innspillsliste - buskeruds viktigste kulturmiljøer og … plan...4 drammen bragernes torg med...
TRANSCRIPT
Innspillsliste - Buskeruds viktigste kulturmiljøer og viktige temaer for verneplanarbeidet - medvirkningsmøter 2014
Nr. Kommune Navn / område Beskrivelse Begrunnelse/verdivurdering Tema /kulturminnetype
1 Drammen Strømsø Gamlebyen i Drammen – 16-1700-tallsbebyggelse Unikt trehusmiljø – noen av Norges eldste trebygninger i by.
Bybebyggelse kystkultur handel
2 Drammen Strømsø torg Bymiljø med stor tidsdybde, inkludert viktige avtrykk av flere epokers byvekst gjennom samferdsel, handel og ikonisk etterkrigsmodernisme.
Kulturmiljøet har høy kunnskaps- og opplevelsesverdi, og de finnes få byrom av denne typen i Buskerud.
3 Drammen
Biedermeier-kvartalet - Øvre Storgate/Øvre Sund
Særpreget bymiljø oppført rett etter 1840. Sentret i kjøpstaden Bragernes lå mellom Øvre Sund og dagens Gamle Kirkeplass. Den øvre delen av sentrum brant i 1838, men da mange betydelige kjøpmenn hadde tilhold her ble området raskt bygget opp igjen, og husene langs Øvre Storgate fikk en enhetlig utforming preget av sen-empirens stiluttrykk.
NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer: Ved siden av å være en god representant for Biedermeierepoken i våre trehusbyer, er området interessant også fordi det representerer et område formet ut fra en bytradisjon som ikke er påvirket av byggebestemmelser. Den første bygningslov for hele landet kom først i 1845. At den nedre delen av Bragernes sentrum brant i 1866 gjør også dette området, som ikke ble rammet i brannen, til et viktig bevaringsområde. I norsk sammenheng finnes det få helhetlige områder fra denne perioden.
Bosetting by
4 Drammen Bragernes torg med Kirkegata
Byområde /sentrumsområde etablert etter bybrannen i 1866. Av asken reiste det seg en ny by som var regulert etter gjeldende Plan- og bygningslov, som ble innført i 1845, for så å bli revidert noe i 1860. Loven var gjeldende for kjøpsteder og ladesteder, og hadde blant annet til hensikt å regulere brannsikre, trygge og sunne byområder. Det faktum at bybrannen i 1866 la størstedelen av Bragernes i ruiner førte til at man fikk mulighet til å regulere hele området som en helhet
NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer: Bydelen som ble reist på Bragernes etter bybrannen i 1866 fikk en spesiell enhetlig stil, med en svært klar planform og viktige by-arkitektoniske monumenter som også er bevart i dag. Planen er en kvadratur symmetrisk dannet rundt en sentralakse som binder de to bydelene på hver side av elven sammen. Utformingen av byens brann-akser har gitt Bragernes monumentale trekk som er av nasjonal interesse. I området finnes flere gode eksempler på Drammenshuset.
Byplan og bybebyggelse / handel
5 Drammen Hans Hansens vei, funkisboliger
Boligområde med helhetlig modernistisk utførelse.Hans Hansens vei og Rebbansbakken har en rekke villaer bygget i perioden 1932 – 1940. De danner et nesten sammenhengende område i gateløp. Disse villaene er gode representanter for funksjonalismens villabebyggelse, med kjennetegn som er typiske for perioden, både i detaljering og bygningskroppens volumer.
NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer: Delområdet består av godt bevart villabebyggelse særegen for funksjonalismen på 1930-1940-tallet. Som helhetlig bymiljø er området av nasjonal interesse.
Modernistisk arkitektur / boligbebyggelse
6 Drammen Bragernes kolonihager
Bragernes kolonihager dekker ca. 30 mål med 40 parseller på 250 – 450 m2, og har hytter på 15 til 35 m2 i funkisstil. At hyttene er i funkisstil er særegent for Bragernes. De fleste hyttene har liggende panel, svakt skrånende tak, og husmorvinduer eller enkelt inndelte vinduer. Hyttene har store vinder i front, vendt sørover, mens de har små eller ingen vindu på baksiden. Fargebruken varierer blant hyttene. En del av hyttene har bygd ut veranda eller andre påbygg. Området fremstår som svært enhetlig, samtidig som hver hytte har sine særegne detaljer
NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer: Kolonihagene er ikke representert i mange byer i landet, men ble forbeholdt de største byene. I dag er det ikke mange kolonihager igjen, de fleste eksempler finnes i Oslo. Bragernes kolonihager er blant de få kolonihagene som finnes i de øvrige, større byene. Denne skiller seg ut fra de andre kolonihagene fordi den ikke ble bygget i kolonihagenes storhetstid rett etter 1900, men så sent som på 1930-tallet. I løpet av denne tiden hadde tankene omkring byplanlegging endret seg, og hovedstrømningen innen arkitektur var utviklet fra klassiske- til modernistiske idealer. Bragernes kolonihage er oppført i folkefunkis, og fremstår fremdeles som et enhetlig eksempel på denne byggeskikken. Dette gjør Bragernes til et byområde av nasjonal interesse.
Modernistisk arkitektur / kolonihage
7 Drammen Seebergløkken
Boligene i Amtmand Bangs gate ble reist over en 30 års periode, og består derfor av forskjellige stilarter, fra sveitserstil til 1920 årenes klassisisme og behersket funkis. Etter forslag fra arkitekt Bjarne Thinn Syvertsen ble Capjons gate i 1929 omregulert og bebygget med hans engelskinspirerte hustype, med trekk fra både klassisisme og funkis. Uttrykket er det vi forbinder med ”hageby”. Seebergløkken inneholder en rekke velformede og tidstypiske boliger.
NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer: Seebergløkken inneholder en rekke tidstypiske boliger fra 1920- og 1930-tallet. ”Det engelske kvarter” må fremheves som et av de mest vellykkede og særpregede boligområder i byen. Fortsatt er mange av husene i relativt opprinnelig tilstand.
bosetting by
8 Drammen Tollbugata
På Strømsø ligger store deler av den gamle bystrukturen fremdeles intakt. I Tollbugata ligger de store bolig- og handelshusene, varierende i alder fra slutten av 1600-tallet til første halvdel av 1800-tallet. Varierende grad av opprinnelige fasader til tross gir området et godt bilde av handelsborgernes storstilte byggerier. I sidegater og bakgater er bevart deler av småkårsbebyggelsen fra samme tidsrom.
NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer: På Strømsø ligger store deler av den gamle bystrukturen fremdeles intakt. I Tollbugata ligger de store bolig- og handelshusene, varierende i alder fra slutten av 1600-tallet til første halvdel av 1800-tallet. Varierende grad av opprinnelige fasader til tross gir området et godt bilde av handelsborgernes storstilte byggerier. I sidegater og bakgater er bevart deler av småkårsbebyggelsen fra samme tidsrom.
bosetting - by / kystkultur
9 Drammen Holmenberget Kulturmiljø med sammensatte stilarter, blant annet Løkkebergveien 41(arkitekt Arbo)
Bosetting by
10 Drammen Grev Wedelsplass Grev Wedels plass med omkringliggende bebyggelse, inkludert Astreagården.
Bosetting by
11 Drammen Sundhaugen Smithestrøm - henger sammen med Øvre Sunds viktige knutepunktsfunksjon
Bosetting by / ferdsel
12 Drammen Sundland - jernbaneverkstedet
samferdsel / teknisk industrielt
13 Drammen Tollboden Fredet tollstasjon by / kystkultur
14 Drammen Andorsrud bygdeborg Forsvarshistorie
15 Drammen Gulskogen gård Fredet lystgård oppført ca 1800 i særpreget parkanlegg.
Helhetlig og godt bevart anlegg. Typisk for lystgårdene som tidligere var vanlige å disponere for handelsstanden.
Lystgård / parkanlegg
16 Drammen Konnerudgruvene Gruveanlegg med opprinnelse tilbake på 1600-tallet. Drives i dag av lokale entusiaster.
Teknisk industrielt kulturminne / gruvedrift
17 Drammen Marienlyst og Drammens museum
Lystgård oppført ca 1800 i særpreget parkanlegg. Drammens museum er bygd på eiendommen rundt 1920.
Helhetlig og godt bevart anlegg. Typisk for lystgårdene som tidligere var vanlige å disponere for handelsstanden i Drammen. Nyklassisistisk museumsbygg.
Lystgård / museum / parkanlegg
18 Drammen Skoger gamle kirke med jordbruks-landskapet rundt
Middelalderkirke i jordbrukslandskap En av fylkets middelalderkirker som ligger i et godt bevart jordbrukslandskap
Middelalderkirke i mur / jordbrukslandskap
19 Drammen Aaass bryggeri Bryggeri. Viktigste kilde til vår gamle bryggerihistorie i Norge. Intet bryggeri er fredet i Norge, og de fleste er borte. Aass bryggeri har nasjonal verdi.
