i. status og informasjon om kjente ulverevir fra vinteren ... fmhe... · gang registrert yngling i...

1

ROVVILTNEMNDENE I REGION 4 og 5

Vedlegg til:

• Fellessak 5/19: Fastsetting av kvote og område for lisensfelling av ulv utenfor ulvesona i 2019-2020

• Fellessak 6/19: Fastsetting av kvote og område for lisensfelling av ulv innenfor ulvesona i 2019-2020

Kunnskapsgrunnlag:

I. Status og informasjon om kjente ulverevir fra vinteren 2018/2019

Data over år for de ulike revirene er sammenstilt og oversendt fra Rovdata til Fylkesmannen, det er

også hentet ut data fra rapporten «Bestandsovervåking av ulv vinteren 2018-2019» og fra

Miljødirektoratets faglige tilrådning om lisensfelling av ulv i 2017/2018 (brev av 28.11.2017 til Klima-

og Miljødepartementet).

Informasjon om beitedyr er hentet fra søknader om produksjonstilskudd 2018/2019. Kartlag over

revirgrenser fra Høgskolen i Innlandet er brukt som utgangspunkt til å avgrense område for

datainnhenting per revir. Lokalisering av landbrukseiendommer er hentet fra Landbruksregisteret

(Rapport LREG 150: Koordinater for driftssenter på alle eiendommer). Revirgrenser er usikre, og det

er derfor brukt grove områdeavgrensninger som inkluderer revirområdet og tilgrensende områder.

Tall på brukere og beitedyr er svært omtrentlig, og gir et bilde på beitedyrsituasjonen i et avgrenset

område tilknyttet det enkelte revir. Det er for noen revirer innhentet informasjon om beitebruk fra

landbruksforvaltningen i kommunene.

Helnorske revir:

Deisjøen (N)

Status 2018/2019: Familiegruppe med yngling i sin helhet innenfor ulvesonen i 2018 (7 individer).

Innavlskoeffisient: 0,242.

Deisjøreviret ble registrert første gang vinteren 2017/2018 som revirmarkerende par. Tispen i paret,

et halvannetårig avkom fra Julussareviret, har vært stasjonær i område siden høsten 2017, mens

hannen hadde innvandret fra det tidligere Juvbergreviret. Det kom ny han i reviret i 2018/2019.

I området rundt Deisjøen-reviret er det ca. seks beitebrukere. Fem av disse har storfe og en bruker

har sau. Til sammen er det rundt 230 storfe og 60 sau. All sau i området beiter på inngjerdet innmark.

Det meste av storfebesetningene beiter på gårdsnær innmark, men en besetning slipper storfe i

utmark over et større område øst og vest for Rena elv.

2

Letjenna (N)

Status 2018/2019: Familiegruppe med yngling i sin helhet innenfor ulvesonen i 2018 (7-8

individer). Innavlskoeffisient: 0,225/0,265*.

Letjennareviret oppstod som en oppsplitting av det som tidligere var Julussareviret i 2011/2012.

Julussaparet, som første gang ble registrert i 2003, har siden den gang benyttet deler av område som

i dag inngår i Letjennareviret. I løpet av perioden frem til 2011/2012 har det vært ulike

parkonstellasjoner i Julussareviret, og det har også vekslet mellom å være ynglinger og

revirmarkerende par i område. Etter oppsplittingen av Julussareviret i 2011/2012 ble det for første

gang registrert yngling i det nye Letjennareviret i 2012/2013. Det var på dette tidspunktet kommet

en ny hann i reviret og denne nye parkonstellasjonen er også det nåværende paret. Det har blitt født

valper i reviret hvert år siden 2012. Reviret har hatt hele sitt leveområde i Norge alle år de har blitt

registrert. Tispen har mer enn tre generasjoner tilbake til forrige reproduserende immigrant, mens

hannen er en F2*.

I området ved Letjenna-reviret er det rundt 25 beitebrukere. Av disse er det ni brukere med sau, 14

brukere med storfe og to brukere som har både sau og storfe. I området er det til sammen om lag

850 sau og 1450 storfe. All sau og det meste av storfe går på innmarksbeiter, men noen brukere har

storfe på utmarksbeite uten gjerder.

*DNA-analyser fra april kan tyde på at Letjennatispa har fått ny partner, men foreløpig er dette høyst

usikkert. En evt. utskifting skjedde i så fall mest sannsynlig relativt sent på sesongen slik at den

forrige hannen vil være den mest sannsynlige faren til evt. valper født 2019. Innavlskoeffisient i

eventuell ny parkonstellasjon: 0,265.

Kynna (N)



Kynnareviret ble første gang registrert i 2004/2005 og har etter det blitt registrert årlig. Den første

ynglingen i reviret ble registrert i 2008/2009 og de to påfølgende årene. Dette var i perioden tispen

hadde en immigrant hann som partner. I 2011/2012 ble hannen skiftet ut med den nåværende

hannen. Siden den gang har det ikke vært registrert yngling i reviret før i 2017/2018. Det er med

viltkamera registrert nytt valpekull født våren 2019. I 2015/2016 ble det registrert en ny tispe i

reviret. Reviret har hatt hele sitt leveområde i Norge siden 2011/2012. Både dagens tispe og hann

har mer enn tre generasjoner tilbake til forrige reproduserende immigrant.

Totalt er det ca. 31 brukere med til sammen rundt 980 småfe og 2000 storfe i området ved Kynna-

reviret. Hoveddelen av dyra går på gårdsnære innmarksbeiter og noen på inngjerdede utmarksbeiter.

Noen få storfe går på utmarksbeiter uten gjerder.

3

Mangen (N)

Status 2018/2019: Familiegruppe - enslig stasjonær hann med valper i sin helhet innenfor ulvesonen i

2018 (3-4 individer). Innavlskoeffisient: NA.

Mangenreviret ble registrert for første gang i 2013/2014 som et usikkert revirmarkerende par.

