karbonfangstanlegg norcem brevik · 2020-06-22 · karbonfangstanlegg norcem brevik multiconsult.no...
TRANSCRIPT
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik
OPPDRAGSGIVER
Norcem AS
EMNE
Konsekvensutredning
DATO: 1. november 2019
DOKUMENTKODE: 130435-PLAN-RAP-02
Forside: Norcems sementfabrikk i Brevik (foto: Norcem AS) Bilder og figurer: Multiconsult Norge AS om annet ikke er oppgitt
00 01.11.2019 Høringsutgave Flere Harald Haarstad Vegard Meland
REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
MULTICONSULT | Nedre Skøyen vei 2 | Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo | Tlf 21 58 50 00 | multiconsult.no NO 910 253 158 MVA
RAPPORT
OPPDRAG Karbonfangstanlegg Norcem Brevik DOKUMENTKODE 130435-PLAN-RAP-02
EMNE Konsekvensutredning TILGJENGELIGHET Åpen
OPPDRAGSGIVER Norcem AS OPPDRAGSLEDER Vegard Meland
KONTAKTPERSON Per Brevik UTARBEIDET AV Flere
ANSVARLIG ENHET Oslo Areal og utredning
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning INNHOLDSFORTEGNELSE
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 4 av 111
INNHOLDSFORTEGNELSE
0 Sammendrag ....................................................................................................................................................... 6
0.1 Innledning ............................................................................................................................................................................. 6 0.2 Metode ................................................................................................................................................................................. 6 0.3 Tiltaket .................................................................................................................................................................................. 6 0.4 Konsekvenser av tiltaket ....................................................................................................................................................... 7
1 Innledning ......................................................................................................................................................... 12
1.1 Bakgrunn ............................................................................................................................................................................. 12 1.2 Tiltakshaver ......................................................................................................................................................................... 12 1.3 CO2-utslipp fra sementindustrien ....................................................................................................................................... 13 1.4 Andre CO2-fangstanlegg ...................................................................................................................................................... 14 1.5 Transport og lagring av CO2 ................................................................................................................................................ 14
2 Metode ............................................................................................................................................................. 16
2.1 Konsekvensutredning ......................................................................................................................................................... 16 2.2 Utredningen ........................................................................................................................................................................ 16 2.3 Grensesnitt ......................................................................................................................................................................... 16
3 Tiltaket .............................................................................................................................................................. 17
3.1 Innledning ........................................................................................................................................................................... 17 3.2 Tiltaksområdet .................................................................................................................................................................... 17 3.3 Eierforhold .......................................................................................................................................................................... 20 3.4 Anlegget .............................................................................................................................................................................. 20 3.5 Alternativer ......................................................................................................................................................................... 26
4 Rammer og premisser for arbeidet .................................................................................................................... 27
4.1 Internasjonale føringer ....................................................................................................................................................... 27 4.2 Nasjonale føringer .............................................................................................................................................................. 27 4.3 Regionale føringer .............................................................................................................................................................. 29 4.4 Lokale planer....................................................................................................................................................................... 29 4.5 Tiltakets forhold til mål, planer og retningslinjer ................................................................................................................ 32
5 Utslipp til luft .................................................................................................................................................... 33
5.1 Metode ............................................................................................................................................................................... 33 5.2 Dagens situasjon ................................................................................................................................................................. 36 5.3 Konsekvenser av tiltaket ..................................................................................................................................................... 39
6 Utslipp til vann .................................................................................................................................................. 47
6.1 Metode ............................................................................................................................................................................... 47 6.2 Dagens situasjon ................................................................................................................................................................. 47 6.3 Konsekvenser av tiltaket ..................................................................................................................................................... 48
7 Støy ................................................................................................................................................................... 53
7.1 Metode ............................................................................................................................................................................... 53 7.2 Dagens situasjon ................................................................................................................................................................. 54 7.3 Konsekvenser av tiltaket ..................................................................................................................................................... 57
8 Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger ........................................................................................... 62
8.1 Metode ............................................................................................................................................................................... 62 8.2 Dagens situasjon ................................................................................................................................................................. 62 8.3 Konsekvenser av tiltaket ..................................................................................................................................................... 68
9 Beredskap og ulykkesrisiko ............................................................................................................................... 72
9.1 Metode ............................................................................................................................................................................... 72 9.2 Dagens situasjon ................................................................................................................................................................. 74 9.3 Karbondioksid under trykk .................................................................................................................................................. 74 9.4 Lagre av amin og lut ............................................................................................................................................................ 87 9.5 Havnivåstigning og stormflo ............................................................................................................................................... 88 9.6 Jordskjelv (seismisk aktivitet).............................................................................................................................................. 91 9.7 Dominoeffekter og storulykker ........................................................................................................................................... 93
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning INNHOLDSFORTEGNELSE
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 5 av 111
9.8 Samlet konsekvens beredskap og ulykkesrisiko .................................................................................................................. 95
10 Avfall og forurenset grunn ................................................................................................................................. 96
10.1 Dagens situasjon ................................................................................................................................................................. 96 10.2 Konsekvenser av tiltaket ..................................................................................................................................................... 98
11 Sysselsetting og verdiskaping ............................................................................................................................ 99
12 Konsekvenser i anleggsfasen ........................................................................................................................... 100
12.1 Helse- og miljøfarlige stoffer i bygninger og konstruksjoner ............................................................................................ 100 12.2 Trafikk ............................................................................................................................................................................... 100 12.3 Støy ................................................................................................................................................................................... 101 12.4 Sysselsetting og ringvirkninger ......................................................................................................................................... 101
13 Sammenstilling og anbefaling .......................................................................................................................... 102
14 Saksgang, informasjon og medvirkning ........................................................................................................... 104
14.1 Melding ............................................................................................................................................................................. 104 14.2 Konsekvensutredning ....................................................................................................................................................... 104 14.3 Samtykke fra DSB .............................................................................................................................................................. 104 14.4 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven .......................................................................................... 104 14.5 Medvirkning ...................................................................................................................................................................... 105 14.6 Framdrift ........................................................................................................................................................................... 105
15 Kilder ............................................................................................................................................................... 106
Vedlegg. Utfylt sjekkliste for ROS-analyse ............................................................................................................... 110
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 0 Sammendrag
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 6 av 111
0 Sammendrag
0.1 Innledning
Norske myndigheter har i lang tid hatt tydelige ambisjoner knyttet til karbonfangst og -lagring.
Norcem Brevik er sammen med avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud de to norske anleggene
som nå vurderes for CO2-fangst.
Sementindustrien har store CO2-utslipp. Globalt står den for 5-7 % av de totale CO2-utslippene (1,9
gigatonn CO2 årlig). I Norge er andelen 2 %. Norcem Brevik slipper ut mellom 820 000 og 890 000
tonn CO2 årlig.
Norcem med eier HeidelbergCement har en visjon om null utslipp av CO2 fra betongprodukter, sett
over et livsløpsperspektiv, i 2030. For å oppnå denne visjonen er det nødvendig å fange CO2 fra
sementproduksjonen. Om tiltaket blir realisert vil Norcem Brevik bli verdens første sementfabrikk
med fullskala CO2-fangst.
0.2 Metode
Melding med forslag til utredningsprogram for tiltaket lå ute på høring høsten 2018. Basert på
mottatte innspill ble utredningsprogrammet revidert og fastsett av Miljødirektoratet som er ansvarlig
myndighet i januar 2019. Utredningsprogrammet lister opp de tema som skal konsekvensutredes, og
fastsetter utredningsbehov. Tiltaket konsekvensutredes etter forurensningslovgivningen og ikke plan-
og bygningsloven.
Grunnlag for konsekvensutredningen er for en stor del ulike utredninger og beregninger utført
gjennom flere år både fra fangstanlegget på Mongstad og basert på testanlegg hos Norcem. Disse
arbeidene er sammenfattet i denne konsekvensutredningen.
0.3 Tiltaket
Norcem har i samarbeid med Aker Solutions testet fangst og rensing av CO2 på fabrikken i Brevik.
Testene og erfaringene har vært vellykkete og Akers aminteknologi er lagt til grunn for prosjektet.
Røykgass hentes fra fabrikkpipen. Gassen som er 100-165 grader kjøles ned til 30 grader i et kjøle-
tårn. Natriumhydroksid (lut) tilføres for å fjerne svoveldioksid og saltsyre fra røykgassen. Avkjølt
røykgass går så inn i en absorber. Her binder CO2 seg til en aminløsning. Den CO2-rike aminløsningen
pumpes så over i en desorber. Temperaturen heves til 120 grader, og forbindelsen mellom amin-
løsningen og CO2 brytes, og det dannes ren CO2-gass. Dette er en energikrevende prosess, og rest-
varme fra fabrikken benyttes til denne oppvarmingen. CO2-gassen går så til en kompressor. Her økes
trykket og gassen går over til væskeform. Flytende CO2 fraktes så til et mellomlager, og er klart til
utskiping med tankskip. Gassen fraktes med skip til et mellomlager på Kolsnes, før det pumpes ut til
et permanent lager i Johansen-formasjonen sør for Troll i Nordsjøen. Fangstanlegget vil fange 55
tonn CO2 i timen, eller 400 000 tonn i året.
Prosjektet medfører ombygginger på fabrikken. Fangstanlegget vil bli plassert/bygget ved siden av
eksisterende sementovn 6. Det består av ulike komponenter som absorber, stripper, kompressorer
og tørker. I tillegg skal det bygges varmekjeler for å ta ut energi fra Norcems prosessrøykgass for å
drive anlegget. Det bygges en ny og høyere pipe, og det blir behov for ombygginger av rørkanaler for
tilknytning til fangstanlegg og varmevekslere. Tanker for amin- og NaOH-løsninger bygges. Det skal
benyttes sjøvann til kjøling i prosessen, og det etableres derfor sjøvannsinntak ved Sekkepiren.
Rørføringer fra prosessområde til mellomlager og fra mellomlager til havn/lastearm. Mellomlager av
fanget og kondisjonert CO2 etableres ved framtidig lagerhall for kalkstein. Det består av seks stående
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 0 Sammendrag
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 7 av 111
lagertanker med et totalvolum på 5 300 tonn CO2. Kontor og verksted må rives, og det bygges derfor
et nytt vedlikeholdssenter. Kaianlegg må oppgraderes. Det gjelder deler av Cementkaia.
0.4 Konsekvenser av tiltaket
0.4.1 Utslipp til luft
Norcem har utslipp til luft i dag. Utslippstillatelsen har utslippsgrenser for ulike komponenter. Det
slippes bl.a. ut nitrogenoksider, svoveldioksid, støv, saltsyre ammoniakk, kvikksølv og dioksiner.
Av utslipp fra det planlagte anlegget er det knyttet størst potensiell helsefare til aminer. Aminer er en
sekkebetegnelse på kjemiske forbindelser. Noen amintyper kan reagere med nitrat/nitritt og danne
nitraminer og nitrosaminer, som er dokumentert kreftfremkallende. Grenseverdier for begge disse
gruppene er satt på grunnlag av nitrosaminet NDMA som er av de mest kreftfremkallende
nitrosaminene. Folkehelseinstituttet anbefaler en grenseverdi på 0,3 ng/m3 i luft (nanogram per
kubikkmeter) og 4 ng/l i vann (nanogram per liter), og gjelder for nitraminer og nitrosaminer samlet.
Det er utført beregninger av utslipp av nitraminer og nitrosaminer. Maksimale beregnede nivåer gir
totalt ca. 0,001 ng/m3. Ingen landområder eller vann vil få konsentrasjoner i luft eller avsetninger til
bakke/vann som er i nærheten av de grenseverdiene. Beregnede maksimalverdier utgjør noe under
0,4 % av anbefalt grenseverdi fra Folkehelseinstituttet.
Utslipp av sure gasser som SO2, HCl, NO2 og HF blir praktisk talt eliminert da disse tas opp effektivt i
kjøler- og aminabsorpsjonsenheten. Spesielt for SO2 er det betydelig positiv miljøpåvirkning.
Konservative anslag er at det forventes en reduksjon på ca. 30 % for støv og partikkelbårne
tungmetaller igjennom fangstanlegget, mens det for kvikksølv (Hg), TOC og dioksiner forventes ca.
10 % reduksjon i utslippsrate. Ytterligere reduksjon forventes siden det skal tilsettes aktivt kull i
posefilter.
Ved etablering av karbonfangstanlegg vil flere stoffer som i dag slippes ut til luft bli tatt opp i
karbonfangstanlegget. Fangstanlegget vil imidlertid innføre enkelte nye utslippskomponenter,
deriblant aminer. Alle utslippskomponenter vil være i konsentrasjoner under eller godt under
gjeldende/forventede grenseverdier.
På positiv side vil flere forurensende stoffer som i dag går til luft renses. På negativ side introduseres
nye forurensende komponenter knyttet til aminer. Samlet sett bedømmes konsekvensen som positiv
(+).
Tiltaket vil redusere CO2-utslipp fra sementfabrikken. Denne globale effekten er ikke vurdert under
dette temaet.
0.4.2 Utslipp til vann
Norcem har ikke utslipp av prosessvann til sjø i dag.
Konsentrasjonene av flere ulike miljøgifter er forhøyede i Eidangerfjorden, med størst
oppmerksomhet på dioksiner og kvikksølv. I dag er det kostholdsråd som fraråder konsum av visse
typer sjømat på grunn av forhøyde konsentrasjoner av dioksiner. En skal ikke spise reker og krabber
fanget i Eidangerfjorden, og en skal også unngå krabber i Langesundsfjorden.
I fangstanlegget vil noen av komponentene i røykgassen vaskes ut / kondenseres ut av røykgassen
slik at stoffer som i dag går til luft slippes ut til sjøen. Kondensatet vil behandles i renseanlegg før
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 0 Sammendrag
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 8 av 111
utslipp, og blandes med kjølevann. Utslippet av avløpsvannet (renset kondensat og kjølevann) vil
være på ca. 40 meters dyp i Eidangerfjorden.
Utslippet vil føre til en lokal temperaturøkning rundt utslippet. Rask fortynning og dyp innlagring gjør
at dette er miljømessig akseptabelt. Tilførsel av støv (271 kg/år) anses som akseptabelt i en så stor
vannforekomst. Det samme er tilfelle med totalt organisk karbon (TOC). Utslipp på 900 kg/år av TOC i
en slik stor vannforekomst er marginalt, dersom stoffet ikke inneholder miljøgifter som
polyaromatiske hydrokarboner (PAH). De forsurende stoffene som slippes ut antas å ha marginale
effekter på vannkjemi og biota. Endring i pH vil være innenfor det som forventes å være naturlige
variasjon. Tilførsler av kvikksølv er beregnet til 40 g/år, noe som utgjør ca. 0,28 % av totale tilførsler
av kvikksølv til Grenlandsfjordene. Dette er godt under grenseverdien gitt i vannforskriften. For andre
metaller er også utslippet godt under grenseverdiene.
Vannet i Frierfjorden har i dag dioksinkonsentrasjoner som trolig er over grenseverdiene for kjemisk
tilstand gitt i vannforskriften. For avløpsvannet er konsentrasjonen av dioksiner i utslippspunktet
beregnet til å være 0,0009 g/år. Fra Breviksterskelen i Frierfjorden er det i dag beregnet et utslipp på
1 g/år av dioksiner til Langesundsfjorden, ny tilførsel fra Norcem utgjør ca. 0,09 % av dette. Siden
Eidangerfjorden i dag har dioksinkonsentrasjoner over grenseverdien er det ikke mulig å fortynne
avløpsvannet til konsentrasjoner under grensen.
Tiltaket gis liten negativ konsekvens (–) for utslipp til vann. Dette siden bedriften ikke har utslipp til
sjø i dag.
0.4.3 Støy
Aktiviteten på Norcem har mange kilder som gir støy til omgivelsene døgnet rundt.
Utslippstillatelsen har en målsetning om støy fra anlegget ved nabobebyggelse på inntil 50 dB(A).
Støyretningslinjen har 5 dB strengere krav enn dette.
Karbonfangstanlegget innfører nye støykilder, i første rekke vifter, pumper og ny kompressor.
Prosjektmålet for støy fra fangstanlegget er at støy fra nye kilder ikke skal overskride 40 dBA ved
naboer. Innledende støyberegninger viser overskridelser av dette nivået, og det er derfor forutsatt
støydemping av nye støykilder. Ved skjerming av utstyr (sjøvannspumpa og varmekjeler) viser
beregningene at dette målet på 40 dBA nås, og at støynivåene for støyfølsom bebyggelse ikke øker.
I tillegg inngår støyskjerming av ovn 6 i tiltaket. Støy fra den store åpningen inn mot ovnen er blant
de viktigste kildene med hensyn til støyspredningen ned mot bebyggelsen sør for fabrikken. Ved
dette tiltaket vil det bli en bedring av støynivået til mest støyutsatte nabobebyggelse. Tiltaket gis
derfor liten positiv konsekvens (+).
0.4.4 Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger
Båt
Breviksterminalen er hovedterminalen i Grenland for stykkgods. Norcem har flere egner kaier.
Farvannet brukes også av mange fritidsbåter. Tilslagsmateriale til produksjonen og sement fraktes
hovedsakelig til og fra Norcem med båt, mens noe kalkstein også kommer med båt.
Utskiping av CO2 vil skje med kombinert LNG/elektrisk batteridrevet skip fra Breviksterminalen. Det
er lagt til grunn anløp hver fjerde dag. Brevik ligger gunstig til med tanke på båttransport. Farvannet
er svært godt utredet i forhold til nautisk sikkerhet som følge av transport av farlige stoffer til
industrien i Grenlandsområdet.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 0 Sammendrag
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 9 av 111
Vår vurdering er at den økte båttrafikken er helt marginal, og ikke vil påvirke transport eller sikkerhet
til sjøs.
Biltrafikk
Norcem Brevik har arealer både øst og vest for rv. 354 Breviksvegen. Breviksvegen har tilfreds-
stillende standard og er omkjøringsvei for E18 ved behov. Hovedatkomst til sementfabrikken fra
Breviksvegen er via Setrevegen, mens Tangenvegen gir atkomst til deler av Norcems anlegg, Renor og
havna. Trafikk til og fra Norcem i dag er ansatte som skal til og fra jobb, råvarer og leveranser av
tjenester.
Det eneste biltransport knyttet til driften av karbonfangstanlegget er inntransport av aminløsning og
lut. Det er dreier seg om 10 til 20 transporter per år. I tillegg vil bemanningen øke med 15-20
personer, noe som gir en liten økning i personbiltrafikken. En må også regne med at det blir en del
besøk til anlegget etter at det er satt i drift. Trafikkgenereringen er svært begrenset, og vil være et
marginal bidrag til trafikk i området. Den vil ikke medføre problemer for trafikkavvikling eller
endringer knyttet til trafikksikkerhet for noen trafikantgrupper.
Energiforbruk
Sementproduksjon er svært energikrevende. Råmaterialene i sementproduksjonen må varmes opp til
1450 °C. Norcem Brevik bruker mest brensler fra alternative kilder i sementproduksjonen, det vil si
avfallsbasert og biobrensel.
CO2-fangst krever også mye energi. Prosjektet legger opp til å utnytte den varmen som er tilgjengelig
i avgassen fra sementovnen og avgassen til klinkerkjøleren. Det etableres flere røykrørkjeler for
varmegjenvinning. Potensialet for varmeutnyttelse fra fabrikken er 33 MW under normale
driftsforhold. I tillegg vil det genereres ca. 15 MW lavtrykksdamp gjennom CO2-kompresjonen.
Fangstanlegget krever imidlertid økt energi utover det som overskuddsvarme fra fabrikken kan gi.
Ekstra energibehov i form av strøm er beregnet til 11,8 MW i året. Dette er i hovedsak knyttet til CO2-
kompressoren, CO2-tørkeenhet og røykgassvifte. Dagens strømforsyning gir ikke tilstrekkelig effekt til
dette, og det må etableres en ny transformatorstasjon. Transformatoranlegget bygges ved Skageraks
anlegg på Rønningen. Her transformeres strøm ned fra 132 kV-ledningen Hovholt–Brevik som
passerer området. Fra transformatorstasjonen legges kabler til Norcems eiendom.
Tiltaket krever energi. Denne tas fra overskuddsvarme fra egen produksjon og økt overføring fra
nettet. Det er negativt at energiforbruket øker, mens det er positivt at energi som i dag går tapt som
varme utnyttes.
Samlet vurdering
Karbonfangstanlegget genererer en ubetydelig trafikkøkning på vei. Utskiping av fanget CO2 gir en
båttrafikken med ett anløp hver fjerde dag, en ubetydelig økning i dette området. Energibehovet vil
øke, men mye tas ved å utnytte restvarme på fabrikken. Tiltaket har ubetydelige konsekvenser (0)
for dette temaet.
0.4.5 Beredskap og ulykkesrisiko
Naturrisiko i form av jordskjelv, havnivåstigning og stormflo anses ikke å ha betydning for det
planlagte anlegget. Karbonfangstanlegget vil innføre nye risikoer til området i form av lager og bruk
av etsende væsker (amin og lut). Stoffene plasseres i lagertanker som sikres etter gjeldende
regelverk, og utgjør ingen vesentlig risiko.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 0 Sammendrag
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 10 av 111
Fanget CO2 lagres under trykk i tanker. Ved lekkasje kan CO2 som gass, væske og/eller fast form
(tørris) spres til omgivelsene. Dette kan utsette personer som arbeider/oppholder seg hos Norcem,
Renor og Brevikterminalen for skadelige eller dødelig gasskonsentrasjoner. Tredjeperson vil mest
sannsynlig ikke bli eksponert. Det er utført risikoberegninger knyttet til dette. Risikoen er liten, og en
rekke tiltak for å begrense risikoen er planlagt.
Brann og eksplosjon på Renors anlegg er en potensielle fare som kan påvirke CO2-lagertankene og
rør. Det verste utfallet er en eksplosjon som følge av at tank utsatt for kraftig oppvarming revner som
følge av økning i innvendig trykk. Dette kan gi en eksplosjon med trykkbølge, flyvende metalldeler og
utslipp av store mengder CO2. En slik hendelse har svært liten sannsynlighet, men med det store
volumet gass som er lagret kan en slik hendelse forårsake store ødeleggelser og skade/død.
For å begrense risikoen knyttet til dette planlagt en rekke tiltak for å begrense denne risikoen som
f.eks. beskyttelse av tankene med høye vegger, overvåkningssystemer og sikkerhetsventiler.
Karbonfangstanlegget innfører nye risikoforhold, der lagertanker for CO2 har det største potensialet
for store ulykker. Sannsynligheten for hendelser skal inntreffe er meget lav, konsekvensen
bedømmes å være liten negativ (–).
0.4.6 Avfall og forurenset grunn/sedimenter
Det finnes grunnforurensning på fabrikkområdet og forurensede sedimenter i sjøen. Før arbeider i
forurenset grunn og sedimenter skal det utarbeides tiltaksplan. Den gjør greie for hvordan
forurensningen skal håndteres.
Fangstanlegget vil gi farlig avfall i form av kullfiltre, brukt amin og slam fra vannrenseanlegg. Dette
kan inneholde spor av giftige og kreftfremkallende forbindelser. Farlig avfall leveres til Renor eller
annet godkjent mottak.
Gitt at det utarbeides tiltaksplan og den følges har tiltaket ingen konsekvenser knyttet til forurenset
grunn. Tiltaket medfører en ny type farlig avfall fra bedriften. Såfremt dette håndteres forskrifts-
messig vil det ikke medføre belastning på helse eller miljø. Konsekvensen er ubetydelig (0).
0.4.7 Sysselsetting og verdiskaping
Lokalt vil et karbonfangstanlegg i Brevik gi behov for å øke arbeidsstokken med 15 til 20 personer.
Sement produsert med karbonfangst vil være etterspurt i markedet, og tiltaket vil derfor være med
på å sikre bedriften og arbeidsplassene. En må forvente en stor aktivitet knyttet til demonstrasjon og
omvisning av anlegget, både fra inn- og utland. Dette vil gi noe ringvirkninger i form av transport,
servering, overnatting og salg av tjenester.
En norsk industrisatsing på karbonfangst kan medføre store sysselsettingseffekter. Om det legges til
rette for en infrastruktur for CO2-håndtering kan det bli attraktivt for ulike bedrifter å etablere seg i
Norge. Et sentrallager for CO2 i Nordsjøen kan betjene hele Europa. Dette vil skape inntekter og
arbeidsplasser. I det ligger også transport av CO2 på skip. Norske verft, rederier og tilliggende
tjenestevirksomhet er godt posisjonert til å ta andeler i dette markedet. En eventuelle satsing i Norge
på hydrogen fra naturgass med karbonfangst kan gi mange arbeidsplasser. Til sist vil
teknologiutvikling og -kvalifisering posisjonere norske aktører for det internasjonale markedet og gi
dem konkurransefortrinn sammenliknet med aktører i land som ikke har et hjemmemarked.
Med dette som bakgrunn bedømmes tiltaket å ha stor positiv konsekvens (+ + +) for dette temaet.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 0 Sammendrag
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 11 av 111
0.4.8 Konsekvenser i anleggsfasen
I anleggsfasen vil det være støy og forstyrrelse knyttet til å bygge karbonfangstanlegget. Samtidig vil
det også medføre noe økt trafikk på vei og til sjøs. Dette vil gi ulemper for naboer.
Bygging av karbonfangstanlegget koster flere milliarder. En slik investering vil ha lokal og regional
betydning når det gjelder sysselsatte, varer og tjenester.
0.4.9 Sammenstilling og anbefaling
Norges satsing på karbonfangst og -lagring (CSS) er i alle enkelhet avhengig av:
1. Fangst av CO2
2. Transport av CO2 til utskipingssted
3. Lagring av CO2 i geologiske formasjoner i Nordsjøen
Norcems planer oppfyller punkt 1, og er en forutsetning for de to andre. Det har vært utført tester
med fabrikkens røykgass i flere år som viser at gassfangst er mulig. De negative konsekvensene av
tiltaket er små. Det blir en omfordeling ved at noe forurensning som i dag går til luft vil gå til sjø etter
rensing. Aminer blir en ny forurensning til luft, men mengdene er små og ufarlige. Lagring av CO2
under trykk innebærer en risiko, men den er meget liten.
Tiltaket er i tråd med Regjeringens klimasatsing og en rekke andre både nasjonale og internasjonale
målsettinger. En årlig fangst av 400 000 tonn CO2 vil i seg selv bare være et marginalt tiltak for å
begrense den globale oppvarmingen. Tiltaket vil imidlertid redusere et punktutslipp betydelig med
en halvering av Norcems CO2-utslipp, og vil bane vei for nye tilsvarende prosjekter både nasjonalt og
internasjonalt. Sementproduksjon står for en betydelig del av verdens CO2-utslipp. Med positive
erfaringer fra Norcem kan flere sementfabrikker benytte samme teknologi, og næringen kan
begrense sine utslipp betydelig. Fangst fra industrien vil være et vesentlig bidrag for at Norge skal nå
sine klimamål.
Funnene i denne konsekvensutredningen har ikke avdekket forhold som tilsier at tiltaket ikke bør
eller kan gjennomføres.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 1 Innledning
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 12 av 111
1 Innledning
1.1 Bakgrunn
Norske myndigheter har i lang tid hatt tydelige ambisjoner rundt karbonfangst og lagring. Det følger
av regjeringens politiske plattform for samarbeid (Granavolden, 19. januar 2019) at regjeringen vil/1/:
Bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO2, og ha ambisjon om å realisere
en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndteringsanlegg i Norge gitt at dette gir
teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv
Basert på arbeidet og resultatene fra karbonfangstprosjektene som er gjennomført ved sement-
fabrikken i Brevik (i samarbeid med CLIMIT1 og Gassnova) gjennomførte Norcem en konseptstudie i
2017. Nå arbeides det med en forprosjektstudie av fullskala CO2-fangst fra fabrikken. Ut fra resultater
og erfaringer som er gjort, samt i lys av tidsperspektivet, har Norcem valgt å legge til grunn Aker
Solutions’ aminteknologi for fangst og rensing av CO2. Denne teknologien er testet og utprøvd
gjennom nesten 8 000 timer på sementfabrikken i Brevik.
Norcem og HeidelbergCement Northern Europe har en visjon om null utslipp av CO2 fra betong-
produkter, sett over et livsløpsperspektiv, i 2030. For å oppnå denne visjonen er det nødvendig å
fange CO2 fra sementproduksjonen.
Figur 1-1: Norcems anlegg i Brevik (foto: Norcem)
1.2 Tiltakshaver
1.2.1 Norcem AS
Fabrikken i Brevik ble etablert i 1916 som A/S Dalen-Portland-Cementfabrik. I 1968 ble fabrikken
fusjonert med de to andre sementfabrikkene i Norge; Slemmestad (nedlagt i 1988) og Kjøpsvik, til
1 CLIMIT er det nasjonale programmet for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering. Programmet administreres av Gassnova i samarbeid
med Norges forskningsråd.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 1 Innledning
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 13 av 111
Norcem AS. Siden 1999 har Norcem vært en del av det tyske sement- og byggevarekonsernet
HeidelbergCement. Norcem har sementfabrikker i Brevik og Kjøpsvik, og en rekke silostasjoner langs
kysten. Samlet årlig sementproduksjon er ca. 1 750 000 tonn, primært til det norske markedet.
Fabrikken i Brevik har 170 ansatte og er størst i Norge med en årsproduksjon på ca. 1 300 000 tonn
sement. Norcem er den eneste sementprodusenten i Norge, og har i dag en markedsandel på 75 %.
Fabrikken i Brevik produserer flere sementkvaliteter, inkludert spesialsementer for
anleggsvirksomhet og til brønnstabilisering offshore. En stor del av råstoff til produksjonen samt
ferdigproduktene transporteres i bulk over egen kai i Dalsbukta i Brevik.
Til sementproduksjonen i Brevik benyttes kalkstein; fra egen gruve i Dalen (Brevik), dagbrudd i
Bjørntvedt (Porsgrunn) og fra Verdal. Produksjonen er en energi- og ressurskrevende prosess. I dag
kommer mer enn to tredjedeler av energien fra avfallsbasert brensel, resterende fra kull. Restavfall
fra husholdninger og industri utgjør den største andelen av det avfallsbaserte brenselet, mens resten
er forbehandlet organisk farlig avfall, hovedsakelig levert av Renor, samt anodekull fra Hydro. Mottak
og forbrenning av farlig avfall er regulert av utslippstillatelsen fra Miljødirektoratet. Som følge av
håndteringen av farlig avfall og oppbevaring av eksplosiver (i gruven) er fabrikken i Brevik omfattet
av storulykkeforskriften, med krav til utarbeidelse av sikkerhetsrapport og informasjon til
allmennheten, samt årlig tilsyn.
Norcem AS er sertifisert etter NS-EN ISO 9001, NS-EN ISO 14001 og OHSAS 18001, og har et
internkontrollsystem i henhold til standardene og styrende tillatelser og forskrifter. Fabrikken i Brevik
har eget industrivern med forsterket førstehjelp, brannvern og røykdykkere.
1.2.2 HeidelbergCement
HeidelbergCement har ca. 60 000 ansatte på 3 000 lokaliteter i 60 land. Årlig kapasitet på sement-
produksjon er 197 millioner tonn. I Norge inngår foruten Norcem; Renor, NorBetong, Contiga, Norsk
Stein og NorStone i konsernet.