20 Drammen Tangen
Tangen har historie tilbake til bronsealder. Bydelen utviklet seg som en viktig utskipningshavn på 1600-tallet og bydelen har hatt stor betydning for Drammen by.
bosetting - by / kystkultur
21 Drammen Drammenslinjen Forsvarsbatteri ved Spiralen. En del av forsvarslinjen mot Sverige i 1905.
Forsvarslinje
22 Drammen Skogerveien og Åskollen
To lokaliteter med helleristninger i Drammen. Skogerveien med flere figuren der hvalen er mest kjent. Åskollen inneholder også flere figurer, men elgen er mest kjent.
Nasjonal verdi Bergkunst og Inskripsjonen
23 Drammen Hyttene i Drammensmarka
Fritidshytter i Drammensmarka Rekreasjon og fritid
24 Flesberg Smeltehytter ved Foss Industri
25 Flesberg Dåset-tunet Gammel Flesberg-gård med flere gamle bygninger og nå bygdetun. Dåset er en av de eldste gårdene i bygda.
26 Flesberg Lyngdalsvassdraget Kverner og møller. Fløtning. Lyngdalsvassdraget med Kvernan.
Indsusti
27 Flesberg Lyngdal kirke med kulturlandskap
28 Flesberg Middelalderbygninger
29 Flesberg Werenskioldhytta Ble brukt av Milorg under 2. verdenskrig. Forsvars- og krigshistoriske kulturminner
30 Flesberg
Flesberg kirke, prestegård og jordbrukslandskap rundt.
Stavkirke / middelalderkirke i tre i jordbrukslandskap
En av fylkets middelalderkirker som ligger i et godt bevart jordbrukslandskap
Stavkirke / middelalderkirke i tre / jordbrukslandskap
31 Flesberg og Konsberg
Numedalsbanen Som en del av den helhetlige jernbanetraséen.
32 Flå Sønsteby-gårdene i Sørbygda
Med i "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap"
Kulturlandskap / jordbrukslandskap
33 Flå Broen og rasteplassen ved Gulsvik
Er oppført på landsverneplanen til Statens vegvesen.
34 Flå Myljosetra - Gulsvikfjellet
Jernvinnelandskap og tuft fra jernalder\middelalder. Nasjonal verdi Førindustriell produksjon
35 Flå Gulsvik stasjon Stasjonsbygning og miljø. Ferdsel og kommunikasjon
36 Flå Kirke, skole, kommunehus i sentrum
Fra andre halvdel av 1800-talet. Fellesskapets og demokratiets kulturminner
37 Flå og Krødsherad
Skysstasjoner i forbindelse med gammel ferdsel og båttrafikk på Krøderen
38 Gol Musehaugbråten i Tuppeskogen
Stuetuft, 6 steinbuer, vannkilde, liten åker, steinsatt sti
Et lite tun med mange steinbygninger, et eksempel på utkantbebyggelse (tufter) 1850-1920. Vinteroppholdssted for tatere 1920-1950? (Gol bygdebok)
Kulturlandskap / Sosialhistorie / Minoriteter
39 Gol Hagaskogenen Grunnmurer og en skytterstilling fra 2. verdenskrig De siste rester etter en stor brakkeleir fra 2. verdenskrig.
Forsvars- og krigshistoriske kulturminner
40 Gol Stavkirketomta Gol stavkirketomt – skal skiltes og tilrettelegges - med deler av Golreppen.
Nasjonal verdi Kirketuft - middelalder
41 Gol Ørterstølen-Oset Seterlandskap - fritidsbebyggelse.
42 Hemsedal Hydalen, Seterdal Landskapsvernområde. Med i "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap"
Kulturlandskap / jordbrukslandskap / setre
43 Hemsedal Stavkyrkjetufta Skodvinar kirke i Hemsedal. Nasjonal verdi Kirketuft - middelalder
44 Hemsedal Gamle kongeveg Gammel vegtrase. Vurderes i sammenheng med Klokkarsteinen og Bjøberg skysstasjon. Vegtrasèen over mot Lærdal.
Regional verdi Ferdsel
45 Hemsedal Kvartsittbrudd Ved Stongenuten og rundt Halsatjørne. Kvartsittforekomster utnyttet i steinalder. Viktig lokal råstoffressurs.
Nasjonal verdi
46 Hemsedal Jordheimsmyran Kulturlandskap Verdifullt kulturlandskap med løer. bosetting
47 Hol Gudbrandsgard, Veslegard og Dokken
To freda gårdstun i Sudndalen og Dokken
To fredete gårdstun og et tun med høuy verneverdi med mange bygninger med høy alder og høy grad av autentisitet, representerer typiske gårdsanlegg for nordfylket. Jordbrukslandskapet godt bevart
Gårdstun, kulturlandskap, jordbrukslandskap
48 Hol Seterdalen
Rikt kulturmiljø inn mot fjellet. Jernvinner, kullgroper, fangstgroper, seterruiner, gravfunn, steinalderlokaliteter, gammel bosetting, steinlæger, landskap, gamle veifar/sleper.
Nasjonal verdi – delvis i nasjonalpark – sårbart – urørt.
tidlig industri, setring, ferdsel
49 Hol Fetjo gravfelt og området rundt
Gravfelt ra vikingtid med jernvinner og kullgroper i området rundt. Nordmannsslepa går også gjennom området.
Nasjonal verdi – spesielt kulturmiljø gravfelt og ferdsel
50 Hol
Rester etter tamreindrift i Hivjudalen – en gammel trøe. Samiske tufter i Byrkjedalen
En gammel reintrøe etter første tamreinslag – 1780? Rester etter mulig samisk bosetting på 1200-tallet? (Sør-samisk). To forskjellige ting.
Regional verdi – rester etter en forsvunnet næring Kulturminner i utmark / tamreindrift / samiske kulturminner
51 Hol Gamle Skurdalsveg Den gamle postvegen? Veg til Skurdal frå Geilo. Regional verdi Ferdsel
52 Hol Haugastøl stasjon og Rallarvegen
Høyfjellsstasjon Hardangervidda og anleggsvegen til rallerene som bygde banen
Stasjonsanlegg med høy verdi. Anleggsvei som i dag er godt ivaretatt og med stor historiefortellende kraft.
Samferdsel / Jernbanestasjon / arbeiderhistorie / anleggsvei
53 Hol Nonstølen Seter- og jernvinnelandskap i Sudndalslia m tilknytning til Gudbrandsgard. Ses i sammenheng med Evenstadovnen nede ved Sudndalsfjorden.
Setertufter og blestertufter, kullgroper fra tidlig middelalder. Godt dokumentert landskap – tufter etter setring og jernutvinning – spennende å formidle
Kulturlandskap med røtter i middelalderen, sosialhistorie, utmarksressurser
54 Hol Dagali kirke
Dagali kirke er en trekirke, ombygd og utvidet i 1913 og 1936. I 1973 ble den restaurert og tilbakeført til empirestil. Kirken er interessant i seg selv i kraft av sin alder, og som den eneste empirekirken i Tunsberg bispedømme. Kirken er listeført. Kirken bør sees i sammenheng med Leggstad’n og utbyggingen av kraftverket.
kirke / religion
55 Hol Dagali kraftverk
Kraftverket er et av de første kraftverkene i kommunen. Det ble bygd på dugnad. Kraftverket var i drift fram til 1955. Store deler av bygningene og inntaksdammen er bevart.
56 Hol Dagali - Gjermunds grav
Gjermunds grav er knyttet til sagnet om fredløse Gjermund. Det er gjort undersøkelser på stedet som tyder på at sagnet er sant.
57 Hol Dagali - Leggstad'n
Leggstad’n er et sjeldent kulturminne som forteller om bygdas kirke- og gravferdshistorie. Den forteller også om feiringa av hundreårsjubileet for 1814 og historia til Gunnar Stensen.
58 Hol Stolsvassdammen Damanlegg Nasjonal verdi
59 Hol Hol I Kraftanlegg Verneklasse 2 i NVEs temaplan Kulturminner i norsk kraftproduksjon.
60 Hol Sleper, vegfar, bispevei og stier
Hardangervidda, Nordre Nordmannslepa, slepe fra Kaupang (Kvisla). Gamle Skurdalsveg? Den gamle bispevien over fjellet fra Eidfjord.
Ferdsel og kommunikasjon
61 Hol Massefangstanlegg - Krækkja og Ørteren
Massefangst av rein. Gamle ruiner etter steinbuer ved Krækkja og Ørteren. Eldste fase - Eldre jernalder.
Nasjonal verdi Jakt, fangst og fiske
62 Hol Krækkja Turisthytte Første i turisthytte på Hardangervidda (DNT). Totalt ombygd i dag, men den gamle hytta er bygd inn i dei nye bygga.
Regional verdi Rekreasjon og fritid
63 Hol Lordehytter Flere kjente i Hallingskarvet.
64 Hole Halvdanshaugen Gravhaug, kanskje den mest omtalte gravhaugen i Norrøn litteratur. Den ligger på jordet tilhørende Stein gård.
