inntekter fra utvinning av norske naturressurser. noen teoretiske … · 2009. 5. 12. · soe (skog...

94/14 Rapporter Reports

Asbjørn Aaheim

Inntekter fra utvinning av norskenaturressurserNoen teoretiske betraktninger

94/14 Rapporter Reports

Asbjørn Aaheim

Inntekter fra utvinning av norskenaturressurserNoen teoretiske betraktninger

Statistisk sentralbyrå • Statistics NorwayOsb-Kongsvinger 1994

Mindre enn 0,5av den brukte enhetenMindre enn 0,05av den brukte enhetenForeløpige tallBrudd i den loddrette serienBrudd i den vannrette serien

Less than 0,5 of unitemployedLess than 0,05 of unitemployedProvisional or preliminary figureBreak in the homogeneity of a vertical seriesBreak in the homogeneity of a horizontal series

0

0,0*

Standardtegn i tabellerTall kan ikke forekommeOppgave manglerOppgave mangler foreløpigTall kan ikke offentliggjøresNull

Symbols in tables Category not applicableData not availableData not yet availableNot for publicationNil

Symbol

ISBN 82-537-4022-0ISSN 0332-8422

Emnegruppe19 Andre ressurs- og miljøemner

EmneordAvkastningG runnrenteInntektMetodeModellerNaturressurser

Design: Enzo Finger DesignTrykk: Falch Hurtigtrykk

Sammendrag

Asbjørn Aaheim

Inntekter fra utvinning av norske naturressurserNoen teoretiske betraktninger

Rapporter 94/14 • Statistisk sentralbyrå 1994

Norsk økonomi er i stor grad basert på utnyttelse av naturressurser som olje, gass, vannkraft, fisk og skog. Uttaket avnaturressurser skiller seg i prinsippet fra produksjon av andre varer ved at naturen selv setter grenser for produk-sjonen. Knappheten kan bidra til at ressurseieren oppår en fortjeneste utover det en normalt tjener på økonomisk virk-somhet. Denne merfortjenesten kalles gjerne grunnrente, og verdien av en ressurs, ressursformuen, anslås ut fraanslag over grunnrenten knyttet til ressursen. Når man kjenner ressursformuen, kan man anslå hva man kan betraktesom inntekt fra naturressursen og hva som representerer en tapping av ressursformuen. Rapporten går gjennom noenenkle teoretiske modeller for beregning av ressursinntekter fra noen ikke-fornybare og betinget fornybare natur-ressurser.

Emneord: Avkastning, grunnrente, inntekter, metode, modeller, naturressurser

Prosjektstøtte: Prosjektet er finansiert av Forskningsrådenes Samarbeidsutvalg (FSU) gjennom forskningsprogrammetØkonomi og Økologi og Miljøverndepartementet.

3

Rapporter 94/14 Inntekter fra naturressurser

Innhold1. Innledning 7

2. Den klassiske grunnrenteteorien 9

3. Grunnrente, nasjonal inntekt og velferd 113.1 "Normal" avkastning på realkapital 11

Usikkerhet 11Smitteeffekt 12

3.2 Hva er inntekten av en naturressurs 12Inntekt og velferd 12Formuesendringer 12

4. Teori om skillet melom inntekt og formuesendring 154.1 Ikke-fornybare ressurser 15

Ressursrenten 15Leting 17

4.2 Betinget fornybare ressurser 18Skog 20

Fisk 204.3 Fornybare ressurser og verdien av å vente og se 22

5. Konkluderende merknader 25

Referanser 27

Utkommet i serien Rapporter 29

5


1. Innledning

Norsk økonomi har siden industriens framvekst på sluttenav forrige århundre i betydelig grad vært basert på utnytt-else av naturressurser. I dag er mellom 60 og 70 prosent avnorsk eksport naturressursbasert, enten ved direkte eksportav naturressurser (olje og gass) eller ved at norske naturres-surser utgjør en vesentlig del av vareinnsatsen i vareproduk-sjonen (skog, vannkraft og fisk). Den viktige plassen utnyt-telse av naturressurser har for norsk Økonomi tilsier at deforvaltes på en fornuftig måte, slik at de fordelene vi drar avdem idag ikke går på bekostning av framtidige genera-sjoners muligheter. Betydningen av en fornuftig forvaltningvil blant annet avhenge av hvor store fordelene av naturres-sursene er og hvor vanskelig det er å omstille seg i det øye-blikket mulighetene for å utnytte ressursene ikke lengre ertil stede.

Innslaget av naturressurser i den samlede norske eksportengir en indikasjon på hvilken betydning disse ressursene harfor økonomien, men er lite egnet som mål på det samfunns-økonomiske bidraget fra naturressursene. Et slikt mål vilvære interessant for å kunne bedømme økonomiens av-hengighet av naturressursene, og det vil være nødvendigsom grunnlag for nasjonal forvaltning av naturressursfor-muen. Med bakgrunn i klassisk grunnrenteteori kan en anslåden løpende verdien av uttaket, men denne gir ingen indika-sjon på hvilken inntekt ressursformuen genererer. Verdienav uttaket kan inkludere inntekt fra naturressursen, men kanogså være et resultat av at en har "tappet" av ressursfor-muen. En fornuftig forvaltning av naturressursene forut-setter at en har en id6 om hva inntekten av naturressurseneer. I økonomier lik den norske, der omfanget av utnyttelsenav naturressurser er av så stor betydning, er det spesieltviktig å få informasjon om denne inntekten.

Uttak av naturressurser skiller seg i prinsippet fra produk-sjon av andre varer ved at naturen selv setter grenser for pro-duksjonen. Knapphet kan bidra til at ressurseieren oppnåren fortjeneste utover det en normalt tjener på økonomiskvirksomhet. Denne kan tolkes som en skyggepris for ressurs-knappheten, men kan ikke skilles ut fra inntekter av arbeidog kapital i nasjonalregnskapet ved hjelp av observerbaredata Likeledes kan en ikke skille mellom hva som er inn-tekt av naturressurser og hva som eventuelt er "formues-tapping".

Forsøk på å komme fram til generelle retningslinjer forhvordan man skal beregne inntektene av naturressurserstøter på mange problemer fordi det er knyttet så mangeulike faktorer til de ulike ressursene som man må ta hensyntil. For noen naturressurser, som for de fleste norskemalmer, er det ikke noe økonomisk grunnlag for produk-sjon. For fisk og vannkraft, for eksempel, ligger det et poten-siale for ekstrafortjeneste, men måten de forvaltes på gjør atdette potensialet ikke høstes.

Uttak medfører normalt endringer i ressursbeholdningen.Omfanget av uttaket vil være med på å bestemme hvor myesom kan tas ut senere, og verdien av uttaket er derfor avgjør-ende for hvor stor formuen er. I et fullstendig regnskap overinntektene fra naturressursene, skal en i prinsippet korrigerefor slike formuesendringer. For å kunne gjøre det, må engjøre anslag på formuen. Anslag over inntekter og formueav naturressurser er derfor nært knyttet sammen, på sammemåte som anslag over avkastningen på realkapital hengersammen med beregninger av kapitalbeholdning og kapital-slit. De problemene en møter når en skal beregne formuenav naturressurser møter en derfor også når en skal anslå inn-tektene fra dem.

I denne rapporten drøftes faktorer som er avgjørende forstørrelsen på et lands inntekter fra naturressurser, og meto-der for hvordan en kan beregne dem. Hensikten er først ogfremst å gi en bakgrunn for å foreta slike beregninger. Førstgår vi gjennom den klassiske grunnrenteteorien. Den dannergrunnlaget for å anslå verdien av uttaket, som vi skal kallegrunnrenten. I avsnitt 3 drøftes forholdet mellom grunn-rente og inntekt. Anslag over grunnrenten kan gis uavhen-gig av antakelser om utvikling i naturressursformuen, og girderfor ikke noe bilde av inntektene av naturressursene. Skalen ta hensyn til formuesendringer, må en også ta stilling tilhvordan ressursformuen skal beregnes. I denne rapportenvil vi begrense oss til å la formuen være et uttrykk for fram-tidig, diskontert grunnrente. Vi vil som hovedregel knytteanslag over formuesendringer til en optimal utvinningsbane,slik at formuen er entydig bestemt. I avsnitt 4 drøftesressursinntektene justert for endringer i formuen og relaterttil en optimal utvinningsbane.

7

Inntekter fra naturressurser Rapporter 94/14

Hensikten med presentasjonen av teori i avsnitt 4 er å knyt-te teoretiske modeller opp mot en praktisk anvendelse. Deter lagt vekt på å framstille teorien så enkel som mulig. Det-te har den ulempen at en fjerner seg fra realistiske beskri-velser. Det er altså ingenting i veien for at en gjør mo-dellene mer kompliserte, men det vil ofte gå på bekostningav muligheten for å kunne gjøre beregninger. Teorien somer benyttet er godt dokumentert i litteraturhenvisningene.Det er derfor ikke lagt spesielt stor vekt på utledning avmodellresultater.

Det er ikke foretatt beregninger i dette notatet. I et annetnotat (Lurås og Aaheim (1993)) er det foretatt noen bereg-ninger med norske data som illustrerer noen av metodene idette notatet.

8

c,p

P

c

c, p

figur 9, Grunnrenten'bos Ricarda


vekten x = x0 til E øker kvantum fra x0 til x og prisen fra potil p. Dermed oppstår det en grunnrente, som svarer til detprikkede arealet i figuren.

Ricardo forklarer altså grunnrenten som et resultat av atgrensekostnaden for utvinning av naturressurser varierer.Således kan grunnrenten sies å være et uttrykk for knapp-heten på ressursen, og det er derfor naturlig å tolke grunn-renten som "verdien av ressursuttaket". Denne verdien kanpå en enkel måte beregnes som avkastning av utvinningenutover normal avkastning på realkapital.

Denne tolkningen forutsetter imidlertid at det bare er res-sursknapphet som kan forklare hvorfor avkastningen erhøyere ved utvinning av naturressurser enn i "normal" virk-somhet. Marx (1894) pekte på at det innen ressursutvinningofte utvikler seg naturlige monopoler. En forklaring kanvære at ressursrenten gjør ressurseierne bedre rustet til åkjøpe opp nye forekomster enn andre kapitaleiere. Sideninvestorer i praksis ofte foretrekker å ekspandere innenfornæringer de driver innenfor fra før framfor å starte virksom-het i ny næring, vil monopolistiske trekk lett kunne oppståinnenfor disse næringene. Marx mente derfor at man måtteskille mellom den delen av ressurseiernes gevinst somskyldtes ressurknapphet, differensialrenten, og den somskyldtes at de var monopolister, monopolrenten.

produksjonskvantum, tilpasse seg som prisfast kvantumstil-passer. Differensialrenten svarer derfor til totalrenten. 2

Selv om det for praktiske formål er umulig å skille mellomdifferensialrente og monopolrente, kan det være grunn til åunderstreke at grunnrenten, som tilsynelatende er verdienav ressursuttaket, ofte kan ha et vesentlig innslag av mono-polgevinst i seg. Som erfaringen fra utviklingen i oljeprisenviser, vil denne renten være svært følsom for adferden til"monopolet". I resten av denne rapporten vil vi imidlertid tautgangspunkt i totalrenten når vi drøfter grunnrenten.

En tredje type rente for naturressurser, som i noen tilfellerkan forklare hvorfor en for enkelte naturressurser kan regi-strere en verdi av uttaket, er den så kalte Hotelling-renten,etter Hotelling (1931). Denne oppnås bare for ikke-fomy-bare ressurser og oppstår fordi ressurseieren ved å utvinne"i år" reduserer tilgjengelige ressurser for senere utvinning.Ressursuttaket innebærer altså en altemativkostnad somsvarer til verdien av en eventuell framtidig prisstigning. Inasjonalregnskapet ville denne alternativkostnaden bli regi-strert som "grunnrente", mens den i samfunnøkonomisk for-stand utgjør en kostnad. I avsnitt 4 er det redegjort nærmerefor Hotellings teori.

