hv · 2015-03-18 · 6 hv-bladet // april 2009 likevel er det mange som ikke har latt seg skremme...

April 2009 // HVbladet 1

nr. 1 2009

DRØMMEN OM BSforsvaret

BlaDEtHV

UTVEKSLINGHVU på prærien05: Reisebrev fra Afghanistan25: Områdesjefen har ordet 30: Winter Warfare Course 2009

HVBS-spesial:

UTVEKSLINGHVU på prærien05: Reisebrev fra Afghanistan25: Områdesjefen har ordet30: Winter Warfare Course 2009

2 HV-bladet // April 2009

Leder

Verner – Vokter – Virker

GIHV Brovold

REDAKTØRStian B. Støvland

VPL JOURNALISTKristoffer Bakkejord

VPL GRAfIKERNathalia Hyll

VPL JOURNALISTMarius Stavang

fASTE BIDRAGSyTERE

PIO REGION 1Lars William Wroldsen

PIO REGION 2Tore Ellingsen

PIO REGION 3Rune Haarstad

PIO REGION 4Rolf Kulseng ytterstad

PIO HVSKSTrond Setså

ANSVARLIG REDAKTØRflaggkommandør Ketil Olsen

REDAKSJONSKOMITé

flaggkommandør Ketil OlsenOberst Karl-Henrik fossmannKommandør Lars Arne AulieGen. sekr. Kolbjørn ScheiMajor Harald Rist Aamoth

HeimevernsbladetOslo mil/Grev Wedelsplass 9, 0015 OSLOE-post: [email protected]: 23 09 50 32 fax: 23 09 37 50

bladetHV

Redaksjon

en


VPL JOURNALISTEirik Lavik

2009 er allerede et annerledes år. Områdestrukturen har vi ikke fått midler til å trene, men I-styrkene vil få sin høyeste aktivitet hittil. Befal og spesialister i områdestrukturen vil få egne treninger, lagt opp som kurs, for å heve kompetansen. Antall kursplasser på Heimevernets skolesenter er rekordhøye og meldingene fra Dombås så langt er at deltakelsen er over 100%! Det er gledelig å se at Heimevernet klarer å holde fokus på kvalitet selv i et annerle-des år. Det er allikevel tungt å konstatere at det som er selve livsgrunnlaget og Heimever-nets grunnfjell, nemlig mannskapene, ikke får trent. Det blir vesentlig for oss at Stortingets langtidsplan blir fulgt og at 2009 blir det ene annerledes-året

Reine-klassens ”Magnus Lagabøte” og ”Olav Trygvason” får om få dager sin første kontakt med sitt rette element. Stabelavløpningen av disse to fartøyene på verftet i Polen er en av flere milepæler på vei mot full operativ drift av Heimevernets nye flåte. Dåpen av fartøyene vil foregå i Oslo havn på forsommeren 2010. Planleggingen av en festhelg for Heimevernet i Oslo er allerede i gang. Innføringen av Reine-klassen og de seks nye flerbruksfartøyene i Shetlands-klassen vil virkeliggjøre Heimevernets ambisjon om å bli gode i kystsonen; der de fleste menneskene i Norge bor og store deler av samfunnets verdiskapning skjer.

Jeg får stadig skryt for den innsatsen Heimevernets personell gjør i utenlandsoperasjoner og den mengden personell som frivillig stiller seg til disposisjon. På kort tid har vi gått fra å ikke ville snakke om et Heimevern som bidrar i utlandet, til å gi et solid bidrag som ligger jevnt på rundt 100 befal og mannskaper. I dag rekrutterer vi til og deployerer som Sjøfor-svarets, Hærens eller Luftforsvarets styrkebidrag, og det er med på å gi innhold til Heimver-net som forsvarets aktive reserve. Jeg har med selvsyn sett den faglige skikkethet og moral HVs personell som del av styrkene i Afghanistan viste da jeg besøkte de norske styrkene der i mars. Dette står det respekt av.

Heimevernet trenger en stadig større andel av et stadig mindre antall som gjennomfører førstegangstjenesten. Dette betyr at vi får en økende forskjell i samfunnsbyrde på de som gjennomfører førstegangstjeneste, og de som ikke får noen befatning med forsvaret etter en nettbasert sesjon. Vi må sammen sørge for at de som kommer til oss opplever tjenesten i Heimevernet som motiverende og givende. Et viktig element i det er tidlig relasjonsbyg-ging. Gjennom Heimevernsungdommen har vi en god ordning som har båret frukter over år. Jeg vil styrke denne ordningen betydelig i både volum og innhold fram mot 2012. Ved å innlemme Heimevernsungdommen i ”Kvalitetsreformen” vil vi gjøre den attraktiv og bære-kraftig. Målet er å bygge relasjoner fra en tidlig alder og gi kommende Heimevernssoldater en givende tjeneste og innblikk i de muligheter Heimevernet og forsvaret tilbyr. Og la det ikke være tvil om det – vi har mye å tilby den oppvoksende generasjon!

Et annerledes år

April 2009 // HVbladet 3 mai 08 // HVbladet 3

Innhold

s04

s26

s30

Gjennom et reisebrev fra Afghanistan får vi skildringer fra tjenesten til Military Observation Team (MOT)

Winter Warfare Course 2009: Elevene møtte en del utfordringer under kurset

InnholdLederHVBS på marsjfagmøtetSammenslåingVinterkurs for første gangSkytelandslaget på samlingHV-16 omorganisererNijmegenmarsjen 2009Ny struktur OPL/KOmrådesjefen har ordetIldoverfallMilitary Observation TeamOmvæpningsøvelse HK416 Winter Warfare Course 2009Verneplikt vs. førstegangstjenesteInnblikk i temaet krig NOREX 2009HeimvernsungdommenTrening i et unntaksårførstehjelp og sanitetHV-hjelp ved rasulykkeIntervju med RadioresepsjonenLandsrådsmøteSIBO-treningCommando Raid på RenaKurs og takevalTilbakeblikk 25 & 50 Kryssord

241213 141618192122242629 303233354041434445464748495051

ForsidenEnveisbillett på ski fra Værnes til Porsangermoen.foto: Marius Stavang, HV-bladet

Opplag60 000

Annonseringfor priser og betingelser ta kontakt på tlf: 22 41 60 41

TrykkJohn Grieg AS - Bergen www.mil.no/hv

ANSVARLIGAnsvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til HV-bladet sendes til: [email protected]

Heimevernet forandrer seg i takt med tiden og det gjør også mediene. Heime-vernet har i flere å slitt med et dårlig verktøy for internett – noe web-sidene har båret preg av. Det arbeides i dag sentralt i forsvaret med en ny web-løsning for forsvaret, og med det vil også Heimevernet få en bedre løsning. Det er vel hevet over tvil at de som spådde en snarlig død for internettet bommet grovt. Internett vil derfor også for forsvaret være et naturlig satsingsområdet.

Dette er grunnen til at vi nå sakte vil dreie HV-bladet mer mot en magasinform. Internett vil ta seg av nyhetene, mens vi i HV-bladet vil satse mer på feature og fakta-baserte artikler. Vi ønsker debatt, og vi ønsker å la de som har en mening om Heimevernet få slippe til. I dette nummeret har vi latt tre områdesjefer få ta bladet fra munnen, og vi håper flere vil gjøre det fremover. Vi tar gjerne i mot innspill på e-postadressen [email protected].

Med ønsker om et produktivt 2009.

Stian B. Støvland Redaktør

HV-bladet i 2009

Heimevernets Befalsskole markerer flyttingen til Por-sanger med en forflytning på ski gjennom blant annet HV 14 sin teig.


Drømmen om BSPå et vinterfjell i nærheten av Haltdalen øvingssenter kjempet nøyaktig 40 befals-kandidater om en enveis billett på ski fra Værnes til Porsangermoen, og om plass på befalsskolen (BS). Øvelsen er en del av det svært begivenhetsrike befalsopptaket på Værnes.

SJEfEN MENER: Skolesjef for HVBS Are farbu synes ungdommene takler overgangen fra det sivile til en tung militærutdannelse veldig bra.

Befalsopptaket i februar var det siste av sitt slag som ble gjennomført på Værnes før Heimevernets befalsskole flyttet til Porsanger-moen. Det siste kapitelet skal markeres med en unik skimarsj fra skolen som legges ned til skolen som åpner. Marsjen er for selekterte befaler som gjennomfører opptaket til HVBS. Nyheten om den unike utfordringen bidrog også til å sette ny søkerrekord (230 søkere) på det siste befalsopptaket på Værnes.

Isbad på vinterfjellet Aspirantøvelsen er den siste og mest utfordrende delen av det fire ukers lange befalsopptaket. Øvelsen foregikk på et fjell i nærheten av Haltdalen øvingssenter. Hensik-ten med øvelsen var å vurdere lederferdighet-ene til kandidatene under vanskelige forhold.

Da HV-bladet møtte de gjenværende kan-didatene den tredje dagen i øvelsen hadde de brukt de siste dagene på å forflytte seg oppover fjellet på ski. Da beltevognen vår endelig tok igjen aspirantene kunne jeg ikke

forestilt meg at en slik positiv gjeng nettopp hadde vært gjennom et isbad i vinterkulden.

-Det er viktig å være hygienisk i felt ler aspi-rant Henriksen når jeg spurte om isbadet han nettopp hadde gjennomført. 18-åringen fra Fredrikstad er i gang med å slå opp telt for natten nær toppen av vinterfjellet.

- Jeg hoppet av førstegangstjenesten for å ta UB-KURS siden det virket som en veldig spen-nende utdannelse. Det fine med befalsutdan-ningen er at den også er sivilt rettet ettersom man får leder utdanning som kan overføres til det sivile, svarer Henriksen på spørsmål om hvorfor han valgte befalsskolen.

- Sinnsykt kul opplevelse- Skimarsjen fristet meg også veldig til å søke UB-KURS. Det virker som en sinnsykt kul opplevelse. Man får sett mye natur og får utfordret seg selv ved å gå en-tre mil hver dag på ski. I tillegg har man kanskje godt av

å komme seg litt bort fra samfunnet og leve mer gammeldags, forteller Henriksen.

Sluttet å snuse, røyke og drikkeDet er viktig å forberede seg både fysisk og psykisk til et befalsopptak. Kandidatene vi snakket med hadde ulike måter å forberede seg på. Her kommer aspirant Berger med noen gode tips til hvordan man skal komme forberedt til et befalsopptak.

-Befalsutdannelsen er en gratis utdannelse men man må tåle beinhard juling. Jeg sluttet å røyke, snuse og drikke hver helg for å forberede meg. I fjor gikk jeg også idrettslin-jen på Nummedal folkehøyskole hvor vi levde mye ute i naturen, men her er værforholdene annerledes gliser 20-åringen mens stormen herjer rundt han.

Berger har også en klar plan for hvordan han skal komme seg gjennom øvelsen.


- Være seg selv, stå på, smile, være hyggelig og ikke bli forbanna når man sulten og egent-lig dritlei.

Å tenke på damer på stranden hjelper også på å holde motet oppe.

Aspirant Berger ønsket tidligere å delta på skimarsjen men den er ikke lenger hans første prioritet.

- Jeg vil heller fullføre en utdanning med innsatsstyrken enn en jeg er usikker på om jeg vil gjennomføre med jegertroppen. Innsatsstyrken er nå min første prioritet fram-for skimarsj som jeger.

Fra PlayStation på sofaen til befal-sopptakDe fleste kandidatene har enten påbegynt eller fullført førstegangstjenesten før befal-sopptaket, mens noen aldri har vært i kontakt med Forsvaret før.

- Generelt takler ferskingene overgangen fra det sivile til det militære veldig bra. De er bevisst hva de går til og mange er opplyst om befalsutdanningen gjennom venner, uttaler Are Farbu sjef for Heimevernets befalsskole om ungdommene som kommer rett fra det sivile til HVBS.

Tidlig neste morgen brøt aspirantene leir for å ta skiene på beina og bestige fjellet foran dem. De hadde fått lite søvn og hvile. To aspi-ranter orket ikke fortsette øvelsen, og kastet dermed inn håndkledet.

Lagføreren til Charlie hadde fått oppgaven å lede sitt lag gjennom den mest utfordrende dagen av øvelsen.

- Dette kommer til å bli den tyngste dagen av øvelsen. Vi vet hvor målet ligger, men vi må selv velge hvilken marsjrute vi skal gå. Marsjen kommer til å bli veldig slitsom. For meg vil dette bli en helt spesiell, krevende og spen-nende ledererfaring.

Hva holder motivasjonen din oppe? - Drømmen om å komme inn på BS.

Marius Stavang

Nathalia Hyll


Likevel er det mange som ikke har latt seg skremme av dette. Snarere tvert imot. Ifølge sjef for Heimevernets utdanningssenter Værnes (HVUV), Oberstløytnant Tor Borgan, er antall søkere til befalsutdanning i Heimevær-net rekordhøyt.

– Denne kontigenten har vi fått inn 230 søknader, 100 flere enn forrige kontigent.

Økt profilering Rekrutteringsoffiser i HVUV, Kaptein Ståle Søreng tror grunnen til den sterke oppslut-ningen er todelt.

– HVBS på marsj er et spennende produkt som lett skaper interesse, samtidig som HVBS/ UB Innsats har blitt en merkevare. For det andre har vi brukt mye ressurser på å nå de som er inne til førstegangstjeneste, samt de som skal møte i januar. Dette er erfarings-messig den største rekrutteringsbrønnen på januaropptak.

I 2006 ble Heimevernets befalsskole (HVBS) opprettet som institusjon i forbindelse med kvalitetsreformen. Samtidig ble det også op-prettet en egen befalsskole (BS)-linje i tillegg til de eksisterende UB-linjene for HV. Dette førte til at befalsutdanningen har blitt likestilt med lederutdanningen i de andre forsvars-grenene. Gjennom HVBS deltakelse på Felles opptak og seleksjon (FOS) de siste årene har HVBS blitt en kjent og akseptert utdanning innen Forsvaret.

Så anerkjent har utdanningen blitt, at de andre forsvarsgrenene har latt sine egne befalselever bli utdannet av Heimevernet. For eksempel slutter Luftforsvarets UB-elever seg til HV’s UB-innsatstropp under elevperioden, de første seks månedene av utdanningen.

StudiepoengDet finnes mange gode grunner til å søke befalsskolen. En av de mindre kjente er mu-ligheten til å oppnå studiepoeng.

- UB og BS linjene gjennomfører et 14 dagers kurs i regi av Luftkrigsskolen. Dette kurset sammen med innholdet i utdanningen og praksis som UB korporal/ Sersjant gir 30 sivile studiepoeng på høyskolenivå, forteller Søreng.

Befalsyrket er krevende. Ikke bare i krig, men også i fred. Ufordringen ved å lede andre mennesker er både krevende og variert. Derfor stilles det store forventninger til et befals holdninger, handlinger, væremåte og framtreden.

Dette er HVBS

// FAKTA: HISTORIE

Befalsutdanning i Heimevernet var fra opprinnelsen lokalisert på Kongsvinger og Alta. Ved opprettelsen av HVUV i 2002 ble befalsutdanningen flyttet til Værnes og Porsangmoen.Som en konsekvens av kvalitetsreformen ble HVBS etablert som en institusjon i 2006. Skolen har utdanning på Værnes og Por-sangmoen med UB linje og BS linje. I tillegg utdanner HVBS befal til alle forsvarsgrener. Dette vil også bli videreført på Porsang-moen fra og med 1 august 2009.

mER InFORmASjOn

På internett: www.mil.no

For å komme til Heimevernets nett-sider om befalsutdanning velger du:Heimevernet i høyre kolonne → Befalsutdanning i venstre kolonne → Heimevernets befalsskole (HVBS)Der kan du blandt annet lese mer om HVBS på marsj, Utskrevet befalskurs (UB) og Befalsskolen (BS).

SLIK SØKER DU

På internett: www.mil.noPå www.mil.no kan du søke via online søknadsskjema, laste ned vanlig eller få sjemaet tilsendt.

Elektronisk søknadskjema finner du frem til ved å velge:Utdanning i Forsvaret (venstre kolonne) → Elektronisk søknadFølg så instruksjonene du får videre.

For å laste ned vanlig søknadsskjema som du kan printe ut velger du:Utdanning i Forsvaret (venstre kolonne) → Informasjon (Last ned brosjyrer) → Søknadsskjema 09

En annen mulighet er å bestille Forsvarets utdanningskatalog hvor søknadsjema medfølger.For å komme til Forsvarets brosjyrer om utdanning velger du:Utdanning i Forsvaret (venstre kolonne) → Informasjon (Bestill informasjonspakke)

På telefon: 03003Du kan også bestille Forsvarets utdanning-skatalog hjem til deg. Ring Forsvaret og trykk 2 for å komme til Forsvarets lederut-danning.

På messer:Forsvaret er også representert på de fleste store messer og arrangementer i Norge. Ta en tur innom for en utforpliktende samtale og mer informasjon om Heimevernets befalsutdanning i Forsvaret.

Eirik Lavik

Torgeir Haugaard

HVBS


HVBS

300 km på under to uker

De to første ukene av skieventyret til HVBS var en fin opplevelse for befalselevene. - Det går veldig bra med elevene. Det er 18 sunne og friske ungdommer vi har med oss. I noen perioder er de veldig slitne, men de er flinke og motiverte. Alle er fast bestemt på at de skal nå frem til Porsangermoen innen 14. Mai, forteller sjef for HVUV Værnes Tor Borgan om de to første ukene av marsjen som ingen jenter deltar på.

I ruteEtter planen skulle HVBS ankommet Mosjøen den 26. Februar, og har da fullført den første etappen. Med ca 300 km tilbakelagt på under to uker var de i rute.

–De to siste døgnene har ungdommene vært i ro ved Lierne området. Der har de overlevd ved å bo i snøkupler, fisket og satt ut rypesnører. Rundt 130-150 km gjenstår før de når Mosjøen.

Bra føreBefalselevene var heldige med været, som i stor grad avgjør vanskelighetsgraden på marsjen. Det så heller ikke ut som at værgu-dene skulle vende HVBS ryggen på resten av etappen.

- Stabil temperatur og lite vind har helt klart gjort det enklere å gå marsjen. I dag kom det ny snø som forbedrer forholdene ytterligere. −20°C er den kaldeste temperaturen vi har opplevd. Vi er forberedt på at det skal bli kal-dere og har med det mest moderne utstyret Heimevernet har tilgjengelig, fortalte Borgan i et intervju den 17. Februar.

mange syke- Flere av ungdommene er blitt syke og som har vært vår største utfordring hittil. Folk bor tett sammen og smitter hverandre, men vi prøver å isolere dem, forteller oberstløy-tnanten om de syke ungdommene, som på tross av sykdommen klarte å holde følge på marsjen.

Etter to uker på marsj har ungdommene på HVBS beveget seg nesten 300 km på ski. De er på vei fra Værnes til Porsangermoen og har etter 14 dager kommet halv-veis på sin første marsjetappe.

Kristoffer Bakkejord

IKKE PLASS I FLYTTEBILEN: Et knippe utvalgte befalselever er på vei fra Værnes til Porsangermoen på ski, for å markere at Heimevernets befalsskole flytter. Her er de ca halvveis på sin første marsjetappe.

Marius Stavang

Forsvaret


Utdanninga i verdas tøffaste klasserom har starta

Framfor brakka ”Brovold” er 27 sekkar med kvitkamuflasje lina opp. Snart kjem også dei 27 karane – 21 elevar og seks befal – som skal bera sekkene gjennom fire fylke for å gjera nokre siste førebuingar.– Det er litt kaldt. Eg har berre på nettin-gundertøyet fordi eg rekna med me skulle sitja inne og høyra på Forsvarsministeren, seier elev Einar Knudsen frå Trondheim.

Klare i kulda og mørketKnudsen og resten av elevane i UB-jegertrop-pen vil verta fort nok vande til kulde og mørke. Samtidig må dei vera klare og på hogget heile vegen. Den fyrste biten til Drev-jamoen ved Mosjøen er ein skimarsjetappe der kroppane skal herdast. Etter ei veke perm går andre etappe frå Mosjøen til Setermoen. Dette er ein stridsteknisk etappe, og Sjøhei-mevernet skal koplast inn for å gjera marsjen til eit tokt. Så vert det ny perm før sluttetap-pen til Porsanger går i april-mai.

– Porsangermoen vil gje befalselevane heilt unike klimatiske utfordringar. Dessutan får me veldig gode øvingsfasilitetar som me kan nytta til å utdanna hardføre leiarar, seier sjef HVUV, oberstløytnant Tor Borgan.Og mest hardføre av alle vert truleg dei som utdannar seg på vegen nordover.

– Fyrst og fremst ville eg ha ei befalsutdan-ning. Så fekk eg vita om dette, og det er jo ein utruleg moglegheit som ein berre får ei gong i livet. Difor søkte eg om å få verta med, seier Knudsen. Sjefen ønskjer god turSnart får Knudsen både høyra på og snakka med Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Men det skjer naturlegvis utandørs ståande i rett.– Dette er folk som vil opp og fram. Dei pro-filerer Forsvaret på ein svært god måte, seier Strøm-Erichsen.Etter å ha ønskja alle god tur samla, deler ministeren ut distinksjonar til kvar enkel av befalselevane.– Eg håpar å få møta dykk i løpet av turen, og kvar fredag skal eg få tilbakemelding på kor-leis det går med dykk, seier Strøm- Erichsen.

