Innspill til en ny retning for Norge

Drømmeløftet 2016En statusrapport fra Innovasjon Norges mobiliseringsarbeid i 2015

– hvordan ta Norge fra særstilling til omstilling, til ny særstilling

Innspill til en ny retning for Norge Drømmeløftet 2016 En statusrapport fra Innovasjon Norges mobiliseringsarbeid i 2015 – hvordan ta Norge fra særstilling til omstilling, til ny særstilling Innovasjon Norge 2016

2

Innovasjon Norge Pb. 448 Sentrum, 0104 Oslo www.innovasjonnorge.no

Publisert i Oslo, 31. mai 2016 Digital versjon tilgjengelig på www.drømmeløftet.no Forsidefoto: Choreograf/Thinkstock

Redaksjon

Per Koch

Silje Aspholm Hole

Anita Krohn Traaseth

Astrid Langeland

John Rogne

Bidragsytere i Innovasjon Norge

Alex Wu

Ambika Oberoi

Andreas Sundby

Anne-Mette Hoel

Arne Borgersen

Arne Lueders

Astrid Mathisen

Audun Pettersen

Beatrice Pignatel

Cathrine Pia Lund

Elin Hjortland

Ellen Rakneberg

Frauke Muth

Gaute Hagerup

Geir Ove Hansen

Guri Bjønnes Hotvedt

Hanne Mette Kristensen

Hans Martin Vikdal

Hilde Hukkelberg

Hiroko Tominaga

Håkon Nyhus

Inger Solberg

Ivar Singstad

Inger Teigstad

Jorunn Birgitte Gjessing-Johnrud Katja Kersche

Kjell Bruvoll

Knut Perander

Krister Moen

Kristin Welle-Strand

Kurt-Tore Thomassen

Leif Knutsen

Lieneke Fjørtoft

Line Magnussen

Lisbeth Vassaas

Manuel Kliese

Margit Klingen Daams

Marianne T Kinnari

Marit Helen Giske-Nilsen

Marit Valseth

Mona Skaret

Olav Bardalen

Ole Johan Borge

Ole Jørgen Marvik

Per Christer Lund

Per Niederbach

Per Stensland

Per-Arne Tuftin

Petter Ustad

Pål Kastmann

Rodin Lie

Roger Hatling

Sigrid Oterholm Hoem

Sigridur Thormodsdottir

Tina Nordlander

Tom-Ivar Bern, Trondheim

Tor Mühlbradt

Yvonne Fosser

Øyvind Halvorsen

Åse P. Bailey

Aase-Merete Remøy

3

Forord

I 2015 initierte Innovasjon Norge en omfattende innovasjonspolitisk dugnad der vi og våre samarbeidspartnere gjennomførte 84 møter, seminarer og konferanser over hele landet og i tilknytning til våre kontorer i utlandet. Over 3500 engasjerte og kunnskapsrike mennesker deltok, med bred representasjon fra industri og næringsliv, offentlig sektor, frivillige organisasjoner og andre med interesse for næringsutvikling og innovasjon.

Vi kalte dette omfattende mobiliseringsarbeidet for Drømmeløftet, der vi sammen identifiserte utfordringer og muligheter for norsk industri og næringsliv. Gjennom denne prosessen fikk vi frem ideer om Norges vei fra særstilling via omstilling til en forhåpentligvis bærekraftig og vekstkraftig ny særstilling.

Vi opplevde et stort engasjement, gode analyser, kreative forslag og gleden over å kunne bidra med innspill på vegne av sin bedrift, næring og landet forøvrig.

Innspillene og mye av tenkningen ble presentert i fjorårets Drømmeløfts-rapport1 og i flere andre rapporter og dokumenter publisert av Innovasjon Norge og våre samarbeidspartnere i 2015 (se www.drømmeløftet.no).

Innovasjon Norge er en innovasjonspolitisk rådgiver for våre eiere og oppdragsgivere. Vi skal gi råd om hvordan vi kan innrette virkemidlene og politikken slik at vi sikrer vekst og velferd gjennom et bærekraftig norsk næringsliv. Vårt arbeid er basert på å innhente og lytte til våre kunder, norsk industri og næringsliv. Vår måte å gjøre dette på er å fasilitere dialoger og møteplasser for innovasjonspolitisk debatt og dugnad, derav Drømmeløfts-initiativet.

Vi har nå kombinert innspillene vi fikk gjennom Drømmeløfts-prosessen med eget og annet analytisk arbeid for å utvikle innovasjonspolitiske råd. Dette arbeidet har blant annet ligget til grunn for utarbeidelsen av Innovasjon Norges reviderte strategi 2016-2020 og vår del av innovasjonstalen den 31. mai 2016.

Denne statusrapporten er den første i en serie med artikler og rapporter om hvordan vi kan videreutvikle en industri og et næringsliv som kan kompensere for tapte oljeinntekter, og som kan erobre markeder på områder der verden trenger nye løsninger.

På bakgrunn av alle innspillene har vi så langt oppsummert seks, overordnede, mulighetsområder, på tvers av eksisterende næringer og sektorinndeling, der norsk kompetanse, teknologi og råvarer møter verdens utfordringer og nye markedsmuligheter:

Havrommet

Ren energi

Bioøkonomi

Helse og velferd

Smarte samfunn Kreativ næring og reiseliv

4

Denne hovedrapporten presenterer noen av de viktigste observasjonene og rådene på disse og andre områder. Vi planlegger en rapport om hvert av de seks mulighetsområdene, og tar sikte på å publisere dem innen Arendalsuka i august.2 På Arendalsuka vil vi ha flere arrangementer som følger opp Drømmeløftet.

Denne rapporten er utformet for å være tilgjengelig og lettlest for alle, og for å gi et overordnet perspektiv når Norge nå skal velge tydeligere retning, prioritere og omfordele ressurser og kapital for den videre omstillingen.

Rapporten er delt inn i følgende kapitler:

1. Drivere for omstilling2. Basis for omstilling3. Seks mulighetsområder for ny retning4. Oppsummering og ti anbefalinger5. Hva gjør Innovasjon Norge?

Innovasjon Norge har oppsummert følgende ti anbefalinger:

1. Nasjonal retningOppsummering: Norge må sette en tydeligere retning og satse der vi har godeforutsetninger. Private og offentlige aktører har så langt identifisert seks sentralemulighetsområder for vekst og verdiskaping, på tvers av eksisterende næringer ogsektorinndeling, der norsk kompetanse, teknologi og råvarer møter verdensutfordringer og nye markedsmuligheter.Innovasjon Norge anbefaler at disse seks mulighetsområdene gir en overordnetretning for ny norsk særstilling.

2. BærekraftOppsummering: Norge bør bli fremst i verden på utvikling og implementering avbærekraftige løsninger.Innovasjon Norge anbefaler at stat og kommune utformer krav og reguleringer forå få til en raskere utvikling av nye markeder for bærekraftige løsninger.

3. Merkevaren NorgeOppsummering: For å bli valgt må man være kjent. Derfor må vi videreutviklemerkevaren Norge for å tiltrekke oss kapital, kunnskap, talenter og turister.Innovasjon Norge anbefaler å utvikle et tydelig, nasjonalt budskap for at verdenskal velge Norge og norske løsninger.

4. EksportstrategiOppsummering: Norge trenger en nasjonal eksportstrategi utviklet i samarbeid mednæringslivet.Innovasjon Norge anbefaler at staten investerer på minimum samme nivå som vårenaboland de neste fem årene i ekstra tiltak for å øke eksporten, erstatte tapteeksportinntekter og skape nye arbeidsplasser.

5

5. Forskning og kommersialiseringOppsummering: Norge bør de neste årene prioritere å kommersialisereforskningsresultater slik at vi kan bygge opp nye bedrifter, industrialisere nyenæringer og skape arbeidsplasser i Norge.Innovasjon Norge anbefaler at regjeringen de neste årene vrir innsatsen på enkeltemulighetsområder, som for eksempel helse, og mer mot kommersialisering oginnovasjon.

6. Offentlig og privatsektorOppsummering: Offentlig sektor må etterspørre nye løsninger og utfordrenæringslivet til å utvikle fremtidens tjenester og produkter.Innovasjon Norge anbefaler at det offentlige og private jobber i partnerskap for åutvikle innovative løsninger i verdensklasse.

7. Samordnet innovasjonspolitikkOppsummering: Regjeringen har utarbeidet 98 stortingsmeldinger som direkte ellerindirekte påvirker innovasjonsevnen i samfunnet. Behovet for å se disse isammenheng er stort.Innovasjon Norge anbefaler at regjeringen utvikler en mer samordnetinnovasjonspolitikk på tvers av departementene.

8. GründereOppsummering: Vi må få flere gründerselskaper til å vokse seg store med base iNorge.Innovasjon Norge anbefaler at det offentlige bistår mer for å sikre Norge langsiktigog kompetent kapital som kan hjelpe selskaper gjennom vekstfasen.

9. KlyngeneOppsummering: Norsk industri- og næringsliv må raskt og effektivt ta i bruk nyedigitale løsninger for å forbli konkurransedyktig.Innovasjon Norge anbefaler at klyngene blir omstillingsmotoren for å økedigitaliseringstakten i hele industri- og næringsliv.

10. Offentlig vekst og utgifterOppsummering: Offentlig sektor må effektiviseres og digitaliseres for å redusereveksten i driftsutgiftene.Innovasjon Norge anbefaler at tiltakene fra stortingsmeldingen Digital agenda forNorge realiseres og prioriteres.

6

På vegne av alle mine kolleger i Innovasjon Norge, tusen takk til alle som har deltatt med innspill, arrangement og analyser siden 2015. Vi har mye arbeid som gjenstår, men deres engasjement danner grunnlag for de ideene og forslagene om innovasjon og nyskaping som blir oppsummert og presentert i denne andre delen av Drømmeløftet: Innspill til en ny retning for Norge, Drømmeløftet 2016.

Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør Innovasjon Norge

7

Innhold

Forord ..................................................................................................................................... 3

1. Drivere for omstilling .............................................................................................................. 8

Store globale utfordringer ...................................................................................................... 8

Norges spesielle situasjon: Petroleumsavhengigheten ....................................................... 10

Utgangspunktet er godt ....................................................................................................... 14

2. Basis for omstilling ............................................................................................................... 17

Tidsforståelse - hvor raskt går det egentlig? ........................................................................ 17

Innovasjonens mange ansikter............................................................................................. 18

Helhetlig innovasjonspolitikk ............................................................................................... 19

Digitalisering ......................................................................................................................... 19

Klyngene ............................................................................................................................... 22

Privat og offentlig ................................................................................................................. 23

Samspillet forskning og næringsliv ....................................................................................... 24

Bærekraft .............................................................................................................................. 24

Gründere for vekst og omstilling .......................................................................................... 26

3. Seks mulighetsområder for ny retning ................................................................................. 28

Havrommet .......................................................................................................................... 30

Ren Energi............................................................................................................................. 32

Bioøkonomien ...................................................................................................................... 34

Helse og velferd .................................................................................................................... 36

Smarte samfunn ................................................................................................................... 38

Kreativ næring og reiseliv ..................................................................................................... 41

4. Oppsummering og ti anbefalinger ....................................................................................... 43

5. Hva gjør Innovasjon Norge? ................................................................................................. 45

Dette er Innovasjon Norges mandat og samfunnsoppdrag ................................................. 45

Dette er Innovasjon Norges omstillingsreise ....................................................................... 45

Innovasjon Norges leveranser og resultater 2015 ............................................................... 46

Innovasjon Norge mot 2020, strategi 2016 – 2020.............................................................. 49

Innovasjon Norges strategiske budskap 2016-2020 ............................................................ 49

Innovasjons Norges interne utviklingsprogrammer mot 2020 ............................................ 54

Noter......................................................................................................................................... 56

8

1. Drivere for omstilling

Store globale utfordringer

Verden står overfor en rekke utfordringer som krever handling på kort og lang sikt. Dette gjelder ikke minst på områder som forurensing, befolkningsvekst, helse, fattigdom, urbanisering og mangel på naturressurser.

Klimaskiftet er virkelig, sier forskerne. Selv de moderate scenariene de tegner opp for oss viser dramatiske konsekvenser: Flom og tørke, store ødeleggelser på infrastruktur, fallende matproduksjon, sosial uro, migrasjon og krig. 3 Norge vil kanskje slippe lettere unna enn mange andre land, men vi vil også merke konsekvensene.4

Økning i global konsentrasjon av tre ulike drivhusgasser over tid. Det meste av dette er menneskeskapt, i følge FNs klimapanel, IPCC. Kilde: IPCC 5

FN regner med at verdens befolkning vil øke fra 7,3 milliarder i dag til om lag 9,7 milliarder i 2050. 6 Økningen er på mange måter en følge av innovasjon. Bedre tilgang på vann, mat og medisin har for eksempel ført til bedre helse og lavere dødelighet.

Denne befolkningsveksten vil i seg selv føre til økt etterspørsel etter mat, vann, forbruksvarer, helsetjenester, utdanning og velferdstjenester. Økt kjøpekraft vil forsterke denne effekten. Befolkningsøkningen vil derfor føre til økende knapphet på ressurser og – med mindre vi finner gode løsninger – en økende belastning for miljøet og samfunnet.

I 2050 bor omtrent 70 prosent av klodens befolkning i byer ifølge FN.7 Skal vi sikre at denne urbaniseringen blir bærekraftig, trenges det innovative løsninger på mange områder – ikke minst innenfor kommunikasjon, energi, helse og velferd.

De demografiske endringene gir ulike utfordringer i ulike land. Kort sagt kan man si at de fleste fattige land står overfor en «yngrebølge,» der de yngste kohortene vil dominere befolkningen. Rikere land står i stedet overfor «eldrebølger.»

9

Eldrebølgen vil kanskje ikke ramme Norge like hardt som andre land, men også vi vil merke endringene. SSB skriver at andelen som er 80 år eller eldre vil øke fra rundt 4 prosent i dag til om lag 10 prosent i 2060.8 Dette får blant annet konsekvenser for pensjonsutbetalinger, helseutgifter og pleiebehov, og vil gi behov for utvikling av nye løsninger i tjenestetilbudet til eldre.

Kilde: NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt.9 Figuren viser at antallet pensjonister per arbeidstaker vil øke over tid, hvilket medfører at færre må være med på å betale for flere.

Vi ser en økende bevissthet omkring disse utfordringene verden over. Politikere, aktivister, næringslivsledere og forskere arbeider for å finne løsninger.

Året 2015 var på mange måter et vendepunkt. FN identifiserte 17 globale mål for fremtiden, som viser til utfordringer som krever handling fra hele verdenssamfunnet. Disse omfatter blant annet sult, fattigdom, utdanning, likestilling, vann, energi, bærekraftige samfunn og klima.10

På klimakonferansen i Paris (Cop 21) ble deltakernasjonene enige om å begrense oppvarmingen av atmosfæren til mindre enn to grader Celsius. I henhold til Paris-avtalen, må landene bidra til en kraftig reduksjon i utslippene av klimagasser. Dette vil kreve politisk vilje og samarbeid, strategiske valg nasjonalt og internasjonalt, samt målrettet forskning og innovasjon.11

Norge har også forpliktet seg til å kutte klimautslippene med 40 prosent innen 2030. Dette vil kreve betydelig grad av innovasjon og samspill med næringslivet. Et eksempel på initiativ som jobber for dette er Norge203040 der ledende norske næringslivsaktører ivrer etter klimaomstilling i Norge og som nå gjør sitt for at det grønne skiftet skal skje.12 Dette viser at det å kutte utslipp også kan være en stor forretningsmulighet.

Forut for Paris-avtalen hadde EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, tatt utgangspunkt i de globale utfordringene. Horisont 2020 har pekt på syv samfunnsutfordringer der EU ønsker å bidra med ny kunnskap og nye:13 EU har blant annet løftet frem utfordringer innenfor matsikkerhet, helse, ren energi, transport, sikre og inkluderende samfunn og ressursutnyttelse.

10

I 2014 la den norske regjeringen frem langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Denne viser til seks prioriterte områder der den mener vi bør intensivere satsingen på kunnskap og nyskaping:14

Hav

Klima, miljø og miljøvennlig energi

Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- ogomsorgstjenester

Muliggjørende teknologier

Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv

Verdensledende fagmiljøer

Verden har gitt sin bestilling. Vår egen og våre etterkommeres velferd og livskvalitet avhenger av hva vi gjør nå i møtet med disse og andre oppgaver. De bærekraftige løsningene alle disse aktørene etterlyser må være kunnskapsbaserte og utvikles gjennom samarbeid tvers på fag og sektorer og over landegrenser.

Men de er ikke bare utfordringer. Drømmeløftet hjalp mange av oss til å se på disse problemene – alvorlige som de er – på en annen måte. I disse finner vi også markedsmuligheter, for de er også muligheter, muligheter til å gjøre ting på nye og mer bærekraftige måter. De som klarer å gi verden billig og ren energi vil kunne erobre store markeder verden over. Norge er for eksempel ikke det eneste landet som møter en eldrebølge. Nye omsorgsløsninger kan også brukes i andre land og gi rom for norsk eksport av tjenester og løsninger.

I Drømmeløfts-prosessen var det spesielt seks områder der deltakerne mente Norge og norsk næringsliv har spesielt gode fortrinn og der norsk kompetanse kan møte de globale utfordringene. Disse er:

Havrommet

Ren energi

Bioøkonomi

Helse og velferd

Smarte samfunn Kreativ næring og reiseliv

De seks mulighetsområdene er nærmere beskrevet i et eget kapittel under (side 28).

Norges spesielle situasjon: Petroleumsavhengigheten

Norge står, sammen med en håndfull andre oljenasjoner, overfor et annet problem: et dramatisk fall i oljeprisene. For Norge blir utfordringen ekstra stor, ettersom produksjonsvolumet også ser ut til å ha passert toppen. Vi har brukt de store eksportinntektene fra petroleumsindustrien til å betale for import av varer og tjenester og til å sikre det offentlige store skatteinntekter – inntekter vi har brukt til å finansiere offentlige velferdsgoder. Dette har ført til stigende etterspørsel i fastlandsøkonomien, med økte

11

lønninger, økt levestandard og økte offentlige utgifter. Denne velferdsutviklingen er nå satt under press.

