�KUNKirkelig utdanningssenter i nord

Praktisk kirkelig årbok 2007

KIRKE I KULTUR

OG KONTEKSTStephen Sirris (red.)

Tittel: Kirkeikulturogkontekst Praktiskkirkeligårbok2007

ISSN: 1890-1255

Utgiver: KUN-KirkeligutdanningssenteriNord Breivika,N-9037Tromsø Tlf.(+47)77646575 E-mail:kun@kun.uit.no

Redaktør: StephenSirris

Forfattere: SigurdBergmann,BiernaLeineBientie,IvarJarleEliassen, IngvildKarinFagerli,OlaGraff,HerborgFinnsetHeiene, TrondHellemo,GunvorLande,LenaLiepe,StigLægdene, KristinMollandNorderval,MargunSandal,StephenSirris, ØysteinSkille,RolfSteffensen,OlaSteinholt, GunnfridMathisenØierud.

Bakgrunnsfoto: IreneØrmenogGeorgKimJensen

Design: Brøytebil..!GrafiskdesignogIllustrasjon,Hasvik

Trykk: Tromsprodukt,Tromsø

I N N L E D N I N G

Kirkeikulturogkontekst....................5 Stephen Sirris

Forord:Grunnmurenundervårkultur............9 Ola Steinholt

K I R K A S G U D S TJ E N E S T E R , L I T U R G I E R O G SA L M E R I KO N T E K S T

Kontekstuellegudstjenester-henblikkpågudstjenestereformen..... 11 Stig Lægdene

Kontekstogkommunikasjonigudstjenesten....................................29 Gunnfrid Mathisen Øierud

”Midtivårverden,herhvorvibor…”Salmerikontekstogkontekstisalmer............................ 41 Stephen Sirris

HalvdanNedrejord-samiskkosmopolittimusikkensverden.............................57 Øystein Skille

FrodeFjellheimgårnyeveier:Joikiliturgien-enmuligumulighet..63 Bierna Leine Bientie

INNHOLD

�

K I R K A S O P P D R AG O G KO M M U N I K A S J O N I U L I K E KO N T E K S T E R

GudiTromsø.....................................69 Herborg Finnset Heiene

Kirkemusikerensomkulturarbeider.... 81 Ivar Jarle Eliassen

Språk,kontekstualitetogidentitet......93 Gunvor Lande

Ågjørebotforgammelurett.Noenutfordringerfrakirkensforsoningsprosjektilulesamiskområde...........................103 Rolf Steffensen

KirkeligBarentssamarbeidgjennom10år.EnhistoriskredegjørelseogundersøkelseavSamarbeidsrådetforKristneKirkeriBarentsregionen(SKKB)...... 115 Ingvild Karin Fagerli

K I R K E L I G E K U LT U R U T T RY K K I KO N T E K S T

Kunstenåverekirke:Eitkyrkjelegkulturløft......................147 Margunn Sandal

AtttolkaGudibild.Bildkonstensutmaningtillkyrkanochteologin.....................157 Sigurd Bergmann

UppstandelsesreliefernaiKrokenkirke.................................... 171 Lena Liepe

KirkebyenTromsøogdenkulturelleskolesekken........... 177 Kristin Molland Norderval

Tekstariutval....................................195 Trond Hellemo

PetterDassognorskefolkemelodier.Etgløttinnienriktradisjon............209 Ola Graff

�

D et er enstorgledeåkunne pre-

sentere Kirke i kul-turogkontekst somerdenandreirekkenav praktisk-kirkeligeårbøker fra Kirkeligutdanningssenter inord (KUN). Fjorår-etsårboktokforsegperspektiverpåtros-opplæring, mens årets bok handler omkirkekulturogkulturkirke.

Treklangenkirke,kulturogkontekstdan-nerenakkordsomvimåoppøveosstilålyttetil.Kirke,kulturogkontekstgriperinn i hverandre. Tonene i denne treklan-gen kan ikke alltid skilles fra hverandre.Enkunstneriskopplevelseerbeslektetmedenreligiøsopplevelse.Deterenfruktbargjensidighet mellom et kulturuttrykk ogetkulturinntrykk.Kirkaharuansettstedogtidalltidmåttetforholdesegtilkulturogkontekst.Kirkauttrykkerseggjennomkultur og kontekst. Der vi kan tale omutrykk,dreierdetsegomkommunikasjon.GjennomkulturenuttrykkerviossoverforGudogoverformennesker.Dennebokaerblitttilmedønsketomatkirkaskalrom-meogfremmedennekommunikasjonen.

Kirkasrikekulturarvharvistsegåværeengod klangbunn fordialog i samfunnet,mellomreligionerogdesomharetannetståsted enn kirka.Kulturenerikkenoefremmed for kirka.Når vi møter kirka,

møterviogsåulikekulturerogkontekster.Kulturenerenintegrertdelavkirkasopp-dragogmisjon.Forhåpentligvisvildennebokabidratilåbevisstgjøreosspådetselv-sagte,mentiltiderkompleksesamspilletitrioenkirke,kulturogkontekst.

2005bleenmilepælinnenforkirkeligkul-turarbeidherilandet.Dakom”Kunstenåværekirke–kulturmeldingforDennor-ske kirke”. Utvalget som arbeidet frammeldingenfikkfølgendemandat:

Kirkens kulturelle rolle i samfunnet skal klar-legges ved å kartlegge ulike typer kunstnerlig kirkelig virksomhet. Det er viktig at bredden i den kunstnerlige aktivitet skal vektlegges. Det skal utvikles en teologisk reflek-sjon rundt kirkens kulturelle oppdrag og uttrykksformer.Det skal utarbeides en strategi for en fremti-dig kirkelig kultursatsing.

KIRKE I KULTUR OG KONTEKST

Innledning

Av Stephen Sirris,høgskolelektor ved

Kirkelig utdanningssenter i nord

�

Meldingen skal synliggjøre det nasjonale, re-gionale og det lokale aspekt ved kulturelle uttrykksformer. Dette skal også synliggjøres i strategien.

12.-14. oktober 2005 arrangerte KUN isamarbeidmedNord-ogSør-Hålogalandbispedømmer en konferanse i anledningkulturmeldingen. Dagene ble en godanledning til å fåkulturinntrykkogkul-turuttrykkfravårnordlige landsdel.Detbletydeliggjortatkirkekulturenblomstrer.Mangfoldetidennehagenmågisvekstvil-kår,ikkeminstøkonomisk.

Somen 5-åring skrev i etdiktomkunsti Harstad Tidende: ”Kunst er det somGudgjordedahanskapteverden.”Kunstogkulturhar sindypeste forankring iatdenkristnetroenertropåentreenigGud:Skaperenharskaptosstilåværeskapendeskapninger. Han skaper fortsatt, og vihardel i skaperoppdraget.DaOrdetblemenneskegjennominkarnasjon,gikkhaninnienbestemtkulturogkontekst.IntetmenneskeligerHanfremmed.Hangikkinnivårekår.DenhelligeÅndinspirererognyskaper.Hanvirkeridenlevendeor-ganismensomkirkaerogblantdetroen-de.Kirkakanikkeværeuberørtavdennetroensomberører,nyskaperogforvandlerhelemennesket.

Kulturmeldingen er et viktig incitamentforDennorske kirka.Denhar engasjertmenigheter, institusjoner og personergjennom høringer og drøftinger. Proses-senerfortsattigang.Hvaslagsfølgerdenvilfå,berorminstpåtofaktorer:Atkirke-kulturenfårsinrettmessigeplassikirkasoppmerksomhetogøkonomi,ogatvisomutgjør kirka tar fortsatt initiativ i kultur-meldingensånd.

Årboka kan sees som en frukt av kultur-meldingen. I boka kommer tre aspekterfram;det lokale,det regionaleogdetna-sjonale. Det regionale har nok fått mestplass,ogunderstrekeratpraktisk-kirkeligårbok fra KUN har nordnorsk kirkelivsomensærligadressat.Menlandsdelenerpåingenmåtesegselvnok,ogeraltannetenn isolert.Derfor inneholderbokaogsånasjonale og internasjonale perspektiver.Kirke,kulturogkontekstkanbare fram-stilles stykkevis og delt. Bokas innholder ikke en fullstendig redegjørelse for altsomrørersegidetkirkeligekulturfeltetinord.Denernoengløttinnihagenhvorde tusenblomsterblomstrer.Kulturenerframfor alt mangfoldig og rommer mye.Dette standpunktet har preget artiklenesom du finner mellom disse to permene.Denenkelteforfattererselvansvarligforsynspunkteroginnholdiegenartikkel.

D en første bolken av artikler for-holdersegtilkirkasomstedforgudstjeneste.Aspektervedguds-

tjenesten som liturgi (Lægdene), språk(Øierud) og salmer (Sirris) blir drøftet ilysavkontekstualitet.Detgjelderogsådetobidragenesompresenterernyerearbeidmedliturgiskarbeidinordsamisk(Skille)ogsørsamisk(Bientie)kirkeliv.

N esteknippeartiklertarstegetutav det gudstjenestelige rom ogomhandlerkirkasoppdrag i for-

holdtilsamfunnetogoffentligheten.Iar-tikkelen”GudiTromsø”tegnesetsosiolo-giskogteologiskkartoverkirkelandskapetiTromsø(Heiene).”Kirkemusikerensomkulturarbeider” målbærer en visjon omdenneprofesjonensrollesomformidlerogbrobyggerpålokaltplan(Eliassen).Vifårderetteretinnblikkihvordankontekstua-

�

litetforholdersegtilspråkikirkenstradi-sjon(Lande).Detoavsluttendeartikleneom forsoningsprosessen i Salten og denhistoriske skissen over SamarbeidsrådetforkristnekirkeriBarentsregionen,hand-ler på hver sin måte om spenninger mel-lomkirkeogkontekst,ogomkulturmøteogkommunikasjonovergrenser.

D ensistebolkenomhandlerkunst-ogkulturuttrykk.Vifårinnblikkikirkasomaktørikulturmiljøet

(Sandal), før kunst drøftes i forhold tilkontekst (Bergmann).Deler avkirkekun-steninyvigsledeKrokenkirkepresenteres

(Liepe), mens neste artikkel setter kirke-kunstiforholdtilbarn(Norderval).Bokaavrundesmedgløttinnitekstenetiltoavvåre nordnorske diktere i fornyelsens ogtradisjonens tegn. Trond Hellemo bidrarmed egne tekster og refleksjoner rundtoversettelser.Iårmarkererviatdeter300år siden Petter Dass sin død, blant an-netmednyttmuseumveddikterprestenshjempåAlstahaug.OlaGraffskriveromDassogfolkemelodienesomblebrukttilhanstekster.

God lesning!

�

�

For mer enn femtiår siden var jeg til-hører til endebatt iStudenterforbundetiOsloom forholdetmellom kultur ogkirke. Hoveddebat-tantene utgjorde etpanel på fire-femdeltagere, men det var særlig to av demsom tiltrakk seg oppmerksomhet. DenenevardenvenstreradikalelektorTrygveBull og den andre pensjonert biskop Ei-vindBerggrav.

Trygve Bull var som alltid engasjert ogengasjerende.Hanfremholdtisittinnleggat han ikke så noen positiv forbindelsemellom kirken og kulturen. Om kirkenoverhode kunne forbindes med kultur,mentehan,måttedenisåfallhørehjem-meikulturenskjelleretasje!Tildettekomen umiddelbar og tørr kommentar fraBerggrav:”Ja,menkjelleretasjenutgjørjogrunnmuren!”

AtTrygveBulldenganghaddeproblemermedåsenoensammenhengmellomkirkeog kultur, skyldes sannsynligvis at storedeleravkirke-ogkristenlivetiNorgeiti-denfrasistpå1800-talletoglangtinnidet20.århundrehaddeenavvisendeholdningtilkulturen.Somkristnemåttemantaav-stand fra ”denne verden” fordi den ”lig-geridetonde”,ogmanmenteatkulturen

avgjorthørte”denneverden” til. Slik bledetskaptetinntrykkavatkirkeogkulturvar vesensfremmedefor hverandre, ogdenne oppfatningenstikker fortsatt sådyptatenrød-grønn

regjering selv i vår egen tid fullstendigkanglemmekirkeligeorganernårdesen-derspørsmålsomharmedkulturågjøre,utpåhøring.

Men Eivind Berggrav var en som så an-nerledes på dette. Ikke for ingenting varhan mangeårig redaktør av tidsskriftet

”Kirkeogkultur”somblestartetavThor-valdKlavenessi1895.Ogdetovarhellerikkealeneomåsedenindresammenhengmellomdisse to størrelsene.Kanskjekanderesoppfatningnettoppsammenfattes iBerggravstørrebemerkning:Kirken–ogkristendommen-ervårkultursgrunnmur.Kulturutfoldersegalltidienkontekst,ogforBerggravstodetklartativårkonteksterkulturenivesentliggradpregetavkris-tendommen. Dette innebærer at kirkenikkebare selv er enkulturell aktør,mendenleverervesentligepremisserforkultu-reltarbeid.Mangekulturarbeidereer segknapt disse premissene bevisst. Men deerderikkedestomindre.Selvrockenharsinetydeligekristnerøtter.

GRUNNMUREN UNDER VÅR KULTUR

ForordAv Ola Steinholt, biskop emeritus

�0

Hva er nå egentlig ”kultur”? Den er etannetordfor”kultivering”.Detmotsatteav kultur er den ubearbeidede og ube-rørtenatur, iossogomkringoss.Kulturinnebæreråutvikle evneroganlegg, tan-ker og følelser, for å skape noe annet ogmer enndet somallerede foreligger.Detavgjørende blir i hvilken retning denneutviklingenskjer.

Ordet ”kultur” er blitt et honnørord, ogbrukesoftetankeløstpåenslikmåte.Menkulturkanværesåmangt.Detfinnesikkebare”bakteriekulturer”somkanværedø-delige,menvihar imoderne tid sett an-dre former for dødelige kulturer utvikleseg, slike som nazismen, stalinismen ogmaterialismen.Premisseneforkulturenerdet somblir avgjørende.Egoismen er enviktig side ved menneskets natur. Hvor-dandennesidenavmennesketkultiveres,vilbestemmesværtmegetnårdetgjelderhvilken kultur vi får, om det er en livs-fremmendeellerenlivsødeleggendekultur.Det samme gjelder synet på mennesketsverdi. Dersom mennesket ikke betraktessomnoemerennendel avenmasse, etleddsomkanskiftesutietstortmaskineri,eller en forbruker som skal sikreproduk-sjon og sysselsetting, blir kulturen til sy-vendeogsistmenneskefiendtlig.Gjennomsitt menneskesyn og sin etikk er kirkenhovedleverandøravpremisserforkulturen.Slikhardenfungertitusenårivårtland.Deterkanskjedenviktigstegrunntilatvibetrakter ”kultur” som et nesten uteluk-kendepositivtbegrep.

Menforholdetmellomkirkeogkulturbe-stårikkebareiatkirkenharnoeåbidramedoverforkulturen.Kirkentrengerogsåkulturensutfordringer.

Pietismenstankeromkulturensomendelavdensyndigeverdensomkristnebørhol-desegunna,overseratdensammeverdenførstogfremsterGudsverden,ogatSka-perenogsåervirksomiden.Samtidigskalogså kirken være i verden. Og ettersomkirkenbestår av syndigemennesker,kanden ikke sette seg på sin høye hest over-forkulturenogerklæresegovenpå.Ogsåikirkengjørsyndenseggjeldende.Detsomgjørkirkenannerledesennverden,erordetom Guds nåde i Jesus Kristus, ikke noeannet. Om kirken i noen sammenhengkommergaltavsted,kandetmegetgodthendeatGudkansenderepresentanterfrakulturentilhjelp.Bådenårdetgjeldersla-veriogkvinnesakogandrespørsmål,hardetnokhendtatdestemmenesomharfåttkirkentilåtakonsekvenseneavsineegnepremisser,ikkealltidharkommetfrakir-kens indrekretser,menfrapersonersomhartattkirkenspremisseralvorligereennkirkenselvhargjort.

***

Den boken som her foreligger, tar opptema som har med kirke, kultur og kon-tekst å gjøre.Åbli oppdatert omnoe avdetsomskjerinnenkirkelivogkultur,ogåbevisstgjøresegpådetinnbyrdesforholdmellomdissestørrelsene,eravstorbetyd-ningforåkunneutvikleetgodtogfrukt-bart forholdmellomdem.Derforønskerjegbokenvelkommenoganbefalerdenpådetbeste.

��

I N N L E D N I N G

G utten minpå 6 år ogjeg ser på

Dagsrevyen. Det eren reportasje om isen som smelter oghavene som stiger pga menneskeskapteutslipp av klimagasser. 6-åringen har enbekymretmine, jegogså. Isbjørnenekandøut, forstårvi,hvalrossene,pingvineneiAntarktis.Viharbare sett slikedyrpåzoo i Aalborg, men likevel! Vi skjønnerdet er alvor. Vi ser bilder fra noen stille-havsøyermedbambushusnedeisjøkanten.Øyenenårbarenoenmeteroverhavetpådethøyeste.Menneskerisørvilfåhuseneoversvømt.Viserbilderfratsunamierogflom. Det blir mer uvær av vår forurens-ning.6-åringenfølgermed,spør,ogvetatsånnerdet.Menneskeneer i ferdmedåutplyndreplaneten.Nestedagenbrukervibeinatilsvømmehallen.BilenmåståslikatvislipperutlittmindreCO2,endadetertungtågåhjemnårenertrøttikroppenavbadogbadstue.

For6åringenerklimaproblematikkenre-aliteter,fattigdommenogså,slikdeterformangebarnivårtland.SommangeandreharvietfjernadopivbarniColombiasomvibetalerskoleogmatfor.BildetavEva

Luz henger på veg-gensammenmeddeandrefamiliebildene.Vi serpåbilder,kik-keriatlasogsnakkeromdetåværesulten.

Vireflektereroverdetfaktumatskolegangikkeerenselvfølgeogdenufatteligeurett-ferdigheten.HanharsettdetpåTV.En-kelteprogrammeriBarne-TVhandleromslikt.Visnakkeromådele,atviikkekankjøpealtviharlystpå,selvomviskulleharåd.Dagårdetutovernoen.

D et er verdt å reflektere over atmange barn allerede nede i 4-5-6-7årsalderenkjennertilalvoret

iproblemenevårverdenstårovenfor.Deaner noe av de voksnes bekymring. El-ler de aner noe om det voksne ignorerer.Mangeavdemvetomogbegriperdevik-tigsteproblemstillingene.Devetatisbjør-nenvildøutomviikkegjørnoe.Devetviermedskyldigeomfamilienistråhyttamåflytte. Verden henger sammen og livenevåre henger sammen. De vet at vi bådekan gjøre noe, eller la være. Og at detteerviktig.

Påsøndagengårviavogtilpågudstjeneste.Minpåstanderatomgudstjenestenskalsinoe vesentlig, må den også favne noe av

KONTEKSTUELLE GUDSTJENESTER

– henblikk på gudstjenestereformen

Av Stig Lægdene, rektor ved

Kirkelig utdanningssenter i nord

�2

denne dype sammenhengen. Den må in-volvere seg ide forholdene somtruervåreksistens og som setter oss på valg. Teo-logienoggudstjenestenmåreflekterevårtidsviktigsteutfordringer,sompåsammetidbådeerglobaleoghandleromvåregenhverdag helt lokalt. Den må gjøre detfordidetteerdypeåndeligeogeksistensi-elletemaer,likemyesomdeterpolitikk.Ivårglobalisertetidkanvispørreomdetermulig å opprettholde forskjellen på poli-tiskeogåndeligespørsmål,dersomdeterrettatalthengersammen.Gudstjenestenmåbehandlede globale spørsmåleneomdenskalha somambisjonå romme livetisinhelhet.Denmådetdersomdenikkebareskalhenvendesegtilenkeltedeleravtilværelsen. I så fallvildenbidra til frag-menteringavlivenevåre.Dersomtroenoggudstjenesten bare rommer en sektor avlivet,enslagsåndeligavgrensetdel,foran-dres en grunnleggende teologisk innsikt;athelelivethørerGudtil.Begrepetkirke,fragreskkyriakos,betyrjonettoppdetsomhørerHerrentil.Erdetnoetrooggudstje-nestekan,såerdetåhjelpeosstilåholdelivet sammen i en enhet, og løfte detteframforensomerstørreennossselv.Detgjelderdetvanskeligesåvelsomdetgode.Bådebarnogvivoksnetrengerenhimmeloveross,somkanhjelpeoss,gihåpogut-fordreienverdensomsukkerogstønneretter forløsning. Om ikke gudstjenestenivaretarnoeavdette,tarjegikkemedmegbarnetmittikirken.Dablirgudstjenestenetferniss,slikjegserdet,etskalkeskjul,etingenting.Fordestoretemaene,somsultellerklima,handlerikkeomdetteologertiltiderkanfinnepååputteinniethjørneavteologienellertilværelsenogkallesosia-letikk eller politisk teologi. De kan ikkeavgrenses til spesielt interesserte eller tilspesielledagerikirkeåret.

Dette handler om livet selv, og det somtruerlivet.DermedhandlerspørsmåletomisbjørnenogEvaLuzomtroenoggudstje-nesten, bønnen og liturgien, salmene ogprekenen,lystenningogorgelbrus.

I N T E G R A S J O N AV S O S I A L E T I K K E N I D E N N O R S K E K I R K E

D en norske kirke har i flere tiårarbeidetmedåintegreredestorepolitiske og eksistensielle spørs-

målene som f. eks klimaspørsmålet ime-nighetenes liv.Enmåkunne si at vi harkommetetstykkeveimeddette.Detpre-geruttalelserfrakirkeligeorganerpåulikenivåer.Mangeavuttalelseneerforbilledligklareoggode.(1)Mangeavdenyesangeneogsalmeneivaretaranliggendetgodt,jamff.eks. ”Syng håp”.(2) Den norske kirkesnord/sørinformasjon(KUI)(3)harimangeårgittmenighetenemyegodtstofftilhjelpiåintegrereanliggendeigudstjenesten.Inoen grad preger det også praktisk ar-beid i menighetene; innsamlingsaksjoner,

”grønne” tiltak og sykkelaksjoner.(4) Like-velhardetnokfått sterkeregjennomslagigudstjenesteoguttalelserennipraktiskhandling i menighetene. På den annenside har diakonale organisasjoner somKirkens Bymisjon og Kirkens Nødhjelpsværtbredakseptogstøtteimenighetene,ogoppfattesistorgradsommenighetenesforlengedearmer.

Det er verdt å legge merke til at spørs-målene om miljø, fattigdom, flyktningerog lignende tema etter hvert er blitt alle-mannseieikirken.Deterikkeforbeholdtenhøyre-ellervenstreside,konservativeel-ler liberale.Kirken iNorgehargjennom-gåttenenormendringsidenTorAukrusts

�3

sosialetikk ”Mennesket i samfunnet” på60-tallet.(5) Kanskje vil vi i historiens lyskunnesammenligneendringenmed1800-talletsgjennombruddformisjon.

Fradennesynsvinkelenerdetderforsværtspennende å følge med i prosessen med

”ReformavGudstjenesten”somdetarbei-desintenstmedfortiden.Nårdenneårbokenertilsalgs,erviinneisluttfasen avdenneuhyre viktige reform-prosessen, somaltså gårparalleltmed toandremeget omfattendeprosesser iDennorskekirke:Arbeidetmedkirkeordnings-spørsmåletogtrosopplæringsreformen.

G U D S TJ E N E S T E R E FO R M E N

K irkemøtet vedtok i september2003åsetteigangenomfattendereform av kirkens gudstjenesteliv,

ikkeminstpgapåtrykkfraUngdommenskirkemøtei2001og2003.Arbeidetkomigangforsommeren2004ogharentidsho-risontframtil2010.Daskalnyeordningeretterplanenkunnetas ibruk1.søndagiadvent.Nemndforgudstjenesteliv(NFG)har fått reformprosessen som spesialopp-dragmedegetmandatogmedfunksjons-tid som omfatter hele reformperioden.Fem underutvalg arbeider med følgendeoppgaver:

1)Gudstjenestensinngang,utgangogbønnene2)Ordet3)Dåpen4)Nattverden5)Salmene

BiskopFinnWaglelederprosesseniNFG,somistorgradliggerutepåDennorskekirkeshjemmeside.

De overordnede målene med Reform avgudstjenestelivet er fleksibilitet, stedegen-gjøring og deltagelse.Visjonenrundtproses-senforreformeneratdenskalværeåpenog erfaringsbasert, med andre ord begre-persommåkunnesiesåstøtteoppomdeoverordnedemålene(Statusrapport05).

R A D I K A L E N D R I N G AV S Y N E T PÅ G U D S TJ E N E S T E N

D eteringengrunntilåleggeskjulpå at reformen innebærer en ra-dikal endring av synet på guds-

tjenesten. Tradisjonelterdetvanskeligåkalle vår norske gudstjenestetradisjon, iallefallinyeretid,fornoeannetennmo-nolittisk eller statisk.Uhyre få endringeri liturgien utenom liturgireformene harblitttolerert.

Liturgienhar vært sett på somendel avkirkeordningen sompresten er forpliktettilåfølge.Stedetforvariasjonogindividu-alismeharværtprekenen.Ellersharguds-tjenestenesettnoksålikeutoverhelelan-det.Detteharogsåværtetuttryktpoeng.Danyliturgibleinnførti1978,skulledenfølgelig innføres samtidigover alt.Detteskaptesomkjentsterkmotbøriendelme-nigheter i Nord-Norge med læstadianskdominans. Mange menigheter følte atdettevarnokenreform,etpåfunnsørfra,sombletræddoverdemavstorsamfunnet.Iettertidmåenvelkunnesiatdetteerennokså riktigbeskrivelse avhvordan refor-menbleinnført.Etterharddebattaksep-terte storsamfunnetunntak i enkelteme-nigheteriFinmarkogNord-Troms.(6)Derforettesdetfortsattetter1920-liturgienvedhøymessen.Ofteforrettesdetriktignokipraksis ikke etter 1920-liturgien, men entilpassetformavdennehvorallmentskrif-temålerlagtinnførnattverden.

��

J egbleordinertsompresti1989.Iminpraktikumstidogprestetidharviblittopplærtidennetenkningen;åforrette

gudstjenestene etter alterboka. I særliggradgjaldtdettehøymessen.Språkligeendringer,liturgiskevariasjoner,ombytting av ledd med mer, ble sett påmedskepsis.Detteimotsetningtilf.ekspraksis ideprotestantiskekirkeneiTysk-land. Jeg og sikkertmange andre tenkte

-iallefallibegynnelsenavvårprestetid-ikkeoveratliturgienkunneendresisærliggrad.Gudstjenestenlåfast,slikvihaddelærtden.Vi strevdeetterå forstådenogbeherskeden,ikkeendre.

Saktemen sikkert skjedde likevel endrin-geristørreogstørregrad,særligispesiellegudstjenester, men også i høymessen ogvigsler.Årsakenevarflere:Høymessenogmange av liturgiene opplevdes svake teo-logisk,språkligogpedagogisk.Devarforstatiske.Detvarforlitenmulighetforva-riasjon.Viønsketåtaibrukimpulserfraandre land og tradisjoner. Argumentenesomofteblebruktmotendringerogeks-perimenteringvarpedagogiske.

Somantydetovenforvarbehovetforgjen-kjennelseviktig.OmduboddeiKirkenesogvarpåbesøkiMandal,vargudstjenes-tenden samme.Barnogungdom skullebare trenge å bli opplært i en gudstje-neste.Bådejegogmangeandrebrukteetbildeomgudstjenestentilkonfirmantene:Gudstjenesten var som å gå på fotball-kamp.Enmåkunne regleneomen skalhagledeavden.Dessuten;detsomvarut-prøvdavteologiskeeksperter,samthaddeholdtuttidenstann,kunneikkeblibyttetut med hjemmesnekra formuleringer avhvilkensomhelstprest.Envarogsåreddforatprestervilletasegtilretteiforholdtilmenigheten.

Om lag 20 år etter praktikum kjennerjeghvorsvakeargumentenevar.Selvomjeg imange århar værtmed i fellesskapiTromsøhvorvihareksperimentertmedgudstjenesten, undrer jeg meg over at vivarså lojale,ogatdet tokså langtid førvi gjorde større endringer i høymesse ogkirkeligehandlinger.Detfantesikkegodeteologiske argumenter.(7) Pedagogikkenvardiskutabel.

Derimottrorjegkirkenvar langtmerhi-erarkiskogstivenndagenskirkeer.Kan-skjekanvårnye reform, i alle falldelvis,forståsilysavendemokratiseringavguds-tjenesten samt vektleggingen av gudstje-nestensomteamarbeid.Denerikkebareprestenssaklenger.Gudstjenestentilhørerfellesskapet og utarbeides helst sammenmed andre aktører, ansatte, deltagere ogfrivillige. Disse aspektene er særlig tyde-ligeideoverordendemålforNFG.

Nåbledetmedårenefrasentraltkirkelighold utarbeidet en rekke varianter oversøndagens gudstjeneste, f. eks forslag tilenkelte ledd på spesielle søndager ellergudstjenestehvordåpenbleplassertførst.KUIharimangeårutarbeidetforslagtilgudstjenester, liturgier og enkeltledd påU-landsøndagen, menneskerettighetssøn-dagen osv.(8) Viktig var debatten rundtgudstjenestenKirkerådets8.mars-gruppeforesloi1993.Isyndsbekjennelsenhetdet

”Gud, vår mor og far, fra dypet roper vi til deg.”Formuleringenskaptestordebattomspråkoggudsbilde(Rong2004).

Imenighetenebledetstadigmervanligåinvolveredeltagerneibegravelsesliturgiogvigselsliturgi, f. eks ved lesninger og for-bønn.Konfirmanterogbarnfikkistørreogstørregradministrantoppgavermangesteder.Enlittoverraskendeendringskjed-

��

de i 2001 i vigselsliturgien til KronprinsHaakon og Mette-Marit Tjessem Høibyi Oslo domkirke. Biskop Stålsett gjordedetmangeavosspresterhaddeprøvduthelt uoffisielt, nemlig å flytte ekteskaps-inngåelsen fra begynnelsen til slutten avvigselsritualet. I det forordnede vigselsri-tualet kom det dramatiske høydepunkt,somekteskapsløfteter,heltibegynnelsen.Etter fem minutter er paret gift. Drama-turgisk er selvsagtdettehåpløst.Her varbiskopen selv ”ulydig” mot alterboka.Det styrket argumentene for endringeretter eget skjønn. I etterkant ble det rik-tignokendelstederunderstreketatdetteikkeskulleskapepresedens.Dettekunneikkeviandregjøre.Likevelvarendringerpå gang.Vifikknybegravelsesliturgi ogvigselsliturgi i 2003og2004,beggemedmangevarianterogstoremuligheterfordeinvolvertetilådelta.

R undt Reformen av gudstjenesteli-vetermenigheteneutfordret tilågjøre forsøk, riktignok etter søk-

nad tilbiskopogetvisstbyråkrati.Menlikefulltkanenslåfastatenradikalend-ringiforståelsenavhvordangudstjenestenog liturgienskapeser i fullgangogstad-festestilfulleavreformenvierinnei.

E N FO R U T S E T N I N G FO R R E FO R M E N ; T V E R R FAG L I G H E T

J eg er overbevist om at denne storementale endringen av forståelsen avgudstjenesten og de kirkelige hand-

lingereravdetgodenårdenkoblesmedtoforutsetninger:A:Gudstjenestenerme-nighetensgudstjeneste.B:Gudstjenesteerteamarbeid.Idenpraktiskeutdanningen

av prester, diakoner, kantorer og kateke-ter på Kirkelig Utdanningssenter i Nord(KUN)menerviatreformengirstøttetilvår tenkningomå jobbetverrfagligmedgudstjenesten og de kirkelige handlinger.Gudstjenesten skal skapes i et fellesskap.Forosserdetetpoengatbådekateketerogdiakonerskalhatreningiåkunneledegudstjenester, forrette nattverd og preke.Diakonerskaløvepååledebegravelser.Vitrorogønskeratrollenemellomdekirke-lig ansatte medarbeiderne i langt størregrad enn i dag kan byttes på. De kirke-ligemedarbeideresrollereralleredeunderdebatt, jamførdenpågåendediskusjonenomhvordanenskalforstådiakonensem-bete. Kateketrollen trenger avgjort forny-else,bl.a. fordikateketkompetansen ikkeer etterspurt i f. eks Trosopplæringsrefor-men.Mangeavosssomutdannerkateke-ter opplever rollen for trang. Det er bl.a.vanskeligåbligammel somkateket.Vik-tigsterdetfaktumatfåønskeråutdannesegtilkateketer.Ogsåprest-ogkantorrol-lene vil høyst sannsynlig være i endringpga de andre rollenes endringer og pganye fellesskapsorienterte måter å jobbemedgudstjenestenpå.(9)Stiftsadjunkt forgudstjenestefornyelse i Stockholms stiftMartinModeusbeskriverennypresterolleslik:”Prästens kanskje viktigaste roll blir att som legitimerandre symbol legitimera andra i deres rätt att uppleva gudstjästen som sin”(Modeus 2005 s 375). Det viktigste i denyerolleneiforholdtilgudstjenesteneråinnøveteamfølelsen.Foråsikrekvalitetenpå gudstjenesten i framtida, er jeg over-bevistomatansattemåsamarbeidelangtgrundigereogmermålrettetenntidligere.Vi vil i mye større grad se flere profesjo-nelle og frivillige aktører i gudstjenesten,inklusivedekirkeligehandlingene.

��

N Y E U T FO R D R I N G E R

D e overordnede begrepene fleksi-bilitet, stedegengjøring og del-tagelse dreier seg, så langt jeg

forstår,ommyeavdesammeforholdenesomfangesoppavstikkordene;variasjon,demokratisering, lagarbeid, bevegelse,mangfoldogåpenhet.Selvfølgeliggirdet-tenyeutfordringer.Lamegnevnefire:

A)Hvilketminimumavdenødvendigegrunnelementerigudstjenesten,detsåkalteordo,skalbestå?B)Vivilmåttediskuterepånyttkirkeligemedarbeideresrollerigudstjenesten.C)Grenseneforpåvirkningfralekfolkidekirkeligehandlingervilutfordre.Hvormyeskalpårørendekunnebestemmeienbegravelse,ietbryllup,underendåp?Kandetteføretilforskjellsbehand-linghvorressurssterkeklarerålageflotterekirkeligehandlingerennandre?D)Gudstjenestentilhørermenigheten,menhvemermenigheten?Hvamenesmeddemokratiseringavgudstjenesten?Hvemskalbestemme,ogpåhvilkepremisser?

Det er grunn til å tro at dette vil værespørsmål som vil være en del av en per-manentkirkeligdebattiframtida.Forselvomreformenskal avsluttes i2010, erdetnoksååpenbartatprosessensomersatt igang,vilfortsette.Nårenharbestemtsegforfleksibilitetogprosess,erdetvanskeligåsiatpåettidspunktskaldetværesluttpådet.Tvertimotharvisattigangnoeviikkevetutfalletav.

R E FO R M E N S P OT E N S I A L

D en største muligheten med re-formeneratdenharpotensialiseg til åutfordredet jeg tror er

gudstjenestenes hovedproblem, nemligdet Martin Modeus i sin bok Männeske-lig gudstjänstkallergudstjenestens”stelhetoch avsaknad av mänsklig varme” (Mo-deus2005s337).Gjennomenriteorientertinnfallsvinkel i bedømningen av gudstje-nesten påpeker han en rekke ”systemfel”.Gudstjenesten har blitt for mye struktur,den er overlesset av roller, bestemmelser,etikette,praksisogregler.Denerfor litelekende, utprøvende og varm; kort sagtsomtittelenforteller:Forlitemenneskelig.Dettekanbøtespågjennomdethankal-ler strategien antistruktur. ”Det handlaromåattgegudstjänstenen”glimtiögat”och spräcka stelheten, uten att förstörahögtiden”(Modeus 2005 s 337). En invol-verendepraksisforeslåsavModeus.Guds-tjenesten bør lages i et fellesskap, hvorbarndeltariskapningenavgudstjenesten,ikkebareopptrerpå scenen.Samtidig erModeus opptatt av den gjenkjennendegleden, ikke de spektakulære opplevel-sesgudstjenestene. Fornyelsen av gudstje-nestenmåtautgangspunktideordinæregudstjenestene. Viktigst av alt er likevelrelasjonene.Deter idemgudstjenestefor-nyelsenbørstarte.Menighetenemåbeståavmenneskersomhargjortsegsynligeforhverandre.

I ngunnHagenutfordrergudstjenesteni samme retning i sin bok ”Gudstje-nesteleken”.Hun tarutgangspunkt i

atordet liturgistammerfratoord; leitossombetyrfolkogergonsombetyrarbeid.Med dette utgangspunktet argumentererhun forogkommermed forslag tilhvor-

��

danenkan”gjøre”gudstjenestensammen,gjennomordogkropp,ikkebarehøreden.

”Aktivliturgi”eretbegrephuntaribruk.”Det betyr ikke nødvendigvis flere aktiviteter i gudstjenesten, men at menigheten er mer delaktig i det som skjer”.(Hagen2002s13).I begge disse bøkene om gudstjenestenfinnervialtsåklaretendensersomstøtteropp om hovedbegrepene i gudstjeneste-reformen.

Idensvenskekirkepågårdet et aktivtarbeidmedå fornyegudstjenestelivetsompåflereområderharparallellertil

dennorskeprosessen.Allesdelaktigheteret avområdene. Interessantnok arbeiderenmeddettebådeteologiskogmusikalskmedbakgrunnienhistoriskanalyseavli-turgien.Karl-GunnarElleverson erprestogliturgilærervedDensvenskekirkespas-toralinstituttiUppsala.Hanantyderatli-turgienharbevegetsegfraetforsamlings-perspektivtil,fraogmedLuther,enstørregrad av individuelt sjelesorgsperspektiv.Detsammekanhaskjeddmeddenfellessalmesang,somigudstjenestenetterhvertmermåkalles akkompagnement til litur-gien,ennintegrertdel.Ågjenfinnemusik-ken og sangens rolle, samt fellesskapetsrolle,vilværemedpågjørehelegudstjenes-tentilhelemenighetensliturgi(Elleverson2005).IdensvenskekirkesKyrkoordningslåsdet fastatgudstjenesten”är hela för-samlingens gåva och uppgift. Alla i försam-lingen är kallade att delta i gudstjänsten och komma med sina erfarenheter och livsfrågor till det gemensamma mötet med Gud”(Kyrkoordning(10)2006,s.46)

R E FO R M E N O G G U D S TJ E N E S T E D E LTA K E L S E

D ethaddevært interessantomvihadde hatt forskningsdata somkunne gitt oss informasjon om

hvordan hovedbegrepene virker inn pågudstjenestedeltakelsen.Sålangtjegkjen-nertilerdetsparsomtmedundersøkelsersom direkte omhandler fleksibilitet, sted-egengjøring,deltakelseogoppslutningomgudstjenesten. Men vi har noe materialesomgirnoenindisier.

SevatLappegardhevdergjennomåunder-søke det statistiske materialet, samt veddokumentasjonvedgrundigerelokaleun-dersøkelser,atnårdetgjelderoppslutningomkirkensgudstjenester, ser vi en”tilta-kande breidd og avtakande frekvens. Fleire og fleire kjem til kyrkja sine gudstenester, men dei som kjem, kjem ikkje så ofte som før”(Lappegard2006s106).Hanmeneratdeendringeneioppslutningvinåoppleverigudstjenesten,erde største iDennorskekirkepåoverhundreår.Påsluttenav1800-talletogbegynnelsenav1900-talletvardetenendringavgudstjenestefellesskapetfraåværebasertpåkollektiveriterogallmennereferanser, tiletgudstjenestefellesskapba-sertpåfellesopplevelseavindividuellreli-giøserfaring.Endringenevarhjulpetframavenradikalliturgireformi1889.”Vi må håpe på det same no, at kyrkja veit å forstå kva som rører seg i folket akkurat no, og at kyrkja kan møte endringane med ein litur-gireform som kan gje det nye plass, og ta det nye opp i seg”(Lappegard2006s107).

Gjennomsnittsoppslutningen på gudstje-nesten søndag formiddag er nokså stabilpå rundt 100 personer. De dagene somøkermesterallehelgenssøndag,julaftenogkonfirmasjonssøndagen.Det erkirkepoli-

��

tiskeforskjeller.Dedeleneavlandetsomhar sterkest polarisering i menighetenemellometsterkttroskollektivogdeandre,haroftenedgangigudstjenestebesøket,f.eks Agder og Møre. Hamar og Nidaroshar hatt samme besøkstall eller svak øk-ningdesiste15år.Dettekangjenspeilespåmenighetsnivå. En hovedtese Lappegardhar, i diskusjon med Ole Gunnar Wins-nes,eratdeterrelasjonenetildeallmennelivserfaringer som er en av de viktigsteforklaringer vi har i gudstjenestebesøket.

”Gudstjenestebesøket i tilknyting til livsritene aukar meir enn gjennomsnittet elles” (Lap-pegard 2006 s. 114). Når gudstenesta har relevans for eige liv eller rører ved vår livs-erfaring, så vel vi gudsteneste. Svært få går av plikt” (Lappegard 2006 s 119). Detteharmonerer med Modeus sin ritemessigetilnærmingtilgudstjenesten.

KUNharværtinvolvertidetsåkalteHas-vikprosjektet.Idetteprosjektetienkom-mune hvor gudstjenestedeltagelsen varsværtlav,bledetoverenperiodearbeidetsystematisk med omfattende involveringi gudstjenesten. Metodikken baserte segpå at de ansatte i menigheten arbeidet ilag med flere ulike grupper i bygda somskole,foreningerogarbeidsplasserovereiuke.Idenneperiodenfungertekirkasomensjømannskirkemedmasseaktivitetogstorgradavåpenhet.Ukaendteoppiengudstjenestepåsøndagen.Detbleavholdtlangt færre gudstjenester enn tidligere,men deltagelsen på denne typer gudstje-nesterøktekraftig(11).

Modeusvisertilfleresvenskeundersøkelseravmenigheter somharvoksendegudstje-nesteliv.Hanpåpekernødvendighetenatdetteeravhengigavregelmessighetogut-viklingsarbeidets karakter av langsomhetog langsiktighet.Hanhevderat formene

ikkespillersåstorrolle.DegudstjenesteneiStockholms-områdetsomharhattstørstøkning,harværtytterstulike.Hanpekerpå Ökenmässen i Högalids församlingmedkoptiskpreg,AllhelgonmässaniKa-tarinaförsamling,kort,uformell,liturgiskavskallet,Regnbågsmässanvariertogfyltav”glamour”ogHögmässaniS:taClarakarismatisk.”Dette borde varna oss för att altför snabbt anta att nyckeln till förnyelse finns i själva gudstjänstordningarna” (Mo-deus 2005 s 207). Fornyelsen ligger dernøkkelbegrepenedenmenneskeligevarme,inkludering og tillit har fått rom. Forny-elsenhandleraltsåomgudstjenestensånd,ikkeenkeltendringer.

Utenåhaetstatistiskbelegg,kandetteiallefalliutgangspunktetseuttilålignepåerfaringene iTromsø.Detomenighe-tenesomharhattstørstvekstdesisteåraharbeggesatsetpå fellesskapog inklude-ring. Den ene er bymenigheten Grønnå-senmedenåpeninkluderendeprofilmedstordelaktighet,ikkeminstavbarn.Denteologiske profilen er liberal. Den andre,Hillesøy,ermerkarismatiskmedstorvektpåmusikkmednoemerteologiskkonser-vativprofil.NoeavsammetendensviljegtroenkanfinneiOsloogandrebyer.

F lere spørsmål reiser seg:Hvormyeav veksten handler om tydelig-gjøring av bestemte kvaliteter og

profiler?Vikanmedetukirkeligbegrepkankalledettemerkevarebygging.Deterkirkerogmenighetersomarbeidermedåframstå som kulturkirker, regnbuemenig-heter,høykirkelige,karismatiskemenighe-termedmer.Videreerdetetspørsmålomveksten mer enn reell gudstjenestevekstergjenskapningavtroskollektivhvorfolkbeveger seg over geografiske menighets-grenser til populære menigheter. Skyldes

��

denstoreveksten,foreksempeliStorsaleniOslo,atfolksomellersvillegåtttilguds-tjenestelokaltnåforflyttersegtiletpopu-lærtsted,ellerkommerdetreeltnyetil?Behovetforåforskepåogundersøkehvasom gir vekst i gudstjenestelivet, og hvil-ken effekt gudstjenestereformen har, ermegetstor.Deterenpåfallendediskrepansisåmåtemellomdennereformenogtros-opplæringsreformen. Sistnevnte reformharsværtkonkretemåltallogerutsattforgrundigevalueringogrefleksjon.

B U D S K A P I E N D R I N G

F oreløpigharviforholdtosstilformmerenn innhold.Begrepenefleksi-bel, stedegen og deltakende forhol-

dersegførstogfremsttilhvordanenskalarbeide med gudstjenesten. Gudstjenes-ten skal demokratiseres og folkeliggjøres.Detersværtviktigeperspektiver.Ogdetvil ganske sikkert få betydning for guds-tjenestens innhold.Lar vi gudstjenestenebliskaptnedenfra,frafolketogdetlokalestedet,vilbudskapetigudstjenestenværeiendring.Dètervelogsåetpoengmedre-formen,selvomdetikkegårtydeligframav grunnlagsdokumentene. En hoveder-faringfrauliketyperfrigjøringsteologiogfeministteologiernettoppatteologienblirradikalt forandret når den demokratise-res. Dette er teologier som har hatt somambisjonåkommenedenfra.Detvilsiatfolketharfåttværemedåpååbestemmeover gudstjenesten. ”Folket” i disse sam-menhengeneharværtforståttsomdeun-dertrykte.Nårdeundertryktebestemmerovergudstjenesten,endresgudstjenestensprofilogteologidrastisk.Detsammekanen gjenkjenne i Norge gjennom f. eksnoen av gudstjenestene som er skapt avpersonerutsattforseksuelleovergrep.De

teologiske begrepene skyld, synd, soningog forsoning utfordres. Det samme gjørdetkirkeligespråket(12).

P R O B L E M AT I S E R I N G AV B E G R E P E T S T E D E G E N

D eltakelse og stedegengjøring vilganske sikkert utfordre gudstje-nestens budskap. Men vil dette

nødvendigvis skape gudstjenester somutfordrer oss når det gjelder de globaleproblemene?Deter ikkesikkert.Enkantenkesegenfleksibel, stedegen og deltakende guds-tjeneste med stor oppslutning, men somoverhodetikkeeropptattavoverhengendeeksistensielle utfordringer som klimaend-ringerogfattigdom.Ingenavdeoverord-nedebegrepeneimålsetningenireformensikrerdette.Dessutenrommerordetsted-egenenambivalens som iverste fallkanåpneoppforikkeønskedeholdninger.Laosstenkeossatenmenigheterpregetavenlekmannsbevegelsesomharetkjønnsi-dealhvorkvinnenskalværehjemme.Detpreger gudstjeneste og menighetsliv. Deterdetstedegneder.Detfortellerossatdetstedegneikkeautomatiskerpositivt.Tvertimot;den stedegnekulturkanværeme-getdestruktiv.Det stedegneer ikkenød-vendigvisbraellerbibelsk.Ellerfornevneytterligereeteksempelsomsetterdethelepåspissen:JegkjennerenungkvinnesomvarpåreiseiKenya.Hunbleprovosertavhvordanmennbehandlerkvinnerog tokdetopp.Hunblebryskavvist.”Detteharduingentingmed.Duer ikkeherifra.Ivår kultur er kvinner mindre verdt ennmenn!”, var svaret. Det kan godt hendeat utsagnet var sant. Kvinner ble ansettsommindreverdt idennekulturen.Detvardetstedegne.Kjønnslemlestelseerogså

20

stedegent.Mobbingavhomofilekanværestedegent.Mendetgjørdetikkebedreavdengrunn.Kulturenellerstedeteringenteologiskfrisone.Tvertimotmåallelivetsaspekter,inklusivekulturen,bliunderlagtteologiskbedømningogkritikk.

U T FO R D R I N G E R F R A KO N T E K S T U E L L T E O LO G I .

I nnenfordeleravdetvikallerkontek-stuelle teologivil en inntaenkritiskholdning til konteksten, stedet og

kulturen.Innenforfrigjøringsteologienogfeministiskteologivilmåletværeåendrekulturen for skapeen frigjørendepraksis.I den så kalte oversettelsesmodellen(13)er man forholdsvis positiv til kontekstenog kulturen. Den underlegges imidlertidteologisk bedømning. Konteksten skil-lesskarptfraselvebudskapet,kjernen.Etheltannet innstegfinnervi idensåkalteantropologiske kontekstuelle modellen(14)somistorgraderpositiveogåpnetilkul-turen.DeterikulturenGudharåpenbartseg.ÅpenbaringeniKristuserikkebareetbudskap,menetresultatavetmøtemedGudskjærligeoghelendemaktmidtidetvanligeliv.Gudkantilenvissgradgjen-finnes i kulturen (Bevans 2006). RoaldKristiansengårganske langt i retningavdenne siste modellen med et nord-norskutgangspunkt.Pådennord-norske lands-bygda,gjernebygderhvordetsamiskeertilstedeværendebådeåpentogsomskjultkontekst,(15) er det en særlig nærhet mel-lom Gud og menneske. Ikke minst hardettemednærhetenmellommenneskeognaturågjøre.Deterlikevelenforskjellfradenforankredekirkeligereligiøsitetvedatdenne type religiøsitet som oftest forbliruuttalt eller indirekte (Kristiansen 1996).Lektor på Høyskolen i Tromsø, Ingun

Fossland, påpeker en tilsvarende nærheti enanalyseavArvidHanssensdiktning(Fossland1996).

T oreJohnsenerennordsamiskprest,somarbeidermedåutvikleenkon-tekstuell samisk teologi(16). Han

beskriverengudstjenesteilavvoen–altsåteltet–medàrran –ildenisentrum:Hanbeskriver gudstjenestene fra samiske kir-kedageriJokkmokk:”De to hovedgudstje-nestene ble feiret i en stor lavvo. Dvs. det var en stor krets av lavvoer som var koblet sammen til ett stort telt. Denne lavvokretsen var innredet som en tradisjonell lavvo eller gamme. Àrran, dvs. ildstedet, var i midten og boassu (plassen bak ildstedet) fylte den tradisjonelle funksjonen med å være stedet der de hellige gjenstandene og maten var plassert. Som boassu hadde også ildstedet i tidligere tider sakral karakter i lavvoen, og dette ble utnyttet liturgisk under gudstjenes-tene. Under forbønnen knelte vi framfor il-den. Nattverden ble forrettet fra boassu, og det som var igjen av altervinen helte vi i àr-ran – ildstedet” (Johnsen2006s.51)

Dettesistekanbeskrivessomstedegenhet,menToreJohnsengårlengre:Kontekstenmå få større betydning enn budskapet ien periode - for å utvikle samisk teologiogikkebareetterapedetnorske.Meddetreiserhanendebattvelkjentfradiskusjo-neneikontekstuellteologi;erdetnoesomstår fast,har teologienenkjerne, eller erkontekstenendelavbudskapet?

M A K T P E R S P E K T I V E T(17)

D eterimålsetningeneforgudstje-nestereformenikkelagtnoeninnnoen begreper som ytterligere

innholdsbestemmer de tre hovedbegre-

2�

pene fleksibilitet, stedegengjøring og del-takelse. Det er forståelig. Reformen skalkomme nedenfra ikke ovenfra. Å styreprosessen ovenfra med mer innholdsbe-stemtemålordsomf.eksatliturgieneskaletterstrebeglobal rettferdighet,økologiskmangfold, ha et kjønnsnøytralt språk, el-lerfordensaksskyldværetrinitariskeellerhaetmisjonsaspekt,villevirketmotdendemokratisketenkningenrundtreformen.Detvilledessutenførttilenstordebattomhvilkemålbærendeord sommå tasmed.Prosessenvilletroligfåttetfokuspåteolo-giskdisputtistedenforpåpraktiskutprøv-ningnedenfra.Mangelenpåmerretnings-givende ord er selvsagt også utfordrendeog krever imidlertid en videre refleksjon.Hvilken retning skal gudstjenesten ha?Hva skal den handle om, og fra hvilketståsted?Denskalsørgefordeltakelse,menavhvem?Denskalværefleksibel,menforhvem?Denskalværestedegen,menhvil-kenkulturpåstedetskalværeretningsgi-vende? Begrepene fleksibel, stedegen ogdeltakende trenger en komplettering jegtror frigjøringsteologi og feministteologikan hjelpe oss med. Disse teologiene tarutgangspunkt i etmaktperspektiv.Detteer en interessant innfallsvinkel for ar-beidetmedgudstjenesten. Jeg trordet ersterkt undervurdert i kirken. Vi er ikkebevisstenokpåatnoenharmyemakt,an-dreliten.Viharhellerikkearbeidetmyemed spørsmåleneommotmakt,mulighe-tenfordemmedlitenmakttilåhaenvissmakt.Prestenehar f. eks tradisjonsmakt,utdannelsesmakt, posisjonsmakt og for-mellmakt.Detteerbådedeogdeandremedarbeiderne ofte ubevisste på. Ogsåannentypemaktervesentligforåforståsamspillet ienmenighet:Maktgjennomkjønn, utdanning, formell makt, rettesynspunkter, grupper som har dominertmenigheten,mm.Ofteerdetetubevisstforhold i stabeneog i samspilletmed leg-

folktildette.Troligkanendelkonflikteristaberogmenigheterforklaresgjennomanalyser av manglende bevisstgjøring avformell og uformell makt. I KUNs vekt-leggingavtverrfaglighetharviblittsterktutfordretmedhensyntildette.Viprøvernettopp å arbeide med å se og analyserestruktureneietmaktperspektiv.Dehistoriskemaktforholderen ikirkennokhellerikkesærligbevisstepå.Kirkenharværtendelavmakten,aveliten.Ifor-holdtildetsamiskeerdetteheltåpenbart(Drivenes 2004)(18), men det gjelder ogsåellers.Dette påvirker dagens kirkelige ar-beid,antageligvismerennvilikeråtenke.Vi glemmer at kirken inntil nokså nyligharværtendelavenmaktstrukturmangehardårligeerfaringermed.Kirkenharværtalliertmedenoverklasseog embetsstand, svært langt unna folkflest.ForNord-Norgesdelhardetteogsåistorgradværtopplevdsomenfjernmyn-dighetsørfra.Disseforholdenespeilerfor-holdet til dagens kirke for overraskendemange.Deterikketallpåhistorieneommaktbruk fra kirken, prester som tvangungdomtilåpuggesalmevers,prestersomsaneitilfaddere,ikkevilleviefraskilteosv.Dennetradisjonenlevervidereifolketselvomhendelseneliggernoetilbakeitid.Deteridettelysmangepresterharfåtthøreisamtaleretoverrasket: ”Menduer joenokprest!”.

V i kan lære fradeler avdenkontek-stuelle teologi at gudstjenesten ogteologienmåinneholdeenanalyse

av maktforhold. Men det stopper ikkemedanalysen.Analysenmågiretningforhandling. Gudstjenesten må bevirke fri-gjøring.Denklassiskefrigjøringsteologiskedefinisjonenavteologierifølgedenperu-ansketeologenGustavoGutierrez”Reflek-sjon over praksis i lys av Guds Ord”(19)

(Gutierrez1974,s13).

22

I frigjøringsteologien starter en altså ipraksis, noe som er det motsatte av hvatradisjonell teologi gjør. Interessant noker det den tradisjonelle teologi som gjørkrav på å være universell. I seg selv børdette faktum underlegges en maktana-lyse. For frigjøringsteologien er praksisment som frigjørende praksis. Perspekti-veternedenfra.Teologierågjøre,”todotheology”.Teologier ikkebaremeningereller tanker,menhandling. Overførtpågudstjenestearbeidet må vi altså spørre:Hvordan virker gudstjenesten? Hva førerden til, sett nedenfra? Hva gjør den forfattige,klima,barna,flyktninger,deeldre,funksjonshemmede, frigjøring av kvin-ner? Skaper vår gudstjeneste endringerfor Eva Luz og for dem som rammes avklimaødeleggelser?

Vi ser at dette perspektivet har et fellestrekk med Martin Modeus sin bedøm-melseavgudstjenesten:Denviktigsteend-ringenavgudstjenestenkanikkebeståiåendre enkeltledd, men fellesskapet rundtgudstjenesten.IfølgeModeusmådenblimermenneskelig.IfølgeGutierrezmådenskapefrigjøring.

H V E M E I E R G U D S TJ E N E S T E N?

F oråfåtilslikegudstjenestermåvispørrehvemsomeiergudstjenesten.Hvembestemmeroverden?Frigjø-

ringsteologien er preget av Paulo Freirespedagogikk somvektlegger allesmyndig-het (Freire 1982). Kunnskapen er der la-tenthosalle.Oppgaveneråblidenbevisstog få den fram i lyset. Concientizaciòn,bevisstgjøring,påengelsk”awakening”,eret av hovedbegrepene i frigjøringsteolo-gien (Gutierrez 1974). En erfaring fra fri-gjøringsteologieneratdenneutvikletsegsærligderprestermanglet.Utbredelsenav

frigjøringsteologiiLatin-Amerikakanpåmange måter forstås ut fra mangelen påprester.Lekfolket,dvsdet fattige lekfolk,måtte skape teologien selv. Presten, ka-teketen eller teologens rolle er å være enkatalysator forden troogpraksis somal-leredeerder,ellerliggerlatent.(20)

Interessantnokhar vihar ennord-norsklitterærparallelliJohanBojers”Densisteviking”.Underlofotfiskeblirenmannsykogskaldø.Fiskernesøkernødhavn.Deteringenpresttilstedeogfiskernemådeleutnattverdenselv.Dehar ikkebrødogvinmen godkaka til Berit, kona, og rigabal-samblandamedvann.Henrikforretterognoeavgjørendeskjer:Boyerskriver:”Men Lars syntes nå under salma at de alle ble for-vandla. De ble disipler, slik som fiskerne en gang var” (Bojer 1977, s 179)Deteretavdevakresteavsnitteneiboka.Nådenkon-tekstualiseres.Denslårrotderogda,ned-enfra.På et lignende settbeskriverBojerdenfellessalmesangenikirkaunderfisket.Sangen er folkets gudstjeneste, stedet fordeltakelse og utfoldelse. Da er det heltannerledes med preken. ”Endelig må jo presten fram på prekestolen. ..Og han veit at når han nå begynner å tale, da blir de døve og sløve. De hører orda hans som en dur. De vakner først når de får synge igjen, for i sal-men kan de søke nettopp det de trenger, og gi akkurat det de evner å gi. Hvorfor står han vel her!”(Bojer1977s143)Vi utfordres altså av gudstjenester somspringerutavet fellesskap.Ialle fallmådereflektereetfellesskapserfaringer.Menhelst lages ut fra et fellesskap. Dette fel-lesskapet er ikke hvilket som helst fel-lesskap, det er de fattige, utstøttes felles-skap,deterfellesskaptenktnedenfrahvorbudskapet eller evangeliet i stor grad al-leredeeksisterer.Deteretfellesskapsombevirkerfrigjøring.

23

E T H E R M E N E U T I S K U TG A N G S P U N K T

E nlærdomfrakontekstuellteologieratgudstjenestenmåhaenretning.Vi må ha en tolkningsnøkkel, et

hermeneutisk utgangspunkt når vi arbei-der med fleksibilitet, stedegengjøring ogdeltakelse. Den må ta utgangspunkt i etmaktperspektiv.Denmåspørreomhvemdetersomharmakt,hvemdetersomut-settesformakt.Denmåhaetblikkneden-fra,fraperiferien,fraogsammenmeddenfattige.Detbetyretkritiskblikk.(21)

Hva er begrunnelsen for dette? Hvorforakkuratdettegrepet? Hvorforskalguds-tjenesten nødvendigvis handle om klimaogfattigdom,ogikkeenrekkeandrevik-tigespørsmål?Deler avdenkontekstuelle teologienhev-der at svaretberorpå atdette er etdypt-gående bibelsk perspektiv som i NT gisgjennominkarnasjonen.MendeterogsåetsværtviktigaspektvedGT.GTkanle-sessomGudshandlingmeddesmå.Detlilleutstøttefolketislaveriutfris.Ifrigjø-ringsteologien er exodus-historien tolk-ningsnøkkelen i GT. Gjennom en rekkebibelteologiskearbeiderharfrigjøringsteo-logenegjenoppdagetdemangefrigjørendeteksteneiGT.INTerdetaltsåJesushis-torien som gir oss det hermeneutiske ut-gangspunktet.Gudssønnerfødtienstallavenugiftmor,iperiferien,nordpå,uten-forelitenessirkler.Hanutfordrerstadigre-ligiøseogpolitiske,etniskeogkjønnsmes-sigekonvensjonerogmakteliter.Han omgås og virker særlig hos de fat-tige.Hanblirtilsluttdreptaveliten.Desomutgjørdeførstemenigheterbeståravulærde,fattige.Fellesskapogenformforurkommunisme og diakoni preger denførste menighet. Frigjøringsteologene er

opptattavatdette ikkebareerbeskrivel-seravkontekst,menstillingtagen.Deteretperspektiv.Detteerenkontekstualitetmedretningsomutfordrerpolitikk,nasjo-nalisme,religionogkjønn.

Denne måten å se på og lese Bibelen påerdetsærligfrigjøringsteologiogfeminist-teologi som har hjulpet oss til. Dette erteologi somer skaptavkristne somfølerundertrykkelsepåkroppenselv.Disseteo-logiskeerfaringenehar lærtossnoedyptbibelsk, nemlig maktperspektivet, å senedenfra.Åsemeddeutstøtte.Dettemåværeet slags teologiskapriori,enherme-neutisktolkningsnøkkelsomogsågjelderforarbeidetmedgudstjenesten.Meddetteutgangspunktetmåviialtkir-keligarbeidspørre:Bevirkerdetviholderpåmedfrigjøring?Skapergudstjenestenevårefrigjøring?

Tar en ikke dette hermeneutiske grepet,kankontekstuellteologiellerstedegenhetiverstefallblienutenpå-teologi.Herinordkandetblisjarkenogstøaogsamiskefar-ger,ogvitrorviharennordnorskteologi.Vikanståifareforåutvikleenromantisk

”bunadsteologi” eller en ”folkloreteologi”medutgangspunktidetgamleNord-Nor-ge.Denne vil væreuten ethelt vesentligbibelskanliggende;detmaktkritiskened-enfra-perspektivet, det frigjørende anlig-gendetvedgudstjenesten.

E npresiseringtildettemånevnes.Etfrigjøringsteologisk utgangspunkterikkealltidnødvendigforåskape

frigjøring.Ennord-norskkulturteologi(22),slikf.eksRoaldKristiansenanvenderdet,vilofteipraksisblifrigjørendefordibort-gjemtedeleravkulturenframholdesoggisverdi. I en undertrykt kultur vil en teo-logisomframheverdetsomerundertrykt,

2�

virke frigjørende. I praksis vil kulturteo-logienkunnefungerefrigjørende,oggjørdetforminoriteter,fraflytningstruedeste-derogforgruppersomharlavstatus.Herbør antageligvis et frigjøringsteologiskutgangspunktkombineresmedkulturteo-logi.Mendetervanskeligåtenkesegenkulturteologi f. eks påOslo vest somvilvirkefrigjørende.

Uansettmodell har vi gjennomdiskusjo-nen med kontekstuell teologi fått et ut-gangspunkt for alt teologisk arbeide, in-klusivearbeidetmedgudstjenesten:Er konsekvensene av vårt arbeid med guds-tjenesten frigjøring for de fattige, de som står nederst på rangstigen? Er ikke det tilfelle, kreves det at vi tenker om igjen! (23)

S T E D E G N E E L L E R KO N T E K S T U E L L E G U D S TJ E N E S T E R?

K irkemøtetharaltsåbestemtator-det stedegen skal ha preferanseframfor ”kontekstuell” i forbin-

delse med gudstjenestereformen. Det ersikkertmangegodeargumenterfordette.Adjektivetkontekstuelleretfremmedord.Det rommer både en total forståelse avteologien, samt enkelttyper teologi. Be-grepetmåtteialletilfelleravklares.Pådenannensidehenviserordetkontekstuelltileninternasjonalsamtaleogdebatt.Adjek-tivetstedegenharingenåpenbareinterna-sjonaleparalleller.(24)

Svakhetenibegrepetstedegenkanliggeiatdetkanoppfattesforlokalt.Detvilder-medikkerommedeglobaleutfordringene.En slik forståelse er imidlertid ikke nød-vendig.Somviantydetiinnledningenbe-rørerfattigdomsspørsmåletogklimaspørs-måletbådedetlokaleogdetglobale.Ien

globalisertverdenpåvirkervihverandre.Iklimaspørsmålet er dette åpenbart og ak-septert.Klima er globalt.Utslipp iKinarammer oss. Våre utslipp har betydningfor andre. Vår handling og andres hand-linghengernøyesammen.Detlokaleogglobaleerdelavsammesak.Ifattigdoms-spørsmålet er dette ikke like innlysende.Førermittoverforbruktilatandresulter?Erdetstedegneogdetglobalesammesaki dette spørsmålet? Jeg tror ikke dette erlikeselvsagtforalle.Endeltenkernokatvekstogrikdomivestenerenforutsetningforvekstifattigeland.IdettespørsmåleternokDennorskekirke i forkant ved åhevde sammenheng. Forsyner noen segmedenstørreporsjon,gårdetdirekteutovernoenandre.Rikdommenvårgårpåbekostningavfattige.Vårmåteålevepåbevirker andres død. Tar man dette per-spektivet,hengerdetstedegneogglobalefullstendigsammen.Slikforståttkandetstedegneogså rommedetglobale.Pådetindividuelle plan er dette åpenbart: DetblirmindrepengertilEvaLuzomvårfa-miliereiserofteretilSyden.Detblirogsådårligeremiljø.Det samme gjelder på et samfunnsplan.Skaper vi en politikk som tillater privatforbrukogforurenser,ellersatservipåfel-lesskapogløsningersombegrensermulig-hetenetilforbruk?Skapervårpraksisfrigjøringforossselvogforandremennesker i andredeleravver-den,ellererdetmotsatt?

D en stedegne gudstjeneste Guds-tjenestereformen legger opp tilharallemuligheterisegtilåko-

bledet lokalemeddetglobale.Denkanutviklestilåværekritiskiforholdtilmaktogtilåhaperspektivetnedenfra.Denerutarbeidet i et fellesskapogkanbevirkerfrigjøring.Altdettevildenkunnehapo-

2�

tensialtil.Etteraltådømmevilden,omdetteskjer,utvikleennyformforteologiogetnyttspråk.Kanskjegrensenmellomdetsåkalteåndeligeogpolitiskevilbrytesned?Problemenerundtatisensmelterogbarnsfattigdomvilnaturligværeendelavhelegudstjenestensliturgi.

Om vi da kaller gudstjenesten stedegenframfor kontekstuell, spiller en mindrerolle.

L I T T E R AT U R

Bakkevig,Trond(2001):”Ettertankensmulighetogmuligebegrens-ninger. - Om Tor Aukrust: mennesket isamfunnetI-II”.➛ Mennesket, kulturen, samfunnet. Festskrift til Tor Aukrust. Detpraktisk-teologiskeseminarsSkriftserienr6,Oslo.

Bergmann,Sigurd(2003):”God in context”.Ashgate,Cornwal.

Bevans,B.Stephen(2006):”Contextual theology”.Orbisbooks,NewYork.

Bojer,Johan(1977):”Den siste Viking”. Dennorskebokklubben,Oslo.

Cardenal,Ernesto(1977):”Love in practice -The gospel in Solentiname”. Searchpresslimited,London.

Drivenes,Einar-Arne(2004):”Kirkaogfornorskningspolitikken”.➛ Et hellig land for Gud. Ravnetrykk,Tromsø.

Ellverson,Karl-Gunnar(2003):”Handbok i liturgik”.Verbum,Stockholm.

Gunnes,Gyrid(1999):”Feministisknattverdsliturgi”.➛ Over alle grenser. NorgesKristeligeStudentforbund,Oslo.

Gutierrez,Gustavo(1973):”A theology of liberation”. Orbisbooks,NewYork.

Fossland,Ingun(1996):”Nåde og noravijnn - en kulturteologisk lesning av Arvid Hanssens diktning”.(FordypningsoppgaveisystematiskteologivedUniversitetetiOslo).

Freire,Paulo(1982):”De undertryktes pædagogik”. ChristianEjler sforlag,København.

Hagen,Ingunn(2002):”Gudstjenesteleken”.Verbum,Oslo.

Johnsen,Tore(2005):”Sàmi luondduteologiija - Samisk naturteologi” StensilserieDnr.04.Instituttforreligionsvitenskap,UniversitetetiTromsø.

Johnsen,Tore(2006):”Hvordan kan samisk dåpsopplæring for-ankresidensamiskehistorien?”➛ Praktisk kirkelig årbok 2006. Barn, urfolk, distrikt KUN,Tromsø.

Kristiansen,RoaldE.(1996):”Religion i kontekst.Bidrag til en nordnorsk teologi”. KULTsskriftserienr.49,Alta.

2�

”Kyrkoordningen”.http://www.svenskakyrkan.se/kyrkoordningen/

Lappegard,Sevat(2006):”Folketgjenerobrarkyrkja”.➛ Noen må gå foran.Festskrift til Rosemarie Köhn. Pax,Oslo.

Modeus,Martin(2005):”Mänsklig gudstjänst”. Verbum,Stockholm.

Cherry,Kittredge&SherwoodZalmon[red.](1995):

”Equal rites”. WestministerJohnKnoxpress,Kentucky.

Nergård,JensIvar(2006):”Den levende erfaring”. Cappelenakademisk,Oslo.

Rong,Marit(2004):”Tale i bilder”. Verbum,Oslo.

”Statusrapport for arbeidet med Reform av gudstjenestelivet”. KM4.2/05.

Steinholt,Ola(2000):”Læstadianismenidag”.➛ Vekkelse og vitenskapLars Levi Læstadius 200 år .Ravnetrykk,Tromsø.

Schreiter,R.J.(1985):”Constructing Local Theologies”. London

TheSt.Hildacommunity(1996):”Women included”. Redwoodbooks,Trowbridge.

Torgauten,TorIvar(2006):”Sammen skal vi bygge menighet”.Verbum,Oslo.

Wredenberg,Gunilla(2003):”Ingentydligsatsningpåsamefrågorna”.➛ Samisk kyrka. Mitt i församlingen.Svenskakyrkan,Uppsala.

N OT E R

(1)Jfr.f.eks.uttalelsen”Regjeringen må ta ansvar på våre vegne – Vi må alle forsake noe” fra Mellomkirkelig råd 6.2.07. i for-bindelsemedatFNsklimapaneloffentlig-gjordesinrapport.

(2)”SyngHåp!Sangerogbønnerfradenverdensvide kirke” (2005). Sangene harpåkort tid fått sinplass imangenorskemenigheter.

(3)Påinternett:http://kui.no

(4) I forhold til miljø og klimaproble-matikk jfr. Bispemøtets uttalelse i 1992om “Forbrukersamfunnet som etisk ut-fordring” og Kirkemøtets uttalelse “For-bruk og rettferd” i 1996. Miljø og vernom skaperverket blir et viktig temaogsåpå Kirkemøtet 2007. Se også nettstedetwww.kirken.no/miljo

(5)Aukrust,Tor,1965og67:MennesketisamfunnetIogII.LandogKirke,Hamar,jfr.Bakkevig:”Aukrusts sosialetikk var på mange måter et sluttresultat av en sosialetisk oppvåkning i Den norske kirke, en oppvåk-ning som begynte etter annen verdenskrig”(Bakkevig2001).

(6)Sef.eksOlaSteinholt2000

2�

(7)Jfr.CAartikkelVII”Og til sann enhet i kirken er det nok å være enig om evangeliets lære og om forvaltningen av sakramentene. Men det er ikke nødvendig at det alle ste-der er ensartede menneskelige overleveringer eller skikker eller seremonier som er fastsatt av mennesker”.

(8)SeKUIsgudstjenesteressurseroglitur-gidatabasehttp://kui.no

(9) Selvsagt vil også andre forhold somøkte krav til utdanning for diakoner ogkateketersomgjøratdisseprofesjonenevilha like lang utdannelse som prestene, le-delsesspørsmåletistabeneogsamordningavdetoarbeidsgiverlinjenepåvirkeennypresterolle.

(10)”Kyrkoordningenförsvenskakyrkan”er det grunnleggende dokumentet i detinnenomkirkeligeregelsystemet.

(11) KUN har stått for evalueringen avprosjektet.VedhenvendelsetilKUNkanenfåtilsendtdenne.Forkortereversjonerse ”Kirkeaktuelt” nr 3 2005. På nettet:http://www.kirken.no/Materiell/Kirkeak-tuelt/Kirkeaktuelt%203-05.pdf

(12) Jfr. F. eks en preken holdt ved engudstjeneste med tema ”Kvinners bidragtil fred og forsoning i verden”, gjengitt iVårtLand20.2.07.Seogsåutvalgte litur-giervedKirkensressurssentermotvoldogseksuelle overgrep. På nettet: HYPER-LINK “http://www.kirkens-ressurssenter.no/liturgier.shtml” http://www.kirkens-ressurssenter.no/liturgier.shtml.Pånorskerennå ikkemange liturgierut-gitthvordetkirkeligespråkogteologierendret vesentlig i et nedenfra-perspektiv,enten det gjelder overgrepsproblematikk,

lesbiskeoghomofile gudstjenester ogkir-keligeseremonier,ellergudstjenestermedet tydelig kvinneperspektiv. Et unntaker ”Feministisk nattverdsliturgi” av Gy-ridGunnes (Gunnes 1999).Påengelskermaterialetlangtrikere.Motiverkanvære:

”Coming-outrite:Iacknowledgemyqueeridentity” (Sherwood 1995), eller f. eks ennyskrivning av samtlige gudstjensteligeleddsomenfinnerilitteraturfraSt.HildaCommunity i Storbritannia (Women in-cluded1991)Perspektivet er tilstede i forhold til men-neskermedutviklingshemmingiTorIvarTorgautens bok ”Sammen skal vi byggemenighet” (Torgauten 2006). En rekkegudstjenester er lagd i bymisjoner overhelelandetforrusmisbrukere,mensjeldenavrusmisbrukereselv,iallefallikkeined-skrevetform.

(13)”Translationmodell”.Enavsekskon-tekstuellemodellerhosStephenB.Bevans(Bevans2006),jfrSigurdBergmannsomopererermedsammeantallmodeller,menmednoeuliktinnhold,bl.a.innførerhanen ”Human Ecological modell” (Berg-mann2003).RoaldKristiansenendrerpåBevansmodelloppsatsogenderoppmedfiremodeller(Kristiansen1996)

(14)”Theanthropologicalmodel”(Bevans2006)(15)Tilbegrepet”skjultkontekst”seNer-gård2006.PåKUNholdtundertegnedeen forelesning høsten 2006 med dennetittelenogutvidetbegrepettilogsååom-handlemergenereltde skjulte eller stem-meløsegrupperietsamfunn.

(16) Sàmi luondduteologiija, Samisk na-turteologi(Johnsen2005)

2�

(17) En omfattende analyse av maktper-spektivetiienkontekstuellsammenhengerutarbeidet innendetnordiskenettever-ket for kontekstuell teologi: Bergmann,S og Grenholm C (red), 2004: ”Makt inordisk teologisk tolkning”.TapirTrond-heim.SeogsåHenriksen,J.O.(red),2000:

”MaktEiendomRettferdighet”.GyldendalAkademisk,Oslo.

(18)Iforholdtildetteharbådedennorske(1997)og den svenske kirkens kirkemøter(2000) bedt det samiske folk om unn-skyldning.ISverigeerenrekkeregionaleforsoningsgudstjenester avholdt. ”Men det är svårt att finna tydliga riktlinjer och handlingar från kyrkans centrala organisa-tion som stödjer och främjar samernas sär-ställning som urbefolkning i svenska kyrkan”(Wredenberg2003s65)

(19) ”Critical reflection on Christian pra-xisinthelightoftheWord”

(20)Jfr.f.eksdedialogiskesamtalenemedfattigebønderutført avdenkatolskepre-stenogdikterenErnestoCardenalpåøyaSolentinameiNicaragua(Cardenal1977).

(21)Jfr.”Praxismodel”(Bevans2006)

(22) ”Kulturteologi” benevnes ofte i for-bindelsemeddenantropologiskekonteks-tuellemodellen(Kristiansen1996).

(23)Detteprinsippetmåogsågjeldeietiskarbeide.Førervåreetiskeoverveielsertilatdenederstpårangstigenfårstørrebyrder,erdetallgrunntilåtenkegjennomsakenpånytt.Ihomofilisakenf.eks.måvialtsåse på konsekvensene av våre standpunkt.Rammes de som er mest utsatt av vårtstandpunkt,erdetgrunntilåtenkenytt.

(24)DetnærmestevikommererkanskjeetbegreppaveJohannesPaulIIbruktepåkontekstualisering, ”inculturation” (Be-vans 2006). Andre begreper som brukeser ”indigenization”. ”Contextualization”overtok for disse to eldre begrepene påbegynnelsenav1970-talletsometmerkri-tiskk begrep i forhold til kultur (Bevans2006). Robert Schreiter foreslår en skjel-ning mellom ”local theology” og kontek-stuellteologi.Ifølgehamindikerer”localtheology” de tolkningene av kristen trosomoppstårblanttroendepåetlokaltsted.Kontekstuellteologiderimotfokusererpåen sensitivitet og bevissthet for viktighe-tenavsosialeogkulturellesammenhenger(Schreiter1985).

2�

I2004 samlajeg inn en delprekener i for-

bindelse med enundersøkelse av pre-kenkommunikasjon.Nyliglesteigjennomnoenavdempånytt,forsååoppdageatflereavdisseprekenenevisertilhendelsersomjegnåikkehuskerhelt.Ienprekensierpresten«…slikdetogsåskjeddeiBeslan.Isporeneavdetgru-somme som hendte …». Denne henvis-ningamåttejegtenkegjennombådeenogtogangerførjeghuskapådenterrortrage-diensomskjeddepåenskoleidenrussiskebyenBeslan.Mendetatjegnåikkeumid-delbart forsto hva disse prekenene siktatil,menerjegerenkvalitet.Kvalitetenersjølsagtikkeminglemsomhet,mendisseprekenenes samtidighet – de tematisertedet somskjedde iverdenda,debestrebasegikkepååværelikeforståeligeflereåretterpå.Dekommuniserte i sinkontekst,og for å forstå dem må en forstå kontek-stendebleskapti.

Gudstjenester er kontekstuell kommuni-kasjon.Engudstjenestestekstoghandlin-gerbådeskjeriogvevessammenmedenkontekst.Mendettehandlerikkebareom

åtematisereaktuellebegivenheter, som ieksemplet ovenfor.Konteksten er ogsårelasjonell, geogra-fisk, sosial, språklig,tekstlig og historisk

–ogdeulikedeleneav gudstjenesten er hverandres kontekst.Derfor kan gudstjenesters kommunika-sjon forholde segpåutalligemåter til altsom er utenom ordene. Å vite hvordandettekanskjeogskjer,girenbedreforstå-elseavhvordankommunikasjoneniguds-tjenesterfungerer.Måletmitteratdenneartikkelenskalkunnebidratilågienslikforståelse.

