MEDLEMSMAGASIN FOR KRISTELIG FOLKEPARTI 01/2013

KrF vil gjenreise familiepolitikken

Nok voksne i barnehagen • Resept mot tidsklemma

2

INNHOLD:

SIDE 3 Hilsen fra generalsekretæren Min første jobbSIDE 4 KrFs toppkandidater SIDE 7 En bedre verden starter med bedre lokalsamfunnSIDE 8 Fem på konferansenSIDE 9 KrFU pressar på for eit meir etisk oljefondSIDE 10 Kvinners stemme anno 2013

SIDE 11 Verveaksjonen 2013SIDE 12 Resept mot tidsklemmaSIDE 14 Ringen er sluttetSIDE 16 Uakseptabelt om norsk bistand går til jødehatSIDE 17 Vil ha handling mot høye aborttallSIDE 19 Barns beste må stå i sentrum!SIDE 20 Skal alle andre hensyn vike for oljeinteressene?

SIDE 21 Jubilanten: Astrid Aarhus ByrknesSIDE 22 Møt landets første mobbeombodSIDE 23 Første steg mot surrogati?SIDE 26 Ambassadør for kvinners hjerteSIDE 27 Bistand som virkerSIDE 28 Det livssynsopne samfunnetSIDE 30 Modige demokratiforkjempere SIDE 31 Hva har skjedd siden sist, Inger Helene Venås?

KRF VIL GJENREISE FAMILIEPOLITIKKEN Regjeringen har rasert mye av familiepolitikken som ble innført da KrF satt i regjering. Ordene tilhører psykolog og samlivsterapeut Frode Thuen. Den rødgrønne regjerin-gen fjernet faktisk ordet familie fra departementet som nå heter Barne- og likestillingsdepartementet.

KrF vil gjenreise familiepolitikken, og gi makten tilbake til familiene. Vårt utgangspunkt er at barn er forskjellige og familier er forskjellige. Én løsning passer ikke alle.

Den rødgrønne regjeringen gjør det stadig vanskeligere å velge egne løsninger. Alle skal jobbe 100 % hele tiden og alle barn skal i barnehage så fort som mulig. Det har gått så langt at en ny studie viser at foreldre ikke lenger har tro på seg selv. De tror ikke de er kompetente nok til å

oppdra barnet sitt, og føler de må sende ettåringen i barnehage for at han eller hun skal få utvikle seg optimalt.

Åtte av ti ettåringer går nå i barnehage, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Samtidig synes én av to det er for tidlig å sende ettåringer i barnehage.

KrF er for barnehager. Vi vil ha krav om flere ansatte og bedre kvalitet, og flere opptak, slik at man ikke må planlegge fødsel før 1. september for å få plass. Samtidig vil vi øke kontantstøtten og gjøre den mer fleksibel, slik at familiene selv kan velge hva som er best for dem.

Moderne familiepolitikk handler om å gi foreldre og barn mer tid sammen. Det er god KrF-politikk.Mona Høvset

Idé – 03/2012 Ansvarlig redaktør: Mona Høvset, mho@krf.no Redaksjonsråd: Hildegunn Bernsen, Erlend Kjærnsrød, Dag Andreas Fedøy og Mona Høvset Foto forside: Gunnhild Sørås Design: Susann Johansen (straydog.no) Tips: Send dine tips til ide@krf.no eller ring 23 10 28 00 Annonser: Kontakt Mona Høvset Tlf 982 87 021 eller e-post til ide@krf.no Trykk: Grøset AS Opplag: 27 000 Utgiver: Kristelig Folkeparti Utgitt med støtte fra Norad

REDAKTØREN HAR ORDET:

– JEG BEKLAGER IKKE AT JEG BLE FØDT!– Nå kan de oppdage min diagnose tidlig i svangerskapet – jeg er et eksempel på en «feil» som kan oppdages i tide, sier forfatter og historiker Thorvald Steen, som er født med en muskelsykdom. Les intervjuet med vinneren av årets Livsvernpris.

Les mer på side 24

VIL SIKRE NOK VOKSNE I BARNEHAGEN

Gode barnehager er en viktig del av en familie-politikk med reell valgfrihet. — KrF går inn for et lovfestet krav om minstebemanning i barneha-gene. Fokus de siste årene har vært å sikre nok plasser, nå er det på tide og sikre innhold og kvalitet, sier Line Henriette Hjemdal.

Les mer på side 13

KRF PÅ VEI OPPOVER

Partileder Knut Arild Hareide kjenner på optimisme og en positiv stemning i partiet ved inngangen til et svært viktig år for KrF. — Vårt mål er et KrF med styrke og innflytelse etter valget. Det skal merkes at KrF kommer i regjering igjen, sier han.

Les mer på side 6

på Cuba

3

Plutselig nærmer vi oss igjen valg. Jeg synes ikke det er lenge siden vi sto midt i kommune- og fylkestingsvalget. Dette er noe av det mest spennende ved å ha sitt virke i et parti; vi er både en medlems- og valgkamporganisasjon.

Lokallagslederkonferansen i januar ga oss mange grunner til å løfte fanen for en god familiepolitikk og for et samfunn med plass til alle, noe du kan lese mer om på side 6. For egen del gjorde psykolog Frode Thuens

foredrag et sterkt inntrykk. Han fortalte om hvor store konsekvenser en skilsmisse kan ha for barna, særlig hvis foreldrene ikke klarer å samarbeide i ettertid. Det kan være mange grunner til at par går fra hverandre, men KrF vil legge til rette for en familiepolitikk som bidrar både til samlivshjelp og til ordninger som ivaretar barnas interesser når skilsmisse skjer.

ValgcampValgkampen blir utrolig spennende, og i år inviterer vi alle KrF-venner til KrFs valgcamp. Den finner sted i Grimstad helga 9.–11. august. Her

vil det bli lagt opp til fellesskap og underholdning, seminarer om aktuelle politiske tema, valgkampåpning og konferanse, hvor både partiledelse og KrFs stortingskandidater blir med. Dette blir en camp der både voksne og barn kan føle seg hjemme. Mer informasjon vil du få på krf.no.

En vellykket valgkamp handler først og fremst om mennesker; om hver enkelt ambassadør for KrF, om deg. At du er stolt over å være KrF-er og at du deler dette med andre, er sannsynligvis det aller

viktigste for å skape et godt valgresultat. Målingene forteller om en positiv og opp-adgående trend, men det er ingen grunn til å ta seieren på forskudd. Det viktigste er at vi alle bidrar til å gi partiet en oppslut-ning som gir reell innflytelse på utviklingen i landet.

KrF ønsker et regjeringsskifte. Det aller viktigste er at vi får et sterkt KrF, slik at vi får gjennomslag for mer av vår politikk. Som sangen vår sier:

Vi følger et kall om å øke og gi, den hellige arven vi eier. Det står som et mål for vårt folk og parti, et motto for kamp og for seier: TA VARE, TA VARE PÅ LIVET!Det er dette det handler om. God valgkamp!

GENERALSEKRETÆR KNUT H. JAHR

Knut H. Jahr

Hva var din første jobb?Jeg jobbet som bud i daværende Jacob Dybvads bokhandel i Karl Johans gate i Oslo.

Har du fått bruk for noe du lærte i denne jobben senere?Ja, arbeidserfaring er alltid nyttig. Det siste året har jeg også jobbet med bokbransjen i forbindelse med utgivelsen av boka Drivkraft.

Hvis du ikke hadde jobbet med politikk i dag, hva ville du gjort? Jeg ville trolig vært journalist. Det var nære på, om jeg ikke hadde blitt KrFU- leder i 1979.

DAGFINN HØYBRÅTENSTORTINGSREPRESENTANT FOR ROGALAND

MIN FØRSTE JOBB:

KRF-AMBASSADØRER

En vellykket valgkamp handler først og fremst om mennesker

4 TOPPKANDIDATENE

Knut Arild Hareide, 40 årHordaland, Stortingsrepresentant og partileder i KrF

Olaug Bollestad, 51 årRogalandOrdfører i Gjesdal kommune

Hans Fredrik Grøvan, 59 årVest-AgderLeder i Lister Nyskaping

Kjell Ingolf Ropstad, 27 år Aust-AgderStortingsrepresentant for KrF

Line Henriette Hjemdal, 41 årØstfoldStortingsrepresentant for KrF

Hans Olav Syversen, 46 år OsloStortingsrepresentant for KrF

Malin Stensønes, 44 årAkershus, Direktør for Osloregionens Europakontor

Trond Johansen, 59 årBuskerudFylkespolitiker på heltid

Geir Jørgen Bekkevold, 49 årTelemarkStortingsrepresentant for KrF

Geir Byberg, 45 år. Hedmark, Inspektør på Hedmarkstoppen, barista og varaordfører i Hamar

Trude Brosvik, 51 årSogn og FjordaneKirkeverge i Gulen

Rigmor Andersen Eide, 58 årMøre og RomsdalStortingsrepresentant for KrF

Øyvind Håbrekke, 43 årSør-TrøndelagStortingsrepresentant for KrF

Johan Fossan, 46 årNord-TrøndelagLærer

Widar Skogan, 48 årTromsBonde

Astrid Daniloff, 66 årFinnmarkPensjonist og jobber på Dalen gård

Her er våre flotte toppkandidater som vi vil ha inn på Stortinget til høs-ten. Noen av dem sitter på Stortinget allerede og satser på en ny periode. Bli bedre kjent med tre som står på førsteplass i et fylke som ikke KrF har representant fra i dag.

5

HILDE EKEBERG, 28 ÅROPPLAND, Generalsekretær i Youth for Understanding

Hvorfor er det viktig at vi får inn en representant akkurat fra ditt fylke?—Det er viktig for KrF å være et landsdekkende parti også på Stortin-get. I dag er ingen av innlandsfylkene representert. Dessuten er det viktig for Oppland å ha en stemme fra KrF på Stortinget.

Hvilken sak blir den viktigste for deg å snakke om i valgkampen?— Oppland er et landbruksfylke og mange er nok bekymret for et regje-ringsskifte, fordi de er skeptiske til landbrukspolitikken til FrP og Høyre. Derfor blir det viktig å formidle at landbruket trenger et sterkt KrF i regjering.

Jeg er i tillegg veldig glad for at KrF går til valg med «Menneskeverd i sen-trum», så jeg kommer nok til å snakke masse om alle de viktige sakene på dette området også. Jeg brenner spesi-elt for kampen mot vold i nære relasjo-ner. Her har regjeringen vært gode på å gjøre de rette vedtakene og skrive de fine formuleringene, men handlingene og resultatene har uteblitt.

Hva skal du gjøre for å få flest mulig til å stemme KrF på valgdagen?– Jeg skal reise rundt i hele fylket og snakke med så mange som mulig. Nå jobber vi med å være litt kreative for å finne nye måter å kommunisere god KrF-politikk på. Vi har mange gode planer og tanker, så gjenstår det å se om de lar seg gjennomføre.

Hvilken komité på Stortinget har du mest lyst til å sitte i når du kommer dit?-Kirke, utdannings- og forskningskomi-teen eller Familie- og kulturkomiteen.

