,• i.:.

‘•‘

r5

’i

Iz

i i

— Suksess? Verdengår jo den gærneveien fortsatt.

Ni’\1: i’rvgve Aas Olsen

Del skal mer til ennen nærdobling avned lemstallet, en

rasende Gro Harlern BiLIn(ltlan(l. vellyklcedeaksjoner og i dieblest til for ågjøre en (laglig kder i Natur oglingdon (IN I ) foriioyci.

Gunnar Album (24) Foyer segpent inn i tek k eii av utålmodi—ge unge immi ) kvinner somhar ledet ( irgit I isasjI men de siste 10-15 iira.

—...nien (i, (lIk litt eldreenn gjenlluilIsIIit ltt

—Akkurat 0111(10 (leier ungdommens iiialset i ing; i reddeverden ‘:

—Det ergrIIIIlIIIol(tIIiIIgen, ja— kanskje mer enn n lillsinne.

Med slike iiiiil er det selvsagtingen gitt va re s rl i g t( rn (lydmed egne btd ritt er. I i kevel,daglig leder Alhiiiii sier et nolende ja til betegnelsen suksessnår det gjelder (1(11 ( irganisato—riske utvi kl i ngei 1 N at ti rvern —

forbundets ungdumsorganisasjon. Tallenes tale er klar:10.000 medlem mer nu, 11101

5.000 i fjor.—Er det de offisielle (I ler de

riktige tallene?—Vel, ni tusen da, Men det er

nesten sant, altså.—Og hva skyldes så denne

...eh, suksessen?—NU er blitt flinkere til å

markere seg, og det er den beste måten å verve medlemmerpå. Vi hadde et rush av innmeldinger da vi gikk ut mot GroHarlem Brundtiand. Da viste viat ungdom kan stå fram iiiothvem det skal være.

Globalt perspektivOg i miljøbevegelsen som ellersi verden — «den enes død, denandres brød»: Gunnar Album«takker» de Gronnes fallitt i

Norge for en god del av medlemsveksten. Søsterorganisasjonene i Sverige for eksempel,har ikke opplevd noe i retningav Natur og Ungdoms eksplosive vekst.

—Men hvordan kan dere engasjere nesten 9.000 medlemmer i å redde verden?

—Vi har da delmålsettinger.Og for de som blir deppa avverdenssituasjonen, er det viktig med små seire innimellom.

—Ærlig talt; viser ikke Naturog Ungdoms popularitet at deter enkeltsaker og konkrete aksjoner, og ikke verdens frelse,som trekker folk?

—Vi vil alltid sette aksjoneneinn i en større sammenheng.Helst i et globalt perspektiv.

Lokal styringJavel. I Natur og Ungdom girman ikke prinsipper ved dørene. På den annen side, flereprinsipper enn de politiske serikke organisasjonen ut til å følge.

Teorien er: Jo mindre prinsipprytteri og sentralstyring, destomer aktivitet. De 106 lokallagene får stort sett utfolde seg somde vil. Noen overtramp, okei.Unge miljovernere slipper unnamed det meste.

—Dette er en klar styrke. Detville virket passiviserende omden sentrale ledelsen skulleblande seg i alt. Lokallagene måfå styre det de har best greie på,nemlig de lokale miljøsakene.

—Så får dere kontorrotter tidtil å løpe i departementene ogrenne ned dørene til vennligsinnede stortingsfolk?

—Vi er aksepterte i departementene nå, det er sjelden noeproblem å få møte saksbehandlerne. Og vi bruker selvsagtlolk på Tinget. Mens lokallagene aksjonerer, driver vi lobbyvirksomhet i Oslo. Det er engrei arbeidsdeling.

UrbantOg en helt nødvendig arbeidsdeling, viser det seg. Tre fast

ansatte og to sivilarbeidere pådet overfylte kontoret i et avOslos gråeste strøk, får ikkepresset flere arbeidstimer ut avdøgnet.

—Får dere noen gang sett påden naturen dere vil verne?

—Våre lokallag arrangererfremdeles turer i skog og mark.Natur og Ungdom er ikke helturbanisert, selv om det kan seslik ut her P kontoret. Vi jobber jo her dogn(t rundt og har

E lier for den saks skyldtil telefax, mobiltelefoner og datamaskiner. Slik har Natur og

Ungdoms 22-årige historievært.Det hele startet med Oslo Feltbiologiske Ungdomsforening i1962, som to år senere ble Norges Feltbiologiske Ungdomsforening. Aktivitetene besto avforedrag om biologiske rariteter, naturstudier og ekskursjoner der det «ble funnet en deluvanlige planter, blant annetvasspest, korsandemat, bærestarr og kjempestarr.»

18. november 1967 ble navnet endret til Natur og Ungdom da NFU slo seg sammenmed Oslo Katedralskoles Naturvernforening og i 1968 bleNatur og Ungdom adoptert avNaturvernforbundet som forbundets ungdomsorganisasjon.

PolitiseringMen først i begynnelsen av 70-åra kom naturvernarbeidet foralvor inn i organisasjonen og iformålsparagrafen fra 1974 varmed ett det globale perspektivet på plass:

«Natur og Ungdom har somformål å arbeide for framsyntdisponering, vern om og en jevnere fordeling av verdens naturressurser, gjennom opinionsskapende og aktiviserende tiltak blant ungdom.’>

Det betydde energisk engasjement i alle slags miljøpolitiske spørsmål oppgjennom 70-

åra. Organisasjonen vokstejevnt og trutt og unge anorakkkledde miljøpolitikere fløyland og strand rundt med ryggsekkene fulle av stensilerteløpesedler. Oljeboring, vassdragsvern, atomkraft, motorveier, jordvern, plastemballasje, sur nedbør og det var ikkeden sak det ikke fantes en ferdigtrykket mening om.

PapirmolleOrganisasjonen var nær ved ådrukne i papir. I hvert fall fikkden store pustevansker vedinngangen til 80-åra. En særdeles stor, aktiv og vedtaksvilligledelse klarte ikke å skape mitiativrikdom ute i lokallageneog plutselig ville ikke ungdommen tilbake til naturen heller.Medlemstallet skrumpet inn ogselv om bevilgende myndigheter aldri fikk vite det, sies detfra velinformert hold at det etår bare var 1.600 som betaltekontingenten sin. 11980 haddeNatur og Ungdom ubetalte regfinger 150.000 kroner - omsetningen var 600.000 kroner.Men møysommelig ble det bygget opp en levedyktig ungdomsorganisasjon på vrakrestene. I tillegg til å ha folkemeningen i ryggen, er Natur ogUngdom ved inngangen til 90-åra både mer profesjoriell ogradikal enn før i tida. Og i dagkan NU godt leve med sitt underskudd på 150.000 kroner.Nesten 9.000 medlemmer betaler bedre for seg enn 1.600.

HVA NU?

Natur ogendelig v

Fra skog og marktil papir og ark

Fast ansatte ogfrivillige på Naturog Ungdoms kontor i Oslo. Fravenstre: Ull Eriksen, Silje Fekjær,Heidi Sørensen,Renate Eckslrøm,Gyrel Brændeland,Åsne Berre Per-sen, Heidi Larsen,Carsten Thomassen, Kristin Asdal,Kjetil Solhøy (delvis skjult), GunnarAlbum og TrondGåsland. (Feb:Trygve Aas Olsen)

«He sils like Buddha in a len 1001cell, an innocentman in a livinghell», sang BobDylan og det kunne like gjerne værttil Gunnar Albuni,daglig leder iNatur og Ungdom.(Fobo: Trygve AasOlsen)

ikke engang tid til å bruke oppårslønna på 99.000 kroner, sierGunnar Album.

—Men nå har du jo 6.000 kroner å betale i bot for at du sperret en jernbanetunnel ved Kragerø?

—Pøh...her driver vi konsulentarbeid for NSB, de ble joenige med oss til slutt, og såskal vi straffes med bot for det.Nei, det får da være grenser.Den betaler jeg ikke.

23

INCc1V

SVARSENDINGAvtale nr. 109 000/5 Pb.

NORGES• NATURVERNFORBUND

Boks 2113 Grünerløkka postkontor0505 OSLO 5

N8MINNHOLD:• Vinteren:

En tørr, hvit årstid s. 6• Samferdsel:

På busstur iBygde-Norge s. 12

• Forbrukerguide:Jakten på dengrønne bilen s. 18

• Jubileum:20 år sidenNaturvernåret s. 22

• Nederland:Under overflatenstinker det s. 28

• Miljodetektivene:Hold hodet kaldt,spar strøm’ s. 30

• Portrett:Sissel Rønbeck s. 32

• Portrett:Kristin Hule Valla s. 34

• Min natur:Arild Nyquists Lofoten .. s. 36

• Barentshavet:Fjordfiskerne påøkologisk trygd s. 42

Forsidefoto: Kim Hart, SamfotoInnfelte ministre: NTB

REDAKSJONEN:Gunnar Bolstad (ansv.red.), Ruth Schukalla, Ola Glesne, Jon Birger Skjærseth,Haakon Vennemo, Christian Børs Lind,Rasmus Hansson, Inger Spangen, JohnnyGimmestad, Britt Hveem, Jon Bjartnes,Knut Are Tvedt, Anders Gjesvik.

Natur & Miljø — Tif. (02) 71 55 20,Boks 2113 Grünerlokka 0505, Oslo 5.

90-åra:

Hvem hjelper

hvem?

Ti-året vi har forlatt brakte en epokegjørende miljøseier: Politikere og industriledere har gjort miljøbevegelsens virkelighetsbeskrivelse til sin. Det som før vardommedagsprofetier er i dag partiprogrammer og forstesidestoft.

Vi har fått i gang internasjonalt miljø-samarbeid ogkan vente oss nye, viktige avtaler i tiåret som kommer.Det er blitt en viss automatikk i arbeidet mot forurensing. I 90-åra kan vi håpe på en rask utvikling i tilbudog bruk av rense- og spareteknologi. Mye tyder på atvesten nå tar fatt på det som vil bli den «grønne kapitalismens» tiår; da næringslivet for alvor får øyneneopp for fornuften og det økonomiske potensialet i miljovernet.

Det som gir grunn til bekymring er at de virkeligekraftfeltene i utviklingen — økonomi og energipolitikk— går samme vei som for; sterkere enn noen gang. Vikan montere rensedingser til vi blir grønne i hodet; sålenge økonomisk vekst er målet og økt energiforbrukmiddelet, går vi mot en global miljøforverring. Foreløpig er det lite som tyder på at politikerne tør ta engrunnleggende kursendring. Det er symptomatisk atSenterpartiet, som profilerer seg sterkt som miljøparti,nok en gang setter på en miljøvernminister som er politisk svak og ikke har peiling på miljovern.

Vi må ikke la oss dysse i søvn av at miljøvernet erblitt stuereint. Oftere enn for md vi være villige til åbite den hånden som klapper oss. Idyllen har jo sineklare grenser: Da NU’ere på slutten av 1989 stengteKragerø-tunnellen, var reaksjonene like hatske og bøtene like høye som da folk sperret Stilla-veien i 1980.Fortsatt heter det framskritt når en maskin ødeleggernatur; men terrorisme om noen stopper maskinen. Derfor må miljøbevegelsen gå inn i 90-dra med skjerpetkamplyst.

Og kanskje kan vi få hjelp fra uventet hold. For 45 årsiden «tapte Japan og Vest-Tyskland krigen, men vantfreden)), blant annet fordi de sto på bar bakke og måttetenke nytt. Etter den utrolige høsten som ligger bak ossstår landene i Øst-Europa i samme situasjon. økonomisk ruinerte, og til livet i miljø-ødeleggelser, må degjøre grunnleggende valg. Miljøbevisstheten i Øst-Europa er allerede sterk, og de er neppe imponerte oveross. La oss håpe 90-å rene blir tiåret hvor de finner veien, så kan vi følge etter.

42.001 OPTIMISTER KAN IKKE TA FEIL— derfor bør vi bli enda flereHar du noengang hørt om en pessimist som har utrettet noe? Ikke vi heller. Derfor er

Naturvernforbundet smekkfullt av optimister.Hittil har vi fått 42.000 miljøvernere med på laget. Medlem nr. 42.001 er Blekkulf —

alle norske barns favorittblekksprut. Med et slikt mannskap og en sånn innstilling kan

det bare gå en vei. Framover!Selvfølgelig vil vår innflytelse bli større jo flere vi er. Du som er medlem fra før har

alle tiders mulighet til å slå to fluer i en smekk: Du kan skaffe Naturvernforbundet nye,

viktige medlemmer, samtidig som du skaffer deg selv en verdifull vervepremie.

I år har vi en premieliste vi er stolte av å tilby deg. Den ser slik ut:

• Verver du et medlem kan duvelge mellom tre forskjelligetrykk av Staffan Ulstrøm. medmotivene gaupe (nr. 2),vandrefalk (nr. 3) eller havØrn(nr. 4) — eller du kan velge

• Naturvernforhundet egenkassett mcd fuglelåter (nr. 5)

• • To nye medlemmerkvalifiserer til Arne Brimisnye kokebok (nr. 20), verdikr. 239.—. Bruk naturen imatlagingen. billig og myespennende smak.

• • Tre nye gir deg en anatomiskryggsekk fra Lill-Sport (nr.21), verdi kr. 298,—. Akkuratpasse stor til turer avmellomkiassen.

• • Å verve fire nye medlemmerer tingen for alle jegere. LiiiSorts jaktsekk (nr. 22), verdikr. 398,—. kommer i postennår alle fire har betalt. Selvom du ikke går på jakt. kan jostolen være god å sitte på ute iskogen i alle tilfelle.

NB: Husk at du også kan spare t’errrngen.

--.Ververens personaliaNavn:

Adresse:

Postnr/sted: MedI. nr

Kan sendesufrankert

NorgeAdressaten

betaler

L

i

I Jeg har vervet følgende personer:

:1

‘2

13

:4

I5

__ ____ __

L — Jegønskenegpmrruenr:LTZ — —

Navn

Adr

Navn:

Adr

Navn:

Adr

Navn

Adr:

Navn:

Adr:

I

I5

- .,,

I‘4,-,

Fjærball medtermostat: Ut fahvor lang og kaldden tror natta vilbli og hvor mel?den selv er, regner granmelsa uthvor mye dentrenger å senkekroppstemperaturen for å overlevevlnternatta. (Foto:Jan Rabben)

N&M: Rasmus Hansson

Vinter. Lang, mørk ogkald tyner denlivetut av landskapet.Fugl stikker til sy

den. Smågnagerne jukser oggår under jorda, eller i alle fallunder snøen. Krypdyr, amfibierog insekter melder seg helt utog går i dvale eller dør. Mendesto større blir gevinsten fordem som likevel holder det gående. Med tida har mange arterskutt rygg mot det hvite favntaket og utviklet en serie sinn-rike tilpasninger som gjør detmulig for dem å berge seg gjennom snø og kulde likevel - ogtil og med dra fordel av det.

Treige insekterInsektene har det verst, Demangler stort sett fuglenes ogpattedyras evne til å lage sinegen varme. Men som alt liv erde avhengige av en viss kroppstemperatur for å kunne bevege seg. Så jo kaldere det blir,desto treigere blir insektene.Når det går ned mot null graderparkerer de fleste av dem helt.

Midtvinters kan selv ikke demest hardføre insektene væreaktive utendørs. Men insektersom for eksempel barkbiller ogtrebuklcer er nokså barske likevel. De overvintrer gladelig i enkvistkrok på Drevsjø, nedfrosset til under 30 grader. Det villeikke vi hatt godt av. Men nårkulda nærmer seg danner dissebillene «frostvæsker» (bl.a.etylenglycol, det samme somsleipe vinprodusenter bruktesom søtningsmiddel for noenår siden). Frostvæskene sørgerfor at cellene ikke fryser istykker slik de for eksempel gjørhvis deler av vårt kroppsvevfryser. Når vårsola etterhvert ti-ner billekroppene er de like le-

vende, til liten glede for skog

Sentralfyrte bierBienes anmassende flittighetblir stadig utnyttet til å inngyteslett samvittighet hos ærlige arbeidssky mennesker. Dette erde eneste insektene hos osssom aktivt holder varmen helevinteren. I tette klaser hengerde og er sin egen sentralfyr.Dronningen troner i midten ibehagelige 35 plussgrader.Men all fyringen krever myehonning, derav flittigheten. Tarhonningen slutt før vinterkulda slipper, er det slutt på bisamfunnet også.

For de varmblodige dyra ervinteren en energikrise. Matener sparsom akkurat nå når dentrengs mest til å holde kroppstemperaturen oppe. Vinterener dessuten tørketid. Vel vasserfolk og dyr til skrevet i hvitevannkrystaller, men det kosterfryktelig mye energi å tine snøen til det vannet kroppen er såavhengig av.

De som holder skansenutendørs har motstridendeproblemer å stri med. De måbevege seg minst mulig, for bevegelse koster energi og gjørdem desuten mer synlige forrovdyr. Men de må ha i segmest mulig mat, og har ihøyden noen få timers dagslyså skaffe den på. Med for litemat kan en lang kald natt gårett over i evigheten.

Meis med termostatHardest går det ut over de små.En liten kropp har forholdsvisstørre overflate enn en stor, ogtaper lettere varme. Granmeisaer en liten fjærball på bare 10gram. Den har alle odds motseg. Likevel blir den trassigværende i beinkald granskauvinteren igjennom. Den harnemlig en energi-kalkulator ihodet, og kan termostatstyresin egen kropp. Om høstensmetter granmeisa rundt oggjemmer frø i sprekker og under barkflak. Om vinteren harden utrolig god peiling på hvorden bør lete. Likevel, lagrene erlangt fra tilstrekkelige. Fra oktober til mai tar granmeisa bok-

•

4)

•

,‘;

VINIU<

14-

—.

V.,

, -“ -

V. V)

EntØ

r*,

hvit årstid‘“ Solpanel, drivhusef

fekt og optiske fibre. bruket.