Differensialrenten for en forekomst er forskjellen mellomutvinningskostnadene ved denne forekomsten og den minstgunstige forekomsten. I figur lb er Marx's grunnrente illu-strert. Monopolisten har tilpasset seg der grenseinntektenGI er lik grensekostnaden c'R. Differensialrenten er da likarealet mellom grensekostnadskurven og grensekostnadenved x = x. Utover dette oppnås det også en ekstragevinst iform av en monopolrente, som altså er lik — — x0).Tilsammen utgjør differensialrenten og monopolgevinstentotalrenten, som svarer til det prikkede arealet i figur lb.

I praksis er det svært vanskelig å skille monopolgevinst fradifferensialrente. Dette skyldes blant annet at ressurseiernesjelden er "rene" monopolister. Tilpasningen vil derfor i storgrad avhenge av hvilke strategiske typer som finnes i marke-det. I mange tilfeller er det få store aktører med mulighet forå influere prisen, og noen små som er prisfaste kvantums-tilpassere. I slike tilfelle vil de små starte utvinning så lengeprisen dekker utvinningskostnaden. Følgelig vil differensial-renten svare til totalrenten.

Verdensmarkedet for olje kan sies å representere en sliksammensetning av produsenter. Selvom OPEC ikke lykkesfullt ut i å regulere produksjonskvotene til sine medlemmer,regnes det som sannsynlig at oljeprisen hadde vært endalavere dersom OPEC ikke hadde eksistert. Det er derforgrunn til å tro at oljeprisen inkluderer en monopolrente.Som oljeprodusent vil imidlertid Norge, som antakelig ikkekan påvirke verdensmarkedsprisen på olje ved å endre sitt

2 Strengt tatt er nok differensialrenten for norske oljeinntekter høyere, fordi noen felt ble bygget ut da en forventet at oljeprisen kom til åbli høyere enn den viste seg å bli. Disse feltene ville ikke blitt utbygd idag på grunn av manglende lønnsomhet.

10


3. Grunnrente, nasjonal inntekt ogvelferd

Teorien om grunnrente danner utgangspunktet for å beregneverdien av uttaket fra naturressursene. En måte å gjøre slikeberegninger på, som blant annet brukes til å anslå oljerenten(SSB (1992)), er å anta at kapitalavkastningen i utvinnings-sektoren er lik kapitalavkastningen i andre sektorer, og defi-nere grunnrenten som avkastning utover denne "normal-avkastningen" på kapital. En slik framgangsmåte har klaresvakheter, som vi skal komme litt nærmere inn på i dette av-snittet. For det første er anslaget høyst usikkert, siden grunn-renten som beregnes er restbestemt på grunnlag av en antak-else om hva avkastningen på kapital er. Det er knyttet man-ge problemer fil å fastslå hva "normal" avkastning på kapi-tal er. Videre kan det være andre grunner til at en virksom-het tjener inntekter utover det denne "normal-avkastningen"tilsier. Her påberoper vi oss altså en kunnskap vi egentligikke har, nemlig at vi kjenner til alle faktorer bak avkast-ningen på kapital3 . For det andre kan man som nevnt inn-ledningsvis ikke tolke grunnrenten som inntekter fra ut-vinningen. Selvom det ikke er lett å finne en definisjon påinntekt, så er det klart at grunnrenten, slik den er foreslåttberegnet her, avviker på vesentlige punkter fra det en nor-malt forstår med inntekt.

3.1 "Normal" avkastning på realkapitalMed normal avkastning på kapital, mener en hva investornormalt vil kreve av en investering. Dette avkastningskravetlar seg ikke observere uten videre. Sammenlikner en kapital-avkastningen mellom næringer som ikke er ressursbaserte,finner en fort ut at den varierer betydelig ikke bare mellomnæinger, men også mellom bedrifter innen samme næring(se f.eks. Offerdal (1983)). Hvilken næring, eller hvilkenbedrift skal en la representere "normalavkastningen" påkapital? Det finnes ulike forklaringer på at avkastningenvarierer. I noen tilfelle vil avvik fra det "normale" være avmidlertidig karakter, og skyldes konjunktursvingninger somfaller på noe forskjellig tidspunkt for forskjellig virksomhet.For å unngå slike variasjoner kan en som en tilnærmingbruke et gjennomsnitt over noen år. I noen tilfeller skyldeslav kapitalavkastning at virksomheten er subsidiert. Hellerikke dette er det i prinsippet vanskelig å korrigere for.

UsikkerhetPå lang sikt er det først og fremst usikkerhet som er knyttettil inntjeningen av ulike investeringer som bidrar til for-skjeller i avkastningen på kapital. Det finnes en omfattendeøkonomisk litteratur om investeringer under usikkerhet. Etav de mest sentrale resultatene fra denne litteraturenstammer fra de så kalte "capital-asset-pricing"- modellene(CAPM), først utviklet av Sharpe (1964), Lintner (1965) ogMossin (1966), og senere generalisert av blant andreMerton (1973). Tolket for økonomien i en nasjon skal av-kastningskravet for en usikker investering i følge CAPMsvare til kravet for en sikker investering pluss et ledd somavhenger av risikoaversjonen og samvariasjonen mellom av-kastningen i den virksomheten der investeringen skal for-etas og avkastningen i resten av økonomien. Usikkerhetenomkring en enkelt investering betyr altså ikke noe i segselv; det er i hvilken grad usikkerheten kan sies å være kor-relert med resten av økonomien som betyr noe. Forklar-ingen på dette er at investering i en virksomhet som følgerkonjunkturer som er fullstendig ukorrelert med all annenvirksomhet bidrar til å stabilisere økonomien som helhet. Iet slikt tilfelle vil usikkerheten faktisk være å foretrekkeframfor en sikker investering.

Det er ikke gjort grundige analyser av samvariasjonen mel-lom kapitalavkastningen i Norge, og hvilke konsekvenserdette har for avkastningskravet. I Aaheim (1991) anslås røftkravet for en sikker investering til å være om lag 5,5 prosent(realavkastning), mens usikkerheten i olje- og gass- ut-vinningen kan bidra til å øke kravet til over 15 prosent.Disse anslagene baserer seg imidlertid på relativt tilfeldigeantakelser om risikoaversjon og inntektsfordeling, samt etnoe spinkelt datagrunnlag. Siden 7 prosent realavkastninger etablert og brukes som et "standardkrav" ved de allerfleste offentlige norske nytte-kostnadsanalyser, skal vi følgesamme praksis her, men understreker at dette valget ikke ergodt teoretisk fundert. 4

3 Når man gjør slike forutsetninger kan det være grunn til å minne om det McCloskey (1987) kaller The American question: "If you'rethat smart, why ain't you rich?"

4 I Lorentsen, Kartevoll og Strøm (1980) gis en begrunnelse for valget på 7 prosent, men her legges det ingen vekt på usikkerhet

11


Smitte-effektAvkastningen innen virksomhet som ikke driver ressursut-vinning kan være påvirket av at landet disponerer naturres-surser. Det er ikke sikkert nivået på "normalavkastningen"ville vært like høyt som det en ville observert dersom natur-ressursene ikke fantes. For eksempel finnes det mangesektorer i Norge som økte sin lønnsomhet da oljeinvester-ingene begynte på 1970-tallet ved at de leverte varer ogtjenester til utvinningssektoren. Et klarere eksempel er kan-skje den kraftkrevende industrien, som kjøper elektriskkraft på langtidskontrakter fra kraftprodusentene. Prisene idisse kontraktene ligger langt under det denne industrienmåtte ha betalt dersom de skulle kjøpe kraft i et fritt mar-ked. Følgelig har kapitalavkastningen i kraftkrevende indu-stri vært relativt høy historisk sett, mens selve ressursut-vinningen, kraftproduksjon, har gitt forholdsvis lav avkast-ning (se Lurås og Aaheim (1993)). Dette kan tyde på at res-sursrenten er overført fra utvinningssektoren til foredlings-sektoren.

Smitteeffekten er altså et resultat av at markedet for natur-ressurser ikke alltid er et frikonkurransemarked. Kampenom grunnrenten vinnes ikke alltid av ressurseieme. For åkunne skille ut grunnrenten i økonomien trenger en ideeltsett en analyse av de strategiske typene i markedet, og til-pasningen mellom aktørene. Her skal vi bare nøye oss medå slå fast at "normalavkastningen" med stor sannsynlighetvil inkludere noe grunnrente.

3.2 Hva er inntekten av en naturressurs?Hvordan en skal angripe spørsmålet om hva inntektene franaturressursene er, avhenger litt av hva en vil belyse. Enproblemstilling kan være å søke svar på hva naturressursenebidrar til i makroøkonomiske hovedstørrelser utover det enville oppnådd dersom landet ikke hadde noen beholdning avnaturressurser. Anslag på ressursrenten kan da være av bety-delig interesse, men for å drøfte spørmålet i sin full bredde,kreves strengt tatt en kontrafaktisk analyse 5 . En slik analyseer ikke triviell.

Noe annerledes er det om en ønsker å finne ut hva naturres-sursene kaster av seg i form av inntekter. Dette er viktig der-som en vil studere spørsmål om bærekraftig utvikling, fordiinntektene vil gi et mål på hva en maksimalt kan konsumereuten at det skjer noen tæring på formuen. Her møter en imid-lertid vanskeligheter allerede når en skal definere inntekt.Hicks (1947) gjorde i sin tid et forsøk på å definere nasjonal-inntekt som det befolkningen maksimalt kunne konsumere iløpet av en periode uten å være dårligere stilt ved slutten avperioden enn de var ved begynnelsen. Denne definisjonenhar slått godt an blant økonomer, og vises gjerne til som noedet tilsynelatende hersker allmen enighet om, til tross for atHicks selv påpekte at den bare kan brukes dersom en leggersvært strenge restriksjoner til grunn. For eksempel må manbestemme hva det vil si å være "like godt stilt" ved to uliketidspunkt. Det bringer tanken inn på velferdsendringer, og

da er spørsmålet om en kan opphøye inntekten til et vel-ferdsmål. Selv om man ikke er tilhenger av det, kan Hicks's"definisjon" av inntekt likevel danne et nyttig utgangspunktfor inntektsbegrepet som skal behandles i denne rapporten,fordi "like godt stilt" i alle fall inkluderer en vurdering avbeholdningene eller formuen ved to tidspunkt. Dermedunderstrekes nødvendigheten av å avgrense (økonomisk)inntekt fra endringer i formuen. Med andre ord kan ikke tær-ing på formue tolkes som inntekt. Skal en anslå inntekten,må en også si noe om hvordan formuen utvikler seg.

Inntekt og velferdVed å fokusere på inntektene fra naturressurser behandlesdisse som om de bare er interessante i en økonomisksammenheng. Beholdningen av naturressurser bidrar imid-lertid ofte til velferden utover det at en kan utvinne og selgedem. Skogen fungerer som rekreasjonsområde, og har natur-ligvis i likhet med alle andre biologiske ressurser stor økolo-gisk betydning. Utbygging av arealer med tanke på ressurs-utvinning medfører ofte velferdstap som ikke umiddelbartkan måles i kroner og øre.

Vanskelighetene med å kople velferdaspekter til økono-miske modeller er store, og behandlet i en omfattende litte-ratur (se f.eks. Sen (1979)). Selv kjennskap til preferansenemellom økonomiske og ikke-økonomiske velferdsfaktorerkan være utilstrekkelig for veie sammen slike faktorer i en"velferdsfunksjon". Foreløpig er det derfor sterkt begrensethva en kan si om velferdsendringer og ressursinntekter. Ineste avsnitt skal vi imidlertid drøfte noen aspekter som larseg behandle innenfor rammen av økonomisk teori.

FormuesendringerGrunnrenten er som nevnt mulig å anslå med bakgrunn iobserverbare data dersom en benytter nasjonalregnskapetog rimelig godt etablert teori, selv om det er meget vanske-lig å skille mellom grunnrente og avkastning på kapital.Spørsmålet vi skal se på nå er om vi kan bruke anslaget pågrunnrenten til å si noe om ressursformuen, som er det somskal generere inntektene. Med et formuesanslag vil det væremulig å skille ressursinntektene fra grunnrenten.