ANDERS TYVAND, 32 ÅRVESTFOLD, Kommunikasjonsrådgiver i Consilio Kommunikasjon

Hvorfor er det viktig at vi får inn en representant akkurat fra ditt fylke?– Det viktigste er at KrF får økt gjennomslag for sin politikk og flere representanter på Stortinget, uav-hengig av hvor disse mandatene tas. Det er kanskje lettere å peke på hvor-for det er viktig for Vestfold å få inn en fra KrF, enn hvorfor det er viktig for KrF å få inn en fra Vestfold. For vekstområdet Vestfold er det viktig å få på plass gode løsninger innen samferdsel. Vi har også mange typiske storbyproblemer som kommer til syne både i barnevernet og innen rusfeltet. Der trengs det mer god KrF-politikk!

Hvilken sak blir den viktigste for deg å snakke om i valgkampen?– KrF har en uslåelig familiepolitikk, som det blir naturlig for meg som småbarnsfar å legge vekt på. Samtidig vil jeg forsøke å formidle bredden i po-litikken vår, og ikke minst fokusere på viktige verdispørsmål som retten til liv og kampen mot sorteringssamfunnet. Hva skal du gjøre for å få flest mulig til å stemme KrF på valgdagen?—Vi forbereder oss på en hektisk valgkamp der vi skal gjøre vårt beste for å bli så synlige som mulig, både gjennom sosiale medier, tradisjonelle medier, på stand og ute blant folk.

Hvilken komité på Stortinget har du mest lyst til å sitte i når du kommer dit?—Jeg liker at du sier når, og håper du får rett! Det blir nok opp til andre enn meg å avgjøre hvilken komite jeg eventuelt havner i, men jeg syns kirke- utdannings- og forskningskomi-teen virker veldig interessant.

INGELIN NORESJØ, 36 ÅRNORDLANDOrganisasjonsrådgiver i KrF

Hvorfor er det viktig at vi får inn en representant akkurat fra ditt fylke?—KrF har de 4 siste årene ikke vært representert på Stortinget fra fylker nord for Sør-Trøndelag. Skal vi være et landsdekkende parti er det viktig at alle landsdeler er representert. Nordområdene har blitt viktigere og viktigere i norsk politikk, og da må også KrF ha minst én stemme fra nord.

Hvilken sak blir den viktigste for deg å snakke om i valgkampen?—Jeg vil snakke mye om aktuell næringspolitikk i Nordland, som fisk, landbruk, olje og gass – jeg er motstander av oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Og også menneskeverdspørsmål som surrogati.

Hva skal du gjøre for å få flest mulig til å stemme KrF på valgdagen?—Jeg skal prøve å få mange til å for-håndsstemme, og så skal jeg forsøke å være en politiker som inngir tillit og bli så godt kjent i hele fylket at mange vil satse på KrF ved dette valget.

Hvilken komité på Stortinget har du mest lyst til å sitte i når du kommer dit?—Helt klart næringskomiteen.

6

Den 25. til 27. januar i år var over 200 KrF-ere fra hele landet samlet til lokal-lagslederkonferanse på Gardermoen. Partileder Knut Arild Hareide var i talen sin opptatt av å få frem hvorfor KrF trengs i en ny regjering.

— Det skal merkes at KrF kommer i regjering igjen, sa Hareide i talen. Til Idé utdyper partilederen mer om hva han mener med nettopp det.

— Den rødgrønne regjeringen har skuffet KrF i sak etter sak som betyr mye for et kristendemokratisk parti. Vi er blitt utfordret og provosert i spørsmål om kulturarv, familie, menneskeverd og sorterings-samfunn. Derfor går KrF til valg på en ny regjering, sier Hareide. Samtidig påpeker han at KrF må ha styrke for å få gjennomslag for sin politikk.

— Det er en del politikkområder der KrF blir helt avgjørende etter valget. Det skal vi ikke legge skjul på. Ulike

partier gir ulike retninger. Derfor er det så viktig å få frem at det betyr mye om KrF blir sterke eller ikke.

Vil utgjøre en forskjellHareide peker på mange saker der KrF ønsker en annen kurs enn dagens regjering, og der han mener KrF har gode muligheter for å få gjennomslag sammen med de andre ikke-sosialistiske partiene.

— KrF vil gjenreise familiepolitikken. En moderne familiepolitikk handler om

å gi mulighet for barn og foreldre til å ha mer tid sammen. En annen viktig sak kommer til å være kampen mot sorteringssamfunnet. Vi ønsker et s

amfunn der det virkelig er plass til alle, og ikke bare de privilegerte, perfekte og planlagte, sier Hareide.

— Så har vi vilkårene for frivillighe-ten. KrF vil støtte og styrke de mange frivillige og ideelle kreftene i landet, ikke styre dem. Jeg tror også eldreom-sorgen kommer til å bli viktig. Eldre skal ha et godt og trygt hjem, enten de bor på sykehjem eller i egen bolig.

Hareide ser også en del saker der KrF skiller seg tydelig fra de andre ikke-sosialistiske partiene.

— De som ønsker regjeringsskifte, men samtidig en god og offensiv landbrukspolitikk, en utviklingspo-litikk uten kutt i bistanden eller en solidarisk alkoholpolitikk, har egentlig kun KrF som alternativ. Disse sakene krever et sterkt KrF, og det er viktig for oss å få frem i månedene som kommer. Det er en klar forskjell på å stemme på KrF eller noen av de andre opposisjonspartiene.

— Vårt mål er et KrF med styrke og innflytelse etter valget, sier KrFs leder Knut Arild Hareide. Han kjenner på optimisme og en positiv stemning i KrF-organisasjonen i de første månedene av valgåret 2013.

KRF PÅ VEI OPPOVER

TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD. FOTO: SIGNE CHRISTINE URDAL, ERLEND KJÆRNSRØD

Det skal merkes at KrF kommer i regjering igjen

LOKALLAGSLEDERKONFERANSEN 2013

7

– Selv ikke Jonas Gahr Støre på høyden var like populær som uten-riksminister som det Knut var, poengterte Knut Arild Hareide.

Det ble et inspirerende gjensyn med KrFs tidligere utenriksmi-nister Knut Vollebæk på konferansen, hans første opptreden i KrF-sammenheng siden Samarbeidsregjeringen gikk av i 2000. I seks år har han vært Høykommisær for minoriteter i OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa). I august overtar han som leder av utvalget som kartlegger tiltak overfor romanifolket.

— Jeg meldte meg inn i KrF i 1983 på grunn av internasjonal solidaritet, sa Vollebæk, og mente partiet endret norsk politikk. – I et globalisert samfunn er det i vår egen interesse å forebygge og forhindre konflikt.

Den gode viljenVollebæk viste til NRK-dokumentarserien om norsk utviklings-

historie, Den gode viljen, og advarte mot historisk arroganse. – Den gode hensikt kan aldri erstatte den gode innsikt. Vi må lære av analysen, men må ha med den historiske konteksten, sa han. — Kritisk gjennomgang må ikke resultere i at vi ikke engasjerer oss. Underprivilegerte mennesker vet mer enn tidligere hvordan vi har det. Det gir konsekvenser for fred og stabilitet.

— Vi må kjempe for et samfunn med mindre forskjeller, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, oppfordret Vollebæk.

EN BEDRE VERDEN STARTER MED BEDRE LOKALSAMFUNN

TEKST OG FOTO: MONA HØVSET

— Vi må være troverdige lokalt, for å være det når vi snakker om verdens utfordringer, mener Knut Vollebæk.

Opplever fremgangEn positiv utvikling for KrF siden samarbeidsvedtaket i landsstyret i fjor gjør at Knut Arild Hareide er optimist noen måneder før valget.

— I september i fjor avsluttet vi en lang og grundig prosess i partiet. Da gjorde landsstyret sitt enstemmige samarbeids-vedtak. Der var vi tydelige på at Norge trenger en ny regje-ring. Det virker som velgerne har fått med seg at KrF vil være en løsning for et regjeringsskifte. De har skjønt at vi takker nei til fire nye år på tribuneplass, slik de rødgrønne har tilbudt oss, forteller Hareide. Han mener at velgerne setter pris på partiets avklaring.

— I hvert fall opplever vi meningsmålinger som tilsier at vi har fremgang siden vi gjorde vårt samarbeidsvedtak. Vi har hatt enkeltmålinger på opp mot 8 %, og gjennomsnittet av meningsmålingene tilsier også at KrF har økt oppslutningen siden september i fjor, sier han. KrF-lederen har god tro på at medvinden kan øke i styrke utover i valgåret.

— Jeg opplever en positivitet i KrF-organisasjonen nå. Vi kjenner på oss at vi kan snu den negative trenden. Vi tror at pilene på nytt skal peke oppover for KrF!

LOKALLAGSLEDERKONFERANSEN 2013

ØYSTEIN STRØMMENordstrand KrF – Oslo

Hva har vært det beste med konferansen?— Det er veldig god stemning. Det er en god atmosfære og en veldig positiv «drive» blant KrF-erne som er her. Det er kjekt å oppleve den entusiasmen og engasjementet.

Hvordan vinner vi valget til høsten?— Vi må tørre å snakke med folk rundt oss, kolleger, venner og så videre. Vi som er KrF-ere må ta med KrFs gode svar på de viktige sakene. For vi har mange gode svar på spørsmål folk er opptatt av.

Hvilken KrF-sak er viktigst for deg?— Jeg er opptatt av mye forskjellig, men barn og unges oppvekstvilkår og en god familiepolitikk er nok det aller viktigste.5 på KONFERANSEN

8

GERD DALANE Søgne – Vest-Agder

Hva har vært det beste med konferansen?—Jeg har lært mye fra talerstolen. Jeg har visst for lite før, så jeg har forstått mer nå og er mer gira.

Hvordan vinner vi valget til høsten?—Vi må snakke med folk rundt oss

Hvilken KrF-sak er viktigst for deg?—Barn skal være med trygge voksne i barnehagen

MONIKA TETTLI Haram KrF – Møre og Romsdal

Hva har vært det beste med konferansen?— Veldig interessante og gode foredrag. Det har vært informativt, og jeg har fått mye nyt-tig input.

Hvordan vinner vi valget til høsten?— Vi må tenke på hva velgerne er opptatt av, og hvordan vi kan nå ut til dem. Jeg tror det kan være lurt at vi fokuserer særlig på noen få kjernesaker.

Hvilken KrF-sak er viktigst for deg?— Det handler om den kristne kulturarven. Vi må bevare de gode verdiene vi har bygget samfunnet vårt på.

LORNA KATHRIN MUNTHE Våler KrF – Østfold

Hva har vært det beste med konferansen?— Det er å møte de ulike menneskene i KrF med de forskjellige erfaringene vi har. Det gir inspirasjon og man blir påminnet om hvor viktig det er .

Hvordan vinner vi valget til høsten?— Vi må fokusere på det vi står for og fortelle om det til folk vi kjenner. Vi må vise hvor KrF er annerledes, og at vi er viktige i norsk politikk og det norske samfunnet.

Hvilken KrF-sak er viktigst for deg?— Familiepolitikk!

HEIDI AARMO LUNDFylkessekretær Troms KrF

Hva har vært det beste med konferansen?— Veldig ressurssterke innledere med svært inspirerende foredrag.