Påfølgende vinter ble det registrert og dokumentert et revirmarkerende par i området, men da av

andre dyr, tispen i det nye reviret var er en F2, mens hannen hadde mer enn tre generasjoner tilbake

til forrige reproduserende immigrant. Videre ble det for første gang registrert yngling i reviret i

2015/2016. Etter dette ble hannen byttet ut med en ny hann, denne nye hannen har i likhet med den

gamle mer enn tre generasjoner tilbake til forrige reproduserende immigrant. Tispen er ikke

registrert i 2018/2019 og hannen lever alene sammen med valpene i reviret. Leveområdet for reviret

har i alle år vært i sin helhet innenfor Norges grenser.

Det er til sammen ca. 12 brukere i området ved Mangen-reviret, ni av disse har småfe og tre har

storfe (en brukerne har vannbøffel). Det er totalt ca. 320 sau og 110 storfe. Det meste av sau går på

inngjerdet innmark, men en besetning på i overkant 40 dyr beiter fritt i utmark. Alt av storfe beiter

på inngjerdede arealer, av disse har en bruker dyr på inngjerdet utmarksbeite, resten har dyrene på

inngjerdet innmarksbeite.

Østmarka (N)



Østmarkareviret ble første gang registrert i 2012/2013 og har etter det blitt registrert årlig. Tispen i

denne første parkonstellasjonen var en F2. Den første ynglingen i reviret ble registrert i 2013/2014

sammen med kun hannen fra paret året før. Hannen dannet så nytt par med en av sine døtre, som

var en F3, og det ble dokumentert yngling også påfølgende år. Tispen i dette nye paret ble i oktober

2015 skutt i nødverge og hannen ble avlivet grunnet skabb i januar 2016. Det var dokumentert valper

født i reviret våren 2015, og overvåkning viste at det i 2015/2016 var igjen en tispe og en hann i

reviret. I registreringsperioden 2016/2017 var det kun tispen som ble registrert som gjenværende i

reviret, men denne fikk selskap av en ny ung F3 hann fra Slettåsreviret. Høsten 2017 ble det igjen

dokumentert yngling i reviret. Det er også registrert valper i 2018/2019, men på slutten av

registreringsperioden i 2019 ble det registrert en ny han i reviret. Det er med viltkamera registrert

nytt valpekull født våren 2019, men hvem av de to hannene som er faren er foreløpig ukjent. Reviret

har hatt hele sitt leveområde i Norge siden 2012/2013.

Det er ca. 12 brukere med dyr i området. Disse har totalt 236 småfe og 354 storfe. Det meste av

beitedyr går på innmark, og finnes hovedsakelig i kulturlandskapet i randsonen til Østmarka. Det

beiter også besetninger fritt i utmark (125 storfe og 108 sau). Det er flest beitedyr i Enebakk, og

denne kommunen har vært mest berørt av ulv. Over halvparten av sauene i Enebakk går innenfor

rovdyrbeskyttende gjerder. En sauebesetning på innmarksbeite i Rælingen og en i Ski, går innenfor

rovdyrgjerder.

4

Hobøl (N)

Status 2018/2019: Familiegruppe uten yngling i sin helhet innenfor ulvesonen i 2018 (3 individer).

Innavlskoeffisienten: NA.

Hobølreviret ble første gang registrert i 2016/2017 ved viltkameradokumentasjon av NINA. Tispen i

reviret, som var utvandret fra Østmarkareviret, hadde vært stasjonær i området siden 2014/2015.

Når lederhannen i Østmarka ble skutt i 2016 vandret en hannvalp født i Østmarka i 2015 ut fra

fødselsreviret og etablerte seg sammen med tispen i Hobøl. Høsten 2017 ble det samlet inn DNA fra

årsvalper i reviret og den første og eneste ynglingen i reviret var dermed dokumentert. Tispen ble

ikke registrer tilstedeværende i reviret i 2017/2018 og hannen var stasjonær med avkommet. I mars

2019 forlot hannen reviret. Det er usikkert om det eldre avkommet fremdeles oppholder seg i

reviret. Det er gjort observasjoner av to ulver i området i mai 2019.

Det er ca. fem brukere med beitedyr i området, og disse har til sammen omtrent 120 småfe og 142

storfe. Alt av storfe går på inngjerdet innmark, mens alt av sau beiter fritt på utmark.

Gräsmark (N)

Status 2018/2019: Revirmarkerende par uten yngling i sin helhet innenfor ulvesonen i 2018 (2

individer). Innavlskoeffisienten: 0,242.

Gräsmarkreviret ble første gang registrert i Norge vinteren 2012/2013, den gang som et

revirmarkerende par i grenserevir delt mellom Norge og Sverige. I de to påfølgende årene ble reviret

registrert som et grenserevir med leveområde i begge landene. Siden 2015/2016 har reviret ligget i

sin helhet innenfor norsk grense. Hannen har vært stabil i reviret siden første gang det ble registrert,

men er mest trolig steril. Den første tispen var i reviret fra 2012/2013 til 2014/2015, men fra

2015/2016 er det registrert en ny F3 tispe sammen med hannen. Det har ikke vært registrert yngling i

reviret noen år.

Det er få beitebrukere i området, og besetningene er relativt små. Hvis man inkluderer et litt større

område rundt er det 18 brukere med storfe og småfe. Det er til sammen i overkant av 600 storfe, av

disse går rundt 370 på utmarksbeite. Det er ca 580 sau i området, i tillegg til i underkant av 10 geiter.

Av disse går ca. 230 på utmark.

Aurskog (N)

Status 2018/2019: Revirmarkerende par uten yngling i sin helhet innenfor ulvesonen i 2018 (2

individer). Innavlskoeffisienten: 0,299.

Det har helt siden 2010/2011 vært registrert ulv i Aurskogreviret foruten om årene 2013/2014 og

2014/2015, før det i 2015/2016 etablerte seg et nytt par i område igjen. Dette paret oppholdt seg i

området ut 2016/2017, det første året ble de registrert som et revirmarkerende par, men i

2016/2017 ynglet paret. Både tispen og hannen hadde mer enn tre generasjoner til forrige

reproduserende immigrant. I 2017/2018 ble en ny tispe registrert ensom og stasjonær i reviret,

denne har fått selskap av en hann i 2018/2019. Denne hannen er en F3. Reviret ligger i sin helhet

innenfor norsk grense.