Blanda erfaringDet nærmar seg avmarsj for dei 21 befalsel-evane som vart att etter opptaket som i alt 59 hadde søkt seg til. Likevel er ikkje alle like erfarne med ski på beina.

– Det avgrensar seg til den skuleturen opp den bakken ei eller annan gong for lenge sidan, seier Morten Lindtvedt frå Larvik.– Er det nokre foreldre, besteforeldre eller

kjærastar som kjem til å bekymra seg no framover, trur du?– Me får jo ikkje snakka med nokon ettersom me stort sett ikkje får ha mobilar, så det er så greitt, ler Lindtvedt.

Likevel vert ekspedisjonen fulgd tett på både det eine og andre viset. I tillegg til at senter for militære erfaringer ved fellesoperativt hovedkvarter skal følgja ekspedisjonen for å forska på korleis dei unge menna reager på utfordringane, vil nrk laga ein dokumentar frå ekspedisjonen som skal gå i programmet faktor seinare i år. AvmarsjKlokka er vorten over 11 - ekspedisjonen må i gang. Major Ola Kviteng, ekspedisjonssjef, set dei fire laga i marsj.Snart er vakta på Værnes garnison passert, og Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finn-mark ligg klare for dei 21 elevane og befalet deira. Alt ligg til rette for at neste års befalskull skal verta godt kjende med terrenget dei skal forsvara.

Ole Ramshus Sæltun

Ole Ramshus Sæltun

STOLT FORSVARSSJEF: –Dette er folk som vil opp og fram. Dei profilerer Forsvaret på ein svært god måte, seier Anne-Grete Strøm-Erichsen.

21 unge menn skal nytta vinteren og våren til å gå 150 mil på ski. Befalsutdanning i verdas tøffaste klasserom gjennom 60 feltdøgn markerer flyttinga av Heimevernets befalsskule frå Værnes til Porsanger.


Dette skulle skje et stykke inn i Børgefjell i Hattfjelldal kommune. I tillegg skulle vi foreslå trasevalg for den siste etappen samt finne eg-net sted for opplasting. Heron mottok dette oppdraget med glede og forventning. Å få ta en liten del i denne historiske forflytningen er en stor glede for Heron.

I den viktige planleggingsfasen ble spesielt jegertropp Heron involvert samt at nødven-dig koordinering med major Kviteng fra HVUV ble gjennomført. Den 23 februar startet sjef Heron, med 2 fra egen stab og jegertroppssjef med 3 jegere, skimarsj inn til avtalt møte-punkt.

Børgefjell er en fantastisk fin del av Norge med mye urørt villmark. Spesielt denne årstiden setter store krav til de som skal ferdes i dette terrenget.

Den marsjen Heron tilbakela var bare en liten brøkdel av den distansen som HVBS tilbake-legger. Vi fra Heron fikk frisket opp litt vinter-tjeneste, men det mest positive var at vi fikk møte morgendagens befal i Heimvernet i en meget fin forfatning etter over 3 uker i vinter-fjellet. I grupper på 3-4 ankom de møtepunk-tet i etter en kompassmarsj. Etablering i basen gikk stille og effektivt for seg. Det står respekt av den innsatsen som elever og befal har lagt ned. Dette sier mye om kvaliteten og innstil-lingen til de som er elever, men også mye om den forbilledlige måten major Kviteng med befal har planlagt og gjennomfører dette. Dette kullet vil tilføre Heimevernet personell med en unik kompetanse i vintertjeneste og lederskap.

Vi fikk tre fine dager sammen med HVBS. Anledningen ble også benyttet til en sosial samling rundt bålet. Der ble det gjennomført en orientering om

innsatsstyrke Heron og om historien bak nav-net. Elevene satte nok aller mest pris på at det rundt samme bålet ble servert ca 250 pølser med lompe. Etter en drøy uke på feltrasjon er det godt med litt avveksling.

’Siste dagsmarsj ned til Susendalen i Hatt-fjelldal gikk vi sammen før vi etablerte vi oss i en felles base. Stemningen var god. Selv om temperaturen gikk ned mot 25 kuldegrader varmet nok tanken på at slutten på 1 etappe på vei mot GP var ett døgn unna.

Heron takker for opplevelsen og samarbeidet og ønsker lykke til med flyttingen av Heime-vernets Befalskole og resten av marsjen mot Porsanger.

Heimevernets Befalsskole markerer flyttingen til Porsanger med en forflytning på ski gjennom blant annet HV 14 sin teig. Som en markering av dette fikk sjef Heron i oppdrag å planlegge og gjennomføre et mottak av de spreke elevene.

HV-14 møtte HVBS på marsj i Børgefjell

Major Tor Edvard Aal

Heron

Orientering om Heron og pølsefest rundt bålet

Major Kviteng har loset HVBS trygt i havn etter 1 etappe på marsjen mot GP

HVBS


I forbindelse med forflytningen av befals-skolen fra Værnes til Finnmark, har det blitt noen forandringer på utdanningstilbudet. UB innsats har nå blitt avviklet til fordel for UB jeger. UB jeger har fra før eksistert på Porsan-germoen, men tar nå som en konsekvens inn flere elever per opptak.

Jegerutdanningen er lagt til Garnisonen i Porsanger for å være samlokalisert med Vest Finnmark HV-distrikt. Klimaet i Finnmark gjør utdanningen og overlevelsestreningen unik for deg som søker befalsskole i Heimevernet.

BS – jeger – 2 årig GBU Sted: Porsangermoen, Finnmark Krav: Grunnskole Søknadsfrist: 15. april

Skolen tar opp et kull på 20 elever i året (i juli). Kullet deles inn i lag, og alle lagene har egen veileder som følger laget og hver enkelt elev gjennom utdanningen.

Hva lærer du? Opplæringen på Porsanger innebærer spesialutdanning innen våpenhåndtering, overlevelse, vintertjeneste og samband. Et jegerlag opererer ofte bak fiendens linjer og skal blant annet drive med overvåkning, oppklaring, skarpskyting, rekognosering,

sabotasje og evakuering. Som jeger må du kunne opptre både selvstendig og som en del av en gruppe. Det er viktig at du kan bidra med noe i samarbeid med resten av laget for å løse krevende oppdrag. Elevene får en grun-dig utdanning og skal kunne fungere som jegerlagfører etter endt spesialperiode.

Utdanningsløpet er lagt opp til 12 måneders utdanning ved Porsanger, og 12 måneders betalt praksis som sersjant ved et HV-distrikt eller en Hæravdeling. Som sersjant vil du fungere som lagfører eller instruktør for solda-tene. Dette er en toårig befalsutdannelse som kvalifiserer for å søke krigsskoleutdanning (hær, luft,sjø) eller tilsetting som avdelingsbe-fal av ulik varighet.

UB – jeger – 1 åringSted, Porsangermoen, Finnmark Krav: Grunnskole Søknadsfrist: 1. november og 15. april

Utskrevet befalskurs er på mange måter en komprimert befalsutdanning med større fokus på det praktiske. Skolen tar opp to kull på 40 elever i året (juli og januar). Kullet deles inn i lag, og alle lagene har egen veileder som følger laget og hver enkelt elev gjennom utdanningen.

Hva lærer du?Opplæringen for UB-elevene er stort sett lik BS-utdanningen. Se avsnittet over for hva opplæringen innebærer.

Utdanningen innebærer seks måneders utdanning ved Porsanger, og seks måneders praksis som UB-korporal ved et HV-distrikt eller en Hæravdeling. Som UB-korporal vil du fungere som lagfører eller instruktør.

OpptakskravNytt for årets befalsskole er at BS-utdan-ningen endrer sitt krav om generell studie-kompetanse til bestått grunnskole (samme som UB). Samtidig er det krav om at du som søker har fylt 18år innen opptaksuka, har god vandel, består fysiske opptaksprøver, og klarer å svømme 200m (ingen tidsbegrensning).Tips: Start treningen allerede nå for å bedre din fysiske form – så kan du heller konsentrere deg om å få vist deg frem som leder.

Selve opptaketSommerinntakene (de som søker 15.april) gjennomføres i regi av Felles Opptak og Seleksjon i Forsvaret (FOS). Felles opptak og seleksjon innledes med en uke med opptaksprøver. Disse prøvene vil bestå blant annet av intervju, fysiske og psykologiske tester og helsesjekk. Seleksjons-perioden på ca 3 uker skal gi deg muligheten til å vise ditt lederpotensial, samtidig som du får en innføring i militære fag. Målet er å finne ut hvem av kandidatene som er best egnet til å ta en befalsutdanning. Utvelgelsen skjer på bakgrunn av hva du viser av innsats og lederpotensial.

Seleksjonsperioden for UB opptaket i Januar gjennomføres i sin helhet ved Porsanger Gar-nison i Finnmark. Dette gjelder de som søker 1. november. Denne seleksjonsperioden har samme innhold som FOS.

På Heimevernets befalsskole er det mulighet for å velge mellom flere forskjellige befalsutdannelser. Her er oversikten over hvilke utdanningsløp HVBS kan tilby deg.

Ulike utdanningsløp

ØVELSE: Uansett hvilken linje du velger på befalsskolen, blir det mye praktisk rettet undervisning. Øvelser med trening på reelle stridssituasjoner er en del av denne utdan-ningen.

Eirik Lavik

Torgeir Haugaard

HVBS


Den nyeste kaserna på Porsangmoen, Chappil ble bygget på -90 tallet. Når HVBS flytter inn 1.august 2009 har den blitt pusset opp for cirka 3,2 millioner.

- Vi ønsker å gi HVBS på Porsangmoen best mulig oppstart, derfor er en moderne kaserne viktig. Midlene som blir brukt på oppussingen er ekstra bevilgninger, det er forsvarspenger. Må presisere at kostnaden med å pusse opp ikke vil gå utover blant annet øvelsesbudsjet-tet, sier GIHV.

GP ser bra utEtter å ha inspisert en del av eiendom, bygg og anleggsmassen i og utenfor leiren på Porsangmoen var GIHV beroliget.

- Det vi har sett så langt ser veldig bra ut. Denne kraftsamlingen av HV i nord blir en suksess. Vi har den kvaliteten som trenges for at befal med familier skal kunne etablere seg i Porsanger.

Boliger for de ansatte finnes både på Por-sangmoen og i kommunesenteret Lakselv, sier GIHV.

Gode soldater fra GP Skytefeltet på Porsangmoen har blitt rustet opp gjennom flere år og blir benyttet av både norske og allierte styrker. Men også institu-sjoner som politiet gjennomfører sine årlige øvelser på moens skytebaner.

- Skytefeltet er tilpasset de behov Heimever-net har. I tillegg er klimaet i dette området perfekt for å utdanne gode soldater. Denne leiren har produsert mange – veldig mange gode soldater, sier den øverste sjefen for Heimevernet som helt klart ser frem til å få startet HVBS på Porsangmoen.

I løpet av mai vil Heimevernets befalskoleelever ankomme Chappil kaserna på Por-sangmoen. GIHV var på en grundig inspeksjon i mars. Dette for å være helt sikker på at bygg og anleggssituasjonen blir optimal i forbindelse med flyttingen av HVBS til Garnisonen i Porsanger(GP).

Her ender skimarsjen

Svein Sjøveian, PIO HV-17

Svein Sjøveian, PIO HV-17

ENDESTASJON: GIHV foran kaserna hvor HVBS elevene skal innlosjeres når de kommer inn fra skimarsjen de startet på i februar.

HVBS

Som en del av det sivilmilitære samarbeidet gjennomføres det halvårig møte mellom skyt-tersamlagene innenfor distriktet og HV-14. Samtidig er det gitt oppdrag til områdesje-fene i distriktet, å gjennomføre møter med det enkelte skytterlag på lokalt nivå.

NK/ stabssjef HV-14 er svært godt fornøyd med kontakten med skyttersamlagene, dette er et svært viktig forum for oss mener han. Dette ved at man får koordinert bruk og utvikling av skytebaner, samt fulgt opp det gode samarbeidet mellom Heimevernet og DFS.

Temaer på dette møtet var det tradisjonsrike feltstevnet HV-felten som arrangeres av Bodø Østre skytterlag.

Skyttersamlagene ble også orientert om Hei-mevernets budsjettsituasjon i 2009, fremtidig utbygging av Drevjamoen skyte og øvingsfelt, og Heimevernets planlagte anskaffelse av målmateriell.

Følgende deltok på møtet 6 februar. Fra skyttersamlagene Svein Abelsen (Rana), Ole Hans Dyrhaug (Vefsn), Håkon Kvarsnes (Salten) , fra HV-14 maj Magne Larsen og maj Geir Tønder.

Møte med skyttersamlagene, SIMIS i praksis.

Jan-Ole Isaksen slår i fra seg, både fysisk og verbalt. Her fra nærkamptrening under fjorårets oppsamlingsøvelse i HV-17.


- Får sett hverandre i øyaFredag den 30. januar ble alt personell tilhørende G3-seksjonen i distriktsstaben til HV-05 innkalt til et fagmøte. Hensikten med møtet var å tilføre personellet nød-vendig kompetanse innenfor sitt eget fagområde i forhold til krisehåndtering.

ER PÅ FORNAVN: – Det er ofte de samme ansiktene som dukker opp. Dette skaper en relasjon og trygghet for å kunne samarbeide når krisen oppstår, sier Nils Arne Skaret.

Viktig ressursVed å sette fokus på fagområdene, få tilført kompetanse og bli kjent med hverandre og egne arbeidsoppgaver, håper Skaret og Kirknes å gjøre personellet best mulig forberedt mot en eventuell krise.

– En av Heimevernets viktigste funksjoner er å støtte det sivile samfunn under krisesituasjon-er. Da er det viktig at vi er gode på de tingene vi skal gjøre, slik at vi fremstår som en ressurs for fylket og kan hjelpe til med å ta de riktige beslutningene, sier Kirknes.

Gjennom øvelser i fjor fikk HV-05 et godt samarbeid med politiet, Sykehus innlandet og fylkesmennene. Skaret mener det er viktig med et godt samarbeid mellom Forsvaret og de sivile.– Fylkesmennene opplever at det tar for lang tid før man setter igang apparatet. Det handler veldig mye om å lære hverandre å kjenne. Å få et ansikt og et nummer man kan ringe når krisen inntreffer. Det er de sivile som skal få støtten, de må vite hvem de skal kontakte når det oppstår en krise, det får de klart svar på i slike fagmøter.

Tilstede på møtet var liason-offiserer, de som jobber i CBRN-samlesenteret, ingeniør-offiser-er, og hospitallaget.– Vi har også invitert folk fra andre distrikter i region 1. Nå har HV-01 og HV-02 sendt personell hit, kunne Major Stein Erik Kirknes fortelle. Han er sjefen for fagmøtet og G3-operasjonsoffiser i Opplandske HV-distrikt.

Deltagerne ble møtt av et fullspekket program. På agendaen sto orienteringer om HV-05, Fylkesmennene i Oppland og Hed-mark, Sykehuset Innlandet og Sivilforsvaret. Etter lunch delte personellet seg og gjen-nomgikk sin kategorivise fagutdanning. De ulike fagene samlet CBRN-personell, INGOFF (Ingeniøroffiserene), liason-laget, og hospital-laget. For anledningen hadde også Forsvarets ABC Skole (FABCS) stilt opp og holdt leksjoner for CBRN-personellet.

Sentralt i fagmøtet stod utdanningen av liason-offiserene. I en eventuell krisesituas-jon er det mange ledd som skal samarbeide sammen for å minimere skadeomfanget og håndtere krisen raskest mulig. Liason-offise-rene fungerer som bindeleddet mellom de sivile instansene og Forsvaret.– Heimevernets organisasjon er for eksempel ikke veldig sterk når det gjelder sanitet. Vi er helt avhengige av sivile sykehus, sier Kirknes før han fortsetter.– Da trenger vi et liason-lag som skal jobbe opp mot disse sykehusene og sørge for at de fra HV blir tatt godt vare på som pasienter.

Får mer ut av funksjonene Liason-offiserens rolle handler på mange måter om å være kjent med sin egen organ-isasjon, såvel som organisasjonen de skal jobbe med.

– Det her er sivile folk som jobber sivilt til daglig, og plutselig blir de kalt inn og skal gjøre en jobb her i staben eller opp mot en sivil organisasjon. Det nytter ikke å komme inn som liason hos politiet eller fylkesmannen hvis du ikke har peiling på hva fylkesmannen driver med og hvordan det fungerer der, og heller ikke vet hvordan din egen organisasjon fungerer. Det er en ganske krevende jobb å være liason, poengterer Kirknes. En av liason-offiserene, Jon Gudmund Aaen sier seg enig.– Det er godt å få vite hvilken rolle du selv har i dette. Det ser ut som vi kan bli brukt til noe, slår deltakeren fast.

På grunn av den økonomiske situasjonen i Forsvarets blir det ikke gjennomført øvelser for HV-soldater i 2009. I stedet for å sutre over det tapte, så sjef for HV-05, Oberstlaytnant Nils Arne Skaret muligheten for å ta tak i andre områder ved Heimevernets kompetanse.– I 2009 hvor det ikke er soldatøving, er det viktig å tilføre befalet kompetanse. I tillegg har vi forsøkt å heve kompetansen på nye fagfelt, som f.eks sanitet. Ved å gjennomføre dette fagmøtet vil vi kunne ta ordentlig tak i vårt territorielle ansvar, slår Skaret fast.

KUN STARTEN: – Utover året vil vi vi-dereutdanne oss enda mer innenfor de ulike fagfeltene, lover Nils Arne Skaret

Eirik Lavik


fagmøte


Utfordringer ved sammenslåing

Jan-Ole Isaksen er fra Alta, og var i desember i fjor inne på oppsamlingsøvelse på Garniso-nen i Porsanger (GP). Det første som slår han når HV-17 på GP skal ta opp i seg HV-18, er at arbeidsbyrden vil bli større for den lokale distriktsstaben.

– Dermed blir det mer å holde orden på, og vi risikerer at det blir mye rot. Det er vanske-lig nok å holde orden på de som er på ”repp” med det antallet soldater distriktet har nå, om de ikke skal få flere folk å ta seg av, sier Isaksen.

Utbytterik treningHan er av den oppfatning at effektiviserings-fordelen HV får ved sammenslåingen i seg selv er positiv. Og det at distriktet han tilhører får noen flere stillinger er bra for både avdelin-gen og lokalsamfunnet.

– Spørsmålet blir da om antallet nye stillinger er nok i forhold til alle de stillingene som forsvinner ved nedleggelsen av HV-18. Jeg tror ikke det, holdt opp mot at nå blir HV-17 cirka dobbelt så stort ved sammenslåingen. Det nedbemannes og nedbemannes. Det spares og spares. Mange blir motløse. Når vi først kalles inn, så må alt som skjer av trening og øving være hensiktsmessig. Vi risikerer at det ikke blir det, frykter Isaksen, som presiserer

at øvelsen han var på i uke 50 i fjor var veldig effektiv og god.

– Den hadde vi som var inne utbytte av. Vi var ikke så veldig mange, så da blir det lettere å organisere.

Fare for kvalitetssenking Sjef for HV-17, oberstløytnant Johan Rist, er enig med Isaksen i at et større distrikt naturlig nok betyr flere oppgaver og mer å holde styr på.

– I det ligger det naturlig nok en fare for at kvaliteten på noe av det vi gjør blir dårligere. Nå vil vi gjør alt vi kan for at dette ikke skal skje, og at all øving og trening både skal være effektivt lagt opp og oppleves meningsfylt, kommenterer Rist.

Han er av den oppfatning at distriktet har en bra plan for hvordan dette skal skje, når de i 2009 slår sammen distriktene og omarbeider styrkestrukturen. Samtidig skal det trenes befal og spesialister, slik at disse er klar til å gjennomføre gode og effektive treninger med hele strukturen i 2010.

norgesmestere i effektivisering?– Jan-Ole er inne på et meget vesentlig punkt for at dette skal bli vellykket, nemlig hvor

mange stillinger den nye distriktsstaben får. Per i dag vet vi ikke hvor mange det blir. Vi har hevdet at vi må ha fem ekstra stillinger i forhold til dagens antall, det vil si 26 stillinger totalt. Med disse skal vi greie å løse alle opp-gaver i hele fylket, blant annet gjennomføre gode og effektive øvelser. Uten mye rot og dødtid. Vi føler samtidig at vi da har bidratt kraftig til å gjøre ting mer effektivt enn tidli-gere. Vi sparer inn 16 stillinger. Fra 42 i HV-17 og 18 til sammen, til 26 i nye HV-Finnmark, mens vi løser de samme oppgavene. Lykkes vi med dette må vi vel minst være norgesmes-tere i effektivisering.

Skulle distriktet få færre stillinger vil det ifølge Rist måtte kutte noen oppgaver. Det er likevel hans mål å skjerme trening av styrkene i det lengste.

– Jeg tror derfor at vi, Jan-Ole og resten av soldatene i det nye HV-17 skal få effektive, gode og utbytterike treninger i årene som kommer, og at vi skal kunne bidra med vårt for å gjøre Norge til et godt og trygt land og bo i.

Heimevernsdistriktene 17 og 18 skal legges ned, og ett nytt HV-Finnmark skal opprettes på Porsangmoen. På spørsmål rundt hva en HV-17 soldat tenker om sam-menslåingen, er den ikke bare positiv.

