innkalling til møte i utdanningsutvalget møte 3 2013€¦ · saken skal med utdanningsutvalgets...

1

UNIVERSITETET I BERGEN,

UNIVERSITETETS

UTDANNINGSUTVALG

Til medlemmene i Universitetets utdanningsutvalg

Innkalling til møte i Utdanningsutvalget – Møte 3 2013

Tidspunkt: 23. mai 2013, Kl. 09.00 – 14.00

Møtested: Museplass 1, kollegierommet

Forslag til dagsorden:

I Godkjenning av innkalling og dagsorden

II Protokoller fra møte 21.03.2013 og 9.april er godkjent

III Diverse tilbakemeldinger fra utvalgsleder

Vedtakssaker side

Sak 25/13 Sentral policy for digitaliseringsarbeidet ved UiB 3

Notat fra Studieadministrativ avdeling

Sak 26/13 PEK-midler 2014 – forslag til utlysning 9


Sak 27/13 Retningslinjer for opptak til grunnstudier studieåret 2013/2014 15


Drøftingssaker

Sak 28/13 Studiegjennomføring- statistikk i STAR 23


Sak 29/13 Publikasjonskanal for framifrå oppgåver på bachelornivå 34

Notat fra AU- Studentparlamentet

Orienteringssaker: Sak 30/13 Orientering om mastertilsyn på HF og PSY fakultet Orientering fra Studieadministrativ avdeling Sak 31/13 Program på UU-seminaret 11. og 12. juni 37 Notat fra Studieaministrativ avdeling Sak 32/13 Sentre for Fremragende Utdanning 39

Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 21/13 Revisjon av medisinstudiet

Orientering av Arne Tjølsen Sak 33/13 Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet 42


2

Sak 34/13 Melding St. 18 (2012-2013) – Lange linjer- kunnskap gir muligheter 51 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 35/13 Internasjonalisering - samlesak 54 Notat fra Studieadministrativ avdeling

3

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETETS

UTDANNINGSUTVALG

Arkivkode: 2013/5553

Sak 26/13 Sentral policy for digitaliseringsarbeidet ved UiB Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling

Drøftingssak

4

Notat

Til: Universitetets utdanningsutvalg

Fra: Studieadministrativ avdeling

Møte: 23.05.2013 (Arkivnr.)

__________________________________________________________________________

Universitetet i Bergen har per i dag ingen helhetlig policy for digitalisering ved institusjonen.

Med digitalisering menes i denne sammenhengen utvikling av nye arbeidsformer,

formidlingsformer, vurderingsformer og løsninger for etterprøvbarhet i utdanning og

forskning.

I det følgende presenteres et forslag til sak om policy for digitaliseringsarbeidet ved UiB.

Saken skal med Utdanningsutvalgets innspill legges frem for behandling i Universitetsstyrets

møte 20. juni. Utdanningsutvalget bes komme med innspill til saksforelegget som skal

drøftes i Universitetsstyret.

Historikk

DigUiB-prosjektet startet etter studentenes klare behovsmeldinger og Utdanningsutvalgets

diskusjoner om behovet for koordinering av digitale hjelpemidler og støttesystemer for

utdanning ved UiB. Man så nødvendigheten av å samle sporadiske digitaliseringsinitiativ ved

ulike fagmiljø under én paraply, slik at man lettere kunne samordne utviklingen innenfor

digitaliseringsarbeidet og styre initiativene i samme retning. Tre delprosjekt ble etter hvert

opprettet, ett for hvert satsningsområde for digitaliseringsarbeidet ved UiB, slik de ble

definert ved prosjektets oppstart. De tre satsningsområdene var digitale læringsressurser,

digital eksamen og digital undervisning.

Flere drøftinger i Utdanningsutvalget medførte at styringsgruppen for DigUiB ble etablert i

2010. Prosjektet ble organisert med styringsgruppe og delprosjekter med egne mandat,

prosjektleder og en arbeidsgruppe. Alle delprosjekter rapporterer til styringsgruppen.

Prosjektet som helhet er forankret i den faglige ledelsen ved UiB gjennom Viserektor for

utdanning, som er styringsgruppens leder. Styringsgruppen har hatt bred representasjon,

blant annet fra faglig ledelse, direktører ved sentraladministrative avdelinger, biblioteket og

studenter. Siden oppstarten har styringsgruppen blitt styrket med ytterligere representanter

fra de vitenskapelig ansatte og fra studentene. Administrativt følges DigUiB opp av

Studieadministrativ avdeling.

Utdanningsutvalget har vært løpende orientert om DigUiBs fremdrift i de ulike delprosjektene

helt siden starten. Mye av arbeidet hittil har dreiet seg om utvikling av tekniske løsninger og

pilotforsøk for å teste løsningene i praksis.

Høsten 2011 ble den første digitale skoleeksamen1 avholdt. Siden den gang har det vært

arrangert flere piloteksamener for ulike emner, fagmiljø og fakulteter. Ordningen inngår nå i

det ordinære eksamenstilbudet ved UiB. Videre har man kommet frem til en anbefalt løsning

for fastmontert opptaksutstyr i auditorier, men det meste av selve opptaksaktiviteten fortsatt

er i pilotfase. Hittil har 15 emner helt eller delvis blitt tatt opp, mens rundt 30 forelesere har

1 Skoleeksamen er eksamen i kontrollerte omgivelser hvor bruk av hjelpemidler er strengt regulert.

5

vært involvert. Når det gjelder digitale læringsressurser er dette delprosjektet besluttet

nedlagt, da utrednings- og kartleggingsarbeidet gitt i mandatet er ferdigstilt.

Prosjektet har også fulgt med på, og delvis vært delaktig i nasjonale satsinger og andre

initiativ i sektoren. Særlig har UNINETT sitt eCampus-prosjekt vært fulgt tett. Hva som skjer

innenfor digitaliseringsarbeidet ved andre institusjoner har dessuten vært av interesse.

Statusbeskrivelse

Prosjektplanen er under revisjon i 2013. Deler av den opprinnelige prosjektporteføljen er satt

i drift, mens nye fokusområder er identifisert og gjør at nye delprosjekter kommer til.

Fra den opprinnelige prosjektorganisasjonen har digitale læringsressurser blitt avviklet som

eget delprosjekt. Arbeidet følges i hovedsak videre opp via ordinære arbeidsoppgaver tillagt

Universitetsbiblioteket, mens arbeid med pensumsystem videreføres i et annet delprosjekt

(ny Mi side). Digital eksamen lever videre som prosjekt, men med endrede oppgaver. Den

tekniske løsningen for skoleeksamen er utviklet og satt i produksjon, mens nye

utredningsoppgaver har kommet til. Delprosjektet digital undervisning videreføres i sin

helhet.

Fokusområder fremover

Styringsgruppen har anbefalt at to nye fokusområder skal opprettes som egne delprosjekt.

Det ene delprosjektet skal utarbeide kravspesifikasjon for et nytt læringsstøttesystem (LMS).

Dagens løsning, Mi side, er ikke lenger egnet til å støtte fremtidens behov, og må derfor

skiftes ut. Det andre delprosjektet omhandler IKT-kompetanse hos ansatte og studenter, og

hvor formålet er å se på hvorvidt økt digitalisering skaper et økt behov for ny kompetanse i

organisasjonen. Et svært viktig aspekt ved dette arbeidet er å utrede juridiske

problemstillinger knyttet til opphavsrett og bruk av digitale kilder og tjenester i undervisning

og forskning. Utfordringer rundt personvern og eierskap til digitalt produsert materiale

omfattes også. Et formål med arbeidet er å gi ledelsen et nødvendig beslutningsgrunnlag når

policyarbeidet krever juridiske avveininger. Dette arbeidet er startet og forventes å pågå i et

halvt år.

Til prosjektet ligger også flere oppgaver som krever fokus i tiden som kommer. Oppgavene

er ikke alle forankret i delprosjektene, men følges i noen tilfeller opp av prosjektsekretariatet

eller andre som spesifikt er tildelt oppgaven.

For det første er det avgjørende for prosjektet som helhet at løsninger som er ferdig utviklet

og som er klare for produksjonssetting blir identifisert og plassert hos en relevant

driftsavdeling. Ved å flytte oppgaver over i ordinær driftssituasjon frigjøres utviklingsressurser

og fremdriften i prosjektet sikres.

Innenfor digital eksamen er det nødvendig å undersøke hvordan UiB kan skalere opp

volumet på antall digitale eksamener vi avvikler. Ikke bare krever det utbygging av

infrastruktur, men også den administrative organiseringen av eksamensarbeidet må under

lupen. Det er for eksempel mulig at dagens sentraliserte eksamensadministrasjon ikke er

den mest hensiktsmessige når det gjelder å planlegge for og avvikle digitale eksamener.

Vurderingsformene som anvendes i dag er trolig ikke like godt egnet i den digitale verden.

6

Det er heller ikke sannsynlig at vaktkorpset vi benytter i dag har den nødvendige IKT-

kompetansen som vil kreves av eksamensvakter i fremtiden.

EVU-virksomheten fostrer tradisjonelt foregangsmiljøer når det gjelder å ta i bruk ny

teknologi i undervisningssammenheng og knytte det til nyskapende løsninger for

videreutdanning og fjernundervisning. DigUiB styrkes med ressurser fra SEVU2 for å ivareta

og fremme digitale utviklingsinitiativ innenfor EVU-feltet også i fremtiden. Strømmetjenester,

støtte for livslang læring og alumnus er noen stikkord i dette arbeidet.

Etablering av en strømmeløsning er i seg selv et fokusområde for DigUiB. Den økende

etterspørselen etter strømming av undervisningstilbud og andre høyprofilerte arrangementer

viser at dette er et behov som må utforskes nærmere. DigUiB skal i samråd med IT- og

Kommunikasjonsavdelingen jobbe med å legge til rette for at UiB i fremtiden kan tilby egne

strømmetjenester.

I tillegg er det flere interessante nasjonale initiativ i sektoren som det er viktig at prosjektet

følger med på. UNINETT har flere arbeidsgrupper i sving. eCampus-prosjektet fortsetter,

men det er også iverksatt et arbeid for å sondere behovet for en koordinert satsning rundt

læringsstøttesystem, samt at man ser på en sektorløsning for lagring, katalogisering og

tilgjengeliggjøring av digitale læringsressurser, såkalte LOR3. Sistnevnte er et pilotprosjekt i

samarbeid med BIBSYS, noe som er svært hensiktsmessig da bibliotekene har meget god

kompetanse på metadata, søk og gjenfinning.

Hvorfor policy? UiB har i dag ingen samlet policy for digitaliseringsarbeidet ved institusjonen. Dette har blitt

særlig tydelig i delprosjektene hvor man møter brukerne og behandler det vide spekteret av

behov. Det er nødvendig med tydelige føringer for hvilken retning arbeidet skal ta. Blant

annet er en rekke større og viktige utviklings- og utredningsoppgaver ved UiB igangsatt. De

ligger alle utenfor DigUiBs mandat, men griper like fullt inn i og har implikasjoner for

prosjektets virksomhet.

Ved Kommunikasjonsavdelingen og IT-avdelingen utvikles UiBs nye eksternweb. På

forskningsfeltet utredes problemstillinger rundt tilgjengeliggjøring av forskningsdata. I

pedagogikkmiljøet foregår relevant forskning som ser på samspillet mellom organisasjon,

teknologi og pedagogikk. Universitetsbiblioteket er involvert i flere nasjonale og lokale

prosjekter som omhandler digitalisering av lærings- og forskningsressurser. IT-avdelingen

har sitt Åpne data-prosjekt som utvikler en løsning som tilrettelegger for tilgjengeliggjøring av

offentlige UiB-data. Ved juridisk fakultet forskes det på opphavsrett og problemstillinger

knyttet til bruk av digitale ressurser i undervisning.

«Digitalisering» er nå langt mer enn sporadiske initiativ avgrenset til utdanningsspesifikke

problemstillinger, slik DigUiBs mandat per i dag omfatter. Digitaliseringsfeltet har vokst og

blitt mer kompleks både i sine mål, teknologianvendelse og krav til styring. DigUiB er i denne

sammenheng mer å regne som et delprosjekt, og er derfor ikke lenger egnet til å ha rollen

pådriver eller koordinator for det pågående utviklingsarbeid som nå gjøres over et langt

videre spekter enn tidligere, både faglig og administrativt. Det er derfor nødvendig at det

2 Styresak 2013/23, behandlet i møte 18.4.13: http://www.uib.no/filearchive/2013-023.pdf

3 LOR (Learning Object Repository)

http://www.uib.no/filearchive/2013-023.pdf

7

settes i gang ut utrednings- og kartleggingsarbeid ved UiB, hvor utviklingen av en overordnet

policy på institusjonsnivå er en av oppgavene.

Overordnede problemstillinger og utfordringer

Noen overordnede problemstillinger og utfordringer er i denne sammenheng identifisert som

viktige at Utdanningsutvalget drøfter.

Forholdet mellom forsknings- og utdanningsfeltet

Forslaget om å utvide DigUiB til også å omfatte forskningsvirksomheten i tillegg til

utdanningsfeltet, reiser spørsmål rundt organisering, men også omfang og retning for

arbeidet er nødvendig å avklare. Er det oppgaver innenfor disse to feltene som overlapper og

har felles mål? Og er det oppgaver som må løses isolert innenfor det enkelte arbeidsfelt?

Økonomi og ressurser

Med økt satsning på digitalisering må det i nær fremtid gjøres viktige avveininger rundt

investeringer og ønsket ressursbruk. I hvilken grad ser man for seg en opptrapping av

digitaliseringssatsingen ved UiB de nærmeste årene, eventuelt de neste 10 årene? I denne

sammenheng må det utredes i hvilket omfang man for seg at arbeidet skal ha og hvem som

skal utføre det.