Den er en del av Norges-historien. Halvdan Svarte regnes som far til Harald Hårfagre, født ca. 810 – død ca. 860.
65 Hole Helleristning, Sundvollen
Helleristningene på Sundvollen hører til hovedgruppen som blir kalt "jordbruksristninger". De antas å være laget i bronsealderen (1800 - 500 f. Kr.) i et samfunn der jordbruk var en viktig del av næringsgrunnlaget. Helleristningene er hugget inn i en blokk av sandstein, og ble oppdaget av lærer Johannes Berg i 1889.
Sjelden innlandshelleristning.
66 Hole Jørgen Moe -samling
Jørgen Moe-samlingen holder til i eget rom i Hole bibliotek. Samlingen inneholder, i kopi eller original, eventyr, folkeviser, dikt, brev, prekener, taler, avisinnlegg, minneord, dagbokopptegnelser, reiseberetninger, bokomtaler, nekrologer og alle 10 utgaver av barneboka «I brønnen og i tjernet», alt skrevet av Jørgen Moe. I tillegg inneholder samlingen artikler, brev, bøker, avisinnlegg, dikt osv. skrevet til eller om Jørgen Moe.
Jørgen Moe er kjent som norsk eventyrsamler sammen med Peter Christen Asbjørnsen. Moe er også kjent som lyriker og barnebokforfatter og var en kulturpersonlighet på 1800-tallet. Komiteen i Hole historielag, som står bak Moe-samlingen, tar sikte på at Jørgen Moe- samlingen i Hole skal være et nasjonalt senter for kunnskap om Jørgen Moe.
67 Hole Retthella
Retthella representerer en seter i Hole kommune. Hole historielag har for perioder av 15 år overtatt rettighetene til seterhuset på Retthella og har også bygget en ystebu ved siden av størhuset. Siste lørdag i juni arrangerer Hole historielag Retthelladag på setra.
Seterhuset (størhuset)er det eneste seterhuset som står igjen på Krokskogen.
68 Hole Røysehuset
Røysehuset representerer bondens hus i Hole kommune for ca 200 år siden. Hole historielag fikk huset på 90 kvadratmeter i 2002 mot å flytte det. På dugnader i løpet av 11 år ble huset satt ferdig oppsatt på kommunens eiendom Sundvollstranda
Huset er typisk for bondegårder i Hole fra sent 1700-tallet og 1800-tallet.
69 Hole
Bønsnes kirke med gårdstun og jordbrukslandskap rundt
Middelalderkirke i mur med omgivelser Med i "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap"
Middelalderkirke / kulturlandskap / jordbrukslandskap
70 Hole
Kongeveien over Krokskogen med Kleivstua og Krokkleiva
Del av den bergenske kongevei som åpnet 1805 Deler av strekningen er fredet Ferdsel
71 Hole
Stein, gårdstun med kirkeruin og park, samt innmark, med Halvdanshaugen.
Gårdstun med høy verneverdi og arkeologiske kulturminner av nasjonal verdi i et godt bevart jordbrukslandskap
Hovedbygning freda. Del av Steinssletta kulturlandskap
Storgård / middelalder kirkeruin i stein / kulturlandskap / jordbrukslandskap
72 Hole Storøya, gårdstun Særpreget gårdstun med stor tidsdybde og bevarte middelalderkjellere
Flere freda bygninger, kjellere fra middelalderen Gårdstun / middelalderkjeller
73 Hole Steinssletta Utvalgt kulturlandsskap. Bør sees i sammenheng med tilhørende kulturmiljøinnspill og kulturminner.
foreslått av Fylkesmannen i Buskerud
74 Hole Helgelandsmoen Militærleir
75 Hole Frøyshov gravelt med Syrhaugen.
Gravfelt og gravhaug. Med i fylkeskommunens egen skiltplan.
76 Hole Kroksund bru Veibru ferdsel / teknisk
77 Hole m.fl. Krokskogen
Krokskogen er viktig for kultur-Hole, med pilegrimsleden, gamle setre, gamle sagn og eventyr. Her finnes minnesmerker, Finneinnvandringen, kullbrenningsanlegg etter jernverket/ Bærums verk, Krokkleiva og cellene fra andre verdenskrig.
78 Hole mfl.
Setermiljøer i Marka i Ringerike, Hole, Jevnaker og Oslo og Akershus.
setring
79 Hole, Modum, ØvreEiker, drammen
pilegrimsleder
Pilgrimsleder: Pilgrimsleden fra Hole i Lommedalen til Bønsnes kirke, fra Norderhov kirke til Haug kirke og videre til Granavollen, og fra Skoger kirke til Hellas hytta på Konnerud og til Øvre Sundsted i Drammen.
religion
80 Hurum Hov/Klokkarstua
Stedsnavnet Hov/Hoff forteller om kultsted allerede i førkristen tid, og middelalderkirken med omgivende kirkegård viser tydelig at kultfunksjonen har fortsatt like til i dag. Kirke og kirkegård er automatisk fredet etter kulturminneloven og byr på store opplevelsesverdier, så vel arkitektur- og stilhistorisk som lokalhistorisk. Klokkarstua har gitt navn til dette sentret for Hurums kultur- og administrasjonshistorie. Sammen med det som tidligere var kommunehus gir Klokkarstua ytterligere opplevelses- og identitetsverdier til området.
Hurum kommune anser dette som et viktig kulturmiljø, da kirken er en av få middelalderkirker i Buskerud og har i tillegg en historie som valgkirke.
81 Hurum Holmsbu, fra Holm til Støa
Kulturmiljøet er usedvanlig rikt med det tidligere ladestedets idylliske og varierte og representative bebyggelse med store alders- og opplevelsesverdier. Her er dessuten fremstående enkeltminner som storgården Holm, kirken fra 1887 med unik kunstnerisk utsmykning og billedgalleriet der den arkitektoniske verdien er spesielt høy og den verdifulle kunstsamlingen dessuten har lokal forankring. Gjestgiveri og badehotell vitner om solide tradisjoner for både reisende og badegjester. Området omfatter hele det gamle tettstedet med mer glissent bebygde randsoner. I syd danner Støa og det fredete området rundt Holmsbu Billedgalleri grensen.
Kulturmiljøet bør løftes frem i regional plan fordi det er et rikt og variert kystmiljø.
82 Hurum Holtnes
Kulturmiljø Holtnes ligger høyt over Drammensfjorden i et åkerlandskap for det meste avgrenset av edelløvskog. Landskapsrommet er åpent mot vest med utsikt mot fjorden. Fredelige gårdsveier med lite trafikk gjør dette kulturmiljøet godt tilgjengelig for turgåing og rekreasjon. Kulturmiljøet representerer gårdshistorie yngre steinalder. Deler av bygningsmassen har høy autentisitet, og er representative for forholdsvis store gårder i Hurum.
Opplevelsesmessig er det en fattbar sammenheng mellom beliggenheten av jernalderens gravminner, dagens gårdstun og den gamle gårdsveien. Lesbarheten i det forhistoriske landskapet er godt ivaretatt i området.
83 Hurum Fra Røysene til Nebba
Kulturmiljøet ligger i et kystlandskap langs Drammensfjorden, og representerer stor tidsdybde i nord ved Røysene. Gravminnene har nær sammenheng med fjorden, og tidligere småbruks og kystnærrelatert bebyggelse iblandet sommerhus preger området. Bygningsmiljøet i sør er variert med sommerhus- og hyttebebyggelse av til dels høy arkitektonisk kvalitet. Miljøet gir uttrykk for variasjon i gravminner fra yngre steinalder (1800-3800 f. Kr.) og bronsealder/jernalder (1800 – 1000 e.Kr.) i kystlandskapet på Hurum.
Vitenskapelig verdi er knyttet til forhistorisk sosialhistorie og ferdselshistorie.
84 Hurum Megalittgraven på Rødtangen
I kulturmiljøet ligger den eldste av i alt to megalittgraver fra yngre steinalder i Norge. Gravens beliggenhet ved innløpet av Drammensfjorden indikerer at det her allerede for ca. 4500 år siden lå et sosialt og religiøst sentrum.
Kulturmiljøets avgrensning og ekstra høy verdi er knyttet til dette unike gravminne og den sentrale betydning det har i Norgeshistorien som minne om religionsutøvelse hos de første jordbrukerne i yngre steinalder.
85 Hurum Haraldstangen
Haraldstangen stikker ut i fjorden i overgangen mellom Oslofjorden i øst-syd og Drammensfjorden i syd-nordvest. På det nord-sydgående høydedraget ligger det minst 10 gravrøyser fra bronsealder/jernalder (1800 f. Kr – 500 e.Kr.), høyt og fritt med utsikt over fjorden. Gravfeltet ligger i en syd-vest helling ned mot fjorden i en gammel furuskog med spredt hyttebebyggelse.
Opplevelsesverdien er knyttet til den visuelle og fattbare sammenhengen mellom beliggenheten av gravminnene og ferdsel på fjorden med innseilingsleden. Kulturmiljøet er lett tilgjengelig som del av kyststien og bør løftes frem som et kystnært kulturmiljø i Buskerud.