I første omgang trenger en da en definisjon og et anslag påformuen. Det er vanlig å definere ressursformuen som nå-verdien av forventet framtidig ressursuttak, dvs. framtidiggrunnrente6. Med andre ord trenger en anslag for utvinning,priser og utvinningskostnader for å kunne anslå formuen.Det sier seg selv at formuestallene av den grunn vil væregjenstand for betydelig usikkerhet og i mange tilfeller storeomvurderinger fra år til år, noe Aslaksen et al. (1990) har il-lustrert for oljeformuen i Norge. Følgelig vil også ressurs-inntektene variere som følge av endrede forventninger omhvordan disse variablene vil utvikle seg, om enn i betydeligmindre grad enn for formuen.

5 Se Cappelen og Gjelsvik (1990), som foretar en kontrafaktisk analyse av oljeinntektene.6 Formuens størrelse avhenger i noen grad av hvordan man regner ut grunnrenten, se Børing (1992).

12


En måte å skille grunnrenten, slik den framkommer etter enrett-fram-anvendelse av den klassiske grunnrenteteorien, ien "inntektsdel" og en del som innebærer oppbygging av,eller "tæring" på, formue kan illustreres på følgende måte:Vi definerer formuen på tidspunkt 0, W6, som nåverdien avframtidig ressursrente ved optimalt uttak up, ,u* Meddiskret tid vil da

141; =Puo.,̀ P)-1 w1Anta at det faktiske uttaket avviker fra det optimale, dvs. atu0 # up. Formuen på tidspunkt 1, gitt det faktiske uttaket ernå endret fra Wi til W1, der W 1 betegner nå verdien avframtidig ressursrente fra tidspunkt 1, gitt det faktiske ut-taket på tidspunkt 0, og forutsatt optimalt uttak fra tidpunkt1 av. Den faktiske formuen på tidspunkt 0 kan da skrivessom:

Wi=pu0 +(l+p)-1 W1,

og formuestapet som ressursrenten kan justeres med blir:

(1) WO` - Wo =p(up - uo) + (1 + p)-1 (W4i - W' 1 )

Det følger umiddelbart av definisjonen av W6 at

WD- Wo>0

En forutsetning for å gjøre beregninger etter skissen ovenforer at en kjenner den optimale banen for uttak. Denne vilblant annet være bestemt av forventninger om hvordanmarkedet for de ulike naturressursene vil utvikle seg, og ihvilken grad naturressursene bidrar til velferden utover detat de gir inntekter av uttaket. Siden optimalt uttak står såsentralt, skal vi i neste avsnitt gå gjennom teori for optimaltuttak av naturressurser, og forsøke å relatere resultatene tildet vi er ute etter, nemlig å gi anslag for inntekt fra naturres-surser og for endring i naturressursformuen.

13


4. Teori om skillet mellom inntekt ogformuesendring

Hva det er optimalt å utvinne avhenger av hvilke begrens-ninger naturen setter. Det er vanlig å inndele naturres-sursene i tre grupper:

Ikke fornybare ressurser er ressurser som ikke fornyerseg i overskuelig framtid. Beholdningen av slike res-surser reduseres altså med den mengden som til enhvertid utvinnes. Utnyttelse av disse innebærer at framtidigeproduksjonsmuligheter endres. Dette gjelder for allemineralske ressurser, slik som olje, gass og metaller.

Betinget fornybare ressurser utgjøres av biologiske res-surser, dvs. dyr og planter. Endringer i beholdningen avdisse avhenger både av forhold som mennesket kontrollerer og av forhold som de ikke kontroller. En bære-kraftig utvikling med hensyn til betinget fornybare res-surser forutsetter at de ikke utryddes som følge av for-hold som mennesket kan kontrollere, slik som dårligmiljø eller overutnyttelse.

Fornybare ressurser er ressurser der beholdningen ergitt uavhengig av hvordan de forvaltes, slik som for eks-empel for areal og vann (med unntak av grunnvann,som er en betinget fornybar ressurs). Forvaltnings-problemet består i dette tilfellet av å avveie ulikebrukerinteresser.

I forhold til klassisk grunnrenteteori er teorigrunnlaget for åfinne fram til optimalt uttak av naturressurser betydelig merkomplisert, og gjenstand for flere forutsetninger. I mange til-feller mangler data, eller de er svært usikre. Andre gangerforutsettes full kunnskap om relasjoner som det ikke finnesgod kunnskap om. Dette begrenser muligheten for å gjøreberegninger. Videre er det ikke alltid bare 6n måte å belysede problemene som drøftes på. I dette avsnittet vil vi for-søke å legge vekt på beskrivelser som gir grunnlag for åforeta vurderinger av forholdet mellom en observert inntektog mulige velferds- og/eller formuesendringer. Videre kangjennomgangen tjene til å fastslå behovet for data for åkunne gjøre slike vurderinger.

4.1 Ikke-fornybare ressurserUtvinning av ikke-fornybare ressurser innebærer at behold-ningen reduseres i takt med uttaket. Følgelig kan utvinning

bare foregå over et begrenset tidsrom: Det som utvinnesidag, er med på å begrense produksjonsmulighetene i frem-tiden. For at inntektene av en ikke-fornybar ressurs skalkunne sammenliknes med andre inntekter, må res sursut-vinningen derfor gi en inntekt utover normal avkastningsom skal svare til det en må sette til side slik at en ogsåtjener inntekter etter at ressursen er uttømt.

Et annet trekk ved ikke-fomybare ressurser er at en vanlig-vis ikke vet med sikkerhet hvor stor beholdningen er. Vi-dere er det oftest uvisst hvor mye av beholdningen det vilvære lønnsomt å utvinne (reservene). Denne usikkerhetenkan en redusere gjennom leting, men uansett bidrar uviss-heten om hvor store reservene er og hva det vil koste å ut-vinne dem til å gjøre spørsmålet om hva en bør gjøre for åfå mest mulig ut av ressursen betydelig vanskeligere.

Nedenfor drøftes noen enkle modeller som kan danne grunn-lag for å anslå optimal utvinning av ikke-fornybare ressur-ser. De viser hvordan en kan anvende tilgjengelig informa-sjon for å si noe om størrelsesorden på inntektene, samt nåren kan si at ressursen blir utvunnet uoptimalt Like viktig erdet imidlertid at de illustrerer hvor vanskelig det er å til-passe modellresultater om optimal utvinning til observert ut-vinning. Ved bruk av resultatene må en derfor innta en for-holdsvis pragmatisk holdning.

RessursrentenI prinsippet står enhver ressurseier ovenfor valget om hanvil utvinne ressursen med det samme, om han vil vente,eller om han vil ta ut noe, og la resten ligge igjen til et sen-ere tidspunkt. Gevinsten ved å ta den ut ligger i at inntekt-ene fra utvinningen kan brukes til å investere i annen virk-somhet, og dermed bidra til avkastning i framtida. Gevin-sten i å la ressursen ligge er at ressursprisen kan komme tilå bli høyere i framtida, og således gi høyere inntekter. Der-som en ikke forventer prisstigning på ressursen, er det øko-nomisk sett ingen grunn for ressurseieren til å la ressursenligge. I en intertemporal likevekt er det derfor rimelig å troat så lenge ikke ressurseierne utvinner alle de "lønnsomme"ressurser (reservene) så fort som mulig, så er det fordi deforventer en prisøkning på ressursen.

15


Den rentekostnaden det innebærer å vente med å utvinne tildet optimale utvinningstidspunkt, kalles gjerne ressurs-rente, eller "Hotelling-rente" etter H. Hotelling som førstformaliserte en teori om dette. Ifølge denne skal nettoprisen(pris minus enhetskostnad) for en naturressurs i likevektstige med en rate lik diskonteringsraten 7 (Hotelling(1931)). Dette kalles gjerne Hotellings regel. Dersom ut-taket skjer før prisen har nådd denne likevektsprisen, vil ut-vinningen være ulønnsom i en intertemporal sammenheng,selvom prisen mer enn dekker selve utvinningskostnaden pådet tidspunktet utvinningen skjer. Dette avviket fra intertem-poral likevekt medfører at ressursen vurdert som formue ermindre verd før uttaket enn etterpå (jfr. likning (1)). Følge-lig har det skjedd en reduksjon, eller tæring, på formuen.Dette kan være et argument for å gi anslag for ressursrentennår en skal beregne grunnrenten.

Det viser seg at vi kan finne et uttrykk for ressursrenten vedå søke et kriterie for når det vil lønne seg å sette igang ut-vinning fra en forekomst. Anta at en i praksis ikke vurdereralternative utbyggingsmåter eller produksjonsprofiler fraenkeltforekomster. Når utvinning er satt igang, kan ut-vinningstempo og -kostnad fra denne forekomsten betraktessom gitte.

La p, betegne prisen på et framtidig tidspunkt t på ressursen,og la c stå for enhetskostnaden ved utvinning. For den fore-komsten vi ser på kan c betraktes som en konstant, uav-hengig av hvor mye som utvinnes på hvert tidspunkt. Vi larut være uttaket, som produsenten selv skal bestemme, p erdiskonteringsrate, og svarer for eksempel til "normalavkast-ningen" på kapital, mens xt er gjenværende reserver på tids-punkt t. I virkeligheten vil p, og x, ofte være meget usikre,og denne usikkerheten vil være med på å bestemme hvasom er optimalt. Skal vi ta hensyn til denne usikkerheten ipraksis, vil en blant annet få problemer med å måle usikker-heten. Her skal vi nøye oss med å illustrere hvilken betyd-ning hensynet til intertemporal tilpasning har, og vil derforanta at p, og xt er sikre.

Ressurseieren skal bestemme utvinningsnivået slik at fore-komstens nåverdi maksimeres:

roo(2) max j [(p,- c) u, e-Pt]dt

u 0

slik at

(3) zt = - ut

(4) xo = S

Den første betingelsen sier at gjenværende reserver redu-seres med uttaket. Det foretas altså ingen omvurderinger avreservene underveis. Den andre betingelsen gir uttrykk forat vi har med en ikke-fornybar ressurs å gjøre, og at enkjenner reserven, S, før utvinningen startes Hamilton-funksjonen er

(5) H = (p,- c)u,e(-P0 - kut

der k er ressursens skyggepris på tidspunkt t. Skyggeprisensvarer til alternativkostnaden for uttak på forskjellige tids-punkt. Hamiltonfunksjonen gir uttrykk for bidraget til "total-resultatet" på hvert tidspunkt. Produsenten ønsker å finneden skyggeprisen som gjør resultatet størst mulig. Første-ordensbetingelsene er:

(6) k = 0

(7) = (p, - c)e-Pr

ut inngår ikke i optimumsbetingelsene. Følgelig er det en-ten lønnsomt å utvinne, og da utvinnes alt, eller så er detulønnsomt, og da utvinnes det ikke noe. Dette er et resultatav at vi har fiksert oppstartingtidspunktet, og har antatt atdersom en skal drive utvinning, står ikke produsenten oven-for noen valg med hensyn til utvinningsprofil eller enhets-kostnad. Betingelsene (6) og (7) gir en regel for hva enhets-kostnaden må være for å forsvare utvinning. Ved å derivere(7) mhp. t og sette inn for betingelsen (6), finner vi denneavgjørende verdien for enhetskostnaden:

c P (8) Pt - P

Løsningen avviker fra tilpasningen for en "vanlig" produ-sent (dvs. at i likevekt skal pris være lik grensekostnad) vedat prisøkningen over tid er med på å bestemme optimum.Hotellings regel som er referert ovenfor slår fast at i like-vekt må ressursprisen stige. Vi skal derfor se bort fra at pri-sene på ikke-fornybare ressurser forventes å falle. Da gårdet fram av (8) at hvis ikke Ê- = 0, må prisen over stige en-

P

hetskostnaden, eller grensekostnaden, med raten e= for å

forsvare utbygging. Denne differansen mellom pris og ut-vinningskostnad kan vi kalle ressursrenten 8 .

