hunder års ensomhet? norge og sverige 1905-2005

69 Statistiske analyser Statistical Analyses

Hundre års ensomhet?Norge og Sverige 1905-2005

Ragnhild Rein Bore (red.)

Statistisk sentralbyrå • Statistics NorwayOslo–Kongsvinger

Statistiske analyser I denne serien publiseres analyser av statistikk om sosiale, demografiske ogøkonomiske forhold til en bredere leserkrets. Fremstillingsformen er slik atpublikasjonene kan leses også av personer uten spesialkunnskaperom statistikk eller bearbeidingsmetoder.

Statistical Analyses In this series, Statistics Norway publishes analyses of social, demographic andeconomic statistics, aimed at a wider circle of readers. These publications canbe read without any special knowledge of statistics and statistical methods.

© Statistisk sentralbyrå, april 2005Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen,vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde.

ISBN 82-537-6767-6

ISSN 0804-3321

Design: Siri BoquistTrykk: PDC Tangen

Standardtegn i tabeller SymbolTall kan ikke forekomme .

Oppgave mangler ..

Oppgave mangler foreløpig ...

Tall kan ikke offentliggjøres :

Null -

Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0

Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0

Foreløpig tall *

Brudd i den loddrette serien —

Brudd i den vannrette serien |

Desimalskilletegn ,

Forord

I 2005 feirer Norge at det er hundre år siden unionen medSverige ble oppløst. I den anledning ønsker Statistisksentralbyrå (SSB) å sammenligne samfunnsutviklingen i deto landene det siste hundreåret, i lys av norsk og svenskstatistikk. På hvilke områder har likhetene dominert? Hvorhar utviklingen gått i forskjellig retning? Hva kanstatistikken fortelle om kontakten mellom de to landene?

SSB har et rikholdig historisk-statistisk materiale, og serHundre års ensomhet? Norge og Sverige 1905-2005 somen anledning til å løfte frem noe av dette materialet, og åbidra til forståelsen av den historiske utviklingen i Norge ogSverige det siste hundreåret.

Artiklene i er i hovedsak ført i pennen av medarbeidere iStatistisk sentralbyrå fra en rekke ulike fagområder, mensto bidrag kommer fra Statistiska centralbyrån i Sverige ogfire artikler er skrevet av forskere utenfor SSB; Paul OlavBerg, Gro Hagemann, Bjørn Hvinden og Ingeborg Rossow.Temaene spenner vidt, og inkluderer komparative analyserog beskrivelser av utviklingen på sentrale samfunnsområ-der, likt og ulikt som har krysset grensen dette hundreåret,og utvalgte tema hvor vi ser interessante forskjeller mellomNorge og Sverige. Publikasjonen er redigert av RagnhildRein Bore, og bilderedaktør har vært Siri E. Boquist.

Artiklene fra Hundre års ensomhet? Norge og Sverige1905-2005 er også tilgjengelige på SSBs Internettsider påadressen http://www.ssb.no/magasinet/norge_sverige/.For annen historisk statistikk, på Internett,se http://www.ssb.no/emner/histstat/

Statistisk sentralbyråOslo/Kongsvinger, 21. april 2005

Øystein Olsen

BNP-utviklingen

Kapital

Befolkning

Innvandring

Stemmerett

Valg

Velferd

Samboerskap

Likestilling

Tidsbruk

Næringer

Yrkesdeltakelse

Arbeidsutveksling

Ulv

Regionalisering

Navn

Bolig

Grensehandel

Handel

Alkohol

Kultur

Økonomisk utvikling og verdiskaping 6

Svensk kapital viktig for norsk næringsliv 16

Flest innvandrere i Sverige, flest barn i Norge 18

Relativt mange innvandrere fra Asia i Norge, fra Finland og Balkan i Sverige 32

1905 – året da norske kvinner tok almenn stemmerett på forskudd 42

Väljare och valda – några avtryck i valstatistiken 46

Fortsatt storebror og lillebro i velferdspolitikken? 56

«Stockholmsekteskap» og gyngende vugger 64

Ulike som to dråper vann? 66

«Lagad lunch» og nistepakker 78

Fra jordbruk til olje og tjenester 80

Norske husmødre sent ut i arbeidslivet 94

Et folkebytte over kjølen 96

Ulven – den siste unionist? 108

Ulik respons på fraflytting og sentralisering 110

Grenseløse fornavn 120

Fra bolignød via «folkhem» til boligmarked 122

Gränshandel till Norge 132

Fra sild og malm til oljeprodukter 134

Stadig foran 148

Ta på deg ryggsekken eller «promenera på trottoarerna 150

Forfatterliste 160

Innhold

6

Hundre års ensomhet?

BNP-utviklingen 1905-2005

Økonomisk utvikling og verdiskapingHvis våre forfedre i 1905 hadde blitt spurt om hvordan norsk økonomi ville bli utenSverige, ville de antakelig ha trukket på skuldrene. Spørsmålet ville neppe ha blittforstått av særlig mange. Kunnskaper om hovedtrekkene i samfunnsøkonomien var ihovedsak knyttet til en liten gruppe akademikere. Selv økonomer ville ha hatt proble-mer med å svare.

Av Ådne Cappelen og Erling Røed Larsen

Det økonomiske begrepsapparatet varlite utviklet og de statistiske observasjo-nene om økonomien spredte og usyste-matiske. På den tiden fantes ikkeapparatet til å lage hendige samletallsom bruttonasjonalprodukt (BNP) ogtallmateriale for å estimere arbeidsle-dighetsnivå. Noe samlet mål på prisut-vikling som for eksempel konsumprisin-deksen, fantes heller ikke. For hundreår siden var altså flere av nåtidens mestsentrale makroøkonomiske variablerikke med i den økonomiske verktøykas-sen.

Norsk økonomi om hundre år i 1905La oss likevel foreta den tankeleken atnoen av datidens økonomer, utrustetmed dagens økonomiske apparat, menuten kjennskap til perioden 1905-2005,ble intervjuet om de økonomiskeframtidsutsiktene for den nyopprettede staten Norge.Hva ville de si? Hva ville de ha spådd om utviklingen tilNorges bruttonasjonalprodukt – altså verdien av all norskøkonomisk aktivitet, summen av alt vi skaper av varer ogtjenester? Kanskje ville de ha tatt en titt bakover, ut fraen tro på at de neste hundre år ville likne på utviklingen ifortiden? En slik øvelse – ekstrapolering i fagterminologi-

en – innebærer en enkel forlengelse aven observert utvikling. Siden tallene for1805-1905 ikke fantes, ville økonomenemåtte ha gjettet. Anta at de haddegjettet noenlunde riktig på realinntekts-utviklingen (målt ved BNP i faste priser)per innbygger i den foregående genera-sjonen, det vil si fra 1870 til 1905. Denvar om lag 1 prosent per år. Hvis dehadde ekstrapolert denne veksten ihundre år, skulle vi altså ha hatt etBNP per innbygger i 2005 som var2,7 ganger høyere enn i 1905.

Tallene i dag antyder at den årlige realinntektsvekstenhar vært 2,7 prosent per år de siste hundre årene.1 I 2005er realinntekten per innbygger mer enn 14 ganger nivåeti 1905!2 Ingen ville ut fra historiske erfaringer ha trodd aten slik eventyrlig vekst i inntekter var mulig. I et langthistorisk perspektiv er faktisk selv 1 prosent vekst ganskehøyt.

Den første SSB-publikasjonenmed tittel «Nasjonalregnskap»ble utgitt i 1952 og omhandletårene 1930-1939 og 1946-1951.

Verdien av oljeeksporten, og ringvirkningene av den, harbidratt sterkt til Norges høye nivå på BNP per innbygger.Albuskjell 1/6 A. Cofferoom – hvor arbeidstøy kan benyttes.Stillasarbeider Hans Jørgen Kristensen t.v. og Odd Opstadt.h. Foto: Norsk Oljemuseum/Jan A. Tjemsland.

7


8


Sverige var i 1905 en politisk og økonomisk storebror,med klart høyere inntektsnivå enn Norge. De fleste villetrolig ha tippet at Sverige i lang tid ville ligge i forkant avNorge. Med et optimistisk anslag – i tråd med tidenspatriotiske ånd – ville økonomiske kommentatorer dakanskje ha sagt at Norge om hundre år, i 2005, ville haklatret opp over midten i Europa, og ha tettet noe avgapet til Sverige. Hvis du hadde hevdet at Norge omhundre år ville ha klatret opp til posisjonen blant verdenstre rikeste land, og lå langt foran Sverige i verdiskapingper hode og per time, ville neppe noen ha trodd på deg.Likevel er det siste en kortfattet beskrivelse av Norgesøkonomiske posisjon i dag i 2005; et utfall så usannsynligat ingen ville ha tenkt på det i 1905. Hva skjedde?

Denne artikkelen beskriver med tall når Norges BNP skjøtfart og skisserer noe av bakgrunnen til hvorfor det gikksom det gikk. Vi sammenlikner med Sverige, og skalforsøke å underbygge at Norge har hatt noe flaks, men atnorsk økonomisk politikk også i hovedsak har værtfornuftig. Mye av vår suksess er fruktene av god strategi.

I neste avsnitt legger vi fram tall som oppsummerer norskøkonomisk aktivitet de siste hundre år. Siden vårt formåler å sammenlikne utviklingen i Norge og Sverige i perio-den 1905-2005, faller det naturlig å stille opp tall forøkonomisk aktivitet for begge land. Deretter risser vigrovt hvordan det er mulig å tolke denne utviklingen. Sefor øvrig også artikkelen om næringsutviklingen i de tolandene i den samme perioden (Skoglund 2005).

Vekstperiode fram til 1920I 1905 var Norge et ganske fattig land i Europas periferi.Selv Sverige var blant de fattigere land i Europa pådenne tiden, og vårt inntektsnivå var kun to tredjedelerav det svenske. I Vest-Europa var det bare land somPortugal og Hellas som hadde klart lavere inntektsnivåenn oss. Danmark hadde enda litt høyere inntektsnivåenn Sverige (og har det fremdeles), mens Finland hadde10 prosent lavere inntekt per innbygger enn Norge. I dethele tatt var Norden en utkant av Europa med et inn-tektsnivå som ikke virket forlokkende, og den storeemigrasjonen fra Norge kan i noen grad forstås på denne

Utfordringer knyttet til å sammenlikne økonomisk utvikling i to landSammen med de nye institusjonelle og politiske forholdene på 1930-tallet kom en ny æra i økonomifaget med utvikling av makro-økonomi som en viktig del. Denne fordret en systematisk oversikt over aggregerte forhold i økonomien. Videre krevde en utnyttelseav dette en etablering av nye teoretiske begreper, og ikke minst etablering av deres empiriske motstykker. Dermed startet en rekkeland å samle inn økonomiske data, og slå dem sammen i empirisk observerte makrostørrelser som produksjon, konsum og investe-ring. Dette kaller vi nasjonalregnskap. De tallene vi kan presentere nå for den økonomiske utviklingen de siste 100 år, er basert pådette systemet og begrepsapparatet.

Arbeidet med utvikling av nasjonalregnskapet er på ingen måte sluttført, men videreutvikles i nært samarbeid mellom de enkelte landog internasjonale organisasjoner. Det er verdt å understreke at tallene vi baserer oss på, er beheftet med stor usikkerhet. Ønsket vårthar vært å illustrere den relative forskjellen mellom norsk og svensk verdiskaping, og det store bildet er nok ganske robust uansettmetodisk utgangspunkt. Likevel skal vi huske på at når man komprimerer all økonomisk aktivitet i ett land ned til ett eneste samletall,så gjennomfører man forenklinger som med nødvendighet tildekker nyanser. Det finnes en stor litteratur internasjonalt på hvordanman skal lage nasjonalregnskap.

Videre debatteres hvordan vi best kan sammenlikne to lands BNP ved hjelp av kjøpekraftparitetsjusteringer. Slike justeringer erfølsomme for en rekke valg, ikke minst hvilke utgangspriser en bruker. I tillegg må vi huske på at det er forskjell på BNP per innbyggerog BNP per arbeidstime. I tidsskriftene trekker man gjerne fram USA og Frankrike som eksempler. USA har høyt BNP per innbyggerogså fordi mange arbeidstakere jobber lange dager. Frankrike har mye lavere BNP per innbygger, men en del høyere BNP per arbeids-time. Det skyldes at i Frankrike er gjennomsnittlig arbeidstid mye kortere enn i USA. Vår sammenlikning er imidlertid ikke så følsomfor slike valg fordi de økonomiske institusjonene i Norge og Sverige likner på hverandre, fordi de kulturelle rammene ligger tett opptilhverandre og fordi de demografiske, underliggende forhold er nært beslektede. Imidlertid er gjennomsnittlig arbeidstid en del høyerei Sverige enn i Norge. Slik sett er BNP per time enda høyere (om lag 15 prosent) i Norge relativt til Sverige i 2003 enn tallene perinnbygger viser.

9


bakgrunn. Hadde Norge vært rikt, ville emigrasjonen havært lavere. Storbritannia var i ferd med å miste sinstatus som landet med det høyeste inntektsnivået til sinetidligere oversjøiske kolonier som Australia, New Zealandog USA.3

Som det framgår av figur 1, hadde Norge i årene like før1905 tapt i relativ inntekt i forhold til Sverige. Årene likeetter 1905 og fram til utbruddet av den første verdens-krig, ble derimot en sterk vekstperiode i norsk økonomi.Mellom de to høykonjunkturårene 1902 til 1920 voksteBNP per innbygger i Norge med 2 prosent hvert år igjennomsnitt. Et typisk eksempel på hva som skjedde idenne perioden, var etableringen av Norsk Hydro i 1905.Utenlandsk kapital kombinert med norske naturressurserga grunnlaget for etablering av ny industri og ikke minsteksportnæringer som bidro til omstillinger av nærings-strukturen og derigjennom til økonomisk vekst. Det varen sterk utbygging av fossefall og kraftproduksjon. Dennye industrien skapte en stor arbeiderklasse, og en nysosial struktur ble gradvis etablert. Nye institusjoner bleopprettet på flere områder i samfunnet, og nye elementeri velferdsstaten ble utviklet. Innføring av allmenn stem-merett endret partistrukturen og politikken. Disse trekke-ne gjaldt også i Sverige, men utviklingen der startettidligere, og veksten i svensk økonomi var litt større enn iNorge i tiårene før 1905.

Selv om Norge og Sverige var nøytrale under den førsteverdenskrig, ble landene rammet av krigen, og Sverigeopplevde en økonomisk stagnasjonsperiode fra 1910-1920, mens veksten i Norge fortsatte, bare avbrutt av enliten nedgang i de siste årene av den første verdenskrig.Derfor hentet Norge inn mye av inntektsforskjellenmellom de to landene i disse årene.

Turbulente mellomkrigsårPerioden fra 1920 og fram til utbruddet av den annenverdenskrig var en periode med stor økonomisk ogpolitisk turbulens i Norge. Likevel var den underliggendeøkonomiske veksten i mellomkrigstiden meget høy i ethistorisk perspektiv. I Norge vokste realinntekten perinnbygger med vel 2,5 prosent per år i gjennomsnitt. ISverige var veksten vel 3 prosent per år. Begge landeneopplevde kraftige konjunkturmessige tilbakefall på

begynnelsen av 1920-tallet og på begynnelsen av 1930-tallet. Inflasjon og deflasjon vekslet om hverandre, oggjelds- og bankkriser skapte store problemer både forenkeltmennesker og samfunnet som helhet. I periodervar arbeidsløsheten meget stor, og en stor andel avbefolkningen var da avhengig av fattigstøtte. Høyebarnekull fra årene rundt århundreskiftet, kombinertmed lavere utvandring, økte ledigheten til tross forgjennomgående høy økonomisk vekst.

Dette ga seg også politiske utslag, og Norge hadde tiulike regjeringer fra 1920 til 1935. Gjennom 1930-talletble det på flere områder etablert et nytt institusjoneltregime i det norske samfunn. Det gjelder for den økono-miske politikken i snever forstand, eksempelvis at Norgeforlot gullstandarden i 1931 og gjennomførte en kraftigdevaluering av kronen som bedret konkurranseevnen ogstimulerte industrien. Det skjedde en betydelig kartellis-ering i næringslivet. Treforedlingsindustrien lagde prisav-taler med svenske og finske produsenter som senere ble

Figur 1. Norges andel av svensk BNP per innbygger regnet i prosent. 1870-2993

0

20

40

60

80

100

120

140

160

20031990197019501930191018901870

Prosent

Kilde: 1970-2003 er OECDs tall for BNP per innbygger i løpende PPP-verdier. Utviklingen før 1970 er basert på Maddison (1995). Nivåtallene fra OECD i 1970 er basis, og vekstrater er hentet fra Maddison. Det betyr at våre nivåtall for eksempel i 1905 ikke er like tallene hos Maddison siden vi har justert nivået til 1970 som er de mest oppdaterte tallene som finnes for nasjonalregnskapstall. Grytten (2003) bruker en annen tilnærming ved at han tar utgangspunkt i eksisterende nasjonalregnskapstall for årene 1830-1910 og justerer disse for å komme fram til sammenliknbare tall. Hans tall viser at på 1800-tallet hadde Sverige gjennomgående lavere BNP per innbygger enn Norge, men at i 1905 var svenskene 6 prosent rikere enn oss. Et problem med denne beregningsmetoden er at den tar utgangspunkt i usikre nivåtall for år som ligger langt tilbake i tid. Vår metode tar utgangspunkt i nyere nivåtall (1970) og bruker vekstrater for å regne bakover for tidligere år på 1900-tallet. Men også denne metoden gir usikre nivåanslag og da særlig for årene før den annen verdenskrig.

10


Hvordan gikk det til?Når et land klatrer på den internasjonale økonomiske rangsti-gen slik som Norge har gjort, er det naturlig for oss selv og forandre å forsøke å finne fram til hva det var vi gjorde riktig. Selvønsker vi det for å være i stand til å fortsette det gode løp.Andre ønsker det for å kopiere det som er kopierbart. Menøkonomisk vekst er et usedvanlig sammensatt fenomen, ogøkonomer har bare en rudimentær forståelse av hva somskaper vekst og hva som blokkerer for vekst. Når vi likevelpeker på noen faktorer som vi mener har hatt betydning, erdet altså med en god porsjon forsiktighet og med en visshetom at dette er hypoteser, ikke sannheter.

Det kan for vårt formål være hensiktsmessig for en stund å sepå et lands økonomi som en fabrikk. Fabrikken produserervarer og tjenester, og verdien av denne aktiviteten kansammenfattes i et samletall som BNP. For å produsere, brukerfabrikken innsatsfaktorer. Det er fysisk kapital som maskinerog instrumenter, humankapital som kunnskap og ferdigheter,knappe ressurser som land og råvarer og – ikke minst –arbeidskraft. Vi sier at det finnes en sammenheng mellominnsatsfaktorene på den ene side og utbyttet, altså produkte-ne, på den annen side. Fagtermen på denne relasjonen mellomen produsents innsatsfaktorer og produkt er produktfunksjon(en snakker også gjerne om produksjonsmulighetskurve nårdet dreier seg om et land), og den viser hvor mye og hva slagsvarer og tjenester en får, når en utnytter en viss mengde og enviss sammensetning av innsatsfaktorer – justert for teknologini-vå. Her skal vi se nærmere på den kanskje viktigste innsatsfak-toren, arbeidskraft, for å få en anelse om sammenhengenmellom politiske beslutninger og økonomiske utfall.

Utnytter mye av arbeidskraftenDet er slik at både norsk og svensk utvikling har vært preget avat vi har utnyttet mye av arbeidskraften. Særlig i etterkrigstidenhar begge land stort sett hatt «hele folket i arbeid». Dessutenhar den fått stadig økende kvalitet. Det er et resultat av storeinvesteringer i utdanningssektoren. Norge ligger nå i verdens-toppen når det gjelder tertiærutdanning.1 Mengden avarbeidskraft har vist seg i form av at vi har klart å anskaffe ossmange arbeidstimer per innbygger. Det skyldes flere forhold.For det første har en stor del av dem som har vært i arbeidsføralder, faktisk tilhørt arbeidsstokken. For det andre har en stor

del av dem som har vært i arbeidsstokken, faktisk vært i arbeid. Itillegg har de som har vært i arbeid, jobbet effektivt. Dissekomponentene bidrar i positiv retning til å øke effektiv arbeids-mengde til fabrikken Norges produksjon. Omstillingene frahusholdsarbeid til lønnsarbeid, som særlig har påvirket kvinnersdeltakelse i arbeidslivet de siste hundre årene, er også en viktigfaktor bak den målte veksten i BNP. Dette forholdet gjelderselvsagt like mye for Sverige som for Norge.

Det må også bestemmes hva slags varer fabrikken skal levere, ogda er det åpenbart at jo mer verdi – for eksempel målt i eninternasjonal valuta – fabrikken kan levere per enhet av innsats-faktorene, desto bedre. Her har Norge hatt noe flaks. Foreksempel har vi gode og viktige naboer, som betaler oss godt forat vi yter dem tjenester. De tidligste industrialiserte nasjoneneEngland og Tyskland behøvde en rekke varer og tjenester, ogNorge var geografisk godt posisjonert til å levere dem. Med enlang kyst og med lang erfaring i å seile, kunne Norge framståsom leverandør av frakttjenester. Dermed vokste vi oss store somskipsfartsnasjon. Åpenbart kunne ikke et land som Sveits ha gjortdet samme. Videre behøvde England og Tyskland råvarer og vikunne levere dem. Men det er verken en nødvendig eller tilstrek-kelig betingelse for økonomisk vekst at et land er gunstiggeografisk plassert og fordelaktig naturmessig utrustet. Japanvokste hurtig uten noen av delene, og Brasil vokste sakte til trossfor at landet er rikt utstyrt med begge deler.

Fellesskapsforståelse av den økonomiske politikkenØkonomisk vekst krever institusjonelle forutsetninger og evne tilomstilling. For eksempel må et land kunne omstille seg til nyepriser internasjonalt for å selge de varene som det til enhver tid ergunstig å selge. Dermed må politikken legge til rette for handelog omstillingsprosesser. I det siste vil utdanning være avgjørendeog arbeidsmarkedets virkemåte utslagsgivende. I nyere tidomstilte Norge sin produksjon hurtig etter at det ble klart at detfantes svært verdifulle råvarer på bunnen av Nordsjøen. Det ersannsynlig at en fellesskapsforståelse av den økonomiske politik-ken har bidratt til å skape økonomisk vekst. Eichengreen (1996)har pekt på at den skandinaviske modellen innebar en implisittsosial kontrakt mellom myndighetene, arbeidsgiver og arbeidsta-ker. Myndighetene forsøkte å kontrollere makroøkonomiskeforhold og leverte fellesskapsløsninger. Arbeidsgiveren forpliktet

11


utvidet til et europeisk kartell. Tollsatsene økte og detble drevet store «kjøp norsk»-kampanjer. Videre bidrohovedavtalen i arbeidslivet til at de store arbeidskonflikte-ne fra årene før avtok i omfang. I det hele tatt ble detetablert en rekke nye institusjoner som kom til å pregeden økonomiske utviklingen i hele andre del av det 20.århundre. I Sverige skjedde denne prosessen noe tidligereenn i Norge, og kan være en av grunnene til at Sverigeklarte seg så godt gjennom mellomkrigstiden.

Det at pengepolitikken ble frikoblet fra gull var et stortframskritt. Det åpnet for at pengepolitikken kunnebidra sammen med annen økonomisk politikk tilkonjunkturstabilisering. Og krisen i Norge på 1930-tallet ble da også mye mer moderat enn i land som USAog Tyskland, selv om ledigheten også var høy i Norge.Landene som kvittet seg med sine «gyldne fjær» – for åsitere den berømte britiske økonomen John M. Keynes– ga dem nye muligheter for å forfølge aktiv konjunk-turstyring.

Fortsatt bak Sverige i 1970Mens Sverige klarte å opprettholde sin nøytralitetunder den annen verdenskrig, var dette umulig forNorge. Derfor utviklet de to landene seg svært ulikt iperioden 1939-1945. I Sverige økte BNP per innbyggermed om lag 10 prosent i løpet av krigen, mens denorske inntektene falt noe mer enn dette. Etter at denførste gjenoppbygging av Norge var gjennomført, var vifalt tilbake til et inntektsnivå i forhold til Sverige somtilsvarte det vi hadde i 1905. Den annen verdenskrigsatte åpenbart Norge mye tilbake relativt til Sverige,men det var andre europeiske land som ble mye harde-re rammet av krigen enn Norge.

Perioden fra slutten av 1940-tallet og fram til 1973/74var en tid med høy økonomisk vekst i hele den industri-aliserte verden. Norge og Sverige skilte seg ikke ut her,og inntektsveksten per innbygger var over 3 prosenthvert år. Fortsatt var Norges inntektsnivå klart lavereenn i Sverige. Etter to generasjoner med nasjonalselvstendighet, hadde vi ikke klart å ta noe særlig innpåsvenskene.

seg til å reinvestere bedriftenes overskudd, og dermed sørge forhøy vekst, og arbeidstakeren forpliktet seg til å arbeide med godinnsatsvilje og til å avstå fra kostbare konflikter. Denne felles-skapsforståelsen kan ha gitt grobunn for høy vekst.

Videre viser Barth og Moene (2000) at lønnsdannelsen i Norge ersvært sentralisert. En slik organisering kan være fordelaktig, forden sentraliserte lønnsdannelsen i Norge kan ha forsterketfølelsen av at alle arbeidstakere sammen skapte godene, og førttil at lønnskravene ble moderate og begrenset til produktivitetsut-viklingen i konkurranseutsatt sektor. Norge scorer høyt påinternasjonale oversikter over transparens og fravær av rent-seeking, og kan hende har den sentraliserte lønnsdannelsen spilten rolle i å gjøre rent-seeking sjelden. Rent-seeking er handlingersom innebærer forsøk på å tilrane seg gunstige avkastningskilderpå bekostning av andre, og tilstedeværelsen av et slikt fenomener ødeleggende for en økonomi fordi det skaper gjensidig mistillitog en konstant konfliktsituasjon. Det gjennomregulerte ogoversiktlige norske samfunn har nok bidratt til å gjøre en slikaktivitet lavfrekvent.

God forvaltning av oljenVi kommer ikke utenom at verdien av oljeeksport, og ringvirknin-gene av den, har bidratt sterkt til Norges enormt høye nivå påBNP per innbygger. Dette er tilsynelatende kun en heldig kompo-nent; en ren lottogevinst. Likevel er det upresist å se på oljen kunsom flaks og kun som et råstoff vi umiddelbart kan konvertere tilfinansiell formue. Oljeutvinning fra havbunnen er svært teknolo-gikrevende og har krevd store investeringer. Det har vært enbragd å investere tilstrekkelig med ressurser til å bygge opputvinningsapparatet. Dessuten har det politisk vært mulig langtpå vei å skjerme norsk økonomi fra mekanismene bak Hollandsksyke gjennom oppbygging av Petroleumsfondet. Vi har forvaltet«lotterigevinsten» godt så langt.

1Dette til tross er vi bekymret for kvaliteten på den kunnskapenutdanningssystemet bidrar til. Stadige reformer i undervisningssyste-met og internasjonale sammenlikninger av visse ferdigheter tyder påat vi i Norge ikke er tilfredse. Paradokset er at selv justert forkjøpekraftsforskjeller og om vi holder grunnrenteinntektene ipetroleumsvirksomheten utenfor, er BNP per arbeidet time i Norgehelt i verdenstoppen.

12


Fra begynnelsen av 1970-tallet endret den historiskeutviklingen seg betydelig for norsk økonomi. I 1970hadde Norge et BNP per innbygger som var 10 prosentlavere enn gjennomsnittet for landene i organisasjonenfor økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), og nesten30 prosent lavere enn Sverige. I løpet av 1970-talletpasserte vi OECD-snittet, og i løpet av 1980-tallet hentetvi stort sett inn Sveriges forsprang. Til tross for nedgan-

«Statschefernes apanager i forskjellige lande.» Plansjen er fra For Alle. Norsk Kalender 1908, utgitt av Kristia-nia Journalistklubb.

gen i norsk økonomi på slutten av 1980- og begynnelsenav 1990-tallet, med bankkrise og høy arbeidsledighetsom en mørk sky på den økonomiske himmel, styrketNorge sin relative økonomiske posisjon internasjonalt.Gjennom 1990-tallet vokste vårt relative inntektsnivåkraftig både i forhold til Sveriges og i forhold til OECD-gjennomsnittet. Hundre år etter 1905 har Norge om lag30 prosent høyere BNP per innbygger enn Sverige. Å

13


skulle gi en uttømmende forklaring på dette, er sværtkrevende. Det er imidlertid neppe noen tvil om at Norgesnaturressurser og denne gangen våre petroleumsfore-komster, har spilt en stor rolle. Men selv om vi har hattflaks, har vi også utnyttet mulighetene godt.

God forvaltning av oljeressurseneOljeproduksjonen på norsk kontinentalsokkel startet i1971, og i løpet av 1970-årene investerte Norge stort forå bygge opp oljeutvinningskapasitet i Nordsjøen. Dette gaførst økt norsk verdiskaping i form av det løftet som selveoppbyggingen innebar. Deretter bidro utvinningen av oljeog gass til at den økonomiske aktiviteten i Norge stadigøkte i verdi ettersom olje og gass var så høyt priset

internasjonalt. En rekke forfattere har imidlertid pekt påat ressursgaver kan utvikle seg til å bli en forbannelsesnarere enn en velsignelse for et land. Kamp om rikdom-mene kan snu vekst til stagnasjon. Videre vil utbygging avutvinningskapasitet kreve at arbeidskraft overføres fraandre sektorer til ressurssektoren, og at bruk av ressurs-inntektene innenlands presser opp lønningene nårøkonomien ikke har flere ledige arbeidere. Dette innebæ-rer en nedbygging av andre konkurranseutsatte virksom-heter, og kan innebære problemer for landet når ressurs-inntektene avtar. Da må annen virksomhet bygges oppigjen. En slik tilpasningsutfordring kan gå over til detøkonomer kaller Hollandsk syke4 når den ikke håndterespå en god måte. Norge ser foreløpig ut til å ha klart å

I 1970 var Norges BNP per innbygger nesten 30 prosent lavere enn i Sverige, men fra begynnelsen av 1970-tallet endretden historiske utviklingen seg betydelig for norsk økonomi. Bildet viser fabrikkområdene til tidligere Odda Smelteverk,grunnlagt i 1924. Foto: Dan-Erik Aggvin/Odda kommune

14


løse disse utfordringene ganske bra tatt i betraktninghvor store petroleumsinntekter vi har. Internasjonalttrekkes Norge nå fram som et eksempel på hvordan manførst ved å investere tungt, for deretter å høste frukteneav eksportinntekter, kan opprette institusjoner og reglerfor å skjerme økonomien fra uønskede virkninger av slikeenorme eksportinntekter. Dette har vært en bevisstøkonomisk politikk fra Norges side, så hellet har værtkombinert med en evne og vilje til å gripe de sjansenesom bød seg, på en fornuftig måte.

Avsluttende merknaderNorges nivå på BNP per innbygger var beskjedent i 1905.Norge lå bak sine rikere naboer, og få – om noen –observatører i 1905 trodde vel at Norge ved hundreårsju-bileet for sin selvstendighet skulle feire i form av å væreblant verdens aller rikeste nasjoner. Men i løpet av 1900-tallet klarte Norge først å innhente sine naboer, forderetter å storme forbi. I 2005 er Norges BNP per innbyg-ger helt i verdenstoppen.

Hvordan vil økonomene beskrive de neste hundre år nårde skriver sin historie i 2105? Det kan selvsagt ingen si.Kanskje vil de mene at deres hundreårsblikk inneholdtlike mange overraskende momenter som vårt, og kanhende vil noen av dem være av negativ karakter. Det erfor eksempel grunn til å tro at siden petroleumsressurse-ne er begrensede fra naturens side, vil det legge endemper på den økonomiske veksten i dette århundret.Likevel er det lov i et jubileumsår å påstå at norsk økono-mi har et godt utgangspunkt. Vi har mange mennesker iarbeidsstyrken, høy sysselsetting blant dem som er iarbeidsstyrken og effektiv innsats blant dem som ersysselsatt. Vi har velfungerende institusjoner på mangeområder som gjør at effektiviteten av ressursinnsatsen erhøy i internasjonalt perspektiv. De siste hundre år haråpnet muligheten for at de neste hundre blir gode. Menet tilbakeblikk på de siste hundre årene, viser også atmange land som var på inntektstoppen i verden i 1905,har falt langt tilbake. Det er derfor ingen grunn til å tavårt relative inntektsnivå for gitt.

Kilder:Eichengreen, B. (1996): Institutions and Economic Growth: Europe after World WarII, in N. Crafts and T. Toniolo (red.): Economic Growth in Europe since 1945, NewYork: Cambridge University Press, s. 38-72.

Barth, E. og K. O. Moene (2000): Er lønnsforskjellene for små? I NOU 2000: 21 Enstrategi for sysselsetting og verdiskaping, s. 510-526.

Grytten, O. H. (2003): Economic Growth and Purchasing Power Parities in theNordic Countries 1830-1910. Discussion paper SAM13 2003, Institutt for samfunns-økonomi, NHH.

Maddison, A. (1995): Monitoring the World Economy 1820-1992, OECD, Paris.

Røed Larsen, E. (2006): Escaping the Resource Curse and the Dutch Disease? Whenand Why Norway Caught up with and Forged ahead of Its Neighbors, kommer iAmerican Journal of Economics and Sociology, 6565656565: 5. Foreløpig versjon i SSBsDiscussion Paper serie: nr. 377.

Skoglund, T. (2005): Fra jordbruk til olje og tjenester, i 100 års ensomhet? Norge ogSverige 1905-2005, Statistisk sentralbyrå.

1 Dette skyldes ikke at Norge er blitt en oljenasjon. Fra 1905 til 1970,det vil si før oljeproduksjonen startet, var gjennomsnittsveksten knapt2,5 prosent årlig.2 Målt ved BNP per innbygger i faste priser.3 Det er betydelig grad av usikkerhet knyttet til disse tallene det vil sirelativ inntekt mellom land for hundre år siden. De tallene som ergjengitt foran bygger på Maddison (1995). Grytten (2003) gir ensmakebit på den diskusjonen som foregår innen historisk-økonomiskeforskningsmiljøer om disse tallene. Hans konklusjon er at Sverige ikkevar så mye rikere enn Norge som våre tall viser. Vi kommer tilbake tildette spørsmålet i tilknytning til presentasjonen av våre tall for Sverigeog Norge.4 Etter erfaringene Nederland gjorde på 1960- og 1970-tallet daeksportinntektene fra gass sammen med økonomisk politikk gjorde atlandet mistet mye av sin industri, og landet måtte gå gjennom en tunggjenoppbyggingsfase av ny eksportvirksomhet.

15


Norge:Herredskassernes inntekter var til sammen i underkant av18,6 millioner i 1905, derav 13,2 millioner i innbetaltherredsskatt. Det ble tatt opp lån på 2,4 millioner. Herreds-kassenes utgifter var samlet i overkant av 21,3 millioner,inkludert avdrag på lån. Av dette gikk nærmere 8 prosenttil vei-, skyss- og fergevesenet, litt over 1 prosent tilsunnhets- og medisinalvesenet, mellom 8 og 9 prosent tilgeistlighet og kirker, 24 prosent til skolevesenet, 27prosent til fattigvesenet, 6 prosent til renter og 8 prosenttil avdrag på lån.

Bykassene hadde til sammen rene inntekter på tett oppun-der 31,9 millioner, derav 20 millioner i skatteinntektersamt kommunale avgifter, bidrag, refusjoner, erstatninger,og kapital-, eiendoms- og bedriftsinntekter. Det ble tattopp lån på knappe 5,6 millioner. Bykassenes utgifter i 1905var på til sammen cirka 39 millioner kroner, inkludertrenter og avdrag. Av dette gikk blant annet litt under 5prosent til «Rets- og politivæsen», litt over 13 prosent til«Offentlige arbeider», rundt 3 prosent hver til «Sundhets-og medicinalvæsen» og «Geistlighet og kirker», i overkantav 16 prosent på «Skolevæsen», omtrent det samme til«Fattigvæsenet», og 26 prosent på renter og avdrag.

Amtskassernes inntekter var i overkant av 7,8 millioner.Fire amt tok i tillegg opp lån i 1905 på til sammen litt over142 000. Amtene hadde samlede utgifter på cirka 8millioner inkludert renter og avdrag. De brukte til sammencirka 17 prosent av utgiftene sine på vei-, skyss- og ferge-vesenet, litt over 8 prosent på «Sundhets- og medicinalvæ-senet», i overkant av 14 prosent på forpleining av sinnsyke,litt over 3 prosent på forpleining og undervisning av deabnorme, 25,5 prosent på skolevesenet, nærmere 7prosent på landbruksvesenet, og litt over 6 prosent pårenter og avdrag.

I budsjettåret 1904/05 var statskassens inntekter i overkantav 92,6 millioner, inkludert et statslån på cirka 7,5 millio-ner. Utgiftene samme år var i underkant av 96 millioner.Den klart største utgiftsposten for statskassen dette åretvar knyttet departementet for de offentlige arbeider somblant annet inkluderte jernbanen, veivesenet og postvese-net. Dette departementet stakk av med nesten 33 millio-ner kroner. Geistlighet og kirke fikk 1,2 millioner kronerog fattigvesenet i underkant av 119 000 kroner fra statendette budsjettåret.

Kilde: Statistisk årbok 1906, 1907, 1908

Fra årbøkene 1905...Sverige:Bykommunenes inntekter i 1905 var 77,7 millioner kroner.Utgiftene var på 100,5 millioner kroner. Folketallet i dissekommunene var i overkant av 1,25 millioner. De størsteutgiftspostene var til bygninger og inventar (13,6 prosent) ogrenter (11,1 prosent). Eller gikk blant annet i underkant av 4prosent gikk til kirkelige formål, litt over 7 prosent til fattig-vesenet, i underkant av 11 prosent til folkeskolen og lærere,5 prosent til helseformål og cirka 9 prosent til veier, gater ogtorg. Andre utgiftsposter inkluderte havner og broer, gatebe-lysning, brannvesen, vannledninger, politi og rettsvesen.

Landskommunene hadde inntekter i en størrelsesorden på littover 42,2 millioner kroner i 1905. Utgiftene var på 44,9millioner kroner. Blant annet gikk 40,5 prosent til folkesko-len, 22,5 prosent til kirkelige formål, litt over 25 prosent gikktil fattigvesenet, 1,4 prosent til kommunikasjonsanstalter(Veier, jernbane, post, telegraf og telefon) og i overkant av3 prosent til helseformål.

Landstingenes inntekter i 1905 var på 7,7 millioner kroner.Inntektene stammet fra leie- og renteinntekter, landstings-skatt, sykeforpleiningsavgifter, brennevinsomsetningsavgifter,legesengsavgifter og annet. Utgiftene var samme år i under-kant av 7,9 millioner kroner. Derav gikk nærmere 70 prosent tilhelse-og sykeforpleining dette året, 15,5 prosent gikk tilundervisning, 5,1 til jordbruk med binæringer og cirka 3prosent gikk til kommunikasjonsanstalter (Post, jernbane osv.)

Statsverkets inntekter i 1905 var i underkant av 195 millioner.Riksstatsutgiftene var rett i underkant av 189,3 millionerkroner. Den største utgiftsposten var landforsvaret som fikk58,2 millioner, og inkluderer man sjøforsvaret på 20,6 millio-ner utgjorde forsvaret nærmere 42 prosent av riksstatsutgifte-ne. Den nest største utgiftsposten var knyttet til Civildeparte-mentet som tok seg av saker som vedlikehold vei- og vannvei-er, havner og broer, post- og telegrafverkene, sanatorier oghospitaler, samt bidrag til veibygging. Nesten 40 millioner blebrukt på disse områdene. Det som tilsvarte et undervisnings-departement (Ecklesiastikdepartementet) hadde i 1905utgifter på nærmere 20 millioner kroner. Slottet og hoffetfikk til sammen i overkant av 1,3 millioner kroner.

Den svenske staten hadde i slutten av 1905 tilgang på verdiercirka 1,1 milliard kroner i ulike fond og eiendommer. Det var550 aksjeselskap i Sverige i 1905, derav 249 var industri- ogfabrikkaksjeselskap, fem var jernbaneselskap og 41 rederier.Det var 415 sparebanker, og 2 982 postsparebankkontor.

Kilde: Statistisk tidskrift. SOS Sammandrag 1907, 1908, 1909.

16


Svensk kapital viktig for norsknæringslivSvensk kapital var med på å legge det økonomiske grunnlaget for en rekkevirksomheter som har preget norsk næringsliv i hele perioden 1905-2005, og påslutten av århundret var Sverige størst av de utenlandske investorlandene i Norge.

Av Ragnhild Rein Bore og Leiv Ryalen

I studien «Utenlandske eierinteresser i norske bedrifter»(1965) skrev Arthur Stonehill om hvordan industrialise-ringen i Norge akselererte i perioden 1901-1913. Detteskjedde som følge av tilstrømmingen av utenlandskkapital i industri og bergverk. Utenlandske investeringerøkte fra et svært lite beløp i 1900 til 300 millioner kroneri 1913. Det var særlig industriell bruk av hydroelektriskkraft som ble utnyttet av en kombinasjon av norskeentreprenører og ingeniører samt franske, svenske,britiske, tyske og sveitsiske investorer.

Etterspørselen etter kopper, jern og svovel økte påverdensbasis i perioden rundt år 1900. Dette skaptemuligheter for utvinning av norske forekomster avsvovelkis og jernmalm. Svenske investorer bidro medkapital i etableringen av en rekke norske gruveselskap idisse årene. Ifølge fabrikktellingen i 1909 kontrollerteutenlandske interesser – primært svenske og britiske –80,3 prosent av hele realkapitalen i den norske gruvein-dustrien.

Svensker la grunnlagetSvenske investorer sto bak tre av de viktigste gruvesel-skapene i Norge. I 1891 ble Sulitjelma aktiegruber vedFauske i Nordland grunnlagt av svenske investorer for åutvinne svovelkis som kunne omdannes til svovel- og

0

20

40

60

80

100

20001990198019701960195019401930

Figur 1. Ulike lands andel av all utenlandsk aksjekapital i Norge. 1928-2002

Sverige

Storbritanniaog Nord-Irland

USA

Frankrike

Sveits

Andre

Kilde: NOS Kredittmarkedstatistikk.

Prosent

kopperkonsentrat. Fabrikktellingen i 1909 viste at medsine 1 688 ansatte var Sulitjelma den nest største arbeids-giveren blant aksjeselskapene. I 1904 ble gruveselskapetOrkla-grube Aktiebolag grunnlagt med svensk kapital fraden mektige Wallenberg-gruppen. Hovedsjakten i gruvenfikk da også navnet «Wallenberg sjakt». De svenskeOrkla-investorene finansierte i årene 1904-1910 byggin-gen av Thamshavnbanen, verdens eldste jernbane drevetpå vekselstrøm. Banen gjorde det mulig å eksporterekobberholdig svovelkis på en kommersiell basis. I 1931grunnla Orkla-Grube A/B Orkla-Metal aktieselskap.Orkla-Metal omdannet svovelkis til bestanddelene svovel-og kopperkonsentrat ved bruk av en elektrisk smeltepro-sess. Wallenberg-gruppen var også del av et svensk

16

17


konsortium som finansierte gruveselskapet A/S Sydvaran-ger nær Kirkenes. A/S Sydvaranger ble grunnlagt i 1906 avnordmannen Christian Anker, og driften tok til i 1910.

Svensk kapital var også instrumentell i å få bygget ferdigOfotbanen mellom Narvik og Kiruna. I 1898 ble arbeidetpåbegynt igjen under ledelse av de svenske og norskeregjeringene. I 1903 var banen ferdig. Arbeidet på norskside med å bringe malm fra Nord-Sverige til den spesial-bygde isfrie havnen i Narvik, ble organisert som etunderbruk av det svenske gruveselskapet LKAB (Luossa-vaara Kiirunavaara A/B). Virksomheten til LKAB la myeav det økonomiske grunnlaget for Narvik og beboerne påstedet.

Wallenberg og Norsk HydroI unionsoppløsningsåret 1905 ble en av de norske indus-trigigantene i det 20. århundret grunnlagt ved hjelp avsvensk kapital. Den norske entreprenøren Sam Eydearbeidet med å utvikle kraftkrevende industri i Norge, ogfordi det norske kapitalmarkedet ikke var spesielt stort,vendte han blikket ut av Norge. Gjennom kontakter frastudietiden i Stockholm, fikk han kontakt med densvenske finansmannen Marcus Wallenberg. Den svenskeWallenberg-gruppen finansierte deler av Norsk Hydrosaksjekapital på 7 millioner norske kroner, og fikk med segden franske Banque de Paris et de Pays-Bas.

Svenske penger viktige gjennom helehundreårsperiodenSvært mange av de viktige svenske investeringene iNorge ble gjort i perioden 1890-1905, de siste årene avden svensk-norske unionen. Men svensk eierskap fortsat-te å være svært utbredt selv etter unionsoppløsningen. Iårene 1928-1929 utgjorde svensk aksjekapital rundt 20prosent av all utenlandsk aksjekapital. Denne andelensank frem til den annen verdenskrig da den lå på rundt11 prosent. Sverige var sammen med England, Frankrikeog USA de viktigste kreditorlandene i mellomkrigstiden.

Etter den annen verdenskrig og frem til 1972 lå densvenske andelen av utenlandskeid aksjekapital på mellom9 og 13 prosent. I 1973 begynte andelen å øke, og i 1986var den på over 25 prosent. Sverige var fra 1973 nummerto av de utenlandske investorlandene, og fra 1984 til

1993 det viktigste. Reduksjonen i svenske beholdningerav norske aksjer i 1994 og 1995 kan forklares ut fra flereforhold. En årsak er en sterk reduksjon i de svenskeinvesteringene i norske eiendoms- og hotellselskaper.Videre ble en del eierkjeder endret, blant annet ved atenkelte svenske selskaper flyttet hovedkontoret tilutlandet, som for eksempel Nederland, slik at de norskedatterselskapene nå blir eid derfra. Deler av reduksjonenkan dessuten forklares ut fra omorganiseringer ogdermed endrede eierkjeder i internasjonale konsern. Fra1996-1997 har det imidlertid igjen vært en klar vekst i desvenske aksjeinvesteringene i Norge, og fra 1999 erSverige på nytt størst av de utenlandske investorlandene.

Kilder:NOS Kredittmarkedstatistikk

Stonehill, A. (1965): Utenlandske eierinteresser i norske bedrifter, Samfunnsøkono-miske studier 14, Statistisk sentralbyrå, Oslo.

Statistisk sentralbyrå (1926-40): Statistiske meddelelser (meldinger): Finanstelling.

Finansmannen Marcus Wallenberg fotografert i Stock-holm, 1930. Foto: Nordiska Museet

17

18


Flest innvandrere i Sverige, flest barni NorgeKnapt noe kull av kvinner født i Sverige på 1900-talet har reprodusert seg selv, mensnorske kvinner født mellom cirka 1920 og 1950 har gjort det. I begge land er kvinnerfødt etter 1950 svært nær reproduksjonsnivået, og har dermed hatt høyere fruktbar-het enn kvinner i de aller fleste europeiske land. Det høye antallet barn norskekvinner i gjennomsnitt har født, er en viktig grunn til at befolkningsveksten har værtsåpass høy og såpass stabil i Norge de siste 100 år.

Av Lars Østby

Sett i et europeisk demografiskperspektiv er det ikke store for-skjeller mellom Sverige og Norge.De hadde mye til felles ved unions-oppløsningen, og med unntak avkanskje det regionale mønsteret erdet ikke blitt mindre etterpå. Dette ersekulære land preget av en høy leve-standard, de er styrt etter en likeartetpolitisk ideologi, og de er begge godeeksempler på nordiske velferdsstater slikGösta Esping-Andersen definerer dem. De er merpreget av individualistiske idealer enn mange andreland i Europa. Siden den kollektive barneomsorgen stårsåpass sterkt i disse landene, mener noen at da måfamilien stå tilsvarende svakt, i hvert fall som en institu-sjon som gir omsorg og forsørgelse, men kanskje ikkeemosjonelt. Sett utenfra kan det hende at mangeundervurderer familiens rolle i disse landene. Det erfortsatt svært vanlig at man i store deler av livet lever iparforhold eller i en familie med to foreldre, og andelen

som får barn er trolig større her enn i defleste andre europeiske land. Når viinnleder med noen betraktninger overfamiliens rolle, er det fordi så mangeforhold ved befolkningsutviklingen

henger sammen med den.

Befolkningens størrelse og vekstVed unionsoppløsningen hadde det samlede

riket litt over 7,5 millioner innbyggere.Sverige hadde 5,26 millioner, mens Norge hadde

2,30 millioner, 44 prosent av Sveriges innbyggertall. Vivar altså en klar lillebror, og vi var det minste av de firestore nordiske landene. Både i Norge og Sverige øktelevealderen, i takt med bedre ernæring, økonomi, helse-stell etc. Befolkningen fikk færre barn, som i resten av

Befolkningsutviklingen 1905-2005

” De er mer preget av individualistiske idealer ennmange andre land i Europa, og familien regnes av

mange å stå tilsvarende svakt ”

19


I 1905 var 14 prosent av Sveriges befolkning over 60 år, mens det i Norge var 12 prosent. I 2004 er andelen 23 mot 19prosent. Foto: Wilse/Knudsens Fotosenter

20


Europa. Norge lå etter ganske mange land idenne utviklingen, slik at vår fruktbarhet varrelativt høy. Begge land hadde fortsatt en betyde-lig oversjøisk utvandring foran seg, og i forholdtil folketallet var det flere som skulle utvandre fraNorge enn fra Sverige. I dag er folketallet i Sverigeakkurat passert 9 millioner (9 011 392), mensNorge har passert 4,6 millioner (4 606 003).Norge har altså så vidt over 50 prosent av Sverigesinnbyggertall. Gjennom det meste av det sisteårhundret har vi langsomt nærmet oss i størrelse.

Norge er fortsatt minst av de fire nordiske lande-ne på fastlandet, men vår vekst har vært, ogventes å bli, litt raskere. Midtalternativet i FNsbefolkningsframskrivinger anslår at Norgesinnbyggertall i 2050 blir 56 prosent av detsvenske, 4,9 mot 8,7 millioner. Disse framskri-vingene bringer Norge nesten på nivå medDanmark og Finland, men det er ikke håp om å taigjen svenskene. Vi forblir altså den nordiskelillebroren når folketallet er målestokken.

Årsaker til ulik vekstEt viktig grunnlag for den noe raskere veksten iNorge enn i Sverige er at vi allerede i utgangs-punktet hadde en relativt ung befolkning, og harhatt det hele århundret. I 1905 var 14 prosent avSveriges befolkning over 60 år, mens andelen iNorge var 12 prosent. Dette er selvfølgelig myemindre enn det vi har hatt seinere, i 2004 erandelen 23 mot 19 prosent. Utover i dette århun-dret vil økningen i andelen gamle bare fortsette,og i 2050 er andelen over 60 år framskrevet til åvære henholdsvis 32 prosent for Norge og 34prosent for Sverige i FNs midtalternativ.

At Norge hele tiden har hatt en yngre befolkningenn Sverige, har vært viktig for oss i flere sam-menhenger. Det har ført til at Norge har hatt

relativt flere yrkesaktive, og aten større del av de ikke-yrkes-aktive i Norge har vært barn.Disse er det i hovedsak famili-ens ansvar å forsørge, mens en

” At Norge hele tiden har hatt en yngrebefolkning enn Sverige, har vært viktig for

oss i flere sammenhenger ”

Antallet barnefødsler per kvinne fortsatte å stige i Norge framtil midt på 1960-tallet, da det samlede fruktbarhetstallet varoppe i nesten tre barn per kvinne. Unni og Ellinor er fotogra-fert i 1962. Foto: Jan Skårvin

21


mindre del av befolkningen har vært i pensjonsalderen.Med en aldersstruktur som vår, har det vært relativt stornaturlig tilvekst i befolkningen fordi det har vært færre ialderen hvor mange dør og flere i barnefødende alder.Den norske aldersstrukturen har dermed hatt en littstørre demografisk vekstkraft enn den svenske, og denkan ha vært noe gunstigere for landets økonomi.

Sverige leder an i nye familieformer i EuropaBlant annet som følge av at befolkningen i Norge heletiden har vært yngre enn den svenske, har den gjennom-snittlige husholdningen i Sverige vært mindre enn dennorske. Mange gamle lever alene eller bare sammen medektefellen, mens alle barn bor sammen med noen. ISverige har det vært en større andel av husholdningenesom har bestått av én person, men også den gjennom-snittlige størrelsen på husholdninger som har bestått avflere personer, har vært noe mindre enn i Norge. For 100år siden hadde dette sammenheng med lavere barnetall isvenske familier, men også med at det var en noe størreandel ugifte blant voksne i Sverige. Større andel ugifte iSverige er egentlig ganske overraskende siden utvandrin-gen fra Norge medførte et svært stort kvinneoverskudd iden aldersgruppen det var vanlig å gifte seg. Etter hverthar også hyppigere skilsmisser, og i noen grad laverealder ved flytting hjemmefra, vedlikeholdt denne forskjel-len.

Statistikken gir ikke grunnlag for å sammenlikne tall forhusholdningsstørrelse før fra 1950. Da hadde Sverigeshusholdninger 2,9 personer i gjennomsnitt, mens det iNorge var 3,3. Størrelsen sank noenlunde paralleltgjennom resten av århundret, og tallene var henholdsvis2,0 og 2,3 omkring 2000. Andelen av husholdningenesom består av én person har økt fra henholdsvis 21 og 15prosent i Sverige og Norge i 1950 til 45 og 41 prosent i2001. Dette er svært høyt i europeisk sammenheng, mendet må også sies at husholdningsstatistikken nok er denmest usikre og minst sammenliknbare delen av befolk-ningsstatistikken.

Flere barn i Norge enn i SverigeBegge landene gikk, som tidligere nevnt, inn i det 20.århundret med en raskt synkende fruktbarhet. Nedgan-gen i Skandinavia startet noe seinere enn i mange andre

vesteuropeiske land. Fødselshyppigheten i Norge omkring1905 tilsvarte at kvinnene skulle få fire barn hver igjennomsnitt, mens det svenske tallet lå et par tidelerlavere. Fruktbarheten sank ganske parallelt i de tolandene, med Sverige hele tiden med et litt lavere nivå,fram mot midten av 1930-tallet. Da snudde kurven forSverige på 1,7 barn per kvinne, litt før den norske, somsnudde på 1,8 barn. Utviklingen i denne perioden varpåfallende parallell, og kan kanskje ses som uttrykk for atde sosiale, økonomiske og kulturelle forhold som pregerfødselstallene var svært like i de to landene.

