jul 2010

Det lyser i stille grender av tindrande ljos i kveld

og tusene barnehender mot himmelen ljosa held

Jakob Sande

NR. 4 ÅR G. 70JULEN 2010

2 Menighetsbladet for Søndre Land | Julen 2010

Effekten av julen

Det blir godt å kunne feire jul igjen. Gleder meg til det, men opplever stadig oftere at mange, meg selv inklu-sive, er mer opptatt av innpakningspa-piret til julen enn på hva julen skal føre til. For julen har jo en hensikt. Den er jo ikke bare en stor familiefest som vi er nødt til å holde en gang i året og som alle håper at skal bli så vellykket som overhodet mulig.

Ofte snakker vi i kirkekretser om julens budskap. Det synes jeg er fint. Men det hadde fått større gjennomslag om vi i like stor grad hadde snakket om effekten av den. For den vil gjerne ska-pe noe som vi ikke hadde fra før.

Hans Børli har skrevet mange fine dikt. Et av dem har fulgt meg lenge. Det heter «Ett er nødvendig». Du fin-ner det litt lenger ned i artikkelen. Og når du har lest det kan du sikkert tenke som meg at dette diktet gjerne kunne vært skrevet om julen.

Ett er nødvendigEtt er nødvendig – her i denne vår vanskelige verdenav husville og heimløse:

Å ta bolig i seg selv!Gå inn i mørket og pusse sotet av lampen.

Slik at mennesker på veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne.

Tenk hvis julen kunne bli en periode

av året hvor jeg virkelig turde å være meg selv og vise meg frem til dem jeg lever sammen med slik at de virkelig kan «se lyset i mine bebodde øyne.»

For det har samlet seg mye sot på lampen oppigjennom årene. Julen er den høytiden hvor jeg ikke bare skal jobbe med å gjøre det fint rundt meg, men kanskje litt fint inni meg. Det var jo derfor Jesus kom hit. Fordi han syntes vi alle sammen var så verdifulle at han ville hjelpe oss med «å gå inn i mørket og pusse sotet av lampen, slik at mennesker på veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne»

Menighetskontoret Oppistua, 2860 HovTlf: 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71Kontortid: Man.-fre. kl 10-14. Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: 61 12 66 62E-post: [email protected]

Sogneprest Øystein Wang, tlf: 61 12 66 73, E-post: [email protected]

Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf: 61 12 66 74. [email protected]: Hver dag 10.00-14.00

Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf: 61 12 66 70E-post: [email protected] Gudbrand Tandberg, tlf: 61 12 66 75 E-post:[email protected] 980 13 117

Organist/korleder (deltidsstilling):Gerd Myklebust Wang, 61 12 66 76

Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda:Øistein Sveum, tlf: 920 28 711

Kirketjener i Hov og Enger:Steinar Hagen, tlf: 922 57 734

Kirketjener i Skute:Ole Andreas Bredviken,tlf: 92257008

Fellesrådet: Iver Øksne, leder2860 Hov, tlf: 61 12 81 15

Fluberg menighetsrådElsa Karin Brenden, leder.

Søndre Land menighetsrådØyvind Sporild, leder.

Skute menighetsrådTorgeir Søfferud, leder.

Priser for utleie av Hovland:inkl. vask kr. 700,- Uten vask kr. 500,For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 500, -Uten vask kr. 300,For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,-Kontakt Bjørg Solum, tlf: 61 12 23 74.

Menighetsbladet er trykket hosMerkur Trykkeri, Oslo

Redaksjonskomité:Thor Johannes Wang (layout)Øyvind SporildOddmund RønningMorten NerengTorgeir SøfferudGitte BergstuenØystein Wang

Stoff til neste nummer må være levert innen 10. mars

«Djupt i mørket mellom stjernene,midt i den ytterste ensomhet,er menneskehjertene alltid sammen.»Hans Børli

Hans Erik RaustølProst i Hadeland og Land


Her deler vi det viktigste.

– Jammen har du et fint navn, sier jeg. Det blir ikke noe anna enn Anna det, humrer Anna Voldhaug. Med glimt i øye og varme i hjerte tjenestegjør hun ved Frelsesar-meen på Odnes. Nå ved juletider er det høysesong.

-Jeg er glad i jula, sier Anna. Det er den tida på året da alle skal ha hjelp, men det er det største ved denne tje-nesten; å få være til hjelp. Det er høy-tid når jula ringes inn, selv om jeg sjelden faller til ro før etter jul. I år får jeg besøk av en venninne fra Sveits, det skal bli koselig. Jeg traff henne da jeg var matron (husmor/husøkonom) ved Frelsesarmeens skole for offiserer i England. Anna forteller at hun har pensjonert seg hvert år i snart åtte år nå, men det har vært vanskelig å slut-te. Det er en livsstil som sitter i blo-det å være frelsesoffiser. -Men, jeg har trappa ned. Og denne jula skal jeg ha en del fri. Jeg nærmer meg 75 år nå, så jeg får se om jeg klarer å pensjonere meg skikkelig da.

Jeg har fått erfare at Anna er en opptatt dame, for å få tak i henne troppet jeg opp på et møte jeg visste hun skulle komme, bønnemøte på frelsesarmeen på Odnes. –Disse mø-tene er en liten oase for oss, sier Anna. Her deler vi det viktigste. Vi synger, leser og ber sammen.

Og det vi snakker om her, det blir her. Og så avslutter vi med kveldsmat. Korpset er et team hvor vi deler på oppgavene, jobber sammen og hjelper hverandre. Det er en atmosfære vi øn-sker å leve i.

Anna har vært med i Frelsesarme-en siden hun var tenåring. –Du veit, folka mine var helt vanlige kirkefolk. Sånn som de fleste er her i Land, de går i kirka til de spesielle anledninge-ne. Jeg hadde en slektning som drev hønseri på Odnes. Der var jeg og hjalp til, og da ble jeg med på møter på Frel-sesarmeen.

Slik begynte det hele. Anna fant seg til rette i Armeen både sosialt og tros-messig. Hun ble etter hvert frelsessol-

dat, gikk krigsskolen og ble offiser. Og har siden vært i heltidstjeneste. Hun har tjenestegjort i Melbu, Andenes, Skien, Drammen, Oslo, Stavanger, Odnes, Vardø, England, Kristiansund, Lillehammer og så Odnes igjen. –Jeg har hatt et rikt liv, alt har selvfølgelig ikke vært et glansbilde, men når jeg ser tilbake på årene som offiser, husker jeg bare det positive. Troen min og visshe-ten om at jeg er i Guds plan med livet mitt ligger i bunnen for alt. Det gjør arbeidet verdifullt og verdt innsatsen. Her i Land møter vi åpne dører over alt, folk setter pris på at vi kommer, selv om vi er litt enkle når det kommer til musikk. Det blir gitar og Perlepor-ten i e-dur. Men, mange kjenner igjen melodiene og prøver å synge med.

Nå ved juletider kan vi møte frel-sesarmeen ved julegrytene på Bergfoss og Bondlisenteret på Dokka, og de vil også være tilstede under «Jul i Søndre Land».

-Vi har mennesker som trenger hjelp i vår kommune også, og det er et privilegium å kunne gi, sier Anna. Dagen hennes er enda ikke over. Hun har en til hun må innom før hun kan ta kvelden…

Tekst: Gitte Bergstuen

Foto: Kjell-Richard Landaasen, Krigsropet Frelsesarmeen


Hyggelige nyheter fra Skude MenighetsrådJeg har tidligere fortalt om store og fine opplevelser med det å være medlem av et menighetsråd. Du blir medlem av et styre som blir dine nye venner, og sammen skal du ta vare på det fineste du har i bygda. Dere skal sammen legge planer for en kirke i endring, og forsøke å få enda flere i menigheten til å møte opp å støtte stedet alle har eller får et forhold til. De fine opplevelsene i vårt menighetsråd har bare fortsatt.

Her i sommer fikk jeg en hyggelig henvendelse fra en amerikansk dame, Else – Mathea Ege. Hun hadde utvan-dret fra Norge i 1947, og hadde slekten sin fra Nordre Lomsdal. Nå var hun 82 år, og skulle avvikle sitt «bosted» i Oslo som hun bare brukte når hun var på besøk i gamlelandet. Hun hadde i alle år eid et bilde hun hadde arvet av sin mor, som igjen hadde arvet det et-ter Andreas Lomsdal som i sin tid var formann i byggekomiteen, den gang Skude kirke ble bygd, og sto ferdig i 1915. Bildet er malt av en italiensk ma-ler på 1700-tallet, og heter «MADONA MED BARNET». Det har reist mye, og blitt beundret i mange land, men nå ønsket hun at det fikk sin faste plass i Skude kirke. Det var en stor opplevelse å motta bildet, og ikke minst få histo-rien til bildet og snakke med en meget oppegående dame fra 220 Bush Lane i N.J. Bilde har ennå ikke fått sin faste plass i kirken, det er nemlig ikke så enkelt, men gaven er uansett med på å fargelegge historien rundt Skude kirke.