I området er det en bruker som har beitedyr (71 småfe). Det slippes ca. 2 100 sauer og lam på

inngjerda innmarksbeite/gårdsnær utmark i Aurskog-Høland kommune. Tilsvarende slippes det litt i

5

underkant av 2000 storfe. Det er sannsynlig at Aurskog reviret benytter arealene og kulturlandskapet

ned mot Øyeren i Fet kommune. I Fet slippes i underkant av 700 sau og ca. 380 storfe. Området har

vært prioritert for tilskudd til skadeforebyggende tiltak. Vi anslår at omkring halvparten av sauene

går innenfor rovdyrbeskyttende gjerder av ulik standard og halvparten innenfor ordinære

husdyrgjerder.

Grenserevir med størst andel areal i Norge:

Juvberget (N/S)

Status 2018/2019: Familiegruppe med yngling i grenserevir (4 individer). Innavlskoeffisient: 0,256.

Det første revirmarkerende paret ble registrert i Juvberget i 2012/2013. Det har siden den gang vært

registrert ulv i reviret hvert år med unntak av 2013/2014. I 2014/2015 var det et revirmarkerende par

i reviret, mens det i 2015/2016 ble registrert en yngling etter at et nytt par hadde overtatt reviret.

Det nye paret var F2 både tispen og hannen. Disse fikk også et kull i 2016/2017. I 2017/2018 ble det

registrert en ny parkonstellasjon i reviret, dette var en F2 tispe og en F3 hann. Noe som førte til en ny

registrering av yngling i reviret. På våren 2018 er det registrert valper i hiet igjen, disse er ikke

igjenfunnet i reviret seinere under registreringsperioden, og hannen i reviret ble funnet død i

desember 2018. Tispen slo seg så ned med hannen fra Bograngen som hadde med seg noen

årsvalper*. Disse til sammen utgjør en familiegruppe i Juvbergreviret hvor årsvalpene utgjør

foryngelsen. Reviret er i 2018/2019 registrert som et grenserevir mellom Norge og Sverige, men den

nye revirgrensen etter sammenslåingen er noe usikker.

*Valpene i dette kullet er dog. valper fra samme kull som ynglingen i Bograngen 2018/2019. En valp

ble gjenværende i Bograngen og har dannet nytt par der når hannen og de resterende årsvalpene

flyttet til Juvberget. Borgangen og Juvberget regnes derfor som en og samme yngling.

Juvberget overlapper delvis med revirene Letjenna, Kynna, Varåa og Bograngen, og beitebrukere i

området er medregnet i disse revirene. Dette gjelder omtrent fire storfebrukere rett sør for Osen-

Sjøen i Trysil kommune (Juvberget/Letjenna) med noen av besetningene på utmark, tre brukere med

storfe i Trysil kommune ved Rysjølia (Varåa/Juvberget), en storfebruker i Elverum

(Letjenna/Juvberget), to med storfe i Våler (Juvberget/Kynna), 1 med storfe i Åsnes

(Bograngen/Juvberget). Dreier seg om rundt 430 dyr fordelt på de totalt 11 brukerne. Det er også

noen få brukere med sau på innmark i Elverum kommune (omtrent 460 dyr), med driftssenter i

området ved Juvberget mot Letjenna og mot Kynna - revirene.

Flisdalen (N/S)


Flisdalenreviret ble for første gang registrert i 2014/2015, den gang som et revirmarkerende par i

grenserevir med leveområde både i Sverige og Norge. Paret bestod av ei F2 tispe og en hann med

mer enn tre generasjoner tilbake til forrige reproduserende immigrant. Paret hadde en yngling i

2015/2016. I 2018/2019 slo en ny tispe seg ned med hannen, dette førte til en ny yngling. Den nye

tispen hadde i liket med hannen mer enn tre generasjoner tilbake til forrige reproduserende

6

immigrant. I mai 2019 ble tispen funnet død i Sørmsjøen, Åsnes kommune. Reviret er i 2018/2019

registrert som et grenserevir mellom Norge og Sverige, med hovedvekt i Norge.

Det er få beitebrukere i området, med 2-3 brukere med til sammen under 40 storfe og 14 geiter, alt

av dyr beiter på innmark. Mellom Flisdalen-reviret og Gräsmark-reviret beiter et større antall sau på

utmarksbeite innenfor rovviltsikkert gjerde i Grue kommune.

Sotsjön (N/S)


Det har vært registrert revirmarkerende par i Sotsjön reviret siden 2016/2017, det første året ble

reviret registrert i sin helhet innfor Norge, men i 2017/2018 tok et nytt par over reviret og

leveområdet ble da registrert både i Norge og Sverige, et grenserevir med hovedvekt i Norge. I

2018/2019 ble den første ynglingen registrert, det hadde kommet en ny hann og slått seg ned med

tispen i reviret. Begge lederdyrene i flokken er F3 generasjon.

På norsk side er det omtrent 12 brukere med beitedyr ved revirområdet. Det er totalt ca. 108 sau i

området. Det meste av sau går på inngjerdet innmarksbeite, men en besetning beiter i utmark.

Römskog (N/S)


Det revirmarkerende paret i Römskogreviret ble første gang registrert i 2016/2017 og igjen i

2017/2018. I 2018/2019 ble det registrert en ny parkonstellasjon i reviret, noe som medførte

registrering av yngling samme sesong. Familiegruppen har leveområde både i Norge og Sverige, med

hovedvekt i Norge. Begge lederdyrene i flokken er F3 generasjon og paret har en

Ca 10 brukere med beitedyr i revirområdet. Det er fem brukere i området ved Rømsjøen, et område

der Römskog og Sotsjön-revirene overlapper, disse har til sammen ca 30 storfe og 200 sau.. Det

meste av dyrene til disse brukerne går på innmarksbeite, men det går også noe sau og storfe på

utmark. De resterende brukerne rundt Römskog-reviret har rundt 130 storfe og 350 sau. Det meste

av dette går på innmark.