1.3 CO2-utslipp fra sementindustrien
Det er to hovedkilder til CO2 utslipp i sementproduksjonen:
2/3 av utslippene kommer fra spaltingen av råmaterialet (kalkstein, CaCO3) i produksjonen.
Ved oppvarming spaltes denne til kalk (kalsiumoksid) og karbondioksid: CaCO3 → CaO + CO2.
1/3 kommer fra brenselet som benyttes til oppvarming. CO2-utslippet avhenger av hvilke
brensel som benyttes.
Sementindustrien har store CO2-utslipp. Globalt står den for 5-7 % av de totale CO2-utslippene (1,9
gigatonn CO2 årlig). I Norge er andelen 2 %. Norcem Brevik slipper ifølge Norske utslipp/52/ ut mellom
820 000 og 890 000 tonn CO2 årlig. Kvotepliktig CO2, der utslipp fra nøytrale kilder (biomasse) er
trukket fra det totale utslippet, har vært mellom 740 000 og 825 000 tonn de siste ti årene, se figur
1-2.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 1 Innledning
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 14 av 111
Figur 1-2: Utslipp av kvoteplikt CO2 i tidsrommet 2009–17 fra Norcem. Mengden er angitt i 100 tonn. Figur utarbeidet av Norcem
1.4 Andre CO2-fangstanlegg
Olje- og energidepartementets mulighetsstudier ble utarbeidet i samarbeid med Gassco og Gassnova
i 2016/26/. I studien inngikk CO2-fangst hos Norcem Brevik, Yaras fabrikk på Herøya og Fortum Oslo
Varme (avfallsforbrenningsanlegg) på Klemetsrud, skipstransportstudie og studie for CO2-lagring på
norsk kontinentalsokkel. Studiene viste at CO2-fangst er teknisk gjennomførbart ved alle tre stedene.
Etter en grundig gjennomgang og evaluering av fangstprosjektene besluttet Stortinget 15. juni 2018
at Norcems prosjekt i Brevik skulle gå videre med forprosjekt. Klemetsrudanlegget fikk tilsvarende
klarsignal 10. august 2018. Olje- og energidepartementet og Yara ble enige om at prosjektet på
Herøya ikke skulle videreføres.
1.5 Transport og lagring av CO2
Fra fangstanlegget er det planlagt å frakte CO2 med kombinert LNG2/elektrisk batteridrevet båt til et
nytt mottaksanlegg for CO2 på land, Naturgassparken i Øygarden. Derfra skal gassen fraktes i
rørledning ut til permanent lagringssted i geologiske formasjoner. Aurora-området i tilknytning til
Johansenformasjonen er ansett som den beste løsningen for CO2-lagring. Området ligger øst for
Trollfeltet om lag 50 km fra land. Denne løsningen har lavest gjennomføringsrisiko, stor
lagringskapasitet og det er relativt enkelt å bygge ut kapasiteten i infrastrukturen.
Utredningsarbeidet knyttet til transport og lagring av CO2 ble startet i regi av Gassco. Senere er
ansvaret for denne studien overført til Equinor med partnerne Shell og Total (Northern Lights) som
også har ansvaret for utvikling av landanlegget og videre rørledning til lagring. Olje- og
energidepartementet har utlyst areal til undersjøisk reservoar til injeksjon og lagring av CO2, se figur
1-3 og figur 1-4.
2 LNG = Liquid Natural Gas; flytende naturgass
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 1 Innledning
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 15 av 111
Figur 1-3: Areal som er aktuelt for lagring av CO2 (markert med blå strek). Skisse utarbeidet av Olje- og energidepartementet
Figur 1-4: Skjematisk figur av lagring av CO2 (utarbeidet av Gassnova)
Kollsnes
)
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 2 Metode
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 16 av 111
2 Metode
2.1 Konsekvensutredning
Det er utarbeidet en melding med utredningsprogram for tiltaket/2/. Der er forholdet til lovverk og
konsekvensutredning beskrevet. Tiltaket utløser ikke krav om ny reguleringsplan siden området
allerede er regulert til næringsvirksomhet. Det er også vurdert at tiltaket ikke kommer inn under
tiltak som krever konsekvensutredning i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Planen er
imidlertid tett opp mot tiltak som krever konsekvensutredning. Eksempelvis krever forskriften at CO2-
fangst fra avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud konsekvensutredes siden dette er et
energianlegg. Fangst av CO2 kan ha negative effekter, spesielt knyttet til utslipp til luft. Tiltakshaver
har derfor i samråd med ansvarlig myndighet, Miljødirektoratet, kommet til at tiltaket skal
konsekvensutredes.
Det må også innhentes tillatelse etter forurensningsloven til tiltaket (utslippssøknad).
Konsekvensutredningen vil være en viktig del av grunnlagsmaterialet for søknaden.
2.2 Utredningen
I følge fastsatt melding/2/ skal utredning av konsekvenser følge disse trinn for hvert utredningstema:
1. Beskrivelse av dagens situasjon for de ulike tema.
2. Vurdering av konsekvens av planforslaget etter en nidelt skala fra meget stor positiv til meget
stor negativ konsekvens.
3. Sammenstilling av konsekvenser.
Sammenligningen skal gjøres mot alternativ 0. Det er dagens situasjon, dvs. at fabrikken drives uten
et karbonfangstanlegg. Samtidig må det gjøres en vurdering av andre planer i området for å vurdere
om det kan oppstå sumvirkninger. Konsekvenser i anleggsperioden skal beskrives for de tema der det
er relevant. Under sammenstillingen skal det gjøres en vurdering mot nasjonale og internasjonale
mål knyttet til klimagassutslipp.
2.3 Grensesnitt
Konsekvensutredningen for karbonfangstanlegget på Norcem Brevik er begrenset til selve prosessen
med fangst av CO2, mellomlagring av gassen og videre rørledning frem til båt i Brevik. Transport av
gassen med båt fram til mottaksanlegg (Naturgassparken i Øygarden) og videre transport av gass til
geologiske formasjoner i Nordsjøen går som egne utredninger i regi av Gassnova og Equinor og deres
partnere Shell og Total (Northern Lights). Konsekvenser av dette skal ikke inngå i utredningen for
Norcem Brevik.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 3 Tiltaket
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 17 av 111
3 Tiltaket
3.1 Innledning
Fastsatt melding/2/ har følgende krav:
Konsekvensutredningen skal ha en detaljert beskrivelse og begrunnelse av tiltaket. Det skal
redegjøres for følgene av å ikke realisere tiltaket (0-alternativet). Utredningen skal inneholde en
tidsplan for gjennomføring.
Det skal også redegjøres for ulike alternativer som har vært vurdert.
Det er ikke nødvendig med en egen utredning for landskapsbilde, men det nye anlegget skal
beskrives og illustreres som en del av tiltaksbeskrivelsen.
Begrunnelsen for tiltaket er gitt i kap. 1 Innledning. Følgene av å ikke realisere tiltaket er omtalt i kap.
13 Sammenstilling og anbefaling mens tidsplan for gjennomføring er gitt i kap. 14 Saksgang,
informasjon og medvirkning.
3.2 Tiltaksområdet
Tiltaksområdet er Norcems anlegg i Brevik. Figur 3-2 viser oversiktskart, mens figur 3-3 viser et mer
detaljert kart.
Figur 3-1: Fangstanlegget er planlagt i dette området inne på Norcems fabrikk
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 3 Tiltaket
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 18 av 111
Figur 3-2: Oversiktskart
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 3 Tiltaket
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 19 av 111
Figur 3-3: Detaljkart. Planene berører eiendommene 76/1, 75/141, 75/142 (alle eide av Norcem), 76/41 (Renor) og 75/121 (Tangen eiendom). 75/120 er eid av Porsgrunn kommune, Havnevesenet
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 3 Tiltaket
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 20 av 111
3.3 Eierforhold
Tiltaksområdet ligger inne på Norcems område. Det omfatter gårds- og bruksnummer 76/1, 75/142
og 75/141 eid av Norcem. I tillegg berøres Renors anlegg (76/41) som også er eid av Norcem og
kaiområde (75/121) eid av Tangen eiendom.
3.4 Anlegget
Prosjektet tar sikte på en årlig fangst av 400 000 tonn CO2, inkludert kompresjon og flytendegjøring,
tørking og et CO2-mellomlager. Dette er omtrent halvparten av bedriftens utslipp av CO2.
Hovedårsaken til at man ikke dimensjonerer anlegget for å fange en større andel CO2 er at det ville ha
medført stort energibehov (strøm) tilført fra nettet. Et av hovedgrepene i prosjektet er at det meste
av energien for å fange CO2 skal dekkes av overskuddsvarme fra sementproduksjonen. Det er
vanskelig å ta ut mer energi via varmekjeler enn det som dette prosjektet legger opp til. Anlegget
designes for å fange 55 tonn CO2 per time. Fangstanlegget skal integreres i dagens anlegg. Figur 3-4
og figur 3-5 viser hovedtrekkene i det nye anlegget. Alt nytt er gitt farge, mens grått et eks.
bygningsmasse. Anlegget består av følgende hovedkomponenter:
1. CO2-prosessanlegg
2. Varmegjenvinning
3. Ny pipe
4. Tanker for amin og lut
5. Sjøvannsinntak
6. Rørledning mellom prosessanlegg og lagertanker
7. Lagertanker CO2
8. Rørledning mellom lagertanker og kai
9. Lastearm
10. Vedlikeholdssenter
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 3 Tiltaket
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 21 av 111
Figur 3-4: Utsnitt av 3D-modellen med de ulike komponentene til fangstanlegget vist og markert med tall
Figur 3-5: Utsnitt av 3D-modellen med de ulike komponentene til fangstanlegget vist og markert med tall
3.4.1 CO2-prosessanlegg
Selve fangstanlegget vil bli plassert/bygget ved siden av eksisterende sementovn 6. Det består av
ulike komponenter som absorber, stripper, kompressorer, tørker og pipe.
3.4.2 Varmegjenvinning
Det bygges tre varmekjeler for å ta ut energi for å drive anlegget.
Røykgass fra streng 1
Røykgass fra streng 2
Overskuddsvarme fra klinkerkjøler
1
2
3
6
4 5
2
7 6
8
9
10
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 3 Tiltaket
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 22 av 111
Figur 3-6: Varmegjenvinning er planlagt i områder vist med grønt
3.4.3 Ny pipe
Til tross for dette vil røykgassen fra karbonfangstanlegget ha en noe lavere temperatur enn hva som
er tilfellet for røykgass fra dagens anlegg. Det er derfor sett på effektene av å heve utslippshøyden
ved å etablere en ny, høyere skorstein på anlegget. Den blir 100 meter høy.
Figur 3-7: Ny pipe blir 100 meter høy
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 3 Tiltaket
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 23 av 111
3.4.4 Tanker for ammin og lut
Aminer brukes i karbonfangstprosessene mens lut (NaOH) brukes til pH-justering Plassering av
tankene er vist i figur 3-8.
Figur 3-8: Tanker for amin og lut er i bygg markert med 4
3.4.5 Sjøvannsinntak
Det skal benyttes sjøvann til kjøling i prosessen. Det etableres et sjøvannsinntak med pumpe ved
Sekkepiren. Rørføringene til/fra sjøvannsinntaket til prosessanlegget ligger nedsenket, med inntak ca.
750 meter fra land. Kjølevannutløpet består av en 270 meter lang nedsenket PE-rørledning med
diameter 1000 mm ned til en dybde på 40 meter. Her plasseres en horisontal 46 meter lang diffusor
(perforert rørdel) for rask fortynning av kjølevannet. Ledningen legges under sekkepiren for å unngå
fare for skade fra skipsaktivitet og for å unngå behov for nedgraving i sjøbunn, og dermed mulig
påvirkning av forurensede sedimenter.
3.4.6 Rørledning mellom prosessanlegg og lagertanker
Etter komprimering, tørking og kondisjonering transporteres flytende CO2 ved 15 bara og -28,6 °C i
rør til seks lagringstanker. Rørføringer fra prosessområde til mellomlager legges dels over bakken og
dels i nedgravd kulvert.
4
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 3 Tiltaket
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 24 av 111
3.4.7 Lagertanker CO2
Mellomlagring av fanget og kondisjonert CO2 etableres
ved planlagt lagerhall for kalkstein fra Verdal. Det består
av seks stående lagertanker med et totalvolum på 5 300
tonn CO2. Hver tank har en diameter på 8 meter og høyde
på 22 meter. Tankanlegget dekker et areal på omtrent 1
dekar (ca. 72 x 15 meter).
Lagringstankene vil bli fylt synkront til samme nivå
gjennom en 2 tommers tilførselsledning til hver tank.
Maksimal fyllingshastighet er 55 tonn / time.
3.4.8 Rørledning mellom lagertanker og kai
Fra mellomlager føres flytende CO2 i kulvert under bakken fram til lastearm på Breviksterminalen
som vist i figur 3-10.
Figur 3-10: Mellomlager og rørledning til kai (i nedgravd kulvert). Hentet fra 3D-modellen
3.4.9 Lastearm
CO2 vil lastes til skip med en lastearm i nordenden av Breviksterminalen. Systemet er designet for å
laste 800 tonn / time, og tankene tømmes i løpet av 6-7 timer. Det er en arm for lasting av flytende
CO2 og en for retur av CO2 -damp tilbake til land.
Under lasting blir de seks CO2 lagringstankene tømt parallelt. Dette gjøres for å redusere utløpsrøret
dimensjoner fra hver lagringstank fra 12 til 6 tommer
Figur 3-9: Mellomlagertanker for CO2
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 3 Tiltaket
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 25 av 111
Figur 3-11: Lastearm
3.4.10 Vedlikeholdssenter
For å få tilstrekkelig areal til prosessanlegg, varmekjeler, store kraner og riggområde foreslås det å
rive eksisterende verkstedbygninger, stål- og rørlager og kantine i sør. Disse funksjonene reetableres
omtrent på samme sted i et nytt vedlikeholdssenter, markert med 9 på figur 3-12, i nytt bygg.
Norcems brannstasjon må flyttes. Den plasseres i det nye vedlikeholdssenteret.
Figur 3-12: Nytt vedlikeholdssenter er markert med tallet 10 (illustrasjon Norconsult)
10
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 3 Tiltaket
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 26 av 111
Figur 3-13: 3D perspektiv av nytt vedlikeholdssenter
3.4.11 Andre forhold
Pga. nytt kalksteinslager etableres ny adkomstvei inkl. parkeringsområde ved port fra Tangenveien.
Veien legges inn i fabrikkanlegget mellom dagens sementsiloer og bulkstasjon.
Deler av kaianlegget (Cementkaia) er i dårlig forfatning, og må oppgraderes. Dette må skje tidlig
siden kaier skal benyttes til utskiping av materialer som rives, samt for inntransport av tungt utstyr. I
tillegg planlegges en midlertidig flytekai for inntransport av anleggsutstyr.
3.5 Alternativer
Som beskrevet i kap. 1.4 har det vært planer om tre fullskala karbonfangstprosjekter i Norge, og det
står nå to tilbake. Om begge, ett eller ingen blir realisert er ikke avgjort.
Det foreligger ikke ulike alternativer innenfor Norcems planer for karbonfangst. Det er foretatt valg
av teknologi og fangstandel. Dette er gjort i bakgrunn i tekniske og økonomiske vurderinger og
erfaringer fra testanlegget som var i drift på fabrikken. Fra 2013 til 2017 ble fire alternative CO2-
fangstteknologier testet på reell røykgass.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 4 Rammer og premisser for arbeidet
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 27 av 111
4 Rammer og premisser for arbeidet
I meldingen heter det/2/:
Konsekvensutredningen skal inneholde en redegjørelse for forholdet til internasjonale og
nasjonale miljømål, stortingsmeldinger, rikspolitiske/statlige bestemmelser/retningslinjer,
kommunale, regionale- og nasjonale planer som er relevante i forhold til tiltaket, samt for
relevante mål fastsatt gjennom rikspolitiske retningslinjer eller bestemmelser.
4.1 Internasjonale føringer
4.1.1 FNs klimakonvensjon
Den første internasjonale konvensjonen som omhandlet klima er FNs klimakonvensjon som ble
vedtatt på Rio-konferansen i 1992. Den trådte i kraft i 1994. Denne var svært generell, og stiller få
detaljerte krav til medlemslandene. Målet med klimakonvensjonen er å begrense alle lands utslipp av
klimagasser. Konvensjonen setter ingen begrensninger for landenes utslipp, men åpner for videre
forhandlinger om tilleggsprotokoller.
4.1.2 Kyotoprotokollen
Kyotoprotokollen/-avtalen er et tillegg til FNs klimakonvensjon. Kyotoprotokollen ble vedtatt i
desember 1997, men ble først gyldig i 2005. Da hadde 55 stater ratifisert avtalen. Kyotoprotokollen
inneholder konkrete tall og tidsfrister for kutt i klimagassutslipp for industriland. Kravene til kutt
varierer fra land til land. Utviklingsland er ikke forpliktet til å kutte i klimagassutslipp i
Kyotoprotokollen. Kyotoprotokollen gjør det også mulig for landene å handle med klimakvoter.
4.1.3 Parisavtalen
Parisavtalen ble vedtatt i 2015, og trådte i kraft i november 2016. Dette er den første globale
klimaavtalen som er rettslig bindene for alle land som slutter seg til den. Avtalen gir rettigheter og
plikter, blant annet skal alle land melde inn utslippsmål hvert femte år. Norge ratifiserte avtalen
22.4.2016, og har meldt inn ambisiøse klimamål.
Formålet med avtalen er å styrke det globale samarbeidet mot trusselen klimaendringene utgjør.
Dette skal blant annet gjøres ved å holde den globale temperaturstigningen godt under 2°C, samtidig
skal landene tilstrebe å begrense temperaturen til under 1,5°C sammenlignet med førindustrielt nivå.
Ifølge FNs klimapanel vil CO2-fangst og lagring være nødvendig for å nå Parisavtalens mål.
Alle land skal lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp. Planen skal inneholde
et mål for hvor mye landet skal kutte. Dette målet skal fornyes hvert femte år fra og med 2020. Hver
gang det fornyes må det bli mer ambisiøst enn det var forrige gang.
4.2 Nasjonale føringer
Både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået peker på at CO2-fangst og lagring vil være
nødvendig for å nå togradersmålet. Blant annet på denne bakgrunn er CO2-håndtering utpekt som ett
av fem prioriterte innsatsområder i regjeringens klimapolitikk.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 4 Rammer og premisser for arbeidet
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 28 av 111
4.2.1 Klimaloven
Norge har flere mål for sin klimapolitikk. Målene for 2030 og 2050 er lovfestet gjennom en ny
klimalov, som trådte i kraft 1. januar 2018. Klimamålene for 2020 bygger på to forlik i Stortinget, fra
2008 og 2012.
Norge skal ifølge klimaloven redusere klimagassutslippene med minst 40 % i 2030 sammenlignet med
1990. For 2050 skal målet være en reduksjon av klimagassutslippene med 80 til 95 % i forhold til
1990. Det betyr at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050.
4.2.2 Prop. 1 S (2014–2015)
I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2013–2014) stilte alle partiene på Stortinget, bortsett
fra Miljøpartiet De Grønne, seg bak romertallsvedtak XIX i behandlingen av statsbudsjettet for 2014
(jf. Innst. 9 S (2013–2014) fra energi- og miljøkomiteen):
Stortinget samtykker i ambisjonen om å realisere minst ett fullskalaanlegg demonstrasjons-
anlegg for fangst og lagring av CO2 innen 2020»,
Olje- og energidepartementet (OED) har ansvaret for å følge opp regjeringens politikk for CO2-
håndtering, i samarbeid med Klima- og miljødepartementet. Regjeringens strategi for arbeidet med
CO2-håndtering inneholder flere aktiviteter. Forskning og teknologiutvikling, satsing på
teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM), arbeid med realisering av fullskala
demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst, -transport og -lagring (CCS) og internasjonalt samarbeid er de
sentrale elementene i strategien.
4.2.3 Statsbudsjettet 2019
I statsbudsjettet for 2019 ble det bevilget om lag 658 millioner kroner til arbeidet med CO₂-
håndtering. I revidert nasjonalbudsjett ble bevilgningen økt med 150 millioner kroner til
fullskalaprosjektet, samt at det ble gitt en tilsagnsfullmakt på 195 millioner kroner.
4.2.4 Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand
Stortingsmeldingen (nr. 26, 2006–2007)/3/ tar for seg miljøpolitiske hovedutfordringer og de
nasjonale miljømålene for arealforvaltning, friluftsliv med mer. CO2-utfordringene inngår i
stortingsmeldingen som beskriver både fangst og lagring av CO2.
4.2.5 Rikspolitiske retningslinjer / statlige planretningslinjer
Det er per i dag sju rikspolitiske/statlige retningslinjer. Av disser er det kun Statlige planretningslinjer
for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning fra 2018 som kan sies på ha en viss relevans. I
formålsparagrafen heter det:
Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og
virksomhetsutøvelse stimulere til, og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt
miljøvennlig energiomlegging. Planleggingen skal også bidra til at samfunnet forberedes på og
tilpasses klimaendringene (klimatilpasning).
Det finnes også en statlig planretningslinje som går på forvaltning av strandsonen ved sjøen, men
siden anlegget planlegges i et allerede bebygd industriområde ved sjøen er retningslinjen mindre
relevant.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 4 Rammer og premisser for arbeidet
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 29 av 111
4.2.6 Vanndirektivet
EUs rammedirektiv for vann, vanndirektivet, er et av de viktigste miljødirektivene i Europa. Det gir
konkrete miljømål som vi er forpliktet å nå. Direktivet er tatt inn i norsk rett gjennom forskrift om
rammer for vannforvaltningen (vannforskriften/6/).
Formålet er å beskytte, og om nødvendig forbedre, miljøtilstanden i alle elver, innsjøer, grunnvann
og kystnære områder. Forurensning skal fjernes og andre tiltak skal settes inn der det trengs for å
styrke miljøtilstanden gjennom målrettede tiltak.
4.3 Regionale føringer
4.3.1 Regional klimaplan for Telemark
Satsningsområde 1.2 i regional klimaplan for Telemark 2019-2026 er Grønn industrivekst med
klimateknologi og CCUS. Her heter det /7/:
Satsingsområdet for reduksjon av klimagassutslipp innen industri, næringsliv og teknologi er
bærekraftig omstilling både gjennom CO2-fangst, -utnyttelse og -lagring (CCUS) og løsninger som
reduserer energibruken, effektuttaket og/eller klimagassutslippene i produksjonsprosesser.
Målet er å redusere klimagassutslippet fra industrien i Telemark ved å tilrettelegge for betydelig
grønn vekst basert på forskningsbasert innovasjon innen klimateknologi og implementering av
CCUS.
Planen ble vedtatt i fylkestinget 11.04.2019.
4.3.2 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016–2021
Planen er førende for all statlig og kommunal planlegging og skal derfor hensynstas ved all
planlegging. Planen inneholder miljømål for alle vannforekomster.
Vannforekomsten Eidangerfjorden er vurdert til å være i moderat økologisk tilstand og dårlig kjemisk
tilstand, det samme gjelder både Frierfjorden og Langesundsfjorden. Miljømålet er satt til god, men
med måloppnåelse først i neste planperiode, altså 2022–2027.
4.4 Lokale planer
4.4.1 Klimahandlingsprogram
I Porsgrunn kommunes klimahandlingsprogram for 2018–2021 heter det under tiltak 7.2/8/:
Samarbeid med relevante aktører (næringsliv, industri, det offentlige, forskningsinstitusjoner,
miljøorganisasjoner etc.) for å redusere klimagassutslippene i Grenland.
4.4.2 Reguleringsplaner
Tiltaket er i berøring med tre reguleringsplaner.
Dalen næringsområde
Figur 4-1 viser utsnitt av plankartet av reguleringsplan for Dalen næringsområde (vedtatt 10.3.2016,
ID 832). Området er regulert til industri og havneområde i sjø. I sørvest inngår kombinasjonsformålet
kontor/industri. Det ligger tre hensynsoner i planen: Alt areal på land er omfattet av sone H350
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 4 Rammer og premisser for arbeidet
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 30 av 111
Brann-/eksplosjonsfare, de sjønære områdene er vist med sone H320 flomfare. I tillegg inngår H390
luftesjakt i nord.
Figur 4-1: Utsnitt av reguleringsplankart for Dalen næringsområde. Hentet fra Grenlandkommunenes kartløsning/27/
Renor
Tiltaket kommer også i berøring med reguleringsplan «NOAH – Brevik Anlegg for behandling av
organisk spesialavfall Norsk Avfallshandtering A/S». Denne ble vedtatt i 20.2.1997. Figur 4-2 viser
plankartet. Lilla er industriområde. Dette er 40,6 dekar stort.
NOAH-anlegget ble i 2003 solgt til Norcems datterselskap, Renor AS, som fortsatt driver
forbehandlingsanlegget for organisk farlig avfall på dette området. Det alternative brenslet som
produseres, i størrelsesorden 55 000 tonn/år, leveres utelukkende til Norcem Brevik.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 4 Rammer og premisser for arbeidet
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 31 av 111
Figur 4-2: Utsnitt av reguleringsplankart for Renor (NOAH – Brevik Anlegg for behandling av organisk spesialavfall). Hentet fra Grenlandkommunenes kartløsning/27/
Reguleringsplan for Breviksterminalen
Gassledningen fra mellomlageret til utskipningskaia vil komme i berøring [sjekk] med
«Reguleringsplan for Breviksterminalen med del av Norcem–Ørvik–E18–NSB». Planen ble vedtatt
14.3.1991. Den dekker et stort areal og har mange ulike formål, men det er kun areal regulert til
havneformål som berøres, se utsnitt i figur 4-3.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 4 Rammer og premisser for arbeidet
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 32 av 111
Figur 4-3. Utsnitt av reguleringsplankart for Breviksterminalen med del av Norcem–Ørvik–E18–NSB. Hentet fra Grenlandkommunenes kartløsning/27/
4.5 Tiltakets forhold til mål, planer og retningslinjer
En etablering av karbonfangstanlegg er i tråd med både internasjonale, nasjonale, regionale og lokale
mål for å begrense klimagassutslipp. Vi kan ikke se at tiltaket strider mot andre planer eller mål.
Forhold til utslipp til vann (vanndirektivet) er behandlet i kap. 6.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 5 Utslipp til luft
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 33 av 111
5 Utslipp til luft
5.1 Metode
5.1.1 Melding
Meldingen har følgende utredningskrav under tema utslipp til luft/2/:
Størrelsen på utslipp av aminer med omdanningsprodukter skal utredes og vurderes mot sentrale
forskrifter og føringer for utslipp til luft/11/,/12/,/13/. Vurderingen skal gjelde støv og gassutslipp,
særlig gasser som gir lukt, er giftige eller på annen måte kan påvirke miljøet. Det skal beregnes
typisk spredning og fortynning av utslipp til luft.
Det presiseres at temaet kun omhandler lokale utslipp til luft, altså utslipp som vil ha betydning for
lokal luftkvalitet. CO2, som primært vil ha global positiv virkning, er følgelig ikke vurdert under dette
temaet.
5.1.2 Forkortelser
Pikogram (pg) er lik 1 x 10-12 gram (0,000000000001 g)
Nanogram (ng) er lik 1 x 10-9 gram (0,000000001 g)
Mikrogram (µg) er lik 1 x 10-6 gram (0,000001 g)
Milligram (mg) er lik 1 x 10-3 gram (0,001 g)
5.1.3 Spredningsanalyser
Røykgass
SINTEF Molab og Aker Solutions har utført spredningsberegninger for røykgass fra det planlagte
anlegget/18/,/22/, og det er tidligere utført spredningsberegninger for sementfabrikken/21/.
Spredningsberegningene er utført med beregningsmodellen CALPUFF og modellerte værdata for året
2013. Spredningsmodellen tar ikke hensyn til kjemiske reaksjoner i luften. I tillegg til beregnet
spredning og konsentrasjon i bakkehøyde (2-3 meter over bakken), er det også beregnet avsetning til
bakke og vann (overflatevann).
Aminer
Av de forurensningskomponentene som kan forventes sluppet ut til luft fra det planlagte anlegget, er
det knyttet størst potensiell helsefare til utslipp av aminer. Aminer er ikke regulert i Norcems
utslippstillatelse.
Det er utført en rekke studier av aminutslipp fra tilsvarende CO2-fangstanlegg og slike utslipps
helseeffekter de siste årene. Flere av utredningene er utarbeidet som en del av eller i samarbeid med
karbonfangstanlegget på Mongstad (Test Center Mongstad – TCM). I tillegg er det utført egne studier
og undersøkelser av utslippssituasjonen til luft for det planlagte anlegget hos Norcem. Aker Solutions
med underleverandører har utført miljøstudier av tiltaket, oppsummert i en rapport fra 2017/18/.
Miljøstudierapporten er senere forkortet og noe oppdatert/59/. Det er i hovedsak disse, med
tilhørende utredninger og grunnlagsmateriale fra underleverandører og samarbeidspartnere (NILU,
SINTEF Molab og Folkehelseinstituttet), som ligger til grunn for dette temaet i konsekvens-
utredningen.
I tillegg har NILU (Norsk institutt for luftforskning) utarbeidet en forenklet reaksjonsmodell for
omdanning av aminer til nitraminer og nitrosaminer som er benyttet for en verste spredningssti
funnet i spredningsberegningene. Reaksjonsmodellen separerer reaksjonene for dag og natt, og
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 5 Utslipp til luft
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 34 av 111
vurderer den gjennomsnittlige tiden forflytning tar for en utslippsmengde fra utslippspunktet til
utslippet avsettes på bakkenivå. Metoden er nærmere beskrevet i NILU-rapport OR 52/2011/54/. Det
kan dermed gis et konservativt estimat for høyeste, forventede luftkonsentrasjoner av
nitraminer/nitrosaminer langs denne spredningsstien.
Omdannelses- og nedbrytningshastighet for aminløsninger og deres nedbrytningsprodukter er
erfaringstall hentet fra større laboratorieforsøk. Direkteutslipp av nitraminer, samt nitraminer dannet
fra direkteutslipp av aminer, vil ikke reagere ytterligere i friluft. Nitrosaminer, både fra direkteutslipp
og omdannede, vil brytes ned ved fotolyse på dagtid. Ingen reaksjon vil forekomme på natt. I vann vil
nitrosaminer i all hovedsak brytes ned, i tillegg til noe nedbrytning av nitraminer. Disse effektene er
ikke inkludert videre etter at avsetning til vann er beregnet.
5.1.4 Grenseverdier
Utslippstillatelsen
Norcems utslippstillatelsen har utslippsgrenser for ulike komponenter/24/. Tabell 5-1 gir
grenseverdiene fra denne. I tillegg kommer diffuse utslipp fra produksjonsprosesser og fra
utearealer, for eksempel lagerområder, områder for lossing/lasting og renseanlegg. Her sier
utslippstillatelsen at dette skal begrenses mest mulig.
