Hvordan styrke inntektene fra Norsk musikkeksport?

- Momentum i Norsk musikkbransje

Bachelor i Kulturprosjektledelse Høgskolen i Lillehammer

KPL 2006

Kandidatnummer: 403 09.12.2016

Foto:ukjent.Hentetfra:http://lifebackstage.com/kygo-perform-closing-ceremony-rio-olympics/

Kandidatnummer: 403

1

Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning………………………………………………………………………..……s.3

1.1 Kort om Music Norway…………………………………………………..……s.5

1.2 Norwegian Arts Abroad………………………………………...………..……s.5

1.3 Bakgrunn for oppgaven………………………………………...………..……s.6

1.4 Problemstilling………………………………………...………..……………...s.7

1.4.1 Avgrensning av problemstilling……………………..……………...s.7

1.5 Begrepsavklaring………………...…………………...………..……………...s.7

1.6 Teori og metode………………...…………………...………..……………....s.9

1.6.1 Teori………………...…………………...………..……………........s.9

1.6.2 Metode………………...…………………...………..……………...s.10

1.6.3 Kildekritikk………………...…………………...………..………….s.11

1.6.4 Oppgavens struktur………………...…………………...…………s.12

2.0 Et overblikk………………...…………………...…………………………………...s.12

2.1 Norsk musikkbransje 2014………………...…………………...………..…s.12

2.2 Den globale musikkbransjen………………...…………………...…………s.13

2.3 En sammenligning av de Skandinaviske musikkbransjene……………..s.15

2.4 Strømming………………...…………………...……………………………..s.16

3.0 DEL 1: Mangel på kapital som barriere for økning a eksportandelen i totalomsetningen til norsk musikknæring………………...…………………..….s. 18

3.1 Privat kapital………………...…………………...………………...………..s. 19

3.2 Å eie rettigheter på norske hender………………...…………………...…s. 20

3.3 Kommunikasjonsgap mellom musikkbransjen og investorer…..............s. 22

3.4 De nærings- og kulturpolitiske implikasjonene……...……………………s. 24

3.5 For mange små aktører……...……………………………………………..s. 25

Kandidatnummer: 403

2

4.0 DEL 2: Tiltak og virkemidler som kan bidra til å øke tilførselen av kapital til norsk musikkbransje……...…………………………………………………………..s. 26

4.1 Næringspolitisk råd for kulturell og kretiv næring……...………………...s. 26

4.1.1 Råd 1: Låne og lånegarantiordninger for kreativ næring……...s. 26

4.1.2 Råd 2: Investorforum for kulturell og kreativ næring…………..s. 27

4.1.3 Råd 3: Klynge og kompetansesenter – et forprosjekt………....s. 27

4.1.4 Råd 4: Styrke kompetansen om kreativ næring i Innovasjon Norge

……...……………………………………………………………………………………..s. 28

4.2 Unike verdier i norske copyrights………………………………………….s. 28

4.3 Statsbudsjettet 2017………………………………………………………..s. 29

5.0 Konklusjon………………………………………………………………………….s. 31

6.0 Litteraturliste……………………………………………………………………….s. 32

7.0 Vedlegg………………………………………………………………………………s. 34

Vedlegg1: Spørsmålsguide………………………………………...…...s. 34

Vedlegg 2: Refleksjonsnotat……………..………………………...…...s. 35

Vedleg 3: Attest fra praksissted……………..………………………....s. 41

Kandidatnummer: 403

3

1.0 Innledning

Etterspørselen etter norsk nisjemusikk innen sjangrene metall, jazz, klassisk musikk

og opera har vært stor på det internasjonale markedet blenge. Men foruten om Aha

og Secret Garden har vi ikke hatt mange store internasjonale suksesser innen den

mest lønnsomme sjangeren, nemlig pop-sjangeren. Popmusikken har et langt

bredere publikum enn nisjemusikk, og artister som Kygo, Astrid S, Nico & Vinz,

Aurora, Alan Walker og Madcon er bare noen av de mange norske artistene som

troner høyt på internasjonale spillelister om dagen. Dette er til å juble av, men

verdien på den norske musikkbransjen skyter ikke i været i takt med artistenes

suksess. Alle de ovennevnte artistene er nemlig, i likhet med mange andre norske

artister, signert på internasjonale plateselskaper.

Den største barrieren for økte inntekter av norsk musikkeksport er mangel på kapital

(Kavli og Sjævold, 2015). Hvordan man skal skaffe til veie de nødvendige midlene for

at den norske musikkbransjen skal kunne være konkurransedyktig på det

internasjonale markedet, er en stadig tilbakevendende diskusjon i bransjen. Banker

og investorer ser på musikkbransjen som høyrisiko å investere i, og det er i ifølge Kai

Robøle, direktør i Waterfall Music, lettere å få enn å låne penger. Det er stor

etterspørsel av privat kapital i musikkbransjen om dagen, men investorene er ikke

overbevist. For å overbevise investorene, må man kunne vise til suksesser og slå i

bordet med tall og statistikk som vitner om lønnsomme investeringsmuligheter. Før

2012 ble det bevilget 18 millioner kroner fra Kulturdepartementet til satsing på

musikkeksport årlig, men ingen visste helt hva man fikk igjen for pengene, og det så

ut til at store deler av midlene rant ut i det internasjonale markedet, uten å generere

mye tilbake til det norske. Den første rapporten som kartlegger pengestrømmene i

den norske musikkbransjen, og hvor mye av disse pengene som kommer fra

eksporten kom så sent som i 2013, samme året som eksportorganisasjonen Music

Norway ble opprettet. Med paradigmeskiftet fra fysisk til digital distribusjon, har

bruken av strømmetjenester bidratt til å sette Norden i det internasjonale søkelyset,

og Norge er for tiden ledende i verden når det gjelder digitalt musikkforbruk. Selv om

norsk musikk har medvind for tiden, er det store deler av inntektsstrømmene som

ikke kommer den norske industrien til gode. Det er et påfallende misforhold mellom

Kandidatnummer: 403

4

suksessen til norske artister internasjonalt og lav verdiskapning i musikkbransjen på

hjemmemarkedet. Dette er en klar indikator for viktigheten av å sette inn tiltak for å

beholde rettigheter på norske hender. For å oppnå dette målet, kreves det mer

kapital i den norske bransjen.

Kandidatnummer: 403

5

1.1KortomMusicNorway

Music Norway (heretter MN) er en stiftelse opprettet i inngangen av 2013, etter en

sammenslåing av MIC (Norsk musikkinformasjon) og MEN (Music Export Norway).

MN driftes av Kulturdepartementet, og mottar årlig et tilskudd over statsbudsjettet.

MN forvalter også tilskuddsordninger for Utenriksdepartementet.

MNs formål er å tilrettelegge for musikkeksport og internasjonal profilering av norsk

musikk, og å øke bruken og interessen for norsk musikk innen alle sjangre. Arbeidet

baseres på den norske bransjens behov og innspill. I tillegg innebærer MNs formål å

bidra til økt kunnskap, forskning, kartlegging og analyse av det norske og

internasjonale musikkfeltet.

MN har utekontor i Berlin og London, som koordinerer og tilrettelegger for

eksportfremstøt i disse markedene. USA, UK og Tyskland er de eksportmarkedene

MN prioriterer høyest. Hovedfokuset i MNs arbeid er i år rettet mot låtskrivere,

komponister og produsenter.

MN samarbeider med flere bransjefestivaler i inn- og utlandet og tilrettelegger for

nettverking mellom norske og internasjonale bransjeaktører gjennom besøksprogram

og trademissions. MN har søkbare støtteordninger tilpasset den norske bransjen og

programmer tilrettelagt for musikkeksportører (Music Norway, 2013).

MN er en av de syv organisasjonene som sammen utgjør Norwegian Arts Abroad.

1.2NorwegianArtsAbroad

Norwegian Arts Abroad (NAA) er et nettverk for norsk kultureksport. NAA består av

de syv organisasjonene Norsk filminstitutt, NORLA, Music Norway, Office of

Contemporary Art (OCA), Stiftelsen Danse- og teatersentrum/Performing Arts Hub

Norway, Norwegian Crafts og Norsk design- og arkitektursenter (Doga).

Kandidatnummer: 403

6

Som en del av Kulturdepartementets virkemiddelapparat, og som formelle rådgivere

for Utenriksdepartementet, jobber aktørene i nettverket som brobyggere mellom

politisk ledelse, offentlighet, forskningsmiljøer og de øvrige norske kulturnæringer.

Nettverket forvalter kunstfaglige-, nærings- og eksportrettede tilskudds-ordninger og

tilrettelegger for profilering av Norge i utlandet (Norwgian Arts Abroad, 2016).

1.3Bakgrunnforoppgaven

Music Norway (heretter MN) er Norges organisasjon og tilrettelegger for

musikkeksport, og min tid som praktikant i MN har gitt meg innblikk i tilstanden til

norsk musikkbransje. I MNs mandat står det at de skal forankre sitt arbeid ut ifra

bransjens behov og innspill (Music Norway, 2013). De avholder derfor årlig en

innspillskonferanse i sitt kontorlokale, som jeg fikk gleden av å delta på i år. Her fikk

bransjeaktører muligheten til å avholde en kort appell med tilbakemeldinger til Music

Norways arbeid, samt komme med forslag til forbedring og effektivisering av deres

arbeid og ressursfordeling.