Hvordan vinner vi valget til høsten?– Vi må skape et personlig engasjement hos flest mulig KrF-ere. Nøkkelpersoner må få kunnskap om sakene og bli inspirert til å enga-sjere velgere som de møter i valgkampen.

Hvilken KrF-sak er viktigst for deg?— Å, det er så mange, jeg har ikke lyst til å velge meg ut én. Vi har så mange gode saker.

LOKALLAGSLEDERKONFERANSEN 2013

På årets lokallagsleder-konferanse var det man-ge som var der for første gang. Idé snakket fem av dem om opplevelsen og det kommende valget.

TEKST OG FOTO: HILDEGUNN BERNSEN

9

Etikkrådet må få makt Internasjonal nestleiar Eilev Hegstad sitt hovudpoeng var at forvaltninga av fondet må styrkast. For å få til ei god forvaltning av Oljefondet må Etikkrådet, som har ansvar for å vurdere om noen av selskapa bryt retningslinjene, få mogleg-heit til å trekke Oljefondet ut av selskap utan å måtte gå gjennom Finansdeparte-mentet. – Viss Etikkrådet har moglegheit til å trekke Oljefondet ut, vil prosessen bli betre og meir effektiv. I tillegg slepp vi at vedtaka har politisk bismak, sa Eilev.

Eit miljøvenleg oljefondPolitisk nestleiar Emil André Erstad brukte sitt innlegg på å løfte kva Oljefon-det kan bety i miljøkampen.

– I dag har Oljefondet investeringar for 250 milliardar kroner i fossil energi. Til samanlikning er investeringane i fornybar energi mikroskopiske, sa han.

For å løyse klimakrisa må vi redusere kraftig i CO2-utsleppa. Følgjeleg må det gå utover den delen av industrien som er tufta på fossil energi, der Oljefondet i dag investerer.

– Ei løysing på klimakrisa vil innebere store CO2-reduksjonar, og elendig av-kasting på Oljefondet sine investeringar. Vi kan ikkje ha det slik at avkastinga på Oljefondet er avhengig av at den globale klimapolitikken mislukkast, slo Emil fast.

— Ikkje berre rir Oljefondet og Finans-departementet to hestar samtidig – den fornybare og den fossile. Oljefondet og Finansdepartementet har satt 250 mil-liardar på den hesten som alle håpar vil tape. Dette er definisjonen på dårlege veddemål! Eg ville neppe lånt tippekortet mitt til Sigbjørn Johnsen, smilte Erstad.

Heile fondet må få etiske retningslinjerI det siste innlegget om Oljefondet framheva KrFU-leiar Ella Løland den delen av fondet som i dag ikkje har etiske retningslinjer i det heile.

– Oljefondet er delt i fleire delar. Størsteparten av fondet investerast i selskap, men over 550 milliardar investerast i statsobligasjonar. Å kjøpe statsobligasjonar er i praksis det same

som å gje statar lån. I dag fins det ingen retningslinjer for Oljefondets investeringar i statsobligasjonar, sa Løland.

Ho meiner at Oljefondet ikkje bør investere i regimer som viser forakt for menneskerettane.

Under den arabiske våren investerte Oljefondet i statsobligasjonar i Bahrain, samtidig som diktaturet slo ned på opprør med krav om demokrati.

– I Bahrain har vi grunn til å tru at investeringane til Oljefondet var med på å frigjere midlar som seinare blei brukt til å undertrykke eiga befolkning. Dette viser kvifor vi bør ha etiske retningslinjer for alle pengane Oljefondet investerer – også dei som blir investert i statsobliga-sjonar, avslutta Ella.

Norge har et ansvar!Beskjeden frå KrFU til KrF var klar og sterk. Felles for alle KrFU-innlegga etter Knut Arild Hareide sin tale var ei påmin-ning om at Oljefondet er verdas største statlege pengebinge. Dette gir oss eit enormt ansvar for korleis vi forvaltar det.

Etter talen til Knut Arild Hareide på lokalpolitikarkonferansen gjekk leiinga i KrFU etter tur på talarstolen. Dei krev at Noreg forvaltar Oljefondet på best mogleg måte, også for resten av verda.

Emil André Erstad (til venstre), Ella Løland og Eilev Hegstad frå KrFU tek til orde for eit meir etisk oljefond.

KrFU pressar på for eit MEIR ETISK OLJEFONDTEKST OG FOTO: TORE STOREHAUG

LOKALLAGSLEDERKONFERANSEN 2013

10

I år markeres 100-årsjubileet for kvinners stemmerett. Fra 1800-tallet sto kampen om stemmerett, rett til utdanning og likelønn.

— Nå gjenstår bare likelønn, sier Rapp med et forhåpningsfullt smil.

I noen land er likeverd og likestilling fortsatt fremmedord. Mange kvinner har ikke stemmerett og enda flere får ikke utdanning.

— De første kravene om likelønn i Norge ble fremsatt av kvinnelige arbei-dere i 1880- og 90-årene, sier Rapp. I 1906 tjente menn og kvinner likt i Post-verket. Men i 2010 var kommuneansatte sykepleiere i streik, med krav om en egen kvinnepott med friske midler på toppen av alle andre lønnstillegg.

Likelønn og lønnsgap—Likelønn er et likeverdspørsmål, mener Mariam Rapp. — Arbeid av lik verdi skal ha lik lønn, men slik er det ikke dag.

Kvinner tjener i gjennomsnitt 15 prosent mindre enn menn, slik de også gjorde for 30 år siden. Lønnsgapet følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

og henger sammen med den skjeve fordelingen av arbeid og omsorg.

Den store lønnsforskjellen handler i stor grad om manglende verdsetting av kvinnedominerte yrker, og ikke om at kvinner velger «feil» utdanning, mener kvinnelederen, og understreker: — Kvinners yrkesvalg skal verdsettes på lik linje med menns.

– Det er et rettferdighets-spørsmål og er avgjørende for å opprettholde rekruttering til disse yrkene. For å rette opp skjevhetene må det friske midler på bordet i form av en likelønnspott. Det bør et omsorgsparti som KrF gjøre, sier hun, med klar adresse til Landsmøtet.

Skattefradrag for husvask og hånd-verkstjenesterKrF Kvinner ønsker å innføre skatte-fradrag for tjenester i hjemmet, som rengjøring, omsorg og servicearbeid, såkalte ROS-fradrag. Dette ble vedtatt på

KrFs landsmøtet i 2011, og Mariam Rapp berømmer stortingsgruppa for å ha fulgt dette opp i KrFs forslag til alternativt statsbudsjett.

Nå vil kvinnene gå enda lenger og innføre fradrag for reparasjon, oppussing og tilbygg, såkalt ROT-fradrag.

Felles for både ROS- og ROT-ordningen er at de langt på veg tar knekken på svart arbeid.

— I Sverige førte innføringen av ordningene til 1600 nye arbeidsplasser

i fjor, forteller hun. Tallene fra Sverige viser at hver krone

utbetalt i ROT-fradrag gav staten 1,40 i inntekter via moms, skatteinngang og arbeidsgiveravgift.

— Kvinners deltakelse har bidratt til gode sosialpolitiske løsninger. Likevel, 100 år etter at kvinner fikk stemmerett, må de fortsatt mane til likestilling og like-verd. Det er et tankekors, avslutter Rapp.

—Vi er takknemlige for kvinners modige kamp for stemmrett, sier leder i KrF Kvinner, Mariam Rapp.

Kvinners stemme ANNO 2013

TEKST: ÅSE WISLØFF NILSSEN FOTO: GRETHE LUNDE

Likelønn er et likeverdspørsmål

11

Til sammen klarte vi å verve 692 nye medlemmer og KrF takker alle som deltok for en fantastisk innsats.

VervevinnerenPremien for den enkeltperson som vervet flest medlem-mer i perioden var en tur for to til Stortinget. Dette var det Magnar Mæland som fikk, han tok med seg sin kone, men også fire av dem han har vervet, til Oslo-besøket. Der spiste de lunsj med partilederen og avsluttet med et besøk på landskontoret.

Magnar vervet hele 73 nye medlemmer og måten han gjorde det på, var litt utradisjonell.

Magnar er pastor og gjennom sitt miljø har han kom-met i kontakt med mange kristne burmesere. –De var KrFere uten å vite det, tenkte jeg, forteller Magnar. – Vi inviterte da til informasjonsmøte i seks kommuner

i Rogaland og mange av de som kom valgte å melde seg inn i KrF.

De nyinnmeldte burmeserne som var med til Oslo fortalte velvillig om hva som engasjerte dem og hvorfor de hadde valgt å bli med i KrF. Saker som integrering, kristen kulturarv og forholdet til Burma var saker som ble nevnt.

Vervegeneralen på landskontoretIngelin Noresjø jobber som organisasjonsrådgiver på landskontoret og var ansvarlig for verveaksjonen. – Vår jobb på landskontoret var å legge til rette og inspirere våre medlemmer til verving. Jeg vil, som vervegeneral dette året, takke alle som sto på lokalt under kampanjen. Våre medlemmer utgjør basisen i partiet og er utrolig viktig.

I hele høst drev fylker, lokallag og enkeltpersoner i KrF med verving og benyttet mange ulike metoder for å skaffe flere medlemmer til KrF. Mange sendte ut SMS og e-post til folk de kjenner og mange fikk positive svar

ENKELTPERSON SOM HAR VERVET FLEST: Magnar Mæland 73 nye medlemmer

FYLKE MED FLEST VERVERE:Delt førsteplass for Rogaland og Hordaland

BESTE LOKALLAG (PROSENTVIS):Balestrand KrF

BESTE LOKALLAG (SOM HAR VERVET FLEST MEDLEMMER)

Sandnes KrF

Fra v.: Peter Ngaidam, Ngun Sang Lian, Zhee Htun Awikumca, James Bawi Hnin, Magnar Mæland og Tone Mæland

VERVEAKSJONEN 2013TEKST OG FOTO: HILDEGUNN BERNSEN

12

I februar vedtok flertallet i Spydeberg kommune i Østfold en prøveordning der den statlige kontantstøtten dobles. Kom-munen har allerede kommunal kontantstøtte for toåringer, etter at dette ble fjernet av den rødgrønne regjeringen.

Hvorfor har dere gjort dette?– Vi har en grunnleggende tillit til at foreldrene vet hva som er best for barna sine. Vi vil anbefale å velge kombinasjons-løsninger. Det er det som er hovedintensjonen med denne prøveordningen, forklarer Espeland.

Ordningen går ut på å doble den statlige kontantstøtten. Det vil si at barn opp til 18 måneder kan få 10.000 kroner per måned, mens eldre barn får 6600 kroner i måneden. Dessuten skal ordningen gjelde barn helt opp til skolealder.

— Vi ser nå på om vi kan finne bedre kombinasjonsløsnin-

ger enn de statlige, slik at man for eksempel kan velge å være hjemme to dager og jobbe tre, uten at kontantstøtten faller bort, slik som regelen er i dag.

Ordføreren understreker at dette ikke er ment å erstatte barnehage, men gi økt valgfrihet og fleksibilitet.

— Vi har akkurat åpnet en ny barnehage til 35 millioner som vi er veldig stolte av, sier han. — Intensjonen med ord-ningen er å lette tidsklemma og gi foreldre mulighet til å velge bedre løsninger for seg.

