katakombenes hemmelighet - utdrag

Click here to load reader

Post on 25-Mar-2016

227 views

Category:

Documents

2 download

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Kapittel 3

TRANSCRIPT

  • 39

    KAPITTEL III

    I mrket Roma i katakomben

    I

    Stummende mrkt. Og stille. Ikke en lyd. Den ramme, r lukten fltes enda mer intens n i

    mrket. Ikke s rart. Tusenvis av lik hadde ligget her nede i rhundrer. Robert trakk pusten dypt gjennom nesen for bli vant til den underjordiske eimen.

    Han skrudde p lommelykten og fikk ye p en di-ger oransje strmboks p veggen rett under trappen. Han pnet dren til det elektriske anlegget og skrudde p den strste bryteren. Ingenting. Han prvde de andre bryterne. Men ikke n pre lyste opp. Typisk. Det mtte finnes en hovedbryter et helt annet sted.

    S fikk han klare seg med lommelykten. Hva er det egentlig jeg driver med? Jeg klarer ikke en-

    gang sl p lyset. Nlende fortsatte han innover mens han tenkte over

    hva det var ved katakomben som gjorde ham s nys-gjerrig. Som om den trakk ham til seg. Lokket p ham.

  • 40

    En lyd. Han skvatt til. Er det noen her? Han ble stende bom stille. Kan

    det vre mamma? Hadde hun skjnt hvor han var og kommet styrtende? Et yeblikk hpet han nesten det var henne.

    Men nei. Altfor tidlig. Hun kunne umulig ha opp-daget at han ikke var hjemme. Dessuten ville hun ha ropt. Han kjente henne. Robert! ville hun ha skreket. Robert? Er du her? Gutten min? Hun ville ha vrt hys-terisk. Garantert. Hinsides hysterisk.

    En ny lyd. Skritt? Skritt i grus.Robert svelget. Hvem kan det vre? Umberto? Nei. Umberto arrangerte middagen

    for arkeologene. Okay. Det var ikke mamma og ikke Umberto. S hvem var det da? En arkeolog? P denne tiden av dgnet? Hvorfor hadde han ikke sltt p lyset, i s fall? En sikkerhetsvakt?

    Eller noE helt annet?

    II

    Robert var irritert p seg selv. Den evinnelige nys-gjerrigheten.

    Han visste ikke hvor mange ganger moren hadde bedt ham om skjerpe seg. Du m tenke p kon-

  • 41

    sekvensene fr du kaster deg ut i ting, hadde hun sagt.

    For noen r siden hadde Robert rotet seg inn p en byggeplass i nabolaget. Vel, rotet seg inn var ikke helt presist. Sneket seg inn var mer dekkende. Han ville bare finne ut hvordan bulldosere og gravemaskiner virket. Ble de styrt ved hjelp av spaker? Hadde de gass og brems akkurat som biler? Hadde de gir? Han tok seg inn p byggeplassen gjennom et hull i gjerdet. Nr sant skulle sies, mtte han hjelpe til for f hullet stort nok. Da han smg seg inn, trodde han at arbeidet var slutt for dagen. Men plutselig landet en flere tonn tung stlbjelke bare et par meter foran ham. Han hadde ikke sett at heisekranen var i ferd med fire den ned. En alarmsirene begynte tute. Alt arbeid stoppet opp. En mann kom lpende, la ham over skulderen og bar ham opp til anleggsbrakken. Rasende! Visste Robert hvor nr han hadde vrt bli drept av den stlbjel-ken? Arbeidsformannen ringte til moren, som mtte komme og hente ham.