Frostvæske, termostat og kuvose. Sistenytt i teknologi?Nei, veiprovde overlevelsesteknikker inorsk vinternatur.

‘

‘V

-,

II.

V.’

I

,,

4

/4

V.

:

V--.

II

6 7

VINIL:R

Løpendesolfanger: Denrøde løpebilenslipper rødt lys

gjennomdekkvingene så

kroppen blirvarmet opp.

Dermed kan denløpe rundt i kald

luft og på kald snøog fange mindrekuldetilpassede

insekter somligger stive påsnøen. (Foto:Yngve Hagen)

stavlig talt en dag av gangen.Men noe kult bohemliv er detikke. Tross iherdig strev sålenge det er lyst greier den ikke få iseg nok mat til å overleve enkald natt på normalt vis. Derfor går den i en slags kortvarignatte-dvale. Den senkerkroppstemperaturen, drøyer påden måten energireservenesine, og skrur varmen på igjenom morgenen.

Blant pattedyr og krypdyr erlange vinterdvaler velkjent.Mange fuglearter kan få redusert omsetninghastighet i kroppen når de får for lite mat. Mengranmeisa er blant de få somkan <(bestemme» seg for å skruden ned og opp. Og ikke nokmed det. På grunnlag av lufttemperaturen, forventet nattelengde og hvor mye kroppsfettden har greid å legge seg opp iløpet av dagen, beregner granmeisa hvor mye den trengersenke kroppstemperaturennatta som kommer! Er temperaturen rimelig og meisa mett,er ikke granmeisa mer selvplager enn at den beholder varmen på fullt. Til frokost er denraka fant uansett.

Optisk fiberpelsIsbjørnen kan ikke klage overliten kropp. Selv om den arktiske vinteren er lang og hard,ser de fleste isbjørner trinneog veltilpassede ut året rundt.Men så er de også vandreutstillinger av utspekulerte energisparingstiltak. Isbjørnen noyer seg for eksempel ikke medtjukk, varm pels og et solidspekklag innenfor. Såsnart sola vender tilbake (det kanvære kaldt nok da også) virker de hvite dekkhårene somoptiske fibre. De leder lysetinn til huden, som er sort, ogder omdannes lyset til en eks-

Kapp-eter med trollDet er vanskelig å planlegge tilværelsen når man er isbjørn.Rett som det er kan det gå fleremåneder uten en matbit. Derforkan en isbjørn kapp-ete med ethvilket som helst troll når anledningen byr seg. På en halv-time kan en voksen bjorn legge iseg 70-80 kg mat, og kan denvelge kaster den ikke bort plasspå sekunda vare. Det skal helstvære reint spekk, det mest energirike av alt fôr. På et slikt mål-tid kan bjørnen leve 30-40 dager. Om nødvendig kan denskru stoffskiftet ned på sparebluss og holde det gående endamye lenger. Mest utpreget erdette hos binner som skal haunger. De tilbringer 5-6 vinter-måneder uten vått eller tørt,samtidig som de føder og aleropp to etterhvert viltre unger.Har sommeren vært god er eidrektig binne gjerne umåteligfeit på seinsommeren. Når snøen kommer graver hun seg et hi,der det ikke blir mer enn noen fåminusgrader uansett vær ute.Her lever hun bokstavlig talt avsitt eget fett. Hun kaster ikkebort energi på å spise snø. Vannfår hun gratis som et biproduktfra fettforbrenningen.

Fodes i kuvoseUngene foder hun allerede vedårsskiftet. De er på størrelsemed rotter, og ser omtrent sånnut også. Ingen andre pattedyrhar så små unger i forhold tilmora. Dette er nok en tilpasning til et vanskelig vinterliv.For å gi næring til et foster i livmora, må et pattedyr bryte nedprotein. Isbjørnbinnas fett er tilliten nytte. Andre dyr ordnerdette ganske enkelt ved å spise

proteinrik mat. Men binna harjo stelt seg slik at hun ikke harnoe å spise. Hun har bare enmulig proteinkilde, nemlig sinegen muskulatur. Men bryterhun ned den nærmer sluttenseg raskt. Binna omgår problemet ved å føde ungene etter etmeget kort svangerskap. Dermed kan hun gi dem melk, ogmelk kan hun lage av flesketsitt. I 2-3 måneder etter at ungene er født blir familien i hiet.Først da er ungene blitt så storeat de tåler å møte verden utenfor. I denne tida har hiet faktisk fungert som en «kuvøse»for ungene. Men så er det ogsåslutt på binnas fettiager. Det erveid binner som har gått ned ivekt fra 500 til 250 kg i løpet avvinteren.

Isbadende steinfluerMens binnene kommer ut avhiene på Svalbard samles østerdøler på Glomma til en snodig seanse kalt spræle-fisket.Isen ligger tjukk, men underden klekkes larvene til Grindalsflua, en steinflueart, allerede på denne tida. Det gir demet forsprang på konkurrentersom synes slik isbading er littfor sterkt. Grindalsfluene klekkes synkront. Omtrent allekommer på en gang. I mengderlokkes de av lyset til råker og ihullene etter mange isbor. Menselv om sik og annen fisk stårtett under dem, og agnhungrigeisfiskere øser dem opp i bøtterog spann, sikrer den kortvarigemasseklekkinga at de flesteGrindalsfluene slipper unna ogkan føre slekta videre.

Biller med solpanelPå denne tida kan også en intetanende skiløper støte på store, dyprøde biller langt inne påsnaufjellet. Disse løpebillene

Masse-isbading:Nesten på en gangklekkes alle Grindalsfiuene (Capniapygmea) underisen. Den tidligemasseklekkingensikrer at mangeoverlever selv ombåde fisk og«sprælefiskere» erute etter dem.(Foto: YngveHagen)

farter uanfektet omkring påmetertjukk snø. Hvorfor fryserde ikke stive? Solpanel! Drivhuseffekt! De gjennomskinnelige dekkvingene slipper innrødt lys, særlig en bølgelengdenær infrarødt. Og nettopp denne delen av spekteret er densom gir mest varme når dentreffer insektkroppen undervingene. Samtidig virker dekk-vingene som drivhusglass oghindrer varmen i å slippe ut.Gode og varme løper bileneomkring og fråtser i andre insekter, som ligger hjelpeløse påsnøen fordi de ikke fikser kulda like godt.

Humla suserBlir løpebillene dekket av ensnøbyge tar ikke insektlivetnødvendigvis slutt for det. Enhumle kan komme sommerligbrummende forbi mellom snøfihlene. Så høyt til fjells er dengjerne nokså mørk i fargen.Slik stjeler den litt ekstra sol-varme. Men humlas hemmelighet er først og fremst isolasjon idobbelt forstand. Ikke bare harden sin godslige, tjukke pels.Den har også isolert kroppsdelene fra hverandre. Som hoshumlas forhatte fetter vepsener forkroppen bare forbundetmed hodet og bakkroppen medtynne «stilker». I forkroppendanner flygemuskienes hektiske aktivitet atskillig varme somtrenges for å virke i kulda. Pelsen hindrer varmetap til omgivelsene, og «halsen» og «vepsetaljen» hindrer at varmensløses bort på hodet og denstore bakkroppen. Derfor spiller det mindre rolle om detfortsatte er kaldt og langt tilsommer. Humla suser likevel,og finner den en vårblomst, sålager den litt honning også.

ji

tra, energisparende varmegevinst.

8 9

MIUØMERKING

Tøffjobbfor

ToveTove Tronstad (49) har forlatt en

trygg stilling hos Forbrukerombudet, og istedet gitt seg i kast

med en av miljø-Norges tøffestejobber: Fra nå av skal hun lede

arbeidet med å innføremil jømerking her i landet.

De første miljømerkede varene vil troligfinnes i butikkhyllene til sommeren.

Sannsynligvis blir det et papir-produkt som først blir godtattav Tronstad og hennes medhjelpere.

Miljømerkingen blir en slagsoffisielt godkjent markedsføringsordning. Det er de minstmiljøfarlige produktene i enproduktgruppe som skal fåbruke merket, som en anbefaling overfor forbrukerne. Hensikten er å stimulere til utvikling av nye, mer miljovennligevarer, og å få flest mulig til åvelge dem.

EttertraktetEtterhvert som forbrukerne erblitt mer miljøbevisste, er miljøprofilering blitt mer og merlonnsomt. Og da er offisiellmarkedsføring god drahjelp.Derfor står produsentene allerede i kø for å få lov til å miljomerke sine varer. Tove Tron-stad kan vente seg mye mas imånedene som kommer.

— Her er det viktig å vite hvaman driver med. Vi må nok trålitt ekstra varsomt i begynnelsen. Ingen skal få miljømerket

som ikke fortjener det, sierTronstad til Natur & Miljø.Samtidig understreker hun detdynamiske ved ordningen. Forå påvirke markedet må manholde markedets tempo.

Nordisk samarbeidMotivet på merket forestilleren svane, og tar utgangspunkt isymbolet til Nordisk Råd. Densamme svanen som dukkeropp på norske produkter, vildu finne igjen når du er påhandletur over svenskegrensa.Miljomerkingen er et nordisksamarbeidsprosjekt, og alleland som deltar i ordningen måmerke produkter etter sammekriterier.

Norge og Sverige er først utemed miljømerkingen, mensFinland og Island følger etter.Danmark er avventende, blantannet fordi EF planlegger enegen miljømerkingsordning forsine medlemsland.

KriterierProduktene som gjør seg fortjent til miljømerket, må væremer miljovennlig enn konkurrentene.

— Før vi godkjenner et produkt skal vi følge det fra vugge

til grav. Vi skal måle miljoeffektene når det produseres, nårdet brukes og når det blir til avfall, sier Tove Tronstad. Produsentene som søker om å få bruke merket, skal selv betale forgrundig testing i godkjente laboratoner.

Utover at varene skal følgesgjennom hele livsløpet, finnes

det ingen spesiell miljøpolitiskstrategi bak merkingen.

— Men målet er jo at gjennomsnittsproduktene skal blimindre miljøskadelige. Der vigår foran med gulrota, regnerjeg med at SFT hever de generelle kravene når det er nødvendig, sier Tove Tronstad.

tene.

Miljøbevegelsen erikke fornøydmed merkingen,sier Dr. Hannelo

re Friege til Natur & Miljø. Huner det tyske Naturvernforbundct— BUND — sin representant i juryen for miljømerking. Til dagligarbeider hun i Forbrukersentra

[i len for Nordrhein-Westphalen.—Mange i miljøbevegelsen me

ner kriteriene for å få merketikke er strenge nok. Kritikkenvar hardere før, for kntenene erblitt tØffere de siste åra, sier Friege. Hun savner en skikkeligmiljøpolitisk strategi bak merkingen.

— Det er nokså tilfeldig hvilkeprodukter som får miljømerket,og det er lett å miste oversikten,sier hun.

Katalysator—Miljøbevegelsen mener ogsåat merkingen kan føre til at varesalget generelt øker, istedetfor at forbrukerne velger merkede produkter istedet forumerkede — for eksempel atfolk kjøper en bil med katalysator, fordi de ser merkingenog tror at bilen plutselig er blittmiljøvennlig. Man må inngåmange kompromisser når manvil merke produkter som er relativt miljøvennlige, sammenlignet med konkurrentene, sierFriege.

Bra responsSelv om miljømerkingen oftehar vært utsatt for hard kritikk,har det vært liten debatt omBUND burde trekke seg frajuryen.

—Man har vel sett at miljø-merket har fått bra respons ibefolkningen, og at merket girmuligheter for å styre markedet. Miljømerket har helt sikkert bidratt til en markedsutvikling mot mer miljøvennligeprodukter, sier Friege. Som eksempel trekker hun fram løsemiddelinnholdet i maling oglakk.

Ikke naturmaling—Reduksjonen i bruk av løse-midler har vært enorm, etter atman begynte å merke produkter med lavt løsemiddelinnhold. Men også her finnes detulemper: Kriteriene tar bare forseg løsemidlene, og tar ikkehensyn til resten av produksjonsprosessen. Derfor kan vifor eksempel ikke merke såkaltnaturmaling, sier Friege.

Mellomfornmed engelenEtter ti år med mil jomerket«Den blå engel» på hundre-vis av forskjellige produkter, er ikke alle vest-tyskerelike imponert over resulta

Gode rådVesttyskerne har drevetmed miijomerking I ti år.Natur & Miljø har bedtHannelore Friege, dettyske Naturvernforbundets representant i miijomerkingsuryen, om ågi Tove Tronstad og hennes medhjelpere noengode råd på veien.‘ Ta dere god tid! Pass på å

utvide antallet produkt-grupper som skal mer

kes meget langsomt. Mil jømerking koster arbeid, tid — og krever gode nerver!

2 Lag et konsept — enstrategi — om hvilkeproduktgrupper dere

N&M: RuthSchukalla ogJon Bjartnes

om miljomerkingønsker å merke. Ellers kan resultatet lett bli for tilfeldig. Miljøvernere og for-

Teksten på merket må bør få flertallet i styrer3brukerorganisasjoner

være «Miljomerket og utvalg. I hvertfall må reprefordi...», ikke «Miljø- sentanter for fattige organisa

vennlig fordi...». Formulerin- sjoner få lønn for det arbeidetgen miljøvennlig er misvisen- de gjør når det skal lages knde, og bare egnet til å skape terier osv.. Industrien kan all-kritikk, tid betale eksperter, mens mil-

4joorganisasjonene har dårlig

Vurder miljømerking økonomi.opp mot å forandrelovgivningen. Ofte kan Dere har sikkert mulig-

bruk av loven gi mer miljøvern. het til å sette myeHer i Vest-Tyskland er miljø- strengere krav til promerket blitt brukt som et på- duktene enn vi kan, fordi Vest-skudd for ikke å forby spray- Tyskland er medlem av EF.bokser med KFK, fordi de Gjør det!KFK-frie alternativene harvært merket.

— Tysk miljøbevegelse er ikke fornøyd med «Denblå engel», sierDr. HanneloreFriege i det tyskeNaturvernforbundet. (Foto:Ruth Schukalla).

10 11

Reisebrev fra Hau.keliekspressen

-Midt i bussen er det autoniat med vanndrykk av ymse slag. Her framme er det kjøleskap

med juice. De kan hjelpa dåken sjølve, og betala til meg når det passar, sier sjåføren over

mikrofon.

—Me skal gå igjødno reiseruto vår vidare vestover, fortsetter han, og raxnser opp alle mulig

heter for bussbytte og snøggbåt-korrespondanse mellom Oslo og Haugesund.

Haukehekspressen forserer Norge på tvers. Dette er kollektiv-Norge en vanlig hverdag:

Bussen er omtrent halvfull. Stadig går det folk av og på. Sjåføren er raskt ute og hjelper til

med bagasjen, den blir buksert nm i underetasjen før noen rekker å protestere med at «den

kunne vi da greie sjøl». Så er det bare å stige inn, bussen kan senke ned sitt høyre fram

hjørne takket være en slags luftputefjær slik at det første trinnet ikke blir så høyt, som når

kamelene legger seg på knærne for at folk skal stige opp.

Så deilig å slippe å kjøre sjel. I dag er det ikke vårt problem om det er glatt over fjellet. Vi

blar fram en bok, tenner lyset over setet og regulerer seteryggen litt bakover.

Omtrent midtveis mellom Oslo og Haugesund er

det rniddagspause. I .Amot venter kafeen på hotellet

på oss med rikelig av dagens middagsretter. På trav

s le reisedager hender det at sjåføren tar opp matbe

stilling en stund før vi kommer dit; så ringer han på

mobiltelefon slik at alt står klart når vi kommer.

Etter en halvtimes pause er sjåfør og passasjerer

gode og mette. Idet bussen legger i vei mot Begrend

og ‘linje tenker jeg at dette er årets sjanse til å prøve

seg på det som kalles rniddagshvil.

Da er det noen kommer på dette med «vanndrykk» og gjør et frainstøt mot automaten. En

rask rundspørring blant de nærmeste - joda, klart vi har lyst på kaffe etter middagen - og

snart brer den gode duften seg rundt i bussen.

-Fjæra. Det vert ti minuttars stopp, butikken er open og her finst toalett.

Mens jeg har bladd i medbragt lesestoff, har vi kjørt over sarenden av Hardangervidda,

gjennom lange tunneller, ned til Røldal og opp igjen til Folgefonna viste seg som en rosa

bletkake i kveldslyset, og nå møter vi havet i form av en mørk vestlandsijord omkranset av

stupbratte fjell.

-Har du kjøyrd heilt til Oslo denne gongen? Damen konverserer sjåføren utenfor bussen

mens de begge ruller seg en røyk, hun er visst stampassasjer og vet at vår mann pleier å

bytte plass ved rattet i Amot. —Ja. Vest-Telemark Bilruter skal ha årsfesten sin i dag, og då

veit du me måtte byta med dei slik at adle kunne få vera med. De må ha gått på snmilekurs,

alle disse sjåførene.

Haukeliekspressen utgjør en del av transporttilbudet i distrikts-Norge. Langs deler av ruta

er det denne bussen som tar lokaltraflkken og som bringer rundt dagens aviser. De slenges

ut av vinduet godt sanimenbuntet to og tre, beskyttet mot været av en forseglet plastpose.

Mange plasser underveis står det lokale busser og venter på oss. Deres kjøreruter brer seg

tilsammen som et forgreinet nervesystem inn i de fleste kroker der det bor folk.

Haukelieksoressen har ålet seg ut av den trange Akrafjorden,, det er snart mørkt. Bussjå

føren setter meg av ved min egen postkasse. Hver ettermiddag, akkurat klokka seks når

ungene skal se banie-tv, ser jeg bussen stoppe oppe ved veien. Vissheten om at det finnes

slike kommunikasjoner, gjør at Norge kan beboes på moderne vis også utenom det Sig

mund Kvaløy Sætereng kaller Norge City, med bydelene Oslo, Bergen, Trondheim og Stav

anger.Jeg befinner meg i distrikts-Norge, men du kan godt legge merke til at jeg ikke har brukt

ordet «utkant». Karen i. Baalsrud

v.