— Vi har tatt meldingene fra småbarnsforeldre på alvor. De forteller om en stresset hverdag og slitne barn. De vil ha mulighet til å velge kombinasjonsløsninger, men har ikke økonomi til å få det til. Dette grepet gjør det lettere å velge det som er best for deres barn og familie.

Avtalt tid for opphold i barnehagen (timer per uke)

Kontantstøtte i prosent av full sats

Kontantstøtte per barn i alderen 13-18 måneder

Kontantstøtte per barn i alderen 19-23 måneder

RESEPT MOT tidsklemmaTEKST: MONA HØVSET BILDE: FOTO: HILDEGUNN BERNSEN

— Vi vil hjelpe foreldre ut av tidsklemma og gi en økonomisk ramme som skaper valgfrihet, sier KrFs ordfører i Spydeberg, Knut Espeland.

STATENS REGLER FOR UTBETALING AV KONTANTSTØTTE (KILDE: NAV)

Ikke bruk av barnehage 100 prosent 5 000 kroner 3 303 kroner Til og med 19 timer 50 prosent 2 500 kroner 1 652 kroner 20 timer eller mer Ingen kontantstøtte Ingen kontantstøtte Ingen kontantstøtte

13

Lovfestet krav om nok voksne per barn— KrF går inn for et lovfestet krav om minstebemanning i barnehagene. Fokus de siste årene har vært å sikre nok plas-ser, nå er det på tide og sikre innhold og kvalitet, sier Line Henriette Hjemdal.

Dette er en sak Hjemdal blir enga-sjert av. –Når jeg er på besøk i barne-hager er de ansatte opptatt av å ha nok fang barna kan sitte på. Hvis det ikke er nok voksne i barnehagen, er det ingen som har det bra, verken barna, forel-drene eller de ansatte, sier hun.

Helt konkret hvor mange voksne det bør være, mener KrF bør være i tråd

med Barnehageutvalgets anbefaling om at det minst må være én voksen per tre barn under tre år, og én voksen per seks barn over tre år.

Valgfrihet for foreldreneUtgangspunktet for KrFs familiepolitikk er at familiene selv må få velge hva som er best for sine barn og sin hverdag. – Derfor må vi sikre at foreldrene har et reelt valg mellom å gi barna omsorg hjemme, det vil si en god og relevant kontantstøtteordning, og å få plass i en trygg og god barnehage, der det er høy kvalitet på tilbudet. Familiene bør ha et reelt valg, og da må det finnes gode

alternativer å velge mellom, forklarer Hjemdal.

Men er kvaliteten i barnehagene dårlig i dag?— Nei, de fleste barnehager gir et veldig godt tilbud til barna. Men det har vært en utvikling mot flere barn per ansatt i barnehagene de senere årene. Og vi vet at hvis det blir press på bemanningen når budsjettene er trange. Et minste-krav om antall ansatte i barnehagene er en sikring mot at hensynet til omsorg for barna ikke overkjøres av økonomiske hensyn, svarer Hjemdal.

VIL SIKRE nok voksne I BARNEHAGEN

Denne våren ønsker KrF å få gjennom et lovfestet krav om minimum antall voksne i barnehagene. Dette mener også KrFs stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal er en viktig sak for å sikre gode barnehager.

TEKST: HILDEGUNN BERNSEN FOTO: GUNNHILD SØRÅS , COLORBOX.NO

14

Det manglet ikke på godord, da kollegaer og medar-beidere tok avskjed med Dagfinn Høybråten. Repre-sentanter fra alle stortingspartiene ville sende med ham noen ord på veien til København.

– Vi har tatt pause i regjeringskonferansen for at jeg kunne være mer her, sa statsminister Jens Stol-tenberg. – Jeg kjenner deg som et varmt menneske med humør, evne til å håndtere mennesker og til å lage kompromisser. Men du kan være plagsom og

infam, når jeg møter deg i debatt. Jeg har fryktet deg som debattant. Du fant mine dumme sitater og brukte dem mot meg. Sånn sett er jeg veldig glad for å sende deg ut av landet, sa han til humring fra forsamlingen.

— Hvis du var en bil ville det vært en Skoda; nøktern fremtoning, men man aner ikke hvilken motorkraft som er under panseret. Eller en Audi; en du ikke vil møte i en front mot frontkollisjon, sa leder av utenrikskomiteen på Stortinget Ine Marie Søreide fra Høyre.

Forlikets mannDet er liten tvil om at arven etter KrFs tidligere partileder er rik, og takknemligheten etter hans innsats for både parti og nasjon er stor. Alle vil huske røykeloven, som har høynet livskvaliteten for mange mennesker og evnen til å skape kompromis-ser og store forlik – statkirke-forliket, eldreforliket, privatskoleforliket, pensjonsforliket og rovdyrforliket.

– Min mor fikk 10 sekunder på TV. De brukte hun til å si at hun så ingen grunn til at Dagfinn skulle gå av som partileder, fortalte partileder Knut Arild Hareide, og ga ham boken «Stemmen» om Kirsten Flagstad. – Du har vært stemmen for de som trenger det mest.

Ringen er sluttetSelv om noen mente han hadde sittet på Stortinget i 32 år, måtte Høybråten understreke at det bare har vært i vel sju år. – Jeg var en guttunge da jeg var i Stortinget for første gang med min far, men ble ikke valgt inn som ombudsmann på Stortinget før i 2005.

– Jeg vil savne muligheten politikken gir til å ta en ball, sette den i spill og prøve å få den i mål. Men ikke det politiske spillet, sa han. – Det kommer jeg ikke til å savne.

RINGEN ER SLUTTETTEKST OG FOTO: MONA HØVSET

Han begynte som sekretær for Lars Korvald som 20-åring. Nå har han pakket ut av det samme kontoret.

Dagfinn og kona Jorunn flytter nå til København, der han blir ny generalsekretær i Nordisk Ministerråd.

Du har vært stemmen for de som trenger det mest

15DAGFINN HØYBRÅTENS POLITISKE VIRKE:

• formann i KrFU 1979-82

• personlig sekretær for Lars Korvald 1978-81

• sekretær og rådgiver for Kjell Magne Bondevik 1983-86

• statssekretær i Finansdepartementet 1989-90

• helseminister 1997-2000 og 2001-2004

• arbeids- og sosialminister 2004-05

• partileder 2004-11

• valgt inn på Stortinget for Rogaland 2005

• parlamentarisk leder 2005-11

• visepresident på Stortinget 2011-13

— Det er en spennende og viktig oppgave jeg nå påtar meg på vegne av KrF, i slutten av mitt verv som stortingsrepresentant, sier Laila Dåvøy.

Dåvøy erstatter dermed Dagfinn Høybråten som Stortingets 5. visepresident i forbindelse med at sistnevnte 1. mars går over i stillingen som generalsekretær i Nordisk ministerråd.

— Dåvøy har en bred erfaringsbakgrunn som stortingsre-presentant, statsråd og fra arbeidslivet, blant annet som leder for Sykepleierforbundet. Hun var et naturlig valg som erstat-ter for Høybråten i presidentskapet, sier Hans Olav Syversen, parlamentarisk leder i KrF.

Med dette valget vil også antallet kvinner i presidentskapet fordobles.

Jeg har fryktet deg som debattant, sa statsminister Jens Stol-tenberg, som hadde tatt en pause i regjeringskonferansen for å ta avskjed med Dagfinn Høybråten.

LAILA DÅVØY VALGT SOM 5. VISEPRESIDENT

16

VIL DU GI EN EKSTRA GAVE TIL KRF I VALGKAMPEN?Andre partier får store beløp fra bedrifter og organisasjoner, og millionene ruller inn til Ap og Høyre. Til kampanje.com forteller Ap at de har et valgkampbudsjett på 25 millioner, og Høyre har 17 millioner, men forventer å komme oppi 30 millioner, slik de gjorde 2009.

KrF har et valgkampbudsjett på ca 1,7 mil-lioner kroner. Disse kronene skal vi forvalte på best mulig måte, og er glade for at vi har mange frivillige som gjør en innsats i valg-kampen. Samtidig har vi mange smågivere, og det er vi takknemlige for.

Mye står på spill ved dette valget, og hver ekstra krone er svært kjærkommen. Har du mulighet til å gi KrF og Knut Arild Hareide ekstra styrke i valgkampen? Benytt kontonummer 8200.01.43959.

NYHET! NÅ KAN DU OGSÅ GI MED SMS. Velg mellom beløpene 100, 200 eller 300 kroner, som belastes din mobil.

Send kodeord KrF + BELØP til 2377

TEKST: MONA HØVSET FOTO: HILDEGUNN BERNSEN

I dag dyrkes antisemittismen på de palestinske selvstyremyndighetenes egen TV-kanal. Vi har bedt Utenriksdepartementet kreve at palestinske selvsty-remyndigheter får slutt på dette uvesenet. Men det har ikke skjedd, sier KrFs parlamentariske leder Hans Olav Syversen.

– KrF har tatt opp hatpropagandaen og antisemittismen i palestinsk TV i årevis. Dette kan ikke bare fortsette, vi trenger nå en forpliktende bekreftelse på at palestinske myndigheter vil rydde opp i problemet. Jeg forventer derfor at dette nå tas opp på en langt klarere måte overfor palestinske myndigheter enn det som har vært tilfelle hittil, sier Syversen.

Debatten ble reist på ny, etter at NRK viste flere eksempler fra palestinske medier med åpenlyst jødehat og demonisering av Israel, forhold som også tidligere har vært dokumentert fra ulike kilder.

– Norge støtter de palestinske selvstyremyndighetene med flere hundre millioner årlig og det må settes som et absolutt krav at norske midler ikke finansierer slik virksomhet, sier Syversen.

– Det er på tide med en forvaltningsrevisjon av pengene Norge gir til de palestinske selvstyremyndighetene, mener Syversen, og sier det altfor lenge har vært uklart hva de norske bistandsmidlene faktisk går til.

UAKSEPTABELT OM NORSK BISTAND GÅR TIL JØDEHAT

17

Oslo topper abortstatistikken i Norge og tallene er økende. Over halvparten av etnisk norske kvinner i Oslo under 25 år velger å avbryte svangerskapet hvis de blir gravide. Bare Finnmark har en marginalt høyere abortforekomst enn hovedstaden.

– Oslo må gå foran i det forebyggende arbeidet mot uønskede svangerskap og aborter, og Oslo KrF har foreslått at byrå-det skal lage en handlingsplan for dette arbeidet, sier Erik Lunde. Han mener det bør være mulig å få en bred politisk enig-het om å løfte forebygging av uønskede graviditeter og svangerskapsavbrudd høyere på dagsorden i det lokale folkehel-searbeidet.

– Det er ingen som mener at høy abortforekomst er bra, og ingen kvinner ønsker å bli ufrivillig gravide, eller komme i en situasjon der abort er et alternativ, påpeker han.

Lokale tiltakOslo har dobbelt så høye aborttall som for eksempel Rogaland. Erik Lunde synes det er vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hvorfor det er slik.

– Det er ikke helt lett å svare på, men

det kan ha sammenheng blant annet med at Oslo er landets største studentby, og har mange unge arbeidsinnvandrere, og disse er helt klart en utsatt gruppe, sier han.