P erspektivetmitt er etkommunika-sjonsperspektiv. Dette er et annetenn det en finner i kontekstuell

teologi og som dreier seg om kontekstu-alisering av kristen livstolkning (Berg-mann 1997). I denne artikkelen handlerdet derimot om kontekstuell kommuni-kasjon (av livstolking). Kommunikasjons-perspektivetgiretkorrektivtildetåsettelikhetstegnmellomkontekstualiseringogstedegengjøring, og gir grunnlaget for atjeg mot slutten av artikkelen vil kommemed konkrete eksempler på gode og dår-

KONTEKST OG KOMMUNIKASJONI GUDSTJENESTEN

Av Gunnfrid Mathisen Øierud, stipendiat

ved Det praktisk-teologiske seminar, Universitetet i Oslo

30

ligemåteråkommuniserekontekstueltpåigudstjenester.Menforåidetheletattåkunnebehandledennetematikken,trengsdetenforståelseavhvakontekster.

D E S I S T E T I Å R E N E S FO R S K N I N G S U T V I K L I N G : KO N T E K S T O G H E L H E T

B akgrunnen for mitt arbeid medkommunikasjon, kontekst oggudstjeneste,ereiutviklingivest-

lig tekst- og kommunikasjonsforskningde siste tiårene i retning av ei breiere til-nærming til språklig kommunikasjon.Storedeleravdenteoretiskelingvistikkenarbeider stadigmed språkpåord-og set-ningsnivå,menendelavdenharbevegasegienannenretning.Førsttilfokuspåhele tekster, så til arbeid med språkbruki bestemte kontekster (pragmatikk, dis-kursanalyse), og videre til et enda merhelhetligblikkpåkommunikasjonendereksempelvisbåde språk,bilder, layoutogkroppsspråk innlemmes (multimodalitet).Detosisteavdisse«etappene»skaljeggånærmere innpå.Dissegirviktigebidragtilåforstågudstjenestersomsammensatteog kontekstuelle kommunikasjonshendel-ser – noe annet enn summen av preken-manus og utdrag fra gudstjenestebok ogsalmebok.

Per Linell, svensk professor i språkviten-skap og samtaleforskning, er blant demsom har tatt et kraftig oppgjør med dethankaller ”the written language bias”, enskjevhet i forholdet mellom skriftlig ogmuntligspråk.Hanmeneratfordidettra-disjoneltharblittjobbanestenutelukken-demedspråkiformavskrevnetekster,erdetetablertetskjevtsynpåspråkogkom-munikasjon.Språkbrukharblittoppfatta

som monologisk, kommunikasjon som åoverføre ferdig mening fra et individ tiletannet,ogmeningellerkommunikativtinnholdharblitttenktsomnoesomeksis-tereruavhengigavkontekst.Linells- ogmangeandres–oppgjørmed”the written language bias”harførttilatmandesisteti-åreneharlagtmerogmervektpåkontek-stenforåforståteksten.Kontekstenanseessomavgjørendeforhvordanspråkligkom-munikasjon fungerer i en kommunika-sjonssituasjon,foralledeltakerne.Itilleggvektleggesdetatkommunikasjonikkeereienveisoverføringavnoe,mennoesomskjervedfellesinnsatsfraalledeltakerneikommunikasjonen,en«jointeffort».

Mensomnevntharperspektivetblittendabreiereennspråkogkontekst.Enviltapåalvoratspråket ikkealltiderviktigst,ogat språk alltid også virker sammen medandre kommunikasjonsressurser (Baldry/Thibault 2006: 20, Iedema 2003: 30-40).I mange sammenhenger er ordene bareenlitendelavkommunikasjonen.Viharalleerfartathvordanvisiernoe,kanbetymer enn hva vi sier – kroppen vår kom-muniserer sammen med ordene, og denkan eksempelvis understøtte, virke nøy-tral,uengasjert,motsiellergiflertydighettil det vi sier. Eller et parallelt eksempelfraettryktmedium:Nårdetstår«fuglein-fluensa»medkrigstyperpåforsidaavVG,såerdettemerskrekkinngytendeennomdethaddestått«farligfugleinfluensa»medsmå,rosabokstaver.Vikommunisererpåmange ulike måter, ved hjelp av mangeulikeressurser,ogdissesamvirker.

Tiltrossforatviallebrukerkroppenevårenår vi kommuniserer og kanskje jobbermedritualerogmusikk,erdetminpåstandatdeflesteavossharværtmeropptattavogerflinkestmeddetspråklige.Vitenker

3�

merbevisstoverhvaviskalsiennhvordanviskalsidet.Viermerøvdiåvurderever-bal kommunikasjon enn kroppslig kom-munikasjon,sjølitilfellerderhvordanvibruker kroppen er like viktig eller vikti-gere.Menhvisenskalforståhvasomskjeri en kommunikasjonssituasjon, så må enfokuserepåhelhetenikommunikasjonen.Tekstdefinerer jegher somverbale ytrin-ger,muntligeellerskriftlige.Ethelhetssynpåkommunikasjonbetyratenogsåmåsepå alt det som ikke er tekst og være segbevisstdenstoreforskjellenpåskrevetogmuntligtekst.Dettebetyratdetikkekansettes likhetstegn mellom gudstjenestenskommunikasjon og gudstjenestens tek-ster,på sammemåte somenfilmanalyseder en bare analyserer pratinga vil gi enhellerdårligforståelseavfilmen.Detsomskjer,bådeifilmeroggudstjenester,erdy-namisk og sammensatt, med lyd, visuellutforming, gester, musikk, og framførtspråk.(BaldryogThibault2006:48.)

H VA S L AG S T Y P E KO N T E K S TS N A K K E R V I O M? KO N T E K S T T Y P E R E L L E R - N I VÅ E R

K ontekstbegrepet brukes på tildels svært forskjellige måter ogofte uten noen nærmere bestem-

melse.Nettoppennærmerebestemmelsehar den kommunikasjonsanalytiske tra-disjonen jobba mye med. Blant annethar en sett på hvilke kontekstaspektersombetyrhva forkommunikasjonen,oghvordan en kan dele inn konteksten påenmåte somerhåndterligogpresisnok.Denvanligsteinndelingenerentredeling,derdeulikedelenekalleskulturkontekst,situasjonskontekst og tekstlig kontekst(Svennevig2001:kap4).

D en tekstlige konteksten er tek-stene rundt den aktuelle tek-sten.Dethandleromatentekst

hengersammenmeddetekstenedenharrundtseg.Deforskjelligeteksteneiguds-tjenesten blir hverandres kontekst, ei set-ningtolkes i lysavdenforrigesetningeneller tekstdelen.Nattverdsmåltidet tolkespå grunnlag av innstiftelsesordene, ogsalmen før prekenen kan omtolkes pågrunnavprekenen.Menitilleggtildennelitt smale forståelsen av tekstligkontekst,er gudstjenestens tekster intertekstuelle.Tekst betyr opprinnelig vev, og begrepetintertekstualitet betoner nettopp dette;tekstererbygdav systemer,koderog tra-disjoner etablert av tidligere tekster. Tek-sterer intertekstuelle,vevdsammenmedogavdet somalleredeer sagtog skrevet

–ogalleteksterharsinmeningirelasjontilandretekster(Allen2000:1,6,11og36).Det at alle tekster i gudstjenesten forhol-der seg tilandre tekster, svarerpå foregå-endeogforutsetterkommende,girethis-torisk/kultureltaspekttiltekstligkontekst.Intertekstualitetenerenformforkulturellkontekst(normer,erfaringer,sjangrersomfinnes i kulturen), men kan også handleom mer konkrete tekster utenfor guds-tjenesten, som gudstjenesten forholdersegtil.

D et neste området er situasjons-kontekst, som er den konkretebegivenheten, den aktuelle

her-og-nå-situasjonen – akkurat dennegudstjenesten. Den australske lingvistenMichael Halliday beskriver situasjons-konteksten i tredeler.Fordet førstehvasomskjer,hvilkentypesosialhandlingdeter somforegår,hvadeltakerneeropptattav i sin kommunikasjon. For det andrehvilkerelasjonersomfinnes–hvemerde

32

somdeltar?Hva erderes status og roller,gruppetilhørighetogoppgaver idennesi-tuasjonen? Det siste aspektet er hvordankommunikasjonenmedieres,altsåhvilkenrollespråketspiller,oghvilkeandremåtereller midler kommunikasjonen skjer vedellergjennom.(Halliday1985:76-77)

D entredjedelenavkontekstenerdet som kalles kulturkontekst.Deteraltsomikkeeriselvesitu-

asjonenellerdeakkompagnerendetekste-ne,menaltsomliggerrundtogsomofteermerimplisitttilstede.Pådetmestabstrak-tenivåeterkulturkontekstenovergripendekulturelloghistorisk,oginnebærernatur-messige, sosiale,økonomiske,geografiskeog samfunnsmessige trekk, samt hvilketspråk en snakker. Institusjonell tilknyt-ning er også en del av kulturkonteksten;hvorvidt det er en institusjonell tilknyt-ning,ogeventuelt institusjonenes formål,praksis, historie og verdier. Kommunika-sjonenvilvariereettersomomdenforegårinnenfor Sosialistisk Ungdom, NorskOrnitologiskforening, Den norske kirke,Livets Ord eller en vennegjeng (der ven-negjengen er den eneste ikke-institusjo-nelle sammenhengen). Mer presisert kanen tematisere hvilket bestemt fellesskap,hvilken «semiotisk sfære» en er innenfor,hvilkefelleserfaringer,preferanserogbak-grunnskunnskapenharher,oghvilkebe-givenheterogdiskusjonersomeraktuelle.

Så langt kan det kanskje virke som omkontekst er et sett statiske rammer, menslikerdet ikke.Kontekstenerdynamiskogdialogisk. For å forstå hvadette inne-bærer,gårdetanåtenkesegkontekstsometreservoarhellerennsomeiramme.Enkanhenteutnoeherfra,noesomendagjørrelevantelleraktuelt.Ogfordienhandlergjennomkommunikasjonen,kanenogsåendre konteksten. Konteksten spiller inn

påkommunikasjonen,ogkommunikasjo-nenspillerinnpåkonteksten.Deterogsåslikatforskjelligemenneskervilkunnehaforskjellig forståelse av både kontekst ogtekst,merkesegforskjelligetingikommu-nikasjonen,ogknytteantilulikeaspektervedkonteksten.Enkanikkediktereellerforutsihvilkekontekstelementer ens sam-talepartnerforholdersegtil.

KO N T E K S T E N S V I K T I G H E T

H vasomennblirsagt,skrevet,lesteller hørt, så har det alltid enkontekst,ogenkanaldri forstå

detsomblirsagtutenisammenhengmedenkontekst(Linell1998:132).Detteharågjøremedatviikkeleverogtenkeriet«va-kuum»,menviforstårisammenhengmednoe, vi tolker ting i lys av eller i forholdtil noe. Forståelse handler om å knyttesammentekstensordmeddetsomliggerrundt–osssjøl,virkelighetavår,situasjo-nenvi er i, andre tekster vihar lest ellerhørt. Tekst og kontekst henger sammen,deeruatskillelige.DennevntelingvistenHalliday skriver at «kontekst og tekst eraspekter ved samme prosess» (Halliday1998[1985]:69).Konteksteneraltsåendelavdialogen;detgåranå tenkesegatensomsnakkerikkebareeridialogmedsinsamtalepartner,menogsåmedkonteksten(Linell 1998:88).Dettegjelder foralle ty-pertekster,menpåforskjelligmåteforeibokogenlunsjsamtale.

Kontekstenbetyrnoeforhvordanentekstformes.Detatentaleholdesiengudstje-neste, styrerhvordandennetalenformes.Enkanforsåvidtsnakkeomdetsammetemaetientalepåennyttårsfestellerienformaning til sin tenåringssønn – menformen vil neppe være den samme, forkontekstene er forskjellige. Et annet ek-

33

sempelpådetteernårmangenyebønnerinneholder omtrent nøyaktig de sammeformuleringene, type ord og er i sammestilsomdegamlebønneneigudstjenesten.Bønneneblirformulertutfraenerfaringmed denne konteksten og dens sjangrer,ikke hvilket språk en ville brukt om enforeksempelberalene.«Denumiddelbaresosialesituasjonenogdensdeltakerestyrerden“tilfeldige”formenogstilentilenyt-ring»,skriverdenrussiskelingvistenV.N.Volosjinov(Volosjinov1973[1929]:87,minoversettelsefraengelsk).

Kontekstenbetyrnoe ikkebare forhvor-danentekstformes,menogsåforhvordanenteksttolkes.Deternemligslikatvitol-kerutfraenforventningomhvanoeskalbety, ikkebareut fradeordenevihører.Dette er velkjent stoff for den teologiskehermeneutikken. Hvilken kontekst en eri styrer forventningene, hvilket mål entrorkommunikasjonenhar.Etlittbanalteksempelerforskjellenihvavigårutfraatdetbetyromvihørerutsagnet«HerreGud» i kirka eller fra nabobordet på enpub.Enkanogsåforventeenannentolk-ning når en snakker om «dommeren» ikirka ellerpå fotballtribunen.Poenget erat konteksten setter rammer for fortol-king,denstyrersannsynligtolking.Hvemensnakkermed,hvilkerollerenhar,hvaen driver med, hvor en er – alt dette bi-drar til at de samme ordene kan betyforskjelligeting.

KO N T E K S T E R M E R E N N « S T E D E G E N H E T»

E n kontekstforståelse, som den jegnettopp har presentert, kan værenyttigpåfleremåterikirkeligsam-

menheng.Fordetførstekandengiossenvissydmykhet.Kontekstener alltidkom-

pleks,nestenumuligåavgrenseoggripe,ogdetkanvarieremellommenneskerhvavedkontekstenenoppfattersomviktigogrelevant. Vi får neppe noensinne helt ogfulltgrepomkonteksten,ogiallefallikkeandreskontekst, iogmedatdetogsåvilinnebæredereserfaringer.Deterikkemu-ligåmonopolisereellerferdigdefinerehvasomerkonteksten,ellerhvaveddensomer relevant. Dermed kan en heller ikkediktereandresforståelse.

D etnestejegvilpåpekeerdetpro-blematiskemedåtenke«kontekst= sted», ogdermed «kontekstua-

lisering=stedegengjøring».Igjennomgan-gen ovenfor ser vi at kontekst er så myemerennbarested.Alledeaspektenevedkontekstsomernevntherkanbetynoeforkommunikasjonen,bådeforutformingogtolking.Dermedvilikkekontekstuellværesynonymt med for eksempel nordnorsk,læstadiansk eller samisk, ogkontekstuali-sering vil være mer enn det som ligger igudstjenestereformens honnørord sted-egengjøring.Hvadetersomskjer,hvilkenaktivitetenermedpå,hvilkeninstitusjondeterinnenfor–hvisnoen–altdettekanværelikeviktigeaspektervedkonteksten.Dette betyr ikke at stedegengjøring ikkeerviktig,detbetyrbareat jegmenerdetblirforsnevertåtenkeatdetstedegneerdethele.

Menitilleggtilåfåframdetmangslung-nevedkontekst,menerjegogsåatinnde-linga overfor kan være nyttig hva angårforståelse og ryddighet.Dette er kanskjealler mest nyttig for de av oss som skaljobbe akademisk med dette, men peda-gogiske rydde-trikskanværegode ifleresammenhenger.Når en snakker omkon-tekstogkontekstualisering,kandetværenyttigåspesifiserehvavedkonteksteneneropptattav.Hvamenerjegmedåvære

3�

kontekstuelliuttrykket–erdetåtilpasseseg de faktiske tilhørerne, de sosiale for-holdene i området, å væredagsaktuell, åbruke de kommunikasjonsmidlene somfinnes i situasjonen, eller å lage sammen-hengmeddeteksteneenbrukerellersisi-tuasjonen?Ellernoeannet?Nårvisnakkeromatvimåværemerkontekstuelle,hvasnakkerviomda?Nårenharenfellesfor-ståelse avhva en faktisk snakker om,dablirgjernesamtaleneenklere.

B E T Y D N I N G FO R KO M M U N I K A S J O N I G U D S TJ E N E S T E N : E K S E M P L E R

G udstjenestererkontekstuellkom-munikasjonpåmangeplan.Deterenkonkret,avgrensasituasjon,

ettbestemtstedtilénbestemttid.Derforerdetikkenoemålålageendekontekstu-aliserttekstsomkanfungereihvilkensomhelstsituasjon–dajobberen«mot»kom-munikasjonssituasjonen. Men spørsmåleterhvordandetatgudstjenesterskonteksterersomdeer,kanbrukessomenressurs?Hvilke muligheter og begrensninger fin-nes? Temaet er altså ikke lenger genereltomsamspillet tekst–kontekst,menmerspesifiktomdettesamspilletigudstjenes-ter.

Når jeg flere ganger har understreket atkontekstenikkeerhåndgripeligogavgren-sa,erdetnaturligatjeginnenforrammeneavenlitenartikkelbarekantaoppnoensmådeler avdette. (Men forhåpentligviskannoeav teorien stimuleremineklokeleseretilåtenkeviderepåandredeler,ogtenke dette innenfor sin egen kontekst.)Detodelenejegskalsimestomnå,erbrukav forskjellige kommunikasjonsressurserogdetområdetavkulturkonteksten som

jeg kalte «erfaringer, preferanser og bak-grunnskunnskap».Noenandredelernev-neskort.Deflesteeksemplenevilværefraprekener,sidenjegsålangtharjobbamestmeddet.

KO M M U N I K A S J O N O G S I T UA S J O N S KO N T E K S T

G udstjenester er avgrensa og be-stemtesituasjoner,deralledelta-kerne ikommunikasjons-hendel-

senertilstedeisammerompåsammetid.Både rollene og samhandlinga er fast ogregulert. I storedeler avgudstjenestenerenhenvendttilGud,ogenerietkirkerommedmusikk,bønnogrituellehandlinger.Dettestyrerforventningtilord,handlingogmål,ogskaperetromforgudskommu-nikasjon både estetisk, følelsesmessig ograsjonelt.BentFlemmingNielsen skriverisinbok”Genopførelser. Ritual, kommuni-kation og kirke” at nettopp gudstjenestensom situasjon gjør at prekenen kan opp-fattessomGudsOrd(Nielsen2004:171).Interessantsomdetteer,larjegdetlikevelliggeidetfølgendeoggårnærmereinnpådetsomharågjøremedbrukavkommu-nikativeressurserisituasjonskonteksten.

Gudstjenester som «her og nå-situasjo-ner»,medvanligemenneskertilstede,girbestemte muligheter og stiller bestemtekravtilgodkontekstuellkommunikasjon

–påandremåterennforenskriftligtekst(somgudstjenesteboka), elleromdenvarformidla gjennom radio eller TV. Guds-tjenester er reell interaksjon–det trengsflere fysiske og faktiske mennesker sommå koordinere sine handlinger og ord iforholdtilhverandre.Oguliktgudstjenes-tebokasnestenutelukkendeverbale tekst,

3�

kommuniserer en gjennom både kropps-språk,bevegelser,lyd,lukt,musikkogvi-suellutforming.Slikeforskjellerbetyrmyeforhvilkemuligheterogressurserenharidennekonteksten.

F ørstforskjellenpåskriftligogmunt-ligtekst–enkantenkesegforskjel-lenpååleseetprekenmanuskriptog

åhøreenradiopreken.Imuntligtekstkanen ikke bruke layout for å framheve detviktigeioverskrifterelleravgrensesetnin-gerogavsnittmedluftellerskilletegn.EnkanhellerikkevelgelyseblåløkkeskrifttilfamiliegudstjenesteellersvartTimesNewRomanforvanlighøymesse.Itilleggstil-ler muntlig tekst krav til gjentakelse, en-klereordforråd,ogenbørunngåforlangeresonnementer eller komprimert, «metta»tekst.Fornår jeg sitter ikirkebenkenoghørernoesagt,kanjegikkegåtilbakeoghøre ei setning mange ganger, slå opp iordbokaellertaentenkepauseførjeghø-rervidere;defærrestetarnotaterigudstje-nestenforåtenkemerpådetetterpå,ogdeterheltvanligatoppmerksomhetenerlitt «av og på». (Aggernæs m.fl 1993, Øi-erud2005a.)Menimuntlige teksterkanenbrukestemmensommeningsskapenderessurs. Og gjennom stemmen kan enbådeunderstreke,lagelydligeoverskrifter,og en kan formidle følelser, engasjementogstemning.«Ordetalene»erikkealene

–ordeneskommunikasjonerbådeinnhol-det ogmåtendet realiseres på, og beggeerviktige.

Men vanlige gudstjenester er ikke enveiskommunikasjonmed«lutterører»(sometradioprogram),eller«lutterøyne»(someibok).Alledeltakerneigudstjenestenerdermedheleseg,kanuttrykkesegpåfleremå-terogbådese,høre,føleoglukte.Deter

detviktigåtainnoversegiutformingaavgudstjenester.Meddettemenerjegikkeatalleprester skalværeprofesjonelle i stem-mebruk og kroppsspråk, at menighetanødvendigvisskalvandrerundtikirkaoghastorekunstneriskeellerkroppsligeopp-levelserihvergudstjeneste,elleratmusik-kenmåfåstørreplassellerfungerepåan-dremåter.Detjegmenerer,enkeltoggreit,fordetførsteåunderstrekeatvårtarbeidmed kommunikasjon i gudstjeneste ikkekan ta utgangspunkt i gudstjenesteboka,prekenmanusogsalmebok,ogsåtroatvihargrepomhvasomkommuniseres.Fordet andre tror jeg at enmyemerbevisstkanbrukederessursenesomfinnes,ogar-beidemedåutviklekompetansepådette.

Atdetereiavgrensagruppetil stede,girmulighetforsamhandlingogtilpassingpåenheltannenmåteennfordeflestemedie-tekster. For det første kan en få respons.Denneresponsenerkanskjeikkealltidsåtydelig, men menigheta kommunisereråpenbartgjennomådeltaellerikkedeltaidetsomdetermeningaatvi skaldeltai.Ogistørreellermindregradvilansiktog kropper vise bekreftelse, engasjement,spørrende holdning, skepsis eller passivi-tet.En slutter åprekeomallegår,mensjegskriverdenneartikkelenferdigselvomalle som leser den dropper de to siste si-dene.Altsåerinteraksjonentilstedeiallegudstjenester,mendetbetyr ikke atdenikke i mange tilfeller kan utvikles langtvidere.

Denavgrensagruppagirogsåmuligheternårdetgjelderåpratedirektetildemsomerder.Spesieltnårdetgjelderdetekstenei gudstjenesten som ikke er ferdigformu-lerte,kandetteværeviktig.Enserogvethvem som er til stede, kjenner dem kan-

3�

skje, eller vet på forhånd noe om hvemsom kommer. Dermed har en mulighettilåberegnesittpublikum,åtilpassesegrelasjons-aspektet ved kontekstenog kantenke at «dette skal jeg si til disse perso-neneidag»,ikke«nåskaljegskriveenpre-kensompasserieiprekensamling».Bådeinnholdogformbørpregesavdemsomertilstede.Enkan snakkemerdirekte,harkanskjeenanelseomhvaenkanogikkekanforutsettekjent,hvilkeeksemplerellerbildersomkanskapegjenklanghosdemsomertilstede,ogomdetfinnesnoenfel-les erfaringer. Et eksempel på dette er åtaoppdåpeniprekenen,ogforeksempelnevne dåpsbarnas navn. Dette er ei gan-skedirekteadresseringavdåpsfølget,samtatdettarutgangspunktinoeallenettoppharværtmedpåellersnartskalværemedpå.Denumiddelbaresituasjonen,mennes-kenesomertilstede,kanogsåmedfordelpåvirkespråkføringa.«Bibelsprengtspråk»ersannsynligvisfintnårenholderandaktimisjonsforeninga,menpasserikkefordeflestekonfirmantgrupper.Deterikkeslikatsammespråkstilfungerergodtiforskjel-ligesituasjonermedforskjelligedeltakere.

Medieringsaspektet ved situasjonen til-sier altså at kommunikasjonen ikkebareer språklig, men skjer gjennom mangeforskjelligekommunikative ressurser.Forå forstå eller jobbe med å kommuniseregodt igudstjenester,erdet ikkenokåsepåbaredetspråklige.Detatgudstjenestenskjersomdengjør,atrammeneersomdeer,girnoenkommunikativeressursersomdeterverdtåtenkeoverbrukenav.Ogsålangt min erfaringer med gudstjenesteri Den norske kirke går, mener jeg at demed fordel kan brukes mer reflektert ogaktivt.Dethandleromåtilpassekommu-nikasjonentilsituasjonskonteksten.

KO M M U N I K A S J O N O G T E K S T L I G KO N T E K S T

G udstjenester inneholder mangeforskjelligetekstersomsamvirkerforåskapemening.Vanligviser

omtrent de samme menneskene til stedehele gudstjenesten, så alle tekstene kanvære hverandres kontekst, og motsi, re-petere,slåihjel,kontrastere,viskeut,ny-ansere,gjenta,byggeviderepåeller settespørsmålstegnveddeandretekstene.Detåkomponereengodgudstjeneste,vilblantannetinnebæreåutnyttedette.Utfraenvitenomatvifaktiskikkefårmedossaltvihører, og atdetnesten erheltnødven-digmedgjentakelser(ellerunderstrekingervedhjelpavandrekommunikativeressur-ser enn språket) for at en skal huske enmuntligtekst,såtenkerjegatenmedfor-delkanrepeteredeviktigstebudskapeneigudstjenesten.

Dette skjer da også vanligvis – kollekt-bønn,lesetekster,salmerogprekenhengersammen. I flere av de gudstjenestene jeghar værtpå,harogså sakramenteneblitttematisert i andre deler av gudstjenesten.Eksempelvisnårenprekenomforsoningknytter an til nattverden, og en prekensom omhandler tro/rasjonalitet tar oppbarnstroogdåpensunder.Mendeterikkealltiddetåbrukedentekstligekontekstenerensuksess.Enprekenjeghararbeidetmedhaddehentet innmangesmåsitaterogenkeltordfrasalmeroglesetekster.Menistedetforåskapeentydeligsammenhengigudstjenesten,bleresultatetistørregradatspråkføringaogstileniprekenenblepå-fallendepregaavgammelmodige,bibelskeogbedehusaktigeordoguttrykk.

3�

KO M M U N I K A S J O N O G K U LT U R KO N T E K S T

K ontekstualiseringkanhandleomaktualisering;«aktuellebegivenhe-ter»erendelavkulturkonteksten.

Detjegstartamed,henvisingertilterroreniBeslan,ereteksempelpånettoppdette.Et annet stort «kontekstualiseringsom-råde»harågjøremeddetnevntepunktet«felleserfaringer,preferanserogbakgrunns-kunnskap».Hvilkenbakgrunnskunnskapforutsetter en i det som sies og gjøres?Hvilkeholdningerogerfaringer?Dettesiermyeomhvemenfaktiskrettersegmot.Etmålmåværeeigodkontekstualiseringavallegudstjenestenesteksteroghandlinger:Å forutsette den bakgrunnskunnskapensomfaktiskerfellesbakgrunnskunnskap(ellerågidenkrevdekunnskapen).Ogsådet at gudstjenesten ikke er en skriftligtekst, stiller noen krav til dette – menig-hetasitter ikkemedoppslagsverk,ogdeter ikke lagt opp til å spørre om en ikkeforstår.Noeneksemplerpådette, fradetsamme prekenmaterialet (Øierud 2005a):Enprestsomsnakkaom«stormeneivåreliv»,ognevner eksempler somskilsmisse,sykdom,ogatensønnellerdatterhavnerpåskråplanet.Eksemplenekunneværtdetåfådårligekarakterer,elleråikkehaven-ner, ikke vitehvilkenutdannelse en skalta.Mendetvardeikke.Hvasierdetomhvilkenaldersgruppesineerfaringerdetersomblirforutsattsomfelles?Noeparalleltfinneskanskjeimenighetensforbønn,derenberspesieltfor«vårekonfirmanter»og«barnogunge»,mensenikkeberfor«våremiddelaldrende»,«vårenygifte»eller«våreeldre».

Innenfor denne tematikken kommer detogså inn et spørsmål om bredde. Hvorsmalt eller bredt kan en treffe med hva

enforutsettersomerfaringer?Deterstorforskjell på å slå fast at lidelsen i Beslangjørinntrykkogat«vigårtilkirke,viberogsyngersalmer,menvisamtalerforlite»(begge deler ble uttrykt i det nevnte pre-kenmaterialet).Detsisteersværtabsoluttkontekstualisert,menblirsåsmaltatdetvirketmotsinhensikt–iallefallformeg,somsamtalermerennnok.

Hvaenforutsetteraverfaringer,preferan-ser og bakgrunnskunnskap har sjølsagtogså med institusjonell kontekst å gjøre.Et eksempel fra Kirkens Bymisjon er atpresten nevnte Kirkens Nødhjelps ung-domsorganisasjon, Changemaker, og saatdettevaretvanskeligengelskordsommåtte bety å skape forandring. I denneprekenenvarogsåkapitalismeogvelstandinne som tema, og da var utgangspunk-teteierfaringavåikkehanokpenger;åkjenne til kapitalismemedaljens bakside.I denne sammenhengen tror jeg disse ut-gangspunktene – at menigheta kanskjeverkenkanengelskellererspesieltveltil-passadetkapitalistiskesamfunnet–vareikorrektbedømmingavfelleserfaringerogbakgrunnskunnskap.

- M E N E N K A N J O I K K E T R E F F E A L L E

E imenigheterofteikkeeihomogengruppe, så hvordan kan en kon-tekstualisere for alle? Det er ikke

eiutfordringjegtarmålavmegtilåløse,menettmomentpåveienerdetåtenkeiretningavflerstemmighet. (Bakhtin1998[1952-53],Tønnesson2004).Determuligålagetekstersomkankommuniserepåflerenivåer eller med flere stemmer samtidig.For eksempel kan en forutsette forskjel-ligetypererfaringer,enkanpresentereet

3�

saksinnholdsomeroppfriskningfornoenmens det er ny kunnskap for andre, pre-sentereenpåstandelleretkonflikttemapåenmåte somgjørat enkan forholde segtildetsomblirsagtpåfleremåter,ogenkan ha både rasjonell argumentasjon ogfølelsesappellienogsammepreken.Dettebetyrikkeåmotsisegsjølelleråværevag,menåhaflere forskjellige forestilte tilhø-rere, med forskjellige synspunkter, erfa-ringer,holdningerogkunnskap. (Øierud2005aogb)

T I L S LU T T

J eg har tatt opp noen aspekter vedforståelsenavtekst,kontekstogkom-munikasjon, og hva dette betyr for

gudstjenesten som kontekstuell kommu-nikasjon.Blantannetharjegunderstrekaat konteksten er viktig og kompleks, atkontekstogstedegenhet ikkeutenvidereer synonymer, og jeg har gitt eksemplerpå gudstjenesters kommunikasjon sett iforhold til tekstlig kontekst, situasjons-kontekstogkulturkontekst.Kontekstersåmye,ogdetkanlønnesegådefinerehvil-keaspektervedkontekst ennå fokusererpå.Kontekst ikkeerstatisk,menkanak-tualiseressomrelevantkontekst.Viskaperogendrerkontekstgjennomtekst,ogtekstskapesogendresiogmedenkontekst.Ogdetermuligådrainnandreaspektervedkontekst enn de «tradisjonelle» eller for-venta.Detåforståkontekstogforståhvor-dan kontekst og kommunikasjon hengersammen i gudstjenesten, er viktig for åvitehvilkemuligheterogressurserenhar,hvaenkanogmåforholdesegtil.Ettavmineviktigepoengerhereratviikkeutenvidere kanoverføre det vi kanom skrift-ligetekstertilåsnakkeomogarbeidemedhelhetenigudstjenesterskommunikasjon.

E tt forbehold må repeteres: Detikke-dikterbare.Enkan ikke, selvmed den beste kontekstuelle kom-

munikasjon, diktere hva andre får medseg.Kommunikasjonogforståelseerikkeforutsigbartoghandler ikkeomåenkeltoverføre mening fra et hode til et annet.Hvaduforeksempelharfåttmeddegavdetjegharskrevether,harjegikkekunnetdiktere,sjølomjegprøveråstimuleretilellerleggetilrettefornoebestemt.

Konteksttilpasning av kommunikasjonenkanblantannettenkesutfradeltakernesalder, ut fradagsaktuelle begivenheter el-lerhvaenforutsetteraverfaringerogkom-petansehosdemsomertilstede.Detteertett knytta til det envanligvis tenkerpåmed kontekstuell teologi; å forholde segtil de erfaringene,denvirkeligheten somfaktiskerher.Menutfraetkommunika-sjonsperspektiv på kontekst er altså kon-tekstuelltilpasningbreiereenndette–dethandler om å være kontekstuell i bådeform og innhold, og det dreier seg ombåde tekster, situasjon, personer, formid-lingsmåte, sted, kultur, delte erfaringer,institusjonogsted.

L I T T E R AT U R

Aggernæs,Rikke&MereteOnsberg&IliaSwainson(1993):

”De levende ord?”. Kritiskforumforpraktiskteologi51(p.31-42)

Allen,Graham(2000):”Intertextuality”. Routledge,LondonogNewYork.

Bakhtin,MikhailM.(1998):[1952-53]”Spørsmålet om talesjangrane”.Ariadne,Bergen.

3�

Baldry,AnthonyogPaulJ.Thibault(2006):

”Multimodal Transcription and Text Ana-lysis - A multimedia toolkit and coursebook with associated on-line course”.Equinox,London.

Bergmann,Sigurd(1997):”Gud i funktion - En orientering i den kontextuella teologin”.Verbum,Stockholm.

Halliday,M.A.K.(1998):[1985]”Situasjonskonteksten”.➛ Å skape mening med språk. Berge,CoppockogMaagerø[red.]LNU/Cappelen,Oslo.

Iedema,Rick(2003):”Multimodality,resemiotization:extendingtheanalysisofdiscourseasmulti-semioticpractice”.Visual Communication 2(p29-57).

Linell,Per(1988):”TheImpactofLiteracyontheConceptionofLanguage:TheCaseofLinguistics”.➛The Written World.Studies in Literate Thought and Action. R.Säljö[red.]Springer-Verlag,Berlin.

Linell,Per(1998):”Approaching Dialogue. Talk, interactionand contexts in dialogical perspectives”. JohnBenjaminsPublishingCompany,Amsterdam.

Nielsen,BentFlemming(2004):”Genopførelser.Ritual, kommunikation og kirke”.Anis,København.

Svennevig,Jan(2001):”Språklig samhandling - Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse”.LNU/Cappelen,Oslo.

Tønnesson,JohanL.(2004):”Tekst som partitur”Instituttfornordistikkoglitteraturvitenskap,Dethistorisk-filosofiskefakultet.UniversitetetiOslo,Oslo.

Volosjinov,V.N.(1986):[1929]”Marxism and the Philosophy of Language”. HarvardUniversityPress,Cambridge.

Øierud,GunnfridLjones(2005a):”Inkluderende prekener? - Kommunikasjonsteoretisk analyse av ti prekener med vekt på tilhørerroller”.DetTeologiskeFakultet.UniversitetetiOslo,Oslo.

Øierud,GunnfridLjones(2005b):”Modelltilhørereienpreken-Enkommunikasjonsteoretiskanalyse”.Norskrift 108(p75-102).

�0

��

I N N L E D N I N G

S almer og kon-tekst hen-ger uløselig

sammen. Denne ar-tikkelen er en reflek-sjon over noen siderved forholdet mel-lom dem. Å drøftesalmer ikontekstogkontekst i salmer eretnoeoversett temai hymnologien. For-håpentligvis vil et slikt perspektiv gi for-ståelseforhvordanensalmefungerer,oghvorforvivelgeråsyngebestemtesalmeriulikesammenhenger.Minpåstanderatallesalmeristørreellermindregraderbæ-rereavkontekstuelletrekk.Viderevildetåsyngeslikesalmergibrukerneenstyrketopplevelse av salmen som et relevant ut-trykkforderestrooglivserfaringer.

H VA E R E N KO N T E K S T U E L L SA L M E?

F ørste gang jeg hørte ordkombina-sjonen kontekstuell salme var fortoårsidenunderengudstjeneste i

Finnmark.Sokneprestenpåstedethaddearbeidet mye med kontekstuell teologi,noesomhaddemunnetutietmyeomtaltkirkeprosjektimenigheten.Somenintro-duksjontilnummer693iNorsksalmebok

sa presten at detteegentlig var ”deneneste kontekstuellesalmeniheleboka”.

Midt i vår verden, her hvor vi bor,står et bygg som et tegn på vår tro. Lyset og mørket,himmel og jordmøtes her i en levende bro.

SalmenerskrevetavarkitektArneSætheri1979.Hvertavverseneinnledesmeddesammetolinjene:”Midtivårverden,herhvorvibor”.Deretterbeskriveskirkebyg-get,detsplasseringoginventar.Depoetis-kebeskrivelsenetolkesteologisk.Sjuendeogsisteverskulminererienhenspillingpådetkjentebibelverset1.Pet2,5:”Værselvlevendesteinersombyggesopptiletånde-ligtempel!”

Midt i vår verden,her hvor vi bor, kommer Kristus som morgenens gry.Vi er hans kirke, vi er det bygg som han reiser på ny og på ny.

Hva er det som gjør salmen kontekstu-ell?Oghvorforkvalifisererdenseg,ifølgenevntesokneprest,tilåblikalt”deneneste

»MIDT I VÅR VERDEN, HER HVOR VI BOR…«

Salmer i kontekst

og kontekst

i salmer

Av Stephen Sirris, høgskolelektor

ved Kirkelig utdanningssenter i nord

�2

kontekstuelle salmen” i hele salmeboka?Førvikansvarepådissespørsmålene,vildet være nyttig å se hva som særpregerdenne salmen. I en sum er det ordet re-levans.

Den bærende idé i teksten er bruken avkirkebyggetsommodell.Utfradennemo-dellenhentesenrekkemetaforersombru-kes i samspill med teologiske bilder. Ek-sempelvis”er tårnetmast”påkirkeskipetpåferdengjennomtiden.”Byggeterettelt”hvorvikanraste–entydelighenspillingpå nattverden. Kirkebygget er videre en

”borg”,altsåetstedfortilflukt,trygghetogomsorg.Modellenforenerenkleogforstå-eligebildermedrelativtkomplisertteologi.Salmengiretkort,menlikevelgodtsvarpåhvakirka eroghva som skjer i kirka.Uten bruk av modellen og metaforene,ville svaret blitt atskillig lengre. Salmenbæres av de konkrete og fysiske bildenesomdannerdenbasisteologienutledesav.Detervelogmerkeikkeomvendt.Salmenerfenomenologiskidetdenleggervektpåerfaringen.Denskildrerdetsomallesan-serimøtemedkirkebygget.Tekstenåpnerfor menneskers erfaringer og setter deminnienkristentolkningsrammegjennombruk av bibelske bilder og kirkelig lære.Salmens vers vektleggerulikeopplevelsergjennom sansene: I kirkebygget ser, syn-ger,ber,går,hørervi,ogvibliroppreistavKristus.Salmenharettydelig,menpara-doksaltnokubestemtsubjekt,nemligdetkollektive”vi”.Itekstenfungererdetsværtinkluderende.Iensalmeomkirkebyggetogkirkaerstedetviktig.Detframgåralle-redeisalmensåpning:”Midtivårverden,herhvorvibor”.Kirkaer ikkenoe frem-med,mennoemangevilnokkjenneigjenogikkeminstkjennesegselvigjeni.Ideflestenorskebygderogbyererkirkebygge-nefortsattetkarakteristisktrekksomlettlarsegidentifisere.Kirkaerenkulturellog

visuell markør i lokalsamfunnene. Nord-mennkjennerenkirkenårdeserden!

H va er det karakteristiske med”Midt i vår verden” som an-givelig gjør den kontekstuell?

Fremforalthardenetbestemtperspektiv.Stedet er kirkebygget, mens ståstedet erprimærterfaringenogsansingen.Kanskjekanvisiatperspektiveterantropologisk,noesomogsåfårfølgerforhvordanteolo-gienpresenteresisalmen.Jegharpektpåat konkrete beskrivelser er utgangspunktforåtrekketeologiskeslutninger.Salmener et eksempel på ”teologi nedenfra”, ettrekkvedkontekstuellteologisomviskalkomme tilbake til. Videre åpner salmenfor identifikasjon ved sitt tydelige sub-jekt.Språkogmelodibidrartilattekstenfremstårsomletttilgjengeligogsamtidig.Gjennombrukavmetaforeneersalmenenpedagogisk tilrettelegger. Den åpner forgjenkjennelse. Menigheten får mulighe-tentilågiuttrykkforerfarttrogjennombønn,lovprisningogundring.

L E V E N D E SA L M E R I B R U K

Idet følgende vil jeg reflektere overforholdetmellomsalmerogkontekst.Kontekstenensalmesyngesi,bestem-

mesihverttilfelleavfaktorersomtid,stedogbrukere.Sliksettsyngessalmenistadignyekontekster.Kanskjekanvikalledissefaktoreneforsalmensytrekontekst–altsådetsomliggerutenforselvesalmen.Deterhernærliggendeåtenkepådengreskefilo-sofenHeraklit,hansomsa”pantarei”–altflyter.Gårduutienelvtoganger,vildetikkeværedensammeelvenbeggeganger.Syngerduensalmetoganger,vildetikkeværeheltdensammesalmenduharsunget

–sidenkonteksteneristadigendring.

�3

Like sikkert som salmer blir levende ien kontekst, er det også kontekst i selvesalmen. Også her vil ulike dimensjonerkomme til uttrykk. Salmen inneholderen mengde informasjon om kontekstensalmenerblitttilioghvadenønskerover-forbrukerne.Salmensindrekonteksteråfinne i tekstenogmelodien.Bådebygge-steineneoghelheten:ord, setninger,vers,salmeog salmebok–ogmusikk.Vikanaltså skjelne mellom salmen i bruk påden ene siden, salmen somprodukt ellerkunstverkpåogdenandresiden.

I2000bledetutgittenstudiekalt”Dejliger jorden:Psalmens roll i nutidanordiskkultur- og samhällsliv.”(1) Boka presente-rer og drøfter materiale fra en hymnolo-giskundersøkelse i alledenordiske land.3700personersvartepåspørsmålomhvordeharlærtsalmer,hvasomerderesfavo-rittsalmeroghvasalmensrolleiegetliver.Kildeneogbearbeidelsenegiretverdifulltinnblikkibrukenavsalmer.Viharellersgod kunnskap om diktere, komponisterogderesarbeidiforholdtilsalmen.Menhvordanbrukervisalmer?Salmersyngeslangtmerenndeanalyseres.Ogkanskjederfor,påtrossatviselvsyngersalmer,vetvifaktiskliteomsalmeribruk.Undersø-kelsenviserblantannetatdeterviktigforflereåhøresalmer(45%)ennåsyngedemselv(39%).20%avinformanteneoppgiratdetålesesalmererviktigfordem,mens46%sierdetikkeerviktig.(2)

Ensalmeerenenhetav tekstogmelodi.De to henger uløselig sammen, selv omman kan studere teksten (salmehistorie)ogmelodien(koralhistorie)ogsåisolert.Isalmensbrukssituasjonerdeåpenbart tosideravsammesak.Menneskersopplevel-seravensalmeeroftestrelaterttilbrukenavden,detværesegegenellerandresfrem-

føringavsalmen.Itilleggtilgudstjenesterog eget fromhetsliv brukes salmer også iandre sammenhenger. Den nære forbin-delsenmellomsalmensomkunsthåndverkogsalmenibruk,gjenspeilesnårSigmundMowinckel sier at ”en salme er en sangsomkultusenharerobret.”(3)SalmedikterogoversetterArveBrunvollsettersindefi-nisjonpåpoetiskform:

Den song som kvar kan kalla sin, som full av Herrens nåde skin og som kan syngjast gong på gong, det er den rette kyrkjesong.(4)

Kirkehistorien og salmehistorien harmangegodeeksemplerpåatsangenslovertroenslov:Lexcantandi,lexcredendi.Detsom synges, er det som tros. Her holderdetåvisetilMartinLutheroghansarbeidsom salmedikter og salmeutgiver, PetterDass’katekismesangerogikkeminstvek-kelsesbevegelserogderessanger.

Idetfølgendevil jegkonsentreremegomdettekstligeaspektvedsalmen.Inorsk hymnologisk sammenheng er

det Ingemann Ellingsen, tidligere prakti-kumslærer i liturgikk vedDet teologiskemenighetsfakultet,somharformulertkri-terienefordengodesalme(5).Hanoppgirsentralekravforåsikreensalmesslitestyr-keogkvalitet.Kanskjekanvitenkeossatkraveneutgjørfilteretsomallesalmermåsilesigjennomførdefårplassmellomsal-mebøkerstopermer.Dissekraveneerikkeabsolutteogskalherbarenevneskort.El-lingsenbrukerfemkriterierforådefinerehvaensalmeer:detdogmatiske,poetiske,personlige, folkeligeogdet liturgiskekri-terium.Detteer,etterminmening,sværtgodeogdekkendekriterier.Spørsmåleteromdekansuppleresytterligere.Ellingsenkreverikkeatsalmenskalværekontekstu-

��

ell.Utfradetteessayetsdefinisjoner,viljegholdeframatendelavsalmenesomkirkasynger,børværekontekstuelle.Vitrengerflere salmermed tydeligere kontekstuelletrekk. Dersom kontekstualitet legges tillisten, vil kriteriene kunne balansere ogkorrigere hverandre. Dette synspunktetreiser en del utfordringer som jeg skalkommetilbaketil.

SA L M E R O G KO N T E K S T E R

K onteksten for å synge salmer en-drersegkontinuerlig.Deteraltsåetutallkontekster. Jeg tenkerda

påsalmensbrukssituasjonsomalltidskif-tende med hensyn til hvem som synger,oghva,hvor,når,hvordanoghvorfordetsynges.Denkirkelige arbeider ogmenig-hetene har heldigvis også et stort antallsalmertilrådighet.TilsammenharNorskSalmebokogSalmer97hele1236nummer.Dessuten kommer et stort tilfang av sal-mer og sanger fra andre samlinger. I in-ternasjonal sammenhengerdetteet stortantall for ett kirkesamfunn. Den norskekirke har således et mangfold av ulikesalmerogsangerfrauliketider,stederogtradisjoner.Etsåstortrepertoarutfordrerosstilåvelgesalmermedskjønn.Dettegirmulighetforålakontekstogsalmeværeisamspillmedhverandrevedåvelgesalmersom man mener vil fungere best i situa-sjonen.Forkirkeligeansattesomarbeidermedgudstjenesteogkirkemusikk,vilallesalmerderforværekontekstuelle,bestemtavtidogsted,brukssituasjon,brukereogfremføring.

Menmangeharogsåhattopplevelsenavå ikkekunnefinnesalmertilkonteksten.Da jeg arbeidet som kantor, hadde jegplanlagt en musikkandakt 13. september

2001.Pågrunnavhendelserviallekjennertil 11. september, fant jegutdet var beståendreopplegget. Jeghaddenemlig satt

”lovsang” som arbeidstittel for musikk-andakten.Musikkenogtekstenevaraltsåsvært utadvendte og muntre. Med 11.9.sombakteppe,passetdette ikke.Kontek-stenvarblittenannen,denvarendretpåénettermiddag.Jegmåttepåetpardagersvarsel endre konseptet. Musikkstykkerimollogklagesalmerblebrukt.Detbleklartatklagesalmereren sjanger somerunderrepresentert i salmeboka, ikontrasttil Bibelens egen salmebok. Hva syngerkirka etter en dag som 11.9.? Kanskje ernummer 140 i Salmer97 skrevet av JanIngeSørbø,etgodtvalg?

Herre, måtte dette skje – Vi ropar ut vårt klagemål, Vi greier ikkje be. Døden slo så brått og hardt. Vår von er riven ned. Vi klagar sorga for ditt andlet.

Salmerkanbrukesiulikekontekster.Sal-merpassertilulikeanledninger.Pinsesal-merervanligvisnoeannetenngravferds-salmer. Barnehagegudstjeneste fordrer etannet salmevalgenndeeldreshyggetreff.Isalmeplanleggingtilgudstjenestenharvilærtateninngangssalmebørhaetannetpregennsalmeførpreken.Skalmanvelgeen salme som høymessesalme, altså denmellom tekstlesningene, må man ta hen-syntilplasseringenpåenannenmåteennvedvalgavsalmeundernattverden.Kon-tekstentilensalmespillerenrolleogsåihøymesseliturgien.Viderevetviatsalme-bøkene har ulike registre som kan væreinndelt etter kirkeåret og bestemte tema.VedåplassereDeiligerjordenundertema-et”jul”,harmangitt salmenenbestemtkontekst.ISverigeerDeiliger jordenen

��

pilegrimssalme, ikke først og fremst enjulesalme.Vihar ikke50standardsalmer,menharpågrunnavmangfoldetmulighetgjennomgodtskjønntilåfinnevelfunge-rendesalmertilsværtulikesituasjoner.

Mange salmer er mer generelle enn kon-tekstuelle. Ofte vil den generelle salmenværeenteosentrisksalme.EteksempelerHerre Gud, ditt dyre navn og ære (NoS268).Viktigeelementer isalmenstreversergrunnleggendemenneskeligeerfaringer,ærefrykt for enhellig gudog skapelseste-ologi. Salmen fremstår som en lovsang.Nettopp det universelle gjør den til etbokstavelig talt brukbart uttrykk overalt.Derforerdenblitteksportvare.Vifinnerlikevel spor av norsk natur i omtalen av

”høyehallogdypedal”.Salmeneregentligikke spesielt kontekstuell når det gjelderå gjenspeile en særegen norsk eller nord-norsk kontekst. Men vår kjennskap (ogkjærlighet!)tilPetterDasssomnordnorskdikterprest låner salmen et for oss kon-tekstueltpregogenhjemligtone.Itilleggkommerplasseringenvigirdennesalmenivårsalmekanonogvårtradisjonellebrukavden.ISalmer97er8avsalmensopprin-nelige16verstattmed.Versenesinnholdogspråkdraktgjøratde toversjoneneavenogsammesalmeblirforskjellige.Nr.40i S97uttrykkerdermed andrekontekstu-elletrekkennNoS268.

SA L M E N S O M KO M M U N I K A S J O N

V i har sett på salmer i bruk og påmangfoldet av kontekster. Viderekan et blikk på kommunikasjons-

prosessen være en nyttig tilnærming til

å avklare trekk ved kontekstuelle salmer.Klassisk kommunikasjonsteori opererermed tre ledd: avsender, budskap og mot-taker.Overførtpåensalme,girdetteføl-gendestrukturog”subjekter”:

1)Ensalmestilblivelse2)Innholdet3)Bruken

eller:

1)Salmedikter/komponist2)Tekstogmelodi3)Menigheten/brukerne

Ved å se plassere salmen inn i en kom-munikasjonsmodell,kanvispørre:Hvaerkontekstueltihvertledd?Hvilkefaktorerspillerinniforholdtiltilblivelse,innholdogbruk,oghvordanforholderdissesegtilhverandre?

1) T I L B L I V E L S E O G I N N H O L D

T ilblivelseoginnholderenopplagtforbindelse. En forfatter etterlatersegsporisalmetekstenfrasinegen

kontekst.Forholdetmellomtilblivelseoginnholderihøygradetspørsmålombio-grafi.DeterganskeenkeltåidentifisereatensalmeerskrevetavPetterDasselleravSvein Ellingsen. Forfatterkonteksten et-terlatersegsporisalmen.Determuligåskjønne hvem som har skrevet en salmeut fra språk, stiltrekkog innhold.Ensal-medikterkanhamerellermindretydeligforankringetbestemtsted.Foreksempelkan vi sepåMagnusBrostrupLandstadsinsalmeFrafjordogfjære(NoS59):

��

Fra fjord og fjære, fra fjell og dype dal et ”Ære være!” i dag gjenlyde skal. Fra kirketårne i fryds basuners støt for Guds enbårnesom er i dag oss født! Vi var forlorne, nå er vi frelst av nød.

Salmenerskreveti1856ogretteligblittkalt”denførstenorskejulesalme”.Deteringentvilomatsalmentegneretnorskjuleland-skapdekketi isogsnø.Salmenharogsået”vi”,nemligmenigheten.TekstentolkerjulebudskapetomFrelserensfødsel.Ijulasamler folk seg ”fra hver gård og grend.”Der, ”i armods hytter”, har menighetenhusetenglene.Landstadfastslårat”Kristhosossblunder”,ogberifjerdevers:”Kominn,oKriste,tennlysihvermannsgård!Laisenbriste,givarmesnartogvår!”Vierpådennorske landsbygda.HergjenlyderenglelovsangenjulenattpåBetlehemsmar-ken(Luk2,14).MenerLandstadatengle-nesstoreGloriabliretekkomellomfjordog fjell, eller er det menighetens lovsanghansiktertil?Kirketårnenesklokkeklangblandersegmedbasunenglersmusisering.Salmenerbådeenvisjonogenaudisjon;julebudskapet tegnes for våre øyne, oglovsangen klinger fra hele skaperverket!Landstad har kledd salmen i norske na-turbilderogenanelsenasjonalromantikk.Religiøsiteten i salmene hans er tydeligpregetavdennenaturen, somnokerdetsterkeste kontekstuelle aspektet ved sal-mediktningen hans i tillegg til språkligesider.DettepåpekerogsåenavLandstadskritikere,danskenP.A.Holm(6):

Man føres inn i en streng og mørk luthersk-ortodoks Gudstjeneste, i en Kirke i en snever,

norsk Dal, hvor man har ondt ved ”at drage pusten”, og man føler tydelig, at de friske Vinde, der vifte hen over den danske Land og det danske Folk, ere ikke nåede derhen.

Nå er det neppe den norske landsbygdasom diagnostiseres slik, men heller delerav Landstads teologi som er del av denkontekstsalmenebletili.Sitatetfortellerogsånoeomavsenderensperspektiv,ellerkritikerensegenkontekst.DetfinnesflereeksemplerpåatLandstadtoktilmotmælemot grundtvigianismen som etter hansmeningikketokbotenpåalvor.OgsåhosEliasBlixblomstrerdetnorskenasjonaleperspektivetisalmene.Norskkonteksternoeannetenndetmanfinneriandreland.Nasjonalromantikkogpietismeåpnerforåleseegenkontekst–dennorskenaturinnidenbibelskekontekst–blantfiskerepåGennersaretsjøen,slikBlixgjørdetiEinbåtistormenduva(NoS470).Gennesaretsjøenharfaktiskingenfjorder,noeprofessorenBlixvisstesværtgodt.Mensalmenåpnerfor gjenkjennelse for kystbefolkningen iNorgesommåtteforholdesegtilfarerogdødpåsjøen.

Ein båt i stormen duva, men Jesus var om bord. Hans læresveinar gruva då båra braut på fjord. Men sjå, då Jesus vakna og truga storm og hav, då vind og våger spakna, og veret stilna av.

Åsiatenkontekstuellsalmeerensalmesom er skapt og brukes på stedet i egensamtid, vil være en for smal definisjon.Stedet i norsk kontekst har ulike nivåerfradetnasjonalttildetregionaleoglokale.Ofte synges nasjonale tekster på lokalemelodier.Sosiologiskerdetselvsagtstore

��

forskjellerinnadiregionenemellombyogland.Detviserblantannetutbredelsenavsalmebøker.

INorge er vi usedvanlig opptatt avsted og geografi. Som en kontekstu-ellsalmeerforankret i(sam)tid,har

detogsåetsted.Menhvormangesalmeromhandlerbyenogdeturbane?Deflestesalmeneharblittplassertpå landet. Desalmedikterne som identifiserer seg medmenigheten og som taler som en del avmenigheten har salmer som kan kalleskontekstuelle.JegtenkerdapåPetterDasssom har fiskerbøndenes verden for øye isine tekster. Dikterne tar høyde for bru-kernes livsverden i sinesalmer.Teologiskkandettebegrunnesiskapelseogiinkar-nasjonstanken.

I dansk-norsk salmeskriving var orto-doksien og pietismen skapende perioder.Salmenebærer idethele litepregavgeo-grafisk kontekst. Det viktige er derimotdenobjektive trosinnholdet ikatekismenog den subjektive ervervelse og liv i kris-tenerkjennelse.Somvihar sett inevnteeksempler, blir den stedlige og nasjonalekontekst aktuelt på 1800-tallet med nor-skesalmediktere.

Kanskje har det tydeligste kontekstuelleinnslagetinorskesalmerværtmelodiene?Skriftligekilderfra1800-talletfortelleromvariasjonimenighetenhvorfolksyngeriulikttempo,harulikstartogsluttogfak-tiskbrukerulikemelodier.Enkontekstuellsalmeharderforogsåenlokalsyngemåte.Folketoner begynte å bli samlet på 1800-talletgjennominnsatsentil foreksempelLudvigMatthiasLindeman.Orgeletsinn-tog uniformerte mangfoldet av sangtra-disjoner.Detserviogsåivårnordnorskekontekstnårdetgjelderlæstadiansksang-

tradisjon.Melodi,tekstogfremføringvilrasktvisederesidentitet.Innadersangenidentitetsskapende. Læstadiansk sang ereteksempelpåenkontekstuell sangtradi-sjon.Mendeterneppeetlæstadianskmålisegselvatsalmenskalværekontekstuell.Derimot bør den være dogmatisk gyldigallestederogtilalletider,ogpådenmåtenetgjensvarpåGudsordsomaldriendrerseg. Kirken eller forsamlingen er stedetfor tradisjon og rytme siden riter pregesavordenogderforergjenkjennelige,trossskiftendetider.

Jegharpektpådengeografiskeforankringforsalmer.Geografierendimensjonvedkontekstualitet. Er salmer mer tekst ennkontekst?Deterenspenningmellomdetuniverselle og det singulære, mellom detkollektive og det individuelle. Salmetek-sterfrapietismenharoftestførstepersonentall,mendetantasatinnholdetgjelderfor alleog enhver.Altsåfinnesdet etbe-stemtmønstersomergyldigforalle.Sal-mererprimærtuttrykkfornoeuniverselt,ikraftavåværeetgjensvarpåGudsord.Jamfør titler og undertitler på salmesam-linger:Heleverdensynger,SalmerfradenverdensvidekirkeogFyllhelejordenmedlovsang. Det universelle reflekteres ogsåi valg av tema. Salmer bruker uttrykket

”verden” som legitimitet og bevis på all-menngyldighet. ”Hele verden synger om”varetuttrykkallerede ioldkirka.Jomerutbredtnoevar,jomerautoritetgavdet.

Deterengenerelltrendi liturgihistorienatlokaltmangfoldforsvinnertilfordelforregionalellernasjonaluniformering.Nårverdenblirmindregjennomglobalisering,skulle også lokale tradisjoner forsvinne.Men samtidig møter vi salmer fra andredeleravverdenogplassererdemlettgeo-grafisk,jfr.sangbokaSynghåp!Våregen

��

konteksterblittinternasjonal.Detuniver-selle og det kontekstuelle tilsier at plura-lismemågjenspeilesogsåivårsalmesang.Vi postmodernister trenger variasjon ogfårdenvedatdeterkortereogfleresalmeristedetforfåoglange.

2) I N N H O L D O G B R U K

F orholdetmellominnholdogbrukerbrukerstyrt. Revisjoner har endretinnholdet i salmer, da særlig det

språklige. Landstads Kirkesalmebok fra1869ogLandstadsrevidertefra1920erek-semplerpådet.Vedsidenavdetspråklige,som har betydd en stadig oppdatering ipaktmedsamtidensrettskriving,harnoenrevisjoneravhelesalmenførttilutelatelseog endringavvers.Noenganger erogsåmelodienendret.Ensalmeharhattman-gefolketoneraltetterstediNorge.Mangemelodivarianterersomregelettegnpåatsalmenerblittmyebrukt.Deflestesalme-neibokablirvanligvisikkebrukt.Inoengradvilogså innholdetgjøreatmenighe-terikkevelgeråbrukesalmen.PetterDasser eksempelvis svært lite sunget i læstadi-anskeforsamlinger.Itilleggerdetviktigåhuskepåatbrukerneutgjørikkebareenkontekst, men flere. Vi kan her tale omindividuell kontekster. Mennesker kom-mertilgudstjenestemedhversinhistorie.Og selvsagt oppfatter de innholdet ulikt.Kirkaeret fellesskapavmennesker, ikkebareensumavindivider.

3) B R U K O G T I L B L I V E L S E

J o mer spesifikk en salme er, jo min-dreallmennoguniversellerden.Enlokalskrevetsalmesomuttrykkeralt

det innbyggerne i Tromsø føler på solda-

genijanuar,erkanskjeikkesåaktuellforinnbyggerneannetsteds.Ensalmekanhaannentolkning iulikkontekster.Blirénsideavkonteksten i salmen for sterk, fårdenformyepregavåværesingulærogerderformindreaktuellutenfor sinopprin-neligekontekst.Jomergenerellensalmeer, jo lettere lardet segbruke i etmang-foldavsituasjonersomforeksempelsomåpningssalmene til gudstjenesten. ”Jesus,Frelser,vierher”(NoS584),”Åndfrahim-len, kom med nåde” (591), ”Herre Gud,dittdyrenavnogære”(268),”StoreGud,vi loverdeg” (270) er lovsanger somkanbrukesalltidogallesteder.

Deteretasymmetriskforholdmellomfor-fatteren og brukerne. Forfatteren skrivervanligvis en tekst og overlater så salmentilbrukerne.Salmen løsrives fra forfatter-kontekstennårdenkommer ibruk.Detmotsatte ville være et bestillingsverk - aten dikter ble bedt om å skrive en salmetil en bestemt anledning. Men de flesteforfatterevildiktesåpassuniverseltogall-menngyldigatsalmenerbrukbarietutallandrekonteksterogså.Deterintetmålåskrivesalmersombareskalbrukesengang.SveinEllingsenskrevsalmen”SammenforGudsansikt”tilOLpåLillehammer1994.HantarnaturlignokutgangspunktidenolympiskeildsomerblittbårettilNorgefraOlympiaienfakkelstafett.Dennefak-kelenbliren”håpetsfakkel”:

Sammen for ditt ansikt i fellesskapets glede, løfter vi vår lovsang til ham, med bønn for verden. Sammen for Guds ansikt, sammen i hans fred,ser vi håpets fakkeltent på dette sted, tent på dette sted!

��

H VA E R FO R H O L D E T M E L LO M KO N T E K S T U E L L T E O LO G I O G KO N T E K S T U E L L E SA L M E R?

E r en kontekstuell salme bare etstykkekontekstuellteologipåvers?Jeg vil kort redegjøre fornoenho-

vedtrekkavkontekstuellteologiforåpre-sisere forholdet til kontekstuelle salmer(7).Konteksteretfilologiskbegrepsompekerpå at en tekstbarekan forståsut fra sinsammenheng.Detsomkommerføroget-tertekstenvilhaavgjørendebetydningforhva teksten sier oss.Kontekstuell teologikanogsåforståssomensosiologisktilnær-ming til teologien.Konteksten tenkesdasosiologiskmedbestemtevariablerellerdi-mensjonersomalltidertilstede,entenvierdembevisstellerikke:Økonomi,klasser,geografi,kjønn,etnisitet,makt,utdannel-se,språkogkulturuttrykk.Dimensjonenekan være synlige i kontekstuelle salmer.Maktdimensjonen i salmer uttrykkesoftest gjennom foreskriving og ensidig-het. Luther setter salmene i rammen avtrosopplæring.Katekismeundervisning erselvsagtetpedagogiskmiddelforåstyrkekristendomskunnskap og kristen tro. Ensalmebokkanpåmangemåterværekirke-samfunnets lærebok idogmatikk.Et stu-diumavensalmebokgirgodkjennskaptilkonfesjonens lære.Gjennomredaksjoneltarbeiderdetsomfinnesmellompermenerettlære,jfr.detdogmatiskekravettilEl-lingsen.Utvelgelse av salmer er dessutenen viktig oppgave og en maktposisjon.Hvissalmer(tekstogmusikk)fargeleggerog legger føringer for gudstjenesteopple-velsen, har salmevalget en maktdimen-sjon.Salmevalgharsålangtikkeværtsær-ligdemokratisert ettersompresten i langtidharhatthevdpååbestemmehvasomskalsynges.Igodetilfellerfinnesettverr-faglig samarbeidmellomkantorogprest.

Kjønnsdimensjonen kommer også til ut-trykk i salmespråket, hvor det pr. i dagikke er likevekt mellom kjønnene.(8)

Dersomsalmenfungererforbrukernesomektetrosuttrykk,mediumogkanal,erdenkontekstuell. Det vil alltid være en spen-ningmellomperspektivetovenfraogned-enfra,mellomdogmatikkenogerfaringen,mellomlærenoglivet.EtterminmeningdreierdetsomomåtalesantomGudogåtalesantommennesket.Kirkasoppgaveerågjørebeggedeler.Jegharargumentertforatkontekstualiteteretkriteriumsomensalmekanogbørprøvespå.

Kontekstuell teologi stiller to vesentligespørsmål:

1)Hvilkedimensjonerikontekstenbestemmerteologien?2)Hvemgjørteologi?

Kontekstuell teologi er på sitt beste enkristenlivstolkningsomerbevisstpåsinsituasjon og omgivelser. Den reflektererover erfaringer avGudsnærvær i verden.Den kjennetegnes av vekt på erfaringer,kritikk av evighetsteologi, sosial relevans,fornyelse av teologiske uttrykksmåter ogetpositivtkultursyn.Kontekstuellteologisøkeråendresosialpraksis,gjerneiformav frigjørelse. Salmer kan brukes somkampmiddelienprosesshvorsamfunnetendres.

E n salme har en del kjennetegn pågrunnavsinform.Deneretdikt,ogetdiktersomregeletprodukt

avettindivid.Deterénpersonsomgjørteologiennår en salme skrives.Medhen-blikkpåensalmesformellekravoghøyekvalitetsnivå, skriver ikke hvem somhelstsalmer.Ogdefærrestefårinnpassisalmebøker.

�0

Teologen David Tracy gir en arbeidsdefi-nisjonavsittfag:“Theologyistheattemptto establish mutually critical correlationbetweenaninterpretationoftheChristiantraditionandaninterpretationofthecon-temporarysituation.”(9)

Kanskje kan vi omskrive slikmed tankepåen salme:Enkontekstuell salmeeretforsøk på å etablere et forhold mellomtolkning av kristen tradisjon og en tolk-ningavensamtidigsituasjon.

Menhvaerensamtidigsituasjon?Ensal-meerenbrobyggermellombibelskverdenogvårteget forestillingsunivers.Hvaharkontekstuellesalmertilfellesmedkontek-stuellteologi?Detvesentligeeråfortolkevåreliv,ikkeformidlesandresteologi.Viutfordres til å peke på sammenhengenmellomtroogliv.Detbetyratteologiogerfaring må kombineres. Livserfaringermå komme i tale med teologien. I detteliggerdet etønskeomrelevans somkanrealiseresgjennomfortelling,samtale,detnarrative,dialogen.En samtalebestår avminst toparter somsnakker sammenogsom lytter sammen. En ekte samtale vilsiatparteneikkeutelukkendeerstyrtavegne forutsetninger og programmert tilåpukkepå sine innspill,men lar segbe-vege i samtalens løp. Gjennom samtalenkommer begge parter til ny innsikt somdeellersikkevillefått.Deharutvidetsittrepertoarav innsikter,nyansert sinesyns-punkter. Samtalen forutsetter en grad avlikeverd og gjensidighet. Kirkens tradi-sjonelleformidlingerikkealltidpregetavdisseverdiene.Hvilkespørsmålogproble-merfinnes?Tarmanoppproblemeringenharreist,blirsvarenetilsvarendeuinteres-

sante og meningsløse. Dette er ikke noenyttmedsalmer.AlleredeiBibelensegensalmebok, Salmenes bok, ser vi at intetmenneskelig er fremmed. Både individu-elleogkollektivelivserfaringerkommertilsyne. Det er klagesalmer og jubelsalmer.Deteret tidløstperspektivover salmene.Menneskehjerteterdetsamme,trossskif-tendekontekster.

H V I L K E N KO N T E K S T U T T RY K K E R E N SA L M E?

K onteksten er i stadig endring.Mange tradisjonelle norske sal-mer gjenspeiler selvsagt sin egen

tid. Det er prisen for å ha kontekstuelletrekk. På 1960-tallet kom den såkalte

”HymnExplosion”,salmebølgen.Etterenviss stillstand i salmedikting, blomstretkunstenoppigjen.Dennyegenerasjonendikterelavektpååværeidialogmedsinegensamtid.Denøkumeniskebevegelsenresultertesammenmedøktbevissthetomdetsosialetiskeogviljetil samfunnsdelta-kelseogsamfunnskritikk,inyesalmer.

Siden60-talletharsamfunnetendretsegytterligere.Hvilkenkonteksttarsalmebø-kenehøydefor?Hvilken utvikling har skjedd gjennomtiårene,oghvilkeutfordringerstilleskirkaoverfor?Verdenerpregetavurbanisering,teknologiogglobalisering.Utfordringerermiljøet,verdensøkonomien,nord-sør-kon-flikten, forholdet til islamoghjemløshet.Detsisteerenfølgeavmigrasjon,flyttingog psykologisk hjemløshet i vår vestligeverden.Dennemangelenpåtilhørigheterblittforsterketipostmodernismen.

��

S K A L SA L M E R G J E N S P E I L E , FO R TO L K E E L L E R K R I T I S E R E KO N T E K S T E N?

L a oss se på en salme av HolgerLissner(S97,27),skreveti1990.”Gågjennombyenslange,rettegater”:

Gå gjennom byens lange, rette gater, du sommerlyse Helligånd. Styrk ømt henover slitte, grå fasader, og rør de trette smilebånd, så troen gror og håpet bor, der dørene blir åpnet for de andre.

Salmen er enbønn tilDenHelligeÅnd.Detteerennoeuvanligepiklese,derÅn-denpåkallesivåregenurbanevirkelighet.Selv om byen er et bibelsk bilde på detmenneskeligefelleskap,ogikkeminstsomDetnyeJerusalem,finnervifåurbanesal-mer. Salmen har dessuten en terapeutiskside.Dettalesliteommateriellnød,menom relasjonelle forhold og om ømhet ognærhet. Salmen gjør sammenlignet medandresalmerlitebrukavmaskulinebilderog språkbruk.Foreksempler skalÅnden

”røredetrettesmilebånd”,hanskalviseat”livet stadigerverdå leve”,ogat ”vikanleveutenfrykt”.Rentspråkligharsalmendet vi kan karakterisere som hverdags-språk.Kontekstuellesalmertalermedordfrabrukernesegenkontekst.

En kontekstuell salme taler tydelig tildagensmenneskeromsakersomeraktu-elle.Denstillerspørsmålframforåleverefasitsvar.Deninvitererframforåpålegge.Denerjordvendt,ikkebarehimmelvendt.Mangevilkjennesegigjenibybildetsomskildres:gater,folkelivetsomeranonymtpåtrossavantallmennesker,kontorpalas-ser og ensomhet. Salmen nøyer seg ikke

med en beskrivelse, men peker også påmulighettilendring.Sliksettinneholdersalmenenkritikkavkonteksten,dengjen-speilerden ikkenøytralt, noe somhellerikkeermulig.

SA L M E R O G K U LT U R

IOslobledetarrangertenkonferansekaltGlobalcontextualhymn&songworkshop28.-31.august2005.Norske

arrangørervar IKO(Kirkeligpedagogisksenter)ogKUI(Dennorskekirkesnord/sør-informasjon). Salmediktere og kom-ponisterfrakristnekirkeniAfrika,Ame-rika, Asia og Europa deltok. Alle skullepresentere en nyskrevet salme. Måleneforkonferansenvarblantannet”ådefine-rebegrepet”kontekstuellsalme”,samt”ådefineretemaerforsangerogsalmersomhjelper mennesker å tolke og anerkjennederes egne liv (sorg, smerte, undring,glede, håp),HIVog aids, vold, vernomskaperverket, økonomisk rettferdighet,misjon…”

Noen viktige innsikter kom ut av konfe-ransen.Kontekstualitetadresserer fordetførste aktuelle behov i den eksisterendekonteksten.Medandreordharenkontekst-uell salme relevans i det den integreres ibrukerkonteksten.Denmåhamulighettilåkommuniseremedfolkidereskontekst.Fordetandrebetyrkontekstualitetåskapeennykontekstfordesomsyngersalmen.Salmenfinnerennykontekst.Ensalmeeraldriheltdensamme.Ogfordettredjeerenkontekstuell salme ikkeensbetydendemedensalmefraden3.verden!

BokaSynghåp!inneholdersangerogbøn-nerfradenverdensvidekirke,ogbleutgitti2005.Samlingenav ialt 100sanger fra

�2

alle kontinenter gir et verdifullt tilfangtil vår norske kirkesang. Men mange avsalmeneerminstlikegenerellesomdeerkontekstuelle.Flereavsangenegjengispåoriginalspråketoginorskoversettelse.Detoppgis hvor sangene kommer fra. Num-mer3ereninngangssangfraZimbabwe:

Jesus, se, her er vi (3x), sammen med deg!

Etter Ingemann Ellingsens kriterier villedetteneppeblitt kalt en salme.Ogetterdetvihittilharidentifisertsomkontekstu-elletrekk,erdethelleringenkontekstuellsalme. Språket er for generelt. Det somknytter sangen til Zimbabwe er framforaltoriginalspråketogmusikken.Ingenvilværeitvilomatdetteerenafrikansksang.FåavsangeneiSynghåp!uttrykkernoenkontekstuell forankring utover dette. Ut-valgetav sanger ibokabekrefter inntryk-ketavatlangeteksterprimærtsyngesidenvestlige verden,menskorte sangerpasserbedreienmuntligkultur.

Samtidigheten vises på en teknisk måtegjennom språket og ordvalg, men ogsågjennom problemstillinger, spørsmål sal-men reiser og den teologi den uttrykker.Hva skjer i møtet mellom salme og kon-tekst? Svein Ellingsen er kjent for sin in-tensjon:Hanvillåneordtilmennesker.

Kontekster kan være på kollisjonskurs.Historienomsamer somer tvunget til åsyngepånorskereteksempelpånettoppdette.Deresmusikk,tonespråkogordertattfradem,noeviidagvilsierkulturellundertrykking. Billedbruken i salmenevarhentetfraetannetsted,ogerikkeblittstedegengjort,altsåfusjonertmedkontek-stenogskapttilnoenytt.Dethandlerikkebare om at et budskap er overført til enannensetting,menatbudskapetsammenmedsettingenharblitttilnoekvalitativtnytt.Menmisjonharimangetilfellerogså

værtendrivkraftforåbrukemorsmåletiforkynnelse,undervisning,lesningogsomkirkespråk.Somviharsett,hardetkom-metsalmebøkerpådesamiskespråkene.

SA L M E R O G T R A D I S J O N

Minnegudstjenst:Salman e songen. Folke har røyst sæ.Orgele spælle så sakte og mijldt.Ansektan blenke. Sorga har løyst sæ!Mækti va ordan. Stormen e stijlt.

H vorkontekstuellevardesalmenesomdetrefererestilidiktet?Jegertilbøyeligtilåtroatsalmeval-

getiArvidHanssens”Minnegudstjenst”(10)var ganske tradisjonelt, slik salmevalgetved slike anledningergjerne er.Det somivaretokkonteksten,vartroligsalmersomfolk kjente og som uttrykket det kristnehåpet. Salmer i kasualia har en viktig li-turgiskfunksjon.Vivetatiliturgiskesam-menhenger er det utbredt konservatisme.Nårfolkekirken,ellerhøytidskristne,skalsyngesinesalmer,vildisseværesalmerdekjenner.

Dette bekrefter den felles nordiske sal-meundersøkelsen ”Dejlig er jorden”. Detvar en kvalitativ og kvantitativ under-søkelse i form av intervjuer og spørreun-dersøkelse til etutvalgt antallnordboere.Undersøkelsen gav mye informasjon, ogen av fruktene var lister overdemestut-bredte/liktesalmene.Detvistesegatfolkvar svært tradisjonelle i sitt salmevalg.(11)10påtoppiNorgeble:

1)Deiligerjorden(NoS56)2)KjærlighetfraGud(noS669)3)Alltidfreidignårdugår(NoS416)4)Oblihosmeg(NoS814)5)Degværeære(NoS187)6)Lei,miljeljos(NoS414)

�3

7)Påskemorgenslukkersorgen(NoS184)8)Åleva,deteråelska(NoS698)9)Breddinevidavingar(NoS816)10)Fagerterlandetduossgav(NoS740)Folkvar tradisjonsbundneog litekontek-stuelle når det gjelder salmer. Undersø-kelsen var gjennomført i en overveiendefolkekirkeligkontekst.Imittarbeidsomkantor i en menighet like utenfor Oslovar det årlig 4 konfirmasjonsgudstjenes-ter.Åpningssalmenvaralltid”HerreGuddittdyrenavnogære.”Riktignokvarviistaben,prest,kantorogkateket,arkitekterog ansvarlige for salmevalget –og folketmåtte tadetdefikk.Hvavarbegrunnel-sen for valget vårt? I dag ville jeg troligvalgtlikedan.

I gudstjenesten er preken og forbønn deaktuelle elementer – proprieleddene, Imotsetning tilOrdinarieleddene,de somerlikefrasøndagtilsøndag.Salmeneharikke blitt tildelt den mest kontekstuellerollen, ettersom det er et ferdig svar pårim.Deteraltsåmenighetensresponspåenkontekstuellpreken.Oppfattervikon-tekstualitet som aktualitet, spørs det omikke preken og forbønn i liturgisk sam-menheng vil ivareta dette aspektet. Denenkeltekanlasinstemmeklingemedietkollektivttrosuttrykkogsluttesegtilkol-lektivet!

Ensalmekanskiftekontekst,brukersitua-sjon,mendenkanogsåskapeennykon-tekstforbrukerne.Folkflestvilassosieredenvelkjenteogtradisjonellesalmenmedgudstjeneste,kirken,egenlivshistorieifor-holdtillivsritene.Selvomsalmenikkevarspesielt ungdommelig, svarte den på an-drespørsmål.Gudsomskaper, storheteninaturenogtilhørighetentilkirkensomsalmesyngendefellesskap.Ensalmekanfåinnienannenkontekstenndenbleskaptioggimening.

Det er en illusjonå tro at salmeseddelenhversøndagbareskullebeståavnye–ogdermed kontekstuelle salmer. En salmekanikkefangeoppaltsomeraktueltidenkontekst den brukes. Salmebøkene blelukketdadebleredigertoggikkitrykken.BådeNorskSalmebokfra1985ogSalmer97befinnersegblanttopermer.Kandedata høyde for kontekst, når brukssituasjo-neneersåulike?

KO N T E K S T O G T I D

E n salme kan skape en kontekst.Denkanoverføresfraensituasjontilenannenoggimening.Deter

forhåpentligvis det som skjer hver søn-dagigudstjenestene.I1942bledomprostFjellnuiNidarosnektetåfeiregudstjenesteetter den berømte ”Kirkens Grunn”. Fol-ketsamletseglikevelvedNidarosdomensvestvegg. Der sang de spontant salmen

”Vår Gud han er så sterk en borg” (NoS295).En400årgammelsalmeavtyskerenMartin Luther! Den var altså hentet fraenannentidogtilovermålfraTyskland,menlikevelhaddedenallmenngyldigeoguniversellesannheteribrukerenskontekstderogda.SveinEllingsenskriveromdetparadoksaleisalmenstider:

En salme er på mange måter et paradoks. Blant annet må en salme både være nåtidig og tidløs. Den må føles samtidig med den tid den er blitt til i, men den må også være ubundet av tiden – ellers vil den allerede et-ter få år virke fortidig. (12)

LaossseviderepåEllingsensomkontekst-uell salmedikter vedå tautgangspunkt ikanskje den mest brukte dåpssalmen fraNorsksalmebok:

��

Fylt av glede over livets under, med et nyfødt barn i våre hender, kommer vi til deg som gav oss livet.

