Jan Schwencke1

Jeg fikk hjerneslag i 2009, 52 år gammel. Med få synlige følger, opplevde jeg i lang tid å stå utenfor opp-følging fra helsevesenet. Plager relatert til øket

trettbarhet («fatigue»), balanse og koordinering samt kognitive utfordringer, gjorde det vanskelig for meg å komme tilbake til min tidligere hverdag. Så

jeg bestemte meg for at jeg skulle frem. Hvor? Det visste jeg ikke. Men jeg håpet å finne «den nye Jan» underveis.

2

Jeg har funnet «den nye Jan» nå, blant annet gjen-nom å skrive min historie – som sangtekster. Og gjennom å lage melodier.

Produsent: John Inge Knudsen

Finmotorikken i høyre hånd har jeg trent opp ved å spille gitar. Kognitive utfordringer er fremdeles en del av min hverdag. Men uten tidspress og sammen med min gode hjelper; produsent og musiker John Inge Knud-sen, har platen sakte men sikkert funnet sin form.

Kanskje kan sangene være til hjelp og støtte også for andre som har møtt utfordringer i livet. Men først og fremst er platen min en hyllest til de små og vakre ting i hverdagen

– som jeg nå ser tydeligere og som har vokst seg så store som de fortjener.

Noe av det vakreste rundt meg er min familie. En stor takk til min kone Gro og våre barn; Mads, Morten og Ellen.

Jan Schwencke Bekkestua, 08. mars 2015

3

For store skoJeg byttet lisser nå i kveld, og skjønner ikke selv hva som nå er galt. Skinnet, det er mykt og godt. Men jeg har skreket, jeg har grått. Kan dette være helt normalt? Jeg tar de første, korte skritt ut i nabolaget mitt. Er det mine bein som går? Nei, det føles ikke sånn. Jeg går sakte, konsentrert, jeg er modig, interessert.Men det er ikke jeg som går.Jeg stopper opp og jeg forstår:

Jeg har for store sko. Men hva skal jeg gjøre mon tro? De er de eneste jeg har. Og de viser verden hvem jeg var. Ja, hvem jeg var…

Det er mørkt, en stille natt. Jeg fyller dem med vatt. Nå skal alt bli bra. Jeg føler meg litt smart. ”Se hva gutten her har klart!” En illusjon er god å ha. Jeg er forsiktig hvor jeg trår, men jeg snubler når jeg går. Jeg er svimmel og kjenner meg som en fisk på land.Jeg setter meg og ser. Jeg skjelver ikke mer. Men kan jeg lyve for meg selv? Nei, det går ikke an.

Jeg har for store sko. Men hva skal jeg gjøre mon tro? De er de eneste jeg har. Og de viser verden hvem jeg var. Ja, hvem jeg var… … hvem jeg var.

Nå har jeg fått nye sko, kostet nesten ikkeno´. Jeg svever på en sky. Kjære venner, kjære slekt: ”Se, de sitter helt perfekt!” Jeg føler meg som ny. Ja, de er tunge, men jeg vet, at med treningsvillighet, skal jeg løpe fritt omkring. Og ta pauser når jeg må. Jeg kan løpe ganske fort, men må også velge bort. For jeg orker ikke alt, og det er viktig å forstå, ja, jeg må forstå…

Jeg har hatt for store sko. Men det var godt at jeg forsto? Der jeg skal være det er her. Jeg vil vise verden hvem jeg er. Ja, hvem jeg er! Og jeg er HER!

4

La dagen bli den beste du har hattI hjertet ditt der fins et kart. Du velger retning og du velger fart. Du kan gå langs stranden eller klatre bratt. La dagen bli den beste du har hatt.

Men hva er best? Vel, det vet du selv. Lev med dagen, så helt sent i kveld: Da kjenner kroppen din, litt trett og matt, at dagen ble den beste du har hatt.

Begynn å gå ved soloppgang. Din dag i lyset blir da ekstra lang. Og se deg rundt, helt til dag blir natt. La dagen bli den beste du har hatt.

Kjenn på stillheten, på snø og is. En lett berøring av en vårlig bris. Og se på sporet der et ekorn satt. La dagen bli den beste du har hatt.

Gå langs et bekkefar, bestig en topp. Og kjenn på gleden når du kommer opp. Gå inn i skyggene av busk og kratt. La dagen bli den beste du har hatt.

