kb 5 2014w

67 53 29 70 • www.navestad.noen seriøs samarbeidspartner

Prosessutstyr og vaskeanlegg til kjøtt- og fiskeindustrien

KJØTTbransjen5 | 2014

Island ønsker tettere bånd til Norge

Prima-avtale svekker ikke konkurransenVegetarianere mer

syke enn kjøttspisere

Tre gladeNM-vinnere

tittel inn

5 2014 I kjøttbransjen I 1

❚ Per a. sleiPnes

2417

INNhold

„“– Det synes klart at landets mektigste dagligvarekjede får et stadig sterkere grep om Nortura.

leder 5/2014

18

6

2 redaKTØrens spalTe

4 GJesTeKommenTaren

5 nyheTer

10 Lederen for Islands største kjøtt- bedrift ønsker å knytte tettere venn- skapsbånd med norsk og nordisk kjøtt- industri.

12 I kjøttindustrien stilles det strenge krav til hygiene og tøy som benyttes av ansatte i denne industrien er intet unntak.

13 Avtalen mellom Nortura og Prima hindrer neppe konkurranse, men kon- kurranseintensiteten kan svekkes noe, mener KLF.

14 Vegetarianere har dårligere helse og dårligere livskvalitet enn kjøttspisere. Det viser en ny undersøkelse publisert av forskere i Østerrike.

17 Ferskvare og femtenkroners-kjøtt er oppskriften som skal sikre Bunnpris Vestnes Brygge kunder i kampen mot tøffe konkurrenter.

18 46 leverandører med til sammen 496 produkter gjorde den 22 utgaven av NM i kjøttprodukter til en stor suksess. Det ble delt ut 49 gullmedaljer.

24 – Kjøtt og fjørfeindustrien i EU har mistet dyden. Bruken av medisiner i dyrefôr er for eksempel skremmende utbredt.

25 Offentlige innkjøpsorganer her i landet bidrar i stadig større grad til en form for stigmatisering av svinekjøtt i kjøttprodukter.

26 Det trengs mer forskning for å avklare uklarheter, og dermed styrke det faglige grunnlaget for kostråd om rødt kjøtt.

28 JusspalTen

30 KlF-nyTT

31 under huden

40 KJØTTKryss

• Veiing• Inspeksjon• Fylling og dosering • Prismerking• Programvare

Scaleit ASwww.scaleit.no [email protected]

Hovedkontor Vestvollveien 30 B, 2019 Skedsmokorset, tlf: +47 64 83 67 50

createurene.no

– Vi veier Norge

Matnyttig kunnskap om røntgen

Dymond S, hvor S står for «side view» , er maskinen for inspeksjon av høye produkter som f.eks. glass, flasker og herme-tikk. Dylog har i mange år vært markedsledende på deteksjon av glass-i-glass og kan dokumen-tere gode resultater.

Finnes også i versjoner med to røntgen generatorer for optimale inspeksjonsresultater – selv ved de mest krevende produkter.

DYlight er det siste tilskuddet i Dylogs etter hvert store produktserie. Dette er en maskin som er konstruert for å gi god deteksjon til en god pris.

Denne maskinen er meget kompakt bygget slik at den vil kunne tilpasses produksjon-slinjer hvor det er lite tilgjengelig plass.

Scaleit AS har egne teknikere som er utdannet på våre røntgen maskiner. Vi kan tilby oppstart, opplæring og serviceavtaler for alle våre maskintyper.

Scaleit – din totalleverandør av vekter og veiesystemer.

DYmond er vår mestselgende maskin og tilbakemeldinger fra våre kunder er at denne maskinen er driftssikker, brukervennlig og har ett meget godt inspeksjons-resultat.

I tillegg til deteksjon (av f.eks. metall, glass, stein, bein, keramikk og glass og gummi)er det også funksjoner for manglende pro-dukt, sjekkveier og misdannelser på emballasje.

NYHET!

ANNONSE inn her

KVALITETKANMÅLES

LABOLYTIC

LABOLYTIC AS · Tel 47 77 77 60 · [email protected] · www.labolytic.no

Din leverandør av hurtige analysemetoder

ALLergener

PrODUKTKOnTrOLL

HYgIeneKOnTrOLL

TrIKIner

PCr/HUrTIgmeTODer

FeTT/vAnnAKTIvITeT

aboNNemeNtserVIceKjøttbransjenc/o DB Partner asPostboks 1631319 Bekkestua

aNsVarlIg redaktørPer A. Sleipnestelefon oslo: 23 24 44 70 telefax oslo: 23 24 44 80mobIltelefon: 922 47 917 e-post: [email protected]

Postadresse Østensjøveien 39/41 0667 Oslo

besøksadresseØstensjøveien 39/41 4. etasje0667 Oslo

desIgN/layoutMorten Hernæs07 Media – 07.nomobIltelefon: 916 98 412Aurveien 141930 Aurskog

trykk 07 Media – 07.no

aNNoNser A2media ASBjørnulf LiemobIltelefon: 971 66 507fax: 62 95 16 56e-post: [email protected]: www.a2media.no

aboNNemeNt kr 750,– pr. årmedarbeIdere: kr 520,– pr. år

Medlem av Den Norske Fagpresses forening

KJØTTbransjen

redaktøreNs sPalte

Inderøy slakteri, Fatland og Nortura sikret seg fire Nm-seire. FOtO: Per A. SLeiPNeS

67 53 29 70 • www.navestad.noen seriøs samarbeidspartner

Prosessutstyr og vaskeanlegg til kjøtt- og fiskeindustrien

KJØTTbransjen5 | 2014

Island ønsker tettere bånd til Norge

Prima-avtale svekker ikke konkurransenVegeterianere mer

syke enn kjøttspisere

Tre gladeNM-vinnere

Nortura presenterte nylig nøkkel-tallene for første kvartal i år. Disse bekrefter den trend vi har sett i mange bedrifter i kjøttbransjen de siste årene. Salget øker, marginene går ned, mens inntektene står på stedet hvil. Dette er en bekymringsfull utvikling – ikke bare for landets desidert største kjøttaktør.

Når Nortura, med sin definitive enerposisjon i norsk kjøttbransje, årlig selger kjøtt for drøyt 20 milliarder kroner og har en fortjenestemargin på kun en prosent, er dette bemerkelsesverdig. Det tyder på at kjøttgiganten ikke jobber godt nok. Stikkordene er overkapasitet og jakt på kostnader. Og det som synes klart ut fra tertialtallene, er at tempoet i arbeidet med å spore og eliminere kostnader, ikke er høyt nok.

brutale på kostnadskutt og gode på innovasjon. Det er kjøttsamvirkets eneste mulighet om inntjeningen skal opp på et tilfredsstillende nivå. Med sin unike posisjon, burde Nortura hatt en fortjenestemargin på tre–fire prosent. Med de tallene som foreligger etter årets fire første måneder, tyder mye på at den strukturendring som har funnet sted de siste årene, ikke har vært nok omfattende.

men det er flere skjær i sjøen for Nortura akkurat nå. Avhengighetsforholdet til NorgesGruppen er ett av disse. Det synes klart at landets mektigste dagligvarekjede får et stadig sterkere grep om Nortura. Norfersk- avtalen om sentralpakking av kjøtt, er et eksempel. Feilsatsing er begreper som er blitt brukt og det er neppe tvil om at mange i Nortura helst hadde sett at denne avtalen aldri hadde blitt inngått.

På den positive siden for landets mektigste kjøttaktør, bør det anføres at det foregår en vitalisering i ledende posisjoner i administrasjonen. Det virker som om tidligere nøkkelfolk i Orkla i stadig større grad rekrutteres inn i Nortura-ledelsen. Det kan vise seg å være strategisk fornuftig i forhold til for eksempel innovasjon og merkevarebygging.

Når det gjelder kjedemaktens innvirkning på salg og marginer, skal det sies at kjøttsamvirket ikke er alene om å være preget av kjedemakten og den stadig sterkere vertikale integrasjonen. Både Fatland og Nordfjord Kjøtt må forholde seg til kjeder som legger sterke prisføringer. Spørsmålet som trolig stilles i stadig flere styrerom i kjøttbransjen, er hvor stor makt «kjøpmennene» skal få.

det som opplagt synes klart, er at vi fortsatt vil se prispress på kjøtt og at utviklingen av kjedenes egne merker (EMV) øker dette presset. Og uansett hvordan man snur og vender på det, så er en utvikling mot mer EMV et steg mot sterkere vertikal integrasjon i vår bransje. I tilfellet Nortura er det NorgesGruppen som legger mye av premissene og definerer kursen på den videre ferd. Det kan fort vise seg å bli en slitsom reise.

Svake Nortura-tall

2 I kjøttbransjen I 5 2014

tittel inn

4 I kjøttbransjen I 5 2014 5 2014 I kjøttbransjen I 5

„“

Nortura øker inntektene – reduserer bruttomarginenNortura fikk et resultat før skatt for 1. tertial på minus 91 millioner kroner. Det er omtrent på samme nivå som tilsvarende tertial i fjor.

En gjeng kjøtthuer?

❚ KnuT sTorberGeT ❚ ❚ ❚ landbruKspoliTisK Talsperson, ap

Norturas inntekter vokste riktignok med 4,8 prosent i første tertial, men selskapets brutto-margin faller.

Totalomsetningen i dagligvarehandelen for Norturas produktgrupper vokser med til sammen 8,2 prosent i verdi, men Norturas markedsandel faller med 4,4 prosentenhe-ter. Konsernets samlede markedsandel i dag-ligvaremarkedet, inkludert kjedenes egne varemerker, går tilbake med 0,4 prosent- enheter. Salgsverdien innenfor de minst be-arbeidede produktgruppene faller mest. Innen kategoriene «ferske deiger/farser» og «ferskt kjøtt» har merkevarene en tilbake-gang på henholdsvis 11,6 og 7,7 prosent- enheter. Kategoriene «hermetiske middags-retter» og «spekepølser» viser fremgang.

PrIsPress På kjøttMerkevarene viser dermed tilbakegang i markedsandel, samtidig som produksjons-kvantum i stor grad opprettholdes ved sterk utvikling i salg av kjedenes egne merkevarer (EMV) og salget til storkjøkken.

– Det er fortsatt prispress på kjøtt, og byt-te fra merkevarer til kjedenes egne merkeva-rer legger press på oss som merkevareprodu-sent. Vi tilpasser vår organisasjon og pro-

duksjon til den økende konkurransen og bu-tikkenes ønske om differensierende produk-ter, sier konsernsjef Arne Kristian Kolberg.

mINdre slaktSamlet ble det en nedgang i slaktevolumene for firbente dyr på 1,4 prosent, mens fjørfe økte med 13,5 prosent. Innveid mengde egg er redusert med 5,4 prosent. Skjærekvan-tum for firbente økte 1,2 prosent, mens det samlede foredlingskvantum for rødt og hvitt kjøtt går tilbake med tre prosent.

Både personalkostnader og andre drifts-kostnader er omtrent på nivå med i fjor, men fall i bruttomarginen medfører at resultatet ikke bedres nevneverdig. Økning i salgs-kvantum for helslakt, vridning i salget fra merkevaresalg over til økt salg av kundenes egne merkevarer, økte tilleggsytelser til medlemmer, samt lagersituasjonen i marke-det med overskudd på storfe og svin, presser den oppnådde bruttomarginen ned.

– På grunn av sesongmessige variasjoner i produksjon og salg, er første tertial vanligvis svakere enn andre og tredje. Vi går gjennom vår produksjonsstruktur og våre støttefunk-sjoner for å øke vår konkurransekraft i tiden fremover, sier Arne Kristian Kolberg.

Nord-østerdalen er av mine favoritt-områder i Norge. Kona er fra Tolga. Hytta vår ligger få mil fra Røros. Jeg var derfor lett å be da KLF og min gode venn Bjørn-Ole Juul-Hansen ville ha meg med på tur til Rørosregionen. Bli med på Brutippen 1 i Os kommune, sa Bjørn-Ole. For å være ærlig: Jeg ante ikke at så god mat ble laga der; hos Røros Kjøtt. Det ble en matnyttig tur både på Os og på Røros.

det kan godt være at vi er i ferd med å bli en gjeng kjøtthuer. At vi spiser for mye kjøtt, og at matproduksjonen i Norge blir for ensidig avhengig av utenlandsk kraft- fôr. Likevel; de små og gode produksjons- bedrifter som nå blomstrer under logoen Rørosmat er etter min mening vegen å gå: Det åpner for små og store produsenter over hele landet; og kan bidra til økt bruk av norske grovfôr-ressurser. Dessuten; for en mat!

På os møtte jeg ivrige ansatte og gode ledere. Kjøttforedlingsbedriften tar alt sitt slakt fra Røros Slakteri. Lam og lamme- produkter produseres som sesongvare, og kalveprodukter produseres hele året. Så flott lokalmat lages av lokale råvarer og oppskrifter. Det er verdt å betale for Os-pølsa. Aldri en sommer på Tolga uten denne spekepølsa og lokal skjørost med tjukkmjølk og rømme fra Røros. Lamme- rullen en perle: så å si håndlaget og sterkt avhengighetsskapende.

slike bedrifter må sikres. Vi må ha rammebetingelser som gjør det mulig med slik god lokal produksjon. Det er først og fremst viktig for en sunn og god norsk matkultur. Slik mat skaper glede. Når vi nå snart bruker ned mot 11 prosent av lønningene våre på mat er jeg sikker på at denne type produkter bare vil øke i tiden som kommer. Vi trenger alternativer til det strømlinjeforma, ofte ensartede og kjedelige matutvalget i norske butikker. Dessuten er det avgjørende for lokal sysselsetting og en bærekraftig distriktspolitikk at vi evner å kunne produsere lokalt. En god dose stolthet for bygda si skaper jo også slike produkter. Desto mer Rørosmat jeg får kjøpt på CC-vest i Oslo, desto stoltere og gladere blir vi.

derfor er slike aktører en viktig del av Arbeiderpartiets landbrukspolitiske plattform; «Grønn vekst». Dette er bakgrunnen for at vi ved årets jordbruksopp-gjør er skeptiske til den betydelige dreining i strukturen som regjeringen foreslår. Jeg er overbevist om at også disse lokale produ-

senter er avhengig av at det ikke foretas dramatiske kutt i overføringene til norske bønder. Skal de på Brutippen 1 i Os ha råvarer å produsere av, må landbrukspolitik-ken være robust, forutsigbar og aktiv. Vi er åpne for forandringer. Vi mener at aktører utenfor de store etablerte samvirkene må gis bedre rammebetingelser. Samvirkenes legitimitet tjener på det. Forandringene må likevel ikke rokke ved forutsigbarheten. De må sees i en helhet og undergis bred politisk debatt og forankring. Det er her jeg mener Regjeringen har bommet i sin måte å drive frem sin politikk. Landbruksministe-ren bør besøke Brutippen 1 og Røroskjøtt. De er en synlig eksponent for sammen- hengene i norsk landbrukspolitikk, og de leverer godt!

det blir flere turer med KLF. Allerede nå i slutten av juni tar Bjørn-Ole og jeg turen sammen til Finland for å kikke nærmere på deres matproduksjonspolitikk. Det gleder jeg meg til. Vi har mer å lære for å øke den norske matproduksjonen basert på norske ressurser.

Aktører utenfor de store etablerte samvirkene, må gis bedre rammebetingelser.

Med mer enn 120 advokater er Haavind et av Norges største advokatfirmaer. Vi dekker alle forretnings -juridiske og offentligrettslige områder. Ved komplekse oppdrag, setter den ansvarlige partneren sammen et team i tråd med den konkrete problemstillingen. Vår erfaring er at de aller beste løsningene kommer når kundene selv er tett involvert i arbeidet. Velkommen inn i teamet!