Språketerenkeltogumiddelbart.Denut-trykkerpåenlettfatteligmåtedetmangekjenner når et barn skal døpes. Den ut-trykkergledenogundringenimøtemedlivetogdethellige.Perspektiveterneden-fra, idet menneskers erfaring er utgangs-punktet som belyses av teologien. Elling-senssalmererkontekstuelle,idethansmålerålåneordtilmennesker.Haneropptattavdet samtidigeogdet fenomenologiske.Han viser at kontekstualitet er mer ennåværestedegent,deterogsåettemporaltaspektvedkontekst.Tidsdimensjonenmåikke glemmes i forsøket på å skrive kon-tekstuellesalmer.

Våre nye salmer er opptatt av egen sam-tid, i motsetning til tidligere salmer. Bi-belskepersonerog fortellinger reflekteresmindreinninyesalmer.ForigjenåsitereEllingsen:(13)

Skal man forsøke å karakterisere de nye sal-mer enklest mulig, må det være ved å si at de ønsker å formidle evangeliet og være et ut-trykk for menneskenes bønn og tro ”midt i vår verden, her hvor vi bor.”

K J E N N E T E G N PÅ KO N T E K S T U E L L E SA L M E R

Oppsummerende kan vi presentere noenkontekstuelle trekk ved salmer som alle-redeerdrøftet:

1)Enkontekstuellsalmeeretforsøkpååetablereetforholdmellomtolkningavkristentradisjonogentolkningavensamtidigsituasjon.

2)Kontekstualitetiensalmebetingesofteavetnærtforholdmellomtreledd:tilblivelse,innholdogbruk.

3)Enkontekstuellsalmeadressererbrukernesbehovogopplevesavdemsometrelevantogaktueltuttrykkvedåa)haetelementavsamtidighet(ogevighet)b)værestedbundet(oguniversell)c)værefenomenologisk(ogteologisk)

4)Enkontekstuellsalmeuttrykkersidervedkontekstuellteologifordidenselveretstykkekontekstuellteologi.

AVS LU T N I N G : SA L M E N S O M S P E I L O G S O M V I N D U

D etskapesnoenyttimøtemellommenneskerogensalme.Salmengis en ny kontekst, og den kan

samtidigskapeennykontekstformennes-kene.Spørsmåleterdaomensalmealltiderdensammesalmen.Dengisalltidnyetolkningeravallesomsyngerdenogfødespå nytt musikalsk og språklig hver gangdensynges.

Kirka utfordres til nyskapning av salmersomihøyeregradintegrererdetstedegneogsamtidige.Dissesalmenevilfylleetan-netbehovogfunksjonenndetradisjonellesalmene. I den pågående gudstjenestere-formskalogsåsalmebøkenefornyes.Dettegnersegetbildehvordetvilværeflerebøker.Enbokvilinneholdekjernesalmer,ellertradisjonssalmer.Etannetbindsom

��

ofterekan skiftesut, vil inneholdenyeresangerogsalmer.Desistnevntekanogbørivaretanoenavdekontekstuelletrekkeneslikdeerdrøftetidenneartikkelen.

M enerviatkontekstualiteteretviktig kriterium for å syngesalmer,møter vinarsissismens

utfordring: Er den ikke kontekstuell, erdenheller ikke relevant.Enkontekstuellsalmeerikkenødvendigvisengodsalme.Det kontekstuelle er et av flere kriteriersomtilsammenkanutgjøreengodsalme.Menensalme fungerer ikkebare sometspeilderviserossselvogvåregentidogsted.Denmåogsåfungeresometvinduderviserossienstørresammenheng.Dervikan seGudogåpneoss forHam.Ensalmesomutelukkendegjenspeilerdetan-tropologiske, er strengt tatt ingen salme.Denmågiorienteringspunkterutoverossselv.Kirkasomsalmesyngendefellesskapharenstørrevisjonidetdensyngertilalletiderogtilallesteder.Detuniverselleoggenerelle står ikkenødvendigvis imotset-ningtildetlokaleogpartikulære.Deteren rikdom med variasjon i salmeskatten.Vi trenger tradisjonen og vi trenger for-nyelsen. Kirka er en levende organisme,somsyngerforsinGudiallelivetsforhold.Derfor kan vi si med Luther: ”Ecclesiasemperreformandaest”-kirkenmåalltidreformeres.

L I T T E R AT U R

”Halleluja! Pinsesalmer for små og store”. IKO-forlaget,Oslo1995.

”Norsk salmebok”.Verbum,Oslo1985.

”Salmer 1997”.Verbum,Oslo1997.

”Syng håp! Sanger og bønner fra den verdensvide kirke”.IKO-forlaget,Oslo2005.

Bergmann,Sigurd(2003):”God in Contekst: A survey of Contextual Theology”.AshgravePublishingLimited,Aldershot.

Bevans,Stephen(1992):”Models of Contextual Theology”.OrbisBooks,NewYork.

Eide,Sindre:”Global Contextual hymn & Song”.WorkshopReport(ikkepublisert).

Hansson,BohlinogStaarupHansson[red.](2001):

”Dejlig er jorden: Psalmens roll i nutida nordisk kultur – og samhällsliv”. ÅbosAkademisforlag,Åbo.

Mowinckel,Sigmund(1927):”Salmebokenoggudstjenestesalmen-Enskisse”.Norsk teologisk tidsskrift 1927[p145-185].

Rong,Marit(2004):”Tale i bilder: en analyse av språket i gudstjenesten”.Verbum,Oslo.

��

”Psalmeliteratur”. Theologisk Tidsskrift (Kalkars)1872[p352]

Tracy,David:“TheologicalMethod”.➛Hodgson&King:Christian Theology - An Introduction to Its Traditions and Tasks2.ed.[p.35-60].Philadelphia.

N OT E R

(1) Hansson, Bohlin og Staarup (red.):Dejlig er jorden: Psalmens roll i nutidanordiskkultur–ogsamhällsliv.Åbo:ÅbosAkademisforlag,2001.

(2)Ibid.s.32.

(3) Mowinckel, Sigmund: ”Salmebokenoggudstjenestesalmen.Enskisse.”INorskteologisktidsskrift1927,145-185.

(4)Ellingsen,I.m.fl.(red.):EnnysangforHerren:enstudiebokihymnologi.Preste-foreningens studiebibliotek nr. 17. Oslo:Andaktsbokselskapet1981s.1.

(5) Ellingsen, I: I Guds hus. Oslo: An-daktsbokforlaget,1980s.195.

(6) Theologisk Tidsskrift (Kalkars) 1872,Psalmeliteratur,352

(7)Bergmann,Sigurd:God inContekst:A survey of Contextual Theology Alders-hot:AshgravePublishingLimited,2003.

(8)Rong,Marit:Taleibilder:enanalyseavspråketigudstjenesten.Oslo:Verbum,2004.

(9) Tracy, David: “Theological Method”,in Hodgson, P. C. and King, R. (eds),Christian Theology. An Introduction toIts Traditions and Tasks, 2. ed. Philadel-phia,pp.35-60.

(10)Godtatgråmåsensong.Oslo:Cappe-len,1978,s.34.

(11)”Dejligerjorden”,260.

(12)EnnysangforHerrens.140

(13)Ibid.s.141

��

H alvdan Ned-rejord – detvar et ukjent

navnfordeflestefremtil prinsessebryllupetiNidarosdomen imai2002. Mange ble dakjent med hans me-loditilsalmensomblesunget mens prinsesseMärtha Louise og AriBehn fortsatt knelteetter forbønnenforda-gens brudepar. AvisenAltaposten skrev etterbryllupetpålederplass:

”Spesielt hyggelig vardet at Märtha igjen tenkte samisk ved åvelge en salme signert Lars J. Hætta ogHalvdanNedrejord.”Ensamisksalme,ensamisk salmedikterogen samiskkompo-nistblepådennemåtenkjentformangeforførstegang.Densamiskesalmensomparethaddevalgtseg,komfremfraglem-selenogbleenkjærsalme–langtutoversamiskkulturkrets(Salmer1997nr.273).Idet følgende betegner ordet/begrepet ”sa-misk”merpresist”nordsamisk”.

H V E M E R H A LV DA N?

H vem er så denne Halvdan, somfår til formidling på en måtesom for ham er mer livskunst

ennutdanningogfag?

Halvdan er sønn avSigdis (”Lillemor” foralle i Karasjok) ogAmundNedrejord.Deigjenvarandregenera-sjonavbedriftenEinarIsaksen, senere EinarIsaksens Efterfølgere.Dette handelshuset re-presenterer morsarvenfor Halvdan. Firmaetvar en hel institusjoni Karasjok – et han-delshussomsørgetforavsetning av viddasprodukter fra gårds-drift, reindrift og ut-

marksnæringer og som førte tilbake tilbyen på vidda det som måtte hentes fradenstoreverdentiletsamfunnsomiho-vedsaklivnærtesegavprimærnæringer.

Halvdan har også vært formidler – ikkeavmelogisenkram,menavordogtoner,derdetsomkommerfradenlokalemusik-ken ble byggesteiner for egne produksjo-ner.Og samtidig kunneHalvdanbringehjemavdenmusikkenhanhørteutenfra.På mange måter har Halvdan vært enmusikalsk kosmopolitt i det lokale miljø

–iKarasjok,menogsådeandrestederderhanharhattarbeid.

DetoverrasketkanskjeikkedesomkjenteHalvdandahanvoksteopp,athanvalgtebortkremmerkarrieren til fordel for å ar-

HALVDAN NEDREJORD- samisk

kosmopolitt i musikkens

verden

Av Øystein Skille, prost i Alta

��

beideinnenforsittinteressefelt,musikken.Handelshusetssønnbleformidleravtonerog”mykeverdier”.Frafarssidenbærerhanogsåmedsegenarv:Gårviforbidetoge-nerasjonermedsmåbrukere, somknyttestilfarenAmundsfarogfarfar,såkommergenerasjoner med en, to og tre ”tipp”-erfremfor oldefar/oldemor. Og til disse for-fedrene,såknyttestitlersomkirkesanger,lærer,kirkevergeogseminarist.Vissthad-deformidlingenhistorieislekten.

D en unge Halvdan vokste oppmedmulighetertilåutfoldeseg.Hanvoksteoppienperiodeda

menighetslivet i Karasjok opplevde storespenninger.Dentradisjonelleogproblem-frievandringmellomkirkeogbedehusvarblitt ganske spenningsfylt. Læstadianskesamlingerappellertelitetildeunge.Halv-dans interesse for fartsfylt musikk var idenne tradisjonen i seg selv ganske spen-ningsfullt.Ogpåandre sidaavelva stodSamemisjonenssenterforarbeidet iFinn-mark. Den gryende samisk-bevissthetenkomimotsetningtilenkristendomsformsomav toneangivendesamiske lederebleoppfattetsomrepresentativfordetsørligeNorge–ja,idengradatdeopplevdemi-sjonsarbeidetsomkulturimperialisme.

SpørsmåltiletparavhansmusikerkollegerfortelleratHalvdanharbakseggrunnleg-gendestudiervedMusikkvitenskapeligIn-stitutt.Isittvoksnelivharhansåveksletmellom å være i organistengasjementer iHammerfest,SørreisaogiKarasjok.Dissestillingeneharhankombinertmedperio-devis å være ganske fast knyttet til Stel-laris danseteater i Hammerfest. Der harhan fått utfolde noe av mangfoldet i sinmusikalskeerfaringogvirkelyst. Idennesettingenvekslerhanmellomulikeinstru-menterogkombinerergammeltognyttpåenmåtesomformernyemusikkuttrykk.

Halvdankankortportretteres sommusi-kervedatviserpånevntebryllupssalme,liturgiarbeidetoghansbidragtilStellarisdanseteater iHammerfest som illustrererpersonenHalvdan.

B RY L LU P S SA L M E N

S almemelodien som ble brukt i Ni-darosdomen illustrerer Halvdanssentraleplassisamisk–ogdermed

også i det norske kirkemusikklivet. Påmange måter var det Halvdans melodisombrakteengodsalmefremilyset–ensalme som virkelig fortjente en langt be-dreskjebneennåstøvebortiglemsel.Ogdennenyeoppmerksomhetomkringdengamle salmen, den illustrerer på en godmåte hva Halvdan Nedrejord står for ikirkemusikken, der han lar samisk mu-sikk krysses med tradisjonelle koraler aveuropeisk og nordisk støpning. Halvdanharbidrattaktivttilåsynliggjøreatogsåsamiskkulturharviktigarvåøseav, enarvsomvialleblirrikereavåblidelaktigei.SåbidrardaHalvdanmedathangirossdelidennekulturarven.

Denkonkrete salmens vei frem i lyset il-lustrerer–ogleggerpåtungenmindeteneordet som jeg velger for å beskrive Halv-danNedrejord.Halvdanerførstogfremstenformidler–ogHalvdanformidlergjen-nommusikk.

SelvehistorientildennesalmenillustrerernoeheltsentraltidetHalvdanharståttfor.Salmenersomviforstårenbryllupssalme.Salmens spesiellehistoriebringeross retttil kjernen av samisk kulturbevissthet.Det skjer gjennom gleden over livet ogekteskapet som forfatteren fikk oppleve.Forfatterenvarenavdesamiskepionerersominnledetvoksenlivetmedenhistorie

��

imoll.Dengledenoverlivetsomhansåfikkoppleveettersineårsomfange,dendelerhanmedsinevenner.–ognåogsåmednorskekirkegjengere.Ogforfatterenshistoriske bakteppe gjør at dette blir ensterk opplevelse, om vi altså kjenner littavhistorien–megetvelvalgt ietbryllup,somenstordelavfolketoglandetsmedierhaddeoppmerksomhetmot.

S almensforfattererbibeloversetterenLars Jacobsen Hætta. Han deltok

–menshanendavartenåring-idensåkalte Kautokeino-oppstanden i 1852. Ioppstandendrepteoppviglernelensmannoghandelsmannibygda.Hættableansettsomenavhovedmennenefordetteblodi-geopprøret,oghanfikkderfordødsdom.Pågrunnavsinungealder(f.1834)blehanimidlertidbenådettillivstidsfengselsstraff.Ifangetidenblehansbegavelseoppdaget,og han ble engasjert som bibeloversetter.Etter hvert ble også den gjenstående so-ningstidenettergitt,ogHættaslappfrifrafengsleti1867.Hankunnedavendehjemigjen.Hanfantsegenkjæresteoggiftasegi1870.

IdengamlesamiskesalmebokerdetheletrebryllupssalmeravHætta.Alletreerda-terttilhansegetvigselsår.(Denvinåharfåttpånorsk,erutvilsomtdenbeste.Detoandreerogsågode,menmerproduktav

”godt håndverk”. De har imidlertid ikkedensammeinderlighetsomviopplever idennesalmen.)Medlangeårifengselsomreferanseramme må vi trygt kunne si atdenne salmen er en sterk lovprisning avlivetsomGudgir.

Første verset i salmenberomvelsignelseforbrudefolkeneogberomGudshjelptilåholdesamlivspakten.Så larHættabøn-nengåvidereiv2medordene-heriArveBrunvollsgjendikting:

Og lét du kjærleik bere frukt med nyfødd liv i verda, Hjelp dei å ta imot med takk dei små av dine hender, Og læra dei å kjenne deg i gudsfrykt og i glede.Og hjelp dei to i tru og von sin eigen kross å bere.

Unekteligordfradypetisjelahoshansomvardømtsomdrapsmann,senerefrikjenttil livet.Senerefikkhansombenådetogfri mann stifte familie og være lærer ogveilederihjembygdaisinevoksneår.

Detypperstejegoppleveravkirkemusikk-formidlerenHalvdanNedrejord,erathanharmaktetåformeenmelodisompassertilsalmenogsombærerfremdensamisketeksten. At den også gjør salmen tilgjen-gelig inorske sinn,deternesten somenekstrabonusveddennemelodien.Salmenharisegelementersomspringerutavnett-oppdetsomerHalvdan.Hanharfunnetfrem til musikkformer fra ulike tradisjo-nerogbrukersådetsompassertildetsa-miskespråketisalmen,medsinfinepoesi.Slikformerhanbruksmusikk–ogdetersåtypiskfordenmusikkensomHalvdanarbeidermed.

Denne Hætta-salmen illustrerer detsom Halvdan har gjort seg til formidlerav–hanbringersamiskkulturutavdetlukkede rom.Han får frem storhetenogdetbeste i samiskkultur, slikatdetkanverdsettes av flere. Og Halvdan gir denkonkretesalmendensegentone,såvislip-perdetteatspråkettvingesinnienformsompasserbestfornorsk,svenskogandreindoeuropeiske språk,medderes annerle-destaletaktogbetoningispråket.Istedetløfterhandetsamiskeutavenslagstvang-strøye,somharværtheltdominerendeforden samiske liturgi og salmesang fremtilidag.

�0

H A LV DA N I L I T U R G I A R B E I D E T

F remtilidaghardetværtslikatnårsamiskskulleformidlesiliturgiogsalme, så måtte det tilpasses det

størrefellesskapetsmusikalskeogliturgis-kekoder.Detpassetikkealltid,ogulikedeler av Sápmi valgte mange forskjelligeløsninger. Noen enhetlig og samisk ut-forming ble det ikke enighet om. Flereharnokønsket ågjørenoemeddet.Degamlekirkesangernevidereførteetsamisktonespråk så lenge de kunne kjenne seguavhengig av instrumenter og press framassivemusikkmedia.Brukenavorgelogandre instrumenter som er stemt anner-ledes enn det samiske øret, brakte imid-lertid med seg store utfordringer og nyemuligheter.IdennesammenhengenerdetatHalvdanharsettmulighetene.Hanharfåttmulighettilåbidra,oghanharaktivtgjortnoemeddet.

DaSamiskkirkerådbleenvirkelighetvedinngangen til 1990-årene, så overtok dearbeidetmedå få tilny liturgiogny sal-mebokpåsamisk.OgHalvdanhardeltattidettearbeidet.Alleredevarhanpådentiden engasjert i etprosjekt for revitalise-ring av samisk salmesang. Foruten bryl-lupssalmensomviharstansetved,såkanallmennheten gjøre seg kjent med hansutformingavliturgileddeneKyrie,Gloriaog Sanctus. De er gjengitt i den nye sa-miske salmebokenSálbmagirjipånr272-273og274.KyriefinnesogsåiSalmer1997pånr270.

DetarbeidetsomHalvdanharlevertisa-miskliturgimusikk,representereretbruddmeddenrådendetrendfremtil1980-tallet,damanibådeFinland,SverigeogNorgeforutsatte at det var det samiske språketsom måtte tilpasses til majoritetens li-

turgiske musikk. Slik mente man at detskulle være mulig å synge i sitt språk tildenliturgimusikksomellersblebruktpåstedet–ogdeterjopåenmåterett.Fordetvarmuligå”tvingedettil”.Mensliktvanghar sinpris.En slik tilretteleggingfratokdesamiskemenighetenerettentilåha en liturgi der musikken følger menig-hetensegetspråk.Detbleogsåsvært literomforånyttesamiskemusikkelementerigudstjenestensomhelhet.Atdetnåblirmuligåbenyttesamiskmusikkiliturgien,det erdet liturgihistoriskebrudd.Det erlandevinningen som følger med den nyeliturgiske musikken. Og det er egentliget ganske radikalt brudd med tidligeretradisjon.

Istedetfor”fremmede”musikkformer,tarHalvdanibruksamiskmusikkstoff.Hankombinererdetriktignokogsåmedimpor-terteelementer.Menhansertilatdepassertiltoneogrytmeisamisk–detnaturligeliturgispråket i de samiske menighetene.Detsomharværtselvsagt iandremenig-heter–ideprotestantiskekirkergjennom1900-tallet og i den katolske kirke etterVaticanum II, detblirnå fulgt oppogsåi samiske menigheter. Og den musikal-sketilretteleggingen,densørgerHalvdanfor.Samiskliturgiutvalgerstadigiarbeid,ogHalvdaner fortsattmusikerensomerknyttettildetpågåendeliturgiarbeidet.

M A N G FO L D E T S M U S I K E R – H A LV DA N O G S T E L L A R I S DA N S E T E AT E R

M enHalvdanbrakteogsåimpul-serutenfraoglotdetbefruktedet arbeidet han startet ut fra

den lokale musikken. Som sagt er Halv-dan slett ikke utelukkende kirkemusiker.

��

Samarbeidet med Stellaris danseteateri Hammerfest har vart i et par tiår. Degir følgende omtale av sin musikk-med-arbeider (på hjemmesiden til Stellarisdanseteater):Halvdan er komponist og musiker. Han har samarbeidet med Stellaris DanseTeater / Solveig Leinan Hermo i over 15 år, i bl.a. Dunongen og Tempusegget, Geidosis og som komponist i Utsatte Strøk, Rissninger og I Hengende Snøre. Videre har Halvdan laget små og større verk til Stellaris. I år (sc. 2006

– tilføyd av ØS) kommer Halvdan også til å medvirke i En som Mæ. Halvdan har keyboard og stemme som hovedinstrumenter. Han har samisk og an-nen etnisk musikk som utgangspunkt i de fleste komposisjonene. Halvdan lager musikk til teaterforestillinger, tv- og videoproduksjo-ner, radioteater, utstillinger, museer, CD, kor og instrumentensembler og har oppdrag for kirkelige og pedagogiske miljøer osv. Han har reist for Rikskonsertene og hatt utallige konserter med samisk musikk.

O gså danseforestillingen I hen-gende Snøre av Solveig LeinanHermo, har fått musikk av

HalvdanNedrejord.Herharkoreografenvalgt et kystsamfunn som ramme rundtkoreografien.Fiskoghavstårsentralt.Deterenrespektforennæringogetkystsam-funnsomharinspirertnokenforestillingfra eget oppvekstmiljø. Gjennom dansogbevegelse,ordogmusikksattinnienvisuellsammenhengvisesetmangfoldavstemningersomtangeresivandringerfraet opphav til i dag. I sentrum står men-nesketogfiskensomendelavetnæringsfundamentsomburdesikrebosetningogkulturlangskysten.

D E N K R E AT I V E H A LV DA N

E t helt annet eksempel illustrerernoe av hans arbeidsform. NemligdetbidragsomHalvdangadadet

russiskeMurmanskkirkekorforetparårsidenlansertesinCDmedjulesalmerfraNordkalotten, fremført på Nordkalot-tens ulike språk. Halvdan var musikalskogspråklig-les:fonetisk-konsulentellerskalvikalledetinspisient.Hanhjalpkor-medlemmenetilåfåtaketpåbådetonenog uttalen i de ulike nabospråkene somdevillebenyttepåCD-en.Detvarbareå lytte til kassetter og CD-er, som Halv-danvedhjelpavspråkbrukerefradeulikelandhadde fått laget til.Lytteoggjenta,utalligeganger– tildetettermyearbeidkunne tasoppog fremføres.Vedet sliktomfattendearbeidhjalphanogsåandretil

–iordetsrettemening–åkryssegrenser.OgHalvdanbidrotildetsomogsåliggerhampåhjertetåfåfrem:musikkenforener

–påtversavspråkoglandegrenser.

Halvdan bruker også sin oppfinnsomhettilåsamleinnlyderognaturensmusikk.Og noe av dette inspirerer til bruk i dethan siden produserer. Illustrerende ernoenopptakinaturensomviserhvordandet kreative kommer godt til syne, somnårhanforå fåopptakavfuglesangbin-der trådløst mikrofonutstyr til plankebå-terogsenderutderdverggåsasvømmerpågod avstand fra vanlige mikrofonbærereogmikrofonstativ.

M usikervennenIvarJarleEliassensammenfatter med følgendeord,hvahansynesatHalvdan

representerer:”Halvdan er nyskapende, og hans kreativitet kommer frem ved at han skaper nytt av eksisterende former. Og det berører noe i oss.”

�2

�3

M usikerenF r o d eFjellheim

har i en årrekke ar-beidet med tradisjo-nell samisk joik ogkirkemusikk. Den grensen som syntes åværeubrytelig,erbrutt.Slikerdetsamis-keblittmersynligivårkirke.

”Kan du Frode fikse litt på melodien i den norske høymesseliturgien slik at den passer til det sørsamiske språket”,spurtejegi1992.Jegvar den gangen sokneprest i Snåsa, menhaddepermisjonien4-5ukeriåretforåværeprestblantsørsamene.Jegsåklartbe-hovetforåkommevidereiarbeidetmedå få en sørsamisk liturgi.Anna Jacobsen,sørsamisk språkkonsulent og mangeårigspråkarbeiderogjeghaddeoversattliturgi-entilsørsamisk.Menvihaddeproblemermedalleliturgileddenesomhartonefølge.Vifikkikkedetsamiskespråkettilåpassetilmelodiene.Detsammegjaldtogsåfleresalmer,blantannetsalmen”Måneogsol”somer endel av familiegudstjenestens li-turgi.Viprøvdefleregangerogmåtteleg-gebortarbeidet.Engangkonkludertevimedatdetsørsamiskespråketpassernokikketilkirkeligbruk!Detfaltossikkeinnåtrekkedenslutningenatdetvarmelodi-enesomikkepassettilspråketvårt.

Vi hadde proble-mer. Saken ble tattoppiÅarjelsaemien Gærhk o e j i e l e m en Moenehtse (ÅGM) /Utvalgforsørsamisk

kirkeliv, der prest for sørsamer var leder.Utvalget ønsket at det ble tatt kontaktmedFrodeFjellheimforåfåhjelpfrahammed melodiene. Frode Fjellheim haddepådentidenprofilertsegsomenmusikersomønskeråbrukedensamiskevokaltra-disjonennårhanlagermusikk.

FrodeFjellheimbleinviterttilnestemøteiÅGM.JeghuskergodtrommetpåSnåsahotell der vi hadde møte. Utvalget varspentepåhvaFrodevillesvare.Svaretvaret kontant nei. Han ville ikke lappe påde kjente melodiene i høymesseliturgien.Hanvilleskrivenymusikk.Oghanvilleta utgangspunkt i sørsamisk tonetradi-sjon,ijoiken.Viiutvalgetsåpåhverandre.Dettevarnyetanker:liturgibygdpåjoik!

DJ E V E L E N S SA N G

D et var mange motstridende tan-keråforholdesegtil.Ogdetvarmange følelser som knyttet seg

tilspørsmåletomjoikskalbrukesikirken.

Frode Fjellheim går nye veier:

JOIK I LITURGIEN - en mulig umulighet

Av Bierna Leine Bientie, prest for sørsamer

��

HeldigvishaddeingenavossiÅGMopp-levdepånærtholddensterkefordømmin-gen av joik som forekom i lule- ognord-samiskeområder,Menogsåvihaddefåttmedossivårbarnelærdomatjoikenikkeer”heltbra”.

T omasvonWestenskampmotbru-ken av trommer og joik kjente vi.Ogvivissteatjoikenbleidetstore

ogheleansettsomnoehedensk,noesame-nedrevmeddengangendetilbad”stokkogstein”.Vistodselvfølgeligikkeuberørtavatjoikenhaddeblittdemonisertavkir-kensmenn.

Pådenandresidehaddeviiutvalgetvedflereanledninger snakket sammenomatdet umulig kunne være riktig at en mu-sikktradisjon i seg selverdemonisk.Detmåtteheller værekonteksten sangen fun-gerer i som er bestemmende for om enmusikk-typeerdemoniskellerikke.Flereavossiutvalgethaddeopplevdeldreslekt-ningerjoike,ogdethaddeviopplevdsomnoevakkertogriktig.

For min del hadde jeg også den gangenkommet til at det ikke finnes gode teo-logiske argumenter mot verken brukenav fiolin, trekkspill eller joik i kirkeligsammenheng. Idag er jegkommet endaett skritt lenger: jeg vil sterkt beklage atjoiken ble stemplet som demonisk. Detgjaldtdessverreikkebarejoiken,menaltdetsamiske.Skullesamenebliskikkeligekristne,måttedeleggebortaltdetsamiske.Detflestesamiskekulturelementerhaddejolinjertilbaketildenførkristnetro.Språ-ketkunnedefåbeholde inntildekunnenorskskikkelig.

Deterpåtideatkirkennåtydeligtarav-stand fra demoniseringen og viser at sa-miskekulturelementererfulltutbrukbareikirkeligsammenheng.

” E N B E R I K E L S E FO R H E L E VÅ R K I R K E ”

V i stodmedandreordmedmotstri-dene tanker og følelser da FrodeFjellheimvillelagesørsamiskliturgi

bygdpåjoiken.

Etter litt nøling, fikk Frode Fjellheim etklarsignalomåstartesittarbeid.OgstorvarspenningendaFrodeskullepresentereresultatetavsittarbeidforÅGM.Visatteoss rundt pianoet i Fjellbu-salen i Stifts-gårdenforåhøre.Detbleetstortøyeblikkdaviforførstegangfikkhøre”Kyrie”og

”Gloria”idensørsamiskeliturgien.

Vi hentet biskopen. Han måtte også fåhøre.FinnWaglelyttetogoppsummertemedåsi:Detsamiskeerenberikelse forhelevårkirke!

Ijanuar2007bledensørsamiskeliturgienlagtutpåhjemmesidentilNidarosbispe-dømmeråd (nidaros.bdr@kirken.no) slikat alle som trenger noter og tekster kanforsynesegogbrukealtellerdeleravdensørsamiskehøymesseliturgien.

Å S K A P E E N SA M I S K L I T U R G I E R M E R E N N Å OV E R S E T T E F R A N O R S K

D avihenvendteosstilFrodeisintid,haddevioppgittåtvingedetsamiskespråkettilåpassetilme-

lodieneidennorskehøymesseliturgien.Vitroddedengangenatdetåskapeensørsa-miskliturgibarehandletomoversettedennorske teksten til samisk. Språket måttetilpassesmelodieneognår ikkedet gikk,såfikkmanjusterelitt,menbarelitt,påmelodiene. Frode sa med en gang at detville han ikke være med på. Han villeskrivenyemelodiersompassetdetsamis-

��

ke språket, oghanville tautgangspunktisamiskmusikktradisjon.Idagtenkerviat det å skape en samisk liturgi handlerom å ta utgangspunkt i den samiske vir-keligheten,ogsånår teksteneskal skrives.La meg nevne et eksempel. Da vi arbei-detmeddåpsliturgien,vardetnaturligåla fadderne få en mer synlig rolle underselve dåpsgudstjenesten ettersom fadder-nesoppgaveogrolletradisjoneltstårsterktide samiskemiljøer. Iutkastet tildåpsli-turgistårdetderforatfaddernegårframikoretogenavdem,påvegneavdeøvrige,leserenerklæringsombegynnerslik:”Deterenæreogengledeforossåblifadderetil (barnets ellerbarnasnavnnevnes).Vivilbeforbarna.”

Vi somarbeidermedde sørsamiske litur-gieneharmedandreordgjennomgåttenprosess.Detharogsåskjeddeenendringikirkendermanpå70-talletvillehaenensliturgiforhelelandet.EnskullekunnegåinnihvilkensomkirkeiNorgeogfinnedensammeliturgien.Idagtenkerenmeridenretningatdetmåværeromformang-fold.Troenfinnermangeuttrykk.

D E T SA M I S K E M Å H Ø R E S - O G S Y N E S

A rbeidet med å få en sørsamisk li-turgi går parallelt med et arbeidmed å få det samiske synlig i kir-

ken.Detersørgelig literundtomkring iskandinaviske kirker av kirkeutstyr somtarutgangspunktidensamiskekulturen.

ÅGM ønsket for noen år siden å se nær-merepådet forholdet. I forbindelsemedreisentilsamiskekirkedageriJokkmokk,bledetarrangertenstudieturforåbesøkekirkene på veien mellom Snåsa i Nord-Trøndelagog Jokkmokk.EtterSnåsakir-

kestodRøyrvikkirkefortur.Detbleennedslående opplevelse. Der fantes ingen-tingsomkunnetilsiatdetteerenkirkeiénavdekommunenederdetermangesa-mer.Idennekirkenvardetingentingforøyet, men heldigvis noe for øret. Dennemenigheten har en gudstjenesteordning,godkjentavbiskopen,somsieratdetskalvære et visst antall gudstjenester med sa-miskspråk.

I flere av de svenske kirkene var det om-vendt. Ihovedkirken i Sorsele for eksem-pel,lysteetstortglassmaleriimotoss.DerstodensamekvinnemedtobarnisamtalemedJesus.Hervardetnoeforøyet.Menidennekirkenvarsamiskspråkfraværendeiliturgi,salmesangogtekstlesinger.

Etterdenne reisen frakirke til kirke, framenighet til menighet, oppsummerte vimed at det var godt, svært godt, å møte

”noeavsitteget”ienellerannenform,ogatdetvarvondtåopplevedetmotsatte.Enavdeltakernesaatdettevarsåfølelsesmes-sigsterktathunbleheltslitenogathunmåtte kjempe med gråten mange ganger,bådenåropplevelsenvargodognårdenvarvond.

Undersamiskekirkedagervardetsamiskenærværendeisterkgrad.Densørsamiskeliturgien ble brukt i flere gudstjenester.Detmesteforegikkpådetresamiskesprå-kene: nord-, lule- og sørsamisk. Samiskefarger og symboler var godt synlige. Sa-miskekirkedagerblenoeheltspesielt.

Betydningenavåfinne”noeavsitteget”ikirkeromogmenighetslivharblittmerogmer klart for oss. Og ikke minst gjelderdetdeungesamer.Detvilbliavgjørendeforhvorvidtdevilfinnesegtilretteivårkirkeogoppleveatdenerfordemogså.

��

M E D L I T U R G I E N T I L F E S T S P I L L E N E I N O R D - N O R G E

D a Frode Fjellheim ble spurt omå være årets komponist for fest-spillene i Nord-Norge, tok han

utfordringen.Hanvillearbeidemermedmusikkinspirertavjoiken.

-Jeghaddejoikenihodet.Ogdetvilleblispennendeåskapemusikktilbrukietkir-kerom,fortellerFrodeomsittarbeidmedenkirkekonserttilfestspilleneiår2000.

- Kirken har alltid vært en arena for mu-sikk og sang. Samtidig har kirkerommetsinegenatmosfæreogstemning,ogernoelangtmer ennhva en konsertsal kanbli,føyerhantil.

Under kirkekonserten i den gamle stein-kirkenpåTrondenes, lødmusikktydeliginspirertav joikensammenmedgammelkirkemusikkmedlatinsketekster.Detbleen spennende kombinasjon der den enemusikktradisjonen speilet seg med denandre. På den måten stod hver av dissetradisjonene tydeligere fram i spennendekontraster, men også i vakker samklang.Konsertenblebearbeidet ogutgitt på enCD:”Aejlies gaaltije / Hellig kilde”.

For denne innspillingen fikk Frode Fjell-heim Spellemannsprisen i åpen klasse i2004.

-Jegharikkefåttmedmegnoensperrerframinoppvekstsomsieratjoikersyndigel-lerubrukeligienkirke,sierkomponisten.

-Jegharhellerikkeopplevddirekteangreppådetjeghargjort.Selvfølgeligvetjegatdetsnakkesikrokene.Menjegharendaikkefåttnoennegativereaksjoner.Enmågjøredetenmenererriktigogtaimotkor-

rigeringer, hvis begrunnelsen er god, sierFrode.Hanfortellerathanskullemedvir-keienkonsertiKautokeinokirkesammenmedToneHullbekkmosomskullesyngenorskereligiøsefolkeviser.Mensøknadenom å få holde konserten ble avslått medden enkle begrunnelse at konserten var

”upassende”.EllersharikkeFrodeopplevdavvisningavsinmusikk.HankanderimotfortelleommangefineopplevelserikirkerbådeiNorgeogSverige.

S TO R E Ø Y E B L I K K

D et er noe spesielt med Nidaros-domen, sier Frode Fjellheim ogfortelleromenkonsertmed”Ni-

darosdomenspikekor”.Jentenehaddeøvdinndeleravdensørsamiskeliturgien.SelvjoiketFrodeforåtydeliggjøreatjoikenerutgangspunketforhanskirkemusikk.

Frodenevnerogsåenkonserthanfikkhasammen med ”Transjoik” i en liten rød-malt kirke inne på området til museet iUmeå. Kirken kunne ikke romme flereenn30-40mennesker,minnesFrode.

-Nårvitarjoikeninnikirken,gjørviikkenoeannetenndetdegjøroghargjortver-denrundt.IAfrikablirsangenogmusik-kenpregetavdelokaletradisjonene.Denvestlige kirkemusikk er preget av orgeletsom var det vanlige instrumentet i Eu-ropa.Degjorde ikkenoeannetennå tainnikirkendetsomdehadderundtseg.Hvorfor skulle ikke joiken kunne pregemusikkenikirkenherhososs?spørFrodeFjellheim.Såleggerhantilatdetervissejoiketradisjoner somhan ikke tar i bruk.Joike-tradisjonen er så mangfoldig. Hanharblant annet ikkegjortbrukavde så-kaltepersonjoikene.

��

” D E M O N E R O G E N G L E R ” - E N A R B E I D S T I T T E L

I mars2007blirdetetterplanenepre-miere på et teaterstykke med bådesalmer, joik ogdans.Det erÅarjelh-

saemien Teatere / Sørsamisk teater somsetteroppstykketisamarbeidmedFrodeFjellheim.

Da de begynte å planlegge forestillingensomnåharfåtttittelen”Eatnemen Vuelieh / Jordens sanger”,haddedeenforeløpigtit-tel:”Demonerogengler”.Igjenservihvordyptdetsitteriossatjoikenhørertildetlave, mørke og demoniske. Salmesangenderimothører til lysetogdethimmelskeder englene bor. Dansen er heller ikke

”heltgod”.

Vi kan le av arbeidstittelen. Eller vi kangråte,forunderliggerdetmyefrafortidensomvibærermedossilangtidframover.

Idagglederviossover atbiskopen iNi-darosgodkjenteden sørsamiske liturgien

-bygdpåjoiken-tilbrukivårkirke.

��

��

T ittelen avslø-rer ved førsteøyekast et

tankekors: ikke atVårherre er til stedeogsåiNordensParis,

-menmuligheten for atGud ikke skulleværeher:Denerenunødvendigerklæringmed mindre man oppfatter den retorisk:Gudgjørikkesittnærværavhengigavnoeellernoenannen;mantrenger ikkestillesegspørsmåletomGudertilstede–heriVårherresegenlandsdel.

”Gud i Tromsø” er en spore til å si noeutfyllende om hvordan troen på Gud ersynligmellomoss;hvordandetroendeogtvilendeforholdersegtilsinGud.Jegvilgjerne gå videre og peke på noen drøm-mer for hvordan vi kan være med på åforme framtida slik at flere kan oppleveatGuderåfinneiTromsø.Detteerikkeenvitenskapeligartikkelmedfotnoterogdiskusjon av ulike teorier; men mine ob-servasjoner og tanker.Hvordanmøter viGud,oghvordanmøterGudoss iTrom-sø?Hvilketankerharmenneskeneomdethellige? Hvilke utfordringer står kirkene,somsynlige forvaltereavdethelligeover-for?Hvordanarbeider vi for atflere skaloppleveatGuderåfinneidennebyen?Ihovedsakviljegtautgangspunktidende-lenavvirkeligheten jegkjennergjennomDennorskekirkesvirksomhetiTromsø.

Hvor sitter troen hen hos menneskene?I tanken, i hjertet, i munnen, i beina?HvordanviserGudsegmellomoss?Baremellom kl. 11 og 12.30 i visse praktbygg

spredtrundtibyogbygd, - eller? Hvamedde foldedehen-der, fortvilte barnsom får hjelp til åskvære opp, tilgivel-

semellomdesomergladeiogavhengigeav hverandre, barmhjertighet, vennlighetoghjelpovereisengpåeninstitusjon,me-disinskhjelpogsykepleie,beskyttelse forden som er utsatt for vold og kan søketilfluktpåetkrisesenter?Laossdranoenkjappetall:I2006serverteKirkensbymi-sjoniTromsømattilmangegjester.Dervar Gud. 150-200 ungdommer brukteungdomsklubben ”Treffpunkt” i Krokenjevnligsometfaststedåværeinnom.Dervar Gud, gjennom voksnes omsorg ogkjærlighet for ungdom i en drabantby. I2005ble665barndøpt,72000menneskerkomtilgudstjenester,ogvel 13000men-neskergikk tilnattverd i ei av statskirke-kirkeneiTromsø.

G udstroen i Tromsø manifestererseg på et utall måter. 130 nasjo-nalitetererrepresentertiTromsø

(1.1.2006): det er et mangfold av trosfor-mer,bådeikirkerogiandretrossamfunn.TroenpådenkristneGud–blaorganisertgjennom Statskirka, katolikkene, pinse-vennene, baptistene, Frimisjonen, Apos-tolisktro,Metodistkirken,Frelsesarmeen,Frikirken, Jesuskirka,KristentFellesskap,Sammenilovsangogbønn,Adventistkir-ka.Normisjon, læstadianerepåStrimme-lenogpåHåpetogandresteder,Fjellheim,

-mangeharsinegenleirogsittegetstedåmøtes.Detfinnesendaflereennde somernevnther.

GUD I TROMSØ Av Herborg Finnset Heiene,

domprost i Tromsø

�0

T R A N G FØ D S E L

T romsø har en stolt historie somhjembyforfrikirker.Dissenterlovenfra1845gabegrensetreligionsfrihet;

”Dissentere, eller Saadanne, som bekjende sig til den christelige Religion, uden at være Medlemmer af Statskirken, have fri offentlig Religionsudøvelse inden Lovs og Ærbarheds Grændser”: det ble nå lov til å tilhøre etannetkristenttrossamfunnennkongenskirke. Allerede i 1856, bare 11 år etter atDissenterloven kom, koker det i Tromsø.OmvifeksleserYtrebergsbyhistorie,kanvisehvordanhantrekkerlinjenefrasosialbevisstgjøring,opposisjonmotembetsvel-detbådeinæringslivogipolitikk,ogendyperesosialogreligiøsoppvåkningsombakgrunnfordetsomnåskjer.Dannelsenavenavdetoførstenorskefrimenigheter(denandrevariSkien)ermedpååstartenoealdelesnyttidettelandet;attroendemenneskervillebryteutavdetstorefelles-skapetogdannesinegenmenighet–ogatde gjordedet. Jesu Christi Sande Aposto-liske Menighed varetfaktumiTromsø(dekunnedetmednavnføritidaogså).

Nåhørervihistoriensvingeslag:Nårme-nigheten ved utgangen av 1856, et drøythalvåretter stiftelsenhadde 117 innskrev-ne,voksnemedlemmerienbypåvel3000innbyggere,serviatdettevarenstorsak.Spenningerogstridfulgte.Hithørerogsåhistorien om de som kom til sin sogne-prestmedbegjæringomåmeldesegutavkirka.HensiktenvaråmeldeseginnidennystiftedeJesuChristiSandeApostoliskeMenighed i Tromsø. Sognepresten nek-ta.Defikk ikkemelde segut ;demåtteklage til Stiftsamtsmannen; fylkesman-nen– somgademden rettdehadde tilåselvåtaavgjørelserireligiøsespørsmål.JesuChristiSandeApostoliskeMenighet

bleetterhverttilFrimisjonen,denlokaleMisjonsforbunds-forsamling og kunne ifjorfeiresitt150års-jubileum.Enskikkeligstayer,medandreord!

M A N G FO L D E N R I K D O M

IdagermangfoldetavtrossamfunnogkirkeligefellesskapiTromsøstortogmangeartet.Detervigladefor.Det

harikkealltidværtslik.Dessverreharmis-tenksomhetogfiendskapilangeperioderpregetforholdetmellomdeulikekirkene.Jegergladforatvierkommetinnienan-nentid,hvorvikansepådenstorekirkeli-gefamiliesomenrikdom.Viharbrukfordet.Viharbrukforatvierforskjellige,ogi den økumeniske kirkefamilien skal detfåværesliksomdeteriandrefamilier:vimåheldigvisikkeværelikeensforåværeislekt.Menvivetatvihørersammen.Detvisersegfeksgjennomtidligmorgenbønniforsamlingshusogrådhus.Offentligein-stansersomarbeidermeddesomhardetvanskeligst, ernoen avdegruppene somhar satt ord på tiltak eller grupper somkan trenge forbønn og uttrykker gledeoverdenomtankeninitiativetviser.Klos-teretKarmeleretbankendehjerteibønnfor Tromsø. Langt flere enn de troendekatolikkeroppsøker søstrene for samtalerogforbønn.

M A N G E FA S E T T E R

G udiTromsøeretfenomenmedmange fasetter. Bor du i terras-seblokk på Stakkevollan eller

i ei bygdpå yttersida avKvaløya er livetditt ganske forskjellig - og kanskje ogsådittforholdtilGud?Iallefallheltsikkertdittforholdtilkirka,hvisduhørertilsistegruppe-rettogslettfordisjansentilatdu

��

kjennerprestellerandrekirkeansatteøkerproporsjonalt med minkende innbygger-tallidittlokalsamfunn.Selvominternettog nye kommunikasjonsformer er medpåå forandrevårt synpåverdenogvårtforhold til de store ideer om hva som ersantogusant,erdetendeltingsomikkehar forandret seg: Til tross for GPS i bi-lenogbedre veier kandu fremdeles følebehovforåsendeetsukktilVårherreførdutarfattpåetvanskeligveistykkeinntilTromsø–merennomduutålmodigven-terpåenbusssombringerdegdenkorteveieninntilsentrum.Determangesomhar arbeidsplasser hvor man føler behovfor å tenke om englevakt som mer ennetuttrykk.

Tromsøeridagenbymedstortmangfold.Vilikerdet;viernysgjerrigepåmyeavdetsomernyttogmøterdetmedpositiv in-teresse:Tromsøerenanti-rasistiskby,enfredsby, enfilmby, en ambassadørby i ar-beidetmotHIVogAIDS,enteaterby,enishavsby,enuniversitets-ogutdanningsby,en”OL-wannabe-by”,enutelivsby.Betyrdettenoeforhvilkespørsmålmenneskenestiller?Deterutroligmyesomforegår,ogmange fora som ønsker å snakke om destorespørsmålilivet,-deterogsåenstoråpenhetforåsnakkemedmenneskeromgudstroogeksistensiellespørsmål.Skrapervilittpådenneoverflatenavforskjellighetkommer vi snart, for de fleste av oss, tilenkollektivarvoghistorie somogsåbæ-rer med seg felles erfaringer i forhold tilgudstro.

FO R B I N D E L S E N ” T I L BA K E ”

F ormangeerspørsmåletomhvemvierogsået spørsmålomhistorieogtilhørighet-omhvoroghvavikom-

merfra.Deallerflestekommerfraetlite

samfunn,eibygd.Enavtrådenetilbakeerknyttatilkirkasomsamlingspunktibyg-daogsomharværtmedpåviktigehendel-serienkeltmenneskersogslektersliv.Etteksempel på felles bakgrunn er somme-rens”dager”imangelokalsamfunn,ellerkirkehelger.Detvisernoeavfolkseierfor-holdtilkirkene,omenforbindelsetildestorefortellingeneomtilhørighet;omdeter Gåsvær, Helgøy, Hillesøy eller andresteder,erdetmeldingerommyefolksomkommer.Deterendelavfortellingaomåhøretil:VivetatGudstroaerogharværtensamlendekraftforosssomborinord;kirkaharværtettilfluktsstedogetstedfortakk,klageogtrøst.Idenkaldetreenighetavhav,stormogkulde,somArthurArnt-zenformulererdetsåtreffende.

F R A M O N O P O L T I L F L E R T Y D I G H E T

D et er ikke lenger noen selvsagtsammenhengmellom”kirke”og

”Gud”.”Livssynsmarkedet”er etordsominnebærerennyvirkelighet.Den-neerkjennelsenharseget innoverossdesiste10-15årene.Kirkeneerikkedeenesteinstitusjonenesomønskeråværeforvalte-reav”dethellige”ellerGud.Kirkaharensterkposisjonifolket,sombæreravGuds-riketshemmeligheterogkraft.Detteerenskattsomkirkamåviteåtavarepå:Vågeåholdefastpåsinegenartogsittbudskap,menogsåvågeågånyeveierellersiifranårdettrenges.

Detstore,enhetligebildetavvårfelleshis-torie erbruttopp. Ibyens liv erGudogtrotilstedeiulikesynlighetsgrader:noenganger helt opp i dagen og noen gangersom en skjult understrøm, eller som re-steravnoesomvar. Påulikemåterbyg-germenneskeneogså i dennebyendettebildetsammenigjenogdesignersinegen

�2

tro.Vikanmøtedet idåpssamtalermedforeldresomikkeerheltsikrepåomdeter vits i ådøpe sitt lille barn,mende erheltsikrepåatdeønskerågjøredet:Iallefall for bestemors og tradisjonens skyld.Når slike standpunkt kommer fram ogmankansnakkeåpent,blirdetspennendedåpssamtaler:kanskjekandetåpneforenannen erkjennelse, som også gir rom foråværeunderveis?FordetervelikkeGudsom forlanger den klippefaste tro og deferdigtygdesvaravalle?Dukanmøtedethos en konfirmant som tumler sammentanker fra hinduisme og kristentro i eneneste saus – med største selvfølgelighet.Hvordan gårman inn i disse samtalene?Hvordan viser man dem forskjellen? An-takeligbest gjennom levd liv,ogmindregjennomord.

Ikkealleharkommet skrammefrieut avoppvekst iulikereligiøsemiljøer.Mangehar erfaringermed seg som trenger åbe-arbeides,foråfinneframtildenGudsomtar imot dem som voksne, tenkende ogsannhetssøkende individer. For noen erdet sinne som er mest framtredende, forandrekjærlighetssorgoverdetmiljøetdehar vokst fra og somde erfarer ikkeharromfordemmer.Noenerferdigemeddet.Noen kan ha valgt en samlivsform ellerfunnetframtilenseksualitetsomerufor-enligmeddetdelærtehjemme-kanGudpasse inn idennenyeverden-eller tålerGuddetteavoss?DabiskopOlaSteinholtgikkavforpensjonsalderfornoenårsiden,vardetenstorgudstjenestemedpåfølgen-dekirkekaffemedenuendelighetavtaler.Detsomgjordestørstinntrykkpåmegvarikke talene, men det første som skjeddepå denne kirkekaffen; inn gjennom dø-renetillokaletkometkorsomsang”Ohfreedom”.DevillegjennomdennesangentakkebiskopOla.Korethette”Skeiverøs-

ter”.Detvarderesmåteågiresponspåenav de mest stormfulle saker i vår kirke idensistetida.

D E T KO L L E K T I V E U N D E R – T R O E N S PÅ G U D S N Æ RVÆ R O G I N N G R I P E N

S elv idenblaserte”storby”opplevesunderet noen ganger. Den storehappening i Tromsø i 2005 var

46664Arctic, uka med fokus på kampenmotHIVogAIDS,ogsomhaddekonser-ten11.junimedNelsonMandelatilstedesomhøydepunkt.Påforhåndstoppaikkeregnet: ”Nordlys” hadde bilder av søle-havet der publikum skulle stå. Faren forkatastrofevaroverhengende,forikkeåsienhårsbreddunna.Ommorgenen11.junirulletsolaskyeneoppsomeimatterullesav gulvet. Soløyet hang over Tromsøsun-detmensJohnnyClegglektesegpåscenenhalv treomnatta.Domprostenmåtte tabeinafatthjem,fordienstorgudstjenesteventetnestedag,ogrisikoenforforsovelseøkteproporsjonaltmednårmankomsegiseng:DavivandraheimoverTromsøbruasammenmed andre lykkeligemennesker

-da tror jegTromsøkollektivt troddepåGudsnærværoginngripen;Detvaretun-der.Etunderatarrangementetfantsted,atmenneskerumiddelbartgreptakidenbæ-rendetankenomsolidaritetogrettferdig-het,ogatVårherreendeligsendteutnoenforåskruavdusjen:Detvaretunder!

M U L I G H E T E N E S K I R K E?

D et stilles også andre og størrekrav til kvaliteten i gudstjenes-telivennfør.Førhaddepresten

oglokalmenighetenfåkonkurrenter.Idag

�3

kryrdetavdem.Vierblittkonkurranse-utsatt.Media fyllerdagen framorgen tilkveld med underholdning, bilder og lyd.Kampenomfolkstidogoppmerksomheterhard.Nivåetpådetilbudsomformidlesimedia,erteknisksettuslåeligfoross.Deterikkenokåmontereoppenvideokanon.Detkrevesmye,myemerforåhevdesegikonkurransen.Ogsåikirkenerdeteninn-byrdeskonkurranse.Detmerkesgodtnåravstandenemellommenigheteneerkorte.Desåkaltvellykkedeogkreativeprestenetrekker folk og tapper andre menigheterforressurser.Menigheteneogkollegeneerblittmerkritiskeogvethvade forventersegavenprestidag.

Kirka må være på banen, oppsøke men-neskerogvisesidetoffentligerompåenannen måte enn før. Å kjenne til tidenspulskreverkunnskap,oppmerksomhetoggode ører. På dette området kan medar-beideretrengemerkompetanse,oppmunt-ringogmotivering.Oppgavenmedåvære

”kirkelige ansikter” i det offentlige rom iTromsø er krevende, fordi det offentligeromersåuensartetmøblertoginneholdersåmye.Sliksituasjoneneridag,vetjegatbåde ansatteog frivillige i kirka girmyeavsinekrefterogsintid,ogdeterfantas-tisk.Skalvikommevideremedåhatidogromtilådeltaiandresamtalerenndeviførernå,måmanvågeåtadiskusjonenomhvordan vi prioriterer. Ikke bare innad ikirke-Tromsømedettrangtbudsjett,meni større grad også gå ut til beslutningsta-kereidetoffentligemeddevanskeligetal-lene,-ogtamedfortellingeneomaltdetgodesomskjer.

IfjorvarfeksKirkeligFellesrådssamledebudsjettlikeliteellerstortsomoverforbru-ketihelse-ogsosialsektoren.Hvilkereellevilkårfinnes forå satseoffensivt i en tid

hvor lite gjør seg selv? Jegmøterdyktigemedarbeideremedgodeideertilnyetiltak.Ideenetrengerflereressurserforåblireali-sert,mulighetenestårogventerpåfolktilårealiseredem.Jegblirsågladfordesomikke gir opp, men som ser etter nye for-merforsamarbeidognyetiltakhvorgode,byggende tingkan skje.Mindrømer atdetteskalåpnekirkenes fellesskapfordesomidagføleratdehørertil–menikkepasserinn.

L I K H E T O G M A N G FO L D

H va skjer så i Tromsø? Hvordanstår det til? Går det an å settepånoenlinjerhvordankirkelivi

Tromsøer?Laossdraetkortrissoverhvasom skjer i deulike sogn:Kroken ”komutilyset”i2006:Iløpetav2005skjeddeunderet; det blei bestemt at kirke skulledetbli,grunnsteinenkompåplass,bom-berommet blei forlatt, og pinsedag 2006bletokirkeromvigslaisammebygg:etttilkirkefordøveogetttilsognekirka.Byg-gekirkeerenting,åfylledennoeannet.Beggedelerkreversitt,ogKrokenhartattetkvantesprangibesøkstall.Barnekor,fri-luftskonfirmanter, lokalsamfunnssamlin-ger,gudstjenesterogkirkeligehandlingerfinnerromiegenkirke.Krokenharfokuspåbarne-ogungdomsarbeidogertilstedeilokalsamfunnetKroken.DetharskjeddmyegodtiKroken-kirkaallerede,ogkirkaiKrokenerlokalsamfunnetskirke.

Tromsøysund og Ullsfjord er ensammensatt størrelse. BydelenTromsdalen glir over i landsbygda

innoverRamfjord,ogdissebygdelageneersammenmedUllsfjordimyesterkeregradpregetavlæstadianismen.Prestenmåsomliturgforholdesegtiltoliturgier;gammel

��

og”ny”.Tromsdalenrommerbeggedisseaspektene, og tar man utgangspunkt iTromsdalen kirke, Ishavskatedralen, (detbygget den gjennomsnittlige Tromsøvæ-ring er stoltest av, og som de som likerfineordkallerettavTromsøsikoner)fin-nermankonserter,utprøvingavliturgiskstoff,ulikediakonaletiltak,noearbeidforbarn,mensrestenavdissesogneneharenstruktur som ligner Hillesøys (se lengerned i artikkelen). I Tromsøysund er detmangesomvilværemedogdefinereGudiTromsø,hverutfrasittståsted.Deterikkespenningsfrittåskullerommetradisjonogmodernitet.Detpregerogsåtjenestensomkirkeligansattidissesognene.

E lverhøyharden siste tidadefinertseg som ”kulturkirka”. Det er eninteressant betegnelse. Ikke ment

eksklusiv,menmenighetsrådetønskersær-ligåprofileremenighetenskulturarbeid.ITromsø er ”denhvitmaltekirke” rød:El-verhøyerblittkirkasomtarimotmangekirkeligehandlinger,dåp,gravferd,vielser.Medetstortfolketallogmangeskolerogbarnehager i sognet, er både barne- ogungdomsarbeidogsamarbeidmedbarne-hagerogskolererdissefaktorenesammenenstorutfordringforElverhøy.

Kvaløy er ett prestegjeld med tresogn:Kvaløy,SandnessundogHil-lesøy.KvaløyerdetsognetiTrom-

søsomklarestpregesavdenlæstadianskebevegelsen.Sandnessundhartygdepunk-tet av sin befolkning på Kvaløysletta, oghererdet interimskirke i skolensgymsal.ISandnessunddrivesdetten-singogklubb-arbeid i samarbeid med konfirmantar-beidet.Kirketomtaerklar,ognestefelleskrafttakforkommuneogfellesrådmåbliåfådennekirkabygd.I likhetmedKro-kenkandenkommetilåbetymyeienby-

delmedlitesynligelokalsamfunnsbaserteaktiviteter. Hillesøy er det tredje sognet,

-semeromHillesøyseinere.BådeSandnessundogKvaløyharetklartdefinert befolkningsmessig tyngdepunkt,ogmange småbygder.Både i forhold tilkulturelt og religiøst ståsted er det storevariasjoner.Hererdetromfornærhettilendelavkirkensbrukerepåenheltannenmåte enn det de store urbane, menighe-ter kan tilby. Nærheten mellom prest ogmenighet blir annerledes. I likhet medi Tromsøysund er reisetid en faktor sommåregnesmedpåenannenmåtenårar-beidsplanerlegges.Deterliteekstratidtildeoppgaverman”kan”gjøresomprestiforholdtildeoppgaversommåløses.

G rønnåsenerogsåetsognmedenhistorie”før”og”etter”kirkebyg-ging. Grønnåsen kirke er 10 år,

og medarbeidere med stort engasjementhargjortetsolidarbeidmedprofileringavgudstjenesteliv;deltakelseavbarnogungei gudstjenestene, integrering av forsøkmedliturgiskeuttrykkogetriktmusikk-liv. Nærheten til universitet og sykehuspregerbefolkningen,medenhøyereandelhøyt utdannede kirkegjengere, Dette girmange kompetente samarbeidspartnerei menighetsarbeid og – råd. Samtidig erGrønnåsen ”hjem”for en svært fortettetbydel somStakkevollan,med enhelt an-nen sammensetning av beboerne, bådeøkonomisk,kultureltogreligiøst.

D omkirken midt i sentrum harogså sine utfordringer. I likhetmed mange andre sentrumsme-

nigheterinorskebyererbefolkningenkul-tureltogreligiøstmangeartet.ITromsøerdet også en særlig utfordring knyttet tilmanglende menighetshus, som arena forandre aktiviteter enn gudstjenester; det

��

er ikke alt som kirkens bakerste rom eg-ner seg likegodt for.Domkirkenerblittsamlingssted for felles ten-singarbeid formenighetene på Tromsøya. Se mer omDomkirkenunder.

T rosopplæringsprosjekteter for tidaenegengrein.DetremenighetenepåselveTromsøya,Grønnåsen,El-

verhøy og Domkirken er området detteprosjektetdrivesi.Fellessatsingpåbarne-og ungdomsarbeid gjennom f eks baby-sang, gudstjenesteverksteder og fotokursogiårmusikalforkonfirmanteneharhattgoddeltakelse.Itillegghøstermanviktigeerfaringermedsamarbeidoversognegren-sene,bådemedhensyntilorganisatoriskeogmenneskeligesider.

Laossnågåvidereogtatoeksemplerpåhva”GudiTromsø”rommer:

BY K I R K A: D O M K I R K A S O M E K S E M P E L .

E ttavdetrekkenesompregerTrom-sø,eratdenerlitenselvomdenerstor;mangenettverkfungerergodt,

deneroversiktligoggjennomsiktig.Denharetgeografisklitesentrum,ogfratårnetiDomkirkasermanganskemye:Mansermange mennesker, folk er ”på vandring”forbi kirkas dører til alle døgnets tider.De har sitt daglige arbeid i sentrum ogerpåturtilellerfraarbeid.Hvordankanmanværekirkefordem?HvordankanviskaperomhvorGudkanhøresogmerkes?Nårdeterhelg,erdetheiltandre.Parkenrundt kirka fylles opp av mennesker omsommeren– i en avde få grønne lungeri sentrum. I lokalene rundt Domkirkasveggerdrukner folk sineglederogsorger

–menviskalogsåtenkeatinnikirkaskal

folkkommeog løfte framsineglederogsorger.Deerturisterpåreise;nårdekom-mer innomvårdør,da skal vi ansedemsompilegrimer,omdekommerfraKald-fjordellerKualaLumpur:detenneretlys,ber en bønn og oppsøker kirka, det hel-ligerom,Gudshus.Desøkernoe–enteninnholdilivetelleretmenneskeåsnakkemed.ÅpenKirkefylleretromforflereavdissegruppene.Densistetidaharvisettatmenneskermedeikristentrofraandreverdensdeler oppsøker kirkene i Tromsø.Hvaaktivisererdethososs?Hvordankanvi ta vare på dem? Grønnåsen har akku-rat startet et vennskapsprosjekt med enmenighet i Malawi. I Domkirken hardevenneriEtiopia; iTromsdalenhardevennersomdriverbarmhjertighetsarbeidiArkhangelsk.

BYG D E K I R K A: H I L L E S Ø Y S O M E K S E M P E L

T romsø ermer ennbykjerne:Hvor-dan driver man kirke i et strøkav Tromsø hvor menigheten bor

spredt i hver sine bygder, og presten harmange lokalsamfunn å forholde seg til ?Pågrunnavmangeprekenstederoglangeavstanderkandetværevanskeligåholdesammendagliglivogkirkeliv:deterforfåmøtepunktermellomgudstjeneste-holdereogmenighettilatgudstjenesteneopplevessomannetennfrittståendehendelser.Ide-enomådrapågudstjenesteinabobygdaeriogforseggod,menfågjørdet.Prestenkommernårdeter”preik”ogbegravelse.Det gamle skillet mellom ”de omvendte”og”deverdslige”harinoenbygdergjortdetvanskeligåværeaktivgudstjenestedel-taker,forikkeåsnakkeomågåtilalters.Hvordan kan man bygge ned slike skil-ler,slikatdetopplevessomforenligmedet ”normalt” liv å søke nattverdbordet,

��

f.eks? Hvordan skape eierskap til kirkeog gudstjenesteliv gjennom deltakelse oginvolvering?

Etlangsiktigogtålmodigarbeidmedkor,speiding og klubbarbeid, folkelig delta-kelse i gudstjenester av gammel og ung,samarbeid med lokal frimenighet, åpnesamtalegrupper og bibelgrupper begyn-ner å gi resultater. En kombinasjon avforbønn i gudstjenesten som bønnevand-ringmedflerestasjonerrundtikirkerom-met, og med nattverden som en av dem,medintinksjonsform,gjørdetmuligåtaimot nattverden for flere. Her viser oftebarn og unge vei for foreldregenerasjo-nen. En slik forandring må både bes ogarbeidesfram.

A LT H Ø R E R G U D T I L

5juni markerer FN Verdens Mil-jøverndag i Tromsø. Fokus i årer ”Melting Ice - a hot Topic”. Det

handleromnedsmeltingaav ispågrunnav de menneskeskapte klimaendringeneogkonsekvensenede får. I dennemarke-ringa har kirka også fått en viktig rollesom medspiller, ved å ta ansvaret for entakke-ogforbønnsgudstjeneste.NasjonaltproduseresmaterialeforåfeireSkaperver-kets Dag under dette perspektivet i allelandetskirkesamfunniukeneetterpinse.HeleGudsskaperverk,altdetsomGudsåpåogsyntesvarsåregodt,-inkludertvåregeneksistens,erifare.Deterfremdelesmuligåtagrepforåsnu:Herhvorviernå,måallegodekreftersammenarbeideforåendredestore,tungerammeneforklima-politikk,industriogøkonomiskestruktu-rer,måtenvileverogforbrukerpå.Guder

joenmegetpraktiskGud,somsattealtsåfintibalanse,gjennomalleskaperverketsfinurligheter,Hvordankanvi gjenoppret-tenokavdennebalansentilatvikanfort-setteåleveher?Deterspørsmålet,viharsvarene,mendettrengsetunder:VimåbeGudomåskapeviljeniosstilåvirkelig-gjøresvarene.”Gud”kanikkeisolerestilindividsfæren:HeleverdenhørerGudtil.

Vimåoppmuntre til å tenkenye tanker:en konsekvent måte å holde fram sam-menhengen mellom skaperverket og dentreenige Gud. Vi må våge å bruke våregamletankerogordomnærhetenmellomVårherre,skaperverketogmennesketinnidennerammen.Kanskjeerdetpåtidemedenvekkelse iTromsø–somi”gamledager”,dennegangutfra1.trosartikkel?

FO R H O L D E T T I L N AT U R E N – G U D I T R O M S Ø F R A E N A N N E N S Y N S V I N K E L?

Itidenesmorgen skapteGudmennes-ketisittbilde–medentenkende,re-flekterende,skapendesjel.Medevne

tildypeinnsikter,tilenfrivilje,medsam-vittighet. Mennesket er ETT. I de sisteåreneserviatkirkefolkleterettersporavGudpåandreområderennderdelettefør.Densistetidaharfeksdenkristnetradi-sjonen fra debritiske øyer vært populær;ogdesomharlett,synesdeharfunnetetlittannetbildeavGudenndetdeharsettfør:Hvakanvifinneidenneletingaetternoenyttogannerledes?Erdetbarekjed-somheten somhar tatt oss, - eller er detnoegenuintnyttomGud-ogsåiTromsø

–somvikanoppdage?

��

Østens tenkere søker og søkte stillhetenogkontemplasjonensro.Egypternedroutiørkenenpå sinåndelige reise -kelternegikk til sin ødemark- til de ytterste nesog øyer, over havet dit vindendrevdem,på vandring til nye steder. Slik kom detilIona,tilLindisfarne,tilVestlandet,tilFrankrike,jahelttilStGalleniSveits.Vifinner spor etter dem i Norge også; destoresteinkorsenepåVestlandet,vifinnerde samme korsmerkene i Skottland somvi finner i den eldgamle kirka på Tron-denes. Vi som ofte er så sentrert om våregenkultursfortreffelighet,hargodtavåfangeinnandreperspektiver.Denkeltisketradisjonenhar etmyemerpositivtmen-neskesynennmiddelhavstradisjonen.Dethar sammenhengmeddenkeltiske ånde-lighetssynpåheleskaperverket.Idenla-tinske tradisjonen ivesthar skaperverketblittsettpåsomatdetharenskademedseg - ja ofte blitt betraktet som ondt el-lerdirekte skadelig.Etterøstlig tradisjontilhørernaturenGudogikkemenneskene.Naturenog skaperverket erhellig.ÅøvevoldmotnatureneråøvevoldmotGud.Naturen eksisterer ikke for mennesketsskyld,menmennesketer til fornaturensskyldog skal byggebromellomnaturenog Gud. Både mennesket og naturen eravhengigeavGudforåeksistere,ogdeeravhengigeavhverandre.

Forossinorderdeøstligetradisjonerin-teressante.Kanskjeerdetpåtideåtenkeogtaleannerledesomnaturen,mennesketogaltdetskapte;-iallsinpraktogstorsla-genhetsomenavglansavGudselv?Denevigevisersegidetskapte.Denstørstefin-nes i det minste. Den uendelige finnes idetendelige,denevigeidettimelige,denfullkomneidetufullkomne,denusynligeidetsynlige,denudødeligeidetdødelige,denguddommelige i detkroppslige,den

himmelskeidetjordiske.Detgjørethvertmenneskeogheleskapningentiluendeligverdifulle.

D R Ø M M E R : E N F Y LT K I R K E

E rdetnokforkirkaåværeklarisintale om Gud? Eller er det nok åværeklarisintaleommennesket?

Erdetnokforkirkaåværeklarisintaleomdetskapte?Omting ikkegjordesegselv før,gjørdedetiallefallikkenå.Detsomvisier,måfølgesoppavord:tro–virksomikjærlig-het. Jeg drømmer om ei fylt kirke. Detskalværelysiden–fordideterfolkder.Demågjernehøresogså!Kirkahardøraåpen–ogdetsilerlysutavdenåpnedøraslik at folk tenker: Der har jeg lyst til ågåinnogfinnenoesomkangimegnoegodt;noesant,noeforlivet:Etmøtemedkirkasrom,meddethellige-medGud.Etfellesskapavmenneskersomvikanværemedi,somtarimotogtåleratvilever,trorpåogomtaler forskjelligden samme, tre-enigeGud.

Et møtested som kan gi noe å gå videremed i livet; en opplevelse, et møte medden hellige, nyskapende, frelsende Gud,gjennom nattverden, lovsang og bønnen,delingavOrdetelleropplevelsenavfelles-skap.Detskalvære”varmt”,detskalværevennlighetogdetskalværekvalitetidetvigjør.Jegkjenteengangengammelmann,en grinebiter som i begynnelsen var littskremmende for en ung prest, men et-terhvert så jegmer avhva som låunderdetbiske–ogbeske -ytre.Hver søndagvarhan ikirkapågudstjeneste–oghanhadde alltid en kommentar til preika, el-lernoehanvillediskuteremedmeg:hanklagde noen ganger og var sjelden helt

��

fornøyd. Han satt alltid på samme plass.Ensøndagkomdetenogfortalteathanvarblittflyttapåavdennemannen;hanhaddenemlighattdenfrekkhetåsettesegpåplassenhans.Hanhaddevistdenuvi-tendekirkegjengerenathanhaddeskåretethakkibenken:”Detteerminplass,ogjegharmerkaden,herviljegsitte!”Mankansyneshvamanvilomdesomskjærerhakkibenkene,-mendavihaddeleddfraoss,vardetbevissthetenomåhaen fastplassikirkasomstodigjen.Denmannenhaddeenfastplass,-ogdenvarhans!Detvisstehan-oghanbrukteden.Vitrengermange,mangefleresomhan!

D R Ø M M E R : FO R N Y E L S E N S K I R K E

F ornyelsekrevermotogskaperkraft.Jegdrømmeromatviogsåmåvågeåtenkegjennompånytthvordanvi

har organisert og definert oss og hveran-dre.Mådetalltidværeslikdeternå?Er det sognegrenser eller religiøs praksissom binder oss sammen? Organisatorisktilhørighet,kulturellepreferanserellerteo-logi?Skalvinådevialleredehar,ellerskalvi nå grupper som finner gudstjenesteneslikdenåer,kjedeligeellerdøde?Merennpålengeharvienfrihettilåprøveutulikeformerforgudstjenesteliv,prøveutandrebilderogandreformer.Hvemønskerviåsamarbeide med? Film eller teater? Dan-sereeller rockere?Deter romformangeuttrykk, omvi våger å prøve, - og vågerå ta imot.Hvordankanny teknologiogtotusenårig tradisjon gå sammen på nyemåter-ogpåhvilkepremisser?Hererdetbarespørsmål,svareneskrivesilevdlivogfinnesikkemellomstivepermer.

D R Ø M M E R : SA N N H E T E N S K I R K E

V imåalltidvågeåværepåletingettersannheten, - på leting etter dennetidssannheterogdenevigesannhet.

ProsjektetGudiTromsømåhaplass forendring–nårdeternødvendig.Mange endringer kaller på kommentarerompopulisme; ”å forandre sitt syn for åtekkesflere”. Vimåvågeåerklæreatvihartattfeil,bådeiforholdtilgårsdagensogdagenssynspunkter.Imangeavlivetsstorespørsmålerkunsten,

-kanskjesærliglitteratur,filosofi,teaterognåogsåfilmleverandøreravviktigeeksis-tensiellespørsmål-bådeibredeogsmalerelagavfolket.Hvisviskalfinnesvarpådebrennbarespørsmålvårtidstiller:hvorlyt-tervietterspørsmålene?Jegdrømmeromenkirkesomdeltar idestore, felles sam-taleromdestorespørsmålomhvasomersantogrettoggjørlivetverdåleve.Somerydmyknoktilålytte,ogergavmildmedsinvisdomogsinerikdommer.

D R Ø M M E R : S K A P E RV E R K E T S K I R K E

V i har reservert ”nestekjærlighet”sombegrep fornoeviutøver i for-holdtilandremennesker.Nåerdet

kanskje på tide å utvide nestekjærlighets-begrepettilåomfattealtdetskapte–heleskaperverket? Hele skaperverket trengerdetsammeoppmerksommeblikksomvipåvårtbesterettermotvåremedmennes-ker.Ènklangbunnforetsliktsynfinnerviogså for eksempel iRomerbrevetkap.8,21.NaturensomGudsboligerentankesomstårsterkthososs.Mangevilsiatdeter lettereåmøteGudpåfjelletenn ikir-ka.Hvorforerdetblittslik?Jegdrømmer

��

om ei kirke som gjenoppdager feiringenavhelhetenogaltdetskapte;somslippersansenetilpåenannenmåteennvigjøri dag. Hvor skaperverkets mangfold kanfåviseseggjennominntrykkfrasyn,lukt,smak,hørsel,bevegelse.Hvoraltdetgodeog sant menneskelige, de skapende, byg-gendesideravosskanbliinstrumenterforGudskjærligeskaperviljemellomoss

D R Ø M M E R : H Å P E T S K I R K E

D etervanskeligåspå,spesieltomframtida. Kirka har mange ven-ner i Tromsø. Vi er ikke få og

maktesløse.Deter ikke slikatkirkaer iferdmedåføresbortfrahistoriensscene.Deterbrukforkirka,deterbrukforGudiTromsø. Jegdrømmeromeikirke somformidlertropåGud,somgirframtidstrooghåp.ViharfåttsehåpetgjennomJesusKristus,han somhar reist seg fradøden.Viharfåttsedetfordikjærlighetenfinnes,fordivivetatviharenframtidsammen.Kanskjekandusluttelesningenavdenneartikkelen med Erik Hillestads innled-ning iKirkensKulturmelding,”Kunstenåværekirke”.DenkanfåværeetàpropostilGudiTromsø–dettehandlerogsåomvåreliv:

”Jeg har en drøm om at Gud skal vende til-bake til kirken. At Gud kommer til syne midt mellom de mange urolige, lengtende som uavlatelig hvisker navnene hans. At han plutselig en søndag dukker opp sammen med alle de latterlige, skandaliserte menneskene vi liker å betrakte på avstand. At han stiger ut av bybildet, ned fra filmlerretet, teatersce-nen og ut av TV-skjermen hvor vi daglig ser ham, men hvor han er nesten utilgjengelig

for alle som prøver å innrette livet fornuftig. At han flerrer forhenget av halvsanne foresti-linger og toger inn i kirken som en mor med alle sine snørrete, skeive og ulydige barn. At en mangedoblet menighet reiser seg og jubler over at kirken igjen er blitt en favn og et nødvendig sted. Joda, jeg hører du sier at det alt har skjedd. At Gud er her hele tiden. At kirken allerede er en favn. Også jeg er en av de som klynger meg til håpet om at det er sant. Men det er så få som lever det ut. Så mange som kjenner en tvil gnage et sted hver gang vante kaska-der av ord får sitt sedvanlige ekko fra harde sanseflater. Hver gang halvhjertet salmesang dovent skvulper som spillolje på bunnen av kirkeskipet. Tenk om noen tok grep! Tenk om vi fikk en invasjon i kirken. Et mytteri. Tenk om en gerilja bevæpnet med det stygge, det uhørte og det usagte så sitt ansvar: Tenk om de forbarmet seg over alle steder som smykker seg med Den unevneliges navn, med ordløst sinne, ustyrlig glede og dirrende spørsmål! Jeg ber ikke om mer.”(ErikHillestad)

L I T T E R AT U R

Diesen,Ingulf(1994):”Veiryddere og veien videre”.Hermon,Oslo.

”Kunsten å være kirke Kulturmelding for Den norske kirke”.Verbum,Oslo(2005).

Ytreberg,N.A.(1971):”Tromsø Bys historie”.PederNordbye,Tromsø.

Kjølaas,PerOskar:(Upublisertforedrag)

�0

��

I N TO N A S J O N

T ittelen pådenne artik-kelen bruker

begreper som kantrengeenpresisering.Kirkemusiker kan være så mangt, menbrukes i denne sammenheng som samle-betegnelseomallesomarbeidersomorga-nistellerkantoriDennorskekirke.Sam-lebetegnelsen er nødvendig siden kirkenholdersegmeden”noksåuensartetskaredisipler” som kirkemusikere. Uensarteti den forstand at det er svært stort sprikmellomdemedhøyestogdemedlavestiformellkompetanse.Detgårfaktiskanålivnæresegsomkirkemusikerutenformellkompetanseidetheletatt.Kulturarbeidererhellerikkenoeentydigbegrep.Idennesammenhengerdetmyntetpådesomar-beidermedallekunstnerligeogkulturelleuttrykksmåtersammenmed,ogpåvegneavfellesskapet.

M I N BA R N D O M S K U LT U R A R B E I D E R

Imin oppvekst var det kulturarbeide-ren som var organist. Kulturarbeide-renvarlærerivanligfolkeskole,med

musikksomenselvfølgeligdelavfagkret-

sen. Han var diri-gentforskolekorpset,for blandakor ogmannskorogbruktekorene i gudstje-nester og til sakral-konserter ikirken.I

mangel av musikkskole underviste han ipianospillforbarnogungdom.

Dentidslærerutdanningvaravdetbredeslaget.Lærernekunnemyeomdetmeste,ogsåommusikk.Detvarikkeavgjørendeom studenten hadde personlig interessefor musikk eller ikke. Studiet omfattetobligatorisk undervisning i sang og har-moniumsspill.Lærerskolestudenterhaddesomkravatdeskullekunnespilleetvisstantall firestemmige koraler på harmoni-umtileksamen.Itilleggbledetundervisti solosang.Herfikkstudentenepersonligveiledningisangteknikkogstemmebruk.Oftefinnermanegne skolekorved lærer-skolenesombl.a.framførtestørreverkfrakirkemusikkrepertoaret.

Det hører med i dette bildet at lærerenikkevarenyrkeskategori sombarearbei-detmedkulturivanligarbeidstid.Lærer-nebleenhøytverdsattyrkesgruppeogsåideresfritid.Lokalsamfunnetvissteåsetteprispåkompetansenogtrakklærereninn

KIRKEMUSIKEREN som

KULTURARBEIDER Av Ivar Jarle Eliassen,

kantor i Lenvik

�2

idesammenhengerdetvarnaturligågjøredetutfrastedetsegnebehov.Hanblekon-sultertnårdetskullekjøpes innpianoel-ler”trø-orgel”privatellertilaldersheimen.Han var en man ikke kom utenom nårlokalsamfunnethaddebrukformusikalskkompetanse.Sliklevdelærerenopptilda-tidenssynpålærerrollenisamfunnet;hanskulle virke ”dannende” i alle sammen-hengerdetvarnaturligådranytteavdenspesiellekompetansenhanvaribesittelseav,-oghanvarofteogsåorganist.

