Internasjonalisering av høyere utdanningStrategi, programmer, muligheter, utvikling og trender.

Knut BrautasetStyrelederSenter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU)Norwegian Centre for International Cooperation in Higher Education

www.siu.no

FORSKERFORBUNDETSFORENING FOR INGENIØRUTDANNINGKlækken Hotell, 19. oktober2006

2

Students in Higher Education in Norway 1974 - 2004

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

200

220

1974

1975

1976

1977

1978

1979

1980

1981

1982

1983

1984

1985

1986

1987

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

Stud

ents

(tho

usan

d)

MaleFemaleTotal

Source: Statistics Norway (Statistisk sentralbyrå)

Population of Norway1974: 3.79 mill.2004: 4.58 mill.

Development towards mass higher education

Knut Brautaset

3

”Utfordringen for norsk kunnskapspolitikk er at landet ikke får nok kompetanse ut av befolkningens talent.”

Fortsettelse av ”nasjonsbyggingen”- Norgesnettet -

Frihet med ansvar- ”vurdere behov for endringar”… - masseutdanningsinstitusjon,

- internasjonalisering - styring -gradstruktur - kvalitet / evaluering …

1988 2000KVALITETSREFORMEN

4

A National Commission was appointed in 1998.Need for changes in higher education had become apparent.

The Bologna Declaration was signed in June 1999by the Norwegian minister of Education and Research and 28 of his European colleagues

( Initially there were hardly any debates about the Bologna Declaration in Norway and it did not have a significant influence on the Committee’s work and suggestions. Many of the structure suggested in the Bologna Declaration was solutions to problems already defined in Norway.)

The Bologna Process has developed into a major Pan-European political driving force

and has a significant influence on higher education politics in Norway.

The Government presented a white paper to the Parliament in April 2002Influenced by the in the Bologna Declaration and the suggestions from the National Commission,

The result was the start of the

“Quality Reform in Higher Education”

The Bologna Process in Norway

Knut Brautaset

5

KVALITETSREFORMENFra UFDs nettsider:

”Målene for Kvalitetsreformen kan oppsummeres i tre punkter:

Kvaliteten på utdanning og forskning skal bli bedre,

intensiteten på utdanningen skal økes og

internasjonaliseringen skal økes.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)Akkreditering – Kvalitetssikring (13.05-03)

To forvaltningsorgan er opprettet:

Senter for Internasjonalisering av høyere utdanning (SIU)Samling av nasjonale fellestjenester i ett organ (01.01.04)

6

Norway

Population (2004): 4.58 mill.

Students in higher education: approx. 210 000

Norway has adopted the Pan European Bologna structure of higher education.

Norway is in the gravitational field of the European Union’s “Lisboan Strategy” and has adopted its own EU strategy on education and research.

Norway

45 European countries have now signed the Bologna Declaration

Knut Brautaset

7

Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU)Norwegian Centre for International Cooperation in Higher Education

Universitets- og høgskolerådet opprettet i 1991Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU)

Fra 1.1. 2004 blitt grunnstammen i

Organisert som et forvaltningsorgan under Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD)

Lokalisert i Bergen.

8

Formål

SIU skal være et samarbeids- og serviceorgan og en partner for statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner.

Senteret skal fremme internasjonalisering, kulturell kommunikasjon og internasjonal mobilitet innen høyere utdanning og samordne innsatsen på nasjonalt nivå i samsvar med de offisielle retningslinjer for politikken på feltet.

Som forvaltingsorgan blir samhandling med departementet nært og viktig, men samtidig er det helt sentralt at universitets og høgskolesektoren fortsetter å ha et eierforhold til SIU. Det forankres gjennom styringsstrukturen som SIU har, gjennom de ulike programstyrene og ikke minst gjennom et bevisst samvirke.