Likning (8) består av variable som alle i prinsippet kan ob-serveres. Dersom vi tror på modellen, vil det optimale ut-

7 Allerede Gray (1914) peker på at uttak av naturressurser har en alternativkostnad, som er lik verdien av uttak på et senere tidspunkt.Gray beskriver også hvordan denne alternativkostnaden må utvikle seg over tid, men han mangler den formelle utformingen av teorien.

8 Det kan være grunn til å minne om at vi her har forutsatt at prisen antas som sikker i framtida. Dersom vi introduserte usikkerhet, villeuttrykket for ressursrenten blitt annerledes.

16


taket være gitt, og dermed kan formuestapet i (1) beregnessom avviket mellom uttaket som følger av (8) og observertuttak. Spørsmålet er imidlertid om vi tror på modellen. Vedå undersøke utviklingen av priser på naturressurser, finneren fort ut at de generelt ikke følger "Hotellings regel" (sefor eksempel Slade (1982) eller Miller and Upton (1985)).Det er mange mulige årsaker til at forutsetningene for mo-dellen ikke passer med virkeligheten. Halvorsen and Smith(1984) hevder for eksempel at en ikke har funnet passendeknapphetsindikator som reflekterer den knappheten Hotel-ling er ute etter å vise konsekvensen av. Solow and Wan(1976) viser at forskjeller i utvinningskostnadene forårsakerbrudd med regelen. Farzin (1992) inkluderer varierende en-hetskostnader og teknologisk endring i utvinningen, ogviser at utviklingen av ressursrenten er ubestemt, den kanbåde stige og synke langs en optimal utvinningsbane.Teknologiske endringer vil ofte være en kontinuerlig pro-sess, men blir særlig aksentuert når prisene stiger raskt. Deter vanskelig å forutse hvilke teknologiske framskritt som vilkomme Teknologiske innovasjoner etter endringene i olje-markedet på 1970- og 1980-tallet illustrerer dette. Fordiflere olje- og gassforekomster ble lønnsomme da oljeprisensteg ble det utviklet teknologi for utvinning på store havdypog i arktiske strøk. Siden energi ble dyrere ble forsøkene påå øke energieffektiviteten intensivert. Blant annet gikkbensinforbruket i nye biler ned.

En annen årsak til det observerte avviket fra Hotellingsregel er at det i modellen forutsettes at ressursene er full-stendig kartlagt. Man vet altså med sikkerhet hvor mye somfinnes (S er kjent med full sikkerhet) og hva det vil koste åutvinne ressursen. I virkeligheten må ikke-fornybare ressur-ser først letes opp. En har selvfølgelig ingen garanti for aten finner de største og billigste forekomstene først, men vilforeta en vurdering av om den en mer eller mindre tilfeldig-vis finner skal utvinnes straks eller om en skal vente. Be-slutter en utvinning straks, og det senere oppdages en nyforekomst med lavere utvinningskostnader, så er ikke det ut-trykk for en ikke-optimal tilpasning.

Hotellings modell forutsetter dessuten et frikonkurranse-marked. I praksis vil som nevnt monopolistiske trekk væretypisk for sektorer som driver ressursutvinning. Monopole-ne kan på virke prisen ved å endre utvinningstempo. Olje-prisen er et godt eksempel på at forutsetningen om fri-konkurransemarked ikke er oppfylt i virkeligheten.

Spørsmålet er hva som blir igjen av lærdommen av Hotel-lings regel. Det viktigste er at når en skal utvinne ikke-fornybare ressurser, kan verdien av uttaket brukes til åinvestere i alternativ virksomhet. Spørsmålet om en skal ut-vinne eller ikke avgjøres av hva en kan forvente å få størstavkastning av: Utvinne straks og investere i alternativ virk-somhet, eller vente med å ta ut ressursen, og dermed oppnåen høyere pris på et senere tidspunkt.

Det denne lærdommen kan si om "optimal" utvinning i for-hold til en observert utvinningsbane koker ned til om detfinnes kjente reserver som ikke er i produksjon eller underutbygging der forholdet mellom enhetskostnader og pris(brøken på venstre side i (8)) tilsier at en likevel burdebygge ut. I prinsippet skal altså formuen beregnes med ut-gangspunkt i at feltene blir utbygget og satt i produksjonnår (8) er oppfylt, og så kan formuen justeres for avviket fradenne regelen, slik at elementene i (1) kan anslås.

LetingFor å kunne utvinne ikke-fornybare naturressurser må res-sursene først lokaliseres. Letekostnadene kan være bety-delige, blant annet fordi de normalt påløper lenge før ut-taket kan starte. Hvis letevirksomheten er betydelig er detderfor viktig å skaffe til veie anslag over letekostnadene nårkostnadene ved ressursutvinningen skal fastsettes. I Norgeer det i første rekke olje- og gassvirksomheten som har enså pass stor letevirksomhet at man kan si den har betydningi nasjonaløkonomisk forstand, og i Nasjonalregnskapet erdenne letevirksomheten skilt ut som en egen sektor.

Det finnes imidlertid ikke data som fordeler letekostnaderpå olje- og gassfelt. Derfor kan en ikke direkte knytte lete-kostnader til utvinningen i et bestemt år. Når en leter etterikke-fornybare ressurser vet man jo ikke hvilken forekomstman leter etter. Det er heller ikke gitt hvilke forekomstersom skal belastes letevirksomhet som er resultatløs. I Nasjo-nalregnskapet, for eksempel, skiller en mellom investering ileting etter olje og gass som resulterer i funn, og leting somikke gjør det. Tørre hull avskrives over 1 år, mens funn av-skrives over 15 år. Dette er ikke helt tilfredsstillende når enskal beregne grunnrenten. Et tørt borehull kan gi like verdi-full kunnskap for ressurseieren som et funn. I prinsippet børderfor all leting betraktes som investeringer som i allefallvarer så lenge det produseres fra forekomsten 9 .

Behovet for å knytte leting til bestemte forekomster kan alt-så begrunnes med at leting og utvinning ikke faller sammeni tid. En vet ikke når letingen etter den forekomsten som girressursinntekter i et bestemt år foregikk Ved å slå sammendata for boring og utvinning etter for eksempel olje og gassi Nasjonalregnskapet, vil en bare knytte letingen ett år til ut-vinningen samme år. Følgelig vil ressursrenten fra for eks-empel Statfjordfeltet bli justert for letingen etter olje oggass utenfor Nord-Norge.

En forholdvis enkel måte å anslå letekostnadene for et felteller en gruppe felt i produksjon ville være å dele kontinen-talsokkelen inn i regioner, og lokalisere den samlede lete-virksomheten i hver region. Denne virksomheten kan betrak-tes som investeringer og en kunne så ledes beregne bruker-prisen for denne kunnskapskapitalen. Strengt tatt forutsetteren slik beregning at letingen foregår sekvensielt, dvs. at enforetar full kartlegging av geografisk avgrensede områder

9 Merk at en slik endring av nasjonalregnskapsdata ikke nødvendigvis ville gitt lavere oljerente, eller grunnrente. Dersom en avskriverall leting over feltets levetid vil riktignok kapitalbeholdningen bli større. Dette gir høyere kapitalavkastning. På den annen side vildriftsresultatet også øke, fordi avskrivningene er lavere. I en oppstartingsfase kan en derfor få høyere grunnrente (se Aaheim (1986)).

17

Et forslag er å la funnraten bare avhenge av x. En mister damuligheten til å modellere endringer i forventningene somfølge av hvor vellykket letingen har vært inntil da. Her erformålet hovedsakelig å anslå et letevolum for et felt elleren mindre gruppe felt som allerede er i produksjon. Det be-tyr at en har et rimelig godt estimat på samlede reserver, ogbetydningen av å modellere hvordan forventningene endrerseg underveis er ikke så stor. a(x) vil da reflektere informa-sjon om samlet ressursgrunnlag og geologisk kompleksitet.

Som nevnt ovenfor er formålet med boring å skaffe kunn-skap om geologien. Ettersom det bores flere og flere hull erdet derfor naturlig å anta at usikkerheten omkring reserve-anslaget reduseres. Dette kan være et argument for at u børinngå i b(x,u), men at x kanskje kan utelates. Siden en vetlite om dette kan det som spesialtilfelle også være interes-sant å la b være konstant.

4.2 Betinget fornybare ressurserFor å representere de fysiske skrankene for uttak av betingetfornybare ressurser tar en utgangspunkt i biologiske mo-deller (se for eksempel Maynard Smith (1974) for en innfør-ing). Shaefer (1957) regnes som en av de første som stu-derte økonomiske problemstillinger i tilknytning til biologi-ske tilvekstrelasjoner. Generelt blir biologien gjerne repre-sentert ved en kurve som viser forholdet mellom tilvekstenav ressursen og bestanden, som vist i figur 2. Bestanden kanbli så liten at den ikke klarer å fornye seg (s < so), dvs. atressursen blir utryddet over tid. Er (s > s0) vil imidlertid be-standen øke, og inntil en viss bestandsstørrelse (s ) økerden mer dess større bestanden er. Punktet s = smsy markerermed andre ord der bestanden akselererer raskest Dettepunktet er kjent fra engelskspråklig litteratur som maximumsustainable yield. Med s > sms), vil bestandens størrelse vir-ke hemmende på vekstmulighetene, for eksempel på grunnav knapphet på beitemuligheter. Til slutt blir bestanden såstor at den ikke lenger vokser (s = smax).

Figur 2. Tilvekstkurve for betinget fornybarenaturressurser


før en starter utvinning. Dette dekker bare delvis de faktiskeforhold. Det er for eksempel ganske vanlig at produksjonfra større felt Øker interessen for ytterligere kartlegging inærheten, fordi mindre felt eventuelt kan utnytte infrastruk-tur som allerede er på plass. Innen samme område vil det davære både lete- og produksjonsvirksomhet.

En mer avansert måte å bestemme letekostnadene for et feltpå ville være å estimere parametre i en modell for optimalletevirksomhet med bakgrunn i data. En kan betrakte bes-temmelsen av reservene som en stokastisk prosess der lete-virksomheten bidrar til ny informasjon som igjen slår ut iendrede reserveanslag for feltet. Dersom en er i stand til åskaffe til veie den nødvendige informasjonen, finnes detmetoder som gir svar på hvor stor reserven vil være når deter riktig å avslutte letingen og starte utvinning. Siden reser-vene for felt i produksjon er kjent, kan en da i prinsippetanslå for mange letebrønner en må forvente er boret før pro-duksjonen fra feltet ble satt igang.

For praktiske formål lider denne teoretisk sett mer korrektemåten å anslå letekostnadene på at det kreves informasjonsom det normalt er vanskelig å skaffe til veie. Behovet kanillustreres med en svært forenklet modell. La x u repre-sentere reserveanslaget etter u borehull. Prisen på ressursenbetegnes med p og utvinningskostnaden med c(xu). Forenkelhets skyld antar vi at både leting og utvinning skjermomentant. Da kan det samlede overskuddet som ressurs-eieren søker å gjøre størst mulig skrives som:

(9) E [ f (x)] = E [pxu — c (xu) — qu]

Hvor stor reserven er vil avhenge av hvor mye som er inves-tert i leting. Det enkleste ville være å anta at hvert borehulldu forventes å gi en endring i reserveanslaget på a(x,u), ogat usikkerheten representeres med et stokastisk ledd dzusom har forventning lik 0 og kjent varians b(x,u). Det inne-bærer at endringen i reservene som følge av en økning i bo-reaktiviteten kan skrives som:

(10) dru = a(x,u)du + b(x,u)dzu

Selv denne svært enkle modellen er imidlertid krevende nårdet gjelder informasjon. c(xu) er studert blant annet i Lorent-sen, Roland og Aaheim (1985). Denne studien viser at en-hetskostnaden er sterkt synkende for økende x. Et tilleggs-poeng ville være at enhetskostnaden også synker over tid,noe som ikke eksplisitt tas hensyn til i modellforslaget oven-for.