Jan-Ole Isaksen slår i fra seg, både fysisk og verbalt. Her fra nærkamptrening under fjorårets oppsamlingsøvelse i HV-17.

Rolf K. Ytterstad, PIO HV-region 4

Rolf K. Ytterstad, PIO HV-region 4

Sammenslåing


Nijmegen

Kapt. trond Setså

Kurselever

Troppssjefskurs II, Jeger er det første kurset i sin kategori som er arrangert i Heimevernet vinterstid. Kurset gikk av stabelen de to siste ukene i februar og bestod av totalt 19 elever, som alle var av relevant kategori – det vil si at de aller fleste tilhørte jegertroppen. To stykker var fra oppklaringslag i Innsatstropper og en kurselev var fra HVs befalskole.

Kurset er for Jegertroppen i I-styrken, opp-klaringslagene i innsatstroppene og KYP-lag (Kystmeldepost-lag, SHV), og er nummer to i en rekke på tre i ”jegerrekka”. Hensikten med kurset er å gi elevene nødvendig ballast for å kunne fungere som patruljefører og NK tropp.

Et svært viktig kurs - Første uka har vi leksjoner og utdanning, og deretter får elevene praktisert seg på et lengre oppdrag i kategoriene oppklaring og overvåking i uke to, forteller kursoffiser, kaptein Frode Faksvåg fra Heimevernets Skole- og kompetan-sesenter. - Kurset har synliggjort at det er absolutt viktig å fokusere på vinterut-danning i Heimevernet, og jegerne er vel den kategorien i HV som er mest ute i vær og vind, så også vinterstid, slår han fast.

man skal ikke slurve, og særlig ikke under vinterforhold- Det som er så fint med vinteren er at vi er nødt til å være nøye med alle de grunn-

leggende ferdighetene, sier Faksvåg videre. - Med det mener jeg å ta vare på seg selv og makkeren, ta vare på laget, utstyret og materiellet.

- Slurver du med disse detaljene sommerstid, kan du likevel greie å slippe unna med det. Men slurver du vinterstid, så kommer vinteren og ”biter deg i rumpa”. Vinterforhold gir således et flott miljø å trene i, og du får brukt ferdighetene dine på en fantastisk fin måte, understreker han.

Hovedfokus- Det var et bra kurs - vi er godt fornøyd, opp-lyser Faksvåg. - Hovedfokuset under kurset var basisferdigheter og det å kunne utføre primæroppdraget til jeger; nemlig oppklaring og overvåking i en vinterramme.

- Elevene fikk prøvd basisferdighetene, kamu-flering om vinteren, vinter-OP, kamuflering av base, ”fiskekrok”, sporskjul og avhopp - slikt som er relevant når man skal gjemme seg bort når det er snø.

Vinter over hele landet- Det som er viktig er at det ikke bare er de på høyfjellet som driver med vintertjeneste,

påpeker Faksvåg. - Vintertjeneste driver man også i Oslo, i Østfold og i Finnmark. Over alt er det relevant å være flink på grunnleggende basisferdigheter som soldat. - Vi opererer i kaldt klima over hele Norge og det er ikke noe mindre viktig om man ope-rerer rundt null-føre eller motsatt. Slaps og blautføre den ene dagen og tjue minus den andre, gjør viten om vintertjeneste om mulig enda mer relevant.

Hva blir framtiden?- Vi fikk positive tilbakemeldinger, og unisont fra alle elevene: At det er svært viktig både å fokusere på vinterferdigheter i Heimevernet, men også at man driver oppdragstrening også vinterstid. - Dette er noe vi vil jobbe videre med i Fag-gruppe Jeger. Hva framtiden blir – det vil si om det blir viderført et Troppssjefkurs II, Jeger vinterstid eller om det blir et generellt vin-terkurs for alle kategorier, er noe som HVSKS etter hvert vil ta stilling til, avslutter kaptein Frode Faksvåg.

Det aller første Troppssjefskurs II, jeger, som ble gjennomført vinterstid, gikk av stabelen på Dombås i februar. Elevene var etter kurset unisont enige om at dette var noe de virkelig hadde behov for.

Vinterkurs for første gang

Slurver du vinterstid, så kommer vinteren og biter deg i rumpa!

DELTAGERE: Kurset er for Jegertroppen i I-styrken, oppklaringslagene i innsatstroppene og KYP-lag (Kystmeldepost-lag SHV).


Jeger, vinterkurs/Julegild med tradisjoner

VINTERUTDANNING: Kurset har synligg-jort at det er absolutt viktig å fokusere på vinterutdanning i Heimevernet, forteller kaptein Frode Faksvåg

Julegild med tradisjoner

–Omtrent 90 prosent av deltakerne har vært med i HV-ungdommen og da hovedsakelig HV-12s ungdomsavdeling, Trondheim. Man kan si at det har sitt utspring i tiden vår som HV-ungdom, kunne Magnar Skaret, tidligere ungdomsleder og senere HV-avsnittssjef, fortelle HV-bladet før jul.

Grunnen til at 4. juledag ble valgt var at de fleste som studerte eller hadde flyttet til an-dre steder i landet var hjemme i Trondheim i romjulen. Det er utarbeidet egne statutter for julegildet, og faste innslag er et foredrag om Forsvaret generelt og Heimevernet spesielt.

Av statuttenes § 3 pkt a) kan man lese om vilkår for deltakelse: ”En uoppslitelig interesse ved ord og handling for forsvarssaken”.

HV-kameratenes Overordentlige Julegildet som treffet heter, foregikk julen 2008 som tid-ligere år i HVs lokaler i Trondheim, og hadde en egen arrangementskomité som planla middagen. Dette vervet går på omgang blant medlemmene.

For planlegging må til når folk fra hele landet skal møtes, om enn ikke så mange.

–Denne julen er det i underkant av 20 som kommer, fra nær og fjern. Både Oslo, Trond-heim, Volda og Svalbard er representert, og det kommer generaler (forsvarssjef Sverre Diesen og Generalinspektør for HV, Bernt I. F. Brovold, red.anm.), nåværende områdesje-fer, tidligere avsnittsjefer og øvrige befal fra Heimevernet. De aller fleste har sivile stillinger i samfunnet i dag.

På menyen sto i likhet med alle år den litt utradisjonelle juleretten pølse, surkål og potetstappe med fersken som dessert.

–Det viktigste med treffet er ikke maten, men det sosiale, det å møte gamle bekjente og treffe nye med samme bakgrunn, avslutter Magnar Skaret.

Gjennom 35 år har personer tilknyttet Heimevernsung-dommen og Heimevernet møttes 4. juledag for sosialt samvær med god mat og drikke.


Gard Hagen

OVERORDENTLIG JULEGILD: 18 HV-kamerater var med på julegildet 2008.


Nijmegen

På en innendørs skytebane på Norges idretts-høgskole Oslo, er kremen av norsk skytesport i full gang med forberedelser. Første landslag-samling for året er et faktum. Stillinger skal prøves, øvelser skal gjennomføres og formen skal testes. På standplassen står landlagssje-fen, Major Vidar Lindstad-Fossmo og passer på at ting går riktig for seg.

–Akkurat nå er skytterne inne i en basis- og automatiseringsperiode. De går tilbake og trener på de grunnleggende ferdighetene og prøver ut forskjellige stillinger. Noen lurer kan-skje på hvorfor landslagsskyttere må trene på dette, men det har sine grunner, forsikrer han.

–I fjor var de f.eks en skytter som ikke «traff» en måned før militært VM. Han gikk tilbake og endret litt på stillingen, og trente hardt i to uker. Nå er han verdensmester

For tiden består militærlandslaget av 14 per-soner, åtte menn og seks kvinner. Landslaget er underlagt Forsvarets skyteutvalg som igjen er underlagt Norges idrettshøgskole - Forsva-

ret institutt (NIH/F). Skytterne deltar på flere store mesterskap i løpet av året. Blandt annet militært NM, Nordisk, EM og VM. I tillegg står Landskytterstevnet, World Cups, Sivilt EM på programmet, samt OL hvert fjerde år.

Omtrent en gang i måneden er det landslags-samling. Her møtes utøverne for å trene, utveksle tips og råd og forberede seg til de store konkurransene.

Ressurs for Forsvaret Til tross for en hektisk timeplan med mange konkurranser, har landslaget også fått en sentral rolle i Forsvaret. Samtlige av skytterne er tilknyttet Heimevernet. Gjennom tjeneste i innsatsstyrken i HV-05 Grebe, får skytterne bryne seg på litt andre utfordringer enn å skyte blinkskudd. Samtidig får de instruktør-opplæring på noen av Forsvarets våpen, slik at de kan lære flere i Forsvaret å skyte bedre. Blandt annet har skytterne på landslaget ved flere anledninger intruert befalselever ved HVUV på Værnes.

Tester utstyrÅ ha utstyret i orden er en essensiell del av skytternes hverdag. For å kunne hevde seg på det øverste nivået brukes mye tid på testing av utstyr og våpen. Å f.eks ha riktig ammuni-sjon kan utgjøre forskjellen mellom seier og nederlag. Hans Bakken, en av landslagsutø-verne mener Forsvarets aktive innstilling til utstyret er svært viktig.

–Vidar (Linstad-Fossmo) drar rundt i både Norge og utlandet på jakt etter den beste am-munisjonen. Det er helt avgjørende, mener han.

Treningslokaler har også hatt en avgjørende rolle for militærlandslaget. Norges idrettshøg-skole (NIH) har gjennom sin samarbeidsavtale med Forsvaret stilt skyteanleggene til fri disposisjon for landslagene som er underlagt NIH/F.

På standplassen er skytterne ikledd skyt-terjakker, bukser, sko, hansker og bremmer i alle fasonger og farger. Hovedhensikten med

De er norges beste skyttere. med finjusterte våpen og utallige treningstimer på samvittigheten, ligger ambisjonsnivået høyt. møt norges militære landslag.

Går for gull

STOLT LANDSLAG: Fre venstre topp: Vidar Lindstad-Fossmo, Stian Borgar, Vebjørn Berg, Hans Bakken, Arild Røyseth, Odd Arne Brekne, Hans Kristian Wear, Thore Larsen. Fra venstre: Gyda Olsen, Kristina Vestveit, Ann Cathrine Sverkmo, Ida Frydenlund, Hanne Skarpodde.


Eirik Lavik


skytterbekledningen er å avstive kroppen slik at geværet kan holdes mest mulig i ro. For det militære landslaget har utstyret også en hel-semessig fordel. Enkelte mener slikt utstyr er å anse som juks, Linstad-Fossmo er ikke enig.

–De kaller det gågips, vi kaller det verneutstyr, sier han og fortsetter.

–Når du trener så mye og så lenge som vi gjør, utsettes kroppen for store påkjenninger på kroppen. Ryggen spesielt utsettes for økt belastning. Derfor er det helt nødvendig med dette utstyret. Driver teambuildingEn viktig del av det militære landslaget er samholdet. Linstad Fossmo er ikke i tvil om hvordan det står til mellom lagkameratene.

–Helt ræva, spøker han før han fortset-ter. –Neida, samholdet her er fantastisk bra. Utøverne støtter hverandre, og forsøker å utvikle både seg selv og de andre på laget til bedre skyttere.

–Det er viktig med samhold og godt miljø. Det handler om å gi og ta. Under landslags-samlingene har utøverne leksjoner for hver-

andre, samt diskusjoner om teknikker, øvelser og erfaringer som kan hjelpe både laget og den enkelte å heve nivået på skytingen. Ved å bruke utøverne selv som intruktører, får alle bidra samtidig som de får verdifull kunnskap og kompetanse tilbake, slår Lindstad-Fossmo fast.

En av landslagsutøverne, Gyda Ellefsplass Olsen ble kåret til årets militære idrettsutøver i 2008. Hun kom inn i Heimevernets Ungdom (HVU) i 1995. Hun gir det militære landslaget og landslagssamlingene mye av æren for å ha kommet dit hun er idag.

–Samholdet er vår største styrke. Jeg tror ikke noen av oss hadde kommet så langt som vi har nå uten den tryggheten og stabiliteten militærlandslaget gir oss.

Vebjørn Berg, Skytterkongen fra Landskyt-terstevnet med flere VM gull i lomma, er heller ikke i tvil om hvor viktig det har vært for utviklingen hans.

–Den har hatt alt å si. Ingen kommer til top-pen alene, innrømmer han.

Kjøpte seg fri Skytterne bruker mye tid på å veksle mellom trening, jobb og familie. Noe som igjen fører til lite fritid. Lindstad-Fossmo mener derfor det er ekstra viktig at skytterne trives sammen.

–Resultater kommer ikke uten godt miljø, vi fokuserer mye på det, forsikrer han.

Gyda Olsen og Vebjørn Berg er begge enige om hva som er viktigst, som Berg poengterer.

–Det gjelder å være på plussiden på alle tre fronter (skyting, jobb og familie). Når ting ikke fungerer på det ene planet går det ofte ut over de andre. Det handler om å finne den riktige balansen. Å ha flere bein å stå på.

–Akkurat det er en utfordring, for tidskjemaet tilsier at du må være på tre steder samtidig, supplerer Olsen.

–Det er en del ekteskap som ryker, innrøm-mer hun spøkefullt.

Nettopp det å finne balansen er en av de største utfordringene for skytterne. Ofte må noe ofres.

–Det var en ifjor som i forkant av OL brukte et stipend han hadde fått til å kjøpe seg fri fra jobben, for å få mer tid til trening og forbe-redelser. Det forteller litt om hva dette betyr, sier Lindstad-Fossmo.

Med så mange konkurranser i løpet av året har utøverne både korte og langsiktige mål for fremtiden. Noen ser mot militært VM, mens andre ser lengre ut mot OL i 2012. Trener Lindstad-Fossmo presiserer likevel hva som teller mest for landslaget.

–Vi fokuserer på lagmedaljene. Der er det flere som bidrar.

VIKTIG RESSURS: «Generalen mener soldatene bør kunne skyte ned fienden, ikke slå de ned med papir», sier Vidar Linstad Fossmo og ler.

Du kommer ikke til toppen alene

Skytelandslaget på samling


Gir gass og omorganiserer

Allerede tredje uka i januar gjennomførte HV-distrikt 16 et planmøte med sine områdesjefer og innsatsstyrketroppssjefer. Hovedfokus var omorganisering av områdestrukturen (se faktaboks) hvor målsettingen er å være ferdig med den jobben innen utgangen av 2009. Hele tre år før tidsfristen. Distriktssjef og oberst, Odd Skotnes, forteller at distriktet vil være tidlig ute av flere grunner:

Råtne på rot – Vi har diskutert med områdesjefene om vi skal bruke kort, middels eller lang tid på å omorganisere oss. Vi ble alle enige om at her skal vi gi gass og gjøre oss raskt ferdig med jobben for å være klar til trening i 2010. Dette for at vi hurtigst mulig skal kunne få trent den nye strukturen, sier Skotnes, og legger til: – Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV) vil ikke pløye midler inn i den gamle struktu-ren, så det er også et argument for å komme i gang. Dette tilsier at vi til neste år må få penger til å øve den nye strukturen.

– Hva sier områdesjefene og innsats-styrketroppssjefene om dette?– De gyver på med krum hals for å få gjort det som vi er blitt enige om. Både de og vi for-venter at våre politiske myndigheter bevilger de midlene som skal til for at vi får trent hele strukturen i 2010. Får vi ikke trent risikerer vi å råtne på rot, sier Skotnes.

– Ordren er gitt – kom i gang Kaptein Terje Thomsen er sjef for Hinnøya HV-område. Han synes det er veldig bra at alle som var til stede på planmøtet var enige om å komme i gang med omorganiseringen. – Nå som ordren er gitt er det like greit å komme i mål så fort som mulig, kommenterer Thomsen, som også synes at prosessen fra distriktets side har vært kjempebra. Særlig det at krigsorganisasjonen har vært med i beslutningsprosessen har ført til at måten å tilnærme seg den nye organisasjonen på er godt forankret ute blant områdesjefene og

i-styrketroppssjefene. Eieforholdet de da får til prosessen og produktet, fører til at det blir lettere å motivere seg for jobben.

Trening mot 2010 I 2009 skal kun deler av mannskapsstyrken i HV sin krigsorganisasjon trenes. Det er ikke penger nok til å kalle inn alle. Derfor skal bare innsatsstyrkene, befal og spesialister i HV-områdene, cirka 30 fra hvert av dem, øves. Det er det organisasjonen har midler til. For de regulære HV-områdene sin del rettes da fokus på 2010. Dette ved å bruke midlene som er til rådighet i år til å heve kompetansen på befal og spesialister, slik at treningen om ett år blir desto bedre. - Samtidig med at vi har planlagt omorganise-ringen, har vi som skal ha årlig trening for be-fal og spesialister første halvåret i år planlagt denne øvelsen. Effekten vi får av årets trening er at disse blir enda bedre til å utdanne og lede sine undergitte ved neste års trening, sier Thomsen, som i intervjuøyeblikket befant seg

Heimevernet (HV) skal være ferdig omorganisert innen utgangen av 2012. HV-distrikt 16 er godt i gang med jobben.

Sittende på bordet fra venstre: Sjef HV-16, Odd Skotnes, NK Trygve Strøm og sjef for i-kommando HV-16, Trond Magne Hansen, på reorganiserings- og planleggingsmøtet.

HV-16 omorganiserer


på Heimevernsskolen på Dombås for å videre-utdanne seg innen områdesjeffaget. – Jeg er den tredje fra mitt område som er på kurs her så langt i dette, la oss kalle det ”HV-utdanningsåret”, og enda skriver vi bare januar!, beretter han fornøyd, og benytter anledningen til å rose Vernepliktsverket (VPV): – Jeg har fått en del nytt og bra befal tilført fra VPV, og det vil jeg takke for. Disse trenger å lære seg HV å kjenne. Derfor er et utdannings-år som i år også bra for disses vedkommende. Vi får dem klar til å ta i mot mannskapene til trening i 2010, og dermed hevet kvaliteten på neste års trening ytterligere.

-distriktene skal fortsatt ha hver sin innsatsstyrke bestående av

soldater og befal på kontrakt. Disse har forpliktet seg til å trene inntil 30 dager i året, i tre år. Målsetting om 5000 soldater og befal på landsbasis.

HV-områdene skal bestå av fire tropper i de respektive kategoriene, likt på lands-basis (inntil cirka 200 soldater og befal per område). Områdetypene vil i all hovedsak være av typen overvåking og kontroll (OK), utryknings- og objektsikringsområder, men også utrykningsområder. Det vil være flest objektsikringsområder. Distriktene vil også ha egne stabsområder. Noen av distriktene har Luftheimevern-områder.

OK og objektsikringsområdene skal ha egne liaisonoffiserer med tanke på å bistå områdesjefen i det sivil-militære samarbei-det.

Rolf K. Ytterstad

PIO HV-region 4

// FAKTA

trening til Nijmegenmarsjen Dersom du kommer ned med nytt utstyr, har trent noen mil i siste liten, eller ikke i det hele tatt, eller driver med annen form for idrett og føler deg godt nok trent, kan du få deg en solid overraskelse i nederland.

Nijmegenmarsjen er lang. 170 kilometer over fire dager utsetter kroppen for kraftige belastninger.

–Er du ikke forberedt på at det gjør vondt, så klarer du ikke marsjen, forteller menig Sigmund Smidt. Han har tidligere fullført marsjen tre ganger, og skal i år marsjere med HV-ungdommer fra distriktet.

–Det er viktig å trene mentalt. Mentale forberedelser er like viktige som fysiske. Du kommer til å bli sliten, mye mer enn du tror. De fleste førstegangsgåere får seg en liten «aha-opplevelse» der nede, sier han.

Tar tid I månedene før marsjen, gjelder det å trene seg opp så godt som mulig. Smidt bruker selv mye tid på marsjtrening.

–Det koster mye tid å gå flere mil i uken. En to mil lang tur pleier jeg selv å gå på rundt to til tre timer. Når du gjør det flere ganger i uken blir det fort noen timer. Men det betaler seg, presiserer han. Smidt anbefaler også de som skal gå marsjen å legge om til en litt grønnere hverdag.

–Dropp bilen, sykkelen og andre transport-midler. Gå så mye som mulig, overalt. Alle de små turene blir etter hvert ganske mange kilometer.

Til førstegangsgåere som er nysjerrig på hvordan marsjen vil kjennes på kroppen, har Smidt et godt tips.

–Prøv en helg å gå åtte mil på to dager, da kommer du til å føle det på kroppen hva dette dreier seg om.

Smidt anbefaler også å trene i de støvlene du skal gå med i marsjen. Sannsynligheten for gnagsår er mye høyere med sko som ikke er inngått.

–Jeg har lært meg en regel etter å ha gått denne marsjen noen ganger. Alt som kan lage gnagsår, vil bli gnagsår.

FORBEREDELSER: Hvert år kommer det deltagere som tror at marsjen ikke er så krev-ende som enkelte påstår. Da ligger du an til en overraskelse i Nijmegen.

Eirik Lavik

nijmegenmarsjen.com

HV-16 omorganiserer/Nijmegenmarsjen 2009

HV


«Reorganisering av Heimevernets operative struktur i perioden 2009-2012»

FaKtaFaKta

GrunnlagForsvaret er nå på vei inn i en ny omstilling-speriode (2009-2012). Basert på Forsvarsstu-dien 2007 (FS-07) og den etterfølgende behandlingen i Regjeringen, besluttet Stortin-get sommeren 2008 en ny struktur for den kommende langtidsperioden. Heimevernets operative struktur blir berørt ved at;

• Strukturen reduseres fra 50 000 til 45 000 soldater.