    Litt senere gikk det galt igjen. P YouTube hadde han sett hva som skjedde nr man blandet natrium og vann. Han ville sjekke om det virkelig stemte. Da det ringte ut, sank han sammen under pulten sin og ventet til kjemilaboratoriet var tomt. Hentet en btte med vann. I kjemikalieskapet fant han en flaske med fenolftalein og en boks med natrium. Han tok p seg et par gummihansker og helte fenolftalein i vannet. Spent kastet han en stor klump med natrium oppi vannbtta. I neste yeblikk eksploderte blandingen

  • 42

    med et smell som fikk alt glasset i rommet til klirre. En sky av damp veltet opp. I det samme gikk brann-alarmen. Blindet av ryken fomlet Robert seg frem til dren og vaklet ut i korridoren. Noen minutter se-nere kom brannbilene for fulle sirener. Da sto Robert sammen med klassen sin ute i skolegrden og forskte late som ingenting. Men selvsagt ble han avslrt.

    Og n befant han seg her. I katakomben. Hvor han virkelig ikke hadde noen verdens ting gjre. Um-berto hadde gjort det klinkende klart at det kunne vre livsfarlig ta seg rundt p et usikret arkeologisk omrde.

    III

    Robert lyttet. Alt var stille. Hadde han hrt feil? Var det ikke skritt han hadde hrt? I enda et par minutter ble han stende og lytte. Til slutt vget han seg videre.

    Han kom inn i et stort kammer. Trettifrti grav-steder var felt inn i veggene. Lysstrlen traff morkne skjeletter og gapende hodeskaller. De eldgamle stein-veggene var dekket av uforstelige tegn og symboler.

    Han kjente seg igjen. Der var fordypningen i veg-gen! Varsomt lftet han ned den gamle leirkrukken. Med lykten lyste han opp symbolet han hadde lett et-ter. Et koptisk kors. Ikke en ankh.

    En aldri s liten sensasjon. Han tok frem mobilen og tok flere bilder av sym-

    bolet:

  • 43

    Enda en lyd. Som et sukk. Robert fr sammen. Er det noen her? hadde han lyst

    til rope. Men han vget ikke. Som om det stille et sprsml ville lokke noen frem fra mrket. Eller noe.

    noEn eller noE han ikke ville mte.En lang stund ble han stende helt stille. Lyttende.Lyden forsvant. Pusten hans roet seg. Selvsagt var han alene. Selv-

    sagt var det ingen her. Alt var bare innbilning. Likevel kjentes det som om han var midt i et mareritt. Som om han var hovedpersonen i en skrekkfilm.

    Jeg m opp igjen, tenkte han. Han snudde seg, stirret inn i mrket. Skrudde p

    lykten og lyste opp tunnelen. Hvis noEn virkelig hadde fulgt etter ham, var det der de ville st n. Rett bak ham.

    Eller kanskje bak hjrnet?Kutt ut, Robert! Ikke vr s pinglete!

  • 44

    Han trosset frykten. Tvang seg tilbake i retning trappen.

    Skyggene forsvant i mrket. Frst nr han slo p lommelykten, vknet skyggene til liv. Hastige. Ikke helt virkelige. Som skyggene til noen som ikke finnes. noEn. Eller noE.

    Han slo av lykten igjen. Forestilte seg halvdde mennesker som stavret mot ham med fremstrakte armer. Slo lykten p igjen. For hente virkeligheten tilbake.

    Robert vaklet videre. Lyset fra lommelykten skar gjennom mrket. Knrne dirret. Grus knaste under skoslene. Lysstrlen sveipet over steinvegger og bu-ede tak. Gapende hodeskaller stirret p ham fra stein-hyllene der de dde hadde ligget siden de ble stedt til hvile for s lenge siden. Han ville ikke se p dem. Ville ikke mte blikkene fra de tomme yehulene. Det var som om de dde stirret tilbake.

    IV

    Da han kom inn i enda et kammer, ble Robert stende og se seg om. Han kjente seg ikke igjen. Kammeret delte seg i to tunneler: n til venstre, n til hyre. N mtte han velge.

    Venstre, tenkte han, jeg er ganske sikker p at jeg kom ut av den tunnelen.