Løsninger finnes

jobbe forvsjobbe med

www.haavind.noKontaktpersoner: Nina Melandsø E: [email protected] • Marie Vaale-Hallberg E: [email protected] • T: 22 43 30 00

Haavind_1/4s_B_Matindustrien:Layout 1 08.12.11 11.44 Page 2

gjestekommeNtareN Nyheter

Nøkkeltall Nortura 1. tertIal2014/1.t 2013/1.t

Driftsinntekter 6 053 5 774

Bruttofortjeneste 1 956 1 956

Bruttomargin 32,3 % 33,9 %

eBitDA 108 104

eBit (Driftsresultat) -54 -58

resultat før skatt og etterbetaling -91 -94

❚ ❚ ❚

tittel innnyheter


tind og mydland hedretmed spesialitet-merke tre spekeprodukter fra tind er hedret med Matmerks spesialitetsmerke. De tre produktene som får merket er; «Godt Modna Spekeskinke», «Speka pølse med fennikel» og «Speka pølse, vellagra salamitype». Mydland fikk merket for speket reinsdyrpølse. tind Spekevarer har satset på Spesialitet-merkede produkter siden starten i 2005/2006. Bedriften har alltid hatt fokus på nyskaping, kvalitet, design, tradisjon og lavt saltinnhold og er en viktig pådriver for innovasjon i kategorien spekemat.

– tind er en av våre eldste merkebrukere og en av de bedriftene som har flest produkter som klart kan stå inne for den unike smaksopp- levelsen Spesialitet-merket

garanterer. Vi i Matmerk er stolte over å kunne tildele tre produkter fra tind Spesialitet-merket, og dermed bidra til å vise forbrukerne veien til den gode norske spekematen, sier Nina Sundqvist i Mat- merk.

– Vi er veldig glade for å få dette kvalitetsmerket. Vi kommer fremdeles til å satse på å utvikle nye produkter som kvalifiserer for Spesialitet, sa daglig leder i tind, rune Lødøen, da han mottok diplomet på spekematbransjens årlige samling i tromsø.

Også bedriften H. Mydland i tromsø fikk spesialitetsmerke for et spekeprodukt. Om Mydlands spekepølse av rein, uttalte

Matmerks fagutvalg følgende: «– rein Spekesnacks er en ny

og publikumsvennlig måte å servere tradisjonelt tørka, salt reinkjøtt på. Det er et spennende produkt med

en god og naturlig smak, og passer utmerket som turmat.»

Landbrukspolitisk talsmann i Frp, Morten Ørsal Johansen er godt fornøyd med besøkene.

– Besøk ute i felten gir alltid gode erfaringer. Her kan vi få førstehåndskunnskap om hvordan myndighetskrav og ramme.vilkår fungerer i praksis fra de som jobber med dette til daglig.

– i dag har vi fått besøke to veldrevne private bedrifter som har både matsikkerhet og god dyrevelferd i høysetet. Samtidig har vi fått innsikt i enkelte områder som med fordel kan ses nærmere på, sier Ørsal Johansen, og nevner både Mattilsynets rolle og merkeordningen av norsk mat.

Adm. direktør i KLF, Bjørn-Ole Juul-Hansen er også fornøyd med besøket.

– Vi er svært glade for at Ørsal tok seg tid til bedriftsbesøkene. Å dele kunnskap og utveksle syns- punkter med de som utformer norsk landbruk- og matpolitikk er sentralt for KLF, sier han.

KLF ønsker en så stor norsk landbruksproduksjon som mulig. en forutsetning for lykkes med det er at det føres en politikk som leder til en sterk, effektiv, og konkurran-sedyktig norsk matindustri.

– For å sikre en god og bære- kraftig kjøttindustri på privat side, er slike besøk svært viktig for oss. Slik får vi vist sentrale politikere bransjens hverdag og utfordrin-gene vi støter på. Det bidro dette besøket til det fulle til, sier Juul-Hansen.

politikerbesøk til furuseth og finsbråtentorsdag 5. juni var det politikerbesøk hos Furuseth på Dal og hos Finsbråten på eidsvoll fra Morten Ørsal Johansen. Han sitter i næringskomitéen og representerer Frp på Stortinget. i Norge i dag er det lite øko-

logisk kjøtt i butikkene, og det markedsføres sjelden. Derfor har mange bønder sett seg nødt til å selge direkte fra gården for å få ting til å gå rundt. Men at man må til bonden og ikke til butikken for å få tak i økologisk kjøtt er ikke godt nok, sier daglig leder i

Oikos, økologisk Norge, regine Andersen (bildet).

– Det burde jo ikke være slik at vi må gå til bonden for å få tak i maten vi trenger. Vi ligger lysår etter andre land i europa hvor det ikke er vanskelig å få tak i økologisk kjøtt i butikken. Det er underlig at vi ligger så langt etter, sier regine Andersen i Oikos.

Hun mener det bør bli lettere for bønder som driver økologisk å komme inn i dagligvarehandelen. i dag selges mye økologisk kjøtt fra gårder eller via Bondens marked, og noen har skapt sine egne merkevarer med eget utsalg som for eksempel Grøstad gris i Vestfold.

Gjennom en rekke konkurran-ser, sto Johnny og Jeanette tilbake som velfortjente vinnere. i løpet av konkurran-sen har det blitt grillet alt fra hvalkjøtt, via reinsdyr, til italiensk pizza og kaker.

– Å få delta som far og datter har vært lærerikt for begge to.

– Vi har alltid samarbeidet godt, men i programmene samarbeidet vi ekstra godt. Men det var fordi Jeanette gjorde som jeg sa, sier Johnny spøkefullt.

Nå gleder de seg til å ta fatt på premien, som blant annet er en tur til Memphis, den største byen i delstaten tennessee, USA.

Øko-kjøtt mer og mer populærtBønder som produserer økologisk kjøtt sliter med å få kjøttet inn i butikkene, og tyr heller til salg av hele og halve dyr fra gårdene sine.

Krosby x 2 ble grillmestreJohnny Krosby og datteren Jeanette er Norges grill- mestre. De to gikk helt til topps i tV2s grillkonkurranse som omfattet 10 par.


Nyheter

Slakteleder Rune Morten Johansen, Morten Ørsal og Tone Liljeroth.

Verdenshandelen med svinekjøtt fortsetter å vokseVerdens produksjon av svinekjøtt vil i følge ameri-kanske landbruksmyndig- heter fortsette å vokse i en nærmest konstant hastighet i år og neste år.

Lavere fôrkostnader og økt etter- spørsel er forventet å gi en verdens- produksjon på rekordstore 109

millioner tonn svinekjøtt i inne- værende år.

Verdenshandelen med svine- kjøtt har vokst med 25 prosent de siste fem årene og det er i første rekke i Øst-Asia og Nord-Amerika at etterspørselsveksten har vært stor. eksporten av svinekjøtt domineres av USA og eU, tett fulgt av Canada og Brasil. Kina er

verdens største produsent av svinekjøtt og siden 2013 har dette landet stått for mer enn halvparten av verdensproduksjonen på drøyt 100 millioner tonn. etter Kina kommer eU og USA, som forventes å bli verdens største eksportør også i år.

Når det gjelder det russiske markedet, kan det bli endringer i

løpet av året. Både i forbindelse med straffetiltakene mot russland, men også av andre årsaker. i russland har man de siste årene ikke tillatt import av gris fra USA ettersom russland ikke aksepterer import av griser som er behandlet med veksthormonet ractopamin. russland signaliserte før Ukraina-krisen at man ville lette på disse

restriksjonene og akseptere import fra USA.

Når det gjelder eU, bedømmer amerikanske landbruksmyndig- heter at både produksjon og eksport vil ligge på samme nivå i år som i fjor. Den reduserte produksjonen vi nå ser i Danmark, eUs desidert største eksportland, vurderes dit hen at eU neppe vil klare å øke sin totale eksport av svinekjøtt.

TINE INGREDIENSVi blander oss i det meste ®

www.tineingrediens.no

TINE Ingrediens gir deg det beste fra naturen. Melk er et av våre viktigste næringsmidler og utgangspunktet for et stort antall produkter. Vi tar melken fra hverandre og setter den sammen til ingredienser med god funksjonalitet og høy næringsverdi. Vi har erfaring og kompetanse, du har markedet og kundene, sammen skaper vi produktene.

Matmerks Nina Sundqvist overrekker diplom til Rune Lødøen fra Tind.

tittel innnyheter

Ingredienser til næringsmiddelindustrien

CULINAR EXTRA

Kontakt oss for en prøve!

Culinar Extra er en serie smaks- produkter for bruk til injeksjon eller tromling av kjøtt og fisk.

Unike smaker og et spesielt inn-kapslingssystem frigjør aromaer

på akkurat riktig tidspunkt.

www.alimenta.no - [email protected] - Tel: 67 07 38 00

www.culinar.se - [email protected]

Appelsin • SitronSort pepper • Hvitløk

Chilli • Røyk

Vi har blant annet smakene:

leiv Vidar får betalt for søppel Leiv Vidar har siden 2009 vært miljøsertifisert og er en av få bedrifter i kjøttbransjen som aktivt jobber med å redusere sin miljøutslipp. Leiv Vidar feirer i disse dager fem års jubileum for sin miljø- sertifisering (iSO 14001). Be- driften var i 2009 den første i kjøttindustrien som ble sertifisert etter denne miljøstan-darden. Motivasjonen for Leiv Vidar har først og fremst vært å øke den interne bevisstheten rundt bedriftens miljøpåvirk-ning innenfor luft, jord og vann.

– Vi vet at stadig flere forbrukere og kjedekunder fokuserer på miljøet, og vi som bedrift må bære vår naturlige del av dette ansvaret. Det er

slett ikke sikkert at miljøpåvirkning står aller øverst på lista når en pølsekunde skal velge pølsemerke, men vi vil i alle fall at våre kunder – både forbrukere og kjedekunder - skal kunne velge våre pølser med litt bedre samvittighet, sier daglig leder tore tveit.

i tillegg til å dokumentere utslipp og påvirkning på ytre miljø, har fokuset medført stadige reduksjo-ner i avfall, lavere vannforbruk, lavere strømforbruk, bedre interne sorteringsrutiner og ikke minst reduserte kostnader knyttet til avfallshåndtering.

i 1972 stemte det norske folk, via NrK Nitimen, inn fårikål som nasjonalrett i skarp konkurranse med kjøttkaker. i 2014 holder både fårikålen og kjøttkakene fortsatt stand med henholdsvis 45 og 36 prosents oppslutning i spørre- undersøkelsen ipsos MMi har utført på oppdrag for Land- bruks- og matdepartementet.

– Undersøkelsen vi har gjort viser at hos den voksne delen av Norges befolkning har ikke matpreferansene endret seg

stort. Fårikål er tradisjonsmat på sitt beste, og en verdig vinner i kåringen av Norges nasjonalrett i 2014, sier landbruks- og mat- minister Sylvi Listhaug.

11 000 skolebarn har denne våren vært med på å stemme frem sin variant av Norges nasjonalrett. Denne kåringen viser at barn og unge har andre oppfatninger av hva som kvalifiserer til å være nasjonalrett. Hele 2950 barn og unge stemt frem taco som klar favoritt med pizza og kebab som nummer to og tre på listen.


fårikål er norgesnasjonalrett Fårikålen er Norges nasjonalrett. Hele 45 prosent av Norges befolkning har stemt frem fårikålen, viser en undersøkelse utført av ipsos MMi.

God start på 2014 for svensk slaktDen svenske kjøttproduksjonen hittil i år har vist flere lyspunkter. Slakting av gris økte med en prosent, mens storfeslaktingen økte med hele 10 prosent i første kvartal.

omkom i arbeids-ulykke i malviken medarbeider ved Norturas anlegg i Malvik omkom i forrige uke i en arbeidsulykke. Ulykken var en klemskade i forbindelse med løfting av paller.

det gamle nortura- slakteriet på sortland selges Nortura-eiendommen på Sortland er lagt ut for salg, med en prisantydning på 30 millioner kroner.

tind på tV2i forbindelse med den populære serien til Arne Hjeltnes der vi fikk oppleve Norge fra helikopter, markerte tind seg sterkt.

Svineslaktingen havnet på totalt 639 297 griser, hvilket er 6000 griser flere enn tilsvarende periode i fjor. Sveriges største svineslakteri, HKScan i Kristianstad, sto for 27 prosent av den totale svenske slaktingen av gris, eller drøyt 172 000 gris. Dette er imidlertid en reduksjon i slaktingen på fem

prosent, sammenlignet med 2013. På begge KLS Ugglars sine slakterier økte slaktingen i første kvartal. Den danskeide slakteri- kjeden har nå en samlet markeds-andel i Sverige på nær 23 prosent. På storfesiden ble det slaktet 102 000 dyr i Sverige første kvartal i år. På lammesiden minket slaktingen med to prosent i vårt naboland.

Den omkomne var en fast ansatt medarbeider på 32 år. – Det er for tidlig å si hva som skjedde og årsaken til ulykken. Nå går våre tanker til en god

og lojal kollega og medarbeider, og hans pårørende. Dette er en fryktelig tung dag, det aller verste som kan skje på en arbeidsplass, sier fabrikksjef Sondre Halseth.

Da slakteriet ble lagt ned for fem år siden, hadde Sort- land kommune fra gammelt av en kontrakt med forkjøps-rett og innløsningsrett til eiendommen. Denne valgte kommunen å bruke for å sikre de offentlige verdiene, og kjøpte i 2011 fabrikkeiendom-men for 10 millioner kroner fra Nortura.

tomta er på 65 800 kvadratmeter, hvorav 20 000 av disse er planert og opparbeidet. Fabrikk- lokalene fra 1964 er på 7500 kvadratmeter.

Salget av Nortura-eiendommen var en del av budsjettforslaget fra Høyre og Frp for 2014, hvor de ville finansiere en veipakke for Sortland gjennom å selge flere kommunale eiendommer.


Nyheter

Øverste på en av Vestlandets mest majestetiske tinder, hadde nemlig spreke folk fra tind plassert seg med tind-flagg. Og fra lufta ble dette opptrinnet behørig

fotografert og kommentert av Hjeltnes & Co. Dette var en flott markering av en av landets dyktigste bedrifter på spekemat – og trolig et godt reklame-stunt i tillegg.

OPPLySN

iNGSKO

NtO

ret FO

r eGG O

G KJØtt

917 årsverk i reindriftenreindriften hadde 917 årsverk i 2013, viser en arbeidstidsundersøkelse utført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NiLF). Årsverkstallet er beregnet ut fra en spørreundersøkelse sendt til samtlige driftsenheter i Norge.

Undersøkelsen ble utført av NiLF i 2012–2013 på oppdrag fra Landbruks- og matdeparte-mentet. Dette er den første arbeidstidsundersøkelsen siden 1987–89.

Basert på den nye spørre-undersøkelsen ble beregnin-gen av antall årsverk fornyet.

Den nye beregningen gir et litt lavere antall årsverk enn den gamle beregningen. Det kan blant annet skyldes mekaniseringen som har foregått i reindriften. resultatene fra den nye beregningen var en del av grunnlaget for forhandlingene av reindriftsavtalen som gjelder fra 1. juli 2014.


KJØttSAMArBeiDKJØttSAMArBeiD

norsk kjøttindustri er høyt. Men jeg er over-bevist om at også den frittstående del av norsk kjøttbransje har mye å bidra med i et slikt samarbeid, sier Skúlason.