Innovasjon Norge har gjort bruk av en modell utviklet av SSB for å illustrere effektene av oljeprisfallet.15 Vi finner at selv med optimistiske forutsetninger (oljepriser på mellom 94 og 60 dollar fatet, kompensasjon som følgende av billigere valuta m.m.), må vi fordoble eksporten fra fastlandet for å kunne kompensere for tapet av oljeinntekter.

Eksporten utenom petroleum må ifølge denne modellen øke med 854 milliarder, fra 713 til 1566 milliarder kroner fra 2015 til 2040 for å videreføre det nåværende nivået på velferdstjenestene (målt i faste 2015 kroner og med en oljepris på mellom 60 og 90 dollar fatet). Vi må heve vekstraten i denne delen av eksporten fra historiske 2,5 prosent til nærmere 3,5 prosent.16

For å illustrere hvor mye 854 milliarder kroner er, kan vi nevne at summen av alle skatter og avgifter fra Fastlands-Norge var 893 milliarder kroner og Folketrygdens utgifter 419 milliarder i 2015.

Nødvendig eksportvekst for rimelig opprettholdelse av velferdsutvikling, basert på et scenario med oljepris på 60 dollar fatet. Kilde: Innovasjon Norge med utgangspunkt i en modell utviklet av SSB. For en nærmere drøfting av beregningene, se innovasjonsbloggen.com.17

Utfordringen vi står overfor reflekterer en næringslivsstruktur vi har bygd opp over tid, en struktur sterkt dominert av råvarebaserte næringer. Dette har ikke vært et dumt valg. Norge har bevist at en moderne industrinasjon kan leve godt på høsting og salg av råvarer, så lenge man investerer tilstrekkelig med kunnskap og kompetanse, og så lenge etterspørselen er høy.

Oljeprisfallet har minnet oss om hvor stor betydning petroleumsnæringen har for vår velstand og hvor sårbare vi er ved redusert pris og etterspørsel. Dette skjer parallelt med

12

utviklingen av ny, og i økende grad konkurransedyktig, ren energi. I tillegg ser vi en økende internasjonal erkjennelse av at vi må få redusere utslippene av CO2 og dessuten store endringer i industrien som følge av digitalisering. I sum fører disse omfattende endringene til etterspørsel etter andre produkter og løsninger.

De store boksene merket petroleum i figuren under vil bli mindre. Norge har et godt grunnlag for å kunne lykkes på andre områder og forholdene ligger derfor til rette for å utvikle en mer sammensatt og robust næringsstruktur.

Figur som viser norsk eksport i 2014, fra Harvard Economic Complexity Index.18

Konsekvenser av oljeprisfallet

232.000 arbeidsplasser eller 8,5 prosent av samlet sysselsetting er direkte eller indirekte knyttet til petroleumsutvinning (tall for 2013). En 30 prosent reduksjon i denne aktiviteten betyr bortfall av 70 000 jobber. Dette vil få ringvirkninger i andre deler av økonomien, både i privat og offentlig sektor.

Petroleumseksporten har falt med 101 milliarder kroner i 2015, og det er ventet en nedgang på 50-100 milliarder også i 2016.19

Statsbudsjettets inntekter fra petroleumsaktiviteten (olje- og gassutvinning) utgjorde 247 milliarder kroner i 2015, det var en nedgang på 100 milliarder fra 2014, og mer enn 40 prosent nedgang fra 2012.20 Til sammenligning: I 2015 ble det brukt 311 milliarder kroner på helse i Norge21 (hvorav 85 prosent finansiert av det offentlige).

13

I 2013 utgjorde investeringer, lønn og innkjøp av varer og tjenester i petroleumssektoren 322 milliarder kroner. Av dette utgjorde investeringer 216 milliarder.

Petroleumsinvesteringene falt fra en topp på 216 milliarder i 2013 til 188 milliarder i 2015, og er anslått å falle til rundt 160 milliarder i 2016.22

2016 bli det første året det brukes mer oljepenger enn de samlede inntekter staten har fra petroleumsvirksomheten i statsbudsjettet.23

Vi ser også en bekymringsfull nedgang i Norges andel av verdensmarkedet (se figur under). Gitt at verdensmarkedet har økt (blant annet som følge av Kinas vekst), er det ikke overraskende at mange land rapporterer en nedgang i andelen. Likevel: Det er urovekkende at Norges andel faller så mye mer enn land det er naturlig å sammenligne seg med. Grunnen til at Norge ikke har følt denne nedgangen på kroppen så langt er at prisene på viktige eksportvarer som olje og gass, maritime varer og tjenester og marine produkter har kompensert for nedgangen i volum.

Denne figuren viser Norges markedsandel av verdensmarkedet. Nedgangen for Norge er sterkere enn for land det er naturlig å sammenligne seg med, (Innovasjon Norge/OECD, volumindeks 1998=100)

Sverige og Danmark har laget egne eksportstrategier som skal bidra til vekst i eksporten.24 Sveriges strategi, kalt Smart industri – en nyindustrialiseringsstrategi för Sverige, identifiserer fire utfordringer som industrien står overfor: digitalisering, bærekraft, kompetanse og innovasjonskraft. Innovasjon Norge mener Norge bør legge frem en lignende strategi for en omstilling for ny eksport.

40,0

60,0

80,0

100,0

120,0

Norway

Sweden

Total OECD

Denmark

14

Utgangspunktet er godt

Vi har allerede et innovativt næringsliv med selvstendige og kunnskapsrike medarbeidere som har lært å lære.

Anholt-GFK Roper Nation Brands Index 25 viser at Norge ligger på 13. plass i verden når det gjelder omdømme. Vi scorer spesielt høyt på områder som en åpen, ærlig og rettferdig offentlig sektor, tiltak for miljø og fred, likestilling, utdanning og generell livskvalitet, samt kompetanse og arbeidsmoral.

Dette stemmer overens med andre studier av den norske (og den nordiske) modellen, som peker på betydningen av demokrati, lov, orden og forutsigbarhet, åpenhet, velutviklet velferd og en egalitær kultur.26 Tillit til samfunn og mennesker er med på å redusere risiko og senker terskelen for læring og innovasjon.

Innovasjon Norge kjøper ikke elendighetsbeskrivelsene av norsk næringslivs innovasjonsevne og ut fra debattene under Drømmeløfts-arrangementene ser det ut til at vi har næringslivet med oss i dette.

Riktignok blir noen indikatorer for innovasjon (som EUs Innovation Union Scoreboard) brukt som bevis på at Norge er en middelmådig nasjon når det gjelder innovasjon. Men strukturelle forhold forklarer mye av Norges plassering her.

Indikatorrapporten trekker frem følgende forklaringer på Norges 16. plass i Innovation Union Scoreboard:

For det første skårer Norge gjennomgående lavt på indikatorer som gjelder høyteknologisk industri og forskningsbasert innovasjon i næringslivet. En stor del av forklaringen her ligger i den norske næringsstrukturen med høy verdiskaping innenfor råvarebaserte næringer. For de andre måles mange av indikatorene i forhold til BNP, hvilket gjør at Norges høye BNP-nivå trekker resultatene ned. For det tredje har norske foretak gjennomgående rapportert lite på innovasjon i de jevnlige innovasjonsundersøkelsene (…)27

SSB har nå begynt å gjennomføre innovasjonsundersøkelsen i Norge på samme måte som våre nordiske naboland. Dette har ført til rapportering av norsk innovasjonsaktivitet helt på høyde med land som Sverige, Danmark og Finland, land som normalt regnes som de beste i klassen når det gjelder innovasjon. Andre undersøkelser viser at Norge er blant de verdensledende når det gjelder læring og innovasjon på arbeidsplassen.28

Dette betyr ikke at det ikke er rom for forbedringer eller at alle delene av norsk næringsliv er like innovative. Det er mye vi kan gjøre for å gjøre norske bedrifter enda bedre. Men det er ingen grunn til å ta utgangspunkt i en svartmaling av norsk næringsliv.

Det er videre grunn til å understreke at Norge har gjort store investeringer i kunnskap og utdanning. Vi har sterke forskningsmiljøer på områder av stor betydning for fremtidig norsk utvikling, blant annet på områder som hav og fisk, ren energi og informasjonsteknologi. Vi

15

har et avansert, om enn lite, hjemmemarked. Dessuten har vi fortsatt rikelig med naturressurser.

Historien viser at det norske folk gang på gang har maktet omstillingen til nye rammebetingelser og ny vekst. Gjør vi de rette grepene i tide kan vi få til de endringene vi trenger uten for store belastninger for samfunn og miljø.

Se fjorårets Drømmeløft-rapport og Innovasjonsbloggen for en nærmere drøfting av norsk næringslivs innovasjonsevne.29

16

Vi trenger mer innovasjon!

Innovasjon kan forstås som det å gjøre ting på nye måter for å oppnå bestemte mål.30 Det er mye som motiverer oss til å drive med innovasjon: Nysgjerrighet og skaperkraft, et ønske om å løse egnes og andres problemer, et ønske om å erobre markeder og blir rik eller nød og tvang. Men vi lever i en kultur der innovasjon endrer rammer og spilleregler for det vi gjør, noe som fører til mer innovasjon og nye krav til omstilling. Vi lever i en verden drevet av innovasjon. Dette er ikke noe vi kan velge oss bort fra.

Det er denne nyskapingen som har gjort oss så rike. Vi gjør mer, med mindre og på nye og mer effektive måter. Av og til bringer nyskapingen også frem nye, radikale måter å gjøre ting på, måter som dramatisk endrer hvordan vi opptrer og som får følger for kultur og politikk. Opplagte eksempler er hjulet, plogen, dampmaskinen, antibiotika, flyet, datamaskinen og smarttelefonen.

Innovasjon er ikke noe som oppstår av seg selv, utenfor samfunnet eller utenfor økonomien. Innovasjon er en integrert del av kulturen, og vår evne til å finne nye løsninger og komme frem med nye ideer avhenger av felleskapets evne til å legge forholdene til rette for en slik måte å tenke på. Norge har helt klart en kultur som oppmuntrer til innovasjon, og våre investeringer i utdanning, infrastruktur og velferdsordninger har vært med på å bygge relevant kompetanse og redusere risikoen for dem som ønsker å endre sitt hjørne av verden. Dette har vært med på å gjøre oss til et av de rikeste landene i verden.

Men det er fortsatt faktorer som er med på å hindre utviklingen av nye, bærekraftige varer og tjenester som kan sikre oss verdiskaping, nye arbeidsplasser og løsninger på de problemene vi står overfor. Derfor må vi hele tiden revurdere det vi gjør for å stimulere bedrifter og organisasjoner til å innovere. Vi må også ta høyde for at mye av det som gjøres utenfor det innovasjonspolitiske området har følge for gründernes, bedriftenes og organisasjonenes evne til innovasjon.

Et av mange klare budskap fra Drømmeløfts-arrangementene var da også dette: At vi må se på tvers av etablerte politikk-områder, bransjer, teknologier og sektorer om vi skal forberede oss på fremtiden. For fremtidens krav vil være forskjellige fra fortidens krav.

Det er gjerne to typer argumenter som fremmes for å forklare hvorfor det offentlige skal engasjere seg i innovasjon. Det første er at mange bedrifter – som av naturlige grunner vil være opptatt av egen bunnlinje – vil investere mindre i innovasjon enn det samfunnet som helhet er tjent med (markedssvikt-argumentet). Ved å redusere risiko gjennom tilskudd og lån og fjerne unødvendige hindre, kan det offentlige hjelpe flere bedrifter ned av gjerdet og sikre at de bruker mer tid og penger på nyskaping. Felleskapet tjener på dette, blant annet fordi flere lønnsomme bedrifter bringer inn mer skatt og fordi sjansene øker for at disse bedriftene vokser, skaper flere arbeidsplasser og økte eksportinntekter.

Det andre argumentet er at verden står overfor en rekke store utfordringer som krever nye løsninger. Næringslivet kan bidra her, med sin evne til problemløsning og nyskaping, alene eller i samarbeid med andre, som forskningsmiljøer, offentlige institusjoner og det sivile samfunn.

Beskjeden vi fikk fra mange av Drømmeløft-deltakerne var at det ikke er noen motsetning mellom disse to tilnærmingene. Vi trenger begge. Vi trenger åpne konkurransearenaer som sikrer oss mangfold og nye, uforutsette, løsninger ideer. Vi trenger landsdekkende etablerertilskudd, Skattefunn, BIA og fri nysgjerrighetsdrevet forskning. Men vi trenger også strategiske satsinger på områder der felleskapets behov møter store muligheter for norsk næringsliv.

17

2. Basis for omstilling

Tidsforståelse - hvor raskt går det egentlig?

Man kan diskutere om det faktisk er slik at utviklingen går «raskere» i dag enn den gjorde tidligere. Men en ting er sikkert: Stadig når teknologiske, kunnskapsmessige eller økonomiske utviklingsløp et punkt hvor effekten av dem merkes av oss alle og hvor de bidrar til å endre selve spillereglene for samfunnsutviklingen.

I fjorårets Drømmeløfts-rapport presenterte vi kort arbeidet til Roma-klubben, en tenketank som ble etablert i 1968 og som drøfter planetens fremtid. I en rapport til Roma-klubben, Factor Five. Transforming the Global Economy through 80% Improvements in Resource Productivity,31 hevder forfatterne at vi er på vei inn i en «sjette utviklingsbølge» i verdens-økonomien – en ny megatrend. Bærekraftbølgen følger etter informasjonsteknologi-bølgen og tidligere økonomiske perioder dominert av andre teknologiske nyvinninger som dampkraft, elektrisitet og romfart.

Argumentet er at de økologiske utfordringene vil skape sitt eget behov, et behov for nye bærekraftige løsninger, og at bærekraft derfor blir en samfunnsomformende kraft som ligner noe på de teknologiske, økonomiske effektene for eksempel dampmaskinen hadde.

Illustrasjon av “den sjette bølgen” (etter The Natural Edge Project).

Forfatterne mener at det med dagens teknologi er mulig å redusere ressursforbruket med 80 prosent og dermed også den miljøbelastningen som følger av befolkningsvekst og økende aktivitet.

18

Vi står på mange måter overfor en ny industriell revolusjon – av noen kalt Industri 4.0 – som drives frem av en rekke sterke drivere for endring, både teknologi og sosiale, herunder:

Muliggjørende teknologier som nanoteknologi, genetikk, bioteknologi ogdigitalisering

Fremveksten av nye økonomiske stormakter

Nye former for kommunikasjon, spesielt innenfor sosiale media

Nye forretningsmodeller

Samtidig står store deler av verden overfor store økonomiske utfordringer: stagnasjon og økt

økonomisk ulikhet, noe som bidrar til lavere livskvalitet, sosial uro og politisk

uforutsigbarhet.

Vi må sikre at norsk næringsliv klarer å håndtere og utnytte de endringene disse driverne generer. Vi må også sikre at det norske samfunnet klarer å håndtere de effektene disse trendene og teknologiene vil ha på sosial stabilitet og velferd.

Innovasjonens mange ansikter

De fleste av de store utfordringene vi står overfor har utspring i tidligere tiders innovasjon. Innovasjon og utviklingen av nye ideer inngår i komplekse samspill mellom teknologiske, kunnskapsmessige, økonomiske og sosiale prosesser. Ny kunnskap endrer den måten vi tenker på, på godt og ondt.

Når vi stimulerer til innovasjon for problemløsning og nye markeder, må vi forberede oss på muligheten av negative og uforutsette konsekvenser. Klimaproblemene er for eksempel også et resultat av innovasjon. Vi må ta hensyn til bærekraft, samfunnsansvar og demokratisk kontroll.

Det faktum at innovasjon både har positive og negative effekter understreker også behovet for at ulike samfunnsaktører utvikler mulige fremtidsscenarier som tar hensyn til flere av de ulike driverne som er involvert. Poenget er ikke å forutsi fremtiden. Det er umulig. Men det er mulig å forberede seg på ulike fremtider, slik at man får identifisert mulige konsekvenser av det man gjør eller ikke gjør.

Vi kan for eksempel «brainstorme» rundt en fremtid der energi – på samme måte som digital lagringskapasitet i dag – blir nesten gratis. Gitt dagens raske utvikling av lønnsom, ren energiproduksjon er ikke dette et urealistisk scenario. Etterspørselen etter karbonbasert drivstoff kan i så fall komme til å kollapse og endre maktforholdene i den energiproduserende delen av verden. Transportmønstrene vil endre seg, og gitt at det ikke lenger vil være dyrt å pumpe opp sjøvann, vil kombinasjonen av ren energi og avsalting gi rent vann til mange som i kjemper med vannmangel. Innovasjon Norges erfaring med bruk av fremtidsøvelser av denne typen er at de stimulerer til nytenking og nedbrytning av både organisatoriske og mentale siloer.

Vi kan ikke vente med å velge til vi har en perfekt prognose for hva fremtiden vil bringe. Å ikke velge er også et valg. Da velger man fortidens løsninger for fremtidens problemer.

19

Helhetlig innovasjonspolitikk

Den 28. januar 2015 samlet Innovasjon Norge noen av tankesmiene til innovasjonspolitisk debatt i Oslo. Panelet bestod av Kristin Clemet fra Civita, Marte Gerhardsen fra Agenda og Hermund Haaland fra Skaperkraft.

De tre var enige i det er nødvendig og mulig med endringer i dagens innovasjonspolitikk, holdningene til risiko og viljen til å kommersialisere nye ideer. Innovasjonspolitikken bør bli bredere og få en tydeligere rolle i utformingen av rammebetingelser. Den bør ha betydning for hele den økonomiske politikken, i følge disse ekspertene.32

Innovasjon er avgjørende for næringslivets evne til å skape verdier. Innovasjonspolitikkens rolle er å legge til rette for et næringsliv som er nyskapende og omstillingsdyktig. En politikk for innovasjon må favne bredt og på tvers av ulike politikkområder som utdanning, forskning, regional- og distrikt, energi, miljø og helse.

Den nåværende regjeringen har så langt (mai 2016) lagt frem 98 stortingsmeldinger. Innovasjonspolitiske forhold er sentral del av alle temaene for de fleste stortingsmeldingene. Vi ser imidlertid at ikke alle meldingene har tilstrekkelig behov for å legge til rette for innovasjon og næringsutvikling.

I det øyeblikket man snur blikket fra tradisjonelle bransje-, teknologi- og disiplin-skiller over til samfunnsutfordringer og nye markedsmuligheter, blir det klart at det norske policy-systemet ofte er satt opp for å løse gårsdagens problemer og ikke møte fremtidens muligheter.