Sentral vs. lokal oppfølging

Hvilke deler av digitaliseringsarbeidet skal styres og følges opp i sentrale avdelinger og

enheter og hvilke aktiviteter skal skjøttes lokalt, for eksempel i de enkelte fagmiljø? Har det

noe for seg å sentralisere faglig kompetanse når det er i fagmiljøene man kjenner feltets

egenart og her må velge løsninger som er egnet til formålet? På den annen side er det

vesentlig å ta stilling til hvorvidt sentrale enheter skal tilby støtte for alle typer

digitaliseringsinitiativ.

Juridiske implikasjoner

Det er avgjørende for digitaliseringsarbeidet som helhet at det gjøres et grundig arbeid for å

utrede juridiske implikasjoner knyttet til opphavsrett og digitalisering av utdannings- og

forskningsressurser. På hvilke områder styrer jussen vår digitale adferd, og hvor er jussen til

hinder for å nå målene vi setter oss? Forvaltere, produsenter, distributører, eiere og brukere

av digitalt opphavsrettslig materiale ved UiB trenger et verktøy for å manøvrere innenfor et

komplekst og sammensatt juridisk felt. Samtidig må ledelsen gis et grundig

beslutningsgrunnlag til innarbeiding i policyarbeidet.

Åpenhet

Hvilken grad av åpenhet skal UiB tilby offentligheten? Med åpenhet menes her hvilken

informasjon og hvilke ressurser legger vi åpent tilgjengelig for alle på internett og hvilke data

krever autentisering for å få tilgang til. Med økt fokus på meroffentlighetsprinsipper kan man

allerede se en dreining i hvordan man tilgjengeliggjør informasjon på nett. Tendensen er at

man åpner mest mulig fremfor å stenge ned. Denne trenden ser vi også innenfor

utdanningssektoren, både nasjonalt og internasjonalt, blant annet ved at man gjør kurs og

undervisning fritt tilgjengelig4 på nett. I lys av dette er det betimelig å særskilt vurdere i

4 MOOCs (Massive Open Online Courses): http://en.wikipedia.org/wiki/MOOC

OpenCourseWare: http://en.wikipedia.org/wiki/OpenCourseWare

http://en.wikipedia.org/wiki/MOOC

http://en.wikipedia.org/wiki/OpenCourseWare

8

hvilken grad UiB kan kreve av sine vitenskapelig ansatte at de gjør digitale læringsressurser

og forskningsmateriale offentlig tilgjengelig. Det vil i så fall være en radikal endring fra

dagens situasjon, hvor vi i stor utstrekning låser ned data.

Organisering

Er UiB gjennom dagens organisasjonsmodell rustet for en fremtid hvor digitalisering av

ressurser og tjenester uunngåelig vil komme til å endre deler av virksomheten? Vi ser

allerede nå utfordringer innenfor de teknisk-administrative støttefunksjonene, blant annet når

det gjelder infrastruktur og brukerstøtte. Men også faglige støttefunksjoner er nødvendig, for

eksempel mangler UiB organisatorisk kompetanse på samspillet mellom pedagogikk,

teknologi og organisasjon, og utnyttelsen av dette samspillet til beste for læringsutbytter og

mål for forskning.

Anbefaling

Styringsgruppen for DigUiB foreslår enstemmig at Utdanningsutvalget går inn for at det

utredes en helhetlig policy for digitaliseringsarbeidet ved UiB som innbefatter de aspekter

som er nevnt i dette saksforelegget.

Dette innebærer:

Det må legges opp til en beslutning ved Universitetsstyret der en trestegs-prosess startes gjennom en utredning, policybeslutning for en helhetlig digitaliseringsstrategi, eventuelt oppfulgt av en handlingsplan.

Det må skilles mellom prosjekt og policy. Arbeidet med policy må ikke hindre utvikling av prosjektet DigUiB i sin nåværende form og mandat.

Utredningsarbeidet bør sluttføres i løpet av høsten med en eventuell policybeslutning klar for første møte i Universitetsstyret i 2014.

Styringsgruppen for DigUiB har drøftet saken og er villig til å lede et slikt utredningsarbeid.

Utvikling av en helhetlig strategi for digitalisering omhandler både utdanning og forskning. DigUiB i sin nåværende form og med sitt nåværende mandat har hittil hatt ensidig fokus på utdanning. Styringsgruppen finner det derfor naturlig at Forskningsutvalget også behandler saken.

15.05.2013, KAOM/MARHU

9


UNIVERSITETETS

UTDANNINGSUTVALG


Sak 27/13 PEK-midler 2014 – forslag til utlysning Notat med vedlegg fra Studieadministrativ avdeling

Vedtakssak

10

Notat

Til: Universitetets utdanningsutval


Møte: 23. mai 2013 arkivkode: 2013/5554

Bakgrunn

Siden 1996 er det blitt tildelt årlige midler etter "Program for evaluering og kvalitetsutvikling"

(PEK). Programmet utgjør insentivdelen i universitetets kvalitetssikringssystem for utdanning.

Tildelingene til ulike prosjekter samt Ugleprisen for godt studiekvalitetsarbeid, skjer på

bakgrunn av søknad/nominasjon og skal i hovedsak utgjøre tilskudd til tiltak som det enkelte

fakultetet selv planlegger og gjennomfører. De siste årene har potten for PEK-midler

inklusive Ugleprisen, vært på ca. 1.3 mill.

Fakultetene blir hvert år invitert til å sende inn søknader til programmet, samt nominere

kandidater til Ugleprisen. Tema som vil bli særlig tilgodesett blir formidlet i utlysingsbrevet til

fakultetene.

Det vises til vedlagte PEK-retningslinjer for nærmere informasjon om kriterier for tildeling av

midler etter ordningen. Retningslinjene ble sist revidert i 2012. Av retningslinjene går det

fram at Utdanningsutvalget tildeler Uglepris samt midler til prosjekter på bakgrunn av en

innstilling gjort av en egen vurderingskomite som består av viserektor for utdanning, to

visedekaner og en studentrepresentant.

Ugleprisen er en påskjønning til gode utdannings- og undervisningsmiljø ved institusjonen. Særlig to forhold skal vektlegges:

oppnådde resultat samarbeid mellom studenter, fagpersonale og andre aktører både i planleggings-,

gjennomførings- og oppfølgingsfasen.

Utlysing for 2014

Vi ser det som en fordel om utlysing av forslag til Ugleprisen blir samkjørt med utlysing av

Læringsmiljøprisen. Sistnevnte blir tildelt av Læringsmiljøutvalget, og er rettet mot

miljøer/enkeltpersoner ved institusjonen som har lagt forholdene spesielt godt til rette for

studentenes læring. En viktig forskjell mellom de to prisene er at kandidater til Ugleprisen blir

foreslått av fagmiljøene eller utdanningsutvalget, mens kandidater til Læringsmiljøprisen blir

foreslått av studenter eller studentrepresentanter.

Det foreslås derfor at utlysingsbrev blir sendt i juni, og at frist for søknader til PEK-midler og

for forslag til kandidater til Ugleprisen blir satt til 16. september 2013. Vedtak om tildeling av

prisen blir gjort i UU-møte 14. november, og prisen deles ut på studiekvalitetsseminaret i

desember.

Forslag til satsinger

Studentaktiv forskning Studentaktiv forskning er et av styringsparametrene for UiB for 2013. Formålet med

studentaktiv forsking er at studenter på alle nivå skal ha innsikt i hva forskning er og

hvordan forsking foregår.Tett kobling mellom utdanningene og fagmiljøenes

forskningsaktivitetet prioriteres på bachelor- og masternivå. En tydelig integering av

studentaktiv forsking i utdanningene er en kvalitet som vil styrke utdanningene ved UiB.

11

Rekruttering Forholdstallet mellom søkertall og opptakstall er videre et av styringsparametrene for

2013. Evaluering av utdanningsvirksomheten og rekruttering av gode studenter til

studiene våre er viktige sider ved kvalitetsutvikling av utdanningene. Tiltak som kan bidra

til å styrke rekruttering til utdanningene og blir derfor videreført som kriterie.

Internasjonalisering Andelen av studenter som har utenlandsopphold er også et styringsparameter for 2013.

Andelen av studenter på bachelor- og masternivå som er utenlands varierer med ulike

fag. Det er derfor viktig at studieløpene ved UiB er godt tilpasset for å kunne tilrettelegge

for avtaler med ulike typer av universiteter. Innsats for bedre vilkår for studenter som

reiser ut, hører også med.

Studiegjennomføring og frafall Det blir også i år foreslått at det i tildelinger for 2014 særlig blir lagt vekt på prosjekt og

tiltak som styrker studiemiljøet gjennom en styrking av den faglig-sosiale integreringen,

med spesiell fokus på lavere grad.

Digitale støttesystemer for undervisnings- og læringsformål Det vises til prosjektet DigUiB. Det foreslås viderføring av satsing på pilotprosjekt på

digitalisering av undervisning/forelesning i samarbeid mellom fagmiljøene og de ulike

fagavdelingene. På den måten kan UiB bygge opp kompetanse på dette området. Som

en oppfølging blir kvalitetsutviklende tiltak som følge av digitalisering lyst ut som et

prioritert område gjennom Program for evaluering og kvalitetsutvikling.

Kvalifikasjonsrammeverket og kvalitetssikringssystemet

Frist for implementering av kvalifikasjonsrammeverket (NKR) var 31.12.2012. Forholdet mellom læringsutbytte og undervisnings –og vurderingsformer står sentralt i NKR. I UiBs utdanningsmelding og i «Kvalitet i utdanningen» blir det pekt på behov for å styrke disse koblingene. Prosjekter med dette som målsetting er derfor et av de prioriterte områdene.

Etter- og videreutdanning I utdanningsmeldingen er et av de prioriterte tiltakene at EVU- virksomheten skal styrkes. Et av tiltakene er at den skal forankres sterkere til fakultetene. Tiltak for å styrke EVU-tilbud ved fakultetene er derfor et av de prioriterte områdene.

Andre prosjekt med klar overføringsverdi

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalet legger til grunn at Universitetsstyret viderefører den årlige tildelingen til

Program for evaluering og kvalitetsutvikling og lyser ut midler med følgendende prioriterte

områder:

Studentaktiv forsking

Rekruttering

Internasjonalisering

Studiegjennomføring og frafall

Digitale støttesystem for undervisings- og læringsformål


Etter- og videreutdanning


12

VEDLEGG: FORSLAG TIL UTLYSNINGSTEKST

Fakultetene

Bergen, ../13

J.nr.: 13/

Utlysing - Program for evaluering og kvalitetsutvikling Vi viser til møte UU-sak ../13 i Utdanningsutvalgsmøtet den 23.05.13, vedrørende årets

tildeling av PEK-midler. Vi legger til grunn at Universitetsstyret vil videreføre den årlige

tildelingen for 2014 på samme nivå som i 2013. Dette innebærer at programmet vil ha ca. 1,3

million kroner til fordeling.

Programmet er todelt, og består av en prosjektdel (minst 70%) og en belønningsdel,

Ugleprisen for god studiekvalitet (inntil 30%). Som tidligere kan det være aktuelt å gi støtte ut

over ett budsjettår. Utdanningsutvalget har tidligere understreket at flerårige prosjekt ikke

automatisk blir gitt tilsagn om videre støtte, men det må søkes på nytt hvert år, og at all

tildeling skjer etter en samlet vurdering. Det gis ikke støtte til prosjekter utover 3 år.

Rapportering vil være del av denne samlede vurderingen.

For å gjøre programmet mer fleksibelt, samt sikre større medvirkning fra studentene vedtok Utdanningsutvalget i møte 09.06.09 at utvalget fritt skal bestemme hvilke områder som vil bli prioritert i den kommende tildelingen. Prosjektene skal generelt fremme studiekvaliteten og kvaliteten på de studentrettede tjenestene ved universitetet og ha overføringsverdi til andre fagmiljø. Følgende områder vil bli prioriterte for tildelingen for 2014 (i ikke-prioritert rekkefølge):

Studentaktiv forskning Studentaktiv forskning er et av styringsparametrene for UiB for 2013. Formålet med

studentaktiv forsking er at studenter på alle nivå skal ha innsikt i hva forskning er og

hvordan forsking foregår.Tett kobling mellom utdanningene og fagmiljøenes

forskningsaktivitetet prioriteres på bachelor- og masternivå. En tydelig integering av

studentaktiv forsking i utdanningene er en kvalitet som vil styrke utdanningene ved UiB.

Rekruttering Forholdstallet mellom søkertall og opptakstall er videre et av styringsparametrene for

2013. Evaluering av utdanningsvirksomheten og rekruttering av gode studenter til

studiene våre er viktige sider ved kvalitetsutvikling av utdanningene. Tiltak som kan bidra

til å styrke rekruttering til utdanningene og blir derfor videreført som kriterie.

Internasjonalisering Andelen av studenter som har utenlandsopphold er også et styringsparameter for 2013.

Andelen av studenter på bachelor- og masternivå som er utenlands varierer med ulike

fag. Det er derfor viktig at studieløpene ved UiB er godt tilpasset for å kunne tilrettelegge

13

for avtaler med ulike typer av universiteter. Innsats for bedre vilkår for studenter som

reiser ut, hører også med.

Studiegjennomføring og frafall Det blir også i år foreslått at det i tildelinger for 2014 særlig blir lagt vekt på prosjekt og

tiltak som styrker studiemiljøet gjennom en styrking av den faglig-sosiale integreringen,

med spesiell fokus på laverer grad.

