hva gjør hjernen?
DESCRIPTION
Hva gjør hjernen? Damms Leseunivers Nivå 10TRANSCRIPT
Hvagjørhjernen?
11
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
10
N I V Å
Originalens tittel: Vad gör hjärnan?
eksemplar fremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan
for rettighetshavere til åndsverk.
Opplevelse
Skitt fiske!
Sara reiser i tiden *
Fakta
NIVÅ 10 inneholder disse titlene:
* Kartleggingsbok
Tekst: Thomas Hjertberg
Illustrasjoner: Sonja Reuterskiöld
Oversatt av Kåre Vigestad
Hva gjør hjernen?
innhold
kapittel 1 Kroppens sjef ........................... 3
kapittel 2 Hjernen er skrukkete og grå ..... 7
kapittel 3 Hjernen arbeider hele tiden ... 13
kapittel 4 Hukommelse og følelser ........ 18
kapittel 5 Test hjernen din! ................... 23
kapittel 6 Hjernen, det er du ................. 31
3
kapittel 1
Kroppens sjef
Hvis du banker deg på hodet, hører du en hul
lyd. Lyden kommer fra hodeskallen. Hodeskallen
er et hardt bein som beskytter det som kanskje er
den viktigste delen i hele kroppen – hjernen.
I hjernen finnes alt du vet. Den er kroppens
sjef, og det er den som gjør at du er du.
Uten hjerne hadde du ikke funnet veien til skolen
i dag. Uten hjerne hadde du ikke husket å ta på
deg klærne heller.
4
Hjernen gjør at du vet når du har sommerferie.
Den hjelper deg med å finne på noe å gjøre.
Det er også hjernen som forteller deg hva som er
vondt, hva som er godt, og hva som er morsomt
eller kjedelig. Det er jammen bra, for ellers hadde
du kanskje bare opplevd kjedelige ting!
Hjernen gir altså ordre til de andre kroppsdelene.
Men hvordan vet hjernen hva som må gjøres?
Jo, hjernen får vite om alt gjennom sansene dine.
Den får beskjeder fra synet, hørselen, balanse-
sansen, luktesansen, smaken og følesansen.
Når du spiser is, forteller tunga hvilken smak isen
har, til hjernen.
– Jordbær, sier tunga.
– Deilig, svarer kanskje hjernen. Og så sier
den til munnen at den skal fortsette å spise.
5
Au
BOINK!
sniff
Komog spis!
6
Hvis du klyper deg lett i armen, forteller huden
til hjernen hvor hardt du klyper.
– Det gjør ikke vondt, svarer hjernen.
– Du kan klype litt hardere om du vil.
– Nå klypes det kjempemye, sier huden.
Da sier hjernen til fingrene dine at de må
slutte. Du vil jo ikke ha blåmerker heller.
Det er ikke bare menneskene som har hjerner.
Alle dyr med hode har en hjerne. Det finnes til
og med dyr som har større hjerne enn du.
For eksempel hvalen.
Men menneskene er likevel mer intelligente.
Storparten av hvalens hjerne går nemlig med til
å holde orden på den store kroppen.
7
kapittel 2
Hjernen er skrukkete og grå
Hjernen din er omtrent like stor som de to knytt-
nevene dine. Den veier nesten like mye som en
liter melk, og er myk, skrukkete og grå.
Du trenger ikke være redd for at hodeverk er verk i
hjernen. Hjernen kan ikke selv kjenne smerte.
Den sier bare fra til andre deler av kroppen at det
gjør vondt.
8
Hjernen består av tre deler: storhjernen, lille-
hjernen og hjernestammen.
Tankene dine kommer fra den største delen,
som altså kalles storhjernen. Der finnes også alt
det du husker. Husker du hva du gjorde for fem
minutter siden? Eller hva du fikk i julegave for to
år siden? For å få vite det, må du spørre stor-
hjernen.
Det er også storhjernen som gjør at vi er
klokere enn andre dyr. Den gjør at vi kan tenke,
dra slutninger og gjøre ting som å lese og regne.
Hunden din kan kanskje hente avisen.
Men det hadde nok ikke gått særlig bra dersom
den skulle prøve å lese. Den tenkende delen av
hundens hjerne er nemlig ikke så stor.
Før trodde forskerne at de som hadde store
hoder, også hadde store hjerner og var smartere
enn andre. Men intelligens har ingenting med
størrelsen på hjernen eller hodet å gjøre.
Og vi bruker faktisk bare en liten del av hjernen.