DAG E N S K U LT U R A R B E I D E R

D agens kulturarbeider er til for-veksling lik datidens, med kan-skjeettspesieltunntak.Hanhar

oftestsolid,fagligbakgrunnframusikkon-servatorium, musikkhøgskole, eller hanhar annen høyskolekompetanse innenforemnekretsen musikk, dans og drama.Vedkommende har arbeid i kulturskoleeller grunnskole, eller knyttet opp til etkulturhus/scene.Hanunderviserietellerflereavdedertilhørendefagiskoletidogpåettermiddagstid,menharaltdettesomlønnet arbeid. Ofte er oppgavene med åledekoret(-ene)ogkorpsetlagtinnistil-lingen ved at koret/korpset kjøper tjene-stenfrakulturskolen.Handriverenbredtanlagt kulturvirksomhet - men er barerentunntaksvisorganist.Fornåtidenslærerutdanningharikkedenprofilensombleskissertfratidligeretider.Ikke står koraler på repertoaret i studiet,ikke har vedkommende kjennskap til or-gel,oglangtmindreharmonium.Menbe-sifringsspill på gitar og piano, kunnskapom brukerkompetanse på eksempelvisdigitale instrumenter, PA-anlegg og data-basert arbeid med musikk er basiskunn-

skap.Kirkemusikkenerpålangtnærensåsentral del avutdannelsen/musikkstudietsomdetvarfør.

K I R K E M U S I K E R E N

M enhvagjørveldet?Kirkemøtet,som fastsetter kvalifikasjons-kravtilkantorer,harvedtattat

det i hver menighet skal være en kantor.Kantoren er kirkens egen musiker medbådebredogdypkompetanse.Gjennomminimumfireårsstudierervedkommen-dekirkemusikerskolertiorgelspillpåhøytnivå,bådesolistiskogliturgisk.Dessutenbeherskerhunbådepianospillogsang,oghun har god kompetanse i korledelse påklassiskmaner.Itilleggerkantorengrun-dig innført i teologiske emner omkringgudstjenesten, med spesiell vekt på litur-gikkoghymnologi.Dagenskantorhareninnføringidisseemnersom,inntilforfåår siden, mange ganger overgikk det enteologistudenthaddeavtilsvarende.

Hvaharskjeddimellomtiden?Erheltids-ansattekantorerihvermenighetrealistiskellererdetbareenideellfordring?

H I S TO R I S K R I S S

A lleredeførutbruddetavdenandreverdenskrighaddemangeikirkentatttilordeforatsåvelLandstads

revidertesalmeboksomhøymesseliturgienvarmodenforenstørrerevisjon.Selvomdenne erkjennelsen bredte seg i kirkenrelativt fort etter at LR og Alterboka av1920vartattibruk,sattenedgangstiderogkrigsutbruddet eneffektiv stopper for altarbeidforågjørenoemeddette.

�3

Arbeidetmednysalmebokoghøymesseli-turgiforDennorskekirkeskjøtforalvorfartutover50-60-tallet.Idenneprosessenservi at en”ny type”kirkemusikeregjørseggjeldende. Iprosessenmedny liturgiogsalmebokblekirkemusikernesomfag-gruppe tatt med på en helt annen måteennfør.

K irkemusikernes inntog i dettearbeidet, som fagpersoner på liklinjemedprester/teologer,bestoi

at kirkemusikerne i stor grad hadde end-retrolle.Spillemannenvekplassenforenengasjert og orientert musiker som sattedetmusiskeinnkirkensliturgi.Ogdettevarikkenoespesieltforvårtland.SammeutviklingkanseesirestenavSkandinaviaog på kontinentet. Etterkrigstiden er påmange måter en vekstperiode for kirke-musikkenogdenskårher.Bedreøkonomi,ogsåforkirken,førtetilatdetbleinvesterti nye instrumenter. Nye orgler ble bygdetter orgelbevegelsens prinsipper medverkoppbygging, med en klar struktur ihvertverk,mekaniskspilleart,klangkroneosv.Interessenfororgeletsominstrumentgjorde at det også ble skrevet mye ny or-gelmusikk,ogmusikkfororgelisamspillmed kor, solister og andre instrumenter.Borte var romantikkens klangverden ogfram kom den ny-klassisistiske komposi-sjonsformenmedensværtstringentskrive-måtemedmodernedissonansbehandling.Degamleidealerfralangttilbakeitidenblebørstetstøvetavogvitalisert.Detservi eksemplifisertvedat interessen forhis-torisk framførelsespraksis blomstrer opp;at orgelet primært blir et gudstjenestein-strumentogikkeførstogfremstenklang-ressurs/pallettforframføringavalletidersorgelmusikk,atkirkemusikernesoppgavebliråledesangen,atsangenogmusikkener fundament formenighetensdeltagelse

i gudstjenesten. Dette er godt beskrevetiOveKr.Sundbergs”Liturgiogmusikk”ogiArneJ.Solhaugsfra”Organisttilkan-tor”.Orgelbevegelsen var altså,med sinenye prinsipper for orgelbygging, med påå stake opp kursen for en annen måte åtenkeomorgeletogdermedommusikkenigudstjenestenpå.Mendette erbare endelavutviklingen.

Samtidigerkirkemusikkstudietetterhvertblittmerakademisk,basertogsåpåviten-skapeligforskningogteorieritilleggtildetinstrumentale. Studiet inkorporerer ikkeminstfordypningiliturgikkoghymnolo-gi,ogdermediteologiskefag.Omformin-gen av kirkemusikkstudiet varsler inntre-denavennyyrkesgruppeinnpåarenaen.Kirkemusikerneframstårsomkompetentemedarbeideremedsinspesialkompetansepågudstjenesteogmenighetsliv.

Datidensorganistframståretterhvertsomnåtidenskirkensmusikermedspesialkom-petansepåkirkemusikkogmednytittel;kantor.Hanhar ikkebareorgelet til sindisposisjon.Hanlederkorforbarn,ungeog voksne, såkalte kantori, og engasjerermessingblåsere og andre instrumentgrup-per/solister til enkelte gudstjenester.Kan-torharansvarforåforvaltedetradisjonellekirkemusikalskeverdierlikesåvelsomåtaansvarforålakirkemusikkenutviklesegimoderneretning.

Idengamlealterbokastodetbl.a.at”or-gelet spiller dempet”. Dette utsagnet re-flektererentenkemåteomatmusikkentassomenselvfølgeogatdenkommeretstedfra nærmest uten persons medvirkning.Denneureflekterteogabstraktetankegan-genabdiserernårvi seratkirkemusikeretar kirkerommet i bruk på en ny måte.Fram står flere komponister som både

��

skrivermusikkogframførerdenogvarsleromennybrukavrommet.Kirkerommet,somofteststoavstengtfrasøndagtilsøn-dag,vrimleretterhvertavliviforbindelsemedkorprøver forbarn,ungeogvoksne,iforbindelsemedkonserter,jatilogmedtilforestillingerhvordansogbevegelseharsinplass.Kirkensmusikkengasjererogut-fordrerpåennymåte.

For20-30årsidenhaddedeflestemenig-heteriDennorskekirkefulltidsorganistøverst på ønskelisten. Grunnen til detkunneværeatmanvarkommetså langti utviklingen av musikk i samfunnet forøvrigatkirkenmedalltydelighetvarsak-ket akterut. På dette tidspunkt var kom-munene i full gang med å etablere mu-sikkskolene.Detfanteslandsdelsmusikere,distriktsmusikere og kommuneansattemusikere som kunne gi en profesjonellmusikktjeneste nesten over alt i landet.Dessuten hadde den nye liturgien og denye salmebøkeneover tid ført til en vita-liseringavgudstjeneste-ogmenighetslivetslikatdetbletydeligatimplementeringenavaltdettenyevaravhengigavenkvalifi-sertkirkemusiker.Detmåttekompetansetilforågjørebrukavdetteogbringeim-pulseneinniaktivbrukimenighetene.

Fordeflestesvedkommendebledetbaremedønsket.Rekrutteringenvarikkegodnok til å innfri ønsket, og snart dreideinteressensegbortfraåvitaliseregudstje-nestelivettilandresektorersomkrevdeøktressursbrukogsåiformavbemanning.

Behovet for flere kirkemusikere og inter-essenforkirkemusikkikjølvannetavnyesalmebøkerog liturgi, rekruttertemangetildetteyrket.Ogandelenavheltidsansat-tekirkemusikeremedspesifikkkompetan-seøktemerkbart.Menpålangtnærnok!

Rekrutteringen til kirkemusikeryrket erslettikkestigendefortiden.Kirkemusike-rensomfagpersonerundersterktpressogbliroftedensommisnøyenmedstivnedeog kjedelige gudstjenester retter seg mot.Målsettingen som ligger i Kirkemøtetskompetanseformuleringvirker, åværeenideellønsketenkningutensærligmulighetforårealiseresfulltut.

K U N S T E N O G K U LT U R E N I K I R K E N

I nntilforfåårsidenhaddeDennorskekirke ikke noe uttalt syn eller hold-ning, langt mindre noen strategisk

kirkepolitisktenkningomkringkunstogkultur i kirken. Fra enkelte hold ble dethevdet at sidenkunst ogkultur ikke varreflektert i noen av kirkens visjons- ogmåldokumenter,såhaddevimedenkunst-ogkulturfiendtligkirkeågjøre.

Dettemåsiesåhaværtennoeunyansertframstilling. For det har hele tiden værtklartatbådearkitekturogbilledkunstvarsentraledeleravutviklingenavf.eks.nyekirkebygg.Ingenharhellerdratt i tvilatmusikkenskulleværeenbærebjelke ikir-kens gudstjenesteliv. Som kulturbærer iforholdtillitteraturogsalmeskattharkir-kenalltidværthøytoppepåbanen.Men,at kirken skulleha en aktivholdning tilkunst og kultur som en vesentlig del avmenneskelivetsuttykk,varikkereflektertgrundiginoenkirkeligframstilling.

” K I R K E N S K U LT U R M E L D I N G ”

D a”Kunstenåværekirke”,popu-lærtkaltKirkenskulturmelding,ble lagt fram i 2005 var det en

milepælikirkenstenkningomdissetema.

��

”Kunstenåværekirke”eretfantastiskdo-kument. Det framstiller kirken som detstedet hvor kunsten og kulturen - kunstforståttsomektemenneskeligeytringeravkunstnereogkulturelleuttrykkbasertpåforedling-harsittselvfølgeligetilhold.Hertrekkesdelangelinjeropp,ogdokumentetslårmedallmuligtydelighetfastatintetkunstneriskuttrykkbørværekirkenfrem-med.Meldingengårtilgrunnlagetforallteologi,tilsentraleteologiskebegrepsomskapelse og nyskapelse, inkarnasjon ogoppstandelseoggirenteologiskrefleksjonomkringkirkenskulturelleoppdragogut-trykksformer. Meldingen opererer imid-lertid på det ideelle plan, den hører sliksettehjemmeiParadisdadenikkeskjelertiløkonomiskebegrensingeridetheletatt.Ogdetmådenhellerikke!Iutgangspunk-tetmåmuligheteneværeme’aogikkeallebegrensinger som legger seg som et lokkoverallkunstnerligogkulturellutviklingsåsnartøkonomiskebetraktningerleggestilgrunn.

Kirkens kulturmelding framstår på man-gemåtersomenveiviserforatDennorskekirkefortsattskalværeenaktetfolkekirke.Denviseratmulighetenliggeriååpneforgudsopplevelsegjennomkunstogkulturimyestørregradennhittil!

Hvisvikasteretblikkibakspeiletogsjek-kerDennorskekirkesnærehistorie,såvilviifinnetrehovedområdersomkirkenhargittoppmerksomhetpå19-hundretallet.

Dissekanrubriseressom:

a)Detdogmatiskeb)Detøkumeniskec)Detliturgiske

Detteerikketidsepokersomnødvendigvisharværtatskiltfrahverandreitid,selvomdeterklartathistoriskehendelserharværtutslagsgivendeogpådrivendeforatkirkenharvietdisseområdeneoppmerksomhet.

A) D E T D O G M AT I S K E

D en dogmatiske perioden ble ini-tiert av Ole Hallesbys radiopre-kenhvorhansnakketomliveti

denneverdenogdevalgvitarher,ogdetskonsekvenser for livetetterdøden.Detteførte til en enorm frontskjerping og enlangogtidvislammendetilværelseforkir-ken.MankansyneshvamanvilombådeHallesbyogandrekirkeledereogdenbe-handlingdegavhverandreoghverandressynspunkter. Dette spørsmålet overskyg-get imidlertid all annen kirkelig debattogutviklingilangtid.Lengestredkirkenmedsegselvf.eks.ispørsmåletomkvin-neligeprester.Meraktueltnåerhvordankirkenskalforholdesegtilmedarbeidereihomofilt/lesbiskpartnerskap.Dissesakene,ognoenandrespørsmålsomikke har raget like høyt i aktualitet, harallesammenevnetåmobiliserepåbeggesider av diskusjonen. Folkekirkens storeflertallavmedlemmerharimidlertidbareilitengradengasjertseg.Idengradnoenharblitt engasjert til åmenenoe, såhardetoftestførttilensidigstillingtagenforden ene siden i diskusjonen. Dette kanhaværtmedvirkendetilsynkendeengasje-ment og delvis lammelse av kirkelivetlokalt.Uenighetiteologiskespørsmålharen tendens til å skape ufruktbare klima-soneroglitenmulighetforkonstruktivogkreativutvikling.

��

B) D E T Ø K U M E N I S K E

D et økumeniske aspektet ble foralvoraktualisertundersistekrig,da til og med de stridende par-

ter i ”Helvetesdebatten” fant hverandre ien felles front mot okkupasjonsmakten.Dette skjedde samtidig som de store kir-kenepåverdensbasissåovertilhverandreog fikk større iver i bestrebelsene med åarbeidesegframtilfellesplattformiøku-meniske spørsmål. På denne tiden varkommunikasjonsmidlene utviklet slikat man hadde tettere omgang med hver-andreoghverandres troogoppfatninger.

”Anderledestenkende”befantsegikkebareet sted langt borte, men var rykket nær-mere.Ipaktmedstørrekontaktblemanoftereogsterkerekonfrontertmedandresoppfatninger og holdninger, og nødven-dighetenavågjøreoppmedsittegetsynble direkte nødvendiggjort for å fremmesamarbeidogsameksistens.Dermedmåttemanistørregradforholdesegtilhverand-reipraksisselvomuavklartespørsmålogtildelsuenighetstoiveienforkontakten.

Den økumeniske samtale ble i hovedsakensamtalesombleførtpåtoppenavhvertenkelt kirkesamfunns struktur kirkeneimellom.Bareilitengradklarteresultatetavsamtalene,tiltrossformangebestrebel-serpååengasjerekirkenelokalt,åfåned-slagilokalmenighetene.Detøkumeniskegjennomslagsomvarfor-ventet,harikkebraktkirkenetildetgjen-nombruddmangeopprinnelighaddesettfor seg. Etterkrigstidens erfaringer viserossatden felles frontmanklarteå få tilunderkrigen,varresultatetavenstorogfelles trussel som førte til samling. Etterkrigensmuldretmangeavforhåpningenebortda landet,og ikkeminstvelferdssta-ten,skullebygges.

C ) D E T L I T U R G I S K E

D a vi fikk ny høymesseliturgi i1977, var det, etter manges me-ning, et stort tilbakeskritt i for-

holdtildeføringersomlåidetomfattendematerialet som Prøveliturgien inneholdt.Bispemøtetsomdenganghaddesisteordiliturgisaker,beskaroppleggetm.h.t.alter-nativerogvalgmuligheterpåenslikmåteat man i realiteten tok to skritt fram ogetttilbake.Detskalsiesatiåreneutoveråtti-oginnpånittitalletharvåregudstje-nestebøkertattoppisegdetallermesteavdetmaterialetsomPrøveliturgienav1969iutgangspunktetlaopptil.Menkanskjeerdetgåttforlangtid,kanskjeerliturgihun-gerendøyvet såpass at alledevariasjonerogalternativervinåhar,bareilitengraderblitttattibruk.

I tillegg til kirkensoffisielle liturgiarbeid,har også friere sammenslutninger innenkirkenståttframoghattsterkeleveranserinnidetliturgisk-politiskefelt.Denlitur-giskelinjesomKirkeligfornyelse,MusicaSacraogandrebevegelserikirkenstofor,har imidlertid stoppet opp. Dette berorkanskjepåat liturgiskåpenhetog”nyori-entering”iallhovedsakbestoiåsebakoveri historienog ”til høyre side” i liturgihis-torien. Høykirkelige tradisjoner fra DenkatolskekirkeogDenanglikanskekirkeble hentet fram og forsøkt implementertimindremiljøerogenkeltemenigheter iDennorskekirke.Pådennemåtenbledetenkelte steder skaptgrobunn foren litur-gisknyorientering som førte tilmyegodspiritualismeogfromhet.Mendettekob-letsammenmeddetenerettesynif.eks.kvinneprestspørsmålet,gjordeatdettebleenkampsaksomstørreogstørredeleravDennorskekirkefantåmåttetaavstandfra. Dermed kastet man barnet ut med

��

badevannet. De trendsettende personer idissebevegelseneermarginalisert.Deharenten sovnet,harkonvertert eller fått an-dreidealer.

K U N S T E N O G K U LT U R E N S T I D SA L D E R

V årtiderslikatopplevelsenesettesisentrum.Menneskeneavvårtidlarsegikkeblindtføreavkirkensmek-

tige menn i embetsdrakt. Dessverre, vilnoensi,mensandrevilhilsedettevelkom-mensomettegnpåatfolkvilengasjeresegselv,tenkeselvogfinneuthvaoghvordanpåegenhånd.

Ipaktmedatverdenstadigblirmindre,atkommunikasjonene stadig forenkler mu-lighetenforkontaktmedandremenneskerogmiljøerogdermedannenoverbevisningogtro,blirensegentroogegenartutfor-dretistørregrad.Troensdogmatiskelære-setningerblirikkelikeenkleåforholdesegtil.Nårmanharlutretsineholdningerogoppfatningerlengenok,stårmantilsluttigjenmeddetumistelige,detsomgjøratvitroroggjørsånnsomvitroroggjør,detsom gir oss vår egenart. Denne erkjen-nelsenerverdifull!Nårmanvethvamanselv står for,kanmanmøteandreogde-resoppfatningermedtrygghetogrespekt.Det kan danne grunnlaget for fruktbardialogogmeningsutveksling.

Kirken hevder at kunsten og kulturensegentlige opphavsmann er den treenigeGud. Slik sett forteller musikk noe omGud; hans allmakt, skjønnhet og skaper-kraft. Sangen og musikken blir det språ-ketsomfellesskapetbrukerforålovpriseGudoghans vesen,det språket sombliretpersonliguttrykk forbønnen, forhjer-

tetsgjemterom,fordetsomingenandreennDenhelligeÅndkjennertil.Musikkhardenegenskapatdenerinkluderendeisittvesen.Musikkeneretbildeavdetgud-dommeligevedatdengirutenåkrevenoetilbake;etbildepåGudskjærlighet.

O R D O G K U N S T

Ivår tradisjon har det ”å forkynne”værtnoesomskjernårenpredikant,imøterellergudstjenester, står fram

og”leggerutGudsord”.Detverbale -åkunnesinoemeningsfullt idennesettin-gen -har lenge værtden enekvalifisertemåteåforkynnepå.Årsakenetilatdenneoppfatningenharværtnærmesteneråden-de,ersikkertmange.Atforkynnelseskjerpådennemåten,erhevetoverenhvertvil.Menforkynnelsekanværesåmye.Jesulivog gjerning, slik vi kjenner det gjennomevangeliene, er en blanding av samtaler,undervisningoggjerning.Altsåviseralle-redeJesusatåforkynnekanvære”ågjøre”.Sermanlittvidereut,f.eks.tiløstkirken,såoppdagermanfortatbilledkunstenharenposisjonikirkensforkynnelsesommanherhosossknaptkunnetrogåran.Hervisesfrelseshistorienibilledsekvensersliksomtegneserieneframstillerhandlingsfor-løp,mensliturgienerserieravhandlingersomgirenutviklingfranoeogtilnoe.

Summenavord, avdet vihørerog leser,blirnoengangersåenormatordenekanmiste sinkraft.Mengden avordogoftegjentakelsenavdesammeordenekanføretildette.Menforkynnelsekanblisåuen-deligmyemerennord,ogdeternårOrdetselvtarboligidetsomblirforkynt-athansomer ”Ordet” framstårmedall tydelig-hetfordemsomhørerogopplever.Hvemharikkeundretsegoveretbildeellerbeve-

��

gelsermanharsett,musikkmanharhørtoghafølelsenavåhamøttGud?Kunstenog kulturen, lyden, bildet og bevegelsenkan, sammen med det talte ord, åpneoppforatOrdetfinnerplassihverenkeltsomoppleverdette.Mennesketsøkeropp-levelsen!OgmøtetmedGudogoss selvbørværeenopplevelse!Deter ikkeforåkrydregudstjenestenellerkirkelivet,menkulturen og kunsten uttrykker det uutsi-gelige,somtroensmysteriumjoer,påenannen,mindredefinitivogmer åpnendemåteennordenegjør.KunstenkanværeDenhelligeÅndsveitilhjertene!

I denne situasjonen er det at kirkemusi-kernekanbidramedsinkompetanse.ForKulturmeldingen retter søkelyset motkirkemusikerne somyrkesgruppe spesielt.Kirkemusikerneframstårimeldingensomselvenavetdetheledreiersegom.Detkanumulig være for at kirkemusikerne oppgjennomåreneharvistsegåværespesieltvidsyntverkenkunstneriskellerkulturelt.Heller ikkeharkirkemusikerneståttoppoghevdetnyeretningersinretttilåværeendelavkirkensuttrykk.Ikkeharkirke-musikernestormetbarrikadeneforååpneoppforetfrittutsyninniframtiden.Kir-kemusikerneervelmestkjent forå satsepåforgangnetidersverdierogtradisjonerog ikke såoppsattpå å ta tidenogdensnye ytringer i favn. Så hvorfor fokuserer

”Kunstenåværekirke”såensidigpådenneyrkesgruppen?

Her er det fristende å svare med aposte-lenPetersmegetsigendespørsmål:”Hvemskal vi ellers gå til?” Kirkemusikerne er,sommeldingenslårfast,denenesteyrkes-gruppen ikirkensomharenkunstfagligkompetanse gjennom utdanning og erfa-ring, og som sådan er den gruppen somer nærmest å starte vitaliseringen med

kunsten og kulturen. Det fins ingen an-nenetablertyrkesgruppe i vårkirke somerbedreegnet.

Alternativetvilleværtåstablepåbeinaenny gruppekirkeligmedarbeidere, sometkunstensogkulturenssvarpåOrakelet iDelfi,somkunnegiinstruktivesvarpået-hvert framlagt problem. Kirkemusikerneerikkeslik!Desersomietspeil,iengåte,somdeflesteandre.Omkirkemusikernevil,ogkanskjeikkeminsttør,såhardenneyrkesgruppennoeavdenbakgrunnensomtrengsidetviderearbeidmedåbyggekir-ken innenfra, med kunst og kultur somredskap. En ny kunstfaglig yrkesgruppeinnenforkirkenvilleslitemedmanglendekirkeligrelevansogvillestjeleenormeres-surser fra de kraftsentra som tross alt eretablert i kirken. Den veien er ikke nød-vendigågå.

Ommanskalfølgedeanbefalingenesomligger iKulturmeldingen,børkirkennyt-tiggjøresegdennekompetansenogbyggedenvidereutslikatkirkensbudskap,evan-geliet, kan framstilles på supplerende vismedkunstogkulturuttrykkiendastørregrad. Kirkemusikerne er potensielle ild-sjeler.GjennomdetKulturmeldingensieromkirkemusikeren,girdenimplisitttillitogstatusogstyrkeridentitetentildagensogframtidenskirkemusikere.

KO N S T E K S T U E L L K I R K E M U S I K K

D enkirkemusikalskepraksisiDennorske kirke har vært svært likover hele landet. Radiogudstje-

nesteneerettydeligeksempelpådet.Søn-dagetter søndaghargudstjenesteneværtsendtutovereteren,ogbaredemedspesi-eltgodtutvikletsanseapparatogkjennskap

��

tilmusikkogframføring,harkunnetregi-strereavvikfradetkjente.Salmer,koraler,framføringspraksis, instrumentbruk osv.harværttilforvekslinglikt.SermanDennorskekirkeietnoestørreperspektiv,såerfaktiskden”norskekirkemusikken”nærtrelaterttilmusikkenideflesteandreluth-erskekirkesamfunn.Kirkemusikkenharipraksis vært tradertover landegrenserogframståttsomfelleseie.

Ietterkantav liturgirevisjoneni1977harimidlertid kirkemusikkprofilen her i lan-det vært i endring.Flere avde liturgiskeleddsomerijevnligbruk,ernykomponertavnorskekomponistermedmoderneklan-gerogvendinger.Dette,sammenmedsal-meimpulserfradenverdensvidekirke,harmyknetoppden stringentemusikkforstå-elseikirken.Iogmeddetteharmusikkenistilistiskforstandfåttenmangefasettertrytmebruk og dermed også instrument-anvendelse.

Ennyoglangtmerliberalpraksisnårdetgjelder forordningen av det som kunnetillates brukt i gudstjenester og kirkeligehandlinger,eretterhvertblittinnarbeidet.Nåerdetåpningforataltsomfinsavli-turgiskeordningerskalkunnebrukesomhverandre,ogdeter ikkebaredet salme-ogmelodistoffetsomfinsikirkenssalme-bøkersomkansynges.Erdetetparadoksatdetmåtteimpulserfradenverdensvidekirketilforååpneoppforbrukavsalmerog sanger fra den nære kontekst? Dettekan igjen føre til at vi fårmulighet til åfeire gudstjenester som tar farge av detstedetgudstjenestenfeirespå.Ogsåmusi-kalsk!Herkanmanoppleveatnyskrevnesalmermedkontekstueltpreg tas ibruk;musikkenigudstjenestenkanframføresavlokalemusikkutøverepåandreinstrumen-ter enn de tradisjonelle; piano og komp,

messingblåsere, strykergruppe fra kultur-skoler,band,trekkspillklubboglignendeitilleggtilkormedvirkningogtradisjonellorgelmusikk.Selvometgodtkirkeorgeleruovertruffentåledesalmesangenmed,såkanvariertbesetninggiandreopplevelserogåpneforandresyngemåterenndentra-disjonellesalmesangmedorgelledsagelse.

Noenkirkemusikerevilhevdeataltdettenye-åinvolverefleremenneskeroginstru-mentersomtradisjoneltikkeharhørttilikirkerommet-liggerheltpåsidenavdetdekan!Ogdetersikkertriktig.Menkir-kemusikerenhar20%avsinstillingsattavtilegenøving.Deterenheldagsarbeidpr.uke i hel stilling.Denne tidenbådekanogskalkirkemusikerenbrukeforådyktig-gjøre segpå sitt felt.Her liggerdet storemulighetertilbådeåspesialiseresegpådetmanerbestpåogharmestlysttil,ogtilåtatakidetmanvirkeligmåjobbemedforåfåtil.

K irkemusikerne som yrkesgruppeharsjeldenværtrepresentertmedmer enn én av arten i hver me-

nighet. Dermed har kirkemusikeren ofteværtensomifagligforstand.Dettekanhavært medvirkende til at mange har tyddtilenkleløsninger;tilrutinepregetarbeidsom ikke har virket engasjerende verkenpåutøverenselvellerpåmenigheten.Denye impulsene gir kirkemusikeren utfor-dringersomgårutpååbrukehandverkettil å løse utfordringer. Kirkemusikerensfaglighetrekkerideallerflestetilfelletilå arbeide med både ukjent og utradisjo-nelt stoff.Å ledesangenerenutfordringentendetskjerfraorgelkrakkenellermedandrehjelpemidler.Detgjelderåhenteutdetsomeravoverføringsverdifradende-lenavfagetmanbeherskeroganvendedetpåandreogmindrekjenteuttrykksmåter.

�0

Åarbeidefagligmednyeutfordringerpådennemåten, gir kirkemusikerenny inn-siktogøktreellkompetanse.

Deternårtradisjonenebrytespånåtidensutrykk og impulser og tidsaldrers ”slagg”rensesbortattradisjoneneholdeslevende.Noe som hadde sitt opphav i forgangnetider,kandermedframståsomaktueltogfortolkendeforvårelivogsåidag.

K I R K E M U S I K E R N E S O M P OT E N S I E L L E F Y R TÅ R N !

K irkemusikerneharnoeavdensårttiltrengtekompetansesommåtilfor å gå inn i en utvidet kultu-

rellkontekstivårmenigheter.Deharpålangtnæralt!Mendetteerengrunnmuråbyggepå,noesomersåmyeverdtatviikkekankastevrakpådet.Vioppnårpådennemåten åkunnegi kirkemusikernesom yrkesgruppe en ny status, en ny ogbredereplattformforkirkeligarbeid.Vedåsamarbeidepåtversavallemuligeopp-truknegrensermellomsognogmenighe-ter, mellom imaginære, men høyst reellegrenser innad i kulturlivet osv, vil kirke-musikerne i en vidsyntutgave kunneblidetkirkemusikerneisittvesenalltidskullevære,ognoengangerharlyktesi:fyrtårnsom kan rage opp og kaste lys i den ret-ningnyeimpulsereråfinne.Ikkevendelyset eller trekke oppmerksomheten motseg selv,mendra andremedog være enkatalysatorforallegodekreftersmedvirk-ning.Dettekangikirkenenannen,merfolkeligframtoning.Med utgangspunkt i Den treenige Gud,verdensskaper,livetsopprettholderogny-skaper,sammenholdtmeddetnødvendigeavdetdogmatiskesomengodsurdeig,ogmed det rike materialet som finnes i kir-kensarvogireformarbeidsamtidetøku-

meniske, liggerdet storeognyemulighe-ter.Tankenomatkunstenogkulturenernødvendige forutsetninger forkirkens livsetterkirken–ogdermedkirkemusikeren

–igangmedåtolkeoghjelpemenneskertiletåpentlivimøtemedGud.

Dagenskirkemusikererresultatavenlangutvikling.Fra å være en spillemann somassisterte fra orgelgalleriet med forutsig-barmusikk,nærmestinkognito,erdagenskirkemusikerdensomharetsærligansvarforåledemenigheten,inspirereden,giak-klamasjontildetsomerforkynt/gjortoggi gudstjenester og kirkelige handlingertydelige rammer og ”pneumatisk” preg.Pneumatisk i den forstand at Ånden fårsette sitt preg på samlingen om Herrensordogbordutenataltskalværedefinertogforklart.

DAG E N S U T FO R D R I N G E R

E n kirkemusikers hverdag dreierseg mye om ”indrekirkelige ar-beidsoppgaver”.Detgjelderalt fra

korvirksomhet, konsertvirksomhet, guds-tjenesteplanlegging, møter for å arbeidetverrfaglig innad i staben med tanke påå utvikle menigheten og menighetens ar-beidsgrener.Nåmå fokusetdreies slik atkirken ikke avsondres i indrekirkelighet,menvirkeligarbeiderforåværekirkeforfolketifolkshverdagpådetstedetfolkborogarbeider.Detopprinneligeutenfra-oginn-perspektivetsomjegbegyntemed,måigjen kunne gjøres nytte av. På dette visøker kirken sin kontaktflate, får nye im-pulserogangårfolkistørregrad.

Nåharkirkenenhøytkvalifisertmusiker/kulturarbeiderisittpersonale.Nåmåkir-ken bruke denne ressursen konstruktivt,sammenmedalledefrivilligesomkirkens

��

musikk og kulturvirksomhet har drattmedivirksomhetenogbyggedetteuttilåblikirkensbidragtillokalsamfunnetskul-turvirksomhet.Barepådennemåtenkankirkenbliansett foråværeen likeverdigbidragsyterpådenlokalkulturellearena.

Kirken,ogdermedkirkensmusikere,fin-nesoverhele landet.Kirken sitter i reali-tetenpåenkjemperessurs i formavmen-neskeligogfagligkompetanserepresenterti kirkemusikerstanden. Kirken bør plan-leggesinvirksomhetiinngrepmedkultur-ogsamfunnslivgenerelt,slikatdenblirenreellbidragsyterogmedarrangøridekul-turarrangementenesomerallmenne.

Datidenskulturarbeiderdrokultureninnikirken.Nåharvienkulturkraftikirkensomkandraendamerinnikirken,samti-digsomkirkenharenstorressursåbidramedilokalsamfunnet.

CO DA

K irkemusikken har alltid vært oger fortsatt en viktig del av kultu-ren.Dermederkirkensmusikere

perdefinisjonkulturarbeidere.Hensiktenmeddenne artikkelenhar vært å vise tilbakgrunnen for dette og peke på at kir-kemusikerennåmåtenkevidereennbaremusikalsk. Ved å gjøre visse grep lokaltkan kirken vise mennesker av vår tid atden,medsinemusikalsketradisjonersomen del av komplett kulturelt uttrykk igudstjenester og konserter, forvalter ele-menter som uttrykker Guds skapelse ognyskapelse.

Dagens kirkemusiker har de beste forut-setningerforålykkesibestrebelsenemedå innfri de forventningene ”Kunsten å

værekirke”leggeropptil.Meddemulig-hetenesomliggeriåbyggealliansermedaktører i det lokale kulturlivet, med demulighetersomliggerikontaktmedkom-ponister, kunstnere, musikkmiljø, forfat-tere,koreografer,dansemiljø,musikkskoleosv.erdetåpenbartatkirkemusikerenharmangemulighetermedåleggetilretteforflest mulig uttrykk i så vel gudstjenestersom konserter, forestillinger osv. Kirke-musikeren er i den stilling at han ut frasinposisjonkaninvitereandretilkirkeligsamarbeidogregnemedåblihørt.Detteerfaktiskåforståsomenpliktkirkemusi-kerenhar!Kirkeneeroftestdebestekon-sertlokalene.Kirkenehar,ikkealltid,menofteogsågode instrumenter.Ogkirkenehar,fordeflesteenspesiellplassiensbe-vissthetslikatmantrerinnirommetmedrespekt. De fleste kunstnere og kulturar-beiderevilsværtgjerneentrekirkerommetogbidramedsineuttrykkmedrespektforrommetogdetsomdetstårfor:

Nå er kunsten og kulturens tidsalder i kir-ken!

L I T T E R AT U R

”Kunsten å være kirke Kulturmelding for Den norske kirke”. Verbum,Oslo(2005).

Solhaug,Arne(2002):”Fra organist til kantor - Utviklingen av en ny kirkemusiker-identitet”. Verbum,Oslo.

Sundberg,OleKr.(2002):”Musikk og liturgi”.CantandoMusikkforlag,Stavanger.

�2

�3

M i heim-bygd, Åli Hal-

lingdal,erogsåsong-gruppa Hellbillies siheimbygd. Leiarenavgruppa,ArneMoslåtten,harskriveomnegerenpåÅl stasjon ieiavdeiraviser(1),korannleisogkorframandhanvar.ArneMoslåttenogegkangodthasettdensamenegeren på Ål stasjon. Det var ikkje såmangeavdeidengongen,ogegminnesthanogsåvel.Hangjekkføremegbortoverperrongen, einsam.Meunganeheldtossnokopåavstandoggloddepåhan.Heilttilinnpå50-60-taletvardetuvanlegåtref-fepåfolkfråandrehimmelstrok.

Eg har sjølv eit liknande minne frå einjernbanestasjoniJapanforeindelårsidan.Dåvardetmegdeigloddepå,dåvaregdenframande.Egstodpåeinperrongogventapåeittog.Egsågidenretningato-getvarventande.Aveinellerannangrunnsnuddeegmegbrått.Dåvardeteinhalv-sirkelrundtmegderbak.Deistodogsågpå denne lysleitte, blonde og høge utlen-dingen,ogdetslomegatdetkanskjevarførstegongendeisågeinlyslevandeutlen-ding.Detframandevarkomenær,ogdei

stodbetraktandelittpå avstand frå denframande. Då komeg ihugnegerenpåÅlstasjon.

Å G J E R A D E T F R A M A N D E H E I M L E G– H A L L I N G J E N TA I Å L -TA K E T

Å l-taketfinstpåhistoriskmuseumiOslo,mendåheimekyrkjamiiÅliHallingdalvartrestaurertfekkden

restaurertekyrkjaatteinkopiavÅl-taketoverkoretikyrkja.Pådennemålingafråca11-1200sitdeteihallingjenteidetsomvarvanlegeklededengongen.HohareinlitenreivaJesus-ungevedsida,oghospinnpå einhandtein, slik dei gjordeden gon-geniHallingdal.JentaersommeskjønarMaria.

Kviforserhoslikut–someivanlegnorskjente den gongen? Kven var målaren?Trudde han at ho såg slik ut godt 1000årførhan–einheiltannanstadiverda?Haddehansettnokonfråandrefolkeslag?HaddehansettfolkfråMidtausten?

NåreinnegerpåÅlstasjonkunneetterlatesegsåsterkteitinntrykkavmøtemeddet

SPRÅK, KONTEKSTUALITET

OG IDENTITETAv Gunvor Lande, førsteamanuensis

ved Høgskolen i Agder

��

framandeivårtid,korleisvardetdåikkje800årfør,dermålarensatogmåla,berrenokrefåhundremeterfrådetsomvarttiljernbanestasjonen.

I Ål-taket er Maria den framande. Mendet merkelege skjer. Målaren maktar åomplante henne, han tek henne frå detframandeoggjerhenneheimleg.Såkunnedåfolketikyrkja,gjennomhun-dreåra, medan talen sveiv først på latineller seinarepådansk, sitje i gudstenestaogsjåopppådenneMaria-jenta.Hovarheimleg, henne kjende dei att, endå omdei skjøna lite og ingenting av det somvartsagt.

Gjorde målaren omplantinga med vilje?Var han medveten om kva han gjorde?Han tok henne frå hennar stad i Midt-austen og planta henne trygt og sjølvsik-kertpåsineigenstad.Dersitho,somomdetvarnettoppslikhosågut–hanindige-nisertehenne,hangjordehennestadeigenhjå seg(2). Han gav henne utsjånad, kles-draktogveremåtesomeijentefrådalen.

Visstehandåhangjordedetteatatspørs-måletomstadeigengjering,omindigensis-ering hadde ein lang tradisjon i kyrkjas1200årigehistorie?Atdetvar ein typisk-menomdiskutert,ogofteliteforståttogkritisertteologiskmetode–menogsåeinmetode som heng saman med nerven ievangeliet?

N E RV E N I E VA N G E L I E T

D et er heilt merkeleg det dei før-ste kristne gjorde. Det er heiltuhøyrt i dagens vitskapstradi-

sjon. Jesusogdisiplane,dei70ogdei 12,gjekk omkring i eit samfunn i språkbry-

tingmellomeithebraiskogeit aramaisk.Dette språket nytta Jesus til likninganesine. Det var grunnlaget for samtalanehan førde med folk. Mange meiner nokidagatdeterrimelegåtruatJesuskunnegresksomvardentidas”engelsk”.Detvarkanskjegreskhannyttadåhanforhandlameddenutanlandskekvinna,hosomar-gumenterte og fekk han til å skifte syn

-slikathanhjelptedottera.

Så gjekk det ein menneskealder eller to,og forteljingane on Jesus og Jesusrørslavart nedskrivne. Dei hadde då gått påfolkemunne lenge, frå besteforeldre tilbarneborn–minst.Ogmidtidennened-skrivingsprosessen skjer språkskiftet fråhebraisk/aramaisk til gresk.Det somvartalapåhebraisk/aramaisknokregenerasjo-narfør,vartnedskriveordgrant–pågresk,menlikevelmedsitatogdirektetale!

Det var sjølvsagt funksjonelt å skifte tilgresk.DettevardetstoreRomarriketstid.(Jfr.EU)Greskvarverdsspråketidende-lenavverda.Mangejødarmedsitthebra-iske/aramaiske heimemål budde spreiddomkring(diaspora)idetstoreriket.Folkreistemeirennmeskulletru,forvegnettfanst, men nokre av dei hadde nok taptheimemålet. Det kan vera slike diaspora-folkdetervisttilpinsedagendåPeterstodfram og tala og folk forstod det på sinemangespråk.

Funksjoneltvardetnok,menlikevel,nokogårveltaptvedovergangenfråeitspråktileitanna?Norskamerikanaranet.d.,forteldei norske folkeeventyr til sine born ogbarnebornpåengelsk,–oghermeinereg,fortel dei vidare i ein munnleg tradisjonsomharhaldeseggjennomgenerasjonane,ogsomlikevelhargreidddetmeisterstyk-ket å hoppe frå språk til språk? Irarane

��

i Eire har tapt sitt eige keltiske språk ogskifta til engelsk. Fekk dei med seg sinekeltisk-språklegeforteljingaroveriengelskspråkdådeitaptesittspråk?Kvamedafri-kanararsomnobrukarengelskogfransk

-hardeifåttmedsegkulturarvensin?

Men heile dette spørsmålet om språk ogspråkskifte har eit teologisk poeng sommøtet med islam i vår tid har gjort ossmedvetneom.

K ristendommenereininkarnasjons-religion.(3) Gud vart menneske.Gud sprengde det allstadnærve-

randeogvart lokal i geografioghistorie,språk og utsjånad. Sonen kunne berrekoma i ei historisk tid, ein geografisk si-tuasjonogberre i einkroppmedeitt til-høyrandemorsmål.Slikervilkårafordetåveramenneske.Deteravgrensa.

Derfor er det Jesus som er bindelekkenmellom Gud og menneske. Det er JesussomopenberrarGud.Dette er så vanlegeiutsegnatdetkanverkesomdetergåtthakk i plata. Likevel – kor ofte får meikkjesvaret”Bibelen”nårmeiundervisin-gaspørkorleisGudopenberrarsegogkvardetskjer.”IBibelen”,svarardei.Menomdeterslik,korleiskunnedeiførstekristnedågreiesegdei60-70-100åraførDetnyetestamentetvartnedskrive?

Det høyrer til kristendommens nerve åvera sentrifugal. Sentrifugal står for detutåt-vende,detsomvendersegutover,ogermotsettsentripetal,detinnåt-vende,detsomvenderseginnover.Denfølgjersamemodellen som inkarnasjonen har: går tilnye avgrensa vilkår, geografisk, historisk,språklegogkulturelt.DerforblirBibelenomsetttilstadignyespråk,ogderforblir

Bibelenomsettpånyttogpånyttforånåframtildagensspråk,somigjeneravgren-satilvårtid.

Detliggnokodjuptprinsipieltviktigidet-te:dethøyrertilkristendommensnerveatGudblirmenneske–knytersegtildeikul-turellevilkåra,dengongdåsomno.

P rinsipieltsettkunneJesushøyretilkva kultur og folkeslag som helst,kva hudfarge som helst, kva his-

torisk tid somhelst,kva språk somhelst.Innan teologien pleier me ofte å seie atdenoppstadneKristuskanframstillastpåallespråkogiallekulturar.KunstenhargripedetteogframstillerJesussomsvart,somblondognordisk,somliten,hårlausog tjukk… Ikkje alle religionar er slik.Inkarnasjonen er eit serdrag ved kristen-dommen.Jødedommenstygdestveddette.Islamhardethellerikkje.

Iforholdettilislamblirdetserlegtydelegnårdetgjeldspråk.IislamerdetKoranensom openberrar Gud. Koranen er ferdigutformapåarabiskhosGud.Fullt ferdigkjem han til jord. Muhammed er ned-skrivaren, formidlaren. I islam er derforarabisk det heilage openberringsspråket.Detfinstomsetjingar,ogsåpånorsk,meneigentleg kan ikkje det heilage språketomsetjast.Detmå lærast(4).Dennerørslablirsentripetal.(LærdegarabiskforåleseKoranen)Kristendommensrørsleblirsen-trifugal.

Beggereligionenehardettesomsineeignevalogframstillersegsjølveslik.Deterder-forikkjenokodiskriminerandeiåseieatden eine (kristendommen) stadig skifterspråk imøtemednyekulturarognye ti-der,elleråseieomdenandre(islam)atder

��

måeinlæresegdetopphavlegespråketforverkelegåforståbodskapen.

Forossblirdetviktigågripekristendom-menseigenart.Kristendommenkanknyteseg til alle kulturar, tale kulturens språk,ogvilgjernegjeradetfordideteruttrykkfor nerven i kristendommen: inkarnasjo-nen.Jesuskanderforbliteiknasomkine-sar,somsvart,somlysleittogblond.Ogsåinnankristendommenerdetmangesomvilhaldepåeisentripetalline,eiinnåt-vendline,slikislamgjernårdeiheldfastpådet eine språket som fører inn i sannforståingavbodskapen.

Ein inkarnasjonsteologi blir sentrifugal,og ser verdien i dei mange kulturane ogspråkasomfinst.Desseer jouttrykk foreitmangfaldavmenneskelegekvardagslivunderskiftandetiderogkår.Bådeerdetverdfullt at det finst mange kulturar ogspråk,ogdet er verdfulltmeddeneignekulturen og språket. Det er verdfullt atdetfinstmange,ogdessutanerkvardelimangfaldetverdfull.Kvarkulturogkvartspråkidetstoremangfaldetfårsineigenverdi. Alle delane i dette mangfaldet erlike verdfulle. Dette verdi-mangfaldetuttrykker såleis eit likeverd for dei ulikedelane. Eit slikt pluralistisk synssett blirradikalt. Det blir både kulturradikalt ogspråklegradikalt.Detseieratmittspråkerlikeverdfulltsomditt,ogomvendt,atdittspråkerlikeverdfulltsommitt.Detteergrunnvollen, prinsippet eller leiestjerna(5).Atdet i denhistoriske situasjonendet ertaleomikkjeserslikut,vildåhaågjeramedmaktfaktorarsomkjeminnogskiplardettesynssettet,slikatdensentrifugalein-karnasjonsteologienikkjenårfram.

Iden kristne historia er det mangedømepåmaktkampmellomdeisomvilhaeinsentrifugalteologimedeit

radikaltpluralistisksynpåkulturogspråk,og dei som vil ha ein sentripetal teologimed eit kultur- og språksyn der noko erbetre enn noko anna. I det sentripetalesynssettetvilmangekulturarogspråkblivaldevekkfordideiikkjeerverdfullenok,ikkje blir sett som å fremje det rette sy-netellerdenrettelæra.Dettehierarkiskesynssettetrangererkulturarogspråketterverdi,ogdeisomdåhardefinisjonsmaktakanavgjeraverdispørsmålet.Detskjerslettikkje alltid ut frå klarlegging av premiss,verdivurderingarogdrøftingarsomgrunnforavgjerda.Idenkristneverdssogaerdetmange døme på at eitt bestemt språk erkjempaframsomspråkforalleinnaneitstørre områdemed språkmangfald. I vårkulturkretshart.d.latinhatteislikrolletidlegare.

Noerdetlikevelslikatmemennesketrengspråksomkanhjelpeosstilåforstådeisomerutanforvårtspråkområde.Jesuskunneventeleggresk.Detspråketkunnekryssegrenserdengongen.Mekanventelegen-gelsk,detspråketkankryssegrenseridag.Detvilalltidveraeispenningmellomdetuniversellespråketogmangfaldetaveignespråk.Utaneituniverseltfellesspråkkanme menneske vanskeleg kommuniseremedkvarandre,forstådenframandeellernåframtilandreutanforvåreigagruppe.Menutandeteignespråketkanvåridenti-tetogvåreigenverdigåtapt.

Beggedelertrengsttilkvarsittbruk.Menofte vart dei eigne språka og språkmang-faldet nedvurdet og nedprioritert. Feilenhar vore at når verdien av det eigne i

��

mangfaldet går tapt, gårnokoavnervenikristendommentapt:detåknytesegtildetstadeigne,detJesusKristusgjordeiin-karnasjonen.

Inkarnasjonslinamålberdeteinesystema-tisk-teologiskesynssettet.HerblirdetlagtvektpåatGudiJesussprengergrensamel-lomdettranscendenteogdetimmanente,ogknytersegtilmenneskelegkultursomer stadbunden og tidsbunden. Gud blirmenneskeieitspesieltkulturmøteieispe-sielltid.Einspesiellgeografiskstad,fåreinspesiellutsjånadogtalareitt(ellernokre)tids-ogstadbundnespråk.Detåblimen-neskeerslikåbliavgrensa.

Mendennegrensesprengandehendinga–åblimenneskeieitspesieltkulturmøte,denheldstadigframidenkristnehistoria,ieisentrifugalrørslederbodskapenstadiggårtilmøtesmednyekulturarognye språk.Det ligg i sjølve den sentrifugale rørsla

– frå første gongen Gud i Jesus sprengdekulturgrensa,ogtilalleseinareslikemøte,atvidareføringakvargonghandlaromåtilleggekulturarogspråkverdi.Nårmen-neskeblirråkaavdettegrensesprengandekultur-og språkmøtetogblirdel avdenvidareprosessen,fremjardettrupåeigenverdi,sjølvmedvetogsjølvtillit.

Detgåreilinefråførstegongenogtilidag:Gud (kristendommen)knyter seg tildenavgrensastaden,tidaogutsjånaden.Rettnokskjerdetikampmeddeisommeineratkristendommen ikkjeer slik,–atkris-tendommen heller er statisk, uskiftande,ikkje kulturavhengig, ikkje talemålsav-hengigosv.Dessetolineneharkjempaogkjemparomplasssen.Densomfårrettogmakttilådefinerekvakristendomer,denhar vunne. Det merkelege kan tykkjastvera at vekta på inkarnasjonen, følgjeleg

eitpositivtsynpåmangfaldetavkulturarogdernestogeitsynfordeteignespråket,det heng saman. Evangeliet inviterer tilspråklegpluralisme.

M E N N E S K E S Y N E T

D ette får konsekvensar for men-neskesynet.Menneskesynetseierofte noko om verdispørsmål.

Slik blir det også her. Eit slikt inkarna-sjons-teologisk syn får konsekvensar forsynetpåmenneskeverdogvilresultereieitmenneskesynmedlikeverd.Menvilikkjeallteologiogallkristendomdet,kaneinspørje.Nei,måmesvare.Detfinstogharfunnestmangeprovpåatsåikkjeer.Sla-vehandelereitt,nazismenskyrkjeeitanna,apartheideittredje.Meveitatdeterserlegpåmenneskesynetsområdeatdeistorede-battaneharvoreogeridennorskeogdenverdsvidekyrkjaidag.

Dette synssettet vil seie at din kropp erlike mykje verd som min. Mitt språk erlikemykje verd somditt.Eg tykkjer deter stadig like fantastisk å høyre Kon-stanseRaen forteljaomspråkarbeid iAf-rika– som resulterte i at dei somhaddeeitnamnsomtydde”bikkjefolk”fekksitteige skriftspråk, sine eigne nedskrivenetradisjonar,sineigenBibel.Dåvaldedeiforførstegongeneinrepresentantavsineeignetilnasjonalforsamlinga,endåomeitavdeieuropeiskespråkanokvarkommu-nikasjonsspråketder(6).Språkhengsamanmed sjølvmedvet som igjen heng samanmedmenneskeverd!

Slik gir språk identitet. Språk gir verdiogmenneskeverd.Derfor er eg fasinert at bibelomsetjings-arbeid.Detblir såoftegløymt innanfor

��

språkfilosofi og teologi at me talar omnoko så enkelt som morsmål, hjartemål,bokmål,samisk,nynorsk–andretalemål.Kor mange har høyrt ei teologisk forele-sing om språk i denne tydinga, eller forden saks skuld ei søndagspreike om det?MemåkanskjeattendetilGrundtvigforå finne det. Teologien arbeider lite medspråksommorsmål,somdetdaglegdagsetalemålet. Men med ein inkarnasjonsteo-logiblirdetteviktige spørsmål, fordi einslik teologi bryr seg om menneskeliv ogmenneskekår.(7)

K Y R K J E S O G A I S P R Å K- P E R S P E K T I V

Ieitkortrisskankyrkjesogaieitsliktspråk-perspektivsjåslikut:Jesus og dei første disiplane tala he-

braisk/aramaisk, men dei var kanskje to-eller fleir-språklege. Det er heller ikkjenoko uvanleg i dagens Midtausten. Detmerkelege er atmeddet samekyrkjavarskaptpinsedagen,ogdeikristnetoktilåreise omkring, kanskje fordi dei var for-følgde,såhardeiglattogenkeltformidlabodskapenpåandremål.Omlagsamstun-desmedatbodskapenvartnedskrivenpågresk,verdsspråketdentid,varthanogsånedskrivenpåkoptiskiEgypt,armenskiArmenia,påsyriskiSyria.

Litt etter litt vart dei greske hovudseta idet austlege Mellomhavet utkonkurrerteav det nye vestlege senteret iRomamedeinpaveogeittspråk,latin.Idennelange,skitneogufinekampen,erdetinteressantå merke seg at dei som tidleg fekk skrif-tene på sine eigne språk, dei opponertemed sjølvmedvet og kritisk sans, og vartutstøytteordenstorekyrkjasommonofy-sittarrundtår500.(8)Mendessekyrkjenelevervidaredendagidag,harsambandseg

imellomogerueinigeidenmerkelappendeifekkpåseg.Egvilgjernespørja:vardetdet eigne språket som fostra sjølvmedvetogdenkritiskesansendeivisteikampenmotRomasstridforoverherredøme–pålatin?Femhundreårderetterigjen,omlagdåkristendommenkomtilvårtland,vartkyrkja delt i to, mellom dei gresk-språ-klege austkyrkjene og den latinsk-språ-klegevestkyrkja,ogdettekløyveterennoikkjelækt.

Som neste steg på språk-vegen kan mevelge kristningskampen hjå slaviske folkiMorovia.Her var ihugakristne idet9.århundreigangmedåskapeeitskriftspråkog omsetje liturgi og Bibel til deira eigespråk.MenettersomdetteområdethøyrdetilRom,fekkdeipåbodomåbrukelatin.Detvarteinfleirehundreåriglangkampmedeksludering, godkjenning, lidingogdød for mange menneske som følgje avkampenforeige språk.Detgårdessutanei klar inspirasjonsline frå språk-kampeniMoroviatilJohanHussikyrkjeiPragderarbeidetforBibelenpåeigemålfostrasjølvstende-trongsomkostaHussjølvlivet(1415).Denne før-reformatoriske sjølvsten-digekyrkjainspirerteisitidLuther.(9)

Rundtår1500delteVestkyrkjadennyopp-daga verda i to mellom sjøfartnasjonaneSpania og Portugal. Spanjolane fekk gåmotvest,tildetsomvartLatin-Amerika,ogsålangtsomFilipinane.Herligggrun-nen til atdesseområda stort sett erblittspansk-talande; medan portugisiske ord-nar fekkgåmotaust. Jesuittarvar serleglydhøyre for det lokale. Dei var sterke iKinaogJapanognyttat.d.denstadeigneforma for gudsbegrepet. Slik fekk storedeleravverdaeitframantspråktreddnedoverseg,ogtusenvisavlokalespråkfekkdødsstøyten.Idetheile,nårkyrkjaspreier

��

seg,stårvaletalltidmellomdesseto:åbe-vare kyrkjetradisjonen med det eine (oggjerneeinastetillatne)språketellertavarepålokal-tradisjonenogdeimangespråka.

L uther var kyrkjeleg reformator ogteologisk nytenkar rundt år 1500.Verdien av språkarbeidet hans er

stor. Han ville gje folket ein nyoppdagaekte kristendom, der inkarnasjon, rett-ferdiggjering ved tru, nåden lik for alle,erstikkorda,ogderspråkleglikeverdvarein integrert del av det heile. Han nyttasittogfolksheimemålogomsettetildet.Nårhanikkjehaddesakkunnskapnoktilåfinnedeiretteorda,gjekkhanutmellomfolk og henta dei. Protestantismen vartberar av språkleg og nasjonalt likeverd.Detførdetil språkreisingrundtomidetprotestantiske Europa. Kvart land skullefåBibeloggudstenestepåsittmål,detre-ligiøsespråketskulleveradeteignespråket.Noregvarthereitunntak,fordilandetvarunderDanmark.Danmarkfekkrettnoksi eiga språkreising, med grenseoppgangserlegmot tysk. Islandgreiddeberge seg,trassatdeiogvarunderDanmark,mykjefordideialdrihaddehatteinSvartedauesomknektedeispråkkunnigeilandet,ogfordidei låggeografisk langtunna.MenFinland vart til liks med Noreg lagt un-derspråketiherre-landetogfekkilangtidsvenskspråk.Samiskvartikkjeanerkjentinokonavdeiaktuellelanda.

Under opplysingstida og vidareunder pi-etismenvaknadenprotestantiskemisjons-rørsla.Frådenførstetidvartsliktmisjons-arbeid - i motsetnad til kolonimaktene

- følgt av språkarbeid. Serleg pietismenville gje bodskapen til folk på deira eigehjartespråk.HerblirringensluttatilKon-stanse Raen og hennar medarbeid i dagtileigespråk,ogdermedsjølvmedvet,for

”bikkjefolket”.

Dersom kyrkja opp gjennom tidene had-degripeinkarnasjonslinaogståttpåden,korannleiskunnedet ikkjedågåttmedspråkaogså,ettersomevangeliet inviterertilspråklegpluralisme.

I N K A R N A S J O N S T E O LO G I O G KO N T E K S T U E L L T E O LO G I

K ontekstuellteologitekkontekstenpåalvor,dvs.denneteologientekden menneskelege samanhengen

på alvor. Detbetyr å ta kultur, historie,språk,kjønnpåalvor.(10)

Kontekstualisering har funnest somgrunndrag i kristendommen heile tida.Detharme vore innom i overgangen tilgresk språk i den første kristne tid og iomtalenavhallingjentasomeravbildapå11-12hundretalet.Detkanderforseiastatteologienalltidharvorekontekstuell.

Det som likevel gjer kontekstuell teologitil noko spesielt, er det som denne teo-logien i tillegggjer:Den talaromåveraseg den kontekstuelle situasjonen medve-tenog reflektereoverdet(11).Detgjer einstorskilnad.DeisomiJesunamndreivmed slavehandel, som gjorde skilnad påhøgoglåg,påeinHansNielsenHaugeoghanspreste-uvenner,deivarnokbarnavsitid,ogdeivarsåleiskontekstuelle,mendeterlitesannsynlegatdeivarmedvetneomatdeivarfargaogfangaavsisamtid.Deisomhaddemaktatruddevelhelleratdeisatinnemeddeneinerettesanninga.HansNielsenHaugeoghansfolkvarhel-ler ikkjekontekstueltmedvetne.Den tidvantadeimakta–menvarovertyddeomatdeiåttesanninga.

Deterserlegkyrkjeriandredeleravverdasomharlærtossdetteomåverasegden

�00

kontekstuelle situasjonen medveten. Ut-over i førre århundre vakna dei opp derute idet somvartkalla ”periferien”– tileit medvet om eigen verdi. Det var sam-stundeseitoppbrotfråundertrykking,fråneglisjering tilmedbestemmingsrett.Deivilleikkjelengerfinnesegiåmåttelevaet-terteologiskesvarpåteologiskespørsmåldei ikkjehaddespurt,ogsvarsomfolk iheiltandredeleravverdabådehaddespurtogfunnesvarpå.Dermedhardeiogsålærtossidetgamle”sentrum”åstillespørsmålveddet som i vår tradisjonhar vore ved-teknesanningar.Ja,deiharlærtossåstillespørsmålvedsjølve inndelinga i sentrumogperiferi.Deikallarderforglattsitteigefor sentrumogvårt forperiferi. Slikblirsentrumogperiferiomsnudd.

Ein medveten kontekstuell teologi kanfremje inkarnasjonslina. Ein medvetenkontekstuell teologi set oss derfor på val.Mekanvelgeåveramedvetneellerikkje.Åikkjevelgeerogsåeitval.

N OT E R

(1)Negervardengongen ikkjenokodis-kriminerandeord.Derforvel eg åbrukedether.

(2) Indigenisering tyder stadeigengje-ring,ågjeraheimlegpåsinstadogisitid.Heimlegkanogveraeigodomsetjingpånorsk for det engelske indigenous. Bådesvenskogtyskharvaltnokomedheimisiomsetjing.Svensknyttarinhemsk,ogtysknyttareinheimisch.

(3)Andrew.F.WallsiThe Missionary Mo-vement in Christian History. Studies in the Transmission of Faith,Orbis 2004,nyttarinkarnasjonen som sentrum og utgangs-

punktfordenkristnerørsla.”Incarnationis translation”, inkarnasjon er omsetjing,seierhanpås.27.

(4) Både Lamin Sanneh og Andrew F.Walls (note 3 og 5) går inn på skilnadenmellomkristendommenogislam.Sjåt.d.Sanneh2005:7ogWalls2004:27og29.

(5)LaminSanneh,Yaleuniversitet,seieriboka Translating the Message. The Missio-nary Impact on Culture,Orbis2005,s.208:

”There is a radical pluralism implied invernaculartranslationwhereinall langua-gesandculturesare,inprinciple,equalinexpressingthewordofGod.”(Iomsetjingtileigne,lokalespråkliggdetimplisitteinradikal pluralisme som i prinsippet gjerallespråkogkulturarlikeverdigenårdetgjeldåuttrykkeGudsord.)

(6) Konstanse Raen, ”Frå bikkjefolk tilmenneske av verdi”, i Mål og makt nr. 1-21997,s.6-11.KonstanseRaenhelddetteinnleggetpåkonferansen”Språketogsje-la”,einkonferanseomspråk,identitetogteologiskipatilavNoregsMållagpåDetnorsketeatretiIvarAasen-året1996.

(7) SjåTheodor Jørgensen artikkel ”Kon-tekstuellteologi–setisammenhængmedGrundtvigsteologiskeansats”iBergmann& Bråkenhielm (red) Kontextuell livstolk-ning. Teologi i ett pluralistisk Norden,Re-ligio43,Teologiska Institutionen iLund,s.43-56.

(8) Det går bra å søke på nettet etter lit-teraturommonofysitismenogdeikyrkjersomreknarsegdit.Gåinnpågoogle.comog start med søkeordet monophysitism.Council of Chalcedon kan vera eit annasøkeord.

�0�

(9)Sanneh2005:71-81.

(10)GunvorLandeiVisjonen om likeverdet,Arcus, Lund 2002, nyttar kontekstuellteologinårhoanalyserogtolkarkvinnerssituasjon i nokre utvalde kyrkjer i verda,m.a.dennorske.

(11)StephenB.BevansModels of Contextu-al Theologi,Orbis1992,NewYork.Dennebokaerblitteinklassikarforkontekstuellteologi.

�02

�03

I N N L E D N I N G

Isnart tre år harsamer og nord-menn i Nord-

Salten møttes forå samtale, lytte ogdelefortellingermedhverandre. Det erikkehvilkesomhelstfortellinger som harværtdelt,mendeper-sonlige og selvopp-levde, i spenningenmellom minoritet og majoritet. Det harværtsåreogsmertefullefortellinger,menlikefulltåpenhjertige,omfornorskningogundergraving av samers rett til å utvikleegenkulturogframtidpåegnepremisser.Det har vært fortellinger om latterliggjø-ringogusynliggjøring,omgrovuforstandog alvorlige krenkelser, ofte gjort i bestemening av sentrale og lokale myndighe-ter,avskoleogkirkeogavenkeltpersoner.Sammenharvikjentpåfølelsersomskamog skyld, forakt og selvforakt, redsel ogensomhet. Vi har også anerkjent hveran-dres grunnleggende menneskelige behovforåblisett,elsketogforstått.Ognoenavossharogsåkjentpåfortvilelsenoveregendårskap og blindhet. Hvorfor så vi ikke

dette før? Hvorforbrydde vi oss ikke?Hvordan kunne vivære så ufølsomme?Sammenharvikjentpå sinne og sorg,menogså på gledennår vi har kjent atsamtalenogdetnyefellesskapet mellomoss har holdt og bå-ret oss et stykke vi-dere.

Kirkens dialog- og forsoningsprosjekt ilulesamisk område startet høsten 2004.Heltfrabegynnelsenavharsamtalenståttifokus.Ikkedenlettvinteogoverflatiske,mendensombryterpådjuptvann. Idemange samtalene og dialoggruppene harvi ikke snakket om hverandre, men tilhverandre og med hverandre. Sammenharvisomsamerognordmennblittenigeomåbrytedegamlemønstrenesomopp-rettholdt grensene mellom oss og gjordeoss fremmede for hverandre. Sammenharvibrutttausheten,ogsammenharvioppdaget hverandres skjønnhet og men-neskelighet.

Å GJØRE BOT FOR GAMMEL URETT

Noen utfordringer fra kirkens

forsoningsprosjekt i

lulesamisk

område

Av Rolf Steffensen, sokneprest i Hamarøy

�0�

SA MTA L E N

D ialog- og forsoningsarbeidet iNord-Saltenharfraførstestundværtinspirertavdensør-afrikan-

ske forsoningen i tidenetter apartheid. Ien artikkel med overskriften ”Learning to sit under the same tree”, skriver lederenforSannhets-ogforsoningskommisjonensoppfølgeriSør-Afrika–”InstituteforJus-tice and Reconciliation” – Dr. CharlesVilla-Vicencio,omhva forsoningeneroghvadenikkeer.

Forsoning er først og fremst en prosess,skriver han. Det første steget mot forso-ningeratpartene ikonfliktenviserviljetilåbrytedegamlekonfliktmønstrene.Iafrikansksammenhengdreierdetseggjer-neomåsettesegunderskyggenavetstorttre. I våre sammenhenger benker vi osslikegjernerundtetfellesbord.Poengeterikkehvordetskjer,menatdetskjer,atdetskapes et rom for samtalenogetdirektemøtedervikanlånehverandreøreogsehverandreiøynene.

Sannhets- og forsoningskommisjonen iSør-Afrikavaretsliktrom.Denvarsam-tidig etdristig eksperiment.Sådristig atdetnestenikkevartilåfatte.Ilikhetmedmangeandreharjegtenkt,hvordanvågetdeågjøresomdegjorde?Hvordanvågetdeå taetmoralskoppgjør i stedet foretrettslig?Hvordanvågetdeåavståfrahevnog straffog i stedet tilbyamnesti til allesominnrømmetskyldogansvarogbekla-getsineugjerninger?Bledetikkeforenkelt,forbillig?Resultatenehariettertidvistatdetdegjorde,vardetenesteriktige.Der-forerogsåfreds-ogforsoningsprosessenei Sør-Afrika blitt modell for tilsvarendeprosesserverdenover.GjennomSannhets-og forsoningskommisjonens virke skapte

detnyeSør-Afrikaenmoralskplattformåbyggedennyenasjonenpå.Slikunngikkdeogsåblodbadetallefryktet.

Deterlettågjøredealleredestoresør-afri-kanskeledernestørreenndevar.Tilmo-ralskesuperhelterutenlikemenn.Jegtrorverken Nelson Mandela eller DesmondTutuvilleføltsegvelmedslikeoverforenk-lede forklaringer. I boken Ingen fremtiduten tilgivelse peker Desmond Tutu påafrikansk”ubuntu”somdenviktigstefor-klaringenpådetsomskjedde.Ifølgegam-mel afrikansk livsfilosofiblir vi allemen-neskerførstimøtemedetannetdu.Ellersagtpåenannenmåte,etmenneskesomhargjenkjentsinegenmenneskelighetietannetmenneskesøyne,vilværemerketavdetforalltid.

AlleredevedåreflektereoverSannhets-ogforsoningskommisjonensnavnskjønnervihvasør-afrikanernesøkteoglengtetetter.Enforsoningbygdpåsannhet.Devissteatdetikkefinnesnoenveitilforsoningutengjennomsannheten.Detvarsannhetendemangeofreneforapartheidogderesfami-lierogpårørendehaddebehovforogbletilbudtgjennomSannhets-ogforsonings-kommisjonen. Ikke retten til hevn ellerstoreerstatningsbeløp.Vedålyttetilogtainnoversegsannheten,voksteforsoningenfram.Sinnet,frustrasjonenogbitterhetensomhaddeødelagtlivenetillangtflereenndemangesomhaddeblittdreptunderveis,bleimøtemedsannhetenforvandlettilenfrigjørendeoghelbredendesorg.Gjennomsorgen gjenvant mange sin ødelagte ver-dighet og menneskelighet. Kanskje mer-ketdedetikkeselv,menovergripernesomhaddeinnrømmetskyldogansvar,merketsnarthvordan sannhetenogofrenes sorgogsåbanetveienforderesmenneskelighet.Detvardettesomvarubuntuipraksis!

�0�

Forsoningeraltsåenprosesssomoppstårnår fiender møtes som mennesker, for åsnakkesammen,forålyttetilsannhetenog slikøke sin forståelse forhverandre. Idenne prosessen blir det å huske helt av-gjørende. Forsoning handler ikke om åglemme, kanskje ikke engangomå tilgi,slikmangegjernetror.Allermesthandlerdetomåhuske,mestmuligogmedstørstmuligdetaljrikdom.Deteropplagtatdetgjørvondtågjenopplevesmertefulletrau-mer. Også smerten er viktig og må ikkeunderkjennes. Kjenner vi ingen smerte,er sannsynligheten stor for atdet vi gjør.ikkeledertilforsoning.

D E T K R I T I S K E P U N K T E T

ÅhuskeoganerkjennesannhetenerifølgeDr.CharlesVilla-Vicencioheltavgjørende i enhver forsoningspro-

sess.Denneanerkjennelsenforegåraltsåidenåpnesamtalen.Minstlikeavgjørendesomåhuskeogtaimotsannheten,erdetatdenkrenkendepartenogsåviserviljetilå gjøre bot, dvs gjenopprette og erstattedetapogødeleggelsersomdenkrenkedepartenharlidt.Deterherdetkritiskepunktetligger.IetmøtejegselvhaddemedDr.Villa-Vi-cencio i desember 2003 gav han uttrykkforsinalvorligebekymringfordenutvik-lingenhanhaddesettiSør-Afrikaiåreneetter Sannhets- og forsoningskommisjo-nen.Istedetforåtilbyreelleerstatningertilofreneforapartheid,tilbøddensør-afri-kanskestatenkunsymbolskeerstatningerbegrenset oppad til 30.000 Rand (tilsva-rendeca25.000nkr).Begrunnelsenvaratmyndighetene heller ville bruke landetsbegrensede ressurser til forbedringer avdegenerelleogkollektivelevekårene,vedf.eks. å styrke skole- og utdanningstilbu-

det,byggeutdeoffentligehelsetjenesteneog motvirke fattigdom og arbeidsløshet.Nesten ti åretteratdemokratietvar inn-førtiSør-Afrika,kunneDr.Villa-Vicenciofortsatt ikkesedeønskederesultateneavmyndighetenes løfter om generelle forso-ningstiltak.Fattigdomsproblemetvarfort-sattminstlikestortsomfør.Deneksplo-siveHIV/AIDS-epidemienblefortsattikketattpåalvor.(Snarereerdenheltframtilidagblittbenektetavlandetshelsemyndig-heter.)IfølgeDr.Villa-Vicencioerdetpådisseområdenedesør-afrikanskemyndig-hetenemåviseatdemeneralvormedsittløfte om en gjennomgripende forsoningforalle.

IlikhetmedSannhets-ogforsoningskom-misjoneniSør-Afrikaharogsådialog-ogforsoningsprosjektetiNord-Salteniallho-vedsakbefattetsegmeddegrunnleggendemellommenneskelige sideneved forsonin-gen. I demangedialoggruppenehvor sa-merognordmennharmøttes,harfokusetværtrettetmothistorienogbetydningenavdemangesmåogstorekrenkelsenesomsamer i vårt område har lidt under somfølgeavfornorskningogdiskriminering.Isvært litengradhar vi idenneprosessenbefattetossmeddemergenerelleogpoli-tiskesidenevedforsoningen,detsomharmed konsekvenser, prioriteringer og om-fordelingavressurserågjøre.Likevelharvi, nettopp som følge av samtalene, fåttenklarerebevissthetomogforståelse forbetydningenavdegenerelleforsoningstil-takene,bådedesomalleredeerpåplass,ogdesommåkommeifortsettelsen.Isærliggradharvisettbetydningenavdesisteårsendringerilovverketogetableringenavdesamiskeinstitusjonene.

Uten ”Sameparagrafen” i Grunnloven,§110A som kom i 1988, opprettelsen avSametingeti1989,opprettelsenavSamisk

�0�

kirkeråd i 1992 og etableringen av Árranlulesamiske senter 1994, ville forsonings-prosjektetogdemangesamtalenemellomsamerognordmenniNord-Saltenneppeha funnet sted.Bl.a. gjennomå forholdesegaktivttil lovverketogdenyesamiskeinstitusjonene, har mange samer maktetåredefinereseg,bortfrastereotypiersommaktesløse ofre og hjelpetrengende objek-ter, tilmyndige subjekter, fulltut i standtilåtaansvarforsittegetsamfunn.INord-Salten erdet idagpåtakelighvordandetgamlebildet av sameneog samiskkulturhar endret seg radikalt i brede lag av be-folkningen.Detmestslåendeeratsamiskspråk er blitt hørbart og samisk kultursynlig. Det lulesamiske samfunnet frem-ståridagsomenviktigressursiheleNord-Salten og en sentral samfunnsaktør medkraftogvitalitet.TidendasameneiNord-Salten fant seg i å få sine grunnleggendebehov og rettigheter redusert og oversett,erdefinitivtforbi.

Å G J Ø R E B OT FO R G A M M E L U R E T T

Idet følgende vil jeg peke på noen avde mest brennbare politiske sakene iNord-Salten.Determinpåstandatdet

ergjennomdissesakeneatmajoritetssam-funnetvilkunneviseatdetharforståtthvadenvidereforsoningsprosessenkrever.

E T SA M I S K H E L S E - O G S O S I A L S E N T E R

S iden mars 2001 har det fra samiskholdiTysfjordværtjobbetmedpla-nerometsamiskhelse-ogsosialsen-

teridetlulesamiskeområdet.Bakgrunnenfordette ligger ierkjennelsenavat samerbosatt iområderhvorde er ikulturelt/et-

nisk mindretall, slik som i Nord-Salten,gjerneblirutsattforetstørreogvanskeli-gerekrysspressennsamerbosattiområderhvordeer imajoritet.Et sliktkrysspresskan ha både sosiale og helsemessige kon-sekvenser.Idennesammenhengenblirdetogsåbemerketatdenmanglendeproblem-forståelsenogproblemhåndteringen idetoffentligehjelpeapparatet,harbidratttilåforsterke helseproblemene snarere enn åredusere dem. I mange tilfeller har ikkesamers særskilte behov, f.eks. knyttet tilidentitets-og lojalitetskonflikter,blitt for-ståttellertattpåalvoravdeneksisterendehelse-ogsosialtjenesten.Iutredningenesomergjort i forbindelsemedplanleggingenavetsamiskhelse-ogsosialsenteriTysfjord,beskrivesdesosialeog helsemessige utfordringene i den lule-samiskebefolkningen.Bl.a.visesdettille-vekårsundersøkelsersomdokumentereratlevekåreneforsameriTromsogNordlandergjennomgåendedårligereennforsameriFinnmark.Sommarkantetrekkidennesammenhengen nevnes en hyppig fore-komstavuføretrygdede,etmerproblema-tiskforholdtilmajoritetsbefolkningenogetstortfraværavsamepolitisketiltak.Ienindeksforlevekårsproblemeri2001skårerTysfjordkommunehøyest iNordlandutfra følgende levekårsvariabler: sosialhjelp,dødelighet,uføretrygd,attføring,vold,ar-beidsledighet, overgangsstønad og lav ut-danning.Selvomlevekårsundersøkelseneikkeknytterantiletnisitet,erdetgrunntil åminneomat samenehelt fram til idagharværtenprimærnæringsbefolkning,med lavest utdanningsnivå og flere påtrygd sammenliknet med den øvrige be-folkningenisammeområde.Selvomopp-byggingenavdetsamiskesamfunneterifull gang, blant annet gjennom systema-tiskutviklingaven samisk infrastruktur,

�0�

tardettidågjørebotfordehardelivsvil-kår,ogisærdeleshetfornorskningspolitik-ken,somdetsamiskefolkharlevdunder.

Statistikkeneviseratantalluføretrygdedemed psykiatrisk diagnose er betydelighøyereiTysfjordennirestenavNordlandoglandetforøvrig.Deviserogsåatantal-letungeuføremedpsykiatriskdiagnoseiTysfjord,erhøyereenntilsvarendetallfralandetforøvrig.Nårdet gjelderpsykiske lidelserblant sa-miskebarn,viserensituasjonsrapportfraBUPiNarviknoeavdetsamme.Adferds-vansker blant barn og sosiale og emosjo-nelleproblemerblantungdomnevnesherspesielt. I årene 1996-2000 droppet hele55%avtidligereelevervedDragbarne-ogungdomsskole ut av videregående skole.Detteersværtdramatisketallsomsavnersidestykkeinorsksammenheng.

Dårlighelseseruttilåværeettilbakeven-dendetrekkogsåblantmangeeldresamer.Detergrunntilåtroatsærlighverdagsra-sismenovertidharpåvirketdeeldresame-nespsykiskehelse.Eldresamekvinnerharforøvrigmerpsykiskeproblemer,iførsterekke angst og depresjon, sammenliknetmedmenn,ogdagjerneogså ikombina-sjonmedfysiskelidelser.I pleie- og omsorgssektoren er det gjen-nomgående stormangel på samisk språk-ogkulturforståelse.

Når det gjelder rus og samer, finnes detingen undersøkelser på dette feltet i detlulesamiske området. Likevel viser ufø-restatistikkenatdetfinnesmangeutslåttemenn i Tysfjord som sliter med nettopprusproblemer.

Hensiktenmedetsamiskhelse-ogsosial-senterer ikke,ogharhelleraldrivært, å

etablereeteksklusivthelsetilbudbare forsamer.Tvertimoterdetetviktigpoengiutredningenatdetskalkommehelebe-folkningen til gode. Men for at det skalværemulig,måideeneomlikeverd,liktil-gjengelighetoglikerettigheterinnfrisogsåforsamer.Detgjøresbarenårogsåhensy-nettildensamiskebefolkningenssærskil-tebehovblirivaretatt.Kulturforståelseogkulturkompetanse blir i denne sammen-hengen nøkkelord. I utformingen av ethelse-ogsosialtjenestetilbudforsamervildetværeavgjørendeatsamisklivsanskuel-se,livsverden,kollektivistiskkultur,språkogkommunikasjonblirivaretattgjennomdenkompetansende ansatte forvalterogimåtenpasienterogbrukereblirmøttpåogbehandlet.

Deterforstemmendeåsehvordandetvel-dokumenterte behovet for et samisk hel-se-ogsosialsentererblittmottatt,iførsterekkeavTysfjordkommunesomnaturligvertskommune.Istedet foråta imotpla-neneogslikbidratilå innfri løfteneomforsoning som disse bærer med seg, harTysfjordkommunevalgtåsnuryggentiloglangtpåveimotarbeidetplanene.Tys-fjordkommunesbefolkning trenger ikkeetsliktsenter,erkommunenssvartil ini-tiativtakerne.

E T LU L E SA M I S K V I D E R E G Å E N D EO P P L Æ R I N G S T I L B U D

D etandreeksempletjegviltrekkefram, gjelder det videregåendeutdanningstilbudet. Pr i dag

eksisterer det ikke noe fullverdig lulesa-misk videregående skoletilbud i Norge.Ved Knut Hamsun videregående skole iHamarøy gis det likevel et tilbud om lu-lesamisk språkopplæring både innenfor1. språk, 2. språk og B/C-språk. I all

�0�

hovedsakskjerdenneundervisningenviafjernundervisning fra Árran – lulesamisksenteriTysfjord.

