k1 elevvurdering pernille g k til elin 17 02 10 (2)
DESCRIPTION
Endringsledelse. Nyttige tips på hva skoleleder/skoleeier kan gjøre for å sikre en god implementering av VfL. Elin Bonde med utvalgte skoleleder og lærere i BærumsskolenTRANSCRIPT
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
FELLES VURDERINGSKULTURHVORFOR vurdering? HVA skal vurderes? HVORDAN bygge en felles struktur?
Seks blinde menn ble bedt om å vurdere en elefant...Gammel indisk fabel
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
”SKOLEOPPDRAGET”KONTEKST: Samfunn (nasjonalt, kommunalt og lokalt)
Skolens mål/ vårt oppdrag Pedagogisk
plattform
Praksis-”liv og lære”--hva skjer i
klasserommet?
Eleveneslæringsutbytte
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
L06
Lærerne Elevene Foreldrene
Analyse av fagplanene
Fordele komp.mål på trinn
Kjennetegn til komp.mål
Bryte komp.mål ned i læringsmål
Lage årsplan på trinn
Periodeplaner for lærerne
Målark
UNDERVISE (Forberede, gjennomføre og evaluere)
Elevsamtalen
Utviklingssamtalen
EgentreningsplanenKompetanseheving
Halvårsplaner til foreldrene
Kontrollstasjoner
Vurderingsverktøy
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
FORDELE KOMPETANSEMÅL PÅ TRINN:FAGPLAN I MATEMATIKK:
5.trinnTall og algebra: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:• Utvikle og bruke metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning og bruke
lommeregner i beregninger.• Stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter og argumentere for løsningsmetoder• Utforske og beskrive strukturer og forandringer i enkle geometriske mønstre og tallmønstre.Geometri: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:• Analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer.• Bygge tredimensjonale modeller.Måling: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:• Velge passende måleredskaper og gjøre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og
teknologi.• Velge passende måleenheter.Statistikk: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:• Planlegge og samle inn data i forbindelse med observasjoner, spørreundersøkelser og
eksperimenter.
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
KJENNETEGN TIL K- MÅLENEFag: Matematikk Hovedområde: Tall og algebra Trinn: 5.-7.
Kontrollstasjon Q6Målark QMålark R
- Viser at man kan oversette brøk og prosent fra et matematiskuttrykk til en hverdagssituasjon og omvendt.
- Drøfter ulike alternativer, velger effektive løsningsmetoder ogvurderer rimeligheten av svar i beregninger.
ANVENDELSE:- problemløsing- modellering
KontrollstasjonQ5+N9
Målark N QMålark Q
- Kan forklare sammenhengen mellom desimaltall, brøk og prosent- Kan videreføre strukturer i tallmønster ved beregning.
FORSTÅELSE:- kommunikasjon- tankegang- resonnement
KontrollstasjonN1+Q9Kontrollstasjon Q6KontrollstasjonN8+Q7KontrollstasjonN8+N9Kontrollstasjon Q4
Målark N QMålark UMålark QMålark UMålark N, QMålark N, U, Målark Q
- Kan beskrive plassverdisystemet for desimaltall, feks påutvidet form
- Kan addere og subtrahere med positive og negative tall- Kan finne fellesnevner i brøk- Kan faktorisere og beskrive kjennetegn ved et primtall.- Utfører addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker med
sikkerhet med og uten digitale hjelpemidler- Regner raskt om mellom representasjonene brøk, desimaltall
og prosent og kan plassere dem på tallinja- Kan se og beskrive strukturer i tallmønster ved beregning.- Kan beskrive enkle geometriske mønster, for eksempel
figurtall.
BEGREPER OG FERDIGHETER:- symbol og formalisme- representasjon- hjelpemiddel
KONTROLL-STASJON
MÅLARKHØY MÅLOPPNÅELSE
Kompetansemål:- Beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent, og plassere
dei på tallinja- Finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar- Utforske og beskrive strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og tall mønster.
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
Læringsmål for 5. trinn, Jar skole 2009/2010
Tema Norsk Matematikk Krl Naturfag Engelsk Samf.fag Musikk Kroppsøving
Uke 34-39
Læringsmål:
Vite hva et substantiv er. Kunne forskjellpå egenavn ogfellesnavn.Kunne bøye et fellesnavn i fire former.Vite hva et verb er. Kunne bøye et verb i fire tider.Lære å skrivefortelling med vekt påinnledning, hoveddel ogavslutning.Lære å brukeordlister ogoppslagsverkpå biblioeket.Forberedelsetil nasjonaleprøver.
a)Repetisjonav de fire regningsartene. B)Kunnestille opp ogmultiplisere et tresifret tall med et ensifrettall. C) Kunnebrukelommeregner i beregninger d) Kunne utvikleog brukemetoder for hoderegning. E) Kunneoverslagsregning
Lageklasseregler, gjennomførevalg, Kjenne tilbibelensoppbygging, vite hvordanden er delt inn og kunne slåopp i den. Kunnereflektere over forholdetmellomBibelen, språket ogkulturen. Kunne Fader Vår
Kunnenavnene på ogvite hvanedbryteregjør. Fåkjennskap tilulike insekterog smådyr. Lære å skriveforskerrapport.