Institusjonsforankring

9

Programforvaltning

Profilering av Norge som studie- og forskningsland overfor utlandet

Informasjon og kommunikasjon

Kompetanseoppbygging for å fremme internasjonalt samarbeid i sektoren

Rådgivning, utredning og servicefunksjon

Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU)

Oppgaver

10

Organisasjonsmodell SIU

Direktør

Gruppe For

EU program

Gruppe for

Utviklingssamarbeid

Gruppe for

internasjonale samarbeidstiltak

Gruppe for Utredning

og rådgivning

Gruppefor

Personal og Økonomi

Gruppe for IKT

Gruppefor

Kommunikasjon

SIU styret

Kunnskapsdepartementet

•Ca 45 ansatte•Administrasjonsbudsjett:

ca 38,1 MNOK•Totalbudsjett:

ca 260 MNOK

Styret er oppnevnes av KD

4 medlemmer fra UogH-sektoren(styreleder fra denne gruppen)

1 medlem utpekt direkte av KD1 student m/ møtende vara 1 representant for de tilsatte ved SIU

Observatører fra KD, UD, Norad, UHR og NPH

Etablerer programstyrer

Programforvaltning

Nasjonalt kontor for internasjonale programmer og tiltak innen høyere utdanning

For internasjonaliseringsprogram på andre utdanningsnivåer

For nye programmer

Avtalepartner for andre departementer og oppdragsgivere Innen internasjonalt høyere utdannings- og forskningssamarbeidsamt utviklingssamarbeid

EU program•SOKRATES

Comenius, Erasmus, Grundtvig, Lingua, Minerva, Arion

•Erasmus Mundus

•E-læringsprogrammet

•LEONARDO (fra 010107)Program med utviklingsland•NUFU (The Norwegian Programme for Development Research and Education)•NORAD stipendprogram •NORAD kulturutdanningsprogram•Lærerutdanningsprogram sør/nord•Stipendordning med Sør Afrika

•Tanzania – høyere utdanning

Internasjonale samarbeidstiltak•Tilleggsstipendordningen•Kvoteordningen•Utenlandslektorene

•Program for universitets- og høyskolesamarbeid med FrankrikeINSA Toulouse - master i teknologiUniversité Toulouse 1 – master i økonomiÅrskurs i fransk for lærere (Caen)Delstudier i Caen (intensivkurs, fransk som redskapsfag)ESIT – oversetterstudium i Paris

•Sentral- og Øst-Europaprogrammene•Russlandsprogrammet•Vest-Balkanprogrammet

NORDPLUS (kun informasjon)

13

www.studyinnorway.no

Profilering.Informasjon til utenlandske studenter:

14

Master programs offered in English

Knut Brautaset

•Om internasjonalisering av høgare utdanning •Strategi fo r internasjonalisering •Bakgrunn for strategien •Mål og strategi •Organisering av det internasjonale arbeidet •Forankring i institusjonsleiinga •Internasjonalt utval•Internasjonalt kontor •Finansieringssystem for internasjonalisering •Former for internasjonalt arbeid •Internasjonalisering heime •Mobilitet •Godkjenning av delstudium i utlandet •Diploma Supplement •Utdannings- og forskingsprogram •Bilaterale samarbeidsavtalar•Fagleg engasjement og mobilitet •Kvalitetssikring •Nasjonalt og regionalt samarbeid •Internettinformasjon og kommunikasjon •Intern kommunikasjon •Profilering av eigen institusjon •Språkpolitikk •Nyttige ressursar•Eksempel på avtalar

16

INTERNASJONALISERING

Internasjonalisering fører til endring innen høyere utdanning og globalisering før til endring av innholdet i begrepet internasjonalisering.

17

Globalisering refererer seg til verdensomspennende fenomener og utveksling av alle slag som hever seg over - eller neglisjerer – de nasjonale grenser. Globalisering er en prosess hvor geografisk avstand og hindringer blir av mindre og mindre betydning når det opprettes og utvikles økonomske, politiske og sosiokulturelle samhandling og samarbeid som går på tvers av nasjonale grenser.

Internasjonalisering refererer seg oftest til utveksling av ideer, kunnskap, varer og tjenester mellom nasjoner over etablerte landegrenser. Internasjonalisering har et perspektiv hvor landet er ståstedet.

Internasjonalt samarbeid (innen høyere utdanning) refererer seg til de ulike aktiviteter innen utveksling, utvikling, samarbeid og samvirke. bilateralt og gjennom nettverk for forskning, kunnskapsbygging og utdanning samt deltagelsei relevante internasjonale fora.