400 aNsatteHan representerer en kjøttbedrift som både slakter, skjærer og foredler. Bedriften Slátur-félag Suðurlands omsatte i fjor for nær en halv milliard norske kroner og har 400 an-satte på lønningslista. Årlig slakte-tonnasje er på 4200 tonn og slakting av lam og sau representerer 1750 tonn.

– Hva er det dere kan bidra med overfor ansatte i norske kjøttbedrifter?

– På Island har vi lange tradisjoner på slakting og foredling av særlig storfe og små-fe. Vi har også en moderne foredlingsindus-tri som vi er stolt over. For våre ansatte ville det rent faglig være interessant å jobbe i et annet miljø for en periode på noen uker og jeg vil tro det samme er tilfelle for norske ansatte. Og ettersom det ikke eksisterer noen form for konkurranse mellom våre to land, har vi ingen ting å skjule for hveran-dre. Dette vil være en vinn-vinn situasjon for Island og Norge, påpeker Skúlason.

– sPeNNeNde INItIatIVKLF-styret hadde bare positive ting å si om det de ble presentert for på Island. Styre-medlem Kurt Mydland er dessuten klar til å ta imot ansatte i islandsk kjøttbransje om en utvekslingsordning blir en realitet.

– Så absolutt. Vi er med. Dette er et spen-nende og flott initiativ. Men min islandske kollega kan jo risikere å miste fagfolk til norsk kjøttindustri. Lønnsnivået hos oss er betyde-lig høyere enn på Island og det kan friste, sier Mydland med et smil om munnen.

godt orgaNIsertHan peker dessuten på utfordringen knyttet til boforhold.

– Her i Tromsø er det vanskelig å på kort varsel få innkvartert islandske arbeidstakere som kommer på en «gjesteopptreden», sier Mydland. Han deltok på turen til Island og fikk et svært godt inntrykk av islandsk kjøtt-industri.

– Bedriftene virket godt organisert og strukturert. Dessuten ble jeg imponert over mange spennende produkter som vi ikke ser i norsk kjøttbransje. Her kan vi hente inspi-rasjon fra våre kollegaer på Island, fastslår Kurt Mydland.

Han kunne tenkt seg å tilbringe mer tid på Island for å bli enda bedre kjent med is-landsk kjøttbransje.

Vil styrke båndene til norsk kjøttindustri

Skúlason tar til orde for en utvekslingsord-ning eller et vennskapsprogram der norske bransjefolk jobber på Island i en periode og islandske bransjefolk gjør det samme i nor-ske kjøttbedrifter. Det var i forbindelse med et KLF-besøk på Island nylig at Skúlason lan-serte et slikt utvekslingsopplegg. KLF-styret

besøkte bl.a. hans selskap Sláturfélag Suður-lands (SS) som er Islands største kjøttbedrift.

New ZealaNd– Vi har gode erfaringer med slike utvekslin-ger. For noen år siden hadde vi et tilsvaren-de opplegg med New Zealand og vi hadde

mye å lære av hverandre. Jeg tror det er mye å hente på økt samhandling mellom veldrev-ne bedrifter i Norden. Nortura er en bedrift jeg kjenner godt ettersom Sláturfélag Suður-lands er en del av kooperasjonen på Island. Jeg har besøkt Nortura-anlegget på Ruds-høgda ved noen anledninger og nivået på

Leder for Islands største kjøttbedrift, Steinþór Skúlason, ønsker å knytte tettere vennskapsbånd med norsk og nordisk kjøttindustri.

WLCOM AS \ Industrivegen 23A \ 2069 Jessheim \ Norway \ Tel.: +47 63 91 20 00 \ www.WLCOM.no

l Lagerstyring/WMSl Elektronisk samhandling (EDI) med kunder og leverandørerl Sporbarhet i produksjon og vareflytl Integrert løsning fra ERP til produksjonslinjel Datafangst og merking

Online ControlTM

IT-løsninger for næringsmiddel

-to the future

Norsk software for tidens logistikkutfordringer

Steinþór Skúlason representerer en islandsk kjøttbedrift som både slakter, skjærer og foredler.

Sláturfélag Suðurlands er Islands største kjøttbedrift. De omsatte i fjor

for nesten en halv milliard kroner og har 400 ansatte.

❚ per a. sleipnes

oslo

❚ ❚ ❚iLLU

StrASJO

N: CO

LOU

rBO

x


StrUKtUrHyGieNe

– Prima-avtalen med Nortura hindrer ikke konkurranse

Det skriver KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen i sitt svar til Konkurransetilsynet i forbindelse med foretaks-sammenslutningen mellom Nortura, Prima Slakt, Norpri og Jæ-ren Eiendomsinvest AS. Han presiserer at KLF ikke kan akseptere at Prima Gruppen, gjennom denne avtalen, får særfordeler med markedsregulator. Det vil si løsninger som i prinsippet kan gi begge disse aktørene kon-kurransefortrinn på bekostning av andre ak-tører i markedet.

motstrIdJuul-Hansen peker på at Nortura har en of-fentlig rolle som markedsregulator for kjøtt og for KLF fremstår det uklart om dette i til-strekkelig grad er hensyntatt i avtalen. På en del områder virker det som om det kan være motstrid mellom forutsetningene som ligger i avtalen på den ene side og rollen som mar-kedsregulator med de retter og plikter det

gir, på den andre siden, ifølge KLF-direktøren. – De uklare punktene knytter seg spesielt

til framtidige leveranser fra de som leverte til Prima Slakt da det var eid av Prima Grup-pen og hvilken rett/mulighet Nortura har til å forskjellsbehandle disse både på bakgrunn av rollen som markedsregulator og at de er et samvirkeforetak. Dersom avtalen forut-setter at det volumet som Nortura slakter i aksjeselskapet Prima Slakt unntas fra Nortu-ras rolle som markedsregulator, kan ikke KLF akseptere dette, sier Juul-Hansen

koNkurraNseFortrINNHan mener konsekvensen blir at Nortura enkelt kan organisere sin virksomhet på en måte som gjør at de i ly av markedsregule-ringen kan skaffe seg et meget stort konkur-ransefortrinn vis a vis konkurrenter i verdi-kjeden etter helt slaktnivå. De kan på denne måten sikre seg et betydelig større norsk rå-varevolum enn de benytter, når de beregner dekningsprosenten i markedet (som skal sikre «konkurranselikhet»).

reFeraNseVarer– Alt slakt ved Prima Slakt må derfor inngå i markedsreguleringen, på samme måte som øvrig volum fra Nortura. Også gjennomfø-

ring av ulike produksjonstilpasningstiltak må følges opp og det nye selskapet må også forholde seg til prisløyper fastsatt i markeds-reguleringsformål

Volumet skal dessuten inngå når Nortura kalkulerer «oppnådd pris» for kjøttslagene ved beregninger ut over referansevarene, i tillegg til mottaksplikt for de som ønsker å levere, påpeker KLF-direktøren i sin utta-lelse til Konkurransetilsynet, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen.

traNsPareNs kreVesEn avtale om bare kjøp av bestemte kvalite-ter, eller en slags EMV-produksjon av slakte-skrotter, er ifølge KLF-direktøren ikke forene-lig med forsyningsplikten i dagens markeds- regulering. Dersom avtalen forutsetter noe slikt, påpeker han at det må kreves transpa-rens i markedsregulators fordeling av slakt/slaktekvalitet på bedriftsnivå for å unngå at tospannet Nortura-Prima Gruppen oppnår fordeler i fordelingen på bekostning av andre aktører.

– Velger Nortura å prioritere kvalitets- leveranser til Prima Gruppen er minimum at de dokumenter at det går på bekostning av Norturas egen tilførsel av samme kvaliteter, poengterer Juul-Hansen.

– KLF kan ikke se at avtalen mellom Nortura og Prima hin-drer konkurranse, men konkurranse-intensiteten på flere områder kan svekkes noe.

– Vær nøye på arbeids- tøyets hygienekvalitet

Det ble poengtert da Norske Vaskeriers Kva-litetstilsyn (NVK) deltok på HACCP-kurs som KLF arrangerte. Målsettingen var å til-føre kunnskap til NKV i forhold til arbeids-tøyets innvirkning på hygienen for våre medlemsbedrifter, poengterer KLFs mat-trygghets- og kvalitetssjef, Mette Juberg.

Ny braNsjestaNdard– Veldig nyttig å møtes på denne måten og utveksle kunnskap og erfaringer. Næring-middeltøy må være hygienisk rent og for oss i KLF var det viktig å delta i utarbeid- elsen av den nye bransjestandarden hvor Marianne Tømmervold fra Grilstad har vært en viktig deltaker. Ved å stille krav om god-kjenningssertifikat i henhold til denne bran-sjestandarden, vil næringsmiddelbedrifter være sikret tilfredsstillende hygienekvalitet på ar-beidstøy som leveres ferdig vasket fra vaske-riene, sier Juberg.

haccP– Hvilken nytte har dere i NVK å snakke med KLF?

– Næringsmiddelbedrifter har gjennom mange år hatt sterk fokus på kvalitetsstyring gjennom HACCP (Hazard Analysis and Cri-tical Control Point) og de siste årene har flere av våre vaskerier begynt å tenke i de samme baner. Derfor var det svært matnyt-tig for oss å få et innblikk i det arbeid som kjøttbedriftene har utført på dette felt. Nå kan vaskerier få mulighet til å tilfredsstille de strenge kravene som kjøtt og nærings-

middelindustrien stiller på dette området, sier Jan Tore H. Gunnarson i NVK.

85 grader– Hva er det viktigste kriterium for trygg og god vask av arbeidstøy?

– Riktig vaskemiddel og riktig type mas-kin. Desinfiserende vask er avgjørende og

det innebærer 85 grader i minst 10 minut-ter. Den viktigste feilen som gjøres når det gjelder vask av arbeidstøy, er for mye tøy i hver vask og fravær av ren trommelåpning når tøyet tas ut. Og vanlige vaskemaskiner som er myntet på hjemmebruk, duger ikke, avslutter Jan Tore H. Gunnarson i Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn (NVK).

I kjøtt og næringsmiddel-industrien stilles det strenge krav til hygiene og tøy som benyttes av ansatte i denne industrien er intet unntak. Kvalitetssikring av arbeidstøy er derfor en viktig del av en velfungerende mattrygg-hetsstrategi.

oslooslo

❚ per a. sleipnes

Mette Juberg, Jan Gunnarson og Anni Byskov var tilfreds med kurset som var ment å sam- ordne kunnskap knyttet til vask av arbeidstøy.

❚ ❚ ❚

❚ ❚ ❚

iLLUStr

ASJON

: COLO

Ur

BOx


KJØtt OG HeLSeKJØtt OG HeLSe

kjøttspisere er både sunnere og lykkeligere

Vegetarianerne er tynnere og drikker min-dre alkohol. Men ellers står det ikke så bra til med helsa, ifølge en ny studie.

Det er forskere på det medisinske univer-sitetet i Graz som har tatt for seg 1320 øster-rikere og sett på hva slags medisinsk be-handling de har fått, hvordan de ser på sin

egen helse og hvor ofte de rammes av 18 forskjellige kroniske sykdommer.

beskyldes For kjøttreklameDet viser seg at dobbelt så mange vegetaria-nere som kjøttspisere lider av allergier, at vegetarianerne 50 prosent oftere rammes av

hjerteanfall – og at vegetarianerne får kreft fire ganger så ofte som den gruppen kjøttspi-sere som kommer best ut.

Nathalie Burkert, epidemiologen som har koordinert studien, innrømmer at hun ble overrasket over funnene. Men studien har også fått kritikk:

– Det har vært pressemeldinger som hev-der at resultatene våre er en annonse for kjøttindustrien. Vi har tatt avstand fra den påstanden, siden det er en ukorrekt tolkning av tallene, sier hun til Austrian Times.

Vegetarianere har dårligere helse og dårligere livskvalitet enn kjøttspisere. Det viser en ny undersøkelse fra Østerrike.

aVVIser kreFtPåstaNdHun understreker at studien ikke motbevi-ser påstandene til blant andre nobelprisvin-ner Harald zur Hausen, om at rødt kjøtt kan gi kreft. Den østerrikske studien har nemlig ikke sett på rødt og hvitt kjøtt hver for seg.

Derimot trekker 23 norske og utenland-ske forskere kreftpåstanden i tvil etter at de har gått gjennom litteraturen på feltet. I en artikkel i tidsskriftet Meat Science konklu-derer de med at forskningen ikke har noen sikre svar på om rødt kjøtt og behandlet kjøtt i seg selv gir tarmkreft, skriver forsk-ning.no.

– De negative resultatene man ser i dyre-modeller hva gjelder tarmkreft forutsetter en diett som mangler viktige og nødvendige mi-krostoffer, understreker professor Bjørg Ege- landsdal ved NMBU overfor forskning.no.

Det trengs et bedre grunnlag for kost-holdsanbefalinger om rødt kjøtt og behand-let kjøtt, ifølge artikkelen.

– releVaNt For alleUndersøkelsen fra det medisinske universi-tetet i Graz har tatt hensyn til andre ting enn kostholdet som kan påvirke helsa, som for eksempel kjønn, alder, utdannelse og inntekt.

– Vi begynte med 15 000 casestudier, og delte dem opp i ernæringsgrupper. Så valgte vi ut 343 vegetarianere og så på alder, kjønn og sosial og økonomisk bakgrunn. Deretter sammenlignet vi vegetarianerne med noen som matchet dem i hver av tre grupper med forskjellig kosthold som omfatter kjøtt, for-klarer Nathalie Burkert.

Selv om dataene kommer fra Østerrike,

så mener hun at funnene er relevante for alle.

lIVskValItet– Vi fant at vegetarianere lider mer av be-stemte tilstander som astma, kreft og men-tale lidelser enn de som spiser kjøtt. Men vi kan ikke si hva som er årsaken og hva som er virkningen, understreker hun.

Med andre ord: Studien sier ikke noe om vegetarianerne er sykere fordi de ikke spiser kjøtt, eller om de tvert imot har valgt et kosthold uten kjøtt fordi de er sykere.

– Det er klart ut fra resultatene våre at et kosthold som omfatter en moderat mengde kjøtt og samtidig er rikt på frukt og grønnsa-ker, reflekterer seg i generelt friskere men-nesker. De har bedre helse, bedre livskvali-tet og færre legebesøk, sier Burkert.

Kvalitetsnett fra TruNet“Quality comes first” er slagordet til vår britiske leverandør av elastikknett. Våre elastiske nett er laget av polyester og naturlig latex.

TruNet elastikknett leveres i diameter fra 75-250 mm. Kokenettene kan varmebehandles opp til 125o C. Stekenettene er laget for å tåle 225o C.

TruNet elastikknett lages i en rekke forskjellige versjoner med tanke på styrke i elastikken og dekker “alle” dine behov.

TruNet er BRC/IOP-sertifisert, en garanti for at du alltid får det kvalitetsproduktet du forventer.

Vår kvalitetsleverandør:

Arne B. Corneliussen AS Oslo, Norge

Tlf.: +47 22 88 46 00Faks: +47 22 88 46 46

www.abcorneliussen.no

Verdensledende leverandør av nett

Truenature annonse A5 NY1.indd 1 23.05.2014 15:27:13

❚ GeorG maThisen

Grønnsaker hører med, men å spise dem helt alene til hvert eneste måltid, er stati- stisk sett en dårlig løsning. iLLUStrASJONSFOtO: SHUtterStOCK

❚ ❚ ❚

graZ

Ren helsekost – kjøttspisere får sjeldnere kreft, hjerteanfall

og allergier, ifølge ny forskning. iLLUStrASJONSFOtO: SHUtterStOCK

Fornøyd for femten kroner

– Det er ikke så mange produkter vi lager selv. Men det vi lager, er slikt som folk vet at vi har, og som de kommer tilbake og kjøper, sier Ken Robin Øverås.

