Postadresse: Postboks 7030, N–5020 Bergen · Tlf: +47 55 58 75 00 · post@hib.no · www.hib.no Besøksadr. Nygårdsgt 112 5008 Bergen · Bankgironr.: 7694.05.01152 Fakturaadresse: Høgskolen i Bergen – fakturamottak, Postboks 363 Alnabru, N-0614 Oslo

Sakshandsamar: Ståle Berglund Vår dato: 27.02.2013 Vår ref.

Tlf.: +47 55 58 75 72 Dykkar dato: Dykkar ref.:

Medlemene i styret for Høgskulen i Bergen

Innkalling til styremøte 23. april- Møte 4 Vi viser til møteplanen og tidligare utsendingar om styremøte og kallar med dette inn til møte i styret for Høgskulen i Bergen. Møtetid: Tirsdag 23. april kl. 09.00 til kl. 16.00 Møtestad: Avdeling for lærerutdanning, Landåssvingen 15, møterom D406 09-00 - 11.30: Styremøte 11.30 - 12.15: Lunsj 12.00 - 16.00: Styremøtet held fram Dersom du ikkje kan møte ber vi om at du gir melding til styresekretariatet v/Ståle Berglund på 55 58 75 72, e-post: stale.berglund@hib.no. Parkering kan vere eit problem. Bom til parkeringsplassar vil vere opne i tida før møtestart for styremedlemmer som nyttar bil til møtet. Alternativ parkeringsplass denne dagen kan vere langs vegen ved Landås kyrkje. Med venleg helsing Sign. Bjørg Kristin Selvik Sign. prorektor Audun Rivedal høgskuledirektør

STYREMØTE: 23.04.2013 MØTE: 4/2013 SAKSLISTE: Sak 34/13 Godkjenning av innkalling og sakliste

Sak 35/13 Møtebok frå møte 3/2013

Sak 36/13 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktssaker

Sak 37/13 Styret møter Avdeling for lærarutdanning

Sak 38/13 Ny organisering av driftspersonalet og utvikling av en fellsenhet for drift og

arealforvaltning ved HiB

Sak 39/13 Godskjenning av kvalitetssystem for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen. Sak 40/13 Godkjenning av søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «Studier

av danning og didaktiske praksiser» ved Høgskolen i Bergen (Ref 2008/4438)

Sak 41/13 Risikovurdering av samlokaliseringsprosjekta – Rapport frå Ernst & Young

Sak 42/13 Innkjøpsstrategi for Høgskolen i Bergen

Sak 43/13 Opptaksrammer og regulering av studier (12/3142)

Sak 44/13 Tilsetting av utdanningsdirektør ved Høgskolen i Bergen (SA) (u.off.)

Sak 45/13 Oppnemning av sakkyndig utval for vurdering av professor i Programvare

(Software engineering) (AI) (u.off)

Sak 46/13 Søknad om opprykk til professor i matematikk (AI) (u.off)

Sak 47/13 Oppnemning av sakkunnig utval for vurdering av søkjarar til utlyst stilling som professor i pedagogikk ved Avdeling for lærarutdanning (AL) (u.off)

Sak 48/13 Oppnemning av sakkunnig utval for vurdering av søkjarar til utlyst stilling som professor i matematikkdidaktikk ved Avdeling for lærarutdanning (AL) (u.off.)

Eventuelt

Dei som ynskjer å stille spørsmål under eventuelt, og få svar i møtet, må melde frå til Ståle Berglund seinast kl 12.00 dagen før styremøtet.

SAK 36/13 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktsaker

Orientering ved rektor og ved høgskoledirektør

Utsendte referatsaker og orienteringssaker:

1. 20.02.13 brev frå NHD - Strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser 2. 26.02.13 Brev frå KD - Salg av NCE Subesea drift AS og medlemskap i NCE Subsea samvirkeforetak 3. 27.02.13 brev frå KD - Høgskolen i Bergen - Rapport fra dialogmøte i januar 2013 (u.off.) 4. 28.02.13 brev frå KD - Forlengelse av overenskomsten mellom Danmark, Finland, Island, Norge og

Sverige om adgangen til høyere utdanning 5. 05.03.13 brev frå KRD - Oversending av Meld.St. 13 (2012-2013) Ta heile Noreg i bruk - Distrikts- og

regionalpolitikken 6. 06.03.13 Brev frå NOKUT - Avvisning av søknad om mastergradsstudium i teknologiledelse,

realfaglig retning (120 studiepoeng) ved Høgskolen i Bergen 7. 06.03.13 Brev frå NOKUT- Avvisning av søknad om mastergradsstudium i teknologiledelse,

samfunnsfaglig retning (120 studiepoeng) ved Høgskolen i Bergen 8. 08.03.13. Årsrapport læringsmiljøutvalget 2011-12 9. 11.03.13 brev frå NOKUT- Ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

(studietilsynsforskriften) 10. 14.03.13 brev frå KD - Kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper- statsrådens

beretning til Riksrevisjonen for 2012 11. 22.03.13 Brev til KD - Kompensasjon for økt husleie ved innflytting i nytt høgskolebygg på Kronstad i

2014 12. 22.03.13 brev til KD - Prosjekt Metningsdykkerutdanning – Avvikling 13. 22.03.13 Brev til KD - Søknad om igangsetting av prosjektering av kurantbygg 14. 22.03.13 referat frå møte på verksemdsnivå 15. 22.03.13 Brev frå KD - Samarbeid med eksterne aktører om studier i utlandet 16. 03.04.13 brev frå KD - Riksrevisjonens orientering om nye formater for rapportering av resultatene

fra regsnaksprevisjonen 17. 08.04.13 brev frå KD - Møte i Kunnskapsdepartementet om avvikling av prosjekt

metningsdykkerutdanning 18. 09.04.13 referat frå møte på verksemdsnivå 19. 12.04.13 brev frå Riksrevisjonen - Revisjon av Høgskolen i Bergen 2012 (u.off.)

Fullmaktsaker:

20. 05.03.13 Fullmaktsak - Godkjenning av studium - Om undervisning av unge og voksne innvandrere med liten eller ingen skolebakgrunn 30 sp

21. 22.03.13 Fullmaktsak - Søknad om opprykk til professor II i pedagogikk Referatsaker og orienteringssaker på bordet:

- Møte på verksemdsnivå 19.04.13

SAK 37/2013 STYRET MØTER AVDELING FOR LÆRERUTDANNING (ref. 13/378) Dokument i saken

Saken gjelder Styret vil våren og høsten 2013 møte de tre avdelingene ved høgskolen samt Studentparlamentet ved HiB. I første omgang går turen til AL. Vurdering Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen er en av landets største lærerutdanninger. Avdelingen har et regionalt ansvar og et mål om å være en viktig nasjonal aktør.

Lærerutdanningene har vært under omstilling. Likeledes skal førskolelærerutdanningen legges om og fra høsten av er det opptak til denne utdanningen med ny profil under navnet barnehagelærerutdanningen. Styret har tidligere fått en gjennomgang på denne fagplanen.

Avdelingen har arbeidet med utviklingen av en doktorgradsutdanning. Styret skal i dette møte få forelagt for godkjenning søknaden som skal sendes NOKUT.

Avdelingen er invitert til å gi en kort presentasjon av de utfordringer og mål som preger arbeidet ved avdelingen i tiden fremover. Det anmodes om at avdelingen gir en kort redegjørelse for hvordan en jobber med frafallsproblematikk i lærerutdanningen. Styret inviteres til å stille spørsmål til avdelingsledelsen og til studentrepresentantene fra avdelingen.

Innstilling til vedtak Styret takker for møtet med Avdeling for lærerutdanning, og ber avdelingen følge opp de utfordringer som kom fram i dialog med styret. Audun Rivedal høgskoledirektør

Ståle Berglund rådgiver

SAK 38/13: NY ORGANISERING AV DRIFTPERSONALET OG UTVIKLING AV EN FELLESENHET FOR DRIFT OG AREALFORVALTNING VED HiB Sakens bakgrunn Høgskolen skal fra og med 1. mai 2014 flytte inn i ny og tilrettelagt campus på Kronstad og i Møllendalsveien. På Kronstad er det Statsbygg som er huseier og utleier og sørger for det verdibevarende og bygningsmessige vedlikeholdet av eiendommen. Statsbygg har allerede etablert sin driftsorganisasjon på Kronstad og er avventende til at HiB organiserer sine plikter og oppgaver knyttet til interne drifts- og vedlikeholdsoppgaver. I Møllendalsveien er det privat utleier og høgskolen kjøper vaktmestertjenester av denne, tilsvarende ett årsverk, herunder inngår også vaktmestertjenester for Haukelandsbakken og på Nordnes. I dag har høgskolen en desentral driftsstruktur, der intern drift og vedlikehold knyttet til de bygningene høgskolen disponerer/leier er i hovedsak knyttet til dekanenes ansvarsområder og dels sentraladministrasjonen. Dagens drift og vedlikehold utføres dels av egne ansatte, dels ved innleid personale på kontrakt og dels kjøpes disse av Statsbygg eller andre. Dagens organisering preges av at det finnes fem studiesteder med ulik organisering, og behovet for drift og vedlikehold varierer i type og omfang. Saken er tatt opp i ledermøter, med dekanene, i Samlokaliseringsrådet og i informasjonsmøter med de tillitsvalgte. Det synes være en utbredt konsensus om at etablering av ny og tilrettelagt campus på Kronstad og i Møllendalsveien gir grunnlag for å etablere en fellesenhet for arealforvaltning og drift ved HiB. Sakens fakta Bygninger og innleid areal Dagens situasjon:

• Statsbygg (Landås, Haukelandsbakken, Nordnes, Skålevik) til sammen 32218 m2 • Backer AS(Møllendalsveien 6-8), til sammen ca 9600 m2 • GC Rieber (Nyskapingsparken på Marineholmen) 613 m2 • Odfjell eiendom (privat) Nygårdsgaten 112-114, ca 27000 m2 • Straumegruppen (Straume – Undervannsteknologi) 641 m2 • Flora utvikling/Sogn og fjordane fylkeskommune, ca 12 m2 • Spelhaugen, lager ca 50 m2

Situasjonen per 1. mai 2014:

• Statsbygg (Kronstad) til sammen 47300 m2/51000 m2 med parkering • Statsbygg (Skålevik) om lag 2455 m2 • Backer AS (Møllendalsveien 6-8), til sammen 10500 m2 (inkl. ny kantine) • Straumegruppen (Straume - Undervannsteknologi), 641 m2

• Helse Bergen (Ferdighetssenteret – Barneklinikken) ca 300 m2 • GC Rieber (Nyskapingsparken på Marineholmen) 613 m2 • Flora utvikling/Sogn og fjordane fylkeskommune, ca 12 m2 • Spelhaugen, lager ca 50 m2

Sistnevnte gjelder leie av lager for bortsetting av bord/stoler knyttet til eksamen. I tillegg kommer eventuell korttidsleie av eksamensarealer. Personale Per i dag har høgskolen følgende ansatt personale knyttet til arealforvaltning og intern drift av bygninger. Tilknyttet Landås er det to stillinger, tilknyttet Nygårdsgaten 112-114, tre stillinger. En nytilsatt driftssjef er per i dag primært knyttet til samlokaliseringsoppgaver på Kronstad og i Møllendalsveien, i alt seks stillinger. I tillegg kommer delvis innleid personale på kontrakt eller innarbeidet i leiekontrakten, anslått til tilsvarende 1,5 stillinger. I tillegg er det ved IT-avdelingen under tilsetting i en stilling som skal ha ansvarsområde drift av AV-utstyr. Til sammen tilsvarer dette 8,5 stillinger. Høsten 2014 kan det anslås at samlet areal vil være redusert med om lag 10.000 m2. Samtidig vokser høgskolen både i antall ansatte og i antall studenter, hvilket medfører en vesentlig høyere intensitet i arealutnyttelsen enn i tilsvarende lokaler for dagens situasjon, både når det gjelder flere personenheter per m2 og en viss økning i arbeidsdagens lengde. Gjennomførte simuleringer for undervisningsaktivitet viser en gjennomsnittlig utnyttelse på rundt 70 % for alle undervisningsarealer innenfor 0800-1700 alle arbeidsdager. Bygget er samtidig mer krevende både utstyrsmessig, teknologisk og miljømessig. Likevel, det er forventet når byggene i hhv. Kronstad og i Møllendalsveien kommer i ordinær drift så vil dette kunne gi en viss effektiviseringsgevinst. Men en må også ta høyde for behovet for høyere kompetanse i driftstjenestene på flere av gjøremålene knyttet til indre og dels ytre driftstjenester som høgskolen vil ha ansvaret for. I tillegg kommer eventuelle forventninger fra brukerne om høyere kvalitet i sørvis- og tjenesteleveranser. Tilrettelegging og overgang til å ta i bruk ny campus på Kronstad og i Møllendalsveien Samlokaliseringsprosjektet har vist at oppgavemengden og tilretteleggingstjenestene øker vesentlig i arbeidet med å klargjøre bygget for bruk fram til overtaking i mai neste år og ved studiestart i august 2014. Dette gjelder dels oppfølging av kontrakter og mottak av leveranser etter egne innkjøp og dels kontrakter og leveranser som byggherren Statsbygg og øvrige leverandører leverer for høgskolen. I tillegg kommer behovet for planlegging og utvikling av driftsfunksjoner som høgskolen selv vil ha ansvaret for etter innflytting. For å kunne ta dette ansvaret på en optimal måte er det behov for å samle alt av dagens driftspersonale under en felles prosjektledelse og bruke disse fleksibelt, dels for å videreføre ordinære og nødvendige driftsoppgaver i eksisterende bygg, dels for å utvikle nye oppgaver og dels for å klargjøre de ansvarsområder høgskolen selv vil ha for den daglige driften i nye lokaler etter innflytting.

Perioden fra nå og fram til og med 2015 vil bli særs krevende før en kommer over i en mer normal driftsfase. Det samlede driftspersonale vil derfor måtte påregne å delta på tre hovedarenaer. For det første å sørge for at de mest nødvendige oppgavene blir utført i eksisterende lokaliteter, for det andre må de påregne å måtte delta i byggprosjektet for å løse prosjektoppgaver samtidig som de er med i planprosesser for utvikling av driftsfunksjoner knyttet til ny og tilrettelagt campus. For det tredje vil de måtte inngå i et delprosjekt under Organisasjonsprosjektet både for å kartlegge kompetansen og kartlegge behov for driftskompetanse som trengs på ny og tilrettelagt campus. Dessuten antas at det for noen av disse også vil være behov for å utvikle ny kompetanse knyttet til ulike gjøremål som vil være forskjellige fra dagens gjøremål. Deltakelse i samlokaliseringsprosjektet - Bygg Under det pågående Byggprosjektet bidrar enkelte av driftspersonalet allerede, og det er nå behov for at alle blir engasjert i samlokaliseringsprosjektet Bygg både generelt og knyttet til spesifikke delprosjekter og oppgaver. Det kan gis flere eksemplifiseringer av dette, det vises i den sammenheng til vedlegg. Men generelt gjelder det at driftspersonalet vil måtte påregne å:

• Delta i prosjektorganisasjonen og utføre gjøremål knyttet til ulike delprosjekter.

• Bistå Prosjektdirektør og driftssjef i samarbeidet med Statsbygg for å etablere et funksjonelt grensesnitt mellom Statsbygg Drift og forvaltning og høgskolens egne ansvarsområder.

• Bidra til utvikling av funksjoner og tjenester i forkant av innflytting.

• Bistå med å få på plass et tjenlig og felles FDV-system for HiB

Deltakelse i samlokaliseringsprosjektet - Organisasjon

Driftspersonalet inngår samtidig i Delprosjekt felles bygningsdrift under organisasjonsprosjektet med formål å utvikle gode støttefunksjoner for kjernevirksomhetene utdanning, forskning og formidling på intern drift og vedlikehold.

Av særlig relevante oppgaver knyttet til Delprosjektet “Bygningsdrift” kan nevnes:

• Kartlegging av kompetanse og ressurser i forhold til dagens driftsløsninger

• Analysere behov og ressursbruk i forhold til å utvikle en ny driftsenhet med ansvar for både Kronstad og Møllendalsveien og andre lokasjoner høgskolen leier

• Analyse av oppgaver og ressursbehov i en ny driftsenhet og vurdere eksisterende og nye funksjoner og oppgaver mht. økte kvalitetskrav og effektivitet

• En organisering av driftsfunksjonene som bidrar til åpenhet, et godt arbeidsmiljø og god dialog med brukerne

Prosjektorganisering og videreutvikling av Delprosjekt bygningsdrift og arealforvaltning

Med henvisning til det ovenstående foreslår høgskoledirektøren i denne omgang at det samlede driftspersonale ved HiB inngår i en felles prosjektorganisasjon for optimal ressursdisponering av driftspersonalet i samlokaliseringsprosjektet. Det vises også til behovet for risikoreduserende tiltak i samlokaliseringsprosjektet (jf. Sak 41/13).

Virkningstidspunktet foreslås satt til 1. mai 2013. Innplassering i prosjektorganisasjonen er tatt opp med de aktuelle ansatte som ser positivt på å kunne bidra i samlokaliseringsprosjektet, Bygg. Prosjektorganisasjonen ledes som tidligere av prosjektdirektør og der prosjektdirektør vil ha personalansvaret. Driftsleder koordinerer arbeidet og har den daglige arbeidsledelsen av samlet driftspersonale og i dialog med dekanene for oppgaver knyttet til den ordinære bygningsdriften. Prosjektorganisasjonen vil fra og med denne dato bestå av samlet driftspersonale og midlertidig omdisponert prosjektpersonale i henhold til vedlagt liste.

Delprosjektet felles bygningsdrift og arealforvaltning videreutvikles i prosjektperioden og inngår i en samlet plan for organisering av driftsfunksjoner og arealdisponering ved HiB med virkning fra 1. mai 2014. I tiden fram til prosjektperiodens avslutning må det avsettes tid til å utvikle driftspersonalet for nye oppgaver og delta i planlegging og etablering av permanente driftsfunksjoner og oppgaver.

Som del av prosjektet må det vurderes om driften kan optimaliseres eller forbedres ved å legge andre tjenester og funksjoner under en felles driftsenhet som f.eks., arkiv, IT/AV, 0-linje, rombooking o.a. Høgskoledirektøren vil komme tilbake med en samlet plan for slik organisering innen utgangen av høstsemesteret 2013.

Forslag til vedtak:

Styret tar til etterretning at høgskoledirektøren samler alt driftspersonale i en prosjektorganisasjon knyttet til Samlokaliseringsprosjektet, Bygg, med virkning fra 1. mai 2013.

Styret ber om å få saken tilbake når Delprosjekt felles bygningsdrift og arealforvaltning er ferdigstilt, senest innen utgangen av høstsemesteret 2013.

Høgskoledirektør

Personaldirektør

Vedlegg: Skisse av mulige oppgaver i prosjektfasen og videreutvikling av delprosjektet «Felles bygningsdrift og arealforvaltning»

Vedlegg 1: Sak 38/13 Hvilke oppgaver kan ivaretas av en Fellesenhet for arealforvaltning og bygningsdrift? Overordnet må det rigges en felles driftsenhet som kan forvalte og drifte byggene opp mot huseierne og i grenselinjen mot våre brukere og som kan levere tjenester som brukerne forventer mht. effektivitet og kvalitet.

Brukerne kan inndeles i primærbrukere og sekundærbrukere som alle vil ha forventninger til å motta tjenester med høy kvalitet og god sørvis.

Primærbrukere kan defineres som daglige brukere i byggene:

- Studentene - Ansatte - Eksterne leverandører (Studia, SiB, Statsbyggs folk på bygget) - Gjester (gjesteforelesere, kursdeltakere m.fl.)

Sekundærbrukere kan omfatte følgende brukere som mer sporadisk etterspør tjenester:

- Andre leverandører (post, varer mv) - Oppdragspersonale (renhold, håndverkertjenester mv) - Leietakere (ved eventuell fremleie) - Huseier (MDV) - Pensjonister - Naboer - Media

Av disse vil også andre enheter enn driftspersonalet være involvert. Nedenfor gis punktvis skisser av utviklingsoppgaver og gjøremål som kan ligge til en fellesenhet. Det tas også med oppgaver som må utvikles og etableres i den prosjektfasen høgskolen er inne i fram til innflytting og oppgaver/gjøremål som primært er knyttet til en permanent driftsfase. Det legges til grunn av Organisasjonsprosjektets Delprosjekt felles bygningsdrift og arealforvaltning kommer opp med avklarende forslag til hvordan disse oppgavene kan prioriteres og organiseres i en permanent fellesenhet.

Utvikling av funksjoner, oppgaver og ansvar som kan ligge til en fellesenhet for bygningsdrift og arealforvaltning:

Nedenfor følger eksempler på oppgaver som må eller kan inngå i en fellesenhet. Utgangspunktet må være at brukerne skal møte holdninger og sørvisinnstilthet som høgskolen kan være stolt av og som best mulig tar vare på inntrykket av en ny, moderne og

spesielt tilrettelagt Campus. Listen over oppgaver er neppe uttømmende, men må gjennomgås og det må gjøres prioriteringer mellom må, bør og kan gjøremål:

• Bidra til videreutvikling av ny og tilrettelagt campus på Kronstad/ Møllendalsveien • Bidra i prosesser knyttet til campusutvikling, Kronstad Nord –

avlastningsbygg/kurantbygg m.m. • Ha beredskap på eventuell fremleie av deler av bygningsmassen • Leieavtaler – inngåelse, oppfølging, kommunikasjon mot huseier, opphør av

leieforhold • Utarbeidelse av arealplaner – hva skal arealet benyttes til, hvem er bruker, størrelse,

teknisk innretning, utstyr, vedlikehold, oppgradering, tilpasninger • Bidra til effektiv og god arealutnyttelse • Utvikle et tjenlig drifts- og vedlikeholdsbudsjett for høgskolen samlet. • Utvikle hensiktsmessige systemer for sikkerhet, beredskap og

adgangskontroll/kortsenter og låsesystemer • Utvikle systemer for kvalitet i tjenesteleveransen og responstid • Arealkoordinering: bookingsystem for bruk av fellesarealer, undervisningsrom,

møterom mv • Relaterte IT- og AV-tjenester • Innkjøp knyttet til driftsfunksjonene • Bidra til utvikling av plan for renhold og kvalitetskontroll av renholdstjenester,

kontraktsoppfølging. • Utvikle plan for miljøvennlig drift - energibruk, arealutnyttelse, avfallshåndtering,

transport • Utvikle og drifte et system for fordeling av parkeringsplasser • Hustekniske tjenester – i hovedsak Statsbygg, men noe hos HiB: eks oppfølging av

brukerutstyr, avtrekk fra labber, røntgenutstyr, behandlingsutstyr • Tekniske tjenester som trenger spesialkompetanse: AV-utstyr, scenerigg,

lydsystemer mv. • Servicesenter: Sentralbord, adgangskort, besøkende, taxi, el-biler. • Rombooking: undervisningsrom, møterom, kultursal • Utvikle et konsept for utnyttelse av kultursalen • Kontakt- og oppfølgingsansvar i forhold til brukerne av Studenthuset • Oppfølging, dialog og kvalitetskontroll av tjenester levert av SiB og Studia • Oppfølging- og oppdatering av tegningsarkiv • Postfordeling • Serviceavtaler? • Etablering og drift av FDV-system • Felles varemottak – utpakking, kontroll og distribusjon, kontroll mot innkjøp. • Tøyvask (labfrakker, helsepersonell mv) • Etablere systemer for intern/ekstern Transporttjeneste • Vedlikehold: møbler, utstyr, fellesarealer, miljøbiler, sykler, fasade- og vindusvask mv. • Enøk – Statsbygg blir målt og premiert, men leietaker (oss) er premissleverandør.

• Infoskjermer: drift og oppfølging (kobling til booking), grense mot studieadministrasjon. • Vakthold og CCTV • Skilting: Justering og tilpasning • Ansvar for utskiftning/supplering av møbler og spesialinnredning • HMS: Oppfølging av det fysiske miljø, brannorganisering, gjennomføring av øvelser,

håndtering av trusler og kriser, varsling (talevarsling), sikre bygg, evakuere mv. • Beredskap i forhold til drift utover vanlig arbeidstid vakthold m.m.

Samlet driftspersonales bidrag i samlokaliseringsprosjektet – Bygg – prosjekt- og utviklingsfasen:

I den prosjektfasen vi er inne i nå og fram til innflytting er det noen oppgaver og funksjoner som tør være viktigere enn andre. Nedenfor er opplistet tentativt oppgaver som må ha prioritet fram til innflytting. Det må gjøres en nærmere vurdering og prioritering av funksjoner og oppgaver, men disse synes å være de viktigste. Noen av utviklingsoppgavene og gjøremålene vil ha grensesnitt mot andre administrative enheter ved høgskolen:

• Etablering og utvikling av et FDV-system for høgskolen samlet, inkludert reklamasjoner, avviksrapportering og responstid

• Utvikling av bestillingssystemer – bl. a. rombookingsystem • Sørviskvalitetsavtaler, tjenesteleveranser og vareleveranser • Utvikling av miljøplan og avfallshåndtering • Bidra til utvikling av opplegg for energieffektiv drift og energioppfølging • Bidra til utvikling av opplegg for renholdsplanlegging og renholdskontroll • Etablering og videreutvikling av kortsenter/låsekortsystemer • Oppgaver knyttet til mottak av leveranser og vakthold • Utvikling av brannorganisasjon • Oppfølging av undervisningsarealer og AV-systemer • Utvikling av skiltsystemer for kontorer, spesialrom og undervisningsarealer • Utvikling av beredskaps-sikkerhets- og øvelsesopplegg • Bidra til installasjon av kunstobjekter og møblering • Utvikle et optimalt grensesnitt i forhold til Statsbygg sine oppgaver/tjenester • Oppgaver knyttet til installasjoner og utprøving av spesialutstyr, lyd, lys og senerigg

utstyr i kultursalen og i enkelte spesialrom

Driftspersonalets oppgaver og gjøremål i ordinær driftsfase:

De ulike oppgavene og gjøremålene må avstemmes med Statsbygg, drift, tentativt og summarisk listes følgende:

• Følge opp serviceavtaler (ulike leverandører) : • Standard utstyr (kopimaskiner, printere, kontorutstyr, AV-utstyr mv • Spesialutstyr: arbeidsdeling mellom faglig virksomhet (egenkontroll) og drift (periodisk

kontroll) på spesialutstyr. • Håndtere avvik og reklamasjoner (feil på teknisk utstyr) – skille mellom avvik som

skader/har skadepotensiale (RUH) og avvik som begrenser tingens funksjonalitet. • Kontrollere for avvik: på dører, vinduer, trapper mv, slitasjepunkter på overflater,

dørautomatikk, nødutganger, rømningsveier, branndører, røkluker. • Rydde/feie tekniske rom, ved komprimator, ved containere • Renhold • Periodiske kontrolloppgaver på brukerutstyr • Avfallshåndtering • Utenomhus – boss, måking, strøing, beplantning • Distribusjon av varer • Oppfølging av leveranser • Posthåndtering • Adgangskort • Rigging og flytting av inventar, tilrettelegging av undervisningsareal og fellesareal • Reparasjon av inventar • Melde behov vedr. vedlikehold – budsjettinnspill • Belysning, ventilasjon, varme • Brannvern: opplæring, håndslukkeutstyr, øvelser og vedlikehold av

brannorganisasjon

Listen må bearbeides videre i samråd med Statsbygg

Vedlegg 2: Sak 38/13

Tilknyttet prosjektorganisasjonen - arealforvaltning og drift Følgende vil være tilknyttet enheten i prosjektperioden. Ansatte: Prosjektdirektør Endre Laastad Prosjektleder Knut Erik Kismul Driftssjef Øivind Henne Driftsleder Rune Sæbø Driftsleder Rune Jacobsen Spesialrom, lys, lyd, rigg Driftstekniker Tor Arne Fossdal Driftstekniker Anders Midtun Driftstekniker Morten Lund Innleide konsulenter: Erstad & Lekven Bergen AS ved Kjartan Åsmul.

Innkjøp/inventar/spesialutstyr

Fylkesnes AS ved Ronny Abrahamsen og Jan Åge Fasmer.

Møllendalsveien

Metropolis AS ved Hanne Arvik.

Møbler/interiør

Kjell Bård Danielsen. Utvikling av renholdsplan Andre Eli Bergsvik Estetikk og kunstprosjektet

SAK 39/13 GODKJENNING AV KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR ph.d.-UTDANNING VED HØGSKOLEN I BERGEN

1. Dokumenter i saken

1. Styresak 33/2010 Utvikling av doktorgradsområder (Ref 2008/4438) 2. Styresak 24/2013 Avtale ved opptak til ph.d.-utdanning ved Høgskolen i

Bergen (Ref 2008/4438) 3. Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d) ved Høgskolen i Bergen (legges

fram i møtet) 4. Styresak 40/2013 Godkjenning av søknad til NOKUT om akkreditering av

ph.d.-studiet «Studier av danning og didaktiske praksiser» ved Høgskolen i Bergen (Ref 2008/4438).

5. Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning

6. Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften)

7. Kvalitetsmanifest - mål og rammer for arbeidet med kvalitet ved HiB 8. Kvalitetssikringssystem for ph.d.-utdanning (vedlegg 1) 9. Diverse retningslinjer som skal legges ved søknaden til NOKUT, og som ennå

ikke har vært styrebehandlet (vedlegg 2, vedlegg 3, vedlegg 4, vedlegg 5, vedlegg 6)

2. Saken gjelder Høgskolen vil søke NOKUT om akkreditering av ph.d.-utdanningen «Studier av danning og didaktiske praksiser». Det vises her til etterfølgende styresak 40/2013. Som vedlegg til søknaden, skal høgskolen legge ved en beskrivelse av hvordan kvalitetssikring av ph.d.-utdanning er innlemmet i institusjonens øvrige kvalitetssikringssystem. I denne saken legger vi fram kvalitetssikringssystem for ph.d.-utdanning som planlegges ved høgskolen, og beskriver hvordan dette utgjør en del av høgskolens kvalitetssikringssystem. 3. Vurdering Høgskolens totale kvalitetssikringssystem er forankret i strategisk plan og høgskolens overordnede målsettinger. Kvalitetsmanifestet gir mål, retningslinjer og rammer for arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling ved Høgskolen i Bergen.

Kvalitetssikringssystem for ph.d.-utdanning er basert på etablerte prinsipper i høgskolens arbeid med kvalitet, jf. Kvalitetsmanifestet. Kvalitetssikringssystem for ph.d.-utdanning har en oppbygging tilsvarende kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten. NOKUT godkjente systemet for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten i juni 2011. Kvalitetssikringssystemet for ph.d.-utdanning beskriver sentrale prosesser, aktører og fora som deltar i arbeidet med å sikre kvalitet i ph.d.-utdanning. Systemet viser hvordan arbeids- og ansvarsforhold mellom ulike aktører og fora er fastsatt. Det beskriver også hvordan den informasjonen systemet frembringer, blir lagt fram for ansvarlige fora og nivå i organisasjonen. Forskrift for graden philosophia doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen, godkjent av styret 13.12.2012 og endelig vedtatt av rektor 28.1.2013, har vært et sentralt dokument i utviklingen av systemet. I etterkant av styrets godkjenning er forskriften vesentlig endret på ett punkt. Klageinstans for klage på avslag om godkjenning av avhandling, prøveforelesning og disputas er endret fra høgskolestyret til høgskolens klagenemnd. Endringen skjer etter en juridisk vurdering av en klagesak ved UiB. Forskriften er sendt Lovdata og er gjort gjeldende fra 1.4.2013. Andre sentrale retningslinjer og dokument som er utviklet for søknad om akkreditering av ph.d.-utdanning og anbefalt av FoU-utvalget er følgende:

• Avtale om opptak til ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen vedtatt av styret 06.03.2013

• Retningslinjer for behandling av søknader om opptak til ph.d.-studier ved Høgskolen i Bergen vedtatt av FoU-utvalget 18.03.2013. (vedlegg 2)

• Retningslinjer for opptaksperiode på et ph.d.-studium ved Høgskolen i Bergen, vedtatt av FoU-utvalget 18.03.2013. (vedlegg 3)

• Retningslinjer for stipendiaters pliktarbeid, vedtatt av FoU-utvalget i 13.03.2011 (sak 06/2011). (vedlegg 4)

• Retningslinjer for utvidelse av stipendiatperioden på særskilte vilkår, vedtatt av FoU-utvalget 18.03.2013. (vedlegg 5)

• Retningslinjer og rutinebeskrivelser for utlysning-, tilsetting og oppfølging av stipendiatstillinger ved Høgskolen i Bergen, vedtatt i 2009, og justert og vedtatt av FoU-utvalget 18.03.2013 i forbindelse med behandling av søknad om akkreditering av ph.d.-studiet «Studium av danning og didaktiske praksiser». (vedlegg 6)

I et vedlegg til dokumentet om kvalitetssikringssystem for ph.d.-utdanning, gir vi i tillegg oversikt over skjema, avtaler og retningslinjer som vil bli utviklet parallelt med søknadsbehandlingen i NOKUT.

Systemet er designet for å håndtere de tre første ph.d.-utdanningene som høgskolen søker godkjenning for i 2013-2014. Det er naturlig at det sentrale ph.d.-utvalget foretar en årlig gjennomgang med eventuelle påfølgende revisjoner av kvalitetssikringssystemet basert på evalueringer og årsrapportering fra de første studiene som blir etablert. Høgskoledirektøren viser til premissene i saken og legger med dette kvalitetssikringssystemet fram for styret for godkjenning. 4. Innstilling til vedtak

1. Styret viser til premissene i saken og godkjenner kvalitetssikringssystem

for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen 2. Styret tar til etterretning regelsamlingen som FoU-utvalget har vedtatt i

utviklingen av ph.d.-utdanning Bergen 16.04.2013 Audun Rivedal Høgskoledirektør

Margareth Hauge Haagensen Astrid Bårdgard Utdanningsdirektør (s) Forskningsdirektør (s)

1

Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen

2

Innhold 1. Innledning .......................................................................................................................................... 3

2. Organisering ...................................................................................................................................... 3

2.1 Det sentrale ph.d.-utvalget ....................................................................................................... 4

2.2 Ph.d.-utvalg på avdelingsnivå (programutvalg) ..................................................................... 4

2.3 Fagansvarlig for ph.d.-studiet ................................................................................................... 5

2.4 Administrasjon ............................................................................................................................ 5

3. Tilsetting i stipendiatstillinger .......................................................................................................... 6

4. Opptak ................................................................................................................................................ 6

4.1 ph.d.-avtalen ............................................................................................................................... 7

5. Opplæringsdelen .............................................................................................................................. 8

6. Veiledning .......................................................................................................................................... 9

7. Evaluering av studiene .................................................................................................................. 10

8. Rapportering ................................................................................................................................... 10

9. Avhandlingen .................................................................................................................................. 11

9.1 Innlevering ................................................................................................................................. 11

9.2 Oppnevning av bedømmelseskomiteen ............................................................................... 11

9.3 Innstilling fra bedømmelseskomiteen .................................................................................... 12

9.4 Offentliggjøring av avhandlingen ........................................................................................... 12

9.5 Prøveforelesning ...................................................................................................................... 13

9.6 Disputas ..................................................................................................................................... 13

10. Godkjenning av doktorgradsprøven .......................................................................................... 14

Vedlegg ................................................................................................................................................ 15

Skjema og avtaler ........................................................................................................................... 15

Lov, forskrift og retningslinjer ........................................................................................................ 15

Rutiner .............................................................................................................................................. 15

3

1. Innledning I januar 2013 vedtok høgskolen forskrift for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen.

Forskriften er sendt til Norsk Lovtidende og gjort gjeldende fra 1. april 2013.

I juni 2011 godkjente NOKUT systemet for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten ved HiB.

Høgskolen arbeider kontinuerlig med å utvikle kvaliteten i utdanningene. Arbeidet er basert på de formelle kravene fra myndighetene og høgskolen sine egne målsettinger for kvalitet i utdanningene.

Kvalitetssystem for ph.d.-utdanning er en del av det helhetlige kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bergen.

2. Organisering Høgskolestyret har det overordnete ansvaret for ph.d.-utdanningen ved HiB.

Det sentrale ph.d.-utvalget skal være rådgivende overfor institusjonsledelsen. Høgskolestyret oppnevner utvalget og har delegert utvalget myndighet i enkeltsaker som vist i pkt 2.1 Et ph.d.-utvalg på avdelingsnivå (programutvalg) er rådgivende for avdelingsledelsen. Høgskolestyret oppnevner et programutvalg for hver akkreditert ph.d- utdanning. Utvalget er delegert myndighet fra styret i enkeltsaker, og har blant annet ansvar for opptak til ph.d.-studiet. Fagansvarlig for ph.d.-studiet er sekretær for programutvalget, og har ansvar for daglige drift av studiet som beskrevet i pkt 2.3. Fagansvarlig rapporterer til dekan, og legger ellers fram saker til behandling i programutvalget, som vist i pkt 2.2. Dekanen har det faglige og administrative ansvaret for opptak til og gjennomføring av ph.d.-utdanningen ved sin avdeling.

Studiet administreres og forvaltes operativt av Seksjon for forskning og ekstern samhandling som vist i pkt 2.4.

Dekanen, forskningsdirektøren og det sentrale ph.d.-utvalget rapporterer til høgskoledirektøren.

4

2.1 Det sentrale ph.d.-utvalget Ph.d.-utvalget er oppnevnt av og handler på fullmakt fra høgskolestyret. Utvalget skal utarbeide og forvalte felles retningslinjer og rutiner i henhold til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen. Det er delegert beslutningsmyndighet i enkeltsaker.

Ph.d.-utvalget har følgende mandat:

• være rådgivende overfor institusjonen • delegert myndighet fra styret i disse enkeltsakene:

− fastsette studie- og emneplaner for ph.d.- studiet − opprette komitéer for bedømmelse av avhandling og disputas etter

innstilling fra programutvalget − godkjenne endelig doktorgradsprøve − behandle policy og klager

Ph.d.-utvalget skal ha 7-9 medlemmer og bestå av:

• rektor, eller en person som rektor bemyndiger, er leder for utvalget • dekan eller prodekan for forsking fra høgskolens tre avdelinger • en professor fra hvert ph.d.-studium (inntil 3) • en stipendiat • en ekstern professor fra annet ph.d.-miljø

Studentparlamentet kan peke ut en masterstudent som observatør i utvalget.

Forskningsdirektøren er sekretær for utvalget.

Utvalget oppnevnes for en periode på fire år, unntatt stipendiatrepresentanten, som oppnevnes for to år. Studentobservatøren oppnevnes for ett år om gangen. Det oppnevnes personlige varamedlemmer.

Sammensetningen av utvalget skal følge reglene i Likestillingslovens § 21 om representasjon av begge kjønn i utvalg.

2.2 Ph.d.-utvalg på avdelingsnivå (programutvalg) Et programutvalg for hver akkreditert ph.d.-utdanning blir oppnevnt av høgskolestyret. Utvalget er forankret i avdelingen. Dekan fremmer forslag til medlemmer for høgskoledirektøren.

Programutvalget har følgende mandat:

• være rådgivende overfor ledelsen ved avdelingen • delegert beslutningsmyndighet fra styret innen følgende enkeltområder:

5

− vedta hvilke utdanningsområder som kan godkjennes som grunnlag for opptak til det aktuelle ph.d.-studiet

− godkjenne opptak til ph.d.-studiet − godkjenne veiledere, prosjektbeskrivelse og framdriftsplan − følge opp framdrift for ph.d.-kandidater som er tatt opp på studiet − gjennomføre tiltak for å kvalitetssikre ph.d.-utdanningen − motta og behandle søknad om å få avhandlingen bedømt − innstille medlemmer til bedømmelseskomite overfor ph.d.-utvalget − avgjøre saker som angår den enkelte ph.d.-kandidat

Programutvalget har 5 medlemmer og består av:

• leder for utvalget: vitenskapelig tilsatt med professorkompetanse • tre vitenskapelig ansatte knyttet til undervisning, veiledning eller forskning

rettet mot ph.d.-studiet • en stipendiat

Totalt skal minst tre av medlemmene i utvalget skal ha professorkompetanse.

Fagansvarlig for ph.d.-studiet er sekretær for utvalget.

Utvalget oppnevnes for fire år om gangen, unntatt stipendiatrepresentanten, som oppnevnes for to år. Det oppnevnes personlige varamedlemmer.

Sammensetning av utvalget skal følge reglene i Likestillingslovens § 21 om representasjon av begge kjønn i utvalg.

2.3 Fagansvarlig for ph.d.-studiet Den fagansvarlige for ph.d.-studiet har ansvar for tilrettelegging og daglig drift av studiet. Sentrale oppgaver er å holde oppstartsmøter med ph.d.-kandidater, organisere og utvikle kurstilbudet i opplæringsdelen, sluttevaluering av kursene, årlige oppfølgingsmøter med veiledere og studenter inkludert midtveisevaluering.

Fagansvarlig er sekretær for programutvalget og sørger for årlig rapportering til utvalget, se pkt 8. Den fagansvarlige vil samarbeidet tett med seksjon for forskning og ekstern samhandling, og rapporterer til dekan. Den fagansvarlige for et ph.d-studium skal ha professorkompetanse.

2.4 Administrasjon Seksjon for forskning og ekstern samhandling har det forvaltningsmessige ansvaret for ph.d.-utdanningen. Forskningsdirektøren er sekretær for det sentrale ph.d.-utvalget.

6

Seksjon for forskning og ekstern samhandling legger til rette for at ph.d.-kandidatene får tilbud om og gis optimal støtte, i samarbeid med de øvrige seksjonene i Sentraladministrasjonen.

Seksjon for utdanning har det overordnete ansvaret for administrasjon av eksamen for ph.d.-emnene ved blant annet registrering av kandidater, oppmelding til eksamen og utskriving av vitnemål/DS.

Seksjon for økonomi legger til rette for prosjektkontoer med egne driftsmidler for alle ph.d.-kandidater.

Seksjon for personal- og organisasjonsutvikling har ansvaret for utlysning av og tilsetting i stipendiatstillinger.

Høgskolen har utarbeidet skjema og avtaler for ph.d.-utdanningen, se vedlegg.

3. Tilsetting i stipendiatstillinger Tilsetting i stipendiatstillinger skjer etter forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat, og høgskolens egne rutiner for tilsetting i vitenskapelige stillinger. Seksjon for personal og organisasjonsutvikling har ansvar for prosessen med utlysning av og tilsetting i stipendiatstillinger. Instituttleder/senterleder/programansvarlig innstiller for tilsetting i stipendiatstillinger. Høgskolens tilsettingsutvalg tilsetter stipendiatene. Høgskolens rutiner er samlet i rekrutteringshåndbok for HiB og i de generelle retningslinjer og rutiner for tilsetting, opptak og oppfølging av stipendiater som søker ph.d. studium ved Høgskolen i Bergen, se vedlegg. Høgskolen har egne retningslinjer for stipendiaters pliktarbeid ved HiB, og retningslinjer for innvilgelse av permisjon og utvidelse av stipendiatperioden. Seksjon for forskning og ekstern samhandling har ansvar for saksbehandling av sentrale ressurser og prioritering av områder for utlysing av stillinger. Seksjonen har også ansvaret for koordinering av tilsettings- og opptaksprosess.

4. Opptak Opptak til ph.d.-utdanningen skjer etter forskrift for graden graden philosophiae doctor (ph.d.) ved HiB og opptakskriterier gitt i studieplan.

Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter skjema for søknad om opptak til ph.d.-studium ved HiB, se vedlegg.

7

Det sentrale ph.d.-utvalget kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere, dersom det er flere søkere enn studieplasser. Programutvalget ved avdelingen har ansvaret for opptak til ph.d-utdanningen. Det kan fastsette krav til dokumentasjon utover det skjema for søknad om opptak krever. Kravene skal være i tråd med kriterier som er åpent tilgjengelig og i samsvar med HiB sin rekrutteringspolitikk og faglige profil. Kandidaten sender sin søknad om opptak til HiB. Normalt skal kandidaten søke opptak innen tre måneder etter oppstarten av det forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden.

Programutvalget vedtar opptak utfra en samlet vurdering av søknaden.

I vedtaket skal programutvalget:

• oppnevne minst én veileder • plassere ansvaret for å håndtere andre behov som er skissert i søknaden • fastsette avtaleperiode med start- og sluttdato. Startdato er lik startdato for

finansiering. Eventuell forlengelse av avtaleperioden skal følge forskriften for graden philosophia doctor ved Høgskolen i Bergen og vedtatte retningslinjer som følger av den, se vedlegg.

Programutvalget kan avslå opptak dersom:

• avtaler med ekstern tredjepart hindrer offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen

• de immaterialrettslige avtaler som er inngått, er så urimelige at Høgskolen i Bergen ikke bør medvirke i prosjektet

• søkeren ikke kan oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp til ph.d.‐utdanningen, jf. § 5-1

Søker kan klage på avslag på søknad om opptak etter forvaltningsloven § 28. Det sentrale ph.d-utvalget kan oppheve eller endre vedtaket. Hvis vedtaket ikke blir endret, sendes klagen til Klagenemnda ved HiB.

4.1 ph.d.-avtalen Opptaket er formelt når kandidat, fagansvarlig, veileder og dekan har signert avtale om opptak ved ph.d.-utdanningen. Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter skjema for avtale om opptak til ph.d.-utdanning, se vedlegg. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden. Den

8

skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at kandidaten kan gjennomføre ph.d.‐utdanningen til avtalt tid. Seksjon for forskning og ekstern samhandling har administrativt ansvar for Avtale om opptak til ph.d.-utdanning. Ph.d.‐kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part skal inngå egen avtale med institusjonen og den eksterne part, jf. fastsatte retningslinjer. Skal ph.d.‐kandidaten ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må høgskolens retningslinjer for slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås på fastsatte skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med opptaksavtalen. Programutvalget for ph.d.-studiet skal godkjenne betydelige endringer i avtalen, som vil påvirke gjennomføringen av forskningsprosjektet eller opplæringsdelen.

Programutvalget kan forlenge avtaleperioden etter en begrunnet søknad. Får kandidaten forlenget avtaleperioden, kan programutvalget sette ytterligere betingelser, jf retningslinjer for utvidelse av opptaksperioden.

5. Opplæringsdelen Det sentrale ph.d.-utvalget godkjenner studie- og emneplaner for ph.d.- utdanningen. Studieplanen spesifiserer kravene til innhold i opplæringsdelen.

Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng (sp), der minst 20 sp skal være fullført etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn 2 år ved opptaksdato.

Dekan har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i samsvar med internasjonal standard.

Programutvalget godkjenner opplæringsdelen, når de gjør vedtaket om opptak til ph.d.-studiet. Plan for opplæringsdelen er et punkt i ph.d.-kandidaten sin søknad om opptak. Dersom høgskolen ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal HiB legge forholdene til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner. Godkjenner programutvalget opplæring ved andre institusjoner, skal fagansvarlig og veileder legge til rette for dette. Kurs på doktorgradsnivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med reglene i Lov om universiteter og høyskoler, § 3, 3‐5 første ledd.

9

Eventuelle endringer i godkjent plan for opplæring skal kandidaten utarbeide i samråd med sin hovedveileder. Endringer i opplæringsdelen må godkjennes av programutvalget. Kandidaten søker på eget skjema, se vedlegg Seksjon for utdanning registrerer kandidatene i FS ut fra de opplysningene i søknadsskjemaet. Seksjonen legger til rette at oppmelding til, gjennomføring av og eksamensresultat for emner i opplæringsdelen blir registrert i FS. Kandidaten kan klage på karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf lov om universiteter og høyskoler § 5‐2 og § 5‐3. Forskrift om eksamen for HiB og retningslinjer ved plagiat og fusk ved HiB gjelder også ph.d.-utdanningen.

6. Veiledning Ph.d.- kandidaten skal normalt ha to veiledere, en hovedveileder og en medveileder. Hovedveileder har det faglige hovedansvaret for kandidaten.

Dersom programutvalget har oppnevnt en ekstern hovedveileder, skal medveileder være tilsatt ved HiB

Begge veilederne skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innen fagfeltet og være aktive forskere. Minst en av veilederne skal ha professorkompetanse. Alle nye veiledere ved HiB skal ha gjennomført kurs i ph.d.-veiledning/forskerveiledning.

Dekan, fagansvarlig og veiledere skal sikre at ph.d.‐kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø.

Ph.d.-kandidaten skal gjøre seg tilgjengelig for jevnlig veiledning og følge de plikter som et forskningsprosjekt krever, slik det går fram av Høgskolen i Bergens internkontrollsystem for etikk i forskning.

Kandidaten og veilederne skal signere Avtale om opptak til ph.d.-utdanning, Del B: Avtale om faglig veiledning. Denne avtalen fastsetter partenes rettigheter og plikter knyttet til veiledning i avtaleperioden, se vedlegg. Seksjon for forskning og ekstern samhandling har administrativt ansvar for Avtale om opptak til ph.d.-utdanning. Programutvalget kan oppnevne ny veileder, dersom ph.d.‐kandidat og veileder ber om det. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Programutvalget behandler og avgjør tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter, dersom partene ber om det.

10

7. Evaluering av studiene Studentenes evaluering av studier gir høgskolen grunnlag for å vurdere og dokumentere kvaliteten i utdanningen.

Midtveis i ph.d.-studiet arrangeres en obligatorisk midtveisevaluering, der kandidaten presenterer og evaluerer fremdriften i eget studium og ph.d.-prosjekt, for sin veileder, en ekstern forsker og fagansvarlig for ph.d.-studiet. Programutvalget oppnevner den eksterne forskeren.

I evalueringen kan studenten ta opp forhold som er av betydning for fremdriften i studiet, og drøfte hvordan framdriften kan sikres videre.

Fagansvarlig legger til rette for at kandidatene sluttevaluerer emner i opplæringsdelen. Seksjon for utdanning utarbeider opplegg for sluttevalueringen, etter prinsippene for evaluering i kvalitetssikringssystemet ved HiB.

8. Rapportering Fagansvarlig oppsummerer evalueringene i en rapport og presenterer den for det sentrale ph.d.- utvalget. Dekanen og fagansvarlig har ansvar for å følge opp eventuelle vedtak om endringer.

Veiledere og ph.d.-kandidaten rapporterer årlig om framdriften i ph.d.-utdanningen. Partene har forpliktet seg til dette da de signerte avtale om opptak til ph.d.-utdanning, Del A. De bruker et skjema for framdriftsrapport som det sentrale ph.d-utvalget har fastsatt. Progresjon og eventuelle avvik i forhold til godkjent plan for utdanningen, skal rapporteres til fagansvarlig innen 1. november hvert år. Se egne retningslinjer og rutiner.

Fagansvarlig skal på bakgrunn av rapporten holde separate oppfølgingssamtaler med ph.d.-student og veileder.

Framdriftsrapportene legges fram for programutvalget. Rapporten skal vise om kandidaten holder framdriften som planlagt og om partene møter kravene til veiledning. Fagansvarlig legger fram sin egen rapport for hver kandidat basert på oppfølgingssamtalene.

Programutvalget vedtar eventuelle tiltak for å kvalitetssikre ph.d.-utdanningen.

Mangelfull eller utilfredsstillende rapportering fra kandidaten til programutvalget kan føre til tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før utløpet av opptaksperioden, jf ph.d.- forskrift HiB § 5-5.

Programutvalget sender samlet rapport om status for ph.d.-utdanningen og ph.d.-kandidatenes framdrift til dekan og det sentrale ph.d.-utvalget

Dekan og det sentrale ph.d.-utvalget rapporterer årlig til høgskoledirektøren. Høgskoledirektøren rapporterer til styret i forbindelse med årsrapport og –plan.

11

Styret fastsetter eventuelle tiltak i forbindelse med årsplaner.

9. Avhandlingen

9.1 Innlevering Kravene til avhandlingen framgår av høgskolens ph.d.-forskrift § 10.

Hovedveileder skal gjøre ansvarlig instans oppmerksom på at kandidaten snart leverer avhandlingen, slik at nødvendig forberedelse kan starte.

Ph.d.-kandidaten søker om å få bedømt sin avhandling. Søknaden og de nødvendige vedlegg sender kandidaten til høgskolen.

Programutvalget behandler søknaden.

Dersom søknad ikke fyller kravene gitt i ph.d.-forskriften § 13-1, skal programutvalget avvise den.

Programutvalget kan avvise søknaden dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komite.

Oppfyller søknaden kravene og programutvalget godkjenner søknaden, starter prosessen med å oppnevne en bedømmelseskomite. Det skal normalt ikke gå mer enn 5 måneder fra innlevering til disputas.

9.2 Oppnevning av bedømmelseskomiteen Programutvalget for ph.d.-utdanningen innstiller medlemmer til en sakkyndig komite som skal bedømme avhandling og disputas. Krav til sammensetning av komiteen er gitt i ph.d.-forskriften § 14. I innstillingen skal programutvalget begrunne sammensetning av komiteen og vise hvordan den samlet dekker avhandlingens fagfelt. Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 gjelder for komiteens medlemmer. Det sentrale ph.d.-utvalget oppnevner bedømmelseskomiteen utfra innstillingen, og peker ut en leder av komiteen. Styret fastsetter prosedyren for oppnevning av komiteen. Fagansvarlig gir ph.d.-kandidaten melding om forslaget til sammensetning av komitéen. Kandidaten kan gi skriftlige merknader til forslaget innen en uke etter at vedkommende ble gjort kjent med dette. Hvis kandidaten ikke har merknader, så må fagansvarlig få beskjed snarest.

12

9.3 Innstilling fra bedømmelseskomiteen Bedømmelseskomiteen skal avgi innstilling om avhandlingen er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Komiteen skal levere sin innstilling seinest 3 måneder etter den mottok avhandlingen til bedømmelse. Innstillingen og eventuell dissenser skal være begrunnet når den sendes til programutvalget.

Programutvalget legger innstillingen fram for ph.d.‐kandidaten.

Kandidaten får en frist på 10 arbeidsdager til å gi skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke har merknader, skal programutvalget ha skriftlig beskjed om dette så fort som mulig. Har kandidaten merknader til innstillingen, skal disse sendes til det sentrale ph.d.-utvalget. Programutvalget sender innstillingen fra bedømmelseskomiteen til det sentrale ph.d.-utvalget. Det sentrale ph.d.-utvalget vedtar om avhandlingen er verdig til å forsvares. Ph.d.-forskriften § 16 gir retningslinjer for hvordan ph.d.-utvalget behandler enstemmige eller delte innstillinger fra bedømmelseskomiteen. Ph.d.-forskriften § 15-2 gir retningslinjer for omarbeiding av innlevert avhandling, § 15-4 om retting av formelle feil i avhandlingen og § 17 Ny innlevering.

9.4 Offentliggjøring av avhandlingen Når avhandlingen er funnet verdig til forsvar, leverer kandidaten avhandlingen til høgskolen i godkjent format og i henhold til høgskolens bestemmelser, jf. ph.d.-forskriften § 13-1.

Kandidaten leverer også et kortfattet sammendrag av avhandlingen på engelsk og norsk, som skal publiseres offentlig.

Avhandlingen blir offentliggjort i den form den ble levert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer, jf. § 15-2.

Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig ved HiB senest 2 uker før dato for offentlig forsvar.

Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling, med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring.

13

9.5 Prøveforelesning Ph.d.-kandidaten skal holde en prøveforelesning etter at avhandlingen er levert. Tittel for prøveforelesningen får kandidaten oppgitt 10 arbeidsdager før forelesningen.

Bedømmelseskomiteen oppgir tema for prøveforelesning og bedømmer selv prøveforelesningen. Prøveforelesningen må være bestått før disputas kan avholdes. Dersom komiteen ikke godkjenner prøveforelesningen, må den begrunne hvorfor. Kandidaten må holde ny prøveforelesning over nytt emne. Det skal ikke skje seinere enn 6 måneder etter første forsøk. Forelesningen bedømmes normalt av den samme komité som tidligere. Ny prøveforelesning kan bare holdes én gang. Fagansvarlig har ansvaret for kunngjøring og administrering av prøveforelesningen, i samarbeid med seksjon for forskning og ekstern samhandling.

Det sentrale ph.d.-utvalget tilrår prosedyre for prøveforelesning.

Dekanen, eller den dekanen utpeker, leder prøveforelesningen.

9.6 Disputas Offentlig forsvar av avhandlingen skal skje etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent. Det skal ikke gå mer enn 2 måneder fra avhandlingen er funnet verdig til å forsvares til disputas. Høgskolen kunngjør tid og sted for det offentlige forsvaret minst 10 arbeidsdager før disputasen. Det sentrale ph.d.-utvalget peker ut to opponenter blant medlemmene i bedømmelseskomiteen. Bedømmelseskomiteen som vurderte avhandlingen, skal også bedømme det offentlige forsvaret. Dekanen, eller den dekanen bemyndiger, leder disputasen.

Leder for disputasen gjør kort rede for innlevering og bedømmelse av avhandlingen, og for prøveforelesningen.

Doktoranden gjør rede for hensikten med og resultater av den vitenskapelige undersøkelsen.

Førsteopponenten innleder opposisjonen, før andreopponenten avslutter opposisjonen. Når begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, får de andre tilstedeværende mulighet til å kommentere ex auditorio.

14

En av opponentene avslutter opposisjonen, før leder for disputasen avslutter disputasen.

Bedømmelseskomiteen vurderer kandidatens forsvar av avhandlingen og konkluderer om disputasen er godkjent eller ikke. Komiteen skal sende en skriftlig innstilling til det sentrale ph.d-utvalget.

10. Godkjenning av doktorgradsprøven Det sentrale ph.d.-utvalget fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av innstillingen fra bedømmelseskomiteen. Dersom det sentrale ph.d.-utvalget ikke godkjenner disputasen, kan kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst arrangeres etter 6 måneder, og skal, om mulig, bedømmes av samme sakkyndig komite. Kandidaten kan klage på vedtaket som angitt i forskrift for graden Philosophia doctor (ph.d.) ved HiB. Høgskolestyret skal, etter innstillingen fra det sentrale ph.d.-utvalget, godkjenne opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven. Høgskolestyret kreerer kandidaten til philosophiae doctor av Høgskolen i Bergen. Høgskolen utsteder vitnemål. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i. Høgskolen fastsetter hvilke ytterligere opplysninger som skal inngå i vitnemålet. Høgskolen utsteder vedlegg til doktorgradsdiplomet i tråd med retningslinjer for Diploma Supplement.

15

Vedlegg

Skjema og avtaler 1. Skjema for søknad om opptak til ph.d.-studium ved Høgskolen i Bergen1 2. Skjema for endringer i plan for opplæringsdelen2 3. Avtale om opptak til ph.d.-utdanning1 4. Skjema for framdriftsrapport2 5. Søknad om bedømmelse av avhandling 2 6. Doktorgradsdiplom2 7. Vitnemål2 8. Diploma Supplement1

Lov, forskrift og retningslinjer 9. LOV 2005-04-01 nr 15: Lov om universiteter og høyskoler 10. FOR-2013-01-28-321 Forskrift for graden Philosophia doctor (ph.d.) ved Høgskolen

i Bergen1 11. FOR-2006-01-31-102 Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor,

stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat 12. FOR-2006-04-05-398 Forskrift om om eksamen for Høgskolen i Bergen 13. Retningslinjer for behandling av søknader om opptak til ph.d.-studier ved

Høgskolen i Bergen1 14. Retningslinjer for stipendiaters pliktarbeid1 15. Retningslinjer for opptaksperiode på et ph.d.-studium ved HiB1 16. Retningslinjer for utvidelse av stipendiatperioden på særskilte vilkår1 17. Retningslinjer for plagiat og fusk ved HiB 18. Forvaltningsloven § 6, § 28 19. Høgskolens bestemmelser om form på og antall eksemplarer av avhandlingen for

offentliggjøring2

Rutiner 20. Rekrutteringshåndbok for HiB 21. Retningslinjer og rutiner for tilsetting, opptak og oppfølging av stipendiater som

søker ph.d. studium ved Høgskolen i Bergen1 22. HiBs internkontrollsystem for etikk i forskning Fotnoter: 1. Nye forskrifter og retningslinjer vedtatt i forbindelse med søknad om akkreditering av ph.d.-studiet «Studier av danning og didaktiske praksiser» 2. Vil bli utviklet når ph.d.-studiet er akkreditert

Retningslinjer for behandling av søknader om opptak til ph.d.-studier ved Høgskolen i Bergen

Vedtatt av FoU-utvalget 18.3.2013

Vedrørende opptak på ph.d. -program har styret for Høgskolen i Bergen delegert til ph.d.-utvalget på avdelingsnivå (programutvalget for det aktuelle studiet) å ha ansvaret for:

• opptak av ph.d.-kandidater • godkjenne veiledere, prosjektbeskrivelse, plan for opplæringsdel og fremdriftsplan

For å få opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha en fullført mastergrad, jamfør beskrivelsene i kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Det skal normalt søkes om opptak innen 3 måneder etter oppstart av det forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden. Programutvalget vedtar hvilke utdanningsområder som godkjennes som grunnlag for opptak til det aktuelle studiet, og kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner for det aktuelle ph.d.-studiet. For nærmere informasjon om kvalifikasjonskrav, se studieplanen til det enkelte ph.d-studiet.

Minstekrav til søknadens innhold fremgår av Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen Bergen § 5.1.

Avgjørelse om opptak

Avgjørelse om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden.

Opptaket kan skje med forbehold om finansiering, opptakskapasitet, tilleggsutdanning og immaterialrettslige avtaler.

I opptaksvedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt.

Opptak skal nektes dersom opphavsrettslige avtaler er til hinder for publisering og åpen disputas, de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at høgskolen ikke bør medvirke i prosjektet, eller dersom søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at vedkommende er tatt opp til ph.d.-utdanningen.

I behandling av søknader om opptak til ph.d.-programmer ved Høgskolen i Bergen skal følgende hovedkriterier vektlegges:

• formelle krav – forutdanning • kvalitet på prosjektbeskrivelsen • relevans • plan for opplæringsdel • veiledningskompetanse • fremdriftsplan og finansiering

Vurderingskriteriene går i hovedtrekk frem av tabellen under. Det er her skilt mellom seks hovedkriterier i kolonnen til venstre. Alle kriteriene er nødvendige betingelser for opptak.

Hovedkriterier Kvalifikasjonskrav

1. Forutdanning Høy faglig standard, normalt dokumentert med gode karakterer, spesielt på hovedfags-/masteroppgaven

2. Prosjektbeskrivelse Høy kvalitet på prosjektbeskrivelsen, faglig plan for gjennomføring av prosjektet

3. Relevans Søknaden er klart relevant for fagområdet i ph.d.-studiet det søkes opptak til.

4. Plan for opplæringsdel Søknaden må inneholde forslag til kurs ved HiB eller andre institusjoner med relevans for ph.d.-studiet det søkes opptak til

5. Veiledningskompetanse ph.d.-studiet må kunne tilby veiledere med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet for å ta på seg den veiledning prosjektbeskrivelsen krever.

6. Fremdriftsplan og finansiering Prosjektet er gjennomførbart innen en netto tidsramme på tre år. Finansiering må være i orden. Startdato for opptaksperioden er startdato for finansiering.

Programutvalgets vedtak i forbindelse med søknad om opptak på ph.d.-studiet formidles til søker i brev underskrevet av dekan og fagansvarlig for ph.d.-studiet. Hvem som er oppnevnt som hoved- og eventuelt medveileder(e) vil fremgå av vedtaket.

Etter opptak skal ph.d.-kandidaten, veiledere, høgskolen og eventuelle samarbeidspartnere fylle ut Avtale ved opptak til ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden.

I brev om tilbakemelding om opptak skal det oppgis frist for innlevering av signert avtale. Fagansvarlig for ph.d.-studiet har ansvar for eventuelt å purre opp ph.d.-kandidaten. Fagansvarlig har ansvar for at signert avtale oversendes ph.d.-kandidaten, institutt/grunnenhet og avdeling.

Retningslinjer for opptaksperiode på et ph.d.-studium ved Høgskolen i Bergen

Vedtatt av FoU-utvalget 18.3.2013

1. Ph.d.-utdanningen er normert til tre års fulltidsstudier. En ph.d.-kandidat kan være opptatt i et ph.d.-studium ved Høgskolen i Bergen i inntil seks år fra startdato. Startdato for opptaksperioden er startdato for finansiering. Når tid opptatt i ph.d.-studiet skal beregnes, medregnes ikke pliktarbeid, lovfestede permisjoner eller avbrudd på grunn av dokumentert sykdom.

2. Forlenget tid i ph.d.-studiet utover normert tid kan innvilges med ett år av gangen, maksimalt tre ganger, på grunnlag av søknad til ph.d.-studiets programutvalg. Søknaden skal inneholde en fremdriftsplan og bør være anbefalt av ph.d.-kandidatens veileder. I tilfeller der veileder ikke anbefaler søknaden, kan dette overprøves av ph.d.-studiets programutvalg. Programutvalget kan avslå en søknad om forlenget tid på ph.d.-studiet hvis utvalget mener at progresjonen er for dårlig. Ved innvilget forlengelse kan programutvalget sette ytterligere betingelser.

3. En ph.d.-kandidat har rett til det antall timer veiledning som er fastsatt for det aktuelle ph.d.-studiet (se studieplanen for det aktuelle ph.d.-studiet). Hvis ph.d.-kandidaten ikke blir ferdig innen normert tid, kan det etter søknad gis inntil 40 timers ekstra veiledningstid totalt for den tiden kandidaten er i ph.d.-studiet ut over normert tid.