• HV-07 og HV-08 slås sammen til ETT HV-distrikt med standkvarter i Vatneleiren. Det nye distriktet benevnes Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08, og omfatter begge Adger-fylkene og Rogaland.

• HV-17 og HV-18 slås sammen til ETT HV-distrikt med standkvarter på Porsangmoen. Det nye distriktet benevnes Finnmark Heime-vernsdistrikt 17, og omfatter hele Finnmark fylke.

TidsplanSammenslåingene av HV-07/HV-08 og HV-17/18 til de to nye distriktene Agder og Roga-land HV-08 og Finnmark HV-17 gjennomføres pr 1. august 2009 - iht Stortingets beslutning.

Fra samme dato vil styrkestrukturen (avdelin-gene under distriktene) tilhøre de to nye HV-distriktene.

Reduksjonen fra 50 000 til 45 000 soldater vil gjennomføres gradvis i perioden fram mot 2012. Denne reorganiseringen er delt inn i flere faser;

• Først og fremst handler det om å definere en struktur på 45 000 soldater. Heimevernssta-ben (HVST) har i samråd med HV-distriktene utarbeidet en ”Troppeliste” (TL) som beskriver hvilke avdelinger den nye strukturen består av, hvordan avdelingene er organisert og hvor store de er. Dette arbeidet er på det nærmeste ferdigstilt. Parallelt med dette pågår det nå et arbeid med justeringer av den enkelte avdelings organisasjon - dette er beskrevet nærmere i påfølgende avsnitt.

• Dernest starter selve reorganiseringen. Den er omfattende, og innebærer alt fra innleg-ging av nye grunnlagsdata i datasystemene til disponering av personell i nye stillinger og fysisk flytting av materiell.

• Som følge av selve reorganiseringen må nødvendigvis både råds- og utvalgsstrukturen og det operative planverket tilpasses den nye

organisasjonen, og ikke minst; avdelingene må trenes og øves iht ny struktur og organ-isering.

For å rekke alt dette innen 2012, er selve reorganiseringen allerede påbegynt.

Planlagte endringerStaber og stabsavdelingerDistriktsstabene vil bli styrket, særlig innenfor etterretning og evnen til operativ planleg-ging. I tillegg vil endringene innebære en styrking av liaisontjenesten. Feltsikkerhet-slaget og VO-laget flyttes fra Stabsområdet og legges direkte under hhv G-2 og G-3, og staben får i tillegg en netto økning i person-ellrammen. Med unntak av Liaisonlaget, vil stabene bli tilnærmet like distriktene imellom.

Stabsområdene vil bli styrket innenfor logistikk og utholdenhet. Stabstropp F-kdo legges ned sammen med F-kommandoene. MP-ressursene samles i EN tropp underlagt Innsatsstyrkene (I-styrkene) og vil bestå av personell både med og uten I-kontrakt. MP-troppen i stabsområdet blir dermed borte mens MP-områdene til HV-02 og HV-12 videreføres. De øvrige kapasitetene i Stab-sområdet skal styrkes for å kunne lede og un-derstøtte operasjoner over lengre tid, mindre

2009 - 2012


«Reorganisering av Heimevernets operative struktur i perioden 2009-2012»

FaKta

avhengig av Forsvarets logistikkorganisasjoin (FLO) enn i dag. Lokale forhold som geografi og styrkestruktur vil medføre store forskjeller på avdelingens størrelse og sammensetning distriktene imellom.

Endringene for Distriktsstabene og Stabsom-rådene skal iverksettes fra 1 jan 2010.

Ikke-kombattante avdelinger (musikkorps og saluttbatterier) videreføres, men skal ikke inngå i den operative strukturen. mobile avdelingerI-styrkene blir berørt i relativt liten grad. Stabstroppene vil bli styrket, MP-ressursene samlet (se ovenfor) mens Hunderessursene organiseres i regionsvise tropper. Innsats-styrkene ”Varg” og ”Delfin” videreføres under de nye HV-distriktene 08 og 17. Endringene gjøres gjeldende allerede sommeren 2009.

Utrykningsområdene (U-områdene) klassi-fiseres som mobile avdelinger på lik linje med I-styrkene, men med lavere treningsstandard (som nå). Tropper som tidligere har inngått i Objektsikrings- og OK-områder, vil nå bli samlet i rene U-områder med 3 eller 4 trop-per. Det totale antallet områder og tropper vil øke noe.

HV-områdeneObjektsikringsområdene og OK-områdene vil bli gjenstand for relativt store endringer. Som følge av reduksjonen på 5 000 soldater er vi nødt til å legge ned og slå sammen avdelinger. Utviklingen i bostedsmønsteret er slik at dette beklageligvis rammer områder med tynt befolkningsgrunnlag hardest. Vi benytter samtidig anledningen til å stan-dardisere HV’s organisasjon i større grad enn tidligere, ved blant annet å;

• Organisere områdene med 3 eller 4 tropper som standard.

• Opprette ”rene” (funksjonelle) områder bestående av kun EN troppetype.

For HV-områdene som blir berørt, kan dette fortone seg som store endringer. Troppene blir imidlertid videreført uendret, mens om-rådestabene tilføres en Liaison-offiser (LO) for å avlaste områdesjefen i samvirket med sivile og militære aktører. Reorganiseringen av disse avdelingene er påbegynt, men vil strekke seg langt inn i langtidsperioden.

Nøkkelpunktområder (NP-områder) opprettes i tilknytning til de viktigste og mest kom-pliserte objektene i landet (tidligere 1:1-om-

råder). Disse avdelingene vil bli skreddersydd for oppdraget, og skal være reorganisert innen 1 jan 2010.

Sjøheimevernet (SHV)SHV har nettopp gjennomført en reorganiser-ing som ble avsluttet i 2008. SHV venter nå på innfasing av store fartøyer i Reine-klassen (høsten 2010) og flerbruksfartøyer i Shetland-sklassen (2011).

Luftheimevernet (LUHV) LUHV vil som prinsipp bli videreført ved de stasjonene Luftforsvaret skal satse videre på i langtidsperioden. Luftforsvaret revurderer nå støttebehovet ved sine baser, og forslag til eventuelle organisasjonsendringer skal være klart i løpet av sommeren 2009.

2009 - 2012


har ordetNEFEJSEDÅRMO

Kaptein Gilberg

Arkivfoto

Heimevernet trenger mer utstyr

I mitt virke som områdesjef kan motivasjonen være på bånn i det ene øyeblikket for i det neste å være på topp.

Det er godt for motivasjonen å bevege seg fra distriktet hvor all fokus er rettet mot I-styrken, til egne øvelser og treninger hvor man møter topp motiverte og innsatsfylte befal og mannskaper.

Når man i tillegg kan reise til HV- skolen på Dombås i ny og ne for å utvikle seg faglig, er det stort sett allright å være områdesjef.

Samtidig står utfordringene i kø, hvor perso-nellsituasjonen er den største. Selv om det på papiret ser ut som personellistene er fylt, er virkeligheten en helt annen. Cirka 20 prosent av det personellet som er rulleført i området, er ikke tilgjengelig. Dette på grunn av skole-gang, ”midlertidig” adresse annet sted, eller dårlig helseprofil. I tillegg er cirka 50 prosent av styrken hjelpemannskaper fra førstegangs-tjenesten.

Slik har situasjonen vært i mange år. Jeg mener derfor det er på tide å gjøre noe med styrkemålstallet i kommuner med dårlig rekrutteringsgrunnlag. Det er slik at hvert distrikt har et styrkemålstall. Eksempelvis så skal HV-18 ha en oppsetning på cirka 1000 mann. Disse blir da fordelt på områder, ofte i henhold til oppdrag. Men mange lag kan ikke fylles opp med personell fordi rekrutterings-grunnlaget er for dårlig. Slik er situasjonen flere steder i landet.

Mens i de større byene er det ikke plass til alt personell som vernepliktsverket tilbyr. Og enda verre: Man sier nei til godt kvalifisert og motivert befal fordi det ikke er ledige stillinger. Da må vi heller utvide styrkemålet i disse områdene og gå ned på styrkemålet der det er dårlig rekrutteringsgrunnlag. Vi må i en beredskapssituasjon kunne flytte avdelinger fra et distrikt til et annet. Vi vil jo ivareta lokalkunnskapen med det personellet vi allerede har.

Det bør være en selvfølge med fem dagers trening årlig for alle mannskaper. Det er utro-lig viktig at alle vedlikeholder og aller helst forbedrer sine ferdigheter jevnlig. Jeg har fått vite fra distriktet at ingen skal øve i år. Dette for å statuere eksempel for at HV skal få mer midler.

Nå er jeg så heldig at jeg får øve 70 prosent av området mitt i 2009. Men det er for at jeg har gode argumenter for å øve. Konsekven-sen på landsbasis mener jeg går på troverdig-heten til heimevernet. Noe av den positive effekten med den kvalitetsreformen vi nå er inne i, vil forsvinne. De fleste av oss i HV har fått forståelsen av at kvalitetsreformen inne-bærer at vi skal øve med god kvalitet hvert år. Og så kommer 2009 hvor vi nesten ikke øver!

Vi mangler en del utstyr i heimevernet. Som områdesjef er det kjøretøy og mannskapenes personlige bekledning og utrustning (PBU) som skaper mest frustrasjon. Mangel på eg-nede kjøretøyer og mangel på personell som

kan kjøre militære kjøretøyer, er hovedutfor-dringen. Videre finnes det ca 15 forskjellige PBU-er i mitt område. Hva den enkelte får utlevert, er veldig avhengig av hva distriktet har penger til å kjøpe.

En annen utfordring er kommunikasjon mellom distriktet og området. I første rekke er det ”stammespråket” som er utfordringen. Stadig tjenestegjørende befal har et annet ”stammespråk” enn vi i OPL/K. Dette fører til at spesielt fagbefal har problemer med å kom-munisere i faglinjene. Under større øvelser blir områdenivået ofte glemt. Dette på grunn av at vi ikke kommuniserer på de samme syste-mene. Men når vi planlegger og gjennomfø-rer en trening eller øvelse, må dette gjennom-føres best mulig med tilgjengelige ressurser. Man kan ikke bruke mye energi på det man ikke kan gjøre noe med. Vi trenger ikke nød-vendigvis å kjøre langt for å drive stridsteknikk på en bro som inngår i planverket. Dette kan gjøres i nærområdet. Mangler vi samband, så får vi redusere størrelsen på øvingsområdet. Vi planlegger derfor øvelsene ut fra tilgjengelige ressurser og gjennomfører relevante leksjoner. Distriktsstaben sliter med vakante stillinger, nøkkelpersonell i utenlandstjeneste og så vi-dere. Da må de prioritere knallhardt. Har ellers inntrykk av at de gjør så godt de kan. Men det er en utfordring for oss når det ikke er større grad av kontinuitet i distriktsstabene.

La meg avslutningsvis rose Heimevernskolen på Dombås. De har en stor del av æren for det nivået mitt befal i OPL/K holder gjen-nom kursene skolene arrangerer. Jeg møter de somme folkene på Dombås i dag som for 15 år siden. Det er jo selvfølgelig rullering av personell på Dombås også, men mange av de samme personene er fortsatt der. De har et utdanningsmiljø og et arbeidsmiljø som gjør at elever og ansatte er/blir topp motiverte. Faglig utvikler de seg hele tida. De har god kontakt med ”grasrota i Heimevernet”. Og så har de utviklet kurs som utnytter den sivile bakgrunnen til den enkelte, gir faglig påfyll, og vips så har du et godt skolert HV befal.

SJEfSSKIfTE: fra sjefsskifte HV-18 April 2008. Gilberg helt til høyre.


Arbeidet som er gjennomført med kulturreform og omstilling har vært nødvendig, og ikke minst motiverende, det man må huske her er at det kreves større resurser etter en slik omstilling med tanke på relevante treninger, øvinger og kursing.

De siste fem årene har det vært fokus på omorganisering i Heimevernet, dette har ført til at området har hatt fokus på kultur, kvalitet herunder trening og materiell. På de fleste områder mener jeg vi har lykkes. Men det har gått på bekostning av operativ trening spesi-elt den enkelte soldats operasjonsforståelse. Noe som må ligge i bunn hos den enkelte.

Realistiske og operative treningerHeimevernsområdene er unike, da med tanke på den sivilkompetanse som ligger i ett hei-mevernsområde. Her snakker vi også om det mellommenneskelige som sivil utdanning, også må vi ikke glemme den lokalkunnska-pen og det kontaktnettet som en heime-vernssoldat sitter på. Det er unikt, noe som det Norske Forsvar etter min mening ikke har utnyttet helt. En suksessfaktor til de enkelte avdelinger er kontinuitet i arbeidet vi driver med, med dette mener jeg vi må hele tiden se fremover og være ær-lige med oss selv med tanke på utfordringene. Må tørre å ta steget videre med tanke på samhand-ling med andre både operativt og adminis-trativt. Dette krever ressurser utover

den områdesjefen sitter på, det som jeg ten-ker først og fremst er operative treninger med andre aktører da med tanke på forsvarsgrener, politi og andre sivile aktører. Dette koster selv-følgelig penger, men det er en nødvendighet for oss skal vi videreutvikles for og gjøre den jobben vi kan bli satt til og gjøre.

Med tanke på overnevnte er den største utfor-dringen, og kanskje den viktigste arbeidsopp-gaven for områdesjefen å motivere, først og fremst befalskorpset og dernest den enkelte soldat.

Sliter på motivasjonenIngen tvil at med omorganisering av struk-turen først fra 82 000 til 50 000, og så nå ned til 45 000 er signal ned til den enkelte som kanskje ikke bidrar til økt motivasjon. Mange tanker om heimevernet svirrer rundt hos den enkelte, blir vi nedlagt, blir jeg dimmitert eller øver vi kanskje bare annethvert år?

Informasjon ovenfra her vil være suksess-faktor, med den tenker jeg hva stortinget og forsvarsledelsen må ha en formening om hva de vil med heimevernet. For så å bevilge de penger som må til for å nå de mål som de er pålagt. Vi snakker her om en styrke som skal verne over men-nesker og viktige samfunnsfunksjoner, vokter over lokalsamfunnet og virker over tid med de resurser vi innehar.

Skal heimevernet og områdene nå sin intensjon, må de få resurser til å øve/trene sine gode soldater med det gode materiel-

let som er blitt tilført de siste årene. Skal vi i områdestrukturen ikke gjennomføre

årets trening som innevernede år, blir vi liggende etter. Her kan vi dra sammenligninger mot det

sivile blant annet på kommunale brannkorps, de har kontinuitet

med øvinger, innhold antall øvinger etc. Dette er nød-

vendig for å opprettholde den operative delen,

kanskje den viktigste delen er egensikkerhet, og det for mann kun gjennom trening/drilling på de utfordringer man står ovenfor.

Økt fokus på samtreningDet var et godt og tilpasset heimevern før også, det beste med heimevernet tidligere var utdanningen. Der tenker jeg spesielt på syklusen vi jobbet mot. 1. år hadde vi befals-utdanning, 2. år enkeltmannsutdanning, 3. år hadde vi troppsforband og 4. år hadde vi samtrening med andre aktører gjennom blant annet avsnittsøvelse der også sivile aktører var med.

Denne strukturen kan videreføres, da spesielt med tanke på samtrening med andre aktører militært som sivile aktører.

Skal vi ute i områdestrukturen videreutvikles og prøves må det settes av ressurser til rea-listisk øving. Med tanke på det nye materiell som er delvis innført og opplæring er delvis gjennomført. Materiellet er ofte teknologisk mer avansert enn hva tilfellet var for noen år tilbake. Dette krever snarere mer trening enn mindre, og ikke minst jevnlig repetisjon. Med langt opphold fra trening/øving, vil medføre at allerede gjennomført trening mister mye av sin verdi.

Konklusjon er at fra år 2010 må heimevernet trene/øve hele organisasjonen og over tid må områdene gjennom en større øvelse med andre aktører. Dette er noe som gir økt motivasjon, større troverdighet og ikke minst vi kan få vist hva heimevernet står for.

Kapt Ketil Spjøtvoll

Arkivfoto

Med hilsen Ketil Spjøtvoll Kaptein Hemne og Snillfjord Heimevernsområde 12218

har ordetNEFEJSEDÅRMOBlir vi nedlagt i år?

24 HVbladet // April 2009


I uke 9 gjennomførte HV-16 sin Innsatsstyrke Claymore årets vinterøvelse. Høydepunktet for styrken var gjennomføring av et ildoverfall med skarp ammunisjon i Liveltskaret i Setermoen skytefelt. Sjef for distriktets i-kommando, Trond Magne Hansen, er storfornøyd med øvelsen i seg selv, men særlig med ildoverfallet:

- Det at vi får trent og øvd på oppdrag, og deretter gjennomført det, satte mannskapene veldig stor pris på. Det viser at Innsatsstyrke Claymore har evner og kapasiteter til å gjennomføre opp-drag i større forband enn på lags og troppsnivå, sier Hansen.

Ildoverfall

Rolf Kulseng Ytterstad

Tore Andersen


Reisebrev Military Observation Team

En skildring av tjenesten i de Afghanske åser…Snøen knitrer under føttene, klokken er 0300 og det er 22 minus. Månen lyser opp hele dalsiden jeg står og ser ned på, og farger alt i et dunkelt sølvskjær. Lange mørke skygger drar seg nedover åssiden under meg, jeg ser skyggen av meg selv i kontrast med den glitrende snøen - det er vakkert her.

14. januar 2008 I den termiske kikkerten ser jeg ned på tel-tene til nomadene som oppholder seg her på denne tiden av året. Varmen fra teltet farger teltet hvitt i displayet. Der inne vet jeg at det er både folk og fe, og at de har det varmt og godt. Det er ikke like varmt her jeg står nå… Står og tråkker for å holde varmen i tærne. Den kom raskt den kulden. Det var varmt og godt på dagen i går – så falt temperaturen brått ved 2100 tiden i går kveld.

I det systematiske sveipet videre med kik-kerten ser jeg hundene som ligger utenfor teltet, varmen fra et og annet jordrotte-hull og de lange rullende åsene her nord i Afghanistan. Det er stille og fredelig. Jeg er patruljemedlem i MOT (Military Observation Team) November, befinner meg i Faryab provins i Nord-Afghanistan, og i natt er vi på toppen av en ås noen få kilometer fra grensen mot Turkmenistan. Jeg har fått den kjipe 0300-0500 vakten i natt, men føler meg likevel

våken og levende her jeg står og passer på resten av laget mitt. Jeg bytter over til den vanlige nattoptikken igjen og kaster et raskt blikk rundt meg før jeg begynner å rusle ned åssiden mot LUP-en (Laying up position) der resten av laget sover. Hver mann sover godt inne i sin lille bivibag (enmannstelt). Jeg tar en runde rundt de forberedte stillingene våre og innom kjøretøyene. På dette oppdraget er vi oppsatt på to Toyota Land Cruisere modifisert av Arctic Truck, samt en MB Multi. Multien har 12,7 Mitr på taket og MG-3 fremme hos vognkommandøren. Det gjør godt å gå litt, få litt sirkulasjon i kroppen – om 45 min skal jeg krype i posen igjen tenker jeg.

Med ett ser jeg kjøretøylys ca. 2 kilometer unna. Ikke unormalt med kjøretøy her tenker jeg, men nå midt på natten? Kjøretøyet kjører på en akse som går diagonalt med vårt stillingsområde, så det er ingen grunn til å foreta seg noe annet enn å observere. Så tar kjøretøyet en 180 graders vending og begyn-ner å skyte. Jeg vekker laget: ”Stand-too,

stand-too!”. Det blir liv i bivibagene umid-delbart. Det skytes fortsatt, enkeltskudd, men en god del av dem. Jeg teller 10 skudd – det skytes fortsatt. Det er vanskelig å vite umiddelbart hva vedkommende skyter på og om det er i vår retning. Men det er bedre å vekke laget og få kontroll på situasjonen i tilfelle det skulle utvikle seg videre. Mens laget jobber med å kaste på seg utstyret og komme i stilling, flipper jeg på den termiske kikkerten igjen for å se om den kan gi meg mer informasjon. I mellomtiden kommer PF bort til meg og får informasjon om hendelsen, samtidig som andre rapporterer inn observasjoner fra den enkeltes sektor:”Jan på plass, ingen observasjoner”, ”Kenneth på plass, observerer ett kjøretøy i min sektor”. I den termiske kikkerten prøver jeg å få brakt klarhet i hvilken retning det skytes i, men på denne avstanden er det vanskelig. Jeg og PF får skarpskytteren vår frem. Han legger seg ned med 12,7 MØR med nattoptikken på – det er kongeforhold for nattoptikken nå i natt.

MOT I AFGHANISTAN: Det norske Military observation teamet består av syv soldater. De skal først og fremst bidra med å skaffe infor-masjon om hva som skjer blant lokalbefolkningen.


Vi blir enig om å avfyre varselskudd dersom skytingen bekreftes å være i vår retning. For å vise at vi ikke finner oss i slikt tull og sette oss i respekt. Avstanden til kjøretøyet måles til 1580 meter med laser avstandsmåler.