Funnrate og usikkerhet i reserveanslagene for norsk konti-nentalsokkel kan antakelig anslås omtrentelig med bak-grunn i tilgjengelige data. Modellen ovenfor krever imidler-tid at en kan si noe om endringen i reserveanslaget for hvertborehull. Dette er nok betydelig vanskeligere, men resul-tatet vil avhenge sterkt av hva en antar. Noen forenklinger iforhold til de ovenstående relasjonene kan imidlertid for-svares.

18


Endring i bestanden er indikert med piler langs den horison-tale aksen i figur 2. Ifølge denne framstillingen har betingetfornybare ressurser to stabile bestander, enten 0 ellers = s.u, forutsatt at det bare er de naturlige prosessene somvirker. Uttak av ressursene kan selvsagt ikke overstige til-veksten over lengre tid uten at ressursen forsvinner. Illustra-sjonen viser imidlertid at det kan være en farlig strategi å ut-vinne mer enn tilveksten også på kort sikt. Bestanden kankomme under det nivået som er nødvendig for at ressursenskal fornye seg i det hele tatt (s = s0), og det vil vanligvisherske stor usikkerhet omkring hvor liten bestanden da måvære.

Ressurseierne må altså ta hensyn til at ressursen skal fornyeseg når de skal fastsette tilbudet av ressursen. Dersom virepresenterer tilvekstfunksjonen som er illustrert i figur 2med ds = 9(s), og u som uttaket, kan vi formulere ressurs-eierens problem som:

(11) max r pue-Pidtu

slik at

(12) = 9(s) - u,

gitt at han som produsent ikke kan påvirke ressursprisen, p,som vi skal anta er konstant. Med ressursprisen menes hernettoprisen, eller pris minus enhetskostnader. Forutset-ningen om konstant ressurspris innebærer altså at vi heropererer med faste enhetskostnader. Dette er på mangemåter urimelig, men likevel tilstrekkelig for å få fram noenviktige særtrekk ved økonomisk utnyttelse av betinget for-nybare ressurser. Som tidligere nevnt er det grunn til å antaat enhetskostnaden avhenger av bestanden, blant annet.Dette skal vi se litt nærmere på under avsnittet om fisk.Førsteordensbetingelsen for optimum er:

(13) = P

Løsingen er altså stasjonær, dvs. at den ikke avhenger av t:Uttaket skal være konstant og lik tilveksten når bestandensvarer til løsningen av (13). Vi skal kalle denne bestandenoptimalt volum, ssta . Vi merker oss dessuten at heller ikkeprisen virker inn på løsningen. Det innebærer at tilbudet frabetinget fornybare ressurser kan oppfattes som gitt.

Det går fram at ressurseieren ikke skal tilpasse seg slik athan oppnår maksimal tilvekst, dvs. at s # smsy, siden (p's er0 i dette punktet og p > 0. Det er lønnsomt for eieren å kom-me seg fra et initielt volum s til det optimale volumet så fortsom mulig. Dersom s > ssta skal han på t = 0 høste ressur-sen slik at lirat_> 0 Sot = Ssta . Dersom s < Ssta skal han ikkehøste noe før st =

Med andre ord, hvis det er mye av ressursen i utgangspunk-tet, skal man høste hele "overskuddet" helt i begynnelsenslik at inntektene herfra kan gi avkastning i alternativ virk-somhet. Er det "lite" av ressursen i utgangspunktet skal man

heller vente med å høste, og ta inn avkastningen av ressurs-formuen i form av økt bestand og dermed større tilvekst i deneste periodene, inntil inntekt av økt produksjon i framtidaakkurat svarer til avkastningen av denne inntekten i alterna-tiv virksomhet. Det betyr at (p' s har en direkte tolkning somavkastning av ressursformuen: Man skal høste inntil den na-turlige tilveksten i naturressursen er like stor som i tilveks-ten av en finansiell formue, for eksempel et bankinnskudd.

Denne "bang-bang"-løsningen for uttaket skyldes forutset-ningen om at inntektene (eller nytten) er lineært i uttaket.Dersom vi forutsetter en stigende, konkav nyttefunksjon(for eksempel på grunn av stigende marginalkostnader foruttaket), U(u), endres løsningen noe. Da består problemet i:

roo(14) maxi U(u)e-Pt dt,

u 0

gitt (12). Betingelsen (13) blir da:

(15) - =((ff, ,

.derl- - u — gir uttrykk for den intertemporale substitu-

usjonselastisiteten. Siden marginal nytte av uttak er avtak-ende, vil økt uttak redusere nytte per enhet uttak og såledesinnebære en ekstra kostnad. I dette tilfellet kan det vises atmed initiell bestand lavere (høyere) enn optimal bestandskal uttaket øke (avta) gradvis mot det optimale nivået ssra .Skal en følge resultatet i ovenstående modell strengt kan enderfor tolke en observert endring i uttaket av betinget forny-bare ressurser som et indirekte uttrykk for netto samfunns-messig diskonteringsrate for naturressursen (cp', — p), forut-satt at diskonteringsraten p er konstant.

Modellen ovenfor er svært generell og kan sies å repre-sentere noen hovedprinsipper for forvaltning av betinget for-nybare naturressurser. Poenget med modellen er at den giren regel for hva optimalt uttak skal være, gitt de begrens-ningene naturen selv setter. Dermed gir den et grunnlag forå skille ut hva en kan si er inntekt av betinget fornybarenaturressurser og hva som er tæring på formue. Et uttaksom avviker fra det optimale, vil endre naturressurs-formuen. Dette kan tolkes som formuestapping som en børkorrigere eventuelle anslag over grunnrenten for.

Det må understrekes at denne svært generelle modellen pas-ser bedre for noen typer ressurser enn for andre. En svakheter at den bare kan benyttes ved partielle analyser av enkelt-ressurser, siden tilvekstkurven utelukkende avhenger avressursbestanden som behandles. I virkeligheten utgjør allebiologiske ressurser en del av en økologisk mangfoldet, der"alle arter påvirker alle". Videre er betydningen av tilvekst-funksjonen større for noen arter enn for andre. Den benyttesofte som utgangspunkt for &i-bestands fiske-modeller. For

Ssta.

19


andre fornybare ressurser som skog, kan den ha mindre be-tydning, for eksempel dersom marginalkostnaden ved å taut tilveksten overstiger prisen. Dersom en skal bruke mo-dellresultater til å tolke observerte data, er det ofte nødven-dig å legge flere restriksjoner på modellen, slik at i allefallde antatt viktigste kildene til feiltolkning blir tatt hensyn til.Her skal vi se nærmere på skog- og fiske-ressursene.

SkogDen økonomiske verdien av skogressursene utgjør bare endel av den nytten vi har av skogen. I Norge har en kanskjevært særlig opptatt av skogen som rekreasjonsområde. Des-suten må en regne med at konsumgoder som en finner i sko-gen slik som vilt, bær, sopp og ved har en nytteverdi selvomdet ikke alltid betales markedsverdi for disse. I andre lander skogens funksjoner i det økologiske systemet fokusert istørre grad, som for eksempel å binde fuktighet og dermedhindre erosjon, bevare artsmangfold, stabilisere klima, etc.Hultkrantz (1992) har beregnet verdien av disse tilleggs-tjenestene fra svenske skoger til om lag 3,5 mrd. Skr pr. år.Her skal vi ikke gå nærmere inn på hver av disse funksjon-ene, men nøye oss med en generell forutsetning om at nyt-ten av skogen utover den økonomiske verdien kan repre-senteres med en (kardinal) nyttefunksjon med bestandensom argument, V=V(s). Forvaltningsproblemet i dette til-fellet kan formuleres som en enkel utvidelse av modellen(11) -(15):

(16) max I [U(u)e-Pt + V(s)e-81 dtu 0

slik at (12) holder. U(u) betegner nytten av tømmeret, og 8er tidspreferanseraten. Denne kan være lik 0, og vi skal ialle tilfelle forutsette at 8 < p. Optimumsbetingelsen fordette problemet er:

(17) 9' s - p = - u," e(P„„

Av (13) og (15) vet vi at når venstresiden i (17) er 0, så erbestanden stasjonær i optimum, dersom det ikke er annennytte av skogen enn verdien av tømmeret. (17) innebærer atoptimalt uttak ikke lengre representerer en stasjonærløsning, der s = s „a . Da vil nemlig

(18) —u,s e(P 8)( = -1 -

itri rf.

For å lette tolkningen av (17) skal vi anta at 1/1 er sværtliten. Optimalt uttak vil da først og fremst være bestemt avforholdet mellom V' s og U' u og mellom avkastningen avskogressursen (9' 5) og av kapitalavkastningskravet. Over

tid skal marginalnytten av skogen utover nytten av tømme-ret vektlegges sterkere, slik at differansen mellom kravet tilkapitalavkastning og avkastningen av skogressursen skaløke. Dette innebærer, som rimelig er, at når skogen harnytte utover verdien av tømmeret, skal bestanden værestørre enn når det bare er tømmerverdien som betyr noe.Hvorvidt det finnes et stasjonæmivå for bestanden, og hvordette vil ligge, avhenger blant annet av hvordan nytten aven økende skogbestand endres. En stadig økende vekt-leggingen av skogens "egenverdi" trekker i retning av øktbestand, men dette betyr ikke at en alltid skal ende opp isMar Skogen kan blant annet bli så stor at ytterligere vekstgir velferdstap, dvs. at V' 5 < 0.

Den betydningen skogen har somr essur s utover det å bidr atil inntekter av tømmeret, kan illu str er es ved å sep å spesial-tilfellet med lineær nytte. Vi setter LI' s = tømmerpris" )og V' s = q (" betalingsvillighet for skog" ). Dvs. at U'u'u = 0.Da kan (17) skrives som

(19) (p' s = p - '13 e(P - 8)t

I utgangspunktet t = 0 skal altså avkastningen av natur-ressursen 9' 5 ved optimal bestand korrigeres for forholdetmellom betalingsvilligheten for skogen og tømmerpris i for-hold til den "rene" økonomiske modellen. Dette fører til enhøyere bestand, og muligens høyere enn smsy. I dennemodellen svarer altså en økning i tømmerprisen helt til enøkning i avkastningskravet.

Dessuten skal bestanden øke over tid. Dette skyldes at denøkonomiske avkastningen av hogsten får mindre og mindrebetydning i forhold til skogens egenverdi. Det forutsettes joat avkastningen av tømmeret er ekvivalent med avkast-ningen i andre deler av økonomien. Det direkte velferds-bidraget skogen gir kan imidlertid ikke erstattes av andrevarer eller tjenester. Slik sett er verdien av skogen unik. Enkan derfor ikke i samme grad ta ut denne verdien på for-hånd, slik en kan for økonomiske formål. 10

En politikk som legger (13) til grunn kan altså kalles for-muestapping, selv om nåverdien av de framtidige tømmer-inntektene naturligvis er høyere enn i tilfellet hvor (19)legges til grunn for skogforvaltningen. For å fastslå denfaktiske formuestappingen, svarende til (1), må en imidler-tid tallfeste V(s).

FiskLikningene (11) til (15) bestemmer det samfunnsmessigoptimale uttaket dersom det overordnede målet for forvalt-ningen av de betinget fornybare ressursene er å maksimeredet økonomiske overskuddet av fangsten. Som modell forfiskeriforvaltning lider den imidlertid av flere åpenbare

10 Parameteren gir 8 gir uttrykk for at en i noen grad foretrekker en stor skog idag framfor imorgen. Når det gjelder preferanser omikke-økonomiske faktorer er antakelig en forutsetning om 8 >0 ytterst tvilsom. Modellen ovenfor endres ikke i prinsippet ved åforutsette 8 = 0.