Fradetsamiskesamfunnethardetilangtidværtpektpåbehovetforetmeromfat-tendetilbud.IfølgeSametingetsmeldingfra2003omsamiskspråk,erdetidagca.1000personer somregner seg somsameri det lulesamiske bosettingsområdet. Avdisseanslåsdetatca400-500personerbe-hersker lulesamisk.Manantaratetklartmindretallbrukersamisksomdagligspråkvedsidenavnorsk.Spesieltitidenetteran-dreverdenskrigharlulesamiskspråkhattstortilbakegangsomdagligspråkblantbe-folkningenogmåidaglangtpåveikarak-teriseressomettruetspråk.Detlulesamis-ke språkets fremtidigemuligheter er heltavhengigavatlulesamiskblirdagligspråkogetnaturligkommunikasjonsmiddelforbefolkningen. Etableringen av et lulesa-miskvideregåendeskoletilbudbliridennesammenhengensettpåsomennøkkelfak-torbådeforåsikreatlulesamiskigjenskalblietnaturligkommunikasjonsmiddel,ogforåutvikleogstyrkedenalleredeeksiste-rendespråkkompetanseniområdet.

I2002 nedsatte Nordland fylkeskom-muneenarbeidsgruppemedmandatåplanleggeogutvikleenmodell for

et lulesamisk videregående skoletilbud. IgruppamøttesrepresentanterforSametin-get,Nordland fylkeskommunevedKnutHamsun videregående skole i Hamarøy,TysfjordkommunevedMusken skoleogÁrran–lulesamisksenter,samtenelevre-presentant. I rapporten fra gruppa heterdetatvisjonenforet lulesamiskvideregå-ende skoletilbud må være at eleven selvskal settes i sentrum. Eleven skal gis engodoghelhetligkompetanseidetåværetospråklig, tokulturellogminoritet.Som

begrunnelse for et slikt tilbudvisesdet irapporten til samenes grunnleggende ret-tigheter hjemlet i lover og konvensjoner.Bl.a. pekes det på at Grunnlovens § 110ogSamelovensikrersamenerettighetertilå utvikle eget språk og egen kultur. DetvisesogsåtilFNskonvensjonomsivileogpolitiske rettigheter og ILO-konvensjonnr 169 som gjelder urbefolkninger. Ret-tentilvideregåendeopplæringerhjemletiopplæringslovenkapittel6–Samiskopp-læring.I§6.3–Samiskvideregåendeopp-læring,slåsdetfast:”Samerivideregåendeopplæringharretttilopplæringisamisk.”

IsinanbefalinggårNordlandfylkeskom-munes arbeidsgruppe primært inn for atdetopprettesenegensamiskvideregåendeskole iTysfjord.Subsidiærtatdetoppret-tes en lulesamisk avdeling under KnutHamsun videregående skole i Hamarøy,menlikevellokaliserttilÁrraniTysfjord.Som bakgrunn for anbefalingen anføresnettopp behovet for utvikling av samiskspråk,kulturogsamfunnslivilulesamiskområde.Dagenssituasjonansesikkesomtilfredsstillende. Den preges av lav sko-lemotivasjon og stort frafall blant lulesa-miskeelever.Dettefordideteksisterendetilbudetikkepåengodnokmåteivaretarde samiske elevenes minoritetsbakgrunn,tospråkligheten og den tokulturelle iden-titeten.Påenheltannenmåteenn idagmå et videregående opplæringstilbudkunne forberede de samiske elevene pådet som møter dem utenfor det samiskesamfunnet.Detmåogsågiøktbevissthetogkompetanseidetåværetospråkligogtokulturell.

Diskusjonenometableringenavet lulesa-misk videregående opplæringstilbud harværtpregetavdeulikeperspektiversomdeforskjelligedebattanteneharvalgtålegge

�0�

vektpå.Selvomordetforsoningikkeharværtbenyttet i særlig grad,kandet ikkeværetvilomatdesamiskeaktørene,iførsterekkerepresentertvedÁrransledelse,harsett nettopp dette poenget langt klarereennf.eks.Hamarøykommunespolitikere.Menspolitikerne førstog fremsthar settetterogherhar funnetenmulighet tilåstyrkeKnutHamsunvideregåendeskolesfortsatte eksistens somutdanningsinstitu-sjonogflerkulturellmøteplass,harÁrranvalgt et mer grunnleggende perspektiv. Ivalgetmellomenmøteplasspåmajoritets-samfunnetspremisser–somikkepånoenmåteer i stand til ågi samiskeungedetdetrenger,mensnarereøkerfremmedgjø-ringen i forhold til samisk språk og kul-tur–og et eget samisk tilbud, velgerdedetsiste.

SettihistoriensogforsoningenslyserdetikkevanskeligåforståÁrransvalg.Deterhellerikkevanskeligågidetsinstøtte.Sålengeviikkeleverienideellverden,meni en verden der likeverdet mellom men-nesker stadig trues, er majoriteten, somden sterkesteparten, forpliktet til å lyttetilogverneomminoritetensbehov.SkulleNordlandfylkeskommuneendeoppmedåvillestyrkeKnutHamsunvideregåendeskole, påbekostning avden samiskekul-turensmer grunnleggendebehov, vil detværeetnyttsvikframajoritetssamfunnetsside,medenormekonsekvenserfordenlu-lesamiskeminoritetenssituasjoniNorge.Irealitetenbetyrdetatlulesamiskspråkogkulturendaengangerblittofrettilfordelfordetnorske.Skullederimotfylkeskom-munen velge å støtte etableringen av etnyttvideregåendeskoletilbudlokaliserttilÁrran, slikat samiskeeleverfinner trygg-hetenogden språkligeogkulturelle støt-tendetrengerforåtahåndomsinegen

identitets- og språkutvikling, har Nord-land fylkeskommune vist at den har for-ståtthvasakendypestsettdreiersegom.

SA M I S K I K I R K E N

Idettesisteeksempletviljegfokuserepånoenavde forventningene som idag, med stadig større styrke, rettes

frasamiskholdmotDennorskekirke.

DeteringentvilomatDennorskekirkehargåttlangtiåerkjennesinegenrolleifornorskningenogundertrykkelsenavdetsamiskefolket.I1997uttalteKirkemøtetpå vegne av kirken: Kirkemøtet erkjenner at myndighetenes fornorskningspolitikk og Den norske kirkes rolle i denne sammenheng har medført overgrep mot det samiske folk. Kirkemøtet vil bidra til at uretten ikke skal fortsette.(1)

Kirkemøtetsuttalelseerselvsagtblittlagtmerketil.Mangeharogsåtattgodtimotden.Likevelerdetnoensomspør,erdettealtkirkenharåsiomsinegenhistoriskerolleiundertrykkelsenavsamene?Hvaermeningenmedåerkjennemyndighetenesfornorskningspolitikk, og ikke sin egen?Hvorfor står ikke kirken fram og tar etselvstendig ansvar for den urett den selvogdenstjenerehargjortsegskyldigi?

Jeg mener kritikken som målbæres gjen-nomdissespørsmålene,erberettiget.Kir-kens erkjennelse slik den fremkommer iKirkemøtets uttalelse fra 1997, synes be-tingetoghalvhjertet.Deterallgrunntilåspørre:harkirkenvirkeligskjøntalvoreti sitt svik mot samene? Og hvor blir detitilfelleavbekjennelsen?Sålengekirkenfortsetteråskjulesegbakmyndighetenes

��0

fornorskningspolitikk og unnlater å trek-ke fram den smertefulle sannheten, somrammetsameneendahardereoglangtmerfundamentalt, sammenliknet med detsomskjedde i skolestuaogpåhelsestasjo-nen,blirdetingenreellforsoning.Jegten-kerselvsagtpåkirkensmisjonsvirksomhet.I norsk misjonshistorie blir fortsatt Tho-mas von Westens misjonsinnsats overforlulesamene i årene rundt 1720 fremhevetsom et eksempel på et rimelig vellykketmisjonsarbeid. I første rekke er det bru-ken av samisk språkbåde i forkynnelsenogiskolestuasomframheves.Detmangeikke er like oppmerksomme på er at detogså finnes andre og langt mindre påak-tede fortellinger om Thomas von Wes-tensmisjonsmetoder.F.eks.atsamersomforsøkteåunndrasegdåpenvedåflyktetilfjells,blehentetnedigjenmedmakt.Ifrykt for represaliene ble de fremstilt forenuventetsympatisk,mensværtmanipu-lerendeThomasvonWesten,somsattealtinn på å overbevise dem om at de ånde-ligekreftenedekjente,varingentingannetenndjevelensverk.ThomasvonWestensfortjenesteerikkebareathankristnetsa-mene.Handemoniserteogsådensamisketroen og påførte den samiske befolknin-genetgrunnleggendeidentitetstap.

Mot denne bakgrunnen er det ikke åundresoveratdetheltframtil idaghareksistertendypkløftavmistillitmellomden lulesamiske befolkningen og kirken.Deterhellerikkeåundresoveratsamenenettoppidetteområdetvalgteåsluttesegtil den mest kirkekritiske grenen av denlæstadianske vekkelsen og ikke den merkirkevennligelengernord.

D et avgjørende spørsmålet i dagblir derfor, hvordan kan kirkenpå en annen måte enn hittil ta

initiativsomførertilreellforsoning?

For det første må kirken sette sin egenovergrepshistorie på dagsorden. Kirkenmå erkjenne at historien ikke er skre-vet enda.Fragmentenefinnes, littheroglittder.Dissemåsamles, reflekteresoverog gjøres tilgjengelig for allmennheten.Oppgavenvilværeomfattende,menheltnødvendig. Det er viktig at kirken selvtar initiativet og ikke forventer at andreskalgjøredetforseg,oglangtmindreatandreskalbekostedet.Deterogsåviktigat kirken ser at mange også i dag bærersårenefrahistorienpåkropp,sinnogsjel,i mange tilfeller uten å forstå hvorfor el-lervitehvasomharskjedd.Vedåsnakkesantomhistorien,vedågjøre sannhetentilgjengelig,vilkirkenkunnebidratilhåpoghelbredelse,bådefordesombledirekterammet,ogforsinegendel.For det andre må kirken problematiseresin egen teologi og praksis omkring etav de aller mest fundamentale spørsmåli kirken,nemlig spørsmåletom skyldogtilgivelse.

Konklusjonen etter de mange samtalenemed samer i Nord-Salten og tilsvarendeminoritetsrepresentanter i Sør-Afrika, erentydig. I møte med anklagene fra denkrenkedepartenmå ikkekirken falle forfristelsentilåbeklageogbeomunnskyl-ding for raskt, dvs. før prosessenogdenkrenkedepartenermodenforåtilgi.Deter viktig at kirken er oppmerksom på atslike premature unnskyldninger står iakutt fare for åpåføredenkrenkedepar-tenenutilsiktettilleggsbelastning.

For å understreke hva jeg mener, vil jeggjerne sitere den sør-afrikanske prestenog borgerrettsforkjemperen Mike Adamssom i dag framstår som en av de mestprofilerte lederne for den marginalisertefargede urfolksminoriteten Khoikhoi i

���

Western Cape-området: Jeg har selv liddunderondskapenfraapartheid.Dahjem-menevårebleødelagt,ogdetvangossbortfrastedenehvorvihaddelevd,blejegfyltav hat, uforsonlighet og bitterhet. I dagsøkesdet forsoning.Det erbra,men jegsier,detfinnesingenforsoningutenatdetsombleødelagtogtattfraoss,blirerstat-tet og gitt oss tilbake. Det finnes ingenforsoningbaremedord.DetsomskjeddeiSannhets-ogforsoningskommisjonenvarikkegodtnok.Ikkeformeg,ogikkefordet fargede folket. Så lenge fornektelsenblirbruktsometvåpeniundertrykkelsen,sålengemyndighetenefortsetteråforvirreosssåviikkelærersannhetenåkjenneomhvemvier,ogsålengeviikkefårtilbakedetsomblestjåletfraoss,kommerjegtilåblianklagetforåstøtemennesker.Jegvilblibeskyldtforåværerasist,ogjegvilfåminekristneverdierdrattitvil,fordijegendaikkeeristandtilåtilgi.(2)

Istedetforåforventetilgivelseogsliksøkesittegetbehovforåværeskyldfri,måkir-kenlæresegåværeskyldig.Dvs.denmålæresegåblikonkretomhvadenhargjort.Denmåtydeliginnrømmeskyldogansvarogvågeåbliståendeveddet.Førkirkenoverhode tenker tankenpååvillebeomunnskyldning, må den også vise vilje tilågjørebot.Denmågitilbake,ikkebareblåsepåog lappeover sårene,mengjøresom Sakkeus, gi tilbake fire ganger merenn det som opprinnelig og urettmessigbletatt.Vilkirkengjøredet?

Lamegspørrepåenannenmåte,hvaharkirkengjorttilnå?Hvaerdenkirkeligesi-tuasjonforsameneidagensNord-Salten?

MedtankepåhistorienerdetnærmestetGudsunderatikkesameneiNord-SaltenforlengstharforlattDennorskekirke.På

tross av at de aller fleste av dem har sittåndeligehjem iden læstadianske forsam-lingen,erdefortsattkirkemedlemmer.TilforskjellfralæstadianerneiOfotenogLo-foten søker læstadianerne i Nord-Saltenfortsatttilkirken,ikkebareiforbindelsemedvigseloggravferd,menogsåveddåpogkonfirmasjon.Det til trosserbehand-lingendefåravkirken,stemoderlig.Detergrunntilåminneomatdetfortsattikkefinnes noen fullstendig bibeloversettelsepå lulesamisk. Det lulesamiske nytesta-mentet forelå først i 2000 og den lulesa-miskesalmebokeni2005.Desisteåreneerogsånoenavgudstjenestebokensliturgierblittoversatttillulesamisk,menutenatdeer blitt tilpasset den liturgiskemusikken,erde fortsattubrukelige igudstjenesteligsammenheng.

N år det gjelder samisk kunst ogkultursstillingikirken,såerdenommuligendamermarginal.In-

genavdemangekirkehuseneidetreNord-SaltenkommuneneTysfjord,HamarøyogSteigenviser synlige tegnpåatviherbe-finnerossiettokultureltområde.Denneusynliggjøringenavdetsamiskekanikkeoppfattessomannetennenalvorligkren-kelseavdet samiske likeverdet.PåDrag/Helland der størstedelen av den samiskebefolkningenidagbor,erkapelletattpåtilbetydeligforliteiforholdtilbehovet.Medsine iunderkantav 100sitteplasser,må imange tilfeller 2/3 av et normalt samiskgravfølge belage seg på å måtte stå uten-dørs,iallslagsvær,fordikapelletgjennomsinmanglendekapasitetikkeeristandtilåivaretadetsamiskesamfunnetsnaturligebehov fordeltakelse. Idenne situasjonenogpåbakgrunnavdenspesiellehistorienblirdet for enkeltnårkirkenuten størrerefleksjonhenvisermenighetsrådetogdensamiskebefolkningentilkommunensom

��2

ansvarligmyndighetidennetypenkirke-saker.Nårkommunenikkesersegistandtilåbekosteetnyttkirkebyggsomivaretardegrunnleggende samiskebehovene,måkirkenselvtaetselvstendigansvar.

O gsåpåpersonellsidenerdetfort-sattstoremangler.PridagerdetkunenprestiNorgesombeher-

sker det lulesamiske språket. Det er sok-neprestMagneKolvikiTysfjord,sompåeget initiativ, dog med støtte fra Sør-Hå-logaland biskop og bispedømmeråd, harlærtseglulesamisk.UtoverMagneKolvikerdetiheledetlulesamiskeområdetkunen annenkirkeligmedarbeider somogsåsnakker lulesamisk. Det er kirkevergen iTysfjord,MarenoMikkelsen.

Verre enn den aktuelle personellsituasjo-nenerdetatDennorskekirkeendaikkeharnoensamletplanforhvordandenhartenkt å bøte på denne situasjonen. Detfinnesheller ingenplansomsiernoeomhvilke mål kirken i overskuelig framtidtenker å strekke seg etter i sin betjeningavdenlulesamiskebefolkningen.EtteratTysfjordkommunei2006bleinnlemmetiforvaltningsområdetforsamiskspråklov,erdetblittsværtpåfallendehvorkortkirkenirealitetenerkommet.Deterogsåblittty-delighvorsårbarkirkenerfordeendringersomvilmåttekommeioverskueligframtid.MensMagneKolviknærmersegpensjons-alderenerdetfortsattikketattnoengrepforåsikresegmotatkirkenslulesamiskespråkkompetanseforsvinnermedhamdendagenhan slutter.Det eropplagt atdennorskekirkemåarbeidelangtmeraktivtennhittilbådeforårekruttere lulesamertilkirkeligtjeneste,ansetteogbenyttesegav samisktalende kirketolker og rekrut-terenorskepresterogandremedarbeideresomervilligetilålæresegsamisk.Itilleggmå blikket heves slik at man også ser at

detlulesamiskesamfunnetikkeavgrensesavkommunegrenser.SelvomdetbareerTysfjord kommune som er innlemmet iforvaltningsområdet for samisk språklov,bor det fortsatt mange lulesamer både inabokommunenHamarøyog ide andreomkringliggende kommunene. Også dehar krav på en tilrettelagt og likeverdigbetjeningfrakirkensside.

Det sier seg selv at mange av disse tilta-kene vil koste penger. Da Kirkemøtet såsent som i 2006 tok engjennomgang avsituasjonenforsamiskkirkeliviNorge,blebådedeeksisterendebehoveneogressurs-situasjonengjennomdrøftet.Underhenvis-ning til nettopp ressurssituasjonen, bådedenøkonomiskeogdenpersonellmessige,ble det av flere representanter pekt på atdeterurealistiskåknytteenferdigstillelseavBibelenpålulesamisktiletbestemtårs-tall. Jegmener ikkedeterurealistisk.Sålengedetfinnespengerogsålengedetfin-neskvalifisertpersonelltilågjørejobben,erdetviljendetstårpå.Samtforståelsenfornødvendighetenogbetydningen av ågjørebotforgammelurett.

O P P S U M M E R I N G

G jennom kirkens forsoningspro-sjekt i det lulesamiske områdeter det blitt tydelig at forsoning

ikkeførstogfremsteretspørsmålomtil-givelse.Deterhellerikkeetmålmanpas-sivtventerpåetstedifremtiden,menenprosessmanaktivtvelgeråtadeliherognå.Prosessenhartokjennetegn:samtalenogviljentilågjørebot.

Nårparteneienkonfliktsettersegsammenforåsamtaleoglyttetilhverandre,erdetavgjørende at sannheten får slippe til ogblir anerkjent. Når sannheten tas imot,

��3

åpnesøyneneforhvaurettenhargjort.Nårskyldogansvarerkjennesogkrenkelsenebekjennes,skapesenforandringisinnoghjerte somgjørdet viktig å gjenoppretteoggitilbakedetsomurettmessigerblittødelagtogfratattdenkrenkedeparten.

Iartikkelenharjegpektpåtrekonkreteogaktuelle saker innenhelse,utdanningogkirkesomalleharstorbetydningfordenvidereutviklingenavdetsamiskesamfun-netiNord-Salten.Determinpåstandatmåtendisseog andre liknende sakerblirbehandlet på, vil avsløre om kirken ogsamfunnetforøvrigmeneralvormedsinebeklagelser og forsoningsinitiativ overforsamene.

L I T T E R AT U R

Villa-Vicencio,Dr.Charles(2003):”Learning to Sit Under the Same Tree”.InstituteforJusticeandReconciliation,CapeTown,SouthAfrica.

Tutu,Desmond(2000):”Ingen fremtid uten tilgivelse”.Paxforlag,Oslo.

”Nye helse- og sosialtjenester for den samiske befolkning - DLP1 – Sammenstilling av forskningsmateriale/behovskartlegging”.Sametinget(2003).

”Styrings- og informasjonssystemet for helse- og sosialtjenesten i kommunene”. SSB(2001).

N OT E R

(1) KM-vedtak 13/97: ”Urfolk i den ver-densvidekirkemedutgangspunktisamiskkirkeliv”.www.kirken.no

(2)Dr.MikeAdamsiupublisertforedrag.Hamsundagenes forsoningskonferanse.iHamarøy,august2004

���

���

I N T R O D U K S J O N

F or 10 år sidenble det i Altaopprettet et

felleskirkelig råd forrussisk-ortodokse oglutherskekirker idenordligste områdeneav Norge, Sverige,FinlandogRussland.Opprettelsen haddebakgrunn i et initia-tiv fraNordHåloga-land bispedømme,men var samtidig etresultat av et fellesønske om gjensidigkontakt og utveks-ling over landegren-sene. Ønsket om etkirkelig forum hvorman kunne drøftesakerav felles interesseog samvirkemedandre utviklingsorgan i Barentsregio-nenom felles interesseområder resulterteioktober 1996 i rådet sompånorskfikknavnet”SamarbeidsrådforKristneKirkeriBarentsregionen”(SKKB).Denne oppgaven skal fokusere på bak-grunnenforopprettelsenavSKKB,samtrådets arbeid og utvikling de 10 førsteårenefra1996framtilidag.

H I S TO R I S K BA KG R U N N FO R BA R E N T S -R E G I O N E N

B arentsregio-nen er i dagbegrepet for

en politisk og geo-grafisk avgrensningav de nordligste de-lene av Skandinaviaogdenordvestrede-leneavRussland,ogble et kjent begreppå begynnelsen av1990 tallet da manbegynte å samarbei-de på politisk nivåi regionen, noe jegvilkommenærmereinnpånedenunder(2).LengeførnavnetBa-

rentsregionenblekjent,oppkaltetterdennederlandske sjøfareren Willem Barents,harSápmiværtbetegnelsenpådissenord-områdene. Etter at innlandsisen smeltetfor om lag 9000 år siden, ble områdetmellomTromsøogMurmanskbefolketavfangst- og samlerfolk.Regionenble etterhvertetmøtestedforfolkframangeulikekulturellebakgrunner.Fraførhistorisktidogframtildeførstenasjonalegrensesteng-

KIRKELIG BARENTSSAMARBEID

GJENNOM 10 ÅR En historisk

redegjørelse og

undersøkelse av

“Samarbeidsrådet

for Kristne Kirker

i Barentsregionen”(1)

Av Ingvild Karin Fagerli, prestevikar

i Tromsø domprosti

���

ningeneforreindriftpå1700-og1800-tal-let,varSápmietområdehvorenkulturellutvekslingvarsværtlivlig.Grenseoverskri-dendeutnyttingavnaturressurseneavsær-skilte næringer som fiske, jakt og senereogsåhandelog reindrift, bidro til denneutvekslingen.HandelenvardenviktigstekontaktenmellomRusslandogNorgeoghartradisjonertilbaketilvikingtida.

Iet kirkehistorisk perspektiv er Ba-rentsregionenetsværtinteressantom-råde da flere ulike kirkelige tradisjo-

nermøtesher.(3)KristningenavRusslandforegikkoverlangtid,medpåvirkningfrabådeøstogvest.StorfyrstenVladimirsør-getforatkristendommenbleinnførtiheleriketetterhanbledøpti988.MongoleneserobringavRusslandfra1240til1480før-tetilatdenrussiskekirkenbleisolertfraKonstantinopel.Denutvikletderforegneliturgiske skikker og administrasjon ogetablerte sin egen identitet og selvbevisst-het.(4)Inordvestekspandertedenrussiskenasjonenogøvet sin innflytelsegjennombyggingenavkirkerogklostre.KlosteretpåSolovkiiKvitesjøenbleettyngdepunktfordennestatlige/kirkeligeekspansjonen.

Kristningen avNorge foregikkogsåoverlengretid,fraca.år800,ogunderpåvirk-ningfraulikehold.Landetharlikevelførstog fremstværtpregetavvestlig, romersk-katolskkristendomogetterreformasjonenav den lutherske protestantismen. Norgeutvidetgradvissinegrensernordover,stortsettvedbyggingavkirker.MedbyggingenavogborgenpåVardøhusi1307,bleFinn-mark knyttet til resten av riket. Kirkendrev også evangelisering nordover, blantannet misjon blant den samiske befolk-ningen.(5) I 1631 påla Kong Christian IVprestene i nord ådrivemisjonblantden

samiskebefolkningen.SamemisjonenbleytterligereintensivertetteretableringenavvonWestensmisjoni1716.

Fra1300talletdrevogsådenrussisk-orto-doksekirkenmisjonsvirksomhetnordover,og fra 1500 tok misjonsvirksomheten segopp, blant annet ved etablering av flereklostre.(6) Misjon i nordområdene, meddeleravFinnmarkinkludert,bleførstogfremstdrevetavmunkerfradisseklostre-ne.Urbefolkningeniområdetvarensærligmålgruppe.(7)IfølgeEggenvardennorskeogdenrussisk-ortodoksekirkeiflerehun-dre år til stede i samme geografiske om-råde.Selvetterdenendeligefastsettingenavriksgrensenei1826,fortsatteprestenefrabeggesideråkryssegrenseneforåbetjenesinelandsmenn.Blantannetarbeidetrus-sisk-ortodoksepresterblantskoltesamenepåbeggesideravgrensen.(8)

Den samiske befolkningen kalt “Kola-sa-mer” eller “skoltesamer” holdt til på Ko-lahalvøyaogdelvisogsåidetsomidagerØst-Finnmark.EnrussiskmunkvednavnTrifon(avPetchenga)regnessomdensomharhattstørstbetydningforkristningenavbefolkningenidetteområdet.Hanskalhaarbeidetblant skoltesamene frabegynnel-senav1520-årene.Historiskeopplysningeromhamermegetsparsomme.Legendeneom Trifon kan likevel gi mange opplys-ninger som ikke er uten betydning, selvomdeennå ikkeerbekreftethistorisk.(9)Ifølge Eggen har hans arbeid betydningdendag i dagpå grunn avdehistoriskeminnesmerkene han har etterlatt seg ogden sterke posisjonen han har i folks be-vissthetbådepånorskogrussisksidesomhelte-oghelgenfigur.Skoltesamenevalfar-tettilstedersomerknyttettilhansnavnsålengenasjonenetillotdet.(10)

���

Ifølge de russiske legendene skal TrifonhaværtenfrommannsomfikketkallfraGudomåforkynneforskoltefolket.Hanskalhaholdttilientømmerkoieinærhe-tenavPetchenga-elven,hvordetbegynteådannesegetlitereligiøstbroderskaprundtham.Etterhvertvokstedet frametklos-terher.TrifonskalogsåhabygdBorisogGlebskirkevedPasvik-elvensvestrebredd,oppkalt etter to av Russlands helgener.Den ble Kola-samenes viktigste kirke ogstodiflerehundreårførdenbrantnedi1944.Påsluttenav1800-talletbledetbyg-getenstørreogstaseligerekirkevedsidenav den opprinnelige.(11) Denne står frem-delesogblerestaurertogtattibrukigjenmed støtte fra Sør-Varanger menighet isamarbeidmedNikelortodoksemenigheti 1991.(12)Det eneste som idag står igjenavdetTrifonbygdeeretliteogsværtbe-skjedentkapell iNeiden,det enesteorto-doksegudshusheriNorgesomerbyggetsomsådant.(13)

Den russisk-ortodokse kirken var undertsar-veldetsværtknyttettilstaten.Underdenrussiskerevolusjonenfra1917begynteenlangvarigforfølgelseavkirkensombleanklagd for å drive kontrarevolusjonærvirksomhet. Kirkegods ble beslaglagt ogpresterogbiskoperbleenten forvist ellerhenrettet.Foråoverleveinngikkdenoffi-siellekirkenenkompromissløsningderdedefinerte sin rolle til utelukkende å væreenåndeligveilederforfolketogikkeblan-deseginni“statensoppgaver”(14).Mendetble også skapt en underjordisk kirke, ka-takombekirken, som eksisterte gjennomhele sovjetperioden parallelt med den of-fisielle(15). Alle former for samfunnsenga-sjement kunne skade kirken. Forholdetmellom kirke og stat ble noe bedre motsluttenav1930-årene.Kirkenstiltesegpåstatsmaktenssideunderandreverdenskrig

i kampen mot den nazistiske invasjonen.I1943fikkkirkenigjenlovtilåsammen-kalletilsynodeogvelgepatriark,menpåbetingelseavatdentilgjengjeldakseptertestatenspolitikk(16).

Motsluttenavdenkaldekrigenframstodden russisk-ortodokse kirke, til tross forundertrykkelse og overstyring, som enviktigogsamlendeinstitusjonmedtankepå en forestående reorganisering og gjen-oppbygging av det russiske samfunn ogformangeogså somet samlende symbolfornasjonalfølelsen.(17)Fragammeltavvardetåværerusserensbetydendemedåværeortodoks. Den russisk-ortodokse kirkefeiretsitt1000-årsjubileumi1988.(18)Presi-dentGorbatsjov,somselvvardøpt,deltokveddennefeiringen.Hanbidrotilatkir-kenetterhvertbleanerkjentsomenviktiginstitusjonfornasjonen.(19)Etterdenkaldekrigen begynte det kirkelige arbeidet iRusslandåøkebetrakteligiomfangmedgjenåpningavkirkerogetableringavnyemenigheterderdettidligereikkevarnoenkirkelig virksomhet.(20) Mangelen på kir-ker og prester var likevel svært stor. An-tallkirkebyggvarbareenbrøkdelavdetantalletsomfantesførrevolusjonen.Denenorme kirkesøkningen førte også til etstort behov for kristendomsundervisningblant barn, unge og voksne, samt utdan-ningavflereprester.

P R O S J E K T E T FO R K I R K E L I G KO N TA K T O G SA M A R B E I D I BA R E N T S R E G I O N E N

D adenkaldekrigengikkmotslut-ten,bledetigjenblemuligåreisemellomNorgeogRussland.En

kirkeliggruppefraVarangerprostiiFinn-

���

mark, under ledelse av daværende prostKåreKvammen,droi1988tildenrussisk-ortodoksemenighetenSt.NikolaikirkeiMurmanskforåtadelifeiringenavdenrussiske kirkens 1000-årsjubileum. Kon-taktensombleknyttetblestyrketavgjen-sidigebesøkiårenesomfulgte.BlantannetgjestetbiskopPanteleimoniArkhangelskmed stort følgeNord-Hålogalandbiskopi 1990. Året etter reise Nord-HålogalandbiskoppågjenvisitttilArkhangelsk.(21)

D adet ble kjentpånorsk side avgrensenatSovjetssystemetssam-menbrudd førte til store sosiale

problemer, ikke minst i Nordvest-Russ-land,førtedettilatmangetiltakblesattiverk.BlantannetdrevNord-Hålogalandbispedømme humanitært hjelpearbeidgjennom“AksjonNabohjelp”ietparår.(22)

”AksjonNabohjelptilArkhangelsk”bletilpå initiativ fraSør-ogNord-Hålogalandbispedømmeri1992isamarbeidmedKir-kens Nødhjelp. Hjelpen bestod delvis ihjelpesendingermedmatogklærtilArk-hangelskogMurmansk sombledistribu-ert ved hjelp av lokale kirkemyndigheter.Detbleogsåsamletinnpengertilrestau-reringavkirkebygg,blantannetkirken iBorisGleb.

I1992lansertedaværendeutenriksministerThorvaldStoltenbergenidéomsamarbeidi Barentsregionen, et samarbeid som vartenktåomfattemangeområderisamfun-net.Kirkenvarfrapolitiskholdikketenktsomenaktøridettesamarbeidet.Stolten-bergs initiativ resulterte i etableringenavBarents Euro-Arktiske Råd (BEAC) i ja-nuar1993,etsamarbeidpåstatlignivåmedrepresentanterfraregjeringeneiRussland,Finland,Sverige,Norge,Danmark,IslandogEuropakommisjonen.

KorttidettertokNord-Hålogalandbispe-dømmeselvinitiativoverfordeoffentlige

myndighetene for å få opprettet et kirke-ligsamarbeid.Detblesøktomøkonomisktilskuddforåvidereføredengryendekon-takten som allerede var etablert mellomkirkene i Barentsregionen. Et prosjektbleopprettet i 1995undernavnet “Kirke-lig kontakt og samarbeid i Barentsregio-nen” med tanke på å støtte og forsterkeutbyggingen av den kirkelige kontaktenmellomøstogvest. IfølgeSteinholtgikkdetrimeliggreitåkommeigang,myepågrunnavØyvindEggensgrundige forar-beidogprosjektutredningsomlåferdigi1994.Prosjektetvarteiveltoårogblele-detavetstyrepåsekspersoner,inkludertNord-Hålogaland biskop. Klaus Gjuka-steinbleengasjertsomprosjektleder.DenøkonomiskefinansieringenbestodførstogfremstibidragfraUtenriksdepartementet,Barentssekretariatet,MellomkirkeligRådogSærfondII.(23)

IprosjektutredningenunderstreketEggenviktighetenavatparteneskulleværelike-verdige i det kirkelige samarbeidsprosjek-tet. IfølgeEggenbledenne likestillingendårligivaretattidetpolitiskesamarbeidet:

”Selv om intensjonene i Barentssamar-beidet formelt sidestiller allefire land, erdet klart at en viktig del av de politiskeintensjoneneeråbidra til enpositivend-ringidenrussiskedelavBarentsregionen.Samarbeidet skal bidra til å redusere deproblematiske aspektene ved å ha Nord-vest-Russlandsomnabo”.(24)OgsåKirkensnorsk-russiskekontaktfrabegynnelsenpå90-tallethaddesomnevntlagtstorvektpådetdiakonalehjelpeaspektetiforholdettilrussiskekirker.Etterentidhaddeimidler-tidengasjementetfalthosflereidenorskemenighetenefordideopplevdehjelpearbei-detogsamarbeidsproblemenesomfulgteikjølvannetavdettesomslitsomtogbelas-tende.(25) IfølgeEggenerdet sværtviktigfor engasjementpågrasrotaogden frivil-lige innsatsen atogsåbehovpånorskog

���

nordisksideblirdekket.”Utgangspunktetforprosjektetmåværeatbeggeparterskalfådekketetbehov–imotsattfallerdethjelpearbeid”,skriverhan(26).

I prosjektperioden var det hyppige dele-gasjonsreiser mellom Norge og Russland,og det ble opprettet vennskapskontaktermellommenigheter.Samarbeidetbleetterhvertutvidet til ikkebare å gjeldeNord-Hålogaland og de to russisk-ortodoksebispedømmene i Murmansk og Arkhan-gelsk, men også de lutherske bispedøm-meneiOulu,LuleåogSør-Hålogalandbleinviterttilådeltaunderprosjektetsarran-gementer. Steinholt nevner i sin artikkelomSKKBenmengde tiltak iprosjektpe-rioden:Norsk-russiskkirkesenterbleopp-rettetisamarbeidmedKirkensBymisjoniTromsøsometvelferdstiltakforrussiskesjøfolk.Andrediakonaleprosjekter,blantannet med døve og utviklingshemmedebarniNord-Russlandsommålgruppe,bleopprettet i samarbeid mellom Nord-Nor-ges Diakonistiftelse og Arkhangelsk ogKholmogorskbispedømme.Nord-NorgesDiakonistiftelse tok initiativ til opprettel-senav et senter forbistand tilbarnmednedsatthørseliSeverodvinsk.(27)

O P P R E T T E L S E N AV S K K B , A LTA 1 9 9 6

T o store felleskirkelige konferanserble arrangert i prosjekttiden. Denførste var i Vadsø i 1995. Den an-

dre fant sted i Alta 11.-13. oktober 1996under navnet “Kirker i Barentsregionenbyggerbroerforfellesskap”.VedAlta-kon-feransen deltok representanter fra to rus-sisk-ortodokse bispedømmer: Murmanskog Montsjegorsk bispedømme, Arkhan-gelsk og Kolmogory bispedømme, samt

tre nordisk-lutherske: Oulu bispedømmeiFinland,LuleåbispedømmeiSverigeogNord-Hålogaland bispedømme i Norge.Samarbeidsrådet for Kristne Kirker i Ba-rentsregionen (SKKB)ble etablert og sta-tutter vedtatt. Her undertegnet represen-tantenefraalledeovernevntedeltagendebispedømmene en felleserklæring som ly-dersomfølger:

Vi som underskriver dette dokumentet på vegne av våre bispedømmer, har vedtatt å etablere et samarbeidsråd for kristne kirker i Barentsregionen.I samsvar med rådets statutter skal rådet: - Fremme forståelse for kirkelig samarbeid innen Barentsregionen. - Fremme kontakt og fellesskap mellom kirker i regionen på forskjellig nivå. - Være kontaktforum for regionens kirker der en kan informere om og drøfte saker som har felles interesse. - Være et forum for felles interesseområder i samvirke med andre utviklingsorgan i regionen. Vi ber om Guds velsignelse for dette samarbeidet.

“Prosjektet for kirkelig kontakt og samar-beid i Barentsregionen” hadde ved opp-rettelsen av SKKB nådd sitt mål og blederforavviklet.

SA M A R B E I D S R Å D E T FO R K R I S T N EK I R K E R I BA R E N T S R E G I O N E N(S K K B) : M Å L S E T N I N G , O P P BYG -N I N G O G A R B E I D S O M R Å D E R

S idenoppstarten er ytterlige trebis-pedømmer kommet med i rådet.Sør-Hålogaland bispedømme som

deltok på arrangementer i prosjekttiden,valgte å ikke bli med i SKKB da de hel-ler ville konsentrere seg om sitt samar-

�20

beid med den russisk-ortodokse kirkeni St. Petersburg(28). Medlemmene er nåsomfølger:

Firelutherskebispedømmer:1)Oulu(sv:Uleåborg)bispedømmeiFinland(medlemsiden1996)2)LuleåbispedømmeiSverige(medlemsiden1996)3)Nord-HålogalandbispedømmeiNorge(medlemsiden1996)4)IngermanlandlutherskebispedømmeiRussland(medlemsiden1999)

Fireortodoksebispedømmer:1)ArkhangelskogKolmogorybispedømmeiRussland(medlemsiden1996)2)PetrozavodskogKarelenbispedømmeiRussland(medlemsiden1999)3)MurmanskogMontsjegorskbispedømmeiRussland(medlemsiden1996)4)OulubispedømmeavdenfinskeortodoksekirkeiFinland(medlemsiden1999)

Samarbeidet omfatter ikke teologiske læ-resamtaler.Måleteråutveksleerfaringerpådetpraktiskeplanogålaseginspirereav hverandres gudstjenesteliv. Økumenis-ke læresamtaler mellom konfesjonene an-sermansomivaretattavandre instanser.Fellesarrangementerogsamarbeidmellommedlemmene i SKKB forplikter dermedikkekirkeneteologisk.Detteerenviktigforutsetningforrådetseksistens.

Ut i fra ønsket om å unngå teologiskelæresamtaler, har man i rådet definertandre felles ønsker og behov som grunn-lagforvirksomheten.Medutgangspunkti de overordnede målene for SKKB som

ernedfeltivedtektenefra1996,harrådetblitt enig om fem prioriterte arbeidsom-råder. Disse ble formulert under SKKBsførste årsmøte i Luleå og har siden værtretningsgivendeforarbeidet.Vedrådsmø-tetiHaparanda2002omtalesdefemsats-ningsområdenepådennemåten i styretsrapport:“Somhåndenharfemfingrer,harvivalgtfemprioriterteområderforvårtar-beidogberomatvimåfåværeendelavGudshåndiBarentsregionen.”(29)

Defemsatsningsområdeneer:1)Kontaktogutveksling2)Miljø3)Diakoni4)Urbefolkninger5)Undervisningogforskning

SKKB har verken ressurser til eller am-bisjoner om å selv sette i gang og driveomfattendeprosjekter innenfor alledissearbeidsområdene.Rådetønsker snarereåfungeresomenkatalysatorforuliketiltakvedåtainitiativtilkontaktmedulikeak-tørerogleggetilretteforatarrangementerkangjennomføres.Vedåinvitererepresen-tanterfradeulikekirkenetilkonferanserom tema innenfor satsningsområdene,håpermanåinspirereogutrustedissetilarbeidmedkonkrete tiltakmedutgangs-punktisinehjemkirker(30).

Hvert bispedømme velger to representan-tertilrådetsmøter.Alleaktuellebiskoperermed, likesåarkimandritteniOulubis-pedømme av den finske ortodokse kirke.Annet hvert år velges en leder for Rådet.Rådetslederfraoppstarteni1996til2002vardaværendebiskopiNord-Hålogaland,Ola Steinholt. Fra 2002-2006 var HansStiglund, biskop i Luleå stift i Sverige,leder for rådet. Ved rådsmøtet i Tromsø7. oktober 2006 ble det minnet om at

�2�

ifølgeSKKBsstatutterskalledervervetsir-kuleremellområdetsbispedømmer.Rådetgav ved dette rådsmøtet likevel sin sam-stemtetilslutningogtillittilbiskopiNord-Hålogaland, Per Oskar Kjølaas, som blevalgt til rådsleder for neste toårsperiode,til tross for at Nord-Hålogaland inne-hadderådsledervervetdeseksførsteårene.Erkebiskop Simon i Murmansk ble gjen-valgttilnestleder.

SKKB baserer sin økonomi på medlems-kontingent, frivillige gaver fra bispedøm-mene og tilskudd fra næringsliv, samtkirkelige, offentlige og andre organer.Medlemsavgiften er i dag på 500,- USdollarpr.medlemsstift,menethvert stiftkanvelgeåbetalemindredersomprisenblir forhøy.Dennebestemmelsener tattavhensyntildemedlemskirkenesomharlite midler. De nordiske bispedømmenebidrarmedmermidler til rådetdadissehartilgangpåfleresponsorerogharstørreøkonomisk støtte fra kirkene de tilhører.SKKBs ressurser er imidlertid ikke baremidleriformavmedlemsavgift.Enannenviktigressurserarbeidstidoginnsats.

Tiltrossforfrivilliginnsatsogarbeidsvilje,harSKKBstrammeøkonomiskerammer,somgjøratrådetmåforetahardepriorite-ringerforhvordanmidleneskalbrukes.

D E F E M SAT S N I N G S O M R Å D E N E

N edenunderviljeggienmerinn-gåendebeskrivelseogvurderingav noen arrangementer og akti-

viteter innenfor de fem nevnte satsnings-områdene de siste 10 årene. Jeg vil ogsåsenærmerepåsamsvaretmellomSKKBsarbeidogfelleserklæringensmålsetningerfra1996.

1) KO N TA K T O G U T V E K S L I N G

ISKKBs statutter fra 1996 stårdet atrådet skal ”fremme kontakt og fel-lesskap mellom kirker i regionen på

forskjellig nivå”. Når rådet er samlet tilrådsmøte,erdettekontaktogfellesskappåsamarbeidetsøverstenivå. Iflere av råds-møtereferatene nevnes rådsmedlemmerstakknemlighetogbegeistringformulighe-tentilåtreffeandrekirkeledereogutviklenærevennskappåtversav landegrensene.VedrådsmøtetiHaparandai2002,pektebiskopSimon avMurmanskogMontsje-gorskbispedømmepåflerepositive effek-ter av rådsmøtene. ”At vennskap knyttespåbiskopnivå,gjørdetlettereåmøtespåallenivå”,uttaltehan.Hannevnteogsåatnårmanblirkjentpersonlig, erdetogsålettere for biskopene å besøke hverandresom venner. Biskop Panteleimon av denfinsk-ortodoksekirkeuttrykteogsågledeved dette rådsmøtet for muligheten til åtrefferussiskevenner.(31)Sidenoppstartenhar det ikke vært særlig stor utskiftningblant representantene fra de ulike bispe-dømmene,ogutviklingavvennskapmel-lområdsmedlemmeneiløpetavdisseåre-nehargjortarbeidetmedåkommeframtilenighetomfellesarrangementerlettere.Nyvalgtrådsleder,biskopKjølaasuttalteienpressemeldingetter10-årsjubileetatdetforhamerflottåsehvortryggemanirå-deterblittpåhverandreetter10år.(32)

Ifølgestatutteneskalrådsmøtet,gjennomstyret”fremmekontaktogfellesskapmel-lomkirker i regionenpåforskjellignivå”.DetbetyratSKKBskalskapeetfellesskapmellom kirkene i regionen, et fellesskapfor folk flest på det praktiske plan, somKjølaasuttalte ipressemeldingenetter ju-bileet(33).SomnevntharSKKBbegrensederessurser.Mangeseminarerharlikevelblitt

�22

holdtforulikemålgrupper,ogfleretiltakerblittårligetradisjoner.Detvirkerimidler-tidsomatarbeidetmedåspreengasjementnedtilgrasrotaogfåfolktilåmeldesegpåarrangementer er tid-og ressurskrevende,ogfleretiltakerblittutsattoggodeideerlagtpåispågrunnavSKKBsbegrensedeøkonomi og kapasitet forøvrig. Ved gjen-nomgangenav styrets forslag tilvirksom-hetsplan for 2003-2004 ved rådsmøtet i2003 ba biskop Panteleimon styret om åikkesetteigangformangetiltak.”Noeavdet viktigste i virksomheten er anlednin-gentilåsittesammenengangiåretogut-veksletankerogerfaringer”,uttaltehan(34).Jegtolkerdenneuttalelsensometvelmentrådtilstyretomikkeåtapåsegoppgaveroverevne.Deterimidlertidklartatrådetmåståsamletbaketønskeomåfremmekontaktogfellesskapmellomkirkenogsåpågrasrotnivåforatdennemålsetningenivedtekteneskalkunneoppfylles.

“Kontaktogutvekslingovergrensenemel-lommenigheterernoeavdetallerviktig-steSKKBkanværemedåinspireretil”,saOla Steinholt som en kommentar til deulikeforedrageneunderseminaret“Venn-skapsmenigheter, erfaringer og utfordrin-ger”vedSKKBs10-årsjubileumiTromsø2006. “Det er selvfølgelig viktig atbisko-perogandre frakirkenes ledelse treffes irådsmøterogbryternedbarrierersegimel-lom,menlikeviktigerdetatsamarbeidetnårnedtilgrasrota”,saSteinholtvidere.

Den første kontakten som ble opprettetmellom menigheter over grensene etterjernteppetsfall,varsomnevntkontaktenmellomVarangerprostiogSt.Nikolaime-nighetiMurmanskpåsluttenav80-tallet.Vadsø menighet i Varanger sin oppmod-ning til Nord-Hålogaland bispedømmeomhjelptilutvidelseavdennekontakten

varmedåbidratilat”Prosjektforkirkeligkontakt og samarbeid i Barentsregionen”ble opprettet, som igjen førte til oppret-telsen av SKKB. Opprettelsen av dennevennskapskontaktenmellomVarangerogMurmansk kom ikke i stand uten visseutfordringer,kunneKåreKvammensomstod i bresjen for dette arbeidet fortelleunder seminaret om vennskapsmenighe-terved10-årsjubileet iTromsø.Påbeggesider,kanskjeallermestdenrussiske,vardetviktigåbegynnemedkontaktoggod-kjennelsefraøversteholdførmankunnearrangeresammenkomsterpågrasrotnivå.Dette vil jeg komme nærmere inn på ineste kapittel. Kvammen beskriver imid-lertid arbeidetmed å få til gjensidige be-søk og utvekslinger først og fremst somberikendeoginspirerendeforbeggeparter.DehaddeensterkfellesopplevelseavDenHellige Ånds ledelse som motiverte tilfortsattkontaktogutveksling,sahanisittforedrag.Hanfortaltevidereatdeltakelsei1000-årsfeiringeniMurmanski1988varensterkopplevelseforgruppenfraSør-Va-rangermenighet.PågjenbesøkiVarangerprosti ble russiske kristne fraMurmanskmøtt med åpenhet og respekt. ”Ingenkunne stå seg mot deres vakre liturgiskesangogklarebudskap”,saKvammen.(35)

I kjølvannet av denne kontakten ble detogså formidlet kontakt mellom menighe-teneiKirovskpåKolaogiHarstad.Har-stadogKirovskvarilikhetmedVadsøogMurmanskalleredevennskapskommuner,sådenkirkeligekontaktenbleennaturligutvidelseavdettesamarbeidet.DetsammegjelderforKarasjokogLovozerovpåKola.Detteerogsåvennskapskommunerogharbegge en overveiende samisk befolkning.Menigheteneidissekommuneneblevenn-skapsmenigheter i 1991, og menigheten iKarasjokharfåttmulighettilåhjelpeme-

�23

nigheteniLovozerovmedstøttetilsosialtarbeid,gjenreisningavkirkenogutgivelseavkristenbarnebokpårussisk.Kontaktenmellom menighetene blir holdt ved likemedbesøkfraKarasjoktilLovozerov,ogengruppefraKarasjokbesøkteLovozerovsenesti2005.Gjenvisittharimidlertidvistsegåværevanskeligereåfåtil.Muligeår-sakertildetteviljegkommenærmereinnpå i neste kapittel. Også andre menighe-ter har stiftet vennskapsforbindelser overlandegrensene i Barentsregionen. Somnevnterdetikkeallutvekslingenmellomvennskapsmenigheter som blir registrertavSKKBfordikirkeneselvistorgradhartattoverdettearbeidet.(36)

SKKBarbeiderforåfåtilfellesmøtepunktoggudstjenesteroverkonfesjons-oglande-grensene.ÅrligblirdetholdtgudstjenesteriBorisGleb15.maiog6.august.Disseblirholdt av biskop Simon og utgiftene dek-ketavMurmanskogMontsjegorskbispe-dømme.DetblirogsåholdtgudstjenesteriNeidensistesøndagiaugustmedortodoksliturgi.BesøkfranordisksidetilortodokspåskefeiringiMurmanskharogsåutvikletsegtilfastårligtradisjon.

SKKBleggerogsåtilretteforkontaktogutveksling for barn. Hvert år arrangeressommerleirer for svenske og russiske påMunkvikens leirsted i Sverige. Barne-leirene er et samarbeid mellom Luleå ogMurmansk og Montsjegorsk bispedøm-me.IlikhetmedmangeandreprosjektersomnevnesunderSKKBsarbeididenneoppgaven, er ikke barneleirene et SKKB-prosjekt,menetprosjektmellomtobispe-dømmersombeggeermedlemmeriSKKB.Referat frabarneleirene liggerderforoftevedlagt i styrets rapport. Ifølge IngerAasa-Marklund framstiller biskop Simoni Murmansk ofte de svensk-russiske bar-

neleirenesomhjørnesteineniBarentssam-arbeidet.(37) At leirene verdsettes på bådesvenskogrussisksidekommerogsåframirådsdokumentene.Blantannettakketsøs-ter Vassa Vasileva, rådsmedlem fra Mur-manskogMontsjegorskbispedømme,forbarneleirenevedrådsmøtetiOului2004.

”Barneleirenegir fattigebarnmulighettilåhvileutogutvidesinhorisont”,uttaltehun.(38)IngerAasa-MarklundfortaltevedRådsmøtet i Murmansk 2005 om godeerfaringer og gledelige ringvirkninger avbarneleirene,somhunmenererpersonligutviklendeog skapervennskapbådemel-lombarnogledere.(39)

2) M I L J Ø

B arentsregionen er blitt mer ogmer viktig i politisk henseende.Barentshavet har lenge vært et av

verdens viktigste matfat, og fordelingenavressurseneidetteområdeteretstadigstridsspørsmål.Nyligefunnavoljeoggassgirområdetendastørrebetydning.Hvilkekonsekvenserdettevilfåformiljøeteretviktig spørsmål å stille for å sikre enbæ-rekraftigutviklingogbevaringavmiljøetidensæregneogsårbareregionen.Skadepå naturen i nord-regionen vil få konse-kvenserforheleverden.Hvisisensmelterinord,vilstoreområderlangsStillehavetbli ubeboelige. Hvilke etiske holdningeroghandlingssettmanarbeiderutifra,vilværeavavgjørendebetydningforbevaringavmiljøet.

Ved ett av seminarforedragene under10-årsjubileet for SKKB poengterte OlaSteinholt viktigheten av at kirken enga-sjerer seg i åpåvirke folksholdninger tilbevaringavmiljøet.Kirkens læreomfor-valteransvaretogkanskje særligortodoks

�2�

teologisittsynpåskaperverketsopphøydebetydningharmyeåsiogbidramediar-beidet for holdningsskapende arbeid ogbevisstgjøringommiljøvern.Idettearbei-detvilkirkenbestlykkesvedåsamarbeidepåtversavlandegrenserogkirkeligekon-fesjonerinord-regionen,saSteinholt.Hanunderstreket SKKBs betydning for koor-dineringavdettesamarbeidet.

Representanter fraSKKBhardeltatt vedflere miljøkonferanser på Nordkalotten,og SKKB har også selv arrangert ulikemiljøseminarer for å sette miljøspørsmå-lenepådagsorden.DetførsteseminaretiSKKBsregibleholdtpåSvanhovd24.mai2000. Et nytt miljøseminar ble holdt forkirkelig ansatte og andre interesserte iLuleå10-12.september2002undertemaet

”Skapelsen – Guds gave og ansvar”. Herbleblantannetdissespørsmålenedrøftet:

”Hvordanbedømmerkirkenmiljøsituasjo-nen?”, ”Hva er kirkens oppgave i dennesituasjonen”, ”Hva kan vi som kirkergjøre sammen?” (40)Under 10-års jubileetiTromsø ioktober2006var endag sattavtilmiljøseminarermedtalerebådefrakirken og samfunnet for øvrig omkringtemaenemiljø,ressursutnyttingogskapel-sesteologi.BlantannettaltefylkesmanneniFinnmarkovertemaet”Miljøogressurs-utnyttelseiBarentsregionen”.

Luleå bispedømme utgav i 1998 en rap-portomkjernesikkerhetiBarentsregionen.SKKBvedtokåsørgeforatdennerappor-tenbledistribuertogoversatttilrussisk.(41)I2001vedtokrådsmøtetåsendeenoffent-liguttalelseomhåndteringavatomavfalletpåKola.Uttalelsenvarformulertsomenstøttetilarbeidetmedsaneringogsikkeroppbevaring av kjerneavfall og ble sendttildetpolitiskeBarentsrådet,Utenriksde-partementet,pressenogmiljøministerenihvertland.(42)

StyretuttrykkerisinrapporttilRådsmø-tet i Tromsø 2006 et ønske om at rådetskalarbeide foråutviklekontaktenmedBarentsrådet og foreslår samarbeid medandresamfunnsaktørerinnenforområdersom berører miljøspørsmål.(43) Ved råds-møtet informerte biskop Kjølaas om atFNhaddelagteninternasjonalmiljøkon-feranse og feiringen av FNs miljødag tilTromsøijuni2007.KjølaaskunneviderefortelleatBarentssamarbeidethaddebedtSKKBomådeltavedfeiringenavmiljøda-gen.SombiskopiTromsøhaddeKjølaasfåttansvarforåarrangereengudstjeneste3.juniiTromsdalenkirkeiforbindelsemedmiljømarkeringen. Han oppfordret allebiskopene i SKKBs medlemsbispedøm-mertilværemedåmarkeredennedagen.

”Kirkenerenavdebesteverdibærernenårdet gjelder å ta vare på skaperverket”, saKjølaas.HanmentedetvilleværeflottomkirkeneiBarentsregionensammenkunneværemedåmarkeredette.Detvillepåentydeligmåtesynliggjøreatkirkeneretglo-balt samarbeid og at kirkene i Barentsre-gionenstårsamletomvernavmiljøet.

3) D I A KO N I

S omnevntvarmyeavdenførstekon-taktenovergrenseneetteratSovjetu-nionenbrøtsammen,pregetavnor-

diske hjelpesendinger til Nord-Russland.Den russisk-ortodokse kirken var lengekjent for sin støtte til fattige og lidende.Men forfalletpåkirkebyggeneunder sov-jetperioden førte til etomfattenderestau-reringsarbeid.Idennesituasjonenvardetvanskelig for kirken å ytenoen vesentligbistandtiltrengendemenighetslemmer.(44)FleretiltakforåavhjelpedensosialenødeniNord-Russlandblesomviharsettsattigangunderprosjektperioden.

�2�

EtteropprettelsenavSKKBfikkmanmu-lighet til å samtalehvilke fellesdiakonalutfordringerkirkeniBarentsregionenståroverfor.Detbleklartatsosialeproblemersomalkoholmisbruk,prostitusjon,narko-tikamisbruk og selvmord var problemersom angikk alle medlemsbispedømmene.I rådsmøtet diskuterte man hvordan kir-kene i Barentsregionen kunne møte densosiale nøden og hvilke konkrete tiltaksom burde startes.(45) Ut ifra SKKBs sta-tutterskalrådet”væreetforumforfellesinteresseområder i samvirke med andreutviklingsorganiregionen”.Manbleenigomåsøkesamarbeidmedandrerelevanteinstanseriregionen,bådeforåhenteinnmerkunnskapogforåfåtilbakemeldingpåkirkeneburdegjøre.

VedrådsmøtetiMurmanski2005bledetytretønskeometdiakoniseminarhvorallebispedømmenekunnedeltaoghvortema-tikkenvarbredtanlagt.Dettespørsmåletble tatt opp igjen ved rådsmøtet i 2006.Styret foreslo at et bredt anlagt diakoni-seminar skulle kunne ta utgangspunkt iulike teologiskeperspektivogvære rettetmot ulike aldergrupper for å få bred del-takelse.Styretforeslovidereatetavtema-enekunneværediakonaltarbeidifengsler.Det kom forslagomat seminaret kunnefinnestediHaparanda.DettevilfremoverblietstedfolkfraheleregionenkommertilåsamlesfordiIKEAskalbyggeetvare-senterher,bledethevdetfraenavdesven-skerepresentantene.Rådetvedtokatstyretskullearbeidevideremedkonkretplanleg-gingavetdiakoniseminar.

4) U R B E FO L K N I N G E R

S KKBharsomnevntprogramfestetat rådet skal ”være kontaktforumfor regionenskirkerder enkan in-

formereomogdrøftesakersomharfelles

interesse”.Bådepånorsk,svensk,finskogrussisksidefinnesdetkristnemenigheterhvorflertallet avbefolkningen er samisk.IRusslandfinnesogsåurbefolkningsgrup-pene nenetsere og vepsere. Urbefolknin-gerssituasjonogrettighetererderforetavsamarbeidsrådetssatsningsområder.Irådetinformerermanhverandreomsituasjonenforurbefolkningeninnefordeulikebispe-dømmene,omtiltakisamarbeidmedogforurbefolkningerogomrelasjonenmel-lom de ulike urbefolkningsgruppene.(46)SKKB har regelmessig kontakt med desamiskekirkerådeneiNorgeogSverigeogdeltarpåarrangementeriregiavdisse.

Det største arrangementet for urbefolk-ninger iBarentsregionen somSKKBharværtmedåarrangere,vardesamiskekir-kedagene 18-20 juni i Jokkmokk i 2004.Kirkedagene ble arrangert i samarbeidmed de samiske kirkerådene i Norge ogSverigesamtdetfinskesametinget.(47)For-måletmedde samiskekirkedagenevaråtilbyenmøteplass for samerogandre in-teresserte for å oppleve kultur, seminarerog kunne diskutere sin identitet. Manønsket deltakelse fra hele Barentsregio-nenmedmyeungdom.Planleggingenavdettearrangementetstartetalleredei1999.For å informere om arrangementet ogsåblantrussiskesamer,arrangerteSKKBetsamisk seminar i Montsjegorsk og Lovó-zero21.-23.januar2004.Samiskfjernsyndekket arrangementet.(48) Oppslutningom de samiske kirkedagene i Jokkmokkblesværtgod,ogsamiskegrupperfraallede fire landene i Barentsregionen deltok.Fra Murmansk kom det 15 ortodokse og8 lutherske samer.(49) Det ble arrangertflere seminarer om ulike tema, blant an-net ”Samisk religion og kristendomsfor-ståelse”,”Ungsameikirken”og”Samisksymbolbrukigudstjenesten”.Dadesamis-kekirkerådenemøttes iOslo i 2005, bledetytretønskeomattilsvarendesamiske

�2�

kirkedager kunne arrangeres hvert fjerdeår.(50)Nyesamiskekirkedagerernåunderplanlegging. De skal finne sted i Inari iFinland,juni2008.

OgsåvedjubileumskonferanseniTromsøbledetholdtseminaromdetsamiskekir-kelivet. En ung representant fra Samiskkirkeråd i Sverige holdt et foredrag omsamiskekirkelivfraetungdomsperspektiv.Hanpåpekteat samiskungdommanglergode, kristne, alkoholfrie samlingsmulig-heterogbaomhjelptilåarrangerefleretil-takforkristensamiskungdomiheleregio-nen.”Viburdeikketrekkegrensermellomdetsamiskeområdet.Inkluderheleområ-det og la ungdommen selv få planleggesineaktiviteter”,sahan.GeneralsekretæriSamiskKirkerådiDennorskekirke,Syn-nøveBreivik,saienkommentartildetteinnlegget at hovedveien for å finne nyesamisktalendemedarbeideretilkirken,erågjøresamiskeungeengasjerteslikatdeselvkanerfareenkallelsetiltjeneste.Hunutaltevidereat”den størsteutfordringenforBarentsregioneneratviarbeideraktivtforbarnogunge.Hvis ikke,ser jegikkelystpåframtiden”.

U N D E RV I S N I N G O G FO R S K N I N G - M E L LO M K I R K E L I G FO R S K N I N G S - O G KO M P E TA N S E S E N T E R FO R BA R E N T S R E G I O N E N

Et av delprosjektene som i prosjektpe-rioden fikk offentlig støtte var opprettel-sen av et Mellomkirkelig forsknings- ogkompetansesenter for Barentsregionen.Ønsket med dette delprosjektet var åsamordne forskere fra universitetene oghøgskolene i Norge, Sverige, Finland ogRusslandforåsamordneforskningsplanerinnenfor religionsvitenskapelige emner iBarentsregionen.

Denførsteinnledendekontaktentildettesamarbeidetskjeddehøsten1994daToreMeistad,RoaldKristiansenogGeirAfdalfra Høgskolen i Finnmark besøkte kolle-gervedPomoruniversitetetiArkhangelsk.Under dette besøket vokste det fram etgjensidigønskeomsamarbeid,felleskon-feranserogarbeidsseminarerforreligions-forskere i Barentsregionen.(51) Tre konfe-ranserblederetteravholdtmedstøtte fraNorskforskningsrådogRoaldAmundsensSenterforArktiskForskning.EnbleholdtiAltaimai1995ogtoiArkhangelskino-vember 1994 og 1995.(52) De ulike innleg-genefradetosistekonferanseneblesamletogutgitt iboken”Religion,ChurchandEducationintheBarentsregion”.(53)

Deinnledendekontakteneforbyggeoppog formalisere et nettverk som skulle in-kludere religionsvitenskaplige forskere iheleregionen,begyntemedatprefektOlofLönneborg og Sölve Anderzén fra Insti-tusjonenforreligionsvitenskapvedUmeåuniversitetbesøkteHøgskoleniFinnmarksseksjonforkristendoms-oglivssynskunn-skapiAlta,våren1995.EtterdettefulgteettodagersseminariJukkasjärviiSverigei 1996.Veddette seminaretvardetdelta-kere fraAlta,UmeåogKautokeino.Herbledetogsåbesluttetåetablereetnettverkmellomreligionsforskerefradissestedene,samtarbeide foråutvidenettverket til åomfatte også finske og russiske forskereinnenfor kristendoms- og religionsviten-skapiBarentsregionen.(54)Nettverketsfør-stekonferansebleholdtiUmeåogsamletforskere fra hele regionen, inkludert for-skere frauniversitetene iTromsøogArk-hangelsk.(55)

Samarbeidetleggertilretteforutveksling,førstogfremstavforelesere,menogsåavstudenter.Detarrangeresogsåflerefelles

�2�

konferanser. Konferanselitteraturen blirutgitt og inngår i pensum ved de ulikefakultetene, særlig ved de russiske. DetstatligeuniversitetetiVladimirogPomor-universitetet i Arkhangelsk har gjennomprof.EvgeniyI.Arininværtsværtaktividettenettverkssamarbeidetogharinnledetkontakter med universiteter også utenforBarentsregionen, blant annet i Tyskland,JapanogUSA.Nårdetgjelderundervisning,harSKKBengasjert segpåflere felt.Somnevnt tid-ligereogsomarrangementsoversikten frajubileumsskrivetviser,bestårmestepartenavSKKBsarbeidutenområdsmøteneiåarrangerekursogseminarertilinspirasjonogopplysningformedlemsbispedømmene.Itilleggtilovernevntemiljø-ogdiakonise-minarerharSKKBblantannetarrangertkurs for søndagsskolelærere. Disse kur-seneharmanifølgestyretsrapporterhattmangegodeerfaringermed.(56)Metodikk-kursetforsøndagskolelæreresombleholdtiKarasjoki1999,haddesærligvektpåreli-gionspedagogikk.SeminaretiMurmanski2000skullehasærligvektpåutvekslingav erfaringer med barne- ungdoms- ogsøndagsskolearbeid. I 2002 og 2004 bletilsvarende seminar holdt i Arkhangelskog Kholmogory bispedømme.(57) Det serutsomommaniarbeidetmeddissesemi-nareneetterhvertharvalgtåsatsemerpåutvekslingavpraktiskeerfaringerennpåenrenfagligtilnærming.

Andre tiltak i SKKBs regi innenfor sats-ningsområdetharværtspråkundervisning,med vekt på kommunikasjon i kirkeligesammenhenger.(58) Det har blitt holdt etkursirussiskiArkhangelski1999,samttokursiengelskiRanuai2000og2002.Detharværtstoroppslutningomdissekurse-ne.Vedengelskkurseti2002deltok23del-takereialderen6til60årfrafemulikebi-

spedømmer. Profesjonelle språklærere fraFinland,TsjekkiaogUSAtrentedeltaker-nemedmodernespråkinnlæringsmetoderpåtrespråkligenivå.(59)Ellershardetblittholdt to seminarerom liturgi,meddelta-kereførstogfremstblantkirkeligtilsatte.Disseseminareneviljegkommenærmereinnpåinestekapittel.

U T FO R D R I N G E R

S amarbeidsråd for Kristne kirker iBarentsregionen er et samarbeidover nasjonale, kulturelle, språk-

lige,ogkonfesjonellegrenser.Alleredefraden førstekirkeligekontaktenbleoppret-tet mellom Sør-Varanger og Murmanskpå slutten av 1980-tallet, støtte man påutfordringer i samarbeidet. OpprettelsenavSKKBogarbeidetdesiste10åreneharogså bydd på utfordringer for de ulikemedlemsbispedømmene og deres repre-sentanter i rådet. Nedenfor vil jeg ta formegnoenavdisse.

T E O LO G I S K E U T FO R D R I N G E R .

D a SKKB ble stiftet, var økume-nikken inne i en krise. Den or-todoksekirkeønsketåtrekkeseg

utavKirkensVerdensråd,KV,fordimanoppfattetatVerdensrådethaddeenprote-stantiskagenda.(60)EnighetenomatSKKBskulle arbeide for samarbeidpådetprak-tiskeplanogikkekommeinnpåteologis-kediskusjonervaravgjørendeforatrådetkunneopprettes.Irådetsstatutterstårdetogsånedfeltatuttalelserfrarådetikkeerbindende for bispedømmene.(61) Delta-kelseiSKKBbleavdenrussisk-ortodoksekirkenderfor ikkesettpåsomentrusselmotdereskonfesjonelleoverbevisning.

�2�

Man så heller ikke nødvendigheten av åbedrive teologiske diskusjoner i SKKBfordiandreorganeriderespektivekirkeneallerede tar segavdette.BlantannetharDenlutherskekirkeniFinlandførtdialogmed Den russisk-ortodokse kirken sidentidligpå60-tallet.Siden1970hardetblittført offisielle læresamtaler. Samtalene erkonsentrertomspesifikkeemnersomfredogøkologi,menogsåomspesielleteologis-keemner.(62)DeteologiskelæresamtaleneharførttilenighetomKristussomgrunnforvårrettferdiggjørelseogguddommelig-gjørelse.Mananerkjennerogsåhverandresdåp. Konfesjonene har imidlertid ulikeoppfatningeravandreelementerinnenfordenkristnelære,somblantannetførertilat man ikke feirer felles nattverd. I dager det også dialog mellom den lutherskekirken i Norge og den russisk-ortodoksekirken. Under SKKBs 10-årsjubileum in-formerte biskop Kjølaas fra Nord-Hålo-galandbispedømmeogbiskopTikhonfraArkhangelsk og Kholmogory bispedøm-me om gruppen ”Joint Working Group”.Gruppenbeskjeftigersegikkedirektemedlæresamtaler,menerførstogfremstetfo-rumfordrøftingavpraktiskesamarbeids-spørsmål. Spørsmål av læremessig karak-ter blir likevel berørt i disse drøftingene.DettearbeidetbleetablertvedetbesøkfraNord-Hålogaland bispedømme hos patri-arkAleksei II i 2001,men foregår ikke iSKKBsregi.SelvommanharprogramfestetatSKKBikke bedriver teologiske diskusjoner, måmanheletidenlikevelforholdesegtildeulike teologiske oppfatningene innad irådet. I prosjektutredningen fra 1994 baEggenkirkenpånorsksideomåværefor-beredtpåforskjellenemellomdennorskeogdenrussisk-ortodoksekirkeoghvordan

Eggenmentedettevillepåvirkesamarbei-det. De enorme forskjellene i samfunns-forhold, kultur og velstand ville påvirkehvilke ønsker og behov man hadde forsamarbeidet, mente han.(63) Eksemplenefrarådetsarbeidovenforviseratdetteharvært tilfelle for SKKB siden oppstarten,menatmanlikevelharmaktetåenesomfelles satsningsområder, ønsker og behov.Deviktigsteforskjelleneiønskerogbehovvillelikevelskyldesteologisktradisjonogkonfesjonelleforskjeller,samtforholdettiløkumenikk, mener Eggen.(64) Denne ob-servasjonenharetterminvurderingogsåvist seg å være relevant for rådets samar-beidsutfordringer fra oppstarten og framtilidag.

Deterflereeksemplerpåatdenortodokseog de protestantiske kirkenes forskjelligeoppfatninger av elementer innenfor denkristne tro påvirker hvilke forventningermanhar til samarbeidetmellomkirkene.De protestantiske kirkene er blant annetopptattavåmøtesomfellesøkumeniskegudstjenester.Ortodoksekristnekangjer-nedelta ved slike,noedethar værtflereeksempler på i samarbeidet, senest ved10-årsjubileet i Tromsø. Ifølge ortodokssyn er imidlertid ikke økumeniske guds-tjenester særlig interessante, da de ifølgeEggen strengt tatt ikke regner protestan-tiskgudstjenesteformforegentligkirkeliggudstjeneste.(65)DetteuttalteogsåbiskopSimonettertrykkeligvedjubileetiTromsø.Lutherskeogortodoksekristnekangjerneværetilstedevedhverandresgudstjenester,men de kan ikke i ordets rette forstanddelta i hverandres liturgi, sa han. IfølgeEggen vil ortodokse prester ofte mar-keredette ved å være tilbakeholdnemedå bære sine liturgiske klær i økumeniskefellesgudstjenester.(66)

�2�

Liturgien har stor betydning i den or-todokse tradisjonen på grunn av over-bevisningen om at inkarnasjonen av detguddommelige ble ført videre i kirkensgudstjenesteliv. Liturgien blir betraktetsometavbildeavdenhimmelskegudstje-nesten, som fører menneskene fra denneverden til den himmelske.(67) Gudstjenes-tensformerbestemtavtradisjonenogkanikke endres uten videre. Den ortodoksekirkeleggerstorvektpådenkirkeligetra-disjonen somenautoritet.Gudstjenestenregnes som selve bæreren av tradisjonenogbliroftebeskrevet somnøkkelen tilåforstå ortodoksien.(68) Enkeltmenneskerbørikkebidratilendringerikirkenskris-tendomsforståelse og gudstjenesteliv.(69)Økumeniske gudstjenester eller ”felles-gudstjenester” er ofte spesialtilpassedeetter anledningenog vil derforofte ikkeappelleretilortodoksetroende.(70)

V ed10-årsjubileetiTromsøinvitertevertsbispedømmet, Nord-Håloga-land bispedømme, til felles avslut-

ningsgudstjenesteiDomkirken.Ettersomman i den ortodokse og den lutherskekirken har litt ulikt syn på nattverdenhaddemanikkelagtopptilfellesnattverd,menkuntattmeddegudstjenesteinnslagsomkonfesjoneneerenigeom.(71)Jegtrorimidlertidatmanfraortodoksståstedviloppfatte en gudstjeneste uten nattverdsom enda mer merkelig enn å være til-stedeunderluthersknattverdliturgi,utenselv å delta. Jeg forstår imidlertid valgetmed å utelate nattverdsfeiring fra avslut-ningsgudstjenesten.Nattverdsfeiringeneret sterkt felleskapssymbol og ved en slikanledning ønsker man å fokusere på en-het og ikkepå splittelse.Det virker somdeterenfellesoppfatningblantmedlem-meneiSKKBatmanstrekkerseglangtfor

åkommehverandreimøteoganerkjennehverandresålangtdetermulig,utenågåpå akkordmed egenkonfesjonell overbe-visningogtilhørighet.

I rådsmøtereferatene finner jeg flere ek-semplerpåatrådetfratidtilannenkom-merinnpåteologiskespørsmålforåenesomsamarbeidpådetpraktiskeplan.Blantannetytretmanfranordiskholdinteresseforetliturgiseminarvedrådsmøteti2001.Forslagetbunnetidelutherskebispedøm-menes ønske om å hente inspirasjon ogideerfrarussisk-ortodoksteologi,gudstje-nestelivogfromhetsliv,samtinteressefordenortodoksekirkesbrukavikoner.Manmenteogsåatbedrekjennskaptilhveran-dresliturgiogkirkeskikkervarnødvendigfor et bedre utbytte av utveksling og fel-lesarrangementer.Referentenfraårsmøteti2001noterteatenganskelangsamtaleirådetfulgteetterforslagetomliturgisemi-nar. Biskop Simon uttalte at han haddestore problemer med arbeid for felles li-turgiogkunneoverhodeikkedeltavedetsliktseminar.ÅrsakentildettevaratdetiRusslandvarsterkmotstandmotdenøku-meniskebevegelsen frakonservativthold,og deltakelse ved et liturgiseminar medlutheranerevillesetteSimonienvanskeligsituasjon. Fader Anistarch, rådsrepresen-tantfraMurmanskogMontsjegorsk,saatomformåletmedseminaretvarågiluth-eranere nærmere kjennskap til ortodoksliturgihaddemanfraortodoksholdikkenoen betenkeligheter med å delta.(72) Toliturgiseminarer ble derfor holdt i Zapol-jaryj/Murmanski2002ogiMontsjegorski2003,beggevedbiskopSimon.Detbleogså holdt en presentasjon om historienbaklutherskliturgi.Mangerepresentanterfrade lutherskekirkeneopplevdesemina-reromrussisk-ortodoksikonbruksombe-

�30

rikende.Pårussisk-ortodokssideblemanpositivtoverrasketoveråhøreatogsådenlutherskekirkebruktedeoldkirkeligebe-kjennelser,ogatdenlutherske liturgienilikhet med den ortodokse hadde røtter idenoldkirkeligegudstjeneste,omennnoeendretmedtiden.

Ikkebarespørsmåletomliturgiharforår-saketatman i rådetharkommet innpåteologiske diskusjoner. I startfasen disku-tertemanhvilkekirkersomkunneinngåisamarbeidet.Blantdelutherskekirkenesrepresentanterytretenkelteønskeomogsåå inkludereBaptistkirkenogandrefrikir-ker. Man mente at navnet ”Samarbeids-råd for Kristne Kirker i Barentsregionen”burde indikere at man arbeidet for å in-kludereallekristnekirkesamfunn.Detbledatydeligatetsliktsamarbeidvilleikkedenrussisk-ortodoksekirkenkunnedeltai. Den russisk-ortodokse kirke oppfattersegselvsomdenenestesannekristnekir-ke,menkaninngåsamarbeidmedandrekristnesamfunnunderforutsetningatdetsettesklare grenser for samvirket. Samar-beid med episkopale, nasjonale kirker ermeraktueltennsamarbeidmedfrikirkerog karismatiske trosmenigheter. På dentiden SKKB ble etablert, var det i denrussisk-ortodoksekirkevokstframengry-ende misnøye mot ekspansjonen av vest-ligefrikirkerogkristnesekteriRussland.Russisk-ortodokse prester opplevde atutenlandske misjonsbevegelser truet denkirka som har eksistert på russisk grunnimangehundreår.(73)IfølgebiskopSimonforegikk vestlig misjon i Russland ofteunderpåskuddavnødhjelpsarbeidogoftepå bekostning av den russisk-ortodoksekirke.(74)Rådetblederforenigomatsam-arbeidet kun skulle omfatte russisk-orto-dokseoglutherskekirkeriregionen.IfølgeSteinholtsartikkelomSKKBvardetteen

nødvendig avgjørelse.Dethar vist seg atdestoreforskjellenesomgjørseggjeldendebåde historisk, kulturelt, språklig og teo-logisk, gjør oppgaven med å få et samar-beid til å fungere mellom den lutherskeogdenrussisk-ortodoksekirkenstornok,skriverhan.(75)

KO N TA K T OV E R G R E N S E N E

D e tidlige gjensidige besøkenemellom menigheter i Varangerprosti og St. Nikolai menighet

iMurmanskpåsluttenav80-tallet,komikkeistandutenengoddelutfordringer,fortalteKåreKvammenisittseminaromarbeidetmedvennskapsmenigheterunder10-års jubileet i Tromsø i oktober 2006.MenigheteniVadsøhaddeførsthenvendtseg til Mellomkirkelig råd for å få hjelptilutvekslingen,fortaltehan.Derfikkdeviteatdemåttebelagesegpååventei10årføretbesøktilMurmanskkunnefinnested.Dennorskekirkehaddenemliginn-gåttenavtalemedpatriarkatet iMoskvaom at alle bilaterale forbindelser mellommenigheteriNorgeogRusslandmåttegågjennom patriarken i Moskva, ”- og derarbeidermanmegetlangsomt”,fikkVadsømenighet beskjed om av MellomkirkeligRåd,februar1988.(76)ForVadsømenighetvirket dette veldig tungvint, særlig sidenVadsø kommune og Murmansk alleredevar vennskapskommuner med en kultur-utvekslingsavtale.DetillotsegderfordetMellomkirkelig Råd kom til å kalle ”littsivilulydighet”, sendtebrev tilDenorto-doksekirkeiMurmanskviaordførerneiVadsø og Murmansk og mottok deretteren invitasjon fra St.Nikolai menighet tilDen ortodokse kirkens 1000-års feiring12.juni1988.SidenfikkVadsøbeskjedfraordførerenomatdekunnesamarbeidedi-

�3�

rektemedkirkeniMurmanskutenågåviaden nevnte kulturavtalene eller de kom-munalemyndighetene.DetvistesegsidenatikkebareVadsø,menogsåpresteskapetiMurmanskhaddeinngåttdenneavtalenutenåforholdesegtilgjeldenderegler.Dehaddeikkeinnhentetsamtykkefrasinbi-skopellerfrapatriarkatettilopprettelsenavkontaktmedlutheranereiNorge.

