kiaFlerkulturelt nyhetsmagasin fra Kristent Interkulturelt Arbeid Nº 1 - 2006

Ordføreren fra Rwanda

Litt som hjertemedisin

Bli kjent med KIA rundt i Norge

Med kristne arabiske øyne

InterkulturA

www.kianorge.no

”Nordmenn er ikke så vennlige. Da min datter ble født i vinter, hengte jeg flagg utenfor

døren med en gang vi kom hjem. Men vet du, INGEN naboer kom for å glede seg med oss!”

Arkin veiver ut med armene og ser både oppgitt og spørrende på meg. Hvorfor er det slik?

Nordmenn sier gjerne ”Vi må la dem få være fred litt, til de har kommet seg…”

Dette er en totalt fremmed tanke for mange innvan-drere. Å ”sitte med” i glede og sorg er et fantastisk

konsept.

I KIA Interkultura ønsker vi å ta deg med ut i en større verden. Som fins rett i ditt nabolag. Trolig er KIA også for mange ennå en uoppdaget juvel i organisasjons-Norge. Forhåpentligvis vil du se noe skinne imot deg

gjennom det du nå kan lese i dette bladet.

Mest av alt ønsker vi å gi deg inspirasjon til å utfolde deg. Å folde deg ut! Slik at du kan få oppleve vel-

signelsen ved å inviterer til kveldsmat, eller banke på og glede deg med, eller sørge med, eller bare ”sitte med” naboer eller kollegaer med annen kulturell bakgrunn. Enten det for deg vil si fra Norge eller et hvilket som

helst annet land.

KIA Interkultura skal gi deg innsikt og inspirasjon men også konkrete tips til handling. Det første skal du få allerede nå: Prøv å putte ordet ”sammen” inn i alt du

sier. Se hva som da skjer med ditt og andres liv.”Skal vi spise sammen?”

”Jeg skal på fotball i kveld, sammen….” Da vil du som KIA være med å gjøre Norge varmere.

God lesning!

Sigrun Saltbones LauvlandRedaktør

Innhold

3 Historien om ordføreren fra Rwanda

5 KIA en juvel i organisasjons Norge

5 KIA i Refugee Highway Partnership

6 Litt som hjertemedisin

6 Generalsekretæren har ordet

7 Eritrea - Afrikas Singapore

8 Er etnisitet sant?

9 Sett med kristne arabiske øyne

10 KIA Trondheim

11 KIA Oslo

12 KIA Buskerud

13 KIA Telemark

13 KIA Agder

14 KIA Rogaland

14 KIA Bjørgvin

15 Inger Johanne Bye 85 år dame med tæl og stort hjerte

16 Tro og Meg

16 Quizz

17 Mitt drømmeintervju

17 God bok 1

18 God bok 2

18 Nyttige fakta

19 Materiell, ressurser og tips

20 Religiøse fest og helligdager 2006

Utgitt av Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)www.kianorge.no

KIA LandskontorInternasjonalt HusSandvikvn.13, 4016 StavangerTel: 51 90 54 26 kia@kianorge.no

Redaktør:Sigrun Saltbones Lauvlandagder@kianorge.no

Grafisk formgiver: José Eduardo Floresjose@kianorge.no

Abonnement:Hvis du, din jobb eller din menighet vil abonnere, kontakt kia@kianorge.no. Kan også leses på hjem-mesiden, tips gjerne videre. Du kan også abonnere på ny-heter på våre hjemmesider. Slik får du automatisk beskjed når det kommer nytt nummer av ”KIA Interkultura.”

Annonser:Kontakt KIA Landskontor.

Adresser til Regionene:

KIA Oslo Storgt 38, 0182 Oslo, Tlf 22 99 03 69, oslo@kianorge.no

KIA BuskerudPostboks 2159 Strømsø, 3003 DrammenTlf 95 94 79 65buskerud@kianorge.no

KIA Telemark Hesselberggt 1, 3717 Skien, Tlf 35 52 55 20 telemark@kianorge.no KIA Agder Dronningensgate 34a, 4610 Kristiansand, Tlf 47 75 08 33 agder@kianorge.no KIA Rogaland Internasjonalt hus, Sandvikvn.13, 4016 StavangerTlf 51 90 54 05 rogaland@kianorge.no

KIA Bjørgvin Vestre Muralm. 15, 5011 Bergen, Tlf 55 31 98 38 bjorgvin@kianorge.no

KIA Møre kontaktkia@kianorge.no KIA Trondheim Kongensgate 89, 7012 Trondheim, Tlf 73 51 73 01 trondheim@kianorge.no

Sammen2

KIA jobber for flerkulturelt felleskap, i megnhet og samfunn, gjennom ord og handling

kia

Albert har en historie du bør sette deg ned for å lese. Å søke asyl kan være å løpe for sitt liv, eller legge på svøm i mørket. Slik som ordføreren fra en by i Rwanda måtte etter at massakren i Rwanda forandret hans og hans na-sjons historie.

”Jeg er oppvokst i en kristen familie og som gutt drømte jeg om å jobbe med mennesker, som politiker eller i administrasjonen for å kunne hjelpe mennesker og snakke med dem. Jeg må jo si at den drømmen gikk i oppfyl-lelse siden jeg ble ordfører i en by med 50 000 innbyggere. Men forholdene å jobbe under kunne ikke vært verre. Jeg var ordfører og jobbet med den regjeringen som nå sitter ved makten fra juli 1994. Deretter måtte jeg flykte fra landet. Dette var rett etter den blo-dige massakren som hele verden nå kjenner til. Mange mange mennesker i min by ble slaktet. Du kan ikke tenke deg alt som skjedde. Og jeg vil ikke gi deg de bildene i hodet,” sier Albert.” Det var virkelig for forferdelig. Det var umenneskelig.”

Albert snakker stille. Han nøler for ikke å si noe feil. Eller for å se om han orker å snakke om dette vonde. Men stemmen blir etter hvert kraftigere og ordene kommer raskere, for han vil fortelle.

”Det er viktig for meg å formidle dette, spesielt til kristne mennesker i Norge. Så de aldri skal snakke skeptisk eller se ned på en asylsø-ker eller en flyktning. Aldri må de gjøre det, hvis de ikke har vært i hans eller hennes sko. Vet du hva empati er? Det er å forsøke å forstå seg inn i den andres situasjon, å føle seg som om man er i hans eller hennes sko.”

Skoene løper, det er mørkt og grensen mot Kongo er rett bak trærne. Albert har gjennomgått det verste, holdt seg i skjul forskjellige steder i tre måneder under det redselsfulle som skjed-de i Rwanda den våren. Han unngikk å bli drept. De fant ham ikke. Familien måtte også gjemme seg, men de kunne ikke være sammen. I tre måneder mens det verste varte, klarte de å holde seg skult og i live, men på hvert sitt sted. Barna klarte seg også. Men nå kan det ikke holde lenger, han må redde seg ut av landet.

Skoene må av, grensen mot Kongo er her. Det er en bred elv. Fire hundre meter å svømme. Vannet er ikke rent. Og ikke trygt. Det er natt. Soldater patruljerer grensen, han vet han kan svømme rett i døden nå. Men han må over. Han må over i natt, usett.

”Om nettene kommer det ofte til meg, akkurat dette øyeblik-ket hvor jeg skal til å gå ut i vannet. Jeg svømmer for mitt

liv. Hva et menneske tenker i en slik situasjon? Ingenting. Når du vet at du er midt mellom liv og død, er det helt tomt. Du handler. Du svømmer, pus-ter. Svømmer, og du svømmer stille. Hvis du overlever, kommer reaksjone-ne etterpå. Da kan du gråte og tenke. Men i tomrommet midt i mellom er det bare handling.

I Kongo var jeg avhengig av kirken. Det er hele mitt liv. Og jeg visste at ingen-ting kunne bli realisert uten Gud. Det var en prest som hjalp meg. De kom fra Rwanda til Kongo for å prøve å dre-pe meg der også. Men de lyktes ikke nå heller, jeg ble beskyttet av FN. Så fikk jeg hjelp til å komme til Nairobi i Kenya. Der fikk jeg papirer som FN-flyktning og ble sendt til Norge.

Hva visste jeg om Norge? Jeg kom til Oslo med fly via Belgia og måtte vente noen timer i Brussel for å reise videre. Det var i februar og veldig kalt sam-menlignet med Nairobi. Etter at jeg fikk beskjed fra FN i Nairobi om å reise til Norge, prøvde jeg å huske noe om Norge. Det bildet jeg hadde i hodet om Skandinavia var at om vinteren var det helt mørkt hele dagen og om somme-ren lyst hele natten. Men når vi lærte om dette på videregående skole, var det helt uforståelig for oss. Selv lære-ren syntes ikke å forstå det helt.

På flyplassen i Oslo oppleve jeg noe nytt. Det var ikke mulig å se boliger el-

ler andre infrastrukturer på grunn av snø og mørke. Alt jeg kunne se var bare en hvit farge når flyet nærmet seg lan-ding. Etter at jeg ble bosatt i Stavanger kommune, opplevde jeg det vi hadde lært om mørket og kulden. Det var virkelig

veldig kaldt. For meg bidro dette til uvirkelighetsfølel-sen, følelsen av et annet liv. Jeg startet helt på nytt. Det var nytt for meg å ikke kunne snakke for meg selv men måtte ha tolk. Det var nytt for meg å oppleve det man kaller avstand når det gjelder måte å hilse på. I

Norge hilser man ikke med hånden. Og man hilser ikke i det hele tatt hvis man ikke kjenner hverandre!”

Albert vet litt om kulturforskjeller og ler når han sier dette. For tiden studerer han tverrkulturell kommunikasjon ved en institusjon han sier er interessert i Afrika og andre deler av verden og som har et internasjonalt miljø. Familien er her nå, de lever sammen og starter livet på nytt. Det er ingen selvfølge når de har overlevd det de har overlevd. I fire år var de borte fra hverandre. Forstå dybdene i dette den som kan. Fire år. Kona og barna visste ikke hvor han var. Og han visste ikke hvordan de klarte seg i de redselsfulle tidene. Han ble sendt til Norge og visste ikke om de noen gang ville få vite det. Heldigvis klarte kone og barn også etter hvert å komme seg ut av landet og inn i FN område i Kenya. Der fikk

Historien om ordføreren fra Rwanda

Når du vet at du er midt mellom liv og død, er det helt tomt. Du handler. Du svømmer, puster. Svømmer, og du svømmer stille. Hvis du overlever, kommer reaksjonene etterpå. Da kan du gråte og tenke. Men i tomrommet midt i mellom er det bare handling.

3

”Illustrasjonsfoto fra filmen Hotell Rwanda”

de høre at han var i sikkerhet i Norge.

Byen han var ordfører i fins ikke mer. Byene i Rwanda har fått nye navn. Nasjonalsangen og flagget er blitt endret. Og landet har fått ny historie.