4. En ph.d.-kandidat som har vært opptatt i ph.d.-studiet i normert tidsperiode, og som har gjennomført opplæringsdelen, men som av ulike grunner har gått ut av studiet, kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse etter Forskrift om graden ph.d. ved Høgskolen i Bergen § 5.4.

Mars 2011

Retningslinjer for stipendiatenes pliktarbeid

Retningslinjer for stipendiatenes pliktarbeid gjelder doktorgradskandidater som tilsettes ved Høgskolen i Bergen (HiB) i en åremålsperiode på fire år med 25 % pliktarbeid. Tilsettingsperioden skal omfatte tre år med ren forskerutdanning.

Pliktarbeidets omfang:

Pliktarbeidet utgjør samlet sett ett årsverk tilsvarende en undervisningsstilling ved høgskolen, dvs. 1687,5 timer. Administrative plikter skal begrenses og bør normalt ikke utgjøre mer enn 10 % av den samlete arbeidstid på årsbasis.

Pliktarbeidets innhold:

Pliktarbeid utenom forskningsarbeidet bør så vidt mulig ha relevans for doktorgradsutdanningen og gi relevant og variert kompetanse for en fremtidig karriere i akademia, samfunns- og næringsliv. Pliktarbeid omfatter oppgaver som faller utenfor de som normalt forventes ved aktiv deltagelse i et forskningsmiljø, og relevant pliktarbeid vil være:

- Bidra i undervisning, laboratorie- og øvingsundervisning, veiledning og eksamensarbeid innenfor stipendiatens kompetanseområder.

- Gi opplæring i bruk og drift av forskningsinfrastruktur.

- Delta i formidlings- og utstillingsarbeid, samt utøvende virksomhet.

- Forskningsadministrativt arbeid i forbindelse med organisering av faglige seminarer og konferanser eller bistand til utarbeidelse av forskningsprosjektsøknader.

- Deltagelse i styre, råd og utvalg på ulike nivå i institusjonen.

Benyttelse av pliktarbeid inn mot eksternt finansierte oppdrag skal avklares med personalseksjonen på forhånd.

Fordeling og kontroll med pliktarbeidets omfang:

Arbeidsgiver, som normalt er dekan ved den avdelingen stipendiaten er tilknyttet, råder over den tiden som er satt av til pliktarbeid. Pliktarbeidets innhold og fordeling i tilsettingsperioden fastsettes av arbeidsgiver i samråd med stipendiat og veileder ved HiB. Plan for pliktarbeidet bør utarbeides for minst ett år av gangen. Planen skal oppdateres årlig, i god tid før semesterstart, med status for utført og planlagt pliktarbeid.

Så langt mulig bør det legges til rette for at pliktarbeidet kan utføres konsentrert i perioder. Pliktarbeidet bør fordeles slik at man sikrer best mulig progresjon i stipendiatens forskerutdanning.

Stipendiaten skal få en rimelig innføring i og oppfølging i forhold til pliktarbeidet.

Mars 2011

For de arbeidsoppgavene der det finnes tidsnormering gjelder disse også for beregning av omfang av pliktarbeid. For forelesninger til kurs ved høgskolen som stipendiaten ikke tidligere har forelest, gis det 50 % ekstra uttelling i forhold til normert tid for vitenskapelig ansatte ved HiB. Andre arbeidsoppgaver godskrives i henhold til faktisk medgått arbeidstid.

Det er arbeidsgivers ansvar å påse at stipendiater ikke pålegges mer enn ett årsverk pliktarbeid i løpet av fireårsperioden. Det er også stipendiatens plikt å holde oversikt over arbeidstimene for pliktarbeid og presentere dem årlig for arbeidsgiver.

Retningslinjer for utvidelse av ansettelsesperioden på særskilte vilkår for ph.d.-stipendiater ved Høgskolen i Bergen. Vedtatt av FoU-utvalget 18.03.2013

Den øremerkede tildeling av stipend høgskolen mottar fra Kunnskapsdepartementet gjelder for 4 år inkludert pliktarbeid, hvorav pliktarbeidet utgjør samlet sett ett årsverk tilsvarende en undervisningsstilling ved høgskolen, dvs. 1687,5 timer. Det er arbeidsgivers ansvar å påse at stipendiater ikke pålegges mer enn ett årsverk pliktarbeid i løpet av fireårsperioden. Det er også stipendiatens plikt å holde oversikt over arbeidstimene for pliktarbeid og presentere dem årlig for arbeidsgiver.

Stipendene tildelt fra Norges forskningsråd gjelder for 3 år fulltid uten pliktarbeid. Stipendiatstillinger finansiert fra Norges forskningsråd kan utvides med ett års pliktarbeid forutsatt godkjenning fra Norges forskningsråd, og forutsatt at avdelingene dekker kostnaden av pliktarbeidet.

Utvidelse utover disse periodene må dekkes av høgskolen. Høgskolen setter også årlig av sentrale strategiske midler for å øke antallet stipendiatstillinger.

Det vises også til Høgskolen i Bergens vedtatte

i) Retningslinjer og rutiner for tilsetting, opptak og oppfølging av ph.d.-stipendiater, ii) Retningslinjer for ph.d.-stipendiatenes pliktarbeid iii) Retningslinjer for innvilgelse av rettighetspermisjoner grunnet egen sykdom, barns sykdom

eller fødselspermisjoner for ph.d.-stipendiater ved Høgskolen i Bergen

Ansettelsesperioden for ph.d.-stipendiater kan utvides med inntil 4 (fire) måneder ut over den normerte tid angitt ovenfor, og utover innvilgede rettighetspermisjoner. Slik utvidelse kan innvilges dersom det kan dokumenteres at det foreligger særskilte årsaker til at progresjonen er forsinket, og som ph.d.-kandidaten ikke har hatt mulighet til å påvirke.

Søknader om utvidelse av ansettelsesperioden skal sendes Høgskolen i Bergen v/Personalseksjonen og i tillegg inneholde:

-Uttalelse fra avdelingen. -Uttalelse fra hovedveileder og biveileder(e) med grunngitt anbefaling om at kandidaten kan ferdigstille innenfor tidsrommet det er søkt om utvidelse. Avdelingene har ansvar for å følge opp stipendiatene slik at eventuelle progresjonsavvik i forhold til godkjent plan for ph.d.-utdanningen fanges opp, og at tiltak kan iverksettes for å sikre progresjon i utdanningen. Kostnadene forbundet med utvidelse av ansettelsesperioden må derfor dekkes av avdelingen som stipendiaten er tilsatt ved.

1

VEDLEGG til Kvalitetssikringssystemet for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen Retningslinjer og rutiner for tilsetting, opptak og oppfølging av stipendiater som søker ph.d.-studium ved Høgskolen i Bergen (vedtatt 23.april 2013). 1. Utlysning og tilsetting Område Aspekt Rutiner Ansvar Tildeling av stipendiatstillinger

Fagområde og presentasjon av faglig innhold i utlysningstekst for stipendiatstillinger1 utarbeides i samråd med Seksjon for forskning og ekstern samhandling.

Dekan/ Fagansvarlig2 for ph.d.-studiet

Personaladministrasjon Ansvar og oversikt ved utlysing/tilsetting av stipendiater

Håndtering av stipendiatstillinger følger vanlig saksfordeling i Personalseksjonen. Håndtering av stipendiatstillinger skal, i samråd med dekan, ha prioritet i Personalseksjonen.

Personalseksjonen

Total tidsramme Fra søknadsfrist til tilsetting bør det ikke gå mer enn 3 måneder. Personalseksjonen

Utlysning av stipendiatstillinger

Rutiner ved anmodning/vedtak om utlysning av stipendiatstilling

Det vises til Rekrutteringshåndbok for HiB punkt 3. Kunngjøring Seksjon for forskning og ekstern samhandling skal orienteres om anmodning om utlysning av stipendiatstilling.

Personalseksjonen

1 Stipendiat brukes om stillingsbetegnelsen til ph.d.-kandidaten 2 Fagansvarlig er den som har fått ansvar for å lede det spesifikke ph.d.-studiet, se Kvalitetssikringsdokumentet

2

Kvalitetssikre utlysningstekst Mal for utlysningstekst for stipendiatstilling skal benyttes ved utlysning av alle stipendiatstillinger. Seksjon for forskning og ekstern samhandling skal kvalitetssikre innholdet i alle utlysningstekster. Tilsettingsutvalget godkjenner utlysningsteksten, evt. på sirkulasjon

Personalseksjonen

Innsending av søknader Søknader skal sendes elektronisk. Potensielle søkere skal informeres om dette.

Personalseksjonen/Kontaktperson oppgitt i utlysningsteksten

Rutiner i forbindelse med mottak av søknader og igangsetting av søknadsbehandling Før øvrig vises det til Rekrutteringshåndbok for HiB punkt 4. Søknadsbehandling

Fagansvarlig vil utnevne en faglig kontaktperson3 for tilsettingsprosessen, og gi melding til saksansvarlig i Personalseksjonen hvem dette er.

Fagansvarlig for ph.d.-studiet

Faglig kontaktperson bør så snart utlysningsteksten er godkjent, starte arbeidet med å finne flere potensielle medlemmer til sakkyndig utvalg. Faglig kontaktperson bør påse at det etableres tidlig kontakt med aktuelle veiledere slik at evt. alternativer så vidt mulig er klare før tilsetting av stipendiaten.

Faglig kontaktperson

3 Faglig kontaktperson vil ofte være prosjektleder/prosjektansvarlig knyttet til prosjektet/forskningsområdet stipendiatstillingen ligger innenfor. Faglig kontaktperson vil i mange tilfeller være en av kontaktpersonene oppgitt i utlysningsteksten. Se beskrivelse til slutt i dokumentet.

3

Vurdering av søkere Rutiner for nedsetting av og behandling i sakkyndig utvalg.

Leder for utvalget skal være tilsatt ved HiB, og kan være faglig kontaktperson ved HiB. Representant for aktuelt ph.d.-studium skal være representert i sakkyndig utvalg. Faglig kontaktperson ved avdelingen kontakter ved utlysning aktuelle medlemmer til sakkyndig utvalg, og innhenter kontaktopplysninger og cv for de som blir foreslått. Faglig kontaktperson klarerer aktuelle medlemmer med dekan.

Avdeling

Den faglige kontaktpersonen må på forhånd informeres per e-post om hvilke opplysninger som skal følge forslag til medlemmer i sakkyndig utvalg.

Personalseksjonen

Forslag til medlemmer i sakkyndig utvalg skal sendes personalseksjonen så snart som mulig og helst innen 1 uke etter søknadsfrist. Deretter sendes det direkte på sirkulasjon til tilsettingsutvalget, som formelt oppnevner sakkyndig utvalg.

Faglig kontaktperson

Søknadspapirene, samt veiledning for sakkyndig utvalg, skal sendes sakkyndig utvalg omgående etter oppnevnelsen. Personalseksjonen

Sakkyndig utvalg skal tilstrebe å levere sin vurdering senest 1 måned etter at det har fått tilsendt de nødvendige dokumentene i saken.

Faglig kontaktperson

Når utvalgets sakkyndige vurdering av søkerne foreligger, skal den sendes personalseksjonen omgående.

Leder av sakkyndig utvalg

Kopi av sakkyndig vurdering sendes forskningsdirektøren og stipendiatansvarlig i Seksjon for forskning og ekstern samhandling.

Personalseksjonen

Før øvrig vises det til Rekrutteringshåndbok for HiB punkt 5. Sakkyndig vurdering og til Veiledning for sakkyndig utvalg.

4

Opptaksgrunnlag som ph.d.-kandidat ved HiB

Det må sikres at aktuelle kandidater til stipendiatstillingen tilfredsstiller kravene til opptak som ph.d.-kandidat ved HiB

Faglig kontaktperson

Rutiner ved intervju Søkere skal normalt innkalles til intervju. Før øvrig vises det til Rekrutteringshåndbok for HiB punkt 6. om intervju og referanseinnhenting.

Fagansvarlig sammen med personalansvarlig leder4

Innstilling og tilsetting Innstilling til stipendiatstillinger Innstilling til stipendiatstillinger gjøres i samsvar med gjeldende delegasjonsreglement ved HiB. Den som har innstillingsmyndighet skriver innstillingen etter oppsatt mal for innstilling til ledig stilling. Se også Rekrutteringshåndbok for HiB punkt 7. Innstilling.

Personalansvarlig leder

Tilsetting Tilsettingsutvalget tilsetter i stipendiatstillinger. Arbeidet med vurdering av søkere og innstilling synkroniseres i forhold til møtene i tilsettingsutvalget.

Personalseksjonen

Utsendelse av tilbud om stilling (tilsettingsbrev)

Søker skal gjøres oppmerksom på ”3mnd regelen” for opptak i tilsettingsbrevet. Kopi av tilsettingsbrev går til lønn, Seksjon for forskning og ekstern samhandling og avdeling.

Personalseksjonen

4 Personalansvarlig leder er leder for enhet ved HiB der stipendiaten tilsettes

5

Arbeidsavtale For å oppfylle forskrift om ansettelsesvilkår for stipendiater, skal søknad om opptak til ph.d.-studium være sendt innen 2 mnd og behandlet innen 3 mnd etter tiltredelse i stipendiatstillingen. Fristen skal framgå av arbeidsavtalen. Merknad og varsel om frist for opptak til ph.d.-studium ved gradsinstitusjon skal legges inn i høgskolens datasystem for personalforvaltning, SAP. Ved varsel om frist, sendes melding til stipendiat, med kopi til faglig ansvarlig for forskning ved avdelingen og til stipendiatansvarlig saksbehandler i Seksjon for forskning og ekstern samhandling. Dersom opptak til ph.d.-studium ikke foreligger innen den frist som framgår av arbeidsavtalen kan det vurderes å heve arbeidsavtalen med stipendiaten, slik regelverket åpner for. Arbeidsavtalen skal inneholde en omtale av prosjektet stipendiaten er knyttet til eller vise til at avdelingen utformer prosjektet. Kostnadssted, prosjektnummer og finansieringskilde skal oppgis i arbeidsavtalen. Opplysningene kvalitetssikres med stipendiatansvarlig ved Seksjon for forskning og ekstern samhandling.

Personalseksjonen

Dersom tiltredelsesdato ikke allerede er fastsatt, avtales denne med avdeling og meldes til personal senest 1 mnd før tiltredelse.

Personalansvarlig leder

Personalansvarlig leder Det må så snart som mulig avklares hvem som er personalansvarlig leder for stipendiaten, og den som tilsettes må informeres om dette.

Dekan

6

Introduksjonskurs Nytilsatte ph.d.-stipendiater vil hvert semester bli gitt tilbud om introduksjonskurs med gjennomgang av rettigheter og plikter i forhold til sitt tilsettingsforhold ved HiB. For utenlandske stipendiater holdes kurset på engelsk.

Personalseksjonen

2. Søknad og opptak til ph.d.-studier ved Høgskolen i Bergen

Område Aspekt Rutiner Ansvar Søknad om opptak

Generell prosedyre for søknad om opptak

Det skal søkes på eget skjema som finnes på høgskolens nettsider for ph.d.-utdanning. Søknad om opptak skal inneholde plan for forskningsprosjekt og for opplæringsdelen av forskerutdanningen. Se mer om krav til opplæringsdel, forskningsprosjekt og veiledning under pkt 4. Søknad om opptak skal navngi hvem som potensielt kan gi faglig veiledning for stipendiaten. Søknad skal derfor utarbeides i samråd med potensielle veiledere. Søknader om opptak til ph.d.-studier ved Høgskolen i Bergen sendes fra kandidaten til høgskolen som angitt i gjeldende søknadsskjema.

Stipendiat

Potensiell veileder ved HiB kan assistere i og legge til rette for søknad om opptak til ph.d.-studium. Veileder

Opptak Opptaksavtalen Opptaksavtale for ph.d.-studier ved Høgskolen i Bergen behandles av programutvalget og forvaltes av Seksjon for forskning og ekstern samhandling.

Fagansvarlig for ph.d.-studiet

Ferdig utfylte deler av opptaksavtalen signeres av ansvarlig dekan, fagansvarlig, ph.d.-kandidaten, eventuell personalansvarlig på HiB og/eller ekstern part. Seksjon for forskning og ekstern samhandling har alt saksbehandlingsansvar.

Seksjon for forskning og ekstern samhandling

7

Kopi av opptaksavtalen skal arkiveres i stipendiatens personalmappe på HiB. Dette gjelder ferdig avtale med alle deler og signaturer.

Personalseksjonen

Rettigheter og plikter Ph.d.-kandidat Ph.d.-kandidaten skal gjøres oppmerksom på rettigheter og forpliktelser knyttet til status som ph.d.-kandidat ved HiB.

Fagansvarlig for ph.d.-studiet

Veileder ved HiB Veileder(e) skal gjøres oppmerksomme på sine (hovedveileders og medveileders) forpliktelser overforph.d.-kandidaten.

Fagansvarlig for ph.d.-studiet

Intellectual property rights (IPR) og konfidensialitet

IPR-policy og reglement ved HiB skal følges, og eventuelle eksterne avtaler skal settes opp i henhold til disse.

Fagansvarlig for ph.d.-studiet / Seksjon for forskning og ekstern samhandling

Forlengelse av opptaksperioden

"Retningslinjer for opptaksperiode på et ph.d.-studium ved HiB" skal følges. Programutvalget

3. Tilgang til infrastruktur, forskningsmiljø og veiledere Område Aspekt Rutiner Ansvar Infrastruktur Egnede arbeidsforhold og gode tekniske

og administrative støttetjenester Stipendiaten skal sikres disposisjon av nødvendig utstyr og egnede arbeidsforhold for gjennomføring av forskningsprosjektet. Stipendiaten skal ved tiltredelse ha tilgang til nødvendig utstyr/tjenester, som f.eks. oppsett av telefon, PC og e-mail, som bidrar til en effektiv start på stipendiatperioden.

Personalansvarlig leder

8

Ved registrert sluttdato for tilsetting som stipendiat vil tilgang til e-mail, pålogging på PC og intranett for HiB bli stengt. Dersom stipendiaten, etter anbefaling fra veileder, har behov for videre tilgang til disse tjenestene, må avdelingen gi melding om dette til personal senest 1 mnd før registrert sluttdato for tilsetting som stipendiat. Videre tilgang må godkjennes av personal og meldes til IT-avdelingen.

Personalansvarlig leder/ Personalseksjonen

Bibliotektjenester og informasjonsressurser som er lett tilgjengelige og i samsvar med behov

HiB skal tilrettelegge for bruk av bibliotektjenester og informasjonsressurser i samsvar med studiets faglige innhold og nivå, og sikre bred tilgang til elektroniske ressurser, relevante databaser for litteratursøk og opplæring i etisk korrekt og kritisk bruk og valg av kilder.

Biblioteket/ Avdeling

IKT av tilstrekkelig omfang og kvalitet Stipendiaten skal ha tilgang til nødvendig utstyr, relevant programvare, IT-støtte og nødvendig opplæring.

Personalansvarlig leder

Tilknytning til forskergruppe/forsknings-miljø/forskerskole

Alle ph.d.-kandidater(?) tilbys deltakelse i et aktivt forskermiljø Det skal arbeides aktivt for integrering av ph.d.-kandidater (?) i nasjonale og lokale forskerskoler

Dekan/ Fagansvarlig for ph.d.-studiet/ Veileder

Oppnevning av veileder(e) (hovedveileder, medveiledere)

Rutiner rundt oppnevning av veileder(e) som sikrer at oppnevnte veileder(e) tilfredsstiller kriterier for å kunne være veileder for ph.d.-kandidat.

Ansatt ved HiB skal være hovedveileder, og fortrinnsvis være identifisert ved utlysning av stipendiatstillingen. Veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Alle ph.d.-kandidater skal ha tilgang til veiledning fra en professor, enten som hovedveileder eller medveileder.

Dekan/ Fagansvarlig for ph.d.-studiet

Styrke veiledningskompetansen ved HiB. Alle veiledere skal ha tilbud om kurs i forskningsveiledning. Seksjon for forskning og

9

ekstern samhandling

Alle nye veiledere ved HiB skal ha gjennomgått kurs i forskningsveiledning.

Fagansvarlig for ph.d.-studiet

4. Opplæringsdel, forskningsprosjekt, veiledning og oppfølging Område Aspekt Rutiner Ansvar Opplæringsdelen Opplæringsdelen skal støtte opp under forskningsprosjekt og

avhandling. Opplæringsdelen godkjennes av programutvalget som ledd i opptaksprosessen. Plan for opplæringsdelen kan søkes endret underveis.

ph.d.-kandidat/ Veileder/ Fagansvarlig for ph.d.-studiet

Plan for forskningsprosjekt

Prosjektbeskrivelse og tidsplan Ph.d.-kandidat og veileder(e) skal i samarbeid utarbeide en detaljert prosjektbeskrivelse for kandidatens forskningsprosjekt. Prosjektbeskrivelsen skal legge vekt på å være av høy forskningsmessig kvalitet, og være realistisk i forhold gjennomføring innenfor tidsrammen og i forhold til kandidatens faglige bakgrunn, tilgjengelig infrastruktur o.l. Det skal utarbeides en tidsplan for prosjektet.

ph.d.-kandidat/ Veileder

Veiledning Ph.d.-kandidaten har krav på jevnlig veiledning og veileder må føre tilsyn med framdriften i prosjektet. Kontakthyppigheten skal framgå av den årlige framdriftsrapporteringen.

Veileder

Ph.d.-kandidaten skal være tilgjengelig for slik jevnlig veiledning. ph.d.-kandidat

Utnytte internasjonale nettverk og relasjoner

Det må arbeides for at ph.d.-kandidaten får ta del i relevante internasjonale nettverk og relasjoner tilknyttet forskningsmiljøet.

Veileder/ Fagansvarlig for ph.d.-studiet

10

Etiske godkjenninger REK, Personvernombudet, Forsøksdyrutvalg m.m.

Veileder skal assistere og påse at det i god tid innhentes nødvendige etiske godkjenninger i forhold til personopplysninger, gjennomføring av forsøk, datalagring osv. Ph.d.-kandidaten er selv ansvarlig for å søke om slik godkjenning og følge det vedtatte internkontrollsystemet for Høgskolen i Bergen for forskning som faller inn under helseforskningsloven og personopplysningsloven, som angitt på høgskolens nettsider.

ph.d.-kandidat/ Veileder/

Datalagring Data knyttet til prosjektet må håndteres etter gjeldende retningslinjer for høgskolen og avdeling/fagområde. Data som omhandler sensitive personopplysninger skal lagres på sentral forskningsserver for slike data. Tilgang gis basert på søknad etter gitte retningslinjer i høgskolens internkontrollsystem, som angitt på høgskolens nettsider.

ph.d.-kandidat

Jevnlig vurdering av progresjon og resultater

Jevnlig veiledning Hovedveileder skal jevnlig vurdere resultater og progresjon, og om nødvendig følge opp med en justering av innhold og/eller tidsplan for ph.d.-studiet. Evt. justeringer utføres i samråd med medveiledere og fagansvarlig. Endringer rapporteres til fagansvarlig i henhold til gjeldende rapporteringsplikter. Se punkt 8.

Veileder

Oppfølgingssamtaler Det skal årlig utføres oppfølgingssamtaler med ph.d.-kandidaten for å fange opp utfordringer knyttet til studiet. Det skal årlig utføres samtaler med veileder for å fange opp utfordringer knyttet til veiledning av ph.d.-kandidaten. Fagansvarlig rapporterer til programutvalget og/eller dekan i henhold til gjeldende rapporteringsplikter. Se punkt 8.

Fagansvarlig for ph.d.-studiet

11

Obligatorisk midtveisevaluering av ph.d.-kandidaten

Alle ph.d.-kandidater skal presentere og evaluere fremdriften i eget studium og forskningsprosjekt i en midtveisevaluering. ph.d.-kandidaten

Evalueringen foretas av fagansvarlig, veileder(e) og en ekstern professor oppnevnt av programutvalget. Fagansvarlig rapporterer til programutvalget som vurderer eventuelle tiltak.

Fagansvarlig for ph.d.-studiet

5. Eventuelt pliktarbeid Område Aspekt Rutiner Ansvar Organisering av pliktarbeid

Organisering av pliktarbeid skal følge HiBs "Retningslinjer for stipendiatenes pliktarbeid". Dekan

6. Økonomi/Driftsmidler Område Aspekt Rutiner Ansvar Retningslinjer for prosjektplassering og disponering av driftsmidler

Driftsmidlene til den enkelte ph.d.-kandidat skal disponeres i henhold til sentrale retningslinjer ved HiB. Dekan

12

7. Personalaspekter Område Aspekt Rutiner Ansvar Permisjoner og sykefravær

Permisjoner og sykefravær for ansatte i stipendiatstillinger reguleres av lover, hovedtariffavtalen i staten og av forskrifter. Stipendiater har samme rettigheter som andre ansatte ved HiB. Høgskolen har egne regler for utvidelse av stipendiatperioden grunnet rettighetspermisjoner.

Ved sykefravær skal stipendiaten følges opp i henhold til gjeldende prosedyrer.

Personalansvarlig leder/ Fagansvarlig for ph.d.-studiet

Alle permisjoner/sykefravær skal meldes til Personalseksjonen i henhold til høgskolens regelverk.

Stipendiat/ Personalansvarlig leder

Avdelingen må ta høyde for at stipendiatens tilsettingsperiode kan forlenges på grunn av permisjoner og langvarig sykefravær.

Fagansvarlig for ph.d.-studiet / Dekan

Ved fravær som gir rett til forlengelse av stipendiatperioden, må stipendiaten selv søke om forlengelse. Søknad om andre permisjoner enn rettighetspermisjoner skal behandles av programutvalget før den sendes sentralt til Personalseksjonen. Uttalelse fra veiledere skal følge med.

Veileder/ Fagansvarlig for ph.d.-studiet Personalseksjonen

Konflikthåndtering Konflikter håndteres etter retningslinjer utarbeidet for HiB. Se Konflikthåndtering - Allmenningen Se retningslinjer

8. Rapportering Område Aspekt Rutiner Ansvar Kvalitetssikre rapportering på alle nivå

Generelt Rapportering skal skje i henhold til forskrift for ph.d.-graden ved HiB og retningslinjer gitt for det aktuelle ph.d.-studiet

ph.d.-kandidat/ Veileder

13

Årlig progresjonsrapport fra ph.d.-kandidat og veileder

Ph.d.-kandidat og veileder skal årlig rapportere progresjon til fagansvarlig. Se eget skjema. Fagansvarlig rapporterer til programutvalget på bakgrunn av enkeltrapporter og oppfølgingssamtaler med veileder og ph.d.-kandidat.

ph.d.-kandidat/ Veileder/ Fagansvarlig for ph.d.-studiet

Årlig rapportering til høgskolen Programutvalget rapporterer årlig om status til dekan og det sentrale ph.d.-utvalget. Dekan og det sentrale ph.d.-utvalget rapporterer til høgskoledirektøren. Høgskoledirektøren rapporterer til styret i forbindelse med årsrapport. Styret vedtar tiltak i årsplan.

Programutvalget/ Dekan/ ph.d.-utvalget/ Høgskoledirektøren/ Styret

Rapport frå midtveisevaluering Rapport sendes programutvalget etter endt midtveisevaluering. Programutvalgets vedtak sendes dekan.

Fagansvarlig for ph.d.-studiet

Eksterne kontrakter Dersom stipendiaten er tilsatt på et eksternt finansiert prosjekt skal prosjektrapportering også skje etter retningslinjene gitt av finansieringskilden.

Prosjektleder for det aktuelle prosjektet

Nasjonal rapportering Rapportering av statistikk til Kunnskapsdepartementet, DBH m.m. Seksjon for forskning og ekstern samhandling

Progresjonsavvik Ph.d.-kandidaten skal ha en faglig og administrativ oppfølging som kan fange opp eventuelle progresjonsavvik i forhold til godkjent udanningsplan, slik at tiltak kan iverksettes for å sikre progresjon i utdanningen. Mangelfull rapportering skal behandles i tråd med §9 i høgskolens forskrift for ph.d.-graden

Fagansvarlig for ph.d.-studiet / Dekan

14

9. Vitenskaplig publisering og faglig formidling Område Aspekt Rutiner Ansvar Publiseringsplan Ph.d.-kandidaten skal i samråd med veileder(e) utarbeide en

detaljert publiseringsplan i en tidlig fase av ph.d.-studiet. ph.d.-kandidat/ Veileder

Vitenskapelig publisering Legge til rette for publisering i vitenskapelige tidsskrift/konferanser og deltagelse/presentasjoner på vitenskapelige konferanser og seminarer.

Veileder

Kreditering av HiB HiB skal benyttes som forfatteradresse i publikasjoner og i forbindelse med faglige presentasjoner og forskningsformidling. ph.d.-kandidat

Faglig formidling Legge til rette for formidling rettet mot praksisfeltet, samfunns- og næringsliv, samt allmennrettet forskningsformidling. Veileder

Ph.d.-kandidater skal få tilbud om kurs innen medietrening og formidling.

Seksjon for kommunikasjon

10. Utenlandsopphold Område Aspekt Rutiner Ansvar Orientering om utenlandsopphold

Alle ph.d.-kandidater skal tidlig orienteres om muligheter for utenlandsopphold som del av ph.d.-studiet.

Fagansvarlig for ph.d.-studiet

Tilrettelegging ved utenlandsopphold

Det skal legges best mulig faglig til rette for utenlandsoppholdet. Veileder/ Fagansvarlig for ph.d.-studiet

Ph.d.-kandidaten skal tilbys nødvendig administrativ støtte (Personal, lønn, forsikringer, offentlige støtteordninger (kontantstøtte, barnetrygd, skatteavtaler m.m.) og praktisk tilrettelegging i forbindelse med utenlandsoppholdet.

Personalseksjonen/ Internasjonalt kontor

15

11. Avhandling/Disputas Område Aspekt Rutiner Ansvar Avhandlingen Innlevering og oppnevning av

bedømmelseskomité Opplæringsdelen må være avlagt og godkjent før avhandlingen leveres for bedømming. Avhandlingens form må være i samsvar med retningslinjer gitt for ph.d.-studiet (monografi, artikkelsamling m/synopsis).

ph.d.-kandidat/ Veileder

Programutvalget behandler søknad om å få avhandlingen bedømt i henhold til § 13.1 i høgskolens forskrift for ph.d.-utdanningen. Programutvalget innstiller medlemmer til bedømmelseskomité.

Programutvalg

Det sentrale ph.d.-utvalget oppnevner bedømmelseskomité og underretter fagansvarlig og ph.d.-kandidaten om oppnevningen.

Sentralt ph.d.-utvalg

Ph.d.-kandidaten kan sende sine eventuelle skriftlige merknader til sammensetning av bedømmelseskomitéen innen en uke etter at ph.d.-kandidaten er blitt gjort kjent med forslaget til komité. Merknadene sendes til det sentrale ph.d.-utvalget

ph.d.-kandidaten

Avhandlingen sendes bedømmelseskomitéen når komitéen er endelig godkjent.

Fagansvarlig for ph.d.-studiet

Vurdering av avhandlingen Bedømmelseskomitéen leverer sin innstilling til programutvalget innen 3 måneder etter at de mottok avhandlingen.

Bedømmelseskomitéen

Programutvalget legger bedømmelsen fram for ph.d.-kandidaten. Programutvalget

Ph.d.-kandidaten skal skriftlig meddele eventuelle merknader innen 10 arbeidsdager. ph.d.-kandidaten

Programutvalget sender bedømmelseskomitéens innstilling til det sentrale ph.d.-utvalget sammen med ph.d.-kandidatens eventuelle merknader.

Programutvalget

16

Prøveforelesning Prøveforelesningen avholdes i forbindelse med disputas. Prøveforelesningen holdes på avhandlingsspråket med mindre det sentrale ph.d.-utvalget godkjenner et annet språk.

Sentralt ph.d.-utvalg

Bedømmelseskomiteen oppgir tema for prøveforelesning og forestår selv bedømmingen. Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes. Se høgskolens forskrift for ph.d.-graden.

Bedømmelseskomité

Tilrettelegging for prøveforelesning. Tittel for prøveforelesning oppgis til kandidaten 10 arbeidsdager før forelesningen.

Fagansvarlig for ph.d.-studiet

Dekanen ved den aktuelle avdelingen, eller den dekanen utpeker, leder prøveforelesningen. Dekan

Avholdelse av disputas Disputas skal avholdes innen 2 måneder etter det sentrale ph.d.-utvalget har godkjent avhandlingen for disputas. Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter dato for disputasen.

Sentralt ph.d.-utvalg

Tilrettelegging for disputas Fagansvarlig for ph.d.-studiet

Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig seinest 2 uker før disputasen. ph.d.-kandidaten

Tid og sted for disputasen skal kunngjøres minst 10 arbeidsdager før den avholdes.

Fagansvarlig for ph.d.-studiet

Dekanen ved den aktuelle avdelingen, eller den dekanen utpeker, leder disputasen. Dekan

Disputasen skjer på avhandlingsspråket med mindre det sentrale ph.d.-utvalget, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk.

Det sentrale ph.d.-utvalget

17

Godkjenning Bedømmelseskomitéen bedømmer disputasen og gir skriftlig innstilling til det sentrale ph.d.-utvalget. Bedømmelseskomité

Det sentrale ph.d.-utvalget fatter vedtak om godkjenning basert på innstillingen til bedømmelseskomitéen. Sentralt ph.d.-utvalg

Høgskolestyret vedtar endelig godkjenning av opplæringsdel, avhandling og disputas og kreerer kandidaten til ph.d.-graden.

Styret på framlegg fra høgskoledirektøren

12. Klage Område Aspekt Rutiner Ansvar Klage på avslag om opptak

Klage på avslag om opptak rettes til det sentrale ph.d.-utvalget. ph.d.-kandidat

Dersom klager ikke gis medhold sendes klagen til Klagenemnda i tråd med forvaltningsloven § 28.

Det sentrale ph.d.-utvalget

Klage på eksamen og eksamenskarakter

Klage på formelle feil og/eller eksamenskarakter sendes avdelingen i henhold til regelverket for alle typer studier ved høgskolen.

ph.d.-kandidat

Dersom klagen ikke tas til følge sendes klagen til Klagenemnda i tråd med forvaltningsloven § 28.

Fagansvarlig for ph.d.-studiet

Klage på avslått søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller disputas

Klage på avslått prøveforelesning, avhandling og disputas behandles av det sentrale ph.d.-utvalget i tråd med forvaltningsloven §28. Dersom klager ikke gis medhold sendes klagen til Klagenemnda i tråd med forvaltningsloven § 28.

Det sentrale ph.d.-utvalget

Merknad til fotnote 3: Faglig kontaktperson har følgende oppgaver: - Finne potensielle medlemmer til sakkyndig utvalg og klarere disse med Fagansvarlig og Seksjon for forskning og ekstern samhandling - Faglig kontaktperson kan være leder av sakkyndig utvalg.

18

- Kontakte aktuelle medlemmer til sakkyndig utvalg med forespørsel om de kan være villige til å sitte i utvalget. - Påse at det etableres tidlig kontakt med aktuelle veiledere. - Innhente kontaktopplysninger og CV for foreslåtte medlemmer til sakkyndig utvalg. - Sende forslag til medlemmer i sakkyndig utvalg med tilhørende nødvendige opplysninger til personalseksjonen.

SAK 40/2013 Godkjenning av søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «Studier av danning og didaktiske praksiser» ved Høgskolen i Bergen (Ref 2008/4438).

1. Dokumenter i saken 1. Styresak 33/2010 UTVIKLING AV DOKTORGRADSOMRÅDER (Ref 2008/4438) 2. Styresak 91/2010 Statusmelding for utvikling av doktorgradsprogram, jf. plan i sak

66/2009 3. Brev til ansatte ved Høgskolen i Bergen 01.07.2010: «Informasjon om arbeidet med

utvikling av doktorgradsområder ved HiB.» 4. Søkerhåndbok for akkreditering av studier i tredje syklus, 15. februar 2011 5. Styresak 34/2011 Strategi for forsking, utvikling og nyskaping (FoU/N) 6. Styresak 126/2011 Notat til styret, status for utvikling av doktorgradsprogram 7. Styresak 78/2012 Status for utvikling av ph.d-studium knytt til Avdeling for

lærarutdanning. 8. Styresak 83/2012 Oppretting og utlysing av professorstillingar til doktorgradsområda 9. Styresak 104/2012 Forskrift for graden philosophia doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen

(Ref 2008/4438) 10. Styresak 106/2012 Utlysning av stipendiatstillinger 2013 11. Styresak 24/2013 Avtale ved opptak til ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen (Ref

2008/4438) 12. Styresak 25/2013 Rapport over bruken av strategiske midler 2012 tildelt

forskningsprogram 13. Styresak 39/2013 Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser for ph.d.-utdanning ved

Høgskolen i Bergen 14. Møteprotokoll fra FoU-utvalgets møte 18.03.2013 om behandling av Kvalitetssikrings-

system og søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «Studier av danning og didaktiske praksiser» ved Høgskolen i Bergen (Ref. 2013/566).

15. Kostnadskalkyle for ph.d.-studiet (vedlegg 1) 16. Søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «Studier av danning og didaktiske

praksiser» ved Høgskolen i Bergen (vedlegg 2, ettersendes)

2. Saken gjelder Styret vedtok i sak 33/2010 å starte utvikling av tre doktorgradsstudium, med forankring i hver sin avdeling. Vedtaket ble gjort på bakgrunn av invitasjon fra ledelsen om å spille inn områder til egne doktorgrads-studium ved høgskolen. Valget av områder ble forankret i etableringen av strategiske forskningsprogrammer ved avdelingene i perioden 2008 – 2009. I tillegg vedtok styret at det på sikt burde utvikles et fjerde doktorgradsstudium på tvers av avdelingene. Dette ble gjengitt i brev fra ledelsen til alle ansatte i juli 2010.

Styret ga FoU-utvalget i mandat å være overordnet arbeidsgruppe for utvikling av doktorgradsprogram ved høgskolen. Det ble nedsatt avdelingsvise arbeidsgrupper med ledere fra avdelingene og sekretærer knytt til Seksjon for forskning og ekstern samhandling for å utarbeide forslag til konsepter og søknader for høgskolens tre første doktorgradsstudium. Alle studiene har også fått tilknyttet en referansegruppe bestående av eksterne professorer samt tillitsvalgt og studentrepresentant fra respektiv avdeling. Videre er utviklingen av doktorgradsprogrammer ved høgskolen forankret i Strategi for forskning, utvikling og nyskaping (FoU/N) 2011-2015, vedtatt av styret i mars 2011. Styret har fått årlige statusoppdateringer for arbeidet. I 2012-2013 har styret i alt behandlet 7 konkrete saker som angår utvikling av grunnlaget for etablering av egne ph.d.-utdanninger (se dokumentliste). I tillegg har styret vedtatt mål og tiltak for etablering av ph.d.-utdanninger i årsplaner for årene 2011-2013, med tilhørende ressursavsetninger i form av sentrale strategiske midler. Sakene som har gått i styret har stort sett vært behandlet i FoU-utvalget i forkant og sendt styret med FoU-utvalgets anbefalinger. FoU-utvalget har behandlet status for arbeidet med utvikling av doktorgradsprogram i hvert eneste møte siden høsten 2010. I styresak 78/2012, 07.11.2012, meldte Avdeling for lærerutdanning at de oppfyller kravene for antall årsverk professorer og førsteamanuenser til ph.d.-studiet «Studier av danning og didaktiske praksiser». Styret fikk presentert NOKUT-kriteriene for søknad om akkreditering i tredje syklus (ph.d.) samt status og innhold for ph.d.-studiet. Styret tok saken til etterretning med anbefalinger om kvalitetssikring av alle elementene som kreves for godkjenning av studiet – både faglig og administrativt. Arbeidsgruppen har arbeidet videre med det faglige innholdet i studiet og administrasjonen har arbeidet videre med å etablere et kvalitetssikringssystem, som behandlet i styresak 39/2013. NOKUT har innleveringsfrist 1. mai, og det tas sikte på å levere søknad om akkreditering av ph.d.-studiet «Studium av danning og didaktiske praksiser» til denne fristen. 3. Vurdering Deler av avdelingens arbeidsgruppe har arbeidet intensivt med søknaden de 4 siste månedene. Alle hovedelementene i søknaden er godt besvart i forhold til kriteriene. Det vil likevel arbeides videre med søknaden fram mot fristen for å optimalisere og justere de ulike kapitlene mot hverandre. Høgskoledirektøren vurderer søknaden til å møte alle NOKUT-kriteriene, blant annet:

• faglig profil for studiet inkludert bredde vs konsentrasjon • plattform i avdelingens grunnutdanninger og mastergradsutdanninger • beskrivelse av studieplan • behov og samfunnsrelevans

• kompetansegrunnlag ved avdelingen ift stillinger • kvalitet i vitenskapelig publisering for de involverte fagpersonene • omfang av forskningsprosjekter og forskningssamarbeid på nasjonalt og

internasjonalt nivå • styringsstruktur, kvalitetssikring og forvaltning av ph.d.-studiet • nødvendig infrastruktur og støttefunksjoner som tilbys ph.d.-studentene

Det vises ellers til styresak 39/2013 med behandling av kvalitetssikringssystem for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen, som bygger en solid styrings- og forvaltningsplattform for å starte opp ph.d.-utdanning ved høgskolen. Høgskoledirektøren vurderer det også slik at høgskolen har tilstrekkelig ressursgrunnlag for å drifte ph.d.-studiet fra januar 2014. Avdelingen vil dekke kostnaden av faglige ressurser til undervisning og veiledning. Det er i dag 12 ph.d-stipendiater tilknyttet det fagmiljøet som skal tilby denne ph.d.-utdanningen. I tillegg er 2 stillinger under tilsetting og 2 planlagt for utlysning. Alle fagpersonene er involvert i veiledning av stipendiater i form av hovedveileder eller biveileder. Styret har dessuten vedtatt å lyse ut 3 professorer knyttet til ph.d.-studiet. Disse vil kunne være på plass i løpet av 2014. Det er derfor ikke de store ekstraressursene som skal til for å drive studiet. Ekstra utgifter beløper seg til årsverk som vil bindes opp knyttet til ansvaret å være hovedveileder og i undervisning på ph.d.-kursene, i alt 30 studiepoeng. Dette er oppgitt i tabeller i søknaden. Avdelingen har estimert antall undervisningstimer som vist i vedlagt kostnadskalkyle. Høgskolen sentralt vil dekke kostnaden av 1) 50% stilling som fagansvarlig for studiet, 2) 100% stilling som administrativ saksbehandler og forvalter 3) lønn, drift og infrastrukturkostnader for minst 15 stipendiater, 4) driftskostnader for utdanningen inklusiv kostnader til bedømmelseskomitéer og disputaser og 5) kostnader knyttet til forvaltning av tilsettingsprosesser for stipendiater. Vedlagte kostnadskalkyle viser totalt antall estimerte årsverk, driftsutgifter og indirekte utgifter knyttet til årsverkene. Dersom en tar sikte på at 15 stipendiater på studiet er basisfinansiert, vil studiet koste i omtrent 27 mill NOK i 2014-15. En slik kostnad er ikke urimelig i en oppstartsfase før en bygger opp en plattform av ekstern finansiering som dekker stipendiater og til dels lønn for faglig involverte. Høgskolen har i dag i alt 36 basisfinansierte ph.d.-stipendiater. Av disse er 20 stipendiater øremerket fra Kunnskapsdepartementet (styresak 106/2012). Resten er vedtatt finansiert med sentrale strategiske midler. I tillegg har styret vedtatt å lyse ut 4 stipendiater i 2013. Det er derfor

ikke særlig store ekstrakostnader forbundet med å etablere ph.d.-studiet i forhold til de investeringer høgskolen allerede har gjort på dette området. Etablering av egen ph.d.-utdanning vil også medføre betydelige inntekter for høgskolen gjennom resultatbaserte belønningsmidler fra Kunnskapsdepartementet. Belønningsmidler for uteksaminerte doktorgradskandidater varierer fra år til år (det er en fast sum som fordeles). Forventet sum pr uteksaminert kandidat ligger i 2013 på rundt kr 340 000,-. En kan forvente en uteksaminering av 5 basisfinansierte ph.d.-kandidater per år etter 3 år, ettersom en del av dagens stipendiater vil kunne overføres til høgskolens ph.d.-studium. Med årene vil en i tillegg forvente en økning i disputaser som resultat av økt antall eksternt finansierte stipendiater. En må også regne med at studiet vil ta opp ph.d.-studenter som er tilsatt i stipendiatstillinger ved andre institusjoner, tilsvarende den ordning vi i dag har for våre egne stipendiatstillinger. Totalt kan en etter 5 år forvente mellom 7-10 uteksaminerte kandidater per år. Dette vil beløpe seg til inntekter på om lag 2,4 – 3,4 millioner kroner per år. Uttelling for forskningsaktivitet utført av stipendiater og veiledere, i form av publiseringspoeng, kan også inkluderes på inntektssiden. Inntektene fra denne aktiviteten kan beløpe seg til om lag 1,5 - 2 millioner kroner per år. Tatt helheten i betrakting, både faglig og ressursmessig, vil høgskoledirektøren anbefale å sende søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «Studium av danning og didaktiske praksiser». ph.d.-studiet gir også et stort potensial for kvalitetsheving og en mer forskningsbasert grunnskole- og barnehagelærerutdanning. 4. Innstilling til vedtak Styret viser til premissene i saken og godkjenner søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «Studium av danning og didaktiske praksiser».

Bergen, 16.04.2013 Audun Rivedal Høgskoledirektør Astrid J Bårdgard (s) Forskningsdirektør

Kostnadsoverslag for ph.d.-studiet i 2014-2015 med 15 basisfinansierte stipendiater

Kostnader (i 2014 tall)

kostnader for avdeling vist i blått, sentrale kostnader i

rosa Årsverk Drift Årslønn

Deknings-

bidrag på

lønn

Kostnadsover-

slag per år

Totalt avd4 Totalt

sentralt4

Totalt HiB

Professorer16,20 5 332 000 1 599 600 6 931 600 5 865 200 1 066 400 6 931 600

Førsteamanuenser 4,00 2 920 000 876 000 3 796 000 3 212 000 584 000 3 796 000

0 0

Fagansvarlig 0,50 450 000 135 000 585 000 585 000 585 000

Saksbehandler 1,00 650 000 195000 845 000 845 000 845 000

Stipendiater 15,00 750 000 8 700 000 3 480 000 12 180 000 12 180 000 12 180 000

Driftsutgifter til studium inkl forskning, seminar,

kurs, bedømmelseskomité og disputas2 2 200 000 2 200 000 2 200 000 2 200 000

Driftsutgifter knytt til sentralt forvaltningsorgan

og kurs i ph.d.-veiledning 150 000 0 0 150 000 150 000 150 000

Driftsutgifter knytt til forvaltning av utlysing og

tilsetting i stipendiatstillingar3 0,05 350 000 32 500 9 750 392 250 392 250 392 250

Totalt 3 450 000 18 084 500 6 295 350 27 079 850 9 077 200 18 002 650 27 079 850

1 Fra januar 2014 vil antallet professor-årsverk som økes med 1,7 pga nye utlyste stillinger.

En av disse stillingene vies 100% til ph.d.-studiet og betales av sentrale midler de to første årene. I skjemaet er kostnaden for dette

likevel ført på avdelingen siden dette er en midlertid ordning. Avdelingen må ta høyde for denne kostnaden fra 2016.

Årsverk fagansatte og stipendiater utover dette regnes finansiert med eksterne prosjektmidler

Regner med 50 000 i driftsutgifter til forskning i basismidler hvert år per ph.d.-student

Eks på lønnsnivå:

Lønnstrinn 67 gir i 100 % stilling en timesats på kr 431,91 og en årskostnad på kr 728 851 (utbetalt lønn og sosiale utgifter).

730 000 er derfor brukt som gj. lønnsnivå for førsteamanuensis

Lønnstrinn 75 gir i 100 % stilling en timesats på kr 502,71 og en årskostnad på kr 848 323 (utbetalt lønn og sosiale utgifter).

860 000 er derfor brukt som gj lønnsnivå for professorer

2 Det må regnes 1 mill NOK i utgifter til bedømmelser av avhandling og disputas for gjennomsnittlig 4 disputaser i året

Regner med 30 000 i driftsutgifter til forskning i basismidler hvert år per faglig involverte3 Basert på et gjennomsnittlig 7 tilsettinger per år4 Indirekte kostnader dekkes hovedsaklig av sentrale fellesmidler (ca20%), men noe tilfaller også avdelingen (ca 10%). For stipendiater regner 40% dekningsbidrag, for andre regnes 30% pga synergier med annet arbeid

Det vil være stordriftsfordeler ved etablering av flere ph.d.-studier med sentralt forvaltningsapparat og saksbehandling

Inntekter fra 2018 (basert på resultat

2016)

Estimert

min.

antall

Estimert

min. beløp

Belønningsmidler for ferdig uteksaminerte

kandidater, (á kr 340 000) 7 2 380 000

Publikasjonspoeng (á kr 30 000) 60 1 800 000

Totalt 4 180 000

Inntektene går i all hovedsak til avdelingen

1

Søknad versjon 19.4.2013

Søknad om akkreditering

av ph.d-studium Studier av danning og

didaktiske praksiser

ved Høgskolen i Bergen

Godkjent av styret for Høgskolen i Bergen

2

Innledning ............................................................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert.3 Del 1 Akkreditering ................................................................................Feil! Bokmerke er ikke definert.

NOKUTs formål ........................................................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert. Vedtak om akkreditering, gyldighet og klageadgang ................................ Feil! Bokmerke er ikke definert.

Del 2 Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften ....... 8

§ 4-1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering ........................Feil! Bokmerke er ikke definert.

4.1.1 Krav i lov om universiteter og høgskoler .............................. Feil! Bokmerke er ikke definert. a. Reglement og styringsordning ............................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. b. Klagenemnd ........................................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. e. Vitnemål og Diploma Supplement ......................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert. f. Kvalitetssikringssystem .......................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.

4.1.2 Krav i rammeplaner og aktuelle forskrifter fra Kunnskapsdepartementet Feil! Bokmerke er ikke definert.

4.1.3 Forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet .............................. Feil! Bokmerke er ikke definert.

§ 4-2 Plan for studiet ............................................................................................................................ 21

4.2.1 Studiets navn ...................................................................................................................... 21

4.2.2. Beskrivelse av studiet med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelse ............................ 25 a. Læringsutbytte etter fullført studium ...................................................................................................... 25 b. studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig. ............................................... 26 c. Studiets innhold og oppbygging skal tilfredsstillende relateres til læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen. ......................................................................................................................................................... 28 d. Studiets arbeids- og undervisningsformer skal være egnet til å oppnå læringsutbytte slik det er beskrevet i planen. ....................................................................................................................................................... 31 e. Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal være egnet til å vurdere i hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbyttet. ....................................................................................................................... 33

4.2.3. Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. ..................................................... 34

4.2.4. Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant for studiets nivå, omfang og egenart ................................................................................................... 36

§ 4-3 Fagmiljø tilknyttet studiet ........................................................................................................... 40

4.3.1 Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse ......................................... 40

4.3.2. Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. ............................................................................................................... 64

4.3.3. Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. .... 65

4.3.4. Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk relevant for studiet. ......................................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.

§ 4-4 Støttefunksjoner og infrastruktur ............................................................................................... 82

4.4.1 Lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold skal være tilpasset antall studenter studiet .......... Feil! Bokmerke er ikke definert.

3

Innledning

Høgskolen i Bergen (HiB) har som viktigste oppgave å tilby profesjonsutdanning av

høy kvalitet. Et uttalt mål i Strategi for forsking, utvikling og nyskaping (FoU/N) 2011-

2015, vedtatt av HiBs høgskolestyre i mars 2011, er at høgskolen innen 2015 skal ha

bygget tilstrekkelig kompetanse til å kunne tilby gjennomgående utdanningsløp fra

bachelor- til doktorgrad på tre prioriterte områder. Det innebærer at forskning,

utviklingsarbeid og formidling skal stå i nær kontakt med og være rettet mot yrkene

institusjonen utdanner for. Det er også et mål å inkludere studenter på alle nivå i

forskningsaktivitetene ved høyskolen. Ambisjonen er å utvikle en kultur for forskning,

utvikling og nyskapning ved høgskolen som fokuserer på kvalitet som viktigste

kriterium. En slik kvalitetsorientert kultur setter høgskolen i stand til å drive egen

ph.d.-utdanning, og gjør høgskolen synlig og attraktiv som samarbeidspartner for

andre forskningsinstitusjoner og for samfunns- og næringsliv.

Strategien er forankret i Strategisk Plan for Høgskolen i Bergen 2011-2015 og i

generelle krav og retningslinjer i Lov om universitet og høgskoler. Strategien bygger i

stor grad på politiske føringer fra Kunnskapsdepartementet, gjennom årlige St.prp.,

Stortingsmelding 30 (2008-2009) ”Klima for forsking” og ”Forsking ved de statlige

høgskolene - Forskningsrådets policy for 2008-2012”. Ellers bygger strategien på

resultatene av høgskolens Handlingsplan for forsking, utvikling og nyskaping (FoU/N)

2008-2010, og vedtak fattet av høgskolestyret i 2010.

Som et ledd i HiBs institusjonsutvikling vedtok styret 21.4.2010 (sak 33/10) at det

skal opprettes ett doktorgradsstudium innenfor hver av høgskolens tre avdelinger;

avdeling for helse og sosialfag, avdeling for ingeniørfag og avdeling for

lærerutdanning. Utviklingen av doktorgradsstudium må ses i denne sammenheng og

har dermed solid og langvarig forankring i styret, institusjon og avdeling. Det omsøkte

ph.d- studiet Studier av danning og didaktiske praksiser er forankret i avdeling for

lærerutdanning (AL).

Da arbeidet med søknaden om ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske

praksiser startet i 2009, ble det lagt vekt på å inkludere samtlige fagmiljø ved

Avdeling for lærerutdanning og utnytte sterke forskningsmiljøer knyttet til

4

mastergrader, sentre og forskningsprogram. Avdelingens institusjonshistorie og de

seneste års utvikling av både utdannings- og forskningsprogrammer gir et solid og

kvalifisert fundament for å etablere, forvalte og utvikle det omsøkte ph.d.-studiet.

Avdeling for lærerutdanning, som ble en del av HiB i 1994, og som kan skrive sin

historie tilbake til Bergen Lærerskole – Statens Lærerskoleklasser etablert i 1953, har

i dag 2300 studenter og 200 lærere, og er den nest største lærerutdanningen i

Norge. Avdelingen tilbyr følgende utdanninger: Lærerutdanning,

barnehagelærerutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning og tolkeutdanning for

døve. Historisk har lærerutdanningen i Bergen hatt en fagportefølje av nasjonal

størrelse i pedagogikk og sentrale skolefag innenfor disse utdanningene, blant annet

med en 50 års førskolelærerutdanning som del av virksomheten. Institusjonen har

som et særpreg også vektlagt kunstfag, med treårig musikklinje fra 1958, og gjennom

Hernes-reformene med knutepunktfunksjoner i estetiske fag i Norgesnettet. Samlet

er dette bakgrunnen for at høgskolens Strategisk Plan 2011-2015 angir to faglige

profiler på avdelingen til grunn for dr.gradsstudiene: utdanningsforskning og

kunstfag.

Avdelingens samlede mastergradsportefølje gjenspeiler disse to hovedområdene.

Avdelingen har lang erfaring med etablering og utvikling av

hovedfagsstudier/mastergrader. Det første selvstendige studium på dette nivået ved

avdelingen var «Hovedfag i musikkpedagogikk» som startet opp allerede i 1978. Året

etter kom «Hovedfag i historie med samfunnsfagdidaktikk» i samarbeid med

Universitetet i Bergen. I 1999 ble masterstudium i dramapedagogikk etablert, i 2008

masterstudium i undervisningsvitenskap med fordypning i norsk, engelsk og

matematikk (og i pedagogikk fra 2011), og endelig masterstudiet «Barne- og

ungdomslitteratur» og en selvstendig videreføring av ovenfor nevnte

hovedfagsstudium i historie – «Masterstudium i samfunnsfagdidaktikk» i 2011. Denne

mastergradsporteføljen resulterer i en sterkere vekting av forskningsbaserte

utdanningstilbud også på bachelornivå, og medvirker til at ALs forskningsmessige

ambisjoner understrekes gjennom at det fremmes en ny generasjon forskere i

miljøet.

5

De to faglige profilene utdanningsforskning og kunstfag gjenspeiles også i etablering

av avdelingens to sentre. Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon (SEKKK) ble

etablert i 2006, Senter for utdanningsforskning (SUF) året etter. Til hvert senter er det

knyttet strategiske forskningsprogrammer for å skjerpe mastergradsprofilene, utvikle

forskningskulturen, og bygge opp under en videreføring til dr.gradsstudium. Innenfor

Senter for Kunstfag, kultur og kommunikasjon har man etablert det strategiske

forskningsprogrammet Kunstfagdidaktikk – didaktikk på kunstfagas premissar (2009-

2015), og innenfor Senter for utdanningsforskning har man etablert

forskningsprogrammet Lærerprofesjonalitet (2009-2018). Det er utviklet en kritisk-

konstruktiv forskningskultur med internasjonale kontaktflater som kvalitetssikrer

arbeidet i veiledning og arbeidet i rekken av forskningsgrupper og større

forskningsprosjekter, i hovedsak tilknyttet sentrenes forskningsprogrammer. Flere av

disse forskningsgruppene, slik som Kunstfagdidaktikk (2004-2008), Læringssamtalen

i matematikkfagets praksis (LIMP) (2007-2011) og Barnehagen som danningsarena

(2009-2013) har fått prosjektstøtte fra Norges Forskningsråd. Senterne har i dag til

sammen 12 stipendiater og 10 professorer, de sistnevnte står sentralt i veiledning på

dr.gradsnivå, i komitearbeid og i deltagelse i nasjonale og internasjonale

forskningsfora (se § 4-3 Fagmiljø tilknyttet studiet).

Det omsøkte ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser springer ut fra

HiBs omtalte utdanningshistorikk og faglig-didaktiske register. Studiet oppfatter

danning som noe som blir til og forstått gjennom ulike slag didaktiske praksiser.

Didaktiske praksiser skal forstås som avgrenset til å gjelde de praksiser som er

knyttet til de virkefelt HiB primært utdanner til (dvs. barnehage, skole, kultursektor).

En ser barnehage, grunnskole, videregående skole og kulturskole som institusjoner

som danner, samtidig som de også er institusjoner formet av en nasjonal og

internasjonal utdanningspolitikk. Det innebærer at studiet ønsker å utforske hvordan

danning skjer i spennet mellom deltakelse i samfunnsformende aktiviteter, og

frigjøring fra fasttømrete slike. Det vil også være viktig å forstå danning i spennet

mellom nære, lokale prosesser og utfordringer i et flerkulturelt og globalt landskap.

Danning må videre forståes som innvevd i kulturens formregister. Det betyr at

danning må utforskes gjennom konkrete situasjoner og praksiser: lese-, skrive-,

handlende og skapende praksiser i alle slags medium, og i ulike

utdanningskontekster.

6

Forskning som ønsker å belyse forholdet mellom menneskets danning og didaktiske

praksiser har derfor behov for mange og motstridige praksissekvenser. De ulike

fagområders didaktiske praksiser vil slik kunne bidra med aktuelle

forskningsspørsmål i det omsøkte ph.d.-studiet. Felles for fagområdene er hvordan

danning og didaktiske praksiser vektlegger det formende og performative, og

hvordan danningsprosesser blir formet av og gjennom internasjonale forbindelser og

utvekslinger.

Et viktig mål med studiet er å utvikle ph.d.-studentens didaktiske skjønn. Å utøve

skjønn krever oversikt og blikk for spennet mellom det allmenne og det spesifikke. Å

utøve skjønn fordrer lesekompetanse i stadig nye situasjoner. Studiet skal derfor

utforske, prøve ut og fornye vitenskapelige metoder og modeller og derigjennom

utvikle læreres profesjonalitet i møte med barn og unge. Dette skal igjen styrke en

forskningsbasert undervisning. Samlet skal studiet bidra til å kvalifisere

undervisnings- og forskningspersonalet for lærerutdanninger, samtidig som det skal

utfordre og utvikle disse utdanningene.

Gjennom en slik forskningsvirksomhet konstruerer dette studiet ikke normativ teori;

derimot handler det om å skape forståelse og analyse av praksis gjennom en

refleksiv-pedagogisk tankeform som drøfter den didaktiske innrammingen og

formingen av menneskelige handlinger. Studiet er opptatt av å åpne den

utdanningsvitenskapelige forskningen slik at denne kan utfordre seg selv ved å

spørre hvordan (i hvor stor grad) den bruker sitt eget teoretisk språk på egen praksis.

Dette vil bidra til å redusere gapet mellom teoretisk-konstruerende og empirisk-

rekonstruerende forskning, og gjøre at det omsøkte ph.d.-studiet Studier av danning

og didaktiske praksiser vil skille seg fra andre nylig etablerte ph.d-studier1.

Høgskolen vedtok tidlig i prosessen at det skulle etableres eksterne referansegrupper

for de ulike ph.d.-søknadene. For ph.d -studiet Studier av danning og didaktiske

praksiser har følgende personer sittet i referansegruppen:

Anne Trine Kjørholt, professor, NTNU, Norsk senter for barneforskning 1 Her tenkes bl.a på ph.d-studier ved HiHm «Studier i profesjonsrettede lærerutdanningsfag», ved UiN «Dr. gradsprogram i profesjonsstudier», og HiVE: «Profesjonsrettet forskerutdanning i pedagogiske tekster og læreprosesser i barnehage og skole» og HiOA: «Utdanningsvitenskap for lærerutdanning».

7

Niels Overgaard Lehmann, instituttleder, ph.d., Aarhus Universitet

Lars Løvlie, professor emeritus, Universitetet i Oslo

Arbeidsgruppen for utvikling av det omsøkte ph.d.-studiet har hatt to møter med den

eksterne referansegruppen.

Søknaden er disponert etter kapitel 4 i Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i

høyere utdanning (tilsynsforkriften) vedtatt av NOKUT 27.1.2011 (NOKUT, 2011a).

De ulike hovedoverskriftene svarer til § 4-1 til 4-4 i forskriften og beskriver hvordan

kravene som er gitt her er oppfylt. Referanser til de ulike kurser finnes som del av

beskrivelsen av de ulike emnene.

8

Del 2 Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften

9

§ 4-1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering

4-1.1 Krav i lov om universiteter og høgskoler

4-1.1 a. Reglement og styringsordning Høgskolen i Bergen har vel 700 ansatte og 7000 studenter. Den er organisert i et

rektorat, en fellesadministrasjon og tre avdelinger; Avdeling for lærerutdanning,

Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for ingeniørfag. Høgskolen tilbyr i dag

mer enn 30 ulike bachelorstudier og 11 akkrediterte masterstudier, samt en rekke

etter- og videreutdanningstilbud. HiB er underlagt lov om universiteter og høgskoler

og har et styre som vedtar alle overordnede beslutninger. Styret består av elleve

medlemmer, fire eksterne og syv interne. Styret ledes av rektor. Den daglige ledelse

utføres av høgskoledirektøren i samråd med rektor etter delegasjon fra styret.

Høgskoledirektøren har ansvaret for høgskolens fellesadministrasjon, som er inndelt i

6 fagseksjoner i tillegg i Biblioteket. Avdelingene ledes av dekaner med faglig og

administrativt ansvar. I tillegg er det etablert avdelingsråd ved alle avdelingene, som

er rådgivende overfor dekanen. Dekanen arbeider i tett dialog med rektor,

høgskoledirektør og fellesadministrasjonen.

Høgskolen har, i tillegg til læringsmiljøutvalget, opprettet et utdanningsutvalg og et

FoU-utvalg. Begge utvalgene er oppnevnte av styret og ivaretar oppgaver som er

delegert av styret. Utdanningsutvalget har ansvar for vedlikehold, oppfølging og

videreutvikling av kvalitetssikringssystemet i første og andre syklus, samt at det skal

bidra til utvikling av kultur for kvalitetsforbedring. Utvalget er dessuten et rådgivende

organ for det helhetlige kvalitetsarbeidet, samordner og behandler årsrapport og

tiltaksplan på institusjonsnivå. Utdanningsutvalget ledes av prorektor og består av

prodekaner for utdanning, en faglig tilsatt fra hver avdeling samt tre

studentrepresentanter. Utdanningsdirektøren, som leder Seksjon for utdanning, er

utvalgets sekretær. FoU-utvalget er et rådgivende organ for høgskolens ledelse i

saker som angår forskning, utviklings- og nyskapingsarbeid (FoU/N). FoU-utvalget

ledes av viserektor for forskning og består av prodekaner for forskning, en faglig

ansatt på minst førsteamanuensisnivå fra hver avdeling, to studentrepresentanter og

en ph.d.-stipendiat. Forskningsdirektøren, som leder Seksjon for forskning og ekstern

samhandling, er sekretær for FoU-utvalget. Utdanningsutvalget og FoU-utvalget

10

arrangerer årlig ett felles møte for å drøfte erfaringer og legge til rette for tiltak om

forskningsbasert utdanning.

Styret for Høgskolen i Bergen, som har det overordnete ansvaret for høgskolens

ph.d.-studier, godkjente i 13.12.2012 forskrift om graden Philosophiae doctor (ph.d.)

ved Høgskolen i Bergen (se vedlegg 4.1-4). Forskriften følger malen utviklet av

Universitets- og høgskolerådet (UHR) i 2011, og vil omfatte alle ph.d.-studier som

godkjennes etablert ved Høgskolen i Bergen.