Tabell 5-1: Grenseverdier for utslipp til luft av komponenter med krav om målinger fra utslippstillatelsen/24/
Kilde Komponent Utslippsgrenser
Konsentrasjons-grense *
(døgnmiddel)
Maksimalt utslipp per år
Forbrenningsovn/kalsinering/forvarming Støv <20 mg/Nm3 50 tonn
Møller og klinkerkjøler Støv <20 mg/ Nm3 (1)
Punktutslipp fra andre støvende aktiviteter Støv < 10 mg/ Nm3 (1)
Forbrenningsovn/kalsinering/forvarming Nitrogenoksider, NOX
< 450 mg/ Nm3 1000 tonn
Forbrenningsovn/kalsinering/forvarming Ammoniakk, NH3 < 50 mg/ Nm3
Forbrenningsovn/kalsinering/forvarming Svoveldioksid, SO2 < 400 mg/ Nm3 300 tonn
Forbrenningsovn Hydrogenklorid HCl
< 10 mg/ Nm3 15 tonn
Forbrenningsovn Hydrogenflorid, HF < 1 mg/ Nm3 250 kg
Forbrenningsovn Dioksiner, PCDD/F < 0,1 ng/ Nm33 (2)
Forbrenningsovn Kvikksølv, Hg < 0,05 30 kg
Forbrenningsovn Totalt organisk karbon, TOC
30 mg/ Nm3 (målt
som mg C/ Nm3)
Forbrenningsovn Metaller Σ (Cd, Tl) < 0,05 mg/ Nm3
Forbrenningsovn Metaller Σ (As, Sb, Pb, Cr, Co, Cu, Mn, Ni, V)
< 0,5 mg/ Nm3
* Utslippsbegrensningene gjelder for ufortynnet avgass (1) Punktmålinger over minst 30 minutter. Ingen oksygen-korreksjon (2) Som gjennomsnitt over en måleperiode på 6-8 timer
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 5 Utslipp til luft
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 35 av 111
Aminer
Aminer er en sekkebetegnelse på kjemiske forbindelser som blant annet forekommer naturlig i
biologisk vev og mat. I hovedsak er aminer ikke mutagene (kreftfremkallende), men noen alifatiske
amin-typer kan reagere med nitrat/nitritt og danne nitrosaminer, som er dokumentert
kreftfremkallende.
Folkehelseinstituttet utførte i 2011 en vurdering av helserisiko forbundet med utslipp fra amin-
baserte karbonfangstanlegg på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (nå Miljø-
direktoratet)/53/. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med testsenteret på Mongstad, og tar for seg
publisert forskning om eventuelle helsemessige følger av eksponering for aminer, nitrosaminer og
nitraminer i røykgass fra slike karbonfangstanlegg. I tillegg er det vurdert forskjellige regionale,
nasjonale og internasjonale anbefalinger for grenseverdier for nitraminer/nitrosaminer.
Generelt vurderes nitraminer til å være mindre kreftfremkallende enn tilsvarende nitrosaminer.
Grenseverdier for begge gruppene er satt på grunnlag av nitrosaminet NDMA (N-nitrosdimetylamin)
som er av de mest kreftfremkallende nitrosaminene.
Folkehelseinstituttet har vurdert helsepåvirkning fra nitraminer og nitrosaminer for eksponering
både via luft og vann, og har gitt grenseverdier for amin-gruppene samlet for konsentrasjon i hhv.
luft og vann. Grenseverdien er satt for hva som er å anse som neglisjerbar/marginal økning i risiko for
kreft, i samsvar med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon og i det europeiske kjemikalie-
regelverket REACH. Grenseverdiene er 0,3 ng/m3 i luft (nanogram per kubikkmeter) og 4 ng/l i vann
(nanogram per liter), og gjelder for nitraminer og nitrosaminer samlet.
Andre komponenter
For andre utslippskomponenter som kan forventes fra karbonfangstanlegget, og som det ikke finnes
nasjonale retningslinjer og/eller grenseverdier for, er disse vurdert mot gjeldende danske
grenseverdier (B-verdier / bidragsverdier)/56/. Relevante utslippskomponenter for anlegget og B-
verdier er vist i tabell 5-2.
Tabell 5-2: Relevante B-verdier for karbonfangstanlegget fra danske Miljøstyrelsen
Komponent Kommentar B-verdi (mg/m3)
Monoetanolamin (MEA) Brukt for "Total aminer" 0,01 Dietylamin Brukt for "Sekundære aminer" 0,02
Dimetylamin Brukt for "Sekundære aminer" 0,04
Trietanolamin (TEA) Brukt for "Tertiære aminer" 0,01
Trimetylamin Brukt for "Tertiære aminer" 0,0002
Trietylamin Brukt for "Tertiære aminer" 0,04
Formaldehyd 0,01
Acetaldehyd 0,02
Aceton 0,4
Lokal luftkvalitet
For luftforurensningskomponenter som svevestøv/partikler, nitrogenoksider og svoveldioksid finnes
det etablerte retningslinjer og forskriftskrav gitt i T-1520/11/ og forurensningsforskriften/12/. Oversikt
over gjeldende grenseverdier for NO2, NOX, SO2, PM2,5 og PM10 er vist i tabell 5-3.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 5 Utslipp til luft
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 36 av 111
Tabell 5-3: Oversikt over gjeldende grenseverdier for utvalgte luftforurensningskomponenter. Tall i parenteser angir antall tillatte overskridelser av grenseverdi per år
Kom-ponent
Kriterium Effekt på Enhet Midlingstid
15 min.
1 time 24 timer
6 måneder (vinter)
Kalen-derår
NO2 Forurensningsforskriften § 7-6/12/
Helse µg/m3 200
(18)
40
Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier/13/
Helse µg/m3 300 100 40
Norske mål (St.meld. 26 2006–2007)/3/
Helse µg/m3 150
(8)
T-1520, gul og rød sone/11/ Helse µg/m3 40* 40
NOx Forurensningsforskriften § 7-6/12/
Vegeta-sjon
µg/m3 30
SO2 Forurensningsforskriften § 7-6/12/
Helse µg/m3 350 (24)
125 (3)
Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier/13/
Helse µg/m3 300 20
Forurensningsforskriften § 7-6/12/
Økosys-tem
µg/m3 20** 20
Norske mål (St.meld. 26 2006–2007)/3/
Helse µg/m3 90
Sveve-støv PM10
Forurensningsforskriften § 7-6/12/
Helse µg/m3 50 (30)
25
Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier/13/
Helse µg/m3 30 20
Norske mål (St.meld. 26 2006–2007)/3/
Helse µg/m3 50 (7)
T-1520, gul og rød sone/11/ Helse µg/m3 35 (7)
50 (7)
Partikler PM2,5
Forurensningsforskriften § 7-6/12/
µg/m3 15
Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier/13/
Helse µg/m3 15 8
* Vinter 1.11–30.4 ** Vinter 1.10–21.3
5.2 Dagens situasjon
5.2.1 Utslipp fra Norcem
Utslipp til luft fra Norcem er i hovedsak knyttet til sementovnens to hovedpiper. Det er også
støvutslipp knyttet til møller og klinkerkjøler
Tabell 5-4 viser utslipp til luft fra bedriften i tiårsperioden 2009–2018. Som det går fram av tabellen
er de samlede utslippene godt under utslippstillatelsen for de fleste stoffer (se tabell 5-1). Av
tungmetaller listet opp i utslippstillatelsen er det oppgitt utslipp av alle bortsett fra kobolt (Co).
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 5 Utslipp til luft
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 37 av 111
Tabell 5-4: Utslipp til luft fra Norcem i perioden 2009–2018. Tall fra Norske utslipp/52/
2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
NOx (tonn) 1 498 1 760 1 533 951 429 461 518 471 460 555
SO2 (tonn) 527 612 531 496 298 277 261 197 159 345
Støv (tonn) 30,0 11,8 11,1 15,6 22,5 20,5 36,2 27,0 29,6 20,2
HCl (tonn) 22 29 29 17,8 5,8 6,5 5,7 4,5 5,5 15,9
HF (kg) 26,6 21,8 69,7 76,1 52,5 142,2 21,6 39,7 56,0 72,0
TOC (tonn) 29,6 21,0 42,1 36,7 50,8 43,5 45,9 38,7 35,5 28,6
Ammoniakk, NH3 (tonn)
29,1 29,5 30,6 31,2 28,5 22,7
Hg (kg) 10 42 11 11,2 22 14,8 2,5 18,7 8,9 14,7
Dioksiner (g) 0,25 0,99 0,18 0,51 0,39 0,54 0,1 0,24 0,45 1,20
Det er også knyttet utslipp til nabobedriften Renor. I utslippstillatelsen er det satt grenseverdier for
utslipp til luft (støv) og overflatevann (f.eks. olje, PAH, PCB og dioksiner)/25/. Bidraget fra Renor er lite
og ubetydelig sammenlignet med Norcems utslipp.
Lokal luftkvalitet
Det finnes fire målestasjoner for lokal luftkvalitet i Grenlandsområdet, se figur 5-1. Av disse ligger
Furulund 500 meter sør for Norcem. Hovedkildene til luftforurensning her er industri, skipstrafikk og
vedfyring. Her måles svevestøv (PM10 og PM2,5), nitrogenoksid og svoveldioksid. Det er ikke målt
luftforurensning over grenseverdiene gitt i T-1520 på stasjonen i de årene den har vært i drift (fra og
med 2017)/77/,/78/. Kortere perioder med forhøyede verdier opptrer imidlertid. I 2018 ble det
registrert totalt 51 timer med moderat eller høy luftforurensning grunnet PM10 og 146 timer grunnet
PM2,5 i 2018. Det ble ikke registrert forhøyede verdier av NO2 eller SO2 i 2017 og 2018/77/,/78/, men
SO2-måleren har vært ute av drift deler av tiden.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 5 Utslipp til luft
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 38 av 111
Figur 5-1: Målestasjoner luftkvalitet i Grenland. Hentet fra luftkvalitet.no
Målingene av lokal luftkvalitet samsvarer ikke helt med Molabs beregninger fra 2015 /21/. Deres
spredningsberegningene viser at deler av Brevik ligger innenfor gul sone, som definert i retningslinjen
for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520/11/. Luftkvalitetssonene som er beregnet er
vist i figur 5-2. Det er i hovedsak timesmiddelkriteriet på maksimalt 100 µg/m3 NO2 og døgnmiddel-
kriteriet på 20 µg/m3 SO2 som medfører gul sone. Det er også enkelte områder nærmere anlegget
som ligger innenfor rød sone iht. T-1520.
For bebyggelsen på sørsiden av Dalsbukta er havneaktivitet den primære årsaken til dårligere
luftkvalitet enn gul sone. Dette skyldes i hovedsak utslipp av NOX fra skip som ligger i havn. Det er nå
landstrøm på Tangenkaia, noe som gir mindre utslipp av NOX (og CO2) fra skip som ligger til kai.
Videre har Norcem iverksatt tiltak på skorstein 2, noe som har gitt bedre spredning av røykgassen.
Utslippene fra anleggets skorsteiner har primært nedslagsfelt sør for anlegget og vest for Brevik. Den
vestlige delen av bebyggelsen sør for Norcem ligger så vidt innenfor dette nedslagsfeltet.
Spredning av støv fra anlegget medfører ikke grenseoverskridende konsentrasjoner for stort annet
enn områder som er del av virksomheten.
Lennsmannsdalen
Furulund
Knarrdalstranda Sverresgate
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 5 Utslipp til luft
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 39 av 111
Figur 5-2: Luftkvalitetssonekart beregnet for 2015 av SINTEF Molab. Gul og rød sone i henhold til T1520/11/. Sonekartet dekker SO2, NO2 og støv. Mer at rød/gul sone til høyre hovedsakelig skyldes utslipp fra båter. Utarbeidet av SINTEF Molab/21/
Lukt
Norcems produksjon medfører luktutslipp. Lukt ble målt i 2015/21/. Det aller meste (91-96 %) av
luktkonsentrasjonen kan tilskrives TOC, mens det resterende er knyttet til lukt av SO2 og NH3.
Luktberegninger viste det samme spredningsbildet som figur 5-2. Også her er det bebyggelsen rett
sør for Norcem, og den vestlige delen av denne bebyggelsen som beregningsmessig har størst
potensiell belastning. Beregningene indikerer at det ikke er en stor luktbelastning, men at det av og
til kan kjennes noe lukt. Norcem mottar av og til klager på lukt. Dette er som regel ved andre
vindretninger enn de fremherskende (som er vind fra nordøst).
5.3 Konsekvenser av tiltaket
5.3.1 Spredning av røykgass
Røykgasstemperatur
Karbonfangstanlegget medfører en betydelig senkning av røykgassens temperatur. Dette reduserer
røykgassens oppdrift. Dette er negativt for spredning og fortynning av røykgass, siden spredningen
normalt er størst i høyere luftlag grunnet normalt høyere vindhastigheten i høyden enn nærmere
bakken. Det er derfor ønskelig å heve gassens temperatur før den slippes ut til luften. Siden det
finnes tilgjengelig overskuddsvarme fra produksjonsanleggets klinkerkjøler (varm, ren luft), blandes
den kalde (ca. 34 °C) røykgassen fra absorpsjonstårnet med varm luft (ca. 120 °C), slik at røykgassen
oppnår en temperatur på ca. 82 °C.
Utslippshøyde
Til tross for at røykgassen fra karbonfangstanlegget varmes opp, vil den fortsatt ha en noe lavere
temperatur enn hva som er tilfellet for røykgass fra dagens anlegg. Det er derfor sett på effektene av
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 5 Utslipp til luft
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 40 av 111
å heve utslippshøyden ved å etablere en ny, høyere skorstein på anlegget. Dagens skorstein har
begrenset levetid, og vurderes å være noe lav for å oppnå tilstrekkelig god spredning av anleggets
røykgass. SINTEF Molab har utført spredningsberegninger for forskjellige kombinasjoner av
skorsteinshøyde og røykgasstemperatur, samt vurdering av eksisterende plassering av skorstein mot
plassering av ny skorstein oppå planlagt absorpsjonstårn.
Beregningsresultatene viser at det for ny plassering av skorstein anbefales en skorsteinshøyde på 100
meter. Denne høyden vurderes å gi best effekt mtp. spredning av røykgass i forhold til konstruktiv og
økonomisk kompleksitet. Det er vurdert skorsteinshøyder på 80, 90, 100, 110, 115 og 150 meter.
Økning av skorsteinshøyde fra 90 til 100 meter viser seg å ha betydelig større effekt enn videre
økning til 110 meter. Endringene i spredningseffektene vises i hovedsak på luftforurensnings-
konsentrasjon på bakkenivå (2-3 meter over bakkenivå). For avsetning til bakke/vann er effekten av
økt skorsteinshøyde mindre/22/.
Spredning
SINTEF Molab har utført beregninger av luftbårne forurensningskomponenter med karbonfangst-
anlegg på produksjonsstreng 1/22/. All beregning av røykspredning er gjort med nye betingelser
(vanninnhold, temperatur, konsentrasjoner etc.). Det er beregnet spredning av enhetsutslipp (1 g/s)
uten kjemiske reaksjoner i luft, tilsvarende som for dagens situasjon. Figur 5-3 og figur 5-4 viser
spredning for henholdsvis timesmiddel og årsmiddel.
Det kan forventes at beregninger med våtavsetning vil gi noe lavere verdier for konsentrasjoner i luft,
da aminene er svært vannløselige. En konservativ betraktning vil være å legge til grunn
konsentrasjoner i luft som beregnet kun med tørravsetning. Faktisk beregnede luftkonsentrasjoner i
et gitt punkt finnes da ved å multiplisere utslippsmengden med beregnet konsentrasjon som for
enhetsutslipp i det aktuelle punktet som skal undersøkes.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 5 Utslipp til luft
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 41 av 111
Figur 5-3: Timesmiddel for beregnet spredning for enhetsutslipp (1 g/s) ved skorsteinshøyde på 100 m. Figur utarbeidet av SINTEF Molab/22/
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 5 Utslipp til luft
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 42 av 111
Figur 5-4: Årsmiddel for beregnet spredning for enhetsutslipp (1 g/s) ved skorsteinshøyde på 100 m. Figur utarbeidet av SINTEF Molab/22/
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 5 Utslipp til luft
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 43 av 111
5.3.2 Utslippsmengder
Dagens komponenter
Typiske forhold og utslipp av forurensende stoffer (gitt i utslippstillatelsen) fra røykgassen fra streng
1 i dag er vist i tabell 5-5, sammen med beregnede verdier etter at karbonfangstanlegget er satt i
drift/59/. Tallene for drift med karbonfangst inneholder 12 % av røykgassen fra streng 2, i tillegg til
røykgassen fra streng 1. Som følge av at ca. 85 % av CO2 og vesentlige deler av fuktighetsinnholdet
fjernes i fangstanlegget, synker utslippsvolumet på avgassen fra absorberen. Dette medfører at den
relative konsentrasjonen av andre utslippskomponenter vil øke i røykgassen fra fangstanlegget, selv
om fangstanlegget ikke medfører noen absolutt økning i mengderaten for utslippskomponentene i
røykgassen. Etter innblanding av varm luft vil total utslippskonsentrasjon være vesentlig lavere enn
hva som er tilfelle for dagens anlegg.
Som det fremgår av tabellen er utslipp av sure gasser som SO2, HCl og HF praktisk talt eliminert. Disse
blir effektivt tatt opp i kjøler- og aminabsorpsjonsenheten. Spesielt for SO2 vil dette innebære en
betydelig positiv miljøvirkning.
For de utslippskomponentene som passerer fangstanlegget uendret (CO, NO (ca. 95 % av NOX for-
ventes å være NO), hydrokarboner og andre ikke-vannløselige komponenter), vil konsentrasjonene i
avgassen fra absorberen som er oppgitt med virksomt karbonfangstanlegg i tabell 5-5 være økt i
forhold til konsentrasjonene oppgitt for anlegget uten karbonfangst. Som nevnt over, skyldes dette
at det totale utslippsvolumet ut fra absorberen er redusert. Følgelig øker konsentrasjonen av
gjenværende komponenter. De absolutte utslippsratene øker imidlertid ikke.
For støv og partikkelbårne tungmetaller forventes det en reduksjon på ca. 30 % igjennom
fangstanlegget, mens det for kvikksølv (Hg), TOC og dioksiner forventes ca. 10 % reduksjon i
utslippsrate som følge av karbonfangstanlegget. Etter innblanding av varmluft (for å økte temperatur
og dermed hastigheten på avgassen) vil utslippskonsentrasjonene reduseres vesentlig.
Tabell 5-5: Utslipp fra streng 1 i dag og estimerte utslipp med karbonfangstanlegget. Utslipper er fra absorber, innblanding av varmluft fra klinkerkjøler er ikke inkludert i disse verdiene. Totale utslippskonsentrasjoner vil være vesentlig lavere etter innblanding av varmluft. Bruk av aktivt kull før posefilter er heller ikke inkludert i disse estimeringene. Alle mengder og konsentrasjoner er gitt på tørr basis og 10 % O2. Hentet fra Akers miljørapport/59/
Parameter Enhet (ved normal temp. og trykk) Streng 1 (i dag) Med karbonfangst
Utslippsvolum m3/t 141 000 108 000
Temperatur °C 85–180* ≈ 34
Fuktighet %-volum 11–18* ≈ 5 (mettet)
Støv mg/m3 2,7 ≈ 2,3
SO2 mg/m3 170 ≈ 0
NOX mg/m3 250 ≈ 290
HCl mg/m3 0,7 ≈ 0
HF mg/m3 0,02 ≈ 0
TOC mg C/m3 10 ≈ 16**
Hg μg/m3 17 ≈ 19
Cd+ Tl μg/m3 0,20 ≈ 0,17
Sum 9 metaller μg/m3 40 ≈ 35
Dioksiner pg/m3 300 ≈ 330
* Avhengig av hvorvidt de-svovelfiseringsenheten er koblet inn eller ikke
** Inkluderer TOC (aldehyder og ketoner) fra karbonfangstanlegget
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 5 Utslipp til luft
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 44 av 111
Dioksiner
Dioksiner er betegnelsen på en gruppe klorholdige stoffer. De dannes i forbrenningsprosesser der
klor og karbon er til stede samtidig og ved høy temperatur (250-450 ˚C).
Av tabell 5-5 går det fram at det vil bli en økning i dioksinutslipp. Dette vil ikke være tilfelle siden
beregningene er utført uten aktivt kull før posefilter. Siden røykgassen renses for støv etc. før den
ledes inn i fangstanlegget vil også mengden dioksiner reduseres. Det er anslått at mengden dioksiner
i røykgassen, før fangstanlegg, kan reduseres ned mot 100 pg/m3/79/. Ca. 10 % av dette igjen vil vaskes
ut i fangstprosessen og slippes ut til vann etter at mesteparten av dioksinene er fjernet. Utslipp av
dioksiner fra røykgassen etter karbonfangst er derfor betydelig redusert. Resterende røykgassen fra
streng 2 kan inneholde større mengder dioksiner enn tidligere på grunn av endrede driftsforhold (økt
temperatur). De totale utslippene av dioksiner fra anlegget vil imidlertid være redusert etter
innføringen av karbonfangstanlegget. Eventuelt behov for ekstra rens av røykgass i streng 2 (samme
system som for streng 1) vil bli vurdert ved målinger etter at fangstanlegget har blitt satt i drift.
Nye komponenter
Det er utført beregninger basert på målinger fra det mobile testanlegget i Brevik for å estimere
forventede utslippsmengder av de nye komponentene som slippes til luft/59/. Forventede
konsentrasjonsmengder fra karbonfangstanlegget basert på gjennomsnitt av disse målingene er vist i
tabell 5-6.
Tabell 5-6: Forventete utslipp fra karbonfangstanlegget basert på testanlegget til Norcem. Innblanding av varmluft fra klinkerkjøler er ikke inkludert. Hentet fra Akers miljørapport/59/
Parameter Enhet (ved normal temp. og trykk) Streng 1 (i dag) Med karbonfangst
Total nitrogen (andre enn NOX) mg/m3 ≈ 8* ≈ 5
Total aminer mg/m3 0 ≈ 0,5
Sekundæraminer mg/m3 0 ≈ 0,03
Tertiæraminer mg/m3 0 < 0,002
NH3 mg/m3 ≈ 10 ≈ 5
Formaldehyd mg/m3 0 ≈ 4**
Acetaldehyd mg/m3 0 ≈ 10**
Aceton mg/m3 0 ≈ 4**
Total nitrosaminer µg/m3 0 < 0,3
Total nitraminer µg/m3 0 < 0,05
* Estimert NH3-utslipp
** Verdien er justert for å inkludere mengden som inngår i CO2 og dermed fjernes
Med unntak av ammoniakk (og dermed total nitrogen), viser tabell 5-6 at ingen av komponentene
som genereres i prosessen i karbonfangstanlegget er utslippskomponenter i dag. Det forventes at
nær alt av det utslippet som i dag er av ammoniakk fra produksjonsprosessen vil absorberes i direkte-
kjøleren, og at det dermed kun vil være ammoniakk fra karbonfangstanlegget som vil slippe ut.
Nitraminer/nitrosaminer
Det er beregnet konsentrasjon i luft ved bakkenivå (2-3 meter over bakkenivå) av nitraminer og
nitrosaminer og avsetning til vann. Beregningene er utført av NILU i 2016/55/ og metoden er
beskrevet i NILU-rapport OR 52/2011/54/. Maksimal, ikke-reaktiv spredning i luft (maksimal
konsentrasjon) er beregnet til å forekomme nær anlegget, og inntreffer etter 1,1 minutter. Dette gir
liten tid til kjemiske reaksjoner i luften, noe som medfører at det vil være et begrenset bidrag fra
sekundærdannede nitraminer og nitrosaminer fra reaksjoner mellom aminer og luften.
Spredningsforløpet (som funksjon av tid) og korresponderende konsentrasjon av nitraminer og
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 5 Utslipp til luft
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 45 av 111
nitrosaminer er vist i figur 5-5. Figuren viser forløpet langs maksimal spredningssti, altså den stien
som medfører størst spredning og lengst tid med luftbårent utslipp før dette avsettes til bakken.
Direkteutslippsmengdene for nitraminer og nitrosaminer er konservativt bestemt fra nedre
deteksjonsgrense for utstyret som er benyttet for å måle utslippsmengdene, og kan således
forventes å være enda lavere enn hva som er beregnet i de foreliggende utredningene.
Tabell 5-7: Oppsummering av spredningsberegninger for aminer med avsetning. Avkasthøyde 100 meter. Kilde: SINTEF Molab/22/
Komponent Årlig Timesmax. Årlig, 99,7 % timespersentil
µg/m3 ng/m2/s µg/m3 ng/m2/s µg/m3 ng/m2/s
Total aminer / Amin 2 0,0021 31 0,54 6000 0,054 600
Sekundæraminer 0,00013 1,6 0,033 400 0,0032 40
Tertiæraminer 0,000014 0,12 0,0020 20 0,00032 3
Total nitrosaminer 8,7 x 10-7 0,010 - - - -
Total nitraminer 2,1 x 10-7 0,0031 - - - -
Amin 3 0,000037 0,56 0,0098 100 0,00097 10
Andre primæraminer primary amines
0,00065 8,1 0,16 2000 0,016 200
Figur 5-5: Beregnede konsentrasjoner av nitraminer og nitrosaminer. "D" angir direkteutslipp, mens "F" angir mengder dannet i luften fra aminutslipp. Figur utarbeidet av NILU/55/
Maksimale beregnede nivåer av nitraminer/nitrosaminer (totalt ca. 0,001 ng/m3 for nitraminer og
nitrosaminer samlet) viser at ingen landområder vil få konsentrasjoner i luft som er i nærheten av
den foreslåtte grenseverdiene fra Folkehelseinstituttet/53/,/18/ på 0,3 ng/m3. Det beregnede
maksimalverdier utgjør under 0,4 % av anbefalt grenseverdi.
NILU har også beregnet avsetning til Stokkevann og Breviksvann. Sum av nitraminer/nitrosaminer er
henholdsvis 0,0121 og 0,126 ng/l i disse innsjøene. Dette er langt under foreslått grenseverdi på 4
ng/l (ca. 0,3 % av anbefalt grenseverdi).
Tid (minutter)
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 5 Utslipp til luft
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 46 av 111
Det er ikke kjent andre aktiviteter i Grenlandsområdet som planlegger utslipp av
nitraminer/nitrosaminer. Mengdene fra et karbonfangstanlegg hos Norcem er uansett så små at de
ikke vil bidra til ev. sumvirkninger.
5.3.3 Lukt
Det forekommer luktproblemer hos Norcem. Karbonfangstprosessen gir utslipp av stoffer som kan
avgi lukt. Av disse omfattes ammoniakk og organiske forbindelser av dagens utslippstillatelse. For
disse stoffene vil tiltaket gi en bedring siden utslippet fra streng 1 halveres (se tabell 5-6). Av de
andre stoffene i tabellen avgir både aceton, formaldehyd og acetaldehyd lukt. Det samme er tilfelle
med en del aminer. Små mengder av disse stoffene samt høyden på pipa gjør at
karbonfangstanlegget ikke vurderes å bidra til luktbelastning.
5.3.4 Målinger
Utslipp til luft fra sementproduksjon og fangstanlegget skal følges opp. Det vil bli utført kontinuerlig
automatisk overvåking av utslipp (CEMS) inklusive målinger av nye forbindelser som aminer og
aldehyder. I tillegg kommer manuelle utslippsmålinger for å verifisere samsvar med krav i ny
utslippstillatelse, kontroll av den automatiske overvåkningen og målinger av sporstoffer som ikke er
detekterbare i den automatiske overvåkningen.
5.3.5 Oppsummering
Med oppvarming av røykgass og økt skorsteinshøyde vil spredning av røykgass fra fabrikken i all
hovedsak bidra til redusert konsentrasjon av flere utslippskomponenter som slippes ut ved dagens
produksjonsprosess. Fangstanlegget vil innføre enkelte nye utslippskomponenter, deriblant aminer,
formaldehyd, aceton og acetaldehyd. Alle disse vil oppstå i konsentrasjoner under eller godt under
gjeldende/forventede grenseverdier. Tiltaket er samlet sett vurdert å gi positiv konsekvens (+).
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 6 Utslipp til vann
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 47 av 111
6 Utslipp til vann
6.1 Metode
6.1.1 Melding
Meldingen har følgende utredningskrav under tema utslipp til vann/2/:
Det skal utarbeides en oversikt over ventede utslipp til sjø fra karbonfangstanlegget. Hvordan
utslippet blandes inn i vannmassene og hvor stort område i resipienten som blir påvirket
(forventet innblandingssone jf. vannforskriften) skal utredes. Dersom resipienten ikke tåler
forventet påvirkning skal det inngå vurdering av hvilke avbøtende tiltak som kan iverksettes.
Det skal vurderes om utslipp kan påvirke mulighetene for å oppnå mål om minst god økologisk
og minst god kjemisk tilstand i vannforekomsten. Det skal vurderes om, og i tilfelle hvordan,
eventuelle kvalitetselementer i vannforskriftens vedlegg V kan bli påvirket av utslipp.
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er engasjert for å utrede dette temaet. Her inngår et
sammendrag fra deres rapport. For mer detaljerte opplysninger henvises det til NIVA-rapporten/62/.
6.1.2 Grenseverdier
For å vurdere den kjemiske tilstanden i en vannforekomst brukes miljøkvalitetsstandarden
Environmental Quality Standards (EQS) hentet fra vannforskriften/6/. Begrepet AA EQS benyttes. Det
er grenseverdien for kroniske effekter ved langtidseksponering (AA = annual average).
Miljødirektoratets veileder M-608 har nærmere beskrivelser av dette/67/.
6.2 Dagens situasjon
Norcem har ikke utslipp til sjø av prosessvannvann i dag.
Utslippet av avløpsvannet fra CO2-fangstanlegget vil være til vannforekomsten Eidangerfjorden
(Vannforekomst Id: 0110010600-C). Som en av Grenlandsfjordene har Eidangerfjorden vært en av de
prioriterte områdene i miljømyndighetenes handlingsplan for forurenset sjøbunn. Konsentrasjonene
av flere ulike miljøgifter er forhøyede i Eidangerfjorden, med størst oppmerksomhet på dioksiner og
kvikksølv.
Eidangerfjorden oppnår ikke miljømålet om god økologisk og kjemisk tilstand i henhold til vann-
forskriften/5/. Økologisk tilstand vurderes som "moderat", mens kjemisk tilstand vurderes som
"dårlig". Årsaken er at grenseverdier til en rekke ulike vannregionspesifikke og prioriterte stoffer er
overskredet i sediment og biota. Resultater fra overvåking i Eidangerfjorden i 2015 viste forhøyede
konsentrasjoner av en rekke vannregionspesifikke og prioriterte stoffer i sediment og blåskjell. For
prioriterte stoffer var det overskridelser av grenseverdier for kvikksølv, dioksiner, heksaklorbensen
(tidligere brukt som bl.a. plantevernmiddel, kan og dannes ved forbrenning) og PAH (polysykliske
aromatiske hydrokarboner, tjærestoffer) i sedimenter. I blåskjell var det overskridelser av tributyltinn
(TBT, tidligere brukt som bunnstoff på båter) og kvikksølv.
Videre vil avløpsvann fra CO2-fangstanlegget nå Langesundsfjorden (Vannforekomst Id: 0110010801-
C). Langesundsfjorden er klassifisert til å være i "moderat" økologisk tilstand og "dårlig" kjemisk
tilstand/4/. Moderat økologisk tilstand skyldes at miljømålet om god tilstand for bunnfauna (DI, en
tetthetsindeks som ikke anvendes lengre) og fysisk-kjemiske kvalitetselementer som siktedyp og
næringssalter (nitrat, nitritt og totalfosfor) ikke ble nådd. Prioriterte stoffer som kvikksølv, DEHP (et
ftalat som hovedsaklig for å mykgjøre plast) og oktylfenol (brukes i produkter som for eksempel
maling, lakk, lim og plastprodukter) var overskredet i blåskjell. Dioksiner er i prinsippet også
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 6 Utslipp til vann
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 48 av 111
overskredet i Langesundsfjorden i biota, men disse stoffene inngikk ikke i vurdering av kjemisk
tilstand før utgangen av 2018. Overskridelser av dioksiner er derfor ikke tatt med i klassifiseringen av
kjemisk tilstand. Det er funnet konsentrasjoner av dioksiner i torskefilet/lever og klo/skallmat fra
krabbe over grenseverdier gitt i vannforskriften.