”Jeg tenker bare på framtida. Alt som er bak ligger gjemt i hodet. Jeg tar det ikke fram om jeg ikke må, jeg orker ikke tenke på det ofte. Jeg ønsket å bli ordfø-rer, og jeg ble det. Jeg hjalp alle jeg kunne. Jeg lyttet til folket mitt, de visste de kunne komme til meg. De

fortalte hva som skjedde når gjenger kom og ban-ket på dørene på natta. De fortalte hva som da skjedde innenfor dørene. Du vil ikke vite det. Jeg hjalp det jeg kunne i de-res grusomme lidelse. Jeg kunne ikke gjøre noe mer. Det var de med våpen som styrte. Jeg ønsker fortsatt å hjelpe mennesker. Jeg lærer meg språket her så jeg kan bety noe. Jeg er aktiv i kirken, jeg er engasjert i KIA nå, og jeg ser fram-over. Bare framover.”

”Det er viktig for meg å formidle dette, spesielt til kristne men-nesker i Norge. Så de aldri skal snakke skeptisk eller se ned på en asylsøker eller en flyktning. Aldri må de gjøre det, hvis de ikke har vært i hans eller hennes sko.

Når en fremmed bor

i landet hos dere skal dere

ikke undertrykke ham

dere skal behandle ham som en landsmann

og du skal elske ham som deg selv!Bibelen, 3. Mosebok 19:33

4

”Illustrasjonsfoto fra filmen Hotell Rwanda”

”KIA må være Norges best bevarte hemmelighet” sa en ny medarbeider når han startet.

KIA har jobbet i det flerkulturelle Norge i 30 år. Vi er en or-ganisasjon som gjør praktisk arbeid sammen med og for in-nvandrere, flyktninger og asylsøkere. Vi jobber også for å bevisstgjøre samfunnet generelt og det kristne Norge spe-sielt på verdien av flerkulturelt felleskap og hjelpe med å tilrettelegge for dette.

KIA har gjennom 30 år kjempet for Likeverd, Omsorg og Vennskap. Nå er det på tide å komme ut av skapet. Vi vil ikke lenger være en godt bevart hemmelighet, men en godt be-nyttet diakonal kompetanseorganisasjon som menigheter, skoler, organisasjoner og enkeltpersoner kan benytte som ressurs. Slik håper vi etter 30 år med uforminsket styrke å bidra til at flerkulturelt felleskap blomstrer i alle deler av Norge. Og at ingen føler seg fremmed når de kommer til sine egne.

KIA jobber for flerkulturelt felleskapi menighet og samfunngjennom ord og handling

Helt siden de første ”fremmedarbeiderne” kom til Norge på 1970-tallet, har KIA vært aktiv med sosiale, åndelige og holdningsbyggende tilbud. KIA var tidligere Kristent Innvan-drer Arbeid. Dette ble endret siden vi ønsker å nå både ma-joritets og minoritetspersoner. Vi ser menigheter har like stort behov for kontakt med innvandrere som motsatt.

Ekte felleskap forutsetter kontakt. Kontakten kan gi forståelse og samhandling. Dette håper vi igjen vil lede til bevissthet om at vi hører sammen. Kristne mennesker, me-nigheter og organisasjoner har en spesiell tilskyndelse til å søke felleskap med folk fra hele verden. Vi tror at Gud har skapt alle mennesker så vi alle reelt sett er søsken med ansvar for hverandres velferd. Dessuten er selve kjernen i den kristne tro felleskap. Gud selv er felleskap.

KIA er en flerkulturell organisasjon som jobber ut fra denne basisen. Vi er en diakonal organisasjon, ledet av et lands-styre med representanter fra våre medlemsorganisasjoner. Både den norske kirke, frikirker, misjonsorganisasjoner, kommuner, og IMDI bidrar til KIAs økonomi. Landskontoret

ligger på Internas-jonalt Hus i Stavan-ger. Vi har arbeid i 8 regioner som dekker store deler av landet sør for Nordland. Det jobbes også med opprettelsen av en region Nord uten at dette av økonomiske årsaker er helt på plass enda.

De frivillige er en viktig ressurs for KIAs arbeid. Få ansatte gjør at vi er helt avhengig av deres innsats. Flere hundre personer er engasjert som frivillige medarbeidere, og vi er ukentlig i kontakt med minst 400 personer med minoritets-bakgrunn i KIA utover landet.

Aksjon for flere støttespillere. Om foreninger og lag vil adoptere noen av våre prosjekter til å støtte, vil det bety mye for mange. Vi kan holde dere oppdatert. Enkeltpersoner kan også være støttespillere i dette viktige arbeidet. Vi anbefal-er sterkt vår ferdiglagde slipp for å bli fast støttespiller. Du finner den i dette bladet.

Andre organisasjoner har gjerne egne avdelinger for admin-istrasjon, for lønn, for markedsføring, kompetanseheving. KIA har 1 ½ ansatt på hovedkontoret for å dekke alle funks-joner. Mange regionledere er ansatt i bare 50 %. Dette er et stort tankekors i dagens Norge hvor 8 % av befolkningen har innvandringsbakgrunn. Dette er personer fra mer enn 200 forskjellige land. Mange av landene får betydelig oppmerk-somhet av organisasjoner i Norge. Men ikke når personer derifra bor her i landet. I Oslo er 22 % av befolkningen per-soner med innvandringsbakgrunn.

Konklusjonen på dette er at arbeid i det flerkulturelle Norge bør utgjøre opp mot 10 % av arbeidet og få opp mot 10 % av midlene hos dem som jobber for å nå Norges be-folkning. KIA er der. Vi trenger nå mer økonomisk pondus for å nå lengre ut og dypere inn til folk. Arbeidet er i vekst. Herved er utfordringen gitt om du kjenner at dette er vik-tig. Bli med! KIA er der allerede.

KIA en juvel i organisasjonsNorge

KIA er Norges representant i det globale nettverket av kristne orgnisasjoner som jobber for flyktninger og asyl-søkere. Her om RHP fra Europaleder Marco Vermin.

Every year millions of people from all over the world are making desperate decisions to flee from their homeland. There are some well-worn paths around the world that ref-ugees travel upon. These paths are the Refugee Highway. It’s a scar that wraps itself around the globe, betraying the wounds in the world today. It is a clear sign that mankind needs a Saviour.

All over this Refugee Highway there is a need to mobilize Christians from local churches in teams in order to meet refugees on their stretch of the Highway in Christ’s name, declaring and demonstrating His Gospel. And believing that Christians can do this best by collaborating together is the reason why the Refugee Highway Partnership Europe was formed. It’s a network existing of national Christian refu-

gee ministries in the different European countries like for instance KIA. Refugees often travel over borders and that’s why Christians in other European countries need to connect. Through helping each other, sharing resources and best practices and opening up their national Christian networks they believe the can better serve the local church in reaching out to refugees. Be-cause there is a hope that only the local church can bring to the Highway.“How beautiful are the feet of those who bring good news…”Romans 10:15

Marco VerminRHP-Europe Coordinator

KIA i Refugee Highway Partnership

5

Latteren hennes tar oss med storm, den lille store da-men fra Chile, eller fra Tinnheia, en bydel i Kris-tiansand. Det er hjertemedisin å komme til KIA sier hun. Hun er hjerte-medisin selv også. Varme klemmer bryter isen og en smittende latter varmer vinter-kalde innfødte og innvandrere i Kris-tiansand.

Du har et kjent navn, kan du si litt om deg selv?”Jeg heter Margarita Liliana Allende og ble født i Chile.

Jeg vokste opp i en by som ligger midt i Chile har det vakre navnet Viña del Mar. Har to gutter og trives veldig godt i Norge.”

Niende februar 2006 feiret vi med sang og klemmer på KIA. Da var det 18 år siden Margarita flyttet til Kris-tiansand. Fra januar i år har hun blitt en nøkkelperson i KIA. Det vil si, hun er damen med nøklene som låser opp og ønsker folk velkommen med et varmt smil. Hun er ansvarlig på kjøkkenet og lager varme vafler så frosne folk får varmen igjen både i kropp og sjel. Hun er altså en slags sykepleier, ansvarlig for utdelingen av hjerteme-disinen. Klemmer, gode ord og varme smil.

Ved KIA i Kristiansand har vi lenge ønsket oss en volo-ntør som Margarita, en velkomstperson som ivaretar noe av det samme som husmor gjør på sjømannskirkene rundt om i verden. Hun har fulgt med KIA og kommet på mange av arrangementene våre i en årrekke. Men i fjor ble hun med i KIA Multikulturelle Gospelkor, en vitami-ninsprøytning i hverdagen som hun selv sier! Det åpnet øynene hennes for hvor viktig KIAs arbeid er, og plutselig var husmoren vår på plass!

Margarita, hva vil du si KIA betyr for deg?Margarita retter seg opp, rister på det svarte håret og

sier. ”For meg betyr KIA veldig mye! Her har jeg venner, her kan jeg synge igjen, og jeg omgås med mennesker fra hele verden. Det er deilig å være sosial. Jeg elsker å ha folk rundt meg, men til tider har det vært tungt i Norge og jeg har blitt mer isolert enn det som er godt. Når jeg kom-mer til KIA føler jeg meg veldig glad. Det er akkurat som hjertet mitt og sjelen min blomstrer igjen. Og jeg føler en fred, så du kan si at KIA er litt som hjertemedisin for meg.”

Vi er heldige som har fått Margarita. Og heldige er også folk fra hele verden som kommer til KIA og kan nyte varme vafler og varme klemmer.

Hvis du skulle ønske noe for de som leser KIA Inter-kultura, hva ville du si?

”At de må komme for å oppleve det som jeg har opplevd. Det å synge i koret her, og prate med folk fra hele verden gjør så veldig godt til hjertet!”

Hjertemedisin Generalsekretæren har ordetVar det en religionskonflikt?

I etterkant av bråket rundt muhammedtegningene, er det viktig å styre tanker og sinn mot en nødvendig og viktig debatt om det som har med innvandring, kul-tur- og religionsforskjeller å gjøre. Både informasjon i media og vår egen kontakt med regjering og departe-ment viser at myndighet-ene arbeider seriøst for å

unngå slike opptøyer som var i Frankrike i fjor høst. Etter begge disse hendelsene var det mange som snakket om at dette var en religionskonflikt. Men i denne sammenheng er det viktig å holde fram at religion bare er en liten del av problemet. Prob-lemene ligger mer mellom tro og sekularisering, i store kulturforskjeller, mellom respekt for det som betraktes som hellig (eks Otto Jespersens brenning av deler fra en bibel) og friheten til å kunne si alt man måtte mene. Danmark er kjent for sin strenge innvandringspoli-tikk, Sverige for sin humane innvandringspolitikk mens Norge har plassert seg et sted midt i mellom. Slike sterke konfrontasjoner som finnes i Danmark, er det ingen som ønsker i Norge. Derfor er det gle-delig at dagens regjering har tatt initiativ til å op-prette flere fora og møteplasser hvor disse tingene diskuteres og tas opp.

Vi trenger å forstå hverandres bakgrunn og tanke-måte. Personlig tror jeg at viktigheten av fag som handler om ”interkulturell kommunikasjon” vil øke betydelig i årene fremover. Det er overraskende å legge merke til at store norske konsern som ar-beider i mange land fortsatt legger altfor liten vekt på interkulturell forståelse. Det er lett i slike tilfeller som ”tegningene” å skylde på religion, men hoved-problemet ligger ikke her. Skremselsbildene av den andre part florerer, og dessverre er sakligheten og kunnskapen om emnet i mange uttalelser og inn-legg ofte lav.

