kan lykken kjøpes for penger? - folk.uio.nofolk.uio.no/stvoh1/lykke fagpeddag 2012.pdf ·...
TRANSCRIPT
1
Kan lykken
kjøpes
for penger?
Fagpedagogisk dag
UiO 1/11 2012
2008
Norsk Monitor
• Intervju-undersøkelser med landsrepresentative utvalg (15 år +) på 3-4000 personer gjennomført annenhver høst siden 1985 av Ipsos MMI, siste runde høsten 2011.
• Nesten 3000 spørsmål om oppfatninger og atferd på en rekke områder. Kort telefonintervju og postalt selvutfyllings-intervju.
• Omnibus-undersøkelser med kunder fra offentlig og privat sektor (som departementer, forskningsinstitutter, partier, medier).
• Mange tidsserier som viser utviklingstendens (på aggregatnivå, Monitor er ikke en panelundersøkelse).
• Har spørsmål om lykkefølelse (1985-) og tilfredshet med livet (1999-). Dette er spørsmål som er mye brukt i forskningen om subjektiv livskvalitet.
2
Spørsmål om subjektiv livskvalitet i NM:
Lykkefølelse og tilfredshet med egen tilværelse.
Affektiv velvære. 1985-
Kognitiv velvære. 1999-
2005-
Lykkenivå og tilfredshetsnivå i Norge (% 2011)
Vil du stort sett beskrive deg selv som: meget lykkelig, ..
Hvor fornøyd er du med dine egen tilværelse. Er du: meget fornøyd...
23
66
9
1
31
55
8
4
1
Meget lykkelig
Ganske lykkelig
Ikke spesielt lykkelig
Slett ikke lykkelig
Meget fornøyd
Ganske fornøydHverken fornøyd eller
misfornøydLitt misfornøyd
Meget misfornøyd
Lykkenivå: 23 – 10 = 13
Tilfredshetsnivå: 31 – 13 = 18
3
Hvorfor spørre folk om de er lykkelige?
Grunnleggende spørsmål de fleste er opptatt av: Hva er ”det gode liv” (livskvalitet)? Hva er ”det gode samfunn” (samfunnskvalitet)?
Økonomiske indikatorer – inntekt og BNP/C – blir ansett som utilstrekkelige.
Forsøk på å lage bredere objektive mål. Eksempel: FNs HDI (HumanDevelopment Index: levealder, utdanning (2) og BNP/C).
Problem: Snevre indikatorer. Men hvilke faktorer skal tas med? Og hvilken vekt skal ulike faktorer ha? Pågående faglig debatt om dette.
Spørsmålet om lykke lar respondentene selv bestemme. Svaret avspeiler deres følelse av hvor godt de har det i forhold til det som er viktig for dem.
Subjective Well Being (SWB) er et sentralt forskningstema i flere fag. Positiv psykologi – hvordan innrette seg for å øke sjansen for å føle seg lykkelig.Statsvitenskap/økonomi – hvordan organisere samfunnet for å øke lykkenivået i befolkningen.
Tilnærmingen i Norsk Monitor: Ikke spørre direkte om hva som gir lykke, men indirekte analyse – sammenlikne lykkenivået innenfor ulike grupper. Dermed mulig å oppdage faktorer individet selv ikke er klar over eller ikke kan se betydningen av uten å kunne sammenlikne seg med andre.
“Subjektiv livskvalitet” målsetting for offentlig politikk
Side 89
Side 91
4
Kan en spørre folk om de er lykkelige?
”Lykkeundersøkelser kan lett få et komisk skjær over seg. Det
skyldes at de forsøker å måle noe som strengt tatt ikke kan
måles i tradisjonell forstand. ... hvordan kan vi vite at lykke
er noe som kan telles?” (Øverenget i Lykkens filosofi (2006).
Ingen sak å spørre og så telle hvor mange som sier de er
lykkelige. Men avspeiler svarene reelle følelser som folk har?
Kritikk: Spørsmål om lykke eller tilfredshet med tilværelsen er
ikke noe som kan besvares i løpet av sekunder.
Kritikk: Hva en svarer sterkt situasjonsavhengig – avhenger av
hva som har skjedd umiddelbart i forveien.
