E t b l a d a v e n a n n e n v e r d e n

nr. 1 2013

Hal

dIn

tern

asjo

nale

Sen

ter

Hverdag på Madagaskar Ecuadoriansk hverdag i Stavanger

Anderledes hverdagMest betydningsfulle forandring

Livet består av flest hverdager. Det er et ut-trykk mange av oss kjenner godt. Og de fleste av oss tenker at det er sant. Stort sett må vi forholde oss til at dagene og ukene går i sin egen rytme og at denne rytmen oppleves som hverdagsliv. Vå studenter, både de norske og de internas-jonale reiser av sted til et fremmed land fulle av forventninger om å oppleve mest mulig. Og de opplever utrolig mye, møter nye mennesk-er, ser nye steder og er innimellom skikkelige turister. Men vi ønsker også at de skal føle på hvordan hverdagen arter seg i den kulturen de er en del av. Når de tar del i hverdagen til lokale kollegaer så blir oppholdet mer enn opplevelser, nye kulturer og nye steder å be-søke. I dette bladet får vi høre litt om hverdagen til Ole Rasmus og Vegard på Madagaskar, Andrea i Kenya, og Anita og Jonnathan fra Equador som jobber i Stavanger. De beskriver hvordan dagene arter seg for dem og vi skjøn-ner at det er en hverdag også der. Det er viktig å føle at man kan bidra med noe nyttig inn i det konkrete arbeidet man blir satt til å gjøre. Men det er også viktig å være yd-myk og åpen for at oppgaver gjøres ulikt og

at det noen ganger bare må være sånn. Dette er god arbeidstrening for studentene, både i praktisk arbeid og i mel-lommenneskelige relas-joner!

Leder

Britt Jorunn Neerland

Vegard og Ole Rasmus er stasjonert i byen Ma-hajanga på Madagaskar, og bor og jobber på sen-teret Shalom. Shalom er et vennesenter for kristne og muslimer hvor det kommer studenter i puljer på rundt 30 om gangen som bor der i tre måned-er for å ha forskjellig un-dervisning. Senteret er drevet av den gassiske lutherske kirken FLM, som samarbeider med NMS. De forteller her litt om hvordan ei normal arbeidsuke arter seg for dem. I løpet av ei uke har de mye variert program, og får prøvd seg ut i mange ulike oppgaver.

Tekst: Ole Rasmus Foto : Ole i Dole

Vi starter uken med å hjelpe til rundt på området til Sha-lom, hvor vi er assistenter for gartneren og mater høner, planter grønnsaker, og hjelp-er til med vedlikehold av hage og område. Deretterhar vi planleggingsdag og forbereder ulike oppgaver for resten av uka. Vi har også fått oppgaven med å lage en nett-side for senteret sammen med en norsk misjonær. Senere skal vi undervise de ansat-te på senteret om hvordan nettsidene kan brukes. Tirsdag er vi engelsklærere for studentene på senteret, som er i alderen 25 år og op-pover.Undervisningen blir gjort via gassisk, noe som gjør at vi må bruke en kombinasjon av egne gassisk-kunnskaper og hjelp fra studenter som kan litt engelsk. Dette er veldig in-teressant og vi har alltid noen hyggelige timer sammen med studentene. Så fortsetter vi med forberedelser , og jobber videre med nettsiden til Sha-

lom.Hver onsdagsmorgen har vi engelskundervisning igjen, denne gangen for de ansatte på senteret. Dette er ei min-dre gruppe, og dem kjen-ner vi bedre, noe som gjør det lettere med dialog og tilbakemeldinger underveis. På ettermiddagen har vi tidligere vært med på lokale fotballtreninger, men har gått over til å prøve å starte opp en CHRISC -gruppe(christian sports contact) for ungdom-mer fra 13-18 år i den lokale kirka. Dette er noe som enda er i oppstartsfasen, men også noe vi har veldig lyst å få til. På CHRISC gjør vi mye det samme som på en Krik-loka-llagstrening i Norge – har le-ker, ballspill og en liten andakt. Hver torsdag jobber vi frem til lunsj som assistenter til gart-neren igjen og med nettsiden til Shalom.Vi har da også litt undervisn-ing om media til de ansatte på Shalom som skal ha ansvaret for nettsiden. På ettermidda-

gen går vi til døveskolen som ligger rett ved siden av Sha-lom, hvor vi er sports- og kre-ativitetslærere. Elevene her er fra 5-17 år og med dem driver vi sport, leker, og lager ting med hendene. De er veldig in-spirerende å være med, og vi er heldige som kan bidra med masse moro for dem. Studiedagen vår er på fredag og da benytter vi muligheten til å jobbe med studieopp-gaver som vi skal levere inn, og vi leser litt pensum. Som ei avveksling arrangerer vi også noen CHRISC-treninger!