86 Hurum Værby, Tronstad, Ranvik og Ertsvika
Kulturmiljøet ligger i et variert landskap med ferdselsårer som det bindende element. I nord preges miljøet av gradsstrukturer med åpent åkerlandskap og skogkledde vegger. Lenger sør er vegetasjonen tettere, og åpner seg igjen ved fjorden og Ertsvika. Kulturmiljøet har stor tidsdybde med de største konsentrasjonene av gravminner fra jernalderen på Ranvik og Tronstad, og det herregårdsliknenede anlegget.
Kulturmiljøet representerer bebyggelse fra flere sosiale lag med få inngrep i nyere tid.
87 Hurum Filtvet
Området fremstår som et harmonisk og forholdsvis enhetlig boligmiljø med velstelte hager. Bebyggelsen er imidlertid meget variert i både utforming og historie, og enkelte hus rommer angivelig kjerner av betydelig alder. Filtvet ligger strategisk til ved fjorden, og har vært tollsted og hjemsted for skipsfart, både utenriks og innenriks. Her var også et kommunikasjonssentrum i dampskipenes tid med mange faste anløp.
Forholdet til fjorden er landskapsmessig både sterkt og nært, og forklarer områdets tidlige popularitet som feriested. Sentrale og identitetsskapende elementer er både fyret og hotellet som ligger midt i området. For øvrig preges stedet mest av representativ byggeskikk fra forskjellige perioder.
88 Hurum Grønsand
Dette er det eneste området på Hurum hvor vi kjenner til at åkrene med rydningsrøysene, i tillegg til gravfeltene og ferdselsårene fra jernalderen, (500 f.Kr.–1050 e.Kr.) er bevart. Her kan det være bevart inntil tre gårdsanlegg fra jernalderen.
I dette kulturmiljøet kan det være bevart to, kanskje tre gårdsanlegg fra jernalderen med ferdselsporene mellom gårdene i form av en hulvei bevart.
89 Hurum Verpentjernet
Den største konsentrasjonen med kystbundne steinalderboplasser på Hurum finnes ved Verpetjernet. Kulturmiljøet gir kunnskap om kystboplassene i eldre steinalder (ca. 8000-6500 f.Kr.), som lå i en lun vik omtrent 55 meter over nåværende vannstand.
Opplevelsesmessig er det en nær sammenheng mellom beliggenheten av boplassene og fjorden.
90 Hurum Kongsdelene og Engene
Området er forholdsvis stort og omfatter det kulturhistorisk viktige industriområdet til Dyno Industrier der det er produsert sprengstoff siden 1876.
Representativitet og stor grad av autentisitet preger store deler av miljøet. Her er også mye boligbebyggelse av høy arkitektonisk kvalitet.
91 Hurum Sætre sentrum Miljøet omfatter den gamle og til dels tradisjonsrike og arkitektonisk verdifulle bebyggelsen i Sætre sentrum.
Bygningene i dette miljøet utmerker seg dessuten med forholdsvis høy grad av autentisitet. Kommunen ønsker å understreke området fra Sætre gård og ned til sjøen som særlig viktig.
92 Hurum Flyulykken i Hurum
20. november i 1949 styrtet et fly med 27 jødiske barn i Hurummarka. Til sammen 34 personer omkom i ulykken. Den eneste som overlevde ulykken var den ti år gamle gutten Isac Allal.
Flyulykken gjorde et dypt inntrykk på det norske folk. 12 år etter ulykken, i 1961, ble det innviet en minnelund på ulykkesstedet. Det ble da plantet 34 israelske pinjer, en for hver av dem som omkom. Det er også blitt reist en bauta på Freyborg til minne om ulykken.
93 Hurum Holmsbu Båtbyggeri i Bogen m/tilhør. omgivelser
Stedet for byggingen av Holmsbuprammen, inkl. pramskjulet
94 Hurum Molybdengruvene Krigsindustriminne - Selvikhagen? Forsvar- og krigshistoriske kulturminner
95 Hurum Sandstien Ferdsel - vegfar til verket. Ferdsel og kommunikasjon
96 Hurum Nesset
Ytre forsvarsanlegg til Oscarsborg ble forskriftsfredet i 2014. Fredningen omfatter jetéen (undersjøisk steinfylling), oppsynsmannsbolig. Brygge, bestrykningsbatteri og kommandoplass. Forsvaret anla et militært etablissement på begge sider av Oslofjorden på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
Forsvar- og krigshistoriske kulturminner
97 Hurum Lasteberget i Sætre Av navnet et sted som passet godt til og ble benyttet til lasting av seilskuter o.a.
98 Hurum Tofte cellulose med arbeiderboliger
Miljø etter papirindustri. Industri
99 Hurum Bakkeløkka \ Verket Glassverk Industri
100 Hurum Steinringer ved Holtvedt
Steinringer fra jernalder (eldre). Vurderes nærmere.
101 Hurum Ferie \ rekreasjon Fritidsboliger, bad, badesteder. Eldre hyttefelt. Rekreasjon og fritid
102 Hurum Folkets hus - Tofte Temainnspill. Fellesskapets og demokratiets kulturminner
103 Kongsberg
Løkkelandskap ved Stalsbergtjenn og Stalsbergbygningen, Kongsberg
Løkkelandskap på Gamlegrendåsen fra sølvverkstida som også inneholder flere og eldre arkeologiske lag. Dette gravfeltet (minst 6 graver) ligger rett sør for gamle jorder/enger. Gravene er røyser, de største ovale, ca. 8x4 m. Skiller seg klart ut fra de mange rydningsrøysene i løkkelandskapet. Det finnes flere sannsynlige gravfelt i området. Trolig jernaldergravfelt. Steinfundament til bygning som er atypisk for løer. Grunnflate ca 60 kvm., ser ut som det er romlig oppdelt. Står ikke på eldre kart over løkkene. Eldre fjøs??
Løkkelandskapene rundt byen er unike, og bevaringsverdige. Hva med eldre kulturminner som befinner seg i samme område? Vi befinner oss i et landskap med funn fra bronsealder til vår egen tid. Eldre funn har ikke blitt prioritert.
104 Kongsberg Laagdalsmuseet Lågdalsmuseet, men spesiell hovedvekt på gamle Glitre gård med rester etter park/ hage og omliggende løkkeområdet.
105 Kongsberg Labromuseet Labromuseet med bygningene fra tresliperiet, Labro kraftstasjon, Skolenborg dam rørgata, tømmerrenna og øvrige fløtningsminner.
106 Kongsberg De gamle bygningsmiljøene på Vestsida, Nymoen
(Stiksrudgata og Treatrumsgate) og Eikermoen.
107 Kongsberg Løkkelandskapet på Kongsberg
Løkkelandskapet på Kongsberg med løkker, steingjerder, fegater, rydningsrøyser, låver / løer m.m. Setervollene i Sandsvær/ under Skrimfjellene. Ref. Fylkeskommunens egen Løkkerapport.
108 Kongsberg Fløtningsminnene i Numedalslågen
Fløtningsminnene i Numedalslågen, spesielt Liahengslet nord for byen og fløtningskarene i Kongsberg sentrum.
109 Kongsberg Vestsida
NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer: Vestsiden inneholder fremdeles den regulære rutenettsbyen bestående av 3 langgater og 7 tverrgater, som ble skissert av kong Christian IV selv i1624 etter klassisismens idealer. På Vestsiden lå sølvverket og Den Kongelige Mynt (fra 1686 av). Kirketorget var på tidlig 1600-tall trolig større enn dagens, idet det synes å ha strukket seg inn over kirkegården i øst, og var delvis bebygget. Her ligger kirken som er en av landets største, innviet i 1761.
Delområdet formidler viktige trekk ved gruvebyen Kongsberg. Her lå sentrum av gruvebyen, med blant annet Kirke, kontorbygninger, boliger for bergarbeiderne og myntverk. Som samlet bymiljø forteller området historien om Kongsberg som gruveby, og er derfor av nasjonal interesse.
kirke barokk / bybebyggelse
110 Kongsberg Sølvgruvene Kongsberg sølvgruver med løkkelandskapet mellom gruveåsen og Kongsberg by.
Nasjonal verdi Teknisk industrielt kulturminne / gruvedrift
111 Kongsberg Raje / Haugplasseter Skogsetre med stort biologisk mangfold. Kulturlandskap / setre
112
Kongsberg Kulturminner Gamlegrendåsen
Hva gjelder det skisserte området, grovt sett et rektangel, som inneholder en lang rekke røyser, også sikre gravrøyser og gamle skjerp/gruver, vil jeg påpeke enkelte atypiske kulturminner, hvorav flere med rimelig grad av sikkerhet er fornminner av høy alder. (Innspillet er forkortet)
Foruten Sølvverket har området også flere andre fredede enkeltminner fra denne perioden; Kirken fra 1761, Det Norske Myntverks (tidl. Den Kongelige Mynt) bygninger, Grane-gården i Hyttegata, og Bergseminaret fra 1786
Arkeologiske kulturminner
113
Kongsberg Skrågata
NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer: Delområdet ligger øst for Numedalslågen. Området inkluderer bebyggelse på begge sider av Nymoens skrågate, som er et kort gatestrekke mellom Dronningens gate og Christian Augusts gate.