I dag er det kostholdsråd som fraråder konsum av visse typer sjømat på grunn av forhøyde
konsentrasjoner av dioksiner. En skal ikke spise reker og krabber fanget i Eidangerfjorden, og en skal
også unngå krabber i Langesundsfjorden.
Eidangerfjorden inngår i Svennerbassenget som er en nasjonal laksefjord.
Figur 6-1: Fjorden utenfor Norcem
6.3 Konsekvenser av tiltaket
6.3.1 Avløpsvannets kjemiske sammensetningen
I fangstanlegget vil noen av komponentene i røykgassen vaskes ut / kondenseres ut av røykgassen
slik at stoffer som i dag går til luft slippes ut via avløpsvann til kystvann. Kondensatet vil behandles i
renseanlegg før utslipp. Det planlegges en fleksibel løsning som består at en ultrafiltreringsenhet
etterfulgt av et aktivt karbonfilter. Et slikt system vil fange 95 % av kvikksølv, suspendert faststoff,
andre tungmetaller og dioksiner/18/. Før utslipp til kystvann vil renset kondensat blandes med kjøle-
vann. Utslippet av avløpsvannet (renset kondensat og kjølevann) vil være på 40 meters dyp i
Eidangerfjorden.
Forventet kjemisk sammensetning av stoffer og utslipp per år er gitt i tabell 6-1. Vannmengde fra
renseanlegget som behandler kondensatet er beregnet til å være 6 m3/time. Renset kondensat vil
videre blandes med kjølevann (sjøvann fra Eidangerfjorden) og pumpes til sjø. Mengden kjølevann er
beregnet til å være 3 400 m3/time.
Fra tabellen ser en at beregnede konsentrasjoner etter fortynning av kondensat med kjølevann er
langt under AA-EQS for alle metallene, med unntak av arsen, som ble benyttet som «verste tilfelle»
for «sum 9 metaller», selv før prosessvannet når diffusor og spres videre i Eidangerfjorden. For
dioksiner og «sum 9 metaller» (arsen) må prosessvannet fortynnes ytterligere før konsentrasjoner
blir lavere enn AA-EQS. For nitrat vil tilførslene gi et påslag til bakgrunnskonsentrasjonene i
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 6 Utslipp til vann
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 49 av 111
Eidangerfjorden. Konsentrasjonene av nitrat i Eidangerfjorden er ukjent, og det har blitt benyttet
bakgrunnskonsentrasjoner fra Langesundsfjorden i beregningene.
Tabell 6-1: Forventet kjemisk sammensetning og utslipp av stoffer fra renseanlegget som behandler kondensert vann fra CO2-fangstanlegget. Antatte bakgrunnskonsentrasjoner i Eidangerfjorden og beregnede konsentra-sjoner i prosessvann med eventuelle påslag i bakgrunnskonsentrasjoner er gitt. Grenseverdier (Annual Average (årsgjennomsnitt)-Environmental Quality Standards, AA-EQS) for metaller og dioksiner er gitt i vannforskriften/6/
Stoff Utslipp (kg/år)
Antatte bakgrunns-konsentrasjoner i Eidangerfjorden
(µg/l)
Konsentrasjoner i pro-sessvann med eventu-elle påslag av bakgrunnskonsen-trasjoner før for-tynning i Eidanger-fjorden (µg/l)
Konsentrasjoner ved innlagringen, 30-50x fortynning av prosessvannet (μg/l) **
Grenseverdi
(AA-EQS, for metaller og dioksiner)
Tilstandsklasse nitrat
(µg N/l)
Støv 271 1000 1007 ~ 1000 Ingen grenseverdi
Total orga-nisk karbon (TOC)
632 1000 1019 ~ 1000 Ingen grenseverdi
Dioksiner 9,0 10-7 *1,5 10-8 *4,51 10-8 ~*1,6 10-8 1,9 10-9
SO2 25 558 Ustabil i sjøvann, set-tes lik 0, vurderes i for-hold til endringer i pH
856 Ingen grenseverdi
NOx 1 579 30-130 µg N/l (varierer gjennom året)
186-628 1 (tilsvarer 42-142 µg
N/l)
30–130 Tilstandsklasse II varierer med
årstidene, fra 23 (sommer) til 125
(vinter)
HCL 632 Vurderes i forhold til pH-endringer
21 Ingen grenseverdi
HF 18 Vurderes i forhold til pH-endringer
0,6 Ingen grenseverdi
Hg <0,04 0,002 0,003 ~ 0,002 0,047
Cd + Tl 0,005 0,03
0,0301 ~ 0,03 0,2 2
Sum 9 metaller
1 Settes = 0,15 som er høyeste bakgrunns-konsentrasjon for
arsen i vannforskriften
0,18 ~ 0,15 0,15 3
1 for konvertering fra NO3-N til N multipliseres konsentrasjonen av NO3-N med 0,2259. For konvertering fra N til NO3-N multipliseres konsentrasjonen av N med 4,4268
2 laveste grenseverdi for Cd er benyttet 3 As som har laveste grenseverdi er benyttet *Dioksinkonsentrasjoner er oppgitt som toksiske ekvivalenter TEQ/l **Det er beregnet at 1 del prosessvann fortynnes med henholdsvis 29 og 49 deler vann fra Eidangerfjorden
6.3.2 Temperatur og innblanding
Vannmengde fra renseanlegget som behandler kondensatet er 6 m3/t. Renset kondensat vil videre
blande seg med 3 400 m3/t sjøvann som har vært benyttet som kjølevann. Dette avløpsvannet vil
videre fortynnes via diffusor til Eidangerfjorden. Beregninger viser at dette medfører en lokal
temperaturøkning på 1,3 °C nær utslippsstedet i et begrenset dybdeområde på ca. 5 meter mellom
dypene 33,1 meter og 38,5 meter, noe som anses som miljømessig akseptabelt.
Utslippet vil innlagres på 30-40 meters dyp, som er under eufotisk sone (sonen hvor det er lys nok for
algenes fotosyntese). Fare for gjennomslag til overflaten er lav, og primærfortynningen er 30-50
ganger. Videre vil fortynningen øke, og forventes å være 50-100 ganger ca. 500 meter fra
utslippspunktet til diffusoren.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 6 Utslipp til vann
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 50 av 111
Figur 6-2: Kartskisse som viser utløps- og inntaksledning. Kjølevann hentes ca. 750 meter ut i fjorden på ca. 90 meters dyp, mens utslippet slippes ut på 40 meters dyp
6.3.3 Støv
Fraksjonen som betegnes som støv er mineralsk karbon, f.eks. karbonater. Dette anses som inert.
Dersom man antar at støvfraksjonen kan karakteriseres som suspendert stoff (SS) i vannsøyla vil
tilførslene av prosessvannet med en konsentrasjon på 1007 µg/l være marginale i forhold til naturlige
bakgrunnskonsentrasjoner som anses å være rundt 1000 µg/l i kystvann. Prosessvannet vil videre
fortynnes 30-50 ganger i primærfortynningen (før innlagringen), og allerede da vil konsentrasjonene
være lik antatte bakgrunnskonsentrasjoner i Eidangerfjorden. Videre vil prosessvannet fortynnes
ytterligere 50-110 ganger i ca. 500 meters avstand fra diffusoren. Et utslipp av 271 kg SS/år anses
som lite i en så stor kystnær vannforekomst som Eidangerfjorden.
6.3.4 Totalt organisk karbon (TOC)
I kystvann er TOC-konsentrasjonene ofte rundt 1000 µg/l. Renset kondensat innblandet i kjølevann
vil ha en TOC-konsentrasjon på rundt 1019 µg/l, og allerede da ha konsentrasjoner tilsvarende
bakgrunnsverdier. I primærfortynningen vil prosessvannet fortynnes ytterligere 30-50 ganger, og
konsentrasjonen vil da være tilsvarende bakgrunnskonsentrasjoner på 1000 µg/l. Videre utover i
Eidangerfjorden og Langesundsfjorden vil prosessvannet fortynnes, og omlag 500 meter fra
utslippspunktet forventes ytterligere en 50-110 gangers fortynning av prosessvannet.
Heistad renseanlegg har utslipp av organisk materiale lengre inn i Eidangerfjorden enn Norcems
planlagte utslipp. Stoffene som renseanlegget slipper ut forbruker oksygen i vannmassene. Renor har
også utslipp av organisk materiale til Eidangerfjorden. Generelt antas et utslipp på 900 kg/år av TOC i
en slik stor vannforekomst som Eidangerfjorden som marginal, dersom stoffet ikke inneholder
miljøgifter som f.eks. polyaromatiske hydrokarboner (PAH).
6.3.5 pH
Prosessvannet fra renseanlegget vil inneholde svoveldioksid (SO2) som løses i vann til svovelsyrling
(H2SO3) som videre vil oksideres til svovelsyre (H2SO4). I tillegg vil prosessvannet inneholde sterke
syrer (HCl og HF), men mengdene er små og bidrar lite til reduksjon av pH sammenlignet med
bidraget fra SO2. pH vil være ca. 5-6 i prosessvannet fra renseanlegget. Dette prosessvannet (6
m3/time) vil innblandes kjølevannet med en pH på ca. 8,0-8,2 (3 400 m3/time), slik at det fortynnes
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 6 Utslipp til vann
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 51 av 111
ca. 600 ganger. Videre vil prosessvannet fortynnes 30-50 ganger ved innlagringsdypet. Endring i pH
blir på under 0,2 pH-enheter, noe som er innenfor naturlige variasjoner i vannmassene. Utslipp av
forsurende stoffer antas derfor å ha marginale effekter på biota og vannkjemi.
6.3.6 NOX
Tilførslene av NOX vil mest sannsynlig oksidere i vannmassene til NO3. Om NO3-forbindelser tas opp
av alger i vannmassene kan det bli eutrofiering. På grunn av høyere opptak av nitrat under
vekstsesongen vil konsentrasjonene variere gjennom året. Bakgrunnsverdiene i Eidangerfjorden er
derfor rundt 30 µg N/l i sommermånedene og ca. 130 µg N/l om vinteren. Disse konsentrasjonene
tilsvarer moderat økologisk tilstand.
I prosessvannet fra Norcem vil konsentrasjonene med påslag fra bakgrunnsverdier være i rundt 42-
141 µg N/l gjennom året. Uten påslag i bakgrunnsverdier vil prosessvannet før fortynning ha en
konsentrasjon lik 12 µg N/l gjennom hele året. I primærfortynningen, innlagringsdypet, vil
prosessvannet være fortynnet 30-50 ganger. Konsentrasjonen her vil være tilsvarende lik de
bakgrunnskonsentrasjoner som ble valgt for Eidangerfjorden, det vil si at tilførslene fra Norcem ikke
er målbare i innlagringsdypet. Innlagringen av utslippet vil være ved 30-40 meters dyp, som er under
eufotisk sone, hvor det ikke vil være primærproduksjon (fotosyntese). Prosessvannet vil videre
fortynnes 50-110 gangere i 500 meters avstand fra diffusoren.
Da det mangler informasjon om eutroftilstanden i Eidangerfjorden er det stor usikkerhet knyttet til
de valgte bakgrunnskonsentrasjonene av nitrat som er benyttet. Generelt anses et utslipp på 1,5
tonn NO3 pr år i en så stor kystvannforekomst som Eidangerfjorden å være marginale, og vil ikke
påvirke økologisk tilstand.
6.3.7 Metaller
Konsentrasjonene av alle metallene med unntak av arsen som ble benyttet som «verste tilfelle» for
«Sum 9 metaller» er godt under AA-EQS etter fortynning av kondensat med kjølevann. I
primærfortynningen, innlagringsdypet, vil konsentrasjonen av arsen være godt under AA-EQS.
Tilførslene (kg/år) av «Sum 9 metaller» og «Cd + Tl» anses som marginale.
For kvikksølv var konsentrasjonene etter primærfortynningen langt lavere enn AA-EQS. Norcems
tilførsler av kvikksølv til Eidangerfjorden antas å være 0,04 kg/år (40 g/år). Totale tilførsler av
kvikksølv til Grenlandsfjordene ble i 2008 beregnet til å være 14 kg/år. I forhold til totale tilførsler av
kvikksølv til Grenlandsfjordene utgjør Norcems tilførsler ca. 0,28 %, men mer enn 20 % av utslippene
fra landbasert industri til vann, siden det har vært utslippsreduksjoner fra landbasert industri siden
2008. Det er i dag overskridelser av kvikksølv i biota i Eidangerfjorden, og det har vært gjennomført
og det skal gjennomføres tiltak for å redusere tilførslene til Grenlandsfjordene framover.
6.3.8 Dioksiner
Som bakgrunnskonsentrasjon av dioksiner er 1,5 10-8 µg TEQ/l brukt i Eidangerfjorden. Med denne
bakgrunnskonsentrasjonen vil prosessvannet før videre fortynning i Eidangerfjorden være 4,51 10-8
µg TEQ/l. Grenseverdi, AA-EQS for dioksiner i vannforskriften er 1,9 10-9 µg TEQ/l. Utslippet vil altså
være ca. 8 ganger høyere enn bakgrunnskonsentrasjonen. Siden bakgrunnskonsentrasjonen er
høyere enn AA-EQS, vil konsentrasjonen i det rensede prosessvannet aldri bli lavere enn AA-EQS. I
primærfortynningen vil konsentrasjonene av dioksiner i prosessvannet være lik den valgte
bakgrunnskonsentrasjonen.
Det er imidlertid store usikkerheter knyttet til den valgte bakgrunnskonsentrasjonen av dioksiner.
Målinger av konsentrasjoner av dioksiner i vannfase kan ikke gjøres med konvensjonell prøvetakning.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 6 Utslipp til vann
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 52 av 111
Bruk av passive prøvetakere og/eller prøvetakning og oppkonsentrering av store vannvolum må
gjøres siden konsentrasjonene i vannfasen er så lave at instrumenter i laboratoriet ikke kan påvise
dioksiner i en vanlig vannprøve. Bruk av passive prøvetakere og høyvolum vannprøvetakning er i dag
ikke godkjente metoder for klassifisering av kjemisk tilstand, da metodene blant annet ikke er
standardiserte, og det er store usikkerheter beheftet med metodene. I tillegg er det uklart hvorvidt
konsentrasjoner som måles med disse metodene kan sammenholdes med grenseverdier gitt i
vannforskriften.
Prosessvannet med påslag av bakgrunnskonsentrasjoner før primærfortynningen i Eidangerfjorden,
har en beregnet dioksinkonsentrasjon som er 24 ganger høyere enn AA-EQS. I primærfortynningen,
hvor prosessvannet fortynnes 30-50 ganger vil konsentrasjonene være tilsvarende
bakgrunnskonsentrasjoner som er gitt. Norcems utslipp av dioksiner til Eidangerfjorden beregnes til å
være 0,9 mg/år. Dette utslippet utgjør 0,09 % av transporten fra Frierfjorden over Breviksterskelen,
som er anslått til å være 1 g/år.
I arbeidet med renseløsninger har det vært fokusert på kvikksølv siden dioksiner ble antatt å være et
mindre problem. Det er godt mulig at renseprosessene som er planlagt vil ta en større mengde diok-
sin enn det som er beregnet. Dioksiner er bundet til partikler, og rensetrinnene er effektive mtp. par-
tikler. Det er også mulig å installere et ekstra rensetrinn for å holde tilbake en større andel dioksiner.
6.3.9 Oppsummering
Norcem har ikke utslipp til vann i dag. Ved karbonfangsten vil noen stoffer som i dag slippes ut til luft
gå til sjø etter en renseprosess. Etter rensing vil prosessvannet blandes med kjølevann. Det inne-
holder støv, TOC, forsurende stoffer (SO2, HCl og HF), næringssalter (NOx), metaller (inkludert kvikk-
sølv) og dioksiner. Utslippet av renset kondensat vil fortynnes godt (ca. 600 ganger) med kjølevann
(sjøvann fra Eidangerfjorden). Videre vil utslippet innlagres på 30-40 meters dyp, som er under
eufotisk sone. Fare for gjennomslag til overflata er lavt, og i primærfortynningen er fortynningen 30-
50 ganger. Videre utover fra utslippspunktet vil fortynningen øke, og forventes å være 50-100 ganger
ca. 500 m fra utslippspunktet til diffusoren.
Tilførsler av støv anses som akseptable. For TOC-utslippet bør informasjon om kjemisk sammen-
setning fremskaffes. Dersom TOC-fraksjonen ikke inneholder noen miljøfarlige stoffer, anses
tilførslene av TOC som ubetydelige. De forsurende stoffene som slippes ut antas å ha marginale
effekter på vannkjemi og biota. Endring i pH vil være innenfor det som forventes å være naturlige
variasjon. Utslipp av NOx vil fortynnes og innlagringen vil være under eufotisk sone, og påslaget av
nitrogen være marginalt i forhold til bakgrunnskonsentrasjoner. Det forventes ikke at økologisk
tilstand endres som følge av disse tilførslene.
Ved innblanding av renset kondensat til kjølevann vil konsentrasjonene av kvikksølv og de andre
metallene være under grenseverdier (AA-EQS) før vannmassene når diffusorens utslippspunkt. Med
et utslipp på 40 g kvikksølv/år til Grenlandsfjordene vil Norcems utslipp være ett av de største
nåværende prosessutslipp av kvikksølv fra landbasert industri i området. Sett i forhold til totale
tilførsler av kvikksølv til Grenlandsfjordene utgjør Norcems tilførsler derimot ca. 0,3 %.
Det er allerede forhøyede konsentrasjoner av dioksiner i vannmiljøet. Tilførslene fra Norcem på
0,0009 g/år vil utgjøre ca. 0,09 % av dioksintilførselen til fjorden. Siden bakgrunnskonsentrasjonene
av dioksiner i Eidangerfjorden ser ut til å være høyere enn AA-EQS i vannforskriften, vil ikke
prosessvannet bli fortynnet slik at konsentrasjoner blir lavere enn AA-EQS i denne vannforekomsten.
Siden Norcem ikke har utslipp til sjø i dag bedømmes konsekvensen av tiltaket å være liten negativ
(–).
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 7 Støy
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 53 av 111
7 Støy
7.1 Metode
7.1.1 Melding
Meldingen har følgende utredningskrav under tema støy/2/:
Som en del av konsekvensutredningen av det nye anlegget skal det utføres støyberegninger.
Avbøtende tiltak for å nå støykrav beskrives.
7.1.2 Støyretningslinjen
Støyretningslinjen, T-1442, definerer gul og rød støysone som benyttes i forbindelse med støy-
utredninger/39/. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan tillates dersom
avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Som støyfølsom bebyggelse regnes boliger, sykehus,
pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Rød sone angir områder som ikke er egnet til
støyfølsomme bruksformål.
Tabell 7-1: Støysoner for industristøy. Hentet fra T-1442/39/.
Støykilde Støynivå på uteoppholdsplass og utenfor vinduer til rom med støyfølsomme bruksformål
Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23-07
Industri med helkontinuerlig drift
(gul støysone)
Uten impulslyd: Lden 55 dB
Med impulslyd: Lden 50 dB
Lnight 45 dB LAFmax 60 dB
Industri med helkontinuerlig drift
(rød støysone)
Uten impulslyd: Lden 65 dB
Med impulslyd: Lden 60 dB
Lnight 55 dB LAFmax 80 dB
Den dominerende støyen fra Norcem er kontinuerlig uten spesielle impulslyder. I og med at
produksjonen er døgnkontinuerlig ville det vært grenseverdien for natt som ville vært
dimensjonerende med tanke støygrensen anbefalt i T-1442, dersom denne skal legges til grunn i en
fremtidig utslippstillatelse. For industribedrifter av denne type er kravet Lnight ≤ 45 dBA.
Dagens utslippstillatelse (se 7.2.1) har en målsetning om støy fra anlegget ved nabobebyggelse inntil
«50 dB(A)», noe som tolkes som at det skal etterstrebes et lydnivå hos støyfølsom nabobebyggelse
på opptil LpA,24h ≤ 50 dB (døgnekvivalent lydnivå), målt i frittfelt. T-1442 har altså en 5 dB strengere
grense enn målsetning i gjeldende utslippstillatelse.
Skal man ha en mulighet for å nå T-1442 i en fremtidig situasjon er det viktig at støy fra det nye CO2-
anlegget dimensjoneres for en lavere grense enn 45 dBA.
Det er derfor satt et prosjektmålet for støy fra fangstanlegget. Målet er at støy ikke skal overskride
LpA,24h ≤ 40 dBA ved naboer. Dette målet gjelder for samlet støy fra både utstyr og rørstøy.
7.1.3 Definisjoner
Lden: A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 dB / 5 dB ekstra
tillegg på natt / kveld (dag: 07–19, kveld: 19–23, natt: 23–07).
Lnight: A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra 23–07 som er definert i EUs
rammedirektiv for støy.
LAFmax: A-veiet maksimalnivå målt med tidskonstant ”Fast” på 125 ms.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 7 Støy
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 54 av 111
7.1.4 Støyberegninger
Norconsult har beregnet støy fra tiltaket/57/,/58/. Det er benyttet en beregningsmodell som er utviklet
for Norcem i forbindelse med den generelle støykartlegging av bedriften. Modellen er utviklet over
flere år og har vist en god sammenheng mellom beregnede verdier og målte verdier i de omliggende
boligområdene.
I tillegg til støykart er støynivået beregnet for fem adresser på Setre og Rønningen for å vurdere
støyemisjonen fra de nye CO2-anlegget opp mot målsetningen for støy. Disse adressene er de mest
støyutsatte.
Det er utført beregninger i to omganger. For å isolere bidraget fra fangstanlegget er det gjort
støyberegninger av dette anlegget alene/57/. I etterkant av disse beregningene er det så utført
beregninger for å vise samlet støynivå til omgivelsene fra både fabrikken og det nye CO2-
fangstanlegget/58/. I tillegg er det sett på effekten av skjerm i forkant av ovn 6 for å begrense støy fra
denne/58/.
Støyberegningsmodellen er utarbeidet ved hjelp av støykartleggingsprogrammet CadnaA. Dette pro-
grammet beregner i henhold til Nordisk metode for beregning av industristøy. Det er mottatt antatt
lydeffekt for de enkelte støykildene fra Aker Solutions, Norsk Energi og FL Smidth. I tillegg til disse
enkeltkildene må det på påregnes en del støy fra kanaler og rør. Det finnes ikke data for disse kild-
ene, men støy fra kanaler og rør vil trolig øke det samlede støynivået til omgivelsene med 2–3 dB ut-
over bidraget fra enkeltkildene. Dette bidraget er altså ikke inkludert i beregningene, men vurderes
separat. Støy fra lossing av kalksteinsbåter er inkludert i beregningene. Norcem har satt i gang
prosjektet «Brevik Future». Det skal bygges et nytt mottaksanlegg for kalkstein. Dette vil gi mindre
støy til omgivelsene knyttet til lossing og videre transport av kalkstein.
7.2 Dagens situasjon
7.2.1 Utslippstillatelsen
Utslippstillatelsen setter grenseverdier for støy. Der heter det/24/.
Bedriften skal redusere støynivået mest mulig. Målsetning skal i første omgang være å redusere
bedriftens bidrag til støy målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved nabobolig som har høyest
støybelastning, til under 50 dB(A) innenfor alle driftsdøgn. Støymålet gjelder all støy fra
bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting
av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av
virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene.
7.2.2 Støyutredning
Gjennom konsekvensutredningen for områdereguleringen i 2015 ble det utført en egen støyutred-
ning/15/. Den er basert på beregninger og målinger. Teksten under dette kapitelet er hentet fra
denne.
Kilder
Aktiviteten på Norcem har mange kilder som gir støy til omgivelsene døgnet rundt. Den viktigste
kilden er ovn 6 med bakenforliggende vifter og en del større vifter slik som filterventilator for ovn 6,
filterventilator 2 og vifteavkast for aerofoil. Ovn 6 gir høye avgitte lydeffektnivå og ligger åpent
eksponert mot sør med lite skjerming mot omliggende bebyggelse.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 7 Støy
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 55 av 111
For bebyggelsen på nordsiden av fabrikken spiller også støy fra viftene oppe på bulksiloene en rolle.
Nivåene er her imidlertid lavere enn støynivåene på sørsiden av anlegget.
Bedriften har utført flere støydempende tiltak.
Transport inn og ut over kaianlegget og båttrafikk gir også støy. Beregningene viser imidlertid at
dette gir et beskjedent bidrag. Det er imidlertid registrert maksimalnivåer i form av slag og smell
knyttet til skipsaktivitet.
Forholdet til utslippstillatelsen
Utredningen utført i 2015 viser at ca. 90 boligeiendommer har et utvendig støynivå som ligger på
eller over målsetningen om et støynivå på 50 dBA/15/. Boligene det gjelder ligger på Setre og
Rønningen, se figur 7-1. De mest utsatte boligene på Setre har i dag et støynivå som ligger 4–5 dB
over målsetningen, dvs. LpA,24h ≈ 54–55 dBA.
Med hensyn til friluftsliv er det i første rekke nærområdene på fjorden som vil være påvirket. I første
rekke er det småbåthavnen på Setre som ligger utsatt til. Videre utover fjorden avtar støynivået og
man har et nivå som er lavere enn målsetningen på 50 dBA.
Figur 7-1: Døgnekvivalent støynivå, LpA,24h ref. Norcems utslippstillatelse. Fargede soner viser nivåer over 50 dBA. Utarbeidet av Norconsult/15/
Forholdet til støyretningslinjen (T-1442)
Støyretningslinjen kom etter at Norcem fikk sine utslippsgrenser for støy. Hvis man tar utgangspunkt
i T-1442 viser beregningene at det til sammen er ca. 235 boligeiendommer som ligger helt eller delvis
i gul støysone i dagens situasjon, se figur 7-2 og figur 7-3. Hvis man kun vurderer Lden-verdien som
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 7 Støy
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 56 av 111
gjelder for hele døgnet er det ca. 120 boligeiendommer i gul støysone. Boligene ligger på Setre,
Rønningen og Herstad.
14 boligeiendommer ligger helt eller delvis i rød støysone.
I T-1442 er det også gitt krav til maksimal støy på natt. I og med at grenseverdien for maksimalnivå
på natt er 15 dB høyere enn grenseverdien for det ekvivalente støynivået på natt, Lnight, vil ikke
maksimalnivåene ha noen konsekvenser for antall boliger som ligger i gul støysone.
Som en boligeiendom er alle hus med en eller flere boenheter medtatt. Det betyr at det vil være flere
boenheter enn det antall boligeiendommer som er angitt over.
Figur 7-2: Døgnekvivalent støynivå, Lden ref. T-1442. Utarbeidet av Norconsult/15/
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 7 Støy
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 57 av 111
Figur 7-3: Ekvivalent støynivå natt, Lnight ref. T-1442. Utarbeidet av Norconsult/15/
7.3 Konsekvenser av tiltaket
Karbonfangstanlegget vil innføre nye støykilder, samt at ombygging av fabrikken kan gi endret
støysituasjon. De delene av det nye anlegget som vil bidra med støy til omgivelsene er i første rekke
vifter og pumper. I tillegg kommer det en ny kompressor plassert i et eget hus.
7.3.1 Bidrag fra fangstanlegget
Støybidrag, -kart og -nivåer i dette avsnittet gjelder kun for støy fra det nye anlegget. Støyvurderinger
som inkluderer støy fra både karbonfangstanlegget og sementfabrikken er gitt i avsnitt 7.3.2.
Uten støydempende tiltak
Med oppgitte eller antatte støynivå fra utstyret fra nytt anlegg er støynivå beregnet til rundt LpA,24h 40
dB hos de mest utsatte naboene, vist med den lyseste gule fargen på figur 7-4.
Beregningen viser at støynivået ved de aktuelle adressene vil bli:
Setrevegen 22 LpA,24h 40 dB
Esmarksgata 6 LpA,24h 41 dB
Eidangervegen 10 LpA,24h 40 dB
Kraftvegen 11 LpA,24h 38 dB
Sementvegen 23 LpA,24h 32 dB
I tillegg vil trolig støy fra rør og kanaler øke nivået med 2–3 dB for alle punktene. Det er derfor
realistisk å anta at man ved etableringen av det planlagte CO2-anlegget får støynivåer fra dette opp
mot 42–43 dBA i størsteparten av områdene sør for anlegget. Dette er over målsetningen på 40 dBA
og det må gjøres tiltak for de kildene som bidrar mest til støyen til omgivelsene.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 7 Støy
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 58 av 111
Figur 7-4: Ekvivalent støynivå (LpA,24h [dB] 4,0 meter over terreng) med støy fra fangstanlegget. Utarbeidet av Norconsult/57/
Med støydempende tiltak
På bakgrunn av beregnet bidrag fra de enkelte kildene til de fem beregningspunktene er det sett på
støydemping av de kildene som bidrar mest til støy. Ved å bygge inn sjøvannspumpa og støydempe
varmegjenvinner vil støynivå reduseres. Figur 7-5 viser støysonekart med støydempende tiltak. Som
en ser av figuren, vil tiltakene gjøre støysonen sør for fabrikken mindre.
Ved de aktuelle adressene vil støybidraget fra nytt anlegg med foreslåtte tiltak (uten støy fra rør og
rørkanaler) bli følgende:
Setrevegen 22 LpA,24h 36 dB Eidangervegen 10 LpA,24h 36 dB
Esmarksgata 6 LpA,24h 38 dB Kraftvegen 11 LpA,24h 37 dB
Sementvegen 23 LpA,24h 32 dB
Inkludert støy fra rør og kanaler er beregnet støynivå ved de mest utsatte naboeiendommene rundt
40 dBA, noe som er i tråd med målsetningen.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 7 Støy
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 59 av 111
Det gjøres oppmerksom på at jo mer støy fra de enkelte kildene reduseres, jo mer betydningsfull vil
støy fra rør og kanaler være for det samlede støybidraget. Det kan derfor vise seg at man trenger
tiltak for å redusere støy også fra kanaler og rør hvis man ikke allerede i designfasen støyisolerer de
mest eksponerte rør og kanaler.
Angitte verdier for redusert lydeffekt er teoretiske. Ved videre planlegging må støyreduserende tiltak
detaljeres, og det må helst finnes løsninger som gir større demping enn de teoretiske verdier som er
gitt her. Da kan man med stor sikkerhet klare målet som angitt.
Figur 7-5: Ekvivalent støynivå (Leq [dB] 4,0 meter over terreng) med støy fra fangstanlegget med støyskjermende tiltak. Utarbeidet av Norconsult/57/
7.3.2 Samlet støy fra Norcems fabrikk med CO2-fangstanlegget
Støyberegninger som inkluderer både fabrikken og fangstanlegget viser at det samlede støynivået fra
fabrikken ikke vil bli påvirket av støy fra det nye CO2-fangstanlegget. Det eneste unntaket er støy fra
utlastingsområdet for CO2 inne på Breviksterminalen. Denne aktiviteten ligger utenfor det området
hvor støy fra Norcems anlegg gir noe merkbart bidrag. Figur 7-6 viser støysoner.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 7 Støy
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 60 av 111
For de fem adressene som er oppgitt vil støysituasjonen bli uendret.