WeidemannVi hadde ikke før begynt å roe oss ned etter denne hendelsen, før et nytt bilde var på «tur». Kristian Nordberg, med slekt fra Sarastuen, har sterke følelser for vår kirke, og har tidligere gitt oss en flott bibel og et kirkeskip. Han har i alle år vært kunstsamler, og er eier av den største private samlingen av bilder av Weidemann. Nå ønsket han å gi hovedverket til maleren, som han har hatt i sitt eie i alle år, «KRISTI HIM-MELFART», til Skude kirke. Vi i me-

nighetsrådet er overveldet, dette vil til de grader sette Skude kirke på Norges-kartet. Her var det snakk om store fest-ligheter med avduking. Det ble antydet at Dronning Sonja ville foreta den of-fisielle avdukingen på Kristi himmel-fartsdag i 2011. Det store spørsmålet som etter hvert kom opp var: «Hvor skal bildet henge?». Bildet er stort, 210 x 150 cm, og vår kirke har ikke mye veggplass med tanke på utsmykning. Vi oppdaget fort at her var det ikke bare å si ja takk, dette ordner vi. Etter hvert har det blitt mange involverte. At vi i menighetsrådet har sagt «ja takk» er bare en begynnelse, selv om vi vel egentlig er hovedaktør. Nå er det Prost, Biskop og Riksantikvar, som sitter i fø-rerstolen sammen med Nordberg. Vi håper det går vår vei, at giveren får lov, og er takknemlig for å bli holdt orien-tert.

Nytt flygelDet er ikke til å legge skjul på at vi i styret har «svevd» litt etter så store opp-levelser, og kreative tanker dukket opp, hvorfor ikke skifte ut vårt gamle piano, som organisten nesten fikk frysninger på ryggen av, når det måtte tas i bruk. Vi visste vi hadde vært ganske flinke til å samle midler til beste for kirken, og ikke minst hadde en arv på vel 90.000,- gitt oss alburom. På møte sammen med biskop og alle menighetsråd i Røyken-vika, fikk vi «ånden» over oss, og en rask

telefon resulterte i innkjøp av et flott Steinway A flygel til 170.000,- kroner. Flygelet fikk vi til en meget hyggelig pris, fullt overhalt, med innebygget kli-maanlegg. At vi manglet 40.000,- var selger kjent med, og aksepterte at re-sten ble betalt etter hvert som det kom inn midler. På årets jubileum for 50 års konfirmanter var flygelet på plass, og fikk sin debut i kirken. Tilbakemeldin-gen fra vår organist og konsertpianist Tandberg, var musikk i mine ører. En minikonsert fikk fram tårene hos meg, sammen med tilbakemelding fra man-ge frammøtte til hyggelig kirkekaffe i kirken. Jeg måtte ringe selger Trond Hellstrøm i Hellstrøm Flygel & Piano og fortelle om opplevelsen. Han fikk også en klump i halsen, men som han sa «Jeg visste det var et meget flott fly-gel med flotte egenskaper til en normal pris rundt 220.000,- kroner». Firmaet har i alle år stilt med flygel i forbindelse med musikkopplevelser på Ringelien gård.

Nå jobber vi med en mer offisiell musikkaften / konsert der flygelet til fulle får vist seg fram. Med et slikt in-strument signaliserer vi ut til konsert-pianister at vi har et flygel som tilfreds-stiller alle behov. Det blir spennende å se hva dette kan gjøre med vår kirke. At den etter hvert blir langt mer brukt er vi overbevist om, og at det igjen gjør at stadig flere blir enda mer stolt av kirka vår.

Weidemanns bilde, «Kristi himmelfart» er en gedigen gave til Skute kirke.


ParkeringParkering har vært et problem hos oss ved store anledninger, og riksvegen er ikke et egnet sted slik trafikkbildet har utviklet seg. I snart 50 år er det blitt jobbet med etablering av en parkerings-plass, og nå er avtalen i orden. Jeg har på vegne av menighetsrådet inngått en avtale med dagens eier av Skude, Per-Joachim, som stiller et område bak bå-rehuset til disposisjon. Området er nå ryddet, og en befaring sammen med Per-Joachim , Bjørn Struksnæs og un-dertegnede, avklarte oppdraget. vokks er kontaktet når det gjelder en lysstolpe med ledning, og grovarbeidet vil starte ca 15 nov. Tidligere har Ellen Beate Lomsdalen gitt gratis grusmasser til å fylle opp området, og vi satser på en dugnadsinnsats for å få kjørt dette på plass. Utsiktene til stor festivitas i for-bindelse med Weidemann var ikke ne-gativt i forhold til støtte fra kommunen til opparbeidelsen. – 100.000,- kroner var flott å få. Vi er veldig takknemlige, og ønsker dere alle hjertelig velkommen til kunstneriske opplevelser i Skude kir-ke om ikke så lenge.

RevisjonJeg har tidligere forundret meg over bruk av dyre revisjonstjenester uten at dette er et krav. Som jeg skrev er alle me-nighetsråd meget fornøyd med at kom-munen tar seg av føring av regnskapene, som gir kontinuitet i alle menighetsråd, uavhengig av skifte av medlemmer, men at de små midlene vi disponerer nesten har blitt belastet med en 1/3 del til lnnlandet Revisjon, det var vel drøyt. Da dette ble tatt opp skjedde ingen ting før Oppland Arbeiderblad viste interes-se. At utgiftene skulle belastes kommu-nen og ikke det enkelte menighetsråd ble en «ny oppdagelse», og fint for oss, men fortsatt vil jeg hevde at her snakker vi om sløsing med offentlige midler. I min naivitet trodde jeg at penger spart er penger tjent, også for kommunebud-sjettet. Jeg blir derfor mildt sagt forun-dret når Fellesrådet vedtar å fortsette dagens praksis.

Som jeg allerede har sagt – opplevel-sene i Skude Menighetsråd har i år vært en sammenhengende opptur. Vi gleder oss til fortsettelsen.

Torgeir Søfferud, leder

Vi starter barnekor på Vestsida.

Gullkonfirmanter samlet i Skute kirke søndag 17. oktober. Bakerst står prost Hans Erik Raustøl og menighetsrådsleder Torgeir Søfferud.

Tirsdag den 11. januar kl.1800 hå-per vi det kommer mange unger til Skute kirke! Da vil en liten histo-risk begivenhet finne sted; vi skal starte kor! Koret er for alle som er i barneskolealder. Øvelsen varer en time, og det er øvelse ca annen-hver tirsdag. Det blir kaffe til dere som kjører ungene på øvelsen. Så bli med inn i kirken når du er sjåfør! Vi kunne godt tenke oss å ha med en voksen leder til, så har du litt tid til overs og kunne tenke deg å ha noen praktiske oppgaver, ta kon-takt med Gitte. (91736352)

Dette gleder vi oss til!! Merethe og Gitte

Gullkonfirmanter i Skute kirke


Lefse-Bertha – 100 år

«I dag ville a mor ha fylt hundre år». Jeg treffer Else Berit Røyne på kirkegår-den ved Hov kirke. Vi er noen få dager inn i året 2010, og jeg er på vei til me-nighetens juletrefest på Hovland. «Da skal jeg være med og feire når jeg spil-ler på pianoet i dag», svarer jeg. Det var som om det store konsertpianoet som Bertha og familien forærte menighets-huset Hovland, fikk en ekstra god klang den kvelden, mens det akkompagnerte Søndre Land barnegospel under juletre-festen. Feiringen av Berthas 100-årsdag har ellers vært beskjedent markert i lo-kalmiljøet vårt. Hva er da mer naturlig enn å hylle Søndre Lands største kvinne-lige industrigründer her i menighetsbla-det ved avslutningen av hennes 100-års-minne?

Arvid Møllers biografi om Lefse-Bertha: «Med kjevle som våpen», ble skrevet i 1993, 12 år etter hennes død. Det er en levende framstilling av Bertha Jørgensveens eventyrlige liv, bygget på hennes egne håndskrevede manuskripter og intervju med hennes nærmeste. Jeg blir revet med av histo-rien; fra oppveksten under trange kår i Østsinni, gjennom de forskjellige livsfaser, med utviklingen og oppbyg-

gingen av en blomstrende bedrift. Fra «båkåkjerring» på storgårder i Nordre Land til delikatesseforretning i Oslo, via lefsebakeri i en kjeller i Ligarda og i Hov, fram til hun fikk oppleve kronen på verket: åpningen av det nye indus-tribygget på Granum i Fall som stod ferdig høsten 1981, med 3000 kva-dratmeter produksjonslokaler og 120 ansatte. To og en halv måned senere døde Bertha på Radiumhospitalet av kreft. Så godt at hun fikk skrevet ned så mye de siste månedene hun levde. Godt at boken finnes i fem eksemplarer på Søndre Land Bibliotek, for dette bør være obligatorisk pensum for alle som er opptatt av næringsutvikling i bygda vår. Hadde jeg gått på videregående, ville jeg ikke vært i tvil om hvilket sær-emne jeg skulle velge.

– Hvordan var det å vokse opp med en så kreativ og yrkesaktiv mor som Bertha?