Dersom forslaget blir vedtatt og byrå-det begynner arbeidet med en handlings-plan, har Lunde en klar formening om hva som bør være med: Skolehelsetjenesten og helsesta-sjonene for ungdom må sikres tilstrek-kelige ressur-ser. Samtidig må fastlegene ansvarliggjøres sterkere i det abortforebyggende arbeidet. I tillegg må helsemyndighetene se på hva som kan gjøres for å øke tilgangen på prevensjon for ungdom.

Vil skape trygghet– Når det gjelder å forebygge aborter, mener vi at mye kan gjøres for gruppen mellom 20 og 24 år. De har i dag kanskje det aller svakeste tilbudet innen seksuell helse, og er samtidig gruppen med den absolutt høyeste abortforekomsten.

Dette hullet i helsetilbudet må tettes. Innenfor tilbud til denne gruppen ligger også den viktigste oppgaven på nasjonalt nivå, mener Lunde, og viser til at forskere har pekt på at mange unge kvinner velger abort av økonomiske årsaker.

– Det er åpenbart at Stortinget må øke engangsstønaden ved fødsel og gi stu-

denter bedre permi-sjonsrettigheter, samt innføre ordninger som kan bedre aleneforsør-geres økonomi.

KrFs gruppeleder i bystyret ønsker å ska-pe trygghet for at de får hjelp og støtte når

de blir gravide uten at det var planlagt.– Vi vil at alle skal få god informasjon

om hvilke tilbud og muligheter som fin-nes, samtidig som kommunen må arbeide systematisk for å heve kvaliteten på tjenestene. Får vi til dette, kan vi sørge for at alle som blir gravide i en vanske-lig livssituasjon eller venter et barn med spesielle behov, kjenner en trygghet for at samfunnet stiller opp for dem, avslut-ter Erik Lunde.

– Nå må det handling til! Oslo KrF har lansert en rekke konkrete tiltak for å få ned antall aborter i hovedstaden, sier KrFs gruppeleder i Oslo, Erik Lunde.

TEKST: SIGRID REGE GÅRDSVOLL. FOTO:

VIL HA HANDLING MOT

HØYE ABORTTALL

Oslo må gå foran i det forebyggende arbeidet mot uønskede svangerskap og aborter

KRF GIKK AV MED

seieren!Da Stortingets skidag ble arrangert i Holmenkollen 14. februar gikk KrF-laget helt til topps på den tradisjonsrike stafetten. Deltakerne på stafettlaget, Kjell Ingolf Ropstad, Hans Olav Syversen, Christoffer Sahl og Solveig Gullteig viser stolt frem medaljene. I tillegg deltok flere andre KrF-ere også på andre aktiviteter som gjorde at KrF tok hjem partigruppe-nes vandrepokal som Hans Olav holder.

18

• Fellesskap og underholdning med kjente artister• Seminarer om aktuelle politiske tema• Valgkampåpning med appeller og god underholdning• Både partiledelsen og KrFs stortingskandidater blir med• Samlingen er for alle — både KrF-medlemmer og venner er velkommen• Eget opplegg for barna • Mulighet for camping både på området og i nærheten av Bibelskolen• God tid og anledning til å nyte sørlandssommeren på nærliggende strender

VELKOMMEN TIL KRFs VALGCAMP

Mer informasjon om KrFs valgcamp kommer snart på krf.no. Følg med!

SETT AV

HELGEN

ALLEREDE

NÅ!

Bli med på KrFs valgcamp 9. – 11. august!Bibelskolen i Grimstad

19

• Fellesskap og underholdning med kjente artister• Seminarer om aktuelle politiske tema• Valgkampåpning med appeller og god underholdning• Både partiledelsen og KrFs stortingskandidater blir med• Samlingen er for alle — både KrF-medlemmer og venner er velkommen• Eget opplegg for barna • Mulighet for camping både på området og i nærheten av Bibelskolen• God tid og anledning til å nyte sørlandssommeren på nærliggende strender

KrF-leder Knut Arild Hareide tok opp situasjonen for lengeboende asylbarn i Stortingets spørretime tidligere i år. Da svarte justisminister Grete Faremo at hun mener barns beste skal «tillegges særlig vekt», men ikke være avgjørende for om familiene får bli eller ikke. Geir Jørgen Bekkevold er KrFs innvandrings-politiske talsmann på Stortinget, og han reagerer på justisministerens uttalelser.

— Her sier altså statsråden rett ut at barns beste ikke skal gis avgjørende betydning. Det er jo for så vidt avkla-rende, men det er skuf-fende overfor de barna som nå står i fare for å bli kastet ut, sier Bekkevold.

— KrF er krystallklare på at hensynet til barns beste må legges vesentlig mer vekt på enn det som gjøres i dag. Vi snak-ker her om mange barn som har bodd hele livet sitt i Norge.

Frykter utrygghetNoen har sagt at vi ikke kan belønne for-eldre som nekter å reise ut etter avslag på asylsøknaden. De frykter at dette kan føre til at foreldre nærmest skyver barn

foran seg og bruker dem for å få opphold i Norge. Denne argumentasjonen er ikke Geir Jørgen Bekkevold enig i.

— Vi kan ikke la barn lide for voksnes handlinger. Utsendelse vil gjøre at barn som har bodd hele livet i Norge blir tatt bort fra vennene sine og sendt ut til et land de aldri har vært i og som de ikke kjenner. Det skaper utrygghet og er ab-solutt ikke til barnets beste, sier han.

— Vi må få ned behandlingstiden på asylsøknader, og kanskje se på andre

grep som gjør at ikke flere familier kommer i samme situasjon i fremtiden. Men barn som er født i Norge og er fullt ut integrert i det norske samfunnet skal ikke

sendes ut av den grunn. Ansvaret for å lage systemer som virker, må ligge på oss voksne og ikke på barna.

KrF vil ha endringI behandlingen av stortingsmeldingen «Barn på flukt» i fjor høst mente regje-ringspartiene at de hadde gitt politiske signaler til Utlendingsnemnda (UNE) om at de skulle endre praksis til å legge mer vekt på barnas hensyn. KrFs innvan-dringstalsmann sier dette ikke holder, og han er oppgitt over det han mener er tafatthet fra regjeringen.

— KrF har nå sammen med Venstre fremmet forslag i Stortinget om at regjeringen må komme med en endring av forskriftene til UNE slik at hensynet til asylbarnas beste skal vektlegges sterkere enn i dag, forklarer Bekkevold. Han opplever at toppledelsen i stortings-partiene er mest opptatt av å følge prin-sipper om en streng innvandringspolitikk heller enn å ta hensyn til barns beste.

— Vi vet jo at mange lokalt i de andre partiene, både SV, Ap og H har engasjert seg for asylbarn i deres lokalsamfunn, fordi de ser hvor urimelig disse behand-les med den nåværende politikken. På Stortinget er det dessverre bare KrF og Venstre som til nå har valgt å stå opp for disse barna. De trenger KrFs stemme i debatten, og vi skal fortsette å kjempe for dem, avslutter Geir Jørgen Bekkevold.

Vi kan ikke la barn lide for voksnes handlinger

KrFs Geir Jørgen Bekkevold krever at regjeringen må endre sin praksis når det gjelder asylbarna. – For KrF er det åpenbart at hensynet til barna må prioriteres høyere, sier han.

BARNS BESTE MÅ STÅ I SENTRUM!

TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD. FOTO: GUNNHILD SØRÅS ILLUSRASJON: TRYGVE FJÆSTAD ANDERSEN

20

Debatten om oljeutvinning i havområdene utenfor Lofoten, Vest-erålen og Senja har rast etter at Arbeiderpartiets programkomité foreslo å gå inn for en konsekvensutredning av disse områdene. Miljøbevegelsen reagerte kraftig på det de mener i realiteten er et ja til oljeutvinning. KrFs miljøpolitiske talsmann Kjell Ingolf Rop-stad har også kommet med skarp kritikk.

— Jeg synes det er dristig av Arbei-derpartiet å nå gå til krig mot fiskerne i det mest sårbare og omstridte området utenfor Lofoten, sier Ropstad. Han viser til at både Norges Kystfiskarlag og Nord-land Fylkes Fiskarlag har stått sammen med miljøbevegelsen i motstanden mot oljeboring.

— Fiskernes organisasjoner er veldig tydelig mot oljevirksom-het fordi de mener sameksistens er umulig. Dette er gyteområdet for den nordatlantiske torsken, som er antatt å utgjøre nesten halvparten av verdens gjen-værende torskebestand. Det bør man ikke gamble med, slår Ropstad fast.

Han mener potensialet for nye arbeidsplasser er betydelig mindre enn det oljetilhengerne gir inntrykk av.

— Beregninger viser at oljevirksomhet vil kunne gi et sted mellom 400 og 1100 nye arbeidsplasser i regionen, mens fiskeri og reiseliv i dag utgjør 6500 arbeidsplasser. Skulle åpning for oljeaktivitet føre til nedgang i fiskeri og reiseliv, skal det ikke mye til før vinningen går opp i spinningen.

Unødvendig utbygging— Åpning av Lofoten er ikke et være eller ikke-være for norsk oljevirksomhet. Nå skal kjempefunnet på Johan Sverdrup-feltet bygges ut, og det er også mange andre prosjekter, blant annet Skrugard/Havis i Barentshavet. Disse utbyggingene har KrF støttet,

forteller han. Ropstad trekker frem at mange øko-nomer og industrifolk advarer mot en stadig mer todelt økonomi, der oljesek-toren går for fullt, mens annen konkur-ranseutsatt industri sliter stadig mer.

— Det er ikke bra om vi blir helt avhengige av utviklingen i oljesektoren, og når aktivitetsnivået på norsk sokkel

allerede er rekordhøyt, trenger vi ikke å gå løs på de aller mest sårbare naturområdene vi har.

Kampsak for KrFRopstad anerkjenner at saken blir en tøff kamp i en eventuell ny regjering. Både Høyre og Frp ønsker å åpne opp for oljeutvin-ning også i disse områdene.

— Dette blir en viktig sak for KrF i valgkampen. Det trengs et sterkt KrF for at vi skal klare å holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt. Men vi har jo befolkningen med oss i denne saken. Den siste meningsmålin-gen viste at 49 prosent i Nord-land er imot oljeboring mens 34 prosent er for. Det viser at folk setter de fornybare ressursene foran olja, og det vil KrF også kjempe for.

— KrF mener nei! For KrF er spørsmålet om oljevirksom-het utenfor Lofoten og Vesterålen en viktig verdisak, sier miljøpolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstad.

TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD

Sentrumskameratene Knut Arild Hareide og partileder i Venstre Trine Skei Grande flagget et klart nei til oljeboring på besøk i Lofoten i februar (foto: Tor Bjarne Christensen)

Skal alle andre hensyn vike for OLJEINTERESSENE?

Det er dristig av Ap å gå til krig mot fiskerne i det mest sårbare og omstridte området utenfor Lofoten.