Figur 7-6: Ekvivalent støynivå (Leq [dB] 4,0 meter over terreng) fra Norcems fabrikk med fangstanlegg. Utarbeidet av Norconsult/58/
Skjermingstiltak ovn 6
Støy fra den store åpningen inn mot ovn 6 er blant de viktigste kildene med hensyn til støyspredning-
en ned mot bebyggelsen sør for fabrikken. For å skjerme denne vil det henges opp en skjerm i form
av fleksibel duk med en absorbent på innsiden. Samme type duk er benyttet for å skjerme bl.a. annet
filterventilator 2 (ventilator, råmel).
Det er utført beregninger med dette tiltaket, se figur 7-7. Det er forutsatt at duken henges opp fra
betongdekket over ovn 6 og ned til taket over det planlagte prosessområdet for CO2-fangstanlegget. I
utgangspunktet legges det opp til at duken monteres slik at det blir tett inn mot de omliggende
konstruksjonene for å oppnå en best mulig effekt.
Beregningene viser at man for de mest utsatte områdene på Setre får en reduksjon på 3–4 dB ved å
skjerme ovn 6 som beskrevet, se tabell 7-2.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 7 Støy
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 61 av 111
Figur 7-7: Ekvivalent støynivå (Leq [dB] 4,0 meter over terreng) fra Norcems fabrikk med fangstanlegg og skjerming av ovn 6. Utarbeidet av Norconsult/58/
Tabell 7-2: Støy til fem adresser fra Norcems fabrikk med CO2 renseanlegg og tiltak ved ovn 6
Adresse Støy fra Norcems fabrikk med tiltak ved ovn 6
Reduksjon i støynivå med tiltak på ovn 6
Setrevegen 22 53 dBA 4 dB
Esmarksgata 6 53 dBA 4 dB
Eidangervegen 10 53 dBA 4 dB
Kraftvegen 11 47 dBA 3 dB
Sementvegen 23 49 dBA 1 dB
7.3.3 Samlet vurdering
Gitt at nødvendig støyskjerming utføres for fangstanlegget som beskrevet, og at forutsetningene om
måleffekt som lagt til grunn for støyberegningene holder, vil tiltaket ha ubetydelig konsekvens for
anleggets støypåvirkning på mest støyutsatte boliger. Videre inngår skjerming av ovn 6 i tiltaket.
Dette gir en bedring i støysituasjonen. Med det som bakgrunn gis tiltaket liten positiv konsekvens (+).
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 8 Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 62 av 111
8 Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger
8.1 Metode
Meldingen har følgende utredningskrav under dette temaet/2/:
Det skal gjøres en trafikkutredning som viser forventet trafikk til og fra området fordelt på vei og
i sjø som en følge av tiltaket. Eventuelle konsekvenser av denne trafikken med tanke på kapasitet
og trafikksikkerhet både med båt og bil skal inngå i utredningen.
Energibehov og -kilder knyttet til fangst av CO2 skal beskrives.
8.2 Dagens situasjon
8.2.1 Transport til sjøs
Grenland havn
Grenland havneområde omfatter kommunene Bamble, Porsgrunn og Skien. Det er et av Norges
største havneområder målt i godsomslag med om lag 12 mill. tonn fordelt på over 2 800 anløp.
Havnen er multifunksjonell med spesialiserte terminaler for tørrbulk, våtbulk, tømmer og stykkgods
samt passasjertrafikk/41/.
Foruten Breviksterminalen inngår Langesund fergeterminal, dypvannskaia Porsgrunn,
krankaia/Tinfoskaia Porsgrunn og Skien havneterminal.
Figur 8-1: Båter ved Norcem
Breviksterminalen
Breviksterminalen er hovedterminalen i Grenland for stykkgods. Den er definert som nasjonal
stamnetthavn, og er direkte tilknyttet stamveinettet. Gjennom et sidespor fra Breviksbanen fram til
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 8 Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 63 av 111
kaikanten er terminalen også tilknyttet det nasjonale jernbanenettet. CargoNet drifter toglinjen, og
det er i dag én togavgang i uka. Terminalen disponerer 100 000 m² areal til godshåndtering og
utelager, samt 1 200 m² til innendørs lagring/42/.
Det er ukentlige utenlandsforbindelse fra terminalen.
Det ble etablert landstrøm på Tangenkaia i februar 2019. Skip med spenningsnivå fra 400 til 690 volt
og 50 eller 60 Hz kan nå tilbys tilkobling til landstrøm.
Den norske los har detaljer om kaier i området/34/. Breviksterminalen er markert i område 17 (se figur
8-2 og figur 8-3).
a. Ro/Ro-rampe med tillegg langs 3 pelebukker med avstand 40 meter, samlet tilleggsside 120
meter.
b. På utsiden av rampen, 60 meter lang betongkai med 100 tonns konteinerkran.
c. 70 meter Ro/Ro-kai av betong. 100 tonn konteinerkran.
Kaier Norcem
Norcem har kaier markert i område 16 (se
figur 8-2 og figur 8-3). Det er bunkring og
vannfylling ved samtlige kaier.
a. Kolkaien, 74 meter lang ufendret
trekai (kaien stengt 2006).
b. I vinkel med kai a), 73 meter lang
trekai.
c. Utstikker av betong, 123 meter
lang (Cementkaia).
d. Videre i huken er kun 17 meter av
den nordre delen brukbar
betongkai.
e. Bulkkaien, 227 meter lang
betongkai. Blir benyttet som
eksportkai. Har portalkraner (6,5
tonn).
f. 201 meter lang betongkai med
portalkraner (16 tonn).
Figur 8-2: Kaier i Dalsbukta. Kartutsnitt hentet fra Den norske los/34/
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 8 Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 64 av 111
Figur 8-3: Havner (2005). Foto hentet fra den Norske los/34/
Skipstrafikk
Farvannet inn til Grenland er strengt regulert og døgnkontinuerlig overvåket. Nautisk sikkerhet er
utredet gjennom reguleringsplanen for Dalen industriområde/16/. I den forbindelse opplyste
Sjøtrafikksentralen i Brevik at farvannets kapasitet ikke er fullt utnyttet, og at det ikke er særskilte
nautiske sikkerhetsutfordringer ut over slike som allerede er ivaretatt gjennom eksisterende
reguleringer av farvannet.
Skipsanløp til Norcem er vist i tabell 8-1. Som det går fram av tabellen har det vært en økning, noe
som skyldes at det får mer sement ut og mer «andre materialer inn». Kalksteintransport har gått ned,
noe som skyldes bruk av større båter.
Tabell 8-1: Skipsanløp til Norcem i årene 2014 til 2018. Tall innhentet fra Norcem
År Sement ut Kalkstein inn Andre materialer inn Klinker inn/ut Båtanløp totalt
2014 221 39 87 1 348
2015 233 27 75 8 343
2016 242 34 113 18 407
2017 249 26 118 18 411
2018 284 19 122 13 419
Båttrafiken vil endres over tid. I dag tas det inn nesten 400 000 tonn kalkstein fra Verdal, men det
benyttes nå større båter (17 000 tonnere), slik at tiltransport av kalkstein gir mindre båttrafikk enn
det som vises i tabellen. Fra 2020 planlegges det å transporterte kalksteinen fra Verdal med enda
større båter (35 000 tonn).
I tillegg kommer anløp til Breviksterminalen og Tangenkaia. Det er i størrelsesorden 350 båter i
året/47/.
I rapporten om nautisk sikkerhet heter det at området har høy nautisk sikkerhet og restkapasitet til å
håndtere økning i skipstrafikken/16/.
b) c)
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 8 Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 65 av 111
I ROS-analysen for sjø for reguleringsplanen for Dalen industriområde er kollisjon med fritidsbåt
vurdert som en uønsket hendelse med risiko/17/. Risiko for sammenstøt er i stor grad avhengig av i
hvilken grad de som benytter farvannet følger regelverket for ferdsel til sjøs. Transportfartøy har
begrenset mulighet for å styre unna lystbåter. Seilbåter er spesielt utsatt fordi det kan oppstå
situasjoner der ingen av partene vil være i stand til å forhindre sammenstøt. Årsaker kan være dårlig
vær, feilnavigering, umerkede grunner og lignende.
Fritidsbåter
Eidangerfjorden er viktig for friluftsliv og rekreasjon, og har mange fritidshus og mye fritidsbåtliv. I en
undersøkelse fra starten av 2000-tallet ble antall båtplasser i indre del av farvannet (unntatt Frier-
fjorden) estimert til 1 200, mens tallet for ytre del av farvannet er anslått til 650. Om sommeren kan
besøkende lystbåter mangedoble dette antallet/16/.
Det er ifølge Grenland Havn ikke registrert/opplevd vesentlige konflikter mellom dagens nyttetrafikk
og fritidsbåter i området. Dette ble vurdert i reguleringsarbeidet for Dalen industriområde/14/.
8.2.2 Transport på vei
Biltrafikk
Norcem Brevik har arealer både øst og vest for rv. 354 Breviksvegen. Breviksvegen har tilfreds-
stillende standard og er omkjøringsvei for E18 ved behov. Skiltet hastighet er 60 km/t. Avstand fra
E18 ved Kjørholt bru til Norcems atkomster er 3,0 km. Årsdøgntrafikken (ÅDT) forbi fabrikken i 2018
er oppgitt til 17 000 biler med en tungtrafikkandel på 8 %/9/. Nord for kryss med Tangenveien er den
19 000 biler, med en tungtrafikkandel på 12 %/9/. Disse tallene anses å være unormalt høye grunnet
at E18 var stengt i 2018, og det derfor var mye omkjøringstrafikk på Breviksvegen. I trafikkanalysen
utarbeidet for reguleringsplanen for Dalen industriområde i 2015 oppgis ÅDT på 6 750 kjt./døgn på
Breviksvegen forbi fabrikken/23/.
Hovedatkomst til sementfabrikken fra Breviksvegen er via Setrevegen, mens Tangenvegen gir at-
komst til deler av Norcems anlegg, Renor og havna. Krysset Breviksvegen og Setrevegen er et
kanalisert kryss. Setrevegen fordeler trafikk til Norcems anlegg øst for Breviksvegen og til omkring-
liggende boligområder i sørøst. Det er mulig å kjøre Setrevegen videre mot Brevik sentrum. Krysset
Breviksvegen og Tangenvegen er også er et kanalisert kryss.
Interntansport hos Norcem foregår stort sett i tunnel eller på bånd uten å belaste det offentlige
veinettet. All parkering til anlegget ligger på terreng. Norcem disponerer også en større
parkeringsplass sør for fabrikkområdet.
Det er gjort en vurdering av trafikk knyttet til Norcem gjennom områdereguleringen i 2015/23/.
Omtrent 10 % av sementproduksjonen på Norcem går ut med bulkbil med kapasitet 35 tonn. Dette
utgjør i snitt 17 biler per dag. Noe av råmaterialet som benyttes i sementproduksjonen kommer også
på vei, det oppgis å være 7 kjøretøy/døgn i snitt. I tillegg er det knyttet trafikk til området ved ansatte
og personer som utførere ulike tjenester. Trafikkvurderingen anslår at trafikken knyttet til Norcem
via Setrevegen er på 400 kjøretøy per døgn (ÅDT).
Trafikkutredingen har videre en rekke detaljer rundt trafikksituasjonen inkl. tellinger. Dette er mindre
relevant for dette arbeidet, og det henvises til utredning for detaljer/23/.
Trafikkulykker
Det er registrert trafikkulykker med personskade i området. Figur 8-4 viser registrerte ulykker fra og
med 2000 til i dag, i alt 30 ulykker. Av disse er to sykkelulykker, to motorsykkelulykker og resten er
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 8 Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 66 av 111
bilulykker. Som det går fram av figuren har de aller fleste ulykkene gitt lettere skader. Det er størst
tetthet av ulykker ved kryss til Norcem. Den ene ulykken med meget alvorlig skade var en
sykkelulykke, mens den ene med alvorlig skade var bilulykke, møte i kurve.
Figur 8-4: Oversikt over gang- og sykkelveier, planskilte krysninger av rv. 352 og trafikkulykker (2000–2019) i området. Data fra Statens vegvesen, Vegdatabanken/9/
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 8 Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 67 av 111
Myke trafikanter
Det er nærliggende boligbebyggelse i området, på begge sider av Breviksvegen. Dette medfører
gang- og sykkeltrafikk på omkringliggende veinett. Både Breviksvegen og Setrevegen er skoleveier.
Det er opparbeidet gang- og sykkelvei langs Breviksvegen i retning mot nord fra Setrevegen. I retning
mot sør går gang- og sykkelveien over i et fortau. Det er to planskilte krysninger av Breviksvegen for
myke trafikanter ved Norcems fabrikkområde, en ved krysset med Helleåsvegen/Tangenvegen og en
ved krysset Setrevegen/Breviksvegen.
Det er fortau på en kort strekning i Setrevegen fra Eidangervegen til adkomsten til Norcem, som går
over i en gangvei til kulverten under Breviksvegen. Det er oppmerkede fotgjengerfelt i krysset
Hillsveg/Breviksvegen i plan og i Setrevegen ved Eidangervegen i plan, der det også er etablert et
opphøyd gangfelt.
Figur 8-4 viser planskilte krysninger av rv. 354 Breviksvegen, fortau og gang- og sykkelveier.
8.2.3 Energiforbruk
Brensler
Sementproduksjon er svært energikrevende. Råmaterialene i sementproduksjonen må varmes opp til
1450 °C. Norcem Brevik bruker mest brensler fra alternative kilder i sementproduksjonen, det vil si
avfallsbasert og biobrensel. Tabellene under viser forbruk av ulike brensler.
Figur 8-5: Brenselforbruk Norcem i tidsrommet 2009–2017 i 1000 tonn (figur utarbeidet av Norcem)
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 8 Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 68 av 111
Figur 8-6: Energifordeling fra brensel Norcem i tidsrommet 2009–2017 i prosent (figur utarbeidet av Norcem)
El-kraft
Fabrikken forsynes med elektrisk kraft fra Brevik transformatorstasjon. Den ligger sørvest for
Norcems fabrikk på Rønningen. Tabell 8-2 viser årlig forbruk de siste fem årene.
Tabell 8-2: Elektrisk forbruk hos Norcem de fem siste årene (inkludert bruddet i Bjørntvedt og gruva). Tall fra Norcem
2014 2015 2016 2017 2018
MWh/år 178 927 176 641 181 819 188 511 193 727
8.3 Konsekvenser av tiltaket
8.3.1 Transport til sjøs
For større skip omfattes farvannet av sjøtrafikkforskriften/49/.
Utskiping av CO2 vil skje med kombinert LNG/elektrisk batteridrevet skip. Størrelse på båter og
frekvens er ikke avklart. Dette vil avhenge av hvor mange fangstanlegg som etableres i Norge, og om
det velges å benytte én eller flere båter. Det er lagt til grunn anløp hver fjerde dag.
Brevik ligger gunstig til med tanke på båttransport. Farvannet er svært godt utredet i forhold til
nautisk sikkerhet som følge av transport av farlige stoffer til industrien i Grenlandsområdet. Disse
utredningene har resultert i kompenserende tiltak nedfelt i forskrifter om bruk av farvannet.
Trafikken til og fra ISPS3 havneanlegget reguleres av trafikksentralen (VTS) i Brevik. Trafikksentralen
er felles for hele Grenland havneområde.
3 ISPS-koden (International Ship and Port Facility Security Code) er vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å forbedre sikkerheten for skip i internasjonal fart, og
havneanlegg som betjener slike skip
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 8 Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 69 av 111
Som beskrevet i kap. 2.3 Grensesnitt inngår ikke transport av CO2 med skip i denne utredningen.
Farvannet har imidlertid kapasitet, og er godt overvåket.
8.3.2 Transport på vei
Karbonfangstanlegget vil generere trafikk på vei. Fanget karbondioksid fraktes ut med båt. Driften
krever inntransport av aminløsning og lut. Det er dreier seg om ca. 10 til 20 transporter per år. I
tillegg kommer en økning i antall ansatte på mellom 15 og 20 personer. Dersom en legger til grunn
turproduksjon fra industri/fabrikk i Statens vegvesens håndbok V713/80/ med en gjennomsnittlig
turproduksjon på 2,5 bilturer per ansatte gir det en trafikkøkning på mellom 40 og 50
kjøretøypasseringer per dag.
I tillegg må en regne med at det blir noe besøk til anlegget etter at det er satt i drift. Det er umulig å
anslå hvor mye dette vil dreie seg om. Disse besøkene vil komme med bil eller buss (større grupper).
Med den meget begrensede trafikkgenereringen kan vi ikke se at tiltaket vil medføre problemer for
trafikkavvikling eller endringer knyttet til trafikksikkerhet for noen trafikantgrupper, inklusive barn og
unge. Endringen er marginal sammenlignet med trafikken på veinettet.
Tiltaket har ubetydelige konsekvenser (0) for trafikk på vei.
8.3.3 Energiforbruk
Varmegjenvinning
CO2-fangst fra sementovner krever mye energi, men her har man den fordelen at man kan utnytte
den varmen som er tilgjengelig i avgassen fra sementovnen. Det finnes i dag noen få anlegg for
varmegjenvinning fra sementovner, primært i India og Kina. Dette er anlegg basert på store
vannrørskjeler som genererer høytrykksdamp til dampturbiner for strømproduksjon. Slike
vannrørskjeler er meget kostbare. Et CO2-fangstanlegg basert på Aker Solutions' aminteknologi
krever imidlertid bare lavtrykksdamp. Det er derfor mulig å anvende en mye enklere og billigere
kjelteknologi, nemlig små kompakte røykrørkjeler.
Aker Solutions og Norsk Energi har i samarbeid med Norcem optimalisert konseptet for
varmegjenvinning både med hensyn til type kjeler og hvor i prosessen varmen skal hentes ut for å
unngå for høy støvbelastning. I den anbefalte løsningen drives fangstanlegget ved utnyttelse av
restvarme fra fabrikken.
Det vil bli hentet varme fra streng 1, streng 2 og avgassen til klinkerkjøleren. Totalt 45,8 MW
lavtrykksdamp vil være nødvendig for å klare å fange 400 000 tonn/år (rate 55 tonn/time). Såkalte
røykerørsvarmevekslere vil brukes til varmegjenvinningen fra fabrikken. I alt ni enheter vil bli
installert. Potensialet for varmeutnyttelse fra fabrikken er 33 MW under normale driftsforhold. I
tillegg vil det genereres ca. 15 MW lavtrykksdamp gjennom CO2-kompresjonen. I perioder hvor
driftstiden på ovnen er redusert og man ikke klarer å hente ut maksimalt varmepotensialet, vil en
elektrokjel med kapasitet på 8 MW kobles inn. Elektrokjelen benyttes primært for å levere høytrykks-
damp til reclaimeren (som fjerner forurensninger i aminvæsken som brukes til å absorbere CO2) i
fangstanlegg og ved opp- og nedkjøring av anlegget. Gjennomsnittlig effektuttak fra denne kjelen
over året er estimert til 2,5 MW.
Økt kapasitet
Etableringen av fangstanlegget krever økt energi utover det som overskuddsvarme fra fabrikken kan
gi. Ekstra energibehov i form av strøm er beregnet til 11,8 MW i året. Dette er i hovedsak knyttet til
CO2-kompressoren, CO2-tørkeenhet og røykgassvifte. Dagens strømforsyning gir ikke tilstrekkelig
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 8 Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 70 av 111
effekt til dette, og det må etableres en ny transformatorstasjon i området som kan levere kraft til
Norcem.
Det bygges en ny transformatorstasjon som kan levere 40 MW på 22 kV. Transformatoranlegget
bygges ved Skageraks anlegg på Rønningen (se figur 8-7 og figur 8-8). Det er ledig areal eid av
Skagerak Nett i Kraftveien. Her transformeres strøm ned fra 132 kV-ledningen Hovholt–Brevik som
passerer området.
Ny transformering mot 22 kV krever to 40 MVA transformatorer (132/22kV) og én 25 MVA
mellomtransformator (22/11 kV). Disse er vist som hhv. T4, T5 og T3 på figur 8-8. Nytt 22 kV-anlegg
plasseres på baksiden (vestside) av transformatorcellene. Stasjonsbygg vil bli ca. 120–150 m2 stort.
Fra transformatorstasjonen legges kabler til Norcems eiendom i eksisterende kulvert for høyspent.
Videre bores det trasé for kablene i fjell fram til fabrikkområdet øst for riksveien. Inne på
fabrikkområdet går kabelpakken på kabelbro frem til elektrorom.
Det tiltaket krever konsesjon etter energilovgivningen. Dette arbeidet er igangsatt i samarbeid med
netteier Skagerak.
Figur 8-7: Plassering av ny transformator er vist med gul sirkel
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 8 Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 71 av 111
Figur 8-8: Planlagt transformatoranlegg vist med grønt. Figur utarbeidet av Skagerak Nett
Tiltaket krever energi. Denne tas fra overskuddsvarme fra egen produksjon og økt overføring fra
nettet. Det er negativt at energiforbruket øker, men det er positivt at energi som i dag går tapt som
varme utnyttes. Konsekvensen vurderes derfor som ubetydelig (0).
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 9 Beredskap og ulykkesrisiko
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 72 av 111
9 Beredskap og ulykkesrisiko
9.1 Metode
9.1.1 Melding
Meldingen har følgende utredningskrav for dette temaet/2/:
Det skal utføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for tiltaket. I analysen skal det vurderes
om tiltaket vil medføre endret risiko for mennesker, miljø og/eller materielle verdier. Virksomhet
på nabobedrifter skal inngå i analysen, og om det kan oppstå dominoeffekter. Hensikten med
analysen er å bidra til at tiltaket gis en sikker utforming, samt å undersøke om området er egnet
for planlagte tiltak. Det skal utarbeides av risikokonturer, jf. retningslinjer for kvantitative
risikovurderinger for anlegg som håndterer farlig stoff/29/.
Basert på gjennomført risiko og sårbarhetsanalyser, skal nødvendige tiltak vurderes for å ivareta
samfunnssikkerheten og etablere en hensiktsmessig beredskap i henhold til krav i industrivern-
forskriften og storulykkeforskriften.
Under tema Mulige trusler som følge av klimaendringer, herunder risiko ved havnivåstigning,
stormflo, flom, skred og jordskjelv heter det:
Temaet vil ikke konsekvensutredes. Relevante problemstillinger knyttet til stormflo og
jordskjelvaktivitet skal inngå i tema beredskap og ulykkesrisiko.
Det er utarbeidet en rekke rapporter og analyser som omhandler risiko og sårbarhet fra det nye
anlegget, eksempelvis fareidentifikasjon (HAZID)/68/ og risikoanalyse/70/. For å få en oversikt over
risikoforhold er Oslo kommunes sjekkliste for risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) bruk, jf. krav i
utredningsprogrammet. Den er utarbeidet for arealplaner, men er likefullt relevant. Sjekklisten er gitt
i vedlegg.
9.1.2 Hensynssoner
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet egne retningslinjer for
kriterier for akseptabel risiko rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte
og eksplosjonsfarlige stoffer/37/. Retningslinjene beskriver en metode for å sikre omgivelsene rundt
slike anlegg gjennom hensynssoner. Innenfor hver hensynsone er det gitt risikokonturer. De benyttes
for å uttrykke individuell risiko i områdene rundt anlegg som håndterer farlig stoff.
Risikokonturer beregnes ved at man kombinerer mulige ulykkeshendelser med tilhørende sannsynlig-
het for å omkomme. Risikokonturene viser således den geografiske utbredelse av individuell risiko,
ved å vise den forventede frekvens til hendelser som er i stand til å forårsake fatalitet (død) på et gitt
sted, uavhengig av om det faktisk befinner seg personer på det aktuelle stedet. Tabell 9-1 viser
utstrekning av og bestemmelser for hensynssonene, mens figur 9-1 viser de skjematisk.
Tallverdien er hendelser (dødsfall) pr. år. Frekvensen på 10-5 er 0,00001 dødsfall per år eller ett
dødsfall per 100 000 år. Frekvensen på 10-6 er ett dødsfall per 1 million år, mens frekvensen på 10-7 er
ett dødsfall per 10 million år.
I dette arbeidet er det ikke utarbeidet risikokonturer for samlet risiko iht. DSBs metode, men det er
utarbeidet et sett med konturer for ulike hendelser. Dette er videre brutt ned til risikovurderinger
innenfor definerte geografiske delområder.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 9 Beredskap og ulykkesrisiko
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 73 av 111
Tabell 9-1: Utstrekning av og bestemmelser for hensynssonene. Hentet fra DSB/37/
Hensyns-sone
Hensynssonene for farlig stoff-anlegg går ut:
Bestemmelser for hensynssonene (objekter og aktiviteter akseptert i sonen)
Indre sone Til risikokontur 10-5 Dette er i utgangspunktet virksomhetens eget område. I tillegg kan for eksempel LNF-område inngå i indre sone. Kun kortvarig forbipassering for tredjeperson (turveier etc.)
Midtre sone
Til risikokontur 10-6 Offentlig vei, jernbane, kai og lignende. Faste arbeidsplasser innen industri- og kontorvirksomhet kan også ligge her. I denne sonen skal det ikke være overnatting eller boliger. Spredt boligbebyggelse kan aksepteres i enkelte tilfeller
Ytre sone Til risikokontur 10-7 Områder regulert for boligformål og annen bruk av den allmenne befolkningen kan inngå i ytre sone, herunder butikker og mindre overnattingssteder
Utenfor ytre sone
Ingen hensynssone utenfor ytre sone
Skoler, barnehager, sykehjem, sykehus og lignende institusjoner, kjøpesenter, hoteller eller store publikumsarenaer må plasseres utenfor ytre sone
Begrepene første-, andre- og tredjeperson er vesentlig i disse vurderingene. Førsteperson er per-
soner som er direkte involvert i aktiviteten ved at de arbeider på anlegget. Andreperson er her
definert som besøker fabrikken og arbeidere på nabobedrifter. Tredjeperson er personer som
indirekte blir berørt av aktiviteten, f.eks. naboer eller personer som oppholder seg i nærheten.
I risikoanalysen benyttes akseptkriterier, se tabell 9-2.
Tabell 9-2: Akseptkriterier
Eksponert gruppe Risikokriterier Kommentar
Førsteperson (arbeidere Norcem)
Ingen kvantitative kriterier brukt. I stedet blir risikoen evaluert kvalitativ, støttet av kvantifisering av frekvens av forekomst og konsekvens av ulykker
Karbonfangstanlegget skal ikke resultere i en betydelig økning i risikoen for første person
Andreperson (arbeidere Renor og Breviksterminalen)
DSB midtsone eller lenger ut Offentlig vei, jernbane, kai og lignende. Fast arbeidsområde innen industri- og kontor kan også vær her. I denne sonen skal det ikke være overnatting eller bolig
Tredjeperson (nærliggende boliger)
DSB ytre sone eller lenger ut Områder planlagt for bolig og annet bruk av allmennheten kan være inkludert i ytre sone, inkludert butikker og mindre over natten innkvartering
Indre sone
Midtre sone
Ytre sone
Risikokontur 10-5
Risikokontur 10-6
Risikokontur 10-7
Figur 9-1: Skjematisk fremstilling av DSBs hensynssoner basert på individuelle risikokonturer
Anlegget
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 9 Beredskap og ulykkesrisiko
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 74 av 111
9.2 Dagens situasjon
Det er mange risikoforhold knyttet til drift av fabrikken. Dette håndteres i dag gjennom bedriftens
egne systemer og rutiner. Norcem har et internkontrollsystem i henhold til standardene og styrende
tillatelser og forskrifter.
Beredskapen i området må karakteriseres som god. Porsgrunn brann- og feiervesen har hovedbrann-
stasjon på Herøya (og en bistasjon på Sandøya). Fabrikken i Brevik har eget industrivern med
forsterket førstehjelp, brannvern og røykdykkere.
9.3 Karbondioksid under trykk
9.3.1 Metode
Som en del av konseptfasen ble det utarbeid spredningsberegninger og risikovurderinger knyttet til
utslipp av CO2/19/,/20/. I forprosjektet er lagertankene flyttet og de er gitt beskyttende vegger. Det er
derfor utført en ny risikovurdering av Aker/70/. Vurderinger gitt i dette kapittelet er hentet fra disse
rapportene.
Individuell risiko
Individuell risiko er definert som:
Rind = Flekkasje x Pvind x Pf,i
Der: Rind = individuell risiko
Flekkasje = lekkasjefrekvens
Pvind = sannsynlighet for vindforhold som gir eksponering
Pf,i = annsynlighet for dødelighet gitt eksponering over terskelgrense
Lekkasjefrekvenser
Beregnede lekkasjefrekvenser basert på internasjonale erfaringstall for forskjellige prosesser og
komponenter (pumper, kompressorer, flenser, ventiler osv.) er gitt i risikoberegningen/70/.
Grenseverdier
Det finnes ulike grenseverdier for CO2. I forskrift om tiltaks- og grenseverdier i arbeidsmiljøet er det
satt en grense på 5000 ppm i arbeidsmiljøet/63/. Britiske retningslinjer har samme grense (over en
arbeidsdag, 8 timer), men de tillater kortere eksponering av høyere verdier. For opphold i maksimalt
15 minutter er grensen 15 000 ppm/64/. I USA har "The National Institute for Occupational Safety and
Health (NIOSH)" satt en grenseverdier på 40 000 ppm for 30 minutter/65/, mens National Research
Council oppgir en grense på 8000 ppm for arbeid under vann, med 25 000 for nødsituasjoner (maks.
1 time)/66/.
Eksponering for høye verdier av CO2 over et lengre tidsrom kan resultere i alvorlig helseskade eller
død. Ulike kilder opererer med forskjellige terskelverdier og farlige belastninger for CO2-eksponering.
Den britiske HMS-grensen i 30 minutters eksponering er 70 000 ppm. Dette representerer
sannsynlighet for død på 1 %. Eksponering for CO2-konsentrasjoner mellom 69 000 og 79 000 ppm i
20 minutter har en dødelighetssannsynlighet på 5 %.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 9 Beredskap og ulykkesrisiko
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 75 av 111
Basert på dette og oppgitt verdier for mengder og eksponeringstid er det benyttet en grenseverdi på
70 000 ppm (7 volumprosent) CO2 i dette arbeidet.
DSB har i sin retningslinjer for kvantitative risikovurderinger for anlegg som håndterer farlig stoff,
foreslått å bruke følgende probitfunksjon for CO2 i risikoanalyse/29/:
Der C er CO2-konsentrasjonen i luft målt i ppm, og t er eksponeringstiden i minutter.
Figuren under er avledet fra probitfunksjonen og viser hvordan dødelighet i prosent varierer med
CO2-konsentrasjon og tid (minutter).
Figur 9-2: Dødelighet som funksjon av CO2-konsentrasjon og eksponeringstid. Utarbeidet av Aker/70/
Basert på dette er grenseverdier for ulike personer og situasjoner satt opp i tabell 9-3. Første- og
andreperson er forutsatt å kunne flykte til trygt sted innen 10 minutter etter at et CO2 utslipp har
startet. Det er ikke antatt at tredjeperson flykter så raskt, og de har derfor lengre eksponeringstid.