Vi trenger kunnskap, vi trenger naturlige møteplass-er i hverdagen. Ingen er tjent med harde fronter, vi må selv være med på å gjøre frontene litt mykere. Et lite initiativ fra oss selv, og naturlige møteplasser kan fort oppstå. Spørreundersøkelser viser at de aller fleste innvandrere ønsker å bli mer kjent med nordmenn.

Nylig fortalte en afrikaner meg: ”det tar 10 år å bli kjent med en nordmann, men i mitt hjemland tar det maks 3 måneder.”

Spesielt i våre menigheter og forsamlinger burde vi være de første til å ta kontakt med nye nordmenn og åpne opp våre fellesskap. Det ligger mye velsignelse og venter på oss her.

Erik HøidahlGeneralsekrætar

6

Eritrea var kolonisert av italienere i 50 år, og av engelskmenn i 10 år, før grupper startet væpnet kamp for selvstendighet fra Ethiopia fra 1961 – 1993. Da ble Eritrea erklært selvstendig og godkjent av FN. Det har vært kamper også etter dette, og det er fortsatt disputt om grensen mellom Eritrea og Ethiopia, hvor FN soldater nå er stasjonert for å overvåke våpenhvilen fra 2000.

Eritreere var svært optimistiske ved selvstendigheten, befolkningen på omkring 4 millioner mennesker drømte om å bli ”Afrikas Singapore”. Tretten år etter er

drømmen på ingen måte blitt virkelighet.

Befolkning: 4,786,994 innbyggereSpråk: Afar, Arabisk, Tigre and Kunama, Tigrinya Religion: Islam, Koptisk kristen, Romersk katolsk, Protestant,Pinsevenner, overvåkes.Etniske grupper: Tigrinya 50%, Tigre and Kunama 40%, Afar 4%, Saho 3%, andre 3%

Landet har mye fjell og høydedrag. Det er en varm stripe ved kysten mot Rødehavet og kjøligere og våtere klima i innlandet. Nasjonaldagen feires den 24. mai til minne om selvstendigheten fra 1993.

Kilde: http://www.cia.gov/cia/publications/factbook/geos/er.html

Ordtak kan være tull og tøys. Men de kan også si noe om verdier og indre logikk i et kulturområde. Her serveres smakebiter fra Eritrea.

Om livetDagene og hundene kommer uten at du kaller på dem!

Om verdiTålmodighet kan skaffe deg muldyr. (Muldyr var det viktigste transportmid-delet, og tegn på rikdom).

Om kvinnenKvinnen er hjemmets lys.

Om barnaBarna er hjemmets blomster. Når et barn er ungt og et lær er vått er de lette å forme.

Om familieNår brødre står sammen kan de overvinne alle fiender.

Om kjærlighetNår penger går inn døra hopper kjær-ligheten ut vinduet.

Mann og kvinneEn sulten mann sover, en sulten kvinne gråter (dvs klager, som en gråtekone ved begravelser)

Om relativismeI de blindes land blir en enøyd mann konge.

SannhetOm du begraver sannhetens hode, vil halen stikke ut!Selv en tynn stokk av sannhet vil aldri knekke.

Fødsel og familieLag din åker tidlig, og få barn tidlig så vil de glede deg hver dag!

SvigersEn mann i sitt hjem er en løve. En mann hos sin svigerfamilie er et kadaver!

Ordtak og kultur

Eritrea – Afrikas Singapore

7

“…uansett antall krigsskip i Middelhavet, italienskebåter i Adriaterhavet eller vakttårn på grenseoverganger, klarer ingen å snu denne naturloven:

…mennesker har alltid villet flykte fra lidelse” - Time

Fredrik Barth, en tungvekter innen etnisitetsforskning gav høsten 2005 ut boken ”Vi mennesker.” Tittelen kan ses som et sterkt innspill mot segregerende gruppedannelse, og maner til utvidelse av våre grupper, så vårt ”vi” omfatter alle men-nesker. Det er et stort, og i tiden framover kanskje også øk-ende behov for bevissthet om temaet integrering, gruppedan-nelse og etnisitet. Altså om samhørighet og lojalitet mellom mennesker i vårt samfunn. I en medieverden hvor disse tema figurerer på tabloide måter i nyhetsbildet, kan det være bra å ta et skritt tilbake og se på begrepene noe mer nærgående. Av Sigrun Saltbones Lauvland, regionleder KIA Agder.

Vi mennesker kan takle det meste, men ikke kaos. Vi har behov for å kategorisere verden. Likevel kan kategorisering bygget på etnistiet være svært ødeleggende både for enkeltmennesker og for hele land og regioner. Det skulle være nok å nevne folkemor-det i Rwanda, Apartheid og nazistenes jødeutryddelser. Etnisitet er kraftfullt, og ytterst virkelig. Samtidig er etnistitet paradok-salt nok ullent, og egentlig ikke virkelig, sier en annen etnisitets-forsker David Turton.

På fagspråk er ”etnisitet et spørsmål om medlemskap i en so-sial enhet, en gruppe, og etnisitet dreier seg om organisering av gruppen på grunnlag av kulturforskjeller” ifølge den nevnte norske sosialantropologen Fredrik Barth.

Etnisitet handler mer om bruk og kommunisering av kulturfor-skjeller, enn at kulturforskjellene i seg selv er så store at de egentlig skiller mellom gruppene. Altså er kanskje ikke etnisitet noe opprinnelig, men noe som kan konstrueres og tilpasses om-givelser etter behov.

Ved stereotypisering av ”de andre” kan grupper ”rettferdig-gjøres”. Stereotypisering kan frata mennesket det menneskel-ige og gjøre det lettere for mennesker å handle umenneskelig mot hverandre.

Høna eller egget? Eksperter strides om hva som er det opprin-nelige, det enkelte individs følelse av etnisk identitet eller etnisk organisasjon. Noen mener at når man kan mobilisere grupper gjennom etnisitet, er det mulig fordi mennesker har en latent ”vi-følelse”. ”Abner Cohen, som har forsket på etnisitet i Nige-ria, Sierra Leone, og London mener det er omvendt.(…) Hans perspektiv er at det er den etniske politiske organisasjonen som overhodet gjør det meningsfylt å utvikle og tematisere en etnisk identitet, at identiteten vil forsvinne dersom den ikke har noen organisatorisk fokusering, og at så vel det etniske fellesska-pet som vi-følelsen faktisk skapes gjennom sosiale og politiske prosesser, spesielt når det er konkurranse mellom grupper om knappe ressurser”. Sitat Thomas Hylland Eriksen.

Etnisitet handler om å lage orden ved å inkludere noen og ekskludere andre. Men hvordan vet vi hvem som er ”vi” og hvem vi vil ekskludere? Norges korte pluralistiske historie kan kan-skje forklare hvorfor vi lett tyr til å beskrive nordmenn utfra ut-seende eller ”opprinnelsesland”. Norge er en ung stat, 100 år i 2005. Kanskje er vi så uerfarne med ”norskhet” at vi ikke ten-ker statsborgerskap som kriterium for norskhet? Men hva er da kriteriet?

Hvis ”etnisk norsk” blir en økende benyttet kategori, kan det bli til ”ekte norsk”, og bli ”norskheten”. Da kan dette potensielt

skape problemer nå som vårt land er mer pluralistisk, og det å være norsk bør omslutte alle borgere av Norge, for ikke å skape marginaliserte grupper, unødige spenninger og konflikter. Hvis etnisitet blir en viktig kategori, kan dette hindre harmonisering av samfunnet og hemme enkeltmennesker og gruppers deltake-lse. Kulturell videreutvikling er iboende i en levende kultur og fokus på etnisitet vil kunne skape en uheldig diskontinuitet og hindre ”det norske” i å videreutvikles og møte utfordringer fra omgivelsene i fremtiden.

Media har en viktig rolle i det å skape samhørighet i et samfunn. Måten de begrepssetter fenomener former publikums perseps-jon og gir grunnlag for vår begrepsbruk. Begreper kan, selv om de ikke beskriver en virkelighet, fremkalle denne virkeligheten og videre legge grunnlag for handlinger.

Hva kan fokus på etnisitet føre til? 1994, folkemord i Rwanda. Vanlige mennesker hadde begått drap og deltatt i andre gru-somheter. Naboer gikk løs på hverandres barn og familie med machete. Hvordan kunne det skje? Kunne man ha mobilisert en så stor drapsvilje uten en etnisk grenseoppdragning og ste-reotypisering av ”de andre”? Rwandas befolkning ble mobilisert langs etniske grupper. Og et sted har det begynt. Kategoriene har engang blitt introdusert, og folk har startet å bli tilskrevet og tilskrive seg tilhørighet til etniske grupper. De har trodd på sin forskjellighet, og noe som ikke nødvendigvis er ”sant eller virkelig” ble ytterst virkelig for ofrene og for gjerningsmenn. Fredrik Barth sier at ”Problemet er at når folk forestiller seg etniske grupper på slike måter, ved å tilskrive dem egenskaper, homogenisere dem og essensialisere dem, skaper folkene selv en fiksjon som får konsekvenser, ved at de forholder seg til den og handler utfra den.”

Å gjenkjenne skjulte ”etniske budskap”Politiske entreprenører kan mobilisere på et slikt etnisitets-begrep, gjerne ved å bruke symboler og myter. Det kan være mørkeblå politikere som er mestre i å ”nevne” fenomener, som uten at de egentlig blir sagt, eller kan settes i sammenheng med deres denotative budskap - likevel konnotativt hefter seg ved det de sier, så det forsterker deres budskap og sier det de vil ha fram - uten at de har sagt det.

Verden forandrer seg og vi med den. Men selv om en etnisk gruppes kulturelle innhold forandres, og en skulle tro at etnisti-et ville bli irrelevant, så er myter og symboler brukt slik, så vage og tilpasningsdyktige at de fortsatt kan brukes til å opprettholde avgrensningen mot ”de andre” og slik opprettholde den etniske gruppens identitet. Det som spiller på ”vår” historie setter sterke følelser i sving, og denne aktiveringen i sjiktet mellom intellekt og følelser fester holdninger fast i oss. Det sjiktet må man også aktivere om man ønsker å endre holdninger.

Konstruerte forestilte fellesskap eller opprinnelige alltid-gyldige distinksjoner – etnisitet kan forme personers liv og hele samfunns utvikling. Men alt starter hos oss i møtet, eller beskrivelsen av møtet, mellom to etniske, forskjellige – eller to like personer. Mennesker er i like stor grad like som forskjel-lige. Og siden etnisitet fokuserer på forskjeller mellom men-nesker, mener jeg begrepet favner bare en halv sannhet. ”Vi mennesker” er minst like sant.