Drømmeløfts-prosessen dokumenterer et stort behov for bedre koordinering på departementsnivå og mellom virkemiddelaktørene. Dette behovet er spesielt synlig på «nye» områder som smarte byer eller der næringslivet møter offentlige tjenester, som innenfor infrastruktur, helse og velferd. Men vi ser det også innenfor veletablerte områder, som på energifeltet, der forsyningssikkerhet og næringsutvikling synes å leve i hver sin silo.

Digitalisering

IKT har i løpet av noen få tiår gått fra å være et eget fagfelt for spesielt interesserte til å bli en del av allmennutdanningen. Slik vi forventer at flest mulig skal kunne lese, skrive, regne, og forstå sitt eget samfunn, forventer vi nå at de skal kunne beherske stadig mer avanserte digitale verktøy.

Digitaliseringen endrer samfunnet. Den er for eksempel med på å rive ned mange av de fysiske barrierene som skapte de gamle industristrukturene. Sosiale media endrer den måten demokratiet utfolder seg på. Vi ser fremveksten av nye arbeidsformer og nye løsninger på gamle problemer. Teknologi-eksperter utvikler nye kreative og slagkraftige løsninger i tett samarbeid med fagfolk fra andre fagområder.

Store datamengder i kombinasjon med analytiske verktøy kobler kundebehov med varer og tjenester. Virksomhetens viktigste aktiva blir i mindre grad fysiske. Vi setter tjenester og

20

hele forretningsprosesser i industrialiserte datatjenester («skyer») hos partnere vi har tillit til.

Et godt eksempel på hvordan digitaliseringen endrer arbeidsformer finner vi i den nye varianten av delingsøkonomien: app-basert formidling av transport og utleietjenester. Denne formen for digitalisering gir ikke bare opphav til nye forretningskonsepter. Den kan også føre til endringer i den måten deler av arbeidslivet er organisert på – i dette tilfellet i form av økt bruk av freelancere. I det hele tatt har tilgangen på nettbaserte løsninger for drift, organisering, regnskap og kommunikasjon senket terskelen for det å etablere en bedrift og senket utgiftene for de vel etablerte.

Samtidig stiller digitalisering helt nye krav til oss. Vi ser utfordringer innenfor personvern, informasjonssikkerhet, verdivurderinger og investeringer.

Bruken av digitale verktøy gjør det også mulig å finne frem til nye bærekraftige løsninger for distribusjon, lagring og salg, noe som åpner nye dører til bærekraftig forretningsdrift og som – for eksempel – kan redusere kastingen av mat i varehandel og restaurantdrift. Begrepersom «smarte byer» og «den sirkulære økonomien»33 hviler for en stor del på muligheten til ågjøre bruk av digital teknologi for å få frem nye løsninger og billigere og mer effektive måterå gjøre ting på.

Når Norge har klart å opprettholde en livskraftig industri er det fordi så mange av bedriftene har klart å øke egen produktivitet – det vil si gjøre mer med mindre. Den viktigste grunnen til at så mange av dem har klart dette, finner vi i digitaliseringen. Den økte bruken av roboter har for eksempel kompensert noe for tilgangen på billig, kvalifisert, arbeidskraft i andre deler av verden. Det er dette mange referer til som Industri 4.0 eller den fjerde industrielle revolusjon.34

Regjeringen har høye ambisjoner om å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor, samtidig som innbyggere og næringsliv har forventninger om en enklere hverdag. I Digital agenda for Norge understreker Kommunal- og moderniseringsdepartementet at bruk av IKT og bevisst utnyttelse av digitaliseringens muligheter gjør at vi kan oppnå begge deler.35

Vi ser aktiv bruk av digitale verktøy og metoder innenfor alle de seks mulighetsområdene vi har identifisert. Svært mye av utvikling, salg og distribusjon av opplevelser foregår nå digitalt. Produksjon, distribusjon og salg av ren energi benytter digitale løsninger i alle ledd. Selv en tradisjonell næring som fiske er sterkt preget av digitaliseringen, som vi finner i alt fra kommunikasjonsmidler, via navigasjon til kontroll og håndtering av last. I landbruket finner vi nå traktorer som styrer seg selv ved hjelp av GPS og programvare, samtidig som vi ser store muligheter for effektivisering av offentlige tjenester ved bruk av slik teknologi.

21

Den digitale revolusjonen

Vi ser allerede effektene av digitaliseringen i en lang rekke varer og tjenester, herunder for eksempel:

Trådløst bredbånd, som nå dekker så å si hele landet og der tilbudet nyter godt av friskkonkurranse blant flere store aktører.

Mobilteknologi, hvor utbredelsen blant nordmenn er nær universell og tilbudet harskapt behov og etterspørsel for apper som fullt utnytter stadig nye egenskaper ismarttelefonene og nettbrett.

Internet of things med integrerte sensorer, der for eksempel AMS-initiativet ienergisektoren er del av en trend der data fanges med presisjon som tidligere varukjent, og som gir helt nye muligheter innenfor, for eksempel, helse- ogomsorgssektoren.

Big data, der massive mengder strukturerte og ustrukturerte data samles og analyseres,og gir nye kilder til innsikt og kunnskap, også i sanntid.

Algoritmer som utnytter kunnskap, lærer av erfaring i form avtettetilbakemeldingssløyfer, og gjør fagfolk mer treffsikre og mer produktive på sinefelt.

3D-printing med økende kompleksitet og skala, som fører til mobil produksjon avskreddersydde løsninger.

Disse har også ført til nye økonomiske fenomen som vi ennå ikke kjenner rekkevidden av, som for eksempel:

Nye forretningsmodeller og nye bransjer som vi ennå ikke kan forestille oss.

Vekst av outsourcing som kombinerer det beste i tett integrering avforretningsprosesser med det beste i spesialisering, automatisering og standardisering,som fører til radikale omlegginger i vertikal og horisontal integrering avforretningsprosesser.

Kapitalintensitet innenfor produktutvikling og humankapital som snur opp ned påkonkurransedynamikk ved å skape uvante inngangsbarrierer og stadig press påinnovasjonsevne.

Endringstakt som overgår omstillingsevnen til store aktører som har vokst fremgjennom konsolidering. Nye, langt mer smidige arbeidsmetoder der den tradisjonellelederrollen utfordres av behovet for selvorganiserende team som prøver og lærer i tettkontakt med markedet.

22

Klyngene

Betydningen av digitalisering som driver viser hvor viktig det er med samarbeid på tvers av bedrifter, bransjer, teknologier og disipliner. Opp gjennom historien har det vokst opp en rekke klynger – det vi si nettverk mellom bedrifter, bedrifter og kunnskapsinstitusjoner og bedrifter og offentlige institusjoner – der deltakerne samarbeider gjennom kunde/leverandør-relasjoner eller som partnere i utvikling av innovasjonsprosjekt.

Det offentlige har etablert virkemidler som kan brukes til å forsterke og utvikle slike klynger, herunder Arena,36 Norwegian Centres of Expertise (NCE)37 og Global Centres of Expertise (GCE).38

Over tid har vi fått fram en rekke velfungerende klynger som samarbeider når de kan og konkurrerer når de må. I starten samarbeidet deltakerne primært med andre medlemmer internt i hver klynge. I dag ser vi et økende samarbeid på tvers av klyngene knyttet til det å

forstå globale trender og endringer og ta lærdom av tiltak i andre regioner og land,

sikre felles mobilisering inn mot internasjonalt ledende miljøer,

spre unik kompetanse og metodikk fra de beste klyngene til små og mellomstorebedrifter og underleverandører i og utenfor egen klynge ,

overføre teknologi og utvikle nye forretningsområder i grensesnittet mellom de besteklyngene.

Ikke minst er det siste viktig når vi skal utvikle flere ben å stå på, samtidig som industrien og næringslivet digitaliseres. Klyngene knyttet til virkemiddelapparatet har mobilisert for omstilling og er klar til å ta større ansvar.

Norge er et lite land med mange små bedrifter. Et av våre fortrinn er evnen til å bygge helt nye relasjoner raskere og mer treffsikkert enn våre konkurrenter. Det ligger store forretningsmuligheter i slike tverrfaglige koblinger:

Innovasjon på helseområdet vil for eksempel styrkes betydelig ved at:

Våre fremste miljøer innen big data kobles til våre helseklynger.

Våre fremste miljøer innen materialteknologi kobles til våre helseklynger.

Våre fremste miljøer innen mikroteknologi, nanotekonlogi og mikroelektronikkkobles til våre helseklynger.

Våre fremste miljøer innen for arbeidsflyt og effektive arbeidsprosesser kobles tildisse klyngene.

Tilsvarende vil en utvikling av offshore havbruksanlegg i havrommet styrkes ved at:

Våre fremste miljøer innen skipsdesign kobles til våre havbruksklynger.

Våre fremste miljøer innen material teknologi kobles til våre havbruksklynger.

Våre fremste miljøer innen remote control kobles til våre havbruksklynger.

23

Våre fremste miljøer innen det maritime og olje og gass med områder somankerhåndtering, dynamisk posisjonering, bølgekompensering kobles til disseklyngene.

Norge trenger lokomotiver som tar lederroller og løfter og drar med seg morgendagens vinnere. Det er rundt 40 klynger som har mobilisert for omstilling. Her finner vi samarbeid mellom gründere, små, mellomstore og store bedrifter, og koblinger mellom næringsliv og forskning og mellom næringsliv og utdanning. Vi kan bruke klyngevirkemidlene for å utvikle lokomotiver for morgendagens vinnere.

Privat og offentlig

Digitaliseringen påvirker innovasjonsevnen i både privat og offentlig sektor, og mye av effektiviseringen i offentlig sektor vil skje med kreativ bruk av IKT. Norge er et av de få landene i verden hvor du kan levere selvangivelsen uten å gjøre noe som helst. Mange ser store muligheter for en mer effektiv pasientbehandling ved bruk av en felles pasientjournal for hele helsevesenet. Visjonen er at man kan spare tid og penger og redde flere liv på denne måten.

Drømmeløftet avslørte også store muligheter i skjæringspunktet mellom privat og offentlig sektor. Dette gjelder ikke minst innenfor mulighetsområdene smarte samfunn og helse og velferd.

Tradisjonelt har offentlig sektor blitt betraktet som en passiv bruker av næringslivets innovasjoner. Næringslivet innoverer, mens offentlig sektor kjøper. Dette er et misvisende bilde. Det er mye innovasjon i norsk offentlig sektor,39 og mange nye og forbedrede tjenester vokser ut av et samarbeid mellom offentlige institusjoner, bedrifter og forskningsmiljøer.

Mange har understreket behovet for å gjøre offentlig anskaffelser mer innovative og sikre at de bidrar til utvikling av sterke norske bedrifts- og forskningsnettverk. Her ligger det helt klart store muligheter for å bruke offentlige investeringer til å stimulere til innovasjon i norsk næringsliv og med det bidra til utviklingen av konkurransedyktige og internasjonalt orienterte vekstbedrifter.

Men det er også behov for å styrke de offentlige institusjonenes evne til å planlegge og koordinere større innovasjonsprosjekter, noe som går ut over evnen til å utforme anbudsrunder. Dagens arbeidsdeling på departementsnivå og innenfor virkemiddelapparatet er ikke satt opp for å takle samspillet mellom offentlig, privat og frivilling sektor. Og budskapet fra mange av Drømmeløfts-deltakerne er at her må det omfattende endringer til.

Vi trenger også innovasjon i offentlig sektor av en annen grunn: Selv om vi lykkes i å øke norsk eksport utenom olje og gass, vil helse- og velferdsutgiftene øke som følge av blant annet demografiske forhold. Vi må redusere utgiftene i denne delen av samfunnet og svaret finner vi i nye og mer effektive måter å utføre oppgavene på.

24

Samspillet forskning og næringsliv

Næringslivet og kunnskapsallmenningen står begge sentralt i utviklingen av relevant kunnskap og nye løsninger. Nye ideer oppstår både i næringslivet, offentlig sektor og i forskningsmiljøene. Forskningsmiljøene spiller en viktig rolle både som problemløsere og læringspartnere og som idegeneratorer. Utdanningen av kandidater som vet hvordan man finner, forstår og gjør bruk av relevant kunnskap er essensiell.

Vi trenger universitets- og høgskolemiljøer som har tid og ressurser til langsiktig, grunnleggende kompetanseoppbygging. Vi trenger forskningsinstitutter som har god markedsforståelse og som kan hjelpe bedriftene og de offentlige institusjonene både når det gjelder kortsiktige og langsiktige kompetansebehov. Vi trenger infrastruktur som kopler bedrifter og som bringer bedrifter og bedrifter og kunnskapsinstitusjoner sammen.

Behovet for et økt innovasjonspolitisk samspill avspeiler seg også i et behov for å se forskningspolitikken og innovasjonspolitikken under ett. På mange områder er det godt samsvar mellom forskningsinnsatsen og næringslivets behov for kunnskap, partnere og kandidater. På andre ser vi mindre av den slags.

Vi står for eksempel overfor særlige utfordringer på området medisin og helse, der vi må videreutvikle næringsklynger som kan samarbeide med forskningsmiljøene på området. Skal vi få full effekt av det vi investerer i forskning på dette området, må vi også aktivt bidra til utviklingen av et matchende næringsliv. Hvis ikke er det bedrifter i andre land som tjener mest på disse investeringene. Vi ser det motsatte innenfor smarte samfunn. Der er det mye markedsrettet innovasjon i næringslivet, men de trenger mer forskning og flere forskningspartnere.

Bærekraft

De globale utfordringene representerer ikke bare en trussel, men store muligheter og markeder i vekst. Verden over arbeider bedrifter, organisasjoner, offentlige myndigheter og engasjerte enkeltmennesker med å utvikle og implementere bærekraftige løsninger.

Drømmeløfts-prosessen viste at vi har vært gjennom et skifte når det gjelder næringslivets holdninger til bærekraft. Vi så en aktiv interesse og engasjement for å utvikle og produsere bærekraftige varer og tjenester, både i små og store bedrifter. Mange av dem så helt klart store markedsmuligheter på dette området og inkluderer bærekraft i sine forretningsmodeller. Her er det muligheter for norske bedrifter å posisjonere seg og sine løsninger.

Det norske samfunnet har alltid vært opptatt av bærekraft, jevnfør det gamle ordtaket om at «du skal etterlate gården din til neste generasjon i bedre forfatning enn du selv overtok den». Denne holdningen svarer godt til Brundtland-kommisjonens definisjon av bærekraftig utvikling som en «utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov. »40 Framtidig økonomisk vekst må være innenfor planetens tåleevne – og må bygge på tanken om sosial rettferdighet.

25

Innovasjon Norge bruker også denne definisjonen i sitt eget arbeid. I tillegg til å vurdere en bedrifts forretningsskikk, ser vi på alle de tre bærekrafts-dimensjonene: bærekraftig økonomi, bærekraftig samfunn og bærekraftig miljø. Denne tilnærmingen krever at vi er bevist på kompleksiteten og samtidig klarer å se helheten. I et bærekraftperspektiv «henger alt sammen med alt».

Innovasjon Norge ønsker å bidra til at norske bedrifter utnytter potensialet i de fremtidige markedene for bærekraftige løsninger. Det gjør vi med å være en pådriver innenfor de seks mulighetsområdene og ved å prioritere gode prosjekter. I denne sammenhengen har Innovasjon Norge innført en tredelt vurdering av prosjekter for å bruke i dialogen med bedriftene. Det øker bevisstheten hos bedriftene, at de setter sin bedrift og prosjekt i en bærekraftig kontekst. Det presiseres at dette er et utviklingsarbeid – der vi fortløpende tester forståelsen i tilbakemeldingen fra bedriftene.

Innovasjon Norges samfunnsoppdrag er å bidra til verdiskaping gjennom å skape bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling over hele landet. Det å sette fokus på bærekraft er ikke i en konflikt med oppdraget. Det er ingen motsetning mellom bærekraft og økonomisk lønnsomhet.

For hver samfunns- og miljøutfordring finnes det en markedsmulighet for norsk næringsliv. Vårt arbeid handler om å tilgjengeliggjøre og øke kunnskap om markedsmuligheter for bærekraftige løsninger. Innovasjon Norge vil gi målrettet støtte til norske bedrifter som ønsker å utvikle bærekraftig teknologi, tjenester og forretningsmodeller, og som kan posisjonere seg i disse markedene. Selskapet lykkes med sin rolle ved at norske bedrifter blir en del av løsningen på de globale utfordringene.

26

Utviklingen av bærekraftige løsninger er tett knyttet opp til andre viktige faktorer og basiselementer som ligger til grunn for innovasjon og omstilling. Digitaliseringen er et viktig verktøy for å innovere og utvikle fremtidens bærekraftige løsninger.

Privat og offentlig samarbeid er viktig for å få frem bærekraftige løsninger innenfor flere av mulighetsområdene. Det offentlige markedet spiller en viktig rolle. Det samme gjør samarbeid mellom private, offentlige og frivillige aktører i utviklingen av bærekraftige løsninger, for eksempel innenfor helse og velferd, smarte samfunn og bioøkonomi.

De fremtidige bærekraftige løsningene er kunnskapsbaserte og utviklingene krever at kunnskap blir anvendt på tvers på fag og næringssektorer. Løsningen finnes normalt ikke innenfor en bransje, teknologi, disiplin eller politikkområde. Her trengs det bidrag fra flere. De seks mulighetsområdene skaper en plattform, en helhetlig tilnærming som gjør det mulig å se hvordan verdikjeder henger sammen, hvordan et problem i en sektor kan bli løst med kunnskap og teknologi fra en annen.

Innovasjonen skjer i samspill og helhetlig innovasjonspolitikk bør støtte under dette behovet for helhetlig tilnærming til en bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling.

Gründere for vekst og omstilling

I regjeringens gründerplan41 understrekes det at fremtidens arbeidsplasser blir skapt av mennesker som tør å ta en sjanse, og som satser på egne evner og ideer. Norge skal være et godt land å starte og utvikle nye bedrifter i.

I planen presenterer regjeringen tre satsingsområder som til sammen skal skape og forsterke en kultur for gründerskap i Norge:

1. Bedre tilgang på kapital i tidlig fase2. Økt tilgang på kompetanse3. Et mer attraktivt gründerland

I 2015 var det over 125.000 dollar-millionærer her i landet, men de færreste av dem investerer i innovative oppstartselskaper, men mange av dem investerer i eiendomsmarkedet.