.,.

‘ q-v ,

si Lw

8

SAMFERDSEL

Ideen om å kobleVestloldbanen og

Sgrlandsbanen bleunnlanget underaksjonen mot å

Ijerne sidesporettil Kragerø.

(Foto: CarstenThomassen)

Det var NNV i Telemark som førstkom på sporet vedå foreslå å gjenåp

ne Brevikbanen mellom Skienog Brevik. Natur og Ungdomfulgte opp med forslaget om åbygge 3 mil ny jernbanetrasèmellom Brevik og Sannidalnord for Kragerø, en trasé somvil koble sammen Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Forslagene innebærer en kraftig bedring i kollektivtilbudet. Det vilgi lokaltog både innen Grenlandsområdet og mellomGrenland og Kragerøområdet.Samtidig vil det styrke trafikk-grunnlaget på både Vestfoldbanen og Sørlandsbanen.

VurderingNSBs planer om å ta ned noeav kjøreledningen langs Brevikbanen er nå utsatt, mens denye forslagene blir vurdert. Enarbeidsgruppe fra persontrafikkdivisjonen i NSB vurderernå togtilbudet i Grenlandsområdet, i samarbeid med Fylkes-mannen i Telemark. Vurderingen blir lagt fram i begynnelsenav mars.

Persontrafikkdirektør RolfBergstrand synes det er positivt

at NSB får forslag utenifra: —Arbeidsgruppa skal kontakte forslagsstillerne for å få utdypet deres vurderinger. Markedsmessiger en forbindelse mellom Brevikog Kragerø-området interessant, men det vil bli en kostbarutbygging. Vi har vurdert å kjøre nattoget til Kristiansand overVestfold. Men nå må vi førstvurdere det eksisterende jernbanenettet og markedet i området.Vi vil ta med godstrafikken ivurderingen, men trolig er persontrafikken mest interessant,sier Bergstrand til Natur&Miljø.

BrevikbanenForslaget om å gjenåpne Brevikbanen kommer fra GunnarDale i samferdselsgruppa til Naturvernforbundet i Telemark.Dale er arkitekt mcd diplom-oppgave i by- og regionspianlegging.

—Forholdene ligger godt til tilrette for en rask og effektiv forbindelse mellom Skien og Brevik. Befolkningstyngden liggersom et belte langs jernbanelinja,og mange av de største arbeidsplassene ligger også langs linja.Befolkningsgrunnlaget langsBrevikbanen er mye større i dagenn da banen ble lagt ned på

sekstitallet. Banen er i bruk tilgodstansport til Norccm i Brevik, og NSB har sagt at bane-strekningen er i god tekniskstand, sier Dale.

Reisetiden med tog fra Skientil Brevik vil bli 20 minutter. Detbetyr at lokaltoget vil være treganger raskere enn dagens buss-tilbud, og at det kan konkurreremed privatbilen i tid på dennestrekningen. Argumentet om atdet blir langt å gå til togstasjonene er møtt med et forslag om minibusser som kjører mellom stasjonene og lokale boligområder.

Forslaget har skapt bred lokalinteresse og er et godt eksempelpå at Naturvernforbundct kanpåvirke gjennom egen planlegging. Det er dannet et felles forum for gjenåpning av Brcvikbanen. Her deltar representanterfor NSB, busselskapene, drosjene, fylkesmannen og det statligetiltaket Miljøpakke Grenland.Forslaget fenget også undervalgkampen; et flertall av dc politiske partiene hadde gjenåpning av Brevikbanen på programmet

Vesifold-SorlandetEn sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen,

som er Natur og Ungdomskongstanke, vil styrke trafikk-grunnlaget på begge banene, ogsamtidig åpne for lokaltog mellom Krageroområdet og Gren-land. Den nye traseen vil gågjennom et område der det bor10-15.000 mennesker, og mange av disse arbeider ved Hydroog Elkem i Porsgrunn.

Det er allerede bestemt at detskal legges en ny E 18 i bro overBreviksundet med forbedretveitrase sørover. Nå er det mulig å lage en kombinert bro forvei og jembane. Dette blir enbillig løsning for både statsbudsjettet og miljøet.

—For dyrtEn arbeidsgruppe under fylkes-mannen i Telemark er i ferdmed å lage en transportplan forhele Grenlandsområdet.

—I arbeidet med transport-planen må vi se på reelle alternativer til veiutbygging. Veierhar en selvforsterkende virkning. Nye veier betyr flere biler.Forslagene om nye jernbaneforbindelser er veldig interessante, men først må vi vurderetrafikkgrunnlaget, sier Tor Kildal, konsulent i fylkesmannensmiljøavdeling og medlem av arbeidsgruppa.

Transportplanen blir lagt framvåren 1991. I Stortingets spørre-time svarte nåværende samferdselsminister Lars Gunnar Lie athan vil se konklusjonene i transportplanen, før han tar stilling tilen gjenåpning av Brevikbanenog en kobling av Vestfoldbanenog Sørlandsbanen. Men samferdselsministerens personligesekretær, Svein Konstali, girikke store forhåpninger om etpositivt svar fra den sittende regjeringen.

—Vi har ingen planer om enkobling eller en gjenåpning avBrcvikbanen. Pengene skal settes inn der de gir mest effekt, ogØstlandsområdet er prioritertmed et dobbeltspor mellom Skiog Moss. Hvis vi fikk bruke pengene til å bygge jernbane, kunnevi gjort mye for å styrke miljøet.I stedet må vi bruke pengene påsysselsetting. Miljøbevegelsenvar på feil side i diskusjonen omeffektivisering av godsdivisjoneni NSB i høst. NSB er en kostnadskrcvcnde bedrift, og det erikke aktuelt å øke subsidiene,sier Konstali til Natur&Miljø.

Aksjon 19905.mai skal flest mulig steder i landet tilbyekstra bussruter med nedsatte takster. Ho-ved- og handlegater er stengt for biltrafikk.Denne dagen skal lokallagene vise at Naturvernforbundets samferdselspolitikk er gjennomforbar.

N&M: Anders Gjesvik

Landsmøtet i Naturvernforbundet harprioritert samferdsel som den viktigstesaken i år. Nå skal Aksjon 1990 sørgefor å gjøre ord til handling. Målet for

aksjonen er at hvert fylkes- og lokallag lager enlokal samferdselsplan for sitt område. På aksjonsdagen 5.mai skal lokalbefolkningen oppleve at planen er gjennomførbar. Etterpå er måletå få politikerne til å vedta planen. Inger ManeHagen i Naturvemforbundet er med på å organisere aksjonen.

—Samferdsel er en så viktig miljøsak at vi ønskerå mobilisere hele organisasjonen. Det er få miljøsaker som har en like åpenbar løsning, nemlig åstyrke kollektivtrafikken. Denne saken egner segfor lokal innsats, og folk flest opplever miljøproblemene i forbindelse med privatbilismen. Eksosog støy rammer alle. Vi må få folk til å forstå atdet å gå til bussholdeplassen er en billig pris for etbedre miljø. Men det forutsetter at de har en bussholdeplass å gå til, sier Hagen til Natur&Miljø.

SamferdselsplanHagen ser ingen grunn til å sitte med hendene ifanget og overlate samferdselspolitikken til byråkratene og politikerne. I følge plan- og bygningsloven har alle rett til å delta i planleggingsprosessen, og til å lage egne planforslag.

De lokale samferdselsplanene vil inneholderestriksjoner mot bilbruk i tettsteder og bykjerner, og foreslå bedringer i kollektivtilbudet. Planene består av en skriftlig del med mål og forklaringer, og en kartdel der fysiske endringer er tegnet inn. Lokale problemer skal få lokale

AksjonsdagenPå aksjonsdagen 5.mai skal samferdselsplanen istørst mulig grad settes ut i praksis, og alle skalse at Naturvernforbundets samferdselspolitikker gjennomførbar. Det ligger an til et bredt samarbeid mellom Naturvernforbundet og busselskaper, næringsdrivende og andre parter i lokal-samfunnet på aksjonsdagen. Her er noen forslagtil tiltak:

—Steng hoved- og handlegater. Handelsstanden er en viktig alliert her.

—Få busselskapet til å sette opp ekstraruter ogredusere prisene. Natur og Ungdom har gjort detmange ganger.

—Arranger togtur på nedlagte sidebaner.—Sett benker og musikkorps på parkerings

plassene. Samarbeid med parkvesenet.—Få sportsbutikken til å selge sykler til nedsatt

pris. Bokhandelen kan arrangere miljøbok-dag.

N1LHAJD(IJUMNE[

_

Kobhng avVestfold-banen ogSørlands-

banenGjenåpning av

Breviksbanen ogsammenkobling avSorlandsbanen og

Vestfoldbanen. Detkan bli en realitet

dersom Telemarksavdelingene av Natur

vernforbundet ogNatur og Ungdom

vinner fram med etforslag overfor somferdselsmyndighet

ene. NSB vurderer nåforslaget.

- .. ‘r.’-

N&M:Anders Gjesvik

løsninger.

i il 15

SAMFERDSEL

Vår hovedoppgave er å produsere og levere transformatorer og nettstasjoner. Utover det ser videt som en oppgave å reparere og bygge omtransfomiatorer. Dette nener vi er bådeviktig og riktig. For våre kunder vil dettebety sparte kostnader, samtidig somdet er positivt sett fra et økologisksynspunkt. Vi reparerer transformatorer av alle fabrikat. Ta kontaktmed vårt hovedkontor eller et avvåre regionskontor.

— Rakel Surlien(Sp). Hun sendteden videre til...

— Sissel Rønbeck(Ap), som fikk to

nye beskjeder fraStortinget, men

som overlot helegreia til...

— Kristin HilleValla (Sp), og der

står saken nå.Ganske stille.

F ørste gang Stortingetga regjeringen beskjed om å reagerevar i 1981, da For

urensningsloven ble vedtatt.Da forutsatte komiteen at loven også skulle «gjøres gjeldende for transportvirksomhet». Miljøvernministeren hetdengang Rolf Hansen, og komfra Arbeiderpartiet.

Ingenting skjedde, bortsett fraat Arbeiderpartiet tapte valget.Rolf Hansen overlot minister-stolen til Høyres Wenche FrognSelJæg. Og så skjedde ingentingigjen.

11983 ble Høyre-regjeringenerstattet med en borgerlig samlingsrcgjering, og Frogn Sellægga taburetten videre til RakelSurlien fra Senterpartiet. Hvorpå alt sto helt stille til Willochssamlingsregjering gikk av på enbensinavgift-sak i 1986 — som ingenting hadde å gjøre mcd miljøvern, selvfølgelig.

Så var det klart for Arbeiderpartiet igjen, og inn kom Sissel

Rønbeck. I budsjettinnstillingentil Miljøverndepartementet detåret, viste Stortinget til behandlingen i 1981 og ba om at detmåtte bli «satt fart i arbeidetmed å gjøre forurensningslovengjeldende for transportsektoren». Dette er sprek språkbruktil Stortinget å være. Men Rønbeck lot seg ikke skremme, ogdermed gikk det noen år til.

I Stortingsmeldingen om oppfølging av Brundtland-kommisjonen, som ble lagt fram i fjorvår, sto det at man skulle settened en arbeidsgruppe for å jobbe med saken. Og så ble detsommerferie, og så ble det valgkamp, og så gikk Rønbeck.

Inn i Miljøverndepartementetrykket Senterpartiets KristinHule Valla. Akkurat nå er dethennes byråkrater som kranglermed byråkratene i Samferdselsdepartementet om hva denne arbeidsgruppen nå egentlig skaldrive med. Og der står saken —

etter ni kr...

Rolf Hansen (Ap)var miljøvernmi

nister i 1981. Hanfikk beskjed fraStortinget om ågjøre Forurensningsloven gjel

dende for utslippfra biler. Men

Hansen sendtepinnen videre til...

Å reparere en transformatorkan være god økonomi... og okologi

Rekord-rot omeksosBevisst sommel på hele 80-tallet har skylden for at Forurensningsloven ikke gjelderutslipp fra biler. Fem mil jovernministre fratre partier har ikke greid å gjøre det Stortinget tre ganger har bedt om — i 1981,11987 og pånylt 11989. Akkurat nå kranglerbyråkratene om mandatet til en arbeidsgruppe...

N&M: Jon Birger Skjærseth og Jon Bjartnes

— Wenche FrognSellæg (H), som

overlot saken til...

MØRE TRAFO AS REGION VEST REGION ØSTN-6230 SYKKYLVEN DAMSGÅRDST. 163 HOTVE1VEIEN 86,TLF.: 071- 51 700 5031 LAKSEVAG 3018 DRAMMENTELEFAX: 071 -53 009 TLF.: 05-345460 TLF.: 03-830670TELEX: 40 671 TRAFO N TELEFAX: 05-34 55 65 TELEFAX: 03-83 67 11

17

SAMFERDSEL

A

lle nye personbilermå nå være utrustet med en treveiskatalysator. Den

omdanner de tre avgasstoffenekulloksid (CO), hydrokarboner (HC) og nitrogenoksider(NOx) til mindre helsefarligestoffer: vanndamp, nitrogen ogkulldioksid. Varebiler, diesel-biler, busser og brukte biler fårderimot lov til å slippe ut likemye som før.

N&M har sett på avgasser fra31 nye katalysatorbiler, som ertestet av Vegdirektoratet ogTeknologisk Institutt. I alt 50nye biler skal testes på CO-,HC-, og NOx-utslipp. Daihatsu

Charade, Fiat Uno, Renault,Opel Kadett og MitsubishiLancer ligger foreløpig best an.De ligger under gjennomsnitts-verdien i alle fire kategorier.Tallene for bensinforbruk ogpris er hentet fra Bilimportørenes Landsforbund.

Rover verstNår du ser på tabellen vår erdet kanskje mindre overraskende at vi ikke anbefaler deg åkjøpe en Rover, men også andre merker kommer ganske dårlig ut blant katalysatorbilene.

Alle nye katalysatorbiler harimidlertid lavere utslipp ennbrukte biler uten katalysator.

Selv om SFF har gått ut mot ettermontering av katalysatorerfordi «det ikke lønner seg»,mener vi at treveiskatalysatorburde være et «must» for allemiljøvennlige bilister. Toveiskatalysator derimot vil hamindre effekt. Mens SFT går utfra en gjennomsnittspris på7.000 kroner for en katalysator, har bilimportorene somN&M har vært i kontakt med,opererert med langt lavere priser. Teknologisk Institutt somSFT støtter seg til i sine vurderinger, mener også at bare 30prosent av bilparken kan få katalysator ettermontert. Vi fikkimidlertid et helt annet inntrykk da vi snakket med importorene: VW, Audi, Volvo, Hon

da, Mercedes Benz opplyste atettermontering var mulig påmellom 70 og 90% av modellene etter 1980.

FordommerKatalysatorbilen er fremdelesbeheftet med mange fordommer. BMWs informasjonssjefOtto Aubert mener at norske bilbrukere er lite miljøbevisste.—Mange tror fremdeles at super-bensin renser motoren og girblaffen i om tappen går i stykker, sier han. Pål Klaveness iFord kan fortelle om kundersom ville bytte tilbake katalysatorbilen sin fordi «den stinker såforferdelig». Hos NAF får vihøre det samme: —Det er svoveli bensinen som lukter og det er

det ikke noe å gjøre med, menerHelge Waaler. Vegdirektoratetmener derimot at det bare er enkelte modeller som lukter «under spesielle forhold». —Det ersvovelvannstofforbindelser(H2S) som oppstår når det bliren fet blanding mellom bensinog luft. Dette vil skje når bilengår på tomgang, ved kraftig aksellerasjon eller ved kaldstart.Da vil det lukte råtne egg, opplyser overingeniør Jo Follestad iVeidirektoratet. —Folk kan joprøve en annen bensintype sominneholder mindre svovel, legger han til. —Men vi vet dessverre heller ikke hvilke katalysatorer eller bensintyper som skaperdette problemet.

For å ha det helt klart: det fin-

TEST AV AVGASSING FRA NYE BILER (BYKJØRING)

—Antibilister kjørerRenault 4, heter det i«Else Michelets lov».Og det er et faktumat mange patentemil jovernere bådehar bil og kjører bil.

Alle biler forurenser, men det finnesdem som forurensermindre enn andre.N&M har laget forbrukerguiden fordeg som vil kjøre«mil jovennlig».

Hva slags bilkjører egentlig enantibiist? Natur &Miljø hjelper degå finne din type.(Foto: Helge Sunde, Samfoto.)