Konsekvensene av å gå utenom høyeremyndighetervistesegåværestørreforderussiskemenigheteneenndenorske.Manmåttederfor arbeide for å fåbiskopPan-teleimoniMurmanskogArkhangelsksinvelsignelseforarbeidetsomigjenmåttefåpatriarkeniMoskvasinvelsignelseførmankunnefortsetteutbyggingenavkontakten.Detteskyldtesatdenrussiskekirkenharetstrengerehierarkienndennorske.Denberutenlandske samarbeidspartnere forholdeseg til toppsjiktet i kirken og ikke gjøreavtalerdirkektemedmenighetene.Detteopplevesgjernevanskelig fordenordiskedeltakere i det kirkeligeBarentssamarbei-det da slikemaktforhold gjerne vurderessomnegativtivestligelandogstridermotvestlige idealerom likeverdogdeltakelsepåallenivå.(77)

DenovernevnteavtalenmellomDennor-skeKirkesogpatriarkatetiMoskvaomatallebilaterale forbindelsermellommenig-heter iNorgeogRusslandmåttegågjen-nompatriarkeniMoskva,harværtenut-fordringforSKKBsarbeidogsåpåandreområder. Ved Rådsmøtet i Murmansk i1998informertedaværendebiskopoglederforrådet,OlaSteinholt,omsituasjonenforrussiskefiskereogfastboenderussereiKir-kenesogSør-Varanger.Hanpektepåderesbehovforsosialhjelp,menogsåmulighetfor åndelig kontakt med sin egen orto-doksekirke.Sistnevnteblevanskeliggjort

pågrunnavbestemmelsenomatrussereiNord-Norgeskalbetjenesavenortodoksprest fraOslo.BiskopSimonavArkhan-gelskforklarteathanutfradenortodoksekirkens kanoniske ordning, ikke har lovtil å ta på seg permanent arbeid utenforsittegetbispedømme,menathankunnetapåsegenkeltoppdragpåforespørselfraKirkenes.(78) I dag er disse reglene blittendret. Den russiske ortodokse kirkensSynodeharnåoverlatttilsynsansvaretfordenortodokseHelligeTrifonmenighet iKirkenes tilbiskopSimonavMurmanskogMontsjegorsk,somnåjevnligforrettergudstjenesterder.(79)

M enigheter i Varangers opp-startsproblemer i kontaktenmed russiskortodokse menig-

heter i Russland på slutten av 80-tallet,skyldtes ikke bare langsom saksgang pågrunnavkirkelighierarki.Spørsmåletomhensikten med samarbeidet måtte ogsåavklaresførdenrussisk-ortodoksekirkensoverhoder kunne gi sin tilslutning. Denrussiskekirkendeltarimangeformerforøkumeniskarbeidogerblantannetrepre-sentertiKirkensVerdensråd(KV).Deterimidlertid store forskjeller i holdningenetiløkumenikkinnenforkirken.Denover-nevntesterkevektleggingenavdenkirkeligetradisjonogatikkeenkeltmennesker,menbare Den Hellige Ånd kan endre denne,ernoeavårsaken til atmangeprestervi-sermindreinteresseforøkumeniskarbeidennimangeandrekirkesamfunn.Enan-nenårsaker atmanantaratden russisk-ortodokse kirkens uttalelser i KV undersovjettida,varnoeinfluertavKGB.Man-ge assosierer fremdeles økumenikk medKGB-forbindelser,skriverEggen.(80)Særligpålokaltbispedømmeplanerpresteskapetskeptisk til fornærkontaktmedvestligekirkesamfunn. Dette skyldes delvis også

�32

etanstrengtforholdtilvestligmisjon,somoppleves påtrengende og konkurrerendeforennasjonalortodoksekirke.Foropp-rettelsenavkontaktogsamarbeidmellomden lutherske og den russisk-ortodoksekirken var det derfor viktig at man frade nordiske bispedømmene understreketat man ikke så samarbeidet som et leddivestligmisjon.Manmåtteogsåforklareatvestligemisjonsorganisasjoneroperertepå egenhåndog ikke var underlagtnoekirkelig hierarki i de nordiske kirkene. Iden grad man med kontakt og samar-beidsprosjektet ønsket å bidra til misjon,vardetetønskeomågjøredenortodoksekirke bedre rustet til selv å drive rekrut-teringsarbeid. Slike forsikringer førte tilat biskop og øvrig kirkeledelse i Arkhan-gelskogMurmanskblepositivetilkontaktmednorskemenigheterogetterhvert tildeltakelseiSKKB.(81)OgsåpatriarkAlek-sej II gav sin fulle støtte til samarbeideti1996.(82)

Til tross for ulike utfordringer fra høy-erehold,harvennskapskontaktenmellomVadsøogMurmanskvistsegåværevarigoglevedyktigiflereårderinitiativtilkon-takt blir tatt fra begge sider. Men andreetablertevennskapskontakterharvist segåværevanskeligereåholdevedlike.KåreKvammen og Jon Birkelunds bidrag tilseminar om vennskapsmenigheter under10-årsjubileetiTromsøpektepådettepro-blemet.Kvammenkarakterisertemulighe-tenforkontaktovergrensenesomoppstodfra 1988 som et under, men avsluttet sittinnlegg ved seminaret slik: ”Men ettersomårenehargått,harvibegyntåkjennepå en sorg og skuffelse over utviklingendenseineretid.Kontaktenøstovererikkeslikdenvar.Utviklingenharikkegåttsliksomvisådenforossibegynnelsen.Kanvi vente oss et nytt under?”. Kvammens

spørsmålblehengendeubesvartilufta,ogdetvaruklarthvemdetvarrettetmot.Jegspurtemeg selv omKvammens skuffelsevarrettetmotdenrussiskekirke.Ingenavderussiskerepresentantenevarbedtomåforberede innlegg til dette seminaret, ogdekomheller ikkemedkommentarertilinnleggeneietterkant.Detteskyldesnokførst og fremst det ikke var avsatt noktid til kommentarer etter innleggene. Pågrunnavmangelpåtolk,fikkjegikkein-tervjuetdem i etterkant.Årsaken tildenminkende interessen for kontaktmellommenigheter,blehellerikkeforsøktforklartellerdebattertsenereunderkonferansen.

Ietstyremøtereferatframai1996fantjeggjengittenuttalelseavbiskopSimonomutvekslingen mellom menigheter. Hanoppmunter til etablering av vennskaps-kontakterogsierathanhar”ingenvanskarmed direkte kontakt kyrkjelyd-kyrkjelyd.Slik kontakt bør likevel fyrst takast oppmedbispen”.(83)Dettesamsvarersomviharsettmeddenorskemenighetenes erfarin-gerioppstartsfasen.IdetsammereferateterbiskopSimonvideresitertmedfølgendebemerkning: ”Det tek tid å venja seg avmedå sjåpå grannen somfiende– etter70år”.DettesabiskopSimoni1996.Manskulletroatfiendebildetmanharhattavhverandreiøstogvestvarblittbetydeligdempetsidendengangogsidendenkaldekrigen.Mendet erogsåmulig atdet vilkrevelengretidogmerarbeidforåbyggeopp kontakten over grensene og ønsketomåsamarbeide.Etviktigmomentidenforbindelseeretterminmeningåarbeideforåskapeetlikeverdigsamarbeidmellomøstogvest.Determuligatblantannetvel-standsforskjellenmellompartenekanværeénavårsakenetilatinitiativetfrarussiskemenigheterikkeerlikesterktsomhosdenorske.Fra russiskholderdetblitt ytret

�33

ønskeomøkonomiskhjelptilrestaureringav kirkebygg, kontorhjelpemidler, littera-tur,biblerm.m.Slikbistandhar, somvihar sett, vært en viktigdel avkontaktenmellom menigheter i øst og vest. Vanlig-visvilogsåbesøk fraRussland tilNorgedekkes av innsamlede midler og søknadomøkonomisk støtte franorsk side.Deterimidlertidenmulighetforatvelstands-forskjellenkanskapeenopplevelseavuba-lanseivennskapsrelasjonen,derdenmin-drevelståendepartkanoppleveåkommei takknemlighetsgjeld. Russerne har enstoltfortidsomstormaktogønskerikkeatRusslandskalblioppfattetsometu-land.IVestenharmanlettforåtenkeatmanførstogfremstharnoeålæreandreogharofte en lite ydmyk framtoning. Mellom-kirkeligrådforDennorskekirkeadvarermot utveksling utelukkende på materiellbasis isineretningslinjerforøkumeniskeutveksling. Det “skaper avhengighet ogikkedetpositivefellesskapogdenkontaktsomerønsket”.(84)

DajegseneretokkontaktmedKåreKvam-menforommuligåfåsvarpåminespørs-mål etter hans innlegg ved jubileet, fikkjegviteathantroddeatdendalendeinter-essenforvennskapskontaktermellomme-nigheterdelvisskyldtesskuffelsepånorskside.“Folkidenorskemenigheteneønsketførst og fremst å treffe vanlige folk i derussiskemenighetenedebesøkte,ogikkefordetmestekirkeledelsen”,saKvammen.HanfortaltevidereatmaniSør-Varangermenighethaddehåpetatdetkirkeligsam-arbeidetiBarentsregionenførstogfremstskulle dreie seg omkontaktmellomvan-ligefolkpåmenighetsplan.“Slikharikkeutviklingenblitt”,menteKvammen.Hankunneogsåfortelleat”slikmanoppleverdet imenighetene iFinnmark, erSKKBblittetmøtestedforkirkeligansatte,først

og fremst på bispedømmenivå.” Slikeopplevelser er helt klart en utfordringforSKKB.

Detkanhendeatmanfraøversteholdmåarbeidemeraktivtforåleggetilretteforvennskapskontakter mellom menigheterogikkeforventeatdetteskalgåavsegselv,slik holdningen i rådet kanskje har vært,jamførSteinholtsbemerkningomatmyeavarbeidet innenforområdetkontaktoguvekslinger”noedeenkeltekirkeneetterhvertselvistorgradhartatthåndom”.(85)Manmåetterminmeningforberedeme-nighetene på nordisk side om kulturfor-skjellennår det gjelder russiskemenighe-tersfrihetogfrimodighettilåtainitiativtilkontaktpåegenhånd.BiskopSimoniMurmanskharsomnevntingentingimotdirekte kontakt mellom menighetene sålengedetteeravklartmedbiskopen.Iføl-ge Simon er det for russiske kristne like-vel”uvantåhaslikfrihettilåtainitiativselv”.(86)Manbørogsåværebevisstpåhvor-danmanleggeroppprogramforgjenvisitttilNorge.Representanterfradenrussiskekirke har i større grad enn norske delta-kereiutvekslingenforventningeromåfåtrefferepresentanterfrakirkensledelsepåbesøkiNorge.DettebleblantannettattoppunderrådsmøtetiKemii1999,daføl-gendebleytretfrarussiskhold:

Fader Vadim Antipin informerte om at Ark-hangelsk kirkekor besøkte Sverige forrige år, men at det var et besøk som ikke var ordnet i kirkelig regi og at koret ikke fikk møte kirke-lige foresatte i den utstrekning man hadde ønsket. Slike tilbakemeldinger etter vennskaps-besøkernyttige for rådetå ta tak i.Kul-turforskjellenmellomøst og vest kanbypå problemer og misforståelser om man

�3�

ikke setter seg inn i hverandres skikker.Jon Birkelund sa i sitt seminarbidrag un-derjubileetatmanfranorsksidelettkanopptresombedrevitendeovenforrussiskesamarbeidskontakter.Hansavidereatdeter viktig at norske menigheter setter seginn i russisk høflighetskultur og lærer åforholde seg til det kirkelige hierarkiet idenrussiskekirkevedvennskapskontakterovergrensene.

E nannenutfordringforkontaktovergrenseneharværtdestrengevisum-reglene. Ved flere anledninger har

deltakeretilulikekonferanserblittforhind-retfraådeltapågrunnavvisumproblemer.Fra russiske grensemyndigheter ytres detønske om at man melder om planlagtearrangementer i god tid. Særlig vil mili-tære myndigheter legge begrensning påtrafikkentilBorisGlebomikkedetteord-nesigodtid.(87)UtfluktentilBorisGlebiforbindelse med Kirkenesdagene somme-ren1993bleimidlertidensuksess.Dablevisumpliktenforanledningenmidlertidigopphevet,ogflerehundremenneskerdel-tok.(88) Godkontaktmed grensemyndig-hetene er et prioritert arbeidsområde ognødvendigforSKKBsvirksomhet.

Enannenutfordringikontaktenmellomlutherskeogrussisk-ortodoksemenighetereratmanfraøversteholdidenrussisk-or-todoksekirkeerblittmerpåvaktoverfornegativpåvirkningfravestligekirker,sommanopplever sommer ogmer liberale iteologiske spørsmål. Dette gir seg gjerneutslag i et ønske om å ha kontroll medhvilken påvirkning russiske kristne, kan-skjesærligbarnogunge,utsettesforvedfelleskirkelige arrangementer. Dette harimidlertid ikke vært et problem for sam-arbeidet mellom medlemmene i SKKB,fordiman i fellesskapblirenigeomram-merogprogram for felles arrangementer.

Blant annet blir barneleirene for svenskeogrussiskebarnplanlagtoggjennomførtsometsamarbeidmellombispedømmeneiLuleåogMurmansketterretningslinjermanpåforhånderblittenigeom.Proble-mer oppstod imidlertid da Den HelligeSynodenidenrussiskekirken27.desember2005vedtokå fryseallebilateralekontak-termedDen svenske kirken somet svarpå at den svenske kirken besluttet å inn-føre velsignelse av homofilt partnerskap.Dette fikk konsekvenser for barneleireneda erkebiskop Simon, ifølge Inger Aasa-MarklundiLuleå,stiltesegsolidariskmedDen Hellige Synodens vedtak og tolketdette til også å gjelde samarbeidmellomlandenepåbispedømmenivå.SålangtharSynodensvedtak ført til at tobarneleirerfor svenske og russiske barn i 2006 harblittinnstilt,noesomharværttilstorsorgforalleinvolverteparter,ifølgeMarklund.Deterimidlertidviktigåpresisereatved-taket iDenHelligeSynodenkungjelderbilaterale kontakter, ikke multilaterale.SKKB er et multilateralt samarbeid somDenrussisk-ortodoksekirkefremdelesøn-skeråslutteoppom(89).

Ifølge Steinholt har utvekslingen av erfa-ringer mellom medlemskirkene i SKKBstorbetydningforalleparter.Hanmenerat kontakt med Den russisk-ortodoksekirken har virket svært inspirerende påmange fradenordiskekirkene.Blantan-netskriverhanat”..denrussisk-ortodoksetradisjonmedsineerfaringerfraforfølgel-sestiden har utviklet en spiritualitet somdeterenberikelseforvårekirkeråfådeli”.(90)Samtidigmenerhanatdenrussiskekirkenkanhanoeålæreavkontaktenmeddenordiskekirkene.Hantenkerdaspesi-elt på utfordringen ved å være kirke i etmerogmerpluralistisksamfunn.Denneutfordringen står Den russisk-ortodoksekirke nå overfor, ifølge Steinholt, etter å

�3�

ha levd under vanskelige kår med forføl-gelseog ensretting i 70 år. ”Pådette felthardenordiskekirkererfaringersomdetkanværeverdifulltforrusserneåfåkjenn-skap til…”, skriverhan.(91)Deter tydeligatdeulikemedlemskirkenesernytteniåutveksleerfaringeriSKKB,menhvorvidtdeteretuttaltønskehosDenrussisk-orto-doksekirkeålæreavdenordiskekirkeneserfaringermedetpluralistisksamfunn,erimidlertidusikkert.Slikjegserdet,erdenrussiskekirkenopptattavåbevaresinegen-artogikkelikevilligtilåtilpassesegsam-funnsendringer slik de nordiske kirkenehargjort.Somviharsettovenfor,ermansærligrestriktivenårdetgjelderendringavgudstjenestens liturgi, musikkuttrykk ogkirkerommetsform.Hvordandetteopple-vesavdenoppvoksendegenerasjonrusseresomforholdersegtiletmyemervestligogfrigjort samfunn enn foreldregenerasjo-nen,haddedetvært interessantåstuderenærmere. Det er ikke sikkert at russiskungdom ser like stort behov for å endrepådetbeståendesommanharopplevdatungdomsgenerasjonen innenforde luther-skekirkeneharytretønskeom.Detharimidlertidforekommetatrussiskungdomsom har deltatt ved fellesarrangementerogungdomsgudstjenesteriregiavKFUK-KFUMiFinnmarkkrets,harytretønskeomselvåhafrihettilåarrangeretilsvaren-degudstjenesterinnenforsinegenkirke.(92)Noenuttykteogsåønskeomåkonverteretil den lutherske kirke. Dersom slike øn-skererrepresentativeforrussisk-ortodokseungdommer i dag, er dette helt klart enutfordringfordenrussisk-ortodoksekirke.Hvorvidt kirkelederne deres ønsker å tatak idenneutfordringener imidlertidetannetspørsmål.

KO N TA K T E N M E D BA R E N T S SA M A R B E I D E T

B arentssamarbeidet på statlig poli-tisk nivå, Det Euro-Arktiske Ba-rentsrådet,(93) ble formelt etablert

11. januar 1993 da den såkalte “Kirkenes-erklæringen”bleundertegnetavutenriks-ministerneidefireBarentslandene,samtDanmark,IslandogEU-kommisjonen(94).Kirkenes-erklæringenvaretnorskinitiativog innebærer en avtale hvor Norge, Sve-rige,FinlandogRusslandinngåriettettregionaltsamarbeid.HensiktenmeddetteBarents-samarbeidet er å skape stabilitetogutviklingiBarentsregionengjennometbredt samarbeidpå tversav tidligere skil-ler.Satsningsområdeneeridagprosjekterinnenbl.a.næringsvirksomhet, IT,miljøog helse, kultur, reiseliv, utdanning ogforskning.På regionalt nivå møtes Barents Region-råd/ Regionrådet. Rådet har 14 medlem-mer:Ènrepresentantfrahveravde13fyl-kerellertilsvarendeidennordligedelenavNorge,Finland,RusslandogSverige,somterritorieltutgjørBarentsregionensamténurfolksrepresentant.

IarbeidetmedånærmesegBarentsRegi-onrådharSKKBdesisteårenegjortstoreframsteg.VedBarentsRegionsrådsmøteiArkhangelsk 2.-4. oktober 2002 talte SK-KBs daværende ordfører Hans Stiglundom kirkenes rolle i Barentsregionen.(95)BarentsRegionrådgjordepådettemøtetfølgendevedtak:

-KontaktenmedsekretariatetforDetKirkeligeBarentsrådopprettholdesgjennomgjensidiginformasjons-utveksling.

�3�

-KirkerådetskalinviteressomfasteobservatøreriRegionrådetsmøter.

-RegionrådetbistårKirkerådetigjennomføringavmultinasjonaleprosjekter.(96)

Barentsrådet har etter rapport fra SK-KBsrepresentanterirådetgittmegetgodrespons på kirkens miljøengasjement.(97)OgsåinnenforSKKBssatsningpåutveks-lingavstudentergirRegionrådetsignaleromøkonomiskbistand.Detteviljegkom-metilbaketilinestekapittel.

V E I E N V I D E R E O G SAT S N I N G S O M R Å D E R I Å R E N E F R A M OV E R

S omnevntoverforleggerdetpolitiskeBarentssamarbeidets prioriteringertilenvissgradføringerforSKKBs

arbeid,da samarbeidsrådetofte er avhen-gigavøkonomiskfinansieringutenfraforå kunne gjennomføre større arrangemen-ter.VedrådsmøtetiTromsø2006bledetforeksempelopplystomatstatsbudsjettetiNorgegirstørrestøttetilBarentssekreta-riatet og at leder for Barentssekretariatet,RuneRafaelsen,etterlyserprosjektersomgjelderbarnogunge, spesielt iRussland.Barentssekretariatet har satt av betyde-ligemidler til slikeprosjekt,ogdettegirmulighet for SKKB til å satse videre påsitt arbeid innenfor denne målgruppenbarnogunge.Detble foreslåttåarbeidevidere med og utvide barneleirene somMurmanskogMontsjegorskbispedømmei samarbeid med Luleå bispedømme år-lig har arrangert for svenske og russiskebarn. Som nevnt har den ortodokse kir-kenvedtattåfrysealtbilateraltsamarbeidmed den svenske kirken, og ledelsen iMurmansk bispedømme har tolket dette

til også å gjelde samarbeid på bispedøm-meplan. Rådet gikk imidlertid ikke nær-mereinnpådenneproblemstillingen.Enårsaktildettekanværeatmanikkeønsketåbevegeseginnpåenlengresamtaleomdetteirådet,elleratsakenalleredevarblittutdebattertparteneimellom.Hvorvidtar-beidet med disse barneleirene vil bli tattoppigjen,eruvisst.

Istedetforarbeidmedbarneleirene,bledetreist et annet forslag til satsningsområdeinnefor målgruppen barn og unge. Re-presentanter fra KFUK-KFUM i regionFinnmarkvartilstedeunderrådsmøtetiTromsøsomobservatører,Deønsketsam-arbeid med SKKB for å gi nordiske ogrussiske studenter ved religionsfakulteter,høyskoler, bibelskoler og folkehøyskolermulighet for å tilbringe noen månederved hverandres tilsvarende utdanningsin-stitusjoneriregionenforåstiftevennskapog lære språk og kultur. Dette forslagetblegodttattimotavsamtligesomvartilstedevedrådsmøtet.Fornoenkomdettesomenoverraskelsedamanfrarussisk-or-todoksholdtidligereharværtskeptisktilsamarbeid med KFUK-KFUM, jamførden overnevnte skepsisen i den russiskekirketilvestligeorganisasjonersomdrivermisjon iRussland, samtKFUK-KFUMsliberale teologiske standpunkt i etpar sa-ker.Ved rådsmøtet iTromsøble imidler-tidingenavdisseinnvendingenetattfram,og rådetvedtokågi sin støtte tilKFUK-KFUMsplanlagteutvekslingsprogram.

SomgjennomgangenavSKKBssatsnings-områderharvist,manglerdetikkepågodeideer,drømmerogvisjoner forSKKBogdenkirkeligekontakteniBarentsregionen.Fleregodetiltakersomviharsett,sattiverk. SKKB fortsetter arbeidet med åknytte kontakter med andre organisasjo-

�3�

ner og organer som arbeider i regionen.For å nå målet om å ”fremme kontaktogfellesskapmellomkirkeriregionenpåforskjellig nivå” er vedtaket om å støtteKFUK-KFUMs utvekslingsprogram etviktigstegidenneretningen.KåreKvam-mens og andre iVarangers innvendingeromatSKKBerblittetrådkunfordeøver-stekirkeligtilsattekanværeenpekepinnpåatmanmeddeulikeseminareneikkeoppnårdenoppslutningenogringeffektenman gjerne ønsker. Seminarene som ar-rangeresidag,harførstogfremstdeltakerefrakirkelighold,gjernefrahøyerekirkelighold.Mandiskutererirådethvordanmankanøkedeltakelsenvedslikeregionalear-rangementer,særligblantungdom.Iarbei-detmeddetplanlagtediakoniseminaretermansomviharsett,sværtbevisstpånett-oppdette.

KO N K LU S J O N

Idenordområdenevi i dagkallerBa-rentsregionenhardet i langtidværtennaturligkontaktmellomdeulike

folkeslagene som befolket området. Kon-taktenbestodfordetmesteihandelsidenvikingtiden, men også i blant annet no-madefolks vandring mellom sommer ogvinterbeiter. Selv etter at nasjonalstatenebegynte å trekke opp grenser i regionenfra1600-tallet,fortsatteutvekslingenovergrensene. Både den russisk-ortodokse ogden protestantiske kirke drev misjon inord,delvisidesammeområdene,særligfra1500-tallet.

Påmidtenav1800talletbledetvanskelige-re,blantannetforreindriftssamer,åkryssegrensene mot Russland. Men særlig jern-teppetunderSovjettidengjordekontaktenmellomøstogvestsværtvanskelig.DadenkaldekrigenvaroveretterSovjetunionensoppløsning,bledetigjenmuligåopprette

kontakt og samarbeid over grensenemel-lomøstogvestiBarentsregionen.Statenei regionen ønsket å samarbeide for stabi-litet og utviking i nordområdene. I 1993blederforDetEuro-ArktiskeBarentsrådetstiftet.Påregionaltnivåbledetopprettetet tett samarbeidmellomNorge,Sverige,FinlandogRussland innenen rekkeom-råder i samfunnet. I startfasen var flereavsamarbeidsprosjektenekonsentrertomutviklingshjelptilNord-Russland.Kirkenvarfrapolitiskholdikketenktsomenak-tøridettesamarbeidet.

“Prosjekt for Kirkelig Kontakt og Samar-beid i Barentsregionen” ble derfor opp-rettet på initiativ fra Nord-Hålogalandbispedømmeijanuar1995.Hensiktenvarå styrke og utvikle kontakten med Denrussisk-ortodokse kirke i Nord-Russland,enkontaktsomalleredevargjenopprettetpå sluttenav80-talletmellomSør-Varan-gerprostiogDenrussisk-ortodoksekirkeiMurmansk,samtoppretteetkirkeligsam-arbeidsrådiregionen.Veddentverrkirkeli-gekonferanseniAltaioktober1996lyktesmanmeddennemålsetningen.Herdeltokrepresentanter fra to russisk-ortodoksebispedømmer: Murmansk og Montsje-gorsk bispedømme og Arkhangelsk ogKolmogory bispedømme, samt tre nor-disk-lutherske: Oulu bispedømme i Fin-land, Luleå bispedømme i Sverige ogNord-Hålogaland bispedømme i Norge.Konferansen resulterte i opprettelsen avSamarbeidsrådet for Kristne Kirker i Ba-rentsregionen(SKKB).Hensiktenmeddetkirkelige samarbeidetblenedfelt idennefelleserklæringen:

Isamsvarmedrådetsstatutterskalrådet:a)FremmeforståelseforkirkeligsamarbeidinnenBarentsregionenb)Fremmekontaktogfellesskapmellomkirkeriregionenpåforskjellignivå

�3�

c)Værekontaktforumforregionenskirkerd)Væreetforumforfellesinteresseområderisamvirkemedandreutviklingsorganiregionen

I 1999 ble følgende 3 bispedømmer ogsåmedlemmeravSKKB:a)IngermanlandlutherskebispedømmeiRussland.b)PetrozavodskogKarelenbispedømmeiRussland.c)OulubispedømmeavdenfinskeortodoksekirkeiFinland.

Samarbeidet omfatter ikke teologiske læ-resamtaler, men konsentrerer sitt arbeidom fem satsningsområder: kontakt ogutveksling, miljø, diakoni, urbefolkningsamt undervisning og forskning. Rådetsarbeid på multilateralt plan består førstogfremstiåarrangereseminarer,kursogkonferanser innenfor de ulike satsnings-områdeneitilleggtilårsmøterogkontaktmedandreforvaltningsorganeriregionen.Medlemsbispedømmene tar selv initiativtil bilaterale samarbeidsprosjekter innen-forsatsningsområdeneogfinansiererdisse.Kontaktogutvekslingmellommenigheterog kirkekor har man i stor grad overlattansvaret for til de enkelte menighetene.Kontakten mellom kirkene har vært be-rikendeforalleparter,ifølgerapporterogrådsdokumenter. Arbeidet som er beskre-vetinnendeulikesatsningsområdeneviseratdetharværtenjevnthøyaktivitetirå-detogmellommedlemsbispedømmenedetisisteårene.

SidenoppstartenharSKKBstøttpåulikeutfordringerisittarbeid.Forskjelleneinn-adirådet,bådehistorisk,kulturelt,språk-ligog teologisker temmelig store.Enut-videlseavrådettilogsååinkludereulikefrikirkesamfunniregionenharmanslått

fraseg,fordioppgavenmedåfåetsamar-beidtilåfungereinnenforrammenemanharidag,erstornok.Teologiskeutfordrin-gererikketilåunngå,selvområdetharvedtattatmanikkeskalbevegeseginnpålæresamtaler.Dennetypeutfordringerharsærlig vært knyttet til økumeniske felles-gudstjenester og liturgiseminarer. Rådetharistorgradvistevnentilåenesogkom-mehverandreimøteutenågåpåakkordmedegenkonfesjonelleidentitet.

Nårdetgjelderkontaktogutvekslingovergrensene, har det vist seg å være mangeutfordringer. De første lutherske og rus-sisk-ortodoksemenighetenesomopprettetvennskapskontakter, lærte at all slik kon-taktførstmåtteavklaresmeddenrussisk-ortodokse kirkens øverste ledelse. Dettevirket fremmed og ble ofte opplevd somnegativtavdenordisk-lutherskemenighe-tene.Enkelteharhevdetathierarkietidenrussisk-ortodoksekirkenhargjortdetvan-skeligå fremmekontaktenmellomkirke-neogsåpålaverenivå.Andreutfordringermed kontakt og utveksling og for rådetsvirksomhet har vært velstandsforskjellen,språkbarrierenogvisumproblemer.

SKKBharsommålåsamvirkemedandreutviklingsorgan i Barentsregionen. ManønskeråsamarbeidemeddetpolitiskeBa-rentssamarbeidetomfellesprosjekterellerutføre oppgaver på vegne avdisse. Siden2002 har rådet hatt fast observatørstatusiBarentsRegionråd.DaSKKBharsværtbegrensede ressurser, erdeavhengigavåsøkeomøkonomiskstøtte,blantannetfraBarentssekretariatet. Hvilke tiltak SKKBkansette iverk,erderforblantannetav-hengigavhvilkesatsningsområdersomerprioritertavBarentssamarbeidet.

Opprettelsen av Samarbeidsrådet forKristne Kirker i Barentsregionen og ar-

�3�

beidetdesiste10åreneharifølgeflereavrådets medlemmer vært med på fremmekontakt og felleskap mellom kirkene iBarentsregionen. Ved flere anledningeruttrykker biskopene glede over mulighe-tentilåtreffesoverlande-ogkonfesjons-grenseneogbyggenedgamlefiendebilder.Flere av de representantene fra de ulikebispedømmeneharværtmedirådetsidenoppstarten.Formellekontaktererblittut-viklettilvennskapskontaktergjennomdesiste10årene,ogdettehar ifølgeflereavrådsmedlemmene bidratt til økt tillit ogbedresamarbeid.

Hvorvidt man har lykkes med å bringedenne erfaringen av tillit og samarbeidnedpåmenighetsplan ideulikekirkene,erimidlertidmervarierende.Imenigheterder vennskapskontakter over grensenehar fungert godt, kan man fortelle omliknendeerfaringer.Slikjegserdet,erdetimidlertid viktig at SKKB i årene fram-oversøkeråfavnebredereognåuttilfleregrupper innenfor kirkene for å nå felles-erklærlingens målsetning om å fremmekontakt og fellesskap mellom kirker i re-gionen på forskjellig nivå. Nødvendighe-tenavdettesåuttilåblitattpåalvorvedrådsmøtet i Tromsø i 2006, blant annetmedplaneneometbredtanlagtdiakoni-seminarogdenøktesatsningenpåarbeidblantbarnogunge.

E L E K T R O N I S K E K I L D E R

NielsenS.A.:“Biskop Kjølaas skal lede Barentssamarbeidet”Pressemelding(2006)Nord-Hålogalandbispedømme:http://www.kirken.no/nord%2Dhaalogaland/

”Hellige Trifon menighet i Kirkenes”Denrussiskortodoksekirkehttp://www.ortodoks.no/hltrifon/norsk.html

Nilsen,T.:“Barentsregionen fader Thorvald Stoltenberg hedret i Kirkenes”Russland.RUinternettavisenhttp://norge.russland.ru/murmansknews/morenewsphp?iditem=100

NystadA.E.:“Urfolksarbeidet i den Euro-Arktiske Ba-rentsregion”[09.03.00]NordiskaRådethttp://www.norden.org/alta/urfolksarbeidet.htm

Knudsen,B.H.:“Barentssamarbeid”[05.11.04]Tromsfylkeskommunehttp://www.tromsfylke.no/default.aspx?subcat=485

N O R D - H Å LO G A L A N D B I S P E D Ø M M E KO N TO R S A R K I V E R (N H B)

- ”Referat frå styremøte 13. mai 1996”Bispegården,Tromsø.

- “Referat fra styremøte 25.11.96” Tromsø.

Kile,G.(2001):- “Rapport fra fagseminar i Murmansk 11.-16.september 2000”➛Rapportomstyretsarbeidframai-00tilmai-01forrådsmøtettilSKKBiArkhangelsk26.-28.mai2001.

��0

Rådsmøteprotokoller:- “Protokoll fört vid Rådsmöte fõr Samarbetsrådet fõr Kristna Kyrkor i Barentsregionen (SKKB), Murmansk 25-26 maj 1998”.- “SKKBs femte ordinære rådsmøte i Arkhangelsk 26.-28 mai 2001”.

H A R A L D H E I E N E S A R K I V E R (H H)

-“Forslag til virksomhetsplan 2001-2002 for Samarbeidsrådet for kristne kirker i Barentsregionen”.

- “Virksomhetsplan 2003-2004 for Samarbeidsrådet for Kristne kirker i Barentsregionen”.➛ Vedlegg4i”SKKBssjuendeordinærerådsmøteiPetrozavodsk13.-15.mai2003”.

- ”Rapport om styrets arbeid fra april 2002 til mai 2003 for rådsmøtet til SKKB i Petrozavodsk 13.-15. mai 2003”- “Rapport fra SKKBs styre til Rådsmøtet i Tromsø 8. oktober 2006”.

- “Statutter for samarbeidsråd for kristne kirker i Barentsregionen”,§4.

Lybæk,Lena:“Ecumenical relations and interconfessional cooperation across the Norwegian-Russian border: History, challenges and possibilities”.SemesteroppgavevedHøyskoleniAlta.

R Å D S M ØT E P R OTO KO L L E R

- “SKKBs tredje ordinarie rådsmöte i Kemi 5-8 september 1999”.- “Rapport Från miljöseminarium 24 maj 2000 och Rådsmöte 25 – 26 maj 2000 för Samarbetsrådet för Kristna Kyrkor i Barentsregionen (SKKB)”.- “SKKBs 6. ordinære rådsmøte i

Haparanda 16.-19. april 2002”.- “SKKBs 7. ordinære rådsmøte i Petrozavodsk 13.-15. mai 2003”.- “SKKBs 8, ordinære rådsmøte. Uleåborg 27. – 29. april 2004”.- “SKKBs 8. ordinære rådsmøte. Murmansk 18.-20. mai 2005”.

R OA L D K R I S T I A N S E N S A R K I V E R

Zerevs,S.N.(1996):”Rapport fra S.N. Zerevs opphold i Norge fra 12.03 til 25.03.96 etter invitasjon fra Nord-Hålogaland bispedømme”.

Klimov,A.I.(1996):”Rapport fra A. I Klimov, assistenten for soknepresten i den russisk-ortodokse menig-heten i Jagra, Severodvinsk, i forbindelse med arbeid utført for Prosjekt for Kirkelig Kontakt og Samarbeid i Barentsregionen”.

L I T T E R AT U R

Anderzén,Sölve(1996):“Barentskonferanse om religion i Umeå i september 1996”.MellomkirkeligBarentsnytt,År1,nr.1.

Anderzén,Sölve(1998):“On History of Churches and Religious Stu-dies in the Barents Region”.[s.25-29]➛ Anderzén&Kristiansen:EcologyofSpirit,CulturalPluralityandReligiousIdentityintheBarentsRegion.AlbumReligionumUmense6.UmeåUniversitet.

Eggen,Øyvind(1994):“Kirkelig kontakt og samarbeid i Barentsregionen” ProsjektutredningNord-Hålogalandbispedømmeråd.

���

Johansen,Johannes,Egeberg,Erik,Svelle,OveG.[red.](2004):

”Hellige Trifon av Petchenga”.Hurdal.

Kristiansen,RoaldE.(1996):“KirkeligkonferanseforBarentsregionenioktober1996”.Mellomkirkelig Barentsnytt, År 1, nr. 1.

Kvammen,Kåre(2006):“Vennskapsmenigheter. Innledning til sam-tale under seminaret i anledning tiårsjubi-leet for SKKB i Tromsø oktober 2006”.(Upublisert).

Meistad,Tore(2000):”Kristendommens historie - En innføring”.Kristiansand.

Kristiansen,RoaldE.&NikolaiM.Tere-bikhin(red.)(1997):

”Religion, Church and Education in the Barents Region”.Arkhangelsk.

Sjaljapin,Sergej(1992):“KlostreneiNord-Russland”.Ottar nr.4. 1992[s.9-14]

Sjunnesson,Håkan(2006):“Obalansiprästnärvaro”.Kyrkans tidning i Sverige. Årg. 42.

“SKKB 10 år, Rådsmöte och jubileumskonfe-rens, Tromsø 5-8. oktober 2006”.Konferanse-publikasjon.

Steinholt,Ole(2003):“KirkeligsamarbeidiBarentsregionen”.Sett nordfra[s.186-193]Alta.

M U N T L I G E K I L D E R

BiskopemeritusOlaSteinholt,intervju.[11.09.06]

KåreKvammen,telefonintervju.[08.11.06]

IngerAasa-Märklund,svarpåpersonlighenvendelsepere-post.[1.11.06]

RandiKarlstrøm,samtalemedregions-lederforKFUK-KFUMiFinnmark.[6.10.06]

N OT E R

(1)UtdragfraforfatterensmasteroppgavevedInstituttforreligionsvitenskap,UniversitetetiTromsø,høst2006.

(2)Eggen,Ø.:“Kirkelig kontakt og samarbeid i Barentsregionen”.1994,s.4.

(3)Anderzén,S.:“OnHistoryofChur-chesandReligiousStudiesintheBarentsRegion”iEcology of Spirit,1998,s.25.

(4)Meistad,T.:”Kristendommens historie, En innføring”.2000,s.87,216.

(5)Meistad,T.:”Kristendommens historie, En innføring”.2000,s.283-285.

(6)Sjaljapin,S.“KlostreneiNord-Russland”iOttar nr.4 1992,s.9.

(7)Meistad,T.,2000,s.88.

(8)Eggen,Ø.:“Kirkelig kontakt og samarbeid i Barentsregionen”1994,s.25.

(9)Johansen,J.:”Hellige Trifon av Petchenga”.2004,s.7-8.

��2

(10)Eggen,Ø.:“Kirkelig kontakt og samarbeid i Barentsregionen”.1994,s.24.

(11)Johansen,J.:”Hellige Trifon av Petchenga”.2004,s.8-11.

(12)Kvammen,K.:“Vennskaps-menigheter. Innledning til samtale under se-minaret i anledning tiårsjubileet for SKKB i Tromsø oktober 2006”.2006,s.5.

(13)Johansen,J.:”Hellige Trifon av Petchenga”.2004,s.13.

(14)Eggen,Ø.:“Kirkelig kontakt og samarbeid i Barentsregionen”.1994,s.13.

(15)Sammested,s.11.

(16)Meistad,T.:”Kristendommens historie, En innføring”.2000,s.217.

(17)Eggen,Ø.:“Kirkelig kontakt og samarbeid i Barentsregionen”.1994,s.13.

(18)Steinholt,O.:“KirkeligsamarbeidiBarentregionen”,Sett nordfra.2003,s.187.

(19)Meistad,T.:”Kristendommens historie, En innføring”.2000,s.217.

(20)Kristiansen,R.E.:“Kirkeligkonfe-ranseforBarentsregionenioktober1996”iMellomkirkelig Barentsnytt.1996,s.2.

(21)Steinholt,O.:“KirkeligsamarbeidiBarentsregionen”iSett nordfra.2003,s.186.

(22)Sammested.

(23)Steinholt,O.:“KirkeligsamarbeidiBarentsregionen”iSett nordfra.2003,s.187,189.

(24)Eggen,Ø.:“Kirkelig kontakt og sam-arbeid i Barentsregionen”.1994,s.4.

(25)Sammested,s.27.

(26)Sammested,s.31.

(27)Zerevs,S.N.:“Rapport fra S. N. Zerevs opphold i Norge fra 12.03 til 25.03.96 etter invitasjon fra Nord-Hålogaland bispedømme”,1996.

(28)Steinholt,O.:“KirkeligsamarbeidiBarentsregionen”iSett nordfra.2003,s.189.

(29)HHarkiver:”SKKBs sjette ordinære rådsmøte i Haparanda 16.-19. april 2002”.

(30)Steinholt,O.,muntliginformasjon,september2006.

(31)HHarkiver:“SKKBs sjette ordinære rådsmøte i Haparanda 16-19. april 2002”.

(32)Nielsen,SvennA.Pressemelding.2006.

(33)Sammested.

(34)“Virksomhetsplan2003-2004forSamarbeidsrådetforKristneKirkeriBarentsregionen”,vedlegg4i“SKKBs sjuende ordinære rådsmøte i Petrozavodsk 13.-15. mai 2003”.

(35)Kvammen,K.:“Innledning til samtale under seminaret i anledning tiårs-jubileet for SKKB i Tromsø oktober 2006”,s.1-2.

(36)Steinholt,O.:“KirkeligsamarbeidiBarentsregionen”iSett nordfra 2003,s.191.

��3

(37)IngerAasa-Märklund(personligkorrespondanse).

(38)HHarkiver:“SKKBs åttende ordinære rådsmøte. Uleåborg 27. – 29. april 2004”.

(39)HHarkiver:“SKKBs 8. ordinære rådsmøte. Murmansk 18.-20. mai 2005”.

(40)HHarkiver:“Forslag til virksomhets-plan 2001-2002”forSamarbeidsrådetforkristnekirkeriBarentsregionen”.

(41)NHBarkiver:“Protokoll fört vid Rådsmöte fõr Samarbetsrådet fõr Kristna Kyrkor i Barentsregionen (SKKB), Murmansk 25-26 maj 1998”.

(42)NHBarkiver:“SKKBs femte ordinære rådsmøte i Arkhangelsk 26.-28 mai 2001”.

(43)HHarkiver:“Rapport fra SKKBs styre til Rådsmøtet i Tromsø 8. oktober 2006”, punkt 3.1.1.

(44)RKarkiver:Klimov,A.I.,“Rapport fra A.I Klimov, assistenten for sokne-presten i den russisk-ortodokse menigheten i Jagra, Severodvinsk, i forbindelse med arbeid utført for prosjektet Kirkelig kontakt og samarbeid i Barentsregionen”.1996.

(45)HHarkiver:“SKKBs tredje ordinarie rådsmöte i Kemi 5-8 september 1999”.

(46)NHBarkiver:“Protokoll fört vid Rådsmöte för Samarbetsrådet för Kristna Kyrkor i Barentsregionen (SKKB), Murmansk 25-26 maj 1998”.

(47)HHarkiver:“SKKBs 8. ordinære råds-møte. Murmansk 18-20. mai 2005”.

(48)HHarkiver:“SKKBs 8. ordinære råds-møte. Uleåborg 27-29. april 2004”.

(49)Sammested.

(50)HHarkiver:“SKKBs 8. ordinære rådsmøte. Murmansk 18-20. mai 2005”.

(51)Anderzén,S.,“BarentskonferanseomreligioniUmeåiseptember1996”iMellomkirkelig Barentsnytt.1996,s.1.

(52)Religion, Church And Education In The Barents Region,1997,s.2-3.

(53)Religion, Church And Education In The Barents Region,1997,s.2-3.

(54)Anderzén,S.:”BarentskonferanseomreligioniUmeåiseptember1996”iMellomkirkelig Barentsnytt,1996,s.1

(55)Sammested.

(56)HHarkiver:“Rapport fra SKKBs styre til Rådsmøtet i Tromsø 8. oktober 2006”.

(57)Seminarforbarn-ogsøndag-skolelærerei2004stårikkeoppførtidengjengitteoversiktenijubileumsskrivet,menomtalestidligereisammeskriv,samtistyretsrapporttilrådsmøtetiTromsø2006.

(58)HHarkiver:“Rapport om styrets arbeid fra april 2002 til mai 2003 for rådsmøtet til SKKB i Petrozavodsk 13-15. mai 2003”.

���

(59)HHarkiver:“Rapport om styrets arbeid fra april 2002 til mai 2003” for råds-møtet til SKKB i Petrozavodsk 13-15. mai 2003”.

(60)Lybæk,L.:“Ecumenical relations and interconfessional cooperation across the Nor-wegian-Russian border: History, challenges and possibilities”s.1.

(61)HHarkiver:“Statutter for samarbeids-råd for kristne kirker i Barents-regionen”,§4.

(62)Eggen,Ø.:“Kirkelig kontakt og sam-arbeid i Barentsregionen”1994,s.30.

(63)Eggen,Ø.:“Kirkelig kontakt og sam-arbeid i Barentsregionen”1994,s.31.

(64)Sammested,s.31.

(65)Sammested,s.37.

(66)Eggen,Ø.:“Kirkelig kontakt og sam-arbeid i Barentsregionen”.1994,s.29

(67)Meistad,T.:”Kristendommens historie, En innføring”.2000,s.85.

(68)Eggen,Ø.:“Kirkelig kontakt og samarbeid i Barentsregionen”.1994,s.8.

(69)Sammested,s.31.

(70)Sammested,s.37.

(71)Sjunnesson,H.:“Obalansipräst-närvaro”iKyrkans tidning i Sverige nr. 42,2006.

(72)HHarkiver:“Rapport Från miljöseminarium 24 maj 2000 och

Rådsmöte 25-26 maj 2000 för Samarbetsrå-det för Kristna Kyrkor i Barents-regionen (SKKB)”.

(73)Eggen,Ø.:“Kirkelig kontakt og samarbeid i Barentsregionen”,1994,s.15.

(74)HHarkiver:“SKKBs tredje ordinarie rådsmöte i Kemi 5-8. september 1999”.

(75)Steinholt,O.:“KirkeligsamarbeidiBarentsregionen”iSett nordfra.2003,s.189.

(76)Kvammen,K.:“Innledning til samtale under seminaret i anledning tiårs-jubileet for SKKB i Tromsø oktober 2006”.2006,s.2.

(77)Eggen,Ø.:“Kirkelig kontakt og sam-arbeid i Barentsregionen”,1994,s.32.

(78)NHBarkiver:“Protokoll fört vid Rådsmõte för Samarbetsrådet för Kristna Kyrkor i Barentsregionen (SKKB), Murmansk 25-26 maj 1998”,punkt10.2.

(79)http://www.ortodoks.no/hltrifon/norsk.html.

(80)Eggen,Ø.:”Kirkelig kontakt og samarbeid i Barentsregionen”1994,s.14.

(81)Sammested,s.38.

(82)NHBarkiver:”Referat frå styremøte 13. mai 1996”.1996.

(83)NHBarkiver:“Referat frå styremøte 13. mai 1996”.1996.

(84)Eggen,Ø.:“Kirkelig kontakt og sam-arbeid i Barentsregionen”.1994,s.7.

���

(85)Steinholt,O.:“KirkeligsamarbeidiBarentsregionen”iSett nordfra.2003,s.191.

(86)NHBarkiver:“Referat frå styremøte 13 mai 1996”,1996.

(84)HHarkiver:“SKKBs åttende ordinære rådsmøte. Uleåborg 27. – 29. april 2004”.

(88)Eggen,Ø.:“Kirkelig kontakt og samarbeid i Barentsregionen”.1994,s.29.

(89)Märklund,I.A.,(personligkorrespondanse)01.11.2006.

(90)Steinholt,O.:“KirkeligsamarbeidiBarentsregionen”iSett nordfra 2003,s.193.

(91)Sammested.

(92)SamtalemedregionslederforKFUK-KFUMiFinnmark,RandiKarlstrøm,06.10.06,underSKKBs10-årsjubileum.

(93)DetengelskenavneterBarentsEuro-ArcticCouncil(BEAC).

(94)http://norge.russland.ru/murmansknews/morenews.php?iditem=100

(95)“SKKB 10 år, Rådsmöte och jubileumskonferens. Tromsø 5-8. oktober 2006”s.3.

(96)HHarkiver:“Rapport om styrets arbeid fra april 2002 til mai 2003 for råds-møtet til SKKB i Petrozavodsk 13-15. mai 2003”.

(97)HHarkiver:”SKKB’s 8. ordinære rådsmøte. Murmansk 18.-20. mai 2005”

���

���

K yrkja er einavdeistørstekulturinsti-

tusjonane vi har heri landet. Likevel erdet slik at folk flestikkje tenkjer på kyr-kja når det er snakk om kultur. I langetider har verken den politiske leiinga el-lerdenkyrkjevaldeleiingasettkorviktigkyrkja er som kulturaktør. Denne sidaved kyrkja har soleis blitt underkommu-nisertognedprioritert.Nokonvilkanskjespontantinnvendeatdetteereindrøypå-stand.Egvil likevelhevdeatden lar segunderbyggje.

S TO R T I N G S M E L D I N G A R O M K U LT U R

Ialle Stortingsmeldingane om kultursom vart lagt fram frå 70-talet ogutover var kyrkja heilt fråverande. I

1992dåStortingsmeldingnr.61.“Kulturitiden”(1)kom,varNorskekyrkjeakademi(NKA)tidleguteogpåpeikadettekyrkje-lege fråværet.Tidlegare generalsekretær iNKA,KnutRydjord,skreivdengongenieinkronikkiAftenposten:

“Medbakgrunnidenfelleskulturellearvbeskriver også kulturmeldingen hvor ve-sentligdeteråutviklehvadenkallervår

fel lesskapskultur.Her gir den ogsåkonkrete råd: “Detgjelderatvitargodtvare på våre fellesmøtesteder: Folketshus, Ungdommens

hus, De gamles hus, museene, kinoene,teatrene,skolehusene.”Dennelisteavvårefellesmøtestederskaperunekteligundring.Hvaskyldesdetatmanharvalgtåutelatekirkene?”(2)

Detvardiforoppløftandedåvii2003fekkeikulturmelding somsignaliserte atpoli-tikarane og embetsverket var i ferd medå oppdage den rolla kyrkja har i det all-mennekulturlivet.Storingsmeldingnr.48

”Kulturpolitikkframmot2014”haddeforførsteganginkludertkyrkja.Herstårdetblantanna:“Aktivitetane ikyrkjaogkyr-kjelydane -og i trusog livssynssamfunnelles-erogviktigekulturberarar.Bodska-penitruaogmenneskasileitingettereitfastankerfesteutanforsegsjølvkjemihøggrad til uttrykk gjennom kunsten, bådefrå skapande og utøvande kunstnarar oggjennomamatørbaserteigenaktivitetovereitbreittfelt.Gjennomkunstenvertmei-ningsberande ritual, forteljingar og meta-forar utforma og slipte til.” (3) Men opti-mismenskulleikkjevaresålenge.

Kunsten å vere kyrkje:

EIT KYRKJELEG KULTURLØFT

Av Margunn Sandal, generalsekretær

i Norske kirkeakademier

���

U T K A S T T I L K U LT U R LOV

D en 6. november 2006, presen-terte den noverande regjeringaeit framleggomeigenerell “lov

om offentlige myndigheters ansvar forkulturvirksomhet.” I pressemeldinga stodetatlovutkastetskullesendastutpåbreihøyring(4). Ikkje ein kyrkjeleg instans el-ler organisasjon sto på høyringslista førNKAog andre gjordeKultur- og kyrkje-departementet merksame på denne glep-pen, og lista med høyringsinstansar vartoppjustert.

D E N K U LT U R E L L E S KO L E S E K K E N

Inye satsinga på kultur i skolen, pro-sjektet Den kulturelle skolesekken(DKS) er kyrkja heller ikkje særleg

synleg. Storingsmelding nr. 38, Den kul-turelle skolesekken,nemner rettnokkyr-kjene sin naturlege plass i sekken: “Dennorske kyrkja forvaltar ein monaleg delavvårkulturarvgjennomdeiomlag1600kyrkjeneher i landet.Dels formidlardeihistoriaomlevekårogtruitidlegaretider,delsknyterdeifortidognotidsamanfordidei formidlar ei levande tru. 350 av kyr-kjeneiNoregerbygdefør1650og28avdeierstavkyrkjer.Desseerfreda,ogtilsamanmeir enn 900 kyrkjer er rekna som sær-leg verneverdige av Riksantikvaren. Detrike kulturmaterialet, arkitektur, bilet-kunst, trearbeid, tekstilkunstog liturgiskutstyr, som mange av kyrkjene inneheld,erkjeldertilkunnskap,lokalidentitetogoppleving.”(5)Erdeteitkulturbyggalleskulebornharri-melegnært,såerdeteikyrkje.Likevelkandet synast som om kyrkjene nesten harfalleheiltutavDKS.Skolebornabesøkjerbiblioteketogmuseetogteatretogkunst-utstillinga,mendenlokalekyrkja,dengårdeiforbi.

Eit av suksessmåla for DKS, slik dei ernedfelt i Stortingsmelding nr. 38, er atheile kunst- og kulturfeltet skal vere re-presentert i Den kulturelle skolesekken.Denlokaleforankringaereitavdeiandresuksessmåla.Kyrkjavilvereeinvesentlegfaktoromeinskallukkastiåoppnådessemåla.

Menhistoriagjentarseg.I2006vartDenkulturelle skolesekken evaluert av NIFUSTEP. Evalueringsrapporten med titte-len ”Ekstraordinært eller selvfølgelig?” (6)nemndeikkjekyrkjamedeitord.Den9.novembersameåretsendeKultur-ogkyr-kjedepartementet rapporten ut på ei breihøyring til ”deberørte instanser for å fåetbedrebildeavhvordanDenkulturelleskolesekken fungerer og hvordan ordnin-genbestkanvidereutviklesogstyrkes”(7).Hellerikkjedennegongenstoeineinastekyrkjeleginstanspåhøyringslista.

Norskekyrkjeakademi,samanmedfleireandre, reagerteog fekk tilsendthøyrings-brevet med ny høyringsfrist, ein månadetterdeiandre.NKAerisitthøyringssvaropptattavatkyrkjebyggetogdenkulturensomdettebyggetrommar,iforlitengraderinkludertiDKS.Irapporten”Ekstra-ordinært eller selvfølgelig?” er det ikkjereflektertoverfråveretavkyrkjekunstellerdenkyrkjelegekulturarveniDKS.

NKAskrivisihøyringsutsegnatikyrkje-husa“finneinoftedetfinasteviharinorskkunst-oghandverkstradisjon,detbesteavarkitektur, biletkunst og kunsthandverk.Det er difor ikkje rart om mange lokal-samfunngjerne skullevisstmeiromkyr-kjenesineogharetterlysttilbodsomkny-tersegtilkyrkjebyggameddeirakunstogkultur.EisatsingpåkyrkjakanveremedågjeDKSeilokalforankring……Kyrkjeneer vår felles kulturskatt. Det er viktig atdenneskattenblirtattvarepåogformidla

���

tilnyegenerasjonar.Utanatdetteskjer,vileinvesentlegdelavnorskkulturarvgåtapt.Itilleggtilatbyggarommarviktigesidervedkunst-ogkulturarvenvår,erdeiidagogså arenaer fornyekulturuttrykk. Detblirkontinuerleglaganyetekstilartilkyr-kjene. Nyskriven kyrkjemusikk blir opp-ført. Kyrkjespel blir sett opp. Kyrkjerom-metblirutforskagjennommoderneballetogandrekunstnarleguttrykk.Spørsmåleter difor ikkje om kyrkjebygga blir tatt ibruk og formidla i Den kulturelle skole-sekken,menkorleisdeikanblidet.”Dåerdetviktigåveremålretta.

“Kyrkjakunneogburde,medsineprofesjo-nelleogfrivilligekulturarbeidarar,blisetti standtilå tilbysine tenesterogkompe-tanse til skuleverket.Mendeter likevik-tigatandrekulturinstitusjonarog lokalekunstnararblirutfordratilålageformid-lingsproduksjonarsomtekutgangspunktikyrkjaoghennarkultur”(8).

Fråveret av kyrkja i Stortingsmeldingarom kultur, i utkast til kulturlov, i Denkulturelle skolesekken, i rapportar og pådepartementet sine høyringslister under-byggeraltihopdenpåstandeneginnleiadenneartikkelenmed:Denpolitiskeleiin-gatenkjerikkjepåkyrkjanårdetersnakkomkultur.

K U LT U R SAT S I N G A R U TA N K Y R K JA- N O K R E M O G L E G E FO R K L A R I N G A R

K vakanårsakenevere tilatviharhamna i denne situasjonen? Hererdetmangeforklaringsmodellar,

og latmeggjeredetklartmedeingong;hererdetforenkeltåleggjeskuldaantenpå kyrkja eller på det øvrige kulturlivet.Det er truleg mange faktorar som harspeltsaman,ogegvilberrenemnenokremoglege.

Frågammalt avvarkyrkjaog skulendeiviktigastekulturberaraneherilandet.Menidetførrehundreåretkila”kultur”seginnsom eit eige forvaltingsområde i det of-fentlege/somein eigen samfunnssektor. Idenneprosessenkomskulenogkyrkjapåeitvispåsidaavdetsomvartdefinertsom

”kultur”.Detteprøvernobåde skulenogkyrkjaågjerenokomed.

For det andre har vi den pietistiske tra-disjonensigrunnleggjandemistrutildetallmenne kulturlivet. Alt som ikkje vardirekteoppbyggelegfortruastilteeinsegskeptisktil;antendetvarteater,film,dansellermusikk.Mangekunstnararharopp-levdåblimøttmedavvisningfråkyrkjeleghald. Det arbeidet dei har utført har an-tenblittkritisertellerignorert,ellerikkjeblittreknasomarbeididetheiletatt.Settidetlyseterdetikkjemerkelegomdetall-menne kulturlivet og mange kunstnararhar hatt minimale forventningar til kyr-kja. Professor Ole Hallesby, sa det slik i1946: “..vi vet at på kulturens mark vok-serdetmangegiftplantermedprangendefargerogberusendeduft.”Detvilleværelikeansvarslauståsetjevanlegekristnetilåarbeidemedkulturensomåsetjedei“tilå arbeide med smittefarlige basiller, ellerhøgspenteledninger”(9).

For det fjerde er kunsten ofte ytringsfri-domenssinallierte.Denkanrepresenteredeikritiskerøystene.Deisomsertingpåeinannanmåteellerfråeinnyvinkel.Detkanstundomblisværtslitsamtogforstyr-rande.Kanskjehardet også vore vanske-legforkyrkjasleiararåtakleatkunstnararofteharvoreblantdeifremstetilåavslørefarlegekoplingarmellomreligionogmakt.Dette har ikkje alltid gjeve kunstnaraneden høgaste stjerna i kyrkjelege saman-hengar.

��0

K U LT U R E N , Y T R I N G S F R I D O M E N O G D E T R E L I G I Ø S E

I dennesamanhengenkandetvereverdåmerkesegkorleisdetblirargumen-tertfråpolitiskhaldforeikulturlov.I

forarbeidettillovutkastetleggeinvektpåatkulturpolitikkenkanogbørmedverketilå”læggeforholdenetilretteforenaabenogoplystoffentligsamtale”.Hervisereintildet sokalla infrastrukturkravet somergrunnlovsfestai§100sjetteledd.Signalaeinsenderutvedåhaldekyrkjaogandrerelgiøsegrupperingarutanfordeteindefi-nerersomkultur,erateinverkenserellerstøttardeikrefteneogmiljøasomarbeiderforkulturell openheitog aktivitetog ein

”aaben og oplyst” offentlig samtale ogsåpå det kyrkjelege og religiøse feltet. Einserikkjekorviktigdeter,nettoppidessesamanhangande,åhakritiskerøystersomavslørerogutvidarperspektivaogviserateinkansjå tingulikt.Herkanbådenyeoggamlekunst-ogkulturuttrykkspeleeiviktigrolle,slikNKAogsåskrivisitthøy-ringssvartilkulturlovsutkastet:

”Denmangfaldigekunsten, somharblittutviklagjennomkyrkjas1000-årigehisto-rieher i landet, synerkor forskjelligdenreligiøse tradisjon vår har vore fortolka,korleis den har blitt påverka av lokal ogglobal kultur og fylgd endringane i tida.Samstundeskaneinfølgjegjenkjennelegelinjersomgårgjennomhistoriaogpåtversavkulturane.Kulturformidlingikyrkjelegsamanhengereiviktigpåminningomatogsådeiperspektivaviharidag,erpregaavdensamespennetmellomdetgamleogdetnye,detlokaleogdetglobale.Dagenskunstutrykktilførerkyrkjanyemåtaråsjåtingpåogutfordrardet vante.Alt dettekan sjåast på som ei føresetning for- og

eit ledd i oppfyllinga av det sokalla in-frastrukturkravetsomergrunnlovsfesta i§100sjetteledd.”(10)

M A N G L A N D E M E DV I T I K Y R K JA O M H E N N A R K U LT U R E L L E R O L L E

E gharovanfordokumentertkorleiskyrkja ikkje har blitt inkludertnår ein offentlege samanhangar

talaromkultur.Og eghar reflektert littomkring kvifor det har blitt slik. Det erlikevel ei viktig forklaring som vi ikkjehartekefram,mensomvibørløfteframher, fordivitrengågånærare innpåho.Kanforklaringavereatkyrkjarettogslettikkje har tatt kulturansvaret sitt alvorlegnok?Kandetvereatkyrkjelegemiljøharmista tiltru hos kunstnarar og i andrekulturmiljø,fordihoharpressakunsteniinstrumentellretning–istadenforågåidialogmedden?Detblirhevdaatkunsteni kyrkjeleg samanheng ofte har fått ei il-lustrerande form. Ein har tatt inn tryggkunst somstadfestarallereie innarbeiddeoppfatningarogforståingar,ogeinharve-grasegmotåsleppetildetsomutfordrardei tilvante førestillingane. Dermed harogsånyarekyrkjekunstblittheiltuinteres-santformange.

Ordetkulturharimangeårvorefråveran-de iDennorskekyrkja sinestrategiarogplanar.Førstegangkunstenogkulturensinplass ikyrkja,etterdetegkjennertil,verkelegkompå sakskartet varunderBi-skopOlaSteinholtsinavskjedstalepåKyr-kjemøteti2001.Dethansataltesåsterkttil forsamlinga at dei for første gang tokmednokoomdetteimøtedokumenta:IInnstillingfråkyrkjemøtekomiteFi2001,

���

imerknaderfråkomiteenstodet:“Kirkemusikkogandreestetiskeuttrykks-midler,foreksempeldramaogbilledkunst,harstorbetydningformenneskerstrosliv”.Og det skulle avføde meir. I 2003 komkultur inne på årsplanen for Dnk underavsnittet“kulturogkirke”.Herstoddetblantmålasomskullevereoppnåddiinn-an31.12.2003:

-HarfulgtopKulturmeldingen(NOU)medsærligvektpåkirkelige,kulturelleuttrykksformerogkulturformidling.

-Harigangsattarbeidmedkirkeligkultursatsing.Ogdettesisteførerossvidaretilnesteavsnitt.

O P P D R AG E T

I2003fekkNKAspørsmålfråKRomåutarbeideeikulturmeldingforDennorskekyrkja.NKAnedsatteeiteige

utvaltilståforarbeidetmedEinarSolbu,direktøriRikskonsertanesomleiar.(TheaStabell, Erik Hillestad, Henrik Ødegård,Oskar Stein Bjørlykke, Dagny AnkerGevelt, Vivianne Johnsen Sydnes, IngerAnneNaterstad,TorBJørgensen)TeologogfilmkjennarKjartanLeer-Salvesenvarttilsettsomsekretærforutvaletoggeneral-sekretærenhaddeprosjektansvaret.Utva-letstartaarbeidethausten2003ogleverteutgreiingatilKyrkjerådet8.mars2005.Oppdragethaddetrehovudkomponentar:

-Klarleggingavkyrkjaskulturellerolleisamfunnetvedåkartleggeuliketyparkunstnarlegverksemd.

-Teologiskrefleksjon–rundtkyrkjaskulturelleoppdragoguttrykksformer.

-Strategi–forframtidigkyrkjelegkultursatsing

Det var ikkje noko enkelt oppdrag. Detvissteutvaletfråstartenavogdetbleista-digmeirtydelegkoromfattandemandateteigentlegvar.Menutvaletsettesegnokrekonkretemålforarbeidet:

-Ålageeinstrategisomkunnegjemåloghandlingsgrepforeimeirheil-skapeleg,offensivsatsingpåkunstogkulturikyrkja.

-Åinspirereogmotivereandreaktørarikulturogsamfunnslivtilåvurderekorleisdeikunnemedverke.

-Åleverenokosomkunnedannegrunnlagforrefleksjon,diskusjonogsamtale,bådeikunst-ogkulturmiljøgenereltogikyrkjelegemiljø.

Pånyåreti2005fekkstyretiNorskekyr-kjeakademi overlevert utgreiinga ”Kunst-enåværekirke–omkirkekunstogkultur”fråutvalet.Detvarblitteiutgreiingutan-omdet vanlege, både i formog innhald.Designar Terje Langeggen hadde gjortein fantastisk innsatsmeddesignogsats.Gjennomeinomfattandebrukavfotoogillustrasjonar,somkommenterer,utfordrarog utfyller teksten, skaper han ein eigendialogmellombileteogtekst.Ogsåisjølveteksten vel ein å variere mellom tekstarsom utvalet i fellesskap har utforma, ogfrie kommentarar frå dei einskilde med-lemmene.Hererdetdikt,essay,intervju,ogfrierefleksjonaromkvarandre.

Den 8. mars 2005 vart kulturmeldingaoverleverttilKyrkjerådet.Rådetvedtokåsende boka til alle kyrkjelydane i landet.Meldinga vart også sendt ut på brei høy-ring til kultur og kunstinstitusjonar i til-leggtilkyrkjelydarogandreorganiDennorske kyrkja. Over 60% av høyringsin-stansanesvarte.

��2

S E N T E R FO R S K A PA N D E O G U TØ VA N D E K U N S T

E in av hovudkonklusjonane i mel-dingaeratdetburdeopprettasteitnasjonalt senter for utøvande og

skapande kunst. Vidare legg ein opp tilat3-5fagmiljøskalfåstatussomregionalesentra.

Kyrkjemøtethadde“Kunstenåværekirke”oppetilhandsaminghausten2005.Møtettoktakeirekkjeavdeiutfordringanesomkulturmeldingahaddeløftafram.Lokalekyrkjelydarvartoppmodatilåarbeidevi-daremedmeldinga,byggenettverkoggjeromfordetkulturellemangfaldetikyrkja.Kunstnararvartinvitertetilåarbeidemedsine kunstutrykk i kyrkjeleg samanhang,og det vart lagt opp til at utdanningsin-stitusjonane skulle jobbe med teologiskrefleksjon kring kunsten i kyrkja. Nårdet gjaldt eit senter for skapande og utø-vandekunst,vartkonklusjoneneinannan.Kyrkjemøtetvilleikkjehaeitsentermenmange regionale sentra, og ein koordine-rande instans.Dermedgjekkdetutbrevtilallebispedømmaforåfåoversiktoveraktuelle sentra og samarbeidspartnarar ideiulike regionane.9 av 11bispedømmemeldetilbakeatdeihaddemiljøisinregi-onsomburdeellerkunnedannebasisforeitsliktsenter.Detstodåtilbakeåavgjerekvar ein skulle starte oppbygginga av eitsliktnettverkavkyrkjelegesentra.

Tidlegare utvalsleiar Einar Solbu fekk ioppdragfråkyrkjerådetåutgreie”Kirkelignettverkforkunstogkultur–ometable-ring,oppbyggingogutvikling”.Hanlever-teeiomfattandeutgreiing iaugust2006.Kyrkjerådetgjekkimøte13.-15.09.2006(11)innforatdeti2007skulleopprettasteitregionalt senter iOslomednasjonalt ko-

ordinerande funksjon. Ei arbeidsgruppemed Inge Westly, Oslo Bispedømmeråd,Einar Solbu, fagleg konsulent for Kyrkje-rådet, Valgjerd Svarstad Haugland, kyr-kjeverje iOsloKyrkjelegeFellesråd,ErikHillestad,daglegleiariKKVogMargunnSandal,generalsekretæriNKAharsidanarbeiddvidaremedframleggtilorganise-ringogdrift aveit slikt senter, inkludertkoordinerandeinstans.Fråkyrkjeleghalder det gjeve tilsegnomfinansiering.Detgjenstårnoå fådennaudsynte støtta fråKultur-ogkyrkjedepartementet.

E I T K U LT U R LØ F T O G SÅ FO R K Y R K JA?

D en noverande regjeringa vil gjekulturliveteitløftogharvedtekeat 1% av statsbudsjettet på sikt

skalsetjastavtildetteføremålet.Pånett-sidenetilKultur-ogkyrkjedepartementetstår det mellom anna: “Kulturløftet erregjeringensfellesprioriteringerfornorskkulturpolitikk de neste 10 årene. Kultur-løftetheverkulturensstatussomsamfunns-ogpolitikkområde.Regjeringspartieneharblittenigeomfemtenhovedprioriteringersom samlet vil gi et stort løft for norskkulturliv. Innen 2014 skal énprosent avstatsbudsjettet gå til kulturformål.Regje-ringenharenvisjonomatNorgeskalværeen ledende kulturnasjon som legger vektpåkulturialledeleravsamfunnslivet.”(12)Dersom Trond Giske står ved løftet hangav i eit intervju med avisa Vårt Land,torsdag16.mars2006,skullealtliggjetilrette for at kyrkjakjemmed i regjeringasittkulturløft.“Jegerveldigposititvtilåopprettekultursentrene,ogvierklaretilåbidraøkonomisk.Fordetervelingentvilomatkirkenerenenormtviktigkultura-

��3

rena for kunst, arkitektur og ikke minstmusikk. Jeg synest arbeidet med Kultur-meldingenforDennorskekirkeharværtveldig positivt, og da skal det bare man-gleatvisammenskaldralassetforåfåtilmye avdet somer foreslått iden.” (13) saGiskedengongen.Deterdiforhåpomatviiløpetav2007kanfåpåplassdetførstesenteretiOslo,forsååstartearbeidetmedå fåetablerteitnettverkavregionale sen-tra.Slikesentrakanveremedpååhaldeoppemedvitetomkorsentralkunstenogkulturener iogforkyrkja,ogkorviktigkyrkja er som kulturaktør i samfunnet.DåkanvikanskjeiframtidaunngåatvifårkulturpolitikararsomoverserkyrkjaogkyrkjeleiararsomgløymerKunstenåverekyrkje.

U T FO R D R I N G A R I K Ø

E gharidetføregåandeprøvdåvisekorleiskyrkjaikkjeblirreknasomkulturaktør.”Kunstenåværekirke”

harvoremedpååsynleggjeraogsetjeordpå kor viktig kyrkja faktisk er i kulturli-vet.Mangevillenoksynastdetvarfintåstoppeder.Menrealitetenerdiverreatut-fordringanestårikøomkyrkjaskalfram-ståsomeinaktivoginspirerandeaktørpåkulturfeltet framover. Dei fine kyrkjenevåreforfell.Kyrkjaklarerikkjeåformidledenkulturarvenhoforvaltartilnyegene-rasjonar, og desse skattane er i ferd medå gå i gløymeboka. Det er rekrutterings-kriseblantkyrkjemusikaraneogdei somallereieer tilsettoppleveratdetknaptermidlar til å drive kunstbasert verksemd.Nykunstikyrkjeneblirtildelsreknasomuinteressant og intern.Arkitektarhevdarat kyrkjene som er bygd dei siste 40 årajamtoverharlågarkitektoniskverdi.Detkyrkjapresenterer for barnahar oftedår-

legkunstnarlegkvalitet.Kompetansenpåkunsterelendigblantdeiflestetilsettepåallenivåikyrkja(omviserbortfråkyrkje-musikarane).Generasjonaravprestarharinntilnylegblittutdannasomomdeiskalutågjeretenesteigymnastikksalaralleihop.Kyrkjebyggaogkunstendeirommarhartilsynelatandeikkjespeltnokoviktigrolleiprestegjerninga.

Så det er ikkje nok å synleggjere kyrkjasomkulturinstitusjon.Deterikkjealtkyr-kjagjerpådettefeltetsomvilhagodtavåkommeframilyset.Kyrkjamåtakunstogkulturarpåalvor.Mennårvinoserteikntilkyrkjavilgjeraakkuratdét,såskjerdetmykjesomersværtpositivtogoppløftan-debådelokalt,regionaltogsentraltikyr-kja.Detblirskaptnyealliansar.Detblirutløystnyenergi.Folkfårpågangsmotogdetblirsettigangnyerefleksjonsprosessar.Detblirrettogslettskaptnokonytt.Menskalkyrkjakunnasatsemåhobyggeoppsin kompetanse. Her kan dei nye sentraforskapandeogutøvandekunstkometilåspeleeiviktigrolle.

A R E N A E R O G A L L I A N SA R

V i kan no håpe at kulturmeldingaog opprettinga av sentra for kyr-kje kunst og kultur vil føre til at

kunstnarar og det allmenne kulturlivet iendåstørregradskalsjåkyrkjenesomdetdeier,nemlegvåreviktigastekulturhus.Atdeiblirtekneibruk,ogfyltmedlevandenyskapande kunst, og at den gamle kul-turarvendeirommarblirformidlatil-ogutforskaavstadignyegenerasjonar.

Samtidigvilegløfteframeitannaspori“Kunstenåværekirke”.Dettesporetføreross inn i det allmenne kulturlivet og ut

���

pådei allmennekunstscenene.Følgjervidettesporetkanvikometilåoppleveogerfare evangeliet på nytt, seier meldinga.ForGudlarsegikkjefangeavkyrkjaellerdeikyrkjelegestrukturar.Gudkjemmen-neske imøte i stadignye landskap.Gudharsloppeseglausoglarsegfinneifilmarsom går på kino, i teateroppsetningar, idansaren sine rørsler, i skjønnlitteræreverk, i eitbreitt spekter av sjangrar.Denstore utfordringa for kyrkja, om ho skalkunna gjennomføre sitt kulturoppdrag ivårtid,erathomålyttetildetsomskjerpå dei ulike kulturarenaer. Det handlaromåsyneeinnyformforrespektfordenskapande kunsten. Den kan kanskje fåosstilåerfarelivet,verdaogevangelietpåradikaltnyemåtar.Kunstenkanfåosstilåsjåtingmednyeaugo.Diformåkyrkjavereidialogmeddetsomskjerpåandrearenaer.Kritiskoglyttande.

Og kyrkja må bygge nye alliansar medkunst-ogkulturlivet.Oggjerhodet,kanmykjeskje:“Einkanbeintframkometilåoppdageatkyrkjaogkunstenofteharmy-kjetilfelles:Atdeibeggefreistaråskapeeitromforrefleksjonoverkvadetvilseieåveremenneske.Veganeditkanveresværtulike.Meneinskulletruatkyrkjavarvelutrustaforåkunnesjåunderoverflata,oginnmotdjuparetildriv.Ieinstadigmeirgjennomkommersialisert tidsalder er detkanskjedettedethandlarmestom,bådefor kunstenog for kyrkja:Å forvaltedetsomikkjeertilsals.”(14)

K V I FO R E R K U N S T E N SÅ V I K T I G FO R K Y R K JA?

K unstenkanhaldaossvakne.Denereitvernmotattinggåravsegsjølveogblirautomatiskeogutan

liv foross.Fornokre år sidanhøyrde egteologenRolfNøtvigJakobsendrøftekvasom ville vore annleis for barna dersomkyrkja tokkunstenpåalvor.Hanknyttedette til spørsmålet, kva er det eigentlegkunsten kan som ingen andre kan?, ogviste til noko den russiske litteraturfor-skaren Viktor Sklovskij skreiv i 1916 omkunstens eigne lover.(15) For å kunna for-klare kva kunsten kan, så tyr Sklovskijtil ei erfaring dei fleste kjenner seg att i;forskjellen mellom å gjera noko for før-stegangogågjeradet for tusandegong.Den første gongen vi opplever noko blirdetoftemedeinstormavsanseinntrykk.Allesansaneerpåvakt.Mennårnokoharblitt ein vane, er sansane sløva, og tingskjer nesten automatisk. I privatlivet, påjobben,ikyrkja.OgSklovskijslårfastat:

”Slikblir livet rekna for ingenting;vanenslukerarbeid,klær,møblar,koneogfryk-ten for krig.” (16) Etter kvart lever vi livavåresåvanebasertavimåspørjeosssjølve:Merkarviatvilever?ForSklovkijerdettekunstens oppgåve: Å gjenvinne sansingaavlivet.Deteråframandgjere,brytenedvanensstengselmotsansingogålæreossåsansesterktsomomdetvarforførstegang.Kunstereitvernmotautomatiseringaavlivavåre.Kankunstenogsåvereeitvernmotautomatiseringaavgudstenestaogdetreligiøselivet?

���

N OT E R

(1) ”Kultur i tiden”StortingsmeldingNr.61(1991-92)

(2)KnutRydjord(1992):KronikkiAftenpostenisambandmedStortingsmeldingomkultur.

(3)”Kulturpolitikk fram mot 2014”Stortingsmeldingnr.48(2002-2003)

(4)Pressemelding,Nr.:164/06.www.regjeringen.no[06/112006]

(5)”Den kulturelle skolesekken”Stortingsmeldingnr.38(2002-2003)

(6)Rapport5/2006NIFUSTEPNorskinstituttforstudieravforskningogutdanning.Senterforinnovasjonsforskning,

(7)Kultur-ogkyrkjedepartementet,høyringsbrevDKS,09.11.2006,2006/00936KU/KU3KSR

(8)HøyringssvarKKDomDKS-rappor-ten”Ekstraordinært eller selfølgelig”Norskekyrkjeakademi,[15.02.07]

(9)Sitertiart.avStigWernøHolter:”Finnes det en kristne musikk? Noen glimt fra kirkemusikkens idéhistorie”www.hib.no/ansatte/tto/KREL-web/TT/SWHolter.htm

(10)NKAhøyringssvartilKKD,omutkasttilKulturlov,[31.01.07]

(11)KR57/06Protokoll

(12)http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/Tema/Kultur

(13)TrondGiskeIntervjutilavisaVårtLand.[16.03.06]

(14)Paal-HelgeHaugen:➛ Kunsten å være kirke.Verbum,Oslo2005

(15)RolfNøtvigJakobsen.KristiansundKirkeKunstKulturfestival[25.09.03]wwww.kkkkfestival.com

(16)ViktorSkljovskij(1991):“Kunstensomgrep”,➛ Kittang:Moderne litteratur, en antologi.Oslo1991.

���

���

SA L I G A E R AÖ G O N S O M S E R

K r i s tendom-ens historiakänneteck-

nasgenomgåendeaven oförlöst ambiva-lensiförhållandetilldenvisuellakulturen.

Ikristnaskrifterochtraditionerförekom-mer t.ex. många positiva metaforer förGuds verk och väsen, samtidigt som depräglas av en genomgripande misstänk-samhet mot blickens och seendets förvil-lelser. Å ena sidan uppenbarar sig Gudsynligtitidochrum,ochlåtersinsolskinaöverrättfärdigaochogudaktiga.Åandrasidan ser vi Guds verk ännu bara grum-ligtsomienspegel,ibästafallfårviseenskymtavGudsrygg.Ögatsbegärförlederkroppenochledersjälenbortfråndevik-tigaandliga,d.v.s.osynliga,bestyren.

Denfördenvästerländskakulturensåkän-netecknanderädslanförochförtrycketavbildenochseendet(iconophobia)harfåttgenomslag i kristendomenshistoria framtillidag.(1)

Trotsbildvännernasteologiskaochpolitis-kasegeri700-taletsbildstridifornkyrkanharbildernaavGud ingensjälvklarbety-

delseochplatsikyr-kans sociala gestalt.Uttrycker sig Gudbara i tal och skrift,meninteibild?

I Östkyrkan är bil-derna teologisktstrikt reglerade ochliturgiskt funktio-

naliserade. Den moderna konstens frihetochautonomiharavvisatsaväldretidersortodoxateologer. IVästkyrkanfungerarbilderna i huvudsak somkateketiska red-skap för dogmatisk illustration eller somrepresentativ utsmyckning av kyrkligabyggnader och artefakter, och i de pro-testantiska samfunden finner vi ett spek-trum från bildförbud till en pragmatiskanvändningmenlikavälunderordningavbildenunderordet.Förstundersenaretidharmanifleraländeröppnatkyrkorum-men för utställningar och ömsesidiga ut-bytenmellansjälvständigakonstnäreroch

”deheligas samfund”.Särskilt iTysklandharkyrkornaunderdegångnatjugoårensamlat många värdefulla erfarenheter isamverkan mellan bildkonsten och kris-tendomen.(2)

Bilderutgörrumförteologiskaupptäckter.Trots att moderna bildkonstnärer underhela1900-taletintensivtharkämpatmedandlighetens problem har de etablerade

ATT TOLKA GUD I BILDBildkonstens utmaning till kyrkan och teologin

Av Sigurd Bergmann, professor

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim.

