MEDLEMSMAGASIN FOR KRISTELIG FOLKEPARTI 02/2013

KrF er klare for valgkamp

Et fremtidsrettet program • Landsmøtet 2013

2

INNHOLD:

NÅ GJELDER DET!Det er under 100 dager igjen til valget. KrF kommer til å spille en avgjørende rolle for å få til et regjeringsskifte, men for å få gjennomslag trenger vi tyngde i forhandlin-gene. Den tyngden må velgerne gi oss.

KrF er tydelige på at Norge trenger en ny regjering, men styrkeforholdet i den regjeringen er langt fra likegyl-dig. For å få et samfunn som har plass til alle, der barn ikke blir sortert bort på bakgrunn av egenskaper, der familien får tilbake makten og kan få bestemme selv, der vi deler noe av vår rikdom med verdens fattige, og der vår kristne arv fremdeles skal prege Norge, trenger landet et sterkt KrF.

Hver uke kommer nye meningsmålinger, og de svinger – også for KrF. Stort sett er vi fjerde størst, og i mai hadde

vi et snitt på målingene på 5,3 %. KrFs ambisjon er å gjøre det bedre enn ved valget i 2009, da vi fikk 5,5 %, og hvis vi løfter sammen og jobber hardt, kan vi klare det.

I 2009 manglet 116 stemmer for at vår tidligere partileder Valgerd Svarstad Haugland ble valgt inn for Akershus. Det viser tydelig at hver stemme teller. Du er KrFs beste rekla-meplakat! Del gode nyheter med dine venner. La dem få bli kjent med menneskene ved å invitere venner og kjente hjem for å møte en av våre stortingskandidater. Kappes om å hedre hverandre.

Slik kan KrF styrke seg, og Norge få en regjering som setter menneskeverd i sentrum.Mona Høvset

Idé – 02/2013 Ansvarlig redaktør: Mona Høvset, mho@krf.no Redaksjonsråd: Hildegunn Bernsen, Erlend Kjærnsrød, Dag Andreas Fedøy og Mona Høvset Foto forside: Gunnhild Sørås Design: Susann Johansen (straydog.no) Tips: Send dine tips til ide@krf.no eller ring 23 10 28 00 Annonser: Kontakt Mona Høvset Tlf 982 87 021 eller e-post til ide@krf.no Trykk: Grøset AS Opplag: 27 000 Utgiver: Kristelig Folkeparti Utgitt med støtte fra Norad

REDAKTØREN HAR ORDET:

NÅR NØDEN BANKER PÅ DØRA

Meningene er mange og delte blant folk om hvordan man bør forholde seg til et økende an-tall tiggere i norske byer. I denne utgaven av Idé deler noen av KrFs storbypolitikere sine tanker rundt hva som bør gjøres med det mange opplever som en krevende utfordring. Les mer på side 26

ET FREMTIDSRETTET PROGRAM

KrFs landsmøte har vedtatt nytt stortingspro-gram for den kommende perioden. – Her er det utrolig mange gode KrF-saker som inspirerer meg til å gå ut og kjempe for KrF i valgkampen, sier nestleder Dagrun Eriksen som har ledet programarbeidet.

Les mer på side 6

TRYGG NAVIGERING

Når verden endrer seg, trenger man noen faste holdepunkter og grunnprinsipper å styre etter. - Vi må lære å sette kursen etter stjernene, ikke etter lys fra skipene som passerer, sa Knut Arild Hareide til KrFs landsmøte.

Les mer på side 4

SIDE 3 Hilsen fra generalsekretæren Min første jobbSIDE 9 Fornyelse med røtterSIDE 10 Bildekavalkade fra landsmøtet SIDE 12 De beste løsningene for familieneSIDE 13 Et forpliktende samferdselsløftSIDE 14 Når man holder seg i sentrum blir det mål

SIDE 15 No er vi klare for valkamp!SIDE 16 Det nye sentralstyretSIDE 18 Vold er krenkelse av menneskeverdetSIDE 19 Babylykke for partilederen SIDE 20 Investering for utvikling SIDE 21 KrFs sommerteam er klar Skolen skal utdanne hele mennesketSIDE 22 Levende landbruk

SIDE 23 Jubilanten: Arve Knutsen Sikter mot toppenSIDE 24 Bioteknologi på dagsordenSIDE 29 Sats på utdanning!SIDE 30 Hva har skjedd siden sist, Einar Steensnæs?

3

Fire år går utrolig fort. Nå er det nok en gang stortingsvalg. I inneværende periode har KrF 10 representanter av de 169. Jeg har på nært hold sett hvordan disse hver dag kjemper for å fremme KrFs verdier og politiske saker – og for å gjøre KrF synlig i nyhetsbildet.

Vi oppnådde i 2009 en oppslutning på 5,5 %. Prognosene for valget i september tilsier at vi ligger forholdsvis godt an til å slå dette resultatet. Men det gjør seg ikke selv.

Valg dreier seg om å få enkeltmennesker, som i det store utvalget av partier på valgdagen velger å legge KrFs liste i stemmeurnen. Her spiller du som KrF-medlem en avgjørende rolle ved å spre budskapet i din omgangskrets. KrF har ikke et stort valgkampbudsjett, men vi har veldig mange dedikerte og dyktige med-lemmer og ambassadører som når bredt ut i sine miljøer. Det er mer verdt enn kroner og øre – selv om vi gjerne skulle hatt litt flere av dem også. Derfor er det min oppfordring at du er med og skaper begeistring om KrF og KrFs dyktige stortingskandidater i tiden fram mot valget.

Noen spør seg om alle stemmer er like mye verdt, og særlig der det ikke er nok stemmer til å få sin kandidat direkte innvalgt på Stortinget. I inneværende periode er bare fire av KrFs representanter direkte-valgt, mens seks av representantene er valgt inn på såkalte utjev-ningsmandater. Det er mandater som velges inn på bakgrunn av det totale stemmetallet til KrF. Tall viser også at forholdsvis mange har mulighet for å få inn en representant fra sitt fylke på denne måten. Da teller hver eneste stemme!

KrFs ValgCamp i GrimstadNytt av året er KrFs ValgCamp. Hit kommer partiledelsen, samt dagens og morgendagens stortingspolitikere. Det blir seminarer om aktuelle politiske temaer, fellesskap og underholdning. Det vil være tilrettelagt for at barna også kan føle seg hjemme, selv om samlingen er rettet mot alle aldersgrupper. Les mer om den på krf.no, der du også kan melde deg på. Programmet er klart - nå mangler bare du!

Godt valg og god valgkamp. Vi ses i Grimstad andre helga i august!

GENERALSEKRETÆR KNUT H. JAHR

Knut H. Jahr

Hva var din første jobb?Som 12-13-åring fikk jeg sommerjobb med å spikre kasseender på det lokale fryseriet.Jeg fikk også være med å ta imot sild og makrell. Den gangen ble fangsten levert i trekasser som måtte spyles og leveres tilbake til båtene, og det var vår jobb. Vi fikk brukt kroppen og lærte oss å stå på.

Har du fått bruk for noe du lærte i denne jobben senere?Jeg er to år yngre enn min bror, og når vi hadde de samme jobbene, måtte jeg yte mitt ytterste for å holde følge med ham. Det ble en form for konkurranse, og jeg fikk vel et konkurranseinstinkt som kanskje har vært til nytte i det å bli valgt til ordfører fire ganger. Og så lærte jeg å få respekt for voksne mennesker - arbeidere som hadde lært det meste i livets skole, med sin livserfaring.

Hvis du ikke hadde jobbet med politikk i dag, hva ville du gjort? I mitt voksne liv utenom politikken, har jeg hatt mitt arbeid i ungdomsskolen. Det å få lov til å arbeide med barn og unge er meningsfullt. Etter ca. 18 år borte fra skolen, skal jeg i høst tilbake til skoleverket, nå som inspektør ved samme skole som jeg forlot i 1995.

KJELL ARVID SVENDSENSTORTINGSREPRESENTANT FOR ROGALAND

MIN FØRSTE JOBB:

SKAP BEGEISTRING FOR KRF

TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD FOTO: ROGALAND KRF

4

Sett kursen etter stjerneneNår verden endrer seg, trenger man faste holdepunkter å styre etter – som står der uansett hva som skjer eller hvordan omstendighetene ser ut. Omstendighetene og samfunnet har forandret seg siden KrF ble grunnlagt i 1933.

– Men KrFs visjon er like fullt den samme, sa Hareide. – Politikk er til for menneskets, ikke systemets skyld. Politikk er å tjene våre medmennesker.

Partilederen siterte ordene fra den amerikanske generalen Omar Bradley: «Vi må lære å sette kursen etter stjernene, ikke etter lys fra skipene som passerer», og forklarte at stjernene KrF styrer etter er menneskeverdet, forvalteransvaret og nestekjærligheten.

– Derfor har menneskeverdet - alle mennesker er like mye verdt - vært KrFs ledestjerne fra dag én, og skal være det fortsatt. Derfor har forvalteransvaret ta vare

på skaperverket - vært en av KrFs sterkeste politiske drivkrefter fra dag én, og skal være det fortsatt. Derfor har nestekjærlighet – en varm hånd og støtte til de som trenger det gjennom praktisk politikk, vært et av KrFs grunnprinsipper fra dag en – og skal være det fortsatt.

KrFs oppgave er ikke først og fremst å gi mer til alle som har det bra fra før, forklarte han, men å stille opp i de fasene hvor livet er på sitt mest sårbare: I begynnelsen av livet, mot slutten av livet, eller når sykdommen rammer.

– Kristelig Folkeparti er et parti for de som mener at vår tusenårige kristne tradisjon fortsatt er viktig, sa han. For de mange som er opptatt av kristne verdier som menneskeverd, forvalteransvar, kampen for de forfulgte, for fattige, for familiene.

– Jeg er stolt over å komme fra et land som gjennom 1000 år har hatt et kristent verdigrunnlag, og jeg er stolt

TRYGG NAVIGERINGTEKST: MONA HØVSET FOTO: GUNNHILD SØRÅS

Hovedoppgaven for KrF – kristendemokratiets hovedoppgave – er å trå til når livet er sårbart, sa Knut Arild Hareide i sin tale til landsmøtet, og høs-tet stor applaus.