VEIL PRIS BENSIN BEN Co HC NOBILMERKE PRIS FORBRUK FOR G/KM CO G/KM HC G/KM NO, VURDERING

DAIHATSU CHARADE TX 1.31 135.540 0,80 + 0,87 + 0,10 + 0,09 + ++++

FIAT LJNO SX 116.900 0,89 + 0,90 + 0,09 + 0,13 + ÷+++

RENAULT 19 TXE 167.000 0,98 + 0,72 + 0,05 + 0,15 + ++++

OPEL KADETT 1.61 IS 145.560 0,86 + 0,44 + 0,07 + 0,17 + ++++

MITSUBISHI LANCER 1500 GLX 139.000 0,85 + 0,73 + 0,00 + 0,19 + ++++— — — — — — —

MAZDA 626 GLX 2.01 192.900 0,90 + 1,54 — 0,13 + 0,06 + +—÷+

PEUGEOT 405 GRI 188.190 0,73 + 1,41 — 0,07 + 0,10 + +—++—

VW PASSAT CL 90 HK 192.000 1,07 — 0,50 + 0,06 + 0,10 + —+++

MERCEDES 230 E 415.000 1,14 — 0,65 + 0,12 + 0,11 + —+++

BMW 3201 239.040 1,20 — 0,82 + 0,08 + 0,24 + —+++

FIATCROMA2000IE 223.000 0,96 V 2 ..i. .LHONDA ACCORD 2.0 LX 187.000 1,01 + 0,56 + 0,00 + 0,30 —

SUZUKI VITARA JLX 170.000 0,90 + 0,39 + 0,04 + 0,34 —

NISSAN MICRA LX 1.2 105.900 0,60 + 0,96 + 0,08 + 0,37 —

PEUGEOT 309 OR 1.9 142.590 0,98 + 0,85 + 0,06 ÷ 0,48 —

SUBARU JUSTY 1.2 GI 4WD 142.320 0,69 + 0,74 + 0,05 + 0,54 —

TOYOTA STARLET 1.31 105.500 0,73 + 1,27 — 1,17 — 0,20 + +——+

MITSUBISHI GAIANT GIS 179.500 1,00 + 1,28 — 0,23 — 0,22 + ÷——+

VOLVO 440 GL INJ 194.600 1,15 — 1,61 — 0,12 + 0,04 + ——÷÷

VOLVO 760 GLE 452.800 1,40 — 1,01 — 0,15 + 0,08 + ——++

MERCEDES 200 378.000 1,14 — 1,08 — 0,00 + 0,14 + ——++

SAAB 9000 CD 495.300 1.22 — 1,13 — 0,11 4 0,20 + ——++

FIAT TIPO CAT lE 1400 138.960 1,15 — 0,86 + 0,12 + 0,34 — —++—

FORD SCORPIO 2.9 CL 284.000 1,48 — 0,90 + 0,14 + 0,34 —

HONtJA LEGEND 394.000 1,29 — 0,39 + 0,11 + 0,39 — —++—

FORD SIERRA 2.9 1GL 235.000 1,48 — 1,21 — 05 — 0M6 ———+

PEUGEOT 205 XR 116.310 0,84 + 1,54 — 0,24 — 0,48 —

SKODA FAVORITT 135 LE 77.900 0,89 ÷ 1,98 — 0,19 — 0,49 —

LADA SAMARA 1300 92.100 0,80 + 1,76 — 0,19 — 0,55 —

TOYOTA CAMRY V6 DXI 278.000 1,29 — 0,79 + 0,16 — 0,45 — —+——— — — — — — —

ROVER 827 SI 399.900 1,29 — 1,20 — 0,20 — 0,32 —

GJENNOMSNITTSVERDIER 1,02 0,99 0,15 0,26N&M: RuthSchukalla ogHelene Bank ÅLREIT TIL A VÆRE BIL LITT MINDRE ALREIT IKKE sÅ BRA : IKKE BRA NEI, NEI, NEI

1918

SAMFERDSEL

nes ingen bil som ikke forurenser. Selv dc «beste» katalysatorbiler er en alvorlig trussel mothelse og miljø, og du bør tenkedeg om i hvert fall tre ganger førdu skaffer deg bil. I tillegg til bilavgassene som er registrert i tabellen vår, slipper bilen ut enmengde andre stoffer som viikke vet så mye om. Det er ogsålitt skremmende å høre at det eringen som vet hvor mye bly bensinen egentlig inneholder og omdet som kalles «blyfri bensin»faktisk er blyfri, slik Ivar Fjellberg i Vegdirektoratet forteller.

Selv de modellenesom har havnet påtopp i vår liste slipper ut giftige og miljofarlige stoffer,lager støy, slosermed råstoffer og energi og krever myeplass til veier, parkeringsplasser, bensinstasjoner ogmyeannet. Her er noenav stoffene som bilen din slipper ut:

Karbondioksid (CO2)Opplysningene om bensinforbruk i tabellen gir et direktemål på C02-utslippene. Karbondioksid oppstår direkte vedI orbren n ing av fossile brensler.l)erfor er det uinteressant forCO2- utslippene hvor godt bilen er justert og hvor storemengder andre stoffer den slipper ut. Det spiller heller ingenrolle om du har katalysator eller ikke: bilen din vil entenslippe ut CO2 direkte når duhar katalysator eller CO som

Rullende landeveiI vår undersøkelse har fabrikantene selv kunnet bestemmenår bilen skulle testes. Noenhadde finstilt bilene, mensandre bare hadde tatt ut en tilfeldig bil. Den eneste betingelsen var at kilometerstandenikke skulle overstige 1500 km.Bilene ble testet i et laboratorium på en rullende landeveimed en gjennomsnittshastighetpå ca. 32 km/t (bykjøring).

Vi har regnet ut en middel-verdi for hver av gassene sombilen slipper ut. De enkelte biler har fått et grønt poeng dersom verdien var lavere ennmiddelverdien og et rødt poengnår den lå høyere. I totalvurderingen har vi summert oppgrønne og røde rutene. De modellene som var mest «grønne»havnet dermed øverst på lista.De enkelte utslipp og bensin-forbruk teller her like mye, fordi det er vanskelig og nestenmeningsløst å rangere miljø-konsekvensene av de enkeltestoffer — og sette kreft, luftveis

Nitrogenoksider (NOx)Utslipp av nitrogenoksider forsurer luft og vann og øker farenfor luftveissykdommer. Sammen med hydrokarboner (HC)

sykdommer og drivhuseffektopp mot hverandre.

Et piss i havet?—Norske utslipp er et piss i havet, hevder Norges Automobilforbund (NAF), som likevelmener at alle monner drar nårdet gjelder å begrense utslippene.—Begge ting er riktig, menerThomas Martinsen, Naturvern-forbundets mann i samferdselsspørsmål. Sammenlignet med etbilland som USA, er norske utslipp små — enten det er tannpasta eller eksos. Utslippene pr.innbygger er derimot store nårvi sammenligner Norge medandre europeiske land. Folk reiser mer enn før, og derfor forsvinner utslippsreduksjonen vifår på grunn av katalysatoren,sier han.—Vi kommer ikke utenom å redusere bilbruken hvis vi vil redusere bilutslipp. Vi må derfor organisere samfunnet slik at detskapesmindre behov for bruk avbil, sier Martinsen.

• Du bør kontrollere eksosanlegget og justere bilen engang i året. Når motoren er riktig justert bruker den inntil20% mindre bensin. Undersøkogså om du kan få montert en3- veiskatalysator. Da vil dukunne redusere utslippene betydelig.• Bruk alltid blyfri bensinhvis bilen din tåler det. De fleste norske biler kan kjøres påblyfri bensin — den er også nesten 40 øre billigere pr. liter ennblyholdig bensin.• Velg en bil som kjører pålavoktan blyfri bensin. Har duallerede en bil som kjører på 97oktan lavbly, kan du antakeligkjøre på blyfri 98 oktan. Spørbilforhandleren.• Bruk aldri blyholdig bensinnår du har katalysator, og passpå at du tapper bensin fra enpumpe som bare er for blyfribensin. Blyrester ødelegger katalysatoren. Pumper for blyholdig og blandet bensin skal ha ettykkere rør enn pumpene forblyfri bensin. Dersom du måpresse røret med makt inn itanken din, har du antakeligvalgt feil pumpe.• La ikke motoren gå på tomgang. Tomgangskjøring forurenser mange ganger mer ennen bil i jevn hastighet og erdessuten forbudt. Selv om deter kaldt har miljøet best av atdu kjører i vei omgående.• Motorvarmer med tidsur eren god ide. Motorvarmeren

gjør at den fullstendige forbrenningen kommer fortere igang, og katalysatoren fungererbedre. Det betyr mindre utslippav HC, CO og NOx.• Hold fartsgrensen! NOxutslippene blir større jo forteredu kjører — om alle holdt fartsgrensen kunne NOx-utslippene reduseres med ca. 20%.• Unngå å binde fast tingutenpå bilen og å laste ting påtaket. Da kan du redusere bensinforbruket med opptil 20%.• Velg en bil som er passestor for dine behov. Det er billigere å leie en større bil når duskal på ferie eller flytte enn åkjøre rundt med en stor bil åretrundt.• Bruk ikke piggdekk hvis dui hovedsak kjører rundt på tørre veier, Piggdekk forurenserogså; en bil som kjører fra Oslotil Trondheim sliter opp 25 kgstovpartikler.• Lever dine brukte dekk tilregummiering, og kjøp regummierte dekk selv.• Kjør mykt, unngå bråstartog bråstopp. Ikke kjør på forlavt gir.• Alle brukte bilbatterier erspesialavfall og må leveres påbensinstasjonen eller et annetsted som mottar slik avfall.• Vask bilen hjemme og ikkei bilvaskingsautomater på bensinstasjonen. Der bruker dekjemikalier, energi og vann istore mengder. Det holder medvann, vaskemiddel og svamp.• Unngå biler med PVC-innredning. PVC er et miljøfarligplaststoff.• Unngå også asbest påbremsene. Det finnes fremdelesnoen modeller som har bremsebelegg med asbest.

Her er en oversikt over mulighetene for ettermontering av katalysator i brukte biler:

Forurensningenefra bilen stammerfra drivstoffet.Denne typen erved!yrt og heterKnolten.(Feb: Finn Aasum,Samfoto.)

BIllype Kataly Antall prosent PrIssator av modellene

VW/Audi treveis 90Y0 av modeller fra 3400—etter 1980 7800,—

Volvo treveis 80—90% av modeller 3.800,—etter 1977

Mercedes treveis 70—80% av ikke oversiktPorsche modeller etter 1979

Saab treveis 60% av modeller 7.200,—etter 1981

Dodge, treveis nesten alle modeller ikke oversiktPlymouth, etter 1976Chrysler

Honda toveis 7O—8O% av ikke oversiktmodeller etter 1985

Ford toveis 40°/o av modellene 6.200,—etter 1985

Peugeot Kan tilby katalysator til noen modeller. Må bestillesfra produsenten.

Det finnes ingen miljobil

Miljøtips for deg somkjører bil likevel

Mitsubishi, Nissan,matiserte tilbud.

Toyota, Fiat, Opel, Citroën og Mazda har ikke syste

Kilde: Jon Bjartnes, «Miljøboka», 2. utg.

Bilkjoring og bilkjøring kan være to forskjellige ting. Her ernoen tips til deg somkjører uansett.

omdannes til CO2 når den reagerer med luft.

er den helsefarlig, fordi den reduserer oksygenopptaket. COtas opp av de røde blodlegemerpå samme måte som oksygen,og binder seg til hemoglobinet iblodlegemene. Det kan føre tilhjertekramper, redusert aktivitet hos friske mennesker og lavere fødseisvekt hos nyfødte.

Hydrokarboner (HC)Hydrokarboner er den ikkeforbrente delen av bensinensom slippes ut. Den inneholderkreftfremkallende stoffer somPAH (fleraromatiske hydrokarboner) og bensen, kan danne ozon og føre til fotokjemisksmog.

Partikler og blyI tillegg til de stoffene som ståroppført i tabellen, slipper bilenut en del andre stoffer, blantannet blyforbindelser somkommer ut i form av små partikler. Bly øker risikoen forhjertekarsykdommer og spontanabort, og kan gi endret adferdsmønster, nedsatt intelligens og nedsatt fruktbarhet.Dette stoffet er spesielt ille forbarn. Sot stammer først ogfremst fra dieselbiler og bestårhovedsakelig av karbon.

danner de såkalte fotokjeoksidanter som er kreftfremkallende.

Karbonmonoksid (CO)Karbonmonoksid er en farliggift i nærmiljøet. Før den for-binder seg med oksygen i lufta,

Det finnes - dessverre - ingen miljøbil.(2CV-!oto:Finn Aasum,Samfoto)

20 21

JUBILEUM

N&M: ArildÅdnem

J -68 altså, da de flestefremadstormende gikk iprotesttog, gikk ungeValset, nyansatt sekre

tær for Det europeiske naturvernåret i Norge, ut i skauen ogopp i fjellet for å rekonstrueregamle varderekker. For herskulle det tennes bauner fornaturvernsaken — minst femhundre, slik man hadde gjort itidligere tider når det skullevarsles om krigstrusler. Nå vardet forsvaret av rent vann, renluft og tilgang til en frodig natur det dreide seg om. Detgjaldt å vise styrke, og 1970 bleåret man skulle mobilisere.

Det var forøvrig et valg somble truffet så tidlig som i 1965.

Da gikk Europarådets naturvernkomité inn for at det skulleholdes et europeisk naturvernår. «Alle som bor i Europa idag, kan merke de foruroligende tegn på forurensing og ødeleggelse av naturmiljøet og dealvorlige farer som truer det...En ny holdning til våre naturomgivelser er nødvendig, hetdet i begrunnelsen. Ideen blepositivt mottatt i Norge, ogStortinget bevilget en millionkroner til gjennomføringen.

Naturvernforbundet igodt selskapDet ble konstituert en hovedkomite (juni -67) med representanter for 44 landsomfat

tende organisasjoner og institusjoner. Denne fikk daværende statsminister PerBorten som leder, og haddestatsråd Helge Seip, helsedirektør Karl Evang og stortingsmann Guttorm Hansen somsærskilt oppnevnte medlemmer. Dertil kom et arbeidsutvalg med professor Olav Gjærevoll som drivende kraft. Hervar forøvrig også Naturvernforbundets generalsekretær Magne Midttun og kontorsjef RoarSæther med. Dette utvalgetssekretariat (Per Valset og LivMile fra mai -68) fikk av praktiske grunner tilhold i Naturvernforbundets lokaler. Ogdermed gikk man i gang med etomfattende forarbeid.

—Vår jobb i sekretariatet varblant annet å holde kontaktmed hele rekka av landsomfattende organisasjoner som skulle delta. Vi skulle »ta nødvendig initiativ for å øke effektenav Naturvernåret«, som dethet, og det ble det mange møterog mange protokoller av, mentil syvende og sist også en masse aktivitet, forteller Valset. Tilog med Industriforbundet arrangerte naturverndag, etablerte miljøvernkontor og tok fattpå en utredning og analyseover forurensingsproblemer!

Åpningsfest i svovelluktSå var man da fremme ved denoffisielle åpningen av Naturvernåret i Norge. Den foregikkmed pomp, prakt, konge, statsminister og Harald Sverdruptilstede i Nationaltheateret 15.februar.

«Ingen er skyld i at vi i dagkjenner

en svak svovelduft frahelvete.

Nede på fjorden flyter alkerog cerfugler

i døde stjernebilder på ensort oljehimmel.

Vestfolds og Hvalers holmersvever i kimingen,

hildrer oss med torsk ogterne,

fiskeskøyteT og slate stup.Luftklokken rundt oss er

ennå blå og ikkesvovelgul. Ennå er detikke for sent.»

— sa Sverdrup til den feststemteforsamlingen.

Holdningsskapendekampanje—Naturvernåret vakte enormoppmerksomhet. Ikke minst gadet seg utslag i naturvernorganisasjonenes symbolske markering av Nordens Naturvern-dag 6. september. Da brant detlangs fire varderekker fra Hammerfest, Nord-Sverige, Nord-Finland og Nord-Jylland, somalle endte i Oslo. Fra hver eneste varde kunne man se båletpå den neste. Og fra det førstebålet ble tent til det siste flammet opp på Akershus festning,gikk det bare to-tre timer, forteller Per Valset. Denne flammende appellen om å mobilisere for naturvernsaken ble møttav et fakkeltog i Oslo hvor cirka 17.000 mennesker deltok.

—Et slikt oppbud av engasjement for naturvernet — ga detpositive resultateter?

—På den ene siden tror jeg atmarkeringen bidro til den økteoppslutningen om Naturvern-forbundet vi fikk i løpet av 70-åra. På den annen side, når manser hva som har skjedd og ikkeskjedd i løpet av de siste 20 åra,og når man leser Brundtlandkommisjonens rapport, kanman bli ganske frustrert. Sidengjennombruddet i 1970 har joting gått utrolig seint! Og jeg erikke spesielt imponert over nytenkningen hos de politikeresom sier de står på barrikadenefor miljøvernet i dag.

—Mener du at det er slik attingene må ta tid, eller hva trordu skal til for å skape et gjennombrudd for naturvernet ikkebare i «erklæringer» og festtaler, men i praksis?

—Det virker vel pessimistisk,men jeg tror det må kraftig luttil for å skape en bevegelse somvirkelig monner. Dessverre serdet ut til at folk — og politikere isærdeleshet — ikke tar til vettetfrivillig, men at de må skremmes til innsikt. Det er forferdelig om det er slik at det må enkatastrofe til, som i Minamataeller Seveso, for at folk skal bliså rystet i sitt indre at de giddergjøre skikkelig alvor ut av naturvernstandpunktene sine, avslutter Per Valset. Han bidro tilå tenne folk for naturverntanken for nesten en generasjonsiden. Nå håper han at vår generasjon lar det bli til noe merenn bare tanken.

20 år sidennaturvernåret

— Naturvernåret? Jo, det er det lengste åretjeg har opplevd! For min del startet det i

mai-68 og sluttet ikke for det siste bålet i en8.000 kilometer lang varderekke brant på

Akershus festning om kvelden 6. september1970. Men da hadde man også fått

naturvernet på kartet her hjemme,sier Per Valset.

17.000 menneskerdeltok i fakkeltogeti Oslo i september1970. (Foto: NTB)

22 23

4 millioner kilo! Det erhva vi kan spare norskevassdrag for, hvis vi bruker20% mindre vaskemiddel.Med AEG’s ØKO-vaskemaskiner er dette mulig.

AEG’sØKO

system sørgerfor at vaske

pulveret blir 100%utnyttet. I de fleste

vanlige vaskemaskiner somer i bruk idag forsvinner enstor del av vaskepulveretstraks ned i pumpesystemet

etterligninger).Hos AEG føler vi et

ansvar for mer enn selveproduktene vi fremstiller.

..

Hvis vi skal bruke ett ord for å beskrive miljødebatten vedinngangen til 199O-ra, må det bli fart.

Miljøet ødelegges i rasende tempo. Jo større problemene blir,jo mer debatt blir det om dem, — og politikerne blir mer villige til

å gjøre noe. Farten øker, og det trengs.Når ting skjer fort, blir det viktigere å orientere seg. Men

samtidig blir det vanskeligere.I alle norske aviser står det noe om miljøvern — nesten hver

eneste dag. Det finnes et mylder av internasjonale tidsskrifter somhar spesialisert seg på miljøstoff. Nye forskningsrapporter

kommer i et sett. Du som vil vite hva som skjer, risikerer å brukehalve dagen på å spore opp viktige nyheter.