21

JUBILANTEN: ASTRID AARHUS BYRKNES

Korleis vert det å fylle 50 år?Eg gler meg til det. Synes ikkje det er skummelt eller leit, eg ser på dette som eit stort privilegium. Tenk å få fylle 50 år, vere frisk, ha eit flott verv som ordførar, ein herleg og god familie, vener og mange kjente. Det vert kjempegøy å fylle 50 år. Heldige meg.

Korleis var ditt ungdomsopprør?Eg trur ikkje eg hadde så stort opprør akkurat, men eg var veldig aktiv, måtte ha noko å gjere på kvar dag, helst fleire ting kvar dag. Ungdomstida gjekk med til korps, kor, song, organisasjonsarbeid, skulelag og farting land og strand med song og musikk. Så noko ungdomsopprør hadde eg ikkje tid til, kanskje noko eg må ta igjen no når eg fyller 50?

Kva opprørar deg i dag?Det som opprørar meg er urettferdighet og når nokon blir tråkka på. Det opprørar meg at så mange kan ned-gradere menneskeverdet, at teknikk kjem føre etikk i verdisakene som er oppe politisk, det vere seg tidleg ultralyd, bioteknologi eller surrogati. Tenk at vi er skapt i Guds bilde, er heilt unike, og har menneskeverd fordi vi er menneske. Det opprørar meg verkeleg at mange vil ha eit sorteringssamfunn, og det opprørar meg at

mange vert tråkka på fordi nokon er annleis. Vi er unike, vi er like mykje verdt – vi må verkeleg løfte opp mennes-keverdet og stå samla om dette.

Kva er ditt beste KrF-minne?Eg har opplevd så mykje flott i KrF desse åra eg har fått vere med. Eit sterkt minne var då eg fekk møte 100 år gamle Arnhild Fyllingsnes i fjor på bursdagen – Arnhild er KrF-medlem, ho hadde full kontroll på kva som rørte seg i partiet, følgde med meg, og sterkt var det då ho sa at ho bad for meg. Eg har møtt mange menneske, både KrF-medlemmer og andre, som seier dei ber for meg. Det er sterkt å høyre, og eg opplever at eg verkeleg får styrke til kvar dag.

Kva er det viktigaste du har lært?Eg har lært mykje, og lærer heile tida. Noko som er viktig for meg er å ha tid. Tid til å lytte, tid til å handle, og tid til å vere seg sjølv. Det å våge å vere seg sjølv og stå for det er viktig for meg, og eg har lært mykje om samhandling og finne kompromiss for å kunne få til gode løysingar i politikken. Eg lærer stadig nye ting, og gjer stadig ting eg ikkje kan, men lærer utruleg mykje av det.

Astrid Aarhus Byrknes er ord-førar i Lindås i Hordaland. Ho er særs populær, og ved førre val fekk KrF ei oppslutning på heile 26,4 prosent i kommunen. Ho sit også i sentralstyret, og ho har ei høgst reell moglegheit til å representere Hordaland på Stortinget frå hausten av. Den 9. april fyller ho dessutan 50 år, og det ser ho verkeleg fram til.

TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD. FOTO: HILDEGUNN BERNSEN

22

Sidan 1. januar 2013 har Bodil J. Houg jobba som landets første mobbeombod. Stillinga som mobbeombod blei oppretta etter eit KrF-initiativ i fylkestinget i Buskerud. Allereie etter ein handfull dagar i jobben hadde fleire elevar tatt kontakt for å få støtte frå ein nøytral part. – Det viser at det er et behov, meiner Houg.

Master om mobbingHoug er opphavleg lærar, men har jobba i mange år med skulelei-ing, både som rektor og som inspektør.

— Heile tida har skulemiljø og mobbing engasjert meg, og der-for har eg også forska på dette emnet, seier ho. Denne interessa resulterte i masteroppgåva «Her mobber vi ikkje, for det har rektor sagt!», om korleis god skuleleiing er nøkkelen til eit betre skulemiljø. I oppgåva vår dokumenterte vi at det mest avgjerande var at rektor og lærarane var kompetente. Viss desse var gode på leiing, var skulemiljøet betre og mobbinga lågare, påpeikar Houg.

— Ein viktig del av dette er også klasseleiing. Læraren må «kunne relasjonar». Dersom du har dette i botnen, er det lettare å vere ein god leiar som set enkelteleven i sentrum.

Noregs første mobbeombod trekk også fram at kampen mot mobbing er eit felles ansvar.

— For meg er det også eit viktig poeng at dette ikkje berre er eit skuleansvar, men eit samfunnsansvar. Foreldra må på bana, og det viktigaste er kanskje kva medelevar faktisk kan få gjort. Det er ikkje greitt å ikkje gje beskjed dersom du er vitne til mobbing!

Elevene må bli høyrdeMobbeombodet skal arbeide førebyggjande, følgje opp skolar, bidra med kompetanse og hjelpe til med å løyse saker som ikkje blir løyst lokalt.

— Ein del av jobben min er nettopp at elevar som ikkje når fram kan ha nokon å vende seg til. Anten det gjeld å lytte til vanskelege historier eller hjelpe med korleis ein skal ordlegge seg for å få hjelp frå skulen er dette ein viktig del av ombodsrolla, seier Houg som samtidig vonar at akkurat den hjelpebiten av ombodsrolla skal bli så liten som mogleg.

— Utgangspunktet for jobben min er jo at eg vil gjere meg sjølv overflødig. Eg vil snakke med skuleleiing og lærarar for å auke kompetansen og fokuset – men det viktigaste er å snakke med elevane. Det er først når ein høyrer kva elevane seier at du får fram det viktige, nemleg korleis tilhøva er frå deira synsvinkel, avsluttar Buskeruds mobbeombod Bodil J. Houg.

Ved årsskiftet byrja Bodil J. Houg å arbeide som landets første mobbeombod, i Buskerud fylkeskommune. – Målet mitt er å gjere jobben min overflødig, seier ho.

Mobbeombodet i Buskerud er tilsett av fylkeskommunen etter vedtak i fylkestinget. Forslaget kom frå KrF-representant og tidlegare Ny Veg-redaktør Kristian Hammervik.

KrFU sitt landsmøte vedtok i fjor at mobbeombod i alle fylker skal vere ei av KrFU sine kampanjesaker dette året.

Møt landets første MOBBEOMBOD

TEKST: TORE STOREHAUG. FOTO: BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

23

I februar vedtok Stortinget en midlerti-dig lov om overføring av foreldreskap for barn født av surrogatmor i utlandet. KrF var det eneste partiet som stemte mot loven. Familiepolitisk talsmann Øyvind Håbrekke mener loven i for stor grad aksep-terer surrogati som en måte for norske bor-gere å få seg barn på.

— Det er foruroli-gende at Høyre, FrP og de rødgrønne partiene har en så lettvint tilnærming til grunnleggende prinsipper som lovverket bygger på. Her har hen-synet til voksnes krav og lobbyvirksom-het vært viktigere enn grundig arbeid med barns rettigheter i lovverket, sier Håbrekke.

Midlertidig lovDe aller fleste, både i regjeringen og i opposisjonen, er tydelige motstandere av surrogati. I stortingsdebatten ble det understreket gang på gang at man ikke ønsker at nordmenn skal bruke surro-gatmødre og at dette kun skal være en midlertidig lov som ikke skal åpne for

surrogati i Norge. Håbrekke er glad for at de andre partiene er tydelige på dette, men stusser samtidig på resonnementet for å innføre den midlertidige loven.

— Nå vedtar man altså en lov som man sier skal «sikre juridiske rettigheter til barn». Hvordan skal man da

begrunne å avvikle denne lovgivningen når den midlertidige loven utløper? Med denne loven maler man seg inn i et hjørne som jeg frykter gjør at man til slutt aksepterer surrogati fullt ut i lov-verket, forklarer han.

Bryter med faglige rådRegjeringens eget fagorgan, Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Buf-dir), har frarådet å innføre en midlertidig lov som kun er designet for surrogati. De mener man i stedet kunne ha gjort justeringer i adopsjonsloven som ville ha ivaretatt den juridiske tryggheten for de barna det er snakk om.

— Jeg synes det er rart at alle de andre partiene ignorerer det faglige rådet fra Bufdir om å avvise lovforslaget og bruke adopsjonsloven for å gi barna nødvendig trygghet, sier han.

Vil sikre alle barnHensikten med loven var å avklare situasjonen for barn som allerede er født av en surrogatmor i utlandet. Loven er lagt for de tilfellene hvor bar-net har fått juridisk far i Norge, men der omsorgsperson nr 2 ikke har fått juridisk foreldreskap.

— KrF er selvsagt opptatt av å sikre rettighetene til alle barn i Norge, men det blir ikke riktig å lage en egen særlov for barn som er blitt til ved hjelp av sur-rogati. Det er også mange andre barn i Norge som bare lever med én juridisk forelder. Hva med dem? spør Håbrekke.— Denne midlertidige loven gjør at vi venter spent på at regjeringen også skal vise det samme engasjementet for an-dre barn som mangler avklaring, familie eller juridisk trygghet, og da tenker jeg særlig på fosterbarn og asylbarna.

— Det er all grunn til å spørre om stortingsflertallet nå har tatt det første steget for å innføre surrogati, sier KrFs Øyvind Håbrekke.

TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD. FOTO: HILDEGUNN BERNSEN & COLOURBOX

FØRSTE STEG MOT SURROGATI?

Med denne loven maler man seg inn i et hjørne

24

I februar vant Thorvald Steen organi-sasjonen Menneskeverds Livsvernpris. Med tanke på alt han har oppnådd i livet, må han kunne kalles en mann med få begrensninger. Men muskelsykdommen hindret ham fra å fortsette med skihop-ping i ungdommen. Opplever han fortsatt sykdommen som begrensende?

– Ja, ekstremt konkret. Jeg har stadig økende problemer med å komme meg fra A til B. Det å gå ut av huset er et stort prosjekt. Det er farlig for meg å falle, da jeg ikke har mulighet for å få trent opp musklene igjen etter brudd. Jeg pådrar meg en ny senebetennelse hver dag.

Hver dag blir vanskeligere å komme opp av senga. Det går ikke mer enn en time mellom hver gang han bekymrer seg. Og han har smerter hver dag.

– Men jeg bruker ikke smertestillende altså. Jeg planlegger hver dag veldig nøye etter skjema. Og så ler jeg mye.

Før sykdommen fikk ordentlig utslag, var jeg nok mer alvorlig. Du vet, jeg opplever mye situasjonskomikk i hverdagen.

Hemmeligholdt sykdom– En ting mange ikke vet er i hvilken grad sykdommen min har vært hemmeligholdt og skjult. Da jeg fikk diagnosen, reagerte

moren min med å avvise at det var mulig, selv om hun var bærer av sykdommen. Min far ble så satt ut at han valgte å ikke snakke om det. Nå holder jeg på å nøste opp i trådene, og det viser seg at mors bror hadde samme muskelsykdom. Så

sterkt har sykdommen vært knyttet til skyld og skam at emnet ble helt tiet ihjel. Min mor og jeg har aldri hatt en ordentlig samtale om dette.

Steens mor døde i november. Dette har forårsaket mye refleksjon rundt egen oppvekst. Forfatteren ser tilbake på definerende øyeblikk i livet og hvordan han har kommet dit han er i dag:

– Jeg er en privilegert person. Jeg lever i en harmonisk familie og har nære venner jeg har kunnet snakke med om sykdommen og hvordan den har preget meg.