Test av validitet: Får vi meningsfulle forskjeller mellom grupper
som det er all grunn til å vente skal ha ulikt lykkenivå?
Helse og lykkenivå (%meget - %ikke lykkelig)
-36
-23
-4
12
35
3
11
16
19
-2
-40 -30 -20 -10 0 10 20 30 40
Meget dårlig
Dårlig
Verken-eller, middels
God
Meget god
10 eller f lere besøk
4-9 besøk
1-3 besøk
Mindre enn 1 besøk i året
Aldri hos legen
Vurd
ering a
v e
gen
hels
eA
nta
ll le
gebesø
k i
åre
t
Lykkenivå
Norsk Monitor 2003-2005
Lykkespørsmålet gir mening
5
Når i livet er en lykkeligst? (% meget - % ikke lykkelig)
15
-2
26
22
11
12
-16
-17
-22
14
6
33
27
17
12
-7
-3
-10
Bor hjemme hos foreldrene
Flyttet for seg selv
Par (-39 år) uten barn
Par med små barn
Par med store barn
Par (40+ år) uten hjemmeboende barn
Enslig forelder
Tidligere gift (skilt – enke/enkemann)
Aldri gift (40+ år)
Mann
Kvinne
Norsk Monitor 2003-2005
Utviklingen for nordmenns lykkefølelse (%)
23 21 21 20 21 22 22 19 21 23 23 22 23 23
65 67 68 70 69 67 67 69 6868 67 68 68 67
11 10 10 10 9 10 11 11 10 8 10 8 9 9
1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1
1985
1987
1989
1991
1993
1995
1997
1999
2001
2003
2005
2007
2009
2011
Slett ikke
lykkelig
Ikke
spesielt
lykkelig
Ganske
lykkelig
Meget
lykkelig
6
Utviklingen for lykkenivået(Lykkenivået = % meget lykkelig – % ikke spesielt/slett ikke lykkelig)
10.910.3
9.1 9.0
10.611.3
10.1
7.9
10.8
14.6
12.212.7
13.2 13.2
1985
1987
1989
1991
1993
1995
1997
1999
2001
2003
2005
2007
2009
2011
Lykkenivå
Stabilitet på nittitallet (snitt 10,1)
Svak heving etter 2001(snitt 13,2)
Velstandsvekst og lykke
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
110
1985
1987
1989
1991
1993
1995
1997
1999
2001
2003
2005
2007
2008
2009
Lykke
Nettoinntekt
Nettoformue
Utviklingen for nettoinntekt, nettoformue og lykkefølelse
(Gjennomsnitt. Nettoinntekt og formue per innbygger: SSB, faste kroner, 2008=100;
lykke Norsk Monitor, 2009=100)
Sammenliknet med veksten i
inntekt og formue er veksten i
lykke nesten ikke registrerbar
7
Husholdningsinntekt og lykkenivå (% meget - % ikke lykkelig)
Norsk Monitor 2003-2005
Kan lykken kjøpes for penger?
-9
-6
2
6
14
18
23
32
36
-20 -10 0 10 20 30 40
Inntil 100 000
100- 199 000
200- 299 000
300- 399 000
400- 499 000
500- 599 000
600- 799 000
800- 999 000
1 mill. eller mer
Hu
shold
nin
gsin
nte
kt
Lykkenivå
Kontrast (Easterlins paradoks):
- Klar sammenheng inntekt-lykke
- Stabilt lykkenivå i befolkningen
Hva forklarer inntektsparadokset?
• Hvordan er det mulig at lykkefølelsen stiger med inntekten når
vi sammenlikner individer på et gitt tidspunkt, samtidig som
velstandsveksten (nesten) ikke har ført til stigende lykke for
den norske befolkningen siden 1985?
• Sammenlikning – er det bare relativ inntekt som teller?
• Tilvenning – blir forbedringene raskt noe som tas for gitt?