Tabell 9-3: Grenseverdier for konsentrasjon av CO2 i luft brukt i risikoanalysen til Aker/70/
Gruppe Grenseverdi CO2 Kommentar
Første- og andreperson 79 000 ppm Uhellsutslipp. Basert på 1 % dødelighetskurve og 10 min. eksponeringstid
Tredjeperson, 30 min. eksponering
69 000 ppm Uhellsutslipp. Basert på 1 % dødelighetskurve og 30 min. eksponeringstid
Tredjeperson, 60 min. eksponering
63 000 ppm Uhellsutslipp. Basert på 1 % dødelighetskurve og 60 min. eksponeringstid
Første-, andre- og tredjeperson
15 000 ppm Utslipp gjennom normale arbeidsoperasjoner
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 9 Beredskap og ulykkesrisiko
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 76 av 111
CO2 kan også gi skade som når det er i fast form (tørris). Direkte kontakt kan forårsake alvorlig
frostskader, hudlidelser, hornhinneforbrenning eller mer alvorlig skade fra dypfrysing av vevet.
Spredningsberegninger
Spredningsberegninger av CO2-utslipp i konseptstudien ble gjort med verktøyet Kameleon FireEX
(KAMELEON Furcifer) /19/. Det tar hensyn til bygg, topografi og klima (vind). Det ble benyttet en
utslippsrate på 500 kg CO2 per sekund siden det var vurdert som et worst-case scenario.
Spredningsberegningene ble utført ved hjelp av to modeller:
RIVM-modell: Reference Manual Bevi Risk Assessment
UK HSE-modell: Health and Safety Executive (United Kingdom)
RIVM-modellen gir lekkasjer for utstyrsgrupper og ikke for alle enkeltkomponenter som inngår (f.eks.
flenser og ventiler). Denne modellen er et godt alternativ når detaljene om utstyr som skal benyttes
ikke er kjent i detalj.
UK HSE-modellen er en mer detaljert frekvensmodell som inkluderer data for alle komponenter, og
anses derfor for å gi et bedre bilde enn RIVM-modellen for å studere de ulike enkeltkomponentene i
anlegget.
Begge modellene er basert på utslippsdata kombinert med ekspertvurderinger. Ved å benytte begge
modellene reduseres usikkerhetene ved frekvensestimeringene.
I forstudien er det gjort supplerende beregninger med verktøyet inFlux/69/.
9.3.2 Tiltaket
Flytende CO2 med temperatur – 26,5 °C og 16 bars trykk pumpes via 4 tommers rør til lagertankene.
Rør legges 6 til 13 meter over bakken og under bakken i kulvert. Dette for å forhindre skader ved
påkjørsler av biler og maskiner. Laveste høyde til rør på 6 meter er i områder hvor det ikke er
transport. Tankene fylles opp samtidig slik at væskenivået blir det samme i alle tankene. Tankene er
også utstyrt med ventiler som tillater utslipp av CO2-gass som dannes på grunn av oppvarming av
tankinnholdet. En slik moderat avgassing sikrer at temperaturen opprettholdes på et lavt nivå. I
tillegg er hver tank utstyrt med to sikkerhetsventiler (PSV) som er plassert i parallell.
CO2-tankene plasseres på en 0,6 meter tykk plasstøpt plate som fundamenteres med vertikale
stålkjernepeler med diameter 150 mm.
Tankanlegget vil bli sikret mot ytre påvirkning som kollisjoner, svingende last etc. med betongvegger.
Hver tank har en diameter på 8,0 meter og høyde på 17,4 meter, og har en lagringskapasitet på 833
m3 (tilsammen 5 300 tonn) flytende CO2.
Ved lasting til båt pumpes flytende CO2 fra lagertankene til den nordlige enden av havneområdet ved
Breviksterminalen, hvor den lastes på et transportskip via en lastearm. Lasting skjer via 10-12
tommers rør. Rørene ligger i kulvert når de passerer kaia fram til lastearmen. De er dermed beskyttet
mot påkjørsler.
Kapasiteten ved lasting er 800 tonn flytende CO2 i timen. Det er forutsatt at transportskip anløper
hver fjerde dag, og at alle lagertanker tømmes helt ved hvert skipsanløp. Om alle tankene er fulle vil
det ta 6-7 timer å laste skipet med CO2.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 9 Beredskap og ulykkesrisiko
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 77 av 111
Figur 9-3: Oversikt over CO2-strømmen
I planene inngår flere tiltak for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet:
Lagertankene er beskyttet mot påkjørsler med høye vegger.
Barrierer som beskytter rørledninger mot påkjørsler/skader.
Sikkerhetsventiler.
CO2-detektorer i alle områder det er fare for skadelige utslipp.
Alarm som advarer tredjeperson slik at de kan bevege seg inn i husene sine eller til et høyere
nivå i terrenget ved store CO2-utslipp.
Merking av småbåthavnen og havneområdet nær Norcem med skilt om risikoen knyttet til
CO2-lagringen. Dette kan øke sannsynligheten for vellykket evakuering ved en ev. gassalarm.
Adgangskontroll/merking av det indre havneområdet som begrenser opphold av
tredjeperson.
Reservestrøm til å drifte prosess- og kontrollsystemer ved bortfall av hovedstrøm.
Sikre rømningsruter.
9.3.3 Resultater
Egenskaper ved CO2
Ved romtemperatur er CO2 en fargeløs og luktfri gass. Ved vanlig temperatur og trykk er tettheten til
CO2 1,98 kg/m3, omtrent 1,5 ganger tyngre enn luft. Omtrent 0,04 volumprosent av atmosfæren
består av CO2, eller rundt 385-400 ppm. Gassen som utåndes av mennesker inneholder typisk 4-5
volumprosent CO2 (40 000-50 000 ppm). Under –57 °C kondenserer gassen til en væske som ved
78 °C fryser til et fast stoff (tørris).
Spredningsberegninger fra konseptfasen
I konseptfasen var den verste situasjonen som ble simulert en lekkasje på 500 kg CO2/s med lav
vindhastighet (1 m/s) fra nord. 500 kg ble valgt siden det er mengden som kan slippe ut ved brudd på
et rør med diameter seks tommer. En slik hendelse kunne eksponere boliger og småbåthavn sør for
anlegget med farlige CO2-konsentrasjoner (>700 000 ppm)/19/, se figur 9-4. Ved høyere
vindhastigheter avtok risikoen, og ved 7 m/s ble tredjeperson ikke eksponert. Ved mindre lekkasjer
(under 50 kg/s) ble ingen tredjepersoner berørt, uavhengig av vindhastigheter. Det arbeidet var
basert på at lagertankene var plassert inne på Renors eiendom, uten noen form for beskyttelse.
Fangstanlegg
CO2 lagertanker
Rørføring i kulvert Rørføring over bakken
Lasting av CO2
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 9 Beredskap og ulykkesrisiko
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 78 av 111
Oppsummert var hovedfunnene i risikovurderingen fra konseptfasen/19/:
Brudd på tank og lekkasje kan utsette tredjeperson. Dette avhenger av mengde gass,
vindretning og vindhastighet. Noen av boligene og småbåthavna sørøst for Norcem kan bli
utsatt, samt personer i båt. Gasskyen kan dekke et relativt stort område av Dalsbukta.
Brudd på tank og lekkasje vil eksponere første- og andrepersoner nær lekkasjestedet.
Individuelle farer for arbeidere på Norcem, Renor og havnepersonell er under, men nær
akseptkriteriene gitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Breviksveien (rv. 354), vil ikke bli utsatt for farlige CO2-konsentrasjoner selv med østlig vind.
Dette siden veien ligger høyere enn anlegget.
Figur 9-4: Utslipp av 500 kg CO2 i sekundet med svak vind (1 m/s) fra nord når boliger og småbåthavn i sør. Skyen viser en CO2-konsentrasjon på 70 000 ppm. Hentet fra konseptstudien/19/
Basert på disse beregningen ble det utarbeidet flere risikokonturer for de to metodene, se figur 9-5
og figur 9-6.
Boligområder ligger hovedsakelig utenfor ytre sone, men noen få boliger sør for Norcem ligger
innenfor ytre sone. Midtsonen er også nær disse husene, men slutter ved strandkanten. Sjøarealet
utenfor Norcem ligger i alle tre soner. Siden personer i båt kun forventes å passere gjennom
området, har de lav eksponeringsfrekvens. Dette anses derfor som akseptabelt.
Breviksterminalen omfatter andreperson, og bør følgelig ikke være i indre sone. Når risikoen
beregnes med RIVM-modellen ligger terminalen i midtre sone, men den er i indre sone med HMS-
modellen.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 9 Beredskap og ulykkesrisiko
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 79 av 111
Figur 9-5: Individuelle risikoområder 1 meter over sjønivå beregnet med UK HSE-modellen. Indre sone er gul (10-5), midtre turkis (10-6) og ytre mørk blå (10-7)
Figur 9-6: Individuelle risikoområder 1 meter over sjønivå beregnet med RIVM-modellen. Indre sone er gul (10-5), midtre turkis (10-6) og ytre mørk blå (10-7)
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 9 Beredskap og ulykkesrisiko
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 80 av 111
Spredningsberegninger i forprosjektfasen
Basert på funn i konseptfasen er tankene flyttet til utenfor fremtidig kalksteinlager. Videre er
tankene beskyttet med høye vegger på sør-, vest- og nordsiden. Dette vil lede en eventuell gasstrøm
mot øst, og beskytter dermed boligbebyggelse, Renor og fabrikkområdet til Norcem.
Det er gjort en rekke nye spredningsanalyser med utslipp av ulik størrelse og ulike værforhold. Figur
9-7 viser tilsvarende beregning som fra konseptstudien, dvs. utslipp av 500 kg CO2 i sekundet ved
svak vind (1 m/s) fra nord. Som en ser av figuren gir utslippet ikke skadelige konsentrasjoner ved
boliger/småbåthavn. Tilsvarende beregning med vindhastighet 4 m/s viser en langt mindre
utbredelse av gasskyen i sjøen, se figur 9-8.
Basert på oppdaterte simuleringer, vurderes det at risikonivået for tredjeperson vil være lik eller
lavere enn det som ble estimert i konseptfasen.
Figur 9-7: Ved flytting av tankene og vegger rundt disse når utslipp av 500 kg CO2 i sekundet med svak vind (1 m/s) fra nord ikke boliger og småbåthavn i sør. Skyen viser en CO2-konsentrasjon på 70 000 ppm. Hentet fra risikoanalysen/70/
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 9 Beredskap og ulykkesrisiko
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 81 av 111
Figur 9-8: Samme situasjon som forrige figur, men med vind på 4 m/s. Hentet fra risikoanalysen/70/
9.3.4 Konsekvenser av tiltaket
Årsaker til CO2-utslipp
I utgangspunktet vurderes risikoen for landanlegget med CO2 lavere enn anlegg som prosesserer
hydrokarboner. Dette siden CO2 ikke medfører brann- og eksplosjonsfare, samt at anlegget er relativt
lite og enkelt. Lekkasje av CO2 er likevel et vesentlig risikoforhold. Det kan skje ved rørbrudd på
ledninger, brudd på lagertanker og lekkasje ifm. lasting til båt. Årsakene kan være:
Ytre påkjenninger (påkjørsler, brann)
Overfylling, noe som resulterer i overtrykk i tankene
Brudd på rør
Feil med temperaturkontroll (kan gi høyt trykk)
Designfeil
Aldring
Korrosjon
Manglende vedlikehold
Materialtretthet
Ad punkt 1 er det aktivitet knyttet til lastebiler og hjullastere både på Renors område og på havna. En
mulig hendelse er at større kjøretøy (hjullaster etc.) kolliderer med tankene eller rørledninger, f.eks.
om sjåfør får et illebefinnende. For å forhindre denne typen hendelser skal tankanlegget beskyttes
med en betongbarrikade, se avsnitt 9.3.2. Dette vil også forhindre ev. brennende kjøretøy å komme
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 9 Beredskap og ulykkesrisiko
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 82 av 111
nær tankene. Rørledningen er lagt så høyt at de ikke vil skades av påkjørsler, samt under bakken i
kulvert.
Renor behandler og lagrer brennbart materiale. Det vil også tid om annen være håndtering og lagring
av farlig gods som har brann- og/eller eksplosjonspotensial ved Breviksterminalen. En ev. brann i
nærheten av tankene gir fare for oppvarming av CO2, og dermed trykkøkning og i verste fall
tankeksplosjon (om sikkerhetsventiler ikke fungerer). Dette er beskrevet under kap. 9.7.2.
Det er alltid en risiko for lekkasje i ventiler, rørkoblinger og flenser. Det vil etableres gassdetektorer
som vil varsle ved utslipp, og prosesskontrollsystemet vil overvåke og styrer anlegget. En lekkasjen vil
da bli stoppet eller begrenset ved hjelp av ventiler som stenger tilførsel fra lagertanker og
rørledningen eller pumper. Et utslipp vil derfor være lite, og vil ikke utgjøre risiko for tredjepart.
CO2-utslipp
Ved lekkasje kan CO2 som gass, væske og/eller fast form (tørris) spres til omgivelsene. Når kald CO2
blandes med luft, vil vann i lufta kondensere og danne en CO2-gassky. Spredningen av CO2 er avhen-
gig av værforhold som temperatur og vindhastighet/-retning, topografi og omgivelser (for eksempel
bygninger). Særlig i tilfelle ved eventuelle utslipp med lite vind, vil dette kunne medføre at CO2 følger
bakken og fortrenger luften. Gasskyen påvirkes av vær og vind, og det antas at personer som ikke
unnslipper kan bli utsatt for forhøyet CO2-konsentrasjoner opptil 20-30 minutter ved et stort
gassutslipp.
Ved mindre lekkasjer kan tørris som dannes tette hullet, og dermed redusere eller stanse utslippet.
For store brudd er dette ikke mulig.
Avstanden fra fangstanlegget via lagertanker til utskipingsarm er nesten 1 km lang, se figur 9-3.
Hendelser som medfører utslipp kan derfor skje mange steder. For å studere risiko er CO2-strømmen
splittet opp i mindre sammenlignbare deler.
Fangstanlegg
Pumper og rør mellom prosessområde og lagertanker
Lagertanker
Utskiping
Fangstanlegget
Hele 80 % av lekkasjene vil skje i karbonfangstområdet. Aker har beregnet én lekkasje hvert 7. år.
Dette er i hovedsak lekkasjer i kompressoren, og lekkasjene er små gjennom 0–50 mm store hull.
Dette er lekkasjer på under 30 kg /s med varighet mindre enn 10 minutter.
Spredningssimuleringer viser at spredning av CO2 i gass- og væskeform i disse tilfellene er begrenset
til inne i kompressorbygget eller til områder like utenfor. Dette vil ikke utsette andre- eller
tredjepersoner, for skadelige CO2-konsetrasjoner. Lekkasjer kan utsette Norcem-ansette i eller like
utenfor kompressorbygget. Denne risikoen må håndteres gjennom bedriftens beredskapskapssystem
(målere og alarmsystemer).
Pumper og rør mellom prosessområde og lagertanker
Lekkasjefrekvensen for CO2-pumpe og rørføring fra prosessen til lagertankene er beregnet til én
lekkasje hvert 170. år, noe som tilsvarer 3 % av den totale lekkasjefrekvensen for anlegget. De fleste
lekkasjene er små, under 50 mm store hull med utslipp under 66 kg/s med varighet mindre enn 2
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 9 Beredskap og ulykkesrisiko
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 83 av 111
minutter. Det er lagt til grunn lekkasjer fra flenser. Dette er en konservativ tilnærming siden rør vil
være helsveisete.
Lekkasjer oppstrøms CO2-pumpe kan slippe ut 600 kg/s. Nedstrøms pumpa er tallet 260 kg/s. Slike
utslipp vil imidlertid vare i under ett minutt siden ventiler på lagertankene lukkes automatisk (basert
på deteksjon av plutselig trykkendring eller endrede strømningsforhold). Hvis en ventil mot en
lagertank ikke fungerer er det verste scenariet at hele tankinnholdet lekker ut gjennom hullet.
Mengden per tidsenhet vil imidlertid bli begrenset siden alt må unnslippe via et 2 tommers rør. Dette
begrenser tilførselen av CO2 til ca. 74 kg /s, og vil ikke eksponere tredjeperson.
Lagertanker
Lekkasjefrekvens for lagertankene er beregnet til én lekkasje hvert 67. år. Den aller største
bidragsyter til lekkasjer er ventiler (93 % av total frekvens). Tankene selv bidrar kun med 2 % av
frekvensen. Lekkasjer fra tankene kan forekomme både fra tilkoblingspunktene på toppen av
tankene (gasslekkasjer) og fra væskeforbindelsene på siden og bunnen. En lekkasje rettet mot
bakken (diffusjonslekkasje) resulterer i en mye større gass sky enn en uhindret lekkasje oppover
Risiko for gasslekkasje fra toppen av tankene er liten og risikoen forbundet med gasslekkasjer fra
lagertankene vurderes å være lav.
Hvis en av rørtilkoblingene til tankene begynner å lekke, kan resultatet være et stort og langvarig
utslipp av CO2 (74 kg/s for 2 tommers innløpsrør og 660 kg/s for 6 tommers rør ut). Hele
tankinnholdet vil da tømmes ut, noe som varer mellom 20 minutter til mer enn en time. Både Renor
og Breviksterminalen kan da bli eksponert. Områder lenger unna for første- og andreperson vil ikke
bli utsatt for et 74 kg/s utslipp, men ved 660 kg/s kan de bli eksponert ved ugunstige værforhold.
Boliger og småbåthavn på sørsiden av Dalsbukta vil ikke bli eksponert av disse hendelsene.
I konseptfasen ble lekkasjefrekvens med potensiale for å eksponere tredjeperson beregnet til én
hendelse per 850 000 år med RIVM-modellen og 120 000 år for med HSE-modellen/19/.
Lasting av CO2
Den totale lekkasjefrekvensen for utlastingsarmen anslås til én lekkasje hvert 71. år.
Rør mellom lagertanker og utlastingsarm er plasser i en kulvert under Breviksterminalen, og er derfor
godt beskyttet mot aktivitet på Breviksterminalen. Små og mellomstore lekkasjer inne i kulverten vil
følge denne med utslipp nær lagertankene eller ved lastarmen. Ved slike lekkasjer vil det meste av
gassen spre seg enten ut på sjøen eller sør mot Breviksterminalen og Renor.
Store lekkasjer (brudd) kan potensielt skade kulverten slik at gass trenger ut til overflaten ved
lekkasjestedet. I et slikt tilfelle vil CO2 spres til omgivelsene fra lekkasjen tilsvarende som ved en
lekkasje fra lagertank.
Ved lekkasje vil ventiler stenges og utslippsmengden begrense. Varigheten av store lekkasjer vil da
være noen få minutter. Om ventiler ikke lukkes vil resultatet være en langvarig lekkasje med maksi-
malt utslipp på 660 kg/s (begrenses av rørdimensjon på 6 tommer). Ved en stor lekkasje og med vind
mot nord, kan noe CO2 gå over eller rundt jordbarrieren, og deretter spre seg mot boliger i nord.
Båt
Sikkerhetssystemer, lekkasjefrekvens, lekkasjevarigheter etc. knyttet til skipet som skal hente CO2 er
ikke kjent av oss. En må forvente at det etableres flere barrierer og systemer som sikrer lav risiko for
store lekkasjer. Siden skipet kun ligger til kai en begrenset periode over et år (ca. 8 %), forventes
risikobidraget å være ubetydelig i forhold til karbonfangstanlegget.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 9 Beredskap og ulykkesrisiko
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 84 av 111
Risiko i delområder
Risikoen er videre brutt ned til ni områder, se figur 9-9. Det er gjort vurderinger av farlig spredning
ved ulike værforhold ved utslipp fra lagertank. Risiko i disse sonene er videre delt inn basert på
spredningsanalysene. Disse er oppsummert i etterfølgende tabeller. I hver tabell er det brukt to
konsentrasjoner av CO2 i lufta, 7 % og 10,5 % (hhv. 700 000 og 1 050 000 ppm). Den første tabellen
viser utslipp på 500 kg/s, mens den andre har 100 kg/s.
Som det går fram av tabellene er det ikke risiko for tredjeperson knyttet til noen av disse hendelsene.
Ansatte ved Norcem (område Norcem 2), Renor og Grenland havn kan imidlertid bli utsatt for høye
CO2 -konsentrasjoner ved utslipp av 100 kg/s og mer. På grunn av sin beliggenhet nær og øst for
lagringstankene har Grenland havn størst eksponering for CO2.
Figur 9-9: Inndeling i risikoområder
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 9 Beredskap og ulykkesrisiko
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 85 av 111
Tabell 9-4: Eksponering av CO2 (konsentrasjoner på 7 og 10,5 %) ved utslipp på 500 kg/s for ulike områder
Vind Norcem 2
At-komst gruve
Norcem 1
Renor Gren-land havn
Indre bukt
Småbåthavn
Boliger sør
Boliger nord
Fra nord 1 m/s
7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 %
10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 %
Fra nord 4 m/s
7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 %
10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 %
Fra nord-øst 1 m/s
7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 %
10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 %
Fra nord–øst 4 m/s
7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 %
10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 %
Fra sørøst 1 m/s
7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 %
10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 %
Fra sørøst 4 m/s
7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 %
10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 %
Ikke eksponert
Liten eksponering
Middels eksponering
Stor eksponering
Tabell 9-5: Eksponering av CO2 (konsentrasjoner på 7 og 10,5 %) ved utslipp på 100 kg/s for ulike områder
Vind Norcem 2
At-komst gruve
Norcem 1
Renor Gren-land havn
Indre bukt
Småbåthavn
Boliger sør
Boliger nord
Fra nord 1 m/s
7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 %
10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 %
Fra nord 4 m/s
7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 %
10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 %
Fra nord-øst 1 m/s
7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 %
10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 %
Fra nord–øst 4 m/s
7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 %
10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 %
Fra sørøst 1 m/s
7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 %
10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 %
Fra sørøst 4 m/s
7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 %
10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 % 10,5 %
Tiltak
Risikoanalysen lister opp en rekke tiltak for å bedre sikkerheten:
1. Øk høyden på veggene som omgir lagertankene til minst samme høyde som tankene. Dette
for å redusere/fjerne potensialet for at brann ved Renor påvirker tankene.
2. Nærmere studier av evakueringsområde(r). Dagens område ligger nord for kontorbygget,
forholdsvis lavt i terrenget.
3. Ved bruk av vann som slukkemiddel for brann i nærheten av lagringstankene eller til kjøling
av tanker må det tas hensyn til PSV-ventilene. Vann kan fryse i ventilene, noe som kan
blokkere dem og dermed hindre trykkavlastning.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 9 Beredskap og ulykkesrisiko
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 86 av 111
4. Bedring av designet av anlegget. Følgende mulige utsatte punkter er identifisert:
a. CO2-rørledningen er eksponert for ytre påvirkning der den passerer behandlingsområdet for avløpsvann. Her bør den støtsikres.
b. Undersøke om lastemekanismen til transportbånd for kalksteinsom kan skade CO2-rørledningen. Om det er tilfelle bør det lages beskyttende barrierer som forhindrer skade.
5. Øk høyden på jordvollen nord for kai. Dette vil bedre beskyttelse mot store lekkasjer ved
lasting til båt.
6. Operatørene på Norcem må gis opplæring for å kunne oppdage tegn til og farer forbundet
med BLEVE. De vil da lettere kunne iverksette tiltak for å forhindre en BLEVE og/eller
iverksette tidlige evakuering.
7. I detaljprosjekteringen bør potensielle konsekvenser av en BLEVE i en av lagringstankene
vurderes nærmere. Dette vil bl.a. gi kunnskap om hvor store arealer som må evakueres i
tilfelle en BLEVE-situasjon.
8. Sikkerhetssystemene, lekkasjefrekvens, lekkasjetid osv. ombord på CO2-transportfartøyet er
ikke kjent av oss. Risikoen forbundet med lekkasjer fra transportfartøyet er derfor ikke
undersøkt som en del av dette prosjektet.
9. Norcem bør i samarbeid med Renor og Breviksterminalen utvikle prosedyrer som sikrer at ev.
branner i kjøretøy eller gods i nærheten av tankene slukkes så raskt som mulig.
10. Norcem, Renor og Breviksterminalenn bør etablere og/eller oppdatere prosedyrene for
kommunikasjon i en nødsituasjon.
11. Renor og Breviksterminalen bør evaluere og oppdatere sine beredskapsplaner og -prosedyrer
i lys av den nye situasjonen et karbonfangstanlegg vil medføre. I dette ligger også
evakueringsplaner for å sikre arbeidere, enten til høyere terreng eller i bygning.
12. Det bør være begrensninger for Breviksterminalen knyttet til hvor nær lagertankene det
tillates å lagre brennbart materiale. Lagring må være så langt borte at en brann ikke utsetter
lagringstankene for varme som overstiger varmeinngangen på en solrik sommerdag (50 °C).
Oppsummering
Beregnede lekkasjefrekvenser viser at man må forvente utslipp av CO2. Dette er i de aller fleste
tilfeller små mengder, og representere ingen fare. Større utslipp kan skje, men utslippshastigheten er
så lav at det vil være tid til evakuering. Dette forutsetter gode alarm- og varslingsrutiner, samt
opplæring av alle ansatte på Norcem, Renor og Brevikterminalen.
Det største risikobildet er knyttet til en eksplosjon av tanker grunnet at det innvendige trykket øker.
Dette er beskrevet i kap. 9.7 Dominoeffekter og storulykker.
Risikoen for utslipp av store mengder CO2 er meget liten, men en hendelse kan medføre fare for liv.
Dette er et risikoforhold som ikke finnes i området i dag. I alle utslippsscenarier er det et potensial
for å eksponere første og andreperson for gass. Tredjeperson oppholder seg så langt fra
lagertankene at bare store alvorlige hendelser kan utsette tredjeperson for skadelige
konsentrasjoner av CO2.
Det vil iverksettes en rekke tiltak for å begrense risikoen.
Basert på det gis tiltaket liten negativ konsekvens (–) siden tiltaket innfører et nytt risikoforhold.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 9 Beredskap og ulykkesrisiko
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 87 av 111
9.4 Lagre av amin og lut
9.4.1 Tiltaket
Amin- og NaOH-løsninger (lut) benyttes ved karbonfangst. Dette er helsefarlige stoffer som
transporteres inn og lagres på anlegget.
Aminløsningsmidlet inneholder to aminforbindelser og vann. Disse inngår i produksjonen og
forbrukes i liten grad. Behovet for påfyll er derfor lite. Det er knyttet til én eller to transporter årlig,
med et årlig volum på 10 til 20 m3. Forbruket av lut er større, her vil det transporteres inn et volum
på 10 til 20 m3 7-8 ganger i året. Transporten skjer med tankbil på offentlig vei.
Tabell 9-6: Mengder av amin og lut i lagertanker
Type Mengde
Amin 1 24,5 m3
Amin 2 22,0 m3
Lut (pH 14) 30,0 m3
I tillegg vil det til enhver tid være aminløsning i prosessområdet.
Aminoppløsningen resirkuleres periodisk. Dette er en batchdestillasjonsprosess for å fjerne
nedbrytningsprodukter og ikke-flyktige urenheter. Under resirkuleringsprosessen er amin-
oppløsningen konsentrert. Dette varer i omtrent 2 uker og kjøres 2-3 ganger i året.
Tanker for lut og amin står på en plasstøpt plate med mål 25 x 15,5 meter med tykkelse 0,5 meter.
Plata fundamenteres med stålkjernepeler (150 mm). For å forhindre at etsende kjemikalier skal spre
seg ved et eventuelt tankbrudd og lekkasje, er det en vegg rundt tankene. Den blir 180 cm høy og 30
cm tykk, og har kapasitet til å ta 110 % av innholdet i den største tanken ved ev. lekkasje. Dette i tråd
med krav i forurensningsforskriften kapittel 18 (tankforskriften) og DSBs temaveiledning om
oppbevaring av farlig stoff/51/. Over dette blir det et tett ståloverbygg, noe som sammen med vegger
forhindrer regnvann å trenge inn.
Det vil etableres et system for registrering av mulig forurensning. Når vannet er rent ledes det til
eksisterende overvannssystem. Ev. forurenset vann vil holdes tilbake før det pumpes til et
renseanlegg.
Figur 9-10: Tanker for lut og amin. Fra venstre: aminløsning (diameter 7,0 m, høyde 4,8 m), to amintanker (diameter 4,3 m, høyde 2,7 m) og NaOH-tank (diameter 4,5 m, høyde 3,0 m). Det vil være tak over tankene
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 9 Beredskap og ulykkesrisiko
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 88 av 111
9.4.2 Egenskaper ved amin og lut
Både amin 1 og 2 er etsende. Amin 2 har i tillegg H-setning: H412-Skadelig, med langtidsvirkning, for
liv i vann. Brannprøver utført for aminløsningene viser at de ikke har et brannpunkt, dvs. det er ingen
brannfare relatert til aminoppløsningen. De enkelte aminer har et flammepunkt på rundt 100 °C,
men håndteres ved omgivelsestemperatur, som ligger langt under flammepunktet.
Natriumhydroksid (lut) er en sterkt basisk væske som er etsende for både metaller og hud. Ved
hudkontakt vil eksponering forårsake etseskader som kan være varige. Støv og tåke virker irriterende
på luftveiene med svie i hals, hoste og åndenød med lungeødem (væske i lungene) ved større
mengder. Sprut i øynene kan føre til alvorlige øyeskader, ofte med nedsatt synsevne, eller tap av
synet. Ved svelging kan lut forårsake dype etseskader på slimhinner, svelg, spiserør og magesekk.
Livstruende gjennometsing av disse vevene kan forekomme. Når NaOH løses i vann skjer det en
eksoterm reaksjon. Varmen kan forårsake brannskader i tillegg til etseskadene.
9.4.3 Konsekvenser av tiltaket
Påkjørsler og skade på lagertanker kan medføre utslipp av etsende væske. Dette forhindres ved at de
er bygget inn og beskyttet. Om det skulle skje en lekkasje vil dette gå i oppsamlekum som forhindrer
utslipp til omgivelsene. Norcem behandler tilsvarende stoffe i dag.
Under gjenvinningsprosessen av aminløsninger varmes blandingen opp til ca. 150 °C. Ved en
eventuell lekkasje av væsken vil gassen fra denne kunne antennes. Risikovurderinger viser imidlertid
at risikoen er lav/60/.
Det vil alltid være en risiko knyttet til fylling, rengjøring og resirkulering. Det må iverksettes gode
rutiner knytte til disse arbeidsoperasjonene, både for egen sikkerhet til arbeiderne, men også
miljø/andre.
Transport av disse stoffene vil skje på offentlig vei. Dette reguleres av egne forskrifter. Mengden det
er snakk om er så små at det ikke kan sies å innebære en ekstra risiko knyttet til transport.
Det er utfordrende å benytte konsekvensskalaen for dette forholdet. Ulykker skal ikke skje, og det er
mange tiltak for å unngå uønskete hendelser. På den andre siden innføres nye potensielt skadelige
stoffet til området. Norcem er allerede en storuluykkebedrift, og innføring av amin og lut er et lite
tillegg til de farlige stoffene som allerede håndteres hos bedriften. Siden sannsynligheten for
hendelser skal inntreffe er meget lav, bedømmes konsekvensen å være ubetydelig til liten negativ
(0/–).