JA,Kryss av for abonnementstype:

Medlem i Naturvernforbundet, kr. 120—

Navn:

Adresse:

I Naturvernforbundet har vi bestemt oss for å hjelpe deg:Annenhver uke oppsummerer nyhetsbrevet Natur & Miljø Bulletindet viktigste som skjer på miljøvernsektoren.

I Natur & Miljø Bulletin finner du dag-til-dag-stoffet somforteller deg hvilke problemer som er verst, hvilke land som gjørmest, hva du kan kreve av dine politikere, — og hva du kan gjøreselv.For deg som er medlem i Naturvernforbundet koster det 120kroner å få Natur & Miljø Bulletin levert hjem i postkassa, hver14. dag i ett år framover Det er ikke gratis. Men billigere — ellerenklere — kan du ikke skaffe deg oppdatert miljøinformasjon.

BSB Anneks RRA 29

Nordmenn kan sparenaturen for 4.000 tonn

vaskemidler i året(NB! Se opp for billige

RTog er derved nærmest tapt.

ØKO-systemet fra AEGgaranterer at hvert gramvaskepu Iver i trommelenutnyttes fullt ut. Dette betyrat du kan benytte 20%mindre vaskepulver ennden dosenngen som eranbefalt av vaskemiddelprodusentene.

Dette er den nye generasjonen AEG vaskemaskiner,og selvsagt er Norgesmest solgte vaskemaskin —

AEG TUR NAMAT - utstyrtmed det samme systemet

Utover høy kvalitet, perfektvaskeresultat og elegantdesign, beskjeftiger AEG’sutviklingsavdeling seg medmiljøforbedrende teknologi, som kan sikre et mmi-malt forbruk av energi,vann og vaskemiddel.

Ved å velge AEG tar duet viktig skritt på veien til etrenere miljø.

— en jç fornøyelse

ÅEGAEG LAVAMAT 681 - Norges mestmiljøvennhige vaskemaskin.

— finner nyhetenefor deg.

Kan sendes Ijeg vil abonnere på Natur & Miljø Bulletin! ufrankert I

Adressa(en 1Jeg vil ha — eksemplar(er) av hvert nummer. i Norge. Ibetaler I

partenej Privatperson, ikke medlem, kr. 170,—

SVARSENDINGAvtale nr. 109 000/5 Pb,

Boks 2113 Grünerløkka postkontor0505 OSLO 5Postnr./sted.:

«Hytta»Varenr. 560Tilbudspris: 100,—

MIIJØBASAR

Hele Norges mil jøbok -

oppdatert med de siste nyeproduktopplysninger.Dette er andre utgave av denne baka. Førsteutgave kom våren 1989 - og ble en suksess. Bokable raskt et nyttig redskap for tusenvis avmil jøbevisste forbrukere, og den ble et viktiginnspill den norske mil jodebatten.Men feltet forandrer seg fort og mil jøbevissthetbegynner nå å prege stadig flere områder isamfunnet. I denne utgaven har vi oppdatert alleinformasjoner, og foyd nye til, bl.a. blir den nyeardingen med merking av mil jovennlige varerpresentert.Vil du være på offensiven som mil jøbevisstforbruker, er dette din nye lommebok.

Varenr. 567Pris: 149,—Medlemspris: 119,—

Interessen for fug ler øker. Deres rolle i det økalogiskesamspillet er betydelig. Vårt ansvar er å tilegne osskunskap og vise omsorg. Naturvernforbundet kan tilbyprodukter skreddersydd til disse formålene.«Spurv — fugler i nærmiljoet»Bok, 110 s.Varenr. 561, kr 142,— Medlemspris kr 109,—«Fuglevern», Hefte 42 s.Grundig beskrivelse av fuglenes rolle i naturen.Varenr. 538, kr 50,— Medlemspris kr 30,—Fuglelåter, kassettVarenr. 600, kr 70,—Froautomat for småfugler, byggesettVarenr. 623, kr 170,— Medlemspris kr 140,—Fuglekasse, byggesettVarenr. 617, kr 170,— Medlemspris kr 140,—«Fugler ved foringsbrettet»Varenr. 566, kr 89,—

Brevsett på resirkulert papir:Vakkert og mil jovennlig

«Vinglass»Varenr. 225, kr 65,— Medlemspris kr 55,—«Hostlov»Varenr. 221, kr 65,— Medlemspris kr 55,—«Solnedgang»Varenr. 222, kr 65,— Medlemspris kr 55,—«Klinkekuler»Varenr. 223, kr 65,— Medlemspris kr 55,—«Strå»Varenr. 226, kr 65,— Medlemspris kr 55,—

Volum:Farger:

Bæresystem:

Vekt:Ekstrautstyr:Vask:Garanti:Produsent:Varen u mm er:Medlemspris:Pris:

35 liter1) Lilla, grønn, rosa2) Koboltblå, grønn, rosa (bildet)Myk, polstret m/spilerAnatomisk1 kilo5 liters sidelommer, fåes i alle spartsbutikker400 C finvask5 år (mot fabrikasjons- og materialfeil)Bergans653495,—695,—

__________

Tif.:

____________

LI Betaling ved oppkravLI ønsker varekatalog

SVARSENDINGAvtale nr. 109 000/5 Pb

NORGES

____

NATURVERNFORBUND

Grünerlokka postkontor0505 OSLO 5

MILJØBASAR

H.å. .

Il — — - .— — IIIIILI b.te....d— — .I.IhSqb.,.,

—

—— — — - — _ _ —

- * ————fl.—-——

.,.*‘

— — fl— — __,

d —

,.a

CAPLEN [1I!i1

TILBUDI.

I.

i.

tL’ Ib

En helt uvanlig og ge gen hyttebak produsert påmil jøvennlig papir. Bo n innledes av en korttekst om friluftsliv. Illustrert av Omar Andréen.Ved å unne deg denne presangen, støtter dusamtidig Naturvernforbundets arbeid for bedremiljø og vern av vår natur.

Velg mellom sju sett å 25 brevark og 20 konvolutter. Iår fremhever vi gjerne blomsterserien, tegnet spesieltfor Naturvernforbundet. Settet inneholder fire ulikeblomstermotiv.«Blomster-serie»Varenr. 220, kr 70,— Medlemspris kr 60,—«Måker»Varenr. 224, kr 65,—. Medlemspris kr 55,—

VIS FORURENSERNE RYGGEN”KJØP RYGGSEKK MED NATURVERN-FORBUNDETS LOGO’

‘ TELEFONBESTILLING: (02) 71 55 20

BESTILLINGSKUPONGAntall Varenr. Varens navn Str. Pris Sum

, I Eksped.gebyr 35,—

Gave til NNVMedl.nr.: Totalt:

Navn:

endesufrankeri

i NorquAdrcssaten

portoen

—--

Adresse:

________________

Postnr./-sted:

____________

LI ForskuddsbetalingPostgiro 2 36 22 59Bankgiro 1720.05.00717

NEDERLAND

DeIft (N&M): Påoverflaten herskerdet fred og idyll iNederland. Vindmollene snurrerlangs speilblankekanaler, og tulipanene strutter i alle•regnbuens farger.Borsen i Amsterdamblomstrer som aldrifor, og den nederlandske gylden erblant verdens sterkeste valutaer. Dengamle kremmernasjonen virker bådelivskraftig og stabil.

N&M: Oddvar Lind

Men under overflaten stinker det —

bokstavelig talt.Nederland, som

er mindre enn Finnmark fylkeog har 15 millioner innbyggere,går mot en miljopolitisk konkurs. —Vi eter opp naturen ogmiljøet. Hele vårt livs- og produksjonsgrunnlag ødelegges,sier Theo Potma (57), en av Nederlands fremste miljø- og energieksperter. Han er utdannetingeniør, har jobbet 15 år somindustrileder og driver nå sitteget institutt, Centrum voor energiebesparing en schone technologi i Deift, like sørvest forRotterdam.

Drastiske tiltak—Selv en blind hest kan se at viburde sette inn drastiske tiltaknå. Men det skjer ikke. Det vilta mange år. I mellomtidenodelegges plante- og dyrelivet iøkende tempo. Jordsmonn oggrunnvann forgiftes over storeområder, og skogen dør.

—Regjeringens storstilte miljøplan er et framskritt i forholdtil det vi hadde i fjor. Men vitaper likevel terreng i forholdtil naturen, og det er det som eravgjørende, presiserer Potma.

—115 år har miljøbevegelsenbedt om at prisen på naturgassblir satt opp og at varmekraft

blir billigere. Ingenting harskjedd. Årsaken er at industrien og næringslivet i stor gradbestemmer den politikken somføres, legger han til.

Her føler Potma seg på trygggrunn. Han kjenner industrienut og inn og har høstet anerkjennelse for sitt arbeid. Instituttet i Deift jobber for industrien og næringslivet og baserer sin virksomhet på saklighetog kunnskaper.

—Vi må bare slå fast at opinionen og miljobevegelsen ikkeer sterk nok til å presse framendringer. Dessuten jobber demokratiet svært tregt, også pådette området. Det fører tilhandlingslammelse, understreker han.

—Høyresiden er redd for atmiljøtiltakene skal skade industrien, mens venstresiden erredd for at folk med lave inntekter skal gå ned i lønn. Miljobevegelsen har gjort en kjempeinnsats for å vekke opinionen og har i dag over en millionmedlemmer. Men den har ikkevært flink nok til å utarbeidealternative strategier. Derforhar jeg bygd opp mitt eget institutt, forklarer han.

Absurd—Egentlig er situasjonen ganske absurd. I sine taler bedyrerpolitikerne sin grønne profil ogsnakker om «snuoperasjoner»for å redde miljøet. Men i praksis fører de en økonomisk politikk der biltrafikken øker oginvesteringene i energiøkonomisering (ENØK) går ned. Dennye miljøplanen innebærerikke noe brudd med den gamleøkonomiske politikken, sierPotma.

—Alt dette skjer i en tid der vihar både penger og teknologitil å legge om produksjonssystemet i miljøvennlig retning.Biler og bilbruk må skattes ut.Det samme gjelder forurensende typer energi og jordbruk.Samtidig bør skatten på arbeid,som er miljøvennlig, settes ned.På den måten kan vi endre heleforbruksmonsteret, mener Potma, som har utdypet dette i«Energipolitikkens ti bud» forNederland.

Enighet—Tilsynelatende er det storenighet blant våre vitenskapsmenn om at miljøsituasjonener svært alvorlig. Det kom nesten ingen innsigelser da rapporten «Zorgen voor Morgen»ble lagt fram for vel et år siden.Den tegner et dystert, men realistisk bilde av framtiden.

—Fra andre deler av samfunnet kom reaksjonene på «Zorgen voor Morgen» raskt. Dekjemiske industribedrifteneslandsforbund, en av de mektigste lobbygruppene i Nederland, reagerte nærmest aggressiv(. Forbundet sa rett ut at detvil nekte å godta reguleringerhvis det ikke blir rådspurt påforhånd.

—Bøndenes organisasjonerprotesterte også og lanserte sinegen «miljøplan». Den foreslåren rekke tekniske «fiksfakserier» som slett ikke kan løse degigantiske problemene i det nederlandske jordbruket. I tilleggrykket flere konservative økonomer og bankfolk ut og fortalte at «miljøkrisen er overdrevet» og at man trenger ‘<mervekst for å få penger til miljøvern », fortsetter Potma.

Mer fornuftig—Andre økonomer reagertemer fornuftig. I midten av marsskrev 50 økonomer, anført avNobelprisvinneren Jan Tinbergen et åpent brev til regjeringen.Der krever de en rekke tiltaksom følger naturlig av de analysene som «Zorgen voor Morgen» legger fram. De mener deter helt nødvendig med grunnleggende endringer i hele vår økonomiske tenkning og livsstil ogat det bør skje raskt. Miljøbevegelsen la også fram liknendekrav og startet arbeidet med enegen plattform for en grønnøkonomisk politikk, sier Potma.

En fiasko?—Regjeringens egen miljoplanvirker imponerende ved førsteøyekast. Den går inn for en reduksjon av utslippene til luft,vann og jord på 70 prosent deneste 20 årene. Prosentvis skalutgiftene til miljøtiltak økes fra1,3 prosent av bruttonasjonal

produktet (BNP) til fire prosent i samme periode.

Men samtidig godtar planenen vekst i biltrafikken på 50prosent og en fordobling avproduksjon og forbruk de neste 20 årene. Den konsentrererseg om rensetiltak og tekniskeløsninger, i stedet for å leggeom hele produksjons- og forbruksmønsteret i økologiskretning.

Planen har derfor møtt kraftig kritikk, både i og utenfor

ringskrise på en miljøsak våren1989. Vi vil derfor oppleve atdronning Beatrix får rett når hunsier at naturen vil fortsette å dØrundt oss, slik hun advarte mot isin engasjerte og krasse nyttårstale i fjor.

I mine verste stunder synesjeg denne utviklingen minnerom fangene i Auschwitz. Devisste ikke selv hva de bygde førde ble kastet inn i gasskamreneog døde, avslutter Theo Potma.

Under overflaten stit det

ri

a:: ‘:

iLi

miljøbevegelsen. Noen kallerden en fiasko og mener at miljøet kan avskrives for godt hvisden blir realisert.

Nederlands miljøplan er en fiasko, mener TheoPotma.(Feb: OddvarLind)

Nederland satserikke nok på miljøvennhig energi,mener Theo P01-ma. (Samfoto)

Flere år—Det vil derfor ta flere år før vikommer i gang med en virkeligsnuoperasjon her i Nederland.Statsminister Ruud Lubbers oghans sentrum-venstreregjeringer ikke innstilt på å treffe de tiltak som trengs, til tross for «miljøvalg» og verdens første regje

28 29

Visstedu at Norge

ligger på jumboplass i Norden nårdet gjelder å spare

energi? Og at over en tredel avelektrisiteten som lages i Norgebrukes i private hus og hytter?

Dersom du legger sammende to opplysningene, så skjønner du at det er viktig hvordanfamilien din skrur på og av deelektriske bryterne hjemmehos seg selv.

MesttiloppvarmiflgSiden både svenskene, danskene og finnene har fått det til,burde også vi greie å spare endel strøm. Som familiens miljødetektiv har du en viktigoppgave. La oss finne ut hvasom er minst arbeidskrevendeog billigst å starte med!

Over halvparten, faktisk hele60 prosent, av strømmen sombrukes i norske hjem går medtil å holde kulda ute. Noen hardessuten regnet ut at for hver

grad som temperaturen senkesi et rom, sparer vi hele 5 prosent av energiforbruket i detrommet. Her har vi kanskje etbrukbart sted å begynne.

Temperaturen om dagenFørst trenger du termometer.Mål temperaturen i stua, kjøkkenet og på rommet ditt ved ålegge termometeret på et bordeller i ei hylle midt i rommet.La det ligge der i 10 minutter.Sammenlign resultatet medgradestokken i figuren.

Er temperaturene der du borhøyere enn 20-21 grader? Dabør de ned. Hvis foreldrene dine protesterer, kan du fortelledem at det ikke er noen menneskerett å gå i t-skjorte inneom vinteren. Det er ikke engang særlig sunt! Når gradestokken viser over 20-21 graderi stua, betyr det som regel ogsåat lufta er ganske tørr. Slimhinnene i nesa og halsen tørker ut,og du blir lettere utsatt for for-

kjølelse, influensa og allergierenn ellers.

Dessuten kan du fortelle atdet er penger å spare hvisstrømforbruket senkes. Det eret argument som ofte slår godtan.

Temperaturen om nattaEnda mer energi kan du spareinn om natta. I mange hjemstår panelovnene på sammeinnstilling natt og dag, enten visover, er på skole og jobb ellerer hjemme. Det betyr massebortkasta energi!

Miljødetektivene kan derforgjøre følgende eksperiment forå avdekke familiens sparemuligheter:

1. Lytt på værmeldingenslangtidsvarsel. Dersom væretvil holde seg noenlunde stabilti de neste to-tre dagene, kan duskride til verket:

2. Før du legger deg, for eksempel ved 8-9 tida om kvelden, måler du temperaturen istua, på kjøkkenet og i gangen.Bruk samme metode som dugjorde når du målte dagtemperaturen. Skriv tallene for de ulike rommene opp på et papir.

3. Skriv opp hvilken innstilling bryterne på panelovnene ide samme rommene står på.

4. Morgenen etter måler duigjen temperaturen i de sammerommene, og noterer verdiene.Så, samme kveld, kan du prøvemed litt strømsparing:

strøm!

Anbefalt temperatur på kjøkkenet,lekerommet og i gangen: 17grader.

5. Les av kveldstemperaturen på samme måte som sistunder punkt 2, og skriv det oppi skjemaet ditt.

6. Så slår du ned alle panelovn-bryterne som du leste avkvelden før med ett hakk.

7. Morgenen etter tar dutemperaturen i de samme rommene igjen. Ble det noen forskjell i forhold til morgenenfør?

PS: Nå er det viktig at duskrur panelovnene opp igjen,slik at dere får passe dagtemperatur, ellers får du sannsynligvis gamlingene på nakken!

Nå kan du sammenligne resultatene med verdiene under,og finne ut hvor flinke ellerdårlige din familie er til å sparestrøm.

Dersom kveldstemperaturenligger på 20-21 grader, menstemperaturen første morgenligger på 15-17 grader, betyr detsannsynligvis at de voksne allerede forsøker å spare det dekan. Da fortjener de ros ogklapp på skuldra! Hvis førstemorgentemperatur derimot tilsvarer kveldstemperaturen, harde fortsatt noe å lære. Vis demresultatene fra eksperimentetditt!

Miljodetektivene

Hold hodet kaldt, sparEr familien din noen råtasser somkaster bort energi og fyrer forspokelsene om natta?

Eller sparer de på strømmen oggjør sitt til at våre siste fosser fårrenne i fred? Test familien din ogspar både strøm og penger.