Varåa (N/S)

Status 2018/2019: Revirmarkerende par uten yngling i grenserevir (2 individer). Innavlskoeffisienten:

0,223.

Det revirmarkerende paret i Varåareviret ble første gang registrert i 2015/2016 med hele sitt

leveområde i Norge. I 2016/2017 ble det revirmarkerende paret registrert både på norsk og svensk

side (grenserevir) og det ble i samme periode registrert yngling i reviret. I 2017/2018 var det en ny

parkonstellasjon som hadde inntatt reviret, disse ynglet samme sesong, og er i 2018/2019 registrert

som revirmarkerende par med leveområde både i Norge og Sverige, med hovedvekt i Norge.

Det er totalt ca. ni brukere med beitedyr i området, syv av disse har storfe og to har småfe. Det er

omtrent 180 storfe og 170 sau i området. Det meste av dyra går på innmark, men noen besetninger

av storfe går på utmark, og en besetning av sau går på utmark.

7

Grenserevir med størst andel areal i Sverige:

Bograngen (S/N)

Status 2018/2019: Revirmarkerende par med yngling i grenserevir (2 individer), se punktet som

gjelder Juvberget. Innavlskoeffisienten: 0,244.

Reviret ble første gang registrer i 2017/2018. Hovedandelen av reviret har beliggenhet i Sverige og en

begrenset andel av reviret ligger innenfor norsk grense.

Det er få beitebrukere i området på norsk side (3 brukere med til sammen ca 130 storfe). Alle

besetningene beiter på innmark.

Kölviken (S/N)

Status 2018/2019: Enslig stasjonær med valper i grenserevir (3 individer). Innavlskoeffisienten: NA.

Reviret ble første gang registrer i 2018/2019. Tispen i reviret er en F3. Hovedandelen av reviret har

beliggenhet i Sverige og en begrenset andel av reviret ligger innenfor norsk grense.

Det er ikke beitedyr i området på norsk side.

Kymmen (S/N)


0,287.

Både tispen og hannen i reviret er F2. Reviret ble første gang registrer i 2018/2019. Hovedandelen av

reviret har beliggenhet i Sverige og en begrenset andel av reviret ligger innenfor norsk grense.

Det er ikke beitebrukere i området på norsk side, men det beiter noen få storfebesetninger i

nærheten og en sauebesetning. All sau og det meste av storfe i disse besetningene går på innmark,

ca. 90 storfe går på utmarksbeite.

Skugghöjden (S/N)


0,152.

Det har vært registrert valper i reviret de fem siste årene. Tispen har mer enn tre generasjoner

tilbake til forrige reproduserende immigrant, mens hannen er en F1. Hovedandelen av reviret har


Det er få beitebrukere i området. Det er en bruker med småfe med totalt ca. 100 sau. Alt av sau går

på innmark.

Magnor (S/N)


0,181.

Reviret ble første gang registrer som et mulig revirmarkerende par i 2015/2016. Det var yngling i

reviret sesongen 2016/2017 og 2017/2018. Tispen i reviret er en F3, mens hannen er en F2.

Hovedandelen av reviret har beliggenhet i Sverige og en begrenset andel av reviret ligger innenfor

norsk grense.

8

Det er rundt fem beitebrukere i området i nærheten av Magnor-reviret, av disse har tre brukere

storfebesetninger (totalt ca. 80 dyr) og to har sau (totalt i underkant av 70 sau). Alt av dyr går på

inngjerdede arealer.

Brännan (S/N)

Status 2018/2019: Enslig stasjonær med valp i grenserevir (2 individer). Innavlskoeffisienten: NA.

Tispen i reviret er en F3. Reviret ble første gang registrer i 2018/2019. Hovedandelen av reviret har


Revir tatt ut gjennom lisensfelling vinteren 2018/2019:

Osdalen (N)

Opphus (N)

Slettås (N)

Det er meldt om udokumenterte observasjoner av to ulver som går sammen i området etter uttaket

av reviret vinteren 2019.

II. Bestandssituasjonen for ulv

Oppsummering: Det er påvist færre ulver, ulveflokker, revirmarkerende par og valpekull i Skandinavia denne vinteren enn forrige vinter. Bestanden går ned i både Norge og Sverige. I overvåkingssesongen ble det registrert 38 kull med ulvevalper, født i Skandinavia i 2018, hvorav 27 i helsvenske revir, fem i helnorske revir og seks i revir på tvers av riksgrensen mellom Norge og Sverige. De siste opplysningene om bestandssituasjonen for ulv er sammenstilt i rapporten Bestandsovervåking av ulv vinteren 2018-2019. Rapporten er utarbeidet på oppdrag av Miljødirektoratet i Norge og Naturvårdsverket i Sverige. Opplysningene nedenfor er hentet fra denne rapporten.

Kartlegging av valpekull og antall ulver i Skandinavia foregår hver vinter i perioden fra 1. oktober til 31. mars. Bestandsstørrelsen på ulv i Sverige og Skandinavia beregnes på bakgrunn av antall registrerte valpekull, mens i den norske delen av bestanden kartlegges av alle individer ved sporing og DNA-analyser.

Vinteren 2018-2019 ble den skandinaviske totalbestanden beregnet til 380 ulver (95% CI: 300-494), beregningen tar ikke hensyn til dødelighet gjennom registreringssesongen. Det ble påvist 64-66 ulver med helnorsk tilhold. I tillegg er 40-41 ulver påvist med tilhold på tvers av riksgrensen. Dersom grenseulver fordeles mellom landene med halvparten til hvert land, gir dette en norsk delbestand på totalt 84-87 ulver sist vinter, før døde ulver i perioden er fratrukket. Tilsvarende tall fra forrige registreringssesong (2017-2018) viste 70-71 helnorske ulver, og 45 med tilhold på begge sider av riksgrensen.

9

Figur 1: Dokumenterte familiegrupper (røde polygoner) og revirmarkerende par (blå polygoner). Tjukk ytterkant angir revir hvor minst en ulv hadde GPS-sender om vinteren. Figuren er hentet fra ”Bestandsovervåking av ulv vinteren 2018-2019. Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia”.