5

over å være med i et parti som bygger politikken på disse verdiene, sa Hareide. - Jeg er stolt over å lede et parti som heter Kristelig Folkeparti.

Makten tilbake til familienKnut Arild Hareide løftet fram familiepolitikken, som har lidd under de rødgrønne, og var tydelig på at KrF setter familien først.

–Når alle andre spør hva som er best for arbeidslivet og oljefondet, så spør KrF hva som er best for familiene. Vi vil gi familiene tillit, fleksibilitet og handlingsrom til å orga-nisere egen hverdag. Familiene vet best. KrF vil gi makten tilbake til familien.

KrFs utgangspunkt er at barn er forskjellige og familier er forskjellige, forklarte han.

– Én løsning passer ikke alle. Derfor vil vi øke kontantstøtten, styrke bemanningen og ha to årlige opptak i barnehagene. Vi vil innføre barnefradrag i skatten, doble engangsstønaden og styrke familievernet. Det er dyrt, men det er verdt det. Vi mener vi ikke har råd til å la være.

Ny regjering med KrF– Dette landet trenger en regjering som verdsetter verdier som ikke kan telles. Som ser verdien av frivilligheten. Som vil gjenreise familiepolitikken – sette barna og familiene i fokus. Som ser at 90 000 barn lider av voksnes alkohol-bruk. Som ikke bare fokuserer på effektivitet og økonomiske verdier. Som vil ta vare på den kristne kulturarven, og bringe den videre til nye generasjoner. Som vil stoppe reisen mot sorteringssamfunnet, sa partilederen til landsmøtet.

Norge trenger et tydelig sentrumsparti i regjering som representerer det naturlige balansepunkt, den gylne middelvei, sa han, og pekte på flere saker: Spørsmålet om

formuesskatten, der de rødgrønne ikke vil ha noen endring, mens de blåblå vil fjerne alt sammen.

– Vi sier fjern formuesskatten på arbeid, men ikke på rikdom.

Også i helsepolitikken har KrF løsningen. – Vi er mer

villige til å bruke private og ikke minst ideelle løsninger enn de rødgrønne, men uten at det bygges opp et kom-mersielt helsevesen ved siden av den offentlige helsetje-nesten, sa han og avsluttet:

– Norge trenger en ny kurs – Norge trenger en ny regjering! Norge trenger et sterkt KrF!

Vi må lære å sette kursen etter stjernene, ikke etter lys fra skipene som passerer

Bjørg Tysdal Moe, Knut Arild Hareide og Dagrun Eriksen ble alle gjenvalgt som partiledelse på landsmøtet

6

Vedtak om nytt stortingsprogram for de neste fire år på Stortinget, var noe av det viktigste på årets landsmøte. Arbeidet begynte for vel 1,5 år siden, og på landsmøtet skulle det endelig avgjøres hvilke saker KrF skal kjempe for fremover. Første nestleder Dagrun Eriksen har ledet programarbeidet, og er godt fornøyd med det endelige resultatet.

– Jeg synes vi har hatt en veldig spennende og grun-dig demokratisk prosess i partiet. Det har vært et stort engasjement, og vi har fått mange spennende innspill fra enkeltpersoner og KrF-lag underveis. KrF har nå fått et fremtidsrettet og velforankret program med mange gode forslag for den neste stortingsperioden, sier Eriksen.

Hun sier at det å lage nytt program er et stort

teamarbeid, og at det har vært tidvis slitsomt, men stort sett også veldig gøy.

– Det er jo det at vi får til dette sammen som gjør det så interessant. Noen synes kanskje programmet er litt langt,

men det er også et tegn på at KrF-erne har mange saker de brenner for, og som de gjerne vil ha med noe om. Det viser noe av bredden i partiet vårt, og det tenker jeg er positivt, forklarer Eriksen, som oppfordrer alle KrF-ere til å sjekke ut det nye program-met.

– Jeg håper folk går inn på KrFs nettsider og leser de nye kapitlene på temaer som akkurat de interesserer seg mest for. Når jeg leser om all den gode politikken som vi

har vedtatt, merker i hvert fall jeg at det inspirerer meg til å gjøre en innsats i valgkampen, smiler Eriksen.

KrFs nye stortingsprogram for 2013-2017 er klart. - Her er det veldig mange gode KrF-saker som jeg gleder meg til å gå ut og kjempe for i valgkampen, sier Dagrun Eriksen.

Når jeg leser om all den gode politikken som vi har vedtatt, inspirerer det meg til å gjøre en innsats i valgkampen

ET FREMTIDSRETTET PROGRAMTEKST: ERLEND KJÆRNSRØD FOTO: MONA HØVSET

7

Skattefradrag for gaver til frivillige organisasjonerFrivillige og ideelle organisasjoner er en utrolig viktig del av det norske samfunnet, mener Dagrun Eriksen

og forklarer at KrF vil ha et løft for frivilligheten. – Norge er helt avhengig av de mange tusen enkeltper-

sonene som hver eneste uke stiller opp for idrettslag, korps, kor og ulike lag og organisasjoner over hele landet. Dette uvurderlige engasjementet må verdsettes høyere, sier hun entusiastisk.

– I dag kan du få skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner på inntil 12 000 kroner årlig. KrF går inn for å øke beløpet til 50 000 kroner for privatpersoner og 100 000 kroner for bedrifter. Det vil kunne gi mange frivillige organisasjoner og trossamfunn mye mer penger til å drive den aktiviteten de ønsker.

KRF VIL• øke grensen for skattefradrag ved gaver til

frivillige organisasjoner og trossamfunn til 50 000 kroner for privatpersoner og til 100 000 kroner for bedrifter.

Boligsparing for ungdom (BSU)Boligprisene har steget kraftig de siste årene, og eksperter melder om at særlig mange unge første-

gangsetablerere sliter med å komme seg inn på boligmarkedet og få kjøpt sin første bolig. For å lette situasjonen for disse, vil KrF nå styrke ordningen med Boligsparing for ungdom (BSU) på flere måter, forteller Dagrun Eriksen.

– Landsmøtet gikk inn for en solid styrking av BSU-ordningen. Hvis vi får det som vi vil, vil man både heve totalt sparebeløp, maksimalt årlig sparebeløp, skattefradragspro-senten og antall år for hvor lenge man kan spare i ordningen. Dette vil gi mange unge bedre muligheter til å spare opp mer egenkapital til sin første bolig.

KRF VIL• øke BSU-grensen til 300 000 kroner, sette mak-

simalt sparebeløp per år til 30 000 kroner, sette skattefradraget til 30 prosent av årlig spart beløp, og endre maksalderen fra 33 til 35 år.

OljeutvinningDagrun Eriksen mener KrF endte opp med en god og balansert oljepolitikk i programmet.

– Vi slår fast at petroleumsvirksomheten har vært avgjørende for det norske samfunnet, og vi vil sikre forutsigbare rammer også i tiden fremover. Olje og gass kom-mer til å være en veldig viktig eksportvare for Norge i mange år.

– Samtidig sier vi at det skal være politikerne som styrer tempoet på utvinningen, og vi mener også at utvinningstem-poet bør reduseres. Eriksen trekker frem både hensynet til klima, miljø og fornybare ressurser som fiskeri, men også hensynet til balansen i norsk økonomi og næringsliv.

– Det er viktig at vi har flere andre bein å stå på enn kun oljen. Mange økonomer advarer mot en todeling av norsk økonomi der tradisjonell industri sliter, mens petroleumsvirk-somheten går så det suser. For å redusere presset på andre næringer, bør vi senke utvinningstempoet på olje fremover. Blant annet behøver vi jo slett ikke å åpne for oljevirksomhet i de aller mest sårbare havområdene vi har utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Norsk olje- og gassproduksjon er avhengig av forutsigbare rammebetingelser. For KrF er det viktig at utvinningstempoet er politisk styrt ut fra en samfunnsmessig helhetsvurdering og ikke avgjø-res med utgangspunkt i markedsaktørenes behov.

KRF VIL • sikre forutsigbare rammer for

petroleumsvirksomheten.• at tempoet i norsk oljeutvinning og

gassproduksjon reduseres.

KrFs hovedsaker i valgkampen 2013 er familie og menneskeverd, og innenfor disse områdene ble det vedtatt mange forslag og tiltak. På de neste to sidene går vi mer i dybden på et lite utvalg av de andre sakene som også ble diskutert på landsmøtet.

Skann qr-koden med din mobiltelefon for å lese hele KrFs program

Sakset fra programmet:

Sakset fra programmet:

Sakset fra programmet:

8

KommunestrukturEtter en grundig debatt vedtok landsmøtet med knapt flertall en formulering som gir et noe større press på

å få til kommunesammenslåinger. I flere medier har dette blitt presentert som at «KrF vil slå sammen kommuner med tvang». Dagrun Eriksen mener det er grunn til å nyansere dette bildet.

– Før har KrF hatt som krav at alle kommunesammenslåin-ger utelukkende skulle baseres på frivillighet. Nå vil vi at

Stortinget skal kunne ha en litt mer aktiv pådriverrolle for å slå sammen kommuner som helt tydelig kunne hatt stor nytte av det, men der man ikke blir enige lokalt, forklarer hun.

– Dette handler ikke om at vi skal sitte på Stortinget og be-stemme alt, og det er ikke slik at KrF nå vil slå sammen kom-muner over en lav sko overalt. Vi er tydelige på at vi ønsker mest mulig at man blir enige om slike ting lokalt, men det kan finnes noen tilfeller der man ikke lenger skal ha frivillighet som et absolutt krav.

Mange velferds- og tjenesteoppgaver har blitt svært spesialiser-te, og en rekke kommuner har utfordringer med å rekruttere og beholde robuste fagmiljøer. Også for å ivareta balansen mellom lokaldemokrati og stat, kan det være nødvendig å etablere større og mer robuste kommuner.

Stortinget bør påskynde sammenslåing av flere kommuner der det er åpenbare fordeler ved slik sammenslåing. Det er en stor fordel med størst mulig grad av enighet fra det lokale nivået.For kommuner med stor geografisk utstrekning og spredt boset-ting eller perifer beliggenhet, kan det være lite å hente på sammenslåing med andre. Også slike kommuner med store smådriftsulemper, må sikres økonomisk grunnlag for å gi befolkningen likeverdig tjenestetilbud.