Digitale støttesystemer for undervisnings- og læringsformål Det vises til prosjektet DigUiB. Det foreslås viderføring av satsing på pilotprosjekt på

digitalisering av undervisning/forelesning i samarbeid mellom fagmiljøene og de ulike

fagavdelingene. På den måten kan UiB bygge opp kompetanse på dette området. Som

en oppfølging blir kvalitetsutviklende tiltak som følge av digitalisering lyst ut som et

prioritert område gjennom Program for evaluering og kvalitetsutvikling.


Frist for implementering av kvalifikasjonsrammeverket (NKR) var 31.12.2012. Forholdet mellom læringsutbytte og undervisnings –og vurderingsformer står sentralt i NKR. I UiBs utdanningsmelding og i «Kvalitet i utdanningen» blir det pekt på behov for å styrke disse koblingene. Prosjekter med dette som målsetting er derfor et av de prioriterte områdene.

Etter- og videreutdanning I utdanningsmeldingen er et av de prioriterte tiltakene at EVU- virksomheten skal styrkes. Et av tiltakene er at den skal forankres sterkere til fakultetene. Tiltak for å styrke EVU-tilbud ved fakultetene er derfor et av de prioriterte områdene.


Når det gjelder kandidater til Prisen for godt studiekvalitetsarbeid – Ugleprisen, kan disse

fremmes av fagmiljøene selv og av Utdanningsutvalget. Dersom det kommer flere søknader

via ett fakultet, må fakultetet prioritere disse.

Vi tar sikte på å kunne fordele midlene i november, etter behandling i Utdanningsutvalget.

Søknadsfristen er 16. september 2013.

Både søknad og rapport skal leveres via ePhorte. Opplysninger om programmet og

”Ugleprisen”, med mal for søknad og rapport, er å finne på http://tinyurl.com/cpn4p5g

Prosjektleder skal rapportere om bruken av midlene. Fristen for innsending av rapport for

prosjekt som fikk tildelt midler for 2012 er 30. januar 2014. Rapportene skal leveres gjennom

kvalitetsbasen, https://kvalitetsbasen.app.uib.no/

Kuvvet Atakan

viserektor for utdanning

Christen Soleim

avdelingsdirektør

http://tinyurl.com/cpn4p5g

https://kvalitetsbasen.app.uib.no/

14

Vedlegg: Kriterier for tildeling av midlar fra program for evaluering og kvalitetsutvikling

Kriterier for tildeling av midlar frå program for evaluering og kvalitetsutvikling: (vedtatt i UU-møte 09.05.2012) 1. Av programmets midlar vil (I) minst 70 % bli fordelt til kvalitetsutviklingsprosjekt av meir generell art med stor overføringsverdi (II) inntil 30 % kan bli brukt til Ugleprisen, påskjønning til gode utdannings- og

undervisningsmiljø ved institusjonen.

Inntil 40 % av dei årlege programmidlane kan nyttast til fleirårige prosjekt. Det vert tildelt

midlar for eitt år om gangen. Fleirårige prosjekt må søkje for kvart år og på lik linje med

prosjekt av kortare varigheit. Same prosjektet kan ikkje få tildelt midlar for meir enn tre år.

2. Utdanningsutvalet bestemmer fritt kva område som vil verte prioriterte i den komande

tildelinga. Dette vert kunngjort i utlysningsbrevet. Prosjekta skal generelt fremje

studiekvaliteten og kvaliteten på dei studentretta tenestene ved universitetet og ha

overføringsverdi til andre fagmiljø

3. Vurderingskomiteen vil bestå av viserektor for utdanning, to visedekanar for utdanning og

ein studentrepresentant

Vurderingskomiteen innstiller til Utdanningsutvalget fordeling av PEK-midlar og nominerer

kandidatar til Ugleprisen. Utdanningsutvalget vedtek fordeling av PEK-midlar og deler ut

Ugleprisen

4. Mottakarane av PEK-midlar rapporterer årleg om resultat frå arbeidet både på UiB sitt

studiekvalitetsseminaret og i studiekvalitetsbasen.

15


UNIVERSITETETS

UTDANNINGSUTVALG


Sak 27/13 Retningslinjer for opptak til grunnstudier

studieåret 2013/2014

Notat med vedlegg fra Studieadministrativ avdeling

Drøftingssak

16

Notat




Formålsbeskrivelse

Formålet med retningslinjene er å peke ut beslutningsansvar for de ulike fasene i opptaket til

grunnstudier slik at vi sikrer effektivitet og likebehandling i opptaksprosessen.

Rutine for opptak til grunnstudier

Forberedelse

Universitetsstyret fastsetter rammene for opptak til grunnstudier ved Universitetet i Bergen.

Studieadministrativ avdeling (SA) har møter med universitetsledelsen og med representanter fra fakultetene angående den praktiske gjennomføringen av opptaket. SA informerer om viktige datoer i opptaksperioden, og gjennomgår prosessen for fastsetting av tilbudstall.

Universitetsledelsen informerer fakultetene om rammene for opptaket, fastsetter en øvre grense for antall tilbud som kan gis per fakultet, og ber fakultetene melde inn tilbudstall for de enkelte studieprogrammene innen en fastsatt frist.

Fakultetene melder inn tilbudstall som svarer til rammene fastsatt av universitetsledelsen, til SA.

SA registrerer tilbudstall hos Samordna opptak (SO).

Gjennomføring

SO kjører to prøveopptak i forkant av hovedopptaket. SA sender resultatene til fakultetene og universitetsledelsen. Fakultetene og ledelsen får svarfrist med endringsmuligheter før neste opptaksrunde. SA sender inn eventuelle justerte tilbudstall til SO.

Dersom justeringer av tilbudstall synes nødvendig mellom første og andre prøveopptak, eller mellom andre prøveopptak og hovedopptaket, har fakultetene dialog med SA. SA har kontakt med universitetsledelsen som tar den endelige beslutningen.

Etter hovedopptaket og suppleringsopptaket informerer SA ledelsen og fakultetene om antall personer som har takket ja, samt antall personer som står på venteliste på hvert enkelt studieprogram.

Dersom antall ja-svar er så lavt at det er sannsynlig at antall fremmøtte ikke kommer til å fylle opptaksrammen, kan universitetsledelsen gi fakultetene mulighet til å etterfylle.

SA og universitetsledelsen har møte med fakultetslederne der behov for etterfyllingsopptak drøftes. Universitetsledelsen tar den endelige beslutningen.

Eventuelle tall for antall plasser som skal etterfylles per studieprogram legges fram for SA som gjennomfører etterfyllingen.

Opptaksrunder og viktige prinsipp

I det nasjonalt samordna opptaket avvikles en rekke opptaksrunder, og rutinene som styrer

opptakene er forskjellige. Nedenfor blir prinsippene for de mest sentrale delene av opptak til

grunnstudier beskrevet.

17

Prøveopptak

I forkant av hovedopptaket 16. juli avvikler Samordna opptak to prøveopptak, 9. og 11. juli.

Formålet med prøveopptakene er å gi lærestedene en indikasjon på utfallet av

hovedopptaket med hensyn til poenggrenser og tilbudstall. Resultatene fra prøveopptakene

er ikke tilgjengelige for søkerne.

Lærestedene melder inn hvor mange tilbud som skal sendes ut per studieprogram til hver

opptaksrunde. Etter hvert prøveopptak har lærestedene anledning til å justere

opptaksparametrene ut fra resultatene. Det er imidlertid viktig å minne om at det er kort tid

mellom opptaksrundene, og at det, fordi lærestedene må følge nasjonale tidsfrister, som

regel er knapp tid til justering av opptaksparametrene.

Hovedopptaket og suppleringsopptaket

De viktigste opptaksrundene er hovedopptaket som avvikles 16. juli og suppleringsopptaket

som avvikles 29. juli.

Prinsippet for hoved- og suppleringsopptaket er at hver søker kun kan få ett tilbud om

studieplass. Hver søker blir prøvd opp mot sine søknadsalternativer i prioritert rekkefølge.

Dersom søkeren når opp i poengkonkurransen på et av sine alternativer, vil alternativene

med lavere prioritet falle bort. Søkeren får dermed tilbud om studieplass, og får i tillegg tilbud

om ventelisteplass på de alternativene med høyere prioritet. Søkeren kan takke ja til både

studieplass og ventelisteplass. Søkere som takker ja til å stå på venteliste, vil automatisk

miste tilbudet de fikk i hovedopptaket dersom de får et nytt tilbud fra venteliste i

suppleringsopptaket.

I det nasjonale suppleringsopptaket gis det tilbud til søkere som har fått medhold i

klagesaker. Poenggrensene etter suppleringsopptaket genererer de poenggrensene som

fremgår av Søkerhåndboka for neste studieår (ikke poenggrensene i hovedopptaket).

Etterfyllingsopptak

Lærestedene som ønsker å gi nye tilbud etter hoved- og suppleringsopptaket, kan delta i

etterfyllingsopptakene. Samordna opptak avvikler en rekke etterfyllingsopptak i perioden 1.

august til 5. september.

Nye tilbud i etterfyllingsopptakene skal gis etter den ordinære rangering av søkere på

venteliste. Det sendes kun tilbud til søkere som har fått en tilbudsgaranti fra venteliste av

lærestedet. Ved utsending av nye tilbud i etterfyllingsopptakene vil SA ta kontakt med søkere

som får tilbud om studieplass per telefon. Dette for å opplyse om at de har fått et nytt tilbud,

og om fristen for å takke ja. Den personlige kontakten med søkeren kan gi en indikasjon om

hvor sannsynlig det er at søkeren ønsker å begynne på studiet, og dermed om behovet for

ytterligere etterfylling.

Dersom søkeren er klar på at han/hun vil takke nei til tilbudet, kontaktes neste person på

ventelisten. Ettersom vi er pliktige til å følge ventelisten, må søkere vi ikke får kontakt med

likevel gis tilbud i etterfyllingsopptaket.

Søkere som får et nytt tilbud fra venteliste i etterfyllingsopptakene, vil ikke miste et eventuelt

tilbud de har fått tidligere, slik det er i hoved- og suppleringsopptaket.

18

Fastsetting av tilbudstall

Målet for opptaket studieåret 2013/2014 er å treffe rammen så nøyaktig som mulig, dvs. at

møttallene (antall studenter som faktisk møter opp ved studiestart) for det enkelte

studieprogram samsvarer med tallene i opptaksrammen. Opptaksrammene for hvert fakultet

er gitt i tabellen under.

Fakultet Opptaks-

ramme

Det humanistiske fakultet 989

Det juridiske fakultet 389

Det medisinsk-odontologiske fakultet 298

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 704

Det psykologiske fakultet 590

Det samfunnsvitenskapelige fakultet 960

Samlet ved Universitetet i Bergen 3930

For at universitetet skal kunne fylle studieplassene allerede etter hovedopptaket, er det i det

nasjonalt samordna opptaket nødvendig å gi tilbud til flere søkere enn antall budsjetterte

studieplasser. Grunnen til dette er at det alltid er en del søkere som velger å ikke takke ja til

tilbud om studieplass, samt at noen søkere som takker ja, ikke møter ved studiestart.

Universitetsledelsen fastsetter en øvre grense for fakultetenes samlede tilbudstall, mens

fakultetene melder inn tilbudstall for de enkelte studieprogrammene på bakgrunn av de øvre

grensene.

Viktige datoer for opptaket til grunnstudier 2013 og forslag til ansvarsfordeling

(hvilke milepæler som kommer og når de kommer og beslutningsansvar)

Dato Hva Ansvar/beslutningstaker

29.11.12 Rammene for opptaket ble fastsatt. Universitetsstyret

Fredag Kl. 12.00 Søkertall 2013 (99 %)

19.04.13 tilgjengelig på Samordna opptaks database (SODA),

https://soda.samordnaopptak.no/rapporter/

NB: Sperrefrist for offentliggjøring

frem til 22. april kl. 10.00

Mandag Kl. 10.00 Offentliggjøring av søkertall

22.04.13 på SOs statistikksider,

http://www.samordnaopptak.no/info/soekertall.

Kunnskapsdepartementet avholder

pressekonferanse.

Pressemelding fra UiB. Kommunikasjonsavdelingen

https://soda.samordnaopptak.no/rapporter/

http://www.samordnaopptak.no/info/soekertall

19

Ultimo Studieadministrativ avdeling (SA) har SA, universitetsledelsen og

mai møter med universitetsledelsen og fakultetene

med representanter fra fakultetene

angående den praktiske gjennomføringen

av opptaket. SA gjennomgår blant annet

prosessen for fastsetting av tilbudstall og

viktige datoer i opptaksperioden.

Torsdag Fakultetene sender oversikt over Fakultetene

30.05.13 kontaktpersoner med beslutningsmyndighet

fra fakultetene som vil være tilgjengelige

uke for uke f.o.m. uke 27 t.o.m. uke 36,

til SA v/opptaksansvarlig.

Ultimo Fastsetter en øvre grense for Universitetsledelsen

mai tilbudstallene ved de ulike fakultetene.

Sender brev til fakultetene om å levere

tilbudstall for hvert av

sine studieprogrammer innen 28.06.13.

Fredag Frist for å melde inn tilbudstall for første Fakultetene

28.06.13 prøveopptak for hvert enkelt

studieprogram til SA.

Mandag Kl. 14.00 Sender inn tilbudstall SA

08.07.13 og registrerer opptaksparametre for

første prøveopptak.

Tirsdag Kl. 9.00-15.00 Møte i Felles opptakskomité SA og fakultetene

09.07.13 for behandling av spesielle søkergrupper.

Tirsdag Første prøveopptak

09.07.13 Kl. 09.00 Samordna opptak kjører

første prøveopptak.

Resultatet foreligger ut på

ettermiddagen.