– Men min hovedjobb i et kvart århundre var at jeg gikk med denne hem-meligheten om at jeg ble dårligere. Jeg ville ikke at arbeidsgiveren min skulle få vite om sykdommen min, for deretter å kunne sparke meg med barmhjertighet i bakhold.

– Nå kan de oppdage min diagnose tidlig i svangerskapet – jeg er et eksempel på en «feil» som kan oppdages i tide, sier forfatter og historiker Thorvald Ste-en, som er født med en muskelsykdom.

Ingen skal fortelle meg at samfunnet har blitt mer raust

– JEG BEKLAGER IKKE AT JEG BLE FØDT!

TEKST: JULIE FLOBERG FOTO: ANDERS KJØNDAL

25

Greit om man heter Drillo– Ingen skal fortelle meg at samfunnet har blitt mer raust. Etter at jeg ble mer kjent, var det liksom akseptert å være meg, til tross for diagnosen. Om man he-ter Egil Drillo Olsen eller Jens Stoltenberg kan man se gjennom fingrene med slikt.

Steen tror ikke hans historie er unik. Han tror hans opplevelser viser hvor dypt skammen sitter i samfunnet vårt. Hvordan folk fortsatt ser på sykdom og handicap som et tabu. Noe som må holdes skjult.

– Hvis vi hadde satt oss på Grand Café og tittet ut, skal jeg love dere at det hadde tatt lang tid før vi hadde sett noen som skiller seg ordentlig ut i promenadegatene. Ideen om at alle skal være like og at ingen skal skille seg ut – jeg forstyrrer dette bildet fullstendig med den jeg er!

Når Steen eksempelvis møter venner på en vanlig formiddag i sentrum, opple-ver forfatteren stirrende blikk.

–Folk ser jo på meg som om jeg skulle være kanon full på grunn av hvordan jeg beveger meg. Jeg tar dette med knusen-de ro. Men det er fordi jeg er en privile-gert, sterk person og jeg blåser i det. Jeg oppfatter meg selv som en talsperson for de som ikke har mulighet eller lyst til å snakke, skrive, eller på andre måter stå opp for seg selv.

En feil som kan oppdages i tideDu er ikke bare en kulturskikkelse, du har også engasjert deg i den politiske debat-ten og i diskusjonen rundt sorterings-samfunnet. Har vi et sorteringssamfunn i dag?

– For meg er det ingen tvil om det, til tross for flere støtteordninger enn før. Det som jeg bare for noen få år siden stilte opp som et skrekkscenario, har blitt en realitet. Lovverket, gjeldende praksis og vitenskapens fremgang gjør at kromosomfeil oppdages tidligere og flere sykdommer blir registrert.

Da Thorvald Steen ble født, kunne man ikke oppdage så mye. Men han og kona, som har barn på 25, 20 og 13 år, har mer-

ket et økende påtrykk om sykdomstes-ting for hvert svangerskap.

– Og nå kan de oppdage min diagnose tidlig i svangerskapet – jeg er et eksem-pel på en sånn «feil» som kan oppdages i tide.

Steen funderer på hvordan foreldre får sykdomsbeskjeden fremstilt.

– Kanskje får en mor beskjed om at hun har et foster med kromosomfeil og at det er hennes fulle ansvar om hun velger å bringe frem dette barnet. Det sies ikke direkte slik, men veldig mange

vil føle det sånn. Du blir ikke fortalt om alle mulighetene, men om utfordringene.

– Jeg beklager ikke at jeg ble født! Jeg beriker samfunnet med min spesielle gangart. Dere måtte vente en liten stund på meg i stad. Det tar tid fra dere ringer på til at jeg tasser fram for å møte dere. Alle har godt av at ting går litt saktere. At det ikke er automatikk i alt. Jeg identifi-serer meg med pinnsvinene her ute.

Skrudd av den eldre gardePrisvinneren påpeker at en gruppe man sjelden nevner i denne sammenheng, er de eldre. En gruppe som kanskje ikke oppdager sorteringssamfunnet før de når pensjonsalder. Så blir de plutselig usynliggjort. Steen skulle ønske denne debatten dreiet seg mindre om økonomi og prioriteringer:

– Vi diskuterer om eldre skal ha rett til dobbelt- eller enkeltrom. Men at samfun-nets eldre blir neglisjert og usynliggjort, handler ikke først og fremst om penger, men om samfunnet vårt. 67-åringer er ikke særlig gamle. Og endelig har de lært seg sitt fag og har derfor mye å tilby samfunnet vårt. Men samfunnet vårt har skrudd av den eldre garde.

Jeg beriker samfunnet med min spesielle gangart

Thorvald Steen er tildelt Menneskeverds Livsvernpris 2013 for sin kamp for mangfold og inkludering

26

— Vi er glade for at både Dagrun Eriksen og Bjørg Tysdal Moe stiller seg til disposisjon for partiet, og ønsker at de fortsetter som nestledere, sier leder av KrFs valgkomité, Geir Jørgen Bekkevold.

I februar ble det klart at KrFs valgkomité innstiller på gjenvalg av både leder og nestledere. Komiteens leder fremhever det gode samarbeidet i partiledelsen og ønsket om kontinuitet.

— Vi ser ikke grunn til å skifte ut nestlederne, og merker også at de har stor støtte i organisasjonen, sier Bekkevold.

Partiledelse og sentralstyre skal velges under KrFs landsmøte i Trondheim 25.-28. april.

AMBASSADØR FOR kvinners hjerteFOTO: LHL

I vinter var Dagrun Eriksen ambassadør for Hjertelig hilsen-kampanjen til LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke).

—Jeg er stolt av å kunne være med å bidra til oppmerksomhet rundt en så viktig sak. De færreste er klar over at det meste av forskningen på hjertesykdommer er gjort på menn, sier Eriksen.

LHL ønsker å fortelle kvinner at hjerte- og karsykdom også rammer kvinner, samt at symptomene ved hjerteinfarkt kan være varierte og mindre spesifikke hos kvinner.

— Jeg håper at kvinner gjennom denne kampanjen blir mer oppmerksomme på sykdommer som kan ramme dem, og at de sjekker om de selv er i risikosonen, sier Eriksen.

VIL HA gjenvalg PÅ PARTILEDELSEN

TEKST: MONA HØVSET FOTO: HILDEGUNN BERNSEN

27

Siden 1952 har Norge gitt over 400 milliarder kroner i bistand, og Norge er nå et av landene som gir mest bistand i forhold til befolkningstall. NRK har i januar i år satt et kritisk blikk på norsk bistand gjennom dokumentarserien «Den gode viljen».

Sturla Henriksbø er sentralsty-remedlem i KrF og leder av partiets

internasjonale utvalg, og tror vi har noe å lære av dokumentaren.

— Gjennom over 60 år har det blitt gjort mange feil, penger har forsvun-net eller havnet i feile hender, eller har hatt direkte dårlige effekter for fattige mennesker. Dette må vi lære av slik at vi kan unngå å gjøre de samme feilene igjen, sier Henriksbø.

Han understreker at vi må se for-bedringspotensialet med bistanden, men samtidig ikke glemme at bistand og vår øvrige utviklingspolitikk

hjelper millioner av mennesker ut av fattigdom. Siden FNs tusenårsmål ble etablert i år 2000 er spedbarns-dødeligheten redusert med en tred-jedel, 38 millioner flere barn får gå på barneskole og enda flere har fått tilgang på nødvendig helsehjelp – alt til tross for at disse menneskene bor i land som ikke selv har hatt penger

til å gi innbyggerne sine det de trenger.

— Viktigst av alt er at vi gir ikke bistand for å være snille eller av veldedighet, men for å bidra til inter-nasjonal rettferdighet,

understreker han.

Vil gjøre en forskjell— De siste åtte årene har de rødgrøn-ne brukt en stor del av bistanden til klimatiltak for å kompensere for nor-ske utslipp fremfor å skape utvikling i fattige land, sier han, og peker på at OL-arrangøren Brasil dermed er blitt den største mottakeren av norsk bistand.

— KrF vil målrette bistanden inn mot de fattigste landene og mot

Afrika spesielt, og vil prioritere utdanning og helse. Vi tror at friske og utdannede ungdommer og voksne både vil velge bedre ledere og selv bidra til vekst i sitt eget land, sier Henriksbø engasjert.

Trengs i nytt alternativKrFs innflytelse er også svært viktig på ikke-sosialistisk side, ifølge Henriksbø.

— Vi har registrert at Høyre ønsker å forlate målet om at bistanden skal utgjøre 1 % av BNI og kutte i bistandsbudsjettet. De har også tatt til orde for en omfattende nedskjæ-ring av antall mottakerland, og dette vil føre til at flere norske frivillige organisasjoner mister statsstøtten til sine bistandsprosjekter. Frp fore-slo i likhet med tidligere år å kutte rundt 25 prosent av norsk bistand også i 2013.

— De som vil ha en ny regjering og samtidig er opptatt av en helhetlig utviklingspolitikk der vi ikke kutter i hjelpen til verdens fattige, er nødt til å stemme KrF ved valget.

BISTAND SOM VIRKER

Vi gir ikke bistand for å være snille eller av veldedighet

— Jeg har ikke mistet troen på at bistand virker, sier Sturla Henriksbø, leder av KrFs internasjonale utvalg. Han varsler en fornyelse av norsk utviklingspolitikk hvis KrF får økt innflytelse etter høstens valg.TEKST OG FOTO: MONA HØVSET

28

I mai 2010 utfordra KrFs Dagfinn Høybråten statsminister Jens Stoltenberg på fleire spørsmål knytt til religionen sin plass i det norske samfunnet. I etterkant sette regjeringa ned eit utval som skulle sjå på ulike aspekt ved trus- og livssynspoli-tikken framover. Tidlegare KrF-leiar og noverande fylkesmann i Oslo og Akershus, Valgerd Svarstad Haugland, har vore medlem av utvalet.

— Eg er glad for at utvalet slår fast fleire viktige prinsipp. Det skal vera trusfridom for alle, og det skal vera lov å visa sine religiøse uttrykk i det offentlege rom. I tillegg seier me at staten skal føra ein aktivt støttande

trus- og livssynspolitikk. Staten skal ikkje berre vera ein pas-siv tilskodar, men aktivt støtta opp under trus- og livssyns-

samfunn og deira aktivitet, fortel Svarstad Haugland.

— Religion og livssyn er ein viktig del av det å vera menneske. Det skal me ikkje gøyma bort, men tvert imot vera opne for i samfunnet vårt. Derfor er det også viktig for meg å peika på at rapporten vår heiter «Det livssynsåpne samfunn» og ikkje «Det livs-synsnøytrale samfunn». Me skal ha open-heit, ikkje nøytralitet.

Den kristne arvenFleire har reagert på at eit fleirtal i utvalet går inn for å endra paragraf 2 i Grunnlova

slik at referansen til den kristne arven vert teke ut. Svarstad

Religion og livssyn er ein viktig del av det å vera menneske. Det skal vi ikkje gøyma bort, men tvert imot vera opne for i samfunnet vårt

DET LIVSSYNSOPNE SAMFUNNETI januar leverte trus- og livssynsutvalet sin rapport til regjeringa. – For meg har det vore viktig at me er tydelege på den tusenårige kristne arven som vi har bygd landet vårt på, seier medlem av utvalet Valgerd Svarstad Haugland.