Barth. F. (1994) Nye og evige temaer i studiet av etnisitet, i Manifestasjon og prosess, Det blå bibliotek, Universitetsforlaget, Oslo.Eriksen, T.H (2001) Små steder – store spørsmål, innføring i sosialantropologi, Universitetsforlaget, OsloEriksen, T.H og Sørheim, T.A (1994) Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge. Ad Notam Forlag, OsloTurton, D. (1997) War and Ethnicity: Global Connections and Local Violence in North East Africa and Former Yugoslavia. Oxford Development Studies, Vol. 24, Issue 1.

Er etnisitet sant?8

Det startet med manglende forståelse for andres kultur, religion og verdier. Det endte med brennende flagg, mas-sedemonstrasjoner og internasjonale politiske dagsor-dener – og minst seks nedbrente kirker i Irak.

Av Adnan Dahan formann i Tverrkulturelt Center, København.

Som arabisktalende kristen som har levd størstedelen av mitt liv i et muslimsk land, vet jeg noe om hva religion betyr andre steder i verden. Religion er ikke noe man driver ap med. Det er ganske enkelt ikke god tone. Jeg vet også at det er viktig å kjenne og forstå det sam-funnet man lever i. Det gjelder uansett om man tilhører det kristne mindretallet i Midtøsten eller det muslimske mindretal-let i Norge eller Danmark.

Tverrkulturelt Center har i sn-art 12 år arbeidet for at dan-sker og nydansker skal lære hverandre å kjenne på tvers av kultur og religion. Det høres kanskje ikke så enormt ut, men nettopp den personlige kjennskapen er avgjørende for at vi kan lære å forstå hverandre og respektere hverandres verdier. Bare på den måten kan vi forebygge misforståelser og konflik-ter. Kulturforståelse er noe som kan læres. Det kan også re-spekt for andre religioner og verdier. Og nettopp her tror jeg at kristne nydan-sker og nynordmenn har noe å komme med. Mange av oss kommer fra land hvor vi utgjorde en mi-noritet uten den samme friheten som finnes her. Men vi lærte å vise respekt for majoritetens kultur, verdier og

religion. Det var ganske enkelt nødvendig. Men ikke desto min-dre er dette en vesentlig livser-faring som både kristne, muslimer og sekulariserte

europeere har bruk for hvis vi skal klare oss i en stadig mer globalisert verden.

Også i Norge og Danmark er det nødvendig å vise omtan-ke og unngå å krenke andres følelser. Det er ikke uttrykk for svakhet eller manglende ytringsfrihet, men for kris-ten etikk. Vi har ingen rett til å såre andre. Tvert imot lærer

Jesus oss å elske, ikke bare våre venner, men også våre fiender – og å be for dem.

Naturligvis skal vi kunne stille hverandre til ansvar for våre handlinger og for de feil vi måtte begå. Det har vi lovgivningen og domstolene til. Men vi må aldri falle for fristelsen til hevn eller gjengjeldelse. Det fører bare dypere inn i onde sirkler, hvor det ikke finnes vinnere, bare tapere.

Hvis vi vil forhindre fremtidige kon-flikter, må kristne og muslimer i Norge og Danmark gjøre en bevisst innsats for å møte hverandre. Vi må ganske enkelt ha mer med hveran-dre å gjøre i hverdagen. Først når vi snakker MED hverandre og ikke bare OM hverandre finner vi ut hvil-ke verdier som betyr noe for andre. Bare på denne måten kan kristne nordmenn og dansker lære muslim-ers kultur å kjenne. Og muslimske borgere må lære mer om norsk og dansk kultur, verdier og omgang-stone. Vi har alle ansvar for at det lykkes.

Tverrkulturelt Center gav for et par år siden ut en adferdskodeks, om takt og tone i religionsmøtet. Kodeksen

oppfordrer blant annet til at vi må være oppmerksomme på å ikke vekke unødvendig anstøt, og at vi skal korrigere misvisende framstillinger, ikke bare av vår egen, men også av andres tro. At vi aldri griper til vold overfor hverandre, og at vi gjør alt for å forhindre at konflikter eskalerer. De siste måneders begivenheter har vist at vi fortsatt har bruk for denne kodeksen. For veien fram handler om respekt og ansvar – gjensidig respekt og gjensidig ansvar.

...den personlige kjenns-kapen er avgjørende for at vi kan lære å forstå hverandre

og respektere hverandres verdier.

...vi skal kor-rigere misvisende

framstillinger, ikke bare av vår egen,

men også av andres tro...

Sett med kristne arabiske øyne

NYHET!BETAL MÅNEDLIG MED AVTALEGIRO!

187,KUN KR.

PR. MND.

Ring 22 310 350e-post: kunde@vl.no

eller gå til www. vl.no/kampanje

Kr.5,90pr. avis!

BESTILL VÅRT LAND I DAG!

◗ ENKLERE◗ BILLIGERE◗ TRYGGERE

En bro mellom mennesker, tro og tanke.

www.vl.no/kampanje

Kia0

5/05

AGT

2/KP

1

9

Det er mye folk innom KIA senteret i Trondheim. Med høyt aktivitetsnivå og møte med mange mennesker, jobber vi for likeverd, omsorg og vennskap slik KIA har jobbet i 30 år.

Et nytt prosjekt er startet opp i vinter. Dette har blitt en suksess og vi gleder oss til fortsettelsen. Vi deler dessuten gjerne ideen ut til andre.

“Unge/voksne sammen fremover”

Dette er et tilbud spesielt for enslige mellom 20 og 40 år. Praksisstudentene fra HIST sosionomutdannelsen startet dette prosjektet i januar, men vil fortsette også etter prak-sisperioden fordi de opplevde kontakten med brukergrup-pen så viktig og god.

De møtes på KIA-senteret hver onsdag kl.17 og hjelper til med lekser. Etter leksehjelpen har de forskjellige fritidsak-tiviteter som avtales fra gang til gang. Noen ganger går de sammen på bowling, teater eller til treningsstudio. De har spillkvelder og filmkvelder på KIA-senteret.

Målet er å få med flere etniske norske i samme alder som kan ta med sine nye venner inn i sine etablerte miljø. Dette er blitt et populært tilbud. Nå ser det ut til at vi får med en

del deltagere fra Salem menighets cellegrupper. Vi har søkt Fylkeskommunen om økonomisk støtte til dette prosjektet, og vi tror det kommer til å bli et sentralt tilbud i tiden fre-mover.

“Kvinner i samhandling” er et mange år gammelt prosjekt i KIA-Trondheim.

Hver mandag kl. 18:00-20:00 møtes kvinner til forskjellige tema, nyhetsformidling, håndarbeid og litt mat. Her møtes kvinner i alderen 70 til 20 år. I det siste har vi bl.a. sett på reprisen av serien “UT” på NRK2, og dette har gitt utgangs-punkt for mange bra samtaler.

Det skjer mye, og vi skulle gjerne hatt flere hender her. Men like viktig er det for meg å inspirere andre til å gjøre noe der DE faktisk er. Alle er velkommen til å ta kontakt for ideer og få hjelp til å komme i gang.

Vennlig hilsen

Mildrid Wik, regionleder

Hva skjer i KIA TRONDHEIM

«Middag på Tvers» startet egentlig i en menighet i en dansk kommune hvor der var etablert et asylmottak. Menigheten ønsket å møte asylsøkerne på en mest mulig positiv måte. En dag hver måned ble asylsøkerne invitert til menighets-senteret, der de ble utfordret til å presentere seg med noe fra sitt land. Mat fikk en sentral plass på disse møtene. Dette utviklet seg til måltidsfellesskap på tvers av religion, språk, alder og kjønn, og fikk navnet «Middag på Tvers» - der ans-varet for tilberedningen ambulerer mellom deltagerne. KIA-Trondheim har anbefalt dette for flere forsamlinger og menigheter i Nidaros.

På KIA-senteret i Trondheim er Middag på Tvers et ukentlig tilbud. Her må alle som kommer, hver sin gang ta ansvar for å planlegge en meny og forberede måltidet – både etniske norske og innvandrere/ flyktninger fra alle kontinenter.

Hver torsdag hele året kommer mellom 30 – 60 personer og spiser middag sammen – familier, enslige, unge og eldre. En person har hovedansvar for meny og innkjøp, og utfor-drer både flere fra sitt eget land og andre til å hjelpe til med tilbere-delsen. Rettens navn, ingredienser og frem-gangsmåte blir skre-vet på tavlen, og målet er at alle som ønsker det kan få en kopi av oppskriften – alltid på norsk. Måltidet starter ved å presentere kokken og hjelperne – disse får applaus, der etter syn-ges «O, du som met-ter liten fugl» - begge vers (velsignelsen, og takken!) og så porsjoneres maten ut av kokken og hjelperne til hver enkelt – slik at det blir nok til alle!

På KIA-senteret er dette måltidet gratis for alle, og der er ingen forhåndspåmelding – der er alltid nok mat – uansett

hvor mange som duk-ker opp! Jungeltele-grafen går, og hver uke kommer der minst en ny deltager, men «hvor der er hjerterom er der husrom» og alle får plass! Før de går får alle med seg invitas-joner til andre arrange-ment i KIA eller i deres nærmiljø.

Middag på Tvers

10

Her kommer noen setninger om hva vi er opptatt av i KIA Oslo’s utadrettede avdeling:

Konferanse for kristne afghanereEn kjempespennende konferanse finner sted i midten av mai i Oslo. For tiden arbeider vi med praktisk å legge til rette for en weekendkonferanse for afghanske kristne, her ventes 30 -40 deltakere fra hele landet. De fleste er konverterte kristne andre er sterkt interessert. En slik samling er aldri arrangert i Norge så vidt vi vet. Det er kristne afghanere selv som driver et aktivt nettverksarbeid blant de nesten 6000 afghanere i landet vårt. Edvard Hovsepian, bror av avdøde pastor i Iran Haik Hovsepian, blir hovedtaler på denne kon-feransen.

Kurs om forholdet Islam – kristendom Sommerens NIKI kurs går av stabelen 19. – 30. juni. Detter er et 60 timers intensiv kurs ”Vi møter islam”. Jan Opsal, en av landets ledende på forholdet kristendom/islam er faglig ansvarlig for kurset. Dessverre ble kurset avlyst i fjor pga. for få deltakere. Det arbeides derfor hardt for å rekruttere nok deltakere og foreløpig ligger vi faktisk godt an. Kursets innhold burde jo virkelig fange samtidas interesse.

Flerkulturell ungdomsklubbDen flerkulturelle ungdomsklubben har i flere år holdt til i kjelleren i Blå Kors bygget. Mange av KIAs frivillige medar-beidere har vært engasjert her. Nå har vi inngått et samar-

beid med NLMs ungdomskafe i Tullinsgate og kan dispo-nere et fantastisk kafelokale på gateplan hver tirsdag. Dette vil bety en viktig vitamininnsprøyting for hele klubben.

GivertjenesteKIA sliter som alltid må vi vel si, med økonomien. Og et forsøk på å gjøre noe med dette er vår aksjon for å rekruttere gi-vere på avtalegiro. Dette er et utfordrende, men også tidvis et svært hyggelig arbeid. Vi har sendt ut informasjon og der-etter faktisk ringt opp folk privat for å utfordre. Tankegan-gen er at mange nok som gir et beløp på 50 -100 kr pr. mnd. til sammen vil utgjøre et betydelig beløp. I skrivende stund har vi 27 personer på avtalegiro, mot 2 i fjor. Og vi tror at vi har et stort potensiale. Om noen lesere går med en idè i ma-gen så er det bra om de tar kontakt med oss i Oslo, kanskje du kan realisere ideen din hos oss! Vi er midt i Norges mest multikulturelle by, så her er massevis av muligheter!