KRF VIL• ha en gjennomgang av kommunestrukturen

med sikte på sammenslåing av kommuner der dette er hensiktsmessig.

• at det skal gis betydelige økonomiske insentiver for å få til hensiktsmessige kommunesammenslåinger.

Assistert befruktningBåde SV, Ap, Venstre og Frp har gått inn for å tillate eggdonasjon i Norge. Dette mener KrF er uheldig,

og det var bred enighet på KrFs landsmøte om ikke å tillate eggdonasjon.

– Eggdonasjon vil gjøre at enda flere barn vokser opp uten å kjenne sitt biologiske opphav. Historisk har det i en del tilfeller vært tvil om hvem som har vært far til et barn, men hvem som er mor, har alltid vært helt klart. Ved å åpne for egg-donasjon, bryter man en ny grense, forklarer Dagrun Eriksen.

Delegatene var mer delt i synet på om det også burde gjøres noe med dagens praksis med sæddonasjon.

– Her var det en viss uenighet på landsmøtet, men et flertall gikk inn for at sæddonasjon burde avvikles. Det er viktig å presisere at dette ikke handler om å avvikle tilbudet om assistert befruktning. De teknologiske metodene blir stadig bedre, og i dag er det hele 97 prosent av de parene som får assistert befruktning som benytter egne arveanlegg, forklarer Dagrun Eriksen.

KRF VIL• sikre barns rett til å kjenne sitt biologiske opphav

og derfor videreføre forbudet mot eggdonasjon og avvikle tilbudet om sæddonasjon.

• at tilbudet om assistert befruktning videreføres innen etiske rammer, og sikre barns rett til å kjenne sitt biologiske opphav ved at parets egne arveanlegg benyttes.

Sakset fra programmet:

Sakset fra programmet:

9

En god prosessGeneralsekretær i KrF, Knut H. Jahr, mener prosessen frem til avgjørelsen på landsmøtet i år har vært god. – Jeg merket meg at også flere av dem som talte mot lovendringen på landsmø-tet, mente prosessen hadde vært god og bred. Det er jeg glad for. Samtidig må vi akseptere at det også finnes dem som hadde ønsket enda mer pro-sess og fokus på temaet. I tillegg er jeg veldig tilfreds med at debattene om denne saken både på landsmøtet i 2011 og 2013 bar preg av respekt for ulike synspunkter. Flott var det også at dem som var mot lovendringen også ville være med å kjempe for KrF videre. I en demokratisk organisasjon som KrF dreier det seg om å finne fram til vedtak som et klart flertall kan stille seg bak – og her måtte man finne en slik løsning.

Hvordan og hvorfor kom saken opp?– Diskusjonen om hvorvidt det er riktig for et politisk parti å ha et krav om at bekjennelse til tro, har kommet opp en rekke ganger gjennom de

siste tiårene. Etter valget i 2009 ble det satt ned et strategiutvalg i partiet som skulle se på partiets retning fremover. De ble av landsstyret også bedt om å vurdere partiets lojali-tetsregler, altså den såkalte bekjen-nelsesparagrafen. Etter utvalgets mening, ivaretok ikke bekjennelses-plikten lojalitet til partiets identitet, visjon og politikk. Og derfor var deres anbefaling at paragrafene ble endret.

Viktig lovendringKnut H. Jahr, er fornøyd med resulta-tet av lovendringen og mener den var viktig for partiet. – Her vil jeg sitere strategiutvalget, sier generalse-kretæren: «Kravet om en personlig bekjennelse oppleves av mange som fremmed i et politisk parti. Det fører til et uryddig signal om partiets evne til å definere seg selv som et politisk parti. Utvalget mener endring av § 2 ikke handler om å fjerne seg fra partiets røtter, men om å plassere formålet som det tillits- og folke-valgtes lojalitet og forpliktelse rettes mot. Det at man definerer seg selv

som kristen kan etter utvalgets oppfatning vanskelig sies å gjøre en person til en mer egnet politiker.» Dette er jeg veldig enig i, selv om det aller viktigste for meg var å finne løsninger som samler. At et enstem-mig landsstyre i høst gikk inn for de nye formuleringene var derfor et viktig mål. At ikke alle stiller seg bak endringer er helt naturlig. Slik er det i de aller fleste saker.

Hvilke praktiske konsekvenser får lovendringen for partiet?– Kravene til tillitsvalgte er nå knyttet til partiets formål, og ikke til den en-kelte person sin bekjennelse og tro. Det er en prinsipielt viktig endring. Men alle tillitsverv har jo alltid sin base i en helhetsvurdering av kandi-daten – det er det tillit handler om, sier Knut H. Jahr.

– Jeg har på min side stor tillit til at medlemmene evner å velge de tillitsvalgte som de mener best ivaretar partiets verdier og politikk.

ENDRING AV KRFS LOVER ER VEDTATT:

FORNYELSE MED RØTTER

§ 1KrFs formål er å fremme en kristendemokratisk politikk bygget på det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter.

§ 2Alle tillitsvalgte og folkevalgte for KrF er forpliktet på og skal arbeide for partiets kristne verdigrunnlag slik det er definert i § 1.

KrFs landsmøte i april gjennomførte med stort flertall siste del av jobben med å klargjøre vår formålsparagraf og erstattet den tidligere bekjennel-sesparagrafen med forpliktelse til å arbeide for formålet. Paragraf 1 og 2 i KrFs lover ble dermed byttet ut med følgende nye paragrafer:

10

– De rødgrønne har bare gjort halve jobben til Robin Hood. De har

tatt fra de rike, men glemte å gi til de fattige.

Knut Arild Hareide

– KrF har et hav av representanter som kan fylle statsråds-

poster. Gratulerer med eldreministeren!

Hans Olav Tungesvik, seniorutvalget

Gleder meg til å komme til himmelen.

Der er taletiden sikkert minst en halv time.

Steinar Reiten, Møre og Romsdal

Tidlig ultralyd luker ut mennesker som ikke

er ønsket. Det er en helseundersøkelse uten helsegevinst.

Line Henriette Hjemdal, Østfold

20 min igjen av #krflm. Har tenkt ut ti ulike "til dagsorden". Blir knall!

Snart er #krflm ferdig, er redd jeg kommer til å bruke stemmeseddelen for å få ordet hjemme. Skal dessuten lære unga "til dagsorden"

SAGT PÅ TWITTER:

Knut Arild Hareide

Dagrun Eriksen

Valgerd Svarstad Haugland

Partiledelsen

Geir J. Bekkevold

11

På tide landet igjen får en familieminister

som fremsnakker famil-ien, ikke det motsatte. Hans Olav Syversen,

Oslo

Surrogati handler ikke om prinsessers

barmhjertighet, men om en kynisk industri.

Malin Stensønes, Akershus

Man vet at man har vært på #krflm når iPhonens auto-ordbok retter "god" til "Gud".

Johan Fossan har tatt på seg finskjorta i anledning ny venn: Forpliktelsesparagrafen

Lille Sara har allerede flere muskler enn sin far, sier @KrFDagrun og setter tonen for landsmøtemiddagen

Peter Walseth og Marie Ljones Brekke

Unni Wibeto Østby og Johanne NesmannVatnar

Odd Jostein Sæter, Julian Farner-Calvert og Sverre Vatnar

Malin StensønesValgerd Svartstad HauglandHilde EkebergSynøve Marie Johansen

Beate Husa

Torstein Nordal, alias Martin

Hans Olav Syversen og Johan Fossan

Anne Kristin Bruns og Anne-Lise Skarstad

Partiledelsen

Geir J. Bekkevold

12

For mange KrF-ere er familiepolitikk en av de virkelige hjertesakene. Familie er også en av KrFs hovedsaker denne valgkam-pen, og landsmøtet i april hadde en grun-dig diskusjon om hva som skal være KrFs svar på familienes utfordringer fremover.

– KrF har tillit til at familiene selv er de beste til å ta gode beslutninger. Jeg er glad for at landsmøtet vedtok en veldig god pakke med tiltak som vil gi norske familier mye større fleksibilitet og hand-lingsrom til å organisere hverdagen slik de selv ønsker, sier KrFs familiepolitiske talsperson Øyvind Håbrekke.

Kombinasjon av tiltak På bordet på landsmøtet lå en rekke forslag til hvordan man kunne styrke barnefamilienes valgfrihet. Resultatet ble en solid tiltakspakke til norske familier, mener Håbrekke.

– Barn er forskjellige, og familier er forskjellige. Én løsning passer ikke alle.

Virkelig valgfrihet handler om å kunne finne den kombinasjonen av løsninger som passer akkurat din familie, sier han.

– Noen ønsker å jobbe heltid. Da må arbeidslivet tilpasses familielivet slik at også småbarnsforeldre kan kombi-

nere jobb og familie. Andre ønsker for eksempel ikke å være hjemme på full tid, men kanskje heller å jobbe litt mindre i småbarnsfasen. Da trenger de KrFs flek-sible foreldrepermisjon. Eller kanskje de trenger å kombinere litt barnehage og litt kontantstøtte. Det er slike muligheter KrF vil gi barnefamiliene.

Ap og SV anklager ofte KrF for å ha en gammeldags familiepolitikk. Håbrekke mener tvert imot at det er de rødgrønnes politikk som har gått ut på dato.

– De rødgrønnes umoderne familiepo-litikk gjør at folk må velge mellom enten full jobb eller tid til familien. Moderne familiepolitikk handler derimot om å gi muligheten til å kombinere familieliv og arbeidsliv på en god måte.

God diskusjon– Jeg synes debatten om familiepolitikk på landsmøtet var veldig spennende og nyttig. Vi fikk en god diskusjon om hva som skal være våre konkrete tiltak for familiene. KrF har alltid prioritert barn og familie, og det vil vi fortsette med, understreker Øyvind Håbrekke.

– Mange småbarnsfamilier forteller oss at de ønsker seg mer tid sammen som familie. KrF er partiet som lytter til familiene, og KrF har de politiske løsnin-gene som gir familiene økt mulighet til å innrette hverdagen slik de selv ønsker. Familiene vet best!