TEKST OG FOTO: ERLEND KJÆRNSRØD

»

Haugland er einig i at dette blir heilt feil berre eit knapt år etter at eit samla Storting vedtok den nye paragrafen.

— Eg meiner me som utval i hovudsak har samla oss om mange gode forslag. Men her var eg ein del av eit mindretal. I mine auge er det ein kortslutning at ein må fjerna alle referansar til det grunnlaget me har bygd samfunnet vårt på. Det er fullt mogleg å likebehandla ulike reli-gionar og livssyn, samtidig som me er tydelege på at dei kristne verdiane har hatt og skal ha ei spesiell plass i Noreg, seier ho.

Svarstad Haugland var glad for reaksjonen til kulturministeren då ho tok imot rapporten.

— Hadia Tajik sa følgjande: «Det er viktig å huske: Vi starter ikke med blanke ark. For det første har Norge en kristen- humanistisk arv. Den blir gjenspeilt i små og store sammen-

henger. Og den kristen-humanistiske arven bærer vi også med oss videre.» Eg syntest det var veldig fint å høyra kulturminis-teren, som jo sjølv er muslim, vera så tydeleg på dette.

Spennande og utfordrande— Det har vore veldig spennande å få vera med i dette arbeidet. Det har vore eit bredt samansett utval med folk frå mange ulike ståstader, og då er det interessant å få brynt meiningane og oppfatningane sinepå

oppegåande folk med til dels veldig ulik bakgrunn frå deg sjølv, fortel Svarstad Haugland.

— Samtidig er det vel noko av det same som kanskje har vore det mest utfordrande òg. Å oppleva at nokre gonger så snakkar ein litt for døve øyre når ein sjølv synest ein har nokre gode poeng og at ein har noko viktig og verdifullt å trekkja fram.

29

Me skal ha open heit, ikkje nøytralitet

Tros- og livssynsutvalget har satt opp åtte prinsipper som bør legges til grunn for en helhetlig tros- og livssynspolitikk i tiden framover:

1. Tros- og livssynsfriheten beskyttes for alle.2. Den enkeltes tros- og livssynspraksis må ikke krenke

andres rettigheter og friheter.3. Ikke-diskriminering: Staten må ikke utsette noen for

usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling på grunn av deres tros- eller livssynspraksis.

4. Det legges aktivt til rette for alle borgeres tros- og livs-synspraksis.

5. Likebehandling: Staten bør tilstrebe at enhver borger får – i prinsipp og i rimelig praksis – samme grad av støtte til sin tros- og livssynsutøvelse.

6. Statens aktive tros- og livssynspolitikk må i sin utfor-ming vurderes opp mot sentrale fellesverdier: demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ikke-diskriminering og likestilling.

7. Organisert tros- og livssynsutøvelse som mottar statlig støtte, må forventes å vise vilje til åpenhet og vise annen tros- og livssynsutøvelse den samme respekt som en selv forventer og nyter godt av.

8. Alle bør akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom.

Vara for Høybråten ut periodenKjell Arvid Svendsen startet 5. mars som fast møtende vara for Dagfinn Høybråten på Stortinget. Svendsen vil representere Rogaland KrF ut perioden, og møter i Utenriks- og forsvarskomiteen.

30

TEKST OG FOTO: HILDEGUNN BERNSEN

Mange tenker salsa og sjarmerende biler fra 50-tallet når de hører Cuba. Men reali-teten for cubanere er langt fra sjarmerende. De kan ikke reise hvor de vil eller si hva de mener. KrF fikk i mars besøk av cubaneren Rosa Maria Payá som nettopp kjem-per for cubaneres frihet og brudd på menneskerettighetene.

—I fremtiden tror jeg at alle cuba-nere vil leve i frihet og respekt for menneskerettighetene. Vi er dedi-kert i innsatsen for et fritt Cuba, og ber om internasjonal støtte til den demokratiske bevegelsen sine krav.

Disse er klare og tydelige, og har folkets støtte, sier Rosa Maria.

Rosa Maria Payá er datter av den avdøde demokratiforkjemperen på Cuba, Oswaldo Payá. Rosa Maria fortsetter arbeidet etter sin far gjennom den kristne bevegelsen Movimiento Cristiano Liberación (MCL), og i vinter var hun i Norge for å snakke om arbeidet for demokrati og kampen mot brudd på mennes-kerettighetene på Cuba. Dagrun Eriksen har foreslått henne og bevegelsen til Nobels Fredspris.

KrF har støttet MCL i mange årKrF har i mange år gitt sin moralske støtte til den kristne bevegelsen Movimiento Cristiano Liberación (MCL), der Oswaldo Paya spilte en viktig rolle i å fremme demokra-tiske reformer. Oswaldo Paya fikk Sakharov-prisen i 2002 for sitt standhaftige arbeid for frihet på Cuba. Denne deles ut av EU-parla-mentet hvert år til enkeltpersoner som har gjort en stor innsats for å forsvare menneskerettighetene.

Dødsfallet var ingen ulykke – KrF støtter granskningI løpet av sommeren 2012 døde hennes far sammen med opposi-sjonslederen Harold Cepero. De ble drept da bilen de var passasjerer i kjørte av vegen og traff et tre. En hendelse som Rosa Maria Payá krever blir undersøkt ved en inter-nasjonal etterforskning. – Jeg kan si med all mulig sikkerhet at min fars død ikke var en ulykke, fastslår Rosa Maria Payá.

Rosa Maria var på norgesbesøket også med på KrFs landsstyremøte, og Knut Arild Hareide understreket i sin tale at Rosa Maria Payá og hen-nes organisasjon har KrFs støtte. Et samlet landsstyre krever nå inter-nasjonal granskning av dødsfallet.

—Det cubanske folk fortjener demokrati og rett til å ytre seg uten frykt for represalier. Norge må gjøre det klart overfor Cuba at vi følger med på utviklingen og ikke tar tilsy-nelatende reformer for god fisk, sa KrFs landsstyre.

MODIGE DEMOKRATIFORKJEMPERE PÅ CUBA

Regis Iglesias (tidligere politisk fange på Cuba) og Rosa Maria Payá besøkte KrF i mars.

31

Hva husker du best fra din tid i politikken? Jeg elsket jobben min i KrF. Nerven i det. Det gode fellesskapet. Det å arbeide sammen med noen som vil noe og som står for noe, skaper et unikt miljø. I den daglig nære arbeidshverdagen på landskontoret og i samarbeidet med partile-delsen. Det var et spennende, intenst, morsomt og meningsfylt sted å være.

Hva er det viktigste du lærte i løpet av disse årene, og har du hatt bruk for dette senere?Jeg har lært veldig mye i KrF. Jeg fikk jobbe sammen med noen av Norges dyktigste ledere og lærte utrolig mye av det. Som general- sekretær står du midt i strategi med tanke på mediebildet, langsiktig valgkampstrategi, per-sonalledelse og organisasjonsutvikling. Du skal legge til rette for politikkutvikling, holde taler og foredrag, reise rundt og møte mange engasjerte medlemmer osv.

Ser du annerledes på politikk i dag enn da du begynte i KrF?Når man er «midt oppe i det» tror man at politikk er noe som opptar mange. Det ser man (dessverre) bedre på avstand at det ikke er.

Hva har du gjort «siden sist»?Da jeg sluttet i startet jeg som generalsekre-tær i Signo. En stor, gammel stiftelse med åtte virksomheter som gir tilbud til døve og døv-blinde. «Signo» er latin og betyr «jeg tegner». Vi bruker tegnspråk og alternativ/supplerende kommunikasjon. Mange av våre brukere er men-nesker med ulike funksjonshemninger i tillegg til hørsels- og synshemning. Jeg trives veldig godt her. Vår visjon er «Grenseløs tro på menneskets muligheter». Vår oppgave er å legge til rette slik at alle kan få utvikle og utfolde seg. Ta en titt innom www.signo.no.

Hva er det som har inspirert deg til å gjøre de yrkesvalgene du har gjort?Det å få være med å bety en forskjell. I politikken er målet gode liv for den enkelte. Min første jobb var i Sjømannskirken. Det samme gjaldt der. Her i Signo møter jeg ofte dem vi er til for. Det er en utrolig flott inspirasjon, slik holdes hjertet engasjert og varmt.

Hvis du var statsminister for en dag, hva ville du ha gjort først?Jeg ville vedtatt en lov som het «det-er-ikke-lov-ikke-å-bry-seg». Likegyldighet er vår tids utfordring. Vi er ofte oss selv nok. Jeg er ikke redd for meningsforskjeller, jeg er redd for pas-sivitet. Nestekjærligheten ligger hos mennesker som vil noe.

Hva gjør du om 10 år?Hm, da er jeg 60 år. Svaret er at jeg ikke aner. Håper jeg ser inn i mine neste 10 yrkesaktive år. Jobb gir meg mye livsinnhold og glede. Kanskje med litt kortere dager enn nå.

Hva har skjedd siden sist

INGER HELENE VENÅS?

Generalsekretæren er en viktig stilling i en hvilket som helst organisasjon. Inger Helene Venås var KrFs generalsekretær i nesten elleve år, en periode som blant annet inklu-derte begge Bondevik-regjeringene. Hun begynte i oktober 1997 og var i jobben frem til juli 2008. Det er nå snart fem år siden, og da lurer vi på: Hva har skjedd siden sist?

TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD. FOTO: ELISABETH MOE.

Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

Følg Knut Arild Hareide på Facebook

facebook.com/knutarildhareide

VERV EN VENNKjenner du noen som tenker som deg? Spør om de også vil være medlem i KrF!

Hvordan melde seg inn:

Nettside: www.krf.no/bli-medlemSMS: Send kodeord KrF og e-postadresse til 26112Post: Send personopplysninger til fylkeskontoret eller til landskontoretE-post: krf@krf.no

Pris for medlemskap:

• Ordinære medlemmer, kr 250

•Pensjonister(alleover67år),kr200

•KrFU-medlemmer,kr100Skann QR-koden med din

smarttelefon og meld deg innNYHET!

Innmelding

på SMS

Send <KrF + Navn +

e-postadresse> til

2 6 1 1 2

HVA SKJER?April25. – 28. april Landsmøte i Trondheim

Mai6. – 7. mai Seniorforum

Juni8. juniStandsaksjon

Velkommen til seniorforum6.-7. mai inviterer KrF til årets seniorforum. Konferansen er åpen for alle KrF-medlemmer over 66 år, og avholdes på Hotell 33, Økern. Partileder Knut Arild Hareide vil innlede om aktuell politikk. I tillegg vil helsepolitikk bli tema, og Valgerd Svarstad Haugland vil snakke om Livssynsutvalgets innstilling. Konferansen er en åpen og god møteplass for tidligere stortings-representanter og andre aktive senior-KrFere.

Ta kontakt med fylkeskontoret for mer informasjon.

FLYTTET?

Har du fått nytt postnummer eller endret adresse? Meld fra til oss på telefonnummer 23 10 28 00 eller e-post krf@krf.no.