Først da annen verdenskrig var slutt, utviklet fruktbarhe-ten i landene seg ulikt. Begge land hadde økende barnet-all gjennom krigen, og Norge fikk en tydelig topp i antallfødte i 1946. I Sverige var toppen mindre klar og kom litttidligere enn i Norge. Antallet barnefødsler per kvinnefortsatte å stige i Norge fram til midt på 1960-tallet, dadet samlede fruktbarhetstallet var oppe i nesten tre barnper kvinne. I Sverige kom tallet opp i 2,6 barn rett etterkrigen, men i motsetning til Norge sank fruktbarhetenderetter ganske langsomt. Begrepet «etterkrigs baby-boom» er godt kjent fra både USA og Europa, og denneboomen var sterkere i Norge enn i de fleste andre land.For oss har den ført til at vi nå i noen år har hatt en storyrkesaktiv befolkning og nedgang i antallet alderspen-sjonister. Men, når denne babyboomen når pensjonsalde-ren, kommer andelen gamle også i Norge til å øke sterkt,men likevel ikke opp til det nivået våre naboland forven-tes å nå.

0

1

2

3

4

20051995198519751965195519451935192519151905

Sverige

Norge

SFT

Figur 1. Samlet fruktbarhetstall (SFT) i Norge og Sverige. 1905-2003

Kilde: NOS Befolkningsstatistikk, SOS. Befolkningsstatistik.

22


Adolf Johansson, Sven Johansson, Emil Vinsa og SigurdNyberg fra Vittangi, er fotografert av den svenskefotografen Borg Mesch. Bildet er datert august 1913.

© Bildarkivet Kiruna kommun.

23


24


Både Norge og Sverige hadde en klar nedgang i fruktbar-heten fra midten av 1960-tallet til midt på 1970-tallet.Nedgangen i Norge var mye raskere enn i Sverige, ogfruktbarheten stoppet på omtrent samme nivå, 1,6-1,7barn per kvinne. De siste 30 årene har begge land hattlavere fruktbarhet enn tidligere, men likevel nær eteuropeisk toppnivå. Utviklingen har ikke vært i så lik taktsom på første halvdel av 1900-tallet, fordi den svenskefruktbarheten har variert mye mer enn den norske.Sverige hadde i 1990 et samlet fruktbarhetstall på 2,14,men var nede i 1,50 i 1999 som det laveste. I Norgederimot har fruktbarheten bare variert mellom 1,65 og1,93. Dette anses å ha sammenheng med flere forhold,blant annet knyttet til arbeidsmarked og familiepolitikk. I2003 var antall fødte barn per kvinne 1,71 i Sverige,mens det i Norge var 1,80.

Samlet fruktbarhetstall kan endre seg nokså mye fra år tilannet (se figur 1), blant annet som følge av endringer imønsteret for når i livet kvinnene føder barn. Endringenehenger ikke nødvendigvis sammen med endring i detendelige barnetall per kvinne. Den langsiktige utviklingeni fruktbarhet kommer bedre fram når vi ser hvor mangebarn hvert fødselskull av kvinner faktisk har fått vedutløpet av sin reproduktive periode. Dette målet kalleskohortfruktbarhet, og vil ikke være følsomt for korttids-svingninger i fødselshyppigheten. Vi ser (figur 2) atkvinner født mellom 1900 og 1920 ikke har reprodusertseg fullt ut verken i Norge eller i Sverige.

Fruktbarheten fortsatte å stige i Norge, til en topp på 2,5barn per kvinne ble nådd av kvinner født tidlig på 1930-tallet. Toppen i Sverige ble nådd av omtrent sammefødselskull, men bare på 2,1 barn per kvinne, i underkantav det som trengs for at denne generasjonen av kvinnerskulle etterfølges av en like stor generasjon. Hvert kullfødt etter 1935 i Norge har hatt en klart lavere fruktbar-het enn det foregående kullet. For kvinner født motslutten av 1950-tallet er fruktbarheten omtrent densamme i de to landene, like i overkant av 2,0 barn perkvinne. Deretter har nedgangen fortsatt i meget langsomttempo, men slik at kvinner født mot slutten av 1960-tallet i Norge i gjennomsnitt synes å få 0,1 barn mer enn iSverige. Barnetallet per kvinne de siste 100 år har værtlitt høyere i Norge enn i Sverige, og forskjellen øker igjen

0

10

20

30

40

50

60

20051995198519751965195519451935192519151905

Sverige

Norge

Prosent

Figur 3. Andel fødte utenfor ekteskap i Norge og Sverige. 1905-2003. Prosent


0

1

2

3

4

1965195519451935192519151905189518851875

Sverige

Norge

Gjennomsnittlig barnetall

Fødselskohort

Figur 2. Endelig fruktbarhet for hvert årskull kvinner født 1871-1967 i Norge og Sverige

45

50

55

60

65

70

75

80

85

1996-2000

1986-1990

1976-1980

1966-1970

1956-1960

1946-1950

1936-1940

1926-1930

1916-1920

1906-19101

Forventet levelader

1 Sverige: 1901-1910

Sverige, menn

Sverige, kvinner

Norge, menn

Norge, kvinner

Figur 4. Forventet levealder ved fødselen for menn og kvinner i Norge og Sverige. 1905-2000


25


Flere fødes utenfor ekteskap i SverigeAndelen som blir født utenfor ekteskap har heleperioden vært klart høyere i Sverige enn i Norge.Fra 1905 og fram til krigen fødte ugifte kvinner iSverige mellom 12 og 16 prosent av barna, mensandelen i Norge var den halve (se figur 3). I løpet avkrigen falt andelen til 10 per 100 i Sverige, mensden i Norge holdt seg på 7 per 100 gjennom krigenfor å synke til 4 per 100 i 1950. Deretter holdtandelen seg stabil fram til 1960-tallet. Andelen fødtutenfor ekteskap steg først og raskest i Sverige.Andelen synes nå å ha stabilisert seg, men fortsattfødes en noe større andel av barna i Sverige avmødre som ikke er gifte. 50 prosent ble nådd iSverige tidlig på 1990-tallet og i Norge i 2002.Denne veksten henger selvfølgelig nær sammenmed andelen som lever sammen uten å gifte seg(Se artikkel om samboerskap i Norge og Sverige) oger ikke på noen måte uttrykk for andelen som blirfødt til reelt sett enslige mødre. Andelen avfødslene som skjer til mødre som lever alene synesnå å være i underkant av 10 prosent i begge land,slik at det som trolig var en reell forskjell i andelenslige mødre i første halvdel av 1900-tallet nå kanvære forsvunnet.

Kartet viser det gjennomsnittlige antallet barn fødtutenfor ekteskap per tusen fødte i årene 1881/90 iSverige. Flest var det i lenene skravert med oransje.Faksimilen er fra Sveriges land och folk. Historisk-statistisk handbok som ble utgitt av Det statistiskeCentralbureau i Stockholm i 1901 i forbindelse medverdensutstillingen i Paris 1900.

26


langsomt for de kvinnene som nå nærmer seg slutten avsin fødedyktige periode. Det er mulig at dette er uttrykkfor at arbeidsmarkedet og familiepolitikken i Norge enperiode har vært mer tilpasset barnefamilienes behov enntilfellet har vært i Sverige.

Knapt noe kull av kvinner født i Sverige på 1900-talethar altså reprodusert seg selv, mens kvinner fødtmellom cirka 1920 og 1950 i Norge har gjort det. Ibegge land er kvinner født etter 1950 svært nærreproduksjonsnivået, og har dermed hatt høyere frukt-barhet enn kvinner i de aller fleste europeiske land.Norske kvinners høye fruktbarhet er en viktig grunn til atbefolkningsveksten har vært såpass høy og såpass stabil iNorge de siste 100 år.

Sverige har dratt fra Norge i levealderNorge og Sverige har i et europeisk perspektiv hatt entemmelig lik dødelighet de siste 100 år, og vi har beggehatt en høy forventet levealder hele perioden. Forventetlevealder ved fødselen regnes som en god indikator på etlands sosiale og helsemessige forhold. Ved unionsoppløs-ningen hadde Norge faktisk litt høyere levealder ennSverige, og vi lå svært nær det europeiske toppnivået, ogdermed på topp i verden. Landene hadde en forventetlevealder i 1905 på om lag 55 år for menn og 57,5 år forkvinner. Sammenliknet med dagens 77-78 år for menn og82 år for kvinner, får vi et godt bilde av de siste 100 årsbedring i helseforhold og sosiale forhold.

Sverige nådde igjen Norge i forventet levealder vedslutten av første verdenskrig, kanskje som følge av atNorge ble rammet sterkere av spanskesyken. Under denannen verdenskrig sank levealderen betydelig for menn iNorge, mens kvinners levealder ble lite påvirket, og debeholdt forspranget til svenske kvinner helt fram til1980. Norske menn fikk rett etter krigen tilbake forspran-get i levealder, men beholdt det bare til 1960. Fra da avhar menn i Sverige hatt høyere levealder enn menn iNorge, og Sverige har hele tiden vært blant de land iverden som har den høyeste levealderen. I løpet av de

siste årene er forskjellene igjen blitt noe mindre, ved atlevealderen i Norge har hatt en raskere vekst enn iSverige. I 2003 hadde menn i Sverige en forventetlevealder på 77,9 år mot 77,0 år i Norge. For kvinner var

tallene henholdsvis 82,4 og 81,9 år. Det er et tankekors ati den perioden Norge kom opp blant de absolutt rikesteland i Europa, har vi sakket akterut i levealder, i forholdtil mange av landene med høyest levealder.

Dødeligheten i første leveår var lavere i Norge enn iSverige fram til den annen verdenskrig, og den sank fra 7-8 per 100 fødte til omtrent 4 per 100 rett før krigen. Iløpet av krigen og årene deretter sank den raskere iSverige. Forskjellen ble særlig stor i løpet av 1980-tallet.Fortsatt har Sverige lavere spedbarnsdødelighet ennNorge, men nivået er nå så lavt som 0,31 og 0,34 per 100fødte.

Innvandringen til Sverige etter den annenverdenskrig blant Europas størsteFor Norges del mangler det statistikk over inn- og ut-vandring fram til 1950, men informasjon om oversjøiskeutvandringer og data fra folketellingene gir oss et tilnær-

met bilde. I Sverige er inn- ogutvandring registrert langt bedre.Ved begynnelsen av 1900-tallethadde begge land et betydeligutvandringsoverskudd, og Norges

utvandringsoverskudd for perioden 1865-1930 var iforhold til folketallet større enn i alle europeiske landunntatt Irland. Sverige hadde også en betydelig utvand-ring til oversjøiske land, men ikke så sterkt konsentrertom USA som utvandringen fra Norge var. Sverige haddetidlig på 1900-tallet også en betydelig utvandring tilNorge, som artikkelen om folkebyttet mellom Norge ogSverige viser. Begge land hadde stor utvandring fram tilendringene i USAs innvandringslover satte en stopp fordenne i 1930. Begge land hadde en betydelig tilbake-vandring fra oversjøiske land i hele forrige århundre; en

” Det er et tankekors at i den perioden Norge kom opp blant deabsolutt rikeste land i Europa, har vi sakket akterut i levealder”

” Ved unionsoppløsningen hadde Norge faktisk litthøyere levealder enn Sverige, og vi lå svært nær det

europeiske toppnivået, og dermed på topp i verden”

27


firedel av dem som forlot Norge 1865-1930 var kommettilbake ved folketellingen i 1930.

Resten av mellomkrigstiden var i begge land preget av lavinnvandring, og en restriktiv holdning til å ta imotflyktninger. I løpet av krigen endret dette seg i Sverige;de gav beskyttelse til 40 000-50 000 fra Norge, og troligflere til sammen fra andre nasjoner. Det var også enbegynnende innvandring av arbeidskraft til Sverige, ogdenne vokste seg stor etter krigen da svensk industri stod

overfor en betydelig etterspørsel fra resten av Europa.Den i særklasse største flyttestrømmen til Sverige kom fraFinland på slutten av 1960-tallet. Mange av disse innvan-drerne fra Finland bor fortsatt i Sverige. Norge haddehelt fram til 1967 en liten, men stabil nettoutvandring på1 000-2 000.

Etter 1967 hadde begge land netto arbeidsinnvandring. INorge kom den som følge av vedvarende høy etterspørseletter arbeidskraft, og etter hvert ble det også behov for

Figuren viser nødvendig proviantbeholdning for Skandinavien-Amerika- linjens dampere, på en 10dagers tur over Atlanterhavet, med 1100 passasjerer og 200 manns besetning. Faksimilen er fraNorsk Kalender 1911, utgitt av Kristiania Journalisklub.

28


Sverige Norge

År Lengde År Lengde

1901/05 170,8 1905 170,0

1906/10 171,6 1910 171,0

1911/15 172,0 1915 171,2

1916/20 171,7 1920 171,4

1921/25 172,1 1925 171,8

1926/30 172,7 1930 172,8

1931/35 173,2 1935 173,4

1936/40 174,2 1937 173,8

1941/45 174,5

1946/50 175,0 1951 176,0

1951/55 175,7 1955 176,7

1956/60 176,1 1960 177,1

1965 177,6 1965 178,0

1970/71 178,3 1970 178,7

1975 178,6 1975 179,1

1980 179,3 1980 179,4

1986 179,1 1986 179,4

1990 179,4 1990 179,7

1995 179,2 1995 179,4

2000 179,9 2000 179,9

Kilder: SCB (1969): Historisk statistik för Sverige Del 1. Befolkning. Pliktverket.se (1962-2000), SSB (1978): Historisk statistikk 1978, NOS Statistisk årbok og NOS Rekrutering for den norske hær (1915-1935).

Tabell 1. Gjennomsnittshøyden for vernepliktige 1905-2000

Faksimilen viser prosentandelen av verneplikti-ge i årene 1887/94 som var høyere enn 170 cm.Den største andelen vernepliktige over 170 cm.fantes i Jemtlands län, Vester-Norrlands län ogGefleborgs län. Faksimile fra fra Sveriges landoch folk. Historisk-statistisk handbok som bleutgitt av Det statistiske Centralbureau i Stock-holm i 1901 i forbindelse med verdensutstillin-gen i Paris 1900.

29


utenlandsk ekspertise til oljeleting og -utvinning. Sverigehadde hele tiden etter 1945 også tatt imot mange flykt-ninger, først fra Øst-Europa. Landet har trolig et størreinnslag av flyktninger i sin befolkning enn kanskje noeannet land i Vest-Europa. Etter 1970 økte behovet forbeskyttelse i og utenfor Europa, og etter hvert fant noen

flyktninger veien også til Norge. De siste 20 årene harinnvandringen av flyktninger til Norge på sitt høyestevært på nivå med Sveriges. Begge land har hatt enbetydelig innvandring fra resten av verden, knyttet bådetil flukt og beskyttelse, og til arbeidsmarkedets behov.Etter hvert er familiedannelse og familiegjenforening blitten stadig viktigere del av innvandringsoverskuddet, ogdermed av befolkningsveksten. De siste tiårene har omlag halvparten av den ikke-vestlige innvandringen tilNorge vært knyttet til flukt og beskyttelse.

Sammenlikner vi Sverige med resten av Europa, synes deå være blant landene med det største innvandrerinnslageti befolkningen, noe som skyldes både langvarig arbeids-innvandring og mottak av flyktninger. Det er ikke mangeland som kan gi komparative data, men med den vanligenorske definisjonen av innvandrerbefolkningen (personerfødt av to utenlandsfødte foreldre, uavhengig av egetfødeland) har Norge halvparten så stort innslag avinnvandrere som Sverige (7,5 mot 15 prosent, Danmarkhar 8 prosent, mens Nederland har 13 prosent). Norgeligger trolig i et europeisk midtsjikt.

Sterkere sentralisering i SverigeNår det gjelder bosettingsmønsteret, var det kanskje merlikt i Norge og Sverige i 1905 enn det er i dag. Da viskiltes ad, varen tredel avbefolkningenbosatt itettsteder ibegge landene. Urbaniseringen pågikk parallelt fram mot1930, men under den økonomiske krisen i mellomkrigsti-den og under den annen verdenskrig skjedde det lite

tettstedsvekst i Norge, mens den fortsatte i Sverige. I1950 bodde to av tre i Sverige i tettsteder, mens andeleni Norge så vidt var nådd en av to. Urbaniseringen varsterk i begge landene utover i etterkrigstiden. I Sverigehar andelen siden 1980 vært i underkant av 85 prosent,mens den i Norge har vokst jevnt, men har fortsatt ikke

nådd 80 prosent.

Den langsommere urbaniseringen i Norge ser viogså i hvordan den regionale befolkningsfordelin-

gen har endret seg. Det er ikke lett å finne noen naturligeregioner å sammenlikne, men vi kan jo ta utgangspunkt iOslo og Akershus, og sammenlikne med Stockholmsregio-nen, som for dette formålet består av Stockholms stad oglän, sammen med Södermanlands og Uppsala län. I 1900hadde disse to regionene 15 prosent av hvert sitt landsfolketall. I 1930 var andelen fortsatt omtrent like stor ibegge land, men hadde økt til vel 17 prosent. I 1960 varforskjellen blitt tydelig, og i 2004 har Osloområdet 22prosent av Norges folketall, mens Stockholmsområdethar 27 prosent av Sveriges. I Norge har fylkene rundt destore byene på Vestlandet, Rogaland og Hordaland ogsåøkt sin andel av landets befolkning, fra 15 til 18 prosentpå 100 år. Om det sammenliknes med sørvestre Sverige,det som i dag er Malmöhus, Västra Götalands og Hal-lands län, ser vi at deres andel av Sveriges befolkning faltfra 32 til 31 prosent fra 1900 til 1960, men har steget til33 prosent i dag.

Nedgangen er kommet nord i landene og i innlandet. Detsom i dag er Värmlands og Kopparbergs län har redusertsin andel av Sveriges folketall fra 9 til 6 prosent på 100år, Hedmarks og Opplands andel har sunket fra 11 til 8prosent av Norges. I nord steg andelen i første del avårhundret, med høy fruktbarhet, ung befolkning ogfortsatt nytt land som kunne bosettes i begge landene. I

1930 bodde 18 prosentav Sveriges befolkning iNorrland (de fem nord-ligste länene), 12 prosentbodde i Nord-Norge. I

2004 er andelen nede i 13 og 10 prosent. Folketalletsynker nå både i relative og absolutte tall lengst nord ibegge landene.

” Når det gjelder bosettingsmønsteret, var det kanskje merlikt i Norge og Sverige i 1905 enn det er i dag.”

” En firedel av dem som forlot Norge 1865-1930 varkommet tilbake ved folketellingen i 1930 ”

30


Begge landene har en lang tradisjon for å registrereflytting mellom kommunene. Slike tall blir helt avhengigav kommunestrukturen og lar seg ikke sammenlikne. Deter i regi av Europarådet gjort forsøk på å sammenliknenivået for innenlandsk mobilitet mellom europeiske landpå slutten av 1990-tallet. Resultatene her var at mobilite-ten (flytteraten) var klart høyere i Norden enn i de flesteandre land i Europa, og at nivået i Norge og Sverige varganske likt.

AvslutningSverige og Norge har i mer enn 100 år vært svært likehverandre i demografiske forhold, og det er ofte størreforskjeller innenfor hvert av landene, særlig innenforNorge hvor regionale forskjeller holder seg bedre, enndet er mellom landene. Det er derfor begrenset hvornyttige sammenlikninger landene mellom er uten samti-dig å se på regionale forskjeller og fellestrekk mellomregioner på tvers av landegrensene.

I en europeisk sammenheng betraktes Sverige og Norgesom foregangsland for nye samlivsformer, og noen håpernok at det relativt høye fruktbarhetsnivået som disselandene har kan være noe også andre land i Europanærmer seg med tiden. Selv om landene på mange måterer like, er det Sverige som oppfattes som foregangslan-det.

Det kan være fristende å spørre hvordan den demografis-ke utviklingen kunne blitt i de to landene dersom unio-nen ikke var blitt oppløst. Vi har ikke hatt mulighet til ågå nærmere inn i slik kontrafaktisk historieskriving, mendet er ikke så vanskelig å tenke seg at de fleste av defellestrekk vi har sett i utviklingen gjerne hadde forblittuendret. En mulig forskjell kunne blitt at Norge haddefått en sterkere konsentrasjon av befolkningen båderegionalt og nasjonalt, og en tilsvarende sterkere avfolk-ning av utkantstrøkene og mindre spredt bosetting enn vihar i dag. De forskjellene i fruktbarhet vi har hatt etter1975, hadde kanskje blitt mindre, uten at kohortfruktbar-heten nødvendigvis hadde blitt så mye påvirket. Forskjel-lene mellom 1945 og 1970 skyldes kanskje en vissettervirkning av krigen i Norge, og som ett land villeforskjeller vi i dag ser i sammenheng med den, trolig værtfraværende.

LitteraturViktigst er informasjon på nettstedene til de to lands statistiske sentralbyråer:

http://www.ssb.no/emner/02/befolkning/

http://www.scb.se/templates/Amnesomrade____1954.asp

Bore, R. (2005): Et folkebytte over Kjølen? SSBmagasinet, www.ssb.no/norge_sverige/ [17.01.2005]

Brunborg, H. og S.-E. Mamelund (1994): Kohort- og periodefruktbarhet i Norge1820-1993, Rapporter 97/24, Statistisk sentralbyrå.

Council of Europe (1990): Cohort fertility in member states of the Council of Europe,Strasbourg.

Council of Europe (2003): Recent demographic developments in Europe, Strasbourg.

Esping Andersen, G. (1990): The three worlds of welfare capitalism, Oxford: PolityPress.

Hofsten, E. og H. Lundström (1976): Swedish Population History. Main trends from1750 to 1970, Urval Nummer 8, Stockholm: Statistiska centralbyrån.

Mamelund, S.-E. og J.-K. Borgan (1996): Kohort- og periodedødelighet i Norge1846-1994, Rapporter 96/9, Statistisk sentralbyrå.

Noack, T (2005): Stockholmsekteskap og gyngende vugger, SSBmagasinet,www.ssb.no/magasinet/norge_sverige/ [24.01.2005]

Rees, P et al (1998): Internal Migration and Regional Population Dynamics in Europe:Norway Case Study. Working Paper 98/4 Leeds: University of Leeds. Også trykt somRapporter 99/19, Statistisk sentralbyrå.

Rees, P. et al (2001): Internal Migration and Regional Population Dynamics inEurope: Sweden Case Study. Working Paper 01/1, Leeds: University of Leeds.

Rønsen, M. (2004): Fertility and Public Policies - Evidence from Norway and Finland.Demographic Research 10, 4. Also as Reprint 280.

Statistiska centralbyrån (1999): Befolkningsutvecklingen under 250 år. Historiskstatistikk för Sverige, Demografiska Rapporter 1999:2, Stockholm: Statistiskacentralbyrån.

Statistiska centralbyrån (1969): Historisk Statistik för Sverige. Del 1. Befolkning1720-196, Stockholm: Statistiska centralbyrån.

Statistisk sentralbyrå (1995): Historisk statistikk 1994, Statistisk sentralbyrå.

UN (2002): World population prospects: The 2002 Revision. Volume I: Comprehensi-ve Tables. ST/ESA/SER.A/222. Department of Economic and Social Affairs,Population Division, New York: United Nations.

Østby, L. (1999): La Scandinavie, le modèle suédois, i Bardet, J.-P. og J. Dupaquier(red), Histoire des Population de l’Europe, Paris: Libraire Arthème Fayard.

Østby, L. (2002): Nordmenn på flyttetopp. SSBmagasinet. http://www.ssb.no/magasinet/norge_verden/

31

Hundre års ensomhet?Fra årbøkene 1905...

Norge:Den hjemmehørende folkemengden i slutten av året 1905var 2 311 527 personer. Det ble i alt født 62 698 levende-fødte barn dette året, hvorav 4 214 ble betraktet som«uegte», eller 6,72 prosent. Det ble født 863 par tvillingerog ni sett med trillinger. 1 460 barn var dødfødte. Rundt 50prosent av av de levendefødte barna i årene 1901-1905 blefødt av mødre i alderen 25-34 år. Litt over 1 prosent ble fødtav mødre mellom 15 og 19 år, mens 2 prosent hadde mødresom var over 45 år da de fødte. I alt økte folkemengdenmed 11 700 mennesker i 1905.

33 793 personer døde i 1905. At svømmeferdighetene ikkevar på topp og at fiskerlivet var full av farer, vitner 753personer som druknet, om. 43 personer brant i hjel eller bleskåldet, 48 døde i kjøreulykker og 15 ble drept av våde-skudd. Det var 141 registrerte selvmord, 103 menn og 38kvinner, og det ble begått 22 drap. De vanligste dødsårsake-ne knyttet til sykdom var lungetuberklose (16,57 prosent)og alderdomssvakhet (15,78 prosent).

13 269 ekteskap ble inngått i året 1905, hvorav 456 varborgerlige vielser. 87,01 prosent av ekteskapene som bleinngått var mellom ungkarer og piker, mens fem varmellom fraskilte menn og fraskilte kvinner. I perioden 1901-05 ble det registrert ett ekteskap mellom en brud over 55 årog en brudgom på mellom 15 og 19 år, 13 mellom kvinnerover 45 år og brudgommer mellom 20 og 30 år. 12 mennover 55 giftet seg med kvinner på 15 til 19 år. Desember varden mest populære bryllupsmåneden i byene (635), mensoktober var den klart mest populære bryllupsmåneden irikets bygder (965). I august var det bare 346 inngåtteekteskap i byene, og i bare 324 par sa ja i februar i bygdene.232 ekteskap ble oppløst i 1905 - 97 av disse i Kristiania.

13 278 unge menn møtte til sesjon i 1905, av disse var 3070helt tjenesteudyktige, deriblant 287 med hjertefeil og 128med «svag legemsbygning». Gjennomsnittshøyden pårekruttene var 170 cm.

Kilde: Statistisk årbok 1906, 1907, 1908, 1909.

Sverige:Sverige befolkning bestod i 1905 av 5 294 885 personer.Det ble født 135 400 levendefødte barn dette året, derav16 648 «uekte», mens 3 418 var dødfødte. Det ble født1 995 par tvillinger, 17 trillingpar og to sett firlinger. Flestbarn ble i perioden 1891-1900 født i april. I perioden 1894-1903 fant man den høyeste andelen fødte barn per tuseninnbyggere i Norrbottens län med 38,97, mens den varlavest på Gotland med 20,9.

Det ble inngått 30 888 ekteskap dette året, og 448 ekte-skap ble oppløst gjennom «skiljobref». Gjennomsnittsalde-ren ved inntreden i ekteskapet var 30,17 år for menn, og27,01 år for kvinner.

Det var i perioden 1894-1903 flest som giftet seg i Stock-holms stad, 7,84 per tusen innbyggere. Færrest var det iÄlfsborg og Kronobergs län med 5,1 og 5,08 per tusen.Det var flere som giftet seg i byene enn på landsbygda.Den mest populære giftemåneden i perioden 1891-1900var desember, fulgt av oktober og november, mens januarog februar var minst populære med 3,1 og 4,3 prosent avgiftermålene.

Det var 82 443 personer som døde i 1905. De viktigstedødsårsakene i byene var tuberkulose, lungeinflammasjonog alderdomssykdommer. Det var 806 registrerte selvmordi Sverige i 1905, 676 menn og 130 kvinner. Dette talletinkluderte ikke kvinner under 50 år som døde av fosforfor-giftning, selv om de i var registrert som selvmord i «död-boksutdragen». («Fosforstickor» ble ifølge nordisk familie-bok misbrukt som middel til fosterfordrivelse og resultertesom regel i morens død. De svenske statistiskerne plassertei stedet disse tilfellene i klassen «Dödsfall genom olycks-händelser och brott».)

De vanligste sykdommene knyttet til infeksjonssykdommeri 1905 var diaré (37 879), influensa (29 201) og difteri ogkrupp (18 996). 1 560 personer hadde lyten «fallandesot»(epilepsi), 9 510 hadde sinnsykdom, 7 585 led av «idioti»,3 413 av blindhet, og 5 299 av døvstumhet. Når det gjaldtsinnsykdom var menn svært overrepresentert i aldersklas-sen 15 og 30 år, mens kvinner var svært overrepresentert ialdersklassen 45-60 år.

I 1900 var det 12 personer i Sverige i alderen 100 til 105 år.57,1 prosent av befolkningen var under 30 år.

Kilde: Statistisk tidskrift. SOS. Sammandrag 1907, 1908,1909, 1910.

32


Relativt mange innvandrere fra Asia iNorge, fra Finland og Balkan i SverigeSverige, men etter hvert også Norge, har et betydelig innslag av innvandrere i sinbefolkning, cirka 15 prosent i Sverige og 7,5 prosent i Norge. Den største forskjellen ifordelingen av innvandrerbefolkningen er at 27 prosent av denne gruppen i Sverigeer fra et annet nordisk land, mens tallet i Norge er bare 14 prosent.

Her spiller den meget store innvandringen fra Finland tilSverige for mer enn 30 år siden en viktig rolle, samt atdet er langt flere fra Norge og Danmark i Sverige enn deter svensker i disse to landene. Omkring 10 prosent avinnvandrerbefolkningen i både Sverige og Norge kommerfra de tolv ikke-nordiske EU-landene (før mai 2004), noeflere i Norge enn i Sverige. Innvandrerbefolkningen erher regnet som personer født av to utenlandsfødteforeldre, uavhengig av eget fødeland. Det er en myestørre andel av innvandrerne i Sverige som kommer fraEuropa utenfor EØS, enn det er i Norge, 23 prosent mot17 prosent. Andelen fra Asia er klart større i Norge (40prosent) enn i Sverige (28 prosent). En av ni innvandrerei Norge kommer fra Afrika, men bare en av 16 i Sverige.Ved slike sammenlikninger må vi hele tiden ha i minne atden samlede innvandrerbefolkningen i Sverige er fireganger Norges.

Det er ikke like lett å finne et godt grunnlag for å sam-menlikne hvilke enkeltland innvandrerne har sin bak-grunn fra. Vi skal derfor si litt om befolkningen fordeltetter fødeland, vel vitende om at dette ikke er ideeltgrunnlag for å beskrive befolkningens bakgrunn. Det somer lettest tilgjengelig for sammenlikninger er data omutenlandske statsborgere, men siden det er så vanlig idisse landene å skifte statsborgerskap, gir slike tall etmeget skjevt bilde av innvandrerbefolkningens størrelseog sammensetning.

Mange eks-jugoslavere i SverigeSelv om mønsteret når vi ser på verdensdeler ikke er såulikt, er det store og interessante forskjeller når vi ser påenkelte fødeland. Det er godt over 125 000 personer iSverige født i landene i det tidligere Jugoslavia, femganger så mange som i Norge. Til tross for det relativtstore antall flyktninger Norge har tatt imot fra krigene påBalkan, betyr innslaget herfra langt mindre hos oss enn iSverige fordi Sverige i tillegg til mange flere flyktningerogså har hatt en stor arbeidsinnvandring fra tidligereJugoslavia på 1960- og 1970-tallet. Det er nesten 70 000i Sverige som er født i Iran og flere enn 50 000 fra Irak.Til sammen har Norge godt under 30 000 født i disselandene. I Sverige er det 28 000 født i Chile, fem gangerså mange som i Norge. Det er altså store forskjeller, bådeabsolutte og relative, i antallet fra mange av de viktigsteflyktninglandene.

Det er også noen grupper som i relative tall betyr mer iNorge enn i Sverige, både i forhold til innvandrerbefolk-ningen i alt, og som andeler av folketallet: Fra Vietnam erdet knapt 12 000 fødte både i Norge og Sverige, fraSomalia er det 15 000 i Sverige og 12 000 i Norge, mensdet fra Sri Lanka er 6 000 i Sverige og 8 000 i Norge.Vietnameserne har sammenheng med at mange båtflykt-ninger ble tatt opp av norske handelsskip i Sør-Kinaha-vet. Noen vil forklare nærværet av tamiler med dennorske innsatsen i fredsforhandlingene i Sri Lanka, men

32

33


flyktningene begynte å komme før denne innsat-sen var kjent. Det relativt store antallet somalierei Norge er ikke lett å forklare.

Mange pakistanere i NorgeVidere har Norge en i nordisk (og europeisk)sammenheng liten gruppe fra Tyrkia, og det erlangt færre fra Syria og Libanon enn det er iSverige. Begge land har få fra Marokko, som eren viktig kilde til innvandrere for mange landlenger sør i Europa. I forhold til Sverige har vimange fra Pakistan (15 000, fire ganger så mangesom i Sverige), basert på tradisjoner som synes åvære etablert ved tilfeldigheter. Det er ogsåmange fra Filippinene i Norge, mens Sverige harflere fra Thailand. Det er mange flere fra Øst-Europa i Sverige enn i Norge, særlig fra Polen.Dette har å gjøre både med gamle tradisjoner ogmed mottak av flyktninger. Fra Russland er detflest i Norge, men siden Sovjetunionen fortsatt eren kategori i den svenske statistikken overfødeland, kan dette skyldes registreringen.

I absolutte og relative tall er den største forskjel-len knyttet til Finland. Sverige har nesten200 000 innbyggere født i Finland, mens det iNorge bare er 7 000 som er født der. Forholdet tilStorbritannia og Tyskland er ganske ulikt. I Norgebor omtrent 14 000 som er født i hvert av disselandene, mens Sverige har 40 000 født i Tysklandog 16 000 født i Storbritannia. Norges atlantiskeorientering vises i at det her og i Sverige ersamme antall født i USA. Sveriges tidlige arbeids-innvandring synes fortsatt i at der er 11 000 fødti Hellas og vel 6 000 født i Italia, i Norge er det tilsammen bare 2 000 født i disse landene.

LitteraturSe artikkel om befolkningsutviklingen side 30.

Mange innvandrere er innehavere i nye enkelt-personforetak viser tall fra 2003.De etablerer seg først og fremst innenforhotell- og restaurantvirksomhet, forretnings-messig tjenesteyting og varehandel.Foto: Siri Boquist

34


Forbruk 1958-2003

Fra mat til boligUtgiftene til mat, både i Norge og Sverige, utgjør en betydelig mindre andel av hus-holdningenes forbruk i dag enn de gjorde i 1958. Mens utgiftene til mat og drikkehar sunket, bruker vi stadig mer på bolig og bil. Men andelene av budsjettet hushold-ningene bruker på transport og bolig, har utviklet seg forskjellig i de to landene iperioden 1958-2003.

Av Eiliv Mørk

Vi nordmenn har vanligvis sett påsvenskene som en velstående nabo,og slik har det nok også vært storedeler av historien. Svenskene harhatt en høyere økonomisk velstandenn oss, se artikkelen om økono-misk utvikling og verdiskaping.Velstand registreres gjerne ved åmåle økonomien og den materiellestandard på et nasjonalt nivå, og dablir det lett store og abstraktestørrelser. Ser vi på velstand i deprivate husholdningene, gir derimoten sammenlikning over landegren-sen et mer konkret bilde.

En metode for å studere denmaterielle velstanden i husholdnin-gene, er å se på forbruket avforskjellige varegrupper og sam-menlikne størrelsen på disse. Vi serda på hvor stor del hver vare- ellertjenestegruppe utgjør av det totaleforbruket eller budsjettet til hus-holdningene. Både størrelsen påandelene, og forholdet mellom

disse, uttrykker noe om detmaterielle velstandsnivået.Private husholdninger medsmå materielle ressurser måprioritere hva de skal brukepengene til, og vil vanligvislegge vekt på de grunnleggen-de behovene som mat, varmeog ly. Når disse er dekket, vilandre områder som for eksem-pel reiser, bøker og fornøyelsersom ikke er så avgjørende, fåstørre plass.

Nordmenn måtte bruke mestpå matHusholdninger med svært småøkonomiske ressurser brukervanligvis en stor andel av sinebudsjetter på mat. Hos hus-holdninger med romsligereøkonomi kan andre behov

Til høyre: Nylenna Bakeri,Nesodden 1955.Foto: Gunnar Vågdal

Varehandel på 1960-tallet: I perioden 1958-1978gikk norske husholdningenes andel av utgifterpå mat fra 40 prosent til 20 prosent. I Sverigegikk andelene fra 29 prosent i 1958 til 18prosent i 1978. Her en tur i kjøtt-avdelingen ibutikken på 1960-tallet. Foto: Gunnar Vågdal.

35


36


dekkes i større grad, mens en mindre andel brukes påmat. Når velstanden øker, bruker man mer penger på foreksempel bolig og transport. En reduksjon i andelen avbudsjettet som brukes på matvarer, er et uttrykk for atdet har skjedd en velstandsøkning.

Hvordan er resultatet hvis vi bruker dette målet forvelstandsutvikling på forholdet mellom Norge og Sverige?

Vi ser at i 1958 brukte en husholdning i Sverige nesten29 prosent av utgiftene sine på mat, mens vi i Norgebrukte nesten 40 prosent. Dette er et uttrykk for atvelstandsnivået i husholdningene var klart høyere iSverige enn i Norge 13 år etter den annen verdenskrig.20 år senere, i 1978, hadde det skjedd en kraftig vel-standsutvikling i begge land. I Sverige hadde andelen avutgiftene som gikk til mat sunket til litt over 18 prosentav utgiftene, mens i Norge var andelen nede på litt under20 prosent. Nedgangen i andelen som gikk til mat harvært påfallende for husholdningene i begge land, ogdette betyr at velstandsnivået har steget klart. Økningenhar vært størst i Norge, og var i 1978 nesten på sammenivå som i Sverige. 25 år senere, i 2003, brukte norske

husholdninger noe mindre av utgiftene sine på mat ennde gjorde i Sverige. Norske husholdninger brukte 11,4prosent, mens svenske husholdninger brukte 12,8prosent på mat.

Utviklingen må ses på bakgrunn av at det gjennomsnitt-lige inntektsnivået nå er lavere i Sverige enn i Norge.Norske husholdninger har større kjøpekraft.

Svenskene bruker mer på boligØkt velstand gir mulighet for å bruke mer av utgiftene påå bo. Samfunnsutviklingen de siste førtifem årene harskapt endringer i hvor vi bor, hvordan vi bor og kvalite-ten på boligene vi bor i. Selv om mye er likt i Sverige ogNorge, har utviklingen på boligsektoren hatt noe forskjel-lig forløp. 1978, 1985, 1995 og 2003. Prosent

Vi ser at i 1958 brukte norske og svenske husholdningernær like stor andel av utgiftene sine på å bo, cirka 14prosent av budsjettet. I perioden fram til 2003 harandelen til boutgifter stort sett økt for husholdningene ibegge land. Den midlertidige nedgangen i andeler tilboutgifter i Norge på midten 1960-tallet, skyldes at

1982 - Høyere skatter og jevnere inntektsfordeling iSverigeI 1982 var gjennomsnittlig bruttoinntekt og familiestørrelseomtrent like store i Sverige og i Norge, men i Sverige gikk over44 prosent av bruttoinntekten i skatt, mot 31 prosent i Norge.Det høyere skattenivået i Sverige ble til dels forklart ved at det iSverige var et høyere nivå på offentlige overføringer, slik atsvenske familier fikk en større del av sin inntekt fra det offentli-ge enn i Norge. Resten ble oppveid av høyere offentlige utgiftertil sosiale tjenester. I Sverige gikk 21 prosent av BNP til offentligfinansierte sosiale tjenester, mot 12 prosent i Norge. Desvenske familiene fikk altså igjen i form av flere sosiale tjenesteromtrent det de tapte i disponibel inntekt. Forskjellen lå ikke ilevestandarden, men at familiene i Sverige var mer avhengig avoffentlig overføringer og tjenester enn i Norge.

Fordelingen av disponibel inntekt per forbruksenhet var jevnerei Sverige, det vil si de fattige var fattigere og de rike var rikere i

Norge. Dette til tross for at både overføringer og skatterhadde en mer «progressiv» profil i Norge, blant annet slik atde med lavest markedsinntekt betalte mindre i skatt ennsamme gruppe i Sverige. Årsaken var at nivået på overførin-ger og skatter, og da særlig skatter, var såpass mye høyere iSverige enn i Norge at det mer enn kompenserte for at denflatere fordelingsprofilen.

Stein Ringen, forskeren bak studien, konkluderte med at detvar i politikken, mer enn i økonomien, at man fant forklarin-gen til forskjellene mellom de to landene.

RRB

Kilde: Ringen, S. (1987): «Inntektsfordeling i Norge og Sverige - ensammenligning», i Sosialøkonomen nr. 3/1987.

37


0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

2003199519851978196919671958

Sverige

Norge

Prosent

Figur 1. Andelen av utgiftene per husholdning til mat kjøpt til hjemmet i Norge og Sverige. 1958-2003. Prosent

Kilder: NOS Forbruksundersøkelsen, SOS. Hushållens konsumption, SOS. Hushållens utgifter.

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

2003199519851978196919671958

Sverige

Norge

Prosent

Figur 2. Andelen av utgiftene per husholdning til bolig, lys og brensel i Norge og Sverige. 1958-2003. Prosent


mange husholdninger for første gang skaffet seg bil idenne perioden. Velstandsøkningen i denne perioden bletatt ut på kjøp av bil, og bolig ble nedprioritert.

Siden har andelen av utgiftene til bolig økt i begge land,men det har oppstått en forskjell i nivået. Særlig de sistetiårene har svenske husholdninger brukt større andel påå bo enn norske husholdninger, litt over 29 prosent iSverige mot i underkant av 24 prosent i Norge i 2003.Årsaken til denne forskjellen skyldes endringer i bolig-strukturen. I Sverige har det i denne periodenvært en sterk urbanisering, i størregrad enn i Norge harbefolkningen flyttetinn til mer bymessigeområder. Urbaniserin-gen medfører atmange husholdningerhar flyttet fra tyntbefolkede områdermed rimelige, nedbe-talte boliger, tiltettbygde strøk meddyrere boliger. Bolig-kostnadene og dermedutgiftsandelen er

høyere i tettbygde strøk enn i spredtbygde strøk i beggeland. Siden urbaniseringsgraden i Sverige er større enn iNorge, medfører dette at boutgiftene i gjennomsnitt tarstørre del av utgiftene i Sverige. At husholdningene ibegge land har hatt en økning i utgiftsandelen, skyldes idet vesentlige en kvalitetsøkning på boligene som harmedført høyere boligkostnader.

Foto

: Siri

E. B

oqui

st

38


Forbruksundersøkelser i Sverige og NorgeBåde i Sverige og Norge har det blitt foretatt forbruks-undersøkelser i hele perioden 1905-2005. Det primæreformålet med de tidlige granskningene var å kaste lys overulikheter i forbruk mellom samfunnsklasser og svingninger iforbruk fra ett tidspunkt til et annet. I begge land var detsærlig arbeiderfamilier i byene som deltok i de tidlige forbruks-undersøkelsene, men også lavere funksjonærer og bønder inoen tilfeller.

Forbruksundersøkelsene i første halvdel av det 20. århundretvar preget av en del svakheter. De som deltok, ble ikke trukketut på en representativ måte, men var gjerne husholdningersom via interesseorganisasjoner eller pressen meldte seg til åvære med. Fra et statistisk synspunkt var ikke denne frem-gangsmåten helt tilfredsstillende. Metoden som ble brukt,kunne også gjøre det vanskelig å få et representativt utvalg tilå delta i undersøkelsene. Undersøkelsene var basert pådetaljert, daglig regnskapsføring, gjerne i et år, og krevde storinnsatsvilje fra de som deltok. Det ble hevdet at de familienesom hadde tålmodighet til å føre regnskap i et helt år, førte enspesielt bra og velordnet husholdning, og at ved å bruke enslik metode fikk fram de «nasjonale dyder i en forstørretmålestokk og lastene i forminsket målestokk».

Etter hvert begynte man å benytte intervjumetoden vedinnsamlingen av materialet, det vil si at familiene ble intervjuetom sine utgifter til forskjellige varer og tjenester i løpet av enkortere eller lengre periode. I Sverige hadde man i 1948 enliten pilotstudie som tok i bruk intervjumetoden, men det varførste gang i 1949 at en stor forbruksundersøkelse ble

gjennomført ved å bruke tilfeldig utvalgte familier og åbenytte seg av intervjuere. SSB benyttet for første gangintervjumetoden i en forbruksundersøkelse som tok for segfamiliebudsjettet til 200 familier i Oslo og Bergen i 1952.

Det var først i 1950-årene at Statistisk sentralbyråbegynte å gå systematisk til verks når det gjaldtdetaljerte kartlegginger av den norske forbruksstruk-turen. Begynnelsen var forbruksundersøkelsen blantfiskere og jordbrukere i 1954, og de alderstrygdede i1955/56. I 1958 kom den første landsomfattendeforbruksundersøkelsen som inkluderte alle sosialegrupper. Utviklingen i samfunnslivet og den økono-miske forskningen hadde ført til et økt behov for åundersøke forbrukersammensetningen i alle sosialegrupper.I dag brukes undersøkelsene både til å gi informasjonom forskjeller mellom ulike grupper husholdninger påutgiftsnivåer og varegrupper, og om størrelsen på dettotale private forbruket av ulike varer og tjenester, tilbruk blant annet i nasjonalregnskapet og til justeringav vektgrunnlaget i konsumprisindeksen.

RRB

Kilder:NOSXI.131.Forbruksundersøkelse1952 etter intervjumetoden., Oslo 1953.

NOS A7, Forbruksundersøkelsen 1958, første hefte. Oslo 1960.

NOS, Forbruksundersøkelsen 2001 - 2003.

Søbye, E. (2000): Makrell og pjolter, i Statistikk og historie, Oslo.

Før 1958 finnes det ikke tall over forbruket i privatehusholdninger som kan brukes til sammenlikningmellom Norge og Sverige. Fra 1958 har vi utvalgsunder-søkelser som på en sammenliknbar måte kartleggerprivate husholdningers utgifter i begge land. I Norgehar vi gjennomført undersøkelser i 1958, 1967 og årligfra 1974 til i dag. I Sverige er det gjennomført under-søkelser i 1958, 1969, 1985, 1988, 1989, 1992, 1995,1996, 1999, 2000, 2001 og 2003. For å se på mest muligsammenliknbare år er det her valgt resultater fra så likeår som mulig og med nær samme intervall.

For å kunne danne sammenliknbare størrelser påforbruket i husholdningene i de forskjellige landene ogover tid, er resultatene bearbeidet noe.

39


Nordmenn bruker mer på bilTransport er et område som blir prioritert når velstandenøker. Transport i denne sammenhengen er utgifter tilkjøp og drift av egne transportmidler som bil og motor-sykkel og utgifter til offentlig transport og reiser.

Rasjoneringen opphevetI 1958 brukte husholdningene mindre penger til trans-port enn i dag, samtidig var det bare et fåtall som haddeegen bil. I 1958 brukte husholdningene i Sverige vel 13prosent på transport, mens det i Norge ikke ble brukt merenn snaut 7 prosent. I Norge var dette ennå så nær denannen verdenskrig at det var restriksjoner på hvem somfikk kjøpe bil til privat bruk. På begynnelsen av 1960-tallet ble rasjoneringene på kjøp av privatbil opphevet, ogresultater fra forbruksundersøkelsen viser at i 1967hadde utgiftsandelen til transport i norske husholdningerøkt til nesten 16 prosent.

I begynnelsen av perioden har utgiftsandelen til transportøkt i begge land i tråd med velstandsutviklingen og øktutbredelse av personbil i husholdningene. Andelen avutgiftene til transport har flatet ut de siste tiårene, hvornorske husholdninger har ligget på en utgiftsandel pårundt 22 prosent, mens de svenske husholdningene harligget på 17-18 prosent. Grunnen til at utgiftsandelen iNorge ligger jevnt over den svenske, er at skatt ogavgiftsnivå på biler i Norge er høyere enn i Sverige. Bilerer derfor vesentlig dyrere i innkjøp i Norge enn i Sverige.

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

2003199519851978196919671958

Sverige

Norge

Prosent

Figur 3. Andelen av utgiftene per husholdning til transport i Norge og Sverige. 1958-2003. Prosent


Den midlertidigenedgangen i andelertil boutgifter vi ser iNorge på midten1960-tallet, skyldesat mange hushold-ninger for førstegang skaffet seg bil idenne perioden. Herer stolte eiere av enfolkevogn, på feriesommeren 1962.Foto: Gunnar Vågdal

40


Til tross for at norske husholdningerhar høyere kjøpekraft enn svenskehusholdninger, må de norske bruke enstørre andel av utgiftene sine påtransportområdet enn de svenske.

Nordmenn bruker mer på klærVi ser at både i Norge og Sverigeutgjør bolig, transport og mat cirka60 prosent av forbruket til en gjen-nomsnittshusholdning. Ser vi påresultatene for 2003, er det bare småforskjeller på hvordan husholdninge-ne fordeler de resterende 40 prosentav utgiftene sine. Utgiftsandelene tilalkoholholdig drikke, møbler oghusholdningsartikler, helse, kultur ogfritid er nær de samme for hushold-ningene i begge land. Vi brukerderimot i Norge litt større del avutgiftene våre på klær og sko mednoe over 6 prosent mot nesten 5prosent i Sverige.

KilderNOS Forbruksundersøkelsen 1958, 1967, 1978, 1985,1995 og 2003. Statistisk sentralbyrå, Norge

SOS. Hushållens konsumtion 1958, 1969, 1978.Statistiska centralbyrån, Sverige

SOS. Hushållens utgifter 1985, 1995, 2003. Statistiskacentralbyrån, Sverige

I 2003 gikk 5 prosent av svenskehusholdningers utgifter til klær,mens norske husholdninger brukte 6prosent. Mange nordmenn handlerklær i butikker som stammer fraSverige, slik som Hennes & Mauritz.(Foto: Siri E. Boquist)

41


Norge:Antatt formue etter skatteligningen i 1905 var for helelandet beregnet til å være i overkant av 2,1 milliarderkroner, derav litt over 820 millioner i byene og 1,3 milliarderi bygdene. Antatt inntekt var på cirka 495 millioner kroner.Ikke overraskende var det byene med de høyeste innbygger-tallene som hadde de antatt største formuene ut i fraskatteligningen: Kristiania, Bergen, Trondhjem og Stavanger.Det var Akershus, Hedemarken og Smaalenene (Østfold) somhadde de antatt høyeste formuene i bygdene.

Antatt formue per innbygger på bygdene var høyest iAkershus med 1 493 kroner, lavest i Finmarken med 213kroner per person. Antatt inntekt per innbygger i 1905 varogså høyest i Akershus (251 kroner), og Smaalenene (216kroner), mens den var antatt laveste inntekten var i Tromsømed 106 kroner per innbygger. I byene var antatt formueper innbygger høyest i Arendal (1 663 kroner), Tønsberg(1 584 kroner) og Kristiania (1 540 kroner), mens den varlavest i Sarpsborg med 511 kroner. Inntektsmessig vargjennomsnittsinntekten høyest i Kristiania med 424 kronerog lavest i Mandal med 230 kroner.

Det kommunale skattetrykket varierte mellom amtene ogmellom bygder og byer. I Akershus og Nedenes (Aust-Agder)betalte i gjennomsnitt hver skattyter over 52 kroner i året ikommunale skatter i 1905, mens skatteyterne i Romsdal igjennomsnitt betalte cirka 19 kroner og de i Nordre Bergenshus(Sogn og Fjordane) betalte de i snitt 21,6 kroner. I byene tjentefolk mer, og i Kristiania var snittet på 154 kroner og i Bergen147 kroner. Det var 99 463 personer som i alt betalte nærmere5,5 millioner kroner i inntektsskatt til staten i 1905/06, cirka 55kroner per person.

Av kornsortene var forbruket størst av rug, fulgt av bygg oghavre, men poteten var kongen og det ble i 1905 forbruktnærmere 536 tusen tonn av disse jordeplene. Dette talletinkluderer ikke de nærmere 43 tusen tonnene som ble brukt itilvirkning av brennevin og øl. Gjennomsnittsprisen per hekto-liter hvete og bygg var klart høyest i Bergen stift, men i dennelandsdelen var til gjengjeld havren rimeligere enn andre delerav landet.

I 1905 ble det konsumert nærmere 6,1 millioner liter brenne-vin i Norge, det vil si 2,7 liter per innbygger, ned fra 3,3 literåret før. I så måte tok ikke folket helt av da unionen gikk ioppløsning. Hver innbygger drakk i snitt 13,7 liter øl, enoppgang fra året før.

Det ble i perioden 1. april 1905 til 31. mars 1906 foretatt2 364 870 telefonsamtaler med rikstelefonen, eller 1,02samtaler per innbygger i Norge.


Fra årbøkene 1905...Sverige:Inntektsskatten var samlet på 12,7 millioner kroner i 1905.De skattlagte inntekten var på 567,1 millioner i byene og255,4 millioner på landsbygda. De klart største skatteinn-tektene knyttet til inntektsskatten hadde Stockholm by,fulgt av Malmöhus og Göteborgs- och Bohus län. Lavest varinntektene på Gottland, hvor innbyggertallet var myelavere.

I 1905 var gjennomsnittlig markedspris for en hektoliterhavre 4,97 kroner. Havre var den billigste kornsorten,deretter fulgte bygg som kostet 7,80 kroner, rug til 9,01kroner og til slutt hvete til 10,88 kroner hektoliteren.Havren var for øvrig billigst i Skaraborg län i 1906 og dyresti Västernorrlands län. Ett kilo smør kostet i gjennomsnitt1,79 kroner, og smør gikk for 1,70 kroner i Jönköpings län,som var billigst. Et kilo smør kostet 2,12 kroner i Malmöhuslän.

Det var i 1904-05 130 brennerier i Sverige, mens det var961 salgssteder, 838 av disse i byene. Det ble innregistrertkjøp av fast eiendom for litt over 223 millioner i bygdeneog nærmere 218 millioner i byene i 1905. 5 prosent avdette var etter utpanting eller konkurser.

Statens jernbaner hadde nesten 13,4 millioner reisende i1905. 29 000 personer, eller 0,2 prosent, reiste på førsteklasse. 9,2 prosent reiste på andre klasse, mens det storeflertall nøyde seg med en plass på tredje klasse. 1.klassebil-lettene utgjorde for øvrig 4,1 prosent av jernbanenesbillettinntekter. Hver passasjer reiste i gjennomsnitt 41kilometer.

Det var i 1905 nærmere 82 000 telefonapparater i Sverige,det vil si rundt 65 mennesker per telefon. Det var i under-kant av 224,2 millioner abonnementsamtaler, det vil sicirka 42,3 telefonsamtaler per innbygger. De med telefonbetalte til sammen 3,8 millioner i abonnementsavgift og2,9 millioner i samtalavgifter. I teorien skulle det bety athver telefonsamtale i snitt kostet 3 øre. Det ankom 53 842telegrammer fra Norge dette året, mens det ble sendt 57198 andre veien.

Kilde: Statistisk tidskrift. SOS. Sammandrag 1907, 1908.

42


1905 – året danorske kvinner tokallmenn stemmerettpå forskuddNorske menn sa – med overveldende flertall– ja til unionsoppløsningen i 1905. Kvinnenehadde ikke statsborgerlig stemmerett, mende arrangerte i hui og hast en underskrifts-aksjon, og leverte opp mot 280 000 under-skrifter til statsministeren. Hva kan vi si omkvinnenes «valgdeltakelse» i folkeavstemnin-gen i 1905 – åtte år før de fikk allmennstemmerett?