KRFS FAMILIEPAKKE FOR ØKT VALGFRIHET OG FLEKSIBILITET

• Over tid utvide foreldrepermisjonen med ni ekstra uker og gjøre den mer fleksibel slik at du kan ta ut permisjon helt frem til barnet fyller 10 år (kan for eksempel brukes på å jobbe redusert stilling for dem som ønsker det, eller til ekstra ferie når barna har skolefri)

• Innføre et skattefradrag på 5 000 kro-ner per barn. Fradraget skal utbetales kontant for dem som har for lav inntekt til å få utbytte av det, slik at enhver tobarnsfamilie sitter igjen med 10 000 kroner ekstra etter skatt hvert år

• Øke kontantstøtten og gjeninnføre ordningen for toåringene

• Sikre god kvalitet på barnehagetilbu-det ved å innføre en nasjonal norm for voksne per barn i barnehagene

• Ha flere barnehageopptak per år• Sørge for at én dag i barnehage må

kun tilsvare trekk i én dags kontant-støtte

• Sikre at alle får rett til et minimum av foreldrepenger på 164 000, også de som ikke har vært i jobb

• Sikre rett til foreldrepenger for hjemmeværende når det er mindre enn 2 år mellom fødslene

– KrF vil gi mer valgfrihet og fleksibilitet til småbarnsfamiliene! Vi tror at familiene vet best, sier familiepolitisk talsperson Øyvind Håbrekke.

DE BESTE LØSNINGENE FOR FAMILIENETEKST: ERLEND KJÆRNSRØD. FOTO: MONA HØVSET

Familiene vet best!

13

– Transportsektoren trenger fornyelse. Utbygging av vei og jernbane må bli mer effektiv. Norge har et stort behov for et forpliktende samferdselsløft, uttalte KrFs landsmøte.

Samferdselssektoren i Norge står overfor store utfordringer. Veinettet imøtekommer ikke samfunnets be-hov for sikre og effektive transportløsninger. Kollektivtilbudet er mange steder alt for dårlig. Klimagassut-slipp og lokal luftforurensning må reduseres kraftig. KrF mener det må bli tryggere å ferdes i trafikken, og det må legges bedre til rette for syklister og myke trafikanter.

Må bygge mer av gangenVedtaket fra landsmøtet la også vekt på at det brukes for lang tid på viktige prosjekter. Mange prosjekter bygges i dag ut i små biter av gangen, noe som både gir økte kostnader og lengre utbyggingstid. -Det er på høy tid å innføre reell og helhetlig prosjektfinansiering i norsk samferdsel, fastslo KrFs landsmøte. -Finansierings- og gjennomføringsmodellene må reformeres slik at store vei- og baneprosjekter bygges mer effektivt, rasjonelt og sammenhengende.

KONKRETE TILTAK KrFs LANDSMØTE VIL HA GJENNOMFØRT:

• KrF vil ha full utbygging av dobbeltspor på InterCity-strekningene til Skien, Halden og Lillehammer. Dette må gjennomføres senest innen 2025

• En modernisert Bergensbane er nødvendig for å korte ned reisetiden mellom landets to største byer og skape alternativer til fly

• En ny Oslo-tunnel må realiseres. For å få best mulig utnyttelse av denne utbyggingen, må Vestfoldbanen og Sørlandsbanen kobles sammen

• Utbyggingen av fergefri E39 fra Kristiansand til Trondheim må skje i en helhetlig utbygging i løpet av de neste 20 årene

• En utbygging av E6 bør forseres ved hjelp av bompenger• Nordlandsbanen og Meråkerbanen må elektrifiseres• Staten bør ta et større økonomisk ansvar for utbygging

og drift av kollektivtrafikk i storbyområdene, herunder nye bane- og superbussløsninger

• Fylkeskommunene fikk i 2010 overført ansvaret for store deler av det norske veinettet, staten er nødt til å følge opp med bevilgninger til fylkeskommunene slik at de er i stand til å ta hånd om vedlikeholdet på en god måte

ET FORPLIKTENDE SAMFERDSELSLØFT

TEKST: HILDEGUNN BERNSEN

14

Midt under landsmøtet tok KrF en pause fra alle vedtakene og møttes i solen på torget i Trondheim. Der var det musikk fra Anette Vedvik, gult sukkerspinn, vafler og en stor oppblåsbar ballbinge.

Ingen objektiv dommerFra KrF stilte Knut Arild Hareide, Dagrun Eriksen, Kjell Ingolf Ropstad og Øyvind Håbrekke. Dommeren for kampen var ingen mindre enn Kjell Magne Bondevik. Han var riktignok ingen nøytral dommer, og brukte stadig anledningen til å oppfordre KrF-spillerne om å holde seg i sentrum for å score mål.

Det endte med et 12-8 tap mot trønderne. Hareide valgte likevel å se lyst på det.

– Dersom 12,8 blir valgresultatet, så skal vi være fornøyde, sa han etter tapet.

– NÅR MAN HOLDER SEG i sentrum, blir det mål

Innsatsen var god, men Rosenborg var best. KrF tapte 8-12 mot juniorlaget til Rosenborg da de spilte mot dem under landsmøtet.

TEKST OG FOTO: HILDEGUNN BERNSEN

15

– NO ER VI klare for valkamp!

TEKST: TORE STOREHAUG. FOTO: GUNNHILD SØRÅS

Under KrF sitt landsmøte markerte KrFU seg for bere-kraftig velferd og miljø, og fekk gjennomslag for å vri investeringane til oljefondet over frå fossilt til fornybart.

– Det mest spennande med landsmøtet er jo at vi både får utfordre og påverke KrF, meiner tre av deltakarane i KrFU-delegasjonen, Rode Skullerud, Ida Lindtveit og Hanne Marie Pedersen-Eriksen.

Vil prioritere fattige familiar– Vi fekk gjennomslag for mykje, og i andre saker fekk vi markert tydeleg kva vi meiner, fortel Ida. Dei tre jentene er einige om at det gode debattklimaet på landsmøtet er ei styrke for organisasjonen, fordi ein også tok dei skik-kelege debattane.

– Denne gongen hadde vi jo til og med ein real familiedebatt, smiler Ida. Landsstyret i KrFU har valt ut barnefattigdom som ei av hovudsakene for KrFU den kommande valkampen. Talet fattige born er aukande og er etter EU sin definisjon kring 74 000. Derfor løfta KrFU også denne problematikken på landsmøtet.

– Det var viktig for oss å få fram at vi kan prioritere meir i familiepolitikken. Framfor litt

meir til alle, kunne vi for eksempel dobla barnetrygda for dei som har minst frå før¸ seier Ida.

– Dessverre fekk vi ikkje gjennomslag for barnetrygdforslaget. Men både debatten og programmet vi vedtok viser at denne kampen er viktig for KrF-arar, seier Rode. Ho viser til målretta vedtak som fleksible tiltaksmiddel, som sikrar at dei med dårlegast økonomi ikkje blir ekskludert på grunn av mangel på fritids-utstyr eller pengar til klasseturen.

Utvikling og miljøDei tre jentene forklarar vidare at det viktigaste for KrFU under helga i Trondheim var kampen for dei fattige, både i Noreg og Internasjonalt.

– Dette temaet var underliggande i det meste vi tok opp, seier Hanne Marie.

Rode følgjer opp med å forklare at det er ei sjølvfølgje at Noreg må bruke oljeformuen sin på ein måte som er med på å skape ei betre verd framfor å auke forskjellane på fattig og rik.

– Klimaproblema råkar dei fattige først, derfor kjempa vi for at KrF også skal ha den beste klimapolitikken. KrFU fekk mellom anna gjennomslag for ein grøn investeringsstrategi for oljefondet, redusert tempo i oljeutvin-ninga og eit mål at Noreg i framtida skal bli karbonnegativt.

Klar for valkamp– Nokre gonger kjenner ein seg litt åleine i felten, og då hjelper det å delta på eit så givande arrangement som landsmøtet¸ fortel Hanne Marie. Etter arrangementet sit jentene att inspirerte og klare for valkamp. Rode framhevar at vedtaka landsmøtet fatta kan bli gjeldande politikk neste år.

– Det er utruleg inspirerande å ha vore med på å kjempe gjennom ei politisk sak, som vriding av investeringsprofilen til oljefondet. Det neste no er jo å fortelje veljarane om all den gode politikken vi har vedtatt. No er vi klare for valkamp!

Tre av KrFU-arane på landsmøtet, frå venstre: Rode Skullerud, Hanne Marie Pedersen-Eriksen og Ida Lindtveit.

16

På landsmøte ble nytt sentralstyre valgt. Idé har tatt en nærmere prat med to av de nye medlemmene, Karl Johan Hallaråker fra Hordland og Per Pedersen fra Nordland.

SENTRALSTYRET

KNUT ARILD HAREIDE PARTILEDER

HILDE EKEBERGSENTRALSTYREMEDLEM

BJØRG TYSDAL MOE2. NESTLEDER

PER PEDERSENSENTRALSTYREMEDLEM

DAGRUN ERIKSEN1. NESTLEDER

ELISABETH LØLANDSENTRALSTYREMEDLEM

KARL JOHAN HALLARÅKERSENTRALSTYREMEDLEM

KJELL INGOLF ROPSTADSENTRALSTYREMEDLEM

HANS OLAV SYVERSENPARLAMENTARISK LEDER

EMIL ANDRÉ ERSTAD1. NESTLEDER I KRFU

MARIAM RAPPLEDER AV KRF KVINNER

BILLY TARANGERANSATTES REPRESENTANT

17

KARL JOHAN HALLARÅKER (69 ÅR)

Kva er yrket ditt/kva driv du med for tida?Eg er pensjonert generalsekretær, utdanna teolog og prest i Den norske kyrkja. Tida går mykje med til for-kynnaroppdrag, prestevikarteneste, foredragsverksemd, skrivearbeid og aukande KrF-arbeid. Lediggang er lite rot til det vonde om dagen. Inspirasjonen ligg i ei god kone, kloke born og flotte barnebarn.

Kva ser du mest fram til med å sitje i sentralstyret?Eg ser fram til å møta dei andre, finna gode løysingar, og saman styrka KrF sin plass nasjonalt og internasjonalt.