”Sett en kule i åssiden rett over og bak bilen hvis jeg gir ordre om det” sier PF. Like etter stopper skytingen og bilen forsvinner samme vei som den kom. Hele hendelsen varte i 6-7 minutter og det ble totalt avfyrt 16 skudd – ingen fra oss. Vi samles, tar en kort gjennom-gang av hendelsen, og så kryper folk i posen igjen. Om 30 minutter skal jeg i posen igjen tenker jeg. Litt skyting er ikke så unormalt i dette området, og vi har på en måte blitt litt vant til det Men årvåkenheten og rutinene sitter, og vi jobber kontinuerlig med å holde fokus. 15. januar 2008Resten av natten forløp uten flere hendelser, og frokosten bestående av Pitabrød og sjokoladepålegg er fortært. Vi har pakket på bilene, går igjennom planen for dagen og gjennomfører vår vanlige panserbrief før vi setter i marsj. Dagens første stopp er ved en grensepost som ikke har fått besøk på lenge og som etter sigende skal ha blitt angrepet for noen dager siden. Her skal vi kartlegge forhold rundt angrepet, hvordan det nå står til, samt å få samlet inn data som ingeniørene kan bruke ved en eventuell investering i fasiliteter på grenseposten.

Terrenget vi kjører gjennom er krevende for både biler, sjåfører og passasjerer. Det er ingen vei i dette området, så her gjelder det å bruke, stier, nomadetråkk og alt av terrenget som gir deg muligheter til å komme frem. Det hender rett som det er at vi må gi tapt, snu og finne en annen akse – men til målet kommer vi alltid.

Vel fremme på grenseposten finner vi klare spor på stridigheter. Containerne som de frem til nylig har benyttet som oppholdsrom har en rekke hull fra beskytning med håndvåpen, og i åssiden nedenfor ligger det en udeton-ert RPG-granat. De humanitære forholdene er ikke så mye å skryte av. For tiden smelter de snø i en skitten plastdunk for å få vann, oppholdsrommet er nå et jordhull med presenning som tak. Der fyrer de med noe av det som det faktisk er mye av i Afghani-stan – små etterlatenskaper fra sauene som gresser overalt. Grenseposten har også en

Ford Ranger som de etter forholdene tar godt vare på, men diesel får de sjelden og da svært lite om gangen, så noen stor nytte av bilen har de ikke.

Liaisonoffiseren i laget tar med seg tolken vår og setter seg straks ned med sjefen for grenseposten for å få gjennomgå den siste tidens hendelser på stasjonen. Liai-sonoffiseren er nøkkelen til suksess for hele laget. Han er informasjonsinnsamleren som går i dialog med alt nøkkelpersonell som vi møter under våre oppdrag. Gjennom ham får den norske staben i PRT Meymaneh i Faryab informasjon om hva som rører seg ute i egen teig.

Etter noen timer på grenseposten, er det på tide å forflytte seg videre. Neste punkt på dagens program er LFX (Live Fire Exercise). Etter å ha studert kartprogramet på pc’en i bilen har vi funnet noen lovende daler som vi tar nærmere i øyesyn. Etter å ha funnet den beste dalen, kjører ett kjøretøy inn og setter opp målmateriell. Øvelsen i dag er en sam-mensatt øvelse der vi skal øve kontaktdriller med blokk/kontakt i front og fra en side. Slike øvelser kjøres jevnlig og har til hensikt å holde laget på et tilfredsstillende nivå hva gjelder stridsdriller, samtidig som det viser styrke ovenfor både andre egne og ovenfor en potensiell fiende.

”November 1 klar”, meldes på samband. ”November 2 klar”, ”November 3 klar” kommer raskt etter. Kjøretøyene setter i marsj innover dalføret. Plutselig skjærer det første kjøretøyet ut til venstre, dørene på landcruiseren rives opp og to mann kommer raskt til syne og begynner å gi ild med HK 416 mot en målgruppe noen hundre meter lenger frem. ”Kontakt front!” meldes på nett. Multien skifter ned et gir og gir full gass opp til høyre bak en liten kolle i åssiden. I det bilen stanser begynner 12,7 Mitr å gi ild mot målgruppen. Det drønner øredøv-KUPERT: Terrenger er krevende for biler og sjåfører og passasjerer

VIDEREFØRE BUDSKAP: En annen oppgave MOT har er å ta med seg PRT-sjefens buds-kap til lokalbefolkningen.


Reisebrev Military Observation Team/Forsvarskonsert 2009

Mer enn musikk

Forsvaret holder konsert i Oslo spektrum 8. mai, og 17. mai blir den sendt på TV 2.

Forsvarskonserten 2009, som Dinamo Stories står for produksjonen av, skal gi et bilde av Forsvaret i dag.–Hele Forsvaret vil bli representert gjennom en firedeling av konserten. Vi vil gå innom hver forsvarsgren, slik at både Hæren, Sjø-forsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet vil bli presentert, forteller Irene Heiersjø i Dinamo Stories.Forsvarets musikkorps vil bli akkompagnert av kjente artister, og hver forsvarsgren vil få sine egne programledere.–Gjennom filmer fra de forskjellige fors-varsgrenene, skal vi vise hva hverdagen til soldater består av. Hver gren vil få sin egen film, hvor vi har fulgt de forskjellige enhet-ene, avslutter Irene Heiersjø, og håper flest mulig vil se konserten, både i Oslo Spektrum og på TV 2 17. mai kl. 20.00.

Bildetekst: KORPSMUSIKK: Flere av Forsvarets korps vil være representert på konserten, bl.a. Stabsmusikken og Luftforsvarets musik-korps. Her er det Kongelige Norske Marines Musikkorps.


Forsvarets mediesenter

KORPSMUSIKK: Flere av Forsvarets korps vil være representert på konserten, bl.a. Stabsmusikken og Luftforsvarets musik-korps.

ende i dalføret. Ikke mange sekundene etter begynner MG’en hos vognkommandøren også å gi dekningsild. Det er en kakofoni av lyder, drønn og smell!

I det dekningsilden fra multien er effektiv, laster karene i front opp på landcruiseren igjen og gir gass bakover og inn bak en liten høyde. Det de ikke ser er målgruppen som er satt opp som fiendtlig flanke gjeng. I det de laster ut ser gjengen i multien den flankerende målgruppen. ”Gjør klar til å flytte” ropes det fra vognkommadøren, ”Klar!” ropes det fra tårnet. ”Kjør, kjør kjør!” Multien vrenger nedover åssiden og opp på en høyde rett bak gjengen som ligger åpen for den fiendtlige flankegjengen. Sekunder etter dunker det 12,7 MP ammo inn i målgruppen og gjengen som ”sitter fast” i front kan kaste seg inn bilen og flytte bakover. I mellomtiden har den an-dre landcruiseren kjørt opp på et høydedrag med godt oversyn og overhøyde over dalen og lastet ut både MG og RFK. Med et drønn slår den første sprenggranaten inn i den flan-kerende målgruppen, mens MGen på høyden begynner å mate ammunisjon inn i blokken i front. ”Last opp, last opp – trekk ut!” kommer det fra PF over samband. Landcruiseren setter hurtig i marsj ut dalføret de kom inn.

Multien følger raskt etter, etter en siste lang byge fra både 12,7 mitr og MG. I det multien

er i enden av dalen avfyres de 6 røykgrana-tene som sitter på kjøretøyet.

Røykgranatene kastes 9-10 meter opp i luften og lager en bred og god røykvegg som dekker kjøretøyene ut. Ute av dalføret stiller multien og landcruiseren seg opp og sikrer den andre landcruiseren ut. Så snart kjøretøy-ene er samlet kjører de raskt ut av området, kjører til en høyde med god overhøyde og oversikt – Det er en deilig følelse å kjenne at måneder med trening og øvelse sitter.

Etter øvelsen er det på tide å finne en ny LUP for natten. Dagen i morgen er det en ny grensepost som skal besøkes, samt en tidlige-re krigsherre. Etter en kartstudie samles laget, ruten frem forklares og kjøretøyene setter i marsj i vanlig marsjrekkefølge. Nok en dag går mot slutten i åssidene i nord-Afghanistan.

MOT

MOT


Øvelsen startet med utlevering av nytt våpen på Heistadmoen. Etter utlevering startet undervisningen på grunnleggende våpen-behandling, som adskillelse/sammensetting, virkemåte og ildhåndgrep.–Folk flest opplever kun en gang i livet at Forsvaret skifter ut våpen. Da er det viktig å bruke tid på å bli nærmere kjent med våpenet, sier sjefen for innsatsstyrken, major Tom Ellingsen.–Vi hadde to personer som tok instruktørut-danning på Værnes, de lærte så opp en gruppe instuktører som tok seg av utdannin-gen på omvæpningsøvelsen.

Kaptein Trond Gehrken, som har ansvar for innføringen av det nye våpenet i HV, regner med å levere alle våpnene ut i mai.–Det er opp til hver og en avdeling når og hvordan de organiserer omvæpningen. Våpenet blir som regel byttet ut i forbindelse med trening.Skyteutdanningen ble gjennomført på Heistadmoen og Hengsvann. Disse skyte- og øvingsfeltene har mange kortholdsbaner, noe som gjør at hele avdelingen kan skyte samtidig. Samtidig benyttet innsatsstyrken seg av muligheten til å teste en av nyhetene på HK416, den påmonterte lykten. Ellingsen er klar i oppfatningen om hvilke fordeler den besitter.–Lyktene fungerte veldig bra. Da mørket kom, brukte vi de til å lyse opp blinkene på 200meter avstand.

Hendige nyheterPåmontert lykt er langt ifra den eneste ny-heten. Ellingsen forteller at soldatene lot seg imponere av våpenets fortrinn. –Den store fordelen med HK416 er rød-punktsiktet, utvilsomt. På grunn av annen kalibertype får magasinet plass til 50% flere skudd enn i AG3’n. I tillegg er den lett å håndtere.

–Den store forskjellen ligger likevel i detaljene. For eksempel har HK-en fått plassert et deksel på utkasteråpningen slik at støv og skitt ikke slipper inn i kammeret. I en stridssituasjon kan slike detaljer være avgjørende,

Varierende værforhold la ingen demper på stemningen. Selv med kraftig snøvær var

soldatenes humør på topp. De vanskelige forholdene lot våpnene gjennomgå skikkelig testing under vinterforhold. Ellingsen synes HK-en klarte seg veldig bra sammenlignet med forgjengeren.

Hard omstillingÅ omstille seg fra gammelt til nytt våpen kan by på flere uventede utfordringer. For innsats-styrken handlet det om å bruke tiden på våpenet effektivt, som Ellingsen påpeker.

–Det er nettopp derfor vi har slike øvelser, for å få trent på dette.

Ildhåndgrepet på den nye HK416 skiller seg fra AG3 ved at pistolgrepet har fått en kraftig oppgradering. Tilgangen til sikringen er for ekempel kortere, noe som gjør at våpenet kan avsikres og sikres uten å vri våpenet til siden. Selv om håndgrepet har blitt bedre, slår Ellingsen fast at det tar tid å venne seg til det.

–De fleste av oss drømmer nesten om AG-en og har vokst opp med den. Med HK innebær-er det en ny måte å holde geværet på. Da da må man forsøke å avlære det gamle og finne riktig grep på det nye. Jo større tidspresset ble, jo lettere falt jeg tilbake på det gamle, sier han og ler.

Ønsket mer treningTilbakemeldingene fra soldatene har ifølge Ellingsen vært gode. Samtlige ønsket mer trening og skyting. Jegetroppene, som valgte å sove ute under øvelsen, brukte den ledig tiden til å trene stridsteknikk med det nye våpenet.

–Omvæpningsøvelser er motiverende i seg selv. Men det er nå den virkelige trenin-gen begynner, med øvelser som kommer fortløpende i løpet av året.

At innsatsstyrkene gradvis går over til nye våpen, håper Ellingsen kan stimulere til ytterligere oppmerksomhet rundt styrkens virksomhet.

–Jeg håper det nye våpenet kan motivere flere til å bli med i innsatsstyrken. Vi har stadig behov for kompetente folk, avslutter Ellingsen.

Innsatsstyrken til Telemark og Buskerud Heimeversdistrikt, Gunnerside, gjennom-førte omvæpningsøvelse 5. - 8. februar 2009. Styrken er nå oppsatt med og utdan-net på Forsvarets nye våpen, HK416.

Eirik Lavik

Tor Haugan

FORSKJELL: Erfaringene under øvelsen viste at HK416 er lettere å håndtere, men krever mer av den enkelte hva gjelder vedlikehold.

Motiverende i seg selv

Omvæpningsøvelse HK416


Winter Warfare Course 2009DOMBÅS: De 23 deltagerne under vinterkurset for utenlandske styrker møtte vin-terfjellet med svært blandet vintererfaring. De fikk en kort periode med kuldegra-der ned til minus 20 °C og vind, men ellers viste Dovrefjell seg fra sin beste side.

De utenlandske kurselevene som ankom HVSKS i begynnelsen av februar, hadde tre uker på å lære seg grunnleggende basisfer-digheter i vintertjeneste. Elevenes oppgave når de returnerer til hjemlandet, er å kunne virke som instruktør for egne styrker i grunn-leggende vintertjeneste.

Uke nr. 1 - Første uka går med til å tilpasse seg klimaet og forholdene – det er jo ikke alle elevene som er vant til snø, avslører kursoffiser, major Stein Ove Kvatningen fra Heimevernets Skole- og kom-petansesenter. - Vi tar her for oss utstyr, bekledning, frost-skader, skigåing, marsjrutiner, bivuakktjeneste og ikke minst lære seg å bruke det norske utstyret. Sikkerhet er også en viktig del av opplæringen, legger han til

- Vi hadde fin progresjon i kurset. Det vil si at vi tok det med ro første uka slik at elevene ble mer vant før vi dro ut på lengre skimarsjer - lærte dem å overleve ute over lengre tidsrom, forteller han.

Uke nr. 2 og 3- Uke to hadde vi marsj fra Hjerkinn til Dom-bås, hvor vi startet først med vanlig teltbivuak. Videre overnattet vi i snøhule og snøgrop og avsluttet marsjen med ei natt i nødgrop mot slutten av uka. I tillegg fikk elevene momenter av stridsteknikk underveis, og alt i alt var det en meget god trening, konklu-derer Kvatningen.

- Uke tre var i korthet en fortsettelse av uke to, og bestod av øvelse med hovedfokus på patruljebase og patruljetjeneste.

”Sikkerhet er også en viktig del av opplærin-gen”!

Utfordringer- Utfordringen til kurset er at vi har satt en del krav til elevene – både til fysikk og til engelskkunnskaper. Her må jeg få presisere at språkkunnskapene heldigvis har bedret

seg betraktelig jamfør tidligere vinterkurs. Denne gangen var det veldig mange som var flink i engelsk, noe som er viktig blant annet sikker-

hetsmessig – at de forstår hva vi sier til dem.

- God fysikk bør elever på disse kursene ha. De skal bevege deg, ha med deg mye utstyr å bære tungt, og da er det selvsagt en fordel å ha fysikken i orden – hvis ikke så sliter du, slår han fast.

Elever helt uten vintererfaring- Vi hadde to elever fra Adsjerbadjan som aldri hadde sett snø før, sier Kvatningen videre. - Jeg vil i den forbindelse påpeke at disse elevene hadde et godt læringsgrunn-lag og har gjort det veldig bra. De var flinke til å ta til seg læring og har gjennom-

ført kurset på en utmerket måte i forhold til utgangspunktet, understreker han.

Løytnant Viktor Erkic fra MakedoniaViktor Erkic er løytnant og jobber som tropps-sjef i MPKP i MPBN i den makedonske hæren. Han forteller at hans avdeling tok bestemmel-sen hvor vidt han skulle få reise til Dombås på vinterkurs, men at han ble forespurt om han var interessert. – Og selvfølgelig sa jeg ja til å delta, smiler Erkic med glimt i øyet.

Hvorfor dette kursbehovet?- Hjemme i Makedonia har vi en del øvelses-aktivitet under vinterforhold, forklarer Erkic. - Men ikke slik som her hos dere. Vi har nemlig ikke så mye snø og derfor blir øvingsaktivite-ten vinterstid ofte der etter.

- I dalbunnen og på flatlandet har vi nesten ikke snø, og skal vi således forflytte oss til steder hvor vi finner gode snøforhold for bruk av ski, må vi reise til fjells og gjerne opp i en høyde av 2.000 meter. Dessverre er ikke alle vintre heller like snørike i høyden og således er det ikke alltid at vi får øvet vintertjenesten slik som vi nettopp ønsker. Derfor er det svært nyttig å få komme hit å trene. Nordmenn har flotte snø-forhold og ikke minst kunnskapen som skal til for å bli en god vintersoldat, slår han fast.

Hva slags erfaring har du

Nordmenn har flotte snøforhold og ikke minst

kunnskapen som skal til for å bli en god vintersoldat!


selv fra vintertjeneste før du kom hit? - Nei, jeg har ikke tidligere hatt så mye befat-ning med vintertjeneste. Dette kurset har faktisk gitt meg størst erfaring til nå, under-streker Erkic. - Det var et hardt og ganske så anstrengende kurs, men jeg har lært meg en masse nytt – blant annet om utstyr, hva man skal ha på seg/med seg og ikke minst det å vite hvordan man skal forholde seg vinterstid.

- Du kan som kjent ikke lure vinteren – det kan være kaldt enten du vil eller ikke, humrer han. - Det viktige er å innrette seg etter forholdene.

Din største utfordring under kurset?- Hmm…- Erkic blir tankefull. - Den største utfordringen synes jeg var den fysiske belast-ningen under taktiske oppdrag, sier han etter en stund. - Her vil jeg påpeke at jeg syntes den siste uka var mest interessant. Vi måtte ikke bare kjempe mot kulda, men også utføre en del militære, taktiske oppdrag, noe som var meget lærerikt.

Hva synes du om ustyret? - En del av det norske ustyret er ganske likt i forhold til det vi bruker hjemme i Makedonia,

avslører Erkic. - Noe av utstyret vårt er i tillegg en del tyngre enn det dere har – blant annet ryggsekken. Fordi vi som nevnt vanligvis ikke

har så mye snø, bruker vi eksempelvis heller ikke hvite kamuflasjenett slik som dere. I til-legg er skiene våre er også litt forskjellige fra deres, legger han til.

Kommer du tilbake på AWWC (Ad-vanced Winter Warfare Course)?- Jeg vet ikke enda, sier han og ler. - Først må jo HVSKS godkjenne meg og deretter må det avgjøres av min hjemmeavdeling. Men får jeg lov, så vil jeg selvsagt det.

Hva skal du bruke denne erfaringen til når du kommer hjem?- Det er vanlig at offiserer når de kommer hjem fra kurs i utlandet, lager leksjonsopplegg og fører lær-dom-men vide-re til våre sol-dater, opp-lyser Erkic. - Kan-skje al-

lerede i neste uke vil jeg derfor ta med meg mine soldater opp i høyfjellet å lære dem de samme tingene som vi har gjennomgått her.

- Det har vært tyve hektiske kursdager på Dombås som kanskje er litt i korteste laget for å bli en god vintersoldat, men alt i alt så har kurset vært en stor og lærerik opplevelse for meg, konstaterer løytnant Viktor Erkic fornøyd.

Trond Setså

Trond Setså

KALDT OG GODT: Sett bort ifra kulden og litt vind, viste Dovrefjell seg fra sin beste side under kurset.

VINTERTJENESTE: –Dette kurset har faktisk gitt meg størst erfaring til nå, understreker løytnant Viktor Erkic.


Førstegangstjenesten er, som ordet tilsier, kun det første av mange steg som skal tas før du er i mål med din verneplikt. Man regnes faktisk som vernepliktig til og med det året du fyller 44.

Fra sommeren består Heimevernet av 45.000 befal og soldater og utgjør den største delen av landforsvaret i Norge. I tillegg er et slagkraftig sjøheimevern med nye fartøyer og kapasiteter under oppbygging. I tillegg har vi et luftheimevern. Hvor kommer så verneplik-ten inn i bildet?

- For å opprettholde styrken på 45.000 soldat-er er Forsvaret avhengig av å tilføre minimum 4.500 nye soldater og befal til HV hvert eneste år, og disse må selvsagt videreutdannes og trenes, forteller Sjef for personellseksjonen i HV Oblt Terje Kristoffersen.

De vanlige HV-soldatene trenes inntil seks dager hvert år i en avdeling satt opp på deres hjemsteder. Vakthold og sikring er typiske oppdrag disse utdannes til og hensikten med styrken er å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner i fred, krise og krig.

Innsatsstyrkene, en valgmulighet.De aller fleste som gjennomfører førstegang-stjenesten i dag vil bli kalt inn til HV etter dimisjon. Du gis da et valg i forhold til om du vil bli stående i de regulære HV-styrkene, om du vil prøve å konkurrere deg til befal-sutdanning i HV eller om du vil prøve deg i en av innsatsstyrkene. Dette er styrker som er utstyrt med det nyeste og beste materiel-let, og som trener oftere. Inntil 25 dager årlig samles soldatene for å trene på løsing av en rekke ulike militære oppdrag. Innsatsstyrkene er de skarpeste styrkene HV har. Det kreves litt mer tid og innsats og belønnes økonomisk og i form av opplevelser og kompetanse du kan ta med deg til din sivile arbeidsplass.