Onsdag SA bearbeider SA

10.07.13 tallene og sender resultatet for første

prøveopptak til fakultetene og

universitetsledelsen per e-post.

Onsdag Dersom justeringer av tilbudstall for de Fakultetene og

10.07.13 enkelte studieprogrammene synes SA/universitetsledelsen

nødvendig, har fakultetene dialog med SA.

20

SA har kontakt med universitetsledelsen.

Universitetsledelsen er endelig

beslutningstaker.

Kl. 14.00 Frist for å melde inn eventuelle Fakultetene

endringer av tilbudstall før andre

prøveopptak til SA v/opptaksansvarlig

per e-post.

Onsdag Kl. 15.00 Sender inn tilbudstall SA

10.07.13 og registrerer opptaksparametre for

andre prøveopptak.

Torsdag Andre prøveopptak


andre prøveopptak. Resultatet foreligger

ut på ettermiddagen.

Fredag SA bearbeider SA

12.07.13 tallene og sender resultatet for andre

prøveopptak til fakultetene og


Mandag Dersom justeringer av tilbudstall for de Fakultetene og

15.07.13 enkelte studieprogrammene synes SA/universitetsledelsen

nødvendig, har fakultetene dialog med SA.


Universitetsledelsen er endelig

beslutningstaker.

Kl. 13.00 Frist for å melde inn eventuelle Fakultetene

endringer av tilbudstall før hovedopptaket

til SA v/opptaksansvarlig per e-post.

Kl. 14.00 Endelige tilbudstall SA

oversendes Samordna opptak og

opptaksparametre registreres.

Tirsdag Hovedopptak


hovedopptaket.

Etter at resultatet foreligger:

Opptaksresultatet må sjekkes og SA

eventuelle feil må meldes til

Samordna opptak innen tirsdag 16.07.,

kl. 18.00.

21

SA bearbeider SA

tallene og sender resultatet for

hovedopptaket til fakultetene og


NB: Sperrefrist for offentliggjøring

av tilbudstallene frem til 19. juli, kl. 10.00

Fredag Kl. 10.00 Tilbudstall for hovedopptaket

19.07.13 2013 offentliggjøres på

www.samordnaopptak.no.

Pressemelding fra UiB. Kommunikasjonsavdelingen

Lørdag Kl. 14.00 Svarfrist for hovedopptaket

27.07.12 (egentlig 26.07., men nettsvar holdes

åpent til 27.07., kl. 14.00 pga. søkere

som oppholder seg i andre tidssoner).

Mandag Når resultatet foreligger, informeres SA

29.07.13 fakultetene og universitetsledelsen

om antall personer som har

takket ja, samt antall personer som

står på venteliste, per e-post.

Mandag Suppleringsopptak

29.07.13 Kl. 15:00 Samordna opptak kjører

Suppleringsopptaket.

Lørdag Svarfrist på suppleringsopptaket

03.08.13

Mandag Etter at resultatet fra suppleringsopptaket

05.08.13 foreligger:

Når resultatet foreligger, informeres SA

fakultetene og universitetsledelsen

om antall personer som har

takket ja, samt antall personer som

står på venteliste, per e-post.

08.08- Eventuelle etterfyllingsopptak

05.09.13 Dersom antall ja-svar etter

suppleringsopptaket er så lavt at

det er sannsynlig at antall fremmøtte

ikke kommer til å fylle opptaksrammen,

22

kan universitetsledelsen gi fakultetene

mulighet til å etterfylle.

Tirsdag SA og universitetsledelsen har møte Fakultetsledelsene,

06.08.13 med fakultetslederne der behov for universitetsledelsen

etterfyllingsopptak drøftes. og SA

Universitetsledelsen har beslutnings-

ansvaret.

Onsdag Kl. 13.00 Eventuelle tall for antall plasser Fakultetene og

07.08.13 som skal etterfylles per studieprogram SA/universitetsledelsen

sendes til SA. SA har kontakt med

universitetsledelsen. Universitetsledelsen

tar den endelige beslutningen.

Torsdag Første eventuelle etterfyllingsopptak SA

08.08.13

Dersom en ønsker å etterfylle Fakultetene og

etter første etterfyllingsopptak, meldes SA/universitetsledelsen

det til SA innen kl. 9.00 den dagen

det er etterfylling.


Universitetsledelsen bestemmer hvilke

studieprogram som eventuelt skal gis

mulighet til å etterfylle.

Referanser

Styresak 79, møte i universitetsstyret 29.11.2012:


Ansvarlig enhet

Studieadministrativ avdeling

Kontaktpersoner

Avdelingsdirektør Christen Soleim

e-post: [email protected]

telefon: 55 58 90 74

Seniorkonsulent Anita Garden

e-post: [email protected]

telefon: 55 58 44 27


mailto:[email protected]

mailto:[email protected]

23


UNIVERSITETETS

UTDANNINGSUTVALG

Arkivkode: 2013/

Sak 28/13 Studiegjennomføring – statistikk i STAR


Drøftingssak

24

Notat



Møte: 23. mai 2013 arkivkode: 2013/

Bakgrunn

Motiv og modeller for å beregne studiegjennomføring og frafall ble drøftet i UU-sak 74/12.

Avgang i form av frafall fra gradsstudier representerer et brudd på forventningene ved

tildeling av studieplasser, og har implikasjoner både for den enkelte student og for

institusjonene.

Fram til nå har institusjonene ikke hatt standardiserte metoder for å måle frafall og

gjennomføring. Målet med STAR er å kunne gjøre studiedata fra FS lettere tilgjengelig for

institusjonene gjennom standardiserte rapporter og ved at institusjonene selv skal kunne ta

ut egne rapporter., og UiB har medvirket aktivt i prosessen. I drøftingen av UU-sak 74/12

kom det innspill til relevante inndelinger og avgrensinger. I dette notatet skal vi framstille tall

for gjennomføring og frafall i perioden 2003-2012 med utgangspunkt i data fra STAR.

STAR

Følgende rapporter/rapportgrupper er utviklet av STAR-prosjektet:

1. Gjennomstrømming (to rapporter)

2. Ferdige kandidater

3. Ferdige kandidater – gjennomføringstid

4. Ferdige kandidater med utveksling

5. Ferdige kandidater - innpass (studienivå)

6. Ferdige kandidater – innpass (fra lærested)

7. Ferdige kandidater – fagvalg i program

8. Undervisning – faktorer

Det går fram av listen at mye av utviklingsarbeidet har vært rettet mot analyser av kandidat-

data (herunder også gjennomføring).

Kort om de enkelte tabeller:

Gjennomstrømming A: Rapporten har fokus på program og kull.

Den skal vise hvor stor andel av de som starter på et program som oppnår en grad, hvor

mange som faller fra og i hvilke semestre studentene oppnår graden.

Gjennomstrømming B: supplerende informasjon om studenter i permisjon og med deltid.

Viser hvor mange personer som er i permisjon på ulike programmer og kull. Dette er

informasjon som kan benyttes som tilleggsinformasjon til gjennomstrømmingsdata.

Ferdige kandidater: Rapport som viser en oversikt over antall uteksaminerte kandidater ved

en institusjon pr. kalenderår/semester (valg). Rapporten kan vise tall på institusjons-,

fakultets-, institutt- og programnivå.

Ferdige kandidater – gjennomføringstid: Rapport som viser hvor lang tid uteksaminerte

kandidater har brukt på å oppnå graden. Rapporten teller antallet semestre fra kandidaten

25

fikk opptak til studieprogrammet og til graden er oppnådd, uavhengig om studenten har vært

fraværende fra studiet ett eller flere semestre eller har hatt individuell deltid.

Ferdige kandidater med utveksling: Rapporten viser antallet oppnådde grader som har et

utvekslingsopphold som en del av graden og hvor stor andel dette utgjør av oppnådde

grader totalt.

Ferdige kandidater - innpass (studienivå): Rapporten viser hvor stor andel av ferdige

kandidater som har innpassing fra annen institusjon, innenlands eller utenlands, som en del

av kvalifikasjonen.

Ferdige kandidater – innpass (fra lærested): Rapporten viser hvilke institusjoner

innpassingen i rapport 7 kommer fra. Hensikten med rapporten er å se fra hvilke eksterne

institusjoner studentene har med seg emner inn i graden.

Ferdige kandidater – fagvalg i program: Hensikten med rapporten er å vise hvilke emner

studentene velger når de fritt kan velge emner i et program. Rapporten lister opp hvilke

emner som er med i graden fra oppnådd kvalifikasjon og sorterer disse på tilhørende

emnekombinasjon

Undervisning – faktorer: En oversiktsrapport for emner på en enhet, eks. fakultet/avdeling

eller institutt. Rapporten gir en oppsummering av ulike faktorer ved et emne, om det er

obligatoriske oppgaver, om det er partiundervisning, strykprosent forrige semester,

karaktersnitt og kandidater.

Per mai 2013 er status for prosjektet at det er utviklet testrapporter etter spesifikasjonene i

STAR-gruppen, men disse er ikke ferdigtestet og godkjent for utrulling i sektoren for øvrig.

Rapportene er gjort tilgjengelig i for testing i Oracle Discoverer. Programvaren har kjente

svakheter både med hensyn til brukervennlighet, funksjonalitet og ytelse, og valg og

implementering av en ny plattform er hovedprioriteten nå. STAR-rapportene er med andre

ord ikke klart til bruk for sluttbrukere. Estimert tidspunkt for anskaffelse av et nytt

rapportverktøy er tidlig høst 2013, rapportene kan derved trolig rulles ut i sektoren våren

2014.

STAR har så langt kun vært tilgjengelig for et mindre antall brukere sentralt i

deltakerinstitusjonene. Målet for STAR er å være relevant for fakultet og institutter, og

gjennom den nye plattformen skal rapporter kunne stilles til veie for alle

Gjennomføring på studieprogram

Figur 1 viser eksempel på brukergrensesnittet i dagens verktøy Discoverer, og illustrerer

standardvisningen av den nye gjennomstrømmingsrapporten i tråd med spesifikasjonen til

STAR-arbeidsgruppen.

26

Figur 1 STAR – Gjennomstrømming, standardvisning

Det går fram av figur 1 at rapportene stiller til veie et rikt antall indikatorer og dimensjoner for

å bryte ned data. Standardinnstillingen viser indikatorer for et gitt startår (2005 høst) for

studenter på bachelorprogram. Av tabellen går det fram at 37,2% av studentene hadde

oppnådd bachelorgrad på programmet etter seks semester, og 39,5 % et semester over

normert tid. Tabellen viser at av startkullet H2005 var totalt 58% frafalt på programmet etter

14 semester, og 0,1% var fremdeles aktive på bachelornivået.

Utvikling over tid kan være mer interessant enn å vurdere enkeltkull. Det finnes rapporter

som gjør det mulig å se frafall etter semester og år:

Tabell 1 Frafall på studieprogram etter semester og startkull

Frafall etter semester…

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

2003 23,7 41,1 53,1 60,2 64,0 67,0 69,0 69,8 70,1 70,7 70,9 70,9 71,1

2004 20,6 34,1 43,2 48,6 51,6 54,2 56,6 57,7 58,5 58,7 58,7 58,8 58,8

2005 18,7 32,8 40,6 45,3 50,1 53,4 55,9 57,0 57,7 58,1 58,4 58,8 58,8

2006 14,4 36,7 44,1 50,2 53,2 58,0 60,5 61,9 62,6 63,2 63,5 63,8 63,9

2007 15,2 36,8 42,2 49,0 51,9 55,9 58,2 60,2 61,1 61,7 62,1

2008 12,4 31,0 36,8 44,4 47,1 53,1 55,9 58,1 58,9

2009 12,9 36,6 42,5 50,1 53,2 58,4 61,5

2010 12,0 36,9 42,7 49,8 54,1

2011 14,8 38,1 44,8

2012 15,1

27

STAR-tabellen viser at de første årene etter kvalitetsreformen var preget av ustabilitet,

kanskje knyttet til et stort omfang av flyt mellom de nyopprettede studieprogrammene.

Tabellen indikerer en bekreftelse av observasjonene fra rapport og planer 2012/2013, som

viste et stabilt bilde fra siste halvdel av 2000-tallet, med en tendens til økning i frafall etter et

semester de siste to årene.

Tabell 2 Prosent frafall etter ett semester, bachelorprogram etter fakultet

Fakultet/avdeling HF MN MOF SV PS

Startår

2003 24,6 30,4 33,3 20,3 17,9

2004 22,8 22,6 0,0 18,3 18,5

2005 22,2 17,1 5,1 17,4 16,6

2006 15,1 11,5 4,4 15,8 14,6

2007 15,9 16,9 13,7 13,2 17,8

2008 14,2 11,3 12,5 11,4 12,7

2009 15,0 13,7 13,6 10,0 14,0

2010 15,2 10,1 2,0 10,1 11,6

2011 17,1 12,5 9,1 14,4 15,0

2012 16,5 11,4 7,5 17,4 13,0

Tabell 2 er avgrenset til frafall etter et semester. Fordelt på fakultet indikerer STAR-dataene

at HF tradisjonelt har hatt det største frafallet på treårige bachelorgrader etter ett semester,

mens SV framstår med det høyeste frafallet i 2012. MOF har få studenter i bachelorprogram,

og vil derfor kunne være preget av større variasjon enn de andre fakultetene. MN framstår

med den største nedgangen i perioden.

Tallene for førstesemesterfrafall ligner på UiBs egne anslag, men tabellen har ikke vært

akseptansetestet, og det kan være utfordringer med tolkbarheten til data som er aggregert ut

over programnivået og ut over førstesemester i den foreliggende versjonen. Tallmaterialet

kan i foreliggende versjon særlig være et nyttig verktøy for å vurdere enkeltprogram.