Lørdager er vår fridag og vi benytter den til å dra til stran-da, være med venner eller sefilm. Uka avsluttes med sønd-agsmøte i den lokale kirka. Møtet foregår på gassisk og kan vare langt over 5 timer!! Etterpå leker vi med en gjeng lokale unger sammen med en amerikansk volontør.

Vi føler at på bare seks måneder er det ikke så mye vi

kan gjøre som kan sette spor, men allikevel mener vi, og vi blir fortalt, at det arbeidet vi gjør er viktig. Spesielt engel-skundervisning står høyt. En-gelsk er et lite utbredt språk på Madagaskar, men det er nødvendig for flere å kunne beherske det. Kursene våre er populære og det kommer stadig en rekke forespørsler om engelsk-grupper, noe vi har måttet takke nei til.Ellers kan vi tenke at mye av arbeidet vårt er mer givende for oss, enn det strengt tatt er nødvendig for gasserne. Likevel har vi på noen om-råder, som innen teknologi og språk, noe kunnskap å videreformidle. Vi håper at vi har tilført noe der vi har job-bet, og er i hvert fall sikre på at dette året har tilført oss masse. Vi har lært mye om kultur, utviklingsarbeid, mis-jon og mennesker, og nå som vår periode på Madagaskar går mot sin slutt håper vi å ta med oss denne lærdommen hjem igjen.

Hverdag på Madagaskar

- Er det mange likheter mellom CECE og Laget?- Ja, overraskende nok har vi flere av de samme utfordringene. Begge organisas-jonene er avhengige av at studenter selv tar initiativ til aktiviteter. Og det å invitere med studievenner til bibelstudier er et stort steg enten man er en norsk eller ecuadoriansk student. Samtidig er nok ecuadorianere mer relasjonelle enn de fleste nordmenn, de er glad i å treffe nye folk og få nye ven-ner. Mens mitt inntrykk er at nordmenn kan være mer reserverte, slik at det kan være vanskelig å få venner i Norge. - Hva er det viktigste Jonnathan og Anita har lært gjennom praksisen i Laget?- Verdien av å planlegge og å ha jevnlige team-møter er noe de virkelig har erfart og lært mye av. Særlig Coffe Around the world ved Universitetet i Stavanger og andre ak-tiviteter de har hatt ansvar for, har gitt dem ideer de ønsker å ta med tilbake til CECE.

Ruth Miriam Hicks jobber i CECE, som er Lagsbevegelsen i Ecuador. Hun var i Sta-vanger i februar for å besøke Hald-studen-tene som har praksis i Laget der.

Anita og Jonnathan er fra Equador og arbeider på Laget sitt kontor i Sta-vanger.

Beskriv hvordan det er å være ansatt i Laget i Stavanger? Hva har du lært av å arbeide sammen med Tone Regine og

Gunn Elin?Til å begynne med var

personalmøtene ut-fordrende. Vi var en del av ei flerkulturell gruppe som medførte ulike perspektiver og

meninger utfra våre egne kultuer. Samtidig

så er det interessant å jobbe med nordmenn siden de

bruker andre metoder enn det vi er vant til som studenter. Det er positivt med hen-syn på team-arbeidet vårt. De norske tar i bruk planer og skjema for å vise hvilke aktiviteter vi trenger å gjen-nomføre for å oppnå de målene vi har satt oss. Planer gjør at vi

ikke bare venter på at ting skal skje, men at de faktisk skjer! Jeg tror dette er en av de viktigste arbeidsmetodene vi har lært av Tone og Gunn Elin. I Equador er planlegging og organi-sering ikke p r i o r i t e r t høyt – vi tar bare alt som det kommer!En viktig ting vi har sam-men er mor-genandak-ter med lovsang og bønn. Disse samlingene

løfter oss gjennom den nye dagen som møter oss. Når vi sammen deler vår takknem-

lighet og våre bønnebehov blir vi bedre kjent og sterkere knyttet sammen i vår tro.Hvilke skoler har dere besøkt, og hva gjør

dere på disse besøkene?Vi har be-søkt Strand- , Kongs-gård- og St Olav-Vide-r e g å e n d e skoler, og L u n d e -haugen- , Grødem- , Tastarustå- og Ly- un-gdomsskol-er. Vi har a n d a k t e r på skole-lagssamlin-

gene i friminuttene og tilbringer tid sam-men med elevene som kommer på disse samlingene.