10

Tabell 1. Antall ulver i Norge og på tvers av riksgrensen vinteren 18-19. Reell flokkstørrelse registreres ikke lenger i Sverige, slik at ulv i grenseflokker er å betrakte som minimumstall. Tabellen er hentet fra rapporten Ulv i Norge pr. 30. april 2019, og er oppdatert i henhold til endelig statusrapport.

Revir/område Land Fylke/län Sosial status 2018-19 Kull født i 2018

Ant ulver 2018-19

Deisjøen N Hedmark Familiegruppe Ja1 7 Letjenna N Hedmark Familiegruppe Ja 7-8

Kynna N Hedmark Familiegruppe Ja 12*

Mangen N Hedmark/Akershus Familiegruppe Ja 3-4

Østmarka N Akershus/Østfold/Oslo Familiegruppe Ja 6

Hobøl N Østfold/Akershus Familiegruppe Nei 3

Juvberget 5 N/S Hedmark/Värmland Familiegruppe (Ja) ** 32

Juvberget 6 N/S Hedmark/Värmland Familiegruppe Ja*** 4

Flisdalen N/S Hedmark/Värmland Familiegruppe Ja 415

Sotsjøn N/S Akerh./Østf./Hedm./Värmland Familiegruppe Ja 6

Rømskog N/S Østfold/Värmland Familiegruppe Ja 5

Kölviken S/N Värmland/V Götaland/Østfold Familiegruppe Ja 3

Osdalen N Hedmark Revirmarkerande par Nei 23

Opphus N Hedmark Revirmarkerande par Nei 24

Slettås N Hedmark Revirmarkerande par Nei 25

Gräsmark N Hedmark Revirmarkerande par Nei 2

Aurskog N Akershus Revirmarkerande par Nei 2

Varåa N/S Hedmark/Värmland Revirmarkerande par Nei 2

Bograngen S/N Värmland/Hedmark Revirmarkerande par Ja**** 2

Skugghöjden S/N Värmland/Hedmark Revirmarkerande par Nei 2

Kymmen S/N Värmland/Hedmark Revirmarkerande par Nei 26

Magnor S/N Värmland/Hedmark Revirmarkerande par Nei 2

Brännan S/N Østfold/Värmland Stasjonære Ja 2-3

Kockohonka N/S Hedmark/Värmland Stasjonær Nei 1

Karasjok N Finnmark Ikke stasjonær Nei 17

Karasjok N Finnmark Ikke stasjonær Nei 18

Pasvik N Finnmark Ikke stasjonær Nei 1

Lierne N Trøndelag Ikke stasjonær Nei 1

Gauldalen N Trøndelag Stasjonær? Nei 19

Gammeldalen N Hedmark Stasjonær Nei 110

Engerdal N Hedmark Ikke stasjonær Nei 1

Elverum Ø N Hedmark Stasjonær? Nei 1

Fjaler N Sogn og Fjordane Ikke stasjonær Nei 1

Flisa Ø N Hedmark Ikke stasjonær Nei 1

Nordmarka N Buskerud Stasjonær Nei 111

Rena-Flesberg N Buskerud/Hedmark Ikke stasjonær Nei 112

Aurskog Ø N Akershus Ikke stasjonær Nei 1

Hobøl N/S Østfold/Akershus/Värmland Stasj./Ikke stasj? Nei 113

Boksjø N Østfold Stasjonær? Nei 1

Søndre Boksjø N/S Østfold/V Götaland Stasjonær Nei 2

Minnesund N Akershus Stasjonær? Nei 214

11

Merknader til tabell 1: *Kynnaflokken besto opprinnelig av 14 ind., men et eldre tispeavkom har dannet par med hannen i Flisdalen, og et eldre hannavkom ser ut til å være ny hann i Deisjøen. ** Juvberget 5: Valper observert på våren i hiet (Skandulv). Ingen årsvalper igjenfunnet under registreringsperioden og hannen funnet død i desember (pkt. 2). Tispen slo seg ned med hannen fra Bograngen, se Juvberget 6. *** Juvberget 6: Tispen i Juvberget 5 slo seg sammen med hannen i Bograngen som hadde med seg noen årsvalper. Disse til sammen utgjør familiegruppen i Juvberget 6 og årsvalpene er grunnlaget for foryngelsen. Det er dog. valper fra samme kull som ynglingen i Borganger. Bograngen og Juvberget 6 regnes derfor som en og samme yngling, ikke som to forskjellige. **** Bograngen: Valper født på våren, men hannen og et par årsvalper vandret ut og slo seg ned med tispen fra Juvberget i løpet av vinteren. En årsvalp ble igjen og dannet et nytt par i Bograngen. Denne årsvalpen utgjør også grunnlaget for dokumentert foryngelse i reviret under vinteren, men denne ynglingen er den samme som i Juvberget 6. 1. Lisensjakt to dyr, hann 12.3.2019, Rendal (N) og tispen 20.3.2019, Stor-Elvdal (N). Begge DNA-bestemte til

Deisjø-valper. 2. Hannen i reviret funnet død i Sverige 26.11.2018. 3. Lisensjakt tispe og hann, 16.12.2018, Rendalen (N). 4. Lisensjakt tispe og hann, 31.10.2018, Stor-Elvdal (N). 5. Lisensjakt tispe og hann, 1.1.2019, Trysil (N). 6. Tispa i paret sporet enslig i Norge først på vinteren, hannen er tidligere lederdyr i Kockohonka. 7. Skadefelling finsk-russisk hann 28.10.2018, Karasjok (N). 8. Skadefelling finsk-russisk hann 29.11.2018, Karasjok (N). 9. Lisensjakt hann 19.1.2019, Melhus (N). 10. Lisensjakt tispe 1.11.2018, Tynset (N). 11. Lisensjakt tispe 6.10.2018, Ringerike (N). 12. Lisensjakt hann 9.3.2019, Flesberg (N). 13. Lederhann i Hobølflokk på 4 ulver til i mars 2019, senere i mars påvist ved Årjäng i Sverige. 14. Usikkert revirmarkerende par fra den foreløpige rapporten. Lisensjakt hann 7.10.2018, Eidsvoll og

lisensjakt tispe 3.1.2019, Stange. 15. Ledertispa funnet død i innsjø, Åsnes Finnskog, 10.5.2019 (tillegg fra sekretariatene).