Sammenligning med andre datakilder

Analyser fra NIFU og KD har konkludert med at kvalitetsreformen ikke har lykkes i å

redusere frafallet på lavere grad. Frafallstallene i STAR er imidlertid generelt svært høye. For

bachelorstudenter i 2009-kullet regner STAR et frafall på nærmere 60% etter normert

studietid. KD har publisert egne beregninger av frafall på sektor- og institusjonsnivå basert

på individdata fra DBH.

I tilstandsrapporten for høyere utdanning 2013 regner KD sektorfrafallet (reelt avbrudd i

studier) til å være i overkant av 20%. For 2009-kullet av bachelorstudenter regner KD at UiB

har 35,5% frafall etter normert tid (seks semester), vesentlig under tallene i STAR.

28

Tabell 3 Frafall i bachelorgraden, 2009-kullet - KDs tilstandsrapport 2013

Institusjon

Høst 2009 Vår 2012

Opptakskull Fullført

grad

% fullført

grad

Fortsatt

student

% fortsatt

student Frafall

%

frafall

NTNU 2 156 292 13,5 1 049 48,7 815 37,8

UiB 2 338 783 33,5 726 31,1 829 35,5

UiO 4 031 1 185 29,4 1 380 34,2 1 466 36,4

Sum 34 383 13 650 39,7 10 389 30,2 10 344 30,1

I UiBs Rapport og planer 2012-2013 viser tabell 2 at andelen av startkullene som fullfører på

normert tid (eller et semester mer) faktisk har økt i løpet av 2000-tallet, særlig for toårige

mastere, og at andelen fullført på normert tid i treårige bachelorprogram var 35,4% (noe

høyere enn KDs tall). 31% av 2009-kullet var fortsatt studenter høsten 2012.

Tabell 4 Fullføring på normert tid - UiB Rapport og planer 2012-2013

29

Beregningene overfor er gjort på individdata. En annen måte å beregne gjennomføring totalt,

er å sammenligne opptaks- og fullføringstall på aggregert nivå. Med flere målinger over tid,

vil dette gi et enkelt og robust anslag på frafall på makronivå.

Tabell 5 Opptatte og fullførte treårig bachelor

Periode Opptak SO, startår

Kandidater, sluttår

Fullført % DBH

Fullført %, STAR

2003/2006 1666 912 54,7 %

2004/2007 1929 941 48,8 %

2005/2008 2032 717 35,3 %

2006/2009 1962 967 49,3 % 51,6 %

2007/2010 1673 999 59,7 % 63,1 %

2008/2011 1916 997 52,0 % 54,7 %

2009/2012 2160 1011 46,8 % 47,4 %

Veid gjennomsnitt 2006-2009-kullene

51,5 % 53,7 %

Tabell 5viser antall møtt på treårige bachelorprogram, og antall oppnådde grader tre år

senere for perioden 2003-2009 (opptak) og 2006-2012 (fullførte). Tall for opptak og fullførte

er hentet fra DBH. De siste fire årene har UiB i følge DBH i gjennomsnitt uteksaminert et

antall kandidater som tilsvarer 51,5 % av opptakskullene.

Ikke alle gradsoppnåelser blir rapportert til DBH. Disse blir imidlertid registrert i STAR, der

det finnes statistikk for gradsoppnåelser for perioden 2009-2012. For årene 2009-2011 var

antallet gradsoppnåelser ca 4,5% høyere enn det som ble registrert i DBH, noe mindre for

2012 (dette kan skyldes at sent utstedte grader ikke er registrert ennå). Dette påvirker også

frafallstallene. Som det går fram av tabell 2 ligger fullføringsprosenten ca 2 % høyere med

utgangspunkt i STAR-data enn med utgangspunkt i kandidattall fra DBH.

En av grunnene til at STAR beregner en høyere frafallsprosent kan være at rapportene er

knyttet til frafall på studieprogram. På lavere grad endrer en relativt høy andel av studentene

studieprogram underveis, og slik ”intern mobilitet” vil telle som frafall i STAR. Dette gjelder

også ved oppgradering av studieretninger til egne program, slik det for eksempel ble gjort på

HF i 2009. Midlertidig studieopphold uten registrert permisjon telles også som frafall.

STAR illustrer på en god måte at en svært høy andel av studentene ikke følger de normerte

studieløpene de først begynner på, men endrer programtilknytning underveis. En egen

rapport som viser overganger mellom program er derfor under utvikling i STAR-prosjektet.

Dette er en såpass viktig rapport at STAR trolig ikke vil lanseres til sektoren før denne er

klar.

For å oppnå bedre kunnskap om forløp og mobilitet er det viktig at STAR videreutvikles.

STAR omfatter bedre historiske, mer detaljerte og oppdaterte data enn det som finnes i DBH,

og vil derfor gi rikere muligheter for analyser.

30

Gjennomføringstid

I forbindelse med STAR-prosjektet er det også utviklet flere rapporter for gjennomføringstid.

Disse beregnes ut fra start- eller sluttkull på studienivå, og er ikke påvirket av studentenes

interne mobilitet.

Tabellen viser gjennomføringstid i forhold til normert for de som faktisk fullfører et gitt år. For

bachelorstudentene ser det ikke ut som om gjennomføringstiden har endret seg vesentlig,

men tallene viser at andelen som har gjennomført på normert tid er høy – 62% i 2012. Av

dem som fullførte bachelorgraden i 2012, hadde 79% fullført innen syv semester.

For de femårige masterne er det usikkerhet knyttet til de første årskullene, fordi dette var et

nytt studieløp i kvalitetsreformen, og de som fikk overgang fra gamle studieløp (for eksempel

juss og odontologi) kom fra studier som var normerte til seks år (den samme logikken gjelder

selvsagt også for bachelorgraden). De lange studiene har generelt lavere andel fullføring på

normert tid, enn de kortere.

I tidligere analyser er det slått fast at det er de toårige masterstudiene som har oppnådd

mest markant fremgang i gjennomføring etter kvalitetsreformen, og STAR-dataene

understøtter dette. Andelen som fullfører på normert tid har økt fra 30% for dem som ble

uteksaminert i 2005, til over 60% for dem som ble uteksaminert i 2012.

31

Tabell 6 Gjennomføringstid for fullførte grader

Normert Pluss 1 sem

Pluss 2 sem

Pluss 3 eller mer

Bachelor 3 år 2003 55,4 % 19,5 % 3,6 % 21,5 %

2004 59,1 % 18,4 % 11,7 % 10,8 %

2005 56,3 % 18,5 % 11,5 % 13,8 %

2006 57,9 % 17,9 % 10,1 % 14,1 %

2007 52,9 % 21,3 % 12,3 % 13,5 %

2008 55,1 % 17,4 % 13,8 % 13,7 %

2009 55,4 % 16,2 % 11,7 % 16,7 %

2010 56,5 % 17,0 % 13,7 % 12,8 %

2011 57,5 % 16,8 % 12,2 % 13,5 %

2012 62,7 % 16,5 % 10,8 % 10,1 %

Master 2 år 2003 23,1 % 53,8 % 7,7 % 15,4 %

2004 48,1 % 27,5 % 5,3 % 19,1 %

2005 30,4 % 19,7 % 7,5 % 42,3 %

2006 28,4 % 23,5 % 18,8 % 29,3 %

2007 31,0 % 21,9 % 15,9 % 31,2 %

2008 38,7 % 18,1 % 12,4 % 30,8 %

2009 48,5 % 23,2 % 12,0 % 16,3 %

2010 56,8 % 22,3 % 12,6 % 8,2 %

2011 57,4 % 24,1 % 9,6 % 8,8 %

2012 59,9 % 21,9 % 12,6 % 5,5 %

Master 5 år 2003 100,0 % - - -

2004 5,0 % 10,0 % - 85,0 %

2005 18,8 % - - 81,3 %

2006 7,7 % 2,7 % 4,5 % 85,1 %

2007 7,8 % 7,5 % 12,7 % 72,0 %

2008 39,8 % 20,3 % 7,7 % 32,1 %

2009 45,4 % 25,2 % 16,0 % 13,5 %

2010 45,6 % 30,7 % 12,4 % 11,3 %

2011 44,7 % 26,9 % 15,2 % 13,3 %

2012 45,8 % 28,9 % 12,2 % 13,1 %

Profesjonsstudium 2003 39,5 % 42,2 % 6,5 % 11,9 %

2004 40,4 % 31,7 % 12,3 % 15,5 %

2005 43,7 % 27,8 % 13,0 % 15,5 %

2006 35,9 % 32,4 % 17,6 % 14,1 %

2007 40,9 % 36,4 % 10,1 % 12,6 %

2008 43,5 % 34,1 % 13,1 % 9,3 %

2009 44,1 % 36,8 % 10,9 % 8,2 %

2010 45,9 % 33,3 % 15,3 % 5,4 %

2011 42,2 % 42,2 % 8,2 % 7,4 %

2012 52,4 % 36,4 % 7,1 % 4,0 %

32

Målgruppen for prosjektet er utdanningsledelse og øvrige som er involvert i utvikling av

studietilbudene på alle nivå i organisasjonen. Tabellene i STAR kan enkelt avgrenses til det

enkelte fakultet, institutt og studieprogram. I tabell 5 er dette illustrert ved å vise

gjennomføringstid for ferdige bachelorkandidater for et enkelt institutt (Institutt for

sosialantropologi ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet).

Tabell 7 Tid på gjennomføring ferdige kandidater bachelor - institutt for sosialantropologi

Normert Pluss 1 sem

Pluss 2 sem

Pluss 3 eller mer

Sum

2003 55,6 % 11,1 % - 33,3 % 1

2004 63,0 % 14,8 % 11,1 % 11,1 % 1

2005 65,0 % 25,0 % - 10,0 % 1

2006 49,3 % 25,4 % 12,7 % 12,7 % 1

2007 41,7 % 28,3 % 18,3 % 11,7 % 1

2008 52,9 % 19,1 % 17,6 % 10,3 % 1

2009 47,9 % 19,7 % 15,5 % 16,9 % 1

2010 47,2 % 18,9 % 20,8 % 13,2 % 1

2011 66,7 % 8,3 % 10,0 % 15,0 % 1

2012 84,1 % 6,8 % 9,1 % - 1

STAR – prosjektet

STAR har per i dag utarbeidet en del standardrapporter som er tilgjengelige i Discoverer,

men flere rapporter skal utvikles/ spesifiseres. Rapportene som så langt er spesifisert, men

ennå ikke testet, gir en rekke muligheter for analyse av studiegjennomføring. Valg av nytt

verktøy for fremvisning av rapportene er en pågående prosess, og det vil ikke bli åpnet for

generell bruk før dette er implementert, da brukergrensesnittet i Discoverer ikke er godt nok.

Utviklingsarbeidet de senere årene har fokusert på relevans for studieprogramnivået. Dette

gjør rapportene potensielt svært nyttig på institutt- og programnivå.

Saken legges med dette fram for utdanningsutvalget for drøfting.

33

Vedlegg:

Dataspesifikasjon gjennomstrømming a

Denne arbeidsboken henter data fra DV'ets student-tabell, som tilsvarer FS's tabell

Registerkort, og hvor bl.a. data om fullførte grader (FS's Oppnådd grad protokoll) er lagt til.

Studieprogrammet er Registerkortets entydige hovedprogram i semesteret. Evt aktivitet på

andre program i samme semester undertrykkes.

Studienivå, Fakultet-Avdeling- og Institutt-tillordning er egenskaper ved hovedprogrammet.

Startår og -semester hentes fra studentens studierett/-avtale (FS's Studieprogramstudent).

Semester nr (1,2,3.. osv telles individuelt på det aktuelle hovedprogrammet. Kun hele

semestre telles, sem. med delvis fravær/permisjon regnes som fullt semester.

Startkull settes lik antallet i sem nr 1. Antall kval hittil og frafall hittil summeres kumulativt

over semestrene.

Noen få studenter er først reg på hovedprogrammet før/etter studierettens start..

Sem nr 1 er derfor ulikt startår-semesteret for noen studenter .

%-andeler beregnes ift Startkull for Antall aktive, Antall kval hittil, og Frafall hittil.

34


UNIVERSITETETS

UTDANNINGSUTVALG


Sak 29/13 Publikasjonskanal for framifrå oppgåver på

bachelornivå Saksnotat AU/Studentparlamentet

Drøftingssak

35

Notat




Studentparlamentet ønsker i denne saken å drøfte muligheter for publisering av

bacheloroppgaver av god kvalitet. Vi viser til vedlagt saksutredning fra Studentparlamentet

for nærmere informasjon om hva som er formålet med saken, og de prinsipielle sidene rundt

en slik publisering som ønskes drøftet i Utdanningsutvalget.

Det legges i denne saken opp til at saksutredningen fra Studentparlamentet skal være

førende for drøftingen i møtet. De opplysningene SA i denne omgang ønsker å knytte til

saken, er at BORA med virkning fra høsten 2007, ble valgt som publikasjonskanal for

masteroppgaver. Kostnadsmessige hensyn gjør at det ikke er tilrådelig at eventuell

publisering av bacheloroppgaver gjøres i et annet system enn det som allerede er i bruk for

masteroppgaver.

Saken legges med dette fram til drøfting.

36

Vedlegg til UU-møte 23.mai 2013, Sak frå AU/Studentparlamentet

Publikasjonskanal for framifrå oppgåver på bachelornivå

Diskusjonssak

Studentparlamentet ved UiB:

Både Studentparlamentet ved UiB (SP-UiB) og Humanistisk studentutvalg (HSU) ynskjer å

betre åtgangen til publikasjonskanalar for oppgåver skrivne av studentar på lågare nivå i

utdanninga, i all hovudsak bachelorgradsoppgåver.