Jeg er kommet hjem til Else Berit Røyne og vi sitter og spiser lunch i den trivelige stua i Dalegutua i Hov. «Rund-stykker og kaffe hvis du er sulten», stod det på SMSen jeg fikk for en time siden. Jeg hadde invitert meg selv noen dager tidligere.

-Jeg føler på mange måter at Arne Johan og jeg fikk både i pose og sekk. Da vi flyttet til Ligarda hadde vi med en barnepleier dit, til og med i uniform, som tok seg av oss unga på en god måte. Far var den som skapte stabiliteten i hjemmet. Jeg slekter nok også mye på far akkurat der. Mor var et arbeidsjern som stod på ufattelig mye. Hun hadde en enorm arbeidskapasitet gjennom hele livet. Men det gav jo også familien inntekter som vi kunne nyte godt av, og vi manglet aldri noe. Far var «en hjem-mets mann» og mor kunne ikke ha vært Bertha uten ham. Mor kunne nok bli oppfattet som streng i yrkessammen-heng, men hun brukte ikke den samme justisen overfor oss ungene. Selv om hun kunne framstå som streng, var hun egentlig alt annet enn det. Hun var in-nerst inne veldig ømhjertet og tok lett til tårene. Hun kunne virke stri, men var lett å snu. Else Berit forteller at de flyt-tet til østsida etter 4-5 år i Ligarda. De første åra leide vi husrom på Fremstad, så hos salmaker Johannesen hvor mor dreiv delikatesseforretning i 1.etasje. 10 års dagen min husker jeg vi feiret på Mo hvor vi bodde i det såkalte bryggerhu-set. En av mors drømmer ble realisert da bror og jeg kunne feire konfirmasjon i nytt hus.

Det ble lange arbeidsdager for mor? - Ja, hun arbeidet mange perioder

nærmest hele døgnet. Når hun en sjel-den gang satte seg ned i en stol, sovnet hun ofte. Det var et umenneskelig ar-beidspress. Else Berit forteller at Bertha hadde en egen evne til å overtale folk til å jobbe, og hun kunne visstnok ringe midt på natta om det var problemer i bakeriet som måtte ordnes. Og håndver-kerne ble nærmest overtalt til å komme med en gang. I de mest hektiske perio-dene måtte de ansatte jobbe 12 timer. Da lå det ofte igjen en haug med lomper som ikke var pakket, og de som kunne – og lot seg overtale- jobbet videre overtid. «Her ligger overskuddet», sa Bertha og så ut over det som ikke var pakket. «Med kjevle som våpen» inneholder mange ar-tige historier.


Else Berit trekker fram Odd Harry Jo-hansen som en viktig bidragsyter. Boken hadde ikke blitt den samme uten hans bidrag. Legendarisk er historien med ut-gangspunkt i det foregående, der Bertha nøder en ansatt til overtidsarbeid: «Hvis du itte hjælper meg nå Alf, kjæm du itte til himmels» Den slitne nevøen replise-rer: «Nei, je vil ikke til himmels; je vil hemmat». Bokens mange fortellinger gir et frodig bilde av bakeribedriftens liv. Men det startet i det små. - I starten på Ligarda lånte mor ut penger til kvin-ner, slik at de fikk råd til å kjøpe ei lef-setakke og begynne virksomhet med lef-sebaking. Hun var en gründertype som skape mange arbeidsplasser. Mor var vanvittig framsynt, sier Else Berit. - Det med halvstekte rundstykker var en idé hun visstnok hadde allerede på slutten av 40-tallet. I forbindelse med delikates-seforretningen på Volvat begynte hun å tenke i retning av ferdigmiddag for yr-kesaktive. Jeg husker vi reiste rundt på de første veikroene som ble etablert på Minnesund og andre steder. «Her har de realisert ideen jeg lenge har gått med,» sa hun. Det med å servere en solid middag, og hun var opptatt av den korte avstan-den mellom kjøkkenet og serveringen. Mor var rasjonaliseringsekspert. Hun visste at for å lykkes, måtte bedriften være topp rasjonell.

Hva med julefeiringen hjemme hos dere?-Vi var vænn med at a mor ofte var

dødsslitin. Særlig til jul. Det eneste som var viktig var at folk skulle få julelefsa si. Det var far og jeg som måtte sørge for sjølve julepynten. Men apropos «pose og sekk». Vi hadde mye god hjelp i huset, og minnes både a Borghild, Marie og mange fler. Mor fikk maten i hus, ofte i altfor store kvanta. Men den tredje man-darinkassa ble sjelden skjemt, fordi noe kunne hun alltid gi bort. Jeg husker at vi reiste rundt ulike steder med julelefse før jul. Til Stasjonen, Sentralen, til Vokks, og hvis mor visste om en enslig mor eller gamle som trengte noe ekstra, dro vi inn-om med julelefse. Helge Røyne er blitt med i samtalen, og han forteller at han også var med på mange turer rundt til folk i jula. En spesiell historie knytter seg til at tollerne på Fornebu flere år fikk en kartong julelefse, og Helge var den som

måtte kjøre innover for å levere lefsene. Han var også den som renskrev Berthas håndskrevne manuskript. Helge forteller historier om en utrolig svigermor som han tydelig beundret og respekterte.

Bertha stod vel rotfestet i en kristen haugiansk tradisjon, der «gudsfrykt med nøysomhet» ble kombinert med sam-funnsengasjement, næringsvirksomhet og nestekjærlighet. I sine år i Oslo hadde hun vært aktivt med i Indremisjonens arbeid i Staffelsgate, bl.annet i musikk-foreningen der hvor hun spilte gitar. I Søndre Land var hun en aktiv støttespil-ler i menighetsarbeidet, og også medlem av kvinnegruppen «Tylvta», som arbei-det for å skaffe penger til Hov kirke. – «Bertha var ikke den som fortalte alle og enhver at hun var personlig kristen», sier Odd Harry Johansen i boka. «Men det

Else Berit i hjemmet i Dalegutua


kristne grunnsynet hadde hun så lenge jeg kjente henne, selv om hun også kunne være med på den groveste spøk.» Lars Skjølås uttaler i boka: «Bertha tok aldri opp religiøse spørsmål med meg, enda hun kunne være svært fortrolig. Men hun praktiserte kristendommen hver dag. Var det vanskeligheter et sted i bygda, var Bertha rask til å yte det vi kaller menneskelig, skikkelig kristen-plikt.»

Lærer Else BeritElse Berit Røyne er i ferd med å avslutte sin 40-årige yrkeskarriere som lærer, de aller fleste år ved Søndre Land Ung-domsskole. De siste 20 årene har hun vært rådgiver og sosiallærer der. «Det er i grunnen lenge nok – men du ver-den for en interessant arbeidsplass jeg har hatt i disse åra», sier hun. Kanskje har hun arbeidet mer i det skjulte enn sin mor, men lagt ned et solid og viktig arbeid blant bygdas ungdom gjennom mange år.

Du vurderte ikke å gå i din mors fotspor? Det var egenlig ikke en aktuell pro-blemstilling for meg. Det var helt na-turlig at det var Arne Johan som skulle inn i bedriften. Jeg tenkte en tid på å bli sykepleier, men jeg husker mor snakket om at det var et yrke med mange tunge løft. Hun var klar på at jeg skulle ta en utdanning, og hun ble glad da hun fikk vite at jeg ville velge læreryrket. Else Berit tok lærerskole i Elverum, og fortsatte i Volda der hun tok videreutdanning i kroppsøving, forming og engelsk. Der trivdes de godt, og Helge tok også sin lærerut-danning der. Hun forteller at hun lag-de en vogge til eldstemann Einar mens hun gikk gravid med han. Senere ble både Randi og yngstesønnen Haldor vugget i søvn i den.

- Jeg har nok tatt lærdom av mors «stå-på-evne» både i positiv og negativ forstand. Jeg føler at jeg har fått bruke mine evner og krefter som lærer og ser tilbake på et veldig godt og rikt yrkes-liv. Det skal godt gjøras å ha det no bædre, sjøl om det har vøri slitsomt. Siden jeg vokste opp med ei mor som stod på og alltid var slitin, trudde jeg at det var slitin du skulle vara. Men etter hvert har jeg lært noe om å ta hensyn til meg sjøl, noe ikke mor var flink nok til. Jeg har behov for å begynne å roe ned etter en intens og aktiv periode i skolen.

Gründer-genEgentlig har jeg et «gründer-gen» jeg også etter mor, fortsetter Else Berit. Det har vel ikke generert noe mer enn det jeg har fått brukt av ideer i forbindelse med faget Entreprenør-skap i skolen. Som rådgiver likte jeg godt for noen år tilbake å hjelpe og veilede elevene til å skape elevbedrif-ter.Som dotter hennes Bertha har det aldri vært vanskelig å skaffe elevene praksisplasser og partnerskapsavtaler med bedrifter her i Land.. - Det lig-ger et stort potensiale i å videreutvikle

Else Berit og Helge har fulgt hverandre både i yrkesliv og familieliv i snart 40 år.

Ringen har Else Berit arvet fra Bertha, og kjevla ble spesiallaget til hennes mor.


