IM FREIEN

NILS ANDERS MORTENSEN - PIANO

EDVARD GRIEG, BÉLA BARTÓK,

CLAUDE DEBUSSY

Musikken på denne platen befinner seg ute i det fri. I måneskinn hos Debussy, under nattehimmelen hos Grieg eller i folkelivet i Béla Bartóks Im Freien, som har gitt navn til innspillingen. Fjerde del av Bartóks verk er også et nattstykke, som etterligner naturlyder i en ungarsk

sommernatt.

Selv har pianist Nils Anders Mortensen bosatt seg på 70 grader nord, i kan-ten av Arktis. Her er det ingenting som stanser blikket, annet enn nordkalotten som krummer seg og møter himmelen. Sørover er det mer enn to hundre mil til

konservatoriene i Hannover og Paris der han studerte hos Einar Steen-Nøkleberg, eller til Salzburg, som han reiste fra med Mozarteum-pris i bagasjen. Lenger øst er det halvparten så langt til St. Petersburg,

der Mortensen jevnlig har konsertopp-drag. Man blir minnet om at det sentrale Europa vi ofte tenker på som hjertet av vestlig kunstmusikk, dekker en forsvin-nende liten del av kloden.

I første verk er vi på en øy, Claude De-bussys L’isle joyeuse. Musikken er også komponert på en øy, Jersey. Der lot Debussy seg inspirere av den franske maleren Jean-Antoine Watteau og male-riet L’embarquement pour Cythère (1717). Bildet forestiller festglade mennesker i grønn natur ved havet. Betrakteren står et stykke unna. Perspektivet gir motivet et drag av noe vemodig og uvirkelig, som det er mulig å kjenne igjen i det lette, vektløse og samtidig triste i Debussys klangverden.

På mange måter står verkene på denne innspilllingen nærmere bildet enn fortel-lingen. Her er ingen lange linjer eller har-monisk utvikling som vil transportere lyt-teren mot ett bestemt mål. Musikken vil snarere holde fast øyeblikk som i et bilde, åpne opp klanglige rom og bevege seg rundt i dem, som i et landskap.

Edvard Griegs vakre Ballade i g-moll kan også høres som en kjede av slike klang-lige rom, hvis man tenker seg at hver av de 14 variasjonene gir den samme folke-tonen ulike farger. En melankoli skinner også igjennom, uavhengig av om man

ET PIANO I DET

FRI

vet hvordan Grieg skrev balladen etter å ha mistet begge foreldrene på kort tid.

Debussys Estampes åpner med penta-tone tegninger av asiatiske pagoder, tårn med konsentrisk, repeterende form. Sir-kler finnes også i neste sats, i gjenklang

av arabiske danser i La soirée dans Gre-nade. Debussy hadde visstnok verken vært i Grenada eller i en pagode, men i denne musikken er fantasi og sanseinn-trykk nært forbundet. I Jardins sous la pluie vender komponisten tilbake til mer hjemlige trakter og skildrer hager i en by, kanskje Paris, i regnvær. Her er musikal-ske konturer mer eller mindre visket ut og oppløst i en dempet, klanglig tåke. Et sted inne i regnlydene finnes også fugle-lyder og to folkeviser.

I Clair de lune kommer lyset tilbake, også inspirert av maleren Watteau. Verket er en del av en suite, Suite Bergamasque, og tittelen er trolig hentet fra et dikt der poeten Paul Verlaine hyller Watteaus motiver. Verlaine tilhører en symbolistisk poesitradisjon som arbeider med antyd-ninger og temaer som ofte framtrer delvis skjulte.

Votre âme est un paysage choisiQue vont charmant masques et bergamasquesJouant du luth et dansant et quasiTristes sous leurs déguisements fantasques.

Sjelen din er et landskap, utvalgt for at masker og bergamasker

fortryllende skal ferdes der,luttspillende, dansende og nestentriste, bak underlige forkledningerFra Paul Verlaine: Clair de lune (1869)

Masken, som både kan vise en følelse og skjule en annen, opptrer også stadig i Watteaus malerier. Som i commedia dell’arte sidestilles sorg og glede. En slik folkelig tradisjon er en annen tråd gjen-nom musikken på platen, enten det er i Bartóks genuine ungarske melodier eller Debussy som forestiller seg eksotiske danser. Selv om Grieg for en gangs skyld er representert med noe annet enn para-fraser over folkemusikk, er balladen i form en folkevise.

Folk og det folkelige i betydningen det jordnære er også tydelig til stede i Nils Anders Mortensens hverdag. Da er han landsdelsmusiker i Finnmark fylke, og sammen med tre kolleger kjører han et

ukjent antall mil i året for å spille konserter på steder der snøstorm og reinsdyr i vei-banen er hverdag. På disse reisene møter pianokvartetten mennesker som tar i mot klassisk musikk på en annen måte enn et urbant, vurderende publikum. Å veksle mellom slike møter, solistoppdrag med internasjonale orkestre og skjerpede sam-spill på kammermusikkfestivaler, gir Mor-tensens praksis et stort spenn. Det samme

spennet kan man kanskje også høre i tolk-ningene hans: en blanding av noe lyrisk og noe mer urolig og upolert.