20


mangler. Den tar for eksempel ikke hensyn til at bio-veksten avhenger av det biologiske mangfold, og at bådetilveksten og bestanden er svært usikker, ikke minst fordidisse variablene er vanskelige å måle. Fiskeressursenes be-tydning i andre sammenhenger, som for eksempel for bo-settingen i distriktene, har heller ingen betydning for til-pasningen i modellen.

Det finnes en omfattende litteratur innen fiskeriøkonomisom behandler de faktorene som er nevnt. Hannesson(1987) gir en oversikt over esnbestandsmodeller med og utenusikkerhet. Flaaten (1988) har laget modeller med opp tiltre bestander for fiskeriene i Barentshavet. Eksempel påflerbestandsmodeller med usikkerhet finnes i Mendelssohn(1980). Felles for disse modellene er at de tar utgangspunkti at det økonomiske overskuddet skal gjøres størst mulig.Det finnes også modeller for utviklingen i fiskebestandermed andre målfunksjoner, se f.eks. Tjelmeland (1992).

De økonomiske modellene er velegnet til å finne optimaltuttak av ulike fiskeslag, og kan således benyttes til bereg-ninger som er nødvendige for å skille mellom ressursinn-tekter og formuesendringer. I fiskeriene finnes det imidler-tid også et forvaltningsproblem som vi skal se nærmere påher, og som virker direkte inn på grunnrenten slik en tenkerseg det målt for eksempel med utgangspunkt i nasjonalregn-skapsdata.

I modellen (11) til (15) er utgangspunktet at en "sentralmyndighet" skal bestemme årlig fangst. I virkeligheten for-etas fangstbeslutningen av en mengde fiskere, og disse tarbeslutninger uavhengig av hverandre. Deres utgangspunkter ganske annerledes enn de sentrale myndighetenes. Fordet første har de fri tilgang til fiskeressursene. Siden de tarbeslutninger uavhengig av hverandre, vil ikke hver og en avdem ta hensyn til den fysiske begrensningene som ligger itilvekstkurven. De vet at det de ikke fisker opp selv, vilnoen andre ta. Dessuten er hver enkelt fiskers betydning forden samlede fangsten så liten at uansett hvor stort ansvarden enkelte viste for utviklingen av fiskebestanden, så villeikke deres egen adferd ha noen merkbar betydning for detsamlede fangstvolumet.

Vi forenkler den enkelte fiskerens problem ved å anta at detfinnes en funksjonell sammenheng mellom hvor mye fiske-ren investerer i realkapital, og hvor stor fangst han får:

(20) ui =f(ki)

Hver fisker står med andre ord ovenfor samme "produkt-funksjon". Maksimering av den enkeltes overskudd

= pf (ki) — qk, der p og q er henholdsvis produkt og kapi-talpris, gir at pris skal være lik grensekostnad: p =

Den enkelte deltakers overskudd kan uttrykkes som:

u;(21) ; = (

k. — ki)q

Dersom utbyttet er konstant med hensyn på skalaen for denenkelte enhet, fk = c, så blir ; = 0, der som (21) skal gjelde.Konstant u t b ytiep å skalaener ikkeen ur imeligfor u tsetningmed det utgangspunktet som b letatt ovenfor ,nemlig at hverenkelt fisker s b etydnin g for utviklingen i den samledebe-standen er neglisjerbar. Det er imidlertid åpenbart at bestan-den påvirker fiskerenes produktfunksjon. For den enkeltefisker er imidlertid bestanden å betrakte som eksogen.

Siden alle står ovenfor samme p og q, vil også alle tilpasseseg med like mye kapital. Vi lar n betegne antallet som del-tar i fisket. Den samlede årlige fangsten, u, er altså :

(22) u = nui

og tilsvarende for realkapitalen:

(23) k = nki

Av (23) går det fram at når en skal vurdere virkninger av enøkning i den samlede beholdningen av realkapital, så er enmarginal økning i hver enkelt fiskers realkapital identiskmed en økning i antallet fiskere. For tolkningen av resul-tatene kan det derfor være greit å anta den ene konstant,mens den andre varierer.

Forutsetningen om konstant utbytte med hensyn på skalaenblir urimelig hvis vi betrakter fiskeriene samlet sett, for (21)gir da uendelig stor kapitalbeholdning, og følgelig uendeligstor fangst, med mindre produktprisen er for lav til å for-svare noe fiske i det hele tatt.

Hvor stor den samlede årlige fangsten blir, avhenger i virke-ligheten av mange faktorer, og må betraktes som megetusikkert. Dessuten er det opplagt at fangsten vil avhenge avhvor stor bestanden er: økende bestand gir lettere fangst. Vifår imidlertid fram poenget med forvaltningsproblemet vedå forenkle det hele til å anta at det finnes en funksjonellsammenheng mellom fiskeflåtens størrelse og fangsten:

(24) u = F(k)

Virkningen av en endring i bestanden skal vi nøye oss medå uttrykke indirekte, ved å anta at det i makro er avtakendeutbytte mhp skalaen, dvs. at F > 0 og F" < 0.

Konstant utbytte i mikro, samt (20), (22) og (23) innebærerat

F(k) = ncls.

Skalautbyttet i mikro vil imidlertid avhenge av hvor storden samlede kapitalbeholdningen innen fiskeriene er. Dettefølger direkte av sammenhengene ovenfor:

"i u F(k)c===k• k K

21


Følgelig er:

(25) c'k = 1 (Fk — c) < 0,

siden F(k) er konkav.

Hvis vi antar at n er gitt i utgangpunktet, vil frikonkurranse-løsningen gi så stor kapitalbeholdning for hver enhet, at til-pasningsbetingelsen i mikro er oppfylt, og da vil ir = 0 foralle i. Dette kan tolkes som at ressursrenten i dette tilfelleter 0. Forklaringen er at prisen på kapital inkluderer et av-kastningskrav som svarer til den avkastningen en kan oppnåi alternativ virksomhet. Så lenge ic i > 0 vil stadig ny kapitaltilføres fiskeriene, fordi det er den virksomheten som girbest avkastning. Jo større den samlede kapitalen blir, desslavere blir imidlertid avkastningen for alle, noe som mulig-gjør "intern løsning" for tilpasningsbetingelsen om at prisskal være lik grensekostnad. Merk at vi har forutsatt prisenkonstant. Resultatet avhenger altså ikke av om det er fallen-de etterspørselskurve etter fisk i markedet.

Vi betegner den samlede kapitalen som svarer til frikonkur-ranseløsningen for k*. Dette gir et uttakskvantum u*. u* av-henger utelukkende av produkt- og kapitalpris samt tekno-logien i uttaket. Ikke noe tilsier at det optimale uttaket somden sentrale myndigheten streber mot, f.eks. usu, i figur 2, erlik u*. Jo høyere prisen for fisk er for eksempel, dess høy-ere vil uttaket være. Optimalt uttak etter forvaltningsreglensom følger av tilvekstkurven er imidlertid uavhengig av pri-sen på fisk, så lenge prisen dekker enhetskostnaden. Denneforskjellen mellom optimalt samlet uttak i makro og konse-kvensen av de enkelte fiskernes tilpasning kan føre til at res-sursen utryddes, rett og slett fordi det ikke finnes noen sen-tral myndighet som begrenser uttaket. Dette problemetrefereres vanligvis til som allmenningene tragedie, og er ut-førlig behandlet i økonomisk litteratur 11 . Generelt vil sva-ret på dette problemet være å innføre kvoter for hvor myeen samlet kan ta ut av slike ressurser. Dette er også bak-grunnen for innføring av fiskekvoter i norske farvann

For formålet i denne rapporten skal vi begrense behandlin-gen av problemet med å forvalte fiskeriressursene til hvor-dan innføring av fiskekvoter påvirker ressursrenten. Det kanillustreres med at u er eksogent bestemt, u =U, og ikkelengre en funksjon av samlet kapitalbeholdning i fiskerisek-toren. Det mest illustrerende er å forutsette endring i n somuttrykk for hvordan markedstilpasningen skjer. Av (22) gårdet fram at ui nå vil bli redusert når det kommer flere en-heter til sektoren. I prinsippet skjer altså det samme som itilfellet uten kvoter, i det n bestemmes slik at pris blir likgrensekostnad i mikro Følgelig får vi også etter innføringav totalkvoter at ni = 0 for alle i.

Modellen ovenfor indikerer at en beregning av den klassi-ske grunnrenten for fiskeressursene gir 0 rente, uansett hvorhøy prisen for fisk er i markedet. Dersom en fortsatt bare erinteressert i det økonomiske utkommet av fiskeriene, må alt-så fisket organiseres annerledes. Årsaken til at grunnrentener 0, er at det ikke er eiendomsrett til fisken. Et økonomisksett mer effektivt fiske oppnås bare ved at færre får tilgangtil fiskeressursene. En måte å oppnå det på er å innføre eneller annen form for eiendomsrett. Dette byr på åpenbarejuridiske og ikke minst politiske problemer. Alternativt kanen innføre individuelle kvoter. Forutsetningen for at det skalgi økonomisk effektivitet er at disse kvotene er omsettbare.

Ressursrenten i fiskeriene reduserer seg derfor til et poten-siale som en kunne ha oppnådd dersom en hadde organisertfisket annerledes. Eventuelle beregninger av dette poten-sialet krever meget god kunnskap om kostnadssammen-henger i fiskeriene, og at en går lengre i å spesifisere ulikesammenhenger for flere fiskeslag enn det som er gjort imodelen ovenfor.

4.3 Fornybare ressurser og verdien av åvente og se

Fornybare naturressurser har ofte alternative anvendelser,som ikke alltid er økonomiske eller kommersielle. Mangeav de ikke-kommersielle anvendelsene av miljøressurseroppfattes som "frie goder", for eksempel areal brukt som fri-luftsområde. Ved vurdering av eventuell kommersiell ut-nyttelse, slik som utbygging av et naturområde, må derforden økonomiske nettogevinsten veies opp mot det ikke-øko-nomiske tapet som følger av at ressursens tjenester i formav frie goder forsvinner. Til slike vurderinger er det vanlig åforeta nytte-kostnadsanalyser. Med en tradisjonell nytte-kostnadsanalyse vil nåverdien av en framtidig inntektsstrømbli vurdert mot de ikke-økonomiske tjenestene som ressur-sen vil yte i framtida. I prinsippet skal det da tas hensynbåde til "miljøverdien" av ressursen, og til at man ikke skalødelegge det økonomiske ressursgrunnlaget i fremtiden vedrovdrift.

En vannkraftutbygging krever regulering av et stort arealsom ofte er attraktivt også i friluftssammenheng. Dersom enbeslutter å bygge ut, har en ingen muligheter til "byggened" dersom en skulle angre på beslutningen som var tatt.Beslutningen om utbygging er altså irreversibel. Hvis enderimot beslutter ikke å bygge ut, kan en alltids ombe-stemme seg, og sette igang utbygging på et senere tids-punkt. Det kan virke rimelig å betrakte denne begrensning-en av bruksmuligheter i fremtiden (opsjonene), som en kost-nad som burde belastes utbyggingsalternativet. Dette er i såfall en kostnad som ikke vanligvis tas med i nytte-kostnads-analyser, og som heller ikke går fram av tall i nasjonalregn-skapet.

Problemet ble først formalisert av Arrow and Fisher (1974)og Henry (1974). Vi skal begrense oss til å se på to perio-

11 Problemet med allmenninger ble først behandlet av Gordon (1954) og Scott(1955). Dasgupta and Heal (1979) og Tietenberg (1992) girgode innføringer og flere eksempler på ressurs- og miljøproblemer som skyldes allemenningens tragedie.