Er det noko særskilt du ønskjer å få gjort medan du sit i sentralstyret?For meg er "røter og fornying" viktig utfordring til aktuell og bærekraftig politikk. Avskoren blomst vil døy, men ein kan sanneleg også døy på rot. Utfordringa er å lytta til dei andre, målbera eigen kompetanse og finna konstruktive løysingar til det beste på alle plan. Eg kjenner på tungt an-svar, men gleder meg til samarbeidet med mange dyktige folk og ein klok partileiar! Saman kan vi vel greia å sløkja nokre fordommar både om meg og partiet.

Kva er den viktigaste KrF-saka for deg?Vårt hovedfokus - menneskeverdet i sentrum - skal aktua-liserast på alle politikkens område - lokalt, nasjonalt og in-ternasjonalt. Livet har forkjørsrett, er ei av mine sentrale leiestjerner. Nett nå er verdivalet i september, og å ta vare på den gode skinnegangen som blei lagt i landsmøtet først i tanken. Saman må vi syna veljarane at KrF er nøkkelen til eit varmt og inkluderande samfunn med omsorg for og respekt for den enkelte. Det gjeld familiepolitikk, skole og utdanning, helse og omsorg, så vel som arbeidsliv og in-frastruktur, kulturliv, kamp mot urett og fattigdom heime som ute. Så må eg få ta med internasjonal fred og rettferd for alle - med eit vake auga for Israel og situasjonen for alle grupper i Midtausten.

PER PEDERSEN (60 ÅR)

Hva er ditt yrke/hva driver du med for tiden?Jeg er utdannet lærer med tilleggsutdanning blant annet innen skoleledelse, administrasjon og personalledelse. I dag er jeg ordfører i Træna kommune på heltid.

Hva ser du mest frem til ved å sitte i sentralstyret? Og er det noe du spesielt ønsker å få gjort?Jeg ser mest frem til å kunne bidra med å utforme KrF sin politikk innen næring og næringsutvikling – og selvsagt bidra med helhetlig politisk tenkning innen partiet. Det er slik at ting henger sammen; skal man opprettholde velferdsstaten, må det også bringes inn et økonomisk perspektiv. Derfor er det viktig med en god næringspo-litikk som stimulerer til innsats og investering. Utvikling av bredbånd og datakommunikasjon, gode samferdsels-samferdsels-løsninger mellom landsdelene og ute i distriktene der verdiskapingen skjer er viktig.

Næringspolitikken må ha en trygg og god etisk forankring. KrF bygger på gode verdier som må gjennomsyre all annet politisk tenkning.

Hva er den viktigste KrF-saken for deg?Innenfor næringspolitikk ligger fiskeri, fiskeindustri og oppdrett mitt hjerte nærmest – samt det som må til for å få til en god forvaltning av våre ressurser. Det gjelder samferdsel, kommunikasjon og energiutvikling med særlig tanke på fornybar energi.

18

VOLD ER KRENKELSE AV MENNESKEVERDET

Overgrep og vold er kriminelle handlinger. Nå må vi stå sammen for å få slutt på slik krenkende atferd, sier leder av KrF Kvinner Mariam Rapp. Vold mot kvinner er et av verdens mest utbredte menneskerettighetsbrudd og utgjør en global helsetrussel.

– Kvinner har kjempet for å få på plass et tyde-lig lovverk som kriminaliserer vold mot kvinner, sier Rapp, som mener dette ikke handler om likestilling, men om kriminalitet.

KrF Kvinner var aktive pådrivere under Bondevik-regjeringen og fikk begrepet ”grov uaktsom voldtekt” inn i straffelovens § 192, med en strafferamme på inntil 5 år. Men loven praktiseres i liten grad. Grov uaktsom voldtekt innebærer at ugjerningen utføres uten samtykke og når man burde forstått at det var uakseptabelt. I dag legger rettssystemet kun til grunn bruk av vold og trusler. Men sex uten samtykke er voldtekt, er FNs klare budskap til norske myndigheter og ber om at loven endres snarest. Lav straffeforfølgelseSannsynligheten for å bli straffet for en voldtekt i Norge i dag ligger på mellom 0,6 og 1,2 prosent ifølge Amnesty. - Slik kan vi ikke ha det! sier kvinnelederen.

– For å få økt samhandling og kompetanse, bør det opprettes en egen nasjonal politienhet, et ”sexkrim”, som har det overordnede ansvaret for denne type kri-minalitet, sier Rapp, som mener koordinering mellom det enkelte politidistrikt og den sentrale politienhet vil øke sjansen for oppklaring og heve kompetanseni-vået i de ulike ledd.

- Dette er helt nødvendig for å tydeliggjøre menneskeverdet, mener Mariam Rapp.

KVINNERS STEMMERETT Det er 100 år siden kvinner fikk allmenn stemmerett. Det er fra dette tidspunkt vi kan regne Norge som et demokratisk land. Balansert deltakelse av kvinner og menn i be-slutningsprosesser er en forutset-ning for et demokratisk samfunn. – Årets Stemmerettsjubileum har satt søkelyset på kvinner som samfunnsbyggere og politiske aktører, både før og etter 1913. Kristne kvinner har i sterk grad vært med og preget kvinnebevegelsen i Norge, noe som igjen har påvirket utviklingen i det norske samfunnet, sier Mariam Rapp.

– Vi vet at kristne kvinner deltok i stemmerettskam-pen. Også misjonsforeninger gikk i stemmerettstog, og det ble skrevet innlegg i blader som «Nylænde», «Norges Kvinner» og «Husmodern».

Allerede ni år før kvinner fikk alminnelig stemmerett ved Stortingsvalg, fikk kvinnene i Norske Misjonssel-skaps generalforsamling stemmerett! (i 1904), forteller leder i KrF Kvinner og legger til:

– Det er fortsatt nok av områder å fokusere på i den norske likestillingspolitikken, som likelønn og samfunnets behov for tjenestene i kvinnedominerte yrker innen helse og utdanning.

TEKST: ÅSE WISLØFF NIELSEN FOTO: SIMON MOLVÆR GRIMSTAD

19

BABYLYKKE FOR PARTILEDEREN TEKST: HILDEGUNN BERNSEN FOTO: MONA HØVSET

6. april ble lille Sara Margrete født. Knut Arild og Lisa Maria Hareide var blitt foreldre for første gang.

På Facebook la Knut Arild ut denne beskjeden etter fødselen: – En nydelig jente kom til verden i Oslo i kveld. Som sin mor: En mørk skjønnhet. Alt godt med mor og barn. Takknemlig og stolt pappa.

Den lille familien stråler. – Det er en fantastisk tilværelse, svarer Knut Arild, da vi spør han hvordan det er å være far. – Det gir mange glimt av gleder, og regjerings-skifte har det vært i familien. Nå er det en liten skjønnhet som styrer hverdagen. Det blir noen netter der vi nynner på Du skal ikkje sova bort sumarnatta.

Den lille jenta har allerede vært med på ett KrF-arrangement og flere kommer det nok til å bli.

20

Selv om levestandarden øker i mange deler av verden, er det fortsatt omkring 1 milliard mennesker i verden som lever på under 1,25 dollar per dag. En nøk-kelfaktor for å løfte flere ut av fattigdom er at det skapes arbeidsplasser i land der de fattige bor, men da trengs det inves-teringer i blant annet produksjonsutstyr. Finanspolitisk talsmann og parlamen-tarisk leder i KrF Hans Olav Syversen mener at her bør Norge spille en rolle i årene fremover.

– KrF har lenge vært en forkjemper for å gi minst 1 prosent av det vi tjener i bistand. Nå vil vi investere minst 1 prosent av det vi eier i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land, forteller Syversen.

Han viser til at KrFs landsmøte i april vedtok at litt av investeringene til Statens pensjonsfond utland (SPU) bør gjøres i fattige land. KrF mener at minst 20 milliarder bør settes av til dette, og på sikt bør minst 1 prosent

av fondet (p.t. rundt 43 milliarder kroner) investeres i selskaper i fattige land, står det i programmet.

Forskjellig fra bistandSyversen påpeker at pengene som investeres fra SPU ikke skal regnes som bistand.

– Når vi gir bistand til bedre helse og utdanning i fattige land, så vil jo det ha positiv effekt for de fattige, men ikke noen umiddelbar gevinst for oss som gir. Investeringer som vi gjør, forventer vi derimot en avkastning på, forklarer han.

Syv av de ti landene i verden med høyest økonomisk vekst de siste årene ligger i Afrika. Risikoen ved å investere kan være høyere i en del fattige land, men Syversen peker samtidig på at avkastningen i mange tilfeller er desto mye høyere enn det selskaper i den rike del av verden kan levere.

– Statens pensjonsfond utland investerer jo med et veldig langt tidsper-

spektiv, og da er det mulig å ta litt større risiko på en liten andel av fondet som vi foreslår. Disse investeringene vil gi oss gode muligheter for solid avkastning. Hvis ikke SPU med en tilnærmet uendelig tidshorisont har muligheten for å gjøre slike investeringer, vet jeg ikke hvem som skulle være bedre egnet, sier Syversen.

Ett av mange tiltakSyversen mener økte investeringer i fattige land er ett av mange viktige virkemidler for å bidra til å redusere fat-tigdommen i verden.

– Det er jo flere som peker på enkelt-tiltak, men fattigdommen i verden har ingen «quick fix». KrF tror på en kom-binasjon av bistand, økt handel og økte investeringer i fattige lands næringsliv og arbeidsplasser. Vi må se utvikling i et helhetlig perspektiv, avslutter Hans Olav Syversen.

INVESTERING FOR UTVIKLING

TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD. FOTO: MONA HØVSET

– Fattige land trenger investeringer for å få fart på økonomien og skape flere arbeids-plasser. KrF vil at Norge skal investere mer i næringslivet i fattige land, sier KrFs finans-politiske talsmann Hans Olav Syversen.

21

I sommer skal Astrid-Therese Theisen og Maria Moe bruke sommeren på å reise rundt i landet og reklamere for KrF. Begge er 18 år og enige om at dette er fin måte å bruke sommerferien på.Maria og Astrid-Therese fikk spørsmålet i vår om de ønsket å være årets sommerteam. – Det virket som en spennende jobb, morsomt å få reise rundt, sier Maria. – Å få jobbe med det vi til vanlig gjør frivil-lig, er utrolig gøy, utdyper Astrid-Therese.