Gjennom forskriften har styret opprettet et sentralt ph.d.-utvalg som handler på

fullmakt fra styret på et overordnet nivå (vedlegg 4.1-3b), samt lokale ph.d.-utvalg

(programutvalg) for hvert ph.d.-studium, og som er forankret i en avdeling (vedlegg

4.1-3c). Dette skal gjelde for alle ph.d.-studier som er under planlegging ved

Høgskolen i Bergen. Styret oppnevner både det sentrale og de lokale ph.d.-

utvalgene.

Det sentrale ph.d.-utvalget har følgende mandat:

1. ph.d.-utvalget er rådgivende overfor institusjonsledelsen.

2. Styret delegerer myndighet til utvalget i følgende enkeltsaker: Fastsette

studieplaner og emneplaner for ph.d.-studier, opprette komitéer for bedømmelse

av avhandling og disputas etter innstilling fra programutvalget, og behandle policy

og klager.

I mandatet ligger det at det sentrale ph.d.-utvalget er rådgivende overfor ledelsen i

strategiske spørsmål. Utvalget skal fungere i samspill med utdanningsutvalget og

FoU-utvalget og innenfor regelverket treffe overordnede beslutninger og gi

anbefalinger som gjelder ph.d.-studier ved HiB. Utvalget skal utarbeide og forvalte

felles retningslinjer og rutiner i henhold til Forskrift for graden philosophiae doctor

(ph.d.) ved Høgskolen i Bergen.

Det sentrale ph.d.-utvalget har 7-9 medlemmer med følgende sammensetning:

• Rektor eller en person som rektor bemyndiger er leder for utvalget (1)

• Avdelingenes dekaner/prodekaner for forskning (inntil 3)

• En professor for hvert ph.d.-studium (hittil 1)

• Stipendiat (1)

• Ekstern professor fra annet ph.d.-miljø (1)

11

Forskningsdirektøren er sekretær for utvalget. Antall medlemmer i utvalget avhenger

av antall ph.d.-programmer. Avdelingenes prodekaner kan også inngå som

representant for et ph.d.-studium. I tillegg inviteres det inn en studentrepresentant på

mastergradsnivå som observatør. Studentrepresentanten oppnevnes for ett år om

gangen av Studentparlamentet ved høgskolen. Det oppnevnes personlige

varamedlemmer for alle medlemmer. Utvalget oppnevnes for fire år om gangen, med

unntak av stipendiatrepresentanten som oppnevnes for to år om gangen.

Sammensetningen av utvalget skal være i samsvar med reglene i Likestillingslovens

§ 21 om representasjon av begge kjønn i utvalg.

Styret ved høgskolen oppretter for hvert akkreditert ph.d.-studium et programutvalg

forankret i en avdeling. Programutvalget vil ha følgende mandat

1. Programutvalget er rådgivende overfor avdelingsledelsen.

2. Styret delegerer beslutningsmyndighet til utvalget innen følgende enkeltområder, i

henhold til Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i

Bergen:

• Vedta hvilke utdanningsområder som kan godkjennes som grunnlag for

opptak til det aktuelle studiet.

• Godkjenne opptak til ph.d.-studiet

• Godkjenne veiledere, prosjektbeskrivelse og framdriftsplan

• Følge opp framdrift for ph.d.-kandidater som er tatt opp på det aktuelle studiet

• Gjennomføre tiltak for å kvalitetssikre ph.d.-utdanningen

• Motta og behandle søknad om å få avhandlingen bedømt

• Innstille medlemmer til bedømmelseskomité som sendes det sentrale ph.d.-

utvalget for avgjørelse

• Avgjøre saker som angår den enkelte ph.d.-kandidat

Programutvalget har 5 medlemmer med følgende sammensetning:

• Leder for utvalget: vitenskapelig tilsatt med professorkompetanse (1)

• Vitenskapelig tilsatte tilknyttet undervisning, veiledning eller forskning rettet

mot ph.d.-studiet (3)

• Stipendiat (1)

12

Programutvalgets leder skal ha professorkompetanse, og totalt skal minst tre av

utvalgets medlemmer ha professorkompetanse. Den som utpekes som Fagansvarlig

for ph.d.-studiet er sekretær for utvalget.

Det oppnevnes personlige varamedlemmer for alle medlemmer. Utvalget oppnevnes

for fire år av gangen, stipendiatrepresentanten for to år. Sammensetningen av

utvalget skal være i samsvar med reglene i Likestillingslovens § 21 om

representasjon av begge kjønn i utvalg.

Den fagansvarlige vil inneha rollen i 50% av sin stilling. En av ph.d.-studiets

professorer vil få tildelt dette ansvaret i tillegg til vedkommendes undervisning og

veiledning på studiet. Den fagansvarlige skal ha ansvar for den daglige drift av ph.d.-

studiet og fremme saker for behandling i programutvalget. Den fagansvarlige

rapporterer til dekanen, som har det faglige og administrative ansvaret for ph.d.-

studiet. Dekanen signerer alle avtaler om opptak (se vedlegg 4.1-5) og har ansvar for

å fremme tilstrekkelig faglig kvalitet i ph.d.-studiet.

For å sikre en enhetlig forvaltning av høgskolens planlagte ph.d.-studier er det

opprettet en 100 % saksbehandlerstilling i Seksjon for forskning og ekstern

samhandling med ansvar for koordinering av forvaltningen av høgskolens ph.d.-

studier (se for øvrig § 4-4). Vedkommende saksbehandler skal assistere dekanen og

den fagansvarlige for ph.d.-studiet med formell saksutredning knyttet til saker som

skal behandles i programutvalget samt assistere forskningsdirektøren i saksutredning

knyttet til saker som skal behandles av det sentrale ph.d.-utvalget.

Se ytterligere beskrivelse i omtalen av kvalitetssikringssystemet under punkt 4.1.1.f.

4-1.1 b. Klagenemnd Høgskolen i Bergen har klagenemnd som hjemlet i universitets- og høgskoleloven

(se vedlegg 4.1-1). Klagenemnda består av 5 medlemmer med personlige

varamedlemmer. Det skal være minst to medlemmer av hvert kjønn. To av

medlemmene er faglig tilsatte og oppnevnes med tre års funksjonstid. To av

medlemmene er studenter oppnevnt etter forslag fra Studentparlamentet for ett år om

gangen. Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovbestemte krav for

lagdommere og skal ikke være ansatt ved høgskolen. Leder og varamedlem for leder

13

oppnevnes med tre års funksjonstid. Medlem med varamedlem blir stående inntil

nytt medlem er oppnevnt, selv om funksjonstiden er utløpt. Medlem av høgskolens

styre kan ikke være medlem av klagenemnda.

For høgskolens ph.d.-studier skal klagenemnda behandle klager i henhold til Lov om

universiteter og høgskoler 1. april 2005, §5-2 «Klage over formelle feil ved eksamen»

og §5-3 «Klage over karakterfastsetting». Kurs som inngår i ph.d.-studiets

opplæringsdel omfattes av bestemmelser om eksamen og fusk i «Forskrift om studier

og eksamen ved Høgskolen i Bergen».

Klagenemnda skal også, i følge Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved

Høgskolen i Bergen, fatte endelig vedtak i klager som gjelder i) opptak til studiet, ii)

avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt, eller iii) vedtak om ikke godkjent

avhandling, prøveforelesning eller forsvar, som kan påklages etter forvaltningsloven

§28. Grunngitt klage sendes det sentrale ph.d.-utvalget. Det sentrale ph.d.-utvalget

kan oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen begrunnet. Dersom det

sentrale ph.d.-utvalget ikke tar klagen til følge, sendes klagen til Klagenemnda til

avgjørelse i tråd med reglene i forvaltningslovens § 28. Klageinstansen kan prøve

alle sider ved det påklagde vedtak.

4-1.1 c. Læringsmiljøutvalg Høgskolen i Bergen har et læringsmiljøutvalg i tråd med §4-3 i Lov om universiteter

og høyskoler. Det er ikke krav om at dette beskrives for søknad om akkreditering på

tredje syklus.

4-1.1 d. Utdanningsplan Det er ikke krav om at dette beskrives for søknad om akkreditering på tredje syklus.

4-1.1 e. Vitnemål og Diploma Supplement Når opplæringsdel, avhandling, prøveforelesning og disputas er godkjent i tråd med

reglementet for ph.d.-studiet, kreeres doktoranden til philosophiae doctor av

høgskolens styre. Vitnemål om fullført utdanning utferdiges i henhold til § 3-1 i lov om

universiteter og høgskoler. Vitnemålet skal inneholde opplysninger om avhandlingens

tittel og det faglige opplæringsprogrammet som doktoranden har deltatt i. Som

14

vedlegg skal det følge et Diploma Supplement utformet av Høgskolen i Bergen etter

standard gitt i Felles Studentsystem (se vedlegg 4.1-2).

Doktorgradsdiplomet signeres av rektor.

PhD in Bildung and Pedagogical Practices er gradens engelske betegnelse.

4-1.1 f. Kvalitetssikringssystem Forvaltning

Høgskolen i Bergen har utviklet et eget kvalitetssikringssystem for ph.d.-utdanningen

basert på malen fra NOKUT. Systemet ble vedtatt av styret ved høgskolen 23.april

2013 (Se vedlegg 4.1-3a). Det vil innlemmes i høgskolens helhetlige system for

kvalitetssikring av utdanning, som sist ble evaluert og godkjent av NOKUT i 2011.

Kvalitetssikringssystemet er forankret i Forskrift for graden philosophia doctor (ph.d.)

ved Høgskolen i Bergen (vedlegg 4.1-4).

I tillegg har høgskolen utviklet brukervennlige retningslinjer og rutiner som viser

ansvarsfordeling for de ulike faglige og administrative aspektene i

kvalitetssikringssystemet for ph.d.-utdanningen (vedlegg 4.1-3d). Det omfatter en

detaljert beskrivelse av alle ledd i organiseringen av ph.d.-utdanningen, 1) fra

utlysing til tilsetting i stipendiatstillinger, 2) søknad og avtale om opptak til ph.d.-

studiet, 3) tilgang til infrastruktur, forskningsmiljø og veiledere, 4) krav til

opplæringsdel, forskningsprosjekt, veiledning og oppfølging, 5) regler for pliktarbeid,

6) tilgang på økonomi/driftsmidler, 7) personalaspekter og permisjoner i

ansettelsesforholdet, 8) krav til rapportering, 9) tilrettelegging for vitenskapelig

publisering og faglig formidling, 10) tilrettelegging for utenlandsopphold, 11) prosess

for levering av avhandling og disputas og 12) regler for klage.

Som ledd i ovennevnte retningslinjer og rutiner har høgskolen utviklet særskilte

retningslinjer for stipendiaters pliktarbeid (vedlegg 4.1-3e), retningslinjer for utvidelse

av stipendiatperioden grunnet rettighetspermisjoner (vedlegg 4.1-3f) og retningslinjer

for utvidelse av stipendiatperioden på særskilte vilkår (vedlegg 4.1-3g). De tre siste

retningslinjene gjelder alle stipendiater som er tilsatt ved Høgskolen i Bergen, også

de som tar sin ph.d.-utdanning ved andre institusjoner. Alle stipendiater som blir

15

tilsatt ved Høgskolen i Bergen vil ha de samme rettigheter og plikter med hensyn til

tilsettingsforholdet, uavhengig av om de blir opptatt ved høgskolens egne ph.d.-

studier eller om de er opptatt til ph.d.-studier ved andre institusjoner.

I tilfelle det skulle oppstå noen motsetninger i tolkninger mellom Forskrift for graden

philosophia doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen (4.1-4), Kvalitetssikringssystemet

(4.1-3a) og retningslinje- og rutinebeskrivelsen (4.1.3d) vil dokumentenes rang gjelde

i respektiv rekkefølge. Både forskriften, kvalitetssikringssystemet og retningslinje- og

rutinebeskrivelsen vil være lett tilgjengelige for ph.d.-studenter, faglig ansvarlige,

veiledere, administrasjon og utvalgene på høgskolens nettsider for ph.d.-

utdanningen.

Ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser vil kvalitetssikres på flere

nivå i et tett samarbeid mellom fellesadministrasjonen og Avdeling for

lærerutdanning. Oppsyn med og vurdering av den faglige kvaliteten av ph.d.-studiet

er sikret gjennom det sentrale ph.d.-utvalget og det lokale ph.d.-utvalget som

beskrevet under punkt 4.1.1a. Dekanen har ellers overordnet driftsansvar for å sikre

at fagmiljøet og kandidatene holder tilstrekkelig kvalitet i forhold til opptak og

veiledning. Dette er sikret gjennom generelle opptakskrav til høgskolens ph.d.-studier

(vedlegg 4.1-5a), spesifikke opptakskrav for dette aktuelle studiet (vedlegg 4.1-5b) og

opptaksavtalen til studiet (vedlegg 4.1-5d). Videre har høgskolen utviklet egne

retningslinjer for eventuell utvidelse av opptaksperioden ved ph.d.-studiet (vedlegg

4.1-5e).

Faglig oppfølging

Det lokale ph.d.-utvalget (programutvalget) har ansvar for å påse at hver enkelt ph.d.-

student får delta i et aktivt forskningsmiljø. Dette skjer ved opptak og ved årlig

rapportering fra fagansvarlig for studiet. Den fagansvarlige skal sikre den daglige drift

og ha tett oppfølging av både ph.d.-studentene og deres veiledere.

Veileder og ph.d.-student skal årlig og hver for seg levere framdriftsrapport til

programutvalget. Rapportene danner utgangspunkt for oppfølgingssamtaler mellom

den enkelte stipendiat og fagansvarlig for ph.d.-studiet Studier av danning og

didaktiske praksiser. Fagansvarlig skal også ha årlige oppfølgingsmøter med

veiledere om utviklingen til den enkelte ph.d.-student.

16

For å sikre kvalitet på det vitenskapelige arbeidet og fremdrift skal ph.d.-studenten

holde to ulike presentasjoner underveis i løpet av doktorgradsperioden.

Innledningsvis, og senest tre måneder etter oppstart, skal prosjektet presenteres i på

et avdelingsinternt seminar, for eksempel for andre stipendiater (stipendiatforum), et

forskergruppeseminar eller tilsvarende. Halvveis i studiet skal det holdes en

midtveisevaluering, der ph.d.-studenten får mulighet til å presentere status for

prosjektet og ta opp forhold som har betydning for videre fremdrift. Det lokale ph.d.-

utvalget har ansvar for å oppnevne en ekstern fagperson som sammen med veileder

og fagansvarlig utgjør et panel.

Avdeling for lærerutdanning har to forskningssentre, Senter for kunstfag, kultur og

kommunikasjon (SEKKK) og Senter for utdanningsforskning (SUF), med tilhørende

strategiske forskningsprogram, innenfor hhv. Kunstfagdidaktikk og

Lærerprofesjonalitet. Innholdet i disse vil bli nærmere beskrevet i seksjon XXX under

omtale av forskningsaktivitet. I forhold til stipendiatenes læringsmiljø spiller imidlertid

de to sentrene og forskningsprogrammene en viktig rolle. Alle stipendiater vil bli

knyttet til ett av de to sentrene, slik praksis allerede har vært for avdelingens

stipendiater siden opprettelsen av sentrene i hhv 2007 og 2009. Gjennom sentrene

vil de få et tilbud om deltagelse i faglige seminarer og forskergrupper. Videre står

sentrene for aktivitet knyttet til forskningssøknader, arrangement av konferanser og

invitasjon av gjesteforelesere, og her vil stipendiatene, ved siden av å delta i dette,

også kunne bruke deler av sitt pliktarbeid på praktiske gjøremål knyttet til slik

aktivitet. På den måten gis de relevant erfaring og tett kontakt mot et faglig nettverk

og miljø. Stipendiatene ved Avdeling for lærerutdanning har til nå også vært knyttet til

de strategiske forskningsprogrammene med tilhørende forskningsmiljø og -aktivitet.

Disse går begge til 2015 og vil etter dette bli videreført gjennom ph.d.-studiet.

Avdeling for lærerutdanning har fra 2010 hatt et eget stipendiatforum der

stipendiatene får mulighet til å presentere tema eller utdrag fra eget arbeid. Dette vil

bli videreført i ph.d.-studiet. Hvert møte går over en arbeidsdag og forumet er

organisert slik at 2 stipendiater holder hovedinnlegg på ca. en time med påfølgende

diskusjon. Deretter får alle de andre ca. 20 minutter til å presentere status og aktuelle

problemstillinger fra eget arbeid. Forumet ledes av en vitenskapelig ansatt ved

17

avdelingen. Det holdes 3 møter pr. semester og oppmøte er i utgangspunktet

obligatorisk. Hver samling kompenseres som 20 t. pliktarbeid (inkludert forberedelse

for å lese innsendte tekster). Fra 2013 har avdelingen i samarbeid med stipendiatene

også arrangert månedlig stipendiatlunsj. Dette er en møteplass der en faglig ansatt

inviteres til å presentere egen forskning og diskutere denne med stipendiatene.

Ressurser

Høgskolen vil stille til disposisjon de nødvendige ressursene som skal til for å drifte

studiet. Høgskolen sentralt vil dekke kostnadene til 50% stilling for fagansvarlig,

kostnader til administrativ saksbehandler, kompensering av kostnader knyttet til

arbeid i sentralt ph.d.-utvalg og programutvalg. Høgskolen sentralt vil videre dekke

kostnadene forbundet med bedømmelser, prøveforelesning og disputas. Det er

planlagt tatt høyde for dette i kommende budsjetter.

Som ledd i Strategi for forskning, utvikling og nyskaping 2011-2015, har

høgskolestyret vedtatt at innen 2015 skal høgskolen ha minst 60 stipendiatstillinger.

Høgskolen har i dag satt av øremerkete bevilgninger til i alt 38 årsverk

stipendiatstillinger, hvorav noen årsverk utgjør delfinansiering av eksternt finansierte

stillinger. Styret vurderer og setter hvert år av sentrale strategiske midler til utlysing

av nye stipendiatstillinger. I tillegg har høgskolen 6 NFR-finansierte

stipendiatstillinger. Det arbeides systematisk og aktivt med høgskolens fagmiljøer for

å øke eksternt finansiert forskning, inkludert stipendiatene. Seksjon for forskning og

ekstern samhandling har 2 forskningsrådgivere som arbeider proaktivt med

forskningsmiljøet innen Studier av danning og didaktiske praksiser for å øke den

eksterne forskningsfinansieringen både mot Norges forskningsråd (NFR), EU og

andre kilder. Fra 2011-2012 økte høgskolens regnskapsførte utgifter på NFR-

prosjekter med 38%. Den økte aktiviteten tilsier en økning i inntektene på rundt 30%

hvert år de nærmeste 3 årene.

Faglige ressurser i form av årsverk til undervisning og veiledning fra professorer og

førsteamanuenser (se Tabell 1) vil dekkes av Avdeling for lærerutdanning. I tillegg til

de professorene som er listet opp i Tabell 1 har høgskolen lyst ut 3 nye professorer i

matematikkdidaktikk, dramapedagogikk og pedagogikk med krav til kompetanse som

støtter opp under ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser.

18

Professoratet i pedagogikk er nyopprettet og vil dekkes med sentralt avsatte midler

de to første årene, mens de to andre skal ta høyde for å kompensere for naturlig

avgang om noen år.

4-1.2 Krav i rammeplaner og aktuelle forskrifter fra Kunnskapsdepartementet

Det omsøkte ph.d.-studiet omfattes ikke av rammeplan(er).

Det foreligger en forskrift for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i

Bergen samt utfyllende retningslinjer som beskrevet ovenfor, som er vedtatt av

høgskolens styre. Videre foreligger det egne opptakskrav og en studieplan for ph.d.-

studiet Studium av danning og didaktiske praksiser som beskrevet i under §4-2.».

4-1.3 Forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet

Høgskolen i Bergen tar med etableringen av et ph.d.-studium innen danning og

didaktiske praksiser både et regionalt og nasjonalt ansvar for profesjonsrettet

forskerutdanning innen lærerutdanning. Det er i dag flere andre høyere

utdanningsinstitusjoner i regionen (NLA, Høgskolen Sogn og Fjordane, Høgskolen

Stord/Haugesund, Høgskolen i Volda) som driver lærerutdanning og som har

stipendiater, men som ikke har akkrediteringsrett for 3.syklus. Universitetet i Bergen

har gjennom sine doktorgradsprogrammer uteksaminert en del ph.d.-kandidater med

forskningskompetanse rettet mot utdanningssektoren, særlig innenfor fagene

sosiologi og pedagogikk. Men disse studiene har ikke vært rettet mot lærerutdanning

eller hatt den profesjonsorienteringen, som omfatter barnehage, skole og kunst- og

kultursektoren, som det omsøkte ph.d.-studiet. Gjennom sitt fokus på forholdet

mellom danning og didaktiske praksiser tilbyr studiet en forskerutdanning som ikke

finnes ved andre norske institusjoner.

For å bli tatt opp til ph.d.-studiet må søkeren normalt ha gjennomført femårig

masterutdanning eller tilsvarende. Avdeling for lærerutdanning tilbyr i dag følgende

fem mastergradsstudier, som alle er profesjonsorienterte ved at de bygger på treårig

lærerutdanning eller fagbaserte bachelorutdanninger:

• Barne- og ungdomslitteratur

• Dramapedagogikk

• Samfunnsfagdidaktikk

19

• Musikkpedagogikk

• Undervisningsvitenskap med valgfri fordypning i engelsk, norsk,

matematikkdidaktikk eller pedagogikk. Dette tilbys også som deltidsstudium.

Avdelingen planlegger også et nytt mastergradsstudium innenfor fagområdet, idrett,

kosthold og folkehelse, og søknad om akkreditering av dette sendes 1.9.2013. Totalt

antall masterstudenter ved de fem studiene er i dag 100, men er forventet å øke med

rundt 20 studenter årlig. I tillegg kan studiet rekruttere ph.d.-studenter fra master i

samfunnsarbeid ved avdeling for helse og sosialfag, når disse har fordypning rettet

mot danning eller didaktikk. Emnebeskrivelser for de ulike gradene er lagt ved som

vedlegg til søknaden (vedlegg XX)

Ved Avdeling for lærerutdanning er det i dag tilknyttet 12 stipendiater. 11 av disse er

finansiert gjennom Høgskolens basisbevilgning fra KD. Styret ved Høgskolen i

Bergen har i vedtak i desember 2011 besluttet at Høgskolen i 2015 skal finansiere

totalt 45 stipendiater, fordelt på tre avdelinger. Dette vil alene sikre ph.d.-studiet i

danning og didaktiske praksiser 15 stipendiater. I tillegg kommer stipendiater med

annen finansiering og stipendiater fra ikke-gradsgivende institusjoner som søker

opptak på programmet. I løpet av en 4-årsperiode fra oppstart mener høgskolen at

det er en realistisk målsetting at ph.d.-studiet til enhver tid skal ha en basis på minst

20 stipendiater, og et årlig opptak av minst fem studenter. De siste års utlysninger av

nye stipendiatstillinger ved Høgskolen i Bergen, innenfor områder som drama som

danning, utdanningsforskning og barnehageforskning, har alle hatt god søknadsbasis

med mellom 8 og 10 kvalifiserte søkere til hver stilling. Andelen søkere med annen

bakgrunn enn høgskolens egne mastergrader har også vært høy, selv om dette kan

forventes å endre seg noe med økt antall egne uteksaminerte kandidater.

20

Vedlegg til 4.1 Vedlegg nr. Bestemmelse klagenemda - vedlegges første søknad på nytt nivå 4.1-1

Vitnemål og Diploma Supplement 4.1-2

Beskrivelse av kvalitetssikring av det omsøkte studiet:

Kvalitetssikringssystem ph.d.-studier ved Høgskolen, basert på mal fra NOKUT

Sammensetning og mandat for Sentralt ph.d.-utvalg ved HiB

Sammensetning og mandat for lokalt ph.d.-utvalg (programutvalget) ved HiB

Retningslinje- og rutinebeskrivelse for ph.d.-studier ved HiB

Retningslinjer for stipendiaters pliktarbeid

Retningslinjer for utvidelse av stipendiatperioden grunnet rettighetspermisjoner

Retningslinjer for utvidelse av stipendiatperioden på særskilte vilkår

4.1-3a

4.1-3b

4.1-3c

4.1-3d

4.1-3e

4.1-3f

4.1-3g

Høyskolens vedtatte forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) 4.1-4

Høyskolens vedtatte reglement for det aktuelle studiet:

Retningslinjer for behandling av søknader om opptak til ph.d.-studier ved

Høgskolen i Bergen

Opptakskrav til ph.d.-studiet «Studier av danning og didaktiske praksiser»

Skjema for søknad om opptak

Skjema for opptaksavtale

Retningslinjer for opptaksperiode på et ph.d.-studium ved HiB

4.1-5a

4.1-5b

4.1-5c

4.1-5d

4.1-5e

21

§ 4-2 Plan for studiet

4.2.1 Studiets navn 1. Studiet skal ha et dekkende navn.

Ph.d.-studiets navn er Studier av danning og didaktiske praksiser. Studiet utgår fra,

og tar fatt i, HiBs utdanningshistorikk og faglig-didaktiske register. Høgskolen i

Bergen utdanner lærere til barnehage, skole og kultursektor, og det omsøkte ph.d-

studiet knytter sammen undervisnings- og læringspraksisene i disse institusjonene

med studier av sentrale danningstekster og forskningsutfordringer i feltet.

Navnet Studier av danning og didaktiske praksiser samler ulik fagtradisjoners

forståelse av og refleksjon over epistemologi, estetikk og etikk i barn og unges lek,

læring og utforsking. Begrepsrekkefølgen i studiets navn skal ikke leses som en

splittelse mellom teori og praksis og relasjonen mellom danning og didaktiske

praksiser er verken hierarkisk eller motsetningsfull. Studiet oppfatter danning som

noe som blir til og forstått gjennom ulike slag didaktiske praksiser. Mens begrepet

dannelse er mer sedimentert og begrenset til produktet eller resultatet av

formingsprosessen, gir begrepet danning rom både for det formende og det formete.

Studiet benytter derfor substantivet danning framfor substantivet dannelse. Med

denne måten å tenke på utfordrer studiet den ofte framsatte dikotomien mellom teori

(dannelse) og praksis (profesjon). Ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske

praksiser har som forutsetning at profesjonsstudiene er berettigete

premissleverandører og spørsmålsstillere i grunnlagsdebattene om høgere utdanning

i Norge.

I det følgende gjøres det greie for hvordan danningsbegrepet er rammet inn av en

mangfoldig og historisk forankret dannings- og dannelsestenking, mens didaktiske

praksiser skal forstås som avgrenset til å gjelde de praksisene som knyttes til de

virkefelt (barnehage, skole, kultursektor) Høgskolen i Bergen primært utdanner til.

22

Danning Ph.d.-studiet har som premiss at danning ter seg ulikt i ulike utdanningskontekster.

En konsekvens av det er at studiet ikke tar utgangspunkt i en bestemt definisjon av

danningsbegrepet, men opererer med en vid tenking om danning. Studiet skal gi

innsikt i og ny kunnskap om danningsbegrepets mangfoldige historie i spennet

mellom disiplinering og frigjøring.

Historisk er en opptatt av to forhold når det gjelder danning. På den ene siden dreier

det seg om å forstå en danningstenking som handler om å lære å innordne seg en

bestemt kultur eller samfunnsform. På den andre siden handler det om å diskutere

danningstenking som vektlegger det å kunne bestemme over eget liv, våge å tenke

selv, og det å se hvordan tanke- og handlemønstre er innskrevet i den kulturen en er

en del av. Studiet utforsker og drøfter hvordan begrepet blir forstått som en

naturavhengig størrelse der dyrking av individets frihet og egenutvikling vektlegges,

som en samfunns- og kulturavhengig størrelse der demokratiske

fellesskapsløsninger vektlegges og som en vare der læringsutbytte vektlegges.

Det innebærer at studiet må utforske hvordan danning skjer i spennet mellom

deltakelse i samfunnsformende aktiviteter, og frigjøring fra fasttømrete slike. Danning

må videre forståes som det å bli del av kulturens tenke-, tale-, og skrivemåter –

samtidig som en ikke skal bli ett med de samme tenke-, tale og skrivemåtene. Det vil

også være viktig å forstå danning i spennet mellom nære, lokale prosesser og

utfordringer i et flerkulturelt og globalt landskap. Studiet skal gi innsikt i spennet

mellom danningens og utdanningsinstitusjonenes praksiser og mulighetsbetingelser,

mellom det deskriptive – det vil si studiet av hvilken danning som foregår, og det

normative – det vil si diskusjonen om danning som ideal.

Å utvikle forståelse for danningstenking skal hovedsakelig skje gjennom to typer

materiale. For det første skal ph.d.-studiet bygge på drøfting av sentrale

originaltekster fra danningens historie. Gjennom tekstene skal danningstenking

drøftes både idéhistorisk og formhistorisk, der idéutvikling og skrivemåter, innhold og

form henger sammen. For det andre skal danningstenkingen knyttes nært til arbeid

med, og refleksjon over og gjennom didaktiske praksiser.

23

Didaktiske praksiser Ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser er uløselig knyttet til

spørsmål om hvordan kunnskap blir forstått, utviklet, strukturert og brukt. Studiet

oppfatter didaktikk både som praksiser og som et teoretisk språk. En konsekvens av

studiets didaktikkforståelse er at det utfordrer etablerte definisjoner av didaktikk som

standardisert læringsteori, undervisningsteori og læreplanteori.

Danning skjer gjennom konkrete situasjoner og praksiser: lese-, skrive-, handlende

og formende praksiser i alle slags medium. Studiet er innrettet mot å undersøke og

forstå hva som karakteriserer ulike praksiser, hvilke virkemidler som inngår i disse,

og hva målet er, for gjennom dette å forstå hvordan danning ter seg og hva danning

kan være. Ph.d.-studiet betyr derfor å se didaktiske praksiser som situert i et

mangfold av overlappende interesser, betydninger, tekster og teknologier. Dette vil si

å studere hvordan ulike didaktiske praksiser blir konstruert og formet, hvordan ulike

danningstradisjoner blir innskrevet i, og endret gjennom ulike lærings- og

erfaringssituasjoner.

Didaktiske praksiser blir utviklet i samspill mellom lærende og lærere – lærende fra

toddler til tenåring, og lærere forstått både som ulike lærerprofesjoner

(barnehagelærere, grunnskolelærere, lærere i videregående skole, lærere i

kultursektoren) og de som utdanner for disse profesjonene (lærerutdannere). Det

betyr at en ser barnehage, grunnskole, videregående skole og kulturskole som

institusjoner som danner, samtidig som de også er institusjoner formet av en nasjonal

og internasjonal utdanningspolitikk.

Ved siden av allmenn danningsteori vil didaktiske praksiser bli belyst gjennom

teoretisk tilfang fra ulike fags didaktiske teori. I slik teori forstår en didaktikk i spennet

mellom aktiv formende, nyorienterende praksis, og innlemmelse i etablerte tenke- og

handlemåter. I studiet skal en forske på praksis gjennom performative, tolkende,

estetiske og demokratiske danningsperspektiver. Det betyr at alle fagområders

didaktiske praksiser vil kunne bidra med aktuelle forskningsspørsmål i det omsøkte

ph.d.-studiet. Det kan for eksempel dreie seg om kroppens danning i idrettsfag, dans

og leik, det skapende og tolkende gjennom kunstfagenes estetiske formuttrykk, den

lærende samtalen i matematikkdidaktikk, naturfagenes observasjons- og feltbaserte

24

praksis i møte med miljømessige utfordringer, det kulturelt mangfoldige i livssyn og

livsverdener, det historiske spekteret i enhver nåtidig situasjon, og samfunnsfagenes

praksiser i å tenke og handle i et offentlig rom. Felles for alle er hvordan

danningsprosesser blir formet av og gjennom internasjonale forbindelser og

utvekslinger.

Forskningsperspektiver Studiet fokuserer danning og didaktiske praksiser gjennom vektlegging av det

formende og performative. Dette kan studeres på institusjonelt nivå; som

konsekvenser av institusjonelle strukturer, på uttrykksnivå; som studier av og

gjennom tekster, uttrykksformer, handlemåter, eller på detaljnivå med vekt på

hvordan detaljer betyr - i tekster, i lesing, i performative kontekster, i samtale med

barn og unge. Ut fra konkrete didaktiske situasjoner og praksiser skal studiet åpne de

ulike yrkesrollene og gi grunnlag for erkjennelse og drøfting av den didaktiske

praksisens normative grunnlag.

Et viktig mål med studiet er å utvikle ph.d.studentens didaktiske skjønn. Å utøve

skjønn krever oversikt og blikk for spennet mellom det allmenne og det spesifikke. Å

utøve skjønn fordrer lesekompetanse i stadig nye situasjoner. Studiet skal derfor

utforske, prøve ut og fornye vitenskapelige metoder og modeller og derigjennom

utvikle læreres profesjonalitet i møte med barn og unge. Dette skal igjen styrke en

forskningsbasert undervisning. Samlet skal studiet bidra til å kvalifisere

undervisnings- og forskingspersonalet for lærerutdanninger, samtidig som det skal

utfordre og utvikle disse utdanningene.

25

4.2.2. Beskrivelse av studiet med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelse

a. Læringsutbytte etter fullført studium

Etter fullført ph.d.-studium skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

kunnskap kandidaten

• har grunnleggende kunnskap om ulike danningstradisjoner og tilhørende didaktiske teorier

• har kunnskap om hvordan didaktiske praksiser skapes, opprettholdes og endres på ulike danningsarenaer

• kjenner til relevante måter å vitenskapeliggjøre forskningsområdet på og kan

vurdere begreper og forestillinger som beskriver sammenhenger mellom didaktiske praksiser og danning

• vet hvordan bidra til utvikling av ny kunnskap og teori om danning og didaktikk,

og hvordan utvikle metoder, dokumentasjonsformer og fortolkninger for didaktiske praksiser.

ferdigheter kandidaten

• kan utforme problemstillinger og planlegge relevant forskning for studier av

danning og didaktiske praksiser

• kan drive og gjennomføre forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå

• kan identifisere, problematisere og verbalisere ulike måter å forstå sammenhenger mellom didaktiske praksiser og danning

• er i stand til å utfordre og utvikle kunnskap og teori om danning og didaktikk, og etablere metoder, dokumentasjonsformer og fortolkninger for didaktiske praksiser.

26

generell kompetanse kandidaten

• kan gjennomføre forskning med høy grad av etiske bevissthet og faglig integritet

• kan utvikle og styre komplekse forskningsoppgaver og -prosjekter i tverrfaglige samarbeid

• kan formidle forsknings- og kunstnerisk utviklingsarbeid i anerkjente og egnete nasjonale og internasjonale fora

• kan delta i nasjonale og internasjonale nettverk og diskusjoner innenfor forskningsområdet danning og didaktiske praksiser

• kan vurdere behovet for og ta initiativ til endring i samarbeid med ulike danningsarenaer

b. studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig. Det omsøkte studiet er relevant for arbeidsliv på flere måter. Det er relevant i den

forstand at det tar tak i en problematikk og utvikler kunnskap om sentrale

danningsmekanismer som store deler av arbeidslivet både selv ønsker å legge til

rette for (bl.a. gjennom intern (ut)danning) og har bruk for i dag. Samtidig er det

relevant for arbeidsliv i den forstand at det imøtekommer behovet for kvalifisert

arbeidskraft innenfor en rekke samfunnsområder, i særlig grad innenfor utdannings-

og kultursektoren, men også profesjonsfeltet i mer utvidet forstand. Slik sett skal det

levere forskningskompetanse til en utvidet utdanningsarena og legge til rette for

innovasjon.

Studiets relevans er også knyttet til samfunnsendringer generelt og til vilkår for

danning og oppdragelse. Betingelser for danning og oppdragelse og forholdet

mellom skole og samfunn er på mange vis kvalitativt endret de senere år.

Multiteknologiske nyskapninger, multikulturelle trekk, endrede estetiske vilkår og

kommunikasjonsteknologi har gjort verden mindre og endret forholdet mellom

kunnskap og autoritet, og slik gjort at man må forstå vilkår for danning på andre

måter, bl.a. mer i retning av selvdanning og gjennom deltakelser i ulike estetiske

27

praksiser hvor det globale blir medreflektert og hvor også danning til

entreprenørbevissthet, (i vid forstand til også å omfatte kulturelle og kunstneriske

områder) blir muliggjort. Slike endrede karakteristika utfordrer til nytenkning omkring

danningsmekanismer, slik de foregår på formelle utdannings- og formidlingsarenaer

så vel som på mer informelle, men likevel sentrale danningsarenaer, det være seg

regionale og andre teater-, musikk- og utstillingsinstitusjoner, inkludert museum,

kulturskolen, sfo-ordningen o. a. Det blir viktig å levere kritisk kyndighet og

kompetanse til å delta i det offentlige rom i kulturpolitiske og danningspolitiske

debatter og debatter om kunnskapens (og danningens) vilkår.

Studiets relevans for arbeidslivet er også knyttet til det å utvikle kvalifikasjoner for å

kunne forske på sammenhenger mellom danning og didaktiske praksiser.

Gitt at danning foregår på svært mange og ulike arenaer innenfor arbeidslivet og at

danning ter seg ulikt, blir det svært viktig å utvikle evne til å identifisere nye

forskningsbehov og også innsikt om hvordan forske på hvordan dette skjer på hvilke

arenaer og med hvilke konsekvenser. Studiets relevans for arbeidslivet er derfor å

finne i bl.a. eksempler på konkrete empiriske studier av ikke bare hvordan aktører blir

utformet gjennom sammenfall av en rekke krefter og relasjoner, men også hvordan

slike danningsarenaer i seg selv blir konstituert.

Så er studiets relevans også å finne i dets betydning/konsekvenser for høyere

utdanning – både knyttet til den utdanningsmessige side og til det som har med

forskning å gjøre. Studiet relevans har bl.a. å gjøre med å gi bidrag til det å bygge

kulturkompetanse, språkkompetanse og diskursiv kompetanse som gjør bl.a.

fremtidige lærere i stand til å reflektere over danningens vilkår bl.a. over de makt-

kunnskapsmekanismer som er med å utforme slike vilkår. Generelt sett er det er i

dag tendens til stadig sterkere vitenskapeliggjøring av lærerutdanningen (den skal

hvile på vitenskapelig grunn) som nettopp har som sin kjerneoppgave i å utvikle

innsikt i relasjoner mellom danning og didaktiske praksiser. Dette reflekteres i de

mange styringstekster om lærerutdanning, bl.a. i forventningen om at

bacheloroppgaver skal ha vitenskapelig karakter og om at undervisning og utdanning

skal være forskningsbasert. Denne vitenskapelige styrking er også reflektert i

forventninger om at utdannede lærere skal drive profesjonell egenutvikling gjennom

kjennskap til vitenskapelige metoder; (St.meld 11). Det er også mange tegn som

28

tyder på en stor økning i behovet for vitenskapelige veiledere og evaluatorer både til

den store gruppe masterstudenter man vil møte ved en evt. fremtidig masterbasert

lærerutdanning, og også til fremtidige ph.d-studenter og for øvrig utdannerkolleger.

c. Studiets innhold og oppbygging skal tilfredsstillende relateres til læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen. Studiet er bygget opp av to hoveddeler; forskningsdelen på 150 studiepoeng og

opplæringsdelen på 30 studiepoeng. Arbeidet med avhandlingen i forskningsdelen

utgjør det sentrale elementet i studiet, mens opplæringsdelen primært skal støtte opp

under dette arbeidet. Det er altså gjennom totaliteten i studiet, inklusiv

avhandlingsarbeidet med disputas og avhandling, at læringsutbyttet fullt ut realiseres.

Opplæringsdelen består av 3 obligatoriske emner på til sammen 25 stp, i tillegg til 6

valgfrie emner a 5 stp. Den skal gjennomføres i løpet av den første halvdelen av

studiet og skal sikre at kandidatene har den nødvendige kjennskap til

vitenskapsteoretiske, faglige, forskningsetiske og forskningsmetodologiske

problemstillinger, samt hvordan disse forholder seg til studiets kjerneområde og

kandidatens eget forskningsprosjekt.

Denne undervisningsbaserte obligatoriske opplæringsdel består av «Vitenskapsteori,

etikk og akademisk tekstarbeid,» (10 stp), «Danning og didaktiske praksiser» (10 stp)

og «Forskningsmetodologi og – design» (5 stp). I tillegg velger studenten minst ett av

6 valgfrie emner av 5 studiepoeng. Inntil 15 av 30 studiepoeng i opplæringsdelen kan

erstattes av relevante emner på ph.d-nivå ved andre institusjoner eller forskerskoler.

Valgfritt emne kan byttes ut etter avtale med veileder, mens obligatoriske emner kan

byttes ut etter søknad, som behandles av programstyret. Emnet «Danning og

didaktiske praksiser» utgjør studiets felles overgripende emne og kan ikke erstattes

av andre emner. Det vitenskapeliggjør, problematiserer og åpner opp for utforsking

av selve hovedtemaet for studiet, nemlig sammenhenger mellom danning og

didaktiske praksiser hvordan disse etableres, virker og har effekt - uavhengig av

fagområde.

29

Studieplanen legger opp til en progresjon der opplæringsdelen skal tas i starten av

studieløpet, slik at kandidatene normalt vil ha avsluttet opplæringsdelen etter første

år.

Tabell XX. Oversikt over obligatoriske og valgfrie emner. For innhold i kursene, se

vedlagt studieplan.

Obligatoriske emner Valgfrie emner (a 5 stp)

K1:Danning og didaktiske praksiser – 10

stp

K4: Kunstfagdidaktikk

K2: Vitenskapsteori, etikk og akademisk

tekstarbeid – 10 stp

K5: Lærerprofesjonen

K3: Forskningsmetodologi og -design – 5

stp

K6: Utdanningsinstitusjoner som

danningsarenaer

K7: Barnehagen som danningsarena

K8: Kritisk matematikkdidaktikk

K9: Utdanningsretorikk

Det beskrevne læringsutbytte realiseres gjennom den totale samling emner

studenten er involvert i. Utviklingen av kvalifikasjoner er i særlig grad støttet av

følgende emner:

kunnskap kandidaten

• har grunnleggende kunnskap om ulike danningstradisjoner og tilhørende didaktiske teorier K1, K8, K9

• har kunnskap om hvordan didaktiske praksiser skapes, opprettholdes og endres på ulike danningsarenaer K1, K2, K6

• kjenner til relevante måter å vitenskapeliggjøre forskningsområdet på og kan

vurdere begreper og forestillinger som beskriver sammenhenger mellom didaktiske praksiser og danning K1, K2, K3

30

• vet hvordan bidra til utvikling av ny kunnskap og teori om danning og didaktikk, og hvordan utvikle metoder, dokumentasjonsformer og fortolkninger for didaktiske praksiser K1, K2, K3

ferdigheter kandidaten

• kan utforme problemstillinger og planlegge relevant forskning for studier av

danning og didaktiske praksiser K3-K9, Avh

• kan drive og gjennomføre forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå K3, Avh

• kan identifisere, problematisere og verbalisere ulike måter å forstå sammenhenger mellom didaktiske praksiser og danning K1, K2

• er i stand til å utfordre og utvikle kunnskap og teori om danning og didaktikk, og etablere metoder, dokumentasjonsformer og fortolkninger for didaktiske praksiser K3, K8, K9 Avh

generell kompetanse kandidaten

• kan gjennomføre forskning med høy grad av etisk bevissthet og faglig integritet K1, K3, Avh

• kan utvikle og styre komplekse forskningsoppgaver og -prosjekter i tverrfaglige samarbeid, K2, K3

• kan formidle forsknings- og kunstnerisk utviklingsarbeid i anerkjente og egnete nasjonale og internasjonale fora K1-K9

• kan delta i nasjonale og internasjonale nettverk og diskusjoner innenfor forskningsområdet danning og didaktiske praksiser K1-K9, Avh

• kan vurdere behovet for og ta initiativ til endring i samarbeid med ulike danningsarenaer K2, K6

31

d. Studiets arbeids- og undervisningsformer skal være egnet til å oppnå læringsutbytte slik det er beskrevet i planen.

Studiets arbeids- og undervisningsformer vil være strategisk valgt ut fra ønsket om

beskrevet læringsutbytte. De forventede kunnskaper, ferdigheter og generelle

kompetanser vil bli realisert gjennom et stort spekter av varierte arbeids- og

undervisningsformer. Den kanskje aller viktigste arbeidsformen i studiet vil være det

selvstendige arbeidet med avhandlingen og ved den veiledning som skjer i

forbindelse med dette arbeidet. Veiledningen og hvordan den organiseres vil kunne

ha avgjørende betydning for studieforløpet. Derfor vil man være svært selektiv og

arbeide med å etablere veiledningsordning som kan fungere best mulig. En vil

vurdere å ta i bruk alternative veiledningsordninger som bl.a. har vært under

utprøving ved HiB i et par år nå med vellykket resultat, med teamveiledning (3

veiledere) i tillegg til den mer tradisjonelle individuelle veiledningen. Veiledning vil

også skje ved avhandlingsseminarer med avgrensede temaer fra avhandlingen og

med forberedte responser fra bl.a. medstudenter.

Ellers vil undervisningen foregå ved forelesninger av interne og eksterne forelesere

delvis med påfølgende seminarer, fremlegg og presentasjon av egne og andre

medstudenters arbeid/essays. Et gjennomgående trekk vil være diskusjoner gjerne

som del av ulike typer work-shops. Det vil bli etablert fou-verksteder for diskusjoner

om og for utforming og utvikling av problemstillinger og design. Det vil også legges til

rette for gruppediskusjoner, praksisobservasjoner med påfølgende diskusjoner,

analyser av avhandlinger og artikler ut fra ulike perspektiv.

Det vil bli holdt obligatoriske kurser, bl.a et innledende kurs i anvendelse av bibliotek-

tjenester og biblioteket som ressurs. Dessuten kurser med konkrete praktiske øvelser

med utprøving av alternative (f.eks. audio-visuelle) dokumentasjons- og

formidlingsformer. Andre kurser vil handle om forskningsformidling i media og presse

med praktiske øvinger i anvendelser av audio-visuelt materiell, både til

datainnsamling og i dokumentasjon/formidling. Det vil bli gjort studier av filmer og

filmsjangre som grunnlag for diskusjoner av representasjonsproblematikk bl.a. om

hvordan filmsjangre muliggjør formidling av og også premisslegger kunnskapsformer.

32

Undervisningen vil også innebære presentasjoner og analyser av ulike relevante

tidsskrifter (nasjonale og internasjonale), deres akademiske profil og de krav som

stilles til forfattere av artikler. Kurser vil også bli holdt omkring akademisk tekstarbeid

og også mer spesielt om academic writing (in English).

Det vil bli/er allerede etablert mer åpne arenaer for vitenskapelige drøftinger omkring

bl.a etiske kasus (også egenproduserte av studenter) og hvor det kan bli aktuelt med

rollespill og andre strategier for å stimulere til selvreflektering og etisk bevissthet

omkring ulike aspekter ved forskningen.

Ett viktig prinsipp hva angår arbeids- og undervisningsformer er at studentene blir

involvert i det øvrige forskningsmiljøet ved institusjonen. Dette kan skje ved ulike

oppgaver og tilknytninger til allerede pågående, og for deres egen forskning,

relevante prosjekter. Studentene vil også bli involvert i flere konferanser (nasjonale

og internasjonale)i løpet av studietiden, både gjennom å holde fremlegg og gjennom

ulike former for deltakelse, f.eks. ved planlegging og teknisk gjennomføring av

arrangement, ved å fungere som chair ved sesjoner og ved å være opponenter på

andres fremlegg, og dessuten ved å delta i f.eks. redigering og distribuering av

rapporter osv.

Et annet viktig prinsipp ved studiets arbeids - og undervisningsformer vil dreie seg

om involvering i fellesarenaer med praksisfeltet. Det vil bli etablert og tilrettelagt for

utveksling av forskningsutfordringer mellom studenter og aktører i praksisfeltet, både

med sikte på involvering av lærere i forskningen og med sikte på utforming av

problemstillinger som kan bli aktuelle som dr. gradsprosjekter. Slike kan gjelde for

eksempel utviklings- og endringsprosesser i skoleverk og barnehage.

Studentene skal i løpet av sin studietid ha oppholdt seg minst tre måneder ved et, for

temaet, relevant utenlands studiested med stimulerende miljøer. Dette studiestedet

skal være kvalitetssikret i den forstand at både de mer oppholdsmessige fasiliteter er

velordnet og også at det studiemessige innholdet/utbyttet i studiet er sjekket og

forsvarlig. Oppholdet vil bli finansiert gjennom studentens egne driftsmidler og øvrig

institusjonell støtte. Dersom student er involvert ved en forskerskoler vil en søke om

å få støtte til dette oppholdet derfra også.

33

Deltakelse i forskerskoler vil være et viktig bidrag angående arbeids- og

undervisningsform i studiet. De vil utgjøre en merverdi bl.a. i form av å fungere som

viktig kritisk masse (eksempelvis så har NAFOL har pr april. 2013 100 ph.d -

studenter) og også ved at de tilbyr kurser som er kompatible til den øvrige kursmasse

ved ph.d-studiet. Studenter innlemmet i forskerskole vil også i løpet av studietiden bli

kjent med en mengde fagfeller som antas å utgjøre svært forskningskontakter og

fungere som viktige nettverk i studentenes fremtidige forskerkarriere.

Samlet sett så vil studie- og arbeidsformene ved studiet bidra i en samlet

sosialisering av forskerstudentene inn i forskersamfunnet med de varierte funksjoner

som inn går i slik tilpassing.

e. Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal være egnet til å vurdere i hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbyttet.

Det vil være en prinsipiell sammenheng mellom studie- og arbeidsformer og

vurdering gjennom studiet. Grunnlaget for den endelige vurderingen av

læringsutbyttet utgjøres av selve avhandlingen og forsvaret av den under den

offentlige disputas samt de prøveforelesninger som utgjør del av forsvaret. Kravet til

avhandlingen er omtalt i utfyllende reglement for ph.d-utdanningen.

Men frem til denne begivenhet er studentens arbeid og oppgaver gjort til gjenstand

for kontinuerlig vurdering. Denne kontinuerlige vurderingen skal sikre at

læringsutbyttebeskrivelsene er imøtekommet, samtidig som at de skal kvalifisere for

det selvstendige arbeidet som avhandlingen utgjør. Alle obligatoriske og valgfries

emner og som ligger til grunn for det beskrevne læringsutbytte, skal vurderes. Det

skal skrives ett essay/en fagartikkel til hvert av kursene som inngår i

opplæringsdelen. For at essayet skal bli godkjent som del av opplæringsdelene må

det oppnå karakteren B eller bedre. Essayene vil bli vurdert av ekstern og intern

sensor, som på forhånd vil være godkjent som evaluatorer av dr. programstyret ved

HiB. Alle skriftlige arbeider vurderes opp mot spesifikke krav til akademisk skriving

som vil være gjennomgått tidlig i opplæringsdelen.

34

Det vil foregå en formativ vurdering gjennom hele studiet. Studenten vil få

kontinuerlige tilbakemeldinger gjennom hele arbeidet av veiledere for avhandlingen,

og av ulike opponenter og medstudenter på fremlegg på stipendiatforum, på

seminarer og gjennom ulike muntlige seminarpresentasjoner og fremlegg ved

forskningskonferanser. Vurderingen vil både angå det substansielle i

avhandlingsarbeidet, men også formidlingsformen og den akademiske

presentasjonen og også måten å opponere på. Viktig i denne sammenhengen vil

være de større samlinger som ofte skjer bl.a. i møter med forskerskoler som utgjør

kritisk masse å presentere arbeider i.

Et viktig tiltak for å vurdere i hvilken grad studenter har oppnådd ønsket

læringsutbytte vil også være etablering av arenaer hvor at studenter kan gi

kontinuerlige tilbakemeldinger på slik oppnåelse, og hvor de kan uttale seg om

hvordan de opplever effekten i studiet og evt. hva som skal til for å bedre dette. En

kan se dette som en videreføring av tidligere beskrevet og eksisterende ordning med

stipendiatforum

4.2.3. Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart.

Det omsøkte ph.d.-studiet bygger på organiseringen av forskning ved Avdeling for

lærerutdanning i to forskningssentre med tilhørende strategiske forskningsprogram.

«Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon» (SEKKK, etablert 2006) og «Senter

for utdanningsforskning» (SUF, etablert 2007) har begge danning og didaktiske

praksiser som sentrale orienteringsområder, og begge ser også forsknings- og

utviklingsarbeid ikke bare som redskap for å forbedre utdannings- og

danningspraksis, men som et danningsprosjekt i seg selv. Sentrene ble i sin tid

etablert på grunnlag av en identifisering av den allerede eksisterende

forskningsvirksomhet og – interesse ved avdelingen og på bakgrunn av de

utdanningstradisjoner som lenge hadde eksistert ved HiB/AL. Studier av danning og

35

didaktiske praksiser som forskerutdanningsstudium vil således inngå i og bli næret av

et forskningsfellesskap som har lange tradisjoner ved institusjonen.

Det strategiske forskningsprogrammet i SUF er «Lærerprofesjonalitet», etablert i

2009. Programmet består pr. jan 2013 av 40 delprosjekter som alle handler om ulike

aspekter ved lærerpraksis. Flere av prosjektene har sterk internasjonal tilknytning. I

prosjektene utforsker man hvordan relasjoner mellom danning og didaktiske

praksiser blir premisslagt, utfolder seg og endres i barnehage og i skoleverk, og

innenfor ulike fagområder. Men også hvordan dette har betydning i praksisfelt og i

lærerutdanning. En særlig viktig oppgave er å utforske og forstå

utdanningsinstitusjoner som kunnskapskulturer og danningsarenaer. Det betyr at

man har oppmerksomhet ikke bare mot hva som skjer i slike institusjoner men også

mot hva som skjer med dem, og hvordan endringer i samfunnet skaper nye

kunnskapsstrukturer og betingelser for lærerprofesjonens selvoppfatning og

virkemåte. Stipendiatprosjektene på senteret bidrar sterkt til forskningsmiljøets

danningsprofil, blant annet gjennom FORUD (Forum for utdanningsvitenskap og

danningsproblematikk), et presentasjons- og diskusjonsforum der stipendiatene og

andre inviterte legger fram egne prosjekter. Forskningsprogrammet

«Lærerprofesjonalitet» ledes av professor Thorolf Krüger og senterleder Tom Are

Trippestad. I alt er 4 professorer, 10 stipendiater og 20 forskere involvert i

programmet.

Det strategiske forskningsprogrammet i SEKKK er «Kunstfagdidaktikk – didaktikk på

kunstfagenes premisser», etablert i 2009. Programmet organiserer 35 delprosjekter i

og mellom kunstfagene litteratur, mediefag, dans, drama, musikk og kunst- og

håndverk, og fagområder forøvrig ved Avdeling for lærerutdanning, HIB, og eksterne

forskere nasjonalt og internasjonalt. Forskningsoppgavene i «Kunstfagdidaktikk»

bygger på ferdigheter, kunnskaper og teorier om et breit register av kunstfaglige

former og kombinasjoner av slike. Programmet forstår didaktikk i vid, kulturell

betydning. Det er ordnet i tre delområder; kunstnerisk forskning som dreier seg om

utforsking gjennom utøvende kunstfaglige prosesser, sammensatte kunstuttrykk som

har hovedvekt på studier av flerfaglige, sammensatte tekster og kunstuttrykk, og

estetisk danning, som utforsker det estetiske i utdannings- og danningsperspektiv.

36

Prosjektene i programmet er relevante for arbeid i barnehage-, skole- og kulturliv, og

mange henter materialet sitt direkte fra slike praksiser. Målet er gjennom programmet

å utvikle kunstfagdidaktikk til et selvstendig og anerkjent forskningsfelt i et framtidig

profesjonsuniversitet, og der igjennom fremme estetisk danning i grunnopplæring,

høyere utdanning og samfunnsliv. Forskningsprogram «Kunstfagdidaktikk» ledes av

professor Aslaug Nyrnes i samarbeid med 3 forskningsgruppeledere og en intern

rådgivningsgruppe. 4 professorer, 4 stipendiater og 20 forskere deltar i programmet.

Utførlig omtale av begge sentrene og deres strategiske forskningsprogram finnes på

www.hib.no/senter/suf og www.hib.no/senter/sekkk (Årsmelding SEKKK 2011 –

2012), og i vedlegg.

Som en del av forskningsmiljøet har Avdeling for lærerutdanning fra 2010 også et

eget Stipendatforum – jfr omtale tidligere i § 4.1.1.f. Der presenterer og drøfter

stipendiatene tema eller aktuelle problemstillinger fra eget arbeid. Forumet ledes av

en vitenskapelig ansatt ved avdelingen som ikke er veileder for noen av deltagerne.

Intensjonen er å skape et åpent diskusjonsforum der stipendiatene selv har

hovedansvaret for å bidra med det faglige innholdet. Det holdes 3 heldagssamlinger

pr. semester og oppmøte er i utgangspunktet obligatorisk. Stipendiatforumet vil bli

videreført i ph.d.-studiet.

Det omsøkte ph.d-studiet vil plassere seg innenfor en utdanningskultur hvor danning

og didaktiske praksiser er et samlende forskningsfelt, og hvor viktig

forskningsrelevant infrastruktur allerede vil være etablert. Ph.d-studenter vil møte

arenaer og miljøer med relevant kompetanse, nettverkskontakter, forsknings- og

veiledningserfaring. Der vil være god anledning til å knytte seg til allerede

eksisterende forskningsgrupper ved avdelingen, slik som den nåværende praksis er.

4.2.4. Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant for studiets nivå, omfang og egenart

HiB ser et opphold ved anerkjent og relevant lærested av varighet på minimum tre

måneder som en grunnleggende og obligatorisk del av det omsøkte ph.d-studiet. Det

37

er også i ph.d-studiet krav om presentasjon av paper på internasjonale konferanser.

Dette er formulert i Høgskolens nylig utarbeidede handlingsplan for

internasjonalisering 2012 – 2016. (vedlagt). Denne handlingsplanen fokus vektlegger

en tydeligere kobling mellom utdanning og forskning og den understreker at

Høgskolen skal bygge internasjonale relasjoner som styrker omfang og kvalitet på

forskningsaktiviteten innen høgskolens satsningsområder, særlig på master og ph.d.-

nivå. I så måte blir det viktig å identifisere og knytte kontakter og inngå strategisk

partnerskap med internasjonalt ledende forskningsgrupper og utvalgte institusjoner

knyttet til det aktuelle doktorgradsområdet, og også styrke muligheten for

vitenskapelig ansatte til internasjonale forskeropphold, og hvor internasjonal

vitenskapelig publisering skal inngå som naturlig del. For å realisere dette prioriterer

planen tiltak som å sette av interne midler til utenlandsstipend for bl.a. stipendiater,

og også å utvikle forskningsstøttetjenester på engelsk for internasjonale forskere og

stipendiater. Det kan også nevnes at undervisningen i ph.d-studiet, i de tilfelle det er

behov for det, vil kunne foregå på engelsk.

Høgskolen har eget internasjonalt kontor med flere ansatte. Den har gjennom årene

etablert en rekke samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner og miljøer. Der

eksisterer allerede velfungerende ordninger/rutiner og avtaler som muliggjør,

organiserer og regulerer utenlandsopphold for Høgskolens/avdelingens ph.d-

studenter ved læresteder relevant for den tematikk det omsøkte ph.d-studiet

representerer. Utover de mer uformelle nettverk og kontakter har høgskolen aktive

samarbeidsavtaler med en rekke læresteder. Finansieringsordningene kan være noe

ulike. Bl.a. så er noen av oppholdene finansiert som del av et større eksternt

finansierte forskningsbudsjett. Eksempelvis så har en stipendiatene ved prosjektet

«Barnehagen som danningsarena» (Finansiert av Norsk Forskningsråd) det siste år

hatt årsopphold ved ECNU (East China Normal University) i Shanghai. Andre

stipendiater, og også flere veiledere for disse, har også hatt opphold av ulik varighet

ved samme universitet og også der holdt en rekke forelesninger. Dette, ettersom en

ser det som viktig at også veiledere for ph.d-studenter får mulighet til å møte det

forskningsmiljøet stipendiatene skal oppholde seg i, ikke minst som bidrag i en

kvalitetssikringsprosess. I forbindelse med samme prosjekt har også en ECNU-

forsker hatt ett års opphold ved HiB (se også fagmiljøets internasjonale nettverk,, pkt.

4.3.4)

38

Av andre ordninger som bidrar til internasjonal erfaring ved HiB, kan nevnes

NORDPLUS, et nordisk utvekslingsprogram og nettverk som både gir finansiell støtte

for lærere og studenter til opphold/gjesteforelesninger ved andre relevante nordiske

læresteder. Nettverket som tidligere var mest orientert mot masterstudenter er de

senere år i takt med utviklingen av ph.d-tilbudene, også forlengst åpnet for ph.d-

studenter. Nettverket må kunne sies, gjennom årene, å ha hatt er svært viktig

funksjon ved HiB som akademisk kontaktskaper over nordiske landegrenser.

Høgskolens tilknytning til forskerskolen NAFOL har også vært og vil også de

næremste årene fortsatt være svært viktig hva angår muligheter for internasjonal

erfaring. For tiden er 8 stipendiater ved HIB innrullert ved denne forskerskolen. Den

er viktig bl.a ved den oppsøkende virksomheten NAFOL (med alle ph.d-studentene)

foretar ved arrangementer og utveksling forskerskolen gjør med andre forskerskoler i

de nordiske land. Disse møter skjer i form av ukeseminarer sammen med andre

nordiske forskerskoler, og de skjer ved aktive forskningsdeltakelser ved

internasjonale konferanser gjennom oppgaver som bl.a. teknisk arrangering av egne

konferanser og ledelser av sesjoner. NAFOL er også viktig i internasjonalt perspektiv

gjennom de finansielle støtteordninger som eksisterer til utenlandsopphold.

Inneværende studieår har f.eks. tre av HiBs NAFOL-studenter fått muliggjort

utenlandsopphold i Tanzania, Berlin og København.

I det daglige vil de fleste utenlandsopphold av kortere art bli muliggjort og finansiert

over den enkelte ph.d.-students driftsmidler i tillegg til intern tilleggsstøtte fra

institusjonen etter søknad (midler til slik støtte vil bli avsatt). Bl.a har dr.student ved

HiB fått støtte som har muliggjort årsopphold ved Harvard University. Den enkelte

ph.d.-students og veileders faglige (og gjerne mer uformelle) nettverk vil være viktig å

stimulere, aktivere og pleie for å stimulere internasjonal erfaring. Det kan f.eks.

fungere som stimulerende miljø for skriving som del av ph.d.-studiet.

Uansett, om nettverk er formelle og på høyere institusjonsnvå eller de fungerer mer

på det uformelle plan, så er det svært viktig for ph.d.-studiet at studieopphold

kvalitetssikres – ikke bare hva angår det forskningsfaglige, men også hva angår mer

private forordninger som bosted, tilgang til faciliteter etc. HiB vil arbeide systematisk

39

og aktivt for solide støttestrukturer i så måte slik at forskningsopphold kan bli effektive

og slik at andre utenomfaglige utfordringer ikke tar for meget oppmerksomhet. I den

sammenheng blir det også viktig å etablere ordninger med systematisk evaluering av

de erfaringer ph.d-studenter har hatt med utenlandsoppholdet.

Vedlegg til 4-2 Vedlegg nr.

Beskrivelse av opplæringsdelen med obligatoriske og valgfrie

emner/deler

Avd

Avtaler om internasjonalisering Avd

40

§ 4-3 Fagmiljø tilknyttet studiet

4.3.1 Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse

Avdeling for lærerutdanning ved HiB har etablert en kjernegruppe bestående av 10

professorer og 7 førsteamanuenser. Disse vil danne kjernen av miljøet rundt studiet

og ha hovedansvar for undervisning, veiledning og FoU-aktivitet knyttet til studiet.

Tabell XX Oversikt over fagmiljøet med ansvar for ph.d.-studiet:

Navn Stilling Tilsetnings-

forhold

Stillings-

prosent

ved HiB

Emneområde Fast

tilsatt

fra

Stig A. Eriksson Professor Fast 100 Dramapedagogikk

Angela Hasselgreen Professor Fast 100 Engelsk 2011

David Hebert Professor Fast 100 Musikkpedagogikk

Marit Johnsen Høines Professor Fast 100 Matematikkdidaktikk

Thorolf Krüger Professor Fast 100 Høgskolepedagogikk

Aslaug Nyrnes Professor Fast 100 Kunstfagdidaktikk/norsk

Eirik Vassenden Professor Fast 100 Norsk 2011

Tobias Werler Professor Fast 100 Pedagogikk 2012

Kjetil Børhaug Professor Midlertidig 20 Samfunnsfagdidaktikk 2013

Viv Ellis Professor Midlertidig 20 Utdanningsvitenskap

Catharina Christophersen 1.aman. ph.d Fast 100 Musikkpedagogikk

Torill E. Rangnes 1.aman. ph.d Fast 100 Matematikkdidaktikk 2012

Vibeke Vågenes 1.aman. ph.d Fast 100 Samfunnsfagdidaktikk 2012

Tiri Bergesen Schei 1.aman. ph.d Fast 100 Musikkpedagogikk

Tom Are Trippestad 1.aman. ph.d Fast 100 Pedagogikk

Nina Goga 1.aman. ph.d Fast 100 Barne- og ungdomskultur

Elin Erikssen Ødegaard 1.aman. ph.d Fast 100 Barnehagepedagogikk 1997

For tredje syklus, ph.d.-studier, skal minst 50 % av det samlede fagmiljøet være

professorer og de øvrige skal ha førsteamanuensiskompetanse. Det skal i tillegg

totalt være avsatt minst 8 årsverk til studiet.