Rune Fiskerstrand, regionleder

Victor Calvert, konsulent

Hva skjer i KIA OSLO

Navn: Magdaline CroosStatus: Gift med Steven, har to barnFra: Sri Lanka

Magdaline møter meg med et varmt smil i Sparebank 1 sine lokaler i sentrum av Oslo. Hun fører meg til en stille krok i bankens lokaler, hvor hun jobber som regnskapsfører. Magdaline sitter i KIAs regionsråd i Oslo, og er brennende opptatt av å fortelle nordmenn om KIA og viktigheten av at KIAs arbeid.

KIAdame”Det er viktig at noen er der og virkelig gjør noe for innvan-drere som trenger det. KIA har et unikt kontaktnett og slik mulighet til å samle folk fra mange forskjellige kulturer.

Dette er veldig verdifullt. Dessuten, det er mange organ-isasjoner som hjelper folk, men KIA har også med sitt kristne ståsted en mulighet til å gi mer, nemlig å presen-tere det gode evangeliet.”Magdaline er ikke alene i familien om å sette pris på den kristne tro. Hennes mann er pastor i den tamilske baptist-menigheten som holder til i Furuset kirke. ”Men vi jobber ikke bare for tamiler, sier hun, ”også for folk fra alle kul-turer. I kirka har vi for eksempel et Alphakurs hvor det går folk med ulik bakgrunn.”

Dame med stemmeHun er mest kjent for sin sangstemme denne damen. Sam-men med de to barna har hun sunget i mange kirker og forsamlinger. De er nesten en tamilsk utgave av familien von Trapp i filmen ”Sound of Music”. ”Jeg ser på talentet mitt som en gave fra Gud. I starten visste jeg ikke helt hvordan jeg skulle bruke den, men nå er glad for at jeg kan bruke sangen i mange ulike sammenhenger.” I samarbeid med barna har hun

laget sanger og sunget inn en cd med kristne sanger både på norsk, tamilsk og engelsk. CDen er distribuert til mange kanter av verden.

Dame med visjonEtter møtet med denne damen sitter igjen med et inntrykk av at her er en dame med en visjon større enn Sparebank 1, regnskap, og til og med større enn musikken. Hennes visjon er å spre Bibelens gode nyheter om tilhørighet, tilgivelse og en ny start hos en nådig Gud, til alle folkeslag – En visjon som gis oss alle, og en mulighet som gis oss alle. Spesielt nå som hele verden bor i vårt nabolag. Hilsen Magdaline, KIAdame med stemme og visjon.

Dame med stemme og visjon

11

”Jeg håper jeg føder i mai, så jeg kan fortsette på kurs når kurset begynner i august. Da er babyen min tre måneder” sier Zahra fra Somalia som ikke har termin før i juni”.

Ja vi tar faktisk inn babyer allerede fra tre måneder i KIAs barnehage i Oslo. Og mange trofaste og ivrige deltakere har

vi også, som gjerne hadde kommet direkte fra fødeklinikken til kurs om vi hadde gitt dem lov.

På KIAs norskkurs og barnehage er det full fart med mange ivrige deltakere som forbereder seg til norskprøve1,2 eller 3 og mange glade barn som nå er fullt opptatt av påskeforberedelser. Her blir det kyllinger og nyplantet karse og gule og grønne bilder med potet- og grønsaktrykk.

Barnehage for 80 barn og norskkurs for 120 kvinner. 12 an-satte i barnehagen og 7 på skolen har sitt daglige virke på KIA i Oslo og gjør oss til en temmelig stor bedrift.

Vi sliter med økonomi, nye lover og forskifter, som medfører stadig økende og frustrerende administras-jon, men vi vet og merker at vi trengs. Mange kvinner med små barn føler seg vel-dig alene og deprimerte i sitt nye hjemland. De får nye venner på norskkurset og ser at barna trives og klarer seg fint uten dem noen tim-er, det hjelper veldig mange.

Dessuten kan de delta på vårt nye til-bud, som er en samtalegruppe om å bytte hjemland, om familie, barn og ekteskap som vi har startet i samar-beid med barne- og familieetaten i Oslo.

Vibeke Mohr, styrer KIAs barnehage og norskkurs i Storgata 38, Oslo.

Vi har hatt noen meget bra besøkte arrangement blant annet en nettopp avs-luttet Misjonsbasar, og styre i KIA står på og tar utfordringer på strak hånd. KIA i Buskerud forbereder Internas-jonal Gudstjeneste den 9. April, i samar-

beid Metodistkirken i Drammen. Ellers samarbeider vi også med Frelsesarmeen om oppstart av en kvinnegruppe, som skal tre i funksjon nå på våren 2006.

Vi gleder oss over at vårt trange og lille kontor nå flyttes til framsiden av bygget hvor vi er i Drammen. Dette vil gi oss mer plass for arbeid og mer plass for våre venner til å

stikke innom. Leksehjelp, samtaler, besøk, osv, preger dagene her. Og jeg ønsker å gi vårt styre og alle frivillige hjelpere all ære for arbeidet de ut-fører hos KIA Buskerud for å få mer flerkulturelt felleskap i menighet og samfunn, slik KIAs visjon er!

Vennlig hilsen,

”Vojta” Zvonimir Vojtulecregionleder

Hva skjer i KIA BUSKERUD

Hva skjer i KIA TELEMARKNår 40 personer fra 11 forskjellige land samles til familiesamling, da er både lydnivå og trivsel på topp. Her er det folk i alle al-dre, barn som klip-per og limer, det er

andakt og sang på mange forskjellige språk.

Mange ser ut til å ha fått øynene opp for KIA Telemark sitt tilbud, så lokalene kan av og til nærmest bli sprengt. Tea-party er et populært arrangement, hvor en kvinne forteller om sitt liv og vi har felleskap oss kvinner imellom. Vi har lek-sehjelp for barn og unge, en jentegruppe og flere aktiviteter som man kan finne på våre hjemmesider www.kianorge.no

Kvinnegruppa i Porsgrunn har stor tilstrømning, og damene derfra har begynt å delta på andre KIA-samlinger også. Vi

lurer på hva mennene deres kunne tenke seg å delta på, og tenker litt på dette for tiden.

Når det gjelder konfliktstoffet rundt karikaturtegningene så har jeg blitt kontaktet av media på dette. Men det blir lite snakket om i våre samlinger. Det virker som om det ikke er noe tema. Vi kjenner hverandre godt og er så trygge på hverandre at noen stridigheter ute i den store verden ikke får ødelegge for oss. Dette får ikke revet ned de broene som vi har bygget oss i mellom, for de er stødigere enn som så.

Vennlig hilsen

Torunn Haukvik Minnesfjord, regionleder

Sylvie Holtskog, engasjement

12

KIA Oslo`s NORSKKURS og BARNEHAGE

To av guttene på torsdagsgruppa «Åpent hus for un-gdom», Kristian Køhn (19 år) og Louis Ndikumukiza (16 år) er trofast på KIA hver uke. Den ene er student på UIO disippel-tren ingsskole , den andre er nor-skstudent på vok-senopplæringa.

Louis: Jeg synes det er kjempe-koselig å komme på KIA. Her tref-fer jeg mange andre og får nye venner. Vi snakker sammen og har det hyggelig. Ungdommene fra UIO er veldig greie, og de lær-er oss mye nytt om norsk språk, og om norsk ungdoms-miljø. De er gode forbilder for meg... Jeg setter stor pris på dem. Og så er det fint å treffe andre kristne også midt i uka. Før gikk det ofte en uke uten at jeg snakket med andre kristne.Jeg er veldig glad i musikk, og skulle ønske at det var flere som ville spille, og vi kunne lage et lite band på KIA.

Kristian: Jeg synes dette er et veldig spennende arbeid. Jeg lærer mye om forskjellige land og kulturer. Afrikane-re f.eks. er veldig høflige. Det er utfordrende å hjelpe med lekser, å prøve å lære bort matematikk, naturfag osv. Jeg får stor respekt for dere som jobber med dette, og de an-dre frivillige også, - dere er utholdende i et krevende ar-beid med en del urolige blant de litt yngre ungdommene ... Men det er kjekt å spille og leke og ha det litt moro!

”Det er så deilig å gjøre noe normalt. Å være litt meg selv igjen.”

KIA Multikulturelle Gospelkor repre-senterer noe nor-malt i en påkjen-nende migrasjons fase. Mange har gått i kor i sitt hjemland og ting faller litt på plass når man kan fortsette også her. Jose Eduardo Flores har hovedansvar for koret, vi får mye henvendelser og bruker anledningen til å gjøre mer enn å synge. Det er flott å se når 40 personer fra 20 forskjellige land kommer rundt i kirker og andre forsamlinger og syn-ger livlig latin og gospel, snakker, ber og bare er sammen. Vi kan formelig se hvordan kirkene varmes opp. KIA ønsker å varme opp Norge med mer flerkulturelt felles-kap i menighet og samfunn – en god ide er å starte med et slikt multikulturelt gospelkor. Menighet og samfunn trenger det! Herved er utfordringen gitt videre! Vi kan hjelpe igang.

Det skjer mye for tiden, vi har kontakt med mange innfødte, innvandrede, asylsøkere og flytninger hver uke. Dette er

gjennom koret, norskundervisning, nor-sktreningscafè for å praktisere muntlig norsk, multikulturelle kultur- og brobyg-gerkvelder.

Vi har andre aktiviteter som du kan finne ved å se på hjemmesidene våre www.kiarnorge.no. Det er for eksempel kvinne og barn week-end i september, sosiale kvelder, korsemi-narer og Practising for Heaven. Som er en multikulturell praise-messe. Sammen med en lokal menighet, øver vi til himmelens multikulturelle kor! En multikulturell bøn-negruppe skal nå startes opp. Til dette og alt vi gjør ønsker vi å engasjere voluntører, og vi har gjerne bruk for flere…

Vennlige hilsener,

Sigrun Saltbones Lauvland, regionleder

José Eduardo Flores, konsulent

Stemningsrapport fra familiesamlingSå koselig! Så lenge siden jeg har sett deg. Så fint at du kom!

Folk strømmer på, store og små, lyse og mørke, unge og eldre, og praten går livlig på flere språk....”Velkommen, velkommen til alle sammen.” Noen tanker fra sangen til Bjørn Eidsvåg deles. ”Eg ser du har det vondt, men eg kan ikkje grina alle tårene for deg. Du må grina de sjøl, men eg vil grina med deg.” Vi har alle vår historie hvor vi må gå skrittene alene. Men vi kan gå sammen på veien. Vi kan hjelpe og oppmuntre hverandre til å gå videre. Fra Rwanda kommer et alvorlig vitnesbyrd om å gjøre det rette valget her i livet. Vi vet ingenting om hva som vil skje med oss i fremtiden og nyhetene er fulle av tragedier. Da er det trygt å vite at livet vårt ligger i Guds hender og at Han er med oss i det som skjer.