Kunne dagermåneder ogårstider, kunnealfabetet, Lære seg ålese engelske-mailtekst. Kunne finneegen leseteksttilpasset egetformål. Vite omgrunnleggenderegler for brukav uttale for eksempel (w) og (th). Væreaktivt med i regler, sanger, klasse-romsleker ogdikt. Kunne ukensgloser,kunneflertalls s, a ogan.
Kunnebeskrive hvaet samfunn er. Ha kjennskaptil hvordansamene lever i Norge i dag. Bli kjent med og undersøkeviktige yrker i et samfunn. Kunne forklarehvorformennesekersøker sammeni et samfunn. Reflektereover hvilkeulike roller et menneske har. Bli bevisst påhvilke roller man selv harog hva somforventes avde ulikerollene. Lærestrategier for åløse konflikter.
Delta i fellessangsamlingermed vekt påtrinnsangen. Lytte til ulikmusikk ogjobbe med åbeskriverytme, dynamikk ogtempo. Gjenkjenneklangen ogkunnenavnene påulikeinstrumentgrupper.
Klassendiskuterer ogkommer fremtil felles reglerfor fair play. Aktiviterer somsetter fokus påsamhandling: Øve til og løpestafett. Spille slåballog følgeregler. Aktivitetsdag. Bli vant til åvarme opp ogtøye ut til alleaktivitetenegjennom heleåret.
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
PERIODEPLAN FOR LÆREREN/ TEAMET:
PERIODE: ukene 34-39 TRINN: 7 klasse
Engelsk:
Mate-matikk:
Norsk:
VURDERINGS-FORM:
KJENNETEGN:Her finner vi LÆRESTOFF:
Dette skal eleveneLÆRE:
FAG
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
Per
Pål
Esp
en
Aske
ladd
Knol
l
Tott
Het
ti
Letti
Net
ti
Ole
Dol
e
Alt
riktig
1. Rimord - 11.oktober1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 12 1 1 1 1 1 1 1 1 * 1 1 13 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 14 1 1 1 1 1 1 1 1 * 1 1 15 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 16 1 1 1 1 1 1 1 1 * 1 1 17 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 18 1 1 1 1 1 1 1 1 * 1 1 19 1 1 1 1 1 1 1 1 * 1 1 1
10 1 1 1 1 1 1 1 1 1 * 1 111 1 1 1 1 1 * 1 1 1 1 1 1
Matriser formålark
Gra
dbøy
e et
ad
jekt
iv
Bøy
e et
ver
b i a
lle
tider
Bøy
e et
subst
antiv
i kj
ønn o
g t
all.
Reg
lene
for
bru
k av
te
gnse
ttin
g
Bru
ke a
vsnitt
i en
te
kst
Reg
lene
for
bru
k av
å/
og
Reg
lene
for
bru
k av
da/
når
Så
man
ge
_____
av 5
0 o
rds
dik
tate
n.
Anal
yser
e en
se
tnin
g
Hva
et
pro
nom
en
er.
Hva
et
adve
rb e
r.
Hva
en h
else
tnin
g
er
Hva
en led
dse
tnin
g
er
De
fors
kjel
lige
adve
rben
e
De
fors
kjel
lige
pro
nom
en
Art
ikle
r
Tal
lord
Inte
rjek
sjon
er
Kon
junks
joner
Prep
osis
joner
1
2
3
4
JEG HAR KJENNSKAP TIL
NORSK MÅLARK - S GRAMATIKK
Navn / Klasse
JEG KAN JEG VET
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
KJENNETEGN TIL K- MÅLENEFag: Matematikk Hovedområde: Tall og algebra Trinn: 5.-7.
Kontrollstasjon Q6Målark QMålark R
- Viser at man kan oversette brøk og prosent fra et matematiskuttrykk til en hverdagssituasjon og omvendt.
- Drøfter ulike alternativer, velger effektive løsningsmetoder ogvurderer rimeligheten av svar i beregninger.