Griegs Notturno står som en fin overgang mellom Clair de lune og verket som avslut-

ter platen. Her er mye av den samme stem-ningen som Debussys måneskinn, men skarpere farger.

Både klanglig og i sammenhengen lever Bartóks Im Freien opp til tittelen sin og splintrer det som måtte være igjen av De-bussys drømmende antydninger. Hos Bar-tók opptrer det uavsluttede på andre må-ter. Første del heter “med trommer, med fløyter”. Ordene er hentet fra en ungarsk folkesang. Som i norsk tradisjon er det

også i Ungarn nær sammenheng mellom folkemusikk og overtro, og den opprinne-lige teksten påkaller overnaturlige krefter. Annen del er en barcarole. Musettes imi-terer den skjeve tonaliteten i instrumentet med samme navn. Et sted i denne delen kan pianisten velge om han vil spille en vending to eller tre ganger, en uvanlig fri-het i partiturmusikk som speiler det åpne og improviserte i folkemusikken. Nattstyk-ket kan spilles uavhengig av de andre fire. Pianoet etterligner naturlyder av cikader, fugler og en frosk og kobler dem sammen med en lyrisk melodi og imitasjon av blå-seinstrumenter. Når den hektiske Hetzjagd til sist setter inn, handler det ikke lenger bare om å være utendørs, men om frihet.

Hild Borchgrevink

SITE OF RECORDING, BORGE CHURCH, LOFOTEN

Debussy’s Estampes opens with penta-tonic outlines of Asian pagodas—towers of concentric, repeating form. Circles exist as well in the next movement, in the echo of Arabian dances in La soirée dans Grenade. Debussy had most likely neither been in Grenada nor inside a pagoda, but in this music imagination and sensory impressions are closely connected. In Jardins sous la pluie the composer returns to more familiar ground as he describes gardens in a city, Paris perhaps, during a heavy rain. Here musical contours are more or less erased, dissolving in a subdued timbral fog. Some-where, too, amidst sounds of the rain, the music echoes birdsong and two well-known French folk tunes.

In Clair de lune light returns, inspired as well by the painter Watteau. This work is part of a suite, Suite Bergamasque, and the title ap-parently is taken from a poem in which the poet Paul Verlaine pays tribute to Watteau’s motifs. Verlaine belongs to a tradition of symbolist poetry that works by way of sug-gestion and with themes that often appear to be partially obscured.

Votre âme est un paysage choisiQue vont charmant masques et bergamasquesJouant du luth et dansant et quasi Tristes sous leurs déguisements fantasques.

Your soul is a landscape, chosenthat masks and bergamasks may wander there beguilingly,

A PIANO IN THE OPEN

The music on this album finds itself out of doors—in the moonlight with Debussy, beneath the night sky with Grieg, or out among the people in Béla Bartók’s Im Frei-en, from which the title of this recording is taken. Part four of Bartók’s work is a night piece as well, imitating sounds of nature in a Hungarian summer night.

As for pianist Nils Anders Mortensen, he has settled at 70 degrees north, at the edge of the Arctic. Here there is nothing to obstruct the view but the curve of the northern hemisphere touching the sky. To the south it is more than 2,000 kilometers to the conservatories in Hannover and Paris where he studied with Einar Steen-Nøkleberg, or to Salzburg, from where he returned home with the Mozarteum Prize. Looking eastward it is half as far to St. Petersburg, where Mortensen regularly is invited to perform. One is reminded that

the Central Europe we often think of as the heart of Western art music encompasses a rather negligible portion of the globe.

In the first work we are on an island, Claude Debussy’s L’isle joyeuse. Indeed, the music was composed on an island, Jersey, where Debussy found inspiration in the French painter Jean-Antoine Watteau and his painting L’embarquement pour Cythère (1717). It shows people festively gathered in a pastoral setting near the sea. The observ-er stands some distance off. The perspec-tive lends to the subject something lonely and unreal, something we discern as well in the light and buoyant, yet wistful quality of Debussy’s tonal world.

In many respects, the works on this record-ing are closer to a visual than a narrative mode. There are no long lines or harmonic development meant to draw the listener to-wards an intended destination. Rather, the music seeks to capture the immediacy of a moment as an image would do, to open timbral spaces, moving within them as within a landscape.

Edvard Grieg’s lovely Ballade in G Minor could be heard as a sequence of such tim-bral spaces, if we imagine that each of the 14 variations lends a different colour to the same folk melody. A melancholy quality is also present, independent of knowing that Grieg wrote the ballade after having lost both parents in a short space of time.