HOV OG ENGER

Døpte:Linea EmilsenLeah Elise SletteLudvik Eriksen EidDaniel Engelund-NylandKasper Martinsen SkaufelAnn Katrin Fjellheim

VigdeMay Elin Bekkelien ogGeir Emilsen

Døde:Inger Synnøve MørkPer EinbuArild Viktor HellenæsRolf FremstadMarit Oddbjørg EngelienJan VilbergMagnhild EngelundKnut Jørgen OlsenAnny Britt EngehaugenNils Marigård

FLUBERG

Døpte:Emma Sofie Sandsengen MehlumJulie Snuggerud Haugom

VigdeMonica Gjenga Wolden ogPer Bjørn Sagstuen

Døde:Grethe Tandberg JohannessenRagnar HellaRagna Marie EngerPaul Olav Bjørnstad

SKUTE

Døde:Arne Struksnæs(gravlagt ved Enger kirke)

Bjørg Lillian SletteJohn Geir Kvernsletten

Slekters gang

samspillet mellom skole og næringsliv. Elevene trenger trening i entreprenør-skap eller gründer-opplæring. Denne må gjerne starte tidlig. Jeg skulle ønske at Christian Sveaas kunne gi penger til et slik gründer-fond ved ungdomssko-len, sier Else Berit. Det tror jeg kan vise seg å være en god investering for bygdas framtid.

Så har kanskje Else Berit likevel gått i sin mors fotspor og lagt et grunnlag som vi vil se frukter av i framtida, ja, som vi ser allerede nå. Jeg er så fasci-nert av tanken på at det er bruk for alle! Her i bygda er det mange unge ressur-ser som flytter ut. Men dette er også med på å forløse nye ressurser blant de som blir igjen. De har ikke rukket å få blomstre så mye, men så kommer de for fullt. Det er så fint å møte tidligere elever som finner sin plass og skaper noe nytt og spennende.

Baker du mye til jul selv? - Du vet det med bakerens barn…

Jeg er ikke flink til å bake. Men nå har jeg tenkt å kjøpe ferdig pepperkake deig

på Rema. Den er produsert på Berthas, og det var også fint å se at navnet på de nye pepperkakene fra Berthas heter «Bertil». Her er det en linje tilbake til Bertha som jeg gleder meg over. Ellers må jeg si jeg savner den gode gamle Ber-tha-logoen. Dama på den nye logoen er for ung og strømlinjeformet. Jeg gleder meg over at det er liv og optimisme på Berthas for tiden, men håper den histo-riske arven vil holdes i hevd. -På torsdag skal vi forresten bake pepperkaker på kvinnecafeen – og det gleder jeg meg til.

Jeg føler at ringen på en måte er slut-tet når jeg møter opp på kvinnecafeen i ambulansebygget i Hov, og ser Else Berit på kjøkkenet midt blant glade innvan-drerkvinner. Det er noe med arven etter den sterke og energiske industrikvinnen som stadig omformes og lever videre, gjennom Else Berit – og i lokalsamfun-net her Bertha hadde sitt virke.

Tekst og foto Øystein WangSort/hvitt-bildene er hentet fra

boka om Lefse-Bertha

Selv om pepperkakedeigen kommer fra Berthas, viser Else Berit at hennes arveanlegg og bakekunnskaper er mer på plass enn hva hun gir uttrykk for. Her er hun på kvinnecafeen denne kalde vinterdagen, sammen med . fra v. Azmera Teklemikael ( Eritrea), Amal Abdi Farah ( Somalia ) og Nashmil Abdullah Ali (Kurdistan, Irak) Kakene smakte fortreffelig!


En kunne ønske seg 100 år tilbake i tida for å fortelle korrekt om tømmer-fløtning i gammeltida.

Sjøl opplevde jeg bare en skikke-lig fløting av tømmer i Skjærdalselva (Skjærra), det var i 1938-1939, altså i min barndom. Den gammeldagse skogsdrifta med fløting i småelvene var for det meste en saga når en var blitt så-pass stor at en forstod noe av det hele.

Heldigvis var det igjen noen få av de gamle fløterne som kunne berette litt om det som forgikk. Det var tross alt litt av et eventyr å høre skogskarer fortelle om gamletida og alt de opplevde under arbeidet med tømmerstokken. For oss den gang - var bruset av «brøtningen» noe morskt og voldsomt. Det var som sjølve skogen og elva ville vise kreftene sine. Vi onga «niglodde» på denne kraft-utfoldelsen med skrekkblandet fryd, dette var vilt og voldsomt – og skogs-romantikk på sitt beste. For tømmer-hoggerne og fløterne var vel slitet med tømmerstokken noe ganske annet enn romantikk. Svettevåte skjorter, vonde rygger og verkende armer og hender var vel ikke mye å bli særlig romantisk av.

Den som kunne fortelle meg mest om fløtningen i Trevatna var Ole Svar-verhaugen her fra Trevatn. Han var med i fløtningen i mange sesonger, ellers både høgg og kjørte han tømmer iblant.

Fløtingen begynte i bekker og el-ver. Fra gammelt ble tømmeret lunnet på høsten eller kjørt med rustning rett fra hogsten vinterstid – og lagt på ut-slagsveltene ved elva. Jeg kjenner til tre elver eller bekker som ble brukt til fløtning av tømmer til Trevatna. Sjølve storfløytningen forgikk i Skjærdalselva (Skjærra), men Sandbekken ble også brukt til fløting av 12-halvmeters tøm-mer. I Sandbekken var det tre fløytings-dammer med luker: Hoved-dammen ved Sandbekkhytta, en hjelpedam ved Sandseterfløyta – og en dam ved Tre-kjenna under Glåmhaugen. Marius Svarverhaugen fortalte at han var med i fløytinga i Sandbekken. Marius var lyn-rask til beins – og ble brukt i stedet for telefon brøtningskara imellom. Beskjed måtte gis brennfort til dam-passeren når

haugen av tømmer holdt på å sette seg fast her og der i de trange juvene. Dess-uten var det hans jobb å «kute» lia opp til Trekjenns-dammen å sleppe på mer damvatn når Sanbekken trengte påfyll. I Svartbekken har jeg funnet rester etter to fløtningsdammer. Der ble det fløytet noe som kaltes «lagterved» i 1,5 meters lengde. Jeg lurer på om denne veden ble brukt til trekøl-brenning, men det er mulig den var til annet bruk.

- Som sagt, så var Skjærdalselva den virkelige fløtningselva. Moseterkara var faste brøtningskarer her. To av dem, Hans og Jens bodde i Skjærdalsgrenda, og jeg synes enda jeg hører Hans diri-gere hjelpemannskapet sitt når det ville sette seg tømmerhaug i fossen neafor Vaslifløyta. Stemma hans var klar og høg – og overdøyvde både fossebrus og dundrende tømmerstokker.

Dette var litt om brøytningsarbeidet i elvene før tømmeret kom ner i Trevatna.

Som sagt – var det Ole Svarverhau-gen som fortalte meg om fløtningen av tømmergrimene de ni kilometerne til tømmerrenna ved Trevassdammen. Før Skrankefoss og Søndre Land Tresliperi var satt i drift – ble tømmeret rent di-rekte ner i Randsfjorden. Her var det på forhånd lagt ut tømmerarm for å holde tømmeret samlet. Derfra ble alle

tømmergrimene både fra Veståsen og Dokkfløy dradd med kraftige dampbå-ter sørover Randsfjorden til fabrikkene ved Viul, Hval, Kistefoss og Vestfossen – der Fåfengkara i sin tid overtok. Den-ne tømmertransporten på Randsfjorden var litt av et syn. Million’ kubikkmeter på tur bort fra disse mektige skogåsene. Jeg har sett det en gang – og jeg glem-mer det aldri.

Tilbake til Trevatna igjen. Etter at fløtningen var slutt i elvene her ved Tre-vatna, ble tømmeret kjørt med hest og lagt utover Trevass-isen om vinteren. På vårsida da isen var rein for snø begynte arbeidet med å legge tømmerarm. Det var ikke småtterier med tømmer som låg utover isen på Veslevatnet om våren. Jeg husker spesielt en vår, da lå mange tusen kubikk spredd utover hele Vesle-vatnet. Ole Svarverhaugen var bas både for armleggingen og fløtningen.