Maria har vært i KrF i to år og er nå fylkesleder i Østfold KrFU. Hun kommer fra Råde, i samme fylke. Astrid-Therese har vært omtrent like lenge, og er 1. nestleder i Akershus KrF. Hun kommer fra Høvik.

Kanskje de kommer nær deg!KrFs sommerteam skal altså reise rundt i Norge og besøke ulike steder og ulike arrangementer. – Vi kommer nok også til å sette opp en sporadisk stand underveis, hvis vi plutselig oppdager en passende anledning, forteller de.

Hva er målet med sommerteamet?– Vi skal prate med folk, fortelle dem om KrF og overbevise dem om at de egentlig er KrF-ere, ler Astrid-Therese.

De to jentene skal kjøre rundt og satser på å få overnatte hjemme hos andre KrF-ere. – Vi skal kjøre rundt i bil som er utstyrt med KrF-logoen. På veien skal vi også reise litt med toppkandidatene fra de områdene vi kommer til, og håper på å få overnatte hos andre KrF-ere vi kjenner.

I sommer kan du følge KrFs ivrige sommerteam på Facebook. Mer informasjon om hvor de skal, finner du på medlemssidene på krf.no.

Skolens viktigste oppgave er å sette barn og unge i stand til å møte fremtiden på en best mulig måte gjennom å gi dem identitet, kunn-skap og helhetlig kompetanse, sier Dagrun Eriksen. Derfor er skolens oppgave mye større enn bare å utdanne til dyktige arbeidere. Vi utdanner til hele mennesker. Der-for trenger skolen et verdiløft.

I vår la Dagrun Eriksen, sammen med Kjell Ingolf Ropstad og Øyvind Håbrekke, frem et representantforslag om for-målsparagrafen i skolen. De ønsker at verdiene fra formåls-paragrafen og den kristne kulturarven skal ta en større del i skolen.

Formålsparagrafen må innlemmes i skolenI 2008 ble Stortinget enige om en formålsparagraf i skolen som skulle gi en retning på skolens verdigrunnlag. – Jeg var veldig glad for at vi den gang klarte å enes om dette. Utfor-dringen i dag er ikke å enes om et ja eller nei til en kristen formålsparagraf. Utfordringen i dag er hvordan skolene i sterkere grad skal kunne bruke det verktøyet som formålsparagrafen er.

Staten må lage en plan– Vi mener vi må innlemme formålsparagrafen bedre og sterkere enn i dag. Derfor fremmer vi forslaget om at staten nettopp bør lage en plan for å bedre innlemme formålspara-grafen i alle fag og på alle nivåer i skolen, sier Eriksen.

Norges arv må aktualiseres– På samme måte som de grunnleggende ferdighetene s kal inngå i alle fag og forplikte alle lærere, må det arbeides kontinuerlig med å aktualisere Norges arv og tradisjon og formålsparagrafens fellesverdier i hverdagen, sier KrFs nestleder. - Vi må gjøre dem til den lokale skoles store og forpliktende fellesprosjekt: respekt for menneskeverdet og naturen; åndsfridom; nestekjærleik; tilgjeving; likeverd og solidaritet.

KRFS SOMMERTEAM ER

KLARETEKST OG FOTO: HILDEGUNN BERNSEN

SKOLEN SKAL UTDANNE HELE

MENNESKET

TEKST: HILDEGUNN BERNSEN FOTO: GUNNHILD SØRÅS

22

KrFs landsmøte i april vedtok en egen uttalelse om å ta bøndene på alvor, etter et forslag fra Rogaland, Vest-fold, Buskerud og Telemark KrF. Det er et tydelig signal om at KrF priorite-rer en sterk og god landbrukspolitikk, mener Steinar Reiten, andrekandidat og møtende vararepresentant til Stortinget for Møre og Romsdal KrF.

- En sterk og god landbruksnæring har stor betydning for sysselsettin-gen og verdiskapingen i hele landet vårt. Landbruket er også avgjørende for norsk næringsmiddelindustri, påpeker han.

- Mange glemmer ofte at 48 000 mennesker jobber i norsk nærings-middelindustri, og disse er også helt avhengige av at landbruket leverer solide råvarer som basis for produk-tene de lager, forklarer Reiten.

Økt matproduksjonBåde i landsmøteuttalelsen og i det nye stortingsprogrammet slås det fast at den norske matproduksjonen skal økes i takt med befolkningsvek-sten. Dette skal blant annet gjøres ved at det satses mer på landbruk basert på grovfôr- og kornproduksjon og mer bruk av utmarksbeite.

- Ett av de viktigste virkemidlene for å klare å øke norsk matproduk-sjon slik vi ønsker, er at det må være attraktivt å gå inn i bondeyrket. Da er vi nødt til å sikre gode inntekts-muligheter og vesentlig redusere inntektsgapet mellom landbruket og sammenlignbare næringer. Vi må ta vare på jordbruksavtalen, og vi må

beholde import- og tollvernet, sier Steinar Reiten, som møter i nærings-komiteen.

Fremtidens bønder- For KrF er det viktig å opprettholde landbrukets verdiskaping og legge til rette for at også neste generasjons bønder ønsker å drive landbruk og har mulighet til å leve av det, utdyper Reiten, og trekker blant annet frem KrFs modell for arveavgift ved gene-

rasjonsskifte. Dette er en ordning der en tiendedel av arveavgiften faller bort for hvert år gården drives videre. Drives den videre i familien i ti år, betales det ingen arveavgift.

- Denne ordningen vil være gunstig for veldig mange unge som i dag lurer på om de har råd til å ta over familiegården, sier Reiten, og

nevner at KrF også vil fjerne formuesskat-ten på arbei-dende kapital, ha et styrket jordvern i hele landet og gi næringen ordninger som

gjør det lettere å sette av midler til fremtidige investeringer.

- Jeg møter mange bønder som ser at det går mot et regjeringsskifte og som samtidig ser at det er KrF som har den klart beste landbrukspolitik-ken, forteller Steinar Reiten. - Jeg vil vel egentlig si det slik at hvis du vil ha en ny regjering og samtidig ønsker en politikk for et bærekraftig og aktivt landbruk i hele landet, da er du nødt til å stemme på KrF!

Landbrukspolitikk er en sak som engasjerer mange KrF-ere. - Det må legges godt til rette for de som ønsker å drive landbruk i Norge, sier Steinar Reiten.

- Vi må legge til rette for at også neste generasjons bønder ønsker å drive landbruk og har mulighet til å leve av det

LEVENDE LANDBRUK

TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD. FOTO: HILDEGUNN BERNSEN

23

Arve Knutsen har vært folkevalgt for KrF sammenhengende siden 1991, først i bystyret i Bodø og deretter på fylkestinget i Nordland. Nå er han fylkesråd for næring i Nordland, og inntil landsmøtet i april var han medlem av KrFs sentralstyre. 17. juni fyller han 60 år.Hvordan blir det å fylle 60 år?Man håper jo å bli gammel, men frykter alderdommen på en måte. Ingen elsker livet så høyt som en 60-åring.

Hvordan var ditt ungdomsopprør?Jeg var en liten, beskjeden kar som mente at Norge ikke skulle bli medlem av EU. Jeg ville stake Senja ut i Nordsjøen og danne egen stat.

Hva opprører deg i dag?Jeg tror det må være de tilfellene når makt påfører andre smerte.

Hva er ditt beste KrF-minne? Det var da jeg var i Kina i 11 dager i 2011 som næringsråd fra Nordland fylkeskommune. Vi hadde mange gode samtaler og møter med både politikere og næringslivet i Kina. Deres motto var: ”Blir vi enige om noe, så gjør vi det.” Det kan være noe å ta med oss i vår hverdag.

Hva er det viktigste du har lært?Det vonde dreper du ikke med en øks. Mist aldri troen på mennesker. Men-nesket er som et hav. Selv om noen dråper er skitne, blir ikke havet skittent.

SIKTER MOT TOPPENTEKST: MONA HØVSET FOTO: GUNNHILD SØRÅS

I en uke har snart 15 år gamle Jonatan Faraasen hatt arbeidsuke hos KrFs stortingsgruppe. Det var en opplevelse som ga tydelig mersmak.

– Jeg hadde lyst til å være mest mulig politiker denne uken, og synes at jeg har fått et veldig godt innblikk i hvordan det livet er. Til nå har jeg bare puslet litt med lokalpolitikk, og sitter i styret til Stange KrF, fortel-ler han. – Det er politikk jeg liker, og er engasjert i de fleste felt. Men hvis jeg skulle velge en komité på Stor-tinget, hadde det vært utenriks- og forsvarskomiteen.

Er det noe som har overrasket deg? – Ja, hvor mye det er å sette seg inn i for hver represen-tant i de ulike komiteene. Bunken med sakspapirer de må gnage seg gjennom er ganske svær. Jeg trodde at alle hadde like mye oversikt over alle saker i stortings-gruppa, men det er så omfattende at representantene må spesialisere seg på sitt felt.

Hva sitter du igjen med etter denne uken?– At det er veldig mange hyggelige mennesker i KrF. Og det å jobbe på Stortinget passer meg bra og er noe jeg kunne tenke meg.

Så når skal du stille som stortingskandidat i Hedmark?– Det kan jo hende den tiden kommer. Jeg sikter mot toppen, sier han og ler.

JUBILANTEN: ARVE KNUTSENTEKST: ERLEND KJÆRNSRØD. FOTO: NORDLAND FYLKESKOMMUNE.

24

«Alle mennesker har en ukrenkelig verdi i kraft av å være menneske. Menneske-verdet kan ikke graderes. Retten til liv er den mest grunnleggende mennes-keretten, og må gjelde fra unnfangelse til naturlig død.» Slik innledes kapitlet «Retten til liv» i KrFs program. Dette er også grunnlaget for KrFs tilnærming til bioteknologi.

I april ble det kjent at regjeringen ikke vil legge fram for Stortinget forslag om store endringer i bioteknologiloven, slik de egentlig hadde varslet. Det betyr at innfø-ring av tidlig ultralyd, assistert befruktning for enslige og eggdonasjon ikke vil være aktuelt i denne stortingsperioden.