���

trossamfundenknappastförmåttattaccep-tera konstbildens förmåga att synliggöraGud. Även om den kristna fornkyrkanshistoria erbjuder en genomtänkt bildteo-logipå inkarnationsmysteriets grund sak-narkyrkanfungerandeteologiskaredskapförattmötakonstenochsöka teologiskainsikteribilderna.

Bildkonstens utmaning till teologin ochkyrkankanviskisseraifyraaspekter.(3)

1)TeologinutmanasattaccepterabildensegenvärdeochbildskapandetssjälvständighetsomettsärskiltmediumförgestaltningenavGudochtron.

2)Konstensbrottningmedspiritualitetenärsåomfattandeochkvalificeradattandlighetensproblemlederraktinicentrumförallkonstochsärskiltfördenmodernakonsten.(4)Utanentolkningavdetandligakanmaninteförstådenmodernakonstenöverhuvudtaget.Bildvärldengenomgåridenmodernakonstenengenomgripandeförvandlingsprocesssomävenutmanargudstron.

3)Denmodernakonstenuppenbararpremodernamytiskasynsättsomhjälperdereligiösakrafternatillettrituelltingränsandegenombrott.(5)Konstverkochmyterutgörhistoriskamaktervariuniversalainnebördermanifesterarsig.Teologinbehöverreflekteraöverkonstensförmågaattmanifesterahelighet,kraftochmytiskverklighet.Idagkandetvarakonstensomförvaltarevangelietskraftattavslöjamytenochföregripervisionenomenbefriadskapelse.

4)Denmodernasamhällsutvecklingenutmärkersiggenomesteticerings-processer.Esteticeringenavvårtyttremotsvarasävenavenesteticeringavvårtinreochavvårverklighets-uppfattning.Esteticeringenutmanarbådebildskapandetochtron.Medalltydlighetuppenbarasnödvändig-hetenavenreflektionöverdenvisuellakulturensuppbyggnad,uppehållandeochtransformationavmaktgenomdennaytligaesteticering.(6)Framväxtenavnyatekniskaförutsättningarförproduk-tionochspridningavbildert.ex.harletttillenmasskultursomförvandlarbådefinkulturenochfolkkulturen.Vadinnebärdenvisuellamakt-förskjutningenförreligionen?VadbetydertronpåenseendeochhandlandeGudidennakontext?

Reflektionen över konst och estetik hörtyvärrintetilldemestuppmärksammadeproblemfälteninomteologin.Snarareharheladialogenmedkonstskapandetkraftigtförsummats efter att teologen FriedrichSchleiermacherimittenavförraårhundra-detframlagtensistahelgjutenkonception.Konstteologin har levt ett skuggliv i teo-loginsutmarkerävenomdenalltidutvec-klatspånytt.Utmaningenför”ögonsomser...” (Matt 13:16)är,kort sagt,att tolkaGudibild.

Förattmötadennautmaningkommerjagidetföljandeattfördjupavadsommenasmed ”bild”, och sedan tolka två nordsa-miska konstnärers bildvärldar i ljuset av

”detandligaikonsten”(V.Kandinsky).

���

I B E GY N N E L S E N Ä R B I L D E N

Vad”är”egentligenenbild?

O rdet ”bild” omfattar många be-tydelser som sträcker sig överettvitt fält.Detgamlagerman-

skaordet”bilidi”betecknadeettmagisktandligtväsen,menharisenareochnutidaspråkbrukpräglatsavinnebördernaiolikalatinska begrepp, bl.a. imago, figura ochexemplum.Närvi säger ”bild” tänker vipåinreföreställningar,idéerochminnen,menävenpåvarseblivningaravnågotyt-tre, avbildningar, liknelser och på med-vetnagestaltningariartefakter.

Ordet ”figura” kunde hos fornkyrkansvästliga teologer beteckna den levandeöverföringenavnågot.Såframhävdet.ex.Tertullianus att Kristi ord ”detta är minkropp”vidnattvardens instiftande syftartill”bilden”(figura)avhanskropp.Påsåsättmenadehanattbrödetsåsombild(fi-gura)väsensmässigthängersammanmedKristiegenkropp.(7)

I den hellenistiska antiken betecknade”imago” även kult- och gudabilden ochhamnadeinärhetavdenavdekristnaav-visadeavgudabilden,idolen(eidolon).

Begreppet”gudsbild”harlikasåenmång-faldavmöjligabetydelser.Detkan syftatill en bildlig gestaltning i form av enartefakt, ochdet kan vidare syfta till eninreföreställningvarigenomenmänniskagörsigenpersonligbildavGud,antingenmedhjälpavnågonslagsinspirationienartefakt,t.ex.enberättelse,ettdrama,ettmusikstycke eller en bild. Det inre bild-skapandetärenheltväsentligdelavmän-niskansorienteringsförmågaochikombi-nationmedminnesfunktionenutgörden

ennödvändigförutsättningförattspråketoch den ordbaserade kommunikationenöverhuvudtaget ska kunna fungera. Detinrebildskapandetutgörenheltsjälvstän-digdelavmänniskanssättattleva,handlaochtänka.(8)

Medtankepåfornkyrkansbildstridunder700-taletfårvihellerinteglömmaattävenKristusbilden själv kan fungera som enavgudabild, en idol,d.v.s. somettobjekti vars dyrkan människan förväxlar Ska-parenmednågotutvalt tingellervärde iskapelsen.

Penningen t.ex. kan fungera som objektförmammonsdyrkanäveniförklädnadaven gudsbild, likaså som en idealföreställ-ning av den västligt borgerliga familjenkanupphöjastillenuniversalnormmedhjälpav tron, trotsattdenbibliske Jesus’familjeförhållanden knappast erbjuderförebilder för en heterosexuell borgerligfamiljenorm.

Därutöver bär bildbegreppet i religiösthänseendepåenmagisk,gudagivenellerdirekt gudomlig inneboende kraft. Bild-begreppetsyftarbådetillettyttresynligtoch ett inre på djupet skymtande och ivissafallävenettbärandeandligtskikt.

Bilderharett särskiltochsäreget sättattfinnastillsomintesammanfallermedtin-gensvaraochsomintehellerkanochfårinordnasiettverbalspråkligtregim.Varjebildteoriutgördärförenreflektionöver

-bildernasspecifikasättattvaratill,-människanssättattvarseblibilder,och-hennessättattpraktisktumgåsmeddem(9).

I den moderna filosofin har man under1900-talet alltmer uppmärksammat språ-

��0

ketssjälvständigabetydelseförkonstrukti-onen av vår verklighetsuppfattning. Språ-kets inlärning och användning inverkarstarktpåvårvarseblivningochpåvårasättatttänkaochhandla.Somligamenarattfilosofinssamtligaproblemkanbetraktassomfrågoromspråketochdessregler.Fi-losofinhar”omvänt”sigtillspråket:”thelinguisticturn”.(10)

Ianslutningtillfilosofinsomvändelsetillspråket, ”the linguistic turn”, kan manäven tala om en omvändelse till bilden,

”the pictorial turn”. Vändningen mot bil-denhandlardockintebaraombildensjälvutanlikamycketomseendetochblicken.

Om man talar om bildernas återkomstkan man å ena sidan tänka på massme-diernas översvämmande bildproduktion,somförseralltflermedalltmerbildermedanspråkpånågot slags giltighet i överen-stämmelsen mellan det verkliga och detavbildade.Mankanåandrasidantänkapåutvecklingenavett reflekteratbildska-pandesom,samtidigtsomdetframställernågot,ävensynliggörförutsättningarochtillvägagångssättförbildenstillkomstochbetraktarensseende.Omvändelsentillbil-denärihögstagradambivalent.

Konstvetaren Gottfried Boehm påpekarmed all rätta att mediaindustrin utmär-kersiggenomenutprägladbildfientlighet.Inte genom förbud och restriktion utangenom sitt översvämmande flöde av bil-der i enlighetmed simulationensprincipupplöser den gränsen mellan verklighetoch fiktion. Bildkonsten måste i dennakontext nästan med nödvändighet självintaenikonoklastisk,bildfientligposition.Denmåstemotverkabildensreduktiontillett”som-om-objekt”.Dessdubblauppgift

är att både förevisa något och samtidigtvisapremissernaförattkunnasedetsomden föreställer.Konstbildenutmärker siggenomattvärnabildmediets förmågaattkontrastera,synliggöraochsinnligtskapamening.

Boehmvisar vidare tydligthur en förstå-else av bildmediets självständighet omöj-ligt kan inskränka bilden till att endastvara uttryck för en historisk och socialkontext(11). Ett sådant betraktelsesätt ut-gör en allvarlig reduktion av bilden ochräknar inte alls med att denna själv för-fogaröverenpotentialatt skapamening.Bildensinneboendesjälvständigaförmågatillbetydelsebildninghosolikabetraktareiolikatiderochkulturerfårmanintein-skränkagenomattreducerabildenhelttilldesskontext,ävenomdennagivetvisoup-plösligthängersammanmedtillkomstenochreceptionenavvarjeobjekt.

Ikontextenavenöversvämmandebildpro-duktionsomhotarattdränkaförmåganattvarseblibilderocherfaraderasuttryckochbetydelse blir reflektionen över bildmedi-etsegenvärdeännumeraofrånkomlig.

Är det sant att många föredrar att yt-ligt konsumera bilder än att öppna sinainre djup för dem? Genererar flodvågenav ”som-om-bilder” tillsammans med enutbredd omedvetenhet om seendets ochbildtolkandets väsen en bildfundamen-talismavminst likahotfull art somdenreligiösa fanatism som vill härleda klaranormerurtextersomgjortsentydiga?Hurförändras gudsbilden i den senmodernamediaskapadeflodenavbilder?

Frågorna kring bildernas återkomst ochreflektionens omvändelse till bilden är

���

många och de kräver åtskillig kraft attbesvara.Utmaningentillteologinbeståriattbidratillenmeragenomtänkthållninginförbildensoch seendets autonomiochmysterium.OmbildenibegynnelsenvarhosGudochomGudikristentraditionärenseendeGud(12)ärävenkyrkankalladattvärnadetsjälvständigamedietsautonomiochandlighet.

Somendelavvändningenmotbildenharintressantnog även teologin redan tidigtförvandlatsinbegreppslighet.Utannågonegentligdiskussionochprövninghar–påinitiativavdenlundensisketeologenGus-taf Aulén – begreppet ”gudsbild” ersattdet tidigare talet om ”gudstanken” och

”gudsbegreppet”.Ävenvardagsspråketharisina”språkspel”uppenbarligensnabbtochsmidigt upptagit tanken på gudsbildensomettbärandeuttryckfördenreligiösalivstolkningen.

För att närma sig bildtolkningen seriöstoch pedagogiskt krävs det en utarbetadoch reflekterad metod. I likhet med her-meneutikensteorierochmetoderförtolk-ningenavtexterutgörävenbildtolkningenettutvecklat fält.Medtankepådet somvi hittills uppmärksammat om bildmedi-etsunikakaraktärkanbildtolkningeninteutvecklas i en enkel analogi till texttolk-ningutanbehöverständigttahänsyntillbildmedietsspecifikaegenart.

Fördensomönskarfriläggabetydelseravreligiösellerteologiskinnebördräckerdetintemedattidentifieratemanellermotividenvaldabildenutandetärlikanödvän-digt att beakta bildskapandets praktiskaochtekniskauttryckinnanmanägnarsigåtdebetydelsersomuppstårurdessa.Förkyrkansfolköppnarsighärettöppetfält

förkreativaexperiment,gärnaisamarbets-projektmellant.ex.KRL-ochkonstlärare,ochmellanförsamlingarochkonstnärer.En god bildtolkning rekonstruerar konst-närens tillvägagångssätt. Målet är inteenbart att förstå bildskapandets tekniskagestaltning,utantolkningensyftartillattförståhurnärabildensbetydelserhängersamman med bildskapandets fysiska ut-tryck.Betydelseruppstårnärmateria for-mas.Attförstådetsättpåvilketdetskerutgör i sig ett nödvändigt villkor för attförstå betydelsebildningen. Särskilt i enkyrkligkontext–ochidenpraktiskkyrk-liga årsbokens intention – är det viktigtatt följa bildskaparens gestaltning av detandliga i bild. På så sätt vinner tolknin-gen en betydligt starkare kroppslig bety-delse än de äldre metoderna har kunnaterbjuda. Särskilt med tanke på att Gudsmänniskoblivande, inkarnationen, utgörkärnanihelakristendomenstroochhisto-riaärdetnödvändigtattkyrkanupptäckerden fysiska materiella dimensionen i demånga konstnärliga gestaltningarna avdenne kroppslige Gudens verk i bildensrumochtid.

Bildenärochförblir ibegynnelsenochigrunden. Det gäller att ständigt öva sigi konsten att låta den skapande handenuppfostradetseendeögatochattlåtadenbokstavsbundna tanken ströva fritt i bil-densrum.BokstäverochävenbilderkandödamendekanävenmedAndenshjälpgöras levande och de kan göra levande.Två sådanabildvärldar skallvibetrakta idetföljande.

Vad ligger närmare till hands i dennanordskandinaviska årsboks inter- ochtranskulturellakontextänatthämtademfrånSápmiskonst?

��2

SA M M A N F L ÄT N I N G A R AV D E T L E VA N D E

Å r 1993 målar Ulrika Tapio Blind(f. 1967)”Jovek”. I ”Jovek”domi-nerar ovalens rundade form. Kor-

pensnäbbochfjäderskrudäroupplösligtsammanbundnamedmänniskanshårochhuvudform. Djuret och människan ärett.Mankanävenuppfattatältetsrundaform i denna komposition. Tältytan för-

länaransiktetettrumdärdetkanblisyn-ligt,ochsamtidigtskapardenenplatsförmötetdär fågelnochmänniskan rör vidvarandra. Korphuvudets halvrunda formupprepas i fjädrarna och ansiktet, ochslutsicirkelnsomantydskringfågelögatochpåminneromenljusgloria.

Bildens komposition är avvägd och har-monisk. Ur mångfalden av färgade for-mytor uppstår en sammanhängande hel-het.Genomdenskickliga,teknisktlångtdrivna färgsammanflätningen väver sigallabilddelarinivarandra.Figurensochkorpenskropparövergårivarandra.

Färgytorna, som flätar sig samman ochbyggeruppfigurensansiktsdrag,påminneromdenkroppsmålning som i äldre indi-anskakulturerharpåförtsmedrakastrecksomsymmetriskttäckerhelaytan.

I Tapio Blinds bildvärld lämnar vi mot-sättningen mellan det djuriska och detmänskliga, vilken varit vanlig i antiken,medeltiden och det moderna samhället.Fågeln och kvinnan, djuret och männis-kan,framställssomandligaochkroppsligavarelser,somifärgernasochytornasvärldhar mera gemensamt än vad som skiljerdemåt.Det ter sig fögameningsfulltattsökaefterenmotsättningmellanandligtoch materiellt när man pejlar djupen iTapio Blinds bildvärld. Det som händerägerrumpåbildensyta.

Cirkelnsrundaformochenoval,somärbredare nedåt, spelar en framträdanderoll idensamiskakulturhistorien.I scha-mantrumman bär den en kosmologiskbetydelse. Ovalen refererar även till detandliga landet. Idetmänskligaansiktetsform får den vidare en antropologisk be-

Ulrika Tapio Blind: ”Jovek” (1993)Akryl, 130 x 93 cm.

��3

tydelse, och i formen för stängslet kringinhägnadendärrenarnaräknasochskilsför slakten får det även en humanekolo-gisk innebörd. I den etnopolitiska mobi-liseringenskontextsökermangärnaidetcirkelformade en ideologisk kontrast tilldet moderna storsamhällets lineära ut-vecklingsmönster.

Tapio Blind använder inga tecken somdirektrefererar tilläldresamisksemiotiki hällristningar eller på trummor. Sam-bandetmeddenegnasamiskatraditionenuppstårsnararegenomabstraktaallmännabetydelser.Den som söker efter entydigtavgränsademarkörer för samisk identitetblir besviken i denna bildvärld. Konst-närens porträtt leder otvetydigt betrakta-renstankarinidenetniskavärlden,menhindrar effektivt en entydig etnografiskidentifikation. Hennes figurer är i förstahandmänniskor sominte skiljer sig frånnaturen utan helt bäddas in i den. Figu-rerna lever av,medoch inaturens färgerochrum.

P.g.a. de stereotyper, som genom moder-nitetensbildkonventionerlängelevtivårahuvuden, hänvisar bilderna oss till en et-nisktlokaliseradmänniskasomintebarabehöver höra hemma i Sápmi utan ävenpåandraplatserivärlden.Eftersommåla-rensjälvärsamiskerbjuderhennesbilderen människosyn i ett samiskt perspektiv.Som det stora temat i Tapio Blinds bild-världframstårförmigsammanflätningenav naturen och människan, samt sam-manfogandetavurbefolkningenssynmedettuniversellt synsättpåmänniskanochkonsten.

IUlrikaTapioBlindsbilderproblema-tiseras tre frågor som ter sig intres-santa.Hurgestaltasrelationenmellan

människan, kulturen och naturen? Hurflätarman samman traditionochmoder-nitet? Vilken människosyn utvecklar sigi urbefolkningarnas pågående ”globalise-ring”(R.Robertson)?

I kolonialiseringsprocessen har man ka-rakteriserat de äldre befolkningarna som

”naturfolk”och ”vildar”p.g.a. derasnatu-rumgänge som var tätt beroende av livs-processerna. Deras kulturlandskap miss-förstodman,ävenidenarktiskaregionen,somen”vildmark”,ochderasreligiontol-kademangärnasom”stam-”eller”natur-religion”.

Dessa begrepp säger dock mera om denrådandekulturenssjälvuppfattningänomurbefolkningen. De anger ett perspektivpå de/t främmande vilket genom kon-trasteringenförtingligardenandretillennegativspegelbildavdetegna.Idettaper-spektivuppfattasdetegnasomenkultur

”över” naturen. Enligt denna självuppfatt-ningharmanencivilisation–en”civitas”idenromerskaantikensmening–somärupphöjd”över”barbarerna.Dennavilarien religionvars gud är transcendentochhöjersighögtöverochbortomdetjordis-ka.Dennafjärrangudomsinvigdatjänareöverblickarhelakosmosfrånenimaginärpunktutanförvärlden,ochdekankontrol-leradenmedhjälpavdenmaktsomharuppenbarats för dem. Imperiets religionmotsvararisinstrukturdenmodernaglo-baliseradeekonomins”seger”överdeäldrehushållningsformernasomorienteradesigmot livsvärlden.Lokaltaktivagudarochuppenbarelseformer kördes effektivt överav denna enformiga gudom, på sammasätt som den egna livsvärlden, kulturenochhushållningenövermannadesochko-lonialiserades.

���

Mot denna koloniala och exotiserandeuppfattning av ett naturfolk skriver denkristnasamiskakulturgruppenOskuisinkommentartilldetfjärdebudet:

Å være Kristi etterfølger for samer, bør være nært knyttet til det å våge å bli stående i ekte liv, og å formidle dette til fellesskapet – være et naturlig folk [till skillnad från ett natur-folk]. ... Evangeliet skal gi tillit til at Gud ved Kristus elsker mennesket i sin kultur(13).

IanslutningtillTapioBlindsframställningavde levandevarelsernasenhetaktualise-ras frågan på nytt: Är den gamla åtskill-nadenmellandjurochmänniskaskapelse-teologisktgodtagbar?HurkanmantolkaTapioBlindsbildframställningarsomvik-tigafrågortilldenmodernauppfattningenav naturen, livet och föreställningen omenGud”över”och”bortom”naturen?

T eologiskt skulle man kunna tolkade levandes enhet i färg och rumi Tapio Blinds bildvärld som en

skapelsens”transfiguration”:detsomlever,uppstårinteavsigsjälvutaniettandligtsammanhang av färger och former i detjämntspriddaljuset.Iformernasväxelspeluppstår ytans mångfald och djup. I denäldresamiskareligionentolkademanhelanaturen somenandlig-fysisk enhet, somalltiddoldenågotdjuparebakomdenytasommankundevarsebli.Dettadjupvarendasttillgängligtfördensomvarinvigdidettasättattvarseblinaturen.

DenkristnaläranomdenkosmiskeKris-tusochdenkosmiskaAndenkangered-skapföratttolkaförhållandetmellandensynliga ytan och figurernas dolda djup iTapioBlindsbilder.Såsom”alltinghållssamman i honom”, d.v.s. i Kristus somden ”förstfödde i hela skapelsen” (Kol.1,17; 1,15) tar även den heliga Ande efterGudamänniskans himmelsfärd sin bo-

ningiskapelsen(14).PåSonensinkarnationföljer Andens inhabitation. Det heligas

”bosättning”inskränksintelängrebaratillMedelhavsregionen,utanAndenslåruppsitt tält ständigtpånyttpåmångaolikaplatseriskapelsen.

Iett interkulturellt perspektiv synlig-gör Tapio Blinds bildvärld framväx-tenavennyidentitethosurfolkenpå

olikaplatserivärlden.År1995illustreradekonstnären en på danska utgiven dikt-samling av den unge grönländsk-innui-tiskediktarenJuulutDaorana.Närdenneför första gången besökte den samiskakonstnärensateljégrepshan–enligtegenutsago – genast av ”en stark känsla”.(15)Receptionshistorisktfårmanförmodaattenbildsom”Jovek”intebaraförarktiskaungdomar utan även för betraktare frånandraurfolkkantjänasomenbildskärmförennyinter-etniskmänniskosyn.Fram-tidenfårvisaomdennabildtypkommerattspridasig.

I globaliseringens kontext, med dess in-tensivautbyteavvisuellabildkonventioner,bilduppfinningar, stilmedel och betydel-seskapandevarseblivnings-och tänkesätt,betraktar jagTapioBlindsbildvärld somettuttryckförenvärldskulturivardande.Kreativapersoneriolikaurfolksträvaref-terattupptäckadetgemensamtmänskligaochdetgemensamtetniska idenpostko-loniala kontexten som delas av tidigareochdelvispånyttundertryckta folkochgrupper.Idettasammanhangåskådliggörfr.a.”Jovek”hurmanblirmänniskaimö-tetmellankulturerna.

Om det interkulturella mötet inte skallleda till en rumslig avgränsning och enasymmetrisk skiktning, utan till öppnautbytesprocessermellandetegnaochdetfrämmande, behövs det nya rum för ex-perimentenmeddessanyacollage.Ettså-

���

dantviktigtrumärbildkonstenskreativaumgängemedvisuella kulturella konven-tioner, som den bevarar och förvandlargenomsinauppfinningar.

Även om man givetvis inte får omtolkaUlrikaTapioBlindsbildvärldsomexplicitreligiöskristenkonst,bidrarden,ivartfallförmig,tillenviktigteologiskinsiktidenpågåendeuppenbarelsensmysterium.

Såsom”Jovek”leverav,förochmeddju-ren, färgerna och rummen, så föreställerjagmigävenmötetmedSysterAndeochBroderKristus.Denärmarsiggenomhis-torienochheliggörochbefriarpåmångaav världens platser och orter. I den enesvara med den andre där och här tar sys-ter Ande sin boning hos oss och ger livåtnaturerna, artefakterna, ansiktenaochtankarna.

Odd Sivertsen: ”blå livsstrand” (1996). Olja på duk, 140 x 125 cm.

���

I L I VS S T R A N D E N S H E L I G A G E M E N S K A P

E ttannatmålerisktsättattlåtabildensynliggöra skapelsens komplexitet,mångfaldochhelhet–ochSkapar-

ens verk i, genom och med den – erbju-derOddSivertsen(f.1947).Densamiskekonstnärenärföddochuppvuxeniettavkulturmötet och læstadianismen präglatKåfjord.HanstuderadeteologiiOsloochkonstiÅrhusdärhanocksåverkadesomakademilektor;idagärhanbosattutanförOslo och hör till de välkända nordiskasamtidsmålarna.

Ilivsstrandenblirbetraktarenettmedlan-detsomledertillstrandenvidhavetneda-nomhimlen.Denstorabildenomfamnarbetraktaren och inbjuder honom till sittoändligtvidarum.Livsstrandenerbjuderenplatsattvistaspåenstundmellannuetochevigheten.

Odd Sivertsens livsstrand andas stillhet,roochevighet.Denutmärkssamtidigtavförvandling och rörelse. Rörelsen vilar iron,detdynamiskaförblirinbäddatidetbestående.

Ljusstrimmorna över havet flyter ut i deöppna sidorna, och ändå stannar skenetkvar i bilden. Ljuset böljar i vågor frammotossfråndenoändligarymdenbakom.Figurernaskroppargrupperarsig.Derörsig tillsammans i tillbedjans gemenskap,ochändåstannardepåsinaplatser.När-mastnergrävdaförblirdebundnatilllan-det.Deärettmeddetlandsomföderochlivnärdem.

Någraärpåvägattåtersjunkanedimar-ken, somvårdardemigraven.Densistavilanblirpåsåsättförutsättningenfördenyagenerationernas landoch liv.Såsom

landets, havets och himmelens elementmåleriskt konstituerar figurerna, formarfigurernalandetsombyggsuppavsammafärgklanger. Livet i bilden pågår, det rörsigochärtill,ochändåförblirdetpåettmärkligtsättoåterkalleligtstillavilande.(16)Rörelsenvilariron.

OddSivertsenharutvecklatsittintensivakonstnärligaarbetemedLivsstrandenun-dermånga år, ochmåhända avslutasdetintesålängehanleverochmålar.Sammabild varieras ständigt i konstnärens verk.Mellan landskapet och bilden råder enanalogi: så som naturen blir till, består,förgås och förvandlas till nya former såuppstår och förvandlas även Sivertsenskonst.Någongångdominerardetöppnalandskapsrummet som omfamnar natu-renochkulturen.Någongångframträderde mänskliga figurernas gemenskap tyd-ligare. Ibland möter vi bibliska, systema-tisk-teologiska, kyrko- och missionshisto-riskateman.Iblandutgörlivetssårbarhet,förvandling, förgänglighet och dödlighetcentralamotiv.

I allahansbilderna ser vi samma teckensom konstnären varierar i ständigt nyakonstellationer. Det är som om återske-netsljusiochkringdemgerdetroendeettevigt livbortomnaturens livscykel av fö-delse,livochförgängelse.Detärsomomljusetsskenlyserupphelabildenochkas-tarenförklaringensglansöverdepå-nytt-föddadärute.Rymsdetbiologiska livet idet andliga eviga livet? Synliggör konst-närenhärförossvadPaulusomtaladesom

”denandligakroppen”somgesåtossefterattvihardöttochGudharuppväcktossfråndedöda?

Ljuset och luften, havet och himlen, jor-den,människanochstenarnautgörkonst-närenselementmedvilkahangestaltardet

���

kosmiska livets drama i barndomsstran-dens ljus norr om Kåfjord i nordnorskaSápmi.

Helheten och bildens inre sammanhanguppstår i dessa bilder i en långsamt sö-kande process. Trots att konstnärens ar-betemedbildenavslutasnärdukenhängsupp,ställsutochvisasförandra,fortsätterprocessenmed livet som födsoch förgåsi ett omslutande större rum. Nu är detbetraktarensomikonstensrumfårgesighänåtskeendetpålivetsstrand.

I Sivertsens bildvärld kan man följa bil-denstillkomstprocessbakåtitidengenomattfrågahurmålandetssynligaspårpådu-kenblivittill.Ljusetsåterskenihansbilder

uppståriochovanpådenmörkagrunden.Färgerna lyser och klingar av egen inrekraft,ochändå i samskenochsamklangmedenförossosynligkälla.

Målaren får hela bilden att vibrera i ettsvagt,men form-och rörelsegivande ljus.Bildens två grundelement, naturrummetoch mänskligheten, relateras på olikasätt till varandra,ochdet är spänningeni denna relation som, både plastiskt färg-och formgivande och betydelseskapande,ger Sivertsens bildvärld dess egenartadeatmosfär.

Sivertsen blir aldrig predikant, bibelve-tare,læstadianskkyrkohistoriker,regionallandskapsgeograf, konstakademilärare el-

Odd Sivertsen: ”Mumlende jord” (2001). Olja på duk, 155 xx 320 cm. Reproduktion i: Nordiske Arketyper/Nordic Archetypes (katalog), The Art Center Silkeborg Bad/Gallery Heer, Oslo/Kemi Art Museum, 2003.

���

ler sjösame ikonventionellmening.Hanäralltdettaockså,men sommålare.Debetydelser, somligger ihansverk, förbliralltid rotade i och burna av det som jagovan har betecknat som bildskapandets

”egenmakt”.

Målaren flyttar ofta ut den læstadianskagudstjänstgemenskapen i det öppna na-turrummet. Församlingen och kyrkanskropp vävs samman med jordens kropp.Teologiskttolkarmålarensjälvdettasam-bandititlarsom”Mumlendejord”(2001)och ”Lys over fedre jord” (1996). Denbedjandeoch ibland lyssnande församlin-genserbetraktarenalltidbakifrån.Påsåsättblirhan/honvisuelltettmeddetroen-desgemenskap.Betraktarenfårsinplatsibilden”påsistabänken”blanddetroendeiför-ochmellangrundenslandochstrand.

OddSivertsenharaldrighållit innemedatthansbildskapandebottnariuppväxteni och tillhörigheten till dennordsamiskalæstadianska gemenskapen. Karaktäris-tisktförhonomäratthanflyttarutdennagemenskap i det öppna naturrummet,medan den autentiska gudstjänstgemen-skapen i læstadiansk tradition befinnersigietttämligenslutetrum.Detbyggdarummetutgörengränsmellandeväcktaoch de andra. Skillnaden mellan de tro-endeochvärldenärstor,alltförstorenligtmånga.

K yrko- och teologihistoriskt sätterkonstnären på så sätt träffsäkertfingretpånågotsompräglarhela

dennordskandinaviskaregionenochdennordsamiskadelenavSápmi.Medandenlæstadiansktprägladefromhetstraditionen,somsattsinprägelpåheladennordskan-dinaviskaochnordsamiskakulturenshis-toria,harutvecklatensärskiltstarksocia-letikiförhållandetilldemellanmänskliga

relationerna,hardenmärkligtnogavståttfrån att utveckla en motsvarande strängetikiförhållandetillnaturumgänget.

Gapetmellansocialetikenochmiljöetikenäröverraskandestort,vilkettordeutgöraenavdeviktigaförklaringarnatillattdensamiska befolkningen trots sin flerhun-draårigahistoriaavassimileringoch inte-grationmeddenskandinaviskakultureninågonmånlyckatsbehållasinprekristnakontinuitet genom missionshistoriensvindlingar.

Naturumgängetharpåsåsättfredatsfrånumgängesformernaidebebyggdamiljöer-na.SápmisnaturligamiljöochSápmisbe-byggdamiljöharutgjort två olika ekolo-giska,kulturellaochmoraliskauniversum,vilket onekligen kunde medföra såvälproblemsomoanadetillgångariförsökenattpåverkaassimileringsprocessentilldenegnabefolkningensfördel.(17)

Odd Sivertsen upplöser denna skillnadfullständigt,ochflyttarhelt enkeltutdetroendesgemenskapidetöppna.Påsåsättföljerhelakristendomenshistoriamedutidetöppnalandet.Skapelsenblirdenrättaplatsenförfrälsningshistoriensomutspelarsigiolikakosmiska,kulturella,ekologiskaochsubjektivadimensioner.

Det behöver knappast sägas att målarendärigenomkommenterardennordsamiskafromhetenochsamtidigtlyckasåterskapadenförloradekontinuitetenmeddenklas-siska kristendomens skapelseteologi, somtättbindersammanskapelseochfrälsning,Andeoch liv, idenhebreiska,urkyrkligaochsenantikakristnatraditionen.

Gud, som har skapat människan till sinavbild, möter och befriar henne i skapel-sen, som i sin tur med människan delar

���

bådeförtrycketoch”hoppetomattocksåskapelsenskallbefrias”.(18)Sivertsenskaparenbildvärldsomäroupplösligtkontextu-elltinbäddadikonstnärenslandskap,kul-turochhistoria,ochsomsamtidigtutgörettiordetsenklameningklassisktkristetskapelseteologisktverk.

Det är nästan omöjligt för en teolog attavslutatolkningenavSivertsensbildvärld.Alltförmångareferenseruppstårtillolikakristna traditioner och platser. Alltförmånga bibliska uttrycksformer och allt-för många existentiella livstolkningspro-blemblirsynligaiseendetochtolkandet.Läsaren och betraktaren får själv prövasig fram och närma sig bilderna som enslags vän med vilken man kan samtalaförtroligtomegnaochandrasreligiösaliv-stolkningar.Deexistentiellaproblemenärtillräckligtväluttryckta föratt fungera ivilkenmänskliggemenskapsomhelstdärman vill pejla djupen kring teman som:födelsen, livet, förgängligheten, männis-kans tillhörighet till naturen, historiensmakt över samtiden, meningen med detlillaochdethela,befrielsensmöjlighet,tidochevighetochinteminstgemenskapensväseniekologiskbelysning.

***

I en”praktiskkyrklig”kontext inorderbjuderdennabildvärldilikhetmedmycketannatikonstenochsärskilti

Sápmis bildkonst en fruktbar utmaningtill kyrkan att vidga sina uttrycksfomerochsittegetliv.Bildkonsten,vilketdettakortabidragvillevisa,kanfungerasomenbarnmorska(jordmor)för(iSokrates’me-ning) förlossningshjälpen åt kyrkan sompånyttfödsisamtidensutmanandevisu-ellakultur.

N OT E R

(1)Bergmann,S.(2004):”Maktattse,synliggöraochblisedd:Denvisuellakulturensutmaningtillteologin”➛Bergmann&Grenheolm:MAKT – i nordisk teologisk tolkning(Relieffno44).[s.99-130]Tapir,Trondheim.

(2)Värdefullainblikarerbjuderdenrik-haltigatidskriften”Kunst und Kirche”.

(3)Utförligtombildkonsten,teologinochkonstantropologini:Bergmann,S.(2003):

”I begynnelsen är bilden – En befriande bild-konst-kultur-teologi” Proprius2003,Stockholm.(UtkommeriengelskutgåvaIn the Beginning is the Icon,Equinox,London2007).

(4)Schmied,Wieland(1984):”SpiritualitätinderKunstdes20.Jahrhunderts”➛Beck,Volp&Schmirber:Die Kunst und die Kirchen: Der Streit um die Bilder heute.[s.112-135,113]Bruckmann,München1984.

(5)Picht,Georg(1986): ”Kunst und Mythos” [s. 7-41]KlettCotta,Stuttgart1990[1986].

(6)FilosofenWolfgangWelschskiljermellandjupochytligesteticering.Medandendjupaformensyftartillenmaterial-förändringiproduktionengördenytligaesteticeringenattvärldenblirtillettupplevelserum.Verklighetsuppfattningenutformasmedhjälpavestetiskaelement.Denunderkastasen”Verhübschung”,enyttreförsköning.SeBergmann,op.cit.fotnot3,kap.IV.4.

��0

(7)Tertullianus,Adv.MarcionIV,40.

(8)Sandström,Sven(1995):”Intuition och åskådlighet” Carlssons,Stockholm.Zeki,Semir(1999):

”Inner Vision: An Exploration of Art and the Brain”. OxfordUniversityPress,Oxford.

(9)Böhme,Gernot(1999):”Theorie des Bildes” [s.9ff.]Fink,München.

(10)Rorty,RichardM.(1992):”The Linguistic Turn: Essays in Philosophical Method”UniversityofChicagoPress,Chicago.

(11)Boehm,Gottfried(1994):”Die Wiederkehr der Bilder”➛G.Boehm:”Was ist ein Bild?”[s.11-38]Fink,München.

(12)Omseendets(synets)teologiskamångfaldseBjerg,Svend(1999):

”Synets teologi”. Anis,Fredriksberg.

(13)Gjerdrum,Øysten(1997):”Evangeliumogkulturilysavdetfjerdebud” [s.389-392]➛Vår Lösen 88,5-6/1997.Jfr.ävendeklarationenfråndetavSamiskaKyrkorådet,NorskaKyrkanochKyrkornasvärldsrådarrangerademötetförurbefolkningarfrånolikavärldsdelarisamiskaKarasjok18.-22.2.1998,därfr.a.urbefolkningarnassärskildarelationtilllandetochalltingsuppehållandegenomGudsAndeochSkaparenbetonades.

(14)Bergmann,S.(2005):”CreationSetFree:TheSpiritasLiberatorofNature”➛SacraDoctrina:Christian Theology for a Postmodern Age 4GrandRapids,Michigan/Cambridge.U.K.:Eerdmans2005,(prefacebyJürgenMoltmann),300ff.

(15)Juel,Thérèse(1998):”JuulutDaorana–eninukiSvegdröm-mersigtillbakatillhavet” [s.34f]➛Samefolket 79,5/1998.

(16)StillheteniSivertsensmåleriharEliHøydalsnesträffandebeskrivitsomettsvagtmumlandeljudsomförenarjordenmedmänniskan.Honpåpekarträffandedet”väldigaallvaret”och”denstarkalängtan”iSivertsensbildersamtdenpre-dikandetonenidem,sommanilikastorgradsomattsepåkanlyssnatill.

Høydalsnes,Eli(2003): ”Møte mellom tid og sted - Bilder av Nord-Norge” [s.137]ForlagetBonytt,Oslo.

UtförligtomSivertsenochandraiSápmisbildkonstBergmann,S.(2007):

”Så främmande det lika - Urfolkskonsten i Sápmi, Australien och Perui ljuset av religion och globalisering” Tapir,Trondheim.

(17)Kristiansen,Roald(1994):”Samiskreligionienøkologisksammenheng”. ➛ Kirke og Kultur99/2,1994[s.145-160].

(18)DettaärenbärandetankebådeiPaulus’teologisåsomdenkommertilluttryckiRom.8ochidenklassiskaskapelseteologin.

���

Ifonden av detstoraochluftigaövre kyrkorum-

metiKrokenkirkeiTromsø, bakom själ-vaaltaret,resersigenmonumental bild-vägg i sten: en svagt buktande, dovt gråmur, perforerad av ”öppningar” mot enannanverklighet,iformavdenästanfem-tio bildfält somöversållar denmedbitarochbrottstycken avberättelser, symboleroch anspelningarpå episoderoch temanfrånGamlaochNyaTestamentet.Detärdetsenastetillskottet i frågaomkyrkout-smyckningar i Tromsø, en altartavla ska-padunderhösten2006förKrokenkirkeav konstnären Tor Lindrupsen. Stenväg-gen slutar till höger i ett fönster genomvilket dagsljuset faller från söder in överrelieferna, medan dess norra sida kantasav endiskret rand i regnsbågsfärgat glas.Regnbågensintensivtrödaochblåklingarockså i det enda av altartavlans bildfältsominteäristen,englaskvadratidessne-drepartimedettlysanderötthjärtamotblåbakgrund.

I kyrkobyggnaden ryms ytterligare ettgudstjänstrum,Døvekirkenpådetnedreplanet. Utsmyckningens tematik uppre-pashäriännuenbildförseddstenväggpåmotsvarandeplatssomidenövrekyrkan,

det vill säga diago-nalt över kyrkorum-metsöstrahörn,somen fondvägg bakomaltaret. Døvekir-kensrumärmindreoch lägre och altar-

väggen är följaktligen inte lika mäktig iformatet,men iövrigt ärprinciperna förutformningendesamma,medbildreliefersom gentar valda delar av motiven frånden stora altartavlan. Dock är det rödahjärtathärersattavettglasblockmedengulochgrönfjäril–ensommarfågel–motblåbakgrund.

DebådaaltarväggarnautgörLindrupsenssvar på uppdraget som hade formuleratsav utsmyckningskommittén för Krokenkirke, att åstadkomma en konstnärligutsmyckningbestående av tvådelar som,ävenomdealdrigkommerattkunnasessamtidigt, skall hänga samman visuelltoch rumsligt. Den temakrets som konst-närenblevbeddomattförhållasigtillvarevangeliernasberättelseomJesuuppstån-delsefråndedöda,medhänvisningtillJo-hannesevangelietsskildring(Joh.20:1–18).Lindrupsenharvaltenkonstnärliglösningsombyggerpåfragmentetsidé.Ibildrelie-ferna är Bibelns fortlöpande narrativ up-plöst,inteiberättandescenerellerutvaldaepisoder,utani”närbilder”somvisarkon-

UPPSTÅNDELSE-RELIEFERNA

i Kroken kirkeLena Liepe,

professor i kunstvitenskap ved Universitetet i Tromsø

��2

centrerade utsnitt av de större samman-hangen de hänvisar till: inte hela skapel-severketdagfördagutanenhand,ettparhimmelskroppar, en fågel, några sjödjur;intepassionenshelaförlopputanenmans-profilochenåsnaisilhuett,enhandsomtvättar en fot, en törnekrönt hjässa, ettofferlamm. Ett antal reliefer som enbartprydsavgrenarochbladverkrepresenterarlivets träd, medan kornax och druvkla-sarvisartillnattvarden.Centraltpåbådeden övre och den nedre altarväggen ärkorset somsamtidigt tecken fördödochuppståndelse:denKristus somavtecknarsigframförkorsetstårmedlyftadehänder,som en medeltida Smärtoman som visarsinasårienbekräftelsepåatthanverkli-genärdenkorsfäste,återuppståndenfråndedöda(1).

Det visuella uttrycket i de båda altarut-smyckningarnabärprägelavmaterialensegenart: reliefernas murstensliknandetyngd, kontrasten mellan stenytornas sli-padeochskrovligapartiersomlyfterfram

motivdetaljerna, och det ljusgenomstrå-ladeglasetskraftfullafärgverkansombliränmeruttaladnärdenavtecknarsigmotstenenslågmäldakolorit.Stenochglasärmaterial som återfinns också i andra ut-smyckningsarbetenavLindrupsen,liksomde stora rena formerna och bildprogram-mens sammansättning av enkla, lättav-lästabildtecken(2).EttkarakteristisktdragimångaavLindrupsensarbeteärde tak-tila kvaliteterna riktade till känseln. Alt-artavlornaiKrokenkirkeochDøvekirkenkompletterasavettsåkallattaktiltelementmedplaceringvidtrappansomförbinderde båda byggnadsplanen med varandra.Elementetbeståravennatursten,placeradpå en låg sockel som inbjuderbesökarenattläggasinhandpådenochlåtafingrar-naföljakonturernaavkorset,dentommagravenochdenuppståndneKristusidju-preliefpådessovansida.

T ill skillnad från vad som annarsofta är falletnärkonstnärer i daggör kyrkoutsmyckningar, har Lin-

drupsen valt ett påfallande direkt tilltalför sina altarbilder. I stället förmer ellermindre abstrakta former som förutsätterattbetraktaren, idengradhanellerhonkanoch vill, på egenhandutför en stordelavarbetetmedattfinnaeninnebörd,har konstnären försett reliefernapå altar-väggarnamedbildelementsomärtydligtföreställandeochsomkanläsasochförståsavdeflestamedelementärkännedomomdebibliskaberättelserna.Denlångtdrivnareduktionenavmotiventillettfåtalbäran-dedetaljerkaninågonmånminnaomdeinledandestadiernaavdeäldstaskriftsprå-kens utveckling, där skrivtecknen beståravpiktogramochideogram,detvillsägavisuella symboler som representerar an-tingenkonkretatingellerabstraktaidéer.

��3

Lindrupsensbildrelieferärdockintesym-boler i egentligmening,det vill säga tec-kenvarsbetydelse inte i förstahandbyg-ger på de faktiskt föreställer, utan liggerpåettannatplanochbarakantolkasavdensompåförhandharkunskapomdenaktuellakodeneller symbolspråket (såärtillexempelettankareensymbolförhoppi kraft av en etablerad tradition, inte förattdetfinnsnågonslagsfysisklikhetsrela-tionmellantecknetsvisuellauttryckåenasidanochdessidémässiggainnehållådenandra).Lindrupsensbildspråkärintesym-bolisktutantvärtommycketkonkretochbyggerpåparsprototo-principen:”deleni stället för helheten”, där den enskilda,avgränsadedetaljen i sigär tillräcklig förattibetraktarensmedvetandeaktualiseradetstörrebetydelsesammanhangsomdeningåri.

Varjenyutsmyckningiettkyrkorumfogarsiginienlångtraditionavbildliggörandeavdeheligamysterierna.Bildenharhaftsin plats i det kristna kultrummet fråntidigaste tid, från de romerska katakom-bernasmåladesymboler–fiskarsomtec-kenförKristus,påfåglarsomsymbolerföruppståndelsen–ochbibliskascener,tilldefornkristna basilikornas bildcykler medcentrala episoder från Gamla och NyaTestamentet, i mosaik eller freskomåleri.Under ett aftonarrangemang i november2006 när altarutsmyckningen i Krokenkirkepresenteradesföroffentligheten,gaven av de medverkande föredragshållarnauttryck för att hon fick en ”katakombe-følelse”införrelieferna,enupplevelsesomsäkertförstärktesavsjälvamurensdåännuoputsadeyta.Rentmaterialmässigtliggerdetonekligennäratillhandsattassocierabildväggenmeddeunderjordiskagravan-läggningarna i senantikensRom,uthugg-na i klippgrunden och med marmor- el-

ler terrakottaplattor inmurade iväggarnasom försegling av själva gravarna. Självaaltarväggarnas murkaraktär och relief-fältens begränsade färgskala, från mörktgråsvart över ljusare grått till vitaktigtoch ljust rosarött, för tankarnatillnågotarkaisktochuråldrigt.Utsmyckningensidettaavseendefornkristnastämningslägeblir ännu mer påtaglig när det är mörktochlevandeljusbrinnerframfördenstörrealtarväggensnedersta reliefer, från vilkasnederkant smala metallhyllor utspringerförjustdettaändamål.

M aterialbruket i de båda altar-väggarna,medderas kombina-tionavstenochglas,kanockså

ges en mer konkret historisk förankringgenom att relateras till den medeltidakyrkansmaterialestetik.Detkanförefallasomenparadoxattframhålladetmateriel-lasomenväsentligaspektavmedeltidenskristnabildkonst,eftersomdennaframför

���

allt handlade om att ge uttryck för detosynliga och immateriella, det vill sägadenhögre,andligaverklighetenbortanfördenfysiskavärlden.Intedestomindreärenmarkeradmaterialverkanettgenomgå-endedragimedeltidenskonst,ibetydligthögregradänundersenareperioder.Ienmedeltida kultbild tjänade framhävandetav den fysiska materialiteten dels till attfasthålla i betraktarens medvetande in-siktenomattdethansellerhennesögonviladepåvarettskapattingsominteisigägde någon gudomlig kraft, och att allvördnad som kom bilden till del egentli-genvarriktadtilldenheligapersonsomutgjordebildensprototyp.Menmaterialetsomsådanttillskrevsocksåettegenvärde,i enlighet med medeltidens grundläg-gandeallegoriskaverklighetsförståelsedärnaturenuppfattadessomenbokskrivenavGud, och där alla naturfenomen, riktigt

lästa och tolkade, vittnade om de högregudomliga sanningarna så som de fram-trädde i den andra av Guds två böcker,Bibeln. Guld, ädla stenar och andra dyr-bara material är rikligt förekommandei medeltidens konst och reflekterar, bok-stavligttalat,glansenfråndethimmelskaJerusalem:enstadavrentguldmedmurarav ädelstenar och portar av pärlor (Upp.21:18–19).Menocksåstenenvärdesattesförsin beständighet och fasthet, och kundeliknas vid Kristus själv som en hörnstenochsomdenklippaurvilkenMosesslogvatteniSinaisöken(Ef.2:19,1.Kor.10:4).OchpåsammasättsomKristusuppstigitfrånunderjordenefteratthavaritdödochbegraven,brötsstenurmarkenochhäm-tadesuppidagsljuset.

ILindrupsenstvåaltarväggarkontrasterarstenreliefernasblockartade tyngdmotde

���

varmtglödandeglaselementen.Hjärtatpådenövreväggenochsommarfågelnpådennedre ärbåda avsedda somuppståndelse-symboler,medaninnebördeniregnbågensom kantar bildväggarna är mångfaldig:denärenförbindelsemellanhimmelochjord,denärettteckenfördetförbundGudslötmeddeöverlevandeeftersyndafloden(1.Mos.9:12–17),ochdenomgerHerrenstron i Johannes vision av de yttersta tin-gen(Upp.4:3).Medeltidenskyrkobyggarevarreceptivafördenestetiskapotentialenidetfärgadeglasetochutnyttjadedentillfullo i kyrkofönstrens glasmålningar. Påsammasättsomifrågaomguldochädel-stenar kunde en betraktare låta sig hän-förasavglasetslyskraftochfärgintensitet,ochuppleva sig i anden förflyttad till enöverjordiskt strålande verklighet. I Lin-drupsensbådabildväggarstårglasblockensomlysandeutropsteckenieniövrigtko-loristiskt nedtonad helhet och förmedlarenviljatilllivochentropåkärlekenochljuset,inuetsåvälsomienkommandetil-lvaro.Ljusetsfallgenomdettransparentaglaset tolkadesundermedeltidensomensymbolförhurjungfruMariamirakulöstblevhavande avhelig ande, en innebördsom skulle kunna expanderas till att seglaset som en representation av hur sjä-lengenomstrålas av gudskärlek.Därmedskulledetbultanderödahjärtatidenövrealtarväggenintebaraståsomettteckenföruppståndelsen,utanocksåförkärleksban-detsomförenarGudochmänniskorna.

Ä nnu ett tolkningsmönster hämtatfrån den medeltida kyrkokonstenkanprövaspåaltarväggarnaiKro-

kenskirkeochDøvekirken.Reduktionenavdenvisuellagestaltningenavdebibliskaskeendenatillutvaldadetaljer,återgivnaistark förstoring,har till synesmycketge-

mensamt med senmedeltidens passionsi-konografi, där enstaka bildelement visasisoleradefråndennarrativahelheten,somenrepresentationikoncentratavpassions-berättelsen. Återkommande i detta slagsframställningarärbilderav såren,avdetblödandeochgenomstungnahjärtat,ochavpassionsinstrumentensomarmaChris-ti, Kristi vapen, med vilka döden ochondskan besegrades: Judaspengarna, tup-pen somgol efterPetri förnekelse, törne-kronan,gisslet,kolonnenKristusvarbun-den till när han gisslades, livklädnadenhan bar och tärningarna som bödlarnaanvändeförattdralottomden,spikarnasom naglade honom till korset, hamma-ren somanvändes föratt slå indemochtångenmedvilkadedrogsut,lansensomgenomborrade den korsfästes sida, stån-gen med ättiksvampen, och naturligtviskorset. Senmedeltida andaktsböcker in-struerardenbedjandeattkoncentrerasigpåvartochettavKristisåriturochord-ningochbeföreskrivnaböner;genomattgåfrånhelhetentilldelarnaochfokuserahelasininlevelsepåenskildheternaiKristilidandeialldessplågsamtblodigakonkre-tion,stegradesintensiteteniandaktenochdentroendesegenidentifikationmeddenlidandeFrälsaren.

Det är emellertid inte mycket som ledertankarna till lidande och död i det bild-programsomLindrupsen,helt i enlighetmed utsmyckningskommitténs uppdrag,har valt för altarväggarna. De delar avevangeliernasberättelsersomhandlaromsynd,skuld,våldochdödharavsattsigpånågrafåbildfält:sålundaantydssyndafal-letavAdamsochEvasprofilerpåvarsinsida om äpplet, medan brodermordet re-presenterasavenhandochenkniv.Frånde senmedeltida arma Christi-samman-ställningarna återfinns bara tre element:

���

några runda mynt, konturen av en tupp,ochenbitaventörnekronaruntenpanna.Ochsomredansagtsharsjälvakorsfästels-eikonografinförändratstillattvisaKristussomdödensbesegrare,ståendemedlyfta-dehänderframfördetkorspåvilkethandogförattöppnavägentillevigtliv.

***

IdennalillabetraktelseharTorLindrup-sens altarutsmyckningar i Kroken kirkeoch Døvekirken försöksvis placerats in inågra olika tolkningssammanhang, ut-gående från den kristna konstens långahistoriamedrötterifornkyrkanochmedmedeltidensomenperiodavartikulering,isåvälteorisompraktik,avbildenspoten-tial som medium för gestaltning av denkristnafrälsningsläransmångfaldigabety-delsenivåer.Detärdärmedintesagtattdethar varit konstnärens uttalade eller endaavsiktattaktualisera justdessakontexter,ellerattföreliggandeutläggningrepresen-terarenienellerannanmening”auktori-serad”tolkningavrelieferna.Enkelhetenoch tillgängligheten i Lindrupsens bild-språkgördettvärtommöjligtförvarochenatttaaltartavlornasomutgångspunktfördenegnaupplevelsenavinnebördenievangeliernas berättelse om livet och dö-den,syndafalletochfrälsningen,ochomlöftet om uppståndelse som något somingjuterhoppochlivsmodidentroendeshjärta.

Foto©KjellSteinbru

N OT E R

(1) I en beskrivning av utsmyckningen ibrevtillutsmyckningskommittén9mars2006räknarTorLindrupsenuppföljandemotiv från det Gamle Testamentet förbildprogrammet: Guds skapende hånd;Solen/månen/himmelen; Det som vokserpå jorden; Livet på jorden, i luften og ihavet; Menneskene/Adam og Eva; Slan-gen; Arken; Noa og duen; Abraham ogIsak;Denbrennendetornebusken;Jakobsdrøm/ himmelsstigen; Isais stubb. FråndetNyeTestamentet:Maria;Barnet;Bet-lehemsstjernen;Jesustaler;Denbortkom-medesønn;Denbarmhjertigesamaritan;Peters fiskefangst; Inntoget i Jerusalem;Fotvaskelsen; Peters fornektelse/hanen;Judas/penger;Korsfestelsen;Emmausvan-drerne/disipler;Lam;Kristus(oppstandel-se);Kornaksogdrueklase(nattverd);Lam(dengodehyrde);Due;Vann;Fisk.

(2) Exempel på andra offentliga ut-smyckningsarbeten av Lindrupsen kanstuderas på konstnärens hemsida: http://www.lindrupsen.no.

���

Den kulturelle sko-lesekken (DKS)ble iverksatt i 2003.Myndighetenes målmedtiltaketharværtåbidratilateleverigrunnskolenskalfåetprofesjoneltkultur-tilbud.Iløpetavdissefireåreneharman-ge spennende tiltak blitt iverksatt landetrundt.Kirkenvartidligutemedåmeldesin interesse i prosjektet. Norske Kirke-akademier engasjerte seg høsten 2001 oglagetetforarbeiddermanlansertekirkensomkulturressursforskolesekken.

Som landets eldste kulturinstitusjon harkirkenenunikmulighettilåståsomenbrobygger mellom fortid og fremtid ogtyde menneskers livssammenhenger. Det-te vil måtte ta sitt utgangspunkt i lokal-miljøene hvor mennesker bor og lever. IdenneartikkelenviljegderforsettefokuspåkirkeneiTromsøogkommemednoenidéer til hvordan disse kan fungere somoppleggforDKS.Detteerenutfordringtil samarbeid mellom kirken, kunstnere,kommunenogfylkeskommunen.

I D É G R U N N L AG E T FO RS KO L E S E K K E N

F ørjegserpåkirkebyenTromsø,viljeg først skissere hva som er idé-grunnlaget for DKS og de mulige

anknytningenetiletkirkeligengasjement

i forhold til pro-sjektet. I løpet av1990-årene ble det imange kommunerarbeidet med å gibarn og ungdom et

møte med kunst og kultur. DaværendestatsrådGudmundHernesvaropptattavkunstensbetydning i samfunnsbyggendevirksomhet,oghanvarenviktigpådriveriprosessensomførteframtilgjennomsla-getmedDKS.

Læreplanverket L97 som Gudmund Her-nesfikkigjennom,vektladenestetiskedi-mensjonenblantsyvkompetanseområdersomskolenskullesatsepå,ogdetblefrapolitiskholdsatsetpåkunstformidling:

Elevene må få utvikle gleden ved det vakre både i møte med kunstneriske uttrykk og ved å utforske og utfolde egne skapende krefter.(1)

Forførstegangfikkvienlæreplansomergjennomillustrertmedvakkerkunst.Den kulturelle skolesekken var et samar-beidstiltak mellom det daværende Kul-tur-ogkirkedepartementet(KKD)ogdetdaværende Utdannings- og forskningsde-partementet(UFD).

PrinsippeneforprosjekteternedfeltiStor-tingsmeldingnr.38(2002-2003)Denkul-turelleskulesekken.Arbeidmedkunstogkulturigrunnskolengenereltogsatsingenpå DKS ble videre belyst i Stortingsmel-

KIRKEBYEN TROMSØ og den kulturelle skolesekken

Av Kristin Molland Norderval, høgskolelektor

ved Høgskolen i Tromsø

���

ding nr. 39 (2002-2003) Ei blott til Lyst-Omkunstogkulturiogitilknytningtilgrunnskolen.Satsningenpåkunstformid-lingigrunnskolenskullefinansieresgjen-nommidlerfraNorsktipping.

MålsettingeneforDKSeråleggetilrettefor at elever i grunnskolen lettere skal fåtilgangtil,gjøresegkjentmedogfåetpo-sitivt forhold til kunst- og kulturuttrykkavalleslagogbidratilåutvikleenhelhet-lig innlemmelse av kunstneriske og kul-turelle uttrykk i realiseringen av skolenslæringsmål.Følgende er definert som suksessmål forDenkulturelleskolesekken:

-Varigetiltak-Forhelegrunnskolen-Basisilæreplanverket-Høykvalitet-Kultureltmangfold-Regularitet-Bredde-Samarbeidskole–kultur-Lokalforankring-Alleskaleie(2)

I den reviderte læreplanen Kunnskapsløf-tet (2006) er idégrunnlaget fra DKS vi-dereført.Hernevnesestetiskkompetansesomenkilde tilutvikling.Kjennskap tilkunst, design og arkitektur skal være endel av den kulturelle allmenndannelsen.Eleveneskalblikjentmedstedetdevokseropp,deskalsepåhvorbygningererplas-sertibyen,bygdaellertettstedet(3).

Hva såmedkirken?Stortingsmeldingnr.38nevnerkirkenesomennaturligplassiskolesekken:

Den norske kyrkja forvaltar ein monaleg del av vår kulturarv gjennom dei om lag 1600

kyrkjene her i landet. Dels formidlar dei his-toria om levekår og tru i tidlegare tider, dels knytter dei fortid og notid saman fordi dei formidlar ei levande tru(4).

De Norske Kirkeakademier fanget oppdenyepolitiskestrømningeneogvaropp-merksom på at det var behov for tiltaksomkunnestimuleretilatkirkenkunnebrukessomkulturressursiDKS.Iforpro-sjektet som ble planlagt høsten 2001 varhovedmålene:

-Ågjerebarnogunge,skole,kunstlivogkyrkjemedvitneomdeikulturelleskattaneinnaformusikk,arkitektur,biletkunst,litteraturogdramasomkyrkjeneforvaltar.

-Åinspirereogutfordretilkunstnarisknyskapingrettamotbarnogungeidennesamanhengen(5).

Detblegjennomførtarbeidsseminareromkirkearkitektur, kirkemusikk, kirkekunstogpoesiogdrama.Dettesatteigangengrunnleggende refleksjon om synet påbarnet, forståelseavhvakunster,oghvakunstformidling til barn kan være. Del-takernepåarbeidsseminarenevarfolkfrakunst-ogkulturliv,kirken,skoleverketogde pedagogiske institusjonene. Forpro-sjektetførteogsåtilatkirkenbleminnetomsinegenkunstogkulturarvogatdenkulturelleskolesekkenfantes.Hererdetetstortutviklingspotensialsombådekirkenogdekommunalemyndighetermåarbei-demed.

Det heter i kirkeakademienes rapport atnår det gjelder et kirkelig engasjement iDKS,erdetsværtviktigatfølgendepunk-terfølges:

���

-Kunstprosjektikirkenmåikkekommeikonfliktmedinternasjonalekonvensjoneromreligionsfrihetogforeldrerett.

-God,tydeligogkonkretinformasjonominnholdeterheltnødvendigforatforeldrerettenskalværereell.

-Bevissthetomgrensenmellomformidlingogforkynnelse(6).

I 2005 kom Kulturmelding for den nor-skekirke.Hererbarnnevntsomenviktigmålgruppe.

K I R K E R I LO K A L M I L J Ø E T: T R O M S Ø

K irkebyggeterenintegrertdelavet-hvertlokalsamfunn.Kirkeneharimerenntusenårsattsittpregpå

detnorskesamfunnet.Sværtmangeperso-nerharetfølelsesmessigforholdtilkirkengjennomkirkeligehandlingerogandrear-rangementer:

De viktigste bygninger i en by har en offent-lig funksjon, hvilket betyr at de visualiserer meninger som er felles for en større gruppe eller for samfunnet som helhet.(7)

Ofte har kirkebygget en plassering somviser at det spiller en sentral rolle i for-tolkningenavstedet.Detkanliggepåenhøyde, på et nes, ved et veiskille, ved ettorgetc.

IhenholdtilperspektivetiDKS,skaljegsepåTromsøsomkirkeliglokalsamfunn.Byenerforholdsvisungmedbystatusførsti1794.Menkirkestedetharenhistorietil-bake til 1200-tallet. Tromsø har vært be-tydningsfullsomsenterforhandelogsomreligiøstsamlingssted.

Fraåværeen litenbypåselveTromsøyamedca300innbyggererundtår1800,harTromsøiløpetav1900-talletgjennomgåtten gradvis ekspansjon. Folketallet er nåvel63000,ogbyenharbredt segutoveret stort område både på selve Tromsøya,Kvaløyaogpåfastlandssiden.

Itaktmedbefolkningsøkningenharogsåbehovet for flere kirker vokst. Her somandre steder flytter folk ut av sentrums-områdene.Derforerdetidesenereårenebygget arbeidskirker som skal fylle beho-venesomdenmodernekirkehar–åværeen blanding av kirke og kulturhus - etsamlingsstedinærmiljøet.Tromsøharnåmangekirkersomrepresentererenbreddeialderogutforming.Vedåsammenliknekirkenekanelevenefåbådeettidsperspek-tiv,etinnblikkiTromsøbyshistorieogetinnblikkiarkitekturogkunsthistorie.

Kirkebygningenespenneroverettidsrompå 200 år, men deler av interiøret i deneldste,Elverhøykirke,og ikunstverkeneoginventaretikirkesamlingenpåTromsømuseum, somogsåervigslet tilkirke,ermyeeldre.Attoavkirkene,TromsdalenogKarmelklosteret, er tegnet avnoenavNorgesfremstearkitekter,JanIngeHovigogKjellLund, skulleogsåbidra til inter-esse.

Denneartikkelengirsegikkeutforåværenoen uttømmende arkitektonisk analyse.Jeg ønsker å utfordre det kirkelige perso-nalet,kunstnereogkunstformidlere til åtaoppdetteviktigetemaet.Kirkenekansammenliknes med teaterrommet. Herutspillerdetmenneskeligedramaseg.Derscenerommetertomtogscenografenbyg-ger opp en fiktiv verden for å formidleskuespillet,erkirkenetstedderarkitektur,bilder,skulptur,tekstilerogliturgiskutstyrgirenrammerundtinnholdet.Kirkerom-metfårlivgjennommusikk,sang,ritualer,

��0

dramatiseringer, poesi og tekstlesing oggjennomdemenneskenesommøtesder.Tromsø har mange ulike kirkesamfunn.Jeg har valgt de lutherske kirkene og deto katolske fordi de representerer vår fel-les norske kirkelige tradisjon og den ver-densvide.

K I R K E SA M L I N G E N PÅ T R O M S Ø M U S E U M

T romsøomtalesforførstegangiHå-kon Håkonsons saga. Det sies atkongen lot reise enkirke iTroms

påmidtenav1200-talletiforbindelsemedatTromsøyableetviktigbefestningsverkmotnord.Nordområdenevarviktige forkongedømmetpgaderikeressursenesomfangst og fiske ga. Kristningen av Nord-Norgevarogsåensikringavnorskkulturog en grenseoppgang mot andre folke-grupper.

DetermuligatdennekirkenharståttpåProstneset. Man kan anta at kirken harvært en enkel trekirke. Den må ha inn-holdt alterskap, helgenfigurer, lysestaker,døpefont, røkelseskar og andre helligegjenstander. Et pavebrev omtaler kirkenpå latin somEcclesia SanctaeMariae deTrumsjuxtaPaganos,dvsDenhelligeMa-ria-kirkeniTromsnærhedningene.(8)

Detfinnesingentingigjenavdenneførstekirken,menetbesøkpåTromsømuseumkangienopplevelseavhvainteriøretienslik middelalderkirke kan ha bestått av,samtidig som man kan få innblikk i et-terreformatoriskkirkekunstfralandsdelen.Tromsømuseumharnemligenuniksam-lingavbådekatolskogetterreformatorskkirkekunst samlet fra hele landsdelen.Kunstengirkunnskapomdennordnorske

kulturhistorien fra 1100-talletog fremtil1800-tallet. Kirkesamlingen består av torom,etlitesomkanilludereetkatolskkir-kerommedkirkelige inventargjenstanderfra middelalderen og et større med gjen-standerfraetterreformatorisktid.

Herkanmanfåetlevendebildeavkatolskfromhetsliv, og mange av gjenstandeneer av høy kunstnerisk kvalitet. Bibel- oghelgenfortellingererenforutsetningforåkunneforklareogbelysegjenstandenesut-forming og symbolikk. Et sentralt blikk-punktidetkatolskerommeterdetflotteAndenes-skapetfraca1500sombleoppda-getvedentilfeldighetavkonservatorendahanbesøkteAndenes.Detskullebrennes,oghanfikkkjøptdetforbrenselspriseni1876.Forøvrigfinnerviherprosesjonssta-ver, en døpefont, mange forskjellige figu-reravbibelskepersoneroghelgener.

Reformasjonsrommet innholderenrekkeinteressantegjenstanderforeks.døpefont,gapestokk,altertavler,skulpturer,etorgel,kirkebenker,prekestolmedtimeglasssomblebruktforatikkeprestenskulleprekeforlengeosv.Detorommenegirenunikmulighet til å formidle hva menneskeropp gjennom historien har trodd på ogvært opptatt av. Forskjellen mellom mid-delalder og etterreformatorisk tid kom-mertydeligtiluttrykkslikutstillingenersattopp.

E T T E R R E FO R M A S J O N E N – H VA V E T V I O M K I R K E N E I T R O M S Ø?

T ar vi så for oss selve kirkestedetTromsø, er stedets kirkehistorieselvfølgelig mye lenger enn det

sommanifesterersegibevartekirkebygg.

���

VivetikkehvorlengeHåkonHåkonsonskirke stod, heller ikke eventuelle andrekirkebyggframiddelaldersktid.

EtterreformasjonenbleTromsøgradvisetstadig viktigere handelssenter. Vi har in-gensikrekilderomkirkebyggingførOleAudunssons kirke som ble innviet i 1711,oppkaltetterdenprestensombetjenteme-nighetenpådenne tiden.Denhar liggetderRickardWithsplassliggeridag.Denvarneppestorogvardessutenetterhverti sværtdårlig forfatning, ogdetblemedårenebehovforenstørrekirke.

F R A S C H I E L D R U P S K I R K E T I L E LV E R H Ø Y K I R K E 1 8 0 3 - 1 9 7 5. E N K I R K E PÅ F LY T T E FOT.

D erforbledeti1801-1803reistennykirke på Tromsøya, kalt Schiel-drupskirkeetterprestenRasmus

Schieldrup,somtokinitiativettilbyggin-gen.Dennestodpåplassenforandennåvæ-rendedomkirken.Menbyenvoksteraskt,ogdessutenbleTromsøi1834stiftstad,ogi1856bledetgamlesognetdeltito,Dom-kirkenssognogTromsøysundsogn.DengamlekirkenskulleflyttestilStrandveiensom sognekirke for Tromsøysund, samti-digsomdetskullebyggesendomkirke.I1861bledengamleSchieldrupskirkenrevet

ogsattoppvedkirkegårdenpåStrandvei-envedsidenavdetnåværendefylkeshuset.Denbleinnviet26.juli1863.Landskirkenble den nå kalt. I mer enn 100 år tjentedensomsognekirkeforTromsøysundme-nighet.Tilåbegynnemedlåkirkenfritt,omgittavkirkegården,menetterhvertbledet reist flere bygninger rundt blant an-netsykehuset(nåFylkeshuset).Somfølgeavutbyggingsplaneneforsykehuset,samtnyemenighetsreguleringer,bestemtemansegforåflyttekirkenendaengangtildennye kirkegården på Elverhøy. Kirken blegjeninnviet30.november1975ogeridagsognekirkeforElverhøysogn.

��2

Elverhøykirkeharenvakkerbeliggenhetder den er plassert i naturskjønne skogs-omgivelsermidtoppepåTromsøya.Denrødmaltekorskirkenmedspissehvitmaltevinduerserutsomprototypenpåenland-senskirke.

Elverhøykirke,somaltsåerflyttettogan-ger,erdeneldstekirkeniTromsøogdenmest innholdsrikeinteriørmessig. Deteretkorsformetrommedalteretsomdetna-turligeblikkfangetnårmankommerinnihovedskipet.Tilvenstreforalteretfinnervidetmestverdifulle-enlitenmadonna-figurfra1400-tallet.Barokkaltertavlenfra1689harmalerierpåtrefeltomkransetavutskjæringerogengler.Detnederstemale-riet viser Jesus som innstifternattverden.MidtfeltetviserfødselsscenenmedMariamed barnet, en engel foran henne og Jo-sef ibakgrunnen.Detøverste feltetviserJesu gravleggelse. Øverst står to mannsfi-gurersomholderetkorsogetankersomsymboliserer trooghåp.Determuligatmadonnafiguren tidligere har vært plas-sertpåaltertavlenogbruktsomsymbolpåkjærligheten.

FrataketiskipethengerennordlandsjektsomharnavnetSalarøy(detgamlenavnetpåKvaløya).

På gallerifrontene er det er tre billedseri-er.Hererdetmyeinteressantstoff,bådehistorisk og bibelhistorisk. Maleriene ermalt av Normann Bakkehaug mellom1923-1925.Malerienekanvære enfin inn-fallsvinkeltilåbelysenorskognordnorskkirkehistorie.Denførsteserienomhandlertidlig misjonshistorie fra katolsk tid. Jegnevner bare noen få av dem. Et bilde eret portrett av Olav den hellige, et annetskildrer møtet mellom Olav den helligeogDale-Gudbrandoghanshærpågården

HundorpiGudbrandsdalen.Ietfeltfrem-stillesHåkonHåkonsonmeddetnorskeriksvåpenet. Fronten på orgelrekka visermotiver hvor disiplenes opplevelser frastormenpåGenesaretsjøknyttessammenmed folks erfaringer med hav og båter.Galleriettilhøyreviserflerescenerfrabi-belhistorien ognoenportretter av kjentesalmediktere.(9)

T R O M S Ø D O M K I R K E

B yensdomkirkeliggermidtiKirke-parkeniTromsøsentrum.Herhardet vært gravplass fra middelalde-

ren frem til langt ut på 1800-tallet. Kir-kenblepåbegynt i 1860ogvigslet i 1861.Arkitekten er den kjente statskonduktørChristianHeinrichGrosh somtegnetenrekkekirkerrundtomiNorge.Kirkeneri

��3

nygotiskstilogerlandetsenestedomkirkeitre.Denerbyggeti laftettømmermedbordkledningigultmedgråprofileringer.Hovedinngangeneritårnfoten.Tårneterhøytoggodtsynlig ibybildet.Kirkenerstoroghar ca750 sitteplasser.Det er enlangkirke med sidegallerier i forlengel-sen av orgelgalleriet. Fargen på veggene

inne er ført tilbake til den opprinnelige,enslagsokergult.Koret ligger litthøyereennskipet.Påalteretstårentavlemedetstort maleri i naturalistisk stil. Det fore-stiller Jesu oppstandelse. Det er malt avChristianBruuni1884,menerenkopiavAdolphTidemanns altertavle iBragerneskirke iDrammen.AltertavlenerflankertavglassmalerieravPerVigelandfra1961.:

”Slangen opphøyes i ørkenen”, ”Jesu kors-festelse”og”Livetskrone”,samtettsenereav Ulf Dreyer: ”Himmelfarten”. Overdøpefonten henger en kopi av 1500-talls-kunstneren Antonio di Corregios maleri

”DenlysendeMadonna”.

D E N K ATO L S K E D O M K I R K E : VÅ R F R U E S K I R K E

S entraltplassertpåtorgettversover-for kulturhuset ligger den lille ka-tolskedomkirken.Herharverdens

nordligste katolske bispesete vært lokali-

sertsiden1955.Kirkenblebyggeti1861avsammearkitektsomtegnetdenlutherskedomkirken, Christian Heinrich Grosch.Denliggertettopptildenkatolskebispe-gården som opprinnelig ble oppført somkjøpmannsgårdforkonsulHolstengangpå1820-tallet.

���

Deterenliten,enskipetlangkirkeoppførti tre.Kirkenerkleddmedståendepanelogharhøyespissbuetevinduer.Utvendigerdenmaltiokerfargemedbrunedetaljeroglister.Innvendigerdensvaktrosamedblå listverk.Pågalleribrystningenog i ta-ket erdetmalte symboler.På langsidenefinnervi,somalltidikatolskekirker,kors-veien,dvsdefjorten stasjonene sommar-kererJesulidelseshistorie.Hverstasjonerillustrertmedsmåskulpturerpåentavlemednygotiskomramming.Overaltereterdetetkrusifiks.Påhversideavaltereterdet tostore treskulpturer ibarokkstilavhenholdsvisPeterogPaulus,samtenma-donnafigur med Jesusbarnet. Til venstrefordetmodernealteretirosamarmorståret moderne tabernaclum, dvs sakrament-skap,utførtimetall.Tilhøyreforinngan-genstårentreskulptursomforestillerdenhelligeJosef.

T R O M S DA L E N K I R K E

I 1965 fikk Tromsø en kirke som erblitt både et lokalt og et nasjonaltikon. Den anerkjente arkitekten Jan

Inge Hovig fikk virkeliggjort sin idé omå lage et lysende landemerke som skulle

væresynligfrabådelandogsjø.Denhvitekirkenharenunikplasseringpåenhøydei forlengelsen av Tromsøybroa. Den serutsomisflaksomerskruddoppavhavet.Denharogså formelementer somkangiassosiasjoner til både naust og fiskehjell.Konstruksjonenerbyggetmedettriangel-tverrsnittsattsammenavelleveseksjoneri forskjellig høyde med en innsnevrningmellom koret og skipet. Den er utført iplaststøpt, armert betong. Vestfrontensgavlpregesavetstortkorsibetong.

Kirkerommet oppleves overraskende in-timtselvomkirkenerganske stor.Bådevest-ogøstveggen er i glass,menøstveg-gendekkesavetenormtglassmaleriavdenkjente kunstneren Victor Sparre. Hoved-motivet er Jesu gjenkomst. Øverst ser viGudshånd.Utfradennekommerdettrelysstråler. I midten svever en hvit Jesus-

���

skikkelse. To skikkelser strekker armeneutmotham,deterAdamogEva.Deermodellertibetong,menomgittavlyssomtegnpåatGudikkebarevildømmeverden,menogsåtilgi.Smådetaljerviserhvordanmenneskene har behandlet skaperverket.Nederst til høyre er det en klokke somviser fempå tolv,deterkort tid tildom-medag.Derfinnerviogsåpiggtrådogenhodeskallesomsymboliserermenneskenesondskap.Tilvenstre seesenhammer,enterning og nagler som viser til korsfestel-sen.DetteeretavdestørsteglassmalerieriEuropaogetavSparresmestmonumen-taleogdristigearbeider(10).

F R A L A N G K I R K E T I L A R B E I D S K I R K E . N Y E A R B E I D S FO R M E R K R E V E R A N D R E LO K A L E R .

P åsluttenav1950-talletkomdetnyekravtilatkirkeneskulledekkeflerebehov i tillegg til de gudstjeneste-

lige handlingene. De skulle inneholdemøte- og undervisningsrom, kontorer,kjøkkenogmenighetssal.Etterhvertfikkvibegrepet”arbeidskirke”.Kirkeneskulleogså fungere som kulturhus for nærmil-jøet. Arkitekt Arne E. Sæther, rådgiver iKirke-ogkulturdepartementet,har fulgtutviklingen av kirkebygningene. Hanhevderatdet skjerenmarkantendring ikirkearkitekturen i tidenetter 1980.Dentradisjonelle langkirkenmedalteretoppeikoreterstattesavulikeformerforgrunn-planer.Somregelståralteretnærmereme-nigheten, og presten forretter gudstjenes-ten vendt mot menigheten. Skilleveggergjørdetmuligåbrukeendelavkirkentilmenighetssal.(11)Eksemplerpådennekon-struksjonenfinnerviidetonyestekirkeneiTromsø.

G R Ø N N Å S E N K I R K E

G rønnåsen ble utskilt som egetsogni1974,ogmenighetenholdttil i forskjelligegymsalerførdet

etter mye kamp endelig ble bygget enkirke i 1996. Kirken ligger i et skogholtnord på Tromsøya like ved universitetet.Denharenkonstruksjonavtreogbetong.Kirkerommetheversegopp,omkransetavkontorfløyenogenmenighetssalatskiltfrakirkerommetmedenfoldevegg.Kirkerom-metharenklaraksesomgårfrainngangs-partietogfremtilalteret.Etoverlysvindufølgeraksen,ogrommeterogsåopplystav

���

vinduerbakalteret.Menighetensitternæralteret.Rommeterintimt.

UtsmykningenerutførtavKnutFjørtoft.Over alteret er det montert en jernsirkelmed 12 underhengende pleksiglassplatermed et ovalt trykk som kan illudere frø.Symbolikkeneråpenogallmenn.Påveg-gen er det et relieff med en Kristus-skik-kelse som er skåret ut, det blir et slagsnegativ–Kristuserbådenærværendeogfraværende.

K A R M E L K LO S T E R

F ra 1906harkatolskenonner fraSt.Elisabeth-ordenenholdttil iTrom-sø. På 1990-tallet ønsket også den

kontemplativeKarmelittordenenåetable-resegher.OrdenenfikktilgangtilenuniktomtpåenvestvendthellingpåTromsøyamed utsikt mot Sandnessundet og Kval-øya.Klosteret”Totustuus”bleinnvieti23.august 1998ogerdetnordligstekatolskeklosteriverden.

DenkjentearkitektenKjellLundsomharlagetenrekkesærpregedekirkerbleenga-sjert til å tegne klosteret. Han har utfor-metbygningensomtoarmersomfavner

klosterhagenognaturenrundt.Materialeterbetongoggulteglstein.Anleggetbestårav tofløyer somrommer24klosterceller,arbeids- og oppholdsrom, samt kirken.Alle rom har utsikt mot vest, men de erskjermet mot innsyn. Ettersom Karme-littordenen er kontemplativ, foregår allkontaktmednonnenegjennometbeskyt-tendegitter.

Sentraltibygningenliggerkirkensomeråpenforalle.Nonneneharenegenkirke-salpåhøyresideavkoret.Denneeratskiltfrakoretmedetgitterderettabernaclumer innfelt. Kirkerommet har en pærefor-met plan, og gulvet skråner ned mot al-terpartiet.Kirkerommetbelysesindirektegjennomåpninger i taketoggjennometkarnapp.Rommeterigulteglstein.OveraltereterdetenstorkeramiskfigurgruppemedKristus på korset flankert avMariaogJohannes.Langsveggenefinnervikors-veien,ogsådenikeramikk.