Bebyggelse langs Skrågata har spor fra tidlig 1600-tall og framover; gaten antas å være del av en ferdselsåre fra før byens grunnlegging, som er blitt liggende som en diagonal gjennom et kvartal etter at Nymoen på 1640-50-tallet fikk et rute-gatenett tilsvarende det på Vestsida. bosetting by
114
Kongsberg Vinjes gate
Boligområdet i Vinjes gate/Spennings gate har spor av bebyggelse fra 1600- og opp til 1800-tallet, med tydelige rester etter store og veldyrkede løkkeområder mot øst, ned mot Hasbergtjerndalen, samt tverrforbindelse mellom byen og gruveåsen. Tilsvarende område langsmed søndre del av Mauritz Hansens gate og norde del av Sandsværveien, med løkkeområder mot vest.
Boligområdet ble bygget ut som følge av gruvedriften og befolkningsveksten som fulgte denne. Det ligger flere boliger fra utbyggingen mellom 1600- og 1800-tallet innenfor delområdet. Som dokumentasjon av gruvebyens boligbebyggelse er dette området av nasjonal interesse. bosetting by
115 Kongsberg
Lokstallen og banegården Jernbaneanlegg. Fredet anlegg
116 Kongsberg
Kongsbergs skihistorie Ruudhytta, hannibalbakken m.fl.
117 Kongsberg
Meskesteder, merkesteiner Gamle grensesteiner?
Ferdsel og kommunikasjon
118 Kongsberg Bensinstasjoner Bilisme
Ferdsel og kommunikasjon
119 Kongsberg
Kongsberg våpenfabrikk Historikk og sammenheng. Industri
120 Kongsberg
Numedalsbanen med stasjon og banegård? Sammenhengende strekning.
Ferdsel og kommunikasjon
121 Kongsberg
Helleristninger ved Hvittingfoss Helleristninger fra Steinalder. Nasjonal verdi
Bergkunst og Inskripsjonen
122 Kongsberg Efterløt Sammenheng mellom gravfelt og kirkested.
123 Kongsberg og Flesberg Vinoren og Grøssli Gruveområde
124 Kongsberg og Øvre Eiker
Kongeveien mellom Hokksund og Kongsberg
Norges eldste kjørevei
125 Krødsherad
Ringnes, gårdstun med jordbrukslandskap rundt
Storgårdsanlegg med høy verneverdi Storgård / kulturlandskap / jordbrukslandskap
126 Krødsherad Villa Fridheim og Bjørøya
Feriebolig i monumental historisme / sveitserstil. Med den gamle mester og gravhaugar.
Unikt anlegg godt bevart i opprinnelige omgivelser. Fredet.
Feriebolig / sveitserhus
127 Krødsherad Olberg kirke – forhistoriske gravminner
Olberg kirke, prestegård, Den gamle mester og gravhauger
Historisk landskap - tidsdybde, høy symbolverdi Gravminner
128 Krødsherad / Modum
Krøderbanen, hele strekningen fra Vikersund til Krøderen
Museumsbane med fredete bygninger og anlegg og høy opplevelsesverdi
Krøderbanen bidrar til å ivareta norsk immateriell kulturarv ved at banen driver systematisk opplæring i og videreformidling av (de truede) håndverksfagene lokomotivpusser, kjelpasser, damplokomotivfyrbøter og damplokomotivfører.
Teknisk industrielt kulturminne / jernbane / ferdsel
129 Krødsherad OL-1952 Spor etter det første OL arrangert i Norge? Fellesskapets og demokratiets kulturminner
130 Krødsherad Veikåker (under Ringnes?).
Gårdanlegg mm.
131 Lier Lier bygdetun
Lier Bygdetun er som navnet sier et bygdetun. Området ligger langs Paradisbakkene og omfatter et landbrukslandskap på ca 140 mål, som i tillegg til å ha kornproduksjon også omfatter en sortshistorisk frukthage og en tilsvarende staudehage, samt grønnsakåkrer og prydhage. En gravhaug og et skålgropsfelt er registrert på eiendommen. På bygdetunet er det oppført flere autentiske og spennende hus, fagmessig flyttet fra andre steder i Lier. Bygdetunet har helårsaktivitet, og med skiftende utstillinger i sommerhalvåret. Gommerud - steinalderbuplass.
Bygdetunet i Lier er et unikt miljø der bygninger og anlegg ligger naturlig i et kulturlandskap. Bygdetunet er Buskeruds eneste flatbygdmuseum, og fortjener en oppmerksomhet og verdsetting langt utover egne kommunegrenser.
132 Lier Huseby
Området Huseby i Lier omfatter i dag to store gravhauger og St. Hallvards brønn. De tre automatisk fredede kulturminnene ligger fint til i et aktivt landbrukslandsskap med gårdstun på begge sider. St. Hallvard, Buskeruds eneste/største helgen og Oslo bys skytshelgen, ble født og gravlagt her (1020-43). Husebygårdene i Norge hadde lenge spesielle samfunnsfunksjoner som høvdingseter og storgårder, slik også for Husebygården her. En gårdskirke skal ha stått på gården i middelalderen. Området er opprustet og skiltet i samsvar med faglige retningslinjer.
Området omfatter fine kulturminner og er et godt og helhetlig kulturmiljø med mye og sentral Buskerudhistorie. Potensialet for å utvikle området videre som et opplevelsessenter og kompetansested for vikingetid og kristningstid er stort, siden det bl.a. allerede er bygd inn en potetkjeller i søndre gravhaug som det hadde vært spektakulært å kunne ta i bruk og gi en funksjon i forhold til formidling.
133 Lier Frogner kirke og prestegård og Eik.
Kirke og prestegård i godt bevart kulturlandskap med gravhaugar?
Godt bevart fredet anlegg. Kirke i mur 1700-tall, prestegård og hageanlegg fra samme periode?
Kirke / prestegård / kirkegård / kulturlandskap
134 Lier Gjellebekk skanse m.m.
Militærhistorisk anlegg / ruin etter skanse fra 1700-tallet. Marmorbrudd og rester etter kongevei. Landskapsvernområde (?)
Sårbart kulturmiljø med mange spor etter aktiviteter fra 1700-tallet – både krig, industri og ferdsel.
Skanse / militærhistorisk anlegg / marmorbrudd / obelisk / ferdsel
135 Lier Lier sjukehus Viktig anlegg fra 1920-årene som forteller om den psykiatrihistoriske utviklingen i Norge. 10 bygninger i nyklassisisme og et særpreget parkanlegg
Tre bygg i verneklasse 1 i landsverneplan for helse og omsorg. Tre bygg i verneklasse 2. Sårbart – deler av anlegget omsøkt revet
Helse og omsorg / psykiatri / / parkanlegg
136 Lier Frydenlund Røykeri og gravhaugar med gard. Kulturmiljø 4 fra kom. d. plan..
137 Lier Eik, Frogner, Val jmf. Kommunedelplan, kulturmiljø 7.
138 Lier Lier stasjon Jernbanestasjon Ferdsel og kommunikasjon
139 Lier Brastadåsen Kulturmiljø 13 i kommunedelplan for kulturminner
140 Lier Foss og Fosskollen Kulturmiljø 12 - bygdeborg og gård - Lier asyl.
141 Lier Hennummarka Gravfelt og vegfar (kulturmiljø 14)
142 Lier Egge gravfelt Fire hauger. Kulturmiljø 18 i kommunedelplan for kulturminner.
143 Lier Hørthe bro Slagsted og gravsted. Fra borgerkrigene i middelalder (Birkebeinere og baglere).
Forsvars- og krigshristoriske kulturminner
144 Lier Lierelgen Helleristning av elger. Største i Norge. Nasjonal verdi Bergkunst og Inskripsjonen
145 Lier Lierskogen Tetthet med fornminner, gravminner, fossile jordbruksspor - kulturmiljø 17.
146 Modum
Helleristningsfelt ved Katfoss, med eventuell dyregrav (Post 1 og 2 i Furumoløypene)
147 Modum
Jernvinne, kullgrop og kullmile på Furumo. (Post 5, 4 og 6 i Furumoløypene.)
148 Modum Heggen kirke med prestegård og kirkegård
149 Modum
Blaafarveverket med fabrikkområde(a), gruver(b) og skysstasjon(C)
Vurderes sammen med Skuterudflata.