- Dette er topprioriterte saker for KrF og blant de viktigste i kampen for menneskeverdet. Dette mener vi er en seier for barns rettigheter, og en viktig

delseier i kampen mot sorteringssam-funnet, sier Line Henriette Hjemdal helsepolitisk talsperson i KrF.

Det er Senterpartiet som har klart å stanse sine rødgrønne regjeringspart-nere, men disse presser videre for en liberalisering, og det er liten tvil om

at det blir omkamp i neste stor-tingsperiode.

Nasjonal dugnad for å redusere aborttalleneKrFs landsmøte uttalte at man ville ha en nasjonal dugnad for å redusere aborttallet med en tredel på 10 år. KrF mener det abortforebyggende arbeidet må

bygge på en nullvisjon, og selv om vi al-dri vil få et samfunn helt uten abortinn-grep, er målet at vi hele tiden blir bedre

BIOTEKNOLOGI PÅ DAGSORDENTEKST: MONA HØVSET FOTO: COLOURBOX.NO

Partienes landsmøter er over, og partiprogrammer er vedtatt. Hvor står partiene i spørsmål som omhandler livets begynnelse og slutt?

KrF vil ha en nasjonal dugnad for å redusere aborttallet med en tredel på 10 år

25

til å forebygge uønskede svangerskap, legger bedre til rette for at kvinner i en vanskelig situasjon kan få barn og stiller bedre opp for dem som får barn med spesielle behov. På denne måten vil antall aborter reduseres over tid.

Abort på bakgrunn av egenskaperI mange år har Høyre støttet KrF i å ville endre abortlovens paragraf 2 c, som gir kvinnen mulighet til abort på grunn av avvik og sykdom hos fosteret etter uke 12 i svangerskapet. Men etter en følel-sesladet debatt, gikk Høyres landsmøte inn for å stryke programformuleringen om at alvorlig sykdom hos fosteret skal fjernes som selvstendig kriterium ved abort etter 12. uke. Både partiledelsen og et flertall i programkomiteen ønsket å stramme inn abortloven, men forslaget

møtte kraftig motbør av kvinnebevegel-sen og en rekke fylkeslag, og falt.

Venstre modererte segPå Venstres landsmøte var det både forslag om legalisering av uegennyttig surrogati og aktiv dødshjelp, men ingen av forslagene fikk flertall. Partiet er også imot tidlig ultralyd, men gikk inn for eggdonasjon.

Liberalisering med FrpI tillegg til å si ja til eggdonasjon, åpnet Frp også for preimplantasjonsdiagnos-

tikk. Det vil si at befruktede egg testes for sykdom eller avvik før det settes inn i livmoren. Bioteknologi aldri vært et verdispørsmål for Frp, men et spørsmål om forskning, muligheter og utvikling, sa Siv Jensen til Dagen i forbindelse med landsmøtet.

I 2009 inntok partiet også et standpunkt om å si ja til aktiv døds-

hjelp i Norge. Det som ble beskrevet som et arbeidsu-hell i etterkant av landsmøtet i 2009, står uendret i partiets prinsipprogram.

– Med forslaget om å gjøre aktiv dødshjelp lovlig viser

Frp sin sanne verdiliberalistiske side, sier Hans Olav Syversen, KrFs parlamentariske leder.

Bioteknologi aldri vært et verdispørsmål for Frp

Nei Nei Nei Nei Nei

Ja Nei Ja Nei Nei

Nei Nei Nei Nei Nei

Ja Ja Ja Nei Ja

Ja Ja Ja Nei Nei

Ja Ja Ja Nei Nei

Nei Nei Nei Nei Nei

EGGDONASJON TIDLIG ULTRALYD

ASSISTERT BEFRUKTNING FOR

ENSLIGESURROGATI AKTIV

DØDSHJELP

PA RT I E N E S S TA N D P U N K T E R

26

NÅR NØDEN BANKER PÅ DØRATEKST: MONA HØVSET FOTO: COLOURBOX.NO, KRF

Du møter dem med koppen i hånden, både i byene og på mindre steder. Noen sit-ter på gata og ser på deg med bedende øyne, mens andre er mer pågående. Hvordan skal vi håndtere tiggingen? De rødgrønne foreslår at tigging kan forbys i visse områder og på visse tider, mens Høyre og Frp vil ha totalforbud. Idé tok en prat med noen av KrFs storbypolitikere, for å høre deres erfaringer og meninger.

27

KrF ønsker ikke et tiggeforbud – det ble bekreftet av landsmøtet, og storbypo-litikerne våre sier det samme.

– Etter mitt syn, er det en mennes-kerett å kunne be andre mennesker om hjelp. I tillegg har vi som nordmenn godt av å se nød og at ikke alle har det like godt som oss, sier Jørgen Kristian-sen, varaordfører i Kristiansand.

– Vi deler ikke vår byrådspartner Høyres ønske om totalforbud. Det kan ikke være kriminelt å be sine med-mennesker om en hjelpende hånd når nøden er størst, sier Erik Lunde, bystyrerepresentant og fylkesleder i Oslo KrF.

Opphetet debattI fjor slo romfolk leir i Oslos parker og skoger, og deler av befolkningen var i harnisk. I år forventer politiet et enda større innrykk av tiggere, selv om mange er i Norge gjennom hele året.

I Bergen har debatten blitt så opp-hetet at KrFs byråd Lisbeth Iversen vel-ger å gå av. De hatefulle ytringene mot

henne, både per e-post og på gaten ble en for stor belastning for familien, som ba henne ta litt fri fra poltikken. Etter 10 år som byråd, velger hun nå å ta seg en pause.

– Jeg skulle klart å stå i denne stormen også, men for familien ble kostnaden for stor. Dette er noe av det sterkeste jeg har opplevd i min tid. Det går inn på meg at vi ikke har kommet lenger enn at vi kan plassere en betegnelse på et helt folk og følge det opp med problemer. Vi må kunne se differenser og enkeltmennesker, sier hun.

– Vi må klare å snakke om fattigdom og tigging uten å komme med stigma-tiserende løsninger, der vi ber om at folk deporteres til ulike byrom til ulike tider, sier Iversen.

Det var et forslag om at bosteds-løse kunne benytte Sentralbadet for å dusje, som fikk bergenserne til å se

rødt. Lisbeth Iversen har forståelse for at det skapte motstand, men under-streker at det kun var snakk om rundt 10 personer om dagen i en by på 260 000 innbyggere.

– Jeg har mine mandater til å finne løsninger. Vi ville bruke infrastruktur som finnes i store bygg, og bruke det vi har der det finnes ledig kapasitet.

Kun mellom kl 10 og 14– Stoltenbergs åpning for å forby tigging på visse områder til visse klokkeslett, berører et KrF-hjerte grunnleggende, for du kan ikke forby fattigdom, men må jobbe med bakenforliggende årsaker, både lokalt og internasjonalt, sier Lisbeth Iversen.

Det er en mennes kerett å kunne be andre mennesker om hjelp

KrFs storbypolitikere ønsker ikke et tiggeforbud. Øverst fra venstre: Lisbeth Iversen (Bergen), Bjørg Tysdal Moe (Stavanger), Jørgen Kristiansen (Kristiansand), Erik Lunde (Oslo) og Geirmund Lykke (Trondheim).

28

Heller ikke Oslo KrF støtter regje-ringens forslag om tids- og område-begrenset forbud mot tigging.

– Vi er svært overrasket og skuffet over at SV har vært med på å fremme dette forslaget i regjering, sier Erik Lunde, leder i Oslo KrF. – Etter vår mening bærer forslaget preg av en renovasjonstankegang i møte med tiggeproblematikken. Tids- og om-rådebegrenset tiggeforbud har ikke noen annen funksjon enn å få tiggin-gen ut av syne for folk flest.

– Etter å ha lyttet til politiet, som ikke ser behov av en avgrensing av områder hvor det er lov å tigge, har Stavanger KrF valgt å følge deres anbefaling, og vil ikke gå innfor en slik ordning, forklarer KrFs varaordfører Bjørg Tysdal Moe.

I Kristiansand og Trondheim er man imidlertid ikke like avvisende, og mener det kan bli aktuelt.

– Et soneforbud kan være aktuelt, slik at det vi oppfatter som aggressiv tigging kan unngås, sier Jørgen Kristi-ansen, varaordfører i Kristiansand. – I tillegg bør man ta med seg handelsstandens ønsker i en helhetsvurdering.

KrFs kommunalråd i Trondheim, Geirmund Lykke, mener det kan være verd å prøve. – Vi har jo liknende ordninger for de som vil utføre annen pengeinnsamling eller deler ut infor-masjonsmateriell i det offentlige rom.

Med lisens til å tiggeBergen og Kristiansand er foreløpig de eneste som har pålagt registrering av tiggere.

Mens Jørgen Kristiansen i Kristian-sand mener registrering har hatt liten effekt siden de innførte det for tre år siden, utover at politiet vet hvem som er i byen og tigger, sier Lisbeth Iver-sen det har fungert godt i Bergen.

– Alle som skal drive en aktivitet i Bergens byrom, enten det er å spille tverrfløyte eller selge mobiltelefoner, eller skaffe seg inntekt på annet vis, må registreres. Alle har fri adgang, men hvis du vil forstyrre spesielt, må vi vite hvem du er og kunne komme i kontakt med deg.

Iversen sier det har vært nyttig å kunne gi gjensidig informasjon, samt at man har avdekket mennes-kehandel og prostitusjon der det har vært tilfellet.

– Vi har fått kvinner ut av prostitu-sjon. Disse har enten blitt i Bergen eller fått hjelp til å komme hjem.

Soveforbud i Oslo? Oslo bystyres presisering av politived-tektene har fått stor oppmerksomhet. Det har blitt fremstilt som om det nå er innført et nytt “soveforbud” i Oslo.

– I motsetning til hva mange synes å tro, er det ikke noe nytt i at det er ulovlig å overnatte i Oslos parker. Slik har det vært i mange tiår, forklarer Erik Lunde. – Den eneste endringen er at “parker, grøntområder og friom-råder” i dagens forskrift får følge av “veier og plasser” i den nye. Så vidt jeg vet, er det ingen som har foreslått å oppheve de gamle politivedtektene.