12

Døde ulver fra 1. oktober 2018

Siden 1. oktober 2018 er det en kjent avgang på 22 ulver i Norge, hvorav 15 ved lisensjakt, fem ved skadefelling, en felt i nødverge innenfor forvaltningsområdet for ulv og en gjenfunnet med ukjent dødsårsak, også innenfor forvaltningsområdet for ulv (tabell 2).

Tabell 2. Kjent avgang av ulv i Norge i perioden 1.10.2018 – 8.8.2019. Data hentet fra Rovbase pr. 8.8.2019.

Kjønn Dødsdato Dødsårsak Kommune

Hunn 06.10.2018 Lisensjakt Ringerike

Hann 07.10.2018 Lisensjakt Eidsvoll

Hann 28.10.2018 Skadefelling Karasjok

Hann 31.10.2018 Lisensjakt Stor-Elvdal

Hunn 31.10.2018 Lisensjakt Stor-Elvdal

Hunn 01.11.2018 Lisensjakt Tynset

Hann 29.11.2018 Skadefelling Karasjok

Hunn 16.12.2018 Lisensjakt Rendalen

Hann 16.12.2018 Lisensjakt Rendalen

Hunn 01.01.2019 Lisensjakt Trysil

Hann 01.01.2019 Lisensjakt Trysil

Hunn 03.01.2019 Lisensjakt Stange

Hann 19.01.2019 Lisensjakt Melhus

Hann 09.03.2019 Lisensjakt Flesberg

Hann 12.03.2019 Lisensjakt Rendalen

Hunn 20.03.2019 Lisensjakt Stor-Elvdal

Hunn 07.05.2019 Lisensjakt Rendalen

Hunn 10.05.2019 Ukjent Åsnes

Hann 23.05.2019 Skadefelling Elverum

Hunn 20.06.2019 Skadefelling Åmot

Hann 20.06.2019 Skadefelling Tynset

Hunn 02.07.2019 Nødverge Sør-Odal

Bestandens størrelse og utvikling Gjennom vinterens registreringer er det dokumentert totalt 40 familiegrupper og 28 revirmarkerende par i Skandinavia (figur 1). Etter en fordeling mellom Norge og Sverige der grenseoverskridende revir teller med en faktor på 0,5 for hvert land, utgjør den svenske delen av bestanden 31 familiegrupper og 20,5 par, mens den norske delen utgjør 9 familiegrupper og 7,5 par. Totalt i Skandinavia ble det dokumentert 38 ynglinger i 2018. Av disse var fem født i helnorske revir, og seks i grenserevir. I Norge ble samtlige flokker og alle unntatt ett par bekreftet med fullstendig eller delvis tilhold innenfor ulvesona, og da særlig i Hedmark fylke. Alle de seks helnorske familiegruppene hadde fullstendig tilhold innenfor ulvesonen. For de to nordligste av de fem revirmarkerende parene (Osdalen og Opphus) lå revirene både innenfor og utenfor ulvesonen, mens de resterende tre norske parene kun ble registrert innenfor ulvesona.

13

Yngling og utvandring av årsvalper foregår normalt etter kartleggingsperioden, når det ikke lenger er

mulig å følge ulvenes bevegelse på sporsnø. Det er derfor ikke kjent hvor mange ynglinger som har

skjedd våren 2019, eller hvor mange individer som er innenfor de fleste revirene. Observasjoner som

meldes inn i løpet av sommeren og høsten kan gi indikasjoner om status innenfor de andre

revirområdene og om det har forekommet nye etableringer. Observasjoner som er registrert så langt

danner imidlertid ikke et tilstrekkelig grunnlag for å gjøre gode nok vurderinger rundt dette.

I store trekk har den skandinaviske ulvestammen hatt en årlig tilvekst siden 1990-tallet. For antall

dokumenterte familiegrupper har det imidlertid etter 2015 vært et brudd i denne trenden, og de fire

siste vintersesongene har antall familiegrupper vist en nedadgående trend. Fra vintersesongen da

ulvebestanden var størst i 2014-2015 til siste sesong i 2018-2019 har antallet registrerte

familiegrupper totalt i Skandinavia sunket fra 49 til 40, en reduksjon på 18% for 3-årsperioden (Figur

4). Antall ynglinger, som er basis for bestandsberegningen, følger trenden i antall familiegrupper, og

dermed synes også totalbestanden av ulv i Skandinavia å ha blitt redusert i siste 4-årsperiode.

I samme 4-årsperiode er reduksjonen i bestandstrend og antall familiegrupper særlig markert for

svensk delbestand. I løpet av de fire sesongene er antall registrerte familiegrupper i Sverige redusert

med 12,5 (28,74%), fra 43,5 til 31 familiegrupper for vintrene 2014/15 og 2018/19, dette tilsvarer en

økning på 0,5 familiegrupper sist vinter. Likevel er antallet valpekull for 2018/19 vinteren lavere enn

for 2017/18. Summen av antall revir med familiegrupper og revirmarkerende par har vært relativt

konstant i perioden 2014/15 – 2017/18, både i Skandinavia og Sverige, med bakgrunn i at antallet

revirmarkerende par har økt i samme periode. For vinteren 2018/19 har antall revirmarkerende par i

Sverige sunket, dette er spesielt tydelig i Dalarnas län som har halvert antall ulverevir den siste

fireårsperioden. Nedgangen i den svenske bestanden har videre ført til en nedgang i totalen for antall

revir med familiegrupper og revirmarkerende par i Skandinavia. I motsetning til Sverige har den

norske delen av den skandinaviske ulvebestanden økt fra 5,5 til 10,5 i tre-årsperioden 2014/15-

2017/18, noe som tilsvarer nesten en dobling av norsk delbestand, for deretter å avta til 9

familiegrupper sist vinter, 2018/19.