Butikksjefen på Bunnpris Vestnes Brygge har en tøff kamp å kjempe. Rundt kjøpesen-teret i kommunesenteret på sørsiden av Romsdalsfjorden, ligger dagligvarebutikkene tett. Hurtigbåten til Molde er også i gang-avstand.

FerskVaredIsk– Men vi er den eneste butikken som har ferskvaredisk. Jeg håper det er en fordel, sier Øverås. Blant annet trekker ferskvaretilbu-det til seg mange lunsjkunder som vil ha noe godt, raskt og enkelt.

Ellers er butikken populær hos den eldre garde. I så måte er beliggenheten inne på kjøpesenteret Vestnes Brygge en fordel.

Bunnpris-butikken lager kjøttkaker, kar-bonader og mange hjemmelagede salater. Og når Kjøttbransjen besøker butikken, er Jorunn Søreng i full gang med å krydre kyl-ling og gjøre dem klare for grillen.

Butikken er en av dem som Bunnpris Møre eier. Tidligere har den vært både Mat-huset, Sparmat og Rimi.

FemteNkroNersPakkerEn sentral del av kjøttilbudet er pakkene med «billig middag hver dag» – kjøtt eller fisk til en middagsporsjon for 15 kroner.

– Det funker veldig greit, mener butikk-sjefen. Tidligere tilbød Bunnpris én middags-rett hver dag. Nå er ordningen lagt om til å være mer fleksibel både for kunden og bu-tikken. Det har slått positivt ut, ifølge Øver-ås.

Mandag til torsdag kan kundene velge mellom kyllinglår, ytrefilet av svin og lakse-filet. Fredag, lørdag og søndag er det flat-biff, kjøttdeig og kyllingfilet som står på me-nyen.

– Folk som bor alene, hadde ofte proble-mer før når alt kom i store pakker, sier bu-tikksjefen.

kløVerkjøtt-laNdFemtenkronersrettene er merket med kje-dens eget Kløver-merke. Akkurat på Vestnes er det en fordel.

– Kløverkjøtt ligger jo rett borti her. Det er i hvert fall en fordel hvis det skulle bli krise en dag, konstaterer Ken Robin Øverås. – Og jeg vil tro at kundene ser på det som lokalt, antar han. Fra butikken til kjøtt- bedriften er det mindre enn to kilometer.

I hyllene er det produkter fra både Tulip og Finsbråten. Men ved siden av Kløverkjøtt er det Nortura som står for storparten av kjøttsalget. – De har kommet seg, og leverer bra saker, sier Øverås.

Ferskvare og femten- kronerskjøtt er oppskriften som skal sikre Bunnpris Vestnes Brygge kunder i kamp mot tøffe konkurrenter.

❚ GeorG maThisen

VestNes

Ken Robin Øverås får femtenkronerskjøtt fra Kløverkjøtt, bare et par kilometer unna butikken.

Jorunn Søreng gjør klar ettermiddagens kyllinger – Vestnes Brygge har Bunnpris-butikk med ferskvaredisk.

❚ ❚ ❚


DAGLiGVAre

Inviterer til Kjøttfagdagen 2014

Et seminar arrangert av Nofima og Animalia i fellesskap 9. september hos Nofima på Ås.

Annet hvert år inviterer Nofima Mat og Animalia kjøttbransjen til faglig påfyll, diskusjon og godt samvær. Som to av de fremste fagmiljøene på kjøtt i Norge er vi stolte av å ønske velkommen til årets utgave av Kjøttfagdagen. Kjøttfagdagen er en arena hvor bransjen kan få faglig påfyll fra forskningen og der kjøttbedrifter som deltar i forsknings- og utviklingsprosjekter forteller om sine erfaringer. Vi håper årets program frister og ser frem til en interessant Kjøttfagdag i september. Årets kjøttfagdag har tre hovedtema:

1. Optimal utnyttelse av råstoff 2. Gode emulsjoner innenfor nye rammer/reduksjon av salt og fett 3. Bærekraft – ressurser – økonomi

Lunsjen skal gjenspeile disse temaene på en spennende måte. Det blir også tilbud om omvisning i Nofimas prosesshaller etter foredragene. Påmeldingen gjøres via linken https://www.deltager.no/kjottfagdagen_9_sept_2014 og påmeldingsfristen er 27. august 2014. Deltakeravgift: kr. 1.500,- ved påmelding innen 1. august, deretter kr. 2.000,- Avgiften inkluderer lunsj, kaffe og frukt. Fagdagen starter kl. 9.00 og avsluttes 15.30. Kaffe/tea serveres fra kl. 8.30.


5 2014 I kjøttbransjen I 1918 I kjøttbransjen I 5 2014

❚ per a. sleipnes

NM i KJØttPrODUKterNM i KJØttPrODUKter

Det faktum at grillproduktene av kjøtt er like tilgjengelig i Karasjok som i Kristian-sand, er viktig for henne.

gode sPesIalPølser– Gjennom det samarbeid kjøttbedriftene har med dagligvarekjedene, er dette mulig å

få til. Årets NM har til fulle vist at det hand-ler mye om konseptutvikling og felles løs-ninger for å få markedsført og solgt for ek-sempel grillprodukter. Det er til det beste for sluttbrukeren, fastslår Juberg.

– Andre positive ting du vil trekke fram i kjølvannet av året NM?

Det må bli kvaliteten på spesialpølsene eller snadderpølsene. Dette NM viste at så godt som alle her i landet nå kan spise pøl-ser. Bedriftene er svært kreative når det gjel-der råvarer i pølsene og de som ikke ønsker svin i pølsene får nå pølser med fjørfekjøtt myntet på grillen. Pølser for enhver smak og kultur, med andre ord.

bedre kValItetssIkrINg– Hva var du minst fornøyd med denne gang?

– Mens vi er inne på pølser, kan jeg vel slå fast at de tradisjonelle pølsene som wiener- og middagspølser falt litt gjennom denne gang. Dessuten må jeg si at kvalitetssikrin-gen av noen innsendte produkter fra noen bedrifter ikke var god nok. Vi fikk inn pro-dukter til bedømming som av kvalitetsårsa-ker rett og slett ikke skulle vært innsendt. Her må det jobbes hardere ved neste korsvei.

eValuerINgsgruPPe– Noen mener konkurransen må forenkles og at antallet produkter og medaljer bør re-duseres. Hva tenker du rundt det?

– Dette er signaler vi tar på alvor og skal drøfte nå i etterkant. Jeg går inn for å eta-blere en bredt sammensatt gruppe som ser på alle sider ved NM, også det som har med dommerjobben å gjøre. Vi opplevde denne gang at dommerne hadde svært lange dager fordi mange produkter skulle gjennom. En grundig evaluering blir derfor avgjørende viktig, fastslår Mette Juberg.

– Vi opplevde denne gang at dommerne hadde svært lange dager fordi mange produkter skulle gjennom, sier hoveddommer Mette Juberg.

49 gullmedaljer delt ut i årets Nm

– NM dokumenterte bredde og utbredelse

– Den store bredden i grillmatsortementet, spekematutviklingen og kvaliteten på spesialpølsene. Dette trekker hoveddommer Mette Juberg fram som det meste gledelige ved årets NM-konkurranse.

Årets NM hadde spesiell fokus på grill- og spekeprodukter. Og la det være fastslått: Den norske forbruker trenger ikke å bekymre seg for grill-utvalget denne sommeren. Årets NM viste med all mulig tydelighet at repertoaret er stort og kreativiteten upåklagelig når det gjelder grillprodukter her i landet.

NI grIllklasserSelv om Fatland-systemet, via sin samar-beidspartner Coop i dagligvaremarkedet, markerte seg kraftig med fire medaljeproduk-ter i grillklassen, var mangfoldet stort. Ni klasser og mange ulike bedrifter fra hele lan-det hentet hjem medaljer for grillprodukter.

årets NyskaPINgI tillegg til Fatland som ble norgesmester i grillklassen, markerte Nortura seg sterkt med fire medaljeprodukter og Nordfjord Kjøtt med tre medaljer. Verdt også å trekke fram er Gårdsand som både hentet hjem to grill-medaljer, men som også fikk hederspris for årets nyskapning. (Lovise-produktene). Også Åkeberg Skoglunn, Den Stolte Hane, Unil og A. Strøm-Larsen fikk to guill-medal-jer hver under årets NM.

suPergod PølseEn positiv overraskelse i grill-klassen var Kløverkjøtt som sikret seg gullmedalje i klas-sen for snadderpølser med ost. Bedriftens

Chiligrill med ost ble av dommerne beskre-vet som en supergod pølse med flott utse-ende og veldig god ostesmak. For driftssjef og produktutvikler Brage Grønningsæter i Kløverkjøtt As var denne gullmedaljen kjær-kommen.

– Vi registrerte økt interesse for dette pro-duktet umiddelbart etter kåringsarrange-mentet. De siste to dagene har vi doblet produksjonen og gullet vi fikk i NM er med andre ord gull verdt for oss rent markeds-messig. Men aller viktigst er at produktet blir testet av en bredt sammensatt jury av dyktige fagfolk. I så måte må jeg få lov til å skryte ekstra av vår dyktige og erfarne pølse-maker Arvid Åsen. Han har vært i sving her på Vestnes siden 1980 og er en garantist for god kvalitet, påpeker Grønningsæter.

Etter at Kløverkjøtt nå er gjennom om-byggingsfasen fra å være ren storhushold-ningsleverandør (Mørekjøtt) til dagligvare-leverandør, regner han med sterkere deltagelse i framtidige produkt-konkurran-ser.

46 leverandører med til sammen 496 produkter gjorde den 22. utgaven av NM i kjøtt- produkter til en manifestasjon av det spennende utvalget og den gode kvaliteten på norske kjøtt- produkter. At i tillegg syv skoler deltok i år, lover godt for framtiden.

matsentralen fikk «restopplaget»Prisen for Årets Bacon til Finsbråten AS ble delt ut av Gjermund Stormoen fra Mat-

sentralen. Nettopp Matsentralen fikk restproduktene etter at bedømmingen var over.

Bedriftene som sende inn produkter til NM, er rause og det blir som regel mye god kjøttmat til overs. i år fikk Matsentralen, som til vanlig tar imot produkter både fra dagligvarebransje og storhusholdning, tilgang til disse restproduktene.

– Dette setter vi stor pris på. Matsentralen vil jeg kalle «redningen» for norsk mat. Uten oss ville årlig rundt 500 tonn mat gått til spille. Det er rundt regnet en million måltider. For meg er det selve skrekkscenariet at gode pølser og

utmerket bacon blir kastet på søpla. Derfor er jeg stolt av å kunne presentere Matsentralen som en formidler (grossist) av mat til vanskeligstilte mennesker, sa Stormoen da han delte ut bacon-prisen. Det var forøvrig Finsbråtens bacon i skiver som gikk helt til topps i denne klassen.

Gjermund Stormoen i Matsentralen sørger for at restproduktene etter årets NM ble videredistribuert til vanskeligstilte. Til høyre Håkon Åsheim fra Finsbråten.

oslo

oslo

❚ ❚ ❚

»

oslo

Brage Grønningsæter i Kløverkjøtt mottok gullmedalje for bedriftens chilipølse av Jon Nordbø fra Tine Ingrediens.Arvid Åsen til venstre har jobbet på

Vestnes siden 1980. De to andre på bildet er Arild Østrem og Jan Olav Franzen.

❚ ❚ ❚

»


spekesuksess fra Inderøya

Daglig leder Håvard Gausen ved Inderøy Slakteri er både glad og stolt over at Straum-pølsa både ble årets spekeprodukt og samti-dig Norgesmester i spekepølseklassen. Og

det i sterk konkurranse med et annet pro-dukt fra samme bedrift – morrpølse. Men det stoppet ikke her for Inderøy-bedriften. Av bedriftens ni innsendte produkter, ble det i tillegg til de to gullmedaljene et sølv og en bronse.

«staNg INN»– Ja, dette er stas. Ikke minst for de ansatte som gjør en flott jobb hver eneste dag. Dette skaper entusiasme og motivasjon. Det er opplagt at vi har hatt «stang inn» i dette NM, og det er vi ydmyke for. Vi vet vi kon-kurrerer med bedrifter som leverer svært gode produkter.

et uNgt ProduktSi litt om Straumpølsa som ble NM-vinner i spekepølseklassen.

– Det er et relativt ungt produkt og vi snakker om en spekepølse av svin og storfe-kjøtt produsert i naturtarm. Derfor framstår den forskjellig fra gang til gang rent utseen-demessig. Men det er jo noe av profilen på dette produktet. Morrpølsa som vi også fikk gull for, er et mer tradisjonsprodukt, sier produksjonsleder Steinar Susegg.

stor sPeNNVIdde– Det handler med andre ord ikke kun om Inderøysodd for dere?

– Nei, absolutt ikke – selv om soddpro-duksjonen er svært viktig i den store sam-menhengen. Vår Grov Pølse ble jo kåret til årets produkt i klassen for middagspølser, så spennvidden er stor hos oss, påpeker pro-duksjonsleder Steinar Susegg.

– Snakk om timing. Vi hadde planlagt å intensivere markedsføringen av Straumpølsa overfor dagligvarehandelen og nå har den fått NM-status. Vi regner med å fordoble salget i kjølvannet av denne prisen.Santa Kristina fra Nortura Tynset ble både

kåret til Årets produkt og ble også Norges-mester i spekekjøtt-klassen.

traVelt– Det som er ekstra morsomt er at vi vant med Santa Kristina som er skåret opp her ved anlegget vårt på Tynset. Tidligere har Santa Kristina blitt både skåret og pakket an-

dre steder, nå har vi endelig fått samlet hele prosessen i vårt eget hus, sier fa-brikksjef Geir Inge Høistad. Han har det travelt om dagen, og er nå i ferd med å ansette åtte nye personer fra det nedlagte anlegget i Rendalen.

suPer skINke– I tillegg til at vi får mer å gjøre med Santa

Kristina, med skjæring og pakking, så har vi også andre produkter som gjør det bra og krever enda flere hender, sier Høistad.

– Om vinneren sier dommerne at det er en super skinke, og det er ikke noe å trekke verken på utseende, finish, lukt, smak og konsistens, og råvarene er kontrollerte og av topp kvalitet. Alt er perfekt, uttalte juryen.

50 ProseNt uttellINgOgså H. Mydland AS i Tromsø kan si seg for-nøyd med spekematen i årets NM. Gull for sirupssaltet fenalår og det samme for nord-norsk spekeskinke med urter.

– Fantastisk morsomt, særlig gullet for fe-nalåret vårt. Det er vi stolte av, fastslår Kurt Mydland. Bedriften hadde sendt inn fire produkter for bedømming og to fikk altså gullmedalje.

Karine Sveli fra Nortura mottok prisen for beste speket svinekjøtt, oppskåret (Santa Kristina) av NM-dommer Tom Chr. Johannessen, NOFIMA.

Tynset plasserte seg ettertrykkelig på matkartet både via Norturas ekstramodnede spekeskinke (Santa Kristina) og modnet fenalår. Også spekemat fra Tromsø gjorde seg fordelaktig bemerket.

NM i KJØttPrODUKterNM i KJØttPrODUKter

1 Rune Olson var som vanlig «kjøkkensjef» under bedømmingen.

2 Stor aktivitet ved ett av dommer-bordene: Fra venstre Hans Eide, Janne Haugdal og Rune Slaatten.

3 OEK-direktør Anne Mari Halsan deler ut hederpris nyskapning til Per Berglund fra Gårdsand AS.

4 Kveldens konferansier Geir Schou sammen med Stian Vasvik, Roar Stentun, Hege Berg Knutsen, Terje Wester og Per Einar Johansen.

mye speke-godt fra tynset og tromsø

Fenalår-suksess for Kurt Mydland i årets NM.

oslo

❚ ❚ ❚

❚ ❚ ❚

»

»Spennvidden er stor hos oss, påpeker produksjonsleder ved Inderøy Slakteri, Steinar Susegg.