Sjølve fløtningen begynte så fort isen gikk opp om våren. Det var om å gjøre å starte så fort isen var borte. Når tempe-raturen i vatnet steg – hadde tømmeret lett for å søkke. Var det god sønnavind kunne fløtningen gå lett og greit. Da var det bare å følge med og holde grimene langs midten av fjorden nordover. Ole Svarverhaugen fortalte at en vår var det nordavind under hele fløtningsperio-

Tømmerfløting i Trevatna


den. Da var det bare å gå rundt med vinna på dreggetylvta i ni kilometer til Vassenden. Det var fire karer som gikk med vinna – dag og natt i en hel måned. Toppen på det hele var at når alle tømmergrimene lå vel forankret ved Vassenden og tømmerrenna, så økte nordavinden til rene orkanen en morra. Ei Vestfossen-grime sleit seg i stormen, armen rauk og tre tusen ku-bikkmeter fòr sørattover fjorden som fyrstikker. Marit Brattvold som bodde i Marithytta på vestsida av Nordrevat-net – hadde aldri sett noe så «stygt» i sitt liv. Det var en liten skogbar holme i fjorden like utenfor hytta hennes, den kalles Amundhuken. Hun fortal-te i mange år etterpå at – «tømmeret gikk over Amundhuken så rakt som det hadde vøksi på jorda». Så var det å begynne på nytt igjen; få sanket i sammen tre tusen kubikkmeter tøm-mer, legge ny arm og begynne dreg-gingen på nytt. Det var ei stille natt like før vi var framme på nytt. Vi gikk i halv-svevna med vinna. Det gikk tongt, men vi ville prøve å bli ferdige med jobben denne natta, så vi la oss ekstra hardt på stauren. Plutselig ryker dreggelina – og alle fire går på hue til fjords; litt av et bad i det kalde vårvat-net. – «Men da vakne vi atti», sa ’n Ole tørt etterpå.

Når jeg går forbi monumentet av tømmerhoggeren ved Rådhuset i Søn-dre Land – må jeg stanse og tenke. Jeg må innrømme at hver dag og time for skogskaren – var å være bøyd over tømmerstokken. Men jeg syns slite-ren kunne fått lov å rette ryggen og stått med øksa på nakken og skuet ut over disse veldige skogåsene som Søn-dre Land er så berømt for. De utslitte skogskarene som ennå lever – blir vel svette over ryggen og føler gikt både her og der – når de ser skulpturen av seg sjøl. Nei jeg synes tømmerhogge-ren ved Rådhuset kunne fått stått med rettet rygg. Det har skogskaren i Søn-dre Land fortjent.

Hans Eidstuen

Jeg fødtes i skogen, ett frø fra min mormitt hjem ble på skogtjernets strandjeg spirte og grodde, jeg vokste meg stormens skogene suste i kor.Og fuglene de sang, sommeren så langbygde seg reder på myr og i li, sommerdager gikknye skudd jeg fikk, år etter år etter år.

En skjønnhet i skogen jeg var i min tid,rakvokst og grønn og så gyllen og vid,ved skogtjernets bredde jeg stod her så kryog kneiste og pekte mot sky.Ongdomstider går, jeg vokser år for årdrømmer i natten om gryende vår,sommerdager gikk, konglefrø jeg fikk, år etter år etter år

Ei kjempe jeg var, med ei krone så rarmed tørrfurutopp over evig-grønt barher skogsfugler satt på nattkvist i ly og spilte i vårdagens gryMen nå er jeg blitt trist, grå med krakakvist,velmaktens dager de er nok forbi,årene de går, gammelgrå jeg stårår etter år, etter år.

Som olding og tørrfurukraka jeg stårog luter så Skogtjernet speiler meg av,og nøkkrosa vinker og smiler så sården engang blir blomst på min grav.Så tilslutt engang, blant bølgers vuggesangSover jeg stille i Skogtjernets favnÅrene de går, evigheten rår, år etter år, etter år.

Hans Eidstuen

Det gamle treetIllustrasjon: Jens Aasmundstad


I nordre del av Nepal, tett mot Ti-bets grense, er fjellandet Dolpo. Skjer-met fra omverdenen av høye fjell på alle kanter, lever folket der på marginale kår, og henter liv og virke ut av det karrige landskap. Dit dro jeg sammen med dr. Per Storgaard, og en fransk jordmor, Mado. Teamet ble ledet av Kevin Kopp, en amerikansk sosialantropolog med et langvarig kjærlighetsforhold til dette folket. Sammen med Chime Lamo, hans assistent av lokal herkomst, begav vi oss ut på en eventyrlig ferd.

Hensikten var å yte helsetjenester i strøk der man ikke har sett lege på lenge, for noen faktisk flere år. Antropologen Kevin har arbeidet i en årrekke sammen med lokale ledere for å bevare deres ti-betanske identitet og kultur, og utvikle et skriftspråk. Han har da sett hvilke betydelig medisinske behov de har, og inviterer med visse mellomrom frivillige helsepersonell til å delta på en vandring fra landsby til landsby – medbringende kompetanse og et utvalg av medisiner og utstyr man av erfaring vet trengs. I over 5 uker vandret vi, for det meste av tiden i over 4000 m.o.h , fra landsby til landsby – og med muldyr, og yak-okser til å frakte utstyret. Det var gjerne flere lange dagsmarsjer i mellom landsbyene, og med høye pass (høyeste 5500 m) å forsere mellom dalførene. Etter 5 dags-marsjer kom vi fram til den første lands-byen. I alt holdt vi holdt til sammen 14 klinikker. Konseptet var enkelt: vi etablerte oss under teltduk og presen-ning, elelr i friluft ettersom forholdene tillot. Ryktene gikk fort, og folk stimlet til, mange syke, og enda flere nysgjer-rige. Slitasje, magesyreproblemer, inn-

vollsmark og tannpine var de vanligste plagene. Vi hadde rustet oss også med tanntrekkingsutstyr. Og da det ryktedes at råtne tenner ble fjernet MED bedø-velse, ble dette et ganske populært til-bud. Tuberkulose forekom garantert oftere enn vi klarte å få fram, men vi fant flere framskredne tilfeller. De syke-ste, de vi ikke hadde noe tilbud til annet enn en diagnose, ble henvist til hoved-staden Katmandu – i beste fall minst

en ukes reise unna. For de tuberkulose syke ventet fri behandling, men flere måneders opphold vekk fra hjembygda. En enorm- og dessverre for det fleste en uoverstigelig praktisk og økonomisk utfordring. Vi, som de, måtte forholde oss til det faktum at mange av de syke-ste ville dø - enten før de kom til be-handling, eller fordi de rett og slett ikke hadde midler eller mulighet. Jeg mot-tok pengestøtte til innkjøp av medisiner

En reise i tid og rom – Nomadelege i Dolpo, Nepal.

Jens Mørch fjerner tenner med bedøvelse


av Hans Ludvig Fredheim

Betraktninger fra butråppa

og medisinsk utstyr fra Nasjonalforeningen, samt 3 helselag i regionen, også Fluberg –(som i tillegg donerte t-skjorten som synes på bildet). I tillegg gav Oppland legeforening et betydelig beløp. Overskuddet går inn i et fond vi opprettet som skal brukes til å dekke så langt råd, utgifter til spesialistbehandling. Barnedødligheten var rystende, i snitt over 10% og enkelte steder oppimot 40%. Infek-sjoner og ulykker var vanlig dødsårsak - Død i barselseng var heller ikke uvanlig. Vi traff mange unge enker, der ulykker og sykdom hadde tatt mennene deres. Egenomsorg og kroppspleie var helt fremmed. Kroppen var et redskap. Og de levde i et her-og-nå perspek-tiv, der langsiktig planlegging var en luksus. Tiden står ganske stille. Vår eneste forbindel-se med omverdenen var via en satelitttelefon, der vi kunne forsikre våre nærmeste om at alt var vel… hvilket det faktisk var for alle un-der hele turen. Men også for oss, ble turen en tidløs paranthes. Turen krevde mye av hver i sær – fysisk og mentalt, men gav samtidig en indre ro jeg i hvertfall aldri har kjent maken til. Men det var godt å komme hemmat…. Dolpapa – som folket kaller seg viste livskva-litet og livsglede i rikt monn. Mens de holdt sorgene mye for seg selv, delte de raust av gledene. Vi fikk innpass i mange hjem der de bød gladelig på det lille de hadde. Vi fikk rikelig mer tilbake enn det vi gav. Vi etterlot oss neppe varige spor. Til det var vårt besøk for flyktig. Men vi opplevde, hos folket og hos oss selv, hvor mye det er mulig å gjøre med lite. Og for hver av oss som deltok, blir livet aldri helt det samme.

Jens Mørch

«Teater i Glåmdal, - der vi bor» ble startet i høst, og det skal ha sitt virke i de sju Glåmdalskommunene. Den første forestillingen ble vist i november i alle kommunene og het «Skogsus og elvebrus, - historier fra Glåmdal». Jeg ble bedt om å skrive en innledning, et anslag.

Slik ble den:

Her er je heme.Her hører je tell.Tidlaus har je gått gjennom Glåmdalshistoria;i svarte skogerog ved djupe sjøer og tjenni seig, jævn gånge,sett Glomma fløti tongtmed stokker som har danse,stoppe opp ved måsågrodde minnesmerkjer,tråkå i blautmir som høller dæ fast.Og med svart mirjord på langstøvlastæga videre på tørre furumoer.

Je er vant tell å gå,ofte kronglete, langt,slik historia før mæ har vøri,- og je har enda et gøtt stikkje att.

Historia bær je med mæmed stoltheit,som en arv i de indre strøkgjønnom dalen ved Glomma.Og sækken på riggen med førtælinger frå følk je har møttmed tanker og følelser om det lokale, nærefrå natur og bygdeliv,ofte førtælt med humor og skråblikkog med en stemme som følk kjenner att.