8
Venner vi oss til velstandsveksten? (overvekt av positive over negative vurderinger. -100 / +100)
-30
-20
-10
0
10
20
30
40
19
85
19
87
19
89
19
91
19
93
19
95
19
97
19
99
20
01
20
03
20
05
20
07
20
09
20
11
Personlig økonomisk
situasjon sammen-
liknet med ifjor: Bedre -
dårligere
Savner en del materi-
elle goder for å kunne
leve slik jeg ønsker:
Uenig - enig
Opplever sin økono-
miske situasjon: Kunne
klare seg med mindre -
Trenger mer penger
Hva forklarer inntektsparadokset?
• Hvordan er det mulig at lykkefølelsen stiger med inntekten når
vi sammenlikner individer på et gitt tidspunkt, samtidig som
velstandsveksten (nesten) ikke har ført til stigende lykke for
den norske befolkningen siden 1985?
• Sammenlikning – er det bare relativ inntekt som teller?
• Tilvenning – blir forbedringene raskt noe som tas for gitt?
• Både faktisk inntekt / levestandard og subjektiv økonomisk
tilfredshet påvirker lykkefølelsen.Hvorfor stiger ikke da
befolkningens lykkenivå (bortsett fra litt etter 2003)?
9
Hva forklarer inntektsparadokset?
• Hvordan er det mulig at lykkefølelsen stiger med inntekten når
vi sammenlikner individer på et gitt tidspunkt, samtidig som
velstandsveksten (nesten) ikke har ført til stigende lykke for
den norske befolkningen siden 1985?
• Sammenlikning – er det bare relativ inntekt som teller?
• Tilvenning – blir forbedringene raskt noe som tas for gitt?
• Både faktisk inntekt / levestandard og subjektiv økonomisk
tilfredshet påvirker lykkefølelsen.Hvorfor stiger ikke da
befolkningens lykkenivå (bortsett fra litt etter 2003)?
• Fordi andre utviklingstrekk har hatt en negativ innvirkning på
utviklingen i lykkenivået. Spørsmålet: Hva er det som har vært
”lykkedempere” i Norge?
Egenskaper som påvirker lykkenivået (forskjell i lykkenivå mellom høy og lav verdi på variabelen –
Multivariat regresjonsanalyse med 17 dikotome variabler)
29
21
16
14
10
10
10
6
5
4
4
4
3
3
3
2
2
Tilfreds nære relasjoner
Bor sammen med familie
Anser egen helse som god
Ikke bekymret egen framtid
Tilfreds med samfunnet
Tilfreds egen kropp
Tilfreds egen alder
Tillit til andre mennesker
Stolt over å være norsk
Kvinne
Religiøs
Aksepterer økonomisk ulikhet
Liker mye sport i TV
Gode naborelasjoner
Forventer positiv samfunnsutvikling
Høy husho ldningsinntekt
M ange eiendelerNorsk Monitor 2005-2009
10
Indeks for antall av 17
“lykke-bringende” egenskaper
NM 2005-2009
Lykkenivå
-82
-56
-45
-37
-27
-14
-8
3
12
19
30
36
49
63
68
70
73
-100 -50 0 50 100
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
Indeksfordeling
0
2
4
6
8
10
12
14
16
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17
Poster i det norske i lykkeregnskapet
Minus-poster
- Flere enslige
- Dalende patriotisme
- Økende opplevd ulikhet
- Flere eldre
- (Synkende religiøsitet og mer TV-seing/sport i TV)
Pluss-poster (ved siden av bedre økonomi)- Bedre kvalitet på sosiale relasjoner
- (Mindre frykt for negative hendelser)
- (Økende tilfredshet med samfunnet)
- (Flere som deltar i kultur- og friluftsliv)
Hva mangler i lykkeregnskapet?- ”Burde” vært en heving i lykkenivå på 6-7 poeng – har bare vært på 3.
- Kanskje påvirkes ikke lykke bare av hvordan vi har det, men også av hvordan vi ønsker å ha det – av våre verdier?
11
Verdier i Norsk Monitor
Enkelt-spørsmål(70)
Verdi-indekser(25)
Verdi-dimensjoner(3)
Jeg er villig til å gi avkall på varer og tjenester
jeg nå bruker, hvis jeg med det kunne bidra
til å bevare våre naturressurser
Vekst - Vern
VERDIER: Et individs
oppfatninger om grunnleggende
mål i tilværelsen og hvilke midler
det er riktig å bruke for å
nå dem.