N&M:Britt Hveem

Miljodetektivene

FÅ

TIPSoss

Det er sikkert mangeandre måterå sparestrøm påogså, som erhelt gratis.Har dunoen tips?Send deminn til oss,så kan vi

UD

‘fled .j BleJrfsog ‘nftflge, r’

kratt, huskerdere i N

eller akj,, Nåre fo’nrens,.,,ge 30.

ancfr i jeg lå

(dere)gsa ‘ned i N0

gjøres noe! g

e’n.Jeg er tolv år

er Darijei Si

Hilsen Djja-kk for etbra N & M f’nt0gf0

ikke å Sne

Blimedi -‘EkILULPS 1IIt— Barnas MiIøvernkIubb!

Synes du blekkspruten Blekkulf fortjener et rent hav å bo i? Da kan dubli med i Norges eneste mil jovernklubb for barn! Dere som er BlekkulfsVenner kan vise alle at det nytter å gjøre noe! I medlemsavisa finnerdere tips om hva som kan glores for å minske forurensningene. Medlemsavisa kommer med 10 nummer i året. I tillegg får du medlemsbevisog morsomme klistremerker.

Skriv til: Blekkulfs Venner, Naturvernforbundet,Postboks 2113 GrOnerlokka, 0505 Oslo 5

Anbefalt temperatur på stua: 20grader.

Anbefalt temperatur på sove-rommet: 12 grader.

24°

0

Anbefalt temperatur på badet: 24grader.

REivT

II

31

PORTRETT

I virkeligheten erSissel Ronbeck enrev. Hun er lur, huner leken, hun er lett-bent, og som miljovernminister lærtehun å livnære seg påsmåvilt i harde vin-tre. Hun har til ogmed pels, den henger hun riktignok avseg hvis den blir forvarm.

N å er hun ikke miljøvernministerlenger, og det erhun glad for. I re

vehiet Stortinget går hun rundtog stråler som skulle hun funnet hullet i nettingen i bondenshønsegård. Et par pur-unge besøkende flørter hun sønder ogsammen.

Men Rønbeck gikk opp somen løve før hun kom ned somen rev. Som ung var hun rentuhorvelig stor i kjeften. Engang skulle hun holde et innlegg i det noe tilbakelente Direktoratet for norsk Utviklingshjelp, senere NORAD. Dastappet hun de fire-fem førstesetningene så fulle av skumlegeriljaforkortelser og hellig vrede, at en av de eldre herrene isalen simpelthen fikk hjerteinfarkt og døde der og da.

Slikt må jo gjøre inntrykk,om man så skulle være laget avgråstein. Det er nok Rønbeckikke.

—Jeg er en mye mer skjørblomst enn mange tror. Og jeger livredd for mennesker medmakt som har elefanthud, ogter seg som maskiner — ellerprøver å gjøre det.

—Det er endel sånne på Stortinget?

—Ja, ikke bare her, men i detpolitiske miljøet i det hele tatt.Det har blitt mye toffere, sier

Ronbeck. Navnene på sine kolleger elefantene buser hunimidlertid ikke ut med.

Norges dyreste vannMen hun vet jo noe om hvordan det er å skulle være deskjøre blomsters forsvarer i enregjering utgått av Arbeidsplasspartiet. Daværende olje-og energiminister Arne Øienskal etter sigende småfnysendeha kåret Flatisvatnet på Salt-fjellet til Norges dyreste vann,etter at Miljøverndepartementet vant fram i kamp mot kraftutbyggerne når det skulle opprettes nasjonalpark.

—Jeg hadde en veldig fin prosess med Arne øien i forbindelse med Saltfjellet. Det varen rimelig avveining av de ulike interessene, reveflirer Ronbeck idag. — Jeg har lagt igjenen bit av hjertet mitt oppi der.

—Det var derfor du vant saken, da?

—Det hjelper å ha med seghjertet og, ja. I forbindelse medalgeinvasjonen husker jeg atGro et øyeblikk — forresten etavgjørende øyeblikk — ble «littoverrasket over at jeg var såemosjonell», he he.

Enten Sissel Ronbecks hjertevar her eller der, var det somkjent ikke hver dag Brundtland-regjeringen gjorde somnaturen ville. I politikken kommer man ingen vei uten makt,og den relativt unge og sinteministeren fikk erfare at det ervanskelig å lage makt av ugrasog lodde og fjellfuru og rådyrunger. Selv om man altså er enrev, med hele sin personligehistorie i partiverv og folkevalgte posisjoner.

Men en slags politikk måman jo lage av naturen likevel,spesielt når man er miljøvernminister. Og hva gjør man da,for eksempel for å sikre at depolitiske konfliktene kommerfram i lyset?

—Det spørs om det er en oppgave i seg selv. Jeg ser det somen styrke at det er tverrpolitisk

og nokså bred enighet om heltsentrale mål, og om endel tunge tak for å nå dem. Det er viktig i forhold til vårt gjennomslag internasjonalt, og det erviktig for at vi, når det kommertil hælinga, også skal klare ågjennomføre de litt tyngre takene. Og hvorfor sier jeg det?Jo, fordi det er min erfaring —

også her hjemme — at det erganske greit så lenge du snakker generelt om miljøvern, mennår du kommer til de konkretetiltakene, så er det som regelkontroversielt. Du må regnemed at du må slåss i forhold tilandre interesser, men også iforhold til ganske store delerav opinionen.

Vanskelig kampBravo, man må altså slåss, mendet kan virke som om det er envanskelig kamp. For selv omdet er planetens fortsatte vel-være det står om, høres argumentene hver for seg så ubehjelpelig myke ut. Særlig ettersom alle andre kan måle altmulig rart i penger.

—Der andre kunne legge enmilliard på bordet måtte jeg sit

KulderekordPå en pressekonferanse våren‘89 slapp journalister og miljøvernere haka ned i brysthøydeog glodde som skulle de settskrømt. Stortingsmeldingenom oppfølging av Brundtlandkommisjonen skulle leggesfram, og inn døra kom Gro ogSissel smilende arm i arm. Detvar noe folk ikke hadde settfør.

Tvertimot. I Brundtland-regjeringens tid kunne alle somvisste noe stadig fortelle omnye kulderekorder i forholdetmellom de to. Uten statsministerens stjernestatus ville Rønbeck markert seg sterkere, mener folk som kjenner henne

godt. Men det får man henneikke til å si.

—Hvordan var det å væremiljøvernminister når sjefenogså ville være det?

—Jeg opplevde ikke sjefensånn, jeg, sier Rønbeck, mensøyekrokene glimter. —Internasjonalt så, men ellers var detaltså ikke sånn at jeg kunnekomme ruslende med forslag —

enten det gjaldt budsjetter ellerandre ting — og bare regne medat det ville gå veldig glatt oggreit i regjeringen, fordi statsministeren hadde ledet Verdenskommisjonen for miljø ogutvikling.

—Det var jo ikke akkurat detvi tenkte på, heller...

Nytt øyeglimt. Men det erpolitikeren som snakker:

—En statsminister må nødvendigvis lytte til alle sine statsråder, av og til skjære igjennomder det er uenighet, og hjelpefram prosesser som bidrar til åavveie interessemotsetninger.Jeg vil si at det er selvfølgelig,men jeg tror ikke opinionen ogviktige deler av pressen har settden selvfølgeligheten. I forholdtil henne var den viktigste muligheten for å få gjennomsiag åvære godt skodd faglig.

OlesoI i halsenEr det noe ivrige byråkrater iMiljøverndepartementet syneser trist og leit, så er det akkuratdet at de må være så saklige bestandig. Alle andre ruller overdem nye veier og trer gassrørledninger nedover hodene pådem og stapper halsene deresfulle av oljesøl og ulovlig dumpet småfisk, sånn av god gammel vane, og nødvendigvis ikkespesielt saklig. På siden av dethele fortsetter utålmodige miljøvernorganisasjoner å maseom forebygging og om å la tvilen komme naturen til gode.

— Er det mulig å få et skikkelig forebyggende miljøvern, sålenge alle miljøkyndige byråkrater er samlet i et reparasjonsdepartement?

— Nei. Det bør derimot væresånn at både industrifolk ogenergifolk og sosialøkonomer,ingeniører, samferdselsfolk,landbruksfolk og fiskerifolk —

alle — har meget kyndig miljø-kompetanse i sin midte. Og jegkan glede deg med at man nåskal bygge opp slik kompetan

se, hør her, på alle nivåer i allesamferdselsetater. Men jeg mener at vii vår regjeringstid komet godt stykke videre med detsektorovergripende arbeidet.Det er vel kanskje det viktigsteav det som skjedde, når altkommer til hælinga, sier Rønbeck og ser plutselig litt alvorlig ut.

Bare ett nederlag..?Uoppfordret påstår Rønbeck athun bare husker ett nederlagfra sin tid som miljøvernminister: Titania.

— Jeg skulle gjerne hatt slammet på land, jeg. Men det dukket opp en liten brikke som miljosida ikke hadde sett på somviktig, nemlig den nye helseloven som gjorde at sosialdepartementet ville kartlegge helse-konsekvensene av landdeponi.

Når vi halsende jakter påinnrømmelser av flere nederlag, blir vi raskt minnet om atet godt revehi alltid har flereutganger. Nærmest kommer vinår vi trekker fram oljeboring inord. —Huff ja, mitt indre skjelver en smule, sier hun med dyster røst, men hevder etterpå atdet ikke var realisme i å diskutere om det burde bores i Barentshavet, ikke i hennes tid.

økonomisk vekst vil hunihvertfall ikke høre et vondtord om. —Jeg synes det er entullete debatt, og et stygt tilbakefall til 70-åra. Vi kan selvfølgelig ikke tillate oss uhemmet uttak, forbruk og kast avressurser. Men det blir jo veksthvis vi nå får til gjenvinning avavfall, for eksempel. Eller vikan klippe hår, smiler hun motgjestene, som nok ikke ser ut tilå holde liv i en eneste frisør. Ogda skjønner jo en stakkars kapitalkritiker at slaget er tapt.

Fnisende minister—Hvorfor er du så mye bliderenå enn da du var miljøvernminister?

—Utad, som statsråd, oppførte jeg meg nok litt utfra det atjeg ikke trodde folket ville hanoe særlig sans for en fnisendeminister, fniser Rønbeck.—Men jeg er mye mer avstressetnå. Fordi jeg har bedre tid,

P0RTRETT

UIne Valla—Vi arbeider medsaken, svarer rektorandre nestleder miljovernminister Kristin HUle Valla, menshun lar pekefingeren jage fram og tilbake mellom alle timiljøvern-punktenei Syse-regjeringensomforente grunn—lagsdokument.Der står det!

Hille Valla harikke klorin i kjokkenskapet. Ikke kjører hun bil til jobben,ikke sier hun noeforpliktende og ikkehar hun innflytelse iregjeringen. Menhun påstår altså athun arbeider medsaken.

Man kan naturligvismene hva manvil om Senter-parti-folk, men

de vet at når de tar folk i håndaskal de ta folk i hånda, destrekker aldri fram en blek geleklump for å hilse goddag. Ogde ser alltid folk rett inn i øynene — om det så er de rarestespørsmål de må svare på.

Kristin Hille Valla ser for eksempel ikke brydd ut selv nårhun forsøker å forklare hvorforhun ikke har lest SFTs langtidsplan. Hun er snart den enestestatsråden blant Syses kamelslukingskamerater som ikkehar angret offentlig på noe dehar sagt. Miljøvernministerenvår har vært lærer siden hun varungjente, og lærere taper somkjent ugjerne ansikt overfor elevene. Men det er mer med lærere; etter en stund kan de bli rektorer, og det ble denne. Da trives de best bak sine digreskrivebord der de kan snakke i

telefonen med bygdenes storemenn. Slike vaner kan manogså ta med seg til byen.

Omforent—Omforent, sier Hille Valla nårdet blir slitsomt å forsvare regjeringens politikk. Omforenter et sånt ord som bare politikere bruker, et kompromiss-ord, et pragmatiker-ord, sombeskriver noe ingen er enig imen alle er enige om. Syse-regjeringens grunnlagsdokumenter omforent, ja, hele regjeringen er en omforent størrelse,lærer vi på miljøvernministerens kontor. Og naturligvis ville miljøpolitikken vært en heltannen hvis Senterpartiet haddehatt regjeringen for seg selv.

Som for eksempel økonomien. Kan en miljøvernministerfra Senterpartiet tenke seg fortsatt økonomisk vekst i noesånt som 1000 år, uten at kloden kollapser?

—1000 år, det var et langt scoop, sier Hule Valla på klingende sognemål.

—Nei, jeg tror ikke det er mulig. Vi må avstemme økonomisk vekst mot den miljømessige og sosiale dimensjon. Internasjonalt blir det en prøvestein. Vi skal huske at vi er etlite land, med — tross alt — forholdsvis små miljøproblemer.Det betyr selvfølgelig ikke at viikke må ta ansvar for vår egensituasjon.

—Hva skal det bety, sånn ipraksis?

—Praktisk betyr dette at vi måtenke nytt innenfor samferdsel,industri og landbruk.

—Men det var økonomien...—Vi må jo også ha en viss

økonomisk vekst. Vi kan ikkegjennomføre miljøtiltak utenpenger, det må være helt klart.

—Men altså ikke mye vekst?—Ikke nødvendigvis sterk

økonomisk vekst, nei.

Satser på klimaHule Valla later til å ha et godtforhold til de fleste typer virke-

midler. Hun har tro på ny teknologi, men mener også at vimå utvikle både en holdningsog en handlingsendring. Hunvil, forklarer hun, satse på bådeforebyggende og reparerendetiltak når det gjelder utslipp frakommuner, industri og landbruk. Dessuten skal mye skjeutenlands, forstår vi:

—Denne regjeringen vil satsespesielt på klima. Vi skal opprettholde målsettingen omC02-utslipp, og arbeide for å fåen internasjonal klimaavtale.Vi vil ha strenge avtaler, ogstyrke arbeidet med å sørge forat de blir overholdt. Det at avtalene blir strenge og at de blirfulgt, vil også skaffe oss en miljøgevinst nasjonalt, sier HuleValla.

—Dessuten vil vi bruke miljø-avgifter i større grad enn denforrige regjeringen. Vi har under arbeid et dokument om sa-

—Ta ansvarHille Valla forklarer at hun eropptatt av de små stegene her iverden.

—Enkeltmennesket må blimer bevisst, og ta ansvar for egne handlinger. Det hjelper litemed mange stortingsmeldingerog offisielle prioriteringer, hvisdu og jeg fortsetter å kaste papir, glass og batterier i søpla istedet for å levere det inn, oghvis det offentlige fortsetter åbruke klorbleket papir.

—Så vi kan kanskje vente osset snarlig påbud om kildesortering av avfall i kommunene?

—Jeg vil ikke gi løfter om det.I mange tilfeller har jeg tro påat allianser gir raskere effekt,

selv om påbud også kan værenødvendig noen ganger.

Festtaler om enokSist norske politikere sa noe demente om energisparing varunder oljekrisen i 1972. Sidenhar de uttalt ordet «enøk»både nå og da, helt usjenert oghelst ved festlige anledninger.Hille Valla er ikke noe unntak iså måte, men hun kan jo megetvel være et ærligere menneskeenn sine forgjengere. Og meddet omforente Sysegrunnlagetsom politisk katekisme, skullemulighetene styrkes: Der stårnemlig et helt punkt om saken.

—Vi vil satse på enøk-tiltakistedet for ny kraftutbygging,der er det mye å hente, sier Hille Valla.

—Det betyr at du avviser Stat-kraft og den kraftintensive industrien, som krever at det bygges ut flere vassdrag?

—La meg si det slik: Jeg eropptatt av at vi skal bruke energien mer effektivt.

—Arbeider med sakenHille Valla vil ikke ha skyldafor alt det Miljøverndepartementet ikke gjør, sånn et parmåneder etter å ha havnet påtaburetten.

—Vi arbeider med saken, sierhun når vi spør hvorfor Stortinget tre ganger har måttet beMiljøverndepartementet sørgefor at samferdsel kommer innunder forurensningsloven.

—Vi skal innlede en samtale,sier hun når vi spør hvorforMiljøverndepartementet ikkebryr seg om at Forsvaret skalinvestere 2.5 milliarder kroneri anlegg i Troms og NordreNordland allerede i år. Å unngå litt vriene spørsmål er etslags håndverk som politikereskal kunne. Derfor går de flestepå såkalte broilerkurs, og slikekan man jo forstå at Senterpartiet har en heldig hånd med.

—Føler du at du har avgjørende innflytelse i regjeringen?Hille Vàlla ler, det var litt av etspørsmål.

—Jeg føler at det er viktig formeg å få profilert miljøvern.Hele regjeringen har et helhetsansvar for miljøperspektivet,men jeg innser at det ikke erukomplisert. Det er ihvertfallen styrke at regjeringen har etså stort kapittel om miljø i sittgrunnlagsdokument, oppklarerministeren.

—Det er de løpende sakenesom bestemmer politikken.Har du innflytelse der, da?

—Spør meg om et år, det er altfor tidlig nå. Men til nå har detikke vært noe problem.

—Hvor lenge blir du og regjeringen Syse sittende?

—Til neste Stortingsvalg.—Du leser ikke Nationen, du

da?—Jo det gjør jeg, hver dag, sier

Hille Valla smilende til slutt —

og sannelig: Det er faktisk enhelt forpliktende uttalelse!

ken som jeg håper vil ligge tilgrunn for 1991-budsjettet. Detskal lønne seg å ikke forurense,slår hun fast med en miljøvernministers selvfølgelige tyngde.