Av Fride Eeg-Henriksen

Bildet kalles «Kvindernes Adresse 1905», og fra venstre ser vifrk. Bertha Hansen, frk. Karen Retvedt, fru Betzy Kjeldsbergm/datteren Laura, fru skipskaptein Steensen, fru gullsmedWesmann, fru Ingeborg Ringstad, fru Magnhild Isaksen, fruWencke Sivle. Foto: Drammens Museum

42

Fra slutten av 1800-tallet til tiden etter første verdenskrigforegikk det et aktivt internasjonalt samarbeid for stemmerettfor kvinner, og seier i ett land var inspirerende for andre.Likevel forekom det elementer av konkurransetenkning.Svenske kvinnesakskvinner håpet i det lengste at de skulle fåallmenn stemmerett for kvinner først. Tre stater som på dentiden ikke var selvstendige, var riktig nok aller tidligst påbanen, New Zealand i 1893, Australia i 1902 og Finland i

43


44


1906. Men Norge ble den første suverene stat i verdender kvinner fikk allmenn stemmerett ved valg til nasjo-nalforsamling. Det skjedde i 1913. Sverige var senere utemed innføring av allmenn stemmerett både for menn (i1909, trådte i kraft i 1911– mot Norge i 1898) og kvinner(i 1919, trådte i kraft i 1921).

At Norge var tidligere ute enn Sverige, blir knyttet til atkampen for nasjonal selvstendighet i Norge var kopletsammen med kampen for økt folkestyre, og at stemme-rett var et viktig element i begge saker. Det hører ogsåmed til historien at Norge ved forrige århundreskifte varet mer demokratisk, radikalt og mindre elitistisk samfunnenn Sverige.

Norge fikk for eksempel parlamentarisme allerede i 1884,og avskaffet adelen etter 1814. Dessuten hadde vi sterkekvinneorganisasjoner her i landet, støttet av en allianseav radikale liberale og av demokratiske bønder. Året1905 og begivenheter knyttet til unionsoppløsningen blesærlig viktig for kampen for kvinnestemmeretten i Norge.

«Mandfolkavstemninger»To folkeavstemninger for norske menn ble gjennomført iløpet av høsten 1905. Den 13. august skulle de stemmeover det som sto i den offisielle erklæringen om unions-oppløsningen 1. august, «om de er enige i den Stedfund-ne Opløsning af Unionen eller ikke». 12. og 13. novemberskulle det stemmes ja eller nei til «Stortingets bemyndi-gelse om at oppfordre prins Carl af Danmark til at ladeseg vælge til Norges konge».

Norske kvinner var provosert over «Mandfolkavstemnin-gene». De hadde på dette tidspunktet kun begrensetstemmerett ved kommunale valg (siden 1901), menkampen for allmenn stemmerett for kvinner sto høyt påden kvinnepolitiske dagsorden. Da det ble kjent at detskulle avholdes en folkeavstemning om unionsoppløsnin-gen, sendte Frederikke Marie Qvam, Landskvinnestem-merettsforeningens leder, den 28. juli en telegrafiskhenstilling til Stortinget om at kvinnene måtte få delta.Men dette ble avslått. Da de ikke nådde fram, tok kvinne-aktivistene, riktig nok etter diskusjon og uenighet, skjeeni egne hender. Noen var bekymret for at det var for korttid til at deltakelsen ville bli god nok. Men arbeidet for å

samle inn underskrifter kom i gang allerede 2. august.Følgende overskrift var å lese på listene:

«Norske kvinder ønsker hermed å føie sitt Ja til demænds, der, har ret til at deltage i folkeafstemningen13de august, idet de med dyb overbevisning er med på atslaa ring om 7de-juni-beslutningen.»

13. august stemte 368 208 menn for unionsoppløsningenog 184 menn mot. Samme dag ble de første resultateneav kvinnenes aksjon, en adresse fra 565 foreninger,overlevert fungerende statsminister Jørgen Løvland. Velen uke etter, den 22. august fikk stortingspresident Carl

Tabell 1. Unionsoppløsningen 1905, stemmetall og underskrifter, antall og prosenter av stemmeberettigede/«hypotetisk» stemmeberettigede kvinner og menn

Kvinner Menn

Befolkningen pr. 01.01.1905 1 192 500 1 111 095Antall under 25 år 607 911 612 712Antall 25 år og over 584 589 498 383 Stemmeberettigede .. 435 376Prosent stemmeberettigede 25 år og over .. 87 %Hypotetisk/beregnet (87%) “stemmeberettigede” av kvinner 25 år og over 508 592 Stemmetall .. 371 811Underskrifter1 270 000 ..Godkjente stemmetall .. 368 392Prosent godkjente stemmer av befolkningen 25 år og over 46,2 73,9Prosent underskrifter av “stemmeberettigede” kvinner 53,1 ..Prosent godkjente stemmer av stemmeberettige menn .. 85,41 Forsiktig anslått tall på bakgrunn av underskrifter oppgitt i Blom (2004) og Gamme (2001).Kilde: Statististisk sentralbyrå (1995) og Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

Tabell 2. Valgdeltakelse i Norge i anledning underskriftsaksjon 1905 og i første parlamentsvalg etter innføring av allmenn stemmerett for kvinner. Norge (1915) og Sverige (1921)

Kvinner Menn

Stemmer/underskrifter unionsoppløsningen 53,1 85,4

Stemmer om prins Carl 75,3

Stortingsvalg Norge 1915 53,9 70,3

Riksdagsvalg Sverige 1921 47,1 61,9

Kilder: Statistisk sentralbyrå (1995) og Statistisk årsbok för Sverige 1922, Statistiska centralbyrån.

44

45


Berner overlevert en liste med 244 765 navn, og det blenoe senere sendt inn flere, så summen ble 279 878, ifølge én kilde. En annen opererer med samlet 278 298underskrifter. Tallet er nok beheftet med noe usikkerhet,det sies blant annet at det fantes menn blant underteg-nerne. Kanskje var det 270 000 «gyldige» underskrifter?

Høy valgdeltakelse blant menn – og kvinnerEntusiasmen for avstemningen var høy, og støtten tilunionsoppløsningen overveldende; valgdeltakelsen blantmennene var upåklagelig – 85,4 prosent. Dette var megethøyt både i forhold til stortingsvalget to år før (55, 5prosent) og året etter (64,8 prosent) og i folkeavstemnin-gen om prins Carl som konge i Norge (75,3 prosent).Men hvor stor var den tilsvarende «valgdeltakelsen» forkvinner? Dette kan beregnes for eksempel ved å regne uthvor stor andel underskriftene utgjorde av den delen avden kvinnelige befolkningen som ville vært like stemme-berettiget som den mannlige.

I 1905 var stemmerettsalderen for menn 25 år, og avfolkemengden 25 år og over per 1.1.1905, var 87 prosentstemmeberettiget. At prosenten ikke var høyere, har ågjøre med at den allmenne stemmeretten faktisk var noebegrenset. I tillegg til at det var en femårsgrense på tidbosatt i Norge, hadde nemlig ikke de som var på fattigun-derstøttelse stemmerett. For eksempel i 1903 er detanslått at cirka 23 000, eller 5 prosent, av menn i stem-meberettiget alder var på fattigunderstøttelse.

La oss nå forutsette (uten å ha tallmessig belegg for det)at den tilsvarende andelen kvinner «ikke stemmeberetti-gede av dem som ville hatt allmenn stemmerett i 1905»,ville vært den samme som for menn, det vil si 13 prosent(det vil si ca. 5 prosent på fattigunderstøttelse, i tilleggdem som ikke var norske statsborgere og/eller oppfyltekravet til botid). 87 prosent av den kvinnelige folkemeng-den over 25 år på dette tidspunkt var 508 592. Hvis visier at antallet underskrifter fra kvinnene kanskje var270 000, så utgjorde altså de som underskrev 53,1prosent av de hypotetisk stemmeberettigede kvinnene.

Det er interessant å legge merke til at vår beregneteprosent valgdeltakelse for kvinner på 53,1 prosent, eromtrent nøyaktig like høy som den virkelige valgdeltakel-

sen var da kvinnene i 1915, ti år etter, første gang kunnestemme ved et stortingsvalg, nemlig 53,9 prosent. Tilsammenlikning stemte 47,1 prosent av svenske kvinner i1922 første Riksdagsvalg etter at de fikk allmenn stem-merett.

«Et smukt blad i Norges historie»Frederikke Qvam beskrev aksjonen som et enormt arbeidfor Landskvinnestemmerettsforeningen. Den kostet 228kroner av samlete utgifter det året på 1 043 kroner.Aksjonen var organisert på rekordtid, og verd å merkeseg er altså en valgdeltakelse tilsvarende det en kunneregnet med om kvinner alt da hadde allmenn stemme-rett. Det var altså liten grunn for motstanderne avaksjonen til å bekymre seg over manglende oppslutning.Mobiliseringen og underskriftsaksjonen regnes som sterktmedvirkende til at kvinner i Norge fikk stemmerett såtidlig. «Norske kvinners holdning i by og bygd i dissedager er et smukt blad i Norges historie og vil mektigbidra til å skaffe dem den rett de forlanger», sa statsmi-nister Løvland da han fikk overlevert listene.

Takk til Ida Blom for råd og kommentarer.

Kilder og referanser:Agerholt, A. C. (1973): Den norske kvinnebevegelsens historie, Oslo.

Blom, I. og S. Sogner (1999): Med kjønnsperspektiv på norsk historie, fra vikingtid til2000-årsskiftet, Oslo.

Blom, I. (2004, under publisering): «1905 – et gledens eller et sorgens år?», iSørensen, Ø. og T. Nielsson (red.): Norsk-svenske relationer i 200 år (arbeidstittel).Oslo og Stockholm.

Gamme, A. (2001): «Mandstemmer har vi saa evigt nok af fra før». Perspektiver påstemmerettsdebatt for kvinner i Norge i perioden 1898 – 1913, hovedoppgave ihistorie, Universitetet i Oslo.

Nasjonalbiblioteket (2004): Også en kvinnelig kamp http://www.nb.no/baser/1905/tema_folk.html, [13.09.2004].

Statististisk sentralbyrå (1995): NOS C 188 Historisk statistikk 1994 tabell 25.8Folkeavstemninger.

Søbye, E. (2000): «Da Høire tok makten», Samfunnsspeilet, 1, 2000,Statistisk sentralbyrå.

45

46


Valg 1921-2005

Väljare och valda – några avtryck ivalstatistikenI både Norge och Sverige är valdeltagandet internationellt sett högt även om detsjunkit något de senaste valen. Det är emellertid olika i olika samhällsgrupper ochskillnaderna tycks mer uttalade i Norge än i Sverige. En utjämning av könsfördelnin-gen i parlamenten har pågått men synes nu ha planat ut i Norge. Båda ländernaspolitiska system har präglats av socialdemokratin som varit i regeringsställningmerparten av efterkrigstiden.

Av Mikaela Järnbert, Staffan Sollander ogRichard Öhrvall, Statistiska Centralbyrån

Det knakade länge i fogarna på den svensk-norskaunionen. Den av svenskarna – efter den norska «revoluti-onen» 1905 – framtvingade folkomröstningen i Norge omunionens vara eller icke vara får dock anses vara densista av spikarna i kistan. Av folkomröstningen framgickmed all önskvärd tydlighet att norrmännen föredrog ettsjälvständigt Norge – röstsiffrorna blev 368 208 försjälvständighet och 184 mot. Hela 85,4 procent avnorrmännen gick till valurnorna, och med det avsesbokstavligen norrmännen; de norska kvinnorna hade interösträtt och fick således inte påverka unionens öde pådetta sätt. Kvinnorna tog dock saken i egna händer ochstartade en namninsamling som resulterade i närmare300 000 namn till stöd för unionsupplösningen. Underunionstiden bestämdes de politiska spelreglerna i Norgeav Eidsvollsgrundlagen från 1814. Den gäller än i dag,och sedan Sverige på 1970-talet avskaffade 1809 årsregeringsform är den Europas äldsta i kraft varandeförfattning. Några månader efter folkomröstningen kringunionen hade Norge på nytt en folkomröstning. Denna

gång var det frågan om statsskicket som norrmännen fickta ställning till, och resultatet innebar ett stöd för monar-kin. Något som sedermera innebar att den danske prinsCarl blev norsk kung under namnet Haakon VII. Inteheller i denna folkomröstning tilläts de norska kvinnornarösta, utan det dröjde till år 1913 innan de fick allmänrösträtt. De svenska kvinnorna fick dock vänta ytterligareåtta år innan de år 1921 kom i åtnjutande av den allmän-na rösträtten.

I det följande kommer vi att redogöra för hur folket iNorge och Sverige valt att utnyttja sin rösträtt efter attden blivit allmän. Det innebär att vi kommer att senärmare på valdeltagandet i de två länderna, men ocksåpå vilket utfall dessa val fått – både när det gäller köns-fördelning bland de folkvalda och vilka regeringar sombildats genom åren. Låt oss dock först återvända tillämnet folkomröstningar.

” Från och med 1905 har det totalt hållits sexnationella folkomröstningar i Norge, vilket är

precis samma antal som i Sverige ”

47


Få folkomröstningarMed tanke på att det i anslutning till unionsupplösningenhölls två folkomröstningar i Norge ligger det nära tillhands att tro att folkomröstningar varit flitigt förekom-mande under de hundra år som följt sedan dess – så ärdock inte fallet. Från och med 1905 har det totalt hållitssex nationella folkomröstningar i Norge, vilket är precissamma antal som i Sverige. I tabell 1 redovisas vilkadessa folkomröstningar är. Förutom att folkomröstningarvarit lika vanliga i Norge och Sverige så är det även så attnågra av dem berört samma frågeställningar. Folkomröst-ningar angående införande av rusdrycksförbud har hållitsi båda länderna – i Norge till och med två gånger. Vid

1919 års folkomröstning röstade 62 procent av detnorska folket för ett förbud, vilket därmed också inför-des. År 1926 hölls en uppföljande folkomröstning omförbudets fortlevnad. Under förbudstiden hade åsikternasvängt och den här gången röstade en majoritet mot ettfortsatt förbud. I Sverige röstade man om rusdrycksför-bud 1922 då en knapp majoritet på 51 procent röstademot ett förbud.

Ett annat ämne som gett upphov till folkomröstning ibåda länderna berör relationen till det europeiska sam-arbetet. I Norge hölls redan 1972 en folkomröstning omen anslutning till EG (nuvarande EU). Det norska folket

Av folkomröstningen i Norge om unionens vara eller ickevara 1905 framgick med all önskvärd tydlighet att norr-männen föredrog ett självständigt Norge – röstsiffrorna

blev 368 208 för självständighet och 184 mot. Hela 85,5procent av norrmännen gick till valurnorna.Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

48


Tabell 1. Folkomröstningar i Norge och Sverige

År Folkomröstning i Norge om Folkomröstning i Sverige om

1905 Oppløsning av unionen med Sverige

1905 Prins Carl av Danmark till norsk konge

1919 Innføring av brennevinsforbud

1922 Rusdrycksförbud

1926 Fortsatt brennevinsforbud

1955 Högertrafik

1957 Pensionsfrågan, ATP

1972 Rådgivende avstemning om tilslutning til EF

1980 Kärnkraften

1994 Rådgivende avstemning om EU medlemskap i EU

2003 Införandet av euron som valuta

Källa: SCB och SSB.

Folkeavstemningene har både i Norge og Sverige skaptmye debatt og engasjement, og det har blitt produsertbåde likt og ulikt innen propagandamateriell. Her er etmotiv fra en T-skjorte produsert av norske Nei til EU iforbindelse med folkeavstemningen i 1994.

49


ställde sig dock avvisande till ett sådant medlemskap (54procent nej). År 1994 fick de återigen i folkomröstning taställning till ett eventuellt EU-medlemskap, och sammaår fick även det svenska broderfolket samma möjlighet. INorge blev resultatet att nej-sidan vann med en knappmajoritet (52 procent) medan man i Sverige med en likaknapp majoritet röstade för ett medlemskap. Året därpåblev Sverige medlem i EU, och samma år fick svenskafolket för första gången i val utse ledamöter i Europapar-lamentet. Det var dock ett val som inte väckte någotstörre intresse bland väljarna – blott 42 procent av deröstberättigade valde att utnyttja sin rösträtt. Ett så lågtvaldeltagande har aldrig uppmätts vid något riksdagsvalsedan allmänna rösträt-tens införande. I enlighetmed folkviljan valdeNorge att stå utanför EUoch följaktligen har ingaEuropaparlamentsval hållits i landet. Låt oss därför avståfrån att gå in närmare på valdeltagandet i dessa val föratt istället fästa blicken vid valdeltagandet i valen till denationella parlamenten i Norge och Sverige.

Ett sjunkande valdeltagandeSom tidigare nämnts införde Norge allmän och likarösträtt 1913, vilket var något tidigare än Sverige därsamma steg togs 1921. Om vi ser till perioden efter 1921– då båda länderna har allmän rösträtt – varierar valdel-tagandet i Sverige mellan 53,0 och 91,8 procent och iNorge mellan 67,9 och 85,4. I figur 1 redovisas valdelta-gande vid val till riksdagen i Sverige och vid val tillStortinget i Norge under den nämnda perioden.

Före andra världskriget låg valdeltagandet på en högrenivå i Norge än i Sverige. Under 1920-talet låg det norskavaldeltagandet kring 70 procent medan det i Sverige intevar mer än drygt hälften av de röstberättigade somröstade. Tendensen var dock stigande i båda länderna,och i det sista valet före ockupationen av Norge begav sighela 84 procent av de röstberättigade till valurnorna. ISverige hade valdeltagandet då stigit till nivåer kring 70procent. Efter krigets slut låg valdeltagandet fortfarandepå en hög nivå i båda länderna och det blev än högre.

I Norge uppnåddes det hittillshögsta valdeltagande vid 1965års val då hela 85,4 procentutnyttjade sin röst. Valdeltagan-det vid val till Stortinget harunder perioden efter 1945 legat

förhållandevis stadigt runt 80procent, men vid Stortingsvalet

1993 sjönk det kraftigt i förhållan-de till föregående val 1989 – från 83,2

till 75,8 procent. Vid de val som sedan följt har valdelta-gandet legat kvar på nivåer under 80 procent. Sett till desenaste årtiondena finns det en sjunkande tendens när

det gäller det norskavaldeltagandet, ochvaldeltagandet vid detsenaste Stortingsvalet2001 är några tiondelar

lägre än 1965 och det lägsta sedan 1927. I Sverigeuppnåddes det hittills högsta valdeltagandet 1976 då såmånga som 91,8 procent röstade. Sedan 1960-talet harvaldeltagandet vid val till riksdagen varit högre än 80procent och vid de fyra valen 1973-1982 till och medöver 90 procent, men även i Sverige har valdeltagandethaft en vikande tendens under de senaste årtiondena. Viddet senaste riksdagsvalet 2002 hamnade det endast entiondels procent över det symboliska 80-procentsstrecket.

Valdeltagandet kan ses som ett centralt mått på tillstån-det för den representativa demokratin. Ett högt valdelta-gande betraktas då som en indikator för hur legitimt detvalda parlamentet och ytterst det politiska systemet är.Även om vi ovan noterat ett sjunkande valdeltagande ibåde Norge och Sverige under de senaste årtiondena, såär detta fortfarande förhållandevis högt internationelltsett. Samtidigt bör det noteras att vad vi hittills studeratär valdeltagandet sett till hela väljarkåren. Det innebäratt även om valdeltagandet sammantaget sett befinnersig på en hög nivå så kan det vara sämre ställt i vissagrupper än i andra. Det är därför av intresse att studerahur valdeltagandet ser ut i olika samhällsgrupper. Förvissa grupper är det möjligt att jämföra Norge ochSverige, och om man ser närmare på det senaste valet till

” Före andra världskriget låg valdeltagandetpå en högre nivå i Norge än i Sverige ”

50


Kräftpropaganda: «Kräftor Kräva Dessa Drycker! Du måste avståfrån kräftor om icke röstar NEJ den 27 Augusti» En affisch frånfolkomröstningen om rusdrycksförbud 1922.Foto: Nordiska Museet

riksdagen och till Stortinget så går det att urskilja enliknande utveckling i båda länderna i det avseendetatt valdeltagandet inte sjunker lika jämnt i allagrupper. Skillnader hittas såväl mellan olika ålders-grupper som mellan personer med olika härkomst.Vid riksdagsvalet 2002 var valdeltagandet blandförstagångsväljarna 70 procent, att jämföra med dettotala valdeltagandet på 80 procent. Högst varvaldeltagandet bland personer i åldern 65-69 år – 89procent. I Stortingsvalet 2001 är denna skillnadännu större. Knappt 56 procent av förstagångsväljar-na utnyttjade sin rätt att rösta jämfört med ett totaltvaldeltagande på 76 procent – en skillnad somuppgår till 20 procentenheter. Bland personer somvar 60 år och äldre röstade hela 84 procent. Vidarekan det i både Norge och Sverige noteras ett betyd-ligt lägre valdeltagande bland personer med ut-ländsk bakgrund än bland övriga personer. I Stor-tingsvalet röstade endast 52 procent av dem medutländsk bakgrund, vilket är 23 procentenheterlägre än i väljarkåren totalt sett. Vid riksdagsvalet iSverige röstade 67 procent i denna grupp i jämförel-se med 80 procent i hela väljarkåren. Det finnssåledes påtagliga skillnader i valdeltagande mellanolika samhällsgrupper, och dessa skillnader är meraccentuerade i Norge där valdeltagandet befinnersig på en lägre nivå.

Ökad jämställdhet i parlamentenOm vi övergår från att studera valdeltagandet till attse närmare på vilka som blivit valda, så kan det avfigur 2 utläsas hur andelen kvinnliga och manligaledamöter i det norska Stortinget och i den svenskariksdagen förändrats sedan 1921. Som framgår avdiagrammet har andelen kvinnliga ledamöter iriksdagen med ett undantag ökat vid samtliga valsedan 1925. Undantaget inträffade i och med 1991års val då andelen kvinnliga ledamöter sjönk från 38till 33 procent. Ökningen har varit kraftigast frånbörjan av 1970-talet fram till i dag. Även i Norge harandelen kvinnliga ledamöter ökat sedan allmännarösträttens införande och mest markant från 1970-talet. Valet till Stortinget år 1997 blev dock en tillbak-agång i och med att andelen kvinnliga ledamöter

51


I folkomröstningen om högertrafiken 1955 sa hela 82,9procent av väljarna nej till högerkörning. Innan 1967 måstebilar som korsade riksgränsen mellan Norge och Sverigebyta körfält. Foto: Nordiska Museet

52


0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

1915 1925 1935 1945 1955 1965 1975 1985 1995 2005

Sverige

Norge


Figur 1. Valdeltagande i riksdagsval och i Stortingsval åren 1921-2002. Procent

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

1915 1925 1935 1945 1955 1965 1975 1985 1995 2005

Svenska män

Norska kvinnor

Svenska kvinnor

Norska män


Figur 2. Könsfördelning i Sveriges riksdag och i Stortinget, 1925-2004. Procent

1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000

1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000

Källa A: http://www.regeringen.se/content/1/c6/01/44/01/2cc16dfb.pdfKälla B: http://lotus.uib.no/norgeslexi/politikk/regjering/regjering.html

A:

B:

Figur 3. A: Sveriges regeringar 1921-2004. Borgerliga, socialdemokratiska och blocköverskridande B: Norges regeringar 1920 – 2004. Borgerliga, Arbeiderpartiets och blocköverskridande

0

10

20

30

40

50

60

1915 1925 1935 1945 1955 1965 1975 1985 1995 2005

Arbeiderpartiet

Socialdemokraterna


Figur 4. Valresultat för Socialdemokraterna respektive Arbeiderpartiet, 1921-2002. Procent

Bilde neste side: Norge hade en rådgivandefolkomröstning om medlemskap i EuropeiskaGemenskapen 1972. Det norska folket ställdesig avvisande till ett sådant medlemskap.Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

53


sjönk från 39 till 36 procent, och den andelenhöll sig kvar på ungefär samma nivå vid detsenaste valet år 2001.

För att få en jämförelse med andra länder kandet nämnas att den genomsnittliga andelenkvinnliga parlamentsledamöter i EU:s 25 staterår 2004 uppgick till cirka 22 procent. Dehögsta andelarna återfinner vi i de nordiskaländerna och allra främst i det avseendet liggerSverige. Norge tillhör visserligen inte EU, menom så skulle vara fallet skulle även Norgetillhöra toppskicket när det gäller andelkvinnliga parlamentsledamöter. Ser vi till helavärlden så ligger kvinnorepresentationen högrei de europeiska parlamenten än i övriga delar.Det är därför föga förvånande att om vi äventar med alla världens länder i beräkningen, såhör Sverige och Norge lika fullt till de ländersom har högst andel kvinnliga parlamentsle-

damöter. Det förtjänar dock att nämnas atttrots denna utveckling är det ändå så i bådeNorge och Sverige att andelen manliga le-damöter alltid varit högre än andelen kvinnligaledamöter ända sedan den allmänna rösträtteninfördes.

Historiskt sett starkt stöd försocialdemokratinFrån och med andra världskrigets slut ochfram till dags dato har socialdemokraternainnehaft regeringsmakten i Sverige i över fyrafemtedelar av tiden – figur 3. Socialdemokra-ternas motsvarighet i Norge – Arbeiderpartiet– har haft regeringsmakten i över två tredje-delar av motsvarande tid. Med något enstaka

” Norge och Sverige utmärker sig i ettinternationellt perspektiv både genomdetta starka inflytande för socialdemo-

kratin och genom den höga andelenminoritetsregeringar ”

undantag har det i samtliga av dessa fall varit fråga omminoritetsregeringar. Norge och Sverige utmärker sig i ettinternationellt perspektiv både genom detta starkainflytande för socialdemokratin och genom den högaandelen minoritetsregeringar. Trots en lägre andelkvinnor bland de folkvalda är det bara i Norge man haften kvinna som statsminister – dessutom i två omgångar(1981 och 1990-1996).

Som framgår av figur 4 så har Arbeiderpartiet haft ettvikande väljarstöd under senare tid. Det gäller i synner-het 2001 års Stortingsval då partiet lockade endast 24,3procent av väljarna, vilket kan jämföras med 35 procent inärmast föregående val. Det är det sämsta valresultatsom partiet nått sedan 1920-talet, och det är därförkanske inte så förvånande att det också förlorade rege-ringsmakten samma år. Även de svenska socialdemokra-terna har haft historiskt sett låga valresultat vid några valunder de senaste årtiondena. Vid valet 1998 fick partiet36,4 procent av rösterna, vilket är det lägsta väljarstödsocialdemokraterna har fått sedan den allmänna rösträt-tens införande 1921. Trots detta historiskt sett lågavalresultat lyckades partiet sitta kvar vid regeringsmak-ten, och vid riksdagsvalet 2002 ökade väljarstödet till39,9 procent. Den kraftiga nedgång i väljarstöd som vi

sett för Arbeiderpartiet kan vi således inte finna försocialdemokraterna i Sverige.

De kommande hundra årenSom vi har kunnat se har de hundra år som gått sedanunionens upplösning kännetecknats av först stigandeoch därpå sjunkande valdeltagande i både Norge ochSverige. I båda länderna finns det också stora skillna-der i valdeltagande mellan olika grupper i samhället.Samtidigt har andelen kvinnliga ledamöter i de bådaparlamenten ökat, och sett ur ett internationellt per-spektiv så är jämställdheten jämförelsevis hög i dettaavseende. Det är dock fortfarande så att efter samtligaval hittills så har andelen män varit högre än andelenkvinnor i såväl riksdagen som Stortinget. Vidare har vikunnat konstatera att både socialdemokraterna ochArbeiderpartiet innehaft regeringsmakten en stor del avde hundra år som gått. På senare tid har emellertid debåda partierna nått historiskt sett låga valresultat, ochtydligast har nedgången varit för det norska Arbeider-partiet. Sammantaget är likheterna mellan Norge ochSverige vad gäller de aspekter på demokratin som härberörts stora. Om de trender som här kunnat skönjaskommer att hålla i sig eller brytas och om likheternamellan de båda länderna håller i sig återstår att se.

54

Norge:Det var stortingsvalg i 1906, og det ble valgt 82 represen-tanter fra landdistriktene og 41 fra byene. Det var i alt 469641 stemmeberettige personer, men av disse var 22 936suspenderte. 338 841 var stemmeberettigede i landdistrik-tene og 107 864 i byene. I alt hadde rundt 19 prosent avbefolkningen mulighet til å delta i stortingsvalget. Valgdel-takelsen nasjonalt var på 64,8 prosent, 61,3 prosent pålandsbygda og 76 prosent i byene. Høyest var valgdeltakel-sen i Hedmarken med 79,3 prosent, lavest var den i Nord-land med 43,5 prosent. 20 627 personer sendte inn «for-faldsanmeldelser», av disse ble 17 951 godkjent. Flest mennmeldte forfall i Finnmarken, Søndre Trondhjem og Hede-marken.

I 1907 var det kommunevalg i Norge, og i alt ble det valgt12 856 representanter hvorav 142, eller 1,1 prosent, varkvinner. I alt var det 716 932 personer med stemmerett,men av disse var 18 291 suspenderte. Det vil si at nærmere31 prosent av befolkningen hadde mulighet til å stemmeved dette lokalvalget. Kvinner utgjorde 38,5 prosent av desom hadde effektiv stemmerett. I 186 valgsogn var det forøvrig ingen kvinner som avga stemme.

Valgdeltakelsen i byene lå på 70,8 prosent blant menneneog 62,6 prosent blant kvinnene. Klart høyest var valgdelta-kelsen på Lillehammer med 92,4 og 88,4 prosent blanthenholdsvis menn og kvinner. Lavest var den i Tromsø (54og 46,6 prosent). 7 726 personer sendte inn forfallsanmel-delse, av disse ble 6 652 godkjent. Kristiania var for øvrigden byen med klart flest innsendte forfallsanmeldelser -882 menn og 1 094 kvinner.

Valgdeltakelsen på bygdene var lavere enn i byene også ikommunevalget. Blant menn var valgdeltakelsen på 48,9prosent av de effektivt stemmeberettigede og den lå på19,1 prosent blant kvinner med stemmerett. Høyest varvalgdeltakelsen i Akershus amt med 53,8 prosent, 64,8blant mennene og 39,1 blant kvinnene. Lavest var den iNedenes amt (Aust-Agder) med 25,2 prosent, 34,4 og 7prosent blant henholdsvis menn og kvinner.

Kilde: Statistisk årbok 1907, 1908

Sverige:I 1905 var det riksdagsvalg i Sverige. Ved valget til Andrekammeret i Riksdagen var det 313 458 stemmeberettigedepå landsbygda og 118 641 i byene. De stemmeberettigedeutgjorde 7,7 prosent av befolkningen på landet og 10prosent av bybefolkningen. Samlet hadde i overkant av 8prosent av landets innbyggere mulighet til å delta i valget.Valgdeltakelsen var på landsbygda 44,7 prosent, mens denvar en del høyere i byene med 65,5 prosent.

I riksdagsvalget i 1905 ble det valgt 150 representanter tilFørste kammeret og 230 til Andre kammeret. I det først-nevnte var 133 valgt fra landsting, mens de resterende 17var valgt i byer. I det andre kammeret var 150 valgt fralandsbygda, mens 80 var valgt fra byene. Det var i gjen-nomsnitt en befolkning på 27 166 bak hver representantfra landsbygda og 14 824 bak hver representant fra byene.

Av representantene i Andre kammeret var 30 sivile- ellergeistlige tjenestemenn, to var fra militæret, 42 var prester,lærere, leger og lignende, 14 var godseiere, 95 jobbet ilandbruket, 33 var handelsfolk, håndverkere eller drev medbruk og fabrikker, mens det var ti arbeidere blant deresterende 14 representantene. I det Første kammeret varrundt halvparten av representantene sivile embets- ogtjenestemenn eller godseiere.

Kilde: Statistisk tidskrift SOS. Sammandrag 1909.

Fra årbøkene 1905...

56


Velferdsstaten

Fortsatt storebror og lillebror ivelferdspolitikken?Selv om Norge i dag i mange henseender har tatt Sverige igjen i velstand og utvi-klingsnivå, figurerer Norge fremdeles sjeldnere enn Sverige i sammenlignende studi-er av velferd. De siste tiårene har landenes ulike tilknytning til EU bidratt til dette.Dermed har folk utenfor Norden visst mindre om og kanskje undervurdert hva Norgehar fått til på velferdsområdet, mens nordmenn på sin side har overvurdert hvorgode vi er.

Av Bjørn Hvinden, Norges teknisk-naturvitenskapligeuniversitet

De første spadestikkene for å reise velferdsstaten var tattda Norge og Sverige skilte lag i 1905. Landene haddeinnført ordninger som ble byggesteiner i omfattendesystemer for å sikre hele befolkningen trygghet forutkomme og velferd ved alderdom, sykdom, uførhet,arbeidsløshet og tap av forsørger. Om Sverige og Norge iflere henseender hadde valgt likeartede løsninger, var detogså forskjeller, blant annet i hvilken grad Tysklandhadde tjent som forbilde. Etter 1905 foretok Sverige ogNorge mange av de samme veivalgene i utbyggingen avoffentlige stønader og tjenester, selv om Sverige lå noenhestehoder foran. Sverige var også tidligere ute ennNorge med den bratte veksten i offentlige velferdstjenes-ter som gjorde det mulig med en stor økning i kvinnerssysselsetting de siste tiårene av forrige århundre. Områ-der hvor svenske ordninger utgjorde viktige referanser-ammer for norske politikere, var blant annet arbeidslin-jen og offentlig tilleggspensjon.

Det er ikke så rart at Sverige ble en velferdspolitiskstorebror: Sverige var (og er) et større land, som tidligeregjennomgikk industrialisering, urbanisering og sekulari-sering. Landet oppnådde dermed på et tidligere tidspunktøkonomisk evne til å innføre offentlige ordninger for å gitrygghet, behandling og omsorg til hele befolkningen.Forspranget i generell samfunnsmodernisering førte til atbehovet for å erstatte tradisjonelle hjelpesystemer basertpå tilhørighet til familie, slekt og lokalsamfunn, mednasjonale og universelle velferdsordninger, meldte segtidligere i Sverige enn i Norge. Sveriges økonomi unngikkbelastningene med okkupasjon og gjenoppbygging. Beggelandene hadde en sterk økonomisk vekst og lange perio-der med lav arbeidsledighet etter den annen verdenskrig,inntil de to siste tiårene av det 20. århundre. Men Sverigeble langt hardere rammet enn Norge av den økonomiskenedgangen på 1990-tallet. I Sverige bidro dette til enrekke reformer og innstramninger i offentlig velferd, somNorge ikke i samme grad var nødt til å foreta, blant annetpå grunn av sin oljerikdom. For eksempel falt antallansatte i velferdstjenester i Sverige med 10 prosent iårene 1991-1997, og kom først opp igjen på 1991-nivå i2003 (OECD 2004c). I Norge steg antall ansatte i sliketjenester jevnt og trutt på 1990-tallet. Dette gir grunn tilå spørre: Framstår Norge i 2005 fortsatt som en lillebrorpå det velferdspolitiske området i forhold til Sverige?

57


Gymnastikken i den svenske folkeskolen på slutten av1800-tallet skulle fremme barnas kroppslige utvikling.Gymnastikken ble drevet etter «det lingske system» somdominerte svensk gymnastikkundervisning i perioden1850-1950. Linggymnastikken fikk navn fra pioneren PerHenrik Ling (1776-1839) og var preget av et kommando-styrt «armar-uppåt-sträck och knänaböj»-system. Med målom å fremme den kroppslige utviklingen innførte flere

skoledistrikt, primært i de største byene, en rekke «sosial-hygieniske anordninger» som skolemat, skolebad, arbeids-stuer og feriekolonier. I flere skolehus ble det innrettetegne baderom, og barna fikk et varmt bad hver tredjeeller fjerde uke. (Faksimile fra Sveriges land och folk.Historisk-statistisk handbok som ble utgitt av Det statistis-ke Centralbureau i Stockholm i 1901 i forbindelse medverdensutstillingen i Paris 1900.)

58


utviklet og avansert som Sverige var. Selv om Norge idag i mange henseender har tatt igjen Sverige i velstandog utviklingsnivå, figurerer Norge fremdeles sjeldnereenn Sverige i sammenlignende studier av velferd. De sistetiårene har landenes ulike tilknytning til EU bidratt tildette. Dermed har folk utenfor Norden visst mindre omog kanskje undervurdert hva Norge har fått til på velferd-sområdet, mens nordmenn på sin side har overvurderthvor gode vi er (jamfør «Det er typisk norsk å være god»).

Arbeidslinjen – en svensk oppfinnelse?Norge fulgte i de første tiårene etter den annen verdens-krig Sverige i en satsing på «arbeidslinjen» i offentligpolitikk overfor personer i yrkesaktiv alder som trengteoffentlig støtte til livsopphold. Dette illustreres blantannet av at daværende sosialminister Gudmund Harlemog hans medarbeidere på slutten av 1950-tallet reiste påstudiebesøk til Stockholm for få ideer til utforming avdet som i 1960 ble tvillinglovene om attføringshjelp oguføretrygd. Arbeidslinjen var del av en ambisiøs politikkfor å sikre full sysselsetting. Blant annet innebar den atdet å gi varig støtte til livsopphold til personer i yrkesak-tiv alder, bare skulle skje etter at alle muligheter for ågjøre vedkommende selvhjulpen gjennom eget arbeidvar prøvd og uttømt. I denne forbindelse hadde en stortro på nytten av ulike typer behandling, opptrening,opplæring og yrkeskvalifisering for å bedre vedkommen-des utsikter på arbeidsmarkedet. Rettesnoren skulle

0

2

4

6

8

10

200320011999199719951993199119891987

Sverige

Norge

Prosent

Kilder: SCB (1986-2004), SSB (1986a-2004a), SSB (2004b).

Figur 1. Antall mottakere av sosialhjelp per middelbefolkning 1986-2003. Norge og Sverige. Prosent

Tabell 1. Utgifter til aktive arbeidsmarkedstiltak som andel av bruttonasjonalproduktet, Sverige og Norge. 1980-2002. Prosent

Norge Sverige

1980 0,63 2,061984 0,63 2,101990 1,01 1,691995 1,34 2,682000 0,74 1,372002 0,87 1,40

Kilde: Janoski (1994) for 1980 & 1984, OECD (1994b-2004b) for 1990-2002.

Den skandinaviske modellen – egentlig svensk?Allerede fra Marquis Childs’ (1936) bok Sweden – Themiddle way nøt den svenske velferdsstaten stor beundringblant forskere og sosialpolitikere i mange land; ikkeminst blant amerikanere og briter som var kritiske tilvelferdspolitikken i sine egne land. De utviklet begrepet«den svenske velferdsmodellen», ikke sjelden forstått mereller mindre ensbetydende med «den skandinaviskemodellen». Nordiske velferdsforskere tok i sin tur overdenne betegnelsen (Eriksson m.fl. 1987), selv om detinnebar en nedtoning av betydelige forskjeller mellom deskandinaviske velferdsstatene. Ekko av denne nedtonin-gen finner vi fremdeles, blant annet i begrepet «sosialde-mokratisk velferdsregime», formulert av Esping-Andersen(1990, 1999) på slutten av 1980-tallet, og i dag felleseie isammenlignende velferdsforskning og en standardmåte åomtale de nordiske velferdsstatene på. Når internasjonalevelferdsforskere sjeldnere valfartet til Norge enn tilSverige for å sette seg inn i den skandinaviske velferds-modellen, var det fordi Norge – med en viss rett – bleoppfattet som mindre av et foregangsland og ikke så rikt,

Tabell 2. Relative nivåer av utgifter til aktive arbeidsmarkedstiltak: Utgifter som andel av bruttonasjonalproduktet delt på arbeidsløshetsraten for vedkommende år og land. Sverige og Norge. 1980-2002. Prosent

Norge Sverige

1980 0,4 1,01984 0,2 0,61990 0,2 0,71995 0,2 0,32000 0,2 0,22002 0,2 0,3

Kilde: Janoski (1994) for 1980 & 1984, OECD (1994b-2004b) for 1990-2002. Standardiserte arbeidsløshetsrater fra OECD (2004a). Se ellers Hvinden m.fl. (2001).

59


være å yte «hjelp til selvhjelp» (Hvinden 1994).Det skjedde i begge landene også en utstraktform for offentlig jobbskaping i form av egneskjermede eller vernede arbeidsplasser, selv omSverige på dette feltet gikk betydelig lengre ennNorge. Det offentlige prøvde også å påvirkeetterspørselen etter arbeidskraft ved å tilbyprivate arbeidsgivere økonomisk tilskudd hvis deansatte jobbsøkere som ellers ville ha hatt proble-mer med å få jobb. Tydeligst og mest uavbrutthar denne politikken blitt ført overfor personermed nedsatt funksjonsevne eller kroniske plager.Men også andre grupper som arbeidsledige,enslige forsørgere, ungdom med svake skoleresul-tater, flyktninger og innvandrere har blitt omfat-tet av arbeidslinjen, om enn med ulik styrke oggrad av konsekvens.

Et annet uttrykk for arbeidslinjen er «aktivarbeidsmarkedspolitikk» (ALMP – Active labourmarket policy). En viktig del av ALMP har værtinvestering i den menneskelige kapitalen i formav opplæring og kvalifisering, men omfattet ogsåmobilitetsfremmende tiltak som støtte til under-sysselsatte i regioner med få ledige jobber, slik atde kunne flytte til områder med større etterspør-sel etter arbeidskraft. Denne siden av ALMPinngikk i bestrebelsene på å akselerere moderni-sering av økonomien; raskere oppnå strukturend-ringer, økt effektivitet og produktivitet. Sverigeble internasjonalt lenge sett som det landet iverden som hadde den mest omfattende ogvellykkede ALMP (for eksempel Wilensky 1992).Den syntes lenge å kunne absorbere konjunktur-svingningene i arbeidsmarkedet og gi tilsiktedebidrag for å forebygge og redusere arbeidsledig-het. Men den kunne ikke hindre at den svenskearbeidsledigheten steg betydelig på 1990-tallet,med en topp på 10 prosent rundt 1997. Arbeids-

ledigheten vokste også i Norge, men kulminerte på omlag 7 prosent allerede rundt 1992-1993. Arbeidsmarkeds-tiltakene ble trappet opp i begge land, men til tross for atSverige tradisjonelt brukte mer ressurser på slike tiltakenn Norge, maktet ikke Sverige å øke innsatsen av aktivetiltak i samme grad som stigningen i ledigheten (tabell

Kartet viser det årlige antallet avdøde per tusen innbygge-re i årene 1881/90. Lavest var dødeligheten i de blåskraver-te områdene - Vermlands län, Örebros län, Skaraborgs länog Jönköpings län. Plansjen er fra Sveriges land och folk.Historisk-statistisk handbok som ble utgitt av Det statistis-ke Centralbureau i Stockholm i 1901 i forbindelse medverdensutstillingen i Paris 1900.

60


1). Sett i forhold til nivåetpå ledighet falt den svenskeressursinnsatsen til aktivetiltak til samme nivå som iNorge (tabell 2). I enbetydelig periode på 1990-tallet var deltakelse i tiltakfor mange arbeidsledigeprimært en måte de kunnefornye sine rettigheter tildagpenger på, snarere ennnoe som forbedret utsikte-ne deres til å komme raskt iarbeid igjen (Hvinden m.fl.2001). Delvis av sammegrunn ble det etter hvertogså med større kraft stiltkritiske spørsmål vedutbyttet av den storemengden offentlige midlerbrukt til ALMP i Sverige.

Svensk sosialhjelp – ikkeså marginalt hjelpesystemlikevel?Både i Sverige og Norge vardet på 1900-tallet et mål å gjøre den gamle fattighjelpenoverflødig ved å løfte den ene etter den andre av gruppermed risiko for tap av livsopphold ut av fattighjelpen oginn i mer sjenerøse, rettighetsbaserte og ikke-stigmatiser-ende sosialforsikrings- eller trygdesystemer. Etter denannen verdenskrig synes man lenge å ha lyktes i beggeland: Forsorgshjelp (og dens avløser sosialhjelp) sto foren synkende andel av samlede utbetalinger til inntekts-sikring: I Sverige sank sosialhjelpens andel av totaleutgifter fra 7 prosent i 1950 til 1 prosent i 1980 (Olson1987, tabell 6), mens i Norge sank den tilsvarendeandelen i samme tidsrom fra 11 prosent til 1 prosent(Kuhnle 1987, tabell 5). Det kan hevdes at sosialhjelpensrolle avspeiler hvor godt de tre sentrale forsørgingssyste-mene arbeidsmarked, familie og trygdesystem fungerer.Men nivå på utbetalinger og antall mottakere påvirkesogså av hvor strengt eller lempelig sosialhjelpen forval-tes, siden den i begge land fremdeles er et skjønnsbaserthjelpesystem (Terum 1996, Johansson 2001).

Den lange trenden i retning av at sosialhjelpen blemindre viktig, ble brutt i løpet av de siste to tiårene avdet 20. århundre i begge land. I denne perioden spiltesosialhjelp en viktigere rolle i Sverige enn i Norge, særlignår vi ser på hvor stor andelen av befolkningen sommottok sosialhjelp var (figur 1). I Sverige steg denneandelen til en topp på nærmere 9 prosent rundt 1996-1997 (med utbetalinger på 12 mrd. SEK), mens Norgenådde en topp på om lag 4 prosent i 1994 (med utbeta-linger på om lag 4 mrd. NOK). Alt i alt må vi kunne si atsosialhjelpen fortsatt har en beskjeden posisjon i beggelands inntektssikringssystemer, men kanskje spiller denen større rolle enn de som utformet de to velferdsstateneså for seg ved inngangen til 1960-tallet. Selv en vidtgåen-de oppussing, innskjerping og utvidelse av arbeidslinjenoverfor nye utsatte grupper har bare delvis evnet åmotvirke en vedvarende etterspørsel etter sosialhjelp i deto landene. Denne etterspørselen må tilskrives et intrikatsamspill mellom skjerpede kompetansekrav i arbeidslivet,

Bildet viser sykegymnastikk etter det «lingske system» (se s. 49). I 1898 ble 4 199 perso-ner behandlet ved de større sykegymnastiske instituttene. Faksimile fra Sveriges landoch folk. Historisk-statistisk handbok som ble utgitt av Det statistiske Centralbureau iStockholm i 1901 i forbindelse med verdensutstillingen i Paris 1900.

61


mer omskiftlige mønstre av samliv og foreldreskap, meretnisk sammensatte befolkninger, og at andre deler avvelferdsstaten kommer til kort.

Folketrygdens tilleggspensjon – svensk forbilde ilightversjon?Sverige vedtok en obligatorisk allmenn, men behovs-prøvd alderspensjon i 1913, mens dette først skjedde iNorge i 1936. Sverige innførte lik, ikke-behovsprøvd oguniversell alderspensjon i 1948, etterfulgt av Norge i1956. Det neste store løftet var å innføre en offentligallmenn tilleggspensjon, det vil si en ordning som ikkebare ga en økonomisk basistrygghet i alderdommen, mensom også kunne gjøre det mulig for folk å opprettholdeden levestandarden de var vant til (standardtrygghet).Dette gjaldt vel og merke for dem som hadde hatt inn-tektsgivende arbeid (og deres familier). Sverige fikk i1959 en offentlig allmenn tilleggspensjon (ATP) etter storpolitisk strid. Norge kom etter i 1966 med tilleggspen-sjonsordningen i folketrygden,rett nok mindre sjenerøs iutforming enn den svenskeATP. Etter som en voksendeandel av nye kull av alderspen-sjonister opptjente rett tiltilleggspensjon, økte gjennom-snittlig inntekt blant alderspen-sjonistene i begge land. Om-vendt sank andelen fattigeblant personer 75 år og eldrebetydelig fra 1980- til 1990-tallet både i Sverige og Norge,men fra svært ulike utgangs-punkt (Fritzell 2001: 36): Såsent som i 1995 var det overfem ganger så stor andel fattigeblant 75-årige og eldre i Norgesammenlignet med i Sverige(henholdsvis 22 og 4 prosent).For begge lands vedkommendedreier det seg om fattigdomforstått som det å ha disponibelinntekt under halvparten avmedianinntekt, slik at dissetallene er sammenlignbare.

Pensjonsreform – igjen i svenske fotspor?På grunn av både demografiske og økonomiske utfordrin-ger ble det i Sverige på 1990-tallet utformet en omfatten-de pensjonsreform som trådte i kraft i 1999. Dennereformen innebar en ny ordning for opptjent pensjon, forå styrke forbindelsen mellom innbetalinger og utbetalin-ger for den enkelte. Samtidig fjernet reformen denuniverselle grunnpensjonen. Rett nok ble det også innførten ordning med garantipensjon for dem som ikke vil hatjent opp pensjon, det vil si en økonomisk behovsprøvdordning. Den svenske reformen har vakt stor internasjo-nal oppmerksomhet, og er av mange framholdt somforbilde på hvordan utfordringene med å få et økonomiskbærekraftig pensjonssystem kan løses. Sentrale elementeri forslaget til den norske pensjonskommisjonen ble hentetfra den svenske reformen, selv om forslaget ikke gikkfullt så langt (NOU 2004:1, Pedersen 2004).

Andelen fattige personer over 75 år sank betydelig på 1980- og 1990-tallet både iNorge og Sverige, men så sent som i 1995 var det over fem ganger så mange fattige idenne gruppen i Norge i forhold til Sverige. Foto: Siri E. Boquist

62


Stortingsmelding nr. 12 (2004-2005) om nytt pensjons-system tilsier at man i store trekk vil følge pensjonskom-misjonens forslag. Som framholdt av Pedersen (2004)innebærer det blant annet at Norge ligger an til å få etpensjonssystem som i mindre grad enn det svenskesystemet reduserer graden av omfordeling og som imindre grad peker mot en markedstilpasning. Blantannet synes det i Norge ikke å bli mulighet for et frittinvesteringsvalg for en del av pensjonsinnbetalingene,slik en har i Sverige. Men alt i alt ligger det an til atNorge kommer til å ha fulgt Sverige et stykke på vei,både i alderspensjonens store ekspansjonsperiode etterkrigen og i den aktuelle innstramningsperioden.

Sverige – et falmet forbilde?I internasjonal sammenheng må en kunne si at densvenske – og kanskje skandinaviske – velferdsmodellenhar mistet noe av glansen. Dette skyldes til dels deomleggingene som særlig Sverige foretok på 1990-talletog som har svekket sider ved det universelle folkhemmet.Tydligst ses denne svekkelsen ved at den universielleminstepensjonen har blitt erstattet av en behovsprøvdgarantipensjon (Esping-Andersen 1999: 80). Dels hartidens velferdspolitiske strømninger gått i mer liberaleller liberalistisk retning, med vekt på individuelt ansvarog valgfrihet i et velferdsmarked, og dermed gjort andreland til viktigere forbilder. Rett nok har ideer som lignerden svensk-norske arbeidslinjen det siste tiåret, fått stortgjennomslag i EUs sysselsettingsprogrammer og sosialeprogrammer. Den svenske pensjonsreformen har vist atSverige kan inspirere andre, blant annet Norge, ikke barei ekspansjonsperioder, men også innstramnings- og

omleggingsperioder. I denne forstand er Sverige fremde-les noe av en velferdspolitisk storebror for Norge. Menkanskje aner vi at lillebror har blitt mer spørrende ogkritisk overfor storebrors nye påfunn?

ReferanserChilds, M. W. (1936): Sweden: the middle way, New Haven: Yale University Press.

Eriksson, R., E. J. Hansen, S. Ringen, og H. Uusitalo, (eds) (1987): The Scandinavianmodel: welfare states and welfare research, M.E. Sharpe, New York: Amonk.

Esping-Andersen, G. (1990): The three worlds of welfare capitalism, Oxford: PolityPress.

Esping-Andersen, G. (1999): Social foundations of postindustrial economics, Oxford:Oxford University Press.

Fritzell, J. (2001): Still different? Income distribution in the Nordic countries in aEuropean context, i Kautto m.fl.

Hvinden, B. (1994): Divided against itself: a study of integration in welfarebureaucracy, Oslo: Scandinavian University Press.

Hvinden, B., M. Heikkilä, og I. Kankare, (2001): «Towards activation? The changingrelationship between social protection and employment in Western Europe», iKautto m.fl.

Johansson, H. (2001): I det sociala medborgarskapets skugga: Rätten till socialbidragunder 1980- og 1990-talen, Arkiv avhandlingsserie 55, Lund.

Kuhnle, S. (1987): «Norway», i Flora.

NOU 2004:1 Modernisert folketrygd. Bærekraftig pensjon for framtida, Norgesoffentlige utredninger, Oslo.

OECD (2004c): Labour force statistics 1983-2003, Organisation for economic co-operation and development, Paris.

Olson, S. (1987): «Sweden», i Flora.

Pedersen, A. W. (2004): Halvhjertet kopi av brutal original: En sammenligning avPensjonskommisjonens forslag og det nye svenske pensjonssystemet, Tidsskrift forVelferdsforskning, 7, 3, 168-187.

St.meld. nr.12 (2004-2005): Pensjon – trygghet for pensjonene.

Terum, L. I. (1996): Grenser for sosialpolitisk modernisering: Om fattighjelp ivelferdsstaten, Oslo: Universitetsforlaget.

Wilensky, H. (1992): «Active labour market policy: its contents, effectiveness, andodd relationship to evaluation research», i Crouch, C. og Health, A. (eds): Socialresearch and social reform, Oxford: Clarendon Press.

KilderFlora, P. (ed) (1987): Growth to limits: the Western European welfare states sinceworld war II, vol.4 Appendix, Berlin: Walter de Gruyter.

Janoski, T. (1994): Direct state intervention in the labor market: the explanation ofactive labor market policy from 1950 to 1988 in social democratic, conservative, andliberal regimes, i Janoski, T. og Hicks, A. M. (eds) The comparative political economyof the welfare state, New York: Cambridge University Press.

Kautto, M., J. Fritzell, B. Hvinden, J. Kvist og H. Uusitalo (eds) (2001): Nordic welfarestates in the European context, London: Routledge.

Kuhnle, S. (1983): Velferdsstaten, Oslo: Tiden Norsk Forlag,.

OECD (2004a): OECD economic outlook, No. 75, June, Paris: Organisation foreconomic co-operation and development.

OECD (1994b-2004b): Employment outlook, Organisation for economic co-operation and development, Paris.

SCB (1982-2004): Statistisk årsbok för Sverige, Stockholm Statistiska Centralbyrån.

SSB (1982a-2004a): Sosialhjelp og barnevern, Statistisk sentralbyrå.

SSB (2004): Statistisk årbok, Statistisk sentralbyrå.

Sverige har tradisjonelt brukt mer ressurser på arbeids-markedstiltak enn Norge, og ble internasjonalt lenge settpå som landet med den mest omfattende og vellykkedearbeidsmarkedspolitikken. Men på slutten av 1990-talletfalt ressurbruken til det samme nivået som i Norge.Foto: Siri E. Boquist

63


Norge:I 1905 var det 1 235 autoriserte leger, 313 tannleger, 1 291jordmødre, 736 «hjælpevakcinatører», 207 dyrleger og 124apotekere. Det var 48 sykehus hvor man hadde tall forbelegget. Til sammen var det 24 509 innleggelser og 2 337dødsfall på sykehusene. Det var 15 sinnsykeasyler i 1905,hvor i alt 3 146 personer ble behandlet. I løpet av året bledet utskrevet 193 personer som var helbredet, 250 som var ibedring, 294 som var uhelbredede, mens 161 døde. «Medi-cinalvæsenet» fikk for øvrig litt over 3,2 millioner kronerfra staten i budsjettåret 1904/05.