”Internationlization Remodeled: Definition, Approces and Rationales”Jane Knight, University of Toronto

Journal of Studies in International Education våren 2004.

19

INTERNASJONALISERING AV HØYERE UTDANNING

Den private dimensjonenFølgene av at mange norske studenter velger å ta sin høyere utdanning i utlandet uavhengig av norske institusjoner.

Den nasjonale dimensjonMyndigheter, nasjonale aktører, internasjonale tilbydere/agenter

InstitusjonsdimensjonenOffentlige og private høyere læresteder

Nasjonalt perspektiv

20

Individual (student) level

Norwegian students are usually economically independent persons and not consider part of the parents’ responsibility.

The benefits from The Norwegian State Educational Loan Fund are oriented towards the individual.

All students have the right to loan and stipend if they are admitted to an approved academic institution in Norway or abroad.

The Norwegian State Educational Loan Fund supports both students taking part of their Norwegian degree in North America or the ones pursuing a degree in North America.

( The relatively liberal rule for economic support for studying abroad was implemented when Norway had a shortage of capacity in higher education. But it has prevailed and is considered a right by strong student unions and is now also important for making possible the policy of encouraging students to take part of their Norwegian degree at an academic institution abroad. )

Den private dimensjonen

21

Den nasjonale dimensjonMyndigheter, nasjonale aktører, internasjonale tilbydere/agenter

Nasjonalt perspektiv

22

DEN NASJONALE DIMENSJONENPolitikk, forpliktelser, avtaler, økonomiske incentiver, særinteresser

MYNDIGHTETER

StortingetUFDUDAndre departementNORADSIULånekassenNOKUTNFR

NASJONALE AKTØRER

UHR (< >EUA)NPHNSU, StL (< > ISU , ESIB)ANSAFFLONHOUtenlandske lærestederAgenter

Medvirker i / influeres av

BOLOGNAEUNMROECDUNESCOWHO/GATSWB

Internasjonalt samarbeid påvirker internasjonaliseringen !

Kvalitetsreformen

FNs tusenårsmålKamp mot fattigdom

23

De store aktørerUNESCO WTO/ GATS OECD WB - alle med sin agenda (og Norge deltar).

UNESCO - en verdensorganisasjon med globalt medlemskap og ideelle mål ;

“Higher education shall be equally accessible to all on the basis of merit, in keeping with Article 26.1 of the Universal Declaration of Human Rights. As a consequence, no discrimination can be accepted in granting access to higher education on grounds of race, gender, language, religion or economic, cultural or social distinctions, or physical disabilities.”

WB -en bistandsbank med engen agenda og oppfatninger - som ønsker å være ideell( i vestlig forstand) så langt som banklån kan være det.

WTO/GATS - en organisasjon for å fremme et globalt regelsett for mest mulig fri handel og hvorutdanning og til dels forskning blir definert som en tjeneste;

OECD - en internasjonal medlemsorganisasjon av relativt rike land som har etfelleskap i demokrati og markedsøkonomi (sammenligninger – benchmarking også for utdanning).

24

InstitusjonsdimensjonenOffentlige og private høyere læresteder

Nasjonalt perspektiv

25

Bologna Mjøsutvalget St.m.27 Kvalitetsreformen

Studieårets lengde

Gradsstruktur (B)

Studiepoeng (ECTS system) (B)

Eksamens- og evalueringsformer

Karaktersystem ( - - B)

Diploma Supplement (B)

Utdanningsplan (> 60 sp)(Avtaler som bl.a. klargjør hvilket ansvar og hvilke forpliktelserlærested og student har overfor hverandre)

Internasjonalisering ( -- B)

Kvalitetssikring (B)

26

Norway: Instituions and Registered Students 2004 (Total of 207 975 students)

13,914

9,558

15,128

0,842

82,604

4,764

81,165

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

Students pursuing degrees abroad

24 Private Colleges

1 Private School of Business

2 National Institutes of Arts

25 State University Colleges

5 Specialized UniversityInstitutions

6 Universities

Number of students (thousand)

Source: Norwegian Social Science Data Services and The State Educational Loan Fund

27

Primary Education( Primary School )

7 years

Lower Secondary Education( Junior High School )

3 years

Upper Secondary Education( Senior High School )

3 years

Undergraduate studies3 years

Graduate studies2 years

Doctoral programs3 years (+)

Starting at age 6

The Norwegian Educational System

Master’s Degree

Bachelor’s Degree

Doctoral Degree (Philosophiae Doctor - Ph.D.)