Legg deg i mosen ved en vakker sten. Se på solen bak en furugren. Du kjenner puls, du er besatt. La dagen bli den beste du har hatt.

5

Du har den på, du har aldri tatt den av. Men fylt den opp med dager fra ditt liv. Som et regn av dråper har ditt liv blitt til et hav. Et osean – et minnenes arkiv.

Tenk deg en dag å få sveve fritt omkring. Og kjenne kroppen bli så lett. Ja, en slik dag, da du tenker ingenting. Men føler glede – rett og slett.

Så kom – la meg bære sekken din i dag. Da blir det lettere å gå. Ja, kom – la meg bære sekken din i dag. Livet – leves her og nå.

Vil se ditt smil, kjenne varmen mellom oss. Og føle liv, slik det alltid føltes før. Kjenne kamp, og viljen til å slåss. Og midt i alt – ditt smittende humør.

Du er så sterk – tåler mye på din rygg. Nå er det knapt nok at du står. Men på et vis gjør sekken din deg trygg. Du vet hva du har, men ikke hva du får.

Refreng

Så, gå nå ut! Sett sekken din igjen. Du kan være trygg, du kan stole helt på meg. Jeg passer på historien din, min venn. Ja, i dag skal du se en annen vei.

Nå, se deg rundt, se, det fin’s så mye godt.Denne dagen skal bli fin. Slipp tanken fri, på denne dagen du har fått, du selv bestemmer dagen din.

Refreng

La meg bære sekken din i dag

6

I oppgang B, i leilighet tre, bor en gammel dame sitt liv helt i fred. Jeg ser henne komme. Jeg ser henne gå. Alltid alene, over gaten på skrå.

Hun møter mitt blikk. Hun sier: ”God kveld!” Smiler – ser ned – før hun går inn til seg selv. Hun tenner et lys i sin vakre entré. I dag som i går vet jeg hva som skal skje.

Og gjennom veggen min strømmer musikken inn.

Jeg sitter på min seng – hun spiller Chopin. Friskt liv fra et klavér

– hun er ikke gammel mer. En fortryllende tone fra Amalie Lohne.

Syvende mai, min spenning er stor. Får hun besøk samme dag som i fjor? Ja, hun har på seg drakten, den er fin, den er blå. Så lyder skritt ned’i trappen og han ringer på.

Refreng

Jeg har sett ham hvert år. Men først i dag jeg forstår. Han er rett og slett en som kommer og går. Du er glad når han kommer enda mer når han går. Da er pianoet stemt for enda et år.

Refreng

Amalie Lohne

7

Jeg sitter inne, en dag til. Alt ute lever, og gir liv.

En vår har kommet, lys og mild. Den skjærer i meg som en kniv.

Jeg burde vært der ute. Utenfor min egen vindusrute.

Jeg vil ut, men er for redd. Jeg er en sofapute.

Kan jeg ønske meg no’ mer? Kjenner hver krok, det gir meg fred.

Jeg titter ut på alt som skjer. Gjør meg no’n tanker og ser ned.

Refreng

Jeg vil bli hørt, jeg vil bli sett. Men jeg er liten, mangler mot. Et liv i tåke æ’kke lett. Savner det liv som jeg forlot.

Refreng Nå står jeg ute, titter inn. På der jeg satt så mang en stund. Igjen er gleden i mitt sinn. Smilet er tilbake på min munn.

Nå skal jeg bli her ute. Utenfor min egen vindusrute. Har åpne øyne, har fått mot. Og brent min sofapute.

Sofapute

8

I mitt indre står et glass. Livets glass. Gledens glass. Dypt i mitt hjerte har det plass. Livets glass. Gledens glass. Jeg fyller det med latter, jeg fyller det med varme smil, og av og til med tvil. Jeg fyller det med deg og meg og alt som hender på vår vei, alt som gjør at jeg er jeg.

Glasset, det er mitt kompass. Livets glass. Gledens glass. Det troner på sin faste plass. Livets glass. Gledens glass. Og når jeg står og tviler og lurer på om det jeg har er bare ting som var. Jeg står der viljeløs og stiv og mangler mot og kraft og driv, da står glasset fylt av liv.

Da er det godt nok, mer enn godt nok.