Mellom 11 000 og 12 000 fagforeningsmedlemmer vararbeidsledige i månedene september - desember 1905. Detvar i alt 83 558 hovedpersoner som ble understøttet avfattigvesenet dette året. Flest var det i Kristiania med16 503 personer, noe som utgjorde 7,3 prosent av folketal-let der. Andelen innbyggere på fattigstøtte var størst iKristiania, deretter kom Finnmark (5,1 prosent), Bergen (4,8prosent) og Nedenes (Aust-Agder) med 4,0 prosent. Færrestvar det i Søndre Bergenshus hvor 1,9 prosent av befolknin-gen mottok fattigstøtte.

I 1905 var det 105 639 undervisningsberettigede barn ibyene. Av disse søkte 87 841 folkeskolen, det vil si 83prosent. Tallene for landdistriktene var 285 067 undervis-ningsberettigede barn, og av disse søkte 95 prosent seg tilfolkeskolen. Det var til sammen 4 865 mannlige lærere og 2 885 kvinnelige i folkeskolen dette året. I landdistriktenevar 75 prosent av lærerne menn, mens de utgjorde 34prosent av lærerne i byen. Samlede lærerlønninger varcirka 3,6 millioner både i byene og i landdistriktene.Samlede utgifter til folkeskolene var 10,2 millioner.

I skoleåret 1904/05 var det til sammen 92 «høiere almen-skoler» med eksamensrett, 15 var private og 14 var kommu-nale eller private pikeskoler. 9 061 gutter og 7 244 jentervar fordelt på 806 lærere og 520 lærerinner. Det var 99høyere allmenskoler uten eksamensrett med nærmere 4000elever. Ved Kristiania universitet var det rundt 1300 studen-ter og 63 professorer i 1905. I budsjettåret 1904/05 haddestatskassen utgifter i underkant av 7,3 millioner på skoleve-senet, mens universitetet fikk litt over 819 000 kroner.


Sverige:Det var 372 sivile «sjukvårdsinrättningar» i 1905 med i alt 17 634sykesenger. 116 389 pasienter ble innskrevet i løpet av året.Samlede utgifter på lasarett, sykestuer og epidemisjukehus var iunderkant av 7,7 millioner kroner. Det var 484 leger ansatt ienten statens eller kommunenes tjeneste, mens det var 714andre praktiserende leger. Det var 329 tannleger, 2 916 jordmø-dre, 337 sykesøstre ansatt av landsting eller kommuner, 356veterinærer og 351 apotek. 75 prosent av de levendefødte barnai det forutgående året var vaksinert. Det var 389 menn og 461kvinner som ble innskrevet på sinnssykehus i 1905. Den størstegruppen var mellom 30 og 40 år. Av de utskrevne var 192 friske,89 i bedring og 96 ikke i bedring.

Det var nærmere 235 000 personer som mottok fattighjelp i1905, 4,43 prosent av befolkningen. De som mottok understøt-telse utgjorde 3,84 prosent av landsbygdbefolkningen og 6,35prosent av bybefolkningen. Andelen av befolkningen på fattig-understøttelse på landsbygden var høyest i Bohus- og Göteborgslän (5,15 prosent) og Östegötlands län (4,68 prosent). I byene vardet flest Norrköping (8,76 prosent) og Göteborg (8,02 prosent).Av de direkte understøttede (175 485) var 15 prosent barn under15 år, mens det var 59 117 barn som levde med personer sommottok understøttelse.

I 1905 var det i underkant av 850 000 barn i skolealder, av dissevar det i overkant av 773 000 som fikk undervisning, det vil si 91prosent. 10 389 av disse barna fikk hjemmeundervisning, mens1 128 gikk på spesialskoler («abnormskolor»). Det var til sammen12 939 folkeskoler i 1905, av disse var 2 216 «flyttande» skoler.I alt var det nærmere 17 600 lærere (Rundt 18 800 inkludertgymnastikk- og sløydlærerne) i den svenske folkeskolen detteåret, av disse var 68 prosent kvinner. Samlede lærerlønninger var iunderkant av 16,6 millioner kroner, pluss 6,9 millioner fra «almän-na medel» til lønnstilskudd.

Det var 20 490 elever ved høyere skoler i Sverige høstterminen1905. Og samme år var det rett over 31 500 studenter ved høyereundervisningsanstalter, fagskoler og spesialskoler, av disse var 1 729studenter ved Uppsala universitet og 817 ved Lund universitet.

Svenske bykommuner hadde til sammen utgifter på 100,5millioner i 1905. Av dette gikk blant annet 3,7 prosent gikk tilkirkelige formål, 8,7 prosent til folkeskolen, 7,4 til fattigomsorg,5 prosent til sykeomsorg og 1,7 prosent på lærere. Svenskelandkommuner hadde utgifter på 44,9 millioner, hvorav 22,5prosent gikk til kirkelige formål, 40,5 prosent gikk til folkesko-len, 25,2 prosent gikk til fattigomsorgen og 3,3 prosent tilsykeomsorgen.

Kilde: Statistisk tidskrift, SOS. Sammandrag 1907, 1908, 1909.

Fra årbøkene 1905

64


64

Slike fattigmannsløsninger er også godt dokumentert fraNorge på denne tiden. Fra en grend i Gudbrandsdalenberetter presten Eilert Sundt om «gyngende vugger ogskrigende småbørn» hos ugifte par. Slik usedelig praksisskulle kirken ha seg frabedt. Men siden Sundt var vel såmye samfunnsforsker som prest, legger han forklarendetil at «De unge folk holdt av hinanden og skulde havehinanden, men det er ikke så lige til at gifte sig for folk,som ikke endnu have fåt pladsbruk og husvære».

Det minner oss om at bryllupet var en hederssak forfattig og rik, og den av livets høytider som betydde allermest for selvfølelse og sosial aktelse. Men høveligbryllupstøy, mulighet for å ordne til en fest om enn ibeskjedne former, ja selv penger til vigselsavgifter kunnedet knipe med. Overlevelsesmarginene var små formange på denne tiden.

Den dag i dag har giftermålet sin plass som en av livetshøydepunkter. Storslåtte bryllup bekrefter parets lykke, forikke å si vellykkethet, selv om det også finnes mange ogmindre kostbare måter å gjøre det på. Og det er ikke baredem som mangler «pladsbruk og husvære» som utsettereller sløyfer ekteskapet. Den moderne form for ugiftsamliv, det vil si samboerskapene, slik vi kjenner den fra desiste tiårene, er utbredt i alle samfunnslag. Av den voksne

befolkningen i Sverige og Norge er i dag henholdsvis 19 og16 prosent samboere1.

I Sveriges sporSverige regnes som pionerlandet fremfor noen når detgjelder den moderne formen for samboerskap. Der startetveksten allerede på 1960-tallet, der ble forskningen rundtde nye samlivsmønstrene først tatt opp og fortsatt ersamboerskap mest utbredt i Sverige. Det skulle gå en tiårstid før vi fulgte etter, men forskjellene er blitt mindre etterhvert.

Etter så mange tiår med samboerskap skulle en kanskje troat ekteskapet var blitt umoderne hos broderfolket. Men deter en forhastet konklusjon. Fortsatt er livslange ugiftesamliv uvanlig, og fortsatt sier de fleste at de regner med ågifte seg. Og aller mest «giftassugna» er de høytutdannedesom lever i storbyene.

Nærmere ni av ti finner det helt i orden å være samboermed barn, men de trekkes også mot giftermål, dels avromantiske grunner og dels for å vise for all verden at detdreier seg om et seriøst forhold. Å gifte seg for barnasskyld, eller av økonomiske grunner, legger unge voksnesvensker derimot liten vekt på. Også i Norge er de ungepositivt innstilt til ekteskapet. Andelene som gifter seg iførste halvdel av 20-årene, har riktignok sunket dramatisk,men sju av ti ugifte unge kvinner regner med at dekommer til å gifte seg før eller senere. Vi merker oss ogsåAv Turid Noack

«Stockholmsekteskap» og gyngendevuggerLenge før den moderne formen for samboerskap slo igjennom var «å gifte seg påStockholmsk» et begrep i Sverige. Uttrykket skriver seg tilbake til 1850-tallet.På den tiden var bare hver fjerde voksne kvinne i Stockholm gift. Men mange somikke hadde sett seg råd til å ordne til bryllup, hadde likevel flyttet sammen, og attpåtil fått barn.

65


65

at de som selv kommer frahjem der mor og far har gåttfra hverandre, er like innstilt påå gifte seg som de som ikke haropplevd samlivsbrudd på nærthold.

Hvor mange unge svensker ognordmenn som når alt kommertil alt vil realisere sineekteskapsplaner, gjenstår å se.Men enn så lenge harekteskapet tydelig sin funksjonsom noe annet enn «bare»sambo.

Raske samlivsendringer -treg statistikk«Den moderna utvecklingentenderar till att göra den gamlaindelningen i legitimt ochillegitimt födda irrelevant.Statistiken bör taga merahänsyn till de reella än till deformella synpunkterna.»Uttalelsen er ikke av nyeredato, men falt på nordiskstatistikkmøte i 1931. Detskulle gå et halvt hundre år førstatistikken kom bedre i taktmed det faktiske livet. Først fraog med 1994 (Sverige) og2001 (Norge) har vi fått årlig statistikk som viser hvor storandel av de utenomekteskapelige fødslene som skjer isamboerskap.

Den høye andelen barn født i samboerskap, 48 prosent iSverige og 40 prosent i Norge, er typisk for de nordiskelandene. I de fleste andre land er kombinasjonen barn ogsamboerskap langt mindre vanlig. Men fortsatt glimrersamboerne med sitt fravær i en rekke statistikker der detville være ønskelig å skille mellom gifte, samboere og desom ikke bor sammen med en partner. Vi vet ikke hvormange samboerskap som årlig innledes, eller hvor mangesamboere som flytter fra hverandre.

Et annet eksempel på spriketmellom statistikkensfamiliebilder og hvordan folkflest innretter seg, er vårkunnskap om hvor mange barnsom opplever at foreldreneflytter fra hverandre, entenforeldrene i utgangspunktet ergifte eller samboere.

I Norge har vi tall for hvormange barn som årlig oppleverat gifte foreldre separeres ogskilles, men ikke tall for hvormange samboerforeldre somflytter fra hverandre. Mye tyderderfor på at vi bare ser toppenav isfjellet. Den svenskestatistikken, som tar med beggetyper foreldre- brudd, viser atsamboerbarna utgjør mer enn40 prosent av alle barn somårlig opplever at foreldreneflytter fra hverandre.

Noen problemer er løst, menbemerkningen fra nordiskstatistikkmøte i 1931 er fortsatthøyst relevant på en rekkeområder der samboerskap erinvolvert. Det gjelder både iSverige og Norge. Kanskje må

det forente krefter til om statistikken for alvor skal kommei takt med moderne familieliv?

Kilder:Bernhardt E. (2001): Att gifta sig - eller bara bo ihop? VälfärdsBulletinen 4:4-5.

Lyngstad T. og T. Noack (2005): Vil de velge bort familien. En analyse av ungenordmenns ekteskaps- og fruktbarhetsintensjoner, publiseres i 2005.

Matovic M.R. (1984): Stockholmsäktenskap. Familjbildning och partnerval iStockholm 1850-1890, Doktorsavhandling, Stockholms universitet.

Sundt E. (1968): Om sædelighetstilstanden i Norge, Oslo: Pax forlag A/S, (Originalut-gave 1857).

Statistiska Centralbyrån (1932): Förhandlingar vid 15 nordiska statistiska mötet iHelsingfors 1931, Helsingfors: Statsrådets tryckeri.

1 Tall fra 2000-2001 basert på intervjuundersøkelser

Sverige er et pionerland når det gjelder denmoderne formen for samboerskap. Der startetveksten allerede på 1960-tallet, og fortsatt ersamboerskap mest utbredt i Sverige.Foto: Pressens Bild, Stockholm

66


Likestilling 1905-2005

Ulike som to dråper vann?Norge er verdensmester i likestilling, sier vi. Sverige er världsmästare i jämställdhet,sier svenskene. Slik lyder den moderne retorikken om likestilling mellom kvinner ogmenn i begge land. Men, hvis vi ser bakover i tid, deler vi da førsteplassen, eller vari-erer det over tid hvem som er «best på likestilling» innen ulike områder? Begge landsvarierende topp-plasseringer på FNs likestillingsindekser tyder på det siste.

Av Fride Eeg-Henriksen

Nedenfor serveres noen smakebiter av utviklingen avkvinners deltakelse i arbeidslivet i hvert av de to landenesiden 1905. Dette knyttes blant annet til utviklingen avden offentlig finansierte barneomsorgen og foreldreper-misjonene, som er viktige virkemidler for å fremmelikestilling. Kvinners politiske rettigheter og mobiliseringer en annen viktig side ved likestillingssituasjonen, ogsåfordi dette har betydning nettopp for utviklingen avlikestillingsrelevant politikk. Hvordan har utviklingenvært i Norge og Sverige, og hvilket land var først ute medhvilke tiltak? Er vi i ferd med å bli mer like?

Fra flere norske til flere svenske kvinner i lønnsarbeidVed forrige århundreskifte var om lag en av tre somhadde lønnet arbeid, både i Norge og Sverige, kvinner(figur 1). Den gangen besto de kvinnelige lønnsarbeider-ne for det meste av ugifte og enker. Men definisjonen avyrkesarbeid var snever, og bondekoners arbeid, samt endel sesongpreget og midlertidig arbeid, var ikke med.Årsaken til at prosenten likevel var så høy, var blantannet at kvinner tok lønnet arbeid i relativt stort omfangførst og fremst i forbindelse med den økende industriali-seringen og urbaniseringen. Denne prosessen, somfortsatte utover 1900-tallet, ga muligheter for lønnetarbeid for kvinner. Selv om andelen kvinner med betaltarbeid rundt 1900-tallet faktisk var noe større i Norgeenn i Sverige, gikk industrialiseringen og urbaniseringen i

Sverige etter hvert raskere, og ble mer omfattende enn iNorge. Yrkesfrekvensen for kvinner steg mer i Sverige.

Sterkere «husmorisering» i NorgeI mellomkrigstiden og rett etter den annen verdenskrig,sto kvinnene for en stadig mindre del av sysselsettingen iNorge. I Sverige svingte det mer, og sysselsettingsnivåetvar fra rundt 1915 høyere enn her i landet. Andelenkvinner som hadde lønnet arbeid, holdt seg imidlertid

Figur 1. Kvinnenes prosentandel av sysselsatte. Fire nordiske land. 1900-1980

Danmark

Sverige

Norge

Finland

Prosentandelav sysselsatte

Kilder: Haavio-Mannila og Kari 1980: 11 i Skrede (1986).

50

40

30

20

10

01900 1920 1940 1960 1980

67


nokså konstant i Norge, i Sverige stegden fram til 1930, stagnerte fram til1945, og steg deretter. Helt fra 1920-tallet tok gifte kvinner i alle aldre foreksempel oftere lønnet arbeid i Sverigeenn i Norge. Gro Hagemann (2002)knytter dette til mer tradisjonellefamilienormer i Norge, og en heltannen grad av aksept for likestilling ogflere offensive feminister i det svenskesosialdemokratiet.

Etter den annen verdenskrig giftetstadig flere seg, og giftermålsalderensank i begge land. Vi fikk en baby-boom, og yrkesfrekvensen for giftekvinner var fortsatt lav. I 1950 var 5,4prosent norske, og dobbelt så mangesvenske gifte kvinner, i betalt arbeid.Fram til cirka 1960 gikk kvinnenesandel av de sysselsatte ned i Norge,mens den i Sverige steg noe. Dette kandelvis ha sammenheng med at norskekvinner lenge fikk flere barn ennsvenske, og var derfor oftere hjemme-værende. Rekruttering av kvinneligarbeidskraft sto også på den arbeids-markedspolitiske dagsordenen iSverige allerede fra 1940-tallet.

Rett etter den annen verdenskrigutgjorde kvinner en stadigmindre del av den offisiellearbeidsstyrken i Norge, menhusmødrene hadde nok å ta segtil. Ferie i campingvogn betyddeheller ikke total avslapning. Herer mor i ferd med å pusse cam-pingvognens vindu på Huk i Oslo i1953. Foto: Scanpix

68


Så begynte «kvinnerevolusjonen» i arbeidslivet; flere ogflere gifte kvinner og kvinner med barn tok betalt arbeid.I begge land ser vi en «kvinnevennlig næringsutvikling»,og en relativt kvinnevennlig (sosialdemokratisk) stat medekspanderende velferdsordninger.

Økningen i gifte kvinners yrkesaktivitet kom imidlertidom lag ti år senere i Norge, og vokste i begynnelsenlangsommere enn i Sverige. Nærmere én av fire giftekvinner i Norge var yrkesaktive i 1970, mot fire av tisvenske. Nivået i Norge var i 1970 som i Sverige ti år før(figur 2). Norge var i større grad, og i lengre tid, ethusmorland. Dette skyldes delvis ulikheter i næringsut-viklingen – Sverige lå foran i industrialisering og urbani-sering. Dessuten må det nevnes at oppbyggingen avvelferdsstaten i Norge skjedde senere på grunn av denannen verdenskrig.

I løpet av 20 år, fra midt på 1970-tallet, tok stadig flerenorske og svenske kvinner lønnet arbeid. Da norskekvinner først for alvor tok lønnet arbeid, skjedde utviklin-gen raskt, slik at forskjellen etter hvert ble mindremellom de to landene. I 1993 var 69 prosent av norskeog 76 prosent av svenske kvinner yrkesaktive (figur 3).Yrkesfrekvensen for svenske kvinner har imidlertid gått

litt ned eller vært stabil de senere årene, noe som harvært satt i sammenheng med økonomisk nedgang iSverige. I Norge har den fortsatt å øke, noe som nokskyldes tilsvarende bedre tider her. Forskjellen mellomlandene er nå utjevnet; om lag tre firedeler av bådenorske og svenske kvinner er i lønnet arbeid, noe som erhøyt i internasjonal sammenheng.

Norsk og svensk likestilling «light»Å jobbe deltid for kvinner er fortsatt noe vanligere iNorge enn i Sverige (figur 3). I 2003 gjaldt det 33prosent av svenske og 41 prosent av norske kvinner iarbeidslivet. De senere årene har det imidlertid blitt mervanlig i begge land at mødre arbeider fulltid. Det relativtstore innslaget av deltidsarbeid i Norge og Sverige harvært knyttet til den generelle observasjonen at i land deryrkesprosenten for kvinner generelt er høy, arbeidermange deltid, mens i land der den kvinnelige yrkesdelta-kelsen er lav, er det ofte slik at når kvinner først jobber,så jobber de heltid.

Figur 3. Kvinner etter sysselsettingsstatus i prosent av kvinner i befolkningen i Norge og Sverige. 1975- 2003

Kilder: Arbeidskraftundersøkelser, Statistisk sentralbyrå og Statistiska centralbyrån.

0

20

40

60

80

100

20031993198019750

20

40

60

80

100

2003199319801975

Norge Sverige

Ikke i arbeidsstyrkenSysselsatte/deltid

ArbeidsløsSysselsatte/fulltid

Figur 2. Yrkesfrekvenser for gifte kvinner i Norge og Sverige. 1910-1980

Kilder: Skrede (1986).

0

10

20

30

40

50

60

1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980/81

Norge

Sverige

Prosent

Bildet neste side: Ekteparet Ellingsen arbeider ikjøkkenet med strikking og bøting av garn.Foto: Lyder Kvantoland 1964/NasjonalbiblioteketMo i Rana

69


70


Figur 4. Barn i barnehage i Norge. 1963-1999

0

50 000

100 000

150 000

200 000

19991990198019701963

Antall

Kilde: Statistisk årbok 2001, Statistisk sentralbyrå.

Figur 5. Förskoleverksamhet: inskrivna barn, Sverige 1950-2000

Antal

0

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

350 000

400 000

Familjedaghem 0-6 årPlatser på daghem

Barn i förskoleklassBarn i förskola

200019901980197019601950

Källa: Statistiska centralbyrån (2002): Statistisk årsbok 2002.

Figur 6. Barnehagedekning i Norge og Sverige. 1975-2003

Kilder: Befolkningsstatistikk Statistisk sentralbyrå og Statistiska centralbyrån, Nordisk statistisk årsbok 1976, 1994 og 2004, Nordic council of ministers (1994) og Barnehagestatistikk, Statistisk sentralbyrå.

0

20

40

60

80

100

1-5år

3-5år

1-2år

3-6år

0-2år

3-6år

0-2år

3-6år

NorgeSverige

1975 1981 1992 2003

utenfor hjemmet. Utviklingen av offentlig finansiertbarneomsorg er knyttet til utviklingen av velferdsstaten,og i første halvdel av forrige århundre sto ikke dette ikkehøyt på den politiske dagsorden i noen av landene.Nåtidens barnehager (förskola) har samtidig røtter i etvisst omfang av privat og veldedig organisert og finansi-ert barneomsorg som stort sett kom i gang på midten/slutten av 1800-tallet. Grovt sett var det snakk om vi ombarneasyl og barnekrybber for barn av fattige og avarbeiderklassemødre som måtte ta lønnet arbeid på denene siden. Senere ble dette kalt daghem i Sverige ogdaghjem i Norge. På den andre siden fant vi barnehager(barnträdgård i Sverige) for middel- og overklassen.Disse skulle være et pedagogisk supplement til barnasoppdragelse i hjemmet. Det var deltidstilbud for barn avhjemmeværende husmødre (i Sverige senere kalt lekskolaog deltidsgrupp). Før offentlig barneomsorg ble utbygd,ordnet barnefamiliene med yrkesarbeidende mødre segfor det meste med privat barnepass.

Sverige først ute med offentlig barneomsorgSpørsmålet om den offentlige barneomsorgen kom opp iSverige på slutten av 1930- og 1940-tallet i kjølvannet avbefolkningskommisjonen og flere utredninger om offent-lig barneomsorg. Peter Antman (1996) viser at i denførste utredningen ble interessant nok lekskolan sett påsom den beste for barna. Den var også viktig å støtte

Både i Norge og Sverige er deltidsarbeid fortsatt enløsning for mødre for å forene arbeidslivets og familieli-vets krav, mens fedrene jobber fulltid og overtid. «Like-stilling light» har SSB-forsker Kari Skrede (2004) kaltdet; mor har yrkesarbeid og deltar i forsørgelsen, men farer hovedforsørger .

Offentlig barneomsorg og foreldrepermisjonerTilgang på barneomsorg utført av andre, er av sentralbetydning for om kvinner med små barn kan ta arbeid

71


Faktaboks 1. Gender-related Development Index (GDI) og Gender Empowerment Measure (GEM)GDI er en parallell til den mer kjente Human Development Index, og måler de samme dimensjonene, men med å ta hensyn tilforskjeller mellom kvinner og menn. Indikatorene forventet levealder, analfabetisme, utdanningsaktivitet og estimert inntekt blirveiet og satt sammen til en samlet indeks.

GEM er et mål på tilgang til makt i samfunnet for kvinner og menn, via fire indikatorer: Kvinnelige parlamentsmedlemmer, kvinner iutvalgte posisjoner i offentlig liv og næringsliv, kvinner i akademiske og tekniske yrker samt estimert inntekt.I FNs to indekser forlikestilling, som er beregnet for 163 land, som første gang ble publisert i 1995, GDI og GEM, er de nordiske landene på toppen.Norge kom først, med Sverige på annenplass i 2001 og 2002. Men på begynnelsen av 1990-tallet lå imidlertid Sverige øverst, foranNorge.

GDI er også beregnet tilbake til 1970, da finner vi fortsatt Sverige foran Norge. Indeksene er ganske grove mål med utgangspunkt isituasjonen på få områder. GDI/GEM har ikke mål for barnehagedekning og ordninger for omsorgspermisjon, som er viktigelikestillingspolitiske tiltak omtalt i denne artikkelen.

United Nations Development Program (1995): Human Development Report 1995

United Nations Development Program (2004): Human Development Report 2004

Faktaboks 3. Om barnehagestatistikkDet er krevende å sammenlikne statistikk om barnehager og barnehagedekning mellom landene og over tid, både fordi organise-ringen av tilbudene er ulike og varierer over tid, og fordi rammefaktorene er ulike. Figur 4, som viser utviklingen av antall barn ibarnehager i Norge, omfatter både barnehager og familiebarnehager. Familiebarnehager har aldri hatt noen stor utbredelse iNorge. Figur 5 viser utviklingen av antall barn i förskolene i Sverige.

Fram til 1998 må man legge sammen tallene for förskola med förskoleklass for å få et bilde som så noenlunde kan sammenliknesmed den norske kurven. I tillegg kommer familiebarnehagene, som har hatt et vesentlig omfang i Sverige. Tall for disse er kun lagtinn for de senere årene. Figur 6 viser relativ barnehagedekning i relevante aldersgrupper. Her er tatt hensyn til at foreldrepermisjon-ens lengde på ulike tidspunkt har minsket behovet for barnehage for 0-åringene, og at senket alder for skolestart, evt. skoleliknen-de tilbud for 6- åringene har minsket behovet for barnehage for dem.

Faktaboks 2. Om statistikk for yrkesdeltakelseFigur 2: Tall er basert på folketellingsdata. For 1970 og 1980 opereres med en grense på minst 1000 timers arbeid siste 12 måne-der før tellingene i Norge. Også arbeid i minst 100 timer i samme periode er registrert, men er ikke tatt med i figuren. I Sverige varkriteriet for yrkesdeltakelsen inntektsgivende arbeid i minst 20 timer før folketellingstidspunktet, men også minst 1 times arbeid isamme periode ble regnet med. Dette er heller ikke tatt med i figuren. Før det var kriteriet for yrkesarbeid om en regnet egetarbeid som viktigste kilde til livsopphold i begge land.

72


fordi husmødrene som benyttet seg av dette tilbudet, varen større gruppe enn de yrkesarbeidende kvinnene sombenyttet daghem. På bakgrunn av en statlig utredning fra1943 om offentlig tilskudd til førskoler og barnekrybber,begynte en viss utbygging av begge typer barnehager,selv om statstilskuddet var forholdsvis lavt. Utbyggingenav daghem sto imidlertid nokså stille på 1950-tallet.Denne typen barnehage ble ikke bygd ut særlig mye utfør midt på 1960-tallet etter at statstilskuddet øktevesentlig. Da ble det imidlertid også satset på familjedag-hem. Lekskolan (deltidsgrupp) hadde i utgangspunktetflere plasser, og vokste i hele perioden fram til midten av1970-tallet (figur 5). I denne peroden ble altså barneha-getilbudet for barn av hjemmearbeidende mødre sterktbygd ut. Og familiebarnehagene fikk en viktig plass i densvenske barnehagesatsingen.

I Norge ble den offentlige politikken for kollektiv barne-omsorg utviklet senere. Selv om det var tilløp til disku-sjon om temaet, blant annet inspirert av debatten og

utviklingen i Sverige, var det først etterden annen verdenskrig at interes-

sen for barnehagene våknet. Detvar i første rekke husmorlag ogprivate og sosiale organisasjo-ner som sto for den utbyggin-

gen som fant sted. Det utviklet seg langsomt et system forstatlig kontroll og støtte. Så sent som 1970 gikk under 3prosent av norske barn i førskolealder i barnehage.

Forskjellene minsker, men blir ikke borteDet kom lover om barnehager samtidig på begge sider avkjølen i 1975, og 1970-tallet ble tiden for en økendesatsing på barnehager (se figur 4 og 5). Men utbyggingenstartet altså tidligere, og ble raskt langt sterkere i Sverige.Der utgjorde også lekskolene og familiebarnehagenelenge en viktig del av barnepasstilbudet, men minsket så ibetydning. Generelt kan vi nok si at barnehager i Sverigemer gjennomgående har blitt oppfattet både som bra forbarna, og som et virkemiddel til at mødre kan væreyrkesaktive.

Dekningen har i hele utbyggingsperioden i begge landvært vesentlig bedre for de eldste enn for de yngstebarna, og det har vært en god del deltidsplasser. Forskjel-lene i barnehagedekning har blitt mindre mellom Norgeog Sverige etter hvert, men for de minste barna hartilbudet hele tiden vært langt dårligere i Norge enn iSverige (figur 6). At både den norske og den svenskebarnehagedekningen har blitt bedre, skyldes imidlertidikke bare utbygging. Fra 1980-tallet dekket foreldreper-misjonen omsorgsbehovet for de aller minste, og motslutten av 1990-tallet ble skolealderen senket i Norge ogeget førskoletilbud ble skilt ut i Sverige.

Foto: Gunnar Vågdal, 1965

73


Figur 7. Fødselspermisjonens lengde. Norge, Sverige og Finland. 1968-1996

Kilde: Rønsen og Sundström 1996b i Rønsen (1997).

0

20

40

60

80Uker

Norge

Sverige

Finland

1968 1972 1976 1980 1984 1988 1992 1996

«Ropen skalla – dagis åt alla»Norge var lenge i større grad et husmorland enn Sverige.Det blir sagt at kvinner i Norge gikk ut i arbeidslivet tiltross for mangel på barnehageplasser. Man ordnet segprivat, og tok deltidsjobb i større grad enn i Sverige. Sliksett var vi ulike. Samtidig er likhetene slående. I beggeland har det vært mangel på barnehageplasser i periodenda mødre har økt sin yrkesaktivitet, og deltidsarbeid harvært utbredt. «Likestilling light» er ikke bare et norskfenomen.

Fra den nye kvinnebevegelsen som blomstret opp i beggeland på 1970-tallet, ble det også påpekt at yrkesfrekven-sen for gifte kvinner nettopp i eget land var lav, og at detvar mangel på barnehageplasser og gode omsorgsordnin-ger for barn. «Rett til arbeid» sa kvinnebevegelsen iNorge, «Arbeta – inte slita ut sig!: en bok om dubbelarbe-te idag och förr i tiden – för 6 timmars arbetsdag iframtiden» var den tidstypiske tittelen på en bok somkom ut i Sverige, og ble lest i Norge. «Vi vill ha sex, vi villha sex, vi vill ha sex timmars arbetsdag» lød slagordene idemonstrasjonene i Sverige, og også i Norge var seksti-mers arbeidsdag et krav i kvinne- og fagbevegelsen.«Ropen skalla – dagis åt alla» ropte svensker kvinner –«Gratis daghjem til alle barn» lød det på den andre sidenav Kjølen. På begge sider var det misnøye med barneha-ger som hadde for kort åpningstid til at det var mulig formødrene å ha fulltids jobb.

Omsorgspermisjon – «Look to Sweden»I tidligere tider var ikke svangerskap og fødsel et offentliganliggende. På slutten av 1800-tallet, i forbindelse medutviklingen av former for arbeidervern, kom det lovgiv-ning, først i Norge (1893) så i Sverige (1900), somforbød kvinner å arbeide i 4-6 uker etter fødselen. Davelferdsstaten ble bygget ut, kom det noe lengre fødsels-permisjonsordninger, lovfesting av rett til svangerskaps-permisjon, og rett til økonomisk kompensasjon knyttet tiletableringen av syketrygd. Her var Sverige tidlig ute, medrett til 12 ukers permisjon i 1939, som økte til seksmåneder i 1945. Inntektskompensasjonen kom imidlertidikke før 10 år etter, omtrent samtidig med at Norge fikktilsvarende ordning, men kun for 12 uker.

Ytterligere bedring og utvikling av permisjonsordningeneknyttet til fødsel og barneomsorg, kom på dagsordenenda yrkesdeltakelsen for mødre virkelig begynte å øke.Slike ordninger er naturlig nok av sentral betydning formødres yrkesaktivitet, og å bedre dem ble sett på som enviktig del av likestillingspolitikken, særlig fra 1970-tallet.Utvidelsen av permisjonsordningen fra 1970-talletskjedde gjennom at det fortsatt ble reservert tid til mor,knyttet til å sikre mors og barns helse. Men den utvidetetiden kunne deles mellom mor og far. Av nyere dato erordningen med at en del av permisjonstiden (fire uker iNorge) er forbeholdt far.

Sverige var igjen først ute med utvidelse, og startet på ethøyere nivå enn Norge (se figur 7). «Föreldrapenningen»kom i 1974, med rett til 90 prosent lønn i 180(arbeids)dager (60 dager reservert for mor, resten pådeling mellom mor og far). Den har stadig økt fram tildagens 480 dager, riktig nok med varierende kutt pånittitallet, og en økonomisk kompensasjon i dag på 80prosent. I Norge gikk det langsommere. Foreldrepermi-sjonen økte til 18 uker (6 uker til mor) i 1977, og lå fast iti år. Så skjedde en gradvis utvidelse fram til 1993, til 42ukers permisjon med full lønn (alternativt 52 uker med80 prosent lønn), som fortsatt gjelder. Sverige har altsåfortsatt en mer omfattende ordning enn Norge, menbegge land er i fronten internasjonalt på dette området.

l, 1965

74


Kontantstøtte – fremmer ikke likestilling?Både i Norge og Sverige har ulike former for morslønneller kontantstøtte vært diskutert. I 1994 ble en slikordning vedtatt i Sverige, men den ble aldri iverksatt, ogforsvant etter kort tid i forbindelse med et regjeringsskif-te der sosialdemokratene kom tilbake til makten. Fire årsenere ble en slik ordning innført i Norge. Omsorgspoli-tikken er blitt skapt gjennom politiske allianser på tversav partiskillene. Arnlaug Leira (2004) viser til at det erpartiene på venstresiden som i størst grad har argumen-tert for å konsentrere støtten til barnehageutbygging ogomsorgspermisjon, mens sentrum og høyresiden har værtfor kontantstøtten. Kontantstøtten tas i all hovedsak ut avmødrene. Vi ser her et uttrykk for ambivalens i dennorske familie- og likestillingspolitikken, knyttet tilmødres yrkesdeltakelse. Ideen om valgfrihet vinner ogsågehør i stadig flere sammenhenger. Det skal imidlertidogså nevnes at Finland har en form for kontantstøtte,men samtidig en rett til barnehageplass (slik en også hari Sverige). I større grad enn i Norge har en altså reellvalgfrihet med hensyn til barneomsorg (se Bergman2004). Det er i Norge også uttrykt som et mål at det skalvære barnehageplasser til dem som ønsker det, men sliker ikke situasjonen i dag.

Det har blitt meget vanlig å ta ut kontantstøtte i Norge, 2av 3 mødre med barn i kontantstøttealder (1-2 år),mottok dette i 2003. Likevel er ordningen omstridt, blantannet fordi barnehage er en sterkt ønsket ordning avmødre med barn i alle aldre. For eksempel svarte til 48prosent av mødre til barn i kontantstøttealder (i 2002) atde ville foretrekke barnehage, og bruken av kontantstøttehar gått noe ned de senere årene.

Menn i fokusHelt siden midten av 1970-tallet har de nordiske landenevært foregangsland internasjonalt i å sette som mål ifamiliepolitikken at fedre skal ta en del av foreldrepermi-sjonen, og at dette skal være et middel til likestilling.Særlig fra 1990-tallet har det i Norden vært et økendefokus på menns roller og rettigheter i likestillingssam-menheng. Å reserve en del av omsorgspermisjonen for farblir sett på som særlig viktig. Norge var her først ute,med å innføre en fedrekvote (en måned) i 1993, som delav omsorgspermisjonen. Dette er et eksempel på en

Figur 8. Prosent kvinner valgt inn i parlamentene i Norge og Sverige. 1921-2002

Kilder: Bergqvist et. al (1999), Nordisk statistisk årsbok (2004).

0

10

20

30

40

50

1921 1931 1941 1951 1961 1971 1981 1991 2001

Norge

Sverige

Prosent

Figur 9. Prosent kvinner oppnevnt i regjeringene i Norge og Sverige. 1969-2002

Kilder: Bergqvist et. al (1999), www.riksdagen.se og Likestillingssenteret i Norge.

0

10

20

30

40

50

60

1969 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001

Norge

Sverige

Prosent

75


ordning som raskt ble etterliknet i vårt naboland. Enpappamånad kom i Sverige i 1995, og den ble doblet i2002. I begge land foregår også diskusjoner om øktfedrekvote.

Mange fedre både i Norge og Sverige tar den delen avomsorgspermisjonen som er reservert for far. Men fåfedre bruker den delen av permisjonen som foreldrenekan dele, og som altså har vært en mulighet siden utvi-delsene tok til fra midten av 1970-tallet. Og svært fåmenn tar ut kontantstøtte.

Svenske kvinner tidlig inn i politikkenKvinners deltakelse i politikken er også en indikator pålikestillingssituasjonen, og har bidratt til utviklingen avkvinnevennlige velferdstiltak (som vist for norske forholdav Hege Skjeie). Dette har igjen hatt betydning forkvinners muligheter og stilling i arbeidslivet. Sammenlik-net med andre land, skjedde det en tidlig politisk mobili-sering av kvinner i forhold til det parlamentariske syste-met i Norden. Norge var den første suverene stat i verdender kvinnene fikk allmenn stemmerett, det skjedde i1913, seks år før i Sverige. Etter at dette var oppnådd,begynte en lang prosess med at flere kvinner ble valgt inni parlamentene og fikk plass i regjeringene (figur 8 og 9).Lenge lå Sverige foran, men først etter annen verdenskrig

ble det mer enn 10 prosent kvinner i parlamentene. Framtil 1970-tallet skjedde en langsom utvikling mot øktkvinnerepresentasjon i begge land, med en stort settbrattere utvikling i Sverige.

Men så skjedde utviklingen raskt i Norge. 1970-tallet vartiden for norske kvinners innmarsj i storting og regjering.I 1981 fikk vi kvinnelig statsminister, Gro Harlem Brundt-land, som i 1986 skapte verdenssensasjon med å oppnev-ne åtte kvinnelige av i alt 18 ministre. Kvinnenes delta-kelse i politikken har hatt betydning for den økendesatsingen på offentlige ordninger for barneomsorg ibegge land. At kvinnene kom i regjering, var trolig medpå å få fart i å styrke ordningen for omsorgspermisjon fraslutten av 1980-tallet, tiåret da norske kvinners andel iparlamentet fortsatte å øke.

På 1990-tallet har Sverige dratt noe fra Norge. I 2002 bledet for eksempel valgt inn 43 prosent kvinner i Riksda-gen, mens det året før ble valgt 36 prosent kvinner tilStortinget. Etter 1986 har kvinneandelen i regjeringen iNorge ikke vært lavere enn 42 prosent, noe som blantannet skyldes likestillingslovens krav siden 1988 (omminst 40 prosent av hvert kjønn). Samtidig har kvinnean-delen i regjeringen i Sverige de senere årene vært 50prosent. Samlet sett er kvinnenes representasjon i den

Barnebespisningen var et samar-beid med skolekjøkkenet på enrekke skoler i Stockholm påslutten av 1800-tallet. Maten somjentene laget om formiddagenble anvendt som middagsmåltidfor de skolebarna som «i sitt hemicke skulle få någon ordentligsådan». Faksimile fra Sverigesland och folk. Historisk-statistiskhandbok som ble utgitt av Detstatistiske Centralbureau i Stock-holm i 1901.

76


lovgivende og utøvende makten i dag noe høyere iSverige enn i Norge.

Likere, men ikke helt…Stort sett kan vi nok si at landene har vist en parallellutvikling, men delvis i ulikt tempo, og det synes å gå motkonvergens på flere områder. Svenske og norske kvinnersgrad av yrkesaktivitet er blitt ganske lik, selv om norskekvinner fortsatt arbeider noe mer deltid enn svenske.Sverige har også noen flere kvinner i parlament ogregjering enn Norge. I begge land har det etter hvert blittgitt omfattende offentlig støtte til barneomsorg. Barneha-gedekningen er fortsatt bedre i Sverige enn i Norge, selvom vi i stor grad har tatt igjen svenskene også på detteområdet. Støtte til foreldres omsorg for egne små barn iform av omsorgspermisjoner, herav en del forbeholdt far,er blitt mer og mer omfattende, også her har utviklingengått lenger i Sverige enn i Norge. Både satsing på om-sorgspermisjon og barnehager har vært viktige virkemid-ler i likestillingspolitikken. Innføringen av kontantstøtte iNorge har hatt som mål å fremme valgfrihet, men detkan reises spørsmål om hvor reell denne friheten er, sålenge ikke alle barn har tilbud om en barnehageplass.

Takk til Randi Kjeldstad, Arnlaug Leira, Eva Magnussonog Kari Skrede for nyttige kommentarer til en tidligereversjon av denne artikkelen.

ReferanserBergman, S. (2004): Collective Organizing and Claim Making on Child Care inNorden: Blurring the Boundaries between the Inside and the Outside, Social Politics,Summer 2004; 11: 217 - 246.

Hagemann, G. (2002): Citizenship and Social Order: Gender Politics in Twentieth-century Norway and Sweden, i Women’s History Review, Volume 11, number 3,2002.

Leira, A. (2004): «Omsorgsstaten og familien», i Ellingsæter og Leira (2004)

Sainsbury, Diane (2001): Gender and the Making of Welfare States: Norway andSweden, I Social Politics, Volume 8, Number 1, Spring 2001.

Skjeie, H. (1992): Den politiske betydningen av kjønn. En studie av norsk toppolitikk,Rapport nr. 11, Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

KilderAntman, P. (1996): Barn och äldreomsorg i Tyskland och Sverige: Sverigedelen,Välfärdsprojektet Kunskap/Fakta nr. 5, http://www.abc.se/~m9339/bib/BoA/BoA-book.html

Bergqvist, C. m.fl. (1999): Likestilte demokratier? Kjønn og politikk i Norden, Oslo:Nordisk ministerråd og Universitetsforlaget

Ellingsæter, A.L. og A. Leira (red.) (2004): Velferdsstaten og familien, utfordringer ogdilemmaer, Oslo: Gyldendal Akademisk.

Hagemann, G. (2003): Det feminine dilemma, Kvinnens to roller og etterkrigstidensnorske likestillingsdebatt, i Arbetarhistoria, meddelande från arbetarrørelsens arkivoch bibliotek 2-3 2003, side 30-43.

Håland, I. og G. Næringsrud (2004): 7 av 10 mødre med barn i kontantstøttealderjobber, SSB-magasinet, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2004-09-22-01.html

Leira, A. (1992): Welfare States and Working Mothers. The Scandinavian Experience.

Cambridge: Cambridge University Press.

Leira, A. (1993): «The Woman-Friendly Welfare State? The Case of Norway andSweden», in Lewis, J. (ed.), Women and Social Policies in Europe, Work, Family andthe State, Aldershot: Edward Elgar

Leira, A. (2002): Updating the «gender contract»? Childcare reforms in the Nordiccountries in the 1990s, NORA, Nordic journal of Women’s Studies 2-2002, volume10, pp. 81-89

Nordic Council of Ministers (1994): Women and Men in the Nordic Countries. Factsand figures 1994. Nord 1994:3, Copenhagen

Nordiska rådet och Nordiska Statistiska Sekretariatet (1976): Nordisk statistiskårsbok 1976, Nordisk utredningsserie 1976:35, København och Stockholm

Nordiska statistiska Sekretariatet (1993): Nordisk statistisk årsbok 1993, NORD1993:1, København och Stockholm

Nordisk ministerråd (1998): Kvinnor och män i Norden, Fakta om jämställdheten1988, Nord 1988:59, Stockholm

Nordisk ministerråd (2004): Nordisk statistisk årsbok 2004, København

NOS Befolkningsstatistikk

Rønsen, M. (1997): Nordiske mødres inntog på arbeidsmarkedet, Samfunnsspeilet 1-1997, Statistisk sentralbyrå

Skrede, K. (1986): «Gifte kvinner i arbeidslivet», kap. 5 i Alldén, L., N. RogoffRamsøy, og M. Vaa (red): Det norske samfunn, Oslo: Gyldendal. Finnes også tryktopp i Kitterød, H. m.fl (2002) Livsløp i støpeskjeen, utvalgte arbeider av Kari Skrede,SØS 106, Statistisk sentralbyrå

Skrede, K. (2004): «Familiepolitikkens grense- ved ”likestilling light”», i Ellingsæterog Leira (2004), s. 160-200.

SOS. Befolkningsstatistik

Statistisk sentralbyrå (1995): Historisk statistikk 1994, Norges offisielle statistikk (C 188)

Statistisk sentralbyrå (2001): Statistisk årbok 2001, Norges offisielle statistikk (C 671)

Statistiska centralbyrån (1978): Utbildningsstatistisk årsbok 1978

Statistiska centralbyrån (2004): På tal om kvinnor och män, lathund om jämställdhet 2004

Vikan, S.T. (2002): Norge- verdsmeister i likestilling, i Samfunnsspeilet 1/2002,Statistisk sentralbyrå.

77


Litt om lønninger.

Sverige:For drenger i husbondens kost i 1905 var den gjennom-snittlige årslønnen 241 kroner, mens det samme for pikervar 130 kroner. Best tjente drengene i Jämtland og Norr-botten hvor de fikk 300 kroner i snitt.

I Södermansland var derimot årslønnen 190 kroner. Pikenetjente 175 kroner i Jönköping, mens jentene i Västerbottenmåtte ta til takke med 97 kroner.

Kilde: Statistisk tidsskrift. SOS. jSammandrag 1907.

Norge:Årslønnen til «tjenestekarle» i rikets bygder var i 1900 218kroner, mens den for «tjenestepiger» var 100 kroner.Mannlige spinneriarbeidere tjente 2,22 kroner per dag,mens kvinnene i samme jobb tjente 1,24 kroner dagen.Mannlige veveriarbeidere tjente 2,54 kroner, kvinnelige1,32 kroner, dagen.

I rikets byer lå lønningene litt høyere, men også der varkvinnenes lønn bare rundt halvparten av det menn isamme yrke tjente.

Kilde: Statistisk årbok 1906

Ikke likelønn i 1909 - men nesten for de yngste arbeiderneI den store fabrikktellingen fra 1909 ble det samlet inn materiale som belyste lønnsforholdene på norske fabrik-ker. I snitt tjente «voksne mandlige arbeidere» 37 øre timen. Kvinner over 18 år derimot tjente i snitt 18 øre pertime, eller cirka 49 prosent av mennenes lønn. I de aller fleste bransjene hvor det jobbet både menn og kvinner,tjente kvinnene mellom 50 og 60 prosent av det deres mannlige kollegaer gjorde.

Høyest timelønn hadde de kvinnelige arbeiderne som jobbet i forskjellige stats- og kommunale bedrifter. Det varogså disse 37 kvinnene som lå nærmest sine mannlige kollegaer i lønn, deres 0,41 kroner i timelønn utgjorde 91prosent av mennenes snittlønn. Etter stats- og kommunale bedrifter var lønnsnivået jevnest på «kommunalegasverk» hvor kvinnenes lønn på 0,33 kroner utgjorde 73 prosent av mennenes lønn. Ettersom dette kun gjaldt tokvinner er det kanskje likevel ikke så interessant...

De kvinnene som tjente dårligst i forhold til sine mannlige kollegaer, var de 46 kvinnene som jobbet på glasverk.De tjente i snitt 17 øre i timen, mens mennene tjente 42 øre timen, uten at vi vet hva slags arbeid kvinneneutførte på disse fabrikkene. De 54 kvinnene som jobbet på søm- og spikerfabrikker tjente i snitt 44 prosent av detmennene tjente.

Flest kvinner jobbet i ull- og bomullspinnerier og andre tekstilindustrifabrikker. Snittlønnen til disse kvinnene varmellom 14 og 19 øre i timen, og de tjente mellom 50 og 65 prosent av det deres mannlige kollegaer gjorde.

Også blant arbeiderne under 18 år var det forskjeller i hva jentene og guttene fikk med seg hjem i lønningsposeni 1909, men disse var langt mindre. I snitt tjente en gutt under 18 år som jobbet på fabrikk 16 øre, mens hanskvinnelige motpart tjente 15 øre.

RRB

Kilde: NOS V.202. Fabriktællingen i Norge 1909. Andet hefte. Arbeidslønninger i industrien.

Fra årbøkene...

78


«Lagad lunch» og nistepakkerSett i forhold til andre europeiske land, er tidsbruken i Norgeog Sverige slående lik. Men ser vi på arbeid, måltider og døgn-rytme, dukker det opp interessante forskjeller mellom de tonabolandene.

Rundt tusenårsskiftet gjennomførte statistikkbyråene i enrekke land i Europa tidsbruksundersøkelser. Dataene for20-74-åringer i ti land ble samlet inn av Eurostat. Neden-for har vi plukket ut noen av de dataene som gjeldernordmenn og svensker, for å se hvilke forskjeller oglikheter vi kan finne i de to nabofolkenes dagligliv.

Svenskene jobber merNår vi ser på hovedaktiviteter i løpet av dagen, er detnokså tydelig at det er klare paralleller mellom nord-menn og svensker: Vi bruker omtrent like mye tid påhusholdsarbeid, på søvn og på utdanning. Svenskenereiser riktignok ti minutter mer enn nordmennene perdag, men dette er en mindre forskjell enn mellom Norgeog andre land i Europa. Ungarere reiser for eksempel omlag 20 minutter mindre enn nordmenn per dag.

Svenskene bruker også mer tid til inntektsarbeid og tilmåltider og personlig pleie enn nordmennene. Sidenarbeidsløsheten er større i Sverige enn i Norge, skulle vitro at den gjennomsnittlige arbeidstiden var lengre iNorge enn i Sverige. Det er likevel noen faktorer somtrekker i motsatt retning. For det første er det mer vanligat kvinner har deltidsarbeid i Norge enn i Sverige (Euro-stat 2003). For det andre er det nokså vanlig på svenskearbeidsplasser med et varmt måltid til lunsj og at lunsjengjerne kan vare opptil en time. Den trofaste matpakkespi-ser er ikke så vanlig i Sverige. Dessuten er det slik atlunsjtiden ikke er inkludert i arbeidstiden i samme gradsom i Norge. Dette medfører at vi i Norge får korterearbeidstid når vi ekskluderer lunsj fra arbeidstiden. I

tillegg kan denne forskjellen være noe av forklaringen påat svensker bruker mer tid enn nordmenn til måltider iløpet av dagen, siden vi ikke har en lang lunsjpause ogsvenskene i tillegg til varm lunsj også har et varmt måltidetter arbeidstid.

Ved vurdering av disse tallene må vi også ta hensyn til atmange svensker fremdeles har 40 timers arbeidsuke.Sysselsatte i Sverige hadde i gjennomsnitt mer enn 100timer lengre arbeidstid per år i 2000 enn norske syssel-satte. Forskjellen er stor for begge kjønn, men størst forkvinner.

Når så svenskene bruker mer tid til arbeid, til måltider ogtil reising, sitter de igjen med mindre tid til fritidsaktivite-ter. Sammenlignet med ni andre land i Europa har forøvrig de norske kvinnene mest fritid per dag. Blantmennene er det bare finnene som konkurrerer mednordmennene.

Av Odd Frank Vaage

Tabell 1. Tid til ulike hovedaktiviteter en gjennomsnittsdag totalt og etter kjønn. 2000-2001. Timer og minutter

Totalt Menn Kvinner Norge Sverige Norge Sverige Norge Sverige

Inntektsarbeid 3,21 3,31 4,04 4,11 2,38 2,53Husholdsarbeid 3,04 3,06 2,22 2,29 3,47 3,42Utdanning 0,14 0,17 0,12 0,14 0,15 0,19Måltider, personlig pleie 2,05 2,20 2,02 2,11 2,07 2,28Søvn 8,03 8,06 7,57 8,01 8,10 8,11Reising 1,16 1,26 1,20 1,30 1,11 1,23Fritid, uspesifisert tidsbruk 5,57 5,13 6,03 5,24 5,52 5,03

78

79


Vi har forskjellige døgnrytmerNordmenn og svensker har en noe ulik døgnrytme. Ennoe større andel av svenskene enn nordmennene er påarbeid tidlig om morgenen, og de legger seg tidligere. Itillegg er en betydelig større andel av svenskene påarbeid utover ettermiddagen, og de kommer seinerehjem fra jobb. Det er derfor tydelig at arbeidstidenstrekker seg utover en lengre del av dagen enn fornordmenn. Svenskene tar også lunsjpausen noe seinereenn vi gjør i Norge. En større andel av nordmenn harfritid på ettermiddagen og på kvelden.

På samme måte som for husholdsarbeid totalt, er dettemmelig stor likhet mellom nordmenn og svensker ogsånår vi ser på de enkelte aktivitetene av husholdsarbeidet.Vi bruker omtrent like mye tid per dag både på matla-ging, oppvask, vasking og stryking, hagearbeid, vedlike-hold og innkjøp. Norske og svenske foreldre brukerdessuten omtrent like mye tid på å ta seg av barna sine.Men nordmenn og svenskers husholdsarbeid skiller segfra andre land i Europa: Estlendere og ungarere brukerbetydelig mer tid på husholdsarbeid per dag enn skandi-navene. Slovenerne bruker nesten tre ganger så mye tidpå hagearbeid som nordmenn og svensker. Estlendernebruker 20 minutter mer på matlaging enn skandinavene.

DatagrunnlagetDataene som er brukt i artikkelen, er basert på tidsbruks-undersøkelser gjennomført i Norges og Sveriges statistiskesentralbyråer. Undersøkelsene er gjennomført i løpet av ethelt år. Derfor er både fridager og feriedager med i gjen-nomsnittstallene.

Dataene om tidsbruk er samlet inn ved hjelp av dagbøker,der deltakerne fører inn hva de har gjort i løpet av to døgn.Dataene er delvis hentet fra upubliserte tabeller formidlet viaEurostat, delvis fra en publisert rapport om resultatene(Eurostat 2004).

0

10

20

30

40

50

60

70

80

02:0024:0022:0020:0018:0016:0014:0012:0010:0008:0006:0004:00

Figur 1. Fordeling av inntektsarbeid og fritid over døgnet mandag-fredag i Sverige og Norge. 2000-2001

Arbeid SverigeArbeid NorgeFritid SverigeFritid Norge

Kilde: Eurostat 2004.

Tabell 2. Tid brukt til noen ulike fritidsaktiviteter en gjennomsnittsdag. 20-74 år. 2000-2001. Timer og minutter

Norge Sverige

Fjernsyn- og videoseing 1,52 1,49Lesing 0,36 0,33Underholdning og kulturell deltakelse 0,06 0,06Telefonsamtaler 0,12 0,12Idrett og friluftsliv 0,31 0,29Hobbyer og spill 0,20 0,24

Også når det gjelder fritidsaktiviteter finner vi klareparalleller mellom nordmenn og svensker. Innenforhobbyer og idrett, ulike typer mediebruk og underhold-ning er forskjellene svært små. Til forskjell bruker ungar-erne nesten en time mer til fjernsyns- og videoseing.Tyskerne bruker dobbelt så mye tid til underholdning ogspill.

Totalt sett er det altså slik at døgnrytmen er noe forskjel-lig mellom nordmenn og svensker, først og fremst takketvære forskjell i arbeidstid og inntak av måltider. Når viderimot ser på enkeltaktiviteter vi utfører gjennomdøgnet, er likhetene slående.

Kilder:Eurostat (2004): How Europeans spend their time. Everyday life of women and men.Eurostat (2003): Labour Force Survey 2002.

79

80


Næringsutviklingen 1905-2005

Fra jordbruk til olje og tjenesterNorge og Sverige har utviklet seg likt andre industriland i det 20. århundret, fra sam-funn hvor jordbruk var svært viktig til samfunn hvor tjenesteyting står for en stadigstørre del av verdiskapingen. Til tross for fellestrekkene, er det interessante forskjel-ler knyttet til for eksempel industriutviklingen, utenriks sjøfart og oljevirksomheten.