Mye positivt har skjedd det siste året innenfor risikokapital i Norge. Vi har fått mer såkornmidler og iverksatt tiltak for å mobilisere flere forretningsengler. Vi ser noen ringvirkninger av dette, men mer kan gjøres.

I innspillene til Drømmeløftet var tilgang til kompetent kapital og risikokapital for gründere et av temaene som svært mange engasjerte seg i. Vi fikk klare meldinger om at dersom Norge skal evne å være et attraktivt land å drive næringsvirksomhet i, må vi sørge for tilgang på kapital som kan brukes til å realisere innovative gründeres forretningsideer, og for at innovative selskaper evner å vokse i et globalt marked. Vi trenger mer langsiktig kapital og kanskje viktigst av alt: tilgang på kompetent kapital.

27

Flere pekte også på at en rekke norske selskap selges til utlandet – ofte på tidspunkt hvor selskapene ikke har rukket å bli mer enn 20-30 personer. Det betyr at selskapene er såpas små at det sjelden er hensiktsmessig for dem som kjøper å la selskapene forbli og vokse videre i Norge. En annen konsekvens av dette er at kompetansen forsvinner til utlandet.

Gjennom Drømmeløftet er det kommet flere forslag til løsninger:

Flere av våre naboland og andre europeiske land har iverksatt tiltak på skattesidenbåde for investorer og gründer-selskaper for å stimulere til flere investeringer inyskaping og ny næringsvirksomhet. Norge har skatteinsentiver på eiendom. Mankan vurdere skatteinsentiver for nyetablerte virksomheter og investorer som tar høyrisiko og investerer i risikoprosjekter.

Regjeringen kan se på mulighetene for skattefradrag for investeringer og risikokapitalsom går til innovativ nyskaping. Vi kan lære av blant annet England, Frankrike,Australia og Sverige som allerede har testet ut slike løsninger. I tillegg bør den se påhvordan opsjoner kan brukes på en bedre måte til å insentivere ansatte ioppstartselskaper.

28

3. Seks mulighetsområder for ny retningEt lite land som Norge kan ikke gjøre like mye på alle områder. Innovasjon Norge mener vi bør satse mest der vi allerede er gode og har konkurransefortrinn. Der globale og nasjonale utfordringer møter norsk kunnskap, kompetanse og/eller norske naturressurser vil normalt være der vi finner de største markedsmulighetene.

Basert på innspillene fra Drømmeløftet og i dialog med relevante aktører i industri, nærings- og samfunnsliv, ble seks sentrale mulighetsområder for norsk industri og næringsliv identifisert. Områdene representerer markeder i vekst og som går tvers på tradisjonelle næringsinndelinger. Fremtidens løsninger skjer i et skjæringsfelt mellom ulike fag og sektorer.

Mulighetsområdene er:

Havrommet

Ren energi

Bioøkonomi

Helse og velferd Smarte samfunn Kreativ næring og reiseliv

På noen av disse områdene – som for eksempel energi, hav og bioøkonomi – har vi allerede sterke næringstradisjoner, kompetansemiljøer og innovative bedrifter på det globale markedet. Noen av dem må riktignok omstille seg til nye rammebetingelser. Det gjelder ikke minst bedrifter som har levd godt på å betjene petroleumssektoren. Men mye av ekspertisen de sitter inne med er verdifull for utvikling på andre områder.

Mulighetsområder som smarte samfunn og helse velferd og kreativ næring er ikke like modne. Her trenger vi mer forskning og å etablere nye kunnskapsmiljøer og klynger. Det mer snakk om å kombinere kompetanse fra ulike bransjer og kunnskapsmiljøer på nye måter og reorientere næringslivet mot nye muligheter som følger av store samfunnsendringer.

Alle mulighetsområdene representerer store globale markeder i vekst. Noen av disse markedene er mer strukturerte enn andre, som for eksempel deler av helsesektoren og smarte samfunn, hvor det offentlige er den største kjøperen. Samtidig representerer disse to områdene raskt voksende markeder hvor IKT og ny teknologi åpner opp nye muligheter.

Mulighetsområdene er overlappende. Ettersom de er definert utfra samfunnsutfordringer og markedsmuligheter, går de på tvers av eksisterende bransjer, teknologier, fagdisipliner og policy-områder. Dette fører til økende behov for samarbeid på tvers av næringsgrener, gjennom verdikjedene og mellom bedrifter og andre kunnskapsinstitusjoner. Det faktum at mulighetsområdene favner ulike bransjer og samfunnsområder viser også behovet for økt samarbeid mellom virkemiddelaktører og på tvers av departementsskiller.

Vi ser en del utfordringer som er felles for flere av disse områdene:

29

Det er behov for en bedre koordinering mellom politikkområdene. Dette gjelder

spesielt samspillet mellom forskning og næringsutvikling. Det er også behov for å

legge til rette for og styrke tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid.

For å ta ut potensialet for næringsutvikling, kreves tettere samarbeid mellom

privat sektor og utviklingen av offentlige tjenester. Det er ofte behov for utvikling

av hjemmemarkedet slik at bedriftene kan få testet ut sine løsninger og bygge

relevant kompetanse. Her kan offentlig sektor spille en rolle, som

innovasjonspartner og krevende kunde.

Nye, mulighetsgjørende teknologier driver mye av innovasjon og utviklingen på

alle områdene. Det offentlige kan bidra til økt bruk av slike teknologier på alle

relevante samfunnsområder og samtidig stimulere til relevant norsk forskning og

innovasjon

Markedsorienteringen er ofte for svak, og innovasjonsprossessene for

teknologidrevne. Verdikjedene må ses mer i sammenheng og man må utvikle

løsninger fremfor varer og tjenester. Konkurransedyktige innovasjoner vokser

ofte ut i fra en god forståelse av markedsbehov og ikke minst internasjonale

markedsbehov.

Det er behov for å tiltrekke internasjonalt kompetent kapital (med industrielt

nettverk).

Innovasjonspartnerskap: Nye grep for å åpne offentlige markeder

Det norske innovasjonssystemet har over mange tiår utviklet gode mekanismer for produksjon av teknologi og løsninger (push), men mangler effektive virkemidler for å bruke det offentliges utfordringer på en strategisk måte (pull).

Næringslivet trenger et offentlig Norge som bruker bestiller-rollen og innovasjon for å utvikle seg, og som i større grad koordinerer behov på tvers av enheter og sektorer, slik at vi får et fungerende marked.

Innovasjonspartnerskap42 dreier seg om å gjøre anskaffelser av innovasjon enklere, og samtidig gi den offentlige partner handlingsrom til å gjennomføre anskaffelsen. Dette er basert på et dansk konsept under Erhversstyrelsen som gir en offentlig partner mulighet til å skape innovative løsninger i samarbeide med private leverandører, samtidig som man har opsjon på å kjøpe løsningen etterpå.

Prosessen består av 5 trinn: behovsavklaring, markedsdialog, konkurranse, utvikling og til slutt innkjøp av den beste løsningen på utfordringen.43 Vi finner lignende grep i det britiske Small Business Research Initiative (SBRI)44.

Det nye anskaffelsesregelverket fra EU, og særlig prosedyren Innovasjonspartnerskap, er et velegnet utgangspunkt for å eksperimentere med nye verktøy. Innovasjon Norge ønsker blant annet å gjør bruke dagens OFU-ordning som grunnlag for å teste ut et nytt rammeverk for offentlig-private innovasjonspartnerskap.

30

Havrommet

Havrommet omfatter utvikling av nye installasjoner, teknologi og tjenester for å utnytte havet som en ressurs: Utnyttelse av ressurser på havbunnen, produksjon og fangst av bioråvarer i vannmassen, transport og andre aktiviteter på overflaten, produksjon av ren energi med mer.

OECDs45 framskrivning av verdiskapingsutviklingen er oppsummert i figuren under. Et konservativt anslag sier at den globale verdiskapingen i havrommet i perioden 2010-2030 skal fordobles, fra 1500 til 3000 milliarder USD. Enkelte norske forskningsmiljøer peker på at man i Norge vil oppleve enda høyere vekstrate, kanskje så mye som seksgangen.46

Oversikt over industrispesifikk merverdi 2010 og 2030 (milliarder USD), OECD 2016.

Det som kan leses ut av tallene er:

Den relative betydningen av olje og gass ventes å reduseres, men den monetære verdien

av denne aktiviteten vil likevel øke.

Offshore vind er det området der det ventes størst vekst relativt sett, men også stor

økning i faktisk verdi. Offshore vind ventes i 2030 å skape like store verdier som halve

olje og gass virksomheten gjorde i 2010.

Akvakultur og fiskeri vil øke sin relative andel minimalt, men sammen med høyere

ordens verdiskaping (foredling) vil disse utgjøre over 10 prosent av all verdiskaping i

havrommet i 2030.

Skipsbygging, shipping og utstyrsleverandørindustrien vil se deres relative andel

redusert, mens den faktiske verdien likevel vokser.

Havnevirksomhet og kystturisme vil øke både sin relative og faktiske betydning, men er

ikke inkludert i vår definisjon av havrommet da verdiskapingen i hovedsak er knyttet til

leveranse av tjenester og opplevelser, og i mindre grad genererer etterspørsel etter

maritim teknologi og kompetanse.

Hjemmemarked vil bli viktig innen flere områder fremover, både som driver for teknologiutvikling (batterisystem, nye konstruksjoner for mærer, ferger og nærskipsfart

- 100 200 300 400 500 600 700 800 900

Offshore olje og gass

Kystturisme

Havnevirksomhet

Utstyrsleverandører

Shipping

Fiskeforedling

Skipsbygging og reparasjon

Fiskeri

Akvakultur

Offshore vind

2030

2010

31

osv.), men også for omdømmebygging og som øvelsesarena og utstillingsvindu for norske bærekraftige løsninger.

Når Norsk Industri Maritim blir bedt om å peke på ett tiltak som vil utløse nye og miljøvennlige løsninger i havrommet er svaret teknologi og infrastruktur for flytende gass (LNG) langs norskekysten. I et 5 til 10 årsperspektiv er manglende infrastruktur for nye og miljøvennlige drivstoff det største hinderet for omlegging innen maritim transport, både innen ferge, nærskip, fiskeri og havbruk. Norge har investert i kunnskap og har hatt en globalt ledende posisjon innen LNG, men vil miste den uten et fungerende hjemmemarked.

Vi må tilstrebe å drive frem nye risikobetonte satsinger som bruker ny teknologi, nye forretningsmodeller og nye systemer. Vi må prioritere de nye muliggjørende teknologiene og ha fokus på nye næringer som har høy verdiskapning, gjennom hele verdiskapingskjeden, fra teknologiplattformen til det å drive med aktiviteter som tar ut verdiskapingspotensialet så høyt som mulig i verdikjeden.

En nøkkel for å lykkes internasjonalt er å komme inn tidlig i prosjekter: i design og analyse fasen. Her nyter norske havromsaktører stor annerkjennelse, ikke minst innen olje og gass, maritim og akvakultur. Å utnytte dette fortrinnet enda bedre vil være viktig da erfaring viser at norsk design både baner veien for norske underleverandører og mer miljøvennlige løsninger. Samtidig er det viktig å sørge for at norske rammebetingelser er fullt på høyde med de nasjoner som vi konkurrerer med.

Det ligger også en stor utfordring i å utløse omstilling og crossover mellom de blå næringene, i særdeleshet fra de petromaritime næringene til de andre. To viktige barrierer i den sammenheng er kostnadsnivå og markedskunnskap.

Mulige tiltak:

En videreføring av NOx-fondet, gjerne utvidet til et internasjonalt NOx fond, for å styrke

markedet for norske miljøvennlige løsninger, teknologi og tjenester, herunder LNG

Større fokus på utvikling av tradisjonelle og nye marine verdikjeder og løsninger,

teknologi og tjenester som øker verdiskapingen i Norge.

Stimulere til offshore vind-utbygging i norske farvann og utvikle et hjemmemarked for

norske utstyrsleverandører

Innovasjon Norge vil vurdere å:

Øke risikoavlastningen for å utløse større prosjekt gjennom blant annet å styrke

risikolåneordningen, herunder økt bruk av betingede lån.

Videreutvikle fast track tjenester sammen med andre virkemiddelaktører for å forenkle

utvikling og kommersialiseringen av bærekraftige løsninger. Her vil vi bygge på

erfaringene fra bla pilotE som ble lansert 27. mai i år.

Sette større fokus på å løfte norske design og analyseselskap ut i verden, for gjennom det

styrke norske underleverandørers mulighet for leveranse.

32

Øke innsatsen og mobiliseringen overfor tverrgående bedriftsrettede initiativ som favnerpå tvers av flere næringer, og/eller inkluderer hele eller store deler av verdikjeden innenen næring.

Styrke utekontorene gjennom økte kompetanse og kapasitet til nettverksbygging og

innkjøp av tjenester fra ledende miljøer i respektive marked.

Ren Energi

Området ren energi omfatter hele energisystemet for fornybar energi: planlegging, produksjon, nettløsninger, overvåking, lagring, distribusjon, konvertering og andre tjenester, energieffektivisering og bruk av ren energi i kraftintensiv industri.

Norsk elektrisitetsproduksjon er 98 prosent fornybar. Netto eksport av elektrisitet i 2015 var 15 TWh. Det forventes at det vil være betydelig overskudd i kraftbalansen i Norden fram mot 2030, og det vil være styrende for energipolitikken i Norge. Prisene vil forbli lave, selv når el-sertifikatene fases ut.47

De globale energimarkedene er i stor endring. Dette vil medføre betydelige utfordringer for de fleste internasjonale kraftsystem, og også åpne for markedsmuligheter for norsk leverandørindustri.

Det blir viktig å videreutvikle norsk leverandørindustri knyttet til hele energisystemet. Her har virkemiddelapparatet en rolle i å bidra til risikoavlastning gjennom hele innovasjonskjeden for ny teknologi.

Industrien består av både små og store aktører, og det er behov for forutsigbarhet i lange utviklingsløp. En tettere integrasjon mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova vil kunne bidra til dette. Markedene for leverandørindustrien er globale, og tjenester som avlaster risiko i kommersialiseringsfasen er vesentlig – gjennom Innovasjon Norge, GIEK og Eksportkreditt.

Den norske kraften er fornybar og rimelig og kan benyttes til avkarbonisering av karbonintensive sektorer som transport og industri i Norge. Behovet for ny teknologi for å møte framtidige transportbehov på land og til havs åpner muligheter for norsk næringsliv. Kompetanse og teknologi fra offshore petroleumssektor – som subsea kabling og transformatorer – kan videreutvikles. Nye konsept som kobling av flytende offshore vind mot petroleumsaktivitet har stort internasjonalt nedslagsfelt.

Vi kan øke verdiskaping fra vårt kraftoverskudd ved å bygge norsk kraftintensiv industri. Utenlandsk kapital, kompetanse og teknologi er avgjørende for at Norge skal beholde og utvikle slik industri.

Invest in Norway arbeider med å få internasjonal kraftkrevende industri til å etablere seg i Norge. Med bakgrunn i rimelige og fornybar kraft kan Norge markedsføres som «The Greenest Industrial Site in the World». I tillegg har norsk industri en høy grad av automatisering, adaptiv prosessteknologi samt tilgang på høyt utdannet og erfarne fagpersonale. Kombinert gir disse innsatsfaktorene norsk kraftintensiv industri

33

konkurransefortrinn i et globalt marked som vil legge stadig større krav til lave karbonavtrykk for produkter og varer.

Når internasjonale selskaper vurderer hvor de skal etablere sin virksomhet, er det imidlertid flere aspekter som vurderes. Det omfatter ulike tilskudd, tilrettelegging av infrastruktur, langsiktighet og forutsigbarhet i forhold til kraftkontrakter, reduserte kostnader for tomter eller bygninger, skatt mv. Ønsker man å bygge industri i Norge, må myndighetene aktivt legge til rette for det.

Få industrier arbeider så systematisk med sine miljømål som norsk prosessindustri, noe som reflekteres i det nylig fremlagte veikartet for lavutslippsindustri. Næringens mål er at klimagassutslippene skal reduseres til null.48 Kompetanseutvikling, innovasjonskraft og teknologiutvikling vil stå sentralt i en slik satsing, men rammebetingelser for å sikre internasjonal konkurransekraft vil også være av stor betydning. For å sikre norsk kraftkrevende industris konkurransefortrinn vil det være viktig å utvikle konkurransemessige fortrinn utover rimelig kraft. Veikartet for prosessindustrien har som målsetting å redusere utslippene for industrien, og dette er ett eksempel på konkurransefortrinn for fremtiden.

Mulige tiltak:

En videreutvikling av norsk leverandørindustri knyttet til hele energisystemet for ren

energi.

At overskudd av norsk kraftproduksjon benyttes til økt verdiskaping i Norge – gjennom å

opprettholde og videreutvikle grønn kraftintensiv industri.

Økt satsing på teknologi- og systemutvikling for å møte framtidige transportbehov både

på land og til havs. Dette gjelder for eksempel elektrifisering (lading, systemintegrasjon,

software og elektrisitetskompetanse) og nye energibærere som hydrogen (lagring,

transport, distribusjon og anvendelse).

At det etableres gode systemer for å videreutvikle norsk leverandørindustri gjennom

innovasjonspartnerskap med offentlige aktører knyttet til store kapitalinvesteringer (se

egen tekstboks om innovasjonspartnerskap).

Innovasjon Norge vurderer å:

Evaluere og videreutvikle organisasjonens virkemiddelbruk for miljøteknologi og

miljøinvesteringer.

Forta en benchmarking av norske incentiver og finansielle virkemidler sett opp mot

andre land det er naturlig å sammenlikne seg med, for å evaluere norsk attraktivitet for

internasjonal industri og teknologiutvikling.

Videreutvikle samarbeidsrelasjonene med Enova, med sikte på optimal bruk av

organisasjonenes kompetanse og tilbud

Etablere et fast track gjennom det norske virkemiddelapparatet for utvikling og testing

av nye konsepter– basert på markedsbehov som man ser kommer og erfaringene med

blant annet pilotE.49

34

Arbeide for å tiltrekke flere utenlandske industrietableringer til Norge, herunder se

nærmere på komparative kraftavtaler og andre tiltak som kan styrke Norges posisjon

som attraktivt lokasjon for kraftintensiv industri.