NILS ANDERS MORTENSEN

Grieg’s Notturno stands as a beautiful tran-sition from Clair de lune to the work that concludes this recording, evoking much the same mood as Debussy’s moonlight, but with sharper hues.

Bartók’s Im Freien lives up to its title by its musical material as well as its role in the re-cording as a whole. Sharp, percussive tim-bres shatter whatever might remain of De-bussy’s dreamlike intimations. With Bartók, open and indefinite qualities in the musi-cal form appear in other ways. Part one is called “With Drums and Pipes”. The words are taken from a Hungarian folk song. As in Norwegian tradition, one finds in Hun-gary a close connection between folk mu-sic and superstition, and the original text invokes supernatural powers. Part two is a barcarole. Musettes imitates the oblique tonality of the traditional instrument of the same name. At one point in this section the pianist can choose to play a phrase either two or three times, an unusual freedom meant to reflect the open, improvised quality of folk music. The night piece can be played independent of the other four. Here the piano reproduces the natural sounds of cicadas, birds, and a frog, linking them together with a lyrical melody and an imitation of wind instruments. When the hectic Hetzjagd finally takes off, it is no longer a matter of being out of doors, but perhaps about freedom.

Hild Borchgrevink

playing the lute, dancing and seeminglysad behind intriguing disguises.From Paul Verlaine: Clair de lune (1869)

Masks, able to express one feeling and conceal another, repeatedly appear in Watteau’s paintings. As in commedia dell’arte, sorrow and happiness are jux-taposed. This type of popular tradition is another thread running through the music on this album, whether in Bartók’s genuine Hungarian melodies or in Debussy’s visions of exotic dances. Even though Grieg for once is represented by something other than paraphrases of folk music, in its form the ballade is a folk song.

Local people and local traits do play a significant part in Nils Anders Mortensen’s day-to-day musical life as well. Serving as state musicians in Finnmark County, he and three colleagues travel countless miles to play concerts in places where snowstorms and reindeer on the road are common-place. On these tours the piano quartet meets people whose acquaintance with classical music is different from that of an appraising urban audience. Alternating be-tween meetings of this kind, performances as soloist with international orchestras, and sharpening ensemble experiences at chamber music festivals lends a wide range to Mortensen’s musical practice. The same range might be heard in his interpre-tations: a blend of something lyrical with something more restless and rudimentary.

Blå kraft fra luft og vann.

Kjøper du BLÅ KRAFT garanterer vi at det lokalt produseres fornybar kraft tilsvarende ditt strømforbruk.

Sterkt inspirert av Nordkalott-landskapet, serverer Nils Anders Mortensen oss Et piano i det fri.

Som et lokalt miljø- og kultur-engasjert kraftselskap i verdens blåeste landsdel er vi stolte av å kunne bidra til kultur opplevelser av høy klasse.

Bedre blir det ikke.

HVOR INGENTINGSTANSER BLIKKET

Foto

: Eli

Kris

tin B

. Ber

g

RECORDED IN BORGE CHURCH,

LOFOTEN 11-14 APRIL 2011

PRODUCER:

VEGARD LANDAAS

BALANCE ENGINEER:

THOMAS WOLDEN

EDITING:

VEGARD LANDAAS

MASTERING:

THOMAS WOLDEN

BOOKLET NOTES:

HILD BORCHGREVINK

ENGLISH TRANSLATION:

JIM SKURDALL

COVER DESIGN:

BLUNDERBUSS / ANNA JULIA GRANBERG

COVER & BOOKLET PHOTOS:

BJARNE RIESTO

ARTIST PHOTO & PHOTO OF BORGE CHURCH:

PER H. KIRKESÆTHER

PIANO TECHNICIAN:

ERIC SCHANDALL

THIS RECORD HAS BEEN MADE

POSSIBLE WITH SUPPORT FROM

ISHAVSKRAFT AS,

MFOS VEDERLAGSFOND AND

FINNMARK FYLKESKOMMUNE.

THANKS TO ASTRID.

CLAUDE DEBUSSY 01 L´ISLE JOYEUSE L. 106 (06:02)

EDVARD GRIEG 02 BALLADE I G-MOLL, OP. 24 (17:55)

CLAUDE DEBUSSY ESTAMPES L. 100

03 I. PAGODES (05:06)

04 II. LA SOIRÉE DANS GRENADE (05:21)

05 III. JARDINS SOUS LA PLUIE (03:59)

06 CLAIR DE LUNE L. 75/3 (04:33)

EDVARD GRIEG 07 NOTTURNO OP. 54/4 (03:37)

BÉLA BARTÓK (1926-1945)

IM FREIEN SZ. 81

08 I. MIT TROMMELN UND PFEIFEN (01:42)

09 II. BARCAROLLA (02:13)

10 III. MUSETTES (02:52)

1 1 IV. KLÄNGE DER NACHT (04:24)

12 V. HETZJAGD (02:13)

LWC 1032

π 2012 LAWO

© 2012 LAWO CLASSICS

www.lawo.no