Jeg har det godt nok her jeg er. Ja, det er godt nok,

livet det er mer enn godt nok. Jeg har det godt nok

akkurat her.

Samler minner i mitt glass. Livets glass. Gledens glass. For det er min sjels palass. Livets glass. Gledens glass. Noe i det vil jeg dele. Noe hører også andre til, fra min sjels puslespill. Men annet det er kun for meg, om noen spør så blir det nei! Ja, her bestemmer jeg.

Refreng

Livets reise fylt på glass. Livets glass. Gledens glass. Og lukt og farger er på plass. Livets glass. Gledens glass. Noe vil jeg alltid huske. Det hele startet med det første skritt, det første skrittet mitt. Så har jeg fortsatt med å gå, og jeg var flink til å forstå at det er jo det man må.

Da blir det godt nok, mer enn godt nok.

Jeg har det godt nok her jeg er. Ja, det er godt nok,

livet det er mer enn godt nok. Jeg har det godt nok

akkurat her.

Godt nok

9

Du er herDu er her når jeg sitter og venter.

Du er her når jeg ser blomster gro.

Du er her når jeg drømmer om sommer.

Du er her når jeg ikke får ro.

Du er her når jeg ønsker å dele mine tanker og drømmer med deg.

Ja, du er i mitt bankende hjerte – hvor enn jeg er på vei.

Du er her når noe har hendt meg.

Du er her når vi pynter til fest.

Du er her når en fugl synger vakkert.

Du er her som en usynlig gjest.

Du er her når jeg hører historier som minner så tydelig om deg.

Ja, du er i mitt bankende hjerte – hvor enn jeg er på vei.

Du er her når jeg kjemper – og vinner.

Du er her når alt føles grått.

Du er her i med-gang og motgang.

Du er her når alt føles godt.

Du er her når jeg møter det blikket, så fast, som var det fra deg.

Ja, du er i mitt bankende hjerte – hvor enn jeg er på vei.

Du er her når jeg hører den sangen.

Du er her når det pøser ned.

Du er her når jeg tenker på den gang.

Du er her når jeg føler fred.

Du er her når jeg ønsker et bilde å hvile i når jeg er lei.

Ja, du er i mitt bankende hjerte – hvor enn jeg er på vei.

10

Du er her når jeg tenker tilbake.

Du er her når jeg tenker frem.

Du er her når jeg ikke vet svaret.

Du er her når jeg lengter hjem.

Du er her når jeg ønsker å glemme, og finner frem bilder av deg.

Ja, du er i mitt bankende hjerte – hvor enn jeg er på vei.

11

Kjenn, kjenn!Se et skinn, slipp det inn i sjelen din. Det du ønsket har skjedd. Det du ser er det som skjer og det finns mer. Så vær ikke redd.

Kjenn, kjenn! Ta imot det som bys. Kjenn, kjenn, at mørke blir lys. Strålene brer seg og finner en vei – helt inn til deg.

Føl en vind, den er din, slipp den inn! Den vil gjøre deg godt. Kjenn din kropp, løft den opp mot en topp, der du aldri har stått.

Kjenn, kjenn! Ta imot det som bys. Kjenn, kjenn, at mørke blir lys.

Strålene brer seg og finner en vei – helt inn til deg.

Lykken er ganske nær, den er her. Så rekk hendene frem.Kjenn en hånd, knytt et bånd, gjør det sånn at din sjel vender hjem.

Kjenn, kjenn! Ta imot det som bys. Kjenn, kjenn, at mørke blir lys. Strålene brer seg og finner en vei – helt inn til deg.

12

Selv er jeg plaget av flassKrig, krig, krig, avisene oser av krig.

Jordras, tyfoner, lidende millioner. Lite jeg kan gjøre med det.

Selv er jeg plaget av flass, og sønnen min ha’kke satt

Merce’n på plass!

Livet det gjør meg så trett! Jeg har de’kke lett, rett og slett.

Livet det gjør meg så trett! Jeg har de’kke lett, rett og slett.

Sult, sult, sult, nyheter fulle av sult. Tørke som kommer,

med allverdens sykdommer. Lite jeg kan gjøre med det.

Selv har jeg en lett diaré, sushien gir ikke magen min fred.

Refreng

Vold, vold, vold, nyheter fulle av vold. Narkotikagjenger, dreper for penger.