HGHER EDUCATION

Grade system:

A (best)BCDE

F (fail)

The normal workload for one academic year is60 ”Study points” (equivalent of 60 ECTS)

Matriculation Certificate (“Study competence”)

Knut Brautaset

28

INTERNASJONALISERINGUlike innfallsvinkler sett fra et lærested

Aktivitet Internasjonalisering beskrives som aktiviteter som studentutveksling, study abroad, studieprogram, institusjonelt samarbeid, forskningssamarbeid, nettverk og utviklingsprosjekter m.m..

Resultat / effekt Internasjonalisering presenteres i form av ønskede resultater som økt kompetanse hos studentene, flere avtaler, flere partnere og flere FoU-prosjekter, forskningsresultater og publikasjoner.

Rasjonale Internasjonalisering beskrives i forhold til motivasjon og til den faglige drivkraft. Dette kan inkludere høyere akademisk standard, kulturell mangfoldighet og utvikling av akademisk og administrativ stab.

Prosess Internasjonalisering betraktes som en prosess hvor den internasjonale dimensjon er integrert i undervisning, læring, faglige aktiviteter og alle servicefunksjonene pålærestedet

På lærestedet Internasjonalisering tolkes som det som skaper en kultur og et klima på studiestedet som fostrer internasjonal og flerkulturell forståelse.

Trans-nasjonalt Internasjonalisering sees på som det å gi undervisning og studietilbud trans-nasjonalt (cross-border) til andre land (fysisk tilstedværelse, fjernundervisning, e-læring) gjennom ulike ordninger.

29

For universiteter og høgskoler, som kunnskaps- og kulturinstitusjoner, er en viktig del av internasjonaliseringen å integrere den internasjonale dimensjon inn i ulike aktiviteter. Det innebærer (i norsk kontekst *):

å ha en gjennomtenkt strategi for sitt internasjonale engasjement og organisering

å gjøre sitt eget lærested internasjonalt

å ha utveksling av lærerkrefter, forskere og studenter

å samarbeide og samvirke internasjonalt bilateralt og gjennom nettverk for forskning, kunnskapsbygging og utdanning

å ha et globalt samfunnsansvar og engasjement når det gjelder kompetanseheving, institusjonsbygging, bekjempelse av fattigdom og sykdom, fredsskaping og demokratisering – særlig mot utviklingsland.

å være medlem og aktiv deltager i relevante internasjonale fora og forbund

*)Man må også ta med at ved mange utenlandske læresteder (særlig engelskspråklige) oppfattes en viktig del av “internasjonaliseringen” som salg av høyere utdanning til utlendinger og disse inntektene kan utgjør en betydelig faktor i driftsbudsjettet.

30www.siu.no

STRATEGI FOR INTERNASJONALISERING

Strategi i betydningen fremgangsmåter for å nå et mål

En strategiplan må både berøre og omhandle hvordan man skal nå de mål man har satt seg for de aktiviteter man vil satse på, men har ogsåkonsekvenser for lærestedets interne organisasjon.

Strategiplanprosessen er viktig i seg selv!

Strategiplan ( for noen år)

Handlingsplan (hvert år)

31

Del 1 av 2INTERNASJONALISERING VED LÆRESTEDET

STRATEGIOMRÅDER FOR AKTIVITETER OG DEN INTERNE ORGANISASJON

AKTIVITETER INTERNE ORGANISASJON

Akademiske aktiviteterUtvekslingsprogrammer for studenterUtveksling av akademisk og administrativt personaleSpråkstudierFag som undervises på fremmedspråkStudier ute som del av egen gradBilaterale avtalerInternasjonale studenterJoint degrees/joint study programsFlerkulturelle aktiviteterGjestelærere/forskere