- Totalt tjenestegjør i dag omkring 3.500 sol-dater som frivillige i innsatsstyrkene rundt om i landet. Vi skal bygge styrken opp til 5000. De har bestått et opptak og en seleksjon og videreutvikler soldatferdighetene de tilegnet seg under førstegangstjenesten, sier Kristof-fersen.

Det å være innsatssoldat er altså helt frivillig. Mange soldater herfra har blitt plukket ut til å delta i utenlandsoperasjoner, men dette er også frivillig selv om man er på kontrakt med innsatsstyrkene.

Hva med de ”vanlige” HV-styrkene?Man har selvsagt valgmuligheter i de såkalte forsterknings-, og oppfølgingsstyrkene også. En rekke kurs og kompetansehevende tiltak er tilgjengelig uavhengig om du er i innsats-styrkene, forsterkningsstyrkene eller oppføl-gingsstyrkene. Særlig er lederutdanningene populære og overførbare til den sivile hverdagen.

Mange velger altså å ta kurs for å bli befal i HV, noe du kan gjøre selv om du ikke har befalsutdanning fra før.

- Du har mange muligheter, men det er opp til deg selv å gripe disse for å få mest mulig ut av tjenesten din i Heimevernet, avslutter Kristoffersen.

Førstegangstjenesten gir muligheterMange vernepliktige tror de er ferdig med Forsvaret for godt etter dimisjon fra før-stegangstjenesten. Dette er ikke riktig, men hva venter etter førstegangstjenesten?

Lars William Wroldsen

Arkivfoto

Verneplikt vs. førstegangstjeneste

ØNSKER MOTIVASJON: Heimevernet ønsker helst de mest motiverte til videre tjeneste.


Kjell Ødegård

PIO HV-11

Rekruttering hundetjenesten

Med krig på timeplanenRektor Lars Olav Hustad ved Åfarnes skole i Rauma ønsket å gi ungdommene sine på 8.-, 9.- og 10. årstrinn innblikk i temaet krig. Da var veien kort til HV-11s kon-torer på Setnesmoen, der rektoren utfordret HV-sjefen, oblt. Ove Staurset. Han tok utfordringen på strak arm.

I lys av den pågående konflikten i Midt-Østen mente rektor Hustad at her var det betimelig med informasjon som ikke nødvendigvis var å finne i lærebøkene . Og i og med at det bare er vel tre mil mellom skolen og Møre og Fjor-dane HV-distrikts sete på Setnesmoen, fant han det naturlig å be eksperter der om råd.

HV-sjef Staurset tente på idéen, han fikk med seg noen medhjelpere, og rimelig kort tid etter at oppdraget fra Åfarnes-rektoren var akseptert, var opplegget klart. Her skulle Heimevernet bruke to klokketimer på å få de rundt 30 ungdommene å forstå hva krig er og hvordan krigføringen har utviklet seg gjennom tidene. Videre vise og fortelle fra utenlandsmisjoner og gjennom dette vise hvilke følger krig kan ha.

Men først fikk sersjantene Robin Aasen og LiveTørnblom bidra med å gi ypperlig PR for Forsvarets utdannings-muligheter for ungdom. Om få år kan noen av guttene og jentene fra Åfarnes ønske seg en karriere innen Forsvaret, og de muligheter som nå gis, fikk de innsyn i. Flere så ut til å vise stor interesse for dette.

Hva er krig?Så var tiden kommet for å sette lys på be-grepet krig. Oblt. Ove Staurset fikk elevene godt med seg da han først ville definere hva krig er. Deretter brukte han tiden på å

beskrive hvordan krig har blitt ført, fra da arméer stod oppmarsjert mot hverandre på slagmarken, via skyttergravskrigene, innføring av nye og mer destruktive våpen, til dagens assymetriske krigføring. Lydhøre elever og lærere tok lærdom av Staursets forelesning, der han også viste eksempler fra sin tid både i Afghanistan, på Balkan og i Midt-Østen. Hvor-dan ikke bare soldater, men mer og mer sivile har blitt krigens ofre, ble også omtalt.

Konflikten i Gaza var ikke å komme utenom, og uten tvil gjorde det inntrykk på ungdom-men å få innsikt i hva operasjonene inne på Gaza-stripen medfører av lemlestelser, og at hele denne konflikten som fremmer hat og avsky i begge leire, bare kan løses gjennom forhandlingsveien.

Krigens følgerKrig medfører ikke bare ødeleggelser av fysisk art, der veier, broer og bygningsmasse blir destruert. Også makt- og styringsstrukturer blir ødelagt. Dermed, som en følge av dette, vil et lands befolkning lide under sviktende helse- og skolestell, økonomi og næringsut-vikling. Det var HV-11s presse- og informas-jonsoffiser som tok for seg hvilke følger krig har. I sine internasjonale operasjoner hadde han festa seg spesielt ved at barn- og unges skoletilbud blir mangelfullt eller helt forsvin-ner.

Hans siste misjon var som FN-observatør i Sør-Sudan, og Åfarnes-ungdommen fikk seg fortalt hvordan hverdagen var for jevnal-dringene deres. Spesielt så det ut til å gjøre inntrykk på elevene at det er ingen selvfølge at en familie i Sør-Sudan kan eller vil sende sine barn på skole. –Grunnen til dette er at det er behov for barn som arbeidskraft. Mens noen må skaffe vann og mat, må andre styre med kveg og drive på markene. Atter andre igjen blir barnesoldater, fortalte den tidligere observatøren, som også bidrog å levende-gjøre foredraget med bilder fra sin tjeneste.

Mot slutten av den to timers lange seansen, kom både oblt. Staurset og major Ødegård med appeller til ungdommen som kort sagt kan oppsummeres slik: -Start å følge med i media, se hva som skjer og få dermed innsikt i hvor heldige norsk ungdom er. Å beholde fred og frihet er ikke en selvsagt ting.

PS. Skoledagen som er omtalt ovenfor, er bare første del av et samarbeid som Åfarnes skole har med HV-11. Ungdommene er nemlig invitert til Setnesmoen Leir når det våres.

GRUNNSTILLING: Sersjant Robin Aasen fra HV-11 informerte om ungdommens muligheter til utdanning gjennom Forsvaret. Men først fikk de prøve seg i slutta orden


X-ord


NOREX 2009

Utvekslingen, hvor heimevernsungdom reiser til Minnesota og soldater fra United States National Guard (USNG) kommer for å oppleve norske forhold, har pågått siden 1974. Det startet den gangen med en samtale mellom to generaler, den ene generalinspektør for Heimevernet, den andre Chief of National Guard Bureau.–Målet med turen er å knytte bånd på tvers av Atlanterhavet gjennom vennskap, og utveksle erfaringer og kunnskap, forteller major Rino Kristoffersen, kompanisjef for HV-troppene som ble sendt nedover.

Ikke bli svett Før avreise var det mønstring av utstyr, regis-trering og legesjekk. Det ble holdt foredrag om Heimevernets befalsskole, hvor ungdom-men fikk svar på spørsmål de hadde om befalsskolen og utdanning i Forsvaret.

Det ble også gitt leksjoner i bekledning og ut-styr, og viktigheten med å ikke få frostskader.–Det viktigste er å ikke bli svett. Foredraget tok for det meste opp ting vi visste fra før, så det meste var repetisjon, forteller Håkon Berg Lyngholm, HV-ungdom fra Rogaland heimevernsdistrikt.

Heimevernsungdommen måtte se bra ut når

de representerte Norge. Det ble derfor brukt mange timer på sluttet orden og leksjoner i hvordan man skulle oppføre seg ovenfor amerikansk befal.

–Som representanter og ambassadører er det viktig vi ser bra ut, formaner kompanisjef Kristoffersen kompaniet.

For 36. gang reiste HV-ungdom over Atlanteren og til Camp Ripley i Minnesota, USA. Med seg tilbake hadde de erfaringer og opplevelser som blir husket for resten av livet.

SUS-V: Norsk-svensk-produserte beltevogner ble kjøpt av USNG, og brukes i vinterøv-elser. HV-ungdommen fikk prøve å stå på ski etter det amerikanerne kaller SUS-V.

HVU på prærien i USA


Mye på spillMed en reisetid på 13 timer over Atlanter-havet var det mange som var slitne ved middagsbordet når kompaniet ankom Camp Ripley, selv om klokken bare var 17.00 lokal tid. Men sammenlignet med den 30 timer lange reisen til den første kontingenten som besøkte Minnesota i 1974, var et halvt døgn ikke så ille.

Under utvekslingen ble HV-ungdommene delt inn i tre tropper, Blue Platoon, Red Pla-toon og White Platoon. Troppene konkurrerte om å bli «Best Platoon» i konkurransen «North Star Stakes».North Star Stakes er som mye annet ved utvekslingen tradisjon. Allerede første dag på Camp Ripley ble troppene informert om viktigheten med North Star Stakes. De siste årene har Blue Platoon vunnet, så Blue hadde noe å forsvare, mens White og Red Platoon måtte ende flere års nederlag. Gjennom hele oppholdet var det konkurranser som ga poeng til North Star Stakes.

Konkurransen som gav mest poeng var skiskytingen – biathlon.

Årets biathlon ble gjennomført på sky-tefeltet på Camp Ripley, på skiskytebanen. Det samme området er mye brukt i nasjonal skiskytingsammenheng og tilbyr mange for-skjellige løyper. HV-ungdommen fikk prøve en kortere løype med to innlagte skytinger, hvor de raskeste gjennomførte løypen på rundt 25 minutter.

KreativitetEt annet felt det ble konkurrert i var «Best Bay» og «Hooah Platoon», begge konkurranser hvor kreativitet, originalitet og lagånd skulle vises. Best Bay-vimpelen fikk troppen med beste sovesal, og Hooah Platoon ble troppen som hadde det beste slagordet, sangen eller kampropet.

Red Platoon ble bokstavelig talt tatt på sengen første inspeksjon, med en sengestrekk

rett imot hva som var i bestemt, og den generelle romordenen var fraværende. Men de tok seg sammen, og var den troppen som fikk bære Best Bay-vimpelen oftest. Løsnin-ger hvor sengene ble formet til bokstaver og tårn av kasser symmetrisk perfekt linet opp var hverdagskost i kasserna til de norske HV-ungdommene på Camp Ripley. Løsninger som ellers ville skremt ethvert befal ved en norsk rekruttskole, ble belønnet og skrytt opp i skyene av det amerikanske befalet. Kreativ-itet og originalitet var stikkordet for Best Bay.

Når alle poengene ble telt og summert opp var det Blue Platoon som stakk av med seieren. Blue Platoon hadde beste gutt og be-ste jente på biathlonen, i tillegg fikk de også beste sammenlagttid for hele troppen. Tett på fulgte Red Platoon, som vant skytingen på simulert skytebane og bare to plasser etter vinneren var White Platoon, som var raskest i teltoppsetting.

Amerikansk familielivBuddy weekend ble innført i 1975, den gan-gen fordi HV-ungdommen trengte et sted å bo under tiden de hjalp til som funksjonærer i veldedighetsskirennet «Race for Light». Dette fungerte så godt, at tradisjonen har holdt seg, og også i år tok amerikanske vertsfamilier imot ungdommen.

Ron Tony Johnsen og Truls Riise besøkte familien Gosiack, i Little Falls, Minnesota, og trivdes veldig under oppholdet. –Fredag var vi på basketballkamp hvor søn-nen spilte, og lørdag var vi i byen St. Paul og handlet klær og sånt. Så var vi også i et familieselskap hvor vi spiste mye god mat, sang karaoke og spilte kort. Maten vi fikk ene dagen var en blanding av kylling, cornflakes og ost. Det høres kanskje litt rart ut, men det var veldig godt, forteller Ron Tony Johnsen.

Også Truls Riise var fornøyd med buddy weekenden.–Det var en ny opplevelse, hvor vi ble litt kjent med amerikansk liv. Om det blir mulighet så vil jeg besøke de på nytt.

Andre buddy-par hadde i løpet av helgen fått oppleve alt fra ishockey-kamp til snøscooter-kjøring til museumsbesøk, og det var flere som var bestemt på å holde kontakten med vertsfamilien, og noen snakket om å besøke de ved en senere anledning.

En vellykket tur–Det var en stor fornøyelse å være med Heimevernsungdommen, og en opplevelse fra det startet til vi kom tilbake, forteller Karl Anders Nordberg-Falkmo, som var Captain for Blue Platoon.

Når rundt 20 personer bor på ett rom, kan det fort oppstå konflikter. Blue Platoon opplevde dette mot slutten av oppholdet.

–Vi hadde en mental krasj, hvor det var uenigheter mellom de forskjellige på rommet. Men vi hadde en snakk sammen med presten om holdninger og moral. Det løste seg, og ungdommene forsto at man måtte forholde seg til hverandre. Alt i alt var dette en kjem-pemorsom tur, og jeg må bare si lykke til for de som er så heldige å få turen til neste år, avslutter Nordberg-Falkmo

PÅ AMERIKANSKE SKI: –Skiene vil jeg ha med hjem til Norge, de er mye bedre enn NATO-plankene, ler ungdomsleder Hanne Reppen.

BEST I TELT: I konkurransen hvor man skulle sette opp lagstelt, var det White Platoon som vant.


Kristoffer Bakkejord, Ron Johnsen


–Den store forskjellen fra AG3 som jeg har skutt med før, var rekylen. Det var mye mindre på M16. AG-en er moro å skyte med på grunn av rekylen, men det var spennende å prøve et nytt våpen, forteller Frode «Petty» Aarseth, fra Ørsta i Møre og Romsdal.

For mens AG3 benytter seg av 7,62 mm ammunisjon, har M16 et mindre kaliber på 5,56 mm, som betyr at AG3-en har mer kraft enn M16, noe som igjen gir mer rekyl. Det er også en vektforskjell på ca. 700 gram, men det er mengde ammunisjon man får med seg på grunn av lav vekt som utgjør den største forskjellen.

–Med den lave vekten og annerledes utform-ing er våpenet lettere å håndtere enn AG3-en. Den var meget godt egnet for øvelsen vi hadde på skytebanen, fortsetter Aarseth.

Marksmanship går ut på å oppnå flest mulig treff med å skyte ned figurer. I alt hadde skyterne 40 skudd, hvor 20 skulle skytes «prone supported» (liggende med støtte), 10 «prone unsuportet» (liggende uten støtte) og 10 «kneeling» (knestående). 38 til 40 treff kvalifiserer til «Expert» marksmanship, 33 til 37 gir «Sharpshooter», 26 til 32 gir «Marksman» mens 25 treff eller færre ikke er kvalifisert.

Red Platoon, som vant, fikk i snitt 25,25 treff, tett fulgt av Blue Platoon med 24,5 og White Platoon med 21,1 treff i snitt.–Det var litt kjedelig med simulert skytebane, svarer Aarseth, som foretrakk skytingen på skytebanen framfor øvelsen med simulator-M16.

Den simulerte skytingen foregikk innendørs, med to store lerreter i front. M16-versjonen som ble brukt var spesialbygget slik at den gav rekyl ved hjelp av lufttrykk. Effekten var dermed realistisk, og ga et godt inntrykk av hvordan det fungerte å skyte.

–Vi fikk noen scenarioer som var litt urealis-tiske, hvor det bare var å plaffre løs. På skyte-banen spratt målskivene opp på forskjellige steder, slik at man måtte konsentrere seg om å ha god stilling og riktig avtrekk. Dette er noe vi skulle hatt i Norge, blinkene vi skyter på er for stillestående, avslutter Frode «Petty».

Torsdag 19. februar fikk HV-ungdommen prøve US Armys M16A2 på skytebanen med prøve til marksmanship.

Med M16 mellom hendenePÅ SKYTEBANEN: Frode «Petty» Aarseth syntes det var spennende å prøve det amerikanske våpenet.




Nijmegenmarsjen 2009Internasjonal utveksling

Nijmegenmarsjen 2009

Major Øystein Omholt er hjernen bak filmsky-tebanen, og det var han som fikk i oppdrag å demonstrere systemet for amerikanerne. -GIHV gav meg oppdraget. Dersom interessen var stor nok, så skulle de få låne anlegget.

Majoren fikk med seg fem befal fra utvekslin-gen, og de utførte en meget god jobb som markører og instruktører. Amerikanerne var litt skeptiske i begynnelsen, før de virkelig så hvordan systemet virket.- Det ble spesielt positivt overrasket når de så anlegget i drift, og samtidig fikk prøve selv med egne soldater, befal og polititjeneste-menn. Målet vårt var å vise United States Ma-tional Guard (USNG) at vi har et meget godt system for å trene soldater i maktanvendelse og å løse de ulike situasjoner ved bruk av minst mulig makt, men som siste utvei bruk av dødelig våpenmakt innenfor rammene av nødverge/ROE (rules of engagement), fortel-ler Major Omholt

Interessen for anlegget var så stor at Omholt etter ordre fra GIHV, lot US Home Guard låne anlegget. Nå har de også anmodet om instruktørstøtte og samtidig støtte til å gjennomføre en demo for guvernøren i Min-nesota.

- Det er viktig å understreke at dette anlegget er en besluttningstrener som tar for seg å trene soldatene i å ta beslutninger i forhold til nødverge og gjeldende ROE bestemmelser og om nødvendig bruk av dødelig våpen-

makt. Fordeler med dette er at man bruker skarp ammunisjon og man kan kommunisere med aktørene som spiller de ulike trussel-bilder.

Noen av Amerikanerene fikk også skyte litt mot lerretet. De var imponert over systemet og var veldig glad for at det ble satt igjen i Minnesota.-Det var ganske voldsomt opplevelse, hjerterytmen steig med en gang du fikk ett skarpladd våpen mot lerretet. Vi har ikke noe lignende system som lager en like stresset situasjon. Vi har simulatorer, men ingen ting

som føles så ekte som dette, fortalte Col. Richard A. Weaver sjef Camp Ripley, rett etter han hadde vært på filmskytebanenPolitibetjent Joys Koski som jobber i politiets treningssenter i Minnesota var også imponert.-Det var morsom, intens og veldig bra tren-ing. Når du bruker skarp ammunisjon slik får du adrenalin på ett annet nivå.

Filmskytebanen ble igjen i USAHeimevernet dro ikke bare med seg fenalår og sebuvotter til Minnesota. Med på lasset var og Heimevernets filmskytebane. Amerikanerne var så imponert over an-legget at de nå låner systemet.

Major Øystein Omholt sammen med lokal politikvinne Joys Koski

Lt. Tore Ellingsen

Lt. Tore Ellingsen

PÅ UTLÅN: En av Heimevernets filmskytebaner er nå lånt ut til USNG.


Amerikanarar er veldig hyggelege folk og slett ikkje så teite som me får inntrykk

av heime i stova, når Ophra, Dr Phil og allslag snåle program viser dumme folk som

kranglar støtt og stadig. Eit av dei første møta med sivilbefolkninga var ganske sært for meg

som arbeider i Heimevernet til dagleg. Ei gammal dame kom bort til meg og gav meg ein klem, for så å

takka meg ettersom eg var soldat. Heime ser folk snålt på meg, når eg rett etter arbeid handlar på Mega

i uniforma min. Folk eg kjenner trekker litt på smilebandet og lurer på om eg ikkje

klarer å få ein sivil jobb. Skal eg i barnedåp og dreg på meg finuni-

forma, spør familien min om eg ikkje kan ha på meg ”normale

klede”. I Minnesota køyrer foreldre rundt med ”Stolte

foreldre til ein soldat” klistremerke på bilen,

og kona har ”stolt kone av ein sol-

dat. Kan aldri tenka meg

at nokon hadde gjort det i heimlan-det.

Tilbake til Minneapolis-tu-

ren, der me tok inn på Country suite & inn. Litt skuffa over rommet et-tersom eg kun såg ein sovesofa. men godt nøgd med den store flatskjer-men på rommet. Etter å ha kikka litt rundt fann eg ei dør som gjekk inn til eit soverom med den største senga eg nokon sinne har sett.

Etter å ha funne ut av hotellrommet gjekk turen til Mall of America, som var ein forferdeleg stad. Eit av dei største handlesenteret i verda, og her skulle eg tilbringa nokre timar. Målet mitt var og finna noko fint til samboaren min, sonen min og ungen som kjem ut rundt første juli. Etter ein liten tur på baby-GAP

hadde eg berre ho heime igjen. Declore dagkrem var det som stod øvst på ønskelista. Sjølv om eg fann vegen inn til den største kosmetikkbutikken i manns minne, hadde dei sjølvsagt ikkje det merket. Heldigvis hadde dei eit merke som var mykje betre. Utan å tenke på pris og slikt drog eg kortet og var svært nøgd, ettersom eg no hadde handla alle gåvene. Eg ringte heim og fortalte at eg ikkje fann det rette merket, men hadde no handla noko som var ennå betre. La Mer heite vindunderstoffet. Ei lita stund etter samtalen med ho heime fekk eg ei melding om at eg var galen. Etter å ha tenkt meg litt om drog eg fram kvitteringa på fuktigingskremen, som viste seg og kosta 250 dollar. Eg kom fram til at det var ho vel verdt, så gjekk eg inn på Hooters for å få meg mat og drikke. Det som er spesielt på denne restaurantkjeda er dei små kleda til jentene som arbeider som servitørar. Trur ikkje at det nokosinne blir naturleg å finna Hooters på eit handlesenter heime. Litt merkeleg at familiar meinar at dette er staden for familie-hygge ein laurdag formiddag. Eg hadde det fint i alle fall, men eg trur ikkje samboaren min hadde sett pris på ein romantisk middag der.