Barna har et eget opplegg og samling i et annet rom. Det brettes og klippes og fargelegges og stolte barn viser fram til de voksne. Endelig tid for kaffe og mat. Mye mat! Kokt ris og innbakt kjøttdeig, kaker med dadler, sjokoladeka-ker og boller og frukt og mye mer. Noe for enhver smak

og mage...Stemningen er god og praten går muntert, nye bekjents-kaper stiftes. Dette er KIA i Telemark. En kald kveld ute, men en varm kveld inne.

Hva skjer i KIA AGDER

Kristian og Louis

13

Hva skjer i KIA ROGALAND

Hva skjer i KIA BJØRGVINVi har vært på flyttefot i vinter, så nå er det godt å ha kom-met i orden i vårt nye kontor i 3. etasje i ”Betlehem”. Siden vi bare har endret etasje er adresse og telefonnummer er fortsatt det samme. Tusen takk til alle dugnadsfolk for hjelp med flyttingen. Det er viktig med gode frivillige me-darbeidere, både til praktiske og viktige sosiale og mellom-menneskelige møter.

Hilde Kristine Evensen er nylig ansatt i KIA Bjørgvin. Hun er ansatt i 50 % vikariat for Jorunn Marie Haugstad som nå er daglig leder i Salem Nærmiljøsenter i Bergen.

I KIA Bjørgvin lager vi basar, har fester til høytidene, har bønnesamvær og har månedlige søndagssamlinger i ”Betle-hem-lokalet.” Det er dessuten åpent hus og annet som dere kan finne på våre hjemmesider på www.kianorge.no.

”Mannsforumgrupper” er nytt tiltak hos oss. Målgruppen er menn med innvandrer- og flyktningbakgrunn fra ulike nasjoner som har oppholdstillatelse og kan kommunisere på norsk. Dette skal være et forebyggende arbeid i tverrkul-turelt fellesskap. Vi jobber også med å starte leksehjelp og trenger frivillige til dette. KIA arrangerer norskundervisning på Arna Mottak to dager i uken gjennom våre strålende friv-illige medarbeidere og får masse gode tilbakemeldinger på det. Det varmer, og vi tror vi bidrar med noe positivt til folk i en vanskelig fase i deres liv.

Vennekontakt er også nytt tiltak. En asylsøker som bor på et mottak har lett for å bli isolert og har sjelden kontakt med

nordmenn og lokalsamfunnet rundt mottaket. En vennekon-takt må være åpen med seg selv og åpen for å bli kjent. En vennekontakt handler ut ifra interesse, sympati og ønske om å delta og være et medmenneske. Per nå er vi i gang med fire vennepar og regner med at omfanget vil øke etter hvert som dette blir kjent, ikke bare på Arna Mottak.

Internasjonal familieleir i pinsen 2. – 4. juni.Det planlegges en internasjonal familieleir på Skjergard-sheimen i Øygarden 2. – 4. juni. Flere ganger tidligere har KIA hatt leir der. Ta kontakt med oss for nærmere opplys-ninger.

Vi har også salg av Bibler og Nytestamenter på forskjellige språk.KIA Bjørgvin har Bibler og Nytestamenter på ca 50 forskjel-lige språk. Send en e- post til : bjorgvin@kianorge.no eller skriv til KIA Bjørgvin, Vestre Murallmenning 15, N – 5011 Bergen. Så kan vi sende per post.

Tor Øyvind Sandaker, regionleder

Hilde Kristine Evensen, vikar

Vårt nye vårlige skudd på ak-tivitetsstammen er gudstjen-ester i kirken på Dale Mottak.

Menigheter i Sandnes, med positiv oppbakking fra prost Tormod Wasbø, og frivillige KIA-medarbeidere har gått sammen med beboere på Dale, om å arrangere gudstjenester hver første fredag i måneden,

med påfølgende kirkekaffi og sosialt samvær.

Kirkeringer og misjonsutvalg i menigheter etterspør KIA-informasjon! Så oppmuntrende å møte kirkegjengere som ønsker å finne ut av hvordan inkludere mennesker fra andre kulturer i våre menigheter! Så inspirerende å være

sammen med KIA-frivillige som brenner for å bli kjent medog gjøre noe for asylsøkere, flyktninger og innvandrere!

Og så spennende å møte mennesker fra forskjellige land som formidler fra sin kultur og gir av sin erfar-ing og kompetanse, til oss. Samtidig som de står på for å tilegne seg norsk språk og tilpasse både medbragt ut-danning og yrkesbakgrunn til norske forhold. Måtte de lykkes !

Kari Austerheim Silde,Regionleder

Hilde Kristine Evensen- Jeg er 26 år, vokst opp på Levanger i Nord-Trøndelag, for-lovet og snart gift med en sunnmøring. Tenk det! Dessuten er jeg aktiv med i NLM sitt ungdomslag i Salem her i Ber-gen.

- Hva har du mere å fortelle om din bakgrunn?- Jeg er på en måte litt misjonærbarn; mine foreldre var misjonærer i Tanzania og Madagaskar i til sammen 7 år i NMS. Jeg født i Norge noen få måneder etter at siste op-phold i Afrika var avsluttet, og vokste opp med spennende og gripende historier fra Afrika, samt lysbilder som gjorde det hele enda mer spennende! Som den eneste og yngste

av 5 søsken som ikke hadde opplevd å tilbringe litt av barn-dommen i Afrika, var jeg ikke gammel før jeg bestemte meg for at jeg også skulle reise dit en gang! Interessen for andre land, kulturer og folkeslag fikk jeg vel med andre ord inn med morsmelka. Da jeg var 20 år gikk drømmen om Afrika i oppfyllelse; jeg og ei venninne tilbrakte ca et halvt år i Kenya og Tanzania hvor vi jobbet som frivillige for KFUM i Kenya. Et nært, sterkt og veldig utfordrende møte med en kultur totalt ulik min egen!

- Du er jo trønder, hva var det egentlig som førte deg til Bergen? - Etter å ha vært ett år i Kristiansand og ett år på folkehøgs-kole på Sunnmøre flyttet jeg til Bergen pga studier. Jeg har

14

tatt en Bachelorgrad i Interkulturell Forståelse fra Norsk Lærerakademi. I løpet av disse årene studerte jeg ett se-mester med religionsvitenskap i India, og var på studietur i Sør-Amerika. Har også litt utdanning innen administras-jon og ledelse og idrett. Ellers var jeg en periode leder for PRESS, Redd Barna Ungdom i Bergen, helt til jeg ble for gammel og måtte slutte.

- Utfordringer i KIA arbeidet?- I KIA vil jeg få en fantastisk mulighet til å bli kjent med en-keltmennesker som har en annen bakgrunn og kanskje en annen tro enn det jeg har! Det er berikende og spennende, og samtidig veldig utfordrende! For meg er det godt å hvile

i troen på at vi har en levende og allmektig Gud som er med i det som skjer. Han har lovet å gå fo-ran oss og lede oss dag for dag!

Vi ønsker Hilde Kristin velkom-men inn i arbeidsfellesskapet med mange utfordringer. Til deg som ber, ta også Hilde Kris-tin med.

Det begynte med et ord fra Gud: ”Ta dere av de fremmede i landet, for Gud er glad i dem!” Tre ganger hørte Inger Johanne Bye dette ordet for sine ører. ”Nei, dette må være galt, jeg kjenner jo ingen innvandrere” tenkte Inger Johanne. Av Jorunn Marie Haugstad

Hun hadde en syk mann å ta seg av. Men når ordet kom til henne igjen, måtte hun be: ”Gud, vis meg hvor jeg skal begynne. Og gi meg kjærlighet.” En og en halv måned etter at mannen døde fikk Inger Johanne spørsmål om å gi husrom til en viet-namesisk dame. Inger Jo-hanne tenkte: Nei, ikke nå! Men hun sa ja. Der begynte det. Etter en stund søkte hun samarbeid med KIA. Fra den dag har hun vært en søyle i arbeidet, denne gamle da-men med stokk, rullator, pacemaker og ” ja, jeg vet ikke hva jeg ikke har”, som hun sier selv. Etter den viet-namesiske damen, kom det en mann fra Chile som fikk bo hos hemme, og siden har hun hatt beboere fra Ghana, Uganda, Iran, Japan, Etiopia og Litauen, for å nevne bare noen av de nasjonene hun har hatt i sitt eget hus. To ”barnebarn” fra Chile har hun båret til dåpen. 15. april i år ble damen 85 år.

Og som en avis skrev om henne: Det er snart på tide at det kommer tilsyne noen som kan ta over hennes viktige arbeid. Er det noen der ute som hører, slik hun gjorde? Stort engasjement.Inger Johanne har en spesiell evne til å komme i kontakt med innvandrere. Asylsøkere har fått besøk på mottak. Hun har deltatt på leir og KIAmøter. Hun har vært en god støtte for de ansatte når hun ringte rundt og inviterte folk med til KIA-arrangement. Hun er 85 år, men får utrolig god kontakt med de unge og kommer med rullator til Fantoft studentby for å være med på velkomst-party for nye studenter. Hun var også over 80 år da hun var med KIA og nye studenter på bowling. Hun er med på en-gelskspråklige gudstjenester på Fantoft studentby og har

vunnet en plass i studentenes hjerte. Mange nye nordmenn har vært med på fjellet, på hytta eller på leir. Inger Johanne har vært glad i å gå på ski, og gikk på ski helt til hun var 82 år. På fjellet har mennesker fra forskjellige land fått avko-

bling, norsktrening, sportslig trening og har fått lære om Jesus. Mange har fått nyte godt av Inger Johannes om-sorg og store hjerte.

Taler innvandrernes sak i misjon, menighet og samfunn.Inger Johanne Bye har vært en spy-dspiss når det gjelder å tale innvan-drernes sak i misjon og menighet. Også på samfunnsplan har Inger Johanne engasjert seg i media og overfor politikere. TV 2 lagde et eget ”Søndagsåpent” med henne da hun var 80 år. Hun tok da med Egil Svar-tdal på besøk til noen av sine inter-nasjonale venner. Inger Johanne har kanskje særlig hatt et stort hjerte for asylsøkere og deres sak. På slutten av 90-tallet var det en demonstrasjon i Bergen for å la de som satt i kirkeas-yl få amnesti. Demonstrasjonstoget med Bjørgvin biskop i spissen gikk til torget i Bergen med appell fra en stor lastebil som scene. Der opp kom også fru Bye, og proklamerte med klar røst fra Arnulf Øverland: ”Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!” Et av hennes barnebarn var til stede og sa etterpå:

”Det er flott å ha en farmor som står på barrikadene!” Inger Johanne ramser opp i forrykende tempo hva vi må få med. Det viktige: Vi må ønske velkommen i vårt hjem innvandrere like mye som norske. Innvandrerpolitikken skulle vært bedre. Mange som trenger beskyttelse blir sendt tilbake. Og de som blir, må bli integrert og få det godt i samfunnet. Vi må gå i oss selv og tenke, fikk vi gitt dem som må reise tilbake noe godt mens de var her? Vi må spørre oss selv: Møtte de Jesus her? Tenk om bare noen kunne få se Jesus og hans kjærlighet! Har vi snakket om dette? Og hvorfor er det så få innvandrere i kirkene? Er det ikke godt å komme inn til oss? Dette må vi arbeide med! Og vi må åpne hjemmene våre og vise hvordan vi norske tenker og gjør. Dette sier en engasjert dame med et stort hjerte.