Under denne innspilskonferansen lærte jeg mye om hvilke utfordringer den norske

musikkbransjen står ovenfor, spesielt med tanke på eksport. Her var det stort fokus

på hvordan Mangelen på kapital i den norske musikkbransjen utgjør en stor barriere

for økning av eksportinntektene til den norske musikknæringen. Økte

eksportinntekter kan bidra til en mer bærekraftig musikkøkonomi der verdiskapningen

kan reinvesteres i nye talenter. Hvordan dette kan løses er omstridt blant

bransjeaktørene. Kultur som næring inngår som et stort satsingsområde for Kultur-

og næringsdepartementet og Innovasjon Norge. I statsbudsjettet 2017 er det satt av

70 millioner kroner til satsning på kulturell og kreativ næring. Det er for tiden mange

som engasjerer seg i denne høyst aktuelle debatten, som er bakgrunnen for at jeg

ønsket å fordype meg i, kartlegge og forstå problematikken rundt dette emnet i min

bacheloroppgave.

Kandidatnummer: 403

7

1.4Problemstilling

På bakgrunn av det ovennevnte har jeg valgt å formulere oppgavens problemstilling

slik;

Hvilke tiltak og virkemidler bør iverksettes for å øke tilførselen av kapital til norsk musikkbransje, og dermed bidra til å øke eksportinntektene? Problemstillingen er ment å sees i lys av en næringsrettet motivasjon. Det er i denne

formuleringen ikke fokus på den delen av musikkbransjen som ikke fokuserer på det

kommersielle, eller har ambisjoner om å eksportere norsk musikk. 1.4.1 Avgrensningavproblemstilling

Med eksportinntekter mener jeg det beløpet i totalomsetningen av norsk musikk som

i Musikk i tall rapportene er beskrevet som inntekter fra eksportvirksomhet. Norske

artister som er signert på utenlandske selskaper og derfor ikke generer penger

tilbake til det norske markedet er ikke en del av denne statistikken. 1.5Begrepsavklaring Med begrepet musikkeksport sikter jeg i denne oppgaven til den musikken som

eksporteres fra norsk musikknæring og generer inntekter tilbake til det norske

markedet. I Store norske leksikon defineres eksport som salg til utlandet av varer og

tjenester (Store norske leksikon, 2014), som i dette tilfellet er musikk.

Man vet at norske artister som Kygo, Astrid S og Aurora gjør stor suksess

internasjonalt, men det er dessverre slik at disse artistene, med mange andre, faller

utenfor statistikken i rapporter som Musikk i tall, da de er signet på internasjonale

plateselskaper og ikke genererer penger tilbake til det norske markedet. Når jeg i

denne oppgaven snakker om norsk musikk, sikter jeg derfor til musikk som er

produsert av plateselskaper registrert i Norge (Kavli & Sjøvold, 2015), og dermed

medregnes i statistikken over norsk musikkeksport i rapporter som Musikk i tall. I

denne definisjonen er det ikke et krav at artisten er norsk.

Kandidatnummer: 403

8

Det er en pågående diskusjon hvorvidt man skal kalle det kulturelle og kreative næringer, kulturelle næringer eller kreative næringer. Kunnskapsverket fokuserer

på begrepet kulturelle næringer, og mener at ordet kreativ blir misledende, da det

inkluderer virksomheter med lavt kommersielt potensiale. De avgrenser de kulturelle

næringene til følgende bransjer; film (inkludert dataspill), musikk, litteratur, visuell

kunst, scenekunst, design og arkitektur (Ibenholt, Hauge, Haraldsen, Ericsson &

Rykkja, 2015). I kulturpolitikken omtales næringen som kulturell og kreativ næring,

hvilket også kommer frem i næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring. I UK

kalles det creative industries, noe de andre skandinaviske landene også har tatt i

bruk.

Ordet Bransje kommer fra det franske ordet branche som betyr gren. En bransje

defineres med andre ord som en gren av en næring, eller næringsgren (Gran, Thorp

& Theie, 2015). Musikkbransjen er altså en gren innenfor den kreative næringen, noe

som begrunner min begrepsbruk i denne oppgaven. Et av mine intervjuobjekter, Kai Robøle, snakker mye om forlagsrettigheter,

masterrettigheter og copyrights.

Opphavsretten oppstår i det en artist eller låtskriver skaper et verk, og

vedkommende er da opphavsperson til dette verket. En opphavsperson kan overdra

de økonomiske og kreative rettighetene til et musikkforlag som hjelper dem med å

påse at all trykking og bruk blir godkjent og betalt for(Musikkforleggerne,

2013). Forlagsrettigheter er med andre ord de rettighetene som et musikkforlag

sitter på, på vegne av den skapende utøveren. Forlaget kan maksimalt eie 33,33%

av fremføringsrettighetene og maksimalt 50% av lydfestingen. Et musikkforlag klarer

rettigheter i såkalte sync-dealer. Sync står for synkronisering av lyd og bilde, i for

eksempel en reklamefilm eller tv-serie (Musikkforleggerne, 2013). Masterrettigheter er retten til innspillingen av en låt.

Copyright er det samme som opphavsrett. I musikkbransjens sjargong er det vanlig

Kandidatnummer: 403

9

at man bruker engelske ord som eksempelvis copyrights, label (plateselskap) og

sync.

1.6Teoriogmetode

1.6.1Teori En av utfordringene med å skrive om dette temaet, er at det er begrenset tilgang på

data og statistikk om musikkeksport. Den første rapporten som måler omsetningen i

norsk musikkbransje kom i 2013, og ble gjennomført av konsulentselskapet Rambøll.

Det er altså publisert rapporter over henholdsvis musikkåret 2012, 2013 og 2014,

rapporten for 2015 er enda ikke utgitt. Disse rapportene gir et kunnskapsgrunnlag og

sammenligningsgrunnlag over tid, som er svært nyttig i faglige og politiske

beslutninger.

Man skulle kanskje tro at det ikke skulle være så vanskelig å få tilgang på en oversikt

over verdien av de største musikkindustriene globalt. Denne oversikten finnes kun i

den årlige IFPI rapporten Global Music Report 2015 (RIN-rapporten), og man må

betale 750 pund for den, noe jeg ikke hadde anledning til. Jeg var så heldig å få

tilsendt et utdrag fra rapporten fra Music Norway, en oversikt over de 30 største

musikkmarkedene innenfor Innspilt musikk. Det finnes per nå ingen tilsvarende

oversikt over rettigheter og livemarkedet, og det fremkommer dessverre heller ikke av

rapporten hvor mye av verdiene som kommer fra eksport.

Det er også slik at de forskjellige rapportene har ulike utgivelsestidspunkt, og at jeg

derfor ikke har hatt tilgang på den gjeldende statistikken til norsk bransje til

sammenligning med tilsvarende statistikk for andre land. For norsk statistikk har jeg

måttet forholde meg til de tallene som fremkommer av Musikk i tall 2014, da

tilsvarende rapport fra 2015 enda ikke er publisert mens jeg skriver denne oppgaven.

Samtidig opereres det med tall fra 2015 i den eneste globale oversikten over innspilt

musikk jeg har fått tak i. Dette er poengtert i avsnittet der jeg bruker begge disse

rapportene.

Intervjuene jeg foretok som research til oppgaven, ble gjennomført i en tidlig fase av

Kandidatnummer: 403

10

prosjektet. Som det kommer frem av spørsmålsguiden (vedlagt), har jeg spisset

problemstillingen siden jeg foretok intervjuene, og spørsmålene i guiden er mer

generelle enn det problemstillingen peker på. Denne avgjørelsen har mye å gjøre

med svarene jeg fikk av informantene under intervjuene. Da jeg i begynnelsen

fokuserte på generelle barrierer for økte eksportinntekter i norsk musikkbransje, har

jeg senere spisset problemstillingen til å dreie seg rundt barrieren mangel på kapital.

1.6.2Metode Som kvalitativ metode har jeg foretatt intervjuer med tre aktører fra norsk

musikkbransje. Fordi jeg ønsket å få frem forskjellige synspunkter på saken, valgte

jeg å intervjue tre personer som har forskjellige roller i bransjen, og som derfor

forholder seg noe ulikt til temaet og de spørsmålene jeg har stilt dem. Intervjuguiden

jeg brukte under intervjuene er vedlagt bakerst i oppgaven.

Første intervjuobjekt var Erik Jansen. Jansen driver Jansen Plateproduksjon, et

indielabel og management basert i Oslo. Han driver også musikkfestivalen Piknik i

parken. Mellom 50 og 60% av inntektene til Jansen Plateproduksjon kommer fra

eksport, og hovedsatsningen ligger i USA, England og Tyskland. Det er ingen direkte

sitater fra dette intervjuet i oppgaven.

Videre har jeg intervjuet Øivind Torp. Torp er vitenskapelig assisten ved nylig

opprettede BI Centre for Creative Industries og har vært med på å lage rapporten

Eksportundersøkelsen 2015. Torp har tidligere vært ansatt i EMI Music Norway og

har verv innen festivaler i musikkbransjen. Etter en innspillskonferanse som ble

avholdt i Music Norways kontorer i April, skrev Torp en artikkel som ble publisert i

musikknettavisen Ballade med tittelen Mer privat kapital = mer norsk musikkeksport.

Det var denne artikkelen som var hovedmotivasjonen min for å intervjue Torp til men

oppgave.

Tredje og siste intervjuobjekt er Kai Robøle, eier og daglig leder av Waterfall Music

AS, som er et management, musikkforlag og studio. Robøle har over 25 års fartstid i

bransjen, og mottok i 2015 TONOs formidlerpris for sin innsats med å løfte norske

Kandidatnummer: 403

11

artister, produsenter og låtskrivere opp og frem i både Norge og utlandet. Robøle

hadde i likhet med Torp også et innlegg på Music Norways innspillskonferanse, der

han diskuterte barrierer for norsk musikkeksport. Han er også rådsmedlem i

Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring. Rådets første innspillsnotat anno

2016 er en sentral kilde i min oppgave. Jeg foretok intervjuet med Robøle dagen etter

at innspillsnotatet hadde blitt overlevert kulturministeren, så jeg benyttet anledningen

til å få noen supplerende kommentarer til notatet.