Bioøkonomien

Området omfatter bærekraftig og lønnsom utnyttelse, produksjon og foredling av biomasse fra hav og land, til mat og fôr, materialer og kjemikaler, samt bioenergi (varme og drivstoff).

Bioøkonomien representerer næringer som bidrar stort til den totale økonomien. EU har anslått at bioøkonomien har en årlig omsetning på 2000 milliarder Euro og sysselsetter omtrent 9 prosent av den totale arbeidskraften.50 I Norge er årlig omsetning omtrent 303 milliarder NOK og sysselsetter ca 140 000 personer.51

I tillegg representerer bioøkonomien noen av de raskest voksende markedene hvor de tre viktigste globale utfordringene, ressursknapphet, klima, befolkningsvekst og urbanisering, driver etterspørselen etter fornybare biobaserte produkter.

Her kan nevnes at etterspørselen etter sjømat betyr at tilførselen fra havbruk må øke med 37 millioner tonn i perioden 2004 til 2030. Norge kan flerdoble sin del av denne matproduksjonen. 52

Fremtiden for naturlig kompositt-materiale ser attraktiv ut, med en årlig markedsvekst på 8,2 prosent i perioden 2015-2020.53 I følge markedsanalyse skognæringen 2014 er det en markant økning i etterspørsel etter treprodukter til bygg globalt og europeisk på grunn av større bevissthet på bærekraft.54

Norge har kompetanse, industri og kapital, men utfordringen er å forene kreftene til en bred satsning på bioøkonomien. Det er behov for å øke bedriftenes kunnskap om mulighetene i bioøkonomien, herunder kunnskap om markedsmuligheter, tilgang, kvalitet og sammensetning av bioressurser og teknologier og prosesser som gjør effektiv produksjon, prosessering og foredling mulig i alle ledd i verdikjedene.

For å lykkes med bioøkonomien trenges en helhetlig tilnærming hvor innovasjon og utvikling er viktig innenfor de tradisjonelle biobaserte verdikjedene og i etablering av nye. Kunnskap om markedsmuligheter og evnen til å omsette dem til strategi og produkter som markedet etterspør er helt sentral.

Med unntak for laksenæringen ser vi mange fragmenterte verdikjeder. Det er informasjonssvikt knyttet til markedsmuligheter, noe som gjør det utfordrende å sikre kvalitet og optimalisere utnyttelse av bioressurser til mat, fôr, materialer, kjemikaler eller energi.

Økt samarbeid mellom bedrifter, næringer og kunnskapsmiljøer er viktig for å utløse potensialet. Det finnes flere nettverk og klynger innenfor de biobaserte næringene, men det

35

trengs flere nye samarbeidsarenaer og et mer tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid for å fremme innovasjon og utvikling. Privat risikovillig kapital forutsetter en gunstig exit i form av industrielt salg eller børsnotering, med unntak for langsiktig familiær kapital. For mange bioøkonomiprosjekter er utfordringen at oppfattet risiko, for eksempel knyttet til fremtidig råvaregrunnlag eller marked, ikke står i forhold til forventede driftsmarginer. Tilvarende vil utfordringen for store bedrifter være at nåverdien av langsiktige prosjekter som kanskje primært har en bærekraftsbegrunnelse (omdømme), ofte kommer dårlig ut målt mot mer kortsiktig prosjekter innenfor kjente verdikjeder. Konsekvensen av kortsiktighet er at mange viktige biobaserte næringsområder i Norge har underinvestert over lang tid, spesielt i nye og fremtidsrettede muligheter. Vi ser dette særlig i skogsindustrien, men også i deler av foredlingsindustrien og marin sektor. Offentlig innkjøp kan være en effektiv bidragsyter for å stimulere innovasjon og markedsutvikling. Det gjelder også for utvikling av nye biobaserte produkter. Eksempelvis kan det gjøres ved økt bruk av trevirke i bygg, bioplast, functional food eller ved innkjøp av grønnere forbruksvarer slik som biodrivstoff/gass. Forbrukermakt kan selv være med på å stimulere til innovasjon på dette området (jevnfør utfasingen av bruk av palmeolje i matproduksjon). For at forbrukerne skal kunne gjøre de miljøriktige valgene må både informasjon og kunnskap om fordelene til bio-baserte produktene kommuniseres på en tillitsvekkende måte. Mulige tiltak:

Bruk av offentlige insentiver som for eksempel skatter, avgifter, inkludering av utslippskostnad i slutt pris og risikofinansiering (tilskudd, lån og garantier) vil kunne styrke lønnsomheten i bioøkonomien og dermed øke investeringsviljen og tempoet på implementeringen av biobaserte produkter.

Å styrke arbeidet med rammebetingelser, forvaltningsplaner og konsesjonsregelverk for å legge til rette forproduksjon og full utnyttelse av både tradisjonelle og nye bio-råvarer.

Kunnskapsutvikling om trender og muligheter (marked, råvare, teknologi etc.), for å fremme innovasjon, og legge grunnlaget for markedsrettet strategi og produktutvikling i bedrifter.

Å stimulere innovasjon gjennom bedriftsrettet samarbeid, klynger og

innovasjonsnettverk med internasjonale forgreininger.

Utvikling av markedet for biobaserte produkter gjennom bevisstgjøring om fordelene

og betydningen av disse produktene både i det offentlige og private markedet.

Innovasjon Norges vurderer å:

36

Risikoavlaste markedsorientert utvikling av forretningsmodeller, produkter og

prosesser gjennom økt kompetanse og oppskalering (verifisering, pilotering og

demonstrasjon).

Øke tilgang til kapital i industrioppbygging gjennom blant annet tiltak for å tiltrekke

nasjonalt og internasjonalt kompetent kapital og økt innsats for å utnytte

mulighetene knyttet til EUs tilskudd, låne- og garantiordninger.

Øke kompetansen om nye muligheter og markeder og støtte markedsrettet strategiog produktutvikling.

Fremme innovasjon i samspill på tvers av fag og sektorer.

Profilere norske bedrifter og kompetansemiljøer gjennom internasjonalesamarbeidsrelasjoner, felles arrangementer, profileringsmateriell mm.

Helse og velferd

Mulighetsområdet helse og velferd omfatter aktører som utvikler, produserer, distribuerer, leverer og eksporterer varer og tjenester til helseformål. Vi kan dele bransjen inn i undersegmentene legemidler, diagnostikk, medtech, helse IKT og spesialiserte underleverandører55.

Den norske helsenæringen er relativt liten og ung. Særlig har vi mange gründerselskaper innenfor medtech og helse IKT. Bedriftene er til gjengjeld svært ambisiøse og internasjonale. Den private helsenæringen skapte til sammen verdier for 48 milliarder kroner i 2014 (en dobling på ti år), og vokste med ytterligere 5 milliarder i 2015, da flere andre bransjer opplevde betydelig nedgang.56

Hele sju av ti bedrifter oppgir å ha introdusert nye produkter på markedet de siste tre årene. 30 prosent av inntektene deres kommer nettopp fra disse produktene. De samlede eksportinntektene var på mer enn 20 milliarder kroner i fjor. Noen få, store, selskaper står for tre fjerdedeler av eksportinntektene, men vi har likevel en viktig underskog av mange småbedrifter som eksporterer. I helsenæringen finner vi altså en stor andel born globals: gründerselskaper som opererer internasjonalt fra dag én.

Vellykket innovasjon i helsesektoren har trippel vinningseffekt. For den enkelte pasient vil bedre behandling, medisin og omsorg gi et mye bedre og lengre liv. Samfunnet vinner på å ha bedre og mer ressurseffektive helsetjenester: Det blir færre å behandle og flere i arbeid. Næringslivet vinner når de klarer å lage og selge verdens beste løsninger på sentrale helsebehov.

Helse som næring skiller seg fra mange andre næringer ved at det offentlige utgjør brorparten av markedet. En befolkning i aldring og nye, store pasientgrupper gir vekst i offentlige helseoppgaver. De omfattende behovene utgjør en potensielt kraftig driver for innovasjon i helsenæringen. Når viktige eksportinntekter fra petroleumssektoren reduseres eller uteblir er offentlig sektor nødt til å tenke helt nytt om hvordan vi finansierer og organiserer det omfattende norske velferdssamfunnet.

37

Selv om kan se konturene av et større marked for private helsetjenester tilsier historie, verdier og kultur i det norske samfunnet at hovedtyngden av helse- og omsorgstjenestene fortsatt vil være i offentlig regi. Det offentlige markedet blir derfor minst like viktig fremover som i dag. Mestring av kronisk sykdom, medisiner, rehabilitering, omsorg, selvstendighet i hjemmet og medisinsk utstyr er bare noen av de mange områdene hvor vi må utvikle løsninger for økt livskvalitet og mer effektiv behandling.

Helsesektoren må bli langt mer produktiv, og næringslivet trenger å bygge gode forretningsmodeller knyttet mot de offentlige kundene. Gode partnerskap der offentlige og private sammen skaper nye løsninger utgjør derfor et betydelig innovasjonspotensial på helseområdet.

Få andre næringssektorer har et større voksende marked nasjonalt og internasjonalt. Store pasientgrupper, press på velferdsbudsjettene og store demografiske er alle viktige drivere for helseinnovasjon i alle vestlige land. Men som høykostnadsland kan vi ikke konkurrere på pris.

Helsenæringen består i stor grad av kunnskapsintensive, unge og ambisiøse selskaper. De er allerede internasjonalt orienterte, men er for små og trenger drahjelp for å kunne skape seg en solid posisjon i de globale helsemarkedene. Bedriftene selv trekker særlig frem tilgang til risikokapital i tidlig fase samt infrastruktur for testing og verifisering som flaskehalser for utvikling. Vi må få frem vekstbedriftene, og peile oss inn på nisjer hvor vi har særlige forutsetninger for å bli best internasjonalt. Her må vi samarbeide med klyngene og kunnskapsmiljøene.

De nordiske landene er små. Vi bør i økt grad se på Norden som er hjemmemarked, og som en arena for å finne gode samarbeidspartnere for systemløsninger og felles springbrett til globale markeder. Vi kan kombinere våre styrker og skape nye systemløsninger innen for eksempel velferdsteknologi og medtech.

Vi har norske miljøer som er spesielt sterke innenfor fag som kreft, diabetes, demensforskning og nevromedisin. Både helsevesenet og sluttbrukere preges av høy teknologisk kompetanse, og offentlig sektor, inkludert helsetjenestene, nyter høy grad av tillit i befolkningen.

Lange avstander og utstrakt bruk av avansert teknologi har skapt nasjonal spisskompetanse på e-helse, mobil helse og IT i helsetjenestene. Dt er særlig arbeidet knyttet til én innbygger – én journal som vil skape nye muligheter fremover. Sensor-, material- og nanoteknologi erandre norske kompetanseområder som kan få økt betydning i helsesammenheng.

Olje og gass-næringen besitter teknologi, kompetanse, metodikk og internasjonale relasjoner som kan være relevant og direkte overførbart til et norsk helsevesen i omstilling og vekst i norsk helsenæring. Hvordan kan vi bidra til gjennomføring av teknologi og kompetanseoverføring som vil gi raskere omstilling i olje- og gassnæringen og vekst og bærekraft i helsesektoren?

38

Vi ser nå et globalt paradigmeskifte innen medisin. Genteknologi og bioteknologi fusjoneres, og med store helseinformasjonsregistre åpnes svært potente muligheter for nye, individuelt tilpassede medisiner. Erfaringer tilsier imidlertid at det er svært krevende å skape velfungerende forretningsmodeller på området biobanker og persontilpasset medisin.

Helsenæringen er global, og norske løsninger må være internasjonalt konkurransedyktige og skalerbare. Basert på unike norske fortrinn kan vi lage en verdikjede og analysetjenester for presisjonsmedisinering med tilbud til pasienter og deres leger over hele verden.

Mulige tiltak:

Å styrke helseprofilen til såkornfondene, trigge interessen hos engleinvestorer og

stimulere til økt privat investeringskapital til næringen.

At vi utvikler Norden som et hjemmemarked og et springbrett til verdensmarkedene

Økt bruk av offentlig-private innovasjonspartnerskap som et sentralt grep for å åpne

opp de offentlige markedene .

Å sikre disruptive suksesser fra Norge tilgang til mer systematisk drahjelp ute i

verden, i form av bedriftslandslag, kompetanseprogrammer og økt spissing og innsats

på utvalgte markeder.

Innovasjon Norge vurderer å:

Bygge en bro mellom helt tidlig fase innovasjon (ETIL) og mer avanserte utviklingsløp

(IFU/OFU).

Teste Innovasjonspartnerskaps-ordningen som et virkemiddel for å skape

velfungerende offentlige markeder for innovasjon (se teksboks).

Bidra til at Norge blir en internasjonal testbed for presisjonsmedisin.

Styrke klyngenes rolle som et særlig viktig verktøy for å få frem de nye

vekstbedriftene. Vi ser for eksempel et potensial for å omskape kompetanse og

teknologi fra petroleumssektoren til bruk i helsetjenestene.

Smarte samfunn

Smarte samfunn er et av områdene hvor Innovasjon Norge mener at norsk næringsliv har størst mulighet for å være en del av «den globale løsningen». Omfanget av smarte samfunn er bredt og i første fase har Innovasjon Norge valgt å konsentrere seg om smarte byer, det er innen byutvikling innovasjonsarbeidet startet og er kommet lengst. Erfaringene fra byene vil være viktig grunnlag for utvikling av lokale samfunn bredt.

Det er ingen entydig definisjon av smarte samfunn og det er utviklet en rekke modeller, noen svært brede, andre mer avgrensede. Fellesnevnere i alle er områder som transport og logistikk, energieffektive bygg og boliger, kommunalteknisk infrastruktur og samfunnssikkerhet og forvaltningstjenester. Koplinger og samspill mellom områdene står sentralt. Vi har valgt å ta utgangspunkt i følgende definisjon av smarte byer, nedfelt i

stortingsmeldingen Digital agenda for Norge57:

39

En smart by bruker digital teknologi til å gjøre byene til bedre steder å leve, bo og arbeide i. Smartbyinitiativer har som mål å forbedre offentlige tjenester og innbyggernes livskvalitet, utnytte felles ressurser optimalt, øke byenes produktivitet, samt å redusere klima- og miljøproblemer i byene.

Over halvparten av jordas befolkning bor i dag i byer og urbaniseringen øker dramatisk. Markedet for nye smarte løsninger for byenes utvikling vurderes å være betydelig. I følge analyseselskapet Frost & Sullivan58 representerer det globale smart city-markedet i dag en markedsmulighet på over 13.000 milliarder kroner de neste fem årene og det forventes at i overkant av 26 globale byer vil være smarte byer i 2025. Rådgivnings- og analyseselskapet Gartner59 har vurdert det globale smart city-markedet basert på utviklingen av antall Internet of Things-enheter innenfor ulike anvendelsesområder. Det desidert største markedet ligger innenfor områdene «smarte næringsbygg» og «smarte hjem», som i 2020 vil representere ca 80 prosent av alle enheter. Transportløsninger og infrastruktur utgjør ca 13 prosent. Det er behov for å utvikle smartere løsninger for byenes transportsystemer, energibruk og avfallshåndtering, forvaltnings- og velferdstjenester. Smarte byer skal gi trygge og funksjonelle bo- og arbeidsmiljøer for innbyggerne og effektive og bærekraftige løsninger for bysamfunnenes funksjoner. Ny og innovativ teknologi, kombinert med nye måter å levere tjenester på, skaper muligheter for å realisere behovet for smartere byer. Her ligger det også en rekke interessante forretningsmuligheter, både knyttet til utvikling av ny, brukerorientert teknologi og til mer helhetlige systemleveranser. Utvikling av smarte byer er satt på dagsorden, globalt, innenfor EU og nasjonalt. Et betydelig antall byer har definert seg som «smarte», men de fleste er i en tidlig fase når det gjelder å realisere sine ambisjoner. Også norske byer, kunnskaps- og innovasjonsmiljøer er med i dette arbeidet, og på flere områder har Norge svært gode teknologimiljøer og selskaper. Stor vekst i det globale markedet for smarte løsninger gir gode forutsetninger for å øke eksporten av norsk teknologi. Flere norske byer har etablert brede, tverrsektorielle prosjekter med formål å finne smarte

løsninger på sine behov. Dette gjelder blant annet Stavanger, som gjennom Triangulum-

prosjektet deltar i et EU- finansiert prosjekt (Horizon 2020) for å utvikle smartby-løsninger

innenfor mobilitet, energi og IKT. Stavanger kommune vedtok 26.mai 2016 å utarbeide en

smartby-strategi som skal legges fram for bystyret i desember 2016.

I Oslo kommune ønsker byrådet å legge til rette for et bilfritt Oslo sentrum der

tilgjengelighet og trivsel for byens brukere står i fokus. Det er også etablert klyngeinitiativ

basert på tett samarbeid mellom kommuner og næringslivet, bla. NCE Smart Energy i Halden

og Smart City and Communities i Stavanger.

De mest sentrale segmentene innenfor smarte samfunn vurderes å være:

40

Energieffektive bygninger og smarte hjem

(overvåking, styring, regulering og intelligente funksjoner i et bygg som skal gi

energireduksjon, økt komfort og bedre brukeropplevelser)

Teknisk infrastruktur

(systemer for vann- og energiforsyning og renovasjon basert på IKT støttede

løsninger for effektiv ressursbruk, miljøvennlige løsninger og kvalitetskontroll m.m.)

Transport og mobilitet

(IKT-støttede løsninger for godt integrerte transport- og logistikktilbud)

Fellestjenester

(tjenester som kan gi innbyggerne effektive og brukerorienterte tjenester som kan

bidra til aktivt medvirkning i planleggings- og beslutningsprosesser og gi godt

koordinert tjenestetilbud)

Et innledende mål for området kan være å få på plass en overordnet nasjonal visjon, samt felles mål og strategier for utvikling av morgendagens smarte samfunn. En slik visjon vil være med på å forenkle prioriteringen av satsningsområder og gi mulighet for å vurdere og sammenligne effekten av ulike aktiviteter. Et slikt rammeverk må naturligvis ta sikte på å involvere både offentlige og private aktører.

Det finnes flere gode eksempler på hvordan myndighetene involveres i utvikling av smarte byer. Den nye finske transportplanen, som nå er på høring, foreslår for eksempel mer utstrakt deling av data.60 Ved å åpne data og kreve at tilbyderne åpner data, får utviklere en base for å utvikle nye tjenester.