Etter mat og nokre øl, fortsatte eg handlerunden. Meg, øl og shopping var ikkje ein veldig bra kombinasjon. Inne på shoppingsenteret fann eg nemleg ein westernbutikk som hadde den styggaste skjorta eg har sett. Den måtte eg sjølvsagt kjøpa. Ikkje bare kjøpte eg den, men då me var ute seinare på kvelden hadde eg den på meg. Dette resul-terte i at ein meksikanar kom bort til meg og lurte på om eg trudde eg var smart. Etter å ha reflektert litt over dagen min på Mall of America kunne eg slå fast at eg ikkje akkurat var den ”smartaste” kniven i skuffa. Heldigvis tykte han at det var morosamt så han gjekk vidare. Etter å ha unngått slagsmål i baren kom eit av dei andre befala (Thomas) bort og lurte på om eg ville ha litt pannekaker. Så me gjekk over til I.H.O.P. (international house of pancakes) Her fekk me Bob som servitør. Han var framifrå hyggeleg, og då han fann ut me var soldatar vart han enno vennligare. Meg og Thomas satt og hadde skikkeleg godt drøs då det kom ei servitrise bort til oss og lurte på kva språk me snakka. Då me fortalte at det var norsk smilte ho og braut ut – Damn that was a sexy language. Det vart ein fin avslutning på kvelden. God og mett med ei stygg skjorte på golvet sovna eg i den gigantiske senga, og drøymte kor fin hud sam-boaren min skulle få med dagkrem som kostar 250 dollar. Vidare drøymte eg at eg fekk ha på meg uniformen min på julaften uten oppgitte blikk frå mor, far og samboeren min.

Ein dag i USASjølv om Noreg truleg er det mest amerikanske samfunnet i verda utanom USA sjølve, klarte eg og finna litt forskjellar i Minnesota. Spesielt då me reiste frå Camp Ripley og tok ein liten tur til Minneapolis.

KKILBÅRKS

Tore Ellingsen


Ved siden av Forsvarets utstilling sto HV-ung-dommene på sin egen stand og trakk til seg den yngre generasjonen av de besøkende. –Det er forskjellige typer folk som kommer innom. Men de fleste er interessert i hva vi driver med, forteller Charlotte Vardehaug, en av de heldige som fikk være med på HVU-standen. Hun og de andre HV-ungdommene har mye på hjertet når de forteller om hva HVU dreier seg om. – For det første er det et fint avbrekk fra sko-lebenken. Aktivitetene er mer praktisk rettet og fokusert på ting som samarbeid, miljø og samhold, forteller Morten Sætrang Haakon-sen før Vardehaug skyter inn. –I tillegg gjør vi veldig mye forskjellig, aktivite-tene er utrolig variert. Det er mange som tror at dette er mye farligere enn andre aktiviteter som fotball osv, det er det ikke. Henriette Staubo synes HVU har mye bra å tilby ungdommer. – Du lærer deg flere ting som du får bruk for senere. Som for eksempel å overleve i natu-ren, sette opp telt og samarbeide med andre.

Ikke så farlig som folk trorI løpet av en dag på messen kom det mange forskjellige spørsmål om HVU. Gjengen er klart enige om hvilket tema som forekommer mest. –Skyting, svarer gjengen i kor og ler. –De lurer på om vi bruker ekte skudd under øvelse, det er jo ikke sant, presiserer Varde-haug med et smil.

Få lar seg likevel skremme. Ifølge Henriette Staubo har det ikke manglet på –Nå har det gått 2 timer, og 50-60 har allerede skrevet seg opp på listen vår for å få mer informasjon.

MuligheterStandleder for HVU, Morten Nordholm mener slike utdanningsmesser er viktige for rekrut-teringen.

–Mange vet ikke at vi eksisterer, det forsøker vi å gjøre noe med. Forsvaret har stand rett ved siden av oss. Men 16-åringene som besøker denne messen har noen år igjen før det er aktuelt for de. Da er det muligheter hos oss, forteller Norholm.

TradisjonÅrets stand på utdannings og yrkesmessen er den åttende i rekken. Løytnant Håkon Glenne, som er ansvarlig for HVU’s representasjon på messer og ungdomsleder for Groruddalen HVU-distrikt, hevder at medlemsantallet til HVU hadde vært «skralt» uten messene.

–Slike arrangementer har stor effekt. Folk vet ikke om at dette tilbudet finnes. De blir overrasket, spesielt i ungdomsmiljøet. Det er veldig gøy å se at ungdommen liker denne typen aktivitet.

Heimevernsungdommen fra HV-02 var tilstede på yrkes- og utdanningsmessen i Oslo Spektrum for å rekruttere nye medlemmer.

HVU på utdanningsmesse

Eirik Lavik

Marius Stavang & Eirik Lavik

FORNØYDE UTSTILLERE: Fra venstre: Morten Sætrang Haakonsen, Charlotte Vardehaug, Henriette Staubo, Morten Nordholm, Andreas Bakke og Jarl Saugdahl.

HVA ER DET BESTE MED HVU?

Charlotte Vardehaug:

Øvelsene er det beste. Det er ikke det samme som skjer hver dag. Og så får du mange nye venner med samme interesser. I tillegg ser det bra ut på CV’n.

Morten Sætrang Haakonsen:

Du får kommet deg ut i naturen. Samtidig som du får ny venner opplever du av å være en del av et stort fellesskap.

Jarl Saugdal:

Øvelsene, helt klart. Det er så variert. Du får prøve deg på patruljetjeneste, basedrift og mye mer. Andre viktige ting er spesielt samholdet og skytingen, det er mange som liker det.

Henriette Staubo:

Samholdet, alle opplevelsene du blir en del av. Du får en aktiv og annerledes fritid.

Heimvernsungdommen


Den første av en rekke befalstreninger er nå gjennomført hos HV-12. Befalet ble delt inn i tre grupper, med egne opplegg for lagfør-erne, troppssjefene og områdeledelsen. Ren befalstrening kan være veldig bra, med fokus på utviklingen av oss som ledere og befal. – Problemet er at mannskapene blir hengende etter, sier fenrik Ola Mork fra San-nan HV-område.

Motivasjonsvansker– Det er helt greit at vi befal nå får sjansen til litt faglig påfyll. Men vi må ikke glemme mannskapene. – Forøvrig mener jeg at vi begynner å bli for få hoder i HV. I Hæren lærte jeg at vi alltid ville finne en HV-kjentmann. – Heimevernet begynner å få litt for få slike kjentmenn nå, ett HV-område skal jo ofte skal dekke opp flere kommuner, sier fenrik Ola Mork. Heimevernet vil ikke få trening-saktivitet på mannskaper i 2009. Trening av innsatsstyrkene og kursing av befal vil gå som normalt. Samtidig vil det være høyere aktivitet innenfor modernisering, materiellmottak, kompetansebygging og videreføring av sivilt-militært samvirke. – Med kun befalstrening i år blir det vanskelig for oss å motivere mannskapene dersom det ikke blir full øving av alle til neste år, poengterer fenrik Mork. Det er flere en Mork som har klare meninger. Jeg personlig ønsker meg også mer fokus på andre militære disipliner enn objektsikring. – Hvor blir det av treningen på situasjoner vi kan møtte i en krigsituasjon, og samarbeid med resten av Forsvaret, sier Fenrik Næss fra samme HV-område.

Ønsker mer allsidige oppdrag I klasserom 105 finner vi Lt leira som er område-NK, fenrik Korsvei, materiell befal og fenrik Skavern, adm off. De er opptatt med å lage seg gode rutiner på driften av områdets kommandoplass. – Å ha kun befalstrening fungerer vel for et år, men bare et år. Trening av hele området er helt vesentlig skal vi kunne løse oppdragene våre, sier løytnant Leira. Løytnanten mener ellers at det har blitt for mye fokus på objektsikring de siste årene. – Jeg mener vi bør trene mer på allsidige oppdrag utover rent vaktholdt. Det er pr i dag ikke økonomi til å gjennomføre område-treninger i 2009. Det vil bli gjennomført kurs for befal og spesialister samt befalstreninger for flesteparten av områdene.

-HV-12 er mentalt forberedt på at dette kan endre seg noe i løpet av første halvår slik at det i hvert fall kan bli befalstreninger for alt befal dersom midler frigjøres sier Sjef HV-12, Kommandør Lyder Karlsen. – Jeg forventer at det blir full trening for alle områder i 2010.

Heimevernet vil i 2009 få en lavere treningsak-tivitet på mannskaper enn det ”Kvalitetsrefor-men” legger opp til. - Det er ikke optimalt, men det gir oss muligheter for framgang på andre områder, sier GIHV, generalmajor Brovold. - For 2009 vil jeg at vi utnytter mulighetene og forbereder oss på økt aktivitet i årene som kommer – Heimevernet skal fortsette å levere!

Trening i et unntaksår? Ingen av mannskapene i Heimevernet er planlagt trent i år på grunn av økonomien. Men det blir allikevel full gass med befalstreninger og innsatsstyrken.

Rune Haarstad, PIO Region

Rune Haarstad, PIO Region

OMRÅDE-KO: Lt leira som er område-NK, fenrik Korsvei, materiell befal og fenrik Skavern, adm off trener på rutiner i KO.

5 på «messa»HV-bladet tok seg en tur blandt alle standene på yrkes- og utdanningsmessa for å spørre tilfeldige ungdommer om Heimevernet.

Navn: Tiril Reutz, Drøbak

De er på øvelse en gang i året, og skal møtes et sted når det er krig.

SpØRSMÅL: HVA VET DU OM HEIMEVERNET?

Navn: Simen Øxseth, Asker

Hehe, Forsvarets evige eiendom. De skal passe på heimen. Har de fort-satt børser i skapet?

Navn: Ole Martin Borgersen, Drammen

Er det sånne som må inn til øvelse hvert fjerde år eller noe?

Navn: Fatima Benmoussa, Oslo

Ingenting, er det noe i militæret?

Navn: Angela Almeida, Stabæk

Du må være der et halvt år først og så på repitisjonsøvelse. Broren min var i HV.


Ny Swiss Army Soldiers Knife Nylig fikk den sveitsiske armeen utdelt nye kniver, Swiss Army Soldiers Knife. Den nye kniven erstat-ter den nesten 50 år gamle kniven som er brukt siden 1961, og er produsert av Victorinox. Kniven ble valgt ut blant syv knivprodusenter, hvor kniven ble testet under forskjellige forhold av militært personell.

Et større blad gjør at kniven kan åpnes med en hånd. Håndtaket er i tillegg laget

av to typer materiale for å få best mulig grep.

Kniven vil komme i butik-ken rundt mai, og ha en

veiledende pris på kr 449,–.

(Importør: Carl F. Myklestad AS)

Lett ullundertøy fra Devold Til sommeren lanserer Devold ullundertøy i veldig lett materiale, kalt Breeze. Plaggene skal være godt egnet for friluftsaktiviteter på varme sommerdager, eller som underlag til mellom- og ytterbekledning året rundt. Ullundertøyet skal komme i flere varianter og farger, i både dame- og herremodeller, og vil ha veiledende pris på kr 399,– for t-skjorter og kr 249,¬– for boksere. (Produsent: Devold)

GPS på armen Med stadig krympende GPS-enheter er det nå blitt slik at man kan

ta med seg GPS-en hvor enn man skulle gå. Garmin har nå lansert en GPS-klokke på 44 gram (damemodellen veier

bare 41 gram), Forerunner 60.

Klokken er rettet mot de treningsinteresserte, og har både pulsmåler og treningsplanleggingspro-

gramvare. Med programvare kan man i tillegg laste opp treningsdata og ruter man har gått, slik at

man kan se progresjon i treningen og lage treningsdagbok.

Veiledende pris er enda ukjent, men ut ifra prisen på klokken i USA på 199,99 $, kan man

anta en pris på rundt 1600 kr. Forerunner 60 vil være tilgjengelig til sommerens joggeturer.

(Importør: Belanor as)

Kamufler USB-min-nestikken som en nøkkel LaCie har samarbeidet med blant andre Porsche og flere kjente designere for å lage produkter som skiller seg litt ekstra ut. PassKey, itsaKey og iamaKey er tre nye USB-minnestikker som ser ut som nøkler. På den tekniske siden kan man få nøklene med opptil 8 GB lagring-splass, og en teoretisk overføring-shastighet på 30 MB/sek. PassKey vil i tillegg ha utvidbart minne, med en microSD-kortleser. Nøkkel-minnestikkene, vil i første omgang finne veien til nettbutikker som MPX.no og Komplett.no, og vil koste fra kr 200,– for 4 GB-versjonen og i underkant av kr 300,– for 8 GB-versjonen. (Importør: LaCie AB)

Nyttnyttigog


GPS på armen Med stadig krympende GPS-enheter er det nå blitt slik at man kan

ta med seg GPS-en hvor enn man skulle gå. Garmin har nå lansert en GPS-klokke på 44 gram (damemodellen veier

bare 41 gram), Forerunner 60.

Klokken er rettet mot de treningsinteresserte, og har både pulsmåler og treningsplanleggingspro-

gramvare. Med programvare kan man i tillegg laste opp treningsdata og ruter man har gått, slik at

man kan se progresjon i treningen og lage treningsdagbok.

Veiledende pris er enda ukjent, men ut ifra prisen på klokken i USA på 199,99 $, kan man

anta en pris på rundt 1600 kr. Forerunner 60 vil være tilgjengelig til sommerens joggeturer.

(Importør: Belanor as)

De fleste av soldatene som deltok har sanitet som sin primæroppgave i sine lokale HV-områder. Målet med kurset er å gi elevene den nødvendige kunnskap til å utføre riktig, praktisk, videregående førstehjelp.

Første gang hos distriktNormalt er disse kursene på Sessvollmoen hos FSAN. Dette var første gangen de ble holdt ute hos et HV-distrikt. Forsvarets Sanitet (FSAN) hadde fagansvaret og stilte med to in-struktører. – Kurset er basert på at personellet i sin videre tjeneste skal ha tilgang på utstyr/materiell fra Sanutstyr Sansoldat, sier fenrik Marte Haande fra HV-skolen på Dombås, som er fagansvarlig for sanitetstjenesten i HV-Norge. – Jeg vil virkelig skryte av deltakerne, sier hun. – De er motiverte og engasjerte så det virkelig holder. Kurset er intenst og stiller store krav til elevens evne til å ta inn teori og til å utføre praktisk handlinger.

Sivil nytteDette kurset er også et godt eksempel på de mange ferdigheter som HV-soldatene også kan ta med seg hjem til sitt sivile liv. De fleste arbeidsgivere vil sette pris på å få en livred-dende førstehjelper tilbake på jobb. Kurset er bygget opp etter Norsk Førstehjelpråds standard og tilsvarer kravene til sivile kurs i vi-deregående førstehjelp. Etter endt og bestått kurs vil eleven oppnå samme status som om utdanningen var gjennomført sivilt.

FornøydeLt Huitfeldt fra HV02 var en av kursdeltakerne. Hun er ny i rollen som sanitetsansvarlig i sitt distrikt. – Det er viktig også for meg at jeg har godt kjennskap til faget, vår styrkestruktur er jo full av sykepleiere og ambulansesjåfører og godt utdannet sanitetspersonell. – Jeg må jo kunne snakke med dem om faget deres, smiler hun. Kurset var veldig bra sier hun, en passe miks av klasseromsundervisning og praktisk trening

Førstehjelp i praksis og teoriMan samler HV-soldater fra hele landet på Værnes. Gir dem 100 intensive timer med praktisk, vi-deregående førstehjelp. Resultatet blir et 30 talls nye livreddende første-hjelpere med Forsvarets nivå III kurs.

MASSESKADE: Prioritering av sårede og å skaffe seg oversikt over skadestedet krever øvelse.

Rune Haarstad

Marte Haande

De første aktivitetene i 2009 for Innsatsstyrke Heron er fire identiske sanitetstreninger.

Jegertroppen, MP-laget og Hundelaget samt hele stab Heron innledet disse aktivitetene i tiden 13-16. januar.

Ambisjonen for treningsåret 2009 er at hele Innsatsstyrke Heron skal inneha sanitetskurs Nivå 2. Etter bestått kurs innehar soldatene tittelen kvalifisert førstehjelper.

Siste dagen på kurset vies hovedsakelig til praktisk eksamen. Det generelle nivået innen-for sanitet er bra i Innsatsstyrke Heron og da alle klarte å bestå eksamen på dette kurset har vi tatt et viktig steg videre i utviklingen.

Sankurs nivå 2 gir deltagerne meget nyt-tig. Dette er selvsagt meget med tanke på tjenestestilling i Heron, men dette gir i tillegg meget verdifull kompetanse i det sivile.

Sanitetstrening 1 for Innsatsstyrke Heron i tiden 13-16. januar 2009.

Lt Ronny Klæboe/ S-1 Heron

Lt Ronny Klæboe/ S-1 Heron

NIVÅ 2: Ambisjonen for treningsåret 2009 er at hele Innsatsstyrke Heron skal inneha sanitetkurs nivå 2.

Førstehjelp & sanitetstrening


Områdesjef kaptein Bjørn Ola Hasfjord kalte inn nøkkelpersonell fredag ettermiddag, og startet forberedelsene med innkalling av mannskaper og klargjøring av materiell, slik at dette var klart til lørdag morgen. Namsos og Fosnes HV-område overtok vaktholdet etter sivilforsvaret.

positive tilbakemeldinger – Vaktstyrken ble delt inn i to grupper, og ble utplassert på hver side av raset for å kontrollere at sivilbefolkningen ikke kom inn på rasstedet, dette var vårt viktigste op-pdrag, forklarer kaptein Hasfjord, og legger til, – mannskapene fra HV ble møtt med stor velvilje blant befolkningen med sin tilstedeværelse.Det har vært mange positive tilbakemeldinger blant beboerne i område rundt raset til innsatsen fra HV og sivilforsva-ret.

Kystvakt-samarbeid Søndag formiddag ble det åpnet for tilbake-flytting til område øst for rasstedet, dette innebar at HV-styrken måtte reorganisere vak-tpostene. Det ble også åpnet for at de som var evakuert på vest siden av raset, kunne komme inn til sine boliger for å hente ut det aller nødvendigste av klær, kjæledyr og annet som de har behov for videre. Kystvakta hadde i oppdrag å følge med fra sjøsiden slik at ingen kunne ta seg inn på rasstedet via sjøen, en båt ble stoppet før den nådde land. – HV fikk god hjelp fra både politi og kystvak-ta til å transportere mannskap, materiell og forsyninger til gruppen som var stasjonert på vestsiden av raset, forteller kaptein Hasfjord. Politiet stilte med helikopter, mens kystvakta fraktet personellet til og fra, frem til mandag morgen.

Manglende treningUnder samtaler med områdesjefen uttrykker mannskapene misnøye med at de ikke får trent noe i år på grunn av at Heimevernet ikke får tilført nok ressurser. ”Får vi trene hvert år på objektsikring og overvåking/kontroll, blir vi enda bedre på å løse slike oppdrag”, ”det er jo det som ligger i bunnen. Med årlig trening er vi enda bedre rustet til å løse oppdrag, vi vet aldri når vi må ut igjen på et slikt oppdrag” uttalte en av soldatene.

HV-hjelp ved rasulykken i Namsos

Rune Haarstad,

Bjørn Ola Hasfjord

SIKRING: Troppssjef og vaktmannskaper ved sperringen ut mot raset. Fv: menig Kaspers-en, fenr Davidsen, menig Strand og korporal Kløvik

Fredag 13. mars ble Namsos rystet av et ras der flere bolighus og hytter ble tatt av raset. Namsos og Fosnes HV-område ble bedt om å bistå politiet med vakthold på stedet med inntil 30 mannskaper fra lørdag morgen.

Rasulykke i Namsos


Intervju med Radioresepsjonen

Marius Stavang

Eirik Lavik

HV-bladet møtte Radio-resepsjonen fra p3 for å intervjue Steinar Sagen om hans tid i Heimever-net, og for å rekruttere 42 år gamle Bjarte Tjøstheim til HV.

SKEPTISK: Bjarte virket ikke helt overbevist da journalisten overrakte han innmeld-ingsskjema til HV

// FAKTABOKS:

adioresepsjonen er et radioprogram som sendes mandag til torsdag fra kl.

10 til 12 på NRK P3. Programmet blir ledet av Steinar Sagen, Tore Sagen og Bjarte Tjøstheim. Programleder Steinar Sagen har tidligere vært i Heimevernet.

Den 17. oktober stilte P3s populære Radiore-sepsjonen opp på Ekebergsletta for å møte sine trofaste lyttere. Verken snø eller minus-grader kunne hindre en hel folkemasse fra å møte opp på den tåkelagte sletta. HV-bladet var tilstede for å intervjue nydimiterte Steinar Sagen om hans tid i HV, og for å rekruttere 42 år gamle Bjarte til Heimevernet.