9.5 Havnivåstigning og stormflo
9.5.1 Dagens (og framtidig) situasjon
Fabrikkområdet ligger ca. 2-3 meter over havet. Klimaendringene vil mest sannsynlig gi havnivå-
stigning, og med det større stormflo. Siden anlegget er plassert ved sjøen kan dette gi risikoforhold
om fangstanlegget og mellomlager kan bli oversvømt.
Figur 9-11 viser forventet fremtidig havnivå og stormflo hentet fra DSB/36/. I Brevikområdet ligger
havnivåstigningen på 62-64 cm, mens stormflo ligger på 126 cm i et 20 års gjentaksintervall/35/,/36/.
Merk at de beregnede returnivåene har store usikkerheter grunnet manglede data for området
mellom Lista og Tananger.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 9 Beredskap og ulykkesrisiko
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 89 av 111
Figur 9-11: Tabell hentet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som viser forventet returnivå stormflo og havnivåstigning/36/
Kartverkets har utarbeidet et eget visningsverktøy for havnivåendringer og stormflo, «Se havnivå i
kart» /30/. Her vises utbredelse av stormflo i dag og i 2090 som er anbefalt framskrivingsår for
planlegging. Det er her beregnet en havnivåstigning i Brevik på 61 cm dette året. Etterfølgende
figurer viser vannstandsnivå i dag og i 2090 ved ulike stormflohendelser. Som det går fram av
figurene er sementfabrikken forholdsvis trygt plassert med tanke på dette forholdet. I dag er det
ingen situasjoner som gir påvirkning av fabrikken, selv ikke ved 1000-års stormflo. I 2090 vil både en
200-års stormflo og en 1000-års komme inn på fabrikkområdet.
Figur 9-12: Middel høyvann i dag (til venstre) og i 2090 (til høyre). Som en ser er forskjellen meget liten, det eneste stedet dette er merkbart er ved nordre kai på Breviksterminalen. Kartutsnitt hentet fra Kartverket/30/
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 9 Beredskap og ulykkesrisiko
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 90 av 111
Figur 9-13: 20-års stormflo i dag (til venstre) og i 2090 (til høyre). Kartutsnitt hentet fra Kartverket/30/
Figur 9-14: 200-års stormflo i dag (til venstre) og i 2090 (til høyre). Kartutsnitt hentet fra Kartverket/30/
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 9 Beredskap og ulykkesrisiko
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 91 av 111
Figur 9-15: 1000-års stormflo i dag (til venstre) og i 2090 (til høyre). Kartutsnitt hentet fra Kartverket/30/
9.5.2 Konsekvenser av tiltaket
Byggteknisk forskrift (TEK 17) sier i § 7-2 Sikkerhet mot flom og stormflo første ledd:
Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område.
Dette kravet gjelder byggverk for virksomheter som omfattes av storulykkeforskriften. Kravet i denne
bestemmelsen kan bare tilfredsstilles ved å plassere byggverket flomsikkert, det vil si at det ikke er
en løsning å sikre eller tilpasse tiltaket slik at det tåler oversvømmelse. Bakgrunnen er at de spesielle
tiltakene som denne bestemmelsen er beregnet for må fungere også under flom, eller at flomskader
kan gi livsfarlig forurensning.
Som det går fram av figurene ligger ikke fabrikken innenfor flomsoner. Lagertanker for CO2 ligger nær
utbredelsen av flom med 1000 års gjentaksintervall (1000-årsflom) i dag. I 2090 vil arealet med
tankene være oversvømt ved 1000 års stormflo. Levetiden for anlegget er beregnet til 25 år, og det
er derfor ikke relevant å planlegge med en så lang tidshorisont.
Lagertankene er for øvrig ikke sårbare for stormflo. En stormflo vil bare nå fundamentene, og disse
tåler en oversvømmelse. Kritiske komponenter som rørkoblinger og ventiler ligger flere meter over
bakken, og vil ikke bli oversvømt. Basert på overnevnte er konsekvensen ubetydelig (0).
9.6 Jordskjelv (seismisk aktivitet)
9.6.1 Dagens situasjon
Det er hovedsakelig tre geologiske mekanismer som truer Norge på jordskjelvfronten. De er knyttet
til den midtatlantiske ryggen som en gang i tiden skapte Island, spenninger i grunnen siden landet (på
Vestlandet og i Nordland) fremdeles hever seg med omtrent én centimeter i året etter istiden og den
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 9 Beredskap og ulykkesrisiko
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 92 av 111
såkalte Oslo-graben. For Brevik er sistnevnte relevant siden området geologisk tilhører Oslofeltet
(Langesund-graben). Riften i Oslo-regionen ble til i Perm/Trias (for ca. 200-300 millioner år siden)
med vulkanisme, tynne skorpe og senere innsynkning. Resultatet er en graben-struktur med tykke
sedimenter, tynn jordskorpe og mange store forkastninger. Dette har resultert i en svakhet i
jordskorpen hvor det lettere kan skje skjelv igjen. Denne regionen har vært utsatt for minst tre kjente
store jordskjelv, det siste i 1904 (Oslofjordskjelvet). Det er beregnet til en styrke på 5,4, og ga skader
langs Oslofjorden inklusive Oslo/31/.
NORSAR kartlegger jordskjelv/32/. I deres kartløsning er skjelv fra 1998 til i dag registrert. I nærheten
av Brevik er det her registrert to skjelv. Begge skjedde i 2004. I Heistadområdet var det et skjelv i
mars på 8 km dybde med styrke 2,01, mens det var ett i Bergsbygda i april samme år med styrke 1,75
på 12 meters dybde. Disse var begge meget små skjelv, som ikke var merkbare.
NORSAR skriver følgende/31/:
Geologiske argumenter og kjent jordskjelvaktivitet tilsier at det er grunn til å forvente store
fremtidige jordskjelv i Oslo-graben regionen, men hvor og når de kommer vet vi ikke. Det kan
komme neste år, om hundre år eller om fem hundre år.
Figur 9-16: Jordskjelvaktivitet i Sør-Norge i tidsrommet 1998–2019 (kartutsnitt hentet fra NORSAR/32/)
9.6.2 Konsekvenser av tiltaket
Lagertanker for amin, lut og CO2 skal vurderes for jordskjelv. Dimensjonering for seismiske laster er
ikke gjort i skrivende stund, men vil bli gjort som en del av revisjon av tekniske dokumenter/45/.
Basert på dette anses forholdet til jordskjelv å ikke innebære noen risiko. Konsekvensen er
ubetydelig (0).
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 9 Beredskap og ulykkesrisiko
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 93 av 111
9.7 Dominoeffekter og storulykker
Norcem er en storulykkebedrift, og er dermed omfattet av storulykkeforskriften/10/. Det samme er
tilfelle med nabobedriften Renor. Dette medfører krav til utarbeidelse av sikkerhetsrapport og
informasjon til allmennheten, samt årlig tilsyn.
Siden disse to storulykkebedrifter ligger så tett, blir storulykkeforskriftens § 8 om dominoeffekter
relevant. Dominoeffekt omfatter kun storulykkevirksomheter, og foreligger når:
to eller flere storulykkevirksomheter er berørt, og
en serie av ulykkeshendelser inntreffer, og
hver ulykkeshendelse er en konsekvens av den foregående, og
hvor konsekvensene øker og resulterer i storulykke.
9.7.1 Dagens situasjon
Renor
Renor AS er et heleid datterselskap av Norcem AS, og har som hovedoppgave å samle inn og forbe-
handle farlig organisk avfall til alternativt brensel. Bedriften mottar farlig avfall fra en rekke industri-
virksomheter, kommuner og avfallsinnsamlere. Alt behandlet avfall leveres som brensel til Norcem,
mens noen av avfallstypene forblir ubehandlet, og sendes videre til andre mottak eller til eksport.
Renor har i dag tillatelse til å motta og behandle inntil 50 000 tonn organisk farlig avfall per år/48/.
Avfallet kan inneholde mindre mengder uorganiske komponenter. I tillegg kan bedriften også motta
en nødvendig mengde ikke farlig avfall, eksempelvis treflis, plast, bildekk, gummiholdig avfall fra
bilfragmentering og lignende, til bruk i produksjonen av brenselsblandinger. Mottak av denne typen
avfall har ingen mengdebegrensning i utslippstillatelsen/48/.
Alle mottak er avtalt på forhånd og deklarert fra leverandør. Ved mottak kontrolleres, prøvetas og
analyseres mottatt avfall i henhold til en risikovurdert prøvetakingsstrategi.
Det farlige avfallet behandles for å lage faste eller flytende brenselsblandinger. Emballert fast avfall
blir kvernet i småkollianlegg eller shreddertårn. Metall skilles ut med magnet og sendes til vaske-
anlegg før det leveres videre til anlegg som har tillatelse til å motta dette. Alt vaskevannet
tilbakeføres til prosessen i lukket anlegg. Det faste avfallet går videre til en mikser. Det som er
flytende i avfallet går til oppsamling i tankanlegg som flytende avfall. Det resterende avfallet blandes
med absorbent (avfallsflis) og transportert til produktsilo.
Noe fast brenselsblanding produseres i bunker ved at flytende avfall som ikke kan tømmes i tank,
fylles i bunker og blandes med absorbent. Avfall og absorbent blandes mekanisk med gravemaskin og
lastes i transportkasser for transport til Norcem.
Flytende avfall blir produsert via emballert avfall i småkollianlegg eller shreddertårn, eventuelt blir
flytende avfall også levert direkte til tank fra bil. Avfallet blandes og filtreres før det sendes via
rørledning til Norcem.
Hos Norcem benyttes brenselsblandingene som erstatning for kull, noe som medfører at avfallet
destrueres i sementovnene ved høy temperatur (opp til 1450 °C).
Som storulykkebedrift har Renor iverksatt en rekke tiltak for å begrense risiko:
Det er etablert gode driftsrutiner.
Prosessovervåking og tekniske sikringstiltak.
Industrivern.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 9 Beredskap og ulykkesrisiko
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 94 av 111
Intern og ekstern beredskap.
Revisjon, tilsyn m.m.
Risiko for storulykker
Det er gjennomført risikoanalyser av både Norcems og Renors virksomheter/38/. Norcem vurderer
muligheten for storulykke relatert til brann/eksplosjon i avfallsanlegget og tanker, samt utslipp av
spillolje til sjø. Renor har vurdert brann/eksplosjon i sine lager- og prosessområder som den type
situasjon hvor risikoen for storulykke er størst.
Mulige storulykker ved Norcem Brevik:
Brann i anlegg for fast farlig avfall.
Lekkasje med påfølgende eksplosjon-/brann i tankfarm for flytende farlig avfall.
Lekkasje med påfølgende utslipp av spillolje til sjø.
Det er utarbeidet sikkerhetsrapport for Norcem som beskriver dette nærmere/40/
Mulige storulykker ved Renor Brevik:
Brann/eksplosjon i prosessanlegg.
Brann/eksplosjon i tankanlegg med påfølgende store lekkasjer.
Brann/eksplosjon i lagerområder.
9.7.2 Konsekvenser av tiltaket
En ukontrollert brann i hos Renor kan eksponere CO2-lagertankene i så lang tid at tankbrudd oppstår.
Tankanlegget er flyttet i forstudien, men er likefullt nær Renor. Det verste utfallet er en såkalt BLEVE
(Boiling liquid expanding vapor explosion). Det er en eksplosjon som følge av at en tank blir utsatt for
kraftig oppvarming og deretter revner grunnet økning i innvendig trykk. En slik plutselige trykkavlast-
ning vil føre til en eksplosiv fordampning av hovedparten av væsken. Trykk- og sjokkbølge sammen
med flyvende metallbiter fra tankene og rask økning av CO2-konsentrasjon i luften kan gi store
ødeleggelser og skade/død. Dette er den potensielt største alvorlige ulykken som kan oppstå i
forbindelse med karbonfangstanlegget. Hendelser med eksplosjon av CO2-tanker er sjeldne, men det
finnes noen få eksempler fra nyere tid. Dette er en mulig dominoeffekt, som også har potensiale til å
ødelegge deler av Renors anlegg, noe som kan gi utslipp av farlige stoffer.
Brann ved Renor som kan påvirke fangstanlegget er beskrevet i risikoanalysen/70/. Områder med
brann- og eksplosjonsrisiko hos Renor er prosessanlegget (ca. 150 meter til CO2-tankene), lagertank-
anlegget (ca. 170 meter til CO2-tankene) og lagringsområdet (30-40 meter til CO2-tankene). Prosess-
området og lagertankanlegget er vurderes å være for langt unna for å føre til betydelig brann eller
eksplosjonslast på CO2-lagertankene. Hvis brann bryter ut i lagringsområdet (30-40 meter unna CO2-
tankene) kan dette gi høye varmelaster på lagertankene. Beskyttelsesvegg vil gi effektiv avskjerming
av de nedre delene av tankene fra brann (og eksplosjon). Veggen er imidlertid ikke høy nok til å gi
skjerming for den øverste delen av tankanlegget. Det er utført beregninger som viser at en slik brann
kan gi stor varmelast på den nærmeste tanken. Siden tankene ikke er dimensjonert for å tåle
brannbelastninger, er dette et svakt punkt i dagens design.
Tiltak ved branneksponering er naturlig nok brannslukking og kjøling av tankene av brannvesenet og
industrivernet ved Norcem/Renor. Tilkoblingspunkter for brannforsyning er tilgjengelig i nærheten,
det er ikke behov for ekstra tilkoblingspunkter for brannvann.
En brann ved rørledninger vil ikke ha samme potensielle risiko. Ved en hendelse stanses CO2-
strømmene, og farepotensialet er lite. Siden lagertankene er plassert utenfor Renor-eiendommen,
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 9 Beredskap og ulykkesrisiko
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 95 av 111
bak en massiv beskyttelsesvegg, er det ikke vurdert at materialhåndtering og kjøretøyaktivitet hos
Renor medfører fare for kollisjon med lagertankene eller rørledninger.
For å forhindre en BLEVE inngår følgende tiltak i prosjektet:
To PSV-er (Pressure Safety Valve) per tank. Ventilene er koblet til gassfylt del av tanken.
Tankene er dimensjonert for et trykk på 21 barg, mens driftstrykket er lavere (15 barg).
Tankene er beskyttet/skjermet av vegger på tre sider. Dette gir også en viss beskyttelse mot
en ev. brann ved Renor, i steinlager og i kullager.
Trykk- og nivåindikatorer i tankene som stenger gasstilførselen ved trykkendringer og
overbelastning.
Isolasjon av tankene for å motstå temperaturøkning ved sol og/eller høy lufttemperatur.
Denne isolasjonen er dog ikke dimensjonert for å motstå ekstern brannbelastning.
Tankene utstyres med en ventilasjonsledning (PV0012) som tillater fordampning av CO2 ved
oppvarming av tankinnholdet.
Det er tilkoblingspunkter for brannvann i nærheten av tankene. Dette gjør det mulig å avkjøle
tankene ved en nærliggende brann.
I tillegg vil ulike systemer varsle ved hendelser. I det ligger brannvarsling og varsel av trykkøkning i
tank og for høy fyllingsgrad. Dette vil gi tid til evakuering av personell ved Renor, Norcem og Breviks-
terminalen. Det er altså en rekke barrierer/tiltak som gir tid til å hindre en BLEVE, ev. utføre evakuer-
ing av personell. Risikoen for en BLEVE vurderes å være svært lav. Se for øvrig tiltak på side 85.
Ved en hendelse kan de negative konsekvensene bli svært store med materielle ødeleggelser og
personskade/død. Sannsynligheten er imidlertid svært liten for en slik hendelse, samt at om det
skulle oppstå vil det være tid til evakuering. Konsekvensmetodikken er dårlig egnet til å gjøre
vurderinger av sannsynligheter og risikoer. Tiltaket gis derfor liten negativ konsekvens (–).
9.8 Samlet konsekvens beredskap og ulykkesrisiko
Naturrisiko i form av jordskjelv, havnivåstigning og stormflo anses ikke å ha betydning for det plan-
lagte anlegget. Nye risikoer i form av lager og bruk av etsende væsker (amin og lut) innføres. Stoffene
plasseres i tanker som sikres etter gjeldende regelverk, og utgjør ingen vesentlig risiko.
Fanget CO2 lagres under trykk i tanker. En lekkasje av CO2 kan utsette personer som arbeider/opp-
holder seg hos Norcem, Renor og Brevikterminalen for skadelige/dødelig gasskonsentrasjoner.
Risikoen er liten, og en rekke tiltak for å begrense risikoen er planlagt.
Brann og eksplosjon på Renors anlegg er en potensielle fare som kan påvirke CO2-lagertankene og
rør. Det verste utfallet er en eksplosjon som følge av at tank utsatt for kraftig oppvarming revner som
følge av økning i innvendig trykk. Dette kan gi en eksplosjon med trykkbølge, flyvende metalldeler og
utslipp av store mengder CO2.
For å begrense risikoen er det definert soner rundt tankene hvor det ikke skal oppbevares brennbart
materiale. Andre tiltak ved branneksponering er brannslukking og kjøling av tankene av lokal
brannvesenet og industrivernet ved Norcem/Renor.
Karbonfangstanlegget innfører nye risikoforhold, der lagertanker for CO2 har det største potensialet
for store ulykker. Sannsynligheten for hendelser skal inntreffe er meget lav, konsekvensen bedøm-
mes å være liten negativ (–).
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 10 Avfall og forurenset grunn
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 96 av 111
10 Avfall og forurenset grunn
10.1 Dagens situasjon
10.1.1 Forurenset grunn
I anleggsfasen kan graving i områder med forurenset grunn medføre at forurensing spres til miljøet,
og utgjøre en risiko for mennesker (helse) og miljø.
Det er utført flere miljøgeologiske undersøker hos Norcem. I forbindelse med dette prosjektet ble
det i desember 2018 tatt prøver i prosessområdet og der CO2-tankene skal plasseres/43/. Maksimal
prøvetakningsdybde var 3 meter. Figur 10-1 og figur 10-2 viser dette.
Tabell 10-1 viser tilstandsklassene definert av Miljødirektoratet. De analyserte parametrene er i
tilstandsklasse 1 i hoveddelen av prøvene. Konsentrasjoner over tilstandsklasse 1 ble funnet i 10
borehull, hovedsakelig organiske parametere. I prøver fra 4 borehull er det registrert forskjellige
metaller i klasse 2 og 3. Noen få prøver inneholder dioksiner og krom (Cr6 +) i klasse 2 og 3. To prøver
var i klasse 5 for benzen og PAH/43/. Resultatene viste altså store variasjoner, noen steder er grunnen
ren, andre steder er det moderat grunnforurensning, mens to ga høye nivåer.
Tabell 10-1: Tilstandsklasser for forurenset grunn og beskrivelse av tilstand. Hentet fra TA2553/50/
Figur 10-1: Borehull og analyseresultatene av jordprøver tatt i prosessområdet. Blå sirkel er tilstandsklasse 1, grønn er klasse 2, gul klasse 3, oransje er klasse 4 og rød klasse 5. Ytre sirkel viser 0–1 meters dybde, mens indre sirkel: 1–2 meters dybde. Figur utarbeidet av Norconsult/43/
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 10 Avfall og forurenset grunn
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 97 av 111
Figur 10-2: Borehull og analyseresultatene av jordprøver tatt der CO2-tankene skal ligge. Grønn sirkel er tilstandsklasse 2, gul klasse 3 og rød klasse 5. Ytre sirkel viser 0–1 meters dybde, mens indre sirkel: 1–2 meters dybde. Figur utarbeidet av Norconsult/43/
10.1.2 Forurensede sedimenter
Som en del av tiltaket planlegges det å erstatte Cementkaia og rive Kullkaia. Dette medfører arbeider
i sjøbunnen. Det er tidligere gjort flere undersøkelser av sedimentene utenfor Norcem. Det ble gjort
nye undersøkelser i 2019/74/. Disse viser at sedimentet er sterkt forurenset med PAH, TBT og
dioksiner (tiltaksklasse 3-5).
10.1.3 Avfall
Produksjonen ved Norcem genererer avfall som kan skyldes feilproduksjon eller ha andre avvik.
Bedriften har tillatelse til å deponere dette avfallet i eget deponi (gruven). I tillegg kommer en rekke
ulike avfallskomponenter fra produksjonen. Detaljer rundt dette finnes på Norske utslipp/52/.
Figur 10-3: Avfall fra Norcem Brevik i perioden 2009–2016 i 1000 tonn. Figur utarbeidet av Norcem
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 10 Avfall og forurenset grunn
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 98 av 111
10.2 Konsekvenser av tiltaket
10.2.1 Forurenset grunn og sedimenter
Før terrenginngrep i forurenset grunn skal det utarbeides tiltaksplan (jf. forurensningsforskriftens
§ 2-6)/12/. Den gjør greie for hvordan forurensningen skal håndteres. For både forurenset grunn og
forurensede sedimenter kreves risikovurdering og en handlingsplan etter retningslinjen M-802/76/ og
M-409/75/. Risikovurdering og handlingsplaner skal behandles og godkjennes av miljømyndighetene.
10.2.2 Avfall
Fangstanlegget produserer avfall i form av filtre, avløpsvann og fra gjenvinningsprosessen av
aminer/59/.
Det vil være forbruk av filtre i aminsystemet og i vannrenseanlegg. Det er ikke forventet at det blir
behov for hyppig utskifting at filtre og mengden filteravfall er lite og uproblematisk å håndtere. Filtre
fra fangstanlegget leveres Renor.
Karbonfangstanlegget vil produsere farlig avfall fra gjenvinningsprosessen av amin. Basert på tester
er det forventet at dette avfallet inneholder aminer (30–50 %), nedbrytningsprodukter (30–50 %),
metaller (inkludert noen tungmetaller) (5–15 %) og vann (5-40 %)/59/. Det er benyttet avanserte
metoder i disse testene, men dette er en kompleks materie, og mengdeforhold av stoffer kan avvike.
Andre komponenter kan også inngå. Det er derfor forutsatt at avfallet kan inneholde spor av giftige,
kreftfremkallende, gentoksiske (kreftfremkallende) og sensibiliserende (kan gi allergisk
immunrespons, overfølsomhet) forbindelser. Brukt aminløsning med for dårlig kvalitet skilles ut i
reclaimingsprosessen og leveres til Renor for destruksjon. Avløpsvann fra prosessen renses for
dioksiner, tungmetaller etc. og leveres Renor for deponering.
Avfallsmengden er forventede å bli 85 tonn per år. Det fraktes bort med tankbil. pH er over 10.
Fargen er brun / svart. Avfallets konsistens er flytende til tykt/viskøst.
Avfallet inneholder redusert nitrogen. Det kan derfor benyttes som reduksjonsmiddel for rense NOx-
utslipp uten katalysator (SNCR – Selective non-catalytic reduction).
Farlig avfall må håndteres iht. avfallsforskriften/61/. Foretak som leverer farlig avfall skal gi tilstrekkelig
informasjon om opprinnelsen av avfallet, dets innhold og dets egenskaper, slik at ytterligere
håndtering av avfallet kan gjøres på riktig måte. Selskapet skal fylle ut en deklarasjonsskjema som er
godkjent av Miljødirektoratet ved avhending av avfallet.
I den videre detaljplanleggingen er det viktig å designe systemet for å minimere risikoen for lekkasjer,
utslipp og fordampning som kan medføre helse- og miljørisiko.
10.2.3 Konsekvenser
Gitt at det utarbeides tiltaksplan og den følges har tiltaket ingen konsekvenser knyttet til forurenset
grunn og sedimenter. Tiltaket medfører en ny type farlig avfall fra bedriften. Såfremt dette håndteres
forskriftsmessig vil det ikke medføre belastning på helse eller miljø. Konsekvensen er ubetydelig (0).
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 11 Sysselsetting og verdiskaping
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 99 av 111
11 Sysselsetting og verdiskaping
Lokalt vil driften av karbonfangstanlegget til Norcem i Brevik gi behov for 15 til 20 ekstra
arbeidsplasser.
Videre kan en forvente at sement produsert med karbonfangst vil være mer etterspurt i markedet en
tradisjonelt produsert sement. Tiltaket vil derfor være med på å sikre bedriften og arbeidsplasser. En
må også forvente en stor aktivitet knyttet til demonstrasjon og omvisning av anlegget, både fra inn-
og utland. Dette vil gi noe ringvirkninger i form av transport, servering, overnatting og salg av
tjenester.
En norsk industrisatsing på karbonfangst, som dette prosjektet er med å danne grunnlag for, kan
medføre store sysselsettingseffekter. Dette er behandlet i en egen rapport fra Sintef/46/. Her pekes
det på en rekke sysselsettingseffekter og muligheter en industriell satsing kan føre til:
Norge som vertsnasjon for internasjonal industri. Med nærhet til en infrastruktur for CO2-
håndtering kan det bli attraktivt for ulike bedrifter å etablere seg i Norge
Et sentrallager for CO2 i Nordsjøen kan betjene hele Europa. Norge har allerede kompetanse
og sysselsatte i olje- og gassindustrien, og det er behov for satsing for å opprettholde
verdiskaping etter hvert som olje- og gassproduksjonen faller.
Hydrogenproduksjon fra naturgass med karbonfangst. En satsing i Norge på hydrogen fra
naturgass med karbonfangst kan gi mange arbeidsplasser.
Transport av CO2 på skip. Norske verft, rederier og tilliggende tjenestevirksomhet er godt
posisjonert til å ta andeler i dette markedet.
Markedet for CO2-fangstteknologi og -anlegg. Norskutviklet teknologi vil kunne konkurrere i
dette markedet, og har også spredningspotensial globalt.
Teknologiutvikling og -kvalifisering gjennom fullskalaprosjektet vil kunne posisjonere norske
aktører for det internasjonale markedet og gi dem konkurransefortrinn sammenliknet med
aktører i land som ikke har et hjemmemarked. Potensialet for spredning av teknologi og
kunnskap fra fullskalaprosjektet er stort, og kan gi avgjørende læring for utvikling av neste
generasjons CO2-håndteringsprosjekter.
Med dette som bakgrunn bedømmes tiltaket å ha stor positiv konsekvens (+ + +) for dette temaet.
Figur 11-1: Utsnitt fra 3D-modellen som viser nybygg som en del av prosjektet med farge
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 12 Konsekvenser i anleggsfasen
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 100 av 111
12 Konsekvenser i anleggsfasen
12.1 Helse- og miljøfarlige stoffer i bygninger og konstruksjoner
Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg og konstruksjoner som skal rives kan komme på avveie og skade
helse og miljø. Det er foretatt en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningene, og den er
oppsummert i en mengdebeskrivelse/44/.
Kartleggingen viser at bygg og konstruksjoner inneholder varierende mengder bygningsdeler som
inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. De viktigste funnene var:
Asbest: rørisolasjon, vinylfliser på gulv, pakninger
Bly: blyholdig maling, soilrør med blyskjøt
Ftalater: vinylbelegg på gulv, mulige forekomster i pakninger
Klorparafiner: isolerglassvinduer
Kjemikalier og olje
PCB: isolerglassvinduer, lysarmatur
PAH: kreosotimpregnerte peler
EE-avfall
Det er videre påvist lavforurensede tyngre rivemasser i en rekke konstruksjoner. Det påpekes spesielt
at flere av konstruksjonene inneholder en del asbest, og at det derfor må utvises spesiell aktsomhet
ved all form for riving i bygningene.
Det skal utføres grundig kartlegging i neste fase av prosjektet, med blant annet mer nøyaktige
registeringer av mengder, samt flere prøver av blant annet pakninger, betong og maling.
Miljøsanering gjøres videre som første del av en riveprosess. Forekomstene av farlig avfall fjernes
forsvarlig fra bygninger/konstruksjoner, og leveres til godkjent avfallsmottak for farlig avfall.
Såfremt dette følges opp og utføres etter beskrivelsene, vurderes ikke helse- og miljøfarlige stoffer
tilknyttet bygg og konstruksjoner å utgjøre noe risiko eller innebære negative konsekvenser av
tiltaket.
12.2 Trafikk
12.2.1 Sjø
Ved bygging av fangstanlegget vil en del materiell og utstyr vil bli tatt inn med båt. Omfanget av dette
i forhold til eksisterende skipstrafikk vil være så lite at den midlertidige økningen i tonnasje knapt vil
være merkbart i området.
12.2.2 Vei
Anleggsperioden vil medføre transport og trafikk. Dette er knyttet til arbeidere som skal til og fra
anleggsområdet og inntransport av materialer og utstyr. I den mest intensive byggeperioden er det
forventet opptil 100-150 anleggsarbeidere og 50 planleggere. I hvor stor grad disse benytter privatbil
er avhengig av hvor arbeidsstokken bor. Lokale arbeidstakere som bor i nærområdet vil i stor grad
benytte privatbil hver dag for å ta seg til og fra anleggsområdet. Det samme er tilfelle om det
anlegges forlegningsrigg et stykke fra anlegget. I et slikt tilfelle er det imidlertid også mulig å sette
opp buss. Om det plasseres forlegningsrigg i umiddelbar nærhet til anlegget vil arbeideren gå.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 12 Konsekvenser i anleggsfasen
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 101 av 111
Materiell og utstyr i den mest intensive byggeperioden er i hovedsak knyttet til betong, stål, rør,
maskiner og prosessutstyr. Dette vil i hovedsak bli tatt inn med bil. Veinettet har god kapasitet slik at
det forventes at anleggstrafikk ikke vil gi trafikale problemer.
12.3 Støy
En rekke operasjoner tilknyttet byggeaktivitet på fabrikken vil medføre støy.
Ved større grunnarbeider er det spesielt støyende arbeider som ramming av peler, driving av
spuntnåler, pigging i fjell og betong, samt fjellboring som erfaringsvis medfører de høyeste lydnivå-
ene og derfor også medfører størst støyplage. Det er mindre behov for flere av disse operasjonene i
Brevik, men det vil bli riving, saging i betong og peling. Massehåndtering og grunnarbeider med
gravemaskiner, bulldosere og hjullastere medfører langt lavere lydavgivelse enn ovennevnte kilder,
typisk lydeffekt 100–110 dBA. Slike maskiner opererer ofte flere samtidig over større et område.
Ved oppføring av bygg er støykildene vanligvis langt mer beskjedne enn ved grunnarbeider. Mest
støyende kilder er ofte betongpumper og motorstøy fra større aggregater, lastebiler og mobilkraner.
Bruk av vinkelslipere og hydraulisk drevet håndverktøy kan også medføre støyplage.
Transport med lastebiler og trailere til anleggsområdet på offentlig vei vil gi noe økt veitrafikkstøy.
Det er boliger i nærheten av Norcem. Det vil bli lagt vekt på å planlegge aktivitetene slik at det ikke
medfører unødig ulempe for berørte naboer, for eksempel i forhold til støy på kveld og natt. Det vil
videre bli lagt vekt på informasjon til naboer slik at de blir forberedt på støyende aktivitet.
12.4 Sysselsetting og ringvirkninger
Kostnader ved bygging av karbonfangstanlegget ble beregnet til mellom 3,0 og 3,1 mrd. kroner i
konseptfasen. Dette er ikke gjort noen beregninger av hvilken betydning dette vil ha for lokalt eller
regionalt næringsliv, men det er utvilsomt at en slik investering vil ha lokal og regional betydning når
det gjelder sysselsatte, varer og tjenester. Størrelse av dette vil i stor grad avhenge av hvem som blir
tildelt de ulike kontrakter, og i hvor stor grad ev. store nasjonale eller internasjonale firmaer vil
benytte lokale som underleverandører.