ANVENDELSE:- problemløsing- modellering
KontrollstasjonQ5+N9
Målark N QMålark Q
- Kan forklare sammenhengen mellom desimaltall, brøk og prosent- Kan videreføre strukturer i tallmønster ved beregning.
FORSTÅELSE:- kommunikasjon- tankegang- resonnement
KontrollstasjonN1+Q9Kontrollstasjon Q6KontrollstasjonN8+Q7KontrollstasjonN8+N9Kontrollstasjon Q4
Målark N QMålark UMålark QMålark UMålark N, QMålark N, U, Målark Q
- Kan beskrive plassverdisystemet for desimaltall, feks påutvidet form
- Kan addere og subtrahere med positive og negative tall- Kan finne fellesnevner i brøk- Kan faktorisere og beskrive kjennetegn ved et primtall.- Utfører addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker med
sikkerhet med og uten digitale hjelpemidler- Regner raskt om mellom representasjonene brøk, desimaltall
og prosent og kan plassere dem på tallinja- Kan se og beskrive strukturer i tallmønster ved beregning.- Kan beskrive enkle geometriske mønster, for eksempel
figurtall.
BEGREPER OG FERDIGHETER:- symbol og formalisme- representasjon- hjelpemiddel
KONTROLL-STASJON
MÅLARKHØY MÅLOPPNÅELSE
Kompetansemål:- Beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent, og plassere
dei på tallinja- Finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar- Utforske og beskrive strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og tall mønster.
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
Vurdering for læringVurderingsverktøy
Vurderingsverktøy Tiltak /undervisning!!
Kartleggingsprøver Oppfølging med ledelsen
Kontrollstasjoner til målarkene Styringsverktøy for undervisning jmftaksonomi
LUS Repetert lesing. Veiledet lesing
SUS Veiledet skriving
Vurdering som grunnlag for mestringsgrupper
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
VURDERINGSPROSESS
Lærerne leverer inn vurderings-
resultater
Avtaler og ansvarsfordeling
Ledelsen og lærerne har
analysemøte
Analyse av resultatene ved
ledelsen
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
ELEVENS SKRIVEUTVIKLING
RETTSKRIVING:
SETNINGSBYGGING OG TEKSTUTFORMING
FUNKSJONELL SKRIVING
TEKSTSKAPING INTERESSE OG MOTIVASJON FOR SKRIVING
8 Staver ord etter egen oppfatning, ofte ved � utelate vokaler (f. eks LFT for elefant)
Kan skape sammenheng mellom setninger (bruker setningsbindinger)
Kan skrive et postkort til noen i familien med noen linjer som forteller om hva barnet er med p�.
Gir malende detaljerte beskrivelser av miljæer og personer.
Viser stor glede ved � skrive, skriver lengre og ivrig!
7 Greier ofte � skrive færste bokstaven i ord
Varierer ordvalget og unng�r bevisst stereotyper.
Kan skrive korte tekstmeldinger.
Kan skrive en overbevisende dialog.
Skriver ofte og med stor glede!
6 Kan skrive sitt eget navn p� tegninger
Varierer setningsbygningen med lange og korte setninger. Viser begynnende evne til � revidere egne skriveprodukter.
Kan skrive enkle beskjeder p� pc.
Kan bygge opp en fortelling med struktur.
Skriver gjerne dagbok.
5 Kan skrive noen bokstaver rett
Kan f� med leddsetninger eller innskutte presiseringer.
Kan skrive beskjeder til familien.
Skriver mer utbroderte fantasier med oppdiktede personer og hendelser.
Skriver gjerne e-post.
4 Skriver tilfeldige sekvenser av bokstaver- pseudotekst
Har stort sett korrekt setningsbygning, ækt lengde p� setningene og ganske variert ordvalg.
Kan skrive et enkelt postkort, julehilsen etc.
Kan skape en kort, enkel, men mer sammenhengende fortelling p� 20-35 ord.
Skriver ganske ofte spontant (gjerne postkort, beskjeder etc)
3 Skriver pseudobokstaver (som likner ordentlige bokstaver)
Begynner � bruke komma, punktum og stor bokstav, men gjær ganske ofte feil.
Kan skrive huskelapp (innkjæp, handleliste).
Kan gjenfortelle en enkel hendelse i skrift, men har store vansker med � ta leserens perspektiv. Mindre enn 20 ord.
Viser av og til interesse for skriving, og skriver da spontant.
2 Arrangerer rabling i linjer
Kan skrive en enkel setning med enkel setningsbygning med subjekt, verbal og objekt. Talespr�ksvendinger er vanlige.
Kan skrive skilt (Velkommen. Forbudt. Her borÉ.
Kan supplere en tegning med med skriftlige markeringer.
Skriver sjelden, men kanskje en og annen gang spontant.