9
høyre hjerne-halvdel
venstre hjerne halvdel
lillehjernen
hjernestammen
storhjernen
Så du trenger ikke være redd for at du lærer for
mye! Det er alltid nok plass i hjernen din.
10
Storhjernen er delt i to halvdeler: høyre og
venstre. Det høres kanskje rart ut, men det er den
høyre halvdelen som styrer den venstre delen av
kroppen din. Og den venstre halvdelen styrer den
høyre delen av kroppen.
Lengst bak i hodet, under storhjernen, sitter
lillehjernen. Den har ansvaret for alt som har
med balanse og bevegelser å gjøre. Når du sykler,
er det lillehjernen som passer på at musklene dine
arbeider sammen. Det er derfor du kan holde i
styret samtidig som beina tråkker i vei.
SKRIVSKRIV
SKRIV SKRIV
KLØKLØ,
KLØKLØ,
11
Det er sannelig flaks at du har lillehjernen, for
ellers måtte du kanskje bare trille sykkelen hele
tiden!
Prøv å holde pusten så lenge du kan! Hvor lenge
klarte du det? Et halvt minutt? Et helt minutt?
Så greier du det ikke lenger, for da tar hjerne-
stammen over.
Hjernestammen er den delen av hjernen som
tar seg av alle de tingene som kroppen må gjøre
for å overleve, men som du ikke kan gå og tenke
på hele tiden.
Hvordan hadde det vært dersom du hele tiden
måtte huske på å puste? Ett, to – og pust! Ett, to
– og pust!
Eller hva om du måtte si til øyelokkene at de
måtte lukke seg hver gang du ville blunke.
Steng øyelokkene – nå! Åpne øyelokkene – nå!
Da hadde du ikke hatt mye tid til overs til å
gjøre andre ting.
12
Når du leser dette, er det storhjernen som gjør at
du forstår det du leser. Lillehjernen passer på at
du blir sittende i stolen. Samtidig passer hjerne-
stammen på at du puster, og at hjertet ditt slår
som det skal.
13
kapittel 3
Hjernen arbeider hele tiden
Hva skjer når hjernen arbeider? Det er ingen som
vet det sikkert. Det vi vet, er at hjernen består av
omtrent 100 milliarder små nerveceller.
Det er mer enn femten ganger så mange som
det er mennesker på jorda!
Nervecellene er koblet sammen i lange tråder.
Trådene kalles nerver. Nervene fungerer omtrent
som ledninger mellom hjernen og de ulike delene
i kroppen.
14
Når det ringer ut til friminutt, hører ørene det.
Så sender de melding gjennom nervetrådene til
hjernen. Hjernen får meldingen og sender
beskjed videre til kroppen: Reis deg opp!
Hjernen må sortere millioner av meldinger.
Det er det hjernestammen som gjør. Hjerne-
stammen holder også greie på hvor alle melding-
ene kommer fra, og hvor de skal.
Hjernen arbeider også når du sover. Den passer
på at hjertet ditt slår, og at du puster skikkelig.
Den sover aldri selv, den bare hviler seg litt.
15
Når hjernen vil hvile, sender den signaler til
kroppen. Da blir du trett. Du gjesper, og det er
vanskelig å holde øynene åpne.
Drømmene kommer også fra hjernen. Men hvor-
for drømmer vi? Ingen vet riktig hvorfor vi
drømmer. Mange forskere tror at det er fordi
hjernen trenger å sortere alt som har hendt i løpet
av dagen. Tanker som skal huskes, legges på ett
sted, og tanker som skal glemmes, legges et annet
sted.
16
Hver natt drømmer vi omkring fire ganger.
Men vi drømmer ikke hele tiden, bare når vi er
helt avslappet.
Du kan faktisk se om noen drømmer. List deg
bort til noen som sover, og kikk på øynene.
Dersom øyemusklene beveger seg raskt under
øyelokkene, betyr det at han eller hun drømmer.
Du drømmer altså flere ganger hver natt. Men du
husker bare den drømmen du har hatt like før du
våkner. Noen ganger kan du til og med våkne av
drømmen. Du har sikkert hatt mareritt en eller
annen gang og våknet rett før det hendte noe
riktig fælt.
Noen ganger kan vi finne opp ting i drømme.
Han som fant opp symaskinen, lå faktisk og sov
da han kom på at han skulle lage hull lengst nede
på symaskinnåla.
17
Men hukommelsen fungerer dårlig når vi
drømmer. Hvis du vil være sikker på å huske
drømmen din, må du skrive den ned eller fortelle
den for noen med det samme du har våknet.