Jeg tror de fleste er enige om at vi trenger noen felles kjøreregler for overnatting i det offentlige rom.

Lunde mener likevel at dette gjør at politikerne bør kjenne et ekstra stort ansvar for å sikre at alle men-nesker har tilgang på overnattingstil-bud i Oslo. – Vi må ta grep for å unngå diskriminering ved campingplasser og styrke de frivillige organisasjonene som tilbyr en seng for natten og enkle sanitærtilbud.

Samarbeid med frivillige– Vi er veldig opptatt av å få til gode ordninger med Frelsesarmeen, som har stor erfaring med og kunnskap om å ta seg av fattige, og i samarbeid med politiet finne fram til ordninger som fungerer i Stavanger sier Bjørg Tysdal Moe.

– KrF i Kristiansand har sammen med Ap og venstresiden dannet

flertall for at vi satte opp ei såkalt sanitærbrakke, som driftes av frivil-lige organisasjoner. Her kan romfolk få dusjet og løse sanitære behov. Denne kostet kr 310.000 å sette opp, sier Jørgen Kristiansen.

KrF styrer byen sammen med Høyre, FrP og Pensjonistpartiet, men i denne saken valgte KrF å søke flertall på venstresiden. – I tillegg har vi valgt å støtte opp om utplassering av en avfallscontainer, og det fungerer bra.

– Trondheim kommune har en avtale med Frelsesarmeen, som tilbyr tiggere dusj og klesvask et par ganger i uka. Kirkens bymisjon har arbeid i Vår Frue kirke og gir noe tilbud i den forbindelse. For øvrig ønsker vi ikke å sette i verk tiltak som kommunen ikke har et formelt ansvar for, sier Geirmund Lykke.

Bergensmodellen er todelt, sier Lisbeth Iversen, med både registre-ring og et hjelpeapparat som er knyt-

tet tett på politiet.– KrF har økt

bevilgningene til frivillige som jobber med et respektfullt tilbud innendørs, sier Lisbeth Iversen. – Du kan få komme

inn, få veiledning, hjelp med traumer, mat og toalett. Alle kan komme uten å bli spurt.

Det er ikke noe nytt i at det er ulovlig å overnatte i Oslos parker

ANTALL TIGGERE PÅ EN GITT DAG

Kristiansand: ca 30

Oslo: ca 200

Bergen: ca 35

Trondheim: ca 60-80

Stavanger: ca 20-30

29

Siden mars har Kjell Ingolf Ropstad vært utviklingspolitisk talsmann for KrF. Han mener det er mange tiltak som KrF må kjempe for både før, un-der og etter valget til høsten.

- Vi må få til en mer helhetlig utviklingspolitikk. Da må vi holde fast på målet om å gi 1 prosent av BNI i bistand, og den bør særlig gå til bedre utdanning, helse og demokratise-ring. I tillegg må de fattigste landene få økt adgang til de rike landenes markeder, samtidig som de må ha mulighet til å beskytte egne markeder hvis de har behov for det. I tillegg vil KrF bruke mulighetene som ligger i oljefondet til å sette av minst 20 milliarder kroner til et investeringsprogram i lavinn-tektsland for å skape flere arbeids-plasser (se sak på s. 20, red.anm.), forteller han.

Utdanning må prioriteresRopstad peker på utdanning som noe av det aller viktigste for å få til utvikling. Han mener at regjeringen har nedprioritert utdanning de siste årene.

- Etter at de rødgrønne tok over i 2005 har andelen som går til å sikre barn og unge skolegang falt fra 9,5 til 5,9 prosent av bistandsbudsjet-

tet. KrF vil ha tilbake utdanning som satsingsområde i bistanden, og vi har foreslått i Stortinget å øke utdan-ningsbistanden. Dette kommer også til å være en viktig sak for oss i perio-den som kommer, utdyper Ropstad.

Ideelle organisasjonerInnsatsen til frivillige og ideelle organisasjoner som driver bistands-arbeid er ofte til stor nytte for de aller fattigste og utsatte, sier Ropstad.- Kristelig Folkeparti har hvert eneste år foreslått å gi mer bistand via frivillige organisasjoner enn den rødgrønne regjeringen. Dette vil KrF følge opp i regjering. Frivillige og ideelle organisasjoner i fattige land kan være pionerer innen skole, helse- og sosialpolitikk, slik vi har sett i vårt eget land, sier han. Han mener utviklingspolitikk bør kunne gi mange KrF-velgere.

- Det er liten tvil om at når du ser på de ikke-sosialistiske partiene, så er det store forskjeller på KrF og andre i bistands- og utviklingspolitikken. Vel-gere som vil ha ny regjering og samti-dig ønsker seg noen som konsekvent prioriterer de aller fattigste først, de er nødt til å stemme på KrF, avslutter Kjell Ingolf Ropstad.

– Vi må få til en mer helhetlig utviklingspolitikk

- For at flere skal få arbeide seg varig ut av fattigdom, trengs det en befolkning som har fått skole og utdanning, en bærekraftig økonomi, en mer rettferdig fordeling og politiske endringer som gjør alt dette mulig, sier KrFs Kjell Ingolf Ropstad.

SATS PÅ UTDANNING!TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD.

30

Hva husker du best fra din tid i politikken? De 7 årene med regjeringsmakt var spennen-de. Mye god KrF-politikk ble gjennomført, med kontantstøtten som et sikkert høydepunkt.

Hva er det viktigste du lærte i løpet av disse årene, og har du hatt bruk for dette senere?At gode personlige relasjoner er like viktig som gode argumenter hvis du vil ha noe gjennom-ført. Den lærdommen har jeg senere hatt god nytte av i ulike posisjoner.

Ser du annerledes på politikk i dag enn da du begynte i KrF?Nei, men KrF har nå blitt klarere i sin rolle som politisk parti.

Hva har du gjort «siden sist»?Jeg ble med Kjell Magne (Bondevik, red.anm.) og stiftet Oslosenteret for fred og menneske-rettigheter like etter at vi forlot politikken. Så har jeg sittet i styret for UNESCO i Paris i 4 år og har også vært norsk styreleder og interna-sjonal visepresident for United World Colleges.

Hva er det som har inspirert deg til å gjøre de yrkesvalgene du har gjort?Nysgjerrighet på romfartsteknologi og en dyk-tig fysikklærer gjorde at jeg valgte realfagene. Også har jeg alltid likt å undervise.

Hva gjør du nå?Jeg arbeider fremdeles i Oslosenteret. Men jeg har også tatt på meg noen komité- og styreverv. Det er en miks av CO2-håndtering, matmakt, museumsdrift, tysk kulturutveksling og kammermusikk.

Hvis du var statsminister for en dag, shva ville du ha gjort først?Siden det ikke er mulig å rydde opp i helsepo-litikken på én dag, ville jeg tatt en telefon til justisministeren og bedt henne utarbeide en avklaring, om nødvendig gjennom lovvedtak, som utvetydig fastslår at enhver form for sur-rogati er i strid med norsk lov.

Hva gjør du om 10 år?Hvis jeg lever og får beholde helse og humør, vil jeg leke med mine oldebarn og snekre, mure og pusle i hagen. Og så vil jeg skrive til statsmi-nister Hareide og be ham passe på olje- og energiministeren og miljøsaken.

Hva har skjedd siden sist EINAR STEENSNÆS?

Einar Steensnæs hadde lang erfaring fra skoleverket som lektor og inspektør før han ble valgt inn på Stortinget i 1993. Han var parlamentarisk leder for KrF under Bondevik I-regjeringen, og han har vært statsråd tre ganger, sist som olje- og energiminister. Men hva har Einar Steensnæs egentlig gjort siden han forlot rikspolitikken i 2005?

TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD. FOTO: HÅVARD KLEPPA, OSLOSENTERET.

31

VERV EN VENNKjenner du noen som tenker som deg? Spør om de også vil være medlem i KrF!

Hvordan melde seg inn:

Nettside: www.krf.no/bli-medlemSMS: Send kodeord KrF og e-postadresse til 26112Post: Send personopplysninger til fylkeskontoret eller til landskontoretE-post: krf@krf.no

Pris for medlemskap:

• Ordinære medlemmer, kr 250

•Pensjonister(alleover67år),kr200

•KrFU-medlemmer,kr100Skann QR-koden med din

smarttelefon og meld deg inn

NYHET!

Innmelding

på SMS

Send <KrF + Navn +

e-postadresse> til

2 6 1 1 2

HVA SKJER?

JULI31. juli - 4. augustKrFUs sommerleir på Gulsrud i Drammen

AUGUST09. – 11. augustValgcamp på bibelskolen i Grimstad10. augustValgkampåpning i Arendal

SEPTEMBER4. september KrF fyller 80 år 9. september Valgdagen

OKTOBER18.-20. oktoberKrFUs landsmøte26. oktoberKvinnekonferanse

NOVEMBER5. novemberOrdførerkonferanse

FLYTTET?

Har du fått nytt postnummer eller endret adresse? Meld fra til oss på telefonnummer 23 10 28 00 eller e-post krf@krf.no.

Har du mulighet til å gi KrF og Knut Arild Hareide ekstra styrke i valgkampen?

Mye står på spill ved dette valget, og hver ekstra krone til valgkampen er kjærkommen.

B E N Y T T KO N TO N U M M E R

8 2 0 0 . 0 1 . 4 3 9 5 9 Nå KAN DU OGSå GI MED SMSVelg mellom beløpene 100, 200 eller 300 kroner, som belastes din mobil. Send kodeord KrF + beløp til 2377

Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

Følg Knut Arild Hareide på Facebook

facebook.com/knutarildhareide

MELD DEG PÅ KRFS VALGCAMPI år starter KrF valgkampen med Valgcamp på Bibelskolen i Grimstad 9. – 11. august. Meld deg på og ta med resten av familien. Det blir fagpolitiske seminarer, kjente artister og eget program for de minste.

150,- per person VELKOMMEN!

Det blir mulighet for overnatting. Se mer informasjon og påmelding på www.krf.no. Eller skann QR-koden til høyre med din mobiltelefon.

SOUL STATION

FOR DE MINSTE

ROLAND UTBULT

MELD DEG

PÅ INNEN

24. JUNI