Hå er egentlig den glåmdalske følkesjela?

Je veit at a er der

Skogsus og elvebrus

14 Menighetsbladet for Søndre Land | Julen 2010Menighetsbladet for Søndre Land - Høst 2010

Harry Nicolaisen har sendt oss dette stemningsfulle bildet av Fluberg kirke - tatt en sen høstnatt

Nattstemning ved Fluberg kirke

Kveldsmørket ligger kaldt over Granavollen. Jeg har fått beskjed om at fredslyset er å finne ved Vinje sin grav, og ganske riktig, der i en gravlykt lyser det mot meg. Nå gjelder det å få det med seg til Søndre Land. Jeg har fjøslykter og en sinkbøtte klar i bilen, og etter et par forsøk lyser flam-men opp inne i lyktene. Nå er neste stopp «Lys Våken» og ungene som overnatter i Hov kirke. En underlig opplevelse å kjøre langs med Rands-fjorden i en liten Colt, med flammen fra fødselskirken i en sinkbøtte bak det ene forsete. Ungene i Hov kirke blir tydelig imponert når jeg kommer inn med det langveisfarende lyset.

Det er første gangen vi har flammen her i Søndre Land, men fredslyset fra Betlehem er kommet til Norge hvert år siden 1999. Ved hjelp av frivillige, fraktes flammen gjennom Europa og blir distribuert ut til mange forskjel-lige steder.

I fødselskirken i Betlehem brenner fredslyset som etter sigende har brent i mer enn 1700 år. Det er spesielt å ha denne flammen her i vår kommune, og kunne tenne lys og håp nå i advents og juletiden.

Fredsflammen skal minne oss om at fred ikke bare er noe vi får, men noe vi må arbeide med oss selv våre med-mennesker for å oppnå.

Fredslyset er et lys for fred, felles-skap, forståelse og vennskap, et sym-bol på at vi kan ha tro på framtida tross alt det vonde som skjer .

Jesus sa om seg selv at han er ver-dens lys, og at den som følger han har livets lys. Det lyset tror jeg får frem de gode livgivende kreftene i oss mennes-ker. De kreftene som skaper fred i oss og rundt oss.

Kollega Øystein og jeg har hver vår fredsflamme å passe på nå i advents-tida. Den må ikke slukke. Han har en på verandaen og jeg en i peisen. Så

er det hjelp å få om en av dem skulle brenne ut. Vi skal sørge for å ha olje på lampen. Slik at du, om du vil, kan la deg inspirere av flammen fra Betle-hem. Den vil brenne under alle guds-tjenester og lysmesser nå i advents- og juletida. Ta med deg din egen lykt og hent flammen du og!

Gitte Bergstuen

Fredslyset fra Betlehem er kommet til Søndre Land!


Søndag 10. okt. var en stor dag for menighetens 4 åringer.De var sammen med foresatte invi-tert til kirken for å få Kirkeboka, og å høre litt om Guds forhold til oss mennesker.

Kirken var vakkert pyntet, med lys og blomster på kirketrappa og inne. Det var også puter på gulvet, som barna og de større kunne sitte på. Det er litt trygt å sitte på fanget til noen når man er i et så stort rom… Gitte tegnet og fortalte fra 1.Mosebok, om Guds pakt med Noah og sønnene, og med hele menneskeheten. Hun hadde med maleskrin og tegneark, og malte regnbuen. Buen som Gud skulle sette i skyene, buen som skulle være symbo-let på pakten.

De små lyttet interessert, og fulgte med på kunstverket. Det gjorde for-resten de større også! (Gitte er ikke den første presten med kunstnertak-ter. Vi har flere eksempler opp gjen-nom tidene: Didrik Muus, Sigmund Lystrup, Petter Dass…)

Hun brukte også to små tøydukker, Prikken og Stripa, i fortellingen om det å inngå en pakt. Dette er fine vir-kemidler når barns oppmerksomhet

skal «fanges»!Deretter var det utdeling av Min

Kirkebok, og barna fikk se at salmen vi sang etterpå, faktisk stod i boka de hadde fått!

Fint å være med på gudstjeneste der alt er bygd opp omkring de små i me-nigheten. Takk!

Tekst og foto Morten Nereng

Kirkebok til 4-åringene i Fluberg menighet.

Julekonsert med Popcorn Ten Sing

I hard konkurranse med Lysmes-ser og julekonserter, inviterer Popcorn Ten Sing til sin egen Julekonsert i Hov kirke TORSDAG 16. DESEMBER KL 19. De lover en forfriskende musi-kalsk opplevelse.Fri éntre på konserten.


Intervju med Trygve Kleppen

En markant skolemann i Søndre Land har rundet 90 år. I den anledning hadde jeg en samtale med han om hans liv og virke i skolens tjeneste i 38 år. Det meste av dette arbeidet har han utført her i kommunen. Det er derfor naturlig når han sier at han kjenner til de fleste ungdommer og deres familier, som hadde med sko-leverket å gjøre i perioden 1952, da han kom hit, og fram til han sluttet som rektor ved Søndre Land ung-domsskole høsten 1987.

Trygve Kleppen ble født 26.10.1920 på en gård i Bø i Telemark. Der vokste han opp som den yngste av 5 søsken på en gård på vel 50 mål. Foreldrene drev på den flate, lettdrevne jorda med kyr- og korn, samt noe epleproduksjon. Dessuten fungerte gården også som skysstasjon i bygda. Det var derfor mye liv og røre på gården. Foruten barna var det alltid tjenestejenter der. Trygve for-teller at han som minstebarnet nok ble noe bortskjemt. Hans arbeidsoppgaver besto blant annet i å stelle hønsene. Da sang han for dem, og når de la hodet på skakke, følte han at de satte pris på sangen hans.

Skolegang - og krigstidTrygves skolegang var som for de fleste andre i Bø da: folkeskole, framhalds-skole, og deretter 2-årig realskole for de som hadde råd til å betale for det. Han startet sitt yrkesaktive liv som bu-tikkbetjent i cirka 2 år. Dette var under 2. verdenskrig, og som flere andre ung-dommer opponerte han mot nasistene i bygda ved å foreta seg ulovligheter, som for eksempel å bære en binders i jakkeslaget. Han opptrådte så vidt pro-voserende i deres øyne at framtredene maktpersoner meldte fra til den tyske organisasjonen todt. Trygve ble da sendt bort på tvangsarbeid; han skulle straffes for oppstanasighet. Først ble han sammen med noen andre ung-dommer sendt til Mår kraftanlegg på Rjukan, hvor de måtte gjennom lange dager med hardt fysisk arbeid. Etter en

kort periode der ble han og en slekt-ning videresendt til Fosdalen bergverk i Malm i Nord-Trøndelag. Der skulle de lære folkeskikk ved å utføre hardt arbeid i gruva. Etter ei tid ble han «reddet» ut av dette straffearbeidet ved at overlegen på Levanger sykehus skrev en helseat-test hvor han stadfestet at Trygve ikke kunne fortsette å jobbe i gruva. Han reiste da til heimen i Bø og arbeidet på gården til han i 1945 som 1 av 13 etter opptaksprøver kom inn og startet opp på Kristiansand offentlige lærerskole. De 90 studentene som var ved skolen da, var fordelt på tre klasser, to student-klasser og èn 4-årig. Trygve gikk i den 4-årige.

LærergjerningenEtter ferdig lærerutdanning søkte Trygve i 1949 på jobber i kommuner i Nord-Norge. Han fikk flere, men bestemte seg for å ta jobb i Berg kom-mune på Senja. Sammen med ei lære-rinne pendlet han mellom to skoler, Bergsbotn 2-delte og Skaland 3-delte skoler. Lærerne underviste 14 dager på hver av skolene. Lærerinna bodde i 2. etasje på Bergsbotn skole, men Trygve bodde i stua hos en familie, hvor alt kostholdet inngikk i leieforholdet. «Det ble mange gode fiskemiddager,» fortel-ler Trygve. Han opplevde to meget tri-velige år i denne første skolejobben, og Senja-oppholdet satte for alltid sitt preg på skolemannen. Da han i 1951 flyttet, var det for å begynne ved Statens sløyd- og tegnelærerskole på Notodden.

Etter ett års praktisk-estetisk utdan-ning søkte han seg til kommuner i Oppland, blant annet fikk han en jobb ved Dalheim skole i Snertingdal. Der kunne han få et helt hus som bolig, men han måtte undervise hele 36 elever i èn klasse, og følge skoleruta for å føre til-syn med elevene på bussen. Det ble nok i meste laget av krav til en fersk lærer. Han havnet derfor ikke i Snertingdal, men tok den jobben han fikk som læ-rer for den første framhaldsskoleklasse i Søndre Land. Dette var i 1952.

Lærerår i Søndre Land Ragnvald Moe var da rektor for barne- og framhaldsskolen på Fryal. I løpet av sommerferien etter dette året, flyttet han over til Rendalen kommune som skoleinspektør. Da Trygve kom tilbake for å ta fatt på et nytt skoleår, hadde skolestyret «plassert den nye læreren som bestyrer for framhaldsskolen» uten å ha spurt/kontaktet han (En var øy-ensynlig ikke så nøye med formaliteter den gangen).