Lite jeg kan gjøre med det.

Selv skar jeg meg stygt her i går, da jeg trancherte steken på fjellhytta vår.

Refreng

Slit, slit, slit, mennesker preget av slit. Gjeldsslaver, sykmeldte, nedbrutte, utskjelte. Lite jeg kan gjøre med det. Selv har jeg slitt med et kne, jeg vred det i squash, å du, så deppa jeg ble.

Refreng

Sorg, sorg, sorg, bilder som viser oss sorg. Barn gått på landminer, mødrene strigriner. Lite jeg kan gjøre med det. Selv ble jeg skikkelig trist, da hesten min, Dollar, kom i mål aller sist!

Refreng

13

Jeg lar meg ikke stoppe, jeg samler styrke i min kropp. Det er lys der oppe, men jeg rekker ikke opp.

Krefter vender snart tilbake. Jeg klatrer, men får ikke tak. Mine bein er svake, men jeg holder ryggen rak.

Jeg gir meg ikke. Jeg fester blikket og går på. Trenger styrkedrikke. Jeg gir meg ikke nå!

Men nå skjer det noe, som et vindpust i fra sør. Og beina føles go’e, slik de alltid føltes før.

Tør jeg virkelig håpe at det jeg drømmer om vil skje. Som en kraftens dråpe fylle meg og gi meg fred.

Jeg gir meg ikke. Jeg fester blikket og går på. Har fått styrkedrikke. Jeg gir meg ikke nå!

Drømmens vind, Velkommen inn! Fyll min kropp, fyll mitt sinn.

Det er verdt å kjempe, å kjempe for sitt eget verk. Aldri la seg dempe, men komme frem som ny og sterk.

Og nå er jeg oppe, her er det hvitt, her er det blått. Jeg lot meg ikke stoppe, og dette lyset gjør meg godt.

Jeg gir meg ikke. Jeg fester blikket og går på. Har fått styrkedrikke. Jeg gir meg ikke nå!

Styrkedrikke

14

Et svakt “Hallo!” Jeg svarer: “Hei – lenge siden sist!” Jeg ser levd liv i blikket ditt. Og et smil. Og en gnist.

Jeg vet det er en lang, lang vei du har tilbakelagt. Men jeg er redd for å si no’ galt. Met vet hva jeg burde sagt.

Egentlig, ja egentlig, hvordan står det til? Jeg har tid til deg, om du trenger meg. Bare ring meg når du vil.

Det har gått tid. Du har kjempet hardt. Og du vet nok at jeg vet. Jeg kjenner nå at vi tråkker rundt på hver vår planet.

Det er så stille mellom oss. Avstanden er stor. Men når blikk når blikk, så husker jeg noen små, men store ord.

Refreng

Jeg er her nå, her hos deg. Og her skal jeg bli. Og jeg vet at du vet at intet er forbi.

Vi starter nå, der vi sluttet sist. I en verden lys og stor. Vi glemmer aldri storheten i de små, men store ord.

Refreng

Egentlig

15

Du går langs mitt gjerde – og jeg går nysgjerrig langs ditt. Tiden står stille. Gjerdet er skillet. Og det som vi deler er skinnende hvitt. Jeg ser over til deg. Du ser over til meg noen korte sekunder, for vi er begge på vei til alt som skal gjøres – til alt det vi må. Vi kaster et blikk – og så må vi gå.

Hva er det som gjør – ja, hva er det som gjør at hjertet slår fort? Hva er det som gjør – ja, hva er det som gjør at jeg drømmer meg bort? Hva er det som gjør at tiden står stille en hel evighet? Jo: Kjærlighet!

Et smil over gjerdet – det er første tegn på kontakt. Og med det samme tennes en flamme og etter en stund blir det første ord sagt. Jeg sier ett ord til deg. Du sier ett ord til meg. Du skal ut, jeg skal inn. Men vi får begge sagt: ”Hei!”

Det blir sagt med et smil – er langt mer enn et ord. Og gleden det gir meg er uventet stor.

Refreng

Du åpner porten i gjerdet - og sier kort: ”Kom nå inn!” Jeg kjenner jeg nøler, men det som jeg føler er ”Kanskje kan denne kvinnen bli min?” Du sier: ”Vil du ha te?” Jeg sier: ”Ja, gjerne det!” Jeg blir med deg inn, og tenker: ”Hva vil nå skje?” Vi drikker opp hver vår kopp, og vi småprater litt. Til slutt sier jeg takk og går så hjem til mitt.