41

Fordelingen av faglige årsverk mellom professorer og førsteamanuenser fremgår av

tabell XX.

Fagtilsatte og – ansvarlige ved de ulike kurs 4.3.1 Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse

K1: Danning og didaktiske praksiser Christophersen, Eriksson, Goga,

Johnsen-Høines, Krüger, Nyrnes,

Werler, Ødegaard

K4: Kunstfagdidaktikk

Christophersen, Goga, Eriksson,

Herbert, Nyrnes

K2: Vitenskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid– 10 stp

Christophersen, Eriksson, Herbert,

Nyrnes, Trippestad, Vassenden,

Vågenes

K5: Lærerprofesjonen

Krüger, Werler, Ellis

K3: Forskningsmetodologi og -design – 5

stp

Christophersen, Herbert, Johnsen-

Høines, Werler, Schei, Vågenes,

Ødegaard, Ellis

K6: Utdanningsinstitusjoner som

danningsarenaer

Børhaug, Christophersen, Krüger,

Werler, Schei, Ellis

K7: Barnehagen som danningsarena

Ødegaard, Schei

K8: K10 Kritisk matematikk

Johnsen-Høines, Rangnes

K9: Utdanningsretorikk

Trippestad, Vassenden

Professorer (alfabetisk)

Kjetil Børhaug er professor i samfunnsfagsdidaktikk ved Universitetet i Bergen og

professor 2 i samfunnsfagsdidaktikk ved Høgskolen i Bergen, avdeling for

lærerutdanning. Han disputerte i 2007 for dr. philos-graden ved Universitetet i Bergen

42

med avhandlingen Oppseding til demokrati. Ein studie av politisk oppseding i norsk

skule. Avhandlingen omhandler politisk danning gjennom utdanningssystemet og tar

utgangspunkt i at det er en sentral oppgave både for skolens samfunnsfag og

elevrådsarbeidet å bidra til at elevene utvikler seg til aktive deltakere i demokratiske

samfunnsprosesser. Børhaugs vitenskapelige produksjon er grovt sett delt i to. En

del ligger i direkte forlenging av avhandlingen og fokuserer på utdanningssystemet

som politisk danning. Særlig viktig her er samfunnskunnskapsfaget, men han har

også levert bidrag om barnehagen som demokratisk danning og danning til

internasjonalt solidaritet, og ulike former for rådsarbeid som barn og unge blir invitert

inn i. Flere arbeid har også gått inn i lærebokanalyser med politisk danning som

overordnet innfallsvinkel. Børhaug har også skrevet læremiddel for høyere utdanning

og lærerutdanning og oppsummerende artikler der forskingsarbeidene er søkt

formidlet for et videre publikum. Den andre forskingsinteressen har vært knyttet opp

til organisering og ledelse, og særlig hvordan organisasjonstrekk og ledelses- og

styringsformer har konsekvenser for det pedagogiske og faglige arbeidet i

barnehagen. Sentrale tema har vært pedagogisk ledelse, rutinisering av pedagogisk

arbeid, konsekvenser av konkurransen i barnehagesektoren for innhold og

organisering i barnehagen og hva størrelse har å si for ledelsesprosesser og

pedagogiske prosesser (NFR-prosjektet «Styringsutfordringar, organisasjon og leiing

i barnehagesektoren»). I det pågående NFR-prosjektet «Leiing for læring» er

oppmerksomheten rettet mot at barnehagesektoren har fått et tydeligere oppdrag

som læringsarena og utdanningsinstitusjon for barn. Det samlete prosjektet er

fokusert på hvilke former dette får i sektoren. Børhaug arbeider her særlig med

eierne. Deres rolle og innflytelse i sektoren er lite utforsket og oversett i

forskningslitteraturen. Børhaug har arbeidet med lærer-, førskolelærer- og

lektorutdanning siden 1994 og har undervist på alle nivå her, fra innføringsnivå til

doktorgradsnivå. Han har deltatt i utviklingen av de to nevnte NFR-prosjektene og i

utviklingen av prosjektet «Critical democratic competence and classroom discussion»

ved HiB. I tillegg har han ledet utarbeidelsen av en NFR-søknad om elektroniske

læremiddel i samfunnsfag. Børhaug har vært aktiv i internasjonalt samarbeid,

gjennom deltakelse i flere internasjonale, EU finansierte prosjekt: “Childrens Identity

and Citizenship in Europe”, ledet fra University of North London, og “Assessment,

tutorial structures, and initial teacher education of trainee students in the subjects

political/civic education, social/cultural education and history in Europe”. Dette

43

prosjektet ble ledet fra Universitetet i Wien. Børhaug har vært medlem i Research

Committee 21 (political socialisation) i IPSA (International Political Science

Association) i en ny forskningsgruppe i ECPR om citizenship, som ble godkjent i

ECPR (European Consortium on Political Science Research) i mars 2013.

Børhaugs bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser vil

være knyttet til valgemnet «Utdanningsinstitusjoner som danningsarenaer» i

opplæringsdelen av programmet. Han er aktuell som veileder for ph.d.-studenter med

prosjekter innenfor demokrati og utdanning.

Viv Ellis er professor og Head of Education på Brunel University i London og

professor II ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning. Han disputerte i

2006 for PhD-graden ved University of London. Avhandling omhandler forholdet

mellom subjektkunnskap og læring. En bearbeidet versjon av avhandling er utgitt av

Continuum i 2007 under tittelen Subject Knowledge and Teacher Education og ble

nominert til Richard A. Meade Award av (US) National Council of Teachers of

English. Før sin nåværende stilling ved Brunel University, var Ellis vise-styrer ved

Centre for Sociocultural and Activity Theory Research, University of Oxford og

University Lecturer i Educational Studies. I løpet av sin periode ved Oxford har han

oppnådd internasjonal anerkjennelse for sine analyser av lærerutdanning, akademisk

arbeid om lærerutdannere og læreres kollektive kreativitet, og særlig ved bruk av

cultural-historical activity theory (CHAT). Hans bok Cultural-Historical Perspectives

on Teacher Education and Development (Routledge 2010), redigert sammen med

Smagorinsky (University of Georgia, USA) og Anne Edwards (Oxford, UK), var den

første der CHAT ble anvendt på et bredt spekter kontekster innen lærerutdanning.

Ellis har videre mottatt forskningsstøtte fra flere forskingsfond og

utdanningsmyndigheter, og er for tiden leder i prosjektet ‘Pedagogies of Teacher

Education for Urban Schools’, finansiert av The British Academy, der også Zeichner

(University of Washington, USA), Maguire, (King’s College, London), Trippestad

(Høgskolen i Bergen) og Yang (East China Normal University) deltar. Han mottar for

tiden midler fra UK Higher Education Academy for å utvikle et prosjekt knyttet til

‘Innovative Teacher Education Programmes in the Global Education Reform

Movement’, som søker støtte fra the Economic and Social Research Council. Ellis

har publisert i en rekke internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering, blant annet

44

Teaching and Teacher Education, Journal of Teacher Education, British Educational

Research Journal og Mind, Culture and Activity. Han har for tiden tre bokmanus i

trykk eller under forberedelse til trykking: Learning and Collective Creativity (med

Sannino [Helsingfors]; Routledge, 2013); Learning Teaching from Experience (med

Orchard [Bristol]; Bloomsbury, 2014; og Transforming Teacher Education (med

McNicholl [Oxford]; Bloomsbury, 2014). Ellis har videre et bredt internasjonalt

forskningsnettverk med kolleger fra universitet i USA, Australia og Europa. I

november 2013 er han invitert til å holde ph.d.-kurs ved Norwegian National

Graduate School of Education (NATED) innenfor området ‘Professional learning’. I

2012 var Ellis gjesteforsker ved Centre for the Study of Learning to Teach in Practice

ved University of Washington, USA. Han er medlem av American Educational

Research Association og var i 2011 ‘faculty mentor’ ved deres Graduate Student

Seminar. Ellis har de siste 5 årene veiledet 4 PhD-studenter til gjennomført

avhandling og fungert som opponent ved disputaser ved universiter i England, Norge

og Australia.

Ellis’ bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser vil være

som gjesteforsker, ved å holde deler av kurs som inngår i opplæringsdelen, samt

andre kurs (eksempelvis kurset Writing for Publication in Level 2 Journals, som Ellis

har holdt ved HiB i 2011 og 2013). Han vil også kunne være biveileder for studenter

som arbeider med problemstillinger innenfor hans fagfelt.

Stig A. Eriksson er professor i dramapedagogikk ved Høgskolen i Bergen, Avdeling

for lærerutdanning. Han disputerte i 2009 for Filosofie Doktorsexamen (Doctor of

Philosophy) ved Åbo akademi med avhandlingen Distancing at Close Range.

Investigating the Significance of Distancing in Drama Education. Avhandlingen

undersøker distansering som et kunstpedagogisk begrep med særlig fokus på dets

betydning for dramapedagogikken. I avhandlingen inngår analyser av arbeidene til

Bertolt Brecht og Dorothy Heathcote. Eriksson har lang erfaring på fagfeltet

drama/teater som foreleser, workshopleder og forsker, nasjonalt og internasjonalt.

Han var sentral i utviklingen og etableringen av hovedfag, senere mastergrad, i

dramapedagogikk og har siden 2000 vært faglig leder for studiet. Han har

veiledningserfaring fra særlig masternivå, men også fra ph.d. nivå, og han har vært

opponent for ph.d. disputas. Eriksson har sittet i flere sakkyndigkomitéer for

45

kompetansevurdering, både i utlandet og nasjonalt. Erikssons forskningsinteresser er

knyttet til historiske og aktuelle utviklingstrekk innenfor det brede fagfeltet

drama/teater, inkludert anvendt drama, teater i undervisning, teater som danning og

kunstfagdidaktikk med vekt på drama. Sammen med to av kollegene i

dramaseksjonen var Eriksson involvert i det internasjonale forskningsprosjektet DICE

(2008-2010), som omfattet 4500 elever i 12 land. Per april 2013 er Eriksson, sammen

med de andre kollegene i dramaseksjonen, involvert i bokprosjektet Teater som

danning. Dette inngår i forskningsprogrammet Kunstfagdidaktikk – didaktikk på

kunstfagas premissar ved HiB. Eriksson har vært key note speaker på

verdenskongressen IDEA i Hong Kong i 2007 og på den internasjonale konferansen

Drama as Dialogue for Social Change i Gdansk i 2010. Han har også vært invitert

gjesteforeleser ved International Symposium on Creative Drama in Education

(Istanbul University 2011). Han har regelmessig deltatt og presentert på de nordiske

Drama Boreale konferansene: Århus 2000, Trondheim 2006, Vasa 2009, Reykjavik

2012 og på IDEAs verdenskongresser: Porto 1992, Brisbane 1995, Kisumu 1998,

Ottawa 2003, Hong Kong 2007, Belém 2010. Eriksson har tatt aktiv del i byggingen

av det internasjonale nettverket IDEA (International Drama/Theatre and Education

Association) og sittet i eksekutivkomitéen (1992-1995). I 2001 var Eriksson

prosjektkoordinator for IDEA’s 4. verdenskongress i Bergen, hvor HiB var lokal

arrangør. I 2003 mottok han i Mostar, Bosnia-Herzegovina, den internasjonale prisen

Grozdanin Kikot for sitt arbeid i IDEA. Eriksson er opptatt av internasjonal utveksling

og har vært med på å bygge faglig nettverk for dramaseksjonen i Australia, Canada,

Kina, USA, England, Tyskland, Portugal og de nordiske landene. Særlig

Kinasamarbeidet, som omfatter utveksling med Shanghai Theatre Academy og East

China Normal University i Shanghai har vært prioritert.

Erikssons bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser vil

være knyttet til emnene «Danning og didaktiske praksiser» og «Vitskapsteori, etikk

og akademisk tekstarbeid» og valgemnet «Kunstfagdidaktikk» i opplæringsdelen av

programmet. Han er aktuell som veileder for ph.d.-studenter innenfor det

kunstfagdidaktiske feltet.

Angela Hasselgreen er professor i engelsk språkdidaktikk ved Høgskolen i Bergen,

Avdeling for lærerutdanning. Hun disputert i 1999 for dr.art-graden ved Universitetet i

46

Bergen med avhandlingen Smallwords and valid testing. Avhandlingen tok for seg

validering av muntlig tester i engelsk for norske ungdomsskoleelever og undersøkte

hva som skaper flytende språkbeherskelse i fremmedspråk og hvordan dette kan

uttrykkes i ‘rater scales’. Hasselgreen mottok TOEFL's annual Distinguished

Dissertation Award for 1999-2000 for avhandlingen og denne ble publisert som bok

på Cambridge University Press i 2004. Avhandlingen bidrar med innsikt i norske

ungdommers ferdigheter i muntlig engelsk og hvordan disse kan utvikles og

vurderes. Hasselgreen har i perioden 1999-2012 koordinert to internasjonale

prosjekter som del av ECMLs (European Centre for Modern Languages) aktivitets

program. Disse er Bergen Can do-prosjektet og AYLLIT (Assessment of Young

Learner Literacy)-prosjektet. Begge dreide seg om klasseromsvurdering av unge

fremmedspråkselever knyttet til rammeverket Common European Framework for

Languages (Council of Europe). De to prosjektene har også resultert i to

bokutgivelser publisert av ECML. Hasselgreen grunnlagt og koordinert det nasjonale

forskernettverket YLL (Young Language Learner) fra 2007-2013. I den forbindelse

redigerte hun, sammen med Ion Drew og Bjørn Sørheim, boken The Young language

learner : research-based insights into teaching and learning. Boken har bidrag fra 18

av nettverkets deltakere og egner seg for både bachelor- og masterstudenter da den

gjør greie for et vidt spekter av forskning og utviklingsstudier med direkte relevans for

språklæring i klasserommet. Hasselgreens seneste forskning studerer norske elevers

skriftlige engelskferdigheter, samlet i det elektroniske korpuset Coryl corpus. I 2005

var Hasselgreen medgrunnlegger av EALTA (European Association of Language

Testing and Assessment) og sitter i dag EALTAs styre. Hasselgreen har undervist I

engelsk språk og språkdidaktikk ved HiB siden 2002, både på i grunnutdanningen og

på masternivå. I dag koordinerer hun emne 3 og 4 i masterstudiet i

undervisningsvitenskap. Hun har i tillegg vært ansatt som medlem i gruppen som

utformer de nasjonale prøvene i engelsk. I 2004 ledet hun gruppen som utformet

omtalen av engelskfaget i Kunnskapsløftet. Hasselgreen har presentert forskningen

sin på ulike konferanser og vært gjesteforeleser både i Norge og andre land, som

f.eks. ved universitetet i Ljubljana (2006) og utdanningsdepartementet i Catalonia

(2001). I 2012 ble hun invitert til å holde plenary keynote lecture på EALTAs årlige

konferanse (som i 2012 var i Innsbruck). Hun har også sittet i en rekke ph.d.-

bedømmelseskomiteer, både i Norge og i andre land, som universitetene i

Stockholm, Jyvaskyla og Lancaster.

47

Hasselgreens bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser

vil være å veilede ph.d.-kandidater med prosjekter innenfor fremmed- og

andrespråksforskning, spesielt knyttet til vurdering.

David Hebert er professor i musikkpedagogikk ved Høgskolen i Bergen, avdeling for

lærerutdanning. Han disputerte i 2004 for ph.d -graden ved University of Washington

med avhandlingen Music Composition, Cooperation and Community: an Ethnography

of a Japanese School Band. Hans forskning anvender et internasjonalt-komparativt

perspektiv på både problemstillinger omkring pluralisme, identitet og kulturell

relevans angående musikkundervisning, så vel som omkring de prosesser gjennom

hvilke musikktradisjoner vokser frem og endres – både rent lydlig og sosialt – etter

hvert som de blir institusjonalisert. Han har tidligere arbeidet ved og for universiteter i

USA, Japan, Finland, Russland og New Zealand, og har fungert i redigeringsroller for

flere akademiske journaler og dessuten som «Chair of the Historical

Ethnomusicology special interest group (2009-2011). Hebert er forfatter av «Wind

Bands and Cultural Identity in Japanese Schools” (Springer, 2012), med-forfatter av

“Patriotism and Nationalism in Music Education” (Ashgate, 2012). For tiden er han

medredaktør i bok med tittel “Theory and Method in Historical Ethnomusicology”

(publiseres 2013, Rowman & Littlefield/Lexington). Hans tekster er publisert eller

under utgivelse i 25 ulike profesjonelle journaler og andre bøker bl.a. i “De-

Canonizing Music History,” “Music Education for Changing Times”, “Music of Japan

Today, Sociology and Music Education”, “Multicultural Perspectives in Music

Education” (vols. I & II), og «Oxford Handbook of Music Education. Hans arbeider er

sitert i over 140 publikasjoner av andre forskere og han er også dirigent, trompetist,

sanger og sang-skriver. Professor Hebert har mottatt forskningsbevilgninger fra

Simpson Humanities Center, National Band Association, Japan Ministry of Education,

Arts Council of New Zealand, Nordplus, and U.S. Department of Education. Han har

vært key-note foreleser ved flere symposier i Europa i perioden 2008 – 2013, og for

øvrig holdt foredrag og gitt ulike profesjonelle bidrag i 11 land in 2009, 8 land i 2010,

7 land i 2011, and 10 in 2012. Han har omfattende erfaring med dr.gradsveiledning.

Heberts bidrag til ph.d-studiet vil være knyttet til emnene «Vitenskapsteori, etikk og

akademisk tekstarbeid» og «Forskningsmetodologi og design» og valgemnet

48

«Kunstfagdidaktikk» i opplæringsdelen. For øvrig kan han bidra i andre kurser

omkring temaer som multikulturell undervisning, on-line utdanning, globale studier,

vurdering og øst-asiatiske studier, og dessuten akademisk veiledning.

Marit Johnsen-Høines er professor i matematikkdidaktikk ved Høgskolen i Bergen,

Avdeling for lærerutdanning. Hun disputert i 2002 for dr.philos-graden i 2002 ved

Universitetet i Bergen med avhandlingen Fleksible språkrom. Matematikklæring som

tekstutvikling. Avhandlingen analyserer lærerstudenters matematikklæring i et

tekstteoretisk og bakhtinsk perspektiv. Johnsen-Høines identifiserer hvordan

matematisk forståelse utvikles i spenningen mellom ulike forståelser og språkformer,

og hvordan matematisk forståelse er sammensatt av ulike måter å forstå på. Johnsen

Høines har vært forskningsleder for NFR-prosjektet Læringssamtalen i

matematikkfagets praksis (LIMP) (2007-2012), som inneholder studier av

sammenhenger mellom kommunikasjon og læring knyttet til samarbeid mellom

grunnskolelærere, bedriftsansatte, lærerstudenter og forskere. Hun leder for tiden

forskningsprosjektet Critical Democratic Competence and Classroom Discussion

(Cdcomp) (2012-). Gjennom kvantitativ tilnærming studerer en her i hvor stor grad og

hvordan diskusjoner er del av ungdomstrinnets didaktiske praksis. I prosjektet

samarbeides det med lærere om tilrettelegging av klasseromsdiskusjoner. Kvalitative

analyser av datamaterialet som utvikles skal gi innsikt i hvordan klasserommets

samtalepraksis kan være demokratisk dannende, og hvordan den kan ha betydning i

forhold til faglig læring. Prosjektet er et samarbeid mellom didaktiske forskere i

samfunnsfag, norsk og matematikk. I 2004 var Johnsen-Høines leder for

programkomiteen og organisasjonskomiteen til den internasjonale konferansen

International group for the Psychology of Mathematics Education (PME), arrangert i

Bergen. PME har årlige konferanser og Johnsen-Høines har, sammen med andre

kolleger ved HiB, hatt jevnlig deltagelse der. Hvert andre år arrangerer European

Society for Research in Mathematics Education CERME-konferanser og Johnsen-

Høines har tatt aktiv del i disse konferansene og miljøet presenterer jevnlig sin

forskning i dette nettverket. Det internasjonale nettverket Mathematics Education and

Society arrangerer MES-konferanser hvert tredje år. Nettverket korresponderer svært

bra med forskningsfokus i LIMP og CDcomp. Johnsen-Høines har etablert samarbeid

om forskning, også om potensielt master- og ph.d.-utveksling, med Universitetet

UNESP i Rio Claro, Brasil. I anledning Nordic Mathematics Education-konferansen i

49

2008 var Johnsen- Høines i programkomite og på tilsvarende konferanse i 2011

hadde hun plenumsforelesning. Nettverket har også arrangert forskerskolesamlinger

og veilederseminar der Johnsen-Høines har deltatt. Matematikklærerutdannere i

Norge samles årlig til konferanse og Johnsen-Høines har vært en drivkraft for å

opprettholde konferansens på undervisning og FoU-virksomhet i lærerutdanningene.

Teaching Better Mathematics (TBM)(2007-2011) var et NFR-finansiert

forskningskonsortium der Universitetet i Agder ledet samarbeidet med Høgskolene i

Oslo, Sør-Trøndelag, Bodø og Bergen. LIMP deltok i dette konsortiet. Som professor

II ved Universitetet i Tromsø har Johnsen- Høines også etablert et samarbeid med

forskningsgruppen Matematikkdidaktikk ved UiT. Johnsen-Høines har

undervisningspraksis fra grunnskole og fra alle nivå i lærerutdanningene. Hun leder

mastergradsstudiet i undervisningsvitenskap. Hun har vært professor II ved

Universitetet i Tromsø (2009-2012). Som veileder av doktorgradsstudenter har hun

samarbeidet med ph.d-programmene ved Universitetene i Agder, Bergen og Tromsø.

Hun har vært opponent for ph.d.-grad ved Universitetet i Aalborg, Oslo, Bergen,

Tromsø, og licensiat ved Högskolan i Malmö. Hun har veiledet og sensurert

masteroppgaver knyttet til Universitetene i Bergen, Agder, Tromsø, og på NLA. Hun

har vært fagfellegransker for tidsskrift og konferanser nasjonalt og internasjonalt, og

har sittet i komiteer for kompetansevurdering nasjonalt og i Norden. Johnsen-Høines

har skrevet lærebøker som brukes i matematikklærerutdanning i Norden. Hun er

redaksjonsmedlem i TANGENTEN, tidsskrift for matematikkundervisning.

Johnsen-Høines bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske

praksiser vil være knyttet til emnene «Danning og didaktiske praksiser» og

«Forskningsmetode- og design» og valgemnet «Kritisk matematikkdidaktikk» i

opplæringsdelen av programmet. Hun er aktuell som veileder for ph.d.-studenter med

prosjekter innenfor studier av klasseromsinteraksjon, observasjon og

samtaleanalyser gjerne rettet mot et matematikkdidaktisk forskningsfelt, men også

mot et mer generelt didaktisk felt.

Thorolf Krüger er professor i utdanningsvitenskap ved Høgskolen i Bergen,

Avdeling for lærerutdanning. Han disputerte i 1998 for graden Ph.d in Education ved

University of Wisconsin at Madison med avhandlingen Teacher Practice, pedagogical

discourses and the Construction of Knowledge; Two case studies of teachers at

50

work. Avhandlingen utforsker sammenhenger mellom læreres didaktiske praksiser,

kunnskap og danning. Et sentralt tema er relasjonen mellom kunnskap og makt slik

denne er innebygget i og formende på undervisningspraksiser og danningsinnholdet.

Krüger mottok prisen «Outstanding Dissertation Award» for avhandlingen. Prisen ble

delt ut av Council of Research in Music Education ved University of Illinois. Krüger

har gjennom en rekke år undervist i vitenskaps- og forskningsteori på dr. grads- og

masternivå. Ved Høgskolen i Bergen var han sentral i utviklingen og etableringen av

masterstudiet i undervisningsvitenskap. Han har omfattende erfaring fra akademisk

veiledning av masterstudenter og dr. gradsstudenter og annen forskerveiledning som

vitenskapelig kommentator. Han har holdt dr. gradsseminarer og siden 2003 vært

opponent ved en rekke disputaser i Norge, Sverige og Danmark innenfor

utdanningsvitenskapelige emner. Han har vært key-note-speaker ved en rekke

forskningskonferanser, blant annet med foredragene «New Approaches to Teacher

Professionalism» (Shanghai 2011), ”Curriculært rom, epistemologi og konstruksjonen

av subjektet” (UiB/Helse Bergen 2005), ”Lærerutdanning: makt, viten og betingelser

for endring" (publisert i Konferanserapport Nordisk forskningskonferanse for

lærerutdanning, Bergen 2002), “The relation between teacher education, teacher

research and teacher practice” (publisert som artikkel i Norsk Pedagogisk tidsskrift

1/2001) og ”Forskningsformatering. Noen refleksjoner om kunnskapens vilkår og om

det å forske i praksis med utgangspunkt i et konkret forskningsprosjekt”(Gøteborg

1999, publisert som artikkel i Nordisk musikkpedagogik Forskning Årbok 3/1999). Krüger har vært sentral i utvikling, etablering og drift av den nettverksbaserte

nasjonale forskerskole for lærerutdanningen (NAFOL). Han er også engasjert av

NAFOL som kullkoordinator for kull 2, hvilket innebærer utvikling og gjennomføring

av ph.d.-kurs, forelesninger og kommentator- og veiledervirksomhet. Han har vært

foreleser og seminarholder i tilknytning til NAFOLs strategiske satsningsområder,

«Profesjonskunnskap/profesjonsforståelse» og «Didaktikk». Av andre temaer som

Krüger har forelest eller holdt seminar over, eksternt eller internt, kan nevnes

«Profesjonspraksis, kunnskap og danning», «Vitenskapstradisjoner i

utdanningsforskning» (for masterstudenter og lærere), «Utdanningsinstitusjoner som

danningsarenaer» (for NAFOL-studenter og lærere), «Å vitenskapeliggjøre

lærerutdanningen», (for Stortingets kirke og undervisningskomité»), «Nye

perspektiver innen fagdidaktisk tenkning» (for masterstuderende og lærere ved UiB),

«Ph.d-veiledning og feltet», (for NAFOLS ph.d-veiledere), «Profesjonsestetikk» (For

51

UIBs internasjonale sommerskole for dr.gradsstudenter, «Å skrive dr. avhandling»

(for ph.d -studenter Lund Universitet), «Relasjonen mellom forskning og

lærerpraksis» (for personalet Høgskolen i Oslo). I perioden 1982-86 var Krüger leder

av landsseksjonen i musikk i lærerutdanningen. Han har deltatt i tre

fagplanutforminger (1985, 1988, 1997) av lærerutdanningsfag (oppnevnt av

departementet). Han har vært med i begge utvalg som utviklet Nasjonal forskerskole

for lærerutdanning (2008-2010) og er oppnevnt som kullkoordinator for NAFOLs

ph.d.-studenter for 3 år. Krüger har også vært medlem av Holbergprisens

(skoleprisen) jury (2008 – 2012) og av en rekke utvalg for kompetansevurdering til

tilsetting og kompetanseopprykk i høgskolesystemet, bl.a. professoropprykk/-

tilsettinger.

Krügers bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser vil

være knyttet til emnet «Danning og didaktisk praksis» og valgemnene

«Utdanningsinstitusjoner som danningsarenaer» og «Lærerprofesjonen». Han er

aktuell som veileder for ph.d-studenter innenfor studier som anvender

diskursteoretiske tilnærminger, samt innenfor temaer som angår høgskolepedagogikk

og som angår relasjoner mellom forskning og yrkespraksis.

Aslaug Nyrnes er professor i kunstfagdidaktikk ved Høgskolen i Bergen, Avdeling

for lærerutdanning. Hun disputerte i 2002 for dr.art-graden ved Universitetet i Bergen

med avhandlingen Det didaktiske rommet. Didaktisk topologi i Ludvig Holbergs

Moralske Tanker. Avhandlingen var del av det NFR-finansierte Danningsprosjektet

(1994-1997) som ble ledet av professor Lars Løvlie ved Universitetet i Oslo. I

avhandlingen utviklet Nyrnes et retorisk-topologisk perspektiv på didaktikk og

danningstenkning gjennom studier av essays fra 1700-talet. Nyrnes har i egen

forskning og som leder av forskningsprosjekt og forskningsprogram utviklet det

retoriske danningsperspektivet i møte med kunstfagenes grunnlagstenkning. I

perioden 2004-2008 ledet hun det NFR-finansierte forskingsprosjektet

Kunstfagdidaktikk (SHP-programmet), med deltakere fra musikk, drama, litteratur og

kunst- og håndverk. Et av prosjektets sluttprodukter er publikasjonen Ut frå det

konkrete (2008). I perioden 2009-2015 leder Nyrnes forskingsprogrammet

Kunstfagdidaktikk – didaktikk på kunstfagas premissar ved HiB. Programmet, som

også er utviklet av Nyrnes, samler 30-40 forskere ved Avdeling for lærerutdanning i

52

tre større forskningsgrupper. Gjennom ulike fellesseminarer utfordrer, kvalifiserer og

samler miljøet sin forskingskompetanse, akademiske skriving og konkrete

danningsrefleksjon. Nyrnes’ egen forskning har vært presentert i key notes ved flere

internasjonale forskerkonferanser, blant annet på Arts in Education – Research to

Promote Quality (Ålesund/Bodø 2009), for doktorgradsprogrammet DocARTES ved

Orpheus Research Center in Music, The Orpheus Institute (Gent 2007), for Nordisk

Netværk for Musikpædagogisk Forsking, Danmarks Pædagogiske Universitet

(København 2006), på Sensuous Knowledge 2: An International Working Conference

on Fundamental Problems of Artistic Research and Development (Bergen 2005), på

forskerkonferansen ”Läroprocesser genom skapande arbete i vetenskaplig

belysning”, Pedagogiska fakulteten, Åbo Akademi i Vasa och Fakulteten för

lärarutbildning, Umeå Universitet (Unizonprojektet), Åbo akademi (Vasa 2004).

Sentrale publikasjoner i denne sammenheng er Lighting from the Side (Nyrnes 2006)

og «Kunnskapens språk» (Nyrnes 2012). Nyrnes har vært mye brukt som

gjesteforeleser ved universitet og høgskoler, blant annet NAFOLs forskingsseminar

for ph.d.stipendiater, Pedagogisk Forskingsinstitutt, (UiO), Arena for kultur- og

språkfag (Høgskolen i Hedmark) og PhD course (Oslo School of Architecture and

design og HiO). Nyrnes har en rekke verv i utvalg og komitéer knyttet til akademisk

skriving, tekstarbeid og arbeid i det kunstfaglige forskingsfeltet. Hun var medlem av

Vurderingsutvalget for essayistikk i Norsk Kulturråd 2001-2004, leder av det første

vurderingsutvalget for sakprosa i Norsk Kulturråd 2004-2006, og medlem av samme

utvalg til og med 2008. I perioden 2009-2014 er Nyrnes styreleder i Program for

kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU, Norwegian Program for Artistic Research)

Programmet er ansvarlig både for Stipendiatprogrammet for kunstnerisk

utviklingsarbeid og Prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Samlet

utgjør programmene Kunnskapsdepartementets satsing på kunstnerisk forsking.

Arbeidet innebærer ansvar for stipendiatopptak og ansvar for å utvikle

opplæringsprogram på 3. nivå.

Nyrnes bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser vil

være knyttet til emnet «Danning og didaktiske praksiser», «Vitskapsteori, etikk og

akademisk tekstarbeid» og valgemnet «Kunstfagdidaktikk» i opplæringsdelen av

programmet. Hun er aktuell som veileder for ph.d.-studenter innenfor et tekstfaglig

eller kunstfagdidaktisk felt.

53

Eirik Vassenden er professor i norsk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Bergen,

Avdeling for lærerutdanning. Han disputerte i 2003 for dr.art.-graden ved Universitet i

Bergen med avhandlingen Skapelsens problem. Lesninger i Olav Nygards lyrikk.

Avhandlingen var et resultat av det NFR-prosjektet «Lyrikk og teoridannelse» som

sprang ut av arbeidet i forskningsgruppen «Jeg’et i diktet» ved Institutt for lingvistikk

og litteraturvitenskap ved UiB. Avhandlingen er ikke bare er en forfatterskapsstudie

av Olav Nygards lyrikk, men også en litteratur- og lyrikkteoretisk drøfting av

grunnleggende problemstillinger i litteraturfaget som ”Hva er lyrikk?”, ”Hvordan leser

vi lyrikk?”, ”Hvordan forstår og bruker vi lyrikk?”. Det sentrale litteraturdidaktiske

bidraget i avhandlingen er en fortløpende refleksjon over utvekslingen mellom

teoretiske perspektiver og tekstlesning, der «teori» ikke blir betraktet som et

utvending instrument som «anvendes», men snarere sees som innsikter som

utvinnes i og ved lesningen. En betydelig del av Vassendens vitenskapelige

produksjon fra de siste årene befatter seg eksplisitt med fag- og

institusjonsdidaktiske problemstillinger, ikke minst med spørsmålet om hvordan

litteraturfaglige lesemåter og analysegrep kan brukes til å forstå ulike typer tekster –

også praksisnære og ikke-litterære tekster. Denne interessen for tverrfaglige

didaktiske spørsmål kommer også til uttrykk i noen av forskningsprosjektene. Ved

HiB har Vassenden bidratt til å utvikle ett prosjekt som undersøker styringstekster

innenfor utdanningsfeltet (The Glocal Teacher), og ett prosjekt som undersøker

klasseromssamtalen som arena for forhandling av demokratiske verdier og praksiser

(Critical Democratic Competence and Classroom Discussion). Foreløpig har dette

arbeidet munnet ut i et paper presentert ved en internasjonal konferanse ved East

China Normal University i Shanghai (2011), med tittelen “The Teacher as the Main

Character? A Literary Approach to Curriculum Research” (upub.). Siden 2008 har

Vassenden vært tilknyttet NFR-prosjektet Norsk litteraturkritikks historie 1870–2000.

Verdiforvaltning og mediering, først som medlem av prosjektutvklingsgruppen, siden

som medlem av prosjektets leder- og redaksjonsgruppe. Prosjektet, som ledes av

Sissel Furuseth, har deltakere fra NTNU, UiA, HiB, UiO og Nasjonalbiblioteket, og

har arrangert en serie konferanser og seminarer. Den utvidede prosjektgruppen har

inkludert flere masterstudenter og ph.d.-kandidater, og har slik fungert som en del av

forskerutdanningen ved de ulike institusjonene. De offentlighets- og

institusjonsteoretiske problemstillingene som preger deler av dette prosjektet er

54

sentrale for en kritisk-historisk forståelse av danningstenkningen både innenfor

litteraturens og offentlighetstenkningens felt. Vassenden har undervist på alle nivåer

fra grunnutdanning til forskerutdanning, og har deltatt som lærer og veileder på

internasjonale forskerutdanningskurs (Universitetet i Bergen og Københavns

Universitet). Per april 2013 er han biveileder for én ph.d.-kandidat ved NTNU og én

ph.d.-kandidat ved UiO. Han har holdt en rekke foredrag og gjesteforelesninger, og

hatt kortere og lengre gjestelærer- og forskningsopphold, blant annet ved

universitetene i Århus, Kolding, Odense, København, Chicago, Vilnius, Praha og

Berlin. Hans undervisningsarbeid ved HiB er knyttet til grunnskolelærerutdanningen

og til masterutdanningen i undervisningsvitenskap, der han de to siste studieår har

hatt emneansvar for de vitenskapsteoretiske og norskfagsdidaktiske delene av

studiet. Vassenden har hatt en rekke verv og engasjementer innenfor litterær og

vitenskapelig publisering, først som redaktør for litteraturtidsskriftet Vagant (1999–

2006), og siden som redaktør for Norsk Litterær Årbok (2003–2011) og Edda.

Nordisk tidsskrift for litteraturforskning (2011–dd.). Han har også sittet i juryen for

Nynorsk barnelitteraturpris (2005–2007, siste år som leder), og er medlem i Norsk

kulturråds Utvalg for periodiske publikasjoner (2009–dd.).

Vassendens bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser

vil være knyttet til emnet «Vitenskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid» og

valgemnet «Utdanningsretorikk» i opplæringsdelen av programmet. Han er aktuell

som veileder for ph.d.-studenter med prosjekter innenfor et norskfaglige eller

utdanningsretorisk felt.

Tobias Werler er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for

lærerutdanning. Han disputerte i 2004 for doktorgraden i filosofi (Dr. phil.) ved

Universitetet i Leipzig med avhandlingen Nation, Gemeinschaft, Bildung. Die

Evolution des modernen skandinavischen Wohlfahrtsstaates und das Schulsystem.

Avhandlingen er en komparativt og tverrfaglig analyse av det skandinaviske

utdanningssystemets opprinnelse og utvikling. Den sikter mot å etablere en

differensiert forståelse av opprinnelse og utvikling av institusjonaliserte

danningsprosesser. Avhandlingen viser at det finnes en særegen skandinavisk vei for

å løse moderniseringsproblemer, der skolen opptrer som aktiv aktør. Werlers

vitenskapelige produksjon er kjennetegnet av empiriske, teoretiske og ikke minst

55

komparative prosjekt knyttet til danningsteoretiske, utdanningspolitiske og

profesjonsrelaterte problemstillinger ut fra et allmenn didaktisk ståsted. Han har ledet

flere forskningsprosjekt med relevans for det omsøkte studiet. Det internordiske

FOU-prosjektet «Nordisk didaktikk» resulterte i en didaktisk og danningsteorietisk

grunnlagsteori om skole og undervisning i Norden. Den norsk-tyske ritualstudien

«Hidden Dimensions of Education» brukte antropologiske forskningsmetoder for å

belyse skolens «hemmelige» (eller usynliggjorte) performativ-didaktiske praksis.

Prosjektet «The Concept of Bildung in the Age of Accountability», som inneholdt en

rekke doktorandkurs, drøftet det klassiske danningsbegrepets utfordringer i lys av

nyere utdanningspolitiske føringer (forventningsmanagement). Det internasjonale

prosjektet «The Strangeness of the Stranger. General Didactics meets

Heterogeneity» undersøkte på empirisk basis hvordan elevenes heterogenitet

påvirker undervisning og testing i skolen. Både Nordisk didaktikk-prosjektet og

heterogenitets- og danningsprosjektet er utgangspunktet for en longitiduell

undersøkelse (Didaktikklandskap – opplæringstilbud og kapabiliteter i Vest-Norge)

som Werler er leder for. Prosjektet bygges opp som et internt og tverrfaglig

forskningsprosjekt ved HiB og vil involvere rundt 20 ansatte. Hovedformålet med

prosjektet er å analysere og å forstå skolens forankring i sin regionale kontekst. Det

stilles en del spørsmål ved gjeldende kriterier for å måle kunnskap og suksess i

skolen og tester hypotesen om at det finnes alternative regionalt induserte

forståelseshorisonter for hva skole er og hva den betyr for forskjellige aktører.

Sammen med Stine Ekornes (Volda), P. Stephens (Stavanger), Prof. Kyriacou (York)

og E. Avramidis (Exeter) gjennomfører Werler for tiden prosjektet Teachers’ attitudes

towards social pedagogy. Werler har undervist både på master- og ph.d.-nivå og har

erfaring som veileder for flere ph.d.-studenter. Han har vært gjesteforsker ved

University of York, Freie Universitaet Berlin og German Educational Research

Institute (Frankfurt a.M.) og samarbeider også både faglig og med tanke på student-

og forskerutveksling med andre utdannelsesinstitusjoner som fagdidaktikknettverk

ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, forskere ved Danmarks Pedagogiske Universitet,

og forskerkollegaer i Oslo, Agder, Volda, Goettingen, Aalborg, Gøteborg, Leipzig,

York, Luxembourg, Dundee, Dublin, Wien, London og Ljubljana. Werler har

organisert symposier både på ECER-konferanser (2008, 09, 11) og NERA-

konferanser (2008, 2013). Han arbeider også aktivt som referee for Journal of

Educational Philosophy og Nordisk Pedagogisk Tidsskrift. Werler er rådgiver for det

56

danske utdanningsministeriet (phd-rådet) og for det tyske utdannings- og

forskningsministeriet (Berlin). Han har vært medlem i den svenske

akkrediteringskomiteen for lærerutdanningene (Høgskoleverket, Stockholm) og er

medlem i norsk følgegruppen for lærerutdanningsreformen (GLU). Werler har både

ledet og vært medlem i flere ansettelseskommisjoner til professorstillinger.

Werlers bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser vil

være knyttet til emnene «Danning og didaktiske praksiser» og «Forskningsmetode-

og design» og valgemnene «Lærerprofesjon» og «Utdanningsinstitusjoner som

danningsarena» i opplæringsdelen av programmet. Han er aktuell som veileder for

ph.d.-studenter med prosjekter innenfor allmenn didaktikk, profesjonsforskning og

komparativ forskningsmetode.

Førstemanuenser (alfabetisk) Catharina Christophersen er førsteamanuensis i musikkpedagogikk ved Høgskolen

i Bergen, Avdeling for lærerutdanning. Hun disputerte i 2009 for ph.d.-graden i

musikkpedagogikk ved Norges musikkhøgskole med avhandlingen Rytmisk

musikkpedagogikk i grunnskolen: en casestudie. Avhandlingen var en observasjons-

og intervjubasert studie med teoretisk forankring i Maurice Merleau-Ponty

kroppsfenomenologi, John Deweys pragmatisme og Pierre Bourdieus sosiale

praksisteori. I avhandlingen undersøkes hvordan en rytmisk

musikkundervisningspraksis konstitueres som estetisk praksis: Hvordan uttrykkes

estetiske verdier i rytmisk musikkundervisning, og hvordan konstitueres disse som

selvfølgelige og tatt-for-gitte? Hun har siden 2009 ledet forskningsgruppen «Estetisk

danning» i SEKKKs strategiske forskningsprogram Kunstfagdidaktikk – didaktikk på

kunstfagas premissar. I perioden 2010-2013 har Christophersen vært medforsker,

medredaktør og ansvarlig for ett av tre forskningsområder på et treårig

interdisiplinært nasjonalt forskningsprosjekt om Den kulturelle skolesekken

(samarbeid HiB og Uni-Rokkansenteret). Hun deltar også i samarbeidsprosjektet

«Arts education practices» (2012-2014) med Universitetet i Uppsala/Luleå Tekniska

Universitet. Prosjektet skal utforske gode eksempler på kunstfaglig praksis i

grunnskolen. Christophersen har erfaring med muntlig kommentatorvirksomhet/

57

opposisjon på licenciatnivå (Sverige), doktornivå (nordisk NNMPF-konferanse), og

som opponent på prøvedisputas (Grieg Research School). Hun er også fagfelle i

internasjonale tidsskrifter (NNMPF, IJAE).

Christophersens bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske

praksiser vil være knyttet til emnene «Vitenskapsteori, etikk og akademisk

tekstarbeid», «Danning og didaktiske praksiser» og «Forskningsmetode- og design»

og valgemnene «Kunstfagdidaktikk» og «Utdanningsinstitusjoner som

danningsarenaer» i opplæringsdelen av programmet. Hun er aktuell som veileder for

ph.d.-studenter som vil skrive en musikkpedagogisk orientert avhandling, eller som er

interessert i å bidra inn mot nåværende eller tidligere forskningsprosjekter og –

interesser som kunst- og kulturformidling til barn (fortrinnsvis musikk) i

skjæringspunktet mellom kulturliv-skole, kulturpolitikk og utdanningspolitikk eller

utforskning av musikkpedagogisk praksis i grunnskolen (knyttet til prosjektet «Arts

education practices»).

Nina Goga er førsteamanuensis i norsk litteratur ved Høgskolen i Bergen, Avdeling

for lærerutdanning. Hun disputert i 2008 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen

med avhandlingen Kunnskap og kuriosa. Merkverdige lesninger av tre norske

tekstmontasjer for barn og unge. Avhandlingen, som var den første norske

doktorgradsavhandlingen om barne- og ungdomslitteratur, tar utgangspunkt i tre

norske kunnskapstekster for barn og unge utforsker ulike ordenprinsipper for

kunnskap og ulike måter å forstå kunnskap på i disse. Avhandlingen er også

metodisk utforskende i den forstand at den er ordnet i tråd med Walter Benjamins

montasjetenkning. Avhandlingen var en del av det NFR-finansierte prosjektet

Kunstfagdidaktikk ved Høgskolen i Bergen (ledet av Aslaug Nyrnes). Som forsker og

underviser har Goga særlig arbeidet innenfor et barnelitterært forskningsfelt og vært

opptatt av dette feltets berøringspunkter med allmenn litteraturvitenskap,

danningsteori og kunstfagdidaktiske problemstillinger. Arbeidet Gå til mauren. Om

maur og danning i barnelitteraturen (in press) er et eksempel på det. Ved Høgskolen i

Bergen var Goga sentral i utviklingen og etableringen av masterstudiet i barne- og

ungdomslitteratur som hun også har vært faglig leder for siden 2010. Goga har brei

erfaring fra undervisning på ulike nivå i høgere utdanning og erfaring med veiledning

av masterstudenter og av ph.d.-stipendiat. Siden 2009 har hun ledet

58

forskningsgruppen «Samansette kunstuttrykk» i SEKKKs strategiske

forskningsprogram Kunstfagdidaktikk – didaktikk på kunstfagas premissar. Hun har

også vært medlem og førsteopponent i doktorgradskomité. I perioden (201-2012) var

Goga, sammen med Kristin Ørjasæter ved Norsk barnebokinstitutt, initiativtaker til og

sentralt medlem av forskningsnettverket Nettverk Barnelitteraturens kunstneriske

verdi. Hun var i 2010 også sentral i opprettelsen av Barnelitterært forskningstidsskrift,

Norges første vitenskapelige tidsskrift for barne- og ungdomslitteratur. I perioden

2010-2012 var Goga redaksjonsmedlem i tidsskriftet og i 2013 overtok hun som

redaktør. I tillegg til nasjonalt redaksjons- og komitéarbeid er Goga, siden 2011,

medlem av redaksjonsrådet for bokserien “Children’s Literature, culture, and

Cognition” (published by John Benjamins, Amsterdam). Seriens redaktører er Maria

Nikolajeva, Elina Druker, Nina Christensen og Bettina Kümmerling-Meibauer. Høsten

2012 og våren 2013 virker Goga som medlem av den vitenskapelige komiteen til

konferansen The Child and The Book 2013, Università degli Studi di Padova. Goga

har hatt en rekke verv i utvalg og komiteer knyttet til det barnelitterære

forskningsfeltet. Hun har blant annet sittet i Kritikerlagets jury for beste barn- og

ungdomsbok (2002-08), Norsk kulturråds ankenemnd barne- og ungdomslitteratur

(2007-2012), NFFs stipendkomité for faglitteratur for barn og unge (2010-) og er

medlem av Kulturrådets utvalg for innkjøp av faglitteratur for barn og unge (2012-).

Hun har vært styreleder i Kari Skjønsbergs minnefond siden 2009- og i Foreningen

God Kritikk som står bak nettidsskriftet barnebokkritikk.no siden 2012.

Gogas bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser vil

være knyttet til emnet «Danning og didaktiske praksiser» og valgemnet

«Kunstfagdidaktikk» i opplæringsdelen av programmet. Hun er aktuell som veileder

for ph.d.-studenter innenfor et barne- og ungdomslitteraturforskningen.

Toril Eskeland Rangnes er førsteamanuensis i matematikkdidaktikk ved

Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning. Hun disputerte i 2013 for

ph.d.-graden ved Universitetet i Agder med avhandlingen Elevers

matematikksamtaler. Læring i og mellom praksiser. Denne er en studie av

elevers (8. trinn) deltakelse i skolens matematikkundervisning når

matematikklæring knyttes både til skole og bedrift. Det er en kasusstudie med

dialogisk samtaleanalyser, teoretisk forankret i Bakhtins dialogisme. Blant annet

59

studeres potensiale for kritisk matematikklæring når elevene beveger seg

mellom ulike mål for å bruke matematikk. Studien var knyttet til

forskningsprosjektet «Læringssamtalen i matematikkfagets praksis» ledet av

professor Marit Johnsen-Høines (også veileder for avhandlingen). Rangnes har

undervisningserfaring fra grunnskolelærerutdanning og master i

undervisningsvitenskap. I master i undervisningsvitenskap har hun undervist og

veiledet fra masteren startet opp i 2009. Hun har også vært emneansvarlig for

delen knyttet til lærerarbeid. Rangens har deltatt i konsortiet Teaching Better

Mathematics, et samarbeid mellom UiA, HiST, HiB, HiO and HiB. Hun er med i

nettverket NOMUS, Nordisk matematikkutdanningsseminar, etablert i 1996,

knyttet til de matematikkdidaktiske miljøene i Bergen og Danmark, og hatt

studieopphold ved Aalborg universitet (professor Paola Valero). Gjennom dette

og deltakelse på internasjonale konferanser som eksempelvis Confererence of

the International Group of the Psychology of Mathematics Education» (PME),

«Congress of the European Society for Research in Mathematics Education»

(CERME), har hun skaffet seg et bredt kontaktnett innen nordisk og

internasjonalt matematikkdidaktisk forskningsmiljø.

Rangnes bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser vil

være knyttet til valgemnet «Kritisk matematikkdidaktikk» i opplæringsdelen av

programmet. Hun er aktuell som veileder for ph.d.-studenter knyttet til

matematikkdidaktisk forskningsfelt.

Tiri Bergesen Schei er førsteamanuensis i musikkpedagogikk ved Høgskolen i

Bergen, Avdeling lærerutdanning. Hun disputert i 2007 for dr.art.-graden ved

Universitetet i Bergen med avhandlingen Vokal identitet. En diskursteoretisk analyse

av profesjonelle sangeres identitetsdannelse. Avhandlingen er knyttet til sang- og

stemmekultur, til normative stemmekonvensjoner, stemmeestetikk og

stemmeidentitet i et tverrfaglig felt som omhandler teori om stemme og kjønn,

identitetskonstruksjon, estetikk og populærmusikkforskning. Michel Foucaults

begrepsapparat er styrende for framstilling og metode. Schei er en av initiativtakerne

til opprettelsen av Grieg Research School in Interdisciplinary Music Studies (GRS)

hvor HiB er en av eierinstitusjonene. Sammen med Magne Espeland (HSH) og

Brynjulf Stige (UiB) har hun utviklet og konkretisert innhold og form til denne

60

forskerskolen. Schei var i 2010 med å planlegge og arrangere det nasjonale

forskerkurset «The Meaning of Music – The Effects of Music» i regi av GRS, ved

Universitetet i Bergen. I 2012 var hun hovedansvarlig for opplegg og gjennomføring

av forskerkurs i metode: «Researching Music Practices» ved HiB. Hun er i dag

medlem av GRSs «Scientific Advisory Board», som er ansvarlig for faglig innhold i

forskerkursene, samt evaluering av papers. GRS er den første forskerskolen som er

et direkte resultat av et intensivt nettverkssamarbeid i region UH nett Vest og er p.t.

med i en NFR-søknad om en nasjonal forskerskole, kalt «Norwegian Research

School in Interdisciplinary Music Studies» hvor studieplanen i GRS har fungert som

rammeverk. Schei har en særlig interesse for forskningsmetodologi i spennet mellom

utøver- og lærerprofesjonalitet, danningsprosesser og musikkpedagogisk teori og

praksis. Hun veileder og underviser på masternivå, og også i veiledningsgrupper for

ph.d.-kandidater i tilknytning til forskergruppen «Barnehagen som danningsarena».

Hun har holdt flere keynote-foredrag, siste var på forskerkurs i regi av GRS. Hun har

opponert på og vurdert ph.d.-kandidaters presentasjoner og arbeider på GRS-

kursene. Schei var i 2011 opponent på en doktoravhandling på Malaga universitet,

og i 2012i komite (betygsnemnd) til en doktoravhandling ved Ørebro universitet. Hun

har sittet i mange bedømmelseskommisjoner til stipendiatstillinger og førstestillinger

på høgskoler og universiteter i Norge, og brukes dessuten som referee i flere

tidsskrifter, både nivå 1 og 2. Schei er prosjektleder for prosjektet Fra kunst til språk –

språkstimulerende tiltak med utgangspunkt i kunstopplevelser – og erfaringer rettet

mot flerspråklige førskolebarn. Oppdragsforskning fra Bergen kommune, fagavdeling

barnehage og skole. I NFR-prosjektet «Barnehagen som danningsarena» arbeider

hun med delprosjektet Førskolebarns selviscenesettelser i barnehagen. En studie av

identitetsprosesser og på oppdrag fra Hordaland fylkeskommune,

utdanningsavdelingen, er hun involvert i pilotprosjekt Barnehagen som læringsmiljø

og danningsarena – samarbeid om kompetanseutvikling.

Scheis bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser vil

være knyttet til emnet «Forskningsmetodologi og design» og valgemnene

«Utdanningsinstitusjoner som danningsarenaer» og «Barnehagen som

danningsarena» i opplæringsdelen av programmet. Hun er aktuell som veileder for

ph.d.-studenter innenfor fagområdet musikkpedagogikk og barnehageforskning.

61

Tom Are Trippestad er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Bergen,

Avdeling for lærerutdanning. Han disputert i 2009 for ph.d.-graden ved Universitetet i

Bergen med avhandlingen Kommandohumanismen. En kritisk analyse av Gudmund

Hernes retorikk, sosiale ingeniørkunst og utdanningspolitikk. Avhandlingen gir en

tverrfaglig analyse av den norske utdanningspolitikken på 1990-tallet med

utgangspunkt i propagandateori, retorikk, reformteori, statsvitenskap og pedagogikk.

Trippestad har bred akademisk erfaring og er siden 2009 en del av ledelsen ved

Avdeling for lærerutdanning. Han er der senterleder for Senter for

utdanningsforskning og leder av det strategiske forskningsprogrammet

Lærerprofesjonalitet sammen med professor Thorolf Krüger. Han har ledet

delprosjektene The Glocal Teacher (i samarbeid med East China Normal

University/Shaghai) og Danning som meningsdanning, samt seminarrekken Forum

for Dannings og meningsteori i Lærerprofesjonlitetsprogrammet. Han representerer

den norske delen av den Internasjonale forskergruppen The Pedagogy of Teacher

Education for Urban Schools (i samarbeid med Dep. of Ed/Oxford, ECNU/Shanghai,

Sch.of Ed./London og Washington State). Trippestad er medlem av

forskningsnettverket Forum for profesjonsstudier og initiativtaker og medansvarlig for

nettverkene Kommunikasjonsregimer og Propaganda i Norge. Han var deltager i

forskernettverket Den alternative maktutredningen som resulterte i boken Regjering i

Norge Oslo (2003) Han var deltager og artikkelbidragsyter i forskernettverket

Dannelsens forvandlinger i regi av Dansk - Norsk forening. Trippestad har vært

redaktør og forsker i den Norske makt og demokratiutredningen 1998-2003. Han har

hatt sentrale faglige verv slik som i Bergen Summer School og i styringsgruppen

Pedagogikk, fagdidaktikk og skoleledelse i UH-nettvest. Han har vært styremedlem i

det faglige styret for Utdanningskonferansen.no (2010-2012), er siden 2009 medlem i

faglig styringsgruppe for forskingsprosjektet Den kulturelle skolesekken. I tillegg sitter

han i styringsgruppe for Enhed for profesjonsstudier ved VIA University College.

Trippestad har erfaring både som leder av faglig komite for tilsetting av

førskoleamanuensiser ved HiB og som opponent for flere ph.d.-avhandlinger.

Trippestads bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser vil

være knyttet til emnet «Vitenskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid» og

valgemnet «Utdanningsretorikk» i opplæringsdelen av programmet. Han er også

aktuell som veileder for ph.d.-studenter innenfor emnene skolepolitikk, skolereformer,

62

maktteori, policystudier, lærerprofesjonalitet, offentlighetsteori, politisk økonomi i

lærerutdanning og nyretorikk.

Vibeke Vågenes er førsteamanuensis i geografi ved Høgskolen i Bergen, Avdeling

for lærerutdanning. Hun disputerte for dr.polit.-graden i 1999 ved Universitetet i

Bergen med avhandlingen «Women of Interior – Men of Exterior. The gender Order

of Hadendowa Nomads, red Sea Hills, Sudan». Avhandlingen er en grunnleggende

studie av kjønn i et samfunn utsatt for mange endringer i kjølvannet av tørke,

migrasjon, islamisering og perioder med sult. Arbeidet gir en beskrivelse av kjønn

som romlige, sosiale og kulturelle konstruksjoner og anvender blant annet Bourdieus

praksisteori for å analysere ulike sammenhenger og endringsprosesser. Vågenes har

undervisningserfaring fra flere norske universitet (UiB, NTNU og UiT) og

hovedsakelig på masternivå. Ved HiB har Vågenes deltatt i utforming av flere

forskningsprosjekter. Hun er prosjektleder for NORHED prosjektet «Capacity building

in Teacher Education in Tanzania». I tillegg deltar hun i prosjektet Critical Democratic

Competence and Classroom Discussion (2012). Dette er et prosjekt som undersøker

klasserommet som arena for forhandling om demokratiske verdier og praksiser.

Sammen med kollegaer fra HiB og NLA driver Vågenes forskningsprosjektet

Barnehagers bruk av nærmiljø og lokalsamfunn. Her undersøkes i hvilken grad og på

hvilke måter barnehager bruker stedet sitt i sine aktiviteter. Vågenes har vært

kommisjonsmedlem og opponent ved flere ph.d.-disputaser. Hun er jevnlig brukt som

sensor på mastergrader og har vært referee for tidsskriftene Norwegian Journal of

Geography og Gender, Technology and Development. Vågenes underviser og er

veileder og fagansvarlig på mastergrad i samfunnsfagdidaktikk ved HiB. Hun er også

ansvarlig for Globale studier ved HiB og utvikler for tiden samarbeid om praksis og

fremtidig forskning, samt capacity building i Tanzania. Vågenes’ nettverk ved de

norske universitetene er først og fremst knyttet til fagfeltet geografi. I tillegg har hun

særlig knyttet kontakter i land som Tanzania og Sudan, men også i Uganda. I

Tanzania har hun etablert en mer formell kontakt med praksisskoler, men også med

Monduli Teaching College og DUCE - University of Dar es Salaam College of

Education og Zanzibar University som er i ferd med å utvikles videre. Gjennom

tidligere forskning har Vågenes deltatt i internasjonale nettverk knyttet til forskning på

Øst-Afrika og kjønnsforskning.

63

Vågenes bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser vil

være knyttet til emnene «Forskningsmetodologi og – design» og «Vitenskapsteori,

etikk og akademisk tekstarbeid» i opplæringsdelen av programmet. Hun er aktuell

som veileder for ph.d.-studenter som skal studere samfunnsvitenskapelige emner.

Elin Eriksen Ødegaard er førsteamanuensis i utdanningsvitenskap ved Høgskolen i

Bergen, Avdeling for lærerutdanning, og professor 2 i barnehagepedagogikk ved

Universitetet i Tromsø. Hun disputerte i 2007 for Filosofie doktor-graden ved

Göteborgs Universitet med avhandlingen Meningsskaping i barnehagen – Innhold og

bruk av barns og voksnes samtalefortellinger. Avhandlingen, som er skrevet innenfor

tradisjonene sosiokulturell pedagogisk forskning og nyere barne- og

barndomsforskning, var et bidrag til ny beskrivende kunnskap om de yngste barna i

barnehagen, deres narrative meningsskaping, samt vilkår for kulturelle praksiser i

barnehagens dagligliv. Arbeidet utviklet metodologiske erfaringer med og

tilnærminger til hvordan studere små barn som meningsskapende aktører.

Ødegaards spesialområder er Educational Science (Utdanningsvitenskap og

pedagogikk) med vekt på barnehagen som danningsarena; vilkår for danning og

deltakelse, samt narrativ metodologi. Hun har siden 2007 ledet forskergruppen

Barnehagen som danningsarena og i perioden 2009 – 2013 et NFR-prosjekt med

samme navn. Prosjektet har arbeidet med empiriske og teoretiske studier om vilkår

for danning og deltakelse ved å undersøke måter å gjøre danningsbegrepet forskbart

og samtidig begripelig for lærerutdanning og barnehagefelt. Under Ødegårds ledelse

har gruppen eksperimentert med ulike forskningsdesign og analysetilnærminger i

både makro- og mikrostudier; hvordan studere med begrepet danning? Ødegaard

har gjennom stadige innsirklinger av barnehagens innhold, hva og hvordan barn og

voksne stadig skaper seg selv og andre, bidratt til nye innsikter i barns

danningsprosesser og om politiske, historiske, sosiale, språklige og materielle vilkår

for danning. Prosjektets forskergruppe samarbeider med forskere nasjonalt og

internasjonalt. Forskere ved East China Normal University i Kina og ved Norsk senter

for Barneforskning, NTNU er en samarbeidspartner for stipendiatprosjekter.

Ødegaard er biveileder for fire ph.d.- kandidater. Gjennom en rekke internasjonale

bok – og tidsskrifts prosjekter har hun samarbeidet med forskere fra Sverige,

Australia, USA og UK. Hun har en rekke verv knyttet til barnehagepedagogisk

forsknings- og utviklingsarbeid, samt komitéarbeid. Som styreleder (2009-2013) i

64

Norsk OMEP (Organisation Mondial Education Préscolaire), har hun ansvar for

nasjonal nettverksledelse og internasjonal nettverksdeltakelse samt nasjonal

deltakelse i internasjonale prosjekter. Hun er redaksjonsmedlem av International

Journal of Play (Routledge) og hun har utført en rekke refereeoppdrag blant annet for

tidsskriftene: Barn, Nordisk barnehageforskning, International Journal of Early

Childhood og Sage Handbook of Play & Learning. Ødegaard er også medlem av

ISCAR der hun fortiden samarbeider med Dr. Inna Koreponova fra Moskva State

University om å redigerer et temanummer om Kindergarten as an arena for cultural

formation i tidsskriftet Cultural Historical Psychology. Utover dette har Ødegaard vært

medlem av ulike kommisjoner, blant annet vurderinger for opprykk til

førstelektorkompetanse og opposisjonsarbeid for Fil dr. løp ved Stockholm

Universitet (doktorand Birgitta Løvenhagens avslutningsseminar) og Gøteborgs

Universitet (doktorand Ewa Skantz Åbergs planleggingsseminar).

Ødegaards bidrag til ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser vil

være knyttet til emnene «Danning og didaktiske praksiser» og «Forskningsmetode-

og design» og valgemnet «Barnehagen som danningsarena» i opplæringsdelen av

programmet. Hun er aktuell som veileder for ph.d.-studenter som skal studere

utdanningsvitenskapelige tema knyttet til barnehagepedagogikk.

4.3.2. Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. Dette kravet er oppfylt, se tabell under punkt 4.3.1

c. For tredje syklus, ph.d., skal minst 50 prosent av det samlede fagmiljøet være professorer, de øvrige skal ha førsteamanuensiskompetanse.

Dette kravet er oppfylt, se tabell under punkt 4.3.1

65

4.3.3. Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Relevante pågående eller nylig avsluttede forskningsprosjekt: En beskrivelse av forskningssentrene og de strategiske forskningsprogrammene er

gitt under pkt 4.2.3. I det følgende vil noen sentrale pågående eller nylig avsluttede

forskningsprosjekt som har særig relevans for ph.d.-studiet bli beskrevet nærmere.

En mer utførlig omtale av forskningsprosjektene er å finne i årsmeldinger for SEKKK

og SUF. www.hib.no

• «Teater som danning» Deltakere: Prof. Bjørn Rasmussen. NTNU (prosjektleder), Prof. Stig Eriksson, 1.aman Kari Mjaaland Heggstad m/flere

Teater som danning er forankret i dramaseksjonen. De omfatter 8 tilsatte, en ph.d-

stipendiat og en tidligere professor II ved HiB, Seksjon for drama, Institutt for kunst

og medievitenskap, NTNU. Gjennom 8 delprosjekt gjøres kunstfagdidaktiske

analyser av ulike kunstneriske og didaktiske praksiser i drama/teater ut fra

danningsteoretiske perspektiv. Med empirisk fokus mot konkrete praksiser spør en

hvordan danning kan leses ut av ulike kunstneriske uttrykksformer. Tematikken er

aktuell innenfor kunstfagdidaktisk forskning, for forskerutdanning og for

danningsdebatten generelt. Undersøkelser av teater som multimedial kunstform er

også kultur- og utdanningspolitisk relevant.

Prosjektet har også hatt selvstendige seminarer om metodologi og teori,

skriveseminarer og seminarer med drøfting av paper/artikkelutkast. Ett eksempel på

delprosjekt er «Danning gjennom teaterarbeid. Refleksjoner knyttet til skuespillerens

danning.» Prosjektet vil bidra til å fremstille viten om en teaterprøves

danningspotensial. Det spørs om hvilke danningsaspekter som kan identifiseres

gjennom arbeidet med fem skuespillere som gestalter et teaterstykkes

hovedpersoner. Et annet eksempel handler om TiU (teater i undervinsingen) som

danningsarena – en nærstudie av studenters TiU-prosjekt og hvordan

dramastudenter opplever og erfarer TiU som danningsarena.