    Gjorde jeg ikke? Robert gikk prvende nedover korridoren.

  • 45

    P veggen fikk han ye p enda et rart symbol. Han grsset. Et ye, et kors. Hva var det med symbolet som gjorde ham s urolig?

    Han tok frem mobilen igjen og knipset et bilde:

    Enda et mystisk symbol, tenkte han. S fortsatte han. Det var vel denne veien han kom

    fra? Var det ikke? Etter noen minutter ble han mer usikker. Kjente seg ikke igjen. Frst da han kom til en fuktig steintrapp som stupte bratt ned i undergrun-nen, ble han overbevist. Han hadde definitivt ikke kommet opp noen steintrapp. Han hadde gtt feil.

    Robert snudde.En diger rotte pilte over gulvet rett foran ham. Han

    skrek. Han var ikke redd for rotter, det var ikke det; han som hadde hamster og alt. Og bestekameraten hans, Svein, hadde til og med en rotte i bur p rommet.

  • 46

    Likevel mtte han stoppe opp for f igjen pusten. Den var kommet s brtt p.

    En rotte Selvsagt Det m ha vrt rotter som lagde alle lydene.

    Han smilte lettet. Rotter!

    Robert lot lommelyktstrlen sveipe over veggene igjen, og fikk ye p enda et symbol.

    En fisk. Moren hadde fortalt at de aller frste kristne brukte

    fisken som sitt hemmelige symbol. Han strk finger-tuppene langs de ruglete kantene og tenkte: For nesten to tusen r siden sto noen her, akkurat her hvor jeg str n, og meislet akkurat denne fisken inn i akkurat denne veggen. Og akkurat n tar jeg p den.

    Under fisken skimtet han en tekst. Han forskte lese. Men han forsto ingenting. Teksten var nok p latin. Kunne arkeologene ha oversett inskripsjonen? Tenk om det sto noe viktig der. Noe som endret ver-denshistorien. Det hadde vrt noe. Han hentet frem mobiltelefonen og tok et bilde:

  • 47

    ROBERTS FAKTA OM SYMBOLER

    Et symbol er et tegn som str for noe annet. Det norske agget, for eksempel, symboliserer Norge. Fisken symboliserer Jesus. Da kristendommen var ny, brukte de kristne i Roma sken som hemmelig symbol. Noen tror det er fordi bokstavene i det greske ordet for sk former: , , som p norsk blir til: Jesus Kristus, Guds snn, Frelseren.

    V

    Det var bare innse det: Han hadde gtt seg vill. Ante ikke hvor han var. Som om det ikke fantes noe ut el-ler inn i katakomben lenger, bare endelse rekker av gravkamre.

    Skritt for skritt fortsatte han gjennom gangene av stein, under buede portaler, gjennom kamre med hye, hvelvede tak.

  • 48

    Har jeg ikke vrt her fr? Gr jeg i ring?Da han rundet det neste hjrnet, delte tunnelen seg

    enda en gang. Frst n skjnte han hvorfor arkeologer og hulefor-

    skere hadde med seg digre nster med hyssing nr de gikk inn i en fremmed tunnel. For finne veien tilbake.

    Robert lyste ned i grusen foran seg. Det var da han oppdaget dem.Fotsporene. Avtrykkene etter sine egne Adidas-sko. Og s et annet sett med avtrykk.Mye strre. Grovere. Som om noen hadde fulgt etter ham. Panisk lyste han rundt seg med lommelykten. S

    slukket han den. I det stummende mrket var han usynlig.

    Han ventet. Prvde holde pusten. Men klarte det ikke. Hjertet hamret snn. Han lyttet.

    Tenk, Robert, tenk! Ikke s lett. Tankene floket seg sammen.Det m finnes en forklaring! Han konsentrerte seg. To par avtrykk. Det kunne

    bety at noen hadde fulgt etter ham. Men det kunne ogs bety at han selv hadde trkket opp et