Av Tor Skoglund

I denne artikkelen rettes søkelyset mot næringsutviklin-gen i de to landene, først og fremst industriutviklingen ogveksten i tjenesteytende virksomhet. Nasjonalregnskapeter hovedkilden for beskrivelsen. For omtale av denøkonomiske utviklingen vises det forøvrig til artikkelenom økonomisk utvikling og verdiskaping.

Nedgang i primærnæringeneNorge og Sverige har det siste hundreåret opplevdnæringsendringer som i hovedtrekk er felles for alleindustriland. Utviklingen er kjennetegnet ved at denrelative betydningen av primærnæringene jordbruk,skogbruk og fiske har gått tilbake, mens de tjenesteyten-de næringene øker sin andel av verdiskapingen. Dissestrukturendringene skyldes flere forhold. En viktig årsaker at ved inntektsvekst vil hushold-ningene etterspørre mer tjenester, ogmindre matvarer.

Den historiske utviklingen av næring-enes andel av samlet verdiskaping i de to landene erbelyst i tabellene 1 og 2. På begynnelsen av 1900-talletutgjorde primærnæringene om lag en firedel av bruttona-sjonalproduktet (BNP) både i Norge og Sverige. Bereg-ninger viser at midt på 1800-tallet var andelen 45 pro-sent i Norge og 40 prosent i Sverige (Grytten 2004). Idag utgjør disse næringenes verdiskaping om lag 2prosent av den samlede verdiskapingen for begge land.

Utviklingen i primærnæringene i de to landene hardermed vært svært lik gjennom 150 år.

Industri i Sverige, olje i NorgeIndustrialiseringen var kommet lenger i Sverige vedunionsoppløsningen. Industri, inklusive bergverksdrift ogkraftforsyning, hadde en noe høyere andel av BNP iSverige enn i Norge på begynnelsen av 1900-tallet.Industriandelen økte i begge land gjennom første halvdelav 1900-tallet, sterkere i Sverige enn i Norge.

Etter at oljevirksomheten ble en sentral del av norskøkonomi fra midten av 1970-tallet, har imidlertid indus-triandelen gått betydelig ned her i landet. Industri utgjørnå bare om lag 13 prosent av BNP. I Sverige hadde

industrien en høy BNP-andel de første tiåreneetter den annenverdenskrig, og haropprettholdt en andel

på om lag 25 prosent i den siste tyveårsperioden. Forindustri og oljevirksomhet samlet har Norge de siste tiårene hatt en BNP-andel på mellom 30 og 40 prosent. Pågrunn av sterke svingninger i oljeprisen på verdensmar-kedet, har oljevirksomhetens andel av BNP variert myefor Norge de siste årene. I 2000 var oljeprisen høy, ogdette slo ut i høyt bruttoprodukt.

” Industrialiseringen var kommet lengeri Sverige ved unionsoppløsningen ”

81


Faksimile fra Norsk Kalender1915, utgitt av Christiania Journa-listklubb på Det Norske Aktiefor-lag. Denne måten å fremstillestatistikk på hadde sin storhetstidrundt 1900.

Bygge- og anleggsvirksomheten hadde et spesielt høytaktivitetsnivå i Norge i årene etter den annen verdens-krig. Dette skyldes store gjenoppbyggingsbehov både nårdet gjaldt boliger og næringsbygg. Boligbyggingen varspesielt prioritert fra myndighetenes side de første åreneetter krigen. Dessuten krevde den sterke veksten i bilt-ransporten betydelige investeringer i veianlegg. BNP-andelen i bygge- og anleggsvirksomhet var 7 prosent i1950, klart høyere enn andelen de fleste årene før krigen.Før krigen lå bygge- og anleggsvirksomheten i Norgegjennomgående på et lavere nivå som andel av BNP enn iSverige.

Sjøtransport svært viktig for norsk økonomiTransport og kommunikasjon har vært viktig for denøkonomiske utviklingen både i Norge og Sverige. (Seeget oppslag om jernbanen.) Tabellene 1 og 2 viser attransportvirksomheten har vært mer betydningsfull iNorge enn i Sverige gjennom mesteparten av 1900-tallet,målt som andel av BNP. I Sverige har næringens andel avBNP vært relativt stabil på om lag 8 prosent. IfølgeKrantz (2000) ligger Sverige på samme nivå, og har fulgtomtrent samme utvikling, som de fleste andre industri-land. I alle land har det imidlertid foregått omfattendeendringer innenfor transportvirksomheten. Ved forrige

82


Om nasjonalregnskapetNasjonalregnskapet er et statistikksystem som gir en omfattendeog detaljert beskrivelse av samfunnsøkonomien.

Nasjonalregnskapet viser hvordan varer og tjenester produseres,importeres og anvendes, og hvordan inntekter skapes, fordeles ogbrukes. Bruttonasjonalproduktet (BNP) er et sentralt begrep inasjonalregnskapet. BNP gir et sammenfattet uttrykk for densamlede verdiskapingen i samfunnet, og brukes ofte som et målpå velstandsnivået i et land.

Nasjonalregnskapet inneholder svært detaljerte retningslinjer forhvordan BNP skal beregnes, blant annet hvilke typer av produk-sjonsvirksomhet som skal inkluderes, og hvordan et lands økonomiskal avgrenses i forhold til andre land. Nasjonalregn- skapet er etviktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiskeutviklingen både på kort og lang sikt. Blant de viktigste brukerneer forvaltningen, bransjeorganisasjoner, bankene og mangeforskningsinstitusjoner. Internasjonale organisasjoner, som EU,OECD, FN med flere, bruker nasjonalregnskapstall for å sammen-likne utviklingen i ulike land.

Arbeidet med nasjonalregnskap har en lang tradisjon både iNorge og i Sverige. De første forsøkene på å løse de teoretiske ogdatamessige problemene med å lage et nasjonalregnskap datererseg til slutten av 1920- og 1930-årene.

Blant pionerene var to av landenes fremste økonomer: RagnarFrisch (som fikk nobelprisen i økonomi i 1969) for Norge, og ErikLindahl for Sverige. For begge var målsettingen å utvikle etbegrepsapparat og et datagrunnlag som kunne forbedre detempiriske grunnlaget for analyse av strukturelle forhold vedlandenes økonomi. Sverige var først ute med publiseringen av tallberegnet etter slike prinsipper (1937).

Det var imidlertid først etter den annen verdenskrig at nasjonal-regnskapet ble en sentral del av den løpende statistikk- produk-sjonen i de to landene. Både Norge og Sverige startet tidligarbeidet med å lage lange tidsserier. For Sveriges del ble detpublisert tall tilbake til 1861 allerede i 1937-publikasjonen.Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte tall tilbake til 1900 i 1953,mens Nasjonalregnskap 1865-1960 ble utgitt i 1965. Det var nærkontakt mellom Norge og Sverige i de tidlige fasene av nasjonal-regnskapets historie (og også senere gjennom hyppige nordiskeekspertmøter). De skandinaviske landene har også spilt enbetydningsfull rolle i utformingen av internasjonale retningslinjerpå dette området, se Aukrust (1992).

Forskere fra Norges Handelshøyskole har de siste årene beregnetnasjonalregnskapstall for Norge for perioden 1830-1865, somkan koples sammen med SSBs beregninger fra 1865, se Grytten(2004). I Sverige har flere forsknings- prosjekter på 1980- og1990-tallet resultert i at det foreligger årlige nasjonalregnskap-stall helt tilbake til 1800, se Krantz (2001). Siden 1994 har deteksistert et nordisk prosjekt der formålet er å lage felles retnings-linjer for arbeidet med historiske nasjonalregnskapstall.

Med visse mellomrom utarbeides det nye internasjonale retnings-linjer for nasjonalregnskap. Den siste såkalte SNA-standarden(System of National Accounts) kom i 1993. Endringer i SNA-standarden har som konsekvens at landene må revidere sinenasjonalregnskapstall. Av ressursmessige hensyn blir revisjonenenormalt gjennomført for et begrenset antall år bakover i tid. ForNorges del foreligger det nå nasjonalregnskapstall tilbake til 1970etter SNA 1993, for Sveriges del tilbake til 1980. Det finnes ulikemetoder for sammenkopling av tallserier som er beregnet forulike perioder og etter ulike nasjonalregnskapsstandarder.

83


århundreskifte var hestetransport fortsatt en viktigtransportform, mens bil- og flytrafikk først fikk sittgjennombrudd etter den annen verdenskrig.

For Norges del er det først og fremst sjøtransportensom trekker BNP-andelen opp for transport ogkommunikasjon fram til 1970-årene, og som gjør atvi skiller oss ut i forhold til Sverige og de fleste andreindustriland.» Sjøtransporten (utenriks og innenrikssjøfart samlet) utgjorde 8 prosent av BNP i Norge vedbegynnelsen av århundret, mot 1-2 prosent i Sverige. ForNorge tilsvarte verdiskapingen i sjøtransport mer enn 10prosent av BNP på 1950-tallet, mens andelen i dag erunder 3 prosent. Utenriks sjøfart er en næring som harbidratt til store eksportinntekter for Norge. Enkelte århar bruttofraktinntektene utgjort nesten halvparten avsamlet eksportverdi. I svensk økonomi har det i hovedsakvært industrien som har bidratt til eksportinntektene.

Vekst i tjenesteytende næringerTjenesteytende virksomhet utenom transport og kommu-nikasjon utgjorde på begynnelsen av 1900-tallet om lagen tredel av BNP både i Norge og i Sverige. I dag erandelen for Norges del nær 50 prosent, mens Sverige harover 60 prosent. En viktig årsak til denne forskjellen itjenesteandeler mellom de to landene i dag, er oljevirk-somhetens store betydning for norsk økonomi. Dersom viser på BNP utenom oljevirksomheten, blir tjenesteande-len for Norge om lag 65 prosent for 2000.

For hundre år siden foregikk det imidlertid også enbetydelig tjenesteproduksjon i husholdningene som ikkeble regnet med i BNP. Nasjonalregnskap-stallene vil derfor i noen grad kunneovervurdere veksten i tjenesteyting.

I begge land har den sterkeste veksten itjenesteyting funnet sted etter denannen verdenskrig. Inntektsveksten ogutbyggingen av velferdstaten har ført til sterk vekst iproduksjon og sysselsetting i undervisning og i helse- ogsosialtjenester. Hovedtyngden av virksomheten er herfinansiert over de offentlige budsjettene. Norge ogSverige har også hatt sterk vekst på flere områder innen-

for privat tjenesteyting de siste femti årene. Dette omfat-ter tjenester som etterspørres både av husholdninger ogbedrifter. Økende biltransport har ført til sterk vekst i

virksomhet knyttet til salg av biler og bensin og bilrepara-sjoner. Det er også flere sysselsatte i forskning og utvik-ling og i reklamevirksomhet i dag enn i de første etter-krigsårene. De siste ti årene har det vært en kraftig veksti tjenesteyting innenfor databehandling.

Tabell 1. BNP fordelt på hovednæringer, løpende priser. Norge. Prosent

1910 1930 1950 1980 2000

Jordbruk, skogbruk og fiske 23,7 16,7 13,5 4,1 2,1Oljevirksomhet - - - 15,5 25,8Industri, bergverksdrift, kraftforsyning 23,4 26,6 27,0 18,9 12,9Bygge- og anleggsvirksomhet 2,9 3,7 7,1 5,2 4,1Transport og kommunikasjon 11,3 12,6 15,4 9,4 7,3Annen tjenesteyting 38,7 40,4 37,0 46,9 47,8

Kilder: Tallene for 1910 er hentet fra Statistisk sentralbyrå (1953). Tallene for 1930 og 1950 bygger på Statistisk sentralbyrå (1995). Tallgrunnlaget for 1980 og 2000 finnes på SSBs Internettsider under http://www.ssb.no/emner/09/01/. For å få best mulig sammenlignbarhet over tid, har vi for 1980 og 2000 satt næringenes brutto-produkt i forhold til summen av bruttoproduktet for alle næringer samlet (vurdert til såkalt basisverdi). Det vil si at korreksjonspostene for produktskatter og indirekte målte bank- og finanstjenester må legges til for å få BNP til markedsverdi.

Tabell 2. BNP fordelt på hovednæringer, løpende priser. Sverige. Prosent

1910 1930 1950 1980 2000

Jordbruk, skogbruk og fiske 24,8 14,3 12,1 4,1 1,9Industri, bergverksdrift, kraftforsyning 28,2 30,6 37,4 25,4 24,7Bygge- og anleggsvirksomhet 5,2 9,0 7,5 6,6 4,0Transport og kommunikasjon 8,0 8,5 7,8 7,5 7,5Annen tjenesteyting 33,8 37,6 35,3 56,4 61,9

Kilder: Tallene for 1910-1950 bygger på Krantz (2001). BNP er vurdert til såkalt faktorverdi for disse årene, dvs. at indirekte skatter er trukket fra og subsidier er lagt til BNP i markedsverdi. For årene 1980 og 2000 er tallene vurdert til basisverdi (kilde: nasjonalregnskapet/ Statistiska centralbyrån), på samme måte som de norske tallene for disse årene. Transport og kommunikasjon er aggregert sammen med hotell- og restaurantvirksomhet i det svenske nasjonalregnskapet for 1980, og BNP-andelen er her anslått ved å forutsette at hotell- og restaurantvirksomhet har samme BNP-andel i 1980 som i 2000.

” For Norges del er det sjøtransportensom trekker BNP-andelen opp for transport og

kommunikasjon fram til 1970-årene, og som gjør atvi skiller oss fra de fleste andre industriland ”

84


Kartet viser prosentandelen dyrketjord av all jord i Sverige i 1889. Denhøyeste graden av oppdyrket landvar helt sør i Sverige, mens det varunder ti prosent dyrket mark ilenene nord for 60. breddegrad.

Faksimile fra Sveriges land och folk.Historisk-statistisk handbok som bleutgitt av Det statistiske Centralbure-au i Stockholm i 1901 i forbindelsemed verdensutstillingen i Paris 1900.

85


Industriens gjennombruddsperiode ...Vi har sett at industrien utgjorde nær 30 prosent avverdiskapingen i Sverige på begynnelsen av 1900-talletog om lag en firedel i dag, mens utviklingen i Norge harvært annerledes. Vi skal nå se nærmere på industri-utviklingen i de to landene.

Årene før og etter forrige århundreskifte har blitt beteg-net som industriens gjennombruddsår i Norge og Sverige.I omtalen av utviklingen i 1880- og 1890-årene i Norge,sier Hovland og Nordvik (1997:77), «... ved siden avveksten i jernog metallbransjen (kan) også trekkes framden sterke ekspansjonen i treforedlingsindustrien - førstgjennom produksjonen av tremasse, men senere ogsåcellulose og papir. Dette er velkjente utviklingstrekk, meni tillegg bør det også legges vekt på den modernisering

som skjedde innenfor nærings- og nytelsesmiddelindustri-en, og på veksten i tekstil- og bekledningsindustrien mv.En stadig større del arbeiderne var sysselsatt i bedriftermed over hundre arbeidere.» I 1900 var metall- ogmaskinindustri og treindustri de to største industribran-sjene, målt ved antall fabrikkarbeidere. Til sammenhadde de to bransjene om lag 45 prosent av antallfabrikkarbeidere i Norge (Statistisk sentralbyrå 2000,tabell 410).

Vi ser de samme utviklingstrekkene i Sverige. I periodenfra 1850 til den første verdenskrig gikk Sverige fra å væreet jordbruksland til å bli et industrisamfunn. Trelasthan-delen hadde hatt et gjennombrudd i 1850-årene, særlig iNord-Sverige. Jern- og stålindustrien konsoliderte iperioden 1870-1913. Eksporten av jernmalm økte, særlig

Trelasthandelen hadde et gjennombrudd i Sverige i 1850-årene, særlig i Nord-Sverige. Faksimile fra Sveriges land och folk.Historisk-statistisk handbok som ble utgitt av Det statistiske Centralbureau i Stockholm i 1901.

86


på grunn av jernbanen mellom Luleå og Narvik. Verksted-industrien ekspanderte sterkt i perioden rundt 1900, ogvokste i takt med utbyggingen av kommunikasjoner,mekanisering av jordbruket og eksportindustrien. Det bleetablert en rekke industribedrifter basert på nye oppfin-nelser, blant annet L.M.Ericsson (telefon), ASEA (elektri-sitet), Bofors (Alfred Nobels dynamitt) og AGA (GustafDaléns gassakkumulator).

Perioden 1900-1916 var en sterk vekstperiode for indus-trien i begge land, mens årene etter 1916 var en periodemed industriell stagnasjon på grunn av virkningene avden første verdenskrig. Tabellene 3 og 4 viser hvordanindustriproduksjonen i Norge og Sverige utviklet seg forulike bransjer i perioden 1900-1916. Den relativt settsterkeste veksten for Norges del fant sted innenfor malm-og metallutvinning og kjemisk industri i denne perioden.Veksten i disse bransjene var i stor grad et resultat avutbyggingen av kraftkrevende industri basert på vann-kraft. Innenfor malm- og metallutvinning bidro tilgangenpå elektrisk kraft til nye elektrolytiske metoder formalmsmelting i norsk gruvedrift. Den industrielle veksteni Europa og verden ellers skapte økende etterspørsel ettersvovel og svovelkis, kobber, jern og andre råvarer. Det bleogså foretatt store utbygginger innenfor elektrometallur-gisk prosessindustri (aluminium, nikkel, sink) og elektro-kjemisk industri. Norsk Hydro ble etablert i 1905, basert

Prosentvis fordeling av industriarbeidere. Faksimile fraØkonomisk-geografisk atlas over Norge, utarbeidet avPer Nissen og utgitt av H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard),1921.

Fra en verkstedsavdeling i L. M. Ericsson signalaktiebolag iStockholm. Faksimile fra Stor-Stockholm, utgitt i Stock-holm i 1950

87


på en norsk oppfinnelse for produksjon av kunstgjødsel.Norsk Hydro har vært en svært viktig aktør i norskindustriell virksomhet i hundre år.

Lokaliseringen av de nye industrianleggene førte til at detble etablert en rekke ensidige industrisamfunn i Norge,blant annet Rjukan, Sauda, Odda, Høyanger og Glomfjord.

I Sverige var også malmbryting og metallindustri enmarkert vekstbransje i årene 1900-1916. Dessuten bleproduksjonen i svensk papirindustri og grafisk industrinær firedoblet i denne perioden. Mens norsk industri varkjennetegnet av produksjon av råvarer og halvfabrikatatil eksport (først og fremst tremasse og mineraler),utgjorde maskiner og andre ferdigvarer en større andelav Sveriges industriproduksjon. I Norge var dessutenindustriutbyggingen i større grad enn i Sverige basert påutenlandsk kapital. Svensk kapital sto blant annet bakflere av investeringene i norsk elektrokjemisk og elektro-metallurgisk industri (Hodne og Grytten 2002). Se ogsåartikkelen om svensk aksjekapital i Norge.

... og stagnasjonsperiodeIndustrien var en viktig næring i Norge og Sverigegjennom mesteparten av 1900-tallet. I mellomkrigsåreneforegikk det betydelige strukturendringer innenfordenne næringen, blant annet kjennetegnet ved en sterk

Norge og Sverige har det siste hundreåret opplevd nærings-endringer som i hovedtrekk er felles for alle industriland.Utviklingen er kjennetegnet ved at den relative betydningenav primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske har gåtttilbake, mens de tjenesteytende næringene øker sin andel avverdiskapingen. Plakaten er lånt fra Arbeiderbevegelsensarkiv og bibliotek.

Det store kanonsverkstedet ved Bofors. Faksimile fraSveriges land och folk. Historisk-statistisk handbok som bleutgitt av Det statistiske Centralbureau i Stockholm i 1901

88


150 års jernbaneUtbyggingen av jernbanen var viktig for den økonomiske veksten iNorge og Sverige på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av1900-tallet. Den første jernbanestrekningen ble åpnet omtrentsamtidig i begge land, i 1854 i Norge (Oslo-Eidsvoll) og i 1856 iSverige (Örebro-Nora). Allerede i 1865 ble den første jernbanelin-jen mellom Norge og Sverige opprettet (Lillestrøm-Kongsvinger-Charlottenberg). Fram mot århundreskiftet skjedde utbyggingenav jernbanenettet raskere i Sverige enn i Norge. Jernbanen varderfor mer utbygd i Sverige enn i Norge ved unionsoppløsningen. I1900 var den totale banestrekningen nesten seks ganger så lang iSverige som i Norge, og omfanget av godstransporten var mer ennni ganger så stor. Sett i forhold til landenes flateinnhold, haddeNorge 6 km jernbane per 1 000 km2, mens Sverige hadde 25 km.

Fram mot 1950 ble jernbanelengden mer enn fordoblet i Norge,mens den økte med om lag 50 prosent i Sverige. De flestesmalsporede linjene ble lagt om til normal sporbredde, ogelektrisk drift ble etter hvert innført. Det var en kraftig økning igods- og persontransporten både i Norge og i Sverige. I Norgeble Bergensbanen fullført i 1909 og Dovrebanen i 1921. Ofotba-nen, som fraktet malm fra Kiruna til Narvik, var ferdig i 1903.Jernbanen ble også en viktig arbeidsplass, og sysselsatte på detmeste (i begynnelsen av 1950-årene) mer enn 25 000 menneskeri Norge.

Etter 1950 har økningen i jernbanetransporten vært mer mode-rat, og antall kilometer jernbanestrekning er i dag mindre enn for50 år siden både i Norge og i Sverige. Det har i denne periodenvært en klart sterkere vekst i jernbanens godstransport i Sverigeenn i Norge. Persontransporten har imidlertid, relativt sett, øktmest i Norge. Det siste skyldes blant annet Det siste skyldes blantannet Gardermobanen (Flytoget), som ble satt i drift i 1998 iforbindelse med åpningen av hovedflyplassen på Gardermoen.Flytoget står i dag for nesten 10 prosent av persontransportenmed jernbane i Norge, målt i passasjerkilometer.

Norsk bygge- og anleggsvirksom-het har i flere perioder de sistehundre årene hatt et ikke ubety-delig innslag av svensk arbeids-kraft. For eksempel deltok mangesvensker som omflakkendeløsarbeidere ved bygging avjernbanelinjer og annen anleggs-virksomhet på begynnelsen av1900-tallet. Foto: Norsk Folkemu-seum, Ofotbanen 1908

Jernbanens utvikling i Norge og Sverige

1900 1950 2000 Norge Sverige Norge Sverige Norge Sverige

Banelengde (km) 1 981 11 303 4 469 16 640 4 179 11 037

Godstransport (mill. tonnkm) 154 1 459 1 409 8 640 1 775 20 088

Persontransport (mill. passasjerkm) 235 823 1 558 6 637 2 857 8 243

Kilder: Statistisk sentralbyrå (1978), Statistisk sentralbyrå (2004), Statens Institut för KommunikationsAnalys (2004).

89


90


vekst i ferdigvareindustri. Både i Norge og Sverige vardet vekst i konfeksjonsindustri, møbelindustri ognæringsmiddelindustri. Sverige fikk, i motsetning tilNorge, etter hvert en betydelig bilindustri.

Fordi store deler av industrien enten er eksportorienterteller er utsatt for konkurranse fra import, er dennenæringen sterkt påvirket av internasjonale konjunktur-endringer. Både norsk og svensk industriproduksjon falt ikriseårene på begynnelsen av 1920-tallet og begynnelsenav 1930-tallet. Etter at industriproduksjonen i Norge faltbetydelig under den annen verdenskrig, var veksten deførste etterkrigsårene svært sterk. Det er anslått at samlet

ODDA

Boliden Odda AS. Foto: Dan-Erik Aggvin/Odda kommune.

industriproduksjon (målt ved produksjonsindeks) øktemed 50 prosent fra 1938 til 1950. En tilsvarende bereg-ning for Sverige (nasjonalregnskapstall) viser 70 prosentvolumvekst i denne perioden.

Etter 1960 inntrådte det en fase med stagnasjon, og etterhvert nedgang, i industrisysselsettingen. Industrisysselset-tingen nådde toppen i Sverige i 1965. Fram til i dag erantall sysselsatte blitt redusert med om lag en tredel iforhold til toppnivået. I Norge var industrisysselsettingenpå det høyeste i 1974, og er i dag 30 prosent lavere enndette nivået (se figur 1). Når vi slår sammen norskindustri og oljevirksomhet, er nedgangen 23 prosent.

91


60

70

80

90

100

110

120

130

2003*19901980197019601950

Kilder: Hansen og Skoglund (2005) for Norge, nasjonalregnskapet/Statistiska centralbyrån (kjedede tall for årene 1960-1979) for Sverige.

Industri og oljevirksomhet, NorgeIndustri, NorgeIndustri, Sverige

Figur 1. Sysselsatte personer i industri. Norge 1950-2003, Sverige 1960-2003. Indekser. 1960=100

Oljenæringene har bare om lag 1 prosent av sysselsettin-gen, men både industri og andre næringer har betydeligeleveranser til oljevirksomheten.

Tabell 3. Produksjonsindekser for enkelte industrier. Norge

1900 1916

Malm- og metallutvinning 100 838Nærings- og nytelsesmiddelindustri 100 153Tekstilindustri 100 152Treindustri 100 108Treforedlingsindustri 100 274Kjemisk industri 100 981Jord- og steinindustri 100 162Jern- og metallindustri 100 196

Kilde: Statistisk sentralbyrå (1955), tabell 45

Tabell 4. Industri og håndverk. Produksjonsverdi i faste 1910/1912-priser. Indekser. Sverige

1900 1916

Malmbryting og metallindustri 100 322Nærings- og nytelsesmiddelindustri 100 159Tekstil-, bekledning-, lær- og gummiindustri 100 222Treindustri 100 115Papirindustri og grafisk industri 100 386Kjemisk-teknisk industri 100 255Jord- og steinindustri 100 146

Kilde: Schön (1988)

Tabell 5. BNP fordelt på anvendelse. Prosentvis fordeling. 2003

Norge Sverige USA

Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 46 49 71Konsum i offentlig forvaltning 22 28 16Bruttoinvesteringer 18 16 18Eksportoverskudd 14 7 -5

Kilde: OECD (2005).

En viktig årsak til nedgangen i industrisysselsetting erøkende globalisering. Mange industriprodukter, som klærog elektronikk, kan kjøpes billigere i andre land. Dessu-ten har en rekke industriforetak i Norge og Sverige lagtned fabrikker i hjemlandet, og i stedet etablert virksom-het i andre land med lavere kostnadsnivå. Utskilling avenkelte tjenestefunksjoner som for eksempel rengjøringog eiendomsdrift (såkalt outsourcing), har også bidratt tillavere sysselsetting i industrien de siste årene.

Lavere produktivitetsvekst i norsk industriNorsk industri har de siste årene hatt dårligere produkti-vitetsvekst enn svensk industri. I perioden 1979-2003 vargjennomsnittlig årlig vekst i verdiskaping i industrien(vekst i bruttoproduktet målt i faste priser) per utførtetimeverk nesten tre ganger så høy i Sverige som i Norge(Bureau of Labor Statistics 2004). En analyse fra Statis-tisk sentralbyrå viser at dette i noen grad skyldes atlandene har ulik industristruktur, se Boug og Naug(2001). I Sverige har veksten innenfor kommunikasjons-utstyr bidratt til en betydelig produktivitetsvekst i denneperioden, et stikkord for denne utviklingen er Ericssonsteleproduktvirksomhet. I Norge er det spesielt utviklin-gen i nærings- og nytelsesmiddelindustri og forlag oggrafisk industri som har bidratt til å trekke produktivitet-sveksten ned.

Sverige har størst offentlig sektorSom tidligere nevnt har både Norge og Sverige hatt sterkvekst i tjenesteytende virksomhet på 1900-tallet. Etterden annen verdenskrig har mye av veksten foregåttinnenfor offentlig forvaltning. Sverige er blant de lande-ne i Europa som i dag har størst offentlig sektor i forholdtil totaløkonomien. Tabell 5 viser at konsumet i offentligforvaltning som andel av BNP er betydelig større i Sveri-ge enn i Norge. Begge landene ligger imidlertid klart overUSA. I USA er blant annet store deler av undervisnings-og helsesektoren organisert som privat virksomhet. Detteer en viktig årsak til at konsum i husholdninger og ideelleorganisasjoner (tidligere kalt privat konsum i nasjonal-regnskapet) utgjør over 70 prosent av BNP i USA, motunder 50 prosent i Norge og Sverige.

92


Ved inngangen til forrige århundre utgjorde imidlertiddet private konsumet 80 prosent av BNP i Norge, mensdet offentlige konsumet utgjorde bare 6 prosent. Norgehadde et importoverskudd de første årene på 1900-tallet.Men under første verdenskrig bidro høye skipsfartsinn-tekter til store overskudd i handelen med utlandet. I1916 utgjorde eksportoverskuddet 10 prosent av BNP.Gjennom resten av 1900-tallet har norsk økonomi svingtfra år med eksportoverskudd til år med importoverskudd.På grunn av den omfattende eksporten av råolje ognaturgass, har Norge hatt til dels betydelige overskuddpå handelsbalansen i årene etter 1980.

Avsluttende merknaderBåde Norge og Sverige har hatt sterk økonomisk vekstgjennom de siste hundre årene, bedømt i internasjonaltperspektiv. Dette skyldes at landene har høstet samfunns-økonomiske gevinster ved å omstille næringslivet fravirksomhet med fallende etterspørsel og lav produktivitettil virksomhet med økende etterspørsel og høy produkti-vitet. Begge landene har hatt stort utbytte av å delta iden internasjonale handelen med varer og tjenester.Forskjellene i økonomisk utvikling kan i stor grad sporestilbake til ulikheter i tilgangen på naturressurser. Utnyt-ting av fiskeressursene og vannkraftressursene harbetydd mye for næringsutviklingen i Norge gjennom hele1900-tallet. De siste tretti årene har imidlertid de rikeoljefunnene utenfor norskekysten betydd mest. Oljevirk-somheten har blitt en særdeles viktig næring for Norge,og dessuten påvirket annen næringsvirksomhet gjennomringvirkningene. Oljevirksomheten har bidratt til at deøkonomiske forskjellene mellom landene i dag er størreenn om Norge hadde forblitt uten olje.

1 Takk til Ragnhild Rein Bore, Erling J. Fløttum, Ola H. Grytten, OlleKrantz og Olav Ljones for nyttige innspill og kommentarer til denneartikkelen.

ReferanserAukrust, O. (1992): The Scandinavian Contribution to National Accounting.Discussion Papers no. 73, Statistisk sentralbyrå.

Boug, P. og B.E. Naug (2001): Dårligere enn svenskene? En sammenligning avproduktivitetsveksten i norsk og svensk industri. Økonomiske analyser 2/2001,Statistisk sentralbyrå.

Bureau of Labor Statistics (2004): International Comparisons of ManufacturingProductivity and Unit Labor Cost Trends, 2003. News, September 30, 2004.

Grytten, O.H. (2004): «The gross domestic product for Norway 1830-2003, iHistorical Monetary Statistics for Norway 1819-2003. Norges Bank OccasionalPapers No. 35.

Hodne, F. og O.H. Grytten (2002): Norsk økonomi i det 20. århundre. Fagbokforlaget.

Hovland, E. og H.W. Nordvik (1997): «Det industrielle gjennombrudd i Norge 1840-1914 med samtidens og ettertidens øyne», i B.L. Basberg, H.W. Nordvik og G. Stang(red.): I det lange løp. Essays i økonomisk historie tilegnet Fritz Hodne. Fagbokforlaget.

Krantz, O. (2000): The Transport and Communications Sector in EconomicDevelopment: Views from the Historical National Accounts. Scandinavian EconomicHistory Review Vol. XLVIII, no:2, 2000.

Statistisk sentralbyrå (1965): Nasjonalregnskap 1865-1960. Norges offisiellestatistikk XII 163.

Statistisk sentralbyrå (2000): Statistisk årbok 2000. Norges offisielle statistikk C 600.

KilderHansen, S. og T. Skoglund (2005): Sysselsetting og lønn i historisk nasjonalregnskap.Beregninger for 1949-1969. Notater 2005/1, Statistisk sentralbyrå.

Krantz, O. (2001): Swedish Historical National Accounts 1800-1998 - AggregatedOutput Series. Umeå University.

OECD (2005): National Accounts of OECD Countries. Main Aggregates. Volume I1992-2003.

Schön, L. (1988): Historiska nationalräkenskaper för Sverige: Industri och hantverk1800-1980. Studentlitteratur, Lund 1988.

Statens Institut för KommunikationsAnalys (2004): Bantrafik 2002-2003. Preliminärutgåva. Sveriges officiella statistik, Stockholm 2004.

Statistisk sentralbyrå (1953): Nasjonalregnskap 1900-1929. Norges offisiellestatistikk XI 143.

Statistisk sentralbyrå (1955): Økonomisk utsyn 1900-1950. Samfunnsøkonomiskestudier nr. 3.

Statistisk sentralbyrå (1978): Historisk statistikk 1978. Norges offisielle statistikk XII 291.

Statistisk sentralbyrå (1995): Historisk statistikk 1994. Norges offisielle statistikk C 188.

Statistisk sentralbyrå (2004): Statistisk årbok 2004. Norges offisielle statistikk D 299.

93


Norge:I 1905 fantes det 53 bergverksbedrifter og 171 steinbruddeller steinindustribedrifter med til sammen nærmere 5 400arbeidere. 18 295 personer jobbet på til sammen 352mekaniske verksteder eller metallindustribedrifter. Det var68 anlegg for elektrisk belysning og kraft og 172 bedrifter ikjemisk industri. Den største gruppen arbeidere ettermekaniske verksteder og metallindustrien var knyttet tiltreindustrien samt virksomheter innenfor horn, ben ogmerskum. 16 811 personer fikk sin lønn fra de 1 062 bedrif-tene i denne bransjen. En annen fabrikkvirksomhet som gaarbeid til mange, var i nærings- og nytelsesmiddelindustrienhvor 11 162 mennesker arbeidet.

Det ble fisket 44,2 millioner skrei i 1905 til en samlet verdipå cirka 16,2 millioner kroner. Det største fisket dette åretvar Finnmarksfisket med 24 243 fiskere, 5 826 båter og enfangst på 13,8 millioner skrei til en verdi av 4,9 millionerkroner. Deretter fulgte Lofotfisket med 20 626 fiskere,5 328 båter og en fangst på 13,5 millioner skrei til en verdiav 4,6 millioner kroner. 11 886 fiskere deltok i Romsdalsfis-ket og fisket til sammen 5,8 millioner skrei. Samme år bledet fisket til sammen nærmere 1,3 millioner hektoliter sildtil en samlet verdi på 7,3 millioner kroner, og 10,8 millionermakrell til en verdi av knappe 1,3 millioner kroner.

I 1900 var 2 218 kvadratkilometer dyrket åker eller hage iNorge, det vil si cirka 0,7 prosent av rikets samlede areal.974 av disse kvadratkilometerne var brukt til å dyrke havre,395 til bygg og 368 til poteter. De største dyrkede arealenefantes på Østlandet og i Oplandene. Samlet verdi avavlingene i 1905 var i overkant av 206,3 millioner kroner.De største avlingsverdiene var i Kristians amt (Oppland) ogHedemarken og Det var i 1900 suverent flest sauer i SøndreBergenshus amt og Stavanger amt. Stavanger amt var ogsåsuverent på topp i antall høns. Kristians amt var derimot ethestehode foran Hedemarken når det gjaldt hester, mensdette amtet kom på landstoppen i antall svin. Smaalenenetok topplasseringen i antall bikuber med 6 521.

Den norske handelsflåten bestod i 1905 av til sammen 7 587dampfartøyer og seilfartøyer, 6 078 i tre, med en samletbemanning på 53 197 personer. De viktigste skipsrederbye-ne var Bergen, Kristiania og Stavanger, og det var 137fartøy i handelsflåten som forliste i 1905.

Det var i alt 2 548 kilometer jernbane ved utgangen avdriftsåret 1905, det var brukt 189,7 millioner i anleggskapi-tal og 28,7 millioner i utvidelser og forbedringer. Antallreisende var i overkant av 10 millioner.

Kilde: Statistisk årbok 1906, 1907

Fra årbøkene 1905...Sverige:Det var nærmere 12 000 fabrikker i Sverige i 1905. Største-parten var eid av enkeltpersoner, mens 35 prosent varaksjeselskap, 14,5 prosent var eid av andre bedrifter, mens1 prosent var eid av staten. Mel- og kornmøller samtsagverk og høvlerier var de største gruppene av fabrikker.Det var i alt 280 995 fabrikkarbeidere i Sverige dette året,litt over 42 000 av disse var kvinner. Av fabrikkarbeidernevar i overkant av 14 prosent under 18 år. Nærmere 39 000arbeidet på sagverk og høvlerier. Av de oppgitte drivkref-tene brukt i fabrikkproduksjon, målt i hestekrefter, kom 56prosent fra vannhjul og -turbiner, 42 prosent fra dampmas-kiner og 2 prosent fra andre motorer. Flest hestekrefter bledet brukt i tremassefabrikker og sagverk/høvlerier.

Det var 31 222 personer som arbeidet ved bergverk- ellergruver i 1905. Rundt halvparten av disse jobbet i jernverk.Det var 346 kvinner som jobbet i denne næringen, og cirka9 prosent av arbeiderne var under 18 år. 30 bergverksarbei-dere døde i ulykker dette året, 1 079 ble så skadet at deikke kunne jobbe på minimum 14 dager. I 1905 ble detprodusert 4,3 millioner tonn «bruten järnmalm» i Sverige,over tre firedeler av dette i Kopparbergs og Nordbottenslän. Av bergverkene hadde 73 eneeiere, 333 var aksjesel-skap og 184 var eid av andre selskap.

I 1903 var det 12 362 kilometer med jernbane i Sverige,4 206 kilometer var statsbaner. Jernbanen i Sverige vokstefra 527 kilometer i 1860 til over 11 000 i 1900. I alt var detover 13 millioner reisende på statens jernbaner i 1905.Nærmere 90 prosent av disse kjørte 3. klasse, noe somskaffet jernbanen inntekter på 10,5 millioner kroner (61,3prosent av persontransportinntektene) Over 84 000 leven-de dyr ble fraktet med jernbanen i 1905.

I 1905 var 8,7 prosent av Sveriges areal åker og annendyrket jord. Mest dyrket mark var det i Malmöhus ogSkaraborgs län, minst i Norrbotten og Jämtland. Havre ogpotet stod for en stor andel avlingene. Det vanligstehusdyret var kua, med nærmere 1,8 millioner eksemplarer.Deretter fulgte får og lam, og griser og svin. Det var forøvrig én tyr i Stockholm stad dette året.

Kilde: Statistisk tidskrift. SOS. Sammandrag 1907, 1908.

94


Norske husmødre sent ut i arbeidslivetNorske kvinner var lenge mindre yrkesaktive enn svenske kvinner. I begge land haddesosialdemokratiske partier en dominerende politisk stilling, men de had de ulike synpå gifte kvinners rolle i arbeidslivet.

Av Gro Hagemann, Universitetet i Oslo

Kvinner har stor økonomiskselvstendighet og status somuavhengige individer innenforsosiale velferdsordninger iNorge og Sverige. Yrkesaktivi-teten blant kvinner er høy ibegge land, og toforsørgerfa-milien har slått igjennom somden dominerende modellen.

Derfor kan det være overras-kende å konstatere hvor storeforskjeller det er mellom de tolandene historisk sett, ikkeminst når det gjelder ettvesentlig punkt i likestillin-gen: Holdningen til og omfan-get av yrkesarbeid blant giftekvinner. Helt fra mellomkrigstiden var norske kvinneryrkesaktive i langt mindre utstrekning enn i de andreskandinaviske land; faktisk var det en synkende yrkesak-tivitet blant kvinnene i hele perioden mellom 1910 og1960. Etter alt å dømme er dette en avspeiling av at enmannlig forsørgernorm stod sterkere i Norge enn iSverige. Til tross for at sosialdemokratiske partier haddeen dominerende politisk stilling i begge land fra 1930-årene, var kjønnspolitikken på enkelte viktige områdersvært forskjellig. Sett fra Norge var Sverige et forbilde ogsvensk politikk og svenske reformer ble svært ofte impor-

tert og tillempet norske forhold.Desto mer slående blir deforskjellene som fantes i kjønns-og familiepolitikken.

Arbeiderpartiet satset ensidigpå husmorpolitikkenHelt fra mellomkrigstiden ogfrem til 1970 lot det til å væreen helt annen grad av aksept forlikestilling blant svenske sosial-demokrater og også langt flereoffensive feminister blantmedlemmer og tillitsmenn. Detmest iøynefallende eksemplet ernaturligvis de to partienes heltulike holdning til kravet ominnskrenkning av gifte kvinners

arbeidsrett fra slutten av 1920-årene. I begge land vardet stemning for å avhjelpe arbeidsløsheten gjennom enfordeling av arbeidet, og gifte kvinner ble nærliggendeskyteskiver. De var jo allerede forsørget, og mange mentederfor at de tok arbeidet fra folk som virkelig trengte det.Forslag om å innskrenke kvinners arbeidsrett førte tilstrid, også innenfor arbeiderbevegelsen. To syn pårettferdighet sto skarpt mot hverandre; rettferdighet fordet enkelte individet versus sosial rettferdighet. I Norgegikk arbeiderbevegelsen inn for å si opp gifte kvinner,noe som også ble praktisert, i ikke ubetydelig grad, blantannet i samvirkelag og i arbeiderpartistyrte kommuner. ISverige ble tilsvarende forslag stanset på politisk nivå.Ledende sosialdemokrater argumenterte mot dennetypen krisepolitikk som uforenlig med grunnleggendedemokratiske rettigheter. Spørsmålet ble behandlet i en


94

95


omfattende kvinnoarbetsutredning i1938, som konkluderte med enlovfesting av kvinners rett til arbeid.

Også etter krigen ble spørsmålet omgifte kvinners arbeidsrett behandletforskjellig i de to landene. Sverigevar langt tidligere ute med enoffensiv rettet mot gifte kvinner sompotensiell arbeidskraft. Alleredeomkring 1950 kom det til et organi-sert samarbeid mellom LO og densvenske arbeidsgiverforeningen SAFfor å stimulere kvinnene til å taarbeid, og for å tilrettelegge fororganisert deltidsarbeid. Sett frasituasjonen slik den fortonet seg i1940- og 1950-årenes Norge, vardet på ingen måte opplagt at ikkeArbeiderpartiet skulle følge eksem-pelet. Mangelen på arbeidskraft varstor også i Norge. Til tross for dettekom Arbeiderpartiet til å satseensidig på husmorpolitikk sompraktisk talt enerådende til langt ut i1960-årene. Følgelig kom Norge sent i gang med årekruttere gifte kvinner som arbeidskraft i stor skala. I1970 var landet fortsatt på jumboplass i Norden når detgjaldt yrkesaktivitet blant gifte kvinner, og organisertdeltidsarbeid forekom i liten grad. Med unntak av Neder-land var det på dette tidspunktet ikke noe annet OECD-land som hadde lavere sysselsettingsgrad blant kvinnerenn nettopp Norge.

Konservative familieverdier har i større grad pregetnorsk politikkDet foreligger ikke tilstrekkelig forskning til å kunne slåfast med sikkerhet hva disse forskjellene skyldtes. Hva ergrunnen til at norske kvinner holdt skansene hjemme såmye lenger enn kvinner i Sverige? Skyldes det rett ogslett at moderniseringen har hatt en langsommere takt iNorge, og at det derfor er snakk om et etterslep. Mangehistorikere har pekt på at familiebaserte primærnæringerhar stått sterkt i Norge, mens Sverige i alle fall i deler avlandet, har hatt et mer industrialisert jordbruk. Ettersom

kvinner i jordbruket lenge ikke bleregnet som yrkesaktive, innebæreren tallrik jordbruksbefolkning atkvinners økonomiske rolle underre-gistreres. Imidlertid gir ikke dettenoen fullgod forklaring. Det viserseg nemlig at forskjellene er derselv om man regner kvinneligfamiliearbeidskraft med blant deyrkesaktive.

En annen mulig grunn kan være atdet tok lengre tid i Norge å byggeut velferdsordninger som gjordedet enklere å kombinere lønnsar-beid med husarbeid og omsorgsan-svar. Det er ingen tvil om at Sverigevar et pionerland på dette feltet.Likevel forklarer dette neppe alt.

For kvinners yrkesdeltakelse lå lavti Norge også sammenliknet medandre nordiske land med mertilsvarende historiske erfaringer.Faktisk hadde Island, Finland og

Danmark i 1970 en høyere yrkesdeltakelse blant kvinnerenn både Norge og Sverige.

Mye av forklaringen må antakelig hentes i ulikhetermellom de to landene når det gjaldt kulturelle forutset-ninger og politiske prioriteringer. På den ene siden er detingen tvil om at konservative, kristne verdier har hatt ensterkere forankring i Norge enn i Sverige, og at disse istørre grad har hatt direkte innflytelse på politiskeprosesser. Ikke minst har pietistisk og lavkirkelig religiøsi-tet hatt stor innflytelse i Norge, mens den politiskekulturen i Sverige har vært preget av saklighet og rasjo-nalisme. På den andre siden var norske sosialdemokratervært mer nølende med å anerkjenne sivile og demokratis-ke rettigheter for kvinner i den grad dette kom i konfliktmed klasseinteresser eller familiehensyn.

Mer enn den svenske arbeiderbevegelsen forsvarte dennorske en mannlig forsørgermodell og motarbeidetyrkesarbeid blant gifte kvinner.


95

96


Et folkebytte over KjølenI internasjonal sammenheng fremstår nabolandene Norge og Sverige i det siste år-hundret som to svært like land, både med tanke på styresett, rettigheter, velferdsnivåog økonomisk velstand. Likevel har flyttestrømmene mellom de to landene i periodervært store. Svenskene har i lange perioder vært den største gruppen utenlandskestatsborgere i Norge, og nordmennene har vært blant de viktigste innvandrergruppe-ne i Sverige i hele perioden 1905-2005.

I denne artikkelen ser vi på hvilkeperioder mange nordmenn ogsvensker har valgt å flytte tilnabolandet, og hvor har de valgt åbosette seg. Vi ser også på hvor-vidt det er flest svensker som hardratt til Norge, eller om nordmen-nene har vært de ivrigste grense-krysserne i hundreåret som hargått siden unionsoppløsningen.

Unionsoppløsningen iinnvandringsstatistikken1903 var det første året offisiellstatistikk viste at det var flere somemigrerte fra Norge til Sverige,enn andre veien. Og i 1905 og1906 sank antallet emigranter fraSverige til Norge til et foreløpigbunnivå, mens antallet immigran-ter til Sverige fra Norge steg. Bådede svenske og norske statistikernetrodde dette til en viss gradskyldtes unionsoppløsningen. IStatistiska centralbyråns underdå-niga berättelse för år 1905; Be-

folkningsstatistik sto det: «Hvadsärskildt folkbytet med Norgeunder år 1905 beträffar, så liderdet väl intet tvifvel, att detsammai afsevärd grad påverkats äfven afde politiska förhållandena.». Detvar nok tidligere utflyttedesvensker som ville hjem til sittgamla, fria og fjellhøga nord idisse årene, samtidig som dennorske «Lov om Anmeldelse afReisende og Fremmede» fra 1901krevde at alle svensker som komtil Norge for å søke jobb ellerbosette seg fast, måtte skaffe segoppholdsbok hos politiet for ikkeå risikere utvisning.

Den delen av den svenske statis-tikken som omhandlet emigranterog immigranter, ble kalt «folkbytetmed främmande länder». Påhvilken måte kan flyttestrømmenemellom Norge og Sverige i hun-dreårsperioden 1905-2004 karak-teriseres som et folkebytte? For å

Av Ragnhild Rein Bore

Riksgrensen 1936. Mellomkrigstiden varlavmålsperioden for folkebyttet mellomNorge og Sverige i forrige århundre. I 1936ble det bare registrert 224 emigranter fraSverige til Norge, mens 446 personer flyttetandre veien. Foto: Wilse/Norsk Folkemuseum

97


kunne vurdere det, må vi i første omgang se på hvilkekilder vi har som sier noe om hvordan vi har telt hveran-dre i denne hundreårsperioden.

Statistikk over inn- og utvandringDe svenske tallseriene for utvandringen går helt tilbaketil 1851, og de for innvandringen tilbake til 1871. Statis-tikken baserte seg på registrene som prestene førte, oginkluderte tall for alle land, ikke bare utvandringen tiloversjøiske land utenfor Europa slik den norske statistik-ken lenge gjorde.

Den svenske statistikken er likevel ikke helt pålitelig hvisvi ønsker å tallfeste flyttingene over grensen helt eksaktde første tiårene av 1900-tallet. Tall fra perioden 1916-1931, da også Statistisk sentralbyrå (SSB) laget statistikk

på innvandring, viser at avvikene mellom de svenske ognorske tallene kunne være store. Norge hadde i 1915 fåtten lov om meldeplikt for alle som kom til landet uten åvære hjemmehørende her. Foruten å lakonisk bemerke atdet tok en stund før den slags plikter gikk inn i folksbevissthet, kunne man i Folkemængdens bevegelse 1911-20lese at det tidvis fantes betydelige uoverensstemmelsermellom den norske og den svenske innvandringsstatistik-ken. Et eksempel er året 1917. SSBs tall viste at det kom11 512 svensker for å ta fast opphold eller søke jobb iNorge dette året, mens det i den svenske statistikken vardet registrert 1 694 personer som meldte flytting tilNorge. SSB antok at disse uoverensstemmelsene for envesentlig del skyldtes den omstendighet at begrepet«innvandrer» i den norske statistikken ikke nødvendigvisfalt sammen med begrepet «utvandrer» i den svenske.

Denne figuren fra Statistisk aarbog for Kongeriget Norge 1906 viser at Sverige var det land som hadde flest norskfødteinnbyggere i 1900 etter Amerikas Forente Stater. Etter Sverige fulgte Storbritannia og Irland, og Australia hvor cirka5 500 innbyggere var født i Norge.

98


Trolig var det heller ikke alle som kom fra Sverige tilNorge for å søke arbeid som hadde fått sørget for enutflyttingsattest før de dro.

Først fra 1951 kom det en mer omfattende norsk statis-tikk over flyttinger til og fra utlandet. Opprettelsen avfolkeregistre i alle kommuner og generell meldepliktgjorde det mulig for SSB å utarbeide en slik statistikk. Pågrunn av forskjellige definisjoner i norsk og svensk

Lynnet vandret over grensen?I Norges land og folk, bind 4, (1901) om Hedemarkens amt, skrevAmund Helland (1846-1918) blant annet om Solør og stedetsbefolkning. Solungens folkelynne var utpreget, skrev Helland, ogvar det som ved siden av fysiognomien, mest skilte ham fraøsterdølene og de som bodde lenger sør langs Glomma. Solun-gen skildres som «elskværdig og er i det hele taget sympativæk-kende ved sine sociale egenskaber, sit gode humør og sitmundtre, uforfærde væsen, sin lethed ved greie sig i en sneværvending, sin hjælpsomhet og sin store gjæstfrihet.»

Helland trodde ikke det var sannsynlig at det var livsvilkårene somhadde formet solungens gemytt, han trodde heller det var etniskslektskap som kunne være årsaksmomentet. Helland skriver: «Deter saaledes stor aandelig lighed med hans østlige nabo vermlen-dingen. Ligesom solungen er livlig og munter i modsætning tilden stø og alvorlige østerdøl, saaledes skildres ogsaa vermlendin-gen ligeoverfor dalkarlen. H. Hofberg («Genom Sveriges bygder»)siger saaledes om vermlendingen, «at hans lynne er gladt ochfyndig, raskt och måhända kan dertil lägges lättsindigt. Någotobetänksamt träffas ofta i hans ord och förelag, något för mycketstäld på lek, et för stort förtroende till egna tillgångar». Dette ersolungens folkelynne saa ligt som vel mulig. Det synes derforrimeligere at antage, at indvandringen til Solør er skeet fraVermland, end at livsvilkaarene skulde have givet befolkningensin eiendommelige karakter.» (s. 600-601).

Värmlendingen Klaes Werner Boquist giftet seg i 1910med Jenny Røsberg fra Åsnes i Solør. De bosatte seg iKongsvinger. Ifølge folketellingen fra 1910 var det 817personer i Solør fogderi som var født i Sverige; 3,8 prosentav befolkningen. Foto: Privat eie

statistikk kan ikke flyttestatistikken fortelle oss nøyaktighvor mange som har dratt over riksgrensen og bosatt segfor en lengre periode i nabolandet, men den forteller myeom bølgene av inn- og utvandring mellom Norge ogSverige i perioden 1905-2004.

Folketellingene og folkräkningeneEn annen statistikkilde som forteller om omfanget påflyttingene mellom Norge og Sverige, er folketellingene.

99


Fra og med folketellingene i 1860 (Sverige) og 1865(Norge) måtte folk oppgi fødested. De personene somoppga nabolandet som fødested, kunne tidvis ha en sterktilknytning til dette landet, for eksempel kvinner født ogoppvokst i Norge som hadde giftet seg med en svenskmann og flyttet til Sverige. Men, som det ble kommentertetter den svenske folketellingen i 1920, en stor del av deutenlandsfødte i Sverige var «dock säkerligen av svenskhärkomst, barn av svenska föräldrar som emigrerat.Detta torde särskilt vara fallet beträffande amerikanareoch norrmän.»

Fra og med folketellingene i 1900 (Sverige) og 1910(Norge) måtte folk oppgi hvilket statsborgerskap dehadde. Siden 1901 hadde fremmede statsborgere sombosatte seg fast i Norge, vært pålagt å melde fra omdette. Fremmede statsborgere i Norge inkluderte frem til1950 også kvinner født og oppvokst i Norge som giftetseg med utlendinger, og frem til 1951 ble norske kvinnersom var bosatt og gift svensk, automatisk svenske stats-borgere. Tallene på utenlandske undersåtter ble for øvrigi de tidlige folketellingene ansett av statistikerne somufullstendige ettersom det kunne være ganske vanskelig åavgjøre rettslig hvilken stat en person tilhørte.

Ikke av «fremmed race»?Aldri har det vært registrert så mange svenskfødte iNorge som ved folketellingen i 1900 – fem år før unions-oppløsningen. De nærmere 50 000 personene utgjorde2,2 prosent av befolkningen i Norge, og rundt 75 prosentav de utenlandsfødte det året. 2,2 prosent av den norske

befolkningen ville i 2005 tilsvart i overkant av 100 000personer. Siden midten av 1800-tallet og frem til 1900hadde den svenske innvandringen til Norge økt kraftig,særlig i perioder da det var nødsår i Sverige og høykon-junkturer i Norge. I den svenske folketellingen fra 1900var det 7 978 personer som oppga Norge som fødeland,eller knappe 0,2 prosent av den svenske befolkningen pådette tidspunkt.1 De norskfødte var likevel den største

Tabell 1. Norskfødte og norske statsborgere i Sverige 1900-2001

Født i Prosentandel Norske Prosentandel Norge av statsborgere av befolkningen befolkningen

1900 7 978 0,16 4 739 0,091910 11 476 0,21 4 537 0,081920 12 070 0,20 2 996 0,051930 14 731 0,24 2 420 0,041945 20 798 0,31 4 322 0,061950 31 312 0,45 14 366 0,201960 37 253 0,50 19 835 0,261970 44 681 0,55 19 925 0,251980 42 863 0,52 25 994 0,311990 52 744 0,61 38 242 0,452001 43 414 0,49 33 265 0,37

Kilder: SOS Folkräkningen, SOS Befolkningsstatistik.