Radioresepsjonen pleier å tulle med Bjarte for ikke å ha vært i militæret. Vi spurte trioen om hvordan de tror programmet i dag ville vært hvis rollene hadde vært snudd om, der Bjarte hadde vært i militæret mens Steinar og Tore Sagen tok folkehøyskole istedenfor førstegangstjenesten. –Det er helt absurd å for eksempel se for seg Bjarte som fenrik i Hærens jegerkommando, fastslår Tore. –At jeg hadde vært i militæret er et så fantas-tisk urealistisk bilde at jeg ikke klarer å sette meg inn i det. Da hadde programmet hadde etter all sannsynlighet blitt sendt på P2, veldig sent på kvelden, gjetter Bjarte, mens Steinar simpelthen ikke kan se for seg at det hadde eksistert noe program.

OpplevelsesferieSteinar Sagen ble dimitert fra Heimevernet for to år siden, men har en rekke HV-øvelser bak seg. –HV-øvelser så jeg på som opplevelsesferier. Det positive var at man møtte nye mennesker med helt annen bakgrunn enn man var vant til. På HV-øvelser ble jeg kjent med folk som ikke bare var komikere eller journalister, forklarer NRK komikeren som er på lufta fra mandag til torsdag.

Kringkastet begrenset informasjonÅ røpe informasjon stemplet som begrenset er tabu for den gode HV-soldat. Steinar deri-

mot så ikke problemet i å kringkaste gradert informasjon på NRK P3. –For lenge siden kringkastet jeg noe gradert informasjon på P3 som en oberstløytnant had-de gitt ut. Han ble så jævlig sur at jeg måtte gå uten våpen på tre øvelser. Jeg hadde alt annet utstyr men ikke AG3. På skytebanen måtte jeg låne våpen av medsoldater, innrømmer komi-keren som så humoristisk på situasjonen.

Færre og færre fullfører førstegangstjenesten. Tore, som ellers holdt seg ganske useriøs gjen-nom hele intervjuet hadde klare meninger om akkurat dette temaet. –De som ikke gjennomfører førstegangstje-nesten går glipp av mye moro, godt samhold og vi mangle et solid fundament i en tilværel-se hvor mye ikke kan læres av foreldre. Det tror jeg på, presisterte den skråsikre radioverten.

Forsøkte å rekruttere BjarteSiden Bjarte er 42 år gammel og ikke har vært i kontakt med Forsvaret siden sesjon, tenkte vi det var en god ide å gi han tilbudet om å bli bedre kjent med Heimevernet. Vi overrasket han derfor med å gi han tilbud om å melde seg inn i HV på stående fot. Men da vi over-rakte han penn og innmeldingsskjema og viste hvor han skulle skrive under, fikk radiostjernen plutselig veldig dårlig tid og måtte forte seg av gårde. Vi har ikke hørt fra Bjarte siden..

TIDLIGERE HV-SOLDAT: Steinar Sagen (t.h.) ble nylig dimitert fra Heimevernet. Tore Sagen (midten) og Steinar er brødre og har tidligere tjenestegjort i Garden.

R


På landsrådsmøtet kommer alle 27 medlem-mene av Landsrådet. 13 er øverste tillitsvalgte i sitt HV-distrikt, en representerer SHV og resten er medlemmer av noen av Norges viktigste bedrifter.

Generalinspektøren for Heimevernet vil være tilstede for å legge frem sitt budsjettbehov for neste år. Dette året vil være et stille år for HV ettersom mangel på midler vil føre til at få soldater får trent. I 2010 blir det antatt at nok midler settes av til trening av soldater til at hele HV igjen kan ha øvelser.

¬–Landsrådet kommer til å mene noe om budsjettbehovet som GIHV kommer til å legge fram for 2010. Vi er veldig opptatt av at HV får nok midler til at hele Heimevernet kan trenes. Dette er vår kjernesak som vi kommer til å jobbe aktivt for, forteller Svein Haugen, fungerende generalsekretær for Landsrådet for Heimevernet.

¬–Landsrådet følger stortingsperioden og siden det er stortingsvalg denne høsten skal det også velges nytt Landsråd. Valgprosessen har allerede startet og vil fortsette på møtet.

Der skal sivile representanter fra Norges viktigste organisasjoner velges, for å bidra til sivilt samarbeid med HV.

–To viktige gjester og foredragsholdere til mø-tet er general Harald Sunde og underdirektør i forsvarsdepartementet Frede Hermansen. General Sunde er ny sjef for Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) og kommer til å orien-tere Landsrådet om sitt syn på Heimevernets operative behov for framtiden. Hermansen vil fortelle om fremtidige behov for landforsvaret i Norge.

–Heimevernet har fått mye nytt utstyr når det kommer til den personlige utrystningen. Flere HV-soner venter ennå på det nye utstyret. På møtet vil representantene for Landsrådet få sett det nye utstyret. Noen av representan-tene er tillitsvalgte i sitt HV-distrikt og vil da kunne orientere sine avdelinger om det nye utstyret, avslutter Haugen.

Møte om HVs fremtidpå landsrådsmøte 22. april blir HV-øvelser i 2010 tema FAKTA

andsrådet består av 27 medlemmer. 13 representanter kommer fra

HV-distrikt, 1 fra SHV, og 13 fra noen av Norges viktigste organisasjoner.

Viktige oppgaver:• Rådet skal bistå med uttalelser, forslag og råd i alle viktige spørsmål som angår Heimevernet.

• Rådet skal spesielt arbeide for å fremme samarbeidet mellom Heimevernet og det sivile samfunn.

• Rådet skal uttale seg ved tilsetting eller beordring av ny generalinspektør for Heimevernet.

Marius Stavang

Marius Stavang

Landsrådet er svært opptatt av at hele HV får trent i 2010 som vil bli et viktig tema på Landsrådsmøtet i april, forteller fungerende generalsekretær Svein Haugen. I bakgrunnen er Fanahallen på Akershuhs festning hvor møtet skal holdes

L


Marius Stavang

Marius Stavang

Bordingstroppen må mestre mange mili-tære ferdigheter for å kunne utføre skarpe oppdrag. I helgen hadde de blant annet SIBO-trening (strid i bebygget område) på Haakonsvern utenfor Bergen. Det er naturlig for bordingstroppen å trene SIBO ettersom skipene de border har gang- og romkonstruk-sjon mye likt et hus. Instruktøren var ingen andre enn en tidligere marinejeger. Han gav troppen ny lærdom, vanskelige utfordringer og konstruktive tilbakemeldinger.

- Vi har hatt en kreminstruktør som har gjort treningen ekstra bra og utfordrende, uttaler en av soldatene i bordingstroppen.

Operatørene i bordingstroppen får ikke bare ypperlige soldatferdigheter men også kunn-skaper om jus, maktanvendelsesprinsippet og det maritime. I tillegg lærer de å kjenne seg selv.

- Jeg har lært like mye om meg som selv som jeg lært om det maritime. Man lærer også stressmestring, å holde fokus og evne til å motivere seg selv i vanskelige situasjoner, ut-taler en av soldatene som er advokat av yrke.

- Vårt mål med treningen er å kunne være en operativ enhet for Fellesoperativt hoved-kvarter (FOHK). Vi må kunne utføre skarpe oppdrag slik at operatører i troppen ikke blir skadet eller utøver unødig skade på andre, og at oppdraget blir løst i tide, forklarer Svein Magne Kleven troppssjef for innsatsstyrke Salamander.

Trener mye Bordingstroppen trener 25 døgn i året pluss frivillighet. I tillegg har bordingstroppen styr-kekrav og operatørene må sette av en del tid til å vedlikeholde fysikken. Det blir regelmes-sig og uvarslet gjennomført fysiske tester på soldatene som de må bestå for å holde seg i troppen.

- Å holde seg i form er noe man må prioritere. Ens familie må også være forberedt på at du

ikke alltid kan være hjemme og at du kan bli innkalt på veldig kort varsel. Vi kaller det å ordne bestikket.

Spesialtilpasset utstyr- Bordingstroppen har en taktisk fulldrakt som er spesialtilpasset oss. Hjelmen er for eksempel lettere og mindre for ikke å virke så provoserende for mannskapet på skipene vi border. Vi er den eneste enheten i Forsvaret som bruker vår taktiske fulldrakt, forteller troppssjefen.

Et bra miljøMan merker fort at Bordingstroppen er en sammensveiset gjeng, og nye soldater som består bordingsopptaket blir fort tatt inn i varmen hos troppen.

- Operatørene blir veldig godt kjent med hverandre når de jobber så tett sammen. Bordingstroppen vet at når det kommer nye folk er dette godt selektert personell som har vært gjennom et krevende opptak. De vet på

forhånd at de vil passe inn i laget, forklarer troppssjefen. -Det er viktig at isen mellom bordingssoldatene brytes umiddelbart. Det første man derfor gjør på et bordingsopptak er å ta et balletak på sidemannen, forteller Isak Berntsen, fagansvarlig for Bordingstrop-penene i SHV.

Unike utfordringer og spenninger.-De spennende opplevelsene man får i bor-dingstroppen er helt unike, og ikke noe man opplever ellers i det sivile. Å stå ute på en båt som kjører i 40 knop mot et fartøy du skal borde er en helt spesiell følelse som må opp-leves og ikke kan beskrives. Det er et skikkelig kick, forteller advokaten i bordingstroppen.

Fredag 16. januar hadde bordingstroppen i SHV I-styrke Salamander SIBO-trening på Haakonsvern. SIBO-treningen var en del av internøvelsen til bordingstroppen fra 15. – 18. Januar.

Et skikkelig kick

SHVS SPYDSPISS: Bordingstroppen hadde SIBO-trening under internøvelsen sin på Haakonsvern. Her gjennomsøker de et bygg for fiender.

SIBO-trening av bordingstroppen


Fremmøte:Rena Leir, 2450 Rena, fredag 28. august innen kl. 1900.

Bestemmelser:Konkurransen er en lagkonkurranse. Hvert lag består av fire menn og/eller kvinner. Lagfører må være befal. Det er kun én klasse.

Videre kreves det at deltakerne er helsemessig friske samt at laget er i stand til å ta seg frem i ukjent lende. Selve raidet vil foregå i lyset og noe i mørke. Lengden vil være ca. 30 km med 12-25 poster innlagt. Tiden laget bruker på gjennomføringen av raidet vil telle relativt mye.

Hver deltaker skal bre en pakning på minimum 7 kg gjennom hele konkurransen eller minimum 28 kg på hele laget.

Laget må være forberedt på å få utlevert materiell i tillegg til personlig pakning. Lagets utrustning, som det selv må bringe med bør inneholde: kompass, skrivesaker, førstehjelpsutstyr, kniv, mat/drikke for perioden i felt og nødvendige klær i hht årstiden. NB! GPS og egne kart tillates ikke.

Antrekk:Feltuniform eller arbeidsuniform med feltstøvler.

Administrasjon:Raidet går fra og med tidlig lørdag morgen og avsluttes sent lørdag kveld. Innkvartering med nødvendig fasiliteter. Ta med sovepose og liggeunderlag. Etter raidet, på lørdag kveld, blir det sosialt arrangement og premieutdeling på søndag formiddag.

påmelding:Innen onsdag 15. juli 2009 til NROF v/ Arne Bjerkeseth, [email protected].

Det er plass til maksimalt 30 lag hvorav 10 kan være utenlandske.

Deltageravgiften er kr. 250,- pr. deltager og betales inn på konto: 5033 05 09241 innen 15. juli. Innbetalingen må merkes med ”Commando Raid”.

Kontaktperson og ansvarlig for raidet er:Håkon Thoresen, tlf. priv.: 32 83 27 79, tlf. arb.: 32 84 99 13, tlf. mobil: 418 51 551 og e-post: [email protected]

Se bilder på www.nrof.no

NROF, ved Skyte- og Feltidrettsutvalget, arrangerer Commando Raid på/ved Rena Leir i perioden 28. – 30. august. Rammen rundt konkurransen er dagens trussel-bilde, lederskap og krisehåndtering.

Commando Raid på Rena 28. – 30. august 2009

www.nrof.no

Commando Raid


// Kurs og taKtisKe evalueringer, lHv og luHv




Sentrale kurs,seminarer og TAKEVAL 2009

For å finne datoer for det enkelte kurs og seminar se Heimevernets Skole- og kompetansesenter sin hjemmeside www.hvsks.no. Eventuelt ta direkte kontakt på tlf. 61217500. Du kan også ringe kursansvarlig på ditt HV-distrikt.

Kurs og seminarer 1. kvartal 2009Områdesjefs-/Stabsområdesjefskurs I Dombås Stabstroppskurs II Dombås Fagseminar Hund (Regionsansvarlige) Sessvollmoen Oppdateringskurs områdesjefer Dombås Instruktørkurs nivå 2/3 Sanitet Sessvollmoen Påmeldingsfrist 15.12.08Nivå 3 Førstehjelp (Sanitet) Værnes Påmeldingsfrist 15.12.08 Winter Warfare Course Dombås Troppsjefskurs II Jeger Dombås Fagkurs Samvirke tropper/skvadroner HV-08 Vatneleieren Fagkurs TIM Modul I Dombås Lagførerkurs 84 m.m RFK Værnes Fagseminar MP-sjefer Sessvollmoen Stabstroppskurs I Dombås Områdesjefs-/Stabsområdesjefskurs II Dombås Fagkurs TMSK HV-02 Lutvann Fagkurs Beskyttelse Hund Hauerseter Fagkurs Figurantkurs Beskyttelse Hund Modul I Hauerseter Skarpskytterkurs I Dombås Fagkurs Samvirke tropper/skvadroner HV-02 Lutvann Troppsjefskurs III Gevær Dombås Oppdateringskurs Nivå 3 for fagbefal Sessvollmoen Øvings og treningskonferansen Dombås

Kurs og seminarer 3. kvartal 2009Instruktørkurs Patruljenærstrid Dombås Troppsjefskurs III Utrykningstropp Dombås Fagkurs Beskyttelse Hund Setermoen Påmeldingsfrist 25.06Fagkurs Figurantkurs Beskyttelse Hund Modul I Hauerseter Påmedlingsfrist 25.06CBRN-vern befalskurs Sessvollmoen Påmeldingsfrist 25.06Introduksjonskurs nytilsatte i HV Dombås Instruktørkurs HK 416 Dombås Sambandskurs I Dombås Troppsjefskurs III Innsatstropp Dombås Stabstroppskurs II Dombås mfb av økon tildeling Instruktørkurs Nærkamp Ikke fastsatt mfb av økon tildelingFagkurs TIM modul I Ikke fastsatt Oppdateringskurs Nivå 3 for fagbefal Sessvollmoen Påmeldingsfrist 07.08CBRN-vern instruktørkurs Sessvollmoen Påmeldingsfrist 07.08 Lagførerkurs Jeger Dombås mfb av økon tildeling Områdesjefs-/Stabsområdesjefskurs I Dombås Påbyggingskurs HK 416 Dombås Fagkurs TMSK HV-12 Værnes Stabstroppskurs I Dombås Troppsjefskurs III Gevær Dombås Lagførerkurs RFK 84 m.m Ikke fastsatt mfb av økon tildeling

Kurs og seminarer 4. kvartal 2009Fagkurs TMSK HV-08 Vatneleiren Nivå 3 Førstehjelp (sanitet) Sessvollmoen Påmeldingsfrist 20.08Påbyggingskurs HK 416 Dombås Fagkurs TIM modul II Ikke fastsatt Etterretnings- og sikkerhetskurs område Dombås mfb av økon tildelingSambandskurs II Dombås Instruktørkurs nivå 2/3 sanitet Sessvollmoen Påmeldingsfrist 15.09 Øvelse Hafrsfjord Stavanger Fagkurs Samvirke tropper/skvadroner HV-12 Værnes Instruktørkurs pepperspray og batong Ikke fastsatt mfb av økon tildeling CBRN offiser kurs del I Sessvollmoen Påmeldingsfrist 20.09 Faggruppemøte i-kommandosjefer Ikke fastsatt Fagsamling kursansvarlige Dombås Områdesjefs-/Stabsområdesjefskurs II Dombås Instruktørkurs DFS II Dombås Fagkurs Samvirke troppe/skvadroner HV-16 Bjerkvik Kurs taktisk veiledning og evaluering Dombås Troppsjefskurs II Innsatstropp HVBS-sjt Dombås Fagkurs TMSK HV-16 Bjerkvik CBRN offiser kurs del II (dataprediksjon) Sessvollmoen

Påmeldingsfrist 20.10

Kurs og seminarer 2. kvartal 2009Faggruppemøte I-kommandosjefer Bergen G-6/S-6 Seminar Dombås G-2 Seminar Dombås Instruktørkurs I DFS Dombås Troppsjefskurs II Utrykningstropp Værnes Instruktørkurs Hund Nivå 1 Hauerseter Påmeldingsfrist 10.3Grunnkurs Hund Hauerseter Påmeldingsfrist 10.3CBRN-vern instruktørkurs Sessvollmoen Påmeldingsfrist 10.3 Instruktørkurs HK 416 Dombås Instruktørkurs HK 417 Dombås Etterretnings- og sikkerhetskurs område Dombås Lagførerkurs Jeger Værnes Øvelse Gardermoen TAKEVAL Oslo Troppsjefskurs II MP Sessvollmoen Sambandskurs I Dombås Lagførerkurs MØR Værnes Instruktørkurs nivå 2/3 sanitet Sessvollmoen Påmeldingsfrist 15.04Troppsjefskurs II Innsatstropp Dombås Skarpskytterkurs II Porsangmoen Øvelse Nordland TAKEVAL Nordland Grunnkurs Etterretning Lutvann Påmeldingsfrist 27.4Grunnkurs 016 Dombås

Kurs og TAKEVAL


TILBAKEBLIKK

50nr. 2 februar 1959

25nr. 3 mars 1984

dette. HV-soldater er å finne på nær sagt alle premielistene. Blant de 10 beste under det første offisielle NM i skiskyting var 8 fra Øst-Oppland HV-distrikt 05. På de neste plassene var det også mange HV-navn å finne. Det gir et tips om bredden.

–Hvis vi ikke skulle få fri fra sko-len, så tror vi nok at vi kommer til å reise allikevel, sier Kristine Klaseie og Grethe Nystad fra Kir-kenes, HV-18s representanter på utvekslingen mellom Heimever-net og National Guard.

Begge to har blitt valgt ut for å representere Øst-Finnmark og Norge under utvekslingen.

HV-ungdomsgruppen som jentene er medlem av har vært på utemarsj på vidda, både på sommeren og vinteren, og at det er tøft å ligge i telt på Finnmarks-vidda vinterstid, kan alle som har hatt sin militærtjeneste i Finn-mark skrive under på. Så disse to jentene er forberedt på å møte en eventuell kald telttur i Camp Ripley i Minnesota.

Vi har fått en ny internasjonal idrettsgren – biathlon. Det er den greske benevnelsen. Her hjemme sier vi skiskyting.

Konkurranser i langrenn med innlagte skyteøvelser er langt fra noe nytt på våre breddegrader. Det er en typisk nordisk gren, som det er all grunn til å tro vil falle i god jord nettopp hos oss. Det sies å være et berettiget håp om at nordmenn vil hevde seg godt i internasjonale oppgjør.

Forutsetninger for norsk fram-gang i biathlon er imidlertid at det skaffes bredde i den nye sporten, og at det bys mulig-heter for trening. Her kommer Heimevernet inn med full styrke. De konkurranser som hittil har vært holdt, gir en indikasjon på

Region 3Rune Haarstad: 95254010

[email protected]

Skjer det noe i HV-Norge?Kontakt oss!

Region 2Tore Ellingsen: 99094646

[email protected]

Region 1Lars Wroldsen: 48890753

[email protected]

RedaksjonenStian Støvland: [email protected]

[email protected]

Region 4Rolf Kulseng Ytterstad: 99589510

[email protected]

Stabsoffiser kommunikasjonHarald Rist Aamoth: 99096975 [email protected]

Før i tida


Navn:

Adresse:

Poststed:

Løsningen sendes innen 15. august til:Heimevernsbladet, Oslo mil/Grev wedelsplass 9, 0015 Oslo (merk: «kryssord»)

Løsning x-ordforrige nummer

I dette kryssordet kan du vinne flere HV-effekter, blant annet fleecegenser og mini maglite.

Heimevernsbladet gratulerer

Blant mange riktige løsninger på x-ordet ble det plukket ut en vinner:André Børnes, Moss. Premie på vei i posten.HV-bladet gratulerer!

Landsrådet for Heimevernet leverer HV-merket som jakkenål beregnet på sivile klær. Merkene leveres også flate eller buede slik at de kan monteres på premier. Det finnes også slipsklemmer og mansjettknapper. HV-beltet er et smalt dressbelte i kalveskinn.

BestillingSend inn bank- eller postgiro på beløpet, og skriv bestillingen på giroblanketten! Husk tydelig navn og adresse! Ved betaling på giro beregnes ikke porto og gebyr.

Bankgirokonto 9001.06.33612. Ring eventuelt tlf. 23 09 69 72 eller send telefaks til Landsrådet på 23 09 69 98.

PROFILERINGSARTIKLER

Landsrådet for Heimevernet www.landsraadet.no / [email protected]

Oslo MIL/Akershus, 0015 Oslo Tlf: 23 09 69 72 / Faks: 23 09 69 98 / Mob: 990 96 972

priserJakkenål 50,-/stk. Flate og buede merker 50,-/stk. Slipsklemme 80,-/stk. Mansjettknapper 150,-/stk. HV-belte 215,-/stk. Norges Regenter 120,-/stk.

X-ord

hv · 2015-03-18 · 6 hv-bladet // april 2009 likevel er det mange som ikke har latt seg skremme...

Documents