66

• “DICE (Drama Improves Lisbon Key Competencies in Education)”

Deltakere: Førsteamanuensis Kari Mjaaland Heggstad, (norsk prosjektleder) Høgskolelektor Katrine Heggstad (nasjonalt team)

DICE er et EU-finansiert flerkulturelt forskningsprosjekt gjennomført i 12 land:

Nederland, Norge, Palestina, Polen, Portugal, Romania, Serbia, Slovenia; Sverige,

Storbritannia, Tsjekkia og Ungarn. Prosjektet undersøker effekter av drama/teater i

undervisning når det gjelder 5 av EUs nøkkelkompetanser for livslang læring mot

2020 (Lisboa-avtalen). Målgruppen for prosjektet er aldersgruppen 13-16 år med

skolen som hovedarena, men det er også relevant for kulturskolen. Studien benytter

primært kvantitativ forskningsstrategi og fremviser læringskompetanse, sosial-,

interkulturell - og medborgerkompetanse og enteprenørskapskompetanse. Det

ovenstående nasjonale teamet har presentert prosjektet i flere nasjonale og

internasjonale fagfora, deriblant Istanbul University-Hasan Ali Yucel Faculty of

education, (apirl 2011), University og New York- Steinhardt School of Culture,

Educatiion and Human Development (okt 2011), International Drama in Education

Research Institute Irland (2012) Drama Boreale, Reykjavik (2012)

• «Den kulturelle skolesekken» Deltakere: Førsteamanuensis Catharina Christophersen HiB og professor Jan-Kåre Breivik, UiB/ Rokkansenteret, nå tilsatt ved HiB m/fl.

Prosjektet er et tre-årig (2010 – 2013) forskningssamarbeid mellom Høgskolen i

Bergen, Uni-Rokkan-senteret og Universitetet i Bergen på oppdrag fra

Kulturdepartementet. Det overordnede formålet med prosjektet er å bidra til drøfting

av DKS som kultur- og utdanningspolitisk prosjekt, for derved også å bidra til en

videreutvikling av grunnlagstenkningen for tiltaket. Mandatet fra oppdragsgiver har

vært todelt: å utføre uavhengig, kritisk og empirinær forskning, for det andre å sette

aktørene opplevelser og erfaringer i sentrum, særlig skolens aktører. Gjennom

prosjektet ønsker en å utvikle nye perspektiver på og kunnskap om DKS som kultur-

og utdanningspolitisk prosjekt i Norge. Forskergruppen har vært interdisiplinær

(sosialantropologi, administrasjons- og organisasjonsvitenskap, musikkpedagogikk

og dramapedagogikk) og har omfattet fire seniorforskere og åtte masterstudenter.

Flere av masterstudentene har gjort dannings- og didaktikk - orienterte

67

masteroppgaver innenfor dette prosjektet, eksempelvis gjennom avhandlingen «Etter

applausen: ungdommers erfaring med skolekonserter og Den kulturelle skolesekken i

et danningsperspektiv» Eilin Kathinka Tveit (2011) og «Elevdeltakelse i Den kulturelle

skolesekken: Sosiokulturelle perspektiv på deltakelse i musikkverksted» (Torstein

Kayser (2012). Prosjektet er finansiert av Kulturdepartementet.

• «The Glocal Teacher» Deltakere: Førsteamanuensis Tom Are Trippestad og ph.d-stipendiat Reidun Faye m/fl.

Lærere skal danne elever og samfunn til å takle fremtidige utfordringer.

Problematikkene man vil møte vil ha både global og lokal karakter. Forbindelsen

mellom den lokale og globale problematikk kalles gjerne et «glokalt» perspektiv. Et

slikt perspektiv innebærer en rekke tematikker. Paraplyprosjektet The Glocal Teacher

forfølger en rekke forskningsspørsmål og tilnærminger innenfor disse rammene. En

rekke utfordringer reises:

Globaliseringens utfordringer: Lærerprofesjonen og skolen har vært tett forbundet

med og legitimert av nasjonalstatens politiske, kulturelle og økonomiske interesser og

innflytelsessfærer. Globaliseringen utfordrer disse, men uten nødvendigvis å følges

opp av tilstrekkelig institusjonalisering for å takle både potensialet og utfordringene.

Globalisering i en rekke formater gir nye rammer for skolen, for kunnskapen og for

det å være lærer og elev. Det vil være påtrengende viktig å institusjonalisere en

glokal lærerprofesjonalitet. Det innebærer å se globalisering, nasjonalstatlige og

lokale utfordringer i sammenheng med læreplaner, lærestoff og undervisning i skole

og barnehage. Fremtredende trekk i vår tid er fremveksten av globale offentligheter,

internasjonale mediekulturer og multikulturalisme som slår inn i klasserommene på

tvers av landegrenser og tradisjonelle institusjoner. De virker lokalt inn i

klasserommene på elevenes og lærernes meningsdanning, identitetsdanning og på

undervisnings- og læreforutsetninger.

Utfordringer knyttet til digital kunnskapsøkonomi: Nye digitale plattformer utfordrer de

tradisjonelle begrensninger i sosiale strukturer, tid og rom for undervisning og læring.

Undervisnings - og læringsressursene akkumuleres i stort monn og distribueres raskt

og bredt i en åpen og globalt delt kunnskapsøkonomi. Dette gir nye problematikker,

68

muligheter og utfordringer for læreren og skolen. Det gir også nye rammer for styring

av utdanning, for hvordan og hvorfor den moderne lærerprofesjonaliteten konstrueres

i fagtekster, nasjonale læreplaner og styringstekster.

Utfrodringer knyttet til juridisk påvirkning: Internasjonal rett som menneskerettigheter

og barnekonvensjoner utfordrer eller integreres i nasjonal rett og influerer læreplaner,

skolelover, preger rettighetskonstruksjonene og pliktene til barnehagen, skolen,

elever og lærere og blir således en del av reguleringen og konstruksjonen av

lærerprofesjonsfeltet.

Miljøutfordringer: Tematikker som miljø, fattigdom, forurensing og klima, samt

behovet for bærekraftig utvikling, krever innsikt og handling på tvers av landegrenser,

kulturer og tradisjonelle institusjoner.

Behov for glokal pedagogikk:Lokale fenomener, mentaliteter og artefakter kan brukes

som vinduer inn mot globale tematikker og problematikker. Samtidig treffer

globaliseringen oss lokalt – dens logikk, kraft og dynamikk kan vi forklare i lokale

fenomener. Behovet for en glokal pedagogikk er påtrengende.

Prosjektet har mottatt kr 200 000 fra NORHED i oppstartingsmidler. Det har sterk

intern prioritet og finansieres også i oppstartsfasen HiB-internt.

• «PeTEUS – prosjektet» (The Pedagogies of Teacher Education for Urban Schools) Deltakere: Dr. Viv Ellis, (prosjektleder) og forsker (Brunell University, London). Prof. Meg Maguire (King’s College, London), Dr. Tom Are Trippestad (Bergen University College, Norway), Prof. Yang Xiaowei (East China Normal University, PR China) og Prof. Ken Zeichner (University of Washington, USA). Forskningsassistent: Dr. Hannah Grainger-Clemson.

(PeTEUS) er et forskningsprosjekt som vil studere utdanningsstrategier/pedagogikker

til lærerutdanningen for byskoler i fire byer I United Kingdom, USA, Norge og Kina.

Det er et prosjekt i startfasen og prosjektets innledende fase er finansiert av the

British Academy.

69

I stadig sterkere grad er ‘tradisjonelle’ universitets-ledede lærerutdanningskurser blitt

kritisert for å produsere lærere med svake undervisningsferdigheter og som raskt

forlater profesjonen. Studenter fra disse kursene som arbeider i by-skoler blir sett

som å bidra til svake mål-oppnåelser og under-prestering. Som et resultat av dette

har ‘alternative’ utdanningsprogram innen høyere utdanning grodd frem – noen

basert på profit andre på non-profit, noen skolebaserte og andre mer fjernorganiserte

- for å produsere lærere som kunne være i stand til å rette opp disse mislykkede

byskoler.

Den første fasen i prosjektet vil designe en studie av pedagogikkene i

lærerutdanningen for byskoler i fire byer i UK, USA, Norge og Kina. Studien vil bli

designet til å kunne gjøre mulig analyser på multiple nivåer – fra mikroanalyser av

lærerstudenters læring i praksissituasjoner; til en analyse av organiseringen av deres

utdanningsprogrammer som aspekt ved en ny politisk økonomi til byskoler; til en

utforsking av den offentlige diskursen rundt undervisning og lærerutdanning i fire

nasjonale kontekster.

Forskningen vil fokusere på lærerutdanningsprogram i spesifikke byer i fire land og vil

konsentrere seg om utdanningsprogram som forbereder for virksomhet i

ungdomsskole/videregående innenfor morsmålsfaget. Slike studier, antas det, vil

kunne tilby innsikt i bl.a. dominant-minoritetsrelasjoner og i problematikk omkring

immigrasjon og nasjonale - urbane identiteter.

• «Barnehagen som danningsarena» Deltakere: Førsteamanuensis Elin Erikssen Ødegaard (prosjektleder), Thorolf Krüger, Anne S. E. Hammer, Jan-Helge Kallestad, Randi Moe, Grete Nordvik, Svein Ole Sataøen, Tiri Bergesen Schei. Stipendiater i prosjektet er: Åsta Birkeland, Ida Marie Lyså og Liv Torunn Grindheim. Gjesteforsker har vært Dr. Inna Koreponova fra Moscow State University.

Det ønsker å frambringe ny kunnskap om vilkår for barnehagens praksis og de

prosesser som faktisk foregår der. Dete gjøres ved å fokusere på og beskrive barns

danningsprosesser i institusjonen barnehage og også ved å skape reflekterende og

teoretisk kunnskap om hvordan studere barnehagen som en danningsarena.

Sentrale spørsmål er hvordan innholdet i barnehagen blir tilskrevet kulturell verdi og

hvordan praksis utfolder seg, ordnes og gir barn en arena å skape mening og nye

70

identiteter i. Barnehagen forstås som et mangedimensjonalt rom der for eksempel

leketøy og læremidler som er gjort tilgjengelige for barn, måter det snakkes, tenkes

og handles, utgjør vilkår for barnehagen som danningsarena. Gjennom teoretiske

bidrag og beskrivelser bidrar forskergruppen med kunnskap og innsikter om

komplekse sammenhenger i barnehagens virksomhet. Bidragene er også av

problematiserende karakter: Hva innebærer kultur- og meningsskapende prosesser?

Hva er identitet og lærerprofesjonalitet? Forskningsprosjektet er inne i

avslutningsfasen og er så langt dokumentert gjennom en rekke artikler i nasjonale og

internasjonaler tidsskrifter og også gjennom en nyutkommet bok «Barnehagen som

danningsarena». I denne utforskes problematikk knyttet til danningsprosesser, bl.a.

problematikk knyttet til: selve danningsbegrepet som analytisk begrep, identitering

som danningsprosess, danning gjennom meningsskaping ved bruk av artefakter,

bildepedagogisk aspekter ved danningsprosessen, bruka av leketøy i et

kjønnsperspektiv, lek (puslespill) som utgangspunkt for demokratisk danning, perling

og undervisning i barnehagen i et diskursivt perspektiv.

Prosjektet er støttet av Norsk Forskningsråd med 4 mill.

• «Læringssamtalen i matematikkfagets praksis» (LIMP) Deltakere: Professor Marit Johnsen-Høines (prosjektleder), professor Helle Alrø (Universitetet i Aalborg), førsteamanuensis Gert Monstad Hana, førsteamanuensis Ragnhild Hansen, høgskolelektor Inger Elin Lilland, høgskolelektor Beate Lode, stipendiat og førsteamanuensisToril Eskeland Rangnes. (disputerte april 2013)

LIMP har vært del av forskningskonsortiet Teaching Better Mathematics (TBM)

(2007-2011). Prosjektets ambisjoner er å bidra til å heve kvaliteten på

matematikkundervisning i skole og lærerutdanning gjennom forskningsbasert

tilnærming. Det skal utvikle innsikt om sammenhenger mellom kommunikasjon og

læring, og slik fremme oppmerksomhet om hvordan man snakker sammen når man

lærer og bruker matematikk. LIMP har hentet materiale fra og samarbeider med

skoler i Bergensområdet som samarbeider med lokalmiljø og næringsliv. Prosjektet

er rettet mot grunnskoleelevers læring og er knyttet til skoleutviklingsarbeid der

læring foregår i klasserom og på en arbeidsplass. Mer spesifikt søker forskningen

svar på hvordan det har betydning at tømrere, mekanikere og lærere snakker på

forskjellige måter om hva matematikk er, om hvorfor kunnskapen er viktig og hvordan

71

den brukes. Prosjektet dokumenterer at elevene påvirkes av bedriftenes språk og

metoder. Innsikt i bedriftenes måter å tenke på gir også innsikt i skolematematikkens

måter å tenke på. Det dokumenteres at erfaring med hvordan man tenker og snakker

ulikt i bedrift og i klasserom, gir elever grunnlag for faglig fleksibilitet. Det får

betydning for deres matematiske kompetanse, deres holdninger til og motivasjon for

å bruke matematikk.

Prosjektet er også knyttet til samarbeidende og utprøvende praksis som del av

matematikklærerstudenters praksisopplæring. Forskningen er rettet mot hvordan

lærerstudenter, praksislærere og faglærere prøver ut praksisformer gjennom

samarbeid, og dokumenterer hvordan studenter utvikler og bruker faglig og didaktisk

innsikt i slike sammenhenger.

Forskningsaktiviteten har i den senere tid bestått populærvitenskapelig og

vitenskapelig publisering nasjonalt og internasjonalt, skriftlig og muntlig.

Denne har foregått gjennom nasjonale og internasjonale konferanser og gjennom

vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler, se www.hib.no/fou/limp Deler av

publikasjonene blir å finne i to bøker som utgis 2012 og 2013: Johnsen- Høines, M.,

& Alrø, H.:Læringssamtalen i matematikkfagets praksis (Bok I og Bok II). Bergen:

Caspar Forlag. En av de regionale konferansene, «Læring gjennom

praksissamarbeid (12.-13.01 2012)- var basert på nettverk mellom Høgskolene i

Volda, Sogn og Fjordane, Stord/Haugesund og Bergen.

LIMP er støttet med 4 mill. fra Norsk Forskningsråd. Er også støttet fra Universitetet i

Agder, Høgskolene i Bergen, Bodø, Oslo og Sør-Trøndelag. ph.d-prosjekter (ved sentrene) med særlig danningsrelevans For tiden er flere Ph.d – prosjekter med danningsorientering i gang ved Høgskolen i

Bergen /avd. lærerutdanning. Noen eksempler:

• Silje Valde Onsrud: Kjønn på spill – kjønn i spill: en studie av ungdomsskolers musisering. (avhandling leveres vår 2013)

Prosjektet fokuserer mot kjønnsperformativitet i musikkdidaktiske praksiser i

ungdomsskolens musikkundervisning. Gjennom kvalitative nærstudier av den

musikalske virksomheten i fire musikklæreres undervisning søker prosjektet å

72

identifisere, vise frem og reflektere kritisk over hvordan kjønnsstrukturer er innskrevet

si og formende på det som foregår, og også på hvordan det former både deltakere

og den musikalske virksomheten. Funnene blir drøftet i lys av hvilke kunnskaper og

estetiske danningsprosesser musikkfaget i ungdomsskolen bidrar til. Prosjektet er

finansiert gjennom ekstern rekrutteringsstipend. Hovedveileder: Prof. Thorolf Krüger

HiB, biveileder prof. Ellen Mortensen UiB

• Åsta Birkeland: Individualisering som pedagogisk ide(al) – en komparativ studie av førskolelæreres pedagogisk praksis (2010 – 2014)

Prosjektet er rettet mot danningsidealer i barnehagen. Det vil gjennom en komparativ

tilnærming utforske hvordan individualisering som ide(al) konstitueres i

førskolelæreres praksis i en barnehage i Norge og en i Kina. Prosjektet vil bidra med

empirisk kunnskap om lokal utforming og forståelse av globale ideer om

individualisering i barnehagen. Prosjektet vil også belyse hvordan førskolelærere i sin

praksis forhandler mellom faglige ideal og tradisjoner, kulturelle tradisjoner og

praktiske muligheter og begrensninger. I tillegg vil prosjektet bidra med kunnskap om

komparativ forskning som metode for å utforske danningsideal i barnehagen.

Prosjektet er finansiert som del av NFR-prosjektet Barnehagen som danningsarena.

Hovedveileder: professor Anne Trine Kjørholt, biveileder professor Inger Eriksson,

Stockholm Universitet

• Ida Marie Lyså: Danningsprosesser i kinesiske barnehager (2010 – 2014)

Prosjektet utforsker kulturelle danningsprosesser i to barnehager i Shanghai, Kina,

med hovedfokus på barnas perspektiv (barn som informanter). Prosjektet har sin

basis i Childhood Studies. Følgende fokus er særlig relevant; det kontekstuelle

barndomsidealet i det urbane Kina, den pedagogiske basis for kinesisk

barnehagepraksis, samt relasjonen barn-voksen og barn-barn. Antropologiske

feltarbeid og deltakende observasjon vil være den metodiske tilnærmingen til studien.

Prosjektet er finansiert som del av NFR-prosjektet «Barnehagen som

danningsarena». Hovedveileder; professor Randi Dyblie Nilsen ved NOSEB (Norsk

senter for barnehageforskning), biveileder Elin Erikssen Ødegaard, HiB

73

• Kjersti Lea: Morsmålsfagets kultur – en studie av faglig identitet og fagforvaltning hos islandske morsmålslærere. (2009 – 2013)

Dr. gradsprosjektet er en undersøkelse av om det ser ut til å finnes en felles

utdanningskultur og yrkesidentitet blant islandsklærere i den videregående skolen på

Island. Sju lærere deltar i prosjektet. På grunnlag av det innsendte materialet vil

prosjektet finne ut om en felles kultur og identitet, hvis den finnes, er tuftet på den

felles utdannelse lærerne har, eller om den er mer knyttet til praksis, til arbeidsplass

og erfaring. Utover det å belyse lærernes selvforståelse, kan undersøkelsen fortelle

oss noe om danningsidealer og kulturelle og historiske faktorer i morsmålsfaget og

utdanningssystemet på Island. Prosjektet er fullfinansiert gjennom

rekrutteringsstipend. Veiledere er dr. Torvald Sirnes. Senter for vitenskapsteori UiB.

og professor Thorolf Krüger, HiB

• Liv Torunn Grindheim: Barnefellesskapet i den institusjonaliserte barndommen. En studie av vilkår for demokratisk danning i barnefellesskapet i barnehagen (2011 – 2015)

Prosjektet studerer vilkår for demokratisk danning i barnefellesskapet i barnehagen.

Målet er å forstå mer av det som skjer i barnefellesskapet og hvordan erfaringer fra

dette fellesskapet eventuelt kan være demokratisk dannende. Forhandling om

medvirkning som demokratisk rett og verdi blir sett i sammenheng med

barnefellesskapet og vilkår for demokratisk danning der. Eksempler på vilkår for

danning kan være begrepsbruk, forhandlingsstrategier, rutiner og leketøy. Prosjektet

er finansiert som del av NFR-prosjektet «Barnehagen som danningsarena.»

Hovedveileder: Vebjørn Tingstad. dr. polit. NOSEB, biveileder Fil. dr, Elin Erikssen

Ødegaard, HiB.

• Geir Aaserud: Førskolelærernes danningsprosesser, dilemmaer og idealer i personlige og politiske fortellinger (2012-2016)

Forskningsprosjektet studerer relasjonen mellom ulike vilkår for førskolelæreres

danning ved å belyse barnehagens komplekse hverdag mellom praksis og politikk.

Prosjektet er ment som et bidrag til nye innsikter i hva førskolelæreryrket og arbeid i

barnehage innebærer og hvordan slike innsikter kan brukes til å utvikle sider ved

barnehagens og førskolelærerutdanningens virksomhet. Dette skal gjøres ved å

74

identifisere vilkår for førskolelærenes danningsprosesser slik de framstilles i

førskolelæreres framstillinger av egen praksis og slik de framstilles i politiske

dokumenter. Å utvikle konstruktivt kritiske perspektiver på førskolelærerutdanningen

og arbeidet som førskolelærer forutsetter forståelser av komplekse sammenhenger

mellom de personlige erfaringene og identitetsdanningen og de sosiale, historiske og

politiske forståelser som er i omløp. Prosjektet er knyttet til forskergruppen

Barnehagen som danningsarena. Hovedveileder: professor Kjetil Steinsholt, NTNU,

biveileder: fil dr. Elin Eriksen Ødegaard, HiB

• Arne Kristoffer Tynæs: Drama som danning. Performative og transformative trekk ved en dramapedagogisk danningsarena. ph.d-stipendiat (2011 – 2015)

Fokuset for denne studien er en undersøkelse av dramapedagogisk praksis som en

arena for danning – hva kan en dramapedagogisk praksis bidra til i en

danningsprosess. Prosjektet tar utgangspunkt i en begrepsanalytisk undersøkelse av

transformasjons- og performativetsdiskurser, og kobler disse opp mot estetisk

danningsbegrep. Undersøkelsen har også en praktisk del, hvor danningsprosesser

undersøkes i konkrete dramapedagogiske undervisningspraksiser på

ungdomsskolenivå. Her vil funn ses i lys av resultater i DICE-forskningen (2008-

2010) og da særlig med et av denne forskningens hovedkategorier «Learning to

learn». Prosjektet er også koblet til prosjektet «Teater som danning» og DICE-

undersøkelsen. Veiledere: Professor Bjørn Rasmussen, NTNU og professor Stig

Eriksson HiB

• Kjersti Hustvedt: Kontingente iakttakelser. Bidrag til en konstruktivistisk dramapedagogik. disputas mai 2013, Aarhus Universitet, ph.d.- ved HiB stipendiat (2004-2008)

Prosessdramatradisjonens dramaturgiske didaktikk, forståelsesramme og

danneslesidealer er forankret i ulike, og til dels motstridende filosofiske tenkemåter.

Prosjektet undersøker ulike forsøk på å gjenbeskrive sjangeren. Undersøkelsene

oppsummeres ved å drøfte hvordan Niklas Luhmanns operative konstruktivisme kan

bidra til dramapedagogisk teoribygging. Hovedveileder: Instituttleder Niels

Overgaard Lehmann, Institut for Æstetik og Kommunikation, Aarhus Universitet

75

• Reidun Faye: Educational patterns among slum youths in Kathmandu, Nepal (2010 – 2014)

Prosjektet undersøker hvordan relasjonen mellom utdanning og identitet blant

ungdom som vokser opp i slumområde i hovudstaden i Nepal, utformes. Prosjektet er

basert på datamateriale fra et etnografisk feltarbeid på 6 måneder i 2009/2010.

Gjennom intervju, observasjon og en stor mengde dokument er informasjon samlet

inn om hva slags strukturar der er som skapar og hindrar tilgang til utdanning for

ungdom som veks opp i desse slumområda i Kathmandu. Viktige spørsmål i

prosjektet er: Hvordan blir ungdommer formet i møtet med utdanningspraksisene i

deres lokalsamfunn? Hvem definerer innholdet i utdanningen? Hvordan påvirker

eksterne aktører som nasjonale og internasjonale humanitære organisasjoner barn

og unge sine utdanningsveier? Hvilke definisjonskamper kan observeres innenfor de

ulike utdanningssystemene ungdommane er en del av? Prosjektet er fullfinansiert fra

Kunnskapsdepartementet som rekrutteringsstipend. Hovedveileder er 1.aman. Marit

Tjomsland UiB og biveileder prof. Thorolf Krüger

• Gro Espedal: Rom for profesjonalitet. En studie av vilkår for utforming/danning av profesjonalitet i allmennlærerutdanningen ved en statlig høgskole (2010 – 2014)

Delprosjektet søker innsikt i betingelser og vilkår for utforming av læreres

profesjonelle identitet innenfor et konkret utdanningsrom, allmennlærerutdanningen

ved en statlig høgskole. Den organiseres som en komparativ studie der studenter

ved ordinær allmennlærerutdanning studeres parallelt med studenter i et

prøveprosjekt; ”skolebasert allmennlærerutdanning”, der studentene har langt mer av

sin utdanning ved praksisskolen og lærere ved høgskolen og praksislærere

samarbeider i større grad. Den sentrale teoretikeren i prosjektet er Michel Foucault. I

tråd med Foucaults teorier om diskursive praksiser, blir utdanningsinstitusjonen

oppfattet som et sosiokulturelt rom der det sirkulerer diskurser og motdiskurser som

konstruerer og bærer i seg sannheter knyttet til ideer om blant annet lærerrollen,

lærerstudentrollen og utøving av læreryrket. Hovedambisjonen er å søke innsikt i

hvordan studentenes profesjonelle læreridentitet eller deres profesjonelle ”selv”

utformes i utdanningsrommet. I studien følges fire studenter i hver av de to

76

organiseringene gjennom intervjuer og observasjon i praksisskoler og på høgskolen.

Prosjektet tar også i bruk ulike skriftlige data fra alle studentene i de to klassene, for

eksempel innleveringer og ulike praksisrapporter og logger som studentene skriver

underveis i utdanningen. Prosjektet er finansiert som rekrutteringsstipend og tilknyttet

forskergruppen «Lærerutdanningen som kunnskapsorganisasjon og danningsrena».

Veiledere Prof. Svein Lorentzen NTNU og prof. Thorolf Krüger

• Siv Yndestad Borgen: Danning av identitet hos praksislærer som lærerutdannar gjennom praksisfellesskap; prosesser og konsekvensar for lærarar sitt profesjonelle kunnskapsoppdrag (2011 - 2015)

Gjennom utøving og forvaltning av yrkesoppgåva skal lærerutdannaren gje

lærerstudentane eit grunnlag for profesjonell yrkesutøving. Ein kan seie at i

mandatet til lærerutdanneren ligg å utvikle lærerstudenters lærerprofesjonalitet. Dette

prosjektet undersøker korleis identiteten til lærerutdannarar i praksisfeltet, vert

konstruert eller danna i spenningsfeltet mellom teori og praksis, i

lærerutdanningsprosessen. Studien vil vidare sjå på kva tyding denne

danningsprosessen kan ha for lærerstudenter i deira prosess mot ein læreridentitet

og lærerprofesjonalitet. Problemstillingen er: Har danning av utdanneridentitet hos

praksislærer betydning for lærarar sitt profesjonelle kunnskapsoppdrag? Og viktige

forskningsspørsmål er: Korleis kjem utdanneridentitet til uttrykk hos praksislæreren?

Kva vilkår ligg til grunn i konstruksjons-/ danningsprosessen av identiteten?

Prosjektet spør etter kva type praksisfellesskap er praksislæreren medlem av; kva

faktorar ser ut til å være viktige i konstruksjon/ danning av identiteten som

lærerutdanner og korleis opplever lærerstudenter samspelet mellom lærerutdannarar

som utviklande i prosessen mot profesjonell lærer? Det teoretiske rammeverket for

studien vil være sosiokulturell teori om læring og kunnskap; med fokus på

praksisfellesskap og aktivitetsteori. Studien har mikroetnografisk karakter med

innslag av både observasjon og dybdeintervju av praksislærer. Samt

fokusgruppeintervju av studentgrupper. Prosjektet er i stor grad basert på erfaringer

frå eit pilotprosjektet til HIB, Skolebasert allmennlærerutdanning Det er finansiert som

rekrutteringsstipend og tilknyttet forskergruppen «Lærerutdanningen som

kunnskapsorganisasjon og danningarena: Hovedveileder: professor May-Britt

Postholm NTNU, biveileder professor Thorolf Krüger HiB

77

• Ketil Langørgen: Nye lærerutdanneres profesjonelle utvikling (2011- 2015)

Formålet med ph.d-prosjektet er å finne ut hvem som blir lærerutdannere, hvilke

erfaringer de har de første årene i yrket og hvordan nytilsatte lærerutdannere selv

lærer. Den senere tiden har det vært fokus på kvalitet i norsk lærerutdanning og mye

oppmerksomhet har vært rettet mot lærerstudenten i utdanningen. Lite

oppmerksomhet har vært rettet mot lærerutdannere som profesjonell yrkesutøver.

Denne studien er ment å identifisere den «nytilsatte lærerutdanneren», hva slags

oppfølging den nye lærerutdanneren erfarer og til slutt hvilke utviklingsmuligheter det

finnes for den nytilsatte lærerutdanneren i Norge. Hovedveileder: prof. Kari Smith

UiB, biveileder dr. Tom Are Trippestad

4.3.4. Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk relevant for studiet.

Fagmiljøet ved avdelingen deltar aktivt og på forpliktende måter i flere nasjonale og

internasjonale samarbeid og nettverk med relevans for det omsøkte studiet.

Relasjoner og samarbeidsmulighetene som er allerede etablert og som etableres

fortløpende gjennom faggruppens nettverks- og forskningsarbeid danner óg et

naturlig møtested. Slik nettverkssamarbeid er i stor grad redegjort for i beskrivelsene

av den enkelte medlemmer av fagmiljøet (se vedlegg XXX). Slik er nødvendig for at

ph.d.-studentene kan bygge opp sine egne nettverk og kontakter. Utover det allerede

nevnte beskrives i det følgende karakter til nettverk som avdelingen/ HiB har

forpliktende avtaler meg eller hvor deltakerne er særlig aktive og slik de blir relevant

for det omsøkte ph.d.-studiet. Fagmiljøets in uformelle nettverk framgår av både

personbeskrivelser og litteratur/pensumlistene.

Forskerskolenettverk HiB deltok i oppstarten av Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL, ca. 100

dr.stipendiater) og er representert i styret. NAFOLs hovedfokusområder er didaktikk

og profesjonskunnskap som begge møtes i danningsproblematikk. Professor Thorolf

Krüger er engasjert på 3. året av NAFOL som kullkoordinator. Dette engasjementet

78

innebærer blant annet koordinering av kull II (20 ph.d -stipendiater). Høgskolen i

Bergen har deltatt i utviklingen av forskerskolen, har utført faglig-administrative (bl.a.

dr.gradskurser og konferanser) og forskningsmessige oppgaver og levert

stipendiater. Åtte stipendiater fra avdelingen er nå tatt opp som studenter.

Virksomheten involverer flere av fagmiljøet.

Dette arbeidet går også inn i det regionale samarbeidsprosjekt UH-nett Vest som

styrker undervisnings- og forskningskompetansen ved de involverte institusjoner

(Høgskolen i Bergen, HSH, HVO, HSF og UiB) gjennom felles forskningsprosjekt og

veiledning. Ansatte fra fagmiljøet er representert i forskergruppene Musikkfaglige

aktiviteter og Pedagogikk, fagdidaktikk og skoleledelse. Dette er relevante arenaer

for ph.d.stipentiatene. Siden oppstarten har nettverket produsert en del faglige forum

som er relevant for det omsøkte studiet og forskningsprofil. Det mm framheves de

internasjonale konferanser hvor forskere fra HIB har bidratt til med aktuelle

forskningsresultat (Trippestad, Werler).

Ph.d-studenter og ansatte ved HiB er også sterkt involvert i forskerskolen Grieg

Research School in Interdisciplinary Studies (GRS) og er et samarbeidsprosjekt av

UiB, HSH, HVO og Høgskolen i Bergen. Forskerskolen tilbyr kandidater kurser av et

stort omfang av musikkstudier; musikkundervisning, musikkterapi, musikkologi og

musikkutøvelse. Avdelingens første ph.d-student disputerer høsten 2013. GRS

fungerer også i likhet med NAFOL som kritisk masse for forskning og veiledning, og

gjennom gjesteforelesninger og gjennom internasjonale forskerprosjekter og - profil til

en viktig akademisk ressurs.

Avdelingen er medlem i Nordisk nettverk for musikkpedagogisk forskning (NNMPF)

som skaper et diskusjonsforum en forskningsarena for ph.d.-kandidater og

seniorforskere. Flere fra fagmiljøet har gjennom et par tiår vært og er aktive

bidragsytere. Innenfor det omsøkte studiet vil NNMPF-nettverket avgjørende for

lærerutveksling, gjesteforelesninger, opponentoppdrag og felles forskning. Nettverket

har intenst samarbeid med lignende nettverk i Europa og Asia.

79

Innenfor barnhageforskning er fagmiljøet er aktivt deltakende i Organisation

Mondiale pour l’Education Préscolaire (OMEP). HiB er representert i styre ved

førsteamanuensis Elin Eriksen Ødegaard. Hun fungerer også som Chairman of the

Norwegian Board. Nettverket vil fungere som informasjonskilde, initiativtaker, nyhets-

og kunnskapsformidler og som møteplass for både ph.d.studenter og forskere innen

småbarnspedagogikk.

Det tverrvitenskapelige forskernettverk BIN-Norden samler flere hundre nordiske

forskere som forsker på Kultur for barn, kultur med barn, barns kultur historisk og

aktuelt. Dette er forskningstema støttes av flere miljøer ved Avdeling for

lærerutdanning. Nettverket får støtte fra Dansk forskingsråd, Nordisk ministerråd og

ulike lands kulturmidler. Høgskolen i Bergen leder sekretariatet for nettverket (Elin

Ødegaard), som vil være særlig relevant for stipendiater som forsker på barnets

kulturell innlæring.

Fagmiljøet er innen kunstfeltet aktivt involvert i forskernettverket DesignDialog, som

samler forskende designere, arkitekter og designdidaktikere fra ulike institusjoner

med formål å styrke forskingsfeltet. Aslaug Nyrnes er medlem av redaksjonsrådet i

nettverkets tidsskrift FormAkademisk og InFormation, et tverrfaglig tidsskrift for kunst

og forskning. Nyrnes styreleder for stipendiatprogrammet for kunstnerisk

utviklingsarbeid innen Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU). Nettverket

støtter både ph.d.-kandidatenes tilgang til kunstenes praksisarenaer og deres

forskningsaktiviteter.

Miljøets internasjonale nettverksaktiviteter pågår innenfor feltene didaktikk, kunst og

fagdidaktikk. Tobias Werler er styreleder for nettverk General Didactics ved NERA

(Nordic Educational Research Association). Dette arbeid knytter samen forskere fra

Europa som er særlig interessert i den nordiske dimensjonen av allmenn didaktikk og

hvordan den determiner hvordan en tenker og konstruerer skole og undervisning.

Innenfor det internasjonale profesjonsforskingsfelt er Trippestad engasjert som

medlem av følgegruppe for Enhed for profesjonsstudier som er lokalisert ved VIA

University College som forsker ut fra et nordisk perspektiv på profesjonalitet og

danner dermed et godt vitensgrunnlag for profesjonsforskning. Et bindeledd mellom

pedagogisk og kunstnerisk forskning danner det nordiske nettverket

80

Barnelitteraturens kunstneriske verdi hvor Goga var initiativtager til og er medlem av.

Nyrnes er styreleder og medlem av SHARE – Step-Change for Higher Arts Research

and Education, et internasjonalt nettverk med 39 partnerorganisasjoner som arbeider

for å utvikle 3dje syklus i kunstnerisk forsking og utdanning i Europa. Innenfor feltet

drama og pedagogikk har Eriksson tatt aktiv del i byggingen av det internasjonale

nettverket International Drama/Theatre and Education Association (IDEA) og sitter i

eksekutivkomitéen. En sentral aktivitet til nettverket består i forskning på hvordan

drama og teater kan tilby tilgang til og gjør danning meningsfullt for barn og unge. I

2005 var Hasselgreen medgrunnlegger av det fagdidaktiske nettverk European

Association of Language Testing and Assessment og sitter i dag styre. David Hebert

is Norway coordinator for the Nordic Network for the Integration of Music Informatics,

Performance, and Aesthetics (NNIMIPA). Eirik Vassenden er medlem av

ledergruppen for forskernettverket Critical Democratic Competence and Classroom

Discussion, et HiB-initiert forskningsprosjekt med omfattende internasjonal deltakelse

(Bergen, Oslo, Lund, Aalborg). Han er også medlem av leder- og redaksjonsgruppen

for Edda. Tidsskrift for nordisk litteraturforskning. Et naturlig møtested for

fagområdene danner det institusjonsforankrete samarbeid med ECNU (East China

Normal University) hvor alle av avdelingens fagmiljøer som søker om ph.d.-studiet

møtes i en tverrfaglig og internasjonal dialog. Nettverket framstår på grunn av sin

mulighet for komparativ fremmedgjøring og distansering/ nyansering som meget

relevant. Flere av fagmiljøet er per i dag involvert i samarbeidsprosjekter med

kinesiske kolleger.

De omtalte internasjonale nettverk vil være særlig relevant for ph.d.-studentenes

arbeid siden disse vil få enkel tilgang til den internasjonale forskningsfronten innenfor

de forskjellige emner. Avtalene vil på sikt også være en reell støtte for økt

forskningssamarbeid og produksjon siden alle forskere kan benytte seg av disse

formale og aktive strukturer for å utveksle og drøfte forskningsresultat. Nettverkene

vil kunne tilby muligheter for internasjonale publikasjoner. Erfaringer fra nettverks-

kontakter og kontinuerlige samtaler og konkret arbeid i de ulike nettverkene har vært

og vil fortsatt være vesentlig for generering av innsikt om danningsmekanismer og

prosesser. Her har også avdelingens FORUD (Forum for utdanningsvitenskap og

danningsproblematikk) svært viktig.

81

Vedlegg til 4-3 Vedlegg nr.

CV for alle som inngår i studiets fagmiljø Avd

Publikasjonslister siste 3-5 år Avd

Dokumentasjon på FoU samarbeid og nettverk Avd

Eventuelle nyansettelser Avd

82

§ 4-4 Støttefunksjoner og infrastruktur 1. Institusjonen skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold for studentene som er tilpasset antall studenter og studiet slik det er beskrevet i plan for studiet. Som beskrevet i § 4-1, er det høgskolestyret som vil ha det overordnede ansvaret for

doktorgradsutdanningene ved HiB. Høgskolen er delt i tre omtrent like store

fagavdelinger, hvor av Avdeling for lærerutdanning er den ene. Høgskolens

administrasjon er videre organisert i en sentral fellesadministrasjon og lokale

avdelingsadministrasjoner. Høgskolen tilstreber kvalitet i utdanningene og ser det

som viktig å kunne tilby forskningsbasert profesjonsutdanning i hele utdanningsløp

fra bachelor- til ph.d.-utdanning.

Som ledd i dette har høgskolen bygget solide støttesystemer for ph.d.-studenter,

både sentralt i form av en koordinert fellesadministrasjon og faglig i form av en

dedikert fagansvarlig, forskningsgruppeledere og veiledere på avdelingsnivå. I tillegg

har høgskolen de siste årene utviklet Biblioteket inn mot forskning og

forskerutdanning; høgskolens mediesenter inn mot bruk av nye medier i utdanning og

forskningsformidling og Senter for nyskaping inn mot entreprenørskap. Disse ulike

støttefunksjonene er beskrevet under.

4-4.1 Administrative støttefunksjoner Fellesadministrasjonen består av 6 ulike seksjoner med om lag 90 ansatte som hver

ledes av en avdelingsdirektør; Seksjon for forskning og ekstern samhandling,

Seksjon for utdanning, Seksjon for personal- og organisasjonsutvikling, Seksjon for

kommunikasjon, Seksjon for økonomi og Seksjon for drift og arealforvaltning. I tillegg

kommer Biblioteket som er beskrevet i eget avsnitt under.

Det er Seksjon for forskning og ekstern samhandling som vil få hovedansvaret for de

administrative ressursene knyttet til forvaltning av ph.d.-studiet. Det er lyst ut en

saksbehandler i 100 % stilling som skal legge til rette for studiet og assistere

forskningsdirektør, dekan og fagansvarlig for ph.d.-studiet i all saksbehandling knyttet

83

til studiet. Vedkommende vil også bistå ph.d.-studentene i spørsmål knyttet til

formelle regler og retningslinjer for studiet og om nødvendig bistå i kontakt mot andre

seksjoner i fellesadministrasjonen. Seksjonens forskningsrådgiver for prosjekter som

faller inn under personopplysningsloven vil assistere ph.d.-studentene i spørsmål

knyttet til godkjenninger fra personvernombudet (NSD). Videre vil seksjonen

assistere studentene i alle spørsmål knyttet til IPR (immaterielle rettigheter) samt i

søknader om tilleggsstipend fra NFR, EU eller andre fond, særlig rettet mot lengre

opphold ved samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Seksjonen arrangerer dessuten

årlige veiledningskurs for ph.d.-veiledere med internasjonale kursholdere. Kurset vil

satse på også å fange opp utfordringer brakt opp fra ph.d.-studentenes ståsted.

Seksjon for drift og arealforvaltning vil sammen med avdelingen ha ansvaret for å

legge til rette for kontorplass. Fagansvarlig vil ha det primære ansvaret for å følge

opp at studentene har fått det tilbudet de har krav på i forhold til arbeidsplass.

Seksjon for økonomi vil i dialog med saksbehandler for ph.d.-studiet etablere

prosjekt-kontoer med egne driftsmidler til alle ph.d.-studenter. Høgskolen har god

erfaring med dette. Alle stipendiater som blir tilsatt ved høgskolen, og som i dag tar

sitt ph.d.-studium ved andre institusjoner, får kr 30 000,- per år i driftsmidler til eget

forskningsprosjekt. I tillegg kommer støtte til generell infrastruktur som beskrevet

under. Midlene disponeres av stipendiaten i dialog med veileder og kan overføres fra

ett år til et annet, slik at det om ønskelig kan samles opp til lengre utenlandsopphold.

Høgskolen vil øke dette beløpet til kr 50 000,- for egne ph.d.-studenter tilsatt ved HiB

for å sikre tilstrekkelig finansiering av forskningsprosjektet og studiet. IT-avdelingen,

som ligger inn under denne seksjonen, vil ha ansvar for nødvendig PC-utstyr, tilgang

til IT-nett og telefon. Alle ph.d.-studenter vil bli utstyrt med egen bærbar PC.

Seksjon for utdanning har overordnet ansvar for innmelding av ph.d.-studenter i

Felles Studentsystem, og assistere studentene mht opptak til kurs i opplæringsdelen,

oppmelding til og spørsmål knyttet til avleggelse eksamen, tilsvarende som for

studier på første og andre syklus. Seksjonen har også et internasjonalt kontor for

studentutveksling som vil bistå ph.d.-studentene i tilrettelegging for og spørsmål om

utenlandsopphold.

84

Seksjon for personal- og organisasjonsutvikling vil ha ansvaret for å hjelpe

stipendiatene i alle aspekter knyttet til deres tilsettingsforhold ved høgskolen, slik

som spørsmål om lønn, foreldre- og sykepermisjoner, utvidelse av

ansettelsesperioden etc. Det er den personalansvarlige på avdelingen som er

stipendiatens bindeledd i slike spørsmål, og som henviser videre til

personalseksjonen. Seksjonen har i dag egen kontaktperson for stipendiater.

Seksjon for kommunikasjon vil veilede ph.d.-studentene i allmennrettet formidling av

deres forskning og forskningsresultater. De vil også samarbeide med Mediesenteret

(se under) i forhold til medietrening.

I tillegg har Avdeling for lærerutdanning i dag XX antall administrativt ansatte som vil

kunne assistere ph.d.-studentene i ulike spørsmål knyttet til lokale spørsmål og

fellestjenestene. Høgskolen i Bergen (HiB) skal flytte inn på ny campus i 2014. I den

forbindelse er det startet en prosess for å kartlegge og samordne de administrative

ressursene sentralt og lokalt til en helhetlig fellesadministrasjon blant annet med

tanke på å optimalisere tilbudet til studenter på alle nivå og alle avdelinger.

Etter opptak til ph.d.-studiene vil ph.d.-studenten få tilbud om introduksjonsseminar

for å bli kjent med rettigheter og plikter knyttet til studiet og hvilken assistanse

høgskolen kan tilby på ulike områder. Høgskolen arrangerer allerede i dag slike

seminarer for tilsatte stipendiater.

4-4.2 Faglige støttefunksjoner Dekanen ved Avdeling for lærerutdanning vil ha ansvar for å legge til rette for at

ph.d.-studentene blir integrert som en del av forskningsmiljøet på avdelingen.

Avdelingens prodekan for forskning (50 % stilling) og lederne for de to

forskningssentrene, Senter for utdanningsforsking (SUF) og Senter for kunstfag,

kultur og kommunikasjon (SEKKK), vil assistere Fagansvarlig for ph.d.-studiet med å

integrere stipendiatene i forskningsmiljøet som utgjør ph.d.-studiet Studier av

danning og didaktiske praksiser. Høgskolen garanterer for gode arbeidsplasser for

alle sine ansatte, og ph.d.-studentene vil i så henseende stille på lik linje med andre

faglige ansatte. For å skape faglig tilhørighet vil ph.d.-studentene få arbeidsplass i

85

fysisk nærhet til veileder og dennes forskningsgruppe. I planleggingen av flytting til ny

campus har det vært et hovedprinsipp å holde fag- og forskningsmiljø samlet. Det er

her investert i moderne, tidsmessige løsninger som også kommer ph.d.-studentene til

gode.

4-4.3 Biblioteket Biblioteket er formelt organisert under høgskoledirektøren og har 24 ansatte. Det

ledes av en bibliotekdirektør med ph.d.-grad, og har et eget Bibliotekråd bestående

av prodekaner for utdanning, prodekaner for forskning, en student, en stipendiat, en

representant fra et utenlandsk universitetsbibliotek, utdanningsdirektøren og

forskningsdirektøren. Biblioteket har de siste årene utviklet seg til fra å være et rent

undervisningsbibliotek til å bli et bibliotek til støtte for forskning, forskerutdanning og

forskningsbasert utdanning. For å støtte opp under denne ambisjonen har Biblioteket

tilsatt både forskningsbibliotekar, førstebibliotekar og unversitetsbibliotekarer.

Biblioteket består av avdelingsbibliotek lokalisert ved høgskolens ulike studiesteder.

ph.d.-studentene som tas opp til Studier av danning og didaktiske praksiser vil sikres

tilgang til bibliotektjenester gjennom tilbudet som finnes ved biblioteket ved Avdeling

for lærerutdanning. Biblioteket støtter utdanning, forskning og utviklingsarbeid ved

avdelingen ved:

- å samle, tilrettelegge og formidle generelle og fagspesifikke

informasjonsressurser;

- å tilby studie- og forskningsstøtte som bidrar til at kandidatene på alle nivå og

ansatte utvikler nødvendig kunnskap og ferdigheter for å utnytte faglige

informasjonsressurser i utdanning, forskning og i arbeidslivet;

- å bistå forskere i formidling av forskningsresultater.

Biblioteket har også utviklet egnede websider som sikrer tilgang til

informasjonsressursene fra den enkeltes arbeidsplass og PC. Alle

avdelingsbibliotekene vil samlokaliseres ved innflytting på ny campus på Kronstad,

noe som vil øke utnyttelsen av kompetanse, informasjonsressurser og

studentveiledning på tvers av dagens avdelingsbibliotek.

86

Tilgang til informasjonsressurser

I tillegg til fysiske samlinger, har ph.d.-studenter tilgang til både generelle og

fagspesifikke e-databaser og e-tidsskrifter innen bl.a. didaktikk, pedagogikk, læring,

utdanning og skole. En oversikt over disse finnes i Vedlegg 4-4.1.

Lån av litteratur fra andre bibliotek i Norge og utenlands sikrer ph.d.-studenter og

forskere effektiv tilgang til dokumenter som ikke finnes i samlingen. Tilbudet i

samlingene og på digitale ressurser vil dessuten bli utvidet og tilpasset ph.d.-studiet

Studier av danning og didaktiske praksiser etter hvert som studieprogrammet og

ph.d.-studentenes behov utvikler seg. Dette vil gjøres i samarbeid med den

fagansvarlige og veilederne på ph.d.-studiet. Biblioteket jobber kontinuerlig med

videreutvikling av digitale tjenester, bl.a. med tilrettelegging av informasjon og

verktøy både internt og eksternt for å sikre lettest mulig tilgjengelighet av tjenester fra

den enkeltes ansattes og ph.d.-students arbeidssted. Spesielle behov rettet mot

ph.d.-studenter vil kartlegges og løftes fram i denne sammenheng.

Kurstilbud og veiledning

Ph.d.-studenter vil få tilbud om skreddersydd kurs og veiledning for å fremme

studentens informasjonskompetanse i forskningsprosessen. Veiledning, individuelt

eller i små grupper, avtales gjennom «bestill en bibliotekar»-tjenesten, som allerede

er en veletablert og etterspurt bibliotektjeneste ved HiB. Ph.d.-studenten vil få en

egen navngitt kontaktbibliotekar hun/han kan forholde seg til.

Kurstilbudet skisseres i Vedlegg 4-4.2. Læringsutbyttene som beskrives er tilknyttet

kunnskaper, ferdigheter og holdninger i søk, håndtering og bruk av vitenskapelig

informasjon i forskningsarbeid og publisering/formidling av forskningsresultater.

Læringsutbyttene skal bidra til å oppnå kvalifikasjonene som beskrives i Nasjonalt

Kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Kurstilbudet kan også anses som et

bidrag til den øvrige opplæringen innenfor ph.d.-utdanning i overførbare ferdigheter

(transferable skills). Biblioteket har også kurs og opplæring knyttet til det nasjonale

forskningsinformasjonsverktøyet CRIStin. Denne aktiviteten dekker både bruk og

kjennskap til registrering i databasen samt evaluering av resultatbasert publisering.

Ph.d.-studenten befinner seg ikke alltid på campus. Av den grunn er det viktig å tilby

digitale tjenester som et alternativ. Fra juni 2013 blir nettstedet PhD on Track

tilgjengelig. Nettstedet består av tre hovedmoduler som skal dyktiggjøre ph.d.-

87

studenten i søk, bruk, håndtering og formidling av vitenskapelig informasjon: «Review

and Discover», «Share and Publish» og «Evaluation and Ranking». Den første

modulen, «Review and Discover» dekker områder omkring søk og håndtering av

vitenskapelig informasjon, mens den andre dekker området publisering og

tilgjengeliggjøring av ph.d.-forskningen. Den siste modulen dekker området

bibliometri, hvor ph.d.-studentene får en innføring i forskjellige måter å rangere

forskning, forskningskanaler og forfattere. Modulene er utarbeidet gjennom det

nordiske samarbeidsprosjektet Information Management for Knowledge Creation

(INMA)2, som HiB deltar i. Dette er et 3-årig prosjekt støttet av Nasjonalbiblioteket.

Modulene kan brukes både av ph.d.-studenten selv og i opplæring av studentens

informasjonskompetanse. De er spesialdesignet for å møte behovene til ph.d.-

studenter, og baserer seg på gjennomgang av litteratur samt fokusgruppeintervju ved

Universitetene i Oslo, Bergen og Aalborg, hvor følte behov innenfor bibliotek og

informasjonskompetanse ble kartlagt. Studiene er publisert i rapporten Ph.d.-

kandidater og forskningsprosessen Bibliotekets bidrag3. Biblioteket har utarbeidet en

intern kompetanseplan for å øke bibliotekets kompetanse i forskningsprosesser, og

dermed kunne styrke forskningsstøttetjenestene. Siden 2011 der det rekruttert en

forskningsbibliotekar, en førstebibliotekar og to universitetsbibliotekarer. Flere

kompetansehevingstiltak er gjennomført for bibliotekansatte, f.eks. et verkstedserie i

forskningsstøtte.

Biblioteket som formidler av forskning – elektronisk og fysisk

Biblioteket har et åpent arkiv, BORA-HiB, som legger vekt på ekstern formidling av

forskningsmateriale produsert ved institusjonen. I løpet av våren 2013, vil det bli

lansert en ny og unik teknisk løsning som vil forbedre synligheten av Høgskolen, og

ph.d.–studentenes produksjon. I tillegg er også administrative rutiner under

forbedring, og i disse planene inngår tilrettelegging av rutiner for effektivt å ta imot

doktorgradsavhandlinger produsert ved HiB. I tillegg medvirker biblioteket i trykt og

elektronisk utgivelse av Høgskolens Skriftserie.

2 http://inma.b.uib.no/ 3Gullbekk, Rullestad og Torras (2012) Ph.d.-kandidater og forskningsprosessen Bibliotekets bidrag. Skrifter fra Universitetsbiblioteket i Oslo 7. Tilgjengelig på norsk og engelsk fra http://www.ub.uio.no/om/skrifter/hefte07.pdf.

88

I det fysiske rommet er biblioteket vert for formidlingsarrangement. Dette er en type

tjeneste som vil øke når Biblioteket tar i bruk nye fasiliteter på Kronstad. Biblioteket

skal være tilrettelegger for arrangement hvor ph.d.-studentene og andre forskere har

anledning til å presentere sin forskning for fagfeller, studenter og andre interesserte

ved institusjonen. Dette kan være foredragsserier, lunsjseminarer, utstillinger eller

andre aktiviteter som bygger opp omkring faglige og sosiale aktiviteter. Biblioteket

skal være en arena hvor også det sosiale felleskapet står i sentrum, og hvor det

foregår kunnskapsdeling og møter på tvers av faglige og administrative grenser. Slike

arrangement vil danne et regelmessig faglig og sosialt treffpunkt for studentene og

med andre forskere, og dermed være med på å sosialisere ph.d.-studenten inn i det

større forskningsfellesskapet ved institusjonen.

Samarbeid internt og eksternt

Samarbeid internt og eksternt vektlegges for å utvikle effektive og relevante tjenester.

Samarbeid skjer blant annet gjennom UH-Nett Vest hvor konsortieavtaler og

lisensavtaler jobbes frem for å utvide og forbedre tilgang til vitenskapelig materiale og

møte behovene til fagmiljø på Vestlandet. Biblioteket deltar i UH-NettVests prosjekt

På tvers – regional tilgang til forskningsressurser 4. Prosjektet tar sikte på å redusere

kostnadene for tilgang, slik at også mindre forskningsenheter har råd til slike tilganger

gjennom fellesavtaler. Videre jobbes det tett med fagmiljøene ved avdelingene hvor

kurs og samlingsutvikling skjer i kommunikasjon med fagmiljøene sine ønsker.

Internt skjer det også samarbeid med Seksjon for forskning og ekstern samhandling

om tilrettelegging av informasjon og tjenester for å møte økende forskningsaktivitet

og en økende gruppe av ph.d.-studenter. Til sist er biblioteket aktivt i nasjonale

biblioteknettverk i forhold til lån av faglitteratur, samt i nasjonale råd og utvalg på

områder som er viktig for å kunne tilby ph.d.-studentene de tjenester og ressurser de

behøver. Et eksempel på en slik gruppe er en nasjonal gruppe som jobber med

forbedring og utvikling av forskerkatalogen i CRIStin. Bibliotekdirektøren er med i

UHRs bibliotekutvalg, der det jobbes bl.a. med etablering av et nasjonalt nettverk for

forskningsstøtte. Samlet sett mener Høgskolen i Bergen at Biblioteket har gode

forutsetninger for å sikre effektive og relevante skreddersydde tjenester for ph.d.-

utdanningen.

4 http://uhnettvest.no/index.php?action=static&id=189

89

4-4.4 Mediesenteret Mediesenteret er organisert under Seksjon for forskning og ekstern samhandling, og

er høgskolens kompetansesenter innen anvendelse av forskning på, og formidling

med nye medier. Senteret ble opprettet i 1994, og har utviklet seg til en nasjonal

aktør innen læremiddelproduksjon og nettbasert/nettstøttet undervisning.

Hovedvekten av senterets aktivitet er knyttet til e-læring og digitale læringsressurser.

Mediesenteret har som sentrale oppgaver å opparbeide og spre kunnskaper og

kompetanse knyttet til anvendelse av IKT i undervisning. Senteret har et nært, faglig

samarbeid med ulike miljøer ved alle høgskolens avdelinger. Dette samarbeidet vil i

høy grad kunne komme ph.d.-studentene til gode.

Medieproduksjon

Mediesenteret har utstyr og kompetanse til å utføre ulike former for

medieproduksjoner. Senteret har bidratt med denne kompetansen i ulike

forskningsprosjekter, f. eks gjennom bruk av foto og video i innhenting av

forskningsmateriale, formidlingssammenheng, dokumentasjon og visualisering av

prosesser, en- og flerkameraproduksjoner av forelesninger/konferanser (opptak og

streaming) m. m. Forskningsmiljøet som utgjør Studier av danning og didaktiske

praksiser har særlig gjort seg nytte av denne kompetansen og infrastrukturen.

Senteret har eget studio tilrettelagt for blant annet tokameraproduksjon, streaming,

lydinnspilling og fotografering. På Kronstad bygges det et moderne studio med mye

nytt utstyr som vil tas i bruk fra august 2014.

Mediesenteret utvikler også webløsninger i form av dynamiske publiseringsløsninger,

undervisningsløsninger, bloggtjenester m. m. Mediesenteret har kreative

medarbeidere med bred erfaring innen visualisering, som blant annet grafisk design,

illustrasjon, foto og animasjon.

Fagmiljøene ved høgskolen kan søke om gratis timeressurser som lar de benytte

Mediesenterets ekspertise til utvikling av ulike læringsressurser, til

forskningsformidling etc. Mediesenterets fagmiljø er bredt, og medarbeiderne kan

derfor bidra med både pedagogisk og medie- og designfaglig bakgrunn når innhold

skal formidles.

90

Forskning og forskningsformidling

Senteret er involvert i forskning og utvikling med fokus på forutsetningene for digital

kompetanse og digital danning. For tiden er FoU-aktivitetene i hovedsak knyttet til

medierike ebøker, nettvideo og nettbasert undervisning. Senteret har gjennomført

større FoU-prosjekter knyttet til utvikling av digitale læringsomgivelser: eLogg, et

studiestøttesystem som ble utviklet i nært samarbeid med lærere i grunnskolen, for

på best mulig måte å legge til rette for elevenes egen tekstproduksjon. Dette

prosjektet ble fulgt opp gjennom utviklingen av Memoz, et system for spatial

nettpublisering med særlig fokus på elevenes gjenbruk av eksisterende materiale på

nettet. Disse prosjektene, med en nær kobling mellom produksjon, bruk og

teoriutvikling, innenfor en tradisjon som gjerne betegnes som mediedesign (design

science) i grenselandet mot aksjonsforskning, er typiske for Mediesenterets

virksomhet. Arbeidet har siden blitt videreført gjennom ulike læringsplattformer,

bloggsystemer, wikier og åpne læringsressurser. Blant annet har Mediesenteret

utviklet modulene i tilbudet PhD on Track, beskrevet under omtalen av Biblioteket.

Støttefunksjoner for ph.d.-studiet

Forskningsrådet har som uttalt målsetning at mediebildet og den offentlige arena i

større grad skal reflektere forskningens betydning for enkeltpersoner, samfunn og

virksomheter. De fleste forskere kommer imidlertid i liten grad ut med sine resultater

via tradisjonelle medier, annet enn gjennom fagtidsskrifter og konferansebidrag.

Forskere under utdanning kan derfor ha mye å tjene på å formidle sine

forskningsresultater på alternative måter.

I et samtids- og danningsperspektiv, der forskningen går i en gjensidig formende

dialog med samfunnet omkring, fremstår digitale formidlingskanaler som svært egnet,

både for ulike former for forskningsformidling og for å bedre kunne forstå vilkår for

danning på disse arenaene. Ikke minst er dette høyst aktuelt der en ønsker å nå ut til

yngre grupper. Her vil Mediesenteret være en verdifull støtte forph.d.-studentene,

både i form av helt konkrete erfaringer med formidling på nett, i form av teknisk støtte

og gjennom produksjon av forskjellige medieuttrykk.

På områder som involverer danning og didaktiske praksiser i og via nettmediene, har

91

Mediesenterets ansatte både formell og praktisk kompetanse som vil kunne utnyttes

av ph.d.-studentene som går inn i denne delen av forskningsfeltet.

4-4.5 Senter for Nyskaping

Senter for Nyskaping har entreprenørskap som ett av sine forsknings- og

kompetanseområder. Senteret er vertskap for flere aktiviteter som vil komme ph.d.-

studentene til gode, både med tanke på entreprenørskap i utdanningen og med

tanke på potensiell veiledning i slike forskningsaspekter, dersom dette skulle være

aktuelt som ledd i ph.d.-studentens forskningsprosjekt.

Ph.d.-studentene kan delta på praktisk entreprenørskapsvirksomhet i form av

arrangement som ACCEL og Startup Weekend, som er innovasjonsarrangement for

gründerselskaper og gründere som ønsker å utvikle forretningsidéer

Nyskapingsparken Inkubator huser og utvikler nystartede bedrifter som er utsprunget

fra utdannings- og forskningsmiljøene i Hordaland med stort vekstpotensial og

innovasjonsgrad. Inkubatoren arrangerer en rekke aktiviteter og seminarer som vil

være åpne for høgskolens ph.d.-studenter å delta på. Her vil ph.d.-studentene om

ønskelig få innblikk i bedrifters utvikling fra oppstart til vekst, og slik kunne tilegne seg

relevant kunnskap, som de kan ta med inn på et breiere plan i sitt studium innen

danning og didaktiske praksiser.

Vedlegg til § 4-4 Vedlegg nr. Oversikt over generelle og fagspesifikke databaser og e-tidsskrifter som er

relevante til Ph.d.-utdanningen

4-4.1

Library courses for phd candidates: general learning outcomes 4-4.2

1

Studieplan versjon 19.4.2013

Studieplan

for ph.d-studium Studier av danning og didaktiske praksiser (180 studiepoeng) ved Høgskolen i Bergen

Name in English: PhD-program in Bildung and pedagogical practices (180 ect)

Godkjent av styret ved Høgskolen I Bergen

2

Innhold

Innledning………………………………………………………………………………

Målgruppe………………………………………………………………………………

Opptak………………………………………………………………………………….

Læringsutbytte…………………………………………………………………………

Innhold………………………………………………………………………………….

Opplæringsdelen (30 studiepoeng)…………………………………………………

Forskningsdelen (150 studiepoeng).…………………………………………………

Organisering og arbeidsmåter………………………………………………………

Bedømmelse…………………………………………………………………………..

Kursbeskrivelser – obligatoriske emner og valgemner…………………….……..

K1 Danning og didaktiske praksiser………………………………..………………

K2 Vitenskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid…………………………………

K3 Forskningsmetodologi og design…………………………………………………………

K4 Kunstfagdidaktikk…………………..………………………………………………….

K5 Lærerprofesjonen…………………..………………………………………………….

K6 Utdanningsinstitusjoner som danningsarenaer…………………….……………...

K7 Barnehagen som danningsarena……………………………………………………

K8 Kritisk matematikkdidaktikk………………………….………………………………

K9 Utdanningsretorikk……………………………………………………………..

3

Innledning – studiets profil

Ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser ved Høgskolen i Bergen

(HiB) er en forskerutdanning for personer som ønsker å kvalifisere seg til

vitenskapelig arbeid og forskning innenfor feltet danning og didaktiske praksiser slik

dette problemområdet utfolder seg innenfor utdannings- og opplæringssektoren,

kultursektoren og andre sektorer som stiller krav til særlig innsikt i problematikk

omkring sammenhenger mellom danning og didaktiske praksiser.

Studiet utgår fra, og tar fatt i utdanningshistorikk og faglig-didaktiske register.

Høgskolen i Bergen utdanner lærere til barnehage, skole og kultursektor, og det

omsøkte ph.d-studiet knytter sammen undervisnings- og læringspraksisene i disse

institusjonene med studier av sentrale danningstekster og forskningsutfordringer i

feltet.

Tittelen spenner ut et vidt problemfelt. Sentralt i dette er de utfordringer som endrede

samfunns- og kulturforhold reiser bl.a. til nytenkning om omkring

danningsmekanismer, danningsprosesser slik de foregår på formelle utdannings- og

formidlingsarenaer så vel som på mer uformelle, men likevel sentrale,

danningsarenaer, det være seg regionale og andre teater-, musikk- og

utstillingsinstitusjoner, inkludert museum, kulturskolen, sfo-ordningen,

frivillighetsordninger etc. Det blir viktig å levere kritisk kyndighet og kompetanse til å

delta i det offentlige rom i kulturpolitiske og danningspolitiske debatter og debatter

om kunnskapens (og danningens) vilkår.

Tittelen impliserer også den vekt som legges både på det formede/det dannede og

det formende/det dannende. Det innebærer at didaktiske praksiser og

institusjonspraksiser for øvrig, ikke bare former, men blir også i seg selv formet av

samvirkende kulturelle krefter og relasjoner, språk og innretninger og konvensjoner

av ulike slag. Studiet retter seg mot å forstå slike sammenhenger; deres betingelser,

hvordan de manifesterer seg, opprettholdes, opererer og med hvilken effekt, og

hvordan de endres.

Det betyr at en ser institusjoner som barnehage, grunnskole, videregående skole,

kulturskole, lærerutdanning ikke bare som institusjoner som danner, men også som

4

institusjoner formet av bl.a. nasjonal og internasjonal utdanningspolitikk. Slik sett vil

det være viktig å forstå danning i spennet mellom nære, lokale prosesser og

utfordringer i et flerkulturelt og globalt landskap.

Studiet fokuserer danning og didaktiske praksiser gjennom vektlegging av det

formende og performative. Dette kan studeres både på institusjonelt nivå; som

konsekvenser av institusjonelle strukturer, på uttrykksnivå; som studier av og

gjennom tekster, uttrykksformer, handlemåter, eller på detaljnivå med vekt på

hvordan detaljer betyr - i tekster, i lesing, i performative kontekster, i samtale med

barn og unge. Ut fra konkrete didaktiske situasjoner og praksiser skal studiet åpne de

ulike yrkesrollene og gi grunnlag for erkjennelse og drøfting av den didaktiske

praksisens normative grunnlag.