Tabell 2. Svenskfødte og svenske statsborgere i Norge 1900-20011

Født i Prosentandel Svenske Prosentandel Sverige av statsborgere av befolkningen befolkningen

1900 49 662 2,22 1910 38 647 1,62 30 546 1,281920 47 216 1,78 42 021 1,591930 31 416 1,12 22 718 0,811946 22 032 0,70 6 436 0,201950 18 456 0,56 1960 17 470 0,49 4 264 0,121970 15 733 0,41 1980 15 956 0,39 8 236 0,201990 18 131 0,43 11 704 0,282001 33 251 0,74 25 170 0,561 For 1900 og 1910 er svenskfødte telt ut i fra tilstedeværende befolkning, ikke hjemmehørende. Kilde: NOS Befolkningsstatistikk.

Tabell 3. Norske statsborgere i Sverige under den annen verdenskrig

Innvandring Vistelsetillstånd Utvandring

1940 1 401 2071941 1 046 1221942 1 233 5 698 871943 3 023 6 927 771944 2 597 13 410 651945 2 088 3 503

Kilder: SOS Befolkningsrörelsen 1941-45.

” Høist 4 pct. av befolkningen kan altsaa antages atvære av fremmed race. Størsteparten av disse var

imidlertid svensker og dansker ”

100


gruppen personer født utenfor Sverige, og den plasserin-gen forble uendret frem til folketellingen i 1950.

Vi ser i de norske folketellingene tegn på at man i Norgeegentlig ikke regnet svenskene som et fremmedelement ibefolkningen på samme måte som man tydeligvis synteskvener, samer og mer eksotiske utlendinger var. Tallenefor de utenlandsfødte ble i hovedoversikten fra den

norske folketellingen i 1910 brukt av statistikerne i etforsøk på å etablere hva det fremmede element i befolk-ningen var, det vil si de av en annen «race». Etter å hafjernet personer man antok var av «norsk rase» selv omde var født i utlandet, særlig barn av hjemvendte norsk-amerikanere, kom man frem til at «Høist 4 pct. av befolk-ningen kan altsaa antages at være av fremmed race.Størsteparten av disse var imidlertid svensker og dansker.»

Vi er glade i hverandreTallene fra folketellingene viser at nordmenn og svensker er gladei hverandre. I de svenske folkräkningene fra 1920 og 1930kommenterte statistikerne at det i Sverige bodde «flera utrikesfödda kvinnor än män, under det att i andra länder det motsattförhållandet plägar äga rum. Då överskottet för kvinnornaåterfinnes endast hos de nu eller förut gifta, är förklaringentydligen att söka däri, att svenskarne relativt ofta ingå äktenskapmed utländskor, [...] särskilt med norskor och finskor.»

Den norske folketellingen i 1920 viste at 5 331 av de svenskestatsborgerne mest sannsynlig var norske kvinner som haddegiftet seg med svenske menn og dermed mistet sitt norskestatsborgerskap. Av de 20 000 kvinnene som var født i Sverige isamme folketelling, var bare 8 400 svenske statsborgere. Dettetydet på at mange var blitt gift med norske menn.

Inger Johanne Tvedt (f. 1923 i Bergen) var en av mangenordmenn som dro til Sverige for å jobbe etter den annenverdenskrig. Etter noen år møtte hun Yngve Bohlin, og i1954 giftet paret seg. I 1959 kom sønnen Jan Yngve.Familien bodde i Åmotfors i Värmland, men hver sommerfrem til 1974 dro de til Bergen for hilse på Inger Johannesforeldre.

101


Og i folketellingspublikasjonene fra første halvdel av1900-tallet finner vi levninger av et spesielt nært forholdmellom Sverige og Norge. Helt frem til den annenverdenskrig ble Sverige gruppert først av alle andre land ide norske publikasjonene, og omvendt i de svenske, selvom nordmenn ikke hadde utgjort den største gruppenutenlandske statsborgere siden 1900.2 Men både i Norgeog Sverige gikk de statistiske byråene etter krigen over tilå bruke alfabetisk rangering av de nordiske landene ibefolkningsstatistikken, og ga ikke lenger forrang til singamle unionspartner.

Mange svenskfødte i NorgeAndelen av befolkningen i Norge som varfødt i Sverige eller hadde svensk statsbor-gerskap, var størst i perioden frem til denannen verdenskrig. Men svenskenes andelav befolkningen ble mindre i hver folketel-ling etter 1920 og frem til 1980, for deret-ter stort sett å stige frem til i dag. Men selvom andelene ble mindre, var de svenskfød-te den største gruppen utenlandsfødte iNorge helt frem til folketellingen i 1980, ogsvenskene utgjorde den største gruppenfremmede statsborgere frem til folketellin-gen i 1960. Og i 2001 var svenske statsbor-gere igjen den største gruppen.

I Sverige har andelen personer født i Norgesteget mer eller mindre jevnt og trutt i helehundreårsperioden. Det var særlig etterden annen verdenskrig at antallet norsk-fødte og norske statsborgere i Sverige laseg på et høyere nivå enn tidligere. Vedfolketellingene i 1950 og 1960 lå andelenenorskfødte og norske statsborgere i Sverigeog omvendt, på omtrent samme nivå, rundt0,5 prosent av befolkningene. Men ikkesiden 1900 har nordmenn vært den størsteinnvandrergruppen i Sverige. Det erFinland som har bidratt mest til størrelsenpå innvandrerbefolkningen i Sverige på1900-tallet, og også dansker og jugoslaver

har i perioder vært større tallmessig enn de norskfødte ogde norske statsborgerne.

Med tanke på den lange grensen mellom Norge ogSverige er det kanskje ikke så overraskende at nabolan-det har vært en av hovedmottakerne når befolkningenhar valgt å flytte utenlands. Men rent umiddelbart virkerikke tallene fra folketellingene særlig imponerende.Andeler på rundt 0,5 prosent av nabofolket i langeperioder vitner ikke om enorme folkevandringer overKjølen. Men tallene på landsbasis skjuler store regionalevariasjoner.

I nesten hele perioden 1946-1967 var innvandringen til Sverige fra Norgestørre enn andre veien. Svensk industri hadde et akutt behov for arbeids-kraft etter den annen verdenskrig ettersom Sveriges nøytralitet underkrigen gjorde at landet hadde et produksjonsapparat som var intakt.

102


Folketellingspublikasjonene fra 1920 var de første som gainformasjon om hva de svenske statsborgerne i Norge jobbetmed. Rundt en tredjedel var i aldersgruppen 20 til 35 år, og denstørste gruppen var fabrikkarbeidere. En annen stor gruppe varanleggsarbeidere og gruve- og steinbruddsarbeidere, også kjentsom rallare. De klart største gruppene av kvinner var husmødreeller hushjelper. Etter 1920 sank andelen anleggs- og gruvearbei-dere, mens andelen som jobbet på fabrikk bare fortsatte å øke. I1950 var industri og bergverk fremdeles den næringsgrenen somga flest svensker i Norge arbeid, men nå var nesten 60 prosent avde mannlige svenske statsborgerne blitt over 50 år, bare 17prosent var mellom 20 og 40 år.

Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Therese Petterson (f. 1982) dro fra Västerås, cirka 10 mil vest forStockholm, til Norge høsten 2003. Hun arbeider på RestaurantJustisen i Oslo hvor en svensk venninne skaffet henne jobb. Detvar i november 2004 registrert 25 432 svenske statsborgerebosatt i Norge, 7 779 bodde i Oslo.

Tall fra rapporten Nordisk Pendlingskarta som omhandletpersoner registrert bosatt i enten Norge eller Sverige, men somhadde lønn fra nabolandet, viser at i 2001 arbeidet de flestesvenskene i Norge i tjenestesektoren. Mange jobbet innenfornæringer som varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet,transport og kommunikasjon og helse- og sosialtjenester.

Foto: Hege Kristin Fosser Pedersen

Fra rallar ... ... til restaurantarbeider

103


Hvor kom de fra, hvor dro de hen?Det er påfallende at selv med de store endringene somhar skjedd i de norske og svenske samfunnene over detsiste hundreåret, så er det likevel de samme områdenesom gjennom hele perioden er hovedmottakere og -avsendere av innvandrere fra nabolandet.

De svenske folketellingene frem til den annen verdens-krig viser at de største gruppene norskfødte og norskestatsborgere bodde i de sørlige grenseområdene Värm-lands län, Göteborgs og Bohus län, og Älvsborg län. (Deto sistnevnte, sammen med Skaraborg län, utgjør i dagregionen Västra Götalands län). De svenske innvandring-stallene for perioden 1911-1920 viser at det særlig varsvensker som flyttet tilbake til Sverige, gjerne mednorskfødte barn, og som bosatte seg i disse områdene.Innvandrerne med norsk statsborgerskap var mer liktfordelt over hele Sverige selv om de største gruppene varå finne i grenselänene og i Stockholm.3

Utover 1930-tallet ble nettopp Stockholm en stadigviktigere destinasjon for innvandrerne fra Norge, og etterden annen verdenskrig er det hovedstadsregionen,Göteborgs og Bohus län og Värmlands län som skiller segut med hensyn til flyttingene mellom Norge og Sverige.Stockholm er blitt det stedet hvor den klart størstegruppen innvandrere fra Norge slår seg ned. En nordiskstudie har vist at det i 2001 var klart flere personerbosatt i Sverige som pendlet over grensen til Norge ennandre veien. Den største gruppen pendlere bodde også igrenselänene Värmland og Västra Götaland.

I hundreåret 1905-2004 er det i fylkene Østfold, Akers-hus, Oslo og Vestfold det tallmessig har bodd flest sven-sker. De norske folketellingene viser at svenskene iperioder må ha satt sitt definitive preg på en del norskekommuner. Det mest kjente eksemplet er grensekommu-nen Idd i Smaalenene (senere Østfold) hvor svenskfødteutgjorde over en fjerdedel av befolkningen ved folketel-lingen i 1910. Svenske statsborgere utgjorde 7,8 prosentav befolkningen i Smaalenene samme år.

Hvorfor er det de samme områdene som går igjen i beggeland? En forklaring som ofte trekkes frem, er geografi/demografi. Grenseområdene mellom Norge og Sverige er,

og har vært, tynt befolket. Befolkningstyngdepunktet er isør med Østfold, Akershus og Hedmark på norsk side ognettopp Värmland og Västra Götaland på svensk side. Deter derfor naturlig at det er i disse områdene migrasjonener størst.

Befolkningsfordelingen i de to nabolandene er også medpå å forklare hvorfor det er så mange svensker sompendler til Norge. Folk som bor nært riksgrensen i Sveri-ge har sitt nærmeste store og varierte arbeidsmarked iNorge, mens de på norsk side har et stort innenlandskarbeidsmarked i nærheten. Den norske hovedstadsregio-nen har et velutviklet næringsliv, og dette området liggerrelativt nær den svensk-norske grensen i sør.

Krig ...Når vi skal vurdere på hvilken måte flyttingene mellomSverige og Norge kan karakteriseres som et folkebytte, erdet ikke bare andel av befolkningen eller andel av inn-vandrere vi bør se på. Kanskje viktigst av alt er det at deto nabolandene har tatt imot hverandres befolkning itøffe tider.

Det kom en stor bølge av svensker til Norge i 1916-1920.Ved folketellingen i 1920 var det over 47 000 svenskestatsborgere bosatt i Norge, og nærmere 40 000 personervar født i Sverige. Norsk næringsliv tjente på Norgesnøytralitet under første verdenskrig, og storindustrienvokste. Det store flertall av svensker i Norge var beskjefti-get i fabrikker og håndverksbedrifter, eller ved stein-

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

200019901980197019601950

Utvandring til Norge fra SverigeInnvandring til Sverige fra Norge

Kilder: SOS Befolkningsstatistik.

Figur 1. Flyttinger mellom Norge og Sverige. 1946-2003

104


Grupperinger av «de andre»De norske folketellingene vitner tidvis om hvordan man vurderteutlendinger. De som var født i utlandet, som var utenlandskestatsborgere, som snakket samisk eller kvensk, eller som på annetvis skilte seg ut fra det som ble ansett som normalt, ble gjernegruppert sammen i egne hefter når resultatene av folketellingeneble publisert.

I folketellingene fra 1900 og 1930 ble utlendingene gruppertsammen med blinde, døvstumme, åndsvake og sinnssyke.I folketellingsresultatene fra 1960 ble fødested og statsborger-skap interessant nok gruppert med trossamfunn,eiere av personbil og leiligheter med telefon.

Også i Sverige skjedde det at personer som ikke falt helt innunder det som ble ansett som normalkategorier, ble gruppert iegne hefter. De utenlandsk fødte, og de med fremmed statsbor-gerskap, ble i folketellingen i1920 gruppert i et hefte medblant annet tros- bekjennelse,«stam skillnad» og «lyten». I1930 var de gruppert med«lyten» igjen, samt de «ar-betsoförmåga». Det ble i 1930også kommentert at «Alders-fördelningen hos de utrikesfödda avviker vidare från denhos oss vanliga».

105


brudd, gruver og anlegg. En del var landbruks- og skogs-arbeidere. De bosatte seg der det var arbeid å få, defleste i byer eller distrikter med store fabrikkanlegg ellersteinhuggerier.

Sverige ble et tilholdssted for mange nordmenn underden annen verdenskrig. Det var kun de nordmennenesom ble folkeregistrert som kom med i den offisielleinnvandringsstatistikken. I Befolkningsrörelsen for årene1941-1945 ble derfor også tallene for de utlendingenesom hadde «vistelsetillstånd» fra Social-styrelsen tatt med, men disse talleneinkluderte ikke barn under 16 år. 1.april 1945 var det 36 084 nordmennsom hadde vistelsetillstånd i Sverige, oghistorikere som har skrevet om nordmenn iSverige i disse årene, har kommet frem til at det troligvar rundt 43 000-44 000 nordmenn i Sverige på sluttenav krigen.

Arbeidsmigrasjon og økt mobilitetEtter den annen verdenskrig la flyttingene fra Norge tilSverige seg på et høyere nivå enn tidligere, mellom 1 600og 4 000 personer årlig. Tidligere hadde den registrerteinnvandringen til Sverige fra Norge ligget mellom 400 til

1 000 personer, og ofte var dette svensker som troligflyttet tilbake etter den store utvandringen før 1920. Inesten hele perioden 1946-1967 var innvandringen tilSverige fra Norge større enn andre veien, og de som drotil Norge fra Sverige, var hovedsakelig norske statsborge-re. Det lå økonomiske forhold bak flyttestrømmene. Itiårene etter krigen ble Sverige målet for en omfattendearbeidskraftmigrasjon fra mange steder i Europa. Sveri-ges nøytralitet under krigen førte til at landet hadde etproduksjonsapparat som var intakt, og den store etter-

spørselen som fulgte gjenoppbyggingsarbeidet i Europa,førte til en langvarig og kraftig konjunkturoppgang forsvensk industri.

I tiårene etter krigen gjorde nordiske politikere det ogsålettere å flytte mellom de nordiske landene. Det blelettere for nordiske borgere å skifte statsborgerskap, ogvisum- og passtvangen mellom landene ble opphevet. I1954 ble de nordiske landene enige om å skape et felles

Pendling mellom Sverige og NorgeI 2001 ble det gjennomført en studie som for første gang ogsåtallfestet arbeidspendlingen mellom Norge og Sverige (NordiskPendlingskarta). Studien tok for seg personer registrert bosatt iNorge eller Sverige i slutten av året med lønnsinntekt i nabolan-det, uavhengig av statsborgerskap og fødeland.

Studien viste at 32 500 svensker og nordmenn jobbet i nabolan-det i løpet av 2001. Hele 87 prosent av disse var bosatt i Sverigemed lønnsinntekt i Norge. Av disse drøyt 28 000 personenejobbet 36 prosent i Oslo, litt flere i grensefylkene og en del færre iresten av landet. Den største gruppen av pendlere bodde igrenselänene Värmland og Västra Götaland (SSB 2004).

Lars Byberg (f.1960)bor i Åmotfors iVärmland.Han pendler ukentligtil Oslo hvor hanjobber som håndver-ker.Foto: Eva Klingenberg

” Det er i det hele tatt klart at nordmenn har vært de ivrigste grense-krysserne av de to nabofolkene etter den annen verdenskrig, både i

absolutte tall og særlig sett i forhold til folkemengden ”

106


arbeidsmarked i Norden, og norske statsborgere kunnedermed fritt arbeide i Sverige, og omvendt.

Det er i det hele tatt klart at nordmenn har vært deivrigste grensekrysserne av de to nabofolkene etter denannen verdenskrig, både i absolutte tall og særlig sett iforhold til folkemengden. Helt frem til 1995 utgjordenorske statsborgere en større andel av dem som flyttet tilNorge fra Sverige enn svenske statsborgere gjorde, medunntak av årene 1982-1983 og 1986-1988. Det kan tydepå at nordmenn har dratt til Sverige for en periode, forderetter å returnere til hjemlandet. Men som tallene forpendlingen i 2001 viste, så var personer bosatt i Sverigemye mer troendes til å ha lønnsarbeid i nabolandet.Konjunkturer spiller trolig en viktig rolle her, men det erogså vanskeligere for nordmenn å pendle til Sverige fordide befolkningsmessige tyngdepunktene ligger lenger fragrensen.

1989 og 1990 er de virkelig store utvandringsårene fraNorge til Sverige i perioden 1905-2005. Bankkrise,rekordhøy rente og økt arbeidsledighet i Norge førte til atover 9 000 norske og rundt 1 500 svenske statsborgereflyttet til Sverige i 1989. Men denne situasjonen varteikke lenge. Gode økonomiske tider i Norge sammen medøkonomiske problemer i Sverige førte til en rekordstorinnvandring andre veien på 1990-tallet. 1997-1999 varde store innvandringsårene for svensker til Norge, ogikke siden tiden før 1920 hadde så mange svensker flyttetover grensen.

Et folkebytte mellom Norge og Sverige i det 20.århundreStatistikken åpner ikke for å tallfeste helt nøyaktig hvormange svensker og nordmenn som har krysset grensende siste hundre årene. Men den forteller oss at mellomNorge og Sverige har det, perioden sett under ett, fore-gått et folkebytte. De to landene deler en langstraktgrense. I århundrer har menn, kvinner og barn kryssetdenne grensen for å bosette seg i nabolandet. Noen for åsøke lykken for en kortere periode, noen for å slå seg nedfor resten av livet, noen for å komme vekk fra hjemlan-det, og andre for å følge kjærligheten.

KilderBacker, J. (1948): Den norske befolkningsstatistikk. En historisk oversikt, i StatistiskeMeddelelser 1947, Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Grimnes, O. K. (1969): Et flyktningesamfunn vokser fram, Oslo: H. Aschehoug & Co.

Lie, E. og H. Roll-Hansen (2001): Faktisk talt. Statistikkens historie i Norge, Oslo:Universitetsforlaget.

Lundborg, P. (1989): «Den gemensamma nordiska arbetsmarknaden», i Norden förroch nu, 18:e Nordiska statistikermötet, Nordiskt statistiskt samarbete 1889-1989,Stockholm, 111-123.

NOS Folketellingene 1900 - Fjerde hefte; 1910 - Hovedoversigt, Femte hefte; 1920 -Fjerde hefte; 1930 - Tredje og fjerde hefte; 1946 - Fjerde hefte; 1950 - Åttendehefte; 1960 - VIII.

NOS Folkemengdens bevegelse 1901-10, 1911-20.

NOS Historisk statistikk 1968, 1978, 1994.

NOS Folkemengden etter alder og ekteskapelig status 1976-84.

NOS Befolkningsstatistikk. Oversikt 1981-85.

NOS Befolkningsstatistikk 1986-99. Del 2 (1986-97)

NOS Statistisk årbok

Myhre, J.E. (2003a): «Det liberale innvandringsregimet, 1860-1901», i K. Kjeldstadli(red.) Norsk innvandringshistorie Bind 2: I Nasjonalstatens tid 1814-1940, Oslo: PaxForlag A/S, 196-222.

Myhre, J.E. (2003b): «Mulighetenes land - arbeid i Norge mot slutten av det 19.århundret», i K. Kjeldstadli (red.) Norsk innvandringshistorie Bind 2: I Nasjonalstatenstid 1814-1940, Oslo: Pax Forlag A/S, 223-254.

SCB, Statistisk årsbok för Sverige 1945

SCB (1969): Historisk statistik för Sverige. Del 1. Befolkning. Andra upplagen. 1720-1967.

SCB (1999): Befolkningsutvecklingen under 250 år. Historisk statistik för Sverige.Demografiska rapporter 1999:2.

SOS. Befolkningstatistik. Statistiska Centralbyråns underdåniga berättelse för år1900, 1905-10.

SOS. Folkräkningen 1910. IV, 1920. II.; 1930. IV; 1945. IX; 1950. VI; 1960. IV;

SOS. Folk- och bostadsräkningen 1970. Del 3; 1975. Del 3.

SOS. Ut- och invandring 1911-1938.

SOS. Befolkningsrörelsen 1941-60.

SOS. Folkmängdens förändringar 1961-66.

SOS. Befolkningsförändringar 1967-90. Del 3.

SOS. Befolkningsstatistikk 1991-2003. Del 2 og 3 (1991-96), del 1-2, 3 (1997-2003).

Statistisk sentralbyrå (15. april 2004): «Størst arbeidskraftsstrøm fra Sverige tilNorge», http://www.ssb.no/magasinet/norge_verden/art-2004-04-15-01.html[12.08.04].

107


Norge:Det var 21 059 personer som i 1905 ble registrert somutvandrere til oversjøiske land. 61 prosent var menn (12935 personer) og 39 prosent var kvinner (8 124 personer).185 av utvandrerne var over 60 år, men den største grup-pen utgjorde de mellom 15 og 29 år med over 67 prosentav alle utvandrere. Over 93 prosent (19 638 personer)oppga Amerikas Forenede Stater som bestemmelsessted,deretter 1 390 som skulle til Kanada, 25 ville til Afrika, 4 tilAustralia, mens det var én person som oppga Asia som mål,det samme med Mellom- og Syd-Amerika.

Den største gruppen utvandrere fra bygdene hadde«Oplandene» (2 946) som siste oppholdssted før avreisen.2 459 personer hadde Kristiania som siste oppholdssted.Amtsvis var den største gruppen fra Kristiania, deretterKristians amt (Oppland) og Stavanger amt (Rogaland).Færrest var det fra Finmarken og Tromsø. Av de 11 432mennene over 15 år som var registrert som utvandrere,hadde 45 prosent drevet innenfor jordbruk, fedrift, skogs-drift og fiskeri. 25 prosent hadde jobbet innen gruve- ogbergverksdrift og industri, mens 23 prosent oppga handelog samferdsel som sin livsstilling da de dro.

I 1904/05 var nordmenn den åttende største innvandrer-gruppen i Amerikas Forente Stater, etter folk fra Østerrike-Ungarn, italienere, russere og finner, folk fra Storbritannia,tyskere, irer og svensker. I 1905 var det i alt over 479 000utvandrere fra Italia, over 300 000 fra Østerrike-Ungarn og212 000 fra Storbritannia.

Kilder: Statistisk årbok 1907

Fra årbøkene 1905...Sverige:Det var 24 046 personer som emigrerte fra Sverige i 1905.20 520 av emigrantene dro til Amerikas forente stater, ellercirka 85 prosent. USA var dermed det klart viktigstemottakerlandet for svenske utvandrere. 874 personer varregistrert som utvandrere til Norge, noe som gjorde Norgetil det tredje viktigste mottakerlandet dette året, etter USAog Danmark. 8 323 av emigrantene var jordbruksarbeidere,det vil si nærmere 35 prosent. Deretter fulgte fabrikks- oghåndverksarbeidere og andre arbeidere av ulikt slag medlitt over 21 prosent hver. Den fjerde største gruppen vartjenestefolk.

I 1905 utgjorde emigrantene 0,46 prosent av befolkningen.Nettoutvandringen var på 0,29 prosent, det vil si 2,93mennesker per tusen innbyggere. I årene 1898-1907 varden høyeste andelen emigranter per 1000 innbyggere iHallands län (8,69), Värmlands län (8,31), Kronobergs län(7,14) og Kalmar (6,85), mens Uppsala län (1,12 per 1000),Stockholms län (1,54), Västmanslands län (1,59) og Söder-manslands län (1,68) hadde den laveste andelen emigran-ter.

I perioden 1891-1900 emigrerte nærmere 247 000 svensker.15 prosent var under 15 år, 2 prosent var over 60 år. Destørste gruppene var mellom 15-25 år. I samme periodeimmigrerte nærmere 79 000 personer. De største gruppenevar i alderen 25-40 år.

Det var det 8 609 registrerte immigranter i Sverige i 1905.De utgjorde 0,16 prosent av befolkningen dette året. Iperioden 1898 - 1907 fant man den høyeste andelenimmigranter i Stockholm stad (3,24 per tusen), Hallands län(2,89) og Göteborgs- og Bohus län (2,51). Det var færrestimmigranter som andel av befolkningen i Uppsala län (0,20per tusen), Västerbottens län (0,39) og Västmanslands län(0,45).

Det var 219 utlendinger som fikk svensk medborgerrett i1905 og det var 127 utlendinger som fikk «tillstånd at häridka handel».

Kilder: Statistisk tidsskrift, SOS. Sammandrag 1908, 1910.

108


Av Ragnhild Rein Bore

Ulven – den siste unionist?Mens de fleste beboere i Norge og Sverige det siste århundret har vært opptatt av åidentifisere seg som nettopp svenske eller norske, er det særlig én skapning som iløpet av samme periode har opparbeidet seg en nesten juridisk status som svensk-norsk, nemlig ulven. Gråbein har ikke latt en grense som stort sett bare befinner segpå kart, stoppe sine vandringer.

I 1998 ble da også norske og svenske myndigheter enigeom noen prinsipper for en felles forvaltning av ulv. Detvar likevel bare så vidt det ble noen ulveflokk å samarbei-de om. Verken i Norge eller Sverige har ulven vært noenfolkefavoritt gjennom tidene. I Sverige ble det innførtskuddpremie på ulver allerede i 1647. I 1845 fikk Norgeen jaktlov som tok utgangspunkt i at rovdyrene skulleutryddes, og for en del av dem, deriblant ulven, ble detogså innført skuddpremie.

Tallene viser at målet så å si ble nådd i de sørlige ogmidtre delene av Norge og Sverige i løpet av 1800-tallet.Antallet skuddpremier gikk kraftig ned etter 1865 i Norge,og svensk statistikk på fellingen av ulv viser også et bildeav en svært redusert ulvebestand etter 1870.

Epidemi, skuddpremie og salutterHovedforklaringen på hvorfor ulven ble utryddet i Sør-Norge allerede i begynnelsen av 1860-årene er ikke barejaktpremiene, men trolig en sykdom av et eller annet slagsom tilintetgjorde stammen (se Søbye 2000). Det har oppigjennom vært fremsatt flere forklaringer på hvorforulven på kort tid nesten ble utryddet i Sør-Skandinavia i1860-årene. Hans Heyerdahl Rasch, professor i zoologived Det kongelig Fredriks Universitet, kom i 1869 frem tilat det i en del enkeltår på 1840-, 1850- og 1860-tallet(lemenårene) nok var snakk om en del fusk. Han hevdetat «Fjeldrevunger i disse Aar have spilt Hovedrollen ved

Præmieuddelingen for dræpte Ulve er høist sandsynlig».Raschs konklusjon var at tilbakegangen nok haddebegynt før 1845, og at det mest sannsynlig var en ødeleg-gende epidemi som hadde mer eller mindre utryddetulven i Sør-Norge, hvor det plutselige fallet i utbetalterovviltpremier hadde funnet sted (Søbye 2000).

Sigurd Johnsen ved zoologisk avdeling ved Bergenmuseum skrev i museets årbok for 1929 at det nødven-digvis ikke måtte en sykdomshypotese til for å forklareden brå avslutningen på ulveperioden på 1860-tallet.Hvis man godtok at det nok noen år ble fusket en delmed tallene, var ikke avslutningen så plutselig, og ulve-jakt var forklaring nok. «Under hele denne tid blev detefterstrebt, forhatt som den var som ingen av våre andrerovdyr. Tallene for de enkelte fylker kan la sig forklaresom utslag av en vedholdende og intens beskatning».Johnsen refererte blant annet til en hendelse beskrevetav R. Collett i Norges pattedyr (1912): En natt i februar1844: «blev drept 8 stkr. med stryknin ved Ullevold iOslo». Han nevner også at W. Lilljeborg i boken Sverigesoch Norges Ryggradsdjur (1874), for Sveriges vedkom-mende fant sykdomshypotesen mindre sannsynlig ogholdt på menneskenes inngripen som den avgjørende.

Også mer kuriøse forklaringer på ulvens forsvinning fantesi folkedypet. På Stadsbygda i Sør-Trøndelag ble ulvensplutselige forsvinning satt i forbindelse med en voldsomsaluttering under kroningen av unionskongen Karl 4 (Karl15 i Sverige) i 1859. Ulven skal ha blitt skremt av denvedholdende kanonaden som pågikk omtrent hele dagen.

108

109


Ulven utryddesHvorvidt det skyldtes sykdom, jaktpremier eller konge-kroninger, ulven var uansett på god vei til å bli utryddet ihele Skandinavia ved inngangen til det 20. århundret.

Forstkandidat Arne L. Aaseth (1936) skrev i Våre villepelsdyr om ulvesituasjon i Norge. I de fleste fylkene i Sør-Norge var det ikke lenger snakk om noen ulvestammer,men man så noen steder spor etter streifere. I Nordland ogTroms mente Aaseths informanter at ulven ikke lenger varder fast, men dukket opp i perioder, gjerne i følge medsvenske flyttsamers reinflokker. De ble da gjerne skutt,eller dro tilbake til Sverige. Aaseth konkluderte med at detbare var i Finnmark man fant faste ulvestammer i 1936.

Tallene fra Norge og Sverige viser at antallet ulver somble skutt årlig, fortsatte å synke på 1920-, 1930-, og1940-tallet, og tallet lå stort sett på under 20 ulver årlig ibegge land. Tallene tyder på at det, da som nå, var flereulver i Sverige ettersom antallet skutte ulver var høyereder i disse tiårene. Selv om ulven nesten var forsvunnetfra hele landet, økte ikke toleransen nevneverdig. Jakt-lovskomiteens innstilling til ny norsk jaktlov i 1939 visteat ulven stod i en særstilling blant politikerne: «Den gjørspesielt i enkelte år meget stor skade på sine steder bådepå reindriften og saueholdet så det neppe vil være riktig

å beskytte den.» I loven om viltstell, jakt og fangst, somble vedtatt i 1951, var det klart at det skulle være lov foralle norske borgere å jakte på ulven.

Ulven fredesI takt med at ulven forsvant fullstendig i Norge ogSverige, økte toleransen for gråbein. Svenske politikerevedtok i 1965 at ulven skulle fredes. Offisielt var det da tiulver i Sverige, men senere har man kommet frem til atdette tallet nok var for høyt (SOU 1999:146). I Norge bleogså viljen til å frede ulven større etter at den på detnærmeste var utryddet, og i 1973 ble den totalfredet. Detkunne likevel gis tillatelse til å skyte ulver som gjordestor skade.

Hvorvidt det var noen skandinaviske ulver igjen i Norgeog Sverige på dette tidspunktet, tas det ikke stilling tilher. Men genetiske analyser tyder på at den skandinavis-ke ulven var utryddet, og at det var innvandrere østfra,fra Russland og Finland, og deres etterkommere, sometter hvert fikk nyte godt av ulvefredningen. Utover1980- og 1990-tallet økte antallet ulver i grensetraktenemellom Norge og Sverige, og på 2000-tallet har norskemyndigheter åpnet for en viss felling av ulv. Fra jaktse-songen 1998/99 til 2003/2004 har det blitt registrert enavgang (jakt og ulykker) på 35 ulver i Norge, derav 17stykker i 2001. I Sverige har det i svært liten grad fore-kommet registrert felling av ulv de siste ti årene. Pågrunn av en sterkere fraflytting fra distriktene har ulvender i mindre grad kommet i konflikt med husdyrhold.

ReferanserJohnsen, S. (1928): Rovdyr- og rovfuglstatistikken i Norge, Bergens Museums Årbok1929. Naturvidenskapelig rekke. Nr. 2.

SOU (1999:146): Rovdjuren.

Søbye, E. (2000): «Ulvejakt, mot og svindel», Statistisk sentralbyrå, http://www.ssb.no/emner/historisk_statistikk/artikler/art-2000-10-18-01 [07.01.2005].

Aaseth, A.L. (1936): Våre ville pelsdyr, Særtrykk av N.J. & f. f.s tidsskrift 1935, Oslo:A/S Werner & CO.

LitteraturLandbruksdepartementet (1949): Innstilling fra Jaktlovkomitéen. Komitéen opnevnt29. mai 1937. Oslo: Marius Stamnes Boktrykkeri.

Ot.prp. nr. 9 (1951): Om 1. lov om viltstellet, jakt og fangst, 2. endring i fjelloven av12. mars 1920.

St.meld. nr. 15 (2003/2004): Rovvilt i norsk natur.

Direktoratet for naturforvaltning (1998): Forvaltning av den skandinaviskeulvebestanden, Trondheim/Stockholm, http://www.dirnat.no/archive/images/01/02/ulvea030.pdf [07.01.2005].

0

50

100

150

200

250

300

200419901970195019301910189018701850

Sverige

Norge

1 Statistikken registerer utbetalte rovviltpremier, etter at ulv ble fredet i 1972 registreres irregulær avgang og dyr felt eller drept på annen måte.

Figur 1. Utbetalte skuddpremier på ulv og «nedskjutning av varg»1. 1846-2004

Kilde: SSB rovdyrstatistikk og Naturvårdsverket.

109

110


Regionalisering 1945-2005

Ulik respons på fraflytting ogsentraliseringI Sverige var den industrielle utviklingen etter den annen verdenskrig så vidt sterk atdet på 1950-tallet ikke ble ansett som nødvendig å bremse fraflyttingen fra distrikte-ne; det var en ønsket overgang til bedre levekår. I Norge derimot var politikerne tid-lig opptatt av å stimulere til fortsatt bosetting i fraflyttingstruede distrikter.

Ved en sammenlikning av samfunnsforhold i Sverige ogNorge, er det likhetene mellom de to landene som sprin-ger en i øynene. En besøkende i nabolandet kjenner seggodt igjen, og det er ikke bare språket og gatebildet somer likt. Næringslivet springer langt på vei ut fra de sammenaturressursene, og det politiske systemet og de demo-kratiske institusjonene er absolutt til å kjenne igjen.Begge landene har en stor offentlig sektor, som har tattansvar for infrastruktur og et grunnleggende tjenestetil-bud til befolkningen. I begge land har det gjennom langtid skjedd en omfattende urbanisering og sentraliseringav bosetningen, og de utfordringer og problemer somdenne utviklingen har gitt opphav til, er godt sammen-liknbare.

Denne artikkelen tar for seg urban-iseringen og sentraliseringen iNorge og Sverige etter den annenverdenskrig, hvilke utfordringer denneutviklingen har medført og hva denpolitiske responsen har vært på disse problemene.

Ulike forvaltningstradisjonerSelv om likhetene er tydelige, vil man imidlertid, om manser nøyere etter, oppdage at disse mange ganger eroverflatefenomener og at ulikhetene blir mer synlige. Et

eksempel på dette kan hentes fra oppbyggingen av denoffentlige forvaltning, der ulike historiske forutsetningerhar gitt seg utslag i markerte forskjeller. Sverige har enfortid som dominerende stormakt i Østersjø-området, påen tid da Norge var en del av Danmark. Et grunnleggen-de trekk ved den svenske statsforvaltningen er dualismen,som har gitt embetsverkene og statsforvaltningen en unikselvstendighet i forhold til de politiske institusjonene.Departementer og direktorater (“myndigheter”) har enformell autonomi i forhold til de enkelte statsråder, mener underlagt regjeringen som kollegium. Norge (ogDanmark) har monisme eller ministerstyre. Her er minis-teren ansvarlig for virksomheten i underliggende etater,og forvaltningens selvstendighet er av samme grunnbegrenset (Pedersen og Lægreid 1999).

I praksis betyr dette at mulighetene for politisk detaljsty-ring har vært større i Norge, mens forvaltningen i Sverigehar hatt en friere stilling. Denne er imidlertid redusert desenere år gjennom en økt indirekte politisk påvirkning,blant annet gjennom ansettelser. Forskjellene mellom deto landene er videre blitt mindre de senere årene etter

Av Paul Olav Berg, Handelshøyskolen i Bodø

” I praksis betyr dette at mulighetene for politisk detaljstyringhar vært større i Norge, mens forvaltningen i Sverige har hatt en

friere stilling”

111


hvert som tidligere statlige etater er blitt «fristilt», det vilsi omgjort til selvstendige selskaper som i mindre grad ergjenstand for politisk styring. Videre har man i Norgeadoptert svenske reformer på mange samfunnsområder(blant annet folketrygden), noe som også har redusertforskjellene mellom de to landene.

Også innenfor rettstradisjoner og politisk utvikling hardet historisk sett vært forskjeller mellom de to landene.Mens domsavsigelser har vært skriftlige i Norge (ogDanmark), var de i sin tid muntlige i Sverige, og kunnesåledes gjøres til gjenstand for fortolkning i ettertid.Grensedragningen mellom individets og samfunnetsrettigheter har videre vært noe forskjellig. Tidlig på 1900-tallet utviklet Sverige en lovgivning som utvidet samfun-nets myndighetsområde på bekostning av individetsrettigheter, noe som senere var med og beredte grunnenfor en aktiv samfunnsplanlegging. Dette var en viktigforutsetning for den aktive lokaliseringspolitikken somble introdusert på midten av 1960-tallet. Denne komogså til å påvirke utformingen av den norske distrikts- ogregionalpolitikken.

Fraflytting fra distrikteneDe omfattende endringene i næringsstrukturen som overlang tid hadde kjennetegnet utviklingen i begge landene,det vil si en sterk nedgang i sysselsettingen i primærnæ-ringene jordbruk, skogbruk og fiske, førte til en sterk

Sverige ble tidligere urbanisert, og hadde en betydelig utflytting fra bygder til byer.I 1970 bodde 81 prosent i tettbygde strøk. Foto: Eva Klingenberg

0

20

40

60

80

100

200119901980197019601950193019201910

Sverige

Norge

Prosent

Figur 1. Andel av befolkningen i Norge og Sverige som bor i tettbygde strøk. 1910-2001. Prosent

Kilder: Statistisk sentralbyrå (1995) og Statistiska centralbyrån (2004).

112


Faksimiler fra Sveriges Land och Folk. Historisk-statistisk handbok, Stockholm 1901.

113


fraflytting fra regioner og lokale samfunn der dissenæringene utgjorde det viktigste næringsgrunnlaget.Samtidig førte den kraftige veksten i privat og offentligtjenesteyting til en omfattende urbanisering, opprinneligmed vekst i tettsteder og sentra over helelandet, og etter hvert med en forskyvning avveksten mot større steder. Industriens utvik-ling bidro de første årene til urbaniseringen

over hele landet. Men etter hvert som sysselsettingen iindustrien gikk over til stagnasjon og tilbakegang, bidrodette også til å forsterke den uttynning i fraflyttingsregio-ner som primærnæringenes tilbakegang i sin tid haddeutløst.

70

80

90

100

110

120

130

20032000199519901985198019751970

Kilde: NOS Befolkningsstatistikk.

LandsbygdSmå bygdebyerBygdebyerByerStorbyerLandet

Indeks1970=100

Figur 2. Befolkningsutviklingen i Norge etter regiontype. 1970=100

80

90

100

110

120

20032000199519901985198019751970

Källa: SCB Tätortstatistik. Diagrammet er utarbeidet av professor Einar Holm, Umeå Universitet.

Största tätort < 2000 (Landsbygd)2 000-5 000 (Små bygdebyer)5 000-15 000 (Bygdebyer)15 000-50 000 (Byer)> 50 000 (Storbyer)Sa Sverige

Index1970=100

Figur 3. Befolkningsutveckling i fem Svenska kommungrupper efter största tätortens storlek. 1968-2003

Figurene gir et bilde av den urbanisering og geografiske sentralisering som har funnet sted i begge landene gjennomsiste 30-årsperiode.

I Norge har storbyregioner (med senter med innbyggertall over50 000 innbyggere) og byregioner (med senter fra 15 000 til50 000 innbyggere) vokst kraftigere enn landsgjennomsnittet desiste 30 årene.

Veksten i bygdebyregioner (med sentra mellom 5 000 og 15 000innbyggere) har stagnert. Det samme gjelder bygdebyregioner(med sentra mellom 2 000 og 5 000 innbyggere), mens renelandsbygdregioner (med sentra under 2 000 innbyggere) har fåttinnbyggertallet kraftig redusert.

Den tilsvarende utvikling i Sverige viser et mer komplisert bilde.Her er det byregionene (med sentra mellom 15 000 og 50 000innbyggere) som har vokst raskest gjennom hele 30-årsperioden.Også storbyregionene (med sentra større enn 50 000 innbyggere)har vokst kraftig i siste halvdel av perioden. Under 1990-tallet harinnbyggertallet i landsbygdregioner (med sentra under 2 000innbyggere) og de små bygdebyregionene (med sentra fra 2 000til 5 000 innbyggere) gått kraftig tilbake, mens veksten i bygde -byregionene (med sentra fra 5 000 til 15 000 innbyggere) harstagnert.

” Topografiske forhold begrenser mulighetene for dagpend-ling i Norge, særlig i fjord- og kystlandskap ”

114


Mulighetene for å kompensere tap av arbeidsplassergjennom lengre daglige arbeidsreiser til nærmeste senterhar vært forskjellige i de to land, etter som topografiskeforhold begrenser mulighetene for dagpendling i Norge,særlig i fjord- og kystlandskap.

Andelen av befolkningen som bor i tettbygde strøk, økteraskest i Sverige fra 1930 til 1970. De siste 30 årene harimidlertid urbaniseringen økt raskest i Norge.

Ulike reaksjoner på fraflyttingenI Sverige og Norge reagerte man opprinnelig noe ulikt påde utfordringene som befolkningsomflyttingen ga opphav

til. I Norge var staten etter 1945 sterkt engasjert i gjen-oppbyggingen etter krigens ødeleggelser, og i særlig gradetter de totale ødeleggelsene i Finnmark og den nordligedel av Troms. Da gjenoppbyggingen etter hvert blefullført, meldte behovet seg for et fortsatt statlig engasje-ment for å stimulere den økonomiske utviklingen i dennordligste landsdelen. Hensikten var nå å stimulereindustrialiseringen og minske forskjellene i inntektmellom nord og sør. I 1952 ble Utbyggingsprogrammetfor Nord-Norge iverksatt. Foruten ekstra bevilgningerover statsbudsjettet til fiskerinæringen og til infrastruk-tur, ble det etablert en ny statlig bank, Utbyggingsfondetfor Nord-Norge, som gjennom ulike former for kreditt oggarantier søkte å stimulere private investeringer, særliginnenfor industrien. Utbyggingen av vannkraft i statligregi og den statlige industriutbygging i Kirkenes og Mo iRana, inngikk også i denne satsingen.

I Sverige var den industrielle utviklingen de første åreneså vidt sterk at det på 1950-tallet ikke ble ansett somnødvendig å bremse fraflyttingen gjennom tilsvarendestimuleringstiltak overfor industrien. Her lot man videreden markedsdrevne sysselsettingsnedgangen i jordbruketog skogbruket gå sin gang uten å sette inn politiskevirkemidler som i Norge. Den tilhørende fraflyttingen bleden gang betraktet som en modernisering og en ønskelig

«Den sosialdemokratiske orden»Med et svakere borgerskap var motstanden mot demokrati-sering mindre i Norge, som tidlig på 1900-tallet fikk allmennstemmerett og som fikk en moderne sosiallovgivning noetidligere enn Sverige. Industrialiseringen begynte tidligere ogfikk et større omfang i Sverige, noe som ga landet etforsprang som industrinasjon som det senere har beholdt.

I begge landene gikk arbeiderbevegelsene kraftig fram førstpå 1900-tallet. Under «den sosialdemokratiske orden»(Sejersted 2004) fra 1930-tallet til 1970-tallet ble det lagt etgrunnlag for utbyggingen av velferdsstaten i begge land.Den andre verdenskrigen ga imidlertid Sverige et forsprang iutviklingen, og Sverige ble modellandet for Norge etter1945. Til tross for fortsatte klasseskiller var det i begge landenighet om den nasjonale integrasjon og om utviklingen avindustristaten.

Den sterke og jevne økonomiske framgangen medførte enovergang fra fattigsamfunn til forbrukersamfunn, ogutbyggingen av velferdsstaten ga en grunntrygghet til alle.Generelt sett kunne det rikere Sverige utvikle velferdsstatentidligere og kraftigere enn Norge. Sverige fikk folkepensjonomtrent 50 år før Norge, som på sin side innførte enhetssko-len omtrent 50 år før Sverige (Sejersted 2004)1. Fram mot1970 sto imidlertid begge land fram som eksponenter for«den skandinaviske modellen», kjennetegnet av høy leve-standard og sosial trygghet.

Strukturendringer og regional utviklingDette bildet bør imidlertid nyanseres, og samfunns- utviklin-gen har senere tatt andre retninger enn de som var framtre-dende under velferdsstatens oppbyggingsfase. «Den sosial-demokratiske orden» ble utfordret av nye strømninger isamfunnet. Den standardisering som hadde kjennetegnetdenne oppbyggingen, ble gradvis avløst av en sterkerevektlegging av individuelle rettigheter og mangfold. Mensjevne og gode konjunkturer hadde preget utviklingen til nå,var 1970-årene preget av konjunkturomslag blant annetutløst av voldsomme økninger i oljeprisen. Troen på atkonjunkturene kunne kontrolleres gjennom økonomisk-politiske virkemidler, måtte vike for en sterkere erkjennelseav at disse inngrepene hadde begrenset virkning når det komtil stykket. Effektene av prisøkningen på råolje ga videreforskjellige utslag i de to landene, etter som Norge herkunne høste fra sine nyoppdagete oljeressurser, mensSverige var blant de mange land som fikk sin økonomiskeutvikling bremset av den høye oljeprisen.

” Den tilhørende fraflyttingen ble den gangbetraktet som en modernisering og en ønskelig

overgang til bedre levekår. ”

115


overgang til bedre levekår. Medbakgrunn i landbrukets histo-risk sett sterke politiske stilling,ble det derimot i Norge satt innomfattende jordbrukspolitiskemottiltak som har bidratt til åbremse fraflyttingen. Dette harført til at landet i en helt annengrad enn Sverige har opprett-holdt en spredt bosetning. Densvenske jordbruksstøtten, somble bygget ned på 1980-talletog som gjenoppsto i ny formmed medlemskapet i EU, harikke hatt en tilsvarende dis-triktspolitisk profil. Ogsålokaliseringen av vannkraftres-suresene og yrkeskkombinasjo-nen jordbruk - fiske langskysten har bidratt til å opprett-holde den spredte bosettingen iNorge.

BedriftsorientertdistriktsstøtteDe problemer som fraflyttingenog befolkningsuttynningenførte med seg, særlig i denordlige deler av landet, bletatt opp til utredning i Sverigepå begynnelsen av 1960-tallet. En komité som ble sattned av staten for å utrede næringslivets lokalisering, la i1963 fram utredningen «Aktiv lokaliseringspolitikk». Detble her foreslått å innføre «företagsstöd», blant annet iform av investeringstilskudd for å fremme investeringer iregioner med store sysselsettingsproblemer og en svaktutviklet industri. Mer begrensede virkemidler ble fore-slått for relativt store deler av landet for å fremmeindustriutviklingen i områder der arbeidskraften varufullstendig utnyttet. Formålet var å fremme en lokalise-ring av næringslivet som bidro til at arbeidskraft ognaturressurser ble best mulig utnyttet, dette for å fremmeden nasjonale økonomiske vekst og full sysselsetting.Videre ville en motvirke en befolkningsuttynning somtruet en likeverdig standard på sosial og kulturell service

i fraflyttingsområder. Dette ville samtidig motvirke densterke konsentrasjonen av befolkningen til større byområ-der, der utbyggingen av infrastruktur og kollektiveservicetilbud hadde sakket akterut. Denne konsentrasjo-nen ble også sett på som uheldig for rikets forsvar (SOU1969:49).

Den nye lokaliseringspolitikken skulle på denne måtensupplere arbeidsmarkedspolitikken, som fremmet ar-beidskraftens mobilitet. På basis av denne utredningenvedtok Riksdagen i 1965 et lokaliseringspolitisk forsøks-program for perioden 1965-1970. Dette ble senerevidereført på ordinær basis, og virkemiddelinnsatsen bleforsterket i løpet av 1970-årene.

I 1950 bodde fremdeles 50 prosent av befolkningen i Norge på landsbygda, mensdette bare gjaldt en tredjedel av de svenske innbyggerne. Mellom 1950 og 1970 vardet en sterk urbanisering i begge land. Foto: Gunnar Vågdal, 1957.

116


Også i Norge ble virkemiddelinnsatsen i det som senereer blitt kalt den «smale» distriktspolitikken forsterket.(Med smal distriktspolitikk menes bedriftsrettede virke-midler som investeringstilskudd og garantier, som har tilhensikt å stimulere investeringer særlig i industribedrif-ter, innenfor prioriterte utbyggingsområder). Utbyggings-fondet for Nord-Norge ble i 1961 avløst av DistriktenesUtbyggingsfond, som søkte å stimulere utbyggingsområ-der i alle landsdeler. Et statlig selskap som bygget indus-tribygg for utleie forskjellige steder i landet (SIVA) bleetablert i 1968, og året etter ble det vedtatt en egen«distriktsskattelov», som ga skattereduksjoner vedinvesteringer i distriktene. I 1971 ble investeringstilskuddinnført som nytt virkemiddel i Norge. Samme år ble detvidere vedtatt en regional transportstøtteordning. Denpolitiske interessen for dette politikkområdet var stor ibegge landene gjennom 1970-årene. For å lette pressetpå Stockholm og å stimulere vekst i andre deler avlandet, vedtok Riksdagen først på 1970-tallet å flytte utet 50-talls statsinstitusjoner med vel 10 000 ansatte fraStockholm til 13 mellomstore byer med fra 45 000 til125 000 innbyggere.

Utflytting av statsinstitusjonerI Norge hadde spørsmålet om utflytting av statsinstitusjo-ner fra Oslo vært under utredning fra først på 1960-tallet,og et fåtall institusjoner ble flyttet ut, blant annet bleNorsk Tipping flyttet til Hamar og deler av Statistisksentralbyrå til Kongsvinger. Inspirert av den omfattendeutflytting som var vedtatt i Sverige, fikk dette arbeidetstørre fart etter 1973, da det ble oppnevnt en egendepartemental arbeidsgruppe som fikk et utvidet mandattil å utrede spørsmålet om utflytting av statsinstitusjonerfra Oslo og å foreslå utflyttinger. I 1978 ble det lagt framen melding for Stortinget med utgangspunkt i et forslagfra denne arbeidsgruppen om å flytte ut i alt 57 institu-sjoner med cirka 5 000 ansatte. I stortingsmeldingenavgrenset departementet dette forslaget i første omgangtil 10 institusjoner med cirka 700 ansatte (blant annetNorges Geologiske Oppmåling til Hønefoss). Et senereforslag fra arbeidsgruppen i 1979 om å flytte ut ytterlige-re 16 institusjoner med cirka 1 300 ansatte kom ikke opptil politisk behandling (Berg 1998).

Utflyttingsforslagene var forståelig nok lite populæreblant de ansatte, og deres organisasjoner hadde aksjonert

I Norge ble utflytting av statsinstitusjoner debattert tidlig på 1960-tallet, og en del av Statistisk sentralbyrå ble flyttet til Kongs-vinger. Foto: Torbjørn Tjernsberg

117


prosent av befolkningen i Norge, mens den i Sverigeomfatter 16 prosent. I begge landene har den politiskeinteressen de senere år vært forskjøvet mot sektorpolitik-kens betydning, mot politikkens bidrag til nasjonaløkonomisk vekst og mot landsdekkende virkemidler for åfremme innovasjon og nyskaping. Dette betyr at ambisjo-nene i retning av å stimulere prioriterte utbyggingsområ-der er senket. I Sverige er dette markert ved at politikk-området er omdøpt til «regional utvecklingspolitik».

Den omgjøring av statlige etater til selvstendige selskapersom har skjedd i begge land, har i praksis begrensetstatens muligheter til å påvirke den regionale utviklingengjennom den brede regionalpolitikken. Sveriges tilknyt-

ning til EU fra 1995 åpnet mulighetene til å nyttiggjøreseg EUs regionale strukturfondsprogrammer, der detsammen med nasjonale midler har vært satset storemidler fra den Europeiske Unionens side for å utjevneregionale ulikheter. Det er et paradoks at de deler avNorge som markerte størst motstand mot norsk medlem-skap, er de samme områder som ville ha hatt størst nytteav den satsing som EUs programmer har gjort mulig iSverige.

Fortsatt spenninger knyttet til ubalansert regionalutviklingHovedtrekkene i den regionale utviklingen etter 1945 hari begge landene vært kjennetegnet av en omfattendegeografisk sentralisering, med sterkest befolkningsvekst ide største byene. Folketallet i landsbyregioner og imindre bygdebyer har samtidig gått tilbake. Som det gårfram av figur 2 og 3, har regioner med byer over 50 000innbyggere hatt sterkest vekst i Norge etter 1970, mensbyer med fra 15 000 til 50 000 har hatt sterkest vekst iSverige i samme periode. Veksten i de største byene harimidlertid økt de siste 10-15 årene også i Sverige. I Norgehar folketallet i landsbygdregioner gått jevnt tilbake de

” Det er et paradoks at de deler av Norge som markertestørst motstand mot norsk medlemskap, er de samme områ-

der som ville ha hatt størst nytte av den satsing som EUsprogrammer har gjort mulig i Sverige ”

effektivt mot forslagene. Den politiske interessen fordistriktspolitikken, som blant annet hadde vært sterktstimulert av debatten om Norges tilslutning til deteuropeiske fellesskapet og av resultatet av folkeavstem-ningen i 1972, var mot slutten av 1970-tallet i ferd med åavta. Dette illustreres gjennom den politiske oppfølgin-gen av den radikale etableringsloven som ble vedtatt i1976. Denne tok sikte på å bremse sysselsettingsveksten,først og fremst i Oslo-området, gjennom en etablerings-kontroll der man søkte å kanalisere ny virksomhet tilprioriterte utbyggingsområder. Fra først på 1980-talletble loven nærmest oversett av regjeringen, og den visteseg å få svært små effekter inntil den ble opphevet avStortinget i 1993 (Berg og Aalbu 1992).

Fra bedrifter til samfunnssektorerI begge landene har virkemiddelinnsatsen iden smale distriktspolitikken gradvis blittredusert siden først på 1990-tallet. Interessenhar i større grad vært vendt mot den «brede»politikken, det vil si mot ulike sektorpolitik-kers effekter på den regionale utvikling. (Med sektorpoli-tikk menes den politikk som utøves innenfor ulike sam-funnssektorer som samferdsel, utdanning og finansieringav kommunesektoren). Det har imidlertid i liten gradvært politisk mulig i praksis å få gjennomført en merhelhetlig samordning av de ulike sektorenes påvirkningav den regionale utviklingen. Utredningsvirksomhetenomkring distrikts- og regionalpolitikken har imidlertidvært opprettholdt. Det er mulig at det er politikkområ-dets fortsatt store symbolske politiske betydning som erårsaken til dette. Siden først på 1970-tallet har det iNorge vært lagt fram meldinger for Stortinget om dis-trikts- og regionalpolitikken hvert fjerde år. Også i Sveri-ge har det med jevne mellomrom vært utført regionalpo-litiske utredninger, senest i 2000 (SOU 2000:87).