Vår ulne miljøvernminister harikke klorin i kjøkkenskapet, hellerikke kjører hun biltil lobben. Derimotleser hun Nationenhver dag. Og detvar alt det forpliktende hun kunneavsløre overforNatur & Miljø.(Tåke-ble: IvarHarjar/Samboto,inntelling: NTB)

N&M:Jon Bjartnes

34 35

MIN NATUR

«Havet mumler sin særeblues som det alltid hargjort — merkverdige toner som har gått meg iblodet. »

Dette storslåtte bildet,Lofoten — er landskapet mitt framfor andre. Fjell

som sommerstid står i havetsom en irrgrønn tanngard, somom vinteren befinner seg påsamme sted — men krittendehvite nå. Da ligger Lofoten dersom et vinterlig prospekt, bareseilende måker og en kryssende sjark forteller at her er liv.Og himmelen som hvelver segover tar aldri samme farge somfør. Hvor ofte gikk jeg ikke ut ien vinter med rosa pudderskyer om de spisse fjell i nord,snudde jeg meg mot sør var detflak av sølv bortover himmelen, som lag av skifer toppet deseg mot en stigende måne —

mens de andre retningene varbelagt med grønn bomull ogflekker av gull. For neste dag åvandre ut i et fullstendig annerledes bilde. Sjøen lå der som enstor, flat hånd — uten tegninger.

Lyden var likevel alltid tilstede, lå rundt oss med all sinmerkverdige stilihet og mumletgamle sanger — slik havet harmumlet fra tidenes morgen,denne forunderlige tone somlangsomt har sunket inn i menneskenes ben og knokler ogblitt en del av deres sjel. Menmumlingen kan reise seg til kavende spydspisser når vindenførst kommer feiende og tartak. Da topper havet seg, kasterfresende skumdotter langsetter, da drønner bølgene motklippene som for å rive demløs, pulverisere alt. Før alltinglangsomt stilner av og faller tilro.

I disse landskap bor også dyrene.

De kommer gjennom gresset,de kommer gjennom snøen —

de krysser himmelen med storebløte vingeslag og tegner usynlige streker mellom sol og sky.Onkel ørn holder til på dette

stedet, der Arifd og Anne-Kanhar hus. Han slipper seg ut frafjellenes skrå hyller, seiler avsted på veldige vinger menshan skuer jord og hav hundremeter under seg. Hans blikk eren brennende lampe, ser hanen liten mus bevege seg mellomtuene, eller ryggen på en svømmende sei, stuper han straks —

faller som en stein og kløverhavet.

Om høsten kommer hansfettere og kusiner og krysser

verdens tak i en lang og ryddigrekke, formet som en V. Mende flyr ikke umiddelbart videre,de slår seg ned her borte vedbrønnen vår, på dette vesle stedet som heter Kollvika. Herskal de vandre rundt i noenuker, samle krefter gjennomhvile og saftig gress — før de flyrvidere, mot sør. Det er en særdeles vår fugl denne gåsa — jegtror den har øyne både foranog bak — å komme den inn påbrystet er nær sagt umulig — da

hører vi plutselig en lav kakling, som stiger i styrke og intensitet — deretter er det somom hele landskapet revner ogriver seg løs — og en flokk påkanskje tredve gjess stiger tilværs og svinger ut mot øyene.

Men her er flere fugler: et rypepar striper av sted med spisse vinger og seks små nøster pipende etter seg, ikke større ennspurver er de. Samt andre fugler jeg ikke kjenner navnet på —

en langbeint dame står ofte og

jekker seg på et bein mens hunslipper ut mørke, vakre klarinettoner. Så har vi måren, såhar vi oterens snute i havetmed kroppen vrikkende underog den vesle snømusa, MikkelRev med sine små, lure øyne —

det er som en botanisk hageåpner seg og slipper sitt yrendedyreliv løs på dette stedet.

Jeg går her og ser, tar imot ognoterer, skriver ord på papir oggjenuner dem. Og bak meg, ogforan — ja på alle sider mumler

Lofoten 1* Arildshjerte

k

I

I 1!

4

I Lofoten går Arildog ser, tar imot ognoterer, menshavet mumler påalle sider. (Feb:B,ynjulf Aartun)

havet. Det mumler sin særeblues som det alltid har gjort —

disse merkverdige toner somfor lengst har gått meg i blodet.Mens fjellene står rundt ogdanner ramme. Som spisse,hvite vinterhatter/grønne sommerluer står de der og ser — likegamle som havet, like gamlesom vinden og solen — fettereog kusiner fra tidenes morgentil allting engang tar slutt.

Arild Nyquist

36 37

Med industriforurensning følger miljøgifter —

med miljøgiftproblemer vannforurensning —

og vannforurensning håndterer NIVA —

som landets ledende vannforskningsinstitutt.

lndustriforurensning har en lang historie i Norge. Gruvevirksomhet har pågått iover 300 år. Smelteverkene har vært virksomme siden begynnelsen på 1900-tallet. Og resultatet er: VANNFORURENSNING.

DET ER IKKE NOK Å MÅLE FORURENSNINGENE — NÅ MÅ DET RYDDES OPP!Mye kartlegging og registrering av miljøgifter i vannmiljøet er unnagjort. Nåfokuseres det på å skalere problemene og skille de vesentlige fra de uvesentlige.Tiltak mot forurensning bør iverksettes der miljøgevinsten blir størst.Beslutningsgrunnlaget for valg av tiltak må være best mulig. Her har NIVA en storog utfordrende oppgave.

EKSPERIMENTELT ARBEID — ET AV NIVAS MANGE FORTRINNI tillegg til feltundersøkelser satser nå NIVA sterkt på eksperimentelt arbeid — fralabskala til storskalaforsøk. Ved Martin Forskningsstasjon Solbergstrand kan alletyper fast avfall og forurensede sedimenter testes for utlekking av miljøgifter tilvann og virkning på organismer. Vi kan arbeide med alle vanntyper fra ferskvanntil ramsalt sjøvann.

VI ER IGANG MED TREDJEGENERASJONS MILJ0VERNTILTAKNIVA gjennomfører for tiden en rekke prosjekter for industri og forvaltning somhar som mål å vurdere behov for reparerende tiltak i naturen. Som eksempel kannevnes Indre Sørfjorden, Grunnekleivtjorden ved Porsgrunn, Lokken Gruber ogKillingdal Gruber. Felles for disse områdene er en lang forurensningshistorie.

Vidunderligenye verdenVerdens trolig første søppelmuseum åpnet denne høsten.Og hvor er det mer naturlig åplassere det enn i USA, nærmere bestemt i Lyndhurst iNew Jersey, rett bak byens fylling for den som er interesserti å besøke museet. Men det eraltså bare søppel.

Når en går igjennom museet får en følelsen av å befinneseg inni en søppelfylling,skjønt lukta er borte. Anthony Scardino, som er ansatt imiljøvernetaten i New Jersey,sier han håper museet vil vekke unge mennesker til å finneløsninger på søppelproblemet. (Int. Herald Tnbune)

TunfisksalatSigarettpakkene er beseiret,og hvor er det mer naturlig åvende seg for aktivister enn tiltunflskboksene? Om ikkelenge vil en på turifiskbokserkunne lese en advarsel somsier at tunfisken kan værefanget ved metoder som erkjent for å ta livet av deffiner.Det er i hvert fall kravet tilmiljøvernere som nå driverlobbying i den amerikanskekongress.

Tunfiskindustrien er pussignok motstander av forslaget,og hevder at utenlandske fiskere er mye mer hensynsløsemot delfinene enn de selv er.(Int. Herald Tribune)

Flere tigerei IndiaIndia har hatt tigertelling. Iløpet av en uke i fjor gjennomsøkte 10 000 fra skogvesenet og 100 000 frivillige (!)jungelen fra Himalaya til slettene i det sentrale og sørligeIndia på leting etter tigerspor.De fant at det er omlag 4 500tigere i India nå. 11984 var detbare 4000. Og 2500 for tyve årsiden. Tigerjakt ble forbudt iIndia i 1970. (Int. Herald Tribune)

Indonesiere liker dem godt.Kinesere elsker dem. Thailendinger og koreanere spiserdem gjerne, men to kambodsjanske flykninger ble anmeldt sist vår for å ha slaktetog konsumert en hund, nærmere bestemt en schäfer. Eneste årsak var at de gjorde deti Long Beach, California.

Saken ble henlagt med denbegrunnelse at det ikke varulovlig å spise hund, og hun-den var dessuten slaktet på«humant» vis. Men seierenviste seg kortvarig for disseforkjempere for et utvidet ressursgrunnlag i det vestligekjøkken. Allerede månedenetter forandret California sinelover, og det heter nå at det erulovlig å eie, selge eller gi borttil slakteforinål ethvert dyrsom «tradisjonelt eller til vanlig holdes som kjæledyr ellerhusdyr». Akseptable dyr(storfe, småfe, hons, vilt ogfisk) er behørig unntatt. Såman kan fortsatt spise sinegullfisk. (Int. Herald Tribune)

\/%“

_

-

_____-

-

- —--- - . - -

___

—

— .—. — ..

I . ?—.--—- — — — —

--------------

- - — —------ —- - - —

-— - —- -I---

- —- — -

— — _j__-

—

xLrrrJ -‘eller War,, NIVA

Alternative hundeelskere

ElefantplagenFra tid til annen bringer denne spalte meldinger som kanbidra til å sette konfliktenmellom sau og ulv i perspektiv. Det er ikke uvanlig at India er utgangspunktet for sliktstoff. Så også med dagens eksempel:

Horder av ville elefanterraste i fjor høst omkring i staten Bihar i Indias østlige deler. 38 mennesker ble drept,rapporterer nyhetsbyrået«Trust Press of India». (Int.Herald Tribune)

MILJØVERNCONTAINER

—t/w»duero,qdører

MANNSKAP OG HJELPEMIDLER ER KLARE TIL BRUKNIVA har en stab på 30 forskere og forskningsassistenter som arbeider medindustriforurensning og miljøgifter. Fagkompetansen omfatter biologer,oceanografer, kjemikere, geologer, sivilingeniurer og vannressursplanleggere.Vårt varemerke er tverrfaglighet. Vi er godt utrustet for prøvetaking, rutine- ogspesialanalyser og eksperimentelt arbeid.

Kontaktperson for arbeidsområdene Industriforurensning og Miljøgifter:Forskningsleder Jens Skei, Ph.D., NIVA,Brekkeveien 19, Boks 69, Korsvoll, 0808 Oslo 8.Telefon (02) 23 52 80. Telefax (02) 39 41 89. Telex 74. 190 niva n.

Lc

Geie1ndane,er. fle.rerl llelmoIler (ar IJipete.Imversåg (asbklg I ,og tiumOppw5*ia lOr wdal melembeele(ane.

D$n.nIone1 FC - 3.4LRdgn.n

Lengde 3.400Breckie 2020Heyde 2.280Vokim 131,1’Vekt 640 kg

Aj5*. bi9deI9wyderk.n byens eilenenik.

liewerElg senLengde

OppsaiT*ig )ora.taI

Leitekapasie

Feigsr

NYE VINDUER?NYE BALKONGDORER?

NYE INNGANGSDORER?TOMRER- OG SNEKKEBARBEIDE?

BST A/S kan hjelpe deg,ring oss på (82)720820

Vi kommer og måler,gir rad og veiledning,

og ender opp med et tilbud.

OBOS, Statens bygge- og eiendomsdirektoratog private er blant våre kunder

BST A/S, Ulvenveien 102, 0581 Oslo 5

—hende skteder.

1.5,1.51 eåterog til. 2.0,1wn I der og IieTWflS.

Se(v,iekte koneinj,*n 13 stål.R(aten eruøe,1 I stål.40 sen.

Blå. gid. .,ei. tieR. 65*. eier leie — valg(iM.Plkne( tåweieig5ewerdgTO,arål—skierJti,.

3.250l302.07017016.000kg

BNS

BNS AGENGIES NS jf.,.r også lD. 20.Z3 og 40 001*aå.e,e for salg eierleIe 10000011 torIr-. fiys- og k$lel*aklefe.BNS AGENCIES AIS. S.rengkala 8.0150 OSLO 1. TL (02)683870.Fan.: (02)688940. Telex 72572861561.

38 39

NAIUK U( KULIUR

N&M:Christian BørsLind

«Hzstory of Norwegian Litterature», Harald Beyer, N.Y.University Press, 1956.

Qppfatningen omNorge som noenær et naturmytisk land har røtter

i det forrige århundre da utenlandske turister, utstyrt medstaffeli eller dagbøker eller begge deler, etter strabasiose utflukter returnerte til sine hjemland med maleriske inn- og uttrykk beregnet for datidasmassemedier. Våre egne nasjonalromantiske malere virket isamme retning. De fikk selvsine Norgesinntrykk flitrert viautenlandske læresteder, ogproduksjonen var influert avforventningene fra et kontinentalt publikums brått våknendesans for det opprinnelige ogusiviliserte.

Tirilill Tove, langt inn iskoveMen natur og landskaper erogså nærværende i et nestenhvilket som helst norsk forfatterskap. Og selv om vi begrenser det til skognatur, kommerassosiasjonene fort: Welhaven,Kinck, Vesaas, Holth, Fønhus,Børli, Gulbrandsen og Hamsun.

På tilsvarende måte har folksom Hertervig, WerenskioldSørensen og Kittelsen bearbeidet de samme motivkretsenemed pensel. På felles jakt etterdet mystiske, etter å gripe dehemmelige og skjulte sammenhengene mellom vår egen underbevissthet og skogens innerste vesen.

Bak neste blåneMen hva med kildene til alldenne estetiske utfoldelse? Er

ikke norsk skau fortsatt et tilgjengelig og flittig brukt gode?Står ikke utlendingene fremdeles i kø for å oppleve norskskognatur, slik de kjenner denfra litteratur og malerkunst?Og selv om Salt de får se erskamklipte åsprofiler i de storedalførene — vissheten om atbakom synger fortsatt skogeneer vel fremdeles der?

Tyskeren ville fått sjokk, omhan skulle finne på å sjekkehva som fantes bakom. I likhetmed de aller fleste nordmenn.Et fugleperspektiv ville fortelledem at barskognaturen, somame for troll og tusser, medvindfall, skjegglav og gammel-

der

Elg-ved-fjernDe fleste nordmenn bærer påknipper med minner og opplevelser knyttet til slike tjem. Ogbevisst og ubevisst har barndommens eventyr, og strømninger fra oppvekstens romaner og malerier fra elg-vedtjern til Kittel6ens nøkkeroser imåneskinn spilt med i opple

velsen. Og vi har sett tjernet bliavsjelet gjennom bygging avskogsbilveier og hogstflater iumiddelbar nærhet. Men vi haravfunnet oss med det — for bakneste blåne finnes det alltidandre, bortgjemte tjern mankan oppsøke... I det minstesom prosjekt for neste generasjon.

Også for folk langs kysten erslike sinnbilder forankret i entro om at denne skauen faktiskfinnes. I en visshet som er endel av vår felles nasjonale selv-forståelse — eller selvbedrag.Sett bort fra reproduserte inntrykk fra gallerier, bokhyller ognarraktige turistbrosjyrer, er

det vår uærbødige påstand atneste generasjon ikke vil anehva vi snakker om.

Selv Vassfaret...Når dette fortsatt virker somsterk lut for de fleste, har detutvilsomt sammenheng med atdet har skjedd så gradvis, tjernfor tjern så å si. At skogbrukernes retorikk så til til de graderhar kunnet overlappe naturvernernes (gjenvekst, ombruk,naturforvaltning ...) har ikkegjort det lettere å få debatten igang. Den har også vært vanskelig fordi skogeierne harkunnet henvise til et lovverksom sier at skal det tas såkalte

flerbrukshensyn ved hogst: tilfauna, friluftsliv, landskapsverdier... Påbud som desverrehar fungert som grønn glasurover en helt annen praksis.Blant annet fordi herredsskogsmestere og skogbrukereflest overhodet ikke akseptererat det finnes noen egentligmotsetning mellom skogsdriftog friluftsliv.

Faktum er uansett at i lavlandet, under 4-500 meter, er detknapt vernet områder hvorproduktiv skog kan sies å representere noe betydelig innslag. Selv Vassfaret, som turdevære selve innbegrepet av verneverdige skogtrakter; som tildet siste har vært vårt enestestørre dalføre uten langsgåendeskogsveier med tilhørendehogst — har det vist seg umuligå redde.

I 4-500 meters høyde finnesdet fortsatt enkelte områdersom med rimelighet kan kallesvillmark. Problemet er bare atstaten de siste par årene hargått inn med ekstrasubsidieringav skogsbilveier i vanskelig tilgjengelig terreng, det vil si fjell-skog over en viss høyde. Resultatet er at grunneiere nå ekspanderer voldsomt nettopp islike områder. Ofte på bekostning av lettere tilgjengelige terreng, som er mer produktivt ogmed mindre verneverdi.

NaturarvenSpiller det så noen rolle om enKittelsen i dag kunne vandretfra Skar i Maridalen via Krokskogen til sitt kjære Sole i Eggedal uten å få et glimt av denskogen som det kunne groskikkelige norske troll ut av?Ja, mener Naturvernforbundeti Oslo og Akershus. I utredningen «Vern av Norges naturarv»påviser fylkeslaget en sammenheng mellom kultur- og naturarven. Tettere sammenvevdenn i de fleste andre land. Mister vi naturarven, mister vi ogsåkulturarven og noe av oss selv.

Lars Hertervig:Skogtjern. 1865.Utlånt av Nasjonalgalleriet.

Norsk naturThe forest generally calisupon the mystical. In the wo

ods, the poet can.dream ofhidden and secret forces...

mytene forsvinner

skog, er radert ut. I likhet medskogstjernet, selve arketypen.Som trolsk skulle ligge der ogspeile uberørt skog i alt sittmangfold, med Nøkken somtrofast vokter av tusen hemmeligheter. Under overflaten, i ossselv.

40 41

BARENTSHAVET

—Det er bare ordforere og distriktsleger som er deltidsfiskere, hevder TerjeLobach i Fiskeridirektoratet. For Reidar Larsen og familien hans i Vester-Tana er virkelighetenen annen. Det kangå mot uforetrygdfor Larsen når Fiskeridirektoratet nånekter ham å drivefjordfiske. —Vi drivermed torsk, ikke medtrygd, slår Lobachfast.