Føremål med publisering av slike oppgåver er fleire. Vi meiner at tilgjengeleggjering av

serleg gode oppgåver skrivne av bachelorstudentar om nye og spennande tema vil vere

interessante og lærerike for medstudentar å lese. I tillegg vil slike oppgåver også i mange

tilfelle vere verdfulle bidrag til heile fagmiljø, samt vise omverda kva tematikker det vert

skrive om ved UiB.

Vi ynskjer at oppgåver som er framifrå - altså oppfyller visse kvalitetskrav - skal leggast ut. Vi

ynskjer at medlemmane i Utdanningutvalet skal diskutere nærare kva ei kvalitetsvurdering

skal bygge på.

Eit forslag er å basere ei slik kvalitetsvurdering på karakterar. Det meiner vi kan vere den

enklaste måten å gjere det på, av di ein på førehand kan samtykke i offentleggjering (slik ein

gjer i dag på MiSide for å legge mastergradsoppgåver i BORA), og så vert oppgåva

automatisk sendt vidare til publisering om karakteren vert god. Om karakterar skal ligge til

grunn må Utdanningsutvalget diskutere om dette skal vere oppgåver som har fått karakteren

A utelukkande, eller om både karakterane A og B skal kvalifisere.

Ein eigna plattform bør medføre så lite administrativt arbeid som mogleg, vere enkel å finne

fram i, samt enkel å publisere på slik at terskelen for å offentleggjere oppgåver er låg. Éin

moglegheit er å publisere utvalde bacheloroppgåver i BORA slik som mastergradsoppgåver.

Vi ynskjer difor at Utdanningsutvalget utreier moglegheitene for ein eigna publikasjonskanal

for framifrå oppgåver på bachelornivå, og tek stilling til dei policyspørsmåla som dukkar opp i

denne samanheng.

37


UNIVERSITETETS

UTDANNINGSUTVALG


Sak 31/13 Program til UU-seminaret 11. og 12. juni Saksnotat av Studieadministrativ avdeling

Orienteringssak

38

Notat




Utdanningsutvalget sitt årlige seminar er i år lagt til 11. og 12. juni.

Som følge av ny sammensetning av Utdanningsutvalget til høsten, legges det opp til at både

de sittende medlemmer i utvalget, og de nye som tiltrer fra høsten av blir invitert til

seminaret. Dette gjør også at et viktig fokus i seminaret vil være erfaringsoverføring til nye

medlemmer.

For å øke muligheten for deltakelse særlig fra de nye medlemmene, blir det lagt opp til at den

største delen av dag 1 blir på campus, og at vi forflytter oss til hotellet noe etter lunsj tirsdag

11. juni. I skrivende stund er det ikke avklart hvilket hotell som er aktuelt for seminaret, det

vil være klart i løpet av de nærmeste dagene.

Det legges opp til følgende tema:

Tirsdag 11. juni:

- Orientering om viktige saker vedrørende internasjonalisering

- NOKUTS revisjon av UiBs system for kvalitetssikring av studiene

- Utdanningsutvalget:

o Historikk og mandat

o Oppsummering av viktige saker fra: utvalgsleder, fakultetene og studentene

- LMU (handlingsplan og viktige saker)

Onsdag 12. juni

- Evalueringsarkitektur - løypemelding

- Uniped

- EVU-virksomheten

- Dannelsesutvalget -løypemelding

Saken legges med dette fram til orientering.

39


UNIVERSITETETS

UTDANNINGSUTVALG

Arkivkode: 2013/2011/6578

Sak 32/13 Sentre for fremragende utdanning


Orienteringssak

40

Notat




Bakgrunn

Kunnskapsdepartementet (KD) har siden 2009 signalisert etablering av et opplegg for sentre

for framragende utdanning i Norge. SFU-ordningen har tidligere vært drøftet i UU-sak 13/11,

sak 32/11. Midler til utvikling av SFU-søknader har vært utlyst gjennom Program for

evaluering og kvalitetsutvikling (PEK) siden 2011, og hvert fakultet har presentert sine planer

og ideer for utdanningsutvalget.

NOKUT lyste ut og etablerte et pilotprosjekt for SFU i 2012. Mars 2013 lyste NOKUT ut

midler for tre nye SFU, med søknadsfrist 12.05.2013. Fire institutt og sentre ved UIB har

levert søknader:

Institutt for global helse og samfunnsmedisin (MOF): TVEPS - Centre for Interprofessional Work-place learning in Primary Care

Senter for vitenskapsteori (HF): JSE – Centre for Joint Sciences and Humanities Education

Institutt for fysikk og teknologi (MN): CIPTED – Centre of Interaction-based Physics and Technology Education

Institutt for biologi (MN): BioCEED: Centre for Excellence in Biology Education

Søkermiljøene har tidligere blitt presentert i Utdanningsutvalget, studiekvalitetsseminar og i

eget SFU-seminar desember 2012.

De enkelte søknadene er som følger:

TVEPS - Centre for Interprofessional Work-place learning in Primary Care

Sentersøknaden bygger på et etablert samarbeid mellom institutt, fakultet og avdelinger for

helserelaterte profesjonsfag ved tre fakultet ved UiB, samt HiB og Fjell kommune. Prosjektet

har som mål å styrke læringsutbyttet i profesjonsutdanningene ved å organisere opplæring i

tverrfaglige team, introduserer nye undervisnings- og vurderingsformer i programmene samt

etablere et samarbeidsforum for programlederne. Senteret trener sisteårsstudenter i klinisk

arbeidspraksisutplassering, og ble initiert fordi kompetanse i team-samarbeid

mellom profesjoner ble identifisert som en mangel i opplæringen blant alle

deltakere.

JSE – Centre for Joint Sciences and Humanities Education

Sentersøknaden bygger på dannelsesemnene som er utviklet og organisert av Senter for

vitenskapsteori. Utgangspunktet for senteret er at dannelsesdimensjonen i

universitetsutdanningene er svekket både nasjonalt og internasjonalt gjennom reformene

knyttet til Bologna-prosessen. Senteret har som siktemål å bli et knutepunkt for utvikling av

forskningsbaserte utdanningsopplegg (på BA og MA nivå) som fasiliterer

dannelsesprosesser for studenter og styrker dannelsesdimensjonen ved UiB. JSE vil

involvere studenter og ansatte fra samtlige av UiBs fakulteter.

CIPTED – Centre of Interaction-based Physics and Technology Education

Fagmiljøets mål er å maksimere studentenes praktiske forståelse av abstrakt teori i fysikk, å

maksimere samfunnsrelevansen av studentenes kompetanser for forskning, industri og

http://www.uib.no/studiekvalitet/kvalitetsutvikling/sentre-for-fremragende-utdanning-sfu/miniseminar-om-sfu-17.12.2012

41

skoleverk, og å kontinuerlig monitorere resultater for å kunne justere

undervisningsoppleggene. Søknaden beskriver følgende fokusområder: rekruttering og

studiestart (flying start programme), pedagogisk dreiing mot undervisningsopplegg med

styrket fokus på interaksjon mellom student og lærer og mellom teori og eksperiment, tiltak

for økt relevans for målgrupper, og tiltak for formidling og kunnskapsoverføring knyttet til nye

opplegg for fysikkutdanning.

BioCEED: Centre for Excellence in Biology Education

BioCEED er et samarbeid mellom Institutt for biologi, UNIPED, UNIS og

Havforskningsinstituttet. Senteret har som utgangspunkt at biofagenes ekspanderende rolle i

samfunnet også stiller krav til hvordan biologer utdannes. Senteret vil endre

utdanningsopplegg fra en lærer-sentrert til en studentsentrert orientering, og også øke det

vitenskapelige personalets kompetanse og ferdigheter til undervisning. Søknaden beskriver

syv delprosjekt (work packages) i tillegg til ledelses- og koordineringsfunksjoner: kollegial

læringskultur blant undervisere, læringsmiljø, aktive studenter, kvalitetssikring,

utdanningsledelse, spredning av ”best practice” i utdanningsmiljøene og styrket forhold

mellom biologiutdanninger og samfunnet.

NOKUT har offentliggjort informasjon om søkerne på sine nettsider. Totalt resulterte

prosessen i 24 søknader, fordelt på 12 læresteder. Det største antallet kom fra universitetene

- fem hver fra hhv NTNU og UiO, fire fra UiB, to fra UiA og en fra UiT. Hovedvekten av

søknader kom innen helse- og sosialfag (ni søknader) og MNT-fag (åtte søknader). De

øvrige er innen lærerutdanning, musikk, arkitektur og vitenskapsteori.

NOKUT tar sikte på å gjennomføre vurderingen i to faser: en innledende fase der søknadene

blir vurdert ut fra søknadskriteriene, og en oppfølgingsfase der de beste søkerne blir fulgt

opp med institusjonsbesøk fra ekspertkomiteer med kompetanse innen fagområdene.

Finalistene vil bli offentliggjort i begynnelsen av juli, og institusjonsbesøkene vil skje i løpet

av høsten 2013. Endelig valg av sentre vil skje mot utgangen av 2013.

Saken legges med dette fram for utdanningsutvalget til orientering

14.05.2013 BJUB

42


UNIVERSITETETS

UTDANNINGSUTVALG


Sak 33/13 Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet

ved Universitetet i Bergen 2013-2015


Orienteringssak

43

Notat




Handlingsplan for styrking av universitetets læringsmiljø (2011-2013), ble vedtatt av

universitetsstyret 24. oktober 2010. Handlingsplanen varer frem til sommeren 2013. På LMU-

møtet 16. januar ble det derfor opprettet en arbeidsgruppe som skulle foreslå en revidert

utgave av handlingsplanen innen april. Et utkast til handlingsplan ble presentert for LMU i

møtet 20. mars, og innspillene som kom frem i møtet ble tatt med i det videre arbeidet med

handlingsplanen. Arbeidsgruppen har nå utarbeidet et revidert forslag til handlingsplan.

Vedlagt følger LMU sitt forslag til handlingsplan. Endelig handlingsplan skal behandles i

styret.

Saken legges fram for Utdanningsutvalget til orientering

44

Vedlegg:

Forslag til Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet ved Universitetet i

Bergen 2013-2015

Innhold 1 Innledning

1.1 Forord

1.2 Introduksjon

2 Styringsdokumenter

2.1 Lov om universiteter og høyskoler

2.2 Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

2.3 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne

2.4 Lov om planlegging og byggesaksbehandling

2.5 Norge universelt utformet 2025

2.6 Strategi 2011-2015 Universitetet i Bergen

2.7 Regler for Læringsmiljøutvalget

2.8 Læringsmiljøhåndboken

2.9 Sørviserklæringen

2.10 Handlingsplan for likestilling

3 Det fysiske læringsmiljøet

3.1 Kvalitet

3.2 Kvantitet

3.3 Universell utforming

3.4 Kontinuerlige tiltak

3.5 Engangstiltak i prioritert rekkefølge

4 Det psykososiale læringsmiljøet

4.1 Veiledningstjenester

4.2 Studentundersøkelser

4.3 Studiestart og fadderprogram

4.4 Studentlokaler



5 Det organisatoriske læringsmiljøet

5.1 Studentmedvirkning

5.2 Nasjonalt samarbeid

5.3 Informasjon


45

1 Innledning

1.1 Forord

(Ved rektor og universitetsdirektør.)

1.2 Introduksjon

Innføringen av Kvalitetsreformen medførte økte krav til studentenes læringsmiljø, noe som kom til

uttrykk blant annet gjennom styrket lovgivning. For eksempel slår Universitets- og høyskoleloven fast

at alle universiteter og høyskoler skal ha et eget læringsmiljøutvalg. Disse utvalgene skal bidra til å

sikre at lovens bestemmelser i § 4-3 om studentenes læringsmiljø overholdes. Universitetsstyret

vedtok i 2003 retningslinjene og sammensetningen av Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i

Bergen, og i 2012 ble Rådet for studenter med funksjonsnedsettelse innlemmet i

Læringsmiljøutvalget.

Universitetsstyret vedtok Handlingsplan for styrking av universitetets læringsmiljø 2011-2013 i 2010.

Handlingsplanen har vært et viktig redskap i arbeidet med å forbedre læringsmiljøet, og en

videreføring av denne er derfor hensiktsmessig. Læringsmiljøutvalget skal gjøre opp status for

tiltakene i handlingsplanen to ganger i året.

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet, er det avgjørende at forholdene

ligger til rette for læring. Denne handlingsplanen beskriver hvilke tiltak for styrking av læringsmiljøet

Universitetet i Bergen planlegger å igangsette og/eller fullføre i løpet av perioden frem til sommeren

2015. Begrepet “læringsmiljø” er her definert som de samlede fysiske, psykososiale og

organisatoriske forhold som legger til rette for den enkeltes studier. Disse er beskrevet i henholdsvis

kapittel 3, 4 og 5. Vær oppmerksom på at de ulike områdene til en viss grad overlapper selv om de er

beskrevet i hvert sitt kapittel. De relevante styringsdokumentene er kort beskrevet i kapittel 2.

2 Styringsdokumenter

2.1 Lov om universiteter og høyskoler

Ifølge Universitets- og høyskoleloven har universitetsstyret det overordnede ansvar for studentenes

læringsmiljø. Styret har ansvar for at læringsmiljøet er fullt forsvarlig ut fra en helhetsvurdering av

studentenes helse, sikkerhet og velferd.

2.2 Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

Studenter er omfattet av arbeidsmiljølovens bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet.