22

(27)do , dimax [podo + qo (D – do) + p i dl + Eq i (D – d 1 )]


der, t = 0 og t 1, der verdien av friluftsområdet er sikker iperiode 0, mens den er usikker i periode 1. Verdien, eller"prisen" på en utbygging, for eksempel prisen på kraft, an-tas sikker i begge periodene og betegnes p o og p i . Verdienpå friluftsområdet, dersom det vernes, regnes som sikker ogbetegnes med qo i periode 0, og svarer til "betalingsvillig-het" pr. arealenhet for området. I periode 1 vil q avhenge avom tilstand A eller B oppstår 12 . For enkelhets skyld repre-senterer vi usikkerheten med to mulige tilstander: Entenoppstår tilstand A som gir verdien qi på det vernede natur-området, eller så oppstår B, som gir qf. Vi skal anta at pri-sen på en utbygging i periode 1 er slik at ql > p i > qq. Vedt = 0 vet vi altså ikke om tilstand A eller Bopp står ip er iode1,menantar at vikjenner sannsynligheten,

p(A) = TCp(B)= (1 –7c).

Det totale omfanget av en mulig utbygging som skal vur-deres betegner vi med D. Utbygging i periode t betegner vimed dt. På grunn av at en eventuell utbygging vil være ir-reversibel har vi som betingelse at:

(26) do d1 D

Hvorvidt en skal bygge ut, og eventuelt når en skal gjøredet finner vi ved å

der

Eq i = (trqiit + (1 –7z)gr.

Det er åpenbart at hvis po < go, så bør en i alle tilfelle ventemed utbygging til neste periode, så vi antar at prisen vedt=() overstiger "verne-verdien" av området, dvs. at (p c > q0).Uten å ta hensyn betingelsen om irreversibilitet, (26), blirproblemet å finne den (do d i ) som gir størst forventnings-verdi av (27),dvs.:

do = d 1 = D hvis (po +p i)> (qo +Eq i )do=d1 = 0 hvis (po + p i ) < (qo + Eg i )

Hvis vi derimot tar hensyn til (26), så kan vi utnytte mulig-heten av å "reversere" en beslutning om å bevare området,og se om den faktiske verdien av naturområdet viser seg åbli høy nok til å bevare det senere også, eller ikke. Siden enkan velge å bygge ut dersom verdien av bevaring viser seg å

bli q8, blir den forventede verdien av en slik, fleksibel stra-tegi

(28) E(—D

) = (rc + (1 – rc) p i ) >

altså høyere enn den for ventede verdien av å bevar e om-rådet i periode 1. Under hensyntaken til (26) får vi følgendebeslutningsregel:

do = D hvis (po + Pi) > (.10+ + ( 1 It)Pdo = 0 hvis (po +Pi) < (go + +(l –1c)Pi»

Prisen som skal til for å sette igang utbygging i periode 1har altså øket med

(29) co = (1 – it) (p i – qf),

som vi kan kalle prosjektets kvasi-opsjonsverdi.

Generelt må to betingelser være oppfylt for at verdien av åvente og se skal finnes: Et av alternativene må innebære ir-reversibilitet, og informasjonen om usikre faktorer må be-dres over tid. Dette fører til reduksjon i usikkerheten, ogkan skyldes læring om hvilken ikke-kommersiell verdi foreksempel et naturområde har, eller som i eksempelet oven-for, at en vet hva naturområdet verdsettes til etter en tid.

Det må tilføyes at kravene om at det må være usikkerhet og"læring" knyttet til alternativet om bevaring for at det skalfinnes en "angreverdi" (eller kvasi-opsjonsverdi) ikke er vel-dig strenge. I de fleste tilfeller hvor det er snakk om å byggeut et område som har en alternativ ikke-kommersiell anven-delse vil det være rimelig å anta at det finnes en kvasi-opsjonsverdi.

Som eksempel kan nevnes de vannkraftutbyggings-prosjekt-ene som det har stått strid om i Norge. Verdien av poten-sielle utbyggingsområder vurdert som friluftsområde blesatt på dagsorden allerede i forbindelse med behandling avkonsesjonssøknaden for Fortun-Granfastavassdragene motslutten av 1950-årene. Den gangen ble mange ikke utbygdevassdrag betraktet som attraktive friluftsområder. For å fore-ta en vurdering av denne verdien den gangen måtte manvite noe om hvordan verdien av et friluftsområde endret segettersom flere vassdrag ble bygget ut, og stadig færre om-råder sto igjen som friluftsområder. Videre måtte en vitenoe om hvordan en i fremtiden ville verdsette et gitt frilufts-areal versus økonomisk vekst. Dette avhenger blant annetav hvor sterk den økonomiske veksten er: Med økende inn-tekter er det rimelig å anta at ikke-økonomiske goder verd-settes stadig høyere. Men det kan også tenkes at hele prefe-ransemønsteret endres, dvs. at en ikke en gang i prinsippetkunne "avlese" hvilken verdi en kom til å gi naturområder i

12 For å unngå unødig symbolbruk sier vi at alle prisene er diskontert til t = 0.

23


framtida med den informasjon en hadde om datidens prefe-ranser.

Kildene til usikkerhet omkring verdsettingen av naturområ-dene er med andre ord mange. Det er imidlertid også klartat vi vet mer om disse faktorene idag enn en gjorde dengangen. Vi kjenner den økonomiske veksten fra slutten av1950-årene fram til dag, og kan vel også med rimelig sikker-het si at vi vet mer om hva framtidige år vil bringe enn deten kunne si den gang. Vi vet også hvor mye som ble utbygdi perioden vi har bak oss, og kan gi bedre svar på hvordanfor eksempel vem av et vassdrag vurderes sammenliknetmed utbygging. Følgelig er det ingen tvil om at usikker-heten er blitt mindre med årene. Tilsvarende vil vi om 25 årkunne si at vi vet mer da enn nå. Det er derfor grunn til å troat det er knyttet en kvasi-opsjonsverdi til utbygging av vann-kraft.

Vedtaket om Samlet plan for vassdrag er et eksempel på atdet vi her har kalt opsjonsverdien har praktiske konsekven-ser for beslutninger om utbygging av naturressurser. Planener en prioriteringsliste over fremtidige vannkraftutbyggin-ger, der en i særlig grad har søkt å ta hensyn til den alterna-tive anvendelsen av de områdene som vil bli regulert der-som en beslutter utbygging. Planen innebærer altså ikkevern i første omgang, men bare en utsettelse av vedtak omutbygging. Jo mer "verneverdig" et vassdrag blir ansett,dess lengre ut i tid er en eventuell utbyggingsbeslutningskjøvet.

24


5. Konkluderende merknader

I denne rapporten har vi sett på mulige metoder for å regneut hvilke inntekter Norge tjener på sine naturressurser. Enindikasjon på at et land tjener inntekter av naturressursenekan en få ved å sammenlikne avkastningen i sektorer somdriver ressursutvinning med avkastningen i annen virksom-het. Dersom det er tendens over et lengre tidsrom til at av-kastningen i utvinningssektorene er høyere enn i andre sek-torer, har vi sagt at det oppstår en grunnrente i utvinnings-sektorene. Anslag over grunnrenten gir opphav til bereg-ning av formuen som igjen gir en avkastning eller inntektav naturressursene.

Betydningen av å skille mellom grunnrente og inntekt viserseg blant annet når en skal gjøre vurderinger av formuesfor-valtningen, for eksempel svare på spørsmål om en "tapper"'ressursformuen, eller om en bruker for stor del av grunnren-ten til konsum. Slike spørsmål står særlig sentralt i økonomi-er som i så sterk grad er basert på utnyttelse av naturressur-ser som den norske. Formuesanslagene kan basere seg påforventninger om framtidige inntekter, og det er da naturligå knytte formuen til nåverdien av et framtidig samftumsopti-malt uttak. Tæring på formuen kan da defineres som det for-muestapet nasjonen påføres ved at ressursen ikke utvinnesoptimalt.

Det er imidlertid vanskelig å fastsette optimalt uttak for ennaturressurs. I dette notatet er det drøftet faktorer som ermed på å påvirke det optimale uttaket. De forskjellige res-sursene utvinnes imidlertid under svært forskjellige forhold,og det er derfor nødvendig å behandle hver ressurs særskilt.Generelt må en gjøre flere forutsetninger for å komme fram.For praktiske formål står en gjerne i valget om en skal velgeen enkel, men forholdsvis virkelighetsfjern modell, eller omen skal velge en komplisert modell der mulighetene for å fårelevant informasjon er liten. Ofte ender en opp med spørs-målet om avvik mellom faktisk adferd og modellresultatskyldes at det er modellen eller virkeligheten det er noe"galt" Ø. Observert avvik fra modellens anbefaling betyrmed andre ord ikke alltid at en bør anbefale endringer i poli-tikken, men kan like gjerne være retningsgivende for hva enbør gjøre med modellen.

Dette dilemmaet står en alltid ovenfor når en skal anvendeteori. Poenget er selvfølgelig at en må legge en god del

skjønn i vurderingene av optimal politikk, og at dette kan-skje er særlig viktig når det gjelder naturressurser, fordi deter så mange ulike forhold en skal ta hensyn til. Fordelenmed å gå gjennom modeller som kan brukes til å fastsette etskille mellom endring i formue og avkastning på naturkapi-talen er at en synliggjør hvilke forutsetninger som liggerbak formuesberegningene. Dette kan være nyttig når ensnakker om å føre en formuesforvaltningspolitikk der ogsånaturressursene betraktes om formue.

25


Referanser

Arrow, K., and A. Fisher (1974): "Environmental Preserva-tion, Uncertainty and Irreversibility", Quarterly Journal ofEconomics, vol. 88, pp. 312-319.

Aslaksen, I., K. A. Brekke, T. A. Johnsen and A. Aaheim(1990): "Petroleum Resources and the Management ofNational Wealth", in 0. Bjerkholt, Ø. Olsen and J. Vislie(red.): Recent Modelling Approaches in Applied EnergyEconomics, Chapman and Hall, London.

Børing, P. (1992): Oljerente og oljeformue, mimeo ,Statistisk sentralbyrå , Oslo.

Cappelen, Å . and E. Gjelsvik (1990): "Oil and Gas Revenu-es and the Norwegian Economy in Retrospect: AlternativeMacroeconomic Policies", in 0. Bjerkholt, Ø . Olsen and J.Vislie (ed.): Recent Modelling Approaches in AppliedEnergy Economics, Chapman and Hall, London.

Dasgupta, P. and G. Heal (1979): Economic Theory and Ex-haustible Resources, James Nisbeth and Cambridge Univer-sity Press, Cambridge.

Farzin, Y. H. (1992): "The Time Path of Scarcity Rent inthe Theory of Exhaustible Resources", The Economic Jour-nal, vol 102, pp. 813-830.

Flaaten, 0 (1988): The Economics of MultispeciesHarvesting. Theory and Application to the Barents Sea Fis-heries. Springer Verlag. Berlin.

Gordon, H. S. (1954): "The Economic Theory of aCommon Property Resource: The fishery", Journal of Politi-cal Economy vol. 62, pp. 124-142.

Gray, L.C. (1914): "Rent Under the Assumption of Exhaus-tability", Quarterly Journal of Economics, vol. 28, pp. 466-489.

Halvorsen, R., and T. R. Smith (1984): "On MeasuringNatural Resource Scarcity", Journal of Political Economy,vol. 92, pp. 954-964.

Hannesson, R. (1987): "Optimal Catch Capacity and Fish-ing Effort in Deterministic and Stochastic Fishery Models",Fisheries Research vol. 5, pp. 1-21.

Henry, C. (1974): "Option Values in the Economics ofIrreplacable Assets", Review of Economic Studies, vol. 42,pp. 89-104.

Hicks, J. (1947): Value and Capital, 2nd ed., OxfordUniversity Press, Oxford.

Hotelling, H. (1931): "The Economics of ExhaustibleResources", The Journal of Political Economy, vol. 39, no.2.

Hultkrantz, L. (1992): "National Accounts of Timber andForest Environmental Resources in Sweden", Environmen-tal and Resource Economics, vol. 2, pp. 283-305.

Lintner, J. (1965): "The Valuation of Risky Assets and theSelection of Risky Investments in Stock Portfolios andCapital Budgeting", Review of Economics and Statistics,vol. 47, pp. 13-37.