Vi ser store muligheter i det å etablere et strategisk samarbeid med nordiske land i arbeidet med å utvikle smarte byer. Både Sverige, Danmark og Finland har på en del områder kommet lengre i utviklingen av smarte byer. Det er viktig at Norge kan utvikle noen områder der vi kan være ledende, slik at vi også blir attraktive i et slikt nordisk samarbeid. Et slikt samarbeid vil kunne gi økte muligheter for raskere skalering globalt, utnytte erfaring på tvers av landene. Samfinansiering av nordisk satsning innenfor flere av delområdene som er koblet til smarte byer er en mulighet som bør utredes for nettopp kunne bidra til et tettere samarbeid mellom de nordiske landene.

Mulige tiltak:

Myndighetene tar en overordnet, koordinerende rolle og etablerer rammevilkår

som sikrer verdiskapning i byer og lokalsamfunn

Myndighetene etablerer ordninger for finansiering, tilrettelegging for bruk av

felles (åpne) teknologiske standarder og plattformer

Myndighetene utvikler reguleringer og standarder som fremmer et marked for

smarte løsninger.

Innovasjon Norge vurderer å:

41

Bygge opp egen kompetanse innenfor utviklingen av bærekraftige smarte

samfunn og styrke satsingen på relevante prosjekter.

Støtte opp under langsiktige, strategiske samarbeidsinitiativ, der næringslivet og

byer/kommuner i fellesskap utvikler innovative løsninger for byenes behov.

Bidra til å etablere samarbeid mellom norske og nordiske bedrifter og

innovasjonsmiljøer, basert på felles interesser og komplementære fortrinn.

Etablere felles møteplasser for kompetanseheving og læring for både bedrifter,

kunnskapsinstitusjoner og virkemiddelaktører.

Arbeide for at flere norske bedrifter kobles opp mot arbeidet med smarte byer i

EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (Horisont 2020)

Kreativ næring og reiseliv

Mulighetsområdet referer til de mulighetene som skapes i møtet mellom kreativ næring og reiseliv. Det omfatter bærekraftig økonomisk utvikling innen nøkkelområder som kunst, kultur, natur og fritidsaktiviteter. I tillegg inkluderer det bransjer som arkitektur, dataspill, design, film, litteratur og musikk. For å realisere potensialet av koblingen mellom reiseliv og kreativ næring kreves nye tilnærminger. Både reiselivsnæringen og kreativ næring representerer et stort potensiale i seg selv. Globalt er reiselivsnæringen en av verdens raskest voksende næringer. 9 prosent av verdens BNP og 9,1 prosent av alle globale arbeidsplasser er relatert til reiseliv. En økende andel av verdens befolkning vil befinne seg i middelklassen de neste 15 årene. I denne gruppen vil kjøpekraften bli større og dermed gi mulighet til å reise mer. Kreativ næring har utviklet seg raskere enn den globale økonomi som helhet de siste årene, med en vekst på 8,8 prosent årlig fra 2002-11, innen handel av kreative produkter og tjenester. 61 I følge UNESCO-rapporten The Globalisation of Cultural Trade fra 201662 er handelen innen kulturprodukter på totalt USD 212.8 milliarder i 2013, nesten en dobling av totalen i 2004. Det er ingen grunn til å tro at veksten vil avta fremover. Innovasjon Norges turistundersøkelse63 viser at både norske og utenlandske turister stadig blir mer kulturinteresserte. Tall fra 2014 viser at 42 prosent av de utenlandske turistene kan karakteriseres som kulturturister. Dette er 14 prosent mer enn i 2013. Kulturturistene har et høyere gjennomsnittlig døgnforbruk og bruker 26 prosent mer enn øvrige turister på Norges-ferien. I dette arbeidet fokuserer vi imidlertid på mulighetsrommet som skapes i møtet mellom de to næringene. Større grad av smarte samarbeid mellom kreativ næring og reiselivsnæringen er helt avgjørende for å lykkes i fremtiden. Innovasjon Norge ønsker derfor å ta ett skritt videre og bidra til et skifte fra tradisjonelle modeller med turisme basert på kulturarv, til nye modeller basert på kreativ turisme med innovasjon og immaterielt innhold i fokus. Kreativ næring representerer store muligheter for reiselivsnæringen ved å bidra til større mangfold av innhold i reiselivsproduktene, og dermed å bygge sterke og attraktive destinasjoner med tydelig identitet. Reiselivsnæringen på sin side representerer muligheter

42

for kreativ næring når det gjelder å øke tilfanget av publikum, gi økt verdi og appell til kulturelle og kreative produkter og tjenester, samt bidra til økt omdømme for land, regioner og byer. Siste års arbeid med å bygge bærekraftige reiselivsdestinasjoner har skapt internasjonal oppmerksomhet, og dette bør gi synerger i samarbeidet med kreativ næring og bør ytterligere forsterkes.

Norge har store naturgitte fortrinn med spektakulær natur, fjorder og fjell, samt naturfenomener som nordlys og midnattssol. En vellykket reiselivssatsing har gitt Norge en klar posisjon på dette området. Men Norge har flere fortrinn og et godt utgangspunkt for å profilere dyktige gründere og vekstbedrifter, både kulturbedrifter og reiselivsbedrifter, som leverer kvalitet i verdensklasse. Økt fokus på å kommersialisere og på å formidle Norges mange kunst- og kulturtilbud vil også bidra til å forsterke Norge som et attraktivt reisemål både nasjonalt og internasjonalt.

For å jobbe videre med mulighetene for økt samarbeid mellom reiseliv og kreativ næring er det viktig å se på forutsetningene for vekst innenfor det enkelte område. Det må holdes fokus på ytterligere innovasjon og bærekraftig vekst i begge næringer. Både kreativ næring og reiselivsnæringen er lite forskningsintensive og det er viktig å få på koblet FoU-miljøene for å få en målrettet satsing.

Nettverksbasert bedrifts- og klyngeutvikling i kreativ næring og reiseliv vil understøtte næringens behov for mer innovasjon og økt lønnsomhet. Det vil bidra til at aktører fra ulike fagmiljøer samarbeider, på tvers av akademiske og praktiske skillelinjer, og deler sin kunnskap med hverandre. Samtidig som flere bedrifter skal arbeide med utvikling via forskning, kan forskningsmiljøene benytte bedriftene og deres ansatte i undervisningen. Slik oppstår nyskaping og kunnskapsutvikling.

Det er mange land i verden som allerede har veletablerte satsinger på kreativ næring og reiseliv på nasjonalt, regionalt og lokalt plan, under fanen creative tourism. En viktig del av arbeidet vil derfor være å etablere strategiske samarbeid med de beste innen feltet for å øke kunnskapstilfanget.

Mulige tiltak:

Bygge sterke klynger og bedriftsnettverk som kobler reiseliv og kreativ næring,forskning, innovasjon og markedsutvikling.

En kåring av beste produkt/tjeneste innen kreativ turisme.

Innovasjon Norge vurderer å:

Inkludere kreativ næring som et sentralt punkt i Norges reiselivsstrategi, fordiverdiskaping er avhengig av kunnskap som kreativ næring er med på å skape.

Styrke tjenestetilbudet for bedrifter innen kreativ næring og reiseliv som skalkommersialisere bærekraftige løsninger (både kompetanse og kapital).

Stimulere til omstilling og investeringer i reason-to-go opplevelser gjennomrisikoavlastning (låne- og tilskuddsordninger)

Etablere en delbar kulturkalender for hele Norge på VisitNorway.no.

Bidra til utviklingen av merkevaren Norge.

43

4. Oppsummering og ti anbefalingerMed utgangspunkt i og på bakgrunn av Drømmeløfts-prosessen og etter å ha gjennomført samtaler med en rekke sentrale norske bedrifter og organisasjoner, vil Innovasjon Norge spesielt fremheve følgende ti anbefalinger:

1. Nasjonal retningOppsummering: Norge må sette en tydeligere retning og satse der vi har godeforutsetninger. Private og offentlige aktører har så langt identifisert sekssentrale mulighetsområder for vekst og verdiskaping, på tvers av eksisterendenæringer og sektorinndeling, der norsk kompetanse, teknologi og råvarer møterverdens utfordringer og nye markedsmuligheter.Innovasjon Norge anbefaler at disse seks mulighetsområdene gir en overordnetretning for ny norsk særstilling.

2. BærekraftOppsummering: Norge bør bli fremst i verden på utvikling og implementering avbærekraftige løsninger.Innovasjon Norge anbefaler at stat og kommune utformer krav og reguleringerfor å få til en raskere utvikling av nye markeder for bærekraftige løsninger.

3. Merkevaren NorgeOppsummering: For å bli valgt må man være kjent. Derfor må vi videreutviklemerkevaren Norge for å tiltrekke oss kapital, kunnskap, talenter og turister.Innovasjon Norge anbefaler å utvikle et tydelig, nasjonalt budskap for at verdenskal velge Norge og norske løsninger.

4. EksportstrategiOppsummering: Norge trenger en nasjonal eksportstrategi utviklet i samarbeidmed næringslivet.Innovasjon Norge anbefaler at staten investerer på minimum samme nivå somvåre naboland de neste fem årene i ekstra tiltak for å øke eksporten, erstattetapte eksportinntekter og skape nye arbeidsplasser.

5. Forskning og kommersialiseringOppsummering: Norge bør de neste årene prioritere å kommersialisereforskningsresultater slik at vi kan bygge opp nye bedrifter, industrialisere nyenæringer og skape arbeidsplasser i Norge.Innovasjon Norge anbefaler at regjeringen de neste årene vrir innsatsen påenkelte mulighetsområder, som for eksempel helse, og mer motkommersialisering og innovasjon.

44

6. Offentlig og privatsektorOppsummering: Offentlig sektor må etterspørre nye løsninger og utfordrenæringslivet til å utvikle fremtidens tjenester og produkter.Innovasjon Norge anbefaler at det offentlige og private jobber i partnerskap forå utvikle innovative løsninger i verdensklasse.

7. Samordnet innovasjonspolitikkOppsummering: Regjeringen har utarbeidet 98 stortingsmeldinger som direkteeller indirekte påvirker innovasjonsevnen i samfunnet. Behovet for å se disse isammenheng er stort.Innovasjon Norge anbefaler at regjeringen utvikler en mer samordnetinnovasjonspolitikk på tvers av departementene.

8. GründereOppsummering: Vi må få flere gründerselskaper til å vokse seg store med base iNorge.Innovasjon Norge anbefaler at det offentlige bistår mer for å sikre Norgelangsiktig og kompetent kapital som kan hjelpe selskaper gjennom vekstfasen.

9. KlyngeneOppsummering: Norsk industri- og næringsliv må raskt og effektivt ta i bruk nyedigitale løsninger for å forbli konkurransedyktig.Innovasjon Norge anbefaler at klyngene blir omstillingsmotoren for å økedigitaliseringstakten i hele industri- og næringsliv.

10. Offentlig vekst og utgifterOppsummering: Offentlig sektor må effektiviseres og digitaliseres for å redusereveksten i driftsutgiftene.Innovasjon Norge anbefaler at tiltakene fra stortingsmeldingen Digital agendafor Norge realiseres og prioriteres.

45

5. Hva gjør Innovasjon Norge? Innovasjon Norge vil selv bidra til den omstillingen som er beskrevet i denne rapporten. Selskapet har da også brukt – og bruker – innspillene fra Drømmeløftet aktivt i utviklingen av egen strategi og virksomhet.

Dette er Innovasjon Norges mandat og samfunnsoppdrag

Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Hovedmålet er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og utløse regionenes næringsmessige muligheter. Eierne har satt opp tre delmål for selskapet:

Flere gode gründere

Flere vekstkraftige bedrifter

Flere innovative næringsmiljøer Regjeringen har lagt til grunn at bærekraft, både økonomisk, sosialt og miljømessig, skal være gjennomgående i Innovasjon Norges virksomhet. 64

Dette er Innovasjon Norges omstillingsreise

Innovasjon Norge står midt oppe i en omfattende omorganisering av selskapets virksomhet og en reorientering av innsatsen, for å sikre en enda bedre bruk av de ressursene og for å bidra til den nødvendige omstillingen av norsk økonomi. Statsbudsjettet for 2015 ga Innovasjon Norge betydelig mer til innovasjon og utvikling av norsk næringsliv. Samtidig var budsjettet også en klar bestilling til Innovasjon Norge om effektivisering og omstilling av egen organisasjon. Dette innebar at selskapet måtte jobbe annerledes og mer effektivt for å levere på oppdragene regjeringen ba selskapet utføre. Etter oppsummering av selskapets ti første år, ble fire drivere tydelige for omstillingsarbeidet videre: • Innovasjon Norge må sikre fremtidig relevans ved økt kundefokus og kundeorientering. • Innovasjon Norge trenger større tydelighet og tilgjengelighet av selskapets programmer

og tjenester. • Driften må bli mer kostnadseffektiv. • Innovasjon Norge skal sikre stort ansattengasjement for et samlet Innovasjon Norge.

46

Innovasjon Norges leveranser og resultater 2015

I 2015 fikk Innovasjon Norge bevilget totalt 3,4 milliarder kroner fra Stortinget og fylkene til næringsutvikling over hele landet. Bevilgningene ga sammen med låneordninger en samlet næringsrettet innsats på 6,1 milliarder kroner. Denne støtten bidro igjen til å utløse nesten to ganger så mye innsats fra næringslivet selv. Medregnet pengene fra Innovasjon Norge ble det i alt investert 16,3 milliarder kroner i innovasjonsaktiviteter i 2015 mot 15,7 milliarder i 2014.

Andelen tilskudd og risikolån til næringsutvikling i hele Norge økte med 23 prosent i 2015. Innovasjon Norge opplevde stor etterspørsel etter risikoavlastning i omstillings- og nyskapingsarbeidet som foregår i Norge, både fra gründerselskaper og etablert industri og næringsliv.

Over 70 prosent av innsatsen til Innovasjon Norge tilfaller omstilling og utvikling av etablerte bedrifter og næringer. I 2015 var to tredjedeler av disse lån og tilskudd til omstilling av etablert næringsliv, mens litt over en tredjedel gikk til fornyelse og effektivisering av landbruket. 27 prosent av alle tilsagn i 2015 – 1,6 milliarder kroner – gikk til gründerbedrifter (tre år og yngre), med en økning i tilsagnene på 38 prosent sammenlignet med 2014.

Innovasjon Norge tildelte i 2015 i underkant av 220 millioner kroner til klynger og nettverk. Innenfor delmål tre er klyngeprogrammet den største satsingen med ca. 140 millioner kroner til 36 næringsklynger i hele landet.

Statsministeren etterspurte i sin årstale for 2015 økt fokus på grønn omstilling og gründerskap, noe Innovasjon Norge fulgte opp i 2015. I 2015 økte for eksempel andelen av «grønne» prosjekter økt til 38 prosent, mot 28 prosent i 2014. Det ble tildelt tilskudd til utvikling og testing av miljøteknologi på til sammen 340 millioner kroner, en økning på hele 72 prosent fra 2014.

Antall bedrifter som fikk rådgivning og annen bistand fra Innovasjon Norge for å lykkes med internasjonal vekst økte med litt under 40 prosent fra 2014 til 2015.

Selskapet arbeider aktivt for å hjelpe kundene frem til de tjenestene som passer best for dem. Innovasjon Norge har i 2015 for alvor startet arbeidet med digitalisering av virksomheten. Målet er at selskapet skal ha gode digitale flater for alle kunder i løpet av fire år. I 2015 lanserte Innovasjon Norge sitt nye kundeoppfølgingssystem (CRM), som danner grunnlag for god informasjonsdeling om selskapets kunder. I tillegg har Innovasjon Norge lansert en digitalisert løsning for ordningen for Etablerertilskudd i fase 1. Selskapet fortsetter med å utvikle portalløsninger retter mot nye kundegrupper.

Ifølge kundeeffektundersøkelsene som Oxford Research utfører for Innovasjon Norge, svarer flere enn ni av ti bedrifter at Innovasjon Norges bidrag var utslagsgivende for realiseringen av prosjektene.65

47

Samtidig indikerer en ny analyse fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at kunder med støtte fra Innovasjon Norge kan fremvise klare effekter. Ifølge beregningene har gründere og bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge, i gjennomsnitt hele 12,6 prosentpoeng høyere årlig vekst i omsetning, og 5,4 prosentpoeng høyere årlig vekst i antall ansatte sammenlignet med tilsvarende bedrifter som ikke har fått slik støtte. Lønnsomheten utvikler seg ikke signifikant forskjellig fra kontrollbedriftene.66

Selskapet har dreid enda mer av oppmerksomheten mot sosiale og miljømessige utfordringer, fordi de utgjør betydelige internasjonale vekstmuligheter for norsk næringsliv. Innovasjon Norge har som denne rapporten dokumenterer valgt å ta en aktiv rolle for å identifisere disse mulighetene, slik at institusjonen kan bistå nye og etablerte bedrifter i deres arbeid for å erobre de tilhørende markedene.

For mer om Innovasjon Norges omstillingsprosess, se årsrapporten for 2015, (tilgjengelig på innovasjonnorge.no.67)

Innovasjon Norges leveranser i 2015

Gründere

27 prosent av Innovasjon Norges totale tilsagn i 2015 – 1,6 milliarder kroner – gikk tilgründerbedrifter. Dette var en økning på 38 prosent fra 2014.

Antall tilskudd til gründere økte med 73 prosent i forhold til 2014.

I 2015 ble det søkt om 2777 etablerertilskudd.

I 2015 ble det delt ut totalt 1498 etablerertilskudd, på til sammen 399 mill. kroner. Dettevar en økning på 49 prosent fra året før.

Etablerertilskudd utgjorde 22 prosent av all støtte til gründere.

Litt over halvparten av prosjektene som fikk støtte var knyttet til innovasjon påinternasjonalt nivå.

Gründertelefonen ble i 2015 flyttet til det nyetablerte Gründersenteret i Førde.

Antallet henvendelser til Gründertelefonen ble nesten doblet i 2015, fra 4332henvendelser i 2014 til 8186 i 2015.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden ved Innovasjon Norges kontorer i Norge foretablerertilskudd fase 1 ble redusert fra 60 til 13 dager ved slutten av året.

Omfanget av programmer rettet mot gründere innen internasjonalisering, skalering ogmarkedsorientering for gründere vokste med nesten 80 prosent. I 2015 deltok tilsammen 158 selskaper fordelt på 17 kurs.