Trygve forteller at dette første året som bestyrer var det tyngste han har opplevd i sin skoletid, delvis fordi et nytt skoleslag skulle innkjøres, men også fordi han da hadde to ufaglærte lærere som kollegaer. Tilstrømninga av elever til dette skoleslaget, som vektla praktiske fag på lik linje med teoretiske fag, var stor. I løpet av ei skoleuke ble nemlig èn hel dag brukt til praktisk-es-tetiske fag. Realskolen ble sett på som en puggeskole, som passet best for de teo-retisk sterke elevene. Svært mange elever ønsket å utvikle sine praktiske evner; for dem ble framhaldsskolen et godt tilbud.

Trygve Åm var rektor for 2 realskole-klasser, og Trygve Kleppen var bestyrer for 3 framhaldsskoleklasser. (Merk tit-


telforskjellen den tida!) Disse slet med dårlig klasseromsplass i nyskolen på Fryal; framhaldsskolen måtte derfor «ut på bygda» for å finne klasserom. Flere år var det på gården «By» tett ved. Sjøl underviste Trygve både i teoretiske og praktiske fag, han hadde f.eks sløyd i re-alskolen. I det skoleslaget måtte elevene opp i ( ta eksamen i) alle fag, også sløyd. Derfor var det flott å ha en velutdannet sløydlærer som inspirator.

Mange lærere hadde fra 1952 av hatt Trygve Kleppen som bestyrer; nevnes kan Torbjørn Kydland, Helge Lund-gård, Ragna Svartveit, Gudrun Holten, Oddvar Herfindal og Knut Singstad.

Kleppen satt som bestyrer for fram-haldsskolen i Søndre Land til dette sko-leslaget opphørte her i 1972. Han gikk da over som lærer i den nyopprettede ungdomsskolen, som var under etable-ring og bygging. Da ungdomsskolens daværende rektor Kjell Arne Taskèn sluttet i 1980, gikk Kleppen inn i hans rolle. Den jobben hadde han til han gav seg som skolemann og gikk over i pen-sjonistenes rekker i 1987.

FamilielivTrygve møtte sin kone, Jorunn, bok-stavelig talt i ei furu ved Nerlauslandet. Jorunn jobbet som operasjonssøster ved Søndre Land Sykehus (nå: Sykehuset Innlandet, avd. Hov). To søstre fra sy-kehuset var på sykkeltur langs riksveien, det var også Trygve og en kollega. Og der oppe i furua satt hun! Etter at de giftet seg i 1954, kom 3 barn til verden: Gjermund i 1955, Gunnar i 1959 og Ingunn i 1962.

Utenom skolearbeidet har Kleppen deltatt aktivt i frivillig arbeid her i kom-munen, særlig innen kristelig og poli-tisk arbeid.

Klokker og aktiv i menighetslivI flere perioder var han medlem av Søn-dre Land menighets-råd, og han har innehatt både leder- og kassererjobben. Under prestene Martinsen og Myhre Nilsen fungerte Trygve som klokker.

Han satt lenge i Pleiehjemstyret og ivret for å gjøre livet godt for de gamle. Da Beate Irgens for 22 år siden spurte han om å være med å få i gang «Gutteklub-ben» knyttet til Hovli, var Trygve svært interessert og aktiv. Nå er denne gutte-klubben et ukentlig samlingsforum for mange eldre menn, som har stor glede av sitt fellesskap.

Når jeg spør den spreke jubilanten om hva han vil trekke fram som positivt under sitt virke i Søndre Land, sier han:

Alle de dyktige medarbeiderne jeg har samarbeidet med i framhaldssko-len og ungdomsskolen, vaktmestrene og vaskerne ved Fryal og Søndre Land ungdomsskole,totalt sett det meget gode kollegiale miljøet som har pre-get skolehverdagen,gode relasjoner til fine elever og foreldre,gode rela-sjoner til de kommunale myndighe-

ter, svært godt samarbeid med mange av prestene som har gjort tjeneste i kommunen,fellesskapet og arbeidet i over 10 år i ei bibelgruppe på Bjørne-rud.

Hva vil du trekke fram som vanskelig i ditt virke i kommunen?

Det er vanskelig å komme på noe, men kanskje var det innkjøringsperio-den i framhaldsskolen, hvor jeg måtte samarbeide med ufaglærte medarbeide-re under noe kummerlige romforhold.

Så føyer Trygve til: «Jeg har hatt et meget rikt og godt liv

i ei naturskjønn og fin bygd. Landin-gen er ikke lett å komme innpå, men får du en landing som venn, har du en trofast venn for livet. Ett er imidlertid klart: Landing blir jeg aldri, ein gong Bø-væring, alltid Bø-væring!»

Mikal Myrland

Konsert med «Choriolis»Søn. 9. januar kl. 19 i Hov kirkeSøndag 9. januar får Hov kirke besøk av koret Choriolis som vil holde en konsert med sitt juleprogram «Frel-seren er født», Det blir en litt forsinket 13.dagskonsert og vi vil få høre verk av Arne Dagsvik, Ola Gjeilo, Trond Kverno, Eric Whitacre og Niels Lacour. Hoved-verket den kvelden, «Frelseren er født» er et verk arrangert av Arne Dagsvik og til tekster av Eyvind Skeie. Det er basert på en samling av polske julesanger med

temaer som Betlehemsmarkene, Jesus-barnet, Josef og Maria og Englesangen. E. Skeie har gjendiktet disse tekstene. Choriolis er et blandet kor med 25 sange-re fra Oslo. Deres dirigent er Gry Sagmo Aglen. De besøkte Hov kirke høsten 2007 der de framførte Faurees «Requiem» Søn-dre Land kirkekor er vertskap for koret og vil også ha en liten avdeling på konserten. Velkommen til Hov kirke 9.januar 2011 kl 19.


Høstens aktiviteter i Hov

Kirkekoret hadde sin jubileumskonsert i Hov kirke den 24. oktober, med flere solis-ter. Her ser vi Ellisiv Tandberg som spilte Grieg på en imponerende måte.


LysVåken-helg i Hov kirkeInngangen til det nye kirkeåret ble markert med en «maraton-helg» i Hov kirke. Fredag kveld, den 26. november var det stemningsfull julekonsert med KOR -90 . Lørdag ettermiddag startet LysVåken-arran-gementet, med 35 deltagere. Det varte gjennom hele natten, og etter frokost og øvelse på søndag, deltok LysVåken-gjengen med dramatise-ring av teksten under adventsguds-tjenesten. Her var også Barnegos-pel og speiderne med på å sette et positivt preg på gudstjenesten. Så var det bare å stemme flygelet og gjøre klar til stor Konsert med Wolfgang Plagge på søndag kveld. Noen av oss hadde da tilbragt 30 timer i Hov kirke denne helgen.


Dåp i Enger kirke

Det er dessverre ikke så ofte det skjer lenger: Dåp i Enger kirke! Men når anledningen er der, blir det fest. Slik var det i høyeste grad søndag den 21. november, da Ann Katrin Fjellheim ble båret fram til dåpen. Og hvilken familie det er som står rundt dåps-barnet! Ann Katrin ble båret fram til dåpen av eldstebroren, Jan Morten og rundt seg har hun tilsammen 6 søsken. Ann Katrin er den sjette som er døpt i Enger kirke.

Mellom eldstemann og yngstejenta følger søsknene Karen Marie, Ole Kristian, Thor Erland, Leif Åge og Jon Magnus. Som prest i Søndre Land de siste 16 årene, har jeg hatt gleden av å døpe de fleste i søskenflokken, men forrige gang var jeg bortreist og måtte overlate dåpen til kollega Gitte. Ingen tvil om at hun gjorde en utmerket jobb, men det er likevel noe med den tilknytning vi prester får ved å være til stede over tid ved viktige hendelser i en families liv. Slik føler jeg det med familien Fjellheim. Det er sterkt å få være til stede ved så mange viktige anledninger og få døpe barna, be for dem og velsigne dem. Flott å møte de igjen, slik jeg møtte Ole Kristian under LysVåken helgen etter. Ved gudstjenesten ønsket menighe-ten å gjøre litt ekstra ære på hele den flotte familien, og de fikk en barnebi-bel i gave. Lene og Per Åge Fjellheim har gjort en stor samfunnsinnsats, for lokal miljøet i Enger og for Søndre Land kommune, ved å satse på barn og familie.

Den unge fadderen, kusine Kristin Sørlien (18) fra Solvoll, V. Toten. Tydelig stolt over sitt vakre

fadderbarn - som har skiftet kjole i løpet av dåpsfeiringen på Enger grendehus.

Familien Fjellheim ved Ann Katrins dåp i Enger kirke søndag 21. no-vember. Første rad fra venstre: Thor Erland, Karen Marie, Per Åge med dåpsbarnet Ann Katrin, Ole Kristian. 2. rad: Leif Åge, Jan Morten, og mor Lene med Jon Magnus.