LedelseDen internasjonale dimensjon er uttrykt som del av institusjonens mål og samfunnsoppdrag og tatt med i planleggings- og policydokumenterArtikulert rasjonale for mål i forbindelse med internasjonaliseringForpliktelser og engasjement fra faglige og administrative ledereAktiv deltagelse i det internasjonale arbeidet fra faglig og administrativt personale

Forsknings- og annet faglig samarbeidDeltagelse i internasjonale forskningsprogramUtveksling av forskereFaglige områder og sentra med internasjonal deltagelseInternasjonalt samarbeid/samvirke innen forskningSamarbeid/samvirke med institusjoner i U-landSamarbeid om publisering av forskingsrapporterog ”papers”Deltagelse på internasjonale konferanser med innlegg/bidrag

Prosedyrer og driftIntegrasjon i planer, budsjetter og kvalitetssikringssystem påalle nivåer.Nødvendige organisatoriske strukturer (formelle og uformelle) for kommunikasjon, samarbeid og koordinering både faglig og administrativtAvklart balanse for internasjonaliseringmellom ulike administrative nivåer og avklart beslutningsansvarAdekvate ressurser og nødvendig finansiering

32

Del 2 av 2

Eksterne relasjonerNasjonaltSamarbeid med NGOer og offentlige og private grupper relatert til det internasjonaleDeltagelse i flerkulturelle aktiviteter og prosjekterInternasjonaltUtvikle strategiske allianserTilby/gi fag eller studier trans-nasjoalt, kommersielt og ikke-kommersieltDelta i kontraktbasert internasjonalt FoU-arbeidDelta i internasjonale fora og nettverk

ServiceNødvendig støtte fra institusjonens servicefunksjoner som studieadministrasjon, bibliotek og IKTService og veiledning av studenter Mottak, tilrettelegging og veiledning av internasjonale studenterService overfor og mottak av gjestelærere og forskereSamarbeid med studentsamskipnad om bolig for internasjonale gjester og studenter samt studentsosiale tiltak

Ikke-akademiske aktiviteterInternasjonale tilstelninger for studenterInternasjonale og flerkulturelle tilstelninger og seminarer på institusjonenSamvirke med eksterne kulturelle og etniske grupper

Personalressurser og utviklingTa hensyn til internasjonal kunnskap og erfaring ved tilsettingBelønne arbeid som forsterker faglig og administrativ innsats i forbindelse med internasjonaliseringStøtte personlig utvikling og opplæringGi støtte til utenlandsopphold i forbindelse med sabbatsordninger

AKTIVITETER INTERNE ORGANISASJON

33

Innen internasjonalisering legger Kvalitetsreformen vekt på

økt internasjonalt samarbeid for å styrke kvaliteten i norsk utdanning og forsking

at det sikres at de uteksaminerte kandidatene er kvalifiserte til å møte et stadig mer internasjonalt samfunns- og arbeidsliv

aktiv deltagelse i internasjonale utdannings- og forskingsprogram, samt samarbeid gjennom institusjonsavtaler med partnerinstitusjoner i andre land

at de studentene som ønsker det kan ta et studieopphold i utlandet som del av et norsk gradsstudium

at det kommer flere utenlandske studenter for å studere ved norske utdanningsinstitusjoner

at internasjonalt utdannings- og forskingssamarbeid er et sentralt satsings-område for norsk bistandsarbeid

34

FORANKRING PÅ TOPPEN – STYRET/ REKTOR – FASTLAGT I STRATEGIEN

Noe koordinering på sentralt administrativt nivå (ressurs)

Internasjonalisering som del av kvalitetssikringen

FAKULTETS/AVDELINGS-NIVÅ- Oppdatert informasjon -

Administrativ koordinator (menneskelig ressurs pluss drift)

Faglig koordinator ( ressurs som del av arbeidsplan)

Det faglig – administrative samarbeidet er absolutt nødvendig !

35

Kvalitetsreformen:”Studenter som ønsker det, skal få mulighet til et opphold ved et lærested i utlandet som en del av sin grad. Utdanningsinstitusjonene må legge til rette for faglig innpassing, og studentene skal vite på forhånd at utenlandsoppholdet kan inngå i graden.”

Det er ingen rett å dra hvor som helst - Ikke alle ønsker bør imøtekommes !