150 Modum Modum bad, sentrale bygningskompleks
151 Modum Krøderbanen
152 Modum Korketrekkeren
153 Modum Vike kirkeruin Gammel kirkeruin - skiltet Nasjonal verdi Kirkeruin - middelalder
154 Modum M/B Greven og damskipsbrygga i Vikersund
M/B Greven var den siste tømmersleperen på Tyrifjorden. Båten ble bygget for Drammensvassdragets Fellesfløterforening i 1953 og dro tømmer på Tyrifjorden fram til fløtingen tok slutt i 1968/1969. Greven er et av de siste synlige bevisene på papirindustrien i Drammensvassdraget. Byggeår for dampbåtbrygge er ukjent, men Norsk forening for fartøyvern peker på at den er verneverdig grunnet byggemåte og dens historiske betydning i forbindelse med tømmersleperne på Tyrifjorden.
155 Modum Bygdeborger Tre registrerte bygdeborger i Modum.
156 Modum Biskopsrud Buskerud gård
157 Modum Gravminner sør for Vikersund og ned mot Kattfoss - Vikerøya.
Kulturmiljø 3 i fagrapport utført ifm. kommunedelplan for kulturminner.
158 Modum Fiskeinnretning frå vikingtid
Jøra? Oppover mot Krøderen. Jakt, fangst og fiske
159 Nedre Eiker Temte gård og bygdesamling
Bevart/gjenskapt to bygg fra Eiker som har en meget spesiell byggemåte Korshorgen fra 1784 og Lillebråten fra 1737.
160 Nedre Eiker Solberg Spinderi Viser forøvrig til kulturminneregistrering i forbindelse med kommunedelplan for kulturminner. Omfattar og industriminner i vassdraget.
161 Nedre Eiker Portåsen Viser forøvrig til kulturminneregistrering i forbindelse med kommunedelplan for kulturminner.
162 Nedre Eiker Ryghsetra, småbruk med verdifull slåtteng
Småbruk og jordbrukslandskap Med i "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap"
Småbruk / jordbrukslandskap / kulturlandskap
163 Nedre Eiker Geithol Batteriet Forsvarlinje mot Sverige, 1905.
164 Nedre Eiker Varder Solbergvarden o.l. Vurderes under tema Ferdsel og kommunikasjon
165 Nedre Eiker Mjøndalen stasjon Stasjonen åpnet i 1866. Ferdsel og kommunikasjon
166 Nedre Eiker Møllenhof Foreslått som kulturmiljø i kommundelplan for kulturminner.
167 Nedre Eiker Knutsensmia Fløtingshistorie Industri
168 Nedre Eiker
Krokstad spikerfabrikk\ kulturminner knyttet til industri.
Industri
169 Nes Tyskerbrakka i Nesbyen sentrum
Brakke bygd av tyskerne, fortsatt stående, få endringer
Et av de få stående minnene etter tyskernes brakkeleire i Hallingdal
Forsvars- og krigshistorisk kulturminne
170 Nes Garnåsgrenda med Postveien
Kulturlandskap med verneverdige gårdstun, postveien fra Nes til Ål (tilrettelagt), ulvestue, fangstgroper, gårdsnære jernvinneanlegg og fossilt åkerlandskap fra jernalder. I følge tradisjonen (Wiel) skal kong Hadding ha hatt sitt sete her. Kullmile med steinbygd luftemekanisme for produksjon av knott under 2. verdenskrig.
Høytliggende gårdsmiljø ved viktig ferdselsåre med stor tidsdybde og stor variasjon i kulturminner
Ferdsel / lokalitet med tradisjon / forhistorisk kulturlandskap / utmarksminner / krigsminne
171 Nes Møllevegen frå Alfarvegen til Hallingdal museum
Gamle Nes – historisk administrativt sentrum for Hallingdal
Viktig del av Hallingdals historie – godt bevarte bygninger i et helhetlig miljø bestående av bygninger fra flere tidsepoker
Tettsted / kommuneadministrasjon
172 Nes Falkenhorst brucke Rester etter brukar bygd av tyskerne i siste verdenskrig. Motstandsbevegelens sprengte den ved Svenkerud.
Regional verdi Forsvars- og krigshistorisk kulturminne
173 Nes Stavkirketuften Kirketuft i Nesbyen Nasjonal verdi Kirketuft - middelalder
174 Nes Gamle Nes
Hele trekantnten, Alfarvegen, Møllevegen og Rukkedalsvegen. Gartnerlykkja er et stort jorde utenfor sorenskrivergården som bør med i kulturmiljøet det samme gjelder jordet utenfor stavkirkekirkegården, der menighetshuset av 1927 står i dag.
Både bygningsmasse og landskap er viktig for å gi en helhetlig forståelse av embetsmannsstedet Nesbyen.
175 Nes Nesbyen stasjon Fredet jernbanestasjon. Stasjonen åpnet i forbindelse med Bergensbaneni 1907, og er tegnet av Paul Arbin Due.
176 Nes Flystyrt - Lancasterfly ved Saupeset
Krigsminne - var med i toktet som bombet Tirpiz, men var ute av kurs og fikk motortrøbbel.
Forsvars- og krigshistoriske kultuminner
177 Nes Jernvinnelandskap, Natten.
Jernvinnelandskap. Nesbyen alpinsenter. Førindustriell produksjon
178 Nes m.fl. Museene i Hallingdal Hallingdal Museum, Nesbyen, Gol BygdamuseumÅl Bygdamuseum, Hol Bygdamuseum inkludert Dokken i Sudndalen, Hemsedal Bygdatun, Dagali Museum
179
Nore og Uvdal Numedalsbanen og Nore 1 kraftstasjon
Kulturmiljøet består av større og mindre stasjonsbygg og stasjonsmiljøer. Kjøreveien med skinnegang, fyllinger, skjæringer, tunneler og krysningspunkter. Anlegget er fra begynnelsen på 1920-tallet og etablert på grunn av kraftutbyggingen
Numedalsbanen er av nasjonal betydning og fredet mellom Rollag stasjon og Rødberg stasjon. Nore 1 er avsatt til verneklasse 2 (vern etter PBL i NVEs verneplan)
Teknisk industrielt kulturminne
180 Nore og Uvdal Uvdal kirkebygd
Området ligger øverst i Numedal inn mot Hardangervidda. Og er et jordbruksområde som strekker seg i dalsiden den flate elvesletten og opp i den bratte dalsiden. Området er rikt på kulturminner og biologisk verdifulle kulturmiljøer. Gjennom å registrere kulturlandskapet også som et kulturmiljø (eller deler av det) i en regional plan vil man forsterke mulighetene til å opprettholde verdiene som er vurdert i dette området.
Kulturmiljøet er verneverdig fordi man har så mange forskjellige kulturminner og kulturmiljøer i et område. Området er allerede vurdert til et av Buskeruds verdifulle kulturlandskap i «Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud». Området ble da vurdert til å ha nasjonal verdi i kulturlandskapssammenheng av fylkesmannen i Buskerud som hadde hovedansvaret for rapporten.
181 Nore og Uvdal Borgegrammin seterområde med flere kulturminnetyper - mange bygg med høy verneverdi i kommunens kulturminneplan. Det er fortsatt seterdrift i området
182 Nore og Uvdal Tunet i Haugejorden gnr 34 bnr 1
183 Nore og Uvdal Tunet i Åsen og i Åsjordet gnr 86 bnr 2
Tunene i Åsen-Åsjordet tilhører samme eiendom.
184 Nore og Uvdal Tunet i Gravningsgard gnr 151 bnr 1
185 Nore og Uvdal Tunet i Kverndalen gnr 164 bnr 1
186 Nore og Uvdal
Lia på Rødberg omfattende funksjonærboligene og Driftslederboligen lia 2 – 28.
Område foreslås båndlagt i framt. Kommunedelplan
187 Nore og Uvdal Område på Kravik i Nore og Uvdal kommune
rundt middelalder bygninger og Norges eldst bebodde hus
188 Nore og Uvdal Uvdal stavkirke og bygdetun
Stavkirke / middelalderkirke i tre, kulturlandskap av høy verdi. Stor tidsdybde og god bevaringstilstand
Nasjonal verdi – fredet kulturminne
Stavkirke / middelalderkirke i tre / jordbrukslandskap / kulturlandskap
189 Nore og Uvdal Nore stavkirke Stavkirke / middelalderkirke i tre, Nasjonal verdi – fredet kulturminne Stavkirke / middelalderkirke i tre
190 Nore og Uvdal Frygne gravfelt Gammelt gravfelt bestående av gravrøyser. Fint skjøttet og tilrettelagt med skilt.
Nasjonal verdi Gravminner
191 Nore og Uvdal Øktodden gammelt sentrum i Nore
192 Nore og Uvdal Smådøldalen - Fausko Fløtningsanlegg langs Smådøla, kvenhus og rester etter sag og brukar og stort jervinneanlegg ved Fausko.
Regional og nasjonal verdi Trelastindustri og fløtning, tidlig industri langs vannveier
193 Nore og Uvdal Fangstanlegg ved Vasstulan Dyregravshalle.
Rester etter gammel reinfangst i fangstgroper. Like ved Fv. 40. Et av de største og best bevarte fangstanleggene i Buskerud
Nasjonal verdi Kulturminner i utmark. Fangstminner
194 Nore og Uvdal
Dagali-Seterdalen - innerst Sammenhengende miljø sammen med innspill nr. 33
195
Nore og Uvdal Solheimstulen \ Krukeseter
Sees i sammenheng med Dyregravshalle, Kruketjern, fangst, sleper osb. Større miljø - tilsvarende Seterdalen.