Regionen har et bredt sammensatt næringsliv, med betydelig kompetanse og kapasitet. Store
nasjonale anleggsfirma er godt representert også lokalt i regionen og antas å være
konkurransedyktige på mange områder. Ut fra dette kan man regne med at betydelige andeler av
leveransene vil gå til det regionale næringslivet.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 13 Sammenstilling og anbefaling
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 102 av 111
13 Sammenstilling og anbefaling
Norges satsing på karbonfangst og -lagring (CSS) er i alle enkelhet avhengig av:
1. Fangst av CO2
2. Transport av CO2 til utskipingssted
3. Lagring av CO2 i geologiske formasjoner i Nordsjøen
Norcems planer oppfyller punkt 1, og er en forutsetning for de to andre. Det har vært utført tester
med fabrikkens røykgass i flere år som viser at gassfangst er mulig. Denne utredningen viser at det
både er positive og negative konsekvenser med tiltaket, men de negative konsekvenser er små.
Tabell 13-1: Oppsummerende tabell
TEMA KONSEKVENS
Utslipp til luft I fangstanlegget vil noen av komponentene i røykgassen vaskes/kondenseres ut av røyk-gassen slik at stoffer som i dag går til luft slippes til sjø. Sure gasser som SO2, HCl og HF vil praktisk talt bli eliminert. Fangstanlegget vil imidlertid innføre enkelte nye utslipps-komponenter, deriblant aminer og nitrosaminer. Alle disse utslippskomponentene vil være i konsentrasjoner under eller godt under gjeldende/forventede grenseverdier.
På positiv side vil flere forurensende stoffer som i dag går til luft renses og gå til sjø. På negativ side introduseres nye forurensende komponenter knyttet til aminer. Samlet sett bedømmes derfor konsekvensen som positiv (+).
Tiltaket vil redusere CO2-utslipp fra sementfabrikken. Denne positive globale effekten er ikke vurdert under dette temaet.
Utslipp til vann Røykgass fra fangstanlegget vil kondenseres og renses før det blandes med kjølevann og slippets ut på ca. 40 meters dyp i Eidangerfjorden.
Utslippet vil føre til en lokal temperaturøkning rundt utslippet. Rask fortynning og dyp innlagring gjør at dette er miljømessig akseptabelt. Tilførsel av støv og totalt organisk karbon (TOC) i en så stor vannforekomst er marginalt. De forsurende stoffene som slippes ut antas å ha liten eller ingen effekt på vannkjemi og biota. Endring i pH vil være innenfor det som forventes å være naturlige variasjon. Tilførsler av kvikksølv er beregnet til 40 g/år, noe som utgjør ca. 0,3 % av totale tilførsler av kvikksølv til Grenlandsfjordene. Dette er godt under grenseverdien gitt i vannforskriften. For andre metaller er også utslippet godt under grenseverdiene.
For avløpsvannet er konsentrasjonen av dioksiner i utslippspunktet beregnet til å være 0,0009 g/år. Fra Breviksterskelen i Frierfjorden er det i dag beregnet et utslipp på 1 g/år av dioksiner til Langesundsfjorden, ny tilførsel fra Norcem utgjør ca. 0,09 % av dette. Eidangerfjorden har i dag dioksinkonsentrasjoner over grenseverdien. Det er derfor ikke mulig å fortynne avløpsvannet til konsentrasjoner under grensen.
Tiltaket gis liten negativ konsekvens (–) for utslipp til vann.
Støy Karbonfangstanlegget innfører nye støykilder, i første rekke vifter, pumper og ny kompressor. Prosjektmålet for støy fra fangstanlegget er at støy ikke skal overskride 40 dBA ved naboer. Støyberegninger viser overskridelser av dette nivået, og det er derfor forutsatt støydemping av nye støykilder. Ved skjerming av utstyr viser beregningene at målet nås, og at støynivåene for støyfølsom bebyggelse ikke øker. I tillegg inngår støyskjerming av ovn 6 i tiltaket. Dette gir en bedring av støynivået til den mest støy-utsatte nabobebyggelse. Tiltaket gis derfor liten positiv konsekvens (+) for anleggets støypåvirkning på mest støyutsatte nabobebyggelse.
Transportbehov, energibruk og energiløsninger
CO2 fraktes bort med skip med ett anløp hver fjerde dag. Brevik ligger gunstig til med tanke på båttransport. Farvannet er svært godt utredet i forhold til nautisk sikkerhet som følge av transport av farlige stoffer til industrien i Grenlandsområdet. Konsekvens av båttrafikk skal utredes som en egen separat utredning i regi av Northern Lights.
Drifting av karbonfangstanlegget vil gi begrenset trafikk på vei. Dette er knyttet til inntransport av aminløsning og lut (ca. 10 til 20 transporter per år). I tillegg må en regne med at det blir besøk til anlegget. Disse trafikkmengdene er så små at de ikke vil medføre problemer for trafikkavvikling eller endringer knyttet til trafikksikkerhet for noen trafikantgrupper.
Prosessen med fangst av karbon krever energi. Denne tas fra overskuddsvarme fra sementfabrikken i form av kjeler og økt el-forbruk fra nettet med ny transformatorstasjon på Rønningen.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 13 Sammenstilling og anbefaling
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 103 av 111
Tiltaket har ubetydelige konsekvenser (0) for dette temaet.
Beredskap og ulykkesrisiko
CO2 under trykk Fanget CO2 lagres under trykk i tanker. En lekkasje av CO2 kan utsette personer som arbeider i område og naboer for skadelige/dødelig gasskonsentrasjoner. Risikoen er liten, og en rekke tiltak for å begrense risikoen er planlagt.
Lagre av amin og lut Amin- og NaOH-løsninger (lut) benyttes ved karbonfangst. Stoffene plasseres i lagertanker som sikres etter gjeldende regelverk.
Havnivåstigning og stormflo
Norcem Brevik ligger ikke innenfor flomsoner i dag, men lagertankene for CO2 ligger nær utbredelsen av en 1000-årsflom, og vil være oversvømt ved 1000-års stormflo i 2090. Levetiden for anlegget er beregnet til 25 år, og det er derfor ikke relevant å planlegge med en så lang tidshorisont. Lagertankene er for øvrig ikke sårbare for stormflo. Den vil bare nå fundamentene, og disse tåler oversvømmelse.
Jordskjelv Brevik ligger i Oslofeltet, et område der det kan forventes større jordskjelv. Både lagertanker for amin, lut og CO2 skal dimensjoneres for jordskjelv.
Dominoeffekter og storulykker
Brann og eksplosjon på Renors anlegg er en potensiell fare som kan utsette CO2-lagertanker og rør. Det verste utfallet er en eksplosjon som følge av at tank utsatt for kraftig oppvarming revner som følge av økning i innvendig trykk. Dette kan gi en eksplosjon med trykkbølge, flyvende metalldeler og utslipp av CO2.
For å begrense risikoen er tankene utstyrt med sikkerhetsventiler som vil slippe gass kontrollert ut ved en hendelse, trykk og temperatur overvåkes kontinuerlig, tankene er beskyttet med en betongvegg og det vil bli definert soner rundt tankene hvor det ikke skal oppbevares brennbart materiale. Andre tiltak ved branneksponering er brann-slukking og kjøling av tankene av lokal brannvesenet og industrivernet ved Norcem/Renor.
Samlet vurdering Beredskap og ulykkesrisiko
Karbonfangstanlegget innfører nye risikoforhold, der lagertanker for CO2 er den største. Sannsynligheten for hendelser skal inntreffe er meget lav, konsekvensen bedømmes å være liten negativ (–).
Avfall og forurenset grunn Det er forurenset grunn og sedimenter på Norcems fabrikkområde. Det må utarbeides tiltaksplan ved arbeider som medfører graving i grunn og bunn o.l. som sikrer at forurensning ikke spres og skader miljøet.
Fangstanlegget produserer avfall i form av filtre, avløpsvann og fra resirkuleringen av aminer. Mengden filteravfall er lite og uproblematisk å håndtere. Brukt aminløsning med for dårlig kvalitet skilles ut i resirkuleringsprosessen. Avløpsvann fra prosessen renses for dioksiner, tungmetaller etc. Gjenvinningsavfallet er forventet å være 85 tonn i året. Det leveres til Renor og/eller annet godkjent mottak.
Konsekvensen er ubetydelig (0).
Sysselsetting og verdiskaping
Lokalt vil karbonfangstanlegget skape 15 til 20 arbeidsplasser. Sement produsert med karbonfangst vil trolig være mer etterspurt i markedet enn tradisjonelt produsert sement, noe som vil være med på å sikre arbeidsplasser. Det må forventes stor aktivitet knyttet til demonstrasjon og omvisning av anlegget. Dette vil gi noe ringvirkninger i form av transport, servering, overnatting og salg av tjenester.
En norsk industrisatsing på karbonfangst kan imidlertid gi store sysselsettingseffekter, noe som prosjektet er med å danne grunnlag for. Konsekvensen bedømmes å være stor positiv (+ + +).
Tiltaket er i tråd med Stortingets klimasatsing og en rekke andre både nasjonale og internasjonale
målsettinger. En årlig fangst av 400 000 tonn CO2 vil i seg selv bare være et marginalt tiltak for å
begrense den globale oppvarmingen. Tiltaket vil imidlertid redusere et punktutslipp betydelig, og vil
bane vei for nye tilsvarende prosjekter både nasjonalt og internasjonalt. Sementproduksjon står for
en betydelig del av verdens CO2-utslipp. Med positive erfaringer fra Norcem kan flere
sementfabrikker benytte samme teknologi, og næringen kan begrense sine utslipp betydelig. Fangst
fra industrien er videre en forutsetning for at Norge skal nå sine klimamål. Om Norcems planer ikke
realiseres er det en stor fare for Norges satsing på karbonfangst- og lagring ikke gjennomføres.
Funnene i denne konsekvensutredningen har ikke avdekket forhold som tilsier at tiltaket ikke bør
eller kan gjennomføres.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 14 Saksgang, informasjon og medvirkning
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 104 av 111
14 Saksgang, informasjon og medvirkning
14.1 Melding
Første steg i KU-prosessen var å utarbeide en melding med forslag til utredningsprogram. Den lå ute
til høring i perioden 1. oktober–14. november 2018. Materialet lå ute på nettsidene til Porsgrunn
kommune og Norcem, og ble sendt til offentlige myndigheter, interesseorganisasjoner, lag og
foreninger. Dette ble også annonsert i avisene i TA, Varden og Porsgrunn Dagblad tirsdag 2. oktober.
I forbindelse med meldingen ble det arrangert et åpent møte på Norcem i Brevik 5. november 2018.
Det kom inn 17 høringsuttalelser til melding med utredningsprogram. Disse er oppsummert og
kommentert i et eget notat/33/. Utredningsprogrammet ble så revidert og fastsett av
Miljødirektoratet som er ansvarlig myndighet i brev av 11. januar 2019.
14.2 Konsekvensutredning
Konsekvensutredningen er utarbeidet med bakgrunn i krav i utredningsprogrammet. Den legges nå
som meldingen på høring til berørte myndigheter, parter og interesseorganisasjoner.
Konsekvensutredningen er tilgjengelige på internett:
www.norcem.no
www.porsgrunn.kommune.no
Det gis en frist på minst seks uker med å komme med uttalelse til konsekvensutredningen.
Ansvarlig myndighet, Miljødirektoratet, skal på bakgrunn av høringen og egne vurderinger, ta stilling
til om konsekvensutredningen er tilfredsstillende, eller om det er behov for tilleggsutredninger eller
ytterligere dokumentasjon. Hvis det er behov for tilleggsutredninger skal disse sendes på høring til
dem som har gitt høringsuttalelser til utredningen, samt eventuelt andre myndigheter som blir
berørt. Fristen for å gi høringsuttalelser til tilleggsutredningen skal ikke være kortere enn to uker.
14.3 Samtykke fra DSB
Forskrift om håndtering av farlig stoff /72/ sier i § 17 at virksomheter som omfattes av storulykke-
forskriften skal innhente samtykke fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i rimelig tid
før håndtering av farlig stoff påbegynnes. Dette gjelder også for virksomheter som allerede har
samtykke, men der det gjøres vesentlige endringer. Etablering av karbonfangstanlegg er en slik
vesentlig endring.
En slik samtykkesøknad skal høres, bl.a. for å sikre nødvendig medvirkning. Det er utarbeidet en egen
temaveiledning om innhenting av samtykke/71/. Her er forholdet til samtykke og konsekvensutredning
omtalt. Siden konsekvensutredning skal høres, kan dette dekke medvirkningskravet for samtykke.
Dette forutsetter i så fall at utredningen dekker de forhold DSB må ha klarhet i, samt ivareta pliktene
virksomheten har til å innhente uttalelser etter brann og eksplosjonsvernlovens § 24/73/.
Etter tiltakshavers syn dekker denne utredningen DSBs krav til å kunne gi samtykke. Ved høring av
konsekvensutredningen vil det opplyses på at høringen også dekker samtykke samt uttalelser etter
brann og eksplosjonsvernlovens bestemmelser.
14.4 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
Det må også innhentes tillatelse etter forurensningsloven til tiltaket. Dette følger av lovens § 7 første
ledd:
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 14 Saksgang, informasjon og medvirkning
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 105 av 111
Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er
lovlig etter §§ 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av § 11.
Konsekvensutredningen blir en viktig del av grunnlagsmaterialet for søknaden. Regler rundt dette
fremgår av forurensningsforskriften/12/, og miljømyndigheten har utarbeidet en egen veiledning for
søknader/28/.
Tiltaket er av en slik art at søknaden (som både melding og konsekvensutredning) sendes på høring.
Miljødirektoratet vil så behandle søknaden og treffe vedtak. I vedtaket vil det legges vekt på de
forurensningsmessige ulemper med tiltak sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for
øvrig vil medføre. Der det er nødvendig skal det stilles krav om overvåking av mulige negative
virkninger av tiltaket for miljø og samfunn.
14.5 Medvirkning
Arbeidet legges opp med lovverkets krav vil informasjon og medvirkning. Dette sikres ved høring av
melding, konsekvensutredning og søknad om tillatelse. Behov for ytterligere informasjon og
offentlige møter vil bli vurdert fortløpende under arbeidets gang. Tiltakshaver legger opp til et
informasjonsmøte i forbindelse med høring av konsekvensutredningen.
14.6 Framdrift
En mulig fremdriftsplan for konsekvensutredningsarbeidet er gitt nedenfor. Merk at datoer knyttet til
saksbehandling/fastsettelse hos Miljødirektoratet er usikre.
Aktivitet Tid
Utlegging av konsekvensutredning 1. november 2019
Offentlig ettersyn (seks uker) 1. november – 16. desember 2019
Oppsummering av høringsuttalelser, revisjon av konsekvensutredningen 16. desember 2019 – 15. januar 2020
Oversendelser til ansvarlig myndighet (Miljødirektoratet) 15. januar 2020
Saksbehandling ansvarlig myndighet 15. januar 2020–1. mars 2020
Fastsetting av konsekvensutredning Mars 2020
Forprosjektfasen vil vare fram til sommeren 2019. Myndighetene vil deretter foreta en grundig
kvalitetssikring (utført av tredjepart) og evaluering før det legges fram forslag for Stortinget om
Regjeringen ønsker å realisere demonstrasjonsprosjektet (karbonfangst, transport og lagring).
Tidligste tidspunkt for en slik beslutning vil være våren 2020. Det er anslått at byggeperioden i Brevik
vil vare i 3,5 år. Fangstanlegget vil da være klart for drift høsten 2023.
Overordnet tidsplan er:
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 15 Kilder
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 106 av 111
15 Kilder
/1/ Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Granavolden, 17. januar 2019. https://www.regjeringen.no/contentassets/7b0b7f0fcf0f4d93bb6705838248749b/plattform.pdf
/2/ Norcem 2018. Karbonfangstanlegg Norcem Brevik. Melding med forslag til utredningsprogram. 130435-PLAN-RAP-01, rev01.
/3/ Miljøverndepartementet 2007. Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. St.meld. nr. 26 (2006–2007).
/4/ Vann-nett 2019. Langesundsfjorden. http://vann-nett.no/portal/Water?WaterbodyID=0110010801-C
/5/ Vann-nett 2019. Eidangerfjorden. http://vann-nett.no/portal/Water?WaterbodyID=0110010600-C
/6/ Klima- og miljødepartementet 2006. Forskrift om rammer for vannforvaltningen. Forskrift nr. 1446/2006.
/7/ Telemark fylkeskommune 2019. Regional klimaplan for Telemark 2019–2026. /8/ Porsgrunn kommune 2018. Klimahandlingsprogram 2018–2021. Vedlegg til Kommunedelplan for
klima og energi Skien og Porsgrunn 2018-2025. /9/ Statens vegvesen 2016. Vegkart. https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/ /10/ Justis- og beredskapsdepartementet 2005. Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense
konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften). Forskrift nr. 672/2005.
/11/ Klif (nå Miljødirektoratet) 2012. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520).
/12/ Klima- og miljødepartementet 2004. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Forskrift nr. 931/2004.
/13/ Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet 2013. Luftkvalitetskriterier. Virkninger av luftforurensning på helse. Rapport 2013:9. Foreligger nå som oppdatert nettpublikasjon https://www.fhi.no/nettpub/luftkvalitet/
/14/ Norconsult 2015. Delutredning: Bruk av naturmiljø i sjø. Områdereguleringsplan med konsekvensutredning. Dokumentnr.: 5144505 – 7.6.2.
/15/ Norconsult 2015. Norcem AS – Områderegulering. Endret råvareforsyning til Norcem Brevik. Temarapport støy. Dokumentnr.: 512476. AKU02.
/16/ Norconsult 2015. Områdereguleringsplan med konsekvensutredning. Delutredning: Nautisk sikkerhet. Dokumentnr.: 5144505-B.
/17/ Norconsult 2015. Områdereguleringsplan med konsekvensutredning. Delutredning: ROS-analyse - sjø. Dokumentnr.: 5144505-ROS sjø.
/18/ Aker Solutions 2017. Norcem CCS – Concept Study and FEED. Environmental Studies Report. Doc. no: NC02-AKER-S-RA-0001.
/19/ Aker Solutions 2017. CO2 Release Risk Assessment Study. Doc. no: NC02-AKER-S-RA-0002 rev. 02.
/20/ SafeTec 2017. CO2 dispersion and risk analysis of Norcem in Brevik. Main Report ST-12592-2 Rev. 3.0 - 30.08.2017.
/21/ Sintef Molab 2015. Endret råvareforsyning til Norcem Brevik. Temautredning: Utslipp til luft. Rapportnummer: KR-20494.
/22/ Sintef Molab 2016. Norcem study - CO2 capture. Ordrenummer 61534, rapp. v2.1. /23/ Hjellnes Consult AS 2015. Områderegulering. Endret råvareforsyning til Norcem Brevik
Trafikkanalyse. Rapport datert 20.10.2015. /24/ Miljødirektoratet 2014. Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Norcem AS Brevik.
Sist endret: 26.02.2015. /25/ Miljødirektoratet 2008. Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Renor AS Brevik.
Sist endret: 20.2.2018.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 15 Kilder
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 107 av 111
/26/ Olje- og energidepartementet, Gassco og Gassnova (2016). Mulighetsstudier av fullskala CO2-håndtering i Norge. Udatert rapport.
/27/ Bamle, Porsgrunn, Siljan og Skien kommuner 2017. Grenlandskart. Innsynsløsning. www.grenlandskart.no/WebInnsyn/Content/Main.asp?layout=grenland&time=1499250776&vwr=asv.
/28/ Klima- og forurensningsdirektoratet 2012. Veileder for søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Landbasert industri. TA 3006/2012.
/29/ Lloyds Register 2017. Retningslinjer for kvantitative risikovurderinger for anlegg som håndterer farlig stoff. Rapportnr.: 106535/R1. Utarbeidet for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
/30/ Statens kartverk 2019. Se havnivå i kart. Nettside: https://www.kartverket.no/sehavniva/se-havniva-i-kart/
/31/ NORSAR 2019. Oslofjordriften. Nettside besøkt 20.2.2019. https://www.jordskjelv.no/om-jordskjelv/faq/oslofjord-riften/
/32/ NORSAR 2019. Finn jordskjelv. Nettside besøkt 20.2.2019. https://www.jordskjelv.no/finn-jordskjelv/
/33/ Multiconsult 2018. Karbonfangst Norcem Brevik, konsekvensutredning. Oppsummering av høringsuttalelser. Notat 130435-PLAN-NOT-03.
/34/ Kartverket sjødivisjonen 2017. Den norske los. Bind 2A. Farvannsbeskrivelse Svenskegrensen – Langesund. http://www.kartverket.no/dnl/den-norske-los-2a.pdf
/35/ Simpson, M. J. R., J. E. Ø. Nilsen, O. R. Ravndal, K. Breili, H. Sande, H. P. Kierulf, H. Steffen, E. Jansen, M. Carson & O. Vestøl 2015. Sea Level Change for Norway: Past and Present Observations and Projections to 2100. Norwegian Centre for Climate Services report 1/2015, Oslo, Norway.
/36/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016. Havnivåstigning og stormflo. Samfunnssikkerhet i kommunal planlegging.
/37/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012. Sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer. Kriterier for akseptabel risiko. Tema 13.
/38/ Norcem og Renor 2017. Sikkerhetsinformasjon Norcem Brevik & Renor Brevik. Utgitt juni 2017 /39/ Miljødirektoratet 2016. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. (T-1442/2016). /40/ Norcem 2015. Sikkerhetsrapport for Norcem AS Brevik. Utarbeidet etter forskrift om tiltak for å
avverge og begrense skadevirkningene av storulykker der farlige kjemikalier forekommer (Storulykkeforskriftren). Versjon 5, rev. juni 2015.
/41/ Grenland havn 2019. Om Grenland havn. https://grenland-havn.no/om-grenland-havn/. Nettside besøkt 2.3.2019.
/42/ Grenland havn 2019. Breviksterminalen. https://grenland-havn.no/havneterminaler/breviksterminalen/. Nettside besøkt 2.3.2019.
/43/ Norcem 2019. Norwegian CCS Demonstration Project. Norcem Concept and FEED. Environmental Soil Contamination. Onshore. Doc. no: NC03-NOCON-S-RA-0039, ver. B01.
/44/ Norcem 2019. Norsk CCS Demonstrasjonsprosjekt. Norcem Konsept og Forprosjekt. Grovmengdebeskrivelse – Saneringsrapport. Dokumentnr.: NC03-NOCON-S-RA-0018, rev. B01.
/45/ Norcem 2019. Norwegian CCS Demonstration Project. Norcem Concept and FEED. Design Report - Tankfarms. Doc. no: NC03-NOCON-C-RA-0031, ver. B01.
/46/ Størset, S.Ø., Tangen, G., Wolfgang. O. & Sand, G. 2018. Industrielle muligheter og arbeidsplasser ved CO2-håndtering i Norge. SINTEF, rapportnr. 2018:0450.
/47/ Norconsult 2015. Delutredning Sikkerhet og terrorberedskap på skip og i havn. Områdereguleringsplan med konsekvensvurdering. Dokument nr.: 5144505-D.
/48/ Miljødirektoratet 2016. Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Renor AS Brevik. /49/ Samferdselsdepartementet 2015. Forskrift om bruk av sjøtrafikksentralenes tjenesteområde og
bruk av bestemte farvann (sjøtrafikkforskriften). FOR-2015-09-23-1094 /50/ Statens forurensningstilsyn 2009. Tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009).
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 15 Kilder
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 108 av 111
/51/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2016. Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff.
/52/ Miljødirektoratet 2019. Norske utslipp. Norcem Brevik. https://www.norskeutslipp.no/no/Diverse/Virksomhet/?CompanyID=5311 Nettside besøkt 25.4.2019.
/53/ Låg, M,. Lindemann, B., Instanes C., Brunborg G. & Shhwarze. P. 2011. Health effects of amines and derivatives associated with CO2 capture. Folkehelseinstituttet-rapport 2011.
/54/ Tønnesen, D. 2011. Update and improvement of dispersion calculations for emissions to air from TCM's amine plant. Part II-Likely case nitrosamines, nitramines and formaldehyde. NILU-rapport OR52/2011.
/55/ Tønnesen, D. 2016. Impact of nitrosamines and nitramines at Norcem. NILU-memo O-116058, datert 27.4.2016.
/56/ Miljøstyrelsen 2016. Vejledning om B-værdier. Vejledning nr. 20, august 2016. /57/ Norconsult 2019. Norwegian CCS Demonstration Project. Norcem Concept and FEED. 450-03
Environmental Noise calculations. Doc.no: NC03-NOCON-S-RA-0041, rev. B03. /58/ Norconsult 2019. Norwegian CCS Demonstration Project. Norcem Concept and FEED. Noise
calculations for CSS og Norcem factory incl. noise abatement for oven 6. Doc.no: NC03-NOCON-S-RA-0049, rev. B01.
/59/ Aker Solutions 2019. Norwegian CCS Demonstration Project. Norcem FEED. Environmental Report. Doc.no: NC03-AKER-S-RA-0001, rev. C01.
/60/ Aker Solutions 2018. Norwegian CCS Demonstration Project. Norcem FEED. Hazardous Area Classification Report. Doc.no: NC03-AKER-S-TA-0001, rev. B01.
/61/ Klima- og miljødepartementet 2004. Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Forskrift nr. 930, 1.6.2004.
/62/ Ranneklev, S.B., Molvær, J. & Schaanning, M.T. 2019. Utslipp av renset avløpsvann fra karbonfangstanlegg til Eidangerfjorden. NIVA-rapport 7410-2019.
/63/ Arbeids- og sosialdepartementet 2011. Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier). FOR-2011-12-06-1358.
/64/ UK Health and Safety Executive (UK HSE) 2005, EH40/2005 Workplace exposure limits, third edition, published 2018.
/65/ The National Institute for Occupational Safety and Health (NIOSH) 1994. Carbon dioxide. Nettside http://www.cdc.gov/niosh/idlh/124389.html
/66/ National Research Council 2007. Emergency and Continuous Exposure Guidance Levels for Selected Submarine Contaminants, Volume 1, 2007.
/67/ Miljødirektoratet 2016. Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Veileder M-608.
/68/ Aker Solutions 2019. Hazid Report. Doc. no: NC03-AKER-S-RA-0002, rev. B01. /69/ Aker Solutions 2019. Dispersion analyses CO2 (vent & leak). Doc.no: NC03-AKER-S-RA-0006, rev.
B02. /70/ Aker Solutions 2019. Risk Analysis Report. Doc. no: NC03-AKER-S-RA-0007, rev. C02. /71/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2010. Temaveiledning om innhenting av
samtykke (forskrift om håndtering av farlig stoff § 17). /72/ Justis- og beredskapsdepartementet 2009. Forskrift om håndtering av brannfarlig,
reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Forskrift nr. 602, 8.6.2009
/73/ Justis- og beredskapsdepartementet 2002. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Lov av 14.06.2002.
/74/ Norconsult 2019. 450-02 - Environmental Assessment of Seabed Sediment. Doc. no: Document no: NC03-NOCON-S-RA-0040, rev C02.
/75/ Miljødirektoratet 2015. Risikovurdering av forurenset sediment. Veileder M-409.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning 15 Kilder
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 109 av 111
/76/ Miljødirektoratet 2017. Veileder til forurensningsforskriften kapittel 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Veileder M-820.
/77/ Målenettverket i Grenland 2018. Årsrapport 2017. /78/ Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2019. Årsrapport 2018. /79/ Norcem 2019. FEED Study (DG3) Report. Doc. nr. NC03-NOCE-A-RA-0001. /80/ Statens vegvesen Vegdirektoratet 2014. Trafikkberegninger. Veiledning. Håndbok V713.
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning Vedlegg. Utfylt sjekkliste for ROS-analyse
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 110 av 111
Vedlegg. Utfylt sjekkliste for ROS-analyse
Faretype Ja Nei Kilde/kommentar
1. Naturfare
Tiltaket kan være utsatt for eller medføre:
a) jordskred,
b) flomskred,
c) steinsprang,
d) snøskred,
e) sørpeskred eller
f) fjellskred, og sekundærvirkning av skred som g) oppdemming og
h) flodbølge
Nei Det er ingen skredfare i området,
heller ikke sekundærvirkninger for skred
Tiltaket kan være utsatt for eller medføre masseutgliding:
i) ustabile grunnforhold,
j) marine avsetninger,
k) kvikkleire med
l) sekundærvirkning som oppdemning
Ja
Det er svært varierende grunn-forhold i området. Det ligger under marin grense. Kvikkleire forekommer. Dette håndteres av geotekniske undersøkelser før bygging
Tiltaket kan være utsatt for eller medføre:
m) flom,
n) overvann,
o) erosjon,
p) isgang og
q) vanninntrenging
Nei Ingen spesiell forhold i området
r) Tiltaket kan være utsatt for eller medføre stormflo (medregnet havnivåstigning til havnivå i 2100)
Ja
Området ligger ved sjøen. Havnivåstigning og stormflo er beskrevet i kap. 9.5
s) Tiltaket kan være utsatt for radonstråling
Ikke relevant for dette tiltaket
Tiltaket kan være utsatt for annen naturfare som:
t) ekstrem nedbør,
u) skog- og gressbrann,
v) sterk vind med mer
Nei
2. Menneske- og virksomhetsbaserte farer
Tiltaket kan være utsatt for:
a) brann,
b) eksplosjon,
c) akutt forurensning fra nærliggende virksomhet (herunder håndtering, bruk, lagring og transport av brann-, reaksjons- og eksplosjonsfarlig og trykksatt stoff og vare, håndtering av strålekilder, annet farlig gods med mer).
d) storbrann, ulykker med transportmidler som
e) jernbane,
f) fly,
g) skipshavari
h) trafikkulykker
i) ødeleggelse av kritisk infrastruktur
Ja
Gjelder pkt. a, b, d og m: Risiko knytte til brann og lagret gass under trykk er behandlet i kap. 9 Beredskap og ulykkesrisiko. Det finnes forurenset grunn og sedimenter i området. Dette er beskrevet under kap. 10 Avfall og forurenset grunn.
Ad pkt. c: både Renor og Norcem håndterer farlig avfall i dag. Tiltaket gir noe farlig avfall, men gir ingen endringer
Karbonfangstanlegg Norcem Brevik multiconsult.no
Konsekvensutredning Vedlegg. Utfylt sjekkliste for ROS-analyse
130435-PLAN-RAP-02 1. november 2019 Side 111 av 111
Faretype Ja Nei Kilde/kommentar
j) sårbare objekter
k) terror og sabotasje
m) forurensning
n) stråling fra høyspenningsanlegg med elektromagnetisk felt
o) Tiltaket kan medføre farer omtalt under 2a-n for nærliggende arealbruk
Ja
Se kap. 9
Tiltaket kan være utsatt for fare fra p) skytebane eller
q) område for militær virksomhet
Nei
Tiltaket kan:
r) være utsatt for eller
s) skape annen virksomhetsfare
Ja
Tiltaket ligger nær Renor og Breviksterminalen. Behandlet i kap. 9 Beredskap og ulykkesrisiko
3. Forsynings- og beredskapsfare
Tiltaket kan være utsatt for svikt i kritiske samfunnstjenester knyttet til:
a) energi,
b) vann- og avløp,
c) renovasjon,
d) tele,
e) transport,
f) beredskap/utrykning eller og
g) annen forsynings- og beredskapsfare eller
h) medføre slik svikt
Nei Reservestrøm sikrer vitale
funksjoner i karbonfangstanegget ved strømbrudd