14

Figur 2: Antall dokumenterte familiegrupper (grå søyler) og revirmarkerende par (oransje søyler) og totalt i Skandinavia (grå graf) for hele registreringsperioden 1. oktober – 31. mars, vintrene 1998/99 – 2018/19, Tallene inkluderer familiegrupper og par som er kjent avlivet i registreringsperioden.

Genetisk status Utvikling i graden av innavl i populasjonen følges årlig. Graden av innavl beskrives med en innavlskoeffisient som kan variere mellom 0 og 1. Innavlskoeffisienten øker jo mer slektskap det er mellom individer. Generelt har det vært en høy grad av innavl i den skandinaviske populasjonen, men innavlskoeffisienten har variert siden slutten av 90-tallet. I perioden 1996 til 2007 steg den gjennomsnittlige innavlskoeffisienten fra 0,13 til 0,3. Fra 2008 til 2012 sank innavlskoeffisienten igjen til 0,25. Etter en svak økning til 0,26 i 2013, har det vært en reduksjon fra 0,25 i 2014 til 0,23 i 2016. I 2017 var innavlskoeffisienten 0,24 og i 2018 ble innavlskoeffisienten beregnet til 0,25 noe som er en økning på 0,01 enheter i forhold til 2017 og 0,02 enheter i forhold til i 2016. En innavlskoeffisient på 0,25, som den er beregnet til i 2018, tilsvarer avkom til et søskenpar. En redusert grad av innavl vil bidrar til å styrke populasjonens levedyktighet på sikt.

15

III. Husdyr og beitebruk innenfor ulvesona

Tabell 3. Antallet beitedyr innenfor ulvesona fordelt på kommuner.

Kommune Antall sauer og lam Antall storfe

Asker 216 390

Aurskog-Høland 2115 1091

Bærum 1383 354

Enebakk 872 506

Fet 692 377

Frogn 158 14

Lørenskog 6 213

Nes 402 773

Nesodden 151 119

Nittedal 42 150

Oppegård 364 40

Rælingen 378 321

Ski 149 462

Sørum 41 471

Vestby 417 151

Ås 126 161

Sum Akershus 7512 5593

Sum Oslo 271 99

Eidskog 991 440

Elverum 1283 1322

Grue 874 299

Kongsvinger 1009 818

Sør-Odal 253 162

Trysil 940 877

Våler 60 633

Åmot 726 712

Åsnes 918 1133

Sum Hedmark 7054 6396

Aremark 1401 729

Askim 217 35

Eidsberg 1602 811

Fredrikstad 1154 724

Halden 1048 1555

Hobøl 489 306

Hvaler 865 325

Marker 946 662

Moss 339 13

Rakkestad 1018 1865

Rygge 682 129

Rømskog 228 25

Råde 524 240

Sarpsborg 1772 2687

Skiptvet 167 716

Spydeberg 504 790

Trøgstad 1182 923

Våler 306 562

Sum Østfold 14444 13097

Sum innenfor ulvesona 29281 25185

16

Innenfor ulvesona er det rundt 29 000 småfe og ca. 25 000 storfe på beite (tall fra søknader om produksjonstilskudd 2018). Det meste av sauen som beiter innenfor ulvesona beiter på inngjerdet areal, og en viss andel av disse også innenfor rovdyravvisende gjerder. Unntaket er Vestmarka i Asker og Bærum og Lier hvor ca. 3000 sauer og 225 storfe beiter fritt på utmarksbeite. Hedmark Innenfor den delen av ulvesona som ligger i Hedmark går det ca. 7 000 småfe på beite. I all hovedsak går disse dyrene på inngjerdete innmarksbeiter. I Grue og Trysil kommune går også et større antall dyr på store inngjerdete utmarksbeiter. Innenfor ulvesona flyttes det også en del besetninger til utmarksbeite lenger nord i fylket. Disse dyrene beiter på innmarksbeite i forkant og etterkant av beitesesongen i tilknytning driftssentrene.

Det er totalt ca. 6 400 storfe på beite innenfor ulvesona i Hedmark. Den største delen av storfebesetningene slippes på inngjerdede innmarksbeiter, men det slippes også en del storfebesetninger fritt på utmarksbeite innenfor ulvesona. Det er et vesentlig antall storfe i mange kommuner innenfor ulvesona i Hedmark, med flest dyr i Elverum, Åsnes, Kongsvinger og Trysil.

Oslo og Akershus Innenfor ulvesona i Oslo og Akershus fylker beiter i underkant av 7 800 småfe og 5 700 storfe. Disse går i all hovedsak på inngjerdet innmarks- og/eller utmarksbeite. Mange husdyreiere i Asker og Bærum har beiterett i Vestmarka og de fleste beitedyra slippes fritt på utmarksbeite innenfor ulvesona.

Østfold Ulvesona omfatter hele Østfold. I 2018 var det registrert ca. 14 500 småfe og 13 100 storfe på beite i sesongen. Det foregår beiting på innmark og utmark i hele fylket. De fleste småfeprodusentene i Østfold har gått vekk fra bruk av fritt utmarksbeite etter flere skadeår tidlig på 2000 tallet. Beitende husdyr i Østfold går derfor i all hovedsak på areal som er inngjerdet på en eller annen måte og de fleste tap av beitedyr til fredet rovvilt i Østfold skjer derfor på inngjerdet område. Det skjer tap også innenfor rovdyravvisende gjerder av eldre type, men det har ikke vært tap innenfor gjerder satt opp etter standarden som ble gjeldende fra 2013.

Ingen produsenter i kommunene Våler og Skiptvet i Østfold har etablert rovdyravvisende gjerder etter 2013, til tross for at det er registrert ulverevir i disse kommunene.

IV. Skadehistorikk Det er stor årlig variasjon i antallet dokumenterte skader innenfor ulvesona (tabell 3). I årene med størst skadeomfang, har en stor andel av skadene vært knyttet til enkelthendelser eller gjentatte angrep innenfor samme områder. I all hovedsak har slike enkelthendelser forekommet på inngjerdete arealer (se kommentarer under tabell 3). Det reelle skadeomfanget vil være noe større enn det som fremgår av tabell 3, fordi ikke alle ulvedrepte dyr blir gjenfunnet, eller gjenfunnede dyr er i en slik tilstand at det ikke lar seg gjøre å dokumentere skadeårsak. Idet mange av dyrene i ulvesona går på innmarksbeiter, vil det imidlertid være større sannsynlighet for gjenfunn og mulighet for dokumentasjon enn utenfor ulvesona hvor dyr går fritt på utmarksbeite.