Det norske Effektutvalget, som ble oppnevnt i 2001 for åse på den statlige politikks samlede effekter på regionalutvikling, valgte ut 19 sektorområder av stor geografiskbetydning. På alle områdene ble de regionale hensyneneinnen sektorpolitikken svekket i løpet av 1990-tallet.Utvalget påviste videre at virkemiddelinnsatsen innenforden smale politikken var blitt halvert i løpet av 1990-tallet (NOU 2004:2). Denne politikken omfatter 25

118


siste 20 årene, mens Sverige har hatt en kraftig tilbake-gang de siste 10-12 årene.

Den jevne utviklingen i landsbygdregioner i Norge framtil midten av 1980-tallet og i Sverige fram til 1990-talletkan være et resultat av politiske inngrep, selv om enrekke andre årsaksfaktorer også vil ha påvirket utviklin-gen. Den tilbakegang som har skjedd siden, kan skyldesat den politiske påvirkningen har vært redusert eller atmulighetene for påvirkning i alle tilfeller er begrenset.

Synet på statens muligheter til å influere på strukturend-ringer som er utslagsgivende for den regionale utviklin-gen, har endret seg mye siden 1960-årenes «sosialdemo-kratiske orden». I dagens «nyliberalistiske stat» (Herman-sen 2004) er nok disse spørsmålene i mindre grad ifokus. Men dette betyr ikke at de spenninger og utfor-

I Norge har storbyregioner og byregioner vokst kraftigere enn landsgjennomsnittet de siste 30 årene. Dette boligprosjektetligger på Gaustad i Oslo. Foto: Siri E. Boquist

dringer som forårsakes av den ubalanserte regionaleutviklingen, er blitt mindre over tid.

ReferanserBerg, P.O. (1998): «Regionalpolitisk avdeling – en vital 30-åring», i Kommunaldepar-tementet 1948-98 – lokaldemokrati og velferd. Oslo: Kommunal- og regionaldepar-tementet.

Berg, P.O. og H. Aalbu (1992): Løven og skinnfellen. Evaluering av Etableringsloven1977 – 1991. Nordlandsforskning rapport nr. 26/92.50.

Hermansen, T. (2004): «Den nyliberalistiske staten», Nytt Norsk Tidsskrift nr. 3-4 2004.

NOU (2004:2): Effekter og effektivitet. Effekter av statlig innsats for regionalutvikling og distriktspolitiske mål.

Pedersen, O.K. og P. Lægreid (1999): «Fra opbygning til ombygning», i Fraopbygning til ombygning i staten. Organisasjonsforandringer i tre nordiske lande.Jurist- og Økonomforbundets Forlag.

Sejersted, F. (2004): Sosialdemokratiets tidsalder, i Nytt Norsk Tidsskrift nr. 3-4 2004.

SOU (1969:49): Lokaliserings- och regionalpolitik.

SOU (2000:87): Regionalpolitiska utredningens slutbetänkande.

SSB (1995) Historisk statistikk 1994

SCB (2004) Statistisk årbok fõr Sverige 2004

119


Norge:I 1905 var 71 prosent av den hjemmehørende befolkningeni Norge regnet som bygdebefolkning, mens 29 prosentbodde i byene. Med 150 717 personer var Nordland amtetmed den største bygdebefolkningen, men prosentvis varSøndre Bergenshus (Hordaland uten Bergen) minst urbani-sert. Der utgjorde bygdebefolkningen 100 prosent avinnbyggerne. Deretter fulgte Nordre Bergenshus (Sogn ogFjordane) med 98,8 prosent, Akershus med 97,5 prosent ogKristians amt (Oppland) med 93,8 prosent. Etter Kristianiaog Bergen, var det Stavanger amt (Rogaland) som var mesturbanisert med en bybefolkning som utgjorde 39,6 prosentav den tilstedeværende befolkningen, fulgt av Jarlsberg ogLarvik (Vestfold) med 35,1 prosent og Smaalenene (Øst-fold) med 31,4 prosent.

I 1905 var Kristiania den klart største byen i Norge med 226472 hjemmehørende innbyggere, fulgt av Bergen (80 000),Trondhjem (40 909), Stavanger (34 844), Drammen (24500), Kristiansand (15 373), Fredrikstad (15 250), Aalesund(14 000), Kristiansund (13 085) og Fredrikshald (12 263). Deyngste byene i 1905 var Harstad (1904), Narvik (1902) ogSandnes (1861).

I år 1900 var den høyeste befolkningskonsentrasjonen iKristiania med 14 038,5 innbyggere per kvadratkilometer,fulgt av Bergen med 5 515,5 og Jarlsberg og Larvik med 45personer. Mest plass å boltre seg på hadde innbyggerne iFinnmarken med 0,73 personer per kvadratkilometer.Deretter fulgte Tromsø med 2,84 og Nordre Trondhjemmed 3,95 personer.

Nærmere 45 prosent av den tilstedeværende folkemeng-den var i 1900 knyttet til jordbruk, fedrift, skogdrift ogfiskeri. Dette inkluderte hustruer uten yrke, barn under 15år, andre familiemedlemmer og tjenere. 26 prosent varknyttet til gruvedrift, bergverksdrift og industri, rundt 15prosent til handel, omsetning og samferdsel, litt over 4prosent til offentlig arbeide og privat immaterielt erhverv,snaue 3 prosent til huslig arbeide og «Erhverv og Arbeideaf ubestemt art». Knappe 5 prosent av befolkningen levdeav formueinntekt, føderåd, pensjon og lignende, mens 2prosent var uten erhverv og 1 prosent ikke oppga hva dedrev med.

Kilde: Statistisk årbok 1907

Sverige:23 prosent av Sveriges befolkning i 1905 bodde i «städer-na», mens 77 prosent bodde på landsbygda. Den størstesvenske byen var Stockholm med 324 488 innbyggere, detvil si i overkant av 6 prosent av befolkningen. I likhet meddagens Sverige, var Göteborg og Malmö de største byeneetter Stockholm i 1905, deretter fulgte Norrköping, Gäfleog Helsingborg. Av de 25 største byene i 1905, har Karls-krona, Landskrona, Kalmar, Söderhamn, Uddevalla, Kristi-anstad, Falun og Ystad falt ut, mens byer som er kommettil er Umeå, Södertälje, Växjö, Täby, Trollhättan, Östersund,Borlänge og Luleå.

Antallet innbyggere i byene økte fra 1904 til 1905 med 26642 mennesker, noe som innebar en folkeøkning i byenepå 2,2 prosent. På landsbygda økte folketallet samme årmed 7 432 personer, en befolkningsvekst på 0,2 prosent.

Ser vi bort i fra Stockholm stad, med en innbyggertetthetpå 9 638 personer per kvadratkilometer, så var folketetthe-ten i år 1900 størst i Malmöhus län (87 innbyggere perkvadratkilometer), fulgt av Göteborgs- och Bohus län (69)og Blekinge län (51). Dette var samtidig de mest urbaniser-te lenene etter Stockholm stad. Lavest var folketettheten iNorrbottens län med 1,4 innbyggere per kvadratkilometer,Jämtlands län med 2,3 og Västerbotten med 2,6. De minsturbaniserte lenene var Västerbotten hvor 95,8 prosentbodde på landsbygda, Kronobergs län (95 prosent) ogKopparbergs län (94 prosent).

Rundt 46 prosent av Sveriges befolkning var i år 1900knyttet til jordbruk, fedrift og fiske på ulikt vis. Detteinkluderte yrkesutøverne, hustruer uten yrke, barn under15 år, andre familiemedlemmer og tjenestefolk. Knappe 24prosent var knyttet til gruvedrift og industriproduksjon, 8prosent var knyttet til handel og samferdsel, i overkant av5 prosent til offentlig eller annet immaterielt arbeide,mens snaue 7 prosent var kapitalister, levde av pensjoneller var tidligere yrkesutøvere. Resten var tjenestefolk ogarbeidere uten oppgitt ansettelse, i fengsel, mottokfattighjelp, innlagt på sykehus og lignende.

Kilde: Statistisk tidskrift. SOS. I Sammandrag 1906, 1907,Statistisk årsbok för Sverige 2004.

Fra årbøkene 1905...

120


Grenseløse fornavnNår vi ser på motenavnene i Norge og Sverige i årene 1989-2004, er det påfallendeat nesten all trafikk går fra Sverige til Norge. Det er nesten ingen påvirkning andreveien.

Bruken av fornavn er tydelig preget av moter. I én perio-de er et navn veldig populært, for så i en lang periode åvære nesten helt glemt. Men, når et navn begynner å blipå moten, hvor kommer det fra og hvorfor? Trendersprer seg som bølger i vannet. I et slikt perspektiv er detnærliggende at det blir påvirkning mellom to så nærstå-ende land som Norge og Sverige.

Unionsoppløsningen i 1905 kunne merkes i navnestatis-tikken. Antallet smågutter som fikk navnet Oskar i Norge,sank som en stein dette året. Historisk vet vi at navnet-rendene i de to landene i noen grad har vært sammenfal-lende. I perioden 1880-1905 var Anna og Marie/Mariapopulære navn både i Sverige og Norge. På 1940-talletble Jan et populært navn i Sverige, mens han var konge iNorge på 1940-, 1950- og 1960-tallet. Anne var ettoppnavn i Norge fra 1940 til 1980, mens Ann var etmotenavn i Sverige på 1950-, 1960- og 1970-tallet.

Tomas ble et motenavn i Sverige på 1950-tallet og varblant de 10 mest brukte på 1960-tallet. I Norge varThomas på topp-10 fra 1971 til 1995, og topp-3 fra 1973til 1990.

Camilla begynte å bli populært i Sverige på 1960-tallet.I Norge var Camilla på 10-på-topplista fra 1976 til 1991.Thomas og Camilla er for øvrig typeeksemplene på navnsom i Norge først ble populære i Oslo vest/Bærum og såspredde seg til hele landet.

Sara var det desidert mest brukte jentenavnet på 1980-tallet i Sverige. I Norge steg navnet jevnt og trutt, mennådde ikke 10-på-topp før i 2000. I 2002 var Sara mestbrukt.

Emma var 1990-tallets totalt dominerende navn iSverige, og var på topp så sent som i 2003. I Norge komEmma sent, men veldig godt i 2003. Ikke på 30 år har etjentenavn hatt så høy oppslutning.

Markus var mest brukte guttenavn i Sverige i fire år fra1992 til 1995. I denne perioden økte bruken i Norgejevnt, og i fire år fra 1999 til 2002 var Markus/Marcushelt på topp.

Tobias er det guttenavnet som har økt mest i det siste iNorge. I 2003 hoppet navnet opp 11 plasser til andreplas-sen. I Sverige er Tobias veldig vanlig og hadde sin stor-hetstid på 1980- og 1990-tallet.

Av Jørgen Ouren.

Prosent av fødte jenter

0

1

2

3

4

2004200019951990

Sverige

Norge

Figur 1. Utvikling av popularitet for navnet Sara i Sverige og Norge. 1989-2004

0

1

2

3

4

2004200019951990

Sverige

Norge

Figur 2. Utvikling i popularitet for navnet Markus i Sverige og Norge. 1989-2004

Prosent av fødte gutter

120

121


Astrid Lindgrens navnEr det bare slik at svenskene raskere plukker opp internasjonalenavnetrender enn vi nordmenn gjør, eller er de eksportører av egnenavn også? TV-serien «Vi på Saltkråkan» med blant annet Tjorvenog den fagre Malin gikk på svensk TV på 1960-tallet og ble vist pånorsk TV i mai 1976. Malin var ukjent i Norge fram til 1970, dabegynte navnet å røre på seg, og fra begynnelsen av 1980-talletgikk det rett til værs. I Sverige var Malin nest mest brukt på sluttenav 1980-tallet og har siden falt tilbake. I Norge kulminerte Malinmed 3. plass i 1998. Malin er et eksempel på et navn som førstrørte på seg i Østfold.

«Emil i Lønneberget» ble sendt første gang på norsk TV i februar1977. Historien er som for Malin. Den store forskjellen er at Emil ogIda er «oldeforeldrenavn», og ville trolig ha kommet uavhengig avugangskråken fra Katthult og hans søster. Emil var innom 10-på-topp i Sverige på 1990-tallet, mens i Norge er trenden fortsattstigende. Boken om Ronja Røverdatter kom i 1981 og filmen medsamme navn gikk på norske kinoer i 1984/85. Ronja dukket førstopp på den norske navnestatistikken på 1980-tallet og vokser jevnt,men er foreløpig bare kommet til 63. plass i 2003.

Mye tyder på at navnefloraen er blitt mer internasjonalde siste tiårene. Navn som er i vinden i ett land, finnes imange andre også. Å gi TV skylden for dette, gir neppestore odds. Spørsmålet er om det er internasjonalestrømmer som kommer til Sverige før Norge, eller omnordmenn påvirkes av svenske trender. Fra Norge tilSverige finner vi bare Liv og kanskje Tuva. Liv var veldigsjeldent i Sverige for 25 år siden, og er nå på vei inn pålistene. Kanskje har populariteten sammenheng med LivUllmann eller Liv Ullmann-oppkalte Liv Tyler, amerikanskskuespiller kjent fra de populære Ringenes Herre-filme-ne? Tuva ble populært i Norge før i Sverige, men interes-sen er økende i Sverige, særlig etter at TV-serien «Vi påLangedrag!» gikk på svensk TV sommeren 2002. Allike-vel, hvis man skal trekke en konklusjon, må det være atsvenske navnetopplister inneholder prognoser for norske.De senere svenske navnetoppene er Philip, Erik og Oscar.Erik er samlet sett Sveriges mest brukte guttenavn, ogvirker hevet over motebølger i begge land. Philip ogOscar kommer derimot som raketter i Norge og vi dristeross til å spå en topplass innen 10 år.

Kilder:Svenska namn (http://www.svenskanamn.se).SCB: Fødselstall 1989-2004. SSB: Navnestatistikk

Bildet er hentet fra filmen Emil och grisknoen (norsk tittel:Emil og grisungen). Gjengitt med tillatelse av Svensk Filmin-dustri/Utlånt fra Norsk Filminstitutt.

121

122


Boligutviklingen 1920-2001

Fra bolignød via «folkhem» tilboligmarkedNorge og Sverige var fattige samfunn i 1905. Siden den gang har den økonomiskeutviklingen vært voldsom, og nå hører begge naborikene med blant verdens rikesteland. Begge sto overfor store utfordringer i boligforsyningen, og myndigheteneprioriterte dette høyt. I Norge og Sverige i 2005 representerer boligen brorparten avhusholdningens samlede formue, og tar en betydelig del av gjennomsnittshushold-ningenes budsjett.

Av Arne Andersen

Både i Norge og Sverige var økningen i antall boliger på1900-tallet langt større enn befolkningsveksten skulletilsi. Og boligmarkedet gikk fra å være regulert til privat.I denne artikkelen ser vi blant annet på hvordan denneutviklingen har fortont seg. Men det finnes også storeulikheter i boligstrukturene i Norge og Sverige, blantannet er fordelingen av eie versus leie og blokk versusenebolig forskjellig.

Store utfordringer i boligforsyningenBåde Norge og Sverige har stått overfor store utfordrin-ger i boligforsyningen de siste 100 årene. Befolkningenehar økt sterkt, og i Norge økte folketallet med vel 70prosent fra 1920 til 2001. I samme periode økte imidler-tid antallet boliger enda sterkere; det var i 2001 vel 1,4millioner flere boliger, eller 3,6 ganger så mange boligersom i 1920.

I Sverige var folketilveksten noe mindre; folketallet øktemed vel 50 prosent mellom 1920 og 2001. Også i Sverigeøkte tallet på boliger langt sterkere enn folketallet. Talletpå boliger i 1920 er ikke kjent, men anslag på grunnlag

av boligtellingen i 1920 tyder på at antallet boliger i2002 var 2,6 ganger så stort som i 1920, en økning på2,7 millioner boliger.

Det har ikke bare vært økning i folketallet, men ikkeminst krav om økt kvalitet på boligene, både når detgjaldt størrelse og standard, som har vært de storeutfordringene Norge og Sverige har stått overfor i bolig-forsyningen.

Flere per bolig i NorgeDen langt sterkere veksten i antallet boliger har betyddat det er blitt færre personer per bolig både i Norge ogSverige, det vil si at husholdningene i gjennomsnitt harblitt mindre. Men det har i hele perioden vært flerepersoner per bolig i Norge enn i Sverige. I 1920 tydertallene på at forskjellen var betydelig. I Norge var det4,8 personer per bolig. Den Allmänna Bostadsräkningeni 1920 ble gjennomført i et utvalg geografiske områderog synes ikke å være representativ fordi det var enovervekt av bymessige områder i utvalget. Dennetellingen viser 3,7 personer per bolig. Selv om vi

123


sammenligner med byene i Norge, der det var 4,4personer per bolig, synes det klart at husholdningene varmindre i Sverige enn i Norge.

I Sverige finnes det ingen fulldekkende boligtelling før1945. Forskjellen i husholdningsstørrelse holdt seg til1945, men i 1960 var forskjellen betydelig redusert(Norge 3,3 og Sverige 2,8 personer per bolig). I 2001 varforskjellen liten, med 2,3 i Norge og 2,1 i Sverige.

Det betyr altså at samfunnet ikke bare har bygd boligertil en raskt voksende befolkning, men enda viktigere (ogsærlig for Norge) er det at det har skjedd en sterkstandardøkning i form av færre personer per bolig. Medsamme boligtetthet i 2001 som i 1920, ville Norge ikkehatt nesten to millioner boliger, men bare vel 900 000. INorge har redusert husholdningsstørrelse, og dermedøkt antall husholdninger, krevd flere boliger ennbefolkningsøkningen. Befolkningsøkningen med sammeboligtetthet som i 1920 ville krevd snaut 400 000 flereboliger, mens endringen i boligtetthet med uendretbefolkning ville krevd vel 600 000 flere boliger. Vi kanaltså si at den største utfordringen for boligforsyningen ide to landene har vært kravene og ønskene om mer plassper person.

* Tallet på boliger i Sverige i 1920 er beregnet.Kilder: Statistisk sentralbyrå (1995) og Socialstyrelsen (1924).

1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 20010

1

2

3

4

5Antall per bolig

Norge

Sverige

Figur 1. Antall personer per bolig. Norge og Sverige. 1920-2001

I 1920 var 12 prosent av leilighetene i byene kvist- ellerkjellerleiligheter, og om lag 7 prosent var leiligheter iside- eller bakbygning. Bakgård i Oslo 1920.Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

124


Sverige tidligere urbanisertI tillegg til økt folketall, og ikke minst den enda sterkereøkningen i antallet husholdninger, har urbaniseringenvært en av drivkreftene i boligbyggingen. Det har foregåtten betydelig flytting fra bygder til byer med tilsvarendebehov for bygging av boliger.

Figur 2 viser andelen i Norge og Sverige som bor itettbygde strøk. Fra 1910 og fram til 1930 (det manglertall for Sverige i 1940/1945) var både Norge og Sverigeforholdsvis lite urbaniserte. Men mellom 1930 og 1950skjøt urbaniseringsprosessen fart, først og fremst i Sveri-ge. I 1950 bodde bare vel halvparten av befolkningen iNorge i tettbygde strøk, mens det gjaldt nærmere totredeler i Sverige. Fram til 1970 var det en sterk urbani-sering i begge land, men fortsatt litt sterkere i Sverige. I1970 bodde 81 og 66 prosent i tettbygde strøk i henholdsvisSverige og Norge. I 2001 var forskjellen redusert.

0

20

40

60

80

100

200119901980197019601950193019201910

Sverige

Norge

Prosent

Figur 2. Andel av befolkningen i Norge og Sverige som bor i tettbygde strøk. 1910-2001. Prosent

Kilder: Statistisk sentralbyrå (1995) og Statistiska centralbyrån (2004).

Oversikt over drabantbyen Kista i Stockholm, 2004. Leggmerke til den opprinnelige gården i midten.Foto: All over press

125


126


Boligsituasjonen i 1920Hvordan bodde nordmenn og svensker på begynnelsenav forrige århundre? De første kildene, som gjør detmulig på en brukbar måte å sammenligne de to landene,er fra 1920. Norge gjennomførte en boligtelling i forbin-delse med folketellingen i 1920. Sverige har ikke endekkende boligtelling, men gjennomførte i 1920 en«allmänn bostadsräkning» i utvalgte områder.

På grunnlag av den norske folketellingen i 1920 ble detutgitt to publikasjoner med boligstatistikk, en for byeneog en for bygdene. Disse gir en meget god og grundiganalyse av boligforholdene totalt, og et godt innblikk i degeografiske og sosiale variasjoner. Den Allmänna Bostads-räkningen i Sverige er ikke som den norske, en totaltel-ling. Den er gjennomført i et utvalg av «orter», overveien-de av bymessig karakter. Den kan heller ikke betraktesom representativ. «Städerna» er meget godt representert iutvalget, mens de mindre «köpingar och municipalsam-hällen» er svakt representert. Det er derfor vanskelig åsammenligne boforholdene i Norge og Sverige. Likevel erdet mulig å kaste et visst lys over situasjonen i de tolandene.

I kjeller og på kvistBygningsmassen i Norge var i 1920 sterkt utnyttet. Detheter ganske visst om boligsituasjonen i byene «Enforholdsvis liten del av alle byleiligheter ligger i side- ogbakbygninger og heldigvis ennu langt færre i kjeller».Likevel var om lag 12 prosent av leilighetene i byenekvist- eller kjellerleiligheter, og om lag 7 prosent varleiligheter i side- eller bakbygning.

I Norge bodde det i 1920 vel 2,6 millioner personer i vel540 000 boliger, eller vel 4,8 personer per bolig. (I byervar telleenheten leiligheter, på bygdene var det hushold-ninger. Vi skal her bruke boliger som en fellesbetegnelse.)I byene, som hadde 30 prosent av folketallet og 33prosent av boligene, var husholdningene noe mindre. Hervar det 4,4 personer per bolig, sammenlignet med 5,1personer på bygdene.

Boligene på bygdene var bare litt større enn boligene ibyene, henholdsvis 4,0 og 3,6 rom per bolig. Kjøkken erda regnet som rom. Det betyr at folk bodde litt trangere

på bygdene enn i byene, vel å merke når også kjøkken bleregnet som rom. Det var mange små leiligheter, og en avfire boliger hadde bare ett-to rom, det vil si for flertalletett rom pluss kjøkken. Det var bare en litt større andelsmå boliger i byene. Etter våre dagers standard ville omlag 70 prosent av boligene i byene blitt betraktet somtrangbodde. (Det vil si en aleneboende bodde på ett romutenom kjøkken, eller at det var flere personer i hushold-ningen enn rom, eksklusiv kjøkken.)

I landet som helhet var over halvparten av boligeneeneboliger (53 prosent). Dette har antakelig en visssammenheng med at en om lag like stor andel av bolige-ne var «bebodd av huseier».

«Ett rum och kök»Sveriges «Allmänna Bostadsräkningen 1920» er, somnevnt, ikke en fullstendig telling, og neppe heller repre-sentativ. Det virker som om den er mest dekkende forboligsituasjonen i mer bymessige bebyggelser. Det erderfor usikkert i hvilken grad en kan sammenligne medresultatene fra den norske folketellingen i 1920. Vi skallikevel presentere enkelte tall for boligsituasjonen basertpå denne tellingen. Antallet personer per leilighet (hus-holdningsstørrelsen) var 3,7. Dette er noe mindre enn i

0

1

2

3

4

5

6

2000/200119901980197019601945

Prosent

Rom per bolig NorgeRom per bolig Sverige

Rom per bosatt NorgeRom per bosatt Sverige

Figur 3. Antall rom per bolig (inkludert kjøkken) og antall rom per bosatt. Norge og Sverige. 1960-2000

Kilder: Statistisk sentralbyrå (1995), Statistiska centralbyrån (2004) og Johansson, B. og L. Borgnäs (1968).

127


Litt om toalett- ogbadeforholdene i Osloog Stockholm i 1929

Per 1. desember 1929var det 11 630 leilighe-ter med eget bad elleradgang til felles bad iOslo. Mens 48 prosentav beboerne i leilighe-ter i de vestlige sogne-ne hadde adgang tilbad gjaldt dette bare3,5 prosent av beboernei de sydøstlige sognene(Grønland, Kampen,Vålerengen og Gamle-byen). I alt bodde 20prosent av Oslos inn-byggere i leilighetermed adgang til bad somdet ble badet i.

I Stockholm ble det for906 eiendommerinnvilget søknader om åinstallere vannklosett i1929. Det var 319utvidelser av eksisteren-de vannklosett. Vedårets slutt fantes detvannklosetter i 9916eiendommer og detfantes 135 835 vannklo-settbeholdere.

Kilder: Statistisk måned-skrift for Oslo 1930,Oslo statistiske kontorog Berättelse frånStockholms StadsHälsovårdsnämd 1929,Stockholms stadsstatistik. Foto: Privat eie

128


Norge, også i norske byer. Leilighete-ne var imidlertid også mindre, 2,8rom per leilighet når en regner medkjøkken. Det betyr at det i Sverige i1920 bodde vel 1,3 personer perrom. Hele 53 prosent av leilighetenevar «enkeltkjøkken, enkeltrom m.m.»,eller det var ett rom og kjøkken. Medforbehold om sammenlignbarhet kandet tyde på at svenskene bodde noetrangere enn nordmennene.

Mest oppsiktsvekkende er det kanskjeat bare 17 prosent av leilighetene vareid av husholdningen som bodde der(«av ägaren begagnade»), og at hele90 prosent av leilighetene var leilig-heter i flerfamiliehus. Det tyder på atboligstrukturen i Norge og Sverige pået tidlig tidspunkt var helt forskjellig,med større vekt på leie- og flerfamilie-boliger i Sverige.

Utviklingen fra 1960: Fra stat tilmarkedI perioden fra den annen verdenskrigog fram til begynnelsen av 1970-tallet, dreide boligpolitikken i beggeland seg om å tilfredsstille detkvantitative behovet for boliger. Antallet nybygde boligervar høyt. Riving og utflytting fra bygdene førte til enbetydelig forbedring i boligstandarden (Lujanen 2001).Staten hadde i begge land stor innflytelse på boligbyggin-gen; i Norge først og fremst gjennom den statlige Husban-ken; i Sverige både gjennom statsstøtte til boligproduksjo-nen og gjennom kommunal boligbygging.

Både i Sverige og Norge økte antallet boliger sterkt på1960- og 1970-tallet. I Sverige var boligproduksjonen påtopp rundt 1970 da det årlig ble bygd nesten 14 boligerper 1 000 innbyggere. I Norge kom toppen noen få årsenere. Da ble det bygd om lag elleve boliger per 1 000 ibefolkningen.

Antallet bebodde boliger per 1 000 har i alle årene etter1960 vært høyere i Sverige enn i Norge. Størst var forskjel-len i 1960 da det var vel 350 boliger per 1 000 i Sverige ogvel 290 i Norge. Antallet har økt kraftig i begge land, menmest i Norge. Rundt 2000 var det vel 10 prosent flereboliger per 1 000 i Sverige i forhold til i Norge.

Dette har naturligvis resultert i at antallet personer perbolig eller husholdningsstørrelsen har blitt vesentligmindre i denne perioden, og at reduksjonen i hushold-ningsstørrelse har vært større i Norge enn i Sverige. Menfortsatt er husholdningene minst i Sverige (henholdsvis2,1 og 2,3).

Etter hvert som det norske og svenske samfunnet ble rikere, ble det satsetbetydelig for å heve boligstandarden, kondemnere umoderne boliger og byggegode boliger for alle lag av befolkningen. Foto: Siri E. Boquist

129


0

20

40

60

80

100Andel som bor romsligAndel som bor trangtAndel som bor i småhus

SverigeNorge SverigeNorge SverigeNorge

Arbeidere Høyerefunksjonærer

Selvstendigeutenom jordbruk

Prosent

Figur 4. Norge og Sverige 1987. Befolkningen 16-84 år

Kilde: Vogel (1990).

I gjennomsnitt er boligene større i Norge enn i Sverige. I2001 hadde gjennomsnittsboligen i Norge vel fem rominklusive kjøkken. Selv om det er flere boliger per 1 000 iSverige enn i Norge, fører de større boligene i Norge til atbotettheten målt ved hvor mange rom det i gjennomsnittper bosatt i 1990 var omtrent den samme i Norge ogSverige. I Norge i 2001 var det om lag 2,2 rom per bosattnår en regner med kjøkken, mens det mangler tilsvaren-de tall for Sverige.

På 1980-tallet, og særlig fra slutten av tiåret, ble bolig-markedet gradivis deregulert. I Norge ble kredittregule-ringen opphevet, subsidieringen gjennom rentefradragble redusert, subsidieringen av renter i Den norske statshusbank (Husbanken) tok slutt. Også i Sverige blestatsstøtten sterkt redusert. «I nuläget har en stor del avbefolkningen en skälig eller rent av hög boendestandard»(Lujanen 2001). Boligproblemene knytter seg nå mer tilenkelte befolkningsgrupper.

Sosiale ulikheter i boforholdI fattige samfunn, som de norske og svenske rundt forrigeårhundreskifte, var man opptatt av grupper med dårligeboforhold. Det var etter hvert blitt klart at dårlige bofor-hold var en betydelig risikofaktor helsemessig i en tid datuberkulose og andre epidemiske sykdommer haddeforholdsvis lett spill. Etter hvert som det norske ogsvenske samfunnet ble rikere, ble det satset betydelig forå heve boligstandarden, kondemnere umoderne boligerog bygge gode boliger for alle lag av befolkningen.

Det er betydelig vanskeligere å presentere sammenlign-bar statistikk over forskjeller i boforhold for ulike grup-per i samfunnet enn det er å presentere statistikk forsamfunnet som helhet. Det er derfor vanskelig merpresist å beskrive hvordan utviklingen har vært når detgjelder ulikhet innenfor det enkelte land, og enda van-skeligere å sammenligne Norge og Sverige. Det blirderfor noe tilfeldig informasjon som vi kan presentere,men likevel regner vi med at den vil gi et inntrykk avutviklingen.

Boligdelen av den norske folketellingen i 1920 viserandel overbefolkede leiligheter i ulike «livsstillingsgrup-per». Overbefolkede leiligheter er her leiligheter der det

er mer enn to personer per rom (kjøkken er regnet somrom). I byene er det bare oppgitt tall for de fem størstebyene og for middelsstore byer (5 000-20 000 innbygge-re). I alle disse byene var det store forskjeller mellomarbeiderne og de øverste lag. Størst var forskjellen iKristiania. Her var om lag 40 prosent av arbeiderboligeneoverbefolkede, sammenlignet med 1-3 prosent av bolige-

ne til «høyere offentlige funksjonærer, fabrikkeiere,grosserer mfl.» og «fagfunksjonærer v. immateriellvirksomhet». I de middelsstore byene var forskjellene noemindre, men likevel betydelige. Tallene var de samme forde øverste lag, men blant arbeiderboligene var vel 25prosent overbefolkede. På bygdene var det småbrukere,husmenn og særlig skogsarbeidere som bodde i overbe-folkede boliger, det gjaldt 42-48 prosent av boligene.Blant håndverkere og industriarbeidere var om lag en avfire boliger overbefolket, omtrent som i de middels-store byer.

Disse tallene tyder på svært store forskjeller i boforhold.Selv om det er vanskelig å sammenligne over tid er detklart at forskjellene i dag er langt mindre. Bruker mandefinisjonen fra 1920 på overbefolkede boliger, finnes detsvært få boliger i dag som er overbefolket. Selv med

130


dagens definisjon på trangboddhet, var det i 2001 bare 7prosent av den voksne befolkningen som bodde trangt.Det gir ikke rom for store forskjeller. Levekårsundersøkel-sen i 2001 viser at 8 prosent av håndverkere og prosess-arbeidere bodde trangt sammenlignet med 3 prosent avledere, høyere funksjonærer og selvstendig næringsdri-vende med større firma. Forskjellene var større i andelsom bodde svært romslig (to rom mer enn antalletpersoner i husholdningen, kjøkken er da ikke regnet somrom), det gjaldt henholdsvis 24 og 38 prosent.

På grunnlag av levekårsundersøkelsene rundt 1987 i fireav de nordiske landene, ble det gjort en sammenligningav levekår, blant annet av boforhold. Her er det sammen-

Andelen som bor i småhus har lenge vært større i Norge enn i Sverige. I 1990 var 80 prosent av boligene i Norge småhus,mens det bare gjaldt 46 prosent i Sverige. Foto: Siri E. Boquist

ligninger av boforhold for ulike grupper, blant annet forenkelte sosioøkonomiske grupper. Figuren viser at detbåde i Norge og i Sverige er relativt små forskjellermellom arbeidere og høyere funksjonærer når det gjelderromslighet.

Forskjellene er forholdsvis små når det gjelder andel sombor trangt, noe større for andel som bor romslig. Derimotviser figuren at det i Sverige er betydelige forskjellermellom arbeidere og høyere funksjonærer i andel sombor i småhus, mens det er så godt som ingen forskjeller iNorge. Rapporten viser også at det er mindre forskjeller ieierforhold til boligen blant sosioøkonomiske grupper iNorge enn i Sverige. Den gir ikke tall, men sier: «I Norge

131


finnes det ikke flere eiere blant høyere funksjonærer ennblant arbeidere. I Finland og Sverige finnes det derimotslike forskjeller» (Vogel 1990).

Eie eller leie?Vi ser altså at det finnes store likheter i utviklingen påboligfronten i Norge og Sverige i det 20. århundret, mendet finnes en del interessante ulikheter også. Den tidlige-re urbanisering i Sverige enn i Norge er antakelig noe avforklaringen på at boligmassen i Sverige har en noeannen sammensetning enn i Norge. Andelen som bor i«flerfamiliehus» er vesentlig større. I 1990 var 80 prosentav boligene i Norge småhus, mens det gjaldt bare 46prosent i Sverige. Likevel er urbaniseringen på ingenmåte hele forklaringen. Allerede i 1920 da de to landenevar omtrent like urbaniserte var det forskjell. I Norgebodde 53 prosent i enebolig, mens i Sverige samme årbodde bare om lag 10 prosent i «enfamiliehus». Selv omdet er noe usikkert i hvilken grad disse tallene er sam-menlignbare, er det neppe tvil om at det er forskjeller iboform.

En annen forskjell, som antakelig kan knyttes til denlangt større andelen eneboliger og andre småhus i Norge,og dermed indirekte til urbanisering, er forskjellenmellom Norge og Sverige i eierstruktur. I 1990 var 64prosent av boligene i Norge selveide, det vil si eid avhusholdningen som bodde der, mens 12 prosent varindirekte eid (andels- eller aksjebolig). I Sverige var detilsvarende tallene 36 og 18 prosent (Lujanen og Palm-gren 2001 ). Den egentlige leiesektoren var altså nestendobbelt så stor i Sverige som i Norge.

Småhus i Norge, flerfamiliehus i SverigeDe siste 100 årene har Sverige, i enda høyere grad ennNorge, stått overfor formidable utfordringer i boligforsy-ningen. Det skyldes økende befolkning og enda mer detøkende antallet husholdninger, urbaniseringen og øktekrav til boligstandard. Begge land svarte etter den annenverdenskrig på utfordringen med et betydelig offentligengasjement i boligsektoren, om enn med forskjelligevirkemidler. Det har resultert i at det ikke lenger er noen«bolignød», de fleste har en akseptabel boligstandard selvom det fortsatt finnes grupper som har boligproblemer.De sosiale ulikhetene i boligstandard er også betydelig

redusert. I de siste par tiårene har den etter hvert godeboligstandarden for folk flest og endret økonomisk klimaført til at en stadig større del av boligforsyningen overla-tes til markedet.

Selv om det er mange likheter mellom boligmarkedene iNorge og Sverige er det også klare forskjeller, forskjellersom synes å ha dype historiske røtter. Først og fremst harNorge et boligmarked med vekt på småhus og selveie,mens det i Sverige er mer vekt på leie og boliger i flerfa-miliehus.

ReferanserLujanen, M. (2001): «Några huvudlinjer i nordisk bostadspolitik», i Lujanen (red.)Boende og bostadspolitik i Norden, Nord 2001:27, København: Nordisk Ministerråd.

Lujanen, M. og H-Å. Palmgren (2001): «Bostadsmarknad, bostadsproduktion ochboendestandard», i Lujanen (red.) Boende og bostadspolitik i Norden, Nord2001:27, København: Nordisk Ministerråd.

Socialstyrelsen (1924): Allmänna bostadsräkningen år 1920.

Vogel, J. (1990): Leva i Norden. Levnadsnivå och ojämlikhet vid slutet av 80-talet.Nordisk statistisk skriftserie 54, København: Nordiska statistiska sekretariatet.

KilderHäll, L., J. Vogel og E. Hedman (1993): Boende 1975 - 1991. Levnadsforhållanden.Rapport nr. 84, Stockholm: SCB.

Johansson, B. og L. Borgnäs (1968): Bostäder och boendeförhållanden i Sverige1945-1960. Monografiserie i anslutning till folk- och bostadsräkningen i Sverige1960 ; 3, Lund: SCB.

Johansson, L. (1971): Den vuxna befolkningens bostadsförhållanden 1968.Låginkomstutredningen. Stockholm: Allmänna Forlaget.

Socialstyrelsen (1924): Allmänna bostadsräkningen år 1920.

Det statistiske Centralbyrå (1923): Folketellingen i Norge 1. december 1920.Boligstatistikk: byer.

Det statistiske Centralbyrå (1924): Folketellingen i Norge 1. december 1920.Boligstatistikk: bygder.

Statistisk sentralbyrå (1995): Historisk statistikk 1994.

Statistiska centralbyrån (2004): Statistisk årsbok för Sverige 2004.

132


Gränshandel till NorgeI 2002 var den genomsnittliga dagligvaruomsättningen per invånare 260 000 svenskakronor i Strömstad medan genomsnittet för hela Sverige vid samma tidpunkt var litedrygt 21 000 svenska kronor. Den svenska dagligvaruhandeln över gränsen till Norge(exkl. Systembolaget och Apoteket) uppskattades för år 2002 till cirka 3 miljardersvenska kronor.

Av Tomas Thorén, Statistiska Centralbyrån

Uppskattningen utgår från daglig-varuhandeln i kommunerna Ström-stad, Eda, Torsby och Årjäng där allafyra har en tydlig gräns mot Norge.Uppskattningen utgår från vaddagligvaruhandeln i de undersöktakommunerna «borde» vara baserat påantalet invånare i kommunen och dengenomsnittliga dagligvaruhandeln per invånare i Sverigesom helhet. Gränshandeln antas utgöra den del av daglig-varuhandeln som överstiger denna «normalnivå».

Gränshandel til 2,7 milliarder i StrömstadDen i särklass största delen av gränshandeln skedde iStrömstad där gränshandeln uppskattades till cirka 2,7miljarder svenska kronor. I Strömstad var den genomsnitt-liga dagligvaruomsättningen per invånare 260 000 svenskakronor medan genomsnittet för hela Sverige vid sammatidpunkt var lite drygt 21 000 svenska kronor. Strömstadsfaktiska dagligvaruhandel motsvarar därmed dagligvaru-handeln i en kommun av Linköpings storlek, vilket ärSveriges femte största kommun sett till folkmängden.Skillnaden mellan kommungenomsnittet och riksgenom-snittet antas till största delen bero på handel över gränsentill Norge. En viss del av skillnaden kan dock bero påandra orsaker än gränshandel, till exempel ökas skillnadenpå av tillresta svenskar från andra kommuner som handlari dessa gränskommuner.

I de tre övriga gränskommunernavar den genomsnittliga daglig-varuhandeln per invånarebetydligt lägre än i Strömstad –och därmed den uppskattadegränshandeln. Trots det var deten tydlig skillnad från genomsnit-tet för Sverige som helhet. Den

genomsnittliga omsättningen per invånare i gränskom-munerna var – avrundat till jämna tusental – 34 000svenska kronor i Torsby, 32 000 svenska kronor i Årjängoch 30 000 svenska kronor i Eda att jämföras medriksgenomsnittet på 21 000 svenska kronor. Den uppskat-tade gränshandeln för dessa tre kommuner uppskattadesdärmed till knappt 350 miljoner kronor.

Att Strömstad står i en sådan klass för sig när det gällerdagligvaruhandeln beror troligen på att befolkningstät-heten på den norska sidan av gränsen är klart högre iStrömstadstrakten än vid de tre övriga kommunerna.

Korrigering för olikheter i inkomstInkomsten kan till viss del tänkas påverka hur mycketsom spenderas på dagligvaror. Den normala omsättnings-nivån bör därmed vara lägre i kommuner med lågagenomsnittliga inkomster än i kommuner med högreinkomster. Efter att hänsyn har tagits till att de utvaldagränskommunerna har lägre genomsnittlig inkomst änSverige som helhet blir den överskjutanden delen somantas vara gränshandeln ytterligare ett par hundramiljoner svenska kronor högre.

Baseras på regionalfördeladomsättningsstatistikUppskattningen av gränshandeln utgår ifrånkommunfördelad omsättningsstatistik somhämtas från det svenska momsregistret.Fördelningen görs utifrån en schablonmässigmodell grundad på den regionala spridningenav respektive företags anställda.

132

133


Sjåfør leverer grisfor salg i Strøm-stad, 1979. Foto:Arbeiderbevegel-sens arkiv ogbibliotek

134


Samhandelen Norge -Sverige 1905-2005

Fra sild og malm til oljeprodukterDet har vært sterke handelsbånd mellom Norge og Sverige i hundre år. Sverige harblitt en viktigere handelspartner for Norge de siste femti årene enn landet var i 1905.Det har ikke bare vært handlet i varer som sild, kjøtt, skip og oljeprodukter i dissehundre årene. Hvem visste for eksempel at svenskene ikke kunne få nok av norskepanelovner i 1975?

Av Anne Berit Dahle

Denne artikkelen tar for seg handelen med varer mellomNorge og Sverige det siste hundreåret. Hvordan harutviklingen vært etter unionsoppløsningen? Har vihandlet mer eller mindre med hverandre? Og hva er detvi har handlet med hverandre, hvilke varer har i størstgrad krysset grensen?

Sverige – en viktig handelspartnerTollunionen med Sverige ble ensidig brakt til opphør avden svenske Riksdagen i 1895, med full virkning fra1897 (Hodne 1975). Beslutningen ble tatt etter påtrykkav svensk næringsliv, som fryktet den sterke konkurran-sen fra norske bomullsvarer og spiker. Den frie adgangentil det ellers ganske beskyttede svenske markedet haddeikke bare vært viktig for utviklingen av norsk tekstil- ogbekledningsindustri og jernog metallindustri, men ogsåfor treforedling og nærings- og nytelsesmiddelindustrien(Bergh et al. 1983).

Sverige var i 1905 den tredje største vareleverandøren tilNorge, med en andel på litt over 12 prosent av verdienav norsk import. Men det var de store landene Tysklandog Storbritannia som leverte mesteparten av de uten-landske varene til Norge. De stod for over halvparten avimporten til Norge i 1905, målt i verdi. I 1925 varSveriges andel nede i under 7 prosent, men oppe i over16 prosent i 1955. I 1975 og 1995 hadde svenske varer

topplasseringen, da varer med Sverige som opprinelses-land utgjorde henholdsvis 19 og drøye 16 prosent.

1995 var året da Sverige sluttet seg til EU, mens Norgeble værende i EFTA, men med en EØS-avtale. Dette førteikke til noen nye hindringer i handelen mellom Norge ogSverige. Men for Sverige ble det enklere å handle medland innenfor EU hvor det ikke er tolldeklarering. Etter atSverige gikk inn i EU har Sveriges andel gått noe ned,mest som bestemmelsesland for varer fra Norge, men detskyldes at norsk eksport har ekspandert i andre land ogverdensdeler hvor det har vært en økt etterspørsel ettervarer som oppdrettsfisk og metaller.

0

3 000

6 000

9 000

12 000

15 000

20041995198519751965195519451935192519151905

Millioner kroner

Figur 1. Importoverskudd med Sverige. 1905-2004. Millioner løpende kroner

Kilder: NOS Statistiske oversikter 1948, NOS Historisk statistikk 1978 og 1994 og NOS Utenrikshandel.

135


På eksportsiden var Sverige fjerde største mottaker avvarer fra Norge i 1905, etter Storbritannia, Tyskland ogNederland. I 1955 var Sverige det tredje største bestem-melseslandet, etter Storbritannia og Tyskland, mens vi i1975 finner Sverige på andreplass. Men det var før olje-og gasseksporten hadde begynt for alvor. I 1995 varSverige skjøvet ned på tredjeplass, forbigått av Tysklandsom i langt større omfang var mottaker av norsk råolje ogsom dessuten mottok naturgass.

Import av svenske varer dobletSamhandelen med Sverige var lite påvirket av begivenhe-tene i 1905 og var noe høyere enn i 1904. Men handelenvar fortsatt langt lavere enn den hadde vært før frihande-len mellom Norge og Sverige opphørte i 1897. Det gjaldtsærlig eksporten av norske varer til Sverige, som i 1905fortsatt var hele førti prosent lavere enn i 1897.

Handelen mellom Norge og Sverige kan ikke sies å havært like stor begge veier i perioden 1905-2005. Hverteneste år siden 1905 har det strømmet mer varer fraSverige til Norge enn fra Norge til Sverige, målt i verdi.Det eneste året hvor verdien av eksporten til Sverige varpraktisk talt like høy som importen, var 2000. Årsakenvar den høye råoljeprisen. Dette året importerte vi varerfor bare 10 millioner kroner mer enn vi eksporterte tilSverige, og vi må helt tilbake til enkelte år i periodenmellom 1907 og 1915 for å finne lavere importoverskuddmed Sverige, målt i løpende kroner.

I løpet av de første femti årene etter unionsoppløsningenutgjorde importen fra Sverige i gjennomsnitt i underkantav 10 prosent av verdien av den samlede importen avvarer til Norge per år. I de seneste femti årene harandelen fra Sverige økt til i overkant av 17 prosent.

Til sammenligning gikk i perioden 1900-1950 i gjennom-snitt 8 prosent av den norske vareeksporten til Sverige. Ide seneste femti årene har andelen vært i overkant av 11prosent. Det var særlig etter at EFTA-avtalen trådte i krafti 1960 og frem til midten av 1970-tallet at Sveriges andelav den norske utenrikshandelen økte i flere år på rad. I2004 igjen var andelen nede på mer beskjedne 7 prosent,om lag som i 1905. At andelen til Sverige i de senereårene har vært såpass lav, skyldes først og fremst at norsk

Malmgruve i Gellivare i Nord-Sverige. Faksimile fra Sverigesland och folk. Historisk-statistisk handbok som ble utgitt avDet statistiske Centralbureau i Stockholm i 1901.

136


«De viktigaste trafiklederna tillSverige» Fra Sveriges land ochfolk. Historisk-statistisk handbok.Utgitt av Det statistiska Centralbu-reau, Stockholm 1901.

137


råolje og naturgass – som siden 1980 har stått for om laghalve eksporten – i stor grad har gått til andre land ennSverige. Målt i verdi gikk knappe 4 prosent av råolje-eksporten til Sverige i 2004.

Vi ser at Sverige har vært en svært viktig handelspartnerfor Norge, særlig som opphavsland for en del av impor-ten vår, men også som mottaker av norske varer. Men hvaer det vi har handlet med hverandre i disse årene? Idenne artikkelen har vi valgt å se nærmere på samhande-len i årene 1905, 1925, 1955, 1975 og 1995.

1905: Sild til Sverige, jernmalm via NorgeSalt sild var det viktigste produktet i eksporten fra Norgetil Sverige i 1905. Sild og ansjos stod for hele 31 prosentav eksportverdien til Sverige. Salt sild fra Norge utgjordesamtidig i overkant av 70 prosent av Sveriges import avsalt sild i alt, både i mengde og verdi, ifølge de svenskehandelstallene (Kommerskollegium 1905). På andreplassblant varene fra Norge til Sverige finner vi bergverkspro-duktene svovelkis og kisavbrann, som begge inneholdtkopper. Til sammen stod disse to produktene for i over-kant av 11 prosent av verdien av Norges eksport tilSverige i 1905.

I 1905 var Sverige bare Norges tredje største vareleveran-dør, med en andel på 12 prosent av verdien av alt somble regnet som import av varer. Og i denne andeleninngikk også malmen fra Kiruna, selv om den skulleskipes videre via Narvik til andre land. Jernmalmen stodfor en tredel av importen fra Sverige i 1905. Dernest komtrelast, tremasse og cellulose med til sammen nærmere22 prosent. I tillegg stod papir og papp for i overkant av5 prosent av verdien.

1925: Kjøtt fra Sverige var en viktig importvareI 1925 var salt sild fortsatt den største produktgruppen,målt i verdi, men nå nede på 17,5 prosent av verdien aveksporten til Sverige i alt. Blant sildevarene var saltfetsild og salt islandssild størst i verdi. Til sammen stodde to sildevarene for hele 12,5 prosent av eksportverdientil Sverige. Kopperholdig svovelkis var den største enkelt-varen, målt i verdi. Deretter fulgte herdet spisefett,norgessalpeter (kalksalpeter) og rå aluminium. Fem årsenere – i 1930 – var kalksalpeter rykket opp på første-

plass i eksporten til Sverige, med i overkant av 9 prosentav verdien. Svovelkis var i 1930 rykket ned til tredjeplass,mens skipsverftene hadde nådd andreplass med leveringav fem dampskip av stål til svenske rederier. Til sammenutgjorde trelast, tremasse og cellulose i 1925 en firedelav hva vi importerte fra Sverige, målt i verdi. Mengdenav tremasse og cellulose var om lag 60 000 tonn, opp fra46 000 tonn tjue år tidligere. Importen av svenskemaskiner var også betydelig, og stod nå for nesten 9prosent av verdien fra Sverige i alt.

Mens importen av svensk kjøtt bare utgjorde i overkantav 1 prosent av verdien av importen fra Sverige i 1905,utgjorde kjøttimporten hele 14 prosent av importverdieni 1925. Kjøttet ble importert i form av hele 5 800 tonnskrotter: reinsdyrskrotter og røkte skrotter ikke medreg-net. Siden folketallet i Norge var 2 ,75 millioner tilsvartedet godt og vel to kilo svensk kjøtt av dette slaget på hvernordmann det året. I 1925 kom det også 42 personbilerfra Sverige. Importprisen var i gjennomsnitt 4 485 kronerper bil. Av varer til personlig bruk ble det blant annetimportert 91 tonn svenske kalosjer. Hvis vi regner fire parper kilo blir dette rundt 360 000 par.

1955: Metaller og gjødningsstoffer til SverigeI 1955 var det prosessindustrien som bidrog med denstørste verdien blant produktene som ble eksportert til

0

5

10

15

20

25

30

35

20041995198519751965195519451935192519151905

Import fra Sverige

Eksport til Sverige

Prosent

Figur 2. Import fra Sverige og eksport til Sverige. 1905-2004. Andelene av Norges utenrikshandel med varer i alt

Kilder: NOS Statistiske oversikter 1948, NOS Historisk statistikk 1978 og 1994 og NOS Utenrikshandel.

138


139


Salt sild var det viktigste produk-tet i eksporten fra Norge tilSverige i 1905. Sild og ansjos stodfor hele 30,8 prosent av eksport-verdien til Sverige dette året.Dette kartet over utførselsverdi-en av de viktigste fiskeprodukte-ne fra ulike havner i Norge i1914 er fra Økonomisk-geogra-fisk atlas over Norge.H.Aschehoug & Co (W. Nygaard)1921.

140


Sverige. Metaller stod for nær en firedel av verdien avvarene som gikk til Sverige, nærmere bestemt 24,5prosent. Deretter kom gjødningsstoffer med rundt 22prosent. Fisk hadde i dette året en andel på litt under 12prosent. Nå var kryddersaltet sild, fryst torskefilet, rekerog salt storsild de mest populære norske sjømatprodukte-ne i Sverige, målt etter eksportverdien. Ikke-elektriskemaskiner var kommet opp i en andel på vel 5 prosent,mens malmer og metallavfall nå var nede i overkant av 4prosent.

Importen av skip økte sterkt fra 1954 til 1955 og domi-nerte importen fra Sverige i 1955. Skip over 25 bruttore-gistertonn (rominnholdet av alle benyttede rom i et skip)stod for nærmere 50 prosent av verdien av importen fraSverige dette året. Svenske skipsverft leverte i 1955 hele28 skip over 250 bruttoregistertonn til norske rederier. Avdette var tolv tankskip, femten tørrlastskip og ett passa-sjerskip. De nye skipene fra Sverige hadde til sammen entonnasje på 260 000 bruttoregistertonn, som var hele 43prosent av den nybygde tonnasjen som ble levert tilnorske rederier i 1955. Sverige inntok dermed en knepenførsteplass foran Storbritannia som leverte 42 prosent avden nybygde tonnasjen til norske rederier.

På andreplass kom ikke-elektriske maskiner med 10prosent. Uedle metaller stod for 9 prosent. Tre og trelast,som i hovedsak bestod av kubb og cellulosetømmer, lå nåpå en fjerdeplass i importen fra Sverige, med en andel på6 prosent.

1975: Norsk råolje til Sverige1975 var året da Norge ble nettoeksportør av råolje.Råolje og raffinerte oljeprodukter utgjorde allerede i1975 knappe 13 prosent av verdien av vår eksport tilSverige i alt. Men maskineksporten var større. Ikke-elektriske maskiner stod for drøye 9 prosent av våreksport til nabolandet. Norske panelovner var så populæ-re at nesten 700 000 slike ovner gikk til Sverige i 1975.Panelovnene trakk eksporten opp i en slik grad at også

I 1995 var produkter som stammet fra treforedling ogskogbruk igjen blant toppene i vår import av varer fraSverige.

141


Tabell 1. Samhandel Norge – Sverige. Rangering

A: Sveriges plassering blant Norges samhandelsland for varer. Import og eksport. Rang etter verdi

Import Eksport

1905 3 41925 4 41955 2 41975 1 21995 1 3 B: Sveriges andel av verdien Norges utenrikshandel med varer. Import og eksport. Prosent

Import Eksport

1905 12,3 71925 6,7 5,91955 16,2 9,11975 19,2 15,81995 15,4 9,8

C: Norges viktigste samhandelsland etter verdi. Import og eksport. Millioner kroner

Import

1 2 3 4

1905 Tyskland Storbritannia Sverige (87 mill.) (78 mill.) (38 mill.)

1925 Storbritannia Tyskland USA Sverige (311 mill.) (280 mill.) (195 mill.) (62 mill.)

1955 Storbritannia Sverige Vest-Tyskland (1 579 mill.) (1 260 mill.) (1 086 mill.)

1975 Sverige Vest-Tyskland Storbritannia (9 725 mill.) (7 920 mill.) (4 898 mill.)

1995 Sverige Tyskland Storbritannia (32 101 mill.) (28 837 mill.) (20 270 mill.)

Eksport

1 2 3 4

1905 Storbritannia Tyskland Nederland Sverige (82 mill.) (31 mill.) (20 mill.) (15 mill.)

1925 Storbritannia USA Tyskland Sverige (302 mill.) (111 mill.) (107 mill.) (62 mill.)

1955 Storbritannia Vest-Tyskland USA Sverige (980 mill.) (506 mill.) (416 mill.) (409 mill.)

1975 Storbritannia Sverige Vest-Tyskland (9 814 mill.) (6 011 mill.) (3 737 mill.)

1995 Storbritannia Tyskland Sverige (52 531 mill.) (33 637 mill.) (26 156 mill.)

Før 1907 er svenske gjennomgangsvarer i direkte transitt med i tallene for import.For 1909-1930 gjelder importen innkjøpsland og eksporten salgsland.Svalbard regnet som del av Norge fra 1. januar 1951.Importen omfatter ikke varer direkte til den norske kontinentalsokkelen. Eksporten omfatter råolje og naturgass fra den norske kontinentalsokkelen.