Fordi Robøle har mange hatter i bransjen og er svært engasjert i kampen om å

beholde rettigheter på norske hender og øke kapitaliseringen av norsk

musikkbransje, har jeg brukt mer av intervjuet jeg hadde med han, enn fra de to

andre intervjuene.

Gjennom min praksisperiode i Music Norway har naturligvis observasjon inngått som

supplerende metode for min oppgave. Jeg fikk også mer forståelse for og innblikk i

bransjens tilstand gjennom å omgås og samhandle med mine kollegaer, og andre

aktører med lang fartstid fra bransjen i forbindelse med en rekke arrangementer jeg

deltok på med Music Norway. Dette være seg under By:larm, i form av seminarer og

foredrag, samt nettverksarrangementer med internasjonal bransje, Åpent hus hos

Music Norway, Innspillskonferanse hos Music Norway, Musikkindustriens dag 2016

og erfaring som assistent for direktøren i Music Norway, Kathrine Synnes Finnskog, i

Norwegian Arts Abroad.

1.6.3Kildekritikk

Fordi jeg belyser et tema i en debatt som er relativt ny har jeg, med unntak av boken

Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode, valgt å utelukke faglitteratur fra

studieløpet i Kulturprosjektledelse som kilder til denne oppgaven. Dette også av

hensyn til begrensningskravet for oppgavens lengde. Isteden har jeg benyttet meg av

forskningsrapporter som Musikk i tall 2014 og Eksportundersøkelsen 2015.

Jeg anser mine intervjuobjekter som pålitelige kilder. Erik Jansen og Kai Robøle har

lang fartstid i og erfaring fra innsiden av norsk musikkbransje, mens Øivind Torp

Kandidatnummer: 403

12

gjennom sitt arbeid i BI Centre for Creative Industries har tilegnet seg mye kunnskap

om bransjen, blant annet som medforfatter på Eksportundersøkelsen 2015. Jeg har

som nevnt brukt Kai Robøles kommentarer fra vårt intervju og andre foraer mye i

denne oppgaven for å underbygge mine påstander. Det er viktig å påpeke at jeg er

klar over at Robøle snakker ut ifra egne motiver i disse sammenhengene. Samtidig

har Robøle flere hatter i musikkbransjen og kulturlivet, og uttaler seg i mange

sammenhenger på vegne av musikkbransjen som helhet, og ikke bare på vegne av

sitt eget selskap.

1.6.4Oppgavensstruktur

Innledningsvis vil jeg med underbyggelse av statistikk fra Musikk i tall 2014 og IFPI

rapporten Global Music Report forsøke å gi et bilde på norsk musikkbransjes

nåværende status, og hvordan norsk statistikk forholder seg til internasjonal

statistikk. Videre har jeg valgt å skille oppgaven i to deler; i del 1 diskuterer jeg

mangel på kapital som den største barrierer for økt musikkeksport, og hvordan denne

barrieren hemmer eksportinntektene til den norske musikknæringen. I del 2 går jeg

nærmere inn på hvilke tiltak og virkemidler som kan iverksettes for å øke

kapitaliseringen av norsk musikkbransje, og dermed bidra til å øke eksportinntektene.

2.0Etoverblikk

Før jeg skal gå inn på hvilke økonomiske barrierer som hemmer inntektene fra norsk

musikkeksport, er det hensiktsmessig å ta for seg hva slags verdier som ligger i den

norske musikkbransjen generelt, og i eksportinntekter spesielt. Det er også

fordelaktig å sette det norske markedet i en global kontekst, for å forstå forholdene

mellom de største musikkmarkedene, og hvor Norge står økonomisk i forhold til

disse. Det er spesielt interessant å sammenlikne den norske bransjen med de andre

nordiske landene. Jeg vil derfor i det følgende presentere en oversikt som gir svar på

disse spørsmålene.

2.1Norskmusikkbransje2014

Inntektsgrunnlaget i musikkbransjen består av tre hovedkategorier;

Konsertvirksomhet (live), innspilt musikk (salg og avspilling) og rettighetsforvaltning

Kandidatnummer: 403

13

(opphavsrettslige inntekter). Den samlede statistikken fra disse tre

inntektsgrunnlagene utgjør den totale omsetningen i norsk musikkbransje (Gran &

Torp, 2015). Det er mulighet for eksportinntekter innenfor alle de tre kategoriene.

Som vist i figur 1, utgjør

inntekter fra Konserter

(hovedsakelig billettinntekter)

den største andelen av den

totale omsetningen i norsk

musikkbransje, med 52% i

2014. Av den totale

omsetningen på 3,5 milliarder i

2014, kom atlså 1806 MNOK

fra konservirksomhet (Gran &

Torp, 2015).

Salg av Innspilt musikk er

musikk i fysisk format (i form av

CD og LP) solgt over disk eller

internett, og digitalt format

(streaming eller download). Figur 1 viser at 23% av inntektene kom fra innspilt

musikk i 2014. Dette tilsvarer 804 MNOK.

Den tredje hovedkategorien av inntektskilder i musikkbransjen, er rettigheter. I denne

kategorien måles andelen fra produksjon og salg som fordeles videre til

opphavspersoner og rettighetshavere ved bruk av opphavsrettslig materiale (Gran &

Torp, 2015). I 2014 kom 25% av de totale inntektene i norsk musikkbransje fra

rettigheter, med 892 MNOK (Gran & Torp, 2015).

2.2Denglobalemusikknæringen

IFPIs rapport Global Music Report 2016 gir et globalt overblikk over hvordan de

forskjellige markedene står i forhold til hverandre statistisk sett, når det gjelder

Figur 1 viser prosentvis fordeling av de tre hovedkategoriene innspilt musikk, rettigheter og konserter i den totale omsetningen i norsk musikkbransje i henholdsvis 2012, 2013 og 2014. Hentet fra Musikk i tall 2014.

Kandidatnummer: 403

14

innspilt musikk. Som rapportens navn indikerer, ble denne rapporten publisert i 2016,

og tallene gjelder derfor for musikkåret 2015. Disse tallene avviker derfor noe fra året

før og de tallene det opereres med i rapporten Musikk i tall 2014, som nevnt tidligere i

oppgaven.

Den totale verdien på innspilt musikk globalt er cirka 15 milliarder dollar i 2015. Det

fremkommer av figur 2 (under) at USA utvilsomt er det største markedet, og står for

cirka en tredjedel av den globale verdien på innspilt musikk, med en verdi på 4,997.3

milliarder dollar. Som nummer 2 på lista råder den Japanske musikknæringen, men

en verdi på 2,446.7 milliarder dollar i 2015, etterfulgt av UK med en verdi på 1,354

milliarder dollar og Tyskland med en verdi på 1,309.0 milliarder dollar.

Figur 2 viser de største musikkmarkedene globalt i kronologisk rekkefølge. Hentet fra

Global Music Report 2015.

Kandidatnummer: 403

15

Til sammenlikning er innspilt musikk i den norske musikkindustrien verdt 105.9

millioner dollar i 2015, som tilsvarer 855 MNOK, og ligger på 20. plass på listen over

verdens 30 største markeder i verdi (Global Music Report, 2016).

2.3EnsammenligningavdeSkandinaviskemusikkbransjene Som tidligere nevnt, er Norge på 20. plass på listen over verdens største

musikkmarkeder i 2015, hva gjelder innspilt musikk. Sverige ligger foran, henholdsvis

på 12. plass med en verdi på 181.9 millioner dollar. Danmark kommer rett etter

Norge på lista, med en verdi på 100.8 millioner dollar av innspilt musikk i 2015.

Rapporten Musikk i tall 2014 viser at norsk musikkbransje omsatte for totalt MNOK

3502 i 2014. Av dette beløpet kommer MNOK 3279 fra Norge (94%) og MNOK 223

fra utlandet (6%). Totalinntekten fordelt på antall innbyggere utgjør 675 NOK per

hode. 804 MNOK (23%) av den totale omsetningen var inntekter fra innspilt musikk,

892 MNOK (25%) var vederlag og opphavsrettslige inntekter og 1806 MNOK (52%)

var konsertinntekter og utgjorde den største inntektskategorien (Gran & Torp, 2015).

Norsk bransje blir til stadighet sammenlignet med den svenske, som eksporterer

musikk for 1,5 milliarder SEK (1384 MNOK) i 2014, hvilket utgjør 18% av den totale

omsetningen på 8,2 millarder SEK (7495 MNOK). Disse inntektene fordeler seg slik;

konsertinntektene utgjør også her den mest innbringende kategorien med 4,2

milliarder SEK, altså 51% av totalomsetningen. Opphavsrettslige inntekter står for

27% av omsetningen, med 2,2 milliarder SEK, og innspilt musikk står for 21% av

totalomsetningen med 1,8 milliarder SEK (Musiksverige, 2015).

Kandidatnummer: 403

16

Den danske musikkbransjen

hadde en totalomsetning på 5047

MNOK i 2014, der eksport utgjorde

6% (322 MNOK). Av de

skandinaviske landene hadde

Danmark høyest omsetning målt

per innbygger med 892 NOK

(Gran & Torp, 2015).

2.4Strømming

Den norske EDM-artisten, Kygo, er den første artisten som har oppnådd 1 milliard

streams på verdensbasis. Tre fjerdedeler av de som strømmer norsk musikk bor

utenfor Norge. Norge er på 20.-plass over nasjonaliteter som blir mest strømmet i

verden (Nilsen & Tunheim, 2016).