17

Tabell 3: Antallet antatte og dokumenterte skader på husdyr forårsaket av ulv innenfor ulvesona i perioden 2010 – 2019 (pr. 6. aug). Tallene er hentet fra Rovbase.

År Sau Storfe Geit Hund Totalsum

Ake

rsh

us

2010 0 0 0 1 1

2011 1 0 0 1 2

2012 4 0 0 2 6

2013 3 0 0 2 5

2014 0 0 0 1 1

2015 46 0 1 3 50

2016 0 0 0 0 0

2017 3 0 0 1 4

2018 17 0 0 1 1

2019 0 0 0 1 1

Akershus 74 0 1 13 71

He

dm

ark

2010 0 0 0 4 4

2011 16 1 0 3 20

2012 38 1 0 2 41

2013 3 0 0 0 3

2014 13 1 0 4 18

2015 42 0 0 3 45

2016 6 4 0 1 11

2017 1 0 0 6 7

2018 12 1 0 1 14

2019 0 0 0 0 0

Hedmark 131 8 0 24 163

Osl

o

2012 0 0 0 1 1

2015 0 0 0 1 1

Oslo 0 0 0 2 2

Øst

fold

2010 11 0 0 5 16

2011 1 0 0 0 1

2012 1 0 0 0 1

2013 0 0 0 0 0

2014 10 0 0 1 11

2015 0 0 0 2 2

2016 1 0 0 1 2

2017 41 0 0 0 41

2018 19 0 0 1 20

2019 0 0 0 0 0

Østfold 84 0 0 10 94

Totalsum 289 8 1 49 330

Kommentarer til tabell 3:

Akershus

Alle dokumenterte skader fra 2015 er registrert innenfor samme beiteområde i Enebakk kommune. Skadene stammer fra to hendelser i en kort avgrenset tidsperiode. I det ene tilfellet gikk sau innenfor et gjerde som ikke tilfredsstilte standarden for rovdyravvisende gjerde. I det andre tilfellet kom en ulv innenfor et godkjent rovdyravvisende gjerde via en svakhet i gjerdet.

I 2018 ble 17 sauer tatt innenfor ordinært sauegjerde på innmarksbeite i Setskog.

18

Hedmark

En stor andel av skadene dokumentert i 2012 (ca. 65 %) stammer fra ulveangrep i besetninger på utmarksbeite i Kjølaberget/ Hollaberget sitt beiteområde. I påfølgende år er det gitt midler til å holde dyrene på innmarksbeite. Det er også gitt midler til oppsetting av rovdyravvisende gjerder rundt en del av innmarksbeitene.

En stor andel av skadene som er dokumentert i 2015 (ca. 69 %) stammer fra ett tilfelle der en ulv kom seg innenfor det rovviltavvisende utmarksgjerdet i Flendalen i Trysil kommune. I 2016 er det bevilget midler til forsterkning av det rovdyravvisende gjerdet. Skadene i 2016 stammer fra to forskjellige hendelser i Trysil hvor ulv kom seg innenfor inngjerdet innmarksbeite. Det var ikke rovviltavvisende gjerdestandard i noen av de to tilfellene.

I 2018 var største delen av skadene i Trysil kommune, på innmark (ca 58 % av skadene).

Østfold

Alle skadene som er dokumentert i henholdsvis 2010 og 2014 stammer fra enkelthendelser hvert år,

der ulv har gjort skade på sau på inngjerdet innmarksbeite. Det største skadetilfellet i 2017 stammer

fra en enkelthendelse i Askim hvor ulv gjorde skade på 23 dyr på inngjerdet beite. Totalt ble det i

2017 registrert 41 dokumenterte eller antatt sikre skader i Østfold.

I 2018 ble 11 sau tatt innenfor et eldre rovviltavvisende gjerde, uten gjerding mot vann, i Våler

kommune.

19

V. Husdyr og beitebruk utenfor ulvesonen Beitedyr i områdene utenfor ulvesonen (tall hentet fra søknader om produksjonstilskudd 2018). I

Akershus omfatter tallene beiteprioriterte områder, mens i Hedmark omfatter tallene også

rovviltprioriterte områder utenfor ulvesonen.

Tabell 3. Beitedyr utenfor ulvesona Kommune Antall sauer

og lam Antall storfe

Eidsvoll 6740 1736

Fet 0 199

Gjerdrum 2004 547

Hurdal 2605 384

Nannestad 2913 2054

Nes 984 1092

Nittedal 291 89

Skedsmo 164 321

Sørum 726 981

Ullensaker 1021 1292

Sum Akershus 17 448 8695

Alvdal 17 321 2424

Elverum 138 263

Engerdal 900 727

Folldal 19 332 1730

Grue 323 382

Hamar 2135 679

Kongsvinger 298 610

Løten 3069 1780

Nord-Odal 945 830

Os 9841 2986

Rendalen 5595 1718

Ringsaker 19 892 11 816

Stange 2429 2513

Stor-Elvdal 7921 1442

Sør-Odal 48 234

Tolga 8238 3030

Tynset 15 296 5489

Våler 17 297

Åmot 2835 131

Åsnes 453 814

Sum Hedmark 117 026 39 895

Sum beiteprioritert 134 474 48 590

20

Figur 3: Forvaltningsområder og ulverevir registrert vinteren 2018-19, samt alle dokumenterte skader av ulv på husdyr og tamrein i perioden 2015-2019 (pr. 9. august). Avtegning av revirområdene (familiegrupper eller par) representerer sjelden revirets reelle størrelse og form. Figuren viser også revir som er utgått ved at individene er felt gjennom lisensfelling.

i. status og informasjon om kjente ulverevir fra vinteren ... fmhe... · gang registrert yngling i...

Documents