Glade Inderøy-ansatte etter NM. Foran fra venstre: Steinar Susegg, Ann Kristin Madsen, Svein Harald Kirknes, Marte Størvold og Guri K. Stavrum. Bak fra venstre: Elin K. Wist, Espen Sundby, Anton Næss, Jonas Gausen, Håvard Gausen og Roger Gausen. Ikke tilstede: Bjørn Ivar Wågan og Ole Balgård

»1 3 4 2

oslo


Ditt medlemskap - din trygghet!NHO Mat og Landbruk har fokus på å forenkle medlemmenes hverdag. Vår Serviceerklæring sikrer medlemmene rask bistand, råd og veiledning innen områdene arbeidsrett, HMS og tariff. Medlemmene kan kontakte en av våre erfarne advokater/rådgivere pr. e-post eller pr. telefon når de har behov for det.

Vi tilstreber å gi en tilbakemelding på henvendelser fra medlemsbedrifter samme dag som henvendelsen er mottatt, og senest i løpet av neste arbeidsdag.

Avhengig av hva spørsmålet gjelder og omfanget av saken, vil nærmere oppfølging avklares mellom deg og NHO Mat og Landbruks medarbeider.

Rådgivning innen arbeidsrett, tariff og HMS er gratis (inkludert i medlemskontingenten). For advokatbistand i forbindelse med rettssaker for domstolene, samt kurs og konferanser påløper det en egenandel.Vi har en fleksibel arbeidsform, og bistår deg via telefon, e-post og ved deltagelse i møter.

Ingen saker er for små

for oss!

Hva svarer vi på?• Tariffavtaler - tolkning/tvisteløsning • Ansettelse• Arbeidstid • Omorganiserings- og nedbemanningsprosesser• Ferie • Utenlandske arbeidstakere• Permisjon • Arbeidsavtaler• Oppsigelse • Konkurranseklausuler• Avskjed • AFP• Permittering • HMS• Virksomhetsoverdragelser • Midlertidige arbeidsavtaler • Konfliktløsning • Lønn • Inkluderende Arbeidsliv (IA) og sykefravær • Likestilling og ikke-diskriminering

iNFOANNONSe







for oss!







for oss!







for oss!


Vi gratulerer alle NM-deltagere med flotte resultater og ønsker alle en smakfull og fin BBQ-sommer!

NM i KJØttPrODUKter

medalJefordelInG Gull sØlV bronsJe sum

Nortura SA 5 5 3 13

Fatland Sandefjord 3 6 3 12

Fatland Ølen 4 3 2 9

Unil AS 2 3 4 9

tind Spekevarer AS 3 2 3 8

Jens eide AS 1 6 1 8

Nordfjord Kjøtt 3 2 2 7

Grilstad AS 2 1 4 7

Finsbråten a/s 3 1 2 6

Gårdsand AS 2 4 6

Den Stolte Hane 2 1 2 5

Per’s Kjøkken AS 2 3 5

Leiv Vidar Slakterforretning AS 3 1 4

inderøy Slakteri AS 2 1 1 4

Hole kjøtt as 1 1 2 4

Kuraas AS 1 2 1 4

Metervare AS 1 2 1 4

Åkeberg-Skoglunn Pølsemakeri AS 1 2 1 4

A. Strøm-Larsen AS 2 1 3

Meny AS 1 2 3

Orkla Foods Norge AS 2 1 3

H. Mydland AS 2 2

Bjerke Spekemat & Delikatesse AS 1 1 2

Gunnar ruud Catering AS 2 2

Orkla Foods Norge, avd Vossafår 2 2

Skjåkmat 2 2

Smedstuen Gård AS 2 2

Annis Pølsemakeri 1 1

DalPro Gårdsmat 1 1

Kløverkjøtt 1 1

Bønes Gårdsmat AS 1 1

Grilstad Storkjøkken 1 1

Helgeroa Spekevarer AS 1 1

Hognamat AS 1 1

Sangnæspølsa AS 1 1

Sørlandskjøtt 1 1

toten Kjøtt AS 1 1

totalsum 49 50 51 151

nm-vinnerne 2014❚❚ grIll: Coop W med Middelhavsmarinerte Lammekoteletter fra Fatland Ølen AS❚❚ sPekekjøtt: Gilde med Santa Kristina ekstra langtidsmodnet spekeskinke fra Nortura SA❚❚ Pølse: Coop W med urøkt Bratwurst fra Fatland Sandefjord AS❚❚ sPekePølse: inderøy Slakteri AS med Straumpølse

medaljeFordelINg Nm I kjøttProdukter 2014

Jens eide fikk matmerk-prisen

Matmerks hederspris gikk denne gang til Jens eide AS. Prisen skal gå til en produsent som produserer i tråd med Matmerks visjon om å fremme mangfold, kvalitet og verdiskaping i norsk matproduksjon.

– Dette er en bedrift som virkelig er en hjørnestein i kjøttbransjen. Ansatte og eiere gløder av interesse, fagkunnskap, håndverk og kvalitet, sa Matmerk-direktør Nina Sundqvist da hun delte ut prisen. Jens eide ble godkjent som merkebruker hos Matmerk i 2010 og er i dag også godkjent for seks Spesialitet-produkter.

– Vi er stolte over å være samarbeids-partner for NM i Kjøtt. Våre tre matmerker, Nyt NOrGe, Spesialitet og Beskyttet Betegnelse finnes på mange kjøttproduk-ter og vi har mange stolte merkebrukere fra kjøttbransjen, sier Nina Sundqvist.

Matmerk-direktør Nina Sundqvist delte ut pris til Jens Eide.

oslo


SViNeKJØttMArKeDet

svinekjøttet taper terreng i det offentlige

– Problematisk, påpeker en aktør som har betydelige leveranser til det offentlige.

Han peker på at dette rammer skjærebe-driftene som skjærer mye svinekjøtt. Resul-tatet på sikt er at de må kjøpe mindre gris, som til slutt går ut over bøndene.

taNkekors– Vi som bedrift har ingen problemer med å tilpasse oss. Vi bytter bare ut svinekjøttet med andre kjøttråvarer. Men for norske svinebønder og for norsk tradisjonsmat, er jo dette et stort tankekors. Jeg ønsker ikke å navngi noen spesielle innkjøpere, for feno-menet ser vi i hele det offentlige innkjøps-

systemet. Vi landet nettopp en betydelig of-fentlig kontrakt og da var det bl.a. krav om fravær av svinekjøtt i noen kjøttprodukter som det normalt inngår svinekjøtt i, sier vår kilde som ikke ønsker å stå fram.

uthuler kValIteteNBedriften selger årlig kjøtt og kjøttprodukter for mellom 10 og 15 millioner kroner til kommuner, fylkeskommuner og statlige in-stitusjoner. Utfordringen er å organiserer ting litt annerledes. Men bedriftens ledelse legger ikke skjul på at mange av kravene ut-huler kvaliteten på produktene.

– Svin er i ferd med å bli et fy-ord på man-

ge institusjonskjøkken og det er jo synd. Det rokker med norsk matkultur og svinebønder blir taperne, fastslås det.

2000 toNN– Har dere som bedrift registrert redusert bruk av svinekjøtt i produserte produkter de siste årene?

– Ja, vi skjærer mindre gris i dag enn vi gjorde for tre–fire år siden. Og med tanke på framtiden satser vi nå enda mer på skjæring av storfe/kjøttfe. Dette for å tilpasse oss den trend vi ser i markedet.

KLF-direktør Bjørn-Ole Juul Hansen sier i en kommentar at KLF har sendt brev til et av landets helseforetak der dette med bruk av svinekjøtt i tradisjonelle kjøttprodukter blir tatt opp.

«brutte løFter»KLF har gått gjennom anbudsdokumenter og det går klart fram av disse at for eksempel farseprodukter skal være uten svinekjøtt. Resultatet blir at disse produktene ikke sam-svarer med de forventningene forbrukerne stiller.

– «Brutte løfter» virker over tid negativt på forbrukernes vilje til gjenkjøp og konsum av produktet. Å presentere medisterfarse uten svinekjøtt er et slikt «brutt løfte». Som bransjeorganisasjon mener vi det er beklage-lig at en offentlig institusjon, gjennom sin innkjøpspraksis, på denne måten bidrar til at omdømmet til bedrifters produkter blir svekket, sier KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen som i brevs form har bedt om en forklaring fra en stor innkjøper.

Offentlige innkjøpsorganer her i landet bidrar til en form for stigmatisering av svinekjøtt i kjøttprodukter. I anbud som utlyses, får stadig flere kjøttbedrifter beskjed om å fjerne svinekjøttet fra klassiske og tradisjonelle norske kjøttprodukter.

❚ per a. sleipnes

skremmende høyt medisinforbruk i eu

Det er redaktør og observatør av europeisk kjøttindustri, Stian Vasvik som sier dette til Kjøttbransjen. Han bor delvis i Tyskland og delvis i Norge og har gjennom flere tatt tysk og europeisk kjøtt- og næringsmiddelindus-tri på pulsen. Vasvik har en rekke eksempler på det store omfanget av medisinbruk i eu-ropeisk landbruk. Og han er skremt over det han ser og hører– Taperne blir europeiske forbrukere men også de aktørene som foredler denne kjøttrå-varen – kjøttindustrien, fastslår Vasvik som til daglig er redaktør av bladet Dagligvare-handelen.

dårlIg omdømmeHan tar oss med på en runde i butikker og håndverksbedrifter i Berlin-området, og det vi ser i hyller og ferskvaredisker er særdeles delikat og innbydende. Men Vasvik minner om at kjøttet stammer fra produksjoner og dyrehold vi her i landet ikke på noen måte kan identifisere oss med.

– Det er dokumentert at kjøttbedrifter i enkelte EU-land har et dårligere omdømme enn kjemikaliebedrifter. Det taler sitt tydeli-ge språk. Kjøttforbruket er allikevel stabilt høyt i hele EU-området. Ja, ganske mye høy-ere enn i Norge, påpeker Vasvik.

mye aNtIbIotIkaHan fastslår at for eksempel kyllinger som

blir alt opp i kyllinghus i land som Tyskland, får antibiotika i fôret 10 ganger i løpet av levetiden på ca. 39 dager innen de blir slak-tet og stykket. En gris har en levetid før slak-ting på ca. 115 dager og griser i EU blir i gjennomsnitt medisinert i fire dager i løpet av denne perioden. Også kalver får antibio-tika i fôret med tanke på forebygging av syk-dommer.

– Tyskland, som er det land jeg kjenner best til, er allikevel moderate i sin medisin-bruk. Noe av problemet både her i Tyskland og i andre land i EU, er at veterinærer tjener svært mye penger på antibiotikabruken i dy-reholdet. Det faktum legger ikke akkurat til rette for radikale endringer på dette områ-det, påpeker Vasvik.

– Kjøtt og fjørfeindustrien i EU har mistet dyden. Bruken av medisiner i dyrefôr er for eksempel skremmende utbredt – særlig i kyllingfôr. Dette bør bekymre!

MAttryGGHet

berlIN

Redaktør Stian Vasvik tok Kjøttbransjen med på en runde i butikker og håndverksbedrifter i Berlin-området.

Stian Vasvik sier at kyllinger som blir alt opp i kyllinghus i land som Tyskland, får antibiotika i fôret 10 ganger i løpet av levetiden på ca. 39 dager innen de blir slaktet og stykket. iLLUStrASJONSFOtO: COLOUrBOx

❚ ❚ ❚

»

❚ per a. sleipnes

oslo

At kjøtt av svin ikke ønskes i tradisjonelle kjøttprodukter, er et problem for norske svinebønder og for norsk tradisjonsmat.

❚ ❚ ❚

iLLUStrASJON: COLOUrBOx


FOrSKNiNGFOrSKNiNG

APCmin-musene er veldig sensitive for fak-torer som kan skade dette genet, i tillegg til faktorer som kan motvirke effekten dersom begge genene ødelegges. En annen forsøks-metode er å injisere mus og rotter med kreft-fremkallende stoffer for å fremprovosere kreft. De senere årene har forskere vist at kjøtt fremmer utviklingen av tarmkreft i rot-ter dersom de først hadde fått kreftfremkal-lende stoffer. Men; dette skjedde kun når dyrefôret hadde lavt innhold av kalsium.

resultateNe sPrIkerEffekten av å gi rottene kjøtt kan også gjen-skapes ved å gi dyrene et fôr med lavt innhold av kalsium og med et sammenlignbart inn-hold av hemjern som i kjøtt. Hemjern er komponenten i kjøttet som gir rødfargen. Disse resultatene antyder at hemjernet kan være forklaringen på hvorfor rødt kjøtt gir opphav til kreft i dyreforsøkene. På en annen side er det viktig å ha i mente at standardfôret som dyrene får ikke er sammenlignbart med hva mennesker spiser. Det kan forklare hvor-for resultatene spriker: i humanstudier er nemlig den observerte sammenhengen mel-lom kreft og inntak av rødt og bearbeidet kjøtt ganske svak. Likevel er den konsistent, og kan derfor utgjøre en utfordring for folke-helsen. På den annen side, et hamburgermål-tid spises mer sannsynlig sammen med et glass brus enn et glass melk, som dermed kan gi en sterkere assosiasjon mellom rødt kjøtt og tarmkreft, rett og slett fordi måltidet man-gler den beskyttende effekten av kalsium.

En tredje mulighet for å studere kreft er å dyrke kreftceller i et laboratorium. Slike cel-ler kan brukes til å studere grunnleggende funksjoner i kreftsvulster. Fordelen er at det tar mye kortere tid å få resultater sammen-lignet med både menneske- og dyrestudier. På den annen side kan det ikke forskes på interaksjoner mellom cellene, og de utvikler heller ikke svulster eller andre typiske kreft-kjennetegn. Derfor kan kunnskapen fra cel-lestudier foreløpig kun brukes til å støtte opp under hypoteser fra studier på mennes-ker eller dyr.

beskyttelse oss mot tykk- og eNdetarmskreFt?Å forbedre sammensetningen av bakteriene i tarmen, den såkalte tarmfloraen, kan være et skritt på veien for å beskytte mot tykk- og endetarmskreft. Både pre- og probiotika har evne til å endre sammensetningen av bakte-riene i tarmen, og i tillegg påvirke de stoffe-ne som produseres der. Dette kan bidra til å styrke tarmfunksjonen og redusere beten-nelsestilstanden, som igjen beskytter mot skadelige effekter kjøtt kan ha på genene i tarmcellene. Et annet råd er å sette sammen kostholdet slik at det korrigerer for den po-tensielt skadelige effekten av rødt kjøtt, ved å få i seg mer kalsium, utvalgte vitaminer og antioksidanter, samt nok fiber fra fiberrike frukt og grønnsaker. I tillegg kan tilbered-ningsmetoden ha en påvirkning. Smakstil-setninger som hvitløk og gurkemeie har blitt foreslått å ha en beskyttende effekt, mens steking og grilling har blitt assosiert med dannelsen av kreftfremkallende stoffer som kan øke risikoen for å utvikle kreft. Det er verdt å notere seg at slike stoffer også dan-nes når kylling eller fisk stekes eller grilles, slik at dette ikke er unikt for rødt kjøtt. Til sist kan det nevnes at produksjon og embal-lering av kjøtt også kan påvirke risikoen for kreft. Risikoen kan reduseres ved å tilsette utvalgte bestanddeler før emballering, ved å bearbeide og pakke kjøttprodukter ved fra-vær av oksygen eller ved å forbedre dyre- fôret, som igjen påvirker sammensetningen av kjøttet vi spiser.

hVa bør VI gjøre? Det kan være en sammenheng mellom inntak av rødt kjøtt og økt risiko for tykk- og ende-tarmskreft i «vestlige» matkulturer. Dette kan være en direkte effekt, men det bør samtidig has i bakhodet at sammenhenger mellom kjøtt og kreft kan være misvisende, fordi sam-menhengen kan fremkomme på grunn av an-dre faktorer i kostholdet. Kjøtt inneholder en rekke gunstige næringsstoffer, men det kan være at for høyt kjøttinntak sammen med et ubalansert kosthold kan gi forhøyet risiko. En slik ubalanse kan komme av mangel på vikti-ge næringsstoffer i kostholdet, som kalsium eller antioksidanter, som kan motvirke effek-ten av hemjern på et ufordelaktig miljø i tar-men. Samspillet mellom kjøtt, tarmflora og helseeffekter er komplisert og kunnskapen vi har i dag peker ikke i samlet retning.