NOEN FALLGRUBER

Lærestedet man samarbeider med ute må være anerkjent i hjemlandet (ikke for lite)Bedre med få og aktive avtaler enn mange og sovendd.

Læringsavtale (learning agreement ofte basert på et memorandum of understanding) hvilke fag som gis og hvilke man må ta

Må ha prosedyrer om hvordan man takler endringer!

Kvalitetssikringsrutiner

Søknadsprosess + Oppmelding + Sosiale forhold (særlig bolig)Vær oppmerksom på kalenderen : ”Semesterharmonisering”

Sentralt tema for aller er: Studentutveksling som del av norsk grad

Ikke glem mulighetene som og gir !Erasmus Leonardo

36

Bilateral cooperation and collaboration between institutions

Research cooperationJoint study programs Curriculum developmentExchange of teachers

Student mobility by exchange agreement (“students follow the faculty” / “students follow the students”)

International Student Exchange programs

Student exchange program (like the Erasmus program)

Bilateral programs (like the EU-US Cooperation Program in Higher Education)

Program organized by agreements by a consortium of universities and colleges in both countries

Program organized by the government and facilitated by government agencies or non-profit organization

Knut Brautaset

37

Studentmobilitet – litt statistikk

38

Norske studenter i utlandet med støtte fra Lånekassen

4673 4700 5239 63286643

7017

147451299113914

150641520715038

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

14000

16000

18000

20000

22000

2000-01 2001-02 2002-03 2003-04 2004-05 2005-06

Akademisk år

Ant

all s

tude

nter

Gradsstudenter Delstudenter

Copied from:Newsweek, Special Edition Dec. 2005 – Feb. 2006

40

Norwegian Degree Students in the USA, the UK, Australia and Canada

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

4500

1997/98 1998/99 1999/00 2000/01 2001/02 2002/03 2003/04 2004/05 2005/2006

Academic year

Num

ber o

f stu

dent

s

UK Australia USA Canada

Source: The State Educational Loan Fund (Statens lånekasse for utdanning) Knut Brautaset

41

Norwegian "Study Abroad" Students in the USA, the UK, Australia and Canada

0

100

200

300

400

500

600

700

800

2000/01 2001/02 2002/03 2003/04 2004/05 2005/2006

Academic year

Num

ber o

f stu

dent

sUK Australia USA Canada

Source: The State Educational Loan Fund (Statens lånekasse for utdanning)

Note:The category ”Study abroad” is mostly part-time (semester or one-year)students taking subjects to be incorporated in their Norwegian degree.Both tuition paying students and exchange students are included. Knut Brautaset

Norske studenter i utlandet med støtte fra Lånekassen fordelt på land i 2004-05

0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 2000 2200 2400 2600 2800 3000 3200 3400 3600

Østerrike

Sveits

Tsjekkia.

Irland

New Zealand

Sør-Afrika

Canada

Italia

Nederland

Latin-Amerika

Polen

Europa

Frankrike

Spania

Ungarn

Tyskland

Afrika (eks. S-A)

Sverige

Asia

USA

Danmark

Storbritannia

Australia

Antall studenter

GradsstudenterDelsstudenter

u

Knut Brautaset – des.2005

Delstudenter

43

Tromsø

Oslo

Longyearbyen

The Arctic

The University of the Arctic (UArctic)is a cooperative network of universities, colleges, and other organizations committed to higher education and research in the North.

International Polar Year (IPY) 2007-2008

Knut Brautaset

44

USA 8

UK 11

Canada 5

Denmark 30

Finland 19

France 6

Iceland 1

Italy 2

China 4

Croatia 1

Latvia 1

Netherlands 13

Russia 12

Spain 3

Switzerland 5

Sweden 21

Czech Republic 1

Germany 27

Austria 2

South Africa 1

Norway 120

293

The University Centre in Svalbard - UNISStudents fall semester 2005

An international campus in Norway !

78 0 NorthSvalbard

Knut Brautaset

45

Looking from the glacier down the valley towards Longyearbyen

Knut Brautaset

46

The University Centre in Svalbard Arctic Biology Arctic Geology Arctic Geophysics Arctic Technology

Knut Brautaset

Knut Brautaset

Takk for oppmerksomheten !

48