Gründerbedrifter som fikk støtte fra Innovasjon Norge, hadde i gjennomsnitt 14prosentpoeng høyere vekst i årlig omsetning, sammenlignet med en kontrollgruppebestående av sammenlignbare oppstartsbedrifter uten støtte fra Innovasjon Norge(Kilde: SSB)

Flere vekstkraftige bedrifter

Innovasjon opplevde en kraftig økning i rådgivning og kursing av eksportbedrifter.

48

Internasjonal markedsrådgiving fra utekontorene økte mest, fra 394 i 2014 til 993 i 2015.Noe av økningen skyldes bedre registrering.

Stadig flere små vekstbedrifter benytter seg av mulighetene i EUs innovasjonsprogram(SMB-instrumentet). I 2015 hentet 12 norske bedrifter tilbake 69 mill. kroner.

I 2015 opplevde Innovasjon Norge en klar økning i etterspørsel etter vårefinansieringsordninger, særlig Miljøteknologiordningen, Forsknings- ogutviklingskontrakter og risikolån.

Tilskudd til utvikling og testing av miljøteknologi økte med hele 72 prosent fra 2014,til340 millioner kroner.

Eksporthåndboken ble gjort tilgjengelig gratis på nett. En digital tjeneste som giroppdatert informasjon om handelstekniske forhold for aktuelle internasjonale markeder.Etter at tilgangen til Eksporthåndboken ble åpnet for alle, er trafikken nesten femdobletfra ca 11.000 til ca 54.000.

Vekstbedrifter med støtte fra Innovasjon Norge har i gjennomsnitt 6,1 prosentpoenghøyere årlig omsetningsvekst sammenlignet med en kontrollgruppe bestående avtilsvarende bedrifter uten slik støtte (Kilde SSB).

Også hos bedrifter som mottar eksportrådgivning fra våre utekontorer er detdokumentert positiv effekt på vekst i antall ansatte og verdiskaping (Kilde SSB).

Flere innovative næringsmiljøer

I 2015 bidro Innovasjon Norge til internasjonalisering og styrket samarbeid mellombedrifter og kunnskapsmiljøer gjennom sine klynge- og nettverkstjenester.

I alt er nå 2070 bedrifter og 366 FOU/kompetansemiljøer med i klyngeprogrammet. Barei 2015 ble det igangsatt over 1400 nye utviklingsprosjekter i regi av klyngene.

Innovasjon Norge etablerte en nysatsing hvor utvalgte klynger bidrar til omstilling avnorsk næringsliv gjennom spredning av spisskompetanse og teknologi på tvers avetablerte klynger og sektorer.

Innovasjon Norge gir også risikoavlastning til bedrifter som går sammen om å lykkes medkommersialisering av nye løsninger og internasjonal vekst. Det var ved utgangen av 2015i alt 73 bedriftsnettverk med til sammen 675 deltakerbedrifter. 35 bedriftsnettverk blestartet opp i 2015.

Innovasjon Norge bisto i 2015 27 kommuner og regioner der det over tid skapes for fåarbeidsplasser eller hvor en hjørnestensbedrift legges ned. Omstillingsprogrammene gårover flere år.

Til sammen har disse omstillingsprogrammene sikret og skapt nærmere 1600arbeidsplasser i de årene de har vært aktive, nesten 600 av dem i 2015

Bedrifter som deltar i et klyngeprosjekt (Arena, NCE eller GCE) har i løpet av de første treårene en gjennomsnittlig høyere årlig vekst i omsetning på 6,6 prosentpoeng. Det erogså en høyere vekst i antallet ansatte (4,9 prosentpoeng) og i verdiskaping (4,5prosentpoeng). (Kilde: SSB)

49

Innovasjon Norge mot 2020, strategi 2016 – 2020

Innovasjon Norge skal fylle rollen som statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i rask endringstakt. Innovasjon Norge som selskap er selv i omstilling og gjennomgår nå et omfattende endringsarbeid for å sikre relevans for omstillingen vi står i. I 2015 reviderte hovedstyret selskapets strategi for perioden 2016-2020.

Den reviderte strategien har til formål å øke Innovasjon Norges muligheter til å realisere de tre delmålene som er definert av eierne: flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative klynger og næringsmiljøer. Drømmeløftets budskap om omstilling, utfordringer og muligheter har også ligget til grunn for utarbeidelsen av den reviderte strategien.

Innovasjon Norges strategikart for perioden 2016 til 2020.

Innovasjon Norges strategiske budskap 2016-2020

Gitt behovet for økt eksport som er beskrevet i denne rapporten, mener Innovasjon Norge at selskapet må satse mer på områder der norsk næringsliv har relevant kompetanse og internasjonale konkurransefortrinn. Dette gjelder både for mulighetsområder, markeder, teknologier og kompetanseområder, på tvers av bransjer og innfor ulike former for innovasjon.

Det skal Innovasjon Norge gjøre ved å koble nye markedsbehov, forretningsmodeller og disruptive teknologier med områder og næringer hvor norsk næringsliv kan ta en ledende posisjon.

Innovasjon Norges innsats må ses i sammenheng med resten av innovasjonspolitikken og hva de andre virkemiddelaktørene og Utenriksdepartementets uteapparat gjør på dette

50

området. Det er spesielt viktig å få til en god kobling mellom forskningsinnsatsen i regi av Forskningsrådet og innovasjon og eksportsatsingene i regi av Innovasjon Norge. Innovasjon Norge satt opp seks overordnede strategiske budskap for arbeidet frem mot 2020. Disse prioriteringene er forankret i selskapets formål, samfunnsoppdrag og eiermål, og reflekterer også det som er lært gjennom Drømmeløftet.

1. Vi skal prioritere områder hvor Norge har internasjonale konkurransefortrinn

Gitt behovet for økt eksport som er beskrevet ovenfor, mener Innovasjon Norge at vi må satse mer på områder der norsk næringsliv har relevant kompetanse og internasjonale konkurransefortrinn. Dette gjelder både for mulighetsområder, markeder, teknologier og kompetanseområder, på tvers av bransjer og innfor ulike former for innovasjon. Det skal vi gjøre ved å koble nye markedsbehov, forretningsmodeller og disruptive teknologier med områder og næringer hvor norsk næringsliv kan ta en ledende posisjon. For å utvikle nye næringer og verdikjeder som er internasjonalt konkurransedyktige nå vi krysse etablerte fag og sektorgrenser. Innovasjon Norge kan bidra ved å koble relevante aktører og prosesser sammen og gjennom å satse mer på områder der internasjonale muligheter knyttet til Norges konkurransefortrinn kan utvikles. Innovasjon Norges innsats må ses i sammenheng med resten av innovasjonspolitikken og hva de andre virkemiddelaktørene og Utenriksdepartementets uteapparat gjør på dette området. Det er spesielt viktig å få til en god kobling mellom forskningsinnsatsen i regi av Forskningsrådet og innovasjon og eksportsatsingene i regi av Innovasjon Norge.

2. Vi skal prioritere utfordrerne og nye globale vekstbedrifter Nye teknologier som Internet of Things, big data, sensorteknologi, automatisert produksjon og nye materialer er med på å forandre samfunnet vårt. Disse teknologiene muliggjør nye produkter, løsninger og forretningsmodeller som endrer spillereglene og arbeidsdelingen i

Innovasjon Norges strategiske budskap

1. Vi skal prioritere områder hvor Norge har internasjonale konkurransefortrinn

2. Vi skal prioritere utfordrerne og nye globale vekstbedrifter 3. Vi skal styrke entreprenørskapskultur og samarbeid for å skape framtidens

jobber 4. Vi skal utvikle et sterk nasjonalt budskap (merkevare) for økt

konkurransekraft 5. Vi skal utløse verdiskaping basert på regionale fortrinn 6. Vi skal gi råd og kunnskapsgrunnlag om fremtidsrettet innovasjons- og

næringspolitikk

51

de globale verdikjedene. Dette er næringsaktiviteter som har stort eksport- og verdiskapingspotensial om vi lykkes. Oppstartselskapene tilfører mye dynamikk i økonomien ved å utfordre det etablerte. Det ser vi spesielt tydelig nå, hvor banebrytende teknologier og tankesett parkerer tidligere storheter og åpner opp for helt nye vekstselskaper. Derfor skal vi fortsette å satse langsiktig på gründerskap. I det etablerte næringslivet finner vi også viktige motorer for innovasjon og omstilling. Vi ønsker å løfte fram de selskapene som staker ut en ny kurs og fornyer seg innenfra, de som skaper ny vekst ved å flytte teknologi og kompetanse til fremtidsrettede løsninger og nye markeder. Her ligger nemlig det største vekstpotensialet på kort sikt. Gründere og bedrifter som utfordrer det etablerte har det til felles at hjemmemarkedet er for lite. Flere må lykkes internasjonalt for å vokse. Dette må til om vi skal løse de nye utfordringene innenfor eksport og handelsbalanse. Bedrifter med god forankring i internasjonale markeder er også mer innovative og mer produktive enn andre bedrifter. Dermed øker næringslivets samlede evne til å absorbere ny kunnskap og ny teknologi utenfra, blant annet gjennom samspillet med kunder og leverandører i Norge. Vi må derfor intensivere arbeidet med å hjelpe norske bedrifter ut i verden og utenlandske bedrifter inn i Norge. Innovasjon Norges utekontorer og utenrikstjenesten vil her spille en sentral rolle.

3. Vi skal styrke entreprenørskapskultur og samarbeid for å skape framtidens jobber Flate strukturer, tillit og samarbeid er unike konkurransefortrinn for Norge. Våre beste næringsklynger har skapt en kultur hvor vi «samarbeider når vi kan og konkurrerer når vi må». For et land med få industrielle lokomotiver og 99 prosent små- og mellomstore bedrifter, er sterke nettverk og klynger regionalt og nasjonalt avgjørende for konkurransekraft og innovasjon. Oppstartscenen i Norge har tatt av de siste årene. Vi møter en ny type gründere som innoverer raskt og sikter høyt. Slik entreprenørskapskultur trenger vi mer av fremover, både blant oppstartselskapene og næringslivet for øvrig. Når vi diskuterer hva vi skal leve av fremover, setter vi altfor ofte etablert industri og gründere opp mot hverandre. Det er det ingen grunn til. Oppstartselskaper og etablerte bedrifter har hver sine roller å spille i omstillingen av økonomien. Mange gründere, kommer fra etablerte bedrifter, ikke fra forskningsmiljøene. Ofte har de kimen til sin forretningside med seg fra sin gamle arbeidsgiver. De mest lovende gründerne etterlyser ikke bare risikokapital, men også kompetanse, ressurser og nettverk for å vokse og lykkes internasjonalt. Denne kompetansen besitter våre aller beste bedrifter og klynger i stort monn. De har stått i den internasjonale konkurransen i mange år. De har bygd opp og de har bygd ned. Men de har lite kontakt med lovende gründere.

52

Gründerskap legger grunnlaget for fremtidig verdiskaping og eksport, mens innovasjon i mer modne selskap er mest effektivt når vi trenger å skape nye jobber raskt. Det er ikke et enten eller. De store bedriftene trenger utfordrerne for å innovere raskere. Gründerne trenger de store bedriftene for å skalere og vokse. Derfor styrker vi klyngene og bygger ned barrierene mellom industrien, privat kapital og oppstartsmiljøene.

4. Vi skal utvikle et sterk nasjonalt budskap (merkevare) for økt konkurransekraft Norge er en svært åpen økonomi og vi er avhengige av utenlandske aktører og ressurser for å sikre fremtidig vekst. Tilgangen til disse ressursene styres imidlertid ikke av oss, men av de utenlandske aktørenes valg. Det er mange land der ute i verden som er både større og bedre kjent enn Norge og som også har konkurransefortrinn som aktørene er interessert i. Hvordan skal vi da sikre at de aktørene vi er avhengige av, faktisk velger oss? At de velger Norge som turistland, at de velger å legge hele eller deler av sine investeringer her, at talenter vil bo, studere og arbeide her. Og ikke minst at vi sikrer eksport av norske varer og tjenester i den sterke internasjonale konkurransen som det globale markedet er arena for. VI vet at Norge som nasjon skaper mange positive assosiasjoner i utlandet, med vakker natur og et stabilt politisk styresett. Vi står for kvalitet, teknologi og bærekraft -- og omverdenen stoler på oss. Dette er et godt utgangspunkt for å skape merkevaren Norge. Norske bedrifter deltar i konkurransen om synligheten der ute i verden. De fleste norske bedrifter er små eller mellomstore, har små ressurser til å bygge kjennskap og kunnskap i målgruppene og taper ofte i en internasjonal konkurranse. Ved å bygge positive, differensierende assosiasjoner til en nasjonal merkevare, gir vi norske aktører mulighet til å utnytte dette i egen merkevarestrategi. Derfor blir det stadig viktigere for bedrifter som ønsker å satse internasjonalt å ha hjemlandets omdømme «i ryggen», når de går ut i verden. Norge står foran en stor omstilling, og skal vi lykkes i fremtiden må vi ikke bare bli flinkere på innovasjon, forskning, næringsutvikling og bedriftsetableringer. Vi må også utnytte de strategiske mulighetene som ligger i å posisjonere og synliggjøre Norges konkurransefortrinn som en moderne kunnskapsnasjon. Vi må fortelle verden hva vi driver med. Målet er å samle næringsliv og myndigheter til en felles, langsiktig satsing i utlandet for å øke vår verdiskaping. Tanken er at vi får større vekst og mer ut av ressursene gjennom en målrettet, systematisk og felles satsing enn det vi får til hver for oss. Samtidig har vi tro på prosjektet kan bli noe mer. Ved å definere en attraktiv posisjon for Norge, kan vi bygge en identitet og stolthet på individnivå. Det gir en selvtillit vi nordmenn kan trenge i den tøffe konkurransen i en stadig mer globalisert verden. Det er også en av grunnene til at Innovasjon Norge nå starter et prosjekt for å styrke Norges omdømme som en kunnskapsbasert og innovativ økonomi. ¨

53

Programmer for profilering og omdømmebygging skal bidra til å gjøre norsk næringsliv og teknologi bedre kjent i utlandet og bidra til at utenlandsk næringsliv investerer og etablerer ny virksomhet i Norge. Team Norway er et tiltak som skal bedre koordineringen av de ulike norske aktørene som arbeider med næringsfremme i utlandet.68 Samarbeidet i Team Norway er en forutsetning for å lykkes med dette arbeidet og bør ytterligere forsterkes.

5. Vi skal utløse verdiskaping basert på regionale fortrinn Mye av norsk innovasjonskraft ligger i samspillet mellom ulike regioner, mellom by og land, og i møte mellom små underleverandører og store industrielle lokomotiver. Mange av våre viktigste eksportnæringer, klynger og industribedrifter ligger utenfor de store byene. Norge har vært, og vil fortsatt være, et land som trekker store veksler på naturressurser. Både olje- og gassproduksjon, turisme, energikrevende industri og matproduksjon på hav og land har sterk forankring i distriktene og langs kysten. Utvikling av automatisert transport, utbygging av 4G-nett og metoder for småskala industriproduksjon gjør geografisk avstand og nærhet til bysentra mindre avgjørende for lønnsomhet fremover. Samtidig er storbyene også viktige motorer for nyskaping og innovasjon. Her finner vi de største kunnskapsmiljøene og tyngdepunktene for våre ledende tjenestetilbydere og kreative næringer. Digitaliseringen visker ut skillet mellom tradisjonell industriproduksjon og tjenester. Ledende industribedriftene fokuserer i økende grad på tjenester i tilknytning til de varene de leverer, og tjenesteleverandører i byene betjener industribedrifter og andre næringer med kompetanse og kunnskapsbaserte tjenester. Det gir lite mening å sette by og land opp mot hverandre. Historisk har norsk næringsliv vokst ut av samspillet mellom de to. 99 prosent av norske bedrifter har under 10 ansatte. Å målrette den offentlige innsatsen kun mot en begrenset elite av store, forskningsdrevne bedrifter og bransjer er ikke tilstrekkelig hvis vi skal gå fra omstilling til ny særstilling. Vi må også øke innovasjonstakten og konkurranse-kraften hos små- og mellomstore bedrifter over hele landet som har mulighet til å vokse. Innovasjon Norge er til stede i alle regioner og har nettverk inn mot bredden av norsk næringsliv som er helt unikt. Selskapet har et spesielt ansvar for å sikre at forskning- og innovasjonspolitikken ikke bare treffer de bedriftene som allerede driver systematisk arbeid med nyskaping og forskning. Innovasjon Norge skal være utløsende ved å sørge for at tilfanget av nye lovende grundere, vekstbedrifter og klynger øker hvert år. Landbruket i Norge er teknologitungt sammenlignet med de fleste andre land. Kombinert med lang kystlinje og tradisjon for å høste fra havet gir gode muligheter til å utvikle helt nye næringer. Innovasjon Norge ser et uforløst potensial i verdiskaping basert på bioressurser fra vann, land og skog. Det betyr ikke at alle regioner skal satse på det samme. Regionenes fortrinn og potensial for verdiskaping er svært ulike. Smart spesialisering og leverandørutvikling med utgangpunkt i

54

sterke lokale klynger og kompetansemiljøer øker mulighetene for lønnsom verdiskaping på steder hvor demografiske forutsetninger i dag utfordrer vekst og utvikling. Sammen med partnerne i det regionale partnerskapet, skal Innovasjon Norge bidra til innovasjon og økt verdiskaping utvikling basert på regionale fortrinn. Nærhet, tilgjengelighet og god lokalkunnskap gjør det mulig å finne fram til «riktige» kunder og utløse unike muligheter lokalt. Sammen med kommunene, fylkeskommunene, Siva og Forskningsrådet skaper vi flere lønnsomme arbeidsplasser, et mer robust og omstillingsdyktig næringsliv i hele landet.