Gedigen 90-årsfeiring - og Nyttårstanker

Les menighetsbladet på nett!www.menighetsblad.no eller på kommunens hjemmesider!

Når ved nyttår klokker ringerhar et år gått i sin gravog et nytt på sterke vinger,dukker opp av tidens hav.Det gir håp, det gir visjonerrundt det nye vi har fått,det gir rom for refleksjonerpå det gamle som er gått. Somt ga glede da det hendte,– noe skuffelse og sorg.Men hva annet kan en vente ?Glede gives kun på borg.Somt av det vi nå vil minnesga oss sorg, - somt gjorde glad,

ting og hendinger som bindestil et album, - blad for blad År som går. – og nytt som kommer,viser livets virk`lighetog gir rom for ettertanke,årsoppgjør og framtidsblikk,mimretid med øyne blanke.Ga du nok mot det du fikk?. Hva gikk galt, og hva er verdt ennotis skrevet ned i bok,både i den store verdenog vår egen ravnekrok?Saktens kan vi reflekterenår på nytt et år er slutt.Gyldne løfter, - kanskje flereenn vi nådde har vi brutt !

Takk for i fjor, takk for motgang og glede,takk for de smil du til andre fikk gi !Takk for de lysglimt du kanskje fikk spredegjennom ditt virke i travleste tid !Gjenstår å ønske godt nytt år til alle,ukjente, kjente, hvor enn du bor,Ønske at hjertenes murer må falle,da blir det bedre å bo på vår jord !

Jakob Mork

En høytidelig feiring når 26 av kommunens 56 eldste (over 90 år!) var samlet til fest i aktivitetssenteret på Hovli. På bildet nedenfor ser vi en skoleklasse fra Fryal skole som underholder med sang under festmiddagen.

Jakob Mork feiret nylig sin 90-års-dag. Redaktøren i menighetsbladet var tilstede ved feiringen, og takket Mork for den store innsats han har lagt ned i arbeidet med Menighetsbladet i mange år.


Joker Landåsbygda

Tlf: 61 12 68 22

Gjør handelen lokalt!

Malia HovHus og Hjem Hov AS Tlf: 61 12 22 90Åpent: Man-Fre 9-17 Lør 9-14

Gjølberg- Bøker- PaPir - Leker - Musikk - FiLM

Bondlitorget - 2870 DOKKA

Tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69

Bergfossenteret har over 19 butikker du kan handle i.

Møteplassen på Dokka!

El-forsyning og El- instal lasjonTlf: 61 11 27 00 Dokka w w w . v o k k s . n o

Søndre LandTlf: 03 000

Åpningstid: 9 - 15.30 (9 - 15)

Hunnsveien 5 2821 Gjøvik

Tlf:61 18 04 16 Faks:61 18 05 84

AromAterApeut ritA NerAkerSentrumsveien 2, 2860 HovTimebestilling:Mobilnr: 957 99 321Mandager kl. 09-10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33

2829 ODNES - Norway

Tlf. 61 12 97 00 - Fax 61 12 97 01Din lokale tømmerkjøper

Vi utfører leieskur - kort ventetid

www.treninga.no tlf:61123077

-TRENINGAGjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos:

AdvokatkNut erliNg Nyheim

Medlem av den norske advokatforening

AVSPENNING – TRIVSELMassasje – Samtale

Annonsere i menighetsbladet? Kun 1.000,– per år!Kontakt redaksjonen, tlf: 952 79 498

Snekkerhaugen i Landåsbygda

Telefon: 61 12 68 55 – 950 65 838

Sigrun Balavoine2861 Landå[email protected]

www.snekkerhaugen.no


Landåsvegen 7472861 LandåsbygdaSentralbord: 61 12 40 00

DokkA BilsAlgJevnakerveien 4, 2870 DokkaTlf: 61 11 17 00E-post:[email protected]

Din Suzuki-forhandler!Vi forhandler også BK-hengeren!

Hov SolstudioSentrumsveien 18,2860 HovTlf: 61 12 72 70/ 911 89 255

Land BegravelsesbyråInnehaver Norvald Åbø

Ordner alt ved begravelser og kremasjoner- Gravmonumenter, skrifthugging,- Blomster og kranser, båredekorasjonerOgså utenfor distriktet Døgnvakt: 61 12 60 17Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd 2864 Fall

†

Landaasen Rehabiliteringssenter TRI NGELSKO – GLASS – PARFyME

CITy HOV , 2860 HOV

HOV

TLF: 61 12 25 10

SØNES A/SGull – Sølv – Gaver

BONDLIDTORGET - TLF: 61 11 22 16 2870 DOKKA

DØGNVAKT 2870 DOKKA

Nordre Land, Søndre Land og Etnedal – eller hvor det måtte være bruk for oss.Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner.Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi). Gravmonumenter Skrifthugging

D o k k a B e g r a v e l s e s b y r å A / S

Elin, Endre og Grethe Rudstaden 952 36 954 - 992 92 696 - 992 25 239

61 11 20 00

ReMA 1000 HOvHovsbakken 2, 2860 Hov

Tlf: 61 12 20 12bare lave priser på varer du kjenner

Alternativ JulVELKOMMEN til en alternativ julefeiring på Fluberg Forsamlingshus Fredag den 17. desember kl 18. Det vil bli servert norsk julemat og somalisk festmat. Underholdning. Oppsamlingsbuss vil gå fra Joker, Fall kl 17. Frivillige vil hente de som bor i utkanten. Arrangementet er gratis. Nissen kommer med gaver til alle barna. For spørsmål/påmelding til Frivillighetssentralen på tlf 61 12 5818 eller på e-post: [email protected] innen 13. desember. Vel møtt!

Utdeling av mat til trengende:Ring Bjørg:

930 55 237.

24 Menighetsbladet for Søndre Land | Julen 2010Menighetsbladet for Søndre Land - Sommer 2009

GUDSTJENESTER

Menighetsbladet for Søndre Land - Sommer 2009

KronerKundeidentifikasjon (KID) remmuntteknalBotnok liT

Underskrift ved girering

Øre

Betalt av

Belast konto

Betalt til

>< ><H

Betalings-frist

BetalingsinformasjonGIRO

Kvittering tilbake

BlankettnummerBetalerens kontonummerBeløp

Kvittering Innbetalt til konto 2075 08 21163

000250 2075 08 21163

Menighetsbladet for Søndre LandOppistua2860 Hov

Frivillig kontingent for 2010, kr. 100,-Gi gjerne en gave i tillegg.(bruker du nettbank, kan du gjerne skrive «Abonnenment 2010» i meldingsfeltet)

Klipp her

6256051370

Lysmesse/julekonsert:Fluberg kirke tirsdag 14. desember kl.19 Landåsbygda kirke: Torsdag 16.desember kl.19 Skute kirke: Fredag 17. desember kl.19

Søndag 19. desember -4. søndag i adventIngen gudstjenester

Fredag 24. desember -Julaften - JulegudstjenesteFluberg kirke kl.13.Enger kirke kl.14.Skute kirke kl.1415.Hov kirke kl.16.Landåsbygda kapell kl. 16.

Lørdag 25. desember 1. juledag - HøytidsgudstjenesteFluberg kirke kl.13.Hov kirke kl.13.

Søndag 26. desember - 2. juledagIngen gudstjenester.

Fredag 31. desember -NyttårsaftenHov kirke kl.16. Familiegudstjeneste. Øystein Wang

Lørdag 1. januar -Nyttårsdag Fluberg kirke kl.13.

Tirsdag 4. januar kl. 17.Menighetens Juletrefest, Hovland

Torsdag 6.januarHovli kl.17. Gudstjeneste.

Søndag 9. januar Ingen gudstjeneste

Lørdag 15. januarGudstjeneste Hov kirke kl.16. Spesielt inviterte er konfirmantene i Søndre Land m/foreldre

Søndag 16. januar Gudstjeneste Hov kirke kl.11. Gitte Bergstuen

Søndag 23. januar Landåsbygda kirke kl.11. Øystein Wang

Søndag 30. januar Fluberg kirke kl.11. Gitte BergstuenHov kirke kl.13. Gitte Bergstuen

Søndag 6. februar - Enger kirke kl.11. Gitte Bergstuen

Søndag 13. februar Skute kirke kl.11. Øystein WangHov kirke kl.13. Øystein Wang

Søndag 20. februar. Fluberg kirke kl.11. Gitte Bergstuen

Søndag 27. februar Landåsbygda kapell kl.11. Øystein WangHov kirke kl.13. Øystein Wang

Søndag 6. mars. Fluberg kirke kl.11. Gitte Bergstuen

Søndag 13. mars - (Lys våken fra lørdag)Skute kirke kl.11(årsmøte). Gitte BergstuenEnger kirke kl.11. Øystein Wang

Søndag 20. mars Landåsbygda kl.11. Gitte Bergstuen

Søndag 27. marsHov kirke kl.11. Øystein Wang (Årsmøte).

Søndag 3. april Fluberg kirke kl.11. Gitte Bergstuen (Årsmøte).Enger kl.13. Gitte Bergstuen

For eventuelle endringer, se fredagens OA.

jul 2010

Documents