Lorentsen, L., T. Kartevoll og S. Strøm (1980): "Kalkula-sjonsrenten", Sosialøkonomen, nr. 6, 1980

Lorentsen, L., K. Roland and A. Aaheim (1985): "CostStructure and Profitability of North Sea Oil and GasFields", in 0. Bjerkholt, and E. Offerdal (red.): Macroeco-nomic Prospects for a Small Oil Exporting Country,Martinus Nijhoff Publishers, Dordrecht.

Lurås, H. og A. Aaheim (1993): Inntekter fra utvinning avnorske naturressurser - Beregninger og illustrasjoner,upublisert notat, Statistisk sentrabyrå, Oslo.

Marx, K. (1894): Capital vol. III, English ed., Moscow,1975.

Maynard Smith, J. (1974): Models in Ecology, CambridgeUniversity Press, Cambridge.

McCloskey, D. (1987): The Rethoric of Economics,University of Wisconsin Press, Madison.

27


Mendelssohn, R. (1980): "Managing Stochastic Multi-species Models", Mathematical Biosciences, vol. 49, pp.249-261.

Merton, R. (1973): "An Intertemporal Capital Asset PricingModel", Econometrica, vol. 41, pp. 867- 887.

Miller, M. H. and C. W. Upton (1985): "A Test of the Hotel-fing Valuation Principle", Journal of Political Economy,vol. 93, pp. 1-25.

Mossin, J. (1966): "Equilibrium in a Capial Asset Market",Econometrica, vol. 34, pp. 768-783.

Offerdal, E. (1983): "Structural Change, Profitability andSurvival", Proceedings from the 10th EAR1E-conference,Bergen.

Ricardo, D. (1817): Principles of Political Economy andTaxation, J.M. Dent & Sons Ltd., London 1973.

Scott, A. D. (1955): "The Fishery: the objectives of soleownership" Journal of Political Economy vol. 63, pp. 116-124.

Sen, A. (1979): "Personal Utilites and Public Judgements:Or What' s Wrong With Welfare Economics?", The Econo-mic Journal, vol. 89, pp. 537-558.

Shaefer, M. D. (1957): "Some Considerations of PopulationDynamics and Economics in Relation to the Managementof Marine Fisheries", Journal of Fisheries Research Boardof Canada, vol. 14, pp. 669-681.

Sharpe, W. F. (1964): "Capital Asset Prices: A Theory ofMarket Equilibrium under Conditions of Risk", Journal ofFinance, vol. 19, pp. 425-442.

Slade, M. E. (1982): "Trends in Natural Resource Commo-dity Prices: An Analysis of the Time Domain", Journal ofEnvironmental Economics and Management vol. 9. pp. 122-137.

Solow, R. M. and F. Y. Wan (1976): "Extraction Costs inthe Theory of Exhaustible Resources", The Bell Journal ofEconomics, vol. 7, pp. 359-370.

Statistisk sentralbyrå (SSB) (1992): "Økonomisk utsyn overåret 1991", Økonomiske Analyser nr. 1, 1992, Oslo.

Tietenberg, T. (1992): Environmental and Natural Re-source Economics, 3rd ed., Harper Collins Publishers, NewYork.

Tjelmeland, S. (1991): A Stochastic Model for the BarentsSea Capelin Stock with Predation from an Exogenous CodStock, Institute of Marine Reseach, Bergen.

Aaheim, A. (1991): "Uncertain Gas Prices and the BalanceBetween Gas Power and Hydro Power Development", Inter-national Journal of Energy Systems, vol. 11, no. 2, pp 82-90.

Aaheim, A. (1986): "Resource Rent and Wealth of Oil andGas" in S. Myklebust, B. Stenseth and P. E. Søbye: 1986North Sea Oil and Gas Yearbook - Comparative StatisticalAnalysis, Statistics Norway/Norwegian University Press,Oslo.

28

Utkommet i serien Rapporter fra Statistisk sentralbyråetter 1. januar 1993 (RAPP)

Issued in the series Reports from Statistics Norwaysince 1 Januar)? 1993 (REP)

ISSN 0332.8422

Nr. 92/26

92/29

Nils Øyvind Mæhle: Kryssløpsdata ogkryssiøpsanalyse 1970-1990. 1993-230s.140 kr ISBN 82-537-3783-1

Charlotte Koren og Tom Kornstad:Typehusholdsmodellen ODIN.1993-34s. 75 kr ISBN 82-537-3797-1

93/12 Resultatkontroll jordbruk 1992. Tiltak motavrenning av næringssalter og jorderosjon1993-79s. 90 kr ISBN 82-537-3835-8

93/13 Odd Frank Vaage: Mediebruk 1992.1993-38s. 75 kr ISBN 82-537-3854-4

93/14 Kyrre Aamdal: Kommunal ressursbruk ogtjenesteyting Makromodellen MAKKO.1993-94s. 100 kr ISBN 82-537-3857-9

93/15 Olav Bjerkholt, Torgeir Johnsen og KnutThonstad: Muligheter for en bærekraftigutvikling Analyser på World Model.1993-64s. 90 kr ISBN 82-537-3861-7

93/16 Tom Langer Andersen, Ole Tom Djupskåsog Tor Arnt Johnsen: Kraftkontrakter tilalminnelig forsyning i 1992 Priser,kvantum og leveringsbetingelser. 1993-42s. 75 kr ISBN 82-537-3864-1

93/17 Steinar Strøm, Tom Wennemo og RolfAaberge: Inntektsulikhet i Norge 1973-1990. 1993-99s. 100 krISBN 82-537-3867-6

93/18 Kjersti Gro Lindquist: EmpiricalModelling of Exports of Manufactures:Norway 1962-1987. 1993-124s. 100 krISBN 82-537-3869-2

93/19 Knut Røed: Den selvforsterkendearbeidsledigheten Om hystereseeffekter iarbeidsmarkedet. 1993-95s. 90 krISBN 82-537-3870-6

93/20 Dag Kolsrud: Stochastic Simulation ofKVARTS91. 1993-70s. 95 krISBN 82-537-3952-4

93/21 Sarita Bartlett: The Evolution ofNorwegian Energy Use from 1950 to1991. 1993-142s. 100 krISBN 82-537-3890-0

93/22 Klaus Mohn: Industrisysselsetting ogproduksjonsteknologi i norske regioner.1993-59s. 90 kr ISBN 82-537-3910-9

93/23 Torbjørn Eika: Norsk Økonomi 1988-1991:- Hvorfor steg arbeids- ledigheten så mye?1993-38s. 75 kr ISBN 82-537-3912-5

93/24 Kristin Rypdal: Anthropogenic Emissionsof the Greenhouse Gases CO 2, CH, andN20 in Norway A Documentation ofMethods of Estimation, Activity Data andEmission Factors. 1993-65s. 90 krISBN 82-537-3917-6

93/1

Naturressurser og miljø 1992. 1993-144s.115 kr ISBN 82-537-3844-7

93/1A Natural Resources and the Environment1992. 1993-154s. 115 krISBN 82-537-3855-2

93/2 Anne Brendemoen: Faktoretterspørsel itransportproduserende sektorer.1993-49s. 75 kr ISBN-82-537-3814-5

93/3 Jon Holmøy: Pleie- og omsorgs- tjenesten ikommunene 1989. 1993-136s. 100 krISBN 82-537-3811-0

93/4 Magnar Lillegård: Folke- og boligtelling1990 Dokumentasjon av de statistiskemetodene. 1993-48s. 90 krISBN 82-537-3818-8

93/5 Audun Langørgen: En økonometriskanalyse av lønnsdannelsen i Norge.1993-48s. 100 kr ISBN 82-537-3819-6

93/6 Leif Andreassen, Truls Andreassen, DennisFredriksen, Gina Spurkland og YngveVogt: Framskriving av arbeidsstyrke ogutdanning MikrosimuleringsmodellenMOSART. 1993-100s. 100 krISBN 82-537-3821-8

93/7 Dennis Fredriksen og Gina Spurkland:Framskriving av alders- og uføretrygd vedhjelp av mikrosimuleringsmodellenMOSART. 1993-58s. 90 krISBN 82-537-3945-1

93/8 Odd Frank Vaage: Feriereiser 1991/92.1993-44s. 75 kr ISBN 82-537-3831-5

93/9 Erling Holmøy, Bodil M. Larsen ogHaakon Vennemo: Historiske brukerpriserpå realkapital. 1993-63s. 90 krISBN 82-537-3832-3

Nr. 93/10 Runa Nesbaldcen og Steinar Strøm:Energiforbruk til oppvarmingsformål ihusholdningene. 1993-41s. 75 krISBN 82-537-3836-6

93/11 Bodil M. Larsen: Vekst og produktivitet iNorge 1971-1990. 1993-44s. 75 krISBN 82-537-3837-4

29

Nr. 93/25 Skatter og overføringer til private Historiskoversikt over satser mv. Årene 1975-1993.1993-75s. 90 kr ISBN 82-537-3922-2

- 93/26

Thor Olav Thoresen: Fordelings-virkninger av overføringene tilbarnefamilier Beregninger vedskattemodellen LOTTE. 1993-42s.75 kr ISBN 82-537-3923-0

93/27

Odd Frank Vaage: Holdninger til norskutviklingshjelp 1993. 1993-41s.75 krISBN 82-537-3931-1

93/28utdanningsnivå i kommunene Åtte årskullKjetil Sørlie: Bofasthet, flytting og

fulgt gjennom aldersfasen 15-35 årDel 1: Østlandet. 1993-174s. 115 krISBN 82-537-3935-4

93/29 Kjetil Sørlie: Bofasthet, flytting ogutdanningsnivå i kommunene Åtte årskullfulgt gjennom aldersfasen 15-35 år Del 2:Sørlandet og Vestlandet. 1993-179s. 115 krISBN 82-537-3936-2

- 94/3

Hilde-Marie Branæs Zakariassen:Tilbud av arbeidskraft i Norge Enempirisk analyse på kvartalsdata forperioden 1972 til 1990. 1994-100s.110 kr ISBN 82-537-3958-3

94/4 Resultatkontroll jordbruk 1993 Tiltak motavrenning av næringssalter og jorderosjon.1994-96s. 95 kr ISBN 82-537-3966-4

94/5 Haakon Vennemo: A Growth Model ofNorway with a Two-way Link to theEnvironment. 1994-57s. 95 krISBN 82-537-3985-0

94/6 Odd Frank Vaage: Feriereiser 1992/93.1994-49s. 80 kr ISBN 82-537-3983-3

94/7 Magnar Lillegård: Prisindekser forboligmarkedet. Under utgivelse

94/8 Grete Dahl, Else Flittig og Jorunn Lajord:Inntekt, levekår og sysselsetting forpensjonister og stønadsmottakere ifolketrygden.1994-57s. 95 kr ISBN 82-537-3998-2

- 93/30

- 93/31

Kjetil Sørlie: Bofasthet, flytting ogutdanningsnivå i kommunene Åtte årskullfulgt gjennom aldersfasen 15-35 år Del 3:Trøndelag og Nord-Norge. 1993-165s.115 kr ISBN 82-537-3937-0

Erling Holmøy, Torbjørn Hægeland,Øystein Olsen og Birger Strøm: Effektivesatser for næringsstøtte. 1993-178s. 115 krISBN 82-537-3947-8

94/9 Leif Brubakk: Estimering av enmakrokonsumfunksjon for ikke-varigegoder 1968-1991. 1994-42s. 80 krISBN 82-537-4003-4

94/10 Marie Arneberg og Thor Olav Thoresen:Syke- og fødselspenger i mikro-simuleringsmodellen LOTTE. Underutgivelse

94/1 Torstein Bye, Ådne Cappelen, TorbjørnEika, Eystein Gjelsvik og Øystein Olsen:Noen konsekvenser avpetroleumsvirksomheten for norskøkonomi. 1994-54s. 95 krISBN 82-537-3956-7

- 94/2

Wenche Drzwi, Lisbeth Lerskau, Øys

inntekter fra utvinning av norske naturressurser. noen teoretiske … · 2009. 5. 12. · soe (skog...

Documents