Vi har hørt at dere har spansk-undervisn-ing, både på ungdomsskole og for noen klasser i Laget. Fortell oss om dette.Vi underviser i spansk på St Olav. Det er gøy og ungdommen virker veldig engas-jerte i timene. Veldig mange ungdommer velger spansk som andre-språk i dag og de er motivert for å lære. Det er en god måte å møte og omgås ungdommen i Norge på. Vi blir bedre kjent med dem og de forbedrer språkkunnskapene sine. Hva kan Laget lære av dere og fra deres organisasjon CECE i Equador?Vi er jo virkelige mennesker som liker å tjene andre med de små ressursene vi har fått og vi tenker at det må kunne oppmun-tre Laget og Stavanger. Vi deler av våre gaver og ressurser på personalmøtene. Anita har for eksempel vært veldig nyttig for de ansatte her med sine kunnskaper om design og nye dataprogrammer. Jon-natan spiller gitar og det er veldig nyttig under lovsangen når vi er rundt på andak-ter på skolene.Hvordan opplever dere å bli møtt av ung-

En annerledes hverdag

Klokka er halv åtte om morgenen, sola skinner inn gjennom vinduet og den ene av to individer i rommet snakker høylytt i telefonen. Jeg ligger irritert i køyesen-ga og tenker “hvem gidder å prate i telefonen klokka halv åtte på morgenen, når roomien ligger og sover?”. For Elisabeth Kanini derimot, er det langt utpå mor-genkvisten, og på tide å stå opp. Den første prøvelsen mellom den norske jenta fra Finnøy og den kenyanske jenta fra ”the village” er en realitet.Etter en måned i samme hus, kan jeg trygt si at vi er ulike som mennesker. Men jeg kan også si at jeg føler jeg har fått en god venn. Ikke visste jeg for ett år siden at jeg skulle bo alene i flere måneder med en kenyan-er. Elisabeth er STEM-staff (ettåring) i FOCUS Kenya, og er utplassert i Maseno. Hennes jobb er å følge opp Christian Unions(skolelaget) på universitetet, og hun jobber direkte med studentene. Jeg for min del, er med Elisabeth igjen. Min største oppgave er å lære av forskjeller og gjerne bringe det beste av to kulturer med meg videre. Her deltar vi på møter, gudstjenester, bibelgrupper, og besøker studenter og venner. Man blir litt ”tvunget” inn på kulturen. Dette er en viktig del av utvekslingsprogrammet, det gjør at man kommer mer under ”overflaten” til studentene. Men best av alt er at jeg blir ordentlig godt kjent med Elisabeth.Ulike kulturer og ulik hudfarge, men like rødt blod. Hun liker ris og ugali, jeg liker havregrøt og grønnsaker, hun liker å snakke i telefonen tidlig på morgenen, jeg liker å sove, hun pleier å komme 30 minutter etter tida, jeg kommer gjerne 30 min før tida, hun finner mange gode svar i Bibelen, jeg finner mange gode spørsmål. Dette resulterer i mange gode samtaler og latterutbrudd. Jeg føler meg heldig! Uten å kunne sette fingen på en spesifikk ting, lærer jeg utrolig mye og føler meg rikere

på mange måter. Vi er sammen 24/7 og blir nødt til å åpne oss for hverandre, dele følelser som gjerne er vanskelig å dele, samt prøve å forstå, i det minste re-spektere hverandres ulikheter og ønsker. Plutselig er de store forskjellene ikke så store lenger. Man skjøn-ner mer av hvordan ting er og hvorfor mennesker gjør som de gjør. Å leve i kenyansk kultur krever tålmodighet, alt tar tid. Jeg er en nordmann med et stramt tidskjema og kan ofte irritere meg over de langtekkelige møtene. Det er også slik at om man skal avgårde, bør man beregne noen ekstra timer i reising. Å vente på at matatuene (minibusser) fylles opp er noe jeg virkelig har måt-tet jobbe med å bli vant til her i Kenya. For Elisa-beth er dette helt vanlig, og i stedet for å irritere seg, tar hun heller fram mobilen og ”surfer” litt på nettet. Jeg for min del, prøver på en høflig måte å gi tegn til sjåføren om at vi gjerne kan dra snart. Eller så bretter jeg meg litt ekstra ut for å vise at nå er matatuen full. Det er ikke til å stikke under en stol at vi nordmenn er opptatt av å bruke tiden vår godt. Jeg er enig i ordtaket; ”i Afrika har man tid, i Norge har man klokker”. Når folk prater om hvor ulike verdener nord-menn og afrikanere lever i, er det gjerne fordi man ikke har blitt kjent med hverandres verden. Det er tid for refleksjon, det er tid for å lære bare av å være tilstede i hverdagen. Jeg var den hvite perso-nen blant alle de fargede menneskene, plutselig er jeg ikke så hvit lenger.