Moderne
Tradisjonell
Materialistisk Idealistisk
Konservativ
Radikal
Verdidimensjoner i Norsk Monitor
12
Verdikart for de som ikke føler seg lykkelige
Moderne
Tradisjonell
Materialistisk Idealistisk
Inndeling av materialisme-idealisme dimensjonen i 10 deler(med 10 prosent av befolkningen i hver)
Moderne
Materialistisk Idealistisk
Tradisjonell
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
13
Ett ønske oppfylt (av fem):
”Ha råd til å skaffe meg noe jeg alltid har ønsket meg” (%)
37
2016 15
117 5 4 3 2
19
21
2015
18
13 14 1712
9
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Materialist Idealist
Andre-valg
Første-valg
Norsk Monitor 2003-2007
Synes du at bevilgningene til uhjep / norsk bistand til ulandene
bør økes, opprettholdes på dagens nivå eller reduseres? (%)
Norsk Monitor 2003-2007
59
47
41
33
27
2220
16
10
6
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Materialist Idealist
14
Helt uenig: Vi bør øke prisen på all energi (bensin, olje, parafin, strøm
osv.) for å redusere forbruket og dermed miljøforurensingen (%)
Norsk Monitor 2003-2007
68
56
4442
3835
2927
2018
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Materialist Idealist
Verdiorientering og lykke / tilfredshet med tilværelsen(overvekt av positive over negative svar – prosentpoeng)
Norsk Monitor 2003-2005
-1
14
8
1214
19
23 23
30
-18
-11
-2 -1
3
14
19 20
25
35
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Materialister Idealister
Lykkenivå Fornøydhetsnivå
15
Faktisk og opplevd økonomisk situasjon (Prosent)
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Materialister Idealister
Husholdnings-
inntekt som
gjennomsnittet
eller mer (400+)
Eier alle 5: video/
dvd, oppvaskm.,
mikrobølgeovn,
kjøkkenmaskin,
tørketrum. /skap
Trenger mer
penger enn jeg
har for å kunne
leve et tilfreds-
stillende liv
Savner endel
materielle goder
for å kunne leve
slik jeg ønsker
Norsk Monitor 2003-2005
Egen økonomisk situasjon sammenliknet med andres (%)
Økon. situasjon
sammenliknet med
gjennomsnittet:
14 11 9 9 6 5 5 5 5 3
25
22 22 20
18 18 18 15 1312
43
4542 44
44 4945 48
46 49
1520
24 2426
2528 27
31 30
3 3 2 3 5 3 4 4 6 6
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Materialister Idealister
Mye bedre
Litt bedre
Som
gjennomsnittet
Litt dårligere
Mye dårligere
Norsk Monitor 2003-2005
-21 -10 -5 -2 7 5 9 11 19 21
16
1985
1987
1989
1991
1993
1995
1997
1999
2001
2003
2005
2007
2009
2011
Utviklingen for materialisme-idealisme-dimensjonen:
fra negativ til positiv effekt på lykkenivået
Idealisme
Materialisme
Økende materialisme på 90-
tallet motvirket gevinsten av
inntektsveksten på lykke.
Idealismetrenden siste
år har bidratt til å heve
lykkenivået.
Til tross for økende inntekt og materiell
velstand har lykkenivået i den norske
befolkningen bare steget litt etter 1985.
En viktig grunn til dette er at velstands-
veksten stimulerte materielle krav og forventninger. Men siden 2003 har
verdiutviklingen dreid i idealistisk retning,
noe som har bidratt til en liten heving av
det norske lykkenivået.
Et materialistisk verdisyn er ikke bare
negativt for den enkeltes sjanser for å bli
lykkelig, men reduserer også
oppslutningen om tiltak for å løse miljø-og fattigdomsproblemene i verden.
Bør skolen se det som sin oppgave å forsøke
å påvirke hvilke verdier elevene utvikler?
Det er det uansett andre som gjør.
Penger og lykke: konklusjoner
Lykke = Inntekter - utgifter