Du kommer til å sove bort omtrent en tredel
av livet ditt. Dersom du blir hundre år gammel,
vil det si at du har sovet i over 30 år!
Men kroppen og hjernen trenger søvn for å
kunne fungere skikkelig. Og siden barn lærer
mer enn voksne hver dag, må de også sove mer.
18
kapittel 4
Hukommelse og følelser
Hjernen lagrer tankene dine og hjelper deg med å
huske ting. Det er jammen bra, for ellers måtte
du jo lære alt på nytt hver dag. Og du hadde ikke
husket noe av det du leser akkurat nå.
Men hjernen tar ikke vare på alt du opplever.
Den velger ut det som den synes er viktigst.
Du husker skoleveien din. Men husker du alle
menneskene du så i dag på veien til skolen?
Sikkert ikke, for hjernen syntes ikke at det var
særlig viktig å huske det.
Vi pleier å si at menneskene har to ulike typer
hukommelse: korttidsminne og langtidsminne.
19
Korttidsminnet ditt varer fra noen sekunder til et
par timer. Det som du akkurat har lest, og det du
spiste til frokost, ligger der. Korttidsminnet tar
ikke så stor plass. Det fungerer nesten som ei
oppslagstavle. Hjernen setter opp en slags huske-
lapper på tavla. Når det er fullt, må den ta bort
en gammel lapp for å få plass til en ny.
20
FARMOR MORFAR
MAMMA
VINTRER
BARNDOM0–1 år
BARNDOM1–2 år
BARNDOM2–5 år
BARNDOM5–8 år
SKOLEN1. KLASSE
SKOLEN2. KLASSE
SKOLEN3. KLASSE
BARNEHAGEN
SOMRER HUS
MAT
DIVERSE
VONDEMINNER
GODEMINNER
PAPPA PER UNN NADJA
HUSKEØSKJE
MARIUS
21
I langtidsminnet er det derimot god plass. Der
lagrer hjernen det du gjorde i forrige uke. Der
ligger minnet om den første sykkelen din – og
kanskje også om den gangen du falt av sykkelen.
Tenk deg at du nettopp har fått en ny venn og
vil ringe til ham eller henne. Du kan ikke numm-
eret, så du slår opp i telefonkatalogen. Nå setter
hjernen opp en lapp i korttidsminnet ditt.
Neste dag krangler dere kanskje og slutter å være
venner. Da tar hjernen bort telefonnummeret og
setter opp noe annet i stedet. Men hvis dere blir
bestevenner og ringer til hverandre hver dag, kan
du snart nummeret utenat. Da er det blitt lagret i
langtidsminnet.
22
Det du husker, og det hjernen har lagret, blir til
følelser. Du har sikkert en mening om de fleste
ting. Dersom du tenker på fotball, tenker du
kanskje på sommeren, på venner og på hvor mor-
somt det er å score mål. Eller så tenker du kanskje
på hvor kjedelig det er.
Hukommelsen din gjør at du liker ting, eller at
du ikke liker dem. Den gjør at du blir glad eller
lei deg, rolig eller urolig.
Det er vanskelig å styre følelsene sine.
De lever nesten sitt eget liv. Det er ikke lett å
være glad når noen er ekkel mot deg. Og det er
ikke lett å være lei seg når en egentlig er glad.
Prøv selv, så skal du se.
23
kapittel 5
Test hjernen din!
Nå har du lært en hel del om hjernen.
Her kan du selv prøve ut hvordan den fungerer.
Sansene forteller hjernen hva som skal gjøres.
Hjernen sender meldinger gjennom nervene.
Nervene sender meldinger til kroppen.
Men hvor fort går det?
TEST 1
Be en venn om å holde for øynene en
stund. Så ber du ham eller henne om å
åpne dem. Lys på øynene med ei lomme-
lykt. Se nå nøye på pupillen. Det er det
runde og svarte midt i øyet. Hvordan ser
pupillen ut?
Når det er mørkt, sier hjernen til
pupillen at den skal gjøre seg stor, slik at
den kan ta imot mye lys.
Når det er lyst, sier hjernen til pupillen
at den skal gjøre seg liten.
24
TEST 2
Bruk en linjal og konkurrer med en venn.
Hold linjalen i den ene enden. La den
henge rett ned. Be vennen din om å holde
fingrene lengst nede på linjalen, noen cen-
timeter fra den. Slipp linjalen. Hvor langt
rakk den å falle før vennen din greide å ta
den?
Først går informasjonen fra øynene
gjennom nervene og inn til hjernen. Så
går ordren fra hjernen gjennom nervene
og ned til hånden: Grip linjalen!