Fra hele KIA Norge vil vi ønske Inger Johanne Bye hjertelig til lykke og hjertelig takk!

Inger Johanne Bye 85 år dame med tæl og stort hjerte

Og hvorfor er det så få innvandrere i kirkene? Er det ikke godt å komme

inn til oss?

15

Tomas Chmiel, 42 år, Polen, snekker og skiinstruktør – egentlig reddningsmann.

Hva betyr den kristne tro for deg?Bibelen er en slags manual for livet, og det er bra for mennesker, også for meg. Selv om jeg ikke alltid klarer å leve etter det. Men det hjelper meg uansett at jeg vet jeg har valgt den veien. Jeg er født i et kristent katolsk land og har fått katolsk utdannelse. Det er hele mitt liv!

Har du noe favorittsted i Bibelen?Ja, et sted sier hva som er det viktigste i livet. For alle mennesker. Der står det at:”Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din

forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.” Matteus, kapittel 22 vers 37-39.

Tirhas Kasai 23 år, Eritrea, asylsøker – egentlig student.

Hva betyr den kristne tro for deg?Min kristne tro er veldig stor hjelp for meg, spesielt nå når livet er så vanskelig og jeg søker asyl. Jesus er min vegg! Han hjelper meg og beskytter meg.

Har du noe favorittsted i Bibelen?Ja, jeg elsker det stedet der det står at ”Jeg blir glad når de sier til meg: Vi vil gå til Herrens hus!” Salme 122. vers 1.

Andom Hasho, 28 år Eritrea, asylsøker – egentlig lege.

Hva betyr den kristne tro for deg?Det betyr alt for meg! Jeg vet at det er et liv etter denne verdens liv. Bibelen sier det og det gir meg håp! Kristendommen betyr også kjærlighet for meg. Jeg føler kjærlighet fra Gud til meg, og den er der for at jeg også skal gi kjærlighet til an-

dre. Så hvis jeg sier at jeg er kristen skal det også bety at jeg har kjærlighet til alle mennesker i verden!

Har du noe favorittsted i Bibelen?Ja mitt favorittsted er der Jesus har kom-met tilbake og deler verden i to etter noe som overrasker folkene. Han sier at de som gav Ham mat når Han var sulten og tok i mot Ham når Han var fremmed de skal komme til Ham. De som Han sier dette til, forstår ikke. For de har jo aldri sett Ham og gitt ham mat osv. Men han sier at ”Det du gjorde mot en av mine minste brødre, det gjorde du mot Meg!” Matteus kapittel 25. vers 31-40.

Hvis du leser nøye, kan du finne alle svarene i bladet.

1. Hvilken landbakgrunn har den største gruppen i den norske in-nvandrerbefolkningen?

2. Hva heter generalsekretæren og hvor er hovedkontoret til KIA?

3. Hvor står det ”Jeg var fremmed, og dere tok imot meg”?

4. Hva heter departementet og statsråden som har ansvar for inte-greringspolitikken i Norge?

5. Hvilket land hadde mål av seg å bli ”Afrikas Singapore” ved selvs-tendigheten i 1993?

6. Hva heter direktoratet og direk-tøren som han ansvar for integre-ringspolitikken i Norge?

7. Hva står forkortelsen RHP for i KIA-sammenheng?

8. Hvilket land ligger i 2005 på bunn på FNs liste over hvilke land det er best å bo i?

9. Hvilket land ligger i 2005 på topp på FNs liste over hvilke land det er best å bo i?

10. Hvor mange av Norges innbyg-gere regnes med i Statistisk Sen-tralbyrås ”innvandrerbefolkningen” per 1.1.05, og hvor mange prosent av totalbefolkningen er det?

11. Bor det innvandrere i absolutt alle kommuner i Norge?

12. Hvor i Bibelen står det at ”Når en innflytter bor i landet hos dere skal dere ikke undertrykke ham, dere skal behandle ham som en lands-mann. Og du skal elske ham som deg selv!”

QUIZZ TROogMEG16

GOD BOK 1 Foreign to familiar – eller Fortrolig med det Fremmede – deler verden i to og beskriver kalde og varme kul-turer. Boka er lettlest med gode his-torier og tar virkelig ting på kornet! Da jeg begynte å lese, var jeg redd inndelingen i vare og kalde kulturer bare ville bekrefte stereotypier. Men til tross for forenklingene synes jeg forfatteren tar høyde for at ikke alle passer inn i boksene, og hun tar opp temaer som lodder dypere. Her kan du lese om gjestfrihet, kommunikas-jon, tid og planlegging og om relas-jons- eller saksfokus. Både norske og utenlandske studenter på Hald

Internasjonale Senter leser boka, og mange har fått seg noen aha op-plevelser! Noen har også protest-ert høylytt – og sånn skal det være! Boka anbefales alle som er interes-sert i kultur og som vil forstå litt mer av hvorfor vi reagerer som vi gjør, ut i fra den kulturelle bakgrunnen vi har.

Boka kan bes-tilles på norsk på Prokla Media.

Tone LindheimDaglig leder/rektorHald InternasjonaleSenter

Vi vil med denne spalten gjøre Norge varmere med totalt ukritisk journal-istikk. Vi ber gode personer skrive et d r ø m m e i n t e r v j u med seg selv etter mal.

KIA gjør Norge var-mere. Nå også med vennlig,glitrende glansbildejournal-istikk.

Denne utgavens glans-bilde er av Osmund Kaldheim, direktør for det nylig opprettede Integrasjons og Mangfoldsdirektoratet.

1. Hvem er du?Jeg er leder for 110 mennesker i Integrerings- og Mang-foldsdirektoratet (IMDi) som har den meningsfulle oppgaven å bidra til å inkludere personer med innvandrerbakgrunn i samfunnet.

2. Hva tenker du når du ser solen som speiler seg i havet?Nå skal det bli godt å komme på land og la solen tørke meg.

3. Hvem ville du gjerne delt en lang middag med?Min kone.

4. Hvilket spørsmål vil du ønske å bli stilt i et glansbildein-tervju?Hvorfor er du så optimistisk?

5. Og hvordan ville du svare på det?Fordi inkludering er mulig og vi kommer til å lykkes. Det er 157.000 personer med innvandrerbakgrunn i jobb og 10.000 selvstendig næringsdrivende. Da er det mulig å skaffe jobb til de 15.000 som er arbeidsledige. Barn med foreldre født i utlandet klarer seg omtrent like godt på skolen som an-dre barn, og minst like mange tar høyere utdanning. Jo mer

kontakt jo mer posi-tive er etnisk nor-ske til innvandrer-befolkningen. Det gjelder å få flere naboer og arbeids-kolleger med in-nvandrerbakgrunn. Integrering nytter. Det tar tid og vår oppgave er å øke tempoet!

6. Si noe bra som du tror at folk ikke aner om deg.Jeg vil heller si noe pent om andre. De som kommer til

Norge som analfabeter, klarer å lese og skrive norsk i løpet av 2-3 år og deretter får seg jobb og klarer seg selv, er ekte hverdagshelter!

7. Når er du på ditt beste?Når jeg har meningsfulle oppgaver og arbeider sammen med andre som har motivasjon og kunnskaper og når vi i fellesskap skaper bedre levekår for flere.

8. Hva ønsker du for innfødte nordmenn i Norge?Mer kontakt med innvandrere som arbeidskolleger og na-boer slik at inkluderingen går fortere. Og at vi hurtig klarer å tilpasse oss i en internasjonal verden hvor det å ha erfar-ing fra flere kulturer er en fordel.

9. Hva ønsker du for innvandrede nordmenn i Norge?Mer kontakt med etniske nordmenn som arbeidskolleger og naboer slik at inkluderingen går fortere. Og at flere oppd-ager den ressurs det er å ha erfaring fra flere kulturer i en internasjonal verden.

10. Hva er det fineste du kan si til en venn når dere tar avskjed?Ringer deg om 5 minutter.

Mitt drømmeintervju

(Fotomontasje)

17

GOD BOK 2“Somaliere i Norge. Noen erfaringer”.Mer enn 17 000 men-nesker med bakg-runn fra Somalia bor i Norge. Dette er en av de største grup-pene med utenland-sk bakgrunn. Når mennesker med så forskjellig kultur-bakgrunn skal leve sammen kan det by på store utfordringer for begge parter. Boka “Somaliere i Norge” gir en kort innføring i

hva slag samfunn somaliere kom-mer fra og hvilke problemstillinger som har kommet

fram i møtet mellom somalisk og norsk kultur. Den formi-dler erfaringer fra to prosjekt som har tatt opp forhold i lo-kalmiljø og gir konkrete og praktiske modeller for hvordan

myndigheter, frivillige foreninger og private grupper kan gå fram for å løse felles oppgaver. Til slutt gir boka en oversikt over nyttig litteratur og internettressurser. Boka anbefales for bruk i ulike sammenhenger der mennesker med ulik bakgrunn møtes.

Redaktører: Ahmed A. Siyad, Camilla Bildsten og Christian Hellevang. - 61 sider.Utgitt av Somalisk utviklingsforum, Mølla kompetansesent-er og Leieboerforeningen.Distribueres gratis av Inkluderings- og Mangfoldsdirektora-tet (IMDI).

Fyldigere omtale finnes på http://www.imdi.no

Her kan også boka lastes ned i pdf-format.

Eilef J. GardSosialantropolog og HøyskolelektorLeder av Tverrkulturell Kommunikasjon, Mediehøgskolen Gimlekollen.

NYTTIGE FAKTA om innvandring i NorgePå følgende steder kan man lett finne fakta om innvandring og mangfolds-feltet: Statistisk Sentralbyrås hjemmeside www.ssb.no (gå til Innvandrerbefolkningen)Utlendingsdirektoratet www.udi.no (gå til statistikk).Integrerings og Mangfoldsdirektora-tet www.imdi.no

Det skal også komme regionsvise statistikker på KIA sine hjemmesider så du kan finne nyttig fakta for ditt ak-tuelle sted på www.kianorge.no

Hvem er innvandrerUDI definerer en innvandrer til å være ”En utenlandsfødt person med to uten-landsfødte foreldre.” Man må altså selv ha vandret inn, og ikke ha noen norskfødte foreldre.

SSB bruker en kategori som er større, de inkluderer også barn av innvandrere som er født i Norge i sin kategori ”in-nvandrerbefolkningen”. KIA vil påpeke at disse ikke er innvandrere, men vi benytter likevel SSBs statistikk da det er det beste vi har tilgjengelig.

Totalt antall innvandrere i NorgeDet er 364 981 personer med innvan-drerbakgrunn fra 200 forskjellige land i Norge per 1.1.05. 3/4 av disse kom-mer fra såkalte ikke-vestlige land. 1/3 av innvandrerne har bodd mindre enn 5 år i Norge. Det bor innvandrere i alle landets kommuner, men to kommuner

er uten ikke-vestlige innvandrere.