Et viktig mål med studiet er å utvikle ph.d.-studentens didaktiske skjønn. Å utøve

skjønn krever oversikt og blikk for spennet mellom det allmenne og det spesifikke. Å

utøve skjønn fordrer lesekompetanse i stadig nye situasjoner. Studiet skal derfor

utforske, prøve ut og fornye vitenskapelige metoder og modeller og derigjennom

utvikle læreres profesjonalitet i møte med barn og unge. Dette skal igjen styrke en

forskningsbasert undervisning. Samlet skal studiet bidra til å kvalifisere

undervisnings- og forskingspersonalet for lærerutdanninger, samtidig som det skal

utfordre og utvikle disse utdanningene.

Gradsbenevning Studiet fører frem til graden Philosophiae doctor (ph.d.)

Læringsutbytte

Etter fullført ph.d.-studium skal studenten ha oppnådd følgende totale læringsutbytte:

kunnskap

studenten

• har grunnleggende kunnskap om ulike danningstradisjoner og tilhørende didaktiske teorier

5

• har kunnskap om hvordan didaktiske praksiser skapes, opprettholdes og endres på ulike danningsarenaer

• kjenner til relevante måter å vitenskapeliggjøre forskningsområdet på og kan vurdere begreper og forestillinger som beskriver sammenhenger mellom didaktiske praksiser og danning

• vet hvordan bidra til utvikling av ny kunnskap og teori om danning og didaktikk, og hvordan utvikle metoder, dokumentasjonsformer og fortolkninger for didaktiske praksiser.

ferdigheter

studenten

• kan utforme problemstillinger og planlegge relevant forskning for studier av danning og didaktiske praksiser

• kan drive og gjennomføre forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå

• kan identifisere, problematisere og verbalisere ulike måter å forstå sammenhenger mellom didaktiske praksiser og danning

• er i stand til å utfordre og utvikle kunnskap og teori om danning og didaktikk, og etablere metoder, dokumentasjonsformer og fortolkninger for didaktiske praksiser.

generell kompetanse

studenten

• kan gjennomføre forskning med høy grad av etiske bevissthet og faglig integritet

• kan utvikle og styre komplekse forskningsoppgaver og -prosjekter i tverrfaglige samarbeid

• kan formidle forsknings- og kunstnerisk utviklingsarbeid i anerkjente og egnete nasjonale og internasjonale fora

• kan delta i nasjonale og internasjonale nettverk og diskusjoner innenfor forskningsområdet danning og didaktiske praksiser

• kan vurdere behovet for og ta initiativ til endring i samarbeid med ulike danningsarenaer

6

Opptakskrav

For å bli tatt opp til studiet må søkeren ha fullført mastergrad eller tilsvarende. I tillegg

må det i grunnutdanningen inngå en bakgrunn som er relevant for studiet. Det

grunnleggende kravet her er lærerutdanning eller tilsvarende på masternivå. Søkeren

må dokumentere gode studieresultater. Normalt vil det være en forutsetning at

søkeren har hovedfag eller masterkarakteren er B eller bedre (både på oppgave og

studiedel).

Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen har p.t. fem akkrediterte

mastergrader som kvalifiserer for opptak til ph.d.-studiet: Master i dramapedagogikk,

master i utdanningsvitenskap, master i samfunnsfagdidaktikk, master i

musikkpedagogikk og master i barne- og ungdomslitteratur.

Programutvalget for ph.d.-studiet ved HiB vurderer søkere med annen bakgrunn enn

de ovenfor nevnte mastergradene.

Søknad om opptak skal dokumentere det formelle opptaksgrunnlaget og inneholde

en plan for studiet. Planen skal inneholde prosjektbeskrivelse og beskrivelser av

planer for gjennomføring, finansiering og opphold ved andre institusjoner. Søker skal

også redegjøre for veiledningsbehov og infrastruktur, hvilket språk avhandlingen

ønskes skrevet på og eventuell rettighetsproblematikk.

Opptak skjer fortløpende gjennom hele året. Det sentrale ph.d-utvalget ved

Høgskolen i Bergen avgjør søknad om opptak etter anbefaling fra programstyret,

basert på en samlet vurdering av søknaden.

Ved opptak skal det inngås avtale mellom ph.d.-student, veileder og høgskolen,

eventuelt også andre parter som bidrar faglig, økonomisk eller på andre måter.

Avtalen regulerer partenes gjensidige rettigheter og forpliktelser for avtaleperioden,

(jfr § 6 i forskrift for graden ph.d. ved HiB), og følger mal utarbeidet av universitets-

og høgskolerådet (UHR).

For øvrig vises det til forskrift for graden Philosophiae doctor (ph.d.), og utfyllende

regler for ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser.

7

Studiets varighet, omfang og nivå

Studiet er som fulltidsstudium organisert til å kunne fullføres innenfor en normert

tidsramme på 3 år. For kandidater som tilsettes for en fireårs periode med 25 %

arbeidsplikt fordeles studiet over fire år. Studiet består av en opplæringsdel og en

forskningsdel. Det er bygget opp av en opplæringsdel på 30 studiepoeng og en

forskningsdel på 150 studiepoeng og som avsluttes med disputas. Opplæringsdelen

som består av tre obligatoriske kurs som skal gi grunnlag for arbeidet med

avhandlingen; (1) Danning og didaktiske praksiser som spenner opp fagfeltet for

studiet, (2) vitenskapsteori, etikk og akademisk skriving generelt, men i særlig grad

rettet mot ph.d.-studiets tema, og (3) forskningsmetodologi og design som gir

grunnleggende innsikt måter å organisere og gjennomføre konkrete studier. I tillegg

til disse obligatoriske kursene skal studentene velge minimum ett av de valgkurser

som tilbys. Alle de valgfrie kursene er også organisert mot studiets problematikk om

tema om ulike sammenhenger mellom danning og didaktiske praksiser, slik disse

utspiller seg på ulike arenaer eller fagområder.

Organisering og arbeidsmåter Studiet er organisert som et heltidsstudium over tre år. Opplæringen i ph.d-studiet

består av deltagelse i obligatoriske og valgfrie emner, samt opplæring knyttet til

arbeidet med ph.d.-avhandlingen. Arbeidsformene i opplæringsdelen er

forelesninger, fremlegg og presentasjon av eget og andres forskningsarbeid,

workshops, respons på eget og andres fremlegg og selvstudium.

Arbeidsformene i avhandlingsdelen kan variere noe etter studentens valg av

forskningsprosjekt, men vil normalt inkludere selvstendig arbeid, litteraturstudier etc.

datainnsamling, deltagelse på interne og eksterne forelesninger og konferanser,

praksisobservasjoner, analyser av annen vitenskapelig produksjon, deltagelse på

ulike kurs (media, biblioteket som ressurs, bruk av audio-visuelle hjelpemidler og

dokumentasjons- og formidlingsformer, kjennskap til tidsskrifter, etiske kasus og

rollespill), konferansefremlegg, fellesarenaer med praksisfeltet og forskningsopphold

ved utenlandsk institusjon.

Seminarvirksomhet: Det legges opp til utstrakt seminarvirksomhet/workshops, hvor

studentene får mulighet til å legge frem egne arbeider for diskusjon. Videre skal

8

studentene delta på stipendiatforum jevnlig gjennom hele studiet der arbeid

presenteres og diskuteres med andre stipendiater.

Midtveisevaluering: Omtrent midtveis i studiet arrangeres en obligatorisk

midtveisevaluering med hver enkelt student. Det oppnevnes et panel som består av

veiledere, en ekstern forsker og fagansvarlig for ph.d.-studiet. Denne evalueringen

innebærer en faglig vurdering der studenten presenterer og evaluerer fremdriften i

eget studium og eget ph.d.-prosjekt. Denne evalueringen er også et forum hvor

studenten kan ta opp forhold som har betydning for fremdriften i eget studium, og

sammen med det oppnevnte panelet kan diskutere evt. behov for assistanse og

hvordan slik assistanse kan gis.

Årlig fremdriftsrapportering. Hvert år legges det frem både fra ph.d-student og fra

veileder en rapport om fremdrift i studiet. Manglende eller utilfredsstillende

rapportering kan gi grunn for å avslutte avtalen før tilsettingsperioden utløper.

Oppbygging av og innhold i studiet

Studiet består av en opplæringsdel og en forskningsdel på henholdsvis 30

studiepoeng (kurs) og 150 studiepoeng (avhandlingen).

Opplæringsdelen (30 studiepoeng)

Opplæringsdelen består at tre obligatoriske kurs og minimum ett valgemne og skal

kvalifisere studenten for å drive studier om danning og didaktiske praksiser. Den skal

bidra til både teoretisk, empirisk og metodologisk/etisk kompetanse til å utføre

forskningsarbeidet som ph.d-studiet representerer, og også kompetanse til å utføre

og vurdere annen forskning mer generelt. Den skal samlet gi studentene en

nødvendig felles faglig forankring med utgangspunkt i ph.d.-studiets profil, samt

sørge for at de har de nødvendige metodiske kunnskapene og ferdighetene som

kreves for å gjennomføre forskningsdelen.

Opplæringsdelens obligatoriske og valgfrie kurs

Obligatoriske kurs Valgfrie kurs (5 stp.)

9

K1: Danning og didaktiske praksiser – 10 stp. K4: Kunstfagdidaktikk

K2: Vitenskapsteori, etikk og akademisk

tekstarbeid – 10 stp.

K5: Lærerprofesjonen

K3: Forskningsmetodologi og -design – 5 stp.

(inkl. obligatorisk fordypning i kvalitativ

metodikk eller kvantitativ metodikk)

K6: Utdanningsinstitusjoner om danningsarenaer

K7: Barnehagen som danningsarena

K8: Kritisk matematikk

K9: Utdanningsretorikk

For tilsvarende emner tatt ved andre institusjoner skal programutvalget ved HiB skal

godkjenne disse og avgjør også hvor mange studiepoeng som kan godskrives.

Emnet «Danning og didaktiske praksiser» utgjør studiets felles sammenbindende

emne. Dette må i sin helhet tas ved Høgskolen i Bergen og kan ikke erstattes av

andre emner. Samlet sett skal minst 15 studiepoeng av opplæringsdelen tar ved

Høgskolen i Bergen.

Forskningsdelen (150 studiepoeng) Arbeidet med avhandlingen utgjør den sentrale delen av studiet. Avhandlingen skal

være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder

med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet. Den skal bidra til

å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres

som en del av fagets vitenskapelige litteratur.

Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre

arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres

for sammenhengen mellom dem.

Dersom et skriftlig arbeid er blitt til i samarbeid med andre forfattere, skal ph.d.‐

kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet

og i henhold til internasjonale standarder. Dersom avhandlingen hovedsakelig består

10

av artikler, skal kandidaten normalt være førsteforfatter på minst halvparten av

artiklene. I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere, skal det følge

en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid.

Bestemmelser om avhandlingen reguleres av § 10 i forskriften.

Veiledning Under arbeidet med avhandlingen har studentene rett til inntil 200 timer til veiledning.

Disse veiledningstimene inkluderer forberedelser, samtaler med ph.d-studenten og

etterarbeid. Veiledningsplikter og rettigheter reguleres av § 11 i forskriften.

Hovedveileder vil normalt være fra høgskolen selv, og ha det formelle ansvaret i

forhold som vedrører studenten utdanningsmessige forhold. Studentene kan søke

om å få medveileder fra andre institusjoner i de tilfelle at behovet for spesifikk

kompetanse vil være tilstede. Dersom hovedveileder er ekstern skal medveileder

være knyttet til HiB. Den interne veileder holder kontakten med studenter og

vedkommendes progresjon og sørger for ph.d-studenten blir trukket inn i

forskningsmiljøet ved institusjonen.

Grunnlag for bedømmelse

Ph.d.‐graden tildeles på grunnlag av:

• godkjent gjennomføring av opplæringsdelen, evt. annen godkjent faglig

skolering eller kompetanse

• godkjent vitenskapelig avhandling

• godkjent prøveforelesning over oppgitt emne

• godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)

Bedømmelse reguleres av forskriften §§12-23. Vitnemålet vil angi avhandlingens tittel

og opplysninger om det faglige opplæringsprogrammet doktoranden har deltatt i.

11

12

Kurs 1: Danning og didaktiske praksiser (10 studiepoeng)

Name in English: Bildung and pedagogical practices

Innledning Emnet utgjør ph.d.-studiets felles sammenbindende del. Emnet skal gi innsikt i og ny kunnskap om danningsbegrepets mangfoldige historie i spennet mellom disiplinering og frigjøring. Målet er å styrke studentens evne til å forstå hvordan danningsteoretiske problemstillinger blir brukt, styrer og utvikles i didaktiske praksiser. Studiet skal utvikle kritiske og sjølvstendige perspektiv på hvordan danningstenking viser seg i profesjonsfeltet. Dette skal skje gjennom å utvikle studentens ferdighet i å lese og tolke både klassiske og nye tekster som har formet og former læringsfeltet. I tillegg skal studentene utforske hvordan danning skjer gjennom nye medier, kunstfaglige former, og et bredt praksisregister.

Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte:

kunnskap

studenten

• har inngående kjennskap til sentrale grunnlagstekster om danningsteori og didaktikk

• har god oversikt over nyere nordisk og internasjonal danningslitteratur og litteratur om danning gjennom didaktiske praksiser

• har inngående kunnskap om sentral danningsteori i og omkring eget fagområde og didaktiske praksiser

• kjenner til etablerte problemstillinger, lese- og analysemåter innenfor forskningslitteraturen knyttet til emnet danning og didaktiske praksiser

• kjenner til hva som styrer og former didaktiske praksiser

ferdigheter

studenten

• kan lese, orientere seg i, og drøfte nyere nordisk og internasjonal forskningslitteratur knyttet til emnet danning og didaktiske praksiser

• kan formulere og presentere forskningsspørsmål som angår utviklingen av forskingsfeltet danning og didaktiske praksiser

13

• kan planlegge og skissere forskningsaktiviteter innenfor emnet danning og didaktiske praksiser

• kan bidra til å utvikle danningsperspektiv på egen og andres didaktiske praksis

• kan ta stilling til og utfordre etablerte problemstillinger, lese- og analysemåter innenfor forskningslitteraturen knyttet til emnet danning og didaktiske praksiser

generell kompetanse

studenten

• er i stand til å identifisere utdanningsfeltets etiske utfordringer

• kan identifisere og gjenkjenne danningsspørsmål og problemstillinger i ulike slag didaktiske praksiser

• kan drøfte konsekvenser av danningstenking i samfunnsperspektiv, på institusjonsnivå, på fagnivå og på detaljnivå i ulike didaktiske praksiser

• vet å formidle kunnskap fra forskingsfeltet i nasjonale og internasjonale fora

• er kompetent til å delta i diskusjoner om utdanningsfeltets grunnlagsspørsmål

• kan bidra i tverrfaglige diskusjoner innenfor forskings- og utdanningsfeltet

Innhold Kurset presenterer og diskuterer det historisk framvoksne teoretiske og empiriske kunnskapsgrunnlag for barnehage, skole og kultursektor. Det brukes klassiske og nyere tekster som drøfter danningsbegrepets mangfoldige historie og spennet mellom disiplinering og frigjøring. Drøftingen av allmenn didaktiske teorier diskuterer hva de kan og skal kunne yte og hvordan ulike forståelser av danning rammer inn disse. Det legges vekt på undersøkelser av didaktiske teorier og hvordan disse beskriver hva didaktiske praksis er og hva den skal gjøre. Relevant didaktisk praksis undersøkes som empirisk fenomen og dens betydning for individets danning. Det drøftes hvordan ulike pedagogiske aktører samhandler samt hvordan disse utvikler, kommuniserer og bruker ulik kunnskaper. Det tematiseres forholdet mellom forskingsfeltet og utdanningsfeltets kompleksitet.

Organisering og arbeidsmåter Undervisninga i emnet går over ett semester, normalt i første semester. Det blir gitt organisert undervisning i form av forelesinger, seminar og veiledning. Undervisningen

14

legger vekt på å forstå og drøfte forbindelser mellom danningstekster og didaktiske praksiser. Studentene blir organisert i mindre grupper med tanke på forberedelse til diskusjon og respons på skriftlige arbeider. Studenten skal i artikkelform kunne presentere to danningstekster gjennom å kunne lese og sammenlikne dem, og orientere seg i relevant forskingslitteratur og sekundærlitteratur omkring tekstene. Artikkelen skal vise at studenten kan drøfte relevansen tekstene har for problemstillinger erfart eller observert gjennom didaktiske praksiser. Det blir forventet at studentene deltar aktivt i alle deler av undervisningen. Veiledning blir knyttet først og fremst til utforming av artikkelen.

Vurdering Obligatorisk arbeidskrav: Muntlig presentasjon av skisse til individuelt essay/artikkel. Avsluttende vurdering: Studentene skal skrive et essay eller vitenskapelig artikkel som tar opp forhold mellom danning og didaktikk. Teksten skal ha et omfang på 15-20 sider. Essay/artikkel vurderes som bestått/ikke-bestått av intern og ekstern sensor, på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.

Litteratur Øivind Andersen (red.): Dannelse, humanitas, paideia. Oslo, Sypress forlag 1999. (kap: 1, 2, 5)

Altbach, P og P. Gumport og D. B. Johnstone (red.) 2001. In Defense of American Higher Education. Baltimore: The Johns Hopkins University Press (utdrag)

Aution, Tero (2006), Subjectivity, Curriculum and Society. Between and Beyond German Didaktik and Anglo-american Curriculum Studies. New Jersey: LEA

Biesta, Gert: Beyond Learning. Democartic Education for a Human Future. Paradigm Publishers, Boulder 2006

Bostad, I. m.fl (2009), Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre, Innstilling fra Dannelsesutvalget for høyere utdanning

Dewey, John (1966), Democracy and Education. New York: The Free Press

Dewey, John: The school and society ; and The child and the curriculum. University of Chicago Press. Chicago 1990

Gundem, Bjørg & Stefan Hopman (eds) (2002), Didaktik and/or Curriculum. An International Dialogue.New York: Peter Lang

Grimen, H. (2009). Hva er tillit. Oslo: Universitetsforlaget.

Grimen, H., & Molander, A. (2010). Understanding professional discretion Sociology of professions: continental and Anglo-Saxon traditions (pp. S. 167-187). Göteborg: Daidalos.

15

Grundtvig, N.F.S.: Det danske firekløver. I: N.F.S. Værker i udvalg bd. IV, Gyldendal/Nordisk forlag, Kopenhagen 1982, s. 145-185

Gustavsson, Bernt: ”Dannelse i vor tid”. Om dannelsens muligheder og vilkår i det moderne samfund. Klim, Århus 2000 (s. 173 – 184; 209 – 217; 228 – 232)

Gustavsson, Bernt: ”Dannelse som reise og eventyr”. I: Kvernbekk, Tone (eds.): Pedagogikk og lærerprofesjonalitet. Gyldendal Norsk Forlag 2001 (s. 31 – 48)

Haug, ,Peder (red.) «2012), Kvalitet i opplæringa. Arbeid i grunnskulen observert og vurdert. Oslo: Samlaget

Hagtvet, B. og Ognjenovic, G. (2011), Dannelse – tenkning, modning, refleksjon, Oslo: Dreyer (utdrag)

Hellesnes, J. (1992), Ein utdana mann og eit dana menneske: Framlegg til eit utvida daningsomgrep, i Dale, E. L. (red.), Pedagogisk filosofi, s. 79-103

Humboldt, Wilhelm von: Theory of Bildung. i: Westbury, I., Hopmann, S. & Riquarts, K. (red.): Teaching as Reflective Practice. Mahwah & London 2000, s. 57-63

Klafki, W. (2011), Dannelsesteori og didaktikk – nye studier. Århus, Klim (utdrag)

Klafki, W.: Kategorial dannelse. i: Dale, E. L. (red.): Om utdanning – klassiske tekster. Oslo 2001, s. 167 – 204

Koller, Hans-Christoph: Bildung and Radical Plurality: Towards a redefinition of Bildung with reference to J.-F. Lyotard. i: Educational Philosophy and Theory , 35, 2003, s. 155-165

Korsgaard, Ove: Den store krigsdans om kirke og folk. I: Slagstad, Rune; Ove Korsgaard, Ove; Løvlie, Lars (red.): Dannelsens forvandlinger. Pax, Oslo 2003, s. 53-71

Krüger, T. (2000), Teacher Practice, Pedagogical Discourses and the Construction of Knowledge: Two Case Studies of Teachers at Work. Bergen University College

Künzli, Rudolf: “The Common Frame and the Places of Didaktik”, 1998.

Luhmann, Niklas (2006) Sammfundets uddannelssystem. Hans Reitzel, København.

Løvlie, Lars (2011), Politisk danning etter 22 juli. I Utbildning och Demokrati 2011, vol 20. nr 3, 51-63

Løvlie, Lars ( 2003) Teknokulturell danning. I Rune Slagstad, Ove Korsgaard og Lars Løvlie (red.) I Dannelsens forvandlinger Oslo: Pax

Løvlie, Lars, Klaus Peder Mortensen og Sven erik Nordenbo (eds.) (2003), Educating Humanity. Bildung in Postmodernity. Cornwall: Blackwell

Maasen, P. og J. P. Olsen (red.) 2007. University Dynamics and European Integration. Dordrecht: Springer. (utdrag)

Mahwah & London 2000 (kap. 1, 2, 6 – 11 med bl.a. Klafki, Wagenschein, Weniger og Westbury.)

16

Masschelein, Jan ; Ricken, Norbert: Do We (Still) Need the Concept of Bildung? i: Educational Philosophy and Theory , 35, 2003, s. 139-154

Nordkvelle, Yngve, Geir Haugsbakk og Lene Nyhus (red.), 2012), Pedagogisk utvikling – veier og omveier til en god skole, Cappelen Damm Akademisk

Nussbaum, Martha (1997), Cultivating Humanity. A classical defense of reform in liberal education Massachusetts: Harvard University Press

Nyrnes, A. (2002), Det didaktiske rommet. Didaktisk topologi i Ludvig Holbergs Moralske tanker. Avhandling, dr.art. Bergen, UiB (utdrag)

Rudberg, M.: Dannelsens kjønn. I: Slagstad, R., Korsgaard, O. & Løvlie, L. (red.) Dannelsens forvandlinger. Oslo 2003.

Slagstad, R., Korsgaard, O. og Løvlie, L. (2003), Dannelsens forvandlinger. PAX (utdrag: Innledning )

Slagstad, Rune: Folkedannelsens forvandlinger. I: Slagstad, Rune; Ove Korsgaard, Ove; Løvlie, Lars (red.): Dannelsens forvandlinger. Pax, Oslo 2003, s. 72-88

Steinsholt, K. og Dobson, S. (2011), Dannelse – introduksjon til et ullent pedagogisk landskap. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag (utdrag)

Thavenius, Jan : Den motsägelsefulla bildningen. Stockholm, Brutus Östlings bokförlag Sympos 1995

Trippestad, T. A. (2009), Kommandohumanismen: en kritisk analyse av Gudmund Hernes’ retorikk, sosiale ingeniørkunst og utdanningspolitikk, Avhandling ph.d. Bergen, UiB (utdrag)

Trippestad, T. A. & Krüger, T. 2003 Regjering av utdanning: Kulturkapitalismen og det veltempererte

Von Oettingen, Aleksander (2001). Det pædagogiske paradoks - et grundstudie i almen pædagogik. Klim

Werler, Tobias (2010). Danning og/eller literacy? : et spørsmål om framtidas utdanning (Bildung or Literacy? A question about educations future) In: Midtsundstad, J; Willbergh, I. (red.): Didaktikk. Nye teoretiske perspektiver på undervisning, Oslo, s. 76-96

Werler, Tobias (2010). Utdanning er ikke hva det engang var : om utdanningslandskapets transformasjon. (Education is not what it used to be: the transformation of the landscape of education.) Høgskulen i Volda og Møreforsking, Volda.

Werler, Tobias Christoph (2011). Asymmetry, Difference and Didaktik: An introduction in to the field. I: Heterogeneity. General Didactics Meets the Stranger. Muenster, Waxmann Verlag, s. 7-14.

Werler, Tobias Christoph (2011). Benefitting from the public good in a heterogenous landscape. I: Heterogeneity. General Didactics Meets the Stranger. Muenster, Waxmann Verlag, s. 157-172.

Werler, Tobias Christoph (2011). Et didaktisk rammeverk for skolen i Skandinavia. I: Didaktikk i Norden. Kristiansand, Portal forlag, s. 164-183.

Werler, Tobias Christoph (2011). The stranger and didaktik. I: Heterogeneity. General Didactics Meets

17

Werler, Tobias Christoph; Midtsundstad, Jorunn H. (2011) Nordisk didaktikk - et spørsmål om perspektiv? I: Didaktikk i Norden. Portal forlag, Kristiansand, s. 12-24.

Werler, Tobias: Om forhold mellom didaktikk og danning. upublisert manus, 2009.

Westbury, Ian, Stefan Hopman og Kurt Riquarts (eds), (2000), Teaching as a Reflective Practice. The German Didaktik Tradition, London: LEA

Wimmer, Michael : Ruins of Bildung in a Knowledge Society: Commenting on the debate about the future of Bildung. i: Educational Philosophy and Theory , 35, 2003, s. 167-187

Til sammen omlag 1000 sider

18

Kurs 2: Vitenskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid (10 studiepoeng) Name in English: Theory of science, ethics and academic text Innledning Kurset er felles for alle ph.d.-studenter ved ph.d.-studiet Danning og didaktiske praksiser. Kurset gir oversikt over generelle vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger, med fordypning i spørsmål som angår profesjonsstudier generelt og utdanningsforskning spesielt. Gjennom studiet skal studentene drøfte og sammenlikne sentrale vitenskapstradisjoner innenfor en danningskontekst. I arbeidet med etikk skal studentene både identifisere og drøfte generell forskningsetikk og spesifikke etiske problemstillinger som reiser seg i forskningsarbeid på utdanningsfeltet. Studentene skal studere vitenskapelig praksis gjennom arbeid med akademiske teksttyper, sjangre og vitenskapsretorikk, både generelt og innenfor eget fagområde. Læringsutbytte Etter gjennomført kurs har studenten følgende totale læringsutbytte: kunnskap studenten

• har kunnskap om generelle historiske og aktuelle vitenskapsteoretiske problemstillinger

• har inngående kunnskap om ulike vitenskapstradisjoner innenfor profesjonsutdanning og utdanningsforskning

• har kunnskap om generell og spesifikk forskningsetikk

• har god kunnskap om forsknings- og yrkesetiske problemstillinger med særlig relevans for profesjonsutdanningen

• kjenner de ulike tekst- og kunnskapskulturene som er med på å prege vitenskapssamfunn innenfor humaniora og samfunnsvitenskap

ferdigheter studenten

• kan analysere og vurdere etiske problemstillinger knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid

• kan reflektere over og anvende kunnskap i eget forskningsarbeid i et danningskritisk perspektiv

19

• kan sammenstille og problematisere forskningsarbeider på feltet

• kan gjennomføre inngående analyser av ulike typer akademisk tekst

• kan kritisk vurdere forskerens betydning som kunnskapsaktør

generell kompetanse studenten

• kan reflektere kritisk over profesjonsspesifikke og vitenskapsteoretiske kunnskapssyn

• kan drøfte og problematisere sammenhenger mellom kunnskapsteori på eget forskningsfelt og generell vitenskapsteori

• er i stand til å identifisere forskningsetiske utfordringer i eget forskningsarbeid

• kan delta i tekstbasert forskningsveiledning

Innhold Kurset består av vitenskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid. De tre hovedområdene sees i sammenheng, og arbeidet med generell vitenskapsteori og etikk skal også knyttes til studentenes arbeid med eget forskningsprosjekt. Det legges opp til en breddeorientert tilnærming til vitenskapsteoretiske spørsmål, og kurset gjennomgår vitenskapelige paradigmer, rasjonalitetsformer, begrunnelses- og forklaringsmåter hentet fra samfunnsvitenskap, humaniora og naturvitenskap. Det vil bli særlig lagt vekt på hvordan ulike vitenskapstradisjoner og tekstkulturer kan sees i sammenheng med danningsproblematikken. Kurset diskuterer også hvor studentene kan få innsikt i relevante profesjonsetiske utfordringer, og hvordan disse kan håndteres. Relevante forskningsetiske retningslinjer og prosedyrer som skal følges blir gjennomgått og aktualisert. Organisering og arbeidsmåter Undervisningen går over ett semester. Det gis organisert undervisning i form av forelesning, seminarer og veiledning. Studentene blir organisert i mindre grupper med tanke på forberedelse til diskusjon og respons på skriftlige arbeider. Vurdering Obligatorisk arbeidskrav: Muntlig presentasjon av skisse til individuelt essay.

20

Avsluttende vurdering: Studentene skal skrive et individuelt essay med tilknytning til relevante vitenskapsteoretiske problemstillinger fra emnets pensum. Essayet kan også ta utgangspunkt i problemstillinger knyttet til studentens avhandlingsarbeid og skal tilfredsstille formalkravene til en vitenskapelig artikkel. Essayet skal ha et omfang på 12-20 sider. Essayet vurderes som bestått/ikke-bestått av intern og ekstern sensor, på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet. Litteratur Aristoteles (1999). Den Nikomakiske Etikk. Oslo: Bokklubben Dagens Bøker. (Utdrag)

Berliner, David C. (2002). Educational Research: The Hardest Science of All, i Educational Researcher, v31 n8, s.18–20.

Christoffersen, Svein Aage (red.) (2005). Profesjonsetikk. Oslo: Universitetsforlaget

Elster, Jon 2009. Excessive Ambitions, i Capitalism & Society, vol. 4, no. 2, pp. 1–30. (http://www.degruyter.com/view/j/cas.2009.4.2/cas.2009.4.2.1055/cas.2009.4.2.1055.xml?format=INT)

Feyerabend, Paul 1993. Against Method. Outline of an Anarchistic Theory of Knowledge. London: Verso. (Utdrag)

Habermas, Jürgen 2001. Om Gadamers Sannhet og metode, i Sissel Lægreid og Torgeir Skorgen (red.) 2001: Hermeneutisk lesebok. Oslo: Spartacus Forlag, s. 307–318.

Haraway, Donna: Situated Knowledges: The Science Question in Feminism and the Privilege of Partial Perspectives, i Feminist Studies,, 1988. vol. 14, no. 3, s. 575–599. (http://www.jstor.org/stable/pdfplus/3178066.pdf?acceptTC=true)

Johansen, Anders (red.) 2012: Kunnskapens språk. Skrivearbeid som forskningsmetode. Oslo: Spartacus. (Tekster av bl.a. Goga, Nina, Nyrnes, Aslaug og Vassenden, Eirik)

Johansen, Kjell Eyvind og Vetlesen, Arne Johan (2000). Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget

Knowles, Caroline 2006. Handling your Baggage in the Field Reflections on research relationships, i International Journal of Social Research Methodology, 9, 393–404.

Kraft, Volker 2011. Role and Function of'Philosophy of Education within the Educational Sciences: a cross-national attempt, i European Educational Research Journal 10.3, s. 383–392.

Kuhn, Thomas 1962. The Structure of Scientific Revolutions (utdrag).

Nerheim, Hjørdis (1991). Den etiske grunnerfaring. Oslo: Universitetsforlaget.

Nola, Robert; Irzik, Gürol 2005. Philosophy, Science, Education and Culture. Dordrecht: Springer.

Popper, Karl 1934. The Logic of Scientific Discovery (utdrag)

Smeyers, Paul 2011. Transdisciplinarity? On discipline, method and the danger of a new homogenization of educational research, i European Educational Research Journal 10.1, s. 143–157.

21

Von Wright, Georg Henrik 1979: Humanism and the Humanities, i Annales Acadidemicae Regiae Scientorum Uppsalienses 22.

Skjervheim, H. 1992. Kritikk av mistankens hermeneutikk, i H. Skjervheim: Filosofi og dømmekraft, Oslo: Universitetsforlaget.

Taylor, Charles 2001. Fortolkning i humanvitenskapene, i Sissel Lægreid og Torgeir Skorgen (red.) 2001: Hermeneutisk lesebok. Oslo: Spartacus Forlag, s. 239–287.

Werler, Tobias Christoph (2011). Norden – Made by Education. Komparative dimensjoner, i Didaktikk i Norden. Kristiansand: Portal forlag, s. 25–46

Til sammen omlag 1000 sider

22

Kurs 3: Forskningsmetodologi og - design (5 studiepoeng)

Name in English: Research methodology and design

Innledning

Emnet utgjør ph.d.-studiets felles kurs i forskningsdesign og forskningsmetode. Kurset er obligatorisk for alle studenter. Det består av to obligatoriske deler; ett generelt felles kurs (3 stp.) hvor det gis innføring i forskningsvirksomhet, forskningsdesign og – metoder generelt, og ett selvvalgt kurs (2 stp.) hvor studentene velger enten en kvalitativ eller kvantitativ orientert tilnærming, og hvor forskningsstrategier relateres til studentenes egne prosjekter. Begge deler skal være bestått for at kurs 3 godkjennes.

Generelt felles kurs (3 stp)

Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte

kunnskap

studenten

• har grunnleggende kjennskap til sammenhenger mellom vitenskapstradisjoner og måter å gjennomføre praktisk forskning på

• har grunnleggende kunnskap om ulike typer forskningsdesign og - metoder for å studere sammenhenger mellom danning og didaktiske praksiser

• forstår hvordan forskningsbegreper er preget av og/eller er blitt til i samspill med ulike historiske, kulturelle, ideologiske og politiske kontekster.

ferdigheter

studenten

• kan formulere relevante problemstillinger og argumentere vitenskapsteoretisk for egne metodevalg og valg av design

• er i stand til å konstruere eget forskningsprosjekt

• er kompetent til å delta i forskningsprosjekter, i samarbeid med andre forskningsmiljøer og også i samarbeid med praksisfeltet

generell kompetanse

studenten

23

• kan analysere og håndtere komplekse vitenskapelige spørsmål og utfordre etablert kunnskap

• kan bidra til utvikling av et kritisk og fornyende blikk på diskurser rundt og forskning på danning i barnehage, skole og kulturfelt

• kan identifisere, analysere og reflektere kritisk rundt forskningsetiske utfordringer i egen forskning og ellers i forskningsfeltet, samt rapporteringsforpliktelser i forbindelse med forskning

Innhold

Innhold og arbeidsmåte skal sees i sammenheng med det obligatoriske kurset K2: Vitenskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid. Kurset gir innføring i et bredt spekter av forskningsmetoder og -strategier relevante for studier av danning og didaktiske praksiser. Slike metoder vil være både av kvalitativ og kvantitativ art, fra diskursteoretiske og retoriske tilnærminger, narrativ metode, case-studier, etnografiske metoder og aksjonsforskning til eksperiment, korrelasjonsstudier og survey av ulike slag. Kurset setter metodevalg inn i en forskningshistorisk og forskningskulturell sammenheng, og reflekterer over og knytter forbindelser mellom vitenskapelige teorier som hermeneutikk, positivisme, strukturalisme, fenomenologi og konstruktivisme og konkret forskningspraksis. Kurset diskuterer også sentrale forskningsdidaktiske begreper som «forskningsbasert undervisning» og «forskningsbasert lærerutdanning».

Organisering og arbeidsmåte

Undervisningen foregår over ett semester, normalt umiddelbart påfølgende det generelle kurs i vitenskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid. Det blir gitt forelesninger, organisert seminarer og gitt veiledning. Studenten skal i mindre grupper analysere to forskningsartikler og en ph.d.-avhandling med tanke på å redegjøre for, kommenterer og drøfte metode og design. Studentene vil få veiledning i dette arbeidet.

Vurdering

Arbeidskrav: Studentene skal gi en muntlig presentasjon av utkast til essay

Avsluttende vurdering: Det skal leveres ett essay (8-10 sider) om en avgrenset metodisk problemstilling med relevans til eget ph.d.-prosjekt. Dette vurderes som bestått/ikke bestått, på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelse for emnet.

3 a) Fordypning i kvalitative forskningsmetoder (2 studiepoeng)

24

Innledning Kurset går nærmere inn på kvalitative metoders særpreg, deres teoretiske grunnlag og premisser, og de potensialer for innsikt i sammenhenger mellom danning og didaktiske praksiser som kvalitative forskningsstrategier representerer. Kurset skal gi særlig støtte til de studenter som ønsker å arbeide kvalitativt i sin avhandling. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte:

kunnskap studenten

• kjenner til et spekter av kvalitative dokumentasjons- og formidlingsstrategier

• kjenner til sentrale (vitenskaps)teoretiske bidrag og begreper innen kvalitativ

forskningsmetode

• er orientert om relevante kvalitative nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter

ferdigheter studenten

• er i stand til å utforme kvalitativt design for forsking på danning og didaktiske praksiser

• kan gjennomføre kvalitative datainnsamlinger og - analyser med anvendelse av kvalitative forskningsredskap

• kan praktisere refleksivitet i forhold til eget feltarbeid og dataproduksjon og forholde seg til etiske problemstillinger i forbindelse med forskningen

generell kompetanse studenten

• er i stand til å vurdere og formidle kvaliteten på eget og andres forskningsmetodiske opplegg

• har innsikt i hvordan kvalitativ forskning kan syntetiseres og kan diskutere hva som menes med vitenskapelig grunnlag

• har grunnlag for å kunne bidra til utvikling av kvalitative metoder innenfor fagområdet

25

Innhold Kursets gir grundigere orientering om utvalgte kvalitative metoder presentert i generelt felleskurs (3 stp), og legger særlig vekt på drøfting av metodevalg i relevante forskningsarbeid innenfor utdanningsforskning. Videre tar kurset opp forbindelsen mellom metodevalg, dokumentasjonsformer og etiske utfordringer.

Organisering og arbeidsmåter

I tillegg til forelesninger vil kurset bestå av forskningsverksteder med praktiske oppgaver knyttet til datainnsamling og analyser (forskningsetyder). Studentene presenterer skisser til egne paper underveis i kurset; praktiske øvelser med intervju, observasjon, dokumentanalyser og formidling.

Vurdering

Vurdering baserer seg på to bidrag, ett essay og en muntlig presentasjon. Studenten leverer et essay som beskriver og diskuterer metodisk fremgangsmåte og argumenterer for valgene ut fra vitenskapsteori og litteratur om kvalitativ metode. Kandidatene kan, om ønskelig, skrive et essay som er tenkt å danne grunnlaget for metodekapittel i egen avhandling. Essayet vurderes som bestått/ikke-bestått. Den muntlige presentasjonen bygger på analyse av en vitenskapelig artikkel basert på kvalitativ metode. Den vurderes også som bestått/ikke bestått. Begge deler av kurset må være bestått for at kurset vurderes som bestått.

3b) Fordypning i kvantitative forskningsmetoder (2 studiepoeng)

Innledning Kurset går nærmere inn på kvantitative metoders særpreg, deres vitenskapsteoretiske grunnlag og premisser, og de potensialer for innsikt i sammenhenger mellom danning og didaktiske praksiser som kvantitative forskningsstrategier representerer. Kurset skal gi særlig støtte til de studenter som ønsker å arbeide kvantitativt i sin avhandling. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte:

kunnskap studenten

• kjenner til et spekter av kvantitative dokumentasjons- og formidlingsstrategier

26

• kjenner til sentrale (vitenskaps)teoretiske bidrag og begreper innen kvantitativ

forskningsmetode • har innsikt i kvantitative relevante nasjonale og internasjonale

forskningsprosjekter

ferdigheter studenten

• kan utforme kvantitativt design for forsking om danning og didaktiske praksiser

• kan gjennomføre kvantitative datainnsamling og - analyser med anvendelse av statistiske og andre forskningsredskap

• kan praktisere refleksivitet i forhold til eget forskningsarbeid og dataproduksjon og forholde seg til etiske problemstillinger i forbindelse med forskningen

generell kompetanse studenten

• kan vurdere og formidle kvaliteten på eget og andres kvantitativt orienterte forskningsmetodiske opplegg

• kan vurdere forskningsresultater og kunnskap som baserer seg på kvantifiserbare data

• har skaffet seg et grunnlag for å kunne bidra til utvikling av kvantitative metoder innenfor fagområdet

Innhold

Kurset gir grundigere orientering om utvalgte kvantitative metoder presentert i generelt felleskurs (3 stp), og drøfter hvilke bidrag kvantitative tilnærminger vil kunne ha i studier av danning og didaktiske praksiser. Studenten skal bli i stand til å planlegge og gjennomføre større empiriske undersøkelser. Kurset vil fokusere på anvendelse av statistiske analyseteknikker, og gi en oversikt over tilgjengelige registre og datakilder innenfor utdanningsfeltet, og hvordan disse kan anvendes. Metodedrøftingen blir knyttet til eksempler på relevante forskningsarbeid. Innholdet i kurset vil i noen grad bli designet til de av studentene som i sin avhandling vil anvende kvantitative design.

Organisering og arbeidsmåter

27

I tillegg til forelesninger vil kurset bestå av forskningsverksteder med praktiske oppgaver knyttet til analyse av forskningseksempler, øvelser i statistikk, i tilrettelegging for analyse og bruk av statistisk programvare. Studentene presenterer skisser til egne essay underveis i kurset.

Vurdering

Arbeidskrav: Studentene skal underveis i kurset gi en muntlig presentasjon, som bygger på analyse av en vitenskapelig artikkel basert på kvantitativ metode.

Avsluttende vurdering: Studenten leverer et essay som beskriver og diskuterer metodisk fremgangsmåte og argumenterer for valgene ut fra vitenskapsteori og litteratur om kvantitativ metode. Kandidatene kan, om ønskelig, skrive et essay som er tenkt å danne grunnlaget for metodekapittel i egen avhandling. Essayet vurderes som bestått/ikke-bestått, på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelsene for emnet.

Litteratur

Bourdieu, Pierre (1993). Den kritiske ettertanke. Oslo: Det Norske Samlaget

Punch, K. F. (2009). Introduction to research methods in education. Los Angeles: Sage.

Scott, D., & Usher, R. (2011). Researching education: data, methods and theory in educational enquiry. London: Continuum.

Somekh, B. (2006). Action research : a methodology for change and development. Maidenhead, Open University Press. Thisted, J. (2010). Forskningsmetode i praksis : projektorienteret videnskabsteori og forskningsmetodik. København, Munksgaard. Creswell, J. W. (2009). Research design : qualitative, quantitative, and mixed methods approaches. Los Angeles, SAGE. Bergman, M. M. (2008). Advances in mixed methods research : theories and applications. Los Angeles, [Calif.], SAGE.

Bergman, M. M. (2009). Mixed methods research. London, Sage.

Bryman, A. (2006). Mixed methods. London, Sage.

Creswell, J. W. and V. L. Plano Clark (2011). Designing and conducting mixed methods research. Thousand Oaks, Calif., Sage.

Griffin, K. A. and S. D. Museus (2011). Using mixed methods to study intersectionality in higher education. San Francisco, Jossey-Bass Inc Pub.

Tashakkori, A. and C. Teddlie (2010). SAGE handbook of mixed methods in social & behavioral research. Thousand Oaks, Calif., SAGE.

28

Morse, J. M. and L. Niehaus (2009). Mixed method design : principles and procedures. Walnut Creek, Calif, Left Coast Press.

kvalitative tilnærminger The SAGE handbook of qualitative research. (2011). Los Angeles: Sage.

Denzin, N. K. and Y. S. Lincoln (2013). Strategies of qualitative inquiry. Los Angeles, SAGE.

Gubrium, J. F., & Holstein, J. A. (2009). Analyzing narrative reality. Los Angeles: Sage.

Hastrup, K., Rubow, C., & Tjørnhøj-Thomsen, T. (2011). Kulturanalyse: kort fortalt. Frederiksberg: Samfundslitteratur.

Krüger, Thorolf (1999), Undervisning som et ensemble av diskursive praksiser. Forskningsrapport nr. 43/1999: pedagogikk – normalvitenskap eller lappeteppe (pp 219-225). Høgskolen i Lillehamer

Kvale, S., et al. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo, Gyldendal akademisk. Riessman, C. K. (2008). Narrative methods for the human sciences. Los Angeles: Sage Publications.

Taylor, C. A. (2011). More than meets the eye: the use of videonarratives to facilitate doctoral students' reflexivity on their doctoral journeys. [Article]. Studies in Higher Education, 36(4), 441-458.

Atkinson, P., Coffey, A., Delamont, S., Lofland, J., & Lofland, L. (2009). Handbook of ethnography. London: Sage.

Thomson (Ed.), Doing visual research with children and young people. London and New York: Routledge.

Clandinin, D. J. (2007). Handbook of narrative inquiry: mapping a methodology. Thousand Oaks, Calif.: Sage.

James, A. (2009). Ethnography and the Study of Children and Childhood. In P. Atkinson, A. Coffey, S. Delamont, J. Lofland & L. Lofland (Eds.), Handbook of Etnography. London: Sage Publication Ltd.

Thompson, P. (2008). Children and young people: voices in visual researchIn P. Thomson (Ed.), Doing visual research with children and young people (pp. 1-21). London New York: Routledge.

Tjora, A. H. (2010). Kvalitative forskningsmetoder i praksis. Oslo, Gyldendal akademisk. Postholm, M. B. (2010). Kvalitativ metode: en innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier. Oslo, Universitetsforlaget

kvantitative tilnærminger

Byrne, D. (2002). Interpreting quantitative data. London, Sage. Clement, S. L. and J. H. Ingemann (2011). Introduktion til praktisk statistik / Sanne Lund Clement & Jan Holm Ingemann. Odense, Heraldisk Selskab.

29

Gorard, S. (2008). Quantitative research in education. Los Angeles, SAGE. Hardy, M. A. and A. Bryman (2004). Handbook of data analysis. London, Sage Publications. Hellevik, O. (2003). Sosiologisk metode : en innføring i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode - en forelesningsserie. Lillehammer, Høgskolen i Lillehammer: 2 plater (DVD-video), manushefte. Produksjonen er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo ved Institutt for statsvitenskap og ISP-TV, og Høgskolen i Lillehammer ved Senter for livslang læring Osborne, J. W. (2008). Best practices in quantitative methods. Thousand Oaks, Calif., Sage. Til sammen omlag 800 sider

30

Kurs 4: Emneplan for kunstfagdidaktikk (5 studiepoeng) Name in English: Art didactics

Innledning Emnet er en valgfri del av ph.d-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser. Emnet utforsker og utvikler danningspraksiser i spennet mellom estetikk og pedagogikk, og er ei felles plattform for kunstfagene musikk, drama og anvendt teater, og barne- og ungdomslitteratur. Samtidig konkretiserer emnet fagspesifikke problemstillinger.

Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte:

kunnskap

studenten

• har god innsikt i kunstfagdidaktisk forskning i et internasjonalt perspektiv

• har god kjennskap til historiske utviklingstrekk i de ulike fagenes danningspraksiser

• har innsikt i kulturelle, sosiale og politiske rammer for kunstfaglig praksis

ferdigheter

studenten

• kan utforske fagspesifikke kunstfaglige eller kunstfagdidaktiske praksiser

• kan verbalisere egne og andres erfaringer og refleksjoner knyttet til kunstfagdidaktiske praksiser

• kan problematisere og diskutere relevante begreper, posisjoner og perspektiver

generell kompetanse

studenten

• kan analysere og formidle nasjonal og internasjonal teori og tenkning innenfor det kunstfagdidaktiske fagfeltet

31

• kan utforme selvstendige forskningsprosjekt knyttet til kunstfagdidaktisk praksis innen utdanningssektoren og alternative arenaer

Innhold

Gjennom arbeid med emnet skal studenten utvikle kritiske og selvstendige perspektiv på det enkelte kunstfaget innenfor en kunstfagdidaktisk ramme. Sentralt vil være å utforske kunstfagets kunnskaps- og formidlingsregister gjennom ulike typer didaktiske situasjoner av fagspesifikk, kulturell og kommunikativ art. Rammene for hvordan man kan utøve, undervise, forstå og verdsette kunst er knyttet til sosiale, kulturelle og politiske forhold, derfor er også det å kunne begrepsliggjøre og problematisere forhold knyttet til kunst, konvensjoner, institusjoner og makt en del av emnet. Emnet er organisert rundt utforsking og problematisering av felles tema som kan skiftes ut fra kull til kull.

Organisering og arbeidsmåter

Undervisning i emnet går normalt over ett semester. Kurset kan også holdes over en kortere intensiv periode med tanke på å gjøre det aktuelt for studenter fra andre institusjoner. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer, veiledning og verkstedsarbeid.

Studentene skal delta aktivt både i kunstneriske og akademiske arbeidsformer som er spesifikke for de ulike fagene.

Vurdering Arbeidskrav: Studenten skal utvikle, gjennomføre og vurdere egne formidlingssituasjoner, som for eksempel undervisning, utstilling, scenisk presentasjon eller konsert.

Avsluttende vurdering: Studenten skal skrive en kritisk refleksjon (10-15 sider) knyttet til den gjennomførte formidlingssituasjonen. Det skriftlige arbeidet vurderes av intern og ekstern sensor som bestått/ikke-bestått, på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.

Litteratur

Becker, Howard (2008): Art worlds. Berkeley: University of California Press.

Bjørnsen, Egil (2009): Norwegian Cultural Policy: a civilising mission. Ph.d-avhandling. University of Warwick, Centre for Cultural policy Studies.

32

Bolton, Gavin (2007). “A History of Drama Education – a Search for Substance”. I Bresler, Liora. International Handbook of Research in Arts Education. Part 1. Dordrecht: Springer (17 s.).

Christensen, Nina 2012 “Litterær dannelse”. I Videbegær. Oplysning, børnelitteratur, dannelse, Århus: Aarhus Universitetsforlag. s.21-54.

Eriksson, Stig A. (2013). “Danning gjennom teaterarbeid. Refleksjoner knyttet til skuespillerens danning, eksemplifisert gjennom Tore Vagn Lids stykkeversjon av Bertolt

Brechts Fatzer (2012)”. I Rasmusasen, Bjørn, Stig A. Eriksson og Kari Mjaaland Heggstad. Teater som danning. Kunstfagdidaktiske analyser, Bergen: Kunnskapsforlaget (12 s.).

Foucault, Michel (2001). Dette er ikke en pipe. Michel Foucault. Med illustrasjoner og brev av René Magritte. Oversatt og med etterord av Knut Ove Eliassen. Pax artes; 4. Oslo: Pax.

Gallager, Kathleen (2007). The Theatre of Urban. Youth and Schooling in Dangerous Times, Toronto: University of Toronto Press (utdrag).

Geertz, Clifford (1976). “Art as a Cultural System”. I MLN, Vol. 91, No. 6, Comparative Literature, The John Hopkins University Press (26 s.)

Goga, Nina 2008 “Vandring og villnis. Om orden og uorden i Walter Benjamins radioforedrag “Ein Berliner Strassenjunge”. I Nyrnes, Aslaug og Niels Lehmann (red.): Ut frå det konkrete. Bidrag til ein retorisk kunstfagdidaktikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Goga, Nina 2012 “Forskningspoetikk”. I Anders Johansen: Kunnskapens språk. Spartacus.

Hebert, David. (Her kjem ein tekst)

Heggstad, Kari Mjaaland (2013). «Flerstemmig monolog som kunstnerisk forskning i masterutdanningene i dramapedagogikk og musikkpedagogikk». I Rasmussen, Bjørn, Stig A.

Eriksson og Kari Mjaaland Heggstad. Teater som danning. Kunstfagdidaktiske analyser, Bergen: Kunnskapsforlaget (12 s.)

Lehmann, Niels 2008 “Kunstfagdidaktik efter subjektet. Et retorisk perspektiv i konstruktivistisk belysning”. I Nyrnes, Aslaug og Niels Lehmann (red.): Ut frå det konkrete. Bidrag til ein retorisk kunstfagdidaktikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Nyrnes, Aslaug 2012. “Forskande praksis i barnelitteraturfeltet: Stian Holes poetikk”, i BLFT, Nordic Journal of ChildLit Aesthetics, Vol 2/2011).

Ranciere, Jacques (2012): Sanselighetens politikk. Oversatt med etterord og noter av Anne Beate Maurseth. Oslo: Cappelen Damm.

Rasmussen, Bjørn Konrad (2013). «Teater, danning og pragmatisk estetikk». I Rasmussen,

Bjørn, Stig A. Eriksson og Kari Mjaaland Heggstad. Teater som danning. Kunstfagdidaktiske analyser, Bergen: Kunnskapsforlaget (12 s.).

33

Sefton-Green, Julian, Pat Thomson, Ken Jones, Liora Bresler (2011): The Routledge International Handbook of Creative Learning. London: Routledge. Utdrag.

Varkøy, Øivind (red.) (under utgivelse): Om nytte og unytte. Oslo: Abstrakt Forlag.(utdrag)

Eksempel på kunstfagdidaktisk forskning formidlet i aktuelle forskningstidsskrifter, for eksempel Journal of Artistic Research, RIDE (Research in Drama Education) - the Journal of Applied Theatre and Performance,Barnboken http://www.barnboken.net/index.php/clr, BLFT Barnelitterært Forskningstidsskrift (Nordic Journal for ChildLit Aesthetics), Philosophy of Music Education Review, Indiana University Press, Nordisk årbok for musikkpedagogisk forskning, Norges musikkhøgskole.

Til sammen omlag 800 sider

34

Kurs 5: Lærerprofesjonen (5 studiepoeng)

Name in English: The teacher profession

Innledning

Emnet er en valgfri del av ph.d – studiet Studier av danning og didaktiske praksiser. Emnet er rettet mot studenter som ønsker en fordypning i profesjonsteori og – forskning som betydningsfull for det å få innsikt i danning og didaktisk praksis. Kurset retter seg mot alle fag og fagområder i barnehage og skoleverk og utdanning for dette.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte:

kunnskap

studenten

• har inngående kunnskap om hva som konstituerer en profesjonsteori

• kjenner til sentrale begreper og retninger innenfor eksisterende profesjonsteori

• har inngående oversikt/er i forskningsfronten innenfor profesjonsforskning, spesifikt lærerprofesjonen, nasjonalt og internasjonalt

• har kjennskap til fremveksten av lærerprofesjonen i Norge

ferdigheter

studenten

• kan identifisere aktuelle problemstillinger knyttet til lærerprofesjonen, deriblant profesjonens samfunnsoppdrag som danningsagent

• kan utforme og gjennomføre forskningsideer og - strategier med tanke på utvikling av evt. ny profesjonsteori og -virksomhet

• kan håndtere ulike redskaper (bl.a. audio-visuelle) for dokumentasjon og formidling av profesjonsvirksomhet

generell kompetanse

studenten

• forstår og kan formidle betydningen av innsikt i profesjonsteori (inkludert profesjonsetikk) for læreryrket, for dets identitet og for dets posisjon og funksjon i samfunnet

35

• kan delta i debatter omkring problematikk angående sammenhenger mellom utdanning, vitenskap og (lærer)profesjonspraksis

• kan utfordre eksisterende dokumentasjonsformer for profesjonspraksis og begrunne og evt. anvende alternative former

• kan utfordre eksisterende profesjonsforståelser og – teorier og bidra til innovasjon innenfor feltet

Innhold

Kurset oppholder seg ved sentrale aspekter ved lærerpraksis som profesjonspraksis og med særlig oppmerksomhet mot det å legge til rette for danning gjennom didaktiske praksiser, i barnehage og skoleverk. Det problematiserer og viser frem karakteristiske trekk ved lærerprofesjonens fremvekst, dens fremtredelsesform og posisjon og dens mulige effekt i det senmoderne samfunn og i fremtidas samfunn. Kurset diskuterer ulike forståelser av hva det innebærer å være profesjonell og hva disse forståelser skaper av felt og implikasjoner for politikk, forskning, utdanning, didaktisk virksomhet og danning. I den sammenheng rettes oppmerksomheten mot forventninger til lærerprofesjonalitet slik disse kan identifiseres på ulike nivåer: som politiske forventninger til lærervirke som profesjonsvirksomhet slik uttrykt i bl.a. styringstekster; som lærerprofesjonens forventninger til seg selv som profesjon (dens selvforståelse) slik uttrykt i bl. a profesjonsspesifikke tekster og debattbidrag; som lærerens hverdagslige yrkespraksis som profesjonsutøver, slik identifisert i konkret yrkesvirksomhet og studier av slik virksomhet.

Organisering og arbeidsmåter

Undervisningen i emnet går normalt over ett semester. Kurset kan også holdes over en kortere, men intensiv periode med tanke på å gjøre det aktuelt for studenter fra andre institusjoner. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning. Det er forventet at studenten deltar aktivt i alle deler av undervisningen.

Selvstendig litteraturstudium, feltstudier, observasjon med essay/utkast til artikkel og muntlig eller audio-visuell formidling

Vurdering

Arbeidskrav: Muntlig presentasjon av utkast til essay eller artikkel.

Avsluttende vurdering: Individuelt essay eller artikkel (15 – 20 sider). Teksten knyttes til relevante problemstillinger i emnets pensum. Teksten må oppfylle formalkrav til vitenskapelig publisering, evt. essay skal oppfylle karakter B eller bedre. Vurderingen av essayet/artikkelen foretas av intern og ekstern sensor, på bakgrunn av læringsutbyttebeskrivelsene for emnet.

36

Litteratur

Aldenmyr, S. A., A. Paulin og K.G.Zetterquist (2009) Profesjonsetikk for lærere. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Christoffersen, Svein Aage (red.), (2005), Profesjonsetikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Claesson, Silwa (red.) (2011) , Undervisning och existens. Borås: Daidalos

Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? (2013) Rapport frå Følgjegruppa til Kunnskapsdepartementet, Rapport nr.3 2013

Englund, Tomas (red.), (2012) Föreställningar om den goda läraren. Stockholm: Daidalos

Englund, Tomas, Eva Forsberg og Daniel Sundberg (red.) (2012) Vad räknas som kunskap? Stockholm: Liber

Fritzell, Christer (2006), A late-modern concept of Bildung. Växjö University, School of Education

Goodson, Ivor F. (2007), Professionel viden. Professionelt liv. Studier af uddannelse og forandring. København: Frydenlund ISBN 978-87-7887-511-2

Grimen, Harald og Lars Inge Terum (red.) (2009), Evidensbasert profesjonsutøvelse. Oslo: Abstrakt Forlag

Haug, Peder (red.) (2010) Kvalifisering til læraryrket. Oslo: Abstract

Hjort, K. og K. Weber. (2004), Hvad er værd at vide om professioner? I Hjort, K. (red.) «De professionelle – forskning i professioner og professionsuddannelser», Roskilde Universitetsforlag. S. 7-20

Imsen, Gunn (2009), Lærernes profesjonalitet og nye styringsregimer, i Bedre skole 1/2009 (s.42-49)

Krejsler, John (2006) Professionel eller kompetencenomade: Hvordan tale meningsfuldt om `professionel’ udvikling? Nordisk Pedagogik/Nordic Educatinal Research, 26(4), s. 298-308

Krogh-Jespersen, K. (2005), Lærerprofessionalitet – illusion og vision! Klim

Krüger, Thorolf (2001), Spenningen mellom forskning og lærerpraksis. I Norsk Pedagogisk tidsskrift 1/2001 (s. 68 – 84).

Krüger, Thorolf (2002), Lærerutdanning; makt, viten og betingelser for endring. I Kongressrapport for Den 7. Nordiske Lærerutdanningskongress, «Lærerutdanning mellom Akademia og Profesjon», Bergen 2002. ISBN 82.7709-057-9.

Langfeldt,Gjert og Vegard Fusche Moe (red.) (2013), Å lære å bli lærer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Lund, J. H., Simonsen, S. og Rasmussen, T.N. (2006), Lærerprofessionalitet og demokratisk dannelse, i Lund, J. H. og Rasmussen, T.N. (red) «Almen didaktik», KvaN s. 380-423.

37

Molander Anders og Lars Inge Terum (red.) (2008), Profesjonsstudier (kap.1, 3, 10) Oslo: Universitetsforlaget,

Molander, Anders, Harald Grimen og Erik Oddvar Eriksen (2012), Professional Discretion and Accountability in the Welfare State. In Journal of Applied Philosophy, Vol. 29, No 3, 2012

Rasmussen, P. (2004), Professionsprojekt og vidensudvikling – om forskjelle i professionsforståelser og professionssstrategier, i Hjort, K. (red.) «De professionelle» Roskilde Universitetsforlag, s. 57-2

Skagen, Kaare (red.) (2006), Lærerutdannelsen i Norden Oslo: Høyskoleforlaget

Skauge, T. (2011). Organisatorisk rytme og profesjonell tid. In S. Gytz Olesen & M. Blok Johansen (Eds.), Professionernes sociologi og vidensgrundlag (pp. 82-102). Aarhus: Via Systime.

Steinsholt Kjetil (2009), Evidensbaserte standarder eller profesjonalitet, I Bedre skole 1/2009. (s.54 – 62)

Til sammen omlag 800 sider

38

Kurs 6: Utdanningsinstitusjoner som danningsarenaer (5 studiepoeng)

Name in English: Educational institutions as arenas for cultural formation

Innledning Emnet er en valgfri del av ph.d – studiet Studier av danning og didaktiske praksiser. Det er rettet mot studenter som ønsker en fordypning i teori omkring utdanningsinstitusjoner (fra barnehager til ph.d-studier) som arenaer for danning og didaktiske praksiser.

Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte:

kunnskap

studenten

• har god innsikt i begrepet «institusjon» generelt og i begrepet utdanningsinstitusjon spesielt og hva som konstituerer og karakteriserer disse

• har inngående kunnskap om prinsipielle trekk og utviklingslinjer ved forskning på utdanningsinstitusjoner

• kjenner til betingelser for endring av utdanningsinstitusjoner

ferdigheter

studenten

• er i stand til å begrepsliggjøre institusjonsvirksomhet som danningsarena/arena for didaktisk praksis

• utforme og realisere forskningsideer og -strategier med tanke på utvikling av ny teori om utdanningsinstitusjoner som danningsarenaer.

• kan håndtere ulike redskaper (bl.a. audio-visuelle) for dokumentasjon og formidling av (utdannings)institusjonsvirksomhet og forskning på denne

generell kompetanse

studenten

39

• kan identifisere aktuelle problemstillinger knyttet til institusjonsvirksomhet, dens fremvekst, virksomhetsform og effekt

• kan delta i debatter angående virksomhet i utdanningsinstitusjoner og vilkår for endring av disse

Innhold I kurset drøftes først begrepet utdanningsinstitusjon. Deretter problematiseres, med lærerutdanning som eksempel – hvordan man kan forstå danning; danningsarenaer, danningsprosesser og – mekanismer. I dette ligger ikke bare hvordan subjekter dannes innenfor institusjonspraksiser, men også hvordan danningsarenaer (også uformelle) i seg selv og de anordninger, fag og praksiser som konstituerer disse, også utformes. I utforskning av dette blir forholdet mellom makt og kunnskap sentralt, bl.a. hvordan maktrelasjoner former normalitet hva angår didaktisk praksis. Dette forholdet drøftes bl.a. med tanke på hvordan det er innskrevet i ulike aspekter ved lærerutdanning og ved forskning på og i lærerutdanning - og også derved hvordan det er med på å utgjøre vilkår for den danning som kan finne sted. Til slutt gis, med referanse til eksisterende og pågående internasjonal forskning, eksempler på ulike strategier for å forstå utdanningsinstitusjoner som danningsarenaer.

Organisering og arbeidsmåter

Undervisningen i emnet går normalt over ett semester. Kurset kan også holdes over en kortere, men intensiv periode med tanke på å gjøre det aktuelt for studenter fra andre institusjoner. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer, observasjon og institusjonsanalyser og veiledning. Det er forventet at studenten deltar aktivt i alle deler av undervisningen. Selvstendig litteraturstudium, feltstudier, observasjon med essay/utkast til artikkel og muntlig eller audio-visuell formidling

Vurdering

Arbeidskrav: Muntlig presentasjon av utkast til essay eller artikkel.

Avsluttende vurdering: Individuelt essay eller artikkel (15 – 20 sider). Teksten knyttes til relevante problemstillinger i emnets pensum. Teksten må oppfylle formalkrav til vitenskapelig publisering, evt. essay skal oppfylle karakter B eller bedre. Vurderingen av essayet/artikkelen foretas av intern og ekstern sensor, på bakgrunn av læringsutbyttebeskrivelsene for emnet.

40

Litteratur

Berger, P. L. og T. Luckmann (2004), Den samfunnsskapte virkelighet, Bergen: Fagbokforlaget

Bourdieu, Pierre & Loïc J.D. Wacquant (1993), Den kritiske ettertanke. Grunnlag for samfunnsanalyse. Omsatt og med tillegg ved Bjørn Nic. Kvalsvik. Oslo: Det Norske Samlaget.

Boxenbaum, E. og Jonsson, S. (2008) Isomorphism, Diffusion and Decoupling, i Greenwood, R. Oliver, C. Sahlin, K. og Suddaby, R. (red) “Organizational institutionalism” SAGE. 2. 78-98

Coburn, C. E. (2006), Beyond Decoupling: Rethinking the Relationship Between the Institutional Environment and the Classroom. I tidsskriftet “Sociology of Education”, Vol 77 (july): 211-244

Dean, Michell (2006), Governmentality: Power and Rule in Modern Society. London: Sage Publications Ltd. Firsk Published 1999 (4th ed.)

Hansen, A. K. , Jensen, A.L., N (2007), Forandringer og meningsskabelse i organisationer, speciale fra Roskilde Universitetscenter, Institut for samfund og Globalisering

Jepperson, R. L. (1991), Institutions, Institutional Effects, and Institutionalism, i Powell, W. W. and Paul J. DiMaggio, “The New Institutionalism in Organizational Analysis”. The University of Chicago Press

Krüger, Thorolf (1994), Musikklærerutdanningen som et sosialt felt. I Dyndahl, Petter og Øivind Varkøy (red.), Musikkpedagogiske perspektiver. Oslo: Ad Notam Gyldendal

Lund, Jens Hansen (2013), Nye styringsformer i folkeskolen – en videnssociologisk og fænomenologisk baseret undersøgelse af læreres meningsdannelse af elevplanen i et suborganisatorisk perspektiv (ph.d-avhandling). Aarhus Universitet.