Foreløpig har ikke forskningen full over-sikt over hvordan maten vi spiser påvirker tarmen og helsen vår. For å få en bedre for-ståelse av dette komplekse bildet er det be-hov for mer forskning, både videre kartleg-ging av hvorvidt det er en sammenheng mellom kreft og kjøtt, samt studier av meka-nismene bak kreftutvikling. I tillegg er det nødvendig å etablere bedre metoder for kart-legging av spisesituasjonene; hvor mye kjøtt folk spiser, hvilke typer kjøtt, hvordan det er bearbeidet, samt hva kjøttet spises sammen med. Samtidig er det også behov for å ta i bruk nye metoder for å studere kosthold og tarmbakterier. Det er også viktig å fortsette det pågående forsknings- og utviklingsarbei-det for å utvikle sunnere kjøttprodukter.

Forskere med oppdatert syn på inntak av rødt og bearbeidet kjøtt

Forskerne understreker at det trengs mer forskning for å avklare disse uklarhetene, og dermed styrke det faglige grunnlaget for kostråd om rødt kjøtt.

utFordreNde For ForbrukerNeDefinisjonen på rødt kjøtt kan være forvir-rende. I noen tilfeller menes kjøtt som er rødt før tilberedning, slik som storfe, lam og noen ganger svin, mens i andre tilfeller menes kjøtt fra pattedyr. Av og til legges smaken til grunn for kategoriene; kjøtt med mild smak regnes som hvitt, mens kjøtt med kraftigere smak regnes som rødt. I det norske kostrådet om kjøtt regnes storfe, lam, geit og svin som rødt kjøtt. Det faktum at det internasjonalt ikke er noen entydig skille mellom hvitt og rødt kjøtt gjør det mer utfordrende for forbrukerne å følge kostrådene i en verden hvor informa-sjon og tips om mat og kosthold fra hele ver-den er lett tilgjengelig via internett.

betydelIg VekstSelv om kjøtt, inkludert fjørfe, er den viktig-ste kilden til protein i et vestlig kosthold, blir forbrukerne gradvis mer opptatt av helse og mattrygghet forbundet med kjøttinntak. Kjøttprodukter som merkes med «lavt fett-innhold» eller «sunne» har hatt en betydelig vekst de siste 10–15 årene. På den annen side farges ofte forbrukernes holdninger av medieoppslag som fremhever at høyt kjøtt-inntak er et tegn på usunt kosthold. Dette bildet forsterkes ytterligere av oppslag om potensiell helserisiko knyttet til nitritt eller andre tilsetningsstoffer i kjøttprodukter, el-

ler til artikler om at kjøtt kan være assosiert med kreft, spesielt tykk- og endetarmskreft.

tykk- og eNdetarmskreFt Tykk- og endetarmskreft er den tredje mest utbredte kreftformen på verdensbasis og den vanligste dødsårsaken blant europeiske ikke-røykere. Ekspertpanelet til verdens kreftfors-kningsfond (World Cancer Research Fund) har konkludert med at det er en overbevi-sende sammenheng mellom tykk- og ende-tarmskreft og inntak av rødt og bearbeidet kjøtt. Til tross for dette, er det fremdeles noe usikkerhet blant fagekspertene. Sammen-hengen mellom tykk- og endetarmskreft og kjøttinntak ser ut til å være kompleks, og avhenge av mange ulike faktorer utover kjøttet i seg selv. Det er fremdeles uklart hvordan kjøtt påvirker disse kreftformene. De ulike hypotesene spenner fra at det kan skyldes nitritt og/eller jern i kjøttet, en unormal tarmfunksjon eller overvekst av ugunstige bakterier i tarmen, til at det skyl-des overspising av et ubalansert kosthold, med andre ord et kosthold uten nok av de ulike næringsstoffene kroppen trenger.

ulIke ForskNINgsmetoder Studier som ser på hvilken effekt kjøtt kan ha på utvikling av tarmkreft kalles epidemiolo-giske studier, eller observasjonsstudier. Slike studier har funnet svært varierende resultater, fra ingen signifikant sammenheng til signifi-kant økt risiko. Det er en rekke utfordringer med å studere mennesker, blant annet at det kan være forskjell mellom kjønnene, deltager-

ne kan være fra ulike deler av verden og delta-gerne kan ha problemer med å huske nøyaktig hva de har spist. Randomiserte, kontrollerte studier ville vært det ideelle, men siden det kan ta 10–20 år å utvikle kreft i tarmen er sli-ke studier ikke gjennomførbare i praksis.

ekstra seNsItIVeEt alternativ til humanstudier er å gjøre dy-reforsøk for å se på den potensielle sammen-hengen mellom kjøtt og tykk- og endetarm-skreft. Det er langt lettere å kontrollere dyreforsøk, de koster langt mindre og de kan gi resultater langt raskere enn human-studier. Det er vanlig å bruke mus og rotter i kreftforskning. De har liten størrelse, kort livsløp og formerer seg gjerne i store kull. For ytterligere å fremskynde prosessen kan dyrene gjøres ekstra sensitive for å utvikle kreft når forskere utsetter dem for en miljø-messig påvirkning. En slik påvirkning kan for eksempel være et fôr som inneholder kjøtt, men ikke de beskyttende bestandde-lene som kan motvirke sykdom og holde tarmen frisk. Dette kan for eksempel være mangel på grønnsaker, fiber, meieriproduk-ter eller andre kilder til kalsium, som har en beskyttende effekt mot kreft.

ForsøksmetodeEn slik dyremodell er APCmin-musene. Dis-se musene har en mutasjon i et gen som vanligvis begrenser veksten av svulster. Hvert dyr har to kopier av dette genet, og det er kun etter at begge genene er satt ut av spill at det kan dannes svulster i tarmen.

Flere forskningsrapporter har advart om en sammenheng mellom å spise rødt eller bearbeidet kjøtt og risiko for å utvikle tarmkreft. Dette er bakgrunnen for kostholdsrådet som anbefaler befolkningen å begrense inntaket av kjøtt som er rødt eller bearbeidet. Nylig skrev 23 norske og internasjonale forskere en oversiktsartikkel i fagbladet Meat Science, som tar for seg usikkerhetene i det faglige grunnlaget for rådene.

❚ marianne sØdrinG ❚ ❚ ❚ phd-sTipendiaT, norGes milJØ- oG bioviTensKapeliGe universiTeT, insTiTuTT For maTvareTryGGheT oG inFeKsJonsbioloGi

❚ ❚ ❚

iLLUStr

ASJON

SFOtO: CO

LOU

rBO

x

❚ Per a. sleiPnes

jusspalten§§


jusspalten

Feilutbetaling av lønn – konsekvenser for arbeidsgiver?❚ anne lØKen ❚ ❚ ❚ advoKaT i nho maT oG landbruK

kraV om tIlbakebetalINg Dersom du som arbeidsgiver ikke inngår skriftlig avtale som gir hjemmel for lønns-trekk i henhold til aml. § 14-15, kan det li-kevel være adgang til å få tilbake pengene som er feilutbetalt etter den ulovfestede læ-ren om condictio indebiti (tilbakesøkings-rett), som er utviklet gjennom rettspraksis og juridisk teori. Etter reglene om tilbakesø-kingsrett må det gjøres en konkret helhets-vurdering for vurdere om arbeidsgiver har rett til å kreve pengene tilbake fra arbeidsta-ker. Utfallet av denne vurderingen vil blant annet avhenge av om arbeidstaker forsto el-ler burde forstått at vedkommende ikke hadde rett til å motta pengene. Det må da for eksempel vurderes hvor klare og over-siktlige lønnsslippene er for den ansatte, samt beløpets størrelse. Andre relevante mo-menter i vurderingen er hvor lang tid før kravet om tilbakebetaling fremmes, og i hvil-ken grad arbeidsgiver kan bebreides for fei-len, og i hvilken grad arbeidstaker kan be-breides for ikke å ha oppdaget feilen.

arbeidstaker ved neste lønns-utbetaling, eller krever tilbakebetaling. Denne artikkelen vil gi en kort innføring i adgangen til trekk i lønn, og den ulovfestede læren om tilbakebetalingskrav.

Det er et generelt forbud mot trekk i lønn og feriepenger i arbeidsmiljøloven § 14-15. Unntakene fra dette forbudet er angitt i § 14-15. Det unntaket som er aktuelt ved feilutbetaling av lønn, er adgangen til å kun-ne foreta trekk «når det på forhånd er fast-satt ved skriftlig avtale» etter § 14-14 (2) bokstav c.

omdIskutertDet er noe omdiskutert hva som ligger i kra-vet om at avtalen må være «fastsatt på for-hånd». Noen hevder at unntaket for lønns-trekk ved skriftlig avtale må forstås slik at det må inngås en avtale om dette ut fra den konkrete trekksituasjonen. Vi deler ikke denne oppfatningen, og mener også at en generell avtale om adgang til lønnstrekk ved

Dersom du som arbeidsgiver ved en feil har utbetalt for mye lønn, bør du kjenne til regelverket før du trekker

feilutbetaling er tilstrekkelig. Etter ordlyden i § 14-15 er vilkårene for trekk oppfylt hvis det foreligger skriftlig avtale som er inngått før trekket foretas. Arbeidsgiver bør imidler-tid kun foreta trekk i medhold av § 14-15 (2) bokstav c dersom det er uomtvistet at ar-beidstaker har mottatt for mye lønn, samt hvor stor sum arbeidstaker feilaktig har mot-tatt.

«NødVeNdIg justerINg»En avtale om trekk kan for eksempel inngås som en del av arbeidsavtalen. Avtales må inngås med den enkelte arbeidstaker, og kan derfor ikke inntas i tariffavtaler. Den kan for eksempel formuleres slik i arbeidsavtalen el-ler i annen avtale: «ved feilutbetaling av lønn, kan arbeidsgiver foreta den nødvendi-ge justering ved neste lønnsutbetaling etter at feilen er oppdaget». Det er viktig at avta-len er så klar og tydelig som mulig, selv om den nødvendigvis må formuleres generelt for å dekke alle aktuelle feilutbetalinger av lønn. Dersom det ikke er inngått avtale før behovet for trekk oppstår, formuleres avta-len om trekk ut fra den aktuelle trekksitua-sjonen.

FordelINg aV trekkeNeDet følger for øvrig av tredje ledd i § 14-15 at trekk i lønn og feriepenger på grunnlag av skriftlig avtale må begrenses til den del av kravet som overstiger det arbeidstaker med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand. Det kan derfor bli aktuelt å for-dele trekkene over flere lønnsutbetalinger. Det er videre fastsatt i § 14-15 at arbeidsgiver må gi en skriftlig oppgave over bereg-ningsmåten for trekk som foretas. Dette kan for eksempel fremgå av lønnsslippen. Vi an-befaler å drøfte trekket med arbeidstaker før gjennomføring av trekk. Arbeidstaker bør da få anledning til å ta med seg tillitsvalgte, og arbeidsgiver bør redegjøre for grunnlaget for trekket, samt hvordan dette vil foretas. Vi anbefaler videre å skrive en protokoll fra slik drøftelse.

ForeldelsesFrIstAdgangen til lønnstrekk etter § 14-15 (2) bokstav c og krav om tilbakebetaling av lønn etter den ulovfestede læren om condictio indebiti vil foreldes etter reglene om forel-delse i foreldelsesloven. Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år, regnet fra forfalls-dato. Dersom arbeidsgiver ikke foretar trekk, eller gjør tilbakesøkingskravet gjel-dende på grunn av manglende kunnskap om kravet mot arbeidstaker, inntreffer ikke for-eldelse før tidligst ett år etter den dagen arbeidsgiver fikk eller burde skaffet seg kunnskap om dette. Foreldelsestiden kan imidlertid etter denne bestemmelsen i forel-delsesloven § 10 maksimalt forlenges med 10 år.

Reglene om trekk i lønn og tilbake- søkingskrav er skjønnsmessige, komplekse å vurdere. Vi anbefaler derfor å ta kontakt med oss for nærmere veiledning dersom du oppdager at det er foretatt en feilutbeta-ling.

KJØTTbransjen

husk temasider i augustI august-utgaven av Kjøttbransjen blir det temasider om renhold, hygienie og mattrygghet. da presenterer vi stoff om emnet.

Har din bedrift spennende ting på gang på dette området?

Tips /innspill sendes [email protected] annonseplass KonTaKT bJØrnulF lie i a2media på TlF. 971 66 507 eller via e-posT: [email protected]

jus-sPalteN Kjøttbransjen vil i hver utgave bringe en artikkel knyttet til juridiske forhold i kjøttbransjen. Det er advokat Camilla Schrader rolander som skriver og hun tar opp aktuelle juridiske forhold knyttet til denne bransjen.

iLLUStrASJONSFOtO: COLOUrBOx

iLLUStrASJONSFOtO: COLOUrBOx


På tamPeN10

Valgte kjøtt og nærings-midler framfor ITDaglig leder Eva Kongelf i Larvik hadde etter alle solemerker jobbet i IT-bransjen om ikke næringsmiddelindustrien hadde «kapret» henne. Og Kanda-sjefen spiser helst lammestek om hun får velge matrett fra øverste hylle.

1 Hvor hadde du arbeidet dersom du ikke hadde havnet i kjøttbransjen?– Etter all sansynlighet med med IT i en eller anneb bedrift. Jeg jobbet i IDA-Bergen før jeg gikk inn i Denja og senere Kanda.

2 Hva er favoritt-kjøttproduktet ditt?– Det må bli lammestek. Den nyter jeg hver gang den står på menyen.

eva kongelfalder: 57 | FamIlIe: Gift, 3 barn og 2 barnebarn | bosted: larvik | jobb: daglig leder ved Kanda as | utdaNNelse: 1. avd HHK i København og bachelor fra bI

3 Når skar du selv ned et slakt sist?– Jeg har faktisk aldri skåret ned et slakt.

4 Hvordan skal biffen stekes?– Min biff skal stekes medium rare. Hvis ikke fungerer den ikke.

5 Hvor mye bør en kilo grillpølser kos-te i dagligvarebutikken?

– Det har jeg rett og slett ikke noe godt svar på. Jeg jobber ikke med pølser og har derfor lite eller ingen kunnskap om det produktet

6 Hva sier du når personen du nettopp ble presentert for, forteller at han/hun er vegetarianer?– Da sier jeg til vedkommende at det er et spennende valg, men samtidig legger jeg til at han eller hun går glipp av mye god og spennende mat.