6. Vi skal gi råd og kunnskapsgrunnlag om fremtidsrettet innovasjons- og næringspolitikk

Våre eiere har gitt Innovasjon Norge et omfattende mandat som innovasjonspolitisk rådgiver. Innovasjon Norge skal ha kunnskap om utfordringer og muligheter norsk næringsliv til enhver tid står overfor basert på vår utstrakte kontakt med norsk næringsliv i Norge og internasjonalt. Innsikten bruker vi til å gi råd til eiere og oppdragsgivere om innovasjons- og næringspolitikken, og regional utvikling. Vi utarbeider analyser om hvilke virkemidler som er relevante for næringslivet, som gir god effekt for bedriftene og samfunnet. Omstillingen i næringslivet fører til økende behov for nytenkning av innovasjons- og næringspolitikken, samt virkemiddelbruken slik at det stimuleres til nyskaping. Det krever solid kunnskapsgrunnlag og fremtidsrettede analyser. Innovasjon Norge legger økt vekt på å bygge læringsarenaer for innovasjonspolitisk tenkning og utvikling, arenaer som omfatter bedrifter, interesseorganisasjoner, andre virkemiddelaktører, departementer, forskningsmiljøer og andre med interesse for innovasjon og innovasjonspolitikk. Drømmeløftet er en sentral del av denne arenabyggingen. Innovasjon Norges råd skal være basert på input fra andre aktører med eierskap til – og innsikt i – næringsutvikling, økonomi, innovasjon og relevant samfunnsutvikling.

Innovasjons Norges interne utviklingsprogrammer mot 2020

For å implementere den reviderte strategien og realisere mange av de målene som er presentert i denne rapporten har styret i Innovasjon Norge vedtatt fem utviklingsprogrammer i perioden 2016 til 2020: • Digitaliseringsprogram

for å forbedre formåls- og kostnadseffektivitet gjennom digitalisering. • Bærekraftsprogram

for å implementere bærekraft som bærende verdi i alt vi gjør. • Merkevaren Norge-program

for å styrke norsk konkurransekraft gjennom å utvikle en nasjonal merkevare. • Innovasjonspolitisk program

for å videreutvikle innovasjonspolitiske analyser og rådgivning og utvikle en innovasjonspolitisk tenketank.

55

• Kompetanse- og kulturprogram for å øke medarbeiderengasjement, samarbeid og delingskultur i hele Innovasjon Norges globale og nasjonale nettverk.

Til sammen skal disse være med på å gjøre Innovasjon Norge til en god hjelper for norsk industri- og næringsliv i den omstillingsprosessen vi nå står overfor.

56

Noter 1 #Drømmeløftet, rapport fra Innovasjon Norge 2015 http://www.drømmeløftet.no/wp-content/uploads/2015/05/Droemmeloeftet-hovedrapport-foersteutgaven_M_OMSLAG2.pdf 2 Se program for Arendalsuka på arrangmentets eget nettsted: http://www.arendalsuka.no/ 3 IPCC Climate Change 2014 Synthesis Report Summary for Policymakers http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/syr/AR5_SYR_FINAL_SPM.pdf 4 Klima i Norge 2100 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/MD/Vedlegg/Klima/Klimatilpasning/underlagsrapporter/underlagsrapport_1_klimainorge_2010.pdf 5 IPCC Climate Change Synthesis Report 2014 s. 3 https://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/syr/AR5_SYR_FINAL_SPM.pdf Klima i Norge 2100 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/MD/Vedlegg/Klima/Klimatilpasning/underlagsrapporter/underlagsrapport_1_klimainorge_2010.pdf 6 Pressemelding: “World population projected to reach 9.7 billion by 2050 with most growth in developing regions, especially Africa - says UN” http://www.un.org/en/development/desa/population/events/pdf/other/10/World_Population_Projections_Press_Release.pdf 7 CBS News: “U.N.: World Population Increasingly Urban” http://www.cbsnews.com/news/un-world-population-increasingly-urban/ 8 Befolkningsframskrivinger 2014-2100: Dødelighet og levealder, https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/194976?_ts=1483a29e810 9 NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-3/id2474809/ 10 The Global Goals for Sustainable Development er presentert her: http://www.globalgoals.org/ 11 Wikipedia om United Nations Climate Change Conference: https://en.wikipedia.org/wiki/2015_United_Nations_Climate_Change_Conference 12 «Norge 203040 – grønne muligheter for næringslivet» http://www.hydro.com/no/Hydro-i-Norge/Pressesenter/Nyheter/2015/Norge-203040--gronne-muligheter-for-naringslivet/ 13 Societal challenges, definert av EU: https://ec.europa.eu/programmes/horizon2020/en/h2020-section/societal-challenges

57

14 Meld. St. 7 2014–2015 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Meld-St-7-20142015/id2005541/ 15 Beregningene er basert på en modell presentert i SSB rapport 59/2013 om petroleumsvirksomhetens virkning på norsk økonomi https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/151643?_ts=142b38e3a40 16 For en nærmere drøfting av beregningene, se John Rognes bloggpost ”En nasjonal dugnad for økt eksport er nødvendig for å forsvare velferden” https://innovasjonsbloggen.com/2016/05/13/en-nasjonal-dugnad-for-okt-eksport-er-nodvendig-for-a-forsvare-velferden/ 17 Se Innovasjonsbloggen: https://innovasjonsbloggen.com/2016/05/13/en-nasjonal-dugnad-for-okt-eksport-er-nodvendig-for-a-forsvare-velferden/ 18 The Atlas of Economic Complexity: http://atlas.cid.harvard.edu/ 19 Nasjonalregnskap SSB https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer 20 Statsbudsjett 2016 og Revidert budsjett 2016 21 SSB Helseregnskap 2015 https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/helsesat/aar/2016-03-14 22 Nasjonalregnskap fra SSB https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer 23 Meld. St. 2 (2015-2016) Revidert nasjonalbudsjett 2016, s. 29 https://www.regjeringen.no/contentassets/94d2e052d80c48b1a59e093ded80d324/no/pdfs/stm201520160002000dddpdfs.pdf 24 Se Innovasjonsbloggen: https://innovasjonsbloggen.com/2016/02/09/sverige-satser-pa-eksportindustrien/ Danmark: Regeringens strategi for eksportfremme og økonomisk diplomati, Mai 2014 http://um.dk/da/eksportraadet/om/strategi/ Sverige: Smart industri - en nyindustrialiseringsstrategi för Sverige, 2015 http://www.regeringen.se/informationsmaterial/2016/01/smart-industri---en-nyindustrialiseringsstrategi-for-sverige/ 25 The Anholt-GfK Roper Nation Brands Index 2014 Report, New York 2014. https://www.regjeringen.no/contentassets/524b852e753249ca89978132f381d300/nbi2014_norway.pdf 26 Se for eksempel Translearn-prosjektet http://cordis.europa.eu/docs/publications/1243/124376961-6_en.pdf og Kalle Moenes studier av den nordiske modellen http://www.sv.uio.no/esop/forskning/tema/den-nordiske-modellen/. Norge ligger som nr. 1 på Legatum Institutes Prosperity Index for 2015, der

58

landet scorer spesielt høyt for kategorien sosial kapital http://www.prosperity.com/#!/country/NO. 27 Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer 2015, s. 31. http://www.forskningsradet.no/prognett-indikatorrapporten/Forside/1224698172624 28 Medarbeiderne rapporterer også generelt mye mer innovasjon enn bedriftsrepresentantene i slike undersøkelser, noe som kan tyde på at de som svarer på innovasjonsundersøkelsen på vegne av bedriftene har en tendens til å tolke spørsmål om innovasjon som et spørsmål om forskning. Innovasjon er et mye bredere begrep enn forskning og utvikling. https://innovasjonsbloggen.com/2013/03/26/hvorfor-ligger-norge-sa-langt-etter-i-innovation-union-scoreboard/ 29 #Drømmeløftet, rapport fra Innovasjon Norge 2015 http://www.drømmeløftet.no/wp-content/uploads/2015/05/Droemmeloeftet-hovedrapport-foersteutgaven_M_OMSLAG2.pdf Se også Innovasjonsbloggen https://innovasjonsbloggen.com/2016/02/15/rattso-2-mye-bra-men-bommer-pa-innovasjonspolitikken/ 30 Johan Haunkes og Per Koch: Innovation in the public sector, Oslo 2005. https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/226573/d20-innovation.pdf?sequence=1 OECDs Oslo-manual definerer innovasjon som en introduksjon av nye eller vesentlige forbedrede produkter (varer eller tjenester), eller prosesser, nye metoder for markedsføring, eller nye organisatoriske metoder i forretningspraksis, arbeidsplassrutiner eller eksterne relasjoner. Det kan skilles mellom fire typer innovasjon: produktinnovasjon, prosessinnovasjon, organisasjonsinnovasjon og markedsinnovasjon. Innovasjonen skal være ny for foretaket; men den ma ikke nødvendigvis være ny for markedet. Oslo Manual: Guidelines for Collecting and Interpreting Innovation Data, 3rd Edition 2005, OECD. http://www.oecd.org/sti/inno/oslomanualguidelinesforcollectingandinterpretinginnovationdata3rdedition.htm Norsk oversettelse av definisjon i Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer 2014 http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&pagename=indikatorrapporten%2FHovedsidemal&cid=1224698172624 31 E. Weizsäcker et al, Factor five. Transforming the Global Economy through 80% Improvements in Resource Productivity, Earthscan, 2009 32 Video her: http://bit.ly/1c0vlMT Arrangementet er også omtalt i den første drømmeløfts-rapporten. 33 Se Innovasjonsbloggen: https://innovasjonsbloggen.com/2016/02/18/hva-er-sirkulaer-okonomi/ 34 Se Innovasjonsbloggen: https://innovasjonsbloggen.com/2015/10/22/hva-er-egentlig-industri-4-0/

59

35 Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge — IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-27-20152016/id2483795/ 36 Om Arena-programmet: http://www.arenaclusters.no/ 37 Om Norwegian Centres of Expertise, se nettstedet http://www.innovasjonnorge.no/nce/ 38 Se eget nettsted for GCE-ordningen: http://www.gceclusters.no/ 39 Se prosjektet Measuring Public Innovation in the Nordic Countries (MEPIN) http://www.nordicinnovation.org/Publications/measuring-public-innovation-in-the-nordic-countries-mepin/ 40 Our Common Future, publisert på vegne av FN av Oxford University Press 1987 41 Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser, 2015 https://www.regjeringen.no/contentassets/05f1305cb2a94a379ff48c2f2c60d688/grunderplan_2015.pdf 42 Se Difis omtale av innovasjonspartnerskap: http://www.anskaffelser.no/nyhet/2015-12-04/slik-lykkes-du-med-innovasjonspartnerskap 43 Se Difis omtale av innovasjonspartnerskap: http://www.anskaffelser.no/nyhet/2015-12-04/slik-lykkes-du-med-innovasjonspartnerskap 44 The Small Business Research Initiative har et eget nettsted: https://sbri.innovateuk.org 45 The Future of the Ocean Economy, OECD 2016, http://www.oecd.org/futures/oceaneconomy.htm 46 «Havet vil skape milliardvekst for Norge», Aftenposten 26. september 2015. http://www.aftenposten.no/okonomi/Havet-vil-skape-milliardvekst-for-Norge-8178670.html 47 Se SSBs side for elektrisitet: http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar/2015-12-22 48 Norsk industri: Veikart for prosessindustrien, 2016: https://www.norskindustri.no/Om-Norsk-Industri/Publikasjoner/AKTUELLE-SAKER/veikart-for-prosessindustrien/ 49 Eksempel: Skal man få offentlig busstransport over på lavkarbon-løsninger, må det utvikles infrastruktur (for eksempel ladeløsninger) som er mer effektive enn i dag. Et konkret samarbeid og øremerking av midler i virkemiddelapparatet kan sikre utvikling og testing av mulige løsninger som kan møte behovet.

60

50 Pressemelding: “Commission proposes strategy for sustainable bioeconomy in Europe” http://europa.eu/rapid/press-release_IP-12-124_en.htm 51 SSB Nasjonalregnskapet 2013 (jorbruk og skogbruk, fiske, fangst og akvakultur, nærings-, drikkevare- og tobakksindustri, trelast- og trevareindustri, unntatt møbler og produksjon av papir og papirvarer) 52 «Sjømat 2025 – hvordan skape verdens fremste havbruksnæring», Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening 2012 http://sjomatnorge.no/wp-content/uploads/2014/04/Rapport_sm2025.pdf 53 Mot bioøkonomien – NHOs innspill til et nytt internasjonalt og konkurransedyktig næringsliv https://www.nho.no/siteassets/nhos-filer-og-bilder/filer-og-dokumenter/forskning-og-innovasjon/mot-biookonomi.pdf 54 Pöyry Management Consulting 2014: Markedsanalyse skognæring i Norge http://www.innovasjonnorge.no/PageFiles/992303/MARKEDSANALYSE%20SKOGSN%C3%86RING%20I%20NORGE1610.pdf 55 Data om helseindustrien: Menon Economics 2016 56 Menon: Verdiskaping i helsenæringen, 2016 http://www.lmi.no/media/4049625/verdiskaping_i_helsen_ringen_endelig_til_trykk_-_oppdatert.pdf 57 Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Meld.St. 27 (2015-2016): Digital agenda for Norge https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-27-20152016/id2483795/ 58 Frost & Sullivan: “Global Smart Cities market to reach US$1.56 trillion by 2020” 26. November 2014 http://ww2.frost.com/news/press-releases/frost-sullivan-global-smart-cities-market-reach-us156-trillion-2020 59 Gartner (2015): “Smart Cities will include 10 Billion things by 2020 – Start now to plan, engage and position offerings.” http://www.gartner.com/newsroom/id/3008917 og https://www.gartner.com/doc/3004417/smart-cities-include--billion 60 Pressemelding fra LVM (Det finske transport- og kommunikasjonsdepartementet) http://www.lvm.fi/-/transport-code-enables-better-transport-services-and-flexible-business-operations 61 Tourism and the Creative Economy, OECD 2014 http://www.oecd.org/publications/tourism-and-the-creative-economy-9789264207875-en.htm 62 The Globalisation of Cultural Trade: A Shift in Consumption, UNESCO 2016 http://www.uis.unesco.org/culture/Documents/international-flows-cultural-goods-report-en.pdf

61

63 Innovasjon Norges turistundersøkelse, se Innovasjon Norges nettsted: http://www.innovasjonnorge.no/no/Reiseliv/Markedsdata/turistundersokelsen/ 64 Meld. St. 22 (2011-2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, s. 83 ff https://www.regjeringen.no/contentassets/e574980451b94330b833dc7da563f4f9/no/pdfs/stm201120120022000dddpdfs.pdf 65 Oxford Resarch: «Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 – Førundersøkelsen» http://www.oxfordresearch.no/publikasjoner/bidrar-til-vekst-in-keu-foer-14.aspx 66 Ådne Cappelen, Erik Fjærli, Diana Iancu og Arvid Raknerud: Effect on firm performance of support from Innovation Norway SSB Reports 2015/35. Ref «Hvordan påvirker Innovasjon Norge-støtte bedrifters utvikling?», SSB 25. august 2015. https://www.ssb.no/forskning/mikrookonomi/bedriftsatferd/hvordan-pavirker-innovasjon-norge-stotte-bedrifters-utvikling 67 Innovasjon Norges årsrapport for 2015: http://www.innovasjonnorge.no/aarsrapport/2015/index.html 68 Aktørene i Team Norway: https://www.regjeringen.no/no/tema/naringsliv/frihandel-og-naringssamarbeid/team-norway/aktorene-i-team-norway/id2344754/

Tusen takk!Norges Forskningsråd, SIVA, Civita, Rederiforbundet, Ambassader og generalkonsulater,

Norsk Venturekapitalforening, NMBU, UD, NFD, Norges arktiske universitetet, VisitOslo,

NHO Reiseliv, BI:Centre for Creative Industries, Norsk Kulturråd, Music Norway,

SoCentral, Ferd Sosiale Entreprenører, NITO, Norsk Gjenvinning, Virke, Universitetet

i Agder, Fylkesbondelagene i Aust- og Vest-Agder, SINTEF, Astero AS, ÅKP AS,

Koppernæs AS, Legesea GE, Vingmed Ultrasound, Møller Bil, Eco1, Energigården,

Norske Varmeleveranser AS, Oplandske Bioenergi AS, Norsk Bioenergiforening, Bioland,

Eidsiva, Bioenergi, Opplandske Bioenergi AS, Biodrift AS, Norgenta – North German

Life Science Agency, HWF Hamburg Business Development Corporation, NBCC,

Unger Fabrikker AS, Eltek, Fylkeskommunene, Videregående skoler, Energy Growth

Partners, Havkraft, Statkraft, Energi Norge, Larviksbanken, Den Norske Klub i Hamburg,

Commerzbank, DNB, Rainpower, Bellona, StormGeo, Nobio, Nofima, Fylkesmannskontorer,

Elliptic Labs, Etleap, Montaag design, StartupLab, Alliance capital, DirtyBit, bSafe/Bipper,

Marsec-XL, Nurx, LO, NHO, Skaperkraft, Innovation Forum Norway, Escalon, Timely/

Sporty Forgerock, Meltwater, Umoe, Havgul, Clean Energy, Bergen Næringsråd,

Eidfjord Fjell & Fjord Hotel ,Thon Hotel Kautokeino, Jazzköke, Food in Action, Nordic

Choice Hotels, Høgskolen i Ålesund, Samisk Høyskole, NTNU, Fotballklubben Odd

Grenland, Prosjekt Sápmi, Næringshage Comlight AS, Sunnmørsposten, 3IN, Drammens

Tidende, NCE Maritime, CleanTec, Vannklyngen, Smart Water, GCE Blue Maritim

Cluster, Hamburg@work GCE Node, NCE Subsea, Arena Heidner Hurum, Success

Communication, CTO Projekt2508 GmbH, Egge Gård, MT – Marine Technologies,

Rørosmat, Slakterens kjøkken, Eiker gårdsysteri, Nortura SA, Matmerk, Bryggeri- og

drikkevareforeningen, Wikborg Rein, Dynatec Group AS, Oshaug Metall AS, Norwegian

Fashion Institute, Moods of Norway, Norwegian Rooms, MESH, Eyde-nettverket,

WW, NMBU, Universitetet i Oslo, Mat og Drikke, Næringsforum Nøtterøy, Kommuner,

Norsk Industri, Tekna, KREM, Ambassaden i London, Stavanger Symfoniorkester,

Aker Solutions, Det Norske Oljeselskap, DNV GL, Statoil, Nordic Aquafarms, Wilhelmsen

Ships Services, NordNorsk Reiseliv AS, Hurtigruten, Helsedirektoratet, DIFI, Norsk design-

og arkitektursenter, Samerådet, Sametinget, Sjømatrådet, Stortingsrepresentanter,

Varner-Gruppen, Telenor, Agua Imara /SN Power og mange andre.

Innovasjonnorge.no