Moos, L. (2007) , Om demokratisk dannelse og sociale teknologier i folkeskolen, i antologien Moos, L. m.fl; «Nye sociale teknologier i folkeskolen – kampen om dannelsen», Dafolo, s, 9-20

Popkewitz, Thomas S. (1991), A Political Sociology of Educational Reform. Power/knowledge in Teaching, Teacher Education, and Research. New York: Teacher College, Columbia University

Popkewitz, T., (1998) Struggling for the soul. The politics of schooling and the construction of the teacher. New York: Teachers College Press

Scott, W. Richard (2008), Institutions and Organizations, Third Edition, Sage Publications, International Educational and Professional Publishers, London: Thousand Oaks

Weber, K. og GLynn, M.A. (2006). Making Sense with Institutions: Context, Thought and Action in Karl Weigk’s Theory, Organization Studies. p. 1639-1660

Zilber, T. B. (2008) The Work of Meanings institutional Processes and Thinking, I Greenwood, R., Oliver, C. Sahlin, K. og Suddaby, R. (red) “Organizational institutionalism”, SAGE , s. 151-169.

Ødegaard, Elin Eriksen (red.) (2012), Barnehagen som danningsarena. Bergen: Fagbokforlaget

Til sammen omlag 800 sider

41

Kurs 7: Barnehagen som danningsarena – vilkår for pedagogisk praksis (5 studiepoeng)

Name in English: Kindergarten as an arena for cultural formation – conditions for educational practice

Innledning Emnet er en valgfri del av ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser. Emnet er rettet mot studenter som ønsker en fordypning i barnehagepedagogikk. Deltakerne må være opptatt på doktorgradsprogrammet eller søke om plass med tilsvarende bakgrunn som kreves i opptak på forskerskole. Undervisningsspråk vil i utgangspunktet være norsk, men vil tilpasses ved behov om for eksempel engelsk. Deltakerne kan bruke skandinaviske og engelske språk både skriftlig og muntlig.

Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte:

kunnskap

studenten

• har inngående oversikt/er i forskningsfronten og kunne vurdere relevante begreper for studier av barnehagen som danningsarena

• kan redegjøre for nasjonale tradisjoner og internasjonale variasjoner

• har kunnskap om hvordan barnehagen som danningsarena skapes, opprettholdes og endres

ferdigheter

studenten

• kan søke opp aktuelle nye studier fra internasjonale vitenskapelige tidsskrifter innenfor barnehagepedagogikk og didaktikk

• er i stand til å analysere og kritisk forholde seg til aktuell barnehageforsking, så vel som til et utvalg av klassiske studier

• kan utøve kritisk tekstlesning og gi veiledende respons på andres tekster og kritisk

• kan utforme problemstillinger og planlegge relevant forskning for studier av barnehagen som danningsarena – vilkår for pedagogisk praksis

42

generell kompetanse

studenten

• har og kan praktisere en selvrefleksiv og etisk holdning til eget design og egen tekstproduksjon

• er i stand til å delta i vitenskapelige diskusjoner om barnehagen som danningsarena og vilkår for pedagogisk praksis

• vet å kunne problematisere forskningsfeltets kunnskapsgrunnlag og dets vilkår for nye innsikter og ny kunnskap

Innhold Kurset skal gi bred kunnskap om barnehagen som kunnskapsområde og innsikter i hvordan barnehagekunnskap har vokst fram og blitt formet nasjonalt og internasjonalt. Kurset tar opp ulike aspekter innenfor kunnskapsområdet som barns identitets- og meningsskaping, barn som deltaker i institusjonell praksis, sosiale, materielle og politiske vilkår for barns danningsprosesser. I tilknytning til dette vil kurset også ta opp ulike nivåer som individ, gruppe, institusjon og samfunn. Sider ved barnehagelærerens praksiser som relasjonelle, pedagogiske og didaktiske blir også behandlet.

Organisering og arbeidsmåter

Undervisningen i emnet går normalt over ett semester. Kurset kan også holdes over en kortere med intensiv periode med tanke på å gjøre det aktuelt for studenter fra andre institusjoner.

Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning.

Det er forventet at studentene deltar aktivt i alle deler av undervisningen inkludert aktivt mellomarbeid og selvvalgt litteratur.

Vurdering

Arbeidskrav: Studentene skal underveis i kurset forberede og lede et litteraturseminar, enten individuelt eller i gruppe. Her skal de presentere en klassisk tekst- individuelt eller et aktuelt volum fra et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift, en avhandling eller en vitenskapelig antologi. Studentene skal videre gi en muntlig presentasjon av utkast til artikkel/essay.

43

Avsluttende vurdering: Innlevering av artikkel/essay (10-15 sider) der kurslitteratur, selvvalgt litteratur, samt innholdet i forelesninger aktualiseres. Artikkelen/essayet må oppfylle formalkrav til vitenskapelig publisering og vurderes som godkjent/ikke godkjent. Vurdering av essay / artikkel foretas av intern og ekstern sensor, på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.

Litteratur

Baker-Sennett, J., Matusov, E., & Rogoff, B. (2008). Children’s Planning of Classroom Plays with Adult or Child Direction. Social Development 17(4), 999-1018.

Canella, C. S. (2005). Reconceptualizing the field (of early care and education):if "western" child development is a problem, the what do we do? In N. Yelland (Ed.), Critical Issues in Early Childhood Education. Berkshire, New York: Open University Press.

Dyson, A. H. (1997). Writing Superheroes -Contemporary Childhood, Popular Culture, and Classroom Literacy (1. ed. ed.). Amsterdam Avenue, New York: Teachers College Press.

Emilsson, A. (2011). Democracy Learning in a Prescool Context. In N. Pramling &. I. P. Samuelsson (Ed.), Educational Encounters: Nordic Studies in Early Childhood Didactics (pp. 157-171): Springer.

Grindheim, L. T. (2011). Barnefelleskap som demokratisk danningsarena – Kva kan gje hove til medverknad i leik i barnehagen? Nordisk barnehageforskning, 4(2), 91-102.

Hatch, J. A. (2007). Assessing the Quality of Early Childhood Qualitive Research. In J. A. Hatch (Ed.), Early Childhood Qualitative Research (pp. 223-245). London New York: Routledge.

Hedegaard, M., & Fleer, M. (2008). Studying Children: A Cultural Historical Approach Maidenhead Berkshire: Open University Press.

Hultqvist, K. (1998). A History of the Present on the Children's Welfare in Sweden: From Fröbel to Present-day Decentralization Projects. In T. S. Popkewitz & M. Brennan (Eds.), Foucault's Challange -Discourse, Knowledge, and Power in Education. New York, London: Teachers College Press.

Janzen, M. D. (2008). Where is the (postmodern) child in early childhood research? EarlyYears -An International Journal of Research and Development, 28(3), 287-298.

Jensen, H. S. (2010). Why Batman was bad - A Scandinavian debate about children's consumption of comics and literature in the 1950s. Barn, 28(3), 47-71.

Karlson, M. B. (2011). Pictures of Spring: Aesthetic Learning and Pedagogical Dilemmas in Visual Arts. In N. Pramling & I. P. Samuelsson (Eds.), Educational Encounters: Nordic Studies in Early Childhood Didactics. Dortrecht, New York: Springer.

Kjørholt, A. T., & Seland, M. (2012). Kindergarten as a Bazaar:Freedom of Choice and New Forms of Regulation. In A. T. Kjørholt & J. Qvortrup (Eds.), The Modern Child and the flexible labour marked - Early Childhood Education and Care. Houndmills: Palgrave MacMillan.

44

Korsvold, T. (2008). Barn og barndom i velferdsstatens småbarnspolitikk : en sammenlignende studie av Norge, Sverige og Tyskland 1945-2000. Oslo: Universitetsforl.

Korsvold, T. (2012). Førskolelærerprofesjonen og de riktige lekene. In J. Westberg (Ed.),Förskolans aktörer. Stat, kår och individ i förskolans historia.

Mannion, G. (2007). Going spatial, going relational - Why “listening to children” and children's participation needs reframing. Discourse: Studies in the Cultural Politics of Education 28(3), 405-420.

Pramling, N., & Ødegaard, E. E. (2011). Learning to narrate: Appropriating a cultural mould for sense-making and communication. In N. P. I. P. Samuelsson (Ed.), Educational Encounters: Nordic Studies in Early Childhood Didactics Springer.

Prout, A. (2005). The future of childhood: towards the interdisciplinary study of children. London: RoutledgeFalmer.

Rutanen, N. (2007). Two year old children as coconstructors of culture. European Early Childhood Education Research Journal, 15(1), 59-69.

White, E. J. (2009). A Bakhtinian homecoming: operationalizing dialogism in the context ofan early childhood education centre in Wellington, New Zealand Journal of Early Childhood Research (7), 299-323

Ødegaard, E. E. (2011a). Deltakende handlingsrom i barnehagen – dynamikk og vilkår. . In T.Korsvold (Ed.), Barndom, barnehage, inkludering. Bergen: Fagbokforlaget.

Ødegaard, E. E. (2011b). On the track of cultural formative practice - A chronotopic reading of young children’s co-narrative meaning making. In (ed): . 2011. In E. J. White &. M. Peters (Ed.), Bakhtinian Pedagogy: Opportunities and challenges for research, policy and practice in education across the globe: Peter Laing.

Ødegaard, E. E. (2012). Barnehagen som danningsarena. Bergen: Fagbokforlaget.

Ødegaard, E. E. (accepted to be published 2013). Early Education in Norway and Sweden Today: Education for Democracy. In J. Georgeson & J. Payler (Eds.), International Perspectives on Early Childhood Education and Care, London: Open University Press.

Til sammen omlag 800 sider

45

Kurs 8: Kritisk matematikkdidaktikk: undervisning og forskning (5 studiepoeng) Name in English: Critical mathematics education: teaching and research

Innledning Emnet er en valgfri del av ph.d.-studiet Studier av danning og didaktiske praksiser. Emnet er rettet mot studenter som ønsker en fordypning i matematikkdidaktikk. Studiet skal gi innsyn i og kunnskap om kritiske forskningstradisjoner innenfor matematikkdidaktikk. Målet er å styrke studentenes grunnlag for å se sammenhenger mellom kritisk læring, kritisk undervisning og kritisk forskning. Det skal gi innsikt i hvordan kritisk forskning rettes inn mot særlige problemfelt, hvilke metoder som aktualiseres og hvordan krav stilles til resultat

Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte:

kunnskap

studenten

• skal ha inngående kunnskap om matematikkdidaktisk forskning kritisk forskning i matematikkdidaktikk

• skal kjenne forskningsmetoder som brukes innenfor kritisk paradigme i matematikkdidaktikk

• kjenne til klasseromspraksis som kritisk matematikkundervisning

ferdigheter

studenten

• skal kunne orientere seg innen nasjonal og internasjonal matematikkdidaktisk forskning

• skal kunne stille spørsmål ved både etablerte og nye forsknings- og undervisningsmetoder bidra til å utvikle kritisk perspektiv til skolens matematikkundervisning

generell kompetanse

studenten

• skal være i stand til å identifisere forskningsfeltets etiske utfordringer • kunne vurdere forskningsdesign i forhold til forskningens teoretiske perspektiv • ta initiativ til og ansvar for matematikkdidaktisk utviklingsarbeid • kunne vurdere undervisningsmetoder

46

Innhold Studiets innhold utdyper kritiske matematikkundervisning som perspektiv for didaktisk forskning og for matematikkfagets praksis. Det innebærer å studere sosiopolitiske vilkår for matematikklæring. Med utgangspunkt i mathematical literacy, studeres sammenhenger mellom språk, matematikklæring og kulturalitet. Studium av sosiomatematiske normer vil i denne sammenhengen være sentralt. Det rettes et særlig fokus mot flerkulturelle læringsmiljø nasjonalt og internasjonalt.

Organisering og arbeidsmåter Undervisningen i emnet går normal over ett semester. Kurset kan også holdes over kortere, intensiv periode med tanke på å gjøre det aktuelt for studenter fra andre institusjoner. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminar og veiledning. Undervisningen er knyttet opp mot studentenes eget phd-arbeid. Det er forventet at studentene deltar aktivt i alle deler av undervisningen.

Vurdering Arbeidskrav: Muntlig framlegg som forberedelse til utforming av essay eller artikkel.

Avsluttende vurdering: Med bakgrunn i emnets innhold og litteratur, skal studentene levere et essay eller artikkel på 8-12 sider. Dette skal beskrive forskningsmessige sammenhenger mellom problemstilling, datamateriale, forskningsdesign og teoretisk perspektiv. Det oppfordres til at studentene knytter essayet/artikkelen til eget ph.d.-prosjekt. Det skriftlige arbeidet skal oppfylle karakter B eller bedre. Vurdering foretas av intern og ekstern sensor på bakgrunn av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.

Litteratur

Alrø, H., & Johnsen-Høines, M. (2010). Critical dialogue in mathematics education. In H. Alrø, , O. Ravn, & P. Valero (Eds.), Critical Mathematics Education: Past, present and future. Rotterdam: Sense Publishers.

Alrø, H., & Johnsen-Høines, M. (forthcoming). Critical mathematics education in the context of ‘Real-life Education. In P. Ernest and B. Sriraman (Eds.), Critical Mathematics Education: Theory and Praxis, Rotterdam: Sense Publishers.

Alrø, H., & Skovsmose, O. (2005). Challenging perspectives. I: A. Chronaki & I. M. Christiansen (Red.),

Challenging perspectives in mathematics classroom communication (s. 339-347). Greenwich: Information Age.

Gorgorio, N., & Planas, N. (2005). Social Representations as Mediators of Mathematics Learning in

Multiethnic Classrooms. European Journal of Psychology of Education, 20(1), 91-104.

47

Gorgorió, N., & Planas, N. (2004). Are Different Students Expected to Learn Norms Differently in the Mathematics Classroom? Mathematics Education Research Journal, 16(1), 19-40.

Gorgorió, N., & Planas, N. (2005). Social representations as mediators of mathematics learning in

multiethnic classrooms. European Journal of Psychology of Education, XX(1), 91-104.

Gorgorió, N., Planas, N., & Vilella, X. (2001). Immigrant children learning mathematics in mainstream schools. I: G. d. Abreu, A. J. Bishop & N. C. Presmeg (Red.), Transitions Between Contexts of Mathematical Practices (s. 23-52). Hingham, MA: Kluwer Academic.

Lange, T., & Meaney, T. (2011). I Actually Started to Scream: Emotional and Mathematical Trauma from Doing School Mathematics Homework. Educational Studies in Mathematics, 77(1), 35-51.

Lange, T., & Meaney, T. (2011). CERME 7: Proceedings of the Seventh Congress of the European Society for Research in Mathematics Education (s. 1501-1510): European Society for Research in Mathematics Education. http://www.erme.unito.it/doc/cerme7/CERME7.pdf

Moschkovich, J. N. (2010a). Recommendations for research on language and mathematics education. I: J. N. Moschkovich (Red.), Language and mathematics education: multiple perspectives and diretions for research (s. 151-170). Charlotte: Information age.

Moschkovich, J. N. (2010b). Language(s) and learning mathematics: Resources, challenges, and issues

for research. I J. N. Moschkovich (Red.). Language and mathematics education: multiple perspectives and directions for research. Charlotte: Information age. (Kapittel 1 og 2)

Jablonka, E. (2003). Mathematical literacy. I: M. A. C. Alan j. Bishop, Christine Keitel, Jeremy

Kilpatrick, Fredrick K. S. Leung (Red.), Second International Handbook of mathematics education (Vol. 1, s. 75-102). Dordrecht: Kluwer academic publishers.

Rangnes, T. E. (2012). Hva regnes som matematisk aktivitet? Koordinering av sosiomatematiske

normer. I: M. Johnsen-Høines & H. Alrø (Red.), Læringssamtalen i matematikkfagets praksis (Vol. Bok 1, s. 51-64). Bergen: Caspar

Skovsmose, O. (2011). An invitation to critical mathematics education. Rotterdam: Sense. Valero, P. (2004). Socio-political perspectives on mathematics education. I: P. Valero & R.

Zevenbergen (Red.), Researching the socio-political dimensions of mathematica education - Issues of power in theory and mehtodology (Vol. 35, s. 5-23). Dortrecht: Kluwer.

Yackel, E., & Cobb, P. (1996a). Sociomathamtical norms, argumentation, and autonomy in matheematics. Journal for Research in Marthematics Education 27(4), 458-477.

Til sammen omlag 800 sider

48

Kurs 9: Emneplan for utdanningsretorikk (5 studiepoeng)

Name in English: Rhetorics of education

Innledning Emnet er en valgfri del av ph.d. Studier av danning og didaktiske praksiser. Emnet er rettet mot studenter som ønsker en fordypning i retoriske analysemåter som er relevante for lesning og kritiske undersøkelser av offentlige diskusjoner, styringsdokumenter, fagtekster og lærebøker knyttet til utdanning og lærerutdanning.

Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende totale læringsutbytte: Kunnskap studenten

• har inngående kunnskap om grunnleggende retoriske begreper og teori

• har inngående kunnskap om eksisterende retorisk analyse og forskning innenfor utdanningssektoren

• har god kunnskap om genre, retoriske analyser og litterære lesninger av ulike typer utdanningspolitiske og faglige styringstekster

ferdigheter studenten

• kan identifisere og analysere retoriske strategier/strukturer/grunntrekk/grep i utdanningspolitiske styringstekster

• kan utføre litterære analyser og komplekse lesninger av utdanningspolitiske debatter, dokumenter og fagtekster.

• er i stand til å relatere / plassere sitt eget forskningsprosjekt innenfor en retorisk tradisjon

• kan omsette retoriske innsikter til overbevisende skrive- og talepraksis innenfor ulike utdanningsgenre, samt gi vitenskapsretorisk refleksjon i arbeidet med egen forskning

generell kompetanse studenten

49

• kan ta iverksette forskning som gjør bruk av retoriske og litterære analyser

• kan delta i offentlig debatt relatert til lærerutdanningsfeltet og utdanning

Innhold Kurset fokuserer på retoriske strukturer, praksiser og artefakter i utdanning. Det gir en innføring i klassiske retoriske begreper, litterære og nyretoriske perspektiver og offentlighetsteoretiske tilnærminger til studier av utdanningspolitiske debatter, fag og styringstekster. Kurset anlegger et perspektiv på retorisk kommunikasjon som strategisk og målrettet med bevisst virkemiddelbruk som kan analyseres og underlegges et bredt repertoar av kritiske ressurser. Retorisk analyse forstås også sosialt – som studiet av overbevisende funksjoner i måten aktører interagerer med hverandre for å komme frem til felles virkelighetsforståelse og handlinger. Studiet gir innføring i analyse av konstruksjoner av publikum, iscenesettelser av styringssubjekter og objekter, utdanningenes fortellinger, sosial arkitektur i tekster og ulike tilnærminger til styringstekster som genre. Videre innebærer studiet at retorikkens generelle tilnærming og analytiske karakter både nødvendiggjør tverrfaglige og spesifikke anvendelser i konkrete felt og situasjoner.

Organisering og arbeidsmåter Undervisningen i emnet går normal over ett semester. Kurset kan også avholdes over en kortere, mer intensiv periode, med tanke på å gjøre det aktuelt for studenter fra andre institusjoner. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning.

Det er forventet at studentene deltar aktivt i alle deler av undervisningen.

Vurdering Arbeidskrav: Muntlig presentasjon av utkast til essay eller artikkel.

Avsluttende vurdering: Individuelt essay eller artikkel (15 – 20 sider). Teksten knyttes til relevante problemstillinger i emnets pensum. Teksten må oppfylle formalkrav til vitenskapelig publisering, evt. essay skal oppfylle karakter B eller bedre. Vurderingen av essayet/artikkelen foretas av intern og ekstern sensor, på bakgrunn av læringsutbyttebeskrivelsene for emnet.

Litteratur

Andersen, Øivind. 1995. I retorikkens hage. Oslo: Universitetsforlaget.

Ball, S. 2000. Performativities and fabrications in the education economy: towards the performative society. Australian Educational Researcher, 27, 2: 1-24.

50

Berge, K. L. Meyer, S. & Trippestad, T. A., (2003) Maktens tekster, Oslo, Gyldendal Akademisk.

Berge, Kjell Lars. 2007. The Rhetoric of Science in Practice: Experiences from Nordic Research on Subject-Oriented Texts and Text Cultures. In: Kjersti Fløttum (ed.) Language and Discipline Perspectives on Academic Discourse. Cambridge Scholars Publishing, 40–64.

Broookfield, S. 1993. Breaking the code: engaging practitioner in critical analysis of adult education literature. Studies in the Education of Adults, 25, 1: 64-91

Cameron, L. 2003 Metaphor in Educational Discourse. London. Continuum

Clandinin, D. &Connelly, F. 1996 1996. Teachers Professional Knowledge landscapes: teacher’s stories – stories of teachers – school stories – stories of school. Educational Researcher, 25, 3: 24-30.

Edwards, R., Noll, K., Solomon, N., Usher, R. (2004) Rhetoric and Educational Discourse. Persuasive texts? London. Routledge Farmer.

Edwards, R., Noll, K., Solomon, N. (2006) Expertise, competence and reflection in the rhetoric of professional development. British Educational Research Journal Vol. 32, No.1, pp. 155-131. Routledge Ltd

Eide, Tormod. 1990. Retorisk leksikon. Oslo: Universitetsforlaget.

Eriksson Anders. 2006. Retorikens didaktik, Rhetorica Scandinavica 38, 26-43.

Gross, Alan. 1990. The Rhetoric of Science. Gusfield, Joseph 1976. The Literary Rhetoric of Science: Comedy and Pathos in Drinking Driver Research. Am. Sociological Review 41. Humes, W. 2000 The discourses of educational managment. Journal of Educational Inquiry. Online. http//:www.education.unisa.edu.au/JEE. Høisæter, S. 2012. Eksempelet og kunnskapens orden. Ein analyse av eksempel i munnlege og skriftlege didaktiske tekstar. Bergen: UiB. Ihlen, Øyvind. 2010. The cursed sisters: Public relations and rhetoric. In Robert L., Heath (ed.), The Sage Handbook of Public Relations. Sage, 59-70.

Ihlen, Øyvind. 2011. On barnyard scrambles: Towards a rhetoric of public relations. Management Communication Quarterly, 25(3), 423-441.

Johannesen, Georg. 1992. Retorikkens tre ansikter. Oslo: Cappelen.

Johansen, Anders. 2007a. Talekunst. Teknikk og naturlighet i det offentlige rom. Norsk antropologisk tidsskrift 18, 2–4.

Kaplan, R. 2000 Contrastive rhetoric and discourse analysis: who writes what to whom? When? In what circumstance? In Sarangi, S. & Coulthard, M. (Eds) Discourse and Social Life. Harlow. Pearson Education Limited.

51

Kjeldsen, J. 2006 Retorikk i vår tid. En innføring i moderne retorisk teori, Oslo, Spartacus.

Kjeldsen, Jens E. 2010). Visual tropes and figures as visual argumentation. In: van Eemeren, Frans H.; Garssen, Bart (eds.) Topical Themes in Argumentation Theory.

Leach, J. 2000 Rhetorical analysis. In: Bauer, M. & Gaskell, G. (Eds) Qualitative Research with text, image and sound. London: Sage

Lindhardt, Jan. 1975. Retorik. Berlingske leksikon. København: Berlingske forlag.

MacLure, M. 2203 Discourse in educational and social research. Buckingham: Open University Press.

MacMillan, K. 2002 Narratives of social disruption: education news in the British tabloid press. Discourse, 23, 1.27-38.

Mral, Brigitte & Lennart Hellspong (eds). 2003. Retorik & genus. Special issue of Rhetorica Scandinavica 2003, 27.

Nelson, J., Megil, A. & McCloskey (Eds) 1987. The Rhetoric of the Human Sciences. Language and Argumentation in Scholarship and Public Affairs. Madison. University of Wisconsin Press. Nicoll, K & Edwards, R. Reading policy texts: lifelong learning as metaphor. International Journal of Lifelong Education. 19, 5: 459-69 Nyrnes, Aslaug 2012 Kunnskapstopologi. Kunnskapens språk. Skrivearbeid som forskningsmetode. Scandinavian Academic Press. Perelman, C. 1979. The New Rhetoric and the Humanities Potter, J. 1996 Representing Reality: Discourse, Rhetoric and Social Construction. London: Sage. Silverstone, R. 1993 Television and Everyday Life: Towards an Anthropology of the Television Audience. In Ferguson, M. (Ed) Public Communication: The New Imperatives. Future Directions for Media Research. London, Sage.

Sigrell, Anders. 2010 [2008]. Retorik för lärare – konsten att välja språk konstruktivt. Ödåkra:Retorikförlaget.

Simons, H. 1990. The Rhetoric Turn. Invention and Persuasion in the Conduct of Inquiry. Chicago: University of Chicago Press. Taylor, W. 1984 (Eds) Metaphors of Education. London. Heinemann. Trippestad T.A. 2011. The Rhetoric of a Reform: the construction of ‘public’, ‘management’ and the ‘new’ in Norwegian educational reforms of the 1990s. Policy Futures In Education, Volume 9 Nr. 5, Red. Michal Adrian Peters, Symposium Journals: Oxford.

Trippestad T.A, 2010. Kongens siste argument. Retorikk som kritisk samfunnsvitenskap og motsatt. En drøfting av muligheter, utfordringer og problemer. Sosiologisk årbok, Red. Per Otnes. Novus Forlag: Oslo.

52

Trippestad, T.A. 2009. Kommandohumanismen. En kritisk analyse av Gudmund Hernes’ retorikk, sosiale ingeniørkunst og utdanningspolitikk. Bergen: UiB.

Vassenden, E. 2012. Kunsterfaring og fagspråk. I Johansen, A. 2012: Kunnskapens språk. Oslo: Spartacus.

Til sammen omlag 800 sider

1

STYRESAK 41/2013: RISIKOVURDERING AV SAMLOKALISERINGS-PROSJEKTENE – RAPPORT FRA ERNST & YOUNG

Sakens dokumenter: • Universitets- og høgskoleloven • Prosjektdirektiv i forbindelse med re- og samlokalisering, HiB januar 2013 • Relevante styresaker knyttet til samlokaliseringsprosjektet:

o Sak 103/11 Justeringer i omstillings- og samlokaliseringsprosjektet o Sak 115/11 Organisering av samlokaliseringsprosjektet o Sak 37/2012 Involvering i samlokaliseringsprosjektet – plan o Sak 9/13 Husleige 2014 - kontrakt Kronstad o Sak 26/2013 Status personalsituasjonen ved høgskolen i Bergen 2012

(ref. 7/3116) • Budsjett for byggprosjektet • Høgskolens budsjett for 2013 • Kommunikasjonsplan 2012 – Samlokaliseringsprosjektet Høgskolen i Bergen • Rapport fra Ernst & Young – april 2013 (vedlegg 1)

(vedlegg 2 - presentasjonsark) Sakens bakgrunn Samlokaliseringsprosjektene i forbindelse med at Høgskolen i Bergen skal flytte til nytt bygg på Kronstad og tilpasset bygg i Møllendalsveien har nå pågått over en tid. Tilsagn om nytt bygg ble gitt i 2008, og høgskolen satte da ned en koordineringsgruppe (KG) for å forberede innflyttingen. Dette arbeidet gikk inn i en mer intensiv fase høsten 2011 da det ble ansatt prosjektdirektør for Byggprosjektet. Organisasjonsprosjektet ble forsøkt igangsatt allerede på nyåret 2011, men kom ikke i gang før styret hadde fastsatt endelig organisering av prosjektene i januar 2012. Dette prosjektet gikk inn i en mer intensiv fase ved oppstart av delprosjekt knyttet til studieadministrasjonen på forsommeren 2012. Det er i skrivende stund ca. ett år igjen til innflytting i de to byggene. I den forbindelse ønsket høgskoledirektøren, også på bakgrunn av det som er blitt oppfattet som et ønske fra styret, å gjennomføre en kartlegging av risiko knyttet til prosjektene. I tillegg kommer tydelige føringer fra KD om styrets ansvar for at det foretas risikovurderinger av større prosjekter og ulike sider ved institusjonens drift. Samlokaliseringsprosjektene er komplekse og krever god forståelse og evne til samarbeid hos de mange som er involverte. Styret har forutsatt høy grad av involvering fra de ansatte, noe som på den ene siden er en styrke for prosjektene fordi det bidrar til økt forståelse og eierskap til prosessene, men som på den andre siden kan bidra til at prosessene tar lengre tid. Konsulentfirmaet Ernst & Young ble bedt om å foreta risikovurdering av prosjektene gjennom intervju av et bredt utvalg av personer som innehar ulike roller i høgskolen.

2

Liste over hvem som er intervjuet er beskrevet i vedlegg til rapporten som er levert av Ernst & Young. Rapporten – hvilke funn ble gjort Beskrivelse av mandat, rammer for oppdraget og gjennomføring av prosjektet fremgår av rapporten. Konkret bygger funnene på intervju av om lag 20 personer som innehar ulike roller ved høgskolen: ledere på ulike nivå, personer som er tilknyttet prosjektene, tillitsvalgte og studenter. Tema for intervjuene var å identifisere hendelser som kunne hindre måloppnåelse i samlokaliseringsprosjektet og identifisere årsaker og konsekvenser knyttet til hver hendelse. For å systematisere risikokartleggingen ble det tatt utgangspunkt i samlokaliseringsprosjektets fire hovedmålsettinger: 1. Før og under samlokalisering skal kjernevirksomhetene drives med

tilfredsstillende kvalitet 2. Prosessen før og under samlokaliseringen skal være god, og skal oppleves

god for ansatte, studenter og andre involverte 3. HiB er klar for semesterstart på Kronstad og i Møllendalsveien høsten 2014 4. Hevet kvalitet i kjernevirksomhetene utdanning, forskning, formidling og

nyskaping etter samlokalisering gjennom videreutvikling av en felles identitet og økt tversgående samarbeid

Kartleggingen avdekker at det knytter seg fra middels til stor risiko for at hendelser som kan få store konsekvenser inntreffer. I rapportens oppsummering heter det bl.a:

Risikokartleggingen for samlokaliseringsprosjektet viser at prosjektet medfører høy risiko for Høgskolen i Bergen som helhet. De identifiserte hendelsene fører med seg høye økonomiske konsekvenser, ettersom de vil kunne påvirke daglig drift, omdømme og høgskolens evne til å nå fremtidige målsetninger. Dersom det ikke iverksettes tiltak, vil det være stor sannsynlighet for at flere av hendelsene inntreffer.

Det påpekes videre:

«Ti av de tjue identifiserte hendelsene medfører høy risiko for HiB. Fire av disse hendelsene er kritiske for HiB dersom de inntreffer og hver av dem vil føre til økonomiske konsekvenser på over 30 millioner kroner. Fem av de ti hendelsene gir alvorlige konsekvenser og hver hendelse vil medføre et økonomisk tap på 20 – 30 millioner kroner dersom de inntreffer.»

Et element i metoden som er benyttet er knyttet til å tallfeste konsekvensene av de enkelte uønskede hendelser:

«For å kunne vurdere risiko knyttet til hver hendelse ble det etablert evaluerings-kriterier for konsekvens og sannsynlighet. Tabellene under presenterer konsekvens- og sannsynlighetsklasser som er brukt i arbeidet.

3

Konsekvenskategoriene er satt med bakgrunn i hvordan de økonomiske konsekvensene vil påvirke høgskolen som helhet. Beløpsgrensene har tatt utgangspunkt i høgskolens økonomi og ble fastsatt i møte med høgskoledirektøren og ledere for bygge- og organisasjonsprosjektet. Økonomiske konsekvenser er definert med utgangspunkt i kostnader og inntektsfrafall som den enkelte uønskede hendelsen vil kunne påføre HiB. Kostnader og inntektsfrafall kan følge av blant annet redusert studiepoengsproduksjon, reduksjon i studieplasser, turnover, nyansettelser etc.»

Risikobildet som tegnes er m.a.o. alvorlig, uttrykt ved beløpsstørrelser knyttet til ulike konsekvenskategorier.

De ulike risiki peker dels mot forhold som ligger utenfor høgskolens umiddelbare kontroll, mens andre forhold vil det være enklere å sette inn tiltak mot på kort sikt. Eksempler på førstnevnte er plassmangel og økte driftskostnader, mens eksempler på sistnevnte er høyt press på nøkkelressurser og at beslutninger i prosjektene kan ta for lang tid.

Rapporten peker på at både plassmangelen og økte driftskostnader i størrelsesorden 30 mill + pr. år vil være kritisk for HiB, og det er svært sannsynlig at begge deler inntreffer. Dette er imidlertid forhold som ligger utenfor høgskolens kontroll, i det vi ikke kan forhindre at det inntreffer. Det er konsekvensene av dette det kan settes inn tiltak mot. Begge disse risikofaktorene vil kunne ramme høgskolens universitetsambisjoner og langsiktige satsinger. Det bør derfor allerede nå påbegynnes arbeid med å utvikle adekvate tiltak med en langsiktig horisont for å bøte på konsekvensene. Oppbygginger av egne avsetninger og reserver er i denne sammenhengen risikoreduserende.

Høyt press på nøkkelressurser og beslutninger som ikke tas i tide er også risikofaktorer som vil kunne gi alvorlige konsekvenser. Dette har sammenheng med at prosjektene er avhengig av nøkkelressurser som til dels er sparsomme og ikke dupliserte. Prosjektene blir derfor nokså sårbare. I tillegg er beslutningsmakten ikke entydig ved at enkeltspørsmål ofte forventes lagt fram til drøfting i flere organer/fora, noe som fører til at det tar lang tid å få avgjort vesentlige spørsmål. Samlet utgjør dette en fare for slitasje på enkeltpersoner, forsinkelser og redusert kvalitet i beslutninger og løsninger. Disse forholdene er det imidlertid mulig å gjøre noe med på kortere sikt, men det må utvikles og iverksettes tiltak for å redusere sannsynligheten for at dette får uønskede konsekvenser.

Høgskoledirektørens vurdering Høgskoledirektøren er fornøyd med at denne risikokartleggingen kunne la seg gjennomføre på relativt kort tid, og takker de som har bidratt med sin erfaring og kunnskap slik at det ble mulig å tegne et realistisk bilde av de risiki høgskolen står overfor ett år før innflytting i byggene på Kronstad og Møllendalsveien.

4

De som har vært intervjuet har gitt viktige innspill til rapporten, og ledergruppen (rektorat, dekaner, høgskoledirektør, stabsdirektører) har i fellesskap vurdert konsekvensen av de uønskede hendelser som er beskrevet i rapporten samt sannsynligheten for at de vil inntreffe. De funn som er beskrevet i rapporten må derfor sies å være godt forankret blant ledere og andre nøkkelpersoner, herunder prosjektmedarbeidere, tillitsvalgte og studenter. Dette gir all grunn til å ta de funn det rapporteres om, alvorlig.

Rapporten, som er levert av Ernst & Young, gir grunn til bekymring på flere områder, men gir også høgskolens styre og ledelse et godt utgangspunkt for et videre arbeid med å utvikle og iverksette tiltak for å redusere både sannsynlighet for at uønskede hendelser inntreffer og konsekvensene av disse dersom de likevel skulle inntreffe.

Det må likevel understrekes at oppfølging av rapporten vil utgjøre nok et risikoelement, slik Ernst & Young også peker på:

«Arbeidet med risikohåndtering må gjennomføres på en systematisk måte, ved å:

• Identifisere aktuelle initiativ for å redusere risiko • Utarbeide aktivitetsplan, med fremdriftsplan og roller og ansvar per initiativ • Utarbeide en implementeringsplan der tiltakene er prioritert i forhold til

risikoreduserende effekt og gjennomføringskompleksitet • Måle og følge opp tiltak

For de fleste hendelsene er det av stor betydning å starte med tiltakene så raskt som mulig. Det er avgjørende at det settes av ressurser og kapasitet til å gjennomføre arbeidet med å utrede tiltakene. En av risikoene som er identifisert i kartleggingen er stort press på prosjektledelsen, derfor er det kritisk at det tilføres kapasitet til å gjøre denne oppgaven.»

I tillegg kan det vises til den risiko som er identifisert for redusert kvalitet i administrative tjenester (1.4) med høy sannsynlighet og alvorlig konsekvens som resultat. Utvikling og iverksetting av en tiltaksplan som foreslått vil ytterligere øke presset på de administrative ressursene og gjennom dette øke sannsynligheten for at kvaliteten i de administrative tjenestene synker. Dette vil kunne ramme både fagmiljøer, ansatte og studenter. På den annen side er det allerede utviklet verktøy i vedlegg til Prosjektdirektivet som beskriver aktivitetsplan, framdriftsplan, roller og ansvar i forbindelse med samlokaliseringsprosjektet, Bygg og selve flytteprosessen. Prosjektdirektivet med vedlegg er utarbeidet av det eksterne konsulentselskapet Totalreform. En videre oppfølging av rapporten med sikte på å redusere både sannsynlighet for og/eller konsekvenser av at de ulike risiki skulle inntreffe, vil sette allerede sparsomme ressurser under ytterligere press dersom disse ikke suppleres. Høgskoledirektøren er derfor av den oppfatning at det nokså umiddelbart må settes inn ressurser med den nødvendige kompetanse for å følge opp rapporten og etablere

5

et system for å gjennomføre de tiltak som anses hensiktsmessig for å redusere risiko i samlokaliseringsprosjektene. Det legges også til grunn at selve prosjektorganisasjonen Bygg er foreslått styrket gjennom å samordne alt driftspersonale under en felles prosjektledelse. På denne bakgrunn anbefaler høgskoledirektøren at styret fatter følgende

vedtak:

1. Styret tar den fremlagte risikovurdering til etterretning. 2. Styret ber om at arbeidet med å utvikle og gjennomføre nødvendige tiltak for å

redusere de mest alvorlige risiki igangsettes straks. Audun Rivedal høgskoledirektør Eli Glambek Personaldirektør Vedlegg: Risikorapporten fra Ernst & Young

Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet ved Høgskolen i Bergen

April - 2013

e

Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 2

Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3

2. OPPSUMMERING OG ANBEFALING 4

3. GJENNOMFØRING OG METODE 6

3.1 GJENNOMFØRING 6 3.1.1 Planlegging 6 3.1.2 Risiko og sårbarhetsvurderinger 6 3.1.3 Risikohåndtering 7

3.2 METODE 7

4. RISIKOKARTLEGGING 9

4.1 INNLEDNING RISIKOKARTLEGGING 9 4.2 MÅLSETTING NR. 1: ”FØR OG UNDER SAMLOKALISERING SKAL KJERNEVIRKSOMHETENE DRIVES MED

TILFREDSSTILLENDE KVALITET” 10 4.2.1 Høy risiko (2/4 hendelser) 10 4.2.2 Middels risiko (1/4 hendelser) 11 4.2.3 Lav risiko (1/4 hendelser) 11 4.2.4 Oppsummering målsetting nr. 1 11

4.3 MÅLSETTING NR. 2: ”PROSESSEN FØR OG UNDER SAMLOKALISERINGEN SKAL VÆRE, OG OPPLEVES

GOD FOR ANSATTE, STUDENTER OG ANDRE INVOLVERTE” 12 4.3.1 Høy risiko (3/3 hendelser) 12 4.3.2 Oppsummering målsetting nr. 2 13

4.4 MÅLSETTING NR. 3: HIB ER KLAR FOR SEMESTERSTART PÅ KRONSTAD OG I MØLLENDALSVEIEN, HØSTEN 2014 14

4.4.1 Høy risiko (3/6 hendelser) 14 4.4.2 Middels risiko (2/6 hendelser) 15 4.4.3 Lav risiko (1/6 hendelser) 15 4.4.4 Oppsummering målsetting nr. 3 15

4.5 MÅLSETTING NR. 4: ”HEVET KVALITET I KJERNEVIRKSOMHETENE UTDANNING, FORSKNING, FORMIDLING OG NYSKAPING ETTER SAMLOKALISERING GJENNOM VIDEREUTVIKLING AV EN FELLES

IDENTITET OG ØKT TVERSGÅENDE SAMARBEID” 16 4.5.1 Høy risiko (2/7 hendelser) 16 4.5.2 Middels risiko (3/7 hendelser) 17 4.5.3 Lav risiko (2/7 hendelser) 17 4.5.4 Oppsummering målsetting nr. 4 18

5. IDENTIFISERTE TILTAK FOR HENDELSER MED HØY RISIKO 19

VEDLEGG 1 - KONSEKVENSINDIKATORER 21

Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 3

1. Innledning Denne rapporten presenterer risikobildet for samlokaliseringsprosjektet ved Høgskolen i Bergen (HiB). Ernst & Young har ledet planlegging og gjennomføring av risikokartleggingen som er dokumentert i denne rapporten. Mandatet for arbeidet har vært å kartlegge risikobildet knyttet til arbeidet med den forestående samlokaliseringen av HiB på Kronstad og i Møllendalsveien i 2014. Kartleggingen av risiko har vært avgrenset til samlokaliseringsprosjektet og hvordan HiB påvirkes av dette. Samlokaliseringsprosjektet består av to prosjekter:

- Byggprosjektet – som omfatter delprosjekter for klargjøring av byggene og selve flyttingen.

- Organisasjonsprosjektet - som omfatter delprosjekter for administrative omstillinger i forbindelse med samlokaliseringen i 2014.

Risikokartleggingen er gjennomført over en periode på 6 uker, og har blitt utført i to steg. Risikobildet for samlokaliseringen ble først etablert gjennom intervjuer med nøkkelpersonell og interessenter. I neste steg ble risikobildet detaljert og prioritert ved å analysere data fra intervjuer og gjennomgå annet relevant dokumentgrunnlag, samt ved å gjennomføre en workshop med høgskolens ledelse for å forankre det totale risikobildet. Håndtering av risiko i form av detaljerte planer for risikoreduksjon har ikke vært en del av oppdraget. Imidlertid inkluderer rapporten et utkast til mulige risikoreduserende tiltak for de ti hendelsene med høyest risiko. Høgskoledirektøren har bestilt oppdraget og er oppdragsgiver for Ernst & Young. I oppstartsmøte med oppdragsgiver ble det etablert en prosjektgruppe bestående av nøkkelressurser fra HiB og representanter fra Ernst & Young. Prosjektgruppen har hatt møter og kontinuerlig dialog underveis i arbeidet. Prosjekt har bestått av Eli Glambek, Audun Rivedal, Endre Laastad og Ernst&Young. Videre i rapporten presenteres først oppsummering og anbefaling, deretter metodetilnærming, før en detaljert gjennomgang av det totale risikobildet med årsak og konsekvens for hver hendelse. Til slutt oppsummeres de foreslåtte tiltakene.

Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 4

2. Oppsummering og anbefaling Risikokartleggingen for samlokaliseringsprosjektet viser at prosjektet medfører høy risiko for Høgskolen i Bergen som helhet. De identifiserte hendelsene fører med seg høye økonomiske konsekvenser, ettersom de vil kunne påvirke daglig drift, omdømme og høgskolens evne til å nå fremtidige målsetninger. Dersom det ikke iverksettes tiltak, vil det være stor sannsynlighet for at flere av hendelsene inntreffer. I Tabell 1 vises en oppsummering av alle hendelsene. Ti av de tjue identifiserte hendelsene medfører høy risiko for HiB. Fire av disse hendelsene er kritiske for HiB dersom de inntreffer og hver av dem vil føre til økonomiske konsekvenser på over 30 millioner kroner. Fem av de ti hendelsene gir alvorlige konsekvenser og hver hendelse vil medføre et økonomisk tap på 20 – 30 millioner kroner dersom de inntreffer. En av de ti hendelsene vil medføre middels konsekvenser for HiB på 10 – 20 millioner kroner dersom den inntreffer. Alle disse hendelsene har middels eller høyere sannsynlighet for å inntreffe. Det er også identifisert seks hendelser som fører med seg middels risiko for Høgskolen i Bergen. Flere av hendelsene med høy risiko vil kunne føre til negativt omdømme dersom de inntreffer. Det er størst risiko knyttet til målet om å heve kvaliteten i kjernevirksomhetene utdanning, forskning, formidling og nyskaping etter samlokalisering, gjennom videreutvikling av en felles identitet og økt tversgående samarbeid. Dette relaterer seg spesielt til plassmangel og økte driftskostnader, som vil redusere høgskolens evne til å nå fremtidige målsettinger. Det er også stor risiko knyttet til om HiB er klar for semesterstart på Kronstad og i Møllendalsveien høsten 2014. Hendelser som øker denne risikoen relaterer seg til at bygg ikke er ferdig i tide og at daglig drift ikke er tilpasset nye lokasjoner. Det er noe mindre risiko knyttet til at prosessen før og under samlokaliseringen skal være god, og skal oppleves god for ansatte, studenter og andre involverte. Hendelser som fører med seg stor risiko for ikke å nå dette målet er høyt press på nøkkelressurser, beslutninger som ikke blir tatt i tide (generelt), og at interessenter i prosessen ikke føler at de blir hørt. Det er også noe risiko knyttet til at kjernevirksomheten ikke drives med tilfredsstillende kvalitet før og under samlokaliseringen. Dette relaterer seg til redusert kvalitet i administrative tjenester og i undervisning og forskning, spesielt som følge av demotiverte ansatte og manglende kapasitet. Årsaker som går igjen for flere av hendelsene er, manglende beslutninger, høyt tidspress og manglende koordinering av prosjektaktiviteter og forsknings- og undervisningsaktiviteter.

Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 5

KONSEKVENS MNOK

SAN

NSY

NLI

GH

ET

Ubetydelig Inntil 5

Liten 5-10

Middels 10-20

Alvorlig 20-30

Kritisk >30

Svært sannsynlig

1 1

Meget sannsynlig

2 1 2 1

Middels sannsynlig

1 1 1 2 2

Mindre sannsynlig

1 1 3

Lite sannsynlig

Tabell 1- Risikomatrise, antall hendelser per kombinasjon av konsekvens og sannsynlighet Risikokartleggingen viser at det er behov for å identifisere og gjennomføre risikoreduserende tiltak knyttet til samlokaliseringsprosjektet. Vår anbefaling er at ledelsen ved HiB igangsetter arbeid med å identifisere og utrede tiltak som kan redusere den totale risikoen for å realisere målsetningene i samlokaliseringsprosjektet. Som nevnt over, medfører ti av de tjue identifiserte hendelsene høy risiko for HiB og må håndteres. Samtidig bør høgskolen vurdere tiltak for de seks hendelsene som har middels risiko. For hendelsene med størst risiko, er det sammen med ledergruppen identifisert mulige risikoreduserende tiltak. Dette danner et utgangspunkt for det videre arbeidet med å utrede risikoreduserende tiltak. For de risikoene som HiB ikke kan påvirke kan tiltaket være å utarbeide handlingsplaner som kan følges dersom hendelsene inntreffer. I tilfeller hvor den uønskede hendelsen er vurdert til kun å ha lav risiko skal det iverksettes tiltak dersom det er praktisk gjennomførbart og kan forsvares ut fra et økonomisk perspektiv. Arbeidet med risikohåndtering må gjennomføres på en systematisk måte, ved å: • Identifisere aktuelle initiativ for å redusere risiko • Utarbeide aktivitetsplan, med fremdriftsplan og roller og ansvar per initiativ • Utarbeide en implementeringsplan der tiltakene er prioritert i forhold til risikoreduserende

effekt og gjennomføringskompleksitet • Måle og følge opp tiltak For de fleste hendelsene er det av stor betydning å starte med tiltakene så raskt som mulig. Det er avgjørende at det settes av ressurser og kapasitet til å gjennomføre arbeidet med å utrede tiltakene. En av risikoene som er identifisert i kartleggingen er stort press på prosjektledelsen, derfor er det kritisk at det tilføres kapasitet til å gjøre denne oppgaven.

Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 6

3. Gjennomføring og metode

3.1 Gjennomføring Framgangsmåten som er benyttet i denne risikokartleggingen baserer seg på standard metodikk for risiko- og sårbarhetsvurdering. Denne består av tre steg;

1. Planlegging 2. Risiko og sårbarhetsvurdering 3. Risikohåndtering

3.1.1 Planlegging Prosjektet ble planlagt i samarbeid med oppdragsgiver og prosjektgruppen, og plan for arbeidet ble framlagt og diskutert i ledermøtet ved HiB 13.mars 2013. Planen for arbeidet inkluderte en oversikt over nøkkelpersoner og interessenter som skulle intervjues. Det ble lagt vekt på at intervjupersonene samlet skulle gi en god representasjon av høgskolen og av prosjektet. Det ble også planlagt å gjennomføre en workshop i ledergruppen, for å sikre forankring av risikokartleggingen. Denne ble avholdt 10.april 2013.

3.1.2 Risiko og sårbarhetsvurderinger Intervjuer Det har blitt utført en rekke intervjuer bredt i organisasjonen. Intervjupersonene inkluderte representanter fra høgskoleledelsen, prosjektledelsen, gruppeledere i byggprosjektet, instituttledere, tillitsvalgte og studenter. Intervjuene varte fra 1 - 2 timer avhengig av antall deltakere og deltakernes involvering i ulike deler av samlokaliseringsprosjektet. Tema for intervjuene var å identifisere hendelser som kunne hindre måloppnåelse i samlokaliseringsprosjektet og identifisere årsaker og konsekvenser knyttet til hver hendelse. Dokumenter I tillegg til intervjuer er dokumenter som er relevante for samlokaliseringsprosjektet og Høgskolen i Bergen gjennomgått, inkludert: • Universitets- og høgskoleloven • Prosjektdirektiv i forbindelse med re- og samlokalisering, HiB januar 2013 • Relevante styresaker knyttet til samlokaliseringsprosjektet:

o Sak 103/11 Justeringer i omstillings- og samlokaliseringsprosjektet o Sak 115/11 Organisering av samlokaliseringsprosjektet o Sak 37/2012 Involvering i samlokaliseringsprosjektet – plan o Sak 9/13 Husleige 2014 - kontrakt Kronstad o Sak 26/2013 Status personalsituasjonen ved høgskolen i Bergen 2012 (ref.

7/3116) • Budsjett for byggprosjektet • Høgskolens budsjett for 2013 • Kommunikasjonsplan 2012 – Samlokaliseringsprosjektet Høgskolen i Bergen Workshop i ledermøtet Basert på informasjonsinnhentingen ble det identifisert en rekke uønskede hendelser som kan oppstå i forbindelse med samlokaliseringsprosjektet. I ledermøtet ble sannsynlighet og konsekvens fastsatt for de hendelsene som var identifisert gjennom analysene. Workshopen ble gjennomført over 2,5 timer med ledergruppen ved HiB og konsulenter fra Ernst & Young. Ernst & Young hadde hovedansvar for å lede og dokumentere arbeidet.

Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 7

Prosjektgruppemøter I prosjektperioden er det gjennomført prosjektgruppemøter, der formålet har vært å informere prosjektgruppen om fremgang i prosjektet og å justere kurs i prosjektet når det har vært nødvendig.

3.1.3 Risikohåndtering Arbeidet som er gjort så langt med å kartlegge risiko inkluderer ikke risikohåndtering. Imidlertid ble det i workshopen med ledergruppen kartlagt overordnede tiltak for uønskede hendelser som medfører høy risiko. For Ernst & Youngs anbefalinger for arbeidet med risikohåndtering se kapittel 2, oppsummering og anbefaling.

3.2 Metode For å kunne vurdere risiko knyttet til hver hendelse ble det etablert evalueringskriterier for konsekvens og sannsynlighet. Tabellene under presenterer konsekvens- og sannsynlighetsklasser som er brukt i arbeidet. Konsekvenskategoriene er satt med bakgrunn i hvordan de økonomiske konsekvensene vil påvirke høgskolen som helhet. Beløpsgrensene har tatt utgangspunkt i høgskolens økonomi og ble fastsatt i møte med høgskoledirektøren og ledere for bygge- og organisasjonsprosjektet. Økonomiske konsekvenser er definert med utgangspunkt i kostnader og inntektsfrafall som den enkelte uønskede hendelsen vil kunne påføre HiB. Kostnader og inntektsfrafall kan følge av blant annet redusert studiepoengsproduksjon, reduksjon i studieplasser, turnover, nyansettelser etc. For å se eksempler på hvordan de økonomiske konsekvensene er fastsatt, se vedlegg 1 – Konsekvensindikatorer. Konsekvenskategori Nr Beløpsstørrelse (NOK)

Ubetydelig 1 Inntil 5 millioner

Liten 2 5 – 10 millioner Middels 3 10 – 20 millioner

Alvorlig 4 20 – 30 millioner

Kritisk 5 30 millioner og over Tabell 2 - Konsekvenskategorier

Sannsynlighetsklasse Nr Forklaring Lite sannsynlig 1 Det kan skje, men det er lite sannsynlig at hendelsen

inntreffer Mindre sannsynlig 2 Har hørt om lignende tilfeller, men det er mindre

sannsynlig at hendelsen inntreffer Middels sannsynlig 3 Dette skjer av og til, og kan inntreffe i prosjektet

Meget sannsynlig 4 Det er over middels sannsynlighet for at hendelsen vil inntreffe

Svært sannsynlig 5 Forventer at hendelsen inntreffer Tabell 3 – Sannsynlighetsklasser

I workshopen med ledergruppen 10.april 2013, ble sannsynlighets- og konsekvensklassifiseringen gjennomgått for å sørge for at alle deltakerne hadde lik oppfatning av de ulike kategoriene.

Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 8

For å systematisere risikokartleggingen er det tatt utgangspunkt i samlokaliseringsprosjektets fire hovedmålsettinger:

1. Før og under samlokalisering skal kjernevirksomhetene drives med tilfredsstillende kvalitet

2. Prosessen før og under samlokaliseringen skal være god, og skal oppleves god for ansatte, studenter og andre involverte

3. HiB er klar for semesterstart på Kronstad og i Møllendalsveien høsten 2014 4. Hevet kvalitet i kjernevirksomhetene utdanning, forskning, formidling og nyskaping etter

samlokalisering gjennom videreutvikling av en felles identitet og økt tversgående samarbeid

Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 9

4. Risikokartlegging

4.1 Innledning risikokartlegging I dette kapittelet vil resultatene for risikokartleggingen bli presentert.

Risikokartleggingen har fire delkapitler, et for hver av prosjektets hovedmålsettinger (se over). Under hvert delkapittel presenteres de identifiserte uønskede hendelsene som kan hindre måloppnåelse. For hver hendelse presenteres årsaker og konsekvenser forbundet med hendelsen.

Hver av de uønskede hendelsene er gitt et identifikasjonsnummer som viser til i hvilken fase hendelsen kan inntreffe og rekkefølgen hendelsene ble identifisert i. Disse identifikasjonsnumrene refereres også til i beskrivelsen som følger under.

Konsekvens- og sannsynlighetsevalueringene er gjort basert på vurderingene i workshopen med ledergruppen på HiB 10.april 2013, og i tråd med intervjuene som er foretatt i perioden mars – april 2013.

Hvert kapittel starter med en grafisk fremstilling av risiko for hver hendelse. Hver kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt fargene rød, gul eller grønn som representerer høy middels eller lav risiko, som vist i tabellen under:

KONSEKVENS

SA

NN

SY

NLI

GH

ET

Ubetydelig Liten Middels Alvorlig Kritisk

Svært sannsynlig

Meget sannsynlig

Sannsynlig

Mindre sannsynlig

Lite sannsynlig

Tabell 4 - Eksempel på grafisk fremstilling

Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 10

4.2 Målsetting nr. 1: ”Før og under samlokalisering skal kjernevirksomhetene drives med tilfredsstillende kvalitet”

KONSEKVENS

MNOK SA

NN

SYN

LIG

HET

Ubetydelig Inntil 5

Liten 5-10

Middels 10-20

Alvorlig 20-30

Kritisk >30

Svært sannsynlig

Meget sannsynlig

1.4*

Middels sannsynlig

1.2* 1.3*

Mindre sannsynlig

1.1*

Lite sannsynlig

Tabell 5 - Risikomatrise målsetting nr. 1. * indikerer at hendelsen har en omdømmeeffekt

Id Uønsket hendelse 1.1 Eksamen kan ikke avvikles som planlagt våren 2014 1.2 Fysisk flytte- og ombyggingsaktivitet fører til redusert kvalitet i undervisning pga. plassmangel

og redusert tilgang til utstyr 1.3 Redusert kvalitet i undervisning og forskning som følge av demotiverte ansatte 1.4 Redusert kvalitet i administrative tjenester

Tabell 6 - Uønskede hendelser, målsetting nr. 1

Tabell 6 viser at det er 4 uønskede hendelser som kan påvirke målsettingen om at kjernevirksomhet skal kunne drives med tilfredsstillende kvalitet før og under samlokalisering. Alle de vurderte hendelsene er vurdert til å kunne påvirke høgskolens omdømme negativt, dersom de inntreffer.

4.2.1 Høy risiko (2/4 hendelser)

1.3 Redusert kvalitet i undervisning og forskning som følge av demotiverte ansatte Hendelsen vil gi alvorlige konsekvenser og det er middels sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Ansatte kan bli demotiverte som følge av høyt arbeidspress i prosjektperioden. Dette gjelder spesielt ansatte som arbeider både i prosjektet og med daglig drift. I intervjuene fremkommer det at ordningen med å frikjøpe ressurser oppleves utydelig og til tider urettferdig mellom avdelingene, og dette påvirker også motivasjonen. En annen årsak kan være at man i enkelte funksjoner i prosjektet ikke har tilstrekkelig kapasitet.

Konsekvens: Dersom hendelsen inntreffer kan det i første rekke føre til redusert medarbeidertilfredshet, som kan påvirke kjernevirksomheten og redusere høgskolens attraktivitet. I ytterste konsekvens kan hendelsen føre til bortfall av studenter og oppsigelser.

Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 11

1.4 Redusert kvalitet i administrative tjenester Hendelsen vil gi alvorlige konsekvenser og det er meget sannsynlig at den inntreffer. Sannsynligheten er såpass høy ettersom det er mange administrativt ansatte som arbeider i prosjektet. Årsaker: Høy arbeidsbelastning på ansatte som arbeider både i prosjektet og med administrative tjenester. Konsekvens: Dersom kvaliteten i administrative tjenester synker vil det gå ut over kvaliteten på forskning og undervisning. Dette er en følge av at faglige ressurser kan få høyere arbeidsbelastning og av at de praktiske rammebetingelsene for forskning og undervisning kan bli endret.

4.2.2 Middels risiko (1/4 hendelser)

1.1 Eksamen kan ikke avvikles som planlagt våren 2014 Hendelsen vil gi alvorlige konsekvenser, men det er mindre sannsynlig at den inntreffer. I intervjuene er de fleste positive til at man skal kunne gjennomføre eksamen våren 2014, dersom eventuelle endringer i fysiske eksamenslokaler avklares på et tidlig tidspunkt. Årsaker: Potensielt ny studieadministrasjon i perioden, hvor de ansatte ikke kjenner sine nye oppgaver. Den viktigste årsaken kan være at det er manglende koordinering mellom fysiske flytte- og ombyggingsaktiviteter og eksamensavvikling. For sene avklaringer knyttet til behov for å flytte eksamen utenfor egne bygg, er en annen årsak. Konsekvens: Studenter får ikke avlagt eksamen. Dette er spesielt negativt dersom avgangselever står uten vitnemål. Dette vil påvirke omdømme og redusere produksjon av studiepoeng.

4.2.3 Lav risiko (1/4 hendelser)

1.2 Redusert kvalitet i undervisning pga plassmangel og redusert tilgang til utstyr Hendelsen vil ha ubetydelige konsekvenser, og det er middels sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Manglende koordinering av flytte- og fagaktiviteter i perioden. Konsekvens: Dersom hendelsen inntreffer kan den redusere studenttilfredshet, og dermed produksjon av studiepoeng og øke strykprosent.

4.2.4 Oppsummering målsetting nr. 1 Hendelsene med høy risiko er begge relatert til redusert kvalitet i tjenester som leveres til ansatte og til studenter. Redusert kvalitet begrunnes med demotiverte ansatte, som følge av overbelastning og som følge av at prosjektrelaterte oppgaver må utføres i tillegg til andre driftsaktiviteter. Videre ser man at alle hendelsene er vurdert til å kunne påføre HiB negativt omdømme dersom de skulle inntreffe, det er derfor viktig at det også tas høyde for dette i vurderingen av hvorvidt tiltak skal utarbeides og iverksettes.

Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 12

4.3 Målsetting nr. 2: ”Prosessen før og under samlokaliseringen skal være god, og skal oppleves god for ansatte, studenter og andre involverte”

KONSEKVENS MNOK

SAN

NS

YNLI

GH

ET

Ubetydelig Inntil 5

Liten 5-10

Middels 10-20

Alvorlig 20-30

Kritisk >30

Svært sannsynlig

2.3

Meget sannsynlig

2.1

Middels sannsynlig

2.2*

Mindre sannsynlig

Lite sannsynlig

Tabell 7 - Risikomatrise målsetting nr. 2. * indikerer at hendelsen har en omdømmeeffekt

Id Uønsket hendelse 2.1 Beslutninger blir ikke tatt i tide 2.2 Interessenter i prosessen føler at de ikke blir hørt 2.3 Høyt press på nøkkelressurser

Tabell 8 - Uønskede hendelser målsetting nr. 2

Tabell 8 viser at det for målsetting nr. 2 ble vurdert totalt 3 uønskede hendelser som kan hindre at prosessen før og under samlokaliseringen er god, og oppfattes som god for ansatte, studenter og andre involverte. Ingen av de vurderte hendelsene er vurdert til å kunne påvirke høgskolens omdømme. Dette ble i workshop begrunnet med at hendelsene vurdert for målsettingen i høy grad er internt anliggende og lite interessant for utenforstående.

4.3.1 Høy risiko (3/3 hendelser)

2.3 Høyt press på nøkkelressurser Hendelsen vil gi alvorlige konsekvenser, og det er svært sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Prosjektet er svært avhengig av enkelte nøkkelressurser. Dette kan skyldes at det er få prosjektroller som har dupliserte roller og fordi beslutningsmakt i prosjektet er sentralisert. Konsekvens: Dette kan føre til slitasje på enkeltpersoner, forsinkelser og redusert kvalitet i beslutninger og løsninger.

2.1 Beslutninger blir ikke tatt i tide (generelt) Hendelsen vil gi alvorlige konsekvenser, og det er meget sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Dette kan komme av høye krav til involvering og en uklar prosess i forhold til håndtering av dette. Dagens prosess er ikke tilpasset krav til involvering, i forhold til tid og ressurser. Konsekvens: Redusert kvalitet og økte kostnader i prosjektet. Videre kan det føre til forsinkelser i prosessen som igjen kan øke sannsynligheten for at flere av de andre identifiserte uønskede hendelsene inntreffer.

Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 13

2.2 Interessenter i prosessen føler at de ikke blir hørt Hendelsen vil gi alvorlige konsekvenser, og det er meget sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Dette kan skyldes at hvordan prosessen kjøres, i forhold til tidsfrister, økonomi og beslutningsmyndighet, oppleves uklar for de involverte. Flere involverte nevner i intervjuene at de opplever at det er lav transparens i beslutninger som blir tatt og at tilbakemeldinger fra ledergruppen ikke er samstemte. Dermed blir det utfordrende å orientere seg og vurdere hvilke innspill som har blitt vektlagt i avgjørelser. Konsekvens: Dette kan føre til misnøye hos interessentene, som igjen reduserer deres ønske om å bidra til prosessen. I tillegg fører det til omkamper som påvirker prosjektets fremgang.

4.3.2 Oppsummering målsetting nr. 2 Alle hendelsene vurdert for målsetting nr. 2 vil medføre høy risiko. Dette innebærer at det må iverksettes tiltak for at prosessen skal være god, og skal oppleves god. De vurderte hendelsene viser at det er utfordringer knyttet til høyt press på prosjektledelsen både i forhold til tid og i forhold til involvering. Videre gir uklare beslutningsprosesser økt frustrasjon i organisasjonen. Det er viktig å finne en balanse slik at involverte blir hørt, samtidig som det ikke legger større press på prosjektet.

Tiltak kan være å fordele beslutningsmyndighet for å unngå slitasje på enkeltpersoner og øke kvalitet i beslutninger som tas, samtidig som beslutningsprosessen tydeliggjøres og antall personer som er involvert i hver beslutning begrenses.

Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 14

4.4 Målsetting nr. 3: HiB er klar for semesterstart på Kronstad og i Møllendalsveien høsten 2014 KONSEKVENS

MNOK S

ANN

SYN

LIG

HET

Ubetydelig Inntil 5

Liten 5-10

Middels 10-20

Alvorlig 20-30

Kritisk >30

Svært sannsynlig

Meget sannsynlig

3.5 3.6*

Middels sannsynlig

3.3 3.1 3.2*

Mindre sannsynlig

3.4

Lite sannsynlig

Tabell 9 - Risikomatrise målsetting nr. 3. * indikerer at hendelsen har en omdømmeeffekt

Id Uønsket hendelse 3.1 Statsbygg er ikke ferdig med nybygget tidsnok til at man rekker semesterstart 3.2 Ombyggingene i Møllendalsveien er ikke ferdig og bygget er ikke klart for semesterstart 3.3 Nytt brukerutstyr og skilting o.l. er ikke på plass før semesterstart 3.4 Gammelt brukerutstyr og inventar er ikke på plass før semesterstart 3.5 Organisasjonen evner ikke å ta i bruk nye fasiliteter på optimal måte 3.6 Manglende fagplaner, timeplaner, romoversikt etc. Tabell 10 - Uønskede hendelser målsetting nr. 3

Tabell 10 viser at det for målsetting nr. 3 ble vurdert totalt seks uønskede hendelser som kan påvirke måloppnåelse for at HiB skal være klar for semesterstart på Kronstad og i Møllendalsveien høsten 2014. To av de vurderte hendelsene, 3.2 og 3.6 er vurdert til å kunne påføre HiB negativt omdømme dersom de inntreffer.