Norges befolkning 1.1. 2005 4 606 363 personerInnvandrerbefolkningen 1.1.2005 364 981 personer

Innvandrerbefolkningen utgjør i lands-gjennomsnitt 8 % av den norske be-folkningen. Her ser du prosent for den største byen i hver KIA region.

1. Oslo 22,1 %, 2. Drammen 16.8 %, 3. Stavanger 10.8 %, 4. Kristiansand 10.1 %, 5. Skien 8.2 %, 6. Bergen 7.6 %,7. Trondheim 6.8 % 8. Ålesund 4.3 %,

Hvor kommer innvandrerne/nynord-mennene fra?VerdensdelerEuropa 151 362 personer (53 201 fra Norden)Asia med Tyrkia 146 851 personerAfrika 43 794 personerSør Amerika 13 657 personerNord Amerika 8 092 personerOseania 1 084 personer

Største land1.Fra det tidligere Yugoslavia 27 096 personer* 2.Fra Pakistan 26 850 personer3.Fra Sverige 22 859 personer4.Fra Danmark 19 197 personer 5.Fra Irak 18 369 personer

6.Fra Vietnam 17 864 personer7.Fra Somalia 16 765 personer8.Fra Iran 13 983 personer

*Serbia Montenegro 12 455 og Bosnia Hercegovina 14 641

Arbeid og inntektMulighet til arbeid er fokus til Arbeids og Inkluderingsdepartementet og statsråd Bjarne Håkon Hanssen som har ansvar for regjeringens integre-ringspolitikk.

Arbeidsledigheten for befolkningen generelt er mindre enn 5 %. For in-nbyggere med bakgrunn fra Asia er den 3 ganger høyere. Og nordmenn med bakgrunn fra Afrika har i snitt 5 ganger høyere arbeidsledighet enn norskfødte.

Hvis norskfødte nordmenn har 100 % inntektsnivå, har nordmenn med bakg-runn fra Vietnam 60-70% og de med bakgrunn fra Somalia har mindre enn 60 %.

Hvorfor innvandre til Norge?I 2005 kom 50 500 personer for å jobbe i Norge. 6 500 for å ta utdanning, 13 000 for familiegjenforening, 3060 fikk asyl og 940 kom som overføringsflykt-ninger.

- Og KIA understreker at bak hvert tall er det mennesker med hver sin unike historie.

18

Tenker du at du skulle ha gjort noe? Her får du gratis tips.

Følg også med på KIAs hjemmesider www.kianorge.no.

TIPSLeksehjelp for barn med foreldre som ikke er sterke i norsk. En gang per uke er god hjelp!Kontakt for eksempel KIA Telemark

Middag på Tvers i menigheten, arbeidsplassen, nabo-laget. Kontakt KIA Trondheim.

Velkomstfest hjemme hos deg når noen nye flytter inn i nabolaget, når noen har fått oppholdstillatelse, har fått barn osv. I det store og hele, pass på å gled dere med noen. Inviter mange av deres venner til fest sam-men med nye venner og la folk bli kjent. Det er til stor berikelse for alle!

Mannsforum eller vennekontakt, kontakt KIA Bjørgvin.

Multikulturelt gospelkor, eller korseminar, kontakt KIA Agder.

Tea-parties for kvinner, kontakt KIA Rogaland eller Telemark.

Diakonigruppe ”Nåtid – fortid – fremtid”, en for menn og en for kvinner, hvor man kan lufte ut litt, snakke om sine drømmer, sin nåsituasjon og om ønskelig noe fra fortiden. Da kan man kanskje hjelpe hverandre å komme i retning av sine drømmer. I tillegg til å høre på hverandre, kan man bidra med tips og bekjentskaper. Det er bra med en blandet gruppe, av folk med forskjel-lig bakgrunn, botid og bekjentskaper. Da kan den fun-gere som erstatning for de nettverk man får etter å ha bodd lenge et sted, og som er viktige for å få jobb, finne venner, ha noen å snakke med osv. Gruppen ledes av en trygg diakonal person med mye empati. En til to ganger per måned vil bety mye for å finne fotfeste i et nytt liv i Norge.

”Velkommen-hjem-kampanje” i menighet, borettslag, eller skole. For å bli kjent og slik varme opp nabolaget. Alle kan trenge dette, og alle kan invitere! Det er en fin unnskyldning til å invitere noen hjem for første gang.

Lag en flerkulturell happening, en konsert, en week-end, en turdag, et gjestebud osv. Lag invitasjoner og gå til asylmottak, eller i nabolaget og inviter personlig i til-legg til den skriftlige invitasjonen til den spesielle hap-peningen. Mange har aldri blitt direkte invitert, og da er det ikke lett å komme.

Kontakt KIA, flyktningekontoret eller voksenopplæringa i deres kommune for å finne personer som kan hjelpe dere å oversette til mange forskjellige språk. Det er fint å kunne være til hjelp, og bra å gjøre noe fornuftig sam-men. Det kan være å oversette invitasjoner til møter, kor og lignende, forklaring til gudstjenesteliturgien, eller plakater med annen info.

Filmkveld med mat. Videofilm om Jesu liv kan være in-

teressant for mennesker som ikke kjenner så godt til kristendommen. Mange vet de er kommet til et kristent land, men så ser de ikke noe mer til det. Man skal aldri opptre med skjulte hensikter, men heller være åpen og respektfull og lage måter å presentere bibelens buds-kap på som gjør at ingen føler seg presset. Jesusfilmen er sett av over 5 millioner mennesker i følge Vårt Land. Den finnes på mange forskjellige språk. Den kan bes-tilles direkte hos Agapè UK på mail: sales@agapr.org.ukMer info kan du finne på www.jesusfilm.org eller www.agape.org.uk

Ønsker du å starte en KIA forening/undergruppe. Kon-takt ditt nærmeste regionskontor, KIA Landskontor eller KIA Rogaland.

Ønsker du bidrag i kontakt med minoritetsmenigheter, kontakt KIA Oslo

Arranger gjerne loppemarked, fester, basarer, danse-galla, veldedighetsmiddag, fotballcup, karaokekveld osv… Gjør det mest mulig sammen - folk med forskjel-lig bakgrunn – og putt inntektene inn i KIAs arbeid!

MaterialeHeftet ”Gruppe som metode i flerkulturelt arbeid”, av Jorun Sundby fås kjøpt hos KIA. Hun har i en årrekke drevet flerkulturelle kvinnegrupper og gir her tips og bakgrunn.

Ressurspermen ”På vei mot et inkluderende samfunn” fås kjøpt hos KIA. Den gir bakgrunn og praktiske tips til flerkulturelt kristent arbeid.

Adferdskodeks for religionsmøte, kan kjøpes hos alle KIA Landskontor eller bestilles fra www.tvaerkulturelt-center.dk

Heftet ”Religionsmøte i børnehøyde” og ”Religions-møte i øyenhøyde” kan også bestilles fra www.tvaerkul-turelt-center.dk

Lær mer om forskjellige land Human Rights Watch sider http://www.humanright-swatch.com, så forstår du mer hvorfor folk flykter. Avis-er og blader kan ikke skrive så mye, men her finner du mye bakgrunn.

CIA World Factbook, http://www.cia.gov/cia/publica-tions/factbook/geos/xx.html, fakta om alle land.

Human Development Index http://hdr.undp.org/reports/global/2005/, er FNs årlige monitorering og skalering av alle verdens land ut fra kriterier som forventet le-vealder, lese og skrivekyndighet og barnedødelighet. Sier mye om fattigdom og levekår i alle verdens land.

FASIT1.Pakistan (evt tidligere Yugoslavia om vi slår sammen alle landene der) 2.Erik Høidahl og Internasjonalt Hus Stavanger. 3. Matteus 25:35 4.Arbeids og Inkluderingsdepartementet, Bjarne Håkon Hans-sen. 5.Eritrea 6.IMDI, Integrasjons og Mangfoldsdirektoratet, og Os-mund Kaldheim 7. Refgee Highway Partnership 8. Niger. 9. Norge. 10. ca. 365 000. 8 % av Norges befolkning. 11. Ja. 12. I Bibelen 3. Mosebok kap 19 vers 33b - 34

MATERIELL, RESSURSER og TIPS19

Religiøse fest og helligdager 2006

20

www.kianorge.no

April9. Palmesøndag, protestanter og katolikker11. Muhammeds fødselsdag, (Mawlid), muslimer13. – 20. Påske, (Pesach), jøder13. Skjærtorsdag, protestanter og katolikker14. Langfredag, protestanter og katolikker16. Påskedag, protestanter og katolikker17. Andre påskedag, protestanter og katolikker16. Palmesøndag, ortodokse20. Skjærtorsdag, ortodokse21. Langfredag, (fastedag) ortodokse 22. Påskedag, (kirkens største fest), ortodokse

Mai12. Bededag, protestanter12. Buddhas fødselsdag (Phat Dan), buddhister25. Kristi Himmelfart, protestanter

Juni1. Kristi Himmelfart, ortodokse2.-3. Ukefesten (Shavout), jøder4.-5. Pinsedag, protestanter, katolikker og ang likanere11. Pinsedag, ortodokse11. Den Hellige Treenhets Fest, katolikker og ang likanere18. Kristi Legems og Blods Fest, katolikker og anglikanere23. Jesu Hjertes Fest, katolikker og anglikanere24. Johannes Døperens Fødsel, katolikker og ang likanere

August3. Tempelets ødeleggelse (Tishah Beav), jøder8. Rosefest (Vu Lan), buddhister

15. Jomfru Marias opptakelse til himmelen, katolik ker og anglikanere22. Muhammeds himmelfart (Miraj), muslimer27. Fest for guden Ganesh, hinduer

September5. Allehelgensdag, protestanter, katolikker og ang likanere6. Alle sjeler, katolikker og anglikanere11. Nyttår, ortodokse23.-24. Jødisk Nyttår (Rosh Hashanah), jøder24. Fastemåneden begynner (Ramadan)

Oktober1. Forsoningsdagen (Jom Kippur), jøder6. Vietnamesisk barnefest/lampefest (Trung Thu), buddhister7.-13. Løvhyttefesten (Sukkot), jøder20. Maktens Natt (Lailat ul-Qadr), muslimer21. Lysfest (Deepavali), hinduer24. Fest ved fastens slutt (Eid ul-Fitr), muslimer

November25. Julefasten begynner, ortodoks26. Jesus Kristus Universets Konge, katolikker og anglikanere

Desember2. Første søndag i advent, protestanter16.-24. Fest for tempelets innvielse, jøder24. Julaften, protestanter25. Juledag Jesu fødsel, katolikker og anglikanere25. Juledag, ortodokse25.-26. Første og andre Juledag, protestanter31. Nyttårsaften, protestanter

”Det første jeg gjorde da jeg kom til Norge

var å oppsøke en kirke for å finne mine egne.

Men de som gikk i kirkentrodde visst ikke jeg

var en av deres egne…..”.Sandra, innvandret i 2005