Jakt, fangst og fiske og før-industriell utmarskbruk
196 Nore og Uvdal Nordmannslepene
I samanheng med nærliggende kulturminner på Hardangervidda.
Ferdsel og kommunikasjon
197 Nore og Uvdal Middelalderbygninger
198
Nore og Uvdal, Hol og Kongsberg mfl.
Kraftsatsjon Hol 1, Dammene Stolsvatn, Tunhovddammen og Pålsbufjord og kraftlinjer Hol-Oslo, Nore-Oslo og Hakavik-Asker. Skollenborg dam og tresliperi/kraftstasjon Labro
Hol 1 er valgt ut i NVEs temaplan KINK. Kulturminner som viser sammenhengende produksjonslinjer i kraftanlegg. Dammene inngår som deler av helheten sammen med kraftlinjene foreslått av NVE teknisk/industrielle
199 Ringerike Hen stasjon Jernbanemiljø samferdsel
200 Ringerike Svenskerud
Småindustri fra 1770-1895. En av Norges eneste bevarte tjyruovn på opprinnelig plass, pluss teglverk med leirmølle og brennovner. Bygdetunet inneholder 7 bygninger + hestevandring.
Vurdert som verneverdig av Buskerud fylkeskommune i to rapporter av Jørn Jensen.
Industri
201 Ringerike Hvalsmoen militærleir
Et av fire militære områder som er vernet i Forsvarets landsverneplan.
Flere bygninger er freda. Militærhistorie / forsvarshistorisk anlegg
202 Ringerike Kjerraten i Åsa tømmerfløtningsanlegg Bevart som del av museum Teknisk industrielt kulturminne / Tømmerfløting /
203 Ringerike Løkka, Hønefoss,
Løkka er et villaområde fra mellomkrigstida. De fleste bygningene i området er preget av jugendstilen og 1920-tallets klassisisme, med mange av stilartenes kjennetegn. Et stort mangfold i uttrykket tyder på at de fleste husene er arkitekttegnet. Her er også et fåtall sveitserstilshus fra slutten av denne stilperioden.
NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer: Området er et helhetlig villaområde, fullstendig uten nyere boliger eller andre bygningstyper. Mange bygninger har en høy grad av autentisitet. De fleste bygningsmessige endringer består i utskifting av bygningsdeler, delvis til kopier. Tilbygg og påbygg fra seinere tid er det svært få eksempler på. Den store andelen av arkitekttegna boliger er interessant og øker vurderingen av området som nasjonal interesse.
boligbebyggelse
204 Ringerike Stabelsgate mm, Hønefoss
Jugendgårdene ligger rett sør for Hønefoss bru. Innenfor området liger deler av Arnemannsveien, Stabells gate og Flattumsgate.
NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer: Området Stabells gate - Søndre torg er en sentral del av Hønefoss sentrum med høy verneverdi. Historien strekker seg tilbake til byens første år. Gateløpet viser tydelig at det har kommet til før den regulerte byen ble anlagt, mens bebyggelsen i hovedsak er nyere. Her er flere store bygårder i jugendstil med en høy grad av autentisitet og høy arkitektonisk og kunstnerisk verdi. Bygningene viser variasjon innenfor stilperioden. De nybarokke jugend gavlene på utvidelsen av Hønefoss Brugs sliperi er blitt et symbol for Hønefoss.
bosetting - bygårder
205 Ringerike Follumåsen, Hønefoss Området består av boliger som opprinnelig tilhørte Follum fabrikker
NB!-registret - Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer: Follumåsen er eksempel på byggefelt med etterkrigs byggmesterfunkis, utbyggingsperioden var fra 1947 til 1952. Området har i dag et helhetlig preg og stor grad av autentisitet i eksteriørene. Som bymiljø er området på Follumåsen en viktig dokumentasjon av boligbyggingen som fulgte med industriutviklingen i Hønefoss rett etter andre verdenskrig.
bosetting - boliger
206 Ringerike
Norderhov kirke og prestegård med jordbrukslandskapet omkring
Kulturlandskap med mange verdifulle gårdstun - med Hesselberg, Tandberg, Hverven med flere.
Middelalderkirkested og prestegård i et storgårdsmiljø med stor tidsdybde.
Middelalderkirke i stein / prestegård / storgård / kulturlandskap / jordbrukslandskap
207 Ringerike Riddergården, Hønefoss
Bygård med høy grad av autentisitet – den eldste delen av Hønefoss
Bygårdsanlegg
208 Ringerike Ringerike Nikkelverk Gruveanlegg Teknisk industrielt kulturminne / gruve
209 Ringerike Sperillen Bosettingsspor og aktivitetsflater fra steinalder.
210 Ringerike Kongsstrømmen Kanal ved Sperillen. Ferdsel og kommunikasjon
211 Ringerike Veien Gravfelt - langhus Nasjonal verdi
212 Ringerike Oppenåsen bygdeborg
Bygdeborg Forsvars og krigshistoriske kulturminner
213 Ringerike Steinring ved Fjøsvika Steinringer fra jernalder (eldre). Vurderes nærmere.
214 Ringerike Hemsmoen og Eggemomen
Krigsminner? Forsvars- og krigshistoriske kulturminner
215 Ringerike Statens kartverks bygg ved Hønefoss
Foreslått i verneklasse 1 i landsverneplan for miljøvernsektoren. Sees i sammenheng med utmarkkulturminner?
216 Ringerike/Hole MILORG- celler på Krokskogen
Seks celler bygget på Krokskogen av Milorg D14.2: Baklia, Etcetera, Hoho, HQ, Nyhus og Rolighet. Tre står på opprinnelig plass, to er revet, men markert med skilt, en er flyttet på museum.
Verneverdig krigsminne. (seks skjemaer, ett for hver celle, er slått sammen til ett kulturmiljø)
217 Rollag Kjemhus, Veggli Bygninger, gravrøyser, nordmannsslepa, steinbru, kulturlandskap, kirkeområde
Varierende kulturminner og kulturlandskap. På Haukjemrunden er det flere gårder som er godt bevart, gjerder, landskap. Området er et godt område å oppleve og kan vekke nysgjerrighet og interesse for å vite mer forstå om fortiden og tidligere generasjoner.
218 Rollag Bergangrenda Grend opp mot fjellet. Ligger på veg til trillemarka i Rollag kommune. Noe bevarte bygninger, men først og fremst kulturlandskap og steingjerder ivaretatt.
Ikke utfylt
219 Rollag Rollag prestegård
Rollag prestegård med flere fredede bygninger, stavkirka, stein med sagn tilknyttet, jernbanen, ikke langt unna ble også Tråenskatten funnet og det er en hengebru over Lågen, nærhet til trillemarka og vei over til Sigdal.
Se regionale viktige kulturmiljø for området ovenfor. Det er også et område med flere fredede bygninger og forteller historie over et stort tidsperspektiv. Rollags egen samling av bygninger de har ønsket å ta vare på ligger også her.
220 Rollag Vrågåvarden
Gammel varde av kløyvd furutømmer. Brukt i et varslingssystem. Vurderes i en større sammenheng sammen med andre verder og merkepunkt, fastpunkt, oppmåling.
Regional verdi – ikke fredet Krig - leidang
221 Rollag Landsverk Ødegard med dyrkningsflater og ryddingsrøyser. Noen kan være gravrøyser i henhold til beskrivelsen. Id 79721.
Nasjonal verdi – automatisk fredet Ødegård
222 Rollag Rollag stavkirke og prestegård
Stavkirke / middelalderkirke i tre, kulturlandskap av høy verdi med prestegård og husmannsplasser. Stor tidsdybde og god bevaringstilstand
Nasjonal verdi – fredet kulturminne
Stavkirke / middelalderkirke i tre / prestegård / husmannsplasser / jordbrukslandskap / kulturlandskap
223 Rollag Numedalsbanen Jernbanetrasé gjennom Numedal. Ferdsel og kommunikasjon
224 Røyken Graffstranda i Nærsnesbukta
Strandlinje av ballaststein/grus fra nære og fjerne himmelstrøk
225 Røyken Kistebryggene i Åros Stedstypisk byggeskikk for småbåtbrygger på leirgrunn
226 Røyken
Sliskeslippen (trallebåtslippen) i Nærsnesbukta m/tilhør. omgivelser
Restaurert av Nærsnes kystlag med støtte fra RA, Buskerud Fylkeskommune og Røyken kommune
227 Røyken Sølvnibben mellom Grundvig og Slemmestad
tidl. steinbrudd og naust
228 Røyken Slemmestad, sementfabrikk og arbeiderboliger
Industrianlegg og boligområde fra slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall.