���

K R O K E N K I R K E

D ennyestekirkeniTromsøfinnerviidrabantbyenKroken.Dennestore bydelen ligger seks km

nord for Tromsø sentrum. PrestegjeldetbleutskiltfraTromsøysundi1979.Guds-tjenestenebleiårevisholdtikjellerenidenlokaleungdomsskolenmensdebattenombevilgninger tilnykirkegikkheftig idekommunale fora.Ettermangeårsarbeididrabantbyenblekirkeninnvietipinsen2006.

Intensjonen var å få et møterom for alleslagsmenneskeriallealdre.Kirkenskulleværebådeetkulturhusogetsamlingsstedilokalmiljøet.DessutenskulleDøvekirkenhalokaleriunderetasjen.Arkitektgruppen

Lille Frøen, representert ved arkitekt Ni-kolaiAlfsen,har tegnetkirken.Beliggen-hetenerikkespesieltheldig.Tomtenmanhaddetilrådighet,liggerlangshovedveien

���

tilbydelenKroken.Ettersomveienliggervedsjøen,hararkitektensidéværtåutfor-mekirkensometskipsomliggervedkai.Utvendig er den en betongkonstruksjonkleddmedgultegl.Innvendigpregesrom-metavguleteglsteinsveggeroglysttreverkitak,samtlysparkettpågulvet.

Kirken består av to plan. Hovedkirkenbestår av et nærmest kvadratisk rom deralteret er plassert i nordhjørnet. Kirkesa-lenrommer300mennesker,over400nårskyvedørentilmenighetssalenåpnes.

Kunstneren Tor Lindrupsen har laget al-tertavlenbådeihovedkirkenogidøvekir-ken i underetasjen. Utformingen er densamme, men tavlen nede er en forkortetutgave. I en høy bueformet betongvegghar han innfelt relieffer i ulike steinty-per: Rød granitt, gulaktig stein, lys ogmørkgrågranitt.Tilsammen70reliefferiover-ogunderkirkengjengirmotiverfrabibelhistorien.Enregnbuefargetglasskantfanger lyset langs venstre betongvegg. Ihovedkirken utgjør et av feltene et rødtglasshjertesomskinnerpåblåbunn–detilluderer kjærlighetens evangelium.NedeiDøvekirkeneretavfelteneetglassbildeavensommerfugl–etgammeltoppstan-delsessymbol.

BA R N E K U LT U R

E tterdennekortebeskrivelsenavkir-kene,ønsker jegnåå sepåhvilkemuligheter som ligger i å bruke

disserommenesommøteplasserderbarnfåropplevekunst,kulturogeksistensiellespørsmål.

Detharværtgjortflereforsøkpåådefinerebarnekultureniforholdtilvoksenkulturen.Følgendestikkordernevntirapportenfra

Kirkeakademietsarbeidsseminar”Kyrkjaidenkulturelleskolesekken”:

Barnekulturen: Voksenkulturen: Sanseorientert Intellektorientert Spontan Konform Prosessorientert Produktorientert Spontan kreativitet Reproduksjon Dialog Monolog Deltakende Stille mottakende Helhetlig sansing Fagspesialisering (polyestetikk) (12)

En slik klassifisering må selvfølgelig tasmedetvisstforebehold.Verkenbarnellervoksne kan settes i trangebåser.Men vivetatbarnerfarermedallesanser.Nårviskal formidlenoe til barn,måvi tahelespekteret ibruk.Ulikekunstarter forster-kerhverandreoggjørinntrykkenedypere.Barnetmåtaspåalvorsometmenneskesomerfullverdigpåallealderstrinn:Toå-ringens kroppslige opplevelse av verden,fireåringens utforskertrang og tiåringensnysgjerrighet.Herkommerbarnasomdeerog ikke ikraftavhvadeskalbli.Herharvietpedagogiskgrunnsynsomserpåbarnetsomsubjektogikkesometpassivtobjekt for formidling. En slik dialogiskmetode har vokst frem i dyp respekt forbarnetsometkompetentogverdifulltin-divid.

K U N S T E N S R O L L E

M ye har vært sagt om kunst ogkunstens rolle i samfunnet.AndréBjerkesierdetslikidik-

tet”Kunstneren”:

I høyere grad enn fornuftige mennesker aner,Er kunstnere folkets nødvendige sanseorganer

���

Hvis kunsten blir tatt fra et folk, blir det som å raneDets øyne og ører, dets hud, dets nese og gane.

….Det er alt som er fruktbar uro, en fjær i vårt indre,En drift som skaper et større av det som er mindre.(13)

Den kristne billedkunst har hatt mangefunksjoner opp gjennom historien. Denskulle fungere didaktisk slik som paveGregor den store formulerte det på 600-tallet: ”Bilderpå veggeneblir sombøkerfor de som ikke kan lese”. Kunsten harfungertsommålfortilbedelse,tiltrøstogoppmuntring og formanende for å lærefolkgudstroogmoral.Kristen billedkunst, skulptur og arkitek-turharværtienkontinuerligendringspro-sessgjennomsnarttotusenår.Samtidenskunstnere betrakter kunsthistorien somenkildedekanbruke,menogsåforholdeseg fritt til. Erfaringer fra kirkens tradi-sjonføresvidereietnyttformspråk.

Nårvi skalgibarnetmøtemedkirkenskunst,harvifleremål:

1)Viønskeråsebakover–åformidleenbredkulturarv.2)Vivilatdetvipresenterer,skalhakvalitet.3)Vivilværeinåtidenogutfordrebarntilåværeskapende,utforskendeogdeltakende.

B L I K K E T BA KOV E R

M angebarnvil være svært frem-mede for det som foregår i etkirkerom, og symbolene og

bildenevilkanskje ikke sidemnoe.Her

trengsdetenomvisersomharkunnskapogformidlingskompetanse.

Kirkesamlingenpåmuseeteretfunnsomkilde til en del av historien om folks livi Nord-Norge og om innholdet i forkyn-nelsenitidligeretider.Herkanmanfåetinnblikkienkatolskfortidsomdeflesteikkevetsåmyeom,ogmankanogsåfåinnblikkidenalternativereligiøsitetsomreformasjonenrepresenterte.

NårdetgjelderkirkebyggiTromsøerdetviktig at det skapende og deltakende ele-mentetermedslikateleveneutfordresåbliaktivebetraktere:

-DekansammenlikneulikekirkebygningeriTromsø

-Dekanfåenoversiktoverbyggestilerikirkensarkitekturhistorie

-Dekansepåhvordankirkenerplassertpåstedet

-Kirkegårdensestetikkoggrav-ferdstradisjoner

-Elevenekansammenliknelokaleinntrykkmedulikereligiøsebyggpånettet–ogsåhelligebygningerfraandrereligioner

Elverhøykirke,Domkirkenogdenkatol-skedomkirkenharbilder,skulpturer,sym-boler og liturgiske gjenstander som kanutforskes. De representerer alle fortidigbyggeskikk,samtidigsomdeerbyggsomfremdeleseribruk.Herliggerdetetstortpotensialbådenårdetgjeldertidsuttrykkog konfesjonell forskjellighet. Man kanundersøkehvordandebibelskepersonererfremstiltiuliketidsepoker.Fremstillingenav Jesus på alterbildet i Domkirken varmeget populær på slutten av 1800-tallet.MalerietavAdolphTidemannerkopiertimerenn70norskekirker.ElevenekansepåforskjelligetyperKristus-fremstillingerogmalesineegneforestillinger.

��0

D E T M O D E R N E U T T RY K K . D E T FO R M A L I S E R T E O G D E T Å P N E R O M M E T

T romsdalenkirkefra1965skaperetavgjørendebruddmedtradisjonellkirkelig byggeskikk. Her er det

mange interessante ting å ta fatt i: Byg-ningens plassering, naustkonstruksjonenogglassmaleriet.Elevenekanlagemodellavkirken iulikematerialer - foreks snø,treogpapp.Glassmalerietinnbyrtilenlekmed farger.Mankan lage collager, egneglassmalerier,eksperimenteremedformer.Glassmalerienes historie kan utforskespånettet.

Men selv om Tromsdalen kirke represen-tereretmoderneuttrykk,erdenlikefulltbestemtavdetgamleformaliserteuttrykkfrareformasjonstidenmedlangskipogfas-tebenker.Etterhverthardetformalisertekirkerommet blitt erstattet av det åpnerommet.Daarbeidskirkenbleintrodusert,førtedettilmermobilitet.GrønnåsenogKroken kirker er åpne og moderne rommed stoler som kan flyttes på. Dette girandremuligheterforbevegelseirommet.

Grønnåsenkirkehar i litengradutsmyk-ning som fortolker den liturgiske hand-lingsomskjerikirkerommet.Deterikkemangebilderågripefatti.Menrommetsoppadstrebende konstruksjon i retningalteretogdetsenkelhetgirlikevelenopp-levelseavsakraltrom.Herkanmanekspe-rimenteremednyeuttrykk.Elevenekanbruke dans, drama og musikk. De kanlageegenkunstsomkanstillesut.Kunst-nereharidesenereårenehattutstillingeripåsken,ogdetkangjernegjøresoftere.

Krokenkirkeersånyatdetviltaentidforåblikjentmedmulighetene.TorLind-rupsens steinrelieffer griper innholdsmes-sigtilbaketilkirkensfigurativeformspråk.Herkanelevenegåpå jaktetterbibelfor-tellingene bak de symbolmettede relief-fene.RommetnedeiDøvekirkenfungerernestenendabedreforbarn,ettersommander kommer nærmere på relieffene. Ensteinskulptur med et kors utfordrer dentaktilesansen.Kanskjemanherogsåkanutforskeogarbeidemedkeramikkoglageskulptureriulikematerialer?

K LO S T E R K A L L

B esøk i Karmel kloster er megetpopulære. Mange forundres overatdetgåranåsøkeensåspesiell

livsformietsamfunnsomvektleggerheltandreverdier.Nonneneerkontemplativeog leverbak lukkedegitre,mentar imotallesomvilhøreomderestro.Kirkeneralltidåpen.Herfårmanmøteetklosterlivsom ihundrevisavårharværtenviktigdel av Den katolske kirkes spirituelle liv.Gudstjenestene og tidebønnene er pregetavvakkersang.Herkommerallemuligegrupperfrabarnehagertilskoleklasserogstudenterforåoppleveatmosfæren.

Kjell Lund har laget et vakkert kloster imoderne utformning. Den som kommerpåbesøk,fårnaturligvisikkekommeinntilnonnensprivatedel,menkirkerommetertilgjengelig.Etbesøkherkanhamangedimensjoner. Man kan studere arkitektu-ren.Mankansepåhvasomerforskjellenmellom et katolsk ogprotestantisk kirke-romogikkeminsthvilkeforskjellerdetterepresenterer når det gjelder fromhets-praksis.Mankan leggevektpå liturgienogmusikken.

���

D E T M U S I S K E M E N N E S K E T

K unnskapsløftet(2006)leggervektpåkjennskaptilmusikkogkunn-skap om musikk, sjangerbredde

og musikalsk mangfold.(14) Musikkunder-visning i skoleneren storutfordring,ogkirkemusikkenerenviktigdelavdette.

KirkeneiTromsøharetterhvertfåttorg-lersompassertilforskjelligemusikkstiler.Jeg vil i denne sammenhengen særskiltfremheveto:OrgeletiGrønnåsenfra2001erbyggetityskbarokkstilegnetforfrem-føringavforeksempelavJohanSebastianBachs musikk og kammermusikk. DetnyeorgeletiTromsdalenkirkeerifranskromantiskstil.DeteretavNord-Norgesstørste orgler med 42 stemmer, innviet i2005 og er et unikt praktorgel vel egnettilkonserteroggudstjenester.Deterogsåknyttet store forventninger tildetnyeor-gelet i Kroken kirke som skal stå ferdighøsten2007.

Pådetkirkemusikalskefeltetsitterkirkeninnemedstorkompetanse.Mensamtidigerdet enutfordring atmangeorganisterhar liten erfaring med å formidle kirke-musikk til barn og å arbeide med barnsegnemusikalskeuttrykk.Dettemåinniutdannelsenogietterutdannelsenavkan-torerogorganister.

E K S E M P E L M E D BA R N S O M D E LTA K E R E

T il slutt vil jeg nevne kunstnerenMaritBentheNordheim,ennorskkunstnersomboriDanmark.Hun

har laget noen spennende skulpturer der

barnermedsomaktører.Deterikkekir-kekunst,menviserhvordanbarnkanbidratiletkunstverk.HunfikkioppdragålageenskulptursomskulleståvedkaikanteniSæbyiDanmark.Skulpturenfikknavnet

”Fruenfrahavet”.Dennesten7meterhøyefigurenhartoforsidersomenJanus-figur.BentheNordheimtokutgangspunktiIb-sensskuespillmedsammenavn.Denenekvinnenstårvendtmothavetsomengalli-onsfigur.Denandrekvinnenervendtmotbyen og er en beskyttende Maria-figurinspirert av Sæby kirkes storslagne kalk-malerier fra middelalderen. Det spesiellemed skulpturen er at den inneholder 915forskjellige tolkningeravbeskyttelsemotfarer.Barnogungdomarbeidetenperiodepåskolenmedtemaetbeskyttelsessymbo-ler: engler og gallionsfigurer. Nordheimfikkdemså til å forestille seg situasjonerderdevarifare.Dettekunnedeholdeforseg selv,mende skulle så lage segetper-sonligbeskyttelsessymbol.Noensadevarreddenårdevarpåreisepåhavetellerifly.Andrevarreddeforåværealenehjemmeeller forågåpåskolen.Så lagetderelief-feriglassogkeramikk,avaltfrabamser,familiemedlemmer, våpen eller mobiltele-foner.Disseblestøptinniskulpturen.Slikstår ”Fruen fra havet” og beskytter byenmed915barnogungeslivshistorier.Dettemenerjegerenmodellforsamarbeidmel-lombarnogkunstneresomtrefferbarnaidereshverdagmedglederogsorger.

Dettekaninspireretilnyeformidlingsmå-ter forbarnnårdetgjelderalleredeeksis-terendeutsmykning,menikkeminstnårdet gjelder planlegging og utforming avnye utsmykningsoppdrag. Barns erfarin-gerkanogmåtrekkes innidetkunstne-riskeuttrykk.

��2

U T FO R D R I N G

E n kort definisjon av kunstformid-linger”virksomhetsomskaperogutvider vår forståelse av og opple-

velseavkunstverk”(16)Denkulturellesko-lesekkenerblittenrealitetfordideneste-tiskedimensjonengirettilskuddtilbarnogungeslivskvalitet.

Imidlertid har menighetene i Tromsø tilnå ikke engasjert seg i arbeid med DKS.Det er tidkrevende i en travel hverdagformedarbeideresomharmerennnokågjøre.Hvaskaltilforåkommepåbanen?DetermuligåbegynneetsamarbeidmedkunstneresomerengasjertiDKS.Desit-terinnemeddenfagligekompetansenogforvalterpengerfraStaten.Skolenekansemulighetene til samarbeid. Lærerne børinnarbeide i sine planer når kirkebesøkkanpasseiforholdtemaeneiKunnskaps-løftet.Kirkenerendelavlokalmiljøet,ogdetbørværelikenaturligåbesøkekirkenogblikjentmedkunstendersomdeteråbesøkekunstmuseetellerbiblioteket.

Foto©UniversitetsbiblioteketiTromsø

L I T T E R AT U R :

”Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard” [02.02.07]http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/

Bjerke,André(2003):”Samlede dikt”Aschehoug,Oslo

Bukdahl,ElseMarie(2004):”Nyerenordnorskkirkearkitekturogkir-kekunst:IshavskatedralenogRønvikkike”➛Malmbekk,Nesset,Norderval&Riise:”Et helligt Land for Gud. Håloga-land bispedømme 200 år” [s.173-193]Ravnetrykknr.32.UniversitetsbiblioteketiTromsø,Tromsø.

Johnson,GeirogMaritBentheNorheim(2003):

”Skulptur 2001-2003”.KulturhusetØvreFrednes,Telemarkkunstnersenter,Porsgrunnkunstforening.

Kristiansen,RoarogBengtNorbakken[red.](2003):

”Elverhøy kirke 1803-2003”. Tromsø.

”Kunsten å være kirke - om kirke, kunst og kultur”. KulturmeldingforDennorskekirkeutarbeidetavNorskekirkeakademierpåoppdragfraKirkerådet.Verbum,Verbum(2005).

��3

Lange,C.C.A.ogCarlR.Unger(1847-1849):

”Diplomatarium Norvegicum. Oldbreve til Kundskab om Norges indre og ydre Forhold, Sprog, Slægter, Sæder, Lovgivning og Rettergang i Middelalderen”Bind1.Christiania.

”L-97. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen”Nasjonaltlæremiddelsenter,Oslo(1996).

”Læreplanverket for Kunnskapsløftet”.Utdanningsdirektoratet,Oslo(2006)

Mellem,Reidun(2005):”Tromsdalskjerka fyller førti”. Tromsøysundmenighetsråd,Tromsø

Munch,JensStorm(2003):”Enkirkepåflyttefot”.➛KristiansenogNorbakken(2003):Elverhøy kirke 1803-2003.[s.9-16]Tromsø.

Norberg-Schulz,Christian(1992):”Mellom jord og himmel - En bok om steder og hus”. PaxForlag,Oslo

”Rapport frå forprosjektet - Kyrkja i den kulturelle skolesekken” [02.02.07]http://www.kirkeakademiene.no/tekstsider.cfm?text_id=24487/

Samuelsen,ArneMarius(2003):”Formidling av kunst til barn og unge”.Universitetsforlaget,Oslo

Skog,John(2003):”Malerienepågallerifronten”➛KristiansenogNorbakken:Elverhøy kirke 1803-2003.[s.35-52]Tromsø.

St.meld.nr.38(2002-2003):”Den kulturelle skulesekken. Tilråding frå Kultur- og kyrkje-departementet av 6. juni 2003”.

St.meld.nr.39(2002-2003):”Ei blot til Lyst - Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen. Tilråding fra Utdannings- og forsknings-departementet av 13. juni 2003”.

Sæther,ArneE.(2001):”Kirkensombyggogbilde”.Sæthersforlag,Oslo

www.denkulturelleskolesekken.no

N OT E R

(1)L-97,s.23.

(2)http://www.denkulturelleskolesekken.no/index.php?id=om

(3)Kunnskapsløftet,s.129

(4)Stortingsmeldingnr.38(2002-2203),s.33.

(5)Rapportfråforprosjektet”Kyrkja i den kulturelle skolesekken”,kap.1.Prosjekt-rammeroggjennomføring.Bakgrunnogmålsetjing.http://www.kirkeakademiene.no/tekstsider.cfm?text_id=24487.

(6)Rapportfråforprosjektet”Kyrkja i den kulturelle skolesekken”.kap.3.4.Oppsum-mering.http://www.kirkeakademiene.no/tekstsider.cfm?text_id=24487

(7)Norberg-Schulz(1992),s.71.

(8)”Diplomatarium Norvegicum”,b.1nr.112.

���

(9)ForviderelesningseSkog(2003),s.35-56.

(10)SeBukdahl(2004),s.181-184.

(11)Sæther(2001),s.53ff.

(12)Rapportfråforprosjektet”Kyrkja i den kulturelle skolesekken”,kap.2.3.http://www.kirkeakademiene.no/tekstsider.cfm?text_id=24487

(13)Bjerke(2003),s.189.

(14)Kunnskapsløftet.Utanningsdirekto-ratetsforslagtillæreplanimusikk:http://skolenettet.no/upload/23750/musikk.pdf

(15)JohnsonogNordheim(2003).

(16)Samuelsen(2003),s.12.

���

O M S E T T I N G O G G J E N D I K T I N G AV T E K S TA RTankarførogunder-vegsiprosessen:

N åreghøyrerein song el-lereisalmepåutanlandskspråk,

tenkeregofteatdenne tekstenskullehavorepånorsksåallehaddeskjøntinnhal-detfulltut.Ikkjesjeldankjemegdåpåeisetningellereistrofepånorsksomsynesåhøvetilmeiningaieitilsvarandestrofedetutanlandskespråket–ogdåfåreglysttilåprøveåskriveeinnorsktekst.-Eiordrettomsettingtilnorskblirdetsjeldantaleom;determangeforskjelligeelementeinmåtaomsyntil.Detfinseinvevavretningslinersomegvilprøveågjøregreiefor:

1)Tekstenmåvereverdfullogaktuellforossimiljøetvårt,ogvimåsjåpåkorleishankanblimesttilgjengelig.Detmåògvurderaskvamålformsomklertekstenbest–nynorsk,bokmålellerdialekt.

2)Tekstenmåførstbliforståttidensamanhengenhanstår-slikforfattarenharmeint.Åforstågrunntekstenogkonteksteneravgjørandeomeinskalyteforfattarenrettferd.

3)Miljøettekstenspringutavkanvereeitannaenndetdennorsketekstenskalbrukasti.Dåmådetfinnasteinlivssamanhengivårtmiljødertekstenkanplantas.

4)Omforfattarenharlagtinnsinespesiellepersonligetrekkitekstensin,mådesseoftedem-pastslikattekstenkanfåeitallmenn-gyldigpreg.

5)Kristnetekstarfråeldretidharofteinnlagtlegende-dragsomdetikkjefinstnokohaldepunktforiBibelen.Oppgjennomtideneharfolkflestoppfattadettesombibelskesanningar–utanatdeikanfinnasattiSkrifta.SlikefråsegnerbørutelatastellerskrivastomsådeihargrunnlagiBibelen.

6)Rytmenmåveredensameogrimetminstlikegodtsomdeterigrunnteksten.

A M A Z I N G G R AC EAV J O H N N E W TO N - 1 7 7 9

D et engelske grace kan vel bestomsettas til norsk med ordetnåde. Det kan då vere nødven-

digådefinereordetnåde–sjåkvainnhaldsomliggidet.Formangetyderordetførstogfremstsyndsforlating-oglitemeir.Korviktigdetteenner,blirdetlikeveleinokopassiv forståing av ordet. Tenker ein atnåde òg inneber stadig omsorg og offer-villig kjærleik, blir nåden ein aktivt fun-gerandedelavlivet.

TEKSTAR I UTVALAv Trond Hellemo,

diktar

���

Egserdet slikatordetnådehareitvisstslektskapmeddetengelskeordetneed,altdetvitrengforåleve.Samstundesharor-detgraceeinvisst samanhengmedordetgratis,detvi fårutanågjenokoatt.Nå-den er det vi får, det som held oss oppeidette livetoggjérosshåp fordetneste,detevige.Deterdenneforståingaavordetnådeeg leggtilgrunnnåregklerdennesongeninorskspråkdrakt.

Altiførsteversetavdennetekstenfinnviordet amazingomnåden.Finstdeteiten-keltordpånorsksomtyderoverraskande,ufortent, uutgrunnelig, underfull(t) oguforklarlig-ogmeirtil?Utaneitsliktordsynes ei omsetting å vere umogleg. Mei-ningsinnhaldet skal leggas til ordetnådeog få det til å lyde som herlig tonandemusikk- fordinådenfrelsteeitvrak,einhavaristaveitmenneske-somforfattarenseierdet.

Påhavbotnenliggdettallauseforlisteskipsom rustaropp, smuldrarogblir borte isanden,og langskystenvår, i havetog ifjæra,liggdetsunkneholkarogoppgjevne,halvrotneskrogtilminneomfarnetider.Dettekjennervialletil.Erdettilrådelegåbrukeeitsliktbiletepåeitmenneske?

EitmenneskeerunderGudsomsorgheilelivet–tilsisteandedragoginniæva.Dethar sitt verd samekorleisdet sjølv stellerseg–kormykjedeteldestogforfell.Deterdåeitspørsmålomordetvrakbørbrukastieinsongsomforskjelligemenneskeskalbruke,bådedeisomkjennersegmislykkaogdeisomsynestdeiharlevdeithøveligbraliv.

Denengelsketekstensyneståmarkereéiavgjørandeomvendingdåaltbleinyttogannleis.Mangeharopplevddetsliksom

forfattaren skrivdet,og tekstenberpregavåvereeitpersonligvitnemål.Andreharførst levd i sibarnetruogsågåttover tilmedvitegudslivivaksenalder.Deiflestemenneskeharvelstått ieinsituasjonderdei ikkje visste eller såg nokon veg vida-re–ogtronghjelpaveinsomkunnegjetryggleik og vise kor dei skulle gå. I eitsliktbiletevilfolkflestkjennesegatt.

Ut frå desse tankane valde eg formule-ringaGudsnådesundersomdekkandeforAmazinggrace,oggjekkbort frå tankenpåmennesketsomvrakellerhavarist.Eg

– og kvart menneske - står der som denvegvillevandrarensomsåmangeingongilivetkjennermegbortkommenogblind

–ogsomblirleitaopp,fårsjåkoregerogblirvistvegenheimover.

I vers 2 seier forfattaren atdet varGudsnåde som lærte han å frykte. Kva slagsGuderdetsomskaperangstogredslehoseitmenneske?Kva slagsnåde erdethandåviser?-RestenavversettyderpåatdetmåveresyndaogdethoførermedsegsomGudinådevisersittbarn.-Ordetsynderislektmedordetsund,eithavstykke;detliggmellommegoglandetpådenandresida. Synd er det som skil meg frå Gud.NårGudisinnådevisermegdet-ogatherkjemegaldriover,fåregnaudogangstpågrunnavstodaeger i.MennårGudsåvisermegatsyndablirtattbort,atderikkjelengerernokosomskilmegfråGud,blirgledadjupsomhavet-ogutanende.

Vers 3 og 4handlar om alle dei farar ogprøver som eg har møtt til no og somGuds omsorg har hjelpt meg gjennom.Hansnådeharførtmegsålangtsomegerkommenidag,oghanvilværemittvernogmistøttesålengeerlever,fordethareghanslovnadpå.

���

A M A Z I N G G R AC E G U D S N Å D E S U N D E R

Tekst - John Newton (1779) Norsktekst - Trond Hellemo (2000)Melodi - Virginia Harmony (1831)

1)Amazinggrace-howsweetthesound1)Gudsnådesundererminsong:thatsavedawretchlikeme! egfrelstogfunnener!Ioncewaslost,butnowamfound- Egvegvillvarsåmangeingongwasblind,butnowIsee. ogblind,mennoegser.2)‘Twasgracethattaugtmyhearttofear,2)GudsnådesyndenaudmeggavAndgracemyfearsrelieved; føregfekkHerrenstrøyst,Howpreciousdidthegraceappear ognådenvareitgledenshavTheourIfirstbelieved! dåegtiltruvartløyst!

3)Throu’manydangers,toilsandsnares,3)SåmangefararmøteregIhavealreadycome; ogprøverårforår.‘Tisgracehasbroughtmesafethusfar,InådeHerrenførermegAndgracewillleadmehome.tilheimeindagegnår,

4)TheLordhaspromisedgoodtome:4)forKristusmegsinlovnadgav,Hiswordmyhopesecures; såtrygtmivonegber:Hewillmyshieldandportionbe Hanermittvern,minstøttestavAslongaslifeendures. sålengeegerher.

5)Andwhenthisfleshandheartshallfail,5)OgnårmitthjartesåvertstiltAndmortallifeshallcease, ogegharsagtfarvel-Ishallpossesswithintheveil avstøvetvekkjerHanmegmildtAlifeofjoyandpeace. oggjermegevigsæl.

6)Whenwe’vebeentheretenthousandyears,6)Detnyelivtaraldrislutt!Brightshiningasthesun, SomsolaisinglansWe’venolessdaystosingGod’spraisevievigskinforHerrenGudThanwhenwefirstbegun. ogprisernådenhans!

���

Ivers5fortelforfattarenatnårlivetmittherendar,såvilegfåieigedetnyelivet,eitlivfyltavgledeogfred.

Siste strofa handlar om den evige sælaheimehosGud.Derskalvifrelsteståogskinesomsola–ogomvisyngGudsprisogæreititusenår,erendåikkjedetmin-steavtidagått,denviskalbruketilpriseGudforhannåde.

Sjølv om dette biletet seier mykje om li-vetheimehosGud,verkardetnokosvul-mande og lite realistisk, nesten som omforfattaren vil illustrere det for barn. Egleitteettereinenklaremåteåskrivedettepåutanågjøreinnhaldetveikare.

Inorskharvisterke,utvetydigeordsomaldri,uendelig,evig.Vedåhatillittildes-seordaogbrukedeienkeltogbeintfram,bleiverset–ettermimeining–klårareoglettareå sjå for seg.Egsynesdessutanatordetnådekjemendåbetre framogblireinnaturligkonklusjonpåsistestrofaogdermedheilesongteksten.

S T I L L E N AC H T ! H E I L’G E N AC H T !AV J O S E P H F R A N Z M O H R - 1 8 1 8

D en norske julesongen Glade jul,hellige jul! med tekst av B. S.Ingemann hareit innhald som

minner lite om denne originalen. An-dre omsettingar ligg nærare, men endargjerneoppmedåfinneeignevegarogut-trykk. Det synes for meg som om det åfinnerimordpånattharvorevanskeligoghar ført til bruk av ord og samansetnin-garsomikkjekjennesnaturlige–deileier

ossbortfrådenmeiningasomliggiorigi-nalteksten.–Mintankevaratdetmåttefinnasnorske, enkleord somkangjé attinnhaldetpåeindekkandemåte.

Tekstenereiskildringavdetsomhendteden natta då Jesus blei fødd. Vi legg ògmerketilatdiktarenrettarmangeavsineordtilJesus-barnet,ordsomførervidarebodskapenfråhimmelenglaneomatfød-selentyderfrelseforheilemenneskeslekta.

I strofe 1 letegdet tyskeallesbliomsettmedverdenogeinsammedforlatt.Såde-ler eg opp foreldreparet i din far og dinmor-sagttildetnyføddeJesus-barnet.EgserbortfråalleordasompeikarpåMariaogJosefsomspesielthellige–egreknardeisomvanligefolkjamvelomdeierutvaldetil den store oppgåva.Eg ser ògbort fråord om utsjånaden til Jesus-barnet – dåegikkjetrurmangeveitnokoomdensålengeetter.

Istrofe2ioriginalenergjetaranedeiførstesomfårhøreomdetsomharhendt.Detskjergjennomhalleluja-songensomengla-nesyng.FråfjernognærtonardetatJesus,Frelsaren, erkommen til jord.– Iomset-tingaògerdetklårtatdetergjetaranesomførst fårbodskapen,menvanskenmedåfinneeitnaturligrimordtilnattgjørateinmå finne ein seiemåte litt på sida av ori-gialen.BiletetavGudshimmeldørsomeropna(”opplatt”),ogenglanesomkjemtilsyne der og syng, må vere dekkande fordetoriginalenforteloss.Nårdetgjeldhal-leluja-songen,snuregrekkefølgjenforåfådettilårime:”beiFerneundNah”bleitil

”næroglangtbortefra”.

���

I strofe 3 er det òg vanskelig å finne eitnaturlig rimord tilnatt, og egmåbrukeeit ord som er litt på sida, skatt. Det erikkje heilt etter originalen, men det hardekning ivårtsynpåJesus-barnet.Iom-settinga–meirennioriginalen-gårdetframatdiktaren snakkar til Jesus,GudsSon.Atgutenserpåossogsmilermotossmedvelbehagharnokeitdragavlegende

iseg,menikkjemeirennatdetmåkunneforsvarasutfråordaienglesongen-ogdenhaldning Jesus i vaksen alder synte and-synesmenneskeavalle slag.Elles erdennorsketeksteneinestenordrettomsettingavdenoriginaletekstenpåtysk.

S T I L L E N AC H T ! H E I L’G E N AC H T ! S T I L L E N AT T. H E L L I G E N AT T ! Tysk tekst: J. Mohr 1818 Norsk tekst: T. Hellemo

1)StilleNacht!Heil’geNacht! 1)Stillenatt.Helligenatt!Allesschläft;einsamwacht Verdensover.HeltforlattNurdastrautehochheiligePaar. våkertrofastdinfarogdinmor.HolderKnab’imlockigenHaar, -Kjærebarn,duvårnyfødtebror:SchlafeinhimmlischerRuh! Sovnåihimmelensfred,SchlafeinhimmlischerRuh! sovnåihimmelensfred!

2)StilleNacht!Heil’geNacht! 2)Stillenatt.Helligenatt!Hirtenerstkundgemacht HyrderserGudsdøropplattdurchderEngelAlleluja, vedhansengler.–Halleluja!TönteslautbeiFerneundNah: tonernæroglangtbortefra:”JesusderRetteristda! -Kristus,Herrenerfødt!JesusderRetteristda!” Kristus,Herrenerfødt!

3)StilleNacht!Heil’geNacht! 3)Stillenatt.Helligenatt!GottesSohn,owielacht -Du,GudsSønn,vårbesteskattLieb’ausdeinemgöttlichenMund, smilermotossmedvelbehag.DaunsschlägtdierettendeStund’. Frelsenstimeslårnåidag,JesusindeinerGeburt! Kristus,ifødselensstund,JesusindeinerGeburt! Kristus,ifødselensstund!

200

J O H A N N S E BA S T I A N BAC H - “ D E N F E MT E E VA N G E L I S T ”(Til Bach-konsertene 2001)

Jeg,jegerikkeavdemsomfikkseKristusilevendelive,

gåmedhamlangsstrendeneiGalilea,hørehansordtilfolkemengdene,

værenærnårhanhjalpmenneskerinød-

Matteusfikkforundresoverhanstalefrafjellet:“Saligeerdesomerfattigeisegselv,

forhimmelriketerderes.”

Markushørtehanssmertesropfrakorset:“MinGud,minGud,hvorforharduforlattmeg?”

Lukasskrevnedhansoppreisningsordtildenfalnekvinne:“Dinesynderertilgitt.

Dintroharfrelstdeg.Gåbortmedfred!”

Johannesvarvitnetilhansordlikeetteroppstandelsen:“Hvorforgråterdu,kvinne?Hvemleterduetter?

Maria!”

Ogjeg,JohannSebastian,hørtederesvitnesbyrd,

ogjegsåhamselv-iÅnden,såhamsomflyktningoghjemløs,

såhamopphengtogopphøydpåkorset,såhamseirendeoverdødenstigeutavgraven,

såhamfareopptilsinFaridethimmelskerike,hørtehansvidunderligeordomevigfredogsalighet-.

Jegsåham,ansikttilansikt,oghansåpåmegogtaltetilmeg,

ogjegføltesalighetenogfullendelsenda,nåogalltid-

Derforviljegfortelledetjegharhørtogsettogfølt

avsorgenogfortvilelsen,menmestomgleden-

***

20�

Minvenn,jegspør:Hvorforskalvemodogsorgliggetungtpåmenneskene,påosssomerelsketavGud?

Hørgledensfløyterklinge,lytttilfiolinenessitrendestrenger,

ladegovergyteavorgelstemmeneskaskaderavtoner-ogladittskjelvendehjertesglede

stigeoppforHerrenstrone!

Se!Himmelensskyerdriverforvinden,solstrålebuntenesvingeroverlandskapet...

Blirdetregn?Erdetdråpermottaket?Hør:erdetflommen?

Solstrimeroverlange,mykebølger,sakterullendemotstrendenesskygge.

Naturenvåkner.Erdetmorgenallerede?Fårviennydag?

***

Minvenn:Hørtedufuglenesbudskap,

deressaktevingeslagmotmorgenlyset?

Jegkjenneratminsjelsomenblomstfoldersegsakteutmotdinglede,Gud,åpnersinsmertemotdinvelsignelse...

Vistårheriorgeltonenesbølgendeåkrerogstrekkervåreblad,vårehenderoghjerter

-enetterenogifellesskap-oppmotlivetskilde,ogventer...

Dukommernedtiloss,Gud,veldigogsterkidineuforligneligefarger,lysendemothimmelen.

Erdettordenvihører-langtborte?Erhavetstille,ellerbruserdetfortsatt?

Ervihjemmesnart?

***

202

Minvenn:Jegserhjemlandet,

hørerdegladetoneridenstoregleden,deflettersegsammensomsølvspindelvev

istadignyeharmonier-somslyngplanteroppmottronen;

desaligeslovsangogdans...

JegvilduskalkjenneLivet,Gledensheftigepulsslag,atterogatter...

Himmelenidineårer!

***

“Hanledermegtilhvilensvann...”Serdu,hørerdubekkenegjennomslettene?

Herstårdestore,skyggefulletrær.Solenbrennerikkemer.

Ingenstormernårosslenger.

Han-Kristus-erher.Vikanslokkevårtørst.

Vikanpusteut.Vierframme!

SoliDeogloria!

***

1 0 0 0 Å R(Til kjerkejubileet i Lenvik pinsen år 2000)

Klokkenekallar!Eghøyrerlydenavmalmtungeslag

isologregn,iklårverogskodde,

istilleogstorm-utoverlandetvegennord-

Detsyngogljomar!Fråbyarogbygderiinnlandogdalar,

fråfjordarogøyarderhavetbryt,klingalleklokkene

fråtusentårn.

203

Store,malmtungeklokker,spede,spinkleogsmå;

kvasse,mjuke,klåre,dunkle...

Alleskalatonarskjelvoverfjellogfjord,førermegutoverhavet

liketilframandestrender,tilfjerne,farnetiderattende,tusenår-

***

Eghøyreromenavframandefortidsklokker,

somklingogkallartilhøgtid,menneske,småogstore,einstadpåeiøyihavet

langtborte.

Egserdeimangehelgekleddefolksamlesegpåvollen,

stigeinnunderklokkeklangen,inntilfredogsigning.

Eghøyrermunkekoretsyngje,ogprestenmessederinneikyrkja-

simonotonebøn.

Fullavkvileerdagen,ogmild,

nyssstigennedfråGud.Fagererskogenogslettelandet

ogstrendeneoghavetsålangtaugarekk-.

Men-kvaerdetegser?Derhavoghimmelmøtest

ieimestusynlegrandskimtaregbrått

konturaravseglogskip,fleireetterkvarandre.

Hitoverkjemdei,hitover,nærmarsegstrandaderkyrkjebåtaneligg.

20�

Fremststigdeigyltedrakehovudkneisande,stolte,

attoversidenesitskjoldiskjoldogskjeggetemenn

medbrynjeoghjelmogspydogsverd.

Deistrandarogstigilandmedskrikoghøgerop;

villmennmedvåpenihandstormarmotkyrkja,

dertonenennositattavsistesalmen-rivoppdørene,

brytseginnmedvaldifredensheilagehus!

Detgripmegeinuseielegangst:“HerreGud,stansdei,

stengvegenfordei,Gud!”Ogegkjenneriavmakt

atmineropfellsomaske

formineføter..

Egliggdersanselaus,egveitkvasomhender:

noskjendardeiHerrenshus,nospillestdetliv,noflytdetblod!

“Kom,duallmektigeGud,knusmegtilstøv,ja,knusmeg

såegkansleppeåhøyreskrikaogsjådetsomskjer!

Latstormendinkommeogtadessebarbarane,

gjeredeitilinkjessådeialdrimeirfinst!”

Egventarpåstormen,meningentinghender,

utaneitsakte,saktevindpustsomsusarilauvet,kviskrarigraset.

20�

Såstilnardetav.Egnærmarmegkyrkja

medhåpetbrennandeimeg:“Latdetveregåttnådig,

såingenersåra,såhererfred!”

Mengrufulltersynetsommøtermeg:menneskekroppariblod,

redde,jamrande,livlause...

Men-frammeikoretstår“djerve”menn

medblodpåhendene,medsenktevåpen,

stårdertagale,utanord,seropppåeitbilete

aveinunderlegmann,opphengdpåeitkrosstre,

lidande,døyande...

***

Dagarergått.Attereingong

høyreregklokkene,songenfråmessandemunkar,

prestensimonotonebøn.Derinneseregnodetegaldritrudde:Frammevedaltaret

liggdeibrynjekleddemennpåknefordenunderlegemannen,

dendøyandemannenpåkrosstreet.

Egmerkardenmildesusenilauvoggras,

eitsvalandedragovermittfeberheiteandlet:

“Gud,HerreGud,erduher,erdetdusomgårforbi?”

20�

Deiseglarpånyoverhavetogstrandarpåheimlegestrender,ogmellomaltdetdeiberiland

erdettostykketredeileggsomeinkross

ogplantariNoregsijord.

Såsamlastdeialle,kvinnerogbornogtrælaroggamlemenn

ikringdennepålenmedarmar,fårhøyrefråheimvendekjemper

sogaomKvite-Krist.Tilsiststårdeitagale,alle,somlyderdeiettersteg..

Ogeghøyrersusingilauvetogkviskringigraset:

«Egveitduerher,Herre,gårherikringimittland..»

***

Detreistesegkyrkjerivestogaust,

isydognordilandet.Ogklokkenekimteogkallatilsamling

menneskeborn,tilhelgoghøgtid.

Isorgsomigledestodkyrkjadermedslektenesteigogsokk.

Tideneskiftamedhungerogbrødtid,

medpestogmedvokster.Blindvegervarher,

ogmørkedjupdermangekombort,stridarvonde

medpinslerogsværesår.

20�

Menetterdeistupmørkenetterkomalltideinmorgon

dålysetatterskeinogblenkteidoggogtårer.

Ogmangteithutrandeuverdigmenneskehjarte

fekknytedensælevarmenfråKristus,LivsensLys.

***

Høyrerduklokkene,søsterogbror?Høyrerduordet,Ordet

somkomtilossoverhavetmedskipsomvillmennsiglde?Gudhaddeeinannantanke

ennvikingeplyndringogblod...Hansallmaktvende

inådedetvondetilsigningfordegogmeg.

Latossgåetterklokkeklangen!Latosslydeutanord

etterAndensomtalarmildtsomsuseninysprungebjørkelauv,

somkviskringigraset,somluftningilettegardiner,somlivsensregnoveråkrane:

«Ja,kom,HerreJesusKristus,komogblihososs!

Gådufråmennesketilmenneske,fråmunntilmunn,fråhjartetilhjarte!Blihososs,Meister,

bliheroggåaldrifråoss,blihososs

atterdeikommandetusenår!»

***

20�

20�

I N N L E D N I N G

P etter Dass(1647-1707)bleenmektig

kulturimpulsinorskkulturliv. Musikkhistorikeren AsbjørnHernes sier det så sterkt som at ”Alstad-haug-prestensheimvart frå 1700detvik-tigaste folkelegemusikksentrum i landet”(Hernes1952s.100-101).SangenetilPetterDassblepopulæreoverhelelandet.Folke-musikkforskerenogsamlerenCatharinusElling mener at ”Næst Brorson er PetterDassdenDigter, som stærkesthar tiltaltden religiøse Følelse og som har foranle-diget den største musikalske Produktion”(Elling 1927 s. 27). Elling lister opp enoversiktover237innsamletemelodierfrahelelandet.Ogetterdentiderdetsamletinnmangeflere.

Men sangene til Petter Dass fikk litenplass ideoffisiellesalmebøkene.Denfør-ste salmeboka hvor han kunne ha værtrepresentert,varKingossalmbogfra1699.MenKingoharneppekjenttilnordlands-prestensdiktning.PetterDasstilhøreror-todoksien. Salmebøkene til Pontoppidan(1740),Guldberg(1778)ogdenEvangelisk

Kristelig Salmebog(1798) bygger på an-dretrosoppfatningerenndenPetterDassrepresenterte. FørstLandstadtokmed7

salmeravdikterprestenisiKirkesalmebogfra 1869.Men tekstenehansble tilpassetkirkelig bruk både ved gjendiktning ogforkortingavsangene.Detersagtomden-nebehandlinga av tekstenehans atmanhartrukketsjøstøvleneavhanogtatthanutavnordlandsbåten(Blom-Svendsen, si-tertfraHansen1986s.151).

Langt fra alle sangene som Petter Dassskreiv er blitt bevart i folketradisjonen iNorge,ogendafærreerdokumentert fraNord-Norge. Noe av grunnen er antake-lig at man kom seinere i gang med do-kumentasjon av tradisjonsmusikk nord ilandet enn sørpå. Men antakelig har endelavsangenehansaldrislåttsågodtanhos folk. Til gjengjeld har mange av deandresangenehansblittmektigpopulæreogerblittsungetoverhelelandet.Jegskalidenneartikkelentaformegtreavdissesangenesomerkjentfrafolketradisjonenogsenærmerepådem.

PETTER DASS OG NORSKE

FOLKEMELODIEREt gløtt inn i en rik tradisjon

av Ola Graff

2�0

Sunget av Alf Gamslett, Ullsfjord. Opptak v/ Arnt Bakke 1953. Tromsø Museum samlinger.

H E R R E G U D, D I T T DY R E N AV N O G Æ R E

D enmestpopulæreavallesangenehos Petter Dass har trolig værtsalmen ”Herre Gud! Dit dyre

NavnogÆre”.HandiktetensangtilhverlinjeiFaderVår,9sangermedtilsammen202vers.Disseblesammenmedblantan-neténsangtilhvertavde10bud,utgittundernavnetKatekismesangene.Tildenandre linja i Fader Vår, ”Helliget vordedittnavn”,diktethansangen”HerreGud,dittdyrenavnogære”,ensangpå16vers.DenbleførsttattmediLandstadsrevider-tesalmeboki1924.Hervardenforkortettiltrevers.De8førsteverseneavsangensespåside211.

heltutelukkemulighetenavatkildenforUllsfjordtonenbareerkoralboka.Pådenannensideerdetteenfolketonesomharværtkjent ifleredelerav landet.Cathari-nusEllingharbl.a.opptegnetenvariantfraØrstapåSunnmøre(Sandvik1960nr.37c).DeterderformestsannsynligatUlls-fjord-tonenharlevdpåfolkemunneiUlls-fjordilangtidførkoralbokakomut.

IvarRogerHansenharienhovedoppgavefra 1986 registrert 49 melodivarianter avdennesangenoverhele landet.FraNord-Norgeharvi11nedtegnelser,toavdemerfra Troms, resten fra Nordland. ”HerreGud”brukes idagforuteniNorge,ogsåi Danmark, Færøyene, Island og Sverige.Enavdemangevariantenesespåside210.

Mankjennerigjenmelodiensomenvari-antavkoralmelodienforDennorskekirke(Norskkoralboknr.268).Tonensombru-kes ikoralbokaerennorsk folketone fraRomedal(Hedemark),visstnoknedtegnetav L.M. Lindeman. I Koralbok for dennorskekirke somkom i 1926ble folketo-nertattibruksomoffisiellekoralmelodier.Detskyldtesførstogfremstdenstorefol-

kemusikksamleren Ole M. Sandvik somvar sekretær i koralbokkomiteen. Rome-dals-tonen ble da tatt med i koralboka.DeterdennetonensombrukesiSverige,IslandogdelsDanmark.

Romedals-tonenharaltsåværtbruktihelelandetfra1926.OpptaketfraUllsfjordergjortnesten30årseinere.Vikanaltsåikke

2��

O R I G I N A LT E K S T E N (1) L A N D S TA D S R E V I D E R T E SA L M E B O K

1)HerreGud!DitdyreNavnogÆre 1)HerreGud,dittdyrenavnogæreOverVerdenhøytiSavn(2)maavære, Oververdenhøitiaktskalvære,OgalleSiæle,ogalleTræle Ogallesjele,Detrettetræle,OghverGeselledeskalfortælle Altsomharmæle,DeskalfortelleDinÆre. dinære.

2)Detersmuktogkaasteligtathøre,AtmandGUDsin’LæbersPligtmonn’giøre;Dedyb’Afgrunder,degrønneLunderSkalHErrensVunderhverTidogStunderUdføre.

3)OmsigFolkanstillevilsaaslemme,GUdsNavnsletattiestillogglemme,SaaskaldogSteneogtørreBeneEyværeseenehandsNavndetreeneAtfremme.

4)JaførGUDsinÆreskalforlise,FørskalHavoggrommenHvalhamprise,SamtogTanteyen(3)somløberLeyen,SteenbidogSeyenogTorskogSkreienOgNiise

5)GUDerGUD,omalleLandlaaøde, 2)GuderGud,omallelandlåøde,GUDerGUD,omalleMandvardøde, GuderGud,omallemannvardøde.OmFolkforsvimler,iHErrensHimler Omslektersvimler–BlandtstjernestimlerUtalligVrimler,somslaerpaaCimler IhøiehimlerUtalligvrimlerGudsgrøde.HinSøde.

6)SkulleHErrensfattisBram(4)ogSvenne?See,titusindstaarforhamogtienne,Jatusindgangetitusindmange,HvissmukkeSangemedKlangkandprangeDerhenne.

7)ThiforGUDskalalleKnæsigbøye,DesombooriHimlenehin’høye,OgdepaaJordeniSørogNorden,SamtDievlersOrden,somdømtervordenTilMøye.

8)HøyenHaldogdybenDalskalvige, 3)Høiehallogdypedalskalvike,JordogHimmelfaldeskaltillige, Jordoghimmelfalleskaltillike,HverBiergogTindeskalsletforsvinde, Hvertfjell,hvertindeSkalbråttforsvinne,MenHErrensMindetiltusindSinde Menopskalrinne,SomsolenskinneSkalstige. Gudsrike!

2�2

Skrevet ned fra Mo av Ole Tobias Olsen 1865. Tromsø museums samlinger. Originalen UB, Oslo

Skrevet ned i Borge i Lofoten av Hagbart Elstad etter Toralv Evjen (f.1882). Tromsø Museums samlinger.

Deneldsteversjonen fraNord-Norgebleskrevetned fraMo iRana i 1865avOleTobiasOlsensomseinerebleprestiHatt-fjelldalogsomblekjentsom”Nordlands-banensfar”.Deterentoneganskeforskjel-ligfratonenover,selvometparfraserkanværebeslektet.Deterentoneimoll.

Enmektigmollmelodi,beslektetmedme-lodienover,erskrevetnediLofoten.

EnganskeliktonefinnesogsåskrevetnedfraGudbrandsdalen,bådeienversjonvedCatharinus Elling og ved O.M. Sandvik

(seSandvik1960nr.37d-e).Melodiersomerbeslektetmedmolltonen,finnesfraflerestederilandet.Såvistårtydeligvisoverforengammelfolketone.Itilleggtilmelodi-ene over, finnes det noen steder i landetandremelodiersomogsåharværtbrukt.

P etterDasssjøloppgiratsangenskal”siungis under sin egen Melodie”.Vanligvis oppgir han hvilken me-

lodisomskalbenyttestildeuliketekstene.Menialt20avsangenehansharbareeislik henvisning. Pussig nok er det bareblant Katekismesangene at denne henvis-

2�3

ninga brukes. Og Petter Dass gir helleraldrinoenærmereholdepunktforhvahantenkerpå,foreksempeliformavennote.

Det har vært diskutert hva uttrykket ”si-ungis under sin egen Melodie” egentligkanbety.CatharinusEllingmeneratPet-terDassharbenyttetenfolkemelodisomharlevdimuntligtradisjon:”Herharalt-saaDassdigtetoverenFolketone”(Elling1909 s.97). Asbjørn Hernes representererdetmotsattestandpunktet:”OmvislårpåatPetterDass sjølvhar laga tonane somliggbakordlaget”SjungesundersinegenMelodie”, har vi søktdennæraste forklå-ringpåuttrykket”(Hernes1952s.102).IvarRogerHansensomharstudertmelodibru-kenhosPetterDass,meneratPetterDassbruker dette uttrykket når han ønsker åbrukemelodiersomikkeerknyttettilenannentittelellertekst(Hansen1986s.126).Enmulighetville selvsagtværeatdesan-genehanhaddeitankene,varsålitekjentatdetikkevarnoenvitsiånevnenoentit-tel.MenIvarRogerHansenharlitentropå den muligheten. Hansen konkludererderformedatmelodienemåværelagdavPetterDasssjølellerandreihansnærhet,elleratdetkandreiesegominstrumentalemelodierutennoentittel(Hansen1986s.127).DeteraltsåmuligatPetterDassitil-legg til å skrive tekster også komponerteen rekke melodier som har blitt spredtgjennommuntligoverføringstadigvidereutoverlandet.

JonHaarberghardiskutertspørsmåletienartikkel:”SiungisundersinegenMelodie”(Haarberg 1997). Den nærmeste tolknin-genavuttrykketeratPetterDasssjølharlagdmelodiene.Dettekallerhan”Truba-durteorien”.Menhanpåpekerogsåatdetå utgi sanger uten henvisning til noen

melodi, ikkeernoengodide.Katekisme-sangenebleutgittførstetterdikterensdød.Denførsteutgavenkomi1715.Hererdetsomnevnt20melodiersomhardennespe-siellehenvisninga.Deterkjentenannenutgavefra1721.Idenneharénavdisse20sangene fått en definert melodiangivelse.Detkandervedseutsomommelodihen-visningdelvisberorpåutgiveren.

Haarbergrefererervideretilethandskriftfra1705(somikkefraPetterDasssihand)hvor19avde20nevntekatekismesangeneermed,oghvoralle19harkonkretemelo-dihengivelser.Medettunntakdreierdettesegomverdsligesanger.Haarbergmenerat det er sannsynlig at forleggeren i 1715har byttet ut disse melodihenvisningenemedformuleringa”siungisundersinegenMelodie”.Hanmeneratgrunnenkanværeatforleggernevilleunngååbrukeformyeverdsligemelodiertilreligiøsesanger.SelvomvistrengttattikkevethvaPetterDasssjøltenkte,erdetaltsågodegrunnertilåantaatallemelodienesomerangittsom

”egenMelodie”,erverdsligesangersomvarkjentisamtida.

”HerreGudditt dyrenavnogære”har imanuskriptetfra1705melodihenvisninga

”Villeybondenlaatevell”(Haarberg1997).Dennemelodihenvisningafinnerviingenandre steder hos Petter Dass. Melodienfinneshellerikkeomtalt istandardverket

”Det16.og17.århundresverdsligedanskevisesang”(Schiørring1950).Såvidtjegvet,finnesdetingensamtidigdokumentasjonav denne melodien. Vi kan derved ikkeviteomdeterdurmelodienellermollme-lodien som Petter Dass hadde i tankene,eller om det faktisk kan ha vært en heltannenmelodi, selvomdet synesmindresannsynlig.

2��

Nedtegnet av Hagbart Elstad fra Borge i Lofoten. Tromsø Museums samlinger

O M J E F TA S LØ F T E

S angen ”Om Jephtæh Løfte” er frasamlinga Bibelsk Visebog som bletryktførstegangi1711,fireåretter

dikterens død. Dette ble en av de mestefolkeligpopulære sangene tilPetterDassogharværtsungetoverstoredeleravlan-det. Fra Nord-Norge finnes det 11 ulikeopptakellernedtegnelser,og frahele lan-detover50.DenerdessutenkjentbådefraSverige,DanmarkogFærøyene.

Engrunntilatsangenblesåpopulær,varsikkert den dramatiske fortellinga meddenurettferdigeskjebnentilJeftasdatter.IDommernesbokiDetgamletestamen-tet(vers30-40)finneshistoriaomJeftafraGileadsomblevalgttilførerforkrigmotammonittene.

Og Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Der-som du gir Ammons barn i min hånd, da skal den som går ut av døren til mitt hus og møter meg, når jeg kommer uskadd tilbake

fra Ammons barn, da skal den høre Herren til; jeg skal ofre ham til brennoffer.Så dro Jefta frem mot Ammons barn og stred mot dem, og Herren ga dem i hans hånd; han slo dem og tok fra dem landet fra Aroer til bortimot Minnit, tyve byer, og like til Abel-Keramin; det ble et svært mannefall, og Ammons barn ble ydmyket under Israels barn.Da Jefta kom hjem til sitt hus i Mispa, da gikk hans datter ut i mot ham med trommer og dans; hun var hans eneste barn, foruten henne hadde han verken sønn eller datter.Med det samme han fikk se henne, sønderrev han sine klær og sa: Akk, min datter, hvilken sorg du volder meg, hvilken ulykke du fører over meg! Jeg har gjort et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.Da sa hun til ham: Min far! Har du gjort et løfte til Herren, så gjør med meg som du har lovt, siden Herren lot deg få hevn over dine fiender, Ammons barn!Så sa hun til sin far: Bare én ting vil jeg be deg om: La meg være fri to måneder, så jeg kan gå ned på fjellene og gråte over min jom-

2��

frustand sammen med mine venninner.Og han sa: Gjør så! Så lot han henne være fri to måneder; og hun gikk av sted sammen med sine venninner og gråt over sin jomfru-stand på fjellene.Og da to måneder var omme, kom hun tilba-ke til sin far, og han gjorde med henne etter det løftet han hadde gjort; og hun hadde ikke visst av mann. Så ble det en skikk i Israel:År for år går Israels døtre av sted for å prise Jeftas, gileadittens datter fire dager om året.

P etter Dass oppgir at sangen skalsyngesmedmelodien”Hvorelske-ligsiunisdinBoligesSted”.Denne

teksten ble skrevet av Fr. Brandt i 1674.Sangen hos Brandt har ingen egen me-lodihenvisning. Det er heller ikke kjentnoentryktmeloditildenneteksten.VivetaltsåikkehvaslagsmelodiPetterDasshartenkt på. Han bruker den samme melo-dihenvisninga også til en tekst i Katekis-mesangene,nemligsangen”DetbørsigenBiscop”.Detkunnetydepåathananser

O M J E F TA S LØ F T ETekst: Petter Dass

1)DethendetsigJeptahdenGileadsMand 7)HandrevsineKlæderisønderafharmEnHelt,ickevanttilatsove, OgsangenbedrøveligTone,HandenganguddrogafsitFæderneLand, TogDatterenudisinFaderligArmEnKampimodAmmonatvove. Ograabte,minKrantzogminKrone,DenTidHandgickdu MinDatterogMøeDagiordehandGUD Ach!SkaldunudøeEtLøfte,someyvaratlove. Ach!atjegdigmaatteforskaane.

2)HandsigertilHerren:Saafremtatjegfaar 9)HunsvaredeFaderenstraxenpaastand,EnSeyerafAmmonathente BortkastedafHaandendenTrommeHvaførstafmitHuusgiennemDørenudgaar, HvaLøfte,minFader,ergaaetafdinMundDetgivesskalHerrentilRente, DetbørduforHerrenfuldkomme,Ihvaddetoger, JegvilmedfritmodHvadNavndetendbær, MitJomfrueBlod,DethardutilOfferatvente. ForæreminFrelserdenfromme.

5)DerJephtahtilbagefraSlagetkomhiem, 14)HunvaraldriggivetinogenMandsVold,HansDaatterigyldendeSmycke, Detfinderjegformigbeskrevet,GickudmedenDantzdenuskyldigeLem, MenblevhunhengivettilDødeniSoldAtønskesinFadertilLycke, Fordethunharaldrigbedrevet,DerJephtahnusaae DavardetU-retSinDaatterderstaae, Langtbedrevardet,BegyntehamHiertetattrycke. AtLøftetisøndervarrevet.

2��

Nedskrevet av Cath. Elling etter lærer Krutnes, Vefsn i 1917. Tromsø Museums samlinger. Originalen i UB, Oslo

densomenganskevelkjentmelodi.Detteerpussig,forPetterDassharskrevet”Jef-tasløfte”antakeligengangpå1680-tallet.DetbetyratBrandthaddeskrevet”Hvorelskeligsiunis”bareblenoenfåårførPet-terDassbrukerden somhenvisning.Enmulig forståelseavdetteerat tonensom

ble brukt, var en gammel folketone somvarvelkjentisamtida.

Selv om vi ikke kjenner noen tone frasamtida,er”Jeftaløfte”kjentfrafolketra-disjonennestenoverhele landet.Tonenesomerbevart,ersomiallfolketradisjon,

Nedskrevet av Erling Nordli fra Elsfjord ca 1942. Tromsø Museums samlinger. Originalen i privat eie.

2��

mangfoldige.DetfinnesfordetførsteendurmelodisomerkjentfraRana,Lofotenog Ofoten i litt ulike utforminger. DensammetonenerogsåkjentfranedtegnelseriSør-Norge(bl.a.iValdresogRauland):

D etteharavnoenværtkaltNorgesførste bibelkritikk fordi PetterDasshersieratløftettilHerren

verkenburdeværtgittellerholdt(sebl.a.Heggelund&Apenes1980s.34).

Samtidighardetlevdenannenmelodipåfolkemunne,enmollmelodiiulikeversjo-ner.DenerkjentfraVefsn,Elsfjord,Kor-gen,RanaogMoilittulikeversjoner,menogsåfranedtegnelseriSør-Norge(bl.a.fraRomsdal,VerdalogSogn).Ogsådetteharaltsåværtenkjentogutbredtfolketone:

Det var lærer Petter Solvang som sangdennesangen.Hanhaddelærtdenavbe-stemorasisomvarfødti1855.Melodienerganskeforskjelligframelodienover.Denførsteeridur,denandreimoll.Denfør-steeriliketakt,denandreitretakthvormelodien bruker mye mer jamne toner istedet for rytmen lang-kort-kort. Helemelodiføringa er også forskjellig, hvordenførsteharetomfangfragrunntonetiloktav,mensdenandreharetomfangfraunderkvinttilkvint.

Catharinus Elling var to ganger i Nord-Norgepåinnsamlingstur.Førstegangvari1917,andregangi1919,beggegangenebareiNordland.Pådenførsteturensinskreivhannedenvariantavdennemollmelodi-en.Melodienkanvedførsteøyekastsynesåværeganskeforskjellig.Menbakallefor-siringstoneneerdetdensammemelodien:

Derden førstemollmelodienbrukerhøgledetone, bruker denne både høg og lav.Det er i et tilfelle som dette slett ikke

umulig at det i virkeligheta kan ha blittsungethalvhøgledetone,detsomogsåerkalt”kvarttone”.Dehalvhøgeintervalleneharværtmyebruktieldrenorskfolkemu-sikk. Men de forsvant i stor grad blantannetsomresultatavskoleundervisningasomprøvdeålæreungeneåsyngetempe-rert, og ved innføring av orgel i kirkene.Påbegynnelsenav1900-talletvardetførtdiskusjoneromhalvhøgeintervallervarenrealitet,elleromfolkbaresangsurt.Cat-harinusElling var avdem sommente athalvhøgeintervallerikkefantessomegneintervalltrinn.Ivåredagererdetallmennenighetomateldretonalitethaddeskalaermedslike trinn.Detbetyrathvisdennemelodien var sunget med for eksempelhalvhøg septim, ville Chatarinus Ellingikkehanotertdet.Hanvillehavalgten-tenhøgellerlavledetone.Manmåderforværeforsiktigmedågodtaetsliktnotema-terialeukritisk.

I det bevarte materialet fra Nord-Norgefinnes det da to slags melodier som harvært brukt til Jeftasangen, durmelodienog mollmelodien. Alle variantene somfinnes, tilhører den ene eller den andrekategorien.

Somnevntfinnesdetingenkjentmelodiav”Hvorelskeligsiunis”frasamtida.Mendet finnes en norsk folketonenedtegnelseav sangengjort avOlaRyssdal fraNord-fjord.Melodienerenvariantavdurmelo-dien.PrestenOleTobiasOlsensomsamletfolketonerfraRana-områdetpå1800-tallet,har”Hvorelskeligsiunis”sommelodihen-visning,ogdaerdettogangersnakkomvariantavdensammedurmelodien.Dur-melodien finnes også trykt i Nyerup ogRahbek: Udvalgte danske Viser fra Mid-delalderenfra1812-14.Detvilderforværeeimulig gjetting at det var durmelodienPetterDasshaddeitankene.O.M.Sand-

2��

vik mener det når han gjengir durmelo-dienogskriver:”Erdetmuligidagåfinnesporavdikterensoriginalmelodier?Jo,detsynesvirkeligåvære så.”Dethendte segJephta”erettavbevisene”(Sandvik1960s.13).Men andre argumenter peker i motsattretning.DensammeOleTobiasOlsenhareitredjehenvisningtil”Hvorelskeligsiu-nis”,ogdaerdetmollmelodiensomangis.Mollmelodien virker også mer alderdom-meligenndurmelodienioppbyggingaogtonalitet.Servipånedtegnelserfraandredeler av landet,finner vi somnevnt vari-anter både av durmelodien og mollmelo-dien.Durmelodiensynesmerlikoverhelelandetutensåstorevariasjoner.Vifinnerstørre avvik og fjernere slektninger nårdet gjelder mollmelodien. Det kan ogsåværeet indisiumpåatmollmelodienharenhøgerealderenndurmelodien.Person-ligviljegderforhellergjettepåatdetvarmollmelodien som Petter Dass hadde itankene.

Tonen til ”Om Jeftas løfte/Hvor elske-lig”harogsåværtbruktavandre.Dikter-prestenMarcusVolqvarts (f. 1678)diktetfor eksempel sangene ”Med Trængsel vibøriGudsRigeatgaa”og”DaJakobsigReisentilPadanpaatog”tildennetonen.EliasBlixdiktetsalmen”NokomaGudsenglar”medJefta-tonensommelodi.Folkrundtomilandetharnaturlignokbenyt-tetbådedurmelodienogmollmelodienaltettersomhvadevarfortroligmed.

ILandstadsrevidertekirkesalmebok(1924)ble ”No koma Guds englar” tatt med. IKoralbok fordennorskekirke (1926)bledetbruktenfolketonefraVest-Agder,envariantavdurmelodien,somdenoffisiellemelodientildennesalmen.DennetonenerseinereogsåtattmediNorskKoralbokfra1985.

SA N G E N O M D E T F E MT E B U D

P etterDassskreivsomnevntensangtilhvertavdetibudene.Dissehø-rer med i sangsamlinga Katekis-

mesangene.Tildetfemtebudet”Duskalikke slå ihjel!”diktethan sangen”Fangan,vivilmedHerrensnåde”hvorhani28versutdyperhvameningameddettebudetkanvære.Hanmener atdet er treulikemåterå”slåihjel”,manskalikkeslåihjelmedhånden(beskrivesi11vers),menhel-lerikkemedord(5vers)ellerihjertetsitt(11vers)

Fra Nord-Norge er det gjort fem nedteg-nelseravdennesangen.IfølgeIvarRogerHansenerdetgjort6nedtegnelserfrare-stenavlandet.Detteeretindisiumpåatsangenikkeharnåddsammepopularitetsomdetoandresangene.Idetnordnorskematerialetviserdet segatdeter toulikemelodiersomharværtbrukt.Deneneme-lodienkjennervibarefraénenkeltkildefraElsfjord.Fradensammepersonenharvi både en notenedtegnelse gjort i perio-den1942-45ogetlydopptakfra1955.

Denandremelodiensomharværtbrukt,finnes i flere varianter. En av varianteneble skrevet ned av Catharinus Elling pådenførsteturenhanstilNord-Norge.

HosPetterDasserdetoppgittat sangenomdetfemtebud”SiungisundersinegenMelodie”. I det nevnte handskriftet fra1705oppgisderimotmelodien”Bedrøfve-ligEratbeklage”(Haarberg1977).DetteerenmelodisomikkefinnesnoenandrestederhosPetterDasssommelodihenvis-ning.MelodienfinneshellerikkeomtaltidetnevnteverketDet16.og17.århundresverdsligedanskevisesang(Schiørring1950).Jegkjennerikketilnoenskriftligsamtidigkildesomdokumentererdennemelodien.

2��

vers 17 somsittnyevers 1.Daerdethel-lerikkesårartattonensomblebrukt,erenvariantavdenvanligetonentil5.bud-sangen.Ieldrekoralbøkerfinnesdetflerekomponerte toner til ” Gjør Godt moddem”,bådeavLindemanogavHoff.Idet-tetilfelletharnoknærhetatildenoriginale

Nedskrevet av Erling Nordli. Sunget av Martin Hundvik, Elsfjord. Tromsø Museums samlinger

1)Fangan,vivilmedHerrensNaade 13)BelangendedetDrabmedMunden,DetFemteBudbetragtevel, Detøverdu,osyndigMand!HvorledesogpaahvadslagsMaade NaarduestartetsaasomHunden,EnMandsinBroderslaerihiel? Atgiøemodhvisdigmødekand,NaarmandskaltaleretafGrunden, JegmeenerenvanartigLæbe,DaskeeretMordpaatreManeer, Kiv,KlammerogskendsagtigOrd,EndeelmedHaand,endeelmedMunden DudermedkanddinNæstedræbe,EndeelogudiHiertetskeer. DeterforGUdetskendigtMord.

2)Belangende(5)detMordmedHaanden, 18)DettredieMord,somkandbedrivis,Da,VeedigMand!oVee!ovee! Deter,naarVerdengivesRom,Veedig,somslaerihielenanden! DeterdenSynd,somopskalskrivis,VeedigdustyggeMordere! OgsættisindforHERrensDom;KandstdudinVredesTørsteyslykke DenstigerdigeyopafMaven,Medandet,endu-skyldigtBlod? DengrooreyudenpaadinHud,HvemhidserdigtilsaadantStykke? MendenerindiHiertetgraven,DetgiørdenMand,dereyergod. OgudafHiertetgaardenud.

I 1984noterteO.M.Sandvik salmetonen”GjørGodtmoddem” fraRana.DetvarensalmefraLandstadsKirkesalmebog(nr.218).Teksten er egentlig et vers avPetterDasssinteksttil”Sangenomdet5.bud”.Landstadhar satt sammenhalvpartenavdetopprinneligevers16oghalvpartenav

220

PetterDass-tekstengjortatfolketonenharslåttigjennomifolkeligbruk.Salmenbletatt ut igjen i Landstads reviderte salme-bok.TonenfraRanagårifrygisktoneart,noesomerforholdsvisuvanlig.

Detvisersegatdensammemelodienharfått stor gjennomslagskraft i andre sam-menhenger. Birthe Olsdatter fra Malan-genble henrettet i 1741 fordi hunhaddeslått i hjelmannen sin etter et ulykkelig

Nedskrevet av Cath. Elling etter Jakob Rabliåsen, Korgen, 1917. Tromsø Museums samlinger. Originalen i UB, Oslo

Nedskrevet av O.M. Sandvik fra Rana. Tromsø Museums samlinger. Originalen i UB, Oslo

22�

sin.SangenharværtsungetiMalangenitohundreogfemtiår.Deterdensammetonen fra det femte bud som ble brukt.

Sunget av Olav Lorentzen, Målsnes. Opptak Hans Haug 1990. Tromsø Museums samlinger.

ekteskap(seGraff2005s.45ff).Menshunsattfengslet,skreivhunifølgefolketradi-sjoneneiviseomdenulykkeligeskjebnen

Sunget av Robert Husbyn, Stjørdal. Fra Dillan: Folkemusikk i Trøndelag.

222

DeterenfristendespekulasjonåtenkesegatBirthevalgtedennemelodiennettoppfordidenhaddesammenhengmedbudet

”Duskal ikkeslå ihjel”.Vikjennermelo-dienfradetenesteopptaketsomfinnesavsangen:

Vimøtermelodienogsåpå1800-tallet.Visa”Jeg syndefulle vil nedfalle” ble kalt for”Fenstad-visa” fordidenvardiktaav JensFenstad fra Stadsbygd ved Trondheims-fjorden. Han hadde prøvd seg som falsk-mynter,noe somvar ansett somengrov

Sunget av Alfred Olaisen, Helgøy. Opptak Ola Graff 1978. Tromsø Museums samlinger.

1)FraVuggenindtilGravensBolig,erSjæbnensVeietidtulig;DenenesVeihenrinderrolig,DenAndensgaarsaasørgelig,MensNoglesVilkaarsynesblide,JasomhansVeivarblomsterstrød,MaaAndrehaardtogbittertstride,MedKampogFarerforsitBrød.

2)JaLivetsVeieeremange,ogVeiensFarerligesaaEnsent,ensnartdetMaalerlangeEnhverhernedeharatgaa,MenhvadduendoghermaaprøveAfdetteLivsGjenvordighed,DudigiTroogTaalmodøve,GudlederdigtilSalighed.

4)SeksSkibeudfraTromsøstyret,PaaIshavsfartmedgunstigBør;DetMandskabdissehavdehyret,DenFartdeFlest’harprøvetfør.MendenneReiseblevdensidsteforMange,-dersaabratomkom.DenSkjæbnedissemaattefriste,erynkeligattaleom.

33)OgslutteligenviljegsigeUlykkesbrødredaFarvel,GudFaderiditFrydensRigeINaadetagederesSjel,FraderesMøie,deresJammer,OJesu,hentdudemtildig,HentalletilditBrudekammer,TilEvigFrydevendelig.

223

forbrytelse og somdet var dødsstraff for.HanblehenrettetiBergeni1825.Visaharværtsungetoverhelelandetogharværtsågodtkjentatdenofteharværtbruktsommelodihenvisningforandresanger.Melo-diensomharværtvanligåbruke,erdensammePetterDass-melodien:

VimøtermelodienigjeniforbindelsemedeiavdeversteulykkenesomharværtpåIs-havetvinteren1872/73.Seksnorskefartøysom dreiv fangst på nordkysten av Spits-bergenblei innefrosset. 17mannovervin-tretietlitefangsthushvorallefikkskjør-buk.Skipperenpåeiavskuteneogkokkenhans overvintra et annet sted under enhvelvetbåtogfikkogsåskjørbuk.DetblegjortflereforsøkfraNorgepååbergedem,mendahavetendeligbleisfrittslikatdetblemuligånåfram,varalledøde.

Hendelsen gjorde et voldsomt inntrykk,og det ble diktet to sanger om ulykka.Denenebleutgitt somskillingstrykkpåUrdalsforlagiTromsøi1875hvordetfor-tellesomallesomomkom,enforen.Sommelodihenvisningstår”JegSyndefuldevilnedfalde”. Tromsø Museum har to opp-takavsangen,ogdetvisersegåværedensammetonen.

IdengamlelæstadianskesangbokaAande-ligSangbok(1919),ogseinereisangbokatillyngenlæstadianerne, Vekterropet (1977),finnervisangen”Farvel,farveljegederby-der”.Overtekstenstårmelodihenvisninga

”Jegsyndefullevilnedfalle”.Noteneinyut-gavenavVekterropetviseratdetstadigerdensammemelodiensombenyttes.

Melodienvisersegaltsååværeenmelodisomervelkjentifolketradisjonenoverhelelandet.Denharværtbrukttilsangenomdetfemtebudflerestederilandet.Ogdenharværtbrukt tilenrekkeandre tekster.Vifinnerogsåatmelodienframstårivaria-

sjoner somerganske forskjellige frahver-andre.Dettekanvære et tegnpåhøgal-der.DeteraltsågodtmuligatdetteerdenmelodiensomPetterDasshaddeitankenenårhanskreivsangenomdetfemtebud.

M E LO D I E N E H O S P E T T E R DA S S

P etter Dass bruker en rekke ulikemelodihenvisninger. I Evangelie-sangene bruker han konsekvent

ulike henvisninger til hver sang. Hanbenytter derved 73 ulike melodier til 73sanger.Detseruttilatdetteeretbevisstvalg.Menellershenviserhanfleregangertilenogsammemelodiforflereuliketek-ster.Hanbrukermyemelodistoffsomerkjentitida,bl.a.fraKingossalmebokogDorotheaEngelbretsdatter.Hanbenytterogså melodier fra andre samlinger medsalmer og åndelige sanger, bl.a. Thomiss-øns Psalmebog fra 1569 (se Hansen 1986s.47ff).Toenkeltståendegangerhenviserhan til tyske titler.Ganskeofte benytterhan verdslige folkelige melodier til tek-stene sine.Disse kanhanha lært både imiljøetpåHelgelandogunderstudietidaiBergenogKøbenhavn.

ThomasKingokommentertesinegenbrukav verdslige melodier til salmetekstene.Hanserforsegatnoenvilkunnereagerepå athanbrukermelodier som”ellers afmangesiungismedforfængeligOrd”.Be-grunnelsenerat”Jeghaverdermedvildetgiort de velklingende og behagelige Me-lodiersaamegetmeerehimmelske,ocditSind…dismeereandægtigt”(Sibbernsen1931 s.12). Petter Dass på sin side nevnerikkedettesometproblemidetheletatt.Pådennetidavardet ikkeheltuvanligåbruke verdslige melodier til åndelige tek-ster.OgPetterDasshartilsynelatendeal-driføltdetsometproblem.

22�

MangeavPetterDasssineteksterfikkenenorm gjennomslagskraft og ble spredtover hele landet. O.M. Sandvik skriverrett fram at ”Petter Dass, den berømteprestpåAlstadhaug iNordland,blemerpopulær enn noen annen salmedikter”(Sandvik1960s.12).Enrekkeav sangenemedtekstogtoneharlevdheltframtilvårtid.Mangeavmelodieneergamlefolketo-nersomkanhaværtgamletonerogsåpåPetterDasssitid,melodiersomersliptogtilpasset gjennom generasjoners bruk ogsomfortsattevneråtiltaleossivåredager.

L I T T E R AT U R

Denluthersk-læstadianskeMenighet(1977):

”Vekter-ropet”. Tromsø

DenlæstadianskemenighetiHammerfest(1919):

”Aandelig Sangbok”. Hammerfest

Dillan,Helge(1982):”Folkemusikk i Trøndelag”. BandV.

Elling,Catharinus(1909):”Petter Dass og folkemelodien”. Maalogminne,Oslo.

Elling,Catharinus(1927):”Vore religiøse folketoner”. Oslo.

Gaukstad,Øystein[red](1982):”Ole Tobias Olsen - Folketonar frå Nordland”.

Graff,Ola(2005):”Av det raudaste gull - Tradisjonsmusikk i nord”.

Hansen,IvarRoger(1986):”Sangeren fra Alstahaug. Om musikalske sider ved Petter Dass sin diktning”. Hovedoppgaveimusikk,høsten1986,MusikkvitenskapeligInstituut,UnversitetetiTrondheim.

Heggelund,Kjell&SverreApenes[red.](1980):

”Petter Dass samlede verker”. Oslo.

Hernes,Asbjørn(1952):”Impus og tradisjon i norsk musikk 1500-1800”. Detnorskevidenskaps-akademiet,Oslo.

Hoff,Erik(1878):”Melodibog til samtlige authoriserede Salme-bøger”. Kristiania.

Haarberg,Jon(1997):”SiungisundersinegenMelodie”. ➛Katekismesanger,filologiogparodi.Hymnologiske Meddelelser nr.26.

Jensen,Gustav(1924):”M.B. Landstads kirkesalmebok - Revidert og forøket”.

”Koralbok for den norske kirke”. 1926

Kingo,Thomas(1736):”Den Forordnede Ny Kirke-Psalme-Bog”. København.

Landstad,M.B.(1869):”Kirkesalmebog”.

22�

Lindeman,Ludv.M.(1877):”Norske folketoner med underlagt Tekst til Petter Dass”. Kristiania.

Lindeman,Ludv.M.(1877):”Koralbog til Landstads Salmebog”. Kristiania.

”Norsk Koralbok”. (1985)

Salmelid,Tobias[red.](1997):”Lundes sang- og salmeleksikon”.

Sandvik,OleM.(1960):”Norske religiøse folketoner”. Oslo.

Schiørring,Nils(1950):”Det 16. og 17. århundres verdslige danske visesang”. København.

Sibbernsen,A.E.[red.]:”Thomas Kongos Aandelige Siunge-Koor”.

Urdal,M.[red.](1875):”Vise om de 17 Mands ulykkelige Overvint-ring i Isfjorden og Skipper Matillas og hans Koks sørgelige Endelig i Grey-Huk paa Spitsbergen”. Tromsø.

N OT E R

(1)AllePetterDass-teksteneersitertfra”Petter Dass samlede verker”(1980)

(2)Sagn,ry

(3)Makrellstørja

(4)Prakt

(5)Nårdetgjelder

22