet i

Tromsø, Havforskingsin-

stituttet, Forsvarets fors-

kningsinstitutt, Christian

Michelsen Research, SIN-

TEF og Statoil. For å sette

havobservatoriet ut i livet

har NOON-nettverket søkt

om 188 millionar norske

kroner frå Forskingsrådets

infrastrukturprogram. Det

er ein omfattande prislapp,

men Haugan peiker på at

dette er ein nasjonal for-

skingsfasilitet, der miljø

over heile landet står bak.

– Dette kan setje det

norske havforskarmiljøet

i front internasjonalt, mei-

ner Haugan, og viser til at

Noreg har eit spesielt godt

høve til å utvikle havobser-

vatoriet, med teknologien

som allereie er utvikla for

oljesektoren. Plattformane

skal plasserast ut på hav-

botnen heile vegen frå

kysten, ut over skråninga

ved kontinentalsokkelen og

ned i djupet. Haugan pei-

ker på ein fordel ved Nor-

skekysten: Det er relativt

kort veg frå land og ned

i djuphavet. Plattformane

skal plasserast ut i Norske-

havet, vest for Vesterålen

og Svalbard.

HAVOBSERVATORIUM: Figuren viser oppankring av vitskaplege måleinstrument spesiallaga til å bli kopla til ein undervasskabel. Denne komponenten gjer det mogleg å gjere gode observasjonar i vassøyla heile døgnet, året rundt. Observatoriet vil bli knytta til eit globalt nettverk av slike observatorium.

illustrasJon: noon

Eit vindauge i havet

hubro 2/2011

Documents