Refreng

Porten i gjerdet

16

Som i en drøm jeg ser det, et landskap, i et gyllent skjær.

Og dette lys fra stedet, har kraft som

bare finnes der. Ofte skjult bak gyllen tåke,

kun spredte glimt har jeg fått se.

Men nå er tiden inne, jeg må dra, jeg må dra til

dette sted.

Nå lokker stedet på meg, det lyser som av tidlig vår. Først må jeg krysse elven,

en elv jeg ikke så i går.Vinden griper

varsomt om meg, som en god og gammel venn.

Og nå er tiden inne, vinden hvisker, hvisker

til meg: ”Kom igjen!”

Ta meg med, du svale vind. Ta meg med til drømmen min. La meg få se, du vind så skjønn om dette sted er kun en drøm.

Nå er det mørkt som natten, naturens toner viser vei. Lydene – så vakre – er det nå som lokker meg. Jeg står med løftet hode, og jeg følger hjertets vei. Ja, nå er tiden inne, troen bærer, ja, troen bærer meg.

Refreng

Nå er tiden inneEn drøm om et gjerde - og hvordan vi river det ned. For uten skiller og med kjærlighets-briller finnes kun du og jeg og en sjelenes fred. Jeg tenker på deg. - tror du tenker på meg. Jeg ser for meg oss på en lys, åpen vei. Men tør jeg å håpe, ja, tør jeg å tro at et stykke der fremme finnes et sted for oss to?

Refreng

17

Har du noensinne sett en fiol i blomst presset opp gjennom grus og stein?

Har du noensinne følt en lykkerus over sommerens første regn?

Har du noensinne sett et spedbarn våkne opp?

Har du noensinne følt musikken i din kropp?

Hvis ikke …

Prøv å leve langsomt, ja, langsomt. Du burde leve livet langsomt. Lev langsomt!

Har du noensinne sett en dag ta slutt, og alle fargene bli blå?

Har du noensinne følt et smil så sterkt at ditt hjerte begynte å slå?

Har du noensinne sett ditt speilbilde i vann?

Husker du ditt eget barns aller første melketann?

Hvis ikke …

Refreng

For når du får øye på en fiol i blomst, presset opp gjennom grus og stein …

Og det gir en lykkerus å bli skikkelig våt av sommerens aller første regn.

Og det gir en egen ro å se et spedbarn våkne opp.

Og du føler første gang musikken sitre i din kropp

Da – ja da …

Lever du livet langsomt, Ja langsomt. Og du vil alltid leve langsomt, Ja langsomt. Du vil alltid leve langsomt.

Lev livet langsomt

18

Musikk: Jan SchwenckeTekster: Jan SchwenckeProdusent: John Inge Knudsen

MUSIKERE:Jan Schwencke / sang, aukustisk gitarJohn Inge Knudsen / akustisk gitar, elektrisk gitar, ukulele, div. syntherDag Kolsrud / ProgrammeringHanna Trondalen Høyem / kor, celloBjørge Verbaan / trekkspill, pianoMartin Ulltang / kontrabassRunar Netland / perkusjonMorten Oftedal Schwencke / korRagnhild Lien / fiolinJan Øyvind Grong Sture / cello

Arrangementer / John Inge Knudsen, Hanna Trondalen Høyem, Dag Kolsrud, Bjørge Verbaan Innspilling / John Inge Knudsen, Fornebu 2013 – 2015Miks / John Inge KnudsenMaster / Nick TerryFotografier / Jan Schwencke og Mads Oftedal Schwencke (portretter)Layout / Tale Frisak

19

U t m a r k C D 0 1

1. For store sko2. La dagen bli den beste du har hatt

3. La meg bære sekken din i dag4. Amalie Lohne

5. Sofapute6. Godt nok

7. Kjenn, kjenn!8. Selv er jeg plaget av flass

9. Styrkedrikke10. Egentlig

11. Porten i gjerdet12. Nå er tiden inne

13. Lev livet langsomt

hodethalter.no

ALL RIGHTS RESERVED www.musikkoperatorene.no20