7 Hva er det hyggeligste med å arbei-de i norsk kjøttbransje?– Stadige utfordringer og mange hyggelige mennesker i bransjen som man kan søke råd hos og lære noe av. Dette har vært en viktig drivkraft for meg i denne bransjen gjennom mange år.

8 Hva har du alltid i kjøleskapet?– Det må bli en eller flere flasker Munk-holm-øl og avocado. Sistnevnte produkt har jeg stor sans for og jeg bruker avocado i mange matretter.

9 Hvor henter du inspirasjon?– Det er mange steder det: På hytta ved sjø-en, men også på tur i skogen. Her trives jeg med barn og barnebarn. Sosialt og faglig samvær med kollegaer er også en viktig in-spirasjonskilde for meg.

10 Er du i kjøttbransjen om ti år? – Ja, det er jeg definitivt.

-nytt

Østensjøveien 39/410667 Oslo

tlf: 23 24 44 70www.kjottbransjen.no

admInIstrerende dIreKtØr

Bjørn-Ole Juul-HansenmobIl: 913 59 382

[email protected]

marKeds- oG admInIstrasJonssJef

endre MyhrmobIl: 952 38 600

[email protected]

faGansVarlIG eGG/fJØrfeBenedicte Lund

mobIl: 977 14 [email protected]

ØKonomImedarbeIdertrung Duong


mattryGGHets- oG KValItetssJef

Mette JubergmobIl: 901 03 455

[email protected]

sJefVeterInær (VIKarIat)

Lars HaneborgmobIl: 920 83 688

[email protected]

sJef KommunIKasJon oG medlemsKontaKt

Svein-erik eidemobIl: 905 29 988

[email protected]

KontorsJefrandi Spidsberg


spesIalVeterInær Odd Magne KarlsenmobIl: 416 09 282

[email protected]


Lurer du på hva du skal putte på grillen i sommer? På kjottprodukter.no finner du de beste produktene til bacon-frokosten, spekematlunsjen og grillmiddagen.

1000 deltakere på epCWPSA european Poultry Conference arrangeres i Stavanger 23.–27. juni 2014.

Norge er for første gang vertsland for europeisk fjørfekonferanse, en konferanse som holdes hvert fjerde år.

– Vi er veldig stolte og forventningsfulle når vi nå venter nesten 1000 deltagere fra over 70 land til Stavanger en hel uke.

Uken starter opp St. Hansaften med en forhåpent- ligvis flott åpningsseremoni i det nye konserthuset i Stavanger. Så skal ny viten inntas gjennom det vitenskapelige programmet.

– Målet er at det faglige og det sosiale programmet skal gi oss karakteren «best games ever», sier fagansvarlig for fjørfe i KLF, Benedicte Lund.

Lund er en av seks personer i organisasjonskomiteen

som ledes av Nils Steinsland. Professor Birger Svihus er leder for den vitenskapelige komiteen på konferansen.

Les mer på www.epc2014.org

Klf ber slf om egg-avklaringerMarkedsregulator betaler dyrt for importkvoter på egg. Kvoter de ikke benytter seg av. KLF ber SLF om avklaring rundt ubenyttede importkvoter, noe KLF mener kan hemme konkurransekraften for private aktører. KLFs beregninger viser at Nortura har betalt rundt to millioner kroner for retten til å importere 380 000 kilo egg. De benyttet seg ikke av importen i særlig grad.

– Når Nortura kun importerer rundt 30 tonn egg, tilsvarer utgiften de har hatt ved auksjonen 65 kroner per kilo for hvert kilo egg som de importerte; et nivå det er vanskelig å forstå ut fra et kommersielt ståsted, sier Juul-Hansen. Han viser til at kiloprisen til forbruker på de billigste eggene i 18-pakning ligger på rundt 35–40 kroner i butikk.

16. mai sendte KLF en forespørsel til SLF for å klargjøre om direktoratet på et seinere tidspunkt vil akseptere en så lav utnyttelsesgrad, all den tid det har vært flere budgivere på kvotene uten at det har konsekven-ser for kvotekjøper.

oppnevninger til bransjestyret Animalia er organisert i forret- ningsområder som dekker hele

verdikjeden i norsk kjøtt- og eggproduksjon. Animalia styres av Bransjestyret, som er sammensatt av representanter fra ulike bedrifter og organisasjoner i norsk kjøtt- og fjørfebransje.Styret behandlet spørsmålet om sin representasjon i bransjestyret på sitt styremøte 4. mai 2014. Magne Finsbråten og Bjørn-Ole Juul-Hansen ble oppnevnt som styremedlemmer i Animalia for to år, Guro K. Christensen ble oppnevnt som vararepresentant for ett år.

http://www.kjottprodukter.no

http://www.epc2014.org

tittel inn

❚ Per a. sleiPnes


denne står fast i risset på en venstre-side før på tampen

kjøttbransjen 1–2013

32

opplysning og fagbistand / leverandører

ANIMALIAKompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje!

www.animalia.no

Rådgivning og opplæring tilpas-set ditt behov, enten du jobber med egg, kjøtt eller fjørfe.

Tlf: 23 05 98 00 - Faks: 73 56 48 10Epost: [email protected]

MarinaderKrydderblandingerTilsetningsstofferFosfaterProduktutvikling

Tlf. 66 80 86 70Fax 66 80 86 66www.india-nor.no

India Nor AS

Postboks 3631411 [email protected]

Vi tilbyr:• Krydder, krydderblandinger og aromaer• Rødningsmidler, farger og fortykningsmidler• Budenheimfosfater og fosfatblandinger• Tørkede grønnsaker som løk, hvitløk, paprika, purreløk etc.• Kollagenfiber til tromling, farse og injeksjon (Collapro)• Moderne blande- og pakkeavdeling i Sarpsborg• Leiepakking og blanding• Produktutvikling av kjøttprodukter, krydderblandinger og

funksjonelleblandinger

Brenntag Nordic ASBoks 144, 1740 BorgenhaugenTlf. 69102500 - Faks: [email protected]

Annonse_Brenntag 22.02.11 09.37 Side 1

Besøkmatprat.no/bransje

E-mail: [email protected]: matpratfolket

Og følg med i bransjebladetMatPrat Informerer

opplysning og fagbistand / leverandører bransjeregister

Din totalleverandør av krydder, tarmer, tilsetningsstoffer og emballasje til næringsmiddelindustrien.

Gode råvarer fortjener de beste produkter.

Tlf.: 22 88 46 00 www.abcorneliussen.no

Tlf.: 74 07 14 15 • Fax: 74 07 97 17 • www.hjmnorge.com

hjm.indd 1 11-04-07 08:31:52

Spesialtilpassede maskinløsningerTlf.: 74 07 14 15 • Fax: 74 07 97 17 • www.hjmnorge.com

hjm.indd 1 11-04-07 08:31:52

Spesialtilpassede maskinløsningerTlf.: 74 07 14 15 • Fax: 74 07 97 17 • www.hjmnorge.com

hjm.indd 1 11-04-07 08:31:52

Spesialtilpassede maskinløsninger

mobil: 952 07 531 / fax: 69 97 04 44e-post: [email protected]


Vi har alle typer naturtarmer. • Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet,

soft tube, hardtube fra mange opprinnelser.• Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft

produksjon, og vi hjelper dere gjerne med valg av riktig tarm tilpasset deres produksjon.

Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad

www.norilia.no

NORILIA AS

Tlf: 69 36 34 93Faks: 73 56 49 08

Våre tarmer er tilpasset god norsk pølse-

tube, skandinavisk, europeisk og kinesisk.• Kroktarm 38/40 tørrsaltet.

RIKTIG TARM ER VIKTIG!

Sealed Air Norge AS,

Risløkkvn. 2, N-0580 OSLOtel. 22 07 11 50, fax 22 07 11 51

www.sealedair-emea.com

CRYOVAC® er ett innregistrert varemerkefor Cryovac Inc., ett datterselskap av

Sealed Air Corporation

Cryovac leverer totale systemløsninger

vakuumpakkelinjer, krympeposer og film med og uten trykk, BDF,

skumskåler / LID-film/absorbenter

Cryovac Food Solutions & Cryovac PackagingSealed Air Norge as

Cryovac Food Solutions & Cryovac Packaging

Stolvstadlia 16, N-2360 Rudshøgdatel. 6233 0200, fax 6233 0250

www.sealedair-emea.com

www.tine.notlf: 03080

Fryselager/logistikksenter sentralt på Vestlandet Jovegen 67, 5514 Haugesund

e-post: [email protected] / tlf: 52 71 48 41 www.permanor.no

Kvalitetsvarer fra hele verden

[email protected] tlf: 23 37 62 20 faks: 23 37 62 21

www.norfrost.no

Tlf. 23 37 19 70Fax: 23 37 19 71www.gea.com

Vi dekker alle dine analysebehov 22 laboratorier spredt over hele landet

Analyse av mat, vann og miljø

[email protected]

www.nofima.no - Tlf.: 64 97 01 00

Vi kan kjøtt-og bidrar gjerne til

verdiskaping i din bedrift

�

�

�

ProblemløsningProduktutviklingFerdigmat

�

�

�

FoU-prosjekterKunnskapshevingSensorikk/smak




�

�

�


�

�

�





�

�

�


�

�

�





�

�

�


�

�

�





�

�

�


�

�

�


VI KAN MATANALYSER!Norges største matlaboratorium utfører kjemiske, mikrobiologiske og sensoriske laboratorieanalyser og råd- giving innen områdene miljø, mat og fôr.I tillegg tilbyr vi kurs og kompetanse-støtte.

Eurofins Norsk Matanalyse AS T| 09450Møllebakken 50, Kambo F| 21 00 51 10 1538 Moss

[email protected]

• Porsjonspakkedeingredienserogmixertilnæringsmiddelindustrien

• Krydderogkrydderblandinger

• Marinader

• BuljongerogHVP

Frutarom Norway AS, Fasanvegen 41, 2418 Elverum

Mail: [email protected]: 62 40 99 83 / 918 12 809 / 908 65 777

Mail: [email protected]

Raps Scandinavia AS

Industriservice for næringsmiddelindustrien med intelligente blandinger og funksjonalitet!

tlf.: 32 23 83 00 fax: 32 23 83 01e-post: [email protected] web: www.raps.no

Flavour for Your success

tlf.: 64 98 99 99 │ fax: 64 98 99 81e-post: [email protected] │ web: www: neraal-maskin.no

VIl du ha din annonse

I braNsjeregIsteret?Klf media v/per sleipnes

mobil: 922 47 917e-post: [email protected]


opplysning / fagbistand / leverandører braNsjeregIster

Fatland Skjeggerød gruppen

Fatland Oslo AS Fatland Ølen AS Fatland Jæren AS

23 17 63 50Prof. Birkelandsv. 30A1081 Oslo

53 77 55 00P.b. 2415588 Ølen

51 68 21 00Hommersåkv. 2504311 Hommersåk

Fatland Sandefjord AS

33 48 52 00Fokserød3233 Sandefjord

Fatland Hud og Skinn AS Fatland Gjestal Ull AS

Karmøy: 52 84 30 15Lofoten: 76 08 00 72Hommersåk: 51 66 93 93P.b. 90 – Husøy, 4299 Avaldsnes

FATLAND

Slakteri og kjøttindustri bedrifter

55 32 48 00Nedre Blekeveien 145003 Bergen

Eidsmo Slakteri ASadresse: 7228 Kvåltlf: 72 87 70 30

e-post: [email protected]: www.eidsmo.no

Oppdal Spekemat AS adresse: Høgmoveien 8, 7340 Oppdal

tlf: 72 40 01 40fax: 72 42 20 60

e-post: [email protected]

Eidsmo Kjøtt ASadresse: 7228 Kvålmobil: 913 94 241fax: 72 87 70 40


Slakthuset Eidsmo Dullum AS

adresse: 7228 Kvål • mobil: 970 60 970 • e-post: [email protected] • web: www.slakthuset.no

Vi trur på lokal produksjon, lokal mattradisjon,

velsmakande og kortreist mat!

TIB

E 12

040

N-6218 Hellesylt Fax: 70 26 9111www.oleringdal.no

Ole Ringdal AS Tlf: 70 26 91 00

[email protected]

Prima slakt as Primakjøtt as Prima Fevang asweb: www.primagruppen.no teleFoN: 51 79 86 00

braNsjeregIster kjøttbedrifter

Fax: 22 65 96 84

COPYRIGHT (C) 2008 - ALL RIGHTS RESERVED l UTVIKLET AV CATENO AS

tlf.: 22 07 86 90. fax: 22 07 86 99. fax: www.kjottnett.com

Vardeveien 50 • 2072 Dal • tlf.: 63 97 70 10 • faks 63 97 63 07 • mobil: 924 26 000e-post: [email protected] • web: www.furuseth.no

www.kanda.no • 33 13 98 50

Skjåkmat Moavegen 41, 2690 Skjåk 61 21 40 [email protected] www.skjaakmat.no

•


Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo,

«REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN»«REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN»

Tlf.: 22 32 00 33. Fax: 22 32 00 3 4,E-mail: [email protected]. Web: www.worldpac.no

rINg oss På 67 06 72 00 eller les På www.NordFalks.No

A B

slakteri – nedskjæring – produksjon

www.slaktereide.noGaupemyr, 4790 Lillesand

tlf: 37 40 34 00 • [email protected]

A BA BA B

tlf.: 76 96 96 20e-post: [email protected]

web: www.kuraas.no 5713 Vossestrand • 56 52 06 00 • www.vossakjot.no

Gode ferdigretter – med smaken av hjemmelaget

Borgeskogen 38, 3160 StokkeTlf. 33 74 43 00 • Faks. 33 74 43 01

[email protected]



[email protected]



[email protected]



[email protected]

Spesialleverandør av ingredienser og krydderblandinger

til næringsmiddelindustrien✔ Startkulturer✔ Rødningsstoffer✔ Krydderblandinger✔ Aromastoffer✔ Fibre✔ Stivelser✔ Sennepsmel✔ Tilsetningsstoffer

22 51 00 70 • www.neRAAl.no

VIl du ha din annonse I braNsjeregIsteret?

Klf media v/per sleipnes


web: kjottbransjen.no

Lørenveien 37 ■ P.O. Box 360 Økern ■ 0513 Oslo ■ www.noridane.com

Martin Ravn ■ daglig leder e-post: [email protected]: 414 99 010

Lillann Samuelsen ■ salgskoordinatore-post: [email protected]: 930 64 511

Thomas Odgaard ■ salgssupport e-post: [email protected]: 917 39 837

Your dedicated partner in meat

Lørenveien 37 ■ P.O. Box 360 Økern ■ 0513 Oslo ■ www.noridane.com

Martin Ravn ■ daglig leder e-post: [email protected]: 414 99 010

Lillann Samuelsen ■ salgskoordinatore-post: [email protected]: 930 64 511

Thomas Odgaard ■ salgssupport e-post: [email protected]: 917 39 837

Your dedicated partner in meat


BemanningsspesialistenVelkommen til www.adecco.no

For spørsmål, ta kontakt med Gina Berg, Tlf 977 51 947

BemanningsspesialistenVelkommen til www.adecco.no

For spørsmål, ta kontakt med Susanne Bjørheim. Tlf 975 00 412

VIl du ha

din annonse

I braNsje- regIsteret?




http://www.kanda.no/


kjøttbedrifter braNsjeregIster

Tlf.: 51 83 66 00 – Fax: 51 83 66 01www.gabbas.no

GABBAS.indd 1 15-01-07 15:26:04

Kjøl- og frysehotellDrammen

Telefon: 32 87 23 33. Mobil: 950 90 860Faks: 32 87 23 35

E-post: [email protected]

De beste råvarene.De beste produktene.