77% av inntektene fra innspilt musikk i Norge kom i 2014 via en strømmetjeneste

(Kavli & Sjøvold, 2015). Den høye andelen av betalende brukere av

strømmetjenester som Tidal, Spotify og Apple Music I Norge, er en av grunnene til at

det internasjonale søkelyset er rettet mot Norge om dagen. En undersøkelse

gjennomført av det Credit Suisse spår en stor oppgang for strømming de neste

årene; de mener vi vil bevitne en seksdobling av inntektene fra strømming i den

globale musikkindustrien (Cook, 2016). Dette skriver en journalist i en artikkel

publisert i nettavisen Business Insider. I forbindelse med undersøkelsen vises det til

Norge og Sverige, og de to landenes strømmesuksess omtales som ”a vision for the

future of the music industry” (Cook, 2016). Figur 4 (under) viser hvordan fysisk salg

har vært enerådende inntektskilde innenfor innspilt musikk med storhetstid på 90-

tallet, og en kraftig nedgang i omsetning på starten av 2000-tallet, da det digitale

Figur 3 viser de skandinaviske landenes omsetning i 2014, og hvor mye som kommer fra inn- og utlandet. Hentet fra:

Kandidatnummer: 403

17

formatet kom på banen. Figuren viser hvordan strømmeøkonomien er spådd å ta

over og øke drastisk de kommende årene.

Figur 4: hentet fra Business Insider.

Den høye andelen av betalende brukere av strømmetjenester som Spotify og Tidal i

Norge begrunnes i artikkelen med den høye andelen av bredbåndsbrukere, det raske

mobildatanettet og den høye andelen av smarttelefonbrukere (Cook, 2016). Den

aktive bruken av strømmetjenestene i Norge og de øvrige nordiske landene gjør at vi

påvirker musikksmaken til resten av verden (Sommer & Lutnæs, 2016).

Rapporten Kreativ næring i Norge 2008-2014 gjennomført av BI:CCI viser en positiv

utvikling i inntektsstrømmen fra innspilt musikk etter overgangen fra fysisk til digital

distribusjon. Etter en nedgang på 8% mellom 2008 og 2011, fulgte en økning på 16%

fra 2011-2014. Det var imidlertid kun 1% økning fra 2013-2014, noe som tyder på at

hjemmemarkedet er i ferd med å nå et metningspunkt (Gran, Thorp & Theie, 2015).

Endringen i økonomien som digitaliseringen har medført øker viktigheten av å

beholde rettigheter på norske hender. Dette kommer jeg tilbake til i neste del der jeg

diskuterer mangel på kapital som barriere for økning av eksportinntektene til norsk

musikkbransje.

Kandidatnummer: 403

18

3.0DELI:Mangelpåkapitalsombarriereforøkningav

eksportandelenitotalomsetningentilnorskmusikknæring

”Norske indielabler, managere og publishere konkurrerer hele tiden med

majorpublishere som kaster store forskudd med penger etter artistene. Selskaper

som Waterfall og Propeller er konkurransedyktige hvis vi har midlene til det, men det

har vi dessverre ikke. For øyeblikket så er den eneste måten for oss å hente inn

disse midlene på, å inngå co-publishingavtaler med internasjonale aktører, for det er

bare de som forstår verdien i dette her. Helt siden vi gjorde første deal med Universal

i England i 1999, har jeg hentet all kapital som jeg bruker til å løfte og utvikle norske

talenter, i utlandet” (Robøle, 2016).

Det er en rekke komponenter som er med på å skape hindringer for at

eksportinntekter genereres tilbake til det norske markedet, men mangel på kapital

utgjør den største barrieren norsk musikkbransje står ovenfor i utfordringen om å

generere mer eksportinntekter tilbake til den norske musikkbransjen. Blant andre

barrierer finnes mangel på nettverk, mangel på kompetanse og knappe ressurser i

forhold til tidsbruk og kapastitet (Gran & Torp, 2015). Økt kapitalisering av norsk

musikkbransje kunne brutt ned mange av disse barrierene. Jeg fokuserer derfor

hovedsakelig på barrieren mangel på kapital i denne oppgaven.

I 2015 gjennomførte BI Centre for Creative Industries (heretter BI:CCI) på oppdrag

fra Music Norway en nettundersøkelse med temaet musikkeksport, som resulterte i

rapporten Eksportundersøkelsen 2015. Totalt 962 musikere besvarte undersøkelsen.

Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge hvordan musikere opererer i

utenlandsmarkedet, hvilke samarbeidsavtaler de har, hva de tjener penger på, hvilke

markeder de orienterer seg mot og hvorfor, hva som er barrierene for økt

musikkeksport og hvordan det offentlige virkemiddelapparatet oppleves (Gran &

Torp, 2015).

Kandidatnummer: 403

19

Under avsnittet med overskriften Barrierer og virkemidler har respondentene blitt

spurt om hvor viktig eller uviktig følgende barrierer er når de jobber mot utlandet;

mangel på finansiering, mangel på nettverk, knappe ressurser (tidsbruk, kapasitet)

og mangel på kompetanse. Det kommer her frem at hele 60% av respondentene (se

figur 4 under), som har hatt inntekt fra eksport de siste 2 årene, anser mangel på

finansiering som en svært viktig barriere. I følge statistikken i rapporten fremkommer

det at mangel på finansiering dermed ser ut til å være den største barrieren for

musikkeksport blant respondentene.

3.1Privatkapital

Privat kapital kan komme i form av investering, sponsing eller gaver. Ved gaver er

det ikke forventet noen form for gjenytelse, ved sponsing ønskes immateriell kapital

som utbytte i form av goodwill og merkevarebygging, og ved investering er man ute

etter økonomisk gevinst (Olsen & Simensen, 2013).

Figur 5 viser hvilke barrierer respondentene anser som de største i forhold til eksport. Hentet fra Eksportundersøkelsen 2015.

Kandidatnummer: 403

20

Risikokapital, også kalt venture capital, er en form for privat egenkapital som

investeres i et prosjekt med stor risiko for tap. Risikokapital investeres gjerne i

oppstartsfasen av en virksomhet eller et prosjekt som er ikke-børsnotert, men også i

eksisterende virksomheter som ønsker vekst (Kleivset, 2015).

Angel kapital er også en form for privat kapital. Angel investorer bidrar med kapital i

oppstartsfasen av et prosjekt eller en virksomhet. Angel investorer er ofte familie eller

venner (McDonald, 2016).

Private investorer er, i motsetning til det offentlige, ute etter en motytelse når de skal

investere i et prosjekt. Det kan derfor hende at investoren ønsker å være involvert i

forretningsavgjørelser. Investorene vil som regel ikke være opptatt av artistens

kunstneriske utfoldelse, men motiveres av grad av mulighet for avkastning. Det er

med andre ord lite sannsynlig at en investorer legger privat kapital i et ikke-

kommersielt produkt.

Informasjonsskjevhet, eller asymmetrisk informasjon er en utfordring i forhold til å

skaffe risikovillig kapital fra investorer i musikkbransjen. Dette innebærer at investorer

har liten kunnskap om musikkbransjen, og dermed vanskelig for å skille mellom

”gode” og ”dårlige prosjekter”. Informasjonsskjevhet på investeringspunktet kalles

ugunstig seleksjon, og kan føre til redusert kapitaltilførsel, eller i verste fall at

investoren velger å avstå fra å tilføre risikovillig kapital på grunn av usikkerhet.

Moralsk hasard er informasjonsskjevhet som oppstår etter at investeringen er gjort

(Fossen, Myhrvold & Reitan, 1999).

3.2Åeierettigheterpånorskehender

Tradisjonelt sett har de norske artistene som lykkes internasjonalt støtteapparat som

består av internasjonale aktører, noe som gjør at inntektene som generes av disse

forblir i det internasjonale markedet, og ikke kommer den norske musikkbransjen til

gode. Grunnen til dette er at vi ikke har bygget opp en sterk nok bransje her hjemme

til å konkurrere på det internasjonale markedet. Store internasjonale plateselskaper

som Sony, Warner og Universal er langt mer attraktive for artister med ambisjoner

Kandidatnummer: 403

21

om å slå igjennom internasjonalt først og fremst av økonomiske årsaker, men også

på grunn av større nettverk og kompetanse. Det er ikke nok kapital i norske

selskaper til å distribuere artister på egen hånd, og de er avhengige av å inngå

samarbeid med store internasjonale aktører for å få artistene sine ut i verden. Disse

selskapene har massevis av artister i sine kataloger, og trenger et insentiv for å

inngå slike samarbeid. Dette insentivet kommer da gjerne i form av masterrettigheter,

som det kan ligge mye penger i over tid dersom artisten slår igjennom. Dette har ført

til at det å drive plateselskap i Norge med fokus på eksport er lite lønnsomt.

Kai Robøle, direktør i Waterfall Music, fortalte i mitt intervju med han at han i 2011 la

ned plateselskapet Waterfall records, da det ikke lenger var lønnsomt. I 2013

gjenoppsto Waterfall Music, denne gangen som musikkforlag, da Robøle forsto at det

i dagens bransje er mest penger å hente her for norske aktører.

Det er tungt å beholde masterrettighetene på norske hender. Hvis du som

norsk aktør skal lykkes i store markeder som USA, Tyskland og England, så er det

vanskelig å breake og distribuere artister uten å ha et majorselskap, eller i hvert fall

en stor samarbeidspartner om bord. Du må med andre ord gi fra deg

masterrettighetene for å skape suksess. Grunnen til at vi i Waterfall fokuserer på

forlagsvirksomhet og ikke på plateselskap lenger, er at det er lettere å beholde

forlagsrettigheter i Norge enn det er å beholde masterrettigheter. (Robøle, 2016).

Selv om dette er den beste måten å tjene penger på eksport for aktører som Robøle

slik tilstanden til norsk musikkbransje er i dag, er det mye verdi som går tapt på

denne måten;

Min forretningsidé er å signe artister direkte på en platekontrakt, for da har

majorselskapet større insentiv til å prioritere artisten og bruke penger på å breake

vedkommende, så sjansen for at man da lykkes og at forlagsrettighetene som jeg

sitter på skal bli noe verdt, er mye større. Prisen for å være et norsk forlag som

henter midler fra majorforleggere der ute, gjennom sub- eller co-publishingavtaler, er

at vi gir fra oss halvparten av forlagsrettighetene” (Robøle, 2016).