Godt bevart helhetlig miljø. Viktig representant for industrihistorien i Buskerud
Teknisk industrielt kulturminne / sementfabrikk / arbeiderboliger
229 Røyken Oldtidsveien deler av strekningen
Gammelt veifar – del av pilegrimsled Fredet Ferdsel / pilegrimsled
230 Røyken Huseby og Villingstad Tidligere skiltet gravfelt.
231 Røyken Villingstadåsen bygdeborg
Bygdeborg. Forsvars- og krigshistoriske kulturminner
232 Røyken Røyken middelalderkirke med landkapet rundt
Grini, Kjekstad.
233 Røyken Gravfelt på Syltingli Gravfelt
234 Røyken Høvikvollen Isdammer og hytter. Rekreasjon og fritid, Industri
235 Røyken Ramton Isdammer, isproduksjon, campingplass. 1800-1950 isproduksjon.
Rekreasjon og fritid, Industri
236 Røyken Lahellholmen Steinbrudd, gravrøys, kaianlegg. Badeplass. Rekreasjon og fritid, Industri
237 Røyken m.fl Kystkulturlandskapet med seilemerker og navn.
238 Sigdal Haglebu, Eggedal Grav fra 700-tall, Stor jernutvinning i jernalder-middelalder, Setring belagt fra 1300-tallet, Norges første tilrettelagte hyttefelt fra 1950-tallet,
Et av Buskeruds viktigste jernvinneområder. Mange blestertufter. Spesielt med gravfunn i tilknytning til jernutvinning Intakt verneverdig seter, Kultursti.
Seterlandskap / jernvinnelandskap
239 Sigdal Bauta ved Haglebu Fjellkirke
Bauta reist etter 2. verdenskrig over falne Bautaen er reist over de siste motstandsmenn som ble skutt i Buskerud bare noen dager før freden i 1945
Forsvars- og krigshistoriske kulturminner
240 Sigdal Buin setergrend
241 Sigdal Skartum, Prestfoss Kvernsteinbrudd fra middelalder.
Avfall og rester av kvernsteiner i en spektakulær kløft med varmekjær vegetasjon i kontrast til furu- og mosevegtasjonen utenfor bruddet. Stor opplevelsesverdi
Industri
242 Sigdal Holmen gamle kirkegård og prestegård
Kirkegård med stavkirketuft og prestegård Gått ut av bruk på 1800-tallet – en rekke gamle gravsteiner og jernkors.
kirke og stavkirketuft
243 Sigdal Eggedal kirkebygd med Hagan
Særpreget kulturlandskap og unikt kunstnerhjem Med i "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap"
Kunstnerhjem / jordbrukslandskap / kulturlandskap
244 Sigdal Fløytningsminner i Trillemarka
Damanlegg, og fløtningsinstalasjoner. Industri
245 Sigdal Lauvlia T. Kittelsen sitt hjem i Sigdal.
246 Øvre Eiker Fosshaugen
Boligområde i Vestfossen med bebyggelse vesentlig fra slutten av 1800-og begynnelsen av 1900-tallet, men også enkelt eldre bygninger. Innenfor området ligger det også gammel industri, forretninger og skole. Vestfossen skole.
Området grenser til den fredede Fossesholm Herregård og har en historie som er nært knyttet til denne og til industriutviklingen i Vestfossen. Flertallet av husene er satt opp etter storbrannen i 1880, men flere av dem er påbygd og ombygd siden, slik at området består av ulike hustyper som er typiske for et industritettsted som Vestfossen mellom 1880 og 1950. Området er beskrevet av Eli Sofie Thorne i heftet "Fosshaugen - en landsby å bli glad i " (1999) og er regulert til bevaring av Øvre Eiker kommune.
247 Øvre Eiker bygdeborgene
248 Øvre Eiker Hokksund stasjon foreslått av ROM eiendom Fredet etter kulturminneloven teknisk/industrielt
249 Øvre Eiker Gamle Hokksund og Dynge
Tettbebyggelse fra 17-og 1800-tallet, men også med innslag av nyere bygninger. Dette var det gamle sundstedet Haugsund, som var et viktig samferdselsknutepunkt, samt administrasjonssentrum i Eiker kommune.
Haugsund var stedet der veitrafikken mellom Drammen og Kongsberg krysset Drammenselva, først med ferje og seinere på bru. Mye av den gamle bebyggelsen er bevart og gir et inntrykk av variasjonen fra store forretningsgårder og administrasjonsbygninger til små hus som var bebodd av fiskere, tømmerfløtere og håndverkere. Tre av bygningene i området er fredet. Området er regulert til bevaring av Øvre Eiker kommune.
250 Øvre Eiker Jungercellene
Celleleir med tre hytter og badstue, brukt av milorg vinteren/våren 1945 som skjulested og treningsleir for hjemmestyrkene i Eiker. Dette skal være en av de få, og kanskje den best bevarte, leiren i sitt slag på landsbasis.
Milorg anla flere slike leirer mot slutten av andre verdenskrig, men svært få er antakelig bevart. Hyttene er i stor grad bevart med sitt opprinnelige inventar og gir dermed et godt inntrykk av hvordan "gutta på skauen" levde de siste månedene av okkupasjonstida.
251 Øvre Eiker Skarragruvene
Gruveområde som ble drevet av Kongsberg Sølvverk i perioden 1769-1798. Foruten skjerp og gruver er det tydelige spor etter bygninger og tekniske innretninger som pukkverk med vannrenne og hestevandringer, samt et solur med inskripsjoner.
Etter at området ble oppgitt av Kongsberg Sølvverk på slutten av 1700-tallet har det blitt gjort få forsøk på å gjenoppta driften, og det er derfor bevart mange spor etter bergverksdriften slik den foregikk på slutten av 1700-tallet. I perioder arbeidet det opptil 100 mann i disse gruvene, som dermed fikk stor betydning for bosetningen i dette området. Driften er godt dokumentert gjennom kart og skriftlige kilder i Sølvverkets arkiv, slik at det er mulig å gjøre rede for hvilke fysiske installasjoner de ulike sporene er rester av.
252 Øvre Eiker Fredfoss med Vesle- Sverige
Tidligere tekstilfabrikk (Fredfoss Uldvarefabrikk, anlagt 1895) med omliggende tettbebyggelse, som dels består av arbeiderboliger eid av bedriften og dels av private hus som blant annet tilhørte funksjonærene ved fabrikken.
Fabrikkbygningene er i dag et kurs- og konferansesenter, der det under restaureringen er lagt vekt på å bevare historien som industrianlegg. I området rundt fabrikken er det bevart mye av den villabebyggelsen som oppsto mellom 1915 og 1920, samt flere arbeiderboliger fra samme periode. Selv om en del av den gamle bebyggelsen er fjernet eller ombygd og en del nye hus er oppført i området, er det likevel nok igjen til å gi et inntrykk av denne gamle tettbebyggelsen, som lå like utenfor industritettstedet Vestfossen.
253 Øvre Eiker Hakavik kraftstasjon teknisk /industrielt / kraftproduksjon
254 Øvre Eiker Fossesholm Herregård med tilknytning til de store industri gründerne og handelshusene i drammensregionen
Fredet anlegg Herregård
255 Øvre Eiker Nøstetangen Vurderes under tema glassvert? Industri
256 Øvre Eiker Fiskum middelalderkirke
257 Øvre Eiker Varden på slettefjell Ferdsel og kommunikasjon
258 Øvre Eiker Hassel jernverk Eiker kapellangård og Duvelgården.
259 Øvre Eiker Landsvernplan ofr miljøvernsektoren
fritid og rekresasjon
260 Øvre Eiker Sundhaugen Tidlig vegkro.
261 Flere kommuner Immateriell kulturarv -handlingsbåren kunnskap
Husflid; Immatriell kulturarv. Ønsker mer fokus på kunnskapsvern i planen, ikke bare sted og bygningsvern. Eksempelvis er Buskerud et sauefylke, ullfylke. Den største og beste ullsorteringen i landet ligger i Hol. Dette er en viktig kultur i fylket som vi burde sørge for å ta vare på. De rike bunadstradisjonene er og viktige i fylket og bør bevares.
262 Ål Leveld, grend med mange gårdstun og verdifullt jordbrukslandskap
Med i "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap"
jordbrukslandskap / kulturlandskap
263 Ål
Torpo stavkirke og kirke og hulvei ved Lya med rester etter gammel bru
Stavkirke / middelalderkirke i tre, og listeført kirke (?)Gamle spor etter vei – middelalder.
Nasjonal verdi – fredet kulttiurminne Stavkirke / middelalderkirke i tre / ferdsel
264 Ål Trettestølane Gammelt stølslag? Regional verdi Støling
265 Ål Ål stavkyrkjetufta Gammel kirketomt Nasjonal verdi kirketuft - middelalder
266 Ål Stampehølen Tidlig industriell utnytting av Votna. Toving av ull – sak. Skiltet og tilrettelagt. Brukt til stamping av ull.
Regional verdi Industri
267 Ål Ulshagen - Baklid Fangstanlegg med fangstgrop for elg og skytterstilling (bogastele). Skiltet i 2010.
Jakt, fangst og fiske