2.3 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne

Formålet med Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er å fremme likestilling og likeverd, sikre like

muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre

diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

2.4 Lov om planlegging og byggesaksbehandling

46

Plan- og bygningsloven inneholder bestemmelser om universell utforming av uteområder åpne for

offentligheten, byggverk for publikum og arbeidsbygninger.

2.5 Norge universelt utformet 2025

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 slår fast at

Norge skal være universelt utformet innen 2025.

2.6 Strategi 2011-2015 Universitetet i Bergen

Universitetet skal ifølge dets strategi prioritere helhetlige læringsmiljø og gode

studentarbeidsplasser, samt videreutvikle bruken av digitale hjelpemidler i undervisningen.

2.7 Regler for Læringsmiljøutvalget

Ifølge reglene skal utvalget bidra i planlegging av læringsmiljøarbeidet og nøye følge utviklingen hva

angår studenters sikkerhet og velferd. Utvalget skal ha innsyn i klager institusjonen mottar, og skal

kunne uttale seg om disse. Utvalget er også høringsinstans i saker som angår det helhetlige

læringsmiljøet. Læringsmiljøutvalget rapporterer årlig til universitetsstyret, og utvalget ledes

vekselvis av en student og av viserektor for utdanning.

2.8 Læringsmiljøhåndboken

Læringsmiljøhåndboken gir en oversikt over regelverk, retningslinjer og rutiner ved avvik, erstatning

og forsikring, organisering og tjenestetilbudet ved Universitetet i Bergen.

2.9 Sørviserklæringen

Sørviserklæringen for Universitetet i Bergen er en oversikt over tilbud, tjenester og hjelp som

universitetet forplikter seg til å gi en student, og hva universitetet forventer seg av studenten med

hensyn til studieatferd og innsats. Sørviserklæringen er i samsvar med myndighetenes pålegg og

retningslinjer. Sørviserklæringen inkluderer også en erklæring om studentarbeidsplasser.

2.10 Handlingsplan for likestilling

Lik rett til utdanning har i mange år stått sentralt i norsk utdanningspolitikk, og når noen har en rett,

har noen andre en plikt. Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse er innlemmet i

Handlingsplan for likestilling, noe som er i tråd med det utvidede likestillingsbegrepet. Det

omhandler reell likestilling blant annet mellom personer med ulik funksjonsevne.

3 Det fysiske læringsmiljøet

Med fysisk læringsmiljø menes her de fysiske omgivelser og belastninger i studiesituasjonen som kan

påvirke den enkelte students evne og mulighet til læring. Studentarbeidsplasser er lokaler for

egenstudier og kollokvier. I tillegg til studentarbeidsplasser sorterer lokaler som auditorier og

laboratorier innunder det fysiske læringsmiljøet. Et læringssenter er et fysisk rom for integrering av

fag og informasjonssøking der studenter, vitenskapelig ansatte, studenter, bibliotekarer og IT-

personell kan møtes.

47

3.1 Kvalitet

En rekke forhold må være på plass før kvaliteten på det fysiske læringsmiljøet kan sies å være

tilfredsstillende. Lokalene skal befinne seg nært fagmiljøet. De skal ha tilfredsstillende inneklima,

støynivå, belysning, renhold og inventar. Det skal være gode pausearealer i umiddelbar nærhet.

Dekningen til det trådløse nettverket skal være god. Det skal være nok skrivere, stasjonære

datamaskiner og stikkontakter. Alle studenter skal ha tilgang til lokaler med fleksible åpningstider,

der hensynet til miljø er ivaretatt. Samtidig skal uvedkommende ikke få tilgang. Studentenes

sikkerhet skal være ivaretatt også i bygningenes nærmiljø. Dessuten skal informasjon om lokalene

være oppdatert og lett tilgjengelig, og studentene skal enkelt kunne melde fra om feil og mangler.

3.2 Kvantitet

Det skal være mange og store nok lokaler til at alle studentene kan delta i undervisningen og få plass

i lesesaler, kollokvierom og lignende når de ønsker det.

3.3 Universell utforming

Universell utforming er et prinsipp for utforming av løsninger som innebærer at alle – uansett

funksjonsevne – skal kunne benytte hovedløsningen uten tilpasninger. Dette gjelder ikke bare

bygninger, men også uteområder og for eksempel elektroniske verktøy.


De følgende tiltakene skal gjennomføres kontinuerlig.

● Øremerking av midler til hastetiltak for tilgjengelighet for studenter med nedsatt funksjonsevne.

● Montere stikkontakter ved alle studentarbeidsplasser som mangler dette.

● Sørge for god dekning av trådløst nettverk i alle lokaler med studentarbeidsplasser, undervisningslokaler og lignende.

● Følge opp behovsmeldinger i UiBs elektroniske meldesystem Lydia.

● Gjøre det enkelt å reservere rom som kan brukes til kollokvier og egenstudier på nett.

● Følge opp klager forankret i Sørviserklæringen.

● Overvåke inneklimaet i de lokalene studentene benytter der det påvises problem

● Oppdatere oversikter over inventar og elektronisk utstyr i undervisningslokaler og lignende.

● Ivareta sikkerheten i og rundt universitetets bygninger ved hjelp av vakthold, belysning og andre tiltak.

● Sørge for at det ved alle fakulteter og bibliotekfilialer finnes universelt utformede studentarbeidsplasser.

● Ved utbedring av gamle bygninger skal prinsippet om universell utforming følges så langt det er mulig.

● Sikre studentorganisasjonenes frihet til å foreta endringer i egne lokaler godkjent av Eiendomsavdelingen.

● Sørge for at skilt er universelt utformede.

● Montere anlegg for infrarøde signaler og teleslynge i de undervisningsrom der dette mangler.

● Som hovedregel ikke benytte studentarbeidsplasser til avvikling av eksamen.

● Jevnlig oppdatere statistikk om studentarbeidsplasser.


Prioriteringsrekkefølgen er veiledende.

48

1 Renovere Nygård skole. Inntil dette er på plass skal Griegakademiet ha tilgang til midlertidige lokaler, og det skal foretas midlertidige reparasjoner av Nygård skole.

2 Bygge om Bjørn Christiansens hus med sikte på blant annet bedre undervisningslokaler, flere og bedre studentarbeidsplasser og læringssenter.

3 Bygge om Realfagbygget med sikte på blant annet bedre undervisningslokaler, flere og bedre studentarbeidsplasser og læringssenter.

4 Utbedre inneklimaet i Dragefjellet skole.

5 Utbedre Sofie Lindstrøms hus.

6 Utbedre inneklimaet i og fullføre ombyggingen av Sydneshaugen skole, inkludert flytting av informasjonssenteret for studenter fra HF-bygget til Sydneshaugen skole.

7 Utbedre Allégaten 66.

8 Utbedre inneklimaet i lokalene som huser studentarbeidsplasser for masterstudentene i samfunnsøkonomi i Fosswinckels gate 14.

9 Utbedre inneklimaet i Lauritz Meltzers hus.

10 Utbedre inneklimaet og det universelt utformede toalettet i Ulrike Pihls hus.

4 Det psykososiale læringsmiljøet

Psykososialt læringsmiljø omfatter psykologiske og sosiale faktorer som har konsekvenser for trivsel,

helse og yteevne på studiestedet. Dette inkluderer blant annet mellommenneskelig samspill og vern

mot trakassering og psykiske skadevirkninger. Sosialt miljø, kultur og velferd bidrar til å fremme det

psykososiale læringsmiljøet. Universitetet skal, i samarbeid med Studentsamskipnaden i Bergen,

legge forholdene til rette for et godt psykososialt læringsmiljø.

4.1 Veiledningstjenester

Ansvaret for veiledning av studenter er delt mellom universitetets veiledningstjenester og

samskipnadens rådgivnings- og helsetjenester. Grensen mellom universitets ansvarsområde og

samskipnadens ansvarsområde kan virke uklar, selv om den faglige veiledningen er universitetets

ansvar. Et tett samarbeid mellom samskipnaden og universitetet er derfor nødvendig for å skape et

bevisst forhold til hvilke tjenester som er aktuelle for studentene i ulike sammenhenger.

4.2 Studentundersøkelser

Det gjennomføres i dag regelmessige undersøkelser som blant annet omhandler studentenes

læringsmiljø. Eksempler er Studentbarometeret og samskipnadens trivselsundersøkelse. I 2010

gjennomførte universitetet en egen læringsmiljøundersøkelse, og i 2013 blir det gjennomført en

generell studentundersøkelse som er en revidert versjon av denne og Studentbarometeret.

4.3 Studiestart og fadderprogram

Ved semesterstart hver høst arrangerer studentorganisasjonene fadderuken. Dette er en mottaksuke

bestående av et mangfold av sosiale, kulturelle og sportslige aktiviteter for de nye studentene. For at

fadderuken skal fungere som et tiltak for sosial integrering av alle de nye studentene, er det viktig at

det i programmet blir tatt høyde for studenters ulike behov og bakgrunn. Universitetet i Bergen har

en sentral pott på en halv million kroner til aktiviteter i fadderuken. Midlene er øremerket til

integrering av nye studenter i student- og universitetsmiljøet.

49

4.4 Studentlokaler

Et godt organisasjonsliv er en viktig faktor for et godt psykososialt læringsmiljø. En av de største

utfordringene mange studentorganisasjoner møter er at de ikke har noe sted å drive sin virksomhet.

Med lokaler til studentorganisasjoner menes her gode og tilgjengelige kontorer for

studentorganisasjonene, men også større samlingslokaler der organisasjonene kan ha revyøvinger og

lignende eller holde sine sosiale arrangement som kommer alle studentene ved fakultetet til gode. Å

sørge for dette vil være avgjørende for studentengasjement.


De følgende tiltakene skal gjennomføres kontinuerlig.

● Støtte driften av studentlokaler praktisk og økonomisk.

● Jevnlig gjennomføre studentundersøkelser.

● Støtte fadderstyrene økonomisk og med koordinering. Støtte Studentparlamentets mottak av nye studenter i januar praktisk og økonomisk.

● Opprettholde støtten til Kvarteret og inkludere bygningsmassen i Eiendomsavdelingens langtidsplaner.

● Videreføre samarbeidet mellom samskipnaden og universitetet for å fremme helhetlig tenkning om veiledningstjenester.


Prioriteringsrekkefølgen er veiledende.

1 Sørge for at studentene ved Det psykologiske fakultet får et studentlokale. Dette kan etableres i Bjørn Christiansens hus, i Vektergården, eller i en annen bygning i umiddelbar nærhet.

2 Sørge for at studentene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet får et studentlokale. Dette kan etableres i Realfagbygget, Allégaten 66 eller i en annen bygning i umiddelbar nærhet.

3 Sørge for at studentene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet får et studentlokale. Dette kan etableres i Lauritz Meltzers hus eller en annen bygning i umiddelbar nærhet, slik som Fosswinckels gate 7 (når Kvarterets driftsorganisasjoner flytter tilbake til Olav Kyrres gate 53). I mellomtiden skal det legges til rette for at studentene kan benytte kantinen i Lauritz Meltzers hus utenom åpningstidene.

4 Utbedre Portnerboligen ved Det juridiske fakultet.

5 Gjenreise villaen i Olav Kyrres gate 53 slik at den kan huse Kvarterets driftsorganisasjoner og andre sentrale studentorganisasjoner. Når dette er gjort kan Nygårdsgaten 1b selges. Det samme gjelder Fosswinckels gate 7.

5 Det organisatoriske læringsmiljøet

Organisatorisk læringsmiljø handler om systemforhold som for eksempel tilrettelegging, fordeling og

ledelse av arbeid. Informasjonsflyten til studentene og tilbakemeldinger er sentrale punkt.

5.1 Studentmedvirkning

Studentene selv står sentralt i utformingen av eget læringsmiljø gjennom sine tillitsvalgte. Dette

gjelder både studentorganene på de ulike nivåene og studentrepresentantene i styrer, råd og utvalg.

5.2 Nasjonalt samarbeid

50

Universell ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet arrangerer en årlig konferanse om

inkluderende læringsmiljø, og har ansvar for og driver et nasjonalt nettverk for

læringsmiljøutvalgene. I tillegg arbeider Universitets- og høgskolerådet med styrking av

læringsmiljøet.

5.3 Informasjon

For at alle studentene skal ha like muligheter for å tilegne seg nødvendig informasjon, må den være

tilgjengelig for studenter med ulike typer behov. Med informasjon menes i denne sammenheng blant

annet nettsider, brosjyrer, informasjon gitt til studentene på e-post og gjennom ”Mi side” og skilting

av eiendommer. Internasjonale studenter er dessuten avhengig av å få informasjon på engelsk.


De følgende tiltak skal gjennomføres kontinuerlig.

● Sikre at all informasjon imøtekommer kravene om universell utforming og at den er tilgjengelig på engelsk.

● Årlig tildele Læringsmiljøprisen.

● Støtte studentorganene på alle nivå økonomisk og praktisk, og inkludere de tillitsvalgte i alle steg av beslutningsprosessene. Hyppig kontakt og svært lav terskel mellom ledelse og tillitsvalgte på alle nivå.

● Holde Utdanningsutvalget, fakultetene, universitetsstyret, studentorganene og andre relevante aktører orientert om Læringsmiljøutvalgets virksomhet. Avholde Læringsmiljøutvalgets møter ved fakultetene på omgang.

● Arrangere temamøter om universell utforming.

● Årlig avholde fellesmøte mellom Arbeidsmiljøutvalget og Læringsmiljøutvalget.

● Delta i den nasjonale referansegruppen for læringsmiljøutvalgene via Universell.