Kandidatnummer: 403

22

Endringene i økonomien som digitaliseringen har medført, øker også behovet for og

viktigheten av å beholde rettigheter på norske hender. Som nevnt i kapittelet om

strømming tidligere i oppgaven, tar det digitale salget mer og mer over for det fysiske

salget av CD-er og LP-er innenfor salg av innspilt musikk. Musikk i tall 2014 viser at

streaming utgjør hele 77% av den totale omsetningen av innspilt musikk, med 587

millioner kroner. Siden 2012 har streamingandelen økt med over 30%. Sammen med

nedlastning (11%) står det digitale salget for hele 88% av den totale omsetningen av

innspilt musikk i 2014, mens fysisk salg (CD og LP) kun utgjør 13% av omsetningen.

Det har foregått en drastisk forandring i dette forholdet de siste årene (Kavli &

Sjøvold, 2015). 3.3Kommunikasjonsgapmellommusikkbransjenoginvestorer

”Verken banker eller private investorer kan nok om musikkbransjen til en gang å

gidde å sette seg inn i det, og det ser fort veldig uoversiktlig og vanskelig ut for dem.

Vi må lære oss deres språk og få dem til å forstå risikonivået og potensialet. Vi har

en jobb å gjøre i forhold til å lære oss deres språk, og med å dokumentere caser og

vise ”up-siden” i det vi driver med”. (Robøle, 2016).

Det er først de siste årene at det for alvor har blitt satt inn midler og tiltak for å

innhente statistikk og lage rapporter over inntektsstrømmene i den norske

musikkbransjen. Slike rapporter er svært viktige for å kunne måle bransjens utvikling

over tid, og for å forstå hvor ressursene bør settes inn. Med disse tallene til grunn

kan man strømlinjeforme prosesser og finne effektive løsninger for videre vekst. Ikke

minst er disse rapportene viktige som dokumentasjon på suksess og lønnsomhet

ovenfor potensielle investorer.

Robøle har ved flere anledninger snakket om at det er et kommunikasjonsgap

mellom investormiljøet og musikkbransjen, og at dette gjør det vanskelig å skaffe

privat kapital. Dette kommunikasjonsgapet ble tydelig illustrert i paneldebatten på

Konferansen Kreativ Arena som ble avholdt på Sentralen i Oslo i November i år.

Konferansen ble arrangert av Kulturdepartementet, Nærings- og

Kandidatnummer: 403

23

fiskeridepartementet, Norsk Kulturråd og Innovasjon Norge, og skulle gi et innblikk i

kultur og kreativ nærings betydning for norsk økonomi og regjeringens nye satsning

på næringen. Under konferansen ble det avholdt en paneldebatt mellom

representanter fra kulturbransjen og representanter fra næringsbransjen, under fanen

Hva må til for å øke den private investeringen i næringen? Og hva må til for å

realisere større verdier i de norske kulturbransjene?. Her var det naturligvis snakk om

alle kulturbransjene og ikke bare musikkbransjen, men musikkbransjen var sterkt

representert i panelet, av Kai Robøle og direktør i Phonofile, Erik Brataas. Det var en

tydelig spenning mellom de som skulle representere investorenes side i diskusjonen

og de som representerte kulturbransjen. Robøle understreket at det er bransjens

eget ansvar å synliggjøre potensialet i bransjen ovenfor investorene, samt å slå

sammen småaktørene til større enheter som kan tåle store investeringer. ”Med

unntak av Phonofile finnes det per nå ingen selskaper i norsk musikkbransje som

tåler en investering på 10 millioner”, argumenterte Robøle, ”og det er ingen investorer

som vil gå inn med småinvesteringer som 1-2 millioner, de går gjerne inn med minst

10 millioner hvis de første skal investere” (Robøle, Kreativ Arena paneldebatt, 2016).

Gründer og styreleder i Formuesforvaltning, Ole Jacob Sunde, er en av de som

representerte næringslivet i denne paneldebatten. Sunde opplever at kunstnernes

holdninger i forhold til kommersialisering er noe schizofrene, da de på den ene siden

har et sterkt behov for kunstnerisk utfoldelse, og på den andre siden er ute etter

penger. Han påpeker at penger er stigmatisert i Norge, og at det i kulturdebatten er

tydelig at det for kunstnere er bedre å få penger fra staten enn fra det kommersielle.

”Dersom en kunstner ikke ønsker å tenke på det kommersielle, er det etter min

mening ikke en næring, men en kunstutfoldelse. Det er kjempeviktig at vi også har

det i dette landet, men hvis man da skal gå til den private sektoren må man heller se

etter en mesén som kan gi uten noen som helst form for gjenytelse. I en næring er

det en motytelse, det er en transaksjon” (Sunde, 2016).

Sunde mener slike holdninger er problematiske, dersom man skal få til en tettere

dialog mellom det generelle kapital- og næringsliv og kulturnæringen.

Kandidatnummer: 403

24

Denne debatten er etter min mening en tydelig illustrasjon på det eksisterende

kommunikasjonsgapet mellom kulturlivet og næringslivet som Robøle snakker om.

Det er tydelig at Sunde har gjort seg opp en mening om norsk kulturbransje som

helhet og de holdningene den representerer. Det understreker behovet for tettere

dialog mellom kultur- og næringsliv og at aktører i musikkbransjen må gjøre en større

innsats for å overbevise næringslivet om at det er stort potensiale for investering i

bransjen.

3.4Denærings-ogkulturpolitiskeimplikasjonene

Under paneldebatten på Kreativ Arena konferansen understreket Robøle at det

dessverre gir bransjene lite kredibilitet ovenfor investorene når Kulturministeren sier

at det skal satses på kultur som næring med en økning på 70 millioner kroner,

samtidig som hun bruker ord som ”mangfold” og ”bredde”. For at disse 70 milionene,

som i utgangspunktet ikke er spesielt mye penger med tanke på at de skal bidra til

vekst innen alle kulturnæringene, skal kunne utnyttes godt, er en avhengig av en

spisset satsning. Det er også et paradoks at det er Kulturdepartementet som spytter i

de 70 millionene, når poenget med denne satsningen er at den skal være

næringsrettet. Robøle mener Næringsdepartementet burde matchet

Kulturdepartementet med ytterligere 70 millioner kroner.

Det er en utfordringen å jobbe med politikken og kultur- og næringsdepartementet i

forhold til det å sette et skille mellom hva som er kunst og kulturutvikling og hva som

er kulturnæring. Det er vanskelig, men nødvendig å sette et skille.

Hvis vi skal lykkes med kulturbasert næring, så må vi jobbe med

kulturdepartementet, men i samarbeid med nærings-, utenriks- og

finansdepartementet for å lage rammeverk og lykkes med næringsdelen av dette her.

Da må vi tørre å si at dette er butikk. Ja, det er kulturbasert butikk, men det er næring

(Robøle, Kreativ Arena paneldebatt, 2016).

Kandidatnummer: 403

25

3.5Formangesmåaktører

Norsk musikkbransje er en liten bransje, og består av mange små uavhengige

aktører. Dette er også med på å gjøre det vanskelig å få privat kapital, da de små

aktørene ikke har kapasitet til å motta store investeringer. Å få små aktører til å slå

seg sammen til større enheter er noe Kai Robøle jobber aktivt for å få til. Øivind Torp

hadde også en kommentar om dette under vårt intervju;

de norske bransjeaktørene må forene seg. Jeg tror det er for mange små

enkeltmannsforetak og for mange kjøkkenbords-plateselskaper og små

management. Jeg tror de må forene seg for å kunne tiltrekke privat-kapitalen fordi

det rett og slett ikke er et stort nok volum i de små selskapene til at det er økonomisk

lønnsomt å investere i dem (Torp, 2016).

Det er avgjørende at det skapes større enheter, så bransjen kan håndtere større

investeringer og klarer å løfte seg som en helhet.

Kandidatnummer: 403

26

4.0DEL2:tiltakogvirkemidlersomkanbidratilåøketilførselenav

kapitaltilnorskmusikknæring

4.1Næringspolitiskrådforkulturellogkreativnæring

Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring, heretter ”Rådet”, ble utnevnt av

Nærings- og fiskeridepartementet og Kulturdepartementet i August 2015. Rådet

består av 15 medlemmer fra kulturlivet med lang fartstid og bred kunnskap fra

kulturbransjene film, spill, musikk, litteratur, arkitektur og design. Rådet skal fungere

som et rådgivningsorgan for regjeringen og finne løsninger for å operere mer spisset

mot næringsutvikling. Rådet skal bidra med kunnskap fra næringen som kan styrke

kulturelle og kreative bransjer og bidra til økt verdiskapning (Innspillsnotat, 2016).

I juni 2016 kom rådet med sitt første innspillsnotat til regjeringen, kulturminister Lina

Hofstad Helleland og næringsminister Monica Mæland. I dette notatet legger rådet

frem seks konkrete råd til regjeringen. Innspillene er utformet med tanke på hele

kulturlivet, men de fire første rådene er svært relevante for musikkbransjen spesifikt.

Råd 5 og 6 er bransjespesifikke for film- og tvbransjen og arkitektur og dermed lite

relevante for musikkbransjen. Jeg vil derfor kun gå inn på de fire første rådene.

I innspillsnotatet understrekes det at effekten av de fire første rådene vil være størst

dersom de alle innføres, og at dette vil kunne skape en synergieffekt.