25
Korttidsminnet i storhjernen har ikke så
stor plass å rutte med. Test en venn.
Finn omtrent ti ting og legg dem utover
et bord. La vennen din se på tingene i et
halvt minutt. Be så han eller henne om å
lukke øynene.
Bytt om på to eller tre av tingene og se
om vennen din greier å finne ut hvilke ting
du har flyttet på.
TEST 3
26
Lillehjernen styrer balansen og passer på at
de ulike musklene arbeider sammen. Men
den må få vite hva som skjer rundt deg.
Stå på ett bein. Ta tiden og se hvor lenge
du kan stå slik. Gjør det samme en gang
til, men med øynene igjen. Hvor lenge kan
du stå nå?
Du kan sikkert stå lenger når du har
øynene åpne. Det kommer av at hjernen
får mer informasjon og kan gi kroppen
bedre ordrer.
TEST 4
27
Du kan ikke bestemme hva hjerne-
stammen skal gjøre. Den styrer de
musklene som fungerer av seg selv.
Hvor lenge kan du holde øynene åpne
uten å blunke? Det er lettere dersom du
konkurrerer mot noen. Da ser dere med
en gang hvem som vinner.
Det går ikke an å holde øynene åpne så
veldig lenge. Øynene er svært ømfintlige.
Hjernestammen sier snart til øyelokkene at
det er på tide å beskytte øyet og fukte det.
Det sier den nesten 15 ganger hvert
minutt. Finn ut om det stemmer. Se på
noen i smug og finn ut hvor mange ganger
vedkommende blunker for eksempel på ett
minutt.
TEST 5
28
Du kan lure hjernen
ved å lyve for den.
Still deg i en smal
døråpning. Hold
armene strake.
Trykk hardt med
utsiden av hendene mot dørkarmen.
Lat som om du skal løfte armene.
Stå slik i omtrent et minutt og trykk så
hardt du kan. Så går du ut av døråpningen.
Hva skjer? Jo, armene farer opp av seg selv!
Da du prøvde å løfte armene i døra,
sa hjernen til musklene: Løft! Musklene
prøvde, men dørkarmen var i veien.
Da armene så ble fri, gjorde de som
hjernen hadde sagt.
TEST 6
29
Lur hjernen til vennen din! Si at du kan
lese hans eller hennes tanker.
Legg først noen nøkler på et bord. Snu
deg bort. Be så vennen din om å ta opp en
av nøklene. Si at han eller hun må kon-
sentrere seg hardt, tenke på nøkkelen som
ligger i hånden og føre tankene sine over til
nøkkelen! La vennen din holde nøkkelen og
tenke på den i cirka et minutt før han eller
hun legger den tilbake på bordet.
Når vennen din er klar, kan du snu deg.
Nå skal du lese tankene til vennen din! Ta
opp nøklene, en om gangen. Kjenn nøye
etter og fortell så hvilken nøkkel vennen
din tenkte på.
Men hvordan klarer du det? Jo, nøkkelen
som vennen din holdt i hånden, er varmere
enn de andre.
TEST 7
30
31
kapittel 6
Hjernen, det er du
Tenk deg at hjernen din har en bryter som du kan
slå av og på. Hva tror du ville skje dersom du slo
av bryteren nå?
Jo, ingenting i kroppen din kom til å fungere.
Øyelokkene dine ville falle igjen, haka ville falle
ned mot brystet. Beina dine ville knekke sammen,
og kroppen ville bli tung og slapp. Ingen ville
holde styr på musklene dine, og du ville ramle
sammen på golvet. Det hadde ikke gjort vondt,
for uten hjerne kan ikke kroppen kjenne smerte.
32
Vennene dine ville selvsagt lure på hva som feilte
deg. Men du hadde ikke kunnet svare, siden det
er hjernen som har kontroll over språket.
Du hadde ikke engang kunnet høre dem, for
det var ingen som registrerte informasjonen fra
ørene.
– Lytt! ville de si.
Men ingen lyttet. Det ville være som om noen
ringte hele tiden, men ingen tok telefonen og
svarte.
Når ikke hjernen fungerer, vet ingen kropps-
deler hva de skal gjøre. Du måtte nok ha vært
igjen på skolen, for beina dine hadde ikke fått
noen beskjed om å gå hjem. Så du forstår at
hjernen er viktig.
Så ta godt vare på hodet ditt. For der inne
finnes alt du vet, og alt det du er. Der ligger
hjernen. Og hjernen, det er du!