51


UNIVERSITETETS

UTDANNINGSUTVALG


Sak 34/13 Om Meld. St.18 (2012-2013): Lange linjer –

kunnskap gir muligheter


Vedtakssak

52

Notat




Bakgrunn Melding til Stortinget nr.18 (2012 – 2013): Lange linjer – kunnskap gir muligheter, omhandler

regjeringens ambisjoner for norsk forskningspolitikk. I meldingen settes det også fokus på

utdanningspolitikk, og på utdanningskvalitetens betydning for forskningen. Det heter blant

annet at for å lykkes i å nå de forskningspolitiske målene som blir satt, er man avhengig av

(…) god gjensidig kunnskapsflyt internasjonalt og nasjonalt mellom samfunns- og næringsliv

og aktørene i forskningssystemet og av at samspillet mellom forskning, høyere utdanning og

innovasjon fungerer godt (s.7).

Fordi også utdanningspolitikk har fått en synlig plass i meldingen, legges denne fram for

Utdanningsutvalget til orientering. Nedenfor har vi oppsummert noen av de temaene i

meldingen som kan være av særlig interesse framover. For mer informasjon vises det til

meldingen som følger vedlagt.

«Kunnskapstriangelet», det vil si koblingen mellom forskning, høyere utdanning og

innovasjon, har fått et betydelig fokus:

Utdanningskvalitetens betydning for samfunnets omstillings- og innovasjonsevne blir

understreket (s.7). Tette koblinger mellom forskning, utvikling og utdanning er viktig

for utdanningenes kvalitet.

Styrking av koblingene mellom de tre elementene er også viktig for at samfunnet skal

få nytte av den kunnskapen som skapes. Samspillet vil påvirke hva det forskes på,

samtidig som det styrker kvaliteten på selve kunnskapsframbringelsen (s.30).

Meldingen fokuserer derfor på tiltak som kan bidra til å redusere barrierene mellom

de tre elementene- og/ eller som kan bidra til å styrke koblingen mellom disse (s. 30

og 32).

Et viktig hinder for samspill mellom komponentene, kan være at de styres ut ifra ulike

og til dels motstridende logikker (s.31). Strategiene for de ulike komponentene

utvikles ofte separat fra hverandre, og det er liten grad av mobilitet mellom akademia

og næringsliv eller offentlig sektor. Det er derfor behov for ulike arenaer som legger

til rette for kontakt mellom forskning, utdanning og innovasjon (s. 31).

Tettere koblinger mellom komponentene forutsetter god gjensidig kunnskapsflyt

internasjonalt og nasjonalt, mellom samfunns- og næringsliv og aktørene i

forskningssystemet (s. 30). Det forutsetter også at samspillet mellom forskning,

høyere utdanning og innovasjon fungerer godt. ( s.7) Et godt samspill krever

reduserte barrierer både internasjonalt (s.44), og med sikte på ytterligere samarbeid

mellom norske forskningsaktører, nærings- og samfunnsliv om innovative løsninger

til det beste for samfunnet. Det forutsetter også attraktive forskerkarrierer og økt

mobilitet.

En av universitetenes viktigste oppgaver er å sørge for at det utdannes et

tilstrekkelig antall kandidater med rett og god kompetanse for å dekke samfunnets

behov (s.60). Dette gjenspeiles også i læringsutbyttebeskrivelsene, hvor det blir satt

krav om arbeidslivsrelevans (s.61). For å støtte opp om samspillet mellom

utdanningsinstitusjonene og samfunnets behov for god og riktig kompetanse, vil det

53

blant annet bli etablert et system for analyse av fremtidig kompetansebehov (s.8,

62).

Regjeringen vil utvikle et overordnet system for analyse og formidling av

kompetansebehov i arbeidslivet som kan gi bedre grunnlag for dimensjonering av

utdanningstilbud (s. 62).

I kapittel 5: Samspill om kompetanseutvikling, står behovet for å styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner, forskningsinsitutter og arbeids- og næringsliv om høyere utdanning sentralt. Det sies følgende om regjeringens intensjoner innen dette temaet: Regjeringen vil – utvikle et overordnet system for analyse og formidling av kompetansebehov i arbeidslivet som kan bedre grunnlaget for dimensjonering av utdanningstilbud – styrke kunnskapsgrunnlaget om kvalitet og læringsutbytte i høyere utdanning gjennom økt forskning og analyse, herunder utvikle indikatorer og kriterier for fremragende utdanningskvalitet som grunnlag for mer informative og internasjonalt sammenlignbare evalueringer – evaluere sentrale elementer i Kvalitetsreformen med tanke på oppdatert kunnskap om kvalitet i høyere utdanning og veien videre – foreta en helhetlig gjennomgang av finansieringen av høyere utdanning og forskning med mål at finansieringen skal bidra til kvalitetsutvikling av utdanningene, samt til profilerte universiteter og høyskoler, jf. kap. 8 – videreføre ordningen med sentre for fremragende Utdanning – fortsatt øke antallet doktorer – få utredet en ordning tilsvarende nærings-ph.ordningen også for offentlige virksomheter. (s. 59)

Av andre tema som har særlig relevans for utdanning, kan vi nevne:

«Studentaktiv forskning» er tema i underkapittel 5.2.2 (s. 65). Begrepet blir i denne

sammenhengen brukt om læring gjennom forsknings- og utviklingsaktivitet. Om

studentaktiv forskning heter det at regjeringen ønsker å legge til rette for at flere

studenter får praktisk erfaring med forskning og utvikling i løpet av studietiden.

Praktisk erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid, sammen med erfarne forskere,

kan legge til rette for både utvikling og anvendelse av ny kunnskap og gjøre

terskelen for å søke etter og ta i bruk forskning i arbeidslivet lavere. Det sies også at

dette bør gjøres allerede på bachelornivå.

Det er en målsetting at norske utdannings- og forskningsinstitusjoner skal skåre

høyere i internasjonale evalueringer, og at vi konsentrerer innsatsen for å styrke

kompetanse og forskning i profesjonsfagene (s.8).

For å styrke innsatsen når det gjelder digitale læringsressurser, er «eCampus-

programmet» etablert. Regjeringen har til hensikt å bygge ut nasjonal IT –

infrastruktur som blant annet gir universitetene verktøy til undervisningen (s. 37).

Formålet med forsknings- og utviklingsbasert utdanning er å sikre kvalitet i

utdanningene. Koblingen mellom forsknings- og utviklingsvirksomheten og

utdanningene skal styrke studentenes sluttkompetanse.

Saken legges fram for Utdanningsutvalget for orientering

TOVST/25.04.13

54


UNIVERSITETETS

UTDANNINGSUTVALG

Ephorte 2013/5576

Sak 35/ 13 Orienteringssaker - internasjonalisering Notat fra Studieadministrativ avdeling

Orienteringssak

55



Møte: 23. mai 2013 Ephorte 2013/5576

Bakgrunn

Det er flere saker innen internasjonal utdanning som kan være nyttig for utdanningsutvalget

å kjenne til. Denne saken orienterer om to aktuelle saker innen feltet:

1. Oppfølging av handlingsplan for internasjonal virksomhet

2. Science without Borders- utdanningssamarbeid med Brasil

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

1. Oppfølging av handlingsplan for internasjonal virksomhet

I henhold til UiBs handlingsplan for internasjonal virksomhet 2011-2015 har

Studieadministrativ avdeling (SA) ansvar/delansvar for oppfølgingen av ulike tiltak. Nedenfor

presenteres fire av tiltakene, og oppfølgingen av disse ved SA.

a) Handlingsplan for rekruttering av utvekslingsstudenter og internasjonale

gradsstudenter til Universitetet i Bergen


Handlingsplanen for rekruttering av utvekslingsstudenter og internasjonale gradsstudenter til

Universitetet i Bergen var ferdigstilt i februar 2013. Planen ble behandlet i

Utdanningsutvalget i mars 2013. Tiltakene i planen vil utover våren og sommeren 2013 bli

implementert av sentraladministrasjonen og fakultetene. SA vil i samarbeid med viserektor

for internasjonalisering følge opp gjennomføringen av tiltakene.

b) Undervisning i tysk språk for studenter som planlegger utveksling til tyskspråklige land/områder Handlingsplan for internasjonal virksomhet slår fast viktigheten av at studenter reiser på utveksling til land hvor engelsk ikke er hovedspråk, både for å heve språkkompetansen blant studentene, bedre balansen i studentutvekslingen og for å nå målet om å knytte internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid nært sammen. Handlingsplanen skisserer at det bør tilbys språkopplæring i tysk for å bidra til å nå disse målene.

Institutt for fremmedspråk, med bruk av midler fra SA, utarbeidet et studieforberedende kurs

på 5 studiepoeng i tysk språk, og tilbyr dette for første gang våren 2013. Målgruppen er

beskrevet som «… deg som har grunnleggende kunnskaper i tysk og som ønsker å

forberede deg språklig og kulturelt på utvekslingsoppholdet. Du kan bruke kurset som frie

studiepoeng og det er organisert som blokkseminar.» Kurset holdes april/mai med eksamen i

mai 2013.

Kurset hadde oppstart i uke 14 med de to første av totalt seks samlinger. Nesten 50

studenter hadde meldt seg på kurset og noe over 40 personer møtte opp på første samling.

Derimot var det bare ca. 20 studenter som møtte neste dag.

For mer informasjon om kurset, se nyhetssaken på UiBs nettsider:

http://www.uib.no/fag/tysk/30761/neste-stopp-tyskland

c) Pilotkurs i norsk sommeren 2013

http://www.uib.no/fag/tysk/30761/neste-stopp-tyskland

56

Som et ledd i handlingsplanen for internasjonaliseringsvirksomhet har Institutt for lingvistiske,

litterære og estetiske studier (LLE) utarbeidet et undervisningsopplegg for

intensivsommerkurs i norsk for utenlandske studenter som skal i gang med studier ved UiB

påfølgende høst. LLE har ansvar for å utarbeide informasjonsmateriell om tilbudet.

Sommeren 2013 vil det bli holdt intensivkurs for to grupper av 20 studenter, med studiestart 19. juli og eksamen (3, 5 time) 10. august. Tilbudet er åpent for både BA og MA studenter av alle kategorier (selvfinansiert, kvotestudenter og korttidsstudenter). Opptaket gjøres etter «først til mølla» prinsippet. Fem av plassene blir holdt av til nyansatte ved UiB. Hvis disse plassene ikke får nok søkere vil de bli tilbudt studentene i stedet.

d) Elektronisk søknad for inn/ut-reisende utvekslingsstudenter

For å nå målet i handlingsplanen om at 30 prosent av UiBs studenter skal ha et

utvekslingsopphold er det viktig at studentene oppfatter det som praktisk enkelt å søke om

dette. Med et økende antall studenter som ønsker å reise på utveksling er det et mål for SA

at saksbehandlingen effektiviseres og kvalitetssikres på en god måte.

I vårsemesteret 2013 ble en elektronisk søknadsløsning for utreisende studenter tatt i bruk

for første gang. Søknadsløsningen består av et elektronisk søknadsskjema og en

søkeralternativdatabase med informasjon om mulige studiesteder i utlandet,

utvekslingsprogram/avtale, fagretninger og antall utvekslingsplasser knyttet til hver avtale.

Tilbakemeldingene fra studenter og fakultetene på den elektroniske søknadsløsningen er

positive, men inneholder samtidig forslag til forbedringer av systemet. Disse vil SA følge opp

i forbindelse med revisjon av søknadsløsningen før denne åpnes 1. september for

suppleringsopptaket høsten 2013.

For å tilrettelegge bedre for opptaket av innreisende studentene har SA utarbeidet et forslag

til en elektronisk nominasjonsløsning. Denne skal i første rekke brukes av UiBs

avtaleinstitusjoner under Erasmus-programmet. Løsningen er i slutten av april måned under

testing og vil bli tatt i bruk fra og med høsten 2013 for innreisende studenter som ønsker

utveksling til UiB våren 2014.

2. Science without Borders- utdanningssamarbeid med Brasil I 2008 inngikk Kunnskapsdepartementet en MoU med Brasil om henholdsvis utdanning og forskning. Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) har ansvar for avtalen som gjelder høyere utdanning og har inngått en avtale med brasilianske utdanningsmyndigheter om felles utlysninger av støtte til utdanningssamarbeid. Som en del av dette samarbeidet takket UiB vinteren 2012 ja til å ta imot studenter under Brasils mobilitetsprogram «Science Without Borders». Det overordnete målet med programmet er å sende 75 000 studenter (alle utdanningsnivå) og forskere på studie- og forskningsopphold i utlandet. Programmet organiseres av organisasjonen CAPES, et tilsvarende organ som SIU og gir reise- og oppholdsstipend til alle som blir valgt ut til utvekslingsopphold. Våren 2013 utlyste CAPES stipender for brasilianske studenter på lavere grad som ønsker å ta delstudier i Norge. Studiene kan være av opptil 12 måneders varighet (1-2 semestre) for studenter på tredje, fjerde eller femte året av en femårig lavere grad. Studentene kan ta emner på bachelor- og masternivå, hovedsakelig innen områdene naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk.

http://www.uib.no/lle

http://www.uib.no/lle

57

Etter å ha mottatt og vurdert søknadene har UiB tilbudt femten brasilianske studenter

studieplass fra høsten 2013, alle ved Det matematisk- naturvitenskaplige fakultet. Alle disse

oppfyller kravet til engelsk-kunnskaper som er satt til det samme som for utenlandske søkere

til Samordna Opptak. Erfaringene med de brasilianske studentene høsten 2013 vil bli

evaluert før evt. nytt opptak av studenter gjennom «Science Without Borders» programmet.

Saken blir med dette lagt fram til Utdanningsutvalget til orientering.

BESO 24.04.2013

innkalling til møte i utdanningsutvalget møte 3 2013€¦ · saken skal med utdanningsutvalgets...

Documents