4.1.1Råd1:Låneoglånegarantiordninger

Det første rådet er en oppfordring til Innovasjon Norge om å opprette en låne og

lånegarantiordning for kreative næringer. Rådet opplever at de nåværende

låneordningene i Innovasjon Norge ikke er tilrettelagt for kreative næringer, da disse

forutsetter egenkapital og en innovasjonsgrad som få av søkerne fra kreative

næringer er i stand til å møte.

Paradigmeskiftet fra fysisk til digital distribusjon, gjør at det kan forventes at

inntektsstrømmene kommer over lengre perioder enn tidligere. Det er også et viktig

Kandidatnummer: 403

27

poeng at det krever en langt mer solid økonomi i musikkbransjen dersom en skal

kunne være konkurransedyktig til å konkurrere med internasjonale selskaper om å

beholde rettigheter på Norske hender, hvilket per i dag anses som en stor hindring i å

øke den norske bransjens verdi. Pengestrømmene genereres ikke tilbake til det

norske markedet.

Rådet påpeker at det per i dag er enklere å få penger enn å låne, da bankene ser på

kreative næringer som høyrisiko. Dette begrunnes med mangel på kunnskap hos

finansinstitusjonene om kreative næringer, og tilsvarende mangel i kreative næringer

på kunnskap om finansinstitusjonene. Rådet foreslår et tapsfond finansiert av

Kulturdepartementet på et uspesifisert antall millioner.

I tillegg til å styrke bransjene økonomisk, vil en slik ordning bidra til økt kunnskap hos

både finansinstitusjonene, Innovasjon Norge og den kulturelle og kreative næringen

(Innspillsnotat, 2016).

4.1.2Råd2:InvestorforumforkulturellogkreativnæringiNorge I sitt andre innspill foreslår Rådet at det opprettes et investorforum fasilitert av

Innovasjon Norge i en prøveperiode på tre år, med mål om at de kreativ bransjene

selv kan drifte investorforumet en dag. Bakgrunnen for dette innspillet er at det er

stort behov for privat kapital i de kreative næringene, og at det på grunn av mangel

på kunnskap er liten investeringsvilje hos private investorer per i dag. Det er et

tydelig kommunikasjonsgap mellom bransjeaktører og investorer. Dette tiltaket kan

fungere som en brobygger mellom investorer og kreativ næring og bidra til å tette

dette kommunikasjonsgapet, ved at de to næringene får økt kunnskap om hverandre.

Det er også et pluss at Innovasjon Norge vil styrke sin interne kompetanse om kreativ

næring som midlertidige prosjektledere i en treårsperiode (Innspillsnotat, 2016).

4.1.3Råd3:Klyngeogkompetansesenter–etforprosjekt Videre foreslår Rådet i sitt tredje innspill at Kulturdepartementet bidrar med midler til

et forprosjekt for å videreutvikle ideen om et klynge og kompetansesenter. Dette

innspillet bygger på behovet for økt kommersialisering-, internasjonalisering- og

Kandidatnummer: 403

28

eksportkompetanse i næringen og økt norsk eierskap til rettigheter til kreative

produkter. Fordi de norske aktørene i kulturell og kreativ næring i mindre grad klarer

å beholde eierskap til rettigheter i kommersialiseringen av et produkt, ser Rådet et

behov for økt kompetanse om markedsføring, internasjonalisering og eksport. Et

klynge og kompetansesenter kan bidra til å løse dette problemet (Innspillsnotat,

2016).

4.1.4Råd4:StyrkekompetansenomkreativnæringiInnovasjonNorge I innspilsnotatet skriver Rådet at de opplever at Innovasjon Norges

virkemiddelapparat ikke er tilrettelagt for kulturell og kreativ næring, og at det er

behov for intern kompetanseheving innen kultur og kreativ næring i Innovasjon

Norge. Flere av rådets medlemmer har erfart at søknadsprosedyrer og –kriterier i

Innovasjon Norge ikke er tilpasset de enkelte prosjektene, men at prosjekter må

endres for å tilpasses Innovasjon Norges krav, noe som er lite hensiktsmessig.

(Innspillsnotat, 2016).

Rådene fra Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring er allerede i ferd med å

settes til liv. Innovasjon Norge har fått 30 millioner kroner over statsbudsjettet til blant

annet å opprette et investorforum, låneordning og kompetanseprogram for kulturell

og kreativ næring. Dersom dette blir gjennomført og iverksatt på rett måte, kan det

potensielt bidra til at investorer får øynene opp for verdier som blant annet norske

copyrights utgjør, og på den måten øke tilførselen av privat kapital i norsk

musikkbransje. Det er viktig at næringsbransjen får større kompetanse om

musikkbransjen og at musikkbransjen får mer kompetanse om hvordan næringslivet

operer og fungerer.

4.2Unikeverdierinorskecopyrights

Under konferansen Kreativ Arena snakket Robøle om behovet for mer kapital inn i

musikkbransjen, men påpekte også hvilke verdier som eksisterer i den norske

musikkbransjen i form av copyrights, og som faktisk er unike i norsk bransje.

Kandidatnummer: 403

29

70 millioner til kultur kommer godt med, men det er ingenting. Jeg har nylig fått

en indirekte henvendelse fra et amerikansk selskap som trenger hjelp fordi de ønsker

å investere 100 millioner dollar i nordiske copyrights. Investorer her hjemme har ikke

peiling på copyrights og langsiktige verdier i forlagskataloger. Dessverre så har

internasjonale investorer det, og noe av grunnen til at et amerikansk selskap vil

investere i Norden, er at her finnes det masse tilgjengelige, ledige copyrights. Det

gjør det ikke lenger i England og USA – der er alt kjøpt opp. Hvis vi skal sikre

rettigheter på norske hender, så har vi jævlig dårlig tid (Robøle, paneldebatt kreativ

arena, 2016).

Mer privat kapital inn i musikkbransjen vil skape en synergieffekt i forhold til at norske

aktører blir mer konkurransedyktige på det internasjonale markedet, og dermed ikke

behøver å gi fra seg rettigheter i prosessen av å få norsk musikk ut i verden.

4.3Statsbudsjettet2017

Under åpningen av konferansen Kreativ Arena, snakket Kulturminister Linda Hoffstad

Helleland om bakgrunnen for den historiske satsningen på kulturell og kreativ næring

i statsbudsjettet 2017;

Det har aldri vært større etterspørsel etter kunst og kultur – også økende

interesse for norsk og nordisk kunst og kultur internasjonalt, men allikevel klarer vi

ikke helt å utnytte potensialet. Vi importerer langt mer enn vi eksporterer, men våre

naboer klarer i mye større grad å generere inntekter fra eksport tilbake til

hjemmemarkedet, kunstnerne og nye skapende virksomheter. Hvorfor klarer vi ikke å

generere pengene tilbake til den norske næringen? Fordi det i hovedsak har sittet

nordiske og internasjonale aktører bak de norske talentene som har blitt løftet ut i det

internasjonale markedet – det er på tide at vi tar saken i egne hender

(Kulturminsiteren, Kreativ Arena, 2016).

I kulturdepartementets del av statsbudsjettet for 2017 inngår kulturell og kreativ

næringsvirksomhet som ett av tre hovedsatsningsområder, noe det er satt av 70

millioner kroner til. Av disse 70 millionene skal 30 millioner gå til Innovasjon Norge og

Kandidatnummer: 403

30

etablering av kompetanseprogram, låneordning, bedriftsnettverk, eksportprogram og

investorforum (Prop. 1 S, 2016). Dette er tiltak basert på innspillene fra

Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring. Innovasjon Norge skal hjelpe flere

kulturbedrifter i vekst med kompetanseheving, nettverksbygging, kontakt med

investorer og enklere tilgang til låne- og investeringskapital (Kulturministeren, Kreativ

Arena, 2016).

Norwegian Arts Abroad styrkes med 6 millioner for å jobbe for økt tilgang for

utenlandske markeder for norske kunstnere, hvorav 1,5 millioner går til Music Norway

(Prop. 1 S, 2016).

For at denne satsningen skal ha noe for seg er det viktig at regjeringen og Innovasjon

Norge lytter til bransjen og handler strategisk, så ikke også disse millionene renner ut

i det internasjonale markedet uten å generere nok tilbake til Norge. Det er også viktig

at bransjen selv utnytter denne muligheten og at det skapes resultater som vil

motivere til videre satsning både hos politikerne og næringsbransjen.

Kandidatnummer: 403

31

5.0Konklusjon

Jeg har nå diskutert mangel på kapital som barriere for økning av inntektene fra

norsk musikkeksport.

Jeg har også lagt frem en rekke tiltak og virkemidler som kan bidra til å øke

kapitaltilførsel til den norske musikkbransjen, og på den måten øke inntektene fra

eksport. Dette på bakgrunn av de funnene jeg har gjort i min research til denne

oppgaven.

Å øke inntektene fra norsk musikkeksport forutsetter at en stor og komplisert kabal av

tiltak og virkemidler blir iverksatt og gjennomført. Det er behov for privat kapital i

bransjen, men det er en tendens i næringslivet at kulturell og kreativ næring oppfattes

som høyrisiko. Det er et sterkt behov for risikovillig kapital i norsk musikkbransje,

men for at dette skal kunne bli mulig, må kommunikasjonsgapet mellom næringslivet

og musikkbransjen tettes. Det må skapes insentiver som får næringslivet om bord –

musikkbransjen må synliggjøre potensialet som ligger i bransjen for banker og

investorer. Dette kan bli mulig gjennom opprettelsen av investorforumet i Innovasjon

Norge.

For å gjøre musikkbransjen til et attraktivt investeringsobjekt ovenfor banker og

investorer er det også et behov at det skapes større enheter i bransjen, da den per i

dag består av mange små aktører som ikke tåler store investeringer som 10 millioner

kroner. Det er vanskelig å få investorer til å investere ”småbeløp”.