Tekst og foto: Andrea MadlandFocus-student 2012-2013

FORANDRINGMEST BETYDNINGSFULLE

Å bo i en annen kultur i 6 mnd kan skape store forandringer på lang sikt. Derfor vil vi i denne spalten hver gang spørre en tidligere student det åpne spørsmålet: Hva var den mest betydningsfulle forandringen etter året på Hald Internasjonale Senter?

Hald kombinerte teori og prak-sis på en unik måte for å gi oss studenter en mulighet til

å lære litt mer om verden og om oss selv. Gjennom ukene på Hald fikk jeg undervisning om global urettferdighet og kulturell forståelse, men det meste av dette og en hel masse andre ting lærte jeg utenfor klasserommet, i møte med en stor gjeng interessante mennesker fra hele verden. Gjennom praksisoppholdet i Peru møtte jeg også mennesker som skulle inspirere meg mye mer enn jeg kunne forestilt meg på forhånd. Prøving og feiling i engelskundervisning, hjem-

mebesøk, planlegging, sjonglering, stylter og musikktimer var blant det som utgjorde arbeidshverdagen min. Innimellom alt dette kom de gode samtalene som egentlig alt dreide seg om. Jeg fikk samtalt om hverdagen, og andre store og små ting, med ungdom på min egen alder, med familiefore-ldre, med 5-åringer på førskolen og med de dyktige menneskene vi jobbet med i den lokale organ-isasjonen. Året på Hald utfordret meg og gav meg erfaringer jeg ikke kunne vært foruten. Jeg lærte mye om verden, og kanskje mest

om meg selv. Jeg fikk tid til å undres, til å stille de store spørsmålene og til å bli inspirert av andre. Året betydde mye for veiene jeg valgte videre, og folkene jeg har møtt har betydd mye

for troen på at verden kan, og kommer til å bli,

mer rettferdig i tiden som kommer.Det kan være lett å miste motet i diskusjoner om strukturer, løs-ninger, fallgru-ver, økonomiske

teorier og alt annet

man møter når man prøver å si at ting kan gjøres på andre måter. Men det hele handler til syvende og sist bare om menneskene i verden og de res-sursene vi har å dele på. Og vi trenger ikke bekymre oss for å måtte finne alle de gode løsningene selv, fordi det finnes folk i Peru, og i mange andre land, som vet hva som må til og som jobber med saken hver dag. Jeg tror det viktigste er å huske at vi allerede nå forandrer verden hver dag. Det eneste vi kan velge er hvilken foran-dring vi vil bidra med.

Nora Malini SætherøAct Now-student 2010/11

Inger Johanne Aa ShealyDaglig lederinger.johanne.shealy@hald.no

Britt Jorunn NeerlandKontorsekretærbritt.jorunn.neerland@hald.no

Harald EikelandLeder for Act Nowharald.eikelandl@hald.no

Nine JustvikProgrammedarbeider Act Nownine.justvik@hald.no

Øystein RuudLeder for Focusoystein.ruud@hald.no

Siri Telstø SkeieProgrammedarbeider Focussiri.skeie@hald.no

Agnar AaslandLeder for ConnectAgnar.aasland@hald.no

Monica KragholmProgrammedarbeider Connectmonica.kragholm@hald.no

Ettåringer:Ola HellenesSophie Moke Moteke

Ansatte på Hald Internasjonale Senter:

EVS-voluntører:Luis Nogueira de la Muela, SpaniaMartin Paliocha, Tyskland

V i s jon : V i sk a l g i vå r e s t u de n t e r e t å r av e n a nne n v e r de n

Hald Internasjonale SenterHalseveien 37, 4517 Mandalwww.hald.noTlf.: 38 26 01 00Fax: 38 26 01 01E-mail: hald@hald.no Gavekonto: 3075.10.99114

Redaktør: Britt Jorunn NeerlandLayout: Øystein RuudForsidefoto: CHRISC Uganda Fotograf: Øystein V. Sørensen

f r e d s k o r p s e t

Hald Internasjonale Senter eies av

Focus, Connect og Act Now er utvekslingsprogrammer innenfor Fredskorpset-ung. Fredskorpset bistår i utvikling av programmene, kvalitets-sikrer og finansierer deler av utvekslingen.

Jan-Erik HalvorsenDaglig leder HPK

jan.erik.halvorsen@hald.no

Hald Pensjonat og Konferansesenter

Jan Kjøstvedt Kjøkkensjef

jan.kjostvedt@hald.no

Elisabeth RattermanKontorsekretær

elisabeth.ratterman@nkss.no

Følg oss på Facebook! http://www.facebook.com/pages/Hald-Internasjonale-Senter/171104962103

søknadsfrist 1. april

Bloggene til årets studenter finner du her:actnowblog.blogspot.comconnectathald.blogspot.comfocusathald.blogspot.com

Abonner på

“Et blad av en

annen verden”

GRATIS