1 Liksomskriver i form av rabling
Kan skrive enkelte ord, men ofte med talespr�klige reduksjoner
Kan skrive navnet sitt p� tegninger.
Kan fortelle en liten historie muntlig som s� l¾reren skriver ned, men kan enn� ikke formulere
Vil gjerne diktere sm� fortellinger eller historier.
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
Vurdering Saktekst - En forklarende tekst
Navn:Øve mer Ok Supert!
Emne og Du har et emne som passer til en innhold forklarende tekst
Du holder deg til fakta ogfinner ikke på noe
Struktur og Begynner med en kort innledning,organisering en ingress under overskriften
Hvert steg i prosessen beskrivesi riktig rekkefølgeHvert steg beskrives i et eget avsnitt
Stil, grammatikk Teksten er skrevet i PRESENSog språk
Du forklarer hva som skjer oghvorfor det skjerDu bruker faguttrykk og fagord
Skriveregler og Begynner setningene med stor bokstavortografi og avslutter med riktig tegn
Staver alle kjente ord riktig(la noen lese korrektur på siste utkast)Staver alle faguttrykk / fagord riktig
VURDERINGSMALER:
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
VURDERING som grunnlag for mestringsgrupper
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
NorskFortelling da/når
Engelsk
Fag Læringsmål Treningsoppgaver Kjennetegn
- Vite forskjellen påbruken av da og når
Agora øvebok-Lære huskeregel s.56-Gjør oppgavene s. 57
-Du bruker da og når riktig i tekster du skriver.
MatematikkProsent / statistikk
-Mål på gruppene Egentreningsplan pågruppene
-Kjennetegn på gruppene
NaturfagSkjelettogmuskler
-Kjenne til hvilke tre muskeltyper vi har og hva som er deres oppgaver.-Vite hvordan en muskel arbeider.-Vite hva en sene er.
Yggdrasil-Les s.162 -164.-Gjør oppgaveark som du får med ET plan.
-Du vet hva som er typisk for hjertemuskelen, glatte muskler og skjelettmuskler.-Du kan fortelle hvorfor det er viktig at musklene samarbeider. -Du kan forklare hvorfor vi har sener.
Trenings-oppgavene skal være ferdig torsdag.
Back to Wild life and Australia -Be able to talk about different animal species -Learn how to ask questions with do and does-Be introduced to the phonetic alphabet
At school:-Steps 6 Activity Book: ex. 6 p. 42 – 43, ex. 9 p. 48 – 51At home:-Steps 6 Textbook: read p. 64 – 67-Steps 6 Activity Book: ex. 10 p. 52 – 54-Learn 4 irregular verbs.
-You can talk about an animal of your choice and describe it (appearance, eating habits, habitat).-You can ask questions with doand does-You understand why we use the phonetic alphabet-You have learnt 4 verbs.
6. trinn Egentrening for:________________Uke 6
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
VI MÅ DERFOR HA ET VÅKENT VURDERINGSFOKUS PÅ:
• Gode læringsstrategier- norske elever skårer særlig lavt på å lære utenat, fordypning og kontrollereegne svar
• Motivasjon (det du er villig å betale for å nå et mål)
• Selvoppfatning (elevens tanker om egen evne til å lære)
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
EN LEDER MÅ HA KUNNSKAP OM:En lærers tenkning om vurdering:
1. Møter dette et behov i forhold til elevenes læring?
2. Forteller dette noe konkret om hva læreren skal gjøre?
3. Hvordan påvirker dette lærerens arbeidssituasjon?
4. Oppleves dette som et ”løft” for læreren?(Faglig, sosialt og/ eller statusmessig)
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende
BARRIERER• Pedagogisk barriere?
Strider mot din overbevisning……F. eks metodekompetanseBarrieren brytes når den enkelte ser gode begrunnelser og opplever læringsresultat.
• Psykologisk barriere?Frykten for det ukjenteDet blir intern destribuering av makt…..Noen antas å vinne på endringen, andre tape.Maktbarrieren brytes når den enkelte som deltar, opplever innflytelse og etter hvert eierskap.
• Praktisk barriere?Hva innebærer dette av merarbeid? Må lære seg mye nytt. Ressursknapphet.Dårlige prosesser.Denne barrieren brytes når personalet opplever at de har tid, redskaper og kunnskap nok til å mestre.
• Handlingslammelse?Media gir oss den ene elendighetsbeskrivelsen etter den andre.Verden blir slik andre sier den angivelig erSkoleleder har en viktig oppgave mht å profilere skolen utad og oppfordre lærerne til å bryte Janteloven.
- en begeistret skole; raus, leken og nyskapende