Dersom bransjen får økt tilgang på privat kapital, vil dette etter hvert styrke den

norske musikkbransjens konkurransedyktighet på det internasjonale markedet, noe

som vil resultere at flere rettigheter forblir på norske hender, som i sin tur vil ha en

stor positiv effekt på den totale omsetningen og eksportinntektene i norsk

musikkbransje.

Kandidatnummer: 403

32

6.0Litteraturliste Bøker,dokumenterogtidsskrifter

Gran, A.-B. & Torp, Ø. (2015). Eksportundersøkelsen 2015 – Music Norway. (Notat

nr. 1). BI Centre for Creative Industries 2015.

Ibenholt, K., Hauge, A., Haraldsen, T., Ericsson, B. & Rykkja, A. (2015). De gode

hjelperne – nasjonale virkemidler for utvikling av kulturelle næringer 2015.

Kunnskapsverket.

Johannessen, A., Tufte, P. A. & Christoffersen, L. (2011). Introduksjon til

samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag.

Kavli, H., Sjøvold J. M. (2015) Musikk i tall 2014. Oslo. Norsk Kulturråd.

Musiksverige. (2015). Musikbranschen i siffror – statstik för 2009-2014.

Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring (2016). Første innspillsnotat.

Prop. 1 S (2016-2017). Statsbudsjettet. Kulturdepartementet.

Nettsiderognettartikler

Fossen, S., Myhrvold, T. & Reitan, B. (1999). Private investorer i Norge. Hentet fra

https://www.magma.no/private-investorer-i-norge

Kleivset, C. (2015, 27. mars). Risikokapital. Store norske leksikon. Hentet fra

https://snl.no/risikokapital

Olsen, B. E. & Simensen, B. (2013, 13. november). Privat kapital og kulturen.

(Kronikk). Dagens næringsliv. (Kronikk). Hentet fra

http://snnstiftelsene.no/sites/snnstiftelsene.no/files/kronikk_dn_etter_bors_13_nov_2

Kandidatnummer: 403

33

013.pdf

McDonald, H. (2016, 14. oktober). Music Industry Investors. Hentet fra

https://www.thebalance.com/music-industry-investors-2460761

Music Norway. 2013. Hva er Music Norway. Hentet fra

http://no.musicnorway.no/om/side/hvaermn/

Musikkforleggerne. 2013. Opphavsrett. Hentet fra

http://www.musikkforleggerne.no/opphavsrett/

Nilsen, R. & Tunheim, H. (2016, 11. november). Rekordstrøymer norsk musikk I

utlandet. NRK, Kultur og underholdning. Hentet fra

https://www.nrk.no/kultur/rekordstroymer-norsk-musikk-i-utlandet-1.13252042

Sommer, P. & Lutnæs, M.A. (2016, 9.juni). Kygo vil ha mer penger i norsk musikk.

NRK, Kultur og underholdning. Hentet fra https://www.nrk.no/kultur/kygo-vil-ha-mer-

penger-i-norsk-musikk-1.12988941

Store norske leksikon. 2014. Eksport. Hentet fra https://snl.no/eksport

Torp, Ø. (2016, 9. mai). Mer privat kapital = mer norsk musikkeksport. Ballade. Hentet fra http://www.ballade.no/sak/mer-privat-kapital-mer-norsk-musikkeksport/

Andrekilder

Jansen, E. (2016, 21. juni) Eier av Jansen Plateproduksjon. Informasjon fra intervju.

Robøle, K. (2016, 20. juni) Direktør I Waterfall Music. Informasjon fra intervju.

Torp, Ø. (2016, 23. juni) Vitenskapelig assistant ved BI Centre for Creative Industries.

Informasjon fra intervju.

Kandidatnummer: 403

34

7.0Vedlegg

Vedlegg 1: Spørsmålsguide 1. Hvor viktig er eksport i dag? Hvorfor? Tror du eksport kommer til å bli viktigere fremover? Hvorfor? 2. Er eksport et stort fokus i din bedrift? Hvilke eksportrettede framstøt og tiltak er din bedrift aktiv med? 3. Hvilke tiltak og strategier mener du må til for å øke eksportinntekter til Norge? 4. Hvilke barrierer står norsk bransje ovenfor, og hva kan gjøres for å bryte ned disse? Opplever du at Music Norway tar tak i dette? På hvilken måte? 5. Opplever du at det er enkelte tiltak Music Norway ikke har mulighet til å bidra med? I så fall hvilke, og hvem kan bidra med disse tiltakene? (eks.: investorer, politikerne osv.). 6. Hvilke kriterier mener du må være oppfylt for at en artist eller et band kan betegnes som ”eksportklare”? 7. Hvorfor går norske artister og band til utenlandske støtteapparat? Hva skal til for å få dem til å jobbe med norske aktører? 8. Hvor viktig/uviktig er Music Norway og deres arbeid for økt eksport av norsk musikk og profilering på det internasjonale markedet? 9. Hvilke fokusområder anser du som de viktigste med tanke på å øke norske eksportinntekter, og i hvilken grad føler du at Music Norway tar hensyn til disse? 10. Hvor i verden er det mest hensiktsmessig for norske musikkaktører å satse? Hvorfor? 11. Hvilke ressurser/ekspertiser finnes i det norske markedet som bør utnyttes (i større grad) i arbeidet mot økt musikkeksport? 12. Opplever du at MN bruker/fordeler sine ressurser riktig, og kan du begrunne

svaret?

Kandidatnummer: 403

35

Vedlegg 2: Refleksjonsnotat –

praksisperiode i Music Norway

Da jeg begynte å gjøre research på mulige praksissteder jeg kunne søke, tok det ikke

lang tid før jeg kom over en utlysning på Music Norways hjemmesider. Jeg kjente

ikke så godt til Music Norway og hva de drev med før jeg søkte, men jeg leste meg

opp og skjønte fort at dette ville være drømmeplassen for meg å gjennomføre min

praksis, da jeg var svært interessert i å lære mer om musikkbransjen. Jeg så for meg

at dette kunne bli en svært gunstig døråpner til senere arbeid i musikkbransjen. Jeg

søkte på stillingen, fikk intervju og etter noen pinefulle dager fikk jeg en telefon om at

det blant over 60 søkere til slutt sto mellom meg og en annen jente. De hadde valgt å

gå for den andre kandidaten, da hun hadde en del mer erfaring fra tidligere arbeid i

bransjen enn det jeg kunne vise til. Jeg hadde satt alle kortene mine på denne

jobben, og tok det som et stort nederlag at ikke denne praksisstillingen ble min. Cirka

en uke senere klarte jeg endelig å godta at det ikke ble den jobben jeg hadde sett for

meg, og begynte å sende ut søknader til blant annet Sony Music som utlyste en

trainee stilling som Radio Assistant. Jeg ble senere kontaktet for intervju til denne

stillingen. Samme dag som jeg sendte ut cirka 8 søknader, ble jeg igjen oppringt av

Music Norway, som kunne fortelle at den kandidaten de hadde valgt måtte trekke seg

grunnet sykdom, og at de ønsket å gi praksisplassen til meg. Dette var en gledelig

nyhet og selvtillitsboost, spesielt fordi jeg senere også fikk henvendelser om intervju

hos flere av de andre praksisstedene jeg hadde søkt.

Music Norway Music Norway er eksportkontoret for norsk musikk, og ble opprettet i inngangen av

2013 etter en sammenslåing av tidligere MIC (Norsk musikkinformasjon) og MEN

(Music Export Norway). Music Norway driftes av Kulturdepartementet, og mottar årlig

et tilskudd over statsbudsjettet, i tillegg til å fungere som rådgivende organ på

musikkfeltet for Utenriksdepartementet. Music Norway skal basert på bransjens

behov tilrettelegge for relevante eksportfremstøt og støtteordninger. I tillegg

Kandidatnummer: 403

36

arrangerer Music Norway besøksprogrammer og trademissions. Music Norway har

utekontor i London og Berlin, som jobber aktivt for å øke norske aktørers muligheter

og samarbeid i disse markedene.

Jeg var ansatt som praktikant i Music Norway fra uke 3-18 2016. I denne perioden

hadde jeg mange arbeidsoppgaver av ulikt omfang. De bestod i alt fra små oppgaver

som å handle inn frukt, brygge kaffe til møter, og legge inn kontakter i SKAP (et

register der alle ansatte i Music Norway legger inn kontakter etter nettverksmøter),

til å bistå prosjektavdelingen i forberedelser til store bransjeeventer som By:larm og

The Nordic Festival 2017 ved Southbank Centre i London. I løpet av praksisperioden

har jeg hatt oppgaver som har gitt meg innblikk i flere av områdene Music Norway

arbeider med, innen prosjektarbeid, PR og virkemiddel og støtteordninger. Jeg har

deltatt på flere seminarer og møter som beriket min kunnskap om musikkbransjen og

jeg har blitt introdusert for mange nøkkelpersoner i bransjen.

Norwegian Arts Abroad

Norwegian Arts Abroad (NAA) er et nettverk for norsk kultureksport. Dette nettverket

består av syv organisasjoner fra forskjellige kulturbransjer; Norsk Filminstitutt,

NORLA, Music Norway, Office of Contemporary Art (OCA), Stiftelsen Danse- og

Teatersentrum/Performing Arts Hub Norway, Norwegian Crafts og Norsk design- og

arkitektursenter (DogA). Norwegian Arts Abroad er en del av Kulturdepartementets

virkemiddel apparat, og fungerer som rådgivere for Utenriksdepartementet. Deres

arbeid går i grove trekk ut på å jobbe som brobyggere mellom politisk ledelse,

offentlighet, forskningsmiljøer og de øvrige norske kulturnæringer, og tilrettelegger for

profilering av Norge i utlandet.