Kilde: NOS Historisk statistikk 1978 og NOS Statistisk årbok 1996.

Landgrupperingen

1905: Importlandet var definert som detlandet varen kom direkte fra og eksportlandetdet landet varen direkte gikk til. Dissedefinisjonene gjaldt til og med 1908.

1925: Importlandet var definert som landetvarene var innkjøpt fra og eksportlandet detlandet varen var solgt til. Disse definisjonenegjaldt fra og med 1909 til og med 1934.

1955 og 1975: Produksjonslandet forimporten og forbrukslandet for eksporten.Disse definisjonene gjaldt fra 1935.

1995: Opprinnelsesland for importen; sistkjente bestemmelsesland for eksporten.

142


Svenske biler har vært enkjent importvare i Norge.Sverige har sammen medTyskland og Japan vært blantde viktigste avsenderland forpersonbilene som har rullet pånorske veier. Her losses en bilved Oslo havn en tidlig vårdagi 1957.Foto: Arbeiderbevegelsensarkiv og bibliotek

143


elektriske maskiner og apparater stod for om lag 9prosent av varene til Sverige. Varer fra metallindustrienvar fortsatt en viktig del av eksporten til Sverige. I detteåret bidrog jern og stål med 8,5 prosent av verdien tilSverige, andre metaller med i overkant av 6 prosent ogvarer av uedle metaller med nær 5 prosent. Kjemiskindustri leverte kunstgjødsel til det svenske jordbruket,og fabrikker i Norge leverte bildeler til de svenske bilfa-brikkene. Både kunstgjødsel og bildeler bidrog med omlag 5 prosent hver av eksporten tilSverige, målt i verdi.

Importen av ikke-elektriske maski-ner stod i 1975 for 14,5 prosent avverdien av varene fra Sverige.Importen av skip stod også for littover 14 prosent, men Sverige lå nå på andreplass somleverandør av skip til Norge, forbigått av Japan og så vidtforan Vest-Tyskland. Mens hvert av nybyggene fra Sverigevar på om lag 9 300 bruttoregistertonn i 1955, varskipene i 1975 seks ganger så store, med en gjennom-snittsstørrelse på om lag 60 000 bruttoregistertonn.Sverige var i 1975 vår tredje største leverandør av biler,etter Vest-Tyskland og Japan. Hver tiende personbil, hveråttende stasjonsvogn og nær annethvert understell meddieselmotor og førerhus som ble importert til Norge i1975, var produsert i Sverige.

1995: Oljesektoren største leverandørI 1995 hadde produkter fra varer med utspring ipetroleumssektoren blitt dominerende i eksporten tilSverige. Hele 27 prosent av eksportverdien for varer tilSverige var betaling for råolje og mineraloljeprodukter.I tillegg kom 1,5 prosent fra gasser, som for eksempelpropan og butan, og 3 prosent fra plastråstoffer.Prosessindustrien leverte først og fremst 35 000 tonnferrolegeringer med silisium og mangan, 7 000 tonnkopperlegeringer og 80 000 tonn flatvalsede produkterav jern og stål, stålstenger og -profiler. Dessuten gikk dettil Sverige 3 500 tonn nikkel, 34 000 tonn aluminium,16 000 tonn sink og 17 000 tonn plater, tråd og profilerav aluminium. Til sammen stod metaller for 10 prosentav eksportverdien til Sverige i 1995.

Ikke-elektriske maskiner var fortsatt inne på «ti-på-topp-listen», men var forbigått av (deler til) kjøretøyer for veg,og av elektrisitet. Eksporten av fisk utgjorde i 1995forholdsvis beskjedne 4 prosent av eksportverdien tilSverige og lå på en sjetteplass, nå med oppdrettslaks somdet største fiskeslaget.

I 1995 var produkter som stammet fra treforedling ogskogbruk igjen blant toppene i vår import av varer fra

Sverige. Papir og papputgjorde over 9 prosent ogtømmer og trelast 6 prosent.Mellom disse produktgrup-pene finner vi biler som nåutgjorde nærmere 7 prosentav importen fra Sverige. Vi

ser av tabell 2 at de ti største varegruppene utgjorde iunderkant av 60 prosent av verdien av varene fra Sveri-ge.

Virkning av verdenskrigeneFigur 2, som dekker alle årene fra 1905 til 2004, viser atdet er to år som skiller seg ut når vi ser på alle årene idenne hundreårsperioden. Sverige leverte spesielt høyeandeler av importvarene i Norge i 1918 og i 1945. 1918var et spesielt år i utenrikshandelen fordi det var året da«en rekke krigsvanskeligheter la seg hindrende i veien forhandelen» (Statistisk sentralbyrå 1920). Importen i alt,og importen fra alle viktige samhandelsland, var langtlavere i 1918 enn året før og etter, mens importen fraSverige var langt høyere.

Årsaken til at Sverige i 1945 stod for hele 30 prosent avvarene som ble levert til Norge fra utlandet, er ikkeforklart eksplisitt i Statistisk sentralbyrå (1945a). Mendet sies i tekstdelen at «På grunn av de ekstraordinæreforhold for utenrikshandelen i 1945 er fordelingen påland ikke helt sikker når det gjelder innførselen. For CivilAffairs-importen og for en stor del også for de varer somer kjøpt og skipet for statens regning, har en mangletpålitelige oppgaver både over innkjøps- og produksjons-land og varene ble i slike tilfelle ført på det land de bleskipet fra.» Når det gjaldt handelen med Sverige under

” Siden folketallet i Norge var 2 746 815,tilsvarte det godt og vel to kilo svenskkjøtt av dette slaget på hver nordmann

det året ”

144


den annen verdenskrig, opprettet det tyskeregimet varebytteavtaler (clearingavtaler). Iforhandlingene med Sverige fikk norske repre-sentanter være med, noe som ellers bare vartilfelle ved avtalene om varebytte med Danmark(Statistisk sentralbyrå 1945b).

Tallene kan tyde på at det var godt å ha etnaboland å handle med under de opprivendeverdenskrigene, når transport og kommunika-sjoner over hele Europa var i uorden.

Med jernbane, skip og bil til SverigeI 1905 eksisterte det allerede fire jernbanelinjermellom Norge og Sverige. Mye av varene gikkderfor med tog. Merakerbanen fraktet hele50 000 tonn varer til Sverige, hvorav 20 000tonn kull og 10 000 tonn sild og fisk. Smaalens-banen fraktet bare i overkant av 5 000 tonn tilSverige, med tremasse som den største varen.Kongsvingerbanen tok seg av 25 000 og Ofotba-nen 35 000 tonn til Sverige. Kull utgjordenesten hele godsmengden med Ofotbanen tilSverige og var også den største varen medKongsvingerbanen. Målt i verdi fraktet de firejernbanene om lag 30 prosent av varene tilSverige, mens hele 65 prosent gikk med sjøvertstransport. Mens mesteparten av varene fraNorge gikk ut sjøveien, gjaldt det samme forbare 13 prosent av varene fra Sverige til Norge,målt i verdi. Nær 85 prosent kom med jernbane.Dette omfatter først og fremst den svenskejernmalmen som ble fraktet med Ofotbanen tilNarvik, mens de andre jernbanene brakte blantannet svenske trevarer til Norge.

I 1975 kom 22 prosent av godsmengden fraSverige med jernbane, 32 prosent med skip,mens hele 46 prosent nå kom med lastebil.Tømmer og trelast, ferdigvarer og kjemiskeprodukter stod for de største kvantaene ilandeveistransporten fra Sverige. I motsattretning gikk mesteparten av varene til Sverigefortsatt med skip. Hele 74 prosent av godsmeng-

Figurene er beregnet etter flateinnhold. Norge hadde her verdensfjerde største tonnasje, mens Sverige lå på en åttende plass.Faksimile fra For Alle. Norsk Kalender 1900, utgitt av KristianiaJournalistklubb.

(

145


Tabell 2. Eksport av varer til Sverige i 1995. Ti største varegrupper rangert etter verdi. Millioner kroner og andel av eksporten til Sverige

Mill.kr Prosentandel

1 Mineralolje og mineraloljeprodukter 7 059,7 27,0 2 Metaller, unntatt jern og stål 1 586,9 6,1 3 Kjøretøyer for veg 1 419,3 5,4 4 Elektrisk strøm 1 114,1 4,3 5 Elektriske maskiner og apparater 1 093,5 4,2 6 Fisk, krepsdyr, bløtdyr 1 084,4 4,1 7 Jern og stål 997,7 3,8 8 Varer av metaller, i.e.n. 872,1 3,3 9 Telekommunikasjonsapparater 793,3 3,010 Plastråstoffer 772,7 3,0Kilder: NOS Utenrikshandel 1997.

Eksporten til Sverige i 1995Vi ser av tabell 2 at de ti største produktgruppene til sammenstod for nær to tredeler, eller 64 prosent, av verdien i 1995.Men for mange av produktgruppene som utgjorde mye mindreandeler av varestrømmen til Sverige, var Sverige likevel detstørste markedet for de norske eksportørene. Det gjaldt i høygrad for klær, forskjellige matvarer, grønnsaker og frukt. Menogså for en rekke andre varegrupper utgjorde Sverige mer ennen tredel av eksportmarkedet. Sverige utgjorde en ganskebeskjeden del av markedet for norsk fisk, bare knappe 6prosent i 1995.

Tabell 3. Import av varer fra Sverige. 1995. Ti største varegrupper rangert etter verdi. Millioner kroner og andel av importen fra Sverige

Mill.kr Prosentandel

1 Papir og papp og varer 3 009 9,4 2 Kjøretøyer for veg 2 194 6,8 3 Tømmer, trelast og kork 1 930 6,0 4 Andre industrimaskiner og -utstyr 1 927 6,0 5 Forskjellige ferdige varer, i.e.n. 1 854 5,8 6 Varer av metaller, i.e.n. 1 714 5,3 7 Maskiner for spesielle industrier 1 535 4,8 8 Jern og stål 1 499 4,7 9 Møbler og deler 1 384 4,310 Mineralolje og mineraloljeprodukter 1 241 3,9Kilder: NOS Utenrikshandel 1997.

Handelen med Sverige i 1995

Begreper og avgrensningerNår vi skal se på utviklingen i handelen over et lengre tidsrom,trenger vi å se på utviklingen i volumet. Siden det ikke eksiste-rer volumindekser for handelen etter land, har vi ikke tall forvolumutviklingen i handelen med Sverige. Vi har derfor tattutgangspunkt i verditallene for de hundre årene fra 1905 til2004 og for utvalgte år slik de vises i den offisielle statistikkenfor vedkommende år. For enkelte varer og enkelte år (spesieltde tidlige årene 1905 og 1925) har vi også trukket inn defysiske mengdetallene for å belyse utviklingen.

Fra og med 1959 gir statistikken over utenrikshandelen medvarer tall for generalhandelen. Det samme gjaldt før 1939. Itidsrommet 1939-1958 gjaldt tallene spesialhandelen. Forskjel-len består vesentlig i forskjellig behandling av varer sompasserer Norge via transittopplag eller frilager (Statistisksentralbyrå 1978:254 ff). I årene som er valgt ut i denneartikkelen er jernmalmen i transitt fra Kiruna med i statistikken

Importen fra Sverige i 1995Produktene fra Sverige utgjorde i 1995 mer enn halve verdienav importen til Norge av papirmasse, elektrisk strøm, tømmerog trelast. Svenske varer utgjorde mellom en tredel og halvpar-ten av verdien for produkter som varer av tre, møbler og kjøtt.Sveriges andel av verdien i det norske importmarkedet forkjøretøyer for veg i 1995 utgjorde 13 prosent. Sverige var idette året Norges største leverandør av store motorkjøretøyerfor transport av last over 5 tonn og åttende største leverandørav personbiler med i underkant av 5 000 biler. Tallene i denoffisielle svenske statistikken over eksport av personbiler tilNorge viser imidlertid langt høyere tall til Norge. Dette kommerav at biler produsert i svenske fabrikker i Nederland og Belgia iden svenske statistikken telles som import fra disse landene ogderetter som eksport til Norge, mens de ved tolldeklareringentil Norge blir registrert som import fra produksjonslandene(Statistisk sentralbyrå 1998).

for 1905, men ikke i de senere årene 1925, 1955, 1975 og 1995.Innførselen av varer direkte til den norske kontinentalsokkelen erikke med i tallene. Før 1951 ble Svalbard behandlet som utlandeti utenrikshandelsstatistikken, men det fra 1951 behandles som endel av Norge.

Varer til reparasjon og varer til bearbeiding har vært gjenstand forulik behandling i statistikken opp gjennom årene. Før 1936 blede tatt med i statistikken med tilleggsverdien, det vil si at barereparasjons- og foredlingskostnadene ble tatt med. I de neste treårene ble varene tatt med til sin fulle verdi, men ble deretterholdt helt utenfor statistikken fra 1939 til 1945. Fra 1946 blevarene tatt med i statistikken med tillagt verdi, og fra 1948 medfull verdi. Fra 1972 er reparasjonshandelen holdt utenomstatistikken, mens foredlingshandelen inngår med sin fulle verdi(Statistisk sentralbyrå 1975).

146


den ble fraktet sjøverts til Sverige og 16 prosent medlastebil, mens jernbanens andel var i underkant av 8prosent.

Tjue år senere, i 1995, hadde landeveistransporten økt til54 prosent av godsmengden fra Sverige, på bekostning avjernbanene, som nå hadde fått sin andel halvert fra 1975til bare 11 prosent. Mesteparten av de norske varene tilSverige gikk fortsatt sjøveien. Andelen med skip haddeøkt til hele 83 prosent av godsmengden, mens 13 prosentgikk med lastebil. Jernbanens andel var halvert fra 1975og stod i 1995 for bare 4 prosent av godsmengden fraNorge til Sverige.

Norsk og svensk samhandel i hundre årMed utgangspunkt i årene 1905, 1925, 1955, 1975 og1995, har vi sett at variasjonen av varer handlet overgrensen mellom Norge og Sverige har vært stor. Ekspor-ten til Sverige var først preget av sildevarer og svovelkis,mens metaller, gjødningsstoffer og maskiner etter hvertble viktigere. I de siste tiårene av perioden var detoljerelaterte produkter som begynte å dominere. Impor-ten fra Sverige var i første omgang preget av jernmalmenfra Nord-Sverige som ble skipet ut fra Narvik, og trelast-produkter. Utover 1920-tallet ble også maskiner viktigeimportvarer, mens skip og maskiner dominerte etter denannen verdenskrig. I slutten av perioden utgjorde pro-dukter fra treforedling igjen en stor andel av importenfra Sverige.

Alt i alt har Sverige vært viktigere som avsender av varertil Norge enn landet har vært som mottaker av norskeeksportvarer. I de første årene etter unionsoppløsningenskyldtes det først og fremst den svenske jernmalmen somble skipet ut over Narvik. I de senere årene skyldes detprimært at Norge eksporterer mesteparten av petrole-umsproduksjonen til andre land. Andelen importen fraSverige har utgjort, la seg på et høyere nivå etter denannen verdenskrig, mens de ekstreme tallene fra 1918 og1945 viser hvor viktig Sverige har vært i krisesituasjoner.

ReferanserBergh et al. (1983): Norge fra U-land til I-land. Vekst og utviklingslinjer 1830 – 1980.Oslo 1983.

Hodne, F. (1975): An Economic History of Norway 1815–1970 Preliminary Edition,Tapir forlag.

Kommerskollegium (1905): Bidrag til Sveriges officiella statistikk. F) Handel.Kommerskollegii underdåniga berättelse för år 1904. Stockholm 1905.

Statistisk sentralbyrå (1920): Norges Handel 1920, Norges offisielle statistikk.

Statistisk sentralbyrå (1945a): Norges Handel 1945, Norges offisielle statistikk.

Statistisk sentralbyrå (1945b): Statistisk-Økonomisk utsyn over krigsårene. Oslo1945.

Statistisk sentralbyrå (1995): Utenrikshandel 1975, Norges offisielle statistikk A 808Hefte I.

Statistisk sentralbyrå (1978): Historisk statistikk 1978, Norges offisielle statistikk XII291.

Statistisk sentralbyrå (1998): The Mirror Statistics Exercise between the NordicCountries 1995. Documents 98/7.

KilderStatistisk sentralbyrå (1948): Statistiske oversikter 1948

Statistisk sentralbyrå: Norges Handel 1905, 1925, 1930, 1955, Norges offisiellestatistikk.

Statistisk sentralbyrå (1975): Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 1975,Statistisk sentralbyrås håndbøker.

Statistisk sentralbyrå (1995, 1997): Utenrikshandel 1975, 1997, Norges offisiellestatistikk.

Statistisk sentralbyrå (1995): Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Endeligeårstall 1995.

Statistisk sentralbyrå (1996): Statistisk årbok 1996, Norges offisielle statistikk.

Statistisk sentralbyrå (2005): Internett http://www.ssb.no/emner/09/05/muh/

147


Fra årbøkene 1905...Sverige:Sveriges innførsel av varer i 1905 hadde en verdi på ioverkant av 582 millioner kroner, utførselen hadde enverdi på litt over 450 millioner. Den viktigste gruppenimportvarer dette året, målt i verdi, var råvarer og halvfa-brikata av mineraler med en samlet verdi på nærmere 74millioner kroner. Steinkull sto alene for over 47 millionerkroner av dette. Etter mineraler fulgte kornvarer, særligumalt hvete, kli, rug og havre, til en verdi av 62,6 millioner.På tredjeplass kom kolonialvarer, særlig kaffe og sukker,med en verdi på 48,4 millioner kroner.

Den viktigste fortollingsvaren i Sverige i 1905, målt ikroner, var kornvarer, fulgt av tobakk, og maskiner/redskap/verktøy.

Den suverent viktigste gruppen av eksportvarer for Sverigedette året var trevarer i ulik grad av bearbeidelse. Verdienav eksporten var i overkant av 139 millioner kroner for«trävaror, oarbetade, sågade eller tillhuggna », og ioverkant av 62 millioner for bearbeidede trevarer, særligtremasse. Til sammen utgjorde trevarer rundt 44 prosent avverdien av all svensk eksport. Etter trevarer fulgte uarbei-det metall og halvfabrikata i metall, særlig stenger i jernog stål, med en verdi på nær 50 millioner kroner.

Sverige eksporterte varer til Norge til en verdi av cirka 31,4millioner i 1905. Det gjorde Norge til Sveriges fjerdeviktigste eksportmarked, målt i verdi, og det utgjorderundt 7 prosent av verdien av all utførsel dette året. Denviktigste eksportvaren til Norge, målt i verdi, var jernmalmtil en verdi av 12,1 millioner kroner, deretter uarbeidedetrevarer og jern-og stålmetaller. Det viktigste eksportlan-det for Sverige var helt klart Storbritannia og Irland somkjøpte svenske varer for 159,4 millioner. Deretter fulgteTyskland, Danmark med Færøyene, Norge og Frankrike.

Sverige importerte varer fra Norge til en samlet verdi av23,6 millioner svenske kroner i 1905, noe som utgjorde 4prosent av verdien av all innførsel dette året, og gjordeNorge til Sveriges femte viktigste importland. Målt i kronervar fisk (9,2 millioner kroner) den klart viktigste importva-ren fra Norge, fulgt av koppermetaller og maskiner. Størstverdi hadde Sveriges import fra Tyskland inkludert Luxem-bourg. Innførselen derfra hadde en verdi på over 224millioner kroner.

Kilde: Statistisk tidskrift. SOS. Sammandrag 1907.

Norge:Verdien av innførselen av varer til Norge i 1905 var 312,3millioner kroner. Utførselen hadde en verdi på 218 millio-ner kroner, verdien av norske varer utgjorde nærmere 87prosent av denne summen. Størst var utførselen, målt iverdi, til Storbritannien og Irland med 38 prosent avsamlet utførsel dette året. Deretter fulgte Tyskland med 14prosent og Nederlandene med 9 prosent. Innførselen, ogsåmålt i verdi, var størst fra Tyskland (28 prosent), Storbritan-nien og Irland (25 prosent) og Sverige (12 prosent). USAvar det åttende plass, og importen av varer fra Asiautgjorde en verdi på 4000 kroner i 1905.

De viktigste importvarene, igjen målt i verdi, var kornvarersom stod for 18 prosent av innførselen. Rug og bygg var deviktigste kornvarene som ble innført til landet, målt i verdi.Etter kornvarer fulgte råstoff av mineraler, primærtsteinkull, med 12,5 prosent av innførselen. På tredjeplasskom kolonialvarer, da særlig kaffe og sukker, med 8prosent av importen. Bearbeidede metallvarer og tekstiler(«manufakturvarer av Spindestoffe») fulgte hakk i hæl.Det ble for øvrig innført 347 «pianoforter» i 1905, ennedgang på fire fra året før, og 19 346 «lommeuhre» - ennedgang på 10 prosent fra året før.

De viktigste utførselsvarene i 1905 var «madvarer av dyr», isærlig grad fiskevarer med klippfisk og sild som storselger-ne. Andre viktige eksportvarer var ubearbeidede ogbearbeidede trevarer. Norge eksporterte for øvrig detteåret 53 tonn «shoddy» (kunstig ull) til en verdi av 23 000kroner, 1 tonn reveskinn til en verdi av 30 000 kroner og35 tonn galosjer til en verdi av 117 000 kroner.

Størst omsetning av de norske tollstedene i 1905 haddeKristiania med 163,8 millioner, deretter fulgte Bergen med81,5 millioner og Trondhjem med 41 millioner. Den klartviktigste fortollingsvaren i 1905 var sukker, deretter fulgtetobakk, manufakturvarer, kaffe, kornvarer, brennevin ogsprit, vin, metaller i arbeide, frukter oljer og fernisser, garnog tråd, risprodukter, te, krydder og skinnvarer.

Kilde: SSB, Statistisk årbok 1907

148


I Sverige er det totale konsumet nå i overkant av ti literren alkohol per innbygger, hos oss er det omtrent åtteliter. I Sverige har alkoholkonsumet de siste årene øktførst og fremst som følge av økt turistimport fra Danmarkog Tyskland. Sverige har, i likhet med Norge, opprett-holdt høye særavgifter og dermed høye priser på alkohol.Gjennom EU-medlemskapet har Sverige måttet avviklekvotene for turistimport av alkohol fra andre EU-land.Svenske reisende kan nå (i prinsippet) ta med seg så myealkohol de måtte ønske til eget forbruk.

I de sørvestre delene av Sverige – med korte avstander tilkontinentet – har også alkoholforbruket økt mest. Her ernærmere halvparten av det man drikker turistimport fraandre EU-land. Og mens «søta bror» i økende grad kjøpersprit og vin i Danmark og Tyskland, har nordmenn ofterevært på harry-tur til Sverige og handlet– ikke barealkohol, men også tobakk, kjøtt og andre varer. Denorske kvotene for innførsel av alkohol er imidlertidfremdeles lave. Dette innebærer at nordmenns alkohol-kjøp i Sverige bidrar ganske beskjedent til vårt samledealkoholkonsum.

Større forskjeller førHvor mye vi drikker og hvor stort omfang vi har avalkoholrelaterte skader, avhenger av mange forhold;blant annet kjøpekraft, pris, tilgjengelighet og drikkekul-

Av Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddel-forskning

«Hvor meget drikkes der? - beregnet i ren alkohol pr.individ pr. aar» (1906-10) Faksimile fra For Alle 1915. NorskKalender utgitt av Kristiania Journalistklubb.

Stadig foranVed inngangen til 2005 lå alkoholkonsumet i Sverige fremdeles høyere enn i Norge,og nå, som for 100 år siden, drikker svenskene et par-tre liter ren alkohol mer perinnbygger per år enn nordmenn. Men i begge land ligger konsumet nå vesentlighøyere enn ved unionsoppløsningen

148

149


149

tur. For 100 år siden drakksvenskene dobbelt så mye somnordmenn, i henholdsvis 4,9 og2,4 liter ren alkohol per innbyg-ger per år. Dette var riktignokbeskjedne mengder i forhold tilhvor mye man drakk i andreeuropeiske land som for eksem-pel Italia eller Frankrike. Men, imotsetning til nevnte middel-havsland, utgjorde brennevinetstørstedelen av det vi drakk her inord, og fylla preget drikkemøn-steret i både Norge og Sverige.Så var da også fylla i stor grad etsosialt problem og et offentligproblem her i nord. Eksempelvisvar omfanget av arrestasjonerfor offentlig beruselse høyt ieuropeisk målestokk selv omtotalkonsumet ikke var særlighøyt.

Svenskene stadig foranSiden den gang har svenskenes alkoholkonsum ligget noehøyere enn nordmennenes, men trendene i forbruket harvært ganske parallelle, med en betydelig økning i perio-den 1960-1980. Deretter kom noe nedgang og så enøkning igjen i seinere år. Både Sverige og Norge hargjennom 1900-tallet ført en restriktiv alkoholpolitikk meden rekke likhetspunkter, men også med noen vesentligeforskjeller.

Mens vi i Norge i perioden 1917-1926 hadde et delvisalkoholforbud, hadde man i Sverige ingen forbudstid,men et rasjoneringssystem som varte fra 1915 til 1955.Rasjoneringssystemet innebar at voksne menn fikk kjøpemaksimalt fire liter brennevin per måned (kvinner fikkikke kjøpt brennevin). Antakelig påvirket rasjoneringen iliten grad det totale forbruket, men omfanget av fyll ogalkoholmisbruk ble betydelig redusert. Til tross for 40 årmed brennevinsrasjonering i Sverige har svenskene istørre grad enn oss vært et brennevinsdrikkende folkgjennom mesteparten av 1900-tallet, mens vi i Norge iøkende grad er blitt ølkonsumenter. Påvirkning av

drikkekulturer fra sørligere land har også ført til enbetydelig økning av vinkonsumet de siste par tiårene, ogdenne utviklingen har skjedd på begge sider av Kjølen.

Mer grensehandel i vente?I løpet av 2005 vil svenske myndigheter kanskje senkeavgiftene på alkohol for å begrense omfanget av grense-handel mot Danmark og Tyskland. I så fall, vil detteformodentlig føre til to ting; at svenskene øker sitt alko-holkonsum ytterligere og fortsatt blir liggende foran oss,og at vi oftere tar handleturer til våre naboer i øst.

Kilder:Bryhni, Anders (2004): Rusmidler i Norge. Oslo: Statens institutt for rusmiddelfors-kning. http://www.sirus.no/cwobjekter/RiN_2004_Norsk.pdf.

Kungliga socialstyrelsen (1921): Undersökningar angående alkoholens socialaskadeverkningar. Stockholm: Sveriges Officiella Statistik, socialstatistik.

Norges offentlige utredninger (2003): Særavgifter og grensehandel.Rapport fra Grensehandelsutvalget. Oslo: NOU 2003: 17. http://www.dep.no/fin/norsk/publ/utredninger/NOU/006001-020022/dok-bn.html .

Nycander, Svante (1998): Ivan Bratt: the man who saved Sweden from prohibition.Addiction, 93, 17-25.

Statens offentliga utredningar (2004): Var går gränsen? Delbetänkande av Alkoholin-förselutredningen. Stockholm: SOU 2004:86.http://www.regeringen.se/sb/d/108/a/28239 .

Spjærøen ungsocialistiske forening med sin fane, 1914. Motto på fanen: Ned medrusdrikken, tronen, alteret, sværdet og pengeposen. Foto: Arbeiderbevegelsens arkivog bibliotek

150


Kulturvaner 1990-2003

Ta på seg ryggsekken eller «promenerapå trottoarerna»I min barndom fikk jeg høre, mest sannsynlig på svensk TV, at forskjellen mellomnordmenns og svenskers fritid er at «norrmännen tar på sig sin ryggsäck och försvin-ner in i skogarna eller fjällen», mens svenskene «promenerar på trottoarerna».

I overført betydning kan dette tolkes slik at nordmennsøker mot naturen og ensomheten, mens svenskene erurbane og kulturelle og søker mot sentrum og fellesska-pet. Det vil ikke her bli gjort noe forsøk på å avgjøre omdette er sant eller ikke, men likevel kan det være greit åha det i bakhodet.

Svenskene kom raskere i gang medmedieutbyggingenTeknisk sett har Norge og Sverige utviklet seg i litt ulikhastighet når det gjelder medieinfrastruktur. Sverigebegynte med radiosendinger i 1925, og i 1940 varSverige fremst i radiolisenstetthet i Europa, med cirka 1,5millioner lisenser. I 1964 kom P3, den såkalte «melodira-dion», og privatradio har i Sverige blitt drevet siden1978.

Norge var like tidlig ute som svenskene med radiosendin-ger. Det første kringkastingsprogrammet i Norden blesendt ut fra Tryvasshøgda i Oslo i april 1923, og denoffisielle åpningen av regulære radioprogram i Norge vari 1925. Det statsdrevne Norsk rikskringkasting, medenerett til å «opprette og drive stasjoner og anlegg tilkringkasting av muntlige meddelelser, musikk, bilder oglignende», ble vedtatt ved lov av 24. juni 1933. I 1981 ble

de første konsesjoner for nærradio gitt, og i 1993 startetbåde den kommersielle radiokanalen P4 og NRKs musikk-anal, Petre.

I Sverige ble fjernsyn for første gang vist på kino i Stock-holm på privat initiativ i 1930. I 1954 startet den førstesvenske TV-kanalen, men først i 1956 kom de førsteregulære TV-programmene i gang. I 1969 startet SverigesTV 2, og i 1987 kom den første svenskspråklige kommer-sielle TV-kanalen, TV3. I Norge ble det første levendefjernsynsbildet vist den 12. januar 1954, og NRK fjernsy-net ble offisielt åpnet 20. august 1960. I 1981 ble det gittkonsesjon for kabelfjernsynssendinger og videreformid-ling av fjernsynsprogrammer fra det britiske selskapetSatellite Television. De første kommersielle norskspråkli-ge «nokså» riksdekkende TV-kanalene TVNorge og TV3startet i 1988, mens den kommersielle bakkebaserte TV2startet i 1992.

Av Odd Frank Vaage

Bildet til høyre er fra Holmenkollens hopprenn under OL iOslo 1952. Tilskuerens Kurer reiseradio er forsvarlig festettil gjerdet. I 1991 hadde 31 prosent av nordmennene harvært på idrettskonkurranser som tilskuer minst en gang imåneden. Her lå svenskene noe lavere, med 25 prosent.Foto: Scanpix

151


152


Som vi ser har den tekniske utviklingen av radio- ogfjernsynssendinger gått raskere i Sverige enn i Norge.Uten tvil har krigen 1940-45 vært en viktig årsak til atNorge sakket etter svenskene på dette området. De sistetiårene har likevel utviklingen i de to landene ført til enutjevning av medietilbud, slik at dekningen er nokså likbåde når det gjelder de tradisjonelle etermediene og denye mediene innenfor informasjons- og kommunikasjons-teknologi.

Svensk TV og lokalaviser for nordmennI 1991 ble det gjennomført en utvalgsundersøkelse omkultur- og medievaner i Norden, med det for øyet åsammenligne atferden i de ulike nordiske landene (Ahlin1993).

Det som kommer klarest frem, er at det var en størreandel i Norge som kunne se TV-sendinger fra naboland (iførste rekke Sverige). Dette gir et tydelig bilde av særlig

Tabell 1. Andelen som har tilgang til ulik medieteknologi og medlemskap i bokklubb. 1991. Prosent

Norge Sverige

Tilgang til kabel-TV 30 35Privat parabolantenne 7 7Tilgang til nabolands TV-sendinger 45 27Tilgang til lokal-TV 29 17Har videospiller 53 61Er medlem av bokklubb 21 22

Kilde: Ahlin 1993.

Tabell 2. Andelen som har brukt ulike medietilbud. 1991. Prosent

Norge Sverige

Lest avis en gjennomsnittsdag 93 92Lest ukeblad/tidsskift siste uke 91 90Lest minst 6 bøker siste året 29 31Hørt på radio en gjennomsnittsdag 81 89Sett video en gjennomsnittsdag 9 12Sett TV en gjennomsnittsdag 79 86Sett nabolands-TV en gjennomsnittsdag 15 7

Kilde: Ahlin 1993.

I 2002 var det atskillig flere aviser som ble utgitt iNorge enn i Sverige. Foto: Siri E. Boquist

153


østlandsområdets muligheter for og orientering mot å sepå det svenske TV-tilbudet, som mange har brukt som etsupplement til NRKs sendinger. Flere nordmenn kunneogså se TV-sendinger fra sitt lokalmiljø, noe som kanskjekan være et uttrykk for en sterkere orientering mot egetdistrikt i Norge enn i Sverige.

Den sterke lokale orienteringen i Norge reflekteres også itallene for avisopplag og avislesing. I 2002 var detatskillig flere aviser som ble utgitt i Norge enn i Sverige(Nordicom 2003). Svenskene har flere aviser som kom-mer ut minst fire dager i uka, mens Norge har betydeligflere aviser som kommer ut én til tre dager i uka. Dette eri første rekke distrikts- og lokalaviser. Det har vært ennedgang i antallet dagsaviser i alle de nordiske landenede siste ti-femten årene. Nedgangen i dagsavisopplagetper 1 000 innbyggere har fra 1992 til 2002 vært på 9prosent i Norge og 19 prosent i Sverige. Opplaget per1 000 innbyggere for ikke-dagsavisene har i Norge øktmed 9 prosent og sunket med 6 prosent i Sverige. Vi kankanskje gjøre følgende konklusjon til vår: «At det svenskeaviskonsumet nådde sitt toppnivå på begynnelsen av1970-tallet mens den norske toppen kom 15 år senere, ogat den norske avisstrukturen er mer desentralisert ennden svenske passer godt med det vi ellers vet om forskjel-ler mellom landene» (Høst og Severinsson 2001).

Nokså like medievanerDet er en slående likhet mellom nordmenn og svensker ibruken av trykte medietilbud: Lesing av både aviser,ukeblader/tidsskrifter og bøker lå i 1991 på om lagsamme nivå (Ahlin 1993). Som motsetning var andelenavislesere per dag i Danmark bare 70 prosent. Ogukeblad/tidsskriftlesere i Island var 46 prosent per uke.Derimot var det hele 45 prosent av islendingene som harlest minst seks bøker siste år, mens andelen i Norge var29 prosent og i Sverige 31 prosent.

Forskjellen var noe større mellom nordmenn og svenskeri bruken av etermediene. Svenskene hadde en høyereandel brukere per dag av både radio, fjernsyn og video.Derimot er det slik at nordmenn, i tråd med tilgangensom er nevnt ovenfor, i større grad så på nabolands-TV engjennomsnittsdag enn svenskene.

Også når vi ser på tall fra 2003 blir det klart at mediebru-ken i Norge og Sverige er nokså lik. Det er noe uliktutgangspunkt og tradisjon for innsamling av mediebruk-stall i Norge og Sverige. Men de norske tallene fra Norskmediebarometer (Vaage 2004) og de svenske fra Medie-barometern (Nordicom 2004) er likevel rimelig sammen-lignbare. Disse viser at andelen som ser på TV, video ellerleser en avis, er litt høyere i Sverige, mens en noe størreandel leser en bok i Norge.

Alt i alt er det temmelig klare paralleller i våre to nabolandsmediebruk, både i våre dager og når vi går noen år tilbake.Kjønnsforskjellene i mediebruken er også nokså like.

Tabell 3. Statlige filmutgifter per innbygger, kinobillettpris, antall kinosaler, andel solgte kinobilletter til filmer produsert i hjemlandet og kinobesøk per innbygger. 1990/91

Norge Sverige

Statlige filmutgifter i svenske kroner per innbygger 1990/91 63,3 8,4

Gjennomsnittlig kinobillettpris i svenske kroner 1990/91 33,7 51,2

Antall kinosaler per 10 000 innbyggere 1990 0,9 1,3

Andel solgte kinobilletter til filmer produsert i hjemlandet 1990 11,1 20,4

Kinobesøk per innbygger i 1990 2,7 1,8

Kilde: Månsson 1993.

Tabell 4. Andelen som har brukt ulike kulturtilbud siste år. 1991. Prosent

Norge Sverige

Besøk på bibliotek siste året 42 54 - Lånt skjønnlitteratur siste året 21 28 - Brukt oppslagsverk siste året 13 12Vært på kino siste år 54 57Besøk på kunstutstillinger/museer siste år 29 34Besøk på andre utstillinger/museer siste år 25 32Besøk på musikkarrangement siste år: - Pop/rock 18 19 - Klassisk musikk 13 12Besøk på teater siste år 26 32Besøk på ballett siste år 2 4Besøk på opera siste år 3 6Besøk på operette/musikal siste år 8 14Besøk på revy siste år 24 25

Kilde: Ahlin 1993.

154


Forskjell i offentlig støtte til kulturtilbudI 1990 var statlige og regionale instansers utgifter tilbibliotekene nokså likt fordelt i Norge og Sverige. Dekommunale utgiftene var derimot omtrent dobbelt såhøye i Sverige som i Norge. Kanskje som et resultat avdette, var bokutlånet fra folkebibliotekene på 7,9 bøkerper innbygger i Sverige, mens det var på 4,6 bøker iNorge (Månsson 1993).

Den offentlige støtten til teater var også høyere i Sverigeenn i Norge på begynnelsen av 1990-tallet. Svenskenehadde høyere offentlig støtte per teaterbesøk og flereteaterårsverk per innbygger. Et resultat var at svenskenehadde 44 teaterbesøk per 100 innbyggere, mens det iNorge var 33.

I motsetning til bibliotek og teater, ga Norge mer i statligstøtte til filmproduksjon i begynnelsen på 1990-tallet ennSverige. Det var likevel flere kinosaler i Sverige i forholdtil folketallet enn i Norge. Billettprisene var lavere iNorge og det bidro sannsynligvis til at kinobesøket perinnbygger var høyere i Norge enn i Sverige. Men Sverigeer et større filmland enn Norge. Det ser vi tydelig vedandelen av solgte billetter til filmer produsert i hjem-landet i 1990.

Er svenskene mer høykulturelle?Den nordiske sammenlignende undersøkelsen i 1991(Ahlin 1993) dekket også kulturbruk. Jevnt over ersvenskene noe mer aktive på dette området enn nord-menn.

Svenskene brukte bibliotek i høyere grad enn nordmen-nene i 1991. Særlig lånte de mer skjønnlitteratur. Sven-skene er også flinkere til å gå på utstillinger og museerenn nordmennene, både slike som inneholder kunst ogandre typer av slike tilbud. Svensker går også mer påteater, ballett, opera og operette/musikaler enn vi her iNorge gjør. I det hele tatt får vi et bilde av at svensker istørre grad enn nordmenn besøker en del av de «seriøse»kulturtilbudene. Musikkarrangement var derimot om-trent like mye besøkt av begge broderfolk. Det gjelder

Tabell 5. Andelen som har drevet mosjon og idrett. 1991. Prosent

Norge Sverige

Vært på lengre spaserturer/sykkelturer/skiturer minst en gang i uka 51 54

Mosjonert på annen måte minst en gang i uka 39 41

Har deltatt i mosjons-/idrettskonkurranser minst en gang i måneden 17 15

Har besøkt idrettskonkurranser som tilskuer minst en gang i måneden 31 25

Kilde: Ahlin 1993.

Kungliga dramatiska teatern i Stock-holm. Svensker er flinkere ennnordmenn til å gå på utstillinger,museer, teater, ballett, opera ogmusikaler. Faksimile fra Stor-Stock-holm, Stockholm 1950.

155


både innen klassisk musikk og populærmusikk. Vi er ogsåomtrent like ivrige til å gå på kino og på revy.

Ser vi norske og svenske kulturvaner i forhold til andrenordiske land, finner vi noen interessante forskjeller: 65prosent av finnene gikk på bibliotek i løpet av året i1991, altså atskillig mer enn nordmenn og svensker. IDanmark var det derimot bare 45 prosent som haddevært på kino siste år, altså betydelig lavere enn besøksan-delen i både Norge og Sverige. I både Finland og Islandvar det bare 4 prosent som hadde vært pårevy siste år. Dette bygger opp underbildet av at det i Norge og Sverige er ensterk revytradisjon.

Omtrent en av ti har deltatt i kulturgrup-per for amatører både i Norge og Sverige.Halvparten av dem har deltatt i kor. I dethele tatt er det forbausende like tall foraktiviteter innenfor de ulike kulturfelteneellers, både når det gjelder amatørteater,orkester og dansegrupper. Fordelingenmellom menn og kvinner er også temme-lig lik i de to landene: Både i Norge ogSverige er det 12 prosent av kvinnene

som har deltatt i kulturgrupper, mens tallene er noelavere for mennene. I begge landene er det 3 prosent avmennene og 7 prosent av kvinnene som har vært med ikor.

Hvem er de ivrigste mosjonistene?Både nordmenn og svensker har kanskje rykte på seg forå være aktive i idrett og mosjon på fritiden, kanskjenordmenn enda mer enn svensker?

Andel som har brukt musikkmedier siste uke. 1991. Prosent

Norge Sverige

Hørt på musikk fra grammofon eller lignende siste uke 72 77 - Hørt på danseband 27 24 - Hørt på folkemusikk/viser 16 11 - Hørt på klassisk musikk 21 19

Kilde: Ahlin 1993.

Nordmenn like glad i dansebandGodt over 70 prosent av befolkningen i de to land hørte påmusikk på grammofon eller lignende i løpet av en uke i 1991,svensker noe mer enn nordmenn. Når vi vet at danseband-musikkens «hjemland» er Sverige, er det kanskje litt overras-kende at nordmenn i minst like stor grad som svenskene hørtepå dansebandmusikk i løpet av uka. Klassisk musikk på plate eromtrent like populært i begge land, mens folkemusikk og viserer mer populært i Norge.

Skøyteseiling ved Saltsjöbaden 1900. I1990 hadde svenskene et litt høyereaktivitetsnivå innen mosjon og idrett,mens nordmennene oftere var tilskuerepå idrettsarrangement. Faksimile fraSveriges land och folk. Historisk statistiskhandbok, Stockholm 1901.

156


Det er mer som forener enn som skiller nordmenn ogsvensker når det gjelder slike aktiviteter. Både i Norge ogSverige har mer enn 50 prosent vært på lengre turer tilfots eller med sykkel eller ski i løpet av uka (Ahlin 1993).I Island var for eksempel andelen 44 prosent, mens iNorge har 17 prosent og i Sverige 15 prosent deltatt imosjons- eller idrettskonkurranser minst en gang imåneden. I Finland var andelen 10 prosent.

Svenskene har et litt høyere aktivitetsnivå innenformosjon og idrett, mens nordmennene er oftere tilskuerepå idrettsarrangement. 31 prosent av nordmennene harvært på idrettskonkurranser som tilskuer minst en gang imåneden. Her ligger svenskene noe lavere, med 25prosent. Vi blir likevel slått av finnene. Der var 34 pro-sent på slike tilbud per måned i 1991.

Både i Norge og Sverige var menn noe mer aktive imosjons- eller idrettskonkurranser enn kvinner. Norskekvinner var likevel mer aktive enn de svenske. Mens 15prosent av de norske kvinnene deltok på mosjons- elleridrettskonkurranse minst en gang i måneden, var ande-len 8 prosent i Sverige.

Mest svensk kultur i NorgeDet er ikke lett å gi noe godt bilde av kulturpåvirkningmellom Norge og Sverige. Et søk på Internett etter«kulturimport från Norge» ga ingen treff. Et tilsvarendesøk etter «kulturimport fra Sverige» ga fire treff – alledreide seg om snus. Det er neppe riktig å påstå at dettelille forsøket gir et fyllestgjørende bilde av kulturutveks-lingen over Kjølen. Den har nok vært mer omfattendeenn det. Holder vi giganter som Ibsen og Strindbergutenfor og ser på barnelitteratur, har både TorbjørnEgner og Alf Prøysen hatt et visst innpass i Sverige. AstridLindgrens betydning for norske barn er likevel myestørre. Svenskenes evne til å omsette disse historiene tilTV-serier og film har også gitt stor gjennomslagskraft i

I 1990 gikk det langtflere svenske filmer pånorsk kino, enn norskefilmer på svensk kino.Filmen «Tillsammans»(2000) var en storsuksess både på norsk ogsvensk kino. Foto:Memfis Film/Filmweb.no

Tabell 6. Andelen nordmenn som ser på svensk TV en gjennomsnittsdag. 1971, 1991 og 2003. Prosent

1971 1991 2003

Alle 9-79 år 8 4 1Alle med tilgang til svensk TV-kanal 35 11 3

Kilde: Statistisk sentralbyrås NRK- og mediebruksundersøkelser.

157


158


Norge. Fra 1940- og 1950-tallet husker vi mesterdetekti-ven Kalle Blomkvist og Pippi Langstrømpe. Senere komMio min Mio, Vi på Saltkråkan, Emil fra Lønneberga,Brødrene Løvehjerte, Ronja Røverdatter, og mange flere.Generelt kan vi si at svensk kulturs innpass i Norge harmed historie å gjøre, blant annet gjennom unionen. Dethar også med tilgjengelighet å gjøre, både geografisk,språklig og gjennom kulturelle bånd ellers. Vi må vel ogsåtilstå at svenskene faktisk er dyktige til å produsere myesom fenger blant nordmenn.

Hva kan statistikken fortelle oss om dette? Ser vi påoversettelser av bøker i perioden 1986 til 1990 (Månsson1993), er det tydelige forskjeller mellom Norge ogSverige. Mens 75 prosent av de nordiske oversettelsenetil norsk var av svensk litteratur, var det bare 27 prosentav oversettelser til svensk som var fra norsk litteratur.Mens altså tre fjerdedeler av de nordiske oversettelsenetil norsk hadde svensk originalspråk, var det bare enfjerdedel av oversettelsene til svensk som hadde norskopphav. Både dansk og finsk litteratur ble mer oversatt tilsvensk enn norsk litteratur.

Vi har tidligere sett at andelen av solgte billetter til filmerprodusert i hjemlandet i 1990, var betydelig høyere iSverige enn i Norge. Den samme trenden gjør seg gjel-dende for premierefilmene (Månsson 1993). Nasjonalefilmer hadde en dobbelt så stor andel av premierefilmenei Sverige som i Norge i 1990. I Sverige var det kun 2prosent av filmene som kom fra andre nordiske land,mens i Norge var tallet 9 prosent. Det skyldes nok i førsterekke at det var mange svenske filmer på norske kinoer,mens det var svært få norske filmer å få sett i Sverige.

I 1965 var det i underkant av en halv million fjernsynsli-senser i Norge, og i 1970 var det omtrent 800 000lisenser (Statistisk sentralbyrå 1995). Dette skapte behovfor programmer å se på, og NRK fylte vel ikke riktig detbehovet for alle. Da var en svenskeantenne god å ha. 20

Norske og svenske medievaner i 2003Andelen som ser på TV per dag i Norge var i 2003: 84prosent; 84 prosent blant menn og 83 prosent blant kvinner.I Sverige var andelen 87 prosent totalt; 89 prosent blantmenn og 85 prosent blant kvinner. Andelen TV-seere iSverige og Norge har holdt seg på omtrent samme nivå frabegynnelsen av 1990-tallet; i underkant av 85 prosent.

Andelen som så på video per dag var i Norge på 9 prosent;for menn 10 prosent og kvinner 9 prosent. I Sverige varandelen 14 prosent; for menn 16 prosent og kvinner 13prosent. Svenskene har i mesteparten av 1990-tallet hatthøyere videoseerandel enn Norge. Høyest var den i Sverige i1996 med 18 prosent, mens den var på det høyeste i Norge i1994 med 11 prosent.

Andelen som leste aviser per dag var 77 prosent i Norge i2003; 78 prosent blant menn og 76 prosent blant kvinner. ISverige var andelen samme år på 81 prosent; 81 prosentbåde blant kvinner og menn. Andelen avislesere har holdtseg på omtrent samme nivå i Norge og i Sverige på 1990-tallet. Begge land har hatt en liten nedgang etter 2000, menden har vært noe større i Norge enn i Sverige.

I 2003 leste 41 prosent av nordmennene bok på fritiden iløpet av en uke; 30 prosent blant menn og 52 prosent blantkvinner. 2003s levekårsundersøkelse i Sverige viste at 39prosent i alt leser bok hver uke. Menns andel var 30 prosent,kvinners andel var 48 prosent.

” Mens 75 prosent av de nordiske oversettelsene til norsk varav svensk litteratur, var det bare 27 prosent av oversettelser til

svensk som var fra norsk litteratur. ”

159


prosent kunne ta inn svenske TV-kanaler i 1974, og i2003 var andelen 47 prosent (Høst 1979 og Vaage 2004).Det er vanskelig å finne tilsvarende tall for Sverige iforhold til norsk fjernsyn. Det er likevel høyst sannsynligat disse tallene ville være temmelig lave. En av årsakeneer at de tettest befolkede områdene i Sverige i liten gradhar hatt mulighet for å motta de norske fjernsynssending-ene på grunn av avstanden. Dessuten var nok de norskesendingene på 1960- og 1970-tallet mindre attraktive forsvenskene enn de svenske sendingene var for norskeseere. De hadde i denne perioden mer påkostede pro-gram og lengre sendetid.

På 1960-, 1970- og 1980-tallet var svensk fjernsynpopulært i Norge. I 1971 så mer enn en tredjedel avnordmenn med tilgang til svenske kanaler på svensk TVen gjennomsnittsdag. Med de nye satellittbaserte kanale-ne, og også etter hvert nye bakkebaserte sendinger pånorsk språk, har det svenske tilbudet mistet betydning iNorge.

Radioen er også et kapittel i denne sammenhengen.Sveriges P3 sendte populærmusikk over grensen tilNorge, mens NRK hadde nokså strenge restriksjoner påden type programstoff. I 1969 var det 9 prosent av dennorske befolkningen som hørte på svensk radio engjennomsnittsdag, eller 30 prosent av dem som kunne tainn svensk fjernsyn, det vil si de som bodde nær nokgrensen til i motta de svenske radiosendingene på FM-båndet. Dette området innbefattet blant annet Oslo ogomland (Høst 1979).

De svenske sendingene både fra radio og fjernsyn ga enstor del av den norske befolkningen innblikk først ogfremst i svensk populærkultur, men også svensk kultur,politikk, levesett og tenkemåter i sin helhet. Det gikk ikkenoen informasjonsstrøm i samme omfang den andreveien. Dette førte til at nordmenn hadde mye bedrekjennskap til svensk språk og hva som foregikk i Sverigeenn omvendt. Også for radioens del har det snudd. Flerenorske radiokanaler og en endring i holdningen til ompopulærmusikk bør formidles gjennom radioen, har førttil at nordmenn idag er selvforsynt med den slags stoff.

Like, men også litt ulikeI det store og hele er svenskers og nordmenns vanernokså like i bruken av både kulturtilbud og medier. Vier også omtrent like aktive i mosjon og idrett. I enlengre periode etter krigen hadde svenskene et meromfattende medietilbud enn nordmenn, men det harendret seg. At nordmenn har plukket opp mer avsvenskenes kultur enn omvendt, er temmelig sikkert.Svenskene ser ellers ut til å være noe flinkere ennnordmennene til å bruke kulturtilbud, men vi er om-trent like aktive som utøvere.

ReferanserAhlin, T. (1993): Kulturvanor i Norden. Nordisk statistikk skriftserie nr. 62,København.

Høst, S. (1979): Norsk lytter og seervaner. Samfunnsøkonomiske studier 37, Oslo:Statistisk sentralbyrå.

Høst, S. og R. Sverinsson (2001): Lokalpressen i Norge og Sverige - en sammenlik-ning. I K.E. Gustafsson (red): Nordisk landsortpress på 1990-tallet. Handels-högskolan vid Göteborgs universitet.

Månsson, S. (1993): Kulturindikatorer i Norden. Nordisk statistisk skriftserie nr. 63,Stockholm.

Nordicom (2003): The Nordic Media Market 2003. Nordic Media Trends 7,Göteborg University.

Nordicom (2004): Nordicom-Sveriges Mediebarometer 2003. Medienotiser nr. 1,2004, Göteborgs universitet.

Statistisk sentralbyrå (1995): NOS C 188, Historisk statistikk 1994, Oslo: Statistisksentralbyrå.

Vaage, O.F. (2004): Norsk mediebarometer 2003. Statistiske analyser 63, Oslo:Statistisk sentralbyrå.

KilderPeterson, B. (1988): Mannaminne – en svensk mediehistoria, Stockholm: Norstedts.

Dahl, H.F. (1975): Hallo-hallo: Kringkastingen i Norge 1920-1940, Oslo.

Dahl, H.F. og H.G. Bastiansen (1999): Over til Oslo. NRK som monopol 1945 – 1981.Oslo.

ForfatterneArne Andersen er seniorrådgiver ved Seksjon for levekårsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

Paul Olav Berg er høgskoledosent emeritus ved Handelshøgskolen i Bodø.

Ragnhild Rein Bore er rådgiver i Formidlingsavdelingen, Statistisk sentralbyrå.

Ådne Cappelen er forskningsdirektør, Statistisk sentralbyrå.

Anne Berit Dahle er statistikkrådgiver ved Seksjon for utenriksregnskap, Statistisk sentralbyrå.

Fride Eeg-Henriksen er seksjonssjef i Formidlingsavdelingen, Statistisk sentralbyrå.

Gro Hagemann er professor ved Historisk institutt, Universitetet i Oslo.

Bjørn Hvinden er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Mikaela Järnbert arbeider ved Avdelning för befolknings- och välfärdsstatistik, Statistiska Centralbyrån.

Eiliv Mørk er rådgiver ved Seksjon for levekårsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

Turid Noack er forsker ved Seksjon for demografi/levekårsforskning, Statistisk sentralbyrå.

Jørgen Ouren er rådgiver i makroøkonomi i Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå.

Ingeborg Rossow er forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

Leiv Ryalen er førstekonsulent ved Seksjon for kredittmarkedsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

Erling Røed Larsen er forsker ved Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå.

Tor Skoglund er forsker ved Seksjon for nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå.

Staffan Sollander arbeider ved Avdelning för befolknings- och välfärdsstatistik, Statistiska Centralbyrån.

Tomas Thorén arbeider ved Avdelningen för ekonomisk statistik, Statistiska Centralbyrån

Odd Frank Vaage er statistikkrådgiver ved Seksjon for levekårsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

Richard Öhrvall arbeider ved Avdelning för befolknings- och välfärdsstatistik, Statistiska Centralbyrån.

Lars Østby er forsker ved Avdeling for personstatistikk i Statistisk sentralbyrå.