Teglverksveien 5, 3057 SolbergelvaTelefon: 32 87 09 75. Faks: 32 87 11 27


Tlf. 61 19 40 50www.totenkjott.no

KRONEKjøttprodukter AS

Prof. Birkelandsv. 28A, 1081 OSLO

tlf.: 23 28 75 00fax: 23 28 75 01

Storhusholdningsgrossisten

STORKJØKKENKUNDER!Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være

den rette «Meny Partner» for Dem!Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre:

Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41E-mail: [email protected]

Skoleveien 42380 Brumunddal

Storhusholdningsgrossisten

STORKJØKKENKUNDER!Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være

den rette «Meny Partner» for Dem!Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre:

Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41E-mail: [email protected]

Skoleveien 42380 Brumunddal

Totalleverandør av matvarer og tilbehør til storhusholdning.

Vi har også egen storkjøpbutikk!tlf.: 62 35 10 40. fax: 62 35 10 41. e-post: [email protected]

adresse: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal

Røroskjøtt asBrutippen 232550 Os i Østerdalene-mail: [email protected]: 62 49 74 17

Aron Mat AS, Blåmannsvik, 9100 Kvaløyslettatlf.: 77 61 80 15. fAx: 77 61 80 16

e-poSt: [email protected]: www.aronmat.no

Importør av kjøtt og vilt

Ultimat AS Prof. Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo. tlf: 22 07 86 96 – fax: 22 07 86 97 – e-post: [email protected]

• Salg til grossister• Råvarer til kjøttindustrien• Salg fra eget tollager

Axel Andersen A/SKJØTTENGROS

N. Ekervei 49, 3045 Drammen

Telefon: 32 80 76 80Telefax: 32 80 76 90

Tind Spekevarer AS, 6200 Stranda

E-post: [email protected]: 41 77 95 00. Fax: 70 26 09 50

Tlf. 77 60 06 30 · [email protected] · www.ingebrigtsen-kjott.no

nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 13:18 Si



4360 VARHAUG1511 MOSS

Fax: 51 43 13 92Fax: 69 27 65 52Tlf.: 38 05 07 00 Tlf.: 69 27 65 504640 SØGNE

Jon Ertnes Ans

Tlf.: 51 43 02 16Fax.: 38 05 07 00

T.T Eikestøls Eftf. R Skretting AS

Storgt. 23 – 2335 Stange – Tlf.: 62 57 14 12

Brovold.indd 1 15-01-07 14:33:00


www.dyroymat.no


Tlf.: 70 07 40 30 Fax: 70 07 40 31

Anders Postboks 190Vassbotnv. 62 6101 Volda

Pindslevn. 1BPB. 1063

3204 SANDEFJORDTlf.: 33 47 17 00Fax: 33 47 17 01

E-mail: [email protected]

Pålegg – Spekemat

Biffcity6390 Vestnes

tlf: 71 18 88 50Kløverkjøtt as kjøtt og viltprodukter

tlf. 77 60 20 00e-poSt: [email protected]

Hulderveien 14, 9016 tromSø www.mydland.no

1.TRYKK: 3 farger - o�set og silketrykkBRUKSOMRÅDE: SpesialproduksjonEmballasje, display materiell i spesialfarger

SORT (i overprint på PMS 200)PMS 200PMS 871 (gull)

2.A.TRYKK: 4 farger CMYK - o�set og �exoBRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger

C35 - M100 - Y100 - K0C15 - M100 - Y100 - K0C20 - M30 - Y70 - K0 (gull)

4.TRYKK: CMYK + 1 spesialfarge - o�setBRUKSOMRÅDE: SpesialproduksjonEmballasje, display materiell i spesialfarger

C40 - M100 - Y100 - K0C15 - M100 - Y100 - K0PMS 871 (gull)

5.TRYKK: 2 farger - o�set, silketrykk og folie (skjæring)BRUKSOMRÅDE: SpesialproduksjonEmballasje, display materiell i 2 spesialfarger

PMS 200 (rød)PMS 871 (gull)

3.TRYKK: Sort/hvitt - o�setBRUKSOMRÅDE: Annonsering - enfargetrykkTrykksaker i èn farge

2.B.TRYKK: 4 farger CMYK - o�set og �exoBRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger

C15 - M100 - Y100 - K0C20 - M30 - Y70 - K0 (gull)

Sønsebergveien, 3295 HelgeroaTLF: 33 13 53 50 FAX: 33 13 53 51

www. bjerkemat.noSønsebergveien 3295 Helgeroatlf: 33 13 53 50 fax: 33 13 53 51

www. bjerkemat.no

SalgSkontor • ytterøyJørstad, 7629 Ytterøy

tlf: 74 09 68 28 • mobil: 951 19 244e-post: [email protected]

Hegdalringen 12 • Postboks 2088 • 3255 Larviktelefon: 33 13 92 00 • telefaks: 33 13 92 10

web: www.eggprodukter.no

adresse: Haukeveien 7, Linnestad Næringsområde, 3174 Revetal

tlf: 33 06 04 30 • web: www.gaardsand.no

Skal du ha ferskere eggmå du kjøpe høne!

www. totenegg.notlf.: 61 16 21 50

VIl du ha din annonse

I braNsjeregIsteret?Klf media v/per sleipnes


Hølandsveien 6, 1860 TrøgstadTlf. 69 824010 Fax. 69 826612

e-mail: [email protected]

Hølandsveien 6, 1860 TrøgstadTlf.: 69 82 40 10

e-posT: [email protected]

Hølandsveien 6, 1860 TrøgstadTlf. 69 824010 Fax. 69 826612

e-mail: [email protected]

Leiv Vidar ASBirkebeinerveien 2

3517 Hønefosstlf.: 32 11 20 00fax: 32 11 20 01

e-post: [email protected]: www.leiv-vidar.no


kjøttbedrifter braNsjeregIster

• Over 110 års erfaring med kjøttforedling på Jæren!

• Kvalitetsbevisst og stolt leverandør/samarbeidspartner til Storhusholdningsmarkedet!

• Spesialisten på pizzatopping, hamburger, pålegg, pølse, kyllingprodukter og karbonaderwww.jaeder.no

KJØTT, PØLSER & PÅLEGG

TOMA MAT ASPostboks 2064, 5504 HaugesundTlf. 52 70 24 00 • Fax: 52 70 24 10E-mail: [email protected]

Toma mat_1_04 17-11-06 07:47 Side 1

Roald Amundsendsv 188, 1658 TorpTelefon 69 35 12 10 • Faks 69 35 12 11


FINSBRÅTEN ASProst Krags v. 29, 2080 EIDSVOLL

www.finsbraten.no

tlf.: 63 92 34 00, fax: 63 92 34 80

brodr-ringstad.no Tlf: 69 22 19 00

Design: D

alsgren

Bak all produksjon og foredling av våre råvarer, ligger det fra vår side et ønske om å søke det beste. Gjennom håndlaget kvalitet og prisvinnende spesialiteter skal vi produsere de beste smaksopplevelsene!

Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderøytlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.noInderøy Slakteri AS - 7670 Inderøytlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no

Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderøytlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no

Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderøytlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.noInderøy Slakteri AS - 7670 Inderøy

tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.noInderøy Slakteri AS - 7670 Inderøytlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.noInderøy Slakteri AS - 7670 Inderøy

tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no

tlf: 62 55 00 40 e-post: [email protected]

web: www.norskprotein.no

A. STRØM-LARSEN ASVogtsgt. 53 0477 OsloTlf. 22 09 31 80Fax 22 22 08 [email protected]

JENS EIDEKJØTTFORRETNING ASE-18 Senter4790 LillesandTlf. 37 27 02 28Fax 37 27 01 [email protected]

D. ROSENBERG AS1900 FetsundTlf. 63 88 11 08Fax 63 88 12 [email protected]

B U T I K K E N E

SOLHEIM KJØTT ASSolheimsgt. 255037 SolheimsvikTlf. 55 29 29 48Fax 55 29 90 [email protected]

TH. A. ABRAHAMSEN ASKongegt. 183256 LarvikTlf. 33 18 11 45Fax 33 18 16 [email protected]

THORESENSLAKTERFORRETNING ASSvein Jarlsgt. 147713 SteinkjerTlf: 74161788Fax: [email protected]

ANNI’S PØLSEMAKERI2630 RINGEBUTlf. 61 28 03 54Fax 61 28 11 48

OSCAR HAALANDHaraldsgt. 1365500 HaugesundTlf. 52 72 68 00Fax 52 72 48 28

www.slakter-haaland.no

BRØDRENEDISKERUD ASTorggt.4 1850 MysenTlf: 69891706Fax: [email protected]

HOLE KJØTT ASKeiser Wilhelmsgt. 306003 ÅlesundTlf. 70 12 66 95Fax 70 12 87 [email protected]

T. SNØRTELANDKirkevn. 164280 SkudneshavnTlf: 52828132Fax: 52829467T. Snø[email protected]

GUNNAR RUUD ASNorderhovsgt. 70654 OsloTlf. 22 19 59 80Fax 22 67 99 [email protected]

HÅLAND KJØTT ASPresteveien 64352 KleppeTlf: 51786950Fax: [email protected]

angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1

[email protected]




B U T I K K E N E













[email protected]




B U T I K K E N E













[email protected]




B U T I K K E N E













[email protected]




B U T I K K E N E













[email protected]

ANNI’S PØLSEMAKERI2630 RingebuTlf: 61 28 03 54Fax: 61 28 11 48

HÅLAND KJØTTAvd. KleppePresteveien 64352 KleppeTlf: 51 78 69 50

GAUPSET ASIndustriveien 11 b6517 Kristiansund NTlf: 71 58 06 50Fax: 71 58 06 [email protected]




B U T I K K E N E













[email protected]




B U T I K K E N E













[email protected]

SPIS Grilstad ASNorges største, private kjøttbedrift

Felles sentralbord: 73 82 39 00





Grilstad AS er en av Norges største produsenter av kjøttprodukter, og er den klare markedsleder på spekevare i Norge. Vi har også sterke produktserier innen hamburgere, pålegg og andre kjøttvarer, og en betydelig markedsandel innen storkjøkken.

telefoN: 73 82 39 00 e-poSt: [email protected]

[email protected]




B U T I K K E N E













[email protected]

Påleggspesialisten Mjåvannsveien 36 4628 Kristiansand

e-post: [email protected] ordretlf.: 38 18 43 00




B U T I K K E N E













[email protected]




B U T I K K E N E













[email protected]




B U T I K K E N E













[email protected]

Lervikveien 26 – 1626 Manstad Tlf.: 69354660 – Fax.: 69354670E-post: [email protected]

Pb.6178 Sluppen, 7435 TrondheimTlf: 73 94 94 00, Fax: 73 94 94 01 www.taga.no

Taga Foods Norge AS

Tulip Norge ASKabelgaten 1, 0580 Oslotlf.: 73 94 94 00e-post: [email protected]


Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.noRopnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.noRopnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.noRopnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.noRopnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.noRopnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.noRopnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.noRopnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.no

Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.noRopnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.noRopnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.noRopnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.noRopnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.noRopnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.no

Kjøttvarer med ektehåndverkskvalitet

SMEDSTUEN GÅRD ASINDUSTRIVEGEN 82

2072 DAL

TELEFON 63 92 29 50 TELEFAKS 63 95 44 [email protected] WWW.SMEDSTUEN.NO

STORKJØKKEN-LEVERANDØRToppemyr 75136 MjølkeråenTlf 55 53 81 81Fax 55 53 81 96

STORKJØKKEN-LEVERANDØRToppemyr 75136 MjølkeråenTlf 55 53 81 81Fax 55 53 81 96

Bergentlf.: 55 53 81 81


VIl du ha din annonse I braNsjeregIsteret?





tittel inn


kryssord

løsningsordet i kryssordet i nr. 4 var «Grill» og den heldige vinneren ble Inger aasgård, Vingelen.

to kilo kvalitetsspekemat fra Grilstad kommer i posten. bokstavene i de grå feltene danner løsningsordet. send dette inn til [email protected] og bli med på trekningen av Grilstad-spekemat.

NM-vinner fraCoop ogFatland

Drett

Bibel-navn

Mineral

Ikkeferdige

Ytterlig-gående

Neste

Heve

NM-vinner fraInderøyslakteri

Helle

Sikker-hetstiltak

Bort

Asiat

TresortFinnes Fase

Steke-panne

Smart

Trekke

Stjerne-tegn

Fjørfe

Fjols

Ledd

Pålegg

Fugl

Nymfe

Jøkel

Første-klasses

Fjørfe

Vekt

ElvTrær

Garvet

Gå

Lengde-mål

Tine

Brettspill

Prepo-sisjon

Maken

Kjøtt-produkt

Overstell

Grei

Tidl.komm.i Nord-Tr.lag

Lang VelpleidStell

Styre

Like

Plagg

Skinke-land

Rest

Passende

Område-avhengig

Elv

Saus

Ren-nende

Plate

Skurker

SterilSnill

Par

Tallord

Stengsler

Knapt

Gamledager

Kraft-enhet

Gjøn

Idretts-utstyr

Instru-ment

Nasjonaltmester-

skap

Be-rømte Sletta Pynt

EU før

Plag-somt

Skreket

Tiltale-ord

Te

Kvinne

Før mat-departe-mentet

Himmel-retning

I orden

Enklere(omv.)

Partikkel

Fart

BagatellGå

Religion

Grønn-sak

Ego

Tids-rom

Stor

PlanteTrendy

Bande-leder ogrestau-

rantkjede

Sitte

For-modning

Tresort

Adels-kvinne

leverandør tilNORSK KJØTTHANDEL ASProfessor Birkelands vei 28 A, 1081 Oslotlf: 22 07 86 90 • fAx: 22 07 86 99 • e-POst: [email protected]: www.kjottnett.com

Ta kontakt med: Børge Bøyum MOBil: 473 94 541 • e-POst: [email protected]

Stamina HOT er en nasjonal kjede med et totalt helsekonsept, bestående av treningssentre, helsekontorer og behandlingsapparat. Vi gir et profesjonelt og faglig solid tilbud innen trening, bedriftshelse og behandling/rehabilitering. Med i alt 55 sentre, 40 helsekontorer, 1900 ansatte og over 70 000 medlemmer bidrar vi til å gjøre Norge friskere.

Med oss på laget har vi Nimi, Norsk idrettsmedisinsk institutt, et tverrfaglig spesialistsenter som utgjør landets fremste private kompetansemiljø innen plager og skader i muskel og skjelett, rehabilitering, hjerte og livsstil.

Norsk Kjøtthandel har inngått en rammeavtale med Stamina HOT om bedriftshelsetjeneste og trening for sine aksjonærer. Dette er et tiltak for å bidra til sunne og lønnsomme arbeidsplasser i din bedrift.

Ønsker dere en sunnere bedrift?Stamina Helse og Trening tilbyr en rekke målrettede tiltak som vi vet kan hjelpe din bedrift til lavere sykefravær, større medarbei-dernærvær, økt trivsel og høyere produktiv-itet. Vi skreddersyr opplegg tilpasset din bedrift. Ta kontakt i dag for en prat om hvordan vi kan hjelpe din bedrift.

Returadresse: DB Partner AS, Postboks 163, 1319 Bekkestua

FRYSELAGRINGFRYSELAGRINGModerne fryselager medunik beliggenhet på Vestlandet.

Vi utfører alle logistikktjenester forbundet med varene, og har

gode systemer for å ivareta sporing.

ww

w.stein

ariversen.n

o

VI HAR

LEDIGKAPASITET!

Kapasiteter fryselager: 43 000 m³ og 14 000 palleplasser.

Jovegen 67, 5514 Haugesund Telefon: 52 71 48 41 E-post: [email protected] | www.permanor.no

kb 5 2014w

Documents