N&M: Inger Spangen

I mange år har Reidar Lar-sen levd av å fiske fra sin17 fots båt i Tanafjorden.Nå har Fiskeridirektora

tet laget regler som gjør at folklangs fjordene i Nord-Norgepresses ut av torskefisket. Spesielt hardt vil reglene rammesjøsamiske områder.

11990 skal det for første gangdeles ut fartoykvoter til kystflåten. Tidligere har kystfiskernedelt en felles kvote, men nå ermyndighetene redde for etuforsvarlig kapplop om deknappe ressursene i havet.

Men Fiskeridirektoratet harbestemt at det bare er noensom skal få kvote til neste år.Etter direktoratets forslag erdet bare heltidsfiskerne somoppfyller vilkårene for kvoteneste år. I tillegg må de ha fisket et visst antall tonn medtorsk de tre siste årene.

Ordningen gjelder foreløpigbare for 1990, men mange frykter at den blir permanent.

Legger inn årene—Hvem som helst kan kalle segfisker. Vi ønsker en definisjonav hva en fisker er, så vi kanbeskytte fiskerne som yrkesgruppe, sier Terje Lobach i Fiskeridirektoratet, som en forklaring på hvorfor de somkombinerer fiske med et annet

yrke nå skal ut av næringa.—Det blir ikke noe torskefis

ke på oss i fjordene fra Tana ogøstover i Finnmark hvis direktoratet får gjennom viljen sin,sier Reidar Larsen. Han tilhører de mange fjordfiskerne iØst-Finnmark som ikke harfått torsk på flere år fordi selenhar invadert kysten. Derfor fårhan heller ikke fartøykvote i1990.

—Vi har ikke vært så effektiveat vi har tomt havet for fisk,men vi har da klart å skaffe osset levebrød, sier han ironisk.

Han synes det er urettferdigat det er fjordfiskerne som skalbetale prisen for ressurskrisa iBarentshavet. Fiske med garn,line og juksa langs kysten og ifjorden har aldri vært noentrussel mot fisken i Barentshavet. Det er andre grunner tilsammenbruddet i torskebestanden.

Bekymret for framtidaSammen med de andre fiskerne som bor langs Tanafjordenhar Reidar Larsen gått i flere årog ventet på at torsken skullekomme tilbake. I mellomtidenhar han livberget seg på å fangerognkjeks og sjolaks.

—Det går på stumpene medøkonomien, innrømmer Lar-sen. I forhold til mange andre

er han i den heldige situasjonen at han har betalt ned båtensin. Likevel er det vanskelig åklare seg uten inntektene fratorskefisket. Nå er han bekymret for framtida: —Jeg er forgammel til å legge om nå.

Reidar Larsen er ikke alene.Etter Fiskeridirektoratets regler oppfyller to av tre fiskebåteri Finnmark ikke vilkårene for åvære med i torskefisket i 1990.Tilsammen kan det dreie segom rundt 1.000 Finnmarksfiskere som nå stenges ute fratorskefisket.

På landsbasis er tallene likedystre. Av rundt 10.000 fiske-båter, er det bare 3.000 som fårkvote til neste år.Terje Løbach i Fiskeridirektoratet mener at de nye reglene

ikke vil ha noen alvorlige konsekvenser.

Alt tyder på at han tar grundig feil, og at fjordfiskerne iNord-Norge vil rammes hardtav den nye ordningen. De fleste av dem lever av fiske kombinert med andre yrker og opp-fyller derfor ikke kravet om åstå på lista over heltidsfiskere ifiskermanntallet. I områdermed store selinvasjoner har fiskerne dessuten ikke klart å tanok torsk til å være med påkvotefordelingen.

Kombinasjonen fiske ogandre næringer er spesielt utbredt i sjøsamiske områder iNord-Norge. Den nye ordningen vil derfor ramme sjøsamene spesielt hardt.

Steinar Pedersen i Arbeider

partiets sametingsgruppe mener at dette vil bety slutten påden samiske bosetningen imange kyst- og fjordstrøk iNord-Norge og at regjeringenikke sikrer samisk kultur ogsamfunnsliv slik de skal ettergrunnloven.

I 1987 fastslo Stortinget atsamene har rett til land ogvann. Denne retten blir imidlertid helt uten reellt innholdhvis samene samtidig blir fratatt mulighetene til å leve avfiske i fjordene.

På uføretrygdDet er grunn til å tro at mangeav fjordfiskerne vil havne påuføretrygd. Etter at selen invaderte kysten er inntekter under70.000 kroner ikke uvanlig i

fjordstrøkene i Finnmark.—Det er begrenset hvor store

belastninger folk klarer. Jegregner derfor med å se mangeav dem som ikke får torskekvoter på mitt kontor i 1990. Detsier en lege som behandler søknader om uføretrygd i et av denordlige fylkene. Han vil ikkestå fram med fullt navn i N&M.—All erfaring tilsier at mangeblir trygdet i en omstillingsfase,sier legen. Han viser til at trefiredeler av de som ble oppsagtpå A/S Sydvaranger i 1986 någår på trygd.

Fiskeridirektoratets mann,Terje Løbach, innrømmer atman ikke har vurdert slikekonsekvenser av den nye ordningen: —Vi driver med torsk,ikke med trygd, slår han fast.

Fjordfiskerne på økologisk trygd

7 -1

i. 4

,

4_‘.4

Det går mot løftetider for flordfisker

Reidar Larsen,samboeren Liv

Jonsen og derestre måneder gamle

sønn Sigve.Fiskeridirektoratetvil ikke la Larsendrive Ijordilske —

til det har han lattfor lite fisk de

siste åra. Nå kandet gå mot

uføretrygd i stedet.(Foto: Sverre

Jensen).

I mange år harReidar Larsen levdav å fiske fra sinllfots båt i ranafjorden. Nå får hanikke lov til å fortsette. (Foto: Sverre Jensen).

42 43

N&M: Inger Spangen

Ola Flåten er økonom og forsker på Norges Fiskerihogskolei Tromsø der han lager modeller som viser effekten av å ta utfisk på forskjellige nivåer i næringskjeden. Han er opptatt avhvordan samfunnet kan tjenemest mulig på ressursene i Barentshavet, uten å ødeleggeden okologiske balansen.

—Det er om å gjøre å byggeopp bestandene av både sild oglodde kraftig, sier Flåten. Hanmener at vi også i framtida børvære forsiktige med å beskattesilda. Sild og lodde er næringfor de andre artene i havet. Dersom vi tar lite av dem, kan vihøste mer lenger oppe i næringskjeden. Dessuten bør vipasse på å ta en del lodde rett førden dør etter gyting. Da har dengjort jobben sin i økosystemet.

—Det må være slutt med åmale opp lodde og sild til fiske-mel og olje, sier Flåten. Det erfor dårlig utnyttelse av verdifulle ressurser. Istedet bør vi selgelodda og silda som menneskeføde på godt betalte markeder.

Selbestand som i 1965—Selen og hvalen konkurrermed fiskerne i matfatet. For åkunne ta mer torsk bør vi fangemer av sjøpattedyrene, sier Flåten, som dermed stiller seg laglig til for hogg fra naturvern-hold.

Sovjetunionen mener det errundt en million grønlandssel iøstisen. Det er for mange, mener Flåten: —En bestand på enkvart million dyr er bedre. Dettilsvarer bestanden av grønlandssel på midten av 60-tallet.

—Økonomisk sett lønner detseg for Norge å ha en stor torskebestand å drive fangst på. Dabør vi også ha en liten selbestand.

Fang vågehval igjen—Bestanden av vågehval er stornok til at vi kan drive fangst påden igjen. Det er gjort nye tellinger av hval som viser at bestanden er større enn tidligereantatt. Men selv nåværende be-stand av vågehval er stor noktil at den kan beskattes i størrelsesorden 1.500-1.700 dyr,mener Flåten.

La torsken vokse—Hovedpoenget er at torskekvota må være så liten at bestanden vokser, sier Flåten,uten å angi noe tall for hvormye torsk vi bør fiske de nærmeste åra.

Han mener at det ikke er økonomisk fornuftig å stenge Barentshavet helt nå. Prisen påtorsk er høy når det er lite avden, og det bør vi benytte oss av.—Norge bør selge torsken påferskfiskmarkeder der vi får engod pris for den, ikke som filetpå lavt betalende markeder.

Flåten mener at det dessutener en god idé å fange levendesmåtorsk og sette den i mærer.Den torsken som fanges vedkysten om våren er for løs ikjøttet. Ved å fôre torsken enstund er det mulig både å bedrekvaliteten og øke vekta, og dermed få mer penger for den.

Halver kvota—Nå må vi ta minst mulig torskopp av havet, sier biolog GeirGabrielsen på Polarinstituttet.Han har vært med i et stortforskningsprosjekt, Pro-Mare,der økosystemet i Barentshavetble kartlagt. Gabrielsen antyder at en halvering av den kvota som nå er gitt er passe.

Når torsken er borte er detikke bare vi mennesker som finner nye måter å tilpasse oss på.Det må de andre artene gjøreogså, og forskerne vet ikke akkurat hvordan. De vet for eksempel ikke om selen begynnerå spise torskeyngel når det erlite lodde. Da vil den torskekvota som er gitt være altfor stor.

—Vi er ikke alene i matfatet,så vi må holde tunga rett imunnen når vi skal finne uthvor mye vi kan fiske, avslutterGeir Gabrielsen.

N&M: Inger Spangen

11987 brøt det økologiske systemet i Barentshavet sammenfor alvor. De største torskenespiste sine yngre brødre og søstre, og mange av dem sultetihjel. Hekkingen av sjøfuglknakk sammen i Nord-Norge.Verst gikk det utover lomvi,men også lundefugl, skarv ogterne fikk flere dårlige hekkesesonger. Utsultet sel trakk sørover langs kysten på leting etter mat, og dette førte til deenorme selinvasjonene.

Havforskerne vet nå at denviktigste grunnen til dette definitive sammenbruddet er at silda forsvant. Det skjedde forover 20 år siden, da moderneringnotsnurpere sopte havetrent, og sildebestanden brøt totalt sammen. Siden da har detøkologiske systemet i Barentshavet vært i latent ubalanse.

—Overfisket av sild er utvilsomt det største og mest negative inngrepet i økosystemet somfiskerne har gjort seg skyldige i,sier forskningssjef JohannesHamre på Havforskningsinstituttet.

Silda vandrer ikkeSilda er sammen med loddegrunnlaget for alle de andre artene i Barentshavet; torskefisk,sjøfugl, hval og sel. Normaltskulle silda beite på planktonlangt vest i Norskehavet, menslodda spiser seg feit i Barentshavet. På våren trekker de innfor å gyte, og frakter på denmåten store mengder næring

fra fjerne farvann og inn tilnorskekysten. I gode år for silda trakk rundt ti millioner tonnsild inn til kysten for å gyte.

Etter sammenbruddet i bestanden vandrer silda nå ikkelenger ut til beiteområdene iNorskehavet, men holder seglangs kysten. Der lever denblant annet av andre planktonetende fisk.

Lodda forsvant11983 strømmet det varmt Atlanterhavsvann inn i Barentshavet og ga store årskiasser avbåde sild og torsk. 11984 og1985 førte uheldige omstendigheter til at den store årsklassenav sild spiste opp hele larveproduksjonen av lodde.

11986 var det bare én årsklasse av gytemoden lodde i havet. Da var også 1983-klassenav sild blitt voksen og svømt utav Barentshavet. Torsken blenødt til å leve bare på lodde ogden forsynte seg grådig.

Ikke nok med det. Fiskeri-myndighetene tillot i 1986 rekordstore kvoter av lodde.Summen av denne enorme beskatningen gjorde at havet varbortimot tomt for lodde i 1987.

Tapet av lodda ville undernormale forhold blitt erstattetmed sild. Men fordi sildebestanden er fisket ned, var plutselig de to viktigste planktoneterne borte fra havet. I tillegg vartorskebestanden enormt stor.

Det måtte gå galt.

BARENTSHAVET

Ta vare i—Fiskerne må tamindre sild, loddeog torsk og fangemer hval og sel. Deter forsker Ola Flåtens oppskrift påhvordan vi skal løsekrisa i Barentshavet.

Defte er

Sammenbruddet i sildebestanden er denviktigste grunnen tilat torskebestandenogså har gått nedenom. Først nå, 20 åretter, kan forskernefortelle hvilken nøkkelrolle silda spiller iBarentshavet.

-,.

At silda erfisket opp erdet verstefiskerne hargjort, menerforskningssjefJohannesHamre. (regning: RasmusHansson)

* -

4

- Fiske,,qe-mà4aj3 ogtorsk,n7e

forskere(Foto i

44 45

RettelseBeklageligvis ble piler og etpar bokstaver plassert feil påillustrasjonene til oppsiagetom fjordene våre i N&M nr.3/4 -89, side 32-33. Slikskulle de sett ut:

Figur 1.Øvre lag: i - 30 m dyptbrakkvannslag.Mellom-lag: Vannmassenemellom brakkvannslaget ogterskelnivå.Bassengvann: Vannmassenunder terskeinivå.Utenfor fjorden finnes tovannmasser. Øverst en kilemed kystvann (K), og underdette det saltere (>35promille) og tyngreAtlanterhavsvannet (A).

Figur 2.I det øvre laget går strømmenutover nærmest overflaten.Denne strømmenkompenseres av eninnadgående strøm lengrenede.

Figur 3.Utskifting av de dyperevannmassene er hovedsakligavhengig av vindforholdene.Ved langvarig vind fra nord vilkystvannet (K) presses fraland, og Atlanterhavsvannet(A) trenge høyere opp. Nårdette tunge vannet er overterskeinivå, vil det renne inn ifjorden og ned i dypere delerav bassenget. Gammeltbunnvann blir presset opp ogerstattet av nytt. Dette skjerfortrinnsvis om våren.

Handleliste forrniIjøbevisste

— — — —

SI li ke edIIIIIIIIIII

I

L4

81E1ERt/»014 trni?za T

8INDti»resse Sata

TRUSEINNIEGG

t,»tesst SataTOAIE7TPAP/R

Deco De4wTØR/(ERUIIER

CaftN1tt47btk

VnnnstrHmrner i en (Jord

_

/

,,rskeI\/

Energiøkonomisering(ENØK) ernaturvern i praksis.Øker vi forbruket,

\Jil clii blimed på laget?

m vi legge nye

Ibsser i rør og

brenne enda mer olje.

Du kan bidra ved,rå spare energi i ditt

hjem.

I— — — — I

Stadig flere av våre forbrukere blir klar over at de selv kan påvirke vårt miljø ved å velge deprodukter som er mest miljøvennhige. Som Skandinaviastørste produsent av hygieneprodukter har

vi et spesielt ansvar når vi velger råvarer. Derfor er det en glede å kunne fortelle at produktenedu ser på listen ovenfor er fremstilt av miljøvennlig og ressursbesparende materiale.

Vil du vite mer om våre ,nityøvennhige produktet kan du ringe oss på (050) 033—28 888kvårt Grønne nummet (Du betaler kunfor ett tellerskrit4 uansett hvor i landet du ringerfra.)

Tenk før du handler!SABA Mölnlycke ‘.1

Vil clii vite hvordan?

Fjorårets ENØKarbeid i Akershusreduserte de skadeligeutslippene med hl.a.3 560 tonn CO., og18 tonn S02.

Ta kontakt mcdAkershus Energiverk

eller ditt lokale everk.

EN9JKi Akershus

Annonser: Per Sletbolt & co.. Medlemmer av Norges Naturvern“ Postboks 57 Tveita, 0617 Oslo 6 forbund er automatisk medlem av

TIt.: (02) 19 39 09 det fylkes- og lokallag vedkommenAbonnement institusjoner kr 250,— de sokner til.

N A T u R 0 G il L i 0 Abonnement enkeltpersoner: The Norwegian Society tor Conserkr. 150,— vation at Nature. Member of

Utgiver: Norges Naturvernforbund Medlemskontingent International Union tor ConservaPostboks 2113 Grünerløkka, Personlig medlem (inkludert Natur han ot Nature and Natural Resour0505 Oslo 5, Norge. & Miljø) kr. 200,— ces (IUCN).Besoksadresse Nedregate 5 Familiemedlem (hovedmedlems Lay-out: Redaksjonen!lIt.: (02) 71 55 20 ektetelle eller hjemmeværende barn Steinar MyhreTelefax: (02) 71 56 40 under 25 år) kr. 30—Pensjonister Sats: GPG Sats & Trykk asBankgiro: 1720.05.00717 (inkl. Natur & Miljø) kr. 100,— Repro: Lito-printPostgiro: 5 09 46 02 Livsvarig medlemskap kr. 4.000,— Trykk: Team Gratisk

- .Bk-ar. bind g ru.rnink-gg pa lisirn ovcnlor yr Ii’im,.tiIt av iIkc klorhk’kel c-cllulosyniassn, mens ldilpapir ig 1rkrrtilkr er I.gi-t av reÉurpIpir og miljlvLnnhig masse. 47

KJENNER DU IKKE.PROBLEMENE,

KAN DU HELLER IKKELOSE DEM

Da vi skrev om “skipskirkegården”, satte forsvaretigang kartlegging av skipsvrak med farlig last. i LI Ja, jeg onsker abonnement kr 150,00

Da vi avslørte et internt Hydro-notat og stikkprø- - send meg giro.

ver av kadmium i mat, satte Næringsmiddeltilsynet LI Ja, jeg onsker informasjon om hvordan jeg blir

verk omfattende kartlegging av kadmium i mat, og stottemedlem av Bellona.

SFT bestemte seg for å sette grenser for kadmium i INavn:

kunstgjodsel. I

11990 kommer 4 nye utgaver av Norges største $iresse:

miljømagasin. Over 100 sider i hvert nummer, trykket Postnr:

_____

Poststedpå 100% resirkulert papir.

For deg som vil holde deg informert om I Kupongen sendes til BELLONA,

miljøvernets frontlinjer — BELLONA MAGASIN. ! Postboks 8874 Youngstorget, 0028 Oslo 1

BELLONA