4.4.1 Høy risiko (3/6 hendelser)

3.1 Statsbygg er ikke ferdig med nybygget tidsnok til at man rekker semesterstart Hendelsen vil være kritisk for HiB, og det er middels sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Feil på bygg/konstruksjon, endringsbestillinger, eller at underleverandører ikke kan levere for eksempel pga konkurser eller streik. Dette er forhold som Statsbygg er ansvarlige for. Konsekvens: Dette kan føre til svært tidshøyt press i innflytningsperioden eller utsatt semesterstart, som igjen kan føre til at man ikke får avviklet eksamen høsten 2014. Spesielt kan det føre til tap av nye studenter, som kan velge å ikke starte ved HiB.

Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 15

3.2 Ombyggingene i Møllendalsveien er ikke ferdig og bygget er ikke klart for semesterstart Hendelsen vil være kritisk for HiB, og det er middels sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Det kan skyldes forsinket oppstart av ombyggingsarbeidet som følge av manglende beslutninger, forsinket installasjon av utstyr eller kapasitetsmangel i flytteperioden. Konsekvens: Dette kan føre til svært høyt press i innflytningsperioden eller utsatt semesterstart som igjen kan føre til at man ikke får avviklet eksamen høsten 2014. Spesielt kan det føre til tap av nye studenter, som kan velge å ikke starte ved HiB. 3.6 Manglende fagplaner, timeplaner, romoversikt etc. Hendelsen vil ha middels konsekvens og det er meget sannsynlig at det inntreffer. Årsaker: Det at de faglige rammebetingelsene ikke er på plass i tide kan skyldes manglende koordinering mellom byggeprosjektet og de faglige aktivitetene, og at man dermed ikke får klargjort fasilitetene eller lagt undervisningsplanene i tide. Konsekvens: Dette kan føre til forvirring knyttet til semesterstart og dermed til misnøye blant stab og studenter. Det kan også føre til økt press resten av semesteret, fordi det blir nødvendig å hente inn den tapte tiden.

4.4.2 Middels risiko (2/6 hendelser)

3.3 Nytt brukerutstyr, møbler og skilting o.l. er ikke på plass før semesterstart Hendelsen har middels konsekvens og sannsynlighet for å inntreffe. Årsaker: Dette kan skyldes at innkjøpspakkene er for sene ut i markedet som følge av for eksempel manglende avklaringer. Det kan også skyldes at installeringsperioden er kort og at det er svært mange aktiviteter som skal skje i byggene samtidig. Konsekvens: Det kan føre til utsatt semesterstart dersom utstyret som mangler er kritisk for undervisning. Eller at det vil bli nødvendig å endre på fagplanen og for eksempel å skyve på praksis der gammelt utstyr er nødvendig. Det kan også føre til at støttetjenester som drift, bibliotek, kantine og Studia er ikke klare for drift (Kronstad).

3.5 Organisasjonen evner ikke å ta i bruk nye fasiliteter på optimal måte Hendelsen har liten konsekvens, men det er meget sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Hovedårsaken vil være manglende opplæring. Ettersom det vil være svært mange aktiviteter som skjer i perioden før og under innflytting, må opplæring starte i god tid før oppstart. Konsekvens: Dette kan føre til redusert kvalitet på undervisningen eller manglende undervisning i forbindelse med semesterstart.

4.4.3 Lav risiko (1/6 hendelser)

3.4 Gammelt brukerutstyr og inventar er ikke på plass før semesterstart Hendelsen har middels konsekvens, men det er mindre sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Installeringsperioden fra semesterslutt til -start er knapp. Konsekvens: Utsatt oppstart dersom det omfatter utstyr som er kritisk for undervisning. Eller at det vil bli nødvendig å endre på fagplanen og for eksempel å skyve på praksis der gammelt utstyr er nødvendig. Det kan også føre til at støttetjenester som drift, bibliotek, kantine og Studia er ikke klare for drift (Kronstad).

4.4.4 Oppsummering målsetting nr. 3 De fleste hendelsene medfører middels til høy risiko. Av disse hendelsene ser man at hendelse 3.1, 3.2, 3.3 og 3.4 omfatter at bygningsmassen eller inventar ikke er klar til semesterstart. Sannsynligheten for disse hendelsene er høy ettersom innflyttningsperioden er

Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 16

svært tidssensitiv og dermed avhengig av klare beslutninger. Derfor bør det vektlegges å gjøre avklaringer så tidlig som mulig. Hendelse 3.5 og 3.6 handler om organisasjonens evne til å tilpasse daglig drift til nye fasiliteter. Dette viser at det er stort behov for økt koordinering mellom byggeprosjektet og daglig drift ved HiB. Det er også nødvendig å evaluere mulige alternative lokaler for semesterstart.

4.5 Målsetting nr. 4: ”Hevet kvalitet i kjernevirksomhetene utdanning, forskning, formidling og nyskaping etter samlokalisering gjennom videreutvikling av en felles identitet og økt tversgående samarbeid” KONSEKVENS

MNOK

SAN

NS

YNLI

GH

ET

Ubetydelig Inntil 5

Liten 5-10

Middels 10-20

Alvorlig 20-30

Kritisk >30

Svært sannsynlig

4.5*

Meget sannsynlig

4.7 4.2

Middels sannsynlig

4.6

Mindre sannsynlig

4.4 4.1 4.3

Lite sannsynlig

Tabell 11 Risikomatrise målsetting nr. 4. * indikerer at hendelsen vil ha en omdømmeeffekt

Id Uønsket hendelse 4.1 HiB klarer ikke å tilpasse seg nytt bygg 4.2 Økte driftskostnader 4.3 Feilinvesteringer og unødvendig høye prosjektkostnader fører til lavere kvalitet på brukerutstyr 4.4 Manglende utnyttelse av potensialet for styrket identitet 4.5 Kan ikke vokse videre pga. plassmangel 4.6 Studentene ønsker ikke å oppholde seg på Campus for sosiale aktiviteter 4.7 Studentene ønsker ikke å oppholde seg på Campus for faglig arbeid utenom forelesninger Tabell 12 Uønskede hendelser, målsetting nr 4.

Tabell 13, viser at det for målsetting nr. 4 ble vurdert totalt syv uønskede hendelser som kan hindre hevet kvalitet i kjernevirksomhetene etter samlokalisering gjennom videreutvikling av en felles identitet og økt tversgående samarbeid. Hendelsen 4.5 vil påføre HiB negativt omdømme dersom den inntreffer og man ikke kan vokse videre pga. plassmangel.

4.5.1 Høy risiko (2/7 hendelser)

4.5 Kan ikke vokse videre pga. plassmangel Hendelsen vil være kritisk for HiB og det er svært sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Kronstad skal allerede romme flere studenter og ansatte enn det var planlagt for. Konsekvens: Status som universitet kan stå i fare dersom man ikke kan videreutvikle for eksempel mastergradsprogrammer og doktorgradstudier.

Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 17

4.2 Økte driftskostnader Det vil være kritisk for HiB dersom driftskostnadene øker med mer enn 30 millioner NOK årlig, og det er meget sannsynlig at hendelsen vil inntreffe. Årsaker: Økt husleie pga høye byggekostnader eller manglende kompensasjon fra Kunnskapsdepartementet. Ny driftsorganisasjon kan kreve mer av HiB i forhold til support og økte driftskostnader. Konsekvens: Dersom man får en negativ nettoeffekt vil det kunne bli nødvendig å kutte i det faglige tilbudet. Dette vil gjøre at status som universitet kan stå i fare. Det kan også redusere høgskolens attraktivitet og dermed redusere produksjon av studiepoeng.

4.5.2 Middels risiko (3/7 hendelser)

4.1 HiB klarer ikke å tilpasse seg nytt bygg Hendelsen vil gi alvorlige konsekvenser, men det er mindre sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Endrede rammebetingelser i forhold til opprinnelig plan. Uhensiktsmessig innplassering som fører til økt følelse av trangboddhet. Manglende koordinering mellom prosjektet og den daglige driften. Konsekvens: Klarer ikke hente ut de positive effektene av å ha felles lokalisering. Det vil bli utfordrende å trekke til seg den beste fagkompetansen og sikre økt tversgående samarbeid.

4.3 Feilinvesteringer og unødvendig høye prosjektkostnader fører til lavere kvalitet på brukerutstyr Hendelsen vil ha alvorlige konsekvenser, men det er mindre sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Manglende økonomistyring og dermed beslutninger som fører til at man ikke klarer å gjøre de riktige prioriteringene og dermed øker prosjektkostnadene. Andre årsaker kan være mangelfull behovskartlegging og kravspesifikasjon. Konsekvens: Kan føre til redusert undervisningskvalitet og dermed påvirke studenttilfredshet og studiepoengsproduksjon.

4.7 Studentene ønsker ikke å oppholde seg på Campus for faglig arbeid utenom forelesninger Hendelsen vil ha en liten konsekvens, men det er meget sannsynlig at den inntreffer. Årsaker: Mangler fasiliteter, som for eksempel lesesaler, til å utføre faglig arbeid utenom forelesning. Konsekvens: Mindre samarbeid fordi det er mer utfordrende å samarbeide i grupper. Dette kan redusere studenttilfredshet og studiepoengsproduksjon.

4.5.3 Lav risiko (2/7 hendelser)

4.6 Studentene ønsker ikke å oppholde seg på Campus for sosiale aktiviteter Hendelsen har liten konsekvens, og middels sannsynlighet for å inntreffe. Årsaker: Som følge av plassmangel, for eksempel i studenthuset, og fordi at de andre fasilitetene ikke er tilrettelagt for studentengasjement. Konsekvens: Studentene gjør i dag mange aktiviteter for å øke studenttilfredsheten. Dersom disse faller fra vil det redusere studenttilfredsheten. Dette vil gjøre det vanskeligere å bygge kultur på tvers av studentmiljøene. Hendelsen kan også påvirke høgskolens attraktivitet og dermed studiepoengsproduksjon.

4.4 Manglende utnyttelse av potensialet for styrket identitet Hendelsen har liten konsekvens, og mindre sannsynlighet for å inntreffe. Årsaker: HiB vil fortsatt være spredd på ulike lokasjoner, Kronstad og Møllendalsveien. Dette vil redusere felleskapsfølelsen både for ansatte og studenter. Videre er det lavt engasjement i

Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 18

organisasjonen knyttet til samlokaliseringen, dette kan føre til at flere ansatte kun vil se på samlokaliseringen som en flytteprosess og ikke som et steg for å styrke felles identitet. Konsekvens: I første rekke fører det til at man ikke får utnyttet de positive effektene ved å dele erfaring på tvers av fag- og studentmiljøer. I neste omgang kan det redusere mulighetene til å tiltrekke seg flere studenter og ansatte og således svekke universitetsambisjonen.

4.5.4 Oppsummering målsetting nr. 4 De identifiserte hendelsene fordeler seg mellom høy, middels og lav risiko. Hendelsene med høy risiko dreier seg om økte driftskostnader og plassmangel som hindrer fremtidig vekst. Dette handler om rammebetingelsene som bygget gir. Her må HiB sette inn tiltak som reduserer konsekvensene av tiltakene, som for eksempel å endre planer om fremtidig vekst. Hendelsene med middels risiko (4.1 og 4.3) kan påvirkes ved en god gjennomføring av samlokaliseringsprosjektet. Risiko knyttet til hendelse 4.7 kan også reduseres ved god planlegging i prosjektet. De to hendelsene med lav risiko dreier seg om hvordan det legges til rette for økt felles identitet og studentengasjement. Samlet sett viser hendelsene at beslutninger som gjøres i samlokaliseringsprosjektet kan være avgjørende for å videreutvikle en felles identitet og øke tversgående samarbeid etter samlokaliseringen.

Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 19

5. Identifiserte tiltak for hendelser med høy risiko Det er til sammen er det kartlagt 20 uønskede hendelser som kan redusere måloppnåelse for samlokaliseringsprosjektet og fremtidige målsetninger for HiB. Totalt 10 hendelser er vurdert til å medføre høy risiko og 6 hendelser medfører middels risiko. For hendelsene med høy risiko ble det i ledermøte 10. april 2013 diskutert potensielle risikoreduserende tiltak på et overordnet nivå. Det anbefales at det på et mer detaljert nivå utarbeides risikoreduserende tiltak og at disse iverksettes for hendelsene som medfører middels og høy risiko.

I Tabell 14 under, vises samtlige uønskede hendelser plassert i en risikomatrise. Tabell 15 viser identifiserte tiltak for de 10 uønskede hendelsene med høy risiko.

Konsekvens MNOK

Sann

synl

ighe

t

Ubetydelig Inntil 5

Liten 5-10

Middels 10-20

Alvorlig 20-30

Kritisk >30

Svært sannsynlig

2.3 4.5*

Meget sannsynlig

3.5 4.7

3.6* 1.4* 2.1

4.2

Middels sannsynlig

1.2* 4.6 3.3 1.3* 2.2

3.1, 3.2*

Mindre sannsynlig

4.4 3.4 1.1* 4.1, 4.3

Lite sannsynlig

Tabell 13 - Risikomatrise alle uønskede hendelser - * indikerer at hendelsen medfører omdømmerisiko

Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 20

Nr. Id Uønskede hendelser Foreslåtte tiltak i ledermøte 10.april 2013

1 4.5 Kan ikke vokse videre pga plassmangel

• Justere strategi for vekst. Vokse på master og PhD, og ta ned bachelor

• Bygge ut Campus, ved nytt bygg/tilleggsbygg • Redusere plassmangel ved ny teknologi og nye

undervisningsformer/læringsformer 2 2.3 Høyt press på

nøkkelressurser • Avlaste gjennom delegering • Flere og tidligere avklaringer og beslutninger tatt i tide • Duplisering av personell

3 4.2 Økte driftskostnader • Fortsette å bygge ”buffer” i den grad det er anledning • Jobbe med å øke kompensasjon • Effektivisering av drift (Facility management) • Donasjoner • Vurdere innsparinger på avdelinger, for å håndtere

”worst case” • Effektivisering av innkjøpsrutiner/strategi • Utsette universitetsambisjon • Redusere omfang av undervisning og forskning

4 1.4 Redusert kvalitet i administrative tjenester • Få på plass ny organisasjonsplan i tide og sikre

kompetansebygging, -deling og større grad av fleksibilitet. Generell robusthet, for eksempel ved å leie inn personell

• Spesifisere kvalitetskrav, se på organisering • Prioritere og velge bort oppgaver

5 2.1 Beslutninger blir ikke tatt i tide (generelt) • Bevisstgjøring på tidsplan og beslutningsprosess

• Sørge for at beslutningsgrunnlag er på plass i tide • Beslutninger som er tatt må kommuniseres ut i

organisasjonen • Omprioritering av oppgaver • Tydeliggjøring av roller og ansvar • Bedre kommunikasjon • Bedre kommunikasjon på ulike nivå (bruke

”Allmenningen”) 6 3.1 Statsbygg er ikke ferdig

med nybygget tidsnok til at man rekker semesterstart

• Ikke gå ut av de bygg vi har pr. i dag før vi har overtatt nye lokaler

• Beredskapsplan i forhold til Nygård 7 3.2 Ombyggingene i

Møllendalsveien er ikke ferdig og bygget er ikke klart for semesterstart

• Leie videre på Landås • Styrke prosjektstab • Avtale med Statsbygg • Utsette semesterstart

8 3.6 Manglende fagplaner, timeplaner, romoversikt etc. • Bedre planlegging, starte tidligere

• Fokus på kvalitetssikring 9 1.3 Redusert kvalitet i

undervisning og forskning som følge av demotiverte ansatte

• Fokus på motivasjon, informasjon, fordele belastning på flere

• Fokusere på at alle må ta et felles tak • Tydeligere roller og ansvar • Gulrot

10 2.2 Interessenter i prosessen føler at de ikke blir hørt • Styrke kommunikasjon, tydeligere roller og ansvar,

faste informasjonspunkter • Møter

Tabell 14 - Identifiserte tiltak for uønskede hendelser med høy risiko

Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet – Høgskolen i Bergen 21

Vedlegg 1 - Konsekvensindikatorer Risikoområde 1) Ubetydelig 2) Liten 3) Middels 4) Alvorlig 5) Kritisk

Fordelings-nøkkel /

økonomisk konsekvens

Inntil 5 millioner

5 – 10 millioner

10- 20 millioner

20 – 30 millioner 30 + millioner

Studiepoengs-produksjon (årlig) Vist ved studenter (Absolutt og prosent)

50 000 NOK per student

100 200 400 600 Over 600

1,5 % 3,0 % 6,0 % 9,0 % Over 9%

Studieplasser (årlig) Vist ved studenter (Absolutt og prosent)

130 000 NOK Per studieplass

42 83 167 250 Over 250

1 % 1 % 2 % 4 % Over 4%

Turnover Vist ved ansatte (Absolutt og prosent)

200 000 NOK Per ansatt

25 50 100 150 Over 150

4 % 8 % 15 % 23 % Over 23%

Nyansettelser Vist ved ansatte (Absolutt og prosent)

750 000 NOK Per ansatt

7 13 27 40 Over 40

1 % 2 % 4 % 6 % Over 6%

Sykefravær, korttids Vist i prosent

4 120 0000 NOK Per 1% 1,2 % 2,4 % 4,9 % 7,3 % Over

7,3% Sykefravær, langtids Vist i prosent

870 0000 NOK Per 1% 5,7 % 11,5 % 23,0 % 34,4 % Over

34,4% Tabell 15 - Eksempel på konsekvensindikatorer innenfor hver kategori

Ernst & Young Assurance | Tax | Transactions | Advisory Om Ernst & Young Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rådgivning. Våre 144 000 ansatte verden over - 1 500 i Norge - har et sterkt fellesskap bygget på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. www.ey.no © 2010 Ernst & Young AS All Rights Reserved

Risikokartlegging for samlokaliseringsprosjektet ved Høgskolen i Bergen April - 2013

Prosjektmandat og gjennomføring

Prosjektmandat ► Mandatet for prosjektet har vært å kartlegge risikobildet knyttet til arbeidet med den forestående samlokaliseringen

av Høgskolen i Bergen på Kronstad og i Møllendalsveien i 2014. Kartleggingen av risiko har vært avgrenset til samlokaliseringsprosjektet og hvordan HiB påvirkes av dette. Samlokaliseringsprosjektet består av to prosjekter:

▬ Byggprosjektet – som omfatter delprosjekter for klargjøring av byggene og selve flyttingen.

▬ Organisasjonsprosjektet - som omfatter delprosjekter for administrative omstillinger i forbindelse med samlokaliseringen i 2014.

Gjennomføring ► Risikobildet for samlokaliseringen ble først etablert gjennom intervjuer med nøkkelpersonell og interessenter. I neste

steg ble risikobildet detaljert og prioritert ved å analysere data fra intervjuer og gjennomgå annet relevant dokumentgrunnlag, samt ved å gjennomføre en workshop med høgskolens ledelse for å forankre det totale risikobildet.

► Håndtering av risiko i form av detaljerte planer for risikoreduksjon har ikke vært en del av oppdraget. Imidlertid inkluderer rapporten et utkast til mulige risikoreduserende tiltak for de ti hendelsene med høyest risiko.

► Høgskoledirektøren har bestilt oppdraget og er oppdragsgiver for Ernst & Young.

Side 2

Resultat av risikokartleggingen og anbefalinger for veien videre

Resultat ► Risikokartleggingen for samlokaliseringsprosjektet viser at prosjektet medfører høy risiko for Høgskolen i Bergen

som helhet. De identifiserte hendelsene fører med seg høye økonomiske konsekvenser, ettersom de vil kunne påvirke daglig drift, omdømme og høgskolens evne til å nå fremtidige målsetninger.

► Det er knyttet størst risiko til høgskolens evne til å nå sine strategiske målsettinger og evne til å være klar for semesterstart på nye lokasjoner høsten 2014. Uønskede hendelser som kan inntreffe er relatert til fysiske begrensninger på nye lokasjoner og organisasjonens evne til å tilpasse seg disse.

► Det er også knyttet stor risiko til at prosessen før og under samlokaliseringen skal være god, og skal oppleves god for ansatte, studenter og andre involverte. Hendelsene som kan hindre måloppnåelse er relatert til utfordringer i prosjektorganiseringen og – styringen, som fører til høyt press på nøkkelressurser, beslutninger som ikke fattes i tide og til at interessenter i prosjektet føler at de ikke blir hørt.

► Det er også noe risiko knyttet til målet om at kjernevirksomheten skal drives med tilfredsstillende kvalitet før og under samlokaliseringen. Dette relaterer seg til redusert kvalitet i administrative tjenester og i undervisning og forskning, spesielt som følge av demotiverte ansatte og manglende kapasitet.

Anbefaling ► Dersom det ikke iverksettes tiltak, er det stor sannsynlighet for at flere av hendelsene med alvorlig og kritiske

konsekvenser inntreffer.

► Risikokartleggingen viser at det er behov for å utrede og gjennomføre risikoreduserende tiltak knyttet til samlokaliseringsprosjektet. Ernst & Young anbefaler at ledelsen ved HiB setter i gang arbeid med å identifisere og prioritere tiltak som kan redusere den totale risikoen for HiB og å realisere målsetningene i samlokaliseringsprosjektet.

► Det vil være nødvendig å prioritere tid og ressurser til dette arbeidet.

Side 3

Det er identifisert 20 uønskede hendelser som kan hindre måloppnåelse for samlokaliseringsprosjektet

Uønskede hendelser 1.1 Eksamen kan ikke avvikles som planlagt våren 2014 3.4 Gammelt brukerutstyr og inventar er ikke på plass før semesterstart

1.2 Fysisk flytte- og ombyggingsaktivitet fører til redusert kvalitet i undervisning pga. plassmangel og redusert tilgang til utstyr

3.5 Organisasjonen evner ikke å ta i bruk nye fasiliteter på optimal måte

1.3 Redusert kvalitet i undervisning og forskning som følge av demotiverte ansatte

3.6 Manglende fagplaner, timeplaner, romoversikt etc.

1.4 Redusert kvalitet i administrative tjenester 4.1 HiB klarer ikke å tilpasse seg nytt bygg

2.1 Beslutninger blir ikke tatt i tide (generelt) 4.2 Økte driftskostnader

2.2 Interessenter i prosessen føler at de ikke blir hørt 4.3 Feilinvesteringer og unødvendig høye prosjektkostnader fører til lavere kvalitet på brukerutstyr

2.3 Høyt press på nøkkelressurser 4.4 Manglende utnyttelse av potensialet for styrket identitet

3.1 Statsbygg er ikke ferdig med nybygget tidsnok til at man rekker semesterstart

4.5 Kan ikke vokse videre pga. plassmangel

3.2 Ombyggingene i Møllendalsveien er ikke ferdig og bygget er ikke klart for semesterstart

4.6 Studentene ønsker ikke å oppholde seg på Campus for sosiale aktiviteter

3.3 Nytt brukerutstyr og skilting o.l. er ikke på plass før semesterstart 4.7 Studentene ønsker ikke å oppholde seg på Campus for faglig arbeid utenom forelesninger

Hver hendelse relaterer seg til måloppnåelse av ett av de fire følgende prosjektmålene: 1. Før og under samlokalisering skal kjernevirksomhetene drives med tilfredsstillende kvalitet 2. Prosessen før og under samlokaliseringen skal være god, og skal oppleves god for ansatte, studenter og andre

involverte 3. HiB er klar for semesterstart på Kronstad og i Møllendalsveien høsten 2014 4. Hevet kvalitet i kjernevirksomhetene utdanning, forskning, formidling og nyskaping etter samlokalisering gjennom

videreutvikling av en felles identitet og økt tversgående samarbeid

Side 4

Konsekvens MNOK*

Sann

synl

ighe

t*

Ubetydelig Inntil 5

Liten 5-10

Middels 10-20

Alvorlig 20-30

Kritisk >30

Svært sannsynlig

2.3 4.5*

Meget sannsynlig

3.5

4.7

3.6* 1.4*

2.1

4.2

Middels sannsynlig

1.2* 4.6 3.3 1.3*

2.2

3.1, 3.2*

Mindre sannsynlig

4.4 3.4 1.1*

4.1, 4.3 Lite

sannsynlig

* indikerer at hendelsen medfører omdømmerisiko

Ledergruppen ved HiB har vurdert sannsynlighet og konsekvens per hendelse. Akkumulert utgjør risikoene relatert til hver målsetting det totale risikobildet for samlokaliseringsprosjektet.

RISIKOMATRISE: UØNSKEDE HENDELSER PER MÅLSETTING:

Hver av de ulike hendelsene er evaluert i forhold til hvilken konsekvens de vil medføre for HiB og i forhold til hvor stor sannsynlighet de har for å inntreffe.

Side 5 * For å mer informasjon om sannsynlighets- og konsekvensklasser, se side 10

Nr Id Uønsket hendelse Tiltak

1 4.5 Kan ikke vokse videre pga. plassmangel

• Justere strategi for vekst. Vokse på master og PhD, og ta ned bachelor • Bygge ut Campus, ved nytt bygg/tilleggsbygg • Redusere plassmangel ved bruk av ny teknologi og nye

undervisningsformer/læringsformer 2 2.3 Høyt press på

nøkkelressurser • Avlaste gjennom delegering • Flere og tidligere avklaringer og beslutninger i tatt i tide • Duplisering av personell

3 4.2 Økte driftskostnader • Fortsette å bygge ”buffer” i den grad det er anledning • Jobbe med å øke kompensasjon • Effektivisering av drift (Facility management) • Donasjoner • Vurdere innsparinger på avdelinger, for å håndtere ”worst case” • Effektivisering av innkjøpsrutiner/strategi • Utsette universitetsambisjon • Redusere omfang av undervisning og forskning

4 1.4 Redusert kvalitet i administrative tjenester

• Få på plass ny organisasjonsplan i tide og sikre kompetansebygging, -deling og større grad av fleksibilitet. Generell robusthet, for eksempel ved å leie inn personell

• Spesifisere kvalitetskrav, se på organisering • Prioritere og velge bort oppgaver

Prioritert rekkefølge iht. risiko (1/2)

Det er behov for å identifisere og gjennomføre risikoreduserende tiltak. I ledermøtet 10. april ble det diskutert mulige risikoreduserende tiltak for de 10 største risikoene.

Side 6

Nr Id Uønsket hendelse Tiltak

5 2.1 Beslutninger blir ikke tatt i tide (generelt)

• Bevisstgjøring på tidsplan og beslutningsprosess • Sørge for at beslutningsgrunnlag er på plass i tide • Beslutninger som er tatt må kommuniseres ut i organisasjonen • Omprioritering av oppgaver • Tydeliggjøring av roller og ansvar • Bedre kommunikasjon • Bedre kommunikasjon på ulike nivå (bruke ”Allmenningen”)

6 3.1 Statsbygg er ikke ferdig med nybygget tidsnok til at man rekker semesterstart

• Ikke gå ut av de bygg vi har pr i dag før vi har overtatt nye lokaler • Beredskapsplan i forhold til Nygård

7 3.2 Ombyggingene i Møllendalsveien er ikke ferdig og bygget er ikke klart for semesterstart

• Leie videre på Landås • Styrke prosjektstab • Avtale med statsbygg • Utsette semesterstart

8 3.6 Manglende fagplaner, timeplaner, romoversikt etc.

• Bedre planlegging, starte tidligere • Fokus på kvalitetssikring

9 1.3 Redusert kvalitet i undervisning og forskning som følge av demotiverte ansatte

• Fokus på motivasjon, informasjon, fordele belastning på flere. • Fokusere på at alle må ta et felles tak • Tydeligere roller og ansvar • Gulrot

10 2.2 Interessenter i prosessen føler at de ikke blir hørt

• Styrke kommunikasjon, tydeligere roller og ansvar, faste informasjonspunkter

• Møter

Prioritert rekkefølge iht. risiko (2/2)

Det er behov for å identifisere og gjennomføre risikoreduserende tiltak. I ledermøtet 10. april ble det diskutert mulige risikoreduserende tiltak for de 10 største risikoene.

Side 7

Logisk tre Rådata: Hypotesegenerering

Grunnleggende spørsmål

Hovedområde(Nivå 1)

Delområde(Nivå 2)

Detaljert nivå (Nivå 3 - Issue)

Initial delp. ID Hypoteser

IN or OUT (pga. duplikat, sammenslåing)

XX 1 INXX 2 INXX 3 INXX 4 INXX 5 INXX 6 INXX 7 INXX 8 INXX 9 INXX 10 INXX 11 INXX 12 INXX 13 INXX 14 INXX 15 INXX 16 INXX 17 INXX 18 INXX 19 INXX 20 IN

Aktuelle initiativ

Prioritering av initiativ

• xxx

Most important argument for realizing initiative

Initiative

Description

Date

xx.06.2010

Profit improvement FTEs MNOKBrutto kostnadsbesparelse- Økte årlige kostnader

= Netto kostnadsbesparelse+ Inntektsøkning (årlig)

= Total årlig lønnsomhetsforbedring

Engangs implementeringskostnad 0

INITIATIVE DESCRIPTION :

Critical activities in the implementation

• xxx

Most important risk

KPIs

XXXXXXX

Effec

tLo

wHig

h

Complexity / RiskHigh Low

Evaluation matrix

Responsible for realization Date of full effect

• Utarbeide mal for oppfølging av gevinstrealisering

• Etablere/gjm.føre måling for gevinstrealisering i prosjekter

• XXX

H10 V11 H11 12

Beskrivelse av initiativ

Side 8

Høgskolens ledelse bør jobbe videre med å identifisere tiltak som reduserer den totale risikoen for å realisere målsetningene i samlokaliseringsprosjektet

► Konkretisere hvert initiativ: forventet effekt, aktiviteter, roller og ansvar, tidsplan og implementeringsrisiko

► Prioritere initiativene i forhold til risikoreduserende effekt og kompleksitet

► Løpende måle og følge opp realisering av initiativene i vedtatt implementeringsplan

► Etablere en bruttoliste med aktuelle initiativ per risiko

► Prioritere initiativene etter antatt størst effekt

Identifisere aktuelle initiativ for å redusere risiko

Utarbeide aktivitetsplan, roller og ansvar per initiativ

Utarbeide en helhetlig implementeringsplan hvor

initiativene er prioritert i henhold til kompleksitet og verdi

Måling og oppfølging av tiltak

Oppfølging av tiltak

Vedlegg

Klassifisering av risiko

Hver hendelse er kategorisert basert på følgende konsekvens- og sannsynlighetsmatriser. Tabellene under forklarer kategoriseringen fra 1-5

Konsekvenskategori Nr Beløpsstørrelse (NOK)

Ubetydelig 1 Inntil 5 millioner

Liten 2 5 – 10 millioner Middels 3 10 – 20 millioner

Alvorlig 4 20 – 30 millioner

Kritisk 5 30 millioner og over

Sannsynlighetsklasse Nr Forklaring Lite sannsynlig 1 Det kan skje, men det er lite sannsynlig at hendelsen inntreffer

Mindre sannsynlig 2 Har hørt om lignende tilfeller, men det er mindre sannsynlig at hendelsen inntreffer

Middels sannsynlig 3 Dette skjer av og til, og kan inntreffe i prosjektet

Meget sannsynlig 4 Det er over middels sannsynlighet for at hendelsen vil inntreffe

Svært sannsynlig 5 Forventer at hendelsen inntreffer

I workshopen med ledergruppen 10.april 2013 ble sannsynlighets- og konsekvensklassifiseringen gjennomgått for å sørge for at alle deltakerne

hadde lik oppfatning av de ulike kategoriene.

1

SAK 42/2013 INNKJØPSSTRATEGI VED HØGSKOLEN I BERGEN. (Ref 212/5141)

Dokumenter i saken

1. Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten, fastsatt av Finansdepartementet 12.12.03..

2. Lov om offentlige anskaffelser (LOA) av 16. juli 1999 nr. 69 og Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) kgl. Res. 7. april 2006.

3. Hovedinstruks fra Kunnskapsdepartementet om økonomiforvaltningen ved universiteter og høgskoler (i brev av 01.08.05 og 08.09.05).

4. Styresak 106/2005 Hovedregler for økonomiforvaltningen ved Høgskolen i Bergen 5. Styresak 52/2008 Etiske retningslinjer ved Høgskolen i Bergen. 6. Styresak 81/2009 Retningslinjer for innkjøp ved Høgskolen i Bergen 7. Styresak 101/2012 Orientering om anskaffelser ved Høgskolen i Bergen 8. Dialogmøte om anskaffelser, ref. brev fra departementet datert 27.02.13 (vedlegg 1) 9. Innkjøpsstrategi 2013-2016 ved Høgskolen i Bergen (vedlegg 2) 10. Handlingsplan for innkjøpsfunksjonen 2013-2014 (vedlegg 3)

Saken gjelder Offentlig innkjøpsvirksomhet er for høgskolens vedkommende regulert i Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69 (LOA), Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) fastsatt ved kgl. res. 7. april 2006 nr. 402, samt høgskolens retningslinjer for innkjøp. Videre reguleres anskaffelser av Økonomireglementet i staten og høgskolens regler for økonomiforvaltning. Under Riksrevisjonens besøk 22.-26.10.2012 ble det avdekket alvorlige feil og mangler knyttet til høgskolens praksis på anskaffelsesområdet (ref. sak 101/2012). Herunder kan nevnes; kjøp uten konkurranseutsetting/avtale, avtalelekkasjer og mangelfull dokumentasjon. Riksrevisjonen etterlyste også et overordnet mål- og strategidokument for innkjøpsvirksomheten. På dialogmøtet med departementet 10.01.13 ble høgskolen bedt om å etablere og iverksette en anskaffelsespolicy (jf. vedlegg 1). Oppfølgingen av de andre avvikspunktene, som både Riksrevisjonen og departementet pekte på, blir ikke direkte omtalt i denne saken. Det arbeides fortløpende med å lukke alle avvik innenfor innkjøps-området, slik at høgskolen tilfredsstiller alle de lovbestemte krav når det gjelder offentlige anskaffelser. Vurdering Høgskolen har tidligere hatt et større dokument, Retningslinjer for innkjøp (ref. sak 81/2009 og sak 101/2012), som var tenkt å favne om de ulike elementene innenfor innkjøpsområdet. Men, som både Riksrevisjonen og departementet har påpekt, så mangler høgskolen et mer overordnet dokument som skal gir strategier og mål for høgskolens innkjøpsarbeid. Høgskolens mål og strategier for innkjøpsarbeidet bør gjelde for en lengre tidsperiode, og i denne sak foreslås det derfor er en plan for 4 år (2013-2016). Dette fordi prosesser både knyttet til innføring av ny teknologi og organisasjonsutvikling tar tid.

2

Overordnet målsetning for all innkjøpsarbeid skal være å dekke behovet for varer og tjenester slik at dette støtter høgskolens kjerneaktiviteter på en optimal måte m.h.t kostnader, kvalitet og nytteverdi. Arbeidet skal skje innenfor det til enhver tid gjeldende regelverk, herunder spesielt Lov- og Forskrift om offentlige anskaffelser (LOA/FOA) (jf. vedlegg 2). Andre stikkord for innkjøpsarbeidet vil være:

• Bedre innkjøp – prisgevinster på avtaler kan oppnås gjennom en klar innkjøpsstrategi, økt lojalitet til inngått avtaler og bedre grunnlag for inngåelse av nye avtaler.

• Enklere innkjøp – effektiv administrasjon og redusert tidsbruk gjennom enklere rutiner, herunder gjenbruk av informasjon/maler.

• Sikrere innkjøp – færre avvik, bedret kontroll og sporbarhet gjennom elektroniske og

transparente prosesser hvor regelverk er innarbeidet i arbeidsprosessene. For å sikre oppfølging av innkjøpsstrategien er det også utarbeidet et forslag til handlingsplan for perioden 2013-2014. Handlingsplan er et mer operativt dokument med angivelse av konkrete målsetninger og tiltak, herunder også resultat- og fremdriftsmål, jf. vedlegg 3. Handlingsplanen, som gjerne har et årsperspektiv, må dekomponeres i mer detaljerte aksjonsplaner, hvor planleggingshorisonten ofte er en måned. En innkjøpshåndbok bestående av bl.a. fullmaktsoversikter, rutiner, rolle- og prosessbeskrivelser vil komplementere strukturen i de styrende dokumentene innenfor innkjøpsområdet (ref. figur vedlegg 2). På denne bakgrunn legger høgskoledirektøren fram for styret et forslag til innkjøpsstrategi, med tilhørende handlingsplan, jf. vedlegg 2 og 3. Samtidig vil administrasjonen jobbe videre med å ferdigstille Innkjøpshåndboken, herunder også utarbeide et opplegg for opplæring av innkjøpere/bestillere. Innstilling til vedtak

1. Styret vedtar forslaget til innkjøpsstrategi for 2013-2016 og tilhørende handlingsplan for 2013-2014.

Audun Rivedal høgskoledirektør

Jan Ove Henriksen økonomidirektør

INNKJØPSSTRATEGI 2013-2016

Overordnet mål:

Den overordnede målsetning er å dekke høgskolens innkjøp av varer og tjenester slik at en best mulig støtter primæraktivitetene undervisning, forskning og formidling. Gjennom profesjonelt utførte og effektive innkjøpsprosesser skal sikre at en oppnår optimale anskaffelser m.h.t kostnader, kvalitet og brukeropplevelser, samtidig som at dette skjer innenfor rammene av gjeldende regelverk, herunder Lov- og Forskrift om offentlige anskaffelser (LOA/FOA) og høgskolens økonomireglement.

Grunnleggende formål og prinsipper i LOA/FOA (§ 1):

• økt verdiskapning i samfunnet • ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser • basert på forretningsmessighet og • likebehandling.

det offentlige skal også opptre med

• stor integritet, slik at • allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer • på en samfunnstjenlig måte.

Generelt gjelder at offentlige innkjøp er et ledelsesansvar i institusjonen. Alle ledere har et ansvar for å bidra til å bygge en profesjonell innkjøperorganisasjon.

Høgskolen har følgende styrende dokumenter på innkjøpsområdet:

STRATEGIDOKUMENT (revideres hvert 3. år) • Overordnede verdier, målsetninger og virkemidler

HANDLINGSPLAN (årlig rullering/målrapportering) • Konkrete, kvantifiserte og tidfestede målsetninger, f eks knyttet til utvikling mht

• overholdelse av regelverk • avtaledekningsgrad og -lojalitet • innkjøpskostnader • andel anskaffelser gjennom elektronisk bestillingssystem

INNKJØPSHÅNDBOK/REGELSAMLING (revideres ved behov) • Fullmaktsoversikt • Rollebeskrivelser • Prosessbeskrivelser, f. eks

• Anskaffelser under 100 000 kr • Anskaffelser 100 000 -500 000 kr • Anskaffelser over 500 000 kr • Informasjons- og opplæringsplan • Internrevisjon – revisjonsplan, rutiner og rapportering • Måloppfølgning - rutiner og rapportering • Rutiner for revisjon/rullering av styrende dokumenter …..

AKSJONSPLAN (månedlig oppdatering) • Oversikt over pågående og planlagte aktiviteter

Sentrale verdier, målsetninger og virkemidler i innkjøpsarbeidet:

I det følgende gis en kortfattet gjennomgang av sentrale verdier, mål og virkemidler som skal prege innkjøpsarbeidet ved Høgskolen i Bergen. Mål og tiltak er konkretiserte i en egen handlingsplan. Behov og nytteverdi: • Innkjøp av varer og tjenester skal styrke høgskolens kjernevirksomhet, og gjennomføres på en måte som

involverer berørt personale. • Behov for varer og tjenester skal kost-/nyttevurderes før bestilling. Større økonomiske forpliktelser skal

underlegges større krav til behovsvurdering og kravspesifisering. Profesjonalitet: • Innkjøp skal gjennomføres profesjonelt på en måte som kombinerer hensynet til smidige løsninger med krav til

forsvarlige disposisjoner og effektiv forvalting. • Innkjøp skal gjennomføres ved bruk av hensiktsmessige rutiner og systemer, der elektroniske verktøy er integrert i

innkjøpsprosessen. • Innkjøpsprosessen skal dokumenteres i samsvar med krav stilt i lov, forskrift og reglement. Miljø og etikk: • Miljøvennlige innkjøp skal prioriteres og miljøvennlige varer og tjenester foretrekkes når kvalitet og øvrige

betingelser for øvrig er konkurransedyktig. • Lavere energiforbruk, mindre forurensing, redusert avfall og økt gjenvinning skal ha en sentral plass i innkjøps-

beslutninger. • Høgskolen skal i alle innkjøpsbeslutninger følge de krav som er satt til etisk handel. • Ansatte skal opptre i samsvar med god forretningsskikk, herunder behandle informasjon av forretningsmessig

karakter med respekt og ikke misbrukes til personlig vinning. • Ansatte skal gjennom sine handlemåter bidra til å styrke respekten for den etiske standarden i høgskolens

organisasjon. Konkurranse og kostnader: • Innkjøp skal så langt det er mulig være basert på konkurranse. • Lave livsløpskostnader skal vektlegges ved innkjøp. • Innkjøpene skal samordnes for å bidra til kostnadsbesparelser ved å utnytte høgskolens stordriftsfordeler. • Innkjøpssamarbeid med andre institusjoner skal prioriteres. • Det skal etableres og anvendes rammeavtaler innenfor de områder som dekker store og permanente deler av

høgskolens behov for varer og tjenester. Regelverk: • Internt reglement og prosedyrer for innkjøp skal tilrettelegges på en slik måte at lover og forskrifter fastsatt av

overordnet myndighet overholdes. • Høgskolen skal drive målrettet kompetanseutvikling innenfor innkjøpsområdet. Ansatte skal sikres nødvendig

kunnskap om gjeldende regler, rutiner og avtaler. • Det skal utarbeides årlig status-/avviksrapport til institusjonens ledelse.

HANDLINGSPLAN 2013-2014 FOR INNKJØPSFUNKSJONEN VED HØGSKOLEN I BERGEN

Dokumentet summerer innledningsvis opp noen utfordringer innenfor høgskolens innkjøpsområdet, i hovedsak basert på merknader gitt i departementets brev av 27. februar 2013, Riksrevisjonens rapport av 8. november 2012, intern risikovurdering oktober 2012 og Selvtest-rapport fra KD/PwC juni 2011. På denne bakgrunn trekkes det opp et sett med tiltak med sikte på å løfte høgskolens innkjøpsfunksjon opp på et bærekraftig nivå. Knyttet til tiltakene defineres korresponderende målsetninger knyttet til fremdrift og/eller resultat.

Utfordringer Under Riksrevisjonens gjennomgang høsten 2012 ble det konkludert med at høgskolens organisering, styring og kontroll innenfor innkjøpsområdet ikke fungerte tilfredsstillende. Det ble i denne forbindelse avdekket risiko for- og faktiske brudd på gjeldende regelverk, herunder

o kjøp utenfor formelle fullmakter o manglende konkurranseutsetting o manglende/mangelfull overholdelse og dokumentasjon av prosedyrekrav

Problemene kan i stor grad ses i sammenheng med:

o utstrakt desentralisering av innkjøpsansvar uten at tilstrekkelig kompetanse er sikret ved høgskolens enheter

o manglende oversikt over- og formalisering av bestiller- og attestasjonsfullmakter o mangelfulle styringsdokumenter o manglende opplegg for internrevisjon o for svakt fokus og fremdrift innen rasjonaliserende tiltak, herunder spesielt etablering av

flere rammeavtaler og implementering av elektronisk innkjøpssystem En viktig utfordring som kommer i tillegg til ovennevnte er koordinering og gjennomføring av innkjøpsaktiviteter knyttet til brukerinvesteringer i høgskolens bygg på Kronstad og i Møllendalsveien.

Planlagte tiltak 2013-2014

Følgende tiltak planlegges for å ta tak i de nevnte utfordringene:

• Brukerinvesteringer Kronstad/Møllendalsveien: I samarbeid med prosjektdirektør etablere plan for hensiktsmessig ansvarsdeling og rutiner for innkjøpsrelaterte oppgaver

innen 31.05.2013.

• Fastsette og implementere en organisasjonsmodell som er egnet til å håndtere de utfordringene høgskolen står overfor på innkjøpssiden Herunder spesielt vurdere sentral/desentral fordeling av oppgaver, ansvar og myndighet.

innen 30.06.2013.

• Kartlegge eksisterende innkjøpsfullmakter, etablere en fremtidsrettet fullmaktsstruktur med tilhørende rollebeskrivelser

innen 30.06.2013.

• Standardisere innkjøpsprosesser gjennom etablering av prosessbeskrivelser for anskaffelser for ulike beløpskategorier

innen 30.06.2013.

• Sikre at alle aktører innenfor høgskolens innkjøpsfunksjon har nødvendig kompetanse til å utføre sine innkjøpsoppgaver på profesjonell og forskriftsmessig måte, herunder: -Lov og forskrift om offentlige anskaffelser (LOA/FOA) -Standardiserte dokumentmaler (utlysning, evaluering, kontrakt..) -Standardiserte prosessbeskrivelser for anskaffelsesprosesser

Tiltak 1: Tilbud om egnet basiskurs til innkjøpspersonell og gjennomføring innen 31.12.2013 Tiltak 2: Oppdatering av layout og innhold på intranettets innkjøpssider innen 31.10.2013

• Etablere og iverksette egnede rutiner for periodisk internrevisjon av høgskolens anskaffelser innen 30.09.2013.

• Øke avtaledekningsgrad gjennom etablering av et større antall rammeavtaler, herunder gjennom innkjøpssamarbeidet i UH-sektoren. Sentralt innkjøpskontor vil fastsette et måltall for avtaledekningsgrad, målt utfra samlet innkjøpsverdi for driftsanskaffelser, som skal oppnås innen henholdsvis 31.12.2013 og 31.12.2014.

innen 31.05.2013.

• Opplæring og implementering av det elektroniske bestillingsverktøyet BasWare PM. Målsetningen er at bestillinger tilsvarende minst 10 % av samlet innkjøpsverdi skal genereres gjennom BasWare PM innen 31.12.2014.

1

Sak 43/2013 Opptaksrammer og regulering av studier (12/3142) Dokumenter 1. Sak 90/2012 Egenfinansierte studietilbud 2013-14 2. Korrespondanse med avdelingene mars/april 2013 om forslag til opptakstall 3. Kunnskapsdepartementet (KD) Orientering om forslag til statsbudsjett for 2013 4. Strategisk plan for 2011 – 2015 5. Lov om universiteter og høyskoler (univl) 6. Utvikling i budsjetterte opptakstall 2009 – 2013 vedlegg 1 7. Forslag om opptakstall vedlegg 2 Sakens bakgrunn Styret vedtok i sak 90/2012 hvilke egenfinansierte studier som høgskolen skal ta opp til i studieåret 2013 – 2014. Univl § 3-7 Studentopptaket punkt 5 hjemler at: «Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det, kan styret selv regulere adgangen til det enkelte studium eller deler av det, innenfor de rammer og mål som gis av departementet». Høgskolen har tradisjonelt meget stor søkning og må både av kapasitetshensyn og ressurshensyn regulere adgangen. Det foreligger visse føringer for det antall studenter høgskolen er forpliktet til å ta opp til de ulike studium: 1. Departementet gir rammer for studenttallet gjennom budsjettproposisjonen og i Revidert

nasjonalbudsjett (RNB). 2. Departementet setter mål gjennom aktivitetskrav for visse studier. 3. Oppfyllingsgrad på studiene ved opptak de siste årene gir tilbakemeldinger til høgskolen

om studenttallet er riktig dimensjonert i forhold til søkermassen. 4. Strategisk plan De siste årene har høgskolen fått tildelt nye studieplasser i flere omganger – både i ordinær tildeling og i revidert nasjonalbudsjett. Tabell 1 viser utviklingen i budsjetterte opptakstall for perioden 2009 – 2013. Høgskolen har ikke fått nye studieplasser i 2013, det er kun en videreføring av allerede tildelte studieplasser. Som tabellen viser har avdelingen fått økning i opptakstallet i perioden 2009 – 2013 slik: AI 145 studieplasser

AHS 145 studieplasser AL 210 studieplasser

Tabell 2 viser oversikt over fordeling av opptakstallene etter tildelingen i RNB for 2012 og avdelingenes forslag til opptakstall for 2013. Avdelingene har også gitt tilbakemelding i Rapport 2012 og Planar 2013 om eventuell kapasitet til å øke opptakstallet på enkelte studier. Dette er studenttall som eventuelt kan tildeles gjennom RNB. Departementet har satt aktivitetskrav for en del studier (jf. Orientering om forslag til statsbudsjett 2013 s. 36). Studiene dette gjelder er alle helsefagutdanningene inkludert

2

jordmorutdanning og ABIO-utdanningene (Anestesi-, Barne-, Intensiv- og Operasjonssykepleie) og døvetolkutdanningen. Aktivitetskravet måles etter 1. studieår. Høgskolen må ha et opptakstall som tar høyde for at noen studenter velger å avbryte studiet. I hvilken grad høgskolen klarer å fylle opp de enkelte studiene gir en god indikasjon på om det enkelte studium er riktig dimensjonert. Det synes som om studenttallene de siste årene har vært riktige. Høgskolen har fylt opp alle studiene. Høgskolen vil i opptaket normalt overbooke tilbudene. Dette henger sammen med organiseringen av opptaket gjennom Samordna opptak der hver søker kun får ett studietilbud med tilbud om å stå på venteliste til høyere prioriteringer. Høgskolen overbooker for å unngå å måtte gå langt ned på ventelistene for å fylle opp studiet. En slik praksis sikrer oss de beste studentene, men risikoen er at høgskolen kan få flere studenter enn det «taket» som styret har satt. Lang praksis med vurdering av opptakstall, frammøte til studiestart og frafall i løpet av semesteret sikrer høgskolen en god balanse mellom opptakstall og studenttall i løpet av studieåret i forhold til antall studieplasser. Endringer innen den enkelte avdeling: Avdeling for lærerutdanning Avdelingen fikk 20 nye studieplasser i RNB 2012. Disse ble plassert på førskolelærerutdanningen med 10 plasser, Folkehelse med 5 plasser og Master i undervisningsvitenskap 5 plasser. Avdelingen viderefører opptaket tilsvarende som i 2012 med én endring: opptak til master i musikkpedagogikk vil fra nå av skje hvert år mot tidligere hvert annet år. Endringen følger naturlig av endringen i grunnskolelærerutdanningen. Førskolelærerutdanningen har fått ny rammeplan og endrer navn til barnehagelærerutdanningen. Høgskolen vil tilby fire linjer på dette studiet. Avdeling for helse- og sosialfag Ergoterapeut- og fysioterapeut- utdanningene fikk hver 5 nye studieplasser i RNB 2012. Disse videreføres. Avdelingen har tre nye egenfinansierte studier: 1. Helsefremmende og rehabiliterende arbeid med eldre 60 sp, deltid. Basis for studiet er en

kombinasjon av to «gamle» studier: Eldreomsorg og Rehabilitering. Studiet ble spilt inn i sak 90/2012 uten nytt navn, men får nå navnet Helsefremmende og rehabiliterende arbeid med eldre.

2. Omsorgsteknologi 15 sp, deltid. Studiet har tidligere vært finansiert med deltakeravgift, men er nå overført til egenfinansiering med 20 studieplasser. Midlene kommer fra omorganiseringen av studiene Rehabilitering og Eldreomsorg til ett studium.

3. «Videreutdanning« for sykepleiere 60 sp, deltid. Dette studiet har tidligere ikke vært en del av det ordinære opptaket. Bakgrunnen for at studiet fremmes i denne sammenhengen bygger blant annet på kommunenes ønske om en utdanning som er mer direkte knyttet til samhandlingsreformen. Kommunene melder inn færre søkere til den desentraliserte sykepleierutdanningen. Ledige studieplasser på denne utdanningen vil omdisponeres til den foreslåtte videreutdanningen.

3

Annen endring i forhold til tidligere år er opptak til ABIO-utdanningene hvert år i stedet for hvert tredje semester. Det tas opp 60 studenter pr år og i høstsemesteret vil det være overlapping med to kull. Avdeling for ingeniørutdanning Avdelingen fikk tildelt 50 nye studieplasser i RNB 2012. Primært er disse plassene ment for sivilingeniør/masterstudier, men inntil videre er de fordelt på ingeniørutdanningene. Plassene er videreført i årets budsjett. Høgskolen har inngått avtale med representanter for næringslivet i Sogn og Fjordane fylkeskommune angående studietilbud i ingeniørutdanning i Florø. I første omgang gjelder det opptak til ett kull ingeniørutdanning med studieprogram undervannsteknologi. Studiet er forankret ved Avdeling for ingeniørutdanning, Institutt for maskin og marin. Høgskolen kan ta opp inntil 30 studenter. Det er inngått sponsoravtale med det lokale næringslivet for å få dekket merutgiftene som påløper ved å ha studiet etablert i Florø. Avdelingen foreslår å omfordele 20 studieplasser fra ingeniørutdanningen i Bergen til Florø, mellom annet for å utnytte den lokale kompetansen i næringslivet og ved ingeniørutdanningen i Førde. Utover dette følger avdelingen samme opptakstilbud som i 2012. Vurdering I opptaket 2012/13 ble alle studiene fylt opp. I vedlegg 2 vises styrets vedtak om opptakstall i 2012 og avdelingens forslag til opptakstall i 2013. Forslagene bygger på tidligere erfaringer og departementets basistall. Høgskoledirektøren vil spesielt fremheve avtalen mellom høgskolen og Sogn og Fjordane fylkeskommune og det lokale næringslivet om ingeniørutdanning i Florø. Sett på bakgrunn av behovet for flere ingeniører, er denne avtalen viktig. En ønsker gjennom dette å styrke tilfanget av ingeniører på Vestlandet innenfor et fagområde det er særlig stor etterspørsel etter i det regionale næringslivet. Høgskoledirektøren anbefaler at styret vedtar avdelingenes forslag. Innstilling til vedtak

1. Styret viser til foreslåtte opptakstall fra dekanene, slutter seg til høgskoledirektørens innstilling og vedtar følgende opptakstall for studieåret 2013-2014:

Avdeling for lærerutdanning skal ta opp søkere til 1043 studieplasser fordelt på:

• Mastergradsstudier: 100 studieplasser • Grunnskolelærer 1.-7. trinn: 219 studieplasser • Grunnskolelærer 5.-10.trinn: 150 studieplasser • Barnehagelærerutdanning: 280 studieplasser • Andre bachelorgradsstudier: 80 studieplasser • Videreutdanninger årsenheter (inkludert PPU): 109 studieplasser • Videreutdanninger halvårsenheter: 92 studieplasser • Suppleringsopptak 2. studieår: 13 studieplasser (Faglærer i idrett og

Døvetolkutdanning) Avdeling for helse- og sosialfag skal ta opp søkere til 942 studieplasser fordelt på:

• Mastergradsstudier: 112 studieplasser • Bachelorgradsstudier: 510 studieplasser • Videreutdanninger: 320 studieplasser

4

Avdeling for ingeniørutdanning skal ta opp søkere til 719 studieplasser og 207 studieplasser på postgymnasialt nivå fordelt på:

• Mastergradsstudier: 49 studieplasser (opptaket skjer ved samarbeidende institusjon) • Bachelorgradsstudier: 665 studieplasser inkludert studium i Florø 20 studieplasser • Videreutdanning: 5 studieplasser • Postgymnasiale studier: 207 plasser

2. Dersom høgskolen får basisfinansiering til flere studieplasser, gis rektor fullmakt til å

justere opptakstallene i henhold til forslag fra avdelingene, departementets føringer og styrets tidligere prioriteringer om oppbygging av masterplasser innen sivilingeniør/Master i teknologifag.

Audun Rivedal høgskoledirektør Margareth Haagensen utdanningsdirektør

Tildelte studieplasser 2009 -2011 Nye og videreføring Vedlegg 1 AI Basistall AI 2008: 1386 studieplasser samlet. Pr. opptak 2008: studieplasser: Ingeniørutd: 374 studieplasser, Bioing: 28 studieplasser, Uspesifisert: 90 studieplasser. Pr. februar 2013: 637 studieplasser i opptak. AI Årstall Ing BA under-

vanns tekn

BA Byggfag

BA BIO

BA Energitekn

MA Innovasjon

MA Under- vannstekn

MA Energi

MA Komm. systemer

MA Program utvikling

SUM Økning i

opptak 2009-2013

2009 nye (RNB) 25 10 35 2010 Nye 0 2010 Videreføring 25 10 2011 Nye 15 10 5 15 10 5 60 2011 Videreføring 25 10 2012 nye (RNB) 23 14 2 6 5 50 2012 Videreføring 15 10 5 15 10 5 10 2013 Videreføring 23 15 + 14 10 2 5 15 10 6 5 5 2013 nye Sum 09 - 13 23 54 10 2 5 15 10 6 5 15 145

Vedlegg 1 AHS Basistall AHS 2008: 1490 studieplasser samlet. Pr. opptak 2008: Ergo:30 studieplasser, fysio: 65 studieplasser, jordmor: 40 studieplasser, radiograf: 42 studieplasser, sosionom: 50 studieplasser, sykepleie: 178 studieplasser, vernepleie: 75 studieplasser, uspesifisert: 100 studieplasser. Pr februar 2013: 725 studieplasser i opptak. AHS Årstall BA

sykepleie ABIO Jordmor Helse

søster Eldre- omsorg

Master BA Fysioter.

Ba Ergotera.

SUM økning i opptak

2009-2013 2009 Nye (RNB)

25 10 5 10 20 20 90

2010 Nye 0 0 2010 Videreføring

25 10 5 20

2011 Nye RNB

20 5 5 30

2011 Videreføring

25 20

2012 Nye RNB

15 5 5 25

2012 Videreføring

20+20 5 5

2013 videreføring

15+20 5+5 5+5

2013 nye Sum 09-13 25 10 5 10 20 55 10 10 145

Vedlegg 1

AL Basistall AL 2008: 1942 studieplasser samlet. Pr opptak : ALU: 247 studieplasser, ALM: 32 studieplasser, FØU:187 studieplasser, Døvetolk: 20 studieplasser Uspesifisert: 260 studieplasser. Pr februar 2013: studieplasser i opptak: 956. AL Årstall Førskole-

lærer (BA) Grunnskole-lærer

Master PPU Barneh Ped.

Faglærerutd i Idrett (BA)

Folkehelse- arbeid (BA)

SUM økning i opptak 2009 -2013

2009 Nye RNB 15 + 35* 20 10 10 15 105 2010 Nye 2010 Videreføring 15 +35 20 10 2011 Nye 30 10** 15 30 85 2011 Videreføring 15 + 35 20 10 2012 Nye 7 + 3 5 5 20 2012 Videreføring 20 + 30 10**

+ 10 30

2013 Nye 2013 Videreføring 10 30 10** + 5 30 5 Sum 09-13 60 50 25 25 15 30 5 210

35* studieplasser på FØU er plasser i kap. 281 Fra 2011 blir de flyttet over i ordinære studenttall. 10** forskutteres på udisponerte studieplasser fra 2013 .

Vedlegg 2

Avdeling for lærerutdanning

Antall Stud.pl. 2012

Antall Stud.pl 2013

Yrkesutdanning 240 sp (SO-opptak) Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn 200 219 Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn 150 150 Bachelorgradsstudier 180 sp (SO-opptak) Barnehagelærerutdanning med vekt på Barns utvikling og læring 264 70 Barnehagelærerutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 70 Barnehagelærerutdanning med vekt på Språk, tekst og matematikk 70 Barnehagelærerutdanning med vekt på Natur, helse og rørsle 70 Barnehagelærerutdanning, deltid Ikke opptak Bachelor i tegnspråk og tolkning 24 24 Opptak til 2. studieår Tegnspråk og tolkning (lokalopptak) 5 5 Faglærer i idrett 32 32 Opptak til 2. studieår Faglærer i idrett (lokalopptak) 8 8 Folkehelsearbeid 24 24 Drama 60 sp 19 19 Musikk 60 sp 23 ikke opptak Andre studier i 1. syklus (lokalopptak) Emne 30 sp i Bachelor for to-språklige lærere 32 32 Barnehagepedagogikk 30 sp 30 30 Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen- Forebyggende og tidlig innsats. 30 sp

30

Praktisk pedagogisk utdanning, deltid 60 sp 90 90 Mastergradsstudier (lokalopptak) Undervisningsvitenskap (heltid) 20 30 Undervisningsvitenskap (deltid) 15 15 Samfunnsfagdidaktikk 12 15 Master i dramapedagogikk 12 15 Master i musikkpedagogikk 12 13 Master i barne- og ungdomslitteratur 12 12 I RNB juni 2012 fikk AL FØU: 10 nye plasser, og 10 frie plasser fordelt: folkehelse 5 plasser og Ma undervisning 5 plasser. Opptakssummen blir stående da det er tatt høyde for flere studieplasser.

Avdeling for helse- og sosialfag Studier 2013/14

Antall Stud.pl 2012

Antall Stud.pl. 2013

Bachelorgradsstudier 180 sp (SO-opptak) Sykepleie (heltid) 170 170 Sykepleie (deltid over 4 år, desentralisert, 2. hvert år) 0 70 Radiografi 40 40 Ergoterapi 35+5

=40 40

Fysioterapi 70+5 =75

75

Vernepleie 65 65 Sosialt arbeid 50 50 Videreutdanninger (lokalopptak) Jordmor (120 sp) 40 40 Helsesøster (60 sp) Som 1. del av masterstudium 30 30 Psykisk helsearbeid (60 sp) 40 40 Rusproblematikk og psykisk helse (60 sp) 20 20 Veiledningspedagogikk (30 sp deltid) 30 30 Pediatrisk radiografi (15 sp deltid) 20 Ikke opptak Mammografi (15 sp deltid) 20 Ikke opptak ABIO (anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie) Studiestart januar 2014.

70 60 (Vi tar nå opp hvert år og 70 er regnet ift 1,5 år)

Medisinsk digital billedbehandling (30 sp deltid) 0 20 Basic Body Awareness Methodology (60 sp deltid) 20 Helsefremmende og rehabiliterende arbeid med eldre (60sp deltid)

40

Omsorgsteknologi 15 sp 20 Videreutdanning for sykepleiere 60 sp 50 % deltid etter ønske fra kommuner som har avtaler knyttet til deltid/desentralisert bachelor sykepleie – Se merknader i brev.

30

Mastergradsstudier 120 sp (lokalopptak) Klinisk fysioterapi 20+5=25 Ikke opptak Klinisk sykepleie, 1. år diabetes aug. 2. år påbygging jan.2013

20+5=25 20+5=25

Ikke opptak

Kunnskapsbasert praksis i helsefag 120 sp (deltid over 4 år) 40 Samfunnsarbeid 120 sp (heltid) 20 Klinisk sykepleie 60 sp 1. år med helsesøsterutd (heltid) og kardiologisk sykepleie(deltid over 3 semestre).

30 25

Se videreutdanning 22

Tildelt i RNB juni 2012: Helse: 15 studieplasser + 10 plasser av 20 uspesifiserte studieplasser = 25 studieplasser. Videreføres i 2013.

Avdeling for Ingeniørutdanning Egenfinansierte studier i opptaket 2013/14

Antall stud.pl. 2012 + nye i RNB

Stud.pl. 2013

Bachelorgradsstudier 180 sp (SO-opptak) Ing. Automatiseringsteknikk 35 35 Ing. Bygg 90 80 Ing. Data 45 45 Ing. Elektronikk 35+4=39 39 Ing. Elkraftteknikk 35 +4=39 39 Ing. Energiteknologi 40 40 Ing. Kjemi 30 30 Ing. Kommunikasjonssystemer 25 25 Ing. Allmenn maskinteknikk 40+5=45 40 Ing. Produksjonsteknikk 25+5=30 30 Ing. Marinteknikk 40+5=45 40 Ing. Undervannsteknologi 40+14=54 54 Ing. Undervannsteknologi – desentralisert (Florø) 20 Bioingeniørfag 30+2=32 32 Informasjonsteknologi 35 35 Landmåling og eiendomsdesign 30 30 Økonomiske og administrative fag 90 90 Videreutdanning lokalopptak) Logistikk (60 sp) 5 5 Mastergradsstudier 120 sp (lokalopptak) Programutvikling (fellesgrad med UiB) 10+5=15 15 Innovation and Entrepreneurship (fellesgrad med UiO)

15 15

Undervannsteknologi (samarbeid med NTNU 2. studieår)

8 8

Kommunikasjonssystemer (samarbeid med UiO) 5 5 Energiteknologi (samarbeid med UiB) 6 6 (Arealplanlegging ikke godkjent) Andre studier (lokalopptak) Forkurs for ingeniører (heltid, ett årig) 75 75 Realfagkurs (heltid, våren 2013) 110 110 Yrkesdykkerutdanning (heltid, ettårig) 22 22 AI fikk 50 nye studieplasser i RNB juni 2012. De ble fordelt med Ba marin 5, maskin 5, produksjon 5, undervann 14, elektronikk 4, elkraft 4. Videre fikk Bio 2, Ma programvare 5 og Ma energi 6. Tildelingen videreføres i 2013, men omfordeles med 20 studieplasser til Florø.