Music Norway er som nevnt del av Norwegian Arts Abroad, og direktør Kathrine

Synnes Finnskog hadde ansvar for å arrangere møter med nettverket. Fordi Kathrine

er en travel kvinne med mange hatter ønsket hun at jeg skulle bistå henne i arbeidet

med NAA, og stå for så mye av korrespondansen med nettverket som mulig. Jeg fikk

derfor opprettet en profil på et en side som heter Basecamp, der jeg kommuniserte

med de andre organisasjonene i NAA. Jeg fungerte blant annet som koordinator i

Kandidatnummer: 403

37

forbindelse med møter og var en del av arbeidsgruppa for design i utvikling av NAAs

visuelle identitet. Dette innebar blant annet diskusjon rundt utforming av logo og

brosjyre til lanseringen av Norwegian Arts Abroad på OCA i april.

By:larm festivalen 2016

Bylarm er en musikkkonferanse og festival som finner sted i Oslo i mars hvert år. Fra

2-5 mars ble det avholdes en rekke bransjeseminarer og konserter rundt om i byen.

Music Norway samarbeider med By:larm og har ansvar for å invitere internasjonale

aktører til festivalen og sette dem i kontakt med norsk bransje. MN har ansvaret for

delegatene under hele festivalen, og sørger for at de får med seg de viktigste

konsertene og arrangementene. Music Norway arrangerer også noen av seminarene

som holdes. I tillegg har Music Norway et telt på dagtid under hele festivalen, som

fungerer som en møteplass for bransjeaktører.

Jeg hadde håpet å få større ansvar under By:larm festivalen, men var stort sett

passiv deltaker på møter med By:larm før, under og etter festivalen, skrev korte

biografier til speedmeeting under seminaret og handlet inn småting til MN-teltet. Jeg

hadde også vaffelvakt (lagde vafler) i MN-teltet.

Før festivalen fikk jeg i oppdrag å skaffe et levende (!) reinsdyr som skulle stå utenfor

teltet. Jeg fant faktisk en som leide ut reinsdyr, men etter en veldig lang og rar

telefonsamtale kom det frem at vedkommende nettopp hadde våknet fra narkose

etter en operasjon og ikke var i stand til å ta stilling til dette. Hun ringte meg tilbake

noen minutter senere og lurte på hvem det var. Jeg skjønte at det var et dødfødt

prosjekt å få i land noen avtale med henne, så det ble dessverre ikke noe reinsdyr

denne gangen – men en morsom historie.

Selv om jeg kunne ønske at jeg fikk mer ansvar i forkant av festivalen, så var det

veldig gøy å delta. Jeg fikk seøvfølgelig gratis festivalpass av Music Norway, og fikk

med meg noen interessante seminarer, fantastiske konserter og fikk delta på diverse

bransjefester.

Kandidatnummer: 403

38

Nordic Festival 2017

I hele 2017 vil Southbank Centre i London være vertskap for en stor nordisk

kulturfestival som er initiert av Nordisk Ministerråd, med støtte fra de nordiske

kulturministre, Utenriksdepartementet og de nordiske ambassadene i London.

Southbank Centre Festival Program 2017 er en rekke festivaler med et nordisk fokus.

Her presenteres et bredt mangfold av kunst- og kulturuttrykk fra Norden og Norge.

Målsetting er å lage en kreativ møteplass og et utstillingsvindu i London som skal gi

nordiske kunstnere flere og større muligheter for utveksling, nettverk og verdiskaping

i det internasjonale markedet.

Kathrine Synnes Finnskog hadde rollen som nasjonal koordinator i Norge for Nordic

Festival 2017. I vårsemesteret ble det avholdt en rekke såkalte ”Thinktanks”, eller

tenketanker i alle de nordiske landene. Tenketanken i Norge skulle avholdes i Oslo,

der relevante aktører fra forskjellige deler av norsk kulturliv skulle komme sammen

for en brainstorming om hva som kunne være Norges bidrag til denne festivalen. Jeg

fikk ansvaret for å invitere aktører fra hele landet og holde styr på hvem som var

påmeldt og ikke. Jeg jobbet mye i excell i denne perioden. Da bransjen senere i

prosessen skulle søke om å få sine prosjekter med i festivalen, sto jeg ansvarlig for

innhenting av forslag/søknader på deltakelse med prosjekter. Jeg sto også for

korrespondanse med Southbank i forbindelse med dette.

Fra 14.-15. april deltok jeg på styringskomitémøte i London som Kathrines assistent.

Over de to dagene vi tilbrakte i London, deltok vi på to møter. Det første møtet var på

Southbank Centre, der vi gjennomgikk organisasjonskartet til Nordic Festival 2017 og

en rekke praktiske ting i forhold til kontrakter og styringskomitéens budsjett, samt fikk

statusrapport fra Southbank. Innsendte forslag og innhold på festivalen ble også

diskutert. Møte nummer to ble avholdt på den danske ambassaden i London. Her

diskuterte vi videre fremdrift og la planer for et neste møte i København. Min rolle

under dette oppholdet var å skrive referat fra møtene, som senere skulle sendes ut til

de som deltok.

Jeg sto også for korrespondanse med nettverket i forbindelse med

Kandidatnummer: 403

39

Kulturutsendingsmøtet 2016. I forberedelsene til dette møtet fungerte jeg som

kommunikasjonskanal mellom nettverket og ved Eva Moksnes Vincent ved

Utenriksdepartementet.

Mindre oppgaver i Music Norway

Utover de ovennevnte større oppgavene jeg hadde under min praksisperiode, gjorde

jeg også diverse mindre oppgaver for forskjellige avdelinger i Music Norway;

• Jeg gjorde et lite researchoppdrag med å gjennomgå og sammenligne

tidligere bevilgede støttemidler fra KUD til norske artister for jobber i utlandet.

• Jeg booket hotell og fly til foredragsholderene under Åpent hus, og fungerte

som kontaktperson for gjestene før ankomst.

• Fotograf under Musikkindustriens dag 2016, Åpent Hus og innspillskonferanse

på Music Norway.

• Oversetting fra engelsk til norsk av Kinaveikart til publisering på Music

Norways hjemmeside, for PR-avdelingen.

• Oppdatert saken ”Norge på listene i utlandet” som publiseres ukentlig på

Music Norways hjemmeside, for PR-avdelingen.

• Research på statistikk og fakta om 17 norske band/artister til showreel, for PR-

avdelingen.

• Møtereferat under Prosjektledersamling på Sentralen.

• Møtereferat fra de ukentlige mandagsmøtene i Music Norway gjennom hele

praksisperioden, og stått for diverse innkjøp til kontoret.

• Gjort research på location, hotell og aktiviteter i forbindelse med NOMEX

årsmøte.

• Oppdatert kontaktregisteret SKAP med kontakter ved flere anledninger. Gjort research på og booket hotell, restauranter og fly ved diverse anledninger

Egenevaluering av mitt arbeid i praksisperioden Studiet Kulturprosjektledelse gir bred kunnskap om kulturbransjen, men ikke

nødvendigvis så mye kunnskap om spesifikke bransjen innenfor kulturlivet. Under

Kandidatnummer: 403

40

min tid i Music Norway opplevde jeg det som utfordrende at jeg ikke hadde mer

inngående kunnskap om musikkbransjen spesielt. Jeg tror jeg hadde fått større

utbytte av praksisperioden dersom jeg hadde hatt mer kunnskap om bransjen da jeg

begynte, men jeg har selvfølgelig lært mye underveis.

Jeg har aldri vært praktikant før, og hadde på forhånd innbilt meg at jeg som

praktikant ville få en mer ”observerende” rolle i Music Norway, og at jeg ikke skulle få

like mye ansvar som det jeg i perioder fikk. I begynnelsen av praksisperioden syns

jeg at jeg fikk lite ansvar, blant annet i arbeidet opp mot By:larm som tidligere nevnt,

men etter hvert ble det veldig mye på en gang med Norwegian Arts Abroad og The

Nordic Festival 2017. Disse prosjektene sto det ikke i kontrakten at jeg skulle være

del av, så jeg ble ganske ”kastet inn i det”. Det er på den ene siden bra at de hadde

tiltro til meg og at jeg fikk delta aktivt i store prosjekter, men jeg opplevde ved enkelte

anledninger at jeg med min manglende kunnskap ikke strakk helt til. Jeg syns

Kathrine er en veldig tøff dame som makter å ha mange baller i luften på en gang,

men hun kunne til tider være litt kjapp og ”glemme” at jeg ikke hadde så mye erfaring.

Jeg kunne nok tatt mer plass enn det jeg gjorde. Midtveis i praksisperioden ble jeg

oppfordret til å være mer aktiv i diskusjoner og komme med forslag til hvilke

prosjekter jeg kunne tenke meg å delta i, av min kontaktperson i Music Norway. Jeg

ble tilbudt en forlenget praksisperiode som jeg først sa ja til, og sa at jeg ønsket å

delta i arbeidet mot Øyafestivalen 2016, der Music Norway har ansvaret for

internasjonale delegater og har campingvogn stående på backstageområdet. Etter

kort tid innså jeg at forlenget praksis ville bli vanskelig for meg økonomisk, ettersom

de ikke kunne tilby meg noe mer penger enn praksislønnen på 500 kroner i

måneden, og valgte derfor å takke nei til tilbudet. Dette er synd i forhold til den

praktiske erfaringen jeg gikk glipp av, men det føltes nødvendig på det tidspunktet.

Utover dette ser jeg tilbake på praksisperioden i Music Norway som en spennende

og lærerik opplevelse. I forhold til at jeg ønsket å utnytte min praksis til å lære mer

om musikkbransjen, var Music Norway en veldig fint plass å ha praksis i, da de i sitt

arbeid er i kontakt med store deler av bransjen.

Kandidatnummer: